Crimson Circle Materialet

Illuminasjons serien

SHOUD 3 – Med ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert for Crimson Circle
16. desember 2023
www.crimsoncircle.com

 

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Åh! La oss ta et godt åndedrag og pust med den åpningen av denne Shouden (latter når Adamus refererer til videoen). Alt er der. Det var alt der, vet du, hele Shouden. Vi kunne bare stoppe der, ta resten av dagen fri, feste, ha det gøy. Du vet, livet er litt slik. Det er alt der. Det er alt lastet ned. Det er alt … (Adamus humrer) Kom igjen, Kerri!

KERRI: Noe for deg (hun gir ham kaffen og kake).

ADAMUS: Takk så mye, det ser deilig ut. Hva har du til meg i dag?

KERRI: Dette er romkake laget av Vanessa.

ADAMUS: Ja.

KERRI: Og kaffen laget av Joanne og Marcus. Alle tre av oss laget den kaffen.

ADAMUS: Jeg er så imponert og smigret (noe latter). Takk. Takk, takk. Ett problem.

KERRI: Åh.

ADAMUS: Jeg trenger 12 kopper til med kaffe.

KERRI: Virkelig, virkelig?

ADAMUS: Ja. Jeg har invitert noen spesielle ...

KERRI: Skal du sette dem på teppet?

ADAMUS: Jeg har invitert noen spesielle gjester i dag. Vi har en planlagt spesiell dag, og de liker kaffe like mye som jeg gjør. Vi har Tobias og Kuthumi. Vi har Sart og FM, DocCe, Caroline og mange andre som blir med oss i dag. Og, vet du, jeg vil ikke være den eneste som drikker, hvis du skjønner hva jeg mener.

KERRI: Fordi vi kunne ta en runde med shots.

ADAMUS: Ja. De tar sine - det er sant (latter). Still dem opp i den andre rommet. Sett opp shot glassene deres, og la dem komme inn hit.

KERRI: Åh. La dem - så hva er jeg ment å gjøre? Fortell meg det ...

ADAMUS: Shots. Shots. Jeg er sikker på ...

KERRI: Er du seriøs?

ADAMUS: ... du har litt St. Germain likør?

KERRI: Ja, sir, det har jeg.

ADAMUS: Tolv shots.

KERRI: Tolv shots! Jeg ordner det!

ADAMUS: Ja. Bra.

KERRI: Skal jeg ta dem med tilbake?

ADAMUS: De vil drikke der ute.

KERRI: Åh, skal de være med meg på kjøkkenet?

ADAMUS: Ja, det skal de.

KERRI: Ok, jeg trenger også hjelp med oppvasken, ok?

ADAMUS: De tar ikke oppvasken (latter).

KERRI: Vel, Marcus kan hjelpe til.

ADAMUS: Så la oss ta et dyp åndedrag med den åpningen, mens jeg tar en slurk av kaffen. Linda, vil du ha litt kake?

LINDA: Nei, takk.

ADAMUS: Mm. Så, alt er lastet ned. Alt er rett der. Essensen ...

LINDA: Jeg kan ikke ta mer sødme (latter).

ADAMUS: Essensen av alt vi skal gjøre i dag, og nå skal vi rulle det ut. Vi skal bare rulle det ut. Vi skal gjennomgå opplevelsen. Jeg er sikker på at de fleste av dere følte litt av noe mens musikken spilte og de søte scenene som ble vist. Fremkaller noe. Hvis ikke annet, kanskje bare, "Åh!" som vi snakket om i forrige Shoud. Litt ro, litt stillhet. Du vet, det er den tiden på året. Den tiden å slappe av. Det har vært et stort år, et enormt år, og alt var rett der.

Nå, hvordan skal vi komme dit? Hvordan skal vi få lastet ned alt dette eller oppleve det og pakke det hele sammen til slutt? Det er faktisk ganske dypt, for det er på en måte slik livet er. Du skaper det faktisk – noen ganger i andre riker, noen ganger her, men du skaper all den energien – og deretter går du ut og opplever det. Alt er der.

Nå vil jeg si noen ting her når vi begynner. I dag skal vi fokusere på lys – på lys. Vi hadde noen fantastiske diskusjoner tilbake på Villa Ahmyo om lys, og i dag skal vi snakke mer om det. Jeg vil irettesette Shaumbra ...

LINDA: Åh!

ADAMUS: ... til en viss grad, fordi dere noen ganger har en tendens til å gjøre det veldig, veldig vanskelig for dere selv. Men jeg vil at du skal huske dette øyeblikket. Musikken spilte. Du slappet av et øyeblikk. De fleste av dere kom ut av tankene deres, og du lot deg bare falle inn i det, og det var en vakker ting. Enkelt. Du måtte ikke jobbe for det. Alt ble gjort for deg. Det var energi som tjente deg. Og nå skal vi gå tilbake, gå gjennom opplevelsen av å komme dit.

Så la oss ta et dypt åndedrag inn i dagens emne om lys – om lys.

Du er her på planeten av et par ganske grunnleggende årsaker. Ikke veldig vanskelig å forstå. Du er her for å utstråle ditt lys. Det er det. Vi har snakket om det gang på gang, men jeg vil gjenta det. Dette er det mest kritiske, viktige, essensielle punktet denne planeten noen gang har opplevd i alle deres liv. Og jeg vet at du ikke nødvendigvis våkner opp om morgenen og tenker, "Dette er virkelig stort," fordi du bekymrer deg for andre ting. Men det er det. Det er enormt, og det går veldig, veldig bra.

Jeg kunne ikke nødvendigvis ha sagt det for ti år siden eller til og med et par år siden. Det var mye – heh! – tvil om hvor ting ville gå. Men det er nok lys på planeten akkurat nå som til slutt kommer til å endre alt, og jeg snakker ikke om lang, lang, lang tid framover. Jeg tar med de neste – Cauldre vil ikke at jeg skal gi tall (latter), han er motvillig, Cauldre – virkelig, du kommer til å se det de neste 15, 20 årene. Det blir noen utfordringer på veien, selvfølgelig, fordi mennesker liker ikke endringer. Og det er mange gamle makthavere, aktører på planeten, som prøver å holde fast på det gamle, men de kan ikke. De kan ikke. Ting kommer til å forandre seg på denne planeten.

Lyset du bringer inn, kommer til å forandre det, skurkene vil rett og slett ikke kunne stå imot lysstyrken. De vil dra et sted for seg selv, og denne planeten kommer til å bli planeten av kjærlighet og visdom og lys, og det er – jeg kan føle det. Det er som ... (Linda begynner å klappe). Takk, en hånd! (Adamus ler). Ja. Alle andre er som, "For søren!" (publikum blir med i applausen)

LINDA: Endelig.

ADAMUS: Vi beveger oss dit.

Nå vet jeg at noen av dere med en gang tviler og sier, "Men se på nyhetene." Jeg gjør det. Vi gjør det i Crimson Rådet. Vi vurderer energiene på planeten. Vi måler dem kontinuerlig, og ja, du går gjennom noe uro, og det er kriger som er veldig uheldige og ubalanser som er urettferdige. Men det beveger seg dit. Så, når vi åpner dagens Shoud, vil jeg ta et øyeblikk for å samle alle sammen, la lyset ditt stråle.

Jeg ikke en stor fan av å samle alle sammen, "La oss gjøre en global Shaumbra kumbaya-gruppeopplevelse," fordi det egentlig er veldig, veldig personlig. Det er veldig personlig. Men jeg tror at akkurat nå er det et passende tidspunkt å gjøre akkurat det. Du er her på planeten for å skinne ditt lys og samtidig nyte livet ditt.

Jeg skal snakke om det om et øyeblikk, men jeg har virkelig ikke lenger toleranse for at du ikke nyter livet ditt. Jeg er lei av det. Det ser ikke bra ut på deg. Det er et gammelt spill, og jeg vil påpeke det. Det er ikke lenger nødvendig. Du er i noen gamle mønstre som stadig bringer det tilbake. Jeg kaller det Shaumbra forbannelsen, og vi skal adressere det i dag. Og det er på tide å komme ut av det.

La Lyset Ditt Skinne

Men før vi gjør noe annet, la oss sette på litt merabhy lignende musikk, og la oss ta et dypt åndedrag og gjøre det du gjør best. La lyset ditt skinne.

(musikk starter)

Ta et godt og dypt åndedrag.

(pause)

Noen av dere tenker kanskje, "Vel, lyset mitt er svakt." Det er faktisk ikke det. Eller "Lyset mitt er skittent. Jeg må rengjøre den linsen på frontlyset." Det er det ikke.

Jeg har sett noen av dere faktisk holde tilbake å la lyset deres skinne fordi dere tror dere sender ut giftstoffer til verden, skrotet deres. Det gjør dere ikke.

Nei. Når du bare lar lyset ditt skinne, krever det ingen anstrengelse. Det er litt som å tillate. Å tillate burde ikke være vanskelig, men Shaumbra gjør det til tider vanskelig. Men når du lar lyset ditt stråle, skjer det noe. Du går rett til kjernen, rett til essensen din. Du hopper over alt skrot, all støy, fordi du vet at dette er den største tjenesten du kan gjøre.

Så la det bare skinne.

(pause)

Og jeg vet hva som skjer for mange av dere, dere sier, "Fungerer det?" Ja, det fungerer. Kan du være så snill å slutte å tvile på det? Eie det.

Eie at lyset ditt skinner.

(pause)

Og deretter la det bare stråle ut til planeten.

Uten agenda.

Uten kamp.

(pause)

Du vet, når du kommer til dette grunnleggende, denne essensen av hvem du er, og bare lar det skinne, er det en så vakker følelse, fordi det er det du virkelig kom hit for å gjøre. Det er veldig enkelt. Du trenger ikke å tenke mentalt på det.

(pause)

Dette er det akkurat her.

(pause)

Hvis du husker fra før du ble født i dette livet, du klargjorde deg for å komme tilbake hit, ivrig – ivrig etter å komme tilbake hit, tenkende på at det du skulle gjøre var å la lyset ditt skinne. Du visste ikke hvordan det skulle skje, og hvordan det ville være. Men for søren, du skulle være her for å bringe inn bevissthet.

Mange av dere kledde dere i deres – heh! – rustning, tok på deres sverd, satte på hjelmer, klare for kamp. Du fant ut underveis at det var på tide å pensjonere det sverdet. Jeg elsker erkeengelen Mikael, men bli kvitt sverdet, vet du. Det er egentlig ikke nødvendig. Dette lyset her, fra oss alle, er langt, langt mektigere enn sverdet. Dette er det du kom hit for å gjøre.

Kanskje du forventet at det ville kreve mye innsats, at du ville kjempe mot mørket. Du og lyset ditt; nå kommer demonene fra mørket, og vi får en stor, stor kamp, en enorm krig. Nei. Det er bare å gjøre akkurat dette.

Du kan gjøre det mens du drikker en kopp kaffe, spiser en romkake, hva det enn er. Sitter i badekaret.

(pause)

Dette er det, og det forandrer planeten.

Du ser, det er en forventning, antar jeg, at det kommer til å være en slags kraft, noe torden og lyn eller – hva har du som skjer i dag – dine solstormer og alt annet. Ikke egentlig. Av og til, men det er ganske stille arbeid.

(pause)

Det er så vakkert.

Og ja, det er mye forstyrrelser på planeten. Men hvis det ikke var for det du og andre gjør, ved å la lyset ditt skinne, ville det vært mye verre. Akkurat nå går vi bare gjennom en slags tilpasningsfase på planeten. Gamle – (Adamus sukker) – gamle kriger når sine avslutninger, gamle slag. Noen av dem har pågått lenge før Jorden, og nå når de slutten. De kan ikke opprettholde seg når det er så mye lys.

Føl inn i ditt eget lys et øyeblikk.

Jeg vil at du skal føle hvor rent det er, til tross for dine bekymringer, hva du kanskje tror. Bare ta et øyeblikk for å føle.

(pause)

Dette er det som stråler ut til verden.

(pause)

Du kan ikke gjøre det hvis du har en agenda, hvis du fortsatt kjemper for årsaker, enten det er dine eller de som gjelder menneskeheten, denne planeten. Det er gjort, vel, med kjærlighet.

(pause)

Vil du ta et øyeblikk bare for å føle inn i kjærligheten som er i lyset ditt.

(pause)

En av høydepunktene i tiden min med Shaumbra var nylig på Villa Ahmyo med en gruppe som samlet seg der for det de trodde var «Staying in Grace» eller hva enn tittelen skulle være. Og et par dager før arrangementet begynte de å føle noe veldig annerledes. Noen ble faktisk syke, og noen følte seg utilpass, litt forvirret, fordi de kunne føle at vi ikke skulle snakke om å holde seg i nåde. Det hadde vi allerede snakket om. Vi skulle ta opp kjærlighet, og det gjorde vi. Ikke i sukkersøte termer, men kjærligheten innenfra og den skiftende naturen av kjærlighet på denne planeten.

(pause)

Og dette er virkelig kjærlighetens planet. Den ble først opplevd her. Ikke et annet sted. Ikke av Marsboere eller Pleiadere eller Arkturianere. Ikke engang av erkeengler. Ikke av Ånden. Den ble først opplevd her gjennom mennesker, gjennom deg. Og nå er vi klare på denne planeten for Kjærlighet 2.0, den neste iterasjonen. Men noe mye dypere, mye renere, mye mer virkelig enn hvor den gamle Kjærlighet 1.0 var.

Så når du føler inn i lyset ditt, denne tingen du stråler ut til planeten, føl inn i kjærligheten i det.

(pause)

Og når du gjør det, kan du legge merke til hvordan det er veldig annerledes enn kjærligheten du kanskje har opplevd før.

(pause)

Det som er annerledes med Kjærlighet 2.0 er at den ikke klamrer seg fast. Den er ikke trengende. Den inneholder ingen elementer av det seksuelle energi viruset. Den stiller ingen krav til noen andre. Den er ikke betinget.

(pause)

Dette er det du stråler ut. Det vil være langt over hodet på noen. De vil ikke forstå det. De vil virkelig ikke engang være klar over det. Det er så annerledes.

(pause)

Hm. Kjærlighet 2.0, den er faktisk litt utfordrende. Den fester seg ikke til noe.

Mennesker er vant til å ha kjærlighet med tilknytning, så det vil føles nesten unnvikende, der du vil gripe det og holde fast, prøve å få det til å gjøre visse ting, og det gjør det ikke. Den klamrer seg ikke fast. Men likevel er det slik skjønnhet i det, fordi det er fritt. Det er frihet.

Dette er det du stråler ut.

(pause)

Det er lys som inneholder en ny type kjærlighet. Ser du hvor enkelt det er?

(pause)

Nei, jeg kaller ikke så ofte sammen alle Shaumbra på denne måten.

(pause)

Cauldre spør meg "Hvorfor?" Det er egentlig ganske enkelt, fordi jeg ikke vil at du skal tro at du må stole på en gruppe eller at noen må kalle sammen en gruppe for å gjøre det du gjør akkurat nå. Jeg vil ikke at du skal tro at vi må samle oss fra rundt om i verden og til og med ha en slags sak knyttet til det. Nei, jeg vil at du skal gjøre det på egen hånd hver dag eller hver uke, det spiller egentlig ingen rolle, men på egen hånd som et suverent vesen.

(pause)

Det som skjer på Jorden, er så viktig for all skapelse. Jeg blir veldig, veldig opprørt når jeg hører folk snakke om Jorden som et bortgjemt sted – storslagne utenomjordiske med deres fantastiske visdom; du vet, du må se opp til dem. Nei. Dette er det. Det skjer akkurat her.

Du er et suverent vesen. Du hever kjærligheten til et nytt nivå som til slutt vil nå ut til alle i skapelsen.

(pause)

Vi, de av oss i Crimson Rådet, ser på og observerer. Vi griper ikke inn – eller sjelden griper inn – men vi ser på og observerer og rapporterer tilbake til deg hva som skjer.

Vi har sett hvordan lyset ditt har forandret seg selv siden tidligere i år. Ditt eget lys. Å, og jeg vet at du glemmer det av og til, å stråle det lyset bevisst. Det er greit. Det er fortsatt der.

Å stråle det bevisst, sitte på en parkbenk eller ta en kjøretur og bare la lyset ditt skinne, det er bra for deg. Det minner deg på. Men lyset ditt skinner alltid akkurat nå.

(pause)

Det jeg vil at du skal være oppmerksom på i dette vakre stille øyeblikket, er at kjærlighet fra deg også skinner på deg. Ja, den skinner på deg først.

(pause)

Alt lys skinner på sin skaper før noe annet, før det går noe annet sted.

Og Kjærlighet 2.0, vel, la den skinne på deg akkurat nå. Du glemmer å gjøre det. Du vet, du glemmer virkelig å anerkjenne at den skinner på deg.

(pause)

Å elske deg selv, det er vanskelig, virkelig vanskelig. Men la det skinne på deg.

(pause)

Jeg mener, seriøst. Heh! Akkurat nå. Dette lyset som du stråler ut til all skapelse, la det skinne på deg.

(pause)

Det har ingen vedlegg. Det kommer ikke til å handle som Kjærlighet 1.0. Det kommer til å være mye renere.

Denne nye kjærligheten vil ikke fortelle deg at du må endre måtene dine, forbedre deg selv, være verdig dens kjærlighet. Den gjør ikke det. Den er alltid der. Men likevel, hvis du prøver å kontrollere den, begrense den, over-administrere den eller noe slikt, vil det bare være en flyktig, flyktig følelse. Det vil virke som om den har forsvunnet.

Den vil være fri, akkurat som du vil.

La oss ta et dypt åndedrag sammen med Shaumbra fra hele kloden for å la det lyset skinne ut på planeten, fylt med din nye kjærlighet.

Og mens du føler denne kjærligheten, dette lyset som strømmer fra deg, la det fylle deg opp. La det skinne på hver del av deg.

(pause)

Jeg vil ikke at noen av dere noen gang skal føle igjen at dere ikke er verdige deres egen kjærlighet.

(pause)

La oss ta et godt dypt åndedrag. Godt, dypt åndedrag.

Ganske enkelt. Du er her for å la lyset ditt skinne og for å nyte livet.

(musikken slutter)

Men ... (noe latter) det er der vi støter på et problem (Adamus ler). Generelt sett er Shaumbra ganske flinke til å la lyset skinne. Og igjen, du tror du glemmer å gjøre det og sier, "Å, herregud, jeg har ikke gjort det på to uker eller en måned" eller hva det nå er. Du gjør det hele tiden. Du gjør det hele tiden. Så lenge du er i live på denne planeten i den fysiske kroppen, gjør du det.

Problemet er denne andre delen om å nyte livet ditt. Det virker som om vi mangler den delen. Vi mangler den, "Å, og jeg skal bare nyte."

 

Gjenbesøk av Adamus' utfordring

Nå, hvis du husker tilbake til, hva var det, sommeren en gang på en av Shoudene, hadde vi en liten prat om å kjempe, gjøre ting vanskelig, kjempe for saker, alt det der, og jeg lanserte utfordringen. Jeg sa vi skulle ta en ny vurdering ved slutten av året, legge fram den utfordringen: Kan du komme over kampene og striden? Kan du stoppe kampen inni deg? Hvor fører det deg hen? Ingen steder. Kan du stoppe kampene i livet, med andre mennesker, med familien din – sannsynligvis ikke – men med andre mennesker?

Så la oss ta en kikk på det i dag. Linda, mikrofonen, vær så snill, og jeg skal begynne med vår plakatgutt for kamper, Tad.

Tad, siden – når var det, juni, juli? Ja, ja, vær så snill. Så, du var en bokser.

TAD: (synger til melodien av Simon & Garfunkel-sangen, The Boxer) I was just a boxer …

ADAMUS: Ja, de skrev den sangen for deg. Ja (noe latter og hun fortsetter å nynne melodien). Du trenger ikke å synge den, vær så snill (Adamus ler). Så, du var en bokser, og, du vet, du hadde startet en bedrift slik at du kunne bokse mer. Det var din nye boksering. Hm? Ja.

TAD: Ja.

ADAMUS: Og jeg tok deg til oppgaven, og du var samarbeidsvillig nok. Du brakte hanskene dine til neste Shoud. Du leverte dem. Men gjorde du virkelig det?

TAD: Ja, det gjorde jeg.

ADAMUS: Bra.

TAD: Ja, det gjorde jeg.

ADAMUS: Ok. Og nå må jeg gå til Gary. Gjorde hun det?

GARY: Absolutt. Ja.

ADAMUS: Ja. Hun ville banket deg om du hadde sagt noe annet enn det (latter). Nei, jeg tuller med deg, men - oh, vil du gi mikrofonen til ham et øyeblikk? Vi kommer tilbake til deg.

TAD: Selvfølgelig.

ADAMUS: Men hvordan gjorde hun det? Hva observerte du i alt dette?

GARY: Hun kjempet ikke imot det som skjedde.

ADAMUS: Riktig.

GARY: Hun lot det skje og gikk videre til det neste.

ADAMUS: Men hvis du ikke kjemper imot det, spesielt i din oppstarts virksomhet – du vet, det er all presset og dynamikken, pengene, produksjonen, markedsføringen og alt annet – hvis du ikke kjemper imot det, vil det bare overta deg, ikke sant?

GARY: Ikke nødvendigvis.

ADAMUS: Å, virkelig?

GARY: Du lar det komme til deg.

ADAMUS: Wow, for et konsept. Jeg tror jeg har hørt det før (Adamus humrer).

GARY: Ja. Ja.

ADAMUS: Ja. Så, hvilke endringer så du personlig hos Tad?

GARY: Mer avslappet, mer åpen for alt som skjer rundt.

ADAMUS: Lettere å være sammen med?

GARY: Absolutt, ja (de humrer). Ja.

ADAMUS: Bra. Og nå, hvordan går det med selskapet?

GARY: Det kommer seg. Det utvikler seg. Det beveger seg ikke nødvendigvis i den hastigheten de fleste ville ønske, men det beveger seg i sitt eget tempo.

ADAMUS: For, du vet, ingenting av dette handler egentlig om selskapet eller produktet.

GARY: Riktig.

ADAMUS: Det er virkelig ikke det. Og, vet du, fokuset, forventningen er, "Ok, hvis jeg er en god skaper, vil selskapet være på børsen neste år," sånn omtrent. Selskapet handlet ikke om bønnene, bokstavelig talt. Det handlet ikke om det. Det handlet om opplevelsen. Hvis selskapet gjør det bra, flott. Men kanskje ikke. Kanskje det ville distrahere deg. Men det handlet om hvordan du stopper kampen? Hvordan lar du ting komme til deg?

GARY: Ja. Du åpner bare deg selv for lidenskapen som er inni deg og lar det komme.

ADAMUS: Ja, helt klart. Bra.

GARY: Ja.

ADAMUS: Så ... (Tad vil si noe) Vi kommer til deg om et øyeblikk, selvfølgelig (Adamus ler). Så, livet har vært litt lettere?

GARY: Ja.

ADAMUS: Og selv når noen vanskelige opplevelser oppstår, som de vil, fordi du fortsatt er forankret her, du er fortsatt i denne slags massebevissthetssuppen, vil du støte på problemer. Men i stedet for å kjempe mot dem, lar du det bare gå gjennom deg.

GARY: Ja. Og du finner ...

ADAMUS: Bra. Er du lykkeligere?

GARY: Ja. Takk for at du spør. Ja (de humrer).

ADAMUS: Bra. Jeg var bekymret for deg en stund der (Adamus ler).

GARY: Ja, det var jeg også! Takk.

ADAMUS: Bra. Takk, og mikrofonen tilbake til Tad. Så, Tad, hva har du lagt merke til – var det vanskelig å legge fra seg boksehanskene og ikke prøve å få dem tilbake?

TAD: Det var spennende. Nei, det var det ikke. Det var en lettelse.

ADAMUS: Ok.

TAD: Det var som – oh! – "Du er borte. Du er ferdig."

ADAMUS: Riktig. Riktig.

TAD: Og det ene jeg ville si som endret seg, om du vil. I stedet – jeg pleide å styre eller bli motivert av emosjoner.

ADAMUS: Virkelig?

TAD: Ja! "Å, må få dette gjort! Må ...!" (noen ler mens Adamus lager en grimase) Hold kjeft. Gjør han narr av meg?

ADAMUS: Nei, nei, nei, nei! Nei!

TAD: Ok (Adamus ler). Og det endret seg til – hva er det ordet – som å sanse.

ADAMUS: Ja.

TAD: I stedet for emosjoner, var det – jeg antar det beste ordet er – sansing.

ADAMUS: Følelse. Å føle og sanse, heller enn ...

TAD: Å føle og sanse.

ADAMUS: ... emosjonelle, impulsive reaksjoner.

TAD: Og det var, "Wow!"

ADAMUS: Ja.

TAD: Ja. Jeg mener, noen dårlige ting har skjedd. Jeg bare tenker, "Ok, vel ..."

ADAMUS: Stort sett.

TAD: Ja, stort sett.

ADAMUS: Akkurat.

TAD: Nøyaktig.

ADAMUS: Jeg mener, mennesket liker det ikke egentlig, men stort sett. Det er bare en ting til å transmutere, å tillate å endre seg. Og, du vet, seriøst, til syvende og sist handler det ikke om hvorvidt selskapet er vellykket eller ikke. Og når du innser det, blir det vellykket, fordi du ikke bekymrer deg for selskapets suksess. Du fokuserer ikke på det. Det handler om opplevelsen av å gå gjennom disse tingene, og de kan faktisk være vakre.

TAD: Og det er det som endret seg. Da du snakket med meg i juli, tenkte jeg, "Å, nei! Det kommer ikke til å skje? Jeg mener, Tads pappa (hennes selskap) – hva skal vi gjøre?! Adamus, slutt med det!"

ADAMUS: (ler) Akkurat!

TAD: Det er akkurat det du sa. Jeg mener, det er ...

ADAMUS: Det er bare bønner, vet du. Jeg mener ...

TAD: Det er bare bønner, mann!

ADAMUS: Ja. Ja.

TAD: Revet eller hele. Der er de (noen ler).

ADAMUS: Akkurat (Adamus humrer).

TAD: Ja.

ADAMUS: Akkurat.

TAD: Ah, ha!

ADAMUS: Men, du vet, hvis du begynner å se det fra helhetsperspektivet, har det ført deg nærmere mange mennesker, det har ført deg dypt inn i din egen skapende sans og din eget selv, og du måtte kvitte deg med mye rusk og komme til et mer helhetlig sted med deg selv. Og det er enormt, enorm verdi i det. Og så, når du slipper alt tullet, innser du plutselig at du ikke trenger å jobbe for at selskapet skal lykkes, og det var det du gjorde før. Du jobbet med det. Du trenger ikke det. Det er bare der.

TAD: Det bare – ja.

ADAMUS: Og igjen, for alle dere, den menneskelige forventningen er, vet du, "Vi er Mestere, alt ordner seg," men det er fortsatt den menneskelige delen som har en forventning fra det menneskelige synspunktet om hvordan det skal fungere. Men det er mange andre gaver i denne saken. Og så fungerer det, og en dag blir du lei av det, selger det og tjener millioner og sier, "Det var gøy." Ja.

TAD: Det er planen. Men hvis planen ikke fungerer, er det greit.

ADAMUS: Planen fungerer, og planen er ikke alltid det den gamle menneskelige forventningen ønsker at den skal være. Du vil løpe ut på markedet og tjene millioner og bli intervjuet på populære talkshow og alt det der. Det er ikke derfor du er her.

TAD: Riktig.

ADAMUS: Du er her av andre grunner. Bra.

TAD: Og jeg smiler.

ADAMUS: Du smiler, ja.

TAD: Jeg bare ...

ADAMUS: Ja, helt klart.

TAD: Takk.

ADAMUS: Så takk så mye (applaus fra publikum). Takk.

Så, vi snakker om denne greia med å kjempe og slåss, og jeg utfordret deg til å si at du må komme over det. Vet du, virkelig komme over det. Det er ingen kamper igjen. Det er ikke engang en kamp mellom lys og mørke. Jeg mener, kanskje noen av dere er deprimerte fordi dere er krigere, ikke sant? Og for en kriger å høre at det ikke er flere kamper, det er litt tøft. Men det er det ikke. Vi kjemper ikke engang mot det som skjer på planeten på dette punktet. Vi lar lyset skinne. Det er mye bedre å være en Mester, en skaper, enn å være en kriger. En kriger tar bare parti for én side. Den sanne Mester skaperen, de ser hele bildet.

Så tilbake til publikum. Lyset opp, vær så snill. Jeg vil ta en avstikker et øyeblikk og snakke med Vince. Vince, hvordan har du det?

VINCE: Ok.

ADAMUS: Linda vil gi deg mikrofonen.

LINDA: Her har du den, sir.

ADAMUS: Døden er veldig utfordrende.

VINCE: Det er den.

ADAMUS: Og hver gang noen du er nær dør, bringer det også opp din egen udødelighet eller dødelighet, heller (Vince humrer). Udødelighet, ja. Har du snakket med Caroline?

VINCE: Å, jeg snakker mye med henne.

ADAMUS: Bra. Bra. Og?

VINCE: (pause) Jeg antar at hun hører på.

ADAMUS: (ler) Gjorde hun noensinne det?

VINCE: Ja.

ADAMUS: Bra. Bra. Kan du føle hennes nærvær?

VINCE: Av og til.

ADAMUS: Nei, jeg mener akkurat nå.

VINCE: Nei.

ADAMUS: Nei.

VINCE: Nei.

ADAMUS: Åh! Ok. Sett på litt musikk, Peter, vær så snill. Hun er rett her. Ja. Og så ikke tenk på det, ok? Litt musikk. Hun sitter rett her i stolen sin som vanlig ...

(musikk begynner)

... sitter rett ved siden av deg. Og det går bra med henne.

VINCE: Å, det vet jeg.

ADAMUS: Det går bra med henne. Hun synes synd på deg faktisk (noen ler). Nei, overgangen hennes var veldig enkel, og jeg har hatt mange fine samtaler med henne siden hun kom – hun er forresten en Oppsteget Mester. Ikke alle når det punktet, men hun sveipet rett over hit. Det var enkelt for henne, fordi hun var ikke redd for døden. Hun var veldig lettet over å gi slipp på den fysiske kroppen. Det hadde vært en påkjenning for henne i lang, lang tid.

VINCE: Ja.

ADAMUS: Og hun følte at det var det ene som holdt henne tilbake fra oppvåkningen mens hun var her. Bare de fysiske plagene. Og hun hadde ingen resterende rusk da hun dro. Hun var fri fra alt det. Og kan du høre, kan du føle hva hun sier?

(liten pause)

Du tenker for mye, Vince (Vince ler). Det kommer fra hjertet. Du vet, da vi nettopp snakket om Kjærlighet 2.0? Kjenn etter det et øyeblikk. Forvent ikke ord.

(pause)

VINCE: Det kommer til å bli bra.

ADAMUS: Det kommer til å bli bra. Ja.

Husker du da hun bare lente seg over og ga deg et kyss på kinnet? Det er omtrent det hun gjør nå og sier, "Vince, bare tillat." Og det hun virkelig vil at du skal tillate, er noe du har hatt utfordringer med, de fleste av dere har det, bare å elske deg selv.

Og hun sier at når du gjør det, vil du virkelig kunne koble deg til henne. Ikke bare tenke på henne, men virkelig koble deg til, som om du kan lukte henne og bare føle henne rundt deg. Hun sier, "Vince, elsk deg selv." Bra. Og hun vil være her hele Shouden, og når som helst du vil koble deg til. Ja, når som helst.

Bra. Ok, la oss fortsette. Takk.

(musikken slutter)

La oss fortsette. Ok. Hva snakker vi om? Kampene. Åh, David! Åh, David (noen ler). Så utfordringen ble sendt ut. Husket du i det hele tatt at vi gjorde det? Fordi Cauldre gjorde det ikke.

DAVID: Nei.

ADAMUS: Nei. Ok (de ler). Og til tross for det, ser jeg at du har sluppet noen store gamle kamper i løpet av de siste seks månedene eller så. Vil du dele hva det var? (David pauser) Nei. Ok (Adamus humrer).

(liten pause)

DAVID: Eh ...

ADAMUS: Det er noe annerledes med deg.

DAVID: (pauser) Vel, tillater mer.

ADAMUS: Ja. Ja. Men du kjempet mot noe, David.

DAVID: Å, meg selv.

ADAMUS: Ja. Det var mye av din – litt skyld som var der inne.

DAVID: Ja.

ADAMUS: Og du ble til slutt bare lei. Jeg mener, du ga til slutt bare opp kampen. Og jeg tror det er en følelse av at hvis du slutter å kjempe mot noen av disse gamle spøkelsene som var i livet ditt, hvis du slutter å kjempe, kommer de til å overmanne deg. De kommer til å forbruke deg. Så du holder kampen gående. Og så innser du en dag at du er så utrolig utmattet. Du er så trett. Du har ingenting igjen. Ingen ammunisjon, ingen kamp igjen i deg, og du sier, "Hva som helst." Og du innser plutselig at det spøkelset du har kjempet mot, prøvd å holde på avstand, forsvinner.

DAVID: Hm.

ADAMUS: Det er en tøff en. Det er virkelig en tøff en. Det var litt gammel skyld der inne. Men plutselig er det som, "Hva har jeg kjempet imot hele denne tiden?" Og hvis du virkelig vil dykke inn i det, og du virkelig føler Mester Visdommen, innser du, "Drit, jeg gjorde bare det for moro skyld. Den syke, forvridde moroen, men jeg gjorde det bare. Det var egentlig aldri noen spøkelser der. Det var egentlig ingenting å kjempe mot. Jeg er så jævla kreativ og litt lei av ting, at jeg fortsatte å legge denne dritten på, til jeg faktisk trodde det, og trodde virkelig det var en demon der som jeg måtte kjempe mot inne i meg selv og holde på avstand. Det var det overhodet ikke." Så det er egentlig den virkelige visdommen i det, "Åh, jeg skapte det bare for å ha noe å gjøre." Men jeg tror vi kan skape på bedre måter fremover.

DAVID: Ja!

ADAMUS: Ja. Bra. Føler du noe i livet ditt, sammenlignet med, la oss si, fra Himmelens Kors og fremover, hva ville du si var de største endringene du har opplevd?

DAVID: (pauser) Mer latter, mer humor.

ADAMUS: Ja, letthet.

DAVID: Mer letthet.

ADAMUS: Enkelhet.

DAVID: Ja. Ja.

ADAMUS: Ja. Jeg mener, å være seriøs, antar jeg, er ok av og til. Og jeg sier ikke at du skal være overfladisk, men du innser at det er bare et stort herlig spill, tross alt. Ja. Takk, David.

DAVID: Takk.

ADAMUS: Og jeg liker vesten.

DAVID: Å, takk så mye (han ler).

ADAMUS: Nei, du innser at du setter opp disse omstendighetene i livet ditt, og du setter opp disse vanskelighetene i livet ditt – du setter dem opp, ingen andre gjør det – for å gi deg noe å leke med. Og nå, hvis jeg hadde sagt dette for fem år siden til Shaumbra, ville de ha jaget meg ut av byen og sagt, "Nei, dette er virkelige problemer! Og du forstår det ikke." Eh, noen av dere sier det fremdeles. Men, for det meste, er det som, "Det er riktig. Jeg skapte det som, hva, noe å leke med? Noe å kjempe mot? Og, fy søren, ble jeg sugd inn i min egen skapelse. Jeg trodde virkelig på det. Og jeg trodde virkelig at jeg manglet overflod. Jeg trodde virkelig at jeg hadde alle disse problemene." Og du begynner å innse at det var bare et stort, herlig spill. Og det er der du begynner å innse også, "Jeg er en Mester. Jeg gjorde alt det der, og jeg kom gjennom det. Jeg kom tilbake til meg selv. Jeg er en jævla Mester, men jeg skal aldri gjøre det på den måten igjen." (litt latter)

Alice. Ja. Hei, Alice.

ALICE: Hei. God dag.

ADAMUS: Så, kamper?

ALICE: Jeg ville tidligere sagt at jeg ikke kjemper, men jeg innså nylig ...

ADAMUS: Ville du virkelig ha sagt det? Foran Gud og alle andre? At du kjempet? (litt latter)

ALICE: Sqchh! (litt latter) Imidlertid fant jeg på en måte min kamp de siste månedene.

ADAMUS: Ja?

ALICE: Det var helse, vekt, slike ting, og kom til dette – Julie vil fortelle deg dette – en dag var jeg bare kjedelig. Jeg ga meg selv – akkurat som du sa. Jeg var som, ja, det er det jeg gjorde. Jeg kjedet meg! Det er det jeg ga meg selv, disse tingene.

ADAMUS: Du kjedet deg. Og når du kjemper, vet du, kan du si at du kjeder deg eller du liker bare den rare skaperkraften i det. Og så kjemper du – la oss si at du kjemper mot vekt, for eksempel. Hva skal du gjøre? Du kommer til å legge på deg, for det gir deg noe å kjempe mot (hun ler), vet du? Fordi ellers ville du ikke hatt noe å kjempe mot.

ALICE: Ja.

ADAMUS: Eller til og med i tankene dine, lager du opp disse rare scenariene og bare noe å våkne opp til om morgenen og gå til krig med og holde deg opptatt. Fy søren, det er – vet du, jeg vil si at det vanskeligste med å være på planeten er at dere er skapere, og når du kommer hit, er det så lite kreativt. Så du finner opp denne dritten, vet du?

ALICE: Ja, absolutt (noen humrer).

ADAMUS: "Gi meg noe å gjøre! Jeg kommer til å bli gal. Jeg kommer til å bli en alkoholiker. Jeg kommer til, vet du, jeg kommer til å gjøre alle disse rare tingene," fordi det er så begrenset her nede. Det er som, du vet, en virkelig dårlig lekeplass (flere humrer). Ja.

ALICE: Helt klart.

ADAMUS: Så endringer bortsett fra det, kamper?

ALICE: Eh, eh ... vel, jeg mener. Ja, PG. PG-10.

ADAMUS: Det er greit.

ALICE: Jeg ville alltid hatt mer sex. Så, det er som, oh, hvordan kan jeg gjøre det? Men jeg er i et forhold, så.

ADAMUS: Riktig, riktig.

ALICE: (mumler) Du vet ...

ADAMUS: Ja.

ALICE: Så jeg lar deg finne ut av det. Det er PG-10 (de ler; det er en referanse til filmvurderinger). Jeg prøver å tenke på noen kamper. Den store var helse og vekt og ...

ADAMUS: Hva med – stor for deg – identitet?

ALICE: Nei.

ADAMUS: Nei?

ALICE: Nei.

ADAMUS: Virkelig?

ALICE: En tjukk person versus ikke?

ADAMUS: Vel, det er en identitet.

ALICE: Ja, ok.

ADAMUS: Jeg mener, ja.

ALICE: Ja, ja.

ADAMUS: Og, du vet, bare hvordan du vurderte deg selv, hvor du plasserte deg selv.

ALICE: Jeg går tilbake til sex-tingen.

ADAMUS: Selvfølgelig! (Adamus humrer) Selvfølgelig.

ALICE: Fordi det er det! Det er en stor del av identiteten min.

ADAMUS: Selvfølgelig.

ALICE: Som årene – jeg vil ikke si at jeg har blitt eldre, for det har jeg ikke. Det er bare kronologisk.

ADAMUS: Riktig.

ALICE: I et forhold har du bare mindre sex, ikke sant? Det skjer fortsatt, men det var en del av identiteten min, som Casanova, liksom.

ADAMUS: Ja.

ALICE: Som, du vet, hei!

ADAMUS: Oh, pek på meg når du sier det, selvfølgelig (Adamus humrer).

ALICE: Ja! Du vet, det er som, hei!

ADAMUS: Ja.

ALICE: Riktig? Så det var noe som – jeg er faktisk fortsatt i det ...

ADAMUS: Hvorfor – jeg må spørre, og vi skal gå til R her – hvorfor var sex viktig for deg?

ALICE: Det føles fantastisk.

ADAMUS: Bra.

ALICE: Virkelig, det er et sted jeg drar til som er utenom dette. Det er ikke kjedelig, for å si det slik.

ADAMUS: Riktig, riktig. Nei, det er ikke kjedelig. Akkurat. Jeg mener, det er akkurat derfor. Det er veldig sanselig. Veldig – og vi skal snart holde Cloud-klassen om Mesterens Kjærlighet, men vi skal snakke om sex.

ALICE: Søtt.

ADAMUS: Og det gjør det. Det går til et nytt sted. Men det er ikke bare for å få dramaet eller energitreffet av den vakre naturen det kan være. Men også, akkurat som kjærlighet, kan det bli degradert og pervertert og alt annet, vrengt.

ALICE: Mm hmm.

ADAMUS: Men, ja, det bringer deg tilbake i kontakt med deg selv. Ja.

ALICE: Ja, det er ganske kult.

ADAMUS: Ja. Trenger du en partner? Vi går til X nå (hun ler).

ALICE: Jeg har alltid meg selv.

ADAMUS: Riktig, riktig.

ALICE: Så, det er det.

ADAMUS: Ja. Og det bør ikke være noen skam i det.

ALICE: Nei.

ADAMUS: Jeg mener, det er vakkert med eller uten.

ALICE: Mm hmm.

ADAMUS: Helt klart. Og det er en av de tingene, vi skal gå forbi skammen i det. Åh, kirken, de formidlet det så godt.

ALICE: Åh, ja.

ADAMUS: Se på lærerne (han lager en grimase, noen humrer). Noe galt med det.

ALICE: De hadde ikke meg som lærer (hun humrer).

ADAMUS: Riktig, riktig. Takk så mye. Linda, et par av de nye.

LINDA: Et par nye.

ADAMUS: Ja. Her er Linda. Ohh, hun skal ...

LINDA: Mikrofonen skal gå over hit.

ADAMUS: Vær hilset.

SARAH: Hei.

Woo!"). Takk.

eller utenfor, og du ville bare ha noen å dele med. Men så mye av det du gikk igjennom førte til erkjennelsen at du faktisk ikke kan ha en partner, en ekte partner, før du kommer til dette stedet i deg selv, Kjærlighet 2.0, Mesterens Kjærlighet. Det er i ferd med å forandre verden. Det er lyset du skinner akkurat nå. Du er ikke bare sånn, du vet, at du kaster ut dette lyset. Det er en hensikt med det. Det er en energi design ved det.

pfft! – vi blåser forbi dere, ikke bare i metafysikken, men vi går inn i Kjærlighet 2.0. Og de er sånn, "Whoaaa!" (flere humrer) "Hvor er det? Hvor finner vi ut mer om det?" Det er som, "Dere må komme til Shoud’ene." Vi utvikler denne Kjærlighet 2.0, Mesterens Kjærlighet, og de vil vite mer om den. Men på den annen side sjekker jeg på en måte energiene deres, og det er som: "Å, jeg ser hva som skjer her."

Bang!

"Oi! Du har rett. Det gjør de. Det har de alltid gjort, vet du, og de bare fortsetter med det. Hvorfor? Det gir ikke mening."

Hva?! Hva?! Plukk opp undertøyet ditt, Terry!"

total frihet. Mennesket får panikk: "Hva kommer til å skje?" Da begynner mennesket å inngå kompromisser, og så blir ting rotete og du lurer på hvorfor ting ikke fungerer i livet ditt. Du gir denne friheten, og mennesket kan få panikk et øyeblikk og løpe gjennom alle slags scenarier i tankene om hva som kommer til å skje, og så gå gjennom fryktscenariene. Men egentlig er det det best mulige. Ting du kanskje ikke engang kan forestille deg akkurat nå, skjer fordi mennesket ofte kommer fra et svært begrenset ståsted.

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Oversettelse: Hedevig Blakstad og Inge Klokkeide. Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.