Crimson Circle

Crimson Circle Materialet

Illuminasjons serien

SHOUD 1 – Med ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert for Crimson Circle
7. oktober 2023
www.crimsoncircle.com

[Før kanaliseringen ble det vist en video av Stand By Me.]

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av St. Germain.

Åh! Jeg skal ta et øyeblikk her før jeg åpner Cauldres øyne, bare ta et øyeblikk. Jeg vil føle dere uten at de menneskelige øynene er åpne. Jeg skal føle miljøet mitt akkurat her, sitter her på Kona. Mm. Frisk luft, hm, for en ting, og føle hver og en av dere for det dere gjør på planeten, for å bli her og forsikre dere om at det virkelig finnes engler som gleder seg. Det er virkelig engler som gleder seg.

Det har vært en lang og vanskelig reise i dette livet – spesielt utfordrende – men jeg antar at du er Shaumbra, og du ville ikke gjort det på noen annen måte. Du ville ikke ha valgt den enkle veien, slik noen av oss foreslo. Det er ikke sånn at du valgte den verste veien; du valgte bare en vei som, vel, var litt utfordrende, som å jobbe deg gjennom et gigantisk følelsesmessig-mentalt-fysisk puslespill. Og her er vi. Her er vi, og det er engler som gleder seg over arbeidet du har gjort.

Spesielt, jeg, Tobias, Kuthumi, og mange, mange andre, men de er vi som virkelig står ved din side, har vært med deg hele veien, har ikke forlatt deg. Av og til har vi, åh, spesielt i de øyeblikkene der vi ser hva du gjør, vi har disse hodet-klappe-øyeblikkene, men vi har vært der med deg. Vi kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Vi kan ikke engang fortelle deg nøyaktig hvordan fremtiden kommer til å se ut. Men vi kan være der ved din side, og la vårt lys skinne på hver og en av dere.

Du vet, du ville følt deg annerledes hvis det lyset ikke var der, hvis vi var ute og spilte poker i Klubben for Oppstegne Mestere hele tiden, eller om vi var andre steder i skapelsen, eller bare var i vår suverene vesen og elsket det. Men vi har en forpliktelse i forhold til deg, å stå ved din side. Jeg sa det i vår aller første Shoud, da jeg kom tilbake i september 2009. Jeg sa: "Jeg er med deg hvert skritt på veien," enten du liker det eller ikke. Vi står ved din side, og lar vårt lys skinne. Noen ganger lurer du kanskje på: "Vel, jeg hører ikke Adamus i min private tid, eller Tobias, Kuthumi eller noen av dem." Det er fordi vi generelt ikke snakker så mye. Vi er bare til stede med lyset, og det lyset har så mye mer i seg enn alle ordene vi kunne si. Ord er flotte i en hverdagslig menneskelig interaksjon. Men når du går inn i de høyere bevissthetsnivåene, handler det ikke om ord. Det handler rett og slett om å la lyset ditt skinne, lyse med lyset ditt, og vi er der for deg.

Forestill deg for et øyeblikk om vi plutselig bestemte oss for, "Eh, vi er lei av Shaumbra" – vi har tenkt det en gang iblant, men – og vi trakk oss tilbake; vi forlot dere. Kjenn på det et øyeblikk, hvordan det ville være hvis du ikke lenger hadde bokstavelig talt legioner av englevesener og de av oss som var menneskelige vesener, og de av oss som steg opp fra planeten, som står ved din side og lar lyset vårt skinne. Jeg vet at det er tider du føler deg ensom, at ingen er der. Men bare forestill deg for et øyeblikk at vi trakk tilbake lyset vårt. Hvordan ville det føles?

(pause)

Noen av dere sier "Det ville føles veldig bra, for da ville dere ikke være der og plage oss hele tiden," men det ville føles veldig, veldig ensomt. Du ville kanskje føle at det ikke var noen anerkjennelse for reisen din, det var ikke noe medfølelse og trøst der når vi ikke er til stede. Så, jeg vil bare minne hver og en av dere om at vi står ved deres side. Vi er ikke der for å kartlegge hva du skal gjøre, hvordan du skal reagere. Det er opp til deg. Det er helt opp til deg. Vi er bare der for å belyse. Og det er derfor vi kaller dette Illuminasjons serien. Den kunne ha hatt mange navn, men jeg tror at akkurat nå handler det om noen få enkle ting, og det er belysning.

Det er to Grunner Til At Du Er Her

Vi har snakket om det i lang tid – i parkbenk serien, vi har snakket om å la lyset ditt skinne, vi snakket nylige om det i Light of the Merlin-samlingen – det handler alt sammen om å la lyset skinne. Det er grunnen til at du er her. Det er to enkle ting. Vi kunne gå rett inn i merab'en fordi det er to veldig enkle ting. Du er her for å belyse, for å la lyset ditt skinne, akkurat som vi er her for deg, står ved din side, lar lyset vårt skinne. Du er her for å bringe dette lyset til planeten.

Du kan se på det poetisk. Du bringer trøst og medfølelse. Du bringer lindring. Du bringer humor. Du bringer noe for å fylle mørket.

Du kan se på det fra et metafysisk perspektiv. Det er behov for mer bevissthet eller en tid med mer bevissthet på planeten, mens kunstig intelligens, teknologi, zoomer frem raskere enn hva noen av oss hadde forestilt oss. Du kan se på det fra det praktiske synspunktet. Det må være noe som balanserer all den menneskelige energien og tankegangen som blir investert i kunstig intelligens.

Det går så fort akkurat nå at uten riktig nivå av bevissthet kan det, vel, det kunne være som en skogbrann som bare feier over planeten. Og i stedet for å bygge opp menneskeheten og en ny menneskeart, ville det ødelegge alt, for det er fortsatt mye grådighet på planeten. Det er fortsatt mye bevisstløshet på planeten. Det er fortsatt mange som ikke forstår at energien deres er iboende i dem; de trenger ikke stjele den fra andre steder, fra andre mennesker. Det er mange på planeten akkurat nå som fremdeles føler behovet for å kjempe, å kjempe for ting. Og den grunnleggende kampen på denne planeten er lyset mot mørket, og så går den over i andre ting. Den endrer seg til andre former, og det er som "de som har" og "de som ikke har." Men det er i bunn og grunn lyset mot mørket.

Med din bevissthet, spesielt nå i Maskinenes tid, har det en tendens til å løfte alt til et nytt nivå. Noen ganger er det litt forstyrrende. Når vi kommer inn på de nye nivåene, rister ting, faller fra hverandre, og det er ikke alltid vakkert, og folk kan bli såret eller til og med drept i prosessen. Men akkurat nå er det en svært viktig tid at du er her, det er to grunner. Å belyse - det er det – uten å ta parti. Ingen agenda.

Vi har ingen agenda når vi jobber med deg, når vi står ved din side, annet enn å være der for å vise deg at det kan gjøres. Det er til syvende og sist opp til deg hvilken vei du velger. Vil du ha et ulykkelig liv? Vil du ha et liv fylt med mangel og følelsesmessig smerte? Det er helt opp til deg, og vi vil ære det. Eller vil du ha et liv fylt av glede, overflod og letthet? Og noen av dere, med en gang, sier "Det er det jeg vil ha." Men det morsomme er at når det kommer til valget, velger dere ofte den vanskelige veien. Dere sier, "Vel, jeg tar bare en litt vanskeligere vei for virkelig å vite at jeg gjorde en god jobb. Ingen smerte, ingen vinning. Ingen klage, ingen vekst." Så tar du den vanskelige veien, og – ohh! – da er det som om vi er i kritikernes hjørne og ser på tingene du gjør, og det er, "Å nei! Ikke det igjen! Ikke den harde veien." Men jeg tror du lærer. Jeg tror du begynner å forstå at du er lei av det. Du trenger ikke å gjøres på den måten.

Du er her på planeten av en veldig enkel grunn, å la lyset ditt skinne. Du har vært i kamper og saker i så mange liv. Du er en av de som hjalp til med å starte kirkene. God eller dårlig nyhet, hva det enn måtte være. Men nå er du her bare for å la lyset ditt skinne, for å være her for menneskeheten i denne episke, episke tiden. Og det er derfor vi kalte det Illuminasjons serien. Ja.

Du er her av en annen grunn, som er like viktig, og den grunnen er rett og slett å nyte livet ditt. Nyt det. Du har gått gjennom all elendigheten og hjertesorgen. Du har påtatt deg ting som ikke er dine. Jeg har snakket om det en million ganger, og jeg har noen millioner flere ganger å gå før du kanskje til slutt forstår det. Men du er her akkurat nå for å nyte livet ditt, for å være i din egen nåde, for å motta. Ikke å måtte jobbe med alt. Ikke å måtte slite i livet. Ikke å våkne om morgenen og si, "Å, en annen dag." For å la energiene dine tjene deg. For å la energiene – og de gjør det av seg selv – organisere seg til en strøm som tjener deg.

Noen av dere har fortsatt vanskelig for det. Jeg kommer til å måtte – ikke i dag, men en annen dag – jeg må kanskje gi deg et par smekk for at du skal forstå at du ikke trenger å gjøre det. Du kan leve dette livet med glede akkurat nå. Helt klart.

Så, to ting. Du er her for å lyse opp – og du har venner, du har oss der med deg, og andre Shaumbra – og du er her for å ha glede i livet ditt. Den gleden i livet ditt kan kanskje bety å gjøre noen endringer eller tillate at endringer skjer, endringer som det menneskelige sinnet kanskje frykter eller bekymrer seg for og har en tendens til å ønske å bli værende på det gamle stedet og ikke gjøre noen endringer. Men du må anta at alt som skjer akkurat nå – alt – handler om disse to tingene: opplysning og å leve et liv i glede. Det er det. Det er så enkelt. Jeg mener, vi trenger virkelig ikke å si mye mer, men Cauldre forteller meg at jeg har en time å fylle. Så, jeg antar at vi kommer til å si noen flere ord.

Det kalles Illuminasjons serien. Jeg vil be produksjonspulten om å spille den introduksjonsvideoen en gang til.

(introvideo spilles)

Takk. Nydelig. Nydelig. Og Cauldre forteller meg at den ble generert av kunstig intelligens, men hva så.

Det betyr at det må være en bevissthetsfaktor, en bevissthetskomponent som passer inn når du jobber med AI. Cauldre skrev om det i sin artikkel nylig (her). Den gjør det ikke av seg selv. Det kan hende den gjør det på et tidspunkt, men akkurat nå gjør den det ikke av seg selv. Det må være et menneske til stede, og det mennesket skriver kanskje inn ledetekster i programvaren, som deretter får programvaren til å gå ut og finne egnede elementer og bringe dem tilbake ved å kombinere eller sette dem sammen. Men det krever fortsatt at et menneske gjør det.

Mens dette skjer, skinner det et lys, og lyset kommer fra personen som skriver inn ledetekstene. Derfor går det du får tilbake utover bare de rene tallene. Med andre ord, det er ikke bare AI som går ut og ser på visse elementer. Den blir veiledet eller opplyst av det mennesket som sitter der og skriver inn ledetekstene. Jo mer opplyst mennesket er, jo mer lyser de opp – med andre ord, lar seg selv åpne opp – jo større forskjell vil du se i arbeidet med AI. Jo dypere innsikt vil du se i det.

Du kan gjøre en test, og jeg håper noen av dere til og med prøver dette på et tidspunkt ved å jobbe med AI, la oss si, et programvareprogram for grafikk eller video. Du har fem personer som alle jobber uavhengig av hverandre, og de skriver inn nøyaktig de samme ledetekstene og ser resultatet. Personen med – og jeg mener ikke å være dømmende, men bare være oppmerksom – personen med minst bevissthet, som er mest lukket, som har den laveste lysstrålingsfaktoren, vil få et veldig, veldig annerledes resultat enn personen med den høyeste bevissthet og opplysning. Så, du vil se en stor forskjell, og du kan studere dette. Du kan studere det med 100 deltakere. Spørsmålet er – den største faktoren er – hvordan bestemmer du nivået av noen sitt lys, hvor mye de lyser opp? Og du kan ikke kvantifisere det, du kan bare føle det. Så det blir en slags skjult faktor i det, men faktum er at du vil kunne se forskjellen.

Du er her for å lyse opp, for å skinne, og når du gjør det, lyser du også på ditt eget liv. Du hopper ikke over ditt eget liv og gir det videre til resten av menneskeheten så de kan se sitt potensiale. Du belyser faktisk deg selv først. Det må gå gjennom deg. Dette lyset åpner deg. Det åpner sinnet ditt. Det åpner biologien din. Det åpner ånden din, kreativiteten din og potensialet ditt. Det kommer fra deg, går gjennom deg inn i hvert system du består av, og går deretter ut til menneskeheten. Så på en måte gjør du det også for deg selv.

Bilde til Illuminasjons serien

Når det gjelder å komme opp med navnet og informasjonen for denne serien, håper jeg du liker grafikken.

LINDA: Jeg elsker den.

ADAMUS: Cauldre satte dem sammen ...

LINDA: Jeg elsker den absolutt.

ADAMUS: ... med meg ved hans side, mens han lagde den, for å sørge for at han ...

LINDA: Å, selvfølgelig, det hadde din innflytelse.

ADAMUS: ... fikk det riktig.

LINDA: Ja.

ADAMUS: De første utkastene han satte sammen var ikke helt slik jeg ville ha de.

LINDA: Åh.

ADAMUS: Men vi jobbet sammen, som jeg ...

LINDA: Det er så fint at han er villig.

ADAMUS: ... sto ved siden av ham.

LINDA: Ja.

A gold hand with a pattern on it

Description automatically generated ADAMUS: Vel, han hadde en tendens til å lage hoved grafikken – kanskje vi kan vise den på skjermen – for kompleks. Kastet inn alle disse elementene der, og det er all dette andre stæsjet. Akkurat nå handler det om å komme tilbake til enkelhet. Og design, energidesign, enten det er å lage grafikk som denne eller det bare er i ditt eget liv, å komme tilbake til et sted med enkelhet. Du trenger ikke å rote det til. Det blir ikke bedre av å ha mye rot der. Da har du kolliderte, konkurrerende elementer av energi og energidesign.

Begynn med enkelhet, og når du gjør det, når du starter med de enkleste energidesignene i livet ditt – jeg mener, det virkelig enkle i livet ditt – manifester dem i virkeligheten. Hvis det deretter trenger noe annet, hvis det trenger litt balanse her, litt annerledes energi der; hvis det trenger noen tilleggsdetaljer eller utsmykninger her og der, vil det finne veien inn i det. Men begynn med de veldig, veldig grunnleggende, enkle energidesignene i alt i livet ditt. Med kroppen din – oh, noen av dere, oh, dere blir så komplekse om kroppen deres – og deretter må dere legge til dette og legge til dette, og dere har visse dietter og tilskudd og alt annet. Hold det virkelig enkelt. Hold den paletten veldig, veldig enkel. Hvis det deretter trengs noe annet, vil din egen bevissthet kalle det til seg, på forskjellige måter, selvfølgelig. Noen ganger innser du bare, "Åh, det trenger en annen komponent til her." Men start med enkelheten.

Khamsa

Så, vi har et veldig enkelt ikon for vår Illuminasjons serie, veldig, veldig enkelt, og det er i utgangspunktet et element jeg har snakket om i Keahak, et veldig enkelt, gammelt element, men som også har er litt forvirrende og er misforstått. Det kalles khamsa, og det kan staves k-h-a-m-s-a eller bare h-a-m-s-a. Khamsa (uttalt "haum-sa") eller khamsa (uttalt med en rullende "kh"). Og det er en slik (håndflaten vendt utover med de tre midterste fingrene sammen). Det er hånden, og ofte er den avbildet med seende-øye-symbol. Og i løpet av tiden har folk satt andre symboler inn i den og rotet det til, men det er i utgangspunktet hånden med seende-øye-symbol.

Den er litt misforstått akkurat nå. Det er et gammelt symbol. Det går tilbake til oldtidens Egypt, og faktisk, hvis du virkelig sporer det tilbake, er opprinnelsen til før den egyptiske sivilisasjonen, ikke lenge etter at Atlantierne begynte å komme tilbake til jordoverflaten. Den blir nå feilaktig tolket som et symbol for å beskytte seg mot det onde. Overhodet ikke. Ikke i det hele tatt. For det første beskytter du deg ikke mot det onde. Plutselig har du skapt en dualitet. Du har skapt en konflikt, vet du, "Jeg må beskytte meg mot det onde." Du gir det onde – mørket, uansett hva du vil kalle det – legitimitet. Du mater det hvis du må beskytte deg mot det på den måten.

Noen sier at det er et symbol på velstand og overflod. I stor grad er det det. Men til syvende og sist, hvis du går tilbake til khamsas opprinnelse, betyr det bare at du tillater deg selv å være i livets flyt, ditt liv. Det betyr at du har akseptert guddommeligheten, det seende øyet i midten. Du har tillatt nådens flyt inn i livet ditt. Du trenger ikke lenger å følge den lavere veien i menneskets liv og bevissthet, der du konstant kjemper og stadig må ta beslutninger. Og for hver beslutning et menneske tar, er det alltid potensialet - alltid vurderingen, potensiell eller ikke - "Hadde jeg rett eller tok jeg feil?" Så det er den kritikken man stadig hører fra sitt sinn. Med khamsa-symbolet det rett og slett at du er i din guddommelige flyt. Menneske og guddommeligheten er sammen. Det er derfor vi valgte det, jeg valgte det for denne serien, og vi har snakket om det i Keahak.

Vi skal snart gjøre en merabh med khamsa, fordi det er mange andre implikasjoner knyttet til det. Men akkurat nå, ta et øyeblikk og strekk ut hånden din (holder hånden oppover med håndflaten fremover).

(pause)

Det er det symbolet som rett og slett betyr at du er i guddommelig flyt, din guddommelige flyt. Du har akseptert din guddommelige natur, ditt lys inn i ditt vesen. Du innser at disse tingene med tid og rom, de er interessante, men de er til en viss grad usanne. Du kan leke i det, men du kan også leke utenfor det. Og med khamsa innser du at du er et guddommelig vesen. Du er en fordømt Mester. Ikke en fordømt Mester, men herregud, du er en Mester.

Du trenger ikke lenger å kjempe og streve med ting. Du bare tillater, og du er i den flyten, og du innser at du ikke engang trenger å ta menneskelige beslutninger, ikke på samme nivå som før. Selvfølgelig en beslutning om du vil sove lenge eller ikke. Men selv på et visst punkt, overstyrer du alt det. Du trenger ikke å tenke, "Skal jeg stå opp klokken 6:30 eller 7:00 om morgenen?" Du er utover det. Det er bare en flyt. Du står opp når du står opp. Du trenger ikke å ta en beslutning, "Skal jeg spise en sunn frokost eller skal jeg spise den smultringen?" Det spiller ingen rolle. Det gjør det virkelig ikke, og plutselig overskrider du selv disse små beslutningene - hva du skal ha på deg den dagen. Skal du ha på deg noe lysere eller mørkere? Noe mer formelt eller uformelt? Det forsvinner. Det bare forsvinner.

Og jeg vet at det er vanskelig å forestille seg akkurat nå, fordi livet ditt har vært fullt av slike ting. Å måtte ta vare på hver lille del av livet ditt, av deg selv. Men det begynner å forsvinne. Du trenger ikke bekymre deg for det. Det er bare ordnet der for deg, kan man si, av din guddommelighet, din ånd, uansett hva det er. Det er en innsikt som allerede er der før du selv kommer dit. Det er allerede lagt ut. Det er som - ikke bokstavelig talt, men billedlig talt - klærne ligger allerede på sengen. Du går inn, og "Åh, ok. Det er det jeg skal ha på i dag." Det er din egen guddommelighet. Det er din egen energijustering, dine egne energidesign som gjør det for deg.

Det er omtrent det khamsa - ikke omtrent - det er det khamsa symboliserer. Gjør det igjen - hånden opp, tre fingre sammen - og det betyr rett og slett at "Jeg er en ekte Mester på denne planeten. Jeg trenger ikke lenger å spille de gamle spillene. Jeg trenger ikke lenger å lure på om min sanne guddommelige natur er ved min side. Den er alltid der. Jeg anerkjenner den med khamsa."

Det er det det opprinnelig betydde. Det har blitt litt forvrengt og pervertert underveis. Hele 'skremme bort ondskap' irriterer meg virkelig, fordi det er ikke det det handler om. Det er ikke som, "Wow! Kom dere unna, ondskap." Det er ikke som, "Ond ondskap! Hold deg unna!" Dette, khamsa, er aksept.

Aksept, "Jeg er en inkarnert Mester. Jeg tillater min guddommelighet, min bevissthet og mitt lys." Det er det. Deretter går du videre med hva du enn gjør i hverdagen, uansett hva det måtte være, og ganske snart begynner du å legge merke til denne flyten som bare skjer hele tiden. Du legger merke til at det er en flyt i din overflod.

Akkurat nå, er det noen av dere, som bekymrer dere for deres overflod, "Hvordan skal jeg betale denne regningen? Hvordan skal jeg ha råd til noe jeg trenger eller til og med ønsker? Hvordan skal jeg håndtere hus- og bilbetalinger og alt annet?" Du kommer inn i den modusen, den veldig menneskelige modusen, og din energi vil gi deg akkurat det tilbake og si, "Ok, de vil leke det spillet. De vil lure og bekymre seg." Det er energien, og den vil si, vi går for det, "Uff! På-an igjen." Du trenger ikke å spille det spillet.

Det er et stort sprang, ja. Det er et enormt sprang i forhold til måten du har gjort ting på, å gå til dette, og det er litt skummelt. Du sier, "Vel, det er virkelig å gi slipp. Det er å ha absolutt tillit til at det bare vil ordne seg. Jeg vet ikke om jeg er klar for det. Jeg vet ikke om jeg er verdig det." Jo, det er du. Ja, det er du. Det er et av de øyeblikkene hvor du bare må si, "Ikke mer. Ikke mer." Og - boom! - khamsa går opp.

Det er ånd i bevegelse. Det er å leve sammen som Mesteren, som mennesket, som sjelen, alt sammen. Det er den opprinnelige betydningen av khamsa. Det er derfor jeg valgte den, valgte den nøye for denne serien, Illuminasjons serien. Du lyser opp deg selv og lar det deretter gå til planeten.

Det som er interessant å merke, er at khamsa også er knyttet til Midtøsten, mye til Midtøsten. Selv om den stammer fra Egypt, men selv før det og inn i andre steder. Men akkurat nå er den tett knyttet til Midtøsten. Både Muslimer, Arabere, og Israelitter, Jødene, bruker den som et tegn. Det er et hellig tegn. Og er det ikke interessant at her er vi på denne Shoud, på - hva er dette? Jeg har problemer med kalenderen - 7. oktober, tror jeg, 20-noe, 2023. For meg er det egentlig ikke så relevant, så jeg legger ikke så mye vekt på det. Men her er vi på denne dagen, og den nye krigen har startet i Israel.

Krigen i Israel

Jeg skal si noen få ord om det. Jeg vil at du skal forstå veldig nøye her, det handler ikke om å velge side. Det er ikke det vi er her for. Ja, vær oppmerksom på hva som skjer, enten du leser nyhetene eller hvor du får informasjonen din fra. Selvfølgelig er det vold. Selvfølgelig er det mange bomber, mye dreping, mye frykt som skjer akkurat nå. Det er ikke opp til oss å ta side.

Vi, de engleaktige vesenene, organiserer oss ikke i Klubben for Oppstegne Mestere og sier, "Ok, alle som er for Israel her; alle som er for Palestina her." Det fungerer ikke slik. Det er et mye større bilde. Ingen side har rett. Ingen side har feil. Det eneste som skjer akkurat nå - kjenn etter et øyeblikk.

Det som skjer akkurat nå er en enorm endring. En endring av historie, fordi dette er basert på en lang og lidelsesfull historie på denne planeten og før. Problemene du ser i nyhetene akkurat nå går mye, mye lenger tilbake enn til 2000 år siden, eller 1948 da Israel ble gjort til en offisiell stat. Det går mye, mye lenger tilbake enn det. Og det du ser akkurat nå i denne delen av Midtøsten - det begynte bare for noen dager siden - er hva jeg vil kalle sannsynligvis den nest siste kampen eller krigen i Midtøsten. Det kan til og med være den siste, men jeg vil si omtrentlig, forutsi at det er den nest siste kampen som pågår.

Her er vi omtrent seks og et halvt måned inn i Himmelens Kors. Dere har alle ventet på at noe skal skje? Vel, det skjer.

Dybden av denne konflikten går så langt tilbake - tilbake til før Jorden, tilbake til de gamle, gamle englefamiliene. Da de sjelfulle vesenene, englevesenene, først samlet seg, det fantes ingen familietradisjon. Det fantes ingen historie. Men de dannet grupper, 144 000 englefamilier ble dannet. Noen var veldig store, andre ikke fullt så store, og det var en kalt Hapiru - H-a-p-i-r-u - Hapiru. Både palestinerne og israelerne stammer fra Hapiru, de kommer fra den samme englefamilien, og de har slåst så lenge noen av oss kan huske.

Dette er en familiekrangel. Bror mot bror. Søster mot søster. Det går langt, langt tilbake, og opprinnelsen til det, grunnen til selve konflikten, var at i denne gruppen Hapiru, var det i bunn og grunn et ønske om anerkjennelse fra noen av de opprinnelige medlemmene av familien. Noen følte at de hadde mer å tilby når det gjaldt ledelse for den englefamilien. Noen av dem kom dit med egne dagsordener for den gruppen. De ønsket at den gruppen skulle være den fremste, nesten som eliten blant alle englefamiliene.

Denne grunnleggende bevisstheten satt fast i Hapiru i lang, lang tid og er faktisk fortsatt til stede. Men innenfor det, innenfor ønsket om å være en elite, å være lederne, var det de som ønsket å være lederne av lederne, og sammenstøtene begynte der. En av de opprinnelige maktkampene i hele skapelsen startet rett der.

Og igjen, ikke tenk i termer av at de opprinnelige Hapiru var verken jødiske eller muslimer, verken palestinske eller israelere. Det eksisterte ikke den gangen. Det var rett og slett store englevesener som, kan man si, på en måte, gikk tapt i sitt eget lys eller mangel på lys og begynte å krangle, begynte å ønske anerkjennelse. Ønsket anerkjennelse fra andre medlemmer av den åndelige familien. Dette skapte fraksjoner innenfor Hapiru.

Men det er interessant å merke at selv om det skapte fraksjoner, på en måte så styrket det Hapiru enda mer enn noensinne, fordi hver gang en annen englefamilie prøvde å gripe inn og gjøre noe, ville plutselig disse to kreftene eller flere krefter innenfor Hapiru samle seg igjen og kjempe mot den andre englefamilien. Og dette har pågått i evigheter. Det er en av de - Cauldre vil stoppe meg her. Jeg må fjerne ham helt, hvis han fortsetter med dette. Det jeg sier, Cauldre, er veldig klart og sant.

Så, disse - vent et øyeblikk. Jeg må gi ham en liten korrigering. Han har for mye agenda i dette. Ok.

Så, med denne englefamilien Hapiru, med alle kampene som pågår innenfor den, var det virkelig opprinnelsen til den opprinnelige maktkampen og kampen. Og selv om de kjempet seg imellom, fikk det dem til å bli sterkere og mer besluttsomme i det de gjorde. De interne kampene dreide seg om anerkjennelse eller makt, de som ville bidra til å bestemme hvilken vei Hapiru-familien gikk på et tidspunkt. Og jeg vet at noe av dette høres veldig menneskelig ut, men disse kvalitetene du nå har som mennesker, fant du ikke opp bare her på planeten.

Så mange av disse kom fra englerikene, og du kan si at Hapiru var en av de viktigste årsakene - denne englefamilien var en av de viktigste årsakene - til at alt begynte å bremse opp i hele skapelsen. Selv utenfor de fysiske rikene begynte ting å bremse opp. Ikke tenk i termer av tid og rom, men tenk i termer av opplevelser. Tenk i termer av sekvenser du går gjennom i oppdagelse. Dette begynte å bremse opp på grunn av denne dynamikken, nesten som en gravitasjonskraft som kom fra Hapiru, og de begynte å påvirke andre englefamilier. Ikke kamp med våpen og kniver, fordi de hadde ikke det, men kamp med energi. De prøve å stjele energi, å ta energi.

Og mens denne kampen pågikk, drev det dem faktisk til å prøve å stjele energi fra andre, og store slag, energislag, brøt ut i hele den ikke-fysiske skapelsen. Ikke-fysisk - det var rett og slett ikke til stede på den tiden. Denne faktoren bremset ned alt i hele skapelsen, til det punktet der det vakte stor bekymring hos alle de andre englefamiliene. De innså at energien ikke lenger fløt, beveget seg ikke på sin naturlige måte lenger. Det ble ujevnt. Det ble fast. Det begynte nesten å kannibalisere seg selv, å kjempe mot seg selv, akkurat som Hapiru kjempet mot seg selv.

Dette fortsatte i lang tid inntil englefamiliene til slutt samlet seg, Arkens Orden, som til slutt sa: "Vi må finne en løsning på dette," og alle de åndelige familiene var enige, med unntak av én - Hapiru. De ønsket ikke denne typen løsning.

Det var som den opprinnelige De Forente Nasjoner, men dette er englefamiliene som samles sammen. De innså at noe måtte gjøres, ellers, hvis den naturlige strømmen av energi - det er en naturlig bevegelse, ikke over tid og rom, men gjennom erfaring og utvikling; utvikling trenger ikke å ha tid og rom - hvis alt dette avtok og hvis det stoppet opp, hvis lyset sluttet å bevege seg, da var det en bekymring for at alt ville kollapse. Alt ville gå ut av eksistens. Det er rett og slett ikke mulig for alt å gå ut av eksistens, men det kunne virke som om det kollapset, imploderte på seg selv. Og det er derfor englefamiliene ble enige om å skape dette stedet kalt Jorden og kom hit.

Hapiru hadde en enorm innflytelse på slutten i Atlantis. De var generelt de som - og tenk nå ikke bare i termer av Israel og Palestina eller Muslimer og Jøder akkurat nå. Det handler ikke om det. Det handler om et større bilde. Det var generelt de som fremdeles kontrollerte ting som teknologi og velstand og den fysiske strømmen på planeten. De var lederne i Atlantis, i det minste på slutten. Det var de som reserverte teknologi for seg selv. De hadde funnet måter å justere planetens krystaller på for å øke levetiden, til å få det fysiske til å virke som om det ikke ble eldre, til å helbrede fysiske sår, alt fra en amputert arm, til å få den til å vokse ut igjen. Men mye av dette var reservert for de få utvalgte. Det var Hapiru.

Da religionene på planeten dannet seg for omtrent 5 000 år siden - det pleide ikke å være religioner eller en egentlig forståelse av Gud, men da religionene begynte å danne seg - var det Hapiru som kom inn i disse religionene umiddelbart. Ikke nødvendigvis for å overta dem, men for å, antar jeg, si at de tok sin rettmessige plass. Og det var dette området akkurat nå i Midtøsten, i Israel, i Jerusalem, som ble episentret, nullpunktet for deres moderne religioner nå - Kristendom og også Islam, den Muslimske troen, og Jødedommen.

Det er andre religioner med hovedsete i andre deler av verden. Men hvis du føler inn i energiene, er nullpunktet i Jerusalem-området. Noen av dere har vært der. Du vet hva jeg snakker om, og det er ikke vakkert. Jeg mener, visuelt er det interessant og vakkert, men energetisk er det en kampsone. Selv om ingen slåss, selv om de bare sitter mistenksomt og observerer hverandre, tar notater og rapporterer til lederne, er det kaos. Det er kaos.

Det kan ikke fortsette slik. Ikke i det nye lyset. Det kan det ikke. Det kan ikke fortsette nå med åpningen av Himmelens Kors. Vi har snakket om det i månedene tidligere, og sagt at lyset skinner for sterkt på planeten akkurat nå. Disse gamle fastlåste energiene, energiene til makt - og når jeg bruker ordet "mørke," mener jeg det ikke som noe negativt - men de fastlåste energiene, de gamle energiene, energiene som ikke utvikler seg, vil rett og slett måtte forsvinne. De vil måtte gå. Det er ikke plass på planeten for dem. Og når du tar i betraktning at dette er episenteret for det som er ment å være lyset på planeten, episenteret for Gud i menneskelig form på denne planeten, og det er der, og disse krigene pågår? Og igjen, det handler ikke om å ta parti. Det handler om å forstå historien og forstå hvor vi går videre.

Spenningene har bygd seg opp over lang tid. Du vet, dette er ikke den første eller andre krigen, dette har pågått lenge, og det som virkelig skjer i kjernen av ting, er at det er Hapiru som kjemper mot Hapiru. Det er som Abel og Kain, på mange måter - i den bibelske historien, noe overdrevet, men hva er det - Kain dreper Abel av sjalusi, ønsker Guds respekt og føler at Gud fornærmet ham; ønsker anerkjennelse av at han er makten, ikke broren sin. Så du har to brødre som kriger. En blir drept, og det er, på en måte, historien om Hapiru. Men ingen dør noensinne. De bare fortsetter å drepe hverandre, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er det som skjer på planeten med situasjonen akkurat nå.

Derfor ønsker jeg at du forstår tydelig at det er to ting. Du er her for å lyse med lyset ditt og glede deg over livet ditt. Og når du sprer lyset ditt, vil det bringe opp ting som den krigen som pågår akkurat nå i Midtøsten. Og du sier: "Vel, da bør jeg ikke skinne lyset mitt. Jeg burde dempe det, fordi ..." Det er som, nei. Du lager ikke krigen. Alt du gjør er å kaste lys på en løsning på et problem som har eksistert på denne Jorden i svært lang tid, og lenge før denne planeten. Det er bror mot bror akkurat nå i denne regionen. Det er ikke som to helt forskjellige raser som kjemper mot hverandre. Det er den samme familien.

Dette måtte komme til overflaten, og det kunne ha vært mye verre. Heldigvis vil det økte nivået av lys på planeten skape en løsning som inntreffer mye raskere, og en virkelig løsning. Ikke bare en midlertidig våpenhvile akkurat nå, for du vet nøyaktig hva som kommer til å skje. Det er en våpenhvile; et år senere vil det dukke opp igjen, eller to år senere. Akkurat nå er dette tiden på planeten for å få en definitiv slutt på dette. Det er nok av dere som til og med kommer fra Hapirus familie, som fortsatt bor i den regionen i Midtøsten, nå for å skinne lyset deres. Det handler ikke om hvorvidt du er Jødisk eller Muslimsk eller noe slikt. Det handler ikke om å ta parti.

Og til slutt kan ingen side vinne, ikke i henhold til målene deres, til det de prøver å oppnå. De kan ikke det. Men det som kan skje, er en bevissthet om hvorfor de har kjempet en familiefeide. Og du vet, de verste feidene er familiefeidene. Mange av dere har sett det innenfor egen familie - grusomme krangler - eller innenfor din ektefelles eller partners familie, og de er de verste. Og så vet du hva som skjer. Familien krangler og ligger i krig med hverandre, men en ytre kraft kommer inn, enten det er politiet, sosialtjenesten, venner eller andre, og de vil midlertidig vende seg mot den ytre kraften slik at de kan komme tilbake til sin indre kamp.

Ikke mer på denne planeten. Ikke mer. Den kan rett og slett ikke fortsette. Ordet - ordet, lyset, energien - har gått veldig tydelig ut til Hapiru fra alle de Oppstegne Mesterne, oss alle. Vi styrer ikke lyset vårt, men vi sørger for at lyset vårt blir lagt merke til av de som opprettholder denne kampen, som holder Gud som gissel. Holder Gud som gissel i dette landet i Midtøsten. Ikke lar hele begrepet Gud, religion, det hellige og hva som er hellig utvikle seg. Så på en måte handler det ikke bare om Hapiru. Det handler om alle religionene. De er alle på en måte trukket inn i dette vakuumet i Jerusalem, og de sitter fast i dette.

Lyset trengs nå, ikke for "forhåpentligvis vil den ene siden vinne over den andre" og ikke engang for en våpenhvile, for en våpenhvile er bare å utsette eller forsinke en sak. Akkurat nå handler det om tiden for virkelig løsning.

Jeg ber deg å se på deg selv. Jeg ber deg å se på, jeg skal si, Hapiru inni deg. Ikke nødvendigvis at du kommer fra den englefamilien, men din egen familie av ditt menneskelige selv, dine tidligere liv, alt annet. Se inn i kampene som har funnet sted, hva du har måttet tåle fra dine aspekter, kampen, kampen som har gått frem og tilbake, og har det gjort deg til en bedre person? Ikke egentlig. Det har ødelagt kroppene dine på mange måter. Det har påført deg utrolig mental lidelse og traumer.

Føl inn i hele problemet, kampene inni deg selv, kampene mellom lys og mørke, kampene til og med for lederskap innenfor deg selv, lederskap inni deg. Hvem kommer til å vinne? Hvilket aspekt? Hvordan vet du til og med at det er deg? Du spør deg selv når jeg vet at du vet.

Hvordan oppstår den løsningen? Mer kamp? Nei. Løpe fra det? Late som om det ikke skjer? Be alle om å, du vet, senke armene, stoppe kampen for en stund, ha en periode med avkjøling? Du vet hva som skjer når du gjør det. Du ber alle disse gale delene av deg selv om å roe seg ned for en liten stund, fordi du er så utmattet, og de gjør det. Men hva gjør de når de roer seg ned? De ruster opp på nytt. De får ny energi og blir klare for den neste kampen. Så det fungerer ikke så bra.

Hva fungerer? Hva fører til løsningen? Hva får disse gamle kampene inni deg til å stanse? Føl inn i det et øyeblikk.

Vi kommer tilbake til det om et øyeblikk, men virkelig kjenn etter det et øyeblikk.

Det handler ikke om å kjempe imot det. Det handler ikke om å prøve å gi råd til alle disse tingene.

Det handler ikke om å prøve terapier og å gi deg selv fine ord. Du innser at ingen av disse egentlig fungerer, gjør de? De er midlertidige, men så kommer kampene tilbake igjen, akkurat som det vi har i Midtøsten nå.

Jeg sier at dette er sannsynligvis den nest siste store krigen i den regionen. Kanskje den siste, avhenger av hva som skjer de neste fire til fem dagene spesielt. Jeg sier at det er den siste fordi det kommer til å være for mye lys på planeten. For mye lys for at dette skal kunne fortsette. Noe må endre seg akkurat nå.

Endring er, vel, det er en komplisert sak. Endring kan innebære katastrofal bombing av en eller annen type, et atomvåpen. Endring kan innebære et stort tap av liv. Endring kan bety noe der dette går utover bare kampene i Midtøsten og utvikler seg til en verdensomspennende konflikt. Men disse tingene trenger ikke å skje. Det finnes mange andre måter endring kan oppstå på.

Når du er i stand til å se et høyere potensial for å avslutte konflikter i ditt eget liv, en bedre måte, i stedet for de gamle triksene du har brukt hele veien; når lyset skinner, og du er i stand til å se at det er en annen måte å gjøre dette på uten konflikten, uten lidelsen, uten ødeleggelsen, vil du vanligvis velge den veien. Og det er på samme måte akkurat nå med det som skjer i Midtøsten.

Dette var uunngåelig. Det er ikke overraskende at dette skjer. Det er så mye press og spenning som bygger seg opp. Det går helt tilbake til englefamiliene. Med belysning fra bevisste vesener på planeten akkurat nå, med lyset som kommer inn, kan dette være slutten på konflikten i Midtøsten, det å ta Gud som gissel, som strømmer fra Midtøsten og fra religionene som har oppstått der. Det kan være slutten på Hapiru-kampen - bror mot bror - og endelig en slags løsning.

Dette er grunnen til at dette er Illuminasjons serien. Det handler bare om at du tillater ditt lys å skinne. Det handler om å anerkjenne denne guddommelige strømmen gjennom deg.

Ingen flere unnskyldninger. Ingen mer undring om når det kommer til å skje. Ingen mer utsettelse og utsettelser. Det er tiden da du enten gjør det eller ikke. Enten går videre med meg og resten av Shaumbra, eller går ut. Det er tiden for å ta det store spranget og tillate den strømmen.

Noen av dere sier kanskje, "Men jeg tillater det." Nei, det gjør du ikke. Nei. Du vil at noe utenfor deg selv skal skape det. Du vil at det skal bli gjort for deg. Jeg kan ikke få deg til å tillate og motta. Du må gjøre det selv. Etter at du har tillatt og mottatt, kommer det deretter en naturlig strøm til deg, og den kommer fra sjelens nåde, ikke fra meg.

Så det er fortsatt en motstand. Det er fortsatt tvil og spørsmål, og du tar visst en viss trøst og glede i det, spiller spillet "Jeg er nesten der, men ikke helt." Vi har ikke den luksusen lenger. Vi må gå videre. Teknologien beveger seg for raskt. Det nye lyset som kommer inn på planeten, dytter på de gamle problemene. Disse gamle fastlåste energiene kommer nå frem. Vi er bare på toppen av isfjellet når det gjelder ting som kommer til å endre seg raskt på planeten, og du kan ikke sitte på gjerdet på dette tidspunktet. Du kan ikke sitte på gjerdet. Det er enten å ta det dykket og gå videre, eller komme deg av gjerdet. Gå tilbake til den andre siden en stund. Du vil få en annen sjanse senere.

Den er her, mine venner. Den er absolutt her. Og dette er tiden for å gjøre akkurat det du ønsket å gjøre - belysning.

La oss ta et dypt åndedrag på det.

Jeg vet at det reiser mange spørsmål om Hapiru, men jeg vil at du skal huske at det er en familie feide. Det er ingen forskjell mellom Palestinerne og Israelittene, og til syvende og sist, ja, for alle raser og kulturer. Men dette er en nøkkel. Dette er nøkkelen fra lenge før det noensinne var en jordklode eller en Arkens Orden. Det er en gammel og sannsynligvis - ikke "sannsynligvis," Cauldre - det er den opprinnelige kampen, og den blir utført akkurat nå på planeten din i denne tiden med raske teknologiske fremskritt og alt annet som skjer.

Merabh for Khamsa

La oss ta et dypt åndedrag, og la oss sette på litt musikk for vår merabh for khamsa.

(pause; musikken begynner)

Khamsa, det er et symbol. Det ser ut som en hånd med tre fingre sammen i midten. Det har gamle opprinnelser, lenge før både Jøder eller Muslimer brukte det, selv om det er veldig utbredt i Midtøsten akkurat nå. Igjen, ikke overraskende at vi har det som vårt symbol for denne serien. Vi skapte ikke dette i går; dette har vært i planlegging i uker og uker, lenge før de nåværende spenningene brøt ut. Og i opprinnelsen av dette er det mye symbolikk.

Når hånden er slik (med håndflaten utover), betyr det "Jeg aksepterer - jeg aksepterer lyset mitt. Jeg aksepterer bevisstheten om lyset mitt."

Det betyr at du innser at du er et bevisst vesen, og at du ikke har tråder fra en dukke knyttet til deg, som noe annet vesen, eller kanskje til og med en ukjent sjel trekker og styrer.

"Jeg aksepterer bevisstheten om lyset mitt, om mitt vesen." Så enkelt.

Og deretter, når hånden er vendt (med håndflaten innover), "Jeg aksepterer visdommen i mørket mitt."

Det er egentlig ikke mørke i det hele tatt. Det er ting du ikke har elsket ved deg selv. Det er din kritiske natur ovenfor deg selv. Det representerer også det ukjente.

Det ukjente er noen ganger fylt med frykt, men "Jeg aksepterer visdommen i mørket mitt", for det er visdom der. Alt du noen gang vil oppleve, enten det er i englerikene eller her på Jorden, vil til slutt bli transmutert til visdom.

Til syvende og sist er det intet mørke. Det kan ikke være det. Det kan være øyne som er lukket. Det kan være frykt for det ukjente, men til syvende og sist intet mørke.

"Jeg aksepterer visdommen i mørket mitt."

Så, fra her (med håndflaten utover), "Jeg aksepterer bevisstheten om lyset mitt, Jeg Eksisterer, Jeg Er." (vender håndflaten innover) "Jeg aksepterer visdommen i ethvert mørke."

Og deretter en hånd som dette, med håndflaten opp, "Jeg aksepterer - jeg aksepterer og mottar mine gleder, min sanne natur, gleden ved å være i menneskelig form. Jeg aksepterer det."

Så det er slik for lyset (håndflaten utover), slik for mørket (håndflaten innover), slik for mottak (håndflaten opp).

Ta et dypt åndedrag. La oss gjøre det sammen.

Det er veldig enkelt, ganske symbolsk. Den har gamle opprinnelser, men så passende akkurat nå.

Nå presser du ikke tilbake. Du aksepterer lyset. Du er bevisst din guddommelige natur, hvor du kom fra, lenge før du påtok deg menneskelig form. Du er klar over din egen hellige ånd, din guddommelighet.

Ta et dypt åndedrag og føl inn i det. Og ja, jeg vil foreslå at du holder hånden opp for maksimal effekt.

"Jeg aksepterer det. Jeg mottar det. Jeg er klar over lyset mitt. Jeg Er den Jeg Er."

(pause)

Ta et dypt åndedrag og føl inn i det.

deg selv inn i fremtiden, når du endelig skjønner det, og du innser at det aldri virkelig var noe mørke. Det var bare det ukjente og fordømmelsene.

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Oversettelse: Hedevig Blakstad og Inge Klokkeide. Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.