CRIMSON CIRCLE MATERIALENE

ALT-serien

SHOUD 9 - Med ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert for Crimson Circle
3.juni, 2023
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av St. Germain.

Så velkommen alle sammen. Velkommen til vår samling, vår Shoud. Velkommen fra hele verden. Ah, ja, absolutt. Jeg tar bare et øyeblikk her for å føle, men det er noe som mangler. Noe mangler, kan det kanskje være kaffen min?

KERRI: Å, jeg trodde det var meg.

ADAMUS: Ah, ja, du også, men mest min kaffe. Takk, kjære Kerri.

KERRI: Du er velkommen.

ADAMUS: Takk. Takk. Ah! Det setter jeg stor pris på. Linda, du kan sette den (desserten) til side. Jeg skal ikke spise den med en gang. Jeg hadde nettopp et stort måltid i Klubben for Oppstegne Mestere. Vi hadde en stor fest som feiret ting vi skal snakke om i dag. Men kaffe, ja, når som helst på planeten Jorden.

Og for de som undres: "Hvorfor skulle en Oppsteget Mester drikke kaffe?" Fordi vi kan det. Så enkelt er det. Vi kommer fra – hver Oppsteget Mester, vi er nesten 12.000 nå – hver Oppsteget Mester har kommet via Jorden. Vi husker hvordan det er å være på Jorden. Vi husker hvordan det er å danse, å drikke kaffe. Vi husker hvordan det er å ha de dårlige dagene, som til slutt blir til gode dager, for det meste. Vi husker hvordan det er å ha familie og venner, hvordan det er å gå en lang tur i naturen.

Vi husker utfordringene, og du vet, vi snakker mye der oppe. Og for de av dere som lurer på: "Er dette bare en historie?" Nei, faktisk, det er virkelig en Klubb for Oppstegne Mestere. Jeg mener, du er en Oppsteget Mester, hvorfor ikke? Hva annet skal du gjøre, bare henge rundt alene hele dagen? Vi har en klubb. Vi kommer sammen - unnskyld meg et øyeblikk her (tar en slurk av kaffen sin). Ah! Vi kommer sammen. Vi forteller historier. Vi vitser om deg (litt latter). Og vi gråter innimellom. Vi gjør faktisk det en gang iblant, fordi vi ser hvor vanskelig mennesker gjør det for seg selv. Det trenger de ikke. Vi felte noen tårer. Jeg mener, ekte tårer.

Selvfølgelig er det hele denne misforståelsen om Oppstegne Mestere: Vi bare, liksom, flyter rundt hele dagen og gjør ingenting. Vi kunne gjøre det, men ville du gjort det hvis du var en Oppsteget Mester? Ville du bare flyte hele dagen? Ville du ikke finne andre Oppstegne Mestere å snakke med? Ville ikke du, liksom, komme tilbake til Jorden en gang iblant, du vet, mingle rundt, snakke om det, chatte med andre mennesker om det? Men, nei, virkelig, de Oppstegne Mestrene, en ting de har til felles - annet enn deres oppstigning, selvfølgelig - er at de elsker den menneskelige tilstanden, nå som de er ute av det (noen humrer). De elsker opplevelsene de har.

Du vet, det er som om en Oppsteget Mester har sin egen innebygde kino inne i seg. De kan gå tilbake og spille kassettene når de vil av sine opplevelser på planeten. Det gjør vi hele tiden. Det kule er at det ikke trenger å være som det menneskelige sinn husket det. Du kunne spille av kassettene, noe du syntes var helt forferdelig; Du kan spole den tilbake, og du kan endre den. Du kan ha en annen slutt eller en annen begynnelse og midte. Du kan endre det. Du vil alltid huske hva sinnet husket, men så innser du at du kan gå utover det. Du kan bokstavelig talt endre det.

Skjønnheten til en Oppsteget Mester - Jeg vil virkelig at du skal føle deg inn i dette et øyeblikk. Det fine med den Oppstegne Mesteren er at de er oppsteget – de er åpenbart i de andre rikene, kan du si; de er ferdige, de har fullført sin reise, de er i sin egen suverenitet - men likevel er de i begynnelsen, tar sitt første liv på Jorden, går gjennom alle opplevelsene. Alt skjer. Når du sitter her, hvordan vet du at det ikke bare er den drømmen, den båndavspillingen av at du er et menneske på planeten som går gjennom det du er akkurat nå? Hvordan vet du at du ikke bare føler deg inn i opplevelsen du hadde før du ble en Oppsteget Mester? Ah! Noe å føle seg inn i.

Alt er i orden her. Ingen fortid, nåtid og fremtid. Det er egentlig ingen faktisk forskjell mellom et menneske som du er i dag og en Oppsteget Mester som du er. Det er ingen forskjell overhodet, annet enn oppfatning, annet enn at mennesket sier: "Å, jeg er ikke der ennå. Jeg har en vei å gå. Jeg er fortsatt på min reise. Jeg går fortsatt gjennom alt dette.» Feil. På en måte er du virkelig der. Du vet selvfølgelig at du virkelig er der når du blir tatt opp i Klubben for Oppstegne Mestere, en av de nesten 12 000. Det er da du endelig sier: "Jeg er der, og jeg er her. Det erkjenner jeg nå. Men uansett, tilbake til poenget.

Oppstegne Mestere, vi sitter rundt, vi forteller historier, vi gjennomgår, går tilbake og lever våre gamle historier, forandrer dem hvis vi vil. Vi drikker kaffe. Du vet, det er en slik misforståelse av at en Oppsteget Mester er en storslått guru i et annet perfekt rike. Det er et perfekt rike, men vi er fortsatt veldig menneskelige, og vi liker fortsatt å spille den menneskeligheten. Vi har fortsatt fester. Kan du forestille deg å være en Oppsteget Mester og ikke ha fester? Det verste er når du er en Oppsteget Mester og du ikke blir invitert til disse festene (litt latter). Det er, vet du ... (Adamus humrer) Men for de av dere som undrer: "Oppstegne Mestere, er det ikke meningen at de skal være et eller annet storslagent hellig vesen?" Ja, det kan de være, men det er de ikke. Det spiller egentlig ingen rolle. Du er oppstått. Du kan spille med energien som du vil. Det er ditt teater. Du kan gjøre hva du vil.

Den store forskjellen mellom en Oppsteget Mester og et menneske, skjønner du at det bare er en historie. Du kan gå inn og ut av den. Du kan være skuespiller eller skuespillere. Du er ikke fortapt i det. Du føler ikke at du sitter fast i det. Det er den store forskjellen.

Så la oss trekke pusten dypt på det i dag. Og når du endelig innser at du forresten blir akseptert i Klubben for Oppstegne Mestere. Du må dø først, men ... (noen humrer). Vel, i det minste blir du akseptert.

Så i dag (Adamus nipper til kaffen) – mm – på listen. Ja, vi drikker kaffe. I dag, på listen, det viktigste vi skal gjøre i dag er at vi skal bruke litt tid under merabh på å fylle rommet med lys. Fylle mellomrommet mellom alt annet med lys, og det er mye plass. Noen vil kalle det mørke. Det er bare et tomrom. Det er bare tomhet. Det kommer vi til å gjøre. Men jeg får betalt per time, så jeg må prestere i en time (noen humrer). Så, før vi kommer inn i merabhen, nå er det underholdnings tid.

LINDA: Å-åh.

ADAMUS: Det er ganske gøy, vet du.

LINDA: Du skal bruke meg til å sende mikrofonen rundt, ikke sant?

ADAMUS: Ja, det skal jeg.

LINDA: Mm hmm. Mm hmm.

 

Grasiøsitet etter himmelens kors

ADAMUS: Så det første spørsmålet er, det har vært, hva, seks uker siden - eller åtte uker eller 12 uker, spiller ingen rolle - det er en liten stund siden Himmelens Kors. Hvordan har livet ditt vært, på en skala fra en til ti, når det gjelder grasiøsitet? Hvordan har det vært? Så Linda kommer til å løpe rundt med mikrofonen. Skala fra en til ti, hvordan har livet ditt vært når det gjelder nåde siden Himmelens Kors?

HENRIETTA: Skal jeg stå?

LINDA: Er ti best?

ADAMUS: Ti er best, ja.

LINDA: Greit.

ADAMUS: Reis deg opp og stå.

HENRIETTA: Greit. Jeg føler at jeg svever noen ganger, og jeg føler meg veldig rørt til å virkelig bevisst utstråle lys. Jeg velsigner mitt hjem når jeg drar. Det er visse personer som jeg vet har vanskeligheter, og jeg sender nåde til dem. Jeg oppdager at jeg kommuniserer til andre og sier: "Velsign deg og din familie." Ikke at jeg er helligere enn deg. Det har ingenting med det å gjøre. Men jeg bare, jeg virkelig, jeg ønsker å dele velsignelsen med andre.

LINDA: En til ti.

HENRIETTA: En til ti?

LINDA: Du må velge et nummer.

HENRIETTA: Ti.

ADAMUS: Greit. Vi har en tier. Jeg liker skautet ditt.

HENRIETTA: Takk.

ADAMUS: Kan jeg få det?

HENRIETTA: Ja visst.

ADAMUS: Cauldre har kledd seg litt kjedelig i dag. Han trenger litt farge (de humrer). Jeg ville gått med regnbuen i ryggen. Jeg mener, nå?

HENRIETTA: Nå! (noen humrer)

LINDA: Det er to skjerf.

HENRIETTA: Det er to skjerf.

ADAMUS: Vi venter til senere. Greit, han kan være kjedelig. Hva som helst!

HENRIETTA: Og det er en pinne der inne for å holde den på plass, vet du.

ADAMUS: Ikke bekymre deg for det. Vi lar ham bare visne ut i kjedsomhet (noen humrer). Ok, takk. Så du er en tier. Bare et raskt spørsmål, jeg må spørre. Hvorfor svarte du bare ikke på spørsmålet med en gang? Det var et enkelt spørsmål, en til ti.

HENRIETTA: Spørsmålet gikk ut av tankene mine.

ADAMUS: Greit. Det er et godt svar. Ja. Hvor ble det av?

HENRIETTA: (liten pause) Inn i tomrommet.

ADAMUS: Inn i tomrommet. OK. Greit. Jeg vil akseptere det. Bra. Takk.

HENRIETTA: Takk.

ADAMUS: Flott. Så hun er en tier siden Himmelens Kors. Hater du henne ikke bare (Adamus humrer). Neste.

MARKO: Å, kom igjen!

LINDA: Å, hold kjeft! (de fniser)

Adamus: Marco! Marco, Marco!

MARKO: Hei.

ADAMUS: Hvordan går det med boken din? (Linda og Marko ler)

MARKO: Kommersiell tid.

ADAMUS: Han betalte meg ...

MARKO: (humrer) Det gjorde jeg!

ADAMUS: ... å spørre om boken hans hele tiden, så. Grasiøsiteten i livet ditt siden himmelens kors?

MARKO: Det er virkelig ti.

ADAMUS: Greit.

MARKO: Jeg føler meg hinsides ti.

ADAMUS: Greit.

MARKO: Det er ikke noe tall.

ADAMUS: Wow!

MARKO: Jeg er kvante.

ADAMUS: Greit. Utmerket.

MARKO: (humrer) ja.

ADAMUS: Hvorfor det? Noen spesiell grunn?

MARKO: Jeg bor på Hawaii, forstår du!

ADAMUS: Ja, greit.

MARKO: Selvsagt!

ADAMUS: Greit.

MARKO: Tuller. Men, ja.

ADAMUS: Er du en kahuna?

MARKO: Hva er det?

ADAMUS: Som en stor prest.

MARKO: Å, ja, ja, ja, ja!

ADAMUS: Jeg mener, selvutnevnt.

MARKO: Å, å, å, ja.

ADAMUS: Alt du trenger å gjøre er ...

MARKO: Jeg er guru hele dagen.

ADAMUS: ... Kall deg selv en Kahuna. Ja.

MARKO: Seriøst, jeg lever bare i en slik sann nåde.

ADAMUS: Greit.

MARKO: Ja. Siden Himmelens Kors føler jeg bare at alle livene integreres, i turbo fart, som så fort.

ADAMUS: Ikke sant.

MARKO: Men det er grasiøst. Som om det er alt, som, uten bare - jeg er ikke engang klar over de fleste gangene i drømmene, og i løpet av dagen føler jeg meg bare kreativ hele tiden. Og jeg nyter bare min egen energi, min egen skapelse. Jeg er virkelig - jeg var som, "Hvordan faen gikk jeg glipp av dette før?" Jeg kan ikke engang tro det. Men uansett, så.

ADAMUS: Bra, takk.

MARKO: Takk.

ADAMUS: Noen flere. Livet siden Himmelens Kors.

LINDA: Jeg skal til Frankrike (hun humrer lavt).

ELISABETH: Nummer ti.

ADAMUS: Ja, greit.

ELISABETH: Ja.

ADAMUS: Bra. Ingen forstyrrelser? Ingen indre utfordringer? Ingen spenning?

ELISABETH: Utfordringer – sammenhengen mangler.

ADAMUS: Tilkobling mangler. OK. Jobber du? Har du jobb?

ELISABETH: Ja.

ADAMUS: Hva slags yrke?

ELISABETH: Lege.

ADAMUS: Å, lege. Jøss. Bra. Og hva er dine tanker om yrket ditt siden Himmelens Kors? Vurderer du å fortsette med det? Forlater den?

ELISABETH: I mitt yrke er det ikke noe problem med det.

ADAMUS: Nei, greit. Bra. Ok, vi har tre tiere.

LINDA: Wow.

ADAMUS: Greit.

LINDA: Jeg ville bare få en femmer! Men uansett!

ADAMUS: Ikke vær så optimistisk (noen humrer). Hilsener.

AGNES: Hei. Jeg vil si en syv.

ADAMUS: Syv. OK. Ikke en tier.

AGNES: Jeg hadde ikke store forstyrrelser i livet mitt eller noe, men jeg hadde mye utålmodighet. Og jeg forventet ikke fyrverkeri eller så, men jeg forventet at noen ganske menneskelige problemer bare magisk skulle forsvinne!

ADAMUS: Ikke sant.

AGNES: Og det gjorde de ikke.

ADAMUS: Det gjorde de ikke. Ok (humrer hun). Kan du dele dem med oss?

AGNES: Ja, sikkert. Overflod. Fortsatt der.

ADAMUS: Overflod. Oh.

AGNES: Ja. Jeg gjorde store endringer i livet mitt. Som, hvis jeg ser fra et menneskelig perspektiv, hvor jeg kom fra, er det som en stor forandring.

ADAMUS: Ikke sant.

AGNES: At jeg er lykkelig.

ADAMUS: Ikke sant.

AGNES: Men når jeg ser på, spesielt andre Shaumbra som lever slik jeg ønsker å være, er jeg som, "Å! Hva gjør jeg galt?"

ADAMUS: Ja, ja (hun humrer). Ja.

AGNES: Ja. Så jeg kan ikke klage for mye, men jeg er egentlig ikke fornøyd.

ADAMUS: Greit. Vi skal på en måte ta tak i den situasjonen senere.

AGNES: Jeg ville elske det. Takk.

ADAMUS: Bra. Bra. Det er ganske enkelt.

AGNES: Jeg drømte om det med deg.

ADAMUS: Å.

AGNES: Og du fikk det til å føles så enkelt. Likevel kan jeg ikke jorde den. Det går ikke.

ADAMUS: Vi vil jorde det i dag.

AGNES: Takk! Det hadde vært fantastisk!

ADAMUS: Et par til. Nåde i ditt liv siden Himmelens Kors.

TERRI: To eller tre.

ADAMUS: To eller tre, ok. Hva er det som foregår?

TERRI: Fortsatt mye vondt i kroppen. Jording av rot-chakraet, hofter. Å, wow.

ADAMUS: Ikke sant. Kast ut chakraene med en gang.

TERRI: Vel, ok, hoftene området. Hva med det?

ADAMUS: Kast ut hoftene. Jeg mener, du vet (Adamus humrer).

TERRI: Ja.

ADAMUS: Med andre ord, alt integreres akkurat nå.

TERRI: Ja, det integreres.

ADAMUS: Det er en del av problemet.

TERRI: Og jeg går morsomt. Jeg mener, jeg er klønete. Bortsett fra at jeg ...

ADAMUS: Hvordan går du morsom?

TERRI: På grunn av hoftene mine ...

ADAMUS: Å. Oh.

TERRI: ... Jeg må følger med og må holde balansen..

ADAMUS: Ikke sant.

TERRI: Og en eller to ganger har jeg følt meg som, "Dette er min kropp," og at jeg kunne gå normalt. Så en eller to ganger.

ADAMUS: Ikke sant.

TERRI: Men resten av tiden, to eller tre, tre eller fire.

ADAMUS: Hva er det med hele denne hoftegreia?

TERRI: Jeg vet ikke!

ADAMUS: Hvor lenge har det pågått?

TERRI: Over lang tid.

ADAMUS: Over lang tid. Hvor kommer det fra?

TERRI: Jeg tenker at det er skam og tvil. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke. Oh! Unnskyld, nei! Jeg har ikke fått vite det ennå.

ADAMUS: Ja, ikke sant, ikke sant! (Adamus humrer) – Ennå ikke skjønt det. Jeg overser det foreløpig. Men du er ganske nær toalettet der vet du, for sikkerhets skyld (noen humrer).

TERRI: Ja.

ADAMUS: Bare gjett vilt. Hvor tror du det hofteproblemet kommer fra?

TERRI: Vel, jeg beveger meg ikke fremover.

ADAMUS: Nei.

TERRI: Nei?

ADAMUS: Nei. Nei, nei. Føl deg inn i det et øyeblikk.

(pause)

Du har brukt lang tid på å bære noen, noe, familie ting.

TERRI: Jeg har tatt vare på andre i lang, lang, lang tid.

ADAMUS: Lang tid. Lang tid. Og noe av det er knyttet til å ta vare på familien din, for mye. Og etter en stund, jeg mener, hvis du alltid, liker, prøver å bære noe, kommer det til å påvirke hoften din. Så, hva gjør du?

TERRI: Å, ok.

ADAMUS: Ja - eghh! (strekking) – gi slipp på det. Og så bare, som ...

TERRI: Og så den andre siden (hun humrer).

ADAMUS: Nei, nei. Nei, det jeg sier er å strekke det. Strekk det ut.

TERRI: Å! OK.

ADAMUS: Og som du vet, du har brukt lang tid på å bære på en haug med søppel som egentlig ikke var ditt. Ganske enkle ting. Du bare lar det gå. Vi skal ta det opp senere.

TERRI: Ja. Det trenger jeg.

ADAMUS: Bra. Ja. Du vet, på toppen av det, alle som går gjennom fysiske problemer akkurat nå, det har også mye å gjøre med bare hele lyskroppen, det hele kommer sammen til en helhet eller enhet.

TERRI: Ja.

ADAMUS: Takk. OK. Forhåpentligvis vil du gå ut herfra i dag, og du vil være omtrent en åtter.

TERRI: La oss håpe det.

ADAMUS: Bra. En til. Livet siden Himmelens Kors?

LINDA: Avviste du meg?! (hun humrer)

DIANE: Tre.

ADAMUS: Tre. Hva er det som foregår?

DIANE: Fysiske problemer.

ADAMUS: Ja. Hva spesielt?

DIANE: Nevrologisk, mest i føttene mine, som om jeg hinker.

ADAMUS: Ikke sant.

DIANE: Jordet, som ...

ADAMUS: Mye vondt i føttene?

DIANE: Ja.

ADAMUS: Ja.

DIANE: Hele tiden.

ADAMUS: Ja. For det meste i føttene. Hvor ellers?

DIANE: Hendene. Knærne.

ADAMUS: Stort sett hele kroppen da (Adamus humrer).

DIANE: Høyre arm.

ADAMUS: Ja, ja. OK. Hva tror du det handler om?

DIANE: (dypt sukk) Det er en slags ...

ADAMUS: Var du en Realm Worker? Identifiserer du deg med å være en Realm Worker?

DIANE: Jeg identifiserer meg ikke med det.

ADAMUS: Det gjør du ikke. OK.

DIANE: Men da antar jeg at det er riktig.

ADAMUS: Hvis du antar, er det riktig.

DIANE: Greit.

ADAMUS: Så, hva skjer spesielt med problemene i føttene?

DIANE: Det virker som om noe holder meg nede. Som, hvis det er et spørsmål om å bli eller dra, er det ...

ADAMUS: Litt mer om å faktisk være jordet. Du vet, hvis du ikke er jordet, hvis energien ikke strømmer gjennom, kommer du til å støte på fot problemer, spesielt. Litt med knærne også. Men jeg mener, du har rett i å si at du ikke er helt sikker på om du vil bli eller dra. Og det er greit. Jeg mener, kan du bare være ok med det? – Jeg vet ikke om jeg vil bli eller dra, og det gjør ingen forskjell. Jeg er her i dag. Kanskje ikke i morgen.»

DIANE: Riktig.

ADAMUS: Det jeg sier er å komme over den følelsesmessige kampen med det. Stor sak. Jeg tror alle som sitter her og de fleste av dere på nettet hadde det samme problemet, "Vil jeg virkelig bli? Å, nei! Det burde jeg ikke tenke. Oh! Jeg skal være lykkelig hele tiden." Nei. Du kommer til å lure på det: "Skal jeg bli? WTF?! Hvorfor?! " Jeg mener ...

DIANE: Noen ganger.

ADAMUS: Jeg vil gjerne ha en god debatt med Shaumbra. Hvorfor er du her fortsatt?! Hva er galt med deg?! (litt latter) Er du gal eller noe?! Du vet, det er som, "Hvorfor?! – Men jeg vet hvorfor. Ok, bra. Forhåpentligvis vil du gå ut herfra med føttene dine og føle deg bra og minst rundt en syver.

DIANE: Takk.

ADAMUS: Greit. Jeg tar opp dette, hele spørsmålet om nåde etter Himmels Kors. Vi har snakket om det i Klubben for Oppstegne Mestere og vi har målt alle ettervirkningene siden Himmelens Kors gjennom Crimson Rådet.

 

Himmelens kors ettervirkninger

Vi visste ikke - jeg sa ikke "Jeg vet ikke" - men vi forsto ikke implikasjonene av alt som skulle skje. Og det er en enorm mengde fysikk bak det, men vi forsto ikke hva som ville skje.

Mange ganger kan vi se på de energetiske trendene. Du vet, du kan se hvilken vei skipet er på vei ut på havet, om hvor det skal gå. Og vanligvis trenger du ikke å være synsk, du må bare være en observatør, "Her er hvor ting sannsynligvis kommer til å gå." Med Himmelens Kros visste vi bare ikke. Det kan gå hvor som helst. Det var visse ting som var mer sannsynlig, men enhver liten ting kunne ha satt det i en annen retning. Det var mange bekymringer for hva som ville skje. Du vet, du åpner himmelen opp i utgangspunktet, og du slipper all denne andre energien inn, og du vet ikke nøyaktig hva som kommer til å skje. En liten ting kunne ha utløst det.

Vi var bekymret for hvor grasiøs planeten ville forbli, hvor grasiøs du ville forbli gjennom hele denne prosessen, fordi det er en stor avtale. Jeg mener, det handler om den største avtalen som har kommet sammen siden, vel, selv før Jesus, selv før Atlantis. Det er en enorm sak, å åpne opp rikene, åpne opp for denne helt nye energien som kommer til planeten. Det er en stor avtale.

Nå vet jeg at noen av dere var veldig, veldig skuffet, og dere grep fatt i meg: "Adamus, ingenting skjedde! Jeg forventet store eksplosjoner 23. Jeg forventet at økonomien skulle smuldre opp, at verden skulle gå til krig, at været skulle bli dårlig, og ingenting skjedde.» Mitt svar på det er: "Puh! Bra." Så gjorde dere jobben deres, dere som var Realm Workers.

Hvor mange identifiserte seg med å være Realm Workers? (mange rekker opp hånden) Ja, mange. Mange. Dere gjorde jobben deres, og de som var på Jorden jordet det også og gjorde jobben og holdt ting i gang. Dere gjorde alt arbeidet, og derfor, til slutt Himmelens Kors, i hvert fall frem til nå, har apokalypsen vært ganske grasiøs, overraskende grasiøs, stille grasiøs, til skuffelse for noen av dere som ønsket at alle disse store tingene skulle skje. Men det har vært grasiøst, og det er veldig viktig, spesielt for de som jobbet i de andre rikene, vel vitende om at det måtte være en jevn overgang. Ellers kunne det ha blitt katastrofalt og små ting kunne ha endret det.

Jeg skal gi deg noen eksempler. Med Himmelens Kors og kort tid etter - og dette skjedde da vi holdt en av våre samlinger i Kona - var det et attentat forsøk på en stor verdensleder som kunne ha sendt hele planeten og dens økonomier i uorden. Men det skjedde ikke. Jeg mener, alt var planlagt. Alt gikk fremover. Det skulle skje. Men i siste liten var det noe som endret det.

Nå var det ikke fordi en gjeng av dere ba om forandring. Det var ikke fordi du ønsket et bestemt utfall. Det var nok lys i situasjonen til å få dette palasskuppet avverget. Og noen av dere tenker kanskje: "Vel, det ville ha vært en god ting." Men egentlig ikke så mye, på grunn av forstyrrelsen som ville ha oppstått som et resultat av det.

Det var en rekke ting som kunne ha skjedd etter Himmelens Kors - og jeg ønsker ikke å komme inn på dramaet i det hele, men det kunne ha skjedd - det har ikke det. Det har vært en veldig grasiøs overgang, for det meste, for planeten.

Jeg sier det, og mange ting kommer opp også. Mange ting i nær fremtid. Jeg skal snakke litt mer om det i ProGnost-oppdateringen, men det er mange ting. Men nå er jeg komfortabel med at det kan gjøres relativt grasiøst i ditt eget personlige liv.

Jeg vil si på en skala fra en til ti, Shaumbra er sannsynligvis, i gjennomsnitt, sannsynligvis på en fem eller en sekser. Noen treffer omtrent en når det gjelder grasiøsitet. Noen får en toer fordi de går gjennom hellig helvete, men de prøver å fortsette å smile. Noen går gjennom enorme forstyrrelser i livet, men forstår; De forstår hvorfor det skjer. Det er mange grunner, men de forstår det, så de tar et dypt åndedrag og tillater seg å gå gjennom det. Men det er forstyrrende når du har så mange ting som skjer i kroppen din. Kroppsproblemer, sannsynligvis den største akkurat nå. Mental stabilitet, stort med Shaumbra. Stort med å kunne prøve å opprettholde et vanlig liv, og du vet at alt endrer seg. Mange problemer akkurat nå med noen av Shaumbra kaller det svimmelhet eller bare å være svimmel, eller mange av dem sier: "Vel, jeg blir bare gammel. Jeg har ikke noe minne lenger.» Det har ingenting med det å gjøre. Det er en hel endring av systemer som skjer.

Så generelt, Shaumbra, fem, seks, når det gjelder grasiøsitet. Men du blir truffet først. Du er de som føler effekten av det først. Det sitter i kroppen. Det påvirker tankene dine og alt annet som skjer.

Akkurat nå, sier jeg at det er en slags rolig periode på planeten, liksom, fordi det er endringer som skjer på svært dype nivåer av, jeg vil kalle det, metafysikk eller Adamus fysikk. Ting som skjer på veldig dype nivåer. De fleste har ingen anelse om hva som skjer, men det påvirker alt til slutt.

Det arbeidet dere gjorde som Earth Worker, og som Realm Worker, mye av det hadde å gjøre ikke bare med å åpne opp tilgjengeligheten til det guddommelige, til de høyere riker, men å gjøre det på en smidig måte.

Forstyrrelser på planeten

Så spørsmålet til deg, og forresten, hvis du svarer riktig, så tror jeg Linda har $ 100 i kontanter for den som svarer riktig. Kan du vise bevis på at du faktisk har det? Så ... (noen sier "Å, kjære")

LINDA: Sier du at Geoff ikke ga meg det i gave? (latter)

ADAMUS: Nei, nei, nei, nei! (de ler) Det var mine penger! Ikke Geoffreys, ikke Cauldres. Ok, så du har hundre. Har du noe imot å legge den akkurat der? Jeg vil pirre alle. Altså den som svarer rett.

LINDA: (hvisker) Vent, vent!

ADAMUS: Så ...

LINDA: (teller ut pengene) To ...

ADAMUS: ... Hva skjer akkurat nå ...

LINDA: ... seks, åtte, ti.

ADAMUS: Kunne du ikke bare ha en hundredollarseddel?

LINDA: Nei.

ADAMUS: Ok (noen humrer). Hva skjer akkurat nå på planeten? Når det gjelder forstyrrelser, hva skjer? Nå, føl deg inn i det et øyeblikk. Ikke tenk det, føl det. Hva skjer når det gjelder forstyrrelser på planeten?

(pause)

Ok, Linda kommer rundt med mikrofonen.

LINDA: Greit.

TRACY: Å.

ADAMUS: Ja, "Å!"

TRACY: Å. Hva skjer ... Kan du si det igjen?

ADAMUS: Jada. Hva skjer når det gjelder forstyrrelser på planeten? Og spørsmålet er bevisst noe vagt.

TRACY: Mm hmm.

ADAMUS: Hva blir forstyrret akkurat nå?

TRACY: Ja, det sanneste jeg kan finne er ikke som - jeg ser ikke på formnivået.

ADAMUS: Vent litt. Linda det er bare ... (han teller pengene) Å, vi har alt her. Bra. Bra. Vil bare være sikker.

TRACY: Som, når jeg føler meg inn i det, føler jeg at det på planeten er det samme som kroppene våre, men det er det lyset som kommer inn, og det vekselvirker med materie. Og det forstyrrer måten materien oppfører seg på. Som, på det grensesnittet, er det subtilt, men det er også gigantisk.

ADAMUS: Ikke sant.

TRACY: Som om ting endrer seg.

ADAMUS: Hva tror du det kommer til å forstyrre til slutt? Hva er sluttresultatet eller manifestasjonen av denne forstyrrelsen du snakker om?

TRACY: Hm. Det er et godt spørsmål. Jeg kan føle på potensialet i det, men jeg er litt redd. Jeg hadde faktisk denne samtalen med Marko. Jeg kan være litt redd for å faktisk anta eller vite hva som er det neste i tankene mine, fordi jeg kan føle potensialet i det som dannes. Men jeg vet ikke hva den formen er, liksom, hva den kommer til å gjøre.

ADAMUS: Ikke sant.

TRACY: Men jeg føler det.

ADAMUS: Ikke sant. OK. Bra.

TRACY: Jepp.

ADAMUS: Nei, det er viktig. Noen ganger bare føler det, som - åh, du er ikke ferdig ennå, ikke lever den (mic) tilbake.

TRACY: Å.

ADAMUS: Noen ganger er det bare å føle at det er bra, fordi du ikke trenger å definere det helt ennå.

TRACY: Ja.

ADAMUS: Så du føler det, og bare på en mer global skala, hvordan tror du det vil manifestere seg? Bare ta en vill gjetning.

TRACY: En vill gjetning. Jeg tror ting kommer til å forstyrre folks sinn. Som sporene ...

ADAMUS: Romvesener som lander?

TRACY: Nei, ikke romvesener som lander.

ADAMUS: Ja, ja, ja.

TRACY: Men sporene som vi tenker i kommer til å bli sprengt.

ADAMUS: Ikke sant.

TRACY: Det kommer til å skje i en form som, vi kommer til å være som, "Hva faen skjer nå?"

ADAMUS: Ja. OK.

TRACY: Ja.

ADAMUS: Forresten, romvesener er utestengt fra planeten akkurat nå.

TRACY: Å, ikke sant.

ADAMUS: Så hvis noen av dere er med på alt dette, de er utestengt. De kan ikke komme hit. OK.

TRACY: Ja, så uventede eller rare ting.

ADAMUS: Rare ting. Gi meg bare et vilt eksempel. Hvis du var en science fiksjon-forfatter, hva ville du skrevet om?

TRACY: (humrer) Jeg vet ikke. Det er som, det føles som om tankene mine bare stopper når du sier det.

ADAMUS: Det er greit. Du kan finne på noe. Pfff! Uansett, vet du. Du er forfatter. Du kan gjøre hva du vil.

TRACY: Jeg vet ikke, jeg kan ikke komme på noe.

ADAMUS: Greit.

TRACY: Ja.

ADAMUS: Hvis du kommer på noe, rop på Linda. Hun vil kommer løpende tilbake med mikrofonen.

TRACY: Greit.

ADAMUS: Ja.

TRACY: Greit.

ADAMUS: Bra.

LINDA: Greit. En til?

ADAMUS: Forstyrrelse. Ja.

LINDA: Greit.

ADAMUS: Hva skjer på planeten når det gjelder forstyrrelser? (Adamus humrer mens Linda overrasker Andy med mikrofonen)

ANDY: (humrer) Hei.

ADAMUS: Hei.

ANDY: Jeg tror den menneskelige hjernen blir ikke helt omkoblet, men revurdert.

ADAMUS: Generelt, med alle mennesker?

ANDY: Generelt. Jeg tror folk revurderer sine liv eller retning.

ADAMUS: Var ikke det noe COVID gjorde?

ANDY: Det hjalp.

ADAMUS: Ja.

"Woop! Målet er borte." Så revurdering. Ja.

g hensiktsmessing. Dette lyset fra Apokalypsen er her. Nå kan du faktisk gjøre det, og idet du gjør - det er tilbake til benking - idet du gjør denne bevisste benkingen, er det en fornyet følelse i deg at dette er akkurat hva du kom hit for å gjøre.

gjør akkurat nå inni deg.

Motta nå."

a lysstyrken til ditt eget lys.

 

renere?" Hold opp. Du er så jævla menneskelig. Du bare mottar det.

 

 

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Oversettelse: Hedevig Blakstad og Inge Klokkeide. Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.