CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Lidenskap 2020 Serien

SHOUD 4 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
14 desember, 2019
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av St. Germain.

Ah! Det er en slik glede å være tilbake her i Connection Center’et sammen med hver og en av dere, sammen med alle dere som ser på i dag.

La oss puste dypt enda en gang når vi nå går inn i denne dagen, alt det den gir.

Dagens oppsett er at jeg skal snakke litt – som alltid, på en måte komme med min åpningsavhandling – så skal vi ha en kort merabh, etterfulgt av en veldig spesiell sesjon, og så en lang merabh. Hvis dere ikke har sovnet innen den tid (Adamus humrer), er det ingenting som virker.

Dagens gjester

Så, kjære Shaumbra, vi har ganske mange gjester i huset i dag, ikke bare dere som er her live, men en del gjester fra den andre siden. Vi har DocCe som nylig dro. Hun er veldig, veldig aktivt interessert i Shaumbra. Dere vil kanskje oppdage at hun kommer inn i drømmene deres, kommer inn i livene deres fra tid til annen. Dere vet, hun var relativt stille i sitt siste liv på planeten. Nå er hun som en slags streng lærer, slik Cauldre har oppdaget. Hun kommer til dere – det kan være litt hardt, litt direkte – ikke for å gjøre det vanskelig for dere, men for å få dere tilbake på sporet.

I sitt siste liv studerte hun psykologi. Hun forsto virkelig veldig mye av sinnet, den måten det fungerer på, det menneskelige sinnet. Hun kom til den andre siden, hun var lettet over å ha kommet ut av den fysiske kroppen som gjorde veldig vondt, men også ut av sinnet, ikke lenger behøve å tenke, og hun forsto hvordan sinnet prosesserer alt mulig. Det hamrer løs. Jeg mener, sinnet kan ta noe som er veldig lite og ubetydelig og som raskt kan forløses og gis slipp på, men det bare hamrer løs på det og fortsetter å jobbe med det og fortsetter å komme tilbake til det og blåse det opp til noe mye større enn det faktisk er.

Så hun kommer til å jobbe med dere når det gjelder dette. Når dere henger dere opp i bagateller, når dere blir opphengt i de små tingene som egentlig ikke spiller noen stor rolle, når sinnet gjør noe til en slags besettende emosjon, vil hun være der og si; «Gi slipp. Gi slipp på det. Det er ikke tid for dette nå. Alle de små tingene, gi slipp på dem, for det er noe annet som er mye viktigere, noe annet som skjer.»

FM, den dere kjenner som John Kuderka, er også her. Han har vært veldig, veldig aktiv i det siste, jobbet med forbindelsene sine, forbindelsene der dere virkelig kan forbinde dere til guddommeligheten deres på en måte som får det til å holde. Får det til å holde.

Vel, dere har alle hatt forbindelser, dere føler dem av og til, og når dere kommer til det siste stadiet i Realiseringen deres, vil forbindelsene komme til å vare mye lenger. Men noen ganger er de vanskelige å holde på, og dere vet hvordan det er. Dere får denne fantastiske følelsen, og neste dag er dere nede i dumpa. Neste dag er dere fanget i massebevissthet. FM er ikke helt ferdig med forskningen sin når det gjelder dette. Vi skal komme ut med det en gang snart, men det handler om å opprettholde denne forbindelsen mellom mennesket, Mesteren, det guddommelige slik at det ikke går inn og ut, slik at dere virkelig jorder det.

Mye av forskningen han holder på med er også basert på det som ble lært i lemuriatiden, da dere kom inn i menneskelig biologi, etter at dere ble født inn i den for første gang, fanget i den. Men før det var det vanskelig å opprettholde bevissthet i biologi. Det fungerte en liten stund, og så var dere ute, det fungerte en liten stund igjen, dere kunne være – hvem vet – måneder eller år i denne menneskelig kroppen, og så var dere plutselig ute. Så det ble lagt ned mye arbeid med å få dere inn i denne kroppen, få dere jordet. FM bruker noe av det samme konseptet, dynamikken mellom bevissthet og energi, for å virkelig forstå hvordan det er å jorde seg og bli værende i denne Realiseringen uten å poppe ut og inn.

Det er en masse krefter i sving for å holde dere ute av denne bevisstheten, ute av Realiseringen. Massebevissthet er en enorm kraft. En masse krefter som drar dere ut igjen. Fortiden deres, så visst andre folk, på en måte bare sammenpressingen ved å leve i denne virkeligheten, leve i biologi, vil dra dere ut. Så han han jobber med hvordan en skal bli værende i denne forbindelsen.

Sammen med de andre gjestene våre i dag, har vi godt over tusen Oppstegne Mestere her. De passer inn. De tar ikke opp så mye rom (litt latter). De spiser ikke så mye mat. Vel, de forteller meg at de gjerne vil det, men de spiser ikke så mye mat, det opptar ikke så mye rom, så rundt tusen kom inn for å besøke oss i dag, for dette er på en måte et betydningsfullt øyeblikk, akkurat her. Og dere sier; «Vel, hvor er resten av dem?» Vi nærmer oss nittini hundre Oppstegne Mestere, 9.900, veldig nært. «Hva gjør resten av dem?» Vel, det er latterlig, de ser på via internett (latter) i Klubben for Oppstegne Mestere, slik veldig mange Shaumbra, selv noen av dere som bor her lokalt i Colorado. «Hvorfor skulle jeg kjøre hele veien dit» - dere vet, 15 minutter – «for å delta på en Shoud med Adamus. Jeg bare sitter her og ser på via internett.» Og dere sier; «Vel, er det ikke veldig enkelt for en Oppsteget Mester å bare være et eller annet sted? Kan de ikke bare være her?» For det handler om det som kreves vet dere. En trenger ikke å flytte på en kropp. En trenger ikke å dra gjennom tid og rom. Men de prøver på en måte å lære hvordan det er å være mennesket, et moderne menneske.

Så mange av dem sa; «Nei, vi blir her i Klubben for Oppstegne Mestere, og vi skal late som om vi er mennesker. Vi skal se på det på denne store skjermen, og vi skal se hvordan det er. Vi skal se hvordan det er for alle dere som ser på via skjermene deres i dag», så la oss vinke til de Oppstegne Mestrene i Klubben for Oppstegne Mestere (mer humring når publikum vinker til kamera). Ja, enda en stor bølge her. Det er liksom; få det på kamera. Sånn ja, ok, så de kan se. Og alle lyser selvfølgelig opp, for de vet at de kunne ha vært her. Men de er veldig interessert i hva mennesket gjør.

Nesten tusen av dem underviser gjennom menneskene på planeten. De har sine egne grupper, og vi snakker mye om det; «Hvordan er det i din gruppe? Hvordan er det i min gruppe?» De har sine grupper som de jobber med, noen gjennom kanalisering, noen simpelthen – det en kan kalle for – en slags energetisk veiledning. Og det er interessant, for en skulle ikke tro at Oppstegne Mestere ville konkurrere. Vel, det gjør vi selvfølgelig. Vi var mennesker. Vi visste hvordan det var. Vi spøker med hverandre. Det er en slags vennlig rivalisering, og dere vet selvfølgelig hva som skjer når noen er nummer en – dere vet, la oss si det beste fotballaget, verdens beste svømmer, den beste i hva som helst – alle konkurrerer med det vesenet, og i dette tilfellet, vel …

LINDA: Hvem er nummer en? (Latter)

ADAMUS: I dette tilfellet er jeg liksom det store målet …

LINDA: Ohh.

ADAMUS: … blant de Oppstegne Mestrene. Vi gjør det for moro. Vi går liksom tilbake til vår menneskelige persona – dere vet, tullete, sette opp rivalisering – men jada, nå har det kommet til det punktet der de alle på en måte samler seg (mer latter), nesten tusen Oppstegne Mestere prøver å terge meg.

LINDA: Whoa!

ADAMUS: Men det de ikke skjønner – men som kanskje slår dem når de ser på dette guddommelige internettet – det de ikke skjønner, er at det ikke er meg, kjære Oppstegne Mestere. Det er ikke meg dere konkurrerer med. Det er Shaumbra.

LINDA: Oh (litt latter og applaus).

ADAMUS: Det er ikke meg, det er gruppene deres. Jeg sier ikke at det er noe negativt ved undervisningsmetodene eller gruppene av mennesker. De er selvfølgelig fantastiske alle sammen. Men hvis dere skal konkurrere, så ikke plukk på coachen. Ikke gå etter coachen. Gå etter spillerne på banen.

Dere vet, jeg har de beste spillerne. Jeg rekrutterte dere og innkalte dere. Jeg har de beste spillerne av alle. Jeg mener … (mer bifall og applaus).

LINDA: Dette er et set-up.

ADAMUS: Dette er et set-up (Linda humrer). Jeg vil gå så langt som til å si da jeg til å begynne med overtok etter Tobias, måtte jeg se på teamet vårt, dere vet, hvem som spiller, hvem som var på’en, og det var noen som jeg visste ikke ville komme til å klare det. Jeg mener, de ville på en måte, men jeg visste at når vi kom til de tøffe delene, de virkelig tøffe delene, ville de ikke holde ut. Jeg visste at når vi kom til det å snakke om hva energi er, som er det mest betydningsfulle som foregår på planeten – hva energi er og hva bevissthet er, ville de ikke være der. De kunne ikke håndtere det.

Så vet dere hva jeg gjorde? Jeg sendte dem av sted til andre teamene (Adamus humrer). Javisst; «Dra et annet sted», for vi var på en måte en liten gruppe alle ting tatt i betraktning, men de beste spillerne, de mest dedikerte, de mest forpliktede, og det handlet ikke en gang om å vinne. Det handler ikke om å vinne. Det handler om å tillate Realiseringen deres.

Det er på en måte en spesiell Shoud i dag fordi de alle er her, men bare føl litt inn i det. Her er vi på slutten av året. Slutten av året er alltid på et vis fint for mennesker, for «Åh, jeg klarte meg gjennom det!» Så mange mennesker jobber veldig, veldig hardt hele året, og kommer så til denne tiden av året, alle senker på en måte tempoet litt, gjør noen få ting til for seg selv, tar det litt med ro. «Jeg klarte meg gjennom prøvelsene, gjennom mars og april.» Mars og april er tøffe hvert år. Dere vet, presset på det, spesielt hvis en er i forretningsverdenen. Presset, og en går dypere og dypere inn i året og møter målene og om en gjør ting riktig. Og alt det presset dere har.

Så her er vi ved slutten av året. Det er betydningsfullt. Bare trekk pusten dypt og føl inn i det. Ting roer seg nå.

Vi er ved slutten av århundret – jeg mener, ikke århundret, tiåret. Heh! Det bare føles som et århundre for meg. Vi er ved slutten på tiåret, og det er stort. Det er alltid en stor markør. «Jeg kom meg gjennom ti år». Jeg kom meg gjennom ti år sammen med dere (litt latter), så det er stort for meg (litt applaus). Jada, jada. Og dere vet selvfølgelig hva jeg sier oppe i Klubben for Oppstegne Mestere nå som jeg er fast ansatt (Adamus humrer).

LINDA: Ha, ha, ha, ha! Ha, ha!

ADAMUS: Hvor er trommevirvlene når vi trenger dem? (Mer latter). Lydeffekter. Ok. Vi er forbi det. Jada.

Jeg har fortalt noen av gruppene at hvis jeg kom tilbake til planeten – noe jeg ikke kommer til å gjøre – kom tilbake i biologi, hva ville jeg hatt lyst til å gjøre? Hva ville vær favorittjobben min? Jeg ville gjerne ha vært underholdningsvert (litt latter). Jeg mener, jeg er kledd som en i dag (Adamus humrer). Jeg ville gjerne vært underholdningsvert og hatt show på internett som skulle hete «Hva er din makyo?» (Mer humring). Jada. Og gjett hvem som skulle ha vært deltakere? (Noen sier «oss?») Jada, dere! (Adamus humrer) Jada. For et morsomt spill å spille med alle slags premier og luker og spesielle bonusrunder og hvem som har den beste makyoen av alle, hvem som kan forløse den. Jada, åh, det hadde vært morsomt.

Umiddelbart før Realisering

Men uansett, her er vi, jeg er fast ansatt ved slutten av de ti årene. Vi er her på slutten av en lang, lang reise, ikke bare de ti årene, men reiser deres på planeten. Vi kommer inn i 2020. Jeg er ikke så veldig opptatt av disse datoene som har blitt projisert hele tiden. En kan huske noen av dem. The Harmonic ‘Chaos’ (Adamus humrer) og alle andre datoer, men 2020 er spesielt, veldig spesielt. Numerologisk er det på et vis spesielt, for det er, vel, det er det mest balanserte. Det er 2-0,2-0, det mest balanserte året dere noensinne kommer til å ha i livene deres, det er det mest balanserte. 2-0,2-0. Det er en firer, som også så absolutt er et tall av balanse. Jeg vil ikke si at dere velger å komme inn i Realiseringen deres i 2020 på grunn av året 2020. Det er bare slik ting ble, det ble 2020 på en merkelig måte, da dere valgte at det var tid for det.

Vi kommer inn i 2020 dette året, jeg kjenner datoene for Realiseringen deres, og det er da dere realiserer Realiseringen deres. Jeg mener, dere er faktisk allerede Realisert, men dere er ikke klar over det. Men når dere blir klar over det og dere får et av disse (klaps i hodet) øyeblikkene. Det kommer til å bli hundrevis, kanskje et eller annet sted over 1200, opp til 1200 Shaumbra som realiserer Realiseringen sin i 2020 (et par Shaumbra sier «wow», litt applaus). Jada.

Da jeg til å begynne med begynte å jobbe med dere, ville jeg ha vært fornøyd med fem (litt latter), og vi har mange flere på grunn av det oppriktige ønsket deres, vitenen om at dere lot dere guide til dette stedet. 2020 kommer til å bli et betydningsfullt år på så mange måter.

Vel, jeg hører allerede folk; «Vel, er jeg en av dem?» Det spiller ingen rolle. Det spiller ingen rolle om du er det eller ikke er det, for til syvende og sist er Realisering naturlig. Det kommer til deg. Jeg bruker ikke så mye tid til å snakke om det, for jeg vet at det er der. Jeg bruker Realiseringen deres for å bidra til å tilrettelegge når det gjelder å bli værende på planeten. Hvordan lar du energi tjene deg? Det er det kritiske akkurat nå. Hvordan blir du værende? Det er det DocCE og FM og mange, mange andre jobber med, støtter dere mens dere blir værende på planeten. Hvordan holder dere ut noe av de vanskelige greiene som foregår? Det kommer til å være det store spørsmålet. Ettersom verden blir sprøere, ettersom teknologien blir mer og mer avansert, hvordan skal dere klare det?

Vi er på en måte på kanten av Realisering akkurat nå, og jeg vil at dere virkelig skal føle inn i dette i dag, dere alle, uansett om dere ser på online sammen med de Oppstegne Mestrene eller dere er her. Men de neste par ukene blir ting liksom stille på grunn av helligdagene, men også på grunn av en naturlig syklus som skjer. Bruk tiden til å virkelig føle inn i hvordan du kom hit og hva som er det neste som kommer. Det neste som kommer vil bli veldig, veldig annerledes. Det eliminerer en masse ting, slik som frykt. Frykt. Det eliminerer bekymring og tvil.

Her er vi, ved denne … dere vet, det går tilbake til boka mi som ikke er skrevet enda, og jeg forstår at bøker ikke er så populære nå for tiden. Jeg er på en måte en bok-Oppsteget Mester. Jeg liker bøker. Jeg liker den håndgripelige følelsen av papir og lukten av blekk, og jeg liker å markere sider å komme tilbake til. Jeg forstår at ting skjer på video akkurat nå. Dere lager video, for dere får gjort det raskt, men jeg vil likevel gjerne ha den boken skrevet snart Cauldre (litt latter).

Så i Maskinenes Tid, var 2020 det kritiske året. Jeg var i mitt siste liv, mine siste måneder på planeten, og plutselig, uten at jeg hadde hatt det til hensikt, befant jeg meg projisert inn i fremtiden som faktisk er akkurat her og nå. Men jeg befant meg i et fremtids-scenario, og det var plutselig veldig merkelig, veldig merkelig. Men plutselig er jeg her og snakker til dere, men gjennom dette - eh, merkelig – gjennom denne personaen som var annerledes enn det jeg visste var min. Men likevel hørte jeg stemmen som jeg nå vet er Cauldre, det er liksom «Vel, det er jeg som snakker. Det er min energi som går ut. Hva er det som skjer her? Hvorfor ble jeg plutselig tiltrukket til dette stedet i fremtiden?» Jeg skjønte at det var år 2020.

Da jeg lyttet til meg selv kanalisert gjennom Cauldre – som dere sikkert kan forestille dere, var det litt rart – da jeg lyttet til meg selv kanalisert gjennom Cauldre, skjønte jeg plutselig hva som skjedde. Veldig mange i denne gruppen – dere – ville komme til Realisering dette året. Dette ryddet også vei for mange, mange andre Shaumbra som endelig forsto at det ikke er så vanskelig, som etter hvert hørte fra disse andre som hadde fått Realiseringen sin, som hørte fra dem, og så de andre Shaumbra rundt om i verden, bare en etter en, så mange, mange, så mange, mange, mange som plutselig tillot det. Og det sveipet gjennom dette fellesskapet. Det er dette året som kommer.

Vel, jeg må advare og si at Realisering ikke er det dere pleide å tro at det var, og dette tror jeg dere har lært nå. Det er noe veldig annerledes. Jeg vil ikke prøve å definere det, for etter hvert vil jeg at dere skal definere det, enten det er i en video, om det er i en bok, om det bare er stille til noen, men jeg vil at det skal være deres ord, hvordan det egentlig er. Men her er vi, helt på kanten, ved et stort overgangspunkt, ved et stort syklus-skifte, og jeg snakker ikke nødvendigvis om planeten. Jeg snakker om dere.

La oss trekke pusten dypt på det. Vi klarte det. Jeg mener, vi virkelig klarte det (noen sier «woo hoo», og Adamus ler). Jada. Et woo-woo der borte (litt applaus). Det har ikke alltid vært enkelt, det har ikke alltid vært pent (Adamus humrer), men vi klarte det. Vi kom til dette punktet.

Ingen regler

Så jeg snakket om alt dette i Klubben for Oppstegne Mestere her om dagen, om hva som foregår og hvor vi befinner oss, og jeg prøvde virkelig ikke å skryte, men jeg kunne bare ikke dy meg for å si «Det er dette. Dette er vårt år.» Og noen få andre stemte i og sa; «Vel, du vet, vi er der snart.» Men det er liksom, dere vet, vi er der snart. Det er dette, og det er ikke bare noen få, det er mange. Og det er ikke bare gåtefullt makyo-snakk. De har kommet til, dere har kommet til sannheten i dere selv. Og det handler ikke en gang om å ha en eller annen stor organisasjon og ledere som forteller alle hva de skal gjøre. Det er lite eller ingen regler i Crimson Circle, og det er høyst uvanlig.

Da jeg snakket med de andre Oppstegne Mestrene, forklarte de reglene sine og hierarkiet sitt og de nivåene de måtte gå gjennom og diettene de måtte gå på og ting de måtte være kledd i, og jeg sier «Vi gjør ingenting av det der. Vi gjør ingenting av det.» Vi oppmuntrer til dårlige vaner (latter) – drikking, røyking, hva det enn måtte være. Ja, det er sant, det er å være virkelig, for dere forstår, hvis ikke kommer vi opp med en regel, la oss si at dere ikke kan spise noe med gresskar i, og det er akkurat så latterlig som noen av reglene er. Dere kan ikke spise gresskar fordi gresskar ble misbrukt av romvesener lenge før Jorda i det hele tatt ble laget (litt latter), og nå er det en slags gresskar-reaksjon som pågår.

Og plutselig slutter dere å spise gresskar, noe som helst som inneholder gresskar – paier … hva mer bruker dere gresskar til? Jeg vet ikke (noen sier «latte krydret med gresskar») Latte krydret med gresskar. Ikke noe mer av det. Så nå føler dere dere virkelig stolte av dere selv. Dere har gått gjennom en del harde ting ved å unngå fristelsen fra dette oransje gresskaret. Dere har gått gjennom alt det der. Ikke mer gresskarsuppe. Ikke mer gresskarsuppe, og noen av dere gikk gjennom ting når det gjaldt dette, men ikke mer gresskar. Og så er dere skikkelig stolte av dere selv – «jeg spiser ikke gresskar lenger» (litt latter). «Jeg var avhengig. Jeg måtte dra til en av disse …» der de sender dere til et eller annet sted eller hva det nå er. «Jeg måtte ta terapi, men jeg gjør ikke noe av det der lenger.» Plutselig er du stolt av deg selv, og du tror at du er spirituell fordi du ikke spiser gresskar lenger. Du henger hatten på det. Jeg har sett det gang etter gang i grupper – gresskar, veganere, aldri gå kledd i svart, aldri barbere seg, aldri bruke deodorant – ingenting av slike ting. Jeg har sett det om og om igjen, og de henger hatten på det, og de tror at de er spirituelle og de tror at dette er veien til oppstigning.

Det triste ved dette, men det er faktisk morsomt på et vis, det triste er at de før eller senere forstår at det ikke handlet om gresskar. «Jeg kunne ha spist så mye gresskar som jeg ville. Jeg kunne hatt latte og supper og paier, og jeg kunne ha spist den rå, fra selve gresskaret. Jeg kunne spist gresskarfrø som snacks. Det handler ikke om det, her gikk jeg gjennom all denne lidelsen, her hengte jeg hatten min på det og sa at jeg var spirituell, og det handlet ikke om det. Jeg kunne ha spist så mye jeg ville. Det handlet ikke om en eneste ting.» Vel, disse folkene blir så veldig sinte på lærerne sine fordi de lærer dem denne dritten, denne anti-gresskar-kampanjen som pågår i universet nå. Nå er gresskar bannlyst overalt, og noen folk dyrker dem illegalt og røyker dem fra tid til annen (latter), men de må skjule gresskar-avhengigheten sin. Så blir de samme spirituelle folkene sinte på lærerne sine; «Hvorfor forer de oss med slikt?» Ikke for å fornærme. «Hvorfor gir de oss dette?» Alle disse distraksjonene, alle disse tingene som faktisk ikke har noe med Realisering å gjøre.» I Realisering kan du spise så mye gresskar som du vil, faen ta. Jada. Ingen tilbakeholdelse.

Vi har ingen regler her. Og de andre Mestrene som underviser på Jorda eller underviser mennesker, de forstår egentlig ikke alt dette. Jeg fikk plutselig lyst på - har dere noe gresskarpai der bak? (Mer latter). Frø? Jeg bryr meg ikke, hva som helst (Adamus ler).

Så ingen av de andre har denne formen for organisasjon fri for regler, og de forstår simpelthen ikke hvordan vi gjør det. Og igjen, jeg går tilbake til «det er spillerne». Det er dere. Det er evnen til å huske hvorfor dere er her, hva dere vil, vitenen om å guide dere inn i Realisering sammen med meg som av og til må sparke dere bak og få dere tilbake på sporet, for det er lett å bli distrahert, enten det gjelder anti-gresskar, om det handler om at dere må ha en spesiell diett eller drikke 12 liter vann hver dag. Det er en av gruppen, og dette er ingen spøk, jeg mener, jeg er seriøs, og Cauldre vil ikke at jeg skal si det, men jeg kaster ham ut hvis han har motstand. Jeg burde ikke drikke når jeg sier dette. Det er ærlig talt en av gruppen, og jeg burde sannsynligvis ikke si navnet, så det gjør jeg ikke, de … (Adamus humrer, litt latter). Vent litt, jeg må kvitte meg med ham. Greit, mens Cauldre er borte, sier de at veien til opplysthet går gjennom å drikke sin egen urin.

LINDA: Ughhh!!

ADAMUS: Jeg …

LINDA: Ugh!!

ADAMUS: … er helt seriøs.

LINDA: Ewww!

ADAMUS: Ok, nå kan Cauldre komme tilbake. Disse merkelige distraksjonene, og det er distraksjoner. Det er maktleker. Det er illusjoner, og det har ingenting å gjøre med – å, de rettferdiggjør det ved å si noe om «Guddommelighetens lys er i alle cellene dine», og dere vet, det finnes bedre måter. Gni på fingeren eller noe slikt. Jeg vet ikke, men de tror det. De lever ved det. De – her, det er så ille – de betaler penger for å være med i denne drikkegruppen.

LINDA: Bfft!

ADAMUS: Ja, de betaler. De har gebyr som de må betale (noen sier «åh!»). Og de får bulletiner og de får notater «har du tatt inn i dag?» (Flere Shaumbra sier «åhh!») Vel, det er faktisk først og fremst; «Har du hatt uttak?» og så «har du hatt inntak i dag?» (Latter). Jeg er alvorlig, Jeg er alvorlig. Vel, det er i en – vel, jeg skal ikke si mer.

Så de Oppstegne Mestrene undrer seg; «Vel, hvordan gjør dere det? Hvordan gjør dere det? Det er ingen regler. Det er ingen gebyr. Du snakker til Shaumbra om å av-gruppe, ikke en gang være i en gruppe.» Eh, komme sammen av og til, ha et party, ha en Shoud og så gå hver til sitt. «Av-gruppe, hvordan gjør en det?» Det er spillerne. Det er forpliktelsen som jeg følte i alle dere for lenge siden, forpliktelsen om at dette er det siste livet. Til å begynne med pleide dere å si; «Dette er det siste livet», som om det var i avsky, nå er det liksom; «Dette er det siste livet mitt», som om dere har fred med det, integrere aspektene, de tidligere livene, kommer gjennom så mye av det.

Men her kommer vi nå, for meg er dette en slik spesiell tid, slutten på året, jul, fridager, og det er slutten på denne lange, lange, lange, vakre, men besværlige veien inn i Realisering. Hva gjør vi nå? Trekk pusten dypt og tillat deg selv inn i det. Tillat deg selv inn i det.

Under en samtale kom en av de Oppstegne Mestrene bort til meg og sa; «Vel Adamus, gruppen din, er de ikke litt sprø?» (Litt latter). Jeg sa; «Jeg synes egentlig ikke det. Merkelige til tider, men ikke sprø.» En annen kom bort og sa; «Jada, vi har hørt om gruppen din og andre folk snakker om den. De sier at det er en kult. Det er en kult.» De kan si hva de vil, dere vet, for hva er en kult uansett? Hva er en kult? Noe en går inn i og som en ikke kan komme seg ut av. Her kaster jeg dere ut (litt latter), jeg kaster dere med glede ut, så det kan ikke være en kult.

Så en av de Oppstegne Mestrene sa til slutt til meg; «Så Adamus, hvordan vil du forklare Shaumbra? Hvordan vil du forklare hele dette fenomenet som skjer? Hvordan vil du forklare hva slags mennesker de er?» Og jeg sa; «Vel, Shaumbra, de bor noen få kvartaler fra hovedgata». (Litt latter). «Der bor noen få kvartaler fra hovedgata». Det var noen merkelige, dumme blikk fra de Oppstegne Mestrene, og «Hva mener du med det?» Og jeg sa; «Vel, de behøver ikke å ha på seg spesielle uniformer. De er som de er, De kan ha på seg hva de vil. De kan komme til en shoud i kokkeklær, jeg bryr meg ikke, som julenissen. Det spiller ingen rolle.

De har vært der, gjort det. De har levd i hovedgata veldig lenge. De har faktisk prøvd veldig hardt å være i hovedgata sammen med alle andre. De prøvde å tilpasse seg. De forsto at det bare ikke fungerte. De hadde det ikke komfortabelt i hovedgata. Nå bor de noen kvartaler unna, noe som betyr at de virkelig forstår. De har empati. Åh, de vet hvordan det er å være menneske. De vet hvordan det er å være i massebevissthet. De har utrolig mye empati. De bor ikke på en fjelltopp i et samfunn midt i ørkenen langt borte fra alle andre. De bor noen få kvartaler unna hovedgata. De bor på sitt eget sted. De er suverene vesener. De har valgt å bli værende på planeten, holde seg nær hovedgate. De har valgt å fremdeles være der, for de skjønner at det er mange folk i hovedgata som på en måte er fortapt og vandrer rundt og kanskje vandrer av sted til noen skikkelig mørke steder på hovedgata, eller i seg selv. De forstår at de har forpliktet seg overfor seg selv, overfor menneskeheten, til å bli værende på planeten en stund, først og fremst for å nyte hvordan det er å bare være her som et fritt menneske,

De velger også å bli værende fordi de vet at det er en masse folk i hovedgata som bokstavelig talt blir sprø, som ikke vet hvor de skal snu seg i livene sine, som er suicidale, som er desperate, som har mistet håpet. Så de lever noen få kvartaler fra hovedgata slik at de kan gå over av og til. Ikke for å prøve å forandre noen, så visst ikke for å evangelisere, men bare for å gå bortetter gata, gå inn i hovedgata til en kaffebar eller et bakeri, stoppe i matvarebutikken, dra til treningssenteret og bare være der i lyset sitt. De fleste vil aldri se dem, men noen få vil, de få som er virkelig, virkelig klare for noe annet, som er klare for å forandre de menneskelige livene sine, komme inn i Realiseringen sin, men som er veldig fortapt.»

Og jeg sa; «Dere vet, Shaumbra, de bor noen få kvartaler fra hovedgata. De er på egenhånd. De kan ta vare på seg selv. De trenger ikke at andre gjør det for dem. De trenger ikke mas og stress. De har vært der. De forlot det med hensikt, men de er fremdeles her fordi de har forpliktet seg til å bli værende på planeten en liten stund etter Realisering, være her for andre.» Det er derfor vi er her. Det er derfor dere er her.

La oss trekke pusten dypt på det.

Det er skikkelig dypt når en tenker på det. Shaumbra, dere, noen få kvartaler fra hovedgata. Dere gjør det på deres egen måte, tilpasser dere ikke alle andre, men er nær nok til å være i kontakt. Dere har denne utrolige empatien, slik at ikke en gang en Oppsteget Mester kunne skinne lyset slik dere gjør, for det krever å være i menneskelig form for å fremdeles gjøre det dere gjør. Så, jada, en fin måte å si det på. Snåle, sprø og merkelige? Jeg vet ikke. Jeg sier at det bare er noen få kvartaler fra hovedgata.

La oss puste godt og dypt på det.

(Pause)

Ok, nå vil jeg gjøre en liten merabh her i den første delen. Vi kommer tilbake med en annen senere, men igjen, dette er en spesiell tid på året.

Dere vet, når dere kommer inn i Realiseringen deres, enten det er i 2020 eller 2021, det spiller egentlig ingen rolle, men når dere kommer inn i Realiseringen, vet dere det på en måte, for alt blir veldig stille. Veldig stille. Alt roer seg ned, til og med sinnet. Til og med sinnet roer seg ned. Det blir fint og stille. Det er liksom, dere vet, dette stille, som på slutten av året, en følelse av tilfredsstillelse, følelse av fornøydhet, vet at det er mye som kommer, men det er bare en fin tid med stillhet i dere. Dere trenger ikke noen andre, noe annet. Alle kampene er over. Ingen konflikter. Det er ingenting å slåss med. Og dere skjønner at kampene, vel, dere likte dem liksom på en merkelig måte, men nå er dere ferdige med alle kampene.

Så når dere kommer inn i Realisering, roer alt seg ned på en måte. Jeg vet ikke, en dag, uke, måned, det spiller egentlig ingen rolle, men det er en del av denne syklusen. Dere vet, dette veldig fine, «Jeg er sammen med meg selv, og alt er bare mesterlig. Alt er strålende.» Den slags stillhet.

Merabh for tidligere juler

Men la oss få litt musikk og gå inn i den første merabhen.

(Musikken begynner)

La oss trekke pusten dypt sammen.

Vi skal ikke jobbe så hardt i dag. Vi skal på en måte merabhe oss gjennom denne Shouden.

Det er noe veldig spesielt ved denne tiden på året. Jeg gjorde litt hjemmelekse, koblet meg inn på dere alle, alle dere som er her, alle dere som ser på. Det er en slik spesiell tid på året. Det handlet ikke bare om julegaver og slikt, men det var kanskje litt mer kjærlighet hjemme, selv om hjemmet var kaos, kanskje litt mer kjærlighet. Det er kanskje fordi alt roer seg ned. Jeg vet ikke, men hvis dere føler inn i det, var det en tid, rundt denne tiden på året, da dere var veldig unge – fem, seks, syv år gamle, et eller annet sted der – da dere fremdeles var veldig, veldig åpne. La oss gå tilbake og besøke det.

Du, veldig ung, denne tiden på året.

(Pause)

Der er du, kanskje kledd for juledagene.

Det er en slags varme i huset, spesielt hvis det var kaldt ute. På en måte en slags spesiell varme.

Hvis du husker det, så var alt på denne tiden av året litt mer gyllent i sitt lys, og det er ikke bare solskinnet, men alt blir faktisk litt mer gyllent, spesielt når en er barn.

Der er du, veldig spent på julen. Å ja, det er en masse som foregår i familien din, men du er der.

Nå er du virkelig i den menneskelige kroppen. Du har vært i denne kroppen i fire, fem, seks år nå. Du vet at du blir værende. Den var en tid med tvil før det, noen ganger da du nesten dro.

Mange av dere ble veldig, veldig syke da dere var unge. Mange av dere hadde disse veldig nære møtene med døden, for dere var ikke sikre på om dere egentlig ville bli værende. Men det ble dere, og her er du, nå et ungt barn i julen.

(Pause)

Dette barnet et eller annet sted dypt inne i deg, dette barnet visste at det kom til å bli et viktig liv. Barnet sanset også ting som ville komme senere – utfordringer, frykt og usikkerhet. Ville du komme dit? Ville du bli i stand til å komme deg gjennom? Ville du være i stand til å komme deg gjennom kaoset i det menneskelige livet?

Ville du være i stand til å forløse familien, som betyr å gi slipp på all nedarvet karma som du nå kunne begynne å føle i kroppen? Du vet, da du virkelig kom inn i kroppen som et ungt barn, kunne du også føle alt det.

Du kunne føle at det var en lang vei i en usikker verden. Frykten, «Vil jeg noensinne komme dit?»

Her er du, veldig ung, spent, uskyldig ungt barn, men som også begynte å føle denne vekten av verden, vekten av det som foregår. Veldig mange av dere vokste opp i tider med virkelig frykt på planeten – kriger, atombomber.

Noen av dere vokste opp i land der dere ikke en gang visste om dere ville få et måltid på bordet neste dag.

Vokste opp i dysfunksjonelle familier som dere visste ville kreve sitt av sinnet og kroppen.

Så her har vi dette unge barnet, veldig spent, som likevel følte hva som kunne komme.

Og her er du nå, på kanten til Realisering.

Du klarte det. Det var tøft, men du klarte det.

Vel, hvis du bare vil være dette unge barnet fra fortiden, dette juledag-barnet som du var, og la dette barnet få vite at det vil ordne seg. Alt vil ordne seg.

La deg selv virkelig, virkelig være der sammen med deg selv som dette unge barnet. Det trenger å høre dette akkurat nå.

(Pause)

Det er som om julefremtiden kommer for å besøke julefortiden, «jeg klarte det. Vi klarte det.»

Du sier til dette unge barnet; «jeg skal fortelle deg historier senere. Det er strålende historier, men vi klarte det.»

Du sier til det unge barnet; «jeg vet ikke om du på noen måte kan forestille deg dette, år 2020. Det er 50 år inn i fremtiden, 30 år, kanskje 20 år, men det er en eller annen gang i fremtiden. Jeg vet ikke om du på noen måte kan forestille deg dette akkurat nå, men det er der jeg kommer fra. Jeg er her for å fortelle deg at vi klarte det. Ikke gi opp. Ikke frykt. Føl deg aldri alene, enten du er fem år slik du er nå, om du er ti år, har vokst opp til 20, bare husk at vi klarte det.»

La dette barnet som du var få vite dette. Gi det en stor klem.

(Pause)

Neste dag, eller om et par dager, vil dette barnet kanskje gå til en forelder eller en bror eller søster, eller kanskje en venn og si; «Jeg så en engel her om dagen. En engel kom og snakket til meg». Barnet vil sannsynligvis bli gjort litt narr av og ertet litt av venner eller søsken. De vil fleipe og si; «Javisst, engelen kom rett ned fra juletreet og snakket til deg.»

Og dette unge barnet som du var vil si; «Nei, den bare var der. Jeg lå i senga, eller jeg lekte med lekene mine, og plutselig kom det en engel til meg.» Vennene eller søsknene vil si; «Vel, hva sa denne engelen, at du var dum?»

Du sier; «Nei. Engelen, jeg husker egentlig ikke hva engelen sa. Jeg visste bare at alt kom til å bli ok. Jeg husker ikke ordene engelen sa, men jeg vet bare at jeg ikke trenger å bekymre meg mer.»

Du prøver å fortelle en forelder dette; «En engel kom for å besøke meg,», og de klapper deg liksom på hodet, som om «javisst, ok.» De gir deg kanskje en religiøs avhandling, forteller deg at engler ikke er virkelige, det er ikke slik. Men du visste. Du visste fordi Selvet kom fra fremtiden, det kom på besøk.

Det er det som skjer akkurat nå.

Det er ikke bare et spill. Jeg mener, det skjer virkelig akkurat nå. Og når det skjer – dette er det viktige – forandres energien i det du, dette barnet, vil oppleve. Det forandrer energien ved det å vite at selv i noen av de tøffeste øyeblikkene, var det alltid en engel ved siden din.

Det forandrer energien, for det unge barnet sanser nå at det er i kroppen, sanser den nedarvede delen av seg selv, sanser massebevisstheten, sanser ting som kan komme, føler plutselig at det kan klare det, forstår plutselig at det kan klare det. Og så forandres energien, og selve opplevelsen forandres.

Opplevelsen forandres. Selv om du sier; «Vel, nei, nei, Visse ting skjedde i fortiden,» så kom over det. En opplevelse og det sinnet ser på som noe som skjedde i fortiden, er aldri låst konkret inn. Det er aldri fastsatt. Det forandres.

Fremtiden er fortiden helbredet. Fremtiden er fortiden med en engel ved sin side.

(Pause)

Jeg bruker ikke uttrykket healing så veldig ofte. Jeg liker ikke hvordan det blir brukt i samfunnet nå. Jeg liker ikke makyoen som omgir healing. Jeg liker ikke at det snakkes om healingdelen eller helbredende hender eller slike ting, så jeg snakker sjelden om healing. Men dette er healing.

Når du bevisst går til deg selv som barn og sier; «Det ordner seg. Vi klarte det. Vi kom inn i Realisering,» forandres historien. Det forandrer det som faktisk skjedde, Det forandrer oppfattelsen din av hva sårene dine var, hva manglene dine var, alt. Det forandrer det. Du kan bokstavelig talt gå inn i fortiden, og uten å prøve å forandre opplevelsen, forandrer du oppfattelsen. Det er healing, for da skjønner du at det aldri var noe å slåss mot. Det var egentlig aldri noen store sår.

(Pause)

Så besøke deg selv, juletiden da du var rundt fem år gammel, har en dyp effekt på energi, en dyp effekt på din egen kropp og sinn, selv nå. Dette er healing.

La oss puste godt og dypt på det.

Så nå, akkurat her og nå, slutten av desember 2019, sier du; «Nå sitter jeg her. Jeg er fremdeles litt skjelven. Jeg har fremdeles noen problemer i livet mitt. Vil fremtiden, det realiserte selvet, komme og besøke meg nå?»

Så absolutt. Det er der allerede.

I det øyeblikket vi begynte på denne merabhen, den virkelige grunnen til å bringe den inn – det realiserte Selvet ditt – som sier; «Alt vil ordne seg. Om seks måneder fra nå, tolv måneder fra nå, tre år fra nå, vil alt ordne seg. Du er ikke alene. Alt vil ordne seg.

La oss bare trekke pusten dypt og tillate magien.

Ok, god og dyp pust.

(Pause)

Dette er for øvrig Praktisk Magi for den Moderne Merlin. Ja, det er det, når du skjønner at det ikke finnes noen begrensninger i tid og rom, når du skjønner at du besøker deg selv i fortiden, og det forandrer alt.

Og akkurat nå blir du besøkt av det realiserte Selvet ditt, og det forandrer alt. Dette er praktisk magi. Ikke en masse woo-woo, ikke en masse vifting med staver eller synging elle noe slikt. Det er å tillate.

La oss puste godt og dypt. Takk.

(Musikken slutter)

Mm. Ok. Så la oss nå gå til neste fase. Er dere klare til å gå videre? Eller vil dere bare være der en stund, dere vet, hele dagen, ta en drink.

La oss puste veldig godt og dypt. Gå inn i OG her. Jada, du kan fremdeles være i – var det ikke en deilig energi? Åh! Åh! Jeg skal tappe den på flasker og selge den (litt latter) kalle det for «makyo et eller annet» (Adamus humrer). En vakker energi, og dere kan fremdeles føle den, holde fast ved den. Dere trenger ikke å gi slipp på den, for dere er Mestere, sanne Mestere.

Det er bare en Mester som kan gå tilbake og besøke seg selv som barn. Bare en Mester. Dere forstår at dere her i 2019 bare dro tilbake og gjorde dette mesterlige. Husk, jeg snakker om at Mesteren drar og visdomiserer alt. Det var det dere nettopp gjorde. Dere utførte nettopp deres første bevisste handling ved å være Mester, visdomiserte alt som har ført frem til nå, dro hele veien tilbake til da dere bare var noen få år gamle. Det er det. Så enkelt er det. Dra tilbake «hallo, jeg elsker deg. Ting vil ordne seg veldig bra. Strålende» (Adamus humrer). Ok. La oss gå videre.

Shaumbra Visdom

Det som kommer bak dere, er en masse mennesker som begynner å våkne opp på planeten. Mange flere, flere enn noensinne. Det er mindre religioner enn noensinne, noe som er bra, for de vil ikke bli sugd inn i det. Og jeg er egentlig ikke anti-kirkelig. Eh, joda, det er jeg faktisk (litt latter). Greit. Nei, det kan være en slik felle. Det er som gresskar-fellen, dere vet, bare fordi en ikke lenger er avhengig av gresskar. Det er det samme med religion. En går til kirke, og en tenker; «Ok, jeg er et spirituelt vesen.» Nei, det er du ikke. Du er dum nok til å gå til kirke, men du er ikke et spirituelt vesen (litt latter). Du er veldig ignorant som tror på den dritten de sender ut. Ja, du er faktisk skikkelig dum. Uansett, jeg bare uttrykker følelsene mine.

Så det er en hel gruppe som kommer inn etter dere, for planeten blir mer og mer skjelven, og det får faktisk flere folk til dette stedet, det nesten driver dem inn i oppvåkning. Ting er veldig forvirrende og kaotiske, og dette signaliserer på en måte Rosens Frukt i dem. Husker dere Rosens Frukt fra Tobias? Det er veien ut. Det er døra. Det er «Å, ja, det er riktig. Jeg plantet noe inn i virkelighetslandskapet mitt. Når tiden var riktig, da skulle den komme frem og den ville lede meg ut av denne galskapen som kom inn i min siste levetid.

Så det er en masse mennesker som våkner opp akkurat nå, og noen av de andre Oppstegne Mestrene er ute og på en måte rekrutterer til gruppene sine. Dere vet; «Vi er det ideelle for oppvåkningen, og vi har alle svarene og alt.» Uansett.

Men det jeg vil gjøre, er at jeg vil skape et budskap til de som kommer inn i oppvåkning. Dere vet, de har en reise foran seg. De er på en måte som dette unge barnet fra merabhen vi nettopp hadde. De er alle spent. «Oppvåkning, åh, er det ikke strålende, og nå er jeg spesiell, for jeg våkner opp.» Men de ligger likevel under, på en måte slik dere gjorde, en sanser; «Ååh, jeg våkner, men det er dette enormt store monsteret der ute, og jeg skal late som om jeg ignorerer det. Jeg skal bare holde meg ivrig.» Det er liksom slik de vil være når de kommer inn i oppvåkning, men de vet likevel; «Åhh! Det er noe her også som er litt urovekkende. Jeg er ikke helt sikker på det.»

Det jeg vil gjøre er – og det begynner her i dag, dette er jordingspunktet, jordingspunktet vårt – jeg vil at dere skal etterlate dere noen budskap til dem, og det skal vi gjøre en dag. Vi skal fortsette, vi skal gjøre noe på Hawaii, noe andre steder. Jeg vil at dere skal komme frem og gi et budskap. Det vil være på frivillig basis. Men hvis det ikke er noen frivillige, vil Linda med glede finne dette frivillige aspektet i deg (litt latter).

LINDA: Jeg har frivillige her.

ADAMUS: Her er noen av retningslinjene for dette. Her er noen av retningslinjene. Nei, ikke velg noen enda. Nei, ikke velg noen enda. Først og fremst, vi skal virkelig gjøre dette til budskap for oppvåknende mennesker fra Mesteren. Ok? Gjør det konsist. En Mester fortsetter og fortsetter ikke å fortelle om problemene og sorgene sine. En Mester vet hvordan han/hun skal forskjønne en historie for å gjøre den interessant. Og noen folk sier; «Vel, nei, det er ikke sannheten.» Jo, det er det! Det er en måte for å se på sannheten. Vil dere ha det tåkete og kjedelig, eller vil dere ha det litt forskjønnet, litt livlig? Hvis du skal fortelle en historie.

Jeg vil be dere om å bare etterlate dere en ting, et budskap som dere har til de som kommer inn i oppvåkning. Hva vil dere fortelle dem? Hva vil dere si til dem? Gjør det mesterlig. Ikke se på meg under denne utvekslingen. Du kommer frem hit til denne stolen, og Linda vil forsikre seg om at jeg foreller deg, ikke hold mikrofonen her nede (Linda ler). Da blir det rumling fra magen og eller nervøsiteten i energien på opptaket. Ikke hold den der nede. Hold den slik som dette, som en Mester. Som en Mester. Snakk inn i mikrofonen. En Mester trenger ikke å rope og skrike, men en Mester projiserer nok til at det kan høres av andre. Ikke mumle inn i mikrofonen slik som dette, for … (Adamus mumler).

Og Linda sier; «Se deg for på vei opp. Ikke gjør dette hjemme. Det er farlig» og alt det der. Det er profesjonelle som gjør dette (Adamus humrer). Når du kommer opp hit, så sett deg på stolen. Ikke snakk til meg. Snakk til publikum her. Så jeg vil be om at lysene skrus opp litt slik at de kan se, noe Cauldre ikke kan. Snakk til publikum. Hold det kortfattet og konsist. Dette er ditt budskap. Dette blir tatt opp for hele historien, og vi skal se på det i Klubben for Oppstegne Mestere en kveld.

Så hold det konsist. Hva vil du dele? Hva vil du dele med dem? Og faktisk, for å legge til hele dramaet i dette, vil jeg faktisk be Tad om å ta tiden. Hvis noen blir veldig langtekkelig, bare gjør «A-hem, a-hem! A-hem, a-hem!» Det har vi gjort mot dere.

TAD: Du vet, jada!

ADAMUS: Jada! Så nå får dere gjøre det (litt latter). Det er gjort mot dere, nå får dere gjøre det mot dem. Så forsikre deg om at de gjør det kort, hvis ikke vil dere høre dette “Ahem-ahem-ahem! Ahem-ahem-ahem!”

LINDA: Så kort?

ADAMUS: Eh, du vet, et par minutter. Et par minutter eller mindre. Det kan bare være en kort uttalelse, og det er det hele. Vi beveger oss videre til det neste.

Så før vi gjør det, la oss alle trekke pusten dypt, og du er velkommen til å lukke øynene eller hva det måtte være. Hvilket budskap har du? Og til alle dere som ser på, det samme, for dere vil kanskje stå her snart.

Vi skal lage en video. Jeg antar at bøker ikke er på moten nå for tiden. Så vanligvis ville jeg ha bedt dere om å skrive en bok, men jøss, det tar en evighet, ahem, så vi skal lage en video; «Budskap fra Mestrene», undertittel; «Til nylig oppvåknede mennesker.»

Budskap fra Mestrene.

Så hva vil du dele med dem om reisen din? Hvilket råd vil du gi dem i forhold til å komme inn i Realisering? Hvordan destillerer du det, gjør det kort og konsist?

Hvilket budskap vil du dele? Og dette er en sann gave til dem. Jeg vet ikke hvor mange vi vil ende opp med når vi setter sammen denne videoen, og så kan vi gjøre det til en bok. Eh, det er en god ide. Vi gjør det til en bok da. Jeg vet ikke hvor mange vi vil ende opp med, men vi vil sannsynligvis gjøre dette til og fra i et år, og til riktig tid vil vi gi den ut, legge den dit ut.

Pust dypt. Hvilket budskap har du til disse som akkurat nå kommer inn i oppvåkningen sin?

Ok, så kjære Linda, frivillige ved å rekke opp handa.

LINDA: Han har handa oppe.

ADAMUS: Å, vi har allerede.

LINDA: Handa hans er allerede oppe.

ADAMUS: Ok, løftet hand, og hvis det ikke er noen hender, får vi lage noen. Fint.

SART: Hallo, Shaumbra!

ADAMUS: Vær så god og sett deg.

SART: Hvordan har du det i dag? Fint å se deg. Fint å være her sammen med deg. Det største jeg vil fortelle folk som kommer inn i dette er; ikke tro på den dritten andre folk prøver å fortelle deg. Hold deg til deg selv. Da får du det mye bedre, og livet blir mye lettere for deg. Jeg elsker å være sammen med denne gruppen. Hvis du velger å komme og være sammen med oss, vil du få et mye bedre liv. (Latter). Kanskje. Vær sammen med oss, elsk hverandre, og nyt den siste delen av livet ditt her. Nyt alt du kan her. Takk. Og få alle de gavene du kan (mer latter).

ADAMUS: Fint. Takk. Takk (applaus). Det er bra. Noen måtte være isbryter når det gjelder dette. Vel, noen av dere lurer kanskje på; «Hva vil disse folkene tro når julenissen sitter der med dette budskapet?» (Latter på grunn av Sart’s kostyme). Men vi har måter å håndtere det på.

ALAYA: Jeg har ønsket å si dette lenge. Jeg Er Alya, Heili nahe, Rolena, en Mester av energibevissthet, men letthet og ynde, og det har vært litt av et liv. Jeg anbefaler nye folk å skaffe seg et lager med Kleenex, for det blir en god del tårer. Jeg tar mange bad, og jeg bare gråter. Noen ganger føler jeg at jeg fyller badekaret med tårene mine på grunn av det jeg føler. Jeg vil bare anbefale å være sannferdig mot deg selv. Jeg har hatt mange kapitler i ett liv.

(Hun blir stille)

Jeg har hatt mange, og mange vil komme, og det er bare å tillate dem å utfolde seg. Vær sannferdig mot deg selv. Heili nahe er hawaii-isk og betyr tillit. Tillit til deg selv. Stol på Selvet. Den beste, den viktigste personen, den beste vennen du kan ha er Selvet. Stol på deg selv. Takk. Mahalo (applaus).

JULIE: Uansett hva, så fortsett. Fortsett å bevege føttene dine, og det er det hele. Du vil komme dit. Og du vil komme dit for deg (applaus).

LUCRETIA: Hallo. Vel, en dag vil du bare våkne opp og tenke på «Finnes det noe mer? Hva er det som foregår?» Og så forstår du at det finnes noe mer. Og så plasserer du deg selv i dramatingene som foregår, som om du lider, og du bare føler at du ikke blir forstått av andre, og så begynner du å lete etter mer informasjon. Og plutselig forstår du at du hele livet har lett etter deg, og du finne humor i det som skjedde, for du går tilbake, og så forstår du at dette store dramaet som du kom fra ikke var noen stor sak, at du døde for ingenting. Så da plasserer du deg selv på dette stedet der du sier; «Jeg må finne humor i det som skjer med meg i dette øyeblikket», og nyte det og le av det. Og det er slik jeg tilbringer livet mitt, danser og ler. Så nyt veien, for det er ikke den enkleste (hun ler). Takk, (applaus).

VANESSA: Vel, jeg er målløs. Det som kom til meg var den største rollen i dette livet som nylig oppvåknet individ, er å avdekke den kjærligheten til Selvet som er i deg, som alltid har vært der og vil fortsette å være der, og denne kjærligheten vil hjelpe deg gjennom de gode tidene – ja, det er noen – og gjennom de tøffere tidene. Men det vil den. Bare elsk deg selv. Takk (applaus).

MARY SUE: Vi har et utsagn om at glasset enten er halvfullt eller halvtomt, og vi prøve å fylle glasset hele tiden, med andre ord, det positive perspektivet har på den andre side sett ikke vært fornøyd med at glasset har vært halvfullt. Jeg må prøve å få det helt fullt. Så jeg oppdager at jeg har brukt det meste av livet mitt på å bedømme alt som har skjedd meg som enten godt eller dårlig. Et eller annet sted underveis utviklet jeg en filosofi om at hvis det skjedde noe dårlig med meg, vil noe godt være resultatet av det dårlige som skjedd, og jeg ville liksom se etter det. Jeg vil si at jeg gikk glipp av halve livet på grunn av det. Her om dagen våknet jeg og hadde frykt. Jeg aner ikke hvorfor, og jeg bare lå der og sa; «Jeg skal nyte denne følelsen av frykt.» Jeg mener, er ikke dette fantastisk? Jeg har ingen anelse om hvorfor jeg hadde frykt. Sinne. Det får deg virkelig i gang, og det er som om jeg nyter denne sinne-energien. Så «føl det du føler uten bedømmelse», vil være mitt perspektiv. Takk (applaus).

JOEP: Det finnes også menn der ute (litt latter). Du kommer ikke til å møte så mange av dem, det er mest kvinner på denne reisen, men det er noen av oss. Og reisen er ikke så mye annerledes. Bare vit at du allerede har staket ut veien, og at du har plantet krystaller langs veien. Du vil møte de riktige personene. Du vil trenge å komme opp i situasjoner du trenger å komme opp i. Bare fortsett å puste. Til tider vil du føle deg fortapt, du vet ikke hva du skal gjøre. Bare fortsett å puste … (han nøler) og vit at det kommer til å ordne seg. Takk. (Applaus).

SHAUMBRA 1 (mann): Jeg har vært i Shaumbra, i denne organisasjonen i fem år. Jeg bare er her, ingen regler, ingen avtaler, ingenting. Jeg er fri. Jeg er fri. Jeg snakker på mitt språk.

(Han fortsetter på spansk)

(Applaus)

LESLIE: Jeg har et veldig enkelt konsept å dele, men hvis du har det i hjertet, vil det forandre livet ditt, og det er at du aldri har gjort noe galt. Aldri. Uansett hva du tror, uansett hva du tenker, uansett hva du føler. Du har aldri gjort noe galt (applaus).

JOANN: Hallo alle sammen. Hjertet mitt er bare fylt av kjærlighet akkurat nå. Mitt budskap til dere: ikke heng deg opp i de små tingene. Ikke gjør det. Alt vil ordne seg selv. Jeg tuller ikke. Og jeg vet at du tror at planeten er noe dritt, men det er en masse moro der ute. Bare ha det moro. Ha det moro hver dag når du står opp, uansett hvem som er der. Hvem bryr seg om hva folk tenker? Ha det moro. Greit? Jeg elsker dere alle (applaus).

SHANG: Vel, jeg vil først og fremst fortelle deg; Stopp, snu, løp bort (litt latter), men du vil sannsynligvis ikke høre på meg. Så, vel, det er greit. Prøv å nyte livet så godt du kan, for hvis du virkelig velger denne veien, vil ting skje med deg på en måte som kanskje ikke kan forstås ut fra ditt perspektiv akkurat nå, eller oppdage at du egentlig visste de tingene som ville skje med deg, og du vil så definitivt gjerne si nei. Men bare tillat deg selv og stol på deg selv når det gjelder å åpne opp for forskjellige muligheter. Selv når det skjer dårlige ting, kan du finne visdom i det. Selv om du hadde måttet slåss som en bjørn for å redde to barn, brakk beina, ville du likevel ende opp med å være ok, noe som forresten skjedde med meg. (Litt latter og applaus).

CECELIA: Hei der alle sammen. Først og fremst; det er skikkelig flott å være her sammen med hver og en av dere. Det jeg vil si, er at du må stole på deg selv og la det få telle. Og også, det blir mer interessant underveis. Så bare vær i det, og det er fint å være del av dette, og takk. Takk. (Applaus).

SILVIA: Hei alle. Jeg vil gjerne si at dette ikke er noen enkel vei, men det er heller ikke så vanskelig, for du kan også forstå at det er veldig fine øyeblikk sammen med deg selv. Selv om folk tror du er sprø, selv om du kanskje ikke vet det akkurat nå, vil du også tro det, men det er du ikke. Så være i det. Fortsett å gå, for til slutt er det tilfredstillelse. Du vil føle at du er fullstendig, som om du hadde lett etter noen utenfor deg, kanskje noe slikt som en engel. Men du vil oppdage at du er engelen, og du er den du lette etter. Så folk vil fortelle deg en masse ting. Bare smil – det er vanskelig, tro du meg, det er vanskelig – og vær i sannheten din. Det er det hele (applaus).

KRISTINA: Hei alle sammen. Jeg Er den Jeg Er, Kristina, og jeg vil at hver og en av dere Mesterne trekker pusten dypt inn i dette evige som du er, for dette er den aller mest fantastiske reise som du er på nå. Du har våknet, og hva gjør du? Du lærer faktisk. Du forstår hvem du er, og med det forstår du hvordan du som uendelig er i fysisk virkelighet og går utover, har fantastiske drømmer og manifesterer i dette utrolige riket av din lidenskap for å leve i den fysiske verden og faktisk gjøre det. Og det er dette veien til Realisering er, og si aldri; «Jeg vet ikke» (litt latter). Så det er det. Mange takk. Takk (applaus).

EMBYA: Hallo. Så i 1979 fikk jeg undervisning fra Hindi-lære, og det sa; «Gud lever i deg som deg. Dra av sted og opplev dette. Dra og finne det, hva det betyr.» Og denne opplevelsen med Adamus har vært som en ledestjerne for meg for å faktisk bli i stand til å oppleve dette, og disse siste konversasjonene av energi har bare blåst hele greia åpen. Så mange takk (applaus).

LINDA: Jeg bare visste det.

SHAUMBRA 1 (kvinne): Jeg er veldig beskjeden.

LINDA: Å, da gjør du det veldig bra.

ADAMUS: Ah, det er alltid de du bør se etter når du får mikrofonen.

SHAUMBRA 1: Hallo, jeg antar at det jeg har tenkt, og det som er klokt å si, er bare å være bevisst. Bevissthet kommer med denne mildheten og det å bare være i stand til å være i øyeblikket, i øyeblikket og akseptere alt, alle folk. Da jeg var i Mexico i mange måneder, føltes det som om jeg bare ville være åpen og bevisst og til stede. Bare tilstedeværelse. Og jeg tror det er del av – faktisk så er det beste du kan gjøre - å være tilstedeværende for folk. Så takk. Jeg skjelver (applaus).

ADAMUS: (til Tad) Kom igjen (Adamus hvisker noe i Lindas øre). Jeg sa at jeg elsket henne.

TAD: Hei (noen sier, “hun løper sin vei”, latter).

ADAMUS: (humrer) Begynn på nytt.

TAD: Hallo alle sammen. Jeg har et par ting å si. Det ene er at når du vet at du er på denne veien, noe de fleste av oss ikke visste den gangen, så har du et stort hode som begynner, jeg tror at det å bare være i stand til å tillate når ting treffer deg, når du faller, blir overkjørt. Det er ok. Du er i dritten i denne søpla, og du bare drar deg selv opp, og det er greit. «Jeg tillater». Og du bare fortsetter. Bare vit at det er del av denne fantastiske, horrible, morsomme, triste reisen til Realisering (applaus).

MARC: Du kan streve, du kan tenke, som om du ikke vil tror det. Sinnet raser i en million miles i timen, men gi slipp på det. Tillat (applaus).

ADAMUS: Siste opprop. Noen andre? Siste opprop.

LINDA: Du har noen der.

ADAMUS: Ja, vær så god. Dette er showbusiness (litt latter).

SHAUMBRA 2 (kvinne): Slutt å ta alt så alvorlig (hun ler, applaus).

ADAMUS: Fint. Noen andre før vi av avslutter dette segmentet? Noen andre? Fint, fint.

SART: Crash!

LINDA: Vent, vent. Har en her også.

ADAMUS: Ok. Ja.

DAVE (Crash): Dette er «Cliffs Notes» versjonen. Hva handler det om? Opplevelse og ekspansjon uten bedømmelse. Det er det hele. Takk (applaus).

HENRIETTE: Jeg vil si, jeg har snakket til mitt 5 år gamle selv, du er elsket og du er ikke alene. Du er omfavnet av Selvet ditt hele tiden, i all evighet. Du er elsker, og du vil aldri, aldri være alene (applaus).

ADAMUS: Fint, og takk til alle dere som deltok, og alle dere som la energien deres til dette. Vi skal gjøre mer av dette. Vi skal sette sammen noe som faktisk er ganske så interessant og som til riktig tid skal utgis for de som kommer inn i oppvåkning. Og det gjør de. Det er mange av dem. Det er mange, mange av dem, og det er mye av den store grunnen til at dere er her.

Jeg var litt bekymret når jeg tenkte på å gjøre dette segmentet i dag. Det er litt annerledes enn det vi vanligvis gjør. Jeg var bekymret for om vi ville få storslagne taler; «først vil jeg takke mor og far og …» og så går en gjennom lista, «og selvfølgelig Adamus …» og dere vet, men det har vi ikke hatt. Så var jeg bekymret for om vi ville få en masse oppgulp, noe som betyr å bare kaste ut klisjeer dere har hørt. Men faktisk så fikk vi ikke så mye av det i det hele tatt. Det jeg følte kom fra dere, var veldig, veldig hjertefølt, skikkelig, skikkelig stoff som dere følte der inne. Og for de av dere som kom frem hit, først og fremst, dere vil bli forbauset over hvor godt dere tar dere ut på video (litt latter). Ja, det er sant. Dere kommer til å se og si; «Det var meg». (Mer latter). Ja, dere tar dere veldig bra ut på video. Ja, ja (Adamus humrer). Som det.

Og for det andre, jeg vet at nesten dere alle sier «Åh! Det jeg sa var veldig dumt», eller «Jeg husker ikke hva jeg sa». Senere vil dere forstå at det ikke hørtes dumt ut, og det var ikke bare ordene, men du la virkelig energien din i det, hjertet i det, og det er det som får det mer annerledes enn noe annet.

Så med det, vi fortsetter – når vi reiser rundt i verden neste år, vil vi fortsette med mer av dette – men vi jorder det her. Vi begynner her.

Merabh

Fint. Pust dypt, og la oss bevege oss inn i vår siste merabh. Jeg vet at noen av dere bare har lyst til å komme til maten og drikken akkurat nå, men la oss avslutte dette året med Shouder, la oss avslutte det med en merabh. La oss få litt musikk takk.

(Musikken begynner)

Når dere gjør dette, vil jeg også at dere skal vurdere, de av dere som kom frem eller hvis dere tenkte på det – mange av dere tenkte «Hva ville jeg har sagt hvis jeg gikk frem dit?» å si det for de som våkner opp er sekundært. Dere sa det til dere selv. Dere sa det egentlig til dere selv. Husk deres egne ord. Ta imot deres eget råd.

Bare tillat. Det er stort – dere vet, hvis dere destillerer alt dette, er det tillate. Slapp av inn i Realiseringen deres. Det vil skje. Når dere treffer på oppvåkning, slapp av inn i Realiseringen din. Det er ikke mennesket som gjør det, trenger ikke å gjøre det. Ikke en gang mennesket som nødvendigvis ønsker å gjøre det, men nå kan du slappe av inn i det.

Dere har hatt det ganske tøft. Dere har faktisk hatt det skikkelig tøft. De som kommer etter dere, vil ikke få det så vanskelig.

Dere gikk til kanten av kanten av dere selv, sinnets grenser og grensen for det dere trodde dere på noen måte ville klare.

Veldig mange deler av livet deres ble fullstendig smadret. Forhold, jobber. For mange av dere påvirket det helsen.

Og så bare den indre verdenen, hvordan den ble snudd inn/ut, opp/ned, og det var Marc som sa, det kontinuerlige sinnet. Sinnet bare kverner ut dritt og mer dritt og så mer dritt fra den dritten. Og sinnet kverner og kverner, og en kan nesten ikke stenge det av. Det har tatt på seg sitt eget liv ser det ut til, og det vil aldri holde opp. Men så gjør det det. Så bare stilner det.

Så bare stilner det. En kan si at det har slitt ut seg selv.

Det følte kanskje noe. Det følte kanskje dette realiserte Selvet fra fremtiden, som faktisk er her. Det følte kanskje at Realisering kommer. Og så bare stilner det av.

Åh, der er tider da dere, åh, dere ønsker bare at dere kan bryte sinnet i stykker. Stoppe all denne tenkingen, bekymringene. Det er nesten besettende, avhengighetsskapende. All denne skravlingen, alt dette med å trekke opp minner fra fremtiden, alle spøkelsene. Og sinnet fortsetter med å slåss med alt dette, finne ut av det, blir mer og mer besatt.

Og så roer alt seg ned, Ikke fordi dere prøver å gjøre det stille, ikke fordi sinnet prøver å gjøre det stille. Sinnet vet ikke hvordan det gjør det. Det blir bare stille.

Det er nesten som et under, magi i lufta.

Så mange av dere vil komme til dette i dette året 2020.

2020, som året av visjon, perfekt visjon, perfekt balanse, harmoni og symmetri. Og igjen, ikke fordi det er år 2020. Jeg ser egentlig på det den andre måten. Du laget året 2020. Det laget ikke deg.

De som kommer etter dere, vil få det mye lettere. De vil ha ordene deres. De vil ha bevisstheten deres. De vil gå gjennom det mye raskere og mye lettere.

Det kommer likevel til å være hardt, ja. Det vil fremdeles være tøft på mange måter, men det er ingen annen gruppe – jeg vil at dere virkelig føler dette nå – Det er ingen annen gruppe, ingen andre individer som vil få det så tøft og hardt som dere har hatt det. Ingen andre.

(Pause)

Det er når dere er i front, tar lederskap, når dere er de første til å gå inn i bevissthet og energier og opplevelser, det er alltid det hardeste, men også det mest givende. Ingen andre grupper av mennesker vil noensinne komme til å ha det like vanskelig som dere. Jeg vil at dere skal anerkjenne det. Jeg vil at dere skal anerkjenne det dere har gjort, virkelig gi dere selv en klem.

(Pause)

Ikke bekymre dere for – noen av dere tenker – «Vel, er det ikke litt egoistisk!» Nei, det er det ikke. Jeg tror det er veldig viktig akkurat nå, ved slutten av dette året, når dere kommer inn i vårt 2020, å virkelig anerkjenne det. Ingen annen gruppe kommer til å ha det like vanskelig.

Dere har ryddet vei. Dere har brutt gjennom paradigmene som så ut til å være nesten ubrytelige.

Dere har brutt gjennom glasstaket og spirituelle tak som nesten var ugjennomtrengelige.

Dere har brutt gjennom utrolig mye frykt.

Når dere har gjort dette, er det på en måte en plattform for de som kommer etter dere, selv om det er deres egen vei. Det er en vei for å gå utover som allerede er ryddet.

Jeg synes det er veldig viktig akkurat nå når vi avslutter dette året, når vi kommer inn i Realisering, å bare anerkjenne dere selv for den rollen dere har spilt, det dere har gjort.

Det er ingen stor pris for å gjøre dette. Det er ingen finansiell kompensasjon. Dere får ingen ekstra plass, en spesiell plass i Klubben for Oppstegne Mestere når dere til slutt kommer dit. Men der er en anerkjennelse i dere selv, det er en anerkjennelse om at dere hørte dette kallet fra Tobias for mange år siden, kanskje da jeg kom inn, og vi kom på en måte sammen på en u-gruppert måte, løst formet, noen ville si en lurvete gruppe av snart-Mestere, og dere gikk gjennom noe av det aller, aller tøffeste. Og veldig mye av det var ikke deres, men dere tok det på dere.

Jeg ønsket å skjenne oftere på dere underveis for å ta på dere det som ikke var deres, bryte gjennom vegger som i utgangspunktet egentlig ikke var deres. Jeg ønsket virkelig å skjenne mer på dere. Så skjønte jeg for noen år tilbake at nei, dere valgte det faktisk. Dere ønsket det. Jeg mener, ikke for å gjøre ting vanskelige, men dere ønsket å bryte gjennom barrierer som ikke en gang var deres slik at dere kunne gjøre alle andres reise litt lettere.

Så jeg la liksom det fra meg. Jeg påpekte det for dere, jeg sa; «Det meste av dette er ikke ditt», rundt 92 prosent er ikke ditt, men jeg sluttet å gjøre det, for jeg skjønte, ja, det er derfor dere er her. Der er barrierer, der er vegger, der er labyrinter og der er blindgate-passasjer. Det er mange ting på veien til Realisering. Ja, det er naturlig, men det er mange ting på veien.

Dere fant en måte for å bryte gjennom dem, komme dere gjennom dem.

Jeg vil at dere også skal gi dere selv kredit for det nå.

Jeg debatterer selvfølgelig fremdeles med meg selv, og jeg vinner alltid, men jeg debatterer fremdeles med meg selv; «Burde jeg ha vært hardere når det gjelder ting som egentlig ikke er deres? Burde jeg ha sagt ‘her er hemmeligheten, disse tingene er ikke dine. Ikke ta dem på deg.’ Eller skulle jeg ha sagt ‘se hva de gjør. De tar på seg massebevissthet. De tar på seg nedarvet karma. De tar på seg fastlåste energier. De tar på seg sårene til nasjoner og religioner og grupper.» Så gi dere selv kredit for det dere tok på dere som ikke var deres.

Jeg antar at jeg er glad for at jeg ikke gjorde det vanskelig for dere, lot dere ta det på dere, for jeg vet at det vil være en av de mest meningsfulle tingene etter at dere forlater denne planeten.

Det er virkelig en gave til dere selv.

La oss puste godt og dypt sammen, og bare føle inn i dette litt. Ingen annen gruppe vil noensinne få det så tøft.

Vær så snill å anerkjenne deg selv for det du har gjort, inkludert å ta på deg disse tingene som ikke var dine. Det har dere alle gjort, hver og en av dere. Selv om dere trodde det var deres, selv om dere fremdeles vil insistere på at det var deres, så var det ikke det. Hver og en av dere.

(Pause)

La oss bruke en liten stund til å nyte stillheten, roen.

(Pause)

2020 ligger foran, og det er en masse Realisering som pågår her i Shaumbra-land.

Ting vil selvfølgelig komme til å forandre seg. Dere vet, Crimson Circle, hvordan vi gjør ting, hvor vi har fokuset. Jeg vil fortsette å snakke mye om det nye forholdet til energi, mye om fysikk, jeg mener, virkelig fysikk når det gjelder hvordan energi fungerer. Og følg for øvrig med deres egen planet. Det kommer til å bli et par store gjennombrudd når det gjelder energi dette kommende året. Selvfølgelig teorier, men dype, nye teorier. Det vil ta noen år å virkelig gå gjennom prosessen.

Men følg med på hvordan det dere gjør på en måte er en parallell til andre ting som foregår på Jorda. Vel, de kommer til å se på energi som kraft, drivkraft, drivstoff, slike ting, og de vil med disse gjennombruddene kommer til å snakke om hvordan det radikalt vil forandre planeten i de kommende tiårene.

Følg med når de snakker om dette, og dere går gjennom deres egne energi-forandringer. Radikale oppdagelser om deg og energi og bevissthet og hvordan det fungerer. Følg med på hvordan det dere går gjennom har sin parallell, eller sin symbolske manifestasjon på planeten. Det er ingen tilfeldighet.

Som når disse nye teoriene, gjennombruddene blir snakket om, og dere leser om dem, bare le for dere selv og si; «Vel, de begynner nettopp å virkelig forstå energi.» Når det skjer, vil jeg dere skal forstå, vite, at oppdagelsen på det menneskelige nivået, vitenskapsfolkene eller fysikerne når det for eksempel gjelder energi, ikke ville ha vært der hvis ikke dere hadde gjort det dere gjør. Punktum. Det burde gi dere frysninger. Det burde gi dere «Åh, wow!»

La oss puste dypt sammen.

Denne dagens skjønnhet, skjønnheten i samlingen vår, alle de Oppstegne Mestrene som kom inn, de som ser på i Klubben for Oppstegne Mestere. La oss trekke pusten godt og dypt for Shaumbra. De lever noen få kvartaler fra hovedgaten (Adamus humrer).

Med det, husk at alt er vel i hele skapelsen. Takk. Takk (applaus).

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø. Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.