CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Wings Serien

SHOUD 10 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
2 juni 2018

www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av St. Germain.

La oss trekke pusten godt og dypt mine kjære venner, når vi nå begynner denne samlingen.

Det er egentlig bare en opptegnelse over reisen deres. Det er alt det er, det er bare en opptegnelse over reisen deres, en reise på tusen eller flere liv, en reise med slike gleder, en reise med mye motgang, mye søking, mange spørsmål og mange mørke netter.

Men alt dette er egentlig en opptegnelse over historien, og den beste delen av den opptegnelsen som vi gjør – denne veldig historiske reisen til en gruppe fra hele verden som kommer inn i legemliggjort opplysthet, den virkelige kjernen i det, der vi går inn i de gode kapitlene – er i (Masters Life) Mesterens Liv. Mesterens Liv. Hvis noen virkelig vil forstå hva vi gjør, når vi kommer til dette punktet på reisen, Mesterens Liv. Det er det dette handler om.

Så langt har vi tatt opp syv. Det er deres historie, det er dette dere lærer. Det er dette som er i hjertene deres. Andre vil komme, år fra nå. Ikke med det samme, men år fra nå. Andre vil komme, og de vil se hva dere har vært gjennom. De vil høre historiene til mange, mange mennesker som virkelig har gått fra det dype, irritasjoner, frustrasjoner, uroen fra liv på Jorden, og hvordan dere kom frem igjen. Det er en vakker historie, og vi snakker selvfølgelig om det i hver eneste Shoud. Hvor mange Shouder har vi gjort sammen siden Tobias kom inn i 1999 – hundrevis? Hvor mange samlinger har vi hatt? Workshops?

Det føles som om det bare er et øyeblikk siden vår siste samling, de i Danmark og Norge. Jeg hadde knapt nok tid til å dra tilbake til Klubben for Oppstegne Mestere og ta en kopp kaffe, bruke toalettet. Jeg vet at jeg egentlig ikke trenger å bruke toalettet, men jeg bare liker å bruke toalettet (litt latter). Dere vet, det er en masse ting dere gjør som menneske som dere tar for gitt. Som å bruke toalettet, det er en fin og stille tid. Det er en tid for lettelse og forløsning (litt mer latter). Så, jada, jeg går fremdeles på toalettet. Jeg må ikke, men jeg vil.

Det er knapt nok et øyeblikk siden jag var i Klubben for Oppstegne Mestere, og nå er jeg her. Å, og for noen samlinger vi hadde i Skandinavia. Vakkert. Vakre Shaumbra, vakker informasjon. Og igjen, informasjonen kommer ikke fra meg. Jeg setter ord på det sammen med Cauldre og Linda, men det er deres reise. Det er deres historie. Det er spennende å se hvordan den utfolder seg.

Det var noen ganger for et par år siden da det var litt frustrerende. Vi traff på en måte på noen snubletråder, vi kom oss ikke gjennom dem. Jeg må si at jeg ble litt irritert på Shaumbra. Ikke for at jeg noen gang viste det, det er jeg sikker på, men bare … (litt latter). Jeg ble litt irritert. Det var makyotiden vår sammen. Dere var så inne i makyo, og jeg prøvde å trekke dere ut av det. Makyo er spirituelt pissprat, distraksjonene deres, den spirituelle støyen deres. Det skjer med alle. Alle som kommer denne veien på den spirituelle reisen sin, tullet deres. Men disse siste få samlingene, og til og med de siste få Shoudene, og spesielt i Keahak, gjør vi noe annet. Vi går et nytt sted.

Disse samlingene, de siste to vi hadde, Threshold – veldig annerledes enn noen annen Threshold. Og den nye Master’s Guide, jeg antar det er det navnet den har fått – vel, det var en Mester-samling. Ekte Mestere fra hvor mange land Linda?

LINDA: Tjuefire.

ADAMUS: Tjuefire forskjellig land samlet på et sted, og vi forandret virkelig noen ting. Vi ba faktisk mennesket om å forlate. Fikk dem ut den første dagen, og så var det bare Mesteren. Vi bragte mennesket tilbake den tredje dagen, selv om noen av Mestrene ikke var så glade for det. Vi bragte mennesket tilbake, og vi tillot virkelig en integrasjonsprosess å skje.

Det var langt utover det jeg forventet at vi skulle være, slik jeg nevnte i siste Shoud. Vi kommer dit gjennom Tillate. Ikke gjennom hardt arbeid, ikke gjennom en masse tenking, men gjennom Tillate.

Treenighet

Vi kommer til poenget – kan du skrive på den innretningen der?

LINDA: La meg se.

ADAMUS: Vi kommer nå til det punktet da vi setter sammen mennesket – hvis du kan skrive «menneske», nede på lista – «menneske, Mester, Jeg Er». Vi integrerer, integrerer bevisst mennesket … (han tar en liten pause, litt latter). Jeg ser at Linda skriver, men jeg ser ikke at noe kommer frem. (Skriveinnretningen fungerer ikke helt). Ah, teknologi. Hater dere det ikke? (Litt latter).

Vi kommer nå til det punktet da vi setter sammen mennesket, og mennesket … eh, jeg er her (Peter kommer frem for å fikse utstyret). Dere ser på alt oppstyret! (Latter). Det er makyo. Det er distraksjon. Dere legger merke til at alle skifter over hit (til Linda og Peter), som om det er der det skjer. Jeg antar at jeg må stå her sammen med dere mens vi snakker (mer latter).

LINDA: Det er en distraksjon. Du er mester i det.

ADAMUS: Jada, men alle så på dere.

LINDA: Åh, vel (latter).

ADAMUS: Ja, er det ikke typisk? Litt drama, litt oppstyr. Og her er jeg og meddeler tidenes største spirituelle visdom – deres visdom.

LINDA: Så hva vil du? Du vil ha mennesket og …

ADAMUS: Nå har jeg glemt det.

LINDA: Menneske, Mester, et eller annet …

ADAMUS: Eh, ja, ja, ja. Finn på noe. Finn på noe (noen sier; «Menneske, Mester, Jeg Er». Menneske, Mester og Jeg Er. Det vi gjør nå, er en veldig dyp integrasjon av mennesket, som er … nei, nei, nei, nei. Menneske, Mester …

LINDA: Åh.

ADAMUS: Slik.

LINDA: Vær spesifikk hvis du ha det spesifikt!

ADAMUS: Slik. Ikke slik …

LINDA: Herregud! Du er en pest og en plage!

ADAMUS: … for da skaper du forvirring (litt latter). Jeg liker på en måte den innretningen.

LINDA: Der, jeg fikset den (hun visker ut alt, mer latter).

ADAMUS: Menneske, som er opplevelsen. Det er menneskets formål. Dere lurer på; «Hvorfor er jeg her? Hva er meningen med livet?» Meningen med livet – å oppleve. Det er det hele. Som jeg nylig har snakket om, hvis det var opp til mennesket, ville dere ha kommet tilbake til enda et liv, ti liv, hundre liv, for dere var drevet av, på en måte besatt drevet av opplevelse. Mennesket elsker opplevelse. Mennesket elsker å senke seg selv inn i det, og egentlig – enten dere tror det eller ei, bryr det seg egentlig ikke om at det er en god eller dårlig opplevelse.

LINDA: Hm.

ADAMUS: Dere sier; «Vel, jeg vil bare ha gode opplevelser. Jeg vil ha enhjørninger og sukkerspinn og alt annet.» Nei, det vil dere ikke. Nei. I så fall ville dere ikke ha sett dit bort mens jeg snakker her. Dere vil ha litt drama, litt spenning – «Hva er ødelagt?»

LINDA: Jeg er ikke drama!

ADAMUS: (ler). Det hørtes ikke ut som drama for meg (litt latter). Dere vil ha drama, og mennesket elsker det, og egentlig, pris mennesket for det. Pris det menneskelige selvet. Dere er veldig ofte harde mot det menneskelige selvet. Dere elsker opplevelse, og dere sier at dere ikke liker de tøffe greiene, men det gjør dere. Det er på en måte moro. Det er på en måte erfaringer, og det får frem virkelig gode historier.

Mennesket er opplevelsesdelen av Jeg Er. Jeg Er er Tilstedeværelse, det er bevissthet, men uten noen store opplevelser – strålende, virkelig gode, virkelig dårlige, hva som helst, bortsett fra tørre – så gjør ikke mennesket det det kom hit for å gjøre. Og det er moroa i det, så takk mennesket for alle dets opplevelser.

Det interessante er at det ikke er noen test. Det er ingen test i det, i den menneskelige opplevelsen. Det er ingen som bedømmer den. Det er ingen som sier; «Det er godt eller dårlig.» Det var ikke slik før mennesket på en måte, vel, bedømte det, og så la de en masse energi i det, en masse tyngdekraft, de sa; «Å, det var en synd. Det var dårlig karma. Jeg må inn igjen og gjøre det igjen.» Dere vet, jeg ser at de ler; «Å, jeg har noe veldig dårlig karma. Jeg må inn og ha noen liv til. Jeg må oppleve noe mer, og jeg må lage litt mer karma, noe som vil få meg inn igjen for flere opplevelser.» Det er et selv-repeterende opplevelses-zoo. Men det er det mennesket gjør skikkelig bra.

Nå går mennesket gjennom en helt ny opplevelse, hvordan det er å være Realisert, hvordan det er å integrere med Mesteren. Til å begynne med er det litt skremmende, for mennesket sier; «Kom igjen, hvem er det som har ansvaret her? Jeg er mennesket, dette er min opplevelse. Alt handler om meg og egoet mitt. Jeg har et navn. Jeg har et ego. Jeg har en identitet. Hva mener du med at Mesteren flytter inn? Å, jada, Mesteren, mennesket skal bli Mesteren.» Nei, nei, nei. Mennesket er ikke det. Mennesket lager plass til Mesteren, og Mesteren en visdoms-komponenten her. Menneske, opplevelse – Mester, visdom.

Og så godt som mennesket … mennesket elsker dette – «Å, jeg får oppleve å være en Mester» - egentlig ikke. Nå har opplevelsene dine Mesterens visdom, men det er ikke slik at vi mesteriserer mennesket.

LINDA: Mesteriserer?

ADAMUS: Jeg har lov til å finne på ord (litt latter). Og vet du hvorfor?

LINDA: Fordi du kan.

ADAMUS: Fordi hver eneste ord som eksisterer er funnet på (publikum sier «åhh»).

LINDA: Mmm. Godt poeng.

ADAMUS: Det er Mesteren av det åpenbare (Adamus ler).

LINDA: Godt poeng. Godt poeng.

ADAMUS: Nå kan jeg finne på ord.

Så det handler ikke om at mennesket blir mesterisert. Og det vil dere egentlig ikke. Det handler om å kombinere med visdommen, og det gir deg en helt annen opplevelse. For de av dere som virkelig har tillat det, så begynner dere å forstå at opplevelsene er annerledes. De er virkelig annerledes. Nå er de kombinert med visdom, og mennesket prøver ikke nødvendigvis å kontrollere eller overta visdommen – det kan du uansett ikke. Du kan late som om du gjør det, men du kan egentlig ikke overta visdommen – og plutselig forandrer opplevelsene seg.

Mennesket kunne på en måte ikke ha forestilt seg hvordan det ville bli. Du kunne ikke det. Det er en av grunnene til at jeg har måttet komme med en masse distraksjoner opp gjennom årene. En masse; «Se dit bort mens vi gjør noe her», for mennesket har et konsept om hvordan det kommer til å være. Og noen av dere begynner å forstå at det på ingen måte er slik mennesket hadde forestilt seg det. Det kan det ikke. Det kan det ikke.

Dere vet, vi snakker om ensidighet. Ensidighet er et uttrykk jeg antar at filosofer og futurister kom med. Ensidighet er et ord som betyr når den menneskelige opplevelsen – menneskeheten – når et vendepunkt som en aldri før kunne ha forestilt seg, og det skjer med teknologi. Dere kunne ikke har forutsagt det, dere kunne ikke gå ut – det vanlige mennesket – og se 50 år frem i tid fra nå og si; «Slik kommer det til å bli på planeten.» Dere vet, det er grupper og organisasjoner som gjør det. De kommer til å være helt på ville veier, for ut fra et perspektiv her nede, kan dere bare ikke det. Dere kan ikke forstille dere det. Det er ikke innenfor sinnets qualia, bakgrunnen, sinnets referansepunkt, så det kan det på ingen måte.

Dere går gjennom dette selv. Dere kunne ikke ha forestilt dere dette med å være Mester. Hvis dere hadde gjort det, la oss si for 10, 20 år siden – «Jeg er en Mester» - ville dere ha tenkt dere ting som det å gå på vann, manifestere noe i hendene deres ut av løse lufta, slike ting, og det er bare makyo. Det har ingenting med Realisering å gjøre.

Så det er nok av dere som nå virkelig begynner å tillate Mesterens visdom, fra alle livene, å komme inn og kombinere dette med menneskets opplevelse. Nå har vi en vis opplevelse. Vi har en opplevelse med en ny form for dybde i seg.

Mennesket ønsket på en måte dette, denne nye dybden. Det var lei av det tørre livet, lei av at hver inkarnasjon nesten var som forrige inkarnasjon. Det ønsket denne nye opplevelsen, men kunne ikke forestille seg den. Det prøvde. Mennesket prøvde å forestille seg den nye verden, det nye livet, det nye hva det nå måtte være. Men vet dere hva, det gjorde egentlig ikke det. Det var på en måte bare en liten gjentakelse av det gamle. Som jeg så ofte har sagt, så var det litt fyldigere, litt yngre og litt lykkeligere, men det var egentlig ikke nytt.

Nå får mennesket en ny opplevelse med Mesterens visdom, og Jeg Er – Jeg Er bevissthet, dens Tilstedeværelse. Jeg liker ordet «Jeg Er» i stedet for «guddommelig». Det er så mange Jesus-ting rundt ordet «guddommelig», og new age ting rundt det. Jeg Er er Tilstedeværelse, bevissthet. Det er det hele. Og det vi gjør her, er å integrere disse tre sammen, og det skjer akkurat nå. Og igjen, mennesket kan egentlig ikke forestille seg det. Alt det kan gjøre er å tillate det.

Det er faktisk Mesteren som har fremkalt hele prosessen. Det er Mesteren som vil ha Realisering. Mennesket vil ha en ny opplevelse, men Mesteren Realisering. Så vi går gjennom en veldig spennende tid med dette integrasjonen. Vi skal snakke mer om det om litt, men akkurat nå, trakk pusten godt og dypt, og føl hvor du befinner deg.

Føl hvor du befinner deg, og føl ut fra perspektivet til mennesket og Mesteren. Hvilke forandringer, hvilke utfordringer underveis.

Realisering er virkelig noe av det enkleste. Det er veldig enkelt. Men på grunn av enkelheten, blir det til tider gjort komplisert og vanskelig. Det er veldig enkelt, men så blir det så tildekket med makyo og problemer og vanskeligheter og en masse selv-eksaminering kombinert med selv-forakt. Det er virkelig ganske enkelt, og det er dette den neste gruppen som kommer etter dere vil lære ut fra deres erfaringer. Hvordan … over her, over her. Over her (litt latter). For de som ser på online, er det litt uro her på siden, tekniske problemer. Jeg tror jeg har sagt det mange ganger; dere kommer til å få en masse problemer med teknologi.

LINDA: Det er din feil.

ADAMUS: Jada, det er som alltid min feil. Men … en masse problemer. Så vi har i beredskap, vi har den gamle, gode tavla, og den skal vi ty til om litt, tror jeg (litt latter).

Jeg har sagt det før, jeg kom med en modig uttalelse om at dette er den første gruppen mennesker som går inn i Realisering. Jeg har blitt litt utfordret når det gjelder dette, fått eksempler på andre grupper – de er ikke en gang nær. Andre grupper med sine guruer, sine systemer, sine disipliner og konsepter – de er ikke en gang i nærheten. De var på veien, men for lenge siden. Dette er så visst – og jeg har sjekket det i Klubben for Oppstegne Mestere – dette er virkelig den første gruppen av mennesker som kommer inn i Realisering. Og det er ikke noe spirituelt eller religiøst. Jeg vet egentlig ikke hvordan dere ville sagt det, det er bare noe som blir. Det er det hele. Det er den første gruppen. Og de andre Oppstegne Mestrene har gjort det individuelt. Dette er første gang noensinne, på grunn av timingen og ting som teknologi - som noen ganger fungerer og noen ganger ikke - på grunn av det jeg kaller for den Atlantiske Drømmen, er dette den første gruppen som noensinne kommer inn i Realisering.

Mange andre grupper har studert det spirituelle og det hellige og helleige tekster. Mange andre grupper har gått på veien sammen, gått på den hellige veien sammen, men har av mange forskjellige grunner ikke kommet så langt, og det er faktisk en god innledning til spørsmålet mitt i dag …

LINDA: Åhh.

ADAMUS: … det vi nå kaller for Shaumbra Visdom.

Shaumbra Visdom

Dere vet, vi kunne nylig begynne å kalle det for visdom, for før var det liksom - mmm – jeg vil ikke kategorisere det som visdom. Det var bare svar på spørsmål. Men nå kaller vi det forb…

[video spilles]

Og nå er det tid for Shaumbra Visdom!

Fint. Akkurat som et dårlig show, noe det av og til er (litt latter). Ok, opp med lysene takk. Linda med mikrofonen.

Spørsmålet er; Jeg sier at dette egentlig er den første gruppen som har gått inn i Realisering og blitt værende i kroppen, blitt værende på planeten. Hvorfor er det slik at veldig mange systemer og selv-hjelps programmer – hvorfor er det slik at de egentlig ikke er effektive når det gjelder opplysthet eller Realisering?

Det er en masse selv-hjelps programmer der ute, og dere har alle brukt en masse penger på dem. Det er en masse spirituelle … det jeg kaller for guru-kurser der ute, og noen av dere har tatt dem. Noen av dere har vært i kloster i lengre tid. Noen av dere har tatt – dere har betalt gode penger for å få disiplin og lidelse og bli fortalt for noen idioter dere er. Selvfølgelig ikke her, men andre steder. Hvorfor er det slik at de egentlig ikke er effektive i forhold til Realisering? Linda, vær så god.

LINDA: Du bønnfalt meg (til Mary Sue).

MARY SUE: (ler) Det gjorde jeg.

ADAMUS: Ja, min kjære.

MARY SUE: Jeg tror de tilnærmer seg det fra utsiden i stedet for fra innsiden, det er nytt.

ADAMUS: Ok. Tilnærmer seg fra utsiden. Ok, fint. Fint. Godt svar. Ser dere? Ser dere visdommen? Åh! Den bare utstråler. Ok. Hvorfor er det slik at noen av disse selv-hjelps kursene og spirituelle kursene – hvorfor er det slik at de ikke er effektive i forhold til Realisering? Ja sir?

VINCE: I grunnen, i grunnen – er den på?

ADAMUS: Den er på.

VINCE: De har sine programmer for deg, i stedet for at du har ditt eget program for deg selv.

ADAMUS: Jada. Utmerket. Utmerket. Fint. Et par til. Disse selv-hjelps programmene og kursene, hvorfor er det slik at de i egentlig ikke er effektive?

LINDA: Du hadde handa i været.

JOE: Hadde jeg, huh?

ADAMUS: Jeg tror han plukket seg i nesa (latter), men …

JOE: Det er ingen penger i det.

ADAMUS: Det er ingen penger i det.

JOE: Ingen penger i det hvis du blir bevisst.

ADAMUS: Åh! Ok. Det er på en måte investert i det.

JOE: Vel, ja.

ADAMUS: Så du kommer egentlig aldri dit.

JOE: Vel, ja.

ADAMUS: Wow.

JOE: Det er derfor lommeboka fortsetter å komme frem.

ADAMUS: Ah ha! Og …

JOE: Eller kredittkortet.

ADAMUS: Interessant. Så, en investering. Med andre ord, healeren helbreder aldri folk helt. Det fortsetter – «Åh», du har et nytt problem.»

JOE: Vel, ja.

ADAMUS: Fint, fint. Ok. Har du vært med på noe slikt?

JOE: Vel, ja! (Latter). Har vi ikke alle det?

ADAMUS: Hva fikk deg til å komme deg ut? Hvorfor forlot du?

JOE: Bevissthet.

ADAMUS: Fint. Åh! Dere folkene er så gode. Jeg kan ikke plukke på dere lenger (litt latter). Det er virkelig irriterende, jeg har ingenting å slå tilbake med.

LINDA: Så Adamus, vil du at jeg …

JOE: Vel, ja!

LINDA: Vil du at jeg skal plukke på noen? Vil du at jeg skal plukke ut en annen slags energi?

ADAMUS: Vel, nå ville det ha vært litt for åpenbart! (De ler). «Ok, ikke mer visdom. Hva med Shaumbra dumhet!» Boom! (latter). Da ville ikke jeg hatt mikrofonen. Nei, la oss holde oss til visdom. Disse er virkelig bra, og det viser en ting; at dere tillater visdom. Og følg med når svarene blir gitt. Det pleide å være slik at når svarene ble gitt, så var det en mental respons på dem med en masse stamming og en masse – en kunne se at personen gikk opp dit (hodet) for å finne et mentalt svar. Du kjære sir, rett fra hjertet, ingen makyo, klart svar. Det er visdom.

JOE: Vel, ja! (Mer latter).

ADAMUS: Og det tok ham ikke 15 minutter å komme til historien sin. Jeg mener, den er bare der. Det er visdom. Husker dere at når vi var samlet, ble det stilt et spørsmål, og en eller annen bare fortsattet og fortsatte og fortsatt og fortsatte, og så var jeg uhøflig og avbrøt, og sa; «Tilbake til spørsmålet, til oppsummeringen. Hva er svaret?» Dere folkene er ikke morsomme lenger (mer latter), for dere gjør ikke det. Så, men fortsett. Vi får se.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Vær så snill å fortsett. Selv-hjelps programmer, disse såkalte spirituelle klassene. Og forresten, jeg stopper bare opp litt her før dere svarer på det. Så Cauldre klager av og til til meg – daglig – over at Linda og han noen ganger får stygge emailer – og Bonnie får stygge emaler – fordi jeg kommer med ufine uttalelser og sier at en masse av disse kursene er fullstendig …

LINDA: Mgh!

ADAMUS: Ubrukelige (Adamus humrer). Hallo! Eller makyo. Det er de. Det er de. Men jeg anklager ikke nødvendigvis de som setter de opp. Jeg anklager folk som tar dem. Jada, de tar dem. Hvorfor? Vel, la oss fotsette. Ja.

ALAYA: Min opplevelse, da jeg nettopp var uteksaminert fra college, dro jeg på et kurs der jeg bare kunne sitte og si «Vel, jeg vet det, jeg vet det» da de underviste. Og så var det visse ting jeg ikke visste helt. Så det var da jeg ville øve meg litt mer. Men jeg visste egentlig. Jeg visste egentlig, akkurat som jeg kjenner min egen visdom, og jeg trenger ikke å ta noen flere eller fortsette. Jeg er uteksaminert. Jeg er uteksaminert (applaus).

ADAMUS: Fantastisk.

ALAYA: Feridg, ferdig, ferdig.

ADAMUS: Fantastisk. Med hva?

ALAYA: Jeg Er.

ADAMUS: Jeg Er. Fint. Så du …

ALAYA: Jeg er uteksaminert som Jeg Er.

ADAMUS: Fint. Og du sto til eksamen?

ALAYA: Det gjorde jeg.

ADAMUS: Du fikk diplom og alt annet?

ALAYA: Sertifikater.

ADAMUS: Hva har du eksamen i?

ALAYA: Et sertifikat innenfor forretningsvirksomhet, et sertifikat innenfor computer-informasjons-systemer.

ADAMUS: Å, jeg trodde liksom du mente … jeg trodde du var uteksaminert i forhold til å være bare et menneske, et kjedelig menneske, og nå er du … ah! Jeg trodde …

ALAYA: Jeg Er!

ADAMUS: Jeg trodde at «W»-en (på T-skjorta henne) sto for «Wise» (vis). «Vis Mester.»

LINDA: Wow!

ALAYA: Jada, «Vis Mester». Noen ganger var det «Jeg lurer på hvorfor?» (Latter). Hvorfor?

ADAMUS: Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

ALAYA: Lure, lure, lure på hvorfor. Men ja, ja.

ADAMUS: Å, du fikk en menneskelig eksamen.

ALAYA: En menneskelig grad. Jeg tilfredsstillte et menneskelig ønske, og jeg skapte det uten gjeld. Hva med det?

ADAMUS: Wow. Wow.

ALAYA: Så jeg føler virkelig …

ADAMUS: Gratulerer.

ALAYA: Takk, Takk.

ADAMUS: Men jeg må stille spørsmålet.

ALAYA: Ja.

ADAMUS: Når skal du ta eksamen i Realisering?

ALAYA: Akkurat nå.

ADAMUS: Jeg tror ikke det.

ALAYA: Ok.

ADAMUS: Jeg tror ikke det. Og det er egentlig poenget i dagens samtale – du og eksamenene dine (Adamus ler). Vi skal alle snakke om det.

ALAYA: Det var derfor jeg tok med meg denne. Du sa …

ADAMUS: Nei, i dag skal vi snakke om dette «hvorfor», «hvorfor ikke». Jada. Jeg hører deg si, jeg hører dere alle si «jeg er klar», men …

ALAYA: Jeg later som helt til jeg er der.

ADAMUS: … jeg er ikke så sikker på det. Late som om …

ALAYA: Jeg later som helt til jeg får det til.

ADAMUS: … det liker jeg. Late som helt til du får det til.

ALAYA: Jeg sier det helt til det skjer.

ADAMUS: Det er greit, for vi tar det på en måte litt etter litt, og vi kommer dit. Det er derfor jeg er så glad, og det er derfor jeg er en slik stolt pappa i Klubben for oppstegne Mestere nå for tiden, som en påfugl. Å, jeg irriterer virkelig noen av de andre. Jada.

LINDA: Det skal du få meg til å tro. (Litt latter).

ADAMUS: Ikke alle. Det er noen få som er som meg (Adamus ler).

ALAYA: Vi bare fortsetter å gjøre det vi gjør slik at du …

ADAMUS: Akkurat.

ALAYA: Du vet, slik at du kan være stolt av oss.

ADAMUS: Det er jeg!

ALAYA: Akkurat.

ADAMUS: Det er jeg! Fint.

ALAYA: Og jeg tok med meg eksamenskake til – med pizza (noen sier «jepp») Så det er eksamenskake til alle.

ADAMUS: Er det en eksamenskake som er en pizza?

ALAYA: Nei. Jeg regner med at det er pizza senere.

ADAMUS: Det er to forskjellige ting.

ALAYA: Ja.

ADAMUS: Mennesker faktisk …

ALAYA: Pizza.

ADAMUS: Det er en stund siden jeg var på planeten, men mennesker setter faktisk pizza og kake sammen til et måltid?

ALAYA: Mm hmm. Ja.

ADAMUS: Uff! Hva med litt … dere kan gjøre noen friske sprell med det, og virkelig lage den rar? (Litt latter). Jeg, jeg…egh! Dere vet, i mitt siste liv var min formening om et godt måltid havre, honning og nøtter.

ALAYA: Det liker jeg. Jada.

ADAMUS: Så når jeg hører om mennesker som drar for å spise pizza og sannsynligvis ingen storartet pizza – beklager Sanda. Egentlig ikke storartet pizza. Jeg har luktet på den. Fysj.

LINDA: Snakker du om pizzaen?

ADAMUS: Ja, ja.

LINDA: Oh, ok (litt latter).

ADAMUS: Jeg spiser den ikke, men jeg har luktet den. Og så vil du kombinere det med hva slags kake?

ALAYA: Vel, jeg vet faktisk at alle her liker sjokolade.

ADAMUS: Sier du det.

ALAYA: Jeg spiser ikke sjokolade.

ADAMUS: Oh.

ALAYA: Så halvparten er sjokoladekake, den andre halvparten har sitron og bringebærfyll og hvit frosting.

ADAMUS: Du skal kombinere sjokolade og sitron (latter)

ALAYA: Sjokolade og sitron og bringebær.

ADAMUS: Hva har skjedd med denne planeten siden mitt forrige liv?

ALAYA: Og bringebær og sukker!

ADAMUS: Vel, bringerbær og sjokolade fungerer.

ALAYA: Og bringebær og sitron fungerer.

ADAMUS: Det gjør de faktisk ikke. Energetisk gjør de ikke det.

ALAYA: Faktisk så gjør de det.

ADAMUS: De går ikke sammen.

ALAYA: Vel, du må prøve det.

ADAMUS: Jeg har ikke prøvd det, igjen, jeg er Hr. Havregryn. Så, ja.

ALAYA: Jeg liker også havregryn.

ADAMUS: Det er godt.

ALAYA: Det er fantastisk.

ADAMUS: Vi burde spise middag sammen en gang. Havregryn.

ALAYA: Ja! Havregryn.

ADAMUS: Ja, ja.

ALAYA: Og jeg putter svisker i det, du vet, bare for å holde det …

ADAMUS:  Jeg tror ikke jeg ville spise svisker, men … (hun ler).

ALAYA: Mosede svisker!

ADAMUS: Jeg er ingen fan av svisker. Ikke noen fan av svisker.

ALAYA: Jeg vokste opp i sviske-land. Hva kan jeg si?

ADAMUS: Du innrømmer faktisk …

LINDA: Du sier at du liker toalettet!

ALAYA: Ja! (mer latter).

ADAMUS: Du innrømmer faktisk at du vokste opp i sviske-land?

ALAYA: Det gjorde jeg. Det gjorde jeg.

ADAMUS: Hvor dyrker de svisker?

ALAYA: Vel, faktisk så er det plommer, og så blir de til svisker.

ADAMUS: Ah! Så vi har en bedrager. En bedrager!

ALAYA: I San Jose, California, jeg hadde en stor konversasjon om San Jose med disse tre der bak. Jeg ble født og vokste opp, tredje generasjon, i San Jose, California, og vi dyrket plommer som ble til svisker.

ADAMUS: Hvordan stiger en opp fra plomme til sviske?

ALAYA: Tørker ut (latter), En tørker disse …

ADAMUS: Du er for rask for meg!

ALAYA: Du lærte meg det.

ADAMUS: Vil det være som et menneske?

ALAYA: Sug det tørt!

ADAMUS: Vel, jeg må kanskje redefinere det litt. Så her har vi plommen.

ALAYA: En plomme, vakker, plomme, plomme.

ADAMUS: Vakker plomme, men en dag faller den fra treet, du vet, ned på bakken, slår seg i hodet og den bare ligger der, og hva kan den gjøre? Det er liksom «Ehh, jeg vil bli plomme igjen.» Det er liksom; «Neida. Du blir aldri plomme.» Hva gjør en? Hva gjør en plomme? Trekker pusten dypt og tillater – «jeg skal tillate meg selv å være sviske.»

ALAYA: Ja.

ADAMUS:  Gjennom Tillate.

ALAYA: Faktisk så plukker de dem, og så legger de dem ut til tørk i sola til de er tørre.

ADAMUS: Så de gjør det ikke selv.

ALAYA: Neida. (Latter). De gjør det ikke selv (de ler). De gjør det ikke selv. Nei (hun ler). De blir plassert der av mennesker, så de gjør det ikke selv.

ADAMUS: For å lide i sola. Så typisk mennesker! (Hun ler).

LINDA: Hvor vil dere med dette?

ADAMUS: Rett til å gi mikrofonene tilbake til deg.

ALAYA: Disse samtalene som vi har!

ADAMUS: Denne er så definitivt i det jeg antar en kan kalle noe en tar bort (mer latter). Med andre ord, ta den bort.

ALAYA: Ikke ta det bort. Det er alt for bra.

ADAMUS: Mm. Uansett, gratulerer med eksamenen din. Men nå som du har fått mennesket uteksaminert, nå kan vi virkelig gå inn i uteksamineringen. Fint. Fint.

ALAYA: Jeg er helt enig med deg.

ADAMUS: Ja. Men energien din har forandret seg veldig mye de siste fire eller fem årene. Utrolig. Det er godt å se. Ja, ja. Fint. Kan jeg få et bilde av deg som jeg kan ta med meg tilbake til Klubben for Oppstegne Mestere i kveld?

ALAYA: Så absolutt.

ADAMUS: Greit, noen som har et – å, Dave! Jada. Crash! Hva tenker jeg på? Kom igjen. Vi må få tatt dette.

ALAYA: Takk.

ADAMUS: Jeg må ta med dette tilbake til klubben (publikum sier «Åååå» fordi det er et vakkert bilde). Og kan jeg ta på meg hatten din?

ALAYA: Så absolutt (litt latter).

ADAMUS: Ok.

LINDA: Du har for stort hode.

ALAYA: Og jeg tok til og med eksamen med ære.

ADAMUS: Adamus på steroider (mer latter når han tar på seg eksamenshatten hennes). Takk, og som Linda påpekte, jeg har et stort hode, men, eh.

ALAYA: Ser du kunsten?

ADAMUS: Å, jeg liker den.

ALAYA: Datteren min designet den (noen roper «Åhh!»).

ADAMUS: Åh! Wow. Fint. Takk. Takk for disktraksjonen.

ALAYA: Bare hyggelig.

ADAMUS: Tilbake til spørsmålet. Hvorfor fungerer ikke disse tingene? Disse selv-hjelps programmene, disse spirituelle kursene, disiplinene, de er effektive frem til et visst punkt. Men hvorfor fungerer de ikke når det gjelder realisering, komme til Realisering? Ja sir.

DAVID: Beep, beep, beep! Vent litt. Beep, beep, beep! Oh, jeg beklager. Ja, det var …

ADAMUS: Søppelbilen som kom.

DAVID: Det var en søppelbil.

ADAMUS: De skjønte det ikke.

DAVID: Nei, jeg vet.

ADAMUS: De sier “Huh!”

DAVID: Huh!

ADAMUS: Søppelbil. Kuthumi, forrige måned. Ok, flott. Hvordan var den siste måneden for deg? Ble du kvitt en masse søppel?

DAVID: Jaah!

ADAMUS: Ja, ja. Fint. Jeg bare sjekker energien din. Jada. Eh, det er noe der som vi må kvitte oss med i dag.

DAVID: Ja, det er derfor vi er her.

ADAMUS: Men det er greit. Det er ikke noe stort. Så hvorfor – David, du har tatt ganske mange av disse tingene … brukt en del dollar på dem.

DAVID: Så absolutt.

ADAMUS: Brukt en del tid.

DAVID: Ja.

ADAMUS: Hvorfor er de ikke effektive i forhold til Realisering?

DAVID: De fleste er mentale.

ADAMUS: Ja.

DAVID: Anstrenge seg, prøve …

ADAMUS: Ja.

DAVID: … disipliner …

ADAMUS: Ja.

DAVID: … og de har egentlig ikke inkludert den aller mest essensielle ingrediensen – Tillate.

ADAMUS: Jeg kan ikke si det bedre. David oppsummerte det nettopp. Jeg hadde tenkt å strekke ut dette litt, men David oppsummerte det dere alle sa.

Først og fremst, de er ikke deres. De er ikke deres, og det er verdt å notere seg for dere alle, hvis du er healer i en eller annen form. Først og fremst, hvis du ser på deg selv som en energiarbeider, healer, må du forstå hva energi er før du fortsetter å praktisere. Du må være i stand til å forstå, til å definere for deg selv hva energi er. Hvis ikke leker du rundt med noe som er potent og som til slutt vil få frem forførelse til makt. Så hvis du er energiarbeider, ser på deg selv som det – det er ingenting galt med det – men du må forstå hva energi er.

Grunnen til at disse kursene ikke er effektive, er at de ikke er deres. De er noen andres. Noen andres Reiki, noen annens energibalansering, noen andres fysiske eller mentale balansering.

Det dere har lært gjennom disse kursene, har fått dere til dette punktet, men de vil ikke bringe dere inn i Realisering. Det må være deres eget, og det er veldig viktig. Det er et av nøkkel-punktene i dag. Når dere kommer til dette punktet, kan dere ikke lenger stole på andre – andres systemer, andres disipliner, andres chanting, om-ing, badstuer eller hva det nå er - for denne personen har ikke kommet dit dere er. Personene som utviklet dette kurset, har ikke fått dere til dette punktet. Så hvorfor gå på ungdomskole og få undervisning fra noen i sjette klasse? Energien, bevisstheten, er ikke deres, og det kommer ikke til å fungere lenger.

Det er ikke lenger noen kompabilitet med programmene deres. Og, som David og flere andre nevnte, er det veldig mentalt. Det er veldig, veldig mentalt. Det er en disiplin. Det vil fange dere. Til å begynne med er det veldig, veldig bra, og det får noen ting til å bevege seg. Men så kommer det til å forføre dere inn i det, få dere til å være i det – og ikke bare for pengenes skyld, men noen ganger – få dere til å stole på det. Dere kommer til dette punktet på reisen, og dere gir opp alt dette. Dere ærer dem, velsigner dem for å ha vært i livene deres, men dere forstår at det ikke er dette som vil bringe dere til Realisering.

Tillate

Det er bare en ting ved dette punktet, bare en ting, og det er Tillate. Det er det hele. Tillate kan være veldig skremmende, for en stoler ikke på noen eller noe annet.

Når jeg er her på Shoudene, eller workshops og samlinger, forteller jeg en historie. Jeg forteller dere ikke hva dere skal gjøre. Vi utvikler ikke nye systemer. Noen ganger viser jeg dere hvordan ting er strukturert, jeg hjelper dere med å definere ting dere allerede vet, men ikke var helt sikre på hvordan dere skulle sette ord på. Det er ingenting i arbeidet vårt sammen – Crimson Circle, Shaumbra arbeid, ingenting av det – som er et system som må følges. Dere behøver ikke å begynne ved et visst punkt og slutte ved et visst punkt, gå gjennom forskjellige nivåer eller noe annet. Ved dette punktet ville det simpelthen ikke fungere, og kunne faktisk jobbe mot dere.

Tillate er – og jeg vet at noen av dere himler med øynene, jeg så dere, og sier; «Å, nå skal vi snakke om Tillate igjen.» Ja, fordi det er det aller viktigste dere på noen måte kan gjøre for dere selv nå. Før fulgte dere andre. Dere tok kursene deres, klassene deres. Dere tok selv-hjelps programmene deres, Nå er det bare deg. Du, Mesteren, og Jeg Er, tillater denne integrasjonen. Det er ikke de ordene jeg sier. Jeg gir dere ikke en spesifikk retning for ting. Jeg bare gjentar, kommer tilbake her i Shoudene våre, og forteller dere det dere allerede vet, hvor dere befinner dere på veien.

Herfra og videre, handler alt til syvende og sist om Tillate. Og det er egentlig ganske fantastisk, for en kan si at Tillate nå er i glidefart, det naturlige, på autopilot. Tillate, en går ikke ut og gjør de daglige disiplinene. Tillate, en må ikke gå på en eller annen merkelig diett. En må ikke følge en guru, ingenting slikt. Det er Deg og Deg – deg selv, mennesket av opplevelse, Mesteren av visdom, Jeg Er av Tilstedeværelse - whewww! – bare tillate alt dette. Ingen flere studier, ikke noe mer arbeid, ikke mer stress, ikke mer makyo. Alt handler om Tillate.

La oss bare bruke litt tid til å gjøre det. Det har vært en masse misforståelser når det gjelder Tillate. Det er som å tillate alt mulig der ute. Nei, nei. Det er Mesteren, mennesket, Jeg Er. Og enda så enkelt som det høres ut, dere vet, det er en masse folk som er redde for dette, for de er redde for seg selv. De er redde for at hvis de åpner opp, så vil plutselig satan komme inn, eller en mørk kraft eller utenomjordiske eller noe slikt. Det er en gammel frykt. Det er en religiøs frykt. Det er en frykt for selvet.

Når de bekymrer seg for Tillate, åpne opp, ta ned alle veggene, alt forsvaret, når de er bekymret for om mørke krefter skal komme inn, så er det egentlig seg selv de er bekymret for. Jeg mener, til syvende og sist. De skylder på utsiden, en ond entitet fra utsiden.

Det er fremdeles Shaumbra – ikke mange, men de er der fremdeles – som insisterer på at det er utenomjordiske som tar anale prøver av dem, utenomjordiske som klamrer seg til kroppen dere, og at det er onde, mørke krefter fra utsiden som henger rundt dem. Nei. Nei, nei, nei, nei. Det skjer neste aldri. Dere vet alt dette – jeg har glemt hva du kaller det Linda, du vet ordet. Som polt- … ikke poltergeist.

LINDA: Eksorsisme.

ADAMUS: Eksorsisme, demonisk besettelse – 99,999 prosen av tilfellene er ikke krefter fra utsiden. Det kommer innenfra. Det er det indre mørket. Det er mye lettere å forholde seg til det når en plasserer det på utsiden, når en sier; «Jeg blir angrepet av utenomjordiske, mørke energier.» Mye lettere, for da er du offer, og da kan du fortsette å leke i denne menneskelige opplevelsen, og for en opplevelse det er. Men til syvende og sist anerkjenner du at det er ditt eget mørke. Disse demonene er ditt eget selv, disse mørke vesenene.

Så når en kommer inn i Tillate, er det en enorm form for tillit til Jeg Er. Enormt stor tillit. Men nå glir det på en måte også, som på en måte trekke pusten dypt. Dere har gjort alt det harde arbeidet, vi er her, og nå bare Tillater vi.

La oss trekke pusten godt og dypt, og bare gjøre det. Bare Tillate.

Jeg så at dere himlet med øynene igjen. Jeg vet at vi snakker masse om Tillate, men det er den aller mest dyrebare gaven du kan gi deg selv akkurat nå. Tillate Selvet, tillate integrasjonen av Mesteren og Jeg Er Tilstedeværelsen. Tillate at denne åmen, som har gått inn i kokongen, nå kommer frem. Det er det hele. Det kommer ikke gjennom hardt arbeid, mentale øvelser, mantraer eller noe annet ved dette punktet. Alt er gjennom Tillate, en veldig naturlig prosess. Det er det hele.

Mange av dere vil undervise, ikke nødvendigvis foran en gruppe, men dere kommer til å dele visdommen deres med andre. Kanskje en til en, kanskje gjennom en bok eller et kurs eller noe slikt. Ikke undervis i disipliner, systemer. Ikke undervis om rigide former for hierarkiske Nivå En, Nivå To, Nivå Tre ting. Det kommer ikke til å tjene mennesket, og – en av utfordringene i det – det ligger en utrolig forførelse av makt i det.

Nå vet vi, dere vet, at makt er en illusjon, men makt er enorm forførelse, mer forførende enn sex, penger, slike ting. Makt. Og makt er til syvende og sist en illusjon, for den sier i grunnen «Energi er utenfor meg. Jeg må få den fra alle disse andre stedene.» Det er egentlig det makt er, enten den kommer i form av penger eller kontroll over andre folk, men den sier; «Alt er utenfor meg, derfor trenger jeg makt.»

Det er ikke behov for det i det hele tatt, for alt er inne i deg. Alt er der. Du trenger ikke makt i det hele tatt, og dere lærer i bli ekte energi-Mestere. Dere trenger det ikke fra noe annet sted, og det, igjen, kommer fra Tillate, og det er en slik lettelse. Det er en slik lettelse å ikke måtte få det fra en annen person, ikke måtte få det fra besettelser, kontroll eller hardt arbeid. Det bare er der. Men det er også en enorm utfordring.

La oss trekke pusten godt og dypt.

(Pause)

Tillate Overflod

Ah! Før jeg går videre – jeg kom plutselig på noe, litt gamle forretninger fra vår siste samling (Adamus ler, noen sier «Ååååå»).

LINDA: Oh, nei!

ADAMUS: Uh-oh er riktig. Fru Uh-oh, kom hit. Edith! Edith! Jeg ba deg om å ta med noe til meg, en liten gave til meg.

EDITH: Javisst, det gjorde du.

ADAMUS:

Og kan vi få mikrofonene hit takk? Edith, foretrekker du å bli værende i denne stolen som du alltid sitter i? (Litt latter). Kan du gjøre meg en tjeneste? Kan du gjøre meg en tjeneste?

EDITH: Ja.

ADAMUS: Neste måned, ta en annen stol, og ikke den rett ved siden av deg. En annen stol.

EDITH: Nei (litt latter).

ADAMUS: Ok. Jeg skal bevise noe for deg her i dialogen vår, og hvorfor ting ikke vil forandre seg for deg. Så hvor er … (hun gir ham noen penger). Ok. Vel, før jeg tar imot disse …

EDITH: Her er hundre-dollar seddelen din.

ADAMUS: Før jeg tar imot den, er den din?

EDITH: Ja, den er min.

ADAMUS: I mikrofonen takk.

EDITH: Ja, den er min.

ADAMUS: Kom hit frem. Ta denne hundrelappen med deg. Jeg vil kanskje trenge den. Jeg har en stol til deg her.

EDITH: Du store tid.

ADAMUS: Du store tid (litt latter). Å, Edit, du ba om det.

EDITH: Gjorde jeg?

ADAMUS: Ja, det gjorde du.

EDITH: Jeg tror ikke jeg kommer meg opp i denne stolen.

ADAMUS: Edith, trekk pusten dypt og fly (mer latter). (A) nummer en, jeg fikk henne i en annen stol (publikum bifaller, litt applaus). Jøss!

Så jeg ba deg om å ta med hundre dollar til meg.

EDITH: Ja.

ADAMUS: Og det gjorde du.

EDITH: Ja.

ADAMUS: Er det dine? Mikrofon takk.

EDITH: Ja, det er mine.

ADAMUS: Ingen ga dem til deg.

EDITH: Nei.

ADAMUS: De kom fra din bankkonto.

EDITH: Akkurat.

ADAMUS: Ok. Og jeg tenger faktisk 102 dollar. Har du to til?

EDITH: (Nøler litt, og svarer så litt surmulende). Ja (latter).

ADAMUS: Det er der nede. Jeg stoler på at du gir de til meg om fem minutter. Så, de hundre dollarene er dine.

EDITH: Ja.

ADAMUS: Det er provisjonen min.

EDITH: Ja.

ADAMUS: Ja (noen spør «hvorfor?»).. Vel, jeg var agenten hennes, og jeg tar et agent-gebyr. Ti prosent. Det er derfor du skylder meg 102 dollar.

EDITH: Jammen har du en livlig fantasi (Adamus ler).

ADAMUS: Jeg forholder meg til virkeligheten min kjære. Så hvor mye penger fikk du inn på Stakkars Fattige Meg programmet?

EDITH: 1020 dollar.

ADAMUS: Da skylder du meg to dollar til. Jeg tar ti prosent. Vel, jeg var veldig nær. Jeg visste at hun ville komme til å gjøre dette, og jeg var så nær. Jeg tok feil med to dollar. Jeg sa hun skulle ta med seg hundre dollar, for jeg visste at hun kom til å få inn – hvor mye var det du fikk inn, 1020?

EDITH: Ja.

ADAMUS: Mikrofonene opp til munnen takk (hun finner frem to dollar fra veska si). Bare gi meg hele lommeboka (Adamus ler).

EDITH: Nei.

ADAMUS: Nei. Er det der førerkortet ditt?

EDITH: Ja (Adamus ler).

ADAMUS: (Hun gir ham to dollar). Takk. Det er provisjonen min. Jeg får provisjon for å være agenten hennes, og jeg visste at du ville få inn rundt tusen dollar før du i det hele tatt begynte. Er du fornøyd med tusen dollar?

EDITH: Nei.

ADAMUS: Hvorfor ikke?

EDITH: Fordi jeg ville ha mer.

ADAMUS: Du må ta mikrofonen opp til munnen. Vi er ferdige med den veska der. Det er greit. Vi får noen til å ta den bort (noen kommer frem og tar veska hennes).

EDITH: (hvisker) Takk.

ADAMUS: Vel Edith, du vet, du kunne lett ha fått inn titusen dollar, lett, og dette er et poeng for alle. Det kommer til deg. Men hva tillater du? Vil du fortelle alle om kampanjen din denne siste måneden, som du visste at jeg ikke var glad for? Men jeg tjente 102 dollar. Hva handler kampenjen om? Forklar det.

EDITH: Det var bare … jeg prøvde å samle inn penger for å – forrige gang jeg gjorde det fikk jeg inn masse, nesten syv tusen dollar. Det var strålende.

ADAMUS: Ja, men du måtte stole på …

EDITH: Men jeg måtte …

ADAMUS: … på grunn av at et av barna dine døde.

EDITH: Ja. Tapet av min …

ADAMUS: Ja.

EDITH: Ja. Jeg har faktisk mistet to barn, to med diabetes.

ADAMUS: Ja. Og i dette siste programmet var du ute og fisket på sosiale medier.

EDITH: Jeg vet ikke.

ADAMUS: Jovisst, jovisst, jovisst. Du postet.

EDITH: Jeg mener, jeg kan ikke si det.

ADAMUS: Du la ut poster, som sa hva? «Eldre …»

EDITH: Ikke bry deg.

ADAMUS: Vel, nei, nei. Det er der ute. Det er offentlig. Det er «Eldre dame trenger penger», til å betale for hva? Betale for huset?

(Det oppstår en pause)

Du visste at dette ville komme. Da du la det ut, visste du det. Du prøvde å gjemme deg for meg, og Edith, ikke gjør det.

EDITH: Prøvde jeg å gjemme meg for deg?

ADAMUS: Ja. Ikke gjør det. Innlegg overalt på sosiale medier. «Desperat …» dette var ikke helt dine ord (hun sukker), men «desperat offer trenger energien din.» Først og fremst; du gikk utenfor deg. For det andre, skuffelsen var at du kunne ha samlet inn så mye mer. Så mye mer hvis du hadde lyttet til agenten din, meg. (Litt latter). Du gjorde det basert på eldre. Eldre. Vil du være moden eller eldre?

EDITH: Vel, jeg foretrekket ordet «moden».

ADAMUS: Ok, da begynner vi å bruke det. Og så sa du at du trenger penger, fordi … hvorfor?

EDITH: Må vi snakke om dette?

ADAMUS: Javisst.

EDITH: Hvorfor?

ADAMUS: Fordi du la det ut.

EDITH: Vel …

ADAMUS: Og fordi du visste at vi ville komme til å gjøre det (hun sukker).

Edith, her snakker vi om å la energi komme til deg, og det gjorde du, men egentlig på en slags offer-aktig måte, på en måte som ikke er vakker, på en slik måte at jeg nesten får lyst til å gi disse pengene tilbake til deg, for jeg vet at du tar dem fra andre folk i dette «Jeg er et offer»-programmet, og det er du ikke.

Du kommer ikke til å forandre deg. Du kommer til å sitte i den samme stolen, og du kommer til å gjøre de samme offer-tingene, helt til du dør, eller til jeg gjør deg forbanna nok (litt latter), og gjør noen av dere der ute også forbanna nok, dere som sier; «Å, stakkars Edith. Ikke plukk på Edith.» Hun visste det. Hun vet hva vi gjør her. Jeg vet hva vi gjør her. Dere liker det ikke, jeg har det moro, men det er ikke slik energi trer i funksjon for dere. Dette er ikke hvordan skapelse skjer. Du kunne fått ti tusen, tyve tusen.

Edith, du er kjent over hele verden. Du er et ikon. Det er du. Hvor mange Facebook venner har du? Over to tusen, ikke sant? (Hun nikker). Ok. Det er mye. Edith er på en måte Crimson Circle, Shoud-ikonet. Du kunne lagt ut noe der og sagt; «Jeg gir autografer, hundre dollar for hver,» og du kunne fått (noen ler høyt) – jeg er seriøs – du kunne fått minst hundre, kanskje opp til to eller tre hundre. Du kunne gjort «Fem minutter på skype med Edith,» og folk ville betalt deg masse penger. Du kunne satt sammen en veldig, veldig enkel liten bok, noe som ikke er så vanskelig nå for tiden – «Edith-isme» (latter) – flott små utsagn fra Edith, og det er folk her som ville meldt seg frivillig – ikke fordi de syntes synd i deg, men på grunn av skapelse – til å lage små illustrasjoner eller bilder og hjelpe deg med det. Du kunne gjort en masse penger, og vi hadde ikke behøvd å sitte her og snakke slik som dette. Du hadde ikke vært så irritert på meg. Men du har bedt meg om å gjøre dette, så …

Så Edith, du vet, det er ikke å la energi tjene deg. Det er å gå tilbake til offer-bevissthet, og jeg vil ikke se deg gå gjennom det.

EDITH: Jeg vil ikke gå gjennom det heller.

ADAMUS: Hvorfor gjør du det?

EDITH: Det er et godt spørsmål.

ADAMUS: Hva lærte du av Master’s Life 7, Jeg Er Skapelse? Hva lærte du av det?

EDITH: Jeg har ikke tatt den enda, har jeg vel?

ADAMUS: Jeg visste det (litt latter). Ok. Greit. Vel, så hva lærte du av Master’s Life 6, Aldri Mer?

EDITH: (Sukker). Jeg har ikke tatt den heller.

ADAMUS: Hvorfor ikke Edith? Hvorfor ikke?

EDITH: Jeg så ikke noe poeng med å ta den.

ADAMUS: Du vil heller gå ut og fiske etter sympati-fond på sosiale medier, når du kunne ha – Edith, du kunne har rullet inn penger, men du vil ikke bevege deg bort fra stolen din. Du vil ikke forandre deg, så du kommer til å fortsette å gjøre dette. Og noen Shaumbra vil begynne å bli skikkelig irritert over det, for de forstår at skapelse er åpen. Den flyter. Energi jobber for deg. Dere trenger ikke å gå til noen for å få en stakkars-deg donasjon eller fem doller eller ti, og få noen folk på sosiale medier til å si; «Å, stakkars Edith.» Vil du være en slik Edith?

EDITH: Nei. Nei, takk.

ADAMUS: Eller vil du være sjefen i Edith Enterprises International (noen sier «Ååååå» og litt applaus).

EDITH: Ja, jeg foretrekker å være sjef for Edith Enterprises International.

ADAMUS: Så du er det perfekte eksempelet her – og takk for at du gjør dette for oss alle – du er det perfekte eksempelet på å ikke la energi tjene deg, gå på utsiden, enten det er å gå utenfor visdommen eller utenfor for å få noe av dette, penger. Du lener deg på andre folk, og almisser.

EDITH: Mm hmm.

ADAMUS: Det er penger gitt som almisser, og du fikk syv tusen dollar av sympati for at barna dine gikk over.

EDITH: Et. Bare for Lon.

ADAMUS: Bare for ett. Ok. Og så fikk du 1020 dollar. Jeg hadde estimert tusen, men tusenogtjue dollar bare for «Eldre dame er desperat. Trenger å betale for huset, trenger mat.» Og Edith, er det dette du vil være? Og – se inn i kamera akkurat der – det er Shaumbra over hele verden som applauderer, som har håp for deg – «Edith! Edith! Edith!» - som vil at det skal fungerer for deg. Men du gjør det ikke ved å få fem dollar her og ti dollar der. Du får det ved hva?

EDITH: Tillate.

ADAMUS: Ok, og sitte på en annen forbannet stol (litt latter). Forandre mønstrene, komme deg ut av de gamle mønstrene, tillate energi å tjene deg. Men jeg vet ikke om du er klar.

EDITH: Vel, hvilken stol synes du jeg skulle sitte i? (Litt latter).

ADAMUS: Hvilken som helst annen stol! (Latter). Det er 59 andre stoler. Velg en neste måned, bortsett fra den Johanne sitter i, for den er for nær den du allerede satt i. Hvilken som helst annen stol.

Til dere alle, kom dere ut av disse gamle måtene. Hvis det ikke fungerer, hvis du sitter fast, hvis du må gå ut og be om penger fordi du er eldre – du er ikke eldre! (Hun ler).

Edith, vi sitter her, og jeg ser to scenarioer, potensialer. Enten kommer du til å gå over om rundt to år og syv måneder, hvis du ikke forandrer stolen din (noen ler), og det er en metafor. Eller Edith, du kan lett bli væende på denne planeten i enda 30, 35 år (hun setter opp et ulykkelig ansikt) i glede (latter). I glede og over-…(Adamus ler). Greit, det gikk akkurat ned til to år og fire måneder (mer latter). Det går fort nedover! I glede Edith, i glede og sensualitet og (Edith setter opp enda et gjes, mer latter). Greit, greit, og penger, en masse penger. En masse penger (hun nikker). Greit, Den er grei for henne.

Og jeg vet at tingen er at du ikke nødvendigvis vil leve på denne måten, men du vet ikke hvordan du skal komme deg ut av det. Du vet ikke hvordan du skal komme deg ut av denne … du vet ikke hvordan du skal undersøke potensialene. Du har ikke tatt «Jeg Er Skapelse». Du har ikke tatt Master’s Life «Aldri Mer», for du har ikke penger. Du vil ikke betale for det, og du bruker det som unnskyldning, selv om du simpelthen kunne spørre. Du kunne si: «Kjære Crimson Circle, er det mulig å få et lån, så skal jeg betale dere tilbake når jeg har blitt en stor skaper?» Men du er ikke villig til å komme deg ut av denne lille boksen eller stolen din.

Du kunne hatt et liv i overflod og et godt liv, og når jeg sier «Edith», snakker jeg til veldig mange av dere. Og her snakker vi om å la energi tjene deg og opplysthet og Realisering, men noen ganger lurer jeg på; er det en hobby eller en lek?

EDITH: Ingen av delene.

ADAMUS: Ingen av delene. Hva er det da?

EDITH: Det er bare mitt sanne hjertes ønske om å være skaper av – jeg elsker Crimson Circle, jeg har kommet hit siden …

ADAMUS: Javisst.

EDITH: … 1999 og …

ADAMUS: Du liker pizzaen.

EDITH: Den er helt grei (latter).

ADAMUS: Du vet, innebygd i ordet – Linda, kan du skrive dette på den magiske tavla di her – innebygd i ordet «create» er eat (innebygd i ordet skapelse er spise. Men dette er et ordspill som ikke passer på norsk).

EDITH: Er hva?

ADAMUS: Spise.

EDITH: Spise?

ADAMUS: Linda, kan du skrive ordet? Se på monitoren når hun skriver det.

LINDA: Å, du vil – beklager. Du vil ha «skape»?

ADAMUS: Mm hmm.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Vi må kanskje ty til tavla.

LINDA: Nei, nei, nei. Nei, nei.

ADAMUS: Så tenk på det. Ordet «skape», en masse folk sier; «Jeg kan ikke gjøre det, for jeg må bruke all min tid på jobben min slik at jeg kan spise.» Men, dere vet, når du er skaper, spiser du. Det ligger i ordet «skape (create)». C-r-e-a-t-e – eat (Edith ler) – e. Du trenger ikke å bekymre deg for å spise (eat), det er bygd rett inn i skapelse (creation). Du trenger ikke å bekymre deg for det grunnleggende. Jeg vet at du elsker Crimson Circle, og jeg vet at du akkurat nå er skikkelig sint på meg, og det er jeg så glad for.

EDITH: Jeg er ikke sint på deg.

ADAMUS: Er det de der ute som er det da? For det er noen som er skikkelig forbanna på meg akkurat nå.

EDITH: Jeg er ikke sint på noen.

ADAMUS: Ok.

EDITH: Hvorfor skulle jeg være sint på deg?

ADAMUS: Fordi jeg gjør det tøft for deg.

EDITH: Jeg bryr meg ikke (latter).

ADAMUS: Edith, er det en lek, en hobby, eller er det virkelig?

EDITH: Det er virkelig.

ADAMUS: Sett deg på en annen stol. Og ikke mer tigging online. Ikke mer tigging. Jeg vil at du skal skape. Du er reklameplakaten min her. Husk, vi hadde en før – Kathleen. Hun kommer ikke mer (litt latter), så jeg mistet den reklameplakaten! Beklager Kathleen. Jeg vet at du er der ute, men …

EDITH: Det er hun. Jeg så henne for en tid tilbake, et vakkert bilde.

ADAMUS: Hun er en kjær, kjær en. Men du er den nye reklamen min, og det handler om å gå fra å tigge til å skape, gå fra å prøve å få sympati og energi fra andre folk. Det var skitne penger du fikk, og det er det. Jeg beklager når det gjelder de av dere som donerte. Dere gjorde det av feile grunner. Ikke for å gjøre Edith til en skaper, men for å gjøre henne i stand til å fortsette på den gamle veien, og det må det blir slutt på Edith. Ja. Ok. Så neste måned kommer du ikke med mindre du bytter stol. Ok?

EDITH: Hvorfor i all verden bryr du deg med hvilken stol jeg sitter i?

ADAMUS: Det er en metafor. Det er et eksempel. Hvis du ikke er villig til å gjøre noen få forandringer, vil det ikke komme forandringer. De vil ikke komme. Hvorfor insisterer du på den samme stolen?

EDITH: Fordi jeg liker den.

ADAMUS: Hvorfor? (Publikum sier «åhh!» når Linda tar stolen hennes og setter den bak i rommet). Hvorfor liker du den? Hvorfor liker du den?

EDITH: Jeg kan se alt og høre alt veldig klart og fint.

ADAMUS: Det er et fint sete akkurat der, her fremme.

EDITH: Vel, der sitter det andre folk.

ADAMUS: Ikke når du kommer hit (latter når noen reiser seg for å tilby henne stolen sin). Edith, du kommer hit to timer før vi begynner for å forsikre deg om at du får stolen din.

EDITH: Nei, det er ikke derfor jeg kommer. Joanne må være her for å ordne med kaffen, så vi kjører alltid sammen, og det liker jeg, og da kan hun komme og fikse kaffen for deg.

ADAMUS: Nå blir hun forbannet! (Adamus ler). Søren heller!

EDITH: Vel, det er sannheten.

ADAMUS: Det vet jeg. Men det er ikke poenget Edith. Edith, det handler om å gjøre noen forandringer. Vil du gå fra å være tigger til skaper?

EDITH: Ja, det vil jeg så visst.

ADAMUS: Er du villig til å finne deg i at jeg pusher deg?

EDITH: Jeg antar det (Adamus ler).

ADAMUS: Er du villig til å være på denne planeten i enda, la oss si 20 år? (Hun sukker og det blir en liten pause) … i overflod. Vi går ut av det gamle, menneskelige kostymet her.

Du vet, problemet mitt er Mester-Selvet som så gjerne vil komme inn for å bringe denne visdommen, og du er ikke villig til å bevege deg. Du er ikke villig til å forandre deg – «Jeg skal være Edith, og jeg skal ikke forandre meg, men jeg vil at alt skal forandre seg» - så vi er på en måte fastlåst her. Jeg har Mesteren din som bønnfaller meg om å få deg sint nok til å gjøre noe.

EDITH: Jeg er villig til å forandre meg.

ADAMUS: Jeg ser det ikke Edith. Så forandre stol. La oss begynne med det.

EDITH: Greit!

ADAMUS: Ok. Greit. God og dyp pust Edith.

EDITH: Jeg tror du er en slags mobber (latter).

ADAMUS: Jeg er en fryktelig, fryktelig mobber. Det var derfor du leide meg. Det var derfor du nettopp ga meg 102 dollar, for å være en mobber.

Så Edith, du er et ikon, og veldig mange folk ser Edith i seg selv, som elsker så høyt det vi holder på med, men som likevel er redd for forandring. Jeg har så mye medfølelse for å være her sammen med Sahumbra, men likevel kommer vi til denne tiden med Realisering. Det er tid for å – ikke mer tigging der ute, det er tid for å skape. Det er tid for å tillate. Jeg vil ikke se deg ute og fiske på sosiale medier. Jeg vil ikke at noen av dere gir henne ti cent til, for hun skal manifestere på egenhånd. Ok?

EDITH: Ok.

ADAMUS: Du kunne ha fått veldig mye mer penger. Neste gang, konsulter meg eller Mesteren. Det er så enkelt. Formuen din er Edith, navnet Edith. Du burde ta patent på det – Edith – for det har så stor betydning for Shaumbra. Hvis du kunne gjort fem minutters skype-sesjoner, bare gleden ved å snakke med Edith som sitter her oppe sammen med Adamus, ville de ha betalt. Jeg vet ikke – hvor mye ville dere ha betalt for … (noen roper «fem hundre dollar»). Fem hundre dollar for en sesjon. Ser dere? Se på Edith! Ser du? (Litt latter).

EDITH: (ler). Hvem sa det?! (Mer latter).

ADAMUS: Så Edith, hvis du skal gjøre noe, så ta formuen din med i betraktningen. Ta med i betraktningen «Nå jobber energi for meg». Tillat på et nivå som går utover Edith-stol nivå, vi kaller det på en måte Edith sine begrensninger. Åpne opp, tillat. Alt er der. Fem hundre kunne du fått, jeg vet ikke, bare i dette rommet alene, kunne du fått fem tusen, og min provisjon, bare fem hundre av det. Vi hadde begge gjort det godt. Takk Edith.

EDITH: Takk.

ADAMUS: Noen siste ord til Shaumbra fra hele verden som ser på? Noen applauderer for deg , heier på deg, noen sier «Å, herregud».

EDITH: Jeg elsker dere alle, og ønsker dere alt det beste. Kjærlige velsignelser til alle.

ADAMUS: Fint. Takk Edith.

EDITH: Det er i orden.

ADAMUS: Takk (applaus). Og Edith, som en pris for at du var her oppe på senen, vil jeg gi tilbake kommisjonene min. Så hva var det, hundre og to dollar?

EDITH: Å, takk.

ADAMUS: Og følg så med på hvordan energi bare jobber for deg hvis du tillater det (han gir henne mer penger). Du dobler nesten pengene dine. Cauldre skylder deg fire dollar, men du doblet nettopp pengene dine. Du ser hvor lett det er. Det bare kommer til deg. Du tjente mer her – hvor lenge pågikk disse tørre greiene, ti minutter, 15 minutter? (Litt latter). Du tjente mer enn alt dette arbeidet du gjorde på sosiale medier. Trekk pusten dypt, og tillat energi å tjene deg. Ikke jobb for det lenger. Tillat den å tjene deg.

EDITH: Ok.

ADAMUS: Og sitt for all del på en annen stol neste måned (latter og litt applaus).

EDITH: Jeg antar at jeg vil det nå, for noen tok stolen min.

ADAMUS: Det var ikke meg. Jeg flyttet ikke Edith sin stol. Dere så det. Det er på film. Jeg gjorde ikke det. Så takk Edith. Hvor skal hun sitte? Åh! For en gentleman (noen gir henne stolen sin). Nei, hun vil rett tilbake dit! (Adamus ler). Fint.

La oss trekke pusten dypt. Vi måtte gjøre dette. Og Edith, takk for at du var med på det, selv om du er irritert på meg.

Vi har noen ting, og det bringer dette til et viktig punkt. Jeg gir forhåpentligvis mening til dette om litt. På tavla takk. Jeg skal på en måte gå gjennom fire stadier. Disse er ikke så fryktelig definert, men det vil hjelpe dere til å forstå.

Først går dere gjennom … (latter når en ung mann tar en stol og setter seg der Edith pleide å sitte). Åh! Den nye Edith! Den nye Edith! Du vet, T-sjorta di passer på en måte (mer latter). Jeg vet ikke, dette mønsteret. Jeg vet ikke. Så jeg må stille deg et spørsmål. Hvordan er det med overfloden din?

LINDA: Woo, woo! (Mer latter når Linda løper over med mikrofonen og snubler i trappa og krasjer inn i Adamus). Jeg snublet i trappa!

SHAUMBRA 1: Overfloden min er strålende.

ADAMUS: Det er ikke Edith. Bra (mer latter).

SHAUMBRA 1: Det er greit.

ADAMUS: Fint. Gudskjelov! Jeg lurte bare på om stolen hadde en eller annen magnetisk tyngdekraft-effekt, og … ok. Woow. Godt å vite.

Kallet

Så, fire steg. Først, kallet. Kallet hvis du kan skrive det på tavla. Dere gikk alle gjennom det. Dere vet hva kallet er. Du er bare trett og lei av livet. Du vet at noe må forandre seg. Det er nesten som en jagende, nagende stemme inne i deg som du prøver å ignorere, og denne stemmen sier; «Det er tid. Det er tid. Det er tid.» Og så prøver du å unngå den. Du prøver å fokusere på livet ditt, eller du røyker en masse pot og drikker en masse vin, men «det er tid» er der fremdeles. Dette er pre-oppvåkningen, og noen ganger kan det faktisk pågå i flere liv, men vanligvis varer det kanskje i tre, fire, fem år avhengig av hvor du er i livet. Men det er kallet.

Oppvåkningen

Herfra går dere inn i oppvåkning. Oppvåkning, nummer to. Og oppvåkning, åh! Jeg trenger deg på mikrofonene etter at du har skrevet det, Oppvåkning. Husker du oppvåkningen din? Noen av dere fikk den – boom! – den var bare der. Noen av dere gled på en måte inn i den. Men husker du denne euforien, denne uskylden i oppvåkningen? Plutselig skjønner du; «Det er mer der ute. Det er mer ved livet enn dette.»

Opp med lysene. Linda med mikrofonen. Fortell meg veldig raskt om oppvåkningen din. Jeg mener, var den gledesfull? Var den lykkelig? Hvordan var den? Skjedde det som en lysbolt? Eller …

MOSHE: Ja, jeg vil si at det skjedde slik, det skjedde veldig fort når det begynte. Ja.

ADAMUS: Hvordan var det til å begynne med?

MOSHE: Spennende.

ADAMUS: Ja.

MOSHE: Spennende. Alle svarene.

ADAMUS: Og følte du at du ville løpe rundt og fortelle om det til alle?

MOSHE: Ja.

ADAMUS: Ja, ja.

MOSHE: Ja. Jeg fant et nytt program. Jeg fant en ny disiplin, noe nytt for å forbedre alt – bedre søvn, bedre alt mulig.

ADAMUS: Bedre søvn, bedre sex, bedre – jada. Og de var super-imponerte av alt dette (Moshe ler, og rister på hodet). Egentlig ikke (Adamus ler). Nei. Som «woo, woo, woo!» (Som om han er gal). Og hvor lenge pågikk dette som jeg kaller for innledende euforia, på en måte denne uskylden i oppvåkningen?

MOSHE: Runt to år, ett år.

ADAMUS: To år. Det er ganske bra.

MOSHE: Noe slikt. To år.

ADAMUS: Du gikk på en måte rundt på skyer i to år.

MOSHE: Ja, og jeg tillot noen skift i livet mitt i den tiden.

ADAMUS: Javisst.

MOSHE: Du vet, det var ikke bare funnet på. Men ja, det var et par år, og så begynte ting å falle fra hverandre.

ADAMUS: Fint, fint. Jada. Å, og det er et veldig typisk mønster – ting begynner å falle fra hverandre. Men fint, takk. Godt svar. Neste. Så, oppvåkning, hvordan var den? Husker du det? Ja. Oppvåkningen din.

SHAUMBRA 2 (kvinne): (ler) Jeg prøver å huske oppvåkningen min.

ADAMUS: Skjedde det i øyeblikket, eller …

SHAUMBRA 2: Jeg tror det gjorde det på en måte. Det var en gammel kjæreste som hadde det vanskelig, for han visste ikke hvilken vei han skulle ta.

ADAMUS: Oh.

SHAUMBRA 2: Og jeg sa; «Det er mange veier. Det er ingen riktig vei.» Og jeg tror – jeg visste ikke hvor det kom fra – jeg syntes på en måte det var klokt av meg (hun ler).

ADAMUS: Kanskje åndeguidene dine eller noe slikt, du vet.

SHAUMBRA 2: Noe, jada.

ADAMUS: Ja, wow! Wow.

SHAUMBRA 2: Jeg mener, du vet, nå er det på en måte tåpelig. Men du vet, jeg tror det var da jeg tenkte; «Å, du vet, jada, jeg kan – jeg visste ting jeg ikke visste at jeg visste.»

ADAMUS: Og hvor lenge varte denne uskylden i oppvåkningen? Var det en måned eller et år eller hva?

SHAUMBRA 2: Mm (hun sukker). Sannsynligvis … det skjer sannsynligvis fremdeles.

ADAMUS: Ah.

SHAUMBRA 2: Tror jeg.

ADAMUS: Du har ikke gått gjennom det å miste alt, at livet går til helvete?

SHAUMBRA 2: Joda, åh, åh! Vel, joda. Nei, jeg mener, jeg har gjort …

ADAMUS: For da ville du hatt det å se frem til (latter).

SHAUMBRA 2: Nei, jeg – nei, ok. Så det har gått mye opp og ned. Jeg mener, alle vi …

ADAMUS: Javisst.

SHAUMBRA 2: Jeg kommer til det stedet da jeg tenker; «Å, det var det. Jeg har det.»

ADAMUS: Akkurat.

SHAUMBRA 2: Og så er det bare som om …

ADAMUS: Boom!

SHAUMBRA 2: … den unge mannen der borte sa.

ADAMUS: Hvorfor er det slik? Hvorfor er det slik?

SHAUMBRA 2: Vel, det er det neste …

ADAMUS: Opp og ned og, du vet, plutselig en dag føles det som om «Å, jeg er opplyst,» og neste dag kommer søppelbilen, og …

SHAUMBRA 2: Ja, eller seks måneder senere.

ADAMUS: Ja, ja. Jada.

SHAUMBRA 2: Jada.

ADAMUS: Hvorfor det?

SHAUMBRA 2: Jeg tror – mm – jeg skulle til å si ordet «nivå». Jeg tror det er et annet nivå, men det er kanskje makyo, så … (de ler).

ADAMUS: Hvem snakker her? Mesteren? Mennesket? Mesteren? Mennesket? Konflikt. Ja, jeg mener, bare trekk pusten dypt Mester, og hvorfor er det slik?

SHAUMBRA 2: Hvorfor vi går gjennom opp og nedturer?

ADAMUS: Ja, ja.

SHAUMBRA 2: Fordi vi er avhengige av nedturene.

ADAMUS: Den var bra. Den liker jeg.

SHAUMBRA 2: For det er dette jeg kjenner. Det er mønsteret.

ADAMUS: Drama, opplevelse, alt det der.

SHAUMBRA 2: Mm hmm. Vel, og vi må ha nedturene tror vi, så at vi kan gå opp igjen.

ADAMUS: Vil de som kommer etter deg også måtte ha disse opp og ned og opp og ned?

SHAUMBRA 2: Vel, nei, det håper jeg ikke de må. Men det vil de kanskje, litt.

ADAMUS: Kanskje vi alle i hemmelighet ønsker bittelitt (litt latter). Ikke for mye, men bare bitte litt, for hvis ikke har de ikke gjort seg fortjent til vingene sine.

SHAUMBRA 2: Akkurat.

ADAMUS: Fint, takk. En til. Denne oppvåkningen, denne tiden med uskyld. Denne tiden med … ja.

SART: Dritt.

ADAMUS: Denne tiden med dritt (latter). Så, oppvåkningen din, denne gledesfulle, usyldige delen, hvordan skjedde den?

SART: I et rom med masse folk, og det skjedde øyeblikkelig foran i rommet. Så det var formidabelt. Det varte i flere år. Nå kommer den forbannede søppelbilen annenhver dag. (Mer latter). Vel, noen ganger.

ADAMUS: Noen ganger, ja, ja.

SART: Ja. Noen ganger. Det er opp og ned.

ADAMUS: Dere vet, jeg mener, det er den sanne historien til Shaumbra overalt rundt om i verden. Dere vet, en kommer til oppvåkningen – takk – og du kommer til oppvåkningen. Jeg vil kalle det for den nye dagen. Den nye dagen. Hvis du kan skrive det under «oppvåkning». Ah! Plustelig forstår du at det er så mye mer. Det er en ny dag. Alt kommer opp som kjærlighet på pinne. Det er bare som; «Å! Euforia!» Og det varer i, jeg vet ikke, noen ganger tre eller fire måneder, noen ganger et par år, helt til alt går til den mørke natten.

Den Mørke Natten

Hvis du kan skrive det som nummer tre, den mørke natten. Du begynner å opplve den mørke natten, og du lurer på, du tviler på deg selv; «Hva skjedde med oppvåkningen? Hva skjedde med denne uskylden, denne naiviteten, denne gleden?»

Nå har du fått den mørke natten. Nå forholder du deg til de indre demonene. Og som jeg sa tidligere, så er de ikke på utsiden. Disse demonene kommer fra innsiden, og nå forholder du deg til dem. «Hvorfor, åh, hvorfor, åh, hvorfor de mørke nettene?», når en går inn i denne Realiseringen. Og dere lurer på; «Er det i det hele tatt virkelig? Finner jeg bare på dette?» Du begynner å tenke tilbake; «Å, hvis jeg bare kunne fått tilbake dagene mine med oppvåkning.» På ingen måte. De er borte. Nå er du i de mørke nettene.

Disse demonene popper opp, og de får deg til å lure på; «Er dette virkelig?» Er du sinnsyk slik alle sier at du er? (Latter). En sprø heks, en vill sinnsyk, og kanskje du bare – kanskje er du bare forbannet gal. Kanskje har du blitt sprø, og kanskje skulle du virkelig snakke med denne legen (mer latter) som de har anbefalt for deg en stund. Hvorfor mørke netter? (Flere folk sukker hørbart). Åh! (Adamus ler). Hvorfor de mørke nettene? Når publikumslysene dempes (mer latter), står jeg fremdeles i lyset. Beklager, men …

Vel, dere har en masse greier som er veldig dypt begravd, og det kommer opp. Dere kan ikke ta det med dere inn i Realisering. Dere kan ikke ta med dere dritten deres inn i Realisering. Det er derfor Kuthumi kommer med søppelbilen for å hjelpe dere til å plukke det opp. Et uverdig vesen kan ikke gå inn i Realisering.

Det er denne dragen ved døra som forsikrer seg om at dere ikke gjør det. Det er dette Threshold handler om. Det er en drage ved døra som forsikrer som om at du ikke tar med deg ting inn i legemliggjort Realisering. Det er en velsignelse. Det er ingen forbannelse. Det vil til tider føles som en forbannelse, men det er faktisk en velsignelse.

Hvis du prøvde å tvinge det frem – prøvde å tvinge det frem – opplysthet, mens du fremdeles hadde problemer med uverdighet, ville du blitt sprø. Noen har prøvd det før. De prøvde å slåss med denne dragen ved døra. De har prøvd å tvinge seg inn, og noen har gjort det med unaturlige midler – stoff og noen av disse seremoniene, disse ekstreme seremoniene. De har prøvd å lure dragen som står ved døra, og de ender opp med å bli veldig, veldig mentalt ubalansert, for hvis en er uverdig – føler seg uverdig – og prøver å gå inn i opplysthet – boom! – alt bryter sammen.

Den mørke natta er ment å gjøre et par ting. Gå inn og finne all denne dritten, disse følelsene av uverdighet som befinner seg på mange forskjellige lag og nivåer.

Det kommer fra tidligere liv. Det kommer fra dette livet. Og du kan fortelle deg selv dagen lang, se deg i speilet og si «Jeg er en god person. Jeg elsker meg selv,» men du tror egentlig ikke på det. Det er på en måte makyo. Det er på måte som å prøve å pynte kaka med dritt. Det var en fin visualisering. Å, jeg beklager den. Ah! Jeg er så lei meg i forhold til kaka du tok med (litt latter). Jeg burde ikke ha nevnt det.

ALAYA: Det er virkelig sjokolade.

ADAMUS: Det er virkelig sjokolade! (Adamus ler). Ok.

Det er en annen komponent i den mørke natta som spiller så godt inn i alt det vi gjør akkurat nå. Vi snakker mye om hvordan energi nå tjener dere. Energi. Det er der vi befinner oss akkurat nå, tillate energi å tjene deg. Det er det enkle livet. Edith, er det deg der bak? Å, jeg ser deg! Jada. Det er det enkle livet, tillate energi å tjene deg.

Men mange av dere tror ikke at dere er verdige. Jeg hører ordene. Dere sier; «Ja, jeg er klar for Realisering. Ja, jeg er klar for å la energi tjene meg.» Men jeg har fulgt med dette siste måneden, for nå øker vi virkelig tempoet når det gjelder å tillate energi å tjene deg, og det er en masse følelser av uverdighet. Dere stikker en tå i vannet i dette energibassenget, men dere lar ikke dere selv hoppe uti.

Det er et monster i seg selv. Det er et enormt problem. Så jeg sier at fysikken – den sanne fysikken – er: Det er bevissthet, Jeg Er, den’s lidenskap skaper energi, energien er her for å tjene deg. Det høres fantastisk ut, men når virkeligheten kommer, er du virkelig klar for å la energi tjene deg? Eller vil du stole på ting på utsiden? Vil du kalle det å fiske på sosiale medier å «la energi tjene meg» Edith? Jeg beklager, men jeg betalte deg penger for å si dette. Vil du kalle det å «la energi tjene meg?» Det er det ikke. Det er å fortsette å lete på utsiden.

Det er veldig mye energi som er her og er klar til å tjene deg, men hvis du ikke føler deg verdig, vil du komme til å blokkere den. Du vil blokkere den. Du vil stoppe den. Hvis du føler at du vil bli forført av makt, penger, kontroll over andre. Du har denne rikdommen av energi som er her, akkurat nå. Men det jeg observerer, dette fenomenet i shaumbra-land, selvfølgelig med noen få unntak. Men jeg observerer dette fenomenet med at dere snur ryggen til det, at dere venter, at dere ikke bruker den, at dere sier ordene, men sier ordene som om det var et mantra, men dere tror ikke at dere er klare, Og det var på en måte grunnen til at jeg hadde en tøff måned, når jeg så på hvordan det er her nå, men dere lurer på; «Er jeg verdig? Vil jeg komme til å misbruke den? Vil jeg bare komme til å bli sugd rett tilbake til de menneskelige måtene?» Dere har holdt dere selv tilbake, dere har hindret dere selv fra en energiflyt som faktisk er veldig naturlig.

Spirituell Modenhet

Alt er her Edith og alle dere andre. Alt er her, men det handler om at du nå forstår at du har spirituelle modenhet. Spirituell modenhet er når du forstår alt dette med at mennesket i opplevelse, uten bedømmelse, at Mesteren som er visdommen, og Jeg Er nå kommer sammen. Spirituell modenhet der du forstår hva energi egentlig er, og hvor den kommer fra. Akkurat her (peker på hjertet).

Spirituell modenhet er Tillate.

Spirituell modenhet er å først og fremst være skaper, og du vet, hvis du har lyttet til Jeg Er Skapelse, og du trodde at du allerede visste det, hvis du lyttet til det og forsto at det er veldig enkelt. Hvis du ikke har råd til det, så finn ut en måte for å få det til. Ekte skapelse er gleden, og nå er det gleden til mennesket, Mesteren, Jeg Er, alt tilstede akkurat her. Det er utstrålingen av denne gleden, uten noen agenda, uten å definere det, uten å begrense det. Bare det åpne uttrykket, utstråling av denne gleden. Det er det hele. Det er skapelse. Det er det hele.

Umodenhet er å si; «Vel, hva skapte jeg? Hvor stort er det? Hvor er det? Hvilke fordeler får jeg?» Det er umodenhet. Virkelig spirituell modenhet er «Jeg skaper. Allatone. Jeg skaper. Og så går jeg inn i opplevelse. Jeg går inn i denne skapelsen, og jeg tillater den å være slik den er, for det er min skapelse. Ingen annens. Det er min energi som nå kommer inn for å tjene meg i skapelsen min.» Det er spirituell modenhet. Ikke å definere det. Ikke å si hvilken dag den må komme eller hvor stort, eller hvor mye penger eller noe slikt som det, hvilken bil det kommer til å levere. Det er spirituell umodenhet. Det er naivitet. Det er derfor mange av dere har holdt tilbake når det gjelder å virkelig la energi tjene dere denne siste måneden.

Dere har lurt på om dere skulle gå inn i den leken. Dere har lurt på om dere ville være spirituelt umodne og gjøre ting som mennesket kanskje ville ha gjort før, si at «Ok. Jeg er en skaper. Jeg vil skape nye penger, en ny bil, ny jobb, en bedre fysisk kropp, et bedre sinn.» Gi slipp på det. Trekk pusten dypt inn i den spirituelle modenheten din. Du kommer ikke til å gå tilbake til disse gamle tingene.

Ikke frykt deg selv akkurat nå, ingen av dere. Du har Mesterens visdom, Jeg Er’s tilstedeværelse, og skjønnheten ved menneskets opplevelse. Frykt ikke å la energi tjene deg.

Jeg vet at veldig mange av dere har holdt det unna, nesten hatt motstand mot det. Dere har latt det være en sinns-ting, men ikke noe levende, for dere visste ikke om dere var verdige. Dere visste ikke om det ville holde dere tilbake eller ødelegge dere. La oss bryte gjennom dette akkurat nå. Akkurat nå.

Du er det. Hvis du ikke var spirituell moden, ville du ikke ha vært her, og det er virkelig ikke noe mer å lære. Nå handler det om å være i skapelsen din. Det er virkelig ikke noe mer å lære.

La oss trekke pusten dypt, og legge alt dette inn i det bevisste skiftet i en merabh.

Virkelig Tillate – Merabh

Det tok en stund å komme til dette punktet i dag, og husk også, hvis du kan føle inn i det; det vi gjør her, er å sette sammen en historie, historien om Realisering. Husk, veldig mye av det du lærer og gjør, vil andre lære. De vil gjøre det på sin måte, men de har en viss visdom som kommer inn rett herfra, fra alle dere.

(Musikken begynner)

Denne måneden, denne siste måneden, var det strålende samlinger av Shaumbra, men det ble også veldig åpenbart for meg at veldig mange av dere holdt tilbake skapelsene deres, holdt tilbake det å la energi tjene dere. Og jeg måtte spørre; hvorfor? Hvorfor?

Det er en slik skjønnhet mine venner, en slik transformasjon når energi nå tjener dere, når du har forstått at du ikke trenger å manipulere noe. En slik skjønnhet når du forstår – du ser, du går i naturen – og du forstår at energien tjener deg. Du tenker ikke på det i forhold til hva det gjør for biologien din, eller hva det gjør for lommeboka. Ta en spasertur i naturen mellom nå og neste samling, og forstå hvordan naturen tjener deg, at du går rundt i din egen skapelse, at du er bevisst og klar.

(Pause)

Vi nådde et slags hinder-punkt denne siste måneden. Vi var alle ivrige og glade, og «energi vil tjene meg», og så – boom!

Jeg måtte spørre hvorfor. Jeg hadde faktisk flere vakre møter med Kuthumi, Metatron. Jada, jeg bragte inn Metatron en del denne måneden. Kuthumi, Metatron, Tobias, noen av de andre kjære Oppstegne Mestrene. Hvorfor er det slik at de hører ordene; «Tillat energi å tjene deg», men så gjør de ikke det? Hvorfor?

Verdighet. «Er jeg egentlig klar?»

Alt dette med de mørke nettene. Dere vet, de mørke nettene som er opplistet her på tavla, de mørke nettene, vet dere hva det egentlig er? Det er du som spør deg selv; «Er jeg virkelig klar?» Det er det dette er.

Det er derfor det dukker opp som disse opprivende tidene, denne forferdelige tiden da dere føler at dere blir revet i fillebiter. Det er du som tester deg selv; «Er jeg virkelig klar? Er jeg virkelig spirituell moden? Må jeg fortsette å gå videre på veien og streve, eller er det virkelig? Er jeg spirituell moden?

Du, som prøver å finne ut om du virkelig er klar, og du angriper deg selv igjen og igjen og igjen med de mørke nettene.

Du lurer på hvor det kommer fra. Du lurer på hvorfor det er der. Du lurer på hvorfor du i det ene øyeblikket er oppe, og i neste øyeblikk er du nede. Det er du som spør deg selv; «Er jeg klar? Er jeg verdig?» Du tester deg selv helt til kjernen. Og det må ta slutt.

Det er som om, mørke netter er på en måte, heh, ingeniører. De bare fortsetter å jobbe med det og jobbe med det og jobbe med det. Og det kommer et punkt – lås ingeniørene inn i skapet og bare gå videre med det.

Det er dette punktet her mine kjære venner. Slutt å teste deg selv. Det er alt du gjør, og det er derfor energiene ikke trådte så godt i funksjon for dere denne måneden. Å ja, munnen din sa det, men det var ikke i livet ditt. Du tenkte på det, men du levde det ikke.

Slutt nå å teste deg selv. Dette er på en måte som «gjør det eller dø». Det er «bli eller dra hjem» program. Vi skal ikke fortsette å leke denne leken lenger.

Du har testet deg selv til punktet av stor smerte og elendighet, spurt om du virkelig er verdig, om du virkelig er klar. La oss gå videre.

La oss gå videre slik at vi virkelig kan gjøre Tillate uten stagnasjon og innblanding. La oss gå videre med dette slik at energi kan jobbe for deg i skapelsene dine.

La oss gå videre med det, for det er en masse andre folk på denne planeten som vil komme i den andre bølgen, men dere holder dette tilbake.

Og hvis du skal fortsette med å teste deg selv, hvis du skal fortsette å leke leker, hvis du skal fortsette med energi-problemen dine, problemene med overflod og alt dette andre, så er ikke dette stedet for deg.

De mørke nettene er simpelthen du som tester deg selv. Du vi bli kvitt disse opp- og nedturene. Du trengte noen av dem til å begynne med da du gikk gjennom oppvåkning og alt dette andre, det en er viss intern bedømmelse, men så blir det en besettelse.

La oss trekke pusten dypt.

Det er så enkelt som å ta en bestemmelse kjære menneske. Kjære menneske, er du klar for å slutte å teste deg selv? For det er alt dette er, en lek. «Er jeg verdig? Er jeg fremdeles en tufs? Har jeg fremdeles ubalanser?»

La oss trekke pusten dypt, og la oss bevege oss inn i sann Tillate, nummer fire på tavla. Det er den neste fasen. Jeg har snakket om det i årevis, og dere har gjort en ganske bra jobb med det. Men etter de mørke nettene, etter stormene, glir vi inn i sann Tillate. Ikke lenger mennesket i kontroll. Jeg beklager, men ikke lenger mennesket i kontroll. Mennesket i opplevelse, ja, men vi kommer inn i å Tillate skjønnheten av mennesket, Mesteren og Jeg Er.

Neste måned vil jeg se at mange av dere har kommet over hele denne testingen av dere selv, og virkelig, virkelig begynner å la energi tjene dere. Jeg snakker ikke om små historier som å finne hundre dollar langs veien. Det er ingenting. Jeg snakker ikke om små historier som at noen tilfeldigvis kjører ut fra en parkeringsplass akkurat når du ser etter en. Dette er lite. Dette er ingenting. Det er som å gi en hest en rosin. Det er ingenting (litt latter).

La oss gå inn i Tillate og la energien tjene deg, la den jobbe for deg. Din energi Edith. Din energi. Ingen annens.

La oss trekke pusten dypt.

Og menneske, som er i opplevelse, menneske, er du klar til å slutte å teste? Mesteren tester ikke deg. Jeg Er tester ikke. Nå er de utålmodige overfor deg. Er du klar til å være verdig? Punktum. Og så kan vi bevege oss videre.

Denne neste måneden vil jeg ikke komme rundt til dere. Jeg vil være i Keahak selvfølgelig, men jeg vil ikke komme rundt for å chatte med dere. Jeg vil at du skal finne ditt eget svar. Jada, jeg er fremdeles med dere hvert et steg, bla, bla, bla (litt latter), men se på det som om jeg er på ferie denne måneden.

Jeg vil at du skal gå inn i deg selv, og jeg vil at du skal ha dialog med Mestren og Jeg Er. Jeg vil at du skal høre hva de har å si om at du tester deg selv.

Du er den som skaper de mørke nettene – «Er jeg verdig? Er jeg klar for virkelig skapelse? Er jeg klar for å være i skapelsene mine?» Det er det hele.

La oss trekke pusten godt og dypt.

Og med veldig spesiell ære til Edith for at hun var en slik god partner i dette i dag, men Edith, la oss gå videre, ok? Ny stol. Ny måned.

God og dyp pust alle sammen.

Vi beveger oss utover det å teste selvet for å å finne ut om du mener dette seriøst. Er du virkelig klar for opplysthet? Har du virkelig karakter nok til det? Vi er klare for å bevege oss videre. Og det vil først vise seg ved å la energi tjene deg. Det er det hele.

Med det, og med all mulig respekt for dere alle, vi ser dere om 30 dager eller så.

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene. Takk.

(Musikken slutter)

Og alt er vel i hele skapelsen. Takk (applaus).

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.