CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Wings Serien
SHOUD 3 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle


4 november 2017


www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Ah! Jeg elsker at vi får energien i rommet i gang. Jeg elsker at vi samles til Shouden vår hver måned. Men før vi går videre, må jeg si; «En Adamus uten kaffe er som en Shaumbra uten tvil og bekymringer.»

LINDA: Ohhh! (Latter).

ADAMUS: Hvor har kaffen min blitt av?

SANDRA: Dette er Masters Balls.

LINDA: Ohhh!

ADAMUS: Åh, og godsaker også (mer latter).

SANDRA (til Linda): Den du har i handa er din (kaffe).

LINDA: Vent litt. Ok. Adamus, her er det.

ADAMUS: Takk. Hvordan visste du at jeg er sulten i dag?

SANDRA: Nei, nei. Den er din (Adamus fikk Linda sin kaffe).

LINDA: Nei, nei. Det går bra. Åh, greit, vent.

SANDRA: Det er din kaffe.

LINDA: Ok, jeg må gjøre dette riktig (litt latter når hun bytter krus).

ADAMUS: Hun gir, og så tar hun tilbake. Ahh! Oh, oh, oh.

LINDA: Vel, jeg syntes bare at det kruset passet bedre til deg.

ADAMUS: Mmm. Og hva slags godsaker er det vi har her i dag? Jeg tror jeg har snakket om …

LINDA: Det ser ut som baller.

ADAMUS: … favorittmaten min i det siste livet mitt. Favorittmaten min – havre, honning og nøtter, noen ganger med litt krydder, og en eller annen var så greie at de sendte det inn.

LINDA: Det var faktisk flere Shaumbra som kom med dem.

ADAMUS: Flere Shaumbra kom med dem.

LINDA: De har hørt deg gråte etter dem.

ADAMUS: Dette vil jeg gjerne kalle for Mester Baller (latter, han spiser en) Mm! Mmm!

Noen av dere som spiser litt for mye kjøtt og noe av denne maten med mye stivelse, kan kanskje prøve dette. Havre, honning og vil du prøve noe av – ahem – Mester Ballene mine? (Mer latter når han tilbyr dem til publikum). Mm hmm? Mm, mm? Mester Baller? Ja? Mester Baller.

LINDA: Det er akkurat det vi er, ikke sant?

ADAMUS: Og ohh …

LINDA: Akkurat slik.

ADAMUS: Ja. Gourmet mat for Mesteren. Mm. Havren absorberer faktisk mye av toksinene i kroppen. Honning er bra for nesten alt inne i dere, og hvis noen av dere har allergi, hjelper honningen for det. Og nøttene, vel, det bare er for dere (mer latter). Så, takk! Takk. Du kan ta en bit av – ahem – Mester Ballene.

LINDA: Ja, akkurat (mer latter).

ADAMUS: Så la oss begynne dagens Shoud med slutten. Med slutten.

LINDA: Åhh, det liker jeg.

ADAMUS: Ikke pizza selskapet. Ikke den enden (latter).

LINDA: Og salaten. Adamus, det ble utmerket mat bragt hit i dag. For folk som ikke har vært på en live Shoud …

ADAMUS: Jeg holder meg til Mester Ballene.

LINDA: Jeg sier deg at denne salaten er den beste jeg har smakt.

ADAMUS: Hva er det i den?

LINDA: Vel, det er frukt – faktisk så er favoritten min bokstavelig talt en auberginer salat fra Transylvania.

ADAMUS: Oh. Ah.

LINDA: Jada, den er veldig god.

ADAMUS: Så kan onkel Adamus få litt?

LINDA: Åh, selvfølgelig.

ADAMUS: Jada.

LINDA: Javisst, javisst. Javisst, javisst.

ADAMUS: La oss begynne med slutten. La oss begynne med slutten, og det liker jeg, for det handler også om å la dere vite at det egentlig ikke er noen vanlig lineær tidsramme. Jeg har snakket om dette lenge, med du er allerede Mesteren. Nå finner du bare ut hvordan du kom dit. Det er der allerede. Det var ikke jeg som sa det. Det var Tobias som sa det til dere for mange år siden i Serien om Oppstigning; «Du er allerede oppsteget. Nå finner du bare ut hvordan du kom deg dit.» Og vet dere hva? Du må velge. Vil du ha det på den enkle måten? Den vanskelige måten? Har du lyst til å føle at du virkelig må jobbe hardt for å fortjene det? Vil du gjøre det med litt lidelse slik at du har strålende historier å fortelle i Klubben for Oppstegne Mestre? Eller vil du bare gli inn i det? Jada. Og det er helt opp til deg.

Tiltrekke energi

Så vi begynner med slutten, og slutten på dagens Shoud er å si at du er en tiltrekker. En tiltrekker eller en som tiltrekker seg. Du tiltrekker deg energier. Du er som en magnet. Faktisk så er bevissthet som en kreativ magnet. Du tiltrekker deg ting i livet ditt hele tiden. Mens du sitter her, mens du ser på online, er det en kontinuerlig flyt av energi som du tiltrekker deg. Spørsmålet er; hva ønsker du å tiltrekke deg, og hvordan ønsker du å tiltrekke deg det?

Du er vant til å tiltrekke deg energi, er ikke en gang klar over, men du tiltrekker deg den på en veldig … jeg vil si en slags ordinær, på en måte en veldig begrenset måte. Og det behøver ikke å være slik. Du er en tiltrekker.

Vel, samtidig, vi har snakket om det i en annen Shoud, er du også en utsender. Du projiserer ut energier. Som skaper projiserer du kontinuerlig for å skape virkeligheten din. Men i dag skal vi snakke om tiltrekker delen av deg.

Du som sitter her, som ser på online, du er en magnet, og enten du tror du gjør noe eller ei, er det en utrolig flyt av energier inn til deg, gjennom deg. Du tiltrekker deg akkurat de perfekte tingene til perfekt tid, enten det menneskelige selvet ditt er klar over det eller ei. Kontinuerlig tiltrekning.

Så, når vi sitter sammen her slik vi gjør i denne Shouden, hva er det du tiltrekker deg? Hva er det du egentlig ønsker å tiltrekke deg i livet ditt? Hvilke energier, hvilke opplevelser, hvilke virkeligheter ønsker du å tiltrekke deg i livet ditt?

Det er et litt kinkig spørsmål, for mennesket vet egentlig ikke. Vet egentlig ikke. Når jeg stiller spørsmålet; «Hva vil du tiltrekke deg i livet ditt?» Går du øyeblikkelig inn i en veldig programmert og veldig rigid begrensning.

Vi har på en måte gjort dette før med publikum – «Hva vil du virkelig gjøre i livet ditt? Hva er det største ønsket ditt?» - og det var veldig begrenset, potensialene og mulighetene tatt i betraktning. Så mens du sitter her nå, hva er det du vil tiltrekke deg? For du er en tiltrekker.

Når du blir klar over det, hvordan dette fungerer, hvor lett, enkelt det fungerer, kan du virkelig begynne å skape din egen virkelighet, forskjellige virkeligheter, slik du vil. Men igjen, det er et litt kinkig spørsmål, for vet mennesket egentlig hva det vil? Kan mennesket se utover veggene, de begrensningene det har satt opp? Det var ikke fordi du var dum, eller det var ikke fordi du var lat. Det skjedde som et resultat av Fokus-sansen.

Du kom inn i en dyp Fokus-sans. Du glemte at alle disse andre tingene er der ute, noe vi skal snakke om i dag, og du glemte at du er en naturlig tiltrekker av energier og opplevelser. Dette oversettes til folk, muligheter, overflod, hva det nå er du vil ha i livet ditt.

Mennesker har stort sett kommet inn i … jeg antar at det på en måte er en slags lat vane med å bare akseptere skjebnen, og det er ingen. Det er overhodet ingen. Men det er nesten lettere å si; «Det er bare skjebnen min. Det var en eller annen plan for meg», et høyere Selv, engler, gud eller hva det nå er, og de glir på en måte inn i dysterheten av middelmådighet, glemmer at du er en tiltrekker og også en skaper.

Så det er slutten på dagens historie. La oss nå se hvordan vi kommer dit. Men jeg vil at dere skal huske at det er det samme. Du er en Mester, et opplyst vesen. Du er oppsteget, alt dette andre. Det er allerede gjort. Hvordan kom du dit? Hvilke opplevelser gikk du gjennom?

Som jeg har sagt mange ganger før, gjør du deg ikke fortjent til det. Du behøver ikke å jobbe hardt for å komme dit. Det handler bare om hvilken opplevelse du vil ha for å komme dit. Så enkelt er det.

Så la oss trekke pusten godt og dypt på det.

Føl denne delen av deg, faktisk av dere alle, som er den kontinuerlige tiltrekkeren av energier. Som et lys som kontinuerlig tiltrekker, får frem energier i livet ditt som ingen andre kontrollerer, ingen andre manipulerer. Det er bare deg. Selvfølgelig, med mindre du tror at det er andre som kontrollerer, at det er konspirasjoner, som enten det er myndigheter eller utenomjordiske eller foreldrene dine eller andre har påvirkning, som hersker over livet ditt. Vel, hvis du tror det, er det slik du vil tiltrekke deg energier. Hvis du kommer deg bort fra dette, forstår du; «Ah! Jeg er et bevissthetsvesen. Jeg er en bevissthets magnet. Jeg får frem alt jeg velger i livet mitt, til og med ting som det menneskelige selvet mitt kanskje ikke er klar over.»

La oss trekke pusten dypt på det. Vi kommer tilbake til det på slutten, ser hvordan vi kom dit (Adamus drikker av kaffen sin). Veldig mye skum (tørker av barten sin).

På den siste … (litt latter). På siste samling …

LINDA: Vil du ha en tørk?

ADAMUS: Ja, det vil jeg. Takk (Linda ler). Jeg er en gentleman her. Men ikke skjegget (tørker skjegget sitt).

Visdom og hjerte

På siste samling snakket vi om at dette ikke er ditt. Hva er ikke ditt? Alt det du ikke vil ha. Så enkelt er det. Jeg vet at noen av dere syntes det var litt rart, litt merkelig, og tenkte; “Vel, kan jeg bare avvise alle disse greiene? Kan jeg bare gi slipp?» Så absolutt. Det er ingen lov som sier at du må holde fast ved byrden av karma eller ting som har skjedd i livet ditt frem til nå. Det er ingen kosmisk lov som sier at du må ta eierskap over ting som er plagsomme. Du behøver ikke å banke opp deg selv på grunn av ting du tidligere har gjort. Du kan bare – (knips) – gi slipp som det! Det er ikke uansvarlig. Det er faktisk veldig ansvarlig. Det er å ta ansvar for deg akkurat nå. Ikke deg fra fortiden, ikke deg fra et annet liv, ikke deg av andre grunner. Gi slipp på alt dette.

Dette er ikke ditt, enten det gjelder helseproblemer, om det gjelder problemer med overflod, forhold eller noe annet, om det er skyldfølelse og anger i forhold til ting du tidligere har gjort. Det er ikke ditt. Det er det virkelig ikke. Vi kan gå inn i psyko-babling når det gjelder dette, og si at alt er skapt på grunn av massebevissthet og dårlige foreldre og alt annet, men du gir bare slipp. Du går bort fra det. Det er ikke ditt.

Noen av dere har hatt det spesielt vanskelig denne siste måneden. Dere gir slipp på bitte små ting, og så lurer dere på hvorfor dere fremdeles føler dere trette eller var litt deprimerte eller hadde angst. Du gir bare slipp på det. Det er ikke ditt. Det eneste som er ditt er det du velger. Det er det hele, punktum. Så lett er det.

På siste samling snakket vi om Mesterens visdom. Mesteren har utrolig mye visdom, og det er visdom som er høstet fra alle livene, ikke bare dette livet. Det er visdom fra alle liv som noensinne har vært eller noensinne kunne ha vært i det dere kaller for fremtiden. Den er uten verken og smertene og de triste historiene og de store fete historier og alt annet. Ingen detaljer. Det er simpelthen visdommen, essensen, den sanne skjønnheten ved livet.

Mesteren. Jeg Er, tar dette – det som er destillert fra Jeg Er – Mesteren tar dette og bringer det inn i dette livet. La oss si at alle på denne siden av rommet representerer alle livene dine, og du har alle disse opplevelsene med alle disse ansiktene og alle disse identitetene. Mesteren kommer til deg og sier; «La oss danse denne dansen i dette livet.» Jeg skal bringe visdommen til deg (en person). Ikke til deg, ikke til deg, ikke til deg (andre folk). Du får den til slutt gjennom henne, men la oss bringe den til deg. Du og jeg. Menneske og Mester. Inviter meg inn i huset ditt, menneskets hus. La meg sameksistere med deg. Jeg skal ikke ta opp noen plass. Jeg skal ikke stjele maten din. Jeg skal ikke kikke gjennom dusjforhenget eller noe slikt. Tillat meg i dette huset. La oss sameksistere, Mester og menneske. Du kan likevel ha de menneskelig måtene dine og de vakre menneskelige opplevelsene, men nå er OG-et til Mestern der.» Mesteren – «Jeg bringer visdommen. Menneske; du bringer hjertet. Å, du har et hjerte. Du har et fantastisk hjerte. Jeg bringer visdommen. Du bringer hjertet, og la oss danse sammen.»

Det er legemliggjort opplysthet. Når en menneskelig identitet, et menneskelig aspekt av det dere kaller for sjelen, når dette menneskelig aspektet er det som … en kan si på en måte er valgt av Mesteren, av visdommen, men det er egentlig fordi mennesket har tillatt det. Du tillater resten av dem, livene dine. De er så opptatt med det de holder på med, at de glemmer å tillate. De ber. De gråter. De stjeler. De tigger. De har problemer med makt. De har identitetsproblemer. De er i “stakkars meg”, og “strålende, fantastiske meg,” men det er du som er den som tillot.

Du er den som sa; «Hallo, det må være mer enn alt dette.» Du sa; «Jeg tillater noe. Jeg vet ikke hva det er, jeg våger heller ikke å prøve å definere det. Men jeg vet at det er noe. Det er vitenen min. Jeg skal tillate. Jeg skal være så modig og vågal.” Dette menneskelige aspektet sier; “Jeg skal være så modig og vågal. Jeg skal bare åpne opp. Jeg skal ikke filtrere. Jeg skal ikke bestemme om det er lyst eller mørkt eller godt eller dårlig eller om jeg er verdig eller ikke, for jeg er på en måte lei av alle disse aspektene fra andre liv. De er en pest og en plage. Og jeg er på en måte lei av meg selv. Og jeg er på en måte lei av denne gamle, menneskelige lineære veien. Jeg skal bare tillate, uten begrensninger.» Og det er derfor Mesteren, visdommen, dukker opp og sier; «Flott, for ingen av de andre livene mine vil lytte. De er så opptatt med det de gjør. Eh, de er så fulle av det, og de ber til de merkelige gudene sine, og de gjør alle disse merkelige greiene. Men du, du, dette ene livet av alle disse, du tillot. Derfor, la oss danse denne sameksistens-dansen sammen mens du er i kroppen.»

Det er Mesteren rolle i hvert eneste av livene dine. De høstet, de samlet sammen, de destillerte visdommen i alle de andre livene, enten disse livene vet om det eller ei. De destillerte selve skjønnheten ved livet, og nå bringer de dette til deg, og de deler det med menneskets hjerte. Menneskets hjerte, Mesternes visdom, det er legemliggjort opplysthet, og det er derfor du er her.

La oss trekke pusten dypt på det.

Mesteren kommer inn, ikke for bestemme over livet ditt, men Mesteren kommer inn, vel, med visdom og ting vi skal snakke om i dag.

Så på siste samling sa jeg; «Mennesket har et slikt hjerte.» Åh! Det kan sies mye om mennesker. De kan til tider være røffe. De kan mangle veldig mye bevissthet. De er energityver. I kjernen er de energityver slik jeg aldri før har sett, men de har hjerte.

Godheten din

Så, på siste samling spurte jeg dere; «Hva er godheten din? Hva er i hjertet ditt? Personlig, individuelt, hva er i hjertet ditt?» Og jeg ba dere om å fortsette å føle inn i dette fra denne siste samlingen, og et par av dere gjorde faktisk det.

Så nå vil jeg be kjære Linda om å løpe med mikrofonen. Jeg advarte dere. På siste samling sa jeg at vi skulle snakke om dette, så ikke lat som om dere er overrasket. «Hvem, jeg? Det har jeg ikke tenkt på.» Hva er godheten din? Hva er godheten din? Og jeg vil gjerne at noen skriver dette opp. Kan du skrive (til Henriette)? Du vil kanskje vise henne hvordan hun skal bruke denne se-glass tingen, og vi har sannsynligvis et dusin forskjellige, så skriv smått nok.

Hva er godheten din? Menneskets hjerte, Mesterens visdom. Hva er godheten din? Og jeg håper for guds skyld (goodness sake), jeg håper virkelig at du har identifisert dette.

Du kan teste. Du kan skrive «Jeg elsker Adamus» der (litt latter).

LINDA: La oss slette …

ADAMUS: Linda viste henne hvordan hun kunne bruke slette-knappen etter at jeg sa «Jeg elsker Adamus». (Mer latter). Ok.

LINDA: Ok, la oss se hvordan det tar seg ut.

ADAMUS: Åhhh! Så søtt (mer latter).

Ok, opp med lysene. Hva er godheten din? Åhh! Dere liksom; “Å, for mye lys.” Ok Linda, kom igjen. Hva er godheten din?

ALAYA: Godheten min …

ADAMUS: Godheten min (Adamus ler).

ALAYA: Godheten min (de ler).

ADAMUS: “(Oh, my goodness) Herregud.”

ALAYA: (ler) Godheten min.

ADAMUS: “Jeg trodde ikke jeg skulle få mikrofonen!”

ALAYA: Å, godheten min er at jeg tror jeg er en Standard …

ADAMUS: En Standard.

ALAYA: … fordi jeg tillater opplystheten min på Jorden i dette livet, og …

ADAMUS: Standard for hvem?

ALAYA: For meg selv.

ADAMUS: Ok.

ALAYA: En Standard, et eksempel.

ADAMUS: Det er det som er i hjertet ditt. Ok.

ALAYA: Være ett eksempel på å tillate min legemliggjorte opplysthet.

ADAMUS: Ok. Fint.

ALAYA: Ja.

ADAMUS: Så, en Standard. Vil du dele denne Standarden som du er med andre, det om legemliggjort opplysthet?

ALAYA: Det tror jeg at jeg gjør, essensielt.

ADAMUS: Akkurat.

ALAYA: Og hvis jeg fikk spørsmålet; «Hvordan kom du til dette? Hvordan fikk du det til? Hvordan kom dette til deg?» Det ville jeg så definitivt ha svart på, så absolutt.

ADAMUS: Hva ville du ha sagt hvis noen kom til deg og sa; «Så hvordan – livet mitt er bare en røre, hvordan gjorde du dette?» Hva ville du ha sagt? Og huske, en Mester er veldig konsis. Ja, ikke så mange ord. Hva ville du ha sagt?

ALAYA: At livet så definitivt kan være en eneste røre. Jeg har vært der.

ADAMUS: Ja.

ALAYA: Så absolutt.

ADAMUS: “Ok, men det hjelper ikke meg akkurat nå.” (Latter).

ALAYA: Men jeg er ikke ferdig! (Hun ler).

ADAMUS: «Faktisk så synker båten min enda raskere!» Det er liksom som; «Skitt, jeg kom for å få hjelp, og hva gjorde du?» Møtte du en utenomjordisk? Hva gjorde du? Hvordan ble du denne Mesteren som du er?

ALAYA: Jeg ga bare slipp, jeg sa “Nå er det nok.” Jeg ga slipp og …

ADAMUS: “Ga slipp på hva?”

ALAYA: Ga slipp på all skitten. Ga slipp på all …

ADAMUS: “Ga du slipp på pengene dine?”

ALAYA: Jeg ga slipp på alt.

ADAMUS: “Ga du slipp på forhold?”

ALAYA: Så absolutt.

ADAMUS: “Å, jeg vil ikke ha alt det der. Jeg vil bare …”

ALAYA: Så absolutt! (De ler). Det som ikke tjener meg lenger. Det som ikke …

ADAMUS: Ok. Der har du det. “De som ikke tjener meg lenger.”

ALAYA: De tjener ikke lenger. Så absolutt.

ADAMUS: Fint.

ALAYA: Og så bare se dypt på innsiden og si; «Hva tjener meg? Hva støtter meg i det å være den jeg er nå?»

ADAMUS: Ok. Men her er slik Mesteren ville gjøre det. Spørsmålet blir stilt, du later som om du er mennesket som går gjennom all …

ALAYA: (dramatisk) «Men hvordan gjorde du det? Å, Adamus, jeg er så forvirret i livet mitt (litt latter). Ting bare humper og går!»

ADAMUS: Jeg har hørt nok. Jeg har hørt nok (mer latter).

ALAYA: “Hvordan gjorde du det? Oh, vær så snill å si det.”

ADAMUS: Jeg har hørt nok. Jeg har hørt historien din før, tusenvis av slike historier. Jeg ga slipp på alt som ikke var mitt. Forstår du? Hun er allerede opplyst (litt latter).

ALAYA: Ahh!

ADAMUS: Ahh! Og så går de sin vei og har ikke peiling på hva du sa (latter). «Ahh! Vise Mester, jeg har ikke peiling på hva han eller hun sa, men vise Mester,” grunnen til at jeg vet dette, er at det skjer med meg etter hver Shoud (Adamus humrer). Det var morsomt.

ALAYA: “Så, hva er da ditt? (Mer latter). Så hva er ditt?»

ADAMUS: Hva er ditt? Det, er det opp til deg å finne ut (latter). Å, jeg mener det, Jeg mener det virkelig.

ALAYA: Ja, ja, akkurat.

ADAMUS: Det er opp til deg å finne ut. Og så etterlate dem med det. Jeg mener, etterlate dem med det. Så kommer de tilbake om en uke eller en måned eller hva det måtte være og sier; «Vel, jeg ble skikkelig forvirret når det gjelder hva som er mitt og hva som ikke er det. Og er ikke alt mitt?» Og det er da du igjen forteller dem; «Gi slipp på alt som ikke er ditt.»

ALAYA: Jeg var nær. Jeg var nær. Gi slipp på alt …

ADAMUS: På alt som ikke er ditt.

ALAYA: … som ikke er ditt.

ADAMUS: Jada. Og så blir de skikkelig forvirret når det gjelder hva som er deres en stund, men det er bra. Det svirrer rundt der inne. Den gamle kloakken og sinnet jobber i vei og blander ting litt. Og så kommer de tilbake og sier; «Hva er mitt, og hva er ikke det?»

ALAYA: Mm hmm.

ADAMUS: Og du fortsetter å minne dem om; «Det er opp til deg å avgjøre.» Og ved et punkt kommer de tilbake og sier; «Mener du at jeg bare kan gi slipp på disse stygge greiene som jeg har gjort? Kan jeg gi slipp på identiteten min? Kan jeg gi slipp på familien min? Mener du at jeg virkelig kan gi slipp på dette?» Og du sier; «Ja, når du er klar.»

ALAYA: Akkurat.

ADAMUS: «Når du er klar.”

ALAYA: Akkurat.

ADAMUS: Men ja, du bruker få ord, og du nikker en masse som en Mester (latter). Mm.

ALAYA: Det fikk jeg med meg.

ADAMUS: Og så gjør du dette med øynene (mer latter).

ALAYA: Ja.

ADAMUS: Og så ser du opp, som om du kontinuerlig er i kontakt med høyere krefter. «Mm hmm (mer latter). Mm hmm.»

ALAYA: Mmm. Det liker jeg.

ADAMUS: Takk.

ALAYA: Å, takk.

ADAMUS: Mm hmm.

ALAYA: Takk, Mester Adamus.

ADAMUS: Ja. Fint. Det er din god- … skrev du opp det? En Standard. En Standard.

LINDA: Det er en her. Det er en her.

ADAMUS: Åh, “Standard. Gi slipp på alt.” Bra.

LINDA: La oss gå til …

ADAMUS: Hva er godheten i hjertet ditt?

LINDA: La oss gå til auberginer-sjefen fra Transylvania.

ADAMUS: Wow, wow, wow (litt latter).

HORATIU: Søren (mer latter).

ADAMUS: Er det hvitløk i den?

HORATIU: Nei.

ADAMUS: Bra (litt latter). Ja, ja.

HORATIU: Så, um …

ADAMUS: Verken løk eller hvitløk, for vi er her for å si fine ord.

HORATIU: Nei, nei.

ADAMUS: Shakespeare. Ja, ja.

HORATIU: Jeg er velsignet med å selge den med Transylvansk energi.

ADAMUS: Å, fint, fint. Hva er godheten din?

HORATIU: Jeg forstår at jeg inspirerer folk, særlig folk på min alder.

ADAMUS: Ja.

HORATIU: Jeg jobber i en klatrehall.

ADAMUS: Uh huh.

HORATIU: I det siste har jeg laget noen møbler.

ADAMUS: Hvorfor skulle noen ha en klatrehall? Var det det du sa, en klatrehall?

HORATIU: Ja, klatrehall.

ADAMUS: Klatrehall.

HORATIU: Ja.

ADAMUS: Hvorfor klatrer du?

HORATIU: Det er ingen grunn til det.

ADAMUS: Det er på en måte som den spirituelle veien. En bare fortsetter å klatre, og kommer seg egentlig aldri noe sted. Det bare … (Adamus ler).

HORATIU: Jeg tror de prøver å stige opp, men tvinger det.

ADAMUS: Ja. Hva får du når du kommer til … er dette som en stor vegg som jeg har sett og som du klatrer oppover …

HORATIU: Å, nei. Det er en masse leker med «Jeg vil bevise overfor meg selv.»

ADAMUS: Ja. Oh!

HORATIU: «Jeg vil teste meg selv. Jeg vil utfordre meg selv.» Alt det der er der.

ADAMUS: Ja. Jøss, det høres morsomt ut (litt latter). Hva får du når du kommer til toppen eller slutten? Får du en pris? Du får …

HORATIU: Nei.

ADAMUS: … pizza?

HORATIU: Nei.

ADAMUS: En flaske god vin? Noe som helst?

HORATIU: Hvis det er en vanskelig rute og du kommer til toppen og begynner liksom «Arrhh!» Og endelig kommer du til toppen, og det er liksom; «Jeg klarte det! Jeg slo ut skrekken.»

ADAMUS: Ja.

HORATIU: Så det er det du får.

ADAMUS: Ja, vel, det høres ut som fullstendig bortkastet tid og energi (latter). Ja, jeg er seriøs. Er ikke dette veldig menneskelig? Du vet; «Livet er hardt nok. Hallo! La oss sette opp noen falske vegger og klatre på disse slik at når vi kommer til toppen kan vi si; Aarhh! Aarhh! Aarhh!»

HORATIU: Vel, det kan være morsomt.

ADAMUS: «Er jeg ikke strålende, eller hva? Aarhh! Aarhh!» Er ikke det som det menneskelige livet og den spirituelle reisen? Du vet at det er så enkelt. Du behøver ikke å klatre i vegger. Du behøver ikke å gjøre noe som helst for å få Realiseringen din bortsett fra å tillate det, være dette ene livet som sier; «Ok, jeg åpner opp. Jeg tillater.»

KERRI: Her er auberginersalat fra Transylvania.

ADAMUS: Å, auberginer. Takk. Takk. (Han lukter på den). Må forvisse meg om at det ikke er hvitløk her.

HORATIU: Nei, det er ingen hvitløk.

ADAMUS: Ingen skjult hvitløk.

HORATIU: Nei.

ADAMUS: Jeg skal spise den om en liten stund. Men jeg vil fortsette med dette tanke-toget. Er det ikke veldig menneskelig?» La oss sette opp en vegg for å gjøre ting enda vanskeligere.» Du vet, som om en oppnår en eller annen form for poeng eller noe slikt. Wow. Og her gjør vi det helt motsatte. Vi gir slipp på alt dette. Det er ingen vegger å klatre. Det er ingen hindringer å komme over. Det er ingen helter i rommet her i den menneskelige definisjonen av helt. Det er ingen helter. Den eneste helten måtte være den som gir slipp på alt som ikke er deres. Men selv da er det ingenting å slå seg på brystet for.

HORATIU: Jeg mener, det er ikke alle som vil bevise noe for seg selv.

ADAMUS: Ikke alle.

HORATIU: Noen har det bare moro.

ADAMUS: For å ha det moro. Det høres morsomt ut. Ok (Linda gisper over oppførselen hans). La oss … forrige måned var jeg hyggelig (latter). Denne måneden er det litt annerledes. Vi hadde ingen publikums-interaksjon forrige måned, jeg tar igjen for den tapte tiden. Så hva sier du, er det det som er godheten din?

HORATIU: Skal jeg gjøre meg ferdig med historien, eller …

ADAMUS: Eh, gå rett til godheten.

HORATIU: Jeg er en veldig snill person, og jeg inspirerer andre.

ADAMUS: Ja. Fint (litt applaus, ledet av Linda). Jada. Dette er et av disse koselige øyeblikkene. Alle, «Åhhh!»

LINDA: Åhhh!

ADAMUS: “Åhhh.” Ja, det er bra.

HORATIU: Det er sant.

ADAMUS: Ja, og det er sant.

HORATIU: Og jeg …

ADAMUS: Du er snill og inspirerende.

HORATIU: Jeg inspirerer folk.

ADAMUS: Hvordan inspirerer du folk?

HORATIU: Vel, siste gang bare gikk en fyr forbi meg mens jeg jobbet, og han sa; «Du vet, har du lyst å ta en kopp kaffe? Jeg føler at det er så mye medfølelse i øynene dine.»

ADAMUS: Ja.

HORATIU: Og det viste seg at han er en ung Mester.

ADAMUS: Åh.

HORATIU: Jeg kunne føle det i ham.

ADAMUS: Ja, ja.

HORATIU: Så han ble veldig inspirert av ordene mine.

ADAMUS: Fint. Og det vil bli mange flere slike ting i livet ditt, i livene til dere alle.

HORATIU: Ja, jeg følte det, og …

ADAMUS: Ja. Hvem betalte for kaffen?

HORATIU: Faktisk så inviterte han meg over til seg, og han er en barista-fyr.

ADAMUS: Oh, ok. Fint, fint. Takk. Så, vennlighet.

HORATIU: Og …

ADAMUS: Og inspirasjon.

HORATIU: Ja.

ADAMUS: Fint. Neste. Hva er godheten din?

LINDA: Miss Texas (noen spør, “hvem av dem?”). Du hadde oppe handa tidligere.

ADAMUS: Kan du reise deg slik at hele verden kan se deg?

CAROLYN: Ok.

ADAMUS: Åttisju millioner mennesker ser på akkurat nå (hun ler), i de andre rikene.

CAROLYN: Min, det jeg føler, er fred.

ADAMUS: Det er fred i hjertet ditt.

CAROLYN: Fred i hjertet mitt.

ADAMUS: Ja.

CAROLYN: Det er mer dybde i det. Men når du snakker om Tillate … for meg er Tillate begynnelsen, og det endelige målet er overgivelse.

ADAMUS: Og. Og det er fred i hjertet ditt. Er det slik i dagliglivet ditt?

CAROLYN: Ikke helt.

ADAMUS: Ikke helt. Ok.

CAROLYN: Men infiltreres det? Ja.

ADAMUS: Fint, fint.

CAROLYN: Jeg befinner meg et sted der …

ADAMUS: Kan du definere fred?

CAROLYN: Det er å ta imot øyeblikket og akseptere øyeblikket, uten å analysere det, og bare reagere på det ut fra et sted av tillit.

ADAMUS: Jeg vil kalle det for ynde. Du kan kalle det for hva du vil, men jeg vil kalle det for ynde.

CAROLYN: Ja.

ADAMUS: Ynde er å tillate energier å tjene deg, og det skaper en fred inne i deg, for du må ikke lenger slåss for alt mulig.

CAROLYN: Jepp.

ADAMUS: Men det er en ynde. Det er Ahmyo. Det er slik Ahmyo er. Du tillater slik, og stoler slik på Jeg er, på deg selv, at du ikke lenger slåss for noe. Alle kampene er borte, og du bare tillater det. Ja, og der er en fredfullhet.

CAROLYN: Ja.

ADAMUS: Noen ganger litt kjedsomhet.

CAROLYN: Takknemlighet.

ADAMUS: Takknemlighet. Jada. Fint. Takk. Fikk du med deg det? Fred. Jepp, strålende.

LINDA: Ok, vi kan avslutte der.

ADAMUS: Et par til. Hva er godheten i livet ditt? Åhh! Det ansiktet jeg så der. Åh, energi. Dere vet, (litt latter), det er en ting jeg kan forsikre dere om at hver og en av dere blir, og det er virkelig gode energilesere. Det blir dere mer og mer, og det kommer ikke fra sinnets analytiske evner. Det er en veldig rask viten. Dere kan lese eller føle energi, dere behøver ikke å gå inn i en eller annen transe. Projiseringen der var fantastisk. Veldig sterk.

TIFFANY: Hva følte du?

ADAMUS: Åh, jeg vil først la deg svar på spørsmålet mitt (litt latter) Hva er godheten din?

TIFFANY: Vel …

ADAMUS: Nei, jeg skal si det. Jeg føler at det er en masse angst i livet ditt, en masse ting i livet ditt, og du vil bare at det skal ta slutt. Og du hører ordene, men du lever det ikke enda. Og det er slik som …

TIFFANY: Jeg er litt forbanna over mildheten min akkurat nå.

ADAMUS: Ja, ja. Og det er greit. Jada.

TIFFANY: Jeg er det. Jeg vil ikke … det er som om jeg ikke føler for å dele mildheten min med alle akkurat nå.

ADAMUS: Det behøver du ikke. Ja, ja.

TIFFANY: Det er det jeg føler akkurat nå.

ADAMUS: Ja. Hva med å dele den med deg? (Hun ler). «Eh, faen ta deg også.» Jeg mener, det er som om … (latter). Det er som om … Nei, det var det hun sa. Jeg leser det hun … hun sa; «Ehh, neei. Jeg vil bare dele det med meg selv.»

TIFFANY: Vel, jeg kjente på det etter forrige måned. Jeg gjorde det, og jeg er litt grinete i dag, for den siste måneden har jeg skjønt hvor mye jeg gir til andre hele forbanna tiden.

ADAMUS: Hvorfor?

TIFFANY: Jeg bare gjør det. Det er det jeg gjør, og …

ADAMUS: Jeg mener, la oss ta en … «hva skal jeg gjøre», som ikke lenger passer i dette rommet.

TIFFANY: Vel, jeg tror at en del av vennligheten er det. Jeg er kunstner, og jeg skaper en masse skjønnhet overalt.

ADAMUS: Hvor utviklet du denne vennligheten? Når kom den?

TIFFANY: (sukker). Jeg tror det bare var … det jeg har funnet ut, er at det ærlig talt bare er en menneskelig mekanisme for å behage.

ADAMUS: Ja, ja. Hvem er det du prøver å behage?

TIFFANY: Ja.

ADAMUS: Ja, nei. Hvem er det du prøver å behage?

TIFFANY: Alle, slik at de liker meg.

ADAMUS: Nei, gå tilbake. Hvem prøvde du å behage? Tidlig.

TIFFANY: Um, jeg vet ikke. Tidlig … alle.

ADAMUS: Ja.

TIFFANY: Ja.

ADAMUS: Men jeg mener, la oss si da du var to, tre år gammel. Hvem prøvde du å behage?

TIFFANY: Moren min.

ADAMUS: Ok.

TIFFANY: Ja.

ADAMUS: Ja.

TIFFANY: Ja. Så uansett, jeg er ikke helt gjennom prosessen denne måneden. Denne Shouden kom litt tidlig.

ADAMUS: Ja.

TIFFANY: Ja (litt latter).

ADAMUS: Ja, ja.

TIFFANY: Gi meg et par uker til folkens.

ADAMUS: Du vet, vi skulle til å utsette det …

TIFFANY: To uker til, og da blir det veldig flott. Ja.

ADAMUS: Å, du trenger to uker til. Javel …

TIFFANY: Det er det hele.

ADAMUS: … dette toget beveger seg fort (hun ler). Så hva er godheten din?

TIFFANY: Jeg er kunstner. Jeg skaper skjønnhet på veldig mange måter.

ADAMUS: Ok.

TIFFANY: Overalt. Jeg ser den, og jeg skaper den.

ADAMUS: Kunstnerisk.

TIFFANY: Ja.

ADAMUS: Flott. Hva er den siste skapelsen din?

TIFFANY: I det siste har jeg laget en masse venetiansk gips.

ADAMUS: Ok.

TIFFANY: Ja.

ADAMUS: Liker du å gjøre det?

TIFFANY: Ja, jeg elsker det. Og kan jeg si noe om dette med klatring?

ADAMUS: Uh huh.

TIFFANY: Jeg bare elskere det.

ADAMUS: Gjør du?

TIFFANY: Men vet du hvorfor jeg elsker det? Det er fordi jeg elsker det fysiske ved kroppen min, for jeg er supersterk.

ADAMUS: Javisst.

TIFFANY: Og det er det samme med den venetianske gipsen.

ADAMUS: Å, fint.

TIFFANY: Så jeg ville liksom forsvare klatring, for det er moro.

ADAMUS: Forsvare hele dagen om du vil ...

TIFFANY: Ja, for det er moro å liksom …

ADAMUS: Ja (litt latter).

TIFFANY: Du vet, det handler ikke bare om å sitte her på parkbenken og ikke være i kroppen.

ADAMUS: Men jeg vil …

TIFFANY: Det handler liksom om å være i det fysiske og være …

ADAMUS: Nei, jeg stopper denne tåpelige samtalen med en gang. Det er veldig menneskelig. Det er veldig lineært. Det er mange andre måter for å motta fantastisk, sensuell tilfredstillelse i kroppen, men du ser ikke på det. Og jeg henvender meg til dere alle. Dere liksom; «Vel, her er virkeligheten. Jeg er i en fysisk kropp. Jeg skal klatre i vegger eller lage venetiansk gips.» Du ser ikke hva som er der, og det er hele poenget med dagens samtale. Du er en tiltrekker, men hvis du bare er i dette sneve spekteret, kommer du bare til å tiltrekke deg bestemt energi. Det finnes vakre fjell der ute som du kan sveve over. Du kan fly over. Hvorfor klatre i dem?

HORATIU: Det gjør jeg.

ADAMUS: Fint. Men det sa du ikke. Ja.

HORATIU: Vel, du lot meg ikke fortelle hele historien.

ADAMUS: Ah, ah, ah! (Latter) Ja, ja! Jada (litt applaus). Du har rett. Det er fordi vi har begrenset oppfattet tid her, og noen ganger har Shaumbra en tendens til å fortelle store, feite historier. Poenget mitt er at det er veldig mange andre alternativer. Vi skal gå inn på det snart.

TIFFANY: Ja, det vil jeg tillate.

ADAMUS: Ok, fint.

TIFFANY: Jeg er så absolutt åpen for det.

ADAMUS: Så hva er godheten din? Du er kreativ. Den kreative skjønnheten din. Kreativ skjønnhet.

TIFFANY: Um …

ADAMUS: Kreativ skjønnhet.

TIFFANY: Ja, ja.

ADAMUS: Fint. Og Cauldre ber meg om å minne alle om at du laget veggen i venetiansk gips i Mesterklubben. Fint. En strålende skapelse. Fint (applaus).

Hva er godheten din? Hva er godheten din?

LINDA: Ikke vær redd. (Linda humrer, og noen sier “vær veldig redd”, litt latter).

SHAUMBRA 1: (kvinne): Hei.

ADAMUS: Hei.

SHAUMBRA 1: Jeg tror godheten min er at – jeg vet du kommer til å si det, men jeg tjener folk. Jeg jobber på pleiehjem.

ADAMUS: Uh huh. Fint.

SHAUMBRA 1: Så jeg tilbringer dagene med å tjene folk. Jeg har et barn på tre og et halvt år.

ADAMUS: Så fint.

SHAUMBRA 1: Og en del av jobben min er å hjelpe folk som er i overgangen til den andre verdenen. Så …

ADAMUS: Ja. Hvordan hjelper du dem?

SHAUMBRA 1: Huh?

ADAMUS: Hvordan hjelper du dem?

SHAUMBRA 1: Å, med alle de dagligdagse tingene som folk flest ikke ønsker å hjelpe andre med (hun ler). Barn og eldre folk.

ADAMUS: Hjelper du dem energetisk, sier på en måte «det er greit å dra. Det er greit.»

SHAUMBRA 1: Ja, det er faktisk slik. Mens jeg gjør alt dette, holder jeg et rom energetisk.

ADAMUS: Akkurat.

SHAUMBRA 1: Så jeg lærer å bare på en måte være tilstede, holde rommet mitt, holde energien av Tillate slik at andre folk kan få sin opplevelse, og det er ok.

ADAMUS: Så du tjener folk.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Det er godheten i hjertet ditt.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Fint.

SHAUMBRA 1: Og jeg prøver også å være mer kreativ. Så jeg tror …

ADAMUS: “Prøver å være” – en prøver ikke å være kreativ.

SHAUMBRA 1: Jeg tillater meg å bruke mer tid på å være kreativ.

ADAMUS: Det er liksom, du vet, «jeg skal tenke meg til lykke.» Det skjer bare ikke. «Jeg skal prøve å være mer kreativ.» Det kan du ikke. Hvorfor? Fordi du allerede er det naturlig.

SHAUMBRA 1: Akkurat.

ADAMUS: Så det er å tillate det som allerede er der å komme fram.

SHAUMBRA 1: Akkurat. Ja., Finne tid til kreativitet.

ADAMUS: Ja, ja. Så i hjertet ditt; tjene folk.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Takk. Takk. Et par til.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Jeg tror dere begynner å skjønne kjernen her.

LINDA: Esteban fra Argentina. Jeg tror han har et svar. (Esteban ler).

ADAMUS: Velkommen.

ESTEBAN: Takk.

ADAMUS: Ja.

ESTEBAN: Umm, uhh, jeg vet ikke.

LINDA: Ohhh! (Publikum sier “Ohhhh!”) Ohhhh! Oh, herlighet! Oh, herlighet!

ADAMUS: Oh! Oh! Ohh!

LINDA: Ohhh!

ESTEBAN: Alle vennene mine …

ADAMUS: Oh! Oh!

ESTEBAN: Alle vennene mine ler …

ADAMUS: Ja. Nå ler de!

LINDA: Ohhh!

ESTEBAN: Ja, de ser på meg.

ADAMUS: For de vet hva som er det neste.

ESTEBAN: Ja, vennene mine ser på live.

ADAMUS: Akkurat, akkurat, og de kommer virkelig til å le av det neste som skjer. Linda, kan du gå over og ta mikrofonen? (Mer latter). Og du får 60 sekunder på dametoalettet. (Mye latter).

LINDA: Ohhhh!

ADAMUS: Ja, du må stå der inne.

LINDA: Bare si nei. Bare si nei!

ADAMUS: Nei, du må gå. Du må gå (noen sier «han vil oppleve det»).

ESTEBAN: Og hvis jeg ikke gjør det?

ADAMUS: Vel, det vil du finne ut på den harde måten (mer latter).

ESTEBAN: Hva er den harde måten?

ADAMUS: Det vil jeg ikke fortelle deg. Du har valget – 60 sekunder på dametoalettet på grunn av ordene som ikke kan sies her, eller se hva som skjer. Skal du kjøre noe sted i dag?

ESTEBAN: Nei, det skal jeg ikke.

ADAMUS: Du kjører ikke. Jeg mener, er du i et eller annet kjøretøy, selv om det er andre som kjører?

ESTEBAN: Ja.

ADAMUS: Ok.

LINDA: Uh-oh.

ADAMUS: Jeg bare spør.

LINDA: Uh-oh.

ADAMUS: Jeg bare spør. Eller 60 sekunder på toalettet.

LINDA: Bare gå. Bare gå. Du får igjen mikrofonen.

ADAMUS: Du kan gå inn dit. Jada, vi måtte bare komme med et poeng her.

LINDA: Det er rent. Det er rent.

ADAMUS: Vi kan ikke …

LINDA: Dametoalettet! Dametoalettet!  

ADAMUS: Vi kan ikke være …

LINDA: Dametoalettet!

ADAMUS: Vi kan ikke lenger tolerere “jeg vet ikke”.

LINDA: Dametoalettet! (Forsikrer seg om at han velger riktig dør.) Ok, det er kult.

ADAMUS: Det er derfor jeg gjør et slikt poeng ut av det. Vi kan bare ikke tolerere det, for dere vet. Det er det som er. Dere gjør det. Dere vet, og det er derfor jeg lager et poeng av det. Det er ikke for å være slem – litt kanskje – men ikke så veldig. Men det er en kontinuerlig påminnelse. Når dere hører dere selv si disse ordene til dere selv; «Vel, jeg vet ikke,» du vet. La oss komme oss bort fra disse gamle måtene, og der vi skal ende opp i dag, er at du er en energitiltrekker. Du sitter her og du sier «jeg vet ikke», vet du hva som skjer? Du tiltrekker deg den energien – ubesluttsomhet, middelmådighet, ikke gjøre noe, vente på at toget skal dukke opp.

Nå kan du komme tilbake. Han er fascinert der inne. Han ser seg om (mer latter). Han føler energien. Greit. Nok. Vi vil ikke lage nye avhengigheter. Kom ut igjen. Kom ut igjen. Takk (applaus).

LINDA: Du overlevde! Du overlevde! Du overlevde!

ADAMUS: Og nå ler virkelig vennene dine (mer latter). Ja, ja, ja. Han ser på TV-en som om han skulle se dem alle der (latter). Så hva er godheten din?

LINDA: Trekk pusten dypt.

ESTEBAN: Ja, trekk pusten dypt.

LINDA: Vil du ha en lommeduk?

ESTEBAN: Ikke si de magiske orden som vil ta deg til toalettet igjen.

ADAMUS: Ja, ja (Esteban ler). Hva er godheten din?

ESTEBAN: Jeg utstråler glede.

ADAMUS: Ok. Du er en gledesutstråler, en gledes overfører.

ESTEBAN: Ja, ja.

ADAMUS: Det er ikke makyo. Jeg kan føle det.

ESTEBAN: Ja.

ADAMUS: Du utstråler kontinuerlig glede.

ESTEBAN: Ja.

ADAMUS: Fint. Fint.

ESTEBAN: Jeg føler at livet er enkelt, og jeg …

ADAMUS: Hva lever du av?

ESTEBAN: Jeg er fotograf.

ADAMUS: Fotograf. Å, fint, fint.

LINDA: Wow.

ADAMUS: Og det liker du?

ESTEBAN: Ja. På denne turen til USA, skjønner jeg at det som skjer faktisk … å være fotograf er en liten del av det jeg liker, og det er å snakke med folk og si ting til folk.

ADAMUS: Ja, ja. Samhandle med folk.

ESTEBAN: Ja, ja. Som det at jeg begynner å skrive, og det føles veldig bra å skrive. Liksom «Hva er det du skriver?» Jeg vet ikke, det som kommer. Jeg lar det bare flyte inn …

ADAMUS: Så du utstråler kontinuerlig glede. Det er bra.

ESTEBAN: Ja.

ADAMUS: Ok, strålende. Takk. Det var det for nå.

LINDA: Å, vil du ikke ha en til?

ADAMUS: Greit, en til.

LINDA: Kom igjen. Vi må ha en senior-Shaumbra. Noen som har vært her veldig lenge.

ADAMUS: Senior Shaumbra? Hvis det hadde vært meg, tror jeg ikke jeg ville satt pris på det. En vis Sahumbra Mester.

SHEA: Det er første gang hun har gitt meg mikrofonen i løpet av atten år.

ADAMUS: Første gang?

SHEA: Første gang.

ADAMUS: Wow. Wow.

SHEA: Ja.

LINDA: Mirakler skjer hele tiden.

SHEA: En ting; hvis du sier til folk «bare gi slipp på alt», friker de ut.

ADAMUS: Det gjør de. Du kan gi slipp på ting.

SHEA: Så det du også kan si, er; «Gi slipp på det. Hvis det er meningen at det skal komme tilbake til deg, så gjør det det.» Og det er mye bedre.

ADAMUS: Ja, men så overlister de deg. De sier; «Hvorfor gi slipp på det? Jeg holder bare fast ved det, for …» (Adamus ler).

SHEA: Nei.

ADAMUS: Jo.

SHEA: De gir slipp.

ADAMUS: Ja.

SHEA: Så lenge det er … jeg vet ikke. Det fungerer bare.

ADAMUS: Så hva er godheten i hjertet ditt?

SHEA: Ubetinget forståelse, lytte.

ADAMUS: Lytte. Fint, fint. Hvem lytter du til?

SHEA: Mest meg selv, men folk bare – fremmede kommer bare og begynner å snakke med meg og fortelle meg hele livshistorien sin, og det er greit.

ADAMUS: Ja. Føler du noen gang at de nærer seg på energi? Føler du noen gang at du kjeder deg og er lei av historiene deres? (Litt latter).

SHEA: Sannsynligvis noen, men ikke alle.

ADAMUS: Og ikke for å avbryte deg …

SHEA: Og det kan jeg si.

ADAMUS: … men mennesker er faktisk ikke spesielt gode til å fortelle historier. Det fortsetter og fortsetter.

SHEA: Å, ja.

ADAMUS: Og de blir lineære. «Da jeg var to år gammel …» og det er liksom … hvor skal dette ende? (Litt latter).

SHEA: Ja.

ADAMUS: Hvis du skal fortelle historier, så lær å begynne med slutten og så gå tilbake, og så virkelig oppsummer fort. Ja. Gå til det punktet.

SHEA: Men jeg tar det ikke inn.

ADAMUS: Ja. Av nysgjerrighet, hvorfor lytter du til alt dette?

SHEA: Det er bare noe som har vært slik hele livet mitt.

ADAMUS: Ja.

SHEA: Og det …

ADAMUS: Eh! Vi stopper med det. Frys. Frys alt. Ok, der oppe, sammen med “jeg vet ikke” frasen. Og dette visste du ikke, men det er frasen «det er slik jeg alltid har gjort det. Den skal vi blåse i stykker.

SHEA: Fint.

ADAMUS: Jeg mener, vi skal skikkelig blåse det i stykker, for det er dumt. «Det er slik jeg alltid har gjort det før», fungerer ikke mer i dette klasserommet eller hvor du nå enn befinner deg.

SHEA: Fint.

ADAMUS: Så, fint, fint. Takk for at du henledet oppmerksomheten på dette.

SHEA: Det var vel meningen.

ADAMUS: Så absolutt (litt latter). Ja, så absolutt. Takk. Fint. (Noen sier “det er skjebnen din”). Det er din skj … ja. Det var meningen å bringe dette opp. (Æhæ!) OK (mer latter).

Adamus’ svar

Vel, jeg stilte spørsmålet; «Hva er i hjertet ditt?», og jeg fikk mange gode svar, mange forskjellige svar, ulike, men jeg vil oppsummere det. Jeg vil destillere det. Her er et eksempel på å destillere. Vi fikk mye bra, vi har hørt en masse ord. La oss gjøre dette kortfattet, eller destillere all essensen av alt dette. Vi har fred og ynde. Vi har det å lytte til andre. Vi har det å tjene folk, og inspirere, være snill, utstråle glede, alt dette er fine ting. Men jeg skal destillere det til et veldig enkelt ord: Medfølelse.

Dere har alle utrolig mye medfølelse for mennesker, av mange forskjellige grunner. Noen av dere fordi dere har vært her fra begynnelsen, på en måte bidratt til å få til alt dette. Noen av dere fordi dere har hatt veldig mange liv, dere forstår gledene, skjønnheten, undergang og tristhet, dramaene i det menneskelige livet, men dere elsker det likevel. Det menneskelige livet er bare fantastisk når en hever seg over det. Når en sitter fast i det, er det ikke så fantastisk. Men når du hever deg over det, er det vakkert.

Dere har alle vært i tjeneste for andre i mange liv, enten det var via hospitaler eller medisinsk omsorg, om det var som prest eller nonne son lyttet, som var virkelig gode til å lytte til andre – faktisk så sovnet de alltid, men det er det ingen som vet (litt latter). Men de utviklet ferdigheter i å lytte, enten det var på grunn av fantastisk kjærlighet i livet – kjærlighet til barn og partnere og andre – dere, Shaumbra, alle dere har utrolig mye medfølelse. Det er det som er i hjertet deres. Uansett hvordan dere sier det, men nesten alle dere som fikk mikrofonen ville si akkurat det. Det er medfølelse. Det er å sette pris på, anerkjenne andre, tjene dem. Være sammen med dem, ha omsorg for dem. Ingen av dere ville skade andre. Faktisk så går det kanskje den andre veien. Dere prøver alle fremdeles å redde alle, og dere lærer sakte at det simpelthen ikke kan gjøres, eller ikke bør gjøres.

Men det er medfølelse i hjertene deres. Den menneskelig siden av dere har en medfølelse som en ikke kan finne noe sted i hele skapelsen. Ikke noe sted. Og jeg vet at dere noen ganger tenker; «Vel, det må være vesener dere ute som er fulle av regnbuer og kjærlighet og alt mulig.» Egentlig ikke. Egentlig ikke, for ingen av dem har hatt reisen eller hjertet til mennesket slik dere har.

Medfølelsen deres rangerer langt utover det en kan kalle den menneskelige normen, og jeg prøver ikke å smigre noen her, men dere har en slik kjærlighet til menneskeheten og en slik medfølelse for deg at noen ganger, vel, faktisk det meste av tiden, nekter dere dere selv den samme tjenesten, den samme gleden, den samme fredfullheten eller hva det måtte være. Dere fornekter dere selv på grunn av en feiltakelse. Og jeg sier feiltakelse, for det dere egentlig gjør ved å holde tilbake, ved å nekte dere selv den samme medfølelsen, er at dere ikke er en Standard – det som det første svaret handlet om. Og bare forestill dere en liten stund det å være en sann, legemliggjort Mester, en Standard. Bring nå inn menneskets hjerte, og forstill dere en stund hva dette kan gjøre for denne planeten eller for den Nye Jorden. Denne medfølelsen som blir gitt til deg selv, og så utstråles til andre, deles med dem, ofte uten ord eller fysisk tjeneste, men simpelthen delt med dem – forestill deg hva dette kan gjøre for menneskeheten. Ikke det å slepe seg gjennom dagene og prøve å lytte til problemene deres eller ta deg av de fysiske behovene deres, men være denne Standarden. Det er medfølelse som er i hjertet ditt.

Medfølelse

Vel, følg med nå – eller gå tilbake og lytt til det – men hva er medfølelse? Hva er medfølelse? Vi har snakket spesielt om det på noen av samlingene våre der vi går i dybden, som Keahak eller Threshold. Medfølelse kommer fra sjelen. Fra Jeg Er. Medfølelse, gleden over å være. Ikke over å ha fullført noe, ikke det å komme seg fra punkt A til B, men simpelthen gleden over å være. Det er sjelens begeistring, Jeg Er’s begeistring. Den behøver ikke å klatre i fjell. Den behøver ikke å gjøre store oppgaver eller enorme prestasjoner. Medfølelsen, sjelens – hvis du kan føle inn i den en liten stund er simpelthen å være. «Jeg Eksisterer. Jeg Er den Jeg Er.» Woo! Det er en slik medfølelse og begeistring og glede og alt dette andre. «Jeg Er den Jeg Er» Det er sjelens medfølelse eller lidenskap.

Følg med nå. Denne sjelens lidenskap, medfølelse, er akkurat det som skaper eller frembringer energi. Energi er fortettet medfølelse. Det som er i hjertet ditt er medfølelse. Kjærlighet, medfølelse, hva du nå enn vil kalle det, beundring for andre – det er energi. Du er en tiltrekker. Du tiltrekker energi.

Men når hjertet er tildekket av tvil, frykt, anger, når hjertet simpelthen ikke er i stand til å skinne på grunn av skyld og skam, noe som er store problemer, det har det vært for dere alle – når hjertet er tildekket, så fungerer ikke denne tiltrekningen, denne energien så veldig bra. Det er et stort filter på det. Når du åpner opp, når du tillater denne samme medfølelsen for deg selv som du gjør for alle andre, gir denne samme kjærligheten til deg selv som du gir til menneskeheten, forandres plutselig alt. Alt forandrer seg.

Det er et veldig viktig punkt, jeg antar en kan kalle det for en form for fysikk, men denne medfølelsen som du har. Når jeg snakker om menneskets hjerte, er det denne medfølelsen som bringer inn energi og skaper virkeligheten din. Så vi tar et modig steg her når vi nå sier at vi skal åpne opp hjertet. Vi skal bringe denne samme medfølelsen som er dypt rotfestet i hver og en av dere, vi skal bringe den inn i virkeligheten din, den menneskelige virkeligheten, og nå skal vi følge med på hvordan energiene og den måten virkelighet formes på virkelig forandres. Uanstrengt. Ingen fjellklatring, med mindre du ønsker å klatre i fjell. Jeg plukker ikke på fjellklatrere. Jeg forstår det bare ikke når det er så mange andre måter for å oppleve livets sensualitet. Men det er bare meg.

Så la oss nå trekke pusten dypt på det. Husk, du er en energi tiltrekker, en tiltrekker. Du bringer det kontinuerlig inn, denne flyten av energi. Du er et medfølende vesen. Det er det som er i hjertet ditt, mye mer enn hos de aller fleste andre mennesker. Det er det virkelig, for hvis ikke ville du ikke ha vært her.

Vel, føl inn i dynamikken når du nå åpner hjertet – om ikke annet, bare del det med Mesteren som bringer visdommen, åpne opp hjertet for Mesteren – føl hvordan dynamikken begynner å forandre seg. Det er ikke i hjernen, for du behøver ikke å tenke på det. Det er ingen anstrengelser i det.

Fokus

La oss nå skifte enda mer gir. Neste – jeg vil gjerne få opp litt grafikk på skjermen, og også vise dette til alle som følger med online. Demp lysene.

Jeg vil at du skal stirre inn i grafikken. Og nei, jeg prøver ikke hypnotisere dere (litt latter).

https://www.crimsoncircle.com/HypnoticPatternsm.jpeg(pause, mens grafikk vises på skjermen)

Det ligger egentlig det en kan kalle for dårlig karma i det å hypnotisere andre, særlig når det er på grunn av makt. Bare stirr inn i dette en stund.

(Lang pause)

Ok. Opp med lysene takk. Ta bort grafikken. Linda med mikrofonen. Hva opplevde du? Hva sanset og følte du? Hva var opplevelsen din med dette?

LINDA: Ok.

SHAUMBRA 2 (kvinne): Vel, sirkler og blokker.

ADAMUS: Mm hmm. Ja. Men hva følte du? Jeg vet hva det var, men …

SHAUMBRA 2: Å, en slags …

ADAMUS: Hold mikrofonen mot munnen.

SHAUMBRA 2: En slags fred.

ADAMUS: En fred.

SHAUMBRA 2: Jeg følte fred.

ADAMUS: Ok. Ok, fred. Neste. Hva opplevde du i forhold til bildet på skjermen?

STEPHANIE: Jeg opplevde en slags frakturert …

ADAMUS: Frakturert.

STEPHANIE: Ja.

ADAMUS: Ok.

STEPHANIE: Ja.

ADAMUS: Bare det at ting føltes fraturert. Ok.

STEPHANIE: Uh huh.

ADAMUS: Interessant. Hva opplevde du?

ANDY: Fro meg virket det veldig forvirrende.

ADAMUS: Forvirrende.

ANDY: Ja.

ADAMUS: Ok. Et par til.

SHAUMBRA 3 (kvinne): Jeg kunne på en måte se det på to forskjellige måter, og jeg hadde et valg.

ADAMUS: Mm hmm. Ja.

SHAUMBRA 3: Så det var en slags mønster, på en måte bokstavelig. Og det andre var bevegelse.

ADAMUS: Bevegelse.

SHAUMBRA 3: Som om at hjernen min noen ganger kunne se bevegelse.

ADAMUS: Akkurat. Fint. En til. Hva opplevde du?

EDITH: Jeg opplevde omtrent det samme som Stephanie gjorde. Det var bare en masse firkanter, og det så ut som om de bevegde seg og hadde lange armer, og så videre og så videre.

ADAMUS: Fint. Ok. La oss nå dempe lysene igjen, bildet tilbake på skjermen. Dette er et klassisk, hypnotisk mønster som vi ikke bruker for å hypnotisere noen. Demp lysene, og send bildet over internett.

Ok. Du ser inn i dette, og hvis du stirret inn i det, begynner du å se bevegelser. Det er naturlig. Hjernen vet ikke hvordan den skal lese alle mønstrene som har blitt designet, så den er ikke helt sikker på hvordan den skal lese det, så den begynner å se bevegelse, og mange ganger vil en bevegelse dra deg inn i det. Noen ganger føles det som om det kommer mot deg.

https://www.crimsoncircle.com/HypnoticPatternsm(1).jpeg(pause)

Når du stirrer inn i dette, er det også noen ganger en følelse av desorientering. Du blir desorientert fra de omgivelsene som er rundt deg akkurat nå når du stirret inn i det. Det har en hypnotisk effekt. Og når du fortsetter å stirre inn i det en stund, begynner du å bli fanget i det. Du blir trukket inn i det.

(Pause)

Sinnet tenker veldig i mønstre. Det gjelder den måten den oppfatter lys på, lyd, sensoriske innput. Den har veldig mønster når det gjelder dette. Og nå skaper faktisk sinnet mønstre, skaper bilder som ikke en gang er nødvendige der. Men sinnet blir hele tiden sugd inn av dette, dratt inn i det.

Opp med lysene igjen.

Dette er et eksempel på Fokus-sansen. Og jeg bruker denne spesielle grafikken i dag for å forklare hva som skjer – på en symbolsk måte – hva som skjer når dere kommer til denne virkeligheten. Når du kommer til planeten Jorden, tar du på deg fysisk kropp, du er i tid og rom, og det er ikke noe annerledes enn et slikt mønster. Du blir fanget i det. Du blir sugd inn i det. Det er hypnotisk. Det har en måte for å hypnotisere deg, dra deg inn.

Kroppen, for noen av dere, og sinnet, begynner å føle seg litt desorientert her, for du går ut av en annen virkelighetstilstand. Du går ut av en annen måte for å oppfatte virkelighet. Du blir fokusert inn, og det krever litt av kroppen og sinnet å justere seg til dette. Det er derfor dere får litt desorienterte følelser. Og så forsvinner bildet, så prøver dere å komme tilbake til de vanlige omgivelsene. Men de vanlig omgivelsene her, er ikke noe annet enn et hypnotisk mønster som du blir fanget i. Du blir fanget i det eller lurt inn i det, eller hvordan dere nå vil si det, når dere kommer til planeten, og så blir dere vant til det.

Og så begynner dere å si; «Men det er slik det er. Vi stiller ikke spørsmål ved det. Det har alltid blitt gjort slik. Jeg må puste fordi, vel, det er latterlig – en må puste.» Faktisk så må en ikke det. Men hvis du tror at du må det, tror at du må spise mat, drikke vann, da er det akkurat det du kommer til å tiltrekke deg i livet ditt, og det er slik virkeligheten vil bli bygd.

Når du er dypt inne i Fokus-sansen, gjør du hva som helst for å rettferdiggjøre Fokus-sansen. Det eneste som forandrer bildet her, er når en får en viten, det Tobias kalte for Rosens Frukt, veien ut, når en får vitenen om at det er noe mer, når en sier; «Jeg vet at jeg er i …» Du kan bare ta opp igjen grafikken og la den være der en stund. Så sier en; «Jeg vet at jeg er fanget her, og sinnet analyserer og sier; vel, det er sort og hvitt, og det er rundt og der er linjer.» En kan prøve å beskrive fysikken i denne grafikken i det uendelige, og det spiller ingen rolle. En er fremdeles i grafikken. Du er fremdeles i dette fokuset. Du er fremdeles i denne virkeligheten, og det gjør det veldig vanskelig å se noe utenfor denne virkeligheten.

Så når sinnet funderer på alt mulig fra kreativitet til løsninger på gamle problemer til hva som er det neste som skjer i livet, hvordan du skal leve, blir alt gjort fra her inne (peker på grafikken), og du glemmer at det finnes så mye mer. Alt er fokusert her inne, i stedet for å forstå at det er mye, mye mer der ute.

Sinnet har en tendens til å prøve å analysere og rettferdiggjøre eksistensen av å være i dette hypnotiske mønsteret. Eller i dette tilfellet, i den menneskelige virkeligheten. Det er ingenting galt med den menneskelige virkeligheten, men den er veldig, veldig begrenset. Det er derfor dere er her. Dere sa; «Det er en viten som overgår denne virkeligheten som jeg sitter fast i. Det er en viten om at det må være noe mer enn sort og hvitt som skaper en viss form for virkelighet. Det må være mer.» Vi har snakket om det før. Det var det som brakte deg hit. Det er det som driver deg til vannvidd i det daglige, menneskelige livet. Men sinnet vil likevel prøve å bortforklare dette fokuset, denne virkeligheten. Det vil prøve å finne veien ut, og hvis du virkelig ser dit inn, så bare fortsetter og fortsetter og fortsetter dette. Forestill deg nå en liten stund at det er virkeligheten og det er den spirituelle veien rett bortover denne tunnelen der. Det fortsetter. Det er mer av det samme. Noe må forandre seg.

Jeg snakket på en måte om dette i historien om det Blå landet i Memoirs of the Master. I historien om det Blå landet, sa jeg at det opprinnelig var dette samfunnet, denne landsbyen, og de hadde alle fargene. De hadde rødt og gult og rosa og fiolett og nesten alle farger en kan forestille seg, og farger som ikke en gang er i det menneskelige spekteret. De hadde alle disse fargene, men de elsket blått. De elsket blått, og det ble slik at blått på en måte ble den mest likte fargen.

Blå bragte mer penger til markedet. Hvis noe var blått, fikk folk mer penger for det. Å, det var en slik ærbødighet for blått. Jeg vet ikke hvorfor, det var bare slik det var. Det var kanskje det blå fokuset. Men ganske snart begynte alt i virkeligheten deres å bli blått. Hudfargen begynte å bli blå. Klærne var blå. Husene var blå. Himmelen er selvfølgelig blå. Jorda var blå. Alt var ulike nyanser av blått, og det var skygge på det blå slik at en kunne skjelne objekter fra hverandre. Men alt var blått. Pengene deres var blå, sangene var blå, alt var blått, for de gikk inn i et hypnotisk fokus, kanskje basert på kjærlighet eller de sensuelle følelsene når det gjaldt blått, hvem vet, men snart var alt blått. Det var alt som var der. Alle de andre fargene ble glemt. Det ble ikke skrevet om dem. Det var ingen som skrev for å si; “Det pleide å være gult. Det pleide å være rødt.” Alt var blått.

Men så var det noen få individer som visste at det var mer. De bare visste det, og de prøvde å beskrive det for andre. De prøvde å si: «Men det er mer enn blått.» Men de kunne ikke. De klarte ikke å finne ordene, for vokabularet deres var helt blått. Det var ingen ord for gult. Det var ingen ører som ville høre gult eller rødt eller noen annen farge, så de ble frustrerte. De ble fulle av angst. De visste at det var mer, men, vel, så begynte de å tro at de var sprø. At de kanskje bare fant på det. At de kanskje burde være fornøyde med blått brød og blå pizza og blå fotball og alt annet blått. De prøvde å komme tilbake til det blå, men det var noe som nappet inne i dem. Noe som sa; «Jeg vil heller dø i stedet for å fortsette denne blå eksistensen.»

Og da de sa dette, begynte ting å åpne seg. Og det er deres historie mine venner. Det er dere. Det er dere som sier; «Vi er i et slikt fokus,» og blå kan være tid eller rom. Blå kan være dualitet. Blå kan være hva som helst, men det er begrenset. Det er ikke alt som er der ute. Det er så mye mer enn dette, og dette er greit, men det er så mye mer.

La oss trekke pusten dypt på det.

Fokus, en sans, en måte for å oppfatte virkelighet, en vakker sans – vi kan ta ned denne (grafikken) nå – det er fantastisk. Fokus er faktisk en av de mest magiske av alle sansene. Den fanger deg, og det blir veldig fokusert, veldig blått, det er vanskelig å finne veiene ut. Den klassiske – jeg skulle til å si feilen – den klassiske misoppfatningen, er at dere vil bruke blå for å komme ut av blå, og det fungerer ikke. Du må Alt-e virkeligheten din.

Alt virkelighet

Alt. Dere har alle den knappen på PC-en. Alt – det betyr annerledes. Det betyr en forandring. Det betyr ikke mer blått. Så, det vi er her for i dag, er for å aktivere – jeg liker ikke aktiveringer. La oss si at vi skal huske på Alt knappen. Cauldre sa visst ordet feil (publikum ler). Vi skal huske at Alt-knappen allerede er inne i dere. Alt. Virkelighet.

Når en ser på livet, på det som ligger foran, når mennesket sier; «Ok, hva vil morgendagen bringe? Hva handler opplyst mesterskap om?» Alt dette andre, så tenker dere fremdeles i Fokus-sansen, i begrensning. Det er derfor jeg ikke liker det når folk sier «jeg vet ikke» eller «det er slik det alltid har blitt gjort.» La oss blåse i stykker «det er slik det alltid har blir gjort», for det er bare enda en måte for det hypnotiske mønsteret å fange deg på. «Vel, jeg er bare i denne hypnosen. Jeg er i dette fokuset. Og det er selvfølgelig 24 timer i et døgn.» Nei, det er det ikke. Det er en Alt Virkelighet der det ikke er 24 timer i døgnet, der det ikke er noen timer i et døgn, der det ikke er noen tid. Og den er ikke der ute, den er her, men dere har ikke sett den, for dere har vært så fokusert på skjermen.

Det er ingen sinnslek. Sinnet kan ikke holde på dit vi skal, i hvert fall ikke akkurat nå. Sinnet kan ikke kontrollere det. Sinnet har ingen dominans eller makt over det. Sinnet vil faktisk jobbe mot det en liten stund, til sinnet lærer seg å tilpasse seg til Alt Virkelighet.

Denne virkeligheten er en med dypt fokus, men dere vet allerede at det er så mye mer. Dere var nesten flaue over å snakke om det, for dere visste ikke hvordan dere skulle forklare fysikken for andre. Dere lurte på om dere bare fant på det, eller om vi alle bare var litt sprø her. Jeg kan fortelle dere kjære venner; det er Alt Virkeligheter, og de er her. De er ikke der ute, de er her. Vi trenger bare å finne knappen for Alt Virkelighet. Og enda så enkelt som det høres ut, er det også litt av en utfordring.

Er du virkelig klar for å gå ut av gammelt Fokus? Er du virkelig klar for å føle noe som kan få kroppen til å føle seg veldig uvel, for den er ikke vant til Alt Virkeligheter. Den er vant til Fokus. Og sinnet, du kommer til tider til å lure på om du går ut av sinnet? Er du klar for å finne Alt Virkelighet, annerledes virkelighet? Og jeg vet at svaret er ja, men jeg sier dere at det som ligger foran, vil kreve en utrolig masse Tillatelse, for du finner denne Alt knappen, og plutselig begynner ting å ikke gi noen mening i det hele tatt. Men likevel vil de gi mer av det en kan kalle «sans (mening)», som i en måte for å oppfatte virkelighet, enn noe du har gjort før.

La meg forklare det på en litt annen måte. Virkelighet er ikke noe annet enn en opplevelse innenfor et visst spekter av energi og bevissthet. Og det blir ofte diktert av tro. På planeten er det for eksempel to grunnleggende måter for å tro hvordan dere kom hit og hvor dere skal. To grunnleggende måter av tro når det gjelder det menneskelige. Den ene er evolusjon. Darwin – som på en måte var skikkelig sprø (latter). Han var virkelig det. Briljant, men helt sprø. Darwin, evolusjonisme, det at alt utviklet seg fra grønt slam, at det på en måte bare var snakk om evolusjon. Dere var aper. Dere utviklet dere fra en eller annen biologi, kanskje tilfeldig. Alt utviklet seg bare.

Vel, Darwin og teoriene om evolusjon snakker egentlig ikke om hvordan dette slammet ble til, hvordan de første mikrobene eller organismene eller hva det måtte være ble til. De hopper på en måte over dette, og går rett til evolusjon. Og det andre er kreasjonisme. Gud skapte dere. Adam og Eva, plasserte dem i hagen, skapte alle dere, og nå er dere syndere, kom ned til Jorden.

Dette er de to grunnleggende synspunktene når det gjelder hvordan dere kom hit og hvor dere skal. I det religiøse, eller kreasjonismen, er det gjennom forløsning, gjennom det å gå ned på knær og albuer og tigge om tilgivelse, eller lide dere gjennom karma for å komme tilbake til guds nåde. Det gir ikke en gang mening, men det er rundt 4,7 milliarder mennesker på planeten som tror på det i en eller annen grad. Det gir ingen mening i det hele tatt, men det er en morsom lek. Dette er de to grunnleggenede tankesettene om hvordan dere ble til.

La oss trekke pusten dypt akkurat nå.

Jeg sier ikke at det er riktig eller galt. Faktisk så har de begge rett på sin egen måte. Men la oss nå trykke på Alt knappen.

Hvordan kom vi hit, og hvor skal vi? La oss gjøre noe helt annerledes, eller føle noe helt annerledes enn kreasjonisme eller evolusjonær utvikling. La oss gjøre noe annerledes.

Trekk pusten dypt. Alt, annerledes. Det er ikke en gang tanker. Alt knappen er ikke forbundet til hjernen. Alt knappen er ikke forbundet til hjernen. Den er forbundet til Mesterens visdom og menneskets hjerte. Trykk på Alt knappen.

Linda med mikrofonen. Opp med lysene.

Hvordan kom vi hit? Og hvor skal vi? Hva er den nye skapelses teorien? Og jeg ber dere om å ikke si «jeg vet ikke». Hvis du tror at du ikke vet det, bare finn på noe, og så vil du skjønne hvor sant det faktisk var. Vær så god.

JOHN: Bevissthet sa, “jeg vil oppleve.”

ADAMUS: Strålende.

JOHN: Og så ble det slik.

ADAMUS: Så ble det slik. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Bevissthet sa «Jeg vil skape. Jeg vil oppleve», og slik er det. Vi behøver ikke å gi mikrofonen til noen andre. Takk (applaus).

Vel, vitenskapen er i Fokus, er i denne hypnotiserende grafikken. Vitenskapen sier; «Vel, det er ikke riktig. Jeg kan bevise for dere at disse tingene skjedde, og her er vitenskapelige bevis, og dere er fulle av luftige new age greier», og kreasjonistene vil si; «Åh, åh, når kommer gud til å bli opprørt, og dere kommer til å havne i helvete, og dere kommer til å måtte angre dere, eller dere er hedninger.» Så de kommer til å argumentere frem og tilbake, men dere har helt rett. Det er skapelse.

Skapelse trenger ikke å utvikle seg. Skapelse kan skje, og gå så tilbake og se; «Vel, hvordan skjedde dette?» Hva er en av mange måter det kan ha skjedd på? Så bevissthet – knips! – bare skaper som det, og så skapes hele den lange, store, fete historien om hvordan dere kom hit, og det er kanskje eller kanskje ikke sant. Det var bare en opplevelse, men slik er det. Bevissthet valgte å skape, og derfor er vi her. Så absolutt.

Så mine venner, det var et eksempel på skole-tanker, massebevissthets-skoler av tanker som sannsynligvis er korrekte til et visst punkt, for dere kan gå tilbake og se vitenskapelig på hvordan ting har utviklet seg – til en viss grad. En kan også være med på kreasjonisme teorien om at gud plutselig viftet med hans eller hennes hender, og så var alt der. Det er på en måte som bevissthet, men det gir æren til noen andre.

I alt dere gjør fra nå av, stopp opp og trykk på Alt Virkelighet knappen. Det er så mange forskjellige måter å se på virkeligheten på, så mange forskjellige måter å skape på.

Vel. La oss nå gå et steg videre med dette. I det daglige, menneskelig livet deres, møter dere på problemer – det er kanskje pengeproblemer, kanskje dette å bestemme hva-er-det-neste-i-livet problem, kanskje problemer i forhold, hva det måtte være – egenverdi eller et eller annet – og sinnet har en viss måte for å tenke på det. Sinnet er i dette mønsteret som vi tidligere har vist, i dette hypnotiske mønsteret, og sinnet vil gå rundt – la oss ta det opp igjen litt – sinnet vil gå rundt og rundt og rundt og rundt inne i dette mønsteret og lete etter en løsning, la oss si et problem med forhold som du har. «Bør jeg bli værende hos partneren eller ikke? Hva er konsekvensene? Hva er de finansielle konsekvensene? Vil han eller hun bli opprørt? Vil han eller hun true, eller begå selvmord? Vil han eller hun si stygge ting om deg til andre folk fordi han eller hun kjenner alle de skitne små hemmelighetene og dårlige vanene?»

Så dere forstår, plutselig er du i dette problemet, hele dette hypnose-fokuset, sinnsfokuset, mentale fokuset, og prøver å finne ut av problemet i forholdet, hva du skal gjøre. Du går frem og tilbake med det. Du blir mer og mer miserabel for hver dag som går. Du kan ikke utstå denne personen som du bor sammen med, men du våger ikke å fortelle dem et du ikke elsker dem lenger. Du lurer på hva du skal gjøre, hva du skal gjøre. Det er da du stopper opp og trekker pusten dypt, og du trykker på Alt knappen, og kommer deg så til helvete ut av veien.

Dere forstår, Alt knappen er ikke tilknyttet hjernen. Alt går ikke inn i hypnotiske mønstre eller inn i Fokus. Alt åpner opp for et helt nytt nivå av løsninger for deg, uansett hva det er. Store problemer, små problemer, hva som helst. Hva som helst i livet ditt.

Hvis du har en utfordring akkurat nå, vel, hva er det neste du skal gjøre i livet ditt? Du vil ha dette, legemliggjort mesterskap, men du vet at jobben din ikke tjener deg lenger. Du kommer ikke noe sted med dette, men du må betale regninger, og du er tilbake i mønsteret her. Og du prøver å finne ut «Hvordan kommer jeg meg ut av den jobben? Hvordan kommer jeg meg ut av den situasjonen, ha nok penger til å være en legemliggjort Mester, fly på førsteklasse, ha et fint hjem,» noe dere fortjener og som dere vet at dere fortjener, men sinnet går tilbake hit, inn i Fokus, inn i seg selv og leter etter svar, så hva gjør du? Du sier; «Vel, det kommer til meg en dag.» Du har akkurat gått dypere inn i dette mønsteret, for det vil ikke bare komme til deg en dag. Du vil bare gå dypere inn i det. Du vil kanskje glemme problemene dine litt, men du vil ikke løse dem. Og igjen, du prøver å løse et problem eller en ting i livet ditt ved å bruke gamle verktøy, være i Fokus og bruke sinnet, som har veldig, veldig begrenset kapasitet. Sinnet tenker ikke utenfor seg selv. Det kan det ikke. Så sinnet leter og søker alltid i seg selv etter svarene, og vet dere hva? De er der ikke, og er de gode nyhetene!

Hvordan kommer du deg ut av sinnet? Du trykker på Alt Virkelighet knappen. Og så slutter du å tenke. Ta deg en spasertur. Klatre i et fjell, hvis det er det du vil. Bak en kake, spis noen Mester Baller, hva det nå enn er (litt latter). Du går bare gjennom den energiske opplevelsen med å trykke på Alt Virkelighet knappen, og kommer deg så ut av veien.

Svaret vil komme til deg, kanskje ikke i øyeblikket, men svaret vil komme, og det vil være så ulikt det sinnet kunne ha tenkt, at du til å begynne med å tro at du er sprø. Du tviler på svaret. Det blir ikke et svar som en skreven tekst eller noe slikt. Det kommer til å være en viten, en følelse – «Ahh, ok» - og det kommer over deg som en stor, vakker bølge som bare er der. Men så vil det menneskelige sinnet ditt, denne dritt-tingen, begynner å prøve å suge det inn, prøve å suge skjønnheten, ynden, det fantastisk ekspansive i den nye løsningen. Det kommer til å prøve å suge dette rett inn hit (grafikken eller Fokus). Det er da du kommer tilbake og du trykker på Alt Virkelighet. «Uh-uh, uh-uh. Vi skal ikke dit inn. Vi skal til Alt Virkelighet.”

Til å begynne med vil sinnet, det menneskelige sinnet, egentlig ikke forstå. Dere vil prøve å sette ord på det, og det er nesten udefinerbart. Dere vil prøve å legge logikk på den nye løsningen i livet deres, og det kommer bare ikke til å samsvare med den måten sinnet fungerer på. Dere forstår, dette diagrammet her, sinnet, prøver alltid å spise seg selv. Sinnet spiser alltid seg selv, men det er uendelig, så det kan bare fortsette å spise og spise. Det er alltid i seg selv. Vi går til Alt Virkelighet, inn i helt annerledes løsninger.

Dere kan bruke det til alt i livene deres. Det er ikke magi, det er bevisshet. Det er bevissthet, og det er den som er tiltrekkeren. Bevissthet vil bringe dere ut av dette (Fokus grafikk), for utenfor dette, hele denne veggen, hele rommet, hele bygningen, er alt bare bevissthet. Det er bevissthet som vil tillate deg, bringe deg inn i alternative virkeligheter, og ikke menneskelige virkeligheter. Dere vet, dere har disse showene på TV, science fiction, og de viser en annen form for menneskelig virkelighet, men det er likevel menneskelige kropper, det er likevel menneskelige sinn, det er likevel menneskelige handlinger og alt dette andre. Det er bare kastet inn litt ekstra merkeligheter. Dette er veldig annerledes. Det er ikke bare Alt menneske, det er virkelig Alt Virkelighet. Veldig annerledes.

Så la oss trekke pusten godt og dypt og begynne nå. Dere har dette – jeg kan kalle det et verktøy som alltid har vært der, dere blir bevisste på det igjen – Alt Virkelighet. Det er litt – la oss kalle det en knapp. Det er en liten trigger i deg selv som ikke er koblet til hjernen, og som vil gi deg noen fantastiske annerledes synsvinkler, slik vi nettopp har hørt her. Vi har hatt vitenskapsfolk og religiøse ledere som har kranglet i hundrevis, om ikke tusenvis av år om hvordan vi ble til. Og den ene, rene uttalelsen som broder John kom med; «Hallo, det er bare bevissthet som er kreativ, og når den vil det, er vi alle her.» Det er faktisk sannheten. Det vil ta vitenskapen tid å oppdage det, religioner kommer aldri til å akseptere det. Men det er det som er sannheten. Uten bevissthet er der ingenting. Med bevissthet kan du skape virkeligheter som dette. Med bevissthet kan du skape Fokus-sansen som får deg fanget i en virkelighet som denne. Med bevissthet kan du skape den virkeligheten som du vil, men det er ikke gjennom hjernen. Det er ikke viljekraft. Det er ingen kraft i det hele tatt. Det er ikke en gang bruk av energi.

Det er overhodet ingen energi i skapelse. Og folk flest likestiller skapelse med enorme mengder energi. Sann skapelse, sanne bevissthet, har ikke en tøddel av energi i seg. Det er første senere, etter en kan si at skapelsen har blitt født i skaperen, som er deg, det er først da medfølelsen eller lidenskapen kommer frem for å bringe energi for å lage det slik. Og det er derfor jeg sier; se inn i hjertet ditt. Se på det som er i hjertet ditt. Dere har ulike ord for å beskrive det, men det er egentlig medfølelse. Bring nå dette til deg selv. Bring det til livet ditt. Og plutselig forandrer alt seg – enkelt, yndefullt, uten anstrengelser.

Alt Virkelighet Merabh

La oss trekke pusten godt og dypt. La oss sette på litt musikk og integrere dette. En masse snakk, en masse distraksjoner i dag, men la oss integrere alt dette i en merabh.

(Musikken begynner)

Så nå kommer tiden. Nå kommer tiden for Mesterens visdom. Mesteren dukket opp fordi du tillot det.

(Pause)

Ingen av disse andre livene til Jeg Er tillot dette, men det gjorde du, og nå dukker visdommen opp.

(Pause)

Og jeg våger å si at dere har glemt menneskets sanne hjerte. Dere har det for travelt med å prøve å komme over sår og utfordringer. For travelt med å streve og slåss, jakte på vindmøller, utkjempe kamper som ikke lenger trenger å utkjempes. Og hele tiden glemt denne utrolige medfølelsen i hjertet ditt.

(Pause)

Hvis det er en ting du kommer til å være kjent for i hele evigheten, feiret for når du til slutt forlater den menneskelige kroppen og kommer til den andre siden, så er det medfølelsen for andre. Den er som et fargebånd som du bærer i det en kan kalle energifeltet ditt, alltid. Det forsvinner aldri.

Når du treffer på andre vesener, englevesener i de andre rikene, ser de dette umiddelbart.

Dette fargebåndet, medfølelsen som du hadde for andre, du tar det for gitt.

Jeg vil at du skal begynne å observere andre folk og den varierende graden av medfølelse som de har. Noen har veldig, veldig lite. Noen har ikke mer medfølelse enn et dyr som løper rundt i skogen, andre har varierende grad, men ingen har den medfølelsen som dere har. Og hjertet har hardnet i løpet av mange liv, kanskje bare på grunn av denne utrolige medfølelsen, at dere har blitt utnyttet av andre. Men dere vet, den tiden er over. For lengst. Det er ingen som kan skade eller såre deg på noen måte.

(Pause)

Anerkjenn at du er et bevissthetsvesen, bevissthet er som … vel, den er den store skaperen, men den krever ingen som helst energi. Bevissthet er som en drøm, som en lidenskap … en forestilling om det som kan skapes, det en kan oppleve. Også frembringer den energien for å manifestere det, men ikke bare på fysiske måter. Den frembringer energi for å manifestere virkeligheter.

Dere forstår, selv mens jeg snakker til dere akkurat nå, dere er her i det fysiske riket og tid og rom, men bevisstheten forstiller seg, drømmer og skaper historier, opplevelser, veldig sensuelle opplevelser som ikke en gang er basert på fysiskvirkelighet. Du får av og til glimt av dette i drømmetilstanden.

Vi kommer til det punktet da det er tid for å gå utover denne matriksen, dette hypnotiske mønsteret til sinnet og dagliglivet. Så vi kommer til dette punktet, og vil tillater Alt Virkelighet knappen. Den har alltid vært der. Den er ikke ny. Den var på en måte bare tildekket, gjemt.

Den er virkelig i vesenet ditt, denne Alt Virkelighet knappen. Det er ingenting du behøver å streve for eller gjøre deg fortjent til. En kan si at det er fødselsretten din, men det er skaper-retten din å ha Alt Virkelighet, å gå utover dualitet, gå utover de gamle svarene på spørsmål i livet ditt.

Det er gratis å bruke den, og den er ikke forbundet til hjernen, og ingen andre kan bruke den. Den er bare din. Ved å anerkjenne det, ved å tillate det, vet du at når som helst du blir sittende fast, så bare trykker du på den. Det er forskjellige løsninger. Det er forskjellige perspektiver, forskjellige virkeligheter, og ja, de kan blande seg med denne virkeligheten. Ja, det kan de. Det er ikke enten/eller. Det er OG. Du er ikke begrenset til en virkelighet, ikke en gang to.

Blåser det i stykker sinnet? Vel, ja, det gjør det. Men det er så veldig virkelig, og det er alt et resultat av bevissthet. Det morsomme er at vi ikke skaper noe nytt her. Vi trer simpelthen ut av veldig begrenset Fokus. Det er det hele. Vi trer ut av dette mønsteret som ble vist på skjermen.

Denne Alt Virkeligheten kan brukes til alt i livet ditt. Og husk, det er ingen englehender på dette. Det er ikke det Høyere selvet ditt som gjør det. Det er du – du og Mesterens visdom.

Det kan bruker til små ting, hvis du vil kjøpe en ny bil, et nytt hus. Det kan brukes til større menneskelige problemer – «Hva skal jeg gjøre med jobben min?» Det kan brukes til de største problemene i livet ditt – «hvordan kommer jeg meg løs? Hvordan tillater jeg den legemliggjorte opplystheten min? Hvordan blir jeg frisk og rik?»

Men det står noe med liten skrift på Alt Virkelighet knappen. Ikke for mye, men nok til at vi bør anerkjenne det her.

Det ene er at det ikke kommer til å bli slik du trodde, slik mennesket trodde det ville bli. Gi slipp på forventningene med det samme. Det kommer ikke til å være enda en menneskelig løsning. Det vil være fjernt. Det vil være løsninger fra et annet rike, men riker som alltid har vært der.

For det andre vil det være et blinkende lys på dette; «Ikke bruk det på andre. Det er bare til personlig bruk.» Ikke bruk det på andre, for da svikter du medfølelsen i hjertet ditt. Dere forstår, sann medfølelse er å tillate alle opplevelsene sine, ære alt ved dem, ved andre. Ikke prøve å forandre dem. Ikke prøve å forandre verden, men ære. Det er kanskje en av de tøffeste leksjonene for en engel og en menneskelig engel som deg.

Ikke prøv å forandre verden. Bruk Alt Virkelighet knappen til deg, til ditt liv. Det vil til slutt påvirke andre når du blir denne standarden. Dette som vi snakket om tidligere, med godheten i hjertet ditt, denne strålende Standarden, å, det vil forandre seg. Men det vil det gjøre uten ord, uten makt, uten å pushe. Det vil forandre folkene som står deg nærmest – barna dine, de du er glad i. Det vil forandre samfunnet ditt.

Men ikke bruk Alt Virkelighet knappen på dem. Den er bare for deg – for å forandre din virkelighet, for å forandre den måten du skaper på.

(Pause)

Bevissthet skaper, bruker ingen som helst energi. Det er bare i manifestasjonen at energien blir frembragt for å skape vakre illusjoner av virkelighet.

Bevissthet, den store skaperen, krever ingen energi i det hele tatt.

(Pause)

Og husk at du er en tiltrekker, tiltrekker av energi, den andre siden av ligningen, den andre siden av bevissthetsligningen. Det er deg energien flyter til, du er mottakeren, den som blir velsignet med energier.

Du er som en magnet, men hvis du er begrenset av sinnet, av det du tror, hvis du er begrenset av denne hypnotiske grafikken av virkeligheten, kommer du til å tiltrekke deg begrenset energi innenfor et begrenset spekter, med begrensede løsninger.

Forstill deg at det ikke finnes noen begrensninger. Det finner Alt Virkeligheter. Det er mange, mange forskjellige virkeligheter som alle er der. Bruk eksempelet mitt; det er ikke bare evolusjonisme, det er ikke bare kreasjonisme. Det er bevissthet-isme (Adamus humrer).

Det er veldig mange forskjellige virkeligheter.

Forstill deg nå at du som tiltrekker, som den som mottar gavene av energi, hvordan dette forandrer seg med Alternative Virkeligheter.

(Pause)

Så la oss bringe denne Alt Virkelighet knappen inn i full bevissthet.

Trekk pusten dypt.

Den er der for å bli lekt med, ikke være redd den. Den er der for å oppleve, bare ikke bruk den på andre.

(Pause)

Fra denne dagen av; husk at det er veldig mange forskjellige løsninger, og – jeg skal overforenkle det, med jeg vil si at – det er typisk at dere prøver å bruke to forskjellige løsninger, to forskjellige tilnærminger når det oppstår et problem. Tilnærming A og tilnærming B. Og de er begge basert på denne hypnotiske grafikken, med andre ord, sinnets begrensninger. Og som jeg sa tidligere i dag, vel, det er slik det alltid har vært gjort. Men dere er ekte bevissthetspionerer. La oss gjøre det annerledes. La oss ta Alt Virkeligheten og åpne den opp.

Pust godt og dypt mine kjære venner. Pust godt og dypt.

Til vi møtes igjen neste måned, eller en eller annen gang i mellomtiden, bare husk at mens du er her på Jorden som legemliggjort Mester, at alt er vel i hele skapelsen.

Takk. Takk (applaus).

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.