Crimson Circle

CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Transhuman Serien

SHOUD 7 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
4. mars 2017
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene som føler velbehag. Velkommen (bifall og applaus).

Ah! Det er så sant en god følelse i rommet her i dag, det gjelder også alle som lytter online. En god følelse og en veldig passende sang, vakker sang å starte sesjonene vår med (refererer til sangen Yoham nettopp spilte).

Energiduft

Jeg har et par bekjennelser å komme med i dag, men det skal jeg komme til om en liten stund. Jeg vil bare bruke en liten stund på den gode følelsen. En merker at det er en god følelse her. Du kom kanskje utenfra, fra hjemmet ditt eller jobben din, hvor det enn måtte være, og det var, vel, du går inn døra, og der er en god følelse. Hm? Er det folkene? Er det den nytraktede kaffen? Er det alt dette? Er det maten? Er det selve bygningen? Men det er en god følelse. Er det staben der bak som jobber så hardt for å gjøre dette til en god produksjon? Jeg skal lene meg tilbake her slik at de kommer på lufta (applaus).

Men dere vet, det skjer sannsynligvis mer og mer med dere nå for tiden. Det er bare en god følelse for noe. Jeg kaller det en energiduft. Du vil kanskje skrive det på tavla. Vi skal skrive mye på tavla i dag. Jeg skal forklare hvorfor om en liten stund. Jeg kaller det for en energiduft. Det er som en aura av energi.

Dere har sannsynligvis opplevd det før. Du har for eksempel et favorittrom i huset, og det bare – du vet ikke helt hvorfor – det er bare en … jeg liker det, det er som om det er magi (ordene kommer frem på skjermen). Det er som en duft, en teft. Duft. Det kommer fra det latinske ordet “sentient”, som betyr følelse. Det er som en sans, noe jeg har snakket mye om i det siste – kom tilbake til sansene dine – og en duft er relatert til det. Men det er fordi et rom lukter godt. Det er ikke bare en fysisk duft. Det er en energi i rommet, en umiskjennelig energi. Et av rommene i huset ditt, kanskje soverommet, kanskje toalettet.

LINDA: Ohh!

ADAMUS: Det kan være. Nei, faktisk så sier jeg det ikke som en slags form for falsk humor, men det er kanskje det eneste stedet i huset ditt der du kan komme deg unna, der du kan stenge ute resten av verden. Du har et badekar. Du har tingene dine der inne. Det er ikke alle andres. De er bare dine, så det har en energiduft i seg, en viss følelse.

Det er kanskje en kaffebar, et sted du liker å være. Det er kanskje fordi du har gått dit en stund, men jeg vil si at du har gått dit en stund fordi det er en god energiduft der. Det er veldig harmoniske energier.

Du kan sitte på favorittkafeen din et eller annet sted, og det kan være andre folk rundt deg, og det kan være støy og odør – odør av kaffe som blir laget … (han drikker litt kaffe). Å, den er varm, og det er bra. Det er bra. Men, dere vet, du bare sitter der og har det behagelig. Det er på en måte, vel, et trygt rom. Og du vil kanskje gjerne at de andre folkene skal gå, men selv med dem der er det likevel et trygt rom.

Det er kanskje en internettside, en webside som dere kaller det, og du liker bare å gå dit. Kanskje Crimson Circle sin webside, kanskje en annen webside der du føler det er veldig behagelig, for den har en god duft i seg. Den har en god aura, og kanskje ikke for alle og enhver, kanskje bare for deg. Men det føles bare bra, på en måte som sangen. Det føles bare bra.

Dere kommer til å få mer og mer av slike reaksjoner, slike dufter, og det er ikke … la oss ta et rom som dette. Dette Crimson Circle Connection Center har en veldig god energiduft. Jeg liker å komme hit. Og, dere vet, for en Oppsteget Mester er det på en måte vanskelig å komme hit ned – ned er ikke det riktige ordet, eh, hit ned – kommer hit ned. Dere vet, det er en skikkelig hard tyngdekraft som på en måte – vel, dere vet – den suger en på en måte inn. Og jeg snakker ikke om fysisk tyngdekraft, jeg snakker om denne sugende kraften av livet som blokkerer ut alle de andre sansene, som får en så fokusert. Selv om en ikke vil være fokusert, suger det deg inn. Det fengsler deg.

Det er til og med slik når jeg kommer for å være rundt mange av dere. Det er slik når jeg besøker dere hjemme eller når vi går på tur ute. Av og til er det litt vanskelig å bli værende veldig lenge på grunn av tyngdekraften. Den påvirker alt.

Dere vet, i livet som oppsteget er du egentlig ganske fri. Du er egentlig ganske fri på alle måter en kan tenke seg. Jeg mener, fri for byrdene når det gjelder overflod, for den er der alltid. Du er fri når det gjelder sansene. Du er ikke bare begrenset til et par sløve sanser. Du er fri på alle måter. Du bekymrer deg ikke om det neste øyeblikket. Du planlegger ikke. Du har ingen mål. Det er på en måte virkelig fritt. Så når jeg kommer og henger rundt, er det en tyngdekraft. Den suger på en måte – den er av og til litt hard.

Som jeg snakket om i vår siste Shoud; dette harde menneskelige livet. Vel, det er ikke rart, for tyngdekraften, som på en måte er biproduktet av tid og rom som beveger seg gjennom bevissthet, tyngdekraften suger på en måte bare ting inn i denne virkeligheten. Det er ikke det at jeg ikke liker å komme på besøk til dere. Jeg elsker å være her, men jeg elsker virkelig å være her i dette Crimson Circle Connection Center. Det er en særegen energiduft her. Det har ingenting å gjøre med fargene på veggene eller lyssettingen eller musikken. De forsterker det så visst, men det har å gjøre med, vel, først og fremst det faktum at dette er deres. Alle dere bidro til å skape og bygge dette stedet.

Jeg skal komme med et litt interessant poeng her; la oss si at det bare var noen få folk som hadde betalt for å sette sammen alt dette i stedet for tusener på tusener. Det ville hatt en annen energiduft, for hver og en av dere bidro. Dere bidro på en veldig kjærlig måte, en veldig åpen måte, og visste at dere hadde eierskap i det, energieierskap i det.

Og når en så kombinerer det med alt det arbeidet som blir gjort her – eh, det er ikke en gang arbeid, det er den transformasjonen som har oppstått her inne – det som har skjedd disse to og et halvt årene vi har vært her, dette legger seg til denne energiauraen som er på stedet.

Når en kombinerer det, ikke bare med de månedlige Shoudene, men de fantastiske tingene vi har gjort her; Wound of Adam er en ting, vi filmet Masters Life 4, og mange, mange andre ting – Aspektologi, SES – alt dette går inn i energiduften.

Det er ikke en streng Feng Shui som det at dørene burde være mot nord eller kanskje det var mot sør, hva det nå var. Fung Shui betyr egentlig ingenting for en Oppsteget Mester. For en Oppsteget Mester er alt Feng Shui. Alt fungerer. Hvis dørene er på feil sted, vil dørene finne en måte å flytte seg på for å justere seg til Mesteren.

Men jeg vil dere skal bruke litt tid på å føle – stedet, tingene, folkene – folk i livet ditt du bare føler deg vel sammen med. De har kanskje ikke de dypeste ordene, de er kanskje ikke de smarteste. De kommer kanskje fra en annen kultur, de har en annen politikk. Men, dere vet, dere føler dere bare vel når dere er rundt dem. Det er en energiduft.

Du gir fra deg en duft. Du gir fra deg en duft Sart.

SART: Jada.

ADAMUS: Jada, jada, jada (latter).

SART: Det gjør jeg sikkert!

ADAMUS: Og det som skjer med dere alle akkurat nå, er at dere alle – hvordan skal jeg si det – sender ut, utstråler mer enn noensinne. Så når jeg kommer på besøk slik det er her, eller når jeg besøker dere personlig og individuelt, er det en merkbar forskjell i duften deres, i energiduften. Og igjen, jeg snakker ikke bare om lukt, men harmonien, ikke harmonien mellom meg og deg, men harmonien i deg selv.

Dere utstråler mye mer, det må ikke misforståes som om du gir bort energien din, gir bort deg selv. Det har dere gjort mer enn nok av. Dere har blitt brukt som dørmatte, og så har dere gått tilbake og lagt dere ned og latt andre bruke dere igjen. Men nå er det annerledes. Dere er mer fri til å la dere selv åpne dere.

Og når du kommer til punktet da du er komfortabel med deg, så er det en duft, en duft i seg selv. Når du begynner å bli komfortabel med deg, gir du fra deg en helt annen form for energiduft.

Andre folk legger merker til det. De merker det. De vet ikke hva det er de merker. Det er som når dere går inn i et rom som dette i Connection Centeret, og dere prøver å finne ut hvorfor det alltid føles bra, og, dere vet «er det på grunn av lyssettingen? Eller er det på grunn av møbeldesignet?» Det er forskjønnelser. Men med den riktige grunnleggende energiresonansen, begynner alt på en måte å matche, selv om en ikke prøver på det. Med andre ord; den riktige energiresonansen var der da Crimson Circle Connection Center ble satt sammen.

Så uansett hvilken farge en har på veggene eller uansett hvordan taket ser ut, kan en nesten ikke gjøre feil. En kan ikke gjøre noe feil. På en måte bare fungerer det automatisk. Og så, når en er ferdig med å bygge et sted som dette, er det liksom; «Vel, hvordan fungerte det?» Det liksom bare kom sammen, for med den energiharmonien som gikk inn her, skaper det stedet, et trygt rom, et rom som har en skikkelig fantastisk energiduft i seg. En resonans til og med noen som ikke er Shaumbra, som ikke vet noe om det vi gjorde – det er best at de ikke gjør det – men som ikke visste noe om det, de går inn hit, stopper opp litt, ca. en halv meter, nesten en meter innenfor døra. De bare stopper opp og ser seg rundt. De vil ikke høre et ord av det dere sier hvis dere prøver å snakke til dem, for det er noe som slår dem. De vet ikke hva det er. De prøver å finne ut av det, hva som gjør dette så spesielt og så trygt, hva som er energiduften.

Om jeg sa, kan det kanskje være en favoritt restaurant som du går til. – Det er bare behagelig der, for den har en god energiduft. Den kommer kanskje fra eierne, det er kanskje fordi du har vært der mye. Det spiller egentlig ingen rolle, og faktisk så ber jeg dere om å ikke bli for logiske når det gjelder dette. Bare føl duften.

Det er kanskje en favorittbutikk som du liker å gå innom. Det er kanskje bilen din. Den har bare en fin energiduft i seg. Det er bare, vel, trygt. Du føler ikke denne kampnaturen som energi ofte har.

Energi har ofte en kampnatur, for la oss si at det er noen som hadde … jeg skal gi dere et godt eksempel; hunder. Hunder. Hunder tilpasser seg veldig til eieren sin. De tilpasser seg til energiene, Mesterens måter. De tilpasser seg også til Mesterens ubalanser. De suger det opp. De er som en snylter, og det er mye derfor hunder – og på en måte katter, men ikke så mye – det er derfor de er der. De tar virkelig på seg dette.

Så det er noen hunder dere møter og bare blir forelsket i. De har en energiduft i seg. De er ikke hunder som tar seg godt ut. De er kanskje ikke de smarteste hundene. De kan kanskje ikke noen triks. Men de bare … dere vet ikke hvorfor, dere vet ikke hva det er med hunden, men dere får bare lyst til å klemme den.

Og det er andre hunder som er irriterende. De er ubehagelige. Ikke fordi de er gneldrete eller bokstavelig talt lukter vondt, ikke fordi de sikler hele tiden, men det er en irriterende duft ved dem.

Vel, denne irriterende duften, sannsynligvis plukket opp fra eierne deres, vil sannsynligvis skape en siklende munn, det å kontinuerlig sitte på teppet og dra seg slik som dette (noen sier «åhhh» og latter når han demonstrerer). Jeg har sett det. Jeg har sett at noen av hundene deres gjør det. Så det er … ikke si «åhh» til meg. Ikke si «åhh» til meg når det gjelder dette. Det er liksom «åhhh» langs gulvet (mer latter). Jeg har ofte lurt på hvorfor ikke mennesker gjør det. Jeg mener, hunder gjør det, men hvorfor ikke folk? Prøv aldri det Amir. Ikke prøv det (mer latter).

LINDA: Kom igjen, illustrer det Amir. Det er ingen som kan det bedre enn deg. Kom igjen, vis dem.

ADAMUS: Dette er et familie show. Så la oss komme tilbake til poenget (mer latter).

Så dette kjæledyret, denne kjærlige hunden, har en energiduft i seg. Og igjen, det gir kanskje ikke noen logisk mening; «hvorfor føler jeg meg bare veldig forbundet til denne hunden?» og andre hunder som dere ikke vil ha noe å gjøre med. De er bare irriterende. For det handler om energiduften som de har.

Dere har denne duften. Dere har denne energiauraen, en utstråling, en glorie rundt dere, og i det siste har jeg virkelig lagt merke til at denne forandrer seg. Før var det en masse, vel, med menneskelige ord var det noen ganger på en måte en toksisk odør. Ikke bokstavelig, men det var så mye intern friksjon at det ga fra seg en energiodør.

Dere vet, noen ganger når en går gjennom en dyp renselse, når en – dere vet, gjør alle disse tingene, disse tre dagers ‘hvorfor skyter du ikke bare deg selv’ programmene, eller de på syv dager. Noen av dere har gjort det i 21 dager. Å? Og dere lukter på en måte dårlig, og dere gjør dårlige ting på dette energistedet som kalles toalettet, dere vet, for det er en energifriksjon som finner sted.

LINDA: Hvorfor har du så mye bæsj på hjernen din i dag? (Litt latter).

ADAMUS: Jeg er bare budbæreren deres. Jeg kanaliserer dere. Så hvis du ikke liker det jeg sier, hvis du tror det handler om tull, at det, vel … nei, jeg bare sier det til dere. Faktisk så er det et gyldig spørsmål, for det er mange ganger da …

LINDA: Hva var spørsmålet?

ADAMUS: Spørsmålet ditt? Hvorfor jeg snakker om ekle ting – fordi dere har gått gjennom en masse tøffe greier veldig lenge. Det er slitsomt. Det er tungt. Det er ikke så veldig moro.

Men husk at jeg forrige måned stilte spørsmålet; «Vil dere at det skal gå raskere eller saktere?» og de fleste av dere sa raskere. Det lukter. Jeg mener – fordi dere går gjennom så mange forandringer så fort, er det en mase indre og ytre motstand, en masse forandringer som skjer – jeg kan kjenne duften, ikke bare mennesket som stinker, men duften av forandringen, og det er ubalansert. Det er litt råttent. Det er …

LINDA: Ugreit.

ADAMUS: Ja. Jada (litt latter). Noen ganger er det litt tøft. Jeg må holde avstand – «åhh! Det er på en måte litt tøft i dag.» Men jeg tar opp dette i dag fordi det forandrer seg. Det er litt lettere for meg å være nær dere. Dere lukter, dere dufter bedre enn noensinne, de fleste av dere (latter).

Og jeg vil gjerne at dere skal være oppmerksomme på det en liten stund – din egen energiduft. Du har sannsynligvis aldri tenkt på det på den måten. Ikke slik du ser ut. Det er faktisk egentlig på en måte ikke en gang hvordan du føler deg, men det er en duft, en ange, energiange som kommer fra deg, og det jeg virkelig liker er at dere nå åpner opp dette. Dere har virkelig holdt det tett, og det er del av kokong-prosessen i oppvåkning, ved å gå inn i mesterskap. Dere kokonger en stund. Og dere vet, det er på en måte som den gamle historien som mange har fortalt, som Tobias fortalte – åmen som går inn i kokongen, kommer fram igjen som sommerfugl. Vel, når dere kokonger, holder dere alt inne, og det er som det skal være. Dere foretar noen dype, indre dykk, og det er en transformasjonsprosess som skjer i denne kokongen. I grunnen så, vel, dere transformerer – jeg skulle til å si myrder – men transformerer mennesket. Men på en måte myrder dere egentlig mennesket når de ikke ser på, men du vet at de ikke kommer til å dø. De holder bare kjeft en stund (litt latter).

SART: Jess!

ADAMUS: Men dere transformerer mennesket, og det er en stinkende prosess, selv i kokongen til en åme. Det er virkelig det. Jeg mener, hvor mange av dere har noensinne virkelig luktet nøye på denne kokongen? Den er skikkelig stinkende. Og hvis dere bryter den åpen – ikke gjør det, for da forstyrrer dere noe veldig viktig som foregår – men hvis dere skulle bryte den opp, så stinker den virkelig, for det er en energitransformasjon og en motstand. Hele tiden mens åma er i kokongen, er det en utrolig motstand. Hele tiden, helt til slutten, en utrolig, enorm motstand mot alt som foregår inne i denne kokongen, noe som er naturlig.

(Liten pause)

Høres det litt kjent ut? Og det er en stinkende prosess, det er en krevende prosess, det er en veldig vanskelig prosess. Men dere vet, så skjer det noe morsomt. Når denne sommerfuglen er i ferd med å komme frem, klebrig og grøtaktig og snål og alt annet, like før den kommer frem, er det en energiduft, bokstavelig talt en lukt, vakker, på en måte nesten som om en kombinerer blomster og nystekte kaker. Det er slik denne kokongen vil lukte.

Det er derfor … dere forstår, de Oppstegne Mestrene, vi har egentlig ikke øyne. Vi hadde det før, men har det ikke nå. Vi ser gudskjelov ikke ting slik dere gjør. Nei, vi er gudskjelov ikke begrenset til bare menneskelig syn. Men vi er veldig bevisste på energier. Vi er veldig oppmerksomme. Vi ser for eksempel ikke at kokongen rister og beveger seg fordi denne sommerfuglen er i ferd med å komme frem. Vi ser ikke det. Det vi sanser er en duft, en energiduft som nå virkelig kommer inn i harmoni i stedet for å være i motstand og i transformasjon. Den kommer til harmoni, og det lukter så vakkert. Jeg mener, duften er så vakker.

LINDA: (gisper) Åhhh, jøss.

ADAMUS: (Adamus lukter på henne). Hm. Liker du ikke det?

LINDA: Joda, kom igjen.

ADAMUS: Vil du ha litt kaffe?

LINDA: Nei.

ADAMUS: Ok. Så det er veldig vakkert, og det er det jeg oppdager skjer nå, akkurat nå når det gjelder dere alle. Det har forandret seg. Duften er forandret. Det er ikke på noen måte den samme mengden av motstand. Og jeg vet at noen av dere bare for to uker siden gikk gjennom et helvete, men noe forandret seg. Noe forandret seg virkelig. Vi har gått gjennom noen veldig, veldig store ting i det siste, dypt, transformerende, besværlig og alt annet, men jeg kan si at det forandrer seg.

Men to poeng her. For det første; dere kommer til å være mer oppmerksomme på energiduft, en duft av noe. Ikke bli mentale når det gjelder dette, bare tillat dere å føle det. Hvis du er på favorittkafeen din, så bare sug inn energien. Det er noe som resonerer der, noe veldig vennlig og harmonisk i forhold til deg. Så bare virkelig … om det er en annen person. Du vet ikke hvorfor du … det er en duft ved dem, det er noe. Eller et favorittrom i huset ditt, uansett hva det er. Dere begynner allerede å bli mer og mer oppmerksomme. Det bare; «Jeg liker virkelig dette rommet.» Det er bare komfortabelt der. Ikke bli så tenke-tenkende når det gjelder dette. Bare tillat deg å være der.

Mer komfortabel med Deg

Og det neste poenget er at du blir mer komfortabel med deg selv. Akkurat som du føler dette nivået av behag når du går inn dørene her eller du er på en restaurant du liker deg på, og det på en måte bare er ditt sted. Der er en energiduft. Nå blir du mer komfortabel med deg. Du er kanskje ikke fullt og helt klar over det akkurat nå, men du kommer til å føle at det kommer veldig sterkt inn de neste par månedene. Energiduften din og deg inne i deg selv forandrer seg veldig mye.

Når det gjør det, når du føler dette «hvorfor har jeg det bare bra? Hvorfor er det så komfortabelt å bare være her sammen med meg?» Når dette skjer, så ikke begynn å psyko-evaluere deg selv – «hvorfor?» og «Hvordan kom jeg hit?» og «Hva er det neste som vil skje?» og «Kommer det til å falle fra hverandre?» Bare stopp litt opp. Vær bevisst på duften gjennom sansene, og vær bevisst på den harmonien som skjer, på fremkomsten ut fra kokongen. Vær bevisst på deg.

Så det var der jeg ville begynne, og nå til bekjennelsen min.

LINDA: Uh oh.

ADAMUS: Jeg måtte distrahere dere litt.

En Shaumbra feiring

I går kveld var jeg på Klubben for Oppstegne Mestre, og jeg må innrømme at jeg har litt av en bakrus i dag. Åh, åh, åh! (publikum sier «åh!») Og …

AMIR: Det stinker.

ADAMUS: Det stinker! (Latter). Og det stinker så visst. Dere forstår, før vi samles til en Shoud tar jeg det vanligvis med ro dagen og kvelden før. Jeg bruker litt tid sammen med dere alle, vi smales litt, vi har på en måte et pre-Shoud møte. Vi snakker om hva som har foregått. Når dere hører meg si visse ting i Shouden, er det derfor dere sier; «Det har jeg nettopp gått gjennom.» Vel, selvfølgelig, for vi møttes på forhånd, og du fortalte meg historien din, og så gjentar jeg den på Shouden (litt latter). «Hvordan vet han at jeg bare …» Fordi dere fortalte meg det.

Vel, jeg var på Klubben for Oppstegne Mester i går kveld, og vi hadde en feiring. Vi hadde et stort party i går kveld, og vi ble værende opp alt for lenge. Det var en stor feiring, og den var improvisert. Vi hadde ikke planlagt den. Den var ikke satt opp på kalenderen, for vi har ikke kalendere. Vi annonserte det ikke. Vi fikk ikke Gabriel til å blåse i trompeten på forhånd. Det bare skjedde.

Vel, faktisk så kom jeg tilbake dit – etter å ha vært her en god stund, kom jeg tilbake til Klubben for Oppstegne Mestre – og jeg må innrømme at jeg var litt gravitert. Det er det ordet jeg bruker for å si at jeg har vært rundt dere folkene lenge og bare blitt sugd inn. Så jeg var litt – vi blir ikke trette, men vi blir bare sammenpresset. Dere vet, i stedet for å være åpne, følte jeg meg litt sammentrykt. Dere blir deprimert, jeg blir sammentrykt (latter). Jeg blir sammentrykt når dere blir deprimert.

Så jeg følte meg litt sammentrykt da jeg dro tilbake til Klubben for Oppstegne Mestre, og Apollo sa til meg; «Hva er det som foregår Adamus? Du har vært borte en stund. Vi har nesten ikke sett deg i det hele tatt siden begynnelsen av det nye, menneskelige året.» Jeg sa; «Jeg har hatt det travelt, skikkelig travelt sammen med Shaumbra.» Dere vet, jeg sa: «Vi måtte få på plass ProGnost 2017. Det var tøft.» (litt latter). For …

LINDA: Hva?!

ADAMUS: Jeg sa; «det var noe dritt», sa jeg. Dere forstår vi gir__________ for noen ord vi bruker i Klubben for Oppstegne Mestre, for ingen ord har tilleggs betydninger som de menneskelige ordene deres som__________og slike ting som det. De piper meg ut i dag (litt latter).

LINDA: Er du sikker på dette?

ADAMUS: Så jeg sa; «Dere vet, det har vært ganske vilt og sprøtt, ganske sammentrykt lenge nå. Vi begynte med ProGnost 2017, og det var …» (noen sier «dritt»). Dritt. Jeg får dere til å si det i stedet for meg. Det var noe dritt, og Apollo sa; «Dritt? Kaller du meg for dritt?» Nei, nei, nei. Jeg sa; “Det var noe dritt.” De sa; “Hvorfor det?” Og nå hadde noen av de andre Oppstegne Mestrene begynt å samle seg rundt, og jeg sa; “Vel, det var ikke det de ville høre. De ville ha et fint og morsomt budskap. De ville på en måte ha et Kumbaya øyeblikk. De ville ha litt energimassasje, for det har vært tøft der nede. Herregud, så tøft det har vært. Jeg har fulgt med – jeg har fulgt med på valgene. Det var tøft.» (Litt latter). Og ikke bare det, ikke bare valgene, men trenden i det som foregår på planeten. Jeg sa; «Dere vet, jeg måtte gi de dårlige nyhetene til mine kjære venner, Shaumbra. Jeg måtte komme med de dårlige nyhetene og si; «Den Gamle Jorda og den Nye Jorda vil bare ikke komme sammen.» Jeg ler når jeg sier det, men «den Gamle Jorda og den Nye Jorda vil bare ikke komme sammen. Noen av dem forsto. Javisst. Noen av dem hadde nesten to tomler opp for det, for de forsto hvor hard denne planeten er. De forsto det underliggende budskapet mitt om at det bare ikke er et trygt rom for å være forelsket i seg selv.

Jeg sa; «Noen av dem forsto virkelig, men mange av dem, jøss, de ble oppbragt. De gråt. De ble deprimerte. De dro avsted for å finne en annen kanalisert entitet, for de likte meg ikke lenger. Og de …» (noen sier «uff!»). Jada, dere ser, jeg kjenner noen få av dere. Var det ikke det dere gjorde? «De likte ikke budskapet,» sa jeg, «Så det var på en måte tøft.» Og jeg sa; «Så kom vi tilbake rett etter det – jøss, rett etter det, nesten for fort – og gjorde dette Wound of Adam.»

Da jeg sa «Sårene til Adam» var det sannsynligvis rundt 40 eller 50 andre Oppstegne Mestre som samlet seg rundt, forresten stort sett kvinner, som pleide å være kvinner. Noen er transvestitter. Når det gjelder noen kan jeg ikke si hva de er lenger (litt latter), men de var kvinner i sitt siste liv. Herregud. Det er forvirrende der oppe. Det er virkelig forvirrende (mer latter).

Så nå hadde det samlet seg rundt 40 eller 50, og i det øyeblikket jeg sa «Vi tok opp Sårene til Adam», kunne en høre «Åhhh, endelig! Akkurat som Shaumbra lurte vi på når du ville gjøre det.»

Jeg sa; «Vel, jeg måtte vente til riktig tid. Jeg kunne ikke bare gjøre det når som helst, for jeg måtte vente til, vel, energidynamikken, duften var i lufta. Det var det jeg ventet på, energiduften.» Og en av de Oppstegne Mestrene sa; «Vel Adamus, hva sier du om duften?» Og jeg sa; «Vel, jeg måtte vente til tiden var riktig med å gjøre ProGnost 2017, og så gjøre Sårene til Adam, og så følge opp med det vi kaller for Shouden vår.» Jeg måtte fortelle dem hva det var, Shouden vår, for alt henger sammen. Og jeg sa; «Jeg måtte vente på at det skulle være kjærlighet i lufta, for, dere forstår, hvis vi hadde gjort det for tidlig, og vi hadde gått inn i … som sårene til Adam, ville det blitt veldig tøft. Ikke bare ordene, men energiduften i sårene til Adam – noen av dere har faktisk sett den – det er en duft i den. Jeg sier ikke at alt er lett eller hyggelig, men det er noe veldig særegent ved det.

Det er selvfølgelig lengselen etter kjærlighet og lengselen etter å finne elskeren, til og med lengselen etter en sjelevenn, men så forvandlingen utover det inn i det å endelig forstå at kjærligheten er der. «Så,» sa jeg, «jeg måtte vente for at det skulle være kjærlighet i lufta,» og noen av dere har kanskje opplevd det når dere har sett på den. Det er en særegen duft i den, noe som kanskje vil få frem tårene deres, kanskje litt latter. Det er noe som vil varme hjertet, og noe som vil få fram en slik indre viten i dere. Det er ikke en gang så viktig å høre ordene, men det er bare noe i det som får fram en slik viten, som om dere vet hva det blir snakket om, og dere vet hva ordene vil være før de kommer ut. Så, en vakker duft.

Så jeg sa til de Oppstegne Mestrene; «Noe forandrer seg. Jeg luktet det nylig,» og jeg sa; «Og så, på toppen av det hele, har jeg nettopp kommet tilbake etter å ha filmet det som jeg personlig ser på som det sannsynligvis beste så lang av Masters Life serien – Masters Life 4: Sensualitet.»*

Vel, de ble stille. Hele rommet ble stille da. «Sensualitet», sa de. «Mener du Adamus, at du jobber med Shaumbra og de er klare for sensualitet?» Og jeg sa; «Jeg er ikke sikker (litt latter), men jeg tror det. Jeg tror det.»

* “The Master’s Life, Part 4 – Sensuality” blir tilgjengelig 1 april 2017.

Jeg sa; «Dere vet, det var litt tøft. Energiene var veldig sammentrykte de første par dagene. Veldig, veldig sammentrykte. Skikkelig tøft. Men,” sa jeg, “jeg tror vi brøt gjennom energetisk. Jeg tror vi brøt gjennom.” Og en av de andre Oppstegne Mestrene bak i rommet sa; “Sensualitet, er ikke det egentlig det siste en gjør før den sanne opplystheten? Er ikke det som slutten på Oppvåkningsboka, sensualitet, når du faktisk kan snakke om det? Når en har brutt gjennom sinnets barrierer. En har brutt gjennom hele konseptet når det gjelder hvordan virkelighet simpelthen oppfattes gjennom sinnet og de menneskelige sansene? Er ikke det mot slutten av boka?»

En av de andre Oppstegne Mestrene ropte ut fra et annet hjørne i rommet og sa; «Det var det siste før opplystheten min – forstå sensualitet, gå tilbake til min sensualitet-sans, gå tilbake til de sanne sansene mine. Det var det siste, og en kan si at dette ble fremskyndet ut fra lengselen og villigheten til å elske meg selv, åpne meg selv opp igjen inn i sansene.»

Der var en slags summing rundt om i hele rommet. Alle husket sine øyeblikk da de gikk utover sinnet, gikk utover oppfattelsen av virkelighet gjennom fem menneskelige sanser, og endelig kom tilbake til sansene sine, de virkelige sansene, der kjærlighet kanskje er den største og den vanskeligste, den mest utfordrende. Gå utover en veldig ensidig sans av fokus, og det er der dere alle befinner dere akkurat nå, en sans. Alt annet – øynene deres, ørene deres, hjernen, alt annet – er undersanser. Det er mekanismer av den ene sansen dere befinner dere i. Det kalles for fokus. Det er en englesans. Den har mange, mange fordeler i seg. Den vil være et ekte kjennetegn på mot og ære og opplysthet som dere bærer med dere videre, uansett hvor dere drar herfra i evigheten. Det er virkelig nobelt å ha gått gjennom denne sansen av fokus og ingen andre sanser.

Og igjen, det var et «ahhh» rundt om i rommet, og en kunne bare føle energiduften som kom ut fra alle. De husket hvor sammentrykt og sammentrengt de var i den fysiske kroppen og i sinnet, hvor desperat de prøvde å komme seg ut. Ikke fordi de ikke elsket livet, ikke fordi de var dårlige folk, men fordi det var så begrenset. Det var så tett og så hardt.

Og alle husket. Det var et øyeblikk der, jeg husker at det var et øyeblikk i går kveld da alle bare reflekterte, et øyeblikk da alle husket hvordan det var å prøve så hardt å bli opplyst, bli bedre, prøvde så hardt med hele sin menneskelige vilje og anstrengelser og arbeid og lidelse, som noen likestiller med å gjøre fremgang. Så hardt, og de husket alle dette. Jeg glemmer aldri dette øyeblikket i går kveld, og så realiseringen, realiseringen av at du plutselig går utover dette.

Dere vet hvordan det er. Du jobber virkelig hardt med noe i livet, forandrer noe i deg selv, og det virker som om du ikke klarer å komme over dette, hva det nå er. Det virker som om du ikke kommer dit, og så skjer det bare en dag. Du våkner opp om morgenen, og det er som om en del av deg er transformert, noe du har prøvd så hardt på å gjøre, og plutselig – knips! – skjer det et skift. Og det er akkurat slik det er her, dere har jobbet veldig, veldig, veldig hardt med alt dette, til det punktet da dere er helt utslitt, og til det punktet da dere slutter å jobbe så hardt, og du gir bare slipp. For noen av dere er det ødeleggende, og dere kryper under dyna og ligger dere i en uke uten å vite hva dere skal gjøre. Og så gir dere slipp, for, vel, det er ingenting å holde fast ved lenger. Jeg antar en kan si at dere bare slutter å bry dere. Dere gir bare slipp, og så plutselig, plutselig skifter det og forandrer seg.

Du kan ikke gjøre det herfra (hodet) eller herfra (muskler). Du kan ikke muskle deg gjennom. Men plutselig trekker du bare pusten dypt, og ting skifter.

Vel, da jeg fortalte dem hva vi har gjort her de siste par månedene, da jeg fortalte dem om forandringene vi har gått gjennom fra ProGnost til kjærlighet, komme tilbake til virkelige sanser … dette (sinnet) gir ingen sans i det hele tatt. En dag kommer dere til å le av dere selv – men komme tilbake til de virkelige sansene, og noen ropte ut fra et eller annet sted; «Åpne den flaska!» Og det gjorde vi (latter). Og vi drakk St. Germain likør hele natta, og litt vin og gudene må vite hva. Vi feiret til sent på natt (bifall og applaus).

Vi feiret oppvåkningen vår som Oppstegne Mestre – oppvåkningen, og så til slutt mesterskapet – men mer enn noe annet feiret vi sannsynligvis deres. Vi feiret at dere kommer til sansene deres og er denne duften.

Komme til sansene dine

Her er et slags barometer, en måte for å måle alt dette. Særlig de neste månedene, kommer dere til å være mye mer oppmerksomme på bare en følelse i et rom, fra en person, et kjæledyr, en internettside, et bestemt sted dere går på tur i skogen. Det kommer til å føles trygt. Det kommer til å føles veldig kjent, selv om du ikke har vært der før. Det kommer til å føles veldig energikompatibelt. Det kommer til å ha en harmoni og en resonans i stedet for en motstand. Dere vet hvordan en motstand føles, men disse tingene kommer til å resonere med deg, for der er en god energiduft. Og samtidig kommer dere å legge merke til deres egen energiduft, en forandring – på en måte som jeg sa; det er en kombinasjon av friske blomster og nystekte kaker som skylles ned med litt vin – og det kommer til å være så mye mer harmonisk. Du sammen med deg.

Dere vet hvordan det har vært alt for lenge, du har ikke vært komfortabel med deg. Dere vet, det er hardt å bare være for deg selv. Eller, hvis du har vært for deg selv er det noen ganger som å gå bortover Melankoligata og rett over til Depresjonsveien. Det er liksom; «Herregud!» Du vil ikke være sammen med noen, men du vil ikke være for deg selv, så hva gjør du? Du sover. Selv det har vært fryktelig i det siste – drømmene.

Så plutselig er det bare der. Du våkner kanskje opp om morgenen, du kjører kanskje gatelangs, det kan være hvor som helst. Du er kanskje på shopping. Du fyller kanskje bensin på bilen. Det spiller ingen rolle. Det behøver ikke å være et stort øyeblikk, men hva som helst, og plutselig; «Det er en god energiduft, meg for meg selv. Glem verden utenfor, men meg for meg selv. Det føles bare godt.»

Vel, jeg vil du skal stoppe opp i det øyeblikket, trekke pusten godt og dypt, og ikke gå inn i hvordan du kom deg dit eller hvorfor eller begynne å tenke; «Vel, det er bare fordi det er en fin solskinnsdag, eller bare fordi jeg akkurat har fått lønn.» Slutt med all denne støyen. Det er fordi du kommer til sansene dine. Det er en energiduft ved deg, vær i det. Ikke evaluer det. Ikke prøve å finne ut av den psykologiske Feng Shui’en eller noe annet, hva du gjorde riktig og hvordan du kan gjenta det. Bare slutt opp med det, og vær i det, og det vil komme igjen og igjen og igjen. Det vil komme på forskjellige måter og i forskjellige bølger. Jeg sier ikke at det ikke kommer til å være noen harde tider innimellom, men det kommer til å være der. Det kommer til å være der.

Det andre dere komme til å legge merke til når det gjelder energiduft, er at folk blir tiltrukket av deg på en annen måte. Du er ikke lenger frastøtende (latter).

LINDA: Åhh, så spennende!

ADAMUS: Cauldre, det var ikke helt det riktige ordet. Det var litt sterkt. Jeg kan ikke tro at han sa det. Du kommer ikke til å ha slik motstand. Eh, det er frastøtende (mer latter).

Du vet, du har vært i kokongen din. Det har på en måte stinket der inne, og du sender ut den energiduften til andre. Hvilken duft sender du ut til andre? «Hold deg borte fra meg. Hold deg borte fra meg.” Du vil ikke ha noen inntrengning. Du er lei av slike som nærer seg på energi, men du var ikke helt sikker på hvordan du skulle håndtere det, så du kokonget deg selv. Du innesluttet deg. Du sendte ut en duft av; «Hold deg borte. Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre,» og samtidig en duft av; «Jeg trenger hjelp. Jeg trenger hjelp, men ikke fra deg. Jeg liker ikke noen av dere. Jeg trenger hjelp et eller annet sted fra. Jeg vet ikke hvor det er. Jeg vet ikke hvordan jeg får det, men jeg trenger hjelp.» (Litt latter).

Dere sendte ut en energiduft av det jeg har bedt dere om å aldri si i dette rommet; «Jeg vet ikke.» Men dere har sagt det i kokongen. «Jeg vet ikke! Jeg vet ikke! Jeg vet ikke!” Innelåst i kokongen deres; “Jeg vet ikke. Han lar meg ikke si det i Crimson Circle senteret, men jeg vet ikke!” (Mer latter). Dere har sendt ut dette; “jeg vet ikke.” Fullstendig forvirring i forhold til deg, deg selv, alle andre rundt deg. «Jeg vet ikke. Jeg vet ikke.»

Så det er en slags råtten odør i dette, en duft. Jeg snakker ikke bare om lukten. Det er på en måte en stinkende lukt assosiert med dette. Og sammen med dette noen ganger trang, men igjen, skyve folk bort, noe som sannsynligvis er helt greit, men trang. Du trenger noe.

Fri til å være deg

Det kommer til å forandre seg nå. Det forandrer seg, for enten er dere så utslitt at dere ikke har noen kampvilje igjen i dere, eller dere begynner bare å forstå at dere aldri vil komme dit gjennom sinnets betong. Dere vil aldri komme dit, så dere tillater bare dere selv å åpne opp.

Vet du hva som skjer når du tillater deg å åpne denne kokongen? Denne energikokongen begynner å falle fra hverandre. Den forstår at den ikke trenger å omslutte deg lenger, holde deg inne, faktisk hindre deg i å gjøre det du egentlig vil gjøre her, så den begynner å løse opp seg selv. Du behøver ikke å gjøre det. Kokongen vet hvordan den skal løse opp seg selv. Og så er det fremkomsten. Fremkomsten da du ikke lenger er redd for å være deg, ut fra ståstedet deg sammen med deg selv.

Det var der den største frykten kom fra – redd for å være sammen med deg selv. Og da er du ikke lenger redd for å være sammen med andre folk. Da begynner du å lukte som disse kakene og blomstene, og de blir tiltrukket av deg. Men – og dette er veldig viktig her, veldig viktig å understreke – ikke slike som nærer seg slik du tidligere har vært vant til. Dere vet, ubalanse tiltrekker seg ubalanse, og desperate folk tiltrekker seg andre desperate folk. De har kanskje ulike nivåer av desperasjon, men det er en tiltrekker her, på en måte et energi-duftstoff som tiltrekker seg slike energier.

Så plutselig er du fri til å være deg. Du er fri til å virkelig være en energisender, utstrålende, ikke bekymre deg for feile folk, feil dag, feil mulighet, hva det måtte være. Du bekymrer deg bare ikke om det lenger, for du setter naturlig opp energidynamikken uten å tenke på det. Du blir naturlig tiltrukket til visse folk, eller heller, de blir tiltrukket til deg. Du blir plutselig tiltrukket til visse situasjoner uten å tenke, og det bare utfolder seg.

Og, dere vet, hvis en ser på hvor mye av livet som har blitt brukt til å planlegge og bekymre seg – og jeg setter de to i samme kategori, planlegge og bekymre seg – så var det mye. Det var en stor del av tiden som ble brukt til å unngå og forhindre katastrofe. Men med magnetismen i energi, vet dere akkurat hva som skjer. Dere bruker hele livet på å bekymre dere og prøve å unngå katastrofe, Dere bekymrer dere for om det vil falle is fra vingen på et fly i 30.000 fots høyde og treffe bare deg, ingen andre, bare deg (litt latter), og dere bruker hele livet til å bekymre dere for det. Så dere går ikke ut lenger. Dere holder dere inne. Har dere ikke funnet ut at is kan gå rett gjennom taket? (Mer latter). Men dere er i dette livet med å unngå, i stedet for virkelig leve. Men igjen, det er greit, for dere er i kokongen, og det er det en gjør i kokongen. Men dere bruker hele livet til å bekymre dere for det, og hva skjer? Du går ut døra en dag, og det er en stor haglstorm. En stor haglstorm, og store haglklumper pøser nedover deg. Det er ikke fra et fly, men is fra himmelen, fordi du tiltrakk deg det.

Men nå kommer dere til dette punktet, og det fungerer på samme måte den andre veien. Se på det slik. Så du bruker hele livet på å ikke tenke stygge tanker. Men hva gjør du? Du tenker stygge tanker. (Adamus ler). Du bruker livet ditt til å kjempe med de stygge tankene dine. Du bruker hele livet til å bekymre deg for hva som vil skje, hvem som er den neste som vil såre deg, når du kommer til å miste alle pengene dine. Hele livslykken din, når kommer du til å miste den. Hvordan vil du bli skadet fysisk, hvilken sykdom som vil komme inn i kroppen din. Du bruker all denne tiden til å bekymre deg for disse tingene, og så skjer de. De må på en måte det. Det er en energi-tiltrekker. Det er en duft som tiltrekker seg lik energi. Jeg antar en kan kalle det for Loven om Tiltrekning. Jeg kaller det Loven om Stinkende Energier. (Adamus humrer). De tiltrekker seg hverandre.

Nå forandrer det seg. Det samme prinsippet som dere har prøvd å unngå, men som dere bare har gravd dere dypere inn i, de samme prinsippene passer den andre veien. I stedet for å bekymre deg for hva du tenker, bekymre deg for hva som er det neste som vil skje, har du nå plutselig ikke noe å bekymre deg for. Det er det samme, men fra et annet ståsted. Du forstår at i det øyeblikket du ikke bekymrer deg om å bekymre deg, har du ingenting å bekymre deg for. Den samme like tingen bringer alt til deg.

Dere vet, energi kommer alltid til dere, uansett hva. Uansett hva. Så nå, det samme prinsippet, men duften er annerledes. Bevisstheten er forandret. Så nå kommer plutselig ting til deg med like mye … en kan si like stor letthet som det pleide å være katastrofe. Med like stor ynde som det pleide å være strev. Det er en fullstendig reversering. Det bare kommer til deg. Det bare er der.

Noen, mange folk har faktisk spurt, og spørsmålet kom opp i Masters Life 4. «Er det ikke kjedelig å være en Oppsteget Mester, hva holder dere folkene på med, bare henger rundt hele dagen og alt fungerer? (Litt latter). Er det ikke veldig kjedelig å ikke gjøre noe som helst?» Vel, det sier meg at mennesket egentlig liker en utfordring. Mennesket liker en masse lidelse. Mennesket like å gjøre ting vanskelige, for de jobber ut fra en ensidig sans. Det vet ikke om noe mer. De vet ikke bedre. De fungerer ut fra en veldig begrenset form for bevissthet.

Vel, forstill dere, som jeg sa i Masters Life 4 … nei, jeg skal ikke gi bort alt her, men Cauldre, Linda, Alain er alle bekymret for at jeg skal gi det bort. Jøss!

Forestill dere et øyeblikk, vel, dere har levd i en sans. Dere vil komme til å forstå hva jeg snakker om – en sans. Ikke fem eller seks. En. En, en, en. En sans, og det har dere gjort i rundt tusen eller flere liv. En blir ganske komfortabel med det. En blir Ganske … hallo Linda. Hun ser på meg med litt av et blikk der borte. For at jeg skal gå videre? Eller for at jeg skal sette meg? Eller er det … du vil hente meg litt mer kaffe blikk.

LINDA: Jeg er i sjokk og undring. Jeg har lovet Geoffrey at jeg skulle slutte å bruke stygge ord, men du tar igjen for hvert eneste ett jeg har sluttet å bruke. Hva er dette?

ADAMUS: Hvorfor har du lovet Cauldre å slutte å bruke stygge ord?

LINDA: Det var en trussel.

ADAMUS: Truet han deg? (Hun nikker). Men jeg kan likevel bruke stygge ord?

LINDA: Jada, hva handler det om?

ADAMUS: Jeg er en Oppsteget Mester (Adamus humrer). Men tilbake til poenget. Tilbake til poenget.

Bare forstill deg det en stund, for det er det som skjer når du kommer ut av kokongen. Du har vært i en sans, en oppfattelse, en veldig snever oppfattelse av virkelighet, og plutselig begynner du å komme fram. Du kommer deg ut av hjernen. Du bryter opp sementen. Det er alt som er der. Det er en sement-energimasse der oppe. Det er alt som er der.

Plutselig er du i … (en kan høre kaffemaskinen). Å, jeg elsker den lyden, kaffe som blir laget. Plutselig er du i fem sanser. Ville det ha utgjort en forskjell i livet ditt? Fem sanser, og en kan si at de alle er mye mer ekspansive enn den du har vært i. Nå har du fem og så 10 og så 50 og så 100. Sinnet kan ikke forestille seg det. Det prøver, det er derfor sinnet stiller dumme spørsmål som; «Er det ikke kjedelig å være en Oppsteget Mester? Hva gjør dere, bare sitter der hele dagen?»

Dere ser, det menneskelige sinnet vil tenke; «Vel, den Oppstegne Mesteren drar på fisketur, kaster ut snøret, og en fisk kommer bort til snøret, stikker det i munnen og sier; «Greit, dra meg opp.» (Litt latter). Det er den menneskelige oppfattelsen av å være en Oppsteget Mester, og den Oppstegne Mesteren sitter der og sier; «Jøss, det der er ikke moro. Jeg har allerede 400 fisker her. Det er enda en dum fisk. Hvem skal rense all fisken?» Og, når en er en Oppsteget Mester, kommer selvfølgelig plutselig en eller annen og renser fisken og tar dem med seg. «Å, det var skikkelig kjedelig i dag. Jeg hadde ingen utfordringer eller strev.»

Det er ikke slik. Den Oppstegne Mesteren drar på fisketur, akkurat slik et menneske ville gjort, og går gjennom hele den menneskelige prosessen med å fiske. Men samtidig er den Oppstegne Mesteren åpen for så mange andre nivåer av bevissthet – kjærlighet er for eksempel en – nivåer av bevissthet som bare overskrider alt dere på noen måte kan forestille dere – fantasi er en annen. Så mens den Oppstegne Mesteren er ute og fisker og drar inn fisken og kaster den tilbake i innsjøen, er den Oppstegne Mesteren i fantasi-sansen, som kan plassere dem hvor det enn måtte være der de kan gjøre hva det enn måtte være, for det er en fri sans.

Det andre – og jeg skal fortsette med det jeg vil snakke om her så snart kaffen min kommer tilbake – når dere nå kommer fram, når dere utvikler energiduften deres, kommer dere til å forstå at det bare er steder, ting, folk, hva det måtte være, drømmer, som er så energikompatible. De bare – som sangen – det føles bare bra, og dere kommer til å forstå at det å leve i denne overveldende kompresjonen har vært veldig vanskelig og veldig u-vakkert. U-vakkert. Dere har strevd for å finne skjønnheten i dere selv og i livet, og lurt på hvorfor dere ikke har kunnet det. Og så forstår dere at skjønnhet i seg selv er en sans, men umulig å oppleve når en bare er i fokus.

La oss trekke pusten godt og dypt på det.

Kaffen min er nesten klar. Jeg er nesten klar til å gå til neste del.

Adamus’ bekjennelse

Så tilbake til historien min. Jeg må innrømme at vi festet en del i natt. Og dere vil si; «Vel, du er en Oppsteget Mester. Og du har bakrus?» Det har jeg. Det har jeg, for jeg har nettopp hengt rundt på Jorden en stund. Jeg var fremdeles på en måte sammentrykt. Så all denne festingen hadde en effekt på meg. Jeg fikk litt av en hodepine da jeg kom til meg selv i dag tidlig. Og så skjønte jeg, å, energinivåene mine var … på grunn av all denne festingen til langt på natt, og det å være rundt dere et par måneder med noen ganske tøffe aktiviteter – jeg skjønte plutselig at «Faen! Jeg har ikke forberedt noe til i dag.» (Litt latter).

LINDA: Åå, det forklarer alt! Åååå! Nå forstår jeg! Jada! Mm hmm.

ADAMUS: Jeg tenkte for meg selv; «Du, store Oppstegne Mester, du drar dit ned, og du kommer bare til å skravle (mer latter) i litt over en time, og noen kommer til å ta deg på det. Du kommer bare til å skravle i vei, og alle kommer til å lure på «hva i helvete er det med ham i dag?» Og så kommer alle til å se og høre på. Alle kommer til å si «Det er kanskje et dypere nivå som jeg ikke får med meg her (mer latter). Det går kanskje over hodet på meg, for jeg er egentlig ikke så mye til Mester her.»

LINDA: Det er ikke mulig.

ADAMUS: Og så prøver dere å lytte enda bedre, som «Så hva holder han på med? Er dette en distraksjon?»

LINDA: Klokka er 3:30! Hvor vil du?!

ADAMUS: Jeg er i ferd med å komme dit jeg ikke skal (litt latter). Jeg sier det igjen; jeg er i ferd med å komme dit jeg ikke skal. Jada. Og det er dere også.

Jeg sa til meg selv, jeg sa: «Du store, Oppstegne Mester deg,» jeg sa; «hva skal vi gjøre her i dag? Og jeg føler meg ikke bra nok til å sette meg ned og prøve å skrive noe.» Jeg sa; «Jeg vil bare dra dit og være ærlig. Jeg er i bakrus i dag, og er det ikke fryktelig at jeg har bakrus på Shoud-dagen og ikke har noe manuskript?»

Og så tenke jeg for meg selv; «Vent litt. For det første, jeg kan danse lenge her opp før de forstår det (latter). Jeg kan distrahere. Jeg kan be om kaffe. Jeg kan gjøre en masse ting. Jeg kan holde på i minst 45 minutter, og jammen har jeg holdt på i en time og fem minutter. Hva med det?» Og så tenkte jeg for meg selv; «Vent litt, faen! Er ikke det Mesterens måte? Den eneste gangen jeg er helt uforberedt, jeg har ikke planlagt en eneste ting, jeg har ikke skrevet en … vi kommer vanligvis sammen, og jeg skriver notater, og vi finner ut hva vi skal snakke om på forhånd,» for dere er slik, derfor måtte jeg være slik. Jeg måtte planlegge Shoudene, for dere planla fremdeles livene deres. Dere forstår, jeg bare matcher dere, energiduften deres.

LINDA: Sier du det? (Noen sier, “så da er det vår feil.”) Skal vi liksom kjøpe den? (Litt latter).

ADAMUS: Her er gode nyheter. Kan du mute mikrofonene hennes for resten av … (Linda ler høyt, publikum ler). Vær så snill, ta ut batteriene. Gjør noe.

Og jeg sa; «Dette er så morsomt, for det er så virkelig – jeg var opp for sent, det er så virkelig, jeg planla ingenting – men likevel, på den andre side sett, er et ikke tid for at dere slutter å prøve å finne ut av alt? Er det ikke tid for at dere slutter å planlegg alt mulig? Er det ikke tid for at du bare lar det komme til deg i stedet for at du får til det?» Og jeg tenkte; «Det er så vidunderlig. Akkurat da jeg trodde jeg hadde rotet det til, forstår de hvor strålende jeg er for …» (latter).

LINDA: Hvis du ikke sier det selv.

ADAMUS: «… det var slik det var meningen at det skulle bli. Er det ikke tid for at vi alle slutter med denne besettende planleggingen? For planlegging og bekymring er egentlig forskjellige ord for akkurat det samme. Er det ikke tid for at vi bare tillater det å være, uten å kontrollere, bare lar det være? Vi lar bare de tingene som kommer inn komme inn, og bare er i det, og følger med på hvor det tar oss og er i den velsignelsen, for det er det.»

Og det var da jeg skulle begynne å barbere meg, og jeg forsto at jeg ikke hadde gjort det på ca. 400 år, så hvorfor begynne nå? En behøver ikke det når en er en Oppsteget Mester. Jeg skulle akkurat til å barbere meg, og det demret for meg; «Du vet, alt dette fungerer. Jøss! Er jeg ikke briljant? Jeg vet ikke en gang hvordan. Alt fungerer, for jeg har denne energi-bakrusen, jeg skrev ikke noe program for i dag, jeg behøver ikke å gjøre noes om helst, for Yoham er her. Yoham er i huset. Åh! Er jeg ikke en heldig sønn av en Oppsteget Mester?” (Latter). Jeg sa; «Du vet, det jeg kan gjøre, er at jeg kan merabhe meg gjennom dagen.» Jeg sa; «Jeg bare står der og gjør en liten åpning og snakker litt, og så sier jeg; «Det er tid for en merabh.»

Og så, så slo det meg, først og fremst skjønte jeg; er det ikke morsomt at de bare dukker opp? De bare er her når jeg ikke … jeg har bare ikke planlagt dette. Jeg brukte ikke – beklager – jeg brukte ikke tid på sette sammen ting for dere, men det fungerte. Og så demret det for meg, det slo meg, jeg sa; «Å, jøss! Men hva med det? En merabh for hva?» (Litt latter). Vi har gjort en merabh for ditt, vi har gjort en merabh for datt, vi har gjort en merabh for å polere dørhåndtak (latter). Vi har gjort en merabh for rennende kranvann. Vi har gjort en merabh for hvordan en skal ta klesvasken (mer latter). Det er liksom; «Jøss! Vi har gjort så mange merabher, hva skal vi gjøre?» Og i et halvt øyeblikk, jeg hadde vært sammentrykt de siste par månedene sammen med dere, fikk jeg panikk. Jeg fikk nesten panikk, og så trakk jeg pusten dypt og gikk inn i OG – «OG jeg er en Oppsteget Mester» - og jeg tenkte; «Vel, for søren, jeg gjør det jeg skulle ha gjort for lenge siden. Dere velger merabhen.»

Nå fungerer dette beleilig på en dag da jeg har en stygg bakrus. Yoham er her, dere folkene plukker merabhen. Jeg bare lener meg tilbake og gjør det jeg som Oppsteget Mester kan best.

LINDA: Og det er?

ADAMUS: Det bestemmer du (litt latter).

Så nå tar Linda mikrofonen …

LINDA: Ohhh!

ADAMUS: … og vil skal – å, jada. Nå kommer det an på deg (mer latter). Jeg har vært her oppe og danset for dere i en time og ti minutter. Nå kommer det an på dere.

Første spørsmål

Så Linda går rundt med mikrofonene om en liten stund, og det spørsmålet jeg vil stille er basert på dette: Opplysthet – gå fra oppvåkning til legemliggjort mesterskap – denne reisen … for øvrig så er ikke Crimson Circle for de pre-oppvåknende eller de oppvåknende. Det er for de som går fra post-oppvåkning til mesterskap, den tøffeste delen av alle. Den tøffeste delen. Det er lettere å bare holde seg i oppvåkning, men det gjør vi ikke. Vi går fremover.

Men selv på den reisen er der vakre gaver. Vakre, vakre gaver og opplevelser i det. Fantastiske gaver. Dere mottar dem hele tiden. Enda så hardt og ensomt det er å være i kokongen, utfordrende, og en må forholde seg til sement-hjernen, sement-hodet, så er der gaver i det. Og faktisk, den første delen av spørsmålet – og vi skal komme til den andre delen om en liten stund – bare stopp opp en liten stund. Hva er den største gaven, det største øyeblikket eller opplevelsen du har hatt, til tross for alt det harde? Dere vet, det kan være et øyeblikk, som «aha» øyeblikket i går kveld i Klubben for Oppstegne Mestre. Det kan bare være en liten opplevelse du har hatt.

Hva er en av gavene du har hatt? Og bare … i mikrofonen.

LINDA: Er det noen tidsramme på når dette skjedde?

ADAMUS: Nei, nei. Vel, de fleste av dere har gått intenst gjennom dette i ca. ti til femten år, så et eller annet sted innenfor den tidsrammen. Veldig fort, hva er noen av de mest dyrebare øyeblikkene du har hatt?

LINDA: Må vi dele det?

ADAMUS: Vær så snill.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Det kan ha vært et flyktig øyeblikk. Det kan ha vært en dag, det spiller ingen rolle. Jeg vil bare høre litt om det.

ALICE: Eh, gi mikrofonen til den morsomme, eh? (De ler). Jeg vil gjerne ha en bakrus-merabh selv.

ADAMUS: En bakrus-merabh (latter). Det har vi ikke gjort enda, bakrus-merabhen, men du vet hva de sier om hundens hår. Så hvis vi skal gjøre den merabhen, må vi hente inn en masse vin. Ja (hun ler). Så et vakkert … bare det øyeblikket.

ALICE: Mitt må ha vært et tre dagers øyeblikk i 2013 da jeg satt i en sauna og fulgte med på svetten på armen min og så plutselig bare – boom! – ekspanderte inni sanser som er … og du sier det er et fokus, det ble ekspandert. Så jeg kunne høre ting som var ca. en mil unna, se farger som … og dette varte i tre dager, og jeg rocket. Jada, jeg var utslitt.

ADAMUS: Utslitt, jada. Jada.

ALICE: Og jeg snakket på en måte til meg selv om å ta det litt saktere fra da av. Men det var det som …

ADAMUS: Eller holde deg unna saunaer (hun ler).

ALICE: Jeg dro tilbake mange ganger og prøvde å gjenta det. (Hun ler).

ADAMUS: Fungerte det da du dro tilbake?

ALICE: Uh-uh.

ADAMUS: Det gjør det aldri.

ALICE: Uh-uh.

ADAMUS: Det gjør det aldri. Vet du hvorfor? Fordi sinnet prøver å planlegge det, gjenskape det, og det fungerer bare ikke. Så du lar deg selv være i den neste opplevelsen.

ALICE: Mm hmm.

ADAMUS: Fint. Takk. Vi går fort her. Jeg skal ikke komme med så mange kommentarer. Jeg er bare nysgjerrig. De vakreste øyeblikkene.

VICKI: Jeg vil ha en merabh for å tette gapet mellom Adam og Isis.

ADAMUS: Ok.

VICKI: Det er noe jeg tenker på, så det er den merabhen jeg vil ha.

ADAMUS: Jeg skal komme til det om en stund. Men først, ditt vakre øyeblikk eller opplevelse i livet ditt, noe som er veldig minneverdig i oppvåkning inn i mesterskap. Noe som var veldig rørende.

VICKI: Å, det må ha vært i grotten på Kauai sammen med Tobias i januar …

ADAMUS: (hvisker) Tobias, ikke meg.

VICKI: … 2004.

ADAMUS: Fint, fint. Hva skjedde?

VICKI: Det skjedde en hel del ting. Så jeg, du vet …

ADAMUS: Det var bare en åpenbaring.

VICKI: Det var et øyeblikk for meg. Hele Kauai var litt av et øyeblikk for meg.

ADAMUS: Akkurat.

VICKI: Ja.

ADAMUS: Ok.

VICKI: Og det er fascinerende, for jeg gikk tilbake og lyttet til CD-ene fra den workshopen, og det fungerte ikke.

ADAMUS: Ahh! Interessant.

VICKI: Det var et slikt øyeblikk!

ADAMUS: Interessant.

VICKI: Ja.

ADAMUS: Jada. Fint. Noen få til. Bare dette dyrebare øyeblikket eller opplevelsen mens du kommer til mesterskapet ditt.

SWETHA: Wound of Adam.

ADAMUS: Wound of Adam. Det var ganske nylig.

SWETHA: Ja.

ADAMUS: Bare et par dager siden.

SWETHA: Ja.

ADAMUS: Ja, ja. Hva skjedde? Jeg er bare nysgjerrig.

SWETHA: (Nøler litt). Jeg følte jeg visste det meste av det, men jeg hadde på en måte glemt. Mye av det … jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det var som et «aha» øyeblikk.

ADAMUS: Jada. Det bare er der.

SWETHA: Bare, bare …

ADAMUS: Ja, ja. Og faktisk så følger jeg med på hvordan du strever – du er veldig smart, ganske mental – og du prøver å forklare ting som er veldig vakre opplevelser, og du prøver å forklare dem ut fra her (hodet). Er ikke det vanskelig?

SWETHA: Jo.

ADAMUS: Vil du ikke bare være i duften av det? Følelsen av det?

SWETHA: Jo.

ADAMUS: Så absolutt. Så du trekker pusten dypt, og gjør det (de trekker begge pusten dypt). Fint. Takk.

SWETHA: Takk.

ADAMUS: To til. Bare øyeblikket, en opplevelse, noe som var veldig dyrebart.

SART: Denne morgenen, da jeg delte det som hadde skjedd de siste to månedene sammen med venner som er på samme vei. Og jeg følte at du kom veldig inn denne morgenen, selv med bakrus. Du var god.

ADAMUS: Noen ganger er jeg best slik. Jada

SART: Jada. Det var fint.

ADAMUS: Motstanden min mot deg var litt nedslitt.

SART: (ler). Det setter jeg stor pris på.

ADAMUS: Takk. En til. Ikke glem denne siden av rommet.

LINDA: Jeg … kan du ikke se at …

APRIL: Jeg hadde et i går kveld der jeg hadde blitt veldig involvert i den politiske dritten som foregår, og helt opphengt i dette, og jeg gikk på en Facebook side til vennen min, og jeg så denne sangen som fullstendig tok meg til et helt annet sted, et helt annet nivå (hun blir gråtkvalt). Og jeg bare forsto hvor dyrebar musikk er og lidenskap er.

ADAMUS: Mm. Ja, det er den.

APRIL: Og jeg hadde stengt av meg selv for det. Så det var derfor det var så dyrebart.

ADAMUS: Ja, musikk, lidenskap, og igjen, jeg snakker mye om dette i Masters Life, om sensualitet. Det er tåredryppene og gledesfullt på samme tid når en forstår hvor sammentrykt en har levd, og av en god grunn. Det er en virkelig interessant opplevelse i alt dette. Men når en kommer ut av det, bringer det en til tårer. Hvor mye skjønnhet som det har vært i livet ditt og hvor mye skjønnhet som faktisk er der. Jeg ser at veldig mange av dere prøver å skape eller lage – nei, det beste ordet – produsere skjønnhet i livene deres, prøver å finne skjønnhet, og det fungerer ikke så godt. Den er der, men på en veldig annerledes måte. Takk.

Å, og så lurer dere på; «Hvorfor har jeg levd slik? Hvorfor har jeg stengt ned?» Og det er ikke noe du har gjort galt. Det er ikke noe psykologisk. Det er ikke noe du har gjort galt. Det var faktisk et valg, et vakkert valg. Men når kommer dere ut av det. Ja.

ROMANA: Mitt aller mest dyrebare øyeblikk var i august 2014 da jeg gikk over denne virtuelle klippen, og jeg falt. Først følte jeg frykt, men så stolte jeg på meg.

ADAMUS: Akkurat.

ROMANA: At alt fortsetter smidig.

ADAMUS: Så du falt fra en klippe i slow motion.

ROMANA: Fra denne klippen.

ADAMUS: Ja. Hvor langt ned?

ROMANA: Først så jeg bakken. Det var en klippe, hav og bølger som kom inn og …

ADAMUS: Dette var ikke en drøm. Dette var virkelig.

ROMANA: Nei, nei.

ADAMUS: Vel …

ROMANA: Og i dette fallet, det var på en måte å fly, en slags …

ADAMUS: Frihet.

ROMANA: … frihet og tillit til meg selv.

ADAMUS: Ja.

ROMANA: Og det var … i dette øyeblikket var det ingen bakke. Det var ikke å falle ned. Det var å fly, og dette øyeblikket forandret hele livet mitt. Det er mitt mest …

ADAMUS: Øyeblikket.

ROMANA: Ja.

ADAMUS: Jada, jada.

ROMANA: Jeg prøver også …

ADAMUS: Kan dere føle at hun ikke er i sinnet sitt, men i følelsene – eller i det jeg kaller duften av det, energien av det – og det er på en måte nesten mer levende nå.

ROMANA: Jeg prøver ofte å skape dette øyeblikket nøyaktig slik det var, der jeg gikk, jeg gikk en tur på min mest dyrebare måte, men det kommer ikke tilbake. Men jeg kan huske dette øyeblikket, og når jeg strever med livet mitt noen ganger og jeg kan føle dette øyeblikket, denne friheten og denne tilliten i meg, er det virkelig frihet. Denne friheten til å ikke falle, til å føle alt. Ja.

ADAMUS: Vakkert. Vakkert. Takk.

ROMANA: Takk.

Andre spørsmål

ADAMUS: Fint. La oss nå svitsje spørsmålet litt. Så jeg fikk en stygg bakrus. Youham er på huset, du velger merabhen. Så dere forstår, dere har fått mange gaver underveis, og i dag er det en god dag for å gi oss, deg selv, en gave.

Det jeg gjerne vil dere skal gjøre, hvis du er klar til å skrive der bak, er at vi skal gå rundt, og hvilken gave vil du gi til deg selv, la oss si i denne tidsrammen – i dag og neste dag, de neste par ukene. Hvilken gave? En kan kalle det en gjennombrudd, en kan kalle det realisering, hva dere enn vil. Men hvilken gave? Jeg har allerede hørt en der bak. Vicki, det handler om at det mannlige og det kvinnelige hadde samleie. Var det det du sa? (Latter). Jeg har en slik hodepine i dag (mer latter), det var det du tenkte. Det var ikke det du sa. Ok, ok. Det var det du tenkte.

VICKI: At gapet mellom disse to begynner å minske.

ADAMUS: At kløften minker. Ok.

VICKI: Kløften lukker seg.

ADAMUS: Akkurat, akkurat. De kommer sammen.

VICKI: Det behøver ikke å være sex.

ADAMUS: Kan det være …

VICKI: Det behøver ikke å være penetrering.

ADAMUS: Jeg beklager. Jeg er ikke så bra i dag, for jeg … denne bakrusen (hun ler). Ok. Ingen penetrering.

VICKI: Det behøver det ikke å være.

LINDA: Hva?!

ADAMUS: Men hun sa ordene.

VICKI: Det behøver ikke å være penetrering.

ADAMUS: Ok. Bare en sammensmelting.

VICKI: En sammensmelting. Og det er et vakkert ord.

ADAMUS: En enhet.

VICKI: En enhet.

ADAMUS: En enhet.

VICKI: En forening.

ADAMUS: Ok.

VICKI: Et samarbeid.

ADAMUS: Akkurat, akkurat.

VICKI: Ja, og medfølelse.

ADAMUS: Akkurat.

VICKI: Ja.

ADAMUS: Ok. Fint. Den liker jeg. Så det er nummer en på lista di. Det vi skal gjøre, er at vi skal gå nedover her, og så skal vi enten velge … vi går inn i energiessensen. Vi skal finne essensen i det, og så en merabh rundt det. Er dere klare? (Til Yoham). Er dere bakrus i dag? (Noen sier «Ja» og noen sier «Nei»)

ADAMUS: (ler). Akkurat. Vi er alle i bakrus. Strålende. Ok. Neste. Hvilken gave? Hvilken gave i dag?

CHAITANYA: Gaven av klarhet.

ADAMUS: Klarhet. Ok. Den liker jeg. Javisst. En av favorittene mine, klarhet. I dag er det en merabh-for-gaven-dag, og du kan velge hva vi skal gjøre og vi har … ja. Fint, fint.

LINDA: Fortsette? Klar?

ADAMUS: Jada. Hvorfor kommer dere ikke fram og stiller dere opp (snakker til Yoham) og så bare føler energien som kommer hit opp, og når vi så er klare for merabhen vår, finner vi den. Fint. Ok.

Vi har to så langt. Det vi har er å være klar, og foreningen mellom det maskuline/feminine. Ok. Hva er det neste? Hvilken gave?

HENRIETTE: Befrielse.

ADAMUS: Fra deg selv? Sa jeg det? Nei, du kan …

HENRIETTE: Ja, befrielse fra dette sammentrykte, denne tunge undertrykkelsen. Den kontinuerlige …

ADAMUS: Ja. Du gjør det hardt for deg selv.

HENRIETTE: Ja.

ADAMUS: Å, store min! Gi meg mikrofonen så jeg kan klemme deg (publikum sier «åååå» når de klemmer). Åh. Du piner deg selv kontinuerlig, så hva med – hvem får denne? (Han gir mikrofonen til noen). Jada. Så la oss si – jada – en merabh for befrielse fra selvet, det gamle selvet.

HENRIETTE: Ja.

ADAMUS: Ok. Så du fortjener det. Du gjør virkelig det. Ok, takk. Ok, vi gjør det bra så langt. Neste. Hvilken gave i dag?

JOE: Klarhet. Tilgivelse …

ADAMUS: Erhhh! Det er allerede tatt (litt latter). Du taper! Men det er greit. Så dobbel klarhet. Legg litt til klarhet.

JOE: Tilgivelse og klarhet.

ADAMUS: Tilgivelse og klarhet. Fint. Fint. Det liker jeg. Å, dette kommer til å bli en god merabh. Jeg håper du er klar. (Linda gir mikrofonene til Amir). Åh! Han får legge til litt.

AMIR: Linda.

ADAMUS: Gaven av Linda.

LINDA: Neeei! Hva er din gave? Hva, hva? Hva? Hva?

ADAMUS: Vel, la oss legge den til her, gaven av Linda, men Linda betyr vakker, så gaven av skjønnhet. Ok, takk.

AMIR: Jeg føler meg allerede så velsignet. Det er nok, det som kommer til å være her.

ADAMUS: Bare velg noe.

AMIR: Ingen agenda. Ingen agenda, Linda (noen sir “Agendafri”).

ADAMUS: Agenda …

LINDA: Siden når?

ADAMUS: Ok. Ingen agenda. Gaven av …

AMIR: Av egenkjærlighet.

ADAMUS: … hva det måtte være.

LINDA: Bare egenkjærlighet. Han sa egenkjærlighet.

ADAMUS: Egenkjærlighet.

AMIR: Egenkjærlighet er der.

ADAMUS: Ok, greit. Greit.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Greit, jeg føler det er litt makyo der. Og jeg vil legge til dette på egen hånd, gaven av hva det måtte være. Ok. Jeg liker den, hva det måtte være. Hva det måtte være! De kommer til å synge sangen «Hva det måtte verre. Hva det måtte verre.» Adamus synger.

LINDA: La meg se.

ADAMUS: Vi har ikke mer plass. Kan vi lage enda en TV der borte for å få mer?

LINDA: Nei, nei. Vi kan lage en side. (Hun lager plass på høyre siden).

ADAMUS: Det er et mirakel.

LINDA: Bare vent litt.

ADAMUS: Det er som magi.

LINDA: Jobb med oss.

ADAMUS: Sier du det.

LINDA: Jobb med oss, Adamus.

ADAMUS: Ok.

MARIKA: Gaven av enkelhet.

ADAMUS: Gaven av enkelhet. Den liker jeg. Enkelhet.

LINDA: Ahh.

ADAMUS: Fint. La oss fortsette. Vi integrerer på en måte, smelter alt dette sammen.

Ser dere, hun finner plass (til å skrive alt på skjermen).

ADAMUS: Ja. Gaven av …

LULU: Kan vi bare danse og være?

ADAMUS: Javisst, javisst. Gaven av vidåpen. Hva med, la oss si …

LULU: Fullstendighet, jeg mener, ingenting annet.

ADAMUS: Javisst, javisst.

LULU: Bare nyte.

ADAMUS: Jada. Så du går bare utpå der, og når musikken begynner å spille … nei. Du kan danse her inne, det du vil.

LULU: Det har jeg ikke noe problem med (hun ler).

ADAMUS: Jeg liker den. Gaven av glede.

LULU: Gaven av glede.

ADAMUS: Ja, gaven av glede. Fint, neste.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Og nå, ta en liten pause. Bare stopp alt. Bare føl nå – gå inn i sansene dine. Føl nå, Du legger til ting her. De absorberer alt dette. Vi skaper noe sammen. Vi behøver ikke å planlegge det. Jeg trengte ikke å sette meg ned ved pulten min i palasset mitt i Klubben for Oppstegne Mestre og si; «Jøss, hva skal vi jobbe med i dag?» La oss gjøre det på sparket. La oss være skikkelig spontane, ikke sant? Fint. Neste.

ALI: Tillate ut fra det stedet vi er i dag.

ADAMUS: Ok.

ALI: Og jeg vet at du har gjort en merabh for å Tillate tidligere, men fra energien i dag, bare tillate uten å måtte planlegge eller bekymre seg.

ADAMUS: Tillate. Åpenhet. Frihet.

ALI: Jada. Bare la det skje.

ADAMUS: Fint.

ALI: Jada.

ADAMUS: To til.

LINDA: Jeg så et inspirerende fjes. Bare et til (Adamus vinker til online kamera). Alle som ser på online lurer på hva i all verden som foregår her. Jeg måtte si hallo til dem (litt latter).

Fint. Neste. Hvor var vi? Fint. Hvilken gave vil du gi deg selv i dag når det gjelder merabh? «Merabh for Mary» gave.

MARY: Mot.

ADAMUS: Mot. Mot. Ok. Fint. Vi skal legge inn litt mot her. Hvordan føles mot for deg? Hva er duften i mot?

MARY: Selvtillit og viten.

ADAMUS: Ja. Er det maskulint eller feminint?

MARY: Ingen av delene.

ADAMUS: Ok.

MARY: Begge deler.

ADAMUS: Akkurat. Fint. Ok.

LINDA: Flere?

ADAMUS: En til, og så skal vi trekke sammen alt dette og lage det skikkelig bra.

LINDA: Vær så snill å gi denne til Lara.

ADAMUS: Å, fint!

LARA: Gi slipp på identitet. Liv med identitet.

ADAMUS: Gi slipp på falsk identitet eller begrenset identitet.

LARA: Ja.

ADAMUS: Elsker den. Ok. Så vi har alt dette. Å, hun fikk alt på den samme TV-en.

LINDA: Mm hmm. Mm hmm.

ADAMUS: Wow. La oss føle inn i dette en liten stund. Og Yoham, står jeg i veien her? Så dere kan se på skjermen, føle inn i det. Der er en energi-essens. Det er en energiduft i dette. Dere kan dempe lysene. Det er en energiduft i dette. Uten å en gang se på ordene, burde dere være i stand til å begynne å føle det. Det kommer ikke fra TV-en, den er her i rommet, den er her sammen med alle som ser på. Det er en gave som du vil gi deg selv.

Vel, jeg vil ikke si for mange ord, for jeg er i bakrus (han ler). Jeg vil ikke si for mange ord, for jeg vil at dette skal være åpent. I dag handler det om å virkelig vise deg at du kan være, at du kan slutte å bekymre deg og planlegge og overtenke og ha motstand. Du kan slutte med alle anstrengelsene og prøvingen og bare være.

Så Yoham er, vel, jeg kan føle veldig … de har plukket opp duften. Nå er de på sporet (litt latter). De vil bringe gaven tilbake i form av merabhen av hva som enn skjer. Og jeg vil be dere om å gjøre noe skikkelig modig. Jeg vil be dere om å bare la det skje, ok?

Vel, jeg vet allerede at dere kommer til å tenke for mye på det. Og så vil ikke tenkingen få dere noe sted, og dere komme til å lure på hva som skjer, om noe i det hele tatt. Og så vil jeg be dere om å trekke pusten dypt, og huske de gavene du allerede har gitt deg selv på denne vakre, vakre reisen inn i mesterskapet ditt, og bare tillate, uten noen forventninger. Ingen planlegging. Ingen øvelser. Ingen tvang. Ingen begrensning. Ingen prøving. Ingenting. Bare lytte til musikken, for musikken vil komme til å være den perfekte refleksjonene av akkurat den gaven som er mest passende for deg i dag.

Merabh for gaven

Så la oss skru av monitorene. La oss trekke pusten dypt, og la oss begynne på det vi egentlig kom hit for i dag …

(Musikken begynner)

… for å ta imot. For å virkelig ta imot.

Dere er på et veldig, veldig vakkert sted her. Selv om du ser på online, er du likevel her, og vi er likevel der sammen med deg. Dette har en slik energiduft i seg, det er en slik fantastisk resonans på dette stedet.

Og når er det tid for å simpelthen tillate det, ta imot det, enten det er å bringe sammen, foreningen av det maskuline/feminine, om det er klarhet. Uansett hva det er, så er det tiden for å bringe dette sammen.

Er det ikke fantastisk at Yoham er her sammen med oss nå, spiller vakker musikk i bakgrunnen på dette stedet, fysisk eller på annet vis, på dette stedet der vi alle samler oss nå, der det egentlig ikke er noen planlegging. De hadde ingen ide om hva som ville komme. Overhodet ingen planlegging.

Du kommer til å oppdage at livet ditt overhodet ikke trenger det. Du kommer til å oppdage at bekymringene, planleggingen, stresset egentlig faktisk forringer energiene, de energiene du egentlig ønsker. Men du ble så vant til all denne tenkingen og strevet og slåssingen, du forhindret egentlig de vakre energiene i å komme inn.

Det virker kanskje på en måte merkelig, bare sitte her og på en måte merabhe i vei, og «Burde vi ikke jobbe med ting? Burde vi ikke ha en forelesning?» Nei.

Nei, dette er mye mer passende.

Så, trekk pusten dypt, og la deg selv være i denne energiduften av deg selv.

Javisst, bare noter deg energiduften din. Ikke bare den fysiske duften, men den herlige, vakre essensen av din egen energi, hvordan den har forandret seg bare på to korte måneder.

(Lang pause, mens Yoham spiller)

Dere forstår, alt har en energiduft. Alt, enten det er et tre i skogen eller det er et rom du kanskje går inn på, en kafe, om det er en bok du holder. Alt har en energiduft i seg. Det er en resonans. Det er forholdet mellom de forskjellige energipartiklene, hvordan de stiller seg opp, hvordan de kommer inn i en form for enhet sammen, eller noen ganger det som kan oppfattes som mangel på enhet.

Det er energiduften, som en aura eller en glorie. Den er i alt, enten det er et enkelt gress strå eller om det er et helt landskap som strekker seg i kilometer etter kilometer. Det har en duft i seg.

Du har en energiduft, og den er forholdet av hvordan energier er i oppstilling med bevisstheten din, hvordan du tillater at oppstillingen skjer. Den duften er basert på hvor fritt du lar deg selv leve.

Du begynner å plukke opp duften, selv fra andre folk. Er de åpne, eller er de stengte? Er de fokuserte, eller er de fri? Bærer de en masse byrder på skuldrene sine, eller har de gitt slipp på disse til fordel for et fritt liv?

Alt har denne duften. Og den sanne Mesteren begynner å gå utover øynene og ørene sine og inn i følelsene. Ikke bedømmelser. Ikke bedømmelser, og jeg vet at noen av dere er veldig redde for å bedømme. Det er stor forskjell mellom å skjelne og bedømme. Men dere begynner å plukke opp duften i ting.

En følelse uten å måtte definere den eller bedømme den, uten å måtte tenke på det i menneskelige eller lineære uttrykk, men i stedet bare energiuttrykk. Du behøver ikke en gang å si at det er godt eller dårlig, lett eller tungt, det spiller ingen rolle. Det er en energiduft.

I denne neste delen av merabhen, vil jeg be deg om å føle din egen duft. Vær oppmerksom på din egen energiduft. Jeg fortalte dere tidligere at når du kommer ut av kokongen, forandrer den seg. Den har vært veldig annerledes, og jeg er veldig, veldig oppmerksom på det, for jeg bruker ikke øyner for å se eller ører for å høre. Jeg er simpelthen bevisst på energiene.

Nå inviterer jeg deg til å bruke en stund mens musikken spiller til å være bevisst på din egen energiduft uten bedømmelse, og selv uten å prøve å definere den, men føle forandringene du har gjort, veldig dype, disse siste få månedene.

Så la oss trekke pusten dypt sammen og være i bevissthet.

(Lang pause, mens musikken fortsetter)

La oss kalle dette Merabhen for Gaven. La oss kalle dette den gaven som du bare vil gi til deg selv uten å måtte planlegge det, bekymre deg for det, tenke på det. Virkelig en fri gave.

Det er akkurat som denne dagen, uten å måtte gjøre en masse planlegging eller bekymre deg, la oss bare dukke opp. La oss dukke opp og tillate energiene å komme til oss. La oss dukke opp og bare ha en slik tillit, en slik viten at alle gavene kommer til å være der.

Det var det vi gjorde i dag, med noen distraksjoner fra min siden, med litt spøk, litt samtale, men egentlig bare dukke opp og la gavene være der.

La oss trekke pusten dypt sammen … en god, dyp pust.

Merabhen for gaven. Hvilken gave ber du om? Hvilken gave? Vent. Jeg mener, bare følg med på hva som er det neste som skjer. Du kommer til å virkelig begynne å forstå hvordan energi fungerer som respons på skaperen. Det er deg.

La oss trekke pusten godt og dypt sammen ved avslutningen på denne dagen for meg.

Det var litt hardt å komme seg gjennom dagen, men nå er det tid for litt hår fra hunden (litt latter).

Jeg elsker å jobbe sammen med dere alle, kjære Shaumbra, og husk, uansett hva som skjer, uansett hvor slem denne energi-bakrusen er, husk at alt er vel i hele skapelsen.

Takk. Og takk til Yoham (applaus).

VIKTIG MEDDELELSE

Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø. Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.