Crimson Circle

CRIMSON CIRCLE MATERIALET
“Gå Videre – Livet uten Makt” Serien

SHOUD 11 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
2 juli 2016
www.crimsoncircle.com

Jeg Er her. Jeg Er Adamus av Suverent Domene.

Velkommen alle sammen. Ah! Tilbake i hjemlige rom, og, slik det burde være, uten å måtte anstrenge seg i det hele tatt, uten å i det hele tatt tenke på det eller si et eneste ord, venter kaffen (publikum roper “Woooo!») Takk kjære Sandra.

SANDRA: Jeg hørte at du savnet meg i Tyskland.

ADAMUS: Ahh! Der ser du! Jada, jeg savnet deg i Tyskland. Maria overtok jobben din, og hun gjorde en fantastisk jobb, men takk. Takk. Mm, (han drikker litt).

Jeg Er Her. For en strålende måte å hilse hverandre på som Mestre – «Jeg Er Her». Når mennesker treffer på hverandre på gata, eller når dere treffer hverandre her på Shoudene, er det vanligvis; «Hallo, hvordan går det?» «Greit, hvordan går det med deg?» Hva med: «Jeg Er Her. Jeg er tilstede.» For en gave til deg selv og til den personen du hilser. «Jeg Er Her.» Ikke denne makyoen; «Eh, det går greit.» Så Mester, Jeg Er Her.

SHAUMBRA 1 (mann): Mester, Jeg Er Her.

ADAMUS: Vi er begge her. Dere forstår, så enkelt er det. Det er tilstedeværelse. Tilstedeværelse. Tilstedeværelse er, å, det er en slik nøkkel. Vet dere hvor mange mennesker som egentlig ikke er tilstede? Jeg mener, dere ser dette glassaktige i øynene deres. De er der kanskje fysisk, men de er der ikke energetisk.

«Jeg Er Her» annonserer at du er her, at du er tilstede, at du er bevisst. For en vakker hilsen. Hvis dere ikke vil gjøre det overfor andre folk, så gjør det i hvert fall mellom Shaumbra. «Jeg Er Her» betyr «Jeg gir deg oppmerksomheten min. Jeg er i tilstedeværelsen min. Jeg er sammen med deg. Jeg Er Her.» Ah!

La oss trekke pusten godt og dypt på det.

Del 1

Så i dag blir det en Shoud i tre deler. Jeg vil forandre litt på det. Det er den siste Shouden i denne Gå Videre serien. Vi går videre fra å gå videre (latter). Og som jeg nylig snakket om i Munchen, har det gått veldig fort dette året selv for meg, selv for noen av Mestrene, det har gått veldig fort – men i dag skal vi sammenfatte det. Vi skal feste noen løse ender energetisk.

Vi skal ha tre deler med tre forskjellige merabher, en for hver del. Eller, vi kan bare gjøre en lang merabh, jeg trenger nesten ikke å si et eneste ord, musikk med kjære Gerhard og Einat, og det er det hele. Men jeg vil snakke. Men jeg vil snakke.

Når vi snakker om å snakke, i løpet av alle der årene jeg har kanalisert under navnet St. Germain, i alle disse årene har jeg aldri før bedt en kanal om å kanalisere fire entiteter på en enkelt dag. Aldri*. Vel, jeg må si at jeg måtte holde meg ganske nær kjære Linda og Cauldre energetisk, for det kan på en måte påvirke sinnet, kroppen å gå gjennom så mye energi i løpet av en så kort periode. Men jeg tror de gjorde en beundringsverdig jobb med å bringe inn alle disse forskjellige energiene i løpet av en dag. Vakkert.
* Refererer til 4 Masters in Munich

EDITH: Takk.

ADAMUS: Så takk for denne enslige applausen fra Edith (latter og applaus). Og Edith jeg savnet deg. Jeg savnet deg.

EDITH: Ditto, kiddo.

ADAMUS: Ja, savnet du meg også?

EDITH: Jepp.

ADAMUS: Jeg Er Her.

EDITH: Jeg Er Her.

ADAMUS: Jeg Er Her (de ler og klemmer).

EDITH: Mange takk.

ADAMUS: Takk til deg.

Så i dag er det tre akter, tre forskjellige segmenter i dette, og så oppsummerer vi. Vi påbegynner den nye serien vår, kalt den Transmenneskelige serien neste måned. Det kommer til å ringe noen bjeller, selv blant Shaumbra. Det er et, jeg antar en kan si at det er et litt kontroversielt ord.

LINDA: Du er alltid kontroversiell.

ADAMUS: Ikke alltid. Vanligvis, men jeg er ikke alltid kontroversiell. Men hvis dere slår opp definisjonen, den nåværende definisjonen av transhumanisme, vil dere se at det vi gjør ligner på noen måter, og er veldig, veldig annerledes på andre måter.

Transhumanisme

Transhumanisme er en bevegelse – det er ikke noen stor bevegelse, men det er en bevegelse på planeten – egentlig for å bli udødelig, bruke teknologi for å gå utover de menneskelige vilkårene. Det er ingen dårlig ide – å gå utover de menneskelige vilkårene – for folk overalt på planeten har en dyp fornemmelse om at denne biologien, denne plattformen for en kropp og et sinn stort sett har vært slik det er nå i en million år eller så. Det ble gjort en masse forandringer i Atlantis, men det var for å få likhet, ikke for å få suverenitet. Det var for at alle skulle ha omtrent den samme størrelsen, vanligvis ca den samme mentale kapasiteten, ca det samme antall leveår.

Det er tid for at alt dette forandrer seg. Naturlig evolusjon vil faktisk ikke gjøre det. Faktisk så holder massebevisstheten, alvoret i massebevisstheten, tilbake den naturlige evolusjonen til det menneskelige vesen. Denne suggesjonen, som egentlig er skapt ut fra tanker som nå ligger i skyen som omgir planetens energi, hindrer nå bokstavelig talt mennesker fra å gå inn i de andre rikene i drømmetilstanden, holder dem, undertrykker dem i denne dyrehagen. Dette har ført til at kroppen og sinnet ikke forandrer seg så mye. Det er i grunnen denne samme formen for kropp, i grunnen de samme sinnsmønstrene som dere hadde i Atlantis, som dere hadde for 40 eller 50 liv siden, og slik er det fremdeles for menneskene.

Det er et dypt ønske om å gå utover dette, om å utvikle det, men hvordan? Hvordan? Medisinen, vitenskapen gjør egentlig ikke så mye for kroppen eller sinnet. Så det er noen som sier at teknologien skal gjøre det. Og det vil den i stor grad, i hvert fall når det gjelder kroppen.

Fokuset på transhumanisme på planeten akkurat nå forholder seg primært til kroppen. Noen ville argumentere mot det, og de ville si; «Vel, det er en masse tanker som går til sinnet» - vel, det er det som er problemet – «en masse potensiell anstrengelse når det gjelder teknologi som går til sinnet.» Men det er et dypt varsko her.

Det er de som sier at dere kommer til å ha implantater i sinnet som vil gi dere kapasiteten til det som nå blir sett på som en supercomputer, som vil gi dere øyeblikkelig tilgang. Et implantat i hjernen – forbundet til hjernen – som vil gi dere øyeblikkelig tilgang til alt det dere har på computeren – øyeblikkelig. Og igjen, det er ikke science fiction drømmer jeg snakker om, det blir jobbet med dette i laboratoriene akkurat nå.

Men mitt spørsmål er; utvikler dette egentlig sinnet, eller skaper det bare en enda større dyrehage? Forsterker det ikke bare sinnets nåværende dyrehage?

Jeg har med overlegg valgt å kalle denne neste serien for Transhuman for å gi dere tanker, for å få dere til å fundere, for å kanskje riste litt i dere, og for å få andre til å lure på hva i helvete det er som foregår i denne gruppen (litt latter). Underliggende betyr transhuman overgangen for det menneskelige selvet, men ikke bare ved hjelp av teknologi, ikke bare for potensielt å gjøre oss udødelige. Det tror jeg ikke dere vil uansett.

Jeg vet, i stedet for å fokusere på udødelighet, skal vi i vår transhuman-het gå utover selve døden. Dere vet, når en jobber med å bli udødelig, er det fremdeles en iboende frykt for døden. De prøver å bekjempe døden. Vi skal simpelthen gå utover døden. Som jeg har snakket om på noen av de siste workshopene våre, finnes et faktisk ingen død. Det er en like stor illusjon som makt. Det er en like stor løgn som gud.

Vel, jeg vet at det er de som hårdnakket vil benekte det og ta meg med til gravplassen for å vise meg alle de døde. Men det finnes faktisk ingen død. Det er en overgang fra den menneskelige biologiske og intellektuelle tilstanden. Det er en overgang.

Når dere forstår det, at det faktisk ikke finnes noen død, når dere forstår det, kan dere – først og fremst – gå over ved valg, ikke på grunn av sykdom. Og for det andre kan dere forlenge det menneskelige oppholdet, hvis dere vil, gjennom teknologi og medisin og noen få ting til. Hvis dere vil, eller dere kan velge å komme tilbake veldig bevisste. Forlate bevisst, og komme tilbake bevisst, og ikke via den gamle fødselsprosessen. Ikke ved å dø, glemme hvem dere var, komme tilbake, bli født inn i en liten babykropp som er veldig sårbar for sykdom og foreldrenes energier og alt annet, men veldig bevisst komme tilbake slik dere vil.

Gjøre det som Tobias, skallkroppen. Faktisk gjøre det i en printet kropp. Jada. Gjøre det på mange forskjellige måter. Det er dit vi skal med Transhuman serien. Vi går over. Vi utvikler naturlig den menneskelig kroppen og sinnet.

Vi gjør det uten medikamenter, uten å måtte tilføre teknologi, plassere små computere i hjernene våre eller slike ting. Vi gjør det egentlig ved å tillate, ved å se den større drømmen, det større bildet, ved å skape vår egen virkelighet.

Å skape din egen virkelighet er den moderne tids heksekunst. Folk vil fortelle deg at du er sprø. Du kan ikke bare skape din egen virkelighet. Du kommer til og med til å fortelle deg selv at du sannsynligvis er sprø. Men faktisk så kan du så visst det. Det er dit vi skal med Transhuman serien.

Jeg skal snakke litt om det i dag, at virkeligheten ikke er noe annet enn bevissthet i oppmerksomhet, bevissthet i oppfattelse, og så skifter alle energiene og tilpasser seg. Men folk tror at virkelighet er der først, og så kommer de inn. De er underlagt virkelighet, eksterne krefter. Til tider prøver de å gjøre denne eksterne kraften mer tilpasset til deres behov, men de forandrer egentlig aldri virkelighet. Men hvorfor ikke?

Når du forstår hva virkelighet er, er det bare sammensetningen av energier som responderer på bevissthet. Så hvorfor kan du ikke skape den virkeligheten du vil?

Som jeg sa i Munchen, måtte vi gå gjennom en masse samtaler, en masse Shouder opp gjennom årene for å komme til dette punktet. For uten å virkelig forstå hva bevissthet er, hva «Jeg Eksisterer» er, uten å forstå hvordan bevissthet påvirker energi, at ingenting eksisterer uten bevissthet – ingenting i hele dette universet og de andre universene eksisterer uten bevissthet. Det er kjernen. Det er umålbart. Det er usynlig. Det er maktløst. Men likevel er det alt.

Med denne forståelsen, og med forståelsen av at det ikke er noe behov for makt, ikke noe behov for å måtte slåss for noe som helst i livet ditt, det er ingen grunn til å streve eller anstrenge seg – med mindre du vil det for gode gamle dagers skyld, med mindre du vil – men du kan bokstavelig talt skape den virkeligheten du vil bare ved å være bevisst. Det er det hele.

Så igjen, jeg har med overlegg valgt dette navnet på den neste serien, og jeg introduserer det med overlegg tidlig.

Vi skal gjøre ProGnost oppdatering så snart konstruksjonen her er klar. Vi skal filme det, og jeg vil be dere om – det er en av de få gangen jeg faktisk vil be dere om å virkelig gjøre hjemmelekse, ikke bare tenke på det – men jeg vil be dere om å lytte til den en eller annen gang, tidlig eller senere i Transhuman serien. Jeg vil trekke opp konturene for mange ting som jeg også vil snakke om i Shoudene. Men jeg vil sammenstille alt i ProGnost oppdateringen.

Den vil bli tilgjengelig en eller annen gang … åh, ah! Jean og Cauldre forteller meg at den vil være klar før neste Shoud. Så det er best å filme fort (Linda ler). Eller det var kanskje Linda som snek inn det (Linda ler igjen). Og jeg vil be Crimson Circle om å gjøre det veldig rimelig slik at alle har tilgang til det, men ikke gi det bort gratis, for det må være en form for forpliktelse, en utveksling fra deres side. Så vi skal ha det som et slags fundament for det vi skal gjøre.

Vel, ProGnost, som jeg allerede har manus på, men som vi ikke har filmet enda, kommer til å være litt skremmende på noen måter. Det kommer til å være litt overveldende for noen av dere. Men den tiden da dere bare kom hit for å prosessere, da dere kom hit for å få litt feel-good energi er over. Vi beveger oss videre. Vi går inn i noe veldig, veldig annerledes.

Opp gjennom årene har vi tatt våre steg. Opp gjennom årene har vi bedt en masse mennesker om å forlate. Ikke på en negativ måte, men de ville ikke det dere ville, de var ikke klare. Og særlig fulgte jeg med de som bare var her – her (ser inn i kamera), sammen med oss alle – for å prøve å finne et nytt makt-verktøy. Og mange mennesker gjør dette når det gjelder religion, spiritualitet, psykologi, det en kaller personlig utvikling. Det er personlig makt-skitt, og det fungerer ikke. Det fungerer til en viss grad, men alt er basert på maktdynamikker. Så opp gjennom årene har en masse folk blitt vist veien ut døra, slik at vi kunne komme til det punktet der vi er nå.

Vi skal ta et ganske stort sprang fra denne Gå Videre serien. Dere trodde dette var et stort sprang, vi kommer til å ta et større sprang inn i den neste serien. Og som jeg sa, jeg ber dere vanligvis ikke om å gjøre hjemmelekse – jeg gjør det, men jeg vet at dere ikke gjør det – men dette som jeg ber dere om vil være en slags grunnlinje for mye av det arbeidet vi skal gjøre. Så (til staben), jeg er sikker på at dere holder alle informert om hva som foregår. Jeg er sikker på at dere lar dem få vite det gjennom de forskjellige kildene deres.

Så la oss begynne dagen. Første spørsmål. Klar med mikrofonen?

Dagens spørsmål

LINDA: Åh.

ADAMUS: Hun later alltid som om hun er overrasket. “Mikrofon? Publikum? Uh, skrivegreier?” Jada.

Vi setter i gang, første spørsmål. La oss si at dere skal trykke opp et nytt visittkort til dere selv. Noen av dere har hatt en masse visittkort, noen av dere har aldri hatt det før. Men nå trykker dere opp et som virkelig definerer livene deres akkurat nå. I tillegg til et fint design og navnet ditt på det, skal du sette en tittel på dette visittkortet som på en måte definerer, som på en måte energetisk oppsummerer deg akkurat nå. Hva står det på visittkortet?

Ha! Hmm! Hva står det på visittkortet?

Så vi gir dere et lite øyeblikk til å tenke på det. Ok, øyeblikket er over (latter). Linda går til publikum og spør.

Så kjære Edith, hva står det på visittkortet ditt akkurat nå? Hva er tittelen din?

EDITH: Det står bare Edith Proctor, Heart Realty.

ADAMUS: Det er ingen tittel som President eller Grand Master Realtor?

EDITH: Oh! Det glemte jeg, det er det selvfølgelig.

ADAMUS: Ikke så rart. Det ville ha utgjort all verdens energiforskjell. Edith Proctor hva? Jeg er Adamus, Stor Oppsteget Mester.

EDITH: Jeg er Stor …

ADAMUS: Det er en ganske fin tittel.

EDITH: … Stor oppsteget Mester nummer to (latter).

ADAMUS: Er du oppsteget? (Latter, Adamus ler). Ok. Bortsett fra å sette det på visittkortet ditt, hva vil du sette på visittkortet ditt Edith?

EDITH: (Er stille litt og sukker). Jeg vil sette bildet mitt på det, for jeg er så ung og vakker.

ADAMUS: Det er du. Det er du (hun ruller med øynene).

EDITH: Og jeg vil sette på adressen min, der forretningsvirksomheten min er.

ADAMUS: Hva er du, Edith? Hva er tittelen?

EDITH: Jeg … jeg …

ADAMUS: Hva er livs-arbeidet ditt? Ikke bare …

EDITH: Jeg Eksisterer og Jeg Er den Jeg Er. Jeg er alt. Jeg er fullstendig kropps-bevisst. Jeg er bevissthet. Jeg Eksisterer.

ADAMUS: Å, la oss ikke glemme makyo (Adamus ler og publikum sier “Åhh!”).

EDITH: Og makyo.

ADAMUS: Vel, det er det jeg får. Hun tenker, hun føler egentlig ikke. Hun prøver å få meg til å dra.

EDITH: Hva med en ide fra deg?

ADAMUS: Jeg vet allerede svaret, det er derfor jeg stiller spørsmålet. Vil du jeg skal avsløre det så tidlig, før du hører at andre folk fomler og snubler?

EDITH: Ja. Ja, (litt latter).

ADAMUS: Nei!

EDITH: Jo.

ADAMUS: Nei! Jeg vil ha lidelsen, jeg vil ha spenningen (litt latter). Jeg vil ha …

EDITH: Ok, jeg bare …

ADAMUS: Litt drama her.

EDITH: Jeg tillater.

ADAMUS: Du tillater. Greit. Sett hva du vil på – ikke gi den (mikrofonen) til meg. Sett det du vil på kortet ditt.

LINDA: Er du ferdig med henne?

ADAMUS: Ja, for nå. Ja. Og når det gjelder dere som ser på, tenk på det. Ja, ikke vær late og bare vent på at alle her i studio skal svare. Hva vil du sette på visittkortet ditt? Fint. Neste. Ah! Ja.

JOSEPH: God morgen.

ADAMUS: Hva i helvete er klokka? (Noen ler) jada.

JOSEPH: Det er morgen et eller annet sted.

ADAMUS: Morgen et eller annet sted. Ja. Så, Joseph?

JOSEPH: Visittkort.

ADAMUS: Visittkort. Ja.

JOSEPH: For nybegynnere, ikke for forretningsvirksomhet. Det er en livsstil.

ADAMUS: Ok, la oss bare kalle det et livsstil-kort. Det høres litt …

JOSEPH: Mester av frihet.

ADAMUS: Mester av frihet. Ok. En Mester av frihet. Er du fornøyd med frihetsnivået ditt? Tilfreds?

JOSEPH: Tilfreds akkurat nå.

ADAMUS: Jada, men det er noe som irriterer.

JOSEPH: Å, jada. Så absolutt.

ADAMUS: Noe som klør.

JOSEPH: Jeg jobber med det.

ADAMUS: Ja, ja.

JOSEPH: Det er …

ADAMUS: Det er – han har det bra – men det er noe …

JOSEPH: Noe …

ADAMUS: Som klør.

JOSEPH: … der.

ADAMUS: Ja, ja. Ok. Ok. Så hva er tittelen din? Mester av Frihet?

JOSEPH: Mester av Frihet.

ADAMUS: Det liker jeg. Fint. Neste.

Vær hilset.

SHAUMBRA 2 (kvinne): Vær hilset.

ADAMUS: Jeg Er Her.

SHAUMBRA 2: Jeg Er også Her.

ADAMUS: Fint. Hva ville du sette på visittkortet ditt?

SHAUMBRA 2: Mester av Berøring.

ADAMUS: Meter av Berøring. Ja, det liker jeg. Hvorfor det? Du liker …

SHAUMBRA 2: Jeg er massasjeterapeut.

ADAMUS: Å, det gir mening. Ja, ja.

SHAUMBRA 2: Ja, hvorfor ikke?

ADAMUS: Ja, ja. Og er det noen annen mening i det? (Hun sukker). Mester av Berøring. Jeg mener, det klinger fint, men har det ikke flere nivåer av mening?

SHAUMBRA 2: Mer frihet i kroppen.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 2: Gi frihet til noens kropp.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 2: Særlig hvis den er veldig anspent.

ADAMUS: Ja, ja. Absorberer du noen gang dritten deres? Ikke dritten deres, men … (litt latter).

SHAUMBRA 2: Du vet …

ADAMUS: Du bruker det ordet på en annen måte enn jeg har brukt det før. Absorberer du noen gang de dårlige energiene deres?

SHAUMBRA 2: Du vet, jeg vil gjerne si at det gjør jeg ikke.

ADAMUS: Ikke?

SHAUMBRA 2: Ja. Det er bare noe som er i den terapeutiske verden. Det var en tid da jeg pleide å beskytte meg, men jeg beskytter ikke meg selv lenger.

ADAMUS: Ja, ja.

SHAUMBRA 2: Jeg lar det bare ikke plage meg.

ADAMUS: Ja. Berøring uten beskyttelse. Jada (litt latter).

SHAUMBRA 2: Vel, hvorfor ikke? (De ler).

ADAMUS: Ja. Fint. Så …

SHAUMBRA 2: Det er ganske bra.

ADAMUS: Flott Mester av Berøring. Ok. For meg har det et par betydninger til, som berøring som i sansing, berøring som evnen til emosjonell berøring overfor folk. Følsomheten overfor folk går langt utover bare berøring.

SHAUMBRA 2: Ja, akkurat.

ADAMUS: Jada. Mester av Berøring. Å, fint.

SHAUMBRA 2: Jeg hadde en bra en i går (hun ler).

ADAMUS: Ok. Fint, takk.

SHAUMBRA 2: Den er grei.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Ok. Hva vil du sette på livsstils-visittkortet ditt, som vi kaller det fra nå av? Ja?

ALICE: Kan jeg ha to titler?

ADAMUS: Javisst, javisst. Du kan ha åtte. Det spiller ingen rolle. Jada.

ALICE: Ide arkitekt.

ADAMUS: Ide arkitekt. Det liker jeg. Ide arkitekt. Bra.

ALICE: og så utforsker, men det er sannsynligvis mer Bevissthets utforsker.

ADAMUS: Bevissthets utforsker. Ja, ok. Hvordan går det med Ide arkitektur?

ALICE: Det er mest i drømmene om natta.

ADAMUS: Mest om natta.

ALICE: Ja, så …

ADAMUS: I drømmene dine?

ALICE: Mm hmm.

ADAMUS: Ok, så du tar dette ut og deler det med folk? Eller er det noe du bare …

ALICE: Jeg deler det, men det høres sprøtt ut (hun ler).

ADAMUS: Ah, ja, ja. Du vet, faktisk ikke.

ALICE: Ikke?

ADAMUS: Jeg hevder at folk desperat vil ha noe annet, men de er så redde, for det har de hatt før. De har blitt lurt. Det har vært en masse lureri. Så de har på en måte en slags iboende motstand. Og de ser på deg som om du skulle være sprø, men inne i seg vil de egentlig at du skal ha rett.

ALICE: Mm hmm.

ADAMUS: Og det er det jeg elsker ved alt det dere gjør akkurat nå. Der ser av og til på dere selv som, dere vet, «Er jeg sprø?» Dere lurer på hvordan dere blir oppfattet av andre, men faktisk så kommer det til å være en slik glede når dere forstår at de vil at dere – de vil virkelig at dere – skal ha rett. Jada. De kommer til å utfordre dere. De kommer til å stille spørsmål ved dere. De vil kanskje le av dere, men de vil så absolutt at dere skal ha rett, for de leter etter en vei ut. De ser etter en annen vei. Og de kommer ikke til å være svake motstandere. De har blitt lurt så mange ganger av alt mulig – av religioner og spiritualitet og new age og reklame og produkter og alt annet – men de har lyst til å vite at noe er ekte og genuint. Jada.

ALICE: Mm hmm.

ADAMUS: Fint, takk.

ALICE: Mm hmm.

ADAMUS: Fint. Et par til. Hva vil du sette på livsstil visittkortet ditt?

KATE: Jeg Er Her.

ADAMUS: Jeg Er Her. Det er bra, fint.

KATE: Um, nei.

ADAMUS: Å, jeg forstår (latter).

KATE: Jeg hilste deg!

ADAMUS: Jeg Er Her. Jeg Er Her. Jeg Er Her. Ja.

KATE: Stoler på Utover.

ADAMUS: Stoler på Utover. Okay. Stoler på utover. Jada.

KATE: Stoler på Utover.

ADAMUS: Det liker jeg. Jada. Hvordan har opplevelsen din med utover vært?

KATE: Den har vært ekspanderende og bakvendt, “og”, så det er der tilliten kommer inn.

ADAMUS: Jada.

KATE: Det er virkelig …

ADAMUS: Du vet, jeg gir deg – og du har helt rett – jeg skal gi dere alle et lite hint. Dere har ikke noe annet valg enn å stole på det som er utover. Det har dere ikke. Hvorfor skulle dere ikke stole på det, med mindre dere legger makten deres, som er en illusjon, i noe annet som gud eller engler eller Oppstegne Mestre eller noe annet. Når det bare er deg og du går utover fordi du er den eneste som kan gjøre det, har du ikke noe annet valg enn å stole på deg selv. Og det er skremmende som bare det, og det er så vakkert som noe kan være. Det er skikkelig skremmende, for du er ikke vant til det.

Alt prøver å få deg til å legge deg selv inn i noe annet – en høyere institusjon, en høyere entitet, en høyere et eller annet – plutselig forstår du at de ikke kan gjøre det for deg, og de burde ikke gjøre det for deg. Du forstår plutselig «Jeg kan bare stole på meg selv i forhold til å gå utover», når det gjelder reisene i de andre rikene, hele dette konseptet med TimeSpace og det faktum at det beveger seg gjennom deg. Det er å tillate. Det er å tillate. Du har ikke noe valg, og det er det som er vakkert. Eller, valget er faktisk å gå tilbake til å legge makten din inn i noen eller noe annet. Men det vil ikke få deg dit du vil. Det vil ikke gjøre det for deg, og det vet du. Så, takk.

KATE: Takk.

ADAMUS: En til.

LINDA: En til. Ok. Å, jeg beklager.

ADAMUS: Å, herregud! (Litt latter). Hva vil du sette på visittkortet ditt?

TAD (kvinne kledd som Rosanna danna danna): Hei alle sammen. Faktisk så sa du det nettopp på en måte. «Tillate min suverenitet og frihet», og i parentes rett under «Livredd hele tiden» (Adamus ler). Så … (hun sukker).

ADAMUS: Jada.

TAD: Det er pusten. Det er …

ADAMUS: “Tillate suverenitet,” parentes “Redd og spent.”

TAD: Ja. Og spent. Takk.

ADAMUS: Jeg liker å raffinere ting. Redd og spent, javisst.

TAD: Og dette med dritten.

ADAMUS: Det burde dere alle være. Det burde dere være, og det er faktisk på en måte morsomt. Folk flest kjeder seg, og de fleste av dere gjør ikke det, og det er bra. Redd – hva var det du kalte det.

TAD: Dritredd.

ADAMUS: Ok.

TAD: Hele tiden.

ADAMUS: Ja, jeg ville at du skulle si et stygt ord, ikke jeg.

TAD: Åh! (Litt latter).

ADAMUS: Redd … redd og, men begeistret.

TAD: Det er veldig spennende.

ADAMUS: Du vet, bare forstill deg at du våknet opp om morgenen, og plutselig er det som om alt det du har gjort disse årene i forhold til å tillate din egen suverenitet … la oss si at det plutselig ble tatt bort fra deg, og du måtte gå tilbake til et vanlig liv.

TAD: Akkurat nå er jeg ved det punktet da jeg ikke har det valget. Jeg skal videre …

ADAMUS: Ah! Ah!

TAD: … og det er veldig skremmende.

ADAMUS: Til min side?

TAD: Nei!

ADAMUS: Oh, oh!

TAD: Jeg blir her.

ADAMUS: Ja, ja.

TAD: Bare en annen del av landet.

ADAMUS: Ok, en annen del av landet. Ok.

TAD: Men tanken på å bli værende her, noe jeg har tenkt på en del ganger, er bare som … jeg kan ikke bli værende her.

ADAMUS: Kan jeg si deg noe?

TAD: Javisst.

ADAMUS: Når du nå er i ferd med å legge ut på en reise. Du vil legge ut på reisen. Det kommer til å bli noen uventede svinger og vendinger. Ha det greit med dette. Bare ha det greit med dette. Det blir kanskje ikke slik du forventet det, men det kommer til å bli større. Så ikke bli helt skjelven og ring meg sent på kvelden når du lurer på …

TAD: Ikke la shortsen sette seg fast.

ADAMUS: Nei, nei, nei.

TAD: Og si, “Adamus! Hvor er du?! Hva er det … ?!

ADAMUS: Nei, nei, nei. Nei. Jeg kommer bare til å smile.

TAD: Takk. Takk.

ADAMUS: Ja, men det er bare, det er bare … du vet, noen ganger har folk forventninger om hvordan ting burde være. Og mange ganger blir det ikke slik, men de glemmer å åpne øynene sine og si «men det ble faktisk mye bedre. Mye bedre. Jøss! Jeg er glad jeg ikke bare hørte på det begrensede, menneskelige selvet.”

TAD: Det er den spennende delen. Takk.

ADAMUS: Strålende, vel, takk til deg.

TAD: Takk.

ADAMUS: Takk, og det er nok. Takk.

Så, livsstil visittkort. Jeg følt inn i energien til dere alle, jeg visste at det var siste Shoud i serien, og jeg kom faktisk opp med en tittel som dere alle kan bruke på visittkortene deres. Er du klar for å skrive dette ned på tavla?

LINDA: Ja, sir.

ADAMUS: Greit. Og jeg sa; hva er det dere egentlig gjør i livene deres akkurat nå? Hva er det som foregår med hver og en av dere? Hvis en skulle oppsummere, hvor er det all aktiviteten deres, hvor er det alle energiene deres går, hva er det dere fokuserer på? Og det kom fram et ord, et ord. Jeg dro til Klubben for Oppstegne Mestre, og jeg sa «Se! Se hva jeg har oppdaget!» Og de akket og veet seg selvfølgelig, for, dere vet, jeg har sannsynligvis hatt mer innflytelse over flere Oppstegne Mestre enn noe annet vesen, men … (litt latter, Adamus tar en liten pause).

Dere vet, jeg vil stoppe litt opp og komme med et poeng (mer latter). Hvis du ikke kan snakke pent om deg selv med et smil om munnen, er det ingen andre som vil gjøre det. Og nå er mennesket alltid så ømtålig, på en måte rå og ømtålig når det gjelder «Vel, jeg burde ikke skryte av meg selv.» Hvorfor ikke? Det er morsomt! Jeg liker å gjøre det! Jeg til og med forskjønner historien litt hvis jeg må, for noen ganger må dere le litt.

Menneskene er vant til å holde seg selv nede og gjøre seg selv mindre. Det er ikke en Mester. Det er ikke «Jeg Er Her.» Det er “Jeg er en knøl” (litt latter). Og det er som om “jeg Er Her. Jeg er en Mester.» Javisst, snakk godt om dere selv. Gjør det med et smil, dere vet, ikke gå energetisk etter noen for å prøve å bevise. Men det er liksom, faen jeg lærte faktisk – og dette er sant – jeg lærte faktisk flere mennesker, tok dem gjennom undervisning for å bli Oppstegne Mestre, enn noe annet vesen (liten pause), og jeg burde få applaus akkurat nå. Jeg fikk en gjesp (applaus). Jeg fikk en jesp! (Adamus ler og publikum fortsetter å applaudere). Mofo gjespet da jeg sa det (mer latter).

MOFO: Jeg har hørt det før!

ADAMUS: Oh! (Mer latter og Adamus ler).

Snakk virkelig, virkelig godt om dere selv. Gjør det først overfor dere selv. Når dere er ute og går en tur eller ligger i senga om kvelden, bare finn på en morsom liten historie som åpenbart er basert på sannhet. Men si; «Du vet, jeg var den beste taperen av alle» (latter). Det er ikke min historie, det er deres historie. «Jeg hadde den mest kronglete veien til opplysthet. Alle disse andre opplyste Mestrene hadde det så enkelt. Jeg tok den kronglete veien», dere vet. Snakk godt om dere selv, for – nå skal jeg avsløre for dere den tittelen jeg synes burde stå på visittkortet deres akkurat nå … (han drikker litt kaffe, bygger opp spenningen, litt latter). Vi kommer tilbake etter denne reklamen (Adamus humrer).

Jeg elsker å se på TV gjennom øynene og ørene deres. Noen ganger sitter jeg ved siden av dere i sofaen, og hva er det dere ser på? Hører dere meg si det til dere? Hva er det dere ser på? Og dere prøver å forklare det. «Vel, du vet, det kalles reality TV.» Hva? ”Reality TV.” Ok.

Uansett, det jeg vil sette på visittkortet til hver og en av dere er Megler (ikke så mye respons og noen sier «Mmmm»).

LINDA: Sier du det?

ADAMUS: Kan du skrive det og ikke kommentere?

LINDA: Kan du kysse meg bak? (Publikum sier “Ohh!”, litt latter).

ADAMUS: Megler. Megler

Megling

Vel, la meg forklare. Vær så snill. Jeg ser på det dere gjør akkurat nå i livene deres, og dere holder på med en masse megling. Dere vet hva megling er? Det er når dere prøver å megle, prøve å holde fred i familien, og dere gjør det på enorme nivåer.

Du, Jeg Er Her megler med det menneskelige deg. Mennesket som har behov for å ha klær, mat, husly, ha en jobb, betale regningene, gjøre alt dette andre. Dere megler. Dere hører anmodningene og hylingen fra mennesket, og du, som et vesen som egentlig bruker størstedelen av tiden din på skole – du går på Oppstignings skole, du vier all tid til dette, energiene dine, alt annet – du er fulltidsstudent akkurat nå, og du megler med dette mennesket som bekymrer seg for morgendagen.

Mennesker, hva er det mennesker gjør? De bekymrer seg for morgendagen. De er ikke her i dag. De bekymrer seg for morgendagen – «Hva vi skje? Hva om? Jeg vet ikke om jeg kan.» Så dere megler kontinuerlig – det er denne delen av dere, Jeg Er Her delen – som kontinuerlig megler. “Det blir ok. Det blir ok. Dette sa Adamus forrige måned. Det blir ok.”

Og mennesket liksom; “jada, jeg stoler ikke på Adamus” (litt latter).

“Det går bra. Det går bra. Da leser vi noe annet” (mer latter).

“Men jeg stoler ikke på dem heller. Jeg stoler mer på Adamus enn jeg gjør på de andre, men jeg stoler ikke på noen av dem.”

“Det går greit. La oss ta en dag om gangen. Hallo, la oss gjøre dette. La oss puste litt. Det går bra.”

“Puste. Jeg hater pusting. Det suger. Det har aldri fått meg noe som helst sted.”

“La oss – ehhh – la oss gjøre ett eller annet. La oss gå ut en tur.”

“Jeg hater å gå. Ryggen min verker.”

“Haah! La oss …» (litt latter). Dere megler. Dere er en forbannet barnevakt for mennesket, og det får ikke … (litt applaus). Det blir ikke bedre. Og du kan kysse meg også (til Linda, mer latter). Leppene mine. Åhh …

Jeg vil at dere virkelig skal føle inn i dette en stund, hvor mye dere megler med dette menneskelige selvet. Og for hva? Det kommer ikke til å ta slutt. Dette menneske kommer ikke til å slutte å skrike og bekymre seg. Det er programmert til å bekymre seg for morgendagen. Ikke leve i dag, men bekymre seg. Og dere kan lese all verdens selv-hjelp bøker, og dere kan få all verdens rådgivning, og dette mennesket, å, mennesket elsker å lese selv-hjelps bøker. “Åh! Alt handler om meg. Alt handler om egenutvikling, min selvhjelp. Jeg er så såret.” Dere kan gå til all verdens rådgivning, og mennesket elsker det. «Å ja, det handler om meg, og du bruker $175 pr time på meg, mennesket.» Dere megler. Megler, utgått fra ordet medium, utgått fra ordet gjennomsnittlig, kjedelig, ingenting. Det er bare medium. Og det er dette du – jeg henvender meg ikke til mennesket akkurat nå – det er dette du, Jeg Er, du bare liksom … så ender du opp med å leve medium.

Jeg sier ikke at dere skal ignorere mennesket. Det har sine måter. La det ha sine måter. La det ha sine måter, men slutt å megle med det’s måter. La det være mennesket. Det er faktisk – når dere er inne i OG - og det er faktisk morsomt å observere, noen ganger til og med på en måte gå inn i og være mennesket som bekymrer seg for alt mulig, og bekymrer seg for døden og bekymrer seg for andre folk og makt og jobber og …

La mennesket gjøre det! Det er faktisk … det er faktisk moro på en måte. Vel, det hadde vært et bra reality show – «Mennesket og jeg». Dere vet, det er denne Mesteren – de er identiske tvillinger på en måte, men det er denne Mesteren – som aldri bekymrer seg for noe som helst. Alt kommer til Mesteren. Mesteren simpelthen nyter livets sensuelle egenskaper. Og den identiske tvillingen, det bekymrede mennesket, besatt, paranoid, schizofren og alt annet, på medisiner, slår hodet i veggen og kommer alltid opp i problemer.

Så dere megler med mennesket. Vil dere slutte med det? Det gjør ikke mennesket noe godt. Det gjør ikke deg noe godt.

Dere megler faktisk med ånden deres, sjelen deres. Dere får denne – heh! – oppfatningen av at sjelen er der oppe og den er høyere og den er større, og en dag vil den svoppe ned. Dere megler med det, og dere prøver faktisk å forhandle med sjelen om at den skal komme inn. «Jeg skal være snill. Jeg skal late som om jeg er veldig filosofisk og fantastisk innsiktsfull, og jeg skal fortsette å tillate.» Noen av dere begynner å behandle tillatelse som lenker, som å bli pisket og alt annet. Dere gjør det til tortur. Å tillate er bare det – det er å tillate. Trekk pusten dypt. Kom over det. Ikke jobb med det.

Men dere megler når det gjelder sjelens tilbakekomst. Dere megler når det gjelder at ånden skal komme inn i livene deres. Dere forhandler på en måte med det. Så dere har dette hylende mennesket der borte, og dere har sjelen der, og dere prøver å sette alt sammen. Dere prøver å forhandle med det, holde det i balanse, og det er tortur. Det er helvete, og det er ikke så veldig effektivt heller. Det fungerer ikke.

LINDA: Er det tid for en megler merabh? (Litt latter).

ADAMUS: Nesten. Jeg er ikke ferdig med oppsettet for megling.

Dere megler innenfor familiene deres. Dere prøver å – mange av dere, mange av dere har gitt slipp på det – men dere prøver å holde ting sammen i familien og blant venner og ting på jobben og mange andre ting i livene deres. Dere er mellommenn, og jeg følger med. Dere forteller meg at dere prøver å holde det sammen. Nei, dere er bare meglere.

Dere har alle disse gruppene, undergruppene, underaspektene, karakteristikkene. Her er du – Jeg Er Her, du vet, Jeg Er – her er du og prøver å holde det sammen. Dit vi skal er det ikke noe behov for det med mindre dere bare vil ha det moro med å være megler. Jada, noen ganger føles det bra i forhold til dere selv – «Jeg setter alt sammen» - men det er slitsomt - Det er utarmende.

Dit vi skal – jeg snakket litt om det i går i vårt nye Keahak 6 – skal vi bringe alt inn i Bevissthetskroppen, alt. Og da blir det ingen megling. Det blir ikke noe deg som prøver å holde det sammen. Du vil bare være deg, det er det hele. Og her er du kanskje et hylende menneske, du hører denne delen av deg som prøver å megle, bringe inn ånden, men la oss slutte med det. Det er slitsomt. La oss slutte. La oss ta det bort fra visittkortet, å være megler i familien, for barna deres, for … og massebevisstheten. Dere prøver å megle for massebevisstheten. Megle, i betydningen å holde den balansert, holde den sammen, forsikre dere om at ikke alt blåser i stykker.

Edith, spørsmål. Mikrofonene kommer til deg.

EDITH: Jeg trodde at sjelen vår og ånden allerede var sammen, at vi allerede hadde gjort det.

ADAMUS: Men du … (Adamus sukker). På hvilken måte, Edith?

EDITH: På alle måter.

ADAMUS: Vi skal på en måte gå utover definisjonen av sjel og ånd og alt dette andre. Vi skal egentlig ikke fokusere på det. Vi skal fokusere på «Jeg Er Her.»

Edith, la meg si det på en annen måte. Alle disse ordene kommer til å bli meningsløse, fullstendig meningsløse. Jada. Dere vil komme til det punktet da dere sier; «Hvorfor må jeg snakke om en sjel eller en ånd eller … ingenting av dette spiller noen rolle. Jeg Er Her. Ingenting av det spiller noen rolle.»

EDITH: Vel, det gir også mening, men jeg bare lurte på hva det er vi snakker om.

ADAMUS: Vel, jeg beskriver det jeg ser i veldig mange Shaumbra.

EDITH: Ok.

ADAMUS: Jada.

EDITH: Takk.

ADAMUS: Ja, takk til deg.

Så la oss gjøre det nå, på Linda’s anmodning. La oss gjøre en merabh for å gi slipp på megling. Litt musikk for å avslutte del en av dagen vår.

Kunne dere føle det, da jeg prøvde å beskrive det, kunne dere føle at dere prøver å forhandle, megle? Dere prøver å holde ting i balanse, og det behøver dere ikke.

Dere vet, hvis ting må falle fra hverandre, så la dem falle fra hverandre, for akkurat som – og vi snakker om den kommende reisen din Rosanna – du vet, bare la det skje. Tillat. Og alt vil fungere. Du behøver ikke en gang å måtte bekymre deg for dette mennesket som hver dag roper; “Å! Hva vil skje i morgen?» så …

(Musikken begynner).

Takk.

Merabh - Utover Megling

Akkurat som dere var energiholdere – de fleste av dere på den tiden da dere kom inn i Crimson Circle sammen med Tobias, de fleste av dere kom inn som energiholdere. Ved et punkt sa Tobias; «nei, dere behøver ikke å holde energien for planeten eller menneskeheten eller hvalene og palmetrærne og kokosnøttene og fiskene i havet og alt dette andre. Dere er ikke energiholdere lenger,» sa han. Dere er uteksaminert. Det er dere som skal være Standarder, det nye designet for menneskeheten, kroppen og sinnet og ånden.” (Fra Shouden i November 2004 )

Og nå sier jeg, sammen med deg, når vi nå er kommet til slutten av Gå videre serien, sammen med deg, ikke ta på deg denne rollen med å megle mellom aspektene dine. Ikke megle med det menneskelige selvet eller til og med det dere kaller for guddommeligheten. Og ikke ta på dere rollen med å være megleren, energibalansøren i jobben din, familien din, vennene dine eller Shaumbra eller noe slikt.

Jeg vet at noen av dere til og med føler litt tap når det gjelder dette. «Å, jøss. De trenger meg. Det menneskelige selvet mitt trenger meg. Vennene mine trenger meg.” Vel, jeg sier dere her og nå; faktisk ikke. De trenger deg på en annen måte, ikke på den måten. De trenger deg på en annen måte. De trenger deg for det som er dypt på innsiden, men som har vært tildekket fordi du har hatt det så travelt med å megle. Megle, selv når det gjelder din egen opplysthet. Er ikke det rart? Megle når det gjelder din egen opplysthet. Det er på en måte som å forhandle med den eller styre den.

La oss gi slipp på dette. Og jeg vet at noen av dere liker den rollen. Dere vet, det får dere på en måte til å føle dere viktige, som om dere gjør noe. «Det er jeg som holder det sammen.» Men dere vil lære at dere ikke trenger å holde noe sammen. Det er på en måte et veldig gammelt konsept. Det er et gammelt, eh, jeg kan spore opprinnelsen tilbake til Atlantis der vi måtte være energiholdere. Dere var bokstavelig energiholdere, men energien var annerledes den gangen. Jeg mener, energi – nå har dere elektrisitet, den gangen hadde vi en annen form for energi – og dere var holdere.

Vel, så forstår dere; «hva er det jeg holder fast ved?» Hva er det du personlig prøver å megle for? Prøver du å holde sammen den menneskelige delen av deg? Åndedelen av deg? Den som alle vennene dine stoler på? Jeg sier ikke at du skal forlate vennene dine. Bare energetisk skift ut av den rollen. Det er på en måte en blokkerende energi, den blokkerer for flyten. Den blokkerer også for potensialer.

Når denne menneskelige delen av deg skriker ut; «Hva vil skje i morgen?» så bare vær observatøren, ikke megleren.

Hvis mennesket er bekymret for, la oss si helseproblemer, så slutt å megle eller berolige. Vær observatør. Følg med på hvordan det menneskelige selvet oppfører seg og responderer. Følg med på hvordan det egentlig er programmert til å gjøre så mange forskjellige ting. Og det er greit hvis det gjør det, men du behøver ikke å bli helt involvert i det.

Vær observatøren, selv når det gjelder dette med sjelen din, ånden din. Observer hvordan du har tenkt på det. Observer hvordan dette som kalles sjelen egentlig fungerer. Det har ikke behov for at du megler for noe som helst. Du har trodd at du måtte det, og det åpenbare beviset er alle de spirituelle studiene. Vel, det er du som prøver å megle når det gjelder opplystheten din. Det behøver du ikke. Bare observer det.

Befri dere selv mine venner. Befri dere selv.

Det er en strålende gave som dere kan gi til dere selv, og jeg vet at dere kommer til å ha motstand, for dere kommer til å si; «Vel, jeg må holde det sammen. Jeg må jobbe med dette. Jeg må, dere vet, jeg må tøyle kreftene som er mot meg,» selv om det er du som er en av de motstående kreftene. Nei, det må du ikke. Det er her du bare tillater.

Og jeg har sagt det før, dette er skremmende greier og spennende greier, men dere har på en måte ikke noe valg. Jeg mener, dere har et valg om å bli værende der dere var, men hvis dere skal gå videre, koker det ned til den aller mest intime tillit i «Jeg Er. Jeg Er Her.»

La oss trekke pusten dypt og gå videre nå, utover megleren. Vær «Jeg Er Her.»

Vær den sensuelle opplevelsen.

Vær skaperen.

(Pause)

Så hvis du vil, bare se deg selv nå – la oss si at du forestiller deg at du sitter ved et stort konferansebord, og rundt konferansebordet er det menneskelige selvet ditt, og det du har oppfatter som sjeleselvet ditt, ånden din. Og rundt konferansebordet er mange av aspektene dine. Og så er det også det biologiske selvet ditt som sitter der, biologien din. Og så hjernen din, den store, gamle hjernen som sitter ved bordet. Ingen kropp, bare en hjerne som tenker i vei; «hvordan får jeg en kropp?» Ser på biologien din over bordet; «jeg vil gå inn i den kroppen. Gi meg en kropp.»

Og familien din er også representert der, arbeidsplassen din. Massebevisstheten sitter ikke ved bordet. Den svever over bordet som en stor, stygg stormsky. Og de er der alle, og du har prøvd å megle, holde alt i balanse, prøvd å si til hjernen; «Bare vent, vi skal gi deg en kropp, men bare vent.» Sagt til kroppen; «Det går greit. Det går greit. Det går bra med deg. Vi skal tenke positive tanker fra hjernen og så vil kroppen bli ok. Den vil leve noen få år til. Hallo hjerne, positive tanker over hit til kroppen, «Jeg er frisk.»

Du har prøvd å holde det sammen, og nå, hvis du vil, vil jeg gjerne at du kommanderer alle disse aspektene, alle disse vesenene, alle disse delene som du har vært mellommann for, kommander dem til å dra seg til helvete ut. Det er ditt rom. Det er ditt sted. Du er ferdig med å ta deg av dem alle.

Bare kommander at de drar, og da må de det. Å, og hjernen sitter der; «Jeg vil ikke dra. Jeg har ingen kropp å gå ut sammen med.» Vel, du tar hjernen, griper den med hendene dine, og kaster den ut døra som en bowlingkule.

Nå er dette rommet ditt. Dette rommet er bare ditt. Det er for deg, ikke for all denne skravlingen som foregår, ikke for alle disse tingene som du har forhandlet for. Dette er ditt sted, og du kan gjøre det akkurat slik du vil. Du kan forandre det du vil i det. Det er din virkelighetsgrunn. Nå er det opp til deg.

La oss trekke pusten godt og dypt. Ingen mer megling.

Ok. Takk.

God dyp pust når vi nå avslutter segment en.

(Musikken opphører)

Åh! Fint. (Adamus trekker pusten dypt). Ah! La oss trekke pusten dypt på det. Ååååå. Ååh! Ååh! La oss gå inn i segment to. Segment to. Føles det ikke litt bra? Å bare … åh! Det er så slitsomt å holde alle delene sammen. Dere behøver ikke det.

Jeg skal fortelle dere en liten hemmelighet. Dere lurer på; «Å, men jeg kastet dem ut. Hva vil skje nå?» Det som skjer er at de kommer tilbake integrert, ikke dis-integrert. De kommer tilbake til helheten. De kommer tilbake til Jeg Er, men de kommer ikke til å skrike, de kommer ikke til å dra i energien deres, de kommer ikke til å rive dere i fillebiter. Du har gitt dem en kommando; «Dette er mitt. Jeg Er Her.» Så enkelt er det.

Neste. Stor, dyp pust. Takk. Vi skal snakke litt, så en merabh. Men dere kan gjerne sitte her (til Yoham). Hvis det bare føles bra å være nærmere en Stor, Oppsteget Mester, (litt latter).

GERHARD: Det føles fantastisk.

ADAMUS: Det føles fantastisk. Jada, det føles veldig – en må snakke bra om seg selv, for ingen andre gjør det. Faktisk så er det mange mennesker som snakker godt om meg nå, men det er bare fordi jeg snakker godt om meg selv. Og, dere vet, det får en til å smile når en snakker godt om seg selv. Jada. Og når en snakker dårlig om seg selv; «Vel, jeg er en taper og ingenting fungerer,» så føles det ikke bra. Hvorfor gjør folk det? Det … prøv det en gang; «Å, jeg er bare en patetisk taper.» Det føles ikke bra en gang. Det tiltrekker seg ikke den formen for energi som jeg ville vært interessert i. Men dere sier; «Du vet, jeg er en Mester,» og folk ser rart på dere. Men vet dere hva? Så begynner de å ta bilder av deg, og ganske snart er du på TV, og ganske snart er du en berømthet. Det fungerer. Det kalles virkelighetsbasering. Jeg skal komme inn på det senere.

Neste på lista. Dere har dessverre arbeidet hardt med alt dette i stedet for å bare tillate det. Men dere har hele livet jobbet hardt med spiritualiteten deres, menneskeligheten, jobben og alt annet. Vi har vært sammen lenge og gjort en masse av dette, og det interessante som skjer – jeg nevnte det i forrige Shoud – det interessante som skjer, og jeg skal gi det en tittel, en Adamus tittel som jeg skal avsløre om et lite øyeblikk, og som Linda vil skrive på tavla, og hun vet hvordan hun skal stave det uten å bekymre seg for det (litt latter).

Det interessante som skjer, og dere har jobbet med biter her og biter der og biter under der og biter her oppe. Dere har jobbet med alt dette. Noen ganger er det vanskelig å se hele bildet, for dere må få mennesket litt framover. Dere må få biologien framover. Dere må streve for å overleve og opprettholde. Dere prøver å – vet dere hvordan dere beveger dere litt over her og beveger dere litt over der? Det er på en måte som – Cauldre gir meg det dårlige eksempelet å spa snø, jeg vet ikke hvor han fikk det fra – men, dere vet, dere spar litt her, dere spar litt der, og ganske snart er alt spadd bort. Det er der dere er akkurat nå. Dere er på det stedet der energiene har beveget seg her, og de har beveget seg der, og de har beveget seg der.

Direktivet for oppfyllelse

Dere er nå ved det jeg kaller Direktivet for Oppfyllelse. Jeg liker på en måte det. Kan du skrive det? Dere er i – og det er mitt eget uttrykk – direktivet for Oppfyllelse. Vel, det er bra. Og jeg snakket litt om det på forrige Shoud i Munchen, at noe forandret seg, noe skiftet. Og det dette er, betyr at dere har gjort så mye hardt arbeid, og dere har … vet dere hva dere er? Dere er seiglivede. Dere er sta. Dere ville ikke gi opp. Dere er skikkelig stae vesener, og det har fått dere gjennom. Det er ikke anstrengelsene deres. Det er ikke det harde arbeidet deres. Det er staheten som til tross for alt det harde arbeidet, staheten som fikk dere gjennom, fikk dere til dette punktet.

Vel, det som skjer i Direktivet av Oppfyllelse, og jeg bruker ordet «direktiv» fordi det er som å si at det er som en universell lov, men dere finner på en måte på det for første gang. Det er et direktiv. Det kommer til å skje. Direktiv betyr også retning, bevegelse av noe. Det er også et direktiv som en kommando. Det er liksom; “Dette kommer til å skje.”

Et Direktiv for Oppfyllelse. Dere har på en måte krysset denne linjen til det punktet da dere nå faktisk, tro det eller ei, kan gli. Jada. Det har vært så mye treghet, bevegelse, arbeid, pushing, og plutselig er det en gravitasjon – og jeg bruker ikke ordet gravitasjon som tyngdekraften på jorden, men en bevegelse, et sug av energi.

(Han leser på tavla) Direk- … oppfyllelse. Fint, ja. Fint. Jeg liker hvordan det ser ut. Vi kunne piffe det opp med litt grafikk til neste møte eller til sammenfatningen som dere laget. Direk- … vi får det til å se offisielt ut, som om det kom fra retten, dere vet, eller som fra et advokatkontor – Direktivet for Oppfyllelse – da vil folk tro det. Dere får det til å virke rettslig, «Å, jøss! Jeg har fått et direktiv.»

Så Direktivet for oppfyllelse betyr at det er en gravitasjon, en energikraft som nå er i funksjon – ufornektelig, så absolutt i bevegelse – som bringer dere inn i oppfyllelse. Selv om dere ikke jobber med noe annet lenger, er det nok drivkraft i alt det dere har gjort, særlig inkludert tillatelsen deres, slik at alle kreftene bringer alt sammen til fullstendighet, oppfyllelse.

Dere behøver ikke å jobbe med det lenger. Faktisk gjorde dere aldri det, men dere trodde at dere måtte. Dere kan trekke pusten dypt, og følge med på at dere selv går inn i mesterskapet deres, opplystheten deres. Det er ganske fenomenalt, ganske fantastisk.

Sinnet sitter der borte og skravler og sier; «Ja, men du må gjøre noe.» Nei, du behøver ikke å gjøre noe som helst. «Vel, men du må …» nei, du behøver ikke å gjøre noe som helst. Hvis du vil gjøre noe, så tillat. Men det er så mye drivkraft i dette at det kommer til å skje.

Det er de virkelig gode nyhetene. Det betyr – det er relatert til vår første sesjon – det betyr at dere ikke behøver å jobbe med det. Dere behøver ikke å megle i forhold til det. Dere behøver ikke å prøve lenger. Du behøver ikke å prøve å bli en bedre person, en mer spirituell person, en mer intelligent person, ingenting av det. Ved dette punktet har du fri passasje.

(Liten pause)

Nå burde det være skriking i stolrekkene, men … (litt skrik og applaus) jeg tror den pausen var mistro (litt latter) «Erter han oss?» Å, jeg vet hva det var. Denne pausen var; «Han må snakke om de andre her inne. Han kan ikke snakke om meg, det kan han ikke.» Jo, du har fri passasje. Du har lagt inn din tid. Dessverre legger dere inn for mye anstrengelser. Dere har holdt ut, og nå er det en slik gravitasjon, en slik drivkraft som utspiller seg.

Ikke spør meg hvor lang tid det vil ta, for jeg vet at det er det neste spørsmålet deres. Spiller det noen rolle? Alt jeg sier er at dere ikke behøver å gjøre noe som helst lenger. Dere behøver ikke å regulere tankene deres, følge med på om emosjonene deres er gode. Dere behøver ikke å balansere og sjekke energiene deres eller slike ting. Dere behøver ikke å gjøre det lenger. Tregheten gjør det.

Så prøv dette. I stedet for å prøve å ha motstand mot denne naturlige tregheten inn i opplysthet, i stedet for å prøve å slåss med den eller lure på «Er det virkelig? Kommer det virkelig til å skje? Forteller Adamus oss bare …» Bare trekk pusten dypt og vær i flyten. Det er på en måte som å hoppe opp i kanoen og la strømmen ta dere denne gangen, i stedet for å prøve å bygge elva, fylle den med vann, og så slåss mot den oppstrøms. Det er det dere har gjort. «Jeg må grave grøfta, jeg må fylle den med vann, få det til å flyte, og så padle oppstrøms.» Nei. Hopp i kanoen og la den gli med det fra nå av.

Når du glir … la oss få litt musikk. Litt merabisk musikk. Men dette er som å ta en tur i en kano, eller, hvis du ikke liker kanoer, en robåt uten årer. Du behøver ikke å … ingen årer. Ta en tur på livselva di, og det er på en måte å flyte av sted en solskinnsdag og ikke måtte gjøre noe annet enn å bare slappe av.

(Musikken begynner)

Merabh for å være i flyten

Hadde ikke det vært fint? Du lener deg tilbake, og det er en polstret kano eller båt. Dere vet, jeg har mange ganger sett båter, og de har på en måte harde seter, og de er ganske spartanske. Men du har skapt denne veldig fantastiske, vakre båten. Den er ganske behagelig. Og det er ingen motor i den, ingen årer, for det trenger du ikke. Og du trenger ikke en gang en liten vifte for å holde deg kjølig, for brisen fra reisen din sørger for det. Og, åh, det er en liten minibar der (latter) ja, og det er ingen andre der, så du kan være naken. Ja, og det er ingen fluer der. Vel, det er det, men de kommer ikke til å plage deg. Heller ikke mygg, for uten klær på, behøver du ikke å bekymre deg for mygg.

Så nå er dette din tid. Det er en vakker tid, og det er litt merkelig. Bare hopp inn. Hopp inn. Den er veldig myk, polstret. Og, å, det er forresten snacks her også slik at du kan nyte reisen.

Nå hopper du inn, og du begynner bare å flyte nedover elva, og du forstår at elva representerer drivkraften, flyten som du har skapt. Det går rett til opplysthet. Nå kan du sitte i den polstrede båten din og du kan faktisk for en gangs skyld i livet ditt nyte turen. Du kan se på naturen, fuglene, trærne.

Og det haster for øvrig ikke. Det er derfor jeg sier, og dere undrer dere, «Ok, med Direktivet for Oppfyllelse, åh, hvor mange dager?» Du vet, du er i denne fine båten som glir yndefullt i elva.

Det er forresten musikk på båten også. Det er selvfølgelig Yoham. Musikk, jada. De spiller fin-solskinnsdag-på-elva-musikk (musikk). Det er ingen andre der, og du kan faktisk nyte utsikten, naturen.

Se, der er det en mamma-bjørn og en baby-bjørn som leker i vannet på bredden der. Se, det er fugler som flyr overalt. Det er en skilpadde eller to i vannet. Det er noen dådyr som løper på enga.

Du vet, du tok deg egentlig aldri tid til å nyte dette. Du har hatt det så travelt, jobbet så hardt, studert, strevd, brukt makt. Denne båten trenger ingen makt i det hele tatt. Den går på en naturlig strøm av energi.

Og du kan stikke hendene i vannet og virkelig føle det. Du padlet alltid mot det, men nå kan du stikke hendene i det kjølige vannet og ha en sensuell opplevelse og skvette litt vann over den nakne kroppen din og smile.

Og du vet, uten skygge av tvil at denne båten, Jeg Er båten din, vil ta deg til opplysthet. Du bekymrer deg ikke for det i det hele tatt. Du bekymrer deg ikke for om du har nok mat eller drikke. Og du bekymrer deg ikke for om du blir solbrent på den nakne kroppen din, ingenting av dette. Nå er det bare tid for å nyte. Og du får litt skyldfølelse, som «Å, burde jeg ikke gjøre noe?» Nei. Du har allerede gjort det. Du har lagt inn tiden din, anstrengelsene dine. Du har lagt inn all frykten og de vanskelige dagene. Nei, nå er det tid for å flyte.

Du stikker hendene i vannet, og det føles godt. Plutselig føles hendene dine på en måte, åh, det er som om de skraper mot bunnen. Du drar raskt til deg hendene, og når du ser i hendene dine er der gullmynter. Der er gullmynter! Du stikker bare hendene i vannet. Med andre ord: det er også overflod der. Alt du trenger er der, for du har gjort så mye. Du har skapt en tyngdekraft, en energibevegelse som nå ikke kan være ugjort.

Det kan ikke være ugjort.

Jeg kaller det for Direktivet for Oppfyllelse, som en offisiell ordre. Jeg antar at det nå på en måte er din egen personlige, universelle lov. Det vil bare skje. Jeg bryr meg ikke om hvilke krefter som prøver å blande seg inn. Det kommer ikke til å skje, kommer ikke til å fungere. Hvis der er eksterne krefter, andre folk, massebevissthet, pleiadere – (Adamus humrer). Jeg liker ikke pleiadere – det kommer ikke til å skje. Det er for mye treghet, tyngdekraften. Nå kan du nyte denne turen.

Jeg har sagt det noen få ganger før, men jeg minner dere om det nå. Dette kommer til å bli den beste tiden i livet ditt. Jeg vet at det er en iver etter opplysthet og alt dette andre, men dette er den beste tiden.

Du går ut av menneskelighet inn i transhumanisme. Men du har fremdeles alle disse nye påminnelsene og opplevelsene.

Du er fremdeles i biologi.

Du har fremdeles en viss, vakker uskyld ved deg.

Nå er det den beste tiden. Den beste av alle. Så jeg ber deg om å nyte den.

Vi skal finne på en fin grafikk eller noe slikt til neste møte eller hva det nå er. Jeg liker å kalle det for Direktivet for Oppfyllelse. En offisiell resolusjon. Ikke noe som kommer bare fra tankene, men dette er ekte. Det kommer til å skje, så bare tillat. Bare tillat og nyt.

(Musikken stopper)

La oss trekke pusten dypt og godt sammen. Ahh! Wow!

Føles det bra så langt? (Publikum sier “Ja”). Fint, fint, fint, fint.

Del 3

Greit, del tre. Del tre. Hvor skal vi begynne? Ah! La oss begynne enkelt.

Virkelighet

Hva er virkelighet? Hva er virkelighet? Vel, det er det du oppfatter. Så enkelt er det. Filosofer har filosofert om det. Forfattere har skrevet om det. Lærere har undervist om det, og veiledere har veiledet om det. Men hva er virkelighet? Det er det du oppfatter. Det er det hele.

Virkelighet har blitt denne verden. Folk snakker om ‘virkelighet’ som om den er fast plassert, i stein og betong. Vel, noe av det er det, men det betyr ikke at det ikke er flyttbart, at det ikke er foranderlig.

Vel, så lenge jeg vet om etter at jeg unnslapp fra det gigantiske krystall-fengselet mitt, har mennesker prøvd å forandre virkeligheten. Jeg har fulgt med i æoner av tid mens de har prøvd å forandre virkelighet, men i å-så-små steg, med å-lykkes-så-lite, med en masse frustrasjon. De har prøvd å forandre naturen i virkelighet.

Vel, problemet er ganske enkelt. Problemet er at de tror på virkeligheten. De tror at den er virkelig. De prøver å forandre den fra inne i troen sin, og det fører ikke så langt. Faktisk er det en tendens til at virkelighet trekker seg sammen, eller blir enda mer solid når en virkelig kjøper seg inn i det faktum at dette er virkelighet.

Det er det ikke. Dette er oppfattelse. Det er alt. Det er alt dette er, det er oppfattelse.

Jeg har snakket mye, særlig de siste årene, om menneskelige sanser og sinnet og hvordan alt blir bragt inn gjennom disse sansene, og så trodd på som virkelighet. For å virkelig kunne gå utover denne virkeligheten, for å virkelig kunne forandre naturen i virkeligheter – også være flersidig, virkeligheters natur – må en være villig til å gå ut og utover, men en må også være villig til å oppfatte med et helt annet sett av sanser. Ikke de menneskelige sansene, men det en kan kalle Jeg Er sansene. Jeg har snakket mye om dette, for det er så viktig å forstå. Dette er bare en måte for å oppfatte.

Vitenskapen forstår til og med at materie ikke er materie, eller at materie ikke spiller noen rolle. De begynner å forstå at selv om en oppfatter gulvet som solid, og en oppfatter personen ved siden av seg som kjøtt og blod, er det faktisk ikke slik. Faktisk – bær over med meg litt – men gjennom øynene dine, er det du oppfatter akkurat nå stort sett ingenting. Stort sett ingenting.

Du antar at det du ser med øynene dine er en kropp, hår, gulvet, taket, alt annet. Faktisk så er det nesten ingenting der, bare åpent rom. Er det ikke fantastisk? Men øynene vil at du … øynene gjør faktisk en fin jobb med å fortelle sinnet at rommet er fullt av folk, eller, hvis du ser på online, at du ser på en computer. Det gjør du ikke. Du ser stort sett på et tomt rom. Det er noen som ville si at der er partikler. Jeg sier at ikke en gang det er sant. Der er plasma.

Det du egentlig sanser i virkelighet er bevegelse av plasma. Det er det hele. På en måte uromantisk, ikke sant? Jada, jada. Jada, i kveld klemmer du noen i senga, og det er liksom, eh, du klemmer bare plasma (litt latter) Og plasmaet skaper også en tyngdekraft, eller skaper en effekt som er av tid og rom. Så du tror at det skjer noe når du klemmer denne personene i senga, og du tror at dagen passerer, og at du ganske snart kommer til å sove. Niks. Du er bare nedsenket i plasma som beveger seg gjennom deg.

Men du har vært briljant nok, så absolutt briljant nok til å si; «la oss gjøre det litt mer spennende. La oss gjøre plasma, la oss gjøre bevegelse av tid og rom til definert opplevelse og virkelighet, for bare å svømme rundt i en haug med plasma er ikke så moro.» Faktisk så er det noen dager sannsynligvis mer moro enn det menneskelige livet, men se hva dere har gjort. Dere har skapt dette ut fra plasma som responderer på bevissthet, som egentlig er deg. Du har skapt alt dette, og du kan også avskape det, eller du kan skape noe helt annet. Og det er ikke så vanskelig å gjøre.

Skape virkelighet, og jeg prøver ikke å snakke om det slaget vi har sett tidligere – folk som prøver å forandre verden. Slutt å gjøre det. Skap virkeligheter for deg selv.

Vel, når du skaper den virkeligheten du velger, vil det kreve at du går ut av dyrehagen, går utover sinnet ditt, ikke bekymrer deg for … det som er viktig her, er at du gjør det for deg selv. Slutt å prøve å forandre verden. Energetisk slår det tilbake. Mange av dere har vært - å gjøre-gode ting personer tidligere, og i det øyeblikk du prøver å forandre verden, noe jeg vet, er det på en måte uimotståelig, dere vil gjøre alt godt og vakkert, men det ønsker ikke nødvendigvis å være godt og vakkert. Verden vil ikke nødvendigvis defineres på deres måte.

Så dere går ut og prøver å forandre verden og tror at dere gjør godt, føler dere veldig stolte og selvrettferdige og alt annet ved å være en som gjør-godt. Det som skjer, er at den naturlige responsen av energi da vil prøve å forandre deg. Det vil slå tilbake på deg. Den vil begrense dere mer. Den vil rote dere til, rote dere enda mer til. Dere prøver å forandre andres naturlige orden eller oppfattelse, dere agerer utenfor medfølelse, og da gjør den det samme mot deg. Så slutt å prøve å forandre verden. Tillat deg selv å forandre dine egne virkeligheter.

For å gjøre det, forstå at dette uansett ikke er virkelighet. Dette er plasma. Og vi snakket mye om dette i BON, men dette er bare en måte for å oppfatte bevegelsen av det en kan kalle krefter, energi.

Så mange av dere sier liksom; «Jeg må komme meg ut herfra. Det finnes noe mer. Jeg må forandre virkeligheten,» og det kan dere når som helst ved å, vel, det er så enkelt som å tillate det.

Det vanskelige er, igjen, å si «Jeg vil ikke prøve å forandre alt der ute. Jeg vil ikke prøve å forandre trafikken eller uhøflige mennesker eller slike ting.» Og det er der noen av dere støter på problemer. Det er som om; «Vel, jeg vil bare at alt dette forandrer seg for meg.» Nei. For å forandre virkelighet, handler det om å gjøre det for deg, og så handler det bare om å la deg selv virkelig forestille deg, drømme eller føle inn i de andre rikene, og de andre rikene eksisterer ikke en gang før du kommer dit.

Ikke tenk på de andre rikene som noe som er predefinert, som om disse himlene allerede er der, som om alt annet er definert der ute, for det er en felle. Det er egentlig bare mer av denne virkeligheten når dere går inn i det. Det er derfor jeg beinhardt går imot det når folk går inn i femte og sjette dimensjon og alt annet, for de kjøper seg bare inn i litt mer polert menneskelig virkelighet. De forstår egentlig ikke, og disse dimensjonene er ikke der.

Der er ingenting før du er der, og da begynner en ny virkelighet å ta form, en ny virkelighet blir født. Ikke en som du skal bringe alle andre inn i, ikke en gang bekymre deg for det akkurat nå, men en som du kan føde på egenhånd.

Hva betyr det? Det betyr at du vet at det finnes så mye mer enn dette, og det gjør det. Men stedet å begynne på, er å føde dine egne nye virkeligheter ved å være der – «Jeg Er Her.»

Du kan selvfølgelig være på flere steder. Du kan være «Jeg Er Her», du kan ha en konversasjon med en annen Mester, og samtidig føde en ny virkelighet for deg selv.

Det kommer til å befri deg, forstå at du ikke er fastlåst her. Det vil komme til å befri deg slik at du forstår skjønnheten ved å legge bevissthet i det som nå er ingenting og føde noe, og så følge med på hvordan det utvikler seg. Ikke i menneskelige uttrykk, ikke på de gamle menneskelige måtene, men følge med på at det utvikler seg på en måte som ikke er linket til, eller ikke satt inn i denne virkeligheten.

La oss trekke pusten godt og dypt her litt. Jeg føler at mange blir mentale.

(Pause)

Det er mye mer enn dette, mye mer, og når vi går inn i Transhuman serien vår, skal vi bokstavelig talt oppleve de andre rikene dine – ikke andre dimensjoner som tilhører noen andre eller noe annet – og så, ut fra den opplevelsen, vil du virkelig forstå hvordan du kom hit og hvor enkelt det er å gå utover. Så i stedet for å snakke om det, la oss få litt musikk og oppleve det.

Merabh inn i skapelse av virkelighet

Virkelighet. Hva er det? Hva er det? Vel, det er din tilstedeværelse. Det er din “Jeg Er Her”. Virkelighet er en måte for å oppfatte, sanse.

Virkelighet er på en måte en midlertidig reise, en liten opplevelse. Faktisk så behøver det ikke en gang å ha noe formål.

(Musikken begynner)

Jeg vet, mennesker liker egentlig å ha formål. De føler at det rettferdiggjør at de blir fastlåst. Du behøver ikke noe formål i denne virkeligheten eller i noen andre virkeligheter.

Jeg nevnte nylig at jeg synes det er trist å se at mennesker nå ikke går utover i drømmetilstanden. Det pleide å være slik at de kunne dra dit ut og gå inn i de krystallinske rikene, de kreative rikene, ikke-rikene. Og jeg følger med nå, og det gjør de ikke. De holder seg nær hjemmet når de legger seg til å sove om kvelden. De blir værende i menneskelighet, selv om de ikke er fysisk tilstede, men de er tilstede på alle andre måter. De holder seg nedsenket i problemene sine, og de holder seg nedsenket i massebevissthet. De drar ikke ut lenger. På en måte slik som barn nå for tiden – jeg hører dere hele tiden si – «Barn nå for tiden holder seg inne og spiller videospill.» Vel, mennesker, de holder seg innenfor grensene til massebevissthet, og de drar ikke ut.

En av de tingene jeg gjerne vil dere skal gjøre akkurat nå, er å føle inn i det å dra inn i disse andre rikene i drømmetilstanden, dra utover massebevissthetens begrensninger, barrierer, menneskelighet, virkelig gi dere selv denne dype tillatelsen nå, begynne i kveld, begynne nå, gå utover disse rikene.

På en måte er disse rikene betryggende. Dere er vant til dem, men det er tid for å gå ut og utover. Det er tid for å være skapere igjen, gå inn i ingentinghet.

Kroppen sover. Sinnet er ganske rolig, og nå kan «Jeg Er Her, jeg Er Tilstede» dra ut i ingentinghet.

Hvor er ingentinghet? Det er ingen steder. Men du drar dit det ikke er noen ting, bortsett kanskje for litt plasma, litt energi, men til og med det er i en tilstand av ingenting innenfor ingenting, bare venter på deg.

Og så påbegynner tilstedeværelsen din en fødsel. Den er ikke begrenset av tid eller rom. Tilstedeværelsen din påbegynner bevegelse av energi, selv uten å måtte definere hva du vil det skal bli til. Faktisk så skjer det bare når du er tilstede i ingenting, noe som betyr frihet. Energier begynner å bevege seg.

Mennesket ville ha måttet begynne å definere, forme, bygge, oppfatte energiene, men når du er der ute i ingentinghet og du føder kreativitet, behøver du ikke å definere, du behøver ikke å bestemme størrelse og form og farge. Du behøver ikke å gjøre noe av dette. Du bare er der. Tilstedeværelsen din.

Dette er ren skapelse. Det er uanstrengt skapelse. Det er slik virkelighet blir til.

(Pause)

Naturen i virkelighet begynner her, i ingentinghet. Den fødes av deg. Den fødes av deg.

Vel, jeg vil at du et øyeblikk skal observere – og ikke tenke – jeg vil du skal observere, oppfatte på en måte du kanskje ikke har vært vant til, men nå observere når en ny virkelighet blir født av deg. Jeg bruker ordet «av» veldig overlagt.

Vær observatøren som nå ser, oppfatter, hva som skjer.

(Lang pause)

Ser du hvor enkelt virkelighet er?

Sammendrag

Så la oss nå bringe sammen alle tre delene av dagen vår i en siste merabh.

Vi snakket først om å gi slipp på å være megleren – måtte være denne forhandleren mellom menneske og sjel og aspekter og krefter utenfra, andre folk – fri deg fra det for å simpelthen være deg. Ikke noe mer megling mellom disse forskjellige delene. Ikke lenger bruke energien din på det. Befri deg selv. Vær fri for alt dette.

Og forstå så at dette Direktivet for Oppfyllelse er der. Med andre ord; på grunn av alt det du har gjort, alt arbeidet ditt, en kan si alle bestemmelsene dine, er flyten inn i oppfyllelse, inn i opplysthet allerede der. Så hopp om bord, flyt nedover elva med letthet, vit at du vil komme dit.

Og til slutt, nå inn i virkelighet. Hva er virkelighet? Det er simpelthen oppfattelsen av bevegelser av energi og plasma. Så derfor kan du være i den virkeligheten du vil. Ikke prøv å forandre denne virkeligheten for andre folk. Du kan forandre din oppfattelse av denne virkeligheten for deg selv. Ikke prøv å forandre den for andre folk, men tillat nå deg selv den virkeligheten du velger.

Tillat deg selv å gå inn i ingenting og føde en virkelighet.

Dere er skapere. Det er kanskje den eneste sanne utsagnet om dere, at du er en skaper. Vel, la oss gå tilbake til det. La oss bringe alt dette sammen i vår avsluttende merabh.

Så, hvordan gjør de det? Hvordan bringer Einat og Gerhard det sammen? I øyeblikket, intuitivt, sammen med musikk.

(Musikken begynner)

EINAT: Om et øyeblikk.

ADAMUS: I øyeblikket. «Om et øyeblikk» sier hun. (Einat ler). Nei, i øyeblikket (Adamus humrer).

Merabh for Gå videre

La oss nå trekke pusten godt og dypt i vår avsluttende øyeblikk av Gå Videre serien. For et år det har vært. Og det kalles Gå videre serien, fordi det går fra begrensning, går fra å prøve så hardt å få dere selv til å passe inn i verden. Verden er der fremdeles, men du kan gå videre. Du behøver ikke å prøve å få det til å fungere, prøve å passe inn.

Gå fra en masse gamle ting som du egentlig visste ikke tjente deg, men du fortsatte å holde fast ved det.

Gå fra å bare være menneske, fra en gammel, veldig utdatert biologi, eller biologisk mønster.

Gå videre fra sinnet, fra sinnet som på en måte var det høyeste, det høyeste vesenet, den kontrollerende kraften i livet ditt. Det er det ikke.

Gå videre fra frykt. Gå videre fra din egen makyo.

Gå videre fra virkelig gamle trossystemer som ikke tjener deg lenger.

Gå inn i det strålende lyset av Jeg Er.

La oss trekke pusten godt og dypt.

(Pause)

Jeg antar at det virkelig var et år med å gi slipp, droppe ting som bare ikke tjente deg lenger.

Vi er tilbake neste måned for begynnelsen av den nye serien vår. Du har Direktivet for Oppfyllelse. Hm, vi har det litt moro med dette.

Men nå, kjære Shaumbra, er det tid for at jeg går videre. Tid for at jeg bringer denne serien til avslutning, og begynner å forberede vårt neste år sammen.

Det er alltid en slik ære, slikt et privilegium å tjene dere.

La oss trekke pusten dypt og godt sammen, og alltid huske at alt er vel i hele skapelsen.

Og nå går jeg videre.

Takk. Ser dere neste måned. Takk (applaus).

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med

mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø. Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.