CRIMSON CIRCLE MATERIALET

“Gå Videre – Livet uten Makt” Serien

SHOUD 9 – av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
7 mai 2016
www.crimsoncircle.com 

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

For en dag vi har i vente (latter). Jeg vil si at det er – vel, for det første, her i Colorado, hvis vi kan få et bilde ut av vinduet, kan dere se en masse – men jeg kaller det en Transilvania dag (mer latter). Litt tåkete, litt mystisk. I Transilvania hadde vi også mange vakre dager, men inn i mellom hadde vi disse dagene da tåka kom rullende inn. Alt ble holdt på plass. Dere vet, denne tyngden når tåka kommer inn, får en virkelig til å gå på innsiden. Husker dere? For mange av dere var der på Mysterie Skolene i Transilvania. Den vakre Mysterie skolen vår med stort bål i peisen, vakker musikk som ga gjenklang i hallene. Men utenfor var det mystisk, tåkete, skyet, bare brutt av ulene fra ville ulver nå og da. Arh-woooooooo!

LINDA: Var det en ulv?

ADAMUS: Ah, den perfekte setting. Det var en …

LINDA: Var det en ulv?

ADAMUS: Det var en hund av en eller annen … du kan være ulv.

LINDA: Nei! Jeg har jentestemme.

ADAMUS: Greit. La oss alle være ulver.

PUBLIKUM OG ADAMUS: Arh-wooooooooooooooooooooooo! (Latter.)

ADAMUS: Det lignet litt mer på en ugle, men dere tok poenget.

Ah! Ah! (Sandra gir ham kaffen hans.) Og det kommer til meg. Takk. Takk. Ser dere, en behøver ikke en gang å spørre. Det bare kommer til deg. Er ikke det slik det skal være? (Publikum sier ja.) Det bare kommer til deg. Til og med før jeg i det hele tatt tenkte på kaffe – jeg skulle tenke på kaffe om to minutter – men før jeg i det hele tatt tenkte på det, det er sant, kom universet – gjennom Sandra – universet kom med kaffen. Det er dit vi skal. Det er det jeg vil at hver og en av dere skal oppleve i livene deres. Det er ikke bare en fin tanke. Det er den nye virkeligheten. Det bare kommer til deg. Og så forstår dere; «Å, det er riktig. Jeg skulle be om en kopp kaffe om et par minutter.»

LINDA: Du ser ganske bra ut.

ADAMUS: Takk. Takk. Så la oss skåle på at det kommer til deg. (Publikum sier skål.) Skål.

LINDA: Skål.

ADAMUS: Hør, hør.

Jeg kan her og nå fortelle dere at det er en nedbrytende dag i dag. Det er en helvetes energidag, og vi er midt inne i … jeg vet ikke hvor mange forskjellige – hva er det dere kaller det – retrograder.

LINDA: Å, fem. Fem planeter i retrograd.

ADAMUS: Fem. Og, dere vet, når en går utover to, spiller det ingen rolle om det er fem eller femti. Jeg mener, alt blir bare snudd om på, og det kommer dere til å oppdage i dag. Hvis dere følte dere litt skviset før vi gikk online, før dere kom hit, før dere sluttet dere til oss online, hvis dere hadde en slags umiddelbar følelsesmessig reaksjon på ting, så var det fordi vi skal tippe bordene opp/ned.

Dere vet, jeg vil begynne med å si at jeg vet at dere er ved punktet av aldri mer. Dere er bare lei av det gamle. Aldri mer. Problemer er: hvordan kommer dere ut av det? Hvordan går dere utover? For mange ganger når dere har prøvd, er det som en stor gummistrikk er festet rundt midjen og dere går videre, akkurat som Serien, og dere går videre og Jøøøsss! Dere blir trukket rett tilbake til massebevisstheten, inn i gamle mønstre. Så i dag må vi ha noen veldig nedbrytende energier.

LINDA: Ooh!

ADAMUS: Jeg kommer til å gjøre noen få folk opprørte (Linda gisper). Ingenting er annerledes.

LINDA: Lover du det?

ADAMUS: Samme som alltid, men litt flere enn vanlig. Jeg skal få noen få av dere til å bli energetisk kvalme (Linda gisper igjen). Ingenting er annerledes (Adamus humrer). Jeg skal få i gang noe virkelig, jeg antar dere kaller det skravling på de sosiale mediene deres, og jeg kommer til å bli kalt mange forskjellige navn, ikke nødvendigvis av Shaumbra, men andre. Så derfor, fordi jeg blir det, blir dere det også, for dere er del av dette.

 Mesterklubben

Forresten, gratulerer med Mesterklubben (applaus). Vet dere hvor lenge det har vært kommende? Hvor lenge det er siden Tobias, Kuthumi, alle vi, meg selv, har ventet på at dere skal erklære dere selv som Mestere, sette opp et skilt, agere som Mestere? Det er en handling, og det krever at noen er modig nok til å si; «Faen ta, vi er Mestere,» sette opp en plakat på veggen, og derfor er dere det. Så enkelt er det, Og alt dette med ‘det kommer til deg’ er også så enkelt. Det er ikke en masse vanskelige steg. Det handler om å gi deg selv tillatelse. Det er en bevissthetshandling, som er handling. Vel, det er selvfølgelig handling. Noen folk vil si; «Vel, ja, men du bare opptrer som du er en Mester. Vel, du bare oppfører deg som et drittsekk. Jeg mener, det er … (gisp og latter).

LINDA: Ohhh!

ADAMUS: Eller, eller … men det er sant (litt applaus). Jeg skal ikke holde meg tilbake i dag, jeg lover. Jada (latter).

Forresten, hvis det er noen som lurer på det; studerer Donald Trump meg? På en måte.

LINDA: Ohh!

ADAMUS: En dårlig tolkning. Veldig, veldig dårlig, dere vet, for en må vite hvor langt en kan gå. Men, jada …

Uansett, det er fantastisk, alt dette med at det kommer til deg. Alt. Ikke det sinnet tenker, men det hjertet og sjelen ønsker ut av livet kommer til deg. Det er enkelt. Det er naturlig. Den trenger ikke å jobbe med det.

Kan dere forstille dere det? Det er en av de tingene vi skal begynne å bryte i stykker, knuse. Du jobber ikke med det. Jeg vil ikke at dere skal jobbe med det mer. Jeg vil dere skal tillate det å komme til dere. Jeg vil ikke at dere kontinuerlig skal ha denne gummistrikken rundt midjen når dere går inn i mesterskapet dere, gli av sted, og plutselig knipser denne strikken dere tilbake til den gamle posisjonen. Vi er ferdige med det. Vi er ferdige.

Jeg vil takke alle de som deltok og de som ikke deltok på innsamlingen. Det var en Shaumbra-energi enten dere forpliktet dere eller betalte, eller dere ikke gjorde det og hadde et stort smil om munnen og bidro energetisk. Jeg vil takke deg.

Og det var to veldig viktige ting ved dette. Den ene var at som gruppe, som Shaumbra, er dere alle personlig, individuelt klare til å ekspandere. Helvetes redde for det, redde for hva som vil skje, men dere er klare. Dere er ved det – jeg elsker det – dere er ved dette spenningspunktet da dere er redde for det, men dere orker ikke å være i det gamle lenger. Så dere befinner dere på en måte ved gjerdet, og det fører til en vakker spenning som faktisk er som strikken. Men i stedet for å ha det rundt midjen – legger dere det rundt rumpa denne gangen, og dere drar tilbake, og det sender dere avgårde (latter), det er slik gummistrikken skal brukes. Husk det. Ikke legg det rundt midjen. Plasser det under rumpa, og la det – svutsjjjj – som et skudd fra en sprettert, la det bære dere ut dit. Det er der vi befinner oss.

Så denne innsamlingen til ekspansjon, var symbolsk for at dere alle er klare til å ekspandere, og da gjør dere det. Og, jeg bruker dette eksempelet med denne nye Mesterklubben – det var en masse spenning i fra staben sin side, Cauldre og Linda, mange av dere Shaumbra, «kan vi klare det?» Det var – jeg antar en kan kalle det for spenning eller nervøsitet når det gjaldt det legale ved det. Det hadde vært mye enklere å bare bli værende her inne. La meg si det på den måten. Bare enklere. Det er som om “Vel, la oss drømme om en Mesterklubb på Jorden, man la oss bare bli værende her inne, for jøss, det er penger. Det er en masse rettslige spørsmål. Det er en masse planlegging. Det er en masse koordinering. Det kommer til å bli masse anstrengelser», vil en tenke. Så det er for enkelt.

Og tenk på det når det gjelder deres egne liv. Dere sier; «Jeg vil virkelig være denne legemliggjorte Mesteren, men det er tryggere, mindre risikabelt å bli værende der jeg er.» Men dere befinner dere på dette vakre stedet. Det er som om; «EEEh! Åhhh!» Det er som et dårlig fiskemarked. Det stinker, dere vet, og det er som om dere bare ikke kan fortsette å gå tilbake dit. Dere må gjøre noe.

Så dere tar det en kaller en risiko, men det er det egentlig ikke. Det venter allerede på dere, det er det som er. Dere tror det er en risiko. «Hva om? Hva om det ikke fungerer? Hva om jeg blir blakk? Hva om det påvirker helsa mi?” Dere går utover det. Det venter allerede på dere.

Dette – denne ekspansjonen, denne nye Mesterklubben – det har ventet i over to og et halvt år. Bare ventet på dere, på, ja, ledelsen for Crimson Circle staben, Cauldre og Linda, ventet. Når vil dere gjøre det? Sinnet kommer inn her. “Vel, jeg vet ikke om vi er helt klare. Det er mye penger.” Det er ikke mye penger. (Linda fnyser.) Ingenting er mye penger. Nei, ingenting i livet er mye penger. Jeg har til gode å se noe som virkelig er mye penger. Det er det ikke. Det er et spørsmål om perspektiv.

Hvis dere samler dere fem og ti cents kuponger, er det mye penger, for perspektivet er en kupong-samlers. Jeg må si; hold opp! Bare gå utover! Gi kupongen til noen andre som er fanget i den mentaliteten, og bare gå på shopping. Det er ikke mye penger. Jeg bryr meg ikke om det dere tenker på å kjøpe, det er ikke mye penger.

Vi – dere – insisterer på at vi går utover dette. Dere insisterer og har samtidig motstand. Interessant. Veldig interessant. Så hva skal vi gjøre? Det er da vi blåser ting i stykker. Det må dere. Det er en slik utrolig stor oppbygd energi i livene deres, i verden. Jeg mener, livene dere er faktisk ikke ille sammenlignet med resten av verden. Denne oppbygde energien er der, og det er da vi sier; la oss bare blåse den i stykker. Men la oss blåse den i stykker og ha det moro, følge med på det. Dere gjør det når dere er små barn, dere bare sprenger noe i biter, brenner opp noe. Det er liksom «jøss!» (Litt latter.) «Jeg beklager det med huset mamma og pappa, men herregud, det var så kult.» Dere bare blåser det i stykker – noen av dere har sprengt biler tidligere, gamle biler, og det er liksom «herregud! Hvordan skal jeg kvitte meg med denne bilen? Puuuff! Puuufff! Vi bare sprenger den i stykker, men vi gjør det ut fra det perspektiv at vi har det moro mens vi gjør det, i stedet for «Å, nei! Alt falt bare fra hverandre. «Det er liksom «Å, ja! Sånn ja.”

Så i dag er det en dag med nedbrytende energi. Dette året, vel, faktisk dette livet, men dette året er nedbrytende energi. La oss bare sprenge den, og det er det vi skal gjøre i dag. Men jeg advarer dere … (Linda sukker og Adamus ler). Er du trett eller urolig? Et tegn på …

LINDA: Nervøs. Nervøs.

ADAMUS: Nervøs.

LINDA: Nervøs.

ADAMUS: Vi skal gå inn på litt hellig grunn i dag, for det er på hellig grunn noen av de største, mest klebrige, ekleste monstrene befinner seg. Så vi skal gå inn på hellig grunn. Det er derfor dere kanskje har følt dere litt ute av lage før vi begynte i dag. Det er derfor jeg sier at det er de som vil bli opprørt. De kommer ikke til å like det. De vil på en måte holde unna, atskille disse hellige territoriene inne i seg og i massebevisstheten. «Men vi kan ikke gå der.» Vi må gå dit. Vi må gå dit.

Så la oss trekker en fantastisk dyp pust, for den andre delen av hele denne ekspansjonen, hele Mesterklubben, det var så – tviler du på det nå? Jeg mener, da dere så bildet som Cauldre hadde laget til, så steinveggen med bronseplaketten; «Mesterklubben», så var det ikke så stort. Det var liksom; «Å ja. Det er naturlig. Det er meningen at vi skal være der.” Men noen ganger er det så mye motstand.

Den andre delen av dette var at alt kommer til deg, alt. Vel, det er ikke bare et fint uttrykk. Det er slik energi fungerer, og bevissthet og det noen folk vil kalle universet. Dere behøver ikke å jobbe for ting. Dere kan legge til dere selv når dere velger det. Dere kan legge til kreativiteten deres. Dere kan til tider legge til den fysiske kroppen deres, når dere vil det. Men dere behøver ikke å jobbe med ting. I det ligger det en stor forskjell.

Arbeid er et sinnsuttrykk. Det kommer fra sinnet – arbeid – og så sier noen til dere, «Kom dere i arbeid.» «Ughh!» Wow. Hva om noen sa; «Vær kreativ». “Å! Greit. Det er enkelt.” Bare la det komme til deg. La energiene stille seg opp på den måten Mesteren vil, en strålende symfoni av energier som jobber for å tjene deg. Så Mesterklubben er et eksempel på å la det komme til deg.

Crimson Circle teamet sa; «greit, det er på tide.» Det hadde ikke vært mer åpenbart om dere hadde klasket dem i hodet med et stort trestykke. Rommet ved siden av blir ledig, hva venter de på? Alt faller på plass – «Men, å, det er mye penger og mye arbeid.» Hold opp! Det er der.

LINDA: Hvorfor peker du på meg? (Litt latter.)

ADAMUS: Jeg peker på det nye rommet der borte. Hold opp. Det er klart for dere.

Så når de endelig – den største utfordringen i alt dette var å endelig si; «la oss gjøre det.» Hvorfor ikke? Hvorfor ikke ha et større rom, enten dere trenger det eller ei? Det er ikke poenget. Folk vil si; «Vel, trenger jeg egentlig dette?» Skaff deg en fin bil, en rask bil, enten du trenger det eller ei. Hvorfor ikke? Jeg forstår ikke mentaliteten, «Vel, jeg har ikke penger.» Vel, sett i gang. Det kommer til deg. Du har ikke pengene. Du begynner å oppføre deg som en Mester, og det bare er der. Det bare er der.

Så de sa endelig; «la oss gjøre det.» Å, nervøsitet, nervøsitet, angst. Hvorfor? Så kom dere, Shaumbra fra hele verden, plutselig inn med bidragene deres, med pengene deres, og det bare var der. Det bare var der. Det er ikke noe mystisk ved dette. En behøver ikke å være flink på innsamlinger. De er ikke spesielt flinke på innsamlinger! En behøver ikke å markedsføre det. En behøver ikke å – det er bare «Shaumbra, bli med», og det er det, og det kommer til deg.

 Det kommer til deg

Det er på samme måte for dem som bidro finansielt og energetisk. Det bare kommer til deg. Og for de som virkelig, virkelig deltok energetisk, finansielt – jeg mener, bare virkelig følte det – nå vil jeg at dere føler inn i livet deres og lar det komme til dere med samme letthet og ynde, uten all bekymringen på forhånd om dere fortjener det eller trenger det. Gi slipp på den delen. La alt komme til deg.

Kjærlighet. Kjærlighet. Og penger. Javisst, hvorfor ikke? Og helse. Og bare energi, kreativitet, hva det nå enn er. Du behøver ikke en gang å definer det. Du behøver ikke å si; “Univers, det er dette jeg vil.” Dere behøver ikke det, for det er faktisk der før du en gang tenker på det. Og når du er i den bevissthetstilstanden, er det aldri noe mer å bekymre seg for lenger. Aldri. Det er det egentlig ikke, med mindre dere vil leke i den sandkassa en stund. Noen av dere vil. Dere sier; «Eh, du vet, det var noe med bekymringene og stresset, og det fikk meg til å føle meg heroisk når jeg overvant oddsene.» Lek i sandkassa, men ikke glem at denne sandkassa i OG riket er der. Det er allerede ivaretatt lenge før du i det hele tatt visste om det. Det er måten å leve på.

Hvis du befinner deg i hjernen, strever med det, lurer på det; «Gjør jeg dette riktig? Må jeg snu meg mot vest og så mot nord,» har du gått glipp av det. Du bare gjør det, og så føler du denne ynden i livet og alle dens energier som kommer for å tjene deg. Det er så enkelt. Alt annet er makyo.

Og jeg vet hva som kommer til å skje. Dere kommer til å dra ut og leke med dette, og dere vil gjøre det halvveis. «Jeg skal prøve litt, se om det kommer til meg.» Nei. Bare dra ut og gjør det fullt og helt uten å tenke på det, uten å vurdere risiko og muligheter og om du gjør det riktig eller galt, om du fornærmer andre folk, slike ting. Bare gjør det. Det kommer til å være den vanskelige delen. Står det i forhold til det en kan kalle moralen eller verdiene dine? Det er uansett bare dritt. Så bare gjør det. Ja, det er de. Det er de. De kler deg ikke en gang lenger – moralen og verdiene dine. De er veldig gamle og veldig menneskelige. Så gi slipp på dem. Gi slipp på dem.

Fysisk balanse

Det skjedde noe interessant på den fantastiske BON-workshopen på den Store Øya. Vi kom inn i noen strålende samtaler, gode energier, og det skjedde to viktige ting. Det første skal jeg snakke om akkurat nå. Det første var at vi en dag kom til å snakke om … jeg tror det var trening, fysisk trening, og det var litt av en samtale om å bli eldre, holde kroppen i form, trene. Hvor mange av dere som er her trener i hvert fall av og til, om ikke jevnlig, hvor mange? Kom igjen, rekk opp handa. Få dem på kamera. Jeg vil se dette. Greit. Dere løftet dem ikke så veldig høyt. Er dere lei av å trene? Kom igjen! (Litt latter.) Løft dem skikkelig høyt.

Så mange av dere trener, og det er en mentalitet i det, som følger med dette. Jeg er ikke motstander av å trene. Da jeg var i fysisk kropp, elsket jeg å være i den opplevelsen. Men ofte er trening – dere gjør det på en måte på det jeg kaller aspekt-vis: «Hvis jeg legger inn så og så mye smerte, får jeg igjen det og det.» Hvorfor? Det er latterlig. Det er virkelig latterlig. Med mindre dere virkelig liker smerte, eller med mindre dere virkelig tror at dere må gå gjennom det.

Så en dag i samtalen vår, begynte jeg dagen med å si; «Vi skal ha en 60-sekunders trening», og alle lo. Og jeg sa, ja, så absolutt, på 60 sekunder hver dag, i bevissthet om kroppen, kan dere få samme resultat eller bedre enn på en time med fysisk stress, til og med smertefull trening.

Vel, noen av dere liker å trene fordi dere får endorfiner inn i hjernen. Etter treningen sier dere; «jeg føler meg så bra.» Vel, dere injiserte nettopp en haug med kjemikalier i hjernen, og det er greit, men så går de ned.

For de av dere som bare vil ha kroppsjustering, det vi kan kalle toning i alle deler – i musklene, beina, organene, alle deler av deg – er 60 sekunder alt som trengs. Det er 60 sekunders bevissthet om det fysiske vesenet. Bevissthet om at du er et fysisk vesen. Du er ikke kroppen din, men du er i en kropp. Det er alt som trengs, og det er ikke noe stress i det. Det er ingen tenking. Du behøver ikke å tenke på forskjellige deler av kroppen din. Det er bare; «Jeg eksisterer i en kropp.» Jøøss, og så føler du hele kroppen som observatør. Ikke med «Hva er galt med kroppen min? Hvorfor eldes kroppen? Hvilken sykdom …» Nei. Bare 60 sekunder med Jeg Er bevissthet om den fysiske kroppen. Det er det hele. Det er alt som trengs.

Det morsomme er at jeg forteller dere dette – det burde være i alle tabloidene som den siste måten. Det balanserer vekta di. Det balanserer gløden i ansiktet, øynene, alt. Alt. Men du gjør det uten forventning om visse sluttresultater. Du bare tillater det. Du gjør det uten å bekymre deg for den fysiske kroppen. Du er bare klar over den fysiske kroppen. Det er det hele. Seksti sekunder er alt som trengs. Så jeg har forberedt en 60-sekunders musikktrening for oss.

Vel, bli sittende under treningen. Synk sammen i stolen om du vil. Du behøver ikke å legge fysisk anstrengelse i det. Det er 60-sekunder med Jeg Er bevissthet om kroppen din.

Dere begynner å gjøre dette noen få ganger, og plutselig forstår dere at det er en ny kommunikasjon, magi som skjer i kroppen. Den begynner plutselig å våkne opp. Denne forbindelsen mellom deg og den blir skapt, og den begynner å forstå; «Å, kompisen min er tilbake.» Og så er det liksom; «Å, kroppen min er tilbake.» Og det er liksom, det er så vakkert.

Så vi skal ha en 60-sekunders treningsøkt her. Bare sett dere godt til rette, og det er ingen tvingende energier. Det er bare 60- sekunder med bevissthet om kroppen. Det er det hele.

Så la oss trekke pusten godt og dypt, og la oss gjøre musikken klar der bak. Jeg teller til tre, og vi tar den 60-sekunders treningsøkta vår. En, to, tre …

(Det spilles treningsmusikk.)

Det er det hele. Det er det hele. Enkelt. Og dette blir forøvrig tilgjengelig som gratis nedlasting. Jeg kommer med en kort intro. Seksti sekunder. Legg den inn på iYammer tingen deres, og bare gjør det av og til. Seksti sekunder.

Vel, vel Edith, jeg må si deg dette: da vi satte sammen alt materialet, alle opptakene, sa John Kuderka; «Jeg skal spille så høyt at Edith må sette plugg i ørene.» Så du får ta en prat med ham (litt latter).

Så på grunn av dette, forberedte jeg et annet spor, og dette sporet er litt roligere, litt mykere hvis dere ikke vil ha treningsmusikken. Så la oss gjøre det nå. Seksti sekunders bevissthet i kroppen. Det er alt dere trenger. Hvis dere likevel liker å løpe, jogge, løfte vekter, hva det enn er, så er det fint. Men dette er alt du trenger når det gjelder den fysiske kroppen – bevisstheten om biologien din uten bedømmelse. Bare bevissthet – «Jeg Er i en fysisk kropp.»

La oss spille den andre. Pust godt og dypt inn i 60-sekunders treningen.

(Roligere musikk spilles.)

Enkelt. Og dere behøver ikke en gang musikken. Noen ganger er musikken på en måte fin. Men jeg vil faktisk gå et steg lenger, og jeg har ikke sagt dette til Cauldre eller Linda eller noen andre, men jeg vil be om frivillige. Tjue-en dager, 60 sekunder pr. dag. Hva er forskjellen i biologien din? De vil legge noe online slik de pleier, som en undersøkelse, spørreskjema. De vil finne ut av det. Ser dere, jeg behøver ikke å bekymre meg for noe av dette. Jeg bare annonserer det.

LINDA: Det er helt greit.

ADAMUS: Tjue-en dager. Hvilken forskjell utgjør det å bruke 60 sekunder pr dag i bevissthet om kroppen. Og hvilken forskjell vil du føle i kroppen? Hvilken forskjell vil du føle når det gjelder balansen i kroppen? Så de tar seg av detaljene. De annonserer det slik de vil. Delta i det, og se hvilken forskjell det utgjør i det fysiske livet ditt. (Du finner spørreskjemaet i denne linken; 60-Second Workout) Greit, og begge lydopptakene vil være tilgjengelige som gratis nedlasting. (Sjekk Free Downloads i Crimson Circle butikken noen få dager etter Shouden.) Vi vil bare lage en kort intro og så gå inn i 60 sekunder. Avtale. (Publikum sier; Avtale.) Det er så lett. Det er virkelig det. Og den morsomme deler er at det er skeptisk akkurat nå, tvilere. De sier: «Ja, men, men …» Hvorfor ikke? Hvorfor ikke?

Dere vet, la oss se på denne måten. La oss si at det ifølge konvensjonell vitenskap og medisin ikke fungerer. Dere vet, hvis vi skulle kartlegg alt dette, og de sier; «Ja, men det kan umulig ha noen effekt.» Vel, vi er pirater. Dere er pirater. Vi hopper over grensene. Greit, i ekte vitenskapelig uttrykk, niks, det fungerer ikke. Men vet dere hva? Vi skal gå kvante og få det til å fungere. Vi skal krysse den linjen. Vi skal bruke bevissthet i stedet for tvang, i stedet for makt. Vi skal få det til å skje. Det er derfor jeg vil ha undersøkelsen, for dere vil vise dere selv at dere kan gjøre det, være alt det dere vil når dere legger til bevisstheten deres. Jeg bryr meg ikke om hva vitenskapen sier. Vitenskap har en historie med å ta feil. Jeg bryr meg ikke om hva konvensjonell visdom sier, for vi er ikke konvensjonelle. Vi går utover alt det.

Så hvorfor ikke? La oss bare si at det for eksempel bare er drittprat. Kan jeg si stygge ord?

LINDA: Det var bedre.

ADAMUS: La oss si at det bare er tullprat. Men la oss si; «Nei. Det er slik vi vil at virkeligheten skal være. Så la oss gjøre den slik,» og så blir det slik. Da er det slik. Plutselig har dere skapt det. Plutselig utgjør det en forskjell, og ikke på grunn av positiv mental tenking. Det fungerer ikke. Men på grunn av tillatelse, på grunn av bevissthetshandlingen. Seksti sekunder, se hva som skjer. Det er det hele. Jada. Og det fungerer.

Jeg vil dere skal begynne å forstå at alle konvensjonelle tanker, vitenskaper, trossystemer ikke lenger er gyldige. Ikke lenger gyldige. Dere er ikke begrenset til det. Dere er frie til å komme dere opp av stolen og gå utover massebevissthet. Så, fint.

Dagens første spørsmål

Dagens spørsmål. Linda, mikrofonen takk. Linda skal gå til publikum med mikrofonene. Dagens spørsmål, hvilket skal jeg begynne med? Greit. Dere burde alle være nervøse nå. Linda er bevæpnet med mikrofonen (litt latter). Det er som en stillstand her i shouden, og hun er rett foran deg.

LINDA: Oh, jeg ser tøff ut.

ADAMUS: Hun er tøff.

Spørsmålet er, hvor stor prosent av tiden og energien din bruker du på selv-bedømmelse, selv-vurdering, selv-kritikk.

LINDA: I løpet av en dag?

ADAMUS: I dagliglivet, hvor stor prosent blir brukt til egen-bedømmelse, egenvurdering, selv-kritikk? Hvor stor prosent? Så Linda, mikrofonen til publikum takk. Hvor stor prosent på disse tingene?

KATARINA: Oh.

ADAMUS: Oh. Ja.

KATARINA: Det pleide å være mye, men det siste halvåret har det vært ca. fem til ti prosent.

ADAMUS: Fem til ti prosent blir brukt på denne selv-bedømmelsen, selv- … tankene som strømmer gjennom sinnet, fem til ti prosent. Hvordan pleide det å være?

KATARINA: Hundreogtjue.

ADAMUS: (Ler.) Greit, bra. Hva var det som førte til forskjellen?

KATARINA: (Nøler litt.) Det kan jeg ikke si (Adamus lager en kvelelyd). Det skjedde naturlig at det bare forandret seg. Et eller annet sted forandret det seg, og den nye meg var der bare, og jeg bryr meg ikke lenger (litt latter).

ADAMUS: Greit. Det er bra. Fint. Så du har fem til ti prosent. Strålende. Takk. Takk.

Hvor stor prosent av tiden din, energien din, dagliglivet ditt, hvor stor prosent av disse tankene som flyter gjennom handler og selv-kritikk, vurdering, bedømmelse? Ja.

MARTY: Jeg har ikke noe tall på det, men det er fremdeles for mye.

ADAMUS: Ja. Bare finn på et tall.

MARTY: Ja. Umpten prosent.

ADAMUS: Umpten. Javel. Det er et morsomt tall.

MARTY: Ja.

ADAMUS: Mer enn 50 prosent?

MARTY: Nei, sannsynligvis ikke.

ADAMUS: Nei.

MARTY: Nei.

ADAMUS: Mer enn 30 prosent?

MARTY: Ja. Et eller annet sted mellom 30 og 50.

ADAMUS: Et eller annet sted der omkring ja. Ok.

MARTY: Ja.

ADAMUS: Ok.

MARTY: Men det går nedover.

ADAMUS: Går nedover.

MARTY: Ja.

ADAMUS: Er det dager da du er oppe i 100?

MARTY: Eh, ja.

ADAMUS: Javisst.

MARTY: Ja, ja.

ADAMUS: Ja, ja, greit.

MARTY: Og det er morsomt, for det er bare idiotiske ting.

ADAMUS: Akkurat, akkurat.

MARTY: Så det er på en måte … det er lettere å se det, særlig på disse 100 prosent dagene. Det er liksom som om; «Å, nå er jeg dum.»

ADAMUS: Er dum, akkurat.

MARTY: Jada.

ADAMUS: Vel, det ligger en slags selv-kritikk i det; «Jeg er dum når det gjelder dumheten min.» (Litt latter.)

MARTY: Oops! Ja, ja.

ADAMUS: Ok, bra. Har du noen ganger dager som er virkelig ille? Du vet, ikke bare dumme ting som du nesten kan le av, men de stygge?

MARTY: Ja, ja.

ADAMUS: De slemme.

MARTY: Um …

ADAMUS: Åh!

MARTY: Ja, det er ikke morsomt.

ADAMUS: Ooh! Wow. Hvordan håndterer du det?

MARTY: Lyspunktet er at jeg vet at det sannsynligvis er et aspekt, det er så definitivt et aspekt.

ADAMUS: Akkurat, akkurat.

MARTY: Det er ikke den virkelige meg, og det vil gå over. Så det er bare å ri det av.

ADAMUS: Ri det av. Ri det av.

MARTY: Og jeg stjal et lite utsagn fra kirka, så ikke si det til Jesus pappa, for han kan bli sur (litt latter). Men i de situasjonene sier jeg bare; «Gi slipp, gi gud.

ADAMUS: Ja, ja.

MARTY: Og det hjelper faktisk.

ADAMUS: Hva med “Gi slipp, Jeg Er.”

MARTY: Ja.

ADAMUS: Ja, ja. Jeg mener, hvorfor plukke på gud og alle andre?

MARTY: Vel, jeg mener, gud som … (peker på innsiden).

ADAMUS: Akkurat, akkurat, akkurat. Ja, greit. Hvilken religion?

MARTY: Jeg ble oppdratt katolsk.

ADAMUS: Åh!

MARTY: Så, jada.

ADAMUS: Det beklager jeg.

LINDA: Hyll Maria full av ynde.

MARTY: Jeg håper ikke moren min ser på nå.

ADAMUS: Ja, gud gjør ikke … (Adamus ler).

MARTY: Hvis ikke gud klasker til meg, gjør moren min det! (Latter.)

ADAMUS: Du vet … (Adamus ler). Tror du gud ser på sendingene våre?

MARTY: Å! for ham er det sannsynligvis bare som et av disse dårlige realitets-showene.

ADAMUS: Akkurat, akkurat, akkurat.

MARTY: “Å, se på disse idiotene (Cretans) der nede!”

ADAMUS: Ja, ja. «Forstår ikke at det virkelig finnes slike folk», du vet, ja, når en ser på de der. Ja, ja. Ser du på det?

MARTY: Nei.

ADAMUS: Oh.

MARTY: Nei.

ADAMUS: Jeg visste ikke om det fikk deg til å føle deg bedre i forhold til deg selv.

MARTY: Å, nei. Nei.

ADAMUS: Du vet, du vet, å se på …

MARTY: Det virkelig livet er bedre enn den dritten.

ADAMUS: Riktig! Riktig! Fint. Greit, så generelt sett, hvor mye? Tretti prosent, en tredel av tiden din til selv-kritikk?

MARTY: Ja.

ADAMUS: Ok. Greit, fint.

Ah! Hvor stor prosent av dagliglivet ditt, tankestrømmen er selv-kritikk?

OLGA: Jeg skulle ønske det var mindre.

ADAMUS: Ja.

OLGA: Men jeg tror det er noe lignende, ca 30, 40 prosent.

ADAMUS: Tretti, 40.

OLGA: Ja.

ADAMUS: Ok, javel. Hvordan forholder du deg til dette, du vet, når bedømmelsen kommer fram?

OLGA: Jeg føler på en måte OG veldig godt.

ADAMUS: Ah! Det kan jeg like.

OLGA: Og dette OG hjelper meg mye. Så jeg tror ikke det er da … greit. Noen ganger dømmer jeg meg selv på autopilot. Du vet, det er når en er vant til det samme hver dag.

ADAMUS: Akkurat.

OLGA: Noen ganger må du kanskje gå i en annen retning, og på en eller annen måte blir autopiloten skrudd på, og sier; «Å, nei, nei! I dag må jeg dit.» Så det er enkelt. En kan bare gjøre en sving å gå denne veien. Så når jeg går inn i bedømmelse, og hvis jeg ikke er oppmerksom, fortsetter jeg med det. Men så sier jeg; «Å, hvor er jeg? Og det var vanskelig.»

ADAMUS: Ja, ja. Å, ja.

OLGA: Nå går jeg i en annen retning.

ADAMUS: Det liker jeg.

OLGA: Så OG hjelper mye.

ADAMUS: OG er veldig vakkert, for det er som om; «Greit, jeg har en av disse ekle dagene, blir angrepet av meg selv, kanibaliserer meg selv – er det et ord for det når dere bare kanibaliserer dere selv? – Jeg har en av disse stygge dagene. Å, OG jeg er over der. Jeg er ikke ensidig. En ekkel dag her, her borte dette andre OG, åh! Wow! For en lettelse.»

OLGA: Det er vakkert.

ADAMUS: Det hjelper veldig, for ingen av dere er ensidige. Ingen av dere er ensidige. Dere er veldig multifasettert. Du kan ha en ekkel dag, OG over her kan du ha en fantastisk dag. Hvorfor ha det så kjedelig? Det ville være som å ha et TV med en kanal, og det er det hele. Nei, skift kanal. Se hva annet som er der. Dere vet, på den TV-en … åh, Cauldre sier at en ikke stiller det inn lenger (latter). Ja, vel, ok, dere klikker på fjernkontrollen, og det er liksom; “Åh, jeg liker ikke det showet. Jeg går til et annet show.» Og dere vet, det morsomme er at det ikke er lineært. Det er ikke som å bevege seg fra det ene showet til det andre på en tidslinje.

Stopper dere noensinne opp – de av dere som har rundt 300, 500 forskjellige kanaler – at alt skjer samtidig? Alt skjer samtidig. Er ikke det fantastisk? Det er på en måte som livet og deg og aspektene dine. Det skjer samtidig. Det handler om hva du skal tune deg inn på. Og ganske snart begynner du å forstå at du ikke en gang behøver å tune deg inn på det ene eller det andre. Ganske snart er du inntunet på åtte, ti, alt samtidig, og du har ikke problemer med å faktisk forstå og fullstendig være bevisst på dem alle. Du behøver ikke å gå fra den ene kanalen til den andre. Du setter på alle, og du er så absolutt i stand til å forstå hver eneste en av dem.

OLGA: Vakkert.

ADAMUS: Det er det. Jada. Fint. Et par til. Hvor stor present av tiden din?

HIROMI: Rundt 60 prosent tror jeg, men det pleide å være rundt 90.

ADAMUS: Ja, ja.

HIROMI: Så det er mye mindre, og …

ADAMUS: Seksti. Hva har fått det til å bli litt mindre?

HIROMI: Når det gjelder familien min? Eller …

ADAMUS: Bare skitt-tanker som går gjennom sinnet ditt. Selvkritiske …

HIROMI: Ja, men jeg tok det.

ADAMUS: Du tok det.

HIROMI: Jada.

ADAMUS: Og var det på grunn av familien din?

HIROMI: Jeg kritiserer meg selv.

ADAMUS: Du selv.

HIROMI: Ja.

ADAMUS: Ok. Og hvordan har det vært for deg? Hvordan har det tjent deg?

HIROMI: Dårlig.

ADAMUS: Dårlig!

HIROMI: Veldig dårlig. Så nå stopper jeg opp og puster dypt.

ADAMUS: Var det noe av dette som gjorde deg til en bedre person? Noe av selv-bedømmelsen …

HIROMI: Aldri.

ADAMUS: Aldri.

HIROMI: Aldri.

ADAMUS: Det er på en måte morsomt.

HIROMI: Men jeg gjør det.

ADAMUS: Men du gjør det.

HIROMI: Men jeg kan slutte med det nå.

ADAMUS: Ja, bra.

HIROMI: Og puste.

ADAMUS: Ja.

HIROMI: Og jeg går i en annen retning.

ADAMUS: Ja. Så i dag … er det greit at jeg blir personlig?

HIROMI: Kom igjen.

ADAMUS: Du er fra ute av … åh, «kom igjen» sa hun … (de ler). Det kommer til meg! (Latter.) Så i dag, da du gjorde deg klar til å komme hit, hadde du selv-kritiske, bedømmende tanker?

HIROMI: Nei, men vi hadde mange, mange uhell på turen. Vi har …

ADAMUS: Å, hva galt gjorde du?

HIROMI: Ingen visa.

ADAMUS: Ingen visa!

HIROMI: Ja, men vi kunne fått det på flyplassen. Ingen bil i begynnelsen, eller

ADAMUS: Hvordan gjorde du det uten visa, uten en …

HIROMI: Vi kunne kjøpe på flyplassen.

ADAMUS: Oh!

HIROMI: På internett.

ADAMUS: Plutselig, «å, ja, vi selger deg visa her.» Ok, ja. Du kunne bare ha fortalt dem at du kjenner Adamus Saint-Germain.

HIROMI: Ok, neste gang.

ADAMUS: Neste gang.

HIROMI: Neste gang.

ADAMUS: Ja, bruk navnet mitt. Jeg bryr meg ikke.

HIROMI: Ok.

ADAMUS: Ja, jeg mener det.

HIROMI: Takk.

ADAMUS: Javisst, for de kommer til å gjør en av to ting. Hva i hel- … (latter). Eller, når du sier navnet mitt, er jeg plutselig der hos deg. Plutselig er det som om …

HIROMI: Ah!

ADAMUS: Ah! Ah! Ser du, så enkelt er det! Jada.

HIROMI: Vi sa ikke navnet ditt, men vi har tenkt på deg.

ADAMUS: Å, takk.

HIROMI: På reisen.

ADAMUS: Ja, jeg tenker på dere også, men si navnet mitt. Vekk navnet mitt.

HIROMI: Ok.

ADAMUS: Du vet, for det kommer til å få denne andre personen ut av fatning. «Hva er det hun snakker om?» ‘Jeg kjenner Adamus Saint-Germain.’ Burde jeg kjenne denne Adamus? Er det navnet til sjefen min? Var det noe jeg gikk glipp av på skolen? Er det en hemmelig kode for terrorister? Hva er det?» (Latter.) Og så blir de helt … ser du, denne selvkritikken og selvvurderingen – “Hva galt gjorde jeg? Kjenner jeg denne St. Germain?» Og de blir så forvirret at du bare går rett forbi (latter). «Jeg trenger ikke noe stinkende visa.» Ser dere hvordan dette fungerer? Det fungerer.

HIROMI: Ok.

ADAMUS: Ja. Og når du har påkalt navnet mitt, er jeg også der for å jobbe med deg.

HIROMI: Men det var nok å tenke på deg, og vi sa til hverandre; «Å, Adamus gir oss glede.»

ADAMUS: Jada.

HIROMI: Jada.

ADAMUS: Å, så bra.

HIROMI: Noen reiser på en tur til Crimson …

ADAMUS: Det var ikke Adamus, det var ikke han som gjorde dette med problemene.

HIROMI: Ikke det?!

ADAMUS: Nei, nei, nei. Kan jeg gi deg en klem? Du har reist så langt (publikum sier “Awww”). Jada (de klemmer).

HIROMI: Takk.

ADAMUS: ja.

HIROMI: Takk.

ADAMUS: Jeg mener, en stor klem.

LINDA: Du burde klemme vennen hennes også.

ADAMUS: Kom igjen, kom hit, begge to.

ADAMUS: Kom hit, kom hit begge …

LINDA: Du også, du også, kom igjen. Du burde også få en stor klem.

ADAMUS: Ok.

LINDA: Du burde også få en stor klem. Begge to, begge to.

EMI: Jeg trenger ikke mikrofon (litt applaus).

LINDA: Begge to.

ADAMUS: Kom hit opp, kom igjen. Det er greit. Det er greit (applausen fortsetter når de kommer opp på scenen). Jeg biter ikke så veldig hardt (sagt som Dracula, mer latter). Ok. Vi skal klemme. Greit, klar? Vi får dette på kamera slik at hele verden får se. Og gud – gud følger med gjennom det kameraet (mer latter). Ok, klar? (De klemmer og sier «Åhh!» og publikum sier «Åhhhh») Ok. Bli værende der.

HIROMI: Takk.

EMI: Takk.

ADAMUS: Ok. Vel, det … (de begynner å gå). Vent litt (latter). Det der var ikke så oppeggende. Tobias var en gang i Japan.

HIROMI: Jeg vet ikke.

ADAMUS: Jo, det var han.

HIROMI: Ah, sier du det?

ADAMUS: Ja, ja. Og Tobias dro til Japan, og han elsket Japan. Og Cauldre og Linda elsker Japan.

HIROMI: Og du, Adamus?

ADAMUS: Nei, jeg var ikke der.

HIROMI: Vær så snill å komme.

ADAMUS: Takk. Vi kommer hvis du gjør noe for meg.

HIROMI: Ja.

ADAMUS: Greit, for Tobias hadde det samme problemet. Han elsket Japan. Han elsket det japanske folket. Han elsket maten. Han likte virkelig vinen, men det var noe som plaget Tobias i Japan – klemmene.

HIROMI: Vi klemmer ikke.

ADAMUS: Det vet jeg. Det er ikke så bra (litt latter). Ja. Så kan du komme hit?

HIROMI: Hit?

ADAMUS: Ja, hit. Så når du drar til Japan, eller kommer hit, klemmen, la oss føle det baby. La oss virkelig føle det (applaus). Ok. Klem meg nå.

HIROMI: Japansk klem?

ADAMUS: Nei! En Adamus klem. En Shaumbra klem. Klem meg som om jeg var hunden din. Jeg mener, klem … (latter).

HIROMI: Ok.

ADAMUS: Å, nei. Større klem. Jada.

HIROMI: Ja (de klemmer).

ADAMUS: Jøss! Kom hit ut! Kom hit! Prøv du (til Emi). Klem meg som om du mener det. Du tenker på meg. Du snakker om meg. Klem meg som om du er veldig glad for å være her sammen med meg.

HIROMI: Gå, (til Emi; mye latter, så klemmer hun ham; noen sier “Sånn ja.”).

ADAMUS: Hva?!! Ble jeg klemt? (Publikum sier “Nei!”)

LINDA: Nei!!

ADAMUS: Nei!

HIROMI: Tre sammen?

ADAMUS: Tre? Å! Det er snålt. Tre sammen. Det er snålt (mer latter). Greit, kom hit. Nå skal jeg demonstrere. Ikke … bare trekk pusten dypt. (Adamus overdriver en pust.) Ok. Kom hit (han pakker henne inn i en stor, lidenskapelig bamseklem, applaus).

HIROMI: Takk. Takk. (Han klemmer også Emi lidenskapelig, løfter henne opp.)

ADAMUS: Oh! Ahh! Ahh! Ah, ah, ah!!! (Mer applaus og latter.) Vel, det er … det er lidenskap. Ser dere forskjellen? Det er lidenskap. Dere vet, ohh! Og vær ikke redde for å virkelig …

HIROMI: Ok.

ADAMUS: … holde rundt noen eller deg selv. Eller deg selv. Vel, hvis dere skal gjøre det, er det slik som dette. Det er slik (han klemmer seg selv lidenskapelig). Ja! Akkurat som om, som å virkelig holde … jeg mener, det er lidenskap.

LINDA: Vent! Vis det en gang til.

ADAMUS: Nei (latter). Ok, takk.

HIROMI: Takk til deg også.

ADAMUS: Ja. Fint (applaus når de går tilbake til stolene sine.)

ADAMUS: La oss alle lage en stor klem her. Bare reis deg og klem noen ved siden av deg. Ikke tre. Ikke tre. Bare to. Ikke tre. (Mye ståk og aktivitet når publikum reiser seg og klemmer hverandre? Greeit! Ikke la oss bli revet med! Dette er ikke et tantra-kurs. Dette er bare en enkel klem. Hvorfor bruker du tunga der borte?

LINDA: Ohhh! (Publikum fortsetter å klemme, så setter de seg.)

ADAMUS: Greit. Vel, føler dere hvordan energien forandres? Den bare forandrer seg. Greit. Og takk for at dere kom hele veien fra Japan for å få en klem. Ja. Og nå … (mer applaus) Og nå kommer alle her til å klemme dere resten av dagen og vise dere en god, lidenskapelig Shaumbra-klem. Fint.

Greit, her er poenget mitt. Jeg stilte spørsmålet om hvor stor prosentdel av tiden deres, energien i dagliglivene deres som har disse selv-kritiske, bedømmende, kontrollerende tankene. Når det gjelder hver og en av dere, 100 prosent. Hundre prosent. Kan du skrive det på tavla `Hundre prosent, for alle tankene dere har er blandet med en grad av bedømmelse, enten det faktisk kommer ut eller ei, jeg vet ikke, men det er blandet inn. Alle tanker.

Tenk på det. En klem. Hva er galt med det? Men det er dette; «Uh! Hva om jeg ikke gjør det riktig. Og hva om jeg gjør for mye ut av det? Hva om jeg klemmer Adamus for mye og han tror jeg er pervers? Så jeg holder tilbake. Hva om andre ser dette?» Det gjør de. Dere er online. Så selv om det var det en kan kalle en god tanke, er det blandet inn, det har potensial for å bli virkelig mørkt. Alle tanker.

Dere kan ikke slåss med det. Dere kan ikke kommer over tankene deres. Dere kan OG. Dere kan gå utover, si: «Du vet, ok, Adamus – den idioten – sa at alle tankene mine er dritt og jeg går over hit til det punktet der de ikke er det. Jeg trenger ikke selv-bedømmelse, selv-kritikk.» Det får dere ingen steder. Det gjør deg ikke til en bedre person. Det gjør deg ikke mer sosialt korrekt. Det gjør deg ikke mer disiplinert. Det får deg ikke til å føle deg bedre. Det gjør deg ikke rikere. Det hindrer deg ikke i å være avhengig eller en idiot eller noe som helst annet. Det gjør det ikke. Det gjør det ikke.

Så jeg vil at dere skal være bevisste på at denne tankestrømmen har denne dritten i seg, og det handler ikke om å prøve å komme over det, for det er enda et nivå av selv-kritikk. «Å, Adamus sa at alle tankene mine bare er en søppelhaug av mental dritt.» Nei, det sa jeg ikke. Jeg sa at det er der inne. Det er et potensial, og noen dager kommer det mer ut enn andre dager. Noen dager er det mer. «Jeg er feit. Jeg er dum. Jeg lykkes ikke. Jeg er ikke synsk. Jeg er ikke …”

Trekk pusten dypt, og det. «Å, nå er jeg over her. Jeg har brutt ut av disse barrierene.»

Dere vet, sinnet er på en måte programmert til det, og det vil det fortsatt være en stund. Til slutt vil det gi slipp når dere kommer over og inn i OG når dere forstår at det er en masse skikkelig tung programmering der inne, skikkelig tung. Og dere skal ikke angripe det innenfra. Dere skal ikke komme over denne dritten innenfra. Det skal dere ikke. Det er faktisk som å bruke kritikk for å prøve å vaske ut kritikk. Det legger fremdeles ut garn etter kritikk. Bruker bedømmelse om dere selv, eller angriper deres egen selv-bedømmelse med mer selv-bedømmelse, og til slutt ender dere opp med masse selv-bedømmelse. Så dere OG’er det. Dere sier; «Ja, det er en del av meg. Wow! Fantastisk. Interessant. Og jeg er over her. Jeg trenger ikke det. Det får meg ikke noe sted. Det er bare en del av meg, et uttrykk for meg, men det er ikke hele meg.”

Dagens andre spørsmål

Greit, andre spørsmål. Trekk pusten godt og dypt på dette.

LINDA: Uh oh.

ADAMUS: Kom igjen, vær klar med mikrofonen før jeg stiller spørsmålet.

LINDA: Den er klar.

ADAMUS: Stikk den inn i munnen på en eller annen.

LINDA: Akkurat nå?

ADAMUS: Ja, og så stiller jeg spørsmålet. Jeg vil se det overraskede uttrykket i ansiktet deres, for kamera kommer til å peke på dere.

LINDA: Du kan holde den (latter).

ADAMUS: Kamera.

LINDA: Hold den nær.

ANTJE: Ok.

ADAMUS: Fint. Hva er Satans største prestasjon? (Linda gisper.) Hva er Satans største prestasjon? Ah! Vi burde ikke snakke om Satan!! (Adamus humrer.)

ANTJE (kvinne): Um, jeg beklager, men jeg forsto ikke spørsmålet.

ADAMUS: Kjenner du Satan?

ANTJE: Nei.

ADAMUS: Satan!

ANTJE: Nei.

ADAMUS: Djevelen! Djevelen.

ANTJE: Ja!

LINDA: Sart gjør! Vent! Sart gjør! (Linda tar mikrofonen i handa og gir den til Sart.) Sart kjenner djevelen.

ADAMUS: Whoa, whoa, whoa … (Linda ler høyt). Å, det – hold den! Hold den. Hold den! Hold den.

LINDA: Sart kjenner djevelen.

ADAMUS: Hold den. Det var en klassisk redning. Det var en redning. Vi skal gå til Sart, men jeg vil … du vet, djevelen? Lucifer?

ANTJE: Ja.

ADAMUS: Satan.

ANTJE: Ja.

ADAMUS: Hva er Satans største prestasjon?

ANTJE: At jeg drar til ham når jeg dør.

ADAMUS: Ok. Dra til helvete når du dør. Dra til ham.

ANTJE: Dra til ham.

ADAMUS: Huset til Lucifer. Ok.

ANTJE: Ja.

ADAMUS: Fint. Takk. Bekymrer det deg noen ganger?

ANTJE: Nei, nei det gjør det ikke.

LINDA: Hun er ikke katolsk.

ADAMUS: Greit, jeg sa ikke katolsk.

ANTJE: Nei, nei, nei.

ADAMUS: Ok.

ANTJE: Nei.

ADAMUS: Fint, neste. Hva er Satan’s største prestasjon?

SART: Han sparket meg ut av senga (Adamus humrer).

ADAMUS: Det var ekskona di (mye latter). Ba dum, boom!

LINDA: Ohhh!

ADAMUS: Han sparket deg ut av senga.

LINDA: Åh!

ADAMUS: Hva mener du med det? Vekket han deg?

SART: Han ville ikke la meg være sammen med ham mer.

ADAMUS: Ville ikke være sammen med deg. Han ble skremt, ikke sant?

SART: Jo.

ADAMUS: Ja, greit.

SART: Nå som Jeg Er.

ADAMUS: Ok. Sparket ut av senga. Ok. Jada. Hva om Satan dukket opp her, du vet, foran alle oss? Hva om … (Adamus humrer) Åhh!

SART: Kom igjen!

ADAMUS: Jeg prøvde bare å prøve å slippe forbi Cauldre, men han blokkerte det. Men her bryter vi håndbak. Hva om Cauldre plutselig kanaliserte Satan og det kom gjennom, Satan? Ville du snakket med ham?

SART: Ja, det tror jeg.

ADAMUS: Hva ville du snakket om?

SART: Hvor moro vi hadde det i gamle dager (Adamus humrer).

ADAMUS: Dere to var på en måte like, eh? Jada, jada, jada. Jada. Fint. Så du har en fargerik fortid (mer latter).

SART: Det har blitt meg fortalt.

ADAMUS: Fint, ok. Fint, neste, takk Sart. Takk.

Satans største prestasjon. Dere vet aldri hva dere får når dere kommer hit.

BARBARA: At Satan i grunnen er her for oss alle.

ADAMUS: Ok.

BARBARA: Det er han.

ADAMUS: Akkurat.

BARBARA: Det er han.

ADAMUS: I hvilken religion ble du oppdratt?

BARBARA: Katolsk.

ADAMUS: Katolsk, greit. Ser dere, hun ga et godt svar.

BARBARA: Jeg sier alltid at jeg kommer meg fra katolisismen.

ADAMUS: Kommer seg fra katolisismen. Ja, ja.

BARBARA: Jeg var det.

ADAMUS: Ok. Hva føler du når det gjelder Satan nå?

BARBARA: Jeg gir blaffen i det.

ADAMUS: Gjør du?

BARBARA: Nei.

ADAMUS: Nei, greit, ok.

BARBARA: Men jeg tror vi var venner i tidligere liv.

ADAMUS: Akkurat. Dere var alle kompiser med Satan … jeg var ikke en gang kompis med Satan.

BARBARA: Vel.

ADAMUS: Greit. Ja, og …

BARBARA: Og jeg hadde en tilknytning til Satan-aspektet tidligere i livet mitt, en god del av dette livet.

ADAMUS: Ja. Og det betyr … hva betyr det?

BARBARA: Bare hvordan jeg ble oppdratt og hva jeg trodde.

ADAMUS: Akkurat.  Betyr det at det var frykt for Satan?

BARBARA: Javisst. Frykt for å komme til helvete på grunn av den jeg var.

ADAMUS: Akkurat, akkurat.

LINDA: Ooh! Hva gjorde du?

ADAMUS: Så du gjorde noen slemme ting? Hva er det verste du noensinne har gjort?

BARBARA: I dette livet?

ADAMUS: Ja. Vel, de andre teller liksom ikke. Ja.

BARBARA: Uhh, ooh. Jeg vet ikke om jeg kan si det.

ADAMUS: Cauldre ba meg om å ikke stille spørsmålet. Så jeg skal være gentleman og melde pass på det. Men du hadde i hvert bevisstheten om det et øyeblikk.

BARBARA: Det er riktig.

ADAMUS: Det var riktig. Ok. Det er ikke så ille.

BARBARA: Andre folk oppfattet det sannsynligvis også.

ADAMUS: Sart har gjort ting som er mye verre (hun ler). Ok, takk.

BARBARA: Takk.

ADAMUS: Takk.

LINDA: Flere?

ADAMUS: Satans største prestasjon. Ser dere, er det greit å snakke om Lucifer, djevelen, alt det andre her? Men vent nå litt, for jeg måtte faktisk snakke med Cauldre om denne sesjonen på forhånd. Vanligvis gjør jeg ikke det, men jeg visste at lukkemuskelen hans ville tette seg til når vi snakket om …

LINDA: Hva?!!! (Latter.)

ADAMUS: … snakket om dette. Jeg sa til dere at denne dagen er nedbrytende. Vil dere at jeg skal være hyggelig? Så vi måtte snakke om det, og jeg måtte si; kjære Cauldre, Geoffrey, vi skal komme inn på noen vanskelige temaer – han er født og oppdratt katolsk – og du må forstå hvorfor vi gjør dette, hvor vi vil med det. Men han var også bekymret for dere. Ville noen av dere komme til å bli litt overveldet? Kanskje vi … hva ville andre tenke og si, «Hva var det du gjorde på kultmøtet i dag?» Å, vi vekket opp Satan (litt latter). Det er en nervøs latter – «Åhhh!» - og andre av dere er liksom; «Å, herregud, hva er det vi gjør?» Ja, det er akkurat det vi gjør. Vi tar det opp. Det er den store, røde djevelen midt i rommet, og det må tas opp. Det må snakkes om. Linda blir nervøs når vi snakket om Jesus, enda mer om Satan er i rommet, (litt latter) så, ja, vi snakker om det. Så hvor var vi, hvem er den neste?

LINDA: Akkurat her.

ADAMUS: Satans største prestasjon er? Kan du reise deg slik at alle får se at du er del av denne Satan-samtalen? (Latter.)

SHAWNA: Ok, så nå er jeg litt forvirret når det gjelder disse Satan-greiene.

ADAMUS: Vel, det er det han gjør vet du (snakker med skummel stemme). Satan forvirrer deg. Jada.

SHAWNA: Hva er egentlig Satan, for jeg elsker Lucifer Show (en TV serie).

ADAMUS: Akkurat.

SHAWNA: Jeg mener, jeg går virkelig inn i …

ADAMUS: Lucifer Show?

SHAWNA: Ja!

ADAMUS: Det kjenner jeg ikke til.

SHAWNA: Det er et show som kalles for Lucifer, og han er djevelen som kommer tilbake. Men alt handler om lidenskap, du vet, og oppfylle alles lidenskap.

ADAMUS: Som det å klemme andre folk lidenskapelig?

SHAWNA: Hvilke som helst lidenskapelig ønske du har som du vil oppfylle.

ADAMUS: Riktig. Ok.

SHAWNA: Eller du kan bytte og så antatt dra til helvete eller noe slikt, du vet. Men …

ADAMUS: Det høres interessant ut. Hvor mange her ser på? (Noen få rekker handa i været.) Wow. Ok.

SHAWNA: Jeg er den eneste som ser på Lucifer (hun ler).

ADAMUS: Ja, ja (de ler).

SHAWNA: Å, greit.

ADAMUS: Så spørsmålet ditt er, hva er egentlig Lucifer?

SHAWNA: Nei, så nå er det liksom, jeg er ikke så plaget av djevelen.

ADAMUS: Akkurat.

SHAWNA: Jeg er mer plaget av sinnet mitt og ubestemtheten min når det gjelder å ikke ta det riktige valget.

ADAMUS: Jeg vil at du skal gjenta det igjen, det er veldig viktig. Du er ikke så plaget av …

SHAWNA: Vel, det er som om hva er djevelen? Jeg mener, du vet, noe som en bedømmer … energien, tankene som en bruker til å dømme seg selv.

ADAMUS: Tror du at det er sammenheng mellom det første og det andre spørsmålet mitt?

SHAWNA: Ja! Så det er liksom; hva er djevelen? Så jeg befinner meg i dette – jeg har vært plaget siden forrige lørdag, for jeg tok bilen min på service, og jeg gikk ut igjen med en ny bil. Jeg hadde ikke noen plan om å skaffe meg ny bil, og jeg har ikke skrevet ut noen sjekk. Og etter dette må jeg bestemme meg, og det har plaget meg hele uka.

ADAMUS: Hvorfor?

SHAWNA: Det er liksom, skal jeg lease i to år, tre år, eller bare betale for det nå og komme meg over det? Jeg vet ikke.

ADAMUS: Og det plager deg?

SHAWNA: Det plager meg veldig, på grunn av det faktum at jeg kan ta et feil valg.

ADAMUS: Ahh! Å, la oss stoppe opp der.

SHAWNA: Det er torturen.

ADAMUS: La oss fryse det akkurat der. “Jeg vil kanskje ta et feil valg.”

SHAWNA: Jeg vil kanskje angre på det.

ADAMUS: Så hva ender du opp med å gjøre i det lange løp? Hva ender folk flest opp med å gjøre? «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde bilen min på service» - stopp opp litt. Hva skjer her? Bilen din sier; «Det er på tide. Vi er ikke kompatible lenger.”

SHAWNA: Å, bilen min var så definitivt …

ADAMUS: Ja. Den sier; «Det er det. Ikke mer av dette. Jeg har tatt deg så langt som jeg kan.» Du trenger en fin bil. Skikkelig fin. Finere enn den du plukket ut.

SHAWNA: Det tror jeg ikke. Den er ganske fin (hun ler).

ADAMUS: Hva er det?

SHAWNA: Det er en Lexus RX 350, helt ny design. Den er fin!

ADAMUS: Det er greit.

SHAWNA: Men så er det skyldfølelse over å bruke så mye penger på en bil også.

ADAMUS: Det er greit. Jeg mener, det er greit.

SHAWNA: Ok?

ADAMUS: Ja.

SHAWNA: Men jeg har en bedrift som driver med eiendomsforvaltning, og jeg legger gressklippere og lukeredskaper og høyballer i bilen min, noe jeg gjorde i den tidligere Lexus-en min, og den ble til en lastebil, og jeg burde sannsynligvis ha kjøpt en lastebil. Og jeg kjøper denne fine, komfortable, vakre … jeg har ikke skrevet ut sjekken enda, men …

ADAMUS: Cauldre sier forresten, “Et notat til meg selv, kjøpe en lastebil” (latter). Dette er ikke vanskelig! Dette er ikke tøft!

SHAWNA: Vel, Sart vil ikke lagre lastebilen min om vinteren!

ADAMUS: Sart er djevelen! (Mer latter.)

Er du klar over hvor morsomt livet er når det lar det være slik, når du ikke blir helt tilkneppet?

SHAWNA: Så jeg har plaget meg selv hele uken.

ADAMUS: Så hva vil du gjøre? Vil du kjøpe den, eller vil du lease den?

SHAWNA: Jeg har ikke bestemt meg enda.

ADAMUS: Bare gjør et valg her og nå. Enten det er riktig eller galt, bare gjør et valg, hvilket som helst valg. Bare velg fra det ovennevnte. Hva er bak luke tre?

SHAWNA: Jeg vet, for hvis jeg leaser den, kan jeg forandre mening. Vel, jeg kan likevel forandre mening, men jeg vil kanskje ikke tape like mye … (latter) du forstår. Jeg driver meg … jeg går gjennom alt dette …

ADAMUS: Se hva Satan gjør med henne. Forvirrer henne!

SHAWNA: Det er fryktelig!! (Mer latter.)

ADAMUS: Det er Satan som gjør det. Bare kjøpe den der tingen, ok? Kjøp den forbannede tingen. Skriv ut en sjekk eller hva det nå enn er.

SHAWNA: Sart sa jeg burde lease den.

ADAMUS: Men se på …

SHAWNA: Det er en stor finansiell …

ADAMUS: Nei, kjøp den. Kjøp den, og hvis du ikke liker den, selger du den igjen.

EDITH: Akkurat. Det er bare penger.

ADAMUS: Og det spiller ingen rolle. Du kan ikke ta et feil valg. Hvis du velger en treårig leasing eller kjøper den, er det likevel – du kan ikke … kan du bare trekke pusten dypt?

SHAWNA: Men du forstår, jeg liker ikke …

ADAMUS: Nei! Nei! Jeg ba deg ikke om å trekke pusten dypt og snakke. Jeg sa bare … (Linda ler). Det er allerede ivaretatt. Det er allerede ivaretatt. Og nå bare trygler det om at du …

SHAWNA: Skal gjennomføre det.

ADAMUS: … la det komme til deg. Men når det er denne forstoppelsen, sinnet; «Å, hva skal jeg gjøre? Og jeg kan ta feil beslutning.» Jeg skal blåse i stykker alt dette i dag. Du kommer til å få massiv hodepine, og det er bra.

SHAWNA: Jeg skulle ønske du kunne bli kvitt dette på – jeg skulle ønske jeg kunne bli kvitt dette i meg, og virkelig …

ADAMUS: Det kommer du til å gjøre, for – men du kommer også til å prøve å holde fast ved det. Jeg kommer til å si; «Faen ta det! Bare kjøp den.» Skriv ut en sjekk. Jeg bryr meg ikke om det tømmer sparekontoen din, for du kan ikke gjøre et feil valg lenger.

SHAWNA: Vel, det er ikke feil, men en kan angre på det. Jeg vil ikke angre.

ADAMUS: Du vil aldri angre på andre ting med mindre du velger det. Så enkelt er det. Så lett. Du prøver å jobbe for energiene, de vil jobbe for deg. En Mester tillater energi å tjene seg. Det er definisjonen på ynde.

Trekk pusten dypt. Jeg bryr meg ikke om hva som er bak luke nummer en, to eller tre. De er alle så absolutt passende. Ingen av dem er verre eller bedre. Du kan ikke gjøre feil.

SHAWNA: Men du forstår, jeg vil være perfekt, så jeg vil gjøre det riktige …

ADAMUS: Alle valg er perfekte.

SHAWNA: For meg er det en plage.

ADAMUS: Men ingenting er mer eller mindre perfekt. Og det er her dere alle får dere selv inn i skikkelig stramt undertøy, for dere; «Hva skal jeg gjøre? Hvilken vei skal jeg gå? Jeg er redd for å gjøre feil valg.» Hva skjer så? Dere gjør ikke noe valg i det hele tatt.

SHAWNA: Akkurat. Jeg blir sittende fast.

ADAMUS: Eller du tar den minst risikable avgjørelsen.

SHAWNA: Ja, jeg liker ikke så godt risiko.

ADAMUS: Jeg skal si deg hva jeg ville gjøre. Jeg skal si deg hva jeg ville gjøre, og dette mener jeg alvorlig. Men du kommer ikke til å gjøre det. Jeg ville gått inn og kjøpt to kjøretøyer (Linda gisper).

SHAWNA: Jeg nesten … jeg skal tenke på det, for … (litt applaus).

ADAMUS: Eller få ham til å kjøpe det. Ja, hvorfor ikke? Vel, her er en del av dagens poeng. Sinnet hopper inn og sier; «Å, herregud. Du er så ekstravagant. Du har ikke råd til dette. Det kommer til å gå galt. Det kommer til å gå ille. «Nei, det gjør det ikke. Du bare OG’er det hit bort. Det er et OG, det er en virkelighet der du har to kjøretøyer. Du har den fine bilen slik at vakre, sexy deg kan kjøre rundt om i byen – «Se på den fine bilen min». Og så må du ha lastebilen – «Hallo! Se på meg. Huh! Jeg kjører i lastebilen min.” (Snakker som en cowboy, latter.)

LINDA: Så fint!

ADAMUS: Du vet …

LINDA: Gjør det igjen!

ADAMUS: Nei, aldri mer. Aldri, aldri, aldri. Jeg vil aldri gjøre det igjen. (Mer latter.)

Dette er så … du lar det komme til meg. Du spiller det opp i hendene mine i dag. Jeg behøver ikke en gang å jobbe for det (mer latter). Hvem har sagt at du bare kan ha en bil?

SHAWNA: Vel …

ADAMUS: Slåss for det. Kom igjen, slåss for det.

SHAWNA: [kan ikke høres] … det er en vei der snøen, og så må jeg ha enda en parkeringsplass, enda en bil, og så har du …

ADAMUS: Så skaff deg et annet sted å bo!

SHAWNA: … alle utgiftene med to, og jeg har ikke …

ADAMUS: Hører du på dette? Du skaffer deg et annet sted å bo der du kan parkere ti biler. Og så hopper sinnet inn med alle sine bedritne tanker, alle sine begrensninger, selv-bedømmelsen og historien sin og sier; «jada, med det klarer du ikke. Og dette …» Og det er som om det er der du sier: «aldri mer. Jeg skal ikke leve slik. Jeg skal ikke måtte leve med å bekymre meg for om jeg har ekstra plass til en ekstra bil.» Selvfølgelig ikke. Og så hopper sinnet inn og sier; «Jada, men er ikke alt dette fine fantasier, og finner vi ikke på dette, og høres det ikke bra ut?» Det er slik det er ment å fungere, men det er veldig få folk som gjør det. Det er slik det er meningen at energier skal fungere for dere. Men hvis du har motstand mot det, hvis du fortsetter å ha motstand, hvis du fortsetter å holde tilbake, er du i denne motstanden, og det kommer ikke til å fungere. Det blir lite økning, du vet, å gå fra det du trodde var 90 prosent dritt i tankene dine, til 60% dritt i tankene dine. Og du vet, enten du har 90 prosent dritt eller en prosent, så er det det samme. Det er ingen forskjell på en prosent og 90 prosent. Det er fremdeles dritt. Og vi skal blåse utover det. Så takk, og ja.

LINDA: Hallo Adamus. Se! Det kommer til deg! (Det er en skål med litt kontanter i som hun har plassert på stolen hans. Litt latter.)

ADAMUS: Du må ha gitt meg feil skål. For det er bare fem dollar i denne. Jeg er Adamus Saint-Germain.

LINDA: Nei, nei, nei. Jeg tror det er minst 24 i den ...

ADAMUS: Ok.

LINDA: Så, greit. Så vi …

ADAMUS: Vel, det er likevel feil skål.

LINDA: Ohh! Ok.

ADAMUS: Og feil skål for deg. Tjuefire, tjueåtte, hva det nå er.

LINDA: Kanskje tretti (latter).

ADAMUS: Jeg begynner ikke å telle før på tusen Linda. (Hun ler.) Ok, så vi beviser virkelig et poeng her i dag. Se på begrensningene, de bedritne tankene, jeg mener, med mindre dere har det moro med alt dette.

SHAWNA: Nei! Det er tortur!

ADAMUS: Ok. Så du trekker pusten dypt og bare gjør det. Skaff deg to. Hvorfor ikke? Men se, Satan er liksom; “Å!” Greit. Jeg vil bevege meg videre med dette, for vi har fremdeles litt å gjøre. Så to til.

LINDA: To til.

ADAMUS: Ja. Hva er Satans største prestasjon?

VINCE: Få oss til dette punktet.

ADAMUS: Jada! Det er – ja!

VINCE: Når vi ikke tror, ikke stoler på oss selv, ikke elsker oss selv.

ADAMUS: Det er et veldig godt svar. Veldig godt svar, få oss til dette punktet. Så absolutt. Fint, og en til. Du er veldig nær det jeg ville si Vince. Satans største prestasjon.

HENRIETTE: Komme med fryktscenarioer, terror, panikk og få folk til å bare toppe opp, «dådyr i flomlys.»

ADAMUS: Jada, og alle er slik, noen i større grad enn andre, men det er der. Det er alt dette «hva er det meningen at jeg skal gjøre? Hva gjør jeg galt? Jeg er redd for å gjøre et valg, for det kan være galt, og jeg går bare inn i denne haugen med mer galt i livet mitt.» Dere kan ikke fortsette å eksistere slik. Dere vil fortsette, men dere kan ikke fortsette å eksistere slik som det. Vi må gå utover det. All denne dritten, begrensningene, er så dypt rotfestet i dere.

Satan’s største prestasjon

Og forresten, svaret mitt på Satans største prestasjon – å få folk til å tro på seg.

Satan. Det finnes ingen Satan, bortsett fra de som menneskene har skapt i sin tro, og derfor er det slik.

At noen, noen ting overbeviste menneskene om at det finnes ondskap i verden, det var en stor prestasjon. Det er noe som noen eller noen grupper er skikkelig stolt over – at det finnes ondskap i verden – og det gjør det ikke. Og selv om en tror på det, mine kjære venner, om dere kaller det for Satan eller ondskap, dårlig energi, mørk energi eller noe annet som det, er faktum at det er den største prestasjonen av alle, troen på at det eksisterte. Og vi kan ikke gå lenger hvis dere fortsetter å tro det.

Det finnes ingen ondskap. Det finnes ingen dårlige beslutninger. Det finnes ingen feilgrep. Det finnes ingen synd. Det finnes intet karma.

Vel, for noen av dere høres det grunnleggende ut. Noen av dere sier; «Jada, vel, det vet jeg allerede.» Men jeg ber dere om å se på deres egne liv, tankene deres. Begrensningene deres, hvordan hele dette konseptet med ondskap, mørkt eller dårlig er innvevd i alt dere gjør, og det former bokstavelig talt livene deres. Det former livene deres, og dere er redde for å gå ut av dette. Dere er redde fordi, for hva vil skje når dere ikke har selv-bedømmelse, når dere ikke har kontroll, når dere ikke vurderer, kommer dere til å gjøre slemme ting? Det er derfor dere holder tilbake, fordi dere lurer på «Kommer jeg til å gjøre slemme ting igjen?»

Dere drar rundt på ting fra tidligere liv som faktisk ikke en gang er sanne. Dere drar til synske og de forteller dere: «Å, i et tidligere liv var du morder,» og det er som om, egentlig ikke. Sannsynligvis ikke. Men, dere vet, det er en masse drama, dere tror på det, de får pengene deres, og dere drar rundt på disse greiene – «Jeg må ha vært riktig slem i et tidligere liv, for se på livet mitt nå. Det er karmaen min.» Nei. Overhodet ikke.

Det finnes ingen Satan, bortsett fra for folk som tror på det. Det finnes ingen ondskap i hele skapelsen, bortsett fra den ondskapen folk har valgt å tro på. Og Linda, hvis vi kan få deg opp på tavla her – jeg savner tavla mi, men …

LINDA: Ohh! Stakkars deg.

ADAMUS: Mesteren går utover ondskap for å leve. Mesteren går utover ondskap for å leve. Det er så enkelt.

Den er tøff, for enten dere kaller det for synd, ondskap, mørke, Satan, slem, hva som helst – dualitet eller noe annet – har det en dyp påvirkning på livet ditt, uansett hvor opplyst du tror du er. Dere har en masse bedømmelser når det gjelder dere selv, hva galt dere har gjort, hva galt dere tror at dere kommer til å gjøre. Dere har bedømmelser når det gjelder verden. Dere ser ut på verden, og sier ofte; «Det er en dårlig verden der ute. Det er dårlige mennesker som gjør dårlige ting.» Faktisk så er det egentlig ikke det, men så lenge folk kjøper seg inn i det, så er det slik. Men hvis dere prøver å gå tilbake og se på kilden til mørke, kilden til ondskap, så er det ingen. Det eksisterer egentlig ikke før folk tror på det.

Og det som har skjedd med mennesker, er at det er så innvevd i dem fra fødselen av. Den Opprinnelige synden – «du er dårlig før du i det hele tatt tenker på ordet god.» Fra religioner som har knadd dette inn i sinnene til folk. Der programmerer sinnet. «Det er en motsatt kraft.»

Neste side. Skriv ordet ond.

LINDA: Hvor stort?

ADAMUS: Halve sida.

LINDA: Takk, (hun skriver “EVIL (OND)”).

ADAMUS: Og så, de fleste av dere vet dette, skriver du det omvendt, og hva blir det?

LINDA: Ååh! (Hun skriver “LIVE (LEV)”.)

ADAMUS: Lev på engelsk. Å leve. Det er … dere vet, det … de nesten …

LINDA: Jeg liker det.

ADAMUS: De er motsatte, men de består likevel av akkurat de samme bokstavene på engelsk, live og evil. Det ene tar alltid fra det andre. Det ene tar alltid fra det andre. Så enten dere filosofisk sier; «Å, jeg tror ikke på djevelen. Jeg tror ikke på mørke,» så gjør dere det, og det er en del av sammensetningen i en av fasettene deres.

Hvis dere et øyeblikk kan forestille dere … forestill dere at mørke, synd, Satan, dårlig, ondskap aldri, aldri hadde blitt hvisket til menneskelige vesener. Forestill dere et samfunn der ingen, fra fødselen av, noensinne ble fortalt at de var slemme, ingen ble noensinne fortalt at denne Satan lusket rundt i skyggene og fulgte med på alt mulig, prøvde å få tak i sjelen deres. Forestill dere at alt dette med mørk og slem ikke var der. Så dypt forandring det hadde vært i menneskenes bevissthet. Det var bare aldri lagt fram. Det var ikke en gang i massebevisstheten.

Hvis kirkene på gatehjørnene overalt i verden ikke hang opp plakatene sine foran bygningene sine med «bli reddet nå, ellers kommer satan til å overta sjelen din.» Forestill dere at det ikke en gang var i trossystemene. Det var bare det å leve, og det betydde ikke at livet var perfekt. Det betydde at livet bare var en opplevelse, at det ikke var noe riktig eller galt. Intet barn ble noensinne fortalt at det var noe galt med dem, eller at de gjorde noe galt, eller at gud var misfornøyd med dem.

Forestill dere det en stund, at dere aldri ble fortalt at dere var mørke og fryktelige, dere ble aldri fortalt at djevelen ville ta dere eller at dere ville komme til helvete en dag. Det var ikke en gang i trossystemet. Dere ble aldri fortalt at dere hadde gjort noe slemt.

Det er kanskje litt vanskelig å forestille seg, og folk flest har kommet til å trenge det i livene sine – denne bedømmelsen, denne vurderingen, denne dualiteten i den motstående kraften. Men dere kan ikke gå videre og fremdeles ha disse følelsene. Det kan dere ikke.

Frihet er forløsningen av tanken om at dere noensinne har gjort noe galt. Frihet – du kan skrive dette – frihet er forløsningen av tanken om at du noensinne har gjort noe galt. Folk vil slåss for det. Dere vil slåss for det til en viss grad. Og det vi gjør i denne sesjonen med alle disse retrogradene, med alt dette været, med alt annet som skjer, er veldig passende. Så absolutt. Det er en perfekt tid for å utnytte den energien som er tilgjengelig, selv om en kan kalle det motsatt energi. Det kommer til å bidra til å snu dette.

Så frihet er forløsning av tanken om at du noensinne har gjort noe galt. Og vet dere hva? Dere kommer til å si, «Vel, jeg kan forløse rundt 50 prosent, 60 prosent, kanskje 90 prosent.» Det spiller ingen rolle. Hvis det fremdeles er 10 prosent eller 20 prosent, er det fremdeles 100 prosent. Det er å forløse alt i forhold til å føle deg mindre enn du er.

Du kan ikke være fri hvis du føler at du har gjort noe galt eller slemt. Du er ikke fri hvis det fremdeles henger igjen skygger av Satan eller mørke eller slemt i livet ditt.

Her er et av disse Punkt av Atskillelse som jeg hadde i mye av undervisningen min på Mysterie Skolene. Det er et Punkt av Atskillelse som mange filosofisk vil argumentere mot; «Det er en ond verden der ute. Se på ting. Folk dreper hverandre. Folk stjeler fra hverandre. Folk slavebinder hverandre.” Ja, for det er en kjernetro som har blitt videreført, en kjernetro om at folk er dårlige og at det finnes en Satan, og at det finnes mørke. Så hva gjør folk? De følger bevissthetshandlingen. De er programmerte med det – «Du er dårlig. Du har gjort dårlige ting. Du er feil» - så dere stivner til. Dere er redde for å ta en beslutning. «Jeg kan ta en feil beslutning.» Det kan dere ikke. Det kan dere ikke. Dere kan virkelig ikke det. Dere bare trekker pusten dypt og gjør det, men folk flest vil slåss for disse begrensningene.

Dere er redde for å spre ut vingene deres fordi dere har blitt fortalt at dere er dårlige, og hvis dere sprer vingene for mye, vil dere kanskje gjøre store dårlige ting i stedet for små dårlige ting. Dere er redde for å åpne opp, avsløre deg selv, for dere tror at dere har misbrukt makt i fortiden. Noen har fortalt dere det, eller dere har lest det i en bok. Det er noe fra tidligere liv da dere var konger eller dronninger i et gammelt land, og dere gjorde slemme ting. Faktum er at dere sannsynligvis ikke gjorde det, og faktum er at det ikke spiller noen rolle, og faktum er at dere er redde for makt. Det finnes ingen makt.

En del av dere, hvert eneste en av dere, er veldig redde for makt, og det finnes ingen. Dere behøver det ikke. Det finnes ingen. Det er ikke noe behov for det. Alt kommer til deg. Det handler ikke om makt. Det handler ikke om akkumulering av energi. Det er denne vitenen om at all energi ankommer, er der for deg i det passende øyeblikket. Dere behøver ikke å hamstre den. Dere behøver ikke å holde fast ved den, være redde for at noen skal ta den fra dere. Alt er der.

Vel, dette er som et stort sprang. Dette er et enormt sprang. Dere kan egentlig ikke gjøre dette i små steg. Det fungerer ikke. Enten blir dere maktløse, gir fullstendig slipp på denne troen om slem, eller dere er fremdeles hundre prosent i det. Det er derfor jeg sier at selv om dere sier «det går nedover – jeg slipper denne avhengigheten til dårlige tanker og frykt og tro på at jeg er dårlig.» Selv om dere befinner dere på 30 prosent, er dere på hundre prosent.

Så dette er et stort sprang. Som jeg sa, er dette en dag for nedbrytning og forandring, for å gå til det punktet da dere forstår at frihet er å forløse tanken om at du noensinne har gjort noe slemt. Det har du ikke.

Ikke argumentert filosofisk om dette i sinnet ditt, som, «Vel, greit, da jeg var barn og brente ned huset, du vet, jeg tjente universet.» Bare hold opp. Bare gå utover det. Ikke prøv å rettferdiggjøre det. Da blir du viklet inn i all dritten. Du bare går …

Det finnes ingen ondskap. Det finnes ingen makt. Og, disse to tingene er forøvrig veldig synonyme i massebevisstheten – ondskap og makt – og dere er redde for det. Dere er redde, «Hva om jeg virkelig åpner opp? Hva om jeg virkelig bare lar meg selv være? Å, herregud, makten og potensialet for mørke.» Det er ingen. Det er den største løgnen som noensinne har blitt solgt til menneskene, og den fortsetter å bli solgt igjen og igjen. Forløsning, frelse, hva det nå enn er. Det er bare løgn. Makt, mørke, Satan, alt dette er bare løgn.

Hva er Satans største prestasjon? Overbevise folk om at han eksisterer, og det gjør han ikke med mindre dere tror på ham. Det samme gjelder makt. Hva er den største villfarelsen når det gjelder makt? Det finnes ingen makt. Dere behøver det ikke. Så nå vil jeg gjerne gjøre en merabh.

Gå Videre

Vel, denne merabhen er spesiell fordi dere er her, og fordi dette på en måte er et punkt der dere ikke sier; «Jeg skal gjøre dette, og så skal jeg tenke på det etterpå.» Denne går rett på dere. Med andre ord, denne merabhen handler virkelig om å skifte bevissthet ut av ondskap, ut av slemt. Ut av de dårlige tingene dere tror om dere selv, for dere har blitt fortalt at dere er slemme. Dere har blitt fortalt at ondskap eksisterer. Det gjør det ikke. Det gjør det ikke. Og jeg kan høre alle de selvrettferdige evangeliske kristne og muslimer og alt annet rundt om i verden – «Åh, ha, han er Satan.»

Men la oss si at lederen deres satt her, kirkelederen satt her, og dere hadde to valg, og dere ville tro på det faktum at det finnes mørke og ondskap og djevel, og at du måtte jobbe deg tilbake gjennom enten Jesus eller Muhammad eller en av de andre klovnene som de har (noen gisp og latter). Det er de! Det er de. De er ikke det som de sier at de er. Den Yeshua som jeg kjenner er på ingen måte som den Jesusen de promoterer. Så jeg kan – spytt! – spytte på Jesus (Linda gisper). Ja, jeg kan spytte på Jesus, for jeg kjente Yeshua. Han var fantastisk, men han er ikke slik de sier at han er.

Så nå har dere et valg. Dere velger mellom deres måte – mørke, ondskap, slemme folk, himmel, helvete, dere må få frelse gjennom deres fyr – dere velger den ruten, eller ruten over her. Det finnes ingen makt. Det finnes ikke en gang noe mørke. Det finnes ingen Lucifer. Ingenting av dette finnes. Det er simpelthen en lek som, vel, folk er programmerte inn i.

Hva vil du velge? Hva vil du velge? Og om en stund vil valget virke åpenbart, så begynner du plutselig å tenke på det; “Vel, hva om Adamus er Satan?” Det har jeg hørt før. Jeg har hørt det. “Hva om Adamus er Satan, og han bare prøver å selge oss frihet?” (Latter.) «Vel, jeg vil ikke ha noe av den friheten. Det er slike Lucifer-ting.» Men sinnet låser seg her, akkurat som i «Bør jeg kjøpe bilen, eller lease den i fem år?» Det morsomme er at du egentlig ikke kan gjøre det feil. Men hvilken reise vil du ta?

Så la oss gjøre en merabh sammen. Vel, som jeg sa, denne kommer til å påvirke livene deres, for dere kommer til å la det gjøre det.

LINDA: Hva betyr det? (Litt latter.)

ADAMUS: Det betyr at hele denne illusjonen dere har hatt om mørke … til og med new age pusher mørke. De pusher det. Alle pusher det, og det er en illusjon. Det samme gjelder makt, det er en illusjon. Det samme gjelder Satan, det er en illusjon. Alle – bare føl inn i det et øyeblikk. Gud og Satan. Begge deler er maktleker. Begge deler. Og dere tenker på makt. Makt. Å, mennesker snakker om makt. Det er en enorm løgn. Det er en enorm løgn. Det finnes ingen, og det er ikke noe behov for det. Der er energi, og den tjener dere.

(Han merker stormen utenfor.) Jeg tror jeg skal bli til Dracula (latter), her i Transilvania. Så dere trekker pusten dypt, og gir slipp inn i denne merabhen. Men, forresten, hvis du ikke – og det mener jeg veldig, veldig oppriktig – hvis du ikke er klar for en forandring akkurat nå, så slå av eller gå ut.

LINDA: Forandring i hva?

ADAMUS: Hvis du ikke er klar for en forandring akkurat nå, slå av eller gå ut, for det kommer til å bli en av disse merabhene da dere sier; «Vel, jeg sitter bare i energien, og så bestemmer jeg meg senere for hvor mye jeg likte det. Liker jeg det ti prosent eller tjue eller tretti?» Dette er tiden for alt eller ingenting.

Vi kan ikke gjøre dette veldig mykt og fryktsomt lenger. Vi kan ikke gjøre dette – «Jeg skal bli Mester ved å gjøre det delvis.» Nå er vi alt eller ingenting. Vi kan ikke gjøre det ved å bare prøve å massere dere og få dere til å føle dere bra og dere gjør det, og så går dere tilbake til et bedritent liv, bedritne tanker. Det må forandre seg. Så denne spesielle merabhen er innsatt med bare det. Det kommer til å forandre ting.

Så la oss snu om, få passende belysning. La oss sette på musikken.

Trekk pusten godt og dypt.

(Musikken begynner)

Morsomt, det eneste lyset er på meg (Adamus ler).

Merabh utover løgnen om mørke

Så kjære Shaumbra overalt i verden, også her i Mesterklubben, det er tid for denne overgangen, denne forandringen ved å gå ut av bevissthet om ondskap som har vært så altoverskyggende i alles liv. Det har vært indoktrinert i deg. Jeg bryr meg ikke om du kom fra religiøs eller ikke-religiøs bakgrunn, men dere absorberer det i massebevisstheten. Dere har bedømt dere selv veldig mye. Og enten dere bruker ordet ondskap eller mørke eller Satan eller bare slem, er det tid for å fullstendig gå videre. Ikke ti prosent bedre eller femti prosent bedre, men fullt og helt.

Dette er veldig, veldig store løgner, og ja, jeg har hatt veldig mye filosofi og samtaler med filosofer opp gjennom tidene, og det meste av det er makyo. De prøver å forklare meg at ondskap er virkelig, og jeg sier at det er virkelig bare fordi dere tror på det.

Satan, ondskap, mørkets største prestasjon var å få folk til å tro at de eksisterte. Det gjør de ikke. Det gjør de ikke. Hvis alle på planeten ga slipp på det, gikk utover det, ville denne planeten være fullstendig annerledes. Men det vil de ikke. De har investert i mørke. Det har de virkelig.

Den største synderen av alle er religionene. De har investert i mørke. De promoterer det. De bruker det i markedsføringen sin. De snakker ikke om frihet. De snakker ikke om ynde i livet. De snakker ikke om sjelens skjønnhet.

Men når dere nå sitter her sammen med en veldig liten gruppe mennesker her i Mesterklubben, her på internett, kan du gi slipp uten anstrengelser. Det er skjønnheten i det. Det er ironien i det. Dere blir ikke kvitt mørke ved å slåss med det. Dere går videre. Det er det hele. Dere tenker ikke på å gi slipp på det og hvor lang tid det tar og hvor mye anstrengelser. Dere bare gjør det. Dere bare er der.

Dere tenker ikke, «Vel, må jeg beholde litt av frykten for mørke, denne troen på mørke i baklomma, bare i tilfelle?» Bare gi slipp på alt, hundre prosent. Og da eksisterer det ikke for deg. For resten av verden, ja, men for deg eksisterer det ikke. Det er ikke lenger del av din virkelighet og skapelse system. Punktum.

Mesteren forstår at de aldri har gjort noe galt, for det finnes ikke galt. Mesteren forstår at de ikke prøver å overvinne noe som helst, for det finnes ingenting å overvinne. Livet er bare en opplevelse. En vakkert, sensuell, lidenskapelig og uttrykksfull opplevelse. Og mens andre kanskje velger å leve i mørkets skygge i livene sine, mens andre kanskje velger å dømme seg selv, vurdere seg selv og se på deler av seg selv som dårlig eller mørk, skal vi gå utover det.

Vi løser ikke bare opp, eller feier bort en liten del av det. Vi løser det ikke bare opp litt etter litt. Det er borte. Det er borte. Det er ingen tyngdekraft når det gjelder løgnen om mørke. Det er ikke noe sug fra tanken om at du er slem eller at du kan bli slem hvis du ikke er forsiktig.

Du går utover dette. Det er ikke noen gjenværende bekymring om at du vil gå tilbake til stoff hvis du har vært stoffavhengig. Nei. Det kommer du ikke til å gjøre. Ikke noe som holder deg tilbake i bekymring for at hvis du drakk for mye en gang, så vil du gå rett tilbake til det. Nei, det vil du ikke. Du går videre. Det er ikke lenger del av den løgnen du har kjøpt deg inn i. Du går simpelthen videre.

Du slåss ikke med det. Du strever ikke med det. Du lager ingen seremoni av det. Du går bare videre … utover makt, som er en løgn. Utover mørke, som er en løgn. Utover det at du noensinne har gjort noe galt. Det er den aller største løgnen du noensinne har fortalt deg selv. Det er den aller største løgnen du noensinne har trodd på – at du har gjort noe galt.

Sinnet kommer til å slåss med deg om dette, så absolutt slåss med deg. Det kommer til å bli mentalt. Det kommer til å prøve å rettferdiggjøre. Det kommer til å gjøre det der da det sier; «Vel, ok, vil skal være 10 prosent bedre, vi skal la ti prosent av troen på løgnen om mørke forsvinne.» Sinnet vil si; «Men du er ikke klar. Du kan ikke gi slipp på alt.» sinnet vil bli filosofisk i forhold til dette. Det vil argumentere for det. Nei. Nei. Aldri mer. Vi er ferdige.

Dere forstår, det er fremdeles en løgn hvis du tror at du har gjort noe galt. Det er fremdeles en løgn hvis du tror på makt. Selv med bare en prosent tro på mørke og makt, kommer du til å tro at denne ene prosenten kan overkomme de nittini prosentene. Dere kommer til å tro at denne ene prosenten er nok til å infisere alle deler av deg. Du kommer til å tro at det er meningen at du skal bære rundt på denne ene prosenten, og da er den ene prosenten faktisk hundre prosent. Den overskygger alt.

(Pause)

Satans største prestasjon var å få folk til å tro at han eksisterte.

Hvem er Satan? Mennesker som ikke tillot seg å være Jeg Er. Mennesker som i utgangspunktet brukte konseptet om Satan og mørke til å kontrollere andre. Mennesker som ikke kunne elske seg selv. Det er Satan. Mennesker som ikke kunne tro at de var guddommelige, at de faktisk ikke kan gjøre noe galt før de begynner å tro på galt.

Det er et stort steg. Det er et veldig stort steg.

Det er på en måte skremmende, for disse restene er der fremdeles kan en si, denne lille biten av mørke, denne troen på løgnen, denne troen på at du gjorde noe slemt, at du ikke lyktes i forretninger, at du ikke lyktes i forhold, at du ikke lyktes med barna dine. Det er et stort steg å gi slipp på alt det. Stort steg.

Jeg vil si at det er en av de tre største tingene, de tre største stegene du noensinne tar. Det kan være det største.

Og det kommer til å føre til en enorm hode lek. Jeg vil her og nå fortelle dere at det kommer til å vrenge dere. Men jeg vil også la dere vite at det allerede er utarbeidet. Du har allerede gått utover det. Selv om det kommer til å vri hjernen, tankene, vil det få deg ned på bakken, får dere til å skrike i mental lidelse, har du allerede gått utover det. Du har allerede gått utover løgnen om mørke og makt og alt det du tror du noensinne har gjort. Du har allerede gått utover det. Du vil oppdage hva det å leve et liv uten makt egentlig handler om. Frihet.

Frihet er når du tillater at du aldri har gjort noe galt. Punktum.

Frihet er når du tillater at du aldri har gjort noe galt. Og følg med på hvordan sinnet reagerer på det. Følg med på hvordan det vil prøve å engasjere deg, dra deg inn. «Jovisst, du har gjort gale ting,» vil det si. «Kanskje vi kan – la oss forhandle», sier sinnet. «La oss gjøre det litt mindre galt. Ok,» sier sinnet. “La oss barbere bort noe av det gale i det. Men det var fremdeles galt, men bare ikke like galt.» Følg med på hvordan sinnet vil prøve å få deg inn i forhandlinger. Mesteren forhandler ikke.

Det er ingen forhandlinger i dette, for selv med en prosent tro på at du har gjort noe galt, at du er mørk, at det finnes makt, selv en prosent er hundre prosent. For det har vært nedlagt i deg, i massebevisstheten, at Satan er veldig kraftfull, så effektiv at bare en tanke på Satan kan rive ned hele huset, kan rive ned det rettferdige. Det er ikke sant, men det er dette folk tror, og derfor er det slik.

Vi kan ikke jobbe gradvis med dette. Vi kan ikke bruke det neste året til å pirke bort løgnene om mørke, løgnene om at du har gjort noe galt. Så jeg har valgt denne dagen til å bare knipse det bort.

Og jeg vil veldig autentisk på forhånd be om unnskyldning. Jeg vil be om unnskyldning for det noen av dere vil gå gjennom – den mentale angsten, de interne debattene, deres egen kamp med djevelen deres. Men jeg vet at det er bedre at vi bare tar oss av dette en gang for alle, og du vil ende opp ok. Du vil ende opp fullstendig strålende, vakker.

Det er vanskelig, veldig vanskelig å gå utover all den gamle programmeringen om helvete og alt annet. Det er veldig vanskelig. Programmeringen om ondskap, og verden kommer til å prøve å vise dere; «Jo, ondskap er virkelig. Se på det som skjer hver eneste dag.» Det er ikke din virkelighet, det er deres virkelighet. Jeg snakker ikke om å utrydde konseptet om ondskap på hele denne planeten. Jeg snakker om deg – ditt personlige liv. Det er det hele. Er det fremdeles ondskap der ute? Ja, for de tror på det. De er avhengige av det. Det, og makt – de er avhengige av det.

Kan du sameksistere med det? Noen ganger, ja. Ikke hele tiden. Du må komme deg bort. Det vil gi deg for mye smerte i hjertet å se hvordan de fortsetter å leve i den løgnen. De fortsetter å tro på ondskap, Satan, mørke når de ikke behøver det.

Gråter en Oppsteget Mester av og til? Så absolutt. For det gjør vondt å se hvordan folk fortsette å lide når de ikke behøver det. Men de vil ikke høre. De vil ikke gjøre noe så enkelt som å gå videre, forbi mørke, ondskap, slem, makt. Og det er ingenting vi kan gjøre.

Så i dag går vi ut av løgnen. Rett ut av løgnen. Aldri mer. Ingen forhandlinger. Ingen reduksjon på ti prosent, femten prosent. Ingen.

Ut av løgnen.

Er dere klar over at det vi også gjør nå, er at vi får fram mye som har vært undertrykt, holdt tilbake, vært indirekte. Det kommer til å komme fram nå. Det kommer til å slåss for overlevelsen sin. Det kommer til å slåss for identiteten sin, troen på løgnen. Ikke slåss med det. Ikke slåss med det. Ikke engasjer deg i det. Gå videre.

Og når jeg sier gå videre, betyr det; hvor vil du legge bevisstheten din? Vil du fortsette å ha bevisstheten din i den løgnen? Eller vil du gå til frihet?

(Pause)

Frihet er forløsning av løgnen. Det er sannsynligvis den enkleste måten å si det på. Frihet er å gå utover den løgnen. Det er en enorm løgn.

Du vil komme gjennom dette. Det vil du. Det kommer til å bli tøft for noen av dere, men du vil komme gjennom det. Hvorfor? Fordi dere er pirater. Hvorfor? Fordi dere allerede har valgt det. Fordi dere virkelig er Mestere, og jeg vet at jeg til tider kan være tøff mot dere, sannsynligvis ikke så tøff som jeg burde være, men jeg kan være tøff til tider. Men jeg ville ikke vært her hvis jeg ikke allerede visste at dere er Mestere.

(Pause)

La oss bare sitte her en stund, forstå at dere ikke behøver å gjøre noe som helst.

Du behøver ikke å streve. Husker dere 60-sekunders treningen min? Det samme gjelder her. Du behøver ikke å jobbe med dette. Du lar bare deg selv gå utover den store løgnen.

(Pause)

Hvor lenge har du levd med denne byrden som ikke er din – at du har gjort noe galt, at du er ond eller at det finnes ondskap? Igjen, kan du forestille deg et samfunn, et sted, en Jord der ingenting av dette eksisterte? Ingen hadde noensinne solgt denne løgnen.

Denne byrden var ikke der. Og, dere vet, når noen tror på noe, utagerer de det. Når de tror på galt, utagerer de galt. Når de tror at det finnes makt, utagerer de i makt.

(Lang pause)

La oss trekke pusten godt og dypt nå. La oss trekke pusten godt og dypt.

Og dette er enda en merabh jeg vil gjøre tilgjengelig for alle som nedlastning, for å lytte til. Jeg tror det var et stort punkt av forandring for alle. Den, og 60-sekunders treningen. Og vet dere hva? De er bokstøttene mine i dag. Jeg begynte med 60-sekunders treningen, og jeg avslutter med denne merabhen. Og alt det vi har snakket om – gå utover løgnen – dere gjør det på 60 sekunder. Går utover det at du er noe annet enn det aller mest hellige, strålende, guddommelige vesen. Går utover alle løgnene.

Så, la oss trekke pusten godt og dypt på det.

Og nå vil dere kanskje, kanskje forstå hva jeg mener når jeg sier at alt er vel i hele skapelsen.

Til neste måned, kjære Shaumbra, live fra Munchen, Jeg Er Adamus, i tjeneste for deg.

Takk. Takk (applaus).

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund                        
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.