CRIMSON CIRCLE MATERIALET

“Gå Videre – Livet uten makt” Serien

SHOUD 5 – av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
2 januar 2016
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av St. Germain.

LINDA: En naturlig kvinne? (Latter fordi hun refererer til musikkvideoen som nettopp ble spilt)

ADAMUS: Jeg har vært. Jeg har vært. Jeg kan bli. Velkommen kjære Shaumbra (Sandra kommer med kaffen hans). Ahh! Uten å en gang måtte tenke på det. Ahhh! Og geitemelk?

SANDRA: Det likte du ikke.

ADAMUS: Du har rett. Det var derfor jeg spurte (latter når han drikker). Mmm. Ah! Det er noen ting ved det menneskelige livet som er så bra. Ah, en kan ikke drikke kaffe slik som dette i englerikene. En kan ikke ha denne formen for glede og lidenskap som dere har akkurat nå i englerikene. Bare her. Bare her. Det er ingenting som dette. Ingenting som dette i det hele tatt.

Men likevel er dere alle klare til å komme dere ut herfra (latter). Og selv om det kan virke som en motsetning, er det overhodet ikke det. Dere vet at det er mer overalt. Dere vet at det er mer der ute. Dere vet at dere på en måte er fanget i en dyrehage, hvis vi går tilbake til den analogien, noe vi skal slå i hjel i dag (Adamus humrer). Dere vet at dere er klare til å dra et annet sted, og den vakre delen i dette er – den delen som dere aldri kunne ha forestilt dere, den delen som religioner og spirituelle grupper og new age grupper aldri ser helt ut til å forstå – er at dere gjør begge deler. Dere er i «og». Dere er mennesker, nyter skjønnheten, inspirasjonen som dere nettopp så på skjermen, skjønnheten i å spise en bursdagskake, slik dere gjorde tidligere. For de av dere som ser på online; de er alle fulle av sukker. Ikke rart de er så lykkelige (latter). Det er hemmeligheten – fyll dem med sukker.

Så Shaumbra, vi kommer hit til den første Shouden vår i 2016. Årene spiller egentlig ingen rolle, men det gjør de. For menneskene er det en måling. For menneskene er det en bevegelse, noe som skjer, en måte for å se på fortiden, en måte for å se på hvor vi skal gå framover. Og jeg kan si dere her og nå at 2016 kommer til å bli et veldig annerledes år. Hm.

Så her er vi på den første Shouden vår i 2016. Her er vi på denne samlingen som kalles Shouden. Shouden er der vi alle, dere alle, bringer energiene våre sammen, dere kommer med håpet og frykten deres, kommer med inspirasjonene deres, kommer med de flate dekkene i livene deres hit. Men det er her vi da tillater dem å åpne seg og ekspandere. Det er her vi bringer inn litt av hver og en av dere for å skape budskapet, ikke forberedt, men skape budskapet i øyeblikket i livene deres.

Forhåpentligvis er det ikke bare til hjelp for dere å høre det som allerede er inne i dere, det dere allerede vet og noen ganger til og med tenker, men det skaper boken, historien om disse piratene og pionerne som gikk inn i den Nye Energien på en måte som de fleste andre mennesker aldri kunne ha forestilt seg, aldri hadde drømt om. Og, selvfølgelig, jeg behøver ikke å si det, for dere vet det allerede, det er til tider vanskelig – selvfølgelig er det det – å gå fra en form for virkelighet inn i mange former for virkelighet mens dere er i menneskelig kropp. Hvis vi går helt tilbake til Tobias’ tidlige undervisning, så handlet det om å bli værende i kroppen. Om å åpne opp og tillate dere dette som kalles opplysthet eller realisering i de siste timene eller dagene av livene deres.

Den måten de andre Mestrene har gjort dette på, er relativt enkel. Det er enkelt å ha denne strålende inspirasjonen, realisering på dødsleiet – relativt enkelt. Men å gjøre det mens dere fremdeles går blant andre, mens dere fremdeles forholder dere til verden og menneskeheten og gammel energi? Det er vanskelig, og det er det dere gjør. Så vi går videre inn i 2016. Det vil bli, jeg vil ikke definere det, for jeg vil be dere om å definere det om en liten stund. Det kommer til å bli litt av et år. Det kommer også til å bli litt av et år der jeg, som jeg er kjent for å gjøre, jager noen bort, for dit vi skal, er det ikke rom for de som drukner i makyo.

LINDA: Hva mener du med “jage bort”?

ADAMUS: Forlate, dra, dra et annet sted. Dra et annet sted, til en annen gruppe som kanskje passer bedre. Som jeg har sagt, og som jeg har fått noen beklagelser over, er det ikke rom for de som insisterer på å praktisere mangel, insisterer på å praktisere ignoranse, som insisterer på å praktisere begrensing. Det er bare ikke rom for det. Og, enda så merkelig som det kan høres ut, er det mange, mange mennesker som foretrekker det. De gjør virkelig det. De liker å studere metafysikk, det spirituelle. Det gir dem på en måte en midlertidig distraksjon. Men det vi skal gjøre, er å virkelig gjøre det. Vi skal gå dit veldig, veldig få andre har vært før. Ja. (Adamus humrer, litt latter og applaus på grunn av likheten med Star Trek TV serien i det han sier).

LINDA: Whoaaa!

ADAMUS: Ja, ja, veldig dypt.

LINDA: Whoa.

ADAMUS: Som jeg har nevnt tidligere, hjalp jeg til med å skive manus. Så kjære Shaumbra, la oss trekke pusten dypt på det. Pust dypt. Ah! Det er fint å stå her sammen med dere alle, være her sammen med dere alle og vite hva dere har gått gjennom, vite at den vanskeligste delen er over. Det er den virkelig. Ja. Ja. (Litt bifall og applaus). Men … og, og, det vil fremdeles være utfordringer, men vi har dette. Vi har dette som kalles en Shoud. Vi har samlingene våre sammen. Vi gjør det her personlig, her som mennesker, vi gjør det også i de andre rikene.

Stol på deg selv

Jeg vil komme med en uttalelse før vi går inn i spørsmål og svar. Stol virkelig på deg selv. Jeg vet at det veldig ofte er det største problemet blant Shaumbra, at dere stiller spørsmål ved dere selv. Dere stiller spørsmål ved «gjør jeg det riktig? Er jeg på riktig sted? Tenker jeg riktig? Spiser jeg riktig mat?» Det er en masse spørsmål og tvil.

Kan dere en liten stund forestille dere at dere tar all bevisstheten og all energien som dere bruker på å stille spørsmål ved dere selv og bruke den på å være takknemlige overfor dere selv? Ja, all den energien – «våknet jeg opp på riktig side av senga i dag? Leste jeg riktig bok? Kanskje jeg burde lese andre bøker. Sa jeg det riktige?” Og mest av alt; tenkte jeg det riktige? Vi skal kaste ut alt dette med å tenke i dag. Vi skal gå bort fra, utover det, for denne tenkingen får dere så opphengt, så fanget i ting, og dere vil fortsatt tenke (litt latter), men dere har et nytt verktøy.

All denne tiden som dere bruker på å stille spørsmål – «gjorde jeg ting riktig i dette livet? Hadde jeg riktig jobb? Tok jeg ferie til riktig tid?» - gi slip på alt dette. Gi slipp på dem. Svaret er veldig, veldig enkelt; du kan ikke gjøre feil. Det kan du ikke.

LINDA: Hmm.

ADAMUS: Dere kan ikke det. Dere kan prøve, og noen ganger kan dere være i emosjonell eller fysisk smerte, men dere kan faktisk ikke gjøre feil. Og det er ikke bare et fint metaforisk, metafysisk utsagn. Jeg mener det. Dere kan ikke det. Dere kan ikke lese de riktige bøkene eller dra til de riktige stedene eller slike ting. Det kan dere ikke. Dere har noe som er så inngrodd i dere, som er så langt utover noen av de menneskelige evnene deres, de menneskelige egenskapene deres, så dypt inne i dere, at det kommer til å lede dere dit til tross for mennesket, og det er ofte utfordringen. Utfordringen er ofte at mennesket tenker; «Vel, det burde være slik.» Men dette guddommelige ledelses-systemet kommer til å bringe deg dit. Dere kommer til å oppdage at dere kan være mye mindre trette, mye mindre stresset, mye mindre forvirret hvis dere bare forstår at dere ikke kan gjøre feil. Det kan dere ikke.

Så ikke en gang prøv å gjøre feil (litt latter). Nyt livet. Det kommer til deg. Det kommer til deg. Det er noe dere kommer til å forstå dette året; det bare kommer til deg. Så slutt å stille spørsmål. Slutt å tvile. Du kan ikke gjøre feil. Er ikke det en fantastisk lettelse? Du kan ikke gjøre feil. Det kan du virkelig ikke (litt applaus). Det er så veldig, veldig enkelt. Det setter deg faktisk fri til å nyte livet, være i livet.

To spørsmål

Så, la oss begynne med spørsmålene. Vi trenger ei tavle her oppe. Vi trenger Linda ved mikrofonen, og en frivillig til å skrive på tavla.

LINDA: Mary Sue vil skrive på tavla.

ADAMUS: (Mary Sue er motvillig). Å ja, det vil hun ikke (de ler).

LINDA: Jo, hun vet at hun klarer det.

ADAMUS: Husk, du kan ikke gjøre noe galt, men andre folk kan få deg til å gjøre det (latter).

LINDA: (Til Mary Sue) Går det bra?

MARY SUE: Ja.

ADAMUS: Det er så absolutt passende, for du er et av målene mine i dag.

LINDA: Åhhh!

ADAMUS: Så det var helt perfekt (publikum sier også “Ohh!”).

LINDA: Åhhh!

ADAMUS: Det var perfekt.

LINDA: Og hun har lilla på seg!

ADAMUS: Det har jeg også!

LINDA: Ja, jeg også! (Adamus ler).

ADAMUS: Fint. Så vi henter fram tavla, Linda gjør seg klar ved mikrofonen.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Mary Sue skal skrive på tavla, og venne seg til en ny form for berømmelse.

LINDA: Uh oh.

ADAMUS: Uh oh. Ahh!

~ Spørsmål: Del 1

Så spørsmålet er … dette er begynnelsen på 2016, vi skal gå tilbake og se på dette, for Jean skal minne oss alle om å gjøre det. Vi skal gå tilbake og se på dette på slutten av året, Jeg vil be dere om å med fem ord eller mindre, beskrive året ut fra et menneskelig, globalt standpunkt – fem ord eller mindre om dette året, det kan være et ord, to, tre, fire, fem, etter fem, ja, da mister du mikrofonen – for å beskrive hva slags år dette vil bli for denne planeten.

LINDA: For 2016.

ADAMUS: For 2016, ja.

LINDA: Forstått.

ADAMUS: For 2016. Vel, husk, dere kommer ikke så mye med forutsigelser. Det handler om å føle hva som foregår på planeten. Hvordan kommer dette året til å bli? Hvis du måtte lage 2016, hvis det var en bok, «2016» var tittelen – dere vet, titler burde være på tre, fire, kanskje fem ord – hva er tittelen på denne boken om 2016 for menneskeheten? Så begynn Linda, og hvis vi kan få deg til å skrive på tavla, men jeg vil at du skal lage en linje nedover langs midten, og akkurat nå bare skrive på den venstre siden.

LINDA: De trenger mer papir. De henter en ny pakke.

ADAMUS: Vi trenger mer papir.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Og papir skal komme til oss.

LINDA: Og det vil det. Ok.

ADAMUS: Det er slik det skjer. Så 2016, fem ord eller mindre. Hvordan blir det? Begynn.

LINDA: Jeg skal velge et av Nash-barna. Så de kan bestemme hvem som skal være talsperson fra Nash-familien.

ADAMUS: Nash-barna. Å, ja.

LINDA: Nash-barna, alle tre.

ADAMUS: De ser ikke ut som barn for meg.

LINDA: Vel, det er de. Storebroren deres, og han har meldt inn alle.

ADAMUS: Og de lar deg snakke, Scott.

SCOTT: Åh.

LADONNA (Scott’s søster): Det midterste barnet.

ADAMUS: Det midterste barnet (latter). Sitter på den midterste stolen, er midt i livet, midt i en …

SCOTT: Øye-åpnende bevissthet. Øye-åpnende bevissthet.

ADAMUS: Øye-åpnende bevissthet for å beskrive … greit, fint. Vel, det antyder at du tenker mye på at mennesker åpner øynene sine.

SCOTT: Vel, det tror jeg de må gjøre til slutt.

ADAMUS: De må til slutt … åh! Ah! Ahh! Eller, kan de bare grave seg dypere ned?

SCOTT: Jepp.

ADAMUS: Jeg bare sier det. En mulighet.

SCOTT: Ja.

ADAMUS: Jada. Eller, kan det være at det kommer til å åpne øynene til noen mennesker på en oppvåknende måte, og andre vil så absolutt lukke sine øyne. De vil stenge ned. Muligens. Fint.

SCOTT: Selv det er en øye-åpnende bevissthet for dem.

ADAMUS: Å lukke øynene sine?

SCOTT: Ja.

ADAMUS: Jeg tror uansett at øynene deres er lukket akkurat nå, men ja. Fint. Men jeg liker det du sier om at det kommer til å skje ting dette året. Ja. Fint.

LINDA: Ok. La oss se hvor vi skal gå her. Da, da, da, da na, da. Da, da, da na (nynner).

ADAMUS: La oss ta søsteren, bare for å ta henne (publikum roper “Ohhh!”). Du overlot det til broren din, hva med deg? Fem ord. Du vet det allerede. Jeg har allerede sett hva du tenkte, men ikke nødvendigvis ville si.

LADONNA: Nei (hun ler).

LINDA: Kom igjen. Du tar deg flott ut. Reis deg! Hun har på seg krimsonrødt. Hallo!

LADONNA: Umm. Jeg tror vi kommer til å bevege oss forbi frykt dette året. I fjor var det veldig mye frykt.

ADAMUS: Vi, som deg, meg og Shaumbra?

LADONNA: Shaumbra.

ADAMUS: Eller globalt?

LADONNA: Åh.

ADAMUS: Planeten.

LADONNA: Vel, jeg tror vi vil prøve å komme oss forbi frykt.

ADAMUS: Når det gjelder planeten?

LADONNA: Ja.

ADAMUS: Ok.

LADONNA: Det er det jeg vil.

ADAMUS: Vi skal komme tilbake til dette i desember. (Adamus ler).

LADONNA: Det er det jeg vil. Det er det jeg vil.

ADAMUS: Det er det du vil. Ah!

LADONNA: Ja.

ADAMUS: Ahh! Hørte dere det? “Det er det jeg vil.” Det var ikke det jeg spurte om.

LINDA: Ohhh.

ADAMUS: Hva føler du? La oss gå inn i virkeligheten – ja, det er det jeg også vil – men bare føl inn i dette globale, denne planeten, alle folkene; hvordan blir det dette året?

LADONNA: (Nøler), Hm.

ADAMUS: Å, du hadde det tidligere. Jeg koblet meg inn på deg, og du hadde det på tungespissen.

LADONNA: (Sukker). Hmm (litt latter). Mmm.

(Pause).

Jeg tror vi alle prøver å ha mindre frykt.

ADAMUS: Mindre frykt. Ok. Vi skriver det opp, “mindre frykt.”

LADONNA: Ja.

ADAMUS: Når det gjelder befolkningen.

LADONNA: For det har vært så mye frykt de siste par årene …

ADAMUS: Å ja! Jada.

LADONNA: At det må bevege seg framover.

ADAMUS: Og plutselig kommer vestavinden og blåser frykten bort (latter) på planeten. Ja, ja. Det kan være. Kan være. Jada, jada. Jada. Jeg har ingen bedømmelse (litt latter). Mindre frykt på planeten. Jada, vi kommer tilbake til det.

LINDA: La oss spørre en psykolog.

ADAMUS: Ok. Det burde være et spørreprogram – “La oss spørre en psykolog!” (Litt latter). Ja.

CHERYL: Jeg vil si at volden fortsetter.

ADAMUS: Volden fortsetter. Mer eller mindre vold?

CHERYL: Omtrent det samme.

ADAMUS: Mer kreativ vold, eller den samme gamle volden?

CHERYL: Vel mer teknologi involvert.

ADAMUS: Ja, mer teknologisk vold?

CHERYL: Mm hmm.

ADAMUS: Vi skriver opp det, bra (til Mary Sue). Du kommer til å skape …

LINDA: Sa du akkurat «bra»?

ADAMUS: Du gjør en strålende jobb der borte.

CHERYL: Det var et godt svar.

ADAMUS: Nå vet du hvordan det er å prøve å skrive på tavla, være i all denne energien og stave (litt latter). Vanligvis staver du lett hva som helst. Du behøver ikke en gang å tenke på det. Men du er her oppe og «hvordan staver en «men»? (Litt latter).

MARY SUE: To n-er.

ADAMUS: M-e-n-n.

MARY SUE: To n-er (de ler).

ADAMUS: To n-er. Ok. Strålende, takk.

CHERYL: Takk.

ADAMUS: Takk.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Ok. Fikk litt energi i gang her. La oss …

LINDA: Å, vent, vent! Åh! En til Nash (latter).

LADONNA: En til Nash!

CHAD (Scott’s bror): Ok. Jeg vil si …

ADAMUS: Å, kanskje det var deg jeg følte, ikke henne. Å, du er veldig klar.

CHAD: Åh!

ADAMUS: Ok.

CHAD: Jeg vil si velge bevisst ignoranse. Jeg føler at det er et valg som, du vet, verden vil måtte gjøre. Og til tider er det ekspansjon på alle områder, men det vil være … folk som fokuserer på frykten og terroren og ting, og lokaliserer – enten det gjelder våpen eller hva det nå er, og jeg tror det å velge bevisst å ignorere er et bevisst valg for å holde dette borte.

ADAMUS: Fint. Jada. Hva er bak luke en, to eller tre; Ignoranse, dumhet og være idiot. (Adamus imiterer en TV-vert). Jada. (Latter). Du velger den du vil, for det er akkurat det samme. Fint.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Faktisk så liker jeg det. Det ligger mye i dette, for det er dette mange mennesker gjør. De har faktisk valget rett foran seg … veldig ofte, og de velger ignoranse, dumhet, eller «mangel på bevissthet» er en fin måte å si det på, men det er dumt. De velger dette, noen ganger på grunn av frykt, noen ganger fordi de er avhengige av mangel på bevissthet. De er virkelig avhengige av det, og jeg skal forklare hvorfor før dagen er over. Kanskje ikke her, men før dagen er over. (Adamus humrer). For noen, kanskje ikke dere, men jeg skal forklare det. La oss fortsette.

LINDA: La oss høre fra en ung Shaumbra.

ADAMUS: Ung Shaumbra. Dere er alle unge Shaumbra slik jeg ser det.

LINDA: Denne er veldig ung.

ADAMUS: Jo, jeg mener det. En gammel Shaumbra er ca 900 år gammel; dere folkene er virkelig unge. Du er virkelig ung. (Latter).

WYATT: Ja, det er jeg.

ADAMUS: Ja.

WYATT: Et gap.

ADAMUS: Gap, ok.

WYATT: Et gap. Så, som beskrevet av alt som allerede står der oppe, men altså et gap mellom folk som fortsetter i like rutiner, som en restriksjon av energi som de fortsetter med, og de føler at kampen mot restriksjoner er bedre enn å forlate dem.

ADAMUS: Ja, bra.

WYATT: Og de som har gått langt utover, nesten forbi vendepunktet, at det blir et bokstavelig gap.

ADAMUS: Så ung, så klok.

LINDA: Ah!

ADAMUS: Wow. Wow.

LINDA: Så klok. (Litt applaus).

ADAMUS: Jada, jada. Fint. Det er en god observasjon. Et gap, en større separasjon. I siste Shoud snakket vi om Tenkerne og Viterne, og det er mange andre definisjoner en kan legge på det. Men, ja, et større gap, en større kløft på planeten, og det gjør det litt mer utfordrende å leve på den. Fint. To til.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Hva vil skje på planeten?

SHAUMBRA 1 (kvinne): Jeg?

ADAMUS: Ja, ja.

LINDA: Du rakte opp handa tidligere. Jeg så deg.

SHAUMBRA 1: Å? Gjorde jeg det?

ADAMUS: Ja.

LINDA: Det var kanskje sjelen din som gjorde det. Jeg vet ikke. (Latter).

SHAUMBRA 1: Jeg tenker på to ting. Folk stikker hodet enda lenger ned i sanden fordi de ikke klarer å forholde seg til det som foregår.

ADAMUS: Riktig.

SHAUMBRA 1: Og så er det det som jeg kaller, “aldri mer; revolusjonen eskalerer.”

ADAMUS: Riktig. Ikke mer toleranse for det.

SHAUMBRA 1: En masse folk blir skikkelig trøtte og leie av det, endelig, og jeg tror vi kommer til å høre dette, se dette mer overalt. Og så er det folk som bare, du vet, ikke klarer å forholde seg til det.

ADAMUS: God observasjon, og du har veldig rett, og så er det alt imellom. Med andre ord, folk som stikker hodet i sanden og vet at det ikke burde være der nede, og de blir utålelige og intolerante – faktisk begge deler, og det er på en måte det som akkurat nå skjer på planeten. Folk – jeg tror dere har et ord som dere bruker – går inn i kokong, trekker seg tilbake, stenger seg inne på veldig mange måter, og kan samtidig ikke holde det ut. Dere holder det ikke ut. Det er ikke naturlig å være så innestengt, jada, være med hodet i sanden. Fint. Takk.

LINDA: Ok.

ADAMUS: En til.

LINDA: Vent, vent, vent. Jeg føler at det er en kraft – jeg må bevege meg til denne siden av rommet (Adamus ler).

ADAMUS: Utseendet. Av og til utseendet. Linda elsker deg. Hun kommer over og gir deg en stor klem, hvis hun kan. Hun kan. Hun kan flytte stolene. Hun kan komme bort og gi deg en klem. Jada, jada. Jada.

SHAUMBRA 2 (Kvinne): Annerledes, spennende (hun prøver å gi mikrofonen tilbake til Linda).

ADAMUS: Annerledes og spennende.

LINDA: Han er ikke ferdig med deg.

ADAMUS: (Ler). Neida, neida. Det er aldri så enkelt.

LINDA: Han er ikke ferdig med deg.

ADAMUS: Annerledes og spennende. Annerledes på hvilke måter?

SHAUMBRA 2: Jeg vet ikke. Det kommer til å bli annerledes (hun ler).

ADAMUS: Annerledes, greit.

SHAUMBRA 2: Å, jada.

ADAMUS: Bare føl inn i det litt. Annerledes. Ikke tenk. Du tenker.

SHAUMBRA 2: Åh.

ADAMUS: Tenker. Du tenker. Tenker. Jada, telefonen kommer til å ringe. Neida! Men jeg distraherte deg. Så, greit, nå som du ikke tenker, vet du det allerede. Annerledes fordi?

SHAUMBRA 2: Det har aldri skjedd før. Det har aldri skjedd før.

ADAMUS: Ok, greit. Og hva var det andre?

SHAUMBRA 2: Spennende.

ADAMUS: Spennende. Sier du det. For hvem? Donald Trump (litt latter). Han kommer hit for å snakke på neste Shoud, hva snakker du om? Å, jeg tuller. (Mer latter). Hva bringer han? Kom igjen. Litt forandring. Litt brudd med de gamle måtene. Jada. (Noen sier “Bernie Sanders”). Bernie Sanders, enda en. For de som ikke er fra USA, det er en sosialist og en sprø … å, det er en sos- … (latter). Han er det! Og han bryr seg ikke. Ok, vi skal ikke gå inn på politikk her. Det skal vi gjøre senere. Ok, neste. Å nei. Det er det hele. Greit. Neste spørsmål.

LINDA: Du sa to til.

ADAMUS: Det er riktig. Så vi har en liste her. Vi skal gå tilbake og sjekke senere i år. Det er bra, men det er ikke strålende.

LINDA: Ohh.

ADAMUS: Dere vet, det er en slags B-nivå svar. Jeg forventer mer fra Shaumbra i fremtiden. Greit? Avtale, for dere forventer mer av dere selv. Kom igjen. Nesten lammet. Det er veldig bra stoff … (Linda gisper). Hold opp. Nesten lammet. (Latter, Linda gisper igjen). Daaahhhh! Det sier hun til meg nesten hele tiden. (Linda ler), særlig klokka to om natta når jeg prøver å snakke med Shaumbra – «Hold opp! Hold opp! Adamus, kom deg ut herfra.» Greit, så ikke så veldig bra. Å? Er det noen gjennombrudd her? Noe som … nei, nei, nei.

EDITH: Hva er ditt svar?

ADAMUS: Det kommer om en liten stund (Adamus ler). Det kan du være sikker på. Edith … (latter). Edith, jeg skal fortelle deg noe om en Mester. En Mester stiller aldri spørsmål uten å vite svaret.

LINDA: Åhhh!

ADAMUS: Hvis ikke, er det fare for å ramle ned av denne vakre pidestallen du har laget til deg selv. Du må alltid ha svaret.

EDITH: Det har du helt rett i (Linda gisper).

ADAMUS: Det der vil jeg høre igjen.

EDITH: Du har helt rett, kjære Adamus.

ADAMUS: Kan du skru opp mikrofonen? (Mer latter).

EDITH: Du er så smart, vakker, fantastisk.

ADAMUS: Og jeg elsker deg.

ADAMUS OG EDITH: Mwah! (Litt applaus).

ADAMUS: Fint, greit. Andre del. Andre del her. Vel, dere kommer alle til å … faktisk, gå på de sosiale mediene, tror dere dette er skikkelig gode svar? For svarene deres hjemme var, som dere vet, skikkelig bra. Men da hadde dere ikke mikrofonen rett opp i ansiktet …

LINDA: Åhh.

ADAMUS: … og alle så på.

~ Spørsmål: Del 2

Så, andre del av spørsmålet. Samme grunnleggende spørsmål, men i stedet for global basis. Med fem ord eller mindre, hvordan blir dette året for deg? For deg?

LINDA: Åh.

ADAMUS: Jada, ditt år. Føl inn i det et øyeblikk. Ikke tenk inn i det. Dere er Viterne nå, husker dere? Dere er ikke Tenkerne. Hvordan blir det for deg? Ikke nødvendigvis det en kan kalle ønskene og håpene dine. Men hvor setter denne livets båt kursen akkurat nå? Hvor skal du med alt dette? Hva slags år kommer det til å bli? Greit. La oss begynne, fem ord eller mindre for deg dette året. Ah! Fint. Kerri, Kerri, Kerri.

KERRI: Hei du.

ADAMUS: Hei.

KERRI: Jeg har også savnet deg.

ADAMUS: Kan du reise deg?

KERRI: Javisst!

ADAMUS: Fint.

KERRI: Um, for meg vil dette året bare handle om meg.

ADAMUS: Eh, du har allerede passert fem ord, men det er greit (Adamus ler).

KERRI: Å, søren! Greit. Jeg begynner på nytt. Løse opp disse båndene.

ADAMUS: Løse opp bånd.

KERRI: Ja.

ADAMUS: Det liker jeg.

KERRI: Stort sett nedarvet, og jeg tror det er nesten ferdig.

ADAMUS: Nesten ferdig.

KERRI: Ja, ja.

ADAMUS: Jeg mener …

KERRI: Men det pleide å være løse opp som “Aaaahhhh! Ohhh!” (Slår ut med armene), og nå er det som, oh, oh (mye roligere).

ADAMUS: Kan du gjøre det igjen?

KERRI: Aaahhhhhh!

ADAMUS: Ja, ja.

KERRI: På en måte slik.

ADAMUS: Greit. Fint. Hva er det vanskeligste ved å løse opp? Er det det fysiske eller det emosjonelle?

KERRI: Vel, det pleide å være emosjonelt, men det flatet ut. Som om iYammeren slo inn.

ADAMUS: Ja, ja.

KERRI: Og nå … å, det er favorittdelen min – og du kommer ikke til å like det (til Linda) – men jeg ga mitt aller siste faen! Jeg sa bare «faen ta», og ingen flere igjen.

ADAMUS: Vel, ser dere, nå er det ikke spakt lenger. Vi går inn i nytt territorium!

KERRI: Si deres siste faen, Shaumbra! (Adamus ler). Ingen flere faen å gi. Beklager,

Linda. (Hun ler). Ikke bli flau.

ADAMUS: Det beveget i alle fall energi.

SART: Javisst!

KERRI: Jaada.

ADAMUS: Det beveget energien.

KERRI: Javisst.

ADAMUS: Jada. Jada.

KERRI: Men det er sant. Jeg ga det fra meg.

ADAMUS: Ja, greit.

KERRI: Jeg har ikke mer.

ADAMUS: Jada.

KERRI: Beklager.

ADAMUS: Jada (Adamus ler).

KERRI: Det gikk vel ikke inn i håret ditt (kvinnen foran henne berører håret sitt).

LINDA: Håret hennes har tatt fyr, men det gjør ingenting!

ADAMUS: “Ikke rør …” Hun sier “Ikke rør meg.” Vel, det er veldig bra å vite.

KERRI: Takk.

ADAMUS: Ja. Hva er kjernen i det? Hvorfor? Jeg mener …

KERRI: Hvorfor jeg ga mitt siste – jeg burde si pip. Jeg ga fra meg mitt siste pip fordi det var for smertefullt å ha dem!

ADAMUS: Jada, jada. Men jeg mener …

KERRI: Jeg bare holdt fast ved alle disse tingene som jeg ga blaffen i.

ADAMUS: Kanskje det var for å få litt selvrespekt?

KERRI: Vel, ja! (Adamus ler).

ADAMUS: Fint!

KERRI: Jeg sto opp mot en Mester Master og sa, “Faen ta deg” deg også, du vet.

ADAMUS: Javisst.

KERRI: Det var et vendepunkt.

ADAMUS: Slike ting plager ikke en Mester.

KERRI: Neida.

ADAMUS: Slike ting plager faktisk bare andre mennesker, du vet.

KERRI: Ja, de liker ikke “f” ordet. Det kommer til å bli klager.

ADAMUS: Javisst, javisst. Og det har det allerede vært.

KERRI: Javisst. F-ta deg også. Jeg bryr meg ikke.

ADAMUS: Jeg mener, mens du snakker, lyser Facebook opp.

KERRI: Vel, F-ta deg, Facebook, for dere er en gjeng klagere! (Adamus ler). Alle disse klagene om å betale for dette her? Kom igjen nå.

ADAMUS: Javel. Ok, vel …

KERRI: Det er ille.

ADAMUS: … takk. Så hva har vi her? Løse opp i bånd. Ja, det var det jeg trodde.

KERRI: Å, jada!

ADAMUS: Det var det jeg trodde vi skrev (latter). Ok, greit. Så det er et år med å løse opp i gamle bånd.

KERRI: Ikke løse opp på en slurvete, rotete måte, dra på legevakta, men løse opp yndefullt.

ADAMUS: Jeg elsker det.

KERRI: Yndefullt.

ADAMUS: Fint. Vi skal se tilbake på slutten av året.

KERRI: Ja.

ADAMUS: Hvordan det gikk med den oppløsningen og hvor du står når det gjelder å gi bort deg selv.

KERRI: Det høres ut som om du ikke er helt sikker på meg.

ADAMUS: Jeg … jeg vet allerede at det skjedde.

KERRI: Men på en vakker måte.

ADAMUS: Men det som skjedde, vil jeg ikke fortelle om akkurat nå (Adamus ler).

KERRI: (Sukker). Å, takk.

ADAMUS: Jeg vet det allerede … Kerri.

KERRI: Adamus.

ADAMUS: Jeg skal se deg rett i øynene …

KERRI: Kom med det.

ADAMUS: … og si at du ikke har noe annet sted å gå.

KERRI: Hva?!

ADAMUS: Du har ikke noe annet sted å gå.

KERRI: Du lar meg fremdeles komme hit.

ADAMUS: Nei, det betyr … (latter). Vi kaller sammen Crimson Council i kveld …

KERRI: Jeg undres også av og til.

ADAMUS: … og diskuterer det! (Adamus ler).

KERRI: Jada, jada. Når jeg kjører hit lurer jeg på, “Vil de slippe meg inn?”

ADAMUS: Kerri.

KERRI: Hva?

ADAMUS: Som så mange andre, det var ikke noe annet sted å gå.

KERRI: La oss være seriøse. Du har rett.

ADAMUS: Så la oss gå dit du virkelig vil gå, og det er det som skjer.

KERRI: Jeg-Er-heten min.

ADAMUS: Du har prøvd alt annet, og alt annet slo enten feil eller brøt sammen, eller du hadde bare ikke toleranse for det. Så du kommer til å gå til neste steg.

KERRI: Ok.

ADAMUS: Fint.

KERRI: Takk.

ADAMUS: Trekk pusten godt og dypt (hun puster dypt). Takk for at du delte. Takk for …

KERRI: Takk.

ADAMUS: … ga denne dagen litt spenning.

KERRI: Takk.

ADAMUS: Ja, alltid litt farge.

KERRI: Takk.

ADAMUS: Fint. Et par til, fem ord eller mindre for dette året. Ja, fem ord eller mindre for deg dette året. Hva slags år kommer det til å bli?

CAROLINE: Elske meg selv.

ADAMUS: Det liker jeg. Fint. Hva vil du gjøre for å elske deg selv?

CAROLINE: Forstå at det er greit å bare være meg.

ADAMUS: Akkurat. Uten å prøve å fikse deg.

CAROLINE: Fikse andre.

ADAMUS: Ok?

CAROLINE: Ja.

ADAMUS: Det er ingenting å fikse. Så du vet, en ender opp som en hund som prøve å jakte å sin egen hale. Du klarer aldri å fange den. Det er ingenting å fikse – helse, sinn, verdier, hjerte, sjel – ingenting. Det er en slik misoppfattelse, slik en mangel på bevissthet – «jeg må fikse noe i meg.» Alle er i grunnen hypnotisert til å fikse et eller annet og ta seg av alle andre, det er to av de største hypnotiske overleggene – «du må fikse noe. Det er noe galt med deg, Det er ikke riktig fatt med deg.» Vel … (Adamus ler) ikke riktig i den gamle definisjonen av riktig og galt. Så dere må fikse noe. Det må dere faktisk ikke, med mindre dere tro det, og så fortsetter dere å prøve å fikse noe, og så er det noe annet som knekkes for å gi dere noe å fikse. Det er ingenting å fikse. Så la oss virkelig trekke en god og jordende pust på det. Det er ingenting å fikse. Ikke en eneste ting.

Bare stopp opp en liten stund. Hvor mye av livet ditt har du brukt til å ikke bare stille spørsmål ved deg selv, men prøve å fikse noe? «Eh, men jeg så på nyhetene i dag at en ikke burde drikke mer enn …» Hva var det Linda? Du reagerte. Du burde ikke drikke mer enn hva? Et halvt glass vin pr dag hvis en er …

LINDA: Nei, et hvis en er mann. Nei, nei, jeg beklager. Menn får to, kvinner bare et.

ADAMUS: Ah, jeg forstår, ja.

LINDA: Men en kan puste inn promp for å kurere kreft. (Noen roper “Hva?!” Og litt latter).

ADAMUS: En …

LINDA: Det var på nyhetene!

ADAMUS: Du og Kerri må sette dere …

LINDA: (Roper). Det var på nyhetene! (Latter).

ADAMUS: Dere må sette dere sammen.

LINDA: Sulphur dioxide i promp vil kurere kreft. Det var på nyhetene!

ADAMUS: (Noen reiser seg for å hente vann). Og han drar! Han klarer det ikke lenger. Det er som “Jeg er så ferdig her.”

LINDA: Jeg så det faktisk på nyhetene!

ADAMUS: Ok.

LINDA: Jeg mener, kom igjen!

ADAMUS: Dere hjelper meg alle til å komme fram til poenget mitt (Linda ler). Så la oss … hvor var vi? Greit, ingenting å fikse. Det er ingenting å fikse. Slutt å prøve å fikse det, og slutt å gjøre merkelige ting for å fikse det, for dere forteller bare dere selv at dere liker å fikse dere selv, og det er ingenting mer å fikse, så dere må knekke noe, eller noe må bli ødelagt for å fikse det. Så slutt å prøve å fikse det, greit?

LINDA: Du tar deg ganske godt ut i dag (hun ler).

ADAMUS: Hun prøver å distrahere meg og alle dere andre bort fra en uttalelse som ble gitt for noen få minutter siden, og som faktisk har en grad av vitenskapelig gyldighet, men folk flest vil ikke praktisere kunsten å sniffe tarmgass for å kurere kreft (latter). Det vil de bare ikke, jeg bryr meg ikke. De gjør hva som helst annet. Det vil de gjøre, og jeg vil ikke en gang gå inn på det.

Nå kommer vi et eller annet sted. Greit? Vi har på en måte kommet ut av stagnasjonen, og vi har … sånn og slik. Nå har vi kroppsfunksjoner. Et par svar til. Dette kommer til å være et år med … Kathleen?

LINDA: Nei, nei, David. David.

ADAMUS: Åh, David. Åh.

LINDA: Han har mikrofonen.

ADAMUS: Men hun er veldig klar.

LINDA: Nei, han har mikrofonen. Du ga dem …

ADAMUS: Jeg bryr meg ikke.

LINDA: … så Kathleen.

ADAMUS: Ja, og så kommer vi tilbake til David.

LINDA: Fint.

ADAMUS: Jada. Vi har energetiske bånd her. Hvordan kommer året til å bli?

KATHLEEN: Velge å nyte livet.

ADAMUS: Ok.

KATHLEEN: Velge for meg.

ADAMUS: Ok.

KATHLEEN: Dra til steder, høre på konserter.

ADAMUS: Strålende.

KATHLEEN: Jeg har allerede en billett til Jesse Cook.

ADAMUS: Ok.

LINDA: Ååh.

ADAMUS: Wow. Jada.

KATHLEEN: Og han kommer til Boulder.

LINDA: Hvor er billetten? Er den i veska di?

KATHLEEN: Um, det er en e-billett (Linda ler). Det er en e-billett. Jeg må bare printe den ut.

ADAMUS: Så, fem ord eller mindre (han teller), Jesse Cooke, konserter, reise …

KATHLEEN: Danse mer.

ADAMUS: Jada. Greit.

KATHLEEN: Komme meg ut.

ADAMUS: Nyte, nyte. Hvor lenge er det siden? Jeg mener, hvor mange liv …

KATHLEEN: Alt for lenge.

ADAMUS: Hvor mange liv? Grovt estimat. Tjue?

KATHLEEN: Tusen.

ADAMUS: Ja, sannsynligvis tusen siden du virkelig nøt livet. Greit. En til, og så må jeg komme meg videre med poenget mitt. Vi har mye å gjøre her i dag, og jeg forstår at …

LINDA: To til.

ADAMUS: … at det kommer pizza. To til. David.

DAVID: Føle Jeg Er-heten min, Jeg Eksisterer.

ADAMUS: Ok. Kok det ned til …

DAVID: Bevissthet.

ADAMUS: … fem eller mindre.

DAVID: Fremkomst.

ADAMUS: Fremkomst. Det liker jeg. Bra. Fremkomst, bra, det liker jeg.

LINDA: Siste.

ADAMUS: Siste, og så en til for deg min kjære. Du er så vakker i dag, mmm! Fint, ja.

ELIZABETH: Når det gjelder å elske seg selv, vil jeg takke deg for Wounds Cloud Class eller hva det nå var (referer til DreamWalk for Releasing Emotional Wounds). Det var en for et år siden eller så, og det var virkelig bra.

ADAMUS: Ja.

ELIZABETH: Men jeg følte bare at denne, med konklusjonen for alle disse «sårene», var det største å elske deg selv uten å spørre om hvorfor eller ...

ADAMUS: Så hvordan vil du si det med fem ord for dette året?

ELIZABETH: Å, beklager. Greit.

ADAMUS: Vi slapp inn litt reklame her (litt latter).

ELIZABETH: Ja, jeg vet. La meg gjøre det for deg.

ADAMUS: Cloud class, Emotional Wounds. Kan ikke leve uten den. Kom igjen (mer latter).

ELIZABETH: I hvert sår, uansett hva det måtte være, fra deg eller andre, er det alltid et element av kjærlighet.

ADAMUS: Ja. Du er vel ikke regnskapsfører, er du vel? (Litt latter).

ELIZABETH: Nei, jeg er den verste regnskapsfører en kan tenke seg.

ADAMUS: Det er åpenbart. Fem ord eller mindre (latter).

ELIZABETH: Takk, er jeg ferdig?

ADAMUS: Ja. Ja, mange takk. Takk. Fint. Ja, en til. Her.

SHAUMBRA 3: Transformere fred.

ADAMUS: Transformere fred, uh …

SHAUMBRA 3: Og stabilisering.

ADAMUS: Transformere fred i hva? Stykke, som en del av fred, som …

SHAUMBRA 3: Som i Jeg Er.

ADAMUS: Ok.

SHAUMBRA 3: Jeg er fred.

ADAMUS: Du er fred, greit.

SHAUMBRA 3: Hvordan er fred?

ADAMUS: Hvordan … åja.

SHAUMBRA 3: Og fred … jeg har vært i stand til å manifestere en bemerkelsesverdig transformasjon …

ADAMUS: Fint.

SHAUMBRA 3: … den siste måneden, og jeg vet at jeg vet at jeg er ved et punkt av lys der jeg er på dette nye stedet, og det har en veldig stor påvirkning.

ADAMUS: Fint. Ja, det har det. Og hvis du vil, vil jeg gjerne at du deler det når det er tid for det – ikke akkurat nå – men dele hva som egentlig skjedde.

SHAUMBRA 3: Det hadde vært en ære.

ADAMUS: Fint.

SHAUMBRA 3: Takk.

ADAMUS: Fint. En vakker historie.

SHAUMBRA 3: Ja. Takk.

ADAMUS: Fint. Takk. Takk alle sammen for innspillene, på en måte (latter, og noen sier “wow”). Wow. Det gjør vondt. Og takk for skrivingen.

Så vi har en masse ting på tavla. Vi kommer tilbake til det. Vi ville forsikre oss om å få et bilde av dette. Når jeg sier det, klikker han. Jeg vet ikke hvordan det skjer. Så vi kommer tilbake og ser på det på slutten av året, og dere kommer til å «Å! Men jeg ville egentlig si «sånn og slik, og det gjorde jeg ikke. Jeg vannet det på en måte ut. Jeg brukte på en måte bla, bla ord.» Greit.

Adamus’ Svar

Mitt ord for alt dette – for dere, for verden, for alt annet, et ord – fordi jeg er en Mester, bruker jeg bare et enkelt ord på ting.

LINDA: Mmm. (Linda lager en dddrrrrr lyd).

ADAMUS: Ringer telefonen? (Adamus ler).

LINDA: Det var en trommevirvel. Det var en liten trommevirvel. Jeg er spent!

ADAMUS: Et enkelt ord …

LINDA: Jeg fikk for mye sukker.

ADAMUS: Nedbryting.

LINDA: Åhh.

ADAMUS: Fullstendig nedbryting.

LINDA: Åh.

ADAMUS: Fullstendig nedbryting. Nedbryting for planeten.

LINDA: Wow.

ADAMUS: Dette kommer til å bli et av disse OMG(?) ordene.

LINDA: Åh.

ADAMUS: Og det betyr ikke at det trenger å være frykt, men det vil det bli. Det behøver ikke å bety at det vil være kaos, men det vil det bli, eller vold, men det vil det bli, eller ignoranse, som det blir masse av. Det kommer bare til å bli et fullstendig nedbrytende år, alt vil bli merkelig.

LINDA: Så fint.

ADAMUS: Opp/ned. Ja, det er faktisk veldig fint. Linda kommer med små redaksjonelle kommentarer på siden her. «Fint». Det er faktisk veldig fint, og det er akkurat slik ting må være. Det kan ikke opprettholdes på gamle, kjedelige, skrale, maktorienterte måter lenger. Det kan det ikke. Ingen av dere vil det.

Vel, jeg vet at dere gjerne vil at noen skal komme og spre magisk englestøv over hele planeten og gjøre alt bra. Det kommer ikke til å skje. Det kommer til å være et år med nedbrytning, og det vil få noen folk til å gjemme hodet i sanden eller hvor de nå enn kan gjemme hodene sine. Det kommer til å føre til at noen folk så absolutt våkner opp. Det kommer til å føre til gap og kløfter, og alt er faktisk passende.

Dere vet, en kan på en måte si at denne planeten gikk inn i en ny tidsalder, en ny bevissthet sent på 1980 tallet, et eller annet sted der. Noen av dere assosierer det med harmonic Convergence og Harmonic Concordance, og det er delvis sant. Det var en leveringsmekanisme for energi. Det var ikke på grunn av en oppstilling at ting skjedde, oppstillingen brakte inn energier, og det gjør de alltid. Det er alltid oppstillinger, og energiene kommer alltid inn, men veldig ofte går det rett forbi. Folk er ikke klare for det. Så det summer forbi. Det kommer tilbake senere i en annen form, i en annen tid. Men en kan si at menneskene på den tiden virkelig var klare for denne energien – energien var et resultat av bevissthet.

Så ting har virkelig forandret seg mye. Dere kan gå gjennom, og kartlegge alt fra teknologiske forandringer, gjennombrudd innenfor medisin, helbredelse, politikk, alt. Dere kan begynne å bryte det ned og si; «Jøss, ting har virkelig forandret seg mye siden slutten på 1980-tallet.»

Mye av det har stilt seg opp, gjort seg klart, foretatt små skift og forandringer. Akkurat som ofte før store jordskjelv, er det en rekke små jordskjelv og så kommer de store, de ødeleggende som treffer. En kan si at det samme nå skjer på planeten. Alt er på en måte skiftet, oppstilt på en måte som kommer til å bringe formen for nedbryting – er, forstyrrelser på Jorden.

LINDA: Åååååhh.

ADAMUS: Jeg sjekker bare om dere er våkne. Bringer denne formen for forstyrrende mønstre til Jorden som vil være passende for et skift. Noen folk vil ikke like det. Noen folk vil ikke bli værende for det. Andre kommer til å gjemme hodene i sanden, men det skjer. Og dette er overhodet ikke noe fryktsomt. Jeg ser at noen av dere er helt klare til å skrive noe. Men det er overhodet ingen frykt i det. På ingen måte. Når dere flytter til et nytt hus, eller pusser opp det nåværende huset deres, er det på en måte nedbrytning, men for det formål å dra til et bedre sted, litt mer lystbetont. Det er forstyrrelser underveis. Det kommer det til å bli dette året.

Jeg vil her og nå be dere om å feire disse nedbrytningene, globalt og personlig. Personlig kommer det til å bli forstyrrelser, men de kommer ikke til å bli som de dere har vært vant til tidligere, dere vet, kroppsproblemer eller til og med emosjonelle problemer. Det vil være mønster-problemer i livene deres – nedbrytninger når det gjelder den måten overflod kommer til dere, nedbrytninger i den måten dere drømmer på om natta, nedbrytninger når det gjelder hvordan energien deres blir styrt. Ingenting av dette er dårlig. Så ikke still spørsmål ved dere selv. Ikke tro at dere har gjort noe galt.

Det kommer til å bli en forstyrrelse som vil få dere til å plutselig bli syke og må forlate det dere enn holder på med, men det er egentlig for hele formålet med bevissthet, deg, et bevisst menneskelig vesen.

Forstyrrelser når det gjelder jobber, nedbrytning av familieforbindelser, alle slike ting. Kan dere akkurat nå akseptere at alle disse nedbrytningene blir brakt til dere, ikke av noen andre, men av deg, på grunn av deg? For deg. Mange av systemene må brytes ned, for ellers ville dere ha fortsatt å følge dem, og dere ville ikke ha kommet noe sted, og livet ville ikke ha forandret seg. Og da hadde dere blitt virkelig, virkelig frustrerte. Dere vet, når livet bare ikke forandrer seg – det er den samme tralten hver eneste dag, den samme dritten som går gjennom hodet, de samme problemene i livene deres – det er miserabelt. Det er fryktelig. Men dere må ha disse nedbrytningene som forandrer mønstrene for å forandre livene deres for å gjøre dere til sanne Mestere på denne planeten.

Så la oss trekke pusten dypt på det. Ikke mer spørsmålstilling om dere selv. Overhodet ikke mer tvil. Så mye tid og energi er brukt på det. La oss trekke pusten godt og dypt på det.

Det er dette

Dette er året for den levende Mesteren. Det er dette, og i desember skal vi gå tilbake og se godt på det. Vi skal ha et stort party for de som fremdeles er her (litt latter). Dere kommer fremdeles til å være her.

SART: Kle dere ut!

ADAMUS: Dere vil fremdeles være her. Jada, kle dere ut. Jada. Vi skal ha et stort party, og vi skal se på det, men dette er Mesterens år. Det er dette, mine kjære Shaumbra-venner. Det er dette. Vi har snakket masse, forberedt oss masse, nå er det her. Det er nå det er, eller det kommer på en måte ikke til å skje ting på veldig, veldig lenge. Det vil dere ikke tolerere. Jeg kjenner dere. Dere ville ikke tolerere det hvis jeg sa, vel, dere kan komme tilbake, gjøre det i neste liv eller i livet etter det eller hva det måtte være. Dere ville ikke tolerere det. Så dere har satt opp dynamikken for at det er dette som er det, og det er ikke på grunn av kalenderåret, det er på en måte fordi vi tilfeldigvis er på den kalenderen. Det er dette.

Så det er naturlig at det er en masse forstyrrelser, og nedbrytninger er ikke dårlige. De kan være skikkelig, skikkelig bra. Men det er nå Kerri. Det er nå.

Det kommer til å være tider da dere smeller i veggen. Det kommer til å være tider da dere ligger på bakken og gråter. Jeg vil at dere skal stoppe opp der og da, trekke pusten dypt, og forstå at det er helt perfekt. Jada. Dere gir opp noen av disse gamle tingene som virkelig ikke tjener dere. Vel …

KERRI: Jeg er ikke redd (sacred).

ADAMUS: Du er ikke redd (scared). En stemme fra mørket – «Jeg er ikke redd! Kan noen være vennlig å kaste ned et tau og et lys og litt mat, og jeg er ikke redd.»

Mester-Sansen (og dens komponenter)

Det er et viktig punkt som vi går inn i akkurat nå, et veldig viktig punkt, for vi er nå Mestere, dere er her. Et viktig punkt. Det kalles for Mester-Sansen. Mester-Sansen.

Dere kommer til å tillate det inn. Så kommer dere til å bli veldig forvirret av den, og så kommer dere til slutt til å forstå den. Noen få av dere har allerede hatt det i livene deres, men dere er ikke sikre på hva det er. La meg forklare, hvis det er greit, Mester-Sansen. Kan du skrive det Linda – på tavla? Jeg vil be Linda om å ta seg av skrivingen her. Helt på toppen, store bokstaver: Mester-Sansen.

For at noe skal bli sanset – vi skal gå tilbake til noe grunnleggende her – for at noe skal bli sanset, må dere ha visse kvaliteter. Nummer en – og skriv dette sentrert på midten, og vi skal ha ca fem ting som går nedover, fem eller seks, sentrert i midten – nummer en; bevissthet. Dere må ha bevissthet. Vel, folk flest er ikke klar over at en må ha bevissthet. Nei, det er sant. Noen av dere snakket tidligere om at folk ble enda mindre bevisste, stengte inne, gjemte hodet i sanden, og de har ingen fornemmelse av bevissthet. De er overhodet ikke bevisste.

Nummer to, bare lag en pil herfra, og skriv så det neste ordet. Nummer to, for å være i stand til å sanse noe som helst, det andre som er tilfellet, er at dere må ha lys. Lys. L-y-s. Skriv sentrert, rett under. Dere må ha lys. Lys skjer naturlig. Når der er bevissthet, Jeg Er bevissthet – ikke mental, men en Jeg Er bevissthet, en slags Jeg Eksisterer bevissthet – så sender dette ut, utstråler lys. Ikke slikt lys (fra lyspærene, men det som blir kalt lidenskapens lys, opplysende. Så dere har lys. Lys kommer fra det en kan kalle sjelen, fra bevissthet. Lys kommer ut når det er bevissthet. En person som er bevisst på selv det mest grunnleggende nivå – her, på Jeg Er nivå – sender ut, utstråler et lys til alle andre. Det er derfor folk føler, sanser noe annerledes med dere alle. De vet ikke hva det er, det forvirrer dem. Det irriterer dem faktisk. De strever med det, og de finner en måte for å skyve det ut, for det passer ikke inn i den hypnotiske boksen deres. Så de skyver det ut. Men dere har lys.

De av dere som har vært i Keahak, er i Keahak, kan gå tilbake til Skapelsesdiagram 101. Herfra, fra lys, kommer energi. Energi, vi har snakket om det – dette er det grunnleggende. Jeg vet at vi har snaket om det – men energi er egentlig sjelens medfølelse som har vært veldig kondensert, så bragt inn i seg selv at den faktisk går gjennom en krystalliseringsprosess som gjør den til energi. Bevisstheten var bevisst nok til å gi seg selv en måte for å oppleve seg selv, og det er energi.

Som dere vet fra samtalene våre, er energi nøytral, fullstendig nøytral til den blir aktivert av lidenskap og ønske, ikke av tanke, til den blir aktivert. Og så kommer energien for å tjene Mesteren. Energi er her for å tjene deg. Den jobber aldri mot deg, blir aldri akkumulert av deg eller noen andre. Og her inne, i dette scenarioet akkurat her, hvis vi hadde et rom – du kan bare skrive inn der med veldig liten skrift (ved siden av ordet «energi») – det er her makt-dynamikken kommer inn. Dette har vært et problem i skapelsen veldig lenge, for det er mange, mange vesener på denne planeten og alle andre steder som forveksler makt med ekte energi.

Makt er et søtlig stoff. Det er kunstig. Det eksisterer ikke, men det er nok som ikke vil, som ikke elsker seg selv eller ærer seg selv nok til å være i sin egen energi. De anser seg ikke for verdige nok til å ha sin egen energi til sine egne skapelser, så de tar den fra andre. De er ubevisste eller blinde for det faktum at det ikke finnes noen makt. Dere behøver ikke energi fra noen andre. En kan si at alt er der for dere, i ubegrensede mengder. Det er nok.

Dette morsomme lille her – makt-dynamikken – er det som har ført til at det har skjedd en masse interessante ting i hele skapelsen. Dere har vært på makt-brystvorta veldig lenge (litt latter), og, og … hei, hør etter, hvis Kerri kan snakke om å slutte med … (mer latter). Dere har vært forført av makt veldig lenge – er det bedre? – forført av makt lenge, og dere forstår endelig at dere ikke trenger den. Men det skjer noe morsomt, dere får dette lille gapet der som dere snakket om tidligere, da dere sa; «Greit, jeg skal komme meg bort fra makt,» men ååååh! Da er det dette store gapet, et tomrom, og plutselig er det som; «Jeg har ingen energi lenger, og jeg mister alt jeg har. Jeg faller ned i avgrunnen, for jeg har ikke makt, gammel makt-energi.»

Det skjer noe morsom. Har dere noensinne hatt denne formen for drøm der dere faller, faller, fallet, faller, faller ned i et mørkt hull – «Herregud, hva vil skje? Jeg kommer til å dø. Jeg kommer til å nå bunnen og knuses» - og plutselig, like før dere treffer, jeg mener, millimeter før dere smeller mot bakken, transformeres dere plutselig. Plutselig smeller dere ikke i bakken, eller dere blir til en stor fugl og flyr bort, eller dere stopper plutselig opp og reiser dere så opp. Vel, det er slik det har vært for mange av dere. Dere har vært i den gamle maktleken, og plutselig går dere ut av den, men det føles som om dere faller, fordi, vel, dere har ikke denne gamle dynamikken lenger. Men like før dere treffer bunnen, forstår dere plutselig «Jeg Er den Jeg Er. Dette er mitt lys, ingen annens. Dette er min energi, ingen annens.» Men jeg er inne på et sidespor.

Neste på lista her som går nedover, det neste dere har, er det vi har snakket om i det siste. Dere har … jeg vil kalle det bevegelse her inne. Bevegelse. Neste. Bevegelse. Jeg bruker dette ordet, og det representerer tid og rom og aktivitet og fortid og fremtid og alt annet, for dere beveger dere faktisk ikke, slik vi snakket om for et par Shouder siden. Dere beveger dere ikke. Alt annet beveger seg gjennom dere. Men her oppe (sinnet) og i hver og en av de menneskelige sansene deres, er dere opplært til, programmert, hva det enn er, til å tro at dere beveger dere. Det gjør dere veldig små når dere tenker at «jeg må bevege meg mot hele det store universet.» Men dere forandrer perspektiv, og plutselig forstår dere at alt beveger seg for dere. Alt. Det kommer til dere. Hvis dere ikke er bevisste, hvis dere ikke er bevisste, eller dere ikke er det en kan kalle klare, vil det fremdeles bevege seg rett gjennom dere, men dere vil ikke være ved dette forbindelsespunktet der dere utnytter dette. Det går rett forbi, men det vil komme tilbake senere. Dere kan ikke gjøre det galt.

Så for å sanse noe som helst, må dere ha en grad av bevissthet, dere skaper automatisk og utstråler dette som kalles lys, dere kobler dere inn på energien uten makt, og nå er det bevegelse. Nå har dere en levende opplevelse, og ut fra denne – neste i bunnen – dere er i stand til å oppfatte. Oppfatte eller sanse. Vel, jeg nevnte tidligere for Mary Sue, og jeg ...

LINDA: I-e eller e-i? (Noen sier E-i.) Staving på engelsk.

ADAMUS: E-i-e-i-o. (Latter). Så Mary Sue skrev tidligere på tavla, og vet litt om Lindas problemer. Kan du komme opp hit litt?

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Flott. Opp hit, på Linda’s stol.

Walter Russell

Vel, jeg skal gi dere et eksempel før vi går til neste steg. Mary Sue – Mary Sue Dickerson – en vakker, intelligent, veldig intelligent og beskjeden dame (Adamus ler). Hvordan føles det å være her oppe?

MARY SUE: Fint.

ADAMUS: Bra. Så hun har studert og følt og gått gjennom noen fantastiske personlige opplevelser, som hun egentlig ikke har delt med så mange, men selvfølgelig stilt spørsmål ved seg selv, for det er det Shaumbra gjør. Men i studiene sine har hun kommet over noe som hun faktisk ikke selv er klar over hvor dypt hun er involvert i, det skriver seg en tid tilbake.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Mye mer involvert enn du vet akkurat nå. Så hun har studert noen. Kan du gi henne mikrofonen? Hvem har du studert, eller hva har du studert?

MARY SUE: Walter Russell.

ADAMUS: Walter Russell. Kan du skrive det på neste ark (til Linda)? Og fortell oss litt om Walter Russell.

MARY SUE: Han gikk inn i en guddommelig tilstand i 39 dager og netter, og da han kom ut …

ADAMUS: Han ble sprø. Ok. Jada (litt latter).

MARY SUE: (ler) Riktig.

ADAMUS: Vel, det ble han.

MARY SUE: Han hadde et nytt konsept for universet.

ADAMUS: Et nytt konsept for universet. Og hvilket tidsrom var dette?

MARY SUE: Det var i 1921.

ADAMUS: 1921. Omtrent når levde han? Fra hvilket år til hvilket år?

MARY SUE: Han ble født i 1870-et eller annet, og han døde i 1962.

ADAMUS: Ca. hvor gammel?

MARY SUE: Nittito.

ADAMUS: Nittito. Ikke dårlig. Ikke dårlig. Og hvor var han fra?

MARY SUE: Han ble født i Boston.

ADAMUS: Boston. Og hvem var et par av vennene hans?

MARY SUE: Mary Twain.

ADAMUS: Åh, Mary Twain (hun ler, publikum sier “Ooh!”). Vel, det er bra selskap hvis du spør meg. Og hvem andre?

MARY SUE: Thomas Watson.

ADAMUS: Thomas Watson.

MARY SUE: IBM.

ADAMUS: IBM, ja. Og hvem andre?

MARY SUE: Uh … (Adamus hvisker “Tesla”) Tesla. Nikola Tesla.

ADAMUS: Nikola Tesla.

MARY SUE: Og han kjente også Einstein.

ADAMUS: Og kjente Einstein. De var ikke helt enige hele tiden, men … så han er i godt selskap. Vel, dette er et navn som er nytt for mange. (Noen spør «hvorfor?») Hvorfor? Og hva gjorde – dette vet du kanskje ikke – men hva sa Tesla til ham når det gjaldt arbeidet hans?

MARY SUE: Han ba ham om å …

ADAMUS: Du vet det!

MARY SUE: Han ba ham om å legge det til side i tusen år, for verden var kanskje ikke klar for det.

ADAMUS: Det er en veldig sann historie. Veldig, veldig sann historie. Og hva var din rolle i alt dette?

MARY SUE: Jeg hørte tilfeldigvis et intervju om ham.

ADAMUS: Nei, den virkelige rollen.

MARY SUE: Åh.

ADAMUS: Hvordan var du involvert med Walter?

MARY SUE: Åhh! Jeg har ingen anelse! (De ler).

ADAMUS: Hva er det vi ikke skal si i denne klassen? Vi skal ikke si det. Finn på noe.

MARY SUE: Umm, jeg kjente ham?

ADAMUS: Ja, vel, det er ganske åpenbart. Hvordan? Fin på det.

MARY SUE: Umm.

ADAMUS: Bare finn på det!

EDITH: Du var kone nummer to.

MARY SUE: Var jeg den andre kona hans? (Hun ler). Jeg vet ikke.

ADAMUS: Nei, nei. Ikke den andre kona, men … vel, ganske nær. Ok.

MARY SUE: Den første kona?

ADAMUS: Nær. Det er på en måte som en kone, men ikke …

MARY SUE: Åhhhh! (Latter og “Ohhhh!” fra publikum).

ADAMUS: Ikke ‘oh’ meg. ‘Oh’ henne! Vel … vel …

MARY SUE: Jeg vet ingenting om henne. Du må fortelle meg om henne.

ADAMUS: Senere. Senere (hun ler). Så du var veldig involvert når det gjaldt å inspirere ham.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Ok. Og vi behøver ikke fortelle dette til konene hans, de er uansett døde. (Hun ler). Så, og hvor lenge var han gift med den første kona si?

MARY SUE: I femtifem år.

ADAMUS: Femtifem år. Det er lenge. Og hva skjedde så?

MARY SUE: En annen kvinne dukket opp, og hun ringte ham på telefonene og han sa; «Jeg har hørt stemmen din i flere tiår.»

ADAMUS: Vel vi må stoppe opp her. Var dette en klok mann, eller hva? «Å. jeg har hørt stemmen din i flere tiår (latter). Og hva er tegnet ditt?» Ok. Så hun må også ha vært ganske gammel.

MARY SUE: Hun var litt yngre enn han.

ADAMUS: Ja, som omtrent 35 år yngre, så, ja, litt. Ok. Så, nå får jeg deg hit fram, jeg spør deg om dette. Du har gjort noe arbeid, og hva har du forstått i dette arbeidet du har gjort? Stille og rolig, gjort dette lille. Hva har du forstått.

MARY SUE: Det hjalp meg til å forstå konseptet om et substansløst univers.

ADAMUS: Jada, ok. Det er et stort ingenting (litt latter). Det var en spøk.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Det var en spøk. Greit. Jeg mener, det var ikke kritikk. Det var en spøk. Substansløst univers. Men nei, dette er på en måte på et mer personlig nivå relater til Russell og meg selv.

MARY SUE: Kjente jeg deg?

ADAMUS: Lenge, lenge før du kjente ham, men vi hadde ikke … nei, vi hadde ikke … (latter).

MARY SUE: (Ler). Å, greit.

ADAMUS: Nei, det du oppdaget underveis – ikke for å legge ordene i munne din, men det var «Å, så mye av det som Adamus har snakket om …»

MARY SUE: Ok. Ok. Jeg …

ADAMUS: Du var forbløffet. Du var paff.

MARY SUE: Vel, jeg …

ADAMUS: Du var veldig begeistret.

LINDA: (Roper). La henne snakke! (Adamus ler).

MARY SUE: Det har bidratt til … det du har … greit. De har hjulpet meg til å forstå denne Jeg Er bevisstheten, og det har hjulpet meg til å ta ansvar for meg selv og det som skjer med meg.

ADAMUS: Riktig.

MARY SUE: Og den rollen du har spilt, som er veldig stor …

ADAMUS: Jada, greit.

MARY SUE: … er …

ADAMUS: Vent litt. Før du går … (Adamus drar fram et lommetørkle og later som om han tørker tårer; latter).

MARY SUE: … hjelper meg til å forstå at det menneskelige selvet ikke behøvet å vite

alt.

ADAMUS: Ja.

MARY SUE: At jeg kan stole på …

ADAMUS: Nei, om meg (latter).

MARY SUE: Åh. Moret du deg?

ADAMUS: Jada, greit. Det er bra. Det skal stå på den spirituelle gravsteinen min “Han gjorde det morsomt.” Greit. Så grunnen til at jeg ville ta deg hit fram, er et par ting; du har studert, du skrev noen papirer som du nøler med å a) frigi b) gå til det neste steget med. Ikke sant?

MARY SUE: Jo.

ADAMUS: Ok. Slutt å stille spørsmål ved deg selv.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Ok. For du lovet for lenge siden Walter at du skulle fortsette arbeidet.

MARY SUE: Wow.

ADAMUS: Jada, wow.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Ja. Så hvis du ikke gjør det, kommer du til å drive deg selv til galskap. Så hvorfor gå rundt med all frustrasjonen og tvilen? Det var en slags avtale der du sa; «Greit, vi skal ikke gjemme det i tusen år, men vi skal bringe det tilbake til riktig tid,» men med den nye formen for energi i seg, for mye av det er veldig vanskelig å lese.

MARY SUE: Ja.

ADAMUS: Veldig, veldig vanskelig, og litt søvndyssende, men noen veldig, veldig gode poeng. Han var ingen morsom fyr.

MARY SUE: Nei.

ADAMUS: Ikke som noen folk jeg kjenner.

MARY SUE: Og i dag hjalp du meg også med å definere energien.

ADAMUS: Ja, ser du?

MARY SUE: For det var alltid forvirrende for meg.

ADAMUS: Javisst. Og Walter fikk mye av det riktig. Han hadde sin kosmiske bevissthet som nesten varte i 40 dager. Han klarte det nesten, men Jesus sa; «Nei, jeg er den eneste med 40 (hun ler). Du har ca. fire timer for lite til det.» Men det var veldig mange prinsipper. Han hadde en slik forståelse. Det var en viktig ting jeg var uenig med ham om, men som vi ikke skal gå inn på. Men veldig mye av det ga mening, og han var langt forut for sin tid. Han og Tesla var veldig langt forut for sin tid.

Men hva skjer akkurat nå? De kommer tilbake. Ikke som reinkarnerte, men de kommer tilbake gjennom slike som deg og slike som alle dere, for dette er ikke hemmeligheter. Dette er faktisk ikke komplekst, men slike som Walter, de går inn i hodene sine, og de blir veldig akademiske. Men det kommer tilbake akkurat nå. Så a) grunnen til at jeg tar deg hit opp, er for å minne deg om b) slutt å tvile på deg selv c) han vil, og du vil fortsette å utvikle dette. Ta kjernematerialet og fortsett å skrive. Så når vil du publisere dette?

MARY SUE: Godt spørsmål.

ADAMUS: Jeg vet at det er et godt spørsmål, men finn på en dato. Hva som helst, bare finn på det. Når skal du … de ivrer etter det. Er ikke dere alle ivrige etter å vite? (Publikum er entusiastiske) Vil dere ha første kapittel? (Publikum sier ja). Greit. Vil du ta betalt for det, eller er det gratis.

MARY SUE: Det har jeg ikke tenkt på enda.

ADAMUS: Vel, tenk fort.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Du har to valg, det er egentlig ikke så vanskelig, det ene eller det andre.

MARY SUE: Ta betalt for det.

ADAMUS: Betalt for det. Ok. Fint, fint. Takk.

MARY SUE: Ok (litt applaus).

ADAMUS: Og så påhviler det deg å fortsette til neste steg.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Ok. Når får vi ut dette?

MARY SUE: Det tar i hvert fall et år.

ADAMUS: Nei, nei, nei, nei. Det første – det du allerede har skrevet, litt opprensket.

MARY SUE: Ok. Umm …

ADAMUS: Kanskje det burde være en appetittvekker, du vet, gratis?

MARY SUE: Ok, det kan være gratis.

ADAMUS: Ja, det kan være gratis. Ok.

LINDA: Kan det være i magasinet?

ADAMUS: For langt, men det kan være utdrag, og resten kan lastes ned online.

MARY SUE: Ok, jeg kan gjøre det kort.

ADAMUS: Jada, ok. Fint.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Ok, takk. Takk.

MARY SUE: Takk.

ADAMUS: Så, ikke tvil på deg selv (applaus). Jada. Vakkert, vakkert. Vakkert arbeid. Tiden er riktig, og dere har alle noe. Dere har alle et eller annet – en historie å fortelle, en opplevelse å dele, sannheter – virkelige sannheter – og dere kommer til å bli ledd av, og det spiller ingen rolle. Alle slags vesener lo av Russell.

Han ble, dere vet, skikkelig uglesett av akademikerne og de filosofiske samfunnene. Han døde uten noen – det er derfor dere ikke kjenner navnet hans, han døde uten anerkjennelse. På slutten brydde han seg faktisk ikke, men på en måte grov det ham at han ikke ble anerkjent for det han hadde gjort. Fantastisk, enkel informasjon om hvordan universet fungerer og veldig konsistent med det vi snakker om her, for det vi snakker om her er sannheten deres og det er en universell sannhet. Og det er bare når dere går inn i hjernen og dere tenker for mye og tviler for mye og dere stenger det inne at dere kommer litt bort fra målet.

Så, tilbake til poenget; det kreves bevissthet som utstråler et lys, som så tapper seg inn på energi som går inn i bevegelse – aktivert energi i bevegelse – skaper en oppfattelse av virkelighet. Gir det mening? Er det relativt enkelt? Hvis det var Walter, ville han hatt alle disse akademiske teoriene, jeg skal gjøre det skikkelig enkelt. Så for å kunne sanse noe, har dere disse veldig enkle stegene. Det ender opp med oppfattelse. Det er der dere befinner dere akkurat nå. Dere er midt oppe i oppfattelsen deres.

Men dere vet og jeg vet at oppfattelsen på ingen måte er riktig. Oppfattelsen er for begrenset, og dere skriker etter å komme dere ut. Dere vet at det finnes mer. Dere vet at det finnes dette som dere kaller bedre, lykkeligere, alt det andre. Dette er ord for «det finnes noe annet», og det gjør det. Det er de gode nyhetene.

De Menneskelige Sansene

Greit, la oss nå se på de fem menneskelige sansene deres. Dette er de sensoriske mekanismene deres. Jeg vil at dere en liten stund skal forestille dere … vel, kom igjen og – dere har fem menneskelige sanser som er i funksjon det meste av tiden – bare lukk øynene en liten stund. Dere mister plutselig synssansen. Sinnet skaper sin egen visjon, for det som er sett gjennom øynene deres, kan den gjenskape bilder av i hodene deres. Men disse bildene i hodet – dette er et slikt viktig poeng – disse bildene i hodene deres er bare en kunstig representasjon av de bildene som har kommet gjennom øynene deres. Så når jeg sier eple, har dere sett et eple, så sinnet kan skape et visuelt eple, men det er fremdeles begrenset.

Forestill deg en stund at du fullstendig mister synssansen, den ytre visjonen, evnen til å åpne øynene og se ting rundt deg og den indre visjonen. Der er ingen kunstig representasjon av visuelt som kommer inn i hjernen din. Du mister alt. Bare forestill deg det et øyeblikk. Ikke strev med det, bare la det være. Livet forandrer seg plutselig. Livet blir veldig, veldig annerledes uten synssansen.

(Pause)

Og smak. Plutselig mister du denne smakssansen. Puff! Den fyker ut vinduet. Du har den ikke lenger. Smaksløkene slutter å fungere. Du smaker aldri mer mat. De har et minne om smak fra å ha smakt på kaker og brokkoli og hamburger, eller når det gjelder dere veganere, tofu. Dere har et minne om det, men dere smaker aldri mer. Den sansen har forsvunnet sammen med synet deres.

Og plutselig mister du denne luktesansen. Den forsvant omtrent på samme tid som smaken forsvant. Ingen mer lukt. Aldri lukte en rose igjen, Du vil aldri lukte tarmgassen som Linda snakket om igjen (litt latter) så denne kreftkuren vil ikke fungere for deg. Aldri lukte en vårdag, den friske lufta. Aldri lukte elskeren din, denne duften av en annen person igjen. Du mistet det sammen med smaken og synet. Så mister du berøringssansen, nerveendene i huden din som lar deg føle kroppen din, føle når du klapper en hund, føle handa di i vann, fornemmelsen og litt press, er aldri mer i stand til å føle et annet menneskes omfavnelse. Du mister den. Den er borte. Og til slutt mister du hørselssansen.

(Lang pause)

Hva skjer med en person som mister alle sine fem grunnleggende sanser? De blir sprø. Sinnet kan ikke håndtere det. Sinnet vil prøve å skape nye sanser. Først og fremst vil det prøve å få de gamle til å fungere. Når det ikke skjer, vil det prøve å skape nye, men det er for sent. Du blir sprø hvis du mister de sensoriske mekanismene dine. Du går ut av sinnet.

Sansene er en forlengelse av sinnet ditt. Sinnet bruker disse fem tingene til å samle, oppfatte og måle data og skape virkeligheten din. Det er slik dere lever. Dette og sinnet skaper virkeligheten din. Det er slik du oppfatter alt, alt, alt rundt deg. Sinnet blokkerer ut alt annet. Sinnet blokkerer ut alle de andre grunnleggende bevegelsene, lys, energier som går gjennom, for det er ikke i stand til å oppfatte det med disse fem sansene og seg selv. Dette er et veldig, veldig viktig poeng.

Du kan åpne øynene dine når som helst. Du får tilbake synet ditt – jøss – det skjer mirakler. Så, et veldig viktig poeng; virkeligheten er basert på de fem sansene. Alle bruker dem. Alle – til og med på en spirituell vei, en religiøs vei. Alle som er involvert i en eller annen form for selvutvikling, personlig utvikling – bruker disse fem sansene for å forstå virkeligheten sin.

La oss gå tilbake til analogien om dyrehagen. Hvis du er i dyrehagen, er fanget i dyrehagen og fortsette å tenke og sanse som et dyr, kommer du deg aldri ut av dyrehagen. Det vil du aldri gjøre, for du bruker sansene dine til å overleve i dyrehagen, leve i dyrehagen, kanskje til og med noen ganger tenke på å komme deg ut av dyrehagen, med du blir tilfreds med dyrehagen. Og du bruker nå sansene dine, dyresansene dine, utelukkende for at du alltid kan være i dyrehagen, selv om de åpner portene. Og det er akkurat det som skjer med mennesker. Fem sanser, ganske gamle, ganske grunnleggende sanser, blir brukt til å oppfatte virkeligheten din, men det er veldig mye mer overalt.

Mer om Mester-Sansen

Det er noe som kalles Mester-Sansen, og den gir ingen mening for de andre sansene. La meg illustrere litt hvordan dette fungerer.

Mester-Sansen er ikke avhengig av, og knapt nok forbundet med disse andre sansene. Mester-Sansen åpner opp nye verdener. Men, David, du vil aldri være i stand til å smake på denne verdenen eller i det hele tatt tenke deg inn i denne verdenen, eller høre denne verdenen, for du trenger en Mester-Sans utenfor denne lille virkeligheten. Ikke de menneskelige sansene dine. De fungerer ikke der ut, og det burde de heller ikke.

De menneskelige sansene vil fortsette å fungere i denne virkeligheten, disse omgivelsene, men dere går inn i de andre … det en kan kalle dimensjoner, virkeligheter, muligheter og potensialer, og de fungerer ikke lenger, og det er den tøffe delen.

Dette er det vanskeligste, det mest utfordrende av noen informasjon som jeg har prøvd å lære noen blir-snart eller er Mestere, for dere kommer desperat til å prøve å bruke de fem menneskelige sansene deres og sinnet for å oppfatte noe som allerede er der, men som ikke kan sanses.

La oss stoppe litt opp og se på dette. Du er en sensorisk innretning – smak, syn, lyd, lukt og berøring. Husk det vi nettopp gjorde; jeg tok disse bort. Hva skjer? Dere blir sprø, for dere kan ikke … dere er ikke i stand til å fortsette å oppfatte virkeligheten deres, så dere blir sprø. Dere blir ikke sprø, det er noe fint som skjer. Dere går ut av sinnet. Dere går utover sinnet, men kroppen vil sannsynligvis også dø, for den trenger kontinuerlig feedback.

Så la meg tegne et eksempel. Mennesker lever i en lineær virkelighet og de fem sansene, som jeg bare setter opp her som en femmer, er alle akklimatisert til denne veldig lineære virkeligheten. Denne virkeligheten er virkelig. Den eksisterer. Den er her, men alt ved denne virkeligheten blir oppfattet av sansene deres og sinnet deres. Alt. (NB: Se på video fra Shouden eller PDF for å se Adamus’ illustrasjoner.)

Så det er veldig vanskelig å komme seg ut av dette, og fallgruven, problemet med religioner og selvutviklings program, er at alle fremdeles bruker de fem sansene og sinnet for å prøve å finne ut hvordan en skal få et bedre liv. Men alt dere gjør er å bli bedre dyr i dyrehagen. Det er det hele. Dere sanser fremdeles virkelighet ut fra disse ganske begrensede menneskelige sansene. De er lineære. De er veldig lineære. Dere prøver fremdeles å fortolke livet ut fra dette.

Mester-Sansen går ut av alt dette. Mester-Sansen er ikke knyttet til hjernen eller det menneskelige eller det fysiske. Men menneskene prøver fremdeles å gjøre dette, og de går begge veier med det. De prøver å tolke fortid og fremtid, og det er veldig lineært. Det blir værende det samme, og det fører til enda mer det-samme til noen kommer – noen som Walter Russell, som dere alle – og sier «Nei. Det er noe annet. Det vet jeg. Jeg vet at det finnes noe annerledes, men søren, hver gang jeg prøver å finne ut av det, hver gang jeg prøver å sanse det, er det ingenting der.” Ser dere, det er frustrasjon. Dere vet at det er der, men dere prøver å bruke de fem ganske grove sansene og hjernen for å finne det ut. Det fungerer ikke.

Hva skal dere gjøre? Det er en slik frustrasjon – «Vel, men hvordan skal jeg ellers gjøre det? Det er dette jeg har. Jeg har fem sanser. Jeg har sinnet mitt. Hvordan skal jeg gjøre det?”

Vel, før vi går inn i det, vil jeg dere skal forstå noe; at dette er lineært. Dette er en bevegelse – bevegelse, som inkluderer tid, rom, alt det andre – bevegelses- og tidsbasert virkelighet oppfattet gjennom sansene. Men mens vi nå snakker, er det andre bevegelser, andre dimensjoner, andre ting som skjer. Det er ikke lineært, dere har bare ikke sansen til å forstå hva som skjer der.

På samme måte har dere matematikken deres. Dette er et godt eksempel, matematikk (han tegner en horisontal linje med null i midten). Og det er 0, 1, 2, 3, 4 og -1, -2, -3, -4. Hva? Du skriver (til Linda).

Er dere forresten klar over at det historisk sett ikke er så lenge siden de fant ut at det fantes en null? Det er sant. Jeg mener, det var en stor åpenbaring. “Jøss! Det finnes en null.” Og den person som sa det ble halshugd neste dag. (Liten pause.) Det er en god historie. (Adamus ler). Vel, greit, to dager senere. (Litt latter). Hvorfor? Fordi det forstyrret den daværende tankegangen. “Hvordan kan det være en null? Vi begynner med en.” Og det var ikke før mye senere at de fant det ut. “Å, jada, det finnes en null.” Og så kom den stakkars personen fram med negative tall – “hvordan kan du få negative tall?” – De ble fengslet og torturert. Og senere ble det; «Å jada. Det finnes negative tall.»

Vel, det finnes også tall som går denne veien (oppover, vertikalt) og noen av dere smarte sier «jeg tror ikke det Adamus.» Joda, det gjør det. Det er en 1, 2, 3, 4 som går den veien (nedover, vertikalt) og tall som går denne veien og tall som går den veien og den veien (diagonalt etc.). Men når dere bare sanser lineært, bare lokalt og bare mentalt. Ser dere det ikke. Dere vil ikke se det, og når dere prøver å bruke de nåværende sansene for å komme hit og hit og alle andre steder ….

Dere vet, det er en firer der oppe. Når … å, jeg er så spent på dit vi skal. Når fysikere og vitenskapsfolk til slutt vil forstå at når en kombinerer denne (vertikal) fireren med denne (horisontal) firer – og denne fireren her oppe i en helt annen virkelighet, helt annen dimensjon som ikke kan sanses, men som er der – når de finner det ut, vil det skape broen eller veien til forståelsen av ekte kvantefysikk.

Akkurat nå rører de rundt i kvantefysikk. De prøver å forstå det gjennom de nåværende sansene sine. Når de finner ut av en firer her og en firer her og en firer der bak og en her nede, og en begynner å koble disse sammen, får dere virkelig eksponentiell ekspansjon, evolusjon.

Akkurat nå bare sleper evolusjonen seg av gåre, lineær, basert på fem sanser. Det går sakte, og det kommer ikke til å fungere lenger. Den kommer til å bryte sammen dette året, og sammenbruddet kommer til å føre til en masse helvete. Hvem som enn kommer opp med teorier om matematikk i forskjellige dimensjoner kommer til å bli ledd av, akkurat slik Walter Russell ble ledd av for mange av de tingene han kom fram med. Men senere fant vi ut at de var virkelige. Så en kan si at med fem sanser og et sinn, kommer dere ikke dit dere prøver å komme – opplysthet, realisering – ved å bruke disse. Så hvordan kommer dere dit? Det er det frustrerende, det veldig mange av dere har fundert på i det siste. Dette er frustrasjonen og lidenskapen – «Hvordan kommer vi dit?» Det er veldig enkelt. Vi går tilbake til noe veldig, veldig grunnleggende. Det er … å, Linda kommer til å kritisere. Det er – hvis du kan skrive – Bevissthet 101. Skriv det øverst (101 betyr veldig grunnleggende). Bevissthet 101. Hva er det? Jeg Eksisterer. Jeg Eksisterer.

Jeg har i årevis bedt dere om å føle det. Ikke tenke på det, men føle «Jeg Eksisterer.» Mange av dere blir lei av det fordi dere fortsetter å tenke på det. Dere fortsetter å prøve å gjøre det noe det ikke nødvendigvis er. Dere fortsetter å prøve å sanse det med sinnet, og dere venter på å – «Vel, jeg har ikke fått kribling over hele kroppen», eller «Jeg ser det ikke. Jeg …» Nei. Det kommer dere ikke til å gjøre. Det er Mester-Sansen som forstår det. Den er ikke på noen måte som de fem menneskelige sansene. På ingen måte som sinnet.

Da Walter fikk åpenbaringen sin, prøvde han å skrive om det. Han skrev litt om det, men han var faktisk veldig mental, og ikke en gang bøkene kan uttrykker det, og i bøkene sine sa han; «Hvordan kan en skrive om noe som sinnet simpelthen ikke forstår? Jeg vet at jeg opplevde det,» sa han, og det gjorde han, «men jeg kan ikke beskrive det. «For han prøvde å beskrive det i sensoriske uttrykk og mentale uttrykk som er veldig, veldig begrensede. Så han kunne ikke skrive om det.

Men hva gjør dere? Mester-Sansen. Hvordan kommer dere dit? Gå tilbake til Bevissthet 101. Skriv under der “Jeg Eksisterer”. Det er ingen tanke, det er en viten. Det er ikke et mantra eller en meditasjon, det er en bevissthet.

Den gangen sa jeg at dere kom til å bli trette og leie av å høre meg snakke om det, for dere vil ha litt shazam, litt magi. Dere vil ha noe som pirrer de fem menneskelige sansene deres, det eneste dere tror dere kjenner akkurat nå.

Dere går tilbake til «Jeg Eksisterer», Jeg Er bevisstheten, og Mester-Sansen, som er så vanskelig å undervise om, men veldig enkel å oppleve, og plutselig blir dere eksponentielle. Dere har viten som dere ikke vet hvordan eller hvorfor dere har.

Plutselig er dere utover tid og rom, og plutselig forstår dere hva det er jeg har snakket om i årevis, at fremtiden plutselig bare er her. Det som er uløst i dette øyeblikket, er løst i en annen dimensjon, og plutselig er det der. Dere forstår at det har det alltid vært, men dere har gått glipp av det fordi dere bare har sanset gjennom disse fem sansene og sinnet.

Når en åpner opp for Mester-Sansen, som ikke er enkeltstående, men vi skal ikke bryte det ned til mentale uttrykk. Vi skal ikke prøve å lage et diagram av det – prøv aldri, aldri på det. Når Mester-Sansen åpnes opp og den blir akseptert og tillatt, og dere fortsetter å holde fingrer og ører og øyne og alt annet borte fra det, for – ikke prøv å gjøre det til en menneskelig sans – når dere tillater det, når dere lar dere selv bli sprø nok til å forstå at den er der, når dere ikke tenker på den og prøver å konstruere den i hjernen eller se den med øynene deres, når dere bare forstår at den er der, forandrer alt seg. Leker forandres. Og det er dette 2016 kommer til å bringe, og det er nedbrytningen og skjønnheten i alt dette.

Dette er det mest utfordrende av alt å undervise i, for det tar lang tid for noen å komme dit. Det gjør virkelig det. Hvis dere tar noen fra gata som lever et vanlig, relativt ubevisst liv, dere tar dem, og dere kan ikke bare ta dem hit inn, som jeg hørte Cauldre og Linda snakket om i historien om intervjuene. Og det som synes veldig åpenbart og fornuftig for dere, for noen andre – piiifff – det blåser dem i stykker. Jeg mener, kroppen, sinnet, alt annet.

Det tar lang tid å komme til dette punktet – mange ord over mange år, og en masse kanaliseringer for å komme til dette punktet – og nå er vi her, og på en måte kan jeg egentlig ikke lære dere det. Jeg kan fortelle dere at det er der. Jeg kan fortelle om Mester-Sansen, og sinnet vil si «Men hva er det? Hvor kommer det fra? Hvor stort er det? Hvordan kan jeg forbedre det? Jeg vil ha det i livet mitt. Jeg føler ingenting. Jeg føler ingenting.» Pffff. Greit. Det var derfor jeg på begynnelsen av dagen sa at dere kommer til å smelle i veggen helt til dere gjør hva? (Publikum sier «tillater»). Tillater, så absolutt, og dere er klare, og dere kan ikke gjøre det galt. Faktisk så vil dere ikke være i stand til å unnslippe det. Det er morsomt. Det kommer til å være her for hver og en av dere.

Jeg skal på en måte bryte mine egne regler. Dere vet, hvis dere lager regler, kan dere bryte reglene sier de (litt latter). Og jeg skal spille litt merabh-musikk, og vi skal simpelthen tillate Mester-Sansen, og sinnet vil si; «men hva er det? Hvor er det?» Sansene deres vil prøve å føle det, og det kan de ikke. Og da blir dere veldig stille.

Støy vs. Stillhet

Jeg må forresten nevne et par ting først. Stillhet. Mennesker snakker masse. Det er en masse støy som kommer gjennom hele tiden, og det er lineært. Det oppfattes gjennom en rekke forskjellige sanser, ikke bare ørene, men gjennom berøring. Dere kan føle lyd. Men det går slik (han tegner en horisontal linje).

Alt i livene deres har – jeg vil ikke kalle det et motsatt, men det har et annet aspekt ved seg. Så vi har, la oss kalle det støy, her. Det er alltid … det er en motsetning til gravitasjon, eller det er en forskjell i gravitasjon. Motsatt er ikke det riktige ordet. Det er en … vi kaller det bare for anti. Det betyr ikke mot, det betyr bare annerledes. Så alt har dette andre aspektet som vanligvis ikke blir sanset av de menneskelige sansene.

Stillhet er simpelthen den andre retningen av støy på et veldig lineært plan. Stillhet, for i den typiske tenkemåten tror dere at dere sanser stillhet, dere sanser bare litt mer stille. Det er faktisk aldri stillhet. Men stillhet eksisterer. Det må den. Hvis det er støy, er det stillhet. Hvis det er gravitasjon, er det ingen gravitasjon. Dere er vant til tyngdekraften, den kraften som trekker ting ned, den kraften som er det motsatte, ville trekke ting opp. Men begge disse er faktisk lineære, menneskelige sensuelle kvaliteter. Virkelig stillhet er som dette (trekker en rettvinklet linje). Den oppstår her, og den oppstår oppover her, og den oppstår bortover der (linjer med flere vinkler). Men dere er ikke bevisste på det, for dere ser etter stillhet gjennom de menneskelige sansene. Dere vil ikke finne den. Dere vil bare finne litt mer stillhet.

Det er det samme … dynamikken i denne virkeligheten er en Push-Kraft, hvis du kan skrive det (til Linda). Vi må holde henne i beredskap her. Push-Kraft.

LINDA: Ny side?

ADAMUS: Javisst, hvorfor ikke? Bruk litt papir. Problemene i livet handler ikke om miljøet, ikke om sult på denne planeten, ikke en gang om energi på planeten. Dette er store distraksjoner. Problemet er; kan du være i Jeg Er? Problemet … papir, schmaper, det spiller ingen rolle. Når menneskelig bevissthet stiger til et visst punkt, forstår dere at dere har sett på og jobber på feil ende av kamelen hele tiden (latter, og noen sier «den kan kurere kreft»). Ja, ikke kameler. Nei, nei. Men det er store distraksjoner. De er alle lineære. De er alle av de fem sansene.

Det er veldig mye anstrengelser når det gjelder disse tingene, og det kommer til å føre til … det er maktleker, og det er bare nye oppfatninger om gammel energi og maktleker, men jeg skal ikke gå inn på det.

Push-Kraft Virkelighet

Dere lever i en Push-Kraft virkelighet. Alt krever en dynamikk av push, kraft, eller ting blir tvunget tilbake på dere. Når dere vil oppnå noe i livene deres, må dere anstrenge dere for det og streve for det og tvinge det. Når dere vil flytte den vasen, St. Germain vasen på toppen av den pidestallen, må dere – og dere tenker ikke en gang på det lenger – dere bare går og løfter den og dere tvinger det. Det er bare et aspekt av virkelighet. Jeg har nettopp flyttet på den vasen, den har gått et annet sted. Jeg behøvde ikke å berøre den. Jeg brukte overhodet ingen anstrengelser. Lyset mitt brakte inn interdimensjonal energi som beveget den. Edit ser bakover; «Det ser jeg ikke, den er der fremdeles.» Greit (latter).

Men poenget er at dere har blitt så vant til Push-Kraft virkelighet, en dynamikk av energianstrengelse, og dere sanser ingenting annet fordi alle de menneskelige sansene deres har blitt tilvent og hypnotisert inn i bare den delen av virkelighet. Men det er så mye annet. For hver fysiske kvalitet, er det også mange andre kvaliteter. Men dere kommer ikke til å se dem, høre dem, berøre dem, lukte dem, smake dem, eller være i stand til å forstå gjennom sinnet. Så dere går ut av sinnet. Dere går utover sinnet.

Jeg vil kort nevne en annen ting før jeg oppsummerer og vi gjør merabhen vår, for det kommer pizza. Dere bruker sinnet – jeg ser at noen av dere prøver å bruke sinnet – for å oppleve psykiske fenomener. «Flytt den ballen – mmmm – ned fra pidestallen. Mmmm.» Fremdeles Push-Kraft. Så absolutt press. Så absolutt dynamikk for å få noe til å skje i stedet for å tillate det.

Dere har fått ting til å skje hele livet deres, selv om dere til tider har strevd, men dere har hele tiden glemt at det er en nittigraders vinkel dere kan ta som ikke krever anstrengelser. I stedet for å få det til å skje, tillater dere det. Få det til å skje er fremdeles virkelig. Jeg tegner opp dette. Noen av dere lurer på hva i huleste det er jeg snakker om.

Så her bruker dere anstrengelser og kraft for å få noe til å skje. Dere tror at dere beveger ting i livene deres, enten det gjelder studier eller få en eksamen eller få en jobb, eller bare rydde i garasjen. Dere tror at dere beveger noe. Å, denne håndskriften er fryktelig. Dere tror at dere beveger noe i livet. Dere fornekter det veldig essensielle faktum at alt beveger seg til tross for dere. Alt er allerede i bevegelse på grunn av lyset ditt. Så dere tror at dere må anstrenge dere, tvinge ting til å skje i livene deres, som psykisk energi. Jeg vet at hver og en av dere har prøvd det før. Dere har prøvd å flytte et objekt uten å berøre det. Dere fikk det ikke til, for dere bruker fem menneskelige sanser og anstrengelse.

Det er en annen måte å gjøre det på. Ikke for å erstatte dette, ikke for å plutselig heve dere på en lineær måte. Det gjør dere ikke. Det er «og». Dere forstår plutselig at det så absolutt ikke er noen anstrengelser, ingen kraft, ingen prøving.

Sinnet kan ikke begripe dette. Det sier; «Vel, skitt, jeg må tenke på at ting beveger seg, må jeg ikke? Jeg må forestille meg at det beveger seg.» Nei, det må dere ikke. Det er Mester-Sansen. De forstår. Dere behøver ikke å gjøre hokus pokus, for da holder dere bare på med Push-Kraft virkelighet. Dere bruker sinnet, sansene. Dere forstår plutselig at Mester-Sansen allerede har beveget. Det krevde ingen anstrengelser i det hele tatt. Det handlet om å tillate. «Vel, må jeg ikke initiere noe? Må jeg ikke velge?» Nei. Faktisk så må dere ikke det.

Vel, må jeg ikke … hva om jeg gjør det galt? Hva om den ballen bare fyker rundt i rommet og dreper noen?» Da er dere tilbake til å tenke som mennesker. Dere er tilbake i dyrehagen. Dere er dyret i dyrehagen. Dere vet allerede at det er perfekt. Det er Mester-Sansen. Det er fantastisk. Jeg vil forresten fortelle dere enda en ting før vi gjør merabhen, for pizzaen er varm akkurat nå. Hva er viktigst, pizza eller realisering? (Publikum roper «realisering»). Begge deler! Begge deler! (Adamus ler). Begge deler. Kom igjen. La oss leve. Skit! Hvem sa … ser dere? Ser dere, dere gikk på den veien, dere vet, “Å vi må bevege oss for …” Nei, nei. Pizza og realisering samtidig.

Hypnose

En ting til. Jeg har tidligere snakket om hypnose og at alle mennesker er hypnotiserte, selv dere er det i varierende grad. Så lenge dere har fem sanser som er i funksjon og det er det eneste dere bruker, er dere sårbare overfor hypnose, mottakelige for det. Jeg vet at noen av dere har bekymret seg, «Å, telefonen ringer, og plutselig er jeg nede på shoppingsenteret med maskinpistolen min.» (Noen sier «å, vel»). Å vel, bare enda en dag. Nei! Jeg sa at dere ikke kan gjøre feil.

Dere har varierende grad av hypnose, for de fem sansene og sinnet er sårbare overfor hypnose. Sårbare. Det er derfor dere gjør ting som egentlig ikke er deres, derfor dere gjør ting som dere ikke liker, derfor dere gjentar mønstre som dere prøver å bryte ved å bruke makt og anstrengelser kalt viljestyrke, og det fungerer ikke. Det fungerer ikke. Dere er hypnotisert inn i det. Og så prøver dere å komme dere ut. Hvordan prøver dere å komme ut av det? Gjennom sinnet, gjennom det hypnotiske, gjennom dyre-sansene i dyrehagen. Dere prøver å komme dere ut fra akkurat det dere er inn i det med, og så graver dere dere selv dypere ned. Dere blir bare mer og mer dyrehage-dyr.

Dere kan ikke være hypnotisert … eller den delen av dere som ikke kan hypnotiseres, er Mester-Sansen, det er fantasien, det er forestillingsevnen. En kan ikke hypnotisere forestillingsevnen, det kan de ikke, eller fantasien din. For et par Shouder siden sa jeg et nøkkelord; fantasi. Sette deg selv fri. Det kan aldri, aldri hypnotiseres.

Hvis jeg var ute etter et godt objekt for hypnose, ville jeg ikke gå til en – jeg prøver å tenke på det politisk korrekte ordet. Hallo, la oss gjøre dette i 2016 – ingen flere politisk korrekte ord. Det er for mye arbeid. Jeg hadde havnet på galehus. Jeg hadde havnet på galehus. Jeg hadde kommet på gale-asyl, hva dere nå enn vil kalle det. Jeg hadde ikke dratt ditt for å prøve å hypnotisere. En kan ikke hypnotisere disse vidunderlige folkene. En kan ikke det. De er allerede ute av sinet. En kan ikke hypnotisere noen som ikke er der. De er allerede der ute. De passer bare ikke inn sammen med alle andre. Nei, nei, nei. Jeg hadde ikke dratt dit. Jeg hadde dratt til shopping … jeg hadde dratt til – Cauldre sier det til meg – jeg hadde dratt til Walmart (kjede i USA) (publikum stønner). Det er en masse folk der. Det er en masse shoppere. Det er et strålende sted for å hypnotisere noen – «Du vil kjøpe den junk-maten.» Eh, det gjør de uansett, så det er ikke noe godt eksempel (litt latter). Jeg hadde ikke dratt til psykisk avdeling på et sykehus. Nei, det hadde jeg ikke. De enkle er faktisk de som tar antidepressiva. De er virkelig enkle. De er veldig åpne på mange måter, bortsett fra overfor seg selv. Så jeg hadde holdt meg borte fra dem på samme måte. En kan ikke hypnotisere fantasi eller Mester-Sansen.

De menneskelige sansene deres er hypnotiserte. Det er på ingen måte dårlig. Jeg mener, dere kan ha det moro med det. Sinnet er så definitivt hypnotisert. Men denne andre delen, denne Mester-Sansen kan ikke hypnotiseres. Det er befrielsen deres. Mange av dere har bekymret dere for dette siden jeg snakket om telefonringingen. (Gisp). Noen av dere har fått telefonfobi. Dere svare ikke telefonen lenger. (Adamus ler). Uansett hvem som ringer, «Kan ikke svare på den. De kan ha hypnotisert meg.» Vet dere hva? De vil gjøre noe annet, dere vet, ringe med bjeller eller klikke med kamerautløseren (latter fordi Dave knipser bilder). Greit. La oss trekke pusten godt og dypt inn i Mester-Sansen. Det er dit vi skal. Dere har fem menneskelige sanser, vi skal gå utover. Vi skal ta en nittigraders skarp sving, nittigraders vending langs veien, og forstå; hvis det er fem menneskelige sanser, er det fem u-sanser, eller 15 eller 1000 eller bare en.

Mester-Sans Merabh

La oss få på litt merabh’isk musikk John.

(Musikken begynner)

La oss dempe lysene. Hvis pizza-budet kommer inn, inviter ham til å sette seg sammen med oss. Gi ham godt med tips. Ahh! Trekk pusten godt og dypt. Hwah! Jeg elsker dere alle. Det gjør jeg virkelig. Jeg har ventet, gruet meg til å komme til dette punktet. «Gruet seg», sier hun, «Hvorfor grue seg?» Å, det er vanskelig å undervise om. Noe dere ikke kan sanse med sinnet eller med fingrene, eller dere kan ikke lukte det. Nei, jeg kan ikke se det. Kan ikke høre det. Vel, vi har musikken på, men ...

Trekk pusten godt og dypt. Jeg har gruet meg til det, sagt til meg selv, «Er jeg flink nok til å undervise om dette?» (Mye latter og «åhhh»).

SART: Det var det første han sa i dag tidlig.

ADAMUS: «Er jeg Mester nok blant de Oppstegene Mestrene til å undervise om dette? Kunne Kuthumi ha gjort en bedre jobb? (Med trist stemme). Kanskje burde ikke Tobias ha dratt så tidlig (mer latter). Kanskje burde han ha undervist om dette. El Morya, å, han er så vakker. De ville lyttet til ham.» Og så våknet jeg fra skittdrømmen min og sa “Selvfølgelig kan jeg undervise om dette!” Akkurat som hver og en av dere. Våkne opp fra den drittdrømmen, greit?

LINDA: Whoa!

ADAMUS: Det er sant. Jeg sa at jeg ikke ville være politisk korrekt. Det er for anstrengende. Å, og det vet dere forreste, ikke sant? Jeg vet det. Det er så mye mer. Det er så mye mer at dere ikke kommer til å sanse det med de tingene dere er vant til å jobbe med, og dere kan ikke en gang tenke dere inn i det. Det var kjære Walter’s problem. Han prøvde å tenke seg til det. Han hadde veldig god informasjon, men ble veldig mental, og jeg sa «Walter, hold opp. Tillat. Tillat.»

Mester-Sansen, jeg antar en kan kalle den intuitiv. Det er viten. Det er enkelt. Dere forstår at ordforråd er en begrenset sans, akkurat som disse menneskelige sansene. Veldig begrenset. Så vi kommer til dette punktet. Alt handler bare om å tillate. Vel, det er greit å tenke. Det er det faktisk, for dere kan ikke noe for det. Og så kommer dere til å lure på om dere gjorde det riktig. Senere kommer dere til å lure på «Hvordan bringer jeg det tilbake?» Det gjør dere ikke.

Husk hva vi har snakket om før. Skapelse er i bevegelse, det er ikke du. Du lar det bare komme til deg. Du lar det bare komme til deg. La oss gå enda et skritt eller to tilbake. Husker dere? Jeg har sagt at realisering folder seg naturlig ut. Det folder seg uanstrengt ut. Ta denne skarpe høyresvingen inn i uanstrengt het. Kom dere av denne lineære veien og inn i fullstendig uanstrengt het.

(Pause)

Jeg vil lage en liten løsning her, når vi nå går inn i dette nye året, at hver gang du tror at du må bruke anstrengelse i realiseringen din, mesterskapet ditt – mental, psykisk, emosjonelt – tar vi samtidig en nittigraders vending inn i uanstrengt het. Vi kan gjøre begge deler.

Da føler du denne uanstrengtheten. Du føler på en måte denne Mester-Sansen – nei, jeg vil ikke kalle det for den sjette sansen, og ikke gjør det dere heller, for det er å forbli lineær – men plutselig forstår dere at det alltid har vært der. Det ble bare ikke sanset.

Det ble bare ikke bevissthet, hvis det er et ord, forstått. For en stund tilbake sa jeg; erstatt ordet oppstigning med opplysthet, så sa jeg; la oss erstatte opplysthet med realisering. Hva er realisering? Det er bare, vel, sansing, men utover de fem menneskelige sansene, utover det dere har vært vant til.

Husk, jeg sa at dette året vil bli virkelig nedbrytende, nedbrytende i den betydning at vi skal bryte ned denne avhengigheten eller forførelsen av de fem menneskelige sansene. Og bli ikke forbauset hvis, vel, la oss si at hørselen blir litt dårlig, eller øynene ikke virker så bra, fungere slik de gjorde. Hva det nå enn måtte være. Det jeg sier er at vi bryter ned noen gamle mønstre. Dere skal ikke erstatte det nåværende menneskelige synet med supersyn, som overmenneskelig supersyn. Det handler ikke om det, for da er du fremdeles lineær.

Vi skal tillate dette som jeg kaller Mester-Sansen, en helt annerledes måte av realisering. Det er ikke mentalt heller. Det er skjønnheten i det. Det er det beste ved det. Mester-Sansen er ikke mental. Det er ikke en ny tenkemåte. Mester-Sansen er helt utenfor de gamle kartene. Det er overhodet ingen anstrengelser. Ingen anstrengelser. Det er ingen kalling eller trygling. Husk, lyset ditt får energi til å gå inn i bevegelse for å komme til deg. Det er bare opp til deg å ta imot.

(Pause)

Det virker litt merkelig til å begynne med. Det er veldig forståelig når det er et ønske om å bruke sansene eller sinne for å finne ut av det. Det er litt merkelig å være uanstrengt, tillate. Dere prøver til og med å gjøre mentale øvelser med å, å ekspandere. Dere forestiller dere at dere skyver dere selv ut, gjør sinnet, eller hva det nå er, større. Det fungerer heller ikke. Vi skal inn i noe som er fullstendig ute av rikene til de nåværende sansene, og jeg inkluderer sinnet som en sans, fullstendig ute av det riket, og det er bare for deg å tillate, ta imot. Jeg bryr meg ikke om hvor god eller slem du har vært, hvor smart, hvor dum, menn eller kvinne, fem liv eller fem hundre. Det spiller ingen rolle. Vær så snill; ingen anstrengelser. Jeg vet at det føles merkelig, men det er ingen Push-Kraft her.

(Pause)

Mester-Sansen er nesten ubeskrivelig. Den er utover nåværende fysikk og vitenskap og matte. De vil komme dit.

(Pause)

Andre har brukt andre navn på det. Jeg liker Mester-Sansen. Andre har prøvd å kalle det forskjellige ting. Det spiller ingen rolle. Det er utover den måten dere nå oppdager, måler og evaluerer livet rundt dere. Det er Mester-Sansen. Det vil forandre livet ditt. Det vil sette deg fri fra denne dyrehagen. Og du behøver aldri, aldri, aldri mer å bekymre deg for at du skal tilbake dit.

Vær i dette uanstrengte øyeblikket for deg selv. Trekk pusten dypt og godt.

(Pause)

Jeg ble veldig forvirret da Mester-Sansen min kom til meg permanent. Dere vet, jeg fikk noen biter og deler av den, litt bevissthet om den. Men så var den der, jeg prøvde virkelig på å få den til å passe inn med alt annet. Jeg prøvde å få den til å passe inn i sinnet mitt, og det ville den bare ikke. Jeg prøvde å få den til å passe inn i de menneskelige sansene mine som, vel, som var alt jeg egentlig kjente i det øyeblikket. Men det ville den ikke. Så jeg sluttet å prøve. Og da, og bare da, skinte lyset av Mester-Sansen min virkelig. Da og bare da, når jeg sluttet å prøve. Mester-Sansen inneholder ingen makt. Overhodet ingen kraft.

(Pause)

Den beveger energi på en veldig annerledes måte. Den beveger energi til seg, til deg, med det jeg kaller ynde, letthet. Men jeg husker at jeg prøvde å bruke kraft, pushe, på en måte hele denne dynamikken med årsak og effekt som er del av lineær virkelighet. Jeg prøvde det, det fungerte ikke.

(Pause)

Det er greit. Du gjør det ikke galt hvis sinnet skravler i vei eller du prøver å se det. Du gjør det ikke galt, men la oss samtidig også ta denne nitti-graders vendingen. Det er anti Push-kraft, anti-gravitasjon, anti-sanser. Det er det vi tillater. Mester-Sansen er ikke menneskelig.

(Pause)

Vi er ikke lenger dyr i dyrehagen.

(Lang pause)

Trekk pusten godt og dypt. Ser du hvor lett det er? Det morsomme er at dere sier; «Men det skjedde ingenting.» Nei, ikke med de menneskelige sansene, det gjør det ikke. Det vil du heller ikke at det skal. Dere sier; «Men hvordan vet jeg da at det skjedde noe?» Fordi du tillater det.

Du kan ikke føle det på den gamle måten eller tenke det på den gamle måten. Det er på en måte som disse gamle Zen-tingene. «Hvordan vet jeg at jeg er her?» «Fordi Jeg Er.» «Hvordan vet du at Mester-Sansen er her?» «Fordi den er det.» Det kan ikke være enklere enn det. «Vel, men må jeg ikke jobbe for det?» Bare hvis du vil.

(Pause)

«Hvordan vet jeg hva denne Mester-Sansen er?» sier du kanskje. Fordi du alltid har hatt den. «Hvordan vet jeg at jeg ikke bare finner på det?» Du finner på alt. Du har bare blitt hypnotisert til å finne på livet ditt slik som alle andre finner på livene sine, og du fikk en veldig stor f-opp makeup. Alt er funnet på. Så hvorfor ikke finne på, vel, tillate det du egentlig er, det du egentlig vil?

(Pause)

Det er uanstrengt, Mester-Sansen. Den er her. Ingen blir nektet den. Hvis du er frustrert over det – “Hvor er den? Jeg kan ikke føle den” – så er det helt greit. Du trekker pusten dypt og tillater. Husk denne nitti-graders skarpe svingen av Lineær Boulevard inn på Fantasi Lane. Det er en snarvei over til Opplysthetens Motorvei, som til slutt fører til Realisering.

Ok. Trekk pusten godt og dypt. Trekk pusten godt og dypt kjære Shaumbra.

Trekk pusten godt og dypt. Ah! Ooh! Vel, jeg går ut fra at jeg underviste om det (Adamus ler). Jada, jeg skal dra tilbake til Klubben for Oppstegene Mestre i kveld og si; «Jøss, det var riktig!» (Latter). «Jeg visste at de ville få det til. Jeg visste at det var tid for det.»

Så mine kjære venner, vi skal fortsette med dette. Vi har en masse ting som foregår dette året, duh! Det er åpenbart. Vi har veldig mye å gjøre, men nå går vi i denne andre retningen. Det kommer til å virke merkelig, uvirkelig til tider. Er det virkelig der? Er det virkelig håndgripelig? Men husk, det handler ikke bare om dette fem-sansers lineære livet lenger. Dere kommer aldri til Opplysthetens boulevard på den måten. Aldri. Så vi tillater de andre perspektivene. Ikke bare det fysiske perspektivet. Vi tillater alle de andre perspektivene å begynne å komme inn.

Det kommer til å føles merkelig. Det kan jeg garantere. Det kommer så definitivt til å føles snålt. Men så vil dere forstå at det er veldig naturlig, og at det å være dette dyret i dyrehagen så lenge faktisk var en unaturlig tilstand. Så la oss trekke pusten dypt på det, og dere vet hvordan vi skal avslutte dette. Dere vet at vi skal trekke pusten dypt sammen og si «Godt Nytt År!» (Publikum sier «godt Nytt År!»)

Og alt er vel i hele skapelsen. Takk, mine kjære venner. Måtte Mester-Sansen være med dere (applaus).

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund                        
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.