CRIMSON CIRCLE MATERIALET

«Gå Videre – Livet uten makt» Serien

SHOUD 4 – av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
5 desember 2015
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, professor Adamus, Dickens Jeg Er, St. Germain (bifall og applaus). Velkommen til denne høyst energetiske samlingen kjære Shaumbra. Velkommen til alle dere som lytter online, alle dere som samles her denne dagen. Ah!

 

Nydelige, nydelige, interessante, fantastisk kostymer (mange av publikum har på seg julekostymer). Det er noe med å kle seg ut. Det er noe med å forandre den vanlige rutinen som bare får dere til å føle dere annerledes. Det påvirker faktisk cellene i kroppen. Det gjør det, og det påvirker også sinnet. Det åpnes opp for nye muligheter. Men cellene i kro- … ehh. (Adamus stopper foran Sart som er kledd som kvinne, latter). Ja, ehh, ja, åpner opp for mange nye muligheter. Jeg beklager frue, hvilket toalett brukte du i pausen? (Mer latter).

 

SART: Jeg husker ikke.

 

ADAMUS: Du husker ikke. Takk for kaffen med vanilje (til Sandra), og kan jeg få litt Kahlua(?) i den i dag?

 

LINDA: Nei.

 

SANDRA: Nei.

 

ADAMUS: Jeg tror jeg kommer til å trenge det. Åh, hmm (mer latter). Så velkommen kjære Shaumbra. Ja. Når dere kler dere ut, som Sart kan fortelle dere, føler dere dere annerledes (latter). Det berører hver eneste celle i kroppen. Dere er ikke lenger begrenset til en gammel rutine med å bare være, å, la oss si maskuline celler. Dere har begge i dem. Føler du deg ikke litt lettere på foten? (Sart nikker.) Ja, ja. Å, ja, ja. (Adamus humrer).

 

Shaumbra, jeg vil dere skal bruke en liten stund her, Jeg føler meg så mye mer komfortabel i denne drakten enn i Cauldres vanlige klær (Adamus er kledd i Dickens flosshatt og snippkjole.

 

EDITH: Du ser fantastisk ut.

 

ADAMUS: Takk. Takk, som alltid (litt latter). Jeg tilbrakte det meste av det siste livet mitt med hatt på. Ikke en av disse baseball kapsene, men en herremanns hatt. Ja, og stokken er til Cauldre. Han kommer litt opp i årene (mer latter). Jeg vil at dere skal se på, føle energien her akkurat nå.

 

Her er vi, 5 desember 2015. Her er vi samlet i en verden som forandrer seg hurtig. Vi skal snakke om det i dag. Dette er standarden for ny spiritualitet på denne planeten. Dette er ikke new age. Nei, i new age tror jeg de ville sitte knelende eller noe sånt rundt om kring, eller mer fromme, seriøse. Ikke så mye latter. Dette er på ingen måte den katolske kirke. Forestill dere å gå til den katolske kirke kledd som dette (litt latter). Mmmm.

 

SART: Jeg hadde blitt ekskommunisert (Adamus ler).

 

LINDA: Skremmende.

 

ADAMUS: De hadde gjort deg til prest med det samme.

 

LINDA: Åhh!! Åhh!! (Latter og applaus). Åhh!

 

ADAMUS: Som jeg sa, så er dette – hvis dere føler det – dette er eksempelet på ny – det er ikke en gang spiritualitet. Det er bare bevissthet, og det er dere som er sprø nok til å være pionerer for det. Det er dere som trer fram og utover.

 

Det kreves litt galskap, kanskje masse galskap. Det krever masse humor. Det krever masse humor. Det krever en veldig god balanse i dere selv for å være i stand til å bryte gjennom normene. Å, dette er en slik verden av normer. Vi er her i dag, og dette er åpenbart ingen moske, og jeg bryr meg ikke om dere ikke liker det. (Adamus humrer). Jeg skal snakke med Muhammad om dere hvis dere fortsetter – (Linda gisper) – å be slik til meg.

 

LINDA: Hold opp!

 

ADAMUS: Jeg kjenner ham. Han er en god venn. Han er med i Klubben for Oppstegene Mestere. Det er sant. Så dere er i stand til å le, dere er i stand til å leve. Dere er i stand til å gå utover, og det er dette jeg elsker ved å jobbe med hver og en av dere, som jeg elsker når vi er sammen. Så i dag skal vi ha et fire-retters Adamus måltid …

 

LINDA: Uh-oh.

 

ADAMUS: … av bevissthet. Ja. Første rett, appetittvekkeren, blir noen få veldig relevante spørsmål med interaksjon fra publikum. Så forbered dere på å få mikrofonen i dag. Edith, rullet du med øynene? (Litt latter).

 

LINDA: Mmm?

 

ADAMUS: Jeg så øynene – her er Edith. Åh, Edith, gjør det igjen. Kamera er rettet mot deg.

 

EDITH: Å, jeg fikk et insekt i øyet (latter).

 

ADAMUS: Du er i ferd med å få et på et annet sted (mer latter, og publikum sier “Ohh!”). På hjernen din så klart. Så klart. Du ser fantastisk ut i dag, min kjære.

 

EDITH: Takk.

 

ADAMUS: Ja. Det gjør hun. Hun gjør virkelig det. Du ser yngre ut. Du ser ikke så tynget ut Edith. Vel, Edith, du er litt av en filmstjerne rundt om i verden. Folk ser på – «Hvordan går det med Edith denne måneden? Hvordan svarer hun Adamus tilbake?» Men det er som om en byrde er løftet av. Hva er det?

 

LINDA: Å, vent. Vil du ha mikrofon?

 

ADAMUS: Ja, ja, mikrofon.

 

EDITH: Jeg bare … åh.

 

LINDA: Whoa, åh. Vent litt.

 

ADAMUS: Dette er et Edith-øyeblikk.

 

EDITH: Takk.

 

ADAMUS: Vi skal lage en hel film en dag – Edith’s øyeblikk (litt latter). Hva er det med øynene dine i dag, min kjære? Hva er det med øynene? Øynene, de liksom ruller – mmmmm-mmmmm-mmmm – slik. (Adamus ruller med øynene, mer latter). Så Edith, hva er det? Du ser yngre ut.

 

EDITH: Jeg har det bare så bra med meg selv, og jeg elsker meg selv så mye at jeg bare må rulle med øynene (latter).

 

ADAMUS: Men hvorfor ser du ynger ut, mindre tynget enn til vanlig?

 

EDITH: Vel, jeg er yngre!

 

ADAMUS: Fint. Har det skjedd noe med biologien din?

 

EDITH: Selvfølgelig, den er alltid frisk.

 

ADAMUS: Alltid frisk.

 

EDITH: Ja.

 

ADAMUS: Ehh, mmm.

 

EDITH: Det er den.

 

ADAMUS: Den har blitt litt bedre i det siste. Eh, vi skal komme tilbake til det senere. Takk. I første del skal vi ha litt spørsmål og svar med publikum, så forbered dere, hvilken som helst av dere kan få mikrofonen når som helst. En vet aldri, for Grinch er i rommet og bærer rundt på mikrofonen (Linda er kledd som Grinch). Enten du er her for første gang, om du er en av de gamle, som de sier, kan du få mikrofonene i dag. Hm.

 

Andre del blir en samtale, forelesning, observasjoner, få klarhet i ting – del to. Del tre blir en personlig merabh inn i fantasi, utover sinnet. Ja. Del fire … (noen sier «eller ut av sinnet») Vel, ut av sinnet. Vel, det er ut av kroppen. Jeg vet ikke når det gjelder sinnet. Del fire, ah, den lar jeg bli spennende og mystisk, bestemmer senere. (Noen sier «Åhhh») Åhh. Ja. Så, spennende. Spennende, spennende.

 

Første spørsmål

 

Så første spørsmål, og er du klar med mikrofonene Grinch?

 

LINDA: Jada, jada.

 

ADAMUS: Første spørsmål er: her er vi, på slutten av kalenderåret, det er alltid en fin tid for å se på hvordan året var for deg, se på nye løsninger – det jeg kaller personlige løgner – som du kommer til å lage for deg selv neste år. Så det første spørsmålet er; i dette året, 2015, på en skala fra en til ti, der ti er det høyeste, en er det laveste, det verste, hvordan var det når det gjelder å være naturlig? Hvordan var det i forhold til å tillate? Hvordan var det når det gjelder å holde seg unna all den mentale uroen og tillate dette som kalles opplysthet å komme naturlig til kroppen og sinnet? Jeg elsker stokken.

 

LINDA: Ja, det ser vi.

 

ADAMUS: På en skala fra en til ti, hvor naturlig var du i 2015? Bruk en liten stund til å føle på det. Hvor naturlig var du? Mmm.

 

Greit. Linda, vi er klare med mikrofonen. (Adamus tar kaffen sin, og velter et stearinlys på bordet). Oops (noen sier «skitt» og noen ler). Takk. Det er et magisk stearinlys. Det brenner aldri opp. Ja.

 

SAM: Seks.

 

ADAMUS: Seks.

 

SAM: Seks.

 

ADAMUS: Er det et inspirerende tall?

 

SAM: Det kan være.

 

ADAMUS: Kan være.

 

SAM: Javisst, hvorfor ikke?

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

SAM: Det er et flott tall.

 

ADAMUS: Flott tall, jada. Jeg mener, kan du – hvis jeg hadde spurt på slutten av forrige år om hvordan det gikk med å være naturlig, tillate at ting kom til deg, tillate din egen opplysthet inn i kroppen din, inn i sinnet, ville det ha vært greit med en sekser?

 

SAM: Jeg ville sannsynligvis vært overbegeistret for det, nei.

 

ADAMUS: Akkurat, ikke overbegeistret. Greit. Neste år, 2016, tror jeg vil bli, hva trakter du etter på samme skala?

 

SAM: Jeg lar det bare være som det blir.

 

ADAMUS: Det høres ut som en tier for meg (de ler) naturlig. Fint. Jeg skal plukke på deg for – jeg mener, snakke litt med deg en liten stund her. (Litt latter).

 

SAM: Ok.

 

ADAMUS: Så jeg ser dette stoppe, starte, stoppe, starte, falle tilbake, tenke, få problemer …

 

SAM: Uh huh.

 

ADAMUS: … slapp av, ting kommer. Så, har du lagt merke til det mønsteret?

 

SAM: Ja, ja.

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

ADAMUS: Og hvor befinner du deg akkurat nå, i dag, når det gjelder dette mønsteret?

 

SAM: Jeg tror jeg faller tilbake, alt det du sa.

 

ADAMUS: Alt som ble nevnt. Ok.

 

SAM: Så langt i dag.

 

ADAMUS: Hva vil du gjøre for å være mer naturlig i alt dette?

 

SAM: Jeg mener, tenke på at det bare er å komme inn i rundgangen igjen.

 

ADAMUS: På en måte.

 

SAM: Ja.

 

ADAMUS: På en måte.

 

SAM: Så jeg vet ikke om jeg har noe godt svar på det.

 

ADAMUS: Vil du slutte å tenke?

 

SAM: Vil jeg slutte å tenke?

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

SAM: Sannsynligvis ikke.

 

ADAMUS: Sannsynligvis ikke, høyst usannsynlig. Ok.

 

SAM: Ja.

 

ADAMUS: Fint. Ok, takk.

 

SAM: Jepp.

 

ADAMUS: Neste. Hvor befinner du deg – på en skala fra en til ti – når det gjelder å tillate opplysthet inn i kroppen, sinnet, og at alt kommer naturlig?

 

CHERYL: Jeg vil si syv.

 

ADAMUS: Syv. Litt bedre enn Sam, fint. Er du fornøyd med det? (Hun ler). Jeg antar vi vet svaret.

 

CHERYL: Vel, jeg ville selvfølgelig foretrekke å være opplyst her og nå og ha alt …

 

ADAMUS: Javisst. Vel, det kan bli.

 

CHERYL: Ok, vel, jeg velger det her og nå.

 

ADAMUS: Ok, men kan du tillate det? Ah!

 

CHERYL: Jeeessss!

 

ADAMUS: Stopp litt der – “Jeg velger det.” Fint. Der er dere alle. Jeg vet at dere alle er der, men kan du tillate det?

 

CHERYL: Ja, det tror jeg.

 

ADAMUS: det var ikke noen …

 

CHERYL: Det hørtes ikke så entusiastisk ut, gjorde det vel? (Hun ler).

 

ADAMUS: Nei. Vel, ja, nei, nei, nei, nei, nei. Nei, dere har alle valgt det, og derfor blir det. Og det som til tider gjør det hardt og vanskelig, er at dere ikke tillater det. Dere tillater ikke tilliten, tillater at det er virkelig. Dette spørsmålet er der fremdeles – dette spørsmålet er der fremdeles – «er det virkelig?» Samles vi bare slik som dette en gang i måneden for å ha litt whoopee-tid sammen, le litt sammen ...

 

LINDA: Whoopee-tid?

 

ADAMUS: … kle seg ut eller kle over (litt latter).

 

LINDA: Whoopee-tid?

 

ADASMUS: For å komme litt bort fra dagliglivet eller skjer dette virkelig? (Hun blir stille litt). Hvordan er du forskjellig akkurat nå fra slik du var for fem år siden?

 

CHERYL: Å, jøss!

 

ADAMUS: Jada.

 

CHERYL: Veldig.

 

ADAMUS: Ja. På hvilken måte?

 

CHERYL: (Nøler) Jeg er mye mer …

 

ADAMUS: Bare vent litt (Adamus vifter med handa nær hodet hennes). Greit.

 

CHERYL: Takk.

 

ADAMUS: Det var en entitet som var litt for nær. En veldig hyggelig en, men …

 

CHERYL: Ok.

 

ADAMUS: … som om “hun er på kamera akkurat nå …” (hun ler). Trakk seg tilbake.

 

CHERYL: “Så jeg skal være på kamera sammen med henne.”

 

ADAMUS: Jada.

 

CHERYL: Jeg stoler mer på universet, på at ting kommer til meg.

 

ADAMUS: Å, universet, schmuniverset. Universet vet ikke noe som helst. Jeg beklager. Jeg vet hva du mener, men jeg liker ikke det uttrykket. Universet. Hva? Hva? Jeg Er.

 

CHERYL: Jeg stoler mer på meg selv og Jeg Er-heten min, og er i den.

 

ADAMUS: Fint, for universet vil klabbe til deg når det kan.

 

CHERYL: Ja, det har det gjort.

 

ADAMUS: Du har lagt merke til det? Hver gang universet kan spille deg et puss, hver gang universet kan klabbe til deg noen ganger, det vil gjøre det, for universet er bare energi som venter, som bare er der, venter i nøytral tilstand, venter på bevissthet – eller mangel på bevissthet – og den vil klabbe til deg. Så, jada, det er du som skaper dette.

 

CHERYL: Jeg elsker meg selv mer enn jeg pleide.

 

ADAMUS: Fint. Fint.

 

CHERYL: Jeg aksepterer mer den jeg er.

 

ADAMUS: Ja.

 

CHERYL: Setter pris på den jeg er.

 

ADAMUS: Fint.

 

CHERYL: For jeg er ganske fin (hun ler).

 

ADAMUS: Det syns jeg også.

 

CHERYL: Å, takk. Det syns jeg du også er (hun ler).

 

ADAMUS: Takk. Ja, gjensidig beundring.

 

CHERYL: Å, det er sant! Det er sant! (Begge ler).

 

ADAMUS: Fint. Så, syv, jeg liker det tallet. Hvor skal du dette neste året?

 

CHERYL: Jeg skal tillate å være mer åpen.

 

ADAMUS: Fint. På en skala fra en til ti …

 

CHERYL: Jada, minst.

 

ADAMUS: Minst – minst, ja.

 

CHERYL: Minst ti.

 

ADAMUS: Ok. Fint, takk.

 

CHERYL: Mange takk.

 

ADAMUS: To til. Samme spørsmål før jeg går over til et annet. Hvordan var den naturlige skalaen din dette året? Som betyr at opplysthet kommer til deg, men hvor ofte satt du og bekymret deg for det og stresset? Ja, min kjære.

 

MARY: Åtte tror jeg, kanskje ni.

 

ADAMUS: Ja, jeg vil gi deg en nier. Det vil jeg virkelig. Ja.

 

MARY: Fint.

 

ADAMUS: Jeg har følt og sett … ja. Fint. Neste år?

 

MARY: Minst ni.

 

ADAMUS: I hvert fall ni. Hva gjør du? Hvilket råd kan du gi til Shaumbra som er her, og som ser på fra overalt i verden om å bare tillate dette, denne naturlige evolusjonen inn i opplysthet.

 

MARY: Vel, jeg tror det hjelper å bli skikkelig gammel. (Latter og litt applaus).

 

ADAMUS: Vel, og det er det sannhet i, og så, derfor, skjer det med alle her. Hvorfor gammel? Hva har det med det å gjøre?

 

MARY: Jeg vet ikke. Det er bare en frihet i det.

 

ADAMUS: Det er det. Så, hvis du ikke har noe imot det, fortsetter jeg i same spor, er du redd for døden?

 

MARY: Nei.

 

ADAMUS: Nei, og det burde du ikke være. Er du redd for å bli syk? Fysisk syk.

 

MARY: Nei.

 

ADAMUS: Fint. Fint, for det er veldig mange som bekymrer seg for det, og da lever de egentlig ikke. De bekymrer seg for forestående sykdom, vel, da kommer universet til å gi dem det.

 

MARY: Vel, hvis jeg blir syk, dør jeg bare.

 

ADAMUS: Akkurat. Du kommer på besøk til meg og de andre. Vi har en strålende Klubb for Oppstegene Mestre. Jeg skal gi deg et gjesteplass, eller kanskje du får ditt eget pass, hvis du vet hva jeg mener (hun ler). Så, fint. Takk. En til. Hvor befinner du deg på den naturlige skalaen en til ti?

 

WOLFGANG: Jeg?

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

WOLFGANG: Oh.

 

ADAMUS: Dette skjer her i Crimson Circle. Vi sender rundt mikrofonen.

 

WOLFGANG: Ok.

 

ADAMUS: Slik de innfødte sendte rundt fredspipa. Vi sender mikrofonen.

 

WOLFGANG: (Ler). Tre.

 

ADAMUS: Tre. Så du er en mental fyr.

 

WOLFGANG: Det er jeg (han ler).

 

ADAMUS: Ja, ja. Hva jobber du med?

 

WOLFGANG: Jeg er software ingeniør.

 

ADAMUS: Ohh! (Linda ler) Oooh. Hvem kunne gjettet det? (Wolfgang ler). Så, software ingeniør, og hvorfor blir du så mental?

 

WOLFGANG: Pppffbbb! Jeg vil si det er fordi det virkelig er ting å bekymre seg for.

 

ADAMUS: Ja, det er det, og du liker å bekymre deg for ting (Wolfgang ler). Og du har et veldig skarpt sinn, et veldig trenet sinn, og det er ganske interessant at du er her i dag, for vi skal gjøre noe med det. Så du blir veldig mental. Du tenker gjennom det. Du smører sinnet. Hvor langt har det fått deg dette året?

 

WOLFGANG: Mmmm. Ikke så veldig langt.

 

ADAMUS: Ikke så veldig langt. Det fikk deg i alle fall hit til Colorado.

 

WOLFGANG: Ja!

 

ADAMUS: Hvorfor er du her? Selvfølgelig på grunn av Shouden.

 

WOLFGANG: En uke med opplæring innenfor software i Boulder.

 

ADAMUS: Wow! (De ler). Boom! Jeg skal si deg noe. Basert på det vi skal gjøre her i dag, basert på hvor åpen du er for å ta imot det, og la oss si at det forandrer noen ting i sinnet ditt, og du drar til denne store software ingeniør feiringen, programmerer, lærer, og du får det bare ikke med deg. Du sitter der, professoren, foreleserne snakker, du går bare gjennom alle dette som software ingeniører gjør, jeg vet ikke – dere finner på, finner på, og du fatter det bare ikke. Det er ikke der. La oss si at du har mistet det. Du har mistet det. Hva er det neste? Hva skal du gjøre? Skal du hoppe på et fly og dra hjem igjen, og jeg vet ikke, slutte i jobben? Kommer du til å lure på hva som er galt – ja, du kommer til å lure på hva som er galt (Wolfgang ler). Jada. Du sitter der, og du fatter det bare ikke. Du fatter det bare ikke. Så hva skal du gjøre da? Du er helt blank. Er det noen av dere som har hatt det slik i det siste? (Publikum sier «ja»). Ting du har gjort om og om igjen i år etter år, og som du har blitt dyktige i, og en dag sitter du foran PC-en, det er meningen at du skal gjøre noe, og så skjønner du at du har sittet der og stirret på skjermen i tre timer, og det har ikke skjedd noe. Hva gjør du?

 

WOLFGANG: Godt spørsmål. Så …

 

ADAMUS: Jeg vet (Wolfgang ler).

 

WOLFGANG: Det er en eksamen på kurset, og jeg har selvfølgelig tenkt på hva som ville skje hvis jeg ikke står til eksamen.

 

ADAMUS: Ja, hva om du ikke gjør det?

 

WOLFGANG: Uh. Jeg tror livet mitt ville gå i en annen retning (latter).

 

ADAMUS: Er du klar for det?

 

WOLFGANG: Pffff!

 

ADAMUS: Pfff! Jeg fikk et “pffff’s” i dag. Jada. Er det noe galt med mikrofonen? (Wolfgang ler). Hva om du ikke står til eksamen? Er det verdens ende?

 

WOLFGANG: Nei, selvfølgelig ikke.

 

ADAMUS: Nei, nei, nei. Kommer du bare til å føle deg som en dritt? “Dårlig programmerer.”

 

WOLFGANG: Ja, delvis (han ler).

 

ADAMUS: Jada, jada. «Slett programmerer». Ja. Hva skal du gjøre med det? (Wolfgang sukker). Jeg skal fortelle deg hva du vil gjøre med det, for det går rett på – ahem – software-ingeniør sinnet dit. Du kommer til å si; «Det er helt passende.» Det er ikke noe galt. Det er ikke noe galt bare fordi du stirrer på PC-skjermen. Det er ikke det at du blir eldre, eller har jetlag eller høydelag eller hva det nå enn er. Det er helt passende. Du står ikke til eksamen, du får et stort smil om munnen og sier; «Det var på tide. Det var uansett på tide.» Vel, du står kanskje til eksamen, og du kommer faktisk til å stå (Wolfgang ler). Du kommer til å stå til eksamen, men nå har du også dette potensialet som jeg ga deg, og du kommer til å tenke på det, for du har allerede gjort det, og du kommer til å si til deg selv; «Du vet, jøss. Jeg var lokal lineær. Jeg var faktisk fokusert på neste eksamen og neste eksamen, men uhm, det finnes noe annet.» Og du kan kanskje fremdeles være programmerer. Kanskje, bare kanskje, programmere utover – langt utover – det du noensinne har kjent til før. Ikke programmere i lokale, lineære former lenger.

 

WOLFGANG: Ja, så jeg tenkte selvfølgelig på det, (han ler). For det gjør jeg alltid.

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

WOLFGANG: Da jeg kom hit, hadde jeg dette spørsmålet på sinnet. Greit. Jeg fikk nettopp diplomet mitt som elektrisk ingeniør, og så tok jeg Ph.D(?), og så vil jeg ta denne store eksamenen og alt mulig. Så det er bare en linje der det kommer eksamen på eksamen, og …

 

ADAMUS: Ja, og hvor mange …

 

WOLFGANG: … det spiller egentlig ingen rolle.

 

ADAMUS: Hvor mange grader kan du få?

 

WOLFGANG: Jeg tror jeg har litt for mange (latter).

 

ADAMUS: Ehhh, nei, det er fint med grader. Du har vist deg selv noe, men hvor går du herfra? Og det er det som er det nagende – jeg lar deg stå igjen med alt dette og oppsummere det. Ja, ikke så ille. Jeg vil sparke deg i rompa hvis du blir værende i sinnet. Jeg skal få deg ut av det, for det er noe utover dette, og jeg kommer til det poenget om en liten stund. Men takk.

 

WOLFGANG: Takk.

 

ADAMUS: Takk. Så, mange takk (applaus).

 

LINDA: Takk for at du var så sporty.

 

ADAMUS: Hvor mye mer kan dere tolerere? Hvor mye mer av den lineære veien, hvor mye mer av sinnet, hvor mye mer av søken etter de spirituelle målene dine. For ca. 10, 20, 30 år siden sa dere: «Er dette det eneste som er viktig for meg nå?» Hvor mye mer av det? Og det er der vi befinner oss, dere befinner dere, det er et brytningspunkt.

 

Fram til nå har det vært små humper og nyanser og justeringer, men nå kommer brytningspunktet, som aldri før. Og det er derfor vi skal gjøre noe spesielt arbeid i dag Timothy, med å gå ut av sinnet. Jada, jada. Fint.

 

Andre spørsmål

 

Neste spørsmål jeg vil stille er; Mennesker, er vurderingen deres av seg selv – folk generelt, vurdering – er den mest positiv, eller mest negativ – oppfattelsen, vurderingen av seg selv, mest positiv eller negativ? Jeg sier, hva føler egentlig folk om seg selv? Er det generelt bedre eller verre? Ja, bedre eller verre? Vurderingen av seg selv, David, og ikke nødvendigvis du, men bare folk generelt.

 

DAVID: Folk generelt, verre.

 

ADAMUS: Verre, greit. Og hvorfor det?

 

DAVID: De dømmer seg selv i forhold til å prøve å leve et perfekt liv.

 

ADAMUS: Ok.

 

DAVID: Og det er, som vi vet, umulig.

 

ADAMUS: Akkurat. Vurderingen av seg selv er vanligvis, du vet, du sier mer negativ enn positiv, det er liksom en grad negativ, eller to grader negativ? Er den veldig negativ? Hvordan er den balansen?

 

DAVID: Det er … det bevisste er annerledes enn det underbevisste.

 

ADAMUS: Ok.

 

DAVID: Og underbevisst er det stort sett negativ. Bevisst er det ikke like ille.

 

ADAMUS: Ok. Så da er neste del av spørsmålet; hvordan oppfatter de verden rundt seg, er den mest positiv, eller mest negativ.

 

DAVID: Mest negativ.

 

ADAMUS: Mest negativ.

 

DAVID: Særlig nå i denne tiden.

 

ADAMUS: Så vi har dobbelt negativt.

 

DAVID: Ja.

 

ADAMUS: Dobbelt negativt, greit, for de er negative når det gjelder seg selv, og oppfattelsen deres om verden rundt seg er ganske negativ. Hva er det negative ved verden rundt dem?

 

DAVID: Så vidt de kan se, fungerer den ikke.

 

ADAMUS: Akkurat.

 

DAVID: Det kan være politikk, terror, beskatning, likeverd, frihet.

 

ADAMUS: Fint. Utmerket. God observasjon. Jada, den går imot dem. Fint. Greit. Strålende, takk. Neste.

 

DAVID: Takk.

 

ADAMUS: Godt svar David (litt applaus). Stor golf-applaus. (David ler). Ja. Så, første del av spørsmålet; er folk generelt mest negative eller positive i oppfattelsen av seg selv?

 

LARA: Negative. 

 

ADAMUS: Negative. Hvor negative?

 

LARA: Mmm. Ganske mye.

 

ADAMUS: Som, la oss si … null er nøytral, og så er det negativ en, negativ to, negativ tre, for hver negativ går det nedover og blir verre og verre.

 

LARA: Så på en skala til ti, negativ ti, vill jeg si sannsynligvis syv eller åtte.

 

ADAMUS: Syv, ganske ille. Wow. Hvis jeg nettopp hadde begynt på livet og ville ha en karriere, hadde jeg blitt psykolog eller psykiater basert på det, eller farmasøyt, en av de tre. Alle handler om det samme. Så, ganske negative, ganske negative når det gjelder seg selv. Hva med oppfattelsen deres av verden rundt dem?

 

LARA: Jeg tror den sannsynligvis matcher.

 

ADAMUS: Matcher.

 

LARA: Ja.

 

ADAMUS: Javel, ok.

 

LARA: Det gir mening.

 

ADAMUS: Jada. Og hva er det negative ved verden rundt dem?

 

LARA: Jeg antar at det akkurat nå handler om alt som skjer rundt om i verden.

 

ADAMUS: Alt.

 

LARA: Ja.

 

ADAMUS: Det er en fin måte å oppsummere det på. Alt.

 

LARA: ja.

 

ADAMUS: Gi meg et par ting som kommer opp akkurat nå. Negative.

 

LARA: Vel, terrorismen.

 

ADAMUS: Ja. Plager det deg?

 

LARA: Det I Paris plaget meg mye.

 

ADAMUS: Å ja?

 

LARA: Ja.

 

ADAMUS: Det påvirket deg?

 

LARA: Ja, veldig mye.

 

ADAMUS: Ja. Og det som var denne uken?

 

LARA: Jeg valgte å ikke tune meg inn på det, og da gjorde det ikke det.

 

ADAMUS: Akkurat. Du kunne nesten ikke tune deg inn på det?

 

LARA: Ja.

 

ADAMUS: Ja. Tenker du mye på det?

 

LARA: Nei, det gjør jeg ikke.

 

ADAMUS: Hm. Ok.

 

LARA: Nei.

 

ADAMUS: Fint. Ok.

 

LARA: Men, du vet, det gjorde det for et par uker siden.

 

ADAMUS: Det er emosjonelt uttørkende.

 

LARA: Ja.

 

ADAMUS: Det er energetisk slitsomt. Når jeg ser på energifeltene til folk eller grupper eller hva det nå er etter hendelser som i Paris eller San Bernardino, så går energinivåene – ikke bare på noen få folk, men alle – de går helt ned. Det er en kombinasjon av nummenhet og tristhet som er en interessant kombinasjon.

 

LARA: Ja, det er det.

 

ADAMUS: Ja. Så du har syv og syv – negativt, negativt.

 

LARA: Uh huh.

 

ADAMUS: Ok, strålende. Så et par til kjære Linda. Takk. God observasjon. Et par til.

 

LINDA: Å, la oss spørre en rådgiver.

 

ADAMUS: Åh, wow.

 

LINDA: Ja. Hun er for øvrig villig til å være Shaumbra rådgiver, hvis du tror du trenger en. Du kan få tak i Julie Mack (Adamus ler). Ny Energi spirituell rådgiver.

 

ADAMUS: Vi kan ta opp telefonnummer og email på skjermen.

 

JULIE: Utmerket.

 

ADAMUS: Ja, så folks …

 

LINDA: Hun tar telefonsesjoner.

 

ADAMUS: … oppfatning av seg selv. Du jobber med folk …

 

JULIE: Uh huh.

 

ADAMUS: … som rådgiver. Vanlig folk eller Shaumbra folk?

 

JULIE: Jeg ser en stor bredde. Så …

 

ADAMUS: Stor bredde.

 

JULIE: Jeg ser, ja, jeg ser Shaumbra og bevisste individer.

 

ADAMUS: Javel.

 

JULIE: Så det varierer. Jeg ser folk på en skala fra tre til ti. Så …

 

ADAMUS: Tre til ti. Ok, så du synes det er ganske … hvilket gjennomsnittstall ville du gi?

 

JULIE: Jeg ville sagt syv.

 

ADAMUS: Syv. Negativ eller positiv syv?

 

JULIE: Negativ syv.

 

ADAMUS: Negativ syv.

 

JULIE: Vel, massen, ja.

 

ADAMUS: Massebevissthet, negativ oppfatning av seg selv. Ok. Ok, og oppfattelsen deres av verden rundt seg?

 

JULIE: Det samme.

 

ADAMUS: Det samme.

 

JULIE: Ja.

 

ADAMUS: Jøss. Det er virkelig bare dritt i dag (de ler). Og hva det største ved verden rundt dem, ting de er skikkelig negative om?

 

JULIE: Jeg ser så definitivt at hver gang det skjer noe i verden, er det folk som blir veldig negative når det gjelder …

 

ADAMUS: Bare dag til dag, hvis du skulle …

 

JULIE: Akkurat nå handler det om politikk.

 

ADAMUS: Politikk. Greit, men når de kommer for å snakke med deg, hva er problemene de egentlig snakker om, bortsett fra det personlige, men når de snakker om livet?

 

JULIE: Depresjon og uro. Alle … jeg treffer massevis av folk.

 

ADAMUS: Vet de hvorfor de har det?

 

JULIE: Det jeg ser mye, er at jeg snakker med folk om det å leve, og det er en masse folk som har mye frykt og ikke gjør ting de liker, som de har lyst til, det de vil.

 

ADAMUS: De stenger ned. De går i kokong.

 

JULIE: Veldig mye. Så absolutt.

 

ADAMUS: Ja, greit. Og hvor føler de at denne depresjonene og uroen kommer fra? Er det bare noe biologisk som har skjedd?

 

JULIE: Det er den historien folk flest kommer med.

 

ADAMUS: Ja. Ber de deg om medisin?

 

JULIE: Det anbefaler jeg ikke, men det gjør de så definitivt … det er forskjellig.

 

ADAMUS: Ja.

 

JULIE: Jeg tiltrekker meg folk som ofte ikke vil bruke medisiner.

 

ADAMUS: Riktig. I prosent av de folkene som søker råd hos deg, og det er åpenbart at du ikke skriver ut respekter, men du kan anbefale … hvilken prosent tror på en måte allerede at de vil ha medisiner før de kommer til deg?

 

JULIE: Sannsynligvis rundt tretti prosent.

 

ADAMUS: Tretti prosent. Ok. Det er ganske mye. Det er ganske mye. Ok. Fint. Utmerket. Utmerket. En til. En til.

 

LINDA: Ok, jeg må gå på den siden av rommet. La oss se. Mmm, mmm, mmm. Mm, mm, mm.

 

ADAMUS: Hva er vanligvis folks oppfatning av seg selv? Ja. Ja min kjære. Du ser strålende ut i dag.

 

CAROLINE: Å, takk.

 

ADAMUS: Ja.

 

CAROLINE: Takk.

 

ADAMUS: Hva er folks oppfatning av seg selv, på en skala fra en til ti?

 

CAROLINE: Folks oppfatning av seg selv på en skala fra en til ti?

 

ADAMUS: Ja.

 

CAROLINE: Jeg tror ikke folk flest har så godt inntrykk av seg selv, og jeg tror vi har blitt opplært av kirkene og blitt oppdratt til det, og det å lære å elske seg selv tror jeg er noe av det aller mest vanskelige vi gjør i livet.

 

ADAMUS: Det er det.

 

CAROLINE: Og når noen gir en kompliment, er det noen ganger vanskelig å bare si takk, for vi tror det ikke selv.

 

ADAMUS: Men du tok virkelig godt imot komplementet mitt.

 

CAROLINE: Vel, du er bare fantastisk.

 

ADAMUS: Ja, jeg er på en måte det (latter).

 

LINDA: Veldig ærlig.

 

ADAMUS: Og det er du også. Vel, det er på en måte morsomt – nå som du tok det opp – en gir noen et kompliment, og hvor ofte motsier de det? De skygger unna, «Å, jøss», eller tøyser det bort, eller det får fram noe i dem, noen ganger nesten sinne. Det er veldig merkelig.

 

Jeg vil gjerne se en verden der noen kan gi et kompliment, la oss si; «Jøss, du ser ung ut i dag», og i stedet for at de avviser det, sier de simpelthen «så absolutt», akkurat som Edith gjorde. «Så absolutt, for jeg lever, og jeg er ung.» Jada. Jeg burde sette dere to sammen. Uansett. Så menneskenes oppfatning på en skala fra en til ti, ikke så bra.

 

CAROLINE: Ikke så bra.

 

ADAMUS: Kan du gi en femmer?

 

CAROLINE: Når det gjelder alle? Eller snakker du om bare meg?

 

ADAMUS: Ja, generelt. Alle.

 

CAROLINE: Sannsynligvis fem tror jeg.

 

ADAMUS: Fem, ok.

 

CAROLINE: Og jeg tror at de, du vet, når det gjelder Shaumbra, er dette en av … vi lærer å oppleve og akseptere – du vet, at vi er vakre folk. Vi er fantastiske folk, og det vokser, å oppleve dette om og om igjen hjelper oss.

 

ADAMUS: Og nå det samme spørsmålet, men på en skala fra en til ti; hvordan oppfatter folk verden rundt seg? På en skala fra en til ti, er det mest negativt eller mest positivt?

 

CAROLINE: Jeg tror det er mest negativt. Det er trist, men jeg tror, du vet, med alt det som skjer rundt oss, hvordan kan vi, du vet … det er vanskelig å se lyset.

 

ADAMUS: Ja, fint. Mange takk.

 

CAROLINE: Gleden er på min side.

 

Folks oppfatning

 

ADAMUS: Så vi er samlet her i rommet i dag, også online – så det er en tristhet. Det er en tristhet i Shaumbra. Det er en tristhet og en undring; «Hva er det som skjer? Hva kommer til å skje neste år?» Og i tider som dette er det veldig lett å bli distrahert av de siste produktene, programmene eller personene, av guruer, av krystaller, av nye salver skal rense opp i alt, og det gjør de ikke. Det gjør de ikke.

 

Og, dere vet, jeg sier dette hele tiden; alt dere trenger har dere allerede. Alt. Dere behøver ikke noe annet. Ja, det er fint å snakke med andre av og til, men det finnes ikke noe som kurerer alt. Ikke å ta noen slags medisiner, stoff – legalt eller illegalt – eller noe annet. Du har det allerede i deg. Men det er veldig mye press akkurat nå. Det er veldig lett å bli distrahert.

 

Dere har sett det når det gjelder andre som tidligere har sittet i disse stolene – og ikke at de behøver å sitte her – men plutselig er det en ny guru i byen. Plutselig er det et nytt produkt. Plutselig er det et nytt – hva er dette stoffet dere tar for å dra på disse psykedeliske, spirituelle reisene? Han smiler der borte (litt latter). Så det er veldig legg å bli distrahert og prøve de siste strålende tingene, særlig når dere blir triste, særlig når dere lurer på «hva er det som skjer i verden akkurat nå? Det er sprøtt. Det er veldig sprøtt der ute.»

 

Men til poenget mitt; når en ser på det energetisk, er folk mer tilfredse med oppfattelsen av seg selv enn de er med verden rundt seg. Folk er veldig bedømmende overfor seg selv, men de vet i det minste hvor svakhetene er. De vet generelt hva styrken deres er. De vet på en måte hvor de befinner seg. Det er mye forvirring rundt det også. Men de føler seg vanligvis bedre i sine lokale, lineære omgivelser. Jeg sier ikke at de har en strålende følelse om seg selv. Jeg sier ikke at folk, dere vet, virkelig føler seg lykkelige inne i seg, for dere vet, lykke er noe det er morsomt å måle. Men det er sannsynligvis mindre lykke i verden akkurat nå. Folk er mindre lykkelige med seg selv enn for 30 år siden, for 50 år siden. På en interessant måte er veldig mange folk fortapt akkurat nå. Dere vet, veldig mange folk, særlig dere, har et ganske godt liv. Dere har biler, PC-er, hus, slike ting, mange folk har ikke det. Dere har vanligvis et ganske bra liv, og dere liksom «Vel, hva bør jeg gjøre? Hvor bør jeg dra? Hva er det neste?» Og når det gjelder Shaumbra, har det intensivert. Men folk generelt kommer til et visst punkt der de materielle behovene i livene deres blir ivaretatt, og så kjeder de seg, blir forvirret, til og med triste. Jada.

 

Men vanligvis føler folk seg bedre når det gjelder de lokale, lineære omgivelsene sine – seg selv, de umiddelbare omgivelsene – for de vet på en måte hva som kommer til å skje neste dag. Som jeg ofte har sagt, er det veldig, veldig lett å forutsi fremtiden. Morgendagen kommer til å være ganske lik gårsdagen for folk flest. Og det er de fornøyde med. De er virkelig lykkelige med det, fram til de begynner å våkne opp. Da er det helvete.

 

De er ikke veldig komfortable, de har ikke noen god generell oppfattelse av verden. Hvis dere spør en person hvordan livet vil være om fem eller ti år – ikke bare Shaumbra, men hvem som helst – så vil jeg faktisk rangere det til ca. 5,5, kanskje seks. Hvis jeg sier til dem; «Hvor er du om ti år?» «Vel, jeg kommer til å ha lært litt mer. Jeg tjener mer penger i jobben min. Jeg har kanskje noen flere venner. Jeg har en ny bil, jeg har hatt lyst på det en stund.» Dere ser, de projiserer på en måte ut. Ikke stort. Jeg mener, ikke store ting. Litt flere penger, Vet dere hva folk svarer når dere spør noen om hvor mye mer penger de kommer til å tjene om ti år i forhold til nå? Det gjennomsnittlige svaret når jeg gjør dette, eller jeg føler det, det gjennomsnittlige svaret er ca. 20-22 prosent. Det er på en måte trist. Dere vet, det er virkelig trist. Det er dette de lever for.

 

Men det går i alle fall oppoverbakke. Når spørsmålet om oppfattelsen av verden kommer til folk; «hvor vil verden være om ti år, tjue år?», så er det skremmende hva folk tror. Det er virkelig skremmende. Svarene rangerer fra «jeg kan ikke en gang forestille meg om ti år, enda mindre fem år. Jeg vet ikke. Verden befinner seg ved en slags merkelig vippepunkt.»

 

Når dere spør dem om verden om ti år, hvordan den ser ut, vil majoriteten – ikke alle, men majoriteten – av folk si at de kommer til å leve i veldig beskyttede omgivelser, skapt emosjonelt eller fysisk. Med andre ord kommer de til å trekke seg tilbake til mindre og mindre verdener, for verden der ute blir mer skremmende. Verden der ute er akkurat nå fylt av masse frykt, og når en spør dem om menneskeheten om ti år, vemmes nesten folk flest, for de ser hva som skjer akkurat nå. Det faktiske faktum i hele saken er – det er ganske interessant – det faktiske faktum er – vi skal snakke om dette i ProGnost – at verden vil gå til noen fantastiske steder. Folk flest kan ikke se det akkurat nå.

 

Verden i dag

 

Som jeg snakket om i Keahak forrige uke, vokser teknologi eksponentielt. Det er i seg selv stort, men implikasjonene, grunnene til det og implikasjonene er fantastiske. Teknologi vokser i hittil ukjent tempo. Noen av dere veldig smarte doktorgradsfolk kjenner kanskje Moors lov; at farten i effektivitet i computer-teknologien deres fordobles hvert annet år, faktisk ca. hver 18. til 19. måned, og prisen halveres annet hvert år. Det blir billigere, raskere, bedre, og det er av en eneste grunn, den eneste grunnen på denne planeten; Bevissthet. Ikke intelligens, ikke fordi vi har hatt store oppfinnere fra Tesla til Edison til Steve Jobs og noen andre. Ikke på grunn av dem. De var slike som ble talsmenn eller bevegere av teknologi, men de oppfant det egentlig ikke. De plukket det bare ut av lufta. De var talentfulle nok til å være i stand til å plukke opp det bevissthet forandret.

 

Teknologi vokser i eksponentielt tempo, og det kommer til å forandre verden. Men forstå, forstå veldig klart, at den eneste grunnen til at teknologi vokser til det punkt da små roboter om et par år vil vaske husene deres og klippe tåneglene for dere og kjøre bilen, og gjøre alt annet, er bevissthet. Hvis ikke bevissthet hadde kommet klart inn, ville ingenting av dette skjedd. Så teknologi, resultatet av bevissthet, pusher en eksponentiell vekst og en enorm forandring på denne planeten akkurat nå.

 

Jeg tror ikke på spådommer, men jeg ser på trender. Med andre ord, ser jeg på energiene til folk, til planeten, til kosmos. Ting kommer til å være veldig annerledes på denne planeten om ti år. Noen vil si det er bra, og noen vil si at det er dårlig, avhengig av perspektivet.

 

Teknologi vil gjøre at dere vil komme til å bære rundt på en av iYammerne mine (han plukker opp en liten fjernkontroll), og denne iYammeren vil skanne kroppen på ca. fem sekunder, og den skanningen vil fortelle dere alt i det grunnleggende; blodtrykk, hjerterytme og slike ting, men den vil også fortelle dere om dere har tendenser til sykdom. Den vil fortelle dere kroppens masseindeks. Den vil fortelle dere om dere kommer til å bli forkjølet i løpet av et par uker, eller influensa. Denne lille iYammeren vil fortelle dere veldig mye mer enn dere på noen måte hadde fått vite om dere gikk inn på et legekontor for en sjekk, og må betale en masse penger, og det tar lang tid å få resultatet, og når dere får det, forstår dere ikke hva det betyr, for ingen forstår legene når de snakker. Dere kommer til å se på iYammeren deres, og den kommer til å fortelle dere det. Den kommer til å si; «Elisabeth, i dag er helsa veldig god, veldig god, men vi foreslår at du spiser litt mer alkalisk mat. Du er disponert til å bli forkjøla om tre eller fire uker, så vi foreslår at du tar vitamin C,» eller hva det måtte være.

 

Den kommer til å fortelle dere alt mulig, og dette er ikke Sciences fiksjon mine venner. Det er her faktisk i dag. Det er bare ikke på markedet ennå. Og prisen er veldig lav, og den vil bli lavere og lavere. En liten innretning som forteller dere kroppens temperatur, beintettheten, hjertehelsa, mer enn noen lege kan fortelle dere akkurat nå etter at dere har sitte sammen med ham i en uke. Det er ikke Sciences fiksjon. Det er her faktisk. Jeg mener, det er faktisk på laboratoriet. For noen år siden, ved Kvantesprang-samlingen I 2007 – hvis dere husker budskapet mitt – sa jeg; “Mens vi sitter her, er det vitenskapsfolk som jobber på laboratoriet for å finne kurer for sykdommer som kreft og diabetes.” Jeg vil legge kreft til side. Kreft er et stort politisk spill. Jeg beklager om dere ikke liker det, men slik er det. Det er et pengespill og et politisk spill akkurat nå. Men akkurat nå jobber vitenskapsfolk med kurer for ting som tidligere ble sett på som uhelbredelige. Akkurat nå jobber vitenskapsfolk med teknologi som selv i 2007 ble sett på som utenkelige. Men de er der. De er der.

 

Jeg vil dere skal bruke en liten stund – jeg skal snakke mye mer om dette i ProGnost, men jeg vil at dere skal bruke en liten stund – i dette øyeblikket akkurat nå, og bare føle. Det er her på grunn av bevissthet, på grunn av bevissthet, og i dette tilfellet, bevissthet om at det er så mye mer ved livet. Det burde være mye mer ved livet. Det burde være mye mer ved livet og ved spiritualitet. Dere har pushet grensene for liv og spiritualitet, religion. Dere sa; «Det må være mer, og jeg er klar for det,» og derfor er det der.

 

Men dette «her» fører også til en stor konflikt på planeten akkurat nå. Akkurat dette med bevissthet fører også til en anti-bevissthets bevegelse. Anti-bevissthet – «La oss stenge ned. La oss gå tilbake til de gamle måtene. La oss ikke være frie. Frihet er for vanskelig. Frihet er, vel, det er for fritt. Det er for mye arbeid. La oss gå tilbake til veldig grunnleggende rutiner, mønstre, trossystemer, hierarkier, organisasjoner. La oss gå tilbake til mentalt.» Det er et enormt potensielt problem på denne planeten akkurat nå, men jeg elsker det, og dere kommer til å elske det når jeg forteller det til dere. Jeg elsker det fordi dets tid har kommet. Og problemet er – ah! Jeg elsker dette. Jeg elsker dette, og dette er nøkkelen til arbeidet vårt, dette er nøkkelen til det dere gjør.

 

Problemet er at ting skjer veldig fort. Åh, teknologi og utdannelse. Er dere klar over at hele utdannelsessystemet vil bli vasket bort i løpet av de neste årene? For lokal lineær fungerer ikke. Sende unger av sted til et klasserom uten den virkelige forståelsen av helsa deres, sinnet deres, ønskene eller kreativiteten deres. Kreativitet har blitt avskaffet, en har sendt dem til et klasserom som ikke kommer til å fungere lenger. I stedet vil barna sitte hjemme på computeren og forbinde seg med folk rundt om i verden, ikke bare det lille samfunnet deres, og de vil få veiledning fra en virkelig lærer, og også noen roboter, men de kommer til å lære i sitt eget tempo og etter eget ønske.

 

Disse skolene av mur og betong som er der nå, vil bli til lagerlokaler. I Colorado vil de bli brukt til å dyrke marihuana (mye latter). Bare i Colorado selvfølgelig. Alt forandrer seg. Å, og skjønnheten er at dere bidro til å få det I gang. Ja, dere, «gamle lille meg». Ja, dere som trodde «Å, jeg har bare jobbet med problemene mine i livet.» Nei, dere har jobbet med bevissthet. Alle disse problemene som dere har strevd med og «hvordan håndterer jeg dette? Hvordan håndterer jeg meg selv?» Det er det sanne Bevissthetsuniversitetet.

 

Alle disse små problemene som dere trodde at dere hadde, dere tok egentlig på dere verdens bevissthetsproblemer. Alle de små utfordringene, egentlig så – jeg har sagt dette tusenvis av ganger – de er egentlig ikke deres, men dere tar dem på dere som litt av noen skuespillere. Dere sier; «Å, det er mitt problem, og jeg har disse problemene.» Nei. Er dere klar over at folk flest ikke har denne formen for nesten besettende bekymringer som dere har, dere vet; disse «hva er livet?» og «Hvem er jeg?» tingene? Men det har dere, og det er dette som forandrer seg. Men det er ikke poenget mitt.

 

Poenget mitt er at det er et veldig interessant dilemma på denne planeten. Jeg elsker dilemmaet, det vil ikke andre folk gjøre, men her er dilemmaet. Hjernen (peker på hodet sitt). Ikke hatten min. Hatten min er ikke dilemmaet. Noen av dere sier liksom “Sier du det? Hatten hans?” Nei, hjernen, sinnet, som jeg sa i Keahak.

 

Så det er noen folk som sier at menneskene bare bruker tjue prosent av hjernene sine, sinnene sine. Jeg sier dere at de bruker 100 prosent hver dag, og strever. (Adamus humrer). De gjør virkelig det. Det er ingen ubrukt del av hjernen. Hver dag blir alle deler av det utviklede sinnet brukt. Vel, til tider kjeder det seg, og det gjør ting som kryssord eller hva det nå er, men det blir brukt på en eller annen måte. Det er utrolig mye input/output hele tiden.

 

Hjernen er ved sitt maksimum. Teknologi vokser som bare det, bevissthet ekspanderer som bare det – hjernen er presset (latter). Jeg skulle til å si forpult, men … (mer latter og applaus) men det er jul og … (Adamus ler). Det er det. Jeg bruker deres terminologi. Dere vet, når noe er virkelig … når det ikke lenger er noe håp – «det fotballaget er bare …» eller «den personen» eller hva det nå er. Hjernen er presset, så absolutt presset. Den er utfaset. Den kan ikke håndtere det neste som kommer, og det er en interessant, fantastisk påstand.

 

Det kommer til å føre til interessante ting. Den er utfaset. Den kan ikke håndtere flere data eller input. Dere vet det. Fakta og tall og tenking, tanketing. Det kan den ikke, likevel prøver folk. Og alle disse greiene er der. Dere tar ginseng og får hjernen deres til å vokse. Nei, nei, nei, nei, nei. Men uansett, hjernen er stort sett på det maksimale i den utviklede verden, men snart alle andre steder. Den kan ikke håndtere noe mer.

 

Dere vet det. Dere ser det hver dag. Dere ser det i dere selv, og dere ser det i andre folk. De klarer det bare ikke, for hjernen er også senterpunktet for emosjoner. Dette blir ofte oversett av den sosiale vitenskapen, men hjernen er også setet for emosjoner. Så det som skjer i hjernen, som ikke er i stand til å ta inn noe mer, ikke noe mer inn, hjernen og emosjonene stenger simpelthen ned. De blir numne. Og det som skjer da, det dere ser, er at folk trekker seg tilbake, blir små igjen – og Cauldre hadde et uttrykk jeg hørte tidligere – de lever i siloer. De begrenser seg selv. En silo er en fin emosjonell ting å ha rundt seg. Dere vet, silo for landbruk, laget konkret. Så de lever i siloene sine. De lever lokalt lineært. De begynner å si at de forenkler livene sine. De forenkler ikke, de stenger bare ned, stenger ned. Men det er et interessant dilemma i det. Sinnet vil ikke bli fortalt at det skal stenge ned, selv om kapasiteten er sprengt. Kapasiteten er sprengt. Men sinnet begynner å gjøre opprør, og ganske snart går det berserk.

 

Sinnet er på sitt maksimale, men det fortsette å prøve, prøve, prøve, prøve. Det ble programmert til å hold en i gang uansett hva. Det ble programmert til å alltid ha tankestrømmer, informasjon, selv drømmer som går gjennom det. Det ble aldri programmert eller tillatt å bare stenge ned en liten stund. Ikke en gang om natta, ikke når dere drømmer. Sinnet stopper ikke. Det går 24/7.

 

Så vi har dette dilemmaet på planeten akkurat nå. Folk har faset ut av hjernen. Den klarer ikke å håndtere mer, men det kommer mer. Det kommer mer på grunn av teknologi, resultatet av bevissthet. Hva skal vi gjøre?

 

Det vil være folk som vil prøve å bli smartere, men de blir sprø. De blir virkelig sprø, og så stoler de på stoff, vitaminer, medisiner, tilskudd og alt annet for å prøve å roe sinnet litt. Det er noen veldig smarte folk, veldig, veldig smarte folk der ute, men til og med de har sprengt kapasiteten, og dette er perfekt. Det er perfekt, og der dere befinner dere er perfekt, for dit vi går herfra, som jeg snakket om på siste samling, er utover sinnet.

 

Det må det være. Det må det simpelthen være. Det er tid for – enten dere kaller det fantasi, om dere kaller det viten, hva det nå er – dere må gjøre dette spranget nå.

 

Nå mer enn noensinne er det en tid for to verdener. Vi har snakket om det. Dere har sett det komme i de siste femten årene. Nå er det tid for de to verdenene, og dere kommer til å leve i det en stund, en god stund, og det er greit.

De to verdenene, og Linda, kan jeg få deg – åh, Grinch, kan jeg få deg opp på tavla?

 

LINDA: Med glede.

 

ADAMUS: Verden kommer til å bli, og jeg skal bruke forskjellige måter for å beskrive det, men kan du være snill å lage to kolonner på sida?

 

LINDA: Greit.

 

Tenkere og Vitere

 

ADAMUS: Verden kommer til å bli delt inn i Tenkere og Vitere. Tenkere til venstre, Vitere til høyre. Det kommer til å bli en av de største forskjellene, og det vil ikke være så mange Vitere. En Viter er en som bruker Gnost. En Viter er en … jeg må stoppe litt og poengtere noe.

Så, kjære Cauldre og Linda ble – ahem – de klaget over min plutselige forandring da de trodde de skulle filme DrømmeVandrer Fødsel, og plutselig gjorde noe annet. Men en Viter går bare med det. Klager ikke.

 

 

LINDA: Vi kan klage litt (litt latter).

 

ADAMUS: Nei. Og det var et veldig godt eksempel, for de fulgte en lokal, lineær vei. Lokal betyr … er dere klar over hvor mange folk på denne planeten som ikke bor lenger enn 25 miles, 35 eller 40 kilometer fra der de vokste opp? Det er lokal. Noen folk reiser litt, men folk flest bruker ca. 99,9 prosent av tiden sin i sine lokale omgivelser. Det er ikke så ille, jeg mener, en velger et sted en liker og bor der, og en er vant med det, men det som også skjer, er at de blir lokale i tankegangen sin. Lokale, begrensede. De blir lokale i alt de gjør. Og de blir også lokale I tankegangen, og tenkingen er ikke kreativ. Det fører intet sted.

 

Så dere kommer til å få en verden som nå er inndelt i Tenkere og Vitere, og under Viter, skriv kreativ i parentes. Kreativ. Og igjen, når jeg bruker uttrykket kreativ, snakker jeg simpelthen om å gå eksponentielt utover … ordet kreativ.

 

LINDA: Kreativ? Under …

 

ADAMUS: Kreativ. K-r-e…

 

LINDA: Under Vitere (Knowers)?

 

Beskrivelse: http://www.crimsoncircle.com/44qxahxv.png

 

ADAMUS: Ja, frue. Så dere kommer til å se denne verden delt i to, og det morsomme er at det er Viterne som er i øyeblikket, absolutt tillater, absolutt stoler på seg selv, lar denne kreative flyten komme gjennom, letter presset på sinnet. For når en tillater seg å være Viter, et kreativt vesen, tar det et utrolig press av sinnet. Og sinnet slutter med de emosjonelle lekene sine og problemene og bekymringene, og fortsetter med det som sinnet kan best, egentlig data, fakta og tall. Husker historie, og vet hvordan en skal manøvrere i disse omgivelsene. Det er egentlig det sinnet er best til, men sinnet er ikke så veldig bra på å tenke gjennom alt annet.

 

Så vi kommer til å få en verden med Tenkere og Vitere. Dere er Viterne, vitenen, Gnost. Dere går utover tenking. Sinnet er faset ut, og plutselig tar dere bare dette spranget inn i viten. Det er et stort sprang. Det er egentlig et lite sprang, men det er et lite sprang når dere gjør det, men det er et stort sprang når dere tenker på det på forhånd. Så for å fortsette på tavla her Linda, i kategorien for tenkere; de er lokale og lineære.

 

LINDA: Lokale og lineære.

 

ADAMUS: Lokale og lineære. Når dere begynner å betrakte verden, kosmos, er dere ikke lenger en lokal, lineær Tenker. Når dere begynner å betrakte verden, hele kosmos, må dere plutselig gå ut av tenking, for sinnet vet ikke hvordan det gjør dette. Plutselig må dere gå inn i viten, gnost. Så over her i denne kolonnen har vi også makt.

 

LINDA: Makt?

 

ADAMUS: Makt. Makt. Denne verden en et stort maktspill, og makt er en sinnets illusjon. Det finnes ingen makt. Alt er en illusjon. Det finnes ingen makt noe sted, helt til en faktisk tror på den og begynner å leve den. Men dere har alt dette med makt på denne planeten. Det dere akkurat nå ser på nyhetene, handler bare om makt. Jeg skal komme tilbake til det senere. Alt handler om makt.

 

Men som Vitere forstår dere at, neste – du kan like godt bare bli værende her oppe Grinch – at i stedet for makt, er alt egen-energi. Egen-energi.

 

LINDA: Egen-energi.

 

Beskrivelse: http://www.crimsoncircle.com/rc1mnlfv.png

 

ADAMUS: To ord. Egen-energi. Egen-energi betyr at som bevissthet, tiltrekker du all energien til deg, enten den allerede er i det fysiske vesenet ditt, eller den simpelthen bare allerede er i feltet ditt. Du tilstrekker den, og den er der. Du behøver ikke makt, for bevisstheten din får fram all den energien du trenger. Da begynner du å se yngre ut Edith, jada, når du slutter å tenke så mye.

 

Ja. Over her på denne har vi selvfølgelig sinnet, hjernens kapasitet. Det er dette med at dere bare bruker tjue prosent av sinnet. Dere bruker kanskje bare tjue prosent av livene deres, den sanne kapasiteten, men når det gjelder sinnet, bruker dere hele.

Så over her har vi sinnet, ja, og over her selvfølgelig Gnost.

 

LINDA: (slår handa si) Uff.

 

ADAMUS: Uff, uff. På venstre side har vi … jeg vil kalle det gravitasjon. Gravitasjon. Skriv to linjer, gravitasjon på en linje, Timespace på den andre. Folk er i det. De sitter fast i det.

 

LINDA: Timespace under det?

 

ADAMUS: Ja takk. De sitter fast i det. Dere kommer til å forstå – dere begynner å forstå – at Timespace faktisk beveger seg gjennom dere. Dere beveger dere ikke gjennom den. Når dere begynner å forstå det, er det stort. Det er på en måte merkelig til å begynne med, men når dere begynner å forstå det, er det enormt. Så dere behøver ikke dette. Vi behøver ikke en gang en verden over her for – ja, vi trenger et ord.

 

Her er gravitasjon en motstående kraft. Hvis du mister noe … (Linda gisper når Adamus slipper en vannflaske) mister noe, er det en motstående kraft. Det faller til bakken. Over her; bare skriv gravitasjon med et pluss-tegn. Gravitasjon kommer til å tjene dere. Gravitasjon kommer til å tjene dere.

 

Faktisk så er det all denne letingen etter energi på planeten, og herregud, de setter opp solpanel som om de er i ferd med å gå av moten, og de kommer til å gå av moten, det er det morsomme (Adamus humrer). Hvis dere bruker en masse penger det neste året på solpanel, så beklager, for den virkelige energien på denne planeten, den tilgjengelige energien – er gravitasjon. Dere forstår den kraften som er i gravitasjon på denne planeten som fører til dette (vannflaska) å slippe fører også til – det har det samme potensial for at det kan gå opp. Det har det. Vitenskapen vil tro at jeg er sprø, men jeg skal le sist om et par år.

 

Gravitasjon har en iboende, innebygd energi i seg hele tiden. Den er nøytral, men i den virkeligheten dere befinner dere i, faller alt til bakken. Men de kommer til å forstå at all den energien dere trenger er i gravitasjon på denne planeten, men det er en helt annen ting. På denne siden; skriv fysisk.

 

LINDA: Fysisk.

 

ADAMUS: Fysisk. Dere lever i fysiske kropper, og Viterne kommer til å forstå at denne fysiske kroppen simpelthen er et av de sensuelle verktøyene som de har. Bare en. Så jeg er ikke helt sikker på hva du skal skrive på den siden, bortsett fra … bare skriv sensuell bevissthet.

 

LINDA: Sensuell?

 

Beskrivelse: http://www.crimsoncircle.com/oi021z10.png

 

ADAMUS: Sensuell bevissthet. Den fysiske kroppen er deres måte for å oppfatte virkeligheten. Dette er sansene deres og sinnet deres. Men der er en sans, faktisk mange sanser, utover det som ikke er assosiert med kroppen. Så dere kommer til å begynne å leve i en veldig «og» virkelighet.

 

 

To verdener

 

Vi kunne ha fortsatt og fortsatt med dette, men vi har andre ting å gjøre i dag. Jeg vil dere skal se at verden – akkurat nå beveger verden seg inn i to verdener som aldri før. Jeg erklærer denne datoen, 5 desember 2015, som den datoen da vi plutselig forsto at det er to verdener, offisielt to verdener.

 

LINDA: Wow. Wow, wow.

 

ADAMUS: Det har ført fram til dette en stund. Det har vært en hel prosess fram til dette, og så – boom! – vi er her. Offisielt, to verdener.

 

Gode nyheter, dårlige nyheter. Gode nyheter, dårlige nyheter. Det er en masse kumbaya-ere som ikke kommer til å like dette. «Å, vi er alle en verden.» Men, det er dere ikke. Nei, det er dere ikke.

 

Så jeg vil at dere skal være oppmerksomme på disse tingene, for dere lever fremdeles midt oppe i det. (Tenkersiden). Dere kommer fra alt dette. Det er impregnert i systemet deres. Og alt dette, alt dette kommer til å prøve å dra dere tilbake når dere prøver å gå til dette (Viten-siden). Det kommer til å suge dere rett tilbake og si; «Du er et fysisk vesen, du kan føle hvor vondt det gjør. Du er et emosjonelt-mentalt vesen. Du er lineær. Du er begrenset. Du må være gal hvis du tror du kan overvinne gravitasjon og tid og rom. Du er sprø.» Alt dette kommer til å prøve å trekke dere tilbake. Alt dette kommer til å prøve å holde dere inne, og dere har allerede opplevd det. Men virkeligheten er at dere naturlig beveger dere over hit (Vitere). Det var derfor jeg stilte spørsmålet; hvordan har det vært med å være naturlig dette året?

 

Det er ikke sinnet som beveger dere hit. Det er ikke det at dere har tatt spirituelle kurs som beveger dere hit. Det er ikke fordi dere spiser visse typer mat at dere beveger dere over hit. Dere beveger dere over (til Viter) bare fordi det er den naturlige bevegelsen, den naturlige ekspansjonen, og det er også det dere ønsker. Jeg må også sette opp en til ting på lista her. Jeg skal sette opp lidenskap der, og når jeg sier lidenskap, er det den gamle, menneskelige lidenskapen. Dere vet, hva som begeistrer dere, som holder dere i gang. Det er for øvrig et stort fall i global lidenskap, et enormt fall blant individer, og hvis det måles globalt, går lidenskap slik (ned). Folk vet ikke hva de skal gjøre lenger.

Dere kommer over hit til denne siden, og dere forstår at lidenskap er gammeldags (Adamus humrer). Det liker jeg.

 

LINDA: Ha, ha, ha.

 

ADAMUS: Lidenskap er gammeldags. Dere behøver ikke denne ytre stimuleringen. Dere behøver ikke disse små triggerne i dere lenger. Dere trenger egentlig ikke ordet «lidenskap» lenger. Vel, jeg vet at det har vært fryktelig å gå ut av den gamle lidenskapen – «Hvorfor er jeg her? Hvorfor er jeg her?» Hold opp. Bare … (Adamus humrer)

 

Beskrivelse: http://www.crimsoncircle.com/lek0a1xe.png

 

Lidenskap er et ord som kommer til å forsvinne fra vokabularet deres, for dere behøver ikke å lete etter lidenskap. Dere kommer ikke til å måtte lidenskapelig-gjøre dere selv av og til. Dere vil ikke måtte … den er alltid der. Dere vet, det er bare Jeg Er. «Jeg lever». Hvem behøver å ha alle disse lidenskapene, enten det er … jeg vet ikke, myntsamlinger eller motorsykler eller hva det nå er dere gjør for lidenskapen deres. Hvert eneste øyeblikk er lidenskap, men lidenskap vil gå ut av vokabularet. Så det er egentlig ikke noe korresponderende ord for det. Hvem trenger det når en er levende og bevisst?

 

Så jeg vil offisielt markere denne dagen som den dagen da de to verdenene begynner. Det har vært under oppseiling lenge, men det er her. Det er nå. Den største forskjellen kommer til å være Tenkere og Vitere, de som fremdeles er i sinnene sine, prøver å finne ut av tingene i sinnet. Ikke for det at sinnet er dårlig, men det er faset ut. Det er så absolutt faset ut.

 

Da vi var sammen forrige måned, snakket jeg om fantasi, og jeg snakket om mange av disse tingene, men jeg sa at fantasi er veien ut. Det er veien utover. Fantasi, tillate deg selv å gå utover sinnet og inn i ting som sinnet vil bedømme som umulige, utrolige, funnet opp. Gå til fantasi, som er like virkelig som alt dette, det er bare virkelig på en annen måte. Kanskje ikke virkelig på en fysisk, lokal, lineær måte, men det er likevel virkelig.

 

Dette spranget inn i utover, utover sinnet – og det er et stort sprang, for sinnet blir vettskremt av det. Sinnet er liksom; «Hva vil skje?» Shhhh! Sinn, det er helt naturlig. Det er helt naturlig.

 

Kjære sinn, akkurat som kroppen, hver eneste celle i kroppen har ventet, holdt et rom for lyset å komme inn, kjære sinn, slik har også du ventet på dette spranget inn i Gnost, utover. Det er en annerledes måte for å sanse, tenke. Det tar oss ut av lokalt, lineært, og inn i global, eksponentiell, inn i kosmisk eksponentiell. Det kommer ikke til å være den samme plattformen, det kommer ikke til å være den samme basisen for virkelighet. Det er fullstendig annerledes. Og vi vil fremdeles være her og gjøre dette, og vi vil fremdeles være i stand til å sanse med de menneskelige sansene våre, men vi vil bevege oss inn i noe annet. Og det morsomme er, kjære sinn, det morsomme er at på denne offisielle datoen nå – den er offisiell fordi jeg sa det og det er skrevet (på tavla), når det er skrevet offisielt (latter) – på denne offisielle dagen med anerkjennelse av to verdener på denne planeten, verdenen til Tenkerne, og verdenen til Viterne, kjære sinn, på denne datoen, helt uanstrengt, vil jeg tillate meg selv på en veldig naturlig måte, bare å være her.

 

Sinn, du kommer ikke til å være i stand til å finne ut av det med det samme. Det gir kanskje ingen mening for deg, men det er dit vi skal Og vi skal gå dit naturlig, uten tvang, ingen anstrengelser, ingen tenking.

Kjære sinn, på denne datoen, 5 desember 2015, skal vi spille julemusikk. Litt fin julemusikk, hvis dere kan gjøre klar denne julemusikken. Vi skal spille litt fin julemusikk, og vi skal bare tillate det naturlig.

 

(Livlig julemusikk begynner).

 

Tillate Viten Merabh

 

Hva er det? Det er «jeg ønsker deg en god jul» (refererer til sangen), men hva er det? Denne vitenen, hvor er den? Hva gjør den? Shhh. Dere forstår, hvis dere prøver å finne ut – kan vi dempe disse lysene? Dette er en merabh, tro det eller ei. Halvparten av alle sover allerede. Vi måtte gjøre en merabh (litt latter). Så, kjære sinn, vi skal ikke tenke oss gjennom dette, vi skal bare tillate det, for, kjære sinn, hvis du begynner å tenke, da er det bare mentalt. Da er det egentlig ikke viten. Så vi skal bare sitte her i denne veldig, veldig komfortable energien, lytte til litt deilig julemusikk, og vi skal bare gå dit. Vel, faktisk så skal vi bare la det komme til oss.

 

Det er ingen prosess involvert i dette. Det er ingen tenking. Det er ingen analyse i det. Det er bare å tillate. Det er ingen utstaket vei til å gjøre dette. Det er bare å tillate. Men, dere vet, på en slags morsom måte, har dere ingenting annet akkurat nå. Som jeg sa, så har ikke sinnet mer kapasitet. Folk snakker om utfordringene på denne planeten – mat og drivstoff og vann, hva det nå er – men den virkelige utfordringen er at sinnet faktisk ikke klarer mer, det burde det heller ikke. Så nå føder vi Viterne. Dette kunne blitt en god Sciences fiksjon film – «Viterne versus Tenkerne.» Vi føder Viterne, og det morsomme ved dem er at de lever i øyeblikket. De tillater alt å flyte til dem. De behøver ikke å tenke gjennom det. Det er et lettere liv, for det bare er der. De behøver ikke en gang å tenke på det.

 

Når jeg sier «der», snakker jeg ikke bare om litt penger eller helse eller slike ting. Jeg snakker om vitenen om svarene på store spørsmål, vitenen om hvordan en skal løse store problemer individer på planeten står overfor, uten å tenke. Den er morsom. Uten å tenke.

 

Dere har vært veldig vant til å tenke gjennom med veldig, veldig lite tilførsel av kreativitet, men bare ta en veldig logisk vei i ting. Så det kommer til å virke veldig merkelig å være en viter, for det kommer bare til å være der. Folk kommer til å si; «Vel, hvordan vet du det?» «Fordi jeg er en viter.» (Litt latter).

Det bare er der, «Vel, hvor får du dette fra?» “Det bare er der” – jada, du sier ikke “jeg vet ikke” (Adamus humrer) – “det bare er der.”

 

«Vel, måtte du studere for det?» Nei. Det bare er der.

«Hvilke forberedelser gjorde du for det?» Ingen. Det bare er der.

“Kan du lære meg hvordan jeg gjør det?” sier de. «Nei.» (Adamus humrer). Dere kommer til å tenke tilbake på deres egen reise for å komme til dette punktet, hva du trodde begynte, hva du trodde skulle bli en spirituell reise, men det er det egentlig ikke.

 

Det bare er der, og mine venner, til mindre dere prøver, til mindre dere anstrenger dere, til mindre dere strever med det, slik mange av dere gjør akkurat nå, til mer bare er det der. Det kommer fram. Det kommer fram. Dere behøver ikke å gå ut og hente det eller fortjene det på noen måte. Det bare er der. Dere behøver ikke å være smarte. Faktisk så er det best å ikke være så smart. Det har en tendens til å komme i veien.

 

Dere behøver ikke å finne mening i det på den gamle Tenker-måten.

Å, den gamle Tenker-måten, det var strevsomt.

Dere behøver ikke å bekymre dere for om det skal blekne bort, slik sinnet uansett kommer til å gjøre. Det er det jeg elsker ved Tenkere. De tenker og tenker og så mister de alt. Pufff! Det forsvinner.

Dere blir eldre. Minnene glipper. Vet dere hvor de drar? De begynner å gå inn i fantasi. De begynner å gå inn i denne andre verdenen som alltid har vært der. Og så sier alle; «Vel, se. De blir sprø.» Nei. Sprø er å være i dyrehagen.

 

Så det fantastiske, de virkelige velsignelsen, er at dere ikke behøver å gjøre noe som helst for å komme dit, bortsett fra å bare tillate denne naturlige tilstanden. Og igjen, sinnet kommer til å si; «Vel, fattet jeg det? Fattet jeg det? Eller sov jeg?» Shhh! Du fattet det. Du fikk det med deg.

 

«Ja, men hvor er det?» Dere vil forstå. Dere vil forstå. Det kommer til å komme fram på mange interessante måter. Noen måter som vil, åh, overraske dere, noen måter som vil forvirre dere, noen måter som vil gjøre dere skikkelig, skikkelig ukomfortable, for de kommer til å bryte deg løs fra gamle rutiner.

 

Det var derfor jeg tidligere stilte spørsmålet. Du går til dette kurset ditt, du lærer superavansert, mer avansert software programmering, men la oss si at det er som en tom skjerm. Du begriper ingenting mens du er der. Det gir ingen mening. «Å, nei! Hva er galt med meg? Er det noe galt?” Nei. Nei, for faktisk, som Viter, vil du likevel ha kunnskapen om software programmering. Den er der fremdeles, men plutselig er det noe som forandrer seg, og du kommer til å vite koder som ikke er nuller og ett-tall. Du kommer til å vite koder som er universet, kode som er bevissthet og lys. Dere kommer til å gå utover elektronisk software koding, og inn i sann bevissthets-koding. Det er mye morsommere. Mye morsommere.

 

Og så vil all denne software programmeringen, vel, overlatt dette til de unge, dere vet? Overlat det til de andre, for dere skal være i dypere, fantastiske forståelser som går utover sinnet.

Så sinnet, sinnet på planeten er faset ut. Folk vil fortsette å prøve å bruke det, prøve å forbedre det. Det kommer til å tilføre det kjemikalier og flere tanker og alt annet for å prøve å stimulere det, prøve å ekspandere det, igjen, litt lineært. Det vil ikke føre så langt.

 

Men for viterne – de intuitive, de kreative, Gnost – dere hopper plutselig til et helt annet nivå. Og … og dere har fremdeles sinnet, men det er ikke den dominerende kraften lenger. Dere har fremdeles alle fakta og tall og minner og alt annet, men det er ikke lenger de som leder skipet ditt.

Jeg sier dere dette her og nå; det er litt tøft å venne seg til det, for det løser opp. Viten er en oppløsnings-teknologi. Den løser opp.

 

Jeg elsker for øvrig oppløsning-teknologi, jeg elsker det. Det kommer til å forandre verden. Det er overalt rundt dere. Men den primære akkurat nå er den oppløsende – teknologi, men det er egentlig en oppløsende bevissthet – som kommer inn i livet ditt som Viter. Det kommer til å være den vanskelige delen. Det kommer til å forandre ting i livet ditt, men, dere vet, nå er dere vant til det. Nå er dere profesjonelle i det.

 

Så la oss trekke pusten dypt, og uten kraft eller anstrengelse – ser dere, er det ikke merkelig? Det er som «Vel, hvordan kan en gjøre noe uten anstrengelse eller kraft?» Det er en av de første leksjonene, en av de første opplevelsene, bør jeg vel si, til en Viter. Det krever ingen kraft eller anstrengelser.

 

 

Være en Viter

 

Husk, den gamle verdenen vår over her – kraft, makt, anstrengelser, gravitasjon, alt det andre – Viteren forstår at denne formen for eksponentiell forandring ikke krever makt. Det krever ingen energi, ingen kraft. Faen ta! Faen ta, den er på en måte tøff for noen folk. Ikke for Shea. Den er god. Men for noen er det som; “Ja, men jeg følte ingenting.” Det er bra. Det er skikkelig bra, for det er ikke meningen. Følelser kommer fra de gamle, fysiske sansene. Følelser kommer fra sinnet og emosjonene. Så nei, dere kommer ikke til å føle noe med det samme. Vi kan avslutte musikken. Jeg vil ikke gå for mye inn i jule-ånden her (litt latter).

 

Så det er et veldig interessant poeng, så går vi videre til en ting til. Dere forventer å føle noe – en elektrisk ladning som går gjennom kroppen, eller disse gysningene som går opp og ned. Dere forventer en biofysisk respons i en eller annen form for å tro at det fungerte. Og det dere kommer til å forstå som vitere, er at dere ikke trenger det. Faktisk, så får dere det vanligvis ikke. Ah! Dere kommer til å si; «Men hvordan vet jeg at det skjedde noe, dere vet?» Vel, du er en Viter. Du gjør det bare.

 

Vel, her er det som skjer; det er ingen biofysisk respons på den forandringen, på viten, på noe som nettopp skjedde akkurat nå – skifte fra å være Tenkere til Vitere. Det er ingen virkelig respons, bortsett fra at jeg vil si at den største responsen dere kommer til å få, er at dere føler dere litt trette, litt døsige, dere vet. Men det er energien her i dag.

 

Men det som skjer, er at det er … en kan si at det er en sonde som går ut fra både hjernen og bevisstheten som sier; «Skjedde det noe? Vi fornemmet ingenting. Skjedde det noe?” Så dere sonderer. Dette stimulerer den nye – faktisk det naturlige, men for dere blir det nytt – sansen, sensuelle bevisstheten, den nye følelsen.

 

Dere har fem fysiske sanser og hjernen deres. Kroppen er dere vant til. Men plutselig vil det stimulere virkelig sansing.

Vi kan kalle det for englesanser eller hva det enn måtte være, men det er den naturlige evnen til å oppfatte virkeligheter, og den er flertallig. Hvis ikke Linda hadde – å, Grinch er våken nå. Den naturlige evnen til å sanse virkeligheter. Kan du skrive det på et nytt papirark? Bare «Den naturlige evnen til å sanse virkeligheter.» Virkeligheter, flertall. Det kommer til å vekke opp igjen dette gamle som jeg vil kalle den naturlige evnene til å oppfatte, sanse.

 

LINDA: Den naturlige …?

 

ADAMUS: Evnen til å oppfatte virkeligheter. Så den kommer naturlig til å våkne opp. Og plutselig, dere kommer til å få en merkelig … det er ikke en gang en følelse. Det er ikke biofysisk. Så dere kommer bare til å plutselig få en merkelig fornemmelse. Og den kommer til å være merkelig, for den ligger ikke i kroppen, eller egentlig i hjernen. Og dere kommer til å si; «Det er bare noe som foregår.» Det er da dere vet at dere vekker – eller gjenoppvekker – den sansen. Den sansen.

 

Så la oss trekke pusten godt og dypt. Vi har snakket mye, egentlig er stor distraksjon.

Hva gjorde dere nettopp? Dere sa; «greit, jeg er villig til å gå utover hjernen, og jeg vet ikke hva det er, men det er helt greit å gå dit.» Er det greit for deg? (Publikum samtykker). Fint. Fint. Ok.

La oss trekke pusten godt og dypt. God, dyp pust.

Jeg skal skifte litt gir her. Og John, kan vi bare få vanlig merabh-musikk, ikke julemusikk?

La oss trekke pusten godt og dypt.

 

(Musikken begynner).

 

Merabh for forandring

 

Og jeg vil anerkjenne alle dere som går til å naturlig tillate dere selv å gå fra Tenker-bevissthet til Viter-bevissthet, eller Jeg Er bevissthet.

 

Jeg vil anerkjenne alle dere som på en måte visste at dette uansett ville komme.

Det største utfordringen jeg ser på denne planeten, er at hjernen ikke kan håndtere det neste som kommer – teknologi eller filosofi eller utfordringer. Sinnet kommer ikke til å være i stand til å håndtere det. Det vil da være de som kommer til å prøve å få maskiner til å gjøre det, computere til å gjøre det. Men dere og jeg vet at en computer simpelthen er en forlengelse av sinnet. Så vil de prøve kunstig intelligens på computerne, og det vil heller ikke fungere. Men det kommer til å være en veldig liten, men fantastisk gruppe på denne planeten som har overgått Tenkerne. De er nå Viterne.

 

Ja, jeg vil etterlate dere med dette med en veldig annerledes bemerkning.

Det er utrolige forandringer som skjer – dere er veldig klar over det som har skjedd i dere, men det er utrolige forandringer som skjer på planeten akkurat nå – og det har å gjøre med frihet. Det har å gjøre med å bevege seg utover sinnet, noe som er del av frihets-ligningen. Og det dere ser på planeten akkurat nå, er en motstand – motstand mot høyere bevissthet, motstand mot å gå ut av den mentale æraen. Motstanden er naturlig. Den er på en måte resultatene av gravitasjonen i forandring. Hver gang det er en forandring i en virkelighet, skapes det en slags vakuum, en gravitasjon, et drag.

 

Så det er dette som nå foregår på planeten vår. Vi ser det, og det kommer til å fortsette. Dere ser det når det gjelder terrorisme, religioner, politikk, banker. Men, mine venner, alt dette er systemer som er på vei ut. De forlater selvfølgelig ikke yndefullt. De prøver å holde fast ved makt. De prøver å holde fast ved de gamle måtene å gjøre ting på.

 

De gjør det gjennom dette som dere kaller terrorisme, men det denne terrorismen egentlig er, er å skape frykt, underminere tillit. De gjør dette – og det er faktisk egentlig ikke så mange. Disse terrorhandlingene som dere ser, er ikke nasjoner som slåss mot andre nasjoner. Det er faktisk egentlig ikke religioner som slåss mot religioner. Noen ganger kan det fremstå som om det kanskje er noe religiøst. Men religioner er et produkt av sinnet, og når sinnet prøver å holde fast ved makt, er det enkleste punktet for motstand mot forandring – et av de enkleste – religioner. Religioner handler bare om makt. De handler bare om sinnet. Så når en terrorist ser etter et miljø, ser etter en forkledning, er det lett å gå til religioner, det er slik de jobber. Det er lett å hypnotisere folk, oppildne folk, når en gjør det under himmelens fane.

 

Terroristene er egentlig ikke religiøse. Det er de egentlig ikke. Det er en masse retorikk, masse hypnose, men det er de egentlig ikke. De har ikke mer bevissthet enn et sandkorn.

Men de bruker dette som sitt utgangspunkt, og det de egentlig gjør, er at de undergraver tillit. De sporer til frykt. De forårsaker store distraksjoner. De får folk til å bare fokusere på dette, snakke om terroristhandlinger. Hvor mye av konversasjonen siden vi sist møttes, hvor mye av konversasjonen på nyhetene, ved vannbeholderen har handlet om terrorisme?

 

Og de undergravet det veldig vakkert. De undergraver selve livsvevningen, når det er naboen deres. Dette hyggelige paret som bodde ved siden av dere, og dere visste ikke at de laget eksplosiver for å dra ut og drepe dusinvis, hundrevis av folk. Det undergraver. Det er frykt. Det vil få nabo til å vende seg mot nabo. Det vil føre til at venner blir mistenksomme overfor venner. Det vil til og med føre til at familier stiller spørsmål ved, undrer seg over sine egne familiemedlemmer. Det skal ikke så mye til forstår dere. Det trengs ikke hærer lenger. Alt dette handler egentlig om makt, om sinnet, om å holde fast ved det gamle. Alt dette er motstand mot frihet. Et av de mest strålende verktøyene som blir brukt, er veldig, veldig effektiv hypnose. På ca ti minutter kan en person som blir sett på som normal, en person med en vanlig jobb, en person som har prøvd å gjøre godt hele livet sitt, på ti minutter kan en person bli snudd om til en terrorist, og det vet de ikke en gang. De vet det ikke en gang.

 

Hypnose fungerer så godt fordi sinnet er lineært og lokalt. Sinnet er mottakelig. Hypnosen fungerer best når noen er mental, jeg mener, veldig mye i sinnet. Det er mye lettere å hypnotisere noen som er det en kan kalle smart, enn bygdeoriginalen. Takk og lov for bygdeoriginalen.

 

Så når dere hører om ting som det som skjedde i Paris eller San Bernardino, når dere hører om fly som plutselig faller ned fra himmelen og alt dette andre, og dere lurer på hva som skjer, vel, det er en masse hypnose som foregår, og hypnosen kan være latent. Ikke tenk på det som det med det gamle lommeuret, dere vet, «Du blir søvnig.» Hypnosemetodene er veldig raffinerte, og de kommer gjennom hele tiden. Dere vet det bare ikke.

 

Hypnose inputen kan være latent i årevis. Det er ikke uvanlig nå at et implantat som ble gitt for 20 år siden, fremdeles er effektivt i dag når det blir trigget. Triggeren kan være en kombinasjon av lyder eller ord. Noen ganger er de til og med i matematiske formler og – ahem – i Software program. Og jeg sier dette fordi jeg vil at dere skal forstå at det kan bli veldig fryktsomt der ute. Og jeg vet, selv mens jeg sier dette, lurer dere på; «Å, jøss. Var det meg? Var det meg? Ble jeg hypnotisert? Blir jeg hypnotisert akkurat nå?” (Litt latter når Adamus gjør bevegelser med hendene).

 

Hypnose er veldig skremmende, og det er et biprodukt av sinnet, av et mentalt samfunn. Det er derfor det er så lett. Hvem trenger bomber? Hvem trenger militære når det finnes naboer som er hypnotiserte? Plutselig ringer telefonen tre ganger, og så slutter den å ringe. Plutselig ringer telefonen to ganger, og så slutter den å ringe. Og så ringer den en gang, og alle signalene er der, og dette lykkelige paret bort i gata har plutselig blitt taktiske. Og akkurat nå sier noen av dere; «Adamus, hvor vil du med dette? Dette er skremmende.» Så absolutt, men jeg vil at dere skal forstå noe. Jeg vil at dere skal gå tilbake til – hvis du kan gå tilbake en side. Hypnose påvirker bare Tenkere. Det påvirker bare Tenkerne. Det kan ikke berøre noen som er i viten.

 

Så hvis du lurer på, hvis du tenker; «Ble jeg hypnotisert? Er jeg sårbar for dette?» Når du tillater viten, nei. Nei, det blir du ikke. Du er ikke mottakelig for det, for slik denne sansen, den sanne Jeg Er sansen fungerer, kan du ikke være begrenset av det lineære. Det kan du ikke.

Når sansen virkelig begynner å integrere inn i livet ditt, er det en kontinuerlig kreativ søken etter flere svar, flere potensialer, flere opplevelser. Så når du går utover lineær og lokal, og du er i denne sansen av Jeg Er, vil du aldri være begrenset av en hypnotisk tanke.

 

Viten er eksponentiell. Den vokser. Den føler. Den vet på alle måter. Sinnet er lineært. Det er derfor det er veldig lett å legge en hypnotisk plante inn på en lineær vei som fortsetter å gå på en lineær vei. Den utforsker ikke naturlig andre riker, slik at dette hypnotiske implantatet blir værende. Men i viten kan det ikke være slik. Det kan det ikke. Så jeg ville påpeke dette, for ja, det kommer til å være en sprø verden der ute. Nei, dere behøver ikke å bekymre dere for dere selv, men verden kommer til å bli sprøere og sprøere. Vi har et sammenfall av teknologi, av det mentale vesenet som blir faset ut, vi har et sammenfall av ubalanse i verden av de som har og de som ikke har. Og helvete kommer til å bryte løs – på en god måte.

 

Ser dere med en gang sier kjære Linda, Grinch, «Å!» Nei. Nei mine venner. Jeg vil at dere skal bruke en liten stund. Jeg vil at dere skal bruke denne stunden på dagen til å gjenkjenne to ord. Det er ikke «Fysj». Det er «Wow».

 

Dere er viterne. Dere er det kreative. Hva er det neste som kommer? Hva er det neste som kommer for dere? Gå utover det lineære. Akkurat nå; la denne vitenen få komme inn. Hva er det neste for dere, å gå av den lineære veien? Hva er det neste for deres planet, gå utover den lineære veien? Den lineære veien vil være fysj, men det neste som kommer for dere, når dere kombinerer teknologi som vokser eksponentielt, når dere kombinerer det med bevissthet, klarhet, kreativitet, når dere kombinerer med sinnet som faser ut, når dere kombinerer med folks ønske om noe bedre for denne planeten, hva da?

 

Hva kommer fra vitenen, ikke fra sinnet? Hva er mulig?

Ja, forandring. Systemer i oppløsning, teknologier, mønstre, løses opp. Men behøver det å være ille på den gamle Tenker-måten? Overhodet ikke. Og det er her dere kommer inn. Det er der fantasien, som overhodet ikke er fantasi, det er der vitenen, det er der forestillingene kommer inn.

 

Alle disse oppløselige teknologiske systemene, mønstrene, vibrasjonen – betyr oppløsning ødeleggelse?

Eller betyr det evolusjon?

La oss trekke pusten dypt på det.

Og med det mine venner, vit alltid, alltid, alltid, at alt er vel i hele skapelsen.

Takk mine kjære venner. Takk. (Applaus).

 

 

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund                        
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.