CRIMSON CIRCLE MATERIALET
e2012 Serien
SHOUD 12 "Krysse den Atlantiske Linjen"
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe
Presentert i Crimson Circle
4. august 2012
www.crimsoncircle.com
NB: Vil du se bilder fra shouden, kan du laste ned PDF versjonen eller gå inn på Crimson Circle photo album.
Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene, og høy energi i dag.
Velkommen Shaumbra. Tøff gruppe i dag. Jeg Er Adamus av Suverent Domene, men i dag måtte jeg ta med meg forsterkninger – Erkeengelen Michael (kanalisert av Robert Theiss). (Noen sier «Flott!» og «Ja!”) Greit? Er dere ikke fornøyd med meg? (latter og applaus)
Hvorfor? Fordi vi ikke vil la dere dra i dag uten et skift. Jeg sa skift Linda. Skift. (latter, og Adamus humrer) Jeg kan lese tankene hennes.
Hvorfor? Fordi dere vil ha et. Og hvordan skal vi gjøre det? (noen sier «Merabh», andre sier «Lett») På den enkle måten håper jeg. Jeg håper det. Hvorfor ikke?
Vi er her for å feire i dag. Vi er her for å le litt og for å få noen innsikter, og slik jeg forstår det, mat og musikk, en dag med feiring. Åh, det er mye å feire. Vi skal gå inn på det om en liten stund, men jeg må se utover denne fine, fine gruppen av mennesker i dag, hm. (noen sier «hei») Hei. (Adamus kysser handa hennes) Takk. Fin Shaumbragruppe. Ah!
Dere er en interessant gruppe. (latter) Det er nesten syv milliarder mennesker på denne planeten. Det er mye. Det er mye. Syv milliarder mennesker som tetter til energiene her på denne planeten – mmm, mmm, mmm, gangvei til Adamus (han går gjennom en stolrad) – og likvel er det mindre enn, åh, jeg vil si omtrent 150 millioner som har noe konsept om oppvåkning, noe virkelig… (han stopper foran Dave Schemel) Crash? Å, ja. (han poserer for et bilde)
CRASH: Oppsteget kompis? (latter, kamera blinker)
ADAMUS: Jeg er blind! Jeg er som Tobias. Jeg kan ikke se. (latter) Etthundreogfemti millioner eller så som har… (Adamus blåser et kyss til kamera) noen som helst peiling på oppvåkning. Det er kanskje mindre enn en million mennesker på denne planeten som har valgt opplysthet, som i det hele tatt har noen anelse om hva opplysthet er. Åh, det er en masse mennesker som tror de vil til himmelen, som faktisk er redde for å komme til helvete. Det er en masse mennesker som bare vil ha et litt bedre menneskelig liv. Mmm, mmm, ja, slik ja, lag vei for Adamus (han skyver noens stol av veien) Du trodde jeg skulle gi deg en klem, du store gutt! (latter)
Men dere, mine kjære venner… ah! (han kommer til den åpne døra) Jeg kan rømme! (latter når han går ut døra) Erkeenglene er der ute. Mindre enn…
Dere, mine kjære Shaumbra. Opplysthet. Dere har bedt om opplysthet. Dere vil ha det i dette livet, mer enn dere vil puste luft. La oss prøve det. (Adamus holder pusten) Dere kan ikke puste. Mer enn luft. Opplysthet. (Adamus holder pusten) Ingen pusting, bare opplysthet.
(pause mens Adamus fortsetter å holde pusten)
Jeg kan vente lenge. (latter) Dette er lungene til en som røyker, men det er visdommen til en Oppsteget Mester. (mye latter) Hahhh. (han puster ut)
Opplysthet. Hvorfor? Linda, mikrofon takk.
LINDA: Med glede.
Hvorfor Opplysthet?
ADAMUS: Hvorfor opplysthet? Ikke “hva er opplysthet”, men hvorfor? Hvorfor velger dere…
LINDA: Skal jeg velge frivillige?
ADAMUS: Kan du skrive på tavla min kjære? (til et medlem av publikum).
LINDA: Skal jeg velge frivillige?
ADAMUS: Ja, som vanlig. Hvorfor opplysthet? Før dere svarer, jeg er her for å jobbe med dere, støtte dere, elske dere, oppmuntre dere, skyve dere over kanten til opplysthet. Det er derfor dere er her, det er derfor jeg er her.
Opplysthet. Hvorfor? Dere kunne bare ha latt som om den ikke var her. Dere kunne ha ventet til et annet liv. Hvorfor min praktfulle dame, hvorfor? Bedre kameravinkel.
ELIZABETH: Jeg har ikke…
ADAMUS: Kan du reise deg?
ELIZABETH: Jeg har ikke noe mentalt…
ADAMUS: Kan du snakke som om du virkelig mener det?!
ELIZABETH: Det kan jeg. (hun snakker litt fastere) Jeg har ingen mental forklaring.
ADAMUS: Ok.
ELIZABETH: Jeg har en… jeg vil ikke kalle det en driv, men det er bare en kjerne… det er bare det jeg gjør.
ADAMUS: Hvor er den? Vi skal trekke det ut.
ELIZABETH: Ikke noe spesielt sted. Det er bare en lidenskap og utover det ordet. Det er ingen ord for det. Det er bare en viten om at det er dit jeg skal.
ADAMUS: Stiller sinnet ditt noen ganger spørsmål ved denne opplystheten som du vil ha?
ELIZABETH: Å, gudbedre, nei. Det kommer aldri… selvfølgelig! (latter)
ADAMUS: Til og med Aandrah skulle til å snu seg og stirre på deg. (mer latter)
ELIZABETH: Selvfølgelig.
ADAMUS: Ja. Så du sier at denne opplystheten som du søker til og med er større enn sinnet.
ELIZABETH: Javisst.
ADAMUS: Fint. Hva om vi kunne trekke ut denne opplystheten, ta den fra deg, legge den i et hvelv til et annet liv. Hva da? Hva ville du føle, tenke, gjøre? Hva da? Hvordan ville det være uten denne lidenskapen for opplysthet?
ELIZABETH: Jeg klarer ikke å forestille meg det.
ADAMUS: Fint. Utmerket. Men du sier at du ikke kan definere det heller.
ELIZABETH: Nei.
ADAMUS: Det bare er der. Det er en lidenskap. Den er enorm.
ELIZABETH: Den bare er. Den bare er. Den har vært der. Jeg kan ikke fortelle deg mentalt når det begynte. Det begynte i et veldig merkelig liv da jeg visste at det finnes noe mer.
ADAMUS: Ja, og hvordan har dette livet vært siden den gang?
ELIZABETH: Å, så forunderlig at jeg ikke kan fortelle det. (latter)
ADAMUS: Så hvordan vil du definere det for tavla vår, “Hvorfor opplysthet.” At det bare er?
ELIZABETH: (hun stopper opp litt) Hvorfor opplysthet? (hun stopper opp igjen og trekker pusten dypt) det er bare den veien jeg går. Det er den eneste vien. Det er det eneste jeg vet eller vil akkurat nå.
ADAMUS: Kan du føle det… jeg kan føle at det kommer fra deg. Kan du føle at det kommer fra deg?
ELIZABETH: Det kan jeg. Ja, det kan jeg.
ADAMUS: Fint. Fint.
ELIZABETH: Jeg mener, Jeg Er den Jeg Er. (latter og applaus) (Adamus tar henne med til scenen)
LINDA : Nei! Nei!
ADAMUS: Det var du som begynte. Når du sier «Jeg Er den Jeg Er», burde det få mursteinene i denne peisen til å riste. Det burde få håret til å reise seg på Shaumbras armer eller bein eller hvor det nå enn måtte være. Det burde ligge en slik lidenskap i det, som den lidenskapen du akkurat uttrykte. Hvordan var det, «Jeg Er den Jeg Er?» Hvordan er det?
ELIZABETH: Det er interessant at du sier det, for…
ADAMUS: Vel, jeg sier alltid det. Jeg Er den Jeg Er. Det er replikken min.
ELIZABETH: Og du sier ofte at det ikke behøver å… det behøver ikke å få takbjelkene til å riste. Det behøver ikke å være høyt.
ADAMUS: Ja, jeg har sagt at det ikke behøver å være høyt.
ELIZABETH: Greit. Ok.
ADAMUS: Greit. Fint. La oss gjøre det.
ELIZABETH: Jeg Er den Jeg Er.
ADAMUS: Eh, ganske bra. Fin følelse. Fin følelse. Bra. Kan du nå gjøre det for dem? (litt applaus)
ELIZABETH: Jeg Er den Jeg Er.
ADAMUS: Litt skjelvende.
ELIZABETH: Ja, jeg vet det! Vel, det er deres skyld! (latter)
ADAMUS: La oss prøve igjen.
ELIZABETH: De stirrer på meg!
ADAMUS: Ja. Kan dere lukke øynene? (til publikum; mer latter)
ELIZABETH: Jeg Er den Jeg Er. (Adamus lager en grimase) Nei?
ADAMUS: (ler) Jeg har ikke sagt et ord.
ELIZABETH: Jeg så deg. Greit. Greit. (hun stopper opp) Norma? (latter) Greit. Jeg Er den Jeg Er.
ADAMUS: Mye mer balansert.
ELIZABETH: Takk.
ADAMUS: Takk.
ELIZABETH: Takk. Mange takk.
ADAMUS: Takk.
ELIZABETH: Kan jeg gå nå?
ADAMUS: Ja, du kan gå.
ELIZABETH: Namaste.
ADAMUS: Ja, rett utenfor, rundt hjørnet. Det er denne morsomme lille bygningen. Ja, du kan gå nå.
ELIZABETH: Takk.
ADAMUS: Eller har du allerede gjort det? Åh. (Adamus humrer) Hvorfor opplysthet? Hvorfor? Hvorfor?Hvorfor? Hvorfor?
SHAUMBRA 1 (kvinne): Jeg vet ikke.
ADAMUS: Reis deg. Takk.
SHAUMBRA 1: Jeg vet ikke hvorfor.
ADAMUS: Du vet ikke hvorfor?
SHAUMBRA 1: Jeg bare føler det inne i meg.
ADAMUS: Ja.
SHAUMBRA 1: Det finnes ingen ord for det.
ADAMUS: Ingen ord.
SHAUMBRA 1: Det er bare en følelse.
ADAMUS: Ja, men er det viktig for deg?
SHAUMBRA 1: Ja!
ADAMUS: Finnes det noe som er viktigere?
SHAUMBRA 1: Ikke akkurat nå, nei.
ADAMUS: Nei. Men du kan ikke sette ord på det.
SHAUMBRA 1: Nei.
ADAMUS: Interessant. Interessant. Hvis du ble tvunget til å beskrive følelsen av det, hvordan ville det bli, følelsen for denne opplystheten - lengsel?
SHAUMBRA 1: Ja.
ADAMUS: Det er ikke meningen å si ordene for deg.
SHAUMBRA 1: Iver.
ADAMUS: Iver.
SHAUMBRA 1: Lengsel, lidenskap.
ADAMUS: Lidenskap.
SHAUMBRA 1: Ehhh, oooh.
ADAMUS: Oooh. Det er et bra ord. Ja. (latter)
SHAUMBRA 1: Ja.
ADAMUS: Og forresten, først er det, «Det bare er» for Elizabeth. Og nå «kan ikke sette ord på det, ooooh, ah,», hvis du kan…
SHAUMBRA 1: Den er fin.
ADAMUS: Den er fin. Ja, jeg liker det faktisk. Og kan du…
SHAUMBRA 1: Det er denne gåsehuden jeg får når jeg sier det.
ADAMUS: Ja.
SHAUMBRA 1: Og det har jeg nå.
ADAMUS: Akkurat.
SHAUMBRA 1: Det er som haah!
ADAMUS: Hvordan var det du sa det tidligere? Oooh ah!
SHAUMBRA 1: Oooh ah!
ADAMUS: Oooh ah! (latter) Kan du gjøre det her, rett foran kamera slik at hele verden kan se det? Oooh ah!
SHAUMBRA 1: Oooh ah!
ADAMUS: Ah!
SHAUMBRA 1: Oooh ah!
ADAMUS: Skal vi gjøre det alle sammen? Ooooh ah!!
SHAUMBRA 1: Ja! Det er slik.
ADAMUS: Takk. Oh, ohhh!
SHAUMBRA 1: Jeg står i brann!! Det er slik det er.
ADAMUS: Takk. (hun prøver å gi ham mikrofonen) Jeg vil ikke ha den der. Opplysthet. Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?
YVONNE (kvinne): Hvorfor ikke? (Linda sier “Ahhhh”)
ADAMUS: Jeg vil si det er en god grunn. Hvorfor ikke? Du har prøvd alt annet, du kan like gjerne prøve opplysthet. (latter) Har du lidenskap for det?
YVONNE: Det er bare det som betyr noe. Det finnes ikke noe annet.
ADAMUS: Det finnes ikke noe annet.
YVONNE: Det finnes ingenting annet.
ADAMUS: Fint. Jeg kan gi deg $1,000 for det. Linda kan skrive ut en sjekk.
LINDA: Å, jada. (latter)
ADAMUS: Nei?! (Adamus humrer)
YVONNE: Jeg hadde ikke tatt imot den.
ADAMUS: Du hadde ikke tatt imot den.
YVONNE: Nei.
ADAMUS: Du hadde ikke tatt imot den. Ville du ha gitt meg $1000 for å få opplysthet?
YVONNE: Hvis jeg hadde hatt det.
LINDA: Hun har brukt dem på alle arrangementene våre! Hun har ingen penger igjen!
ADAMUS: Her lukter jeg et dilemma. (latter) Dette er viktigere enn noe annet, og uansett, hvorfor ikke, og du kan få det for bare skarve $1000 – prisen stiger – du kan få det for $1000, men du har ikke $1000?
YVONNE: Nei, ikke med meg. Jeg tok det ikke med meg med hensikt, du vet. (Adamus humrer)
ADAMUS: Men opplysthet er viktig.
YVONNE: Så absolutt.
ADAMUS: Du kan kanskje ta med deg $1,000 i neste liv. (latter)
YVONNE: Kanskje.
ADAMUS: Bare $1,000… Fint. Takk. Takk.
Opplysthet. Har du $1,000?
LINDA: Ikke hør på ham.
BRIAN (Yvonnes ektemann): I banken.
ADAMUS: I banken? Men bankene kommer til å kollapse. Hva i all verden har de der å gjøre? (Adamus humrer) Jeg spøker. Ikke…
Hvorfor opplysthet? Hvorfor? Hvorfor?
BRIAN: Som det er sagt tidligere, det er en lidenskap.
ADAMUS: En lidenskap, men hvorfor? Liker du spenning? Har du prøvd skydiving?
BRIAN: Nei.
ADAMUS: Nei? Hva er det mest skremmende du noensinne har gjort?
BRIAN: Gått på høyt jern.
ADAMUS: Du har gjort hva?
BRIAN: Gått på høyt jern, jernarbeider.
ADAMUS: Det er ganske skremmende.
BRIAN: Ja.
ADAMUS: Å, ja. Så er opplysthet det neste spenningsmomentet?
BRIAN: Jeg ser spenningen i det, ja.
ADAMUS: Ja, ja. Og hva sier sinnet ditt om denne opplystheten?
BRIAN: Det er det som er problemet, jeg blir værende i sinnet. Jeg må komme meg ut av sinnet.
LINDA: Ahhh!
ADAMUS: Ah! Vel, da har du kommet til riktig sted på riktig dag. (latter)
BRIAN: Ja, det har jeg.
ADAMUS: Det eneste du mangler er $1,000! (mer latter) Fint. Takk. Takk. Fint.
LINDA: Takk, Brian.
ADAMUS: Ja, sinnet. Wow, hm. Hvorfor opplysthet? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Bare fordi. Vi har noen merkelige svar her – “Ingenting annet betyr noe” – hvordan vil du definere ditt for tavla? Har du noen andre ord for det?
BRIAN: Jeg ville ha sagt at jeg søker spenningen ved det.
ADAMUS: Spenningen! Fint. Spenningen ved opplysthet, wow. Fint. Neste.
LINDA: Vær grei.
SHAUMBRA 2 (kvinne): Takk, Linda.
ADAMUS: Jeg er alltid grei.
SHAUMBRA 2: Å jada, sikkert.
ADAMUS: Ja. (Adamus humrer) Hvorfor opplysthet? Du smiler stort i dag. Ja, du er blant venner her. Du befinner deg i dette klasserommet for levende oppstigning. Opplysthet!
SHAUMBRA 2: Det er tid for det, det er det som er veien. Det bare…
ADAMUS: Det er den veien du befinner deg på.
SHAUMBRA 2: Ja.
ADAMUS: Ingen andre veier?
SHAUMBRA 2: Vel, i dette livet.
ADAMUS: Ja. Det finnes flere veier, jeg kan vise deg veien. Den behøver ikke å føre til opplysthet. Men opplysthet. Hvordan føles det inne i deg?
SHAUMBRA 2: Bare…
ADAMUS: (han går til maten) Jeg går og spiser mens du tenker på det.
SHAUMBRA 2: Greit. Kaffe. Kanskje. Er det kaffe her?
ADAMUS: Sett i gang. Opplysthet.
SHAUMBRA 2: Fullstendiggjøring.
LINDA: (ser at Adamus spiser rett fra et serveringsfat) Ohhhh!
ADAMUS: Hva?!
SHAUMBRA 2: Og glede.
ADAMUS: Opplysthet.
SHAUMBRA 2: Bare det. Ha det moro.
ADAMUS: Ha det moro.
SHAUMBRA 2: Bare fullstendig…
ADAMUS: Fullstendig.
SHAUMBRA 2: Fullstendiggjøring, oppfyllelse. Jeg vet ikke, det bare er.
ADAMUS: Er, ja, ja.
SHAUMBRA 2: Kom igjen! (ler)
ADAMUS: Tviler du noen gang på dette med opplysthet? Tenker du noen gang at det er latterlig?
SHAUMBRA 2: Nei.
ADAMUS: Nei?
SHAUMBRA 2: Nei. Det er bare måten å komme seg dit på som er latterlig.
ADAMUS: Måten – å, ja. Ja, ja! Fint. Så vi har… hvordan vil du definere, “jeg vet ikke?” eller “jeg sitter bare fast på denne veien?” Den er bra…
SHAUMBRA 2: Nei, nei, ikke fast. Bare, bare…
ADAMUS: Jeg kjørte av sted, bilen min brøt sammen, hjulene ble flate, og nå sitter jeg fast på denne veien til opplysthet.
SHAUMBRA 2: Nei, nei, nei. Ikke fast. Nei, ikke fast.
ADAMUS: Ikke fast. Nei, nei.
SHAUMBRA 2: Det er bare slutten på veien. Jeg mener, når en kommer dit en skal. Jeg mener, bare slutten på veien, når en endelig…
ADAMUS: Det er akkurat dit du skal.
SHAUMBRA 2: … hjem.
ADAMUS: Det er akkurat dit du skal.
SHAUMBRA 2: Jeg tror det.
ADAMUS: Greit. “Det er tilfeldigvis akkurat dit jeg skal.”
SHAUMBRA 2: Slutten på veien.
ADAMUS: En liten reise på veien til opplysthet. Jeg noterer meg at vi ikke kommer så veldig langt i dag. Erkeengelen Michael vil komme inn og snakke, og vi har mye å snakke om her. Å, tiden går fra meg.
To til. Opplysthet. Hvorfor opplysthet? Dere kunne ha funnet på noe annet. Dere kunne ha ligget på stranda et eller annet sted. Dere kunne ha gjort hva som helst. Hvorfor opplysthet? Du kunne ha vært prest i kirken. Du hadde vært en god prest i kirken.
TERRY: Men jeg hadde aldri følt meg like elsket.
ADAMUS: Ikke følt deg elsket.
TERRY: Hvis jeg hadde vært prest, hadde jeg aldri følt en slik dyp kjærlighet fra sjelen min.
ADAMUS: Nå gjør vi fremgang. Fint. Fint.
TERRY: Og det kan ikke kjøpes for penger.
ADAMUS: Å joda. For tusen dollar. (latter) Men du er skeptiker!
TERRY: Og ingen kan gi det til meg.
LINDA: Mmmmm.
ADAMUS: Ohhh. Kanskje…
TERRY: Men jeg kan ta imot det.
LINDA: Ohhhh.
ADAMUS: Fint. Fint. Helt perfekt. Hvorfor har du ikke?!
TERRY: Jeg har.
ADAMUS: Ah! Ohh! Fint. Fint. Du er opplyst?
TERRY: Ja.
ADAMUS: Helt og fullstendig, du er fornøyd?
TERRY: Nei. (latter)
ADAMUS: Fint.
TERRY: Men.
ADAMUS: Men.
TERRY: Det er et pust unna, og den pusten er der.
ADAMUS: Jeg skal vise deg den pusten for $1,000. (latter)
TERRY: Nei, det kan du ikke! Det er mitt valg kompis! (latter)
ADAMUS: Whoa, Erkeengel Michael, jeg trenger litt hjelp her! (latter) Jeg har en hard nøtt.
TERRY: Han sitter på skulderen min.
ADAMUS: Du står bak ham, jeg skyver! (latter) Fint. Fint. Men hvorfor opplysthet? Hvorfor?
TERRY: Vel, det er det som holder meg her på denne planeten. Det er det som holder liv i meg.
ADAMUS: Lidenskap?
TERRY: Det er ingenting annet som kan holde meg i live.
ADAMUS: Ah, fint.
TERRY: Ingenting.
ADAMUS: Hm. Det kan jeg føle. Takk.
TERRY: Ja.
ADAMUS: Takk.
LINDA: Hmm.
ADAMUS: Og en til. Takk. Greit. Hvorfor opplysthet? Hvorfor? Hvorfor? Linda løper. Hvorfor?
CHRISTY: Jeg visste du ville komme til meg.
LINDA: Kan du reise deg?
CHRISTY: (synger) Fordi det er tid for det.
ADAMUS: Jeg liker det.
CHRISTY: Mm hmm.
ADAMUS: Det er tid for det. Du har en stille applaus bak deg. Ja. Fordi det er tid for det, ja.
CHRISTY: Ja.
ADAMUS: Men hvorfor?
CHRISTY: Fordi det har tatt lang nok tid.
ADAMUS: Med å?
CHRISTY: Ehhh, du vet spørsmålet “Hvem er jeg?”
ADAMUS: Riktig, riktig, riktig.
CHRISTY: Oppleve det.
ADAMUS: Ja.
CHRISTY: Finne ut hvem jeg er og hvem jeg ikke er.
ADAMUS: Ja.
CHRISTY: Og det er bare jaggu meg på tide. (latter)
ADAMUS: Det er bare jaggu meg på tide. Takk, og denne gruppen er bare helt fantastisk med tanke på T-skjorter og streamers. «Det er bare jaggu meg på tide.» «Opplysthet. Det er bare jaggu meg på tide.» Det er fantastisk. Dere rister opp i noen folk på kjøpesentrene. Fint. Takk.
Opplysthet. Det er derfor jeg er her, det er derfor dere er her. Jeg er ferdig (til Linda).
Opplysthet. Det er en følelse. Vanskelig å beskrive. Vanskelig å sette ord på. Hvorfor? Fordi det såvisst ikke er noe mentalt, og det er ikke noe mål, og det er ikke bare det neste menneskelige eventyret, og det er ikke bare for å underholde dere selv. Det er helt motsatt. Det er ikke bare for å fylle tiden. Opplysthet er noe som er ilden inne i dere, en lidenskap inne i dere, et begjær.
Og det interessante ved opplysthet er at det ikke kommer fra det menneskelige sinnet. Det er derfor det er så vanskelig å beskrive. Det var ikke noe dere tenkte på her oppe (hodet), «hallo, jeg skal prøve opplysthet. Hvorfor ikke?» Det er noe som kom herfra (hjertet) og herfra (overalt) og alle steder, og sinnet prøver fremdeles å forstå det, definere det, kanskje skyve det unna, lurer på hvor alvorlig dere tar dette. Men opplysthet er en naturlig, naturlig del av dere selv. Det er svaret på spørsmålet «Hvem er jeg?»
Som jeg har sagt mange ganger, kommer opplysthet uansett til å skje. Det er naturlig. Før eller senere – sannsynligvis senere – kommer resten av menneskene på Jorda til å gå gjennom en oppvåkning – når de er klar for det, når det er passende tid for dem. Av en eller annen grunn har dere, mine kjære venner, valgt det nå, og det skjer.
Det skjer hver dag. Noen ganger er det vanskelig å komme gjennom det, for det finnes ingen bok – ingen oppdatert bok – om opplysthet, og det kan det nesten ikke være heller. Det kan være historier om folk og livene deres og identitetene deres som har gått gjennom dette eller inn i det, men det er ingen steg-for-steg prosess. En kan ikke si «det er slik en blir opplyst.» En kan fortelle historier, og andre som leser historien kan føle inn i den lidenskapen, inn i delen for den menneskelige tragedien, inn i den siste sammensmeltingen og integrasjonen. Men opplysthet er en naturlig prosess som finner sted.
Krysse den Atlantiske Linjen
Jeg tar opp dette fordi det er feiring i dag – ekte feiring – på mange måter. Tittelen på det jeg snakker om i dag er «Krysse den Atlantiske Linjen». Krysse den Atlantiske Linjen.
Jeg har hørt at det har vært snakket mye om dette året 2013 og Mayane og Maya kalenderen – det er forresten veldig sant, til et visst punkt, til punktet for menneskelig kommersialisering, drama og alt annet – men det var sykluser i Maya kalenderen. Men… men det var også sykluser i de atlantiske forestillingene. Det var egentlig ikke noen kalender, det var en projeksjon eller en forståelse for sykluser.
Atlanteerne – og det var dere alle – atlanteerne, særlig i Templene i Tien, forsto at det ville komme til å være tretten sykluser. Det spiller ingen rolle hvor lang de var, for det var ikke kalenderår. En kan ikke ta det ned til år, men det var tretten sykluser med menneskelig utvikling, med spirituell utvikling som ville finne sted på planeten. Den siste var å gå utover den atlantiske mentale bevisstheten.
Det er ingen tilfeldighet at dere befinner dere i det trettende året som Shaumbra. Det er ingen tilfeldighet at hvis dere legger sammen måneden og året, så kommer dere til tretten. Tretten er et veldig, veldig hellig tall.
Jeg vet at mange er redd for 13. Det er mange bygninger rundt om i verden som ikke har noen trettende etasje. Det er som om «vi later som om det ikke er der.» Det er på en måte passende, for 13 blir også kalt det usynlige, hellige krafttallet – kraft er ikke helt det riktige ordet – men det potensiale tallet.
Tretten – hvis dere ser på apostlene – det var 12 apostler pluss Yeshua. Hvor mange riddere var det rundt det Runde Bord? Hvor mange riddere var det rundt det Runde Bord? Tolv pluss Arthur blir tretten. Fredag den trettende er en skremmende dato. Faktisk ikke i det hele tatt. Det var et hellig tall helt til noen, en organisasjon, plutselig dro på heksejakt på fredag den trettende. De drepte mange, mange som var på Mysterie skolene, en del av Tempelridderne, en del av det arbeidet veldig mange av dere gjorde. Men 13 er et veldig, veldig hellig, interessant tall for skift. For skift.
Feiring
Så det er en måned, dag, en tid for feiring her – vi går utover det atlantiske. Det var derfor det var vanskelig for dere å verbalisere hva dette er, denne opplystheten. Det er vanskelig å verbalisere hva det er. (noen sier «bar mitzvaah», Adamus humrer) Det er ikke noen bar mitzvah. (litt latter) Takk. Tretten er bar Mitzva. Takk. Ja, bra. En blir voksen. Du har helt rett i det.
Så la oss holde en seremoni. La oss holde en… (publikum sier «merabh») Senere. Merabh! Merabh! Merabh! Det er alt dere vil nå. Hva med en forelesning? (noen roper “woo”) Hva med… (humrer) det eneste de vil ha er Merabh. Jeg kan dra, dere tar over (til Yoham). Dere kan gjøre Merabher. (Gerhard spør «hva er merabh», latter) Jeg vet ikke, men vi skal ha tretten før vi er ferdig.
Vel, når vi skal gjøre dette – kjære Linda, jeg føler at jeg ikke er passende kledd. Så vær så snill, ja. (Linda går bak i rommet) Jeg føler meg som en dårlig kledd turist. (latter) Så jeg har bedt Linda om å få tak i mer passende klær for anledningen. Ja, ja.
La oss feire. Det gjelder flere ting. Dette er på en måte en markør eller en milepæl – vi krysser det atlantiske, går inn i noe nytt, foretar et enormt skift akkurat nå, et fullstendig skift. Så, ja. (Linda kommer med en vakker kappe) Nå er det litt mer passende. (publikum sier ohhh og ahhh) Hvis jeg nå bare hadde hatt høye støvletter, passende bukser og pen skjorte til, pluss en krone. (noen sier «åh, strålende») Ja, ikke sant? Ja. Ja. Ja.
LINDA; Vent, en krone? (Linda setter en klemme med en fiolett blomst på hodet til Adamus, til masse latter)
ADAMUS: Jeg så verdig ut. Eh, ikke så ille. Her bak. (han fester den bak på hodet) Åh! (mer latter) Jeg bekymrer meg ikke for – ahem – mannligheten min. Så, fint. Utmerket. Utmerket.
Og nå, neste trinn. Jeg forstår det slik at det er en presentasjonsseremoni i dag, så la oss presentere. (David McMaster og Robert Thiess kommer med Adamus nye talerstol, som er laget av Robert Theiss)
LINDA: Greit. Hmmmm. Ohhhh! Ohhhh! (litt applaus) Wow!
ROBERT: Det er en glede.
ADAMUS: Be og du skal få.
ROBERT: Javisst.
ADAMUS: Så vil du fortelle litt?
ROBERT: Vel, treet er vakkert sepele tre fra Afrika, og hvis en ser på det, ser en at det viser forskjellige aspekter av seg selv, men er samtidig seg selv. ( han viser det fra forskjellige vinkler) Vi kaller det en talerstol.
ADAMUS: Talerstol.
ROBERT: For store talere.
ADAMUS: Mmm, vakkert.
ROBERT: Og her kan du selvfølgelig smykke den med det du vil, og jeg forstår det slik at du vil ha en logo her?
ADAMUS: Det kommer.
ROBERT: Ja.
ADAMUS: Ja.
ROBERT: Ja.
ADAMUS: Vakker.
ROBERT: Takk.
ADAMUS: Du er en ekte håndverker.
ROBERT: Ah, takk.
ADAMUS: Ja, og en Mester.
ROBERT: Takk.
ADAMUS: Jeg må bare spørre, var det du som laget den?
ROBERT: Jeg fikk litt hjelp.
ADAMUS: Eller var det min venn Michael?
ROBERT: Vi to gjorde det sammen. Han har ikke den samme sensitiviteten for båndsag og høvel og håndsag som du har.
ADAMUS: Men han er god med sverdet.
ROBERT: Han er veldig god med sverdet, men her i dag legger han ned sverdet til ære for deg.
ADAMUS: Ah! Takk.
ROBERT: Takk.
ADAMUS: Ja, mange takk. Ah, så… (applaus)
LINDA: Vakkert. Wow! Det føles som om jeg er i en kirke.
ADAMUS: Ah. Vakkert. Nå føler jeg meg hjemme. Ja. Mm.
Så nå kan vi fortsette med seremonien vår, ja, “Krysse den Atlantiske Linjen.”
La oss trekke pusten dypt sammen…
(pause)
… krysse den Atlantiske Linjen… vi beveger oss inn i virkeliggjøringen av opplysthet. Jeg liker virkelig denne talerstolen veldig godt.
Kjære Shaumbra… jeg føler det som om jeg er på en eksamensavslutning.
Tid for å Gå Utover
Kjære Shaumbra, reisen begynte for oss alle, oss alle, i Templene i Tien i Atlantis. Vi samlet oss i Templene i Tien. Vi forestilte oss en tid akkurat som denne, tretten sykluser senere, en tid med forandring og en tid for evolusjon for oss alle. Det begynte der.
Vi visste ikke hvilke svinger og vendinger det ville bli underveis. Vi hadde ingen peiling, intet konsept om tøffheten og utfordringene, tårene og latteren. Den gangen kunne vi ikke på noen måte forestille oss at det ville bli dager og liv da vi ville være fullstendig fortapt, fullstendig fylte av håpløshet, tap av visjoner, tap av identitet. Men i Templene i Tien forestilte vi oss en tid som ville komme da vi ville si ordet «opplysthet», da vi ville akseptere det inne i oss selv, da vi bokstavelig talt ville ta den bevisstheten inn i denne virkeligheten – en virkelighet vi visste ville bli tett og hard, en virkelighet som nesten ville prøve å drive dette fra oss. Men med en dyp lidenskap som vi alle brakte inn den gangen i Atlantis, visste vi at det ville skje, og vi visste at det ville blomstre her på Jorda.
Atlantis var en mental tid med utvikling av sinnet, standardisering av oss selv som menneskelige vesener på denne planeten som vi elsker så høyt. Det var en tid for å tenke, det var en tid for å strukturere, det var en tid for å designe, og det gjorde vi. Vi designet mønsteret for det mennesket vi nå ser på planeten.
Og i Atlantis forestilte vi oss også en tid der vi ville gå utover denne mentale linjen – det mentale som holdt oss på plass, holdt oss sammen, brakte oss sammen, som tillot oss å se vår verden gjennom mentale og menneskelige øyne. Men vi sa til oss selv; «Det vil komme en tid da vi går utover dette, da vi går utover den mentale æraen, da vi går inn i den neste æraen av Ny Energi,» og her er vi. Her er vi i dag.
Etter Atlantis kom vi fram igjen fra under jorda der vi levde for å beskytte oss, men det var også symbolsk for at vi så innover, gikk til de indre visjoner, forbandt oss til sjelen vår og det guddommelige, noe som hadde vært vanskelig å gjøre hvis vi fremdeles hadde vært opptatt med alle aktivitetene på utsiden, eller den øvre verden.
Og derfra gikk vi inn i tiden i Egypt, vi kom bokstavelig talt opp igjen fra under jorda, og inn i det som er templene, pyramidene over hele verden. Veldig mange av dere var der i tiden i Egypt, i den store pyramiden, i Kongens Kammer, og pustet inn guddommeligheten deres, pustet inn potensialene for denne æraen i menneskeheten.
Senere samlet vi oss i kropp eller i ånd som Esserne på Yeshuas tid, som de som brakte mysterier inn til denne planeten og de som bar bud om det mange trodde ville bli begynnelsen på en ny tid og en ny tidsalder, men dere visste alle at den allerede hadde begynt. Vi gikk sammen med den store Mesteren Yeshua i landet Israel, brakte inn disse energiene, sådde denne Jorda med Kristus energi, Kristus energi.
For ikke å forglemme Tobias tid. Ja, Tobias. Kjære Tobias, og mange av dere var også der i den tiden. Tobias senior, også kalt Tobit – Tovius. Tobias Jr., Sarah, Erkeengelen Raphael. En vakker historie, og en tid da vi igjen alle var sammen, alt var satt sammen for dette formålet med å realisere det vi hadde forestilt oss i de atlantiske templene den gangen.
Og så videre til Mysterie Skolene – ah, Mysterie Skolene – over hele Europa. Et sted for moro og studier, et sted for å virkelig forstå hvordan en skulle bringe det guddommelige inn. Men som dere vet, var ikke verden helt klar for det på den tiden. Mysterie Skolene var som øyer, som egne øyer. Det var veldig mye feiring, men i det øyeblikk dere – vi – gikk ut til verden utenfor, var det et sjokk. Det var traumatisk å gå fra de vakre energiene på Mysterie Skolene og inn i den veldige, veldige tette, tette bevisstheten i den menneskelige verden.
Og nå, denne verden. For tretten år siden begynte den sanne energien til Shaumbra å manifestere seg. Opp gjennom årene kom mange av dere sammen på grunn av dette nye kallet fra Erkeengelen Gabriel, dette nye kallet om å komme sammen, og sa «Dette er tiden for opplystheten vår.» Dette er tiden. Dette kallet som har brakt oss sammen måned etter måned i disse årene. Et kall som har fått noe fram i dere, gitt dere mot, gitt dere håp om deres egen opplysthet. Ikke for verden, ikke for familiene deres, ikke for noen andre enn dere selv. Det har gitt dere potensialet som er brakt til denne Jorda om å være i opplystheten deres.
På denne dagen går vi utover. Vi krysser den Atlantiske Linjen, går ut av det mentale, det mentale som dere har vært i, nesten vært fanget i. Vi har veldig ofte snakket om det på samlingene våre, men en kan si at energiene er riktig i dag. De er her for dere slik at dere kan gå utover. Utover.
Denne vakre talerstolen er mer enn bare noe jeg kan lene meg på og banke på i de neste månedene og årene som kommer. Den er mer enn bare et møbel, mer enn bare treet.
Denne talertolen – og jeg håper dere alle vil berøre den før dere drar i dag – denne talerstolen er virkelig et symbol, et symbol på hvor vi alle befinner oss. Den er symbolet på visdommen vår. Den ble ikke gitt til meg. Den ble gitt til dere. Den er et symbol på visdommen deres. Den er et symbol på det dere har å tilby til andre som lærere av spirituelle energier. Den er et symbol på alt det dere har lært, det vi har sagt sammen disse siste tretten årene.
Den er et symbol på opplysthet, den er et symbol for dere – dere har inntatt deres rettmessige plass ved talerstolen. Hver og en av dere, ikke sitte metaforisk blant publikum, men være ved deres egen talerstol, snakke med deres egen stemme. Publikum vil kanskje bare være dere selv, eller et publikum som kan fylle store haller.
Den er et symbol på reisen, på hvor langt vi har kommet siden Templene i Tien i Atlantis, hvor langt vi har kommet på bare tretten år. Jeg vet at det noen ganger kan virke lenge, tretten år. Tretten år da dere har viet livene deres, og mer, men tretten år som Shaumbra energien. Men når en ser på hvor lenge det er siden atlantistiden, siden Tobias tid, Yeshua, til og med Mysterie Skolene, så er tretten år så visst veldig lite. Så…
Det eneste vi mangler er champagne. Men jeg forstår det slik at det kommer senere i dag.
Så, kjære Shaumbra, la oss trekke pusten dypt for symbolet på visdommen deres, undervisningen deres, reisen deres. Talerstolen, hva dere nå enn vil kalle det, podium – som representerer visdommen deres.
Ah, pust dypt. Ah. Fint. Fint.
Den Atlantiske Linjen
Vel, den Atlantiske Linjen som jeg snakker om handler om det mentale, og det er kanskje den største utfordringen dere har akkurat nå. Cauldre sier at jeg har liten tid. Jeg har syv minutter for å komme med mine fantastiske uttalelser.
Den Atlantiske Linjen er mental. Jeg vil si at det kanskje er den største dyn… (noen reiser seg for å gå på toalettet) Ja, vi går sammen.
JOANNE: Oh, ok.
ADAMUS: Ja. Jeg eskorterer deg.
Den største dynamikken som pågår i… hvor skal vi?
JOANNE: Jeg vet ikke hvor du skal, men jeg skal på toalettet.
ADAMUS: Å, det skal jeg også. Det er akkurat dit jeg skal. (latter når han går ut av rommet sammen med henne) Fint, fint. Det er jeg glad for. Ja. Jeg skal hjelpe deg på veien. Det er en av tingene ved opplysthet vet du. Ja, gå etter veien. Ja. (latter) Og hvilken bås vil du ha? (hun ler)
JOANNE: Denne er for damer.
ADAMUS: Vil du ha venstre eller høyre?
JOANNE: Damene kan bruke den som er inne, og mennene kan bruke den som er ute
ADAMUS: Å nei, jeg går inn sammen med deg.
JOANNE: Oh!
ADAMUS: Nei, nei, nei. Det går bra. Det går bra. Ja. Vent litt. (Linda renser halsen, Dave har gått bak med kamera) Vi må få tatt et bilde. Ja. Du vet, jeg føler at jeg har på meg kjolen min i dag. Hvordan løfter en denne når en skal gå? Å, vel, greit. Lykke til. Lykke til. Bare rop hvis du trenger hjelp. (latter når han kommer tilbake til møterommet) Jeg prøver bare å hjelpe. Går det bra der inne?
Dette vil lære dere alle at dere ikke skal gå på toalettet når jeg snakker. (latter) Hvis dere føler det slik, så hold på det. (mer latter)
Så hvor var vi. Vi snakket om det største skiftet som skjer akkurat nå for dere alle. Det største skiftet. Faktisk så er det kanskje det største planetariske skiftet akkurat nå, men det største skiftet dere går gjennom. Går hun gjennom et skift der bak? (latter)
Det største skiftet dere går gjennom er frihet. Det er det… hvis dere oppsummerer alt det som planeten gjennomgår akkurat nå – ufreden, uroen og alt annet – så handler alt om frihet. Det handler om frihet. Og vi har snakket om dette. Jeg har tidligere irritert mange av dere, for jeg har sagt at jeg ikke var sikker på om menneskene er klar for frihet. Javisst! De er blitt vant til å ikke ha det. De har blitt tilfreds med det. De har på en måte tillatt noen å ta seg av dem, og de har blitt vant til å klage over det.
Men det som skjer akkurat nå, hvis dere ser på noen av krigene, noen av de tingene som skjer på denne planeten, den virkelige ufreden, så handler det om frihet, og det er fremdeles et stort spørsmål. Er menneskene klar for frihet? Ja, ukuelige opptimister, det er så absolutt fint å si at menneskene er vakre, vidunderlige vesener, men de befinner seg fremdeles i den atlantiske mentale bevisstheten, en bevissthet som er programmert, som er opplært til å ikke ha frihet. De tror de har frihet, later som om de har frihet, men har det faktisk ikke.
Dere, med deres lidenskap for opplysthet, med deres lidenskap for suverenitet, dere går gjennom et skift til frihet. Til ekte frihet. Suverenitet, Jeg Er som ikke er avhengig av andre vesener, som ikke er fanget i massebevissthetens nettverk. Den er vanskelig. Sette dere selv fri fra de spirituelle familiene deres, englefamiliene deres. Sette dere selv fri fra de biologiske familiene deres. Gud elsker dem. Forlat dem. (latter) Forlat dem for å få deres egen frihet, slik at dere ikke er knyttet til den nedarvede karmaen, den nedarvede biologien. Elsk dem for Jeg Er, den indre Gud, men ikke bare fordi de er familien deres. Frihet for deres eget uttrykk, for deres eget uttrykk. Frihet fra sinnet.
Vel, det er ikke det at det ikke er rom for sinnet, men faktisk, hvis dere virkelig føler inn i det, vil ikke sinnet ha det rommet det har vært i lenger. Det vil virkelig ikke det. Det er det som får dere… på en måte det som får dere til å tvile. Faktisk så er det egentlig ikke sinnet som får dere til å tvile, men sinnet prosesserer all bevisstheten om tvil. Dere tviler på dere selv, men så trer sinnet i funksjon i tjeneste for dere, prosesserer alt dette, kommer fram med minner fra fortiden da dere har blitt såret, kastet til løvene og ulvene og alt annet. Så sinnet er på en måte en medarbeider i alt dette.
I dag, akkurat nå, kommer vi til dette punktet med frihet, i dette rommet med Shaumbra fra hele verden, og jeg stiller dere igjen spørsmålet; Er dere individuelt – ikke svar på det med det samme, føl inn i det, for det står noe med liten skrift – er dere klar for dette skiftet inn i frihet? Det som står med liten skift er, vel, dere har frihet. Dere har suverenitet. Men når dere skifter inn i frihet, forløser dere bindingene til alt som har holdt dere i en form for fengsel, eller holdt dere borte fra frihet.
Og dere sier “men er ikke det bra?” Jeg vet ikke. Jeg vet ikke, for hva holder dere fortsatt fast ved? Penger – eller de gamle konseptene om penger? Venner og familie? Redde for å være alene i verden? Suverenitet er forresten å være alene, men mange av dere er redd… å, jeg liker denne (talerstolen). Den er bare så bra. (latter, Robert sier noe, Adamus humrer) Ja. Strålende bilder for Crash. Ja. Prøvde du å hoppe opp og ned på den for å forsikre deg om at den er stødig? Ja. Du kaller det en talerstol. Jeg står ikke på den enda. (Robert svarer, de ler begge)
Så er dere klare for denne friheten? For det vil bety å gi slipp på tilknytningen til en masse ting. Hva om dere mistet jobben i morgen? «Aah! Hva galt har jeg gjort?” ville dere ha sagt. Nei, det er frihet. Det er virkelig frihet. Forhold, alt annet, vi skal ikke gå inn på det, for jeg vil ikke gjøre dere deprimert, men det er forløsning til suverenitet, til friheten deres. Men det vi egentlig skal se på i dag, er frihet utover sinnet. Frihet utover sinnet.
Igjen, sinnet har hindret evnen deres til å se potensialene, og potensialene er strålende. I den neste serien vår som begynner i okt-…(han stopper seg selv i å lene seg på talerstolen) Som begynner i oktober – kanskje noen forsterkninger – den neste serien vår som begynner i oktober, vil handle om potensialer. Vi kaller den «De Nye Potensialene», eller noe som er bedre.
Sinnet har hindret dere… dere har tillat sinnet å hindre dere i å se potensialene, derfor har dere egentlig ikke vært fri. Potensialene som befinner seg utover sinnet er fenomenale, de tar pusten fra en, spennende. Men de er veldig kvantum, kvantum forskjellig fra den måten dere har tenkt på fram til nå. Veldig kvantum forskjellig.
Det går nesten ikke an å forklare akkurat nå, de potensialene som kommer fram for dere, som dere kan realisere, som er i livene deres – de kommer ikke fra meg, de kommer fra dere - …
JOANNE: (kommer tilbake fra toalettet) Hei.
ADAMUS: Tilbake? Fint.
Potensialene er utover sinnet. Ting dere til og med ville ha syns var helt sprøtt å forestille dere akkurat nå, si “Det er bare helt sprøtt. Det er bare fullstendig sprøtt», men det er det faktisk ikke. Men det vil bli skift i livene deres. Det vil bli skift.
Skift
Jeg vil snakke litt om skift. Vi hadde en konferanse med veldig høye energier på DrømmeVandrer Liv som vi nylig hadde (tolv dager tidligere) Veldig høy. Det var fantastisk. Det var vakkert. Dere rocket. Jeg kom inn første morgenen og sa; “Energiene beveger seg allerede. De flyter allerede.” Og jeg sa; “Det kommer til å fortsette. Dere kommer til å ta dem til nye nivået. Dere kommer til å ta dem til fantastiske nye nivåer, men… » Og det var ingen som hørte dette men`et. Hm. Kanskje jeg glemte å si det. (Adamus humrer) Men jeg sa at når dere drar tilbake til livene deres, tilbake til den gamle identiteten – huset, bilen, jobben og alt annet – kommer det til å være vanskelig en stund. Hvorfor? Fordi dere går gjennom et kvanteskift.
Ingenting er som det var da dere dro, og det vi opplevde på DrømmeVandrer Liv oppe i fjellene, er lite sammenlignet med det dere kommer til å oppleve de neste få årene. Lite, i forhold til det som egentlig skjedde.
Så, mine kjære venner, hvordan skifter dere? Hvordan kommer dere gjennom det? Hvordan forhindrer dere at det knuser dere fullstendig?
Vel, for det første, dere forstår at det ikke vil knuse dere. For det andre, dere forstår at det kommer til å få følger. Dere kommer til å føle det i kroppen, for akkurat nå forandrer kroppen seg drastisk. Dere kommer til å få forandringer i livsstilen når dere går gjennom et slikt skift. Til å begynne med er det tøft og humpete. Dere kommer til å oppdage – dere vil oppdage – at hvis dere trenger hvile, må dere komme dere bort fra andre. Sinnet skaper aktiviteter for å rettferdiggjøre seg selv, for å holde seg selv opptatt, og veldig mange av dere – dere har det travelt hele tiden. Aktivitet på aktivitet, prosjekt på prosjekt, som egentlig ikke har noe med veien til opplysthet å gjøre, det er bare for å holde dere opptatt.
Når dere går gjennom et stort skift, skjer det ting. Det vil kanskje sette dere ut av funksjon. Dere blir kanskje syk. Dere går kanskje ut av sinnet, blir sprø. Javisst. Og det skjedde med en av Shaumbra vennene deres. Og det er bra. Det er bra. Ikke vær lei dere for det.
Kjære Joe, kjære Joe trengte denne stille tiden, han trengte tid til å gå ut av sinnet. Akkurat nå, mens vi snakker om å gå ut av sinnet, så har det faktisk hatt en vakker sideeffekt for Joe, for Joe går på en måte ut av sinnet for dere alle. Han gjør det for seg selv, men det påvirker dere. At dere føler inn i dette akkurat nå, hjelper ham.
Jeg tar opp dette – og jeg kommer til å måtte ta det opp igjen senere for å minne dere på det – vi kommer til å gå gjennom… dere har gått gjennom skift, men vi kommer til å gå gjennom kvanteskift i denne neste serien og utover den. Tillat disse skiftene å skje i livene deres. Når noe skjer, ikke få panikk og tro at dere har gjort noe galt. En kan ikke gjøre noe galt i opplysthet! Faktisk så kan dere ikke en gang gå tilbake. Dere kan ikke. Dere kan ikke si; «jeg er ikke så sikker på denne opplystheten. Jeg vil gå tilbake.» Det kan dere overhodet ikke. Og dere kan heller ikke gjøre noe galt i opplysthet.
Så la oss trekke pusten dypt på det.
Mange av dere gikk gjennom enorme skift disse siste ukene – enorme skift – og dere gikk gjennom dem nokså yndefullt. Dere tillot disse forandringene. Dere lyttet til dere selv. Når dere følte dere trette sov dere. Dere gjorde det dere skulle. Dere pustet når dere begynte å få problemer, med andre ord, for mye mental aktivitet. Dere forestilte dere Aandrah. Noen av dere gikk til… mange av dere gikk til Aandrah. (Adamus humrer) Disse skiftene kommer til å fortsette.
For å virkelig forstå skiftene, hva som skjer, er det viktig å forstå forholdet mellom det en kan kalle det menneskelige selvet, Bevissthetskroppen og sjelen deres, det guddommelige.
Forestill dere en strålende bok. (latter når Adamus tar opp boka si «Live Your Divinity») Denne boka har flere forskjellige elementer. Papir. Papir som vanligvis kommer fra trær. Papir. Og hvis dere virkelig ser på papiret, hvis dere ser nærmere på det, er det fibre der. Det er laget av en masse fibre som er presset sammen for å skape papir.
Det er blekk på sidene. Blekk som former ord på sidene. Det er bare morsomme små kruseduller, men når dere leser det, betyr det mye. Og så er det lim som holder dem sammen.
Som en grov analogi, kan en si at det er som det menneskelige selvet deres. Dere er blekket. Dere er ordene på papiret. Dere er historien som er skrevet på papiret. En kan si at papiret er ånden deres, essensen. Og limet, limet er den energien og den bevisstheten som holder alt sammen.
Så opp til et visst punkt er ordene atskilt fra papiret. De er på papiret, men de er atskilt, og på en måte viser det hvordan dere ser på dere selv. Dere er ikke papiret, dere er ordene. Dere er blekket på siden, og papiret har vært atskilt. Og limet – dere er ikke en gang alltid bevisst på det.
Det som skjer, når en skal forstå forholdet mellom alle disse elementen, er at det plutselig ikke er noe papir lenger. Det er egentlig ikke blekk. De begynner å smelte sammen. Selv fibrene i selve papiret blir ikke lenger bare holdt på plass som fibre. De begynner å bevege seg, forandres, smelter sammen, skaper en helt ny form for fiber, helt til det punktet da det egentlig ikke er noen atskillelse mellom papiret, ordene, blekket, limet. Det er det som skjer.
Dere er ikke lenger bare menneske. Dere har krysset sinnets atlantiske linje. Det er ikke lenger denne forskjellen eller atskillelsen mellom ånd, menneske, det mentale, eller noe av energien, noen av disse tingene. Det smelter sammen. Det er den transformasjoneprosessen som hver og en av dere går gjennom.
Det skjer skift som til tider føles som dumper i veien eller krasj på veien, men det er det ikke. Det er det ikke. Dit vi skal herfra, er inn i kvantepotensialer, kvanteforandringer utover sinnet. Det vil til tider føles som om dere blir sprø. Det er tider da sinnet vil stenge ned, eller koble seg ut, eller tider da det føles som om kroppen går gjennom enorme smerter eller svulmer opp. Det kommer til tider til å føles som om dere er i ferd med å dø. Men faktisk så blir dere bare levende.
Så, la oss trekke pusten dypt.
Tillate Skiftet
Hvordan foretar en skift? Trekk pusten dypt. Det hjelper alltid. Det hjelper for å roe sinnet, det hjelper for å bringe inn energier, det bidrar til å tilrettelegge det dere går gjennom.
Dere kan også gjøre en merabh. Så hvorfor ikke gjøre en akkurat nå? (litt applaus, Linda sier «jepp») La oss gjøre en merabh når det gjelder å krysse den Atlantiske Linjen, den mentale linjen. I denne merabhen sammen med Yoham, simpelthen vær. Simpelthen tillat. En merabh er egentlig å tillate. Tillate. Ingen tvang. Det er en av de kvante, kvanteforandringene vi kommer til å snakke om – ingen tvang lenger.
Kan dere forestille dere – før musikken spiller – kan dere forestille dere dette nye potensialet der dere ikke en gang behøver å prøve lenger? Ingen prøving? Prøving er en mental energi. Der dere ikke behøver å tvinge noe. Dere behøver ikke å tvinge et skift med denne merabh, den simpelthen gjør det. Hvorfor? Fordi dere forestilte dere det. Dere brakte det inn.
Dit vi skal med dette, eksisterer ikke dette med å finne ut av ting. Finne ut av det eksisterer ikke. Dere kan ikke. Dere vil ikke. Å finne ut av ting er veldig mentalt, og det kommer faktisk til å bli veldig ukomfortabelt å prøve å finne ut av ting. Det kommer også til å bli ukomfortabelt å ikke finne ut av ting, for folk kommer til å stille dere spørsmål.
De kommer til å komme til dere og si; “hvorfor opplysthet?” Og dere kommer ikke til å være i stand til å finne ut av det. Dere kommer ikke til å ha svaret, og en liten stund kommer dere til å føle dere dum, som «Åh! Det eneste jeg holder på med er opplysthet, og jeg kan ikke en gang svare på spørsmål fra folk på gaten.» Og så plutselig, fordi sinnet ikke lenger begrenser eller kontrollerer tankene, forstår dere det bare, og det vil ikke komme fra sinnet, men dere forstår det. Og når de stiller dette spørsmålet «hvorfor opplysthet?» og dere mangler ord, bare gjør dere slik (han berører forsiktig noen). Dere berører bare skulderen deres, eller ansiktet, eller hvor som helst – og de forstår det. Det behøver ikke å sies et eneste ord – whooh! – det går rett inn i dem. Ah! Det er dit vi skal Shaumbra. Det er dit vi skal.
Det er ikke magi. Det er overhodet ikke magi. Jeg må faktisk le. Ha, ha, ha. (latter, Adamus humrer) Det finnes ingen hemmeligheter. Det finnes ingen mysterier. Det finnes ingen magi. Dette er den naturlige tilstanden. Den naturlige tilstanden. Alt annet har vært unaturlig.
Så la oss gjøre en merabh, krysse den Atlantiske Linjen, bevege oss utover sinnet. Å, ta med dere sinnet, for det kommer til å forandre seg. Akkurat slik forholdet mellom blekket og papiret og limet forandrer seg, forandrer forholdet til sinnet seg. Dere behøver gudskjelov ikke å finne ut av det lenger. Dere behøver ikke å jobbe med det lenger.
Så, en merabh. Noen få minutter med vakker musikk. (til Yoham) Vil du at jeg skal synge sammen med deg denne gangen?
EINAT: Ja, javisst! (Adamus humrer)
(Musikken begynner)
ADAMUS: Noen få minutter med vakker musikk, og bare tillate. Tillate. Det er et ord vi vil komme tilbake til igjen og igjen – tillate.
Vi skal gjøre en spesiell Kvante Tillate opplevelse – ikke en workshop, men en opplevelse – for de som vil ha fem dager med intens tillating, kommer det tidlig neste år. Vi kommer til å snakke ofte om å tillate. Det er det det handler om. Frihet er å tillate. Tillate er frihet. Så…
Med musikk, med merabh, et skift. Et skift. Et yndefullt skift. Jeg vil ikke ta noen av dere i å tenke dere gjennom dette.
Og hvis musikken spiller og dere lurer på “fungerer dette? Fungerer det?» Så vær så snill å stoppe opp. Er dere ikke lei av disse gamle måtene? Ja, det fungerer! Det er klart. Hvorfor? På grunn av Yoham. (han humrer) Nei, fordi dere tillater det. Dere tillater det. Det fungerer. Dere kan stille spørsmålstegn ved dere selv hele dagen. Er det den måten dere vil fortsette å leve på? Eller si «det fungerer.»
Det yndefulle skiftet. Balansere kropp, sinn, ånd. Det fungerer. Det er en merabh. Ah! Dere behøver ikke å gjøre noe som helst.
Krysse den Atlantiske Linjen… tretten æraer senere er vi her.
(pause)
En tid dere forestilte dere. Å, dere visste ikke datoen, det spilte ingen rolle.
(pause)
Det handlet mer om potensialet.
(pause)
Yndefullt gli over den linjen…
(pause)
…inn i virkelig følelse, den formen for følelse som ble uttrykt tidligere i dag i forhold til opplysthet.
(pause)
Der dere ikke behøver å bli mental. Dere uttrykker dere gjennom følelsene.
(pause)
Krysse denne linjen…
(lenger pause)
Potensial for frihet… Ah, frihet – vende tilbake til deres naturlige tilstand.
(pause)
Det er fint å vite at dere ikke behøver å oppnå noe. Frihet tilbake til deres naturlige tilstand.
(pause)
Sinnet hadde villet at dere skulle prøve å oppnå opplysthet.
(pause)
Den er der allerede. Det er allerede den naturlige tilstanden deres.
(pause)
I friheten ligger også muligheten til å leve drømmene deres. Vi har tidligere snakket om dette med mange av dere. Ikke bare drømme drømmene deres, men faktisk leve dem. Være i dem. Ta dem hit. Oppleve drømmen. Ikke lenger noen atskillelse mellom det dere kjenner som mennesker og drømmene deres, de kommer sammen.
(pause)
Det er kvante. Det er å fullstendig tillate… og dere behøver ikke å gjøre noe for å komme dit, bortsett fra å tillate det. Det er det beste. Ingen hemmeligheter, ingen mysterier, ingen $1,000. Det er å komme tilbake til deg. Komme tilbake til den du er.
(pause)
Jeg elsker å følge med noen av dere som begynner å fatte det akkurat nå. Noen av dere sier fremdeles «gjør jeg dette riktig?» Noen av dere sier «jeg må virkelig på toalettet, men da kommer Adamus til å følge meg.» Noen av dere er sultne.
Det er interessant. Noen av dere lurer på om dere virkelig er klar for det, eller verdig – verdig – og det er veldig interessant. Vel, dere er selvfølgelig klar hvis dere vil være det. Og dere kommer selvfølgelig aldri til å bli verdig hvis dere fortsetter å tenke slik.
Krysse den Atlantiske Linjen. Krysse den Atlantiske Linjen. Dere behøver ikke å spørre dere selv om dere er verdig. Det spørsmålet er helt irrelevant. Fullstendig irrelevant. Det er simpelthen spørsmål om det er noe dere velger. Det er det hele.
Så lytt mens musikken for merabhen spiller videre.
(lang pause mens musikken fortsetter)
Så, krysse den Atlantiske Linjen, utover sinnet, enorme nye potensialer venter. Dere behøver ikke å tenke på dem eller lure på hva som egentlig er der eller om dere er klar. Nei. Vi skal ut og utforske. Vi skal ut og oppleve.
Det vil bli skift. Det vil bli tider da dere kommer til å føle dere merkelig eller rar, for dere skifter fra et nivå til et annet. Dere forandrer dere. Og når vi går inn i den neste serien vår, bare trekk pusten dypt nå og da, gjør noen merabher nå og da, men tillat disse skiftene å skje. Fint.
Takk til Yoham. Fin merabh musikk.
Erkeengelen Michael
Vel, med det er det tid for velsignelsene, kjærligheten til Erkeengelen Michael. For at Erkeengelen Michael skal komme og være sammen med oss her. Det er ikke så ofte jeg har gjester her i Shaumbra Teateret. Av og til, men nei, jeg liker tiden min sammen med dere. Vi har mye arbeid å gjøre. Jeg liker å få det gjort, men jeg liker spesielt hvordan Michael og Robert Theiss og Koka bringer energiene sammen og bringer denne vakre energien til Michael gjennom til dere alle.
Og jeg vil understreke at denne talerstolen vi har her så visst er en gave fra familiene til Erkeengelen Raphael, Erkeengelen Michael, og så visst Yeshua, og Metatron. Så denne er deres. Takk. Og med det, det er en ære å dele denne scenen med Erkeengelen Michael. Takk. Takk. (applaus)
ERKEENGELEN MICHAEL: Skaper, du har glemt boken din. (refererer til “Live Your Divinity”)
ADAMUS: Å, du kan lese den. (latter)
ERKEENGELEN MICHAEL: Åh. Å ja. Ja.
ADAMUS: Det er ny informasjon for deg i den, Mike.
ERKEENGELEN MICHAEL: Ja. Ja.
ADAMUS: Ja.
ERKEENGELEN MICHAEL: Og hvilket kapittel anbefaler du kompis?
ADAMUS: Jeg liker “Alkymien i lys og mørke.”
ERKEENGELEN MICHAEL: Javisst.
ADAMUS: Det er en av favorittene mine.
ERKEENGELEN MICHAEL: Javisst.
ADAMUS: Ja. Ja, fint. Takk.
ERKEENGELEN MICHAEL: Vær hilset. Hvordan skal jeg forholde meg til dere uten sverdet? Er dere ferdige med å la meg slåss mot demonene deres for dere? Er vi virkelig kommet til den tiden da vi kan være så fri at vi vet at det ikke finnes noe der ute eller inne i dere som dere trenger å frykte mer, aldri mer? Er dere klare for frihet? Javisst.
Dette er gruppen – dette er gruppen – som er i frontlinjen for en slik frihet. For min kjære venn og Mesterlærer Adamus har presentert og delt en masse produkter, tjenester og programmer med dere. (latter)
ADAMUS: Men jeg er nok ingen erkeengel.
ERKEENGELEN MICHAEL: Nei.
ADAMUS: Bare en Oppsteget Mester.
ERKEENGELEN MICHAEL: Javisst.
ADAMUS: Og det minner du meg om hele tiden!
ERKEENGELEN MICHAEL: Javisst. (latter)
ADAMUS: Men jeg har en fin kappe. (Adamus reiser seg og viser frem kappen sin)
ERKEENGELEN MICHAEL: Hm.
ADAMUS: Og en bok.
ERKEENGELEN MICHAEL: Men med denne gruppen, etter all undervisningen, all dansingen og all feiringen – kan vi nå virkeliggjøre dette, energien, dimensjonen, opplevelsen, kjærligheten til selve livet, bli de nye livselskerne? Har dere så mye kjærlighet til dere selv at dere kan bli det? Javisst, som Adamus har sagt til dere, slutt å tenke på det. Slutt å tenke på kjærlighet.
Jeg er fullstendig forelsket i dere, hvis ikke hadde jeg ikke vært her. Er ikke dette en ganske kjedelig opplevelse hvis dere ikke elsker livet? Slutt å dra meg med dere. (litt latter) Dette er tiden, og dere er gruppen. Det er ingen som ligger foran dere. Er det en byrde eller en glede? (publikum sier «glede») Javisst. Er det en byrde eller en glede? (publikum sier igjen “glede”) Javisst.
Så da er det en glede for meg å tjene de nye skaperne, for det er det jeg ser på. Disse som hadde mot til å legge ut på en reise, et eventyr, en opplevelse for å oppdage noe som ingen andre, med unntak av de Oppstegne Mestrene, har oppdaget. Men de er også fullstendig forelsket i dere. De kan ikke noe for at de er forelsket i dere akkurat slik dere er, og det ville knuse hjertene deres, akkurat som det ville knuse mitt, hvis dere valgte å snu ryggen til denne formen for frihet. En frihet som alltid plasserer dere i fronten for deres egne skapelser. Alltid. For et modig steg. Finnes det en slik kjærlighet for dette motet i dette rommet?
Vi ser det. Vi ser det. Og det er veldig enkelt for oss å forstå at dere skulle ønske at alt ble virkelig i løpet av et øyeblikk, men kroppen ville likevel ikke være i stand til å integrere det. Sinnet ville så visst bli enda sprøere. Men dere har visdommen og kjærligheten til å tillate at dette integreres. Men er det i morgen det er klart for dette valget? Eksisterer morgendagen for denne opplevelsen? Skal dere vente til i morgen? (noen sier «nei») Å nei. Å nei. Og skal dere slutte å be meg om å slåss med de skapningene dere har skapt? Hm.
Sammen med denne gruppen legger jeg sverdet mitt ned. Hvorfor? Hm. Ikke fordi – som partneren min tror – jeg kanskje er i ferd med å utvikle betennelse i håndleddet. Jeg legger ned sverdet i den dypeste respekt for å bevisst samskape med dere. Jeg står ikke over dere, for det var dere som fødte meg som erkeengel. Alt det jeg er, er også dere. Og nå; ei det. Ei det. Pust inn det potensialet som om det var virkelig, selv om sinnet spør “hvordan kan jeg være dette? For alle bøkene og all undervisningen har sagt at det er annerledes.» Se opp, over dere, og der finner dere noe som er større enn dere selv. Men vi ser ned på dere, og ser storheten. Vi ser det. Slutt nå å gjemme dere for den.
Vel, spørsmålet mitt er – spørsmålet mitt er virkelig – hvordan vil dere at jeg skal tjene dere, skapere? Sverdet ligger nede. Ingen flere kamper. Det handler ikke om lys og mørke. Det finnes ingenting å frykte der ute. Hvordan kan jeg tjene deres? Snakk ut. Frivillige. Javisst.
ALAYA: Jeg må også få mikrofon!
ERKEENGELEN MICHAEL: Du skal få alt du vil.
ALAYA: Takk.
ERKEENGELEN MICHAEL: Vil du ha en annen farge? Til talerstolen takk. (Hun går til talerstolen)
ALAYA: Jeg vil ri på vingene dine og se det du ser.
ERKEENGELEN MICHAEL: Nei. Nei.
ALAYA: Nei? Vil du ri på vingene mine og se det jeg ser?
ERKEENGELEN MICHAEL: Hva om vingene aldri har eksistert? Men er vi villig til å fly sammen? Med dine ord.
ALAYA: Reise og fly og se og oppleve og være og puste… føle.
ERKEENGELEN MICHAEL: Ja. Vel, vil du virkelig ha denne friheten? (hun sukker) La meg demonstrere. Kan jeg berøre kroppen din?
ALAYA: Ja.
ERKEENGELEN MICHAEL: Du kan ikke få den. Responder.
ALAYA: Du rører meg ikke i det hele tatt. Jeg har dratt. Jeg er ferdig.
ERKEENGELEN MICHAEL: Hm. (til David) Du berører beina hennes. Kan han berøre kroppen din? (hun nikker “ja”) Hold beina hennes (David holder beina hennes) Vil du gå? Det kan du ikke.
ALAYA: Det kan jeg. Jeg går allerede. Jeg trenger ikke kroppen min for å gå.
ERKEENGELEN MICHAEL: Du er i kroppen din.
ALAYA: Jeg er en del av den.
ERKEENGELEN MICHAEL: Denne transformasjonen skjer ikke som et konsept, men som en fysisk opplevelse. Hvordan føles det å nektes friheten til å gå?
ALAYA: Men det gjør jeg ikke. Jeg nektes ikke friheten til å gå.
ERKEENGELEN MICHAEL: Gå. (hun prøver, men David holder beina hennes, latter når hun strever) Hvordan føles det? Han er en vakker mann, i ideel tjeneste for publikum, men han kommer til å henge fast på deg resten av livet ditt. Vær så snill, ikke ødelegg talerstolen. (latter)
Vi ville bare demonstrere- … takk. Takk.
ALAYA: Det er i orden.
ERKEENGELEN MICHAEL: Vi ville demonstrere at dere må ville ha denne friheten! Hvem ellers holder fast ved dere? Hvem ellers tillater dere å henge fast ved dere i navnet av hva? Dere må ta det, og si nei til de som ikke er komfortable med det, eller, som Adamus har sagt; det er simpelthen ikke tid for dem. De dere er veldig forbundet til i hjertet ut fra medfølelse, vil kanskje aldri forstå det. Er dere villig til å kompromittere friheten deres på grunn av deres timing? (noen sier «nei») Men er dere villig til å være eksempler for hele menneskeheten som vil vite «finnes det noe utenfor alle dogmer som har blitt stappet ned gjennom halsen vår?» Javisst. Javisst.
Så dere er de nye Spirituelle frihetsvandrerne, de nye levende skaperne, de nye shamanene, prestinnene som er gjenfødt, prestene uten prekener. Ah! Føles det ikke fantastisk? Ingen fornærmelse (til Adamus)
Prester uten prekener. Bare vandrende frihet. Bare bevisstheten om å være dette i levende live. Dette er tiden, i dag, i dette øyeblikket. Dette er tiden for å eie dette.
Må friheten kanaliseres for å være virkelig? (publikum sier «nei») Kan dere snakke på vegne av deres egen guddommelighet? (publikum sier «ja») Og eie det? (publikum sier «ja») Og huske det? (publikum sier «ja») Javisst. Javisst.
En frivillig til. Kanskje i denne retningen.
LINDA: Hvilken retning?
ERKEENGELEN MICHAEL: Rett foran oss. Bob er veldig oppbrakt. Han har tre dager på veien igjen sammen med henne.
LINDA: Å! beklager, jeg følger bare instruksjonene.
KOKA: Takk. Hva var spørsmålet?
ERKEENGELEN MICHAEL: Hvordan tjener jeg deg kjære…
KOKA: Hvordan du tjener meg?
ERKEENGELEN MICHAEL: … prestinne?
KOKA: (hun stopper opp litt) Vil du virkelig kjøre tre dager til sammen med meg?
ERKEENGELEN MICHAEL: Javisst. Javisst. Du snakker på vegne av en linje som er født av et kjønn som har slitt ut seg selv. Du snakker om en suverenitet som ikke er realisert. Du lever i en tilstand av ynde som har blitt fornektet. Hvordan kan jeg tjene deg som den nye skaperen?
KOKA: Jeg tror den beste måten å tjene meg på, er å stole på at jeg klarer det selv.
ERKEENGELEN MICHAEL: Takk. Takk. Enda en frivillig. Ah! Vi har en allerede. Javisst. (applaus fordi han velger Linda)
LINDA: Jeg visste dette kom til å skje.
ERKEENGELEN MICHAEL: Jeg er ikke like høflig som Adamus. Hvordan tjener jeg deg?
LINDA: (er stille litt) Tillate meg å være alt det jeg er.
ERKEENGELEN MICHAEL: Så la det bli slik. Så la det bli slik. Dette er lett, ikke sant?
LINDA: Jo, faktisk.
ERKEENGELEN MICHAEL: Kan vi ikke bare danse sammen, feire sammen? Må vi opprettholde denne fasaden mellom de fysiske og de eteriske rikene? (noen sier «nei») Nei. Nei. Skal vi så åpne for generelle spørsmål?
Spørsmål og Svar
LINDA: Jeg føler det er her borte.
JULIE: Det som kom til meg da du snakket om å tjene var «glede», og alverikene og bare se ting og føle ting. Det har vært veldig magisk.
ERKEENGELEN MICHAEL: Ja. Ja. Men lek med denne magien, selv med de som ser ut for å være ubevisst og for tette til å føle, til å vite. Se dem som alver som simpelthen har mistet retningen. Og slutt å vent på at de skal bli mer enn du allerede er, for at du skal kunne gi deg selv tilatelse til å virkelig ta av her. For det er kanskje ikke tid for dem, men det er tid for deg. Så absolutt.
Hva er det Adamus sier dere mangler? (latter når Adamus smiler og griper tak i talerstolen og så viser frem kappen sin)
Jeg mener det. Hva er det Adamus har som dere ikke har? (et par sier “ingenting”) Kom igjen nå. La oss være ærlig.
JOSHUA: Realiseringen av opplevelsen.
ERKEENGELEN MICHAEL: Ja. Ja, men vi er allerede enig om at opplevelsen begynner nå.
JOSHUA: Ja.
ERKEENGELEN MICHAEL: Og hva mer mangler?
(Joshua blir stille)
ERKEENGELEN MICHAEL: Du har rett.
JOSHUA: Bare realiseringen.
ERKEENGELEN MICHAEL: Ja. Men det begynner likevel nå?
JOSHUA: Ja.
ERKEENGELEN MICHAEL: Hadde det ikke vært morsommere å danse med denne figuren?
JOSHUA: Etter at vi har spist. (latter)
ERKEENGELEN MICHAEL: Javisst. Han er ganske flink til å danse. (mer latter når Adamus lager en grimase)
Han demonstrerer en frihet som dere nekter dere selv. Han demonstrerer en frihet som er fødselsretten deres. Han demonstrerer det både komisk og yndefullt, og han gir dere anledningen til å forelske dere i det han ellerede er forelsket i.
Nå. Det begynner nå, i den neste pusten, og så er det gjort. Dere er ferdig. Og så kommer dere sammen for å feire. Det dere velger å puste bevisst. Potensialet – potensialet uten å vite hva det blir til – og du og jeg har hatt strålende kamper sammen, og du kommer til å utvikle betennelse i håndleddet.
La oss sende den rundt. Takk.
APRIL: Så hva gjør jeg?
ERKEENGELEN MICHAEL: Nærmere munnen. Ja.
APRIL: Hva er spørsmålet?
ERKEENGELEN MICHAEL: Det er du som spør. Jeg svarer.
APRIL: Ok! (hun retter seg opp)
ERKEENGELEN MICHAEL: Ja, det føles veldig bra å rette seg opp. Føle at ryggraden støtter hele kroppen. Alle historiene du har båret på, all smerten, alle forkledningene du har båret på.
APRIL: Jeg er klar for å gi slipp på alt dette.
ERKEENGELEN MICHAEL: Javisst. Denne ryggraden er veldig sterk. Den vil støtte denne kroppen. Beina dine er sterke. Kroppen din er fast. Nå vil den bare danse. Det er alt den vil.
APRIL: Jeg er klar.
ERKEENGELEN MICHAEL: Ja. Ja.
TIM: I de mange samtalen vi har hatt…
ERKEENGELEN MICHAEL: Javisst.
TIM: … i løpet av mange millenier, hvem er det som snakker mest, du eller mitt høyere selv?
ERKEENGELEN MICHAEL: Hm. Hvem har du lyst å tro snakker mest?
TIM: Det høyere selvet.
ERKEENGELEN MICHAEL: Så tro det.
TIM: Men…
ERKEENGELEN MICHAEL: Men er du så villig til å utagere det du hører som sannheten din, eie den, og hevde at det er sannheten din, og ikke lytte til all bakgrunnstøyen som kommer inn og som antyder at det ikke er du, som stiller spørsmålet «hvem er det som snakker?»
TIM: Ja.
ERKEENGELEN MICHAEL: Vil du ha frihet til denne klarheten? Det har han (peker på Adamus).
TIM: Det har han hatt veldig lenge.
ERKEENGELEN MICHAEL: Å, jeg vet nå ikke det. (latter) Ja, var det ikke Tobias som lyttet til fuglelydene mine i fengsel?
TIM: Jo.
ERKEENGELEN MICHAEL: (snakker til Adamus) Og hva sa du min kjære venn til meg med de samme fuglelydene da du var fanget i krystallen din`?
ADAMUS: I hundre tusen år. Har jeg fortalt den historien? (latter)
ERKEENGELEN MICHAEL: Ja. Jeg tror den hadde fire bokstaver som ble gjentatt og gjentatt. (mer latter)
Så da har vi gjort det klart. Du har gjort et valg, og du puster det inn for å gjøre det til en bevisst del av det du gjør, det du tror, det du føler, det du opplever, og så beveger vi oss videre.
TIM: Ja.
ERKEENGELEN MICHAEL: Du er ferdig. Så da har vi to Oppstegne Mestere (Joshua står sammen med Tim) som akkurat begynner å manifestere det til fysisk virkelighet, for dere valgte å virkeliggjøre det her. Han demonstrerer en frihet som veldig, veldig få har valgt å kroppsliggjøre, og dere kan også få den kaken og spise den. Dere kan være her i det fysiske og også glede dere over det eteriske. Eller var det eteriske egentlig så kjedelig at dere måtte komme hit? (latter)
Ja. Flere spørsmål, og la oss ta med Adamus:
SHAUMBRA 3 (kvinne): Jeg vil gjerne at dere begge skal snakke om forskjellen mellom medfølelse og omsorg.
ADAMUS: Hm.
ERKEENGELEN MICHAEL: Ja. Hvis du er villig til å ha omsorg for deg selv, så er det en dyp tilstand av medfølelse. Hvis du tar omsorg for andre som bruker livet ditt som et støttesystem, hva kaller du det da?
SHAUMBRA 3: Nære seg.
ADAMUS: Akkurat. Det er veldig lett å bli fanget i denne fella med å nære seg. Det er andre som simpelthen vil ha energien din, de vil ta den, så det avhenger egentlig av hvorfor du gjør det. Og hvorfor velger du denne omsorgen? Medfølelse? Sorg? Healing? Du har kanskje tidligere hatt en rolle der du har hatt behov for å bli tatt vare på, og nå kommer du tilbake for å ta vare på? Så hva er det som får fram dette i deg?
(hun nøler)
Vet ikke?
SHAUMBRA 3: Nei.
ADAMUS: Liker du det?
SHAUMBRA 3: Noen ganger.
ADAMUS: Når liker du det ikke?
(hun stopper opp igjen og sukker)
Når du er trett, utslitt, lurer på om det virkelig hjelper?
SHAUMBRA 3: Når effekten er at det er forstyrrende for folks enkelhet og kraft, i stedet for å gi dem tilbake til seg selv.
ADAMUS: Ja. Og det er en tid da dere alle er omsorgspersoner i en eller annen form – for familien deres, eller gjennom yrket deres – men dere tar dere av andre. En av de tingene som var vanskelig, var å gå fra å være energiholdere og ha omsorg, til energi pionerer og pirater. Veldig vanskelig, for det er fremdeles en del av dere som har veldig medfølelse når det gjelder denne rollen, og som elsker den, en del av dere som føler seg litt egoistisk når det gjelder å holde på med denne opplystheten bare for dere selv. Men jeg må si at for de av dere som er aktivt involvert i omsorg, vil det komme til et punkt da dere må bevege dere ut av dette for å ta vare på dere selv. Ja. Takk.
SHAUMBRA 3: Takk.
ADAMUS: Fint. Jeg tror vi har tid til tre til.
ERKEENGELEN MICHAEL: Tre til.
ADAMUS: Tre til.
KATE: Spørsmålet mitt er hvorfor jeg ikke husker alle de andre rikene. Jeg vet at de er der. Er dette viktig i forhold til opplystheten min?
ERKEENGELEN MICHAEL: Det eneste som er viktig å huske er hvordan det føles å være forbundet til de andre rikene. Og når du stoler på følelsen av denne forbindelsen, vil det virke som om informasjonen, uten at sinnet har peiling på det, blir lastet ned og inn i din egen bevissthet, og så blir virkelig. Men hvis du stoler på følelsen, stol på følelsen. Forbindelsen mellom Cauldre og Adamus her ville ikke ha utviklet seg hvis ikke Cauldre stolte på følelsen av dette forholdet slik at Adamus kunne fortelle dere om de andre rikene. Så den gaven som demonstreres, er en gave som deles med dere. Det er også fødselsretten deres. Vi vil ha dere alle hit opp (til scenen), slik at vi kan sitte her (som publikum) for å lytte til visdommen deres. Om en stund har vi ingenting mer å fortelle dere. Vi kommer til å gå tom for historier.(latter)
ADAMUS: Og det andre dere kan legge dere på sinnet er – la oss gjøre et lite skift når det gjelder dette konseptet «andre riker». Det er egentlig ikke noen andre riker. Det er dette riket, og en kan oppfatte det med snever fokus, eller veldig bred fokus. Alt er egentlig det samme riket. Det har det alltid vært, og det vil det alltid være. Så hva med å trekke pusten dypt og føle deg fri til å oppfatte større områder av dette riket? La oss ikke tenke på det som om noe er der oppe og noe her nede eller slike ting. Jeg vet ikke hvordan det er med deg Mike, men jeg er så definitivt ikke noen tilhenger av dimensjon 1, 2, 3, 4 og slike ting. Det er på en måte det samme. Det er det dere er modig nok til å tillate dere å oppfatte.
Vel, fordi menneskene har vært begrenset, eller har befunnet seg på et visst nivå når det gjelder oppfattelse, føles det ukomfortabelt når de åpner opp. De blir svimmel. De føler at de går ut av sinnet. Kroppen begynner å kaste opp og skille ut skitt og alt dette andre, og de føler at det er veldig ukomfortabelt, men det er bare en justering til bredden i dette riket. Ja.
Jeg liker ikke å gå inn på alle disse andre dimensjonene og rikene. Det skaper bare mer atskillelse. Det handler om hvor mye du er villig til å puste inn dette riket. Ja, for en strålenede T-skjorte. Ja.
(Linda gir mikrofonen til Paul, han reiser seg og sier ingenting. Adamus begynner å gå mot ham, EE Michael går sammen med ham.)
ERKEENGELEN MICHAEL: Javisst. (latter når Paul prøver å unnslippe) Det er litt vanskelig å høre. (alle gestikulerer “Namaste” til hverandre.) Skaper.
PAUL: Det er lenge siden.
ADAMUS: Spørsmål?
ERKEENGELEN MICHAEL: Svar.
ADAMUS: Fint. Jeg tror vi er ferdig. (latter) Det var litt merkelig.
ERKEENGELEN MICHAEL: Hvordan takler du det?!
ADAMUS: Sett i gang Paul.
PAUL: Hmm.
ADAMUS: Jeg tror vi må gjøre det en gang til.
ERKEENGELEN MICHAEL: Ohhh.
PAUL: Tre ut av sinnet. Snakke ut.
(Adamus går tilbake til Paul og klapser ham i ansiktet med begge hender; mye latter)
ERKEENGELEN MICHAEL: Åh, og jeg må rydde opp etter ham. (EE Michael går tilbake og kysser Paul på kinnet, latter og applaus)
ADAMUS: Hvem av oss fikk ham ut av sinnet?
ERKEENGELEN MICHAEL: Mm hmm.
PAUL: Det var perfekt.
ADAMUS: La meg spørre deg Paul, hvorfor er du i sinnet? Hva er historien? Hva er historien?
PAUL: Det er ingen historie.
ADAMUS: Ok. Hvorfor i sinnet?
PAUL: Vel, det var en tid det var komfortabelt, men ikke nå lenger.
ADAMUS: Greit. Og hva er det neste?
PAUL: Utover sinnet.
ADAMUS: Ja, men… ja. Hvor leder det deg?
PAUL: Inn i hjertet.
ADAMUS: Ja, kanskje, men jeg vil si at det ikke spiller noen rolle. Det spiller ingen rolle. Det gjør virkelig ikke det. Stol på deg selv, det spiller ingen rolle. Gå ut av sinnet, utover begrensningene. Det spiller ingen rolle, for det kommer til å bli storartet. Det kommer til å bli storartet.
PAUL: Ja.
ADAMUS: Fint. Så slutt å tenke på å gå ut av sinnet.
PAUL: (ler) Fantastisk.
ADAMUS: Fint. Takk.
PAUL: Takk.
ADAMUS: Det er en masse veldig mentale – hvis dere ikke har lagt merke til det – veldig mentale energier, og hvis dere kan føle at det på en måte er en slags tunghet i rommet, tetthet, søvnighet. Det burde være en tid for feiring, men dere tenker fremdeles på det. Så hva er det som skjer akkurat nå? Det pågår et underliggende skift, og hvem vet? Dere drar kanskje hjem med en fryktelig hodepine i kveld. Ja, ja. Eller… men hvorfor ikke? Det er bare en indikasjon på at det er noe som foregår. Eller dere blir kanskje bare fryktelig forvirret. «Hva var det som skjedde med Shaumbra i hallen i dag? Jeg forstår det ikke.» Dere kommer til å prøve å finne en mening, og det gjør dere kanskje akkurat nå. Det spiller ingen rolle. Det spiller ingen rolle. Skiftet skjer.
Hvorfor? Fordi dere lar det skje. Ja. Fint. Ett til, et virkelig godt spørsmål, et virkelig fantastisk godt spørsmål. (noen vil ha mikrofonen)
LINDA: Ok.
ALAYA: Siden Geoffrey kanaliserer Adamus og, jeg vet ikke hva du heter, men du kanaliserer Michael, betyr det at…
ADAMUS: Robert.
ALAYA: Betyr det at – takk Robert – betyr det at vi skal gi slipp og kanalisere en masse andre folk?
ERKEENGELEN MICHAEL: La oss slutte å kanalisere. Jeg vil ikke kanaliseres. Jeg vil også omfavnes som et aspekt av Robert. Jeg vil også omfavnes som et aspekt av dere. Kan vi ikke bare slutte å skape denne atskillelsen? Det vil komme en tid da kanalisering ikke er passende. Tror du at Geoffrey mangler visdommen? (latter når Adamus ser spørrende på henne)
ALAYA: Nei, men jeg vet at jeg tenker mye på det, snakker om det – tenker på det – integrasjonen av… hele meg.
ERKEENGELEN MICHAEL: Høyere selv, større selv…
ALAYA: Ja, større selv.
ERKEEGELEN MICHAEL: … lavere selv, middels selv, hele selvet…
ALAYA: Ja.
ERKEEGELEN MICHAEL: Gudeselvet – Gudeselvet – det bevisst skaperselvet. Noe som mennesket bare ikke kan finne ut av før integrasjonen skjer. Så kan vi slutte med det? Hva kommer til å skje hvis ikke?
ALAYA: Vel, atskillelsen fortsetter.
ERKEENGELEN MICHAEL: Javisst. Og smerten og lidelsen og mangelen. Hva er det du mangler som han allerede har kroppsliggjort?
ALAYA: Ingenting.
ERKEENGELEN MICHAEL: Vel, du spør…
ALAYA: Borsett fra dette spørsmålet om atskillelse. Betyr det at Geoffrey forsvinner og Adamus blir værende?
ERKEENGELEN MICHAEL: Vel, jeg håper ikke det.
ALAYA: Dette er spørsmål som kommer fram. Og…
ADAMUS: Det er ikke noe potensial!
ALAYA: Jeg vet det, men det er et spørsmål.
ADAMUS: Forestill deg igjen… vi skal fokusere, vi skal være de potensialene som ikke nødvendigvis ble forestilt i det atlantiske sinnet. Det er derfor vi krysser den Atlantiske Linjen i dag.
Dere kommer ikke til å trenge kanaliseringer som dette, slik vi gjør det nå, for dere kommer til å være i en gruppe, og enten så… dere kommer til å dele talerstolen med hverandre og le sammen, eller det kommer en entitet, og dere er i stand til å se det. Og akkurat nå sier du «men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det og hvordan det skjer. Trenger vi veiledere?» Nei, det vil komme en entitet, kanskje ikke i fysisk form, men i energiform, og dere kommer til å bli i stand til å se og høre denne entiteten. Og denne entiteten kommer ikke nødvendigvis til å være her for å fortelle dere hvordan dere skal gjøre det, men for å dele noe av det de gjør, og lytte til hvordan dere gjør det.
Så la oss få alle de gamle tenkemåtene av bordet. La oss ikke lenger tenke som atlanteere.
ALAYA: Og det var derfor jeg måtte stille spørsmålet.
ERKEENGELEN MICHAEL: Javisst.
ALAYA: Jeg bare… ja.
ADAMUS: Javisst.
Så la oss trekke pusten dypt.
Ja! Timen er kommet, minuttet er kommet, tiden er kommet for å gå over den Atlantiske Linjen, utover det mentale. Jeg kommer til å følge med dere. Jeg kommer til oppildne dere til å slutte å tenke som atlanteere, til å åpne opp for drømmer og potensialer. Dere kommer til å forstå at det dere i dag kanskje tror er sprøtt i dette sinnet, overhodet ikke er det.
Dere vil dette – dette som kalles opplysthet – for det er en stor utfordring, det lønner seg veldig, det er veldig stimulerende, bryter ut av den gamle menneskelige formen. Dere kan det, for dere har hatt 1000 liv eller mer på Jorda. Dere vil gjøre det bare for å gjøre det. Og når dere gjør det, vil det utgjøre en enorm forskjell i bevisstheten på denne planeten. All bevisstheten og energien dere legger ut vil dra og gjøre seg tilgjengelig som potensialer for andre.
La oss trekke pusten dypt sammen når vi nå krysser den Atlantiske Linjen, når vi går inn i de nye potensialene som ikke er lineære, som ikke er begrenset.
La oss trekke pusten dypt, og takke Erkeengelen Michael, Robert, Koka, for at de kom hit til dette Shaumbra Teateret.
La oss trekke pusten dypt for alle entitetene, og for dere.
Og når dere går herfra, når dere forlater denne energien og lurer på hva alt handler om, om dere gjør det riktig, når det vil skje og alle disse andre spørsmålene, så trekker dere pusten dypt og sier til dere selv; «Alt er vel i hele skapelsen.»
Feir, Shaumbra, feir. Takk. Takk.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Wenche Mari Høgstad
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.
Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.
Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.
Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.
Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.
Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.
© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).
Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.