CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Serien om Oppdagelse

SHOUD 5: “Oppdagelse 5”
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
11 januar 2014
www.crimsoncircle.com

 

Jeg Er den Jeg Er, Adamus Saint-Germain. Men det visste dere allerede. Ah! Dere vet allerede såååå mye som dere ikke en gang vet at dere vet, utrolig mye.

Vi befinner oss i Serien om Oppdagelse, i denne Shouden, og det handler om å oppdage det dere allerede vet. Ah! Dere har lett etter ting dere tror dere ikke vet, det handler om det dere allerede vet.

La oss trekke pusten dypt på det, for det er der allerede. Det er der allerede. Hm.

 

Ah! Dette var en av de få musikkintroene jeg likte, Safe and Sound’ for det dere kommer til å få vite, er at alt fungerer og at det er fantastisk. Heh, det er et ord som er brukt alt for mye – det er fantastisk. Det er perfekt. Alt fungerer. Alt kommer sammen og ingenting betyr noe. Ah! Vi kunne ha avsluttet her og nå.

*”Safe and Sound” av Capital Cities fra albumet “A tidal wave of Mysteries.”

2014

 

Men før vi avslutter, la meg spørre dere; 2014, her er vi, ti og en halv dag inne i det, for noen av dere elleve. Hvordan har det vært så langt? Vili, hvis du kan skrive, skrive på tavla, så tar kjære Linda mikrofonen. Ti dager, hvordan vil du oppsummere disse ti dagene?

Åh! Jeg kan allerede føle det. Ikke send det til meg! (Adamus humrer litt) Noen av dere har hatt det tøft og vanskelig. Men Pete, hvordan har det vært for deg?

 

PETE: For å være ærlig, veldig spennende. .

ADAMUS: Ja. Jada.. Ville du fortalt meg noe annet enn sannheten?

PETE: Ja, noen ganger. Jada.

ADAMUS: Og ville jeg ha visst det? Ha.

 

PETE: For jeg er ikke helt oppsteget enda.

ADAMUS: Ja. (Adamus humrer)

 

PETE: Ok.

ADAMUS: Hva?

PETE:  Jeg er ikke helt opp- … vel, jeg er helt oppsteget. Du har helt rett.

ADAMUS: Litt forvirring her.

 

PETE: Ja, litt forvirring. Riktig.

 

ADAMUS: Ja, det skal vi rense opp i i dag.

 

PETE: Ja.

 

ADAMUS: Fint. Fint.

PETE: Det er bare noen få ting jeg ikke vet enda.

ADAMUS: Så hvordan har året vært for deg, de ti dagene?

PETE: Veldig bra. Ja. Jeg har lest denne Englenes Reise, og den var helt eksplosiv. Jeg har gjort det syv ganger nå, og hver gang er det like fantastisk!

 

Ja. Kan du si det igjen til kamera og til de millionene som lytter online? (Adamus humrer)

PETE:  Greit. Englenes Reise. Fantastisk. Bedre enn bibelen.

ADAMUS: Ah. Punkt nummer en for det nye året.

 

PETE:  Ja!

ADAMUS: Markedsfør deg selv. Jada, jada. (de humrer) Eller få andre til å gjøre det for deg. Fint. Ja, det er en utmerket bok.

 

PETE: Mm hmm.

 

ADAMUS: Så absolutt. Noen opp- og nedturer?

PETE:  Ja. Jeg hadde et slemt virus på PC-en, men nå er det renset opp i.

 

ADAMUS: Ååå, jeg trodde du mente i kroppen din.

 

PETE:  Nei, nei.

 

ADAMUS: Åh. Er du sikker?

PETE: Å jada! Ja.

 

ADAMUS: Greit, fint. Ikke noe virus i kroppen. Jeg måtte sjekke ut det.

 

PETE: Neida. Det er en god kropp. Jada.

ADAMUS: Hva betyr det, virus på PC-en, og du måtte rense opp i det?

 

PETE: Ehhh, litt problemer.

 

ADAMUS: Slutt å se på porno på internett. Det er det det betyr. (latter, noen sier; «eller dating sider»)

 

ADAMUS: Eller datingsider, jada.

 

PETE: Eller shoppingsider.

ADAMUS: Eller shoppingsider.

 

PETE: Ja.

 

ADAMUS: Ja. Fint.

 

PETE: Ok.

 

ADAMUS: Takk. Så hvordan skal vi oppsummere dette, virus?

 

LINDA: Virus.

PETE: Virus.

 

ADAMUS: Du hadde virus.

PETE: Ja.

ADAMUS: 2014. Fint. Renset ut.

PETE: Ja. Jeg ordnet opp i det.

ADAMUS: Ja, fint. Takk.

LINDA: Takk.

ADAMUS: Virus.

 

Neste. 2014. Vi er noen dager inne i det.

 

LINDA: Sett i gang jenta mi.

 

SHAUMBRA 1 (ung jente): Bra tror jeg. Jeg mener …

ADAMUS: Bra er et av disse ordene. Hva i helvete betyr «bra»? (hun ler) Noen problemer?

SHAUMBRA 1: Nei.

ADAMUS: Nei. Noe spennende?

 

SHAUMBRA 1: Bare leve dag for dag tror jeg.

 

ADAMUS: Ja. Hva er den beste dagen du har hatt så langt?

SHAUMBRA 1: Mmmm, bare det å vite…

 

ADAMUS: Det å være her. Jeg bare svarer for deg. Være akkurat her. Det er den beste dagen. Det blir ikke noe bedre, ikke sant? (de ler)

SHAUMBRA 1: Ok. Ja.

ADAMUS: Jeg beklager å gi deg ditt eget svar. Ja. Noe annet med året? Har moren din vært snill mot deg?

 

SHAUMBRA 1: Javisst…? (de ler)

LINDA: Oooh!

ADAMUS: Jeg mener, du har vært snill mot moren din, ikke sant?

 

SHAUMBRA 1: Joda.

ADAMUS: Mm. Jada. Noe annet som skiller seg ut disse siste ti dagene?

 

SHAUMBRA 1: Umm. Egentlig ikke. Jeg bare… jeg er virkelig spent på å få vite hvem jeg egentlig er.

 

ADAMUS: Det er spennende.

 

SHAUMBRA 1: Ja.

 

ADAMUS: Så absolutt. Visdomsord fra munnene til en pike. Vakker, elskelig pike. Takk.

 

SHAUMBRA 1: Takk.

 

ADAMUS: Takk.

 

LINDA: Takk.

 

ADAMUS: 2014. Hva foregår Bonnie? Hm.

 

BONNIE: Hm.

 

ADAMUS: Hmm.

 

BONNIE: Vel, jeg har nettopp hatt et lite uhell.

 

ADAMUS: Mm hmm. Lite.

 

BONNIE: Et lite uhell.

 

ADAMUS: Ja.

 

BONNIE: En ny opplevelse.

 

ADAMUS: Hvordan skjedde det? Ikke alle detaljene, men hva var det du gjorde som førte til et uhell?

 

BONNIE: Noe jeg ikke burde ha gjort, men …

 

ADAMUS: Vel, det er vanligvis det som fører til slikt!

 

BONNIE: Strakte meg. Strakte meg for langt.

 

ADAMUS: Strakte deg for langt.

LINDA: Ohhhh.

ADAMUS: Interessant. Og hva skjedde?

BONNIE: Jeg falt.

ADAMUS: Ja. Det var noe som gled bort under deg?

 

BONNIE: Ja, denne – vel, hylla jeg holdt meg fast i.

 

ADAMUS: Slo det deg ut?

 

BONNIE: Nei.

 

ADAMUS: Jeg skulle ønske det hadde gjort det. (hun gisper) Nei, en tilfører en masse energi. Å, jada. Og det er bra. (Adamus humrer) Ja, og nå må vi kanskje prøve igjen. (latter, og noen blant publikum sier «Åhh»)

 

LINDA: Owww!

 

ADAMUS: Åh, det spiller ingen rolle!

 

LINDA: Owwww!

 

ADAMUS: Og hvordan føler du deg nå?

 

BONNIE: Bra.

ADAMUS: Ble du sint på deg selv?

BONNIE: Ja, veldig …

 

ADAMUS: Ja, så absolutt.

 

BONNIE: … veldig flau.

 

ADAMUS: Hvorfor det? Jeg forstår ikke hvorfor det? Jeg sto der forresten da det skjedde.

BONNIE: (ler) Gjorde du det?!

ADAMUS: Ja. Jeg prøvde å gripe tak i deg, men handa mi gikk rett gjennom deg.

 

BONNIE: Uh huh! (hun ler)

ADAMUS: Hvorfor var du sint på deg selv?

 

BONNIE: Um, vel, fordi jeg satte meg selv i denne situasjonen. Her var jeg bare et eneste rot, og brillene mine ble ødelagt. Og det var… jeg gjorde det mot meg selv.

 

ADAMUS: Hvorfor det?

BONNIE: (hun ler) Hvordan skal jeg vite det?!

ADAMUS (og publikum): Ohhhhh.

LINDA: Åhhhh! Hun sa ikke “jeg vet ikke”, hun sa “hvordan skal jeg vite det?”

ADAMUS: Det er helt på… publikum? Skal vi la henne bli? Må hun gå? La henne… (publikum sier «bli») Ok, de elsker deg Bonnie.

 

BONNIE: Åh, takk. Takk.

ADAMUS: Selv om du ikke har elsket deg selv, så elsker de deg. Ja. Hvorfor det? (han hvisker) Finn på noe! (litt latter) Jeg skal ta en pause nå. Bare stoppe alt.

 

Hvis du ikke vet hva du skal gjøre, så bare lat som. Javisst. Det er mesterlige ord. Helt mesterlige. Hvis du ikke vet hva du skal si eller tro eller utagere, så lat som, for det er egentlig ikke noe falskt i det. Det er bare noe som kommer fram fra inne i deg. Men hvis du sier; «Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre», blir energien sittende fast. En blir flat. Lat som om. Finn på noe. Lyv til meg, for det kan du faktisk ikke.

BONNIE: Vel, det hjalp meg til å forstå at jeg trenger å kjøpe meg et nytt par briller slik at jeg kan ha noe i reserve.

ADAMUS: Javisst. Javisst. Jada. Kanskje noe litt mer innsiktsfullt? (litt latter)

BONNIE: Du sa at jeg bare kan finne på noe. (hun ler og Adamus humrer)

ADAMUS: Bonnie, det er enkelt, og det er enkelt for dere alle. Drømmene deres, ting som skjer, bare trekk pusten dypt – være dumme, gjør det veldig enkelt, ikke prøv å bli mentale – det er egentlig enkelt. Du strakk deg, du falt. Senere i dag vil du finne ut hva det handlet om. Du strakte deg ut, du falt. Det er en frykt for – «hva skjer om jeg strekker meg ut? Åh! Da faller jeg. Jeg knuser de fordømte brillene mine, og skader meg litt i ansiktet», noe som for øvrig vil helbredes. Det er greit. Det er helt greit.

 

Hva skal du gjøre? Sett deg på denne hesten igjen. Strekk deg ut igjen. Og om du faller, hva så? Kjøp et par nye briller, for til slutt vil du si; «alt dette med å falle er egentlig bare dumt. Jeg skal strekke meg, og jeg skal fly.» Så enkelt er det. Så enkelt.

 

BONNIE: Takk. Det er fint.

 

ADAMUS: Ja, er det ikke fint?

BONNIE: Jo! Takk.

 

ADAMUS: Ja. Ja. Og neste gang, lyv for meg. Finn på noe, og så får vi energien i gang.

 

BONNIE: Helt greit.

ADAMUS: Fint. Takk.

Neste. Åh, og dette er så viktig. Det er en av disse tingene, skriv det på arket. Verktøyer for 2014. Hvis du ikke vet hva du skal gjøre eller si, så lat som. (noen sier «til du får det til») Lat som om til du får det til. Jada. Så absolutt. Lat som om. “Strekke deg og fly” (til Vili) Fint. Og sett så under det; “Strakte seg og falt,” men det kommer ikke til å skje igjen, Det vil du få se.

VILI: Skriver jeg bare “jeg falt”?

ADAMUS: Eh, “Strakte seg og falt” i parentes. Ja. Fint. Neste.

ELIZABETH: Moi.

 

ADAMUS: Bonjour.

 

ELIZABETH: Bonjour. 2014 begynte faktisk ved slutten av 2013, jeg oppdaget verdien, eller likheten mellom kjærlighet og tillit. Det var feil ord. Men det er det samme. Og grunnen er at jeg for mange, mange år siden var på et meditasjonssenter i østen – unnskyld meg, Namaste – og jeg tilbrakte lang tid der og hadde et fantastisk år. Men det jeg fikk, det jeg kjente – ikke det jeg tenkte, men det jeg visste – var at gud ikke ville at jeg skulle mangle noe, og det visste jeg.

 

ADAMUS: Mm hmm.

ELIZABETH: Og jeg skapte ting til høyre og venstre, og jeg var bevisst på at jeg skapte lenge før jeg, du vet, hørte disse fantastiske tingene. Men etter en stund, ettersom tiden gikk, så lærte jeg at dette var gud (peker oppover), du forstår, som ikke ville at jeg skulle mangle noe.

 

ADAMUS: Ja. Ja.

 

ELIZABETH: Og det ligger en stor forskjell i det.

 

ADAMUS: Ja.

 

ELIZABETH: Så jeg stolte på gud. Hvem stoler ikke på gud? Og han elsker oss og vi elsker ham. Vel, det er åpenbart at han ikke er der. (hun ler og publikum ler litt)

ADAMUS: Nei, det glemte de å si.

 

ELIZABETH: Så det er noe jeg ikke får lenger.

 

ADAMUS: Ja.

 

ELIZABETH: Så når jeg har disse fantastiske opplevelsene på reisen min, det at jeg steg for steg kan stole på at jeg kan håndtere det, legger jeg merke til at jeg hadde mye mer tillit til denne typen (peker oppover) enn jeg har til denne (peker på sitt eget hjerte).

ADAMUS: Har du noen gang møtte denne typen?

 

ELIZABETH: Det er et interessant spørsmål, Adamus.

 

ADAMUS: Ja.

 

ELIZABETH: Det jeg forsto – ja, jeg skal svare på det – var at det var meg den gangen.

 

ADAMUS: Ja. Utkledd som en type.

ELIZABETH: Utkledd som en type.

ADAMUS: Ja. Gud kler seg ut.

ELIZABETH: Som vil at jeg skal ha alt jeg vil, og gir meg alt jeg vil.

ADAMUS: Ja.

 

ELIZABETH: Det er det som er ironien.

 

ADAMUS: Ja!

ELIZABETH: Det får jeg, men det er åpenbart at det ikke er her. Det er åpenbart at jeg blir mental.

 

ADAMUS: Ja. Så hvordan går det med dette nå?

ELIZABETH: Nå er det “Jeg elsker deg Elizabeth”. Ja, ganske mye. «Jeg elsker deg Elizabeth. (ler) Jeg stoler på deg Elizabeth.”

 

ADAMUS: Ja.

 

ELIZABETH: Og mange ganger kan det skje fantastiske ting for meg hvis jeg er sentrert.

ADAMUS: Ja.

ELIZABETH: Men for meg er det fascinerende at denne kjærligheten og tilliten som jeg den gangen hadde i et annet navn men som var det same vesenet, prøve å finne dybden i dette i dag.

 

ADAMUS: Utmerket. Og gud blir personlig. Ikke «han» der ute.

 

ELIZABETH: Riktig.

 

ADAMUS: Du vet, det har vært en evolusjon av gud. Som jeg tidligere har nevnt, var det ikke noen bevissthet om gud i Atlantis. Intet ord for det, ingen samtaler, ingen kirker. Det var ikke en gang i bevisstheten. Det var fullstendig ukjent. Det var ikke før mye, mye senere at dette konseptet om gud ble lagt inn i mange andre vesener, vesener med høyere kraft eller makt. Gud av lufta, av sola, av Jorda og alle disse andre tingene ble samlet til en gud, men så plassert der ute som en fyr og plassert utenfor selvet. Men nå er det en tidsalder da noen få, ikke så mange, men noen få begynner å forstå at gud alltid har vært akkurat her. Jada.

 

ELIZABETH: Ja.

ADAMUS: Og at dette guddommelige, dette sjeleselvet er fylt med kjærlighet og medfølelse og aksept og kjærlighet til det menneskelige uttrykket sitt, og vil at det skal ha overflod og glede og alt annet. Men bryr seg egentlig ikke hvis ikke mennesket plukker opp dette.

 

ELIZABETH: Riktig.

ADAMUS: For sjelen er dette bare en stor opplevelse. Det er bare en strålende opplevelse. Det finnes egentlig ingen død. Det er ingen slutt. Det er bare et stort, kosmisk «wow». Du forstår, mennesket bryr seg. Mennesket blir helt opphengt i dette.

 

ELIZABETH: Riktig.

 

ADAMUS: Men forestill deg nå at denne sjelen, denne guden som var der ute nå sakte men sikkert finner veien hit og det er som «la oss nå danse sammen.» Ja. Du fører. (Adamus humrer)

 

ELIZABETH: Jeg er klar.

 

ADAMUS: Fint. Så absolutt. Takk.

 

Så hvordan skal vi oppsummere dette? Integrasjon. Hva er ordet ditt for det?

 

ELIZABETH: Jeg tenker integrasjon…

 

ADAMUS: Integrasjon.

 

ELIZABETH: … av gudeselvet kanskje.

ADAMUS: Gudeselvet. Ja.

 

ELIZABETH: Du kan bruke det ordet.

 

ADAMUS: Hva med “Jeg Er.”

 

ELIZABETH: Jeg Er den Jeg Er. Takk.

 

ADAMUS: Jeg elsker det. Wow.

VILI: “Jeg Er den Jeg Er?”

ADAMUS: Jeg Er den Jeg Er. Ja.

 

MICHELLE: 2014! Jess!

ADAMUS: Jess! Jess! Mange forandringer.

 

MICHELLE: Forandring, forståelse, gi slip på ting, som materielle ting. Gi slipp på frykt.

 

ADAMUS: Ja. Hvordan har det vært emosjonelt, energetisk for deg?

 

MICHELLE: Utmattende.

ADAMUS: Ja. Hvorfor det?

MICHELLE: Det ukjente.

ADAMUS: Det er det.

MICHELLE: Og alle snakker om 2014. Det er mye negativitet i forhold til dette.

ADAMUS: Ja!

MICHELLE: Så jeg gleder meg til å se hva som skjer neste helg (refererer til ProGnost, online event)

ADAMUS: Ja. Fint. Åh, masse negativitet. (litt latter) Men også ut fra perspektivet “Hva er det som foregår i verden? Åh, hva er det som foregår i verden?» Javisst. Ja, fint. Men du gjør det bra i bevegelsen din.

 

MICHELLE: Takk.

 

ADAMUS: Og beveg deg så igjen. (litt latter) Ja.

LULU: Hei. Jeg kommer inn i dette rommet av fred, veldig fredfullt, og så kan jeg føle meg selv inne i meg, som om jeg omfavner med selv inne i meg selv, og det er vanskelig å forklare. Jeg føler det bare inne i meg. Jeg fortsetter å våkne klokka 3 om natta, og jeg har mareritt. Og venner og familie går over.

 

ADAMUS: Mmm hmm. (til Vili) Kan du skrive ned noe av dette? La meg seg, fra det som var før dette, skrier vi bare “bevegelse og forløsning”. Bevegelse og forløsning. Ja. Her har vi en form for fredfullhet, men samtidig mareritt.

LULU: Mareritt.

ADAMUS: Hva er det som foregår med det? Hvorfor?

LULU: Men jeg… og så tror jeg at det ikke tilhører meg, for jeg plukker opp andres bevissthet, for jeg mener…

 

ADAMUS: Så de har mareritt om deg?

LULU: … det har jeg aldri tenkt på. Ja, jeg er massemorder. (de ler) Ja, men sentrert… jeg må være sentrert. Ja, det må jeg. Det velger jeg.

 

ADAMUS: Ja.

 

LULU: På grunn av …

ADAMUS: Hvordan er tenkingen i forhold til følelser?

LULU: Jeg gikk høyere enn…

 

ADAMUS: Gikk tenkingen høyere?

LULU: Den gikk høyere enn i fjor.

ADAMUS: Hvorfor?

LULU: Ja. Kanskje på grunn av det som foregår blant familiemedlemmene mine, og mange ting som kan tilsi at det var meningen, eller slike ting. Noe morsomt. Broren min gikk over i september, og vi har denne andre nære vennen, akkurat samme dato – de har fødselsdag på akkurat samme dato – og han gikk over den 26. Jeg begynte å leke med tall, og det ble det samme tallet. Og den dagen de døde på ble det også det samme tallet.

ADAMUS: Mm hmm.

 

LULU: Så… og jeg må være her…

 

ADAMUS: Kan jeg… kan jeg gi deg et verktøy?

LULU: Javisst.

ADAMUS: … kan jeg gi dere alle et verktøy for dette året? Det vil ikke gi mening. Absolutt ingenting vil gi mening. Enten det gjelder drømmene deres eller det som foregår i verden, tankene deres eller slike ting, åh, det vil ikke gi mening. Så bare gi slipp på det.

LULU: Gi slipp.

ADAMUS: Slutt å prøve å finne mening i det.

LULU: Riktig.

ADAMUS: Og det du vil oppleve, er at tenkingen til slutt på en måte roer seg litt ned, og de virkelige svarene, den virkelige vitenen begynner å komme fram. Og det er vanskelig, for du vil tenke på det, analysere det, dissekere det, prøve å finne ut om tallene passer og slike ting. Det er irrelevant. Det spiller ingen rolle. En stor distraksjon. Det får deg ut av balanse. Sliter deg ut. Du vil ikke finne mening i det, så la oss slutte å prøve på det her og nå.

LULU: Ja. Ja. Så.

ADAMUS: Fint. Takk.

LULU: Takk.

ADAMUS: (til Vili) Så jeg vil si at det var drama. Fint. To til.

 

TAR (kvinne): Adamus, du sa ordet for et minutt siden, og jeg forsto hva jeg ville si. Det er perspektiv.

 

ADAMUS: Ja.

 

TAR: Og jeg vet ikke hva som skjedde. Det var ingenting spesielt. Men rundt den andre eller tredje dette året, fikk jeg plutselig masse penger.

 

ADAMUS: Hm!

 

TAR: Etter at jeg flyttet hit for noen få måneder siden, fikk jeg mindre lønn – jeg er lærer – og du vet, rundt den andre eller den tredje er alt borte – husleie, bil, bla-bla-bla – og hva skal jeg leve av, du vet, bare noen få hundre dollar. Jeg vet ikke om jeg klarer det. Og jeg må ta fra sparepengene mine eller, du vet, og det hater jeg. Og jeg har denne fryktelige følelsen av mangel og hvordan skal jeg komme til å klare dette.

ADAMUS: Mm hmm.

 

TAR: Jeg vet ikke hva som skjedde. Det er det samme pengebeløpet, og det er som om «hallo, greit. Det er masse penger»

ADAMUS: Ja.

TAR: Og forrige uke har det bare gått ut ca. 40 eller 50 dollar.

 

ADAMUS: Hva tror du utgjorde forskjellen? Eller, hva føler du utgjorde forskjellen?

 

TAR: (nøler) Perspektivet mitt. Jeg vet ikke. Som jeg sa, det jeg har tenkt om det, følt. Jeg bare…

 

ADAMUS: Perspektivet ditt på hva?

 

TAR: (nøler igjen) På behov versus ønske.

 

ADAMUS: Du nærmer deg.

 

TAR: På hva som er nok.

ADAMUS: Mm hmm.

TAR: Ehhh.

 

ADAMUS: Hva med perspektivet på livet? Bare livet. Og noe skiftet. Du vet, du gikk gjennom bevegelser og forandringer og slikt, og noe skiftet. Noe i deg sa; «Ah! Du vet, jeg vil faktisk virkelig leve.» Hva skjer? Da er overfloden der. Folk vil bare ta ut av lommene sine. (Adamus kjenner etter i Cauldre sine lommer) Han har ingen penger i dag.

 

LINDA: Ohhh! Stakkars deg!!!

 

ADAMUS: Linda tok alt, men Linda vil gi deg litt senere. Og de vil bare gi deg penger. Det er perspektivet på livet. Det er ønsket om å være her. Dette skifter, overfloden din skifter. Veldig enkelt. Ekstremt enkelt.

 

TAR: Det er så spennende også.

 

ADAMUS: Ja!

TAR: Det er virkelig spennende.

ADAMUS: Ja. Og be Linda om litt penger.

 

LINDA: Det var ikke jeg som tok pengene dine. Du er ikke organisert.

ADAMUS: Det spiller ingen rolle!

LINDA: Du er ikke organisert.

ADAMUS: En til, og så går vi videre.

 

MARY SUE: Jeg har hatt masse energi de siste ukene.

 

ADAMUS: Fint.

 

MARY SUE: Og jeg – det er som… jeg kan være opp lenge og våkne tidlig, og jeg tar kanskje en liten hvil eller to, men det er en masse energi. Og når det gjelder følelser, å, jøss. Det kommer gjennom utrolige følelser. Og når det gjelder opplevelser, hadde jeg en konflikt med en venn. Og mens Linda kjørte i vinden på torsdag, var jeg i vinden oppe i fjellene…

LINDA: Wow.

MARY SUE: … sammen med denne vennen som jeg hadde en konflikt med. Og det var skikkelig kult, for jeg brydde meg ikke om at vi hadde en konflikt. Det var som, du vet, vi var der sammen. La oss bare nyte skjønnheten i det.

ADAMUS: Mm hmm.

MARY SUE: Selv om det var vindfullt, var det likevel vakkert.

ADAMUS: Ja.

MARY SUE: Og jeg synes at det skjer en masse fantastiske ting. (hun ler)

ADAMUS: Det gjør det. Det gjør det.

MARY SUE: Jeg mener, du vet, du snakker om trafikkorker. Jeg mener, hvorfor kan folk ikke våkne opp og forstå at…

 

ADAMUS: Åh, ikke spør meg. Det er millionvis av grunner! (latter)

 

MARY SUE: Ok. Og se at de får akkurat det samme gamle.

 

ADAMUS: Ja, så absolutt. Ja. Fint. Så vi har energi her.

 

MARY SUE: Ja.

 

ADAMUS: Og det er en overflod av energi, utrolig mye, mer enn noensinne før. Ikke bli opphengt i mangel. Mer energi.

Og det interessante er at jeg vil si at dette året vil være det året da det kommer fra venstre felt, fra høyre felt, og så fra bak tribunene.* Det er ikke det som er rett foran som vil utgjøre forskjellen. Det er alt det som kommer fra venstre felt, fra merkelige og rare steder, uventede steder, enten det gjelder penger i lommene deres eller muligheter.

*I dette tilfellet betyr «venstre felt» det «uventede», og refererer til en baseballbane.

Dere forstår, og hvis dere tenker på alt, hvis dere prøver å finne mening, går dere glipp av muligheten. Sannsynligvis ikke, men det vil bare være litt mer strevsomt å komme seg dit. Det kommer bare fra venstre felt (det uventede).

 

På samme vis, når det gjelder planeten, så er de tingene som – takk forresten, det var ikke meningen at du skulle bli stående – når det gjelder planeten, så vil ting som vil være nedbrytende komme fra venstre felt. Alle forventer med uro på at «noe kommer til å skje under OL», ikke sant? Verdens oppmerksomhet, verdens fokus. Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis et annet sted. Det vil komme ut av mørket for å si det slik, ut av lite forventede steder.

Så her har vi en liste med forskjellige ting som foregår, og akkurat nå er det mye engstelse. Det er en masse opplagret energi som venter på å bli forløst. En ting dere komme til å legge merke til, er oppbrutte mønstre, noe som til og med er åpenbart når det gjelder dette møtet (møtet ble utsatt i en uke). Oppbrutte mønstre. Ikke gå inn i en eller annen krise når det gjelder dette, for det er bare en omoppstilling av energi. Det er det hele. Og den stiller seg faktisk opp igjen på en måte dere ikke en gang kunne har planlagt i sinnet, at utfallet ble så bra.

 

Så det er tilløp til panikk “Hva er det som foregår? Hva er det som skjer?» Trekk pusten dypt, trekk pusten dypt to ganger, og forstå at det er en omoppstilling, og at det vil bringe ting til dere som dere ikke en gang kunne drømt om eller forestilt dere. Og så kommer dere til å si «Wow! Denne Adamus er fantastisk, utrolig!» (litt latter) Og jeg vil vite at det faktisk er dere som er det. Det er dere.

Makt og frihet

 

Hvis dere vil oppsummer året, og egentlig inn i de neste tre årene også, så se på det fra perspektivet av to ting som skjer på denne planeten. To av de viktigste elementene på denne planeten, kanskje i hele kosmos, og de to elementene er makt og frihet.

 

Vi har snakket om det tidligere, men når dere nå ser ting som skjer på nyhetene, så se på det ut fra det som skjer med makt. Det som skjer med frihet i deres egne liv, og jeg har nylig snakker om dette i Keahak. Forløse makt i livet ditt. Åh! Det er forvirrende og skremmende – “Vel, hvordan kan jeg forløse makt?” – og det interessante er at dere ikke bare kan forløse det litt og holde fast ved litt. Dere forløser alt sammen – behovet for makt.

 

Makt er en illusjon. Det eksisterer ikke noe sted, bortsett fra som et trossystem.

 

Makt handler om akkumulering, det å få energi, frykten for at det kanskje ikke er nok energi til dere. Det største menneskelige behovet er ikke mat eller vann eller penger eller sex. Det er energi. Energi. Og så manifesterer det seg i disse andre formene, men det største menneskelige behovet er å få energi. Folk gjør det gjennom makt. De tror at de må tvinge det, streve, stjele det, manipulere, akkumulere eller hva som helst annet. Forestill dere å være uten makt.

Det virker skremmende, for dere lever i en verden som er fylt av makt, som er fylt av mennesker som leker med makt, som har brukt makt overfor dere – mental makt, finansiell makt, fysisk makt – på dere. Dere sier; «Hvordan kan jeg være uten makt?» Jeg vil ikke ha noe forsvar mot denne sprø, noen ganger sinnssyke verdenen.» Faktum er at uten makt vil de ikke se dere. De leker makt, og alt de ser er makt. Når du forløser maktleken fra ditt eget liv, blir du usynlig for dem. Med andre ord, så drar de til noen andre for å stjele, for å gjøre alle makttingene sine med dem. Da er du fri. Du behøver ikke å leke leken. De vil ikke komme etter deg.

 

Dette året handler om makt og frihet i deres egne liv og i verden.

Det vil handle om den friheten dere gir dere selv, denne friheten som er iboende i dere. Men dere har en masse overlegg, en masse problemer, en masse alt annet som dere har tatt på dere som har tatt bort denne friheten. Frihet høres fantastisk ut, men det er et enormt ansvar. Det høres ut som «Åh, jeg blir fri», men fri fra hva? Vel, dere vet, dere tror stort sett at det er å være fri fra å betale regninger, fri fra å ha en sjef, fri fra myndigheter. Men den virkelige friheten er på innsiden. Fri fra fortiden deres. Fri fra troen deres.

 

Tro er på en måte som makt. Det er en illusjon. Det er funnet på. Det er ikke det at det er dårlig – det er morsomme verktøyer å leke med – men ved et visst punkt blir det foreldet. Det er frihet fra tro, frihet fra begrensninger. Og igjen, selv om det høres vidunderlig ut, er det et enormt ansvar. Mange mennesker som blir gitt valget om frihet vil finne på mange unnskyldninger for å ikke akseptere det, ikke ta det på seg.

 

For meg er dette temaene for 2014. Det vil være mye, mye, mye som foregår i verden. Men det skriver seg tilbake til de underliggende fundamentale grunnene til det; makt og frihet.

Reise inn i viten

 

La oss gjøre en liten opplevelse. Jeg sa tidligere, da jeg kom inn, at dere allerede vet alt. Dere gjør virkelig det. Dere vet bare ikke at dere vet det. Det er der allerede.

 

Sinnet har vanskelig for å omfavne dette, og sier; “Men jeg vet ikke. Det er fakta og tall som…» Nei, jeg snakker om viten. Dere har allerede viten, og den er der. Den er der, og den er klar til å komme gjennom når som helst du er klar.

 

La oss gjøre en opplevelse med dette. Jeg ber om at lysene dempes. La det være litt opplevelsesrik, merhabisk musikk, og kanskje litt frisk luft fra bakdøra slik at vi ikke alle brenner opp. (litt latter)

 

Greit, trekk pusten godt og dypt. Det er et viktig poeng for dette året, for alle år.

(musikken begynner, “Time Lapse” fra PremiumBeat.com)

Vitenen er der allerede. Den kommer ikke fra meg. Den kommer ikke fra denne guden som Elizabeth snakket om. Den er der allerede. Den er ikke nødvendigvis i magen, den er i øyeblikket. Den er i Jeg Er-heten deres. Den har svarene på alt, selv om dere later som.

Den vet hvor den skal være i akkurat riktig øyeblikk. Den vet hvordan den skal bringe inn den riktige mengden av energi i akkurat riktig øyeblikk. Den er tillit og den er kjærlighet. Og forresten, hvis dere dette året har vanskeligheter med å elske dere selv – jeg antar at det er et ganske stort steg for noen – i det minste bare være snille med dere selv. Begynn å være snille med dere selv.

~ Snillhet

Noen av dere har prøvd å elske dere selv. Dere har oppdaget at det er ganske utfordrende. Hva med å bare være snille mot dere selv, gi dere selv en dag med massasje. Hm. Det høres ganske bra ut. Ja. En hyggelig middag der dere ikke bekymrer dere for kalorier eller karbohydrater eller sukkerinnhold. Spytt! Åh, disse diettene! Ughh! Åh!

Være snille mot dere selv, ikke være så kritiske og dømmende, ikke si “hva om” og “det jeg burde ha gjort.”

 

Være snille mot dere selv, slik at hvis dere faller hvis dere strekker dere, så ler dere. Dere sier; «for en opplevelse», i stedet for å banke opp dere selv.

 

Være snille mot dere selv ved å gå ut og kjøpe noe fint til dere selv. Jeg mener, virkelig fint. Jeg mener virkelig, virkelig fint. Ja.

SART: En Mercedes.

 

ADAMUS: Ja. Javisst, Mercedes. Noe fint. Det er å være snill mot seg selv.

 

Vel, sinnet vil si; “Jeg er dum, og jeg skulle ikke ha brukt pengene.» Spytt! Jeg spytter en masse her. (litt latter) Nei, for når dere er snille mot dere selv – kjøper noe til dere selv uten skyld og uten å dele det med andre, kjøper det til deg – så er plutselig overfloden der. Enkelt og fantastisk.

 

Snill mot deg selv ved å oppgradere deg som det moderne samfunnet kaller det. Ikke vær fornøyd med den billigste leiligheten eller huset. Ikke vær fornøyd med mindre enn det. Cauldre sier at jeg skal dra til Nordstroms, ikke til Walmart.

~ Viten

 

Så la oss nå ta reisen vår. Vitenen er der allerede. Den vil ikke komme fra det mentale. Med andre ord, dere er vant til denne kilende fornemmelsen i hjernen når dere tenker på noe. Dere trigger noe i hjernen. Dere tenker på fortiden, neste år, til og med neste måned, og hjernen trer i funksjon med å prøve å finne ut av det. Glem det. Du vil komme inn i vitenen.

Viten er det svaret som allerede er der, løsningen som allerede er der. Du vil ikke høre en stemme. Du vil ikke plutselige skrive automatskrift, og du vil ikke kontakte de spirituelle guidene dine. De dro for lenge siden. De greide ikke presset. De dro. Det vil være deg.

 

Du vil ikke få et lynende reonlys i sinnet. Vitenen er veldig finurlig, men veldig balansert.

 

Viten dukker ikke alltid opp når du tror den burde dukke opp. Den dukker opp akkurat i riktig øyeblikk, og du bare vet hva du skal gjøre.

 

Når denne vitenen kommer føler du det. Ikke tvil på det. Gjør noe. Bevege deg. Handle. Gjør noe.

~ Reisen

La meg gi dere et eksempel på viten. La oss dra på en liten reise. La oss dra på ferie. Ja, helt for deg selv, på ferie. Du er hjemme, du pakker kofferten, velger ut klær fra garderoben, ser at du ikke har kjøpt noe særlig på lenge. Men det spiller ingen rolle. Pakk det du har.

 

Ja, litt undertøy. Du trenger sannsynligvis ikke deodorant, for du vil ikke være sammen med andre. Noen shortser, T-skjorter. Du trenger ikke så mye. Du skal til et fint sted, helt for deg selv.

Hvis du tenker “Vel, jeg har barna mine og ektemannen min og jobben min”, så til helvete med det. Glem dem. Heh, de har kanskje ikke sagt det, men de vil at du skal være borte en stund.

 

Så pakk kofferten. Jepp, lukke den godt, og være sikker på at du har passet ditt. Og hvis du ikke har pass, så bare lag et her og nå. Pfft! You Soy El Punto. Lag det. Gjør det akkurat nå. Ja, ser du? Passet er der. Åh, se der – flybillettene er der. Åpne dem. Jeg vet at dere ikke bruker billetter lenger. Dere gjør det på internett, men bare lek med meg. Åpne opp billettene. Fantastisk! Det er billetter på første klasse på Adamus’ bekostning. Ja, hvorfor ikke.

 

Å, og du ser på – du flyr på Masters Airline. Du visste ikke en gang at det fantes. Du trodde at du måtte nøye deg med SAS. Nei, Masters Airline. Første klasse. Bare for deg.

 

Du tar limousin til flyplassen, og ikke en av disse maxitaxiene med åtte personer stabler inn. En limousin. Bare du. Du ser på førersetet i limousinen. Det virker som om den er kjempelang, men du ser framover, og denne glassruta bak sjåføren rulles ned. Se! Det er jeg som kjører deg til flyplassen.

 

Du kommer til flyplassen. Du er på første klasse, så du behøver ikke å stå I kø. Bare gå rett gjennom. Kom deg på flytet. Huh! Det er ingen andre der. Det er bare deg.

Selvfølgelig åpnes cockpit døren, og et hode myser inn i cockpiten, og ser det er meg og Kuthumi! Å du er trygg, (litt latter) På en måte trygg. (Adamus humrer)

 

Trekk pusten godt og dypt, og la oss komme oss avgåre. La oss ta av til ukjente regioner, som intet sted på Jorda, men likevel varmt og solfylt med strender og palmer.

 

Vi kommer dit – og der er en vakker, vakker bungalow, bare for deg. Den er nesten på størrelse med en by. Men vi kaller det en bungalow. Den er praktisk. Den er enkel. Der er folk som venter på å tjene deg. For du forstår, Mesteren tillater andre å tjene seg. Tillater energier å tjene seg.

De er der og tar seg av alt, selv før du vet at du har behov for det, enten det gjelder et glass vann, et måltid, mer toalettpapir, hva det enn måtte være. De vet det før du i det hele tatt er klar over at du trenger det.

 

Og du setter deg bare ned en stund og ser utover det vakre havet, dette vakre stedet du er på ferie. Det er et av disse wow-øyeblikkene. «Wow.» Ingen skyldfølelse. Ingen bekymringer. Bare wow.

 

Det er slik livet burde være. Helt og fullt, hundre prosent, ingen kompromisser når det gjelder hvordan livet burde være, for her sitter du i dette paradiset. Alt er her. Alt er her, og du føler at du har fred med deg selv. Endelig, endelig føles det som om du fortjener det. Du fortjener det. Det var ikke på andres bekostning. Du fortjener det.

 

Du hadde behov for å fornye kroppen din. Du hadde behov for å komme deg ut av disse vanvittige, sprø jordenergiene en stund. Du behøver ikke å gjøre noe som helst på denne ferien. Du behøver ikke å prøve på å få det til å henge sammen eller gå på en eller annen diett eller meditere eller noe som helst. Du nyter bare det du vil.

 

Du sovner sent, for det føles så fint med denne varme brisen fra det åpne vinduet. Du står opp, tar en spasertur på stranda, spise et stykke brød – nystekt brød med masse smør og syltetøy. Ta et par ekstra kopper kaffe uten å bekymre deg for det. Åh! Det er slik livet burde være.

 

Du spaserer inn til landsbyen. Alle er hyggelige mot deg. De behandler deg med ære og respekt. Hm. Det er første gang det har skjedd på en stund. Du forstår plutselig at du vil ha noen nye klær og kjøper det uten å bekymre deg for hvor pengene skal komme fra.

 

Om kvelden drar du på fest. Du er invitert av noen av de fastboende, og du har det fantastisk. Du føler deg komfortabel og realisert. Du danser. Du drikker. Du spiser. Du ler. Du forteller vitser. Folk samler seg rundt deg. De smiler og de kommer til deg med problemene sine og dritten sin. De liker bare å være rundt deg.

 

I den varme og tropiske lufta tar du en fin og enkel spasertur hjem igjen på slutten av kvelden. Du er ikke en gang bekymret for om noen vil hoppe fram fra en sidegate og angripe deg. Ikke i det hele tatt. For du er trygg.

 

Du drar hjem igjen, legger deg og har den aller vakreste drøm, en drøm om Jeg Er. Ingen jakting. Ingen kamper eller kriger, ingen anger. Bare en vakker og fredfull drøm om Jeg Er.

 

Plutselig våkner du fra drømmen og forstår at det ikke er noen drøm i det hele tatt. Ikke i det hele tatt. Dette Jeg Er er virkeligheten. Du forstår at det var alt det andre som var en drøm. Alt strevet, resten av det begrensede livet – tvangen og strevet og tenkingen – det, det var illusjonene. Det er denne drømmen om Jeg Er som er virkelig.

 

Du har dette inspirerende øyeblikket. Du skynder deg for å finne penn og papir. Du tok ikke med deg noe. Men plutselig er det bare der. Der er i den første skuffen du ser i, og i dette inspirerte øyeblikket begynner du å skrive om drømmen som er virkelig, om Jeg Er, om vitenen, om at alt er der i riktig øyeblikk, om et liv uten makt, tvang eller strev, om et liv med å elske deg selv, om et liv i overflod og et liv med svar, ikke spørsmål. Et liv i glede og frihet, ikke et med begrensninger.

 

Du skriver og du skriver og du skriver, alt for hånd. Ikke på PC, men for hånd. Du skriver om enkelheten, om at alt bare er der. Du skriver om forbindelsen med Jeg Er, det faktum at dette ikke er noen filosofisk diskusjon. Det er ikke noe konsept. Det er ingen new age sjargong. Dette er virkelig. Det er der. Det er deg. Alltid deg.

 

Du skriver i det som virker som dagevis, men det er ikke noe stress eller strev. Ordene flyter ned på papiret. Det er en slik glede ved å skrive dette, ved å være forbundet med det.

 

Og etter noen dager er det gjort. Det er ferdig. Du avslutter med «Jeg Er den Jeg Er.» Du trekker pusten dypt. Om noen få dager er det tid for å dra tilbake. Tid for å dra tilbake.

 

Så du tar manuskriptet ditt, det håndskrevne manuskriptet, tar det til postkontoret. Du adresserer det til deg selv, og du slipper det i postkassa. Du sender det tilbake til deg.

 

Du trekker pusten dypt, og nyter de gjenværende dagene dine i paradis, bare puster, bare gjør det du vil gjøre.

 

Etter noen få dager er det tid for å dra tilbake. Tilbake i det private flyet ditt, i limousinen som tar deg tilbake til hjemmet ditt. Du kommer tilbake til huset ditt, og pakken din venter selvfølgelig på deg der.

Du går inn. De forstår at du er tilbake i den gamle verdenen – huset ditt, garderoben, skapet der det ikke er så mye klær, noen av tingene rundt huset som er ødelagt.

 

Du blir litt desperate, får litt uro en liten stund; “Åh, tilbake til denne gamle verdenen.” Så husker du pakken, manuskriptet ditt, og du åpner det og begynner å lese. Alt står der. Alt står der, all den visdommen du skrev til deg selv, og du smiler og vet at dette er alt du trenger. Det er der.

 

All vitenen, alle svarene, løsningene, det er ikke mantraer. Det er ikke affirmasjoner. Det er sannheten som du skrev.

 

Du trekker pusten godt og dypt, og du forstår at du aldri mer vil trenge noe. Alt er der. Du vet det allerede.

 

La oss trekke pusten godt og dypt.

 

Så jeg bruker dette eksempelet med å ta en liten reise, skrive til deg selv. Vel, du har på en måte allerede gjort det. Jeg Er, sjelen – vi kan ta opp lyset igjen – Jeg Er, sjelen, har allerede gjort det. Du har gjort det.

 

Jeg har tidligere snakket om at det som – det er denne Merlin effekten. La oss si at vi ble utrøykt herfra. (Adamus ler og hoster fordi det kommer røyk fra peisen). Kan vi får litt frisk luft? (han hoster igjen)

 

Det er som Merlin effekten. Jeg tror vi åpner sidedøra her. Det er der allerede, og la oss ikke kalle det for fremtiden, som i morgen eller neste år. La oss bare si at det allerede er der. Du har allerede skrevet dette manuskriptet med sannheten, med all vitenen. Alt du trenger å gjøre er å trekke pusten dypt og forstå at det er der.

 

I dag begynte jeg med å si at vitenen – dere vet det allerede. Det er der allerede. Dere kan ikke tenke dere til det. Dere kan ikke si; «Vel, hva er det jeg allerede vet?» Dere sier bare; «Jeg vet allerede.» Så enkelt er det. «Jeg vet allerede», og så er det der. Så er det der.

 

Greit, la oss trekke pusten dypt på det.

 

Vær så snill, vær så snill, når det gjelder resten av året, resten av livet, så husk at det allerede er der. Dere vil ikke høre en stemme. (Adamus tar fram talerstolen) Nå vet du at vi blir seriøse Edith. (litt latter) Dere vil ikke høre en stemme. Dere vil ikke – ikke be om lyssøyler. Det var for hundre år siden. Ikke be om et tegn. Jeg må… dere får et tegn, og det er jeg med foten min rett i bakenden. (litt latter) Slutt å be om tegn. Og slutt å bruke pendel. Slutt å bruke alt utenfor dere selv. Er det klart? (publikum samtykker)

 

Dere sier ja nå, men… (han humrer) Hvor mye klarere kan jeg si at det allerede er der? Det er ikke i galleblæra. Det er ikke i øyeeplet. Det er overalt rundt dere, og det er overalt inne i dere. Det er der allerede. Så lenge menneskene fortsetter med å finne svarene utenfor seg selv, vil de fortsette å lete og søke - være begrensede. I det øyeblikk Mesteren sier; «Det er der allerede. Ha, ha, ha, det er der allerede, så er det det. Så enkelt er det. Kall det – jeg bryr meg ikke om dere later som – det er bevissthetsagering, og bevissthetsageringen er der allerede.

 

Da må det bli slik. Det er et universelt prinsipp. Det bare er. Det er Jeg Er den Jeg Er, og da blir det slik. Det involverer ikke andre mennesker. Ikke gjør det for dem, og det er ca. 90 prosent av problemet. Dere gjør det avhengig av andre mennesker, eller dere prøver å dra dem inn i opplevelsen deres. Men for deg, det er der allerede.

 

Ok, la oss trekke pusten dypt. Kom tilbake til dette. Dere vil kanskje isolere denne merabhen på en video og… ja. Hm. Ok.

 

Vi gjør oss klare for neste segment. Jeg vil gjerne ha litt kaffe med fløte takk.

 

LINDA: Med glede.

ADAMUS: Ja. Dere forstår, det er der allerede… (hun tar kopen hans med brus i) Bare la den stå her. Vi vil ha begge deler… begge, begge. Den er til Cauldre. Kaffen er til meg. Cauldre drikker dette, hva det nå er for noe. Jeg drikker kaffe. Fint. Det er der allerede. (han knipser med fingrene)

LINDA: Det kommer. Det kommer. (Adamus humrer)

ADAMUS: Greit. La oss trekke pusten godt og dypt når vi nå beveger oss inn i neste del av samtalen vår. Har alle det bra? (alle samtykker)

 

EDITH: Bare lukk døra.

ADAMUS: Litt, litt … fryser du?

 

EDITH: Ja, jeg er kald på nesen.

 

ADAMUS: Nesa di er kald. David varmer den for deg. Hva? (Adamus ler)

Hvordan ender det?

Forrige måned snakket vi om hvordan det ender. Hvordan ender det? Hm. Følte dere inn i det i det hele tatt? Noen forvirring?

 

For Yeshua endte det på korset, og det er mange historier om hva som egentlig skjedde. Men han forlot virkelig den fysiske kroppen. Han døde ikke for syndene deres, for dere hadde ikke begått dem enda. (litt latter) Visste han at dere sannsynligvis ville gjøre det? Ja. Men… og hvis han hadde visst det, ville han dødd mye mer dramatisk, for han ville ha visst at dere ville begå skikkelig stygge synder. Så han døde ikke for syndene deres. Han…

 

EDITH: Det finnes ikke noe slikt som synd.

ADAMUS: Det finnes ikke noe slikt som synd, og det var derfor han ikke døde for syndene deres. Men han døde for at dere skulle kunne komme tilbake, inkarnere på Jorda. Han dro slik at dere kunne komme inn. Ah. Det er min mening, men jeg tror at det også er ganske reelt. Han dro slik at de som skulle bli de nye Mestrene kunne komme inn.

 

Så en kan på en måte si at det er Kristus sin gjenkomst, Kristusbevisstheten, gjenkomsten, inkarnasjonen – slik at du og du og du, vel, du og du og du og du (latter når han later som om han hopper over noen) kunne reinkarnere, kunne komme tilbake. Kunne komme tilbake akkurat nå i denne tiden.

Så for ham endte det på et kors, og senere dukket han opp energetisk. Han sto opp fra de døde, integrerte kroppen sin, men han dukket opp energetisk bare for å minne apostlene og alle om at det egentlig ikke finnes noen død. Det fortsetter.

Men da jeg stilte spørsmålet; “Hvordan ender det for deg”, var det som dette; Jeg drar. Jeg drar. Og du kan dra sammen med meg.

 

Vi har kommet til et punkt der det er nok bevissthet i opplysthet, det er nok Shaumbra som fullt og helt har tillatt det å komme inn i livet sitt, nok av dere som har sagt; «Vi drar til neste nivå», som jeg forlater, drar til en annen strata, en annen dimensjon kan en si.

 

Jeg har tidligere snakket om å vente på bare fem, og det har faktisk vært et par. Men det som er enda mer imponerende, er at bevisstheten i hver og en av dere har kommet til det punkt da det vil skje. Denne kritiske masse er oppnådd slik at vi alle, eller alle dere som velger det, kan gå til dette neste nivået. Så det ender. Oppvåknigsdelen ender. Vi går til neste nivå, og det er Mester delen. Det høres strålende ut. Tøft på en måte, men ja, så visst storartet.

 

Så jeg sier at det ender, for vi skal ikke snakke om det grunnleggende i oppvåkning. Jeg kommer ikke til å ha noen toleranse for selvtvil eller avsky for seg selv. Det vil ikke være noen tillatelse for denne tvilen som egentlig er veldig selvtilfredsstillende. Tvil er veldig selvtilfredsstillende. Det er en menneskelig luksus, og dere er forhåpentligvis utover det.

 

Vi skal gå utover tvilen. Vi skal gå utover prosessering. Vi skal gå utover tå-dypping, det å bare pusle med oppvåkning. Og jeg ber de som vil gå til dette neste nivået om å slutte seg til meg. Det kommer til å handle om mesterskap. Fullstendig mesterskap.

 

Jeg vil komme til de som vil gå sammen med meg, jeg vil komme som Mesteren, men jeg vil kreve, forvente at du også kommer som en Mester. Med andre ord, ingen «Jeg vet ikke.» Ingen offer. Ingen energiernæring. Ingen makt.

 

Så mine kjære venner, dere har anledningen – og igjen, det spiller ingen rolle, dette handler ikke om tall eller noe som helst – dere har anledningen til å komme til dette neste nivået. Jeg håper at det på den ene siden vil være oppfriskende. Det vil bli tøffere. Jeg vil ikke ha noen toleranse for de som fremdeles er ofre, for de som fremdeles tenker på oppvåkning. Dette er mesterskap eller ingenting. Mesterskap eller ingenting.

Er du klar?

Jeg vil be dere om å bruke en liten stund til å føle inn i dette. Er du klar for det` Det spiller ingen rolle. Det spiller ingen rolle. Dere vil få mange flere anledninger sammen med andre grupper. Det spiller ingen rolle hvis dere sier; «Det føles ikke helt riktig akkurat nå. Jeg vil gjøre noe annet». Jeg kan gi dere navn på andre grupper. (litt latter)

 

Dette er bare for de som virkelig er klare for å gå som Mestere, som frie Mestere i dette livet. Og det er det.

 

Så om en liten stund skal vi gjøre noe her. Vi skal utagere dette.

Jeg kommer til å be alle om å forlate, bortsett fra noen få av det tekniske mannskapet som må bli værende. Jeg vil be alle om å forlate. Så, hvis du er klar, hvis du er villig til å gå til dette neste nivået, hvis du er klar for å avslutte det gamle, hvis du er klar for å gi slipp på denne gamle menneskelige reisen og oppvåkningen og prosesseringen, alt annet, hvis du er klar til å gå videre som Mester, vil jeg be deg om å komme tilbake gjennom denne døra her. Gå ut gjennom den døra, kom tilbake gjennom denne.

 

Hvis du ikke føler at det passer deg akkurat nå, så er det greit. Da er det bare å hoppe inn i bilen og dra. Hvis du kjørte sammen med noen andre, må du gå. (latter)

 

Men det er tid for dette. Der er en slik vakker, vakker kritisk masse. Jeg kaller det for Shaumbra bevisstheten, og jeg ble nylig gjort oppmerksom på dette i Klubben for Oppstegne Mestere. Jeg var der for å spille Russisk rulett en kveld, det er en av favorittlekene mine. (latter) Vel, det har ingen konsekvenser. (mer latter) Det er bare for moro skyld. For dere er det konsekvenser, men ikke for oss.

Og en av de Oppstegne Mestrene spurte; “Vel, hvordan går det med denne Shaumbra-gruppen?” Så jeg tenkte at jeg virkelig skulle sjekke opp i det. Jeg ville virkelig føle inn i det. Og sammen med Kuthumi, Tobias, Erkeenglene Michael og Raphael, følte vi inn i det.

 

Og det overrasket oss, frydet oss, for vi følte inn i hver og en av dere – hvor er denne entiteten som kalles Shaumbra? Hvor er dere? – og det var en slik kritisk masse, slik lidenskap og ønske. Vi sa at det ikke handler om bare fem, selv om et par allerede har gjort det, det handler om hvor dere befinner dere. Det var da jeg sa; «Jeg drar. Jeg drar slik at jeg nå kan jobbe med Mestrene.»

 

Jeg trodde det bare ville bli noen få. Jeg tror det blir litt mer enn det.

 

Det vil til tider bli tøft, for dere vil ikke være i stand til å gå tilbake til noen av de gamle lekene. Og det vil jeg ta dere på, enda mer enn nå. Det blir tøft, for jeg vil kreve at dere har overflod. Ingen unnskyldning. Jeg vil kreve at biologien henger sammen. Ingen unnskyldning. Ikke mer «jeg vet ikke.» Det er en bombesikker måte for å bli kastet ut. Som jeg sa, hvis dere ikke vet hva dere skal gjøre, lat som. Lat som, for det er egentlig ikke å late som.

Valget

Så la oss trekke pusten dypt. Det er et stort øyeblikk for Shaumbra. Stort øyeblikk. (publik responderer med bifall og applaus)

 

Vel, la oss nå gjøre dette uten å snakke. Du har mulighet til å gå ut. Og det er symbolsk for å gå ut av de gamle måtene, det gamle livet, de gamle unnskyldningene, de gamle begrensningene, og gå inn igjen gjennom døra der som mester, klar til å gå inn i 2014. Og merk dere mine ord, 2014 vil trenge noen Mestere. Gå tilbake som en Mester. Så tar vi det derfra. Fint.

Så trekk pusten godt og dypt. Uten å snakke. Ikke ta jakkene deres. Ikke gjør noe som helst. Ikke ta på dere skoene. Ikke ta med dere noe, bare det dere har på dere akkurat nå. Vennligst ikke snakk. Vi vil be mannskapet her om å rydde foran døra for de nye Mestrene som vil komme gjennom.

 

Pust dypt. Hva med litt musikk?

 

Kom tilbake når dere er ferdige. Sett dere der dere vil i stillhet før vi ser hvem som blir med oss. Takk.

 

Og John, den musikken du spilte i pausen takk. I pausen.

 

(pause mens musikken begynner og Shaumbra går ut døra. Musikken er «Kat Mix» fra albumet «Session Des Rosiers EP 1» av MNO)

 

Og hvis du er hjemme og lytter, vær snill og gjør det samme. Gå fra PC-en din. Gå ut.

Bruk en liten stund til å spørre deg selv om du er klar for dette. Det spiller ingen rolle. Ingenting er riktig eller galt. Men er du klar? Og hvis du er det, så kom tilbake som Mesteren.

(lang pause mens Shaumbra kommer tilbake gjennom den andre døra)

 

 

Hva er det neste?

 

Så, det ansvaret dere aksepterte da dere kom tilbake gjennom den døra er fantastisk – enten dere er klar over det eller ei. (litt latter når han tar en pause fordi døra har forsvunnet bak forhenget) Så fantastisk… åh, og det er enda en metafor. Dører dukker opp akkurat når du trenger det. Og de lukker seg akkurat når du trenger det. Det er fantastisk. Hvem ville i det hele tatt visst at det var en dør der?

 

Du er sannsynligvis ikke helt klar over det ansvaret du aksepterte da du gikk inn den døra som Mester enda, men det er et enormt ansvar. Det er fint å se at så mange av stolene fremdeles er opptatt. (Adamus humrer litt)

 

Så fint at jeg gjerne vil gi en Adamus Pris til hver og en av dere som gikk gjennom den døra. (noen sier «Jess») Jess! (applaus) Det er symbolet på oppstigning. Det er sparet, som også handler om oppstigning. Det er også hjertet, avhengig av hvilken vei en snur det.

Så kjære Linda, har du Adamus Priser i dag?

 

LINDA: Å jada, sir.

 

ADAMUS: Det håper jeg. Til alle som kom tilbake gjennom den døra.

 

Vel, mens Linda gjør det, la meg forklare hvordan det fungerer for alle som lytter online.

 

Kjære Michelle vil sette opp en webside i Crimson Circle butikken* Den er i funksjon fra i morgen ettermiddag Mester Michelle. I morgen ettermiddag er den i funksjon. Alle som har akseptert sitt eget mesterskap, alle som vil være med oss, la det gamle være avsluttet, komme inn i det nye, dere kan be om, melde dere på i butikken for å få en – bare en, det er alt du trenger – en Adamus Pris, symbolet på opplysthet og oppstigning. De er helt… hør godt etter Linda og Michelle.

* Clickhere to request your Adamus Award before February 1, 2014

LINDA: Jeg bryr meg ikke. Du gjør som du vil. (litt latter) Det er du som er Mesteren.

 

ADAMUS: Dette koster absolutt ingenting. Det er min gave til deg. Ingen forsendelseskostnader, ingenting.

LINDA: Ja, bare sett i gang. Snakk med økonomisjefen. Det er ikke noe problem for meg.

ADAMUS: Bare en.

LINDA: Jeg…

ADAMUS: Bare en takk.

LINDA: Sir?

ADAMUS: Og det er bare for de som – vær så snill, ikke avbryt – det er bare for de som har akseptert seg selv som Mester, som er klar til å gå som Mester og ta på seg ansvaret som Mester. Ikke hvis du tenker på oppvåkning. Det skjedde for lenge siden. Dette går til neste nivå – et nivå med intensitet, et nivå med skjønnhet.

 

Så i morgen klokka tolv, midt på dagen Denver tid, er dette tilgjengelig for bestilling på websiden. Vær så snill og tillat fire uker eller mer til levering. Dette sier Cauldre til meg. Helt gratis. Fullstendig gratis.

LINDA: Vil du skape beholdningen?

ADAMUS: Boom! Gjort! Pfft! (litt latter) Den er der allerede, venter.

 

Og det spiller ingen rolle hvor du bor i verden. Du har fram til dagen for neste Shoud, neste samling på å gjøre dette – få opplysthets-pinsen din. Etter det er det ikke flere gratis pins. Etter det blir det 2500 dollar eller noe slikt. (litt latter) De blir dyre.

 

I 30 dager, og det vil fortelle meg hvem som vil gå videre, bevege seg videre. Og blir det 50? Blir det 100? Blir det 10.000? Jeg vet ikke. Det vil fortelle meg… (noen sier “du sa det”) Jeg vet det ikke enda.(publikum sier «Ahh») Der tok du meg. Vil du jeg skal forlate? (latter)

SART: (kommer fram til talerstolen) Jeg vil bare nå dere.

 

ADAMUS: Vær så god. (Adamus ler) Forsiktig med kaffen der. (latter) Sett i gang Mester.

SART: La oss alle sammen gå videre på denne reisen. Alle. Tar jeg meg bra ut her oppe?

LINDA: Jada, jada! Virkelig bra. (hun hoster, noen sier “fantastisk”)

 

ADAMUS: Ingen kommentar.

 

SART: Takk for at du tok oss med på dette.

 

ADAMUS: Takk for det.

SART: Takk for hjelpen din hele tiden.

 

ADAMUS: Du sier takk nå, men… men…

SART: Jeg kommer til å forbanne deg senere.

ADAMUS: Ja!

SART: Det er greit.

 

ADAMUS: Nei, vi er faktisk ferdige med det. Vi er ferdige med mange av vanskelighetene og utfordringene. Det vil være tider da dere vil ha behov for tid for dere selv. Jeg skal snakke om det senere, men dere vil trenge tre dager for dere selv pr. måned. Dere vil trenge å balansere kroppen og sinnet og integrere. Og jeg vet at dere vil begynne å tenke: «Hvordan skal jeg få til det?» Men Mesteren bare gjør det. Det bare fungerer. Bare fungerer. Det var derfor vi tok den lille turen vi gjorde i dag.

 

Så, kjære Shaumbra, jeg ser hvor mange det er som bestiller pins, hvor mange som vil gå framover med mesterskapet. Jeg er henrykt over at hver og en av dere sitter her og har på dere pins, har pins.

Og for meg personlig er det en ære, for vi begynte sammen i September 2009, denne gruppen med spirituelle pirater, og jeg visste ikke helt hva jeg ga meg i kast med, og jeg er virkelig ikke helt sikker nå heller. Men… (Adamus og publikum humrer) Men det faktum at dere har denne bestemtheten, denne… la oss kalle det lidenskapen, dette nå eller aldri. «Jeg vil gjøre det i dette livet.» Det er virkelig et lys som skinner. Og jeg er klar til å bevege meg framover.

 

Det andre begynte noen ganger å bli litt monotont. (Linda gir ham en pins) Takk. Nå er vi klare til å bevege oss framover.

Så hvordan ender det? Det ender som dette. Det ender med å si farvel til de gamle måtene, til og med si farvel til dette oppvåknende mennesket og bli Mesteren.

Så, med det mine kjære venner, en påminnelse om at mellom nå og neste samling vil det skje interessante ting, og når det gjør det, så glem aldri at…

PUBLIKUM OG  ADAMUS: … alt er vel i hele skapelsen.

ADAMUS: Takk, og velsignelser. Velsignelser. Takk. Takk (applaus)

 

 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.

Korrektur: Evy Finjord Heggelund
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.
Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg. Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.