CRIMSON CIRCLE MATERIALET

e2012 SERIEN

 

SHOUD 8: "Gurudilemmaet"

av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

7. april 2012
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus, i ydmyk tjeneste for dere.

Velkommen kjære Shaumbra. Det tar meg en liten stund å venne meg til den nye settingen her. (Møterommet og scenen er omgjort etter siste Shoud). Jeg er så vant til at noen av dere sitter på faste plasser, og nå har dere flyttet dere. Eller er det jeg som har flyttet meg? Ah! Det er spørsmålet.

Men jeg vil takke dere alle for at dere skapte dette nye Adamus Teateret. Takk. (applaus)

Så vi samles denne veldig spesielle dagen – spesiell av mange grunner. Dere har et nytt oppsett. Og selvfølgelig, i Adamus Teateret har vi alle disse kameraene – alle disse kameraene overalt i taket – åh, ja, jeg blir filmet overalt. Du og jeg Pete.

PETE: Ja.

ADAMUS: Ja. (Adamus humrer) Ingen kan unnslippe kameras voktende øye. Hm.

 

En spesiell Dag

Så, kjære Shaumbra, det er en spesiell dag. Hvorfor? Vi har et nytt oppsett, et nytt utstyr, og det er faktisk ganske bra. Fint for Cauldres føtter (nytt teppe), fint å se på. Som kjære Linda av Eesa nevnte, befinner dere dere mellom dager, mellom Langfredag og Påske, mellom energien av død og oppstigning. Dere er her i en veldig betydningsfull tid på veien deres, veldig betydningsfull tid i Jordas historie.

Bare trekk pusten dypt en liten stund, forestill dere bøkene som kommer til å bli skrevet om 20 år fra nå – eller hundre – om denne tiden. Denne tiden. Noen ganger er dere kanskje ikke en gang klar over hva som egentlig skjer, for dere holder dere bare godt fast, håper dere ikke blir blåst av gårde i disse vindene og stormene, håper dere kan komme dere gjennom dagen slik at dere kan åpne vinflaska, ta en medisinsk sup (latter), og slappe litt av, og så ha litt uro før dere går til sengs. Sengen – en gang et sted som var ment for sex og drømmer, sove, nå et sted for mer kaos, mer spenning, flere traumer.

Så dere har bare noen få minutter til å slappe av før dere legger dere til å sove om kvelden. Dagen er over. Dere er i ferd med å påbegynne det neste oppdraget i drømmetilstanden. Dere pleide å dra til landene som var fulle av sukkertøy og regnbuer og alle disse små vennlige dyrene og svigerfamilier som faktisk liker dere, og dere gikk inn i en la-la drømmetilstand. Men nå, nå er det nesten tøffere enn å være her, nesten vanskeligere.

Dere våkner opp halvveis utslitte om morgenen, perplekse, lurer på hva som er det neste, ønsker en liten stund at dere kunne gå tilbake til drømmetilstanden. Men nei! Dere løp derfra for å komme dere tilbake til Jorda! Dere ligger i senga og sier; ”Jeg tør ikke å stå opp, for enda en dag er her. Jeg tør ikke å legge meg til å sove igjen, for nå er det et skremmende sted.” Det er virkelig det.

Drømmetilstanden har forandret seg. Hvis dere forestiller dere drømmetilstanden, så strekker den seg på en måte inn i de Nære Jordrikene – og utover, og utover – men den går inn i de Nære Jordrikene. I disse rikene finnes det områder som er forbundet til menneskelig bevissthet som er for drømmetilstanden, og dere drar dit. Det er veldig, veldig intenst akkurat nå. Det er mange forandringer. Det får forandringen her til å virke som ingenting. (noen sier ”ha, ha”) Ah ha, ha. Ha. Veldig intenst.

Jeg må si at dette – dette rommet dere har skapt her – faktisk er et av de virkelige tilfluktstedene dere har. Et av de stedene der dere kan komme og bare trekke pusten dypt, og så kunne dere ha sovnet. Nei! (Adamus humrer) Dere kan slappe av. Dere kan le. Dette er et sted for latter og feiring og glede og bare ta en liten pause fra all denne intensiteten.

Så jeg vil starte denne Shouden med litt dyp pusting. Det er intenst dere ute! Det er intenst der inne! Det er intenst i drømmetilstanden. Hvor drar dere? Vel, dere kan komme hit. Dere kan finne dette stedet inne i dere, men ofte er dette stedet på innsiden også veldig kaotisk. Har dere lagt merke til det?

Så la oss bruke noen få minutter til litt virkelig god, dyp pusting og avslapping. Det er trygt her. Det er virkelig det. Dere behøver bare å takle meg. Dere kan slappe av her. La dette anayatronet, hele dette lille energetiske kommunikasjonssystemet reparere, fornye kroppene deres. Kroppene deres blir bombardert med energi. Har dere lagt merke til hvordan det verker og gjør vondt, at musklene deres til tider er såre? Åh ja. Det er på grunn av den intense energien.

Husker dere at jeg sa at dette var “Året for Leveranser?” Året for leveranser, en masse energi som kommer inn fra alle kanter, energier som kommer inn fra solflammer, større enn noensinne, verre enn noensinne, energier som kommer inn fra Jorda, fra alle rikene. Det kommer inn energi fra alle kanter. Dere har bedt om det. Nå får dere det og så klager dere over det.

La oss trekke pusten dypt her på det hellige stedet vårt, Shaumbra Sentralen.

(pause)

 

La oss trekke pusten dypt.

Det er intenst, og dere blir veldig selvkritiske fordi dere ikke klarer å håndtere det. Her om dagen drakk jeg te med de andre Oppstegne Mestrene. Ja, vi har te og sigarer. Jeg drakk te her om dagen, og vi snakket om da vi steg opp for hundrevis, tusenvis av år siden, eller når det nå enn var. Det var faktisk ganske kjedelig den gangen. Ting beveget seg veldig sakte. Den gangen var ting veldig dystre. Nå er det intenst. Det forandrer seg i hvert øyeblikk. Vi lo for oss selv over hvor vanskelig det er for dere. Hvor morsomt det er å jobbe sammen med dere, men vi sa at vi var glad for at vi steg opp da vi gjorde det.

Hva, ser dere på TV? Dere ser på meg! (latter) (Bildet av Adamus blir vist på storskjerm foran i rommet) Hva er dette? Ser dere på TV når det er live akkurat her? Jeg ser at dere stirrer på TV. Nei, jeg er her! (Adamus humrer, og publikum ler) Dette er forvrengning av virkeligheten. Dette er veldig merkelig. Jeg skal ta det opp når vi drikker te i foreningen for Oppstegne Mestre neste gang. ”En kan være live sammen med dem i rommet, men de ser likevel på skjermen. Hvorfor det? Hva er det?” (noen sier “det er nytt”) Nei, dere gjør det hele tiden. Dere kommer til å gjøre det om et år fra nå.

Så kjære Shaumbra, det er intenst der ute. Trekk pusten dypt. Trekk pusten dypt…

(pause)

…og det kommer til å fortsette å være intenst. Det gjør det. Det gjør det. Dere må være i stand til å le av dere selv. Dere må være i stand til å le sammen med dere selv og alle aspektene deres. Ja. Le sammen med aspektene deres, for de ler allerede. Så dere kan kanskje like godt le sammen med dem. (latter og Adamus humrer) Og Aandrah vet akkurat hva jeg snakker om. Le ut aspektene deres. Ja. Le ut ass-pektene deres. (latter) Dere visste at jeg kom til å si det. Ja. Ja. Enda en Shaumbra T-skjorte. Ja, ja.

Og dere må være ærlig overfor dere selv. Vi skal gå inn på det i dag. I dag kommer jeg forresten ikke til å fortelle dere så mye om noe som helst. Nei, beklager. Ah! Ah, vel, (latter) og jeg hørte noen tenke “det gjør han aldri.” Så dere kommer hit på grunn av maten. Akkurat.

Det jeg skal snakke om i dag, er noen påminnelser om ting vi har snakket om veldig lenge. Dere ga dere selv denne visdommen lenge før dere faktisk trengte den. Dere ga dere selv innsikter flere år før det faktisk var nødvendig. Den gangen virket de på en måte som ”aha-er”. Nå blir de verktøy i verktøyboksen deres. De kommer til å være bandasje i førstehjelpskrinet. De kommer til å være salve. De kommer til å være beroligende for dere.

Men jeg tar dem opp igjen nå, tar opp igjen noen av poengene, for dere plasserte disse på veien deres før dere ville ha behov for dem, og nå vil dere komme til å trenge dem. Nå vil dere virkelig trenge dem.

Som vi snakket om i te-klubben vår her om dagen, er det intenst der ute. Det er fantastisk at dere klarer dere så bra dere gjør med alt som foregår akkurat nå. Det er fantastisk at dere kan le. Det er fantastisk at kroppen ikke har falt fra hverandre. Det er fantastisk at dere ikke har sprengt koblinger* i sinnet – det er for mange koblinger, noen her og noen der. (latter) Det er fantastisk at dere fremdeles kan identifisere dere med dere selv. Det er fantastisk. Det er veldig, veldig fantastisk at dere fremdeles kan identifisere dere med dere selv.

(* Refererer til noe slikt som elektriske koblinger eller elektriske forbindelser)

 

Kjenne Dere Selv

Så jeg vil stille spørsmålet her – jeg vil be Linda av Eesa om å gå til tavla for å skrive ned svarene – på en skala fra en til ti – 1,10 – en skala på en til ti, der ti er høyest og en er lavest. Jeg vil be David om å ta mikrofonen.

Hvor godt kjenner du deg selv? Og la oss begynne her borte, det bordet blir alltid oversett. Eh, du velger David. Hvor godt kjenner du deg selv? Oh, ha! Hm. Ikke bry dere om kamera.

BONNIE: Ok, det skal jeg ikke.

 

ADAMUS: Og det beveget seg bare automatisk – vrrr! Ja.

 

BONNIE: På en måte.

 

ADAMUS: På en måte.

 

BONNIE: Jeg vet.

ADAMUS: På en måte på en skala fra en til ti. ”På en måte” ligger ikke på en skala fra en til ti.

BONNIE: Er en høyest?

ADAMUS: Nei, en er lavest. Kjenne seg selv lite er en, mye er ti. Hvor godt kjenner du deg selv?

BONNIE: Syv.

 

ADAMUS: Syv. Fint. Så vi her en syver.

 

LINDA: Så jeg skriver bare tallet syv?

ADAMUS: Bare tallet syv. Fantastisk. Enkelt. Greit, fint. Hvor godt kjenner du deg selv, Timothy ved kamera? Andre kameraer zoomer deg inn overalt. De hjemsøker deg. Hvor godt kjenner du deg selv Timothy?

TIMOTHY: Åtte.

 

ADAMUS: Åtte. Fint, fint. Vi har en syver og en åtter.

 

LINDA: Vil du ha dem opp og ned eller på langs?

ADAMUS: Hvis jeg må ta slike beslutninger… (latter)

LINDA: Jeg prøver bare å gjøre deg fornøyd.

 

ADAMUS: … så drar jeg tilbake og drikker te…

 

LINDA: Det er helt greit.

ADAMUS: Godt spørsmål. Skriv dem på langs er du snill. På langs. Neste. La oss gå tilbake til herren på gulvet. Åh, du overså ham nesten. Han er på gulvet.

MATT: Ti.

 

ADAMUS: En tier.

 

MATT: Ja sir.

ADAMUS: Du kjenner deg selv til en tier. Fint. Utmerket. Hva heter du?

MATT: Matt.

ADAMUS: Matt. Fint Matt. Finnes det ingenting mer å kjenne ved deg selv?

MATT: Vel, det ligger i fremtiden.

ADAMUS: Eh, du har en tier. Du har en tier. Det er ikke noe mer å vite.

MATT: Her og nå? Nei, jeg føler ikke det.

 

ADAMUS: Nei. Fint.

 

MATT: Nei.

ADAMUS: Utmerket. Det er ingen… i Adamus Teateret – jeg beklager – Shaumbra Teateret finnes det ikke feil svar. Vel, det finnes faktisk ingen riktige svar. (latter) Fint. Og la oss gå bak til hr. Collins. Hvor godt kjenner du deg selv?

MR. COLLINS: Eh, godt spørsmål.

 

ADAMUS: Det vet jeg. Det er mitt.

 

MR. COLLINS: Ehh, jeg vil si ca. 6.5.

ADAMUS: 6.5. Fint, fint. Nullen nærmer seg. Nullen nærmer seg. La oss gå over til Lucky her. Lucky.

LUCKY: Uhh, 8.5.

ADAMUS: Åtte komma… vel, du må si det foran kamera. Ser du kamera? Ser du hvordan de beveger seg rundt uten at noen rører dem?

LUCKY: 8.5.

ADAMUS: 8,5. Fint, fint. Strålende. Hva er det i den andre 1,5?

LUCKY: Jeg tror det er bare det at en fremdeles lærer mer om seg selv ut fra andre folks oppfattelse, eller sin egen, og din.

ADAMUS: Ja, fint. Fint. Så du har ikke så mye mer å gå på. Du er der nesten. Det har bare tatt deg 1039 liv å komme til 8,5. Det er ikke verst. Jeg ville sagt vi kunne gjort det på ca. 100 liv. Da ville du være der. Oh, søren, javisst. Ja.

Og når vi snakker om det Sart.

 

SART: Åh, det må være 12. (latter)

ADAMUS: Tolv. Mine damer og herrer, jeg ga en skala på en til ti. Han er veldig full av… (Adamus peker på Sarts t-skjorte der det står “Skitt”, publikum leser det og sier ”skitt!” – mer latter) Fint. Takk for at du ikke forstår hvordan en leker leken.

SART: Er det noen regler?

ADAMUS: Bare retningslinjene mine. Ja. Ingen regler. Fint. La oss gå hit… ah, ja, til Ali. Ali, hvor godt kjenner du deg selv? En til ti.

ALI: Vel, når du snakket om å identifisere seg selv, tenkte jeg at det kanskje ikke er så bra hvis vi fremdeles identifiserer oss med oss selv. Jeg mener, det er ikke verken bra eller dårlig, men sannsynligvis…

ADAMUS: Men hvor befinner du deg?

 

ALI: Kanskje fem.

 

ADAMUS: Kanskje fem.

 

ALI: Og jeg er ikke så sikker på det.

ADAMUS: Rundt fem. Så sett en litt snirklete linje rundt fem.

ALI: Ja.

ADAMUS: Fint. Nå velger du David. Jeg lukker bare øynene. Du velger neste. Ja.

LESLIE: Kanskje en toer, men jeg beveger meg oppover.

ADAMUS: Beveger deg oppover. Fint, fint. Du vet, det haster ikke. Ta den tiden du trenger.

LESLIE: Vel, det avhenger av dagen.

 

ADAMUS: Ja, det avhenger av… hvor befinner du deg i dag?

LESLIE: Vel, sannsynligvis nærmere ti enn to, men det kan være en toer…

ADAMUS: Det er stor forskjell.

 

LESLIE: Det er riktig. Det er riktig.

 

ADAMUS: Greit, fra ti til to. To til ti.

 

LESLIE: Ja.

ADAMUS: Ja. Ja, ti, fire, to – det er litt dr. Pepper her*. Fint. Fint. Du velger David. Jeffrey?

(* Refererer til en gammel markedsføring for drikken “Dr Pepper” der “Dr Pepper Tid” var klokka 10, 2 og 4. Ref: Wikipedia)

JEFFREY: Null.

ADAMUS: Null. Åh, med litt fiolinmusikk som spiller her. Null.

JEFFREY: Begynner på nytt.

ADAMUS: Ja, null. Greit. Wow. Wow. Greit. Jeg tar den. Hva med mofo – jeg mener… (latter når Adamus henvender seg til Marty som sa “mofo” på forrige Shoud) En til ti, MF, min venn.

MARTY: Åh ja!

 

ADAMUS: Ja, ja, ja.

MARTY: Jeg må si at nå for tiden nærmer jeg meg. Det er en nier.

ADAMUS: Går du nedoverbakke?

 

MARTY: Ja.

 

ADAMUS: Ja, ja. Hvor befinner du deg? Er du en nier?

 

MARTY: Ni. Uh-huh.

 

ADAMUS: Du er en nier og du går bakover?

MARTY: Nei, jeg nærmer meg “fullstendig kunnskap.”

ADAMUS: Åååå, sier du det? (latter) Ehhh, ni er tallet for fullstendighet. Ikke sant? Numerologisk – tallet for fullstendighet? Mofo ligger på ni. Uh uh. (Adamus rister på hodet og humrer)

MARTY: Åhhhh! …

ADAMUS: Greit, godt forsøk. Jeg liker det. Fint, fint. Og la oss ta to til. To til.

DAVID: En.

 

ADAMUS: En til David.

 

DAVID: Ja.

ADAMUS: Nei, to folk til. Ja, det er litt forvirrende her. Ja. Så du har en ener.

DAVID: Ja.

ADAMUS: Ja, to folk til. Så la oss ta en. John Kuderka. Den stille. Den vise. Hvor befinner du deg sir?

JOHN: Tjueto. 

ADAMUS: Tjueto. Ah, et av disse mestertallene. Et mestertall.

LINDA: Tjueto.

ADAMUS: Han har en firer. (latter) Er det bra? Er det dårlig? Fint, og en til.

PETE: Seks.

ADAMUS: Seks. Fint. Så Linda, legg nå fort sammen alle tallene i hodet, og hva er gjennomsnittet?

LINDA: Åh nei du! (latter) Nei, jeg befinner meg i en sone.

ADAMUS: Noen av dere har allerede gjort det. Noen som er online – ikke de som er her, men noen av dere som er online – dere har lagt sammen enten i hodet eller på kalkulatoren. Så det omtrentlige gjennomsnittet her, hvis en tar bort de som ikke fulgte retningslinjene – tar ut 12 og 22 – så la oss si at det blir ca. 4,5, og så, veldig fort kalkulert, kalkulert…

(pause)

Det spiller ingen rolle! Det spiller ingen rolle. Det gjør egentlig ikke det, og poenget mitt i denne første runden av samtalen vår i dag, poenget mitt i dag er – det spiller ingen rolle. Og faktisk, hvis det spilte noen rolle, ville det være best å være nærmere null, for det er den veien dere går. Ja, ja.

Dere jobber dere oppover, dere jobber dere oppover og tror dere vet hvem dere er, tror dere har funnet ut av alt dette. Men kjære venner, slipp det som en varm potet. Slipp det med det samme. Dere kommer gudskjelov ikke til å vite hvem dere er. Det finnes ingen tier. Det finnes ikke en gang en god 9,9 for den som befinner seg på den spirituelle veien.

Hva er det du spiser her Leende Bjørn?

 

LAUGHING BEAR: Godhet.

ADAMUS: Kan vi få kamera på godheten din? Herregud! Herregud! (Adamus viser Leende Bjørns fulle tallerken til kamera) Se på dette!(latter) Ja… ja, slik ja (til kamera) Bare slik at alle over hele verden kan se hva Leende Bjørn spiser, midt oppe i dette hellige foredraget.

LINDA: Han koser seg med buffeen! Han koser seg med buffeen!

ADAMUS: Som om dere ikke akkurat har hatt en pause. Vil du ha litt? (latter når Adamus begynner å by fram tallerkenen til andre)

LINDA: Du skremmer ham bort. Han har ikke vært her på en stund.

ADAMUS: Nei? Nei. Linda?

 

LINDA: Nei! Gi tallerkenen tilbake til ham! Du er uhøflig!

ADAMUS: Mennesker og maten deres. Faktisk så bare velsignet jeg den for deg kjære venn. (Adamus vifter med handa over tallerkenen, og så puster han på den)

LINDA: Åhhh! (Laughing Bear gir ham noen glasskuler.)

 

ADAMUS: Uh, takk! Takk. (han tar dem på seg)

 

LAUGHING BEAR: Gleden er på min side.

 

ADAMUS: Jeg tar det på meg slik. (latter) Det er tungt.

LINDA: Så Leende… han belønner dårlig oppførsel. Det er snilt.

ADAMUS: Javisst. Ja. Så når… (Adamus prøver å ta det på seg)… som jeg sa, som jeg sa, er det faktisk best å…

LINDA: (kommer for å se på) Det er interessant.

 

ADAMUS: Justeringer av garderoben, ja.

 

LINDA: Trenger du litt hjelp med det?

ADAMUS: (Adamus tar opp noe fra glasskulene) Hva ble det røkt her?(latter) (Linda justerer glasskulene for ham)

Som jeg sa, er det best å være nærmere null akkurat nå, for det er dit dere skal. Det er en interessant evolusjon, og nå skriver jeg på tavla hvis du ikke har noe imot det. Takk. Takk.

LINDA: La meg snu arket for deg. Vil du at jeg skal ta vare på disse tallene?

ADAMUS: Dere kommer til et punkt når det gjelder alt dette med å kjenne dere selv. Dere kommer til et punkt med… dere kommer til syv og dere begynner å bli ganske fornøyd med dere selv. (Adamus begynner å tegne en sirkel som ikke er helt sluttet) Begynnelsespunkt (klokka 12), dere kommer hit ned til tre eller fire (på klokka), det føles ganske ille, dere kommer hit ned til fem, seks og dere begynner å komme hit opp til åtte, ni, dere er ganske fornøyde med dere selv. Dere kommer dere dit. Dere begynner å vite hvem dere er, og så – chhhkkkpppp! (går bakover) – det nesten reverserer seg selv. Har dere lagt merke til det? (noen få sier ”ja”) Ja, ja.

Det er nesten som om dere føler at dere nesten var der, at dere nesten smakte på dette, så mye at dere nesten var klar til å skrive boka – ”Jeg er i ferd med å kjenne meg, jeg er i ferd med å elske meg” – og plutselig faller det sammen, det faller fra hverandre, og det er bra.

Det var dere som plasserte det der. Dere plasserte dette eksplosive minefeltet der – og visste at dere ville komme til å tråkke på det, visste at det ville blåse dere i stykker – med formål, for dere kommer aldri til å kjenne dere selv. Det vil si, ikke i menneskelige betegnelser. Dere ønsker ikke å kjenne dere selv så godt, for da ville dere bli fastlåst.

Jeg gir tilbake disse. (Adamus gir glasskulene tilbake til Leende Bjørn) De er også velsignet, ikke av meg.

LAUGHING BEAR: Ja.

 

ADAMUS: Ja.

Dere kommer til det punktet da dere eksploderer. Dere gir slipp på det, for dere forstår at denne identiteten dere tror dere er i ferd med å bli kjent med er fullstendig falsk. Fullstendig. Ikke dårlig falsk, bare bedragersk falsk, illusorisk falsk.

Så på en måte saboterer dere det. Dere gir slipp på det slik at dere virkelig kan utvikle dere, slik at det ikke handler om å kjenne dere selv, men bare være Jeg Er. Jeg vet at det er litt nyanser her, men dere gir slipp, for, for det første, vil dere aldri komme dere til denne tieren. Dere kommer til 9.99999, og så blåser det i stykker. Så hvorfor i det hele tatt prøve mer? Hvis dere er ved 4,5 eller 8 eller 22 John, hvorfor en gang prøve? Gi slipp på det? Det er en lek som ikke kan vinnes, og som egentlig ikke bør vinnes. Det er en lek som krever enorme mengder energi, og til slutt er prisen oppdagelsen – bare oppdagelsen – om at det å kjenne dere selv var en illusjon. En illusjon.

Mange av de som tror de virkelig har blitt kjent med seg selv, oppdager plutselig, som Aandrah vet, at de har blitt kjent med et aspekt. Og så er det to aspekter til, ti til, hundre til, som de må bli kjent med. Og de blir fanget i denne formen for labyrint. De blir fanget i denne merkelige verdenen av illusjoner. Og det er veldig lett å gå seg vill når en befinner seg i denne merkelige verdenen av illusjoner.

Så her befinner vi oss ved et punkt der en ikke en gang kan si at det er viktig lenger. Det er det egentlig ikke. Det er det egentlig ikke. Det er ikke en gang noe behov for å lete etter det. Det handler bare om å være Jeg Er hver dag, ikke måtte lete etter det, men vite at det er der. Det blir bare det å være i opplevelsen i stedet for å lete. Det er det hele.

Det morsomme er at når dere kommer til dette punktet, så begynner dere virkelig å kjenne dere selv – men ikke dere selv som det menneskelige selvet, dere selv Guden, Jeg Er.

Så la oss trekke pusten dypt på det.

 

(pause)

Det er en liten forskjell, men det er en viktig forskjell. En kan si at det ligger en liten forskjell mellom det å kjenne dere selv, og bare være dere selv.

Så gi slipp på all energien dere har fokusert på når det gjelder dette, det er ikke viktig i det hele tatt.

Neste, la oss snakke om hva som skjer akkurat nå. Forresten så vil vi… Cauldre har bedt om tid for spørsmål på slutten, så vi vil bruke litt tid på det. Så begynn nå å tenke på alle disse gode spørsmålene dere vil stille, vi vil ta oss tid til det.

(Adamus stopper opp litt)

Jeg hørte ingen applaus. Faktisk så følte jeg frykt! (latter) Ah, Linda vil kanskje bare ta denne mikrofonen til publikum senere for frivillige spørsmål.

 

Nåværende Energier

 

Så, greit, neste. Hva skjer?

Vi befinner oss i april, tidlig april 2012, året med leveranser av storartede energier, og også storartede forandringer. Det er ikke rart at noen fikk den lyse ideen å forandre dette rommet. Og selv om det kanskje virker lite i global skala, så er det faktisk ganske viktig, for dere har forandret energien for de som kommer hit regelmessig. Det er noe som er annerledes her inne. Det er noe som foregår her inne. Noen av dere liker det. Noen av dere – har jeg hørt – noen av dere tenker; ”Jeg vil tilbake til det gamle. Jeg er vant til det gamle. Det var komfortabelt. Jeg visste hvor jeg skulle sitte. Jeg visste hvem som satt rundt meg. Jeg visste hvor jeg skulle se. Jeg visste hvor dette forbannede kameraet var”, selv om dere sier; ”åh ja, det er veldig fint.”

Så det er et visst nivå av ubehag ved denne forandringen. Vel, det er et år med utrolige forandringer, leveranse av energier i et hittil ukjent tempo. Ukjent.

Det er interessant å observere hva som skjer på global basis akkurat nå. Alle disse energiene kommer inn fra alle steder, overalt. Folk prøver å hamle opp med det eller forstå det. De prøver å definere det. Jeg liker faktisk ikke at folk prøver å overdefinere det, for da blir det mentalt. Det er bare snakk om en masse energier som fører til en masse forandringer, alt som resultat av at menneskeheten rekker armene i været og sier; ”Vi er klare”. Det er så enkelt.

Disse energiene kommer inn akkurat nå, og de blir tatt inn av folk generelt sett, av individer generelt sett. De blir tatt inn. Folk prøver å forstå hva det er – jeg snakker ikke bare om Shaumbra, jeg snakker om alle – de prøver å forstå hva som foregår. Hvorfor føles ting annerledes? De prøver å begrunne det eller forstå det her oppe (hodet). De prøver å si; ”vel, det er fordi det og det er forandret.” Vanligvis er de helt på avveier. Det er bare en større mengde energi.

Hvis dere var en lyspære som var vant til at det kom inn 110 volt for at dere skulle lyse opp og så kom det plutselig 130, ville dere føle at det var litt annerledes, og dere ville lure på “Hva er det som foregår? Hvorfor virker det som om jeg ikke kan håndtere dette på den måten… jeg er sikker på at jeg lyser, men vil jeg brenne ut?”

Plutselig går det opp til 220 og så 440 og høyere og høyere, og det slår ut folk. Mange av dem vil prøve å unngå det. De vil prøve å bøye unna. De vil prøve å late som om det ikke er der. Så hva gjør de? De går tilbake til… de går tilbake. De går tilbake til de gamle måtene. De sier; “hva det nå enn er som skjer, så fungerer det ikke, så jeg går tilbake til det som pleide å fungere.” Dere har en tendens til å gjøre det.

Når dere får litt problemer sier dere; “Jeg går bare tilbake til det som fungerte i fjor eller for ti år siden, for jeg visste at det fungerte.” Vel, bruk litt tid på å se tilbake, det fungerte egentlig ikke så veldig bra den gangen heller. Dere håndterte det. Dere kom dere gjennom det. Dere lærte av det, og mer enn noe annet, så opplevde dere med det.

Så akkurat nå kommer disse energiene inn, og jeg vil si at hvis de treffer noe, hvis de lander på noe inne i en person, så er det generelt sett sinnet deres. Det er derfor dere ser en epidemi av folk som tar antidepressiva og disse andre medisinene. Bare drikk vin. Dere behøver ikke alt dette andre. I moderate mengder. Hva er moderat Elizabeth?

ELIZABETH: Hver dag.

ADAMUS: Hver dag. Det er… (latter) Moderat. Hver gang sola skinner. Veldig moderat.

Så det lander i sinnene deres, driver dem til galskap. Og så går det fra sinnet og inn i kroppen, for kroppen er opplært til å følge sinnet. Så begynner de å få fysisk sykdom og ting går galt i kroppene deres.

Men for de fleste mennesker kommer faktisk denne utrolige mengden av energi inn og lyser opp aspektene deres… aspektene deres. Eh? Så de prøver å unngå alt dette. De later som om det ikke er der. Aspektene sier; “Se på all den energien. Se på alle potensialene for kaos. Se på alt dette potensialet for å skape en slags masseforvirring. Se på dette potensialet for å få den oppmerksomheten vi alltid har villet ha.” Så aspektene har det travelt.

Åh, alle som holder på med aspektologi burde virkelig ha det travelt akkurat nå – folk burde stå i kø ved døra – men dere forstår, aspektene vil ikke finne veien dit, og mennesket vet ikke hva som foregår. Det er sant.

Så dere har alt dette som kommer inn i sinnet, som kommer inn på aspektnivå, og folk lurer på hva som foregår. De blir litt bisarre akkurat nå, blir litt ekstreme, så hva er det neste som skjer? Dere er alle gode profeter her, ja, og dere er ikke synsk. En behøver ikke å være synsk for å forstå hva som blir det neste. Dere tar alt inn, og, On?

GARRET: Det må komme ut!

ADAMUS: Det eksploderer. Det kommer til å bli en lang, varm sommer. Jeg tøyser ikke. (noen roper “jess!”) Jeg lurer dere ikke. Ja.(Adamus humrer) Det kommer til å bli en sprø sommer på mange måter. Det som skjer akkurat nå er at veldig mange av disse tingene skjer på et individuelt og personlig nivå, og folk prøver å føle seg gjennom det. De vet ikke en gang hvordan de skal snakke om det, så de snakker egentlig ikke om det.

Men når noen få begynner å eksplodere, og når noen få organisasjoner begynner å designe seg inn i denne energien, med andre ord; begynner å komme fram med svarene, måten – åh, mine kjære venner, jeg stopper opp litt her for å understreke det. Det er det ikke så ofte jeg gjør. (latter)

Mennesker… et individuelt menneske er det mest strålende i hele skapelsen. Et menneskelig vesen er det mest storartede av alle vesener hvor som helst, og jeg har reist litt rundt. Jeg har dratt til forskjellige dimensjoner. Jeg har sett forskjellige deler av skapelsen som er helt fantastisk, og jeg har aldri møtt, aldri truffet på – aldri hatt et nært møte – med et så storartet vesen som et menneskelig vesen.

Og det sier jeg, men mennesker er fantastisk helt til de kommer inn i en organisasjon. (latter) Hvilken som helst organisasjon – et selskap, en kirke, en velvillig organisasjon – det spiller ingen rolle hva det er. Hva er det med mennesker? Fantastisk individuelt, men i det øyeblikk de organiserer seg får de kontrollproblemer, maktproblemer, problemer i forhold til hierarki. Det er da det seksuelle energiviruset kommer inn. Det elsker organisasjoner. Til og… du klarer ikke å stoppe meg Cauldre. Det kan til og med potensielt påvirke denne organisasjonen av fantastiske vesener, men det gjør det sannsynligvis ikke. (Adamus humrer)

Når mennesker organiserer seg, får det noen ganger fram det verste i dem. Hvorfor er det slik? Hvorfor er dynamikken slik? (noen svarer) Unnskyld?

LARA: Det er ikke meningen at de skal organiseres.

ADAMUS: Det er ikke meningen at de skal være organisert. Du får en Adamus pris i dag. Denne søte, myke… ja, ja. (han gir henne en stor rosa kanin, og publikum responderer ”aw” og applaus) Denne søte lille bjørnen! Ja. Reis deg opp litt slik at alle i verden kan se. Ja. Søt, myk.

LARA: Takk.

ADAMUS: Ja. Ja. Du fortjener det. Fint. Det er en igjen. Vær skikkelig skarp. Vær på tå hev.

Javisst. Til syvende og sist handler suverenitet om kjærlighet, aksept og det å eie seg selv. Det gjør det.

Så akkurat nå tar organisasjoner bort dette. De gjør virkelig det. Organisasjoner vil generelt sett ikke ha suverenitet. De vil ikke ha likeverdige stemmer. De vil ikke ha en masse individualister, de vil ha tilpasning. De vil ha regler. De vil ha medgjørlighet. Så her har dere strålende mennesker, men de organiserer seg i grupper.

Dere kjenner til det. Dere kjenner til det. Innenfor – vel, ikke å forglemme familiene deres – dere kjenner til det innenfor firmaene deres, innenfor de politiske organisasjonene.

Så jeg gjorde et lite sidesprang. Så hvor var vi?

Eksplodere! Varm sommer, lang, varm sommer, alle disse energiene som pågår. Hvor kommer dere til å være?

MARY ALYCE: På stranda.

ADAMUS: På stranda. Det er nøyaktig der dere burde være! Hvem sa det? Du får den andre. (latter når han gir henne en stor, gul kylling) På stranda. Takk.

Åh ja. Er det alt du har tatt med deg i dag Linda? (noen sier “egg”, refererer til de andre påskedekorasjonene)Egg? Egg. Vi kunne brukt noe av maten. Vi kan ta tallerkenen til Leende Bjørn og gi den bort.

LINDA: Jeg har vanlige Adamus priser.

ADAMUS: Adamus priser. Ingenting er mer ettertraktet i hele skapelsen enn Adamus priser – bortsett fra en pelskledd venn. Ja. Fint.

Så hvor kommer dere til å være denne sommeren og høsten mens alt dette foregår? (noen sier ”puste”) Puste. (noen sier ”le”) Le av det. Forstå at det er helt passende. Dere behøver ikke å gjøre noe som helst. Dere behøver ikke å ta på dere det ansvaret. Dere behøver ikke å redde verden. Dere kan faktisk bare nyte livet. Det er der dere bør være denne sommeren – nyte livet, hva det nå enn måtte bety. Forplikte dere overfor dere selv slik vi snakket om forrige måned. Forplikte dere til dere selv hva det nå enn måtte bety. Gi dere selv gavene. Gi dere selv den aksepten og kjærligheten dere fortjener veldig mye.

 

Fire Ting

Så, det er fire ting som akkurat nå foregår inne i dere, inne i hver og en av dere, og du kan skrive det opp på tavla kjære Linda. Du ser spesielt nydelig ut i dag. Er det (publikum sier seg enige) – ja – noe spesielt?

LINDA: Nei. Jeg bare blødde på jakka jeg skulle ha på meg.

ADAMUS: Åh! Vel, fint. (litt latter) Martyrium før motet begynner er bra.

LINDA: Du vet, dagen etter langfredag. Hva annet kan en forvente? (latter)

ADAMUS: Det er fire ting som akkurat nå foregår inne i dere. Ting dere bør være oppmerksom på. Ting dere sannsynligvis kommer til å si ”Aha! Jeg visste det” til. Jeg sa det til dere, dere vet allerede hva jeg skal fortelle dere, men dere var bare ikke klar over det. Det er fire ting som foregår.

For det første – og dette er stort, det vil kanskje ta litt tid å forstå hvor stort dette egentlig er. Men før jeg går inn på det, la meg si at dere alle forstår at DNAet deres – chtt! Chtt! Chtt! – blir omgjort, omkonstruert. Dere er under konstruksjon. Dere omgjør energiankrene deres, hvordan dere holder dere i virkeligheten, hvordan dere får dere selv til å stå, tenke, huske, gå gjennom bevegelsene. Dere gjør om på alt dette.

Dere gjør om på mengden, nivåene av lys og energi dere kan ta inn i virkeligheten deres. Selv om det noen dager er veldig intenst og dere prøver å stenge av, kan dere egentlig ikke det. Det er utrolige mengder av dette lyset og energi.

 

1. Mental/Kreativ Integrasjon

Så her er det som skjer akkurat nå. Det kan forandre seg neste måned, men akkurat nå er det på en måte dette som skjer.

Først og fremst, dere har primært vært mentale vesener. Det meste av tiden fungerer dere gjennom sinnet med mentale tanker. Dere analyserer ting, bedømmer dem, deler dem opp i søte små avdelinger. Omtrent 96% av tiden bruker dere det mentale aspektet av dere selv i de daglige omgivelsene deres. Fire prosent går til det kreative, og det er litt av en forbedring, for, for bare noen få år siden var det ca. 1%.

Nå gjør dette et hopp, et veldig hurtig hopp, fra å være venstre hjernehalvdel/høyre hjernehalvdel, i stedet for å skifte fra mentalt til kreativt, begynner dette nå å smelte sammen.

Forestill dere det på denne måten. Forestill dere en vask på et kjøkken eller et bad – en gammel vask – og den har en kran for kaldt vann her, og en kran for varmt vann der. Og dere må skru på begge eller bare den ene eller den andre og så prøve å blande dem. Eller bare bruke den ene fordi dette er irriterende. Det er brennhett på den ene siden, iskaldt på den andre. Det er en god analogi for det mentale og det kreative – mental og kreativ integrasjon (til Linda).

Forestill dere nå at dette er samlet i den samme krana, slik de fleste av dere bruker det hver dag. Dere skrur på vannet. Dere får en viss mengde eller press, og dere kan justere temperaturen i forhold til om dere skal vaske hendene, vaske kopper og kar eller trenger en skvett kaldt vann.

Dette er viktig, og jeg sier ikke at det er 50-50 akkurat nå, men evnen til å smelte dette sammen slik at det ikke bare er mentalt og så kreativt, og så mentalt og så mentalt og så mentalt, og så litt kreativt. Det kommer sammen. Så nå har dere en forent bevissthet inne i dere selv som er kreativ og mental.

Det høres fantastisk ut, gjør det ikke? Vil dere ha mer? (publikum sier ”ja”) Ehh, dere sier det, men så kommer forandringene. Så sier dere plutselig til dere selv; ”Hvorfor fungerer det ikke slik det pleide?” Kaldvannskran og varmtvannskran er nå en enkel kran – og det kommer til å føles annerledes en stund. Det vil påvirke drømmene deres, for mange ganger var drømmene mer bokstavelig, mye mer mental, og nå får dere mer kreativ saft i drømmene. Dette kommer til å påvirke tankeprosessen deres, særlig når det gjelder løsninger – problemløsning – for det meste av tiden bruker dere en mental energi på det som burde være kreativt.

Dere har et problem, det er noe som ikke fungerer, dere har tekniske problemer her – noe de opplevde da de satte opp det nye teateret mitt, tekniske problemer – og vanligvis kommer sinnet inn og sier; ”Vi har dette problemet. La oss kjøre gjennom alle scenarioene. La oss analysere hva som er galt.” Det er faktisk da det er tid for å bruke det kreative mest. Javisst! Mest det kreative. Hver gang det er et problem, så bring inn kreativitet. Dere vil få løsninger.

Det er det kreative som finner svarene. Det mentale utfører det det kreative finner, i hvert fall fram til nå.

Så dere har denne nye, interessante sammensmeltingen av det kreative og det mentale. Det kommer til å velte sinnet overende. Det gjør virkelig det. Det vil forandre den måten dere håndterer livsproblemer på, situasjoner på jobb, det å finne ut av skatten deres. Når dere drar til butikken for å kjøpe noe som må settes sammen - før tok dere det ut av pakken og så på det, og så ringte dere etter noen som kunne komme og sette det sammen for dere. Dere ble veldig mental i forhold til det i stedet for å ta fram det kreative.

Så nå smelter dere det sammen. Dere har allerede gjort det. Det er allerede implementert. Men hvis dere nå er klar over det, hvis sinnet forstår det, kan dere slappe litt mer av, for det forandrer den måten dere forholder dere til situasjoner på, problemer.

Denne integrasjonen av det kreative og det mentale vil også sette farge, dybde, dimensjon til alt det dere gjør. Som jeg tidligere har nevnt, er det en strålende tid for å sette i gang et nytt prosjekt, forretningsvirksomhet. Dere forstår, mange av dere har tidligere prøvd forretningsvirksomhet. Dere har prøvd å være mental i forhold til dette. Dere har måttet finne ut av det før dere har gjort det. Akkurat slik dere som mennesker prøver å finne ut av det, prøver å bli kjent med dere selv. Det er faktisk en kreativ prosess.

Kreativitet er vanskeligere for sinnet – faktisk er det til syvende og sist mye enklere – det er vanskeligere for sinnet, for det liker å finne ut av ting. Det liker å vite hvor kroppsfellene er. Det liker å vite hva de forskjellige scenarioene er. Det er sinnet i funksjon, som prøver å finne ut av det, og det er derfor de fleste av dere ikke har gjort de tingene som virkelig er lidenskapen deres, for dere har prøvd å finne ut av det på forhånd. Dere har prøvd å tenke det ut.

Det kreative er… dere kan forestille dere det som en veldig frittflytende energi, veldig ekspansiv. Det kreative er som – la oss forestille oss det en liten stund – en fargerik væske som kan forandre farge når som helst, som øyeblikkelig forandrer seg fra flytende tilstand til gass, og så tilbake til væske eller hva som helst. Den kan flyte oppover bakke, nedover bakke. Det spiller egentlig ingen rolle. Det mentale er veldig lineært, veldig definert, og det tjener et strålende formål, et fantastisk formål. For eksempel holder det dere her.

Så nå er det vanskelig, for det kreative følger ikke gamle mønstre. Dette krever at dere stoler på dere selv – Ahmyo, stole på dere selv. Så en kan si at i dette første scenarioet integrerer det mentale og det kreative akkurat nå. Det er vakkert. Det er aldri før gjort av en stor gruppe mennesker. Mange individer har gjort det.

Vi har ingen tykk lærebok. Dere behøvde ikke å ta en masse kurs. Dere behøvde ikke å studere det, for det ville på en måte ha forhindret dette. Men det skjer. Det skjer. Det er her.

Så la oss trekke pusten dypt på det.

 

(pause)

 

La oss trekke pusten dypt på det.

Integrasjonen. Det kommer til å føre til noen forandringer når det gjelder hvordan dere håndterer ting. Det kommer til og med til å føre til noen forandringer når det gjelder nivået av lidenskap, men alt til det en kan kalle det bedre.

Akkurat her og nå befinner dere dere i en veldig kreativ prosess på den spirituelle veien deres. Dere forlot den mentale veien for en tid tilbake. Nå befinner dere dere på den kreative spirituelle veien. Det er derfor vi prøver å forenkle ting. Prøver å destillere dem. Vi går bort fra det mentale.

Mange mennesker trenger fremdeles denne mentale-spirituelle veien – studere ritualer, studere disiplin, studere Mestrene. Dere er ferdige med dette – kreativ spirituell opplysthet. Det er det første.

 

2. Desintegrasjon av det Emosjonelle Selvet

Nummer to. En stor del av det selvet dere har prøvd å bli kjent med opp gjennom årene, en stor del av dette selvet var det emosjonelle selvet, det emosjonelle selvet, og akkurat nå løser det seg opp. Det desintegrerer. Det faller fra hverandre. Er det bra? Ja, det er bra. Ja, så absolutt.

Det som skjer, særlig når det kreative-mentale smelter sammen, er at det egentlig ikke lenger er plass på vertshuset til det emosjonelle selvet, det lille uskikkelige barnet. (Adamus humrer) Ja. Denne lille tingen – vel det er faktisk en stor ting – som veldig ofte roper ut og forstyrrer dere. Dere vet, emosjoner kommer fra sinnet, det er absolutt 100% mentalt. Sinnet er en dårlig imitator av de virkelige sjelefølelsene.

Så sinnet fant på dette – det var på en måte sjalu for at det ikke hadde virkelige følelser – så det fant på emosjoner. De er umodne. De er urealistiske. De er krevende. De er egoistiske uten å være selvfulle.

Emosjonene får aldri nok. De nærer seg på energi. De nærer seg på det egentlige dere. De nærer seg på andre folk. Dette har ført til små raserianfall. Det har ført til sinne. Det har ført til at dere ser på ting med veldig umodne øyne.

Så akkurat nå desintegrerer det emosjonelle selvet.

 

KATHLEEN: Woo hoo! (Adamus humrer og publikum ler)

ADAMUS: Kan du komme hit og gjøre det? La meg si det igjen. Og akkurat nå desintegrerer det emosjonelle selvet.

KATHLEEN: Woo hoo! (Adamus humrer, mer latter og applaus) Det er de gode nyhetene, ikke de dårlige.

Så hva skjer? Hva skjer med den måten dere føler dere på når dette emosjonelle selvet desintegrerer`? Hva skjer? Jeg vil gi dette til Aandrah, hvis du kan gi henne mikrofonen.

Hva skjer? Du har sett dette i mange av dem du jobber med – reis deg og stå her fremme – når det emosjonelle selvet begynner å desintegrere.

AANDRAH: Det får gråteanfall.

ADAMUS: Javisst, det får gråteanfall. Ja. Du behøver ikke å si det til meg, si det til dem. (latter når han viser til publikum)

AANDRAH: (til publikum) Gråteanfall.

ADAMUS: Gråteanfall. Gråteanfall, for det er vant til å få det på sin måte. Det er vant til å spille veldig, veldig bra på dere, som på ei fele. Det er vant til å være slik at dere uaktsomt, kanskje ubevisst, stjeler energi. Det er slik dere mange ganger har følt dere i live, når denne lille emosjonelle drittungen kommer fram og begynner å kommandere og kreve, overstyre det spirituelle dere.

Det smuldrer bort akkurat nå. Det er ikke plass for det, og når dette skjer, vil det selvfølgelig skrike ut. Det vil gi dere anfall av sinne, anfall av merkelige små ting, emosjoner dere trodde dere hadde fått kontrollen på for lenge siden – sjalusi, det at andre har mer. Det kommer til å skrike litt ut når det gjelder ”Hvorfor får jeg ikke mer penger, mer oppmerksomhet? Hvorfor sier de ikke noe godt om meg?” Merkelige små ting, og en del av dere tenker; ”Vel, det er veldig merkelig. Hvorfor tenker jeg det? Jeg trodde jeg hadde kommet over dette.”

Vel, akkurat nå gjør dette emosjonelle selvet opprør. Det er på en måte som om… takk (til Linda som gir ham noe å drikke) Det er på en måte som den slemme heksa i Trollmannen fra Oz når det blir kastet vann på henne. Skriker, skriker; ”Hjelp…”

KATHLEEN: Jeg smelter! Jeg smelter!

ADAMUS: Kom hit opp og gjør dette. (latter) Det er på en måte som den slemme heksa i Trollmannen fra Oz som skriker ut…

KATHLEEN: Jeg smelter! Jeg smelter.

ADAMUS: (humrer) Takk. Takk. Du gjør det mye bedre. Har du lyst til å kanalisere her oppe en dag? (Adamus humrer) Så, ja. Hun sa ja. Dere hørte det alle sammen. Kameraene så det. Kamera ser på dere akkurat nå. Følg med, følg med på at det vifter og vinker til dere. (mye latter når kamera beveger seg fram og tilbake) Åh ja! Og nå er det fire av dem.

Så, ja, det smelter så absolutt. Det smelter. Det forsvinner.

Det skjer et par ting her. Det prøver desperat å opprettholde stillingen sin. Det vil true dere. Det vil gjøre alle slags merkelige ting. Det vil komme fram i drømmene deres om natta. Det vil dukke opp i de mest upassende øyeblikk. Det vil kjempe med dere. Ikke bry dere om det. Bare trekk pusten dypt og si; “Dø din heks!” (mye latter) “Det er det hele. Adjø! Jeg kastet vann, du forsvinner. Jeg vokser opp eller vokser inn, for deg er det adjø for alltid. No mas.”

Så kjære Shaumbra, det skjer noen få ting når det emosjonelle selvet forsvinner. Det har vært som en dårlig venn, men en venn som alltid var der, og en del av dere begynner å lengte etter denne formen for dysfunksjonell samhandling som dere hele tiden hadde med det. Så det kommer til å være en liten del av dere som lengter etter å gå bare litt tilbake. Pass på hvem dere velger som venner i denne tidsperioden, for de kommer til å være interessante kvasi-erstatninger for dette emosjonelle selvet som forsvinner.

Det kan også være at dere plutselig forstår at det emosjonelle selvet hadde en merkelig måte å dele måltidene sine med dere – måltidene av energinæring fra andre mennesker. Det ville ta en stor tallerken, og gi dere litt av denne tallerken med energi den nettopp hadde tatt fra noen, men dere fikk i det minste noe. Det ga dere i det minste frokost.

Så nå kommer en del av dere til å ha en veldig mangel på energi. Det vil ikke hjelpe med vitaminer. Det hjelper ikke med smoothies. En del av dere kommer til å lete desperat etter energi andre steder.

Stopp. Stopp opp akkurat der og da. Trekk pusten dypt. (Adamus trekker pusten dypt) Trekk pusten dypt, og det er da dere sier; “Jeg Er den Jeg Er. Jeg er mitt eget kjøleskap. (latter) Alt finnes inne i meg. Jeg er kokken. Jeg kan skape dette. Jeg behøver ikke å dra andre steder.”

Det kommer inn energi fra alle mulige steder. Alle steder. Det er overflod. Vi har overflod av energileveranser på Jorda akkurat nå – det vil si kosmisk energi – det er så mye av dette at det påvirker folk. Men når dere føler at dere har behov for å nære dere, trekker dere pusten dypt – det er der (på innsiden). Det er der, og det kommer inn fra frie kilder – kosmos, det guddommelige, alle deler av dere – så dere trekker pusten dypt og føler det.

Så mine kjære venner, dere kommer til å høre litt rop og skrik fra dette emosjonelle selvet. Hva vil skje med det? Hva vil skje med det? For jeg vet at mange av dere virkelig er bekymret for om dere skader det. Dere vil nære det. Dere vil ta det tilbake og si; ”Jeg beklager at jeg er en slik spirituell idiot. Jeg beklager at jeg prøvde å kvitte meg med deg.” Hva skjer?

SHAUMBRA 1 (kvinne): Det kommer til å forvandle seg, ikke sant?

ADAMUS: Forvandle seg. Javisst. Det er alt det kommer til å gjøre. Det har vært fanget i en liten baby. Det har vært fanget i en umoden tenåring, og nå forvandles det til Jeg Er. Jeg Er.

Så la oss trekke pusten dypt på det.

 

 

3. Tid

En annen faktor – viktig faktor – den tredje; tid. Vel, dette vet dere allerede. Tid er egentlig… for det første, så er tid egentlig en illusjon. Det er virkelig en illusjon. Tid er generelt mental, så når det kreative og det mentale smelter sammen, vil konseptet om tid, som dere er dypt forankret i – hva er klokka Bonnie?

BONNIE: Jeg må se etter.

ADAMUS: Fint, fint. Hun sa ”jeg må se etter.” Jeg er glad hun ikke vet det i hodet sitt.

Konseptet om tid forandrer seg, og dere begynner å forstå hvor fleksibelt det egentlig er. Dere begynner å forstå at det er et energetisk verktøy. Men dere begynner også å forstå for et fengsel det har vært for dere.

Når tiden skifter, vil dere forstå at den kan gå bakover og framover og til siden, og enda så morsomt dette høres ut – å kunne gå tilbake i tid… og jeg snakker ikke om lineær tid, jeg snakker om opplevelsestid, det er litt forskjell på det. Jeg vil forklare.

Så lineær tid er klokka deres. Lineær tid er kalkulert ut fra bevegelsene til sola og stjernene og alt dette andre. Det er det de fleste mennesker baserer dagen sin på. Opplevelsestid er sekvensen av hendelser som har skjedd, visdommen en har oppnådd fra disse opplevelsene, og evolusjonen eller åpenbaringen av det neste settet med strålende potensialer. Det er min definisjon av tid utenfor den klokka dere har på dere.

Dere begynner plutselig å forstå at tid er veldig tøyelig. Dere kan gå tilbake i tid. Ikke som det å gå tilbake til 1823, selv om dere sannsynligvis kunne ha gjort det, men det vil dere ikke. Det var ikke noe godt år. Men dere kan gå tilbake gjennom opplevelsestid. Dere kan gå tilbake gjennom sekvensen av hendelser og oppfattelsen av disse hendelsene, visdommen som ble destillert fra disse hendelsene. Dere kan gå tilbake når som helst.

Og når dere gjør det, får dere en interessant åpenbaring, og dere vil si; ”Vel, dette er merkelig. Det er som om dette er helt nytt. Selv om jeg går tilbake i tid, føles det som fremtiden,” for på en merkelig måte er det på en måte slik. La meg forklare.

Når dere ekspanderer bevisstheten deres – og det er der ord noen ganger blir veldig begrensende – så ikke tenk på ekspansjonen som… kan du holde denne? (han gir koppen sin til Linda)

LINDA: Med glede.

ADAMUS: Ikke tenk på ekspansjon som om den går slik – utover(strekker seg ut). På en veldig merkelig måte er faktisk ekspansjon slik (trekker hendene sammen). Sinnet sier; ”Vel, nei. Det er å kollapse.” Nei, det er å destillere. Så når dere ekspanderer bevisstheten deres, klarer dere den faktisk, forenkler den, destillerer den.

Så når dere går tilbake i tid, opplevelsestid, noe dere kan gjøre når dere vil, forstår dere plutselig at dette er helt nytt. Dere kommer til å si; ”Jeg trodde Adamus sa at vi skulle gå tilbake i tid. Jeg befinner meg i fremtiden.” Gjør dere egentlig det? Er dette rommet egentlig nytt i dag? Hah.

Dere kan gå tilbake, og denne opplevelsen forandrer seg plutselig – alt ved den – slik at den virker ny. Den er ikke slik den var før. Hvorfor? Fordi dere nå besøker den med ny bevissthet, med et nytt øyepar. På en kompleks måte distraherer det dere en liten stund å si at tiden forandrer seg, opplevelsestiden, men det vil også påvirke den lineære klokketiden deres. Det er bra. Er det? Hva er baksiden? At en alltid må spørre noen om hva klokken er, ja.

Hva er… (Sart sier ”Skaff dere ei klokke!”) Skaff dere ei klokke, ja. Hva er utfordringene når en er forløst fra tidsrestriksjonene? At en alltid kommer for sent til avtaler. Ja. Ja.

GARRET: Eller at en alltid kommer for tidlig.

 

ADAMUS: At en alltid kommer for tidlig til avtaler, ja.

Det som skjer er at dere føler dere veldig usikker på ting. Dere har vært vant til å kalkulere bevegelsene deres, de mentale prosessene gjennom dagen basert på tid. Selv sulten om morgenen, trettheten om ettermiddagen, avslappetheten om kvelden – hva det nå enn måtte være – alt befant seg i denne tidsplanen.

Når denne tiden begynner å skifte, og til slutt forsvinne, vil det på en måte få dere til å føle dere veldig merkelig, og når det skjer, hva gjør dere da? (noen sier ”Puster”) Nei, jeg sa hva vil dere gjøre? Det er det jeg ville gjøre. Dere kommer til å prøve å gå tilbake! Dere kommer til å si; ”Åh, jeg klarer ikke dette. Det er litt overveldende. Herregud for en fryktelig dag, og jeg er redd for å sove om natta, så jeg vil gå tilbake. Jeg vil gå tilbake til, vel, jeg skal lese litt Tobias ting, for det får meg virkelig tilbake i tid.” (latter) ”Han var veldig hyggelig, og han hadde øynene lukket.” (mer latter)

LINDA: Hva er nummer tre?

 

ADAMUS: Åh, tre er tid.

 

LINDA: Tid. Tid og så ingenting? Tid forandrer seg? Tid…

 

ADAMUS: Bare tid generelt.

 

LINDA: Greit.

ADAMUS: Så alt dette forandrer seg, og dere kommer til å føle at det er ukomfortabelt. Til og med kroppen prøver å justere seg til ny tid/ingen tid. Og da kommer det til å gjøre vondt, for kroppen er vant til den måten dere har lært den opp til å føle. Dere har lært den opp til å sove til bestemte tider, spise til bestemte tider, gjøre de andre kroppstingene dere gjør til bestemte tider, så det vil føles veldig ukomfortabelt. Sinnet vil bli sprøtt. Sinnet vil bli sprøtt, særlig for Jomfruer (stjernetegnet) (Adamus humrer), for det kommer ikke til å være så forutsigbart lenger. Det kommer ikke til å være så forutsigbart.

Hva gjør dere? Ja, dere trekker pusten dypt. Dere trekker pusten dypt. Det er da dere stoler på dere selv. Det er da dere er jordet men ekspansiv. Det er da dere destillerer ned til det grunnleggende. Da dere slutter å spørre; “Hva er galt med meg? Hva er galt med meg?”

For det første, når dere spør; ”Hva er galt med meg,” noe mange av dere gjør – kanskje ikke akkurat de ordene, men en annerledes uttrykksmåte, hva er galt med meg?” – så får dere dessverre svarene! Dere får en lang liste fra alle aspektene, fra universet, alle steder fra. ”Åh! Hun vil vite hva som er galt med henne. Det skal vi fortelle henne! Ikke still det spørsmålet mer.

Så dere sier; ”Jeg Er den Jeg Er. Stikk av! Jeg Er den Jeg Er.” Ikke still dette gamle spørsmålet mer. Og ikke spør ”Hvem er jeg?” Å, herregud, det er et veldig dårlig spørsmål å stille. (Adamus humrer)

Så, det fjerde elementet av energetiske ting dere går gjennom. Ja, Leende Bjørn?

LAUGHING BEAR: Kan jeg bruke det som streamers – “Jeg Er den Jeg Er. Stikk av?” (latter)

ADAMUS: Ja. Men vær litt forsiktig med hvor du kjører etter det. Ikke dra til Boulder. (latter) Og ikke dra til Texas. (Adamus humrer)

LAUGHING BEAR: Hva med South Carolina?

ADAMUS: Det er greit. Det er opp til deg. Det er opp til deg, og takk for at du spurte.

 

4. Flere scener

Så det fjerde dere går gjennom akkurat nå – og følg med meg på dette. Dere har denne nye scenen her oppe. Vakker, ja. Veldig dyr. Alt dette er veldig dyrt. Det var ikke gratis. Så kom igjen, tøm lommene deres før dere drar i dag. (latter) Cauldre skulle gjerne sagt det, men jeg kan. Jeg tuller ikke.

Så, uansett kjære Shaumbra. Dere har denne strålende nye scenen. Dette er en – la oss kalle det oppfattelse, dimensjon. Jeg er den andre. Jeg går fram og tilbake her, og jeg… hva gjør jeg i dag kjære Linda?

LINDA: Preker.

 

ADAMUS: Preker jeg? Provoserer?

 

LINDA: Nei! Det var en spøk.

 

ADAMUS: Jeg provoserer kanskje.

 

LINDA: Stimulerer.

 

ADMAUS: Distraherer!

 

LINDA: Ohhhh.

 

ADAMUS: Det er gaven min. Jeg er kjempeflink når det gjelder å distrahere.

 

EDITH: Ja, det er sikkert og visst.

ADAMUS: Ja, det skal være sikkert. Ja, og jeg distraherer fordi vi bare trenger det noen ganger, å komme oss ut av denne mentale energien – litt distraksjon. Mens jeg distraherer, kan de sanne energien dere har tilkalt komme inn, for hvis ikke tenker dere for mye på dem, og de blir på en måte blokkert. Men en liten distraksjon – swff! – dere får en injeksjon av dere selv. Det er utrolig flott.

Så, vi har scenen her oppe, en vakker scene. Vil dere se meg bli multidimensjonal rett foran øynene deres? (publikum sier ”Ja!”) Sett ett av disse kameraene på meg. (Lerretet bak Adamus viser plutselig repeterende bilder av ham inn i uendelighet.) Fantastisk! (publikum ler og sier ”woo!”) Fantastisk! Og de sa at det ikke var mulig!

Neste, vil dere se meg gå på vann? (publikum sier ”Ja!”)

LINDA: Nei!

 

ADAMUS: Ja.

 

LINDA: Nei! Nei, det gjør du ikke!

ADAMUS: Gå på vann! (han slår litt vann på gulvet, så går han på det, publikum ler og applauderer) Og de sa at det ikke var mulig! (mye latter) Takk.

LINDA: Jeg sa du ikke skulle gjøre det.

ADAMUS: En distraksjon! En midlertidig distraksjon, litt tilførsel av dere selv. Har jeg andre knep i ermet? (latter)

Så det som skjer er at her har dere scenen, her er jeg. Og det interessante er at det er dette dere oppfatter, men veldig ofte atskiller. Dere følger med på bevegelsene mine gjennom Cauldre, og er vanligvis ikke oppmerksom på scenen. Dere er bare fokusert på dette.

Interessant. Mens jeg går rundt og snakker her oppe, er det også mange andre scener overalt. Scenen av livet, scenen av dit dere drar for å spille ut opplevelsene deres, drømmescenene, og de er alle akkurat her. Og det er ikke bare jeg som beveger meg rundt her oppe. Jeg har med meg noen venner som beveger seg rundt i dag.

Poenget er at dere kommer til å få flere scener. Med andre ord, dere kommer til å begynne å oppfatte de ulike lagene og nivåene i virkeligheten rundt dere. Det kommer ikke til å være enkeltstående. Sinnet har en tendens til å atskille ting. Det liker båser. Det liker det som det ser på som pent og skikkelig ordnet. Men det kreative som nå kommer inn vil forandre dette, så det blir flere scener. Det er bra, ikke sant? Men hva er utfordringene? Hva er utfordringene? David?

DAVID: En blir desorientert.

ADAMUS: Desorientert, javisst. Dere liker det fint og enkelt eller pent – faktisk ikke enkelt, dere liker at det er komplekst – men dere liker det pent og klart. Dere liker det ensidig komplekst. Med andre ord en enkel dimensjon, men så prøver dere å gjøre det veldig komplekst. Dere beveger dere inn i en tilstand der dere kommer til å oppfatte mange av dimensjonene rundt dere, og det kommer til å være desorienterende både fysisk og mentalt. Til tider kan det være skremmende.

Noen av dere har de siste ukene hatt opplevelser der dere har følt at dere bare går ut av kroppen. Og hva gjør dere da? Dere klorer dere fast. Dere prøver å komme dere tilbake igjen. Dere puster. Dere tramper med beina. Dere gjør hva som helst. Det skremmer dere. Det er forståelig, for hva skjer når dere glir utover? Men gi dere selv tillatelse til å gjøre det, på en fin og forsiktig måte. Det er veldig mye mer der ute.

Og det kreative elsker det. Det kreative forstår det. Det kreative bader i det. Det nærer seg ikke på det, men det å være multidimensjonal får det kreative til å være levende, til å forstå at det finnes mange scener akkurat her. Det finnes mange virkeligheter på samme tid.

Prøv dette. Hvis dere får denne følelsen, denne luftige følelsen av at virkeligheten skifter, så er den typiske reaksjonen å virkelig åpne øynene, for øyene er det som sannsynligvis mer enn noe annet – bortsett fra sinnet – forankrer dere i virkeligheten. Men øynene er også de største bedragerne når det gjelder virkelighet. De største bedragerne.

Lukk øynene. Lukk øynene og føl dimensjonene rundt. Sinnet sier; “Vel, men hvis jeg ikke kan se det med øynene, så eksisterer det ikke.” Ah! Ah, for en løgn. Det er en stor løgn. Så dere lukker øynene, det kreative kommer fram. Det kommer opp og inn i området for det tredje øyet. Det vil lage en vakker forbindelse til sinnet, slik at sinnet kan begynne å begripe flere scener uten å prøve å kontrollere dem.

Ved dette punktet, med lukkede øyne, energiene fokusert i området for det tredje øyet, kommanderer det de kreative energiene på en nydelig måte. Ikke slik sinnet er vant til å kommandere, men det kreative får fram disse energiene. Det vil ikke la sinnet ta kontroll over det. Så derfor kan dere fremkalle det. Dere kan fremkalle det.

Så det er min fjerde… flere scener er nummer fire.

 

LINDA: Flere scener?

ADAMUS: Flere scener. Scener. Teatere. Virkeligheter. Dimensjoner. Flere scener. Flere scener, dere beveger dere inn i dette.

Så jeg tar opp disse fire tingene for å hjelpe dere til å forstå hvor dere befinner dere, hva dere går gjennom akkurat nå, for jeg vet at dere noen ganger bekymrer dere. Jeg vet at dere noen ganger lurer på om dere gjør det riktig, hva oppskriften er. Alt fungerer. Det er bare slik at dere går gjennom veldig mange forskjellige ting akkurat nå, mer enn dere noensinne har gått gjennom på en gang.

Så la oss trekke pusten dypt på det… og jeg vil gå gjennom mer på de fremtidige møtene våre, forskjellige ting som skjer.

Nå vil jeg på en måte komme til poenget før vi tar spørsmål og svar. (Linda kniser)

 

Gurudilemmaet

Og det andre poenget, kanskje det femte, men jeg vil ikke sette det… det fortjener sitt eget papirark. Det fortjener sitt eget, for det er ikke enda en evolusjon dere går gjennom. Det er faktisk et dilemma. Det er et dilemma. Det er det jeg kalle gurudilemmaet. Hva betyr det?

Det betyr at her er dere, vesener som blir opplyst og tillater dette å komme inn i dagliglivene deres, spirituelle vesener på en spirituell vei, som generelt sett kommer over dette konseptet med å måtte kjenne dere selv slik at dere endelig kan bli dere selv, forstår dere.

LINDA: To m-er?

 

ADAMUS: Dilemma. To m-er.

Og dere har et bestemt arketypisk konsept når det gjelder dette som kalles opplysthet og guru, og det er veldig distraherende, for dere setter dette som standard eller eksempel, det skinnende lyset på veien deres og sier; ”Jeg må være slik. For å være det spirituelle selvet mitt, må jeg være, jeg må gjøre det guruene gjorde.

Akkurat som vi tidligere snakket om, å legge fra dere dette konseptet med å kjenne dere selv, er det også tid for å legge fra seg dette konseptet med den guruen dere higer etter å være.

La meg gi dere noen få eksempler, og mens jeg gjør det, tenk over hva gurudilemmaet deres har vært. Hvordan trodde dere, i det menneskelige sinnet deres, at dere måtte være? For jeg forteller dere her og nå at det virkelig ikke er slik dere må være.

Yeshua, Jesus – siden vi er midt i feiringen av ham. Bare tenk på energien til Yeshua en liten stund, det dere lærte da dere var yngre. Rolig, fredfull, helbredende, gikk på vann, slik jeg i dag beviste at alle kan gjøre, glorie over hodet, langt hår, skjegg, ja. Sandaler, kjortel. Ja, så absolutt. Sau, en liten sau. (latter) Mine kjære venner, selv om det kanskje er litt humoristisk, så er det dette bildet dere har hatt.

Men den virkelige Yeshua? Det mest utålmodige mennesket jeg noensinne har møtt! Helt, fullstendig utålmodig, han hadde overhodet ingen tålmodighet i forhold til dumhet, regler, han hatet organisasjoner, likte ikke tid, likte ikke somlekopper. Hvorfor? Fordi under dette, selv om han ikke var et sjelevesen, brakte han inn veldig mange av aspektene eller energiene av dere. Og utålmodighet – ”La oss komme oss videre med dette!”

Han var kjent for å slåss! Boom. Slo rett i ansiktet. Slåss på marka. Dette står ikke i bibelen, gjør det vel? Dere vet, de tenkte at det ikke hadde vært bra å ta med dette. Han likte å spise masse. Senere ble han litt lubben. Han ble litt hm (Adamus gestikulerer “stor”) etter hvert.

Han var kjent for å banne og sverge. Mange mennesker var redd ham. Han var en opprører, en revolusjonær, og han var intolerant. (Adamus humrer) Et elskelig vesen, fullstendig medfølende, men fullstendig uttålmodig. Det er ikke det hyggelige bildet dere har av ham, men det er slik mange lengter etter å være. ”Jeg må være… hva ville Jesus ha sagt?” Jesus ville ha sagt; ”Kom deg for helvete av veien!” (mye latter og applaus) Beklager. Jeg ber om unnskyldning for at jeg er så uærbødig, men det er…

LINDA: Nei, det gjør du ikke!

ADAMUS: Det er sant! Det er som ”flytt deg, vi har arbeid å gjøre. Vi er her for å så denne Jorda med Kristusbevissthet, Kristus, den krystallinske bevisstheten til en ny tidsalder som kommer. Fortsett med det! Fortsett! Kom dere til en annen planet, dra et annet sted, for dette er et sted der vi skal vokse og ekspandere.”

Så han var litt av en revolusjonær. Og nei, de skrev ikke om det, for hva ville da ha skjedd? Alle ville ha prøvd å være revolusjonære, og organisasjonene, som jeg ikke liker, hadde ikke taklet det.

Tenk litt på kjære Buddha. Kjære Buddha. Jeg snakket faktisk med ham her om dagen. Ikke for å avsløre navn eller noe slikt, men… (latter) “Buddha,” sa jeg, “Buddha, vi har arbeid å gjøre.”

Buddha var nevrotisk, han var fobisk. Han hadde fobier, masse fobier. Han var dødsens redd for visse former for insekter. Han var nevrotisk. Han måtte alltid vaske hendene og føttene sine. Han var veldig egoistisk, i den dårlige betydningen av ordet egoistisk. Han stjal energi fra alle. ”Åh, her kommer Buddha. Kom dere vekk. Han kommer til å prøve å stjele energi.” Og han kunne aldri slå seg til ro med noe som helst. Han hadde valgt å bli født inn i en rik familie, han kunne ikke slå seg til ro med det.

Han hadde demoner som var etter ham hele tiden. Han var kanskje det en kan kalle flerpersonlig, svingte fram og tilbake, slik mange nevrotiske mennesker gjør – i det ene minuttet en hellig mann, i det neste fullstendig idiot. Og han ble fornærmet hvis en hadde på seg visse ting, eller det kom visse odører fra kroppen. Så han var veldig vanskelig å komme overens med.

Senere roet han seg ned. Han slappet litt av. Han hadde denne nevrotisk besettelsen om opplysthet, og begynte å sulte seg til døde for å få det. Faktisk så sultet han fordi han var fobisk når det gjaldt mat. Han ville bare ikke spise. Hvis noen bare hadde sett på maten han skulle spise, så kunne han ikke spise den.

Til slutt slappet han av. Han ga opp å prøve å finne seg selv, prøve å kjenne seg selv. Han slappet av. Det var da han begynte å spise. Han la på seg, og fikk til slutt den opplystheten han alltid hadde ønsket. Han smeltet sammen med seg selv.

Så, guru? Var det dette bildet som ble malt? Er det dette dere ser når dere drar til de hellige templene? Nei, dere ser den veldig fredfulle Buddha. Men det var han ikke.

Og – ikke at den neste er en Oppsteget Mester, men han er en interessant studie – Steve Jobs. Steve Jobs, en fra deres æra – briljant, dreven, fullstendig usikker. Fullstendig usikker. I det ene øyeblikket veldig besatt av det prosjektet han jobbet med, og det egentlige verktøyet var faktisk teknologiske verktøy for å ekspandere bevissthet, forbindelser for å dele, for å faktisk ekspandere menneskehetens bevissthet. Det var på en måte implantert i ham. Strålende ideer.

Han var en visjonær som hadde smeltet sammen det mentale/kreative for lenge siden, men fullstendig usikker. Stilte alltid spørsmålstegn. Etter en stund ble det slitsomt. ”Gjør jeg det riktige? Går jeg i riktig retning? Burde jeg ha gjort det sånn eller slik?” Han kastet bort en masse energi på å tvile, bekymret seg hele tiden.

Så kjære venner, åh, jeg gikk også en tur sammen med en annen her om dag – Johannes Døperen. En gal mann. (latter) Han var sinnsyk! Et godt eksempel på flerpersonlighet, i det ene øyeblikket ropte og skrek han for å få demonene ut av folk, holdt hodene deres under vann. Han brukte å drukne folk. Det var ikke dåp! Det ble kalt mord! (latter) Senere forandret de det og sa at han døpte. Det er som ”Nei, han prøvde å drepe drittsekken!” (mer latter)

Og i neste øyeblikk var han veldig from, full av ærefrykt, ba gud om tilgivelse. Vel, det hadde jeg også gjort hvis jeg hadde gjort alle disse slemme tingene. Ned på knær.

Han var en gal mann! Håret hans var et eneste rot. Skjegget hans var fullt av mat fra flere år tilbake. Han badet seg ikke. Han og Buddha hadde aldri kommet overens. (latter) De ville hatt det vanskelig sammen.

Så la oss komme til poenget slik at vi kan gå til spørsmål og svar.

Gurudilemmaet, dilemmaet deres; hvem vil dere ligne – noen av dem? (publikum sier ”Nei”) Eller ja. Eller ja. Med andre ord, de hadde menneskelige egenskaper fordi de var her på Jorda som mennesker. De hadde det en kan kalle lyter, men det er det egentlig ikke, det er bare særegenheter. Og det har dere også. Dere har prøvd å bli kjent med dere selv og perfeksjonere dere selv, gjøre dere selv til dette rene, helligere-enn-du mennesket. De gjorde ikke det. Hvorfor skulle dere? De hadde forstyrrelser! Problemer! Utfordringer!

Hva gjorde at de til slutt ble Oppstegne Mestre? (publikum sier ”aksept”, ”de ga slipp”) Aksept, gi slipp. Alle burde få en pris. Jeg vet ikke om Linda tok med seg nok. Men de ga slipp.

De ga slipp på dette behovet for å definere seg selv, finne seg selv, kjenne seg selv, forbedre og perfeksjonere seg selv. De kom til et punkt da de ble utslitt – er det noen som kjenner seg igjen i det? – et punkt av utslitthet da de sa; ”Denne letingen, denne desperate letingen, er slitsom. Jeg gir bare opp. Til helvete med hele denne spirituelle veien og alle bøkene og alle kursene og alle utrustningene og alt annet – til helvete med det! Jeg er ferdig med det! Jeg er ferdig med det!

I det øyeblikket av aksept kom det sammen. Da lo de godt alle sammen. Og så spilte det ingen rolle. Det spilte ingen rolle at de ikke var perfekt, for det ville de aldri bli. Det som spilte en rolle var at de aksepterte. Det spilte en rolle at de elsket seg selv, særegenhetene og alt sammen. Ikke så mye i banken, overvektige, dumme små tics eller merkelige ting en gjør, dårlig humør, utålmodighet, mangel på virkelig… nei, mangelen deres på – Cauldre rotet til timingen min – mangelen deres på virkelig forståelse for det spirituelle vesenet dere er. Dere kommer over alt dette. Dere går til et sted av aksept.

En kan si at det er overgivelse, men bare overgivelse til dere. Det er ikke å overgi seg til noen annen eller noe annet. Det er ikke å overgi seg til den døde fyren på korset – alt for ille at de plasserte ham der – det er å overgi dere til dere.

Så la oss trekke pusten dypt på det.

Det dere enn måtte tro er skavanker, uperfekt, hva dere enn tror dere må jobbe med; bare glem det. (noen sier ”Jess”) Ja. Ja. (publikum bifaller og applauderer)

Og så, plutselig, bare er dere. Dere prøver ikke å perfeksjonere noe som helst. Dere prøver ikke å finne dere selv. Nå bare er dere. I dette kommer de kreative energiene vi tidligere snakket om strømmende inn. ”Fint! Denne personen prøver ikke lenger å finne ut av det. De bare gjør det.”

De kreative energiene strømmer inn. Sinnet kan slappe av. Behovet for å prøve å gjøre ting riktig eller perfekt, og illusoriske idealer om gamle guruer går ut vinduet. Det er da dere kan sitte her i dag og si; ”Jeg er Mesteren. Jeg bryr meg ikke om hva de sier, Jeg er Mesteren. Jeg er Mesteren.” (publikum sier “Jeg er Mesteren”) Det er så enkelt. Så enkelt.

Men da kommer sinnet inn, og det gjør det før dere forlater denne parkeringsplassen, og det sier; ”Vel, hvis du er Mesteren, da kan du også gå på vann.” (latter)

SART: Det er ingen sak.

ADAMUS: Det er ingen sak. Det er ingen sak. Så ikke bli opphengt i alle disse tingene som Mestrene kunne ha gjort, for det er bare en masse historier. Mestrene elsket seg selv til slutt.

Så med den distraksjonen, går vi inn i spørsmålene. Så kjære Linda, mikrofonen.

LINDA: Du kommenterte forresten ikke det pene utstyret Cauldre satte sammen til deg i dag. Kom igjen, han gjorde en god jobb.

ADAMUS: (ruller med øynene) Jeg ville hatt alt i fiolett, en lang kappe og høye støvler og en elegant hatt. Han ser ut som en forretningsmann. Ja.

 

Spørsmål og Svar

 

Så spørsmål. Snakk høyt slik at hele verden kan høre deg.

 

CATALINA: Greit. Hei.

 

ADAMUS: Ja.

 

CATALINA: Ok. Adamus… (hun gråter nesten)

 

ADAMUS: Pust dypt. Jeg er hos deg. Du vil vite…

 

CATALINA: Ja, det vil jeg.

 

ADAMUS: … hva som skjedde.

 

CATALINA: Mm hmm.

 

ADAMUS: Sansan?

CATALINA: Ja. (Viser til Sansan Sheng, en Shaumbra kvinne som gikk over uventet mens hun var på Kauai på Avansert Seksuelle Energier Skolen nylig.)

ADAMUS: Fint. Fint. Utmerket spørsmål. Vel, jeg vil begynne med å si at jeg er veldig lei meg for den oppfattelsen mennesker har om døden. Det er enklere enn å bli født. Det er en forløsning. Det er et slikt øyeblikk av forløsning at det fører til denne – vi snakket om det på DrømmeVandrer Død – formen for orgasme når en forlater kroppen, kommer tilbake til seg selv. Det er fantastisk.

Og jeg vet at mennesker blir veldig emosjonelle. De sørger over døden, særlig når en kjær venn, noen en elsker, en kone, en lærer ikke lenger er sammen med en. Men det er en illusjon. Det er så absolutt en illusjon. Det at alle tror at Sansan ikke er her gjør henne litt trist. Tror du ikke at hun har vært sammen med deg hele dagen? Så absolutt. Tror du ikke hun er nærmere deg enn jeg er?

Og hvis jeg kan være så modig sir at jeg sier til deg (snakker til ektemannen hennes), hun sier; ”Richard, når vil du slutte å tvile? Når vil du slutte å tvile? Jeg er her. Jeg er ikke her, men akkurat her. Og jeg vil fortsette å være her, ikke fordi jeg synes synd i deg, men fordi det gir meg så mye glede å være sammen med deg. Vi hadde en avtale før vi i det hele tatt kom til Jorda, en avtale om kjærlighet og støtte, uansett hvor vanskelig det ville bli, men en avtale om å hjelpe hverandre.”

Hun sier; ”Du Richard, gjorde det mulig for meg å være på den spirituelle veien min. Du gjorde det mulig for meg å komme til opplystheten min slik jeg gjorde, og nå vil jeg være her for deg. Jeg vil provosere deg sammen med Adamus. Jeg vil elske deg. Jeg vil minne deg om hvem du er, slik at du kan få opplystheten din. Kjære Richard, vi kom hit sammen for å få opplysthet, ikke bare for meg, men sammen, og før du enn vet det, vil vi få opplystheten vår sammen. Vi kommer til å dele den kjærligheten vi har til oss selv, og så sammen med hverandre. Det var det vi valgte å gjøre. Det er ingenting galt. Jeg forlot deg ikke kjære Richard. Jeg forlot deg ikke. Jeg forandret bare utseende.”

RICHARD: Takk.

ADAMUS: Fint. Takk. (applaus) Ah, og dere vet, det er et slikt interessant konsept om døden.

Vel, noen ganger er det sant at de dere elsker går utover og det ikke er noen kontakt, i hvert fall til dere går over. Men her har vi Sansan – mange liv med spirituell hengivenhet, søken, på veien sin. Opplysthet betydde mer for henne enn nesten noe annet, bortsett fra familien. Det var på grunn av opplystheten hun var her, og, som jeg sa, for å dele opplystheten deres i denne tiden.

Så hun hadde en interessant opplevelse på Kauai. Bare se litt på dynamikken her. Føl inn i den.

Hun dro til Kauai dagen før samlingen på Avansert Seksuelle Energier. Det var perfekt på grunn av all energien som kom inn. Alt var der. Sansan ville ha litt tid for seg selv, hun syntes det var utrolig viktig å få tid til å være i selvet, slik dere alle sannsynligvis gjør. Hun bestemte seg for å dra til et av de vakreste stedene i verden, som er Na Pali Coast, Kauai, en av favorittene mine. Det er visuelt vakkert. Det er energetisk absorberende. Det er næret av energiene til Isis, og de innfødte som gjorde veldig mye for å bringe dette landet til liv. Det var det stedet kjære Sansan ble født i det første livet sitt på Jorda. Så hun dro tilbake til dette stedet.

I et vakkert øyeblikk som går utover ord, var det plutselig som om himmelen åpnet seg for henne, en følelse av fullstendig fred, fullstendig aksept, og et plutselig skifte, et skifte av henne selv inn i opplysthet, et fantastisk skifte ut av menneskelig begrensning, ut av tid, ut av rom, og ut av kropp.

Og det var forresten ikke før senere at den fysiske – det en kan kalle ulykken – fant sted. Det var ingen ulykke. Det var en avgang. Det var en overgang, og det var vakkert.

Som jeg tidligere har snakket om, er det vanligvis ingen smerte for dere når dere går gjennom døden, for dere drar før det. Sinnet og kroppen fortsetter å fungere, men bevisstheten har dratt. Ingen smerte, ingen anger, ingen ruelse. Den eneste sorgen er for de som er igjen og sørger her.

Det er et vanskelig tema å snakke om, men en dag… jeg hører skrik og bifall, oppmuntring fra de andre rikene – ”Fortell dem at det ikke er slutten. Det er en ny begynnelse. Fortell dem at det ikke finnes noe himmel eller helvete. Det er dere selv og en masse venner. Fortell dem det” – sier de, ”be dem om å åpne øynene. Ikke de bokstavelige øynene, men å åpne sansene. Vi er her. Vi har ikke dratt. Vi er her hele tiden.

Sansan valgte å ikke bli værende i fysisk kropp, og det kommer til å bli en utfordring for mange av dere når dere kommer til opplysthet. Opplysthet skjer i det enkleste øyeblikk. Ikke når dere planlegger det. Ikke når dere tror dere har fortjent det. Det bare skjer fordi dere tillater det.

Dere vil komme til et øyeblikk i denne opplystheten; ”Vil jeg bli værende i fysisk kropp eller ei?” Vel, jeg vet at hvis vi tok en opptelling her, vil nesten alle si ”Bli værende i den fysiske kroppen,” for dere har mye å gjøre, og uansett hva dere sier, er dere fremdeles redd for døden, enda så vakker den er. Jeg må nesten le når jeg nå er så nær i virkeligheten deres. Det er fantastisk, men det er ganske tøft – veldig tett, veldig tøft, veldig begrenset. På den andre siden kan dere forestille dere det dere vil, det er som en fantasihage hvis dere har gitt slipp på mange av problemene deres, noe de fleste av dere har. Det er utmerket.

Så dere kommer til dette øyeblikket i opplysthet, noe som virker som en evighet – det skjer i løpet av et sekund, men virker som en evighet – dere kommer til dette øyeblikket, og det er veldig vanskelig å si ”Jeg vil bli værende i fysisk kropp,” for det er tøft og det gjør vondt og det er verk og smerter. Og en kan si at det ikke er virkelig. Det er en illusjon.

Når dere kommer til den andre siden, forstår dere veldig mye mer av det virkelige selvet. Dere vil alle komme til dette øyeblikket, ”skal jeg bli værende eller skal jeg dra?” Det finnes intet riktig eller feil svar. Det er vanskelig for de dere etterlater dere – barna deres, ektefellene, og ja, til og med kjæledyrene deres.

Så hva vil dere gjøre? Det er bare dere som kan svare på det spørsmålet. Det er bare dere som kan svare på det.

Sansan kom hit. Du har støttet henne lenge på reisen. Nå kommer hun for å støtte. Så, takk.

JOYCE (Sansans venn): Vet du hva jeg skal spørre om? (latter og Adamus humrer)

ADAMUS: “John Edwards!” Sett i gang og la alle få høre spørsmålet ditt.

JOYCE: Vi gikk alltid ut sammen.

 

ADAMUS: Ja.

JOYCE: Vi gikk mye. Så hun spurte meg tidligere; ”Vil du være med på dette. Det er fantastisk. Det er som om, du vet, det er som om ingen har vært der.” Jeg sa at jeg gjerne ville dra, men du vet, jeg hadde allerede bestemt meg for å dra til Taiwan. Så jeg kunne ikke dra. Jeg føler alltid at hvis jeg hadde dratt sammen med henne, ville det ikke skjedd. (hun begynner å gråte)

ADAMUS: Nei, nei. Du ville ikke ha dratt sammen med henne. Det skulle bare skje. Med andre ord, så sier det menneskelige sinnet; ”Jeg burde ha…” Du forstår, du har skyldfølelse. Hvorfor? Hvorfor? Du burde føle deg velsignet fordi du var en del av opplevelsen hennes. Og selv om du hadde tvunget deg selv til å dra, og sagt det, hvis du hadde hatt en intuitiv følelse av at noe ville skje, og dro, ville det ha skjedd noe slik at du ikke kunne være med på den siste etappen. Hvorfor? Fordi det var dette Sansan valgte. Det var dette hun ville. Så du kan legge fra deg den byrden. Dere alle, dere kan ikke ta dette “hva om”, “Jeg burde ha.” Det var noe annet som var i funksjon her, og det var det guddommelige selvet hennes.

En venn av dere, en kjær venn av dere alle, en hustru, får opplystheten sin, får opplystheten sin – det var det som skjedde. Hun fikk det hun alltid hadde ønsket, og har fullstendig fred med dette. Fullstendig fred. Og hun bare – hun napper meg virkelig i ermet akkurat nå – og sier bare; ” vær så snill, vær så snill å la dem få vite hvor strålende dette er. La dem få vite nå at som Mester, kan hun komme tilbake energetisk når som helst.” Når som helst. Hun vil dukke opp som en fugl, en hund. Hun vil dukke opp som en bris i vinden. Hun kan komme tilbake når som helst, men nå er hun her egentlig for å støtte dere. Ikke støtte som om dere hadde behov for noe, men hun vil være hos dere.

Dere har begge vært på denne lange veien til opplysthet, tro det eller ei, og du har vært der for henne. Nå vil hun være der for deg. Fint. Takk.

Det er vanskelig å snakke om døden, det er en masse følelser, en masse emosjoner. Bevisstheten deres kommer til å forandre oppfattelsen av dette til å virkelig forstå at det ikke er noe endelig. Det er ikke himmel eller helvete. Det er ikke en gang en bortgang hvis en velger å fremdeles være der energetisk slik Sansan gjør.

De vil virkelig at jeg veldig klart skal si til dere; ”Det er fantastisk. Det er fantastisk.” Så, fint. Neste spørsmål. To til. Ja. Tre til.

CATALINA: Du vet, jeg vet alt dette.

 

ADAMUS: Ja.

 

CATALINA: Og jeg kan føle tilstedeværelsen hennes. Jeg vet alt dette og…

 

ADAMUS: Stoler du på deg selv når du føler tilstedeværelsen hennes?

 

CATALINA: Ja, det gjør jeg.

 

ADAMUS: Fint.

 

CATALINA: Jeg vet at hun er her.

ADAMUS: Fint. Greit. Hva sier eller tenker eller føler hun?

CATALINA: Akkurat nå, i dette øyeblikk, sier hun at hun har det bra.

 

ADAMUS: Ja.

 

CATALINA: Ja.

 

ADAMUS: Ja.

CATALINA: Og jeg vet alt dette, det er bare det at sinnet mitt trenger å vite det.

ADAMUS: Ja. Ja. Øynene dine vil se henne. Hendene dine vil berøre henne. Men det er egentlig hjertet ditt som burde føle henne.

CATALINA: Ja.

 

ADAMUS: Ja.

CATALINA: Vel, spørsmålet mitt er, det er at, jeg mener, Sansan og jeg sa alltid, når vi deltok på en workshop eller hva det måtte være, når vi gjorde noe sammen, så sa vi alltid, du vet; ”Adamus kommer til å være med oss hvert et steg på veien.” Jeg tror det er noe jeg trenger å vite. Sinnet mitt trenger å vite det, hvor var du?

ADAMUS: Åh, jeg måtte trekke meg unna. ”Hvert et steg på veien,” jeg glemte å legge til; ”Til det siste steget.” Og der gjorde Sansan det selv. Åh, det ville ha vært uhøflig av meg – og jeg er vel ikke uhøflig? Det ville ha vært uhøflig å være der i dette øyeblikket av opplysthet, for det er veldig opphøyd, veldig personlig. Så, javisst, hvert et steg på veien, hvert et steg langs veien, til jeg plutselig måtte stoppe opp. Alle vesenene som støtter dere må stoppe i dette øyeblikket. Det er deres utrolig vakre, personlige tid. Dere vil ikke at noen skal henge rundt i dette øyeblikket av opplysthet når alt transformeres.

Så jeg sto der. Jeg ventet. Og så var hun plutselig sammen med meg, og hun kunne faktisk se meg. Og selvfølgelig, i denne opplystheten mister en på en måte… de menneskelige sansene blir ekspandert. Hun kunne faktisk se meg, og hun sa; ”Adamus Saint-Germain, så pen du er!”(mye latter) Merkelig, men sant. Hvorfor? Jeg skal fortelle dere hvorfor – og jeg sier at det er sant – fordi hun ikke så et menneske. Hun så det en kan kalle farger. Hun så essensen, fylden, enkelheten, ånden, kjærligheten. Hun så den kjærligheten jeg hadde til henne, og i hennes oppfattelse var jeg derfor det vakreste hun hadde sett på lenge. Ja. (latter) Fint.

Så det er faktisk to øyeblikk da englevesenene ikke er sammen med dere. De er veldig nær, men det ene er når dere virkelig bestemmer dere for å bli suverene. Dere gir slipp på åndeguidene som har vært sammen med dere veldig lenge, og noen av dere kaller det sjelens mørke natt. Men det er ikke en natt. Det varer et par måneder. (latter) Det var et uttrykk som ble brukt i markedsføringen. Dere vet; ”Bare en natt, så kommer dere gjennom det.” Det er en lang tid.

Alle vesenene må tre til side. Dere har gått gjennom dette, så nå kan jeg si at jeg vil være sammen med dere hvert et steg på veien, fram til øyeblikket av opplystheten deres. Men av respekt vil verken jeg eller de andre være der da. Dere gjør det veldig personlig.

I dette øyeblikket av opplysthet, og igjen, Aandrah, du vil forstå hva som skjer. Så dere kommer til dette øyeblikket av opplysthet, og det er bare en aksept. Det er bare å si; ”Uansett, Jeg Er den Jeg Er.” Plutselig kommer alle aspektene tilbake igjen. Det er en tid med veldig personlig integrasjon. Whoosh! Whoosh! Whoo, whoo, whoo! De flyr alle tilbake igjen. De er så glade fordi dere endelig elsker dere selv, at de kommer hjem igjen. De kommer strømmende tilbake. Så vi kommer oss på en måte av veien og lar aspektene kommet tilbake slik at vi ikke blir sugd inn sammen med dem. (latter av Adamus spøk) Vi gjør det slik at det kan være ekteskapet, eller foreningen av dere tilbake til dere selv. Så ingenting er galt der. Det er ingenting galt.

Det ville ha vært fullstendig respektløst og uten medfølelse å stoppe Sansan. For det første kunne jeg ikke ha gjort det. Hun er sterkere enn meg. Men jeg kunne ikke ha stoppet henne. Jeg hadde ikke villet stoppe henne. Dette var hennes valg, hennes reise. Nå har hun arbeid å gjøre. Fantastisk arbeid å gjøre, men det er det hun velger.

LINDA: Siste spørsmål.

 

ADAMUS: Siste spørsmål.

HELEN (Sansans venn): Det er egentlig ikke et spørsmål, men bare noe jeg vil dele med dere. For to dager siden laget jeg et oljemaleri av Sansan, og det er bare så vakkert og fullstendig fredfullt. Og fordi det er olje er det ikke tørt, så jeg tok det ikke med meg. Men senere vil jeg vise bildet, og så vil jeg gi det til Richard. Men når en ser på bildet, vet en det bare helt sikkert. Takk.

ADAMUS: Ja. Fint. Og hun spør om du kan være så snill å ta et digitalt bilde av det og dele det med andre. Kanskje til og med på en av disse websidene – Crimson Circle websiden. De ville likt å se det.

HELEN: Ja, og dette maleriet er veldig, veldig vakkert, og det er på en måte purpurfarget, så det er på en måte i crimson fargene. Så det var bare så vakkert.

ADAMUS: Utmerket. Og også, bildet er en måte å… jeg har ikke tid til å snakke så lenge om det, så jeg gjør det kort.

De gamle mestrene, mestrene som malte i Europa for hundrevis av år siden, var ikke bare malere. De var energiarbeidere. De brukte en blanding av maling og urter og noen ganger til og med krystaller fra grunnen. De blandet dette, og de kunne male liv inn i et bilde.

Den kunsten er nesten borte nå. Det er veldig få artister som vet hvordan de skal gjøre dette, men de kunne skape et maleri der energiene varte i hundrevis eller tusenvis av år, slik at når en sto foran Mona Lisa eller noen av de andre maleriene til mesteren, gjorde det noe med en. En kan nesten måle energien som kom ut av det.

Og den uheldige siden ved dette, var at de også visste hvordan de skulle male noens sjel – ikke den virkelige sjelen, men essensen deres – inn i et maleri. Fange dem der. Det er en form for svart magi. De kunne male portretter på en ufyselig måte, og så var en fanget i dette bildet. Men vi skal ikke dit.

Bildet ditt tillater at Sansans energi kan komme gjennom. Inspirasjonen hennes, latteren hennes ble malt inn. Gleden hennes over eventyr er der inne. Så hun ber deg om å dele dette, for energiene hennes kommer ut gjennom dette. Javisst. Det er en måte for henne å fortsette å være å dele med dere. Ikke gråt. Ikke vær trist. Ikke tvil heller. Ja.

Så med det, jeg tror vi har et spørsmål til her.

 

ALAYA: Jeg forstår ikke.

ADAMUS: Ja. Fint. La oss bare la det være med det. (latter) Takk. Takk.

ALAYA: Jeg forstår det ikke…

 

ADAMUS: Det er en fin måte å oppsummere dagen på.

 

ALAYA: Jeg forstår ikke, og det er helt greit.

 

ADAMUS: Ja, hva er det du vil forstå?

 

ALAYA: Jeg kjente ikke Sansan, men jeg føler henne.

ADAMUS: Ja! Javisst! Jeg mener, hun er her! Hun danser rundt. Ja, hun leker med håret til folk her borte. Ja, ja. Ja. Jeg vet ikke hvorfor jeg må fortelle dette, men av en eller annen grunn er hun interessert i kosmetikken til folk i dag. Hun vil sminke alle. Sett i gang.

ALAYA: Hun dro på en reise til Kauai for å være på den Seksuelle Energier skolen, og hun ba vennen sin om å bli med på en reise, en spasertur, og hun gikk på turen. Visste hun uker før det at hun ville gå over?

ADAMUS: Ah! Godt spørsmål.

ALAYA: Jeg mener, jeg vil vite det for meg, for det er som om, vet jeg det et par uker på forhånd? Planl…

ADAMUS: Vil du det? (hun nøler) Nei, det vil du ikke. (Adamus humrer)

ALAYA: Men det var en ulykke. Det var ikke som en langvarig sykdom.

ADAMUS: Nei.

 

ALAYA: Og det bare skjedde.

ADAMUS: Ja. Ja og nei. Vel, det avhenger av – ser du det fra et menneskelig perspektiv? Det menneskelige sinnet sier… vel, hvis det menneskelige sinnet visste hva som foregikk, ville det aldri ha skjedd. Det menneskelige sinnet ville ha prøvd å blokkere det.

Ånden, det virkelige, essensen av Sansan forsto virkelig at… la meg si det på denne måten; visste hun datoen, tiden, hvor? Nei, absolutt ikke. Visste hun at opplevelsen ville komme? Så absolutt. Det er en indre viten her (hjertet), ikke en viten her oppe (hodet), og vi skal jobbe med dette de neste par månedene, komme litt nærmere sammen. Men det var en indre viten om at det var tid, ikke tid for å dra, men faktisk tid for å bli.

En indre viten om at, ”Du vet, denne reisen…” Jeg prøver å gjøre det enkelt her.

På skolene våre snakker vi om denne linjen der. Kan du få denne linjen akkurat der på teppet? (til kameramannen) Ok, akkurat der. Og vi snakker. Dere befinner dere alle på denne linjen. Dere står der, og dere tenker på det. Og vi går faktisk veldig inn i detaljer, slik vi gjorde på Kauai, når det gjelder hvorfor dere ikke tar dette steget. Hvorfor gjør dere det ikke?

ALAYA: Jeg vil være her. Jeg vil være i denne fysiske kroppen.

 

ADAMUS: Hvem har sagt at du ikke kan det?

 

ALAYA: Jeg.

ADAMUS: Så dere går over linja, og det skjer en masse ting. Det er linja av opplysthet. Det er et pust og et valg. Det er det hele.

Men… men mine kjære venner, dere står her alle, venter. Venter på at noen som Sansan skal gå over, venter på at noen som henne skal forsikre dere. Det er fantastisk. Det er vidunderlig. Men dere står der. “Ah, opplysthet. Jeg vet ikke. Dere vet, hva er på den andre siden?” Opplysthet! (latter) “Hva vil skje med meg?” Det spiller ingen rolle! “Hva kommer jeg til å gjøre?” Opplyste ting. Vi drikker te med Mestrene.

LINDA: Det er en hel skole. Det er en hel skole!

ADAMUS: Så mine kjære venner, det eneste som spilte noen rolle for Sansan, var at hun hadde gjort dette valget; ”Det spiller ingen rolle. Det er opplysthet. Hva som er det neste som skjer spiller ingen rolle.”

Og hvis dere bekymrer dere, fordi dere… fem er alt jeg ønsker meg. Fem opplyste. Fem. Fem, ti, 100, 1000. Det spiller ingen rolle, men det er derfor vi jobber sammen.

Dere befinner dere her på terskelen, og jeg sier; hvorfor går dere ikke over?

EDITH: Hvorfor gjør vi ikke det?

ADAMUS: Det må dere svare på. Hvorfor gjør dere det ikke? Hvorfor gjør dere det ikke? Dette kommer til å føre til en masse…

EDITH: Jeg trodde vi hadde gjort det.

ADAMUS: Det har dere, men dere har ikke opplevd det enda. Det er det som er det merkelige. Gå tilbake til punkt nummer tre eller fire i dag – tid. Dere gjorde det, men nå handler det om å oppleve det.

Så husk, når dere ligger i senga om kvelden, for det første, Sansan vil gjerne komme og snakke med dere. Når dere ligger der og funderer på dette steget; ”hva kommer til å skje?” og frykten kommer inn – ”Vel, jeg er ikke sikker på om jeg er klar,” og alle disse andre tingene – stopp opp og trekk pusten dypt, og husk at alt er vel i hele skapelsen. Au revoir.

Fram til vårt neste møte ved døra til oppstigningen deres. Takk.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.

Korrektur: Wenche Mari Høgstad
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).

 

Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.