CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Serien om Frihet

SHOUD 5: “Sjelens Drøm”
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle

2 februar 2013
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Velkommen til samlingen. Velkommen til Opplysthetens Høyesterett. (noen ler) Ah, alle dere som er her, de fleste av dere som lytter, har tidligere sittet i et kongelig hoff. Her har vi Hoffet for Opplysthet – fylt av konger og dronninger, hertuger og hertuginner. Fylt av opplysthetens og frihetens prinser og prinsesser.

Jeg bruker uttrykket litt spøkefullt fordi dere alle tidligere har vært med i et hoff, men jeg er veldig seriøs. Dette er en spesiell samling. Når vi kommer sammen hver måned, så er det en samling av de kongelige, de som setter trenden, moten for opplysthet, de som guider opplysthetsbevisstheten i denne nye æraen. Dette kongelige hoffet for Opplysthet i Frihetens Kongerike. Hm? Ahh! (publikum samtykker) Så velkommen. Deres høyhet (Adamus ler når han henvender seg til Linda).

Drømmer

 

På siste samling snakket vi om drømmer. Jeg sa at hvis dere har en drøm, en visjon eller en lengsel, så bring den hit eller gi slipp. Hm. Tøffe greier. Tøffe greier, for det var på en måte varmt og tåkete å ha disse multi-andre-dimensjoners drømmene. På en måte fint å ha dem der ute der de ikke ble utsatt for alt dette tøffe, alle traumene og dramaet i denne virkeligheten. Så jeg sa; bring det inn, eller kvitt dere med det.

 

Det er veldig bortkastet energi å ha dem et eller annet sted der ute. På en måte også en stor skuffelse, og det skapte et slikt skille inne i dere, for dere hadde hverdagens virkelighet, og så hadde dere drømmeverdenen deres. Det er tid for å bringe disse sammen.

 

Hvis dere skal ha visjoner, drømmer, lengsler, hjertets ønsker, så bring dem for faen in hit, eller gi slipp. Alvorlig talt. Det er veldig bortkastet energi. Det skaper et aspekt når dere har disse to forskjellige….åh, så fint. Ja, kaffe med fløte, takk. Åh, ja.

 

LINDA: Med glede.

 

ADAMUS: Ja, uten sukker.

 

LINDA: Åh, vil du ikke ha noe søtt? Åhhh.

 

ADAMUS: Jeg er søt nok som det er.

 

LINDA: Åhhh.

 

ADAMUS: Men skynd deg, skynd deg Linda. Om en liten stund må vi rundt med mikrofonen. Raskere, raskere. (latter) Ååh. Hun er vant til det. Hun bor sammen med ham. (Adamus og publikum ler)

 

Drømmer er vidunderlige, men de ligger som en byrde på dere, det er behov for at dere begynner å bringe dem inn. Er dere klar over hvor mange menneskelige drømmer som befinner seg et eller annet sted der ute? Det fører til en masse trafikkork ute i de andre rikene. Veldig mange drømmer, veldig mange…(Linda kommer med kaffe) Takk.

 

LINDA: Er den for varm for deg?

 

ADAMUS: Ingenting er for hett for meg. (latter) Mener du deg selv eller kaffen, min kjære? (mer latter, Adamus humrer)

 

Hvor var vi? Drømmer. Drømmer.

Er dere klar over den utrolige trafikkorken der ute? Er dere klar over…(han flytter talerstolen til scenen) Takk. Jeg kunne gjort det selv. (Adamus ler)

 

Er dere klar over hvor mange barn som går til sengs om kvelden med drømmer om et bedre liv, bedre utdannelse, bedre mat, bedre foreldre, bedre alt? Er dere klar over hvor mange eldre mennesker som går til sengs om kvelden og drømmer om at de hadde hatt et bedre liv, at de hadde gjort flere ting? Og er dere klar over at hva som er veldig vanlig når det gjelder eldre, når det vet at de begynner på overgangen sin? De sier til seg selv – jeg må innta en skikkelig stilling her – de sier til seg selv; «jeg skulle ønske jeg ikke hadde» - hva Jane? – «Det var så mye i livet mitt jeg skulle ønske jeg ikke hadde…» Hva?

 

JANE: Åh, bekymret seg for.

 

ADAMUS: Bekymret seg for! Du trodde ikke jeg ville spørre deg. (latter) Vi hoppet over en måned slik at du kunne bekymre deg litt mer for at jeg skulle komme og spørre deg om det. (Adamus og publikum ler) Det er det de sier. De sier; «Jeg skulle ønske jeg ikke hadde bekymret meg så mye.» Så vær så snill, la oss ikke ha den samtalen om 72 år når du er klar til å dra. Ser dere, jeg fjernet bekymringene med en gang. « Åh! Syttito år” sier hun. “Jeg behøver ikke å bekymre meg for noe som helst.” Nei.

 

De gjør det. De ligger i senga og sier; “Jeg skulle ønske jeg ikke hadde brukt livet mitt til å bekymre meg for ting, la meg begrense av ting, lytte til hva andre…” Det er det som er mest vanlig å tenke på rett før de går over. Hmmm. Hmmm.

 

Så det er mange mennesker som vil gå til sengs i kveld og drømme. De vil drømme om et bedre liv, en bedre forståelse av seg selv, et bedre forhold til andre. De vil drømme om ting de virkelig har lyst til å gjøre, enten det handler om en skapelse, et prosjekt, hjelpe andre, men de drømmer om det. Og når de våkner om morgenen går de tilbake til rutinene sine, tilbake til den gamle måten å gjøre ting på.

 

For en veldig spesiell kongelig gruppe som dere, er det tid for at vi bringer dette sammen, for at vi bringer drømmene inn, og det var det vi snakket om forrige måned. Bare bring inn de drømmene dere virkelig, virkelig, virkelig vil manifestere. Gi slipp på de andre. Bare bring inn i de drømmene dere våger – våger…åh, det er så fint å se deg her igjen min kjære. (han snakker til Edith og kysser handa hennes. Publikum applauderer)

 

EDITH: Takk.

 

ADAMUS: Du ser guddommelig ut. Guddommelig. Du er guddommelig.

Så noe av det vi skal gjøre som kongelig hoff…jeg liker det. Jeg har lenge likt hoff. De har selvfølgelig visse merkelig egenskaper, men der var en slik…åh, slik lystighet, så mye moro, så mye å legge retninger. Så, og du var også en. (til Linda. Hun fniser, og Adamus ler) Og hun ler.

 

Så det handler om å bringe inn de drømmene dere virkelig vil manifestere, være modige nok til å insistere på det, manifestere det, virkeliggjøre det. Vel, det høres kanskje fint ut, men det er litt skremmende. Som vi snakket om forrige måned, er det noen ganger enklere å ha drømmen et annet sted. Da behøver dere ikke å bli skuffet. Da behøver dere aldri å utsette drømmen for denne tøffe virkeligheten. Da kan dere alltid drømme den uten egentlig å forholde dere til den.

 

Så det får fram spørsmålet; hvorfor drømte dere i utgangspunktet? Hva nå enn drømmen var. Hvorfor drømte dere den? Var det en lidenskap fra hjertet? Var det en distraksjon fra sinnet? Var det noe som er dypt, dypt i sjelen, en drøm sjelen ville ha, oppleve i denne virkeligheten? Hva var drømmen? Hvor kom den fra?

 

Og da kommer også spørsmålet om lidenskap fram. Lidenskap.

Det er ikke sinnet som skaper virkelighet. Punktum. Det er ikke tankene deres som skaper virkelighet. Sinnet vet hvordan det skal manøvrere i virkelighet. Det vet hvordan det skal unngå visse aspekter i virkeligheten. Men sinnet skaper ikke virkelighet.  

 

Vel, de siste 80 til 100 årene har det vært populært å tenke det, men nøkkelordet er “tenke». Alle disse – og noen av dere har vært med på dem – kursene i mental trening og tankekontroll. Og hvis de var så effektive ville det ikke ha vært flere kurs. Alle ville ha tatt dem og gjort det de ville. Men disse sinns-tingene, tankene som flyr gjennom sinnet har ingen lidenskap i seg.

 

Det er en drøm her inne (hjertet) en virkelig lengsel, noe som kommer fra sjelen, noen ganger fra selvet, noen ganger sjeleselvet, og det er lidenskap ved den, og det er denne lidenskapen som bringer drømmer inn i virkelighet. Det er denne lidenskapen som bryter gjennom barrierer, og det er masse barrierer å bryte gjennom når det gjelder å bringe inn drømmene. Det er denne lidenskapen som tiltrekker energi, og deretter hjelper energi til med å manifestere og virkeliggjøre drømmene deres.

Så hva er drømmene, lengslene, ønskene, visjonene? Hva er disse tingene som ville gi dere en slik glede, gi dere en slik lykke og følelse av tilfredshet? Hva er disse tingene som ville bryte gjennom noen av disse barrierene. Disse barrierene av, åh, det kan være enten aspektene deres eller den menneskelige bevissthet. De er som ringer på ringer som omgir og noen ganger faktisk kveler denne lidenskapen.

Hva med drømmene dine?

 

Vi skal snakke litt mer om dette i dag, men nå stiller jeg spørsmålet – og Linda, mikrofon takk – etter samtalen vår om drømmer forrige måned, har du lært eller opplevd noe om drømme dine denne måneden? Vær så god Linda.

 

LINDA: Skal jeg velge noen?

 

ADAMUS: Frivillige.

 

LINDA: Greit, frivillige.

 

ADAMUS: Hva har du lært, forstått eller opplevd når det gjelder drømmene dine?

 

SCOTT: Jeg har en masse ting i bevegelse akkurat nå, og for meg tror jeg det handler om hvor mye tid jeg bruker på å bringe disse drømmene inn i virkeligheten og gjøre dem til min egen verden i forhold til å bruke tid på å tenke på andres verdener. Det har vært en gjenganger denne måneden. Så det første…rett etter forrige Shoud, den første uken eller så, var jeg veldig fokusert på å ikke gjøre det, fokusere på andre folks verdener og virkeligheter, og de siste ukene har jeg vært fokusert på det jeg vil skape og la det flyte gjennom.

 

ADAMUS: Og hva er det?

 

SHAUMBRA 1: Jeg har en masse ideer når det gjelder websiden min. (han ler)

 

ADAMUS: Hva vil du bringe inn? Hva vil du gi slipp på? En ting. Hva vil du bringe inn?

 

SCOTT: (han nøler) Hm …

Du har hatt en måned på deg! (litt latter) En måned. Hva trenger du – et eller to liv? En måned. Dette handler ikke om trivielle ting.

 

SCOTT: Vel, jeg lanserer den nye Colorado Creative News siden.

 

ADAMUS: Fint.

 

SCOTT: Så det er det viktigste.

 

ADAMUS: Fint. Fint. Takk. Pust dypt. Fint. Utmerket. Utmerket. Er du klar til å bringe det inn slik at du vet det er mulig? (han nikker «ja») Fint. Greit, så bring det inn.

 

Vel, det kommer til å være noen, mmm, dere kaller det utfordringer, jeg kaller det moro. (latter)Det kommer til å…når drømmene kommer inn, baner de seg vei inn i denne virkeligheten, og de blir pushet og skjøvet rundt av dere, av andre, de må justere seg til denne veldig, veldig annerledes virkeligheten. Men når lidenskapen er der, blir de energetisert, og de blir virkelige.

Vel, hva skjer hvis de blir virkelige?

 

SCOTT: Det håper jeg, for jeg har jobbet med dette veldig lenge.

 

ADAMUS: Men det får fram et poeng som – og igjen, når vi går inn i dette drømmelandskapet og faktisk den ultimate friheten for drømmer, er det også en tendens til at folk liker å jobbe med ting i stedet for å realisere dem. Og når det er realisert, er det faktisk ofte en følelse av kjedsomhet, eller enda verre, et ønske om å ødelegge det de nettopp har bygd. Som små barn i sandkassa som bygger små slott og så skaper kriger for å ødelegge dem. Så det er et veldig, veldig viktig poeng når det gjelder å forstå hvorfor du vil bringe dette inn i virkeligheten, og hva som vil skje når dette skjer. Hm. Fint. Takk.

 

Neste. Hva lærte, opplevde eller forsto du om drømmer denne siste måneden.

 

TESS: Åh. Jeg tror tillate med letthet. 

 

ADAMUS: Ja.

 

TESS: Jeg ville virkelig ha mitt eget rom på turen til Egypt.

 

ADAMUS: Ja.

 

TESS: Og jeg sto på venteliste, og så skjedde det.

 

ADAMUS: Fint. Utmerket.

 

TESS: Og jeg hadde et øyeblikk da jeg sa; “Å nei! Pengene! Jeg skulle kanskje delt rom med noen.» Men jeg visste hele tiden at jeg av en eller annen grunn ville ære meg selv med denne turen og dette rommet, og det gjorde jeg. Og det var et øyeblikk med spørsmål, og så var jeg ferdig med det.

 

ADAMUS: Og det er et godt poeng, for når du…bare bruk litt tid , dere alle. Bare føl de største drømmene. Ikke når det gjelder eget rom i Egypt…

 

TESS: Ja, det var …

 

ADAMUS: … men det er et fint hverdagseksempel. Det var ingen dårlig drøm.

 

TESS: Ja, det å reise.

 

ADAMUS: Ja, reise. Fint. Bruk en stund til å bare føle inn i det, føle lidenskapen i drømmen.

Vel, jeg vil legge til en liten fotnote her; Drømmen deres. Jeg sa ikke dere-skaper-virkelighet-for-noen-andre drøm. Det er der folk igjen blir veldig forvirret eller får problemer, for i det øyeblikk dere prøver å drømme for andre, blander dere bevissthet og energi. Det fungerer vanligvis ikke så godt. Men det er veldig vanskelig. Det er et slikt ønske om å si; «Ja, men jeg, du vet, jeg vil at barna mine og familien min skal ha det bra.» Glem det. Det er virkelig ikke opp til dere. Det kommer til å være en veldig frustrerende drøm.

 

Så bruk en liten stund. Drømmen din, for deg. Føl lidenskapen en liten stund.

(pause)

 

Og forestill dere så at den begynner å komme nærmere og nærmere, noe den gjør.

(pause)

 

Den begynner å komme inn i virkeligheten deres. Og det skjer noe morsomt. Til å begynne med føles det veldig bra at den kommer nærmere og nærmere, og så, plutselig, når dere forstår at det kan skje, slår frykten og panikken til. Da er det alt dette med « hva med pengene?», alle disse gamle, menneskelige vilkårene som kommer inn, og på en måte skyver den bort. Dere begynner nesten å si; «Jeg vil heller ha den i drømmeverdenen min i stedet for å ta den inn i denne virkeligheten.»

 

Og så hopper sinnet inn – eller aspekter eller hva dere nå enn måtte kalle det – og begynner å si; “ Men hva om det ikke fungerer? Hva om det slår feil? Hva om jeg kommer helt nær, og så skjer det noe? Hva om noen stjeler det eller saboterer det? Jeg bare holder det lenge i drømmeverdenen.»

 

På en måte tror dere nesten at det er bedre der ute, for når dere da har litt tid for dere selv, kan dere bare drømme om drømmene deres i stedet for å leve dem.

 

Men i denne nye æraen, den Nye Energien, fungerer ikke det lenger. Slik blir det ikke. Enten gir dere slipp på drømmene, eller så tar dere dem hjem. Gratulerer med eget rom. Kan jeg stikke innom? (litt latter) Bare for å si hei.

 

Så, fint. Neste. Hva lærte du, opplevde når det gjelder drømmene denne måneden? Og forresten, det var en veldig god drømmemåned. Av mange grunner – astrologisk, meg, andre grunner – men det var en veldig god måned for å oppleve drømmer. Ja?

 

TERRY: Jeg jobbet med å bringe inn drømmen om nesten ubegrenset overflod, og det jeg konkret gjorde, var å få noen bøker på…

 

ADAMUS: Jeg må stoppe deg. Hvorfor nesten ubegrenset? (litt latter)

 

TERRY: Uhhh …

 

ADAMUS: Det høres veldig begrenset ut. Javisst. (latter)

 

TERRY: Det er et godt spørsmål.

 

ADAMUS: Ja.

 

TERRY: Men ja …

 

ADAMUS: Hvorfor ikke ubegrenset?

 

TERRY: Jeg prøvde å få ubegrenset overflod.

 

ADAMUS: Ja. Fint.

 

TERRY: Og for å få til det, kjøpte jeg noen lydbøker.

 

ADAMUS: Mine?

 

TERRY: Warren Buffett.

 

ADAMUS: Overflodskurset mitt?

 

TERRY: Um, du vet, jeg kjøpte …

 

ADAMUS: Liker jeg Warren Buffett?

 

TERRY: Jeg kjøpte boka til jenta som skrev boka som ble introdusert her, men hun ville ha oss til å

gjøre en masse hjemmelekse.

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

TERRY: Så jeg kom meg bare gjennom første kapittel.

 

ADAMUS: Men hun er veldig søt. Hun sitter der. (latter)

 

TERRY: Og jeg likte boka. Jeg liker boka.

 

ADAMUS: Et av disse fantastiske øyeblikkene! (mer latter)

 

TERRY: Hallo, jeg er ærlig. Jeg liker boka, og før eller senere skal jeg gjøre hjemmeleksa.

 

ADAMUS: Ja.

 

TERRY: Men det var lettere å …

 

ADAMUS: Og hva var navnet på boka – litt billig reklame her. (noen roper «Bevisst overflod»)

 

ADAMUS: Bevisst overflod?! Forandret du tittelen?! (Adamus humrer)

 

TERRY: Bevisste penger.

 

ADAMUS: Ser dere hva jeg må forholde meg til her? Bevisste penger. Mikrofon takk.

 

TERRY: Så ja, jeg skaffet meg den boken.

 

ADAMUS: Gi mikrofonen til Patricia slik at hun kan …

 

PATRTICIA: Overflod?! Penger!!

 

ADAMUS: Penger! Penger.

 

LINDA: Åh, reis deg!

 

ADAMUS: Penger.

 

LINDA: Reis deg! Vi vil føle!

 

ADAMUS: Hva er tittelen på den flotte boka di?

 

PATRICIA: Bevisste penger.

 

ADAMUS: Akkurat.

 

PATRICIA: Og takk for den fine omtalen …

 

ADAMUS: Ja.

 

PATRICIA: … som Vicki forsikrer meg om finnes på tape.

 

ADAMUS: Fint.

 

PATRICIA: Takk. Jeg fikk det beste boksalget etter lanseringen på Shaumbra Launchpad i november! (applaus)

 

ADAMUS: Fra Shaumbra, ja.

 

PATRICIA: Mange takk.

 

ADAMUS: Fint.

 

PATRICIA: Kan jeg fortelle om drømmen min?

 

ADAMUS: Javisst, når Terry er ferdig.

 

LINDA: Ja. Greit, jeg kommer tilbake til deg.

 

ADAMUS: Fint.

 

TERRY: Så, ja. Og jeg likte Bevisst Overflod. Jeg bare foreslår…(latter) Bevisste Penger.

 

ADAMUS: Hvor er kamera? Dere ser hva jeg må – ser dere hva jeg må forholde meg til? Jeg elsker disse folkene, men…! Fortsett. Bevisste Penger.

 

TERRY: Vi må få denne Bevisste Penger på tape.

 

ADAMUS: Ja.

 

TERRY: Det er…jeg tror at det er vanskelig å finne tid i den moderne verden, men alle kjører rundt hele tiden.

 

ADAMUS: God ide.

 

TERRY: Så …

 

ADAMUS: Som om Adamus skulle sagt det. (latter)

 

TERRY: Javisst. Javisst.

 

ADAMUS: Fint. Så hva lærte du?

 

TERRY: Greit. Så det jeg prøvde å gjøre, var å komme over motstanden ved å puste eller lytte til denne Warren Buffet som snakket om levesettet sitt som er vanskelig å forestille seg for mange av oss, for meg, og også der han kom fra. Og det var denne historien om hvordan han valgte ut gode selskaper og investerte i dem. Det samme som du sier i boka di. Han finner gode selskaper og investerer i dem.

 

ADAMUS: Hva lærte du? 

 

TERRY: Jeg lærte å begynne å bli komfortabel med denne ideen om at jeg kunne begynne å investere akkurat nå, og bringe…

 

ADAMUS: Uh oh.

 

TERRY: … inn overflod.

 

ADAMUS: Kom hit fram Terry. (Adamus og publikum humrer) Den besøkendes dilemma. (Terry går fram)

 

Så Terry, la meg begynne med å si dette. For det første; Frihet er en holdning. Det er det hele. Og du kan erstatte ordet frihet med opplysthet, oppstigning. Det er det samme. For å være opplyst og oppsteget må en være fri. Det er det samme. Det er en holdning. Det er det hele.

 

Det er ingen av dere som kan studere dere til det. Dere kan oppleve dere til det, men ikke studere. Det er en holdning. Mesterskap er en holdning. Det er det hele.

 

Vi har snakket om det tidligere her. Du går som en Mester, og plutselig begynner du å føle deg som en Mester, og du får en Mester gange. (publikum ler når Adamus demonstrerer) Og blikket ditt må være en Mesters, og du begynner å føle deg som en Mester i kjernen, for i kjernen er du det.

 

Det er all denne andre dritten som legger seg over det. Dere har glemt hvordan det er å være Mester. Mesterskap, opplysthet er en holdning. Det er en strålende holdning. (noen sier; «Åh, ja») Åh, ja. Åh, ja. Hvor er Yoham når jeg sårt trenger dem? Jeg kan høre sangen komme. Overflod er en holdning.

 

La oss få se overflods-holdningen din. Kamera, hit! ( Terry demonstrerer overflods-holdning, publikum ler og applauderer) Ja, det er en letthet. Det er på en måte en energetisk kledning. Dere går til det energetiske klesskapet, ser og sier; « Å, i dag vil jeg se ut som overflod», og kler dere som det. Jeg snakker ikke bokstavelig, men jeg snakker om den måten dere står opp om morgenen. Dere tar på dere overflods-holdning. Og det morsomme er at da begynner alle delene av dere som ikke er overflod å føle seg litt viktigere, eller de drar seg unna. De drar.

 

TERRY: Ja.

 

ADAMUS: Det er et valg, men det er egentlig en holdning. Så det er – vi skal ha overflods kurs – men det kommer til å dreie seg om å bare være der med holdningen vår. Dere vet, når vi Oppstegne Mestere sitter der i klubben vår, vi har vår egen klubb – vi har faktisk mange klubber – så sitter vi der, og det er som dette:( Adamus sitter i stolen og setter opp en mine, latter) Det er en holdning. Jeg er en Oppsteget Mester. (Adamus fortsetter å demonstrere, mer latter) Det er bare slik. Det er en holdning.

 

Så la oss alle gjøre overflods – reis dere – la oss vise overflods-holdningen. (publikum reiser seg) Vel, få alt ut av hjernen, for hjernen vil bare fortelle dere at det bare er enda en dag med enda mer strev. La oss få inn holdningen.

 

Trekk pusten dypt. Det er deg. Det er i kjernen din. Overfloden er der. Bring den nå opp i ansiktet, til kroppen, og på en måte bare beveg dere. (publikum begynner å bevege seg) Ja, slik er det. Bare beveg dere i overflod. Dere har alle ubegrenset overflod. Ubegrenset overflod. Dere er bare letthet og ynde. La oss gjøre det Terry. La oss gjøre det. Overfl-…ja. Slik som det. Det er en holdning. Holdning. Ja. Fint. Fint. Takk.

 

Og husk dette, enda så latterlig det kanskje kan virke. Hvorfor studere en masse bøker fra Warren Buffet. Det er en fantastisk mann, men du er ikke Warren Buffett. Du er Terry! Så gå tilbake til stolen din – nei, om en liten stund, vent litt, sett dere alle sammen – gå tilbake til stolen din med en overflodsholdning. (Terry og Adamus humrer) Vel, akkurat nå tenker du for mye. Akkurat nå burde du ha gått nedover midtgangen som «jeg eier dette stedet. Jeg går på gull, danser på diamanter.» ( Adamus demonstrerer) Jeg mener, det er alt som trengs! Sett i gang Terry!

 

TERRY: Greit. Dette blir med litt pirat-overflod..

 

ADAMUS: Fint.

 

TERRY: For jeg liker pirater. (noen sier “Aargh,” når Terry begynner å demonstrere)

 

ADAMUS: Ah, se der ja!

 

TERRY: Aargh!

 

ADAMUS: Aargh! Aargh! (applaus)

 

TERRY: Gull! Gull!

 

ADAMUS: Takk. Takk for at du gjorde som jeg sa og ga alle en god latter og en god leksjon. Fin opplevelse, ja. Men overflod er faktisk bare en holdning, og det er også mesterskap, det er også drømmene deres. Ja, dere begynner å leve disse drømmene, være i disse drømmene. Ikke holde dem der ute, men bare er i dem akkurat her.

 

Det er et veldig naturlig, spirituelt, universelt prinsipp. Hvis dere agerer det, er dere det. Så enkelt er det. Og da oppdager dere først og fremst at det dere har akkurat nå, bare er et stort spill, og det er greit. Men se så flott dere gjør det. Og så forstår dere at dere kan begynne å oppføre dere som det dere vil. Dere kan begynne å oppføre dere som friske, sterke. Dere kan begynne å oppføre dere klart, som om dere virkelig vet hva dere vil. Dere kan begynne å agere, og dere forstår at dere kan forandre spillet når dere vil. Hver dag kan være et nytt spill. Det er gleden ved frihet! Alt dere vil – det er bare et spill. Det er et strålende spill, en guddommelig handling. Det er veldig, veldig virkelig. Jeg sier ikke at det er tilgjort eller falskt. Overhodet ikke.

 

Alt det en Oppsteget Mester gjør er bare en handling for handlingens skyld, eller for opplevelsen, eller bare det å være, for hver gang dere agerer, hver gang dere spiller, er det et uttrykk for væren, et uttrykk for dere selv. Gledefullt uttrykk. Hver gang dere agerer, når dere gjør det uten å holde tilbake, uten begrensninger, får det til å begynne med fram problemet med tillit. Kan dere stole så mye på dere selv at dere kan agere noe dere ikke er opplært til? Kan dere stole nok på dere selv til å spille hva som helst, og alltid kommer tilbake til Jeg Er-heten deres? Og etterpå forstår dere; «Det kan jeg. Jeg kan oppføre meg som i overflod. Jeg kan oppføre meg som det jeg vil. Jeg vil alltid bære i meg, ha Jeg Er-heten, jeg kommer aldri til å miste det». Da kan dere agere i glede, uten svik, lett.

 

Dere kan agere på fenomenale måter, men akkurat nå er det vanligvis veldig, veldig snevert. Dere har hatt et skuespill gående, og det har pågått veldig lenge. (latter) Og hvis det er en ting jeg gjerne vil dere skal gjøre, så er det å bevege dere utover det skuespillet. Vi prøver ikke bare å få til en litt bedre forestilling. Vi prøver ikke bare å friske opp denne gamle forestillingen. Vi prøver å gå utover, bryte gjennom barrierene slik at dere virkelig bare kan være uttrykk. Det er det som er gleden. Neste. Ja, hva lærte du om drømmer denne siste måneden?

 

PATRICIA: Åh! Det jeg lærte om drømmer denne siste måneden, er at drømmene mine tydeligvis ikke har noe å gjøre med arbeidet mitt, oppdraget mitt, formålet mitt, eller noe av dette.

 

ADAMUS: Bravo. En Adamus Pris til deg.

 

PATRICIA: Åh, takk!

 

ADAMUS: Ja. Ja. (litt applaus)

 

LINDA: Wow! Du har vært knepen med dem. Dette er første gang på flere måneder.

 

ADAMUS: Det har ikke vært så mange.

LINDA: Nei. Har du penger i lomma?

 

PATRICIA: Jeg trenger ikke penger.

 

LINDA: Nei, jeg vil ha pengene! (latter) Sier du det?

 

PATRICIA: Vel, jeg prakt- … jeg prakt- … jeg handler i overflod.

 

LINDA: Ja, det gjør du. 

 

ADAMUS: Ja. Fint. Det er akkurat – “jeg trenger ikke penger” – og når du sier det, skjer det noe morsomt. Cauldre trekker fram tusen won fra lomma, bare til deg.

 

PATRICIA: Oh! Og won!

 

ADAMUS: Koreanske won.

 

PATRICIA: Wow! (Adamus ler) Bank of Korea! Takk.

 

ADAMUS: Så nå har du en Adamus Pris og en Koreansk won.

 

PATRICIA: Wow.

 

LINDA: En hva for noe?

 

ADAMUS: Vel, den er verdt en dollar, men det er tusen won.

 

PATRICIA: Kanskje det betyr at jeg skal til Korea.

 

ADAMUS: Kanskje det.

 

PATRICIA: Men det er ikke drømmen min.

 

ADAMUS: Ja. Så du …

 

LINDA: Men det er et fantastisk sted.

 

ADAMUS: …det går bra her. Så hva lærte du? At drømmen faktisk ikke handler om arbeidet, anstrengelsene. Fantastisk virkelighet. Interessant. Hvor mange av dere har trodd at drømmen handler om det dere jobber med? Arbeidet bare opptar tid. Fantastisk arbeid forresten. Men det er…hva er drømmen din?

 

PATRICIA: Drømmen min, og så har jeg et spørsmål om den, for jeg trodde jeg var bestemt på den, og så sa du at den ikke skulle involvere familiemedlemmer.

LINDA: Ohhh.

 

PATRICIA: Så drømmen min er å leve i en lengre periode – la oss si seks måneder, et år – enten i Frankrike eller den fransktalende delen av Sveits sammen med Alain, for jeg tror ikke han ville si nei til det. Nei, men jeg mener…(Alain løfter øyenbrynene, og Adamus ler hjertelig) Så jeg tror ikke…

 

ADAMUS: Og vi har det forresten på video.

 

PATRICIA: Så jeg blir … er jeg …

 

ALAIN: Ikke snakk for meg!

 

PATRICIA: Nei, jeg forstår, men det er riktig. Jeg kan ikke snakke for ham, men det er klart at det ville være…

 

ADAMUS: La oss stoppe litt. Hvorfor vil du dra?

 

PATRICIA: Åh, jeg vil oppfylle min livslange kjærlighet til å snakke fransk.

 

ADAMUS: Ja. Fint. Fint. Vel, det kan du gjøre, men det behøver ikke å omfatte Alain. 

 

PATRICIA: Det vet jeg. 

 

ADAMUS: Ja.

 

PATRICIA: Selvfølgelig.

 

ADAMUS: Ja. Men det kan det hvis det også er hans drøm.

 

PATRICIA: Ja.

 

ADAMUS: Jeg tror ikke det er hans drøm. Jeg tror han kan fransk. (latter) Houston, vi har et problem.

 

PATRICIA: Han kan alltids bli bedre!

 

ADAMUS: Eller, Paris, vi har et problem!

Så det er interessant. Så stopp opp litt alle sammen…og Cauldre ber meg om å skynde meg. Jeg sa at jeg skulle være kort. Han og kjære Linda drar til Egypt, og jeg drar også klokka åtte i kveld. Jeg er der klokka åtte-null-en. Det tar meg et minutt. Det tar ham to dager å komme seg dit, men…

 

PATRICIA: Wow.

 

ADAMUS: Ja. Så la oss gå tilbake til dette. Hvor mange av drømmene dere er betinget, eller avhengige av andre vesener? Vel, jeg vil ha en prosentandel. (noen sier «javisst») Noen som vil gjette?

 

PATRICIA: Høyt. Hundre?

 

ADAMUS: 99.9999, og nesten i det uendelige. Nesten alle. Det er ikke uvanlig, for dere har vokst opp i felles situasjoner, felles liv. Det handler om biologiske familier, alt annet, så det er veldig naturlig å tro dette. For de av dere som er i forhold, i et – hva skal en kalle det – et forpliktende forhold – burde være forpliktende (litt latter) – men som er i et forhold…nei, det er bra. (Adamus ler)

 

LINDA: Ha, ha.

 

ADAMUS: Plutselig blir det som; “Vel, lykken min er avhengig av partneren min eller barna mine.» Det er da dere får problemer. Det er ikke frihet. Jeg beklager, de er elskelige vesener – stort sett. De er elskelige, elskelige vesener, men la oss ta barna deres. Dere føler en forpliktelse, en gjeld, en tjeneste og alt dette andre. Dere brakte dem inn i denne verden, dere måtte lage dem, faen ta, sett pris på det. Så det er dette innbyrdes forholdet som gjør det veldig vanskelig for drømmene å komme inn i denne virkeligheten. Det krever en veldig modig og djerv person for å drømme sine egne drømmer for seg selv.

 

Vel, og dette ligner forresten veldig på oppstigning – for det første som kommer opp er; “Å, herregud, hva vil skje med barna mine, ektefellen min, foreldrene mine?” – hva som helst – «jobben min, alt annet?» Så dere stenger øyeblikkelig av for livskraftenergien til drømmene deres. Og så sier dere; «Vel, jeg må vente til de er ferdige med college eller hva det nå enn måtte være, hva som enn måtte skje.» Så nå har dere uoppfylte drømmer.

 

Det som forbauser meg, er at jeg ikke helt forstår – det gjør jeg faktisk, jeg bare provoserer dere – hvem som har sagt at drømmene deres eller opplystheten deres eller oppstigning vil skade disse andre? At ektefellen kommer til å blåses i stykker, eller at barna plutselig blir morløse eller farløse – hvor kommer det fra? Det er denne antakelsen om at hvis drømmene deres blir virkelige, så rotes det til for alle andre. Interessant. Så jeg beklager avbrytelsen, men…

 

PATRICIA: Åh.

 

ADAMUS: Ja.

 

PATRICIA: Jeg har fortalt det.

 

ADAMUS: Ja.

 

PATRICIA: Og for meg er det veldig spennende å ha hjertets lidenskap …

 

ADAMUS: Ja. Ja!

 

PATRICIA: … forbundet til dette.

 

ADAMUS: Ja.

 

PATRICIA: Det er ikke…men jeg kan også…jeg mener, javisst, jeg kan gjøre dette i morgen, men det jeg egentlig ber om, er at universet setter opp en fantastisk serie med omstendigheter som får dette til…som får drømmen til å skje på en vakker og guddommelig måte i stedet for…

 

ADAMUS: Og universet gir blaffen. Det gjør det. Og jeg hører uttrykket og jeg vet hva dere mener når dere sier det, men det er dere som stiller opp universet.

 

PATRICIA: Mm.

 

ADAMUS: Det er du som tilkaller energiene som stiller seg opp i en passende…og så snart det er et lite gjennombrudd når det gjelder opplysthet, «ah, åhh, det er her,» og det er vanskelig, for noen ganger har dere ikke lyst til å forholde dere til at det kommer herfra. Det er lettere å skylde på universet. Det kunne vært en strålende – den neste boka di – «Skyld på Universet.» (litt latter) En skikkelig hit. Du kan skrive den i Frankrike i sabbatsåret ditt.

 

PATRICIA: Mmm.

 

ADAMUS: Å, ja. “Skyld på Universet.” Ja.

 

PATRICIA: Igjen, Shaumbra og Adamus, takk for all støtten.

 

ADAMUS: Ja, og takk til deg.

 

PATRICIA: Takk.

 

ADAMUS: Takk. (applaus) Og en til. En til. Hva lærte eller opplevde du når det gjelder lengslene eller drømmene dine kjære Bonnie?

 

BONNIE: Hei.

 

ADAMUS: Vakker kjole du har i dag.

 

BONNIE: Takk.

 

ADAMUS: Du ser festlig ut.

 

BONNIE: Takk. 

 

ADAMUS: Bevisst. (noen roper “Woo hoo! Bonnie!”) Enig.

 

BONNIE: Jeg vil at det skal være frihet.

 

ADAMUS: Ja. Fint.

 

BONNIE: Men hvordan kommer jeg dit?

 

ADAMUS: Ah! Det fører til mitt neste spørsmål. Takk. Takk. Hvordan … det var mitt neste spørsmål.

 

Hva skal til? 

 

BONNIE: Ikke behøve å jobbe hver eneste dag.

 

ADAMUS: Ikke måtte jobbe. Fint. Hvorfor må du jobbe?

 

BONNIE: Fordi jeg trenger pengene.

 

ADAMUS: Vel, du … hjelp meg å forstå dette. Må du jobbe for å få penger?

 

BONNIE: Ja.

 

ADAMUS: Når ble det oppfunnet? (hun ler)

 

BONNIE: Jeg tror det er lenge siden.

 

ADAMUS: Jeg tror det begynner med holdningen Bonnie. Du har holdningen, oppdragelsen, bakgrunnen fra tidligere liv – «Jobb for det, strev for det.» Der er nesten en følelse av skyld, det er kanskje litt vanskelig å sette pris på det hvis du ikke går ned på knær og albuer og lider for det. La oss gi slipp på det. Her, i denne opplysthetens rett, la oss forløse det. Det kler deg ikke slik blusen din gjør. (hun ler) Det gjør ikke det.

 

Så du har denne dypt rotfestede troen om at du må jobbe for det. Du har det. Det har veldig mange av dere. Du kan gi slipp på det Bonnie. Og så kan du…det er to ting som skjer. For det første; du begynner å like arbeidet i stedet for å ha motstand mot det. For det andre; du skjønner at det bare flyter inn. Det bare kommer inn. Det er drømmen som blir gjort til virkelighet. Gir det mening?

 

BONNIE: Mm hmm.

 

ADAMUS: Ja. Men hva skal du gjøre i morgen?

 

BONNIE: Jobbe litt mer. 

 

ADAMUS: Jobbe litt mer. Ja. Jada. Og så hva? Hva kreves for at du skal få frihet? Hva kreves? Og dette er et spørsmål til dere alle, for Linda kommer med mikrofonen. Hva kreves?

 

Ja, Linda kommer med mikrofonen. 

 

LAWRENCE: Lidenskap for oppdagelse.

 

ADAMUS: Lidenskap for oppdagelse. Fint. Fint. Har du lidenskap for oppdagelse?

 

LAWRENCE: Det har jeg, og jeg har levd drømmene mine. Gått gjennom dører som bare åpner seg.

 

ADAMUS: Fint.

 

LAWRENCE: Flere og flere potensialer. Jeg har veldig mye jeg bare vil dele med folk.

 

ADAMUS: Nah. Naah. La oss stoppe litt der. Jeg forstår hva du sier. Cauldre’s er ikke begeistret for at jeg …

 

LINDA: Eh, vent, vent, vent. Det er en masse damer her som vil vite om du er single og ledig. (latter)

 

ADAMUS: Hvorfor spør du meg?

 

LINDA: Jeg bare … han sa at han har mye å dele. Du vet, jeg bare spør.

 

ADAMUS: Ja, greit. Vel, nå går vi ned i ormebolet.

 

LAWRENCE: Jeg er singel.

 

ADAMUS: Du er singel, greit. Vil du gi fra deg telefonnummer eller emailadresse?

 

LINDA: Er du ledig?

 

LAWRENCE: Jeg er ledig.

 

LINDA: Oooh! (et par rop fra publikum) Hørte du det?

 

ADAMUS: Å, Linda’s dating tjenester.

 

LAWRENCE: Jeg er ganske – hva skal jeg si – på min egen …

 

ADAMUS: Ledig i kveld?

 

LAWRENCE: …på min egen oppdagelsesreise, og jeg ser egentlig ikke etter noe utenfor meg selv.

 

ADAMUS: Fint. Fint. Så du har mye å dele, og jeg stoppet deg fordi – og dette gjør jeg for å irritere dere alle – dere har fremdeles dette med å redde verden. Glem det. Jeg kommer til å gå inn på dette om en liten stund, helt til dere begynner å fatte det. Å dele bare for å gjøre det, for uttrykkets skyld, enten dere deler med en liten rotte eller med et menneske eller med en erkeengel, er strålende. Men ikke del bare for å prøve å redde verden, og jeg forstår at det ikke var det du mente, men…

 

LAWRENCE: Vel, jeg er blitt fortalt … jeg hører ting dere ute om at den kollektive bevissthet …

 

ADAMUS: Vent litt. Nå må vi stoppe litt. Hvem er det som forteller? 

 

LAWRENCE: Vel, ehh … (Adamus ler) Å, Kryon! Kryon. 

 

ADAMUS: Kryon.

 

LAWRENCE: Ja. Ok.

 

ADAMUS: Vel, fint. Da er du i hvert fall i godt selskap.

 

LAWRENCE: At det kreves en viss mengde kollektiv bevissthet for å …

 

ADAMUS: Du hører på Kryon; du hører ikke på meg!

 

LAWRENCE: Vel, jeg prøver … jeg lytter … Jeg er åpen for alt. Jeg er ikke knyttet til noe. (de ler)

 

ADAMUS: Hva sier Kryon til deg akkurat nå? “Løp! Løp!” (latter)

 

LAWRENCE: Nei, nei! Han sier faktisk det samme.

 

ADAMUS: Det gjør han såvisst! (mer latter)

 

LAWRENCE: Um …

 

ADAMUS: Jeg vil at dere skal høre på deres egne stemmer. Vi snakker egentlig ikke så veldig mye til dere. Vi gjør ikke det. Mennesker vil gjerne tro at det finnes et eller annet høyere vesen som snakker til dem, gir dem veiledning.

 

For det første; Oppstegne Mestere kjenner ikke svarene. De er gamle travere. De døde for lenge siden. De forstår det ikke. De kommer til å fortelle dere en ting. De kommer til å be dere om å tillate, eller de kommer til å si “Elsk dere selv.” De går ikke inn i dette yip, yip, yip slik jeg gjør nå. (Adamus humrer) De kommer til å gjøre det klart.

 

Så vær så snill, mellom nå og neste samling, ikke noe mer av dette “de forteller meg.” Fjern det fra vokabularet, eller kom aldri mer tilbake hit. Jeg mener det seriøst, for dit vi skal, er det ikke plass for det.

 

De – hvem er de? For meg er «de» massebevisstheten. Denne store blokken. De – det er de som lager lovene, som forteller dere hvor fort dere kan kjøre. Det er de som forteller dere at dere skal kle dere i rødt på Valentine. Det er alltid de. Det er de som forteller dere hva dere skal tro og hva dere skal gjøre. La oss forløse «de». Jeg går løs på deg, men jeg bare elsker disse anledningene til å komme inn.

 

La oss gi slipp på “dem”. Det finnes bare en, og det er du. Ta kredit for det. «Jeg sier til meg selv. Jeg sier til meg selv. Denne dype, resonerende delen i meg deler dyp kunnskap som jeg allerede har, men den er på en måte blokkert.» Aldri mer de.

 

“De” ber dere ikke om å skrive bøker. De hjelper dere. Når dere bestemmer dere for å gjøre drømmen til virkelighet, å herregud, det er legioner av dem. De er her for å støtte de kongelige – dere. Men de sier ikke; «Du må skrive en bok. De beveger dere ikke rundt og sier; «Vi vil du skal gjøre sånn og slik.» Hvis det var tilfelle, så boom! Kom over dette nå. Gjør slutt på det! Kom tilbake i et annet…jeg er seriøs. Ja, bare gjør slutt på det, for ellers kommer du til å bli skikkelig frustrert.

 

Så, vi må bevege oss videre. Var vi ferdige? (han nikker «ja») Greit, fint. Fint. Så hva skal til for å få frihet? Bare gi meg noen få ord, noen dype ord.

 

LAWRENCE: Bare gjøre og være.

 

ADAMUS: Være. Hvordan er en?

 

LAWRENCE: Menneske … vesen. (han ler litt)

 

ADAMUS: La oss gå litt utover. (Adamus ler)

 

LAWRENCE: Følg lidenskapen.

 

ADAMUS: Følg lidenskapen.

 

LAWRENCE: Bare følg lidenskapen, uten bekymringer, uten frykt.

 

ADAMUS: Ingen bekymringer. Fint. Det liker jeg.

Noen få til. Hva skal til for å få frihet? Og jeg spør ikke for min egen del; jeg spør for dere. Hva skal til?

 

MARIANNE: For meg tror jeg det bare…at jeg elsker meg selv, det er bare det som skal til. For det er ingen drøm som kan gjøre meg lykkelig hvis jeg ikke elsker meg selv.

 

ADAMUS: Ja, fint. Fint. Utmerket. Og da må jeg stille deg spørsmålet; gjør du det?

 

MARIANNE: Det går fremover, for, du vet, denne siste måneden har jeg virkelig oppdaget at jeg faktisk har alt jeg vil ha. Jeg har egentlig ingen drømmer. De er der ute, men jeg er ikke lykkelig. Så…

 

LINDA: Hmm.

 

ADAMUS: Hmmm.

 

MARIANNE: Og slik har det vært lenge.

 

ADAMUS: Javisst. Ja.

 

MARIANNE: Så det en vil, du vet, er egentlig …

 

ADAMUS: Det går fremover når det gjelder å elske deg selv. Hva gjør en som del av dette arbeidet.

 

MARIANNE: Puster! (litt latter) 

 

ADAMUS: Fint, og hva mer?

 

MARIANNE: Jeg tror egentlig det først og fremst handler om å stenge av ting i sinnet.

 

ADAMUS: Takk.

 

MARIANNE: For det er sinnet som går rundt og rundt og forteller meg alt mulig.

 

ADAMUS: Ja, ja. Hvordan stenger en av sinnet?

 

MARIANNE: Puster! (de ler begge)

 

ADAMUS: Og? Og? Stenge av sinnet, puste, men … 

 

MARIANNE: Du vet, bare la mer av sjelen, av Jeg Er tilstedeværelsen komme fram.

 

ADAMUS: Ja.

 

MARIANNE: Og … 

 

ADAMUS: Ja, jeg skal oppsummere det. Det handler egentlig om tillit, for sinnet har aldri tillit. Aldri, aldri. Når du puster, når du uansett er i tillit, en ubetinget tillit…vel, vi snakker mye om tillit. Det er overhodet intet nytt tema. Men for de fleste av dere er det en betinget tillit. «Jeg prøver litt, jeg stikker stortåa i vannet.» Men det jeg snakker om her er fullstendig åpen tillit.

 

MARIANNE: Akkurat. Og du vet, de eneste gangene jeg virkelig har vært lykkelig, er når jeg har hatt fullstendig tillit og har vært fullstendig i kontakt med meg selv.

 

ADAMUS: Ja.

 

MARIANNE: Og av en eller annen grunn har det faktisk kommet fram en masse gamle aspekter disse siste månedene, og jeg prøver å integrere disse gamle aspektene.

 

ADAMUS: Vel, vi skal bruke dette som en fortsettelse av samtalen vår om drømmer. Så en er i tillit, en begynner å føle seg bra, begynner å føle seg i balanse, og så begynner det å skje.

 

Vel, det som med en gang skjer i denne virkeligheten, er at andre begynner å angripe det. Og det er ikke bare dere som angriper det, men også andre. «Du er gal. Hva er det du gjør? Oppfør deg som alle oss andre. Hva er galt med deg?” Dere vet, “hvorfor må du være så annerledes?” Dere må være forberedt på det. Dere må være forberedt. De fleste av dere er veldig sensitive når det gjelder hva folk tror om dere. Så hvordan skal dere holde dere i balanse når de begynner å angripe?

 

MARIANNE: For meg kommer de største angrepene fra mitt eget sinn.

 

ADAMUS: Ja.

 

MARIANNE: Jeg kan ikke høre på hva andre folk sier til meg, men å prøve å ikke lytte til mitt eget sinn er av og til litt vanskelig.

 

ADAMUS: Ja. Fint. Så jeg vil bare oppsummere litt. Det går fremover med arbeidet. Hvordan skal vi bare komme oss gjennom det – for hvis ikke kan dette ta lang, lang, lang tid?

 

MARIANNE: I det siste har jeg oppdaget det bare handler om å gjøre dette valget, og noen ganger kan en se valget rett foran seg, og du vet, det handler bare om å ta dette steget. Og nå ser jeg at det kommer til det punktet da jeg ikke kan ta dette steget og forbli balansert og sentrert.

 

ADAMUS: Og når det gjelder dere alle; Jeg vil gjerne at vi går utover stegene nå, for dere vet, et steg fører til et annet og så til et annet igjen, og det leder en til å tro at en gjør fremskritt, men i virkeligheten er det bare en masse steg. Hvis dere liker steg, er det flott. Men i denne nye æraen vil jeg bryte gjennom. Ikke bare steg lenger, men virkelig bryte gjennom dette krystalltaket.

 

Fint. En til. Hva skal til? Hva skal til for å få opplysthet?

 

LINDA H.: Jeg reiser meg, for dette er ikke vanlig for meg. Men jeg vil bare stå her og si at, uh…det har vært noen ting som har skremt vannet av meg denne måneden, men…

 

ADAMUS: Fint.

 

LINDA H.: Men det er…jeg visste ikke nødvendigvis at det var drømmer, men de manifesterte seg.

 

ADAMUS: Ja.

 

LINDA H.: Jeg utviklet er forhold til noen jeg ikke en gang kjente, og det har vært så valgt og så kjært for meg at jeg ikke på noen måte hadde forventet det. Jeg tenkte ikke på det i sinnet, men her er det, og det er virkelig, og det er alt jeg har ønsket som jeg ikke en gang visste at jeg ønsket.

Jeg manifesterte er forhold…vel, vi har en stor familie, og hvert år arrangerer en av oss en familiegjenforening, og i år var det min tur.

 

ADAMUS: Mm hmm. 

 

LINDA H.: Og vi er 75 mennesker i den nærmeste familien.

 

ADAMUS: Kjære Linda, hva var spørsmålet mitt?

(hun stopper opp)

Ser dere hva som skjer?

 

LINDA H.: De … ja. De kunne ikke ta imot. Jeg sa, “Jeg er flink til å manifestere …”

 

ADAMUS: Linda …

 

LINDA H.: Jeg kan få det til, og …

 

ADAMUS: Hva var spørsmålet?

 

LINDA H.: … ville ikke.

 

ADAMUS: Spørsmålet.

 

LINDA H.: De …

 

ADAMUS: Hva skal til for å bryte gjennom? Hva skal til for å få opplysthet? Og du kommer med et fantastisk eksempel, forteller historier.

 

LINDA H.: Ok. 

 

ADAMUS: Hva skal til? Vær veldig klar.

 

LINDA H.: Vel, da forstår jeg ikke hva som, heh…det siste som skjedde var enda et forhold som jeg ikke en gang visste at jeg ønsket eller trengte eller noe som helst, og det er her.

 

ADAMUS: Ja.

 

LINDA H.: Så, greit, hvis jeg forteller historier så, jeg vet ikke …

 

ADAMUS: Ser dere hva som skjer?

 

LINDA H.: … hvordan jeg ellers skal forklare det.

 

ADAMUS: Nei, nei. Du ser hva som skjer. Vel, det kommer overhodet ikke til å ta bort noe fra opplevelsen din, men dit vi skal, dit alle vi i dette Opplysthetens Kongelige Hoff skal, handler det også om klarhet. Det handler om klarhet.

 

Hva skal til Linda? Et ord. Hva skal til for at opplystheten skal bryte gjennom, for at du skal få frihet? Du er ikke fri. Det er egentlig ingen av dere akkurat nå. Dere nærmer dere. Tar steg. Gjør fremgang. Hva skal til? Og alt dette relaterer seg direkte til samtalen vår om drømmer. Dere har en drøm om frihet, men det er en drøm. Den er ikke her. Hva skal til? Og det handler ikke om noen andre eller noe annet. Linda, du har det nesten. Det ligger på tungespissen. Hva skal til?

 

(hun blir stille)

 

Klarhet, Linda. Klarhet.

 

Klarhet, Shaumbra. Klarhet.

 

Dere forstår, det er veldig lett å bli distrahert. Det er veldig lett å gå inn i historier og problemer. Bare klarhet. Klarhet er også en holdning. Det er det såvisst, akkurat som opplysthet og oppstigning. Klarhet. Klarhet når det gjelder drømmer, klarhet når det gjelder valg, klarhet når det gjelder Jeg Er.

 

Vi ser det hele tiden – vi ser det her, vi ser det på workshops – distraksjonene. Komme på avveier, jakte på kaniner, jakte på entiteter, jakte på «de ba meg om.» De ba dere ikke om, og hvis de gjør det, ikke kom tilbake hit. Så enkelt er det. Tøft, men enkelt.

 

Vi skal ikke gå inn på alt dette. Dette handler om klarhet, og det klare, krystallinske Jeg Er som er drømmen, men som også kommer inn.

 

Sjelens Drøm

 

Mine kjære venner, denne fysiske kroppen deres forbereder seg til å akseptere den sanne, krystallinske naturen av dere selv, av sjelen deres, Jeg Er-heten. Det er det som er drømmen. Å, det finnes en masse andre drømmer, en masse andre ting dere gjerne vil gjøre, men den virkelige drømmen, eller sjelens sanne ønske, handlet om tilstedeværende legemliggjøring. Tilstedeværende legemliggjøring. Ikke om å være på to steder eller tusen steder eller titusen steder samtidig, men om å komme sammen igjen. Klarhet akkurat her. Legemliggjøre denne krystall – og når jeg sier krystall, snakker jeg ikke om steiner, jeg snakker om krystall som betyr klar – klarhet, renhet. Så denne krystalliske naturen til det en kan kalle sjelen, forbereder seg til å komme inn.

 

Drømmen. Den skremmende drømmen, for dere har forfulgt den. Dere har vært arbeid i progresjon – som Marianne ville ha sagt det – i veldig mange liv. Dere har studert det. Dere har vært i kirkene, skapt kirkene. Dere har vært i mystiske samfunn, hemmelige organisasjoner, alt annet. Men dette var på en måte steg på veien, kanskje til og med nødvendig steg, eller steg av opplevelser. Det er på tide å slutte å ta stegene.

 

Denne kroppen deres, Linda og Roy og Edith og alle dere, denne kroppen gjør seg klar til å akseptere Jeg Er. Det er en ekte krystallinsk struktur som ikke har vært i det fysiske tidligere, men den kommer inn. Den trenger klarhet. Den trenger holdningen. Den trenger en drøm, og denne drømmen er den største av alle drømmer. Det er drømmen til selve sjelen. Det er sjelens begjær – hvis dere kan bruke litt tid på å føle det - sjelen inn i seg selv akkurat nå. Sjelen inn i seg selv.

 

Sjelen skapte dette aspektet som ville gå inn i menneskelig opplevelse før hele den kom inn. Og den ga dette menneskelige aspektet som har hatt mange, mange liv stor grad av frihet og fri vilje. Men det er tider da sjelen har oversett eller overstyrt noen av disse menneskelige tingene. Den har gitt mennesket veldig, veldig, veldig, veldig lang line. Og dette mennesket er sjelen, men i sin briljans sendte ikke sjelen hele seg inn i seg selv med det samme. Sjelen sa; «For å kjenne meg selv og elske meg selv, vil jeg dykke fullstendig inn i meg.» Og i det øyeblikk gikk dette aspektet, dette fragmentet av sjelen som skulle gå inn i den menneskelige opplevelsen framover, ryddet vei, eller justerte frekvensene slik at hele Jeg Er-heten til slutt kunne være tilstede i seg selv.

 

Kroppen…denne kroppen som dere har, dette sinnet som dere jobber med, dette er det livet, fartøyet, kjøretøyet sjelen vil komme inn i. Men den vil ikke tvinge seg vei inn. Den kan ikke tvinge seg vei inn i seg selv. Den vil vente tålmodig til denne delen av den selv som er menneske er klar, har klarhet, har holdningen, og er villig til å ta imot i den fysiske kroppen.

 

Dere er sjelen, men dere er på en måte også bare en skygge av sjelen. Akkurat nå sier sjelen «Paul, jeg er her. Jeg er deg, du er meg. Det eksisterer egentlig ingen atskillelse, men jeg var så fantastisk flink at jeg skapte deg Paul, slik at du skulle gå først før hele Paul kom inn.» Den sa; «Men Paul, jeg elsker deg fordi jeg elsker meg, så jeg venter til du er klar. Selv om det kan virke som om du blir fortapt, noe jeg vet du ikke blir, vil jeg vente til du er klar Paul, for Paul, når du sier at du er klar, da vet jeg at jeg er klar.»

 

Det er ikke plass for distraksjoner verken når det gjelder “dem” eller “de andre”. Vi har ikke lenger tålmodighet til steg. Vi har ikke tid til distraksjoner. Det er nå. Akkurat nå. Akkurat her. Punktum. Sjelen er klar til å komme inn.

 

PAUL: Jeg er klar.

 

ADAMUS: Den vil komme inn i denne kroppen, inn i dette vesenet, inn i denne opplevelsen. Så jeg stiller spørsmålet kjære menneske Paul, hva skal til? Hva skal til? Det er derfor vi snakker om drømmer. Dette er drømmen til sjelen, og også til mennesket. Hva skal til?

 

Jeg sa at dere skal kvitte dere med resten av drømmene. De er betydningsløse. Det var distraksjoner. De var bortkastet energi, bortkastet tid. Kvitt dere med dem. Forløs dem. Bare de virkelige drømmene, drømmene til sjelen og mennesket. Paul drømmen eller Joanne drømmen eller Terry eller hvem det nå enn måtte være. Det er en fantastisk dynamikk som skjer akkurat nå. Og kjære Linda, denne sjelen vil komme inn i denne kroppen, og du må være veldig klar når det gjelder deg. Ingen flere historier. Ved dette kongelige hoffet er det ikke rom for historier. Bare opplevelser. Bare virkeligheter. Det er alt.

La oss trekke pusten dypt. Pust dypt.

 

Hva skjedde nettopp? Jeg mistet kaffen min. Hva skjedde nettopp? En eller annen? Det skjedde nettopp noe veldig interessant. Ja.

 

ELIZABETH: Vel, jeg følte et stort skift.

 

ADAMUS: Ja. Et stort skift.

 

ELIZABETH: Ja.

 

ADAMUS: Hvorfor?

 

ELIZABETH: Jeg var i denne tilstanden der jeg tillot meg å føle og ikke tenke, men føle og være.

 

ADAMUS: Fint. Før det var det en masse energier som hoppet rundt. Det var med hensikt, sende rundt på mikrofonen, en masse sinnstanker, en masse emosjoner, og alt var på en måte distraksjoner. Men dere visste det. Dypt inne i hver og en av dere visste dere det. Og det var dere – ikke de, men dere – som ropte ut og sa; «Hvor fører dette hen? Hva? Hva, dette…» Dere vet, og til en viss grad er sinnet litt tilfreds, for det fikk bevegelse. Det fikk bevegelse, og det liker det på en måte. Men det var noe dypere som sa; «La oss fortsette med det.» Vi brukte dere alle, men så brukte vi Linda som drivkraft for å bevege oss inn i det virkelige. Så takk Linda. Så, fint. (applaus)

 

Vel, vi beveger oss videre. Åh! Aldri nok tid. Beveger oss videre.

Denne drømmen er der…drømmen – jeg vil be dere om å føle inn i den en liten stund, for akkurat nå er den veldig tykk – sjelens drøm om å endelig være inne i seg selv. Dette er Jeg Er, og det skjer her. Fysisk virkelighet. Hvorfor? Fordi den er så forbannet tøff. (Adamus humrer) Fordi det er veldig virkelig. Det er ikke flytende. Det er ikke luftig. Hvis det kan skje her, så skjer det forstår dere.

 

En merkelig måte å si det på, er at sjelen – Jeg Er – tidligere har hatt noen opplevelser med å komme inn i seg selv.  Det er på en måte nesten som en forening, nesten som et dypdykk inn i den selv og så smelte sammen inne i seg selv, og det gir mening. Men det ble gjort i de andre rikene, i en ikke-fysisk form for eteriske riker.

 

Så en kan si at det sagt med menneskelige ord var litt tvil, eller heller en form for, ahhh, ikke fullstendig tilfredsstillende form for å komme inn i det Jeg Er som sjelen hadde. Den sier «jeg har behov for å…jeg har virkelig behov for å føle det. Jeg har virkelig behov for det slik at det er en strålende opplevelse, ikke bare en luftig opplevelse,» så her er dere, sjelen, i opplevelsen nå. Her er dere, og hvis dere kan ta dette livet, denne kroppen, denne identiteten som dere har og krystallisere den, la sjelen komme fullstendig inn i denne kroppen, så føles det, ahh, fullstendig tilfredsstillende. Ingen tvil. Det var det. Sjelen dykker inn i seg selv.

 

Så denne drømmen om å være inne i, sjelens drøm og drømmen om å huske og komme tilbake til det fullstendige selvet, den fullstendige bevisstheten – drømmen til mennesket – er en stor drøm. Det er en skremmende drøm, for hva om det ikke fungerer? Hva om det slår feil? Huh! Det slår ikke feil? Hva om det gjør det?

 

JEFFREY: Det spiller ingen rolle.

 

ADAMUS: Ja. Det spiller ingen rolle. Godt svar. En Adamus Pris Linda. En Adamus Pris til Jeffrey.

Det spiller ingen rolle, for når dere tenker på at det blir feil, hvor kommer det fra? (publikum sier «Sinnet») Sinnet, og faktisk egentlig fra tidligere opplevelser, for det sier; «Å, det ble feil, du vet, dette livet. Hvor mange ganger har du feilet?»

 

LINDA: Oooh.

 

ADAMUS: Så sinnet prøver seg. Det spiller ingen rolle, for det er menneskelige tanker. Når det guddommelige er involvert…når det guddommelige er involvert, finnes det ingenting slikt som feil eller suksess. Bare opplevelse. Det finnes intet riktig eller galt. La oss trekke pusten dypt. Det er lite tid igjen. Hm.

 

Utover gammel psykologi

 

Jeg vil snakke litt om noe som har sammenheng med alt dette. Vi skal fortsette med å veve sammen. Det er noe som Jean og Cauldre snakket om på telefonen her om kvelden, og vi har alle snakket om det i bevisstheten vår, i drømmetilstanden vår.

 

Mennesker har problemer. Ja. (Adamus og publikum humrer) Ja, den er dyp. Det er en av disse Mester-uttalelsene. Ja. Bare stå på gatehjørnet eller på flyplassen, ja, og bare spy ut ting som “Ja, menneskene har problemer.” De vil faktisk tro at dere er kloke hvis dere sier det på riktig måte. Mennesker – som også betyr «ikke jeg» - mennesker har problemer.»

 

Mennesker har problemer. Andre mennesker prøver å behandle dem, og det fungerer ikke så veldig godt, og det fungerer dårligere og dårligere for hver dag. Det kalles psykologi eller psykiatri. Og det kalles også farmasøytiske midler. Et bedre liv gjennom kjemi. Egentlig ikke. Det kalles å gi piller for å takle ting, for den gamle psykologien fungerer ikke. Den gamle psykologien er basert på sinnet. Basert på sinnet, og den er til en viss grad basert på et veldig snevert perspektiv av fortiden. Den tar ikke tidligere liv med i betraktningen. Den tar ikke sjelen med i betraktningen, noe jeg ikke forventer at den skal gjøre, men den ser på et veldig snevert sett av omstendigheter, og den blir veldig, veldig mental. Så det fungerer ikke så veldig bra. Det gjør ikke det, og alt dette skriver seg tilbake til temaet om drømmer.

 

Når det er psykologiske problemer, når alt er sinnsfokusert og det er en masse sinnsbehandling, kan dere forstille dere? Til en viss grad er sinnet veldig dyktig. Det vil gå i sirkel på sirkel på sirkel, og fordi det tar steg, fordi det alltid jobber med ting, vil det føle at det gjør fremskritt. Men hele tiden ler sinnet og sier «Ha ha, jeg lurte dem. Jeg fikk dem akkurat til å gå i sirkel.» Sinnet elsker aktivitet. Hvorfor? Da føler det seg levende. Det er som en PC som alltid står på og som alltid kverner rundt. Og hvis det spyr ut tanker og emosjoner, føler det at det gjør jobben sin.

 

Psykologi er stort sett basert på sinnet, og ja, emosjoner, men emosjoner kommer fra sinnet. Som vi har snakket om på noen av workshopene våre, skapte sinnet emosjoner som en billig erstatning for følelser, bevissthet…bevissthet.

 

Og når sinnet blir involvert i drømmer, blir det veldig, veldig forvirret, og det jakter på drømmene. Drømmene blir aldri virkelighet. Det som skjer, er at et lite fragment av drømmene lander av og til, bare nok drøm til å få dere til å drømme et annet sted. De manifesterer seg ikke. De kommer ikke inn. Når noen har dype, psykologiske problemer – er forvirret, vet ikke hva de skal gjøre, befinner seg i en hengemyr av emosjoner og tanker som de ikke lenger kan sortere ut – går de til en psykiater eller psykolog, og hva skjer? De blir involvert i mental masturbasjon, innbyrdes masturbasjon med hverandre, og så begynner de bare å behandle. Og det gir en form for forløsning, for «Å, endelig blir det gjort noe for å løse opp,» men det gjør det ikke. Det gjør virkelig ikke det. Vel, det er tider da noen vil ha en viss mengde av forløsning gjennom terapi, men jeg vil si at det ikke er terapien. Det er faktisk personen eller sjelen, hva dere nå enn vil kalle det som endelig sier «Jeg er lei av denne leken. Jeg bryr meg ikke om hva psykologen sier. Jeg vil få meg selv tilbake til balanse.»

 

Denne psykologileken som blir praktisert akkurat nå er ekstremt mental. Vi kan gå utover dette og begynne med dere selv. Det begynner alltid med dere selv, for når det begynner her, behøver dere ikke å gå ut og stille dere opp på en såpeeske og preke om det. Dere bare utstråler det og belyser det.

Jeg vil kalle det den nye psykologien – trommefanfare (publikum begynner å trampe med føttene) ehh, takk, takk – Medfølende Psykologi.

 

Medfølende Psykologi. Det var det vi nylig gjorde på DrømmeVandringen vår. Vi gikk tilbake til en tid i lytterens liv, tilbake til den gangen dere var 18, 24 år gamle – jeg valgte med hensikt den tidsrammen – vi dro tilbake på besøk. Ikke for å behandle, ikke for å finne ut hva som var galt eller hvem som hadde gjort noe mot dere – det er et iboende problem i mental psykologi – men tilbake for å besøke Selvet. Tilbake for å besøke, ikke for å gjøre noe, ikke for å prøve å reparere eller fikse, ikke for å prøve å gi sympati. Sympati er veldig forskjellig fra medfølelse. Men medfølelsen var å være i stand til å gå tilbake til denne tidsrammen som var for 20, 30 år siden, tilbake til en hendelse.

 

Og det er forresten alltid interessant. Jeg sier; «Dra tilbake til den gangen dere var 18-24 år gamle», og folk sier stort sett «Jeg dro tilbake til en hendelse jeg ikke ville trodd jeg ville velge, men jeg var bare der.» Interessant. Jeg lurer på hvorfor. Fordi dere ikke tenkte på det, og fordi det faktisk kanskje var viktigere eller hadde større innflytelse enn dere har trodd og behandlet.

 

Så dere dro tilbake på besøk. Hva gjorde dere på besøket? Hva gjorde dere? Vel, dere hadde bare medfølelse. Medfølelse er aksept. Det er ikke å si «Å, stakkars deg. Se hva som skjedde med deg.» Det er mental psykologi, og det er egentlig veldig…ved et punkt kan det faktisk være skadelig. Cauldre holder tilbake ordene mine, men jeg sier det. Jeg liker det ikke. Ved et punkt er det veldig, veldig skadelig. Og jeg vet at det er folk som vil motsi meg og si «nei, det hjelper virkelig. Folk kommer til kontoret og de sitter der og vil snakker om problemene sine og de går tilbake til barndommen sin». Å ja? Og det hjelper? For det er en masse bearbeiding. Det er som å varme opp igjen de gamle bønnene, og det er veldig, veldig mentalt. Det finnes ingen medfølelse i det. Det er emosjonelt og det er mentalt, men det er ingen ekte medfølelse.

 

Medfølende Psykologi er å gå tilbake og besøke dere selv da dere var åtte år gamle – fra det Jeg Er som dere er akkurat nå. Dere går tilbake og besøker det åtte år gamle selvet deres. Dere behøver ikke å si noe til denne åtteåringen. Dere bare er der. Dere behøver ikke å reparere noe. Dere behøver ikke å komme med falske håp og løfter. Ingenting. Bare være tilstede. Bare være der.

Forestill dere…vel, søren heller. La oss bare gjøre det. Fint.

 

Medfølende Psykologi

 

La oss trekke pusten dypt. Trekk pusten godt og dypt, og ingen musikk, John. Bare trekk pusten godt og dypt.

 

Her er dere, tilstede, kommer inn i det krystallinske vesenet, er tilstede her på denne Shouden, enten dere befinner dere her i Coal Creek Canyon eller lytter nå eller senere. Dere er i kroppen. Dere sanser, føler ting.

(pause)

 

Jeg må faktisk komme med utrolig mange distraksjoner, en masse jamring her oppe slik at dere kan tillate dere selv.

Her er dere som bevisste, oppmerksomme vesener som plutselig tillater dere å ekspandere, ekspandere betyr at vi ikke går ut av kroppen. Det er ingen astral projeksjon. Vi går ikke lenger ut av kroppen. Alt kommer nå inn og gjennom kroppen. Men vi ekspanderer. Kroppen kan ekspandere. Den er bare energi…drevet av bevissthet.

 

Så kroppen, vesenet, Jeg Er ekspanderer tilbake til den gangen dere var omtrent åtte år gamle.

(pause)

 

Og dere er der sammen med dere selv, åtteåringen, og gjør ingenting annet enn å observere og være bevisste.

(pause)

 

Dere blir kanskje oppmerksomme på en hendelse. Dere blir kanskje oppmerksomme på åtteåringens emosjoner eller traumer. Det er greit. Ok, dere føler så absolutt inn i det, og det er greit å føle det. Men dere er der ikke for å blande dere inn…eller veilede…eller gi terapi---eller Reiki, krystallhealing, noe slikt. Dere bare er der, sammen med dere selv, som utstrålende vesener.

(pause)

 

Dere kan observere og føle hva som foregår.

(pause)

 

Men ikke prøv å forandre noe. Dette mine venner, er medfølelse. Medfølelsen ved at dere kan være der for dere selv.

Medfølelsen ved at dere tillater det som foregår.

 

Medfølelsen ved at dere ikke har noen bedømmelse av om noe er riktig eller galt. Dere bare er der.

(pause)

 

Medfølelse. Bare aksepten av dere selv.

 

Vel, det skjer noe morsomt. Akkurat nå er der en åtteåring, din åtteåring, som åtte år gammel går gjennom noe i livet…og som plutselig føler en tilstedeværelse…plutselig føler noe som kalles kjærlighet eller medfølelse, som plutselig får håp. Som ikke føler seg så alene og fortapt. Denne åtteåringen vet ikke nødvendigvis hvordan dette skal defineres. Vil kanskje kalle det en engel eller en helgen eller noen av åndevennene den pleide å ha som toåring. Men den bare føler noe.

 

Og i dette føle noe, ved dette punktet i traumet, tillates fastlåste energier som var der å settes fri. Den oppfattelsen åtteåringen fortsatte å ha av hendelsen, fortsatte å ha da åtteåringen ble 20 og 30 og 40, er en oppfattelse åtteåringen har holdt fast ved fram til nå. Medfølelsen deres – medfølelsen ved å gå tilbake uten bedømmelse – berørte denne åtteåringen. Det forandret ikke nødvendigvis det lineære utkommet av hendelser, men det forandret oppfattelsen, kjærligheten, medfølelsen og leksjonen.

 

Dette er medfølende psykologi mine venner.

 

Neste trinn. Her er dere som mennesker, sitter i disse stolene her i Coal Creek Canyon eller ser på, her er dere, uansett hvilken alder dere har. Dere trekker pusten dypt med klarhet og enkelhet…og dere tillater dere å føle.

(pause)

 

Det er noe her. Det er ikke meg. Det er ikke «dem» eller «de». Det er deg og den medfølende sjelen.

(pause)

 

Noen vil si at det kommer fra fremtiden. Det spiller egentlig ingen rolle. Men det er her uten bedømmelse. Det er her og minner seg selv, deg, om at det ikke er alene. Det er her med et stort smil og sier «Er det ikke fantastisk? Alt gikk bra. Det gikk til og med bra til tross for deg. Til tross for tvilen, begrensningene, frykten.»

 

Vel, det menneskelige sinnet sier; «Javel, men hvor kommer du fra? Fra hvor langt inn i fremtiden?» Den medfølende sjelen sier; «spiller det egentlig noen rolle? Jeg er her. Jeg Er den Jeg Er.»

(pause)

 

Hva skal til? Hva skal til for å få frihet? Klarhet og medfølelse. Frihet er ikke noe dere kan kjempe dere inn i eller ut av. Frihet er ikke noe dere gjør dere fortjent til ut fra gode handlinger. Det er ikke noe dere tenker dere til. Til mer tenking, til mindre frihet. Frihet er medfølelsen. Det er at dere går tilbake og besøker dere selv da dere var åtte år. Det er sjelen som besøker dere akkurat nå. Det er det samme. Det er det samme.

(pause)

 

La oss trekke pusten dypt på det. La lysene være dempet takk. Vi bare beveger oss inn i neste del.

Jeg vil gjerne gjøre en merabh, for energien er veldig vakker akkurat nå. En merabh. Merabh er et bevissthetsskift der dere lener dere tilbake og lar det skje. Dere behøver ikke å tenke på det. Dere behøver ikke å streve med det. Bare tillate det.

 

La oss trekke pusten dypt, og John, litt bakgrunnsmusikk.

(musikken begynner; “The Water Garden” fra albumet “Aquaria – A Liquid Blue Trancescape” av Diane Arkenstone)

 

En merabh er når dere later som om dere lytter til musikken og til meg, men det dere faktisk gjør, er at dere stopper all bevegelse, dere er i medfølelse. Medfølelse er å tillate. Medfølelse er å ha denne holdningen som får fram et stort smil om munnen. Stort, dumt smil. Det er medfølelse. Dere sier; “jeg vet ikke hvorfor jeg smiler. Må jeg ha en grunn?” Det er holdningen.

 

Dere vet, mennesket, kroppen, har blitt veldig trett. Whoo! Trett. Så hva gjør dere? Kroppen er trett, så dere går og trener. Trener. Jeg prøver fremdeles å forstå den. (Adamus humrer)

 

Kroppen er trett. Den er i ferd med å bli gammel. Det er ikke jeg som sier det, det er dere som sier det. Jeg bare gjentar ordene deres. Kroppen blir veldig sårbar. Mmm, mmm, mmm. Særlig for de av dere som er veldig sensitive. Dere er vanligvis ubalanserte. Dere sanser alt, alle andre, bortsett fra dere selv. Kroppen plukker opp alles søppel. Noen ganger vil dere faktisk at den skal gjøre det. Akkurat nå tar dere alle andres ting rett inn i kroppen – smash.

 

Kroppen, åh! Den glemmer hvordan den skal sove. Til tider har kroppen det vondt.

 

Jeg ser på energien i kroppene deres. Den er veldig fastlåst av frykt – frykt for seg selv, noe som er ganske interessant – men kroppen er blitt veldig trett…nedkjørt. En interessant dynamikk er at dere har en slik forbannet viljestyrke at det på en måte måtte bli slik, bare bli nedkjørt, før dere stopper opp og lytter. Dere er så tøffe at kroppen måtte begynne å bli veldig trett før dere lot denne sjelens drøm komme inn.

 

Selv om den fysiske, menneskelige kroppen er trett, er ikke den krystallinske Jeg Er kroppen, sjelekroppen trett. Sjelekroppen er ikke trett. Den kommer til dere full av energi – ubegrenset energi. Mennesket er kanskje trett og kroppen utslitt, men det er ikke sjelen. Den er tidløs.

Den har uendelige reservoarer. Denne kroppen, den krystallinske kroppen, kommer inn i den fysiske kroppen. Dere kan gi slipp på trettheten, sykdom, verk og smerter når dere inviterer inn den krystallinske kroppen. Den krystallinske kroppen blir aldri trett slik den menneskelige kroppen blir. Hvorfor? Fordi den ikke har noe sinn.

(pause)

 

Den krystallinske kroppen aldres såvisst aldri.

(pause)

 

Den krystallinske kroppen kommer mildt, mildt til dere akkurat nå, med medfølelsen til en Mester DrømmeVandrer.

(pause)

 

Det menneskelig sinnet, å, det er veldig forvirret, veldig innpakket i seg selv, det prøver bare å komme seg gjennom dagen, prøver å finne ut av det. Det har blitt veldig oppfylt av historier, og det jeg ser på som veldig begrensede oppfattelser av opplevelsene sine – med andre ord, ikke med sannheten, det er veldig fullt av frykt. Dette stakkars sinnet er som en skremt hare som prøver å oppføre seg tøft.

(pause)

 

Sinnet spinner og spinner og spinner rundt seg selv, prøver desperate å finne veien ut, men vet ikke hvordan, så det fortsetter å spinne og spinne, tettere og tettere.

 

Den guddommelige intelligensen spinner overhodet ikke. Den guddommelige intelligensen er klarhet, enkelhet og letthet.

 

Den guddommelige intelligensen har ikke behov for å vite alt, for i Jeg Er forstår den at den vet alt det trenger å vite.

 

Mens det menneskelige sinnet er forvirret, raser rundt og desperat leter etter svar, kommer det guddommelige sinnet inn.

(pause) 

 

Det guddommelige sinnet kommer inn i denne virkeligheten, letter det menneskelige sinnet for spenninger, for gråheten, for forvirringen, og det gjør det med stor glede. Det gjør det med en fantastisk medfølelse. Det hadde bare behov for at dere var stille en liten stund.

 

Det guddommelige sinnet er krystallinsk, klart. Det har sine strukturer, men strukturene er hele tiden frie og flytende. Det tillater å ha sine opplevelser, men blir aldri fanget i dem. Det guddommelige sinnet kommer til deg i denne DrømmeVandringen, merabhen…og det undrer seg. Det undrer seg over at da det menneskelige sinnet var blitt så trett, så bare tillater det.

 

Når det menneskelige sinnet slutter å spinne seg selv i ring, bare tillater det.

(pause)

 

Det er tilstede, det er ikke noe annet sted. Det er ikke den fjerne drømmen. Det er her. Vel, hva skal til? Medfølelse…

(pause)

 

En dyp pust og medfølelse…og klarhet.

(pause)

 

Det menneskelige hjertet – dere vil kanskje kalle det følelsene deres – hjertet føler seg på mange måter bedratt, håp blir ofte tråkket ned eller ranet av andre. Det menneskelige hjertet føler seg krenket av andre og ofte av seg selv. Å, det vil så gjerne…det vil så gjerne la dere og alle andre få vite om ømheten det har, om kjærligheten, om ønskene for livet. Men det føler at hver gang det åpner opp, blir det angrepet. Så det menneskelige hjertet har stengt ned…blitt stille…blitt trist…

(pause)

 

Det finnes et guddommelig hjerte, Jeg Er. Det er klart. Det er friskt. Det kjenner ikke bedrag, og det kommer det aldri til å gjøre. Det vet ikke hvordan det er å bli ranet eller krenket, og det vil det aldri noensinne gjøre.

 

Dette menneskelige hjertet vil så gjerne føle kjærlighet og virkelig åpenhet.

 

Med det guddommelige hjertet kan det igjen.

 

Jeg Er med sitt guddommelige hjerte, med sin guddommelige intelligens, sin krystallinske kropp, er klar, energetisert, lytefritt. Det vil alltid forbli klart, energetisert og rent. Det kommer til deg i denne DrømmeVandringen. Det spiller ingen rolle om det kommer fra begynnelsen av alt. Det spiller ingen rolle om det kommer fra et eller annet punkt i fremtiden. Det spiller ingen rolle hvordan det kom hit, men det er her. Det spiller ingen rolle om du tror du er verdig, om du tror du er klar. Det vet, du vet at du er.

(pause)

 

Trekk pusten dypt, og med denne vakre gjenforbindelsen med den du egentlig er, hva skal til?

Kreves det mer lidelse, mer mislykkethet, mer tretthet, søvnløse netter, dårlige opplevelser? Det burde det ikke. Nå er vi i en ny æra. Nå har vi en ny holdning. Det burde ikke det.

(pause)

 

Det burde ikke være mer strev og lidelse. Når vi samles hver måned, burde vi bare snakke om hvor mye dere har tillatt, ikke hvilke vanskeligheter dere gikk gjennom.

Pust dypt …

 

Dere har kommet for å besøke dere selv fra fortiden, nåtiden, fremtiden og Nuet. Det krystallinske Selvet har kommet for å legemliggjøre seg med deg, for å komme inn i denne trette kroppen og det forvirrede sinnet og det knuste hjertet, for å komme tilbake til Jeg Er.

(pause)

 

Hva skal til? Bare denne enkelheten. Det er det hele. Det er det hele. La oss trekke pusten dypt sammen.

(pause)

 

Tillat deg mildt, mildt å komme hjem. Ikke tenk deg gjennom det. Ikke bare drøm om det lenger. Ikke hold alt dette borte på et annet sted.

Det er så enkelt som dette. Det er virkelig det.

 

Vi har mye arbeid å gjøre, mye moro. La oss beholde denne klarheten og medfølelsen når vi beveger oss fremover.

 

Når vi samles slik som dette, kan jeg av og til være litt direkte, provoserende, og ekstremt sjarmerende. (noen få ler) Når vi samles som dette, å, jeg liker å kalle makyo for makyo. Men dere har bedt om det, dere er lei av bare et spirituelt steg til. Så la oss ikke ta steg lenger.

La oss trekke pusten dypt og skru opp lysene igjen, men la oss forbli veldig dempet. Jeg skal fortelle dere litt nyheter, og så skal vi puste litt når vi går ut av denne sesjonen.

 

Trekk pusten godt og dypt.

Denne fantastiske medfølelsen til sjelen deres, sjelen som kommer og besøker dere fra fortiden, nåtiden, fremtiden og Nuet er forresten veldig virkelig. Veldig virkelig. Men ikke tenk på det, for det kommer dere til å gjøre. Senere kommer dere til å dra hjem og si «Vel, jeg vil prøve å gjøre det igjen.» Det er bare å tillate. Bare å tillate. Det er ikke en rekke steg. Så når vi snakker om drømmer…dere kan kutte ut den luftige musikken nå. (litt latter)

  

Drømmen om Frihet

 

Når vi snakker om drømmer, er det noe jeg vil ta opp – og det finnes mange, mange nivåer av drømmer. Her snakker jeg om drømmen om frihet, drømmen om Jeg Er kroppsliggjort med sitt krystallinske vesen og sitt biologiske vesen, kroppsliggjort med sin guddommelige intelligens og sinnet, alt kroppsliggjort sammen. Jeg snakker om drømmen om friheten deres. Friheten deres.

 

Interessant. Jorda er veldig, veldig interessant akkurat nå. Vi har snakket om frihet i et par år. Spørsmålet er fremdeles der ute. Er menneskene virkelig klare for frihet? Eller vil de bare ha det litt bedre, bare akkurat nok, bare litt mer av akkurat nok?

 

Det er et godt spørsmål, og dere ser disse konfliktene som bryter ut over hele verden, overalt. Fra Egypt til disse Forente Statene, Sør-Amerika, overalt. Den dynamikken som skjer i verden akkurat nå handler egentlig om frihet. Religiøs frihet, seksuell frihet, frihet for hjerte og sjel, frihet til å være kvinne eller mann, frihet til å være Jeg Er.

 

Skal vi si hva som er problemet i verden, eller hva som er utfordringen slik vi ser det fra vårt perspektiv? Jorda går gjennom dette med frihet. Og det er en gruppe mennesker, ah, som holder Kongelig Hoff en gang i måneden, en gruppe mennesker som sier; «Ja, valget mitt er frihet.» Men så begynner de å møte utfordringer under veis, barrierer underveis, men denne brennende lidenskapen for frihet er der. Så, et punkt til. Å, ja, jeg har gjort det kort i dag. Et punkt til.

 

Den Opplyste Frie Verdensbanken

 

Det er noe som kalles – som dere kaller – St. Germain Verdensfond. Ååh. St. Germain Verdensfond. Det finnes en masse historier om det, og de har en grad av sannhet. Det er faktisk…det bokstavelige navnet er ikke St. Germain Verdensfond. Hadde ikke det vært fint? Men nei. Det er noen som kaller det for det. En skulle ikke tro at folk ville bruke mitt gode navn. Hm.

 

Det var sant til en viss grad, for jeg var del av en gruppe som startet opp en – hva skal jeg kalle det – en overflodsbank. Det virkelige navnet er Den Opplyste Frie Verdensbanken. Hva betyr det? Vel, det betyr at for lenge siden tok dere og jeg og en gjeng andre bokstavelige krystaller, verdifulle juveler – diamanter og rubiner og safirer og smaragder, vakre juveler – og vi sa «Vi skal bokstavelig talt legg disse inn i Jorda, inn i veldig godt beskyttede huler og grotter. Vi skal legge disse inn i Jorda, for de har en – fordi de er virkelig vakre – fordi de inneholder en masse energetiske egenskaper.»  Og det var mange gjemmesteder på den tiden  – det var atskillige, mange gjemmesteder – for veldig verdifulle krystalljuveler, noen av dem var ikke en gang fra denne planeten, de kommer fra andre steder i skapelsen som simpelthen er fantastiske.

 

Vi lagret disse i bestemte lommer eller huler rundt om i verden, og sa at når tiden var riktig, ville vi bruke dem som jordingsmekanismer for å bringe inn multidimensjonale, guddommelige energier. Og når det skjer, kommer det til å bli enorm overflod for de som er klare, villige og i stand til å håndtere det, for de som har integrert sitt eget krystallinske Jeg Er, eller i hvert fall påbegynt prosessen med å ta det inn i kroppen. Det er ikke designet for de som bare vil bli større, rikere mennesker. Det vil ikke – jeg må gjenta dette veldig tydelig – det vil ikke fungere for de som bare vil ha mer menneskelig rikdom. Men for de som bringer inn sin egen krystallinske bevissthet, er det, og vil være tilgjengelig.

 

En kan si at det er nesten ubegrensede forsyninger. Energimengden som er knyttet opp til dette er fantastisk. Det er tilgjengelig for de som er klare til å håndtere det, som har et prosjekt.

 

Vel, prosjektet handler ikke nødvendigvis bare om å betale de ubetalte regningene deres. (noen ler) Prosjektet er å si at dere vil skape noe. Dere vil begynne å bringe drømmene inn i virkeligheten, og dere kommer til å bringe inn overfloden til dem. Den blir tilgjengelig. Dere behøver ikke å gå til noen komité. Det finnes ingen banksjefer. Det fine ved dette Opplysthetsfondet, er at dere går inn og tar det dere trenger. Er det ikke fantastisk? Dere trenger ingen kontantsjekker. Ingen. Ikke i det hele tatt. Nei. Ingen komite som vender tommelen ned. Dere går inn og tar ut det dere vil. Og det fine er at dere aldri trenger å betale det tilbake.

 

Vel, det høres fint ut. Internett flommer allerede over med alt dette. Å, det går ut emailer. Men for de som ikke er klare for å integrere drømmene sine, for å bringe inn Jeg Er, vil det ikke fungere. For det første; de kommer aldri til å finne stedet. For det andre, selv om de gjorde det, kan en si at de energiene som er forbundet med dette vil få fram svakhetene deres i stedet for styrken. Det kommer bokstavelig talt til å jobbe mot dem.

 

Vel, vi skal snakke mer om dette i neste sesjon, for jeg har sagt til Cauldre at vi skal slutte tidligere i dag. Jeg kommer så nær klokka fem som jeg kan. Det er tilgjengelig for dere. Vel, jeg kan allerede høre 9000 spørsmål. «Kommer det som sjekk eller kontanter? (latter) Blir det satt inn på brukskonto i den Opplyste Frie Verdensbanken?

 

LINDA: Hvem skal vi sende email til?

 

ADAMUS: Hvem dere skal sende email til? Ja. Linda. (latter) 

La meg peke på et par ting – vi fortsetter samtalen neste måned. Dette vil få opp lyttertallene.

Et par ting. Dere drar og tar ut så mye dere vil, og det fører ikke til noen gjeld. Det blir ikke beregnet renter. Dere må ikke betale tilbake. Men dere må ta det i bruk. Dere må gjøre noe med det. Dere må gjøre noe for å manifestere drømmene deres, ikke andres drømmer. Ikke for å redde verden. Det fungerer ikke for slike ting. Det er for dere. Det er en gave til dere og bare dere, og det er mer enn nok til alle. Men det kan ikke brukes til å forme andre.

 

Fra nå av; husk medfølende Psykologi. Dette gjelder også for folk i livene deres, ha litt medfølelse for dem.

 

Energiene som er forbundet med dette blir støttet av erkeenglene. Erkeenglene har akkurat nå på en måte tatt midlertidig opphold på den Nye Jorda. Etthundreogførtifiretusen av dem har kommet sammen samtidig. Hvorfor? Det er første gang dette har skjedd siden selve skapelsen av Arkens Orden. Hvorfor er alle der? Hva gjør de?

 

Akkurat nå forstår de balansen mellom den Nye Jorda og den Gamle – og igjen, vi skal gå inn på det på neste samling – hva som skjer, dynamikkene. De hjelper til med å bygge broen. De er en ark/bue. De er en bro mellom disse to. De hjelper til med å støtte og holde en balanse når det gjelder uttakene deres. De er der som et team som hjelper til med å holde energiene balanserte og i bevegelse for dere og prosjektene deres.

 

Denne Arkens Orden som består av alle erkeenglene, nesten – å, hvordan skal jeg si det – nesten gjenskaper seg selv, etteraper seg selv som Ordenen av den Nye Jorda. Ikke den Nye Verdensordenen, men Ordenen av den Nye Jorda. Det er ingen konspirasjon. Det er en støttemekanisme.

 

Vel, i mellomtiden har kanskje noen av dere fått emailer eller informasjon om noe som kalles St. Germain Verdensfond. Det er delvis sant. Denne investeringen som har vokst i lengre tid er der, men det er ikke gull i en bank. Det er bokstavelige krystaller, verdifulle edelsteiner som befinner seg i Jorda. De er ikke nødvendigvis i Jorda for at ingen skal stjele dem, for hvis de gjorde det ville det ikke gå så bra, men de er der for å utstråle, de er der også for å tiltrekke seg interdimensjonale energier. Akkurat nå går det rundt en masse emailer om at St. Germain Verdensfond vil være der for å betale regningene og gjelda deres. Høres det ut som St. Germain? (publikum sier «Nei») Nei. Nei. Vi vil ikke bare gi – ja, ser dere, jeg er kort i dag – vi deler ikke bare ut penger, for, for det første; vi kjenner hverandre. Vel, jeg kjenner dere. Hvis dere plutselig fikk en stor pengesum for å betale inn gjelda, hva ville dere gjøre? (noen sier « blåse det bort») Dere ville gå rett tilbake til gjeld. (noen ler)

 

SART: Kjøpe alt vi så!

 

ADAMUS: Kjøpe alt dere så ja, og så gå tilbake til gjeld. Dere hører de gamle historiene om alle pengene som ble tatt fra de rike og gitt til de fattige, og i løpet av to år ville de rike fått dem tilbake. Det er en holdning. Om en er rik eller fattig er en holdning.

 

Så dette fondet, opplysthetsfondet (illuminated fund) – og ikke Illuminati, og jeg vil ikke høre om flere av de forbannede konspirasjonsteoriene deres om dette (latter) – det er opplyst, utstrålende. Det er tilgjengelig.

 

Så mellom nå og neste samling; hva er drømmene deres? Hva er dere modige nok til å bringe hit? For det finnes energistøtte for det. Det er litt skremmende. Det er lettere å ha drømmene der ute, et eller annet sted der ute, men mine venner, la oss trekke pusten dypt, for det er nå det er tid.

 

Og når dere tenker på drømmene deres og den Opplyste Frie Verdensbanken – energien som vil støtte drømmene deres – og dere blir litt redde og begynner å tenke; “Åh! Jeg vet ikke helt hva jeg skal drømme, og hva om jeg roter det til,» så stopp opp litt, trekk pusten dypt, og husk at alt er vel i hele skapelsen.

 

Til det neste møtet vårt, takk. Takk. Takk.

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Wenche Mari Høgstad
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).

Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.