CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Serien om Frihet
SHOUD 4: “Utover Drømmene (Inn i Frihet)”
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe
Presentert i Crimson Circle
5. januar 2013
www.crimsoncircle.com
Jeg Er den Jeg Er, en snillere, mer forsiktig, mer medfølende Adamus Saint-Germain. (publikum applauderer og bifaller, Adamus humrer) Og sjekken ligger i posten. (latter) Og dere smiler i dag, og det har dere all grunn til. Vi er i den nye æraen. Den er annerledes. Så definitivt annerledes. I en ny æra som har blitt forventet i æoner av tid, i lange tider, og her er vi. Hm. Her er vi.
La dere merke til hva som skjedde? Kunne dere føle hva som skjedde da musikken – denne hillbilly musikken – spilte?* (latter) Hva med litt klassisk musikk? Hva er galt?
* Refererer til “The Stable Song” av Gregory Alan Isakov fra albumet Putumayo Presents...
La dere merke til og følte hva som skjedde da musikken spilte? Hva som skjedde i rommet, hvor dere nå enn måtte befinne dere akkurat nå, hvor dere nå enn sitter eller ligger? Og det var ikke noe ristende, veldig sterkt energiskift. Det var smidig, lett, men veldig virkelig. Det var ikke noe som fikk dere til å riste i stolene. Det var ikke noe som ristet i kroppen. Bare en smidig og lett energitillatelse.
Venn dere til det. Venn dere til det. (publikum responderer med “ooooh” og “ja” og litt applaus) Ah. Ah, men det står noe med liten skrift, og det skal vi snakke om i dag.
Den Nye Æraen
Velkommen til den nye æraen. Ah! Jeg har dette å si; Selv om det overhodet ikke fantes noen sannhet i Mayaprofetiene, ingen sannhet i det hele tatt når det gjelder dette med slutten på den atlantiske mentale æraen, ingen sannhet når det gjelder Jesus sin gjenkomst, ingenting av dette, er det nok følelse og bevissthet til å virkeliggjøre alt dette. Det finnes nok ekte… eh, jeg vil ikke bruke ordet «tro» Cauldre. Nei, det er ikke tro. Det er ekte lidenskap og ønske om at dere har gått inn i en ny æra, og derfor har dere gjort det. Så enkelt er det.
Og faktum er at ja, Mayaprofetiene, alle disse andre tingene, forandringen av fem tidsaldre samtidig, alt er veldig sant, men det som egentlig har påvirket til dette er dere, lidenskapen og ønskene deres. Kanskje lidenskap for å komme dere ut av det gamle. Det var på tide. Lidenskap for å bane vei for de nye som kommer inn, og det er mange. Det er mange som kommer inn etter dere, bak dere. Mennesker som har hatt mange liv på Jorda, og det vi kaller Ny Energi barn, Krystallbarn, eller hva dere nå enn vil kalle dem, men de som kommer inn for første gang. Så vi har passert skiltet, og her er vi.
For de fleste mennesker – ikke dere, men de fleste mennesker – kommer 2013 til å bli akkurat som 2012. Dere ser det allerede. De våknet ikke opp 1. januar med noe annet enn hangover og anger. Det var egentlig ingenting som var forandret. Men for dere er det en gnist, dette ønsket. Vi snakket nylig om det på samlingen vår, "Slutten På Hva det nå enn er" samlingen vår – aldri mer. Så enkelt er det. Aldri mer. Ingen kompromisser.
Åh, kompromisser er som å spe ut vin med vann. Hvorfor skulle en ville det? (noen ler) Kompromisser har kompromittert dere, svekket dere, fått dere inn i andre menneskers agendaer og ønsker. Jeg vet at noen mennesker sier; "Vel, en må være flink til å kompromisse." Ikke i forhold til dere selv, nei. Nei, overhodet ikke. Det betyr ikke at dere ikke respekterer andres verdier og meninger. Det betyr ikke at dere ikke forstår at det finnes andre mennesker utenom dere selv på denne planeten. Det betyr bare at dere ikke kompromitterer verdiene deres, lidenskapen deres, ønskene deres. Overhodet ikke. Dette er moro. (han ser bevisst inn i kamera som følger ham, kameramannen sier “Ja, det er det.”) Fint.
Så, her er vi i den nye æraen. La oss trekke pusten dypt. Dere klarte det. Vi klarte det. Livet er godt.
Så la oss begynne. Jeg har tre deler i dag, og vi gjør det kort.
LINDA: Sier du det?! (latter, og Adamus humrer)
ADAMUS: Ja. Det er faktisk et personlig ønske fra Cauldre.
LINDA: På grunn av Green Bay Packer?
ADAMUS: Ja, det er noe som er viktigere for ham enn sjelen hans. (latter) Han har en amerikansk fotballkamp han vil se. Så, hm. Så vi setter i gang…
LINDA: Hvem er teamet hans?
ADAMUS: … akkurat nå. Jeg bryr meg ikke. (latter)
LINDA: Ohh! Det vil du ikke si?
ADAMUS: Teamet hans burde være ham selv. (Linda gisper) Men neida, han gir det bort til folk i morsomme uniformer og hjelmer.(latter)
LINDA: Mener du Green Bay Packers?
ADAMUS: Er det det du kaller dem?
LINDA: Green Bay Packers.
ADAMUS: Ja.
LINDA: Cheese heads.
ADAMUS: Ja. La oss bevege oss over til viktige ting. (noen ler) La distraksjonene komme inn senere.
Så la oss begynne. La oss fortsette samtalen vår fra siste samling i den Gamle Energien. Dette er forresten den første samlingen vår i den Nye Energien.
Fantastisk! (applaus) Det får håret på armene til å reise seg. La oss fortsette samtalen vår. Vi trenger noen som kan skrive på tavla. En frivillig.
LINDA: Jeg kan skrive foreløpig.
ADAMUS: Vil du skrive og løpe?
LINDA: Vi får se. (Adamus humrer)
Egenskaper for 2013
ADAMUS: Vi snakker om egenskapene til en Mester. Men før vi faktisk gjør det, la oss først snakke om egenskapene for 2013. Hva er de virkelig viktige egenskapene for dere når det gjelder 2013. Viktige egenskaper. Hva kommer til å være nøkkelordet for dere dette året? Vel, husk at hva vi enn måtte skrive ned her, kan bli.
LINDA: Ooh.
ADAMUS: Det kan bli slik. Så hva er nøkkelordene for 2013? Linda tar mikrofonen. Jeg ber dere om å reise dere når dere melder dere frivillig. Nøkkelord for dette året.
MICHELLE: Bare ett?
ADAMUS: Ord, flertall.
MICHELLE: Ok. Penger!
ADAMUS: Utmerket. Det liker jeg. Fint.
MICHELLE: Ja. (litt applaus, og noen få sier “Woo!”)
ADAMUS: Takk. Og Linda glemte å sjekke lommene mine.
LINDA: (gisper) Å, søren!
ADAMUS: Så vi har penger til deg. Ett hundre US dollar.
MICHELLE: Takk! Woo! Takk!
ADAMUS: Øyeblikkelig. (applaus)
MICHELLE: Det hjelper.
LINDA: Kan alle si penger? (publikum sier “penger!” og Adamus humrer)
ADAMUS: Kan dere forestille dere de som hører på for første gang? (noen ler) De tror det er en evangelisk samling her. Penger. Utmerket. Fint. Til deg, og til andre som velger det. Hvorfor er det viktig for deg dette året?
MICHELLE: Jeg er lei av å føle at jeg ikke kan gjøre det jeg vil.
ADAMUS: Fint. Fint. Hvor lei er du?
MICHELLE: Veldig lei.
ADAMUS: Virkelig, virkelig lei?
MICHELLE: Forbannet. (latter)
ADAMUS: Forbannet? (Adamus humrer) Men la du merke til hvor lett det kom til deg?
MICHELLE: Ja, det var strålende.
ADAMUS: Måtte du selge deg selv for det?
MICHELLE: Nei.
ADAMUS: Be eller krype?
MICHELLE: Nei.
ADAMUS: Dele med andre?
MICHELLE: Det kunne jeg ha gjort.
ADAMUS: Eller ikke.
MICHELLE: Eller ikke.
ADAMUS: Ja. Ja. For som du vet, skapte du lett og enkelt denne 100$ seddelen til deg selv – og det kommer mer – og det kan de også gjøre. Ingen kompromisser. Ikke riv den i småbiter. Det er vanskelig å bruke. Pete kan skape det. Duke kan skape det. Dere kan alle skape det like enkelt. Så enkelt. Uten strev.
Vel, jeg skal fortelle dere at Linda prøvde å sjekke Cauldre sine lommer før vi begynte. (latter) Men det var krefter som hindret det, slik at 100$ seddelen ble levert til deg forstår du. (applaus) Moralen er at det er en masse ting i funksjon bak sceneteppet. Dere behøver ikke å bekymre dere for det. Dere behøver ikke å tenke på det. Dere behøver ikke å være bekymret over at Cauldre og Linda hadde den store krangelen her framme fordi hun ville ta pengene ut av lomma, og han ville ikke. Det spiller ingen rolle. Pengene, overfloden, kom til deg. La det være et tegn for dette året for dere alle. Det kom ingensteds fra. Du kom ikke hit og forventet eller krevde å få penger…
LINDA: Hvordan vet du det?
ADAMUS: … ba om penger. (latter)
MICHELLE: Det kommer jeg til å gjøre heretter! (mer latter)
ADAMUS: Det bare kom til deg. Og det aller første som kom opp når det gjelder egenskaper for 2012, den Nye Energien, penger – vips – bare som det. Vær så snill, vær så snill, ikke gjør meg flau overfor klubben for Oppstegne Mestere dette året. (Adamus humrer) la det kom like lett til dere hele året. Hele året. Så, takk. Takk. Hva skal du gjøre med pengene? (noen sier “Hawaii” Hawaii).
MICHELLE: Vegas faktisk.
ADAMUS: Vegas. (Adamus humrer)
MICHELLE: Vi skulle uansett dra dit.
ADAMUS: Fint. La det komme så lett til dere. Neste.
SHAUMBRA 1 (kvinne): Hei Linda.
LINDA: Hei.
SHAUMBRA 1: Tillate.
ADAMUS: Tillate. Tillate hva?
SHAUMBRA 1: Tillate seg selv å åpne opp og ta imot…
ADAMUS: Tillate meg å åpne opp? Syns du ikke jeg er åpen nok? Vil du at jeg virkelig skal åpne opp?
SHAUMBRA 1: Du også. Alle. Hvem som helst som vil åpne opp. (hun ler)
ADAMUS: Tillate. Hva vil du tillate? (hun sukker) Jeg skal fortelle deg det om en liten stund.
SHAUMBRA 1: Jeg vil tillate overflod.
ADAMUS: Han lusker litt omkring. (Adamus går litt rundt)
SHAUMBRA 1: Jeg vil tillate healing. Jeg vil tillate…
ADAMUS: Eh, la oss komme oss gjennom makyoen her.
SHAUMBRA 1: Vel, det er sant.
ADAMUS: Delvis sant.
SHAUMBRA 1: Si det du.
ADAMUS: Vet du hva du virkelig kommer til å tillate?
SHAUMBRA 1: Si det.
ADAMUS: Og du kommer til å være litt av et eksempel for alle. Først kommer du til å tillate meg å kysse deg på leppene. (Adamus kysser henne på leppene, publikum sier "ååååh") Det var ikke ektemannen din Linda. Det var meg. (noen ler) for det andre kommer du til å tillate deg å elske deg. Åhhhh… (publikum sier åhhhhh)
LINDA: Åhhhh.
ADAMUS: … på en veldig hellig måte.
SHAUMBRA 1: Jeg trodde jeg allerede gjorde det.
ADAMUS: Du er i ferd med å oppdage hva virkelig kjærlighet er. (latter fordi Adamus nesten maler) En vanvittig, sprø, ikke-mental, ikke kompromitterende kjærlighet til deg selv.
SHAUMBRA 1: Amen.
ADAMUS: Fint. Fint. Takk. Og så – da vil de andre tingene, eh, de vil bare dukke opp. De bare dukker opp.
Dette er litt av et år for å elske seg selv. Ingen kompromisser når det gjelder dette, ikke for noen av dere. Ingen unntak. Ingenting som kommer til å blande seg inn når det gjelder den største kjærligheten en kan ha. Utrettelig, sensuell – sensuell betyr ikke nødvendigvis seksuell, men det kan det – sensuell kjærlighet. Åh! Uten å føle skyld, uten å holde tilbake. En helt sprø kjærlighet til deg selv. Ah! Jeg ser det. Det ligger i fremtiden din. (publikum responderer “woo” og litt applaus) Ja. Fint.
SHAUMBRA 1: Woo hoo.
ADAMUS: Takk.
SHAUMBRA 1: Takk til deg.
ADAMUS: Neste. Egenskaper ved dette året. Jeg tror at lista vår når det gjelder egenskaper for en Ny Energy Mester også er lista for 2013. Fantastisk. Ja.
SHAUMBRA 2 (kvinne): Hun tvang meg til det. (latter)
ADAMUS: Vel, dere hadde en karmatisk avtale fra et tidligere liv om at dette faktisk ville komme til å skje i dette øyeblikk. (latter) Dere var begge enige om det. Du er ikke et offer. Snakk ut.
SHAUMBRA 2: Greit. (mer latter, og Adamus humrer)
ADAMUS: Og med det tar jeg en pause.
SHAUMBRA 2: En av egenskapene er å kvitte seg med det som står med liten skrift, greit. Ok?
ADAMUS: Kvitte seg med den lille skriften. Den liker jeg.
SHAUMBRA 2: Greit.
ADAMUS: La oss kvitte oss med den lille skriften.
SHAUMBRA 2: La oss kvitte oss med den lille skriften.
ADAMUS: Javisst.
SHAUMBRA 2: La oss gå inn i det, leve livet og være lykkelige.
ADAMUS: Fint. Så absolutt. Fint. Hvordan gjør vi det? Jeg mener, det høres fint ut, men hvordan gjør vi det?
SHAUMBRA 2: Det gjør det.
ADAMUS: Det er en stor elefant.
SHAUMBRA 2: Det er det.
ADAMUS: Ja.
SHAUMBRA 2: I rommet.
ADAMUS: I rommet, ja, og den har luft. (latter)
SHAUMBRA 2: Oh boy!
ADAMUS: Hvordan gjør vi det, bare nyter livet?
SHAUMBRA 2: Bare er. Er alt, hvert eneste minutt hver eneste dag. Bare er.
ADAMUS: Hvordan bare er en?
SHAUMBRA 2: Vel, vanligvis bare dumper jeg ned i sofaen og…
ADAMUS: Fint, fint! (Adamus ler)
SHAUMBRA 2: … tar fjernkontrollen og…
ADAMUS: Og en øl og…
SHAUMBRA 2: Ja. Det fungerer også ikke sant? (begge ler)
ADAMUS: Hva med å gi deg selv tillatelse?
SHAUMBRA 2: Så absolutt.
ADAMUS: Vel, det virker veldig enkelt. Gi deg selv tillatelse til å virkelig nyte livet dette året. Nei… absolutt ingenting mer av de gamle greiene.
SHAUMBRA 2: Riktig.
ADAMUS: Jada.
SHAUMBRA 2: Ja.
ADAMUS: Ja!
SHAUMBRA 2: La oss gjøre det!
ADAMUS: Det er faktisk enkelt, og problemet med det er at det er fort gjort å bli mental og tenke på det og ha planer og programmer. Nei, dere bare gjør det. Dere bare gjør det. Fint. Nyte livet. Hvorfor nyte livet?
SHAUMBRA 2: Det er for kort.
ADAMUS: Hvorfor er det for kort? Det er et godt spørsmål.
SHAUMBRA 2: Jeg vet ikke!
ADAMUS: Det er et godt… la oss bare stoppe litt opp ved det.
SHAUMBRA 2: Oh boy. (de ler begge)
ADAMUS: Det finnes et menneskelig mønster, en menneskelig standard som sier at mennesker vanligvis lever til de er 75, kanskje 80 år gamle. Hvorfor det? Vil du være her lenger?
SHAUMBRA 2: Ja.
ADAMUS: Ja. Det var ganske svakt. (noen roper "ja") Hvor er lidenskapen i det? Kanskje dere ikke vil? Kanskje dere vil ha 85 virkelig gode år, eller 100, eller mer. Det plager meg, for det er denne veldige faste tingen i bevisstheten som sier; "Du kommer til å dø når du er ca. 85, og hvis du blir hundre, kommer du til å være veldig gammel og rynkete og stygg, så hvorfor skal en leve så lenge?"
Vi har tidligere snakket om nedarvet biologi. La oss sette det – skal vi sette det på lista? – la oss omsette det i praksis dette året; å være lyskroppene deres. Glem antall år. Glem eventuelle sykdommer dere har akkurat nå, vær så snill og gjør det enkelt. Gjør det like enkelt som om det kom 100$ her. Greit? Fint.
Aldring, å, det er enda et tema. Etter at vi er ferdige med dette med overflod, skal vi jobbe med aldring, eller ingen aldring.
LINDA: Kan vi gjøre det først? (Adamus humrer)
ADAMUS: Ja, det kunne vi ha gjort. Grunnen til at jeg ikke har lyst til det, er at da sier dere, “Men hvis jeg blir gammel, kommer jeg til å være virkelig fattig.”
LINDA: Awww.
ADAMUS: La oss gjøre dette med overflod, for da får dere lyst til å leve lenger.
LINDA: Veldig logisk.
ADAMUS: Ja, logisk. Ja, jeg kan fremdeles tenke som et menneske. Ja. Fint.
SHAUMBRA 3 (kvinne): Jeg vil gjerne leve lenger og leve i overflod.
ADAMUS: Ja.
SHAUMBRA 3: For meg handler det om enkelthet og ynde.
ADAMUS: Ja. Enkelhet og ynde. Fint.
SHAUMBRA 3: Enkelhet og ynde.
ADAMUS: Fint.
SHAUMBRA 3: Tillate overflod, alder, oppstigning.
ADAMUS: Ja, jeg vil gjerne at dere vurderer dette – alle sammen – vurdere dette en liten stund. Enkelhet og ynde. Den største – kanskje den nest største – og kanskje den vanskeligste delen av dette er andre mennesker. Først dere selv, men vi kommer oss gjennom det. Men det er andre mennesker, og jeg vil at dere virkelig ser på dette med veldig medfølende øyne i livene deres. Medfølelse for dere selv.
Jeg vet at jeg har en tendens til å bevege meg på tynn is, frosset vann av og til når jeg snakker om dette, men det er en faktor når det gjelder forhold som har en enorm betydning for opplystheten og lykken deres. Enorm. Jeg vil hevde at hvis dere var for dere selv, ville dere ganske fort lære å elske dere selv. Det måtte dere nesten på en måte. Hvis dere var for dere selv uten alt dette andre presset fra forhold og mennesker og familiemedlemmer og slike ting, ville opplystheten deres komme veldig, veldig, veldig fort.
Vel, jeg sier ikke at dere skal gå ut og dumpe disse forholdene. (Adamus former munnen til «vel, kanskje» og ler litt) Jeg anbefaler det ikke offisielt, men jeg ber dere om å se litt på det. De er stort sett karmatisk. De er stort sett ferdig. Det betyr ikke at dere behøver å fornekte dem. Det betyr ikke at dere må bryte med dem. Det betyr bare å forandre dynamikken i forholdene slik at de ikke lenger er mødre fra tidligere liv, eller mødre fra dette livet, at de ikke lenger er en karmatisk linje som holder dere forbundet. Og det betyr ikke at dere må slutte å sende dem julekort, men spørre dere selv hvorfor dere aldri får noen fra dem. Det betyr ikke at dere må dra av sted til et eller annet kollektiv og aldri mer se dem igjen, men at dere skal forandre dette forholdet. Det er – vips – så enkelt. Det er virkelig det. I det øyeblikk dere sier “Namaste” – er de et sjelevesen, Jeg Er Gud, akkurat som dere, men de er ikke lenger disse gamle karmatiske greiene eller stemmene til mor i hodet og alt dette andre. Dere legger det bak dere – det vil gjøre opplystheten deres mye enklere.
Jeg har sagt dette tidligere, det har vært tema i en masse debatter på utsiden, men 95 prosent av de tingene som holder dere nede er egentlig ikke deres. De kommer fra forhold, fra utsiden, massebevisstheten og slike ting, men de er ikke deres. La oss gjøre dette året til ingen flere gamle forhold. Jeg vil at alle forhold starter på ny. Ingen flere gamle forhold.
Fint. Flere egenskaper?
Jeg må fortelle dere en liten intern hemmelighet. Mens jeg snakker, mens denne vakre energien er her i rommet – den er veldig håndgripelig, veldig virkelig, en kan se den gnistre. Jeg kan se den gnistre i rommet – Cauldre spør meg om jeg kan skynde meg slik at han kan se denne fotballkampen. Kan dere tro det? (noen få ler) Og dette må jeg finne meg i! (latter) Linda, vil du være budbærer i dag? Bare lat som om du er meg.
LINDA; Det klarer jeg ikke. (Adamus ler) Jeg hadde vært litt frekkere.
ADAMUS: Ahh!
LINDA: Ahh!
ADAMUS: Ahh! La oss fortsette. Andre egenskaper ved 2013. Egenskaper ved de levende?
Mestrene. Ja?
LAWRENCE (mann): Ja, når det gjelder å gi slipp på gamle forhold, har vi alle forhold til samfunnene våre, frembrakt av et trossystem. Jeg tror det nå er tid for å faktisk komme med en formell erklæring om suverenitet som bokstavelig og virkelig kan befri en fra undertrykkelse, hvilket som helst fengsel sinnet måtte holde en i.
ADAMUS: Fint.
LAWRENCE: Jeg har oppdaget noen ting som bare er en velsignelse.
ADAMUS: Fint. Så hva vil du erklære?
LAWRENCE: Suvereniteten min.
ADAMUS: Fint. Hvordan vil du erklære den?
LAWRENCE: La…
LINDA: By ham 100 dollar.
LAWRENCE: La loven få vite…
LINDA: Hundre dollar. (latter)
ADAMUS: Du er ikke akkurat hjelpsom, Linda.
LAWRENCE: Bare la… vi er alle to mennesker. Vi er en fiksjon av det som er skapt som vi alle lever i, og vi er også frie og suverene.
ADAMUS: Ja. Hva skjer når en – når du – erklærer suvereniteten din? Og virkelig mener det. Når det gjøres med følelse og lidenskap. Ikke som et mentalt mantra, men når det er en av disse "Aldri mer slave. Aldri mer" til dere selv eller til andre? Når dere virkelig erklærer det og det kommer med veldig lidenskap og medfølelse.
LAWRENCE: Det tillater en å sveve som en ørn.
ADAMUS: Hva mer?
LAWRENCE: Det er bokstavelig talt ikke flere begrensninger i livet. En tillates å være skaper…
ADAMUS: Ja.
LAWRENCE: En behøver ikke å undertrykkes av lovene, av de strukturene som er barrierer for de kreative potensialene våre.
ADAMUS: Ja. Hva mer skjer?
LAWRENCE: Glede og kreativitet, kjærlighet, selvet.
ADAMUS: Så basert på alt dette…
LAWRENCE: Frykten er borte.
ADAMUS: … hvorfor gjør ikke alle det? Høres veldig enkelt ut for meg. Høres virkelig enkelt ut for meg. Hvorfor gjør ikke alle det? "Jeg erklærer suvereniteten min. Jeg hevder suvereniteten min." Jeg bare snakker høyt her, men noen som sier; "Jeg ble skapt suveren, og nå går jeg tilbake til suverenitet." så enkelt er det. Akkurat som det. Hvorfor gjør de ikke det?
LAWRENCE: Fordi de ikke har lært… de er opplært i en illusjon, og fordi en er en fiksjon som er skapt i gammel energi, og tilknytningen til denne gamle energien holder oss fast i denne strukturen. Og nå er det tid for at vi bokstavelig talt, og jeg mener på papir som sendes til myndighetene – jeg tuller ikke – sender det til myndighetene, får det registrert, og erklærer suvereniteten sin. Da kan en ikke pålegges flere menneskeskapte lover, men bare…
ADAMUS: Jeg ville bare ha holdt meg til “jeg er et suverent vesen.” (latter) Men det er bra. Jeg skjønner poenget ditt.
LAWRENCE: På mange måter i hvert fall, men det er en formell erklæring som blir registrert, og som så setter en under det en kan kalle en faktisk stat med egen jurisdiksjon hvis en kan si det slik. Guds lov, beskyttet under konstitusjonen og menneskerettighetene. Så enkelt er det.
ADAMUS: Som, forresten, jeg hjalp til med å skape. Jeg måtte bare få sagt det.
LAWRENCE: Ja, det vet jeg at du gjorde…
ADAMUS: Ja, ja.
LAWRENCE: … for det var et strålende eksperiment i skapelsen av dette landet. Og tilfeldigvis…
ADAMUS: Interessant eksperiment, la oss kalle det…
LAWRENCE: … de fleste land har i dag en konstitusjon som er modellert etter dette landet slik at alle har like muligheter til å erklære sin suverenitet og faktisk bringe den tilbake til Jordan.
ADAMUS: Hvorfor er det ikke flere som gjør det?
LAWRENCE: På grunn av frykt.
ADAMUS: Frykt for hva?
LAWRENCE: Vel, for det første, de… frykt for loven. Frykt for å bli latterliggjort. Du vet, det er de rike som er de lykkeligste i verden.
ADAMUS: Hvorfor skulle noen latterliggjøre en annen for å hevde sin suverenitet? Interessant. Hvis vi har skjemaer her neste måned(Adamus humrer) – Linda? (Linda stønner) – suverenitetsskjemaer, og folk hevder sin suverenitet, og noen latterliggjør. Hvorfor skulle noen latterliggjøre på grunn av det?
LAWRENCE: Vel, fordi det er visse andre energier der ute som ville projisere til media at det å hevde suverenitet er…
ADAMUS: Merkelig.
LAWRENCE: … er terrorisme. Bokstavelig talt, for det er papirterrorisme. De blir omtalt som papirterrorister, og så føler folk frykt, og de sier; “Whoo, det vil vi ikke gjøre.”
ADAMUS: Åh, jeg har en strålende ide. La oss være spirituelle terrorister! (litt bifall og applaus) Åh, ja. Åh, ja.
LAWRENCE: Det er faktisk det vi er. Vi er faktisk den nye, hemmelige regjeringen.
ADAMUS: Det er dere. Ja.
LAWRENCE: Vi er den nye hemmelige regjering, og vi vet det ikke enda.
ADAMUS: La oss ikke være hemmelige. Å, la oss bare være…
LAWRENCE: Men ja, akkurat. Nei…
ADAMUS: Regjeringen av Jeg Er.
LAWRENCE: Alle vil være fri.
ADAMUS: Kongedømmet av Jeg Er. Ja.
LAWRENCE: Det er riktig. Alle vil være suverene.
ADAMUS: Jeg er Konge-Mesteren av kongedømmet Jeg Er. Fint.
LAWRENCE: Fritt selvstyre.
ADAMUS: Dette liker jeg. Jeg liker… dette er veldig… (Linda tilbyr ham sjokolade) Moi?
LINDA: Mm hmm.
ADAMUS: Kaffe også takk. Med fløte.
LINDA: Greit. Helt i orden. (noen få ler)
ADAMUS: Fint. Takk. Hvem kanaliserer hvem i dag? (noen ler) Jeg liker dette. Kom hit frem til meg. Dette er bra.
LINDA: Ingen fløte?
ADAMUS: Fløte, takk.
LINDA: Å, greit. Oppfattet.
ADAMUS: Så, sett deg. (litt latter når Lawrence setter seg i Lindas stol) Beklager Linda.
LINDA: Helt greit. Jeg takler det.
ADAMUS: Dette er interessant. Hevde suvereniteten sin uten frykt, uten liten skrift. Hva har du lyst å drikke? Det er litt vin der bak.
LAWRENCE: Kjempefint.
ADAMUS: Et glass vin til min venn. (litt latter) Ikke til meg. Cauldre kommer til å drikke øl etterpå.
LINDA: (gir ham kaffe) For mye fløte for deg? (litt latter)
ADAMUS: Nei, nei. Nei. Jeg pleier da ikke å klage? (Adamus ler)
LAWRENCE: Det er interessant. Jeg var i Maui…
ADAMUS: Visste du at dette ville skje i dag?
LAWRENCE: Ikke det bevisste selvet mitt, men jeg er sikker på at jeg…
ADAMUS: Eh, tullprat.
LAWRENCE: … underbevisst.
ADAMUS: Ja, ja. La oss slutte å dele opp i bevissthet og underbevissthet og… fint. Ta litt vin. (Suzy kommer med vin) Flere som vil ha? Vi har ikke så mye, men vi kan dele det. (latter)
LAWRENCE: Nei, men jeg var i Maui…
ADAMUS: For suvereniteten din.
LAWRENCE: Hvem var det som sang? Hvem var det som sang hvalsangene?
ADAMUS: Anders Holte.
LAWRENCE: Ja, jeg var sammen med Anders på vintersolverv, og det første…
ADAMUS: Du ligner litt på Anders.
LAWRENCE: De første jeg traff der var…
ADAMUS: Drikk litt.
LAWRENCE: … fra Australia og New Zealand, og de gjorde begge det samme som jeg gjør her, og det var de første to menneskene jeg traff på. Den tredje personen jeg traff på så meg her for første gang forrige måned, og han kom og introduserte seg for meg, og det har vært ekstremt magisk. Men dere vet alle hvordan det er. (Adamus gestikulerer at han skal drikke) Jeg tar en sup. (litt latter)
ADAMUS: Han er selvsagt tørrlagt alkoholiker, og jeg satte i gang noe her, men… (latter, og Adamus ler) Det er derfor jeg drikker kaffe.
Så la oss gjøre dette, og grunnen til at jeg tok deg hit frem – det er mange, mange grunner – men proklamer suvereniteten din, eller hevd – jeg liker det, hevde – for du begynte som suveren. Helt, fullstendig suveren.
Ånden, som også er deg, den strålende kjærligheten sa – Ånden sa bokstavelig talt dette – og se på det på denne måten, Moder/Fader Gud, eller det maskuline/feminine – men Ånden sa; “Jeg elsker meg selv så mye at jeg vil skape meg selv igjen og igjen og igjen. Jeg vil ha speil på speil av meg selv, men hvert og et av disse selvene vil være suverene. Jeg vil ikke være forelder for de selvene jeg skaper. Jeg vil ikke kontrollere, for i min uendelige kjærlighet vil jeg gi meg selv, skapelsen av meg selv, fullstendig frihet.» Og slik ble det. Dere er gud som blir forelsket i dere selv hvert eneste øyeblikk, hver eneste dag. Selv de dårlige opplevelsene deres, eller de dere ser på som dårlige, er simpelthen opplevelser. Det er simpelthen en annen måte for å forstå dette som kalles kjærlighet.
Så dere ble skapt suverene og enkle, og så beveget dere dere framover uten restriksjoner, uten regler, for det behøves egentlig ikke regler, uten at dere var festet i noe bånd. Ingen bånd som kunne dra dere hjem igjen. Det er kjærlighet.
Vel, på en interessant måte, visste ikke Ånden i det øyeblikk, forsto ikke at dette var kjærlighet. Den følte bare dette ønsket, denne lidenskapen, og sa; "Jeg skaper meg selv om og om igjen," og her er dere. Her er dere, og kommer tilbake til suverenitet og enkelhet. Kommer tilbake til magien.
Det kreves litt arbeid. Vi må kvitte oss med mange, mange liv med programmering og struktur, veldig dyp hypnose, men hver gang dere ler, hver gang dere smiler, forløses litt mer. Hver gang vi samles som dette – en gruppe Guder som blir forelsket i seg selv hver eneste dag – forløses litt mer. Det blir ikke gjort noe som overvelder biologien deres, for på grunn av kjærlighet til livet og ønsket om å være her, tillater vi – dere – alt dette på et nivå som biologien kan håndtere slik at dere kan bli værende i kroppen. For en vakker skapelse. Hver gang dere ler, hver gang dere smiler, kommer dere litt mer tilbake til suverenitet.
Så la oss gjøre det. La oss… kan du hevde suvereniteten din foran alle disse Gudene? For et konsept.
LAWRENCE: Hevde suvereniteten min?
ADAMUS: Du vil kanskje reise deg. Du vil kanskje ha enda et glass vin. (Adamus ler)
LAWRENCE: Gosh…
ADAMUS: Her kommer det. Dette er det definerte øyeblikket.
LAWRENCE: Jeg er en…
ADAMUS: Ikke la meg forstyrre. (latter)
LAWRENCE: Jeg vet hvem jeg er. Jeg Er den Jeg Er. Jeg kommer fra skapelsen. Jeg er en del av skapelsen. Jeg er likeverdig med deg og alle andre. Vi er alle skapt like. Vi…
ADAMUS: (hvisker) Det er best jeg setter meg. Dette kan ta litt tid. (litt latter)
LAWRENCE: Vi behøver ikke å gi fra oss kraften vår til dem som vil ha makt over dere. Det er bare spørsmål om å vite hvem som gjemmer seg bak gardinene og se at det bare er et vanlig menneske som deg og meg. Dette er ikke Trollmannen fra Oz…
ADAMUS: Greit, la oss stoppe der. Dette er noe veldig enkelt. Hva skjedde akkurat nå? (noen sier "hodet", og et par sier "makyo") Hodet, makyo. Utsettelse faktisk… forsinkelse. Det er klart at det er vanskelig å stå her foran denne gruppen, akkurat nå full, og… (latter)
LAWRENCE: Det er det andre vinglasset mitt.
ADAMUS: … å erklære – eller hevde – suvereniteten din. Men det var interessant. Det kan være veldig enkelt – og nå kommer jeg til poenget mitt for dette året; det kan være veldig enkelt – men likevel, når en står på scenen foran alle dere, foran aspektene dine, foran meg og de velrenommerte kollegene mine, når en har mulighet til klarhet og enkelhet, hva gjør mennesker da?( noen sier "roter det til") Ja, og ikke for å gjøre det vanskelig for deg, men… men… (litt latter)
LAWRENCE: Oppfattet.
ADAMUS: La oss gjøre det igjen. La oss ta det fra begynnelsen. Kan du, foran denne gruppen med likemenn og elskelige vesener simpelthen proklamere suvereniteten din?
LAWRENCE: Jeg Er den Jeg Er.
ADAMUS: Hva med “Jeg proklamerer suvereniteten min?” (latter) "Jeg Er den Jeg Er" er fint, men det er mange som ikke vet hva det betyr. "Suverenitet" er enklere.
LAWRENCE: Kan jeg rope ut “Frihet?”
ADAMUS: Jeg ber bare om disse få enkle ordene – “Jeg er suveren.”
LAWRENCE: Jeg er suveren.
ADAMUS: Fint! (applaus)
LAWRENCE: Og litt sakte.
ADAMUS: Poenget er; gjør det enkelt. Gjør det lett. Og takk. Takk (de klemmer) Vi har ikke mer penger, men du kan få resten av vinen.
LAWRENCE: Å ja, takk.
ADAMUS: Du vil kanskje trenge den. (mye latter) Ta den med til AA møtet ditt!
LINDA: Flott. Flott.
ADAMUS: Og nå vil jeg ha frem en til, kom frem. Bare simpelthen proklamer suvereniteten din. Det er så… vi behøvde ikke å ha flere møter resten av året. Det er dette som er poenget mitt – enkelt, klart. (noen begynner å snakke). Eh, la oss gjøre det en for en først. Proklamer suvereniteten din.
LARA: Jeg proklamerer – proklamerer…
ADAMUS: Errrghh! Oh! (litt latter)
LARA: Jeg Er den jeg Er. Jeg proklamerer suvereniteten min.
ADAMUS: Fint. (litt applaus) Vel, ikke se på meg når du sier det. Ikke se på dem når du sier det. Lukk øynene dine og si det til deg selv.
LARA: (hun lukker øynene, og åpner dem så litt igjen) Jeg proklamerer suverenit- …
ADAMUS: Å, hvorfor åpner du øynene dine?
LARA: Fordi jeg blir svimmel. (hun ler)
ADAMUS: Hvordan sover du om natta?
LARA: Jeg legger meg ned.
ADAMUS: Åja, så du står ikke. Trekk pusten dypt. Nå er det virkelig press her. Trekk pusten dypt. Dave tar bilde.
LARA: Jeg proklamerer suvereniteten min. (høyttalerne lager en lyd)
ADAMUS: Var det feedback? (noen ler) Kom hit.
MARTY (“Mofo,” som også er Laras ektemann): Det var aspektene hennes.
ADAMUS: Kom hit.
ADAMUS: Javisst Mofo. Så absolutt. Litt forstyrrelser. Hvorfor er dette så vanskelig? Forstår dere poenget? Ser dere hva som skjer her? Det er egentlig enkelt. Overflod er enkelt. Egenkjærlighet – litt mer vanskelig, men ikke så tøft. Enkelheten ved å være menneske. Det er ganske enkelt, men likevel ganske utfordrende. Så la oss ta det fra begynnelsen. Jeg setter meg blant publikum med kaffen min. Jeg skal ikke søle på noen. Takk. Det er bare du, for det er på en måte slik livet er. Bare du. Hallo (til personen han setter seg ved siden av)
LARA: (veldig klart) Jeg proklamerer suvereniteten min.
ADAMUS: Flott! (applaus) Takk. Utmerket. Takk.(han går tilbake til fronten igjen) Ah! Hvordan føles det!
LARA: Fantastisk.
ADAMUS: Føles det virkelig? (hun nikker) Mmm. Greit. Prøv det hjemme også. Takk.
LARA: Takk. (de klemmer)
ADAMUS: En til. (hvisker) Den du vil.
LINDA: Selvfølgelig.
ADAMUS: En til.
LINDA: Jeg vil ha en som er veldig ung. (Adamus humrer) La oss se. Vi setter i gang.
ADAMUS: Ja.
SHAUMBRA 4 (ung mann): Jeg visste at du kom til å gjøre dette.
ADAMUS: Ja.
SHAUMBRA 4: (veldig klart) Jeg proklamerer suvereniteten min. (applaus)
ADAMUS: Fint. Takk.
SHAUMBRA 4: Takk.
ADAMUS: Takk. Poenget? Det behøver ikke å være vanskelig. Det trengs ikke en masse ord. Hva dere enn gjør dette året, så gjør det klart og enkelt. Lytt til dere selv av og til – noe av usikkerheten, til og fra når det gjelder ideer. Lytt til dere selv, den spirituelle skravlingen. Da vil dere kjede dere i hjel. Alvorlig talt, for det er en masse snakk, mumling. Aldri mer! Det er tid for å bare gjøre det så enkelt. "Jeg proklamerer suvereniteten min.” Det er det hele. “Jeg tillater suvereniteten min. jeg er suveren.” Så enkelt.
Det er så enkelt, det er på en måte komplekst, for sinnet vil tenke at det må være noe mer ved det. Det må være noe mer dere må gjøre. Det er det ikke.
Adamus’ Liste
En av de andre egenskapene ved dette året…, jeg skal faktisk liste opp mine nå, for vi må bevege oss videre. Det skal være en lek. Jeg vil si at nøkkelordet for dette året er energi. Nytt ark takk, dette er mine. (latter, og Adamus humrer)
~ Energi
Energi. Energi er på en måte “duh”, Etter 21. desember, har energi vært annerledes, fordi dere velger det. Energi kommer inn på en veldig annerledes måte. Den vil ikke gå gjennom de gamle veiene, de gamle passasjene. Den vil ikke måtte spinne rundt i sinnet, sendes ut på alle slags turer og distraksjoner. Det er egentlig bortkastet å prøve å løpe gjennom sinnet og løpe gjennom kroppen, og mer enn noe annet, løpe gjennom tid. (publikum sier «Mmmm?») Uhh, uhh, hmm. Hmm. Filosofisk “hmm.” (noen ler) Oversatt betyr det “ Hva i all verden er det han snakker om?”
Så energi kommer så definitivt inn annerledes. Den er rask. Den er veldig tilgjengelig, og den vil ikke – og faktisk så ville ikke dere at den skulle – ta alle mulige slags omkjøringer og distraksjoner. Så klart er det. "Jeg er suveren." Det er det. Dere tenker aldri mer på det. Dere stresser ikke med det. Dere går ikke inn i lange disputter med dere selv i forhold til "hva mente jeg egentlig?" Det bare er. "Jeg er suveren."
~ Tillat
Vel, da tillater dere – neste ord, “tillate” – tillater dere at forandringene skjer i den underliggende strukturen i livene deres. Det er så enkelt. Jobben, fremtredenen. Tillat forandringen i deres egen fremtreden. Tillat forandring i alt, fra forhold, og særlig den måten ting er manifestert på. Ikke lenger med strev eller stress. Å tillate dette året, gjort veldig enkelt, lar energiene komme inn – vips – akkurat som det, og tre i funksjon.
Det kommer til å bli ukomfortabelt til å begynne med, for særlig de av dere som er litt mer senior, dere… (litt latter) Jeg prøver å være grei, jeg sa at jeg var medfølende dette året. (latter) Jeg jobber med det. For de av dere som har vært vant til mønstre – det er en bedre måte å si det på – dere er fremdeles vant til at den kommer inn og jobber på en bestemt måte. Dere kommer til å bli veldig frustrert hvis dere fortsetter med å gå tilbake til det. David sa det tidligere; at døra til det gamle var lukket, helt låst og dekket over, og så forsvant den.
Det kommer til å være en tendens til å prøve å gå tilbake til de gamle måtene å gjøre ting på, behandle informasjon og bruke energi, og det kommer til å bli veldig frustrerende hvis dere prøver å bruke dette, og det kommer dere til å gjøre, for det er dette dere har kjent tidligere.
I det øyeblikk dere sier “Jeg er suveren. Jeg vil tillate det på en annen måte," og så virkelig lar det gjøre det, vil det skje veldig raskt. Overraskende raskt. Overraskende. Men husk vårt veldige visuelle eksempel her med bare enkelheten, og tendensen til å gå tilbake til de gamle måtene med å gå inn i en veldig lang disputt, eller bare kveles og ikke være i stand til å komme seg ut. Gjør det enkelt. Så enkelt. Vil dere kvitte dere med noe i livene deres? Gjør det enkelt. Bare si “aldri mer”. Det er bare behov for to ord. Ikke gå inn i lange utredninger. Det er bare “Aldri mer”, og beveg dere så videre.
~ Ynde
Neste på lista, ynde. Det er sagt tidligere, ynde. Hva er ynde? En eller annen? (folk sier “Letthet”, “Enkelt”) Ja, ynde er en tilstand… jeg vil kalle det en bevissthetstilstand som er uten de mentale parameterne. Den tillater en flyt. Ynde er å leve i dere selv i øyeblikket, at tilstedeværelsen deres er der fullstendig. Ynde resulterer i ting som letthet og mye mindre spenning i livene deres, mye mindre fysisk smerte. Ynde er en bevissthetstilstand der dere egentlig ikke bekymrer dere for hva som er det neste som skjer, for ynde vet at det allerede er perfekt. Og det finnes ingen skjebne, det er bare slik at hvor dere enn befinner dere, hva dere enn gjør, så er det perfekt. Ikke på grunn av noen guder eller engler eller råd eller noe som helst. Bare på grunn av dere. Bare på grunn av dere. Så, og vi har "Tillate", "Ynde" og "Letthet". Letthet. De flyter alle sammen. De er alle en del av den samme kjernen, og de jobber alle sammen.
~ Letthet
Letthet er et slikt viktig ord for dette året og for dere som Mestere. Dere er vant til å gjøre det på den vanskelige måten. Aldri mer. Aldri mer. Det handler om letthet, ynde, tillate. Ikke fordi et eller annet vesen der ute tar seg av det eller noe slikt. Ikke på grunn av et fremtidig tilstedeværende selv. Ikke rot det til med slike ting. Det er bare Jeg Er i ynde, i letthet, suverenitet. Så enkelt er det. Ikke rot det til med noe annet.
La oss trekke pusten dypt på det.
Jeg vil si at dette er året for at energi kommer inn yndefullt, lett, fordi dere tillater det. Et år med å endelig forstå hvordan energi fungerer i forhold til bevissthet.
Bevissthet er – en kan si – magneten, lyset, og den bringer inn energi. Men det har på en måte vært et slags forvirret forhold mellom dere og energi tidligere. En masse av hele dette dramaet med "akkurat nok". Akkurat nok. Og jeg vil si aldri mer også til det dette året. Aldri mer til det. Aldri mer. (publikum samtykker)
La oss akkurat nå ha en enkel opplevelse, personlig opplevelse med Tillate, Ynde og Letthet. Tillate, Ynde og Letthet. Og hvis dere glemmer terminologien – hvis jeg kan låne pennen litt – hvis dere glemmer hva vi snakket om, så er det AGE (alder), eller egentlig AGE (alder)-løs. (Adamus ringer rundt første bokstav i Allow(tillate), Grace (ynde) og Ease (letthet). Noen sier Åhhh) Åhhh! Så flink han er.
En Merabh for Letthet og Ynde
Så jeg vil be Broder John (Kuderka) om å spille litt av Anders sin musikk i bakgrunnen når vi tillater ynde og letthet som den virkelige kjernen i dette året. Hvorfor ikke? Dere har hatt mange år, mange liv med strev. Dette året og fra nå av, behøver det ikke å være slik. Det er så enkelt som å tillate det.
Så, litt bakgrunnsmusikk…
(musikken begynner)
Dette er forresten en merabh, en merabh for letthet og ynde… den begynner nå.
(pause)
Ikke mer strev…
(pause)
Ikke gå rundt i tåka lenger. Ikke mer av det.
(pause)
(musikken stopper – tekniske problemer)
Woops. (Adamus humrer, latter) Vel, det var ikke lett! (mer latter)
La oss trekke pusten dypt.
Bare letthet… og ynde.
(pause)
Trekk pusten godt og dypt… og bring letthet og ynde inn i livsopplevelsen deres dette året.
(pause)
Ikke ønske og håpe lenger. Bare tillate.
(pause)
Letthet og ynde i livet. Hvorfor ikke? Hvorfor ikke? Dere behøver ikke å gjøre dere fortjent til noe.
Trekk pusten dypt når dere nå tillater dette å være bevisstheten deres i år… Letthet og ynde.
(pause)
Ikke slåss med dere selv lenger… strev… mangel på tilfredshet. Bare enkelhet og ynde.
La oss trekke pusten dypt på det.
Merabhen handler bare om, vel, tillate. Trekk pusten dypt.
(pause)
Ikke mer av det å slå hodet i veggen… bare letthet og ynde.
Ikke prøve å finne ut av det mer… bare letthet og ynde.
(pause)
Ikke slåss med demonene lenger… bare letthet og ynde.
(pause)
Ikke ta på rustningen når dere våkner om morgenen… bare tillate enkelhet og ynde i livene deres.
(pause)
Til og med pusten… jeg ser at noen av dere strever med pusten. Det er lett.
Opplev det en liten stund. En pust som er lett og forsiktig.
(pause)
Ikke en tvungen pust. Ikke tenke på pusten… og plutselig opplever dere at dere ikke behøver å jobbe med den. Denne pusten bare er der for dere. Dere behøver ikke å jobbe med pusten.
Dere vil faktisk oppdage at dere ikke behøver å bevege luft gjennom nesa og ned i lungene. Det bare skjer. Det er ynde. Det bare skjer.
(musikken fortsetter)
Jeg må innrømme at jeg noen ganger feller noen tårer når jeg ser hva dere utsetter dere selv for. Eh, mer enn noen få. Det gjør vondt. Aldri mer.
Jeg ser hva dere utsetter dere for fysisk og mentalt.
Jeg ser hva dere ofrer, men for hva?
Den store smerten… men for hva?
Alle bekymringene… for hva? Slik at dere kan overleve?
Det er ikke verdt det. Det er ikke å leve.
(pause)
Hver og en av dere har rett til og evne til å leve med letthet og ynde og glede.
(pause)
Ja, jeg har grått mange tårer… når jeg har sett hva dere har utsatt dere for.
La oss forandre dette nå. Dette er en Ny Energi og en ny æra.
Det er så enkelt… så enkelt som det dere har sett her i dag. Hundre dollar som kommer til dere, og mye mer. Det er så lett. Og hvis det ikke er det, må dere stoppe opp og se på dere selv og spørre dere selv hvorfor dere fortsetter å gjøre det vanskelig.
(pause)
Det er så lett som å si noen få enkle ord – “Jeg hevder suvereniteten min.”
Dere er distrahert… forvrengt… sammenbrutt. Dere må spørre dere selv "Hvorfor?" Kanskje fordi dere er vant til det.
Det er bare et spørsmål om å si, “Aldri mer.”
(pause)
Dere har skapt et krystalltak – et krystalltak mellom verdener – atskilt himmel og Jord, menneske og det guddommelige. På et eller annet vis har dere akseptert dette krystalltaket. Det er kanskje tid for å si "Aldri mer." Det er kanskje tid for å løse det opp, ikke ved å prøve å bryte dere gjennom det, men ved å si "Aldri mer".
(pause)
Dere har akseptert at det finnes noen hemmeligheter, mysterier, ting som er ukjente for de fleste mennesker. Dere har akseptert at noen få andre har fått dette, men at det ikke er tid for dere enda.
Jeg ber dere om å se på dere selv og spørre, “Hvorfor?”
For det første, så finnes det ingen hemmeligheter med mindre dere velger at det skal være det. Mysteriet er hvorfor dere plasserte dette krystalltaket der. Det er det som er mysteriet. Det er unaturlig. Det hører ikke hjemme der.
(pause)
“Aldri mer.” Det er alt dere behøver å gjøre, si til dere selv “Aldri mer.”
Det vil være noen ting som vil prøve å dra dere tilbake, for den Gamle Energien og dette gamle menneskelige aspektet dere hadde frem til 21. desember er veldig forførende.
Men de har ingen kraft. Det er ingen kamp med vilje eller kraft.
Forførende, ja.
Det er da dere sier “Aldri mer.” Så enkelt er det.
Det er interessant at vi begynte den første Shouden i den Nye Energien med en veldig visuell demonstrasjon av å la ting komme let til dere, men også hvordan dere – når dere har muligheten – alle har en tendens til å fortynne ting, kompromittere ting og forvirre ting. Det behøver ikke å være slik.
“Jeg er suveren”. Så enkelt er det.
La oss trekke pusten dypt når vi nå går inn i denne tiden med fantastiske energier – Jordenergi, kosmisk energi, spirituell energi – dette året. Det finnes ingen mangel på noe som helst.
Jeg sier det igjen. Det er ingen mangel på energi.
La oss nå gjøre det enkelt dette året, og yndefullt. Åh! Jeg kan føle alle disse gamle kampene og strevet som kommer fram.
Aldri mer.
(pause)
Trekk pusten godt og dypt.
Er det ikke morsomt? Litt musikk og noen få ord, så er det gjort.
Pust godt og dypt.
Letthet. Ynde. Tillate. Nøkkelord – og energi – for de bringer inn energi.
(musikken stilner)
Det er som om en kan si at energien på en måte bare er der ute i periferien og venter til den blir kommandert eller benyttet. Ved å tillate, ved ynde og letthet, kommer den inn.
Det morsomme er at dere ikke behøver å… den er ikke så stor. Energi er egentlig ikke stor. Det menneskelige sinnet får den til å virke som noe stort. Det menneskelige sinnet sier; "jeg vet ikke om jeg kan håndtere all denne energien." Så klart dere kan. Energi er egentlig ganske enkel. Virkelig enkel. Mennesket sier; "Energi! Overveldende! Hva om den brenner meg opp?” Det gjør den ikke. Det er bare energi. Energi er enkel. Og fram til nå har den vært så enkel at den har vært en av de to sifrene eller elementene. Det er det hele. Enkelhet i sin kjerne. Og så binder den seg sammen og gjør ting mye større. Men i sin kjerne er den veldig enkel.
Ny Energi er enda enklere. Den er ikke to elementer. Den er ett. Det er det hele. Energi burde aldri overvelde dere. Burde aldri overvelde dere.
Greit. La oss skifte gir. La oss trekke pusten dypt. Vi skal skifte raskt over til neste tema. Det behøver ikke å være vanskelig. Veldig lett.
Gamle Drømmer
Vel, greit. Nå skal vi snakke om noe. Vi forandrer energien her. Vi skal snakke om noe som vil føre til kontroverser, debatter, skepsis, argumentering, alt dette. Jeg presenterer dette her, og så kan dere alle gå til samtaleforaene eller hva dere nå enn gjør, den mentale argumenteringen, masturbasjonen deres, og diskutere det, og "Hva er det Adamus egentlig prøver å si?" Men jeg skal gjøre det veldig enkelt her. Det er ikke så mye dybde i det jeg skal si. Det er ikke det. Dere kan skrive bøker. Dere kan diskutere det i radioshowene deres, eller hva som helst. Det er veldig enkelt.
Før vi går inn i det, vil jeg si at det er et personlig valg. Det er det hele. Men det har en masse troverdighet, en masse liv i seg. Så, vel… jeg elsker oppbyggingen. (litt latter)
Vi har et problem her, og vi har også muligheten til å forløse det. Vi har et problem… vel, ikke vi – dere. (Adamus humrer)
Dere har gamle drømmer, virkelig stinkende gamle drømmer, og det er tid for å gi slipp på dem. Hvis dere velger det. Hvis dere velger det. Takk Ricky. Jeg skal på en måte tegne små tegninger på papiret. Gamle drømmer.
Noen av dere har båret med dere disse drømmene i mange, mange liv. Her om dagen snakket jeg om dette med en liten gruppe i Texas, og de hadde et veldig visuelt eksempel på hvordan en drøm kan gå i oppløsning, og det er ikke bare selve drømmen som går i oppløsning, men dette kan oppløse de menneskene som skapte drømmen, som omgir drømmen.
Så, hva er drømmene? Jeg snakker ikke om det som skjer om natta… dette er en annen form for drøm. Jeg snakker om lengslene deres, de store lidenskapene, håpene – som Jean sa det – den spirituelle gulrota. Det som dere har hatt der ute, lengtet etter, drømt om, og når livet bare var skitt, tenkte dere på det og drømte om det og ønsket at det skulle skje, men lot det ikke skje. Nå var jeg snill, ikke sant? Ja, fint. Og lot det ikke skje. Jeg vil be dere om å bruke en stund til å føle inn i dette.
Vel, det interessante ved disse spirituelle drømmene, disse store håpene… det interessante er at de har blitt så forurenset og uttynnet at mange av dere har glemt hva de er. Det er et veldig interessant fenomen i den menneskelige psyken at dere kan ha disse store lengslene som holder dere i gang, og så glemme hva det var, men på en måte fortsette i drømmen som har holdt dere i gang, men glemme hva i helvete det var.
På et mer praktisk nivå, har noen av dere drømt om å skape et spirituelt senter. Det er veldig avleggs. (noen få ler) Noen av dere har hatt drømmer om å drive en stor klinikk dere dere kan helbrede barn. (Adamus ler) Å ja, å ja! Nei, jeg mener, få meg til å rape og andre dårlige kroppsfunksjoner. Jeg tror jeg nettopp hadde en her bak. (latter og Adamus ler) Sier dere det? Sier dere det? Nei, ikke om det, min - det jeg gjorde - men sier dere det? Drive en klinikk for barn?
Noen av dere har hatt drømmer om å gå ut og, åh, få dragene ut av hulene. Sier dere det?! Det høres veldig idiotisk ut når jeg sier det, ikke sant? Dere lurer på hvem jeg snakker om. Dere lurer på om jeg kan peke på dem her i rommet.
Noen av dere har hatt drømmer om å skrive den perfekte boka eller serier med bøker som folk over hele verden vil lese, og så vil de plutselig våkne opp på grunn av visdommen dere legger i bøkene. (Adamus holder for nesen og hoster stygt; publikum ler)
LINDA: Hva var det?
ADAMUS: Det var Cauldre. Du vet, han burde ikke røyke. (Adamus ler)
Noen av dere har hatt drømmer om å være så spirituelle at dere på en måte flyter. Dere flyter, og det er små lys som omgir dere, og dere passerer blomsterkrukkene, og alt blomstrer. (latter) Og det ligger en syk hund på gata, og dere bare flyter bort, og så reiser hunden seg plutselig og kommer seg. En død fugl, og plutselig så… (latter) Jeg er seriøs. Jeg er glad dere kan le av dere selv.
Hva er noen av de andre drømmene? La oss være seriøse, for vi skal… og om en liten stund skal jeg forklare hvorfor disse drømmene har holdt dere tilbake, og hva vi skal gjøre med det. Og, forresten, jeg kommer til å fornærme noen av dere – vel, kanskje alle, jeg vet ikke – men det er tid for å ta for seg noen av kjerneproblemene, for drømmene har blitt distraksjoner, illusjoner, og om et lite øyeblikk skal jeg forklare hva som vil skje med disse drømmene.
Så, Linda, mikrofonen takk. Frivillige – Timothy – hva var en av dine drømmer? (latter) Du er en drømmer Timothy, vær så snill og fortell. Dette er et trygt rom. Det er ingen som vil gjøre deg til latter. (noen ler)
LINDA: Bortsett fra Adamus.
ADAMUS: Direkte. (Adamus ler) Nå skal vi være reelle her. Vi skal gå inn på det. Timothy, drømmene dine. Jeg vet du har noen.
TIMOTHY: Noen få.
ADAMUS: Ja.
LINDA: Du må holde mikrofonen foran munnen din.
TIMOTHY: Jeg vet. (han ler)
ADAMUS: Og du må reise deg også.
LINDA: Og du må reise deg.
ADAMUS: Ja.
TIMOTHY: Åh, det også.
ADAMUS: Ja. Jada.
LINDA: Du klarer det. Javisst, det vet jeg.
ADAMUS: Ja. Drømmer.
LINDA: Vær så god.
ADAMUS: Du er en drømmer, og det er ikke noe slemt ord, men jeg skal gjøre det slemt. Du er en visjonær, ikke sant?
TIMOTHY: Jo.
ADAMUS: Og du har mange. De har holdt deg tilbake. De har faktisk jobbet mot deg.
TIMOTHY: Det er sant.
ADAMUS: Hva er de? Hva er de? (Adamus ler; Timothy blir stille)
LINDA: Timothy! Samarbeid nå.
ADAMUS: En drøm…
TIMOTHY: Jeg jobber med det.
ADAMUS: Du kan lukke øynene og late som om ingen av oss er her.
TIMOTHY: Mm hmm.
ADAMUS: Kom igjen.
TIMOTHY: Det meste av det var i et fantasi-land jeg rømte til.
ADAMUS: Ja, men hva var det? Hva drømte du om? Den store drømmen for dette livet, hva var det?
(Timothy stopper opp)
Spytt ut.
TIMOTHY: Jobbe med energi på nye måter. Det var en av dem.
ADAMUS: Fint. Fint. Hva slags energi?
TIMOTHY: Energi konversjon.
ADAMUS: Konversjon av hva?
TIMOTHY: Radioaktivitet.
ADAMUS: Og hvordan har dette utviklet seg?
TIMOTHY: Ingensteds.
ADAMUS: Ah ha, ha! Interessant. Fint. Og jeg plukker ikke- … jo, jeg plukker på deg. La oss kalle en spade for en spade.
TIMOTHY: Ja.
ADAMUS: Jeg fokuserer på deg. Jeg hjelper deg Timothy.
TIMOTHY: Jeg vet det. (begge ler)
ADAMUS: Ok, hva mer? Du hadde en til. Kom igjen, jeg vet hva det var.
TIMOTHY: Jeg hadde mange drømmer om romskip.
ADAMUS: Ja, og hva med det?
TIMOTHY: En måte å komme seg bort fra planeten.
ADAMUS: Fint. Fint. Takk. Og hvor mange har kommet for å besøke deg?
TIMOTHY: Null.
ADAMUS: Fint. Takk. Takk.
Timothy, disse drømmene har faktisk jobbet mot deg, og de har opptatt mye energi i livet ditt. Og når du har lurt på hvorfor det ikke har fungert, når du har lurt på hvorfor det er så vanskelig, kan du se litt på disse drømmene. De er på en måte som kunstige skyer der ute. De er på en måte, vel, Jeans spirituelle gulrot. De er på en måte som en stor distraksjon fra virkeligheten. Fra virkeligheten.
Vel, ikke tenk på virkeligheten som noe som bare er der ute, men i forhold til hva dere skaper.
Jeg går sammen med dere alle, jeg tråkker på hellig grunn her, og jeg elsker det, og slik har det vært, for dere har alle hatt drømmer. Og det første som slår meg er at hvis vi tar et viskelær og visker ut romskipene, for de er ikke det du tror, og vi visker ut dette konseptet om det store krystallpalasset, visker det ut, vi visker ut "Jeg skal skape Ny Energi", og du sier, "Hva?! Hva?! Adamus, må vi ikke ha disse lengslene? Må vi ikke ha disse tingene? Vil du at vi bare skal være ingentinghet?" Nei. Jeg vil ta det ut av fantasilandet og ingensteds land og plassere det her. Det er det som har vært problemet.
Det har vært en stor sovepute å plassere disse drømmene der ute, (han tegner noe som ligner en sky) et annet sted, dimensjon X, og for å – eh, det er ikke fyrstikkfigurer, bare deigete mennesker (han tegner en figur) – og det å bare gå gjennom livet med drømmer der ute, atskilt av en form for krystalltak, bare holde dem der ute. Det har vært et lite triks. Det har vært en liten åte. På den måten behøver en ikke å forholde seg til virkeligheten. Interessant.
Hva om, hva om vi løser opp disse drømmene Timothy? Hva om vi begynner å skape i virkeligheten, og det er større enn en haug med romskip eller større enn ny energi konseptene dine? Til og med de var begrenset. Det var bare drømmer. Det var bare grubling. Hva om vi begynte å bli virkelige, men letthet og ynde og enkelhet, og bare begynte å gjøre det i stedet for å bare drømme om det? (noen sier «hmm») Hmm. Faktisk litt skremmende.
Hvorfor? Vel, det er litt prestasjonsangst – mine herrer, dere vet hva jeg mener (litt latter) – for de av dere som har prøvd å finne opp ting, og det bare ikke fungerte. Damene ler her. Hva… jeg skal snakke med mannen din senere. (mer latter)
Det var alt dette med “La oss holde det ute i drømmeland, for da trenger vi aldri å realisere det.” Hva om vi tok det hit? Hva om vi faktisk skapte ting her og kvittet oss med denne drømmetilstanden? Vel, det er masse angst. Hva om det ikke fungerer? Hva om dere roter det til? Hva om det er enda en lang liste med feilgrep? Jeg ser ikke på noen når jeg sier det. Hva om alt er makyo?
Spørsmålet jeg har til hver og en av dere akkurat nå er; er det ikke uansett verdt et forsøk? Er det ikke verdt å løse opp drømmelandet og faktisk begynne å skape her? Er det ikke verdt muligheten for at det kan gå galt, at det er makyo, at ingenting av det er virkelig? Er det ikke verdt å bryte gjennom eller løse opp dette krystalltaket en gang for alle? Det er et stort steg, men likevel et lite steg.
Det er et stort steg, for dere kommer til å tilkalle dere selv. Stort steg. Dere kommer til å si; «gulp – nå er det virkelig tid for det. Nå er det tid for å gjøre det, tid for skapelse, tid for energi», og det er et stort gulp, for det er nesten lettere å ha det dere ute i ingenmannsland og bare dra dit når en har en dårlig dag. "Jeg skal tenke på drømmene mine. Jeg skal forestille meg hva det enn måtte være – redde verden, kanskje alle delfinene. Åh! Det er drømmen min. Og hvis de bare hadde gitt meg litt penger for drømmen min, kunne jeg ha gjort det.” Nei, for dere forstår, dere skaper det at pengene ikke er der, for dere vil på en måte egentlig ikke at drømmen skal bli sann. Dere vil ikke at den skal være der. Dere holder den der ute.
Vel, en kan si at de ytre dimensjonene som på en måte henger rundt et eller annet sted i de Nære Jorderikene, er en masse tullprat-drømmer. La oss kalle det for det det er – skitt drømmer. (noen få ler) Dumme drømmer. De var kanskje ikke dumme i begynnelsen, men nå er de dumme. Greit – Cauldre er sint på meg fordi jeg er så direkte – Gammel Energi drømmer. Slik er det. De ble sendt ut i den Gamle Energien. De ble drømt opp i Gammel Energi, og nå passer de ikke lenger, for ingenting av det passer.
Enda en drøm. Linda, i mikrofonen, takk. Enda en drøm.
Vel, la oss stoppe litt opp her. La oss trekke pusten dypt.
Jeg knuser drømmene. Det er helt riktig. Dere leide meg til det. Dere betaler meg godt for å… dere betaler meg faktisk hva som helst. Dere leide meg faktisk ikke. (latter) Jeg bare kom. (mer latter) Skjøv ut Tobias. Sa at ja, han har inkarnert igjen. Det var det. (latter)
LINDA: Dette blir oversatt. Forsikre dere om at… dette er en spøk. Ha, ha, ha. Skulle det liksom være morsomt?
ADAMUS: Det bestemmer du.
LINDA: Nei! Det er ikke morsomt!
ADAMUS: Det bestemmer du.
Så her er jeg, og går faktisk inn i kjernen… dette kan være deprimerende. Dette kan virkelig være deprimerende. Drømmene. Hva er drømmene dine? Linda, hva er drømmen din. Linda – Linda, Linda av Eesa kommer med mikrofonen til Linda av Skjønnhet (Linda H).
LINDA H: Nei!
ADAMUS: Sier du det.
LINDA H: Jeg…
ADAMUS: Mikrofonen foran munnen takk.
LINDA H: Åh, ok.
ADAMUS: Ja, og vil – ja. Fint. Kom igjen.
LINDA H: Greit.
ADAMUS: Vet du ikke hva drømmen din er?
LINDA H: Vel, jeg har hatt mange.
ADAMUS: Ja!
LINDA H: En var at jeg skulle være veldig rik. Det skjedde ikke. En var at jeg skulle ha veldig god helse.
ADAMUS: Ja.
LINDA H: Det skjedde ikke.
ADAMUS: Sier du det. Og hva skulle du gjøre med rikdommen og helsa di?
LINDA H: Det er sannsynligvis derfor jeg ikke har det, for… (hun ler)
ADAMUS: Duh!!
LINDA H: Jeg vet ikke.
ADAMUS: Det er et stort duhhh! (han skriver “Duh” på tavla)
LINDA H: Men…
ADAMUS: Dette er egentlig ikke så vans-… ingenting av dette er så vanskelig. Dere har en tendens til å gjøre det – ikke du – men alle dere, har en tendens til å gjøre det vanskelig. Så, men du husker ikke drømmen.
LINDA H: Jeg husker ikke så mye av noe lenger…
ADAMUS: Ah, interessant.
LINDA H: … heller ikke drømmen min.
ADAMUS: Interessant. Ja. Husker du hvem jeg er?
LINDA H: Ja, vagt. (noen ler)
ADAMUS: Dette er interessant. Husker ikke drømmen, og så ingen penger, ingen helse. Ser dere hva som skjer? Det er denne store forvirringsskyen, og Linda, det behøver ikke å være slik. Jeg må stille deg et vanskelig spørsmål.
LINDA H: Ja.
ADAMUS: Hvorfor holder du på i det samme hamsterhjulet…?
LINDA H: Det er interessant at du spør. For noen få netter siden våknet jeg klokka tre på natta og så denne matriksen, og det var min matriks, og jeg var på en måte tåkete og skitten.
ADAMUS: På en måte!
LINDA H: Og jeg begynte å få disse tankene om “Søren, jeg tror jeg fornærmet denne personen” eller “ jeg gjorde ikke det denne personen… denne personen ville jeg skulle gjøre,” og alt dette. Og eterisk satte jeg ned foten og sa "Faen, nei!# (applaus)
ADAMUS: Fint! Fint! Fint!
LINDA H: Og det sier ikke jeg.
ADAMUS: Det gjorde du nettopp.
LINDA H: Jeg sier ikke det.
ADAMUS: Jeg hørte det.
LINDA H: Jeg sier ikke det…
ADAMUS: Det kommer til å være på videoen neste måned.
LINDA H: … så lett. (latter)
ADAMUS: Og du vet, det kommer til å være de som gjentar “Faen ta, faen" vet du, "Faen, faen-faen-faen." (mye latter)
LINDA (of Eesa): Woo! Ikke hør på ham, Vicki!
LINDA H: Og jeg sa, “Aldri mer!”
ADAMUS: Fint!
LINDA (of Eesa): Ignorer det!
ADAMUS: Fint!
LINDA H: Og jeg skal si deg at etter det – åh! Matriksen jeg hadde ble til en krystallvase, og den var klar, og etter det har livet mitt vært fullt av letthet og ynde. Vel, det har bare gått noen få dager, men det er letthet og ynde. (latter og applaus)
ADAMUS: Det spiller ingen rolle. (Adamus ler) Det spiller ingen rolle.
Vel, la oss gå tilbake til dette. Kan jeg være litt personlig med deg? Takk.
LINDA H: Jada. (noen ler)
ADAMUS: Drømmen, drømmen – og din går langt, langt, laaangt tilbake, vi kaller det den Atlantiske drømmen, for vi kan skylde på disse forbannede Atlanterne – å leve sammen med en gruppe mennesker i et veldig trygt samfunn, leve sammen med likesinnede og ønske høyere bevissthet, og faktisk er en del av problemet det at du opplevde dette i en kort periode i Atlantis, levde sammen med slike som bokstavelig talt kunne tune seg ut til den ytre verden, ha sitt eget nirvana her på Jorda. Fin drøm. Gammel drøm. Adjø-adjø drøm.
LINDA H: Åh, jeg har vært gjennom det noen ganger i dette livet.
ADAMUS: Bare i dette livet! Min kjære, du har gjort det i nesten alle livene siden. Og underveis ble det rotet til.
LINDA H: Ja!
ADAMUS: Og denne drømmen – du hadde noen morsomme opplevelser – men du hadde denne drømmen på Yeshua sin tid. Du levde sammen med Essene, og det var som "Å, dette er det perfekte samfunn."
LINDA H: Ja.
ADAMUS: Og en del av drømmen var at du var leder-mor for hele denne gruppen, var sjef for gruppen og trøsten… min kjære Linda, aldri mer.
LINDA H: Nei.
ADAMUS: Aldri mer. Det var interessant.
LINDA H: Aldri mer.
ADAMUS: Og det som skjedde, var at du hadde opplevelsen av et fint lite samfunn i Atlantis, og så la du dette inn i drømmerike eller håprike, og de holdt det der ute, nesten uoppnåelig, nesten umulig. Du hadde det som et slikt høyt ideal at det nesten ikke ville være mulig her på Jorda, men likevel forfulgte du det slik en hund løper etter halen sin. Du jaget etter det i liv etter liv – store visualiseringer – i liv etter liv, og hele tiden forsvant drømmen lenger og lenger bort, lenger og lenger bort.
LINDA H: Ja.
ADAMUS: Hvorfor? Vel, du ville beskytte drømmen. Du ville ikke forurense den med jordisk energi, så du plasserte den lenger og lenger vekk, til det punktet da en del av deg sa; “Denne drømmen kommer aldri til å manifestere seg her. Jeg må kanskje – ahem – dø for å komme meg til denne drømmen." Og hva gjør du så? Når drømmen er så uoppnåelig – det er et godt ord for det, uoppnåelige drømmer – så begynner alt annet å stenge ned. Pengene, helsa, forholdene. En holder fast på noen få ting en har igjen for harde livet, og holder fast ved drømmene.
LINDA H: Jeg følte mange ganger at det var veldig umulig. Jeg trodde det ville være lettere å dø enn å gå gjennom dette.
ADAMUS: Ja. Og du holder fast ved drømmene. Drømmene holder deg på en måte gående, men du lever egentlig ikke.
LINDA H: Ja.
ADAMUS: Stort problem. Vel, når det gjelder dere alle, føl… takk, Linda. Jeg elsker deg.
LINDA H: Takk.
ADAMUS: Det har jeg alltid gjort.
LINDA H: Takk.
ADAMUS: Jeg ble sint på deg en gang. (noen ler)
LINDA H: Vel, jeg vil bare si…
ADAMUS: Men jeg elsker deg fremdeles. (Adamus ler)
LINDA H: Jeg vil bare si at jeg har vært ekstremt sint på deg mange ganger.
ADAMUS: Å, ja, sikkert. (litt applaus) Ja. Linda, det hadde vært noe galt i skapelsen hvis du ikke hadde vært sint på meg, eller andre.
LINDA H: Vel, og jeg hadde en samtale med deg sent i går kveld, vel, egentlig tidlig i dag morges.
ADAMUS: Ja.
LINDA H: Og…
ADAMUS: Var jeg der? (noen få ler)
LINDA H: Og jeg sa at hvis du tok opp dette i dag, ville jeg… ja.
ADAMUS: Ja.
LINDA H: Jeg husker ikke en gang hva jeg ville gjøre!
ADAMUS: Ville du pusse Aandrah på meg? (Adamus ler)
LINDA H: Ja! Jeg ville gjøre noe jeg ikke husker. Men jeg sier det nå. (hun ler)
ADAMUS: Jeg kan se Aandrahs laserøyne – “Vær grei, Adamus. Vær grei.”
LINDA H: Nei.
ADAMUS: Vi går bare rett på sak her.
LINDA H: Det er riktig.
ADAMUS: Vi går rett på sak.
LINDA: Jeg er en rett på sak person.
ADAMUS: Ja. Fint. Fint. Så. Takk. Takk.
LINDA H: Takk til deg.
ADAMUS: Drømmene. De passer ikke lenger der ute. Drømmene som dere har holdt i en slik uoppnåelig tilstand. Dere kommer aldri til å bringe dem inn. Det var den spirituelle gulroten. Det var distraksjonen, og de hindret dere på en måte i å virkelig leve.
Hva var drømmen? Bare tenkt litt på det. Eller drømmene. Det kan være flere. Hva var de? De kunne være noe veldig praktisk. Det å åpne et massasjesenter. Og jeg sier ikke at det er negativt. Det jeg sier er at hvis dere ikke gjør det akkurat nå, hvis dere ikke gjør drømmene deres, så betyr det at dere har plassert dem et annet sted. Det var uoppnåelig, og det har lagt beslag på en utrolig mengde av energien deres. Det har lagt beslag på utrolig mye av hjertene deres, ressursene deres, håpene deres.
Hva var drømmene dine?
(pause)
Og det er en stor mulighet for at de er ganske tåkete. På en måte tåkete. Dere husker dem kanskje egentlig ikke. Det er det som skjer når disse drømmene blir så uoppnåelige, så veldig et annet sted.
Hva var drømmene dine? Den store visjonen… ja.
(pause)
Bruk en liten stund til å tenke over det alle sammen. Hva var drømmene dine?
VERITA: Vel, det er morsomt at du snakker om dette. Dette er førte gang jeg er her live på en Shoud, og dette er noe jeg virkelig har forholdt meg til de siste par månedene. Så det er perfekt.
ADAMUS: Det er morsomt hvordan ting skjer.
VERITA: Du vet, jeg tror til og med at det gjør meg emosjonell å snakke om det, for som mange av dere, tror jeg vi alle har vært litt av noen drømmere, og det er delvis derfor vi er her. Vi har drømmen om å være de første Standardene, og dere vet, hvordan vi gjør det og… (hun sukker og stopper opp)
Jeg mangler ord. Drømmene mine. Jeg har hatt veldig mange, og jeg tror frykten for at det jeg gjør ikke er nok, eller, dere vet, det er det tøffe jeg går gjennom selv, eller det å ikke akseptere meg selv. Jeg ville bli sanger. Jeg ville veilede folk og kaste lys på verden, alt dette som du har snakket om – hjelpe andre, være Standard, være artist, bli forelsket i meg selv, bli forelsket i andre – og det gjør jeg. Jeg begynner å bli forelsket i meg selv. Jeg antar det er første steg.
ADAMUS: Du sier ordene, men jeg føler tomheten.
VERITA: Jeg vet det. (noen få ler)
(pause; hun begynner å gråte) Det har vart så lenge.
ADAMUS: Ja.
VERITA: Jeg vet ikke om det har vært fra Atlantis eller før Atlantis. Jeg føler det bare som om jeg…
ADAMUS: Det spiller egentlig ikke noen rolle.
VERITA: Det gjør ikke det, men jeg har lett så lenge, og…
ADAMUS: Og du vet, en av disse tingene du gjør, og også andre gjør, er at dere går inn i denne fellen der dere sier “jeg tenker kanskje feil i forhold til dette. Jeg trenger kanskje bare å justere eller omprogrammere tankene mine. Jeg trenger kanskje å bruke flere positive ord, eller jeg trenger kanskje å…" Dere har alt dette gående, og dere sier selvfølgelig til dere selv at det er noe dere gjør galt. Ja. Og dere fortsetter å si "Men jeg må bare være hva det nå er. Og jeg tenker feil." Og dette bare skyver disse drømmene enda lenger bort, og fører til mer sorg og frustrasjon og mangel på glede i livet, og dette fører til mangel på overflod, og det fører til, åh, dårlige forhold og alt dette andre.
VERITA: Ja, det har jeg hatt. (hun ler)
ADAMUS: Jeg vet det. Ja. Så det fører til alt dette, og det er derfor jeg i dag, i den første Shouden i Ny Energi, tar opp dette med drømmer og virkelig ser på dette.
Dere forstår, drømmene er et eller annet sted der ute i et annet rike. Jeg vil foreslå et par ting. For det første, særlig denne kommende måneden, prøv å vær bevisste på hva drømmen var, for de fleste av dem har blitt så tjæret over, så gjemt eller fortapt, at dere ikke en gang husker hva de var. Dere vet at der er noe. Der er noe, men de fleste av dere har glemt hva det var. Det kan være noe veldig praktisk. Det kan være å kaste lys på verden. Det er en fin drøm, men… (Adamus ler litt) Hvorfor? Hvorfor? Slik at verden kan gjøre det med dere. (han løfter fingeren) Og det er det de vil gjøre. Skinn lyset deres, og de vil slå dere bort. (latter) «Hva er det du prøver å gjøre? Huh!» (litt latter) Ja. Det er veldig sant.
Bare skinn lyset deres. Ikke på verden, bare skinn lyset deres. Med andre ord, ingen agenda.
Så dere har holdt drømmene der ute. De er basert på Gammel Energi. Vi rydder opp her. La oss si at disse drømmene egentlig bare inneholder en masse energi, enten energien er tapte håp, tilfredshet eller mangel på tilfredshet. Uansett hva det er, så er det akkurat nå bare en masse energi, og den er på en måte fanget. Den er et annet sted der ute. Den er skikkelig tåkete, og den er… dere vet ikke en gang hvor den er.
Jeg foreslår at dere bare lar denne skyen begynne å regne ned denne energien, inn i livene deres. Det gjør et par ting. Det løser opp skyen, mysteriet, tåketheten i ting. Det bringer den fra det riket og inn i dette riket, og når den kommer gjennom, hjelper den på en måte også til med å vaske bort dette krystalltaket som var der, løser det på en måte opp. Krystalltaket er egentlig bare sukkerlake, så det begynner å løse seg opp. Dette bringer energien – ikke den opprinnelige drømmen, men faktisk energien – inn i dette riket, for dette året handler det om å bringe det hit. Ikke ha det der ute. Og jeg kommer til å minne dere om det dette året, hvis dere holder ting et eller annet sted der ute. Det er tid for å bringe det hit, inkludert guddommeligheten deres. Jeg skal snakke om det også.
Men det er tid for å la det regne ned til dere. Ingen paraplyer for å beskytte dere. (Adamus tegner en perfekt paraply, og noen sier "godt jobbet") Takk. (noen ler) Ingen paraplyer. Bare la det regne ned på dere, og la dere selv føle dette. Til og med forestill dere det når dere dusjer, bare bruk symbolikken med denne skyen her når det gjelder drømmer. Dette representerer ikke bare forvirring, men masse og distanse, for skyer er et eller annet sted der ute. La denne skyen begynne å regne ned på dere all energien sin, vaske bort uoppnåelige drømmer, og bringe det inn som en veldig oppnåelig skapelse i denne virkeligheten. Ikke de gamle drømmene, bare lidenskapen.
Så sier dere; “Vel, hva skal vi erstatte det med?” Det kommer til å være i øyeblikket. Vi sier ikke at dere skal begynne å bygge skyer på et lavere nivå, eller utilgjengelige selv-om-de-er-rett-ved-siden-av-dere skyer. La oss bevege oss utover disse gamle drømmene.
En veldig viktig grunn er at det setter fri en masse energi. Det setter dere fri. Det tillater dere å skape i denne virkeligheten. En utrolig mengde av dere selv har vært investert et eller annet sted der ute, til det punkt da dere egentlig ikke levde her. Det kom nesten til det punkt da dere ikke en gang skapte mer her. Det er fantastiske ting å skape hvis dere vil. Enkle ting å skape. Til og med ingenting å skape hvis dere ikke vil. Det er fullt og helt opp til dere. Men nå skjer det her, ikke der ute.
Så jeg sparker ut drømmene. Jeg gjør virkelig det, og jeg sier ikke at dere bare skal ta drømmen hit ned, jeg sier at dere skal løse opp drømmen, og la oss begynne å skape, være, gjøre, akkurat her. Akkurat her.
Og så, etter at dere har latt denne drømmen løse seg opp, regne ned på dere, hvis dere så en dag våkner opp og sier “Jeg vil skape noe magisk, noe med Ny Energi-egenskaper,” hva det nå enn måtte være, så er det der Timothy. Dere har brukt mange liv med å være der ut. Mange liv. Mye av dere selv er knyttet opp der ute. La oss ta det inn hit. Og ikke bare den gamle drømmen, men det dere vil i dette Nå-øyeblikket.
Jeg vil at dette skal være klart for dere. Vi prøver ikke bare å bringe gamle drømmer hit, for det er gamle drømmer. I den Nye Energien kan de være langt – jeg antar dere vil kalle det mer strålende – mye mer tilfredsstillende, med mye mer letthet og ynde. Dere bringer dem hit, de kommer til å trekke til seg mye mer energi.
Det finnes mange fantastiske potensialer, men potensialene blir også overskygget av noen av disse gamle drømmene.
La oss trekke pusten dypt.
En Merabh for å Forløse Drømmer
La oss gjøre en liten merabh. (noen sier "Ja") Ja. Sovetid. (han ler) Så John, kan vi få litt musikk? Den vakre musikken til Anders.
Er det ikke interessant, til og med den nye CD-en er kalt “Drømmene til den Blå Hvalen.”* Hmmm. Og her gir vi slipp på disse drømmene.
* Mer info her på “Dream of the Blue Whale”
La oss trekke pusten dypt.
Det kreves faktisk et veldig modig og vakkert menneske å gi slipp på drømmer. Alle mennesker har dem. Kanskje ikke som deres, men de har dem. Disse drømmene var sannsynligvis mye mer begrenset. Deres var veldig strålende. Ganske strålende.
La oss trekke pusten dypt.
Drømmene, noen av dem, var veldig vakre (musikken begynner) men de har virkelig bundet dere.
Noen av drømmene som dere har beskyttet veldig, ble fullstendig utilgjengelig. Hvorfor skulle dere ville at slike vakre drømmer ble misbrukt i denne virkeligheten? Så dere holdt dem der ute.
Og var ikke guddommeligheten deres en del av denne drømmen? Det uoppnåelige selvet?
(pause)
En veldig gammel drøm om en veldig fjern kjærlighet som dere kalte det høyere selvet deres, guddommeligheten deres. Var den egentlig bare dere ute i skyene et sted? En stor drøm…
Når dagene ble tøffe sa dere; “Ah, denne guddommeligheten er der ute et sted. En dag kommer den og redder meg."
Og da den gjorde det, skjøv dere denne drømmen om guddommeligheten deres enda lenger ut. "Vel, det er kanskje bare veldig travelt akkurat nå. Jeg er kanskje ikke helt klar. Jeg har kanskje leksjoner å lære." Dere skjøv drømmen om det guddommelige lenger og lenger bort.
Drømmen om det guddommelige var basert på gamle spirituelle konsepter, noen vakre gamle mysterier, men gamle. Drømmen om det guddommelige var basert på dualitetsbevissthet. Veldig mye tyngre enn det dualiteten er nå.
(pause)
Drømmen om dere selv som en engel… og et løfte om at denne engelen ville komme inn med frelse en dag.
Drømmen ble lenger og lenger borte…
(pause)
Med en veldig merkelig dynamikk - jo lenger bort den dro, jo mer holdt dere fast ved drømmen.
(pause)
Og jo mindre av dere selv ble tilgjengelig her.
(pause)
Hvis dere vil, hvis dere er klar, gi slipp på drømmen.
(pause)
Det kommer en veldig merkelig følelse over dere som sier “Hva er jeg uten drømmen?
Hva er tilbake uten drømmen?"
En følelse av tomhet… mørke… tristhet…
Drømmen har på en måte vært en slik venn, en slik distraksjon.
Dere sier, “Hvordan kan jeg på noen måte fortsette uten drømmen?”
Men jeg sier til dere; hvordan kan dere på noen måte fortsette med denne uoppnåelige drømmen?
(pause)
Den sanne drømmen er her.
Den sanne drømmen er å være våken… bevisst… suveren… akkurat her.
(pause)
Det er 5. januar her i Coal Creek Canyon; året er 2013.
Det er en helt annen bevissthet.
Den gamle drømmen… den gamle drømmen passer ikke her.
Trekk pusten dypt, eller… la pusten puste deg. Det er ynde.
Det er ynde. Bare la pusten puste deg.
Mine kjære venner, dette året skal vi snu det slik at drømmen ikke lenger er en illusjon, slik at den er virkelighet, og den er livene deres.
La oss trekke pusten dypt på det.
Ah! Jeg ser at vi har gjort det kort i dag.
La oss trekke pusten dypt. Pust inn all energien fra den forløste drømmen… pust inn frihet. Utover drømmen og inn i frihet. For en strålende tittel.
Og med det minner jeg dere om at jeg er en snillere, mer forsiktig, mer medfølende Adamus, og at alt er vel i hele skapelsen. God ny æra.
Takk. Takk. (applaus)
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Wenche Mari Høgstad
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.
Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.
Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.
Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.
Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.
Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.
© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).
Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.