Crimson Circle

CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Serien om Kharisma

SHOUD 6: “Kharisma 6” – av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
7 februar 2015
www.crimsoncircle.com

Oversettelse: Gunn Remø Korrektur: Evy Finjord Heggelund

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene. Hva med å ære våre kjære venner litt? (Applaus for Gerhard og Einat) Vakker musikk. Vakker musikk. Så kjære Shaumbra, hvordan skal vi begynne? Hvordan skal vi begynne? La oss begynne med slutten.

SHAUMBRA 1 (kvinne): Adamus, på din anmodning. (Hun gir ham et fat med tunfisk-smørbrød, noe han ba om under forrige Shoud)

ADAMUS: Til meg?! Noen sier “Wow!”) Moi?! (Noen sier “Ooh!”) Tunfisk-smørbrød.

LINDA: Åh, tunfisk! Åhhh!

ADAMUS: Mmmm. (Litt latter) med chips, picles. Vi kommer tilbake med resten av Shouden om en time. (Latter) Takk min kjære.

SHAUMBRA 1: Gleden er på min side.

ADAMUS: Jeg må bare ha en liten bit nå. Mm-mm, mmmm, mm-mm, mm-mm, mmmm. (Han spiser litt av hvert fra fatet)

LINDA: Veldig utsøkt. Veldig utsøkt. (Latter)

ADAMUS: Mmm! Menneskelig mat. Mmm.

LINDA: Her, her. Bare spis.

ADAMUS: Mm, mm-mm. Nei.

LINDA: Du spiste ikke noe tunfisk.

ADAMUS: Nei, jeg må ha et bord med duk og en passende stol, et stearinlys, litt vin, og selvfølgelig en vakker kvinne. (Han ser på Linda, litt latter)

LINDA: Åh! Ahh! Der vant du meg. (Mer latter)

ADAMUS: La oss begynne med slutten. La oss begynne med slutten av dette, for det er på en måte i den retningen ting går. Det er egentlig kjedelig å alltid begynne med begynnelsen og så fortsette til slutten. Så la oss gå til slutten, og så ser vi hva som skjer. Slutten på dette – dere har en masse rester overalt i dere. Dere er på en måte som veldig skitne frontruter som trenger en skikkelig vask. Dere er veldig vant til å se ut gjennom ruta, er ikke en gang klar over hvor skitten den er før den blir vasket, og så er det liksom «Fantastisk! Jeg kan se igjen! Åh!»

Det er på en måte der dere befinner dere. Dere er skitne. (Litt latter) Det er sant. Rester. Energirester. Jeg vet at dere har gått gjennom en masse … ikke gjør det. Det er mitt smørbrød.

LINDA: Jeg har ikke rørt det! Jeg prøvde bare å gjøre det lettere tilgjengelig for deg.

ADAMUS: Ok.

LINDA: Har du behov for vin nå?

ADAMUS: Vi skal gjøre en merabh, og da skal jeg spise …

LINDA: Småspise.

ADAMUS: … under merabhen. (Litt latter) Så, kjære Shaumbra

LINDA: Akkurat som Costco.

ADAMUS: Ah. Hvor var vi? Åh, dere er skitne. (Mer latter) Dere har energirester i dere. Vel, dere har forløst utrolig mye. Å, forløsningen har pågått i år etter år etter år etter år, og det er faktisk veldig kort tid med tanke på akkumuleringen av tro og tanker og sår og alt annet som måtte forløses. Som de sier, skrellet av lagene på en løk, det ene etter det andre. Dere har gjort en god jobb med å skrelle. Ikke du personlig. (Latter) Jeg må kanalisere en eller annen dere borte. (Adamus humrer)

Dere har gjort en god jobb med å forløse lag på lag, og det har ikke vært enkelt. Det har ikke vært enkelt, for, vel, det er litt bekymring. Hva skjer når dere skreller av det neste laget? Hvor rå og sårbar vil du bli? Det er også en viss trygghet i å ha disse gamle lagene og sårene, en viss trygghet i å føle offeret. Det er det. Jeg har selv hatt det slik. Det er fremdeles en liten bit av den energien her. Men dere har forløst det meste av det, og det er bra, og det er derfor vi kan gjøre det vi gjør nå. Men det er fremdeles noen rester som vi vil vaske bort. Det skal vi gjøre i dag.

Den resten tiltrekker faktisk lignende situasjoner i livene deres. Bare litt rester, litt av denne gamle resten på dere, litt av denne offerenergien, litt av denne fryktenergien. For noen av dere som er her – jeg ser ikke på noen spesiell – men mørket, energien av mørke. (Adamus humrer) Greit. Dere har alle sammen lekt med mørket, det er bare en del av det å vokse opp. Dere lekte med mørket. Det er også veldig sensuelt, mørket, veldig seksuelt, det er en masse makt i mørke. En kan nesten lure på «Hvorfor skal jeg ønske å gå til lyset i det hele tatt?» Det er ikke noe av denne store energien i lys. Den er i mørket. Der er det en masse makt, masse forførelse. Joda. Så det er ikke rart at dere fremdeles har en liten rest av dette.

Dere vokser forresten opp og lærer at det ikke er noe behov for makt. Det er da dere virkelig forløser noe av disse gamle, mørke greiene. Jeg ser ikke på noen … men du. (Ser inn i kamera) Du som ser på online. Joda, du. Du vet at jeg akkurat nå snakker om deg. Joda, det handler om deg. Ah.

Så i dag skal vi rense bort noe av dette. Vi skal ha en veldig fin merabh, åhh, joda, med litt vakker musikk i verdensklasse, og vi skal forløse litt av dette. Vi skal gjøre det uanstrengt, vakkert.

Som Cauldre og Linda tidligere sa, er dere alle virkelig flinke til – dere alle – å skape trygge rom når dere er sammen. Dere er ikke så flinke når dere er for dere selv. (Adamus humrer, Linda gisper, litt latter) Det er de ikke! Personlig er dere ikke så veldig flinke til å skape det trygge rommet deres, for dere tar alltid med dere søpla deres dit inn. Men når noen inviterer dere til å med-skape et trygt rom, er dere veldig høflige. Dere plasserer søpla deres i det utrygge rommet deres, og så kommer dere til det trygge rommet. Nå burde dere alle le hysterisk. Har jeg truffet en nerve? (Bare litt latter)

LINDA: Har du det?!

ADAMUS: Jeg antar at vi kommer til å ha en veldig lang rense-sesjon. Sammen er dere flinke til å skape trygge rom. Muligheten, slik som akkurat nå, det er ganske trygt her inne, helt til jeg begynner å gå rundt. Ganske trygt. Her kan dere bare slappe av inn i opplystheten deres, Faktisk … var det noen som la merke til at det var noe som var annerledes her i dag, da musikken spilte, annerledes i rommet? Var det noen som la merke til det? Det var ikke tunfisk-smørbrødet mitt. (Adamus humrer) Det var en veldig annerledes dynamikk som jeg snart skal snakke om, men la oss gå tilbake til slutten.

Vi skal virkelig la denne resten bli renset bort, og så skal vi la denne Karismaen skinne, la dette lyset skinne. Dette lyset som er i dere akkurat nå, men som dere på en måte holder tilbake, dere er ikke helt sikre på hva dette lyset er. Ikke helt sikre på om dere er klare til å slippe det ut. Jeg sier deg dette: Hvis du ikke slipper det ut dette året, jeg mener nå, akkurat nå, kommer det til å bli veldig ukomfortabelt. Det kommer til å bli miserabelt. Så dere er på en måte ved det punktet da dere enten gjør det eller dør. Gjør det … uh, prøver. (Adamus humrer)

LINDA: Whoa!

ADAMUS: Ikke dø dø. Men dø, dere vet, jeg bruker bare dette som menneskene sier. Gjør det, eller få et helvete av lidelse. (Litt latter) Jeg sier det kanskje litt for sterkt. Bare dø eller bli utslettet. Ikke for at …

LINDA: Åhhhh!

ADAMUS: Det høres bare ikke riktig ut.

LINDA: Det var bedre! (Mer latter)

ADAMUS: Hvordan kan jeg myke det opp?

LINDA: Vil du ha en pickle?

ADAMUS: Det kan jeg ikke! Hvordan kan jeg gjøre det klarere? Det er tid for å skinne lyset deres. Det er tid for å la denne Karismaen komme ut, hvis ikke kommer kroppene deres til å verke, og sinnet kommer til å bli helt tilrotet, noe det allerede er. Og det kommer bare til å bli helt miserabelt, og så slipper dere endelig lyset ut, og så sier dere; «hvorfor sa du det ikke før?» Så la oss trekke pusten godt og dypt på det.

Så på en interessant måte kan en si at vi allerede har gjort rensingen. Vi har allerede kvittet oss med denne resten. Denne resten som, dere vet, det er dette som gjør at dere fortsetter med å ha de samme opplevelsene om og om igjen, for denne resten er som en magnet. Den fortsetter å tiltrekke seg den samme typen mennesker, de samme opplevelsene. Selv om dere sier til dere selv; «Jeg kommer til å bli opplyst. Jeg kommer til å være i høy bevissthet.» Men disse klebrige greiene som fortsetter å bringe inn de samme gamle opplevelsene er der fremdeles.

Så la oss plassere bevisstheten vår i rensingen, i forløsningen av denne gamle resten. Wooow! Åh! Det var noe som forandret seg i rommet. Nå er vi i begynnelsen av Shouden. Legger dere merke til noe som er veldig annerledes her i dag? Joda. Dere har allerede forløst resten.

KERRI: Woo hoo!

ADAMUS: Takk. (Latter) Bare en enslig, men kraftfull stemme fra bak i rommet. (Adamus humrer) Poenget mitt er at det allerede har skjedd. Det var derfor det føltes annerledes å gå inn i dette da vi begynte, da musikken spilte. Det var derfor noe annerledes skjedde. Vi trengte ikke å ta den lineære veien for å komme dit. Det var der allerede. Forvent mer og mer av slikt i livene deres. Dere behøver ikke lenger å tråkke på sykkelpedalene langs livets vei. Som Tobias sa for flere år siden; «Dere er stasjonære. Nå er det alt som beveger seg. Alt kommer til deg.» Å, for et konsept. Kan du virkelig tillate dette? (Noen få roper «ja») Tre stemmer. Tre stemmer denne gangen. Det kommer seg. Fint.

Saint-Germain og Shaumbra

Jeg skal fortelle dere en del av en historie som jeg fortalte på Quantum Allowing, men som jeg vil fortelle til alle Shaumbra.

Like før Tobias dro i 2009, dro for å reinkarnere tilbake på Jorden – og forresten, Sam har blitt mye mer aktiv når det gjelder Crimson Circle aktiviteter … og nå må vi stoppe litt opp, til fremtiden møter nåtiden og kaffen min blir raskt levert. En skulle tro at det nå, en skulle tro, selv om jeg bare er en Oppsteget Mester som har lært opp flere Oppstegne Mestre enn noen annen Oppsteget Mester, skulle en tro at kaffen var der på magisk vis.

LINDA: Kom igjen! Du har fått tunfisk, pickles og potetchips! Og enda klager du?!

ADAMUS: Men hvordan skal jeg spise uten kaffe?

LINDA: Sukkerfri cola.

ADAMUS: Aghhh!

LINDA: Med Splenda(?).

ADAMUS: Åh! (Publikum sier “Eww”)

LINDA: Åhhh!

ADAMUS: Åh! Åh! Og se på denne (viser til en kopp som noen ga Linda & Geoff) Altså. Jeg sa at dere er flinke til å skape trygge rom når dere er sammen. Men det var noen som på egenhånd, da de ikke var i det trygge rommet, skapte en lysestake, en krystall-lysestake, og plasserte en plastkopp på toppen av den. Som om jeg ville drikke skvip, som den inneholder, av dette?

LINDA: Her, vi bytter. (Linda tilbyr ham kaffekoppen som Sandra kom med)

ADAMUS: Ha litt mer respekt for … ahhh!

LINDA: Jeg bytter med deg.

ADAMUS: Og et skikkelig …

LINDA: Værsågod.

ADAMUS: … et skikkelig krus.

LINDA: Værsågod.

ADAMUS: Ja.

LINDA: Værsågod.

ADAMUS: Ah. Hm.

LINDA: Ok, er du ferdig med å klage?

ADAMUS: Ja. Og forresten … (han viser begge midtfingrene til Sandra) for at du viste meg fingeren tidligere.

LINDA: Gisp! Åhhhh! (Latter)

ADAMUS: Jeg så det! Jeg så det. Nå skal jeg dekke deg med alle restene fra alle som er her og alle som er online. (Publikum sier «Åhhh!» når han igjen gestikulerer)

LINDA: Åhhhh! Hva betyr “fingeren”? Jeg vet ikke helt om det lar seg oversette.

ADAMUS: Jeg tror ikke vi skal gå inn på det nå. Så, vel, hvor var vi? Ah. Jeg skulle fortelle en rørende historie, men …

LINDA: Du ble distrahert av fingeren.

ADAMUS: Nå blir jeg distrahert.

Så, ja, Tobias, 2009, klar til komme tilbake til Jorden, til å inkarnere tilbake til Jorden, og han sa til meg, han sa; «St. Germain, en dag vil du lære å elske Shaumbra like høyt som jeg gjør.»

LINDA: Mmm.

ADAMUS: Han elsket dere alle virkelig, virkelig på aller dypeste vis. Han ønsket virkelig å ta bort alle problemene deres, alle svakheten deres, usikkerheten, men han visste at det kunne han ikke.

Han elsket dere virkelig, og da han sa dette til meg, rørte det meg dypt. Og så følte jeg inn i dere. (Litt latter, Adamus humrer) Jeg følte inn i denne gruppen. En fantastisk gruppe. Om ikke annet, så virkelig forpliktet, kanskje besettende forpliktet i forhold til opplystheten deres. Men det er bra. Jeg følte inn i det, og jeg visste at vi ville komme til å få det fint sammen, og at vi ville komme til å ha det tøft sammen. Jeg visste at jeg ville måtte bruke nesten alt jeg hadde i kofferten min av, uh … vel, ikke en koffert med knep, men en koffert av realisering. Jeg ville måtte trekke fram nesten alt, for dere har vært gjennom nesten alt. Dere har vært gjennom liv i religiøse ordener og Mysterie Skoler og kirker. Dere har blitt misbrukt på alle de måter en kan forestille seg, og vært misbrukere på nesten alle måter. Så jeg visste at jeg måtte bruke neste alt, også provokasjoner slik at noen av dere ble sinte på meg. Ikke så mye når vi er sammen slik som dette, men dere vet hvem dere er. Jeg ser ikke på noen, bortsett fra deg som ser på online – men sinne og underholdning og distraksjoner, og også å virkelig gå inn i noen av kjerneenergiene med merabher, med det dype, trygge rommet.

Så, mine kjære venner, det er slik at jeg begynte å jobbe med dere, og forsto virkelig hvor forpliktet dere var – og til tider forvirret, men virkelig forpliktet – til at det ville bli gjort.

Den andre skjønnheten var at jeg forsto at dere ikke bare ville ta ting overfladisk. Dere ville kunne vurdere, til og med når det gjaldt meg. Dere ville alltid, alltid gå tilbake til om det føltes riktig eller ikke for dere. Og, uansett hva jeg sa, uansett hva jeg gjorde, ville det være et høyt, høyt nivå av integritet og vurdering.

Det har utgjort en enorm forskjell. Vi har kommet langt på relativt kort tid. Jeg vet at det for dere ikke virker som kort tid, men det er det virkelig. Og Tobias’ ord har blitt sanne, jeg har lært å elske dere inderlig og utover det. Jeg har utrolig respekt for hver og en av dere for det dere gjør. Det er ikke lett. Det er ikke lett.

På en måte ville det nesten ha vært lettere og forlate den fysiske kroppen og bare dra, i stedet for å fortsette å være i denne begrensede tilstanden. Nesten lettere å si; «Du vet, jeg gikk utover det jeg trodde jeg ville være i stand til i dette livet. Og nå – woww – blir det litt vanskelig, så jeg sjekker bare ut. Jeg kommer tilbake senere. Jeg lar noen andre ta ledelsen.» Men det har dere ikke gjort. Dere holder fast ved det, og jeg forstår hvor vanskelig, forvirrende, irriterende og vakkert det er.

Tiden er Nå

Så, mine venner, jeg sier det fordi jeg også vet at dette er året for realisering, i forskjellig grad og på forskjellige måter, men i alle fall glimt av det, i hvert fall håndgripelige opplevelser av det. Det betyr ikke nødvendigvis at dere plutselig kommer til å vite alt mulig, noe som overhodet ikke er opplysthet. Men dere kommer til å ha disse gjennombruddene og glimtene som er så viktige. Veldig viktige, for når dere har det, vet dere at det er mulig. Dere vet at det er reelt. Når dere har dette sanne gjennombruddet i bevissthet, vet dere at dere kan ha det igjen og igjen og igjen. Så begynner dere å forstå at dere kan ha denne fullstendige bevissthetstilstanden, og dere kan også ha den menneskelige begrensede tilstanden. De kan være sammen. Dere kan fremdeles oppleve menneskelig liv på den måten dere på en måte alltid har hatt lyst til, og fremdeles være veldig bevisste og realiserte og guddommelige sammen – sammen og atskilt – men dere kan gå på denne planeten som Mestre, og dere kan nyte denne planeten som mennesker.

Dette er året for realisering for hver og en av dere. Det handler ikke om dette kalenderåret, men nå er det tid for denne realiseringen. Dere har betalt alle avgiftene. Dere har tatt alle kursene. Dere har gjort unna all lidelsen, og nå er det tid.

Noe har skiftet i dere, i planeten. Noe fortsetter å skifte når det gjelder dette som vi kalle den Nye Jorden, forståelsen for at den Nye Jorden kan være her på denne Jorden. Den Gamle Jorden er kanskje ikke en gang klar over det, eller vet hva det er. Men det gjør dere, og det er det som er viktig. Det er året for realisering på en måte dere kanskje ikke ville ha forventet, og det kommer kanskje til deg når du minst forventer det. Det kan komme når du sitter her på en Shoud. Det kan komme når du går en tur i parken. Det kan komme midt oppe i en eller annen uro. Men dere begynner å få disse gjennombruddene. Dere begynner å forstå hva bevissthet er.

Jeg bruker uttrykket mye – bevissthet. Det er klarhet. Det er der dere plasserer realiseringen deres. Det er dere dere plasserer klarheten deres. Det er der dere plasserer Selvet deres.

Det er et interessant ord. Det har blitt brukt i årtider, og det er fremdeles ikke så mange folk som egentlig forstår det, for til syvende og sist er bevissthet en opplevelse, og det er det dere kommer til å ha dette året – realisering, en opplevelse av det, utover ord.

Det vil være noe veldig personlig og intimt. Det vil ikke være om Gud og englene som kommer ned. Det vil være deg og deg. Og i den opplevelsen, i det gjennombruddet, kommer du til å innse ting ved deg selv som er så ekspansivt ... vakker er ikke engang i nærheten av nøyaktig. Det er så herlig. Deretter kommer du til å innse at det alltid var der. Alltid var der.

Det er en veldig merkelig følelse. Det vet jeg fra mine egne personlige opplevelser og fra å jobbe med de andre Oppstegne Mestrene. Det er en veldig merkelig opplevelse, for i dette øyeblikket av realisering, er det som om dere sier; «Jeg vet at det alltid var der. Selv om jeg ikke var klar over det, vet jeg at det alltid var der.» Det var som noe som befant seg i skyggen, som alltid var der hos deg, men som plutselig blir opplyst, og det er deg. Det er det virkelige deg. Det er det fantastiske deg.

Det er en veldig merkelig opplevelse – «Vel, hvis jeg visste at det var der – det var veldig kjent – hvis jeg visste at det var der, hvorfor forsto jeg det ikke før? Hva var det som hindret meg i dette? Hvorfor tillot jeg det ikke bare?»

Det er mange grunner til det. En kan si at det Frie Selvet, det realiserte Selvet, som en kan si er fra fremtiden, men egentlig ikke er det, dette realiserte Selvet tillot deg, mennesket, å gå gjennom opplevelsene dine, som er dets opplevelser. Ikke på grunn av leksjoner eller evolusjon, men bare for opplevelsens skyld. Det tillot seg selv å ha en dyp opplevelse av å være et menneske. Og derfor var det en form for kunstig atskillelse mellom mennesket og det guddommelige.

Og kan dere forestille dere at det guddommelige, også i dette øyeblikket av kosmisk realisering av seg selv, at det guddommelige også sier; «Jeg forsto ikke helt hva jeg gikk gjennom som et menneske. Det var der alltid. Opplevelsene var der alltid, men jeg forsto det egentlig ikke.» Så det er denne vakre realiseringen av alle deler av Selvet, og dere vil få denne opplevelsen i forskjellige former. Det sier jeg dere her og nå. Dere vil få denne opplevelsen, for dere er klare. Dere er helt klare.

Og jeg snakker til alle her i dette rommet, og også de som ser på. Og denne opplevelsen, dette gjennombruddet eller gjennombruddene, er også veldig vanskelige, for dere kommer til å føle det som om dere blir dratt tilbake til en begrenset virkelighet. Dere kommer til å føle det som om dere blir dratt tilbake til massebevissthet, og på mange måter blir dere det. Dere kommer til å prøve å gripe fatt i denne opplevelsen og gjenta den, gjøre det igjen. Dere kan ikke få det til å skje. Det bare skjer.

Det kommer til å føre til en grad av depresjon, uro. (Linda gir ham kaffen), kaffe (humrer), og det er da dere ler. Det kommer til å bli veldig vanskelig å le, men det er da dere ler. Dere kommer til å ville ha den opplevelsen igjen. Når dere har smakt på den friheten, er det ingenting annet som er tilfredsstillende. Når dere har smakt på denne delen av Selvet, en kan kanskje kalle det kjærligheten fra Selvet, er det veldig vanskelig å gå tilbake til en begrenset menneskelig bevissthet, og det kommer til å være depresjon, sinne, prøve veldig på å gjenskape opplevelsen.

La oss si at dere får opplevelsen mens dere er ute og fisker. Det er en vakker sommerdag, og dere er ute og fisker slik Mestre gjør, og dere får denne opplevelsen, og det er en av disse tingene som det til og med er vanskelig å sette ord på. Og dere drar tilbake til stranda, drar tilbake til huset deres, tilbake til livene deres, og blir helt deprimerte, for plutselig føler dere det som om alt blir dratt sammen eller presset sammen igjen.

Så hva gjør dere? Vel, neste dag drar dere ut med båten og ror ut og begynner å fiske igjen. Det er som «Faen ta! Hvor er realiseringen min?» Dere tror nesten at det var båten eller fisken eller fiskestanga eller hva som helst. Dere kan ikke gjenskape det på den måten. Det dere kan gjøre, er å forstå at når gjennombruddet skjer – jeg mener, det virkelige gjennombruddet, jeg vet at dere alle har hatt grader av det, men dette vil overstige alt dere tidligere har opplevd – når dere får denne opplevelsen, er det en indre viten om at det er der. Det er virkelig. Det er ikke lenger bare snakk. Det er ikke lenger bare det at vi kommer sammen slik som dette en gang i måneden. Det er veldig virkelig, og det er da dere trekker pusten dypt noen ganger og bare tillater. Det vil komme tilbake for å si det slik.

Jeg overforenkler det. Men dere får dette gjennombruddet-realiseringen, dette fantastiske – «Åh» Denne delen av meg var der alltid,» kjærligheten og medfølelsen og enkelheten – dere får dette gjennombruddet, og så går dere tilbake til det menneskelige livet deres. En kan si at dette gjennombruddet på en måte foretar denne interessante spiralen – jeg overforenkler det – men en interessant spiral opp til guddommeligheten deres, og så ned igjen. Dere har hatt disse spiral, vakre energiene gående, og de kommer til å møtes igjen og igjen og igjen og igjen. Og så, en eller annen gang, ved et eller annet punkt, blir de bare værende forbundet. De blir i bevissthet med hverandre.

Det er da dere får dette store smilet om munnen, på en måte et dumt smil. Dere vet, Mestre har fjollete smil, dere vet, fordi de kan. Bare … (Adamus demonstrerer smilet, litt latter) Fjollete smil. Dere kommer til å ha dette store, fjollete smilet om munnen, og dere vil vite at dere er realiserte, at dere er Jeg Er, og at dere fremdeles kan leke mennesker. Og det er det som er fantastisk. Er dere klar over at disse andre Mestrene aldri fikk anledning til å bli værende og fremdeles leke mennesker? Dere kan leke begrensede og vite at dere ikke er det. Dere kan leke «stakkars meg», og vite at det egentlig ikke er slik. Dere kan leke fullstendig fantastiske, kreative vesener, menneskelige vesener, og det er dere, men dere er også guddommelige. Dere kan leke det dere vil.

Det er derfor jeg venter på at boken min, Act of Consciousness, venter på at den skal komme ut, for da vil dere virkelig forstå. Det er bare en bevissthetshandling. En handling. Kan dere forestille dere å agere slik dere vil og ikke bekymre dere for å bli sittende fast i det? Ikke tenke på at dere bare later som, men dere bare leker med bevissthet. Kanskje det er undertittelen på boka som ikke har kommet ut enda; «Lek med bevissthet» Ah! Det er utrolig. Utrolig.

LINDA: Her har du et papirtørk. (Litt latter)

ADAMUS: (later som om han gråter) Her er et papirtørk til å skrive en beskjed til Cauldre om å gjøre coveret ferdig.

Så kjære Shaumbra, la oss trekke pusten dypt på det.

Ja, det har blitt slik at jeg elsker dere inderlig, og dette er det året da vi skal begynne å realisere. Det er enten det, eller, jeg sier dere her og nå at hvis vi ikke begynner å realisere nå, kommer dere enten til å forlate av frustrasjon og avsky for meg eller dere selv. Enten kommer dere til å forlate fordi dere bare er så klare at dere ikke vil holde tilbake lenger. Enten kommer dere til å forlate, eller så kommer jeg til å forlate. Det er et løfte. (Noen sier «nei») Joda. Joda. Faktisk, joda, og det er faktisk de gode nyhetene. For hvis dere ikke kommer inn i bevisst realisering, la oss si dette året, la oss si de neste tolv … fram til Valentine’s Dag neste år. Det er litt over et år. Hvis ikke, føler jeg at jeg ikke har gjort jobben min med å banke dere opp godt nok (latter), med å underholde dere, med å gjøre hva det nå er. Jeg føler ikke at jeg har gjort jobben min. Jeg føler ikke at jeg har vist dere hvem dere egentlig er. Så hvis det ikke er noen realisering, drar jeg.

Vel, det betyr ikke hver og en av dere, bare fem! Bare fem. Så vær så snill. Vær så snill, fem. Kom igjen! Kom igjen! La oss starte en kampanje, en «Få Adamus til å bli kampanje», så jeg trenger fem! (Pause) Det er morsomt, i boka mi. (Litt latter)

Så jeg tror det er en fin avtale å inngå med hverandre akkurat nå – innen februar neste år. Vi merker av denne datoen. Enten har dere dratt, eller jeg har dratt, eller vi har fått realiseringer.

LINDA: Hva mener du med forlate?

ADAMUS: Uh, som dette. Vent litt. Kan dere slå av lysene og stenge av internett? (Rommet blir mørkt, litt latter) (pause)

Greit nok?

LINDA: Helt greit.

ADAMUS: (humrer) Så, og nå er jeg ikke en mann som tipper, eller en Mester som tipper med mindre jeg vet at jeg kommer til å vinne. (Litt latter) Tipp aldri med mindre du vet at du kommer til å vinne. Så det burde sidere noe om det jeg vet om fremtiden. Jeg er ikke synsk. Jeg predikerer ikke. Jeg er der allerede. Joda. Det er 14. februar 2016. Tsssss! Adamus gjorde en god jobb. (Applaus, og Adamus humrer, så gir han Linda et slengkyss) Så, la oss fortsette.

Dette er … dette er forresten veldig vakkert. Jeg vil at dere alle skal begynne med det. Dere tenker på fremtiden som noe som ikke har skjedd enda. Vrøvl. Det har allerede skjedd. Det handler egentlig om hvordan dere vil arrangere elementene. Det er elementer i livet, små energielementer og variabler og ting, handlinger og reaksjoner og konsekvenser. Men de er bare som biter av et spillebord. Dere kan arrangere dem slik dere vil. Dere behøver ikke å arrangere dem i lineær orden fra i dag til i morgen til neste uke, neste måned. Nei! Rist dem sammen. Bring fremtiden hit, akkurat nå. Det er så absolutt mulig. Det er veldig moro når dere kan leke på den måten.

Bevissthetsåret

Som jeg snakket om i ProGnost, er dette Bevissthetsåret. Eh, faktisk så er alle år bevissthets år, men det høres bra ut. Det er en fin tittel. Dette er Bevissthetsåret, men det var også fjoråret. Men dette er virkelig Bevissthetsåret. (Latter) Vel, det er faktisk slik, for fjoråret var bevissthetsåret, og så var det litt bevissthet. Så dette året er virkelig … dette er Super-Bevissthetsåret. (Latter, og noen sier «Kvante») Kvante! Kvante – kvante super høy-oktan – bevissthet.

Og det er det. Hvorfor? Hvorfor? Fordi a) Jeg sa det, og fordi dere sa det, og – dere vet, dette er noe vakkert å forstå – der dere legger bevisstheten deres, blir det skapt virkelighet. Der ingenting før eksisterte, blir det plutselig virkelighet fordi bevissthet er der. Så hvis noen sier «Joda, dette er Bevissthetsåret», så er det slik! Dere forstår, så enkelt er det. Så enkelt er det. Hvis dere sier «Dette er året for gjennombruddet mitt», så er det slik. Det er der dere plasserer bevisstheten deres.

Plutselig, da jeg snakket og sa «Joda, jeg drar hvis dere ikke får et gjennombrudd, eller dere drar, og da har jeg ingen å snakke med» forstår dere, så det jeg gjør er at jeg plasserer bevisstheten min der. Der var en slags tomrom, og vi fylte det akkurat. Og nå bare dykker vi inn i det og nyter det. Jeg elsker det.

Så når jeg sier at det er Bevissthetsåret, vel, det var kanskje ikke slik for ti minutter siden, men nå er det slik, for bevisstheten er der. Dere kan ta et absolutt tomrom – et ingenting, et rom av ingenting, ikke en gang et rom – dere plasserer bevissthet der inne, og det kommer til liv.

Hvordan tror dere Jorden ble skapt? Tror dere at det kom små sommerfugler fra englefamilier hit og strødde små sommerfugl-støv? Vel, på en måte. Litt. (Latter) De fikk selvfølgelig litt hjelp fra enhjørninger, og … (mer latter) Nei! Det som skjedde var, det var liksom «Woow. Vi trenger et sted. Et sted som er helt annerledes enn andre steder vi har vært. Vi trenger et sted der vi virkelig kan utagere på bisarre, merkelige, forskrudde måter. Så la oss alle legge bevisstheten vår i dette merkelig stedet.» Før det var det ikke noe merkelig sted, og plutselig blir det et merkelig sted. Det kalles Jorden og universet. Og plutselig ble det til.

Det krevde ingen energi. Krevde ingen energi. Krevde ingen kraft. Det krevde ikke legioner av engler. Det krevde ikke Gud. Niks. Nei, det som trengtes var at et par av oss var der og sa; «Dere vet, la oss dra på en oppdagelsesreise. La oss bare legge bevisstheten vår i Planet Merkelig, og så la det skje.»

Og det er fantastisk. Bevissthet –booffff! – plutselig skapte vi et univers, bare som det. Knips! Det var faktisk syv dager – seks dager, og jeg tok fri den sjuende. (Masse latter) Ahhh!

LINDA: Ah! Ha, ha, ha!

ADAMUS: Ah! Ha, ha!

LINDA: Ah! Ha, ha!

ADAMUS: Og vet dere hva? Det gjorde dere også. Det gjorde dere også. Vi bare «Ah, la oss hvile denne dagen.» Joda. (Adamus humrer) Jeg prøver bare å se hvem som er våkne og hvem som ikke er det.

Så vi plasserte bevissthet, og så trakk vi oss tilbake, og det er delvis der mennesker, dere, får problemer. Så dere legger bevissthet et eller annet sted, uten energi, uten kraft. Det er bare bevissthet. Det er det hele. Bare «Å, jade. Merkelig planet.» Bevissthet er der, og så begynner det å blomstre. Det er da dere trekker dere tilbake. En god skaper, og så – pffff! – settes skapelsen fri. Hvorfor? Fordi det da fortsetter å ekspandere. Det fortsetter å være det ultimate uttrykket til skaperen på en måte skaperen kanskje ikke har vært i stand til å forestille seg på egenhånd.

Dere skaper noe. Det er vakkert. Joda, jeg mener, det er vakkert å skape. Dere skaper noe, som Planet Merkelig, og trekker dere så tilbake, og dere følger med når deres egne skaperenergier fortsetter å ekspandere, fortsetter å uttrykke tilbake til dere, skaperen, på måter som er ubegrensede, på måter dere kanskje ikke en gang hadde forestilt dere.

Fantasi og kreativitet – de er på en måte sammen – er slik at de fortsetter å ekspandere. Joda! Kreativitet er ikke ensidig. Det er ikke slik at dere skaper et maleri, og det er det hele. Det henger på en vegg. Jeg mener, en skulle tro det. Men nei, det fortsetter å ekspandere multidimensjonalt. Det er derfor noen av de store Mestre faktisk kunne male mennesker inn i malerier, fange dem der, fange – eh, ikke sjelen deres, men det de trodde var sjelen deres – deres energetiske komposisjon. Og dette maleriet fortsetter å ekspandere og uttrykke. Jeg vil ikke gå inn på det nå, men noe av verdens største, svart magi har blitt utført i malerier og litt i musikk. Åh! Veldig enkelt. Veldig enkelt. Noen folk de liksom må, dere vet, komme med forbannelser (latter når Adamus igjen retter midt-fingrene i været) eller slike ting, og prøve å påvirke … jeg gjør det igjen foran kamera. (Viser igjen midt-fingrene) Takk. Joda. Dette er den Oppstegne Mesteren deres som viser dere tommelen opp! (Mer latter)

Ok, og nå en liten bit. Så hun ga meg dette … hadde du noe å gjøre med tunfisk-smørbrødene Sandra?

SANDRA: Nei. Det er trygt.

ADAMUS: Å, da spiser jeg trygt. (Litt latter, Linda gisper når han tar en stor bit) Mmmmm. Mmmmm. Noen som vil ha en bit? (Noen sier «ja») Send det rundt, jeg tar av dette til meg. (Han gir fatet til en publikumer) Mmm! De av dere som ser på, bare ha meg unnskyldt mens jeg spiser. Mm. Mmmmm? (Tilbyr Linda)

LINDA: Nei takk! Jeg elsker deg, men nei.

ADAMUS: Mmmm. Mmm. Mmmm. Greit, hvor var vi? Store, svarte magikere med malerier. Nå, løp ikke hjem i kveld og begynn å male svigermoren deres, ekskonene deres inn. (Latter) jeg kjenner dere Shaumbra. Jeg elsker dere, men jeg kjenner dere. Adamus humrer. Så faktum er at hvor enn en skaper – som for øvrig er dere – er. Husker dere det? Vi er skapere. Eh, det har dere glemt. Men en skaper skaper noe, hva som helst, og velsigner og elsker … det er fint å beundre sin egen skapelse. Slutt med å være beskjedne. Når dere skaper noe som er virkelig bra, så si «Det er faen meg bra!» Tenk på meg. «Fader, det er bra!» (Litt latter) Trekk dere så tilbake. Den skapelsen vil fortsette å ekspandere og skape multidimensjonalt og hva det nå er ellers. Men den slutter ikke, for det er den lille babyen deres. Det er skapelsen deres. (Edith mister noe i fanget) Se på det. Den tunfisken hopper fremdeles, rett ut av et smørbrød og ned i fanget. (Litt latter)

Denne skapelsen vil fortsette å uttrykke tilbake til skaperen – deg – sin glede, sin ubegrenset het. Den vil fortsette å uttrykke tilbake sin ynde og sin fylde. Så den vil fortsette å vokse eller ekspandere, hva dere nå enn vil kalle det. Det er det fantastiske ved skapelse. Det har en masse implikasjoner når dere stopper litt opp og føler inn i det. Alt det dere gjør er i grunnene en skapelse, selv om det er skapt under hypnose, med andre ord; gammel programmering. Det er likevel en skapelse, og det vil likevel uttrykke tilbake til deg, fortsette å vokse. La oss nå bringe bevissthet inn i ligningen, noe som vanligvis ikke har blitt gjort.

Så plutselig er dere bevisste skapere. Hva betyr det? Det betyr at dere ikke bare snubler dere gjennom dagene og prøver å komme dere til slutten av dagen. For nå reverserer vi uansett dette, slutten av dagen vil skje før begynnelsen av dagen. Så i stedet for å bare snuble gjennom dagen og gå gjennom emosjonene og prøve å komme til slutten av dagen, blir dere plutselig bevisste. Dere blir bevisste på at dere er i en dag. Jeg mener, det virker enkelt, men folk flest er ikke klar over det – «I dag er en dag.» I Quantum Allowing ba jeg hver og en om å begynne dagen, til og med før de kom seg ut av senga med «Jeg Eksisterer.» Det er virkelig noe av det aller mest strålende dere kan gjøre for dere selv. «Jeg Eksisterer», før beina når gulvet. Høres bra ut, ikke sant? – «Jeg eksisterer». Dere kommer inn i den vitenen og klarheten. «Ah! Wow! Jeg er en skaper. Jeg er her.»

Høres veldig enkelt ut, ikke sant? (Noen sier «jo») Joda. Og så gjør dere det en gang, og så glemmer dere det. (Noen sier «jepp») Joda. (Adamus humrer) Jepp! Hvorfor det? Vel, det er en helt annen Shoud, men noen ganger undres jeg. Det er så lett. Er dere klar over hvor mye tid og energi og bevissthet dere bruker på problemene deres? Ut fra, la oss si et gjennomsnitt på 16 timer av den våkne dagen, hvor mye tror dere at dere bruker av bevissthet og energi på problemene deres?

SART: Seksten.

ADAMUS: (ler) Sart, 16. Eh, gi deg selv litt mer kredit. Femten og en halv. (Latter) Nei. Nei, realistisk sett vil jeg si at mennesker bruker energien sin rundt 60, 70 prosent av tiden på problemer.

Så hvorfor er det slik at når jeg sier dere skal begynne dagen med det enkle «Jeg Eksisterer» - ikke jeg eksisterer (surmulende), men «Jeg Eksisterer» - og føle inn i det, den realiseringen, at du eksisterer. Jeg mener, det er de gode nyhetene, ikke sant? (Ingen respons) Åh. (Noen sier «ja») Kanskje 14. februar neste år ikke er så bra … (Adamus ler)

Så hvor vanskelig er det å begynne dagen deres med et enkelt «Jeg Eksisterer» og føle det. Det vil så absolutt forandre perspektivet deres. I stedet for å bruke 70 prosent av tiden deres på problemer – tid og bevissthet – vil det begynne å gå ned til 50, 40, 30, 20. Dere vil fremdeles bruke 15 eller 20 prosent av tiden med å gå til problemer. Ikke fordi dere ikke kan kvitte dere med dem, men dere vil ikke kvitte dere med dem. Nei. For, dere vet, dere kommer ned til denne lave prosenten – 15 prosent av tiden, energien, bevisstheten brukes på problemer. Det er faktisk litt moro. Det er det. Det er som … dere kommer ikke til å holde fast ved det. Det er på en måte som litt egen-misbruk hver dag. (Litt latter) Det er litt pisking. Det er som (han mimer å piske seg selv) men det er på en måte moro. Og så kan dere fremdeles relatere dere til andre folk, og så kan dere fortelle dere selv at dere er så flinke at dere kan komme dere ut av det. Så dere vil holde fast ved ca. 15 prosent. Ja, det er bra. Det er moro. Og det er en stor forandring i forhold til at 70 prosent av tid, energi og bevissthet går til problemer.

Har du noensinne … (Adamus ler litt) Har du noensinne stoppet opp et øyeblikk … jeg må svare på mitt eget spørsmål før jeg fortsetter – Nei! (Latter) Har du noensinne stoppet opp et øyeblikk og sagt til deg selv; «Du vet, disse problemene, det skjer bare igjen og igjen og igjen.» Puff! Samme problemene faktisk. Samme problem. Hvor mange liv med de samme stinkende problemene? Samme person. Samme … dere vet, jeg mener, vi kan snakke fritt. Ikke sant? (Noen sier «joda»)

LINDA: Kanskje.

ADAMUS: Denne siden av rommet er grei. (Latter) Men la oss si at vi snakker om andre folk. Ikke dere selvfølgelig. Men stopper de aldri opp og sier; «hvorfor tar aldri disse problemene slutt? Disse problemene bare fortsetter.» Folk som jeg kjenner, som jeg følger med – jeg ser ikke på noen – men de har vært gifte fem, seks ganger. (Adamus setter opp et forskrekket ansikt, litt latter) og dere klager over det? Jeg mener, jeg kan forstå at dere gjør det bare fordi dere liker opplevelsen. Men så klager dere over det? Og problemet er at jeg hører dem snakke i sinnet, og de kan ikke en gang huske navnet på eksene sine. (Mer latter) Jeg mener, hvis jeg virkelig tvinger dem, men for dem er det bare en eneste stor klage. Det er et stort og dårlig forhold, og noen av dem er ikke en gang klar over det. De våkner opp om morgenen og sier; «hvem er hun? Å, det er min fjerde. Å, greit.» (Mer latter)

Mengden av tid og energi … hei kjære. (Til Linda. Litt latter) Mengden av tid og energi som går til problemer, og dere kan forandre det slik: knips! – som det, med bevissthet. Med bevissthet.

Så jeg vil dere skal se på dere selv. Hvor mye av … kan dere bare gi meg en «Jeg Eksisterer» som det første om morgenen før dere kommer dere ut av senga? (Publikum sier «ja») Dere sier det, men kan dere bare gi dere selv «Jeg Eksisterer» før dere kommer ut av senga? Det er ingen magisk formel. Det er en realisering. Det er bevissthet. Jeg Eksiterer. Bommm! Grunnleggende bevissthet. Trumfer alt annet. Hvis dere kan våkne opp bevisste om morgenen, i stedet for den måten dere gjør det på, vil det fullstendig forandre dagen.

Utover det behøver dere ikke å gjøre noe annet. Dere behøver ikke å være i det i tjue minutter. Dere behøver ikke å gjøre noe annet. Bare våkne opp om morgenen og føle det – «Jeg Eksisterer» - og stå så opp og sett i gang med dagen deres, men observer hvordan dagen nå stiller seg veldig annerledes opp. Du stiller deg annerledes opp.

Året av Bevissthet er Året av Klarhet, klarhet i dagene deres, klarhet om bevissthet. Bevissthet er ikke en kraft eller en energi, det er simpelthen klarhet. Og det er interessant, for en kan argumentere mot det, «Vel, mennesker må være bevisste. De må være i stand til å kjøre en bil og skrive navnet sitt og huske personnummeret sitt.» Vel, det er ikke bevissthet. Alt det er å huske. Det er lite eller ingen bevissthet i det. De skriver ikke navnet sitt med klarhet. De skriver bare navnet sitt. Det er som «duhhh!» Bare, dere vet, det er oppramsing. De gjør det om og om igjen.

Dette er Bevissthetsåret for deg. Det er et år av klarhet. Så enkelt er det. Dere behøver faktisk ikke å jobbe med det. Dere må bare være bevisste på det. Det forandrer alt.

Det kommer til å forandre planeten – fullstendig forandre planeten – når bevissthet mer og mer kommer inn, og som vi snakket om i ProGnost vil det bli noen som så absolutt vil slåss mot det. De vil ikke ha det. De vil faktisk ikke ha bevissthet. Hvorfor det? Hvorfor vil de ikke ha bevissthet? (Publikum roper forskjellige svar) Makt, forandring, frykt. Frykt … med bevissthet kommer, vel, bevissthet. Det kommer realisering, det kommer viten. Og det er kanskje mange som ikke vil ha det, som frykter det. «Hva skjer hivs jeg må se på meg selv og jeg ikke liker det jeg ser?»

Jeg har et interessant spørsmål – og Linda - jeg tror det er tid for mikrofonen her – et interessant spørsmål til dere. På en skala fra en til hundre – 100 er selvfølgelig det høyeste, og en er det laveste – hvor er den menneskelige bevisstheten på en skala fra en til hundre? Jeg er bare nysgjerrig. Ikke bevisstheten deres, men planetens bevissthet.

LINDA: Planetens.

ADAMUS: En til 100.

LINDA: Ok, jeg går til en ekspert.

ADAMUS: Hvor er bevisstheten? Ah! En til hundre. Hvor vil du plassere den?

PATRICIA: Tjuefem.

ADAMUS: Jeg har et tall og … okay.

PATRICIA: Jeg vet ikke. Jeg bare fikk det.

ADAMUS: Greit, fint. Utmerket. Hvor er bevisstheten? En til hundre. Vel, forstå at menneskene har vært på planeten i millioner på millioner av år …

SHAUMBRA 2 (kvinne): Ti.

ADAMUS: Ti. Okay. Det går fort nedoverbakke. (Latter)

PETE: To.

ADAMUS: To! Jøss, Pete! For Petes skyld! (Latter)

LINDA: Ah, ha, ha, ha! Petes skyld! Ha, ha, ha!

ADAMUS: Åh Pete!

LINDA: Dette er veldig moro!

ADAMUS: Okay. To, 10, 25. Hører jeg … hører jeg …

SHAUMBRA 3 (kvinne): Fem.

LINDA: Åh, hun sa fem.

ADAMUS: Fem. (Adamus sukker) Wow … jeg drar neste år! (Adamus humrer)

SHAUMBRA 4 (mann): Atten.

ADAMUS: Atten. Ok, håpet kommer tilbake. Ja, håpet kommer tilbake. Hva er …

TAD: Tretti.

ADAMUS: Tretti. Den evige optimist her. (Adamus humrer) Fint.

MARY SUE: Jeg går opp til 35.

ADAMUS: Trettifem. Wow! Wow! Hører jeg 40? (Latter)

LINDA: Ok, vent. Her. Tunfisk-smørbrød til deg.

SHAUMBRA 1: Førti.

ADAMUS: Førti.

SHAUMBRA 6: Det var det første som kom.

ADAMUS: Førti. Ok.

SHAUMBRA 1: Joda.

ADAMUS: Det er ingenting som er riktig eller galt. Men så er det mitt svar. (Litt latter)

LINDA: Takk. Noen flere som vil dele?

ADAMUS: Et par til. Så vi er på en måte mellom 2 og 40.

SHAUMBRA 5 (kvinne): Hundre, for vi er der allerede nå.

ADAMUS: Joda. Vel, jeg snakker om folk der ute. Ikke … (noen sier “hele universet”)

ADAMUS: Tror du at de har 100? Jeg drar.

SHAUMBRA 5: Fordi …

ADAMUS: Og jeg venter ikke til neste år.

SHAUMBRA 6: … vi er her nå.

ADAMUS: Jeg drar med det samme. (Adamus humrer)

SHAUMBRA 5: Nå kommer vi til slutten.

ADAMUS: ja.

PETE: Tre.

ADAMUS: Åh Pete! Jøss! (Latter) Du økte det med 50 prosent på bare to minutter. Fantastisk.

SCOTT: 22.33.

ADAMUS: 22.33. Ok. Det er bra. Kan du, du vet, utdype det litt?

SCOTT: Komma, komma, komma.

ADAMUS: Komma, komma, komma. Joda. Ok, fint. En til.

ALI: Jeg tenkte først på 24.

ADAMUS: Tjuefire. Ok, fint. Interessant.

LINDA: Å, en siste. En siste.

ADAMUS: En siste.

SART: Det er bare Sart. (Latter) Nei, jeg vil si ca. 40.

ADAMUS: Rundt førti. Greit. Jeg er overrasket over at ikke en av dere sa «det spiller ingen rolle», for det gjør det ikke. Tallet mitt er faktisk 26. Tjueseks. Vi gikk på en måte nettopp over tjuefem. Og det er ikke noe offisielt tall i de andre rikene, men jeg foretar en måling. Jeg ser på det sanne potensialet for å kunne leve legemliggjort på denne planeten, for bevissthet.

Jeg vil si at før det skjer noe super-mega-kvante, går planeten på en måte til et annet sted, men under de nåværende omstendighetene på planeten er det ca. tjueseks.

Jeg vet ikke om det er gode eller dårlige nyheter. Jeg antar at det er gode nyheter, for vi har en masse rom å vokse i. (Litt latter) Jeg antar at de ... hvis en ser på det i perspektiv av alle disse millioner av år, hvor mye lenger vil det ta å få ... la oss si 60, hvis det tok millioner av år å komme til 26?

LINDA: Trettifem år.

ADAMUS: Trettifem år til?

LINDA: Ja.

ADAMUS: Å komme til 60?

LINDA: Mm hmm.

ADAMUS: Og uten et stort sammenbrudd på planeten?

LINDA: Det sa jeg ikke.

ADAMUS: Ah! Ah! Ok.

Så jeg vil si rundt 26, med andre ord, så kan en si at det fremdeles er en lang vei å gå. Men Linda har så absolutt rett. Det vil ikke ta millioner …

LINDA: Hva var det? ‼ Å herregud! Blir det tatt opp?! Kan du spille det for Geoff?!

ADAMUS: For en gangs skyld … (Linda ler høyt) i dag, har Linda helt rett, for som jeg har sagt mange ganger før, så fører bevissthet til bevissthet. Det er på en måte en snøball-effekt, og det begynner bare å skje. Så det kommer ikke til å ta tre eller fire millioner år for å komme til femti. Det kan være snakk om bare ti år eller femten år. Til syvende og siste spiller det på en måte ingen rolle. Men bare for å på en måte gi dere et konsept for … bevisstheten er faktisk ganske lav. Den er egentlig det. Og den avtar. Den går opp og ned. Det har vært punkt da den har vært fjorten, gått til tjue, og så tilbake igjen til åtte. På en måte kommer og går bevisstheten. Men akkurat nå har den full fres (som betyr en masse bevegelse), og med de legemliggjorte Mestrene, med dere i en veldig bevisst menneskelig tilstand, vil den akselerere fort. Og i det kommer det til å bli problemer, for gamle systemer vil simpelthen ikke være i stand til å håndtere bevissthet. Og det handler ikke nødvendigvis om kriger eller slike ting, men gamle systemer vil bare ikke være i stand til å håndtere det. Så det vil bety at folk må være veldig fleksible, veldig tilpasningsdyktige.

Oppstegne Mestre

Og – jeg vil før eller senere komme med et poeng her – det skjedde nylig noe interessant også noe med bevissthet og deres bevissthet. På ProGnost snakket jeg om dette rommet for Oppstegne Mestre – Ascended Room, og en gang per måned samles sammen med de Oppstegne Mestrene. Det var ganske betydningsfullt. Vi kunne egentlig ikke ha gjort dette før – for to år siden, tre år siden. For det første; de Oppstegne Mestrene som nå stort sett er barn – to, tre, fem, seks, sju år gamle – var ikke helt klare for det. Dere var ikke helt klare for det. Dere ville ha gått inn i dette rommet og begynt å skvaldre i vei, og begynt å komme fram med en masse makyo. Men nå kan vi gjøre det. Nå ser jeg at dere går inn i dette rommet for Oppstegne Mestre når det er fullmåne og bare er der i den sødmen. Dere er der bare i den energien uten all denne skravlingen og all makyoen og alt annet. Dere kan bare være den dere er på dette stedet. Veldig vakkert.

Det var også et viktig punkt fordi disse Oppstegne Mestrene, de har kropper til små barn, og på en måte … de har hjertet og bevisstheten til en Mester, men likevel et barns sinn. Så de går gjennom en masse justeringer. Men de er nå ved det punktet da de kan komme inn til hver og en av samlingene våre. Det gjorde de ikke før. Men da jeg tidligere spurte om dere la merke til noe annerledes i dag, så er det det at de nå er på samlingene våre. De er her ikke for å lære eller for å undervise. De er her for å være i dette trygge rommet slik at de kan realisere seg selv.

Vel, realiseringen deres kommer til å være litt annerledes enn deres. Deres handler om å realisere Jeg Er-heten deres. Men de kommer inn for å realisere menneskeligheten sin på en måte de aldri før har gjort. Så kan dere forestille dere det sammenfallet av energier som skjer nå? De er her. De er her, er sammen med oss på Shoudene, og de vil fortsette å være her. Dere – tillater realiseringen eller bevisstheten til guddommeligheten deres. De tillater realiseringen av menneskeligheten sin. Ganske, ganske imponerende. Ganske fantastisk. Det er så definitivt noe som er annerledes her.

Så la oss trekke pusten dypt og bare føle inn i disse Oppstegne Mestrene i små … noen ganger er det vanskelig å forestille seg en Stor Oppsteget Mester som løper rundt og sikler med snørr som renner fra nesa og har glemt å ta på seg bukse eller slike ting. Det er de modne. (Latter) Bruk en liten stund til å føle inn i dette, at de er sammen med oss. De ser virkelig fram til å realisere menneskeligheten som de egentlig aldri tillot i livene sine. For et sammenfall det er som pågår her.

(Pause)

Vel, en ting til, og så går vi inn i merabhen vår.

LINDA: Mmm.

ADAMUS: Mmm. Ehh, det er det eneste dere vil ha, merabhene.

Gud

En ting til. Jeg vil ha en liten preken om Gud, og hvis dere ikke liker prekener om Gud, så bare sov.

LINDA: Åhh.

ADAMUS: Og grunnen til det, er at det er tid for bevissthet, og bevisstheten på planeten, de 26 prosentene med bevissthet, er et direkte resultat av Gud … av Gud. Ikke for at Gud påvirker det, men Gud. Det er glasskuppelen over bevissthet. Det er glasskuppelen over menneskehetens evne til å ekspandere. Gud. Gud. Konseptet om Gud, bevisstheten om Gud er det som på en måte gjør at ting blir stengt inne.

Vel, jeg kan stå her og snakke om Gud og ikke bekymre meg for å bli truffet av et lyn, for det er det ikke min Gud som gjør. Det er noen andres og deres frykt. Jeg frykter ikke Gud, for jeg er min egen Gud slik dere er deres egen.

Men akkurat nå har denne planeten en glasskuppel av Gud. Men andre ord, det holder ting kunstig inne. Det er menneskenes veldig gamle tro om hva Gud er. Og en del av restene deres, mine venner, er fremdeles denne guden, det er fremdeles noen gamle problemer som gjelder Gud, delvis på grunn av oppdragelsen deres, delvis fordi massebevissthet skaper det.

Gud er ingenting annet enn massebevissthet. Så enkelt er det. Denne guden som menneskene liksom skal tilbe, denne guden eksisterer egentlig ikke. Den guden er ikke skaperen. Den guden som menneskene tilber er bare massebevissthet.

Og det er morsomt, for noen av de mest selvrettferdige, tros-orienterte vesenene jeg noensinne har møtt, hadde den største tvilen, de som virkelig var forkjempere for Gud. De slår på bibelen, de leser fra skriften, de holder på med Gud og Jesus, og de har ikke noe konsept om hva verken den ene eller den andre av disse er. De er faktisk de største tvilerne. Men hva gjør de i tvilen sin? De blir de største forsvarerne. De blir de største forsvarerne og dommere over andre. Hvis dere ser inn i hjertet til en av disse veldig konservative, ultra-ortodokse typene – de er de største tvilerne. Hvorfor? Vel, det er åpenbart. De snakker om Gud. De preker om Gud. De bedømmer basert på Gud, men de har ikke opplevd det enda. De har ikke følt det enda.

Så, ville ikke det skape tvil i deres egne sinn, for deg? Hvis en er den største talsmann for noe, den største talsmann for sitron-pai, men aldri har smakt den, ville ikke det ha ført til noen interne konflikter om at det kanskje er noe som er galt i paradis? Det er akkurat det vi har på denne planeten – de som hårdnakket holder fast ved en Gud som ikke eksiterer. De har intet konsept. Det er en veldig gammel, menneskelig Gud.

Jeg tar opp dette fordi det er noe som i en viss grad fremdeles er i hver og en av dere. I en viss grad. Gud er dette som menneskene plasserer over og utenfor seg selv. Den større makten, det ukjente, det mystiske. Men det har vært en merkelig bevissthet om Gud, å ta det og plassere det utenfor seg selv, gjøre det til noe - et annet sted. Det er nesten uærbødig å si at det er her. Så hvor er bevisstheten? Der ute et sted. Ukjent. Ukjent. Det store vesen må oppdages. Bevissthet har plassert Gud der ute, og det er derfor vi har 26. Men denne gruppen – denne gruppen – har evnen til å plassere den her. (Innsiden) Bevisstheten av Ånden, Kilden, Jeg Er, Jeg Eksisterer, plassere den akkurat her. Det er det legemliggjort opplysthet handler om. Ikke bevisstheten om en Gud som er der ute, eller en skaper som er der ute, men akkurat her. Høres veldig enkelt ut. Det er det. Det bare … jade.

Dere forstår, der det ikke fantes noen virkelighet, der det ikke var noe som helst, der det tidligere ikke var noen sannhet, så blir det plutselig slik når bevissthet er der. Dere kan argumentere og si «Vel, hvordan vet jeg det? Hvordan kan det være slik at Gud plutselig er her inne?» Fordi bevisstheten deres er der, fordi bevisstheten deres om Gud plutselig er integrert, legemliggjort, akseptert og tillatt på innsiden. Og da blir det slik.

EDITH: Føles fantastisk.

ADAMUS: Det føles fantastisk.

Men på slutten av begynnelsen vår sa jeg at det fremdeles er litt skitt her. Det er fremdeles en tilknytning til en massebevissthets-Gud, som ikke er Gud i det hele tatt. Gud hjelpe alle de som tror på den guden, for det er ikke sant i det hele tatt, det har ingenting med sannheten å gjøre. Hvis noen kom til meg og sa; «Adamus Saint-Germain, hva er Gud?» Bevissthet. Klarhet. Jeg Er-het. Og så springer alt ut fra det – liv, kreativitet, opplevelser, glede, strev, alt. Men det begynner … Gud er bare Jeg Eksisterer. (Noen sier «prek det broder») Og det er ikke der ute. Det er her. Joda! Joda! Jeg hørte deg broder! Joda! Joda! Send rundt kurven! Fort Linda! Fort! Fort! (Latter) Vi har en bolle her, bare send den rundt. Greit.

Så, mine venner, bunnlinjen er tjueseks, det er tallet, for det er en glasskuppel av Gud. Folk er redde for å bryte gjennom den. De er livredde for å bryte gjennom den. De ville heller truffet på satan enn å prøve å bryte gjennom denne glasskuppelen av Gud, for det vil knuse alle trossystemer. Det vil knuse alle tilknytninger og forbindelser til det de tror er virkelighet, og som egentlig ikke er virkelighet i det hele tatt. Det kommer til å forandre alt. Og det gjør det. Og dere gjør det. Det er ikke så ille.

Rensende Merabh

Men la oss bade litt. La oss få fram den vakre musikken til Einat og Gerhard. Og jeg vil be dere om dette; ikke tving noe her. Bare tillat de magiske energiene av deg, av bevisstheten din, av Jeg Er-heten din å rense bort noen av disse restene – religiøse rester, new age rester, spirituelle rester – bare la den rense bort noe av dette. Og når den gjør det, løse opp din egen glasskuppel om Gud. Dere forstår, så lenge denne gude-kuppelen finnes, er det en begrensning i bevissthet. Så lenge denne kunstige kuppelen av bevissthet er der, vil du føle deg begrenset og tilbakeholdt, føle smerte i kroppen og galskap i hjernen. Så la oss trekke pusten dypt, og la oss dempe lysene. Så dette er en slags rense-merabh. Trekk pusten godt og dypt.

(Musikken begynner)

Det er på en måte som å gå gjennom en bilvask, du behøver ikke å gjøre noe som helst. Du er ikke der ute og skrubber bilen, får av skitten. Du ruller bare bilen inn, trykker på den lille knappen. Jeg vet at noen av dere sier; «Åh! Det kom opp et skilt med ‘bilvasken fungerer ikke i dag’» (Adamus humrer) Joda. Bare trykk på denne knappen, så ruller du inn og lar alle energiene tjene deg. La oss ta en god og dyp pust.

Bevissthet er veldig vakker. Det er bare klarhet (awareness). Det er Jeg Er. Jeg Eksisterer. Det følger ingen tanke eller energi med den. Det behøver den ikke. Det er på en måte en intern rytme, harmoni, kontinuerlig flyt – Jeg Eksisterer, Jeg Er – og livet springer ut derfra. Skapelse kommer derfra. Men når denne bevisstheten er undertrykt, når denne bevisstheten i grunnen blir ignorert, når denne bevisstheten i grunnen blir dunkel av livets skitt, av gammel tro, av gamle rester, så blir på en måte livet tøft. Det er da folk gjentar de samme mønstrene, samme opplevelsene, de samme aktivitetene sammen med de samme folkene og det samme utkommet i liv etter liv etter liv. Det er da du på en måte blir sprø og sier; «Hvorfor fortsetter alle disse tingene å skje med meg?» Vel, det er ganske enkelt. Det er bare det at du har dunkel bevissthet.

Men i det øyeblikket … i det øyeblikket du velger det, i det øyeblikk du begynner å bli bevisst på bevisstheten, kommer alt tilbake. I det øyeblikk bevissthet blir plassert tilbake i bevissthet – ah! – begynner alt å ekspandere igjen. Så bare rull deg selv inn i din egen kosmiske bilvask, og la rensingen begynne. La energiene tjene deg.

(Pause)

Rens forsiktig bort alle disse gamle restene.

(Pause)

Det som er veldig fint ved dette, er at du ikke behøver å gjøre noe arbeid. Du plasserer bare bevisstheten din der, og så skjer alt. Jeg elsker bevissthet. Den er så enkel. Det slår meg alltid som merkelig at folk ikke tillater bevissthet. Faktisk så unngår de det. De unngår faktisk bevissthet. En kan argumentere og si at det kanskje er for smertefullt. At lyset skinner for klart, hva det nå måtte være. De kommer bort fra veien, bort fra bevissthetsveien sin.

Vel, de tror det fordi de tror at de lever, men det er en enorm forskjell. Du kan tenke på hvordan du skal løse visse problemer på jobb. Du kan tenke på hva du skal gjøre etter jobben. Du kan tenke på hvordan du har levd livet ditt. Men du vet, det er egentlig ikke bevissthet. Det er tenking. Det er ikke så mye liv i tenking. Men så er det bevissthet. Det er bevissthet, og i det øyeblikk du plasserer bevisstheten din et sted, hvor du legger hjertet ditt, antar jeg en kan si, bringer det plutselig liv.

Det er så enkelt at en skulle tro alle ville gjøre det. Så enkelt at du lurer på hvorfor du ikke har gjort det før. Noen ganger bygger denne resten seg opp, og det er vanskelig å gjøre, og du ender opp med å bruke sytti prosent av den våkne tiden på problemene dine. Og jeg glemte å nevne … de andre tretti prosentene av den våkne tiden deres – tid, energi, bevissthet – blir brukt til å skape nye problemer.

LINDA: Oww.

ADAMUS: (humrer) Det er det! Sytti prosent til å løse gamle problemer, 30 prosent – greit 29 prosent – til å skape nye problemer. Det behøver på ingen måte å være slik. Ikke i det hele tatt. Bare trekk pusten dypt, og vær i bevissthet. Vær i bevissthet om bevisstheten din. Det er det hele. Bare «Jeg Eksisterer». Der det er bevissthet, der vil det komme liv – virkelig liv, kreativt liv.

(Pause)

Mens vi er midt opp i denne rense-merabhen, mens dere får denne sjelens bilvask, har vi en spesiell bonus her i dag. Du får nå også anledningen til å føle kreativitet. Vel, noen av dere tror at dere er kreative, mange av dere tror at dere ikke er det. Jeg snakker ikke om den formen for kreativitet, som det å skive et dikt. Jeg snakker om det å bare lage noe ut av ingenting. Jeg antar at det er definisjonen på bevissthet. Bringe bevisstheten din til dit ingenting eksisterte, og så springer det ut i liv.

Det handler ikke nødvendigvis om det du lager med hendene dine eller finner ut av i sinnet, men bare vidåpen kreativitet. Bringe bevissthet inn i livet ditt, inn i hva som helst.

Jeg snakket tidligere om at en ekte skaper, skaper, velsigner, er fryktelig imponert over seg selv, og trekke seg så unna. Føl nå en liten stund skapelsen din som fortsetter å ekspandere og uttrykke, som i grunnen synger tilbake til deg all sin glede over å være, ønsket om å fortsette å uttrykke og ekspandere.

Det er fantastisk. Og vet du, disse skapelsene, enten de er fysiske eller ikke-fysiske, de fortsetter bare å gå gjennom tid og rom. Kan du forestille deg det en liten stund? Noe som du skaper, la oss si at du nettopp lagde en sang. Du går en tur, du bare lager en liten sang og synger den for deg selv. Vel, du har akkurat skapt noe, og det dør aldri. Det dør aldri, aldri. Det menneskelige sinnet ditt vil kanskje glemme det ti minutter senere, men nå reiser den i grunnen gjennom skapelse, dimensjoner, uttrykker kontinuerlig i glede.

Det som også er fint, er at alt du noensinne har skapt, alt du noensinne har skapt kan du føle igjen. Du kan føle denne gleden over å være. Det er ikke et sjelevesen som du, men noe du skapte som kontinuerlig fryder seg. Kan du høre det? Kan du føle det?

(Pause)

Mange av drømmene dine om natta er skapelser. Å, de er fremdeles der ute. De ekspanderer og er og fryder seg fremdeles. Mange ganger har dere litt inspirasjon gjennom dagene deres, en tanke om noe, eller kanskje til og med en oppfinnelse. Eller, jeg ser at dere noen ganger skriver bøker. Dere skriver bøker i hjertet, det er ikke så mange av dere som skriver dem på papir. Men er dere klar over at disse skapelsene fremdeles er der ute? De forsvant ikke. De ble kanskje aldri trykket som en bok. Det spiller ingen rolle. Du skapte det. Det er fremdeles der ute, og også her.

Bare føl inn i dets glede akkurat nå. Du skapte dette. Det var der aldri før. Du lagt det, og nå synger det tilbake til deg.

(Pause)

Hvordan går det med vasken? Hvordan går det med rensingen? Ganske enkelt, ikke sant?

(Pause)

Om en liten stund kommer vi til den siste rense-syklusen, så en god tørk. Trekk akkurat nå pusten dypt, og føl hvordan energiene tjener deg hvis du lar dem.

(Pause)

Det er ganske fantastisk. Dere har blitt opplært til at dere på en måte må jobbe med energier som om dere jobber med en dyreflokk, og få dem til å jobbe for dere. Nei. Nei. Dere behøver ikke å lede dem. Dere behøver ikke å fortsette å pushe dem. De er bare her og jobber med dere. Du gjorde et valg om å være i dette rommet i dag. Du bidro til å skape dette rommet i dag.

Vel, disse energiene bare såper deg inn, skrubber deg, bidrag til å forløse noe av denne gamle skitten. Denne gamle skitten som har akkumulert seg, som har hindret deg i å virkelig være bevist på bevisstheten din. En masse av denne gamle skitten er … disse veldig klebrige greiene om Gud. Noen ganger er det disse gamle stemmene som spiller i hodene deres – lærere, nonner, rabbinerne – men som jeg tidligere sa, den menneskelige bevisstheten har på en måte plassert Gud der ute et eller annet sted. Ikke så mye tro, men bevissthet, og det er en enorm forskjell. Den menneskelige bevissthet har plassert Gud et annet sted der ute. Egentlig gjort ham til en fyr, en mann. Gjort han veldig mystisk, og samtidig også ganske menneskelig. Uangripelig. Uangripelig.

Og da ble det slik. Da er det der Gud befinner seg. Det var der bevisstheten var. Det var der den ble begrenset, og derfor ble også skapelsen begrenset.

Men, mine kjære venner, Gud hører hjemme i deg. Gud hører hjemme i deg. Ånden, Kilden, den Kreative, den Evige Ene, Jeg Er hører hjemme i deg. La oss nå forbinde punktene. Husk, jeg sa at bevissthet kan gå inn i hva som helst, og den bringer liv. Der det er bevissthet, der er det liv. Hvis bevisstheten er at Gud er i deg, da blir det slik. Det er derfor vi måtte gjøre denne rensingen i dag for å bli kvitt det gamle konseptet om ånden, Gud, skaperen.

(Pause)

Den er i deg akkurat nå. Den er deg. Det morsomme er at det alltid var slik. Å, jeg vet at det skravler litt i hodene deres akkurat nå, dere er ikke helt i stand til å begripe. Men den er i deg. Den var alltid der, velig kjent … i deg. I bevissthet din bringer vi tilbake Gud, Ånden, Kilden – tilbake til deg.

Wow.

(Pause)

Kan du føle de Oppstegne Mester-vennene dine, de inkarnerte Mestrene? Det er noe som foregår her. Det er noe som forandres i energien. Det er noe ganske morsomt som skjer, for, åh, rundt femtenhundre to år gamle, tre år gamle, fire år gamle akkurat nå. Noe ganske morsomt som skjer for tusenvis av 40, 50, 60 år gamle som kaller seg for Shaumbra. Bevissthet. Jeg Er. Jeg Eksisterer.

Vi bryter gjennom denne glasskuppelen av Gud. Det høres veldig enkelt ut, men dette var stort. Dette var virkelig stort.

Så la oss nå gå inn i tørke-syklusen. Vi har fått en god vask. La oss gå inn i tørke-syklusen og lytte til musikken som spiller.

Trekk pusten godt og dypt når denne tørkeren omgir dere med en varm flyt.

(Lang pause)

La oss trekke pusten godt og dypt sammen. Ah! Som Cauldre og Linda sa, er dere veldig flinke til å skape trygge rom, rom der dere kan oppleve deres egen realisering. Husk, at der det er bevissthet, der er det liv. Der det er bevissthet, der er det liv. Der det er klarhet, der er det glede.

Trekk pusten godt og dypt … pust godt og dypt mine kjære venner. Så jeg kan høre konversasjonen nå. Dere drar hjem, de unge sier «mamma, hva gjorde du i dag?» Dere sier; «Åh, jeg brakte gud tilbake til meg.»

Med det, mine kjære venner, alt er vel i hele skapelsen.

Takk. Takk. (Applaus)

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

-----------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø. 
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
-----------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.