CRIMSON CIRCLE-MATERIALET

Kunsten å benke

SHOUD 9 – Med ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert for Crimson Circle
4 Juni, 2022
www.crimsoncircle.com

Jeg Er det Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Ah! Levende publikum (latter). Åhh! Jeg har ventet på dette (publikum jubler og applauderer), venter på å være tilbake med mine kjære Shaumbra. Ah!

Vi er selvfølgelig alle sammen energetisk, men ingenting er som følelsen av kjøtt (å ta noens hånd), å se noen inn i øynene, den direkte energien vi får når vi samles slik. De siste par årene har vært interessante. Hm. Vi måtte lære mange nye måter å gjøre ting på. Måtte lære å gå utover på så mange forskjellige måter.

Vi vil snakke om det om et øyeblikk, men akkurat nå, før vi går videre, vil jeg gjerne anerkjenne og takke kjære Linda av Eesa for hennes fantastiske arbeid med å være publikum de siste par årene (mer jubel og applaus). Publikum. Så, Linda, hvordan føltes det å ta på seg alle egenskapene til Shaumbra (Linda sukker) og å være publikum?

LINDA: Det var en ære og en utfordring.

ADAMUS: Vi har en liten gave til deg ...

LINDA: Åh! Hellig røyk!

ADAMUS: ... for arbeidet du gjorde (Kerri har med en stor vase med blomster).

LINDA: Jøss!

ADAMUS: Tolv vakre røde roser (mer applaus) ...

LINDA: Å, jøss!

ADAMUS: ... for kjære Linda. Ja.

LINDA: Vakre crimson roser!

ADAMUS: Ja, du kan takke meg, ikke Cauldre.

LINDA: Åh!

ADAMUS: Det var min idé.

LINDA: Takk skal du ha!

ADAMUS: Ja.

LINDA: Kan jeg sette disse her borte?

ADAMUS: Vær så snill, akkurat der.

LINDA: Åh! Så vakkert!

Vi ønsket offisielt å anerkjenne at du har stilt spørsmålene; du har vært den som hat tatt slagene mine, den som får – ikke misbruk, men – Ja, ok, misbruk (noen humrer) i løpet av denne tiden, og gjør en utmerket jobb. Vi vil at du skal fortsette å delta med Shaumbra.

LINDA: Åh!

ADAMUS: Men nå ...

LINDA: Å, greit.

ADAMUS: ... Du kan puste dypt, kjære Linda, og trekke deg litt tilbake.

LINDA: Greit!

ADAMUS: Du trenger ikke å ta på deg det (hun puster ut hørbart) store ansvaret. Ja, tusen takk.

LINDA: Igjen, det var min ære.

ADAMUS: (rensker halsen) Unnskyld meg (renser halsen igjen). Eum-eh!  Cauldres stemme er så tørr, å være her i Colorado (snakker som om stemmen hans er anstrengt), etter lang tid i de varme fuktige tropene. Eh! Ja! (Kerri serverer kaffe). Det er ikke det at jeg trenger dette, men Cauldre ville elske det. Takk.

KERRI: Vil du ha denne godbiten også? (tilbyr ham litt dessert med kaffen)

ADAMUS: Ja, det ville jeg. Takk (noen humrer). Hvordan visste hun det? Hun må være synsk, ja. Tusen takk, Kerri. Takk. Å, ja. La meg – ehh-ahem!  – La meg sørge for at stemmen min eller Cauldre's gjør det bedre (han tar en slurk). Åhhh!  Menneskelig kaffe. Ah!  Kaffe er en av de store tingene med å være menneske, det og noen få andre ting også. Men kaffen er så god.

Så det har vært noen interessant år, og jeg må si at det egentlig ikke er over ennå.

LINDA: Ugh!

ADAMUS: Nei, nei. Det er ikke over. Du har nettopp lært å takle det (Adamus humrer). Lært å takle det, for det meste. Det kommer mer, og det spiller ingen rolle. Det spiller ingen rolle. Du kommer til å finne ting i verden som blir sprøere og sprøere, men det spiller ingen rolle.

Shaumbra vurdering

La oss gå tilbake et øyeblikk og gjøre en liten vurdering av våre år sammen som Shaumbra. Først var det samlingene med Tobias da han kom i 1999, august 1999. Kommer opp på jubeleumet vårt ganske raskt. Han sendte ut meldingen til Shaumbra. Han jobbet sammen med erkeengelen Gabriel som blåste i hornet, men hørte Shaumbra? Nei. Nei (latter). Nei (Adamus humrer). Og Gabriel blåste og blåste og blåste til han var tom for luft, og Shaumbra, "Uh? Hva? Hva?"

Men så skjedde det noe. En slags gnist på sin egen måte. Roser - du vet, lukten av roser, som "våkner opp og lukter roser, Shaumbra" som "Kom hjem", og det var det og Internett som brakte Shaumbra sammen igjen 1999, 2000, og samlingene fortsatte. Energien du la ut der for så mange år siden, det fortsetter i riktig resonans og frekvens og tiltrekke seg de rette menneskene. Det handler ikke om størrelsen på gruppen eller noe sånt. Det handler om de som er klare til å gå gjennom oppvåkningen, og ikke bare oppvåkningen, men de neste trinnene, frigjøringen.

Så etter at meldingen om å samles gikk ut - og den er fortsatt der ute, er det nesten som et fyrtårn, og det er noe FM jobber med i sitt arbeidet. Den går ut der og sier: "Hvis du er klar, hvis du virkelig er klar og det ikke er noe makyo, hvis du virkelig er klar til å gå gjennom noen tøffe interne ting, så er dette stedet for deg." Det er en ikke-makyo sone. Du kommer inn her, dere nye, med makyo, du kommer til å lære veldig raskt, dette er en ikke-makyo sone. Jeg pleide å gjøre deg oppmerksom på det, men nå er det andre Shaumbra som gjør deg oppmerksom på det.

Så etter at meldingen gikk ut om å samles, så var det en lang, lang tid med frigivelse. Husker du det? Å, du er fortsatt med (Adamus humrer). Frigivelse. Åh, og Tobias snakket med deg om det – gi slipp og tillat - og så jobbet han med deg, og fortalte deg at du ikke var gal i det hele tatt. Ikke i det hele tatt. Det var akkurat det du gikk gjennom. Det er faktisk galskap bare å akseptere livet i 3D-virkeligheten, ikke gå utover. Du var ikke gal i det hele tatt. Dere var pionerer, selvfølgelig, men ikke gale.

Det tok en stund, en lang stund, å jobbe med frigivelse, og noen av dere gjør det fortsatt. Til det sier jeg: "Kom deg til helvete over det." (Linda fniser) Nei, det er virkelig så enkelt. Noen ganger dveler dere i den og denne smerten og denne lidelsen og: "Jeg har alle disse problemene, og jeg hadde dårlige foreldre. Jeg hadde et dårlig liv." Bare kom deg over det. Vi har mye – nei, det er så enkelt. Jeg kom med uttalelsen – jeg ble Ikke populære for å si det – Men hvis du fortsatt har problemer i livet ditt, enten det er overflod eller til og med helse eller noe annet, er det noe du fremdeles får fra det. Du får fortsatt noe ut av det. Greit, gå med på det. Men når du er klar, kommer du bare over det. Så enkelt er det. Du gjør det vanskeligere, og du spiller et spill med deg selv. Bare kom deg over det. Det er ingen konspirasjoner. Ingen slår seg sammen mot deg. Du har ingen overveldende byrde på skuldrene. Du trenger ikke å ha karma, ikke hvis du ikke vil. Så bare kom deg over det, så vi kan fortsette med det. Og jeg vet at det høres upassende ut, eller tenker jeg bare det?

LINDA: Det er noen ...

ADAMUS: Snakk en stund så jeg kan spise.

LINDA:... folk som lurer på det.

ADAMUS: Det er ... woops!  (noen av godbitene faller på gulvet)

LINDA: Å, hyggelig.

ADAMUS: Ja. Jeg må spise her mens vi snakker. Men høres det ufølsomt ut?

LINDA: Hvis noen ikke kjenner deg.

ADAMUS: Hvis noen ikke kjenner meg. Kjenner meg eller kjenner 'meg'?

LINDA: Kjenner deg!

ADAMUS: Kjenner meg. Ok (han plukker opp noe fra gulvet). Vil du ha det?

LINDA: Nei takk!

ADAMUS: Jeg legger det der (noen fniser mens han kastet det i blomstene og plukker opp noe annet). Og vil du ha det?

LINDA: Nei takk!! (flere humrer)

ADAMUS: Jeg legger det der (latter). Nå kommer det et poeng – Jeg mener det her – Det kommer et punkt der du sier: "Jeg er ferdig med det. Jeg er ferdig med den dritten ..."

LINDA: Nei, du har rett.

ADAMUS: " .... og å være et offer. Jeg er bare ferdig med det."

LINDA: Du har rett.

ADAMUS: "Hva blir det neste?"

ADAMUS: Så vi går fra den frigivelsen og rydder alt det der. Du trenger det ikke mer. Det er ikke ditt. Jeg vet jeg har sagt det mange ganger, men bare kom over det, og en dag innser du at : "Å, jeg kommer over det." Jeg sier ikke at ting i livet ikke gjør vondt til tider, men det er en tendens til at mennesker fortsetter å bære rundt på dem. Du går gjennom smerten, sorgen, smerten, uansett hva det måtte være, du går gjennom den fantastiske prosessen og slipper den, og du lar den gå til visdom. Det er neste skritt. Du tillater det å gå til visdom. Slutter å dvele med det. Du slutter å være et offer og sier: "La det bli visdom," og din sjel gjør det. Du gjør det ikke. Din sjel gjør det til visdommen. Sjelen venter bare på at du skal si: "Ok, jeg er klar til å gi slipp på dette og ta det til visdom," og så vil det. Den vil ta det fra deg. Og så vil du selvfølgelig prøve å holde fast på det og gi mening til det og rettferdiggjøre det, og det gjør du ikke. Bare slipp og la det gå til visdom.

Igjen, det høres kanskje litt ufølsomt ut, som: "Å, du vet bare ikke hva jeg har vært gjennom." Og jeg hørte noen si nylig at siden jeg ikke har vært på planeten på en stund, forstår jeg ikke noe av det du går gjennom. Det trenger jeg ikke. Nei, det trenger jeg egentlig ikke. Jeg prøver ikke å forstå alt. Det er som når er du klar til å gi slipp på å være et offer, av å ikke ha overflod? Oh! For Shaumbra var det en av de store utfordringene, og du bare lot det gå. Du sier - du sier til deg selv - "Jeg er klar til å la det gå. Punktum. Ingen hvis, og eller men. Ikke 'kanskje' eller 'en slags' eller 'hva kommer til å skje nå?' Jeg er klar til å la det gå." Og så gjør du det. Poof!  Det kommer til visdom. Ooh!  Det er den virkelige velsignelsen i det. Du bringer det ikke til visdom. Sjelen din gjør det. Sjelen din destillerer det. Den tar all dritten ut av det. Den tar alle de små detaljene, detaljene, til og med de fastlåste menneskelige følelsene bak det, og den bringer det til visdom. Og så kan du si, en måte å si det på er, det blir gitt til «Jeg Er» som livets gave.

Så ...  Ja?

LINDA: Jeg har et spørsmål som publikum snakker mye om. Jeg hører det, og jeg føler det, og jeg vet det, men det er veldig vanskelig å forestille seg hvordan noen gjør dette, de er dødelig syke, med sykdom som er utover ord, som ikke er reversible, hvordan gjør de det?

ADAMUS: Først av alt så ga vi deg disse rosene, så slutt å representere publikum.

Linda: Hehh!!

ADAMUS: Ja.

LINDA: Hehh!  Jeg ble vant til det.

ADAMUS: Så, kan vi ta disse rosene tilbake? (latter) Ta dem tilbake. Ta dem med til blomsterhandleren.

For det andre, godt spørsmål. Jeg vil ikke distrahere for mye her, men det er et godt spørsmål. Og jeg skal gi et svar som noen kanskje ikke forstår med det samme, men aksepter døden. Godta døden. Så enkelt er det. Det kommer til å skje. Vi skal snakke mer om det i denne sesjonen, men slutt å kjempe mot disse tingene. Og døden er en vakker prosess. Vi har gjort det mange ganger– Jeg tror Jean valgte et produkt for denne måneden, hva ble det kalt?

JEANE: Enkel Mester.

ADAMUS: Enkel mester, og den snakker om – vi gjør en dødsopplevelse. Vi dør før du gjør det fysisk. Så hvis du er interessert i å dø, lytt til Enkel Mester. Du kommer til å dø, for det er ikke en fysisk ting så mye som det virkelig er en forvandling av bevissthet. Så du får dø for – Jeg vet ikke – hvor mye selger du det for?

JEANE: 250 dollar til og med juni.


ADAMUS: $ 250 til juni, du får dø. For en avtale! (noen humrer og Linda sukker). Å gå til begravelsesbyrået, er mye dyrere. Hva koster en typisk kremasjon i disse dager? (Linda sukker igjen) Jeg vet ikke, to tusen dollar eller noe? Du vet. Så, $ 250, en tiendedel av prisen.

Så nei, det er et tøft spørsmål. Slutt å kjempe mot den. Vi kommer inn på det senere, og jeg vet at vi har en engel webcast som kommer om noen dager. Det blir en av de store sakene å snakke om. Men gå videre.

Så går du gjennom visdom og visdom sier: "Hei, jeg kommer til å dø. Denne kroppen, jøss, vil enten bli integrert, eller skal jeg bare legge den igjen. Spiller ingen rolle, men jeg kommer til å dø." Det er en lettelse. Kan du forestille deg om noen sa: "Du kommer ikke til å dø - heh!  – noen gang"? Vil du like det, Andy?

ANDY: Nei.

ADAMUS: Nei. Hvorfor?

ANDY: Vel, selv om det er gøy å leve ...

ADAMUS: Kan vi få mikrofonen?

LINDA: Ja visst. Første gang på mange måneder ...

ADAMUS: Ja visst ...

LINDA: ... måneder og måneder og måneder og måneder og måneder og måneder og måneder.

ADAMUS: Takk for at du er den første til å bryte isen (publikums applaus).

ANDY: Livet er veldig gøy. Men, som du sa, døden, du kommer til å dø. Det er som å bli født på ny. Det vil du sikkert også gjøre.

ADAMUS: Ja, det er en befrielse.

ANDY: Ja, det er det!

ADAMUS: Det er en fantastisk frigivelse. Ja. Bra. Takk. Takk.

Så du bringer det til visdom, og så begynner noe å skje, og du begynner å innse hva du har båret rundt så lenge, og du innser at du virkelig satt fast i søppel. Og på en måte var det litt morsomt å gå gjennom den katartiske prosessen og all prosesseringen og alt annet. Men så hever du deg over det og sier: "Jøss, det var veldig arbeidskrevende. Det var som ..." Det holdt deg nede fra å virkelig leve.

Så, etter visdommiseringen som Shaumbra går gjennom, er det nå på tide å forstå fysikken, som vi snakker om, virkelighetens metafysikk og illusjonene av virkeligheten. Vi snakker om tid og rom. Vi snakker om å gå utover. Vi snakker om flere realiteter samtidig. Vi snakker om hvordan det er å velge din skjebne, i stedet for at det bare skjer med deg.

Så vi går inn i denne delen nå for å forstå fysikken, og det er strålende. De er ganske enkle. Du trenger ikke å være fysiker. Faktisk er fysikken, metafysikken vi snakker om mer poetisk enn det er vitenskapelige. Vitenskapen er flott, jeg elsker vitenskap, men vitenskapen ser på seg selv. Den observerer hva den tror den observerer. Vi går poetisk med metafysikken vår, snakker om hva lys er, hva energi er, hvordan ting samles i materie, og til slutt hvordan tankene dine og din tro i liten grad skaper din virkelighet, men din bevissthet vil skape din virkelighet for deg. Det er det vi gjør nå. Mye fysikk, selve livets metafysikk.

Og til slutt, på en måte knytter vi alt sammen, og vi kommer til poenget med hvorfor du er her. Det handlet ikke bare om å frigi ting. Vi måtte gjøre det, men hvorfor du virkelig er her, for å skinne ditt lys, å benke, å være den tilstedeværelsen på planeten akkurat nå. Du visste at planeten ville trenge det. Du visste at dette var den episke tiden.

Effekten av Lyset Ditt

Planeten er ikke et verre sted enn noensinne. Det er den virkelig ikke. Faktisk og statistisk sett er livet for et typisk menneske bedre enn noen gang, vil jeg si fra omtrent siden Atlantis tid til nå. Jeg vet at mange skriker og sier: "Å! Planeten kommer til å gå til helvete." Nei, planeten var i helvete og planeten kommer på en måte ut av det, men fortsatt med mange spor av helvete (noen få humrer).

Det er mer bevissthet, lys på planeten akkurat nå enn det noen gang har vært. Ting faller ikke fra hverandre. Men den ene tingen å huske på er at tempoet er raskere enn noen gang. Det er ikke det at planeten kommer til helvete. Faktisk er livet generelt bedre. Ikke at det var veldig bra før, men det er bedre. Det er færre kriger. Det er mindre sultne mennesker. Det er mindre sykdom enn noen gang på planeten. Men ting går fortere. Husk det når du har de dagene da du føler massebevissthet, eller hvis du lytter til nyhetene: "Åh! Alt faller fra hverandre nå." Nei, det gjør det faktisk ikke. Det går bare fortere. Det gir den følelsen at du mister kontrollen? Gir den følelsen at du bare ikke kan holde tritt med det, at alt kommer til å eksplodere.

Men alt skjer av en grunn, og faktisk, hvis du virkelig føler deg inn i det et øyeblikk, forverrer lyset ditt faktisk noen av problemene på planeten. Lyset ditt forårsaker mer forstyrrelser. Lyset ditt får det faktisk til å føles som om det går raskere, noe som forårsaker flere endringer. Når lyset skinner, er det ikke som om alt glitrer og alt er bare godt. Du rister opp ting akkurat nå. Ikke med vilje, selvfølgelig, men lyset, bevisstheten går ut der og berører steder som ikke har så mye lys, jeg kommer ikke til å kalle det mørkt; steder som til og med kan være onde. Lyset ditt går inn der og det rister ting opp. Og så, i en slags tilsvarende metafysikk, fortsetter alt å gå enda raskere. Lyset fører til at hendelser skjer raskere.

Tiden forandrer seg ikke nødvendigvis, men den vil det. Det er ikke tiden som går fortere. Det er hendelsesforløpet som går raskere. Lyset ditt forårsaker det. Så igjen, du leste nyhetene: "Å, jøss! Hva skjer i Ukraina? Hva skjer med energi? Hva skjer med økonomien?" Se deg i speilet. Du forårsaker alt det, men bare fra et lyssynspunkt. Du gjør det ikke for å skade noen. Du gjør det, ford lyset ditt skinner, fordi det var så mange ting på Jorden som var klare til å forandre seg. De var klare. De trengte bare noe til å sette det i gang, for å drive dem.

Den menneskelige arten er klar for noe nytt. Det er fenomenalt. Denne gamle biologien du er i er så forfalt. Hvor skal den? Blir det en superbiologi? Kanskje. Kanskje ikke. Kanskje en digital biologi. Kanskje en fullstendig utvidet biologi. Men spiller det noen rolle? Spiller det noen rolle? Du har et interessant kjærlighets-/hatforhold til kroppen. Og hvis jeg sier: "La oss se, om 30 år vil menneskekroppen ganske enkelt være i digital form." Du sier: "Å, jøss! Det er forferdelig. Det høres ut som noe uhyggelig." Vel, jeg tror biologi var enda verre (Adamus humrer), den som kom opp med den (noen få humrer). Det er den du er i nå. Mennesker kan bli digitale. De kan være helt forbedret. De kan være en biologisk variant av den biologien du har akkurat nå. Det kan være total robotikk. Spiller ingen rolle. Det er det du legger inn bevisstheten din i. Så det spiller ingen rolle om det er denne biologien eller ikke.

Poenget er at det bare går raskere. Det blir faktisk ikke verre. Så vær så snill, kan du gi slipp på det? Det blir ikke verre. Jeg vil komme med litt statistikk og jeg vil kanskje snakke om det i ProGnost, kanskje på en Shoud, men, nei, faktisk, det er mer lys og bevissthet på planeten enn noen gang. Men det er veldig irriterende for noen mennesker. De vil virkelig ikke ha det. For noen organisasjoner, for ikke å nevne noen kirker (noen humrer), men det er noen av dem, de vil ikke gi slipp, og det må de.

Alt utvikler seg. Alt har sin død, som ikke er noe mer enn en transformasjon fra en tilstand til en annen. Biologien har forfalt for lenge siden. Det er en av grunnene til noen av sykdommene som vi har akkurat nå. Det tvinger vitenskapen til å se på nye løsninger. Ikke bare vaksinasjon, ikke bare medisinering, men en ny løsning på kroppen. Jeg synes det er utrolig, hva som gjøres i laboratoriene akkurat nå, når det gjelder den fysiske kroppen. Tankeprosessen går utover ting som DNA og atomer og sånt, men en hel renovering av den fysiske kroppen. Fascinerende.

La oss skåle for - planeten blir ikke verre, den går bare raskere. Og hvordan takler du det? Du tillater (noen sier "Drikk"). Du tillater. Du drikker! Du drikker! (noen humrer) Drikk kaffe, spis sjokolade, litt vin, mye vin. Det går bare fortere. Og når du er overveldet, jeg vet at mange av dere har vært veldig stresset i det siste. Du vet, jeg vil gjerne gjøre dette også, lage et diagram som viser Shaumbras angstnivå på en daglig basis (noen humrer og noen sier "Å!"). Ja, åh! Vi har ikke nok papir (flere humrer).

Noen ganger var det perioder hvor Shaumbra-energiene var ganske avslappet og mye mer åpen, i det siste har den vært ganske piggete – spesielt de siste par årene – angstnivået. Hvem her har opplevd angst den siste måneden? I den siste måneden (mange mennesker løfter hendene). Ja. OK. Det er naturlig, forresten. Jeg mener, det er greit. Ikke kjemp mot angst i det hele tatt. Gå tilbake og si: "Hva forårsaker den angsten?" Med andre ord, er den din? Antakelig ikke. Du føler det bare fra hele planeten, der alle disse endringene finner sted, så mange av dem er basert på lyset ditt, benkingen din, det utgjør så mye av dette.

Jeg morer meg noen ganger med Shaumbra fordi det fortsatt er noen som tenker: "Å, vi skal benke, og vi kommer til å sende kjærlighet og lys ut til verden. Og vi skal erstatte FedEx-levering med Unicorn-levering, og det kommer til å bli en vakker ..." Å, nei. Hvis du kunne gå tilbake og se på hva som egentlig skjer, så går lyset ditt ut der og sparker dritten ut av noen gamle systemer på planeten. Men det var det du ville. Du ville ikke bare gjøre det hyggelig, pent pent og drysse festøv, fordi du visste at det ikke fungerer i det lange løp. Så lyset går ut der og forstyrrer systemer. Ikke med vilje. Ikke fordi du bare vil sprenge bygninger eller ødelegge ting. Men det er resultatet av at lyset går ut der.

La oss puste dypt på det.

Nei, planeten har det ikke verre. Det går bare fortere. Og igjen, husker du helheten, du kom hit. Du svarte på den meldingen. Du gikk gjennom mye frigivelse, og du har kommet til det punktet om å bringe det til visdom eller gi det til visdom. Nå går vi gjennom virkelighetens fysikk, metafysikken – det var det jeg ventet på – og nå skinner ditt lys på planeten. Den trenger det. Den trenger bevisstheten. Ikke at den trenger å reddes; den trenger bare og ønsker bevissthet.

Igjen, hvis vi skulle lage en animert video om dette. Så sitter du der en dag og benker, sitter ute i en park i nærheten av en innsjø eller hva som helst, benker - uten agenda, bare slipper lyset ut - og så i denne animerte videoen følger vi lyset ditt når det går ut, når det går ut til verden, og det berører noen, en fysiker som jobber i et laboratorie. Det berører en offentlig tjenestemann som jobber med løsninger på internasjonale spørsmål. Det berører en bankmann som ser på et nytt system som er mye mer rettferdig. Det berører utdanningssystemet i byen din eller landet ditt. Vi følger det lyset mens det går. Og det prøver ikke å forandre noen, hvem det enn berører. Det prøver ikke å tvinge frem en forandring. Men det omslutter dem ganske enkelt i lys, og i det lyset ser de plutselig et potensial de kanskje aldri har sett før. En lege som jobber med svar på kreft. Kreft i kroppen er ganske enkelt feilkommunikasjon i kroppens kommunikasjonsnettverk, ofte forårsaket av ting som hat og sinne. Det er alt det er.

Så dette lyset går ut og vi følger det, og så går det til en gruppe virkelig gale, fjerne fysikere. En vitenskapsmann, som f.eks Albert Einstein. Han pleide å bli ansett som en gærning. Og det går ut til denne gruppen som sitter der, og plutselig skinner lyset blant hele denne gruppen, og en av dem sier: "Jeg vet ikke hvor jeg har det fra, men det slo meg bare - etter all denne forskningen, alt dette arbeidet - at energi bare er en sang. Det er alt det er. En sang, en kommunikasjon." Og de andre ser på ham som om han er gal, som om han er gal. Men så gjør han noe enda mer uventet. Han begynner å synge: "Energi er bare kommunikasjon." Vi skal jobbe med den sangferdigheten (latter). "Energi ..." Vel, vi skal jobbe med det (noen flere humrer).

Og plutselig er de så forvirret. De har aldri sett Dr. Lipschitz synge før midt i et møte (latter). De er forvirret og lytter til at han synger om energi og kommunikasjon i en sang. Og fordi de ikke snakker mentalt, er de litt forferdet over dette utbruddet med sang, plutselig begynner de å forstå det. Og rommet fylles med lys, lyset ditt, og de sier: "Det har vært der hele tiden. Vi var så opptatt av matematikken, vitenskap og rettferdighet og vitenskaps-konvensjonen at vi aldri så det, at energi bare er kommunikasjon. Boom!

Så følger vi, videoen følger det lyset som kommer tilbake til deg som sitter der på benken med et stort smil om munnen og sier: "Jeg er ikke helt sikker på hva det lyset gjør, men jeg kan føle at det gjør noe." Og seks måneder senere leser du avisen - vel, greit, du er på smart enheten din og sjekker nyhetene, ikke på konspirasjonsnettstedene dine, men de ekte nyhetene - og plutselig ser du denne tingen, en "Gruppe forskere, ledet av Dr. Albert Lipschitz, konkludere med at energi er kommunikasjon." Verden forandrer seg, som om verden forandret seg da Einstein kom ut med sin relativitetsteori.

Forresten, det var ikke en absolutt teori. Det var ikke en absolutt teori. Einstein sa ganske enkelt at det er relativt. Alt er i forhold til hva? Relativitetsteorien, lurer du noen gang på hvorfor den ble kalt det? Trodde du det handlet om slektningene dine? (Adamus humrer) Nei, nei, nei, nei. Relativitetsteorien, hvorfor ble den kalt det? Den var relativt. Einstein sa, og det er egentlig ikke publisert eller fokusert så mye på, at alt avhenger av observatøren. Det er derfor det er relativt, og det kan endre seg. Og det kan forandre seg. Det og litt lys, og det vil forandre seg. Oh! Vel, jeg sporer litt av her.

La oss puste dypt. Jeg må gjøre det jeg kom hit for å gjøre, å stille deg spørsmål (publikum sier: "Åh! ").

Adamus' Show

På en av våre samlinger på Shaumbra-paviljongen på Kona, fortalte jeg publikum at jeg har et hemmelig ønske, en hemmelig lidenskap. Hvis jeg skulle komme tilbake i et nytt liv, noe som aldri kommer til å skje, ville jeg – Det vil du innse en dag. Det er som: "Uh-uh. Nei, nei." Du kan komme tilbake en gang i blant enten gjennom en kanaliserer eller bare i et par dager som en slags luftspeiling. Men å komme tilbake som å komme tilbake? Ikke i det hele tatt, med mindre du tilbød meg en veldig god jobb som vert for et show (noen humrer). Det er det jeg ville vært hvis jeg kom tilbake. Guru? Nei! Nei, nei, nei. Ascended Master reinkarnert? Nei, Tobias gjorde det. Jeg vil bli programleder. Jeg mener, for en flott jobb. Alt du gjør er å sitte med noen kort og stille spørsmål og få alle andre til å se ut som om de er dumme (noen fniser). Så det er det vi skal gjøre akkurat nå (flere humrer).

Nå er det tid for "Hvem er en Mester?" Ok, jeg har en liste over nøye forberedte spørsmål. Jeg konsulterte Kuthumi, Tobias og noen andre Oppstegene Mestere for å lage disse spørsmålene. Dagens overordnede tema er "Det globale skifte".

LINDA: Dritt?

ADAMUS: Skifte. Du hørte det. Du ville bare si "dritt". Sett i gang. Sett i gang. Si det høyt (noen humrer). Du visste hva jeg prøvde å si. Du ville bare si "dritt", ikke sant?

LINDA: Er det ikke det samme?

ADAMUS: Vanligvis ja (Linda humrer). OK.

Første spørsmål, og Linda, vær forberedt med mikrofonen. Første spørsmål, forårsaket coronavirus - rundt 2020 til nå - forårsaket coronaviruset skiftet, eller forårsaket skiftet coronavirus? Tikk-takk. Tikk-takk. Linda deler ut mikrofonen.

JARED: Hallo.

ADAMUS: Hallo. Hvilken kom først, kyllingen eller egget?

JARED: Åh! Jeg vil si begge deler.

ADAMUS: Begge.

JARED: Samtidig.

ADAMUS: Absolutt. Det er Og.

JARED: Ta da!

ADAMUS: Hvorfor innser ikke folk det? De sa: "Å, jeg må bestemme meg for dette eller det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!" Det er Og. De kom samtidig. Hvorfor krysset kyllingen veien?

JARED: Fordi den valgte å gjøre det.

ADAMUS: For å komme til den andre siden.

JARED: Å, åh.

ADAMUS: Zhoom!  Lastebilen kjører forbi. Gå til den andre siden (peker opp). Kors ... badump!  Å, greit. Det er tøft å være programleder. OK! (noen humrer). Så, forårsaket coronavirus skiftet, eller forårsaket skiftet coronavirus?

JARED: Jeg vil si at det var skiftet, og så manifesterte det seg på en måte gjennom hvilken som helst måte det valgte, koronaviruset.

ADAMUS: Ja, bra.

JARED: Ja, det er det.

ADAMUS: Godt svar. OK. Vi prøver et par til med samme spørsmål. Godt svar.

LINDA: Greit. Takk.

ADAMUS: Han sier at det var bevisstheten, skiftet, og så kom koronaviruset, ikke sant? Bra. Neste.

PAUL: Det kan være begge.

ADAMUS: Det kan være begge.

PAUL: Ja.

ADAMUS: Hvilken vei skal du velge?

PAUL: Uansett hva jeg føler i øyeblikket.

ADAMUS: Hva du enn føler, ok! Hva føler du i dette øyeblikket?

PAUL: I dette øyeblikket? (liten pause) Det gjør det ikke ...

ADAMUS: Forårsaket skiftet koronavirus eller koronavirus skiftet?

PAUL: Vel, det spiller ingen rolle.

ADAMUS: Det spiller ingen rolle.

PAUL: Ja.

ADAMUS: Ok, greit.

PAUL: Ja.

ADAMUS: Greit. Bra.

PAUL: Ja.

ADAMUS: Flott. Et par til, samme spørsmål.

LINDA: Greit.

ADAMUS: Hva kom først? Hva forårsaket hva? Skift eller koronavirus?

LINDA: Her er en bråkmaker.

ADAMUS: Kom koronaviruset plutselig ned på Jorden og fikk så dette store skiftet til å skje?

ALICE: For meg føles det som – er denne mikrofonen på?

ADAMUS: Kan vi skaffe henne litt volum på mikrofonen?

ALICE: Hallo?!

ADAMUS: Da er vi i gang.

ALICE: Der du går (hun fniser). Det føles som om det er en sirkel faktisk. Så vi skifter litt, og så kaller vi det noe.

ADAMUS: Ja, det er det.

ALICE: Og at noe fører til litt mer skifting. Så jeg liker faktisk "begge deler". Men i dette tilfellet, hvis du får meg til å forplikte meg, vil jeg si at skiftet forårsaket coronavirus.

ADAMUS: Skifte forårsaket – eh, skiftet forårsaket coronavirus. Bra. En til på samme spørsmål (noen fniser).

LINDA: Enda en?

ADAMUS: Ja.

LINDA: La oss se. Alexandra.

ALEXANDRA: Yeah, jeg vil være enig i at vår ...

ADAMUS: Kan vi få litt volum på mikrofonen?

ALEXANDRA: Jeg vet det, er ikke munnen min nær nok? Jeg tror at hvis vi ikke hadde vært klare for det eller spurt – ikke bare oss, men alle andre – så ville det ikke ha skjedd, ikke sant? Det er hele poenget med separasjons-punktene er at folk som ikke opplevde det, ville ha vært et annet sted fordi de ikke spurte.

ADAMUS: Absolutt.

ALEXANDRA: Ja.

ADAMUS: Og det riktige svaret er faktisk begge deler, men mer mot at skiftet forårsaket coronavirus. Mer bevissthet på planeten forårsaket noe. Du trengte ikke å vite hva det ville bli. Det spilte ingen rolle. Det kunne ha vært mange ting. Men det som skjedde var at dette viruset kom inn, kom over planeten og forårsaket store endringer. Så egentlig skapte skiftet coronaviruset, og deretter forsterket coronaviruset skiftet. Til alle som sa at det er begge deler, men skiftet er virkelig det som startet det. Igjen, det trengte ikke å være coronaviruset. Det kunne ha vært så mange forskjellige ting. Det kunne ha vært et stort jordskjelv, vulkanutbrudd eller noe sånt. Ikke det at jeg forutsier det i nær fremtid, men det kan skje.

Så alle som svarte på spørsmålet riktig eller til og med delvis riktig, vennligst gå til Bonnie og få et gavekort på $ 25 til Crimson Circle-butikken (Adamus plystrer). yeah (publikum sier "Whoaa! " og "Yeah! " og litt applaus) Og Bonnie ser ut som: "Hvem, meg?" Ja, du er den eneste Bonnie som sitter bak i rommet som muligens kan få noe sånt til å skje.

Ok, neste spørsmål. Phewww!  Vi øker intensiteten litt nå. Neste spørsmål. Hvordan har verden endret seg de siste to årene?

LINDA: Oof.

ADAMUS: Tikk-takk. Tikk-takk. Linda? Hvordan har verden forandret seg? Dette er ikke bare et enkelt "ja" eller "nei". Dette krever litt tenkning, da Scott gjør seg klar.

SCOTT: Ja. Jeg vet ikke om den fortsatt er på ennå. Hvordan har den endret seg? (han sukker) Litt sprøere. Litt, men mer introspektive.

ADAMUS. Åh, hva? Uh huh.

SCOTT: Litt flere spør om : "Hva i helvete er det som skjer der ute? Hva i helvete er det som foregår her inne? I mitt eget liv?"

ADAMUS: Riktig. Ja.

SCOTT: "Når vil alt ta slutt?" (humrer han)

ADAMUS: Riktig. Riktig. Alle vil vite når det vil slutte?

SCOTT: Når tar det slutt? Ja!

ADAMUS: Ja. Og, som jeg sa før, det kommer til å fortsette og fortsette i lang, lang tid.

(liten pause)

Jeg sa ikke det. Jeg sa først at det skulle gå veldig fort og være over raskt, og det skjedde ikke. Og jeg tar ikke feil heller. Det er bare det at menneskene bestemte seg for å la det gå dypere og bli mer langvarige, fordi de er inne i et skifte. Nei, de liker de tingene som skjer.

SCOTT: Ja.

LINDA: Inn i hva?

ADAMUS: Du hørte det.

SCOTT: (humrer) Å, herregud.

ADAMUS: Du hørte det (noen få humrer). Inn i noe spesifikt. Gi meg en eller to eksempler. Hvordan har verden forandret seg?

SCOTT: Oh.

ADAMUS: Det var på et av lysbildene i dag.

SCOTT: Yeah, vel, arbeidsoppsigelse.

ADAMUS: Ja, ja.

SCOTT: Arbeidsoppsigelse. Folk sier: "Hva vil jeg gjøre med livet mitt?" Du vet, "Og hvis jeg ikke tjener penger - eller hvor mye penger må jeg tjene for å virkelig bare nyte livet kontra vil jeg slite og jobbe 60-pluss timer i uken?"

ADAMUS: Ja. Ja. Hvordan er arbeidslivet ditt?

SCOTT: Jeg trodde aldri jeg ville bry meg så mye som jeg gjør. Jeg trodde ikke inntektskilden min først og fremst bare var min partners funksjonshemming.

ADAMUS: Right.

SCOTT: Så jeg ville aldri ha forestilt meg det. Nå er det seks og et halvt år siden du snakket om det.

ADAMUS: Right.

SCOTT: Så de måtene. Men det kommer bare når jeg trenger det.

ADAMUS: Det er sånn det skal være.

SCOTT: Det har vært jevnere enn å prøve å tjene penger.

ADAMUS: Ja, det er det. Ja. Har du noen gang hatt det gøy med å tjene penger?

SCOTT: Ikke egentlig. Nei.

ADAMUS: Ja. For en kort stund, men jeg mener ...

SCOTT: Det er akkurat som jo mer jeg jobbet, jo mindre tjener jeg, liksom.

ADAMUS: Nøyaktig! Jeg vil at du skal gjenta det for hele verden.

SCOTT: Jo mer jeg jobbet for å tjene penger, jo mindre tjente jeg.

ADAMUS: Ok, og alle (noen få klapper), til alle Shaumbra i verden som fortsatt tror de må jobbe hardt for å tjene mer, Shaumbra som akkurat nå er mest økonomisk uavhengige, men lider ikke økonomisk, de har nøyaktig de samme ordene. De sier: "Jo mer jeg jobbet, jo mindre tjener jeg." Det trosser logikken, men det er faktisk metafysikk, fordi du lar det komme til deg, i stedet for å jobbe for det. Å jobbe er et lidelseskonsept. Punktum. Så nå kan du begynne å nyte livet.

SCOTT: Greit. Så å si, liksom.

ADAMUS: Greit. Så å si, ja (de humrer). OK. Et par til. Ja.

LINDA: Greit.

ADAMUS: Ja, det er det. Ja. OK. Så hvordan har verden endret seg de siste par årene? Ja, sir.

PATRICK: Jeg tror det kommer an på.

ADAMUS: Riktig. Det er et typisk Shaumbra-svar (de humrer), som... (det er noe mikrofon feedback)

PATRICK: Beklager det.

ADAMUS: Ok.

PATRICK: Jeg tror de var vant med å gå ut, og de ble tvunget til å holde seg hjemme.

ADAMUS: Riktig.

PATRICK: De hadde mindre eksterne faktorer som kom inn.

ADAMUS: Så er det færre typer A-mennesker i verden akkurat nå som følge av viruset?

PATRICK: Ja (humrer han). Jeg antar det. Så de var mer fokusert på innsiden av huset, hva betydde dette for dem, ikke sant?

ADAMUS: Riktig.

PATRICK: Jeg tror de som allerede var i huset, de var mer som en hjemme værende. De så på omverdenen.

ADAMUS: Rigtig.

PATRICK: Riktig. Så, som, du vet, det som skjer i Ukraina, eller de ville bruke mer tid på nyhetene kanskje, de ønsket å se på hva som betyr noe for dem.

ADAMUS: Riktig. Så folk ble mer interne.

PATRICK: Ja.

ADAMUS: Ja, det er det. Bra. Hva skjer når folk blir interne? Ikke bare bokstavelig, men figurativt.

PATRICK: Ja, de må innse hva som er viktig for dem.

ADAMUS: Medikament bruken går opp.

PATRICK: Ja.

ADAMUS: Ja, ja.

PATRICK: Som ...

ADAMUS: Nei, det gjør det. Medikamentbruken går opp, fordi folk virkelig ikke liker å gå internt. Det er så mye lettere å være ekstern hele tiden, å skylde på noen andre, i stedet for å ta en titt på seg selv. Jeg skal lage disse diagrammene til vår neste samling som statistisk for å vise forskjellen i bruken av disse medisinene.

PATRICK: Ja, unnslippe virkeligheten.

ADAMUS: Angst, smerte og resten av disse tingene, går gjennom taket, skyrocketing, fordi folk måtte stoppe et øyeblikk og ta en titt på seg selv, og de liker ikke å gjøre det. De vil heller være ute blandt andre.

PATRICK: Distrahert.

ADAMUS: Distraherende. Men det fine med coronavirus, du må å sette deg ned og føle deg inn i deg selv, og mange mennesker likte ikke det. Men mange gjorde det. Det var bra for mange. Takk.

PATRICK: Takk skal du ha.

ADAMUS: En til på det samme spørsmålet, så går vi videre.

LINDA: (hvisker) Ok.

ADAMUS: Så hvordan har verden endret seg de siste par årene?

OLIVIA: Hei. Fungerer dette? (refererer til mikrofon, som hadde tekniske problemer)

ADAMUS: Vi vet ikke (latter). Vi har ingen anelse. Og shaumbra-svaret er: "Spiller det noen rolle?"

OLIVIA: Spiller det noen rolle? Nei, det gjør ikke det.

ADAMUS: Spiller det noen rolle? Ja. Ja, lat som om du snakker inn i den.

OLIVIA: Ja visst. Hei.

ADAMUS: Hei.

OLIVIA: Så det var ikke tilfredsstillende, virkeligheten. Ingen var fornøyd med livene sine og de trengte å stoppe og bare se på livene sine.

ADAMUS: - Mm hmm. Ingen var det.

OLIVIA: Vel, jeg tror ...

ADAMUS: Var du?

OLIVIA: Nei.

ADAMUS: Nei.

OLIVIA: Nei. Det tvang meg til å stoppe opp.

ADAMUS: Hva stoppet du?

OLIVIA: Vel, jeg gjorde noen rådgivnings prosjekter og så stoppet det like før begynnelsen av – vel, i begynnelsen av pandemien, og jeg hadde mye fritid.

ADAMUS: Hva gjorde du, satt bare hjemme og hørte på meg?

OLIVIA: Vel, faktisk, ja (latter).

ADAMUS: Ja, ja (Adamus humrer).

OLIVIA: Det er sant.

ADAMUS: Jeg visste det. Ja. Lyttet til meg og vi prater, og jeg bringte lyset mitt inn i livet ditt. Hva skjedde som følge av det? Hva forandret seg i livet ditt?

OLIVIA: Jeg hadde nok tid til å se inn i ting jeg hadde glemt.

ADAMUS: Som?

OLIVIA: Drømmene mine.

ADAMUS: Drømmene dine. Så du har drømt i to år.

OLIVIA: Nei, jeg har skrevet ned drømmene mine i 20 år nesten, og så husket jeg at jeg hadde alt det materialet, så ...

ADAMUS: Drømmer du om meg?

OLIVIA: (hun tenker) Noen få ...

ADAMUS: (hvisker) Ja! Ja! Ja!

OLIVIA: Vel, jeg antar det.

ADAMUS: Ja, jeg antar. OK.

OLIVIA: Vel, jeg antar det.

ADAMUS: Drømte du om Kuthumi?

OLIVIA: Nei.

ADAMUS: Nei. OK. Ha, ha, ha, ha, ha, ha! (latter)

OLIVIA: Egentlig ikke. (Adamus fortsetter å le)

ADAMUS: Ja, bra. Så, drømmer. Hva har du gjort med alle disse drømme greiene? Jeg mener, det er bare drømming. Hva skal du gjøre med det?

OLIVIA: Jeg kan skrive. Jeg begynte å skrive i oktober 2020, og det har vært interessant. Jeg liker det veldig godt.

ADAMUS: Så du skriver en bok om drømmene dine.

OLIVIA: Nei, jeg har en blogg på Medium. Medium er en sosial medieplattform for skribenter.

ADAMUS: Javel, javel.

OLIVIA: Og jeg prøvde å lage noe ut av dem, men nylig hadde jeg nettopp denne ideen om å bygge en plattform, en online plattform for drømmer.

ADAMUS: Virkelig? Ville du noen gang ha gjort det hvis du ikke ble tvunget til å bli i huset ditt i to år?

OLIVIA: Nei.

ADAMUS: Nei.

OLIVIA: Jeg er helt sikker.

ADAMUS: Så vil du si at dette kanskje er en lidenskap, en enorm lidenskap i livet ditt for å gjøre dette?

OLIVIA: Absolutt.

ADAMUS: Ja, og for å kommunisere med andre om drømmer. Hva er drømmer, tross alt?

OLIVIA: Dimensjoner.

ADAMUS: Dimensjoner. Men er de bare drømmer? Er de bare historier om sinnet? Er de ...

OLIVIA: Nei. Nei.

ADAMUS: ... bare babbel fra hjernen din?

OLIVIA: Faktiske møter. De fleste av dem er bare faktiske ting som skjer, som om det var en annen dimensjon. Det er ikke 3D, men det er hva som helst.

ADAMUS: Hvor mange her har rare drømmer i det siste? Jeg mener, veldig rare. For-mye-av-det-gode rare. Ja. Ja, fordi noe skjer i drømmer. Mye frigjøring foregår i drømmer. Mye skuespill foregår. Det er ikke bare her på denne planeten hvor ting skjer.

OLIVIA: Nei.

ADAMUS: Det er i alle rikene rundt deg. Og en av tingene vi gjør akkurat nå som Shaumbra, spesielt i kommende Keahak, er å gå utover. Dette er flott, og det er veldig følt, veldig ekte, men det skjer så mye annet. Og hvis du kan bringe det hele sammen med visdom og forståelse for at det er så mye i de andre rikene også, blir livet bare mye morsommere. Mindre kjedelig, mindre ensformig. Nå er du veldig flerdimensjonal.

OLIVIA: Det er veldig, veldig interessant, fordi jeg vet mange ting som skjer i drømmer.

ADAMUS: Javel.

OLIVIA: Jeg mener, mange ting kan skje i drømmer. Du kan for eksempel besøke forskjellige verdener.

ADAMUS: Ja.

OLIVIA: Men hva kan skje hvis du har en verdensomspennende online plattform slik at alle i verden bare kan legge inn drømmene sine, og så begynner vi å lage, du vet, bevissthet, som global, som tilkoblet. Hva kan skje?

ADAMUS: Så tenker du på å gjøre dette? Eller gjør du det?

OLIVIA: Jeg skaffer kapitalinvesteringer nå.

ADAMUS: Åh, ok.

OLIVIA: Akkurat nå.

ADAMUS: Bra. Bra. Hvor mye?

OLIVIA: En million dollar.

ADAMUS: En million, bra. Nøyaktig tallet jeg hadde. Det er det du kommer til å trenge.

OLIVIA: Mer eller mindre, ja.

ADAMUS: Ja, ja. Nei, nei. Ikke mer eller mindre. Jeg mener, det er tallet, en million dollar.

OLIVIA: Det er nummeret, ja.

ADAMUS: Ja, ja. Ja.

OLIVIA: Ja.

ADAMUS: Bra. Så hvorfor er dette viktig? Jeg mener, det er bare noen drømme greier, og folk har bedre ting å gjøre enn å bekymre seg for drømmene sine. De fleste husker ikke drømmene sine. Hvorfor er dette viktig?

OLIVIA: Det er som en måte å forklare hvordan virkeligheten fungerer. Hvis du forstår hvordan dimensjoner fungerer, og så går du bort dit og gjør noen ting og så kommer bort hit og bryter igjennom dimensjonene, og så tar du med ting derfra når du trenger det. Det er bare å oppleve dimensjoner.

ADAMUS: Skal du intervjue meg for denne plattformen, få mitt innspill om drømmer?

OLIVIA: Jeg intervjuer deg, selvfølgelig.

ADAMUS: Ja. Vil du intervjue meg? Er dette din intensjon å sette deg ned og gjøre et intervju med onkel Adamus om drømmer? (noen få humrer)

OLIVIA: Ja, absolutt.

ADAMUS: Bra, bra.

OLIVIA: Absolutt.

ADAMUS: Ja. Ja.

OLIVIA: Ja, ja. Absolutt.

ADAMUS: Ja. Hun hadde ikke tenkt på det ennå, men jeg plantet ideen (latter). Nei, jeg vil gjerne snakke om drømmer, for de er ikke det folk tror de er. Det skjer så mye i drømmer. For det første, drømmer er en stor scene. Du spiller ut forskjellige ting. Du tester det før du tar det med hit. Ofte tar du det med hit, og så avviker det fra det du øvde på der oppe, men du prøver ut forskjellige scenarier. Du tar på deg forskjellige skuespillerantrekk, forskjellige kostymer, forskjellige holdninger og tester ut forskjellige resultater, og så ser du om du kan ta det med hit. Det er trikset, og det er der de fleste blir sittende fast, å bringe det tilbake hit når du står overfor denne virkeligheten, massebevissthet og ikke husker den sabla drømmen din i utgangspunktet. Så blir det flatt. Det funker ikke. Men det er en måte å koble alle prikkene sammen på og bringe dem inn her. Det er det vi skal snakke om i intervjuet vårt.

OLIVIA: Flott. Takk.

ADAMUS: Bra. Bra.

OLIVIA: Takk skal du ha.

ADAMUS: Jeg elsker drømmer. Jeg elsker drømmer. Hvilke drømmer kan komme? Ja.

OLIVIA: Hvilke drømmer kan komme?

ADAMUS: Ja. OK.

Så vi må gå videre her. Neste spørsmål er ... OK. Å, åh! Dette er et godt ett. Jeg skrev det (noen humrer). Hva forårsaket den nåværende globale konflikten som er sentrert akkurat nå om Russland og Ukraina? Hva forårsaket denne konflikten?

Forresten, se Bonnie for din butikk kreditt på $50 (publikum sier "Oooh! ") Ja.

OLIVIA: Takk skal du ha.

ADAMUS: Ok, greit. Dette er et spørsmål på 100 dollar her.

EMMA: Å, du store.

ADAMUS: Så la oss se. Hva forårsaket den gjeldende konflikten?

EMMA: Jeg kan få det riktig uansett hva jeg sier? (hun humrer mykt)

ADAMUS: Reis deg, hvis du ikke har noe imot det.

EMMA: Greit. Så etter min mening var det ...

ADAMUS: Du må snakke høyt. Vi har tekniske problemer (noe mic feedback).

EMMA: Så høyt. For meg var det forårsaket av maktkampen.

ADAMUS: Maktkampen, ja.

EMMA: Og folk som blir lei av det hele.

ADAMUS: Ja.

EMMA: Supermakten mot den vanlige mann, og verden kommer sammen for å bestemme at de ikke kommer til å gjøre det til en større krig.

ADAMUS: Javel.

EMMA: Det kommer bare til gradvis å ebbe ut.

ADAMUS:  Hvor mye av denne konflikten, hvis du ser på energiene, du vet, de underliggende energiene, hvor mye av det er basert på – du snakket om makt – men mannlig makt?

EMMA: Å, ja.

ADAMUS: Mannemakt, guttemakt.

EMMA: Hundre prosent ...

ADAMUS: Hundre prosent.

EMMA:... Det vil jeg si.

ADAMUS: Jeg ville gitt den rundt 90, men, du vet.

EMMA: Jaah, 99.

ADAMUS: Vi vil ikke skylde alt på mannen.

EMMA: Jaah. Omtrent 99.

ADAMUS: Så, hva skjer egentlig med denne krisen som utspiller seg? Du har henvist og pekt på noen av dem, men makt.

EMMA: Jeg tror det globale fokuset er "Ikke mer av mobbingen din."

ADAMUS: Javel. Ikke mer mobbing. Ja.

EMMA: Og hele verden kommer på en måte sammen om det.

ADAMUS: Det er den.

EMMA: "Vi har fått nok."

ADAMUS: Er det ikke strålende på en måte? Denne konflikten ville skje uansett. Så jeg sier ikke at det bare skjedde, men at det kom til å skje, fordi det er veldig mange gamle energier i bakken, historiske gamle energier. Du vet, karma og å bære karmisk gjeld er ikke bare for den enkelte. Det kan skje i land, og dette er gammelt, gammelt. Pluss noen religiøse innflytelser, pluss maktkampen, pluss gutteproblematikken, manneproblematikken (noen få humrer). Alt dette – det kom til å komme opp.

Nå er spørsmålet, når lyset ditt stråler ut dit – igjen, vi gjør denne fenomenale videoanimasjonen av lyset ditt som går ut – dette problemet ville komme opp. Det måtte det. Det var blitt undertrykt i lang tid, og ikke bare mellom Ukraina og Russland, men over hele verden. Borgerkrigen blir fortsatt utkjempet, mine damer og herrer, akkurat her i Amerika (publikum er enige). Og det gjør den. Gå ut på noen av de gamle slagmarkene. Energien kan ha vært ganske flat der for 10 år siden, for 20 år siden. Men akkurat nå kjemper disse energiene, fordi lyset ditt strålte ut og lyset ditt sier: "Vi må frigjøre alle de gamle problemstillingene. De er energi som sitter fast, og disse energiene forårsaker mye jævla lidelse på planeten, og det er på tide å frigjøre dem." Det er det som skjer når lyset ditt går dit ut.

Og problemet her med Ukraina og Russland - gammel karma, mannlig, gammel makt - det forårsaker et globalt fokus. Hva vil folk gjøre med det? Man skulle håpe, fra det menneskelige ståstedet, at de ville si: "Ikke mer. Ikke flere av disse kampene. Ikke mer av dette ..." Du kan ikke invadere en annens energi, selv om du tror du kan. Du kan ikke prøve å stjele fra andre lenger. Du kan ikke kreve andres territorium som ditt eget, fordi det er symbolsk og analogt med deg. Det er din guddommelige, suverene energi. Ikke gå inn i det spillet med å la noen andre ta territoriet ditt, gjennom din tro på at de kan, gjennom din tro på at de kan stjele fra deg. Og nå spilles det ut på en verdensscene. Det er virkelig utrolig.

Så for dere ... Takk. Du får – hva lovet jeg deg?

EMMA: Var det 200 dollar?

ADAMUS: La det bli $200 (latter). Se Bonnie (litt applaus), eller du kan enten ha valget mellom det eller den nye kryptovalutaen Crimson Circle Bitcoin. Ja.

LINDA: Neeiii!

ADAMUS: Ta butikk kreditten (flere humrer). Ok, siste spørsmål her på listen. OK. Oooh!  Dette er et spørsmål på 250 dollar.

LINDA: Åh! Smigre meg! (Linda og Adamus humrer).

ADAMUS: Ok, greit. Så, hva har du lært om deg selv de siste to årene? Hva har du lært om deg selv de siste to årene? Linda, har det (hun gir den til noen som ikke vil ta den, noen få humrer). Og hvis du ikke har noe imot å stå opp og la alle høre hva du har å si. Hva har du lært om deg selv? Destillert på fem minutter eller mindre. Jeg så at dette ville bli noe langt noe.

MARY: Det har skjedd mye de siste par årene. Spesielt ...

ADAMUS: Ville det ikke vært trist om det ikke var det?

MARY: Ja. Vel, det er spesielt det siste halvåret.

ADAMUS: Ja. Ja.

MARY: Ja.

ADAMUS: Tøffe greier?

MARY: Ja. Jeg hadde en ganske kjip ulykke i vinter, og mye av – du vet, det er ingen læresetninger – det var mye erfaring.

ADAMUS: Javel.

MARY: Omsider kom nummeret mitt opp og jeg fikk den store sykkelulykken min som jeg aldri hadde hatt.

ADAMUS: Javel.

MARY: Og nå er jeg en ekte syklist fordi jeg har arr.

ADAMUS: Javel. Hva skjedde egentlig med det?

MARY: Det var bokstavelig talt syns jeg mye erfaring. Det var mange ting jeg aldri hadde gjort før, alle disse medisinske tingene som ambulanser og kirurgi.

ADAMUS: Javel. Javel. Men hva skjedde egentlig energimessig?

MARY: Åh! Jeg blåste ut en enorm mengde energi fra ...

ADAMUS: Duh! Ja!

MARY:... fra som fra evigheten.

ADAMUS: Hvorfor valgte du en sykkelulykke, i stedet for å bare om-ing det bort?

MARY: Mer potent for meg.

MARY: Mer portent. Eller du har en tendens til å overtenke ting.

MARY: Jeg?! Overtenke ting?!

ADAMUS: Mnhh! Jeg bare gjetter (de humrer). Du ville gjort det trinnvis. Du ville tenke på det og deretter debattere og deretter bestemme deg for ikke å gjøre det. Du var temmelig klar for dette massive skiftet, og – for å gå tilbake til drømmegreia – du går til de andre rikene og sier: "Kom igjen, la oss spille ut noen forskjellige ting. Ok, først skal jeg prøve å gjøre det gjennom bare å tenke at jeg kommer til å frigjøre alt." Erhhh!  Det fungerte ikke. Så gjør du det gjennom: "Kanskje jeg gjør det gjennom seremoni og ritual." Å, ehhh! Du prøvde det, og det er veldig kjedelig.

MARY: Jeg ga opp dem for lenge siden.

ADAMUS: Ja. Så er det som: "Åh!  Vent litt. Jeg identifiserer meg som syklist, og jeg har ikke hatt ulykken min ennå. Jøss!  For en mulighet til å gjøre en skittlast med frigjøring og bringe inn en skittlast av min guddommelige energi, alt på samme tid, og så har jeg arrene for å bevise det, og jeg kan fortelle historier som aldri før." (hun ler) Jeg er litt teatralsk, men det var akkurat det som skjedde.

MARY: Noe sånt, ja.

ADAMUS: Ja. Og mennesket husker: "Åh! Jeg måtte gå til legen og smerten, og jeg kunne ikke sove om natten, og bla, bla, bla." Det er egentlig ikke den viktige delen av det. Det viktige er at du tok en dramatisk, fargerik, en slags poetisk måte å gi slipp på et lass, og bringe inn et lass. Det var et perfekt energibytte.

MARY: Og et godt tidspunkt å gjøre det på.

ADAMUS: Ja visst! Det perfekte tidspunktet.

MARY: Jeg hadde min ulykke på vintersolverv, og jeg var tilbake på sykkelen min til vårjevndøgn.

ADAMUS: Selvsagt! Ville ikke alle det?! (latter)

MARY: Jeg måtte få venner til å hjelpe meg med å komme meg på og av sykkelen.

ADAMUS: Ja visst.

MARY: Men jeg klarte det.

ADAMUS: Men så mye visdom kommer ut av det, og selvfølgelig husker mennesket smerten, de kjedelige tingene med det eller de ensformige tingene.

MARY: Rehabiliteringen var litt av en plage.

ADAMUS: Rehabilitering. Men du lærte under rehabiliteringen.

MARY: Hva?

ADAMUS: Du lærte under rehabiliteringen.

MARY: Å, absolutt!

ADAMUS: Du er i kontakt med kroppen din som aldri før.

MARY: Å, det er sprøtt. Det er som om jeg hver eneste dag kan gjøre noe jeg ikke kunne gjøre dagen før. Og å observere helbredelsesprosessen ...

ADAMUS: Ja!

MARY:... har rett og slett vært mirakuløst. Det er mirakler.

ADAMUS: Ser du?!  For en skjønnhet, det du har satt igang. Så, hva vil du si til andre om helbredelsesprosessen?

MARY: Bare observer det! Bare observer det.

ADAMUS: Ikke kontroller det.

MARY: Og tillat det å skje.

ADAMUS: Ikke bland deg inn. Ikke ...

MARY: Vel, nei. Gjør din, du vet, gjør din PT-INR og gjør det meste av hva legen din sier, hvis du føler at legen din er verdt en jævla, du vet. Men bare ...

ADAMUS: (hvisker) Tillat.

MARY: Jeg sa det!

ADAMUS: Jeg vet at du gjorde det. Ja, ja. Men du kom bort fra det.

MARY: Jeg sa og bare tillat det ...

ADAMUS: Fordi du tenkte på det og aldri kom tilbake til det.

MARY:... å skje fordi det virkelig er mirakuløst.

ADAMUS: Det vil den! Den fysiske kroppen vil helbrede seg selv. Det gjør den virkelig. Den har blitt programmert til det helt fra begynnelsen som engleaktige vesener ...

MARY: Det er sprøtt.

ADAMUS: ... at kroppen kan helbrede seg selv.

MARY: Det er sprøtt.

ADAMUS: Kroppen kan også forvandle seg og gå gjennom hele denne forandringen til lyskroppen, til den nye menneskelige arten. Men bare kom deg helsikes av veien. Og ja, det blir...

MARY: Fin overgang. Det setter jeg pris på.

ADAMUS: Cauldre gir meg vanskeligheter.

MARY: Det er en stor overgang.

ADAMUS: Jada, litt smerte, men det er det mennesket fokuserer på: "Åh! Det var så smertefullt." Vel, du har akkurat fått hele den nye lyskroppen din! Du går rundt på planeten som en Oppadsteget Mester med en lyskropp. "Jeg vet det, men jeg hadde hodepine i tre dager." Ok (latter).

MARY: Tre dager.

ADAMUS: Ok, la oss ta et godt dypt åndedrag. Takk, og det er $250, pluss $100 bonus for å la meg gi deg vanskeligheter (publikum sier "Wooo! "). Tre hundre og femti dollar. Se Bonnie (publikums applaus). Greit.

La oss gå videre med dette. Vi kan skru ned lysene og gjøre hva som må til for å få lyden bedre. OK. Ta ... Nei, vær så snill. Sett deg ved siden av meg (til Linda). Så, neste. Åh, greit.

La oss ta et godt dypt åndedrag.

Lys, Mørke og Ondskap

Vi har snakket om lys. I vår siste samling forrige måned, gjorde vi Lysets DreamWalk, og igjen, virkelig, vil jeg gjerne se denne animerte filmen for enhver Shaumbra der ute, her inne, som ønsker å gjøre det. Du følger det lyset ut fra benkende Shaumbra, som gjør det uten agenda, og du følger det når det tar veien rundt i verden til små barn som føler seg fortapt og håpløse, fem år gammel som tenker: "Hvorfor kom jeg tilbake for et nytt liv?" Og plutselig – whooosh!  – lyset kommer over dem, og plutselig sier de: "Å, nå husker jeg det. Skitt! Jeg kom tilbake hit for å gi slipp på alle greiene mine, integrere alle mine tidligere liv og være en Mester som disse andre menneskene, disse Shaumbra." Flott video (Adamus humrer).

Så vi snakket mye om lys og når det strømmer ut, og jeg kan ikke understreke nok at lyset ikke har noen agenda tilknyttet det. Jeg vet at mennesket sier: "Ja, men vi vil sende det ute dit for å gjøre verden til et bedre sted." Hvordan ser det ut? Er det stedet du forestiller deg i tankene dine? Er det alt? Fylt med enhjørninger? Fylt med alle som går rundt glade og gir hverandre sjokolade? Jeg tror ikke mange vil ha det. Så med andre ord, lyset ditt går ut uten agenda.

La verden, la hvert individs potensialer bestemme hvordan de vil gjøre det. Sykkelvelt, kanskje. Det er opp til dem. Men faktum er at lyset strømmer ut. Så vi gjorde denne vakre, vakre drømmevandringen.

Nå, i dag vil jeg snakke om mørket. Mørket. Heh!  Ja, hvorfor ikke? Vi snakket om lyset. Du kan snakke om mørket.

I første rekke, er mørket først og fremst ikke en motsatt kraft. Mørket er ikke en motstridende kraft. Du kjemper ikke mot mørket i deg. Mørket er ganske enkelt der lyset ikke har vært ennå, og det krever mørke å få lyset til å være lyset.

Det er dette konseptet på planeten akkurat nå, det er den gamle dualitetsformelen, at du har lyset ditt og alt er bra, og du har mørket ditt og det er bare ille. Og lyset og mørket kommer til å kjempe det ut, og noen ganger har mørket en ledelse, og andre ganger har lyset det. Men hvis vi alle sitter rundt, holder hender og synger kumbaya, så vil lyset en gang for alle overvinne mørket. Det som skjer i det scenariet er at i utgangspunktet går alt ut av eksistens (Adamus humrer). Du trenger mørket, er det jeg sier, fordi det er der lyset ennå ikke har vært. Det er ikke imot lyset.

Mørket, selv i deg motsetter seg ikke lyset. Det er rett og slett der ingen bevissthet noen gang har vært. Det er ikke et sted. Det har ingen størrelse eller volum. Det er rett og slett der du ennå ikke har vært. Noen av dere våger dere inn i mørket i drømmene deres om natten: "Hvordan ville dette være å gå inn i - bringe mitt lys, min bevissthet inn i - et sted hvor det aldri har vært før?" For en opplevelse.

Men dessverre, på denne planeten som er basert på dualitet, polaritet, kamper, har det kommet til å være at det handler om å utslette mørket. Føl deg inn i det et øyeblikk. Det er helt feil! Det er helt helvetes feil (Linda gisper). Beklager (latter). Det er den ene gangen jeg må bruke det ordet i dag, fordi jeg bare er så ettertrykkelig om dette. Det er helt feil. Selv den nye tanken, new age, noen av spiritualistene er blitt oppglødd: "Vi skal ut å kjempe mot mørket." Du kjemper bare mot deg selv. Du kjemper bare mot deg selv, og du kjemper ikke engang virkelig mot mørket. Du kjemper bare mot ditt eget lys. Du forvrenger lyset ditt når du kjemper mot mørket.

Dette er så viktig for det vi gjør akkurat nå. Vi prøver ikke å overvinne mørket. Du trenger mørket. Det må være der.

Mørket er ikke en motstridende kraft, så slutt å tro det. Slutt å snakke om ditt eget mørke. For mange år siden snakket Tobias om det, og Cauldre sluttet nesten sin kanaliserings karriere da Tobias sa (her), "Ditt mørke er din guddommelighet", noe som betyr at det virkelig er et sted, at det bare holder all dritten du ikke elsker om deg selv. Det er et sted du ikke vil oppsøke.

Så i vårt arbeid som metafysikere, som de som utstråler lyset, handler det ikke om å motsette seg mørket. Og dette er enkel fysikk, men det er også veldig bra følelsesmessig. Vi skal gå inn i dette om et lite øyeblikk. Det er virkelig godt følelsesmessig å forstå at det ikke er noe ondt i mørket ditt i det hele tatt. Ikke i det hele tatt. Med andre ord, ikke vær redd for å dra dit lyset ditt ennå ikke har vært. Det er ingen spøkelser. Det er ingen monstre. Satan er ikke der. I ditt mørke er det ganske enkelt der lyset ditt ennå ikke har skint.

Så det bringer opp spørsmålet: "Men, Adamus, er det ikke ondskap på planeten? Er ikke ondskap mørke?" Hva er ondskap? Hva er ondskap? Dere kan alle nevne ondskap. Mange av dere har vært utsatt for ondskap i livene deres. Du leser om ondskap i nyhetene, men hva er ondt?

Ondskap er et interessant ord - e-v-i-l - antitesen, det motsatte av leve - l-i-v-e. Jeg lurer på om det bare var en tilfeldighet? Nei. Ondskap – evil – inneholder ordet "lie". Løgn. Og hva mer? Veil. Slør. Så ondskap er til syvende og sist bare den store løgnen. Ikke en løgn som blir videreført av en konspirasjon. Det handler ikke om det. Det er løgnen til seg selv, og kanskje som et resultat av sløret, resultatet av tettheten her i denne 3D-dimensjonen du er i. Men ondskap er til syvende og sist bare en forvrengning av lys. Forvrengning av lys. Det er ikke mørke. Det er rett og slett forvrengningen som oppstår når man blir sløret fra seg selv, når man lyver for seg selv om hvem de egentlig er. De lyver for seg selv og sier: "Jeg er bare et menneske på planeten. Jeg er underlagt regjeringer, jeg er underlagt guder, så jeg er bare et menneske på planeten." Det er en stor løgn. Når mennesket sier: "Jeg vet ikke," er det en stor løgn, og det er i utgangspunktet opprinnelsen til det onde, som kan bli enda mer vridd og styggere og styggere underveis.

Men ondskap er ikke mørke. Ondskap er bare forvrengningen, og den største forvrengningen i alt dette, den største forvrengningen – vi kunne snakke om det i en evighet, vi kan diskutere det – men alt kan sammenfattes til dette: Den virkelige årsaken til ondskap er når noen tror og lever ut at energien er utenfor dem. Det er ondskap. Det får frem det onde.

Det er så enkelt. Hvorfor invaderer folk andre land? Fordi de ikke innser at energien allerede er i dem selv. De tror på makt. De tror på å overta andre land og andre mennesker, og ja, det er ondskap. Men det er på grunn av denne forvrengningen at: "Jeg må ha noe der ute. Jeg må stjele det fra noen. Jeg må drepe noen for å få tak i det. Jeg må manipulere så jeg får viljen min med dem. Jeg må spille på det mentale med dem. Jeg må forvrenge livene deres for å ta noe." Det er ondskap, eller ondskapens opprinnelse er at det er utenfor deg.

Hvis man virkelig forstår at alt er din energi, alt er akkurat her, og alt er klart til å tjene, hvordan kan du i det hele tatt bli forvrengt til å tro at du må stjele fra en annen, du må skade en annen, du må kanskje egle deg innpå en annen, du må smigre noen? Så opprinnelsen til ondskap er virkelig mangel på forståelse om at alt er ditt, og alt er der. Det er ingenting du trenger fra noe annet sted. Og, du vet, Shaumbra er fortsatt i teorifasen med dette. De hører ordene, men de kommer inn i de mentale debattene om det: "Vel, ja, hvis alt er mitt, hvorfor er ikke livet mitt perfekt?" Jeg stiller det samme spørsmålet tilbake til deg. Hvorfor ikke? Hvorfor drar du ting rundt? Hvorfor gråter du og sutrer over at noen gjorde noe mot deg?

Hvorfor besøker noen av dere Shaumbra alle disse konspirasjonsstedene hver dag? Du vet, jeg mener, konspirasjonssider, se på dem. Gå igang og se på dem. Jeg oppfordrer dere alle til det. Hva er den vanligste faktoren i dem alle? "Noen andre gjør faenskap med deg" (noen humrer). Jeg sa det igjen (flere humrer). Jeg trenger sjokolade her.

LINDA: Det gjør du. Det gjør du.

ADAMUS: Jeg blir så rystet (Adamus humrer). Noen andre kontrollerer ...

LINDA: Kan jeg skaffe deg noe annet som kunne hjelpe? Er det noe mer?

ADAMUS: Jeg har det bra. "Noen andre kontrollerer deg. Noen andre har domene over deg. Noen andre gjør hemmelige ting mot deg. Noen andre er – de putter små roboter inn i kroppen din gjennom armene dine når du får en vaksinasjon." Men det er liksom O.M. – operasjonsmetoden – for enhver konspirasjon. Det har det alltid vært. Du ser tilbake på konspirasjonshistorien, noen tar noe fra deg og: "Vi skal ikke fortelle deg hvem det er eller hva det er. Det hele er en stor hemmelighet, helt til du blir med i vår konspirasjonssak, som kommer til å koste deg $500 initiering.

Det er et sug av energi, og jeg liker å snakke om det, for meg er det et slags skinnende eksempel på denne troen på at det er der ute et annet sted – svarene, velstanden, energien og resten av alt det. Det er ondskapens opprinnelse.

LINDA: Hvorfor er det så mye av dette med konspirasjonsgreiene? Det virker som om det er blitt helt sprøtt.

ADAMUS: Folk blir veldig polariserte. Og det er mange faktorer i det – godt spørsmål, men mange faktorer – fordi det er også, folk liker dramaet. Du tar bort konspirasjonsgreiene fra konspirasjonselskerne, fanatikerne, og, åh, de har ikke noe å gjøre. De er ikke spesielle lenger, for når de er i konspirasjonene er de veldig spesielle fordi: "Jeg vet noe du ikke vet." Du vet, "Jeg er spesiell fordi jeg har denne hemmelige informasjonen som du ikke har, fordi du bare leser vanlige nyheter. Jeg leser de virkelige tingene." (noen få humrer) OK.

Men de elsker dramaet. Det er en god historie. Det fortsetter hele greia at energien er utenfor deg, og noen prøver å ta den, enten det er romvesener, enten det er – Åh!  – menneskene som bor under Jorden. Jeg har ikke fortalt dem det ennå. De kommer ut neste uke fra undergrunnen, og de kommer til å stjele små babyer og sauer samtidig (flere humrer) og ta dem tilbake under Jorden til - Gud vet hva de vil gjøre med dem.

Så, du vet, og de tror det. De elsker det, fordi de insisterer på at energi er utenfor dem. Det er ondskap. Mørke er ikke det. Mørke er ikke det. Mørke er rett og slett der du ikke har vært ennå. Ondskap er lysets forvrengning, og hvem som helst kan slippe det når som helst. De kan si: "Å, ok. Ingen prøver å utnytte meg. De prøver ikke å ha hemmelige regjeringer eller drepe oss alle med avlingssprayingen i luften som sprøyter disse greiene på oss eller noe sånt. Du vet, det blir gode historier og Shaumbra ... Shaumbra. Der er du (ser på et annet kamera). Ah! Prøver å rømme fra meg, gjør du ikke? Shaumbra (Adamus humrer), du vet, det blir gode historier, og det distraherer deg på en måte fra hva vi virkelig er her for å gjøre akkurat nå. Jeg skisserte det tidligere hvorfor vi er her.

Vi har gått gjennom kallet om å våkne, og vi kommer til frigjøringen, visdommen, fysikken og lyset som skinner. Ganske enkelt. Men du blir distrahert av dette. Og hvorfor? Vel, fordi det er fristende, det er forførende. Det gjør deg spesiell. Det er mye dramatikk i det. Og, for pokker, du unngår fortsatt det faktum at det er din energi. Hvorfor ser du ikke på det? Hvorfor møter du ikke det? Det er din energi. Men du vil ikke, fordi "Det er en hemmelig regjering, og på toppen av det er alle som har blitt vaksinert nå en vandrende zombie" (Adamus etterligner å gå som en zombie). Du vet, de lever i det minste. Det er alt jeg kan si (noen fniser). Noen av dere blir fanatiske.  Ååh!  Du syder, jeg kan føle sydingen akkurat nå fosse ut. Er det noen her som syder? Nei, nei. Sydende.

LINDA: Ikke høylytt!

ADAMUS: Yeah (de humrer). Hva med deg?

LINDA: Nei.

ADAMUS: Ok.

Så akkurat nå, to ting. Vær så snill å forstå at mørket bare er der ditt lys ikke har vært ennå. Og også forstå at lyset kan bli forvrengt av det onde. Definisjonen på ondskap er å tro at energien er utenfor deg, og du må på en eller annen måte få tak i den, som om det er dette mektige, store spillet vi skal spille. "Greit, du har ingen energi. Alt er der ute, eller det er i alle andre enn deg, men du, du er så spesiell. Så, her er spillet: Gå ut og få tak i det. Gå ut og hent energien din. Og så gjør du det i liv etter liv.

Drømmevandring inn i Mørket Ditt

Akkurat nå, som en oppfølging til forrige måned, vil jeg gjerne gjøre en drømmevandring inn i mørket ditt.

LINDA: Ååh!

ADAMUS: Ja. Høres spennende ut, hva?

LINDA: Mmm!

ADAMUS: Hvem skal vi møte der? Ok, la oss sette på litt musikk og ta et godt dypt pust.

(musikken begynner)

Folk undres ofte: "Hva er ondskapens begynnelse? Hvor begynte den? Hvorfor tillater Gud ondskap? Hvor ondt er ondt? Kan man være litt ond eller bare mye ond, eller er bare ond ond?"

Ondskap er en løgn, og løgnen er at energien er utenfor deg, at svarene er utenfor deg, at selv din egen ånd og din egen sjel er utenfor deg. Det er ondt.

Det fører ofte til avskyelige gjerninger, faktisk. Men vanligvis er ondskap bare en slags, vel, rart å si det, det er en slags indre ting. Det er bare noe som folk - det er en vedvarende indre ting. En gang i blant, ja, utspilt på en veldig dramatisk scene, men de fleste huser ondt internt, stille.

"Hva er galt med meg? Hvorfor har jeg ikke mer? Hvorfor har andre det jeg ikke har? Hvordan kan jeg få mer? Kanskje jeg ikke er verdig?" Det er ondt.

Ondskap har ofte bolig og er anerkjent innvendig, noe som er veldig interessant, fordi det er selve forvrengningen i seg selv, troen på at ting er utenfor, men likevel tillater de ondskap å være inni seg, som vedvarer, vokser, akkumulerer innvendig.

Hvorfor lar folk det onde være dem, men ikke sin egen energi, ikke sitt eget lys?

Denne drømmevandringen er nå inn i ditt eget mørke, og vær så snill å ikke forveksle ondskap og mørke. Jeg vil at du ikke lenger skal frykte ditt eget mørke, og jeg vil at du skal være klar over hva ondskap, hva troen på løgnen - løgnen som er at du ikke har det - hva det kan gjøre.

Men nå ta et godt dypt åndedrag.

Du har hatt et par år til å gå innover. Dypdykk. Dype drømmer.

Det er på tide å møte ditt eget mørke og så aldri frykte det igjen. Frykt aldri det du ennå ikke vet, det du ennå ikke har opplevd.

Pust godt inn og føl deg nå som ditt lys, som en Mester nå, når det kommer i kontakt med mørket ditt.

(pause)

En vanlig tanke er at du vil få lyset ditt til å prøve å overvinne mørket, prøve å sprenge det. Men her prøver vi ikke å gjøre det.

Lyset er ett av nåde. Det prøver ikke å bryte seg inn i mørket. Det føler det simpelthen.

Lyset prøver ikke å overvelde mørket. Det smelter heller sammen med det, integreres med det.

Lys er bevissthet, bevissthet. Til syvende og sist er det din energi, og mørket er rett og slett der du ikke har vært ennå.

Jeg blir så ofte spurt av Shaumbra: "Hvordan kommer jeg meg ut? Hvordan bryter jeg ut? Hvordan går jeg utover sinnet? Jeg vet det er mer der ute, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg dit. Hvordan transenderer jeg inn i de andre dimensjonene som du, Adamus, snakker om? Hvordan går jeg inn på disse stedene som er utenfor sinnet?"

Simpelthen tre inn i ditt eget mørke. Det er der lyset ikke har vært ennå.

La ditt lys, din bevissthet nå sanse inn i mørket uten frykt. Hvorfor vil du frykte hvor du ennå ikke har vært når du ennå ikke vet hvor det er? Hvorfor skulle det være noen frykt i det hele tatt? Det er rett og slett der du ennå ikke har vært.

Mørket er ikke fylt av ondskap. Ondskap er faktisk bare en forvrengning av lys. Det er ikke mørke.

La mørket komme til deg nå, ditt mørke inni deg. La det komme til deg.

(pause)

Mennesker har blitt lært at i mørket er det demoner, så "Løp fra det." De blir lært at mørket er Satan: "Ikke gå dit. Hold deg unna det. Det er Satans hule."

Mørket har fått et så dårlig navn. Det er simpelthen der du ikke har vært ennå. Og i evigheter i menneskehetens historie har det vært de som ønsker å være i seg selv. Med andre ord, hvor de er for øyeblikket, og så vil de at alle andre også skal gjøre det samme: "Ikke gå inn på noe nytt, noe utover. Bli der vi er."

Den sanne metafysikeren innser at det ikke er noe ondt i mørket deres. Det er ganske enkelt ting som ennå ikke er opplevd.

La deg selv føle inn i og danse med ditt eget mørke.

Mørket har ingen agenda i det hele tatt. Det vil ikke prøve å få deg til å dykke ned i dets opplevelser som ennå ikke er. Det vil ikke prøve å slukke lyset ditt. Det kan det ikke.

Mørket er ikke et dårlig sted. Det er rett og slett der du ennå ikke har vært.

Jeg vil gå så langt som å si at hvor du allerede har vært i ditt lys, ifølge din erfaring - hvor du har vært har mange flere demoner, mange flere dårlige minner. Men mørket, nei. Det har ingen agenda.

Frykt for mørket er en av de viktigste grunnene til at mennesker holder igjen. "Hold deg til det du allerede vet. Hold deg i bevisstheten om nåværende erfaring. Ikke gå dit. Ikke åpne den døren," sier de. Men det er på tide, Shaumbra, at hver og en bringer sitt lys til mørket og deres mørke til lyset.

Det er ingenting å frykte i ditt eget mørke, absolutt ingenting. Ganske logisk, fordi ingenting har skjedd der ennå. Ingenting har blitt opplevd hvis det fortsatt er i mørket.

For en å ikke lenger frykte mørket sitt, gir dem frihet og frigjøring. Å ikke lenger frykte at det er demoner der inne, spøkelsene deres fra fortiden, ting som vil føre dem på villspor - å gå inn i mørket vil føre til at de blir narkomane, idioter eller lidende i helvete. Nei.

La deg selv føle ditt eget mørke.

(pause)

Det forårsaker litt angst, litt nøling. "Oii!  Er dette i orden? Hva kommer til å skje?" Slipp deg helt inn.

Det onde du tenker på, ondt som du ofte likestiller med mørket, to veldig forskjellige ting. Ondskap, en forvrengning, en løgn om at det er noe utenfor deg. Men det er ikke mørke. Likevel, i menneskets bevissthet setter de det sammen, det samme. Det er det ikke.

La deg føle deg dypt inn i mørket. La mørket føle inn i lyset ditt.

Det er ingenting å frykte i det, spesielt når du innser at alt kommer fra din energi, fra din sjel, fra ditt Jeg Er. Alt er der. Det er ingen separasjon i det hele tatt.

Det er ingen separasjon mellom lys og mørke. Det er virkelig et menneskelig konsept. De er ikke forskjellige.

Mørket er ikke noe som er en motstridende kraft. La deg selv føle det som en støttende energi.

(pause)

De sier at folk er redde for sine egne skygger, sitt eget mørke. Det de virkelig er redd for, er deres egen fortid.

(pause)

Det er et så stort trossystem om mørket, en tro på at det er motstridende krefter. Det er det ikke. De arbeider sammen.

Hvis det ikke fantes mørke, ville lyset ikke ha noe sted å være. Hvis det ikke er lys, ville ikke mørket eksistert. Det ville ikke ha noe å eksistere for. De fungerer sammen – ditt lys og ditt mørke.

Kjenn på det. Ta på det. Føl deg inn i mørket ditt.

Føl det med hendene, med huden. Føl det i kretsløpet i tankene dine. Kjenn det i pusten. Det er ikke en motstridende kraft, og det er ingenting å frykte i det hele tatt.

Hvor mange ganger har du holdt igjen, hvor mange ganger har du trukket deg tilbake fordi det er det ukjente? Du er redd for hva som kan komme. Du er til syvende og sist redd for det som kalles mørket, det som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon gjennom filosofi, gjennom religion, gjennom nyheter, kalt mørke. Det har fått så mange mennesker til å være redde for seg selv.

Det er på tide som metafysikere at vi går utover den barrieren og lar lyset og mørket være sammen – jobbe sammen – ikke for at lyset skal motsette seg mørket.

Det er ellers intelligente mennesker på planeten som fortsatt insisterer på at vi skal gå ut og kjempe mot mørket, overvinne det. De forstår rett og slett ikke. De fortsetter den gamle kampen.

Ah, statuer av erkeengelen Mikael som holder sverdet, som om vi alle skal gå og kjempe mot mørket. Dette sverdet er ganske enkelt Selvets lidelser, ganske enkelt frykten for mørket.

La oss ta et godt dypt åndedrag.

Jeg ber deg omfavne mørket ditt, for det er deg. Det er der. Det er sjelen din. Det er din energi. Og det er ingenting å frykte.

Det har fått et så dårlig navn, og det er det ikke. Det er bare det som ennå ikke er opplevd. Det er der det ikke har kommet noe lys ennå, enten fra frykt eller bare fordi man ikke var klar. Og når man er klar, går de inn i det mørket. Og hvis man virkelig forstår at alt er deres energi, så er det som utfolder seg når lyset kommer inn i mørket mirakuløst vakre ting uten elementet av lidelse, uten frykt, uten paranoia.

Ondskap – som ikke er mørke – ondskap lever rett og slett ikke, lever ikke fordi man ikke forstår at det er deres energi uansett.

La oss ta et godt dypt åndedrag med det, kjære Shaumbra.

Føl deg inn i dette - mørket ditt, lyset ditt kommer sammen, kjemper ikke.

Ditt lys strømmer ut når du gjør benking, og ikke prøver å overvinne mørket i verden.

Nei, verdens mørke er nødvendig. Ondskap? Det er en annen historie, men kanskje lyset ditt vil skinne og hjelpe folk til å forstå at alt er deres energi. Det er ingen grunn til å ta den, å søke den, å begjære den fra andre, noen andre, noe annet. Den er ikke i et samlet felt ute i galaksene. Det er ingen grunn til å overta en annens territorium. Det er ingen grunn til makt på denne planeten. Det er ondskap, men ikke mørket ditt.

Som metafysikere, la oss overskride det gamle mørkets konsept og lære å danse med det. Det er rett og slett der du ikke har vært ennå.

Og du trenger ikke å frykte hva som kommer når du går dit, selv om du ikke aner hva som kommer til å skje, fordi det er en medfødt tillit til deg selv, i din sjel at når du trer inn i mørket, vil opplevelsene som kommer være perfekte fordi de er dine. De vil være din energi. De vil være din nåde.

La oss ta et godt dypt åndedrag i drømmevandringen vår, drømmevandring inn i mørket ditt. Ikke noe å frykte.

(musikken slutter)

La oss ta et godt dypt åndedrag med det.

Så når du benker, mens du deler lyset ditt, idet det skinner på deg selv, handler det ikke om å kjempe mot mørket. Det er sørgelig naivt, for de som fortsatt tror på det. Så gårsdagens når det gjelder den sanne metafysikken.

Vær med mørket ditt. Vær med lyset ditt. Og forstå hva ekte ondskap egentlig er. Det er løgnen om at det er noe utenfor deg selv.

La oss ta et godt dypt åndedrag i det skjønne ved denne dagen, tilbake til vårt levende Shaumbra publikum. Vær snill, dere som har krav på det, vennligst se Bonnie bak i rommet om pengene dine.

Med det, kjære venner, la oss ta et godt dypt åndedrag og huske hva?

ADAMUS OG PUBLIKUM: Alt er vel i hele skapelsen.

ADAMUS: Takk, Shaumbra (publikums-applaus).


VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Oversettelse: Hedevig Blakstad og Inge Klokkeide.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.