CRIMSON CIRCLE-MATERIALET

Jeg er Merlin-Serien

SHOUD 10 – Med ADAMUS SAINT-GERMAIN,
kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert for Crimson Circle
3 juli, 2021

www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av St. Germain.

For en glede å være tilbake med hver og en av dere (stående applaus fra publikum). Woo! Woo! Jøss. Takk. Takk. Jøss. Woo! Takk. Takk.

Vær så snill, vær komfortabel, for jeg skal prøve å gjøre deg ukomfortabel resten av denne sesjonen (noen humrer og Kerri nærmer seg med kaffen sin). Vel. (noen sier "Aw") Takk, min kjære. Takk.

KERRI: Vær så god.

ADAMUS: Jeg tar denne og begynner å nippe med en gang. Mm. Mm.

LINDA: Takk, Kerri.

ADAMUS: Ingenting er som å stikke innom en liten stund til Jorden og nyte noen av de fine øyeblikkene. Kerri, hvis du ikke har noe imot å komme tilbake. Noen av de fine øyeblikkene (de omfavner). Mmm. Mm (publikum sier "awww" og mer applaus). Woo! Oh! (litt latter). Ah. Og du har ingen kjæreste?

KERRI: Nei, jeg er singel og klar til å omgås andre (latter). Kom og se meg!

ADAMUS: Jeg er mitt i mellom Cauldre og Linda. Hvordan jobber vi med dette? (mer latter). Ikke sikker på at dette kommer til å bli så bra (Adamus humrer).

Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv, ordene som nettopp kom opp (med henvisning til sangen som ble spilt før kanalen "If You Love Me"), "tilhørighet og kommunikasjon, det er det som gjør virkeligheten" og det er det vi gjør. Det er dit vi skal. Tilhørighet – nærhet, kjærlighet, aksept, tillate, tilhørighet; tilhørighet, bare liker å være sammen med deg selv, heh!– og kommunikasjon. Det er alt. Det er alt. Det er slik du håndterer energien din.

Kommunikasjon handler ikke bare om ordene som kommer ut av munnen din eller ansiktsuttrykk. Linda, kjære Linda av Eesa er så god på ansiktsuttrykk (noen humrer når hun gjør seg til).

Det er dette vi skal snakke om. Jeg føler bare inn i hele energien din, og kommuniserer den tilbake til deg. Jeg gjør det verbalt, men det er egentlig ikke så viktig. Det er den andre kommunikasjonen som er så viktig.

Kjenn på det et øyeblikk. Den trenger ikke ord. Den trenger ikke et bilde. Den er større enn ord eller bilder noen gang kan være, og det er dit vi skal. Alt har å gjøre med forholdet ditt til din energi. Og etter så mange år, tiår med å håndtere sårene og problemene og alt det andre, er vi der.

Du kom deg gjennom koronaviruset. Du klarte det. Vi skal snakke om det om et øyeblikk. Du kom deg gjennom koronaviruset. Planeten klarte seg på en måte. Jeg forutsier ikke hvor lenge det vil vare. Jeg tror jeg er ferdig med spådommer for nå. Vet du hvorfor?

LINDA: Hvorfor?!

ADAMUS: Takk (latter). Jeg visste ikke at Kuthumi var her i dag.

Hvorfor? Det er vanskelig for den mest begavede og talentfulle psykiske leseren på planeten; Det er vanskelig for noen Ascended Masters akkurat nå å forutsi hva som kommer til å skje fremover på planeten. Alt endrer seg så fort, og tiden som i utgangspunktet sprekker opp, alt kan endre seg på et øyeblikk.

Det å lage spådommer var enkelt. For tre, fire hundre år siden kunne jeg spå de neste tre, fire hundre årene. Samme gamle, samme gamle, stort sett. Det gikk ikke så fort. Som jeg har sagt tidligere, kan hvem som helst her være en profesjonell synsk. Det du trengte å gjøre var – Vel, spådommer er som været – Det kommer stort sett til å bli slik det var i går, og det er det morgendagen kommer til å bli. Hver tredje eller fjerde dag kan det endre seg, men oddsene dine er omtrent 75 prosent på at du kommer til å få det riktig, og folk vil betale mye penger for det. Så hvis du vil være profesjonell synsk, kommer noen til deg, ta en titt på hva de har på seg. Det er liksom det de vil ha på seg i morgen. Ta en titt på hvordan de snakker, hvordan de oppfører seg, hva de tenker, hvordan de klandrer ting. Det er det de blir i morgen også. Ganske lett å være synsk på denne dag og alder.

Men nå, selv for en stor Oppsteget Mester, selv for presidenten for den store Klubben for Oppstegene Mestere, er det vanskelig. Det forandrer seg så fort. Jeg unnskylder meg ikke for spådommen min, men jeg sier at ting forandrer seg så fort. Så fort.

Ordene "tilhørighet og kommunikasjon, det er det som gjør virkeligheten." Hvordan du er sammen med deg selv og hvordan du kommuniserer, hvordan du er sammen med energien din, det gjør virkeligheten. Vi drar dit... Forresten, Van Morrison – Jeg vet ikke om det er noen Van Morrison-fans her (noen klapper) - vet du hvorfor så mange av dere føler den tilhørigheten til Van Morrison? Van er sannsynligvis så nær du kan komme å være Shaumbra uten å være Shaumbra.

LINDA: Åh.

ADAMUS: Essensen, dybden, sjelen til det vesenet.

Jeg underviste Van Morrison (noen humrer). Hvorfor ler alle når jeg sier det? Linda sier: "Ja, Adamus bidro til å skrive grunnloven." Vel, så hva da? Jeg mener, gjorde ikke alle det? (flere humrer). Vær stolt av det du gjør, og så kan du le litt av det.

Nei, Van Morrison, jeg kjente ham godt. Men jeg kjente ham, det var en kvinne, og det var på en Mysterie Skole for en stund siden. Hun var en utmerket student. Fortreffelig. Underholdende å være i nærheten av. Veldig, veldig klokt. Veldig dypt. Hennes navn ...

LINDA: Vanessa.

ADAMUS: G-l-o-r-i-a. Gloria!

LINDA: Åh! Ja! Ja!

ADAMUS: Jeg mener det.

LINDA: Nå, skjønner jeg det!

ADAMUS: Jeg mener det.

LINDA: Linda: Jeg elsker det!

DAVE (Crash) Husker du navnet på bandet?

ADAMUS: Bandet. I det livet? Vi hadde ikke band. Vi hadde orkester. Bandet i denne levetiden, Dave Schemel, Crash, hva het det?

LINDA: Van Morrison (Adamus humrer).

ADAMUS: Nei, nei. Nei.

TAD: Han sang den da han var 15. Jeg husker det.

ADAMUS: Gloria. Så det er åpenbart at du skriver en sang. Jeg mener, du har minnene fra det livet, men vakkert.

Tiden sprekker opp

Så her er vi for dette – hva kalte du det? – nesten ferdig med coronavirus epoken. Nesten. Og som Cauldre og Linda snakket om i min episke presentasjon av ProGnost 2021 Update, tiden sprekker opp. Jeg trenger ikke å fortelle deg det. Du vet allerede fra erfaringer i ditt eget eget liv at tiden begynner å falle fra hverandre.

Noen av dere sier: "Jeg begynner å bli gammel. Jeg husker ikke" eller "Jeg må slutte å røyke så mye" eller hva som helst. Men det er ikke det. Nei, nei, nei. Slutt med den tankegangen. Tiden sprekker opp. Den er limet, det sterkeste limet som inkluderer rom og tiltrekkningskraft, elektromagnetikk som holder hele greia sammen, og den sprekker opp.

Folk kommer til å sprekke sammen med den fordi tiden er et referansepunktet. Det er det mest brukte referansepunktet i den fysiske virkeligheten. Den bryter sammen. Det er ikke dårlige nyheter. Det er gode nyheter. De fleste vil ikke forstå hva som skjer i lang tid fremover. Du er selvfølgelig en av pionerene. Det er dere som går inn i det. Du skal dit ingen mennesker har gått før på denne planeten – utover tiden – og du gjør det på en veldig unik måte. Ikke bare å gå ut av tiden og inn i æterna, men å være i begge samtidig. Det er – hvordan sier du – fantastisk (noen humrer).

Edith. Da Edith krysset over, snakket vi sammen, og en av de første tingene hun sa er: "Adamus, jeg vet ikke hvorfor du bruker det språket hele tiden. Det er så vulgært, og jeg tåler det bare ikke." Så jeg har en Edith-ed. Jeg skal prøve å ikke si "faen" – Prøv å ikke banne lenger (latter). Så leit. Så leit, Edith (Adamus humrer). Edith. Edith er her i dag, forresten.

LINDA: Mmm.

ADAMUS: Edith er her (litt applaus). Edith, jeg sa jo at de ville huske deg. Hvem kan glemme Edith? Hvem kan glemme Edith?

Tiden sprekker opp. Det er de gode nyhetene. Du kommer til å føle deg desorientert. Det er greit. Du kommer til å være forvirret i forhold til tid og datoer, for som vi snakket om i vår siste Shoud, begynner de på en måte å strømme inn sammen - fortid og fremtid. Det er – pfff! – det finnes ingen menneskelige ord som kan beskrive hvor episk det er, at du er her for å gjøre det akkurat nå. Tid og rom, fortid og hva du vil kalle fremtiden, kommer inn i NÅ, å være her sammen med Mesteren og sjelen. Det kommer sammen.

Det er ikke alltid lett, fordi du har blitt formet etter, hvor mange liv, tusen eller flere, i måten du har gjort ting på. Men du bryter gjennom. Vi bryter gjennom. Så jeg vil ta et øyeblikk her før vi begynner med interaksjon – Jeg har 18 måneders publikumsinteraksjoner å ta igjen (humrer), vi har en lang dag foran oss – Men ta deg tid til å føle inn i det du virkelig gjør. Fortid og fremtid og sjelen kommer inn, og ikke ved å studere det, ikke ved å ha alle slags disipliner til å gjøre det. Det funker ikke, for menneskesinnet vil ødelegge det. Det menneskelige aspektet vil ødelegge det. Men ved å tillate, ved å ta et dypt åndedrag og si: "Dette er min sjels skjebne. Dette er hva jeg kom hit for." Så puster du dypt og fortsetter med livet ditt.

(pause, og lyden av regn høres)

Akkurat i tide, regn.

LINDA: Høres ut som hagl.

ADAMUS: Og  solskinnet, begge på en gang, hvis du ser ut.

LINDA: Oof!

ADAMUS: Regn og solskinn.

LINDA: Jøss!

ADAMUS: Det er OG. Det er OG. Ja.

Så en av tingene, selvfølgelig, i det vi gjør en gang i blant (Adamus sukker), du vet, det er tøft. Innimellom trenger du et godt spark i ræva.

Linda: Hva?!

ADAMUS: Et godt spark i ræva, for det er lett å bli sittende fast. Det er lett å komme tilbake i det menneskelige skyldspillet og "Hva er galt med meg?" Det er ikke noe galt med deg. Det er bare det at du går gjennom noen tøffe ting. Du er nedsenket her nede, og denne planeten ble så pakket inn i tid, rom, tyngdekraft, alt det andre, og nå bryter du ut. Det blir litt rart. En gang i blant er litt rumpesparking bra, og en av tingene jeg elsker med Shaumbra er at du elsker et godt spark i ræva (Linda gisper). Ja, det gjør de. Et eksempel. Kom opp. Kom opp, Tad. Kom igjen (hun har på seg et skilt som sier "Spark meg i ræva eller kyss meg i ræva" med penger teipet til det). Så hun var klar for et rumpespark. Ja. (noen humrer). Og hun tok med pengene sine for et rumpespark. Men det er noe galt her.

TAD: Vel, spark eller du kan ... (hun peker på "Kyss meg i ræva").

ADAMUS: Eeh, eeh! Nei, spark er bra. Spark er bra. Ja, ja. Men det er litt ubalansert der.

TAD: Å, vel, greit. Her (hun flytter en av pengene over til "Kyss meg i ræva" - siden av skiltet).

ADAMUS: Nei. Nei, bare...

TAD: Her.

ADAMUS: Ja, det er det. Vel... (Adamus sukker) Greit (Adamus begynner å telle penger). Cauldre har ikke nok penger i ...

TAD: Betale deg?!

ADAMUS: Nei, jeg betaler deg. Jeg liker å sparke folk i ræva.

TAD: Å, jeg får betalt!!

ADAMUS: Ja, hvis du ville...

TAD: Det er greit!

ADAMUS: ... bøye seg over (publikum sier "Woo!" og litt applaus). Bøy deg over og vær så god! (Adamus later til å sparke henne i rumpa, latter).

Tad: Woo! Det var et godt rumpe spark! La meg fortelle deg det!

ADAMUS: Så jeg skal gi ut rumpespark og betale hundre dollar for hvert.

TAD: Takk skal du ha.

ADAMUS: Og sett det på regningen min. Takk. Takk, Tad.

TAD: Takk skal du ha.

ADAMUS: Ja, det er det. Yeah, det var – hvorfor – ga Gary deg ikke de ekstra hundre for å balansere det ut, å ha fire, en på hvert hjørne?

GARY: (mannen hennes) Hun tar alle pengene.

ADAMUS: Hun beholder alle pengene (Adamus humrer). Ja, ja. bra.

TAD: Jeg bruker alle pengene.

GARRY: Ja slik er det.

ADAMUS: Du kom hit, og pengene bare strømmer på . De bare flyter.

TAD: Det gjør det.

Koronavirus

Så vi har gått gjennom, du har gått gjennom den største delen av coronaviruset. Jeg bruker ikke COVID. COVID-19, antar jeg – hva er det aksepterte navnet i disse dager? Hva er det godkjente navnet?

LINDA: COVID-19.

ADAMUS: Jeg liker ikke det.

LINDA: Synd. Når vil det ta slutt?

ADAMUS: Jeg liker "coronavirus". Jeg liker "krone viruset".

LINDA: Når tar det slutt?

ADAMUS: Jeg liker "krone viruset". Når folk er klare, det er da det tar slutt.

LINDA: Åh! virkelig?! virkelig?!

ADAMUS: Prøver du å kanalisere dr. Doug? (Linda gisper) Oh.

LINDA: Og alle disse variantene? Virkelig?!

ADAMUS: Jeg forklarte det. Jeg trenger ikke å forklare meg om og om igjen.

LINDA: Hva forklarte du?

ADAMUS: Jeg forklarte det – og jeg mener dette bokstavelig – koronaviruset kom inn akkurat til rett tid. Bremset alt litt; forårsaket mange forstyrrelser i folks liv. Det var en god ting, fordi de trenger et spark i ræva en gang i blant eller et spark i korona, som det var her, noe å forandre, og jeg føler virkelig at det sannsynligvis var det mest strålende oppsettet jeg har sett med menneskeheten på lenge.

Menneskeheten er ikke så smart, og jeg mener ikke det på en negativ måte (noen fniser). Det er et faktum. Det er mange Shaumbra som, men folk som kommer inn i konspirasjonsteorier, spesielt relatert til regjeringen. Hei. Jeg har aldri møtt en så smart regjering som kan gjennomføre en konspirasjonsteori (noen humrer). Regjeringsarbeidere – Å, det er noen her. Unnskyld. Kerri, kan du gå ut og gjøre noe? (Kerri roper fra det andre rommet, Adamus ler) Regjeringsarbeidere går på jobb klokken ni. De er ferdige klokka ti, men de blir til fire (flere humrer). Ha det, Kerri! (Adamus humrer) Hvis de skulle gjennomføre en sammensvergelse, de er ikke der lenge nok. Hvordan... hei, Kerri!

KERRI: Jeg begynner 09.30.

ADAMUS: 09.30 begynner hun på jobb, ikke klokken ni. Og når tid slutter du?

KERRI: I Seks, sju-tiden.

ADAMUS: Virkelig? OK. det er bra. Nei. Men du er ikke en typisk regjeringsarbeider. Du er et implantat.

KERRI: Jeg er ikke typisk i det hele tatt.

ADAMUS: Nei, du er en plante.

KERRI:Hva gjør jeg?

ADAMUS: Skinner lyset ditt! Noen må gjøre det. Hei! du vet det.

KERRI: De burde betalt meg mer.

ADAMUS: Si at du er der, si at du har økt styrken på lyset ditt, nå vil du ha mer lønn.

KERRI: Ok, du forteller meg det, og så skal jeg si det til dem.

ADAMUS: Jeg skal gjøre det. Ok (noen få humrer). Hun er en god forhandler. Hvor var vi?

Konspirasjoner. Kom igjen! Vær så snill, folkens! For en distraksjon fra en ellers helt fantastisk Realisasjon. Jeg mener, for en distraksjon. De fleste – nei, noen – det er ingen regjering på planeten akkurat nå som er i stand til å gjennomføre en konspirasjon på lang sikt. Det er regjeringen vi snakker om! Bedrifter, eh, til en viss grad, men de er i hovedsak bunnlinjeorienterte. Så til slutt, hvis det ikke tjener bunnlinjen, fortsetter de ikke med konspirasjonen.

Og ja, det er ting som skjer. Det er folk som prøver hele tiden. Det er mange ubalanser på planeten, men heldigvis tar de fleste Shaumbra et dypt åndedrag og sier: "Det er ikke mitt. Selv om det skjer, er det ikke mitt." Derfor er energien din ikke gjemt i den. Og – Du skjønner, jeg sa ikke det stygge ordet, for Edith – Energien din er ikke tilsmusset med det, og det påvirker deg ikke. Det kan påvirke resten av planeten. Det påvirker ikke deg.

Bunnlinjen, koronavirus - Jeg liker ordet "korona" fordi det er kronen - sammenbruddet av gamle systemer er hva det er, og til slutt er den største effekten på et praktisk nivå, et materiell nivå, på økonomien. Se hva den gjør. Se hvordan det forandret alt. Hvem ville ha spådd dette, inkludert meg (noen humrer), at dypt inn i dette coronavirus problemet er ikke problemet at folk ikke har jobber? Problemet er ikke at det ikke er nok arbeidere til jobbene som er der. Hva sier det deg? Noe livnet til i løpet av denne tiden. Ting forandret seg. Økonomien er mer dynamisk enn noen gang, hvis arbeiderne dukker opp.

Men hvem ville ha spådd det? Det er nesten det motsatte av hva som var den vanlige typen konsensus eller tanker om coronavirus da det først kom ut. Alt forandrer seg veldig raskt akkurat nå, og mesteparten i ditt eget liv. Du kan glemme resten av verden eller til og med Shaumbra. I ditt eget liv, det forandrer seg raskt.

Planene du tror du har akkurat nå – du har ikke så mange. Det er den gode nyheten, fordi planene du vil hatt akkurat nå ville være basert på fortiden din, på dine gamle menneskelige erfaringer, på hva du tror er dine menneskelige behov, og det kommer til å endre seg veldig raskt. Vær klar for det. Jeg hører at Crimson Circle-personalet nylig kom sammen og planla for fremtiden. Det kommer til å forandre seg (noen humrer). Det kommer til å bli annerledes.

Planene er gode. De får deg til å føle deg komfortabel. De får deg til å tro at du har et sikkerhetsnett rundt deg. Men realiteten er at du ikke har noe sikkerhetsnett. Og den virkelige virkeligheten er hvorfor du ser ned når du burde se opp? Hmm. Jeg bare sier.

Du kom deg gjennom koronaviruset. Det kommer til å ha sine gjenntagelser rundt omkring en liten stund til. Det holder på med grundig rengjøring. Det er forskjell på å ta en dusj eller et raskt bad, du blir litt ren. Og så går du tilbake til det du holdt på med. Menneskeheten ba om en stor rengjøring. De ba om det total rengjøring, og det er det som skjer. Det kommer bølge etter bølge nå av endringene som kommer som følge av dette koronaviruset. Bølge etter bølge. Så det var ikke bare en overflaterengjøring.

Det var en strålende plan til å begynne med, og så ble den mer strålende underveis. Strålende fordi det var på tide med en forandring på planeten. Jeg tror vi alle er enige i det. Det betyr ikke bare å velge en ny leder, for det er ingen ledere akkurat nå. De er gamle ledere kledd opp, og sminkt litt.

Men det var genialt. Det var ingen krig, som førte til at mange mennesker døde. Men – og Cauldre liker ikke når jeg snakker om dette – men de skulle dø uansett (Linda lager en grimasje og Adamus humrer). Jeg mente det ikke sånn. Jeg mente at de visste at de bare ville bli her på planeten så lenge. Hvis det ikke var en ting, ville det ha vært en annen. De ville ikke bli. Ha forståelse for det og aksept det, i stedet for å skylde på noe. Og dette var mye mindre ødeleggende enn en krig, enn noen krig kunne ha vært. Det var en strålende plan, for tidligere var det alltid: "Ugh! På tide med en forandring. La oss gå til krig." Eller en stor naturkatastrofe som Atlantis. Atlantis skjedde ikke, med andre ord, en naturlig reduksjon av livet slik du kjente det, fordi du ikke ville at det skulle fortsette slik slik det var. Du sa: "Vi har vært gjennom det før. La oss ikke gjøre det en gang til."

Så dette koronaviruset var strålende til å begynne med. Det forårsaket endringer på planeten som du ikke engang har begynt å forstå noe av ennå. Se på teknologisektoren, de tingene som er utviklet det siste halvannet året. Da folk bremset opp litt, holdt de seg mer for seg selv - de gikk ikke på jobb, de var ikke i et forstyrrende miljø, de var hjemme - det akselererte drastisk tempoet som ting skjer i. Teknologi utviklingen har økt farten. Du vil se det, og vi vil dokumentere det i løpet av de neste årene, hva som ble utviklet, hva som ble inkubert i løpet av koronavirusperioden. Det er fenomenalt.

Endringer i folks oppfatninger av seg selv. Det er mange som ikke går tilbake til jobb. Og det er bra, for tidligere var mange som droner, stod opp hver dag, gjorde de samme gamle tingene, gikk til et sted de virkelig ikke likte å jobbe, satt på et kontor, gikk gjennom et slit dag etter dag - hadde en sjef de ikke likte, en jobb som ikke var tilfredsstillende. Millioner på millioner på millioner rundt om i verden sa: "Ikke mer. Ikke mer." Høres det kjent ut? Fordi så mange av dere gjorde det først.

Det kommer et tidspunkt – Jeg kommer til å jobbe med Cauldre, Linda, Crimson Circle-staben – Vi kommer til å vise noen tidslinjer over hva du har gjort som Shaumbra de siste 20 årene, og så endres planeten, og du skal se hvordan de – og jeg holder hendene mine adskilt slik fordi du gjør det først og så skjer det på planeten etterpå (bringe hendene nærmere hverandre), hva, et år senere, fem år senere? Ordene vi bruker i samlingene våre, ordene dine dukker opp i hverdagen nå. Du setter tempoet. Det interessante er hvor du var før, og hvor massebevissthet var, det var stort avstand. Masse-bevisstheten henter seg raskt inn, når tiden sprekker opp blir forsinkelsen mellom det du gjør og det som skjer på planeten, mindre og mindre.

Jeg vet at du av og til får "hvem meg"-komplekset. "Hvem meg? Gjør en endring på planeten? Jeg kan nesten ikke stå opp om morgenen. Jeg går for å helle fløte i kaffen min, og den er sur fordi jeg glemte å ... hvem meg??! Å gjøre en planetarisk forandring?" Albert Einstein kunne ikke knytte sine egne sko. Han hadde det vanskelig. De prøvde å holde ham borte fra matlaging, fordi han var en katastrofe, men likevel en av de mest strålende mennesker i generasjoner.

Det du gjør akkurat nå har ikke noe å gjøre med hvor god du er til å knytte skolissene dine (Linda fniser). Det har ikke noe med om du står opp. Dere mister alle oversikten over tiden, dukker opp for sent for møter og avtaler, og du vet ikke engang hvilken dag det er mesteparten av tiden. Du kommer opp for å snakke med meg om natten, og du vet at jeg er som en av de traume testerne, og det er slik: "Greit, se meg inn i øynene. Fortell meg hvilken dag er det?" (latter).

"Å, jeg har ingen anelse."

Det er som, ok, "Hva heter du?"

"Hvilket navn? Jeg har mange navn." (flere humrer). "Hvilken liv snakker du om? De er alle ..."

Tiden sprekker opp, og ja, og vi må bare le av det. Vi må bare ha det gøy med det. Det er en veldig, veldig god ting.


Samhandling med publikum

Så til noe annet. Jeg må komme meg til publikumsinteraksjonene. Det har gått 18 måneder. Jeg vet ikke om jeg vet helt hva jeg skal gjøre. Jeg trenger kanskje litt hjelp her oppe for å være den jeg er – motbydelig, provoserende, irriterende.

LINDA: Nei, nei, nei, nei! Det kommer naturlig for deg. Ikke bekymre deg.

ADAMSU: Å, du har rett. du har rett.

LINDA: Ikke bekymre deg.

ADAMUS: Det er naturlig. OK

LINDA: Nei! Nei, nei, nei!

ADAMUS: Greit. så...

LINDA: Du klarer det. Vi feirer deg. Vi klarer dette! Vi klarer dette! Vi klarer dette!

ADAMUS: Jøss! (latter) greit. Hvorfor tar du ikke mikrofonen og går ut dit et sted?

LINDA: Jager du meg ut?

ADAMUS: Nei, nei, nei. Og jeg vil bruke litt tid på å anerkjenne kjære Linda for å ha tatt dritten din de siste 18 månedene (Linda ler, publikums applaus). Oh!

LINDA: Det var en utfordring. Det var min ære. Tusen takk.

ADAMUS: Ja, det er det. Men nå kan du gi opp den rollen ...

LINDA: Å, riktig!

ADAMUS: ... og du kan gå tilbake til å være den irriterende mikrofonbæreren (hun fniser).

En advarsel. Hvis du ikke vil ha mikrofonen, vennligst ikke sitt slik (krymper hodet ned; noen humrer). Linda har en bullshit detektor og hun bruker den på Cauldre hele tiden (Linda fniser). Hun vet det. Det er som denne kommunikasjonen, selv om du er slik (krympet ned), kan hun føle det skrike ut: "Ikke meg, Linda!" En slags sakte film "No-o-o-o!" Og på den annen side, hvis du tenker å gå den andre veien med å vifte med hånden - "Jeg vil ha mikrofonen! Jeg vil ha mikrofonen!" - overser hun deg. Hun finner de som er mest interessante.

Så, Linda, la oss klappe for henne når hun nå går tilbake til publikum (publikums applaus) med ...

LINDA: Min ære!

ADAMUS: ... Shaumbra-mikrofonen.

LINDA: Min ære! (applaus fortsetter) Jeg ser etter tenkerne! (de humrer).


Første spørsmål

ADAMUS: Spørsmål, når vi starter dette. Hva er den viktigste personlige lærdommem du har fra koronavirustiden? Ikke planeten, men deg. Hva var visdommen? Hva var den store personlige "aha" du hadde? Og hvis du ikke har hatt noen, lag en. Jeg sier det fordi du blir sittende fast i hjernen din, som om du ikke kan tenke: "Jeg hadde ingen" (kjedelig stemme). Ja, du gjorde det! Jeg ville ikke stilt spørsmålet, og Linda ville ikke gi deg mikrofonen. Du finner på noe. Det er ingen løgn. Du finner ikke på noe; du refererer til noe som er der, og så får du energien i bevegelse, og så innser du det virkelige svaret.

Så, Linda, hvem er først på vår hit parade i dag?

LINDA: Mary Sue.

ADAMUS: Mary Sue Dickerson. Velkommen tilbake, Mary (publikums applaus).

MARY SUE: Takk skal du ha.

ADAMUS: Din store personlige lærdom fra koronaviruset.

MARY SUE: Hvor mye jeg likte å være alene.

ADAMUS: Alene. Ja. Er det noen andre som føler det? Ja. Å være alene.

LINDA: Interessant.

ADAMUS: Og når du ikke er tvunget til å gjøre det, så har du en tendens til ikke å gjøre det.

MARY SUE: Ikke være opptatt hele tiden.

ADAMUS: Ikke være opptatt hele tiden. Bare å ha – Jeg tror det var en av de store skjønnhetene i denne epoken for alle.

MARY SUE: Og tid til å høre på materialet ditt mange ganger (latter).

ADAMUS: Absolutt. absolutt. La oss bare ta oss tid til å føle det. Du hadde mye tid (humrer hun). Men det er virkelig Shaumbra-materiale. Jeg er bare her for å distrahere litt så du kan la det synke inn.

MARY SUE: OK

ADAMUS: Det er så mye visdom i Shaumbra-biblioteket.

MARY SUE: Ja.

ADAMUS: Som dere har bygget, dere har alle bygget de siste 20 årene. Vi jobber akkurat nå – vel, jobber ikke – men vi bringer det sammen for de som kommer etterpå, og det er vakkert. Gå tilbake og hør på det. Hør stemmen din – hør stemmen din i det. Det er den viktige delen. Du hører Cauldre på ett nivå, men hør din egen stemme i det.

MARY SUE: Ja, det er det.

ADAMUS: Bra. Vil du gjøre det igjen?

MARY SUE: Ja

ADAMUS: Det ville du (hun humrer). Ja.

MARY SUE: Og jeg begynner også å innse veldig sterkt at jeg plukker opp ting på andre nivåer ...

ADAMUS: Ja.

MARY SUE: ... som jeg ikke hadde tatt meg tid til å innse før.

ADAMUS: Gi meg et eksempel.

MARY SUE: Jeg har følelser, og det føles greit at jeg ikke identifiserer dem.

ADAMUS: Åh! Jeg vil at du skal gjenta det igjen til kameraet (hun humrer). Det kameraet.

MARY SUE: Greit. Jeg får...

ADAMUS: Det er Dave.

MARY SUE: Hei!

ADAMSU: Kameraet er her borte!

MARY SUE: Å, ok (latter). Nei, jeg...

ADAMUS: Du kan snakke med Crash hvis du vil. Han er en hyggelig fyr.

MARY SUE: Jeg har følelser som jeg ikke vet hvor kom fra – vel, vent litt.

ADAMUS: Jøss, whoa, whoa, whoa! Ja! (Adamus humrer)

MARY SUE: Det er ikke meningen at vi skal si det.

ADAMUS: Eghhhhh!

MARY SUE: Greit. Jeg har følelser som jeg ikke identifiserer ...

ADAMUS: "Som jeg ikke trenger å identifisere."

MARY SUE: Jeg trenger ikke...

ADAMUS: Punktum.

MARY SUE: MARY SUE: ... identifisere ...

ADAMUS: Punktum! Punktum!

MARY SUE: I denne virkeligheten.

ADAMUS: Punktum. Ja, bare... Ja, takk skal du ha.

MARY SUE: Greit.

ADAMUS: Ja, følelser du ikke trenger å identifisere. Det er litt utfordrende i begynnelsen fordi du er som, "Whoaaa! Jeg føler noe. Jeg må sette en etikett på den. Jeg må legge ved en følelse og en dom. Liker jeg det, liker jeg det ikke? Hva betyr det? Hva prøver den å fortelle meg?" Nei.

Det er en skjønnhet i en følelse du får, og du trenger ikke å identifisere den. Det vil skje naturlig om litt. Når du ikke prøver å identifisere det, og lar det menneskelige sinn ekspander, gå til et høyere bevissthetsnivå for å møte det. I stedet for å trekke den sansen ned til dens nivå, vil den åpne og utvide seg. Men så har du den tiden imellom der det ikke er noen identifikasjon, og det virker veldig stille og tomt, og så utfolder det seg plutselig, og det er denne store "whoosh! " som kommer over deg. Fortsatt ikke i ord eller bilder eller bedømmelser. Det er et stort "whoosh!" Og du kan bli overveldet av det, det er så vakkert. Så kommer øyeblikket der du ikke vil identifisere det, og du sier: "Jeg vil ikke sette en etikett på dette. Dette er så dyrebart, og alt er mitt. Jeg vil ikke prøve å definere det eller bokse det inn."

MARY SUE: Ja.

ADAMUS: Til syvende og sist vil sinnet stige til anledningen og gi deg en definisjon, men ikke en lukket definisjon. Det er vakkert. Det er dit vi skal.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Evnen til å kommunisere med noe uten det verbale. Du kan fortsatt gjøre det verbalt, som jeg gjør nå, men det som virkelig skjer er her borte – Nonverbal. De fleste mennesker – swzzzttt! – rett forbi dem på den måten, i hvert fall foreløpig. Det er dit vi skal. Det er da du – Å,  det er så vakkert – det er der du ikke gjør det – Du vet, noen av dere prøver å snakke med trær. Er du klar over hvor rart det er? (noen humrer). Nei, det er det ikke (Adamus humrer). Du snakker med trær eller dyr eller hva som helst, du bruker fortsatt menneskelig språk. Du bruker fortsatt tankene dine eller følelsene dine. Det er ikke sånn kommunikasjon går. Den trenger ikke noe av det. Det åpner opp hele den nye verden. Det åpner sansene dine. Så jeg elsker det du sa.

MARY SUE: Takk skal du ha.

ADAMUS: Takk skal du ha. Takk, Mary Sue.

Neste. Hva er lærdommen fra coronaviruset? Hm? Ja, 'hvem meg' der borte (Adamus humrer).

JOEP: Hvem, meg?

ADAMUS: Hvem, meg?!

JOEP: Det samme som Mary Sue sa. Jeg liker mitt eget selskap.

ADAMUS: Ja, det er det. Du er generelt - du har alltid vært relativt komfortabel med ditt eget selskap.

JOEP: Mm hmm. ja.

ADAMUS: Til tider for ekstremt (Joep humrer), men hva var annerledes med det denne gangen? 3612

JOEP: Vel, en ting, jeg flyttet endelig inn i et eget sted.

ADAMUS: Å, bra, bra. Men gjenta det til kameraet. Endelig hva?

JOEP: Endelig flyttet jeg inn på et eget sted.

ADAMUS: Greit, hva betyr det?

JOEP: På mange nivåer.

ADAMUS: Takk skal du ha. Så ofte, igjen, tror du at han har sitt eget hus, sin egen leilighet eller hva som helst, helt alene. Nei, det var symbolsk for å flytte inn hos deg selv.

JOEP: Ja, det er det.

ADAMUS: Et sted du ikke alltid hadde vært komfortabel med, eller bedre sagt, du lette alltid etter det når det alltid var der. Men det var morsommere å lete en stund.

JOEP: Søker.

ADAMUS: Men nå kunne du ikke søke fordi alt var stengt ned, både i den ytre verden og den indre verden, og da må du gå til ditt eget sted. Wow. Hvordan er stedet ditt?

JOEP: Det er storslått.

ADAMUS: Ja. Bra. Og det blir mer storslått hele tiden.

JOEP: Og det blir mer storslått. Ja.

ADAMUS: Bra.

JOEP: Ja, til det punktet hvor jeg ikke en gang vil dra noe annet sted lenger.

ADAMUS: Og mange av dere kjenner Joep fra tidligere, som har vært her personlig eller online.  Din energi er annerledes. Jeg mener, helt annerledes. Så det tjente deg bra.

JOEP: Ja, det gjorde det.

ADAMUS: Ja. Takk skal du ha. Bra. Et par til. Lærdom fra koronaviruset, COVID. Hei, Vince.

VINCE: Hei! Hvordan har du det?

ADAMUS: Jeg har det storartet. (Adamus humrer), som alltid. Hvordan har du det?

VINCE: Jeg har det greit.

ADAMUS: Jeg liker ikke det svaret.

Vince: Jeg vet det.

ADAMUS: Ja (Adamus humrer). Kan du bare skrøne for oss et øyeblikk her?

VINCE: Javel.

ADAMUS: Hei, Vince, hvordan har du det?

VINCE: Ohhh! (de humrer) En for lang historie å fortelle.  

ADAMUS: Ok.

VINCE: Men først vil jeg si hei til venninnen vår, Beirta, en annen deltaker fra Chartres og Karnak-turen.

ADAMUS: OK, flott. Bra. Bra.

VINCE: Og det jeg har lært er - og jeg jobber fortsatt med konsekvensene - veldig få ting er verdt min tid eller energi.  

ADAMUS: Interessant. Og det betyr?

VINCE: Vel, som å få en fyr til å komme og vaske vinduene.

ADAMUS: Javel. (Adamus humrer).

Vince: De er der fremdeles.

ADAMUS: Ikke sant.

VINCE: Vi kan fremdeles se lys og mørke.

ADAMUS: På et vis. Ja. Ja. Ja.

VINCE: Men jeg blir irritabel som du kan være noen ganger, vet du (noen humrer).

ADAMUS: Det er et spill. Det er bare et spill.

VINCE: Vel, dette er ikke et spill! (Vince ler).

ADAMUS: Du vet, jeg kommer til å måtte høre om dette når jeg kommer til klubben til de Oppstegene Mestrene i kveld, "Jaha, de kalte deg irritabel." (latter). Irritabel?! Av alle ordene jeg vil bruke for å definere meg selv, er ikke irritabel ett av dem. Men fortsett, Vince. Du har rett til å ha din feile mening (mer humring).

VINCE: Vel, jeg er det absolutt, og jeg har dem (de humrer). Men det er mange ting der ute som det bare ikke er verdt å bry seg med.

ADAMUS: Det stemmer. Det er riktig. Det er det virkelig ikke. Ikke så viktig i det hele tatt.

VINCE: Og jeg savner det ikke.

ADAMUS: Ja, bra. Ikke så viktig. Er det ikke interessant at et av fenomenene i hele koronavirus tiden - spesielt Europa og USA ikke minst - så du går gjennom alle disse tøffe tidene og alt annet, og du kan ikke finne noen som kan gjøre noe som helst. Enten det er her i Colorado eller et annet sted i USA, mange steder i Europa, det pleide å være at du kunne finne en vindusvasker omtrent overalt, og så ville du få vasket vinduene dine, en gang i måneden, du vet, hva det måtte være, men nå kan du ikke finne noen. Hva skjedde? Dro de menneskene?  

VINCE: De kom til den samme erkjennelsen.

ADAMUS: De gjorde det! “Jeg er lei av å vaske vinduene til Vince. Jeg har bedre ting å gjøre med livet mitt” (noen humrer). Det er et sosialt fenomen som de ikke en gang har begynt å treffe toppen av isfjellet i studiet av og hva som skjer, og faktum er - dette er veldig rart, jeg må få dette gjennom Cauldre - det er ikke færre vindusvaskere enn det noen gang var. Det er samme antall vindusvaskere, på en måte, men du finner dem bare ikke.  

Det er på tide å ta vare på ditt eget hus. Det er en veldig merkelig ting, for du vet, på et veldig lineært nivå, sier du: “Vel, det er det samme antallet vinduer og det samme antallet vindusvaskere, derfor bør det være lett å få vinduene mine vasket.” Men det er noe som skjer i denne tiden som sprekker opp at det plutselig ikke er noen vindusvaskere tilgjengelig, fordi det er på tide å tenke over hva som er viktig eller rengjøre ditt eget hus, vaske dine egne vinduer, metaforisk sett. Ja. Noen som vil dra til Vince og gjøre litt ...? (noen humrer).  Takk, Vince.

En til.

LINDA: (hvisker) Ok.

ADAMUS: En til. Hva er lærdommen fra koronaviruset?

JULIE: Definitivt nyter et kaleidoskop. Mye flyt og liker veldig variasjonen.

ADAMUS: Så du er lege.

JULIE: Mmm.

ADAMUS: Og hvilke endringer så du i yrket ditt?

JULIE: Mye online. Møtte mennesker ute. Bare mye fleksibilitet.

ADAMUS: Ja. Mer hektisk? Eller mer rolig?

JULIE: Nei, rolig.

ADAMUS: Rolig. Liker du jobben din mer enn noen gang?

JULIE: Ja.

ADAMUS: Bra. Bra. Så, lærdom, igjen, hvordan vil du si det?

JULIE: Jeg elsker virkelig variasjon.

ADAMUS: Ja, ja.

JULIE: Og dette førte til bare mange flere muligheter.

ADAMUS: Potensialet for variasjon.

JULIE: Mmm.

ADAMUS: Ja, absolutt. Bra. Vi må få en til.  Tusen takk, Julie.

LINDA: Sa du en til?

ADAMUS: En til.

LINDA: En til. Åhh! Gjør-gjør-gjør-gjør. Gjør, gjør-gjør ...

ADAMUS: Åhh! Åhh! Åhh!

LINDA: (fortsetter å etterligne kjenningsmelodien fra Jaws- filmen) ... gjør-gjør -gjør-gjør.  

ADAMUS: Hun lusker rundt. Å-hå! Å-hå!  (Linda fniser).

ADAMUS: Lærdommen fra koronaviruset for deg personlig.

LUCRETIA: Eie min virkelighet.

ADAMUS: Eie din virkelighet. Det høres bra ut.  Hva betyr det?

LUCRETIA: Det betyr at mens alle var hjemme, dro jeg ut. Jeg fløy, et helt fly for meg selv, reiste rundt.

ADAMUS: Javel. Under koronavirus tiden?

LUCRETIA: Under koronavirus tiden, har jeg hatt den mest episke tiden i mitt liv.

ADAMUS: Hvor dro du?

LUCRETIA: Jeg dro til Hawaii, Sedona, California, New Mexico og Texas.

ADAMUS: Da du var i Sedona, sa noen tilfeldigvis (latter): “Kjenner du Adamus? Hvor har han vært i det siste?”

LUCRETIA: Jeg satte faktisk et skilt før jeg gikk inn: “Jeg kjenner ikke Adamus” (mye latter og litt applaus). "Jeg er her av min egen vilje!"

ADAMUS: Ja, men du vet hva folk ser. Det eneste de ser er "Adamus." Ikke sant.

LUCRETIA: Ja!

ADAMUS: Ja, ja, ja. Jaha.

LUCRETIA: Nei. Jeg ville være stolt av å si at jeg kjenner deg.

ADAMUS: Du vet, jeg er litt ...

LUCRETIA: Så jeg skjønte at det ikke var min virkelighet.

ADAMUS: Hele nedstegningen.

LUCRETIA: Hele koronavirus tiden.

ADAMUS: Jaha.

LUCRETIA: Og jeg fløy rundt, reiste rundt, kjørte.

ADAMUS: Du satt ikke inne og ...

LUCRETIA: Åh, nei.

ADAMUS: ... bare ... åh, ok.

LUCRETIA: Ingenting.

ADAMUS: Hadde du på deg en maske?

LUCRETIA: Der jeg måtte, hadde jeg det.

ADAMUS: Er du vaksinert?

LUCRETIA: Ikke ... nei.

ADAMUS: Ok, jeg har ikke noe problem med det.

LUCRETIA: Gi deg en klem? Kan jeg gi deg en klem?

ADAMUS: Ja. Jeg bekymrer meg ikke for det. Cauldre kan bli skikkelig syk, men ... (latter)

LINDA: Cauldre er blitt vaksinert (de omfavner).

ADAMUS: Takk.

LUCRETIA: Takk.

ADAMUS: Bzzzzzt! (stikker henne i ryggen) Ok, nå er hun vaksinert (hun humrer).  Energivaksinasjon. Ja.  

La oss snakke om vaksinasjoner. Ikke. For en stor konspirasjon. For en stor flott måte å splitte menneskeheten enda mer enn noensinne. Og du vet, det er ikke engang en medisinsk ting. Og faktisk vil jeg gå så langt som å si at arbeidet med medisinsk forskning åpner dører for de nye menneskeartene på planeten. Å forstå ting som mRNA og de forskjellige funksjonene, spesielt når de begynner å komme inn i nevronisk aktivitet - ikke nevrotisk, men nevronisk aktivitet - i sinnet. Fenomenalt, fantastisk. 

Vaksinen, er det en konspirasjon? Det er opp til deg. Det er opp til deg. Hvis du ikke vil vaksinere deg, er det ikke noe problem. Hvis du vil vaksinere deg, ikke noe problem. Jeg mener, la oss - Shaumbra, for det meste, beveget seg utover det. Det er som, skal vi gå inn i den kampen? Skal vi bevege oss inn i den tingen?  Tror noen virkelig at det er en fremmed konspirasjon eller regjering eller noe lignende?  Jeg mener, vær så snill folk, vi har arbeid å gjøre, ikke spill vi skal spille på denne planeten. Så la oss komme videre. Greit. Ok.

Linda, hvor var vi? Vi var ferdige med den delen.

LINDA: Hvor du enn vil være. Hvor du enn vil være.

ADAMUS: Godt. La oss puste dypt med det.

Din lærdom fra koronavirus æraen, jeg vil foreslå at du skriver en liten historie om det. Lag en liten hjemmefilm, gjør noe. Du blir så underholdt når du ser på det om noen år fra nå.  Det var så mye som ble endret på planeten i løpet av denne tiden, i løpet av denne typen stille tid.  Ja, frustrerende for noen mennesker og vanskelig for relasjoner, vanskelig hvis du har barn på skolen. Men alt i alt, det som kommer som et resultat av dette, forandret planeten på en måte jeg vil kalle strålende. Og det strålende fortsetter, akkurat som min spådom om at dette vil vare lenge. Det strålende ... (Adamus humrer) ... strålende fortsetter.

Så la oss puste godt og dypt med det. La oss gå videre til vår neste del av dette showet. Jeg har det skikkelig gøy. Det er godt å være tilbake med Shaumbra. Vi var sammen, men ikke slik som dette.

Andre spørsmål

Neste. Neste spørsmål. Gjør deg klar med mikrofonen, kjære Linda. Jeg sa at du ville ha det travelt i dag. Ja, hvor er mikrofonen? (Adamus humrer mens hun ser etter den). Neste spørsmål.

Det er mange forskjellige måter å si dette på, men hva er det mennesker egentlig leter etter?  Hva er det de egentlig ser etter? Hvilke svar? Du vet, hvis du ser veldig filosofisk på det, hva søker de etter? Hva ser mennesker egentlig etter i livet? På et vis et åpent spørsmål. Kjenn på det et øyeblikk.

(pause)

Hva er det de egentlig ser etter? Og kanskje de ikke engang vet at de leter etter det. Ja.

LENA: Snakker vi om mennesker eller Shaumbra?

ADAMUS: Mennesker generelt.

LENA: Lykke.

ADAMUS: Lykke. Ja, ok. Vil de noen gang finne det?

LENA: Ja, når de blir realisert.

ADAMUS: Når de blir - ehh, ok. Det fører til en interessant ting. Hun sa, ja, lykke når du er realisert. Jeg sier nei. Lykke går ut av vinduet.  Det er en makyo jakt. Det er et menneskelig konsept. Og faktisk vil jeg gå så langt som å si at hele ideen om lykke oppstod i Atlantistiden med det menneskelig nytelsessenteret, og utløsning av nytelsessenteret for å få mennesker, arbeidere, slaver til å respondere på samme måte. Lykke er avledet som en del av hele den komplekse tingen med nytelsessenteret. Og glede kan være mat, sex, narkotika, sitte og se på TV, hva som helst. (Mer informasjon om nytelses-senteret i Ask Tobias: Addictions

Lykke, konseptet er så unnvikende. Jeg vil gå så langt som å komme med en veldig dristig uttalelse, glem det. Og det er som: “Haah!  Hvaaa?! Jeg vil ha lykke!” Nei, det gjør du ikke. For det første skjer det ikke, ikke i den typiske definisjonen av lykke. 

Lykke er hva - å ha et hus med tre soverom, to barn, en hund, en katt og jobbe i et avlukke? Nei. Det er ikke lykke, og det er det så mange fant ut i løpet av koronavirus tiden. Hva så. Hva så. Det er viktigere ting enn å få vinduene dine vasket. Jeg mener, hva så. Det var et slags falsk hinder, og så kom folk dit, og de sa, “Pokker!  Jeg er ikke glad. Jeg har boliglån. Jeg har en familie jeg er ansvarlig for. Jeg har en hund som ikke liker meg og gjør fra seg i huset hele tiden.  Lykke?? Det er ikke dette.” Så begynner du å forfølge en ny lykke. Du kommer aldri dit. Du kommer aldri dit. Vel, bare min mening. Vær lykkelig. Ikke bekymre deg. Vær lykkelig (noen humrer).  

Men nei, jeg tror vi burde møte lykke ansikt til ansikt for hva det er. Det er en slags illusjon. Det er en gulrot foran mennesket. Hva er lykke? Det ordet går ut av ordforrådet ditt når du kommer til Realisasjon. Det går bare ut. Det er som, det er ingen lykke. Det er ingen tristhet. Det betyr ikke at det er tomt, det betyr at du beveger deg utover de veldig arkaiske begrepene - lykke og tristhet.  "Jeg Er det Jeg Er."  Slik er det. Ja, og i det - kommunikasjonen i det - er ikke bare "Jeg Er det Jeg Er", men det er så mye mer ved det.  

Godt. Et par til. Hva er det mennesker søker etter, leter etter? Hvilke svar? Hva er det store mysteriet?

ALICE: Et par stykker. Jeg skulle si trøst.

ADAMUS: Trøst, ja.

ALICE: Men så tenkte jeg på folk som har blitt mishandlet og sånt, og kanskje de leter etter bare noe litt ...

ADAMUS: (avbryter henne) Og forresten, jeg elsker t-skjorten din. Jeg vil gjerne ha en.

ALICE: Kul, ikke sant?

ADAMUS: Ja. Ja.

ALICE: Bursdagsgave.

ADAMUS: Ekstra-stor? (hun humrer). Ja.

ALICE: Kanskje bare noe litt bedre. Det er ikke oss, men mennesker, kanskje er det bare - det er ikke lykke - men: "Ok, hva er noe her (trår til siden), sammenlignet med hvor jeg er her (trår til andre siden)?"  

ADAMUS: Ja. Det er en utmerket observasjon.

ALICE: Slik ser det ut.

ADAMUS: Og veldig sant. Det er bare "Litt bedre, litt mer."

ALICE: Ja.

ADAMUS: Og så er det de to trinnene bakover.

ALICE: Mm hmm.

ADAMUS: Og så, ok, vi skal kanskje tre skritt fremover, et annet tilbake.

ALICE: Ja. Kanskje vi i dag kan gjøre det.

ADAMUS: Og ganske snart danser du, og det er sånn frem og tilbake (Adamus humrer). Men, ja, litt bedre. Og hvor trist å tilbringe hele livet bare litt bedre, litt mer sirkus, litt mer øl. Og så hva?

ALICE: Dø (hun humrer).

ADAMUS: “Ja, jeg brukte bare hele mitt liv på å gjøre det stykkevis bedre. Hvorfor sprengte jeg det bare ikke og gikk for det hele? Stykkevis bedre. Og på toppen av det, åh, i den levetiden, nå har jeg fått all den karmaen med de menneskene i livet mitt som gjorde det elendig eller det kunne ikke være bedre. Og nå må jeg komme tilbake og tilbringe enda en levetid med 'dem.' "(Alice fniser). Du kjenner "dem." De snakker alltid "dem". Hvem er dem? Det er alt som ikke er deg. Alt som ikke er deg. Så, jeg liker det du sa. Godt svar.

ALICE: Mm hmm.

LINDA: (hvisker) Takk.

ADAMUS: Hva søker mennesker etter?

LINDA: Bannet du til meg? (til Diane)

DIANE: Nei! (noen humrer). Nei. Jeg ville aldri (latter). Jeg skulle si kontroll.

ADAMUS: Jaha. Å, ja, for da kan de være lykkeligere hvis de har kontroll.

DIANE: Ja, at de ikke er et offer, og at omstendighetene utenfor ikke vil endre livene deres. Kan være til det bedre eller til det verre, men en følelse av kontroll.

ADAMUS: Hvem kontrollerer dem?

DIANE: Hvem kontrollerer dem?

ADAMUS: Mm hmm.

DIANE: De tror at ...

ADAMUS: Deres oppfatning av hvem som kontrollerer dem.

DIANE: Ting utenfor deres kontroll.

ADAMUS: Hva ville være den viktigste tingen mennesker tilskriver kontrollen i livet sitt?

DIANE: Nummer én?

ADAMUS: Ja. Jeg mener, det er mange av dem, og noen av dem fungerer virkelig, men ...

DIANE: Gud?

ADAMUS: Gud. Du vet, Gud for de fleste er ganske fremmed, ikke til stede. Du vet, det er som at 'ledelsen ikke er tilgjengelig' (Adamus humrer). Den er et annet sted. Du vet, men hvem driver huset? Sannsynligvis skatter.

DIANE: Ja.

ADAMUS: Regjeringer.

DIANE: Jeg skulle si regjeringen.

ADAMUS: Du vet, jeg vil si, du kan på et vis komme deg vekk fra regjeringen. Du kan bare ikke komme unna skatt.

DIANE: Nei.

ADAMUS: Du vet, skatter ...

DIANE: Jeg har prøvd i årevis (hun humrer).

ADAMUS: Jeg vet! (noen humrer). Og familier.  De fleste vil ikke innrømme det, men familiene deres utøver enorm kontroll over livet deres, fordi det er familiens stemme de hører i hodet - moren, faren eller søsknene eller hva som helst – som sier: "Du bør ikke gjør det” eller “Du må gjøre det. Du må forbedre deg.” 

DIANE: Mm hmm.

ADAMUS: Så det er en stor kontrollfaktor.  Ja.  Og jobber. Å måtte ha en jobb. Hvor mange ganger gjennom årene har vi hørt Shaumbra si: "Vel, jeg må jobbe for å betale regningene."  Bare bruk vannpistolen med en gang. Jasså, virkelig? Virkelig? Er det bevisstheten din at du vil fortsette å gå ned den elendige, triste veien der du må ha en jobb du ikke liker, slik at du kan betale for en leilighet du ikke liker, som noen andre eier, som de også belaster deg ... spreng det i filler. Men godt svar. Takk skal du ha. Kontroll.

DIANE: Ok.

ADAMUS: En til, og så går jeg til mine svar.

LINDA: Ser du noen frivillige? Ofre? Ååh! Himmel og hav! (noen humrer).

ADAMUS: Ja, Joseph.

JOSEPH: Takk.

ADAMUS: Velkommen, forresten. Godt å se deg igjen. Det har gått en god stund. Ganske lenge.  Et par liv i det minste. Ja. Bra.

JOSEPH: Takk.

ADAMUS: Har du noe imot å stå?

JOSEPH: Ja.

ADAMUS: Jaha.

JOSEPH: Jeg tror eller føler at mennesker, de søker først etter kunnskap eller makt, og så etter det går de for kontroll. Men jeg tror det de virkelig leter etter er at noe skal bety noe.

ADAMUS: Noe som betyr noe. Jaha. Jaha.

JOSEPH: De vil at noe skal ha betydning, og det har det virkelig ikke.

ADAMUS: Ja. De vil ha noe lidenskap som vil utgjøre en forskjell, noe slags ekte, meningsfylt. Gi meg et tall, hva som helst, men hvilken prosent av verdens befolkning har virkelig noe, jeg mener, noe som virkelig betyr noe? Ikke, du vet, en bil i garasjen type ting, men noe som virkelig betyr noe.

JOSEPH: Tre prosent.

ADAMUS: Det er ganske nøyaktig, jøss! Ja, det er ganske nært. Ikke mange, du vet, og mye av det, vel, du husker hvordan det var da du var i din gamle lidenskap, og så bleknet den og det var virkelig et helvete. Men du kom tilbake inn i din nye lidenskap, og det er helt annerledes. Men for de fleste ser de etter noe som betyr noe, som er veldig meningsfylt. De prøver å finne det i alt fra familien, vanligvis, og så prøver de å finne det i jobben sin, i yrket sitt, eller de prøver å finne det i religion sin. Gode gud (Joseph humrer), og veldig få har virkelig noe som betyr noe. Hva med deg?

JOSEPH: Det eneste jeg fant som bety noe er min eksistens, og det er en opplevelse å ha.

ADAMUS: Jaha. Godt. Og vanligvis vil jeg beskylde noen for makyo og si: "Eh, kom igjen, det er en klisje du bruker." I ditt tilfelle er det ikke det. Uansett hva du gjør akkurat nå, fortsett å gjøre det.

JOSEPH: Takk.

ADAMUS: Jeg mener retningen du har valgt selv, livsstilen du har valgt, fortsett å gjøre det. Godt.

JOSEPH: Takk.

ADAMUS: Takk.

Så hva er det egentlig menneskene leter etter? Takk, kjære Linda. Du kan hvile deg. Vil du ha en kaffe?

LINDA: Nei, takk, sir.

ADAMUS: Nei, jeg kan manifestere en slik (knips!). Ja (Adamus humrer, "knipser" på Kerri, som reiser seg for å lage en kaffe). Takk, Kerri.  Hun er så søt. Jeg tror vi burde gi Kerri en stor klapp for alle ... (publikums applaus). Og, åh - åh, der er hun! Ja (Adamus klapper og mer applaus fra publikum). Og, åh, hvor hun tolererer meg. Greit.

Mennesker, hva de ser etter i livet. Dere rørte ved det - et formål, en lidenskap. Man ville generelt si, filosofene ville si - jeg er ferdig så langt, du kan slutte å blende dem (lysene på publikum blir skrudd ned). Så man ville si, filosofene ville si "mening med livet", som henviser til at folk leter etter mening. Mange av dem er det på et vis. Kanskje en gang hvert femte eller sjette år tenker de kan hende på det i omtrent fem sekunder, "Hva er meningen med livet?" og så går de videre.

Faktisk, det gode ved koronaviruset, det stoppet mange mennesker - med andre ord; satte dem på pause - og de fant et øyeblikk og sa: "Hva er meningen?"  eller "Hva er jeg her for?" Det var mye av det.  Du vet, vi får det en gang iblant. Vi måler på en måte disse tingene i våre riker. Det var alltid litt av det, men det var flyktig, bare et øyeblikk, vet du, “Hva gjør jeg her? Eh, eh. Vi stiller ikke disse spørsmålene.”  

Det var mye av det under koronavirus tiden. "Hva gjør jeg her? Hva er meningen? Hva er hensikten?  Hva skjer? Hvorfor er jeg i den miserable jobben?” eller “Nå er jeg sammen med ektefellen eller partneren min hele tiden. Hele tiden." Og flere ting skjedde. Noen mennesker skjønte hvor høyt de elsker den personen. Andre skjønte hvor mye de ikke kunne tåle dem enda et sekund. Men så gjorde de bruddet som de burde ha gjort for en stund siden og sa: ”Vi er ferdige. Beklager, men vi er ferdige.”  Det var fenomenalt de tingene som skjedde. Pfft! Jeg kan ikke engang begynne å beskrive, men tilbake til poenget.  

Svært få mennesker søker noensinne etter mening i livet. Og til syvende og sist vil svaret mitt være, hva mennesker virkelig leter etter er hvordan de skal leve. Livets mening, greit, men faktisk er det som lykke. Du finner den aldri. Det er ingen mening i livet, beklager å si det. Jeg vet at det er som å trekke teppet vekk under mange mennesker. Det er ingen. Jeg mener, det er ingen stor mening med livet. Det er ikke en stor test du må igjennom. Du er her kun for å oppleve.  Kanskje det tilsier mening, men da blir det en helt feil vinkling på det.

Du tar en svømmetur i sjøen om sommeren på en varm dag for å oppleve det kjølige vannet og hvordan det er å dukke ned i det. Det er ikke en masse mening i det. Hva er meningen med å hoppe i en innsjø? (noen humrer). Jeg vet ikke, så du kan svømme med fiskene. Hvem vet? Det er likedan med livet. Det er ikke mye mening. Noen mennesker ville virkelig bli opprørt over at jeg sier det. Men nei, det handler om erfaring. Det handler om å bare hoppe i det for å se hvordan det er, og så se om du kan komme deg ut for helvete (Adamus humrer). Jeg mener å se om du kan komme deg ut.

Så jeg sier, det folk virkelig ser etter er hvordan de skal leve, og de har lett etter svarene på det i lang, lang tid. Hvordan de skal leve. De søker ved å studere mye, kanskje gå på skole, ved å lytte til andres råd, ved prøving og feiling, ved å si: “Ok, jeg likte ikke den opplevelsen. Jeg liker dette.” Så du vet, de begynner å prøve å lage det mønsteret for hvordan de skal leve. Men jeg tror ikke jeg vet om noen som virkelig har kommet dit. Jeg mener, hvordan leve, jeg mener i en slags lineær følelse av tingen. Det er ikke slik at du kan gi noen en bok eller nå en cloud klasse – “Dette er hvordan du lever. Her er overlevelses guiden for planeten.” Det er ikke bare ett svar.

Men det fører meg til et av de viktigste emnene for dagen, og jeg hadde noen ... ååh! Der er kaffen din. Takk, Kerri. 

LINDA: Åh! Tusen takk.

ADAMUS: Og Linda, vil du ha en bit av tingene mine her? Ja (tilbyr henne litt dessert).

LINDA: Så hvorfor er du så hyggelig?

ADAMUS: Dette er den virkelige meg (noen humrer). Jeg mener, den andre Adamus som pleide å dukke opp, var min onde tvillingbror (mer humring). Dette er den virkelige Adamus (Adamus humrer). Hvorfor er jeg så hyggelig?  Fordi vi har klart å kvitte oss med makyo.

LINDA: Ok, ja.

ADAMUS: Vi har klart å si farvel til de som virkelig ikke var her for sin legemliggjorte Realisering, å bli på planeten som en Mester. Jeg kan bare slappe av nå.

LINDA: Åh!

ADAMUS: Ja, du vet ...

LINDA: Oof! Oof! Wow. 

ADAMUS: ... dere, alle dere som har blitt, alle dere som er her nå, dette er den virkelige tingen.

LINDA: Wow!

ADAMUS: Jeg kan nå være den hyggelige Adamus.

LINDA: Wow!

ADAMUS: Ja, ja (litt latter).

LINDA: Wow!

ADAMUS: Så jeg spurte Cauldre ...

LINDA: Wow! (Adamus ler)

ADAMUS: Jeg ba Cauldre om å forberede litt tekst, fordi jeg vil frem til et poeng her. Så hvis vi kunne få dette opp.

Shaumbra-livet

Så mennesker ser etter måten å leve på. Og jeg skal nå legge det til Shaumbra. Nei nei. Takk skal du ha. Nei, nei. Stopp det! Stopp det! Første tekst (det er litt forvirring for å få opp riktig tekst). Greit. Enten det eller så gir vi Linda skrivebrettet.

LINDA: Vær forsiktig nå.

ADAMUS: Folk ser etter hvordan de skal leve, og nå har jeg skreddersydd det for Shaumbra, Shaumbra-livet. Temmelig enkelt her.

Først, omfavn energien din med modig lidenskap.

Det er veldig viktig. Det er din energi. Det er sangen til sjelen din. Du har benektet at den er din. Du har sagt: "Den er der ute. Den er noe annet. Den er ikke min. Jeg må tilpasse meg energien som er der ute.”  Nei. Det er på tide å omfavne energien din med modig lidenskap.

Jeg mener, det er tingen, finne noe, finne formål og mening. Det er din energi. Og når jeg sier modig lidenskap så kan vi ikke gå på tåspissene inn i dette, ikke særlig godt.  Du vil bli slått overende veldig hardt. Så det er på tide å være modig med din egen energi. Og det fine er at det ikke er noen andres energi. Det er ikke engang Gud sin. Det er din energi. Hvorfor ikke omfavne den, ta den modig imot? Det betyr ikke å ta store omfattende avgjørelser som "Åh, jeg er redd for å gjøre dette." La oss starte med det grunnleggende. Omfavn modig din energi, alt sammen, med lidenskap, og det er hvordan du lever. Temmelig lett.

LINDA: Adamus, jeg kommer til å forsvinne, fordi de hvite buksene mine ...

ADAMUS: Ehhh! Ok, takk.

LINDA: ... blokkerer bokstavene.

ADAMUS: Takk. Takk, Heh, takk. Jeg var så ivrig. Hvor var jeg? Og hvis du ikke tror det virkelig er din energi, hvis du ikke tror det - de fleste av dere gjør faktisk ikke det; du har et fint konsept gående her, "din energi, din bevissthet, la-di-da."

Et viktig poeng også, som jeg vil skyte inn - nå som jeg har blitt avbrutt skal jeg avbryte meg selv - det er bevissthet (consciousness), og det er bevissthet (awareness), og det er energi, og de er helt separate. De er ikke sammenblandet. De er ikke ett og det samme.     

Bevissthet er ikke energi, og vær så snill å ikke bli villedet eller distrahert. Det er andre som på en måte - jeg prøver å si dette høflig – på en måte følger etter det vi holder på med. De har ikke helt fått det med seg ennå. De er fremdeles på stadiet av bevissthet hvor de tenker at energi og bevissthet er det samme. Det er det ikke. Det er det ikke. Det kommer til å bli - og det er det allerede - noen “metafysikere” der ute, de er ikke helt der. Og vær så snill, for Shaumbra, ikke bli forvirret.    

Bevissthet (consciousness) er bevissthet (awareness). Det er alt det er. Den inneholder ikke noe annet, og akkurat nå vil du heller ikke at den skal inneholde noe annet. Det er rent. Det er Jeg Er, og det inneholder ikke energi. Det inneholder ikke historie. Det har ikke fordommer eller meninger. Det er "Jeg Er det Jeg Er."

Så er det energien, og den er separat. Det lar deg spille i energien uten å rote til bevisstheten (Adamus humrer). Den holder bevisstheten i sin reneste tilstand. Så ikke bli distrahert. Tilbake til poenget her.

Hvis du ikke tror det virkelig er din energi - mange av dere, dere liker ordene, men dere er ikke helt der ennå. Det er som, “Vel, ok, jeg vet hva som blir sagt, men det synker ikke inn. For meg er det fortsatt noe utenfor meg.” Hvis det er tilfelle, slik det er med så mange Shaumbra, omfavn det med enda mere mot og mer lidenskapelig.  

Ikke begynn å heng deg opp i hodet med "energien min, ikke energien min." Dykk ned i den. Omfavn energien din. Den er deg. Den er kommunikasjonen, sangen til sjelen din. Den er helt deg. Omfavn den. Dykk ned i den. Ikke vær redd for den. Den kommer ikke til å skade deg. Den kommer ikke til å skade deg. Det er energien din, og det er på tide at du omfavner den lidenskapelig, modig. Igjen, så sier jeg ikke akkurat nå at det er beslutningstid. Det kommer senere når du velger ting i livet. Akkurat nå begynner du med det grunnleggende. Omfavn den.

Hvordan gjør du det? Pust dypt, og du lar energien komme inn, og du slipper den inn med lidenskap: “Jeg velger livet! Dette er MEG!  Dette er min energi! Jeg skal puste den inn! Jeg skal leve dette! Jeg skal slutte å være en redd liten mus som løper fra alt. Jeg skal bli den store digre elefanten i rommet som de snakker om nå.  Jeg vil omfavne energien min med lidenskap.”  Det er temmelig enkelt. Det er temmelig enkelt, og det er da du virkelig forstår hvordan du skal leve. Hvordan leve. 

Så, hvis vi legger alt dette sammen, enda en del av det er, å elske med energien din. Cha-cha din energi. Du vet, bli intim med energien din, og du vil finne at den samme energien, den vil elske med livet ditt. Elskovslek, som betyr å elske det. Ta dette inn. Ikke hold igjen.  Elsk. Og jeg sa ikke bare elsk energien din. Jeg valgte å si elsk med. Vær med dette. Og så se hvordan den elsker livet ditt. Jeg mener, det er deg. Det er du som elsker med deg. Og energien - eh, ikke sånn din raring (litt latter). Vel, det kan være slik (Adamus humrer). Elskovslek, vær intim med energien din på alle sensuelle måter, og så se hvordan den elsker livet ditt. 

Temmelig enkle, enkle ting, som settes i en enkel uttalelse nå: Omfavn energien din med modig lidenskap. Hvis du ikke tror det virkelig er din energi, omfavn den med mer mot og mer lidenskap enn noen gang. Elsk med din energi, og den vil elske med livet ditt. 

Det er temmelig enkelt. Temmelig enkelt. Ok.  Takk.

La oss puste dypt inn i det.

Hva leter mennesker etter? Til syvende og sist, hvordan leve. Hvordan leve. Jeg mener, se på alle selvhjelpsbøkene i bokhandlene. Vel, det er ingen bokhandler igjen lenger, men selvhjelpsbøker. De leter etter hvordan leve.  Hvordan leve for Shaumbra? Omfavn energien din med mot. Ikke intellektuelt. Modig omfavn den.

Kjærlighet

Vel, og Cauldre forteller meg at jeg holder på lenge, men det er en stund siden sist.  Jeg vil snakke litt om kjærlighet. Jeg snakker ikke mye om kjærlighet. Det er et ord som Cauldre har for det: bestemor agn. Bestemor agn, noe som betyr du vet, vi kommer opp her, og vi kan snakke om kjærlighet og luftighet og elske hverandre, og det er som, kom igjen, virkelig? Det er billig (Adamus humrer) og banalt.

Jeg elsker kjærlighet, men jeg startet ikke opp med å snakke med Shaumbra om det og har egentlig ikke snakket om det så mye til nå.  Imidlertid - litt produktreklamering her – vi hadde noen flotte økter i Frankrike for mange år siden. Vi fikk hele gruppen full en kveld og (noen sier “Wow”) - nei, vi gjorde det. Det var flott. Det var noen flotte økter, Mysteries of Love .* Jeg vil sette søkelyset på det. Halv pris, i regi av Adamus.  Flotte greier.  *Dette produktet vil være tilgjengelig med 50% rabatt i løpet av august 2021. 

Interessant, det interessante er at kjærlighet først ble opplevd her på denne planeten. Ingen andre steder.

Sjelen din visste ikke om kjærlighet. Hva du kaller Gud eller hva som helst, ingen anelse. Hvordan ville Ånden ha visst det? Jeg mener, hvordan ville Ånden ha visst det før du opplevde det. Den ble opplevd på Jorden, første gang noensinne i hele skapelsen her på Jorden. Det gjør Jorden litt spesiell. Derfor blir jeg opprørt når noen folk snakker om at disse romvesenene kommer til Jorden og forteller deg hvordan du skal leve livet ditt. For det første har de ingen anelse. For det andre prøver de å lære av deg. Fremmede sonder, fremmede romskip eller hva som helst, de er her for en ting. De hørte om denne tingen som heter kjærlighet, og de vil vite mer om den. De sonderer, de kutter, de skiver, de hakker, de går inn i hjernen og prøver å finne “Hvor er denne kjærligheten? Hvor er den? Er den her? Er den - åh, er den her eller omkring?" Nei. Det er en følelse.* Det er kanskje den vakreste av alle sanser som aldri eksisterte før mennesker opplevde den på Jorden for første gang.  * Mer om sansene i  Master's Life 4 - Sensuality  

Jeg skal be deg om å komme deg ut av hjernen din et øyeblikk. Første gang du noen gang opplevde kjærlighet som menneske på denne planeten, føl det et øyeblikk. Ikke i dette livet.  Det var lenge siden.

(pause)

Første gang du noen gang følte kjærlighet, og ikke bekymre deg om detaljer.

(pause)

Hvordan føltes det?

(pause)

Gode ​​nyheter, dårlige nyheter. Du følte kjærlighet, og det var aldri noe lignende du noen gang hadde opplevd noe sted i englenes riker. Du hadde ikke kjærlighet, noe sted, og kjærlighet rørte deg, og det forandret deg dypt.

Den dårlige nyheten - du opplevde kjærlighet og sa: "Jeg vil være på denne planeten i lang, lang tid for å fortsette å oppleve kjærlighet." (Adamus humrer) Beklager, men det er det du sa.

Det er så vakkert, og jeg har ikke ønsket å snakke om det før nå, og det knytter seg så mye til alt annet akkurat nå. Det henger sammen med kommunikasjon og energi og alt annet. Men kjærlighet, først opplevd her.  

Vi går nå inn i en helt ny forståelse av kjærlighet. Første gang du noen gang virkelig opplevde kjærlighet for så mange liv siden, overveldende. Det rørte ved sjelen din. Åh, på en måte kjente ikke sjelen din kjærlighet. Det rørte din sjel og den sjelen bare flommet åpen med den opplevelsen av kjærlighet.  

Dessverre, på mange måter, har kjærlighet blitt redusert, kommersialisert, bastardisert, misbrukt, og du vet det. Du vet, når foreldrene dine sier: "Jeg skal gi deg juling akkurat nå fordi jeg elsker deg," fungerer det ikke helt. Det stemmer ikke med den første opplevelsen av kjærlighet som du engang hadde hatt på planeten. Det er som om disse to ikke er det samme. Og så ofte forteller folk deg at de elsker deg, men så blir du stukket i ryggen, eller hva, en uke senere forteller de naboen eller melkemannen at de elsker dem, og det er som om det ikke var noen mening i det.  Betydde ikke noe. Men likevel, det skjønne er at du har hatt de opplevelsene av kjærlighet.  Ja, noen ganger med vanskelighetene som følger med det, men du hadde likevel den opplevelsen av å elske.

Du tar en titt på alle de andre rikene, alle de andre sjelevesene som aldri har vært på denne planeten; de har ikke opplevd det.  Kjærlighet er ikke en dominerende sans over hele kosmos. Det er ikke det.  Derfor stiller folk seg i kø for å komme til denne planeten, så sprøtt som det høres. Hvorfor skulle de stå i kø for alt som vil skje med dem? Det er derfor de stiller seg i kø, for å oppleve kjærlighet.

Dere er lærere om kjærlighet. Dere har undervist det i andre livstider. Dere har lært det bort i de Nære Jord rikene, men det vanskeligste med å undervise om kjærlighet er at du ikke kan. Du kan oppleve det, og du kan kommunisere den energien av opplevelsen, ikke bare i ord, men i ekte sjelekommunikasjon. Du kan kommunisere det, men å lære det bort, nei. Hvordan vil du undervise om kjærlighet? Hvordan vil du undervise om kjærlighet? De sier du ’faller inn i kjærlighet’. Du planlegger ikke å elske.

Nå med Shaumbra beveger vi oss etter koronavirus perioden til et helt nytt nivå, det er å elske deg selv. Det er å elske deg selv. Det er tøft, og veldig, veldig få har noen gang gjort det.  Opplevelsen du kommer til å ha med virkelig å elske deg selv, den går utover selv din første opplevelse på denne planeten med kjærlighet.  Det går utover det. Overveldende, den ... (Adamus sukker) Det er vanskelig til og med å si ordene, men du kan føle det, det jeg kommuniserer. Vi snakker ikke om å lære å elske deg selv; vi snakker om modig å gå inn i energien din, lidenskapelig gå inn i energien din og elske deg selv.

Å elske deg selv har noen rare fortolkninger for noen mennesker. Du skal ikke elske deg selv, eller elske andre først, eller, du vet, selvkjærlighet er en slags, hva vil du si, nokså narsissistisk. Det er det ikke. Legg alle disse konseptene til side.

Denne planeten Jorden, hele begrunnelsen for planeten Jorden var å komme til en forståelse av bevissthet og energi, din bevissthet i relasjon til energi. Hele grunnen var å frigjøre energi for alle sjelevesener i kosmos som nesten var som fastlåst for alltid. Det er gjort. De åndelige familiene, de oppløste seg fordi energiene beveger seg igjen. En ny forståelse av bevissthet og energi, og vær så snill å ikke sette de to sammen akkurat nå. Det er for senere, men det er aldri blitt gjort, noen gang, noe sted.  

Kom til en forståelse av bevissthet og energi, og oppgaven er gjort, fordi nok har gjort det på planeten, og nå vil det stråle ut til de andre. De vil begynne å gjøre det.

Nå, Shaumbra, går vi til neste nivå og du elsker deg selv modig, lidenskapelig. Det var ikke kjærlighet noe annet sted før menneskene kom hit, og menneskene kom ikke hit for kjærlighet. De kom hit for bevissthet og energi. Men en av tingene som ingen spådde, ikke engang jeg - ingen spådde, ingen hadde peiling, det var ikke engang en anelse om hva som ville skje når engler kom til denne planeten - og det var kjærlighet. Sjelen visste det ikke, Jeg Er visste det ikke, ingen visste det. Det var den største tingen som noensinne har kommet fra denne planeten. Bevissthet og energi, helt klart. Det er gitt. Kjærlighet? Ingen visste det.  

Nå skal vi gå inn i selvkjærlighet. Det kommer til å ha sine mørke hjørner og tøffe veier. Det kommer til å bringe opp minner, kanskje ikke så hyggelige, men vi skal gjøre det modig og lidenskapelig slik at du kan komme, for å si det slik, til det neste nivået av dine opplevelser på denne planeten - å elske deg selv. Det er så vakkert, og det er så enkelt. Men det er så mange ting som kan distrahere deg. 

La oss ta en stund med litt merabh musikk for å begynne vår reise som Shaumbra i selvkjærlighet.

Merabh om Selvkjærlighet

Noen snakker spillet, elsk deg selv. Jeg lytter - og Cauldre blir oppbrakt over meg akkurat nå. 

(musikken begynner)

Han sier at jeg ikke burde være nedsettende om andre mennesker som gjør annet arbeid. Hvorfor ikke? Hæh! Hei, jeg har mikrofonen (noen få humrer).  

Nei, jeg sjekker innom noen av disse andre av og til som holder kurs i kjærlighet, og det er som om de ikke gjør det - inntil du forstår energi og bevissthet, hvordan kan du i det hele tatt snakke om det? Og du vet, å drysse sukker overalt, det er ikke kjærlighet. Det er ikke kjærlighet. Det er ikke bare en haug med alvedryss.

Første gang du noen gang opplevde kjærlighet på denne planeten - og det spiller ingen rolle, Lemuria, Atlantis, Egypt, det spiller ingen rolle - jeg vil be deg om å puste det inn nå, uten å vite noen detaljer om det. Du trenger ikke det.  

Det er en kommunikasjon i den første opplevelsen av kjærlighet.

Og det er et mysterium i det. Det forandret deg.

Andre mennesker senere, de opplevde kjærlighet de også, og kjærlighet er nå vanlig.

Kjærlighet, slik mennesker bruker den, vil jeg si er triviell, uten mye ekte sensualitet. Jeg nedvurderer ikke kjærligheten. Jeg sier bare at vi går mot et annet nivå.

Den første gangen du noen gang opplevde kjærlighet, føl det uten å måtte vite detaljer.

Kjenn det et øyeblikk. Åh!

(pause)

Så mange av dere i det øyeblikket du følte og opplevde kjærlighet for aller første gang, og kanskje hvis du var sammen med en annen person, følte de ikke engang det samme. Men det gjorde du og, “Åh! Jeg må komme tilbake til englefamiliene mine og fortelle dem om denne tingen, men hvordan beskriver jeg det? Jeg må komme tilbake dit, og jeg må fortelle alle englene i hele eksistensen om denne tingen, kjærlighet.”

Her og nå, når jeg sitter med alle disse Mestrene, de Mestrene dere er, så har du hatt mange opplevelser med kjærlighet til nå. Noen du vil glemme. Et par av dere går gjennom skilsmisser akkurat nå og sier: “Åh, ja. Åh, ja.”

La oss bringe det til en mer omfattende opplevelse og nå modig åpne dørene til å elske deg selv.

(pause)

Litt som sangen, tilhørighet og kommunikasjon, det er det som gjør virkeligheten. Affinitet, kjærlighet og aksept av deg selv. Total aksept av deg selv, og deretter kommunikasjonen, energien din, som er.

Å elske deg selv er ingenting du kan øve, studere eller trene på.

Det kommer ikke når du sier, “Jeg har kvittet meg med alle mine dårlige vaner. Jeg er en veldig hyggelig person.” Det kommer ikke slik.

Det kommer når du trekker pusten dypt og du aksepterer deg selv.

Jeg kommer til å gå et skritt videre i dette, idet vi nå trer inn i denne neste fasen for Shaumbra.  Opplevelsen av selvkjærlighet kommer ikke til å være bare for deg selv, bare du. Jeg mener, det er selvkjærlighet, selvfølgelig.

Det du kommer til å oppleve er kjærligheten til sjelen din som ikke kjente kjærlighet før du opplevde den. Men nå gjør den det. Din sjels kjærlighet.

Folk snakker alltid om hvordan sjelen din virkelig elsker deg. Næ, næ, næ. Sjelen visste ikke om kjærlighet. Men nå i visdommen som er brakt til sjelen, kjenner den kjærlighet, og ... (Adamus sukker) ... den vil dele den med deg.

Den lærte om kjærlighet fra deg, og vil nå dele den med deg.

Kjærligheten fra fortiden din, alle livene dine, den vil dele det med deg, dens kjærlighet, og fremtiden.

For en dyrebar tid der vi går utover det vi noen gang planla å gjøre da vi kom hit til Jorden. For en dyrebar tid. Og for deg, mennesket, i opplevelsen, som faktisk oppdaget kjærligheten, er det nå på tide å motta den fra deg selv.

Pust godt og dypt.

Selvkjærlighet. Det handler ikke bare om at mennesket ser seg i speilet og sier: "Jeg elsker deg, du skjønne" (noen få humrer). Nei, nei.

Det handler om å la sjelen, fortiden, fremtiden, Mesteren, la alle deler av deg nå vise deg hvor høyt det elsker deg. Det er selvkjærlighet.

Ikke bare du som står opp om morgenen og sier: “Jeg er god, jeg er vakker. Jeg elsker meg." Nei, det handler om å motta det nå.

Sjelen din vil vise deg dette, og den vil danse i opplevelsen av det med deg.

La oss åpne dette nye kapittelet for Shaumbra.

La oss trekke pusten godt.

For en gal verden. For en rar verden. For en æra vi nettopp har gått igjennom, og nå trer vi inn i det jeg vil kalle den virkelige lidenskapen - hvordan er det å kjenne kjærligheten til Deg Selv?

Jeg antar at vi kommer til å ha små humpete veier underveis. Det kommer til å mudre opp gammel dritt. Det vil være tider da du blir veldig, veldig mental. Det vil være tider når du tenker på ditt eget liv, og jeg må sparke deg i rumpa, og når jeg gjør det, er det for hundre dollar, ikke sant? For retten til å sparke deg i rumpa.

Men når vi nå kommer til selvkjærlighet som Mestere på planeten, når ting blir litt røffe, verden blir sprø, bare husk den ene tingen: Alt er vel i hele skapelsen.

Med det, velkommen tilbake til deg selv. 

Takk skal du ha. 

Takk (publikums applaus).


VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Oversettelse: Hedevig Blakstad / Inge Klokkeide.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til ågå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.