CRIMSON CIRCLE-MATERIALE

Jeg er Merlin-Serien

SHOUD 9 – Med ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert for Crimson Circle
5 juni, 2021
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Velkommen til Shoud. Velkommen til Jeg Er Merlin Serien, shoud 9, direkte her fra Crimson Circle Connection Center i Colorado. La oss ta et dypt åndedrag sammen når vi begynner vår sesjon i dag.

Vi har mye å gå igjennom, mye å gjøre i denne sesjonen, så la oss ta et godt dypt åndedrag, et godt dypt åndedrag, når vi nå begynner denne samlingen.

Ah! Det føles godt å være tilbake, tilbake i det fysiske rike med hver og en av dere, tilbake i Cauldres kropp. Ja. Men før vi går videre, den første tingen først. Som en besøkende Stor oppstegen Mester, hvor er kaffen min? Hm? Jeg vil gjerne ha en kopp kaffe. Ah! Og som om det var et stikkord. Takk, kjære Kerri.

KERRI: Vil du ha noen små kaker?

ADAMAU: Kaffe er greit.

KERRI: Greit.

ADAMAU: Men la småkaken stå her. Cauldre eller Linda vil kanskje ha dem. Takk.

KERRI: De er til deg.

ADAMUS: Åh! Og kan du hilse på alle der ute i Shaumbra-land?

KERRI: Hallo, Shaumbra! Jeg har savnet dere. Og hvis du kommer på besøk, skal du få et kyss på kinnet.

ADAMUS: Men ikke meg?

KERRI: Å, vent, vent!

ADAMUS: Ja.

KERRI: Du kan kysse meg.

ADAMUS: Mmmwah! Ah!

KERRI: Takk skal du ha.

LINDA: Vi setter stor pris på Kerri Gallant og den gode servicen hun gir til andre. Det er virkelig en stor jobb hun gjør.

KERRI: Jeg elsker deg, Linda! (Adamus humrer). Og Adamus.

ADAMUS: Og et stort kyss til kjære Linda.

LINDA: Åh!

ADAMUS: Mwahh!

LINDA: Flaks for meg!

ADAMUS: Jeg forstår at noen av disse sosiale tiltakene du måttet tolerere det siste halvannet året begynner å ta slutt. Så, det er en slik glede å kunne klemme og kysse og, for noen av dere, andre ting som du kan gjøre.

Vi har mye vi skal rekke over i dag. Det viktige er at det kommer til å skje på mange forskjellige nivåer. Venn deg til det. Livet på forskjellige nivåer.

Noen ganger vet jeg at det er urovekkende. Noen ganger vet jeg at du bare vil være på det litt komfortable nivået du liker å være på, men det er ikke der vi skal med Shaumbra, med deg. Vi kommer til å operere på mange forskjellige nivåer.

Det kommer til å være det talte ordet i dag, selvfølgelig. Vi må liksom ha det, i hvert fall foreløpig, men det kommer til å bli mer energetisk kommunikasjon i det vi gjør etter hvert.

Du vil høre ordene, men jeg har virkelig justert Cauldre til å gjøre mer energikommunikasjon. Det er dit vi skal. Vi skal gjøre det i Keahak. Vi skal snakke om det i våre samlinger, i Cloud Classene våre og i alt annet. Bli vant til kommunikasjonen på så mange nivåer. Å kunne kommunisere, å stråle ut på flere nivåer. Ikke bare sånn, på ett nivå, men på flere nivåer. Og så motta på flere nivåer og å forstå, å ha den medfødte forståelsen der du ikke trenger å bruke ord eller språk, du trenger ikke å ha noen som snakker i øret ditt eller leser det; Du begynner bare å få fatt i det.

Så for i dag, ta et dypt åndedrag og gå til flere nivå, flerdimensjonal, multi-kommunikasjon.

Du skjønner, hvis du går tilbake til Shoudene, inn i det vi har gjort tidligere, er det selvfølgelig ord. Men går du inn igjen, er det også innebygde energier. De er levende. De er ikke bare gamle døde energier som henger rundt. Det er levende energier i hver Shoud vi noen gang har gjort, i alt det du kaller produkter – Jeg liker ikke ordet "produkt" så mye - i alle tingene jeg har gjort med deg. Disse energiene lever og de vokser. De er ikke statiske. Det er ikke som om vi tilfører 52 nivåer av energi til noe. Nei. De fortsetter å vokse, og det er det fine med dem, og de er en del av hele kommunikasjonspakken som vi snakker om.

Så pust dypt og føl deg inn på alle de forskjellige nivåene og stol på deg selv. Det er så viktig. Stol på deg selv.

Det kommer til å være syv kapitler i dagens diskusjon, syv forskjellige lag i det. Ja.

LINDA: Jøss.

ADAMUS: Vel, hvorfor? Ville du ha mer?

LINDA: Yeah (hun humrer).

ADAMUS: Eller mindre (Adamus humrer).

LINDA: Nei, det er mye. Det høres ut som mye.

ADAMUS: Nei, det er faktisk veldig enkelt. Du kan operere - du drømmer på minst et dusin forskjellige nivåer akkurat nå, selv om du tror du er våken, men du drømmer virkelig på alle disse nivåene. Du er bare ikke bevisst på det akkurat nå. Nei, sju er ingenting. Jeg tenkte jeg skulle forenkle. Jeg begynte, da jeg tok notater på Klubben for Oppstegne Mestere for å gjøre meg klar til å komme inn i dag, da hadde jeg ca. 42 forskjellige nivåer, og jeg tenkte jeg burde destillere det ned for enkelhets skyld. Har du noe imot at jeg tar en bit her mens vi er... (han plukker opp en kake) vil du ha noen først?

LINDA: Nei takk.

ADAMUS: Menneskemat. Interessant, men veldig ekte, sammenlignet med hva vi får servert i Klubben for Oppstegne Mestere. Det er veldig bra, men...

LINDA: Hva med denne havregryn- og honninggreia? Det er din store idé om en spennende mat opplevelse.

ADAMUS: Jeg likte det tilfeldigvis i mitt siste liv. Jeg syntes det var veldig tilfredsstillende for min ...

LINDA: Og du tror ikke dette er bedre?

ADAMUS: Den inneholder noen interessante smaker, men ingenting er som havregryn og honning og nøtter. Havregryn, faktisk. Ikke havremel, men havregryn. I Klubben for Oppstegne Mestere er det sannsynligvis det mest populære elementet på menyen.

LINDA: : (når hun puster) Selvfølgelig.

ADAMUS: Adamus spiser, det vil alle andre også.

LINDA: Du er tydeligvis den eneste som lager menyen.

ADAMUS: Jeg eier kjøkkenet, så det er det vi spiser. Sju forskjellige nivåer i dag.

LINDA: Greit.

ADAMUS: La oss starte med vårt første nivå.

LINDA: Hm.

1 – Tvil

I vår samling forrige måned snakket vi om tvil. Tvil. Det er noe som er litt inngrodd i menneskets natur, tvil. Det kommer fra sinnet. Tvil er det du bruker til å regulere og administrere deg selv med. Det er en merkelig måte å gjøre det på, å tvile på deg selv, det er sinnet som sender disse signalene om at du kan gjøre en feil, sinnet sender et signal "Ikke gjør det samme som før fordi resultatene ble ikke så bra." Men du vet at sinnet er veldig lineært og sinnet behandler mye data, så det sender disse signalene. Det kommer fra overlevelsesdelen din, overlevelses-aspektet i hjernen – tvile på deg selv – og så forsterkes det av andre mennesker, som virkelig er deg selv, men det forsterkes. Og du hører tvilens stemmer i sinnet ditt, en forelder, deg, eller et aspekt av deg fra fortiden som har opplevd noe vanskelig. Noen av dere har disse psykiaterene eller psykologstemmene i hodet, selv om dere aldri har gått til en. Men du spiller ut denne psykologen i hjernen din som er din egen personlige psykolog, alltid tvilende, alltid spør: "Er det virkelig dette du vil gjøre? Er det virkelig slik du føler deg?" Undersøker og undersøker og får deg til å tvile på deg selv.

Tvil. Du har ikke den luksusen lenger. Kan du skrive det ned, Linda, på dette magiske skrivebrettet ditt som virkelig er fantastisk.

LINDA: Greit, sir.

ADAMUS: Du har ikke lenger tvilens luksus.

LINDA: Er tvil nummer én eller bare tvil?

ADAMUS: Du har ikke lenger tvilens luksus.

LINDA: Åh!

ADAMUS: Ja. Og det har du ikke. Det er et spill. La oss ta det for hva det er. Det er et spill som spilles i sinnet og spilles ut i hverdagen din. Du har ikke lenger tvilens luksus. Det har du ikke. Det er et spill som absolutt ikke bringer deg noe sted. Mange av dere er kjent med brettspill. Ofte ruller du terninger og beveger deg rundt på brettet og prøver å utmerke deg, slå andre mennesker. Hvis tvil var et brettspill, ville du aldri komme videre. Du ville bare gå i sirkler. Du ville aldri komme videre. Du ville aldri gjøre framskritt. Faktisk vil du sannsynligvis gått bakover i tvilens livsspill. Hver terningkast ville være en dårlig terning. Det er vakkert, Linda. Wow (snakker om hennes skriving).

LINDA: Jeg har ikke gjort det på lenge. Jeg er litt ute av trening.

ADAMUS: Med hva?

LINDA: Skriving.

ADAMUS: Å, skrivingen. Skrivingen, ok. Jeg ville bare forsikre meg om at vi snakker om det samme.

Så hvis tvil var et brettspill og du kastet terninger, ville hver kast være dårlig. Hvert kort du valgte fra bunken, når det var på tide å velge et kort, ville være dårlig. Tvil kommer ikke til å få deg noe sted. Hva er fordelen med tvil? Hvorfor til og med ha det? Som jeg sa, den kontrollerer deg. Når du tviler på deg selv, skaper du en slags grense. Du definerer veggene. Du lager din egen boks.

Du har ikke den luksusen lenger. Det har du ikke.

Du har ikke den luksusen der vi skal, og det du gjør her på planeten, er å tvile på deg selv. På den ene siden kan det virke spennende, og på den andre siden ganske skremmende. Tenk et øyeblikk på, hvis du vil, på livet ditt uten tvil. Skriv det på tavlen, hvis du vil, "Ditt liv uten tvil."

Føl inn i det et øyeblikk.

(pause)

Plutselig blir du klar over hvor ofte du tviler på deg selv gjennom dagen. En konstant serie med tvil kommunisers, og det holder deg tilbake. Det gjør deg liten. Det gjør deg veldig flat, lineær og lokal. Du har ikke luksusen av tvil lenger i livet ditt. Det er et dårlig spill. Det er alt det er.

Ingen påfører deg det. Det er ikke et sentralt kommando system for menneskeheten som får deg til å tvile på deg selv. Du har spilt dette spillet, og nå er det på tide å komme seg ut.

Tvil. Jeg vil at du skal skrive disse også, bare de enkelte ordene, eller du kan sette det inn i en setning. Tvil er en voldtektsmann (Linda gisper). Hva? Jeg tviler ikke på meg selv. Jeg kan ordene jeg bruker. Tvil er en tyv.

LINDA: På samme side?

ADAMUS: Hva du vil, kjære. Det er din enheten. Tvil er en tyv (han mumler litt, tar en ny bit).

LINDA: En tyv?

ADAMUS: Jeg må spise litt. Det var en lang reise. Fra Klubben for Oppstegne Mestere, det er langt unna. Jeg er litt sulten.

Tvil er en tyv, og tvil er en morder ...

LINDA: (gisper) Wow!

ADAMUS: ... av energi, av energien din. Tvil er en voldtektsmann! Det er en tyv. Det er en morder av energien din. Det er akkurat det den gjør. Og jeg er glad for å bruke veldig dristige ord, som dette fordi det er akkurat det den gjør. La oss slutte å danse rundt den. Det er en voldtektsmann. Den voldtar energien din. Den tar den bort; får deg til å tvile på deg selv. Det er en tyv. Den stjeler fra deg. Den stjeler ikke bare livskraft fra kroppen og sinnet ditt, den stjeler din virkelige identitet. Det er en morder. Det dreper det virkelige Jeg Er som du er. Det myrder Merlin, magikeren du er, og du har ikke den luksusen lenger til å spille dette spillet. Vi er ferdig med det.

Hver gang du føler tvil, gå utover det. Hver gang du merker at tvilen kommer opp, gå utover. Vi får et ord her om et øyeblikk. Hva er det motsatte av tvil? Vi kommer til det om et øyeblikk, bringer det ordet inn og går utover det.

Der vi skal, er det ikke rom for tvil, og hvis du holder på noe av det - forresten, før jeg går inn i det, dragen hjelper deg med å finne tvilen. Det er derfor du har gått gjennom noen av disse tingene i det siste. Det føles som om tvil blir mudret opp fra den grumsete sumpen i deg, og det er akkurat det som skjer. Dragen finner det, for der vi skal, er det ikke rom for tvil.

Vi går utover, kan man si. Vi går inn i de andre rikene. Vi går inn i det virkelige liv som en Mester på denne planeten. Du kan ikke gjøre det med tvil. Så dragen finner den og bringer den til overflateten.

Der vi skal, er det ikke rom for tvil. Det vil rive deg i stykker. Det vil virkelig rive deg i filler. Forestill deg at en astronaut blir sendt ut i verdensrommet og har for mye vekt i romkapselen. Han overbelastet den.

Astronauten, i siste øyeblikk da ingen så det, la han inn ekstra forsyninger, tepper, mat, verktøy og overlevelses utstyr og alt annet i romkapselen, fordi han var redd. Han trodde han trengte dem. Men nå er han i verdensrommet og kapselen hans var designet for en viss vekt, men den bærer all denne ekstra vekten. Hva kommer til å skje? Det kommer til å rive kapselen fra verandre. Den vil enten ikke komme dit den skal, eller den kommer til å være ute av kurs, eller den vil rives fra hverandre, rives fra hverandre.

Det er sånn tvil er. Det er ekstra bagasje, og hvorfor vil du ta den med om bord, det vet jeg ikke helt, annet enn at du nettopp har blitt vant til å tvile. Det er som en gammel dårlig venn som alltid er der, men du stoler på det. Når du er i en situasjon der du må ta en beslutning, må du bestemme deg for å gjøre en av tre eller fire ting, og du bringer inn tvilen for å hjelpe til med beslutningen. Kan du forestille deg hvilken elendig beslutning du kommer til å ta basert på tvil?

La oss si at det er en mulighet for noe nytt, spennende, annerledes, eventyrlig, og nå er det på tide å ta avgjørelsen, men tvilen kommer inn og sier: "Vel, jeg vet ikke om jeg kan gjøre dette" eller "Kanskje jeg bare finner på det." Oh! Du vet, det er et par ting jeg ikke liker med Shaumbra. Bortsett fra det, kan du gjøre hva du vil. Men jeg liker ikke når du sier "Jeg vet ikke" (Linda gisper) uttrykket. Jeg sier ikke at jeg ikke vet det. Jeg sier at du sier "jeg vet ikke."

LINDA: Greit. OK.

ADAMUS: Og akkurat når du tviler, når du tviler på deg selv. Det er ikke plass til det der vi skal. Det vil rive deg i filler. Vi skal ut. Vi går utover. Vi går inn i et helt nytt nivå av bevissthet og kommunikasjon, og hvis tvil er din følgesvenn, vil du aldri komme deg noe sted. Og selv om du klarer å komme deg avgårde, vil det ikke være behagelig.

Så la oss ta et øyeblikk her sammen med Shaumbra fra hele verden. Pust dypt og la oss gå utover tvil. Hva tviler du på? Det eneste du kan tvile på er menneskeligheten din. Det eneste du kan tvile på er den tvilen i din menneskelighet som forteller deg at du ikke kan sveve, det har holdt deg her.

Nå kan vi ta en lang, lang, lang diskusjon om tvil, men i utgangspunktet vil du ikke være annerledes. Du vil ikke gjøre feil eller se ut som en fiasko i andres øyne. Du vet, at det er faktisk ikke så ille i dine øyne, i din egen selvoppfatning å gjøre en feil. Du kan komme over det. Du kan si til deg selv: "Vel, det var en feil, og ting fungerte ikke som jeg trodde. Men det var ikke feil, fordi jeg ville gjøre det slik" og se hvordan energien fortsetter å sirkle, å sirkle tilbake, det var ikke en feil. Det var bare en del av prosessen med å oppleve livet. Ikke feil i det hele tatt. Hvis du lar energiene virvle og fortsette å åpne og åpne, vil du innse at feilen din ikke var en feil i det hele tatt.

Så det du virkelig bekymrer deg for, det du virkelig tenker på er andre menneskers reaksjon. Var det en feil? Ser de på deg og sier: "Jøss, det var dumt. Det var virkelig dumt. (Linda later som hun gråter) "Hvorfor gjorde du en slik feil?" Og selv om de ikke sier det direkte, noe de generelt ikke gjør, men de tenker (Linda fortsetter å late som hun gråter), og de snakker om det til andre mennesker, "Så du hva Linda ..." Beklager, du må representere publikum i dag.

LINDA: Å, takk skal du ha.

ADAMUS: "Så du hva Linda gjorde? Så du den dumme feilen hun gjorde? (Hun fortsetter å late som hun gråter). Det er den som ... (Adamus humrer) Det er den som virkelig tar deg. Jeg mener, ditt eget jeg, du kan på en måte takle å gjøre noen feil, gjøre noen dumme ting, fordi du innser, når vi virkelig ser på det, innser du at det faktisk ikke var en feil. Det var en springbrett. I det øyeblikket da du tråkket på den steinen, føltes det kanskje ikke så bra ut, men til slutt var det en viktig del av hele energien som til slutt tjente deg.

Men så tenker mennesket: "Ja, men hva tror alle de andre?" Det er den tøffe. Det er den tøffe. Igjen, vi kommer til det om noen minutter, hva du skal gjøre når du er i den tvilssituasjonen. Men forestill deg et liv uten tvil. Vi har snakket om det kraftløse livet. Forestill deg nå et liv uten tvil.

La oss ta et godt og dypt åndedrag.

(pause)

2 – Tid

Nummer to. Tid. Tid er et fasinerende tema. Tid er noe selv fysikerne ikke er enige om. Tiden er ikke konstant. Jeg mener, du tror den er det når den er på din hånd. Men fra et vitenskapelig eller et fysikkperspektiv er den ikke definert. Den er faktisk ikke virkelig. Den er i utgangspunktet en menneskeskapt opprettet enhet. Den er en vidunderlig enhet. Den er en morsom enhet, inntil du blir sittende fast i den. Da blir den en plage. Det blir kjedelig. Det blir selve døden – selveste døden – fordi de fleste mennesker er på lineær tid som fører fra fødselstraumet til dødens smerte. Det er alt de gjør, de er på en tidslinje som venter på døden. Det er trist. Det er veldig, veldig trist, synes du ikke?

LINDA: Ja, det er det.

ADAMUS: Så trist at det har påvirket bevisstheten på planeten. Vel, det er den tingen vi går utover. Vi kommer faktisk til å komme til en forståelse av tid som virkelig lar deg være i tid og komme ut av tid samtidig. Tiden vil bli et leketøy i stedet for en byrde. Det blir et verktøy. Det blir noe du kan leke med.

Nå, så mange av dere nylig – jeg mener, nylig - Cauldre spør alltid: "Hva er nylig?" For meg er det litt annerledes. De siste hundre årene, det er nylig. Men i din nylige mennesketid, de siste månedene og spesielt de siste par ukene, har du følt tidsforvrengning. Det er forvirrende. Det er litt morsomt, på en måte, men det er forvirrende og det er frustrerende hvis du prøver å holde rutiner gjennom dagen.

Du har følt tidsforvrengning, og det er bra, for dette er hva som skjer. Vi snakket om dette litt siste måned, men det er ikke bare deg på denne reisen akkurat nå. Jeg mener, ikke bare den "du" som du ser i speilet hver dag. Du har mye selskap akkurat nå. Du har mange medarbeidere, kolleger som er en del av denne reisen akkurat nå. De er din fortid og din fremtid. Du bærer, kan du si, vekten av dem, også gleden av dem. Du bærer ansvaret for dem, alle er med deg akkurat nå.

Her er noe av det som skjer. Linda, jeg skal be deg tegne et diagram, bruk et helt ark av papiret ditt her.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Og tegn en slags trakteform.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Trakten ned, og tegn det pent, kunstnerisk.

LINDA: Vel, jeg er ikke så flink med i Pad.

ADAMUS: Og nederst i trakten ...

LINDA: Ja.

ADAMUS: Faktisk, merk denne trakten, "Nå øyeblikket"

LINDA: Ok.

ADAMUS: Bare "Nå" er bra. På bunnen av trakten mennesket.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Du kan tegne en liten pinnefigur.

LINDA: Det er det du får.

ADAMUS: Eller en deiggutt eller hva du vil, men her er mennesket i Nået. Og tegn så en pil, en som kommer fra klokken ti, en som kommer fra klokken to, ned i trakten.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Bra. Og så til venstre, ordet "fortid" og det til høyre, ordet "fremtid". Dette er presist det som skjer akkurat nå i din tidsekspansjon.

Det som skjer - ikke for planeten, dette er Shaumbra - det som skjer akkurat nå er at fortiden, fortiden din, levetider, selv dette livet, fortiden åpner seg. Den er ikke lenger på en lineær rett linje, men den åpner seg og den kommer ned inn i ditt Nå. Dine fremtidige potensialer - litt vanskelig å gjøre, vet du (humrer, idet han prøver å peke på riktig side av bildet).

LINDA: Jaah!

ADAMUS: Dine fremtidige potensialer er ikke lenger inn i fremtiden. Dine fremtidige potensialer åpner seg idet vi blir tidløse bevisste vesener. Fremtiden åpner seg, og den kommer også ned i trakten. Det er derfor du har følt tidsforvrengning i det siste. Noen ganger er det en jordings forvrengning - du er vant med å være jordet på en bestemt måte - og nå føler du en slags merkelig forvrengning av alt dette, fordi du åpner opp. Du åpner opp for fortiden og fremtiden. De kommer inn i Nået. Ikke bare det, men hvis vi går tilbake til tegningen din og på toppen, rett her oppe, "sjel".

LINDA: Oi.

ADAMUS: Og en pil som kommer rett ned i Nået. Så sjelen, og alt strømmer ned gjennom trakten, om du tillater det. Dette er fysikken ved å tillate. Det er dette som skjer.

Fortiden din frigjør seg fra tidslåsen. Fremtiden, som er alle dine potensialer, frigjøres fra deres tidslås. Og så sjelen, Mesteren, alle dine potensialer, all din energi, den er også i stand til å komme strømmene ned/inn, ettersom du tillater. Dette er et slags Tillate 101 diagram. Dette er hva som skjer, og alt lander på deg, mennesket på bunnen av trakten. Alt lander på deg. Hvorfor? Fordi du ba om det, fordi du vil ha det, fordi du sa: "Det er dette livet. Vi skal avslutte alt dette. Vi blir her som en legemliggjort Mester. Vi skal være bevisste på sjelen." Og ved å gjøre det, låser det på et vis opp det du vil kalle fortidens historie, som jeg vil snakke om, om et øyeblikk. Men det låser opp selve historien.

Ingenting som noen gang skjedde, er låst inn i stein eller betong. For de fleste er det det. Deres oppfatning er at den er det og de handler deretter. Det er som tingen med kong Arthur som trekker sverdet fra steinen. Mange prøvde før kong Arthur, men mislyktes, og så kom han og bare trakk sverdet ut av steinen, noe som betyr at han låste opp tiden for seg selv. Slik at fortiden din - med alle tingene du tror du har gjort galt, alle feilene du tror du har gjort, all tvilen du har hatt - plutselig låser du det opp fra selve tiden. Dette er stort. Jeg mener, dette er enormt stort, ultrastort, kvantestort. Og på samme tid, samtidig låser du opp fremtiden, som du alltid har holdt i fremtiden, som et annet sted, noe annet, og nå gjør du det tilgjengelig.

Forresten, alt dette skjer, kan du si, naturlig. Du trenger ikke å studere det. Nå forteller jeg deg det etter det faktum eller kanskje under det faktum at det skjer. Dette er ikke noe vi må prøve å strebe etter å gjøre. Dette er ikke som om jeg legger frem det neste som kommer. Det er her du er akkurat nå. Det er dette som har skjedd i livet ditt. Jeg prøver akkurat nå å definere det for deg gjennom mine ord, men enda viktigere gjennom kommunikasjon av energier til deg.

Så faktum er at tiden endrer strømmen sin, er ikke lenger bare lineær. Det er fortsatt lineært hvis og når du velger det, men nå låses det opp fra fortiden og fremtiden. Og så strømmer det inn, samtidig, med bevisstheten om sjelen din, alt inn i deg, mottakeren, på bunnen av denne trakten inn i Nå-øyeblikket. Det er temmelig stort. Det er temmelig stort. Ta et øyeblikk og bare tillat det og føl det.

(pause)

Ta et øyeblikk og bare føl hvordan dette flyter og strømmer inn i deg akkurat nå. Din ulåste fortid og din ulåste fremtid og sjelen din.

Jeg snakker om sjel. Jeg definerer sjel i Mesterens Liv 14, nå tilgjengelig i din favoritt Crimson Circle butikk. Litt markedsføring på siden der, kjære Linda.

LINDA: Eh, det er ganske god informasjon.

ADAMUS: Det er bra – det er fantastisk informasjon – og vet du hvorfor? Fordi det er din informasjon. Selvfølgelig kommuniserte jeg, jeg verbaliserte det, men det er din informasjon. Det er det du gjennomgår. Vi ville ikke gjort noe av dette hvis du ikke gikk gjennom det. Og så, når vi jobber sammen i det vi kaller en Shoud, en slags gruppestemme, gruppekommunikasjonen for alle, har det blitt til ting som Mesterens Liv. Men det er på grunn av hvor du er.

3 – Historien er i ditt hjerte

Neste kapittel, nummer tre. Den virkelige historien, din virkelige historie, er i ditt hjerte. Den er ikke i tankene dine. Den er ikke data. Den virkelige historien er absolutt ikke data.

Se på historien, la oss si historiebøker, planetens historie, landets historie.

LINDA: Er nummer tre "Historie"?

ADAMUS: Ja. I stedet for å kalle det "Historie", "Historien er i hjertet." Ja, historien er i hjertet.

Du ser på en historiebok, og den har mange fakta og mange datapunkter. Den har navn og datoer. Den har mange fakta og tall. Og det er det folk tror historien er. Til en viss grad, ja, men det er bare ett aspekt, ett lag av dusinvis, hundrevis, kanskje tusenvis av lag av hva den virkelige sammenlagte historien er.

Det er et vanskelig konsept å forstå i begynnelsen, og det er der jeg ber deg om å bare føle deg inn i det. Noen av dere begynner virkelig å forstå det. Fortiden er ikke hva du tror og tviler på at den var, og når jeg sier tvil, mener jeg tvilen din fra fortiden. Den er ikke det i det hele tatt.

Det du generelt har er en serie datapunkter som du tror er det som faktisk utgjør fortiden, og du tror på en eller annen måte at dette er lagret i tankene dine. Du har all denne historien. Du har små filmer, bilder, minner og følelser. De er ikke lagret her i tankene. Det er ikke noe sånt der inne. Hvor skulle de være? I noen av væskene i tankene dine, i noen av aminosyrene, i noen av de andre tingene som er i hjernen din? Nei, det er de ikke. Ingenting er lagret der.

Alle minner er på en måte i en sky, og ja, det er en veldig klar analogi mellom datasystemene dine som omhandler data og hvordan du nå legger dem i Skyen. Du vet, de residerer ikke generelt direkte i datamaskinen din, fordi det hele etterligner, det hele er en slags kopiering av hele den menneskelige prosessen.

Så du har alle disse datapunktene og minnene. De er lagret, de er innebefattet, som i en sky, men skyen er ikke noe sted. Jeg mener, du kunne ikke gå ut og prøve å finne den på himmelen, akkurat som det ikke er noen Akashic Record av planeten eller universet. Det bare er. Det er der.

Nå, når det er sagt, la oss si hele historien din, alt du noen gang har gjort og opplevd, alt du vet, hver tanke du noen gang har hatt, er ikke lagret på et sted, men det er der. Hvor er det? Det er bare der. Jeg mener, det er som i tynn luft, og det er ingen steder å finne det. Det er litt rart. Imidlertid er det elektromagnetiske egenskaper til alt dette som kan oppdages, og når de oppdages, er det – litt forskning skjer akkurat nå, men ikke mye – men du vil se at om omtrent tre eller fire år vil de kunne begynne å oppdage hva jeg vil kalle et slags, åh, tankebasseng eller minnebasseng i nærheten av eller rundt en person. De er egentlig ikke der, annet enn at det er hvor og hvordan du trekker dem inn. Det er som en del av den trakten som kommer inn, og de har elektromagnetiske egenskaper i seg. Så de vil komme til den konklusjonen at du har denne typen aurafelt rundt deg, av mangel på mere dekkende ord, og det er der alle tankene og minnene dine er lagret. Det er faktisk ikke korrekt, men det er der de blir påvisbare. Tilbake til poenget.

Den virkelige historien om hvem du er, er i ditt hjerte, og jeg mener ikke dette (fysiske) hjertet her. Du vet hva jeg mener med hjertet. Det er i dine følelser. Den er i din viten. Den er i din gnost. Og hvor er det? Vel, det er ikke i hodet ditt, og det er ikke i det fysiske hjertet. Det er bare her. Det er en del av alt du er, og det trenger ikke å eksistere på et sted eller i en tid, eller i materie i det hele tatt. Det trenger det ikke.

Det menneskelige sinn vil gjerne tro at det eksisterer et sted, det må ha et definert rom og være i en definert tid, men det er ikke det. Det trenger ikke det, og det er det vakre. Det er friheten. Det behøver ikke å ha den definisjonen.

Din virkelige historie er i ditt hjerte. Og igjen, å bruke ordet "hjerte" til å bety din viten, din lidenskap, ditt sanne Jeg, hva du enn vil kalle det, din sjel. Det er der det er. Det er ikke i erindringen om ting som skjedde. Det er så forvrengt, og jeg ser så frem til flere og flere gjennombrudd fra Shaumbra, fra deg, når du innser at det er ett av de - hva kaller du det – Å.M.G øyeblikk når du innser: "Jeg så bare en forvrengt versjon av fortiden min. Derfor skapte jeg tvil som begrenset enda mer av livet mitt, som satte meg ytterligere i en fysisk tilstand av fengsling, og nå bryter jeg ut. Nå setter jeg meg selv fri."

Din virkelige historie er i ditt hjerte. Den er i din viten.

Når du går utover tvil og sier: "Jeg Vet at Jeg Vet", når du slutter å tvile på hva du får, du slutter å tvile på det du mottar, når du begynner å stole på kommunikasjonen i deg selv, hva som blir kommunisert fra fortiden din og fremtiden din - du skjønner, det er fortsatt ikke den tilliten til kommunikasjonen. Du forventer fortsatt ord, og selv når ord kommer, tviler du på dem. Og så, det som etter hvert skjer er at du bare går i uvitenhet om at alt dette skjer, at all kommunikasjon allerede er der.

Du har allerede brutt gjennom tiden. Du har allerede brutt gjennom den faktabaserte historien om deg selv. Men tvilen hindrer deg i å kunne oppfatte dette. Tvilen får deg til å late som om de ikke er der, at det bare er – du hører ikke engang lyden. En gang iblant - ja, en gang iblant spesielt når du er veldig desperat - kan du sanse det og føle det. Men når du går tilbake til rutinen din, hverdagens menneskeliv, ignorerer du det. Alt er der.

Din historie, din sanne historie om hvem du er, om det fantastiske vesen du er, uten dette monsteret, morderen av tvil som dveler over deg og kaster sin skygge, din sanne historie er i ditt hjerte, ikke i fakta. Det kan sies individuelt, men det kan også sies for menneskeheten. Det kan også sies for landet ditt, hva det enn er, hvilken historie som er involvert. Det er egentlig ikke i fakta. For deg, individuelt, er det i hjertet ditt, og du vet det allerede. Men du har tvilt så mye på det. Du har lukket døren til det, og vi skal åpne dørene. Vi skal åpne dørene og gå utover selve tiden. Det kommer til å bli så viktig – det er viktig akkurat nå – i hva vi gjør og det kommer til å bli viktig fremover.

Men det som skal til her er et reelt nivå av tillit til deg selv. Ikke bare å si ordene, men et virkelig nivå.

4 – Bryte ut

Neste kapittel. Bryte ut.

LINDA: Nummer fire, bryte ut?

ADAMUS: Vil være nummer fire, bryte ut.

Hva mener jeg med å bryte ut? Vel, folk lever i bokser. Bokstavelig talt lever de i bokser, men figurativt lever de i bokser. Boksene har en viss komfort for dem. Veggene er definert. Taket, høyden er definert. Alle parameterne i boksen er definert, og det er et enormt nivå av komfort, selv om folk vil klage på det hele dagen. De vil klage på livene sine. Men jeg stiller spørsmålet: Hvis du ikke liker det, hvorfor endrer du det ikke? Hvis du ikke liker det, hvorfor gjør du ikke noe annet? Jeg sier også til Shaumbra – Og jeg har blitt kritisert for det, men også likeledes elsket for det – hvis det er noe i livet ditt du ikke liker, er det fordi du fremdeles får noe ut av det. Du får fortsatt en glede, en opplevelse, en ny forståelse, noe ut av det, selv om det bare er litt lidelse du synes du fortjener.

Så folk lever i boksene. De lever i sin begrensede oppfatning av historien om seg selv og planeten. De klager over veggene. De klager over livene sine, men likevel fortsetter de å gjøre det samme hver dag. Det gir ingen mening i det hele tatt, fordi de skylder på alt annet. De skylder på foreldre eller kulturen eller samfunnet. De skylder på at de ikke blir forstått. De skylder på å være en minoritet. De skylder på å være majoritet. De skylder på å være mann. De skylder på å være kvinne, uansett hva det måtte være – dagens klandring – og det holder dem i boksen.

Hvor mange stopper virkelig et øyeblikk for å si: "Hvordan går jeg utover begrensningene jeg er så lei av? Hvordan våger jeg meg utover?" Og så tenker de bare på det.

De dagdrømmer kanskje om det, og så, når de bryter ut av dagdrømmen, så fortsetter de å klandre noen eller noe annet. Eller hvis det ikke er å klandre, er det i det minste en slags unnskyldning: "Jeg kan ikke gjøre dette før barna mine er uteksaminert fra videregående. Jeg kan ikke gå utover, de trenger meg. Jeg kan ikke gå utover før jeg får skilsmisse, fordi ektefellen min ikke ville forstå. Min ektefelle ville fortelle advokatene og domstolene om min rare oppførsel." Det er alle disse unnskyldningene. "Jeg kan ikke gjøre det akkurat nå, fordi jeg leter etter en annen jobb." Jeg har hørt dem alle. Jeg vil skrive "Unnskyldningsboken - En Milliard Menneskelige Unnskyldninger for Ikke å Være Den Du Virkelig Er." Jeg har hørt dem alle, alle disse unnskyldningene, og ingen av dem er faktisk gyldige, ingen, annet enn: "Jeg valgte å komme hit i denne levetiden." Det er den eneste unnskyldningen. "Jeg var dum nok til å komme hit" eller klok nok, avhengig av hvordan du ser på det. Utover det bor folk i boksene, og nå la oss gå til Shaumbra.

Shaumbra har fortsatt boksene. De har utvidet boksene sine litt. De gjorde dem litt større, litt mer bevissthet i sin litt større boks. Men det er fortsatt en boks. Jeg snakker ikke om dere alle, men en stor del av dere.

Du snakker om å tre utfor. Du snakker om å bryte ut. Du tror du er en opprører, når du faktisk ikke er det. Du er egentlig ikke det. Du kler deg på en måte som en opprører, du snakker som en opprører, men en opprører i en boks er fortsatt i en boks. Ja. Så ikke vær så stolt av alle dine opprørske aktiviteter, inntil du kommer deg ut av boksen. Da kan vi snakke om det. Da kan du ikke bare kle deg som en opprører, men jeg skal gi deg et lite skilt, et piratmerke, idet du trer ut av boksen.

Jeg mener ikke å være nedlatende i det hele tatt, men jeg mener å sparke deg i rumpa (Linda gisper). Det er ikke så galt. Nei, nei. Det er derfor, faktisk, hvis jeg likte rumpesparking ...

LINDA: Mener du fysisk rumpespark?

ADAMUS: Ja, ja. Hvis vi hadde en rumpe-sparkedag her på Crimson Circle Connection Center og for hundre dollar, ja, du får ræva sparket av meg, og for 150 ville det være litt kraftigere rumpespark, og for 250 dollar ville det være et rumpespark og en klaps i ansiktet, så rart som det høres ut, ville vi ha en kø med folk ut døren, nedover gaten, rundt kvartalet, kanskje helt ned til motorveien her. Men det er det vi er her for, rumpesparking. Jeg mener, det er litt av kjernen i Crimson Circle, det er rumpesparking, ikke sant? Vel, vil ikke du at ræva di skal sparkes av og til?

LINDA: Nei.

ADAMUS: Ikke akkurat nå foran alle?

LINDA: Nei.

ADAMUS: Du representerer publikum.

LINDA: Ikke i dag.

ADAMUS: Ikke i dag. Se, ok (Adamus humrer). Nei, jeg synes faktisk det er en flott idé. Kanskje en gang i sommer vil vi holde en rumpesparkings dag, når flere mennesker har anledning til å komme.

LINDA: Vil vi ha en slags skademelding som de må signere for å si at ...

ADAMUS: Se der er du i gang. Skyld på noen andre, og vi må ha erklæringer og advokater og alt annet og ...

LINDA: Ja, og ansvarsfraskrivelser.

ADAMUS: Hvis du ønsker det.

LINDA: Greit.

ADAMUS: Men faktisk er alt de trenger å signere er en avtale: "Jeg vil ha et rumpespark fra Adamus, og jeg er villig til å betale for det" og deretter signere navnet sitt. Det er fullstendig erklæring og enighet. Det er god kontraktsrett.

LINDA: Interessant.

ADAMUS: Ja, det er det. "Jeg velger å få ræva sparket av Adamus." Og så får du et lite skilt etterpå, som et stolthetsmerke. "Jeg fikk ræva sparket av Adamus." For en ekstra hundre dollar får du bildet ditt tatt under rumpesparkingen. Jeg synes det er en flott idé.

LINDA: Hva er det du drikker?

ADAMUS: Jeg vet ikke – Kerri lagde det. Det smaker veldig uvanlig, nokså jordaktig, det har en slags kraftig lukt. Jeg vet ikke hva det er.

LINDA: Mary Jane eller noe? (Adamus humrer; 'Mary Jane' er en eufemisme for marihuana)

ADAMUS: Uansett, tilbake til poenget. Bryte ut av boksen.

Der vi skal, må vi bryte ut. Vi kan ikke bare tenke på å bryte ut eller lage en litt større boks. Vanskeligheten med å bryte ut er at tvilen vil stoppe deg. Den vil si: "Du kommer til å bli gal. Den kommer til å si: "Hva vil andre si?" Den kommer til å si: "Du kommer til å gå deg vill i et slags metafysisk helvete." Alle disse tankene kommer opp. "Hva om du bryter ut og aldri kan komme tilbake? Hva om du bryter ut og ingenting er der? Hva om du bryter ut og nå kommer du til å bli en enda mindre del av livet enn noen gang før? Så du kommer opp med hele dette mylderet av tvil.

Men, mine kjære venner, jeg må si, med en grad av utålmodighet, vi må bryte ut nå. Vi må bryte ut. Det betyr absolutt tillit til deg selv. Ikke til meg. Ikke til noen andre, men absolutt tillit til deg selv. Og du har kommet frem mot dette øyeblikket i lang tid, og du har unngått dette øyeblikket i lang tid.

Og du spør: "Hva skal vi bryte oss ut av?" Vel, tid. Høres temmelig bra ut, men når du er på randen, du er rett på det punktet der du trer over kanten av tidens klippe da er det litt skremmende. Det er som om du skal hoppe i fallskjerm. Du hopper inn i flyet, tar på deg fallskjermen, og det hele hørtes ut som en veldig god idé da du tok noen glass med kompisene dine en kveld på en bar, og plutselig er du i flyet og det tar av og du er som i et av de "Åh, shit" øyeblikkene. Og nå er du opp i høyden, det er på tide å hoppe ut og du ser deg rundt og alle ser på deg som: "Hei, er du en reddhare eller noe?" Og denne frykten kommer, men du vet at du må gjøre det. Jeg mener, du trenger ikke, men du vet at du bør gjøre det. Og det er den krysningen av streken. Det er på en måte det samme som å tre ut av tiden.

Å bryte ut er også å bryte ut av tenkeboksen. Nå, for å si det som det er, sinnet bryr seg egentlig ikke på den ene eller den andre måten, på et vis. Det vil holde deg inne i boksen så lenge du vil være i boksen, og det vil spille det spillet med deg. Det vil spille tvil. Det vil spille begrensning. Det er en maskin som tjener deg. Når det vet at du er ekte - og ikke bare sutrer og klager og ikke bare fantaserer og dagdrømmer, men at du virkelig er rede til å tre ut av boksen - vil det samarbeide med deg.

Det har vært et verktøy som har holdt deg i boksen fordi du har ønsket å være i den. Det har vært et verktøy. Det har nesten blitt en nemesis, på en måte, fordi det har holdt deg inne. Det er en gravitasjonskraft, og det bruker elementer som tvil og frykt og overlevelse og alt annet. Men når sinnet vet at du virkelig, virkelig er klar til å bryte ut av det, å tre inn i viten, å tre inn i de andre rikene, å gå utover, å gå hva du enn ønsker å kalle det, flerdimensjonal, å tre inn i ditt virkelige sanne selv, vil sinnet samarbeide. Men ikke et øyeblikk før. Ikke forvent at det skal begynne å overlevere ting. Først når du er i det øyeblikket der du går ut av flyet, går ut, vil den gjøre sin switch og tillate deg å gå ut. Inntil da, til det øyeblikket du tar det siste skrittet, vil sinnet prøve å beskytte deg og prøve å holde deg inne.

Å gå utover boksen, sannsynligvis den skumleste delen av det er, kommer du til å bli gal? Definer galskap. For meg er galskap å holde seg i boksen, vel vitende om at du er i en boks, vel vitende om at du kan tre ut når som helst, men vitende at du er så komfortabel med det, og at du er i dette store spillet, inkludert tvilsspillet, og at du holder deg i den.

Så det jeg sier er at det er på tide at vi går utover og virkelig gjør det. Utover tiden, utover sinnets begrensninger, utover begrensningene i den fysiske virkeligheten, fordi de virkelig ikke er faktiske, de er ikke ekte. De er en del av spillet.

Det er på tide at vi bryter ut og ikke venter på at noen andre skal gjøre det først. Det er en annen stor unnskyldning som mange av dere hadde: "Vel, jeg venter til en annen Shaumbra gjør det og ser om de fortsatt eksisterer etterpå." Det er nå, Shaumbra. Det er nå. Du trenger ikke gjøre anstrengelser. Bare tillat det. Du trenger ikke å gjøre noen spesifikke øvelser eller chanting eller noe sånt. Bare tillat det, og så kommer det til å føles rart. Det kommer til å føles veldig, veldig rart i begynnelsen. Men etter at du har gått igjennom den første følelsen av rart, blir du overveldet, overvunnet av hvor naturlig det faktisk føles.

Du vil liksom gå igjennom denne første korridoren der alt bare er rart, forstyrret, forvrengt og kaotisk. Det er som å gå igjennom et slags interdimensjonalt kaos. Og hva gjør du underveis i det kaoset? Du puster dypt. Du kjemper ikke imot. Du tillater det. Og etter den kaoskorridoren, så har du plutselig en overveldende følelse av naturlighet.

Noen av dere spør akkurat nå: "Ligner dette på dødsprosessen?" Dødsprosessen ligner på dette, men i denne dør du ikke. I dødsprosessen gjør du det. Dødsprosessen er på samme måte: Når du slipper den fysiske virkeligheten og vender tilbake til din naturlige tilstand, er det en slags forvirringskorridor, og så er den forsterket av det vi kaller De Nære Jordrikene. Så går du utover det, i dødsprosessen, og begynner på en måte etter hvert å huske din naturlige tilstand.

Når vi går inn i bryte-ut modusen vår, bryte ut av lineær, lokal mental virkelighet, er det en merkelig følelse, og så plutselig en overveldende følelse av naturlighet, å komme tilbake til den naturlige tilstanden. Så ser du tilbake på hvor du nettopp kom fra og sier: "Det var rart. Det var veldig, veldig rart." Du vil kunne gå tilbake til den rare tilstanden når du vil, og det er det jeg vil kalle den heretter, rett og slett den rare tilstanden å være menneskelig og mental og lineær. Du kan vende tilbake til rarhet når du vil, eller du kan være i din naturlige tilstand, eller du kan være i begge tilstandene samtidig.

Det er fenomenalt fantastisk akkurat nå. Jeg vet ikke om det går hus forbi for noen av dere, men det er utrolig hva som skjer akkurat nå på planeten. Jeg vil ikke gi bort for mye her, for jeg skal snakke om det i vår kommende ProGnost-oppdatering. Vi snakker om evnen til å leve i rarhet, denne menneskelige tilstanden, og evnen til å være tilbake i din naturlige tilstand, hvem du virkelig er, og å kunne være i dette samtidig, begge samtidig. Det er ikke verken/eller. Du kan gjøre begge samtidig eller enten /eller.

Hva skjer i fysikken på planeten og spesielt kvantedatabehandling? Som et resultat av det du gjør, bokstavelig talt – og jeg generaliserer ikke her. Jeg mener, bokstavelig talt som et resultat av det du gjør, hva vi gjør her i OG – i fysikk fremstår nå OG. De finner ut i kvantedatabehandling at du kan – jeg er ikke veldig kjent med databehandling, jeg ser på energien og prøver å kommunisere med ord – men de finner ut at det ikke bare er null og en lenger. I kvantedatabehandling kan du ha begge deler. Du kan være i OG. Dette er for tiden det de vil kalle en veldig skjør tilstand, men de lærer å jobbe med det, å være null/en/og - samtidig. Du kan være null, en eller du kan være OG. Alt dette gjør er å følge bevisstheten, og det utvikler virkelig en helt ny ting som kalles kvantedatabehandling, som kommer til å være hundrevis, om ikke tusenvis, kanskje til og med titusenvis eller millioner ganger mer effektivt enn dagens databehandling og mye sikrere. Du må bare komme ut med noen forskjellige måter nå for å håndtere overføringen av kommunikasjonen.

Mine kjære venner, se på det et øyeblikk, parallellen til det vi gjør og så hva som dukker opp. Det pleide å være at det ville dukke opp 10, 20, 30 år senere. Nå dukker det vi gjør opp ett år senere, kanskje to år senere, men tidsrammen er veldig kondensert akkurat nå. Du skal inn i OG. Vi bryter ut, men vi kan fortsatt være i den rare fasen av den menneskelige tilstanden.

La oss puste dypt inn i dette.

Det er ikke noe vi håper på å gå inn i, eller vi sier: "Vi vil være der om et år." Du går gjennom det akkurat nå. Jeg rapporterer bare om hva du går gjennom.

5 – Det motsatte av tvil

Neste punkt på listen vår. Jeg tror dette bringer oss til fem.

LINDA: Ja, sir.

ADAMUS: Til syvende og sist, hva er det motsatte av tvil? Du kjenner tvil godt. Det er en nær venn. Det er en venn som stadig kommer for å låne penger og tid og energi og alt annet og aldri betaler det tilbake. Det motsatte av det. Det er et ord – jeg skal stave det, Linda.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Det er t-r-é-s-o-r-t, trésort. Og det er en liten strek over "e". Trésort. 231

Vi har snakket om et lignende begrep i Keahak, trésor, uten "t". Trésor er det franske ordet for skatt, og trésort er en variant av trésor, men trésort med en "t" betyr ganske enkelt "ingen tvil". Ingen tvil. Det betyr å finne den sanne skatten om å stole på deg selv en gang for alle, ubetinget. I den ubetingede tilliten til deg selv og idet du vender tilbake til din naturlige tilstand, er det skatter utover hva det menneskelige sinn på noen måte kan fatte akkurat nå. Og når jeg sier skatter, snakker jeg ikke om gull og sølv og rubiner og diamanter, selv om de er fine. Jeg snakker om skattene i ditt Selv, å komme tilbake til din naturlige tilstand av væren mens du fortsatt er i kroppen på det fysisk planet. Trésort.

Når du støter på tvil idet du går utover boksen - og igjen, vi bygger ikke større bokser, vi er ferdige med det. Vi blåser igjennom, går ut av boksen - og du nærmer deg det kritiske punktet som å gå ut av flyet, det kritiske punktet som å komme til kanten av klippen, det kritiske punktet der du føler angsten i deg og du må ta et dypt åndedrag, og du føler tvil som prøver å trekke deg tilbake, prøver å si: "Ikke gjør det. Ikke gå ut av boksen. Boksen er ganske fin. Kanskje vi vasker boksen. Kanskje vi kjøper noen flere ting for å pynte opp boksen, noe som gjør den litt finere. Kanskje male boksen, men ikke gjør det. Ikke gå fordi alle disse forferdelige tingene kunne skje med deg." Det er i det øyeblikket du puster dypt og du føler deg inn i kommunikasjonen, energien til det som allerede er i deg - trésort. Det er skatten ved å stole på deg selv. Ikke spille tankespill for å forestille seg "Hva vil andre si?" Ikke lure på om du kommer til å slutte å eksistere eller noe av det.

Trésort er septeret ditt. Trésort er skatten som er inni deg, og den kommer gjennom tillit.

Du støter på disse tvilene du har om hvor du skal neste gang på denne reisen - utover tid, utover lineære, mentale data, utover måten historien din for øyeblikket er definert - når du går utover tilbake til din naturlige tilstand, det er trésort. Føl deg inn i det et øyeblikk.

Trésor er det franske ordet for skatt. Trésort er skatten ved å stole på deg selv.

Du kommer til å trenge det. Du kommer til å ønske det. Du kommer til å komme til disse punktene her i livet ditt der du vet at det er et avgjørende øyeblikk. Du vet at du kommer til et punkt der du går utover boksen. Boksen vil fortsatt være der hvis du velger å leke i den, men nå handler det om å gå utover den boksen. Og du vil ha disse møtene. Du vil ha disse erfaringene i livet ditt, hvorvidt det er å bli fortært, å bli myrdet og voldtatt av selve tvilen eller bare å stole på, trésort, å komme til skatten i deg selv ved å stole på deg selv. Og så hvis du bare vil føle det et øyeblikk, på trésort, all tilliten du har. Det er ikke engang en mental ting på dette tidspunktet. Den er ikke plassert noe sted. Det er en iboende, det er en medfødt tillit. Det er – jeg kommer til å kalle det – en rettferdighet i deg selv, fordi du vet at det er rett. Du kommer til dette punktet av trésort og alle skattene er der, og det blåser bare boksen vidåpen, og du er ute.

Det føles litt rart i begynnelsen, men du er endelig ute. Du er ikke lenger definert av tid eller historie eller din fysiske kropp. Og det er også her vi virkelig kan begynne å jobbe med den Frie Energi Kroppen. Shaumbra spør stadig: "Når skal vi gjøre Fri Energi Kropp?" Når du kommer ut av boksen, fordi ellers spiller du et spill med deg selv. Du later som, du benekter din fysiske kropp. Du spiller et spill fra innsiden av boksen, og til slutt faller alt fra hverandre. Men når vi går utover med trésort, med absolutt tillit til deg selv - ikke noen andre som stoler på deg, ikke engang meg, men absolutt tillit til deg selv - så ser du alle skattene.

La oss puste godt og dypt med det inn i trésort.

Det er tilliten til deg selv. Den trenger ikke å komme fra sinnet. Du trenger ikke å finne på disse små spillene: "Jeg stoler på meg selv. Jeg stoler på meg selv." Det er bare. Du stoler bare på deg selv.

Du trenger ikke mange ord. Du trenger ikke mange små klisjeer. Du trenger ingen godsnakk uttalelser. Du trenger ingen av de plakatene som noen av dere fortsatt har oppe på veggene, optimismeplakatene. Riv dem ned.

Trésort. Det er inni deg. Det er ikke på en plakat på veggen eller på et klistremerke.

Stol på deg selv. Åh, du vet hvordan det er. Du har en slags inspirasjon, en innsikt om å gjøre noe, om å dra et sted, uansett hva det er. Så kommer tvilen, morderen kommer inn, tyven kommer inn og stjeler det fra deg. Det er da du holder fast på septeret og føler inn i trésort. Ikke bare ordet, men det er en energikommunikasjon som stadig utstråles, som kommer fra sjelen din. Trésort.

Og nå har du din fortid som kommer inn, din fremtid som kommer inn, din sjel som kommer inn, alle inn i Nået og de støtter opp om alt som skjer. Det er bare et lite skår i boksen, og det er tvilen. Men du blir så overmannet av skåret, bare et bitte lite skår. Det er da du holder fast i septeret - trésort.

Føl det et øyeblikk her. Kjenn på det.

(pause)

6 – Ensomhet

Og vårt neste punkt på listen, vårt neste kapittel, noe som vi må snakke om.

Så du går gjennom alle disse tingene, og jeg vet at det har vært spennende og vanskelig på samme tid, men det er en ting til som skjer akkurat nå, og noen av dere har virkelig opplevd dette i det siste. Det er vanskelig. Det er ensomhet. Ensomhet. Det er en del av prosessen med å bryte ut. Det er en del av det å gå utover. Og du tenker du har kjent ensomhet tidligere, og plutselig føles ensomhet på en helt ny måte. Det er en påkallelse. Det er nesten et gravitasjonsdrag fra massebevisstheten, fra noen av dine aspekter fra fortiden.

Det er en ensomhet når du slipper familien din, dine forfedre. Det er en ensomhet når du slipper taket i massebevissthet, og noen av dere har snakket – og jeg kan absolutt være enig med dere på mange måter – og si: "Jeg vil bare være alene." Det er forskjell på å være alene og å føle en enorm ensomhet.

I kjernen av det som skjer er det menneskelige selvet du har identifisert med, det menneskelige selvet som var det eneste du virkelig kjente ved deg selv, selv det transformeres, ser ut til å forsvinne - det gjør det faktisk ikke, det utvikler seg ganske enkelt - og plutselig er det en slik ensomhet. Det er å ikke ha familie og venner, ikke føle seg som en del av massebevisstheten og plutselig ser det ut til at selv ditt eget menneskelige jeg forsvinner, en overveldende følelse av ensomhet.

Dette er rett og slett en del av hele prosessen som pågår. Ikke bli for opprørt over det. Det vil gå over. Det er en overgang fra der du var, hvem du var, til det du nå blir. Denne følelsen av at du er helt ensom.

Og så sammen med det en lengsel. En lengsel. Kanskje du burde prøve å vende tilbake til familie og venner, tilbake til en eks. Åh, du rister på hodet "nei" til det. Tilbake til hva det enn var, komforten i dine sosiale enheter, dine familieenheter.

Du vet, det var ikke slik at du dro – for de fleste av dere – i trass eller sinne. Du visste bare at det var på tide å dra. Du visste at du måtte bryte mange gamle mønstre og lenker. Ikke bare for deg, men for dem. Det var ikke det at du dro fordi du hatet dem. Du hadde en visshet om at du måtte dra, for noe på egen hånd. Du måtte komme deg vekk fra resten av flokken for å finne det du virkelig prøvde å finne.

Du måtte komme deg vekk fra alle de andre fordi det var for mye støy og forvirring og fordømmelse og for mye boks. Og det gjorde du, men du visste det ikke på den tiden, men det skjønne med det du gjorde og det du gjør akkurat nå er at du frigjør deg selv, men til syvende og sist frigjør du dem også. De forstår det egentlig ikke eller vet det ikke akkurat nå, men til slutt bryter du lenkene, noen få lenker her og noen lenker der, men ganske snart er det som dominoeffekten. Alle leddene i kjeden begynner å brytes opp, først i ditt opphav, neste i dine egne tidligere livsløp, og så går det inn i massebevissthet. Og de som er rede til å være fri, virkelig fri, trer simpelthen ut av lenkene.

Men tilbake til poenget, ensomhet. Ja, det er dager som kan føles veldig, veldig ensomme, og når du går utover boksen tror du at du er den eneste der ute. Du vil finne ut at det ikke er sant, men i utgangspunktet tror du at du er den eneste der ute, og du tror at du kanskje er tapt i en ensom virkelighet der det bare er deg. Men selv det "du" som du pleide å kjenne, mennesket du, er ikke engang der. Og mens du på et tidspunkt ville ha trodd at dette ville gi en slik følelse av glede og tilfredshet, er du i din egen sfære. Du er i din egen suverenitet. Man skulle tro at dette ville være grunn til feiring – plutselig, den dype ensomheten. Dette, også, skal passere. Det er bare en del av hele prosessen med å virkelig komme inn i din suverenitet.

Så innser du at du aldri, noensinne er alene. Du innser skjønnheten i alle dine aspekter som nå er fasetter, alle dine tidligere liv og alle dine fremtidige potensialer og alle de andre besjelede vesener, men på et helt nytt plan.

La oss puste dypt med alt dette.

Når denne ensomheten kommer, ber jeg deg om å være i den. Å oppleve den, ikke å bekjempe den. Ikke for å prøve å finne veien ut, men fordyp deg i ensomheten, fordi det er skatter i den.

La oss ta et godt dypt åndedrag og bringe alt dette til en merabh.

LINDA: (hvisker) Nummer syv?

ADAMUS: Merabh.

LINDA: Åh!

ADAMUS: Syv, merabh.

LINDA: Jaah!

ADAMUS: Hva, er ikke det et kapittel?

7 – Drømmesamling Merabh

La oss sette på musikken og puste dypt.

Vi har vært gjennom ganske mye i dag.

(musikken begynner)

Men det virker ikke så lenge, gjør det vel? Vi har vært gjennom mye i diskusjonene våre, men kanskje det bare føles som noen få minutter. Noen av dere sier at det føles som dager.

Så mye skjer akkurat nå. Tempoet er så raskt. Utrolig raskt. Til tider vanvittig.

Vi har diskusjoner, flere samlinger enn noen gang før i det du kaller drømmestadiene dine.

Noen ganger vil det være måneder som passerer før du ville komme opp til en av drømmestadiesamlingene. Det er bare på et annet plan, en annen type dimensjon, virkelighetslandskap. Til tider har det gått måneder uten at du har kommet innom på besøk, men vi har vært ganske travle i det siste.

Det går så raskt.

Vi hadde en stor samling her om kvelden. Det var bokstavelig talt rundt 8000 Shaumbra der på denne samlingen. Nå, det tar ikke opp noe plass, så du trenger ikke å bekymre deg. Og vi er i en COVID-fri dimensjon, så ingen ansiktsmasker var nødvendig.

Vi samlet oss alle bare for å være. Det var ingen lang liste med foredragsholdere eller forelesere. Det var bare på tide å være sammen, å innse at du ikke er alene i dette, en tid for fellesskap, for bare å innse eller huske hvorfor du er her.

Åh, i disse samlingene er det ikke lange forelesninger. Jeg snakker innimellom. Kuthumi var der. Han fortalte noen vitser. Han er min oppvarmings akt. Han liker ikke når jeg sier det.

Vi snakket om akkurat de tingene vi snakket om i dag, fordi det var der vi sa: "Her er det vi trenger å snakke om. Her er de syv kapitlene, de syv punktene som mennesket trenger å høre. Her er de tingene som må komme gjennom energiene.

Så du destillerte alt dette. Jeg destillerte det enda mer, brakte det fra ca. 50 forskjellige poeng ned til syv. Men når du føler deg inn i det som virkelig blir kommunisert, er det tusenvis på tusenvis av nivåer. Syv omtalte punkter, men tusenvis av energinivåer.

Kulminasjonen av denne samlingen, så mange Shaumbra var der, kulminasjonen var at dette er Veien. Mange har falt av underveis. Gruppekonsensus var at det har vært en tøff reise på mange, mange måter, men dette er akkurat det vi kom hit for.

Det var et slags Veikryss på denne samlingen, å gå videre inn i neste fase av det vi gjør eller bare liksom holde tilbake gassen, bare på en måte la alt komme etter, absorbere ting. Shoud’ene ville kanskje bare være en slags gjentakelser av det som allerede er sagt. Ikke noe nytt. Bare en større mulighet til å la det synke inn eller å gå for det.

Med av over 8000 Shaumbra der i denne drømmestadiesamlingen, var det faktisk bare seks som ikke ønsket å gå raskere videre, og det var sannsynligvis ikke noen av dere som ser på her akkurat nå. Alle andre sa: "Ja, dette er Veien. Det var dette vi kom hit for." Og selv om det til tider er veldig vanskelig å bære alt dette inni deg, og gå gjennom alle disse endringene så raskt, er det også din lidenskap.

Så du sa: "Adamus, snakk med oss om det vi har snakket om her i dag i denne drømmestadiesamlingen. Oppsummer det. Og idet du oppsummerer, idet Cauldre kanaliserer, vil vi la våre energier strømme rett tilbake fra drømmestadiet til denne dagen her i juni, på juni 2021 Shoud’en. Vi kommer til å la energiene våre strømme rett tilbake. Du sier de talte ordene, Adamus. Vi kommer til å la det strømme 8000 sterke, dette er Veien. Det var derfor vi kom hit. Vi holder ikke igjen nå. Vi kommer ikke til å strupe ned."

Det er hva vi har gjort her i dag.

Energiene i denne Shoud’en vil fortsette å leve videre i lang, lang tid fremover. Det stopper ikke bare her. Energiene fortsetter å vokse, fortsetter å åpne, som i alle andre Shouder, alt annet vi har gjort sammen.

Du kan nesten føle deg inn i hele biblioteket av det vi har gjort sammen gjennom årene, og til og med når du var sammen med Tobias, alt innholdet, og de er alle, akkurat nå, levende, strålende og voksende. De er i dette biblioteket. Det er som en inkubator, og de bare fortsetter å vokse og vokse.

Så du sa, i vår drømmestadiesamling, 8000 sterke: "Nei, vi kommer ikke til å holde igjen. Dette er Veien." Og jeg kunne føle et visst lag av engstelse, frykt og tvil. Jeg kunne føle det, og jeg vet at du har følt det her de siste dagene.

Det var da jeg sa: "Du vet, uansett hva som skjer, jeg vet at det kommer til å bli enda bedre enn det du noen gang kunne ha forestilt deg. Uansett hva vi møter, uansett hva vi opplever, bare husk at alt er vel i all din skapelse."

Med det, Jeg Er Adamus, som kommer fra vår drømmestadiesamling for bare noen netter siden.

Takk.

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Oversettelse: Hedevig Blakstad / Inge Klokkeide. Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til ågå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.