Crimson Circle

CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Lidenskap 2020 Serien

SHOUD 5 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
4 januar 2020
www.crimsoncircle.com

Ah! Takk for applausen (latter).

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Jeg hadde aldri helt trodd at jeg ville komme til å sitte her sammen med dere i 2020. Jeg visste ikke om vi ville klare det, men her er vi. Jeg mener, her er vi! Jeg liker ikke å bruke det overforbrukte ordet deres, men det skal jeg. Det er fantastisk at dere er her. Dere er ikke døde. Dere kommer ikke tilbake til enda et liv. (Adamus ler). Det er fantastisk at dere faktisk er her og nyter en av de første dagen i 2020. Virkelig fantastisk.

Noen bemerkninger

Men før jeg går inn på mer av det, har jeg noen få bemerkninger her som jeg må gå gjennom hvis jeg kan finne dem (drar et papirark ut av lomma). Ekte notater. Det står; «Fra Adamus Saint-Germain sitt skrivebord, President i Klubben for Oppstegne Mestere», (litt latter), ett par bemerkninger.

Til alle dere Keahakere som var med på Keahak lørdag; vi har lagt merke til at noen av dere la igjen hjernen i House of Keahak (latter), og hvis du er i Keahak, vet du akkurat hva jeg snakker om. Hvis du har mistet hjernen, er du sannsynligvis ikke en gang klar over at jeg sier dette. Men hvis du mistet hjernen, vær så snill å ta kontakt med Dr. Doug eller kjære Linda av Eesa for å få den tilbake, hvis du virkelig vil ha den tilbake (mer latter).

Neste på listen, bare for kalenderen deres, vær snill å notere at Klubben for Oppstegne Mestere vil ha det første Åpent Hus noensinne.

LINDA: Ooh!! (Publikum sier “Ooh!”) Whoa!

ADAMUS: Det er den første onsdagen i april. Det er det første åpne huset noensinne, og jeg har et notat her, jeg er ikke helt sikker på hva det betyr B-Y-O-B (litt latter). Det må være noe menneskelig? B-Y-O-B …

LINDA: Er ikke det aprilsnarrdagen?

ADAMUS: … ta med din egen hurpe? (Linda gisper, og publikum sier «Åhh!») Åh, ta med din egen flaske. Kuthumi sa det. Kuthumi sa det (latter).

LINDA: Det er aprilsnarr, ikke sant?

ADAMUS: Ta med ditt eget vesen. Ja, ja (publikum sier «åh!») Vi har vanligvis ikke Åpent Hus, for, vel, en må gjøre seg fortjent til Klubben for Oppstegne Mestere. Men det var jeg som kom med ideen. Jeg vil begynne å gi Shaumbra en skikkelig smak av hvordan det er i etterlivet (Adamus humrer). Jeg vil gi dere en skikkelig smakebit av … ja, jeg skal personlig gi en omvisning på kontoret mitt, som formann – selvutnevnt – i Klubben for Oppstegne Mestere. Og jeg vil gjerne at dere møter noen av de andre Oppstegne Mestrene. Noen av navnene kjenner dere selvfølgelig, Buddha og noen av de andre. Men det er mange navn dere ikke en gang gjenkjenner, og de skal kle seg opp i sin menneskelige skikkelse fra sitt siste liv på planeten. De skal komme som seg selv slik de var i sitt siste liv. Dere vil se hvor veldig avskyelige de var (latter). Ja, det er sant. Jeg mener, de var virkelig det. Lidelsen og det å gå gjennom alle prøvelsene og pinen ved å komme til realisering, og, for de fleste av dem, poppe ut av planeten med det samme.

Vi skal ha noen spesielle seminarer – «Brutaliteten i oppvåkning» (litt latter). «Hvordan fullstendig distrahere deg selv på veien til Realisering» - og noen andre morsomme seminarer som blir ledet av de Oppstegne Mestrene. «Hvorfor er det så vanskelig å bli værende på planeten etter Realisering» og Hvorfor du kanskje ønsker å revurdere noen av valgene dine» (mer latter).

Jeg tuller ikke. Det er den første onsdagen i april i Klubben for Oppstegne Mestere. Det er ikke nødvendig å melde seg på eller reservere plass. Du må bare finne ut hvor i helvete Klubben for Oppstegne Mestre er (litt latter). Og hvis du kommer inn i mesterskap, burde ikke det være noen vanskelig oppgave i det hele tatt. Du bare, hva? Tillater deg å være der, og da er du der.

Og Cauldre tror det bare er tull, og er den første onsdagen i april den første? Så absolutt (mer latter).

LINDA: Pfff!

ADAMUS: Men skal vi gjøre dette? Så absolutt. Faktisk så – Cauldre og Linda vet ikke dette enda – men vi skal ta opp, jeg antar at vi skal ha noe som tas opp der, og vi skal også ha det her i studio (latter over Lindas ansikt). Åpent hus i Klubben for Oppstegne Mestere, og det er gratis for alle som har gått gjennom oppvåkning. Alle andre betaler minst tusen dollar.

Det neste på lista …

LINDA: Så det blir fra Hawaii? (Geoff og Linda er booket inn til å være på Hawaii den datoen).

ADAMUS: Jeg bryr meg ikke om hvor det er fra. Jeg vet hvor det er – i Klubben for Oppstegne Mestre. Kan en ikke komme dit fra Hawaii? (Noen ler høyt). For noen spørsmål mennesker stiller! Jeg mener, jøss! (Mer latter).

Ok, neste på lista. Alle dere som har nyttårsløfter, vær så snill å kvitt dere med dem innen vi har Aspektologi senere denne måneden. Vel, jeg forstår bare ikke mennesker når det gjelder dette. Hvert år går de gjennom det samme. Nyttår kommer, de gir løfter, innen en uke bryter de løftene. De gjelder ikke lenger, men de vil prøve igjen neste år. Jeg sier til dere alle; Nyttårsløfter skaper noen skikkelig dårlige aspekter som henger rundt. Så kommer de tilbake neste år; «Jeg er det fete aspektet ditt». (Latter). «Husker du at du ignorerte meg? Husker du at du spiste som en gris innen en uke etter at du gav løftet? Men jeg, det fete aspektet ditt, jeg er her fremdeles. Jeg har kommet tilbake for enda et år med løfter.» Kvitt dere med dem.

Har noen av dere nyttårsløfter, har dere? For det første; ingen løfter! Ingen mål! Faktisk så oppmuntrer jeg dere til det motsatte. Gjør hva du enn ønsker å gjøre dette året (publikum sier «ja!», litt applaus). Ja. Det er Mesterens måte. Mesterens måte er å ikke komme med løfter som senere kan brytes og så skape noen skikkelig dårlige aspekter. Hvorfor tror dere at vi gjør Aspektologi i januar? Vi må hente inn disse aspektene. Vi må kaste et nett rundt dem og drukne dem.

Dette er ikke et år for – uansett hva du tror du må forbedre, så glem det. Ikke slutt å røyke. Ikke begynn med noen diett. Ikke begynn med noen treningsprogram. Ikke gjør noe av det der, for det skaper bare noen skikkelig dårlige aspekter. Dere vet, hvis dere må tenkte så hardt på det – «Åh», jeg må gå på dette programmet for å slutte å røyke eller slutte å spise så mye», eller hva det måtte være – hvis du må gjøre det, vil du egentlig ikke gjøre det! Jeg mener, du ønsker egentlig ikke å gå på en diett. På en måte straffer du deg selv – «Åh, jeg må gå på en diett. Jeg må slutte å røyke.» Hvorfor?

Lev som en Mester. Lev slik du ønsker å leve, ikke slik du tror du burde leve. Så være så snill å kvitt dere med disse løftene. Faktisk, selv før vi er ferdige med sesjonen vår i dag, gi slipp på alle disse løftene. Vær deg selv. Det er det største du kan være. Jeg bryr meg ikke om hvor mye du veier eller ikke veier, om du røyker eller ikke røyker. Det spiller egentlig ingen rolle for meg i det hele tatt, eller for de andre Oppstegne Mestrene eller for deg selv.

La oss trekke pusten dypt på det, og bare forløse alle disse løftene.

Ok, og til slutt på lista, og denne er seriøs. Rude Awakening, filmen, skal komme ut dette året. Jeg skal forsikre meg om at den gjør det, 20. juni i Amsterdam. Jeg skal være der, og jeg skal være kledd for anledningen. Jeg vil ikke se noen av dere i slaskete klær eller seende ut som bomser fra gata. Kle dere opp for anledningen. Det er vår Crimson Circle teppe anledning. Ikke rødt teppe, crimson-teppe anledning. Støtt filmen, enten det er ved å kjøpe en billett, gjøre en donasjon, bli investor. Støtt filmen. Det er vår film, vår alles film. Det handler om dere. Det er deres reise, og jeg kan fortelle dere her og nå at denne filmen, Rude Awakening, vil komme til å vare i flere tiår. Flere tiår. Den er virkelig. Den er autentisk. Den handler om å gå inn i oppvåkning og så bli revet i fillebiter av det harde i alt dette, men komme ut i den andre enden og lukte som en hvit rose. Dere har ikke opplevd det enda, har dere? (Litt latter).

Støtt den. Den er deres. Dette er ikke tilfeldig. Dette er ikke bare et par folk i Holland som setter sammen filmen. Det er den kollektive Shaumbra-energien. Det er en ekte bevissthets-film, så stå bak den. Forsikre dere om at det fungerer, enten du støtter den energetisk, finansielt eller på andre måter. Denne filmen må komme ut, og den må komme dette året. Så med det, jeg ble ikke bedt om å nevne dette fra Rude Awakening teamet. De gråter akkurat nå når de hører meg si dette. De gråter som bare det. Ja, det er viktig. Det er deres historie. Dere kom hit for å leve historien, være historien og fortelle historien.

Så la oss puste godt og dypt på det.

Dette er året

2020, vi klarte det. Vi klarte det. Jeg visste alltid at vi ville gjøre det. Jeg visste bare ikke hvordan vi ville klare det. Jeg mener, hvordan det ville skje.

Dette er året. Jeg mener, først og fremst er dette det året jeg skrev om i boken Maskinenes Tid. Det var der jeg gikk inn i fremtiden og befant meg midt i en gruppe av pirater som (noen sier «Aargh!», og Adamus ler) – en gruppe skikkelig tøffe pirater (litt latter) aarghhh! (Publikum gjentar) – og jeg lurte på hva i all verden som foregikk. Jeg trodde jeg kanskje hadde tatt noe dårlig medisin eller noe slikt (mer latter), og det var liksom «Dette, gruppen av spirituelle pionerer? Er det dette det handler om?» Og så forsto jeg, ja, dere var virkelige, og dere gjorde det faktisk, og dere kom inn for at dette skulle bli det siste livet for Realisering. Og så fortsette historien derfra, at dere ble værende i kropp, ulikt de andre oppstegne Mestrene, og den egentlige grunnen til det Åpne Huset i april, er at de faktisk vil ære dere. Dere blir lokket dit med gratis alkohol og mat og konversasjoner med Oppstegne Mestere, men de ønsker å ære dere, og de vil også oppmuntre dere alle til å bli værende på planeten.

For å bli værende på planeten kreves det at dere virkelig har en forståelse for hva energi er. Glem fysikk. Dere vet, vitenskapelige lærere, de har ikke peiling akkurat nå. Hvis de hadde hatt det, ville verden vært et annerledes sted. Glem konvensjonell fysikk, og føl inn i hva virkelig energi er, hva virkelig bevissthet er, og det er ikke det samme. Det er ikke det samme. Det er veldig, veldig forskjellig. Men bevissthet bringer energi til liv. Da lever dere virkelig inne i skapelsen deres, og opplever virkelig slik mennesket burde gjøre, opplever virkelig livet og til slutt Selvet deres.

2020, oppdag den egentlige grunnen for å være her. Vi påbegynte egentlig dette den gangen i Templene i Tien, men vi befestet det i Yeshua sin tid og sa; «Det er dette. Det er dette vi går for.» Og det handler ikke om året, selv om numerologien er interessant. Det er et år med stor balanse. «Dette er det året da vi skal komme inn», og mer enn noe, så hadde året, den timingen dere hadde valgt for Realisering, egentlig å gjøre med timingen for teknologi på planeten. Jeg har snakket mye om det. Jeg skal snakke mer om det i ProGnost. De av dere som er imot alt dette snakket om teknologi, ikke hør på det. Men alt handler om den mest kritiske tiden på planeten. Kritisk er ikke dårlig. Kritisk betyr bare mange punkt av avgang på planten, og punkt av skift og forandringer.

Det pleide å være slik at det var det jeg kaller for en moderat forandring i menneskeheten som kanskje ville skje vært tusende år eller noe slikt. Men nå skjer forandringene veldig raskt. Og, som vi snakket om i en av de siste ProGnost’ene, er det en helt ny menneskeart som utvikler seg akkurat i deres tid. De fleste av dere kom inn etter andre verdenskrig. Det var en tid med et stort skift av potensialer. Dere kom inn i løpet av 20, 30 år etter det, noen få av dere litt tidligere, men dere visste at teknologi ville komme til å forandre verden.

Mange av dere hadde faktisk ikke TV da dere vokste opp, og noen av de yngre lytterne sier «Hæææ?» (Litt latter). Få med dette – dere pleide å skrive brev med penn og papir eller på skrivemaskin, og nå er det e-post, nå er det all den kunstige intelligensen og det den gjør.

Jeg snakket om alt dette på Kvantespranget i Taos, New Mexico i 2007, leder på en måte opp til det med å si; «Akkurat nå, mens vi sitter her i Taos på denne fine samlingen, er det veldig mye som foregår bak sceneteppet som vil forandre verden.» Og teknologi, jeg elsker det. Den kommer til å forandre den menneskelige levetiden og den menneskelige kroppen. Det vil forandre seg … det vil gjøre …

Dere vet, det er rundt en milliard mennesker på planeten som lever i fattigdom. Det er bunn-milliarden på planeten, og dette kommer til å forandre det. Det kommer til å bringe overflod til denne bunn-milliarden. Vel, noen av dere vil si; «Ja, men vil ikke teknologi komme til å skape en enda større kløft mellom de som har og de som ikke har?» Jo, det vil den. Det vil komme til å bli mange som har mye mer. Men faktum er at det kommer til å utrydde fattigdom slik at det ikke vil være noen mennesker på planeten, kanskje i løpet av de neste 20 årene, som lever i fattigdom. Det er teknologiens påvirkning. Ja, og det kommer til å være mange som har super-alt-mulig, men de andre vil ikke være i fattigdom.

Fattigdom, når en ikke har nok mat til et godt måltid hver dag, eller en ikke har rent vann. En har ikke tilgang til internett. Det er et av kriteriene for fattigdom nå for tiden, en har ikke internett. Det kommer til å utslettes, slik at alle mennesker vil ha mat nok til å holde seg friske. De vil ha rent vann. Det vil ha tilgang på medisin. De vil ha tilgang på en masse teknologi, og alt dette kommer. Alt dette er her.

Noen ganger skulle jeg ønske at dere bare kunne tre ut av kroppen deres og være med meg en liten stund og se tilbake og si; «Jeg kom til denne planeten denne gangen akkurat da computerne begynte å starte opp, og se nå, i løpet av noen få tiår, og se hvor vi skal disse neste få tiårene.

Men det er en kritisk komponent i alt dette – bevissthet. Det trengs bevissthet på planeten. Jeg snakker ikke om bønner. Det er ikke bønner som gjør det. Det vet dere, men, eh, kanskje dere ikke vet det. Dere vet, jeg vil stoppe alle bønnegrupper på planeten. Cauldre – jeg skal få ham kastet ut herfra om litt. Ta deg litt kaffe Cauldre. Den var kvass (litt latter). Det er ikke bønner. Det er ren bevissthet. Det er det. Det vil holde alt i balanse slik at teknologi kombinert med bevissthet og medfølelse og egentlig perspektiv, alt vil kommet til å utgjøre hele denne teknologiske evolusjonen – det kan forandre menneskeheten.

Den Nye Jorda og den Gamle Jorda vil likevel ikke komme sammen. Få nå det ut av hodet, det kommer ikke til å skje. Men det kan sørge for et.,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, veldig annerledes sted for den Nye Jorda, og det kan sørge for et bedre sted for den Gamle Jorda eller den klassiske Jorda.

Så, 2020. Det er året da mange av dere vil komme inn i Realiseringen deres. Ja, jeg vet det eksakte antallet. Jeg vil ikke si det, men jeg gjør det. Jeg vet også at mange av dere ikke nødvendigvis vil velge å gjøre det dette året, men dere vil tillate dere selv å komme litt nærmere og litt nærmere. Det er en masse grunner til det, og noen ganger er jeg litt hard mot dere, bare bitte-litt hard mot dere og sier; «Så hvorfor holder du tilbake? På grunn av barna dine? Slik at de kan gjøre seg ferdig på videregående? Er det grunnen din til å ikke tillate Realisering?» Men for noen er det virkelig.

Noen av dere vil holde tilbake av hvilken grunn det nå måtte være. Dere er kanskje redde for hva som vil skje, og sannsynligvis med god grunn (Adamus ler), for det kommer til å være veldig annerledes enn den formen for gammelt liv som dere hadde. Men mange vil komme gjennom dette året. Jeg vil si at Realisering vil svinge dette året. Jeg mener, det virkelig vil svinge, som en rakett som tar av og gjør det. Så, for noen strålende T-skjorter. Jeg snakker alltid om T-skjorter, jeg burde starte et firma, men dere vet, «Jeg skal virkelig svinge Realisering dette året.» For en strålende T-skjorte (noen sier «sving i vei»)

Så, et fenomenalt år, og det er det året jeg har sett frem til veldig lenge. Det betyr ikke at det vil være uten utfordringer. Overhodet ikke. Det er fremdeles ting som pågår akkurat nå. Noen av dere dukket opp her i dag, enten dere ser på online, eller er her personlig, og det er som om «Jøss Adamus, du sier disse ordene, men jeg har hatt det skikkelig ille de siste par ukene eller den siste måneden. Jeg har gått gjennom et helvete.» Javisst. Javisst. Det vil bli en strålende historie senere.

Shaumbra visdom – Første spørsmål

Så jeg skal bruke det som en overgang til å si «Linda, mikrofonen takk.»

LINDA: Ok.

ADAMUS: Så hva har du opplevd de siste par ukene? Hva har du følt og opplevd? Og grunnen til at jeg spør om dette, er at det vil være mange som ser på dette senere og sier; «Å ja, det er ikke bare meg. Jeg er ikke sprø. Dere vet, her trodde jeg – jeg ble fortalt – at jeg var veldig nær Realisering, og så går jeg gjennom all denne dritten.» Eller det er kanskje ikke dritt, det er kanskje noe annet. Så Linda, mikrofonen. Hva har du følt eller opplevd de siste ukene.

VANESSA: Tap.

ADAMUS: Tap?

VANESSA: Tap.

ADAMUS: Fint.

VANESSA: Ja.

ADAMUS: Jeg mener ikke – jo, det er faktisk bra. Hva er tapet? Hva mister du?

VANESSA: Vel, det ene er at jeg hadde en venn som nettopp gikk over, så det er et tap. Men …

ADAMUS: Så du tror hun er død?

VANESSA: Unnskyld?

ADAMUS: Tror du hun er død?

VANESSA: Ja.

ADAMUS: Nei.

VANESSA: (ler) Vel, nei, jeg …

ADAMUS: Hun sitter her og ler og …

VANESSA: Så det er …

ADAMUS: Hun er ikke død.

VANESSA: Nei.

ADAMUS: Ja.

VANESSA: Så det er …

ADAMUS: Vent litt. Jeg må stoppe litt her.

VANESSA: Ok.

ADAMUS: Jeg ser ikke på døden som et tap, men noe en oppnår. Ja, det gjør jeg virkelig. Når en dør, tar en mange ganger veldig mye ting fra livet sitt og bringer det til visdom. Du oppnår. Det er en netto positiv effekt når en dør, så la oss – vi må forandre dynamikken for å dø på denne planeten. Jeg mener, det er så …

VANESSA: Vel, det er ingen tristhet.

ADAMUS: Ok, bare et tap.

VANESSA: Bare et tap.

ADAMUS: Jeg plukker ikke på deg. Jeg bare påpeker en av de tingene – litt arbeid som vi har å gjøre på denne planeten. Jada.

VANESSA: Så det var dette. Men det var også denne store …

ADAMUS: Du går ned i vekt når du dør (latter).

VANESSA: Jeg noterer meg det (hun ler). Det er notert.

ADAMUS: Og du trenger ikke å betale regningene dine lenger (de ler). Det er – poof! – de er borte.

VANESSA: Ja. Det forløser så definitivt press (hun ler).

ADAMUS: Eller skatt. Jada.

VANESSA: Så også …

ADAMUS: Og alle sier fine ting om deg, dere vet (mer latter). De kalte deg for hurpe da du levde, og plutselig «Åh, hun var et av de fineste menneskene jeg noensinne møtte. Snill mot alle.» Men en uke tidligere sa dere «for en drittsekk.» (Litt latter). Jada. «Jeg skulle ønske han døde. Agh! Det gjorde han!» Jeg beklager, jeg mente ikke å gjøre narr av tapet ditt.

VANESSA: Nei, nei. Det er greit. Det var også …

ADAMUS: Hva mistet du egentlig?

VANESSA: Bare en venn.

ADAMUS: Ok.

VANESSA: Ja. Men også, tapet …

ADAMUS: Men jeg spør deg hva du egentlig mistet.

VANESSA: Vel, jeg føler at jeg mistet en masse mønstre.

ADAMUS: Sammen med vennen din?

VANESSA: Nei, i meg selv.

ADAMUS: Det er poenget mitt. Jeg kommer til det. Mistet deler av deg selv.

VANESSA: Ja.

ADAMUS: Hvordan føles det?

VANESSA: Veldig bra.

ADAMUS: Åh, fint, fint. Ikke ille?

VANESSA: Ikke ille.

ADAMUS: Det er ikke som om du sørger.

VANESSA: Nei, nei.

ADAMUS: Ok.

VANESSA: Ikke i det hele tatt. Om noe, følte jeg at det ikke behøvde å være på en bestemt måte lenger.

ADAMUS: Ja. Fint. Hadde du noen nyttårsløfter?

VANESSA: Nei.

ADAMUS: Fint. (De ler). Merkelig.

VANESSA: Nei, nei. Og stor glede i forhold til å ville komme inn i det nye året. Det føltes som om jeg har ventet på dette i mange, mange, mange liv.

ADAMUS: Åh, det har du. Det har du. Ja, det har vi alle.

VANESSA: Og det er en slik glede over alt det. Ja.

ADAMUS: Fint. Så tap, lykkelig tap. Ok.

VANESSA: Ja, faktisk.

ADAMUS: Ja, ok.

VANESSA: Så, takk.

ADAMUS: Neste. Hva føler og opplever du? Her snakker jeg om alle disse greiene i forhold til å gå inn i Realisering, vi er her endelig, og hva har du følt?

FRIEDA: Takk (hun og Linda ler)

ADAMUS: Ja.

LINDA: Jada, jeg hørte det!

FRIEDA: Ja! (De fortsetter å le).

ADAMUS: Du vet hvorfor du fikk mikrofonen, gjør du ikke?

FRIEDA: Jo, det gjør jeg.

LINDA: Jeg så åpningen i handa di! (De ler).

ADAMUS: For det var liksom; «Ikke gi meg mikrofonene. Ikke gi meg micen.»

FRIEDA: Ja, jeg vet! Jeg vet! (Hun ler), uhm, spør igjen.

ADAMUS: Hva har du opplevd de siste par ukene? Hva har du følt? Du vet, ikke de praktiske greiene, men på en måte – eh, det er ikke en gang emosjonelt – men hvordan har livet ditt vært?

FRIEDA: Opp og ned.

ADAMUS: Ja.

FRIEDA: Og oppturene har aldri vært mer opp og rettet mot Realisering hvis du vil, og virkelig fått en følelse av hva det er.

ADAMUS: Ja. Tror du det?

FRIEDA: Det er ikke spørsmål om å tro, det.

ADAMUS: Men tror du -jeg mener, tror du at alt dette vil skje?

FRIEDA: Ærlig talt, ikke hele tiden.

ADAMUS: Ikke hele tiden. Ja.

FRIEDA: Nei.

ADAMUS: Hvilken prosent av tiden tror du?

FRIEDA: Det øker, og jeg vil tro at det er 20 prosent av tiden.

ADAMUS: At du tror på det?

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Jada, åh.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Og en kan sannsynligvis si; «Jøss, det betyr at du ikke tror på det 80% av tiden?»

FRIEDA: Ja, det er mye.

ADAMUS: Det er mye! (De ler). Men jeg vil at alle mennesker som i årene fremover hører på dette, jeg vil at alle mennesker skal høre dette, for her er du, egentlig på kanten av Realiseringen din.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Og her er du og bare sier, du vet, at du har en masse oppturer og noen nedturer, men bare 20% av deg tror på dette, og jeg vil ikke en gang si 20 prosent. Jeg vil kanskje si 10% i forhold til at dette faktisk vil komme til å skje. Og de ser på – hvor er kamera? Det kameraet eller det kameraet – de ser på, de som kommer etter deg, og de liksom «Dette ville ikke vært nok for meg – 10%? Jeg vedder livet mitt – jeg rister på terningen og kaster den – at det bare er 10% sjanse for at Realisering vil skje.» Faktisk så er det ganske bra. Jeg mener, det høres ille ut, men det er faktisk ganske bra, for de tenker mentalt ved dette punktet.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Og senere skal jeg vise deg at 10% faktisk ikke spiller noen rolle. Så lenge det er en prosent eller en halv prosent.

FRIEDA: Det er en dør som bare er åpnet litt, og det er – ja, det er uunngåelig. Det er slik det føles.

ADAMUS: Akkurat.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Selv om du slåss mot det akkurat nå, selv om du sa; «Alt dette er bare tull. Adamus forer oss med an masse tull. Det er ikke noe åpent hus i Klubben for Oppstegne Mestere. Det vet jeg allerede. Det er aprilsnarr (litt latter). Selv da vil det likevel skje. Så ja. Men det fascinerende er bare med – du sier 20%, jeg sier 10%, at du virkelig tror på det – det fantastiske er at det kommer til å skje.

FRIEDA: Ja. Det er klart. Det er det eneste jeg kan – døra er åpen – det … ja, nei. Den kan svinge åpen. Det er bare det.

ADAMUS: Eller der er ingen dør.

FRIEDA: Å nei, ok.

ADAMUS: Du forstår, perspektiv er … (litt latter). Perspektiv er alt.

FRIEDA: Den menneskelige delen min liker kanskje å ha en dramatisk entre.

ADAMUS: Ja, du kan ha en dramatisk entre, javisst (hun ler). Men en av de store tingene ved Realisering, er at en plutselig har evnen til å forandre perspektiv. Ikke mentalt, men bare energetisk.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS:

Slik at alt det du ønsker, du forandrer perspektivet ditt til det du ønsker, og til tross for massebevisst og tyngdekraft og gamle vaner og mønstre, er der et bredt perspektiv i stedet for et begrenset. Så ja, en kan si, vel, du ønsker å gå gjennom en dør, men så er der også ingen dør, det er også et stort stålgjerde. Men det spiller ingen rolle, for kroppen din kan gå rett gjennom det, så det er OG. Realisering, noe av skjønnheten i det er at perspektivet forandrer seg. Du er ikke lenger liten og snever og fokusert og sier; «Åh, jeg må komme meg gjennom døra.» Det er liksom; «Drit i døra. Jeg skal gå rundt.» Det er bare en dør. Det er ingen vegger på siden. Men døra er en stor metafor.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Ja.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Jada. Men døra svinger seg også åpen, og så går du.

FRIEDA: Ja, men jeg forstår hva du mener, at det bare er som et bilde.

ADAMUS: Det er bare et bilde.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Ja.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Det er på en måte morsomt, men det er bare et bilde.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Fint. Så det er opp og ned, kanskje 20%?

FRIEDA: Ja, og noe som slår meg er … det som – jeg vil ikke engang si at det kommer til overflaten – men jeg begynner å forstå, vel, av mangel på bedre ord, konseptet med å forstå at du realiserer at du er realisert. Det har alltid vært der.

ADAMUS: Akkurat.

FRIEDA: Og det er bare så – og jeg kan ikke engang forestille meg at det kommer ut av min …

ADAMUS: Hvis det alltid har vært der, hvorfor har du ikke sett det? Ikke bare du, men jeg snakker … hvis det alltid har vært der, hvordan …

FRIEDA: Jeg har smakebiter.

ADAMUS: Javisst, men hvorfor ikke hele den store greia? Hvorfor smakebiter? Hvorfor alle disse småbitene underveis, men aldri hele måltidet?

FRIEDA: Ja, hvorfor så begrenset?

ADAMUS: Ja, ja.

FRIEDA: Er det et spørsmål?

ADAMUS: Uh huh. Ja. (Litt latter). Jada. Kan du se det store spørsmålstegnet på slutten av setningen? (Hun ler).

FRIEDA: Ja. Det eneste jeg kan tenke meg og som jeg vet og som jeg føler og som også forklarer opp- og nedturene, antar jeg, eller ikke antar, jeg vet, det er at det er jeg som står i veien for meg.

ADAMUS: Ja.

FRIEDA: Det er …

ADAMUS: Ja og nei. Jeg mener, ja, hvorfor skulle du ønske å stå i veien?

FRIEDA: Å, herregud! Jeg mener, hvis denne …

ADAMUS: Takk.

FRIEDA: … døra åpner seg … (hun ler) Det er mye. Først og fremst er det mye, og jeg tenkte faktisk på det da du begynte å snakke … jeg mister hodet mitt her (hun ler).

ADAMUS: Det går bra. Det går bra.

FRIEDA: (ler) Jeg kan ikke finne det lenger. Det er helt blankt.

ADAMUS: Linda samler inn hjerner og sinn.

FRIEDA: Vel, gi det tilbake!

ADAMUS: Og på slutten av sesjonen kan du få det tilbake (hun fortsetter å le). Etter Keahak forrige uke, var det hjerner overalt (litt latter). Og kan dere tenke dere vasketeamet som kommer inn i House of Keahak for å rydde opp etterpå, de finner hjerner; «Hva skal vi gjøre med disse?» sier de. Jada. (Hun ler). Hvor var du?

FRIEDA: I ferd med å miste hodet og (latter) og om smakebitene og det vi snakket om.

ADAMUS: Så spørsmålet var; hvorfor vil du bare ha smakebiter i stedet for hele greia? Du vet, det er der. Du vet at du vet at det er der. Hvorfor ikke hele greia?

FRIEDA: Jeg tror jeg med hensikt, også på min måte, ikke bare plaget meg selv eller lot meg begrense meg selv, energetisk er det en masse …

ADAMUS: Har noen fortalt deg at du tenker for mye?

FRIEDA: Jada, åh.

ADAMUS: Ja, ja.

FRIEDA: … stort sett meg selv.

ADAMUS: Ja, ok. (Adamus humrer). Bare pust dypt. Det er veldig enkelt. Det er en tendens til å overtenke ting. Det er veldig enkelt. Du sier; «Vel, hvorfor er det bare smakebiter?» og «Hva galt har jeg gjort? Jeg sto i veien for meg selv.» Nei. Du var bare ikke ferdig med opplevelsen enda. Det er det hele. Punktum.

FRIEDA: Ja, og justerte.

ADAMUS: Jeg, men jeg mener, det er ikke dårlig. Mennesket var bare ikke ferdig med denne opplevelsen enda.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Så du gir deg selv litt fragmenter underveis for å kunne si; «Ok, her, du vet, opplysthet vil komme, men vi skal bare gi deg en smakebit,» men mennesket liksom; «Ok, men jeg må komme meg dit, og jeg vil oppleve litt mer.» Og det er det. Du har ikke gjort noe galt. En kan si ja, du kom i veien for deg selv, men grunnen til det er; «La oss ha litt mer opplevelse før vi går videre.» Det er det hele. Du vil ha litt mer opplevelse?

FRIEDA: Ja, litt.

ADAMUS: Hvor mye mer?

FRIEDA: Skal vi gi det en prosent?

ADAMUS: Ja! Ja! (Hun ler). Jeg elsker prosenter. Hvor mye på en skala – la oss lage skalaer. En skala på en til ti – ti er mye opplevelse, og en er nesten ingen – hvor mye opplevelse vil du ha?

FRIEDA: Jeg er på to (litt latter).

ADAMUS: Sa du «syv»?

FRIEDA: Nei, to (hun ler).

ADAMUS: Du er en toer. Hva betyr det? Vil du ha enda en måned med opplevelse?

(Hun nøler)

Og du vet at dette er favorittdelen min i arbeidet med Shaumbra (Adamus humrer). Hvor mye mer opplevelse vil du ha?

FRIEDA: Jeg er på en måte avhengig, og det … (hun nøler)

ADAMUS: Vent litt. Jeg vil at alle nye folk som ser på dette om et år fra nå, jeg vil at dere virkelig skal lytte til dette. Det er fascinerende. Det er avhengighetsskapende. Det er det!

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Ja, jeg mener, dette er en Mester som snakker, men som ikke lenger lar seg selv forstå at hun er en Mester enda, selv om hun er det, men hun liksom: «Åh, jeg er avhengig av opplevelse.» Så når skal du bare være ferdig med den gamle, menneskelige opplevelsen og bevege deg videre?

FRIEDA: Jeg tror det koker ned til et valg.

ADAMUS: Ok, (hun ler). Det liker jeg. Er du klar?

FRIEDA: Å, herregud. Jeg skjelver når jeg … (hun ler, og så sukker hun).

ADAMUS: Vil du ta en beslutning, eller vil du vente?

FRIEDA: Skapte jeg dette? (Adamus ler). Det er skikkelig storartet! (Hun ler).

ADAMUS: Og du vet, forstår du at der du satt, fikk du deg selv presset opp mot veggen.

LINDA: Bokstavelig talt.

FRIEDA: (ler) Det gjør jeg!

ADAMUS: Ja.

LINDA: Bokstavelig talt.

ADAMUS: Det er intet sted å gå. Der er ingen dør.

FRIEDA: (ler fremdeles). Nei, jeg kan ikke en gang … stolene er helt sammenpresset!

ADAMUS: Ja. Og de stenger av over her. Du prøver å gå dit, Larry vil takle deg, og … (hun ler fremdeles). Jada. Ja, er det ikke et strålende oppsett? Så vil du foreta en beslutning nå, eller vil du vente?

FRIEDA: Vel, dere ser meg alle sammen. Jeg er liksom «snu deg!» (Hun ler).

ADAMUS: Nei, vi skal lukke øynene våre.

LINDA: Jaaa!

ADAMUS: Greit, lukke øynene alle sammen.

ADAMUS: Fortsett å la filmen gå. Alle lukker … (Adamus humrer). Nei, du kan vente hvis du vil. Det er greit.

FRIEDA: Det vil jeg.

ADAMUS: Åh, faen ta! (De ler). Jeg vet at du gjør det. Jeg vet at du gjør det. Og hvis du tar en beslutning nå, vil ting i livet ditt forandre seg. Men du vet, det skjer, og alle her kan relatere til det. «Åh, jeg bare venter. I morgen. Hodet mitt vil kanskje være klarere i morgen.» Nei, På ingen måte. «I morgen vil jeg kanskje ha litt mer opplysthet.» Nei. Hvorfor ikke bare foreta – for du vet hva du kommer til å gjøre i morgen. Du kommer til å glemme at vi i det hele tatt hadde denne praten.

FRIEDA: Nei, det gjør jeg ikke (litt latter).

ADAMUS: Jeg kan gjøre det mulig. Du vil ikke huske en ting (latter).

FRIEDA: Du roter ikke med hodet mitt!

ADAMUS: Du vil ikke huske en ting! (Hun ler). Så hvorfor vil du ikke gjøre det akkurat nå? De som vil se dette om lang tid fra nå vil si; «Gjør det! Gjør det! Gjør det i dag! Gjør et valg! Gjør det!»

FRIEDA: Vel, jeg kan selv føle i meg «gjør det, gjør det!»

ADAMUS: De som er her sier «Å skitt! Jeg er så glad det ikke er meg» (litt latter).

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Først og fremst, hva er beslutningen? Hva er det du foretar den om?

FRIEDA: Vel, det er ikke i hodet mitt. Det er sikkert.

ADAMUS: Ja. La oss bare uttale beslutningen. Du kan foreta en beslutning om å fortsette å oppleve og på en måte vente litt med Realiseringen fordi du vil få litt mer opplevelse, eller du kan si; «Jeg er ferdig med opplevelsen nå. Jeg er klar for Realisering, klar til å gå videre.»

(Hun nøler)

Det er egentlig ingen tøff beslutning. Jeg tror ikke det.

FRIEDA: Nei, jeg vet det. Det er ditt og det er datt samtidig.

ADAMUS: Hvis du skulle foreta en beslutning, noe du sannsynligvis ikke kommer til å gjøre, hva ville den beslutningen være? Hvis du skulle foreta en.

FRIEDA: Vel det dumme er at det faktisk ikke er noen beslutning.

ADAMUS: Det er et valg.

LINDA: Tikk takk. Tikk takk.

FRIEDA: Jeg vet! (Hun ler).

LINDA: Tikk takk.

ADAMUS: Kalles dette for Linda Show eller Adamus show? (Latter).

LINDA: Det kommer an på.

ADAMUS: Gå og sett deg. Vi skal snakke en stund.

Dette påvirker alle, og ikke bare de som ser på, men de som vil lytte i fremtiden, for – du er faktisk perfekt for dette – for poenget mitt med alt dette er hva du har gått gjennom i det siste. Du vet, her snakker jeg om at 2020 er året for Realisering, og likevel er der en utsettelse. Det er på en måte en distraksjon. Det er som om – knips! – du kan få det som det, eller du kan vente. Og alle føler det samme, og så ser de innover i seg selv akkurat nå. De ser faktisk ikke så mye på deg, men de ser inn i seg selv. «Hva er inne i meg? Hvorfor venter jeg?» Og så finner dere på disse tingene som; «Å, jeg er på min egen vei». Nei, Mye av det, i ditt tilfelle, handler bare om litt mer opplevelse. Samle deg litt mer opplevelse på planeten, og det er greit. Men vil du fortsette med dette, og hvor lenge? Eller vil du foreta et valg eller ta en beslutning eller gjøre noe nå som vil forandre dette?

(Hun nøler)

Hva har du ikke opplevd som du ønsker å oppleve på planeten?

FRIEDA: Et forhold.

ADAMUS: Forhold?

FRIEDA: Vel, det jeg er i akkurat nå.

ADAMUS: Som du er i akkurat nå.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Du er i et forhold.

FRIEDA: Jepp.

ADAMUS: Og tror du at du hvis du gjør et valg om å få umiddelbar Realisering, så vil det forholdet falle fra hverandre?

FRIEDA: Ja. Det er i hvert fall en frykt.

ADAMUS: At det vil falle fra hverandre?

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Hvorfor? Hvor lenge har du vært i dette forholdet? Tre dager?

FRIEDA: Nei, fire år.

ADAMUS: Fire år, og det ville falle fra hverandre. Elsker du denne personen?

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Ja. Og du tror at Realisering vil få en negativ effekt i forholdet?

(Liten pause)

Tror denne personen at du er med i en kult?

FRIEDA: Ja! (Hun ler).

ADAMUS: Da kan det være et problem (de ler). Ser denne personen på nå?

FRIEDA: Sannsynligvis ikke.

ADAMUS: Sannsynligvis ikke. Ja. Så det er interessant. Så du sier i grunnen at når forholdet tar slutt, så vil du foreta Realiseringen din i stedet for …

FRIEDA: Ja, i det øyeblikket det føles som det ene eller det andre.

ADAMUS: Å, sier du det?

FRIEDA: Det er et veiskille.

ADAMUS: Er det?

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Dette er fascinerende. Og du vet, det morsomme er at alle her, alle som ser på, kan relatere til det. Kanskje ikke et forhold, det er kanskje barna deres, eller de vil kanskje bare gå ut med en trommevirvel, du vet, fra sitt menneskelige liv eller noe slikt, men så er disse klebrige tingene der som – de vil faktisk ikke holde dere tilbake, ingenting av det, for der er noe – vi skal snakke om det om litt – det er noe som vil komme i veien. Det vil skremme vannet av deg.

Hva om forholdet ble bedre som resultat av dette? Hva om du fikk Realiseringen din, og du sa ikke en gang til denne personen at; «Åh, jøss, du vet, jeg gjorde det.» Du holdt det liksom for deg selv.

FRIEDA: Mm hmm.

ADAMUS: Men plutselig er du gladere. Du stråler ut mer. Du er mer bevisst. Du er mer kjærlig. Du er en bedre kokk (latter). Hvordan er kokeferdighetene dine nå?

FRIEDA: Åh, bra.

ADAMUS: Bra. Åh, enda bedre.

FRIEDA: Det er plass til forbedringer.

ADAMUS: Og du er bedre til, du vet, cha-cha, og … (litt latter). Du vet – hvordan er det akkurat nå?

FRIEDA: Cha-cha!

ADAMUS: Cha-cha. Jada. Ok (hun ler). Men plutselig sier partneren din liksom; «Hva er det med deg? Hva har skjedd? Du dro til Colorado, og du kom tilbake som en helt fantastisk person.» Så det er kanskje ikke noe tap.

FRIEDA: Det hadde vært fint hvis det ga noe.

ADAMUS: Ja.

FRIEDA: Ja. Det er sikkert.

ADAMUS: Så, men jeg kan ikke – greit, jeg er en Oppsteget Mester, så av og til er det vanskelig å relatere til mennesket – men hvorfor skulle du ikke få noe ut av det? Hvorfor skulle det ikke være positivt? Hvorfor skulle Realisering – med mindre det er et bedritent forhold og med mindre det er et gammelt, karmisk forhold, det vil blåse dritten ut av disse.

FRIEDA: Det vil kanskje skje.

ADAMUS: Hvis du er i et dårlig forhold, blir Realisert, vil det forholdet forsvinne veldig fort, utrolig – boom! – som det. Hvis det er et gammelt, karmisk forhold, blir det ødelagt. Men det tror jeg ikke dette er, det forholdet du har nå. Jeg tror ikke at det er karmisk, og jeg tror ikke at det er dårlig. Det er ikke voldelig, er det vel?

FRIEDA: (nøler) Du er slem (hun ler).

ADAMUS: Jeg er innsiktsfull (Adamus humrer), noe som av og til kan oversettes til å være slem.

FRIEDA: Nå er jeg virkelig i rampelyset.

ADAMUS: Men dette er så vakkert.

FRIEDA: Ja, ok. Kom igjen.

ADAMUS: Jeg mener, det passer så godt inn i hele samtalen i dag, for her er vi, men likevel er denne nølingen her.

FRIEDA: Ja.

ADAMUS: Og det er vanligvis ikke det dere tror det er. Men her er vi, og du vil oppleve forholdet lenger, og det er tusen ting jeg kan si, men en av dem er; hvorfor opplever du ikke forholdet til deg selv i Realiseringen din? Var det ikke derfor du kom hit?

FRIEDA: Jo.

ADAMUS: Men likevel vil du ikke gi slipp på dette andre forholdet, og det vil kanskje ikke bli borte. Det vil kanskje bli bedre.

(Liten pause)

Så vil du gjøre et valg? Eller vi kan faktisk vente hvis du vil. Jeg bryr meg ikke. Jeg er en veldig tålmodig Oppsteget Mester.

LINDA: Er du? (Litt latter).

ADAMUS: Jeg måtte si det. Ja.

FRIEDA: Jeg vil ikke ta et valg akkurat nå.

ADAMUS: Ok. Fint.

FRIEDA: Og det er greit for meg.

ADAMUS: Og det er greit for meg. Når vil du gjøre det, klokka fem? (Latter). Jeg tuller.

FRIEDA: Nei, det er greit!

ADAMUS: Du behøver ikke å ta et valg.

FRIEDA: Nei, nei. Det er greit.

ADAMUS: Men det er så perfekt. Takk. Faktisk så …

FRIEDA: Ja, det er greit.

ADAMUS: Du gjorde meg og Shaumbra en stor tjeneste. Takk.

LINDA: Takk for at du var så sporty, virkelig sporty (applaus).

ADAMUS: Takk.

LINDA: Når fikk du navnet ditt brodert på skjerfet?

ADAMUS: Sjef?

SHAUMBRA 1 (kvinne): Sjef!

ADAMUS: Sjef? (Linda ler).

SHAUMBRA 1: Du glemte «i-e»!

ADAMUS: Det bare kom (Adamus humrer, litt latter). Det bare kom. Jeg hørte det. Ok. Vi trenger ikke å gå lenger.

LINDA: Åh.

ADAMUS: Dette var veldig vakkert.

LINDA: Kult.

ADAMUS: Nei, nei. Veldig vakkert. Det passet rett inn i det. Ikke passet inn, men det er så veiledende.

Jeg stilte spørsmålet, dere vet «Hva føler du, opplever akkurat nå?» Og akkurat nå er det mye som foregår, det er mye som foregår i livene deres, og dere sier sannsynligvis til dere selv; «Vel, Adamus snakker om 2020, og her er vi og hornorkesteret spiller, og dere vet, det er bare fantastisk.» Nei, det er fremdeles tøft, for dere har rester. Dere har en masse rester, men det vil forsvinne fort. Jeg skal gå litt mer inn på dette om litt, men hvis dere akkurat nå lurer på; «Vent nå litt. Det er noe som ikke stemmer her. Jeg går gjennom fysiske ting.» Det er nummer en hos Shaumbra akkurat nå – nummer en – men der er også andre ting. Det er faktisk perfekt naturlig akkurat nå, perfekt naturlig, for det er en masse ting som – igjen, jeg skal vente til vi kommer til den siste delen av samtalen vår – det er så mye som skjer akkurat nå, og en ting jeg vil be dere om dette året, resten av året er; uansett hva det er, er det bare å tillate – det er å tillate.

2020 Tillate Merabh

La oss gjøre en liten 2020 tillate-merabh. Det er å tillate.

For mange av dere vil dette være et år med gjennombrudd, og hvis det ikke er dette året, eh, så vil det komme snart nok. Det er egentlig ikke noe poeng å prøve å komme dit veldig fort, men for mange av dere er det dette med å komme til Realisering. Og det er en masse som foregår akkurat nå, samtidig, og det er en tendens til å gå til hodet. Og dere lurer på hvorfor kroppen gjør vondt, og dere lurer på hvorfor dere til tider er mer forvirret enn noensinne.

(Musikken begynner)

Jeg vil fortsette å gjenta det dette året, bare tillat. Hvis huset ditt brenner ned, bare tillat. Jeg mener virkelig det. Jeg spøker ikke bare om det. Og nei, jeg sier ikke at huset dit vil komme til å – vel, et par, men ikke så mange (litt latter). Det er ikke jeg som gjør disse tingene, men dere vet, det skjer.

Det viktigste akkurat nå for alle – for Shaumbra, for alle som lytter i fremtiden, du kommer til dette punktet – det handler om å tillate, og det er nesten det motsatte av hva den menneskelige tendensen er. Akkurat nå, vil dere gripe tak i mer kontroll. Akkurat nå vil dere enten akselerere farten, eller senke farten, eller dere vil gjøre noe. Nei, tillat.

Du går til lege, og legen sier; «Jeg beklager, men det og det feiler deg.» Jeg vet at det er skikkelig tøft, men jeg vil be deg om å tillate. Ja, selv det, og det er tøft. Han sier; «Du har to måneder igjen å leve», og du liksom «Adamus sier at jeg skal tillate. Hvordan kan jeg tillate dette?» Jeg mener det, tillat det. Det er noe annet som skjer.

Hvis partneren din forlater deg, ikke gå til «å, stakkars meg». Tillat det. Og ‘forlater deg’ som å si «Adios, adjø», eller ‘forlater deg’ og drar av sted til de andre rikene. Tillat det.

Du mister jobben, tillat. Hva det enn er. Uansett hva det er. Dette burde egentlig være det eneste punktet i samtalen vår i dag, men jeg har en kontrakt. Jeg må ha en viss tid sammen med dere og …) litt latter). Men tillat.

Tillat, uansett hva det er.

Også, dere vet, hvis dere vinner i lotteriet, tillat det. Tillat hva det enn er.

Akkurat nå er det ikke tiden for å prøve å styre eller manipulere noe i livene deres. Det er derfor jeg sier at dere skal kvitte dere med alle disse nyttårsløftene. Kvitt dere med diettene. Kvitt dere med «gjøre meg selv bedre» programmene. Kvitt dere med alle mål. Jeg mener det. Dette er ikke året for mål, for menneskelige mål. Det vil bare få ting til å gjøre vondt.

La oss puste dypt inn i å tillate.

Konseptet er ikke nytt for noen av dere. Det kan det være for noen få av de nye lytterne, men det er en veldig naturlig kraft som skjer akkurat nå, utover det mennesket på noen måte kan forestille seg. Men det er der, og det er akkurat dette som vil bringe dere til Realisering, enten du gjør et valg eller tar en beslutning i dag, eller du utsetter det, uansett hvilken unnskyldning der er – du kan ikke få Realiseringen din akkurat nå fordi du må betale regningene dine, du må først redusere gjelden din. Noen sa det til meg en gang, og det gir ingen mening i det hele tatt.

Uansett hva det er akkurat nå, tillat. Du, mennesket, tillat det som er en veldig naturlig og fenomenal prosess som skjer.

Hvis du har sprø, sprø, sprø drømmer om natta, slutt å prøve å finne ut av hva drømmene prøver å fortelle deg. Slutt å bekymre deg for at det er noe galt med sinnet ditt. Bare tillat det.

Alt dette året, tillat.

Dere vet alle hvordan det er å bekymre seg mye og stritte imot. Dere vet alle hvordan det er å prøve å kontrollere ting. Dere har alle hatt store kamper i sinnet og med andre folk, men la oss nå stoppe alt det. Ja, fortsett med det vanlige livet, men det handler om å tillate. Det er det. Det er det.

Føl inn i hva tillate ser ut som i livet ditt akkurat nå.

(Pause)

Dette er ikke året for et strålende stort fornyelsesprogram for det menneskelige selvet. Det er ikke året for et stort, nytt re-modelleringsprogram for deg selv. Det er ikke året for å prøve å om-konfigurere identiteten din eller slike ting.

Det er egentlig ikke noe godt år å få barn i heller. Heh.

Det er ikke et år for et eller annet stort program for å slutte med det du ikke liker ved deg selv. Nei. Stopp alt det. Dette er året for å tillate.

En vakker tid for å tillate.

(Pause)

God, dyp pust. Det er det, tillate.

Jeg er ikke helt sikker på hva vi skal snakke om resten av året. Jeg må finne på noe (litt latter) Jeg vil kanskje få noen av de andre Oppstegne Mestrene til å komme og snakke til dere, om, dere vet, hvordan det er i Klubben for Oppstegne Mestre, eller hvordan jeg er her oppe, for det eneste som er viktig akkurat nå, er tillate. Skjønnheten i å tillate.

Dere kommer til å gå gjennom en masse følelser og en masse justeringer, og det er ikke alltid behagelig, men alt er del av dit dere skal.

La oss puste dypt inn i det. Tillate.

(Pause)

Dette er ikke året for å begynne på noe stort, nytt program.

Og når du noen ganger føler forvirringen i sinnet, bare stopp opp og tillat. Det er det hele.

Når du føler deg sint eller til og med deprimert, ikke prøv å slåss med det eller komme over det. Ikke på noen måte. Bare tillat.

La oss puste godt og dypt. Takk.

Så jeg vil fortsette å understreke det dette året – tillate. (Musikken stilner av). Vi skal ha en masse skikkelig lange merabher dette året, for jeg vet ikke hva annet jeg skal snakke om. Det er bare å tillate en veldig naturlig prosess å skje.

Men vi skal fortsette å snakke litt her.

Shaumbra visdom – Andre spørsmål

Jeg vil gjerne stille enda et spørsmål hvis du vil ta mikrofonen Linda. Et annerledes spørsmål. Jeg har snakket mye om energi i det siste, for det er så viktig. Jeg har hørt noen kommentarer, dere vet, bak sceneteppet, fra Shaumbra; «Når skal vi slutte å snakke om energi?» Når dere virkelig tillater den å tjene dere. Og jeg har hørt en masse av disse diskusjonene; «Adamus sier at alt der ute er min energi, men likevel ser vi alle det samme. Hvordan kan det være min energi?» Vel, fordi dere har denne avtalen når dere kommer til denne planeten. Det er egentlig ikke en avtale, dere har dette som gjør at alle ser det samme. Dere har på en måte et felles perspektiv på alt.

Men når dere begynner å skjønne at alt det dere oppfatter er deres energi og alt er her for å tjene deres, forandres alt. Det er enormt. Jeg understreker det, for igjen, hvis du skal bli værende på planeten, må du forstå at energi tjener deg. Den står ikke imot deg. Den er her for deg.

Men jeg har et spørsmål, på en måte et teoretisk spørsmål. La oss si at du virkelig forsto det, at energi tjener deg. Jeg mener, og at alt er ditt og det bare tjener deg på den aller vakreste måte – yndefullt, i overflod, på den måten du alltid drømte om. Ville du kommet tilbake til enda et liv på planeten?

Nei, jeg må lage oppsettet på dette. Grunnen til at mange av dere er her, er fordi dere sa; «Jeg skal aldri mer komme hit igjen, aldri, aldri!» Jeg husker den første tiden med Tobias, han pushet dere på dette; «Sier du det? Du tror ikke at du vil kommet tilbake til et par liv til?» Nei, jeg er ferdig. Det var det. Jeg er ute herfra.»

Men hvis energi virkelig tjener deg og hvis livet virkelig er enkelt og morsomt, ville du kommet tilbake til enda et liv? Linda, mikrofonen, takk. Ville du kommet tilbake til enda et liv?

Og igjen, det handler ikke så mye om bare publikum her i dag, eller online, du snakker også til de som kommer senere. Ville du kommet tilbake til enda et liv?

IIRO: Ingen spesiell grunn til å komme, men jeg antar at i fremtiden vil det være flere folk som tillater energien deres å tjene seg. Så det kunne vært morsommere, men hvorfor skulle jeg komme hit når en kan dra et annet sted sammen med dem. Så.

ADAMUS: Ja, ja. Akkurat. Fint. Takk. Så svaret ditt er nei, du ville ikke kommet tilbake?

IIRO: Nei, sannsynligvis ikke.

ADAMUS: Ja, ok.

LINDA: Ok.

PAUL: Det er egentlig ingenting å sammenligne med så langt.

ADAMUS: Ja.

PAUL: Så jeg tror at det store nå er at det blir mer og mer vanskelig å være sammen med andre folk.

ADAMUS: Ja.

PAUL: Så, jøss. Hvis det ble verre enn det er nå …

ADAMUS: Vel, men la oss si at det akkurat nå fremdeles er vanskelig fordi dere fremdeles på en måte er i deres suppe, eller de i deres, for å si det slik. Med andre ord, dere har denne felles suppebollen som dere alle deler, men når dere forstår; «Hallo, jeg trenger ikke å være del av det. Jeg trenger ikke å være i denne massebevisstheten. De kan være der, men det spiller ingen rolle. Jeg kan relatere til dem når jeg vil, og hvis jeg ikke vil er det greit.» Ville du kommet tilbake til enda et liv bare for å gå rundt i skogen sammen med bjørner og ekorn og ørner, et slikt liv?

PAUL: Men vi har det. Vi har det et annet sted. Vi har det på den Nye Jorda.

ADAMUS: Javisst.

PAUL: Uten mygg og … (latter). Ja, det ville vært noe å snakke om over et glass med rødvin eller noe slikt, men …

ADAMUS: Så ville du kommet tilbake eller ikke? Er dette ditt siste liv på planeten?

PAUL: Ja, det føler jeg at det er.

ADAMUS: Ok.

PAUL: Jeg føler at det er det.

ADAMUS: Fint. Takk.

PAUL: Til å begynne med da vi kom sammen, var jeg en av dem som sa til folk; «Dette er mitt siste liv på Jorda», og dere vet, mange folk liksom byttet stol, jeg la merke til det senere (latter). Så jeg er sannsynligvis ikke riktig person å stille det spørsmålet til.

ADAMUS: (ler) Ja, ja., Nei, du vet, når en vanlig person som deg begynner å snakke slik, og jada, de ville nok ta noen telefoner (mer latter).

PAUL: Ja, ja.

ADAMUS: Fint, takk.

PAUL: Ja.

ADAMUS: Jeg er ute etter å se om ting har forandret seg i det hele tatt. Så hvis energi bare jobber for deg, er der, du behøver egentlig ikke å ha en jobb, du kan gjøre det du vil når du vil sammen med den du vil, det er bare veldig enkelt, ville du kommet tilbake til enda et liv?

(Det er en pause mens Shawn vurderer svaret sitt)

PAUL: Det er på en måte et vanskelig spørsmål.

ADAMUS: (hvisker) Jeg vet. Jeg skrev det.

SHAWNA: Det er vanskelig å si, for vi vet ikke hva vi skal sammenligne med.

ADAMUS: Ja, men når du bare sitter her med de verktøyene du har tilgjengelige.

SHAWNA: Ok, med de verktøyene jeg har, og hvis energien og alt bare kommer og det er godt og lidenskapelig og morsomt, hvorfor ikke?

ADAMUS: Hvorfor ikke?

SHAWNA: Men hvis vi skaper en ny verden som er det vi tror vi vil ha …

ADAMUS: Mm hmm. Så du er usikker akkurat nå.

SHAWNA: Vel, jeg er usikker, for noen ganger trenger en begge sidene, draget, for å oppleve …

ADAMUS: Jepp.

SHAWNA: … det en får.

ADAMUS: Jeg vil at du virkelig skal føle inn i dette, jeg mener, virkelig føle inn i deg selv, og jeg stiller deg spørsmålet igjen. Så når du virkelig vet at energi tjener deg og at alt er ditt og livet er enkelt, ville du kommet tilbake?

(Hun nøler)

PAUL: Jeg vil først gi fra meg alt, alt.

ADAMUS: Jeg ba henne bare om å gå veldig dypt og du distraherer det fordi hun ville det. Så vil du nå føle inn i dette igjen og virkelig føle inn i det. Og grunnen til at jeg spør om dette, vil sannsynligvis bli avdekket en gang. Ville du?

PAUL: Muligens (litt latter når Adamus gjør en grimase til Paul).

ADAMUS: Er dere tvillinger? (Mer latter). La henne svare. La henne svare (Shawna ler). Hun ønsker å bli distrahert Paul, og du spiller med. Så … (Adamus former «Shhh!» med munnen).

LINDA: Vent, vent, vent. Vi kan komme tilbake til henne. Vi kan komme tilbake til henne.

ADAMUS: Ok, greit.

LINDA: Det er folk som vil svare.

ADAMUS: Jeg vet.

ALAYA: Åh, jøss! (Adamus humrer). Jeg … ja.

ADAMUS: Ville du kommet tilbake?

ALAYA: Nei.

ADAMUS: Nei. Hvorfor ikke?

ALAYA: Fordi jeg er en spirituell pirat. Jeg elsker eventyr, og jeg vet at hva som enn – jeg vet at jeg har energi og lidenskap og bevissthet som er utover dette livet. Jeg vil ta det med meg og dra til nye riker som bare er fantastisk mer spennende enn dette.

ADAMUS: Fint.

ALAYA: Det er derfor.

ADAMUS: Ja, fint. Ok.

LINDA: Der ser du, jeg visste det, jeg visste det (litt applaus og plystring).

ADAMUS: To til. To til, Nei, vi kommer tilbake på slutten.

LINDA: Ok, la meg se. Vent. Det var noen andres energi jeg følte. Åh, du. Sier du det!

ANDY: Ja, jeg vil komme tilbake.

ADAMUS: Du vil komme tilbake.

ANDY: Ja!! (Latter).

ADAMUS: (le) Ja, for søren. Hvorfor?

ANDY: Jeg liker meg her! Jeg liker Jorda! Jeg liker å være menneske, og …

ADAMUS: Og du kaller deg for Shaumbra? (Mye latter).

ANDY: Livet kan være opp og ned, men det er akkurat derfor jeg er her.

ADAMUS: Ja. Så du ville kommet tilbake?

ANDY: Å ja. Det gleder jeg meg til.

ADAMUS: Ok.

ANDY: Personlig skulle jeg gjerne ha levd i tusen år. Jeg mener, det er så mye på denne planeten, så mye med folkene. Jada! Jeg liker det.

ADAMUS: Ok. Greit (litt applaus). Vi har en ja-stemme, og veldig mange er ubestemte (Adamus humrer). Ja.

SHAUMBRA 2 (kvinne): Jeg tenkte at jeg skulle likt å være et sted der det er en masse moro og glede og begeistring og lidenskap, og hvis det er her, er det strålende, og hvis det er et annet sted, er det også greit.

ADAMUS: Ok. Fint.

SHAUMBRA 3: Ja.

ADAMUS: Fint. En til.

LINDA: En til. La meg se.

ADAMUS: En til.

LINDA: La meg se. Åh, April vil ikke svare. Jeg skal prøve deg.

JOE: Så absolutt, jeg ville kommet tilbake.

ADAMUS: Du ville det.

JOE: Så absolutt.

ADAMUS: Hvorfor?

JOE: Akkurat som den andre herren sa, jeg elsker denne planeten.

ADAMUS: Ja.

JOE: Jeg elsker folk. Jeg skulle likt å oppleve det når jeg hadde mer energi og hadde flyten av kjærlighet hele tiden. Tuller du med meg?

ADAMUS: Ja.

JOE: Hvorfor ikke?

ADAMUS: Ok. Du ville kommet tilbake. Ok. Fint. Og nå tilbake til Shawna (Adamus humrer).

LINDA: Ok.

ADAMUS: Ville du kommet tilbake?

SHAWNA: Jeg vet fremdeles ikke.

ADAMUS: Du vet fremdeles ikke. Ok.

LINDA: Ok, da er det toalettet! (Publikum roper «Åhh!»)

ADAMUS: Nei, vel, hun …

SHAWNA: Fordi en vet ikke – jeg mener …

LINDA: Det er toalettet!

SHAWNA: Å ta den beslutningen nå, herfra …

ADAMUS: Akkurat.

SHAWNA: … energiene og det jeg vet, og det jeg føler kan skifte. Hvem vet? Ingenting blir det samme.

ADAMUS: Ja, men hvis du går ut fra at alt er som nå.

SHAWNA: Det eneste konstante er forandring. Alt forandrer seg alltid, så Jorda vil ikke være den samme som nå.

ADAMUS: Ja.

SHAWNA: Så hvordan skal jeg vite det? Jeg vet ikke! (Adamus humrer). Jeg vil bestemme meg når jeg kommer dit.

LINDA: Det var toalettet for fjerde gang! (Mer latter).

SHAWNA: Åh, for «jeg vet ikke» greiene.

ADAMUS: Ja. Så du er ikke klar for å ta en beslutning, det er det du sier, i stedet for sier du «Jeg vet ikke».

SHAWNA: Det vil ikke være det samme som nå.

ADAMUS: Ok.

SHAWNA: Og du ber meg om å ta en beslutning.

ADAMUS: Ikke ta en beslutning, dette er teoretisk, hypotetisk. Du vet, heller du mot å komme tilbake til enda et liv akkurat nå?

SHAWNA: Jeg heller mot eventyret, hvor det enn måtte være.

ADAMUS: Jøss, Shaumbra er skikkelig, skikkelig flinke til å, som …

SHAWNA: Nei! Det er sannheten!

ADAMUS: Ja, det er bra. Det er bra.

SHAWNA: Det er som om du spurte meg om å ta en beslutning i forhold til om jeg ville komme hit, men her ville ikke være det samme som det er nå.

ADAMUS: Riktig (noen sier “Ooh!”)

LINDA: Sart vil svare. Gi mikrofonene til Sart.

SHAWNA: Så hvordan kan du spørre … hvordan kan du spørre om det? For det er …

ADAMUS: Det er veldig enkelt. Du står her, ordrene kommer ut av Cauldres munn (latter) og det er som om alle blir sinte. Det er veldig enkelt.

SHAWNA: Det kommer ikke til å være samme sted som det er nå.

ADAMUS: Ok. Jeg skal vise deg noe om litt.

SHAWNA: Eller jeg tror ikke det.

LINDA: Vil vi vite hva Sart synes?

ADAMUS: Men jeg vil vise deg noe. Ja, det er klart vi vil vite hva Sart synes.

SART: Jeg ville bare kommet tilbake hvis jeg fikk en større maskin.

LINDA: (ler høyt) Den var god! (Hun fortsetter å le).

ADAMUS: Jeg er ikke sikker på hva det betyr … (latteren fortsetter). Klassisk mannlig ego (latter). Jeg mener, han liker stort utstyr.

SHAWNA: Det er for gravemaskiner. Så du må klargjøre.

ADAMUS: Ja, ja., Hva slags utstyr? Slik at alle vet det.

SHAWNA: Maskiner! (Mer latter).

ADAMUS: Gi ham mikrofonene. Hva slags utstyr?

LINDA: (ler fremdeles) dette er farlig!

SART: Vi må ha en større grabb slik at vi kan grave et større hull.

ADAMUS: Ja, ja, ja. (latter). Jada. Så, ja, så du ville kommet tilbake til enda et liv bare for å få større utstyr?

SART: Javisst, hvorfor ikke?

ADAMUS: Men hva om du ved det punktet Sart, hva om de hadde dette store utstyret, men alt ble drevet av roboter. Du kommer ikke om bord.

SART: Da blir jeg knust.

ADAMUS: Da blir du knust. (mer latter). Så når du nå vet at roboter ville kjøre denne, ville du kommet tilbake til enda et liv?

SART: Nei, jeg kommer ikke tilbake (latter).

ADAMUS: Nei for søren. Ok. Greit.

La oss puste dypt.

Bare stopp litt opp og føl inn i energien i denne Shouden. Den er litt annerledes. Fint. Og jeg er ikke overrasket, for det er mye som foregår på alle de forskjellige nivåene (noen sier «bare tillat»). Så la oss bare tillate. La oss tillate. La oss tillate.

Tillat alt som kommer din vei i år. Virkelig. Det er ikke noe stort oppsett. Du blir ikke testet. Bare tillat din vei inn i dette året.

Kokongen

La oss gå tilbake og snakke litt om denne veldig kjente metaforen om åmen og sommerfuglen. Den er veldig, veldig god, og i det siste har jeg lagt merke til at Cauldre nå kaller muggles (gomp-ikke magiske folk) for åmer. (Adamus ler). Det er liksom passende, og sannsynligvis mindre nedlatende enn å kalle dem for muggles.

Så det er et slikt vakkert eksempel i vår egen natur i forhold til hva som skjer. En har åmen som – veldig likt menneskene – bare prøver å være en større åme med finere grønnfarge enn de andre, og prøver å få frem flere bein. Men så begynner plutselig noe å skje med åmen. Den begynner å falle fra hverandre. Den begynner på en måte å miste sinnet. Kroppen fungerer ikke så bra lenger. Den kan ikke huske noe som helst, og åmen skylder på alderdom eller forurensing eller dårlig vann eller noe slikt. Og åmen går gjennom alt dette, og skylder selvfølgelig på utsiden uten å et øyeblikk stoppe opp og si; «Hva er det som egentlig foregår?» Uten å stoppe opp og bare tillate.

Åmen slåss mot alt dette. Åmen har faktisk hørt historier om kokongen fra andre åmer, ikke fra dem som faktisk har vært i den, men slike som også bare har hørt om det og ser på kokongen som djevelen, ondskap, mørke. Og dette er en tro som de fleste åmer har, at kokongen er det ondeste av det onde. Og plutselig faller åmen fra hverandre og blir nå forført inn i kokongen, inn i mørket. Åmen står imot så godt den kan. Den ber og den sier at den ikke skal gjøre stygge ting mer, og gjør alt den kan, men den kan føle at den blir dratt inn i kokongen.

Og så en dag er den faktisk der. Kroppen faller fra hverandre, sinnet fungerer ikke lenger, og plutselig blir åmen dratt dypt inn i kokongen. Og i kokongen blir den fullstendig ødelagt til det ikke er noen rester av selv åmen. Alt blir til en smørje. Vi har snakket om dette før. Ingenting nytt.

Alt blir til en smørje, men åmen har fremdeles bevissthet. Vel, bevisstheten forandrer seg, for den har ikke lenger åme-kropp eller hjerne, men den eksisterer likevel. Den forstår likevel; «Jeg er her i denne kokongen. Jeg var livredd for den. Jeg trodde det var det mørkeste av alt, for den ville bare sluke meg, noe den på en måte gjorde, men Jeg Eksisterer likevel. Jeg er her.»

Åmen begynner å forstå at det skjer noe. Det skjer noe, og det er ikke bare det at kroppen faller fra hverandre og blir til en smørje, at den mister sinnet og sin følelse av identitet, men det skjer noe akkurat her og akkurat nå.

Åmen har egentlig ingenting igjen å motstå med. Nå er alt den kan gjøre å tillate. Den har virkelig ikke noe igjen å kjempe med, den har egentlig ingen kropp, intet sinn, så alt den kan gjøre er å tillate. Og så begynner den å tillate, den forstår at det er noe der som faktisk er veldig virkelig. For åmen blir det kalt den imaginære skiven – imaginær skive – og det er veldig virkelig.

I vitenskapen er den imaginære skiven faktisk ikke del av åmen når den er åme, men plutselig er den der når den er i kokongen, og dette er basert på vitenskap. Plutselig er den der.

Vel, hvor kom den fra hvis den ikke var i åmens DNA, ikke var del av åmens fysiske kropp eller den bittelille hjernen? Hvor var dette vakre som kalles for den imaginære skiven? Og hvorfor kalle vitenskapen det for en imaginær skive.

Det den imaginære skiven er, er alle potensialene for å bli sommerfugl. Den eksisterte ikke da den var en åme. Den var ikke del av åmens arvemateriale. Men nå er den her, og åmen – som nå har blitt til gjørme, men fremdeles forstår at den eksisterer – blir plutselig oppmerksom på den. Den er nesten som et krystallinsk lys i kokongen.

Disse parene av imaginære skiver er potensial for alt det åmen nå vil bli som sommerfugl. Det er i grunnen et krystallinsk par som vil bli til vinger – vinger som åmen aldri før kunne ha forestilt seg, aldri i verden kunne forestilt seg. Det blir til bein på sommerfuglen, og antenne og øyene og alt mulig. Disse imaginære skivene, som faktisk er veldig virkelige, er potensial for det den vil bli. Men åmen forstår aldri det når den er åme. Den forstår det ikke til å begynne med når den er i kokongen og faktisk blir til gjørme. Men nå er det der.

Dette er akkurat de tingene som nå blir trigget for at denne magiske metamorfosen skal skje, for at sommerfuglen så skal komme frem med vinger, med et helt annerledes vesen enn åmen på noen måte kunne hatt.

Dette er veldig virkelig. Dette er vitenskap, og jeg har ofte syntes at det er morsomt at vitenskapen kaller det for en imaginær skive, for det er som fantasien. Dere vet, den var der alltid i fantasien, ikke som en fysisk del av åmen, men i fantasien. Men nå blir den veldig, veldig virkelig i kokongen.

Det er en tendens til at åmen – som nå egentlig bare er i en gjørmete tilstand – men til at den fremdeles vil prøve å manipulere disse skivene, men oppdager med det samme at den ikke kan det. Det kan ikke det. Skivene vil ikke respondere på åme-hjerne, åme-ønsker eller åme-kontroll. De responderer ikke på det, og når åmen prøver og prøver å påvirke disse imaginære skivene, sier, dere vet; «Gjør meg til en hel åme igjen, men en skikkelig bra åme», vil ikke skivene respondere. Men skivene vil respondere når åmen bare tillater. Da responderer skivene, og de begynner å forme denne vakre sommer fuglen.

Hvis jeg kan få litt musikk takk.

Sommerfugl-merabh

Det er fantastisk likt det dere går gjennom. Jeg mener, ikke det at dere er en åme, men (musikken begynner), dere er mennesket som går gjennom denne opplevelsen. Kokongen er oppvåkningen, at dere kommer til Realisering. En kan si at dere har vært i kokongen ganske lenge nå, blitt til gjørme, men dere er fremdeles bevisste. Dere har fremdeles «Jeg Eksisterer». Dere er der fremdeles.

Dere har ingen imaginær skive, for det er unikt for åmen, sommerfuglen, men dere har noe som kalles for den Klare Krystallflammen.

Du kan ikke finne den i kroppen. Hvis du dissekerer et menneske, kan du ikke finne denne Klare Krystallflammen i den. Men den har alltid vært der.

Når jeg sier at å komme til Realisering er en naturlig prosess, sier jeg det fordi dette som alltid har vært der, denne krystallflammen, er det som vil bringe deg til Realisering.

Dere ville aldri blitt fastlåst på planeten. Dere ville egentlig aldri bli fortapt. Den er ikke i den fysiske kroppen. Den er ikke i sinnet, men den er deg. Den er del av deg.

Og nå kommer den inn i bevissthet. Ikke tidligere, den kommer ikke inn i bevissthet i de tidlige stadiene av oppvåkning, eller når dere kommer inn i mesterskapet. Det var derfor jeg valgte i dag, den første Shouden var i 2020, til å snakke om det.

Enten du velger Realisering eller ei, spiller ingen rolle. Du kan fortelle meg at du velger det, at du ikke velger det. Du kan si at det er forsinket fordi du kommer i veien for deg selv. Du kan si at du vil ha det nå. Ingenting av dette spiller noen rolle, for det er mennesket som prøver å manipulere den Klare Krystallflammen til Jeg Er.

Det eneste du egentlig kan gjøre, er å tillate.

Denne åmen, åh, den virkelig vil prøve å utmanøvrere de imaginære skivene og prøve å komme tilbake til å være åme, men de imaginære skivene responderer ikke. Vitenskapelig, jeg mener, i det menneskelige riket, vil de ikke respondere. Men det er på samme måte med deg, mennesket, og den Klare Krystallflammen.

Dere har ikke sett den. Dere har ikke vært oppmerksomme på den frem til nå av mange forskjellige grunner, men den har alltid vært der.

Den er beslektet med de imaginære skivene, for det er det Realiserte Selvet. Det er alle komponentene. Det er komponentene for den Frie Energikroppen. Det er komponentene for gnost. Ikke menneskelig gnost, ikke det menneskelige sinn, men det er komponentene for en helt annerledes måte for å forstå og være bevisst på ting. Alt er der.

Hver og en av dere har dette. Nå er det tid for at dere blir bevisste på det.

Du kan ikke manipulere den, og jeg vet at dere kommer til å prøve.

Ikke bry dere med å be den om penger. Den vet ikke en gang noe om ting som det.

Denne vakre, Klare Krystallflammen er det som til syvende og siste guider dere inn i Realisering. Det er alle komponentene for alt det du blir. Alt er ditt. Det tilhører ingen andre. Hvis noen prøvde å finne den i deg, prøvde å gå inn i kokongen din, ville de ikke finne den, for den fungerer bare for deg.

Jeg stilte spørsmålet; «Ville du kommet tilbake til enda et liv på planeten?» Nei. Nei, når du blir sommerfugl, vil du ikke gå tilbake til å være åme. Nei.

Det du gjør, er at du kommer frem fra hele denne prosessen med å komme til Realisering, og du lever som bare det, enten det er i fem år, ti år eller tre tiår. Du lever som bare det akkurat nå. Du trenger ikke å komme tilbake, og du kan ikke dra tilbake. Det sier jeg dere her og nå. Men til de av dere som sa; «Ja, for helvete, jeg vil nyte livet,» gjør det nå.

Det vil komme et punkt da dere blir lei av det, for dere forstår at det er så mye mer i de andre rikene, så veldig mye mer. Dere har hatt alle opplevelsene dere kan få på planeten, og ved et punkt velger dere å si; «Jeg er ferdig med det.» Men nei, dere vil ikke komme tilbake.

Ville sommerfuglen noensinne gå tilbake til å være åme? Nei. Nei.

Denne Klare Krystallflammen er i hver og en av dere. Det er den som vil bringe dere til Realisering, så slutt å prøve å gjøre det selv. Den er del av deg. Du kunne ikke på noen måte funnet – noen av dere lurer på; «Vel, er det noe negativt eller noe mørke i denne Klare Krystallflammen?» Nei, det er det ikke.

Vil den få dere til å lide? Vil den komme til å bedømme dere? Nei, nei, nei. Det handler ikke om det.

Så når jeg sier at dette året handler om å tillate, var det det jeg mente. Tillat det som er der akkurat nå.

Dere kommer til å begynne å enten føle den eller faktisk se den, og det er det som bringer dere til Realisering.

Pust dypt, og bare føl inn i den litt.

Ellers kjære menneske, du kommer ikke til å bringe deg selv inn i Realisering. Det gjør du ikke. Og det burde faktisk være en lettelse.

Føl inn i denne vakre Klare Krystallflammen. Den er veldig lik de imaginære skivene til sommerfuglen.

(Pause)

Vi kommer inn i 2020, og der er alt fra begeistring, entusiasme, tvil og alt dette andre. Dere trenger ikke å bekymre dere for noe av det. Du trenger ikke å gjøre noe som helst. Det er derfor jeg sier at dere skal gi slipp på alle løftene. Slutte med alt strevet og prøve å finne ut av ting.

(Pause)

Imaginære skiver er veldig virkelige. Jeg mener, dette er ikke bare en historie. De er veldig virkelige. De tillater en magisk transformasjon, forvandling fra åme til sommerfugl. Det er ikke åmen som gjør seg selv til sommerfugl. Det er ikke mennesket som får seg selv Realisert.

En kan si at de imaginære skivene er potensialet for alt som kan bli, og slik er det med den Klare Krystallflammen inne i hver og en av dere. La denne vise vei, være veien. La den bringe deg inn i Realisering.

Ja, det kommer til å være tider da kroppen gjør vondt. Dere går gjennom utrolig mange siste forandringer. Tror dere det var enkelt for åmen å bli til gjørme?

Det vil fremdeles være tider med tvil. Det vil fremdeles være noen indre konflikter. Bare tillat dem nå. Bare tillat dem, noe som betyr at dere ikke gir dem så mye oppmerksomhet. Ikke la deg selv gå inn i en mental virvel om ting.

(Pause)

En kan si at dette er tiden som, vel, ble forutsagt, men dette er tiden som dere valgte å komme til denne planeten for å få Realisering, og nå er det her. Bare tillat det.

En kan si at alt her på en måte blir plukket opp og håndtert av den Klare krystallflammen.

Igjen, den er din, og bare din. Den tilhører ingen andre. Den blir ikke delt med noen gruppe, ingenting slikt. Men alt annet her blir på en måte bare plukket opp, styrt, brakt til Realisering.

Cauldre spør meg; «Er det ingenting mer mennesket kan gjøre? Er dette det hele?»

Vel, nei, faktisk, det ville være det manglende poenget. Mennesket kan oppleve det. Ikke dirigere det eller styre det, ikke prøve å få det til å skje, men mennesket kan oppleve det.

Er det ikke derfor dere er her?

Jeg vil gå så langt som til å si at det ikke er noe valg lenger, og jeg vet at det høres tøft ut for noen av dere som sier; «Faen ta! Jeg har et valg.» Faktisk så har dere egentlig ikke det.

Nei, nei, nei, nei. Dere er alt for langt inne i Realiseringen deres. Hjulene snurrer. Den Klare Krystallflammen gjør allerede dette.

Jeg vet at det høres ganske så hardt ut, nei, du har faktisk ikke noe valg lenger. Det skjer. Tror dere at åmen hadde et valg i de siste øyeblikkene i kokongen, at den plutselig kunne si; «Nei, nei, nei! Jeg vil gå tilbake til å være åme?» Nei. Det var altfor sent. Så mange andre ting skjedde. Så mange andre ting fant sted.

Jeg vet det, jeg gikk bokstavelig talt inni, la energien min inn i en kokong der åmen var i ferd med å komme frem som sommerfugl. Jeg ville oppleve. Jeg ville virkelig føle de imaginære skivene. Ikke gjennom et vitenskapelig mikroskop, men jeg ville se dem, og de glødet. De var faktisk som krystaller. De jeg så i denne spesielle larven var – de var selvfølgelig fiolette – og de glødet som krystaller, og en kan si at de gjorde alt arbeidet. De fikk til denne prosessen.

Det var vakkert å skue. Og jeg var på en måte trist samtidig, for her var det som hadde vært en vakker åme, og dens dager som åme var over. Og selv da, vel, det var denne gleden ved å vite at den ville komme frem som sommerfugl om en liten stund. Det var også en følelse av tap fordi den aldri mer ville bli åme. Men den følelsen bleknet i det øyeblikk den bredte vingene sine. Den ønsket aldri å gå tilbake.

Det kan for øvrig dere også gjøre. Dere bare projiserer energien deres, bevisstheten deres. Det var ganske så fantastisk, men tilbake til poenget her.

Hvis du holder tilbake på grunn av et forhold, eller du har forretninger du vil få skikkelig i gang eller avslutte eller hva det måtte være, du tror fordi legen din nettopp fortalte deg at du har en eller annen fryktelig sykdom slik at du må vente, alt er egentlig utover deg akkurat nå.

Cauldre sier til meg; «Vel, det var ikke så veldig pent sagt Adamus. Burde du ikke fortelle alle at de har myndighet til å gjøre det de vil? Nei. Nei, jeg ser faktisk skjønnheten i det.

Dere kommer til å komme frem fra mange, mange liv som menneske på planeten, og dere kommer til å forbli menneske også – det er liksom det kule – men som et opplyst vesen, fullstendig realisert.

Alt du nå blir bedt om å gjøre kjære menneske, er å tillate.

Åh, jeg kan høre noen Shaumbra som akkurat nå er veldig sinte på meg. De insisterer på at de har et valg. De insisterer på at de kan gjøre det de vil. Alt jeg forteller dere er at hvis du har kommet så langt, er det for sent. (litt latter).

Men så må jeg stille spørsmålet. Hvis du har kommet så langt, vil du ikke at det skal skje? Noen ganger gir ikke mennesker – tåpelige, tåpelige mennesker – de gir ingen mening i det hele tatt.

La oss puste dypt, og jeg ber dere nå om å føle dypt inn i den Klare Krystallflammen din, det som skal ta det herfra for deg …

(Pause)

… akkurat som de imaginære skivene.

Det er dette som vet hvordan det skal trekke alle delen og bitene sammen for å bringe deg inn i Realisering.

(Pause)

Og det er veldig vakkert, for det spiller ingen rolle hva det gamle karmaet ditt var. Det spiller ingen rolle hva du har gjort i dette livet. Ingenting av det spiller noen rolle fra nå av.

Det spiller ingen rolle hvor mange liv du har levd. Det spiller ingen rolle hva du gjør akkurat nå. Ingenting av det spiller noen rolle.

Dette er tiden for å virkelig gi slipp og tillate.

(Pause)

Det er en veldig personlig tid, også en veldig privat tid.

Det har vært en masse diskusjoner blant Shaumbra der de sier; «Når du kommer inn i Realiseringen din, går du da ut og snakker om det, erklærer det, slår deg på brystet?» Dere vet, det er åme-tenking. Realisering er så intim og så privat, dypt privat.

Dere vet, vi skal snakke om det i tiden som kommer. Snakker dere om det med andre Shaumbra? Kanskje, men vel, når dere kommer til det Åpne Huset i Klubben for Oppstegne Mestre og dere spør noen av de andre Oppstegne Mestrene om det, vil de alle på en måte smile og le og liksom; «Tsk!» Dere vet, fra deres opplevelse er det så dypt personlig. Det er ikke noe ønske om å løpe ut og rope det ut til andre folk, ikke en gang til Shaumbra.

Og så er det noe annet de vil fortelle deg. Åh, de vil forresten gi dere alle slags historier. Men de vil også fortelle dere at der er en ting realiserte Mestere imellom. De trenger ikke å si et ord. De vet allerede seg imellom. Det er ikke som om en klokke ringer eller noe slikt, men der er en øyeblikkelig viten fra den ene til den andre, og der er et lite smil som de har, en viten, som; «Ja, du er der. Jeg vet det.»

La oss trekke pusten dypt inn i å tillate her.

Det er det aller viktigste dette året. Det er egentlig det eneste du kan gjøre.

(Pause)

Du har ikke lenger noe valg. Du kan ikke lenger gjøre noe for å tilrettelegge for Realiseringen din. Nå handler alt om hvordan du vil oppleve det.

Det er det hele. Hvordan vil du oppleve det?

(Pause)

Du kan ikke si at det burde ta en uke eller et år, og du kan ikke engang si; «Jeg vet ikke.» Det kan du ikke.

Du kan ikke si; «Jeg er ikke sikker på om jeg virkelig vil det, eller når jeg vil det eller hvordan jeg vil det.» Ingenting av det passer.

Den Klare Krystallflammen bringer deg resten av veien.

Du har gjort mye for å komme dit. Du har gjort mye, men denne Klare Krystallflammen gjør resten. Det må den gjøre i denne tiden, for mennesket vil simpelthen ikke være i stand til det.

La oss puste dypt.

(Pause)

Disse imaginære skivene er i – vel, de er faktisk ikke i åmen, ikke på en fysisk, vitenskapelig måte. De dukker ikke opp før i de senere stadiene til larven, i kokongen. Er det ikke fantastisk?

Det er det samme med den Klare Krystallflammen. Det er først nå.

La oss puste godt og dypt inn i dette året med å tillate, når så mange vil komme inn i Realisering.

La oss puste dypt og anerkjenne alt det arbeidet som mennesket har gjort, og nå kan du trekke pusten dypt. Den Klare Krystallflammen overtar herfra.

Med det mine kjære venner, Jeg Er Adamus av Suverent Domene, og alt er vel i hele skapelsen.

Takk (applaus).

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø. Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.