CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Lidenskap 2020 Serien
SHOUD 3 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe
Presentert i Crimson Circle
2 november 2019
www.crimsoncircle.com
Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.
Ah! Jeg vil trekke pusten dypt og godt noen ganger til og lukte skjønnheten i lufta. Mm. Fylden, naturen, kaffen, mm.
Vet dere, i mitt liv, min karakter som Mark Twain, så kom faktisk Mark Twain hit til denne øya. Den gangen ble alle øyene kalt for Sandwich Øyene. Det gir ikke så mye mening, for en kan ikke finne et godt smørbrød på øyene nå for tiden, men det ble kalt for Sandwich Øyene, og han elsket dette stedet. Faktisk så – og dette er en helt sann historie – gikk han etter veien her, rett foran det som nå er Villa Ahmyo, som nå kalles for Māmalahoa Highway. Den gangen ble det simpelthen kalt for Coffee Road (kaffeveien) – Coffee Road – for det var en vei som ble brukt av bøndene og arbeiderne for å høste kaffe og ta den inn til tørkeprosessen. Den ble stort sett brukt til det.
Så han gikk rett foran dette stedet. Og her er vi nå, en stund senere, nyter skjønnheten i det som har blitt skapt her. Skjønnheten. Og dere vet, dette knytter seg til det vi skal snakke om i dag, men det er egentlig bare et suverent vesen som kan skape som dette eller skape (Rude Awakening) film, eller skape slike ting som dere gjør. Det er et suverent vesen som kan skape som dette.
La oss trekke pusten dypt på skjønnheten av dette stedet.
Gjester
Her om kvelden satt Cauldre og Linda ute på lanaien – som også kalles for verandaen – det var kveld, og de tok seg et glass vin, fin musikk spilte i bakgrunnen, og Belle lå ved siden av dem, og plutselig fikk Belle litt av en reaksjon. Hun hadde sovet, og plutselig våknet hun og reagerte veldig. Linda, kan du demonstrere hvordan det så ut?
LINDA: Nei, det vil jeg ikke! (Latter)
ADAMUS: Så Belle lå der og sov godt – det skal jeg med glede gjøre – og plutselig var det som om … (Adamus beveger hodet fort rundt, som om han er overrasket og ser på forskjellige ting). Og Cauldre og Linda så det, og de lurte på «Hva er galt med henne? Har hun kanskje et anfall? Er det noe galt?» For hun stirret, og så … (demonstrerer) bare stirret hun ut i lufta.
LINDA: (applauderer) God jobb. Det var veldig bra.
ADAMUS: Det er lett.
LINDA: Jeg forstår det vet du.
ADAMUS: Det er enkelt. Enkelt.
LINDA: Du satte et eksempel. Takk.
ADAMUS: Og de lurte på hva som foregikk. Først trodde de at hun kanskje fulgte med på et insekt eller en flue eller noe slikt. Men så forsto de fort at det kunne det ikke være på grunn av måten hun så på, den måten hun hadde fokus nært og fjernt. Men nå skal jeg dele resten av historien med dere. Det var simpelthen noen entiteter som kom inn og som Belle kunne oppfatte og faktisk se.
Her om kvelden kom Metatron hit, Kuthumi, selvfølgelig jeg selv, Tobias, og også Yeshua, for å på en måte fullføre det. Vi kom inn fordi alt endelig var gjort. Det var litt oppryddingsarbeid igjen, men det var tid for det, så vi tok energien vår inn til dette vakre stedet. Og Yeshua er ikke den som vanligvis dukker opp på Shaumbra-samlinger, men det var viktig for Yeshua, for så mye av historien deres, opprinnelsen deres, og til og med lidelsen skriver seg tilbake til Yeshua sin tid.
Så Yeshua var her sammen med resten av oss for å virkelig bringe bud om en ny æra, en «ingen lidelse» æra. Energien vår er nå dypt satt inn i Villa Ahmyo og Shaumbra Paviljongen. De lurte på hva de skulle kalle Paviljongen, og en eller annen gang ville Cauldre kalle den for – jeg likte det på en måte, det var smigrende – men Adamus Paviljongen. Men jeg sa nei, for det handler ikke om meg. Det handler om hver og en av dere, alle dere som er tunet inn og ser på dette. Det handler om Shaumbra. Det handler ikke om en eller annen entitet. Det burde ikke være for å glorifisere en entitet. Jeg var selvfølgelig veldig smigret, men det er virkelig en Shaumbra Paviljong.
Før vi går videre, må vi først fokusere kamera bak der. Vi har noen skikkelige karakterer der bak (litt latter). Hvis dere vil reise dere kjære karakterer (Rude Awakening teamet er kledd i kostymer). Jeg elsker det når dere kommer i kostymer, når dere kler dere ut for anledningen. Noen kommentarer, noe tema? Mikrofon kanskje.
LINDA: Ok.
ADAMUS: Eller bare fordi.
JONATHAN: Bare fordi.
JORGE: Litt av alt. Vil dere ikke si det?
JONATHAN: Det er selvbiografi, ikke sant?
JORGE: Jo.
SANDRA: Vel, først og fremst inviterer du oss alltid til å kle oss opp.
ADAMUS: Så absolutt. Alt er et spill. En kan like gjerne gjøre det.
SANDRA: Så det første er at det er din skyld.
ADAMUS: Ja.
SANDRA: Og så følte vi på en måte inn i hva som ville være et morsomt kostyme, og etter at vi hadde valgt disse kostymene, leste vi om arketypene til – (hun ler) – til alle disse karakterene, og det var veldig interessant å se at det faktisk matchet helt alle de aspektene som vi har transformert i det siste …
ADAMUS: Så absolutt.
SANDRA: … eller forløst eller, du vet, hva en nå skal kalle det. Så jeg syntes det var veldig, veldig interessant.
ADAMUS: Ja, og det ser veldig komfortabelt ut i denne varmen (Adamus humrer).
SANDRA: Det er det! Det er det! (Hun ler)
ADAMUS: Fint. Og takk for at dere kledde dere ut. Det er virkelig fantastisk, og det også – dere vet, livet er bare et enormt stort spill. Slutt å ta alt så alvorlig, ha det moro med det. Ha det moro med forskjellige roller. Dere begynner å se at de gamle, menneskelig handlingene bare var et enormt stort spill som ikke på noen måte må tas alvorlig.
Dagens Spørsmål
Så før vi går videre - Linda med mikrofonen – jeg vil spørre dere om hva dere følte da dere kom hit til Shaumbra Paviljongen. Hva følte og sanset dere da dere kom hit?
SHAUMBRA 1 (kvinne): Glede.
ADAMUS: Si det igjen.
SHAUMBRA 1: Glede.
ADAMUS: Glede.
LINDA: Hold den nærmere.
ADAMUS: Fint. Jada, glede. Og ikke – eh, vi er ikke ferdige enda (litt latter). Glede. Du kan ikke bare komme med et svar på et ord. Gi mikrofonen tilbake til henne. Ja.
LINDA: Til henne?
ADAMUS: Ja, ja. Ja, glede. Glede. Og hvor kommer du fra?
SHAUMBRA 1: Tyskland.
ADAMUS: Tyskland. Ok. Og hvordan var det der da du dro? (Hun nøler og Linda ler). Kaldt? Grått?
SHAUMBRA 1: Tjue grader.
ADAMUS: Det er ikke så verst. Ja, ja.
SHAUMBRA 1: Mm hmm. Veldig varmt for denne tiden av …
ADAMUS: Veldig varmt for denne tiden av året. Jada.
SHAUMBRA 3: Ja.
ADAMUS: Ja. Og da du kom i dag tidlig, er det første gang du er i Villa Ahmyo?
SHAUMBRA 1: Ja.
ADAMUS: Ja, og …
SHAUMBRA 1: Den første lange …
ADAMUS: Den første lange.
SHAUMBRA 1: … reisen.
ADAMUS: Til den andre siden av verden. Ja.
SHAUMBRA 1: Ja …
ADAMUS: Hvordan føles det?
SHAUMBRA 1: … å komme hit.
ADAMUS: Jada. Hvordan har kroppen det med alt dette?
SHAUMBRA 1: Veldig bra.
ADAMUS: Jada. Åj, jada. Når kom du?
SHAUMBRA 1: Mandag.
ADAMUS: Mandag. Så du har hatt litt tid til å ta deg igjen.
SHAUMBRA 1: Jeg var i Denver.
ADAMUS: Ah!
SHAUMBRA 1: Snø! (Hun ler)
ADAMUS: Snø i Denver, ja. Ikke så mye glede i Denver med snøen. Ja, ja.
SHAUMBRA 1: Ja.
ADAMUS: Fint. Så du kom i dag, og du følte glede. Noe mer? Noe mer?
SHAUMBRA 1: Frihet.
ADAMUS: Frihet. Ok. Den er jeg med på. Fint. Takk. Det er fint å ha deg her.
SHAUMBRA 1: Takk.
ADAMUS: Ja. Og flytiden hit er lang, men å dra hjem igjen er veldig langt (litt latter).
SHAUMBRA 1: Søndag var jeg i Washington.
ADAMUS: Washington. Ja.
SHAUMBRA 1: For å se det Hvite Hus og Capitol.
ADAMUS: Åh, dette Washington.
SHAUMBRA 1: Ja.
ADAMUS: Åh, jeg trodde du mente det fine Washington (Adamus humrer).
SHAUMBRA 1: Mr. T var der! (Hun ler)
ADAMUS: Følte du glede ved det Hvite Hus? (Hun sukker). Ikke så veldig.
SHAUMBRA 1: Det regnet.
ADAMUS: Ja (hun ler). Jada. På en måte en annen energi. Jeg pleide å tilbringe litt tid i Washington D.C., og nå prøver jeg å unngå det for enhver pris. Jada. Fint. Takk. Et par til. Hva følte du da du kom hit i dag?
SHAUMBRA 2 (kvinne): Litt spent, og veldig takknemlig for å være her og se alle disse fantastiske Shaumbra igjen, eller for første gang. Så jeg elsker det.
ADAMUS: Noe annet? På en måte en underliggende energi?
SHAUMBRA 2: Det roer seg nå. Men det har det vært de siste par ukene.
ADAMUS: Ja. Det roer seg.
SHAUMBRA 2: Ja.
ADAMUS: Ok. Fint. Fint. Et par til. Hva følte du da du kom hit i dag for å delta på denne første Shouden i Shaumbra Paviljongen? Ja.
SHAUMBRA 3 (kvinne): Det var som å komme hjem.
ADAMUS: Som å komme hjem. Ja.
SHAUMBRA 3: Og det er som himmelen, og hvis jeg bare hadde kunnet være her for alltid.
ADAMUS: Oh, wow.
LINDA: Jeg også!
ADAMUS: Hvorfor ikke?
LINDA: Meg også! (Litt latter)
SHAUMBRA 3: Alle vi! Alle vi!
ADAMUS: Hvorfor kan du ikke være her for alltid?
SHAUMBRA 3: De to barna mine.
ADAMUS: Ja?
SHAUMBRA 3: Hester.
ADAMUS: Hestene dine.
SHAUMBRA 3: Det klarer jeg ikke (hun ler).
ADAMUS: Du kan sette dem på et stort fly og få dem over. Du vet, det er hester her. Ja.
SHAUMBRA 3: Det er den eneste grunnen.
ADAMUS: Den eneste grunnen. Ok. Så hvis hestene dine dro, da ville du også dra?
SHAUMBRA 3: Mm hmm.
ADAMUS: Ok. Det er greit.
SHAUMBRA 3: Og komme hit.
ADAMUS: Ja, ja. Og jeg elsker at folk elsker kjæledyrene sine. Jada. Hva heter hestene dine?
SHAUMBRA 3: Hoppen er Noblesse, og vallaken er Leo.
ADAMUS: Å, ja. Det er bra.
SHAUMBRA 3: Jeg trenger ham, fordi du vet, hester kan ikke være alene.
ADAMUS: Ja.
SHAUMBRA 3: Og derfor må jeg ha en hest til.
ADAMUS: Det er veldig sant.
SHAUMBRA 3: Og dette er …
ADAMUS: Det er liksom det samme med hester og folk.
SHAUMBRA 3: Jeg vil ikke ha en til, for det er noe – det er for mye arbeid for meg å passe på dem.
ADAMUS: Det er det. Jada. Jeg elsker hester. Jeg hadde mange.
SHAUMBRA 3: Men hoppen er faktisk hjertet mitt. Og det vet du. I Danmark fortalte jeg deg at hvis jeg fikk en telefon og hun hadde problemer, måtte jeg dra.
ADAMUS: Ja.
SHAUMBRA 3: Men nå er dette …
ADAMUS: Nå er hun bedre.
SHAUMBRA 3: Ja! Hun har det bra (hun ler).
ADAMUS: Fint, fint.
SHAUMBRA 3: Takk.
ADAMUS: Ok. Du er veldig klar på hva som står mellom deg og det å bare være her.
SHAUMBRA 3: Bare dette, og jeg kan ikke selge dem. Jeg kan ikke selge dem. Jeg kan ikke skille meg fra denne ene hesten.
ADAMUS: Riktig, riktig. Nei, nei. Jeg forstår.
SHAUMBRA 3: Vi har vært sammen i femten år, og vi er veldig nære, så det kan jeg ikke.
ADAMUS: Ja, fint.
SHAUMBRA 3: Takk.
ADAMUS: Mange takk for at du delte.
LINDA: Takk.
ADAMUS: En til. Hva følte du da du gikk inn her i dag? Hva følte du?
SHAUMBRA 4 (kvinne): Begeistring.
ADAMUS: Begeistring.
SHAUMBRA 4: Spenning.
ADAMUS: Spenning.
SHAUMBRA 4: Og fokusert, strukturert energi.
ADAMUS: Åh. Hva mener du med det? Fokusert, strukturert energi.
SHAUMBRA 4: Jeg mener ikke. Det er … jeg bare …
ADAMUS: Jeg sender deg ikke på toalettet, for det er langt der oppe.
SHAUMBRA 4: Jeg bare fortsetter å snakke nå! Jeg bare fortsetter å snakke.
ADAMUS: Ja, ja, ja!
SHAUMBRA 4: Fokusert struktur – da jeg var her i fjor, var det mer som en bølge der, og nå er det - schiwwwerww!
ADAMUS: Åpne, bragt sammen, Ja, ja.
SHAUMBRA 4: Den er bragt sammen, takk.
ADAMUS: Ja, fint, fint, Strålende. Takk.
SHAUMBRA 4: Ok.
Adamus’ Svar
ADAMUS: Det vi følte da vi kom hit her om kvelden, entitetene og jeg selv, var – det er et par ord for å beskrive det – det ene er blomstring. Åpne opp, blomstring. Jeg følte umiddelbart at det var noe som åpnet seg opp, og jeg snakker ikke bare om den fysiske strukturen, jeg snakker om noe som åpner seg for Shaumbra. For Shaumbra. Det blomstrer.
Dere vet, frøene for at guddommeligheten og menneskeligheten skulle komme sammen ble plantet for lenge, lenge siden, spesielt for to tusen og noen år siden. Igjen, enda en grunn til at Yeshua var sammen med oss. Det tok lang tid for disse frøene å spire, for å gjøre seg klare. En masse forberedelser, en masse utfordringer og vanskeligheter. Nå blomstrer de. Det åpner seg opp.
2020 vil bli et slikt enormt år for dere alle, for dere alle. Jeg vil si at sannsynligvis for majoriteten av Shaumbra, vil 2020 bli det mest betydningsfulle året i livene deres når det gjelder forandringer som skjer, siste rensinger som skjer, og realiseringer i livene deres. Ikke fordi det er år 2020, selv om tallene er interessante, men det er bare slik at det var på en måte landingspunktet vårt. Dere vet, vi er i rute. 2020 var på en måte dette landingspunktet.
Veldig mange av dere kom inn etter Andre Verdenskrig – ikke alle, men mange av dere – og visste at dere ville komme til å være her i denne tiden med teknologi, og at 2020 ville være et veldig viktig vendepunkt. Dere trenger ikke å gjøre noe for å få det til å skje – dere vet, hva som enn vil skje i 2020, så trenger dere ikke å – bortsett fra å la dere selv oppleve det. Dere trenger ikke å jobbe med det. Dere trenger ikke å – dere kan skrive en sang om det hvis dere vil – men dere trenger ikke å jobbe med det eller anstrenge dere. Det bare skjer. Det er en naturlig spiring som fører til blomstringen – blomstringen for alt det du egentlig er, blomstringen av friheten deres – og det er egentlig det alt dette handler om, det er denne friheten.
Dette stedet her, Paviljongen, vil jeg si er også på en måte et senterpunkt, et fokuspunkt, et energiforbindelsespunkt for så mange Shaumbra som går inn i Realiseringen sin. Du trenger ikke å være her. Det kan du selvfølgelig, og det er et vakkert, deilig sted, men du trenger ikke å være her. Alt du trenger å gjøre, er å koble deg inn på energiene, bokstavelig talt, akkurat her – sammen med de av dere som er her i dag, på dette gulvet som dere sitter på – og alt ved det blir på en måte fokuspunktet, jeg tror at mange av dere kanskje kaller det for Nullpunkt, for at Realiseringen skjer.
Det kommer til å skje. Det er det morsomme, det fine. Dette blir på en måte en påkobling, koble seg på fokuspunkt. Og igjen, om du noen gang kommer hit eller ei, spiller ingen rolle, men dette kommer til å være et sted der en bare kan si at alle de suverene energiene samler seg og mirakler skjer, enten du er her eller ei.
Så for de av dere som er her på den første samlingen vår – dere har æren av, prestisjen av å være de første som virkelig jorder det – trekk pusten dypt og ær dere selv for at dere er her. De av dere som ser på, bringer inn energien deres, legger til energien deres, det komme til å være et år med blomstring, virkelig komme seg forbi mye av de gamle, gamle greiene som dere har båret rundt på, som har vært en slik – vel, de gamle spøkelsene.
Det fantastiske er at, vel, det fantastiske er at vi er her, dere er her. Det er mange som har falt av underveis, noen har gått over. Men dere er her.
Status Rapport
Bare en veldig rask form for statusrapport, hvor vi befinner oss.
Vi har gått gjennom mye disse ti årene sammen. Noe av det viktigste er at dere begynner å fatte, å forstå, å legemliggjøre at Realisering kommer til å skje. Det er et stort nøkkelpunkt. Jeg gjentar det om og om igjen – Realisering kommer til å skje. Jeg vet datoen, og dere trenger ikke å bekymre dere for det eller jobbe med det. Det er så viktig, for det er fremdeles en tendens til at dere av og til tror at dere må jobbe med det, dere tror at dere gjør noe galt, eller dere tror at jeg ikke snakker til dere. Men jeg snakker til dere alle. Realisering skjer. Og det spiller ingen rolle om det skjer neste år, året etter. Det spiller egentlig ingen rolle, for akkurat nå er det simpelthen opplevelsen med å gå gjennom det, legge fra seg de gamle greien som faktisk ikke er dine, og komme til noen fantastiske, nye forståelser.
Vel, når det er sagt. Realisering er ikke det folk flest tror det er. Det er ikke slik at en plutselig kan gå på vannet, noe Yeshua forteller meg at han aldri egentlig gjorde. Det var veldig grunt (latter), og de bare – alle trodde at han gikk på vannet, men det var bare veldig, veldig grunt da han gikk der (mer latter). Men det skapte en strålende historie i bibelen, imponerte alle.
Realisering er ikke slike ting. Jeg antar at hvis en kan si noe om det, er det bare å få fred med seg selv. Få fred, det er ingen kamper, det er ikke noen problemer med skyld eller skam eller problemer med å endelig være i stand til å nyte deg selv – det menneskelige selvet, det guddommelige selvet, Jeg Er, Mesteren – alt dette sammen. Ikke ha disse indre konfliktene eller kampene.
Vel, det er på en måte magisk, for når det skjer, når ikke all denne friksjonen og spenningen og skyld og skam og alt annet pågår i livene deres, gjør det noe fantastisk når det gjelder den måten energi tjener dere på og er oppstilt for dere. Når dere befinner dere på et sted av lidelse, vil energien være der for å legge til rette for lidelse.
Når dere nå er på et sted der dere har fullstendig fred med dere selv, når ikke disse indre konfliktene er der, når kreativiteten springer frem, når den blomstrer, forandrer energien seg helt for å bidra til det, for å legge til rette for det. Det er en stor forskjell. Det er da magien oppstår, og det er mange som er ute etter magien, men de glemmer den andre delen, at det handler om å fullstendig tillate Selvet, alt.
Så Realisering er gitt. Nå kan dere slappe av og bare nyte. Og jeg vet at noen av dere fremdeles er litt nervøse i forhold til dette, fremdeles som; «Vel, du vet, jeg har litt mer å gå gjennom.» Nei, det har du egentlig ikke. Vær så snill å bare kom over det. Akkurat nå, bare gi slipp på det. Stopp. Noen av dere er så programmerte og vant til å slåss på innsiden og utsiden, at dere nesten ikke kan forestille dere hvordan det er å ikke ha det slik, så dere holder fast ved noen av kampene. Gi slipp på det nå, for Realisering skjer.
Og det som kommer til å skje, er at dere vil komme til meg i løpet av de neste par årene, og dere kommer til å si «Jøss, hvorfor fortalte du meg ikke at jeg bare skulle tillate, bare avslutte kampene, bare nyte, for jeg stresset virkelig med det, og alt dette stresset og angsten var ikke verdt det. Det var bortkastet tid i dette dyrebare livet på denne planeten.»
Så nummer en, Realisering – det bare skjer. Det bare er der. Dere har planlagt det for lenge siden. Dere har samtykket til det for lenge siden, og nå er det her.
Det andre: energi er vennen deres. Vi har snakket mye om det. Dere vet, det tar rundt fem år før ting synker inn, så hvis dere noensinne lurer på hvorfor jeg fortsetter å gjenta ting, er det fordi det tar rundt fem år før «duh!» det er der. Men energi er vennen din. Det er ikke en motsatt kraft. Den er der ikke for å skade deg, og nå kan du ikke skade deg selv.
Husker dere at vi forrige måned snakket om at folk misbruker seg selv eller om de misbruker andre? Og det er mest misbruk av seg selv. Så der er fremdeles en slags frykt; «Kommer jeg til å gjøre noe for å skade meg selv eller andre?» Det kommer dere ikke til å gjøre. Dere kan nesten ikke det. Kan dere bare tillate det i stedet for å slåss med det, i stedet for å prøve å gjøre det mentalt, men bare tillate det? Dere kan egentlig ikke skade dere selv, og energien vil ikke skade dere. Kan du tillate det Luc? Du strever fremdeles med det, gjør du ikke?
LUC: Litt.
ADAMUS: Litt. Mye litt! (Luc ler). Du vet, du vil fatte det, og da kommer du til å … (statisk elektrisitet, og ingen lyd en liten stund) … (Adamus humrer).
LUC: Jeg trodde det var bra, når du bare gjør det riktig.
ADAMUS: Nei, det er bra. Det er bra. Takk. Nei, du er fremdeles i dette «vil du skade deg selv?» (Mer statisk, og noen sier «bare bruk håndmikrofonen»). Jeg? Det ville vært uvanlig (litt latter). Fungerer det ikke? Nei. Kan jeg bytte med henne?
LINDA: Nei!
ADAMUS: Nei. Ok. Greit.
LINDA: Du vil stoppe opp litt, fortsett å snakke.
ADAMUS: Ok. Så du er fremdeles i denne mentaliteten; «Kommer jeg til å skade meg selv, og enda verre, kommer jeg til å skade andre?» Du trenger ikke å bekymre deg for det lenger. Det er stort. Det er stort. Jada, for det er fremdeles en del av deg, og du beveger deg fremdeles på kanten av dette, du vet, komme til dette punktet da du nesten skader deg selv, men det kommer du ikke til å gjøre mer.
Så, la oss trekke pusten dypt på det. Dere kommer ikke til å skade dere selv lenger.
Energi er vennen deres. Energi er her for å tjene dere. De to tingene – Realisering bare skjer, og … (latter når Linda fikler med mikrofonen seg henger i buksene hans) og energi er der for å tjene deg (Adamus humrer, og noen roper «Woohoo!») Det er som om – og det er faktisk morsomt, dere vet (en mann roper «Du kommer til å forårsake alt det!») Nei, nei, nei, nei. Nei. Linda var ute etter litt spenning her (mer latter). Jeg står stille. Jeg står stille. Så dette er veldig merkelig (mer latter når hun fortsetter å fikle med utstyret)
Så dette er to veldig, veldig store poeng. Jeg har snakket mye om energi, for det er, vel, det er … vær så snill å hold mikrofonen. La meg leke med mine egne bukser (latter).
LINDA: Jeg tror jeg fikk det til.
ADAMUS: Vi kunne ha gått over til å filme havet mens alt dette foregår her. Dette er en av de merkeligste Shoudene noensinne (mer latter).
Det tredje poenget er veldig stort. Akkurat nå jobber vi med den Frie Energikroppen i Keahak, lyskroppen. Vi skal etter hvert ta det til alle Shaumbra, men akkurat nå er det slik en fokusert og relativt klar gruppe.
Takk. Er det greit nå? Ok. Takk. Ok.
Den Frie Energikroppen – dere kommer til å trenge den for å være her som legemliggjorte Mestere, for som dere vet, gjør den gamle fysiske kroppen vondt. Den gjør merkelige ting. Det er smertefullt. Dere identifiserer dere med den, men det er noe av det som er avskyelig ved å være et menneskelig vesen, det er å ha den fysiske kroppen.
Så vi jobber med den Frie Energikroppen, og som jeg har påpekt, er ikke det det første vi gjør. Dere vet, veldig mange spirituelle New Age typer sier; «La oss sette i gang og jobbe med den Frie Energikroppen», og de bærer fremdeles rundt på alle disse sårene og ubalansene og alt annet. Hvis dere gjør det, er dere egentlig ute etter en stor kollisjon. Dere prøver å bringe inn noe – dere vet ikke en gang hva det er, hva det er de kaller en lyskropp – dere prøver å tvinge den inn for dere liker egentlig ikke den fysiske kroppen. Dere føler skyld i forhold til den fysiske kroppen, så dere prøver å lage en lyskropp, og dere prøver å tvinge den inn. Det er oppskriften på en katastrofe. Og jeg vil gå enda lenger. Det er oppskrift på kreft når folk gjør det. Jada.
Vil dere ordne med en date eller noe slikt? (Til Linda og noen andre, Adamus humrer).
LINDA: Vi har tekniske problemer.
ADAMUS: De har tekniske problemer. Så for de som ser på online, vi har mye moro (litt humring).
Det var veldig viktig … (statisk) det var veldig viktig å (mer statisk)- alt dette statiske – veldig viktig å gjøre ting som å forløse forfedrene. Dere vet, mens andre grupper ærer og tilber og prøver å etterligne forfedrene sine, er det liksom; la oss kvitte oss med dem, for – og de vil at dere skal gjøre det – for det bærer bare med seg tradisjonen med den gamle, fysiske kroppen og veldig begrensende, lidende tanker.
Så nå er vi ved punktet for den Frie Energikroppen. Det skjer ikke over natta. Dere vil ikke at det skal skje over natta. Det er en evolusjon, og det er denne formen for dans som skjer mellom den gamle biologien og den Frie Energikroppen, og det tar litt tid. Det er ikke nødvendigvis smertefullt, men til tider er det litt merkelig og litt ukomfortabelt.
Så det er på en måte der vi befinner oss. Vi befinner oss ved dette blomstringspunktet akkurat nå, der Realiseringen nå bare virkelig begynner å synke inn, bli deg, ikke bare noe som flyter gjennom en gang iblant, eller en flytende opplevelse, med den blir del av dagliglivet. Nå er vi – lyskroppen, dere begynner å føle det i biologien, eller biologien integrer faktisk med lyskroppen.
Så dette er her, dette stedet med blomstring som skjer akkurat nå.
La oss trekke pusten godt og dypt på det. Et sted for blomstring, enten du noensinne kommer hit personlig eller ei.
(Pause)
Frihet versus lidelse
Forrige måned snakket vi om ideen om at frihet og lidelse egentlig ikke kan sameksistere, og det skapte en masse interessante, gode kommentarer blant Shaumbra. Frihet og lidelse kan egentlig ikke sameksistere, og når jeg sier det, snakker jeg først og fremst om inne i vesenet deres, inne i psykologien, inne i kroppen. Det kan det ikke. Jeg mener, bare føl inn i dynamikken litt.
En del av dere blir virkelig frie når dere ikke er avhengige av noe eller noen andre for energien deres, skapelsene deres, noe som helst. Du er et fritt vesen. Du er ikke lenger forbundet til den nedarvede biologien eller sinnet eller DNA. Du blir bokstavelig talt et fritt vesen, selv om du er i fysisk virkelighet. Det er en fantastisk fysikk bare i det – selv om du fremdeles er i fysisk virkelighet – for en kan si at det nesten er umulig å være fri i materie, i denne fysiske virkeligheten. Det er faktisk ikke sant. Det kan du være, for denne energien, selv i materie, begynner å jobbe for deg.
Så nå har vi hele denne dynamikken, denne delen av deg som blir fullstendig fri, og det er fremdeles noe av den gamle lidelsen og bevisstheten. Og de to kan ikke sameksistere. Så hva vil skje? Hva vil skje? Dere har denne frie delen som kommer inn, men dere har fremdeles den lidende delen. Den vet at den er på vei ut, men den har motstand. Den tror fremdeles at det må være en grad av lidelse.
Så bare føl hvordan denne dynamikken er, hva den vil gjøre i kroppen din og til og med i sinnet, og til syvende og sist kan de ikke sameksistere, Og jeg var veldig omhyggelig når det gjaldt hvordan jeg ordla meg forrige måned, for det er en tendens til at dere sier; «Vel, de kan kanskje sameksistere. Jeg vil være relativt fri, men jeg vil fremdeles bære med meg litt lidelse bare for å minne meg om at jeg ikke skal rote det til», eller, «jeg kan fremdeles bære med meg litt lidelse, for dere vet, resten av verden lider, så jeg antar at jeg burde bære med meg litt av det slik at jeg fremdeles kan være empatisk.» De to kan virkelig ikke sameksistere,
De kan ha en stor kamp inne i vesenet ditt – det fysiske eller det mentale vesenet – du kan ha en stor kamp som foregår for å se hvem som vinner. På en måte som kampen mellom lys og mørke, men nå er det frihet versus lidelse. Frihet vil vinne. Frihet vil vinne. Dere har kommet for langt. Dere har fått litt smakebiter av den. Det var del av, vel, en kan si skjebnen deres for dette livet, så frihet vil seire, og en eller annen gang underveis vil lidelse måtte ta slutt. Tillatelsen deres for lidelse i dette livet må ta slutt. Hvordan vil den historien utspille seg?
Føl inn i noe av den lidelsen som du fremdeles bærer på, enten det er en fysisk lidelse, om det er psykisk. Lidelse må forandre seg. De to kan ikke sameksistere. Og jeg vil være veldig klar på dette, for jeg vet at veldig mange av dere vil prøve å få dem til å sameksistere – «Jeg vil være stort sett fri, med litt lidelse» - og det vil bare ikke fungere. Det er alt eller ingenting. Alt eller ingenting.
Så hva skjer med denne lidelsesdelen av deg selv? Føl inn i dette litt. Føl inn i – faktisk, er det greit? (Til Gerhard). Dette er ingen merabh, men det er bare litt føl-inn-i-lidelsen-din musikk (latter). Dere vet, ord kan bare gå så langt, og da må vi piffe det opp med litt musikk.
LUC: Litt AC/DC (han ler).
ADAMUS: Ja, ja. Ja. (Adamus humrer)
(Musikken begynner)
Så det var et slikt viktig punkt vi tok opp på den siste Shouden, Frihet og lidelse kan ikke sameksistere. Åh, det er denne delen av dere som – dere kan kalle det for hva dere vil, smerte, lidelse, skyld, anger, mangel på egenverdi – det er det samme. Alt er lidelse. Hva skje med denne lidelsen? Hvor blir den av? Når vil den ta slutt? Hvordan vil den ta slutt?
Hvordan vil kampen ende? Eller må det bli en kamp?
(Pause)
Hver og en av dere bærer fremdeles på en grad av denne lidelsen i dere.
(Pause)
Hvordan vil det bli? Hvis frihet og lidelse ikke kan eksistere sammen, hva skjer?
(Pause)
Hvis du ikke er sikker på hvor lidelsen din er, bare tenk på klokka to om natta når du våkner og du har denne uroen eller bekymringer eller frykt.
Hva skjer med denne lidelsen?
(Pause)
Lidelse er en slik interessant men merkelig del av de menneskelige omstendighetene. Den ble aldri programmert inn i utgangspunktet. Det var ikke slik at da det menneskelige vesenet ble utviklet så var det noen som sa; «Der må være en komponent av lidelse.» Det utviklet seg. Det ble til.
Lidelse – planeten er virkelig inne i dette. De bare aksepterer det, noe jeg synes er uakseptabelt. De bare aksepterer denne lidelsen som del av livet, og slik burde det ikke være.
Jeg vil gå så langt som til å si at en av de store tingene dere kommer til å gjøre for denne planeten, er å få lidelse ut av livene deres, og etter hvert vil det kanskje få lidelse ut av den menneskelige bevissthet. Det er en komponent som ikke trenger å være der, men er der likevel. Det er gjennomgående. Mye av det er knyttet til det som vi kaller det seksuelle energiviruset (more info here). Jeg mener, kan dere forestille dere, til og med deres egne liv uten noe lidelse?
Lidelse – og jeg bruker det uttrykket bredt – det betyr en masse ting; frykt, skyld, skam selvfølgelig. Det betyr mange forskjellige ting, strev, urett.
Kan du forestille deg hvordan det er når det ikke er i livet ditt? Og kan du forestille deg – og dere er for øvrig alle gode lidere. Alle dere, gode lidere. Dere har gjort en skikkelig god jobb med dette. Noen av dere har tatt det til det ekstreme, men det var en del av spillet. Og kan dere så forestille dere å komme frem og være blant de første – jeg mener, virkelig blant de første på planeten – som ikke lider?
Jeg snakket om Standarder for mange år siden (more info here), til og med før jeg overtok for Tobias. Jeg snakket om Standarder, eksempler for andre. Kan dere forestille dere å være eksempler på de som ikke lenger lider? Det er enormt. Dere vil forandre så mange ting på planeten. Men gjør det for dere selv, ikke for andre, for de vil kanskje fremdeles være i denne lidelses-modusen, i hvert fall en stund.
Så hva skjer med denne lidelsen? Vel og jeg generaliserer her, det er ikke ment slik for alle, jeg generaliserer – men den vil prøve å sette opp sitt siste rop, sin siste kamp. Den kommer til å insistere på at dere må holde fast ved noe av den, så den vil reise seg i dere, i noen av opplevelsene i livene deres. Og lidelsen vil prøve å fortelle dere – la oss bare kalle det for lidelsesaspektet – det vil prøve å fortelle dere at dere må ha det, at dere ikke er verdige uten litt lidelse, og noen av dere kommer til å tro det. Aspekter er virkelig flinke til å lure dere, fordi, vel, de er deg. De kjenner alle sårbarhetene deres, de svake punktene og alt annet.
Så lidelsen vil prøve å holde fast, og når den forstår at dere skjønner spillet, at dere skjønner at det bare er et aspekt, vil den prøve å trygle dere, tigge dere. Den vil komme til å gjøre dette «Stakkars meg. Jeg er bare dette lille lidelsesaspektet, og se, nå prøver du å kaste meg ut.»
Det vil prøve å jobbe med sympatiene og emosjonene dine. Det vil prøve å få deg til å føle skyld, og det vet virkelig hvordan det skal få deg til å føle skyld. Det høres på et vis merkelig ut – hvorfor vil du i det hele tatt ha lidelse? – men den vil finne en måte for å få deg til å føle deg dårlig i forhold til dette og deg selv.
Og hva skjer så med den når ikke det fungerer? Når du sier til dette aspektet at du bare ikke vil finne deg i det, hva skjer da med det?
Vel – og jeg generaliserer her – men så kommer Mesteren. Mesteren har fulgt med på alt dette, hvordan dette lidelsesaspektet har spilt på deg som på en fele. Først truet, spilt på deg som på en fele. Og Mesteren vil komme – Mesterne har ingen kjærlighet, tar intet hensyn, har ingenting til overs for lidelse – og Mesteren vil bare plante seg selv rett inn i senteret av vesenet ditt, akkurat der lidelsen prøver å jobbe, og ikke si et ord, ikke gjøre en ting, men bare være så tilstede uten å vingle, uten å vike. Så tilstede i Mesterens lys, i Mesterens visdom, at, vel, det blir som denne enorme eksplosjonen når denne siste biten av lidelse blir bragt til visdom.
Det kommer ikke til å bli lett. Det kommer ikke til å bli som en luftig liten transformasjon. Det blir en big-bang-eksplosjon der lidelse blir bragt til visdom.
Dere vil føle det. Det vil faktisk være en god følelse. Det vil kanskje virkelig riste i kroppen, riste i alle andre deler av deg, men det vil være en slik lettelse når all lidelsen endelig blir bragt til visdom. Og det er det. Det er slutten på det.
Det er slutten.
Dere vil huske hvordan det er å lide, men det vil være en ting fra fortiden, for det er der det hører hjemme. Og så, bare ikke noe mer lidelse.
La oss trekke pusten dypt på det.
(Pause)
Det vil være en slik indikasjon på at dere kommer til Realisering når dette skjer, og det vil ikke være noe vennlig og mildt. Det vil være stort, lyssøyle stort, dere vet, eksplosjons-stort. Ikke en eksplosjon som vil skade dere, men det blir stort.
La oss trekke pusten godt og dypt på det. Takk Mester G.
(Musikken slutter)
Så dere har det å se frem til, og jeg mener det bokstavelig. Dere har det å se frem til. Det er tid for å avslutte lidelsen i vesenet deres. Det er den første halvdelen av det.
Når jeg sier at frihet og lidelse ikke kan sameksistere, vel, dere må ha tatt dere av dette i dere selv, og dere kommer ikke til å ha denne komponenten, og da vil frihet være vinneren. Du vil være frihet.
Være fri i en lidende verden
Men hva med resten av verden? Dere har valgt å være her på planeten som legemliggjorte Mestere. Dere kommer til å være her, men dere kommer til å være i en verden av lidelse. Den tror fremdeles på det, kjøper seg fremdeles inn i det. Fra det øyeblikk folk står opp om morgenen til det øyeblikket de legger seg om kvelden, er der en tung komponent av lidelse. Hvordan kan dere sameksistere med dette? Hvordan kan dere være et fritt vesen i en lidende verden?
Det vil være utfordrende. Det vil være veldig utfordrende, for på en måte husker dere fremdeles hvordan lidelse var, og dere ønsker ikke at andre skal lide. Dere vil viske det ut fra vesenet deres. Dere vil bli fristet til å prøve å gjøre små magiske triks mot dem for å forløse lidelsen deres. Ikke gjør det. Ikke gjør det. Husk, de er på sin reise. De velger sine opplevelser. Ikke gjør det. Det vil slå tilbake på deg.
Det kommer til å bli vanskelig, for til tider vil dere få lyst til å skrike ut til folk at de skal stoppe lidelsen, men ørene deres vil ikke høre det. De er ikke klare for det.
Det vil bli vanskelig, for til tider er energiene og bevisstheten av lidelse veldig tunge, og dere kommer på en måte til å være så lette at det nesten blir uutholdelig å bli værende. Det er kanskje noe av det verste. Dere kommer til å ha denne Frie Energikroppen, så dere kommer ikke til å ha all denne kroppsverken og smertene, ikke lenger ha denne kroppen fra forfedrene. Men dere kommer til å være blant de som lider, og det kommer til å være vanskelig. Det kommer til tider til å være veldig tøft, så hva gjør dere?
Vel, et par ting. Som jeg sa på siste samling, er kontoret deres en parkbenk og en kafe. Du bare er. Du utstråler vesenet ditt uten å prøve å pådytte forandring. Det dere gjør, er at dere åpner opp potensialer som de kanskje ikke ser. Men det er ikke opp til dere om de ser dem eller ei, om de velger dem eller ei. Det er ikke opp til dere.
Så hva gjør dere? Vel, dere kommer til å trenge masse tid for dere selv for komme dere bort fra all denne lidelsen, og dere kommer til å oppdage at dere, slik noen av de andre Mestrene gjorde, vil dra bort fra det av og til, vil bare være borte fra resten av verden og bare gråte for dem.
Dere vet, Yeshua gråt mye for menneskeheten. Yeshua var et sammensatt vesen, ikke et sjelevesen, men var laget av mange andre sjelevesener, og det var til tider veldig vanskelig å være i denne opplyste tilstanden, og likevel se alt skaden folk gjorde alle lidelsen de gikk gjennom, og vite at en ikke kan reise rundt og evangelisere. En kan ikke prøve å få dem til å forandre seg. Når de er klare for det, finner de veien til dere eller til noen som er som dere. Men i mellomtiden velger de å gå gjennom dette.
Det kommer til å være tøft. Det er da det vil være viktig å tilbringe tid for dere selv, lade batteriene, anerkjenne at de går gjennom en opplevelse som dere også gikk gjennom, og det er andre ting – av og til komme sammen med andre Shaumbra for å være sammen, slik mange av dere gjør her, og virkelig begynne å sette sammen din egen historie. Sette sammen din egen historie, enten dere gjør det i skriftlig form eller hvordan det nå er. Forståelsen for din egen historie – jeg mener, reisen din gjennom mange, mange, mange, mange liv – vil gi en dypere empati og forståelse for andre mennesker, men også for det du har gått gjennom. Ved å sette sammen din egen historie, er det også noe du til slutt kan etterlate deg til dem. Det vil hjelpe deg å komme dypere inn i din egen sannhet.
Så la oss trekke pusten dypt på det.
Frihet og lidelse kan ikke sameksistere i dere, men det dere velger her, er å bli værende på planeten, en lidende planet, som et Realisert vesen. Det er en skikkelig utfordring. Det er en skikkelig utfordring,
La oss trekke pusten godt og dypt på det.
Praktisk magi for den moderne Merlin
Det neste på listen. La oss gjøre denne månedens … (statisk) … denne månedens (mer statisk) … jeg tror jeg burde sette meg ned og ikke bevege meg.
La oss gjøre denne månedens Praktiske Magi for den Moderne Merlin. Denne månedens er interessant, og det vil føre til at det kommer til å bli litt konfliktfylt for noen av dere, men det liker jeg.
Praktisk Magi er at «Magi oppstår når suverene vesener tillater energien sin å danse med hverandre». Magi skjer når suverene vesener kommer sammen og tillater energien sin å danse.
Vel, det er veldig viktig, og jeg skal forklare den andre siden av den mynten om litt. Men dette er virkelig viktig, for dere begynner å gjøre det og se det. Dere vet, hvis det er to suverene vesener som ikke trenger energi eller noe som helst annet fra noen andre, og dere setter et par suverene vesener sammen, kreativiteten deres, den suverene energien deres som ikke prøver å stjele fra noen andre – mirakler, fantastiske ting kan skje.
Vi begynner å se litt av dette for noen av dere når det gjelder Shaumbra overalt. Dere har snakket om noen eksempler i dag – Paviljongen – suverene vesener, ikke alle involvert i prosessen. Med andre ord, det var mange av arbeiderne som ikke var det, og det er frustrerende hvis en er et suverent vesen og noen andre ikke er det.
Filmen som dere setter sammen – Rude Awakening – suverene vesener som jobber med det. Dere har fremdeles de dagligdagse delene og bitene som dere må diskutere, men når det gjelder de av dere som jobber med filmen, har dere begynt å oppleve dette. En får et par suveren vesener som ikke spiller noe spill, der det ikke er noen energistjeling, og en setter dette sammen; det skjer fenomenale ting som dere aldri kunne ha forestilt dere.
Vel, ja, dere må fremdeles forholde dere til vanlige mennesker for å få gjort noen ting, og det er det vanskeligste. Bygge Paviljongen – konseptet, designet, alt ble frembragt av suverene vesener, men dere hadde likevel noen arbeidere som ikke var like suverene. Men dere vet, når et par suverene vesener kommer sammen, skjer det fantastiske ting.
Vel, jeg velger ordene med omhu. Jeg sier igjen, at når suverene vesener komme sammen og lar energiene danse sammen, skjer det fantastiske ting. Med andre ord, dere kombinerer ikke energiene deres. Det kan dere ikke. Dere kan ikke kombinere energiene, men dere kan la energiene leke og danse sammen.
Mennesker – det de gjør er stort sett ikke suverent. De forstår ikke energi, og de tror at hvis der er noe, så er det utenfor dem selv. De blir som om de ønsker å være små biter i puslespillet. Så med andre ord, de ser ikke på seg selv som hele og suverene, de ser på seg selv som små biter, og ønsker å forbinde seg med de andre bitene i puslespillet.
For folk flest, er energien avhengig av andre folk, og derfor, når de jobber sammen, slåss de ofte, det er ofte problemer – alt mulig, fra makt og sjalusi og andre ting – og det meste av tiden blir det ikke oppnådd store ting, for de er ikke suverene, de forstår ikke energi. Så det tar lang tid å gjøre ting, finne ut av det. Det oppstår en masse opplevelser som skjer underveis, men det er i grunnen veldig vanskelig å skape og manifestere noe.
En tar et par suverene vesener – og en har ikke det problemet. Ting flyr. Ting skjer. Ting ekspanderer utover. Og det er ikke det at jeg prøver å legge energien min inn i deres. Vi tar simpelthen vår og danser sammen.
Føl litt inn i dette. En setter sammen to suverene vesener som eier sin egen energi, og nå kan dere virkelig danse. Dere setter sammen et par mennesker som er redde for energi, som stjeler energi, og det er ofte en katastrofe, andre ganger er det bare tregt og kjedelig.
Energi og oppfattelse
Så dette får frem et par poeng. Først og fremst, dere har hørt meg si at alt det dere oppfatter er deres egen energi. Det vil ta et par år før dette virkelig synker inn, men alt du oppfatter er din energi. Det første spørsmålet dere og andre stiller er selvfølgelig; «Vel, vi ser alle et hav som et hav. Vi gjør alle ting sammen. Hva mener du, er alle disse folkene min energi?» Nei, det er din oppfattelse. All energi er din oppfattelse. Energien, eller det du oppfatter tilhører ingen andre. Det er bare ditt.
Vel, forskjellen er, det er at alt er din energi, men du oppfatter ikke bare din bevissthet. De kan oppfatte bevisstheten til et annet vesen, men det er som om de er på den andre siden av energifeltet ditt. All energien er din, men du kan også være oppmerksom på at det er andre bevisstheter der ute. De kan ikke ta fra deg. De kan aldri være del av din. Jeg bryr meg ikke om at dere er to lidenskapelige elskere og at dere er sjelevenner og alt annet, bevissthet kan aldri være sammen. Men du kan oppfatte dem, og derfor kan det ha en påvirkning på hvordan du oppfatter din energi.
Det er enda et viktig punkt. Det tar en stund for å virkelig forstå dette. Når dere begynner å forstå at alt der ute er din energi – det er din oppfatning, din energi – men du er også oppmerksom på at det er andre bevisstheter der ute, og det kan påvirke – eller det kan ha en effekt på – hvordan du oppfatter din energi.
Bare føl litt inn i dette. Jeg føler at noen av dere liksom; «Hva i all verden er det han snakker om?» (Litt latter)
(Pause)
Ikke i grupper og suverene
Ok, nå det neste. Mennesker kjøper seg på en måte inn i en gruppeenergi-ting. De kjøper seg inn i en gruppeenergi. De tror virkelig på det. Alt handler om en gruppe. Det er på en måte noe som henger igjen fra det gamle atlantiske, men folk kjøper seg fremdeles inn i det, at du er del av en gruppe, av et samfunn, et fellesskap på et eller annet vis. Energi, derfor er livet felles.
Mesteren ser det ikke på den måten. Mesteren er ikke del av noen gruppe, intet samfunn, intet felleskap. Mesteren er suveren i seg selv.
Så vi kommer til dette punktet i det vi gjør sammen, og dere forstår at dette ikke er noen gruppe-aktivitet. Dere legger merke til at Shaumbra, vi kan komme sammen, vi kan snakke, vi kan ha det moro, men leve sammen? (Noen sier «ugh!») Ja, ugh! Ugh! (Adamus humrer). Å være i et felleskap sammen ville aldri ha fungert.
Dere er på en måte ikke del av en gruppe. Dere er suverene vesener. Vi kommer sammen for en dans av og til, men dere er ikke avhengige av, dere lener dere ikke på gruppen, og det ville heller ikke jeg eller noen av de andre Oppstegne Mestrene ønske at dere gjorde.
Dere kommer til dette punktet, og dere forstår at der ikke er noen gruppeenergi. Den er bare din.
Til å begynne med er det litt forfjamsende, for mennesker lener seg på og er avhengige av gruppedynamikker – familiene sine, vennene sine, til og med bare tilstedeværelsen av et annet menneske av og til. De liker å slutte seg til grupper. De liker å tilhøre forskjellige ting. Dere vet, når det gjelder Crimson Circle, er det ingen tilhørighet. Det er intet medlemskap. Det er ingen avgifter. Det er ingenting av det der. Dere er suverene vesener. Vi kommer sammen i en dans av og til, men dere tilhører ikke gruppen.
Det er egentlig det samme nå med alle gruppebevisstheter. Og noen av dere kommer til å synes dette er vanskelig, for dere føler at det er det som er riktig, være del av et samfunn. Noen av dere føler at gruppeenergi er viktig, men dere kommer til å forstå at som Mester går dere utover dette.
Det er litt skremmende, for noen folk liker ikke å være så … en kan si alene. Men som suverent vesen, er du egentlig aldri alene. Du har Selvet ditt, og så kanskje noen andre suverene vesener.
Men vi kommer til dette punktet, og det er tid for å gå ut av grupper, og dette har dere sannsynligvis sanset de siste tre eller fire ukene. Først begynner dere å fornemme en mangel på tilhørighet til noe i det hele tatt. Dere lurer til og med på «Tilhører jeg Crimson Circle?» Nei. Det har du aldri gjort. Du begynner å forstå at du føler deg veldig frakoblet fra grupper, fra ting. Det er en naturlig følelse for alle som kommer inn i mesterskapet sitt.
Det er litt skremmende til å begynne med, for samfunnet sier; «Nei, du burde være del av ting.» Nei. Du er et suverent vesen.
Suverene vesener kan danse med andre suverene vesener, og aldri ta hverandres energi, aldri skade hverandre, aldri måtte gi noen andre energi eller noe som helst annet. Det er en dans i fri form.
Men mennesker vil prøve å fortsette å nære seg på energien deres. Jeg tror at vi nå har en forståelse for dette gjennom den Seksuelle Energiskolen, å ikke tillate dette, ikke la dem gjøre det. Men de kommer til å fortsette å prøve. De kommer til å fortsette å prøve å gruppere seg med deg.
Nå kommer dere til dette punktet i dette fantastiske arbeidet som vi gjør sammen der dere forstår at det ikke lenger er en gruppeenergi.
For å bruke en analogi, er det på en måte som om dere har en spleisemiddag og (peker på forskjellige folk) du tar med deg desserten, og du tar med bønner og du tar med brød, og du tar med fisk, og du tar med salat, og du tar med litt ost. Det er på en måte slik mennesker er. Det er et stort spleiselag. Alle tar med seg noe til bordet, og så får vi et fullstendig måltid.
Hva tar du med deg til bordet som et suverent vesen? (En kvinne sier «vin»). Vin! (Masse latter). Det er sant. Du tar med deg en flaske vin, og du spiser alle andres mat.
Alt er der. Alt er der. Det er ikke noe spleiselag. Det er ingen gruppeting. Du er der, og alt er der sammen med deg, og det avhenger av hva du er i humør for, men det bare er der. Du tar med hele forbannede greia, og det er ikke behov for at hvert individ tar med noe.
Men jeg vil at dere virkelig skal føle inn i dette en stund, for vi kommer til dette punktet, og det handler om å gå ut av grupper, og det føles rart, og noen av dere kommer til å gå på sosiale medier og skrike til meg på grunn av dette. Men det er jeg vant til. Bare ikke plukk på Linda mer.
Det kommer til det punktet da vi går ut av grupper, så dere er virkelig suverene. Og skjønnheten er da at når en er sammen med andre suverene vesener, danser en hele natta lang, og tar aldri fra noen andres energi, og lar dem aldri ta din. Det er da mirakler oppstår. Det er der Shaumbra-prosjekter oppstår i fremtiden, enten du gjør det på egenhånd eller du gjør det sammen med andre suverene vesener, da skjer det ekte mirakler.
Føl litt inn i dette.
(Pause)
Vær suveren, være ute av grupper.
Jeg sier ikke at det er noe galt med samfunn eller organisasjoner eller slike ting. Det er bra for folk, for mange folk i den tiden, er ved det punktet i livene deres. Men nå er det tid for at dere går utover dette.
(Pause)
Det er på en måte som med Ancestral Freedom (Frihet fra forfedrene). Det var tid for å gi slipp på forfedrene. Dette er tiden for å gi slipp på den menneskelige gruppementaliteten. Mennesker har på en måte behov for å føle at de er, vel, del av dette. Ikke helt, men de har behov for å føle at de er en liten del av dette, og vi går utover.
(Pause)
I løpet av de neste par ukene vil dette få dere til å tenke litt og føle litt og lure på om dere hørte rett. Men kom så tilbake til hvordan jeg åpnet denne delen av samtalen med Praktisk Magi foren Moderne Merlin. Det er når suverene vesener kommer sammen, dansen er fantastisk. Det er da magien oppstår, og dere ser det nå i noen av Shaumbra prosjektene, det er da magien oppstår.
Merabh utover lidelse
Så, fint. Nå er det tid for en merabh – ah! -med lit musikk fra Mester G.
Jeg har snakket ganske mye om lidelse i det siste, for vi går utover dette, og jeg skal gjøre denne merabhen for å virkelig tilrettelegge for det ... (statisk, og Linda begynner igjen å justere Adamus, og noen ord kan ikke høres).
(Musikken begynner)
… den vakre Shaumbra Paviljongen. Det er på en måte interessant å ha en Shoud i friluft.
Det er virkelig et sted der energiene begynner å blomstre. Realiseringen begynner virkelig å blomstre akkurat her.
Så jeg har snakket om lidelse i det siste, for det er en av de neste tingene vi går utover. Være Realisert Mester, ingen lidelse i livet ditt.
Lidelse er noe fra fortiden. La oss plassere det i fortiden. Det er en komponent i tidligere opplevelser, og la oss plassere det der det hører hjemme.
(Pause)
Og la det ikke sive inn i fremtiden. La oss holde det i fortiden, og la faktisk Mesteren bringe det til visdom.
La oss la Mesterens tilstedeværelse være veldig tilstede og veldig klar, veldig stødig i forhold til å være i stand til å se denne lidelsen rett inn i øynene, rett inn i dens vesen.
Ikke prøve å slåss med den, ikke prøve å ødelegge den, bare være veldig tilstede, så urokkelig at lidelsen bare smelter bort foran den.
(Pause)
La oss bruke denne stunden, denne Shouden, også denne tiden i denne nye paviljongen, til å sette strek og si til lidelsen; «Aldri mer. Ingen adgang inn i fremtiden, inn i morgendagen, inn i det neste som kommer.»
Så la Mesteren i deg nå være helt tilstede, ikke bli bedratt eller lurt av dette aspektet av lidelse.
Mesteren trenger ikke å si et ord eller gjøre en ting. Det er bare å være tilstede, og så føle hva som begynner å skje med dette lidelsesaspektet.
(Pause)
Mange ganger tidligere ville dere kanskje ha begynt å engasjere dere i en eller annen mental aktivitet, tro at dere liksom måtte engasjere dere i dette lidelsesaspektet, snakke til det eller skrike til det eller gjøre noe. Jeg vil at dere skal føle hvordan det er å bare være tilstede.
Selv om et aspekt prøver å håne deg eller slåss med deg, bare føl hvordan det er å bare være i Tilstedeværelse.
(Pause)
Dette lidelsesaspektet har en stor koffert med triks – mangel på penger, mangel på overflod, kontinuerlige kvaler, gjøre seg liten, late som om en ikke vet svarene. Det er også kroppsverk, sykdom, ubalanser – alt dette er på en måtte pakket inn i dette lidelsesaspektet.
Det hører bare ikke hjemme på denne planeten lenger. Det gjør ikke det. Jeg er lei av det, og jeg vet at dere er lei av det. Og jeg vet ikke hvorfor folk tar dette for gitt, hvorfor folk tror at det bare er en del av livet. Det er det ikke.
Livet burde være gledefullt og en burde ha overflod.
(Pause)
Dette lidelsesaspektet, det har hengt rundt dere en stund. Dere har renset ut veldig mye annet, men disse restene er der fremdeles.
Det er tid for å bare la dette være fortid.
Det er ikke noen plass for denne lidelsen i fremtiden din. Punktum.
(Pause)
Og ja, dere kommer fremdeles til å se lidelse rundt dere når det gjelder andre folk, og det kommer til å være tøft. Men akkurat nå snakker vi om denne lidelsen i dere selv.
(Pause)
La oss holde lidelse i fortiden der den hører hjemme.
(Lengre pause)
Det er ingen grunn til at noe menneske skulle måtte lide – ingen grunn – men på en eller annen måte har det blitt en slik del av de menneskelige omstendighetene.
Kanskje vil det arbeidet dere gjør med dere selv, med Realiseringen deres, kanskje vil det ha en måte for å forandre dette, i hvert fall når det gjelder noen mennesker.
(Pause)
Trekk nå pusten godt og dypt, og la denne Mesteren og Mesterens visdom være fullstendig tilstede – fullstendig tilstede – rett sammen med dette lidelsesaspektet.
(Pause)
Dette aspektet kan skrike og sparke og klage eller hva det måtte være. Men Mesteren holder bare sitt eget, holder sin visdom, holder lyset sitt til dette aspektet forstår at spillet er over. Spillet er over.
(Pause)
Og så vil kanskje noe i løpet av de neste få dagene, få ukene, hva det måtte være, bare dukke opp, og dette aspektet blir endelig bragt til visdom.
La oss trekke pusten dypt på det.
(Pause)
Mellom nå og vår neste samling, føl også inn i hvordan det er når du virkelig begynner å gå ut av gruppene.
Du er et suverent vesen. Du trenger ikke å være del av en gruppe for å være den du er. Det betyr ikke at du ikke vil relatere til, være sammen med andre folk, men dere vil ikke være avhengige av dem.
Det vil føles rart til å begynne med. Helt siden atlantistiden har det alltid handlet om fellesskapet, og nå blir dere suverene.
Men husk, når dere føler inn i dette og det føles litt rart eller at du bare ikke har tilhørighet lenger – dere vet, mennesker har dette utrolige behovet for å tilhøre noe. Men når dere begynner å forstå at dere ikke trenger å ha tilhørighet, er den virkelige magien at du kan komme sammen med andre suverene vesener og så oppstår det magi. Energiene deres danser sammen, og magi oppstår.
(Pause)
La oss trekke pusten dypt, og vi får ære fra de som har fulgt meg hit – Tobias, Kuthumi, Metatron og Yeshua.
La oss trekke pusten dypt inn i blomstringen og oppåpningen deres.
Med det mine kjære venner, husk at alt er vel i hele skapelsen.
Takk.
VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.
***
----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------
Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.
Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.
Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.
Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.
Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.
© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.