CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Lidenskap 2020 Serien

SHOUD 1 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
3 august 2019 
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

PUBLIKUM: “Gratulerer med dagen …

ADAMUS: Ah! (Adamus ler).

PUBLIKUM (fortsetter): «… gratulerer med dagen, gratulerer kjære Adamus, gratulerer med dagen!» (Bifall og applaus, en kake blir trillet inn).

ADAMUS: Takk. Takk, takk, Trehundreogti. Jeg ser knapt nok ut som 30 (Adamus humrer), og en boblemaskin også. Ah! Det står Gratulerer med 20 år til Crimson Circle, og Gratulerer med Dagen Adamus.» La oss bruke dette som en feiring for oss alle, for alle Merlinene, en anerkjennelse for at vi er her nå. Takk for kaken (bifall og applaus når han blåser ut lysene). Mange takk. Vi skal bli høye på sukker etterpå. Men akkurat nå skal vi bli høye på litt energi.

La oss ta …

LINDA: Adamus.

ADAMUS: Ja min kjære.

LINDA: Jeg er klar.

ADAMUS: Åh, fint, fint. Ah!

Så kjære Shaumbra, her er vi. Etter ti år med meg, ti år med Tobias, er vi her fremdeles. Vi er her fremdeles, sterkere enn noensinne. Vi kommer nå inn i den nye serien vår som jeg har kalt for «Lidenskap 2020». Kan vi få grafikken opp på skjermen? Lidenskap 2020, det er en begynnelse på en ny æra på så mange måter. Det er den tiden da dere forstår at dere er Realisert. Det er det første. Du forstår at du er Realisert. Vi skal gå inn på det om litt, men dere har unnviket det, på en måte lekt en lek med det, og nå er det tid for å forstå at du er Realisert. Enda så morsomme som dere ser ut med disse hodebåndene på (litt latter, mange av publikum har kledd seg ut med hodebånd).

Men er det ikke godt at etter så mange år, så kan vi fremdeles ha det moro med disse stinkende atlantiske hodebåndene? (Litt applaus, og noen sier «jess»). Veldig lenge var hodebåndene akkurat det som holdt mennesket tilbake, holdt mennesket i sinnet, holdt det programmert, og nå kan vi bruke toalettseter (latter, for Sart har dekorert et toalettsete som sitt hodebånd) og en rekke andre ting som dere har. Det er så fint å være i stand til å le av det og si; «Dette er bare hodebånd. De kan ikke gjøre meg noe.» Og la oss nå ta dette inn i teknologi når den nå kommer inn i denne verdenen.

 

Det er ikke ditt

 

Som Cauldre og Linda akkurat sa, gjorde vi nettopp ProGnost oppdateringen vår, og jeg syntes det var en slik vakker oppsummering, en sammenfatning av hvor verden befinner seg nå, og igjen, ikke se inn i en slags langt-borte og fjern fremtid, ikke et eller annet science fiction konsept av det som skjer. Det skjer på planeten. Folk vil ikke høre om det, eller de er distrahert av andre ting – politikk, finanser, kriger og vær. De er distrahert av andre ting, men det største temaet på planeten akkurat, fremfor alt annet, er teknologi eller kunstig intelligens eller computere, hvordan en nå vil si det. Det er det største som skjer på planeten. Alt annet bare responderer på det. Alt annet er på en måte en distraksjon.

Er det noen her som fremdeles blir opphengt i politikk (Linda og noen få andre rekker opp hendene). Åh, jeg forstår. (Adamus humrer). Jeg beklager. Gjør det for moro skyld. Gjør det fra bak den flytende, lave muren, noe som betyr at det er der oppe, og du er bak muren. Ikke bli opphengt i det. Det er bortkastet tid. Det er ikke derfor du er her. Det er det motsatte av lidenskapen din. Ikke bli opphengt i det – verdens problemer, verdens forretninger, alt det der. Jeg vet at jeg ikke er sosialt eller politisk eller spirituelt korrekt her, men selv global oppvarming og miljø, dere må tulle. Dere har bedre ting å gjøre enn å ta på dere disse sakene.

Global oppvarming – jeg vet at mange av dere kommer til å bli sinte på meg og tro at jeg blir brun i stedet for grønn – men det er en distraksjon. Det er veldig morsomt, for Jorden kan ta vare på seg selv. Dere vet, mennesker vil ikke ødelegge Jorden ved å ha for mange fabrikker eller bensinbiler. Jeg sier ikke at det er bra, men Jorden kan virkelig ta vare på seg selv. Det er selvfølgelig smertelig for mennesket, men Jorden kan ta vare på seg selv.

Og det er ingen tilfeldighet, alt dette fokuset på miljøet akkurat nå, spesielt sett i lys av det faktum at Gaia drar og menneskene tar ansvar. Så det er faktisk naturlig at menneskene blir enda mer og mer og mer bekymret for miljøet, noe de med all rett burde være. Men det har også blitt til en stor sak. La andre gjøre det. La andre ta de kampene. Vi skal et annet sted. Ja, Linda?

LINDA: Vel, kan vi bare – noe av det er bare for ren underholdning. Er det greit å se på av underholdningsmessige grunner?

ADAMUS: Hvilken del har ren underholdningsverdi?

LINDA: Vel, du vet, ting som det å se på dumme ting som de sier i debatter og le av hvor dumme …

ADAMUS: Åh, hvis dere kan le av det, hvis dere kan forstå at bak nesten alt dette, bak nesten alt, ligger det makt …

LINDA: Oh, jada.

ADAMUS: … og det å ikke forstå energi. Dere har valgt å være her. Lidenskapen deres kommer til live i år 2020, lidenskapen er å være her som Merliner. Å være her på denne planeten for å vise folk, dere vet, all denne støyen og disse lekene og alt annet som dere leker er bare det. Det er noe langt utover dette, og det er å være Merlin. Merlin er den som tillater energi å tjene seg. Det er det. Det er det. Og å bli opphengt i disse andre tingene, vil tappe dere. Hvis dere kunne gjøre det slik dere gjorde grillingen av meg, dere vet, ikke ta det seriøst (latter når han gjør en grimase til Tad, en av de som «grillet»). Hvis dere kan le av det, dere kan le av entiteten deres, le av disse andre tingene, men det er ikke deres jobb å ta på dere disse sakene. Dere har noe fenomenalt som vil ta … (Adamus sukker). Det vil ikke kreve energien deres. Det vil kreve videre forpliktelse overfor dere selv i dette livet.

Og dette er året. Som Linda påpekte, er det ingen tilfeldighet, 2020 er en perfekt visjon (refererer til det amerikanske uttrykket 20/20, som brukes som en standard for klar visjon). Klarhet. Det er når dragen kommer inn. 2020, som Cauldre påpekte, er nummer fire, og som dere ser her i grafikken, som, ja, jeg skapte den grafikken. Jeg skapte også tørste og vann og alt annet (latter fordi han refererer til del av «grillingen» fra Santa Fe event). Jeg er så smigret! (Adamus humrer). Jeg har til og med bakt den kaken selv (mer latter). Og her har dere på en måte den gamle bakgrunnen, gammel skrift, pansret, innkapslet og forseglet i dette metallet som representerer menneskeheten, samfunnet akkurat nå. Den er på den gamle veien. Men vi skal rive oss gjennom det. Vi skal bryte rett igjennom – og jeg bryr meg ikke om det er metall eller stein eller noe annet – for lidenskapen overgår alt. Lidenskap – jeg skulle til å si ordet «trumfer», men Cauldre sa at jeg ikke skulle si det i denne gruppen (litt latter). Lidenskap går over og utover alt, og det er derfor dere er her.

 

Lidenskap

Dere vet, det er lenge siden, lenge, lenge siden dere virkelig har følt lidenskap. Dere har kommet dere gjennom dagene. Dere har gjort det som er nødvendig for å overleve. Dere har virkelig gjort utrolig mye Tillate – Tillate – mye av det. Og alt har vært uten denne virkelige lidenskapen. Det er noe av det første dere mister etter at dere kommer inn i oppvåkning og så gjør valget om å gå inn i mesterskap. Lidenskapen bare forsvinner, og dere prøver å få den inn igjen, og det fungerer ikke. Dere prøver å tenne den enda mer. Dere prøver å finne på noen nye lidenskaper, og dere blir lidenskapelige når det gjelder å finne på nye lidenskaper, men selv det forsvinner, og plutselig er der ingenting. Det er tomhet, og som dere alle har opplevd, er det den verste tiden. Det er den aller verste tiden, når dere bare føler at dere er i dette tomrommet.

Og i denne tiden i tomrommet er det så viktig å gjøre Tillate, å gjøre den virkelige transformasjonen. Du er kokongen. Du har gått fra å være åme, og du er på vei til sommerfuglen i denne kokongen – Tillatelsen – for der er ingenting annet du kan gjøre. Du kan ikke slåss i deg selv lenger. Du kan ikke lenger finne ut av det. Mennesket kunne ikke ha konstruert det selv om det prøvde, og det burde ikke prøve. Og du bare ligger der i dette tomrommet i kokongen, og hva annet kan du gjøre enn å tillate. Bare Tillat. Det er dette dere har gjort, og det er derfor vi er her, og det er derfor vi kan proklamere at denne neste serien er Lidenskap 2020.

Det er interessant at det lander i år 2020. Jeg antar at det delvis er tilfeldig, delvis ikke, men det er fremkomsten av lidenskap. Lidenskapen er personlig for hver og en av dere, men den vil ikke være som den gamle lidenskapen. Det vil ikke være en hobby. Det vil ikke være å prøve å ta på seg politikk eller miljø eller noe slikt. Disse tingene kommer til å virke som kjedelige spøker for dere når dere går fremover. Mennesker – noen ganger blir de helt oppjaget av ting. De blir helt innpakket i det, og ser egentlig ikke på det overordnede i ting.

Så vi går inn i lidenskapen vår. Lidenskapen var å være her på planeten.

Føl tilbake i det litt, da du kunne ha fått opplystheten din i ditt forrige liv, kanskje til og med tidligere i dette livet, det siste livet, kanskje til og med i livet før det, og du sa; «Jeg skal vente», for du visste at det var noe som kom. «Jeg skal vente», og det gjorde du, og her er vi.

Dere kunne fått Realiseringen deres på midten av 1800 tallet, da jeg vil si at det historisk sett ikke foregikk så mye på planeten. Ingen store forandringer. Men dere sa; «Jeg skal vente til rundt 2020». Det er Maskinenes Tid som jeg snakker så mye om, som betyr teknologi, komputerisering. Det er tiden da det er så veldig mye som forandrer seg på planeten. Det er fenomenalt. En ny menneskeart er i ferd med å bli født, og det blir ikke en typisk biologisk art.

Det er en tid da det vil være utrolig mye, åh, «kontroll», det er kanskje ikke det helt riktige ordet, men regulering når det gjelder teknologi. Som jeg snakket om i ProGnost 2019 Update som vi nylig gjorde, vil magien bli fredløs. Ikke nødvendigvis nedskrevet, vedtatt, som «Magien er ikke lenger lovlig», men den blir fredløs i forhold til at hvis noen som ikke er i konformitet, som tenker og opp- … alt det dere alle gjør, alle mennesker gjør, vil bli overvåket. Og en kan si «vel, det kommer aldri til å skje med meg» eller «det er en gang langt inn i fremtiden». Nei. Det er det de kaller for internett av Ting. Det betyr Storebror, øynene, overalt der dere går.

Det er noen store fordeler ved det, noen fantastiske fordeler – finne bortkomne barn, finne ut hvem som begikk forbrytelsen ved å se på noen overvåkningsvideoer på et kamera i en butikk, slike ting. Store fordeler i alt dette, jeg sier ikke at det er dårlig.

Men, når noen går ut av linjen psykologisk, og jeg snakket ikke en gang om dette i ProGnost oppdateringen, men nå for tiden er det en slik bekymring når det gjelder å gjøre psykologisk profilering – dere vet, hvem som kommer til å foreta den neste masseskytingen på planeten, hvem som vil gjøre avskyelige ting mot andre – så profilering vil bli veldig akseptert. De vil aldri kalle det for det, men det er overvåkning. Alle som går ut av konformitet, som smiler for ofte (noen snøfter) – jo, jeg er seriøs, det kommer til å være en algoritme for å smile, dere vet, for det kommer til å bli sett på … kunstig intelligens kommer til å finne ut; «Her er dynamikken som skjer når noen er på vei til å bli sprø» - ting som at de blinker for mye, eller de smiler for mye, eller de har en viss antisosial oppførsel – alt kommer til å bli overvåket, og så blir den personen bragt tilbake til konformitet. Åh, ikke ved å slå dem til døde. Nei, ved å gi dem kake (litt latter) og noen morsomme små piller. Det er dit samfunnet går.

Og jeg sier ikke at det er godt eller dårlig. Det er en opplevelse for samfunnet. Men dere husker så godt alt dette med det atlantiske, hva som skjedde dere – det som var ment å være noe godt og som virkelig fikk menneskene fanget i sinnet – og dere forpliktet dere, lidenskapen deres; «Jeg skal komme tilbake i denne tiden, og jeg skal være magikeren. Jeg er magikeren.

 

Og jeg sier dere her og nå at det ikke er noen grunn til at dere skal bekymre dere for at alle computeralgoritmene skal finne ut at dere er sprø, for dere kommer til å ha en slik kommandering av energi, en ikke-påtrengende, ikke-manipulerende kommando av energi, at de bare ikke vil se dere. Resten av all magien vil være fredløs for å si det slik, de vil ikke se dere, og dere kommer virkelig til å være Standardene for denne planeten. Det er et enormt ansvar, men det er også lidenskapen deres. Det var derfor dere kom tilbake. Det er derfor dere har holdt ut alt dere har holdt ut frem til nå. Det er derfor, vel, en kan si at det ikke var en øyeblikkelig Realisering. Det er derfor det har vært tider da dere har følt dere så forbannet ensomme og ineffektive, for det var bare å vente til nå.

 

Vi har kommet gjennom Fremkomst Serien, og dere har kommet frem. Det har dere. Vi skal ikke komme frem, dere har kommet frem. Nå er det dette med at til å begynne med når sommerfuglen sprer vingene sine, så føles det litt besværlig. Og den prøver å fly, men den husker fremdeles hvordan det var å være grønn med 18 føtter, og det er litt besværlig, og det vi virkelig skal gjøre i denne serien, er å gå gjennom dette besværlige. Men jeg må minne deg om; du er Realisert. Nå trenger du bare å forstå det (Adamus humrer). Så la oss trekke pusten dypt på det. Lidenskap 2020, lidenskapen for å være her, for å være magien på planeten.

Hvordan definerer en magi? På mange forskjellige måter, men det er når du lar energi tjene deg. Det er egentlig ikke magisk, det er naturlig. Men for det meste av menneskeheten vil det virke som magi.

Magi er disse tingene som ikke kan defineres av vitenskapen eller computere eller vanlig, menneskelig logikk. Det vi skal gjøre, står ikke i de vitenskapelige bøkene. De kan skjære hjernen deres fra hverandre og prøve å finne ut av hvordan dere gjør alt dette, og de finner det likevel ikke. Åh, nei, beklager, det gjorde dere i Atlantis. Nei, de kommer ikke til å gjøre det (litt latter). De kommer ikke til å gjøre det nå.

Det er det som ikke kan defineres. Det er ikke i samsvar med nåværende fysikk, men det er også ok, for nåværende fysikk vil forandre seg veldig fort. Og igjen, ingenting av dette er i en fremtid langt borte. Ingenting av dette er bare projisering fra meg. Sammen med de som jeg jobber sammen med i Crimson Council, ser vi på det som skjer.

Mye av teknologistoffet finner ikke veien til første eller andre side i avisene deres – åh, det er ingen aviser lenger, på internett-strømmene deres, jeg må venne meg til det – for det er egentlig ikke så spennende. Jeg mener, hvem vil lese om teknologi? Jeg vet at det er noen ingeniører her også, men det er ikke spennende for folk flest. De vil lese om de siste massemordene. De vil lese om de siste værekatastrofene, dere vet, drama scenarioene, politikk selvfølgelig, så det kommer ikke på fremsiden i nyhetene. Men det er et snikende – og det er uhyggelig også – men det er et snikende syndrom. Det sniker seg inn i alles liv. Det er ingen som stopper opp og sier; «Vent litt alle sammen, hvordan vil det bli om fem år eller ti år?» Og selv når de gjør det, er det liksom; «Vel, se på fordelene med et hjerneimplantat, et cip-implantat.»

Dere vet, … å ikke hold meg i gang, for vi har nettopp gjort ProGnost, og jeg vil ikke gjøre ProGnost del to her, men … (litt latter). Og jeg beklager hvis jeg fornærmer … nei, jeg beklager aldri når jeg fornærmer noen (mer latter). Bare tuller.

Det er visse myndigheter på planeten, jeg vil ikke nevne noen – vi skal ikke gå dit, og det våger vi ikke heller – som har en veldig stor bevegelse – teknologi, finanser og alt annet – til å foreta masse-chip implantering på alle personer. Det vil bli loven. Du må ha en. Og jeg skal ikke komme med noen navn her, men – dragen – det kommer til å skje. Det kommer til å bli del av den sosiale reformen. Det er ikke i Europa, og det er ikke i USA, så ikke bekymre dere så mye for det, men det vil bli krevd. Og jeg vil si – jeg har følt inn i det, og reist dit allerede – det er om rundt syv år. Ikke så veldig langt unna. Vel, dere gjør det på en måte allerede, med hunder, men det påvirker ikke hjernen. Men ja, implantater kommer til å bli det nye.

Men jeg er på avveier, for jeg ville snakke om grunnen til at dere er på planeten akkurat nå. På en måte har dere valgt en skikkelig bedriten tid (Adamus humrer, litt latter).

LINDA: Takk!

ADAMUS: Vel, nei, jeg kanaliserte Sart (mer latter).

LINDA: (ler) Takk!

ADAMUS: (ler) Ja, det eneste toalettsete-hodebåndet fra Atlantis!

Lidenskapen er å være her for å være standarder, for å være i perfekt kommando med energien deres. Det er det. Dere kommer ikke til å stå på gatehjørnene og evangelisere. Mange av dere komme ikke til å drive med undervisning for store grupper eller noe slikt. Dere kommer ikke til å prøve å proaktivt gå ut og forandre alt. Det vil bare ikke skje. Dere kommer til å gjøre det veldig stille, men det er den mest høylytte måten å gjøre det på. Det er den meste effektive, og det er den mest virkelig merkbare måten å gjøre det på – stille i deres eget liv. I deres eget liv.

Så vi kommer til denne tiden med Lidenskap 2020. Jeg har ventet på det lenge, og det er det vi er her for nå, lidenskap. Dere vil få en gjenopptenning av lidenskap i dere. «Det er dette jeg er her for! Jeg forstår det!» Og husk, det er ingen sak. «Jeg kom hit for å være alt det jeg er, for å være Merlin, for å bringe magien tilbake til planeten. Punktum». Det er det hele. Det er en slik lidenskap, en virkelig lidenskap for å være her, en virkelig grunn for å la lyset deres skinne.

Dette året, for mange av dere, vil all denne forvirringen som foregår i sinnet «Hva er det meningen at jeg skal gjøre? Hvorfor er jeg her?» - det er noe ganske så stort som dere har – dette forsvinner. Dere kommer til å vite det veldig klart, 20/20 klart, hvorfor dere er her. Og faktum er at, dere vet, det er ikke en stor misjon. Det handler ikke om å gå dit ut og konvertere innfødte eller dumminger. Det handler om å bare være. Dere kommer til å oppdage at det er deilig – og Cauldre tror ikke på det – å bare dra et sted, være på en flyplass eller en butikk og bare stå der og bare være i Selvet ditt, i energien din, og følge med hvordan det skjer morsomme små ting overalt rundt dere. Og dere vet, noe vil være fantastisk. Plutselig er det noen i nærheten av dere som bare begynner å gråte, for å være i lyset deres gir dem et slikt håp, og de kan ikke finne ut av det i hodene sine. De vet ikke at det var du, Joanne, som gjorde det for dem, men de bare gråter. Sart, de vil alltid gråte (latter) …

SART: Det er derfor jeg er her.

ADAMUS: … for han bringer slik glede.

Ja, dere kommer faktisk til å nyte – Cauldre tror virkelig ikke på dette – men dere kommer til å nyte å komme tilbake dit ut, være blant andre – i korte perioder – for dere kommer til å se den direkte effekten det har. Og dere vil ikke prøve å pådytte noe på andre. Dere vil ikke prøve å forandre livene deres. Men kan dere bare forestille dere, dere er ute, la oss si i en – hva er det dere kaller det – en butikkavdeling. Dere er i en butikk. Det er travelt, betjeningen er elendig, kundene er pågående og ufine. Dere kan føle alle energiene, energien som pleide å få dere til å føle dere uvel og svake, og plutselig er du der. Du bare står der. Du kjøper ikke noe. Du trenger ikke å kjøpe noe. Du bare står der, og du følger nesten med på at kaoset begynner å reorganisere seg selv. Og ikke fordi du gjør det, bare fordi du er der.

Dette er eksempler på hva som vil skje.

Plutselig, i det som er kaos og dystert, kjedelig overalt rundt deg, gråhet, plutselig begynner energiene å virvle – lyset går ut, ting begynner å falle og bryte sammen, folk dumper bort i hverandre – og du står der med et stort, gammelt smil om munnen, vet at ting virvler tilbake til harmoni bare fordi du er der. De energiene du bringer er så rene og klare at de fører til at all den fastlåste energien bryter ut av å være fastlåst og kommer tilbake til sin naturlige måte å være på.

Det kommer til å skje. Det kommer til å skje med alt i livene deres – hjemmet deres, ute med andre folk, bilen, computerne, alt annet – og det kan bli ødelagt før det fikses og kommer til et helt nytt nivå. Det er greit. Det vil være greit for dere, for dere forstår at – først og fremst kommer dere til å huske, noen av dere, at dere var hekser en gang i et annet liv, og noen av de usle gjerningene dere gjorde, og noe av energiforvirringen som kom frem, og et øyeblikk kommer dere til å tenke; «Åh, nei. Da er vi i gang, heksetid igjen.» Og så forstår dere at nei, ikke denne gangen, for dere gjør det uten agenda. Dere bare er. Dere har fulgt med på hvordan energien kan føre til litt kaos og oppstyr, men så skjer det en harmonisering, bare fordi du er der. Så vil du ha et stort smil, og du vil føle denne lidenskapen, og du vil si til deg selv «Ah, det jeg gikk gjennom for å komme hit var ingenting. Det var lett.» (Litt latter).

Men jeg har dere alle på en slags videotape (Adamus humrer), og jeg skal vise dere disse tapene med dere som gråter og klager og alt annet. Dere ser ut som den gruppen i opptaket på slutten av videoen (Latter, han referer til this video som ble spilt før kanaliseringen). Det var ikke morsomt.

 

Spørsmål og svar – 1

Ok, så la oss gå inn i det. Dagens første spørsmål, og under spørsmål og svar sesjonene, vil jeg gjerne ha litt scenepynt, bare fordi. Så jeg vil be prinsesse Henriette om å komme opp hit. Og hvis du liksom bare kan stå her bak (Adamus poserer) hele tiden. Jada. Og senere, når folk … (Henriette tilbyr ham et glass vin). Åh, til meg?

HENRIETTE: Châteauneuf-du-Pape.

ADAMUS: Ah, ha! Den beste.

HENRIETTE: À votre santé.

ADAMUS: Skål (Adamus tar en sup). Mm.

HENRIETTE: Salud.

ADAMUS: Mm. Verdig. Verdig. Vær så god. Og bare, ja, du kan holde glasset ditt, du kan sette det ned, det … åh, det er fint. Whoo! Vi burde kanskje avslutte denne Shouden nå (hun poserer). Ja, takk (litt latter).

Ok. Scenepynt på plass. Utmerket. Mikrofonen Linda, vær så god, til publikum. Ja, opp med lysene. Spørsmål.

LINDA: Vil du at jeg skal velge noen før spørsmålet?

ADAMUS: Så absolutt. Spørsmålet er, vi har diskutert dette mellom noen av de Oppstegne Mestrene (litt latter når Linda gir mikrofonene til noen) – du venter på spørsmålet – vi har diskutert det. Det ble opprinnelig tatt opp av en liten Shaumbra-gruppe et eller annet sted i Nord-Europa. Jeg vil ikke si hvilken by. Det var rundt tre eller fire av dem som kom sammen og sa; «Vi må virkelig begynne å skrive en bok, en bok om standarder og verdier i det vi lærer og det vi gjør.» Og de kom til oss, på en måte fysisk, og sa; «Så hva synes dere om det?» Og vi diskuterte det, og jeg sa; «Jeg skal ta det til Shaumbra». Vi lærer mye. Dere vet, det er dette enorme repertoaret av informasjon fra 20 år. Når begynner en med det? Hvor begynner en?

Vent litt! Vi må ha et bilde her (Adamus poserer med Henriette, latter).

Dette fantastiske biblioteket av informasjon som vi har akkumulert, så noen av dem sier: «Vi burde kanskje begynne å skrive ned noen standarder og verdier, virkelig forenkle ting, ting som ‘energi er din venn’, slike ting», på en måte nesten som små ordtak antar jeg, for, for noen, som Jean vet, å gå inn i materialet, hvis noen går inn i materialet, hvor begynner en? Hva gjør en?

Så det spørsmålet jeg har til dere alle i dag er: begynner vi å skrive det vi kaller for standarder og verdier? Dette er et veldig interessant spørsmål. Og, åh, vi begynner her, og så må vi gå til Vince. Ja, Thomas?

THOMAS: Vil du begynne med Vince?

ADAMUS: Nei, nei! (De ler). Vince vil begynne med deg. Jada.

THOMAS: Vel, dette er min første gang.

ADAMUS: Mm hmm. Velkommen.

THOMAS: Så jeg kan snakke ut fra ståstedet til en som kommer inn i det, bare kommer inn i det. På den ene siden er det litt overveldende. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

ADAMUS: Ja. Hvor begynte du?

THOMAS: YouTube.

ADAMUS: YouTube. Ok.

THOMAS: Jeg går bare dit jeg føler meg tiltrukket til. Jeg vet egentlig ikke hva jeg gjør.

ADAMUS: Jada, hva er favoritten din? Ikke si Tobias (Thomas ler). Jeg visste at det kom. «Åh, han er så hyggelig.» (Med høy-pistrete stemme). Jada. Hva … kom igjen.

THOMAS: Merlin. Merlin.

ADAMUS: Merlin.

THOMAS: Merlin informasjon, ja.

ADAMUS: Ok. Fint. Så, ja eller nei? Vi gjør dette …

THOMAS: Åh, så faktisk så – jeg lærer et annet system for å undervise i musikk, og det er samme ideen der alt er veldig åpent og de ikke definerer ting. Men når en lærer det, er det liksom, en skulle ønske at det var noe nedskrevet, eller en skulle ønske at noen ville si; «Vel, gi meg noe å holde fast i.»

ADAMUS: Ja.

THOMAS: Så hvis en kanskje kunne finne noe i midten der det er små pekepinner, det trenger ikke en gang å være så sterkt, som en retningslinje eller …

ADAMUS: Javisst.

THOMAS: … «Du må …» hva som helst. Men bare si; «Åh, du vil kanskje begynne her i denne retningen.»

ADAMUS: På en måte som en bok med brødsmuler kanskje, du vet.

THOMAS: Noen brødsmuler, ja.

ADAMUS: Ja, ja. Fint.

THOMAS: Noe slikt.

ADAMUS: Ok.

LINDA: Du sa Vince?

ADAMUS: Ah, Vince, ja (pause mens han tar enda en sup vin). Jeg skal få Cauldre full før dette er over. Ja sir.

VINCE: Jeg tror det ville vært greit for dem å skrive ned opplevelsene sine, men – vi har akkurat gått gjennom dette, for en fire måneders tid siden – det må være deres opplevelse for dem, og ikke en oppskrift for andre.

ADAMUS: Ok.

VINCE: Hvis ikke blir det lett som katekismen, metodistenes disiplinbok.

ADAMUS: Ja.

VINCE: Eller velg giften din.

ADAMUS: Akkurat. Fint, fint. Mormoners doktriner, alt det der. Jada. Ok. Og dette kan diskuteres og krangles om. Et par til. Bør vi begynne å skrive ned standarder og verdier, eller, dere vet, de 100 punktene til en Mester? Og det er de som ville ha likt å lese det akkurat nå.

JAN: Når vi snakker om et sted å begynne, begynte jeg nylig å gå tilbake gjennom Shoudene, og jeg hadde ikke hatt anledning til å gå gjennom de aller første seriene med Tobias, og jeg ble overrasket over å se så mange ting som Tobias hadde begynt å snakke om den gangen, du vet, senere har vi snakket om det, spesielt Tillate. Jeg var veldig overrasket over å se en masse av det han hadde nevnt om Tillate den gangen, og …

ADAMUS: Hvorfor er du overrasket over at ingen lyttet?

JAN: (ler) Jeg tror ikke vi var klare. Jeg tror ikke vi egentlig forsto hva Tillate var og hvorfor det var viktig, og at vi måtte – at vi måtte ta det inn i livene våre og slike greier. Jeg mener, han ville si, du vet, at vi trenger full og hel tillatelse. Og det var liksom; «Javisst, akkurat», du vet, hva det nå er.

ADAMUS: Riktig.

JAN: Men vi hadde ingen forbindelse til det. Så, og jeg tror at folk går gjennom lesingen av disse Shoudene og alt, de lager sine egne forbindelser, og jeg tror det på en måte, du vet, hjelper dem til å bestemme hva som er deres egne verdier og … (en mobil ringer).

ADAMUS: Jeg nevnte forresten at ting ville bli litt snodige. Ja, ja.

JAN: Ja.

ADAMUS: Ok.

JAN: Men jeg tror at det på en måte, for dem, jeg tror ikke det trenger å være noen standarder eller noe slikt, for jeg føler at det er – det jeg gjør, er det kanskje ikke så mange folk som vil gjøre, eller er kanskje ikke interesserte i å gjøre det. Men for meg er det noe jeg må gjøre for meg selv for å fortsette, eller for å ha et bedre grunnlag for hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal, så jeg ser ikke noe reelt behov for verdier og standarder.

ADAMUS: Ok.

JAN: Jeg tror det er personlig.

ADAMUS: Fint. Et par til, og dette er ikke et lurespørsmål, det er et genuint spørsmål. Vi må se på det disse neste årene. Og, vel, kom igjen. Jeg skal oppsummere om litt.

JOEP: Godt spørsmål.

ADAMUS: Takk. Det var ikke mitt, men …

JOEP: Det er morsomt. Jeg begynte faktisk på en bok for noen år siden – Verktøyer i den Nye Energien – jeg bare plukket stoff ut av Shoudene, og ved et punkt slo jeg det fra meg igjen, men virkelig praktisk stoff som det å stå bak den lave muren, Yndens Ovn, slike ting. Men jeg ville ikke laget standarder og – hva var det andre?

ADAMUS: Verdier.

JOEP: Verdier. Jeg synes at Jean oppsummerte det ganske bra i en av de siste artiklene sine. Vi må fortelle historiene våre. Det er de bøkene vi trenger å skrive, for det er dette folk kan relatere til, og det er dette som vil tenne noe i dem, ikke bare tørt stoff som vi har gått gjennom.

ADAMUS: Jepp. Fint. Takk. To til. To til. Burde vi begynne å dokumentere dette, skrive det ned i en virkelig definert form?

TAD: Jeg vil gjerne ha (Adamus humrer over hodebåndet hennes) – jeg bare sier det – «Hva i helvete er Crimson Circle?» Jeg mener, hva- du vet, vi har snakket, og jeg prøver å forklare når folk spør. Du vet, jeg står ikke en gang på en talerstol eller noe slikt, men «Vel, det er bevissthet, og …»

ADAMUS: Men du var for øvrig i Santa Fe …

TAD: Ja!

ADAMUS: … og det kommer du alltid til å huske.

TAD: Det vil jeg alltid huske.

ADAMUS: Alltid huske.

TAD: Jeg prøvde ikke å … (Adamus humrer). Vil du alltid huske det?

ADAMUS: Ja.

TAD: Ok. Jada. Jeg mener, jeg konverterer ikke; «Vel, det er bevissthet, men det er ingen kult, men det er fullstendig Realisering», og folk bare … (hun setter opp et forvirret fjes).

ADAMUS: Huh?

TAD: “Huh?! Sier du det?!”

ADAMUS: Ja, ja.

TAD: Så det er mitt ønske, et ønske om at det er på 25 ord eller til og med mindre.

ADAMUS: Riktig, riktig.

TAD: Men bare hva det er?

ADAMUS: Crimson Circle burde kanskje lage en – de er ganske gode på å lage videoer, kanskje en liten video om hva Crimson Circle er.

TAD: Perfekt. (Hun ler når Adamus lager en grimase til Jean).

ADAMUS: De har hatt det på planen i rundt fem år. Det har bare ikke blitt gjort.

TAD: Gotcha!

ADAMUS: Jada. Det ville ikke ha vært passende å gjøre det før uansett så. Ok, en til.

LINDA: Det var noen på radaren min, søren. Ok, Mary Sue. Du visste det.

ADAMUS: Ja

MARY SUE: Nei, jeg tror ikke det.

ADAMUS: Ok.

MARY SUE: For det ville være definert, og jeg vil ikke ha det definert.

ADAMUS: Ok.

MARY SUE: Hvis jeg skulle foreslå noe, måtte det være spørsmål og svar.

ADAMUS: Riktig.

MARY SUE: Eller et veikart over hva de forskjellige delene av Crimson Circle materialet inneholder.

ADAMUS: Ok. Fint. Det er en masse informasjon. Takk til alle, og takk til deg min kjære Henriette, prinsesse av Versailles. Takk. Vakkert utstyr. Har du lyst til å gå … Crash vil hjelpe deg (hun må buksere det store kostymet sitt ned av scenen).

HENRIETTE: Takk.

ADAMUS: Ja, det var problemet den gangen. Det tok så lang tid å kle seg, og så kunne en ikke bevege seg, og det liksom … (litt latter).

 

Adamus’ Perspektiv

Ok, så jeg stilte spørsmålet, og det er et veldig legitimt spørsmål, og det er ikke bare et svar på det. Men jeg vil si et par ting sett fra mitt perspektiv da vi ble tilkalt av denne gruppen i Europa, Shaumbra. Ikke helt enda. Ikke helt enda. Dere kjenner stoffet. Dere kjenner linjene, men dere har ikke helt legemliggjort det enda.

Det var som du (Jan) sa tidligere, at Tobias sa alt dette for årevis siden. Han bare sa det på en hyggelig måte, Jeg måtte ta det opp i meg å si det slik at dere virkelig hørte det. Ja, han snakket om Tillate den gangen, men vi varmet opp, forberedte oss, og dere modnet på fantastiske måter, slik at dere kunne begynne å integrere det den gangen, og så sakte bringe det inn i livene deres, og ved et punkt virkelig forstå hva noen av disse grunnleggende konseptene – skapelse, Tillate – hva dette var. Så jeg sier: ikke helt enda, men ved et punkt vil dette virkelig åpne seg opp på mange forskjellige måter.

 

Dere vet, noen kommer til å finne ut at disse folkene som er som vandrende magikere på planeten er der. Og de vil begynne å spore dette og finne ut av det, og de vil finne veien rett til Crimson Circle og si; «Du vet, det er ikke bare en av dem, og det er ikke bare staben og lederne, alle fatter dette. Hva er det som foregår?» Det er den store avsløringen. Det er den store avsløringen. Og folk vil komme til å … (noen forstyrrelser i studio) hold opp Kuthumi! (Litt latter). De vil begynne å forstå at det er noe ved denne gruppen, og de vil få lyst til å vite – ikke nødvendigvis begynne med det, men de vil ha lyst til å vite – «Hva er det som foregår her? Hva er grunnlaget?» Og hvis de skulle spørre dere i dag, ville dere ha fomlet og snublet, og dere ville ha fortalt dem hva dere ikke er, men dere ville ikke vært i stand til å fortelle dem hva dere er.

Så det jeg gjør nå, er at jeg bare forbereder dere på det, enten det blir en bok eller en video eller – hva er det dere kaller det – YouTube, eller hva det nå er, det spiller ingen rolle. Men det vil komme en tid da; «Hva er hovedpremissen ved alt dette?» Og jeg vil si at det første i den boken, noe Tobias sa for lenge siden, er «Du er også Gud». Hvis du ikke kan akseptere det, ikke les de andre tingene på denne lista. Men dette er en slik nøkkel. Du er også Gud. Du er ikke atskilt. Det er ingen atskillelse.

Akkurat nå kan jeg tenke på sannsynligvis 27 eller 28 grunnsetninger, eller nøkkel-retnings punkter, 27 brødsmuler på veien. Men dere vet, selv om hver og en av dere har motstand mot det – for dere har vært der og gjort det – hatt dette nedskrevet som om det er en bibel og så forvrengt av mennesker, og der er – aversjonen dere vil komme frem som; «Åh, noen vil ta dette, og de vil si; ‘vel, denne linjen her betyr at du må bruke rart undertøy og du kan ikke drikke koffein.» Det er liksom; «Det var ikke det dette betydde! Det er menneskelig oppfattelse», eller hva det nå måtte være. De kommer til å misforstå det, og det er nøkkelen her.

Jeg tar opp dette i dag, og vi skal komme tilbake til det om et par år, men jeg ville at dere skulle begynne å føle inn i det. Hva er de tingene dere har forstått? Jeg vil ikke bruke ordet lært, men hva har dere forstått? Hva er nøkkel-tingene underveis, men poeng som ikke vil fange et menneske, noe som betyr at det ikke er begrensninger, det er ekspansjoner. «Du er også Gud», så visst ingen begrensning. Det er en ekspansjon.

Hva er disse poengene? Og ikke begynn å skrive ned i dag, for jeg vil at dere virkelig skal føle inn i dette en stund. Men når dere er klare, eller kanskje når vi ber om det, vil vi gi Shaumbra beskjed, og vi vil finne en måte for å bringe alt dette sammen. Men det er noen nøkkelpunkter som virkelig kan bidra til å sette folk fri fra, vel, energislaveriet som de er i akkurat nå. Hvis dere vil oppsummere alt det vi gjør, går vi fra slaveri til å være «Jeg er også Gud», til å være Frie Energi vesener.

La oss trekke pusten godt og dypt på det.

En lidenskap, hvorfor vi er her, og skjønnheten i alt dette – jeg må minne dere om dette, for dere er av og til sta – det krever ikke noe arbeid. Det krever egentlig ikke noe energi. Det krever ikke noe arbeid. I motsetning til alt dere har gjort tidlige, trenger dere ikke å anstrenge dere i forhold til dette. Det vil bli den største utfordringen. Dere vil ønske å anstrenge dere. Dere vil ønske å jobbe med det, og det behøver dere ikke. Det kommer bare til å være der.

 

Spørsmål og Svar – 2

Så det fører til det andre poenget mitt, kanskje det andre spørsmålet. Realisering er her. Jeg vet stort sett datoene dere alle kommer til å få Realiseringen deres. Hvis dere betaler meg nok, forteller jeg det kanskje (latter). Hvis dere ber nok, trygler nok. Eh, nei. Jeg vil ikke si det. Det er virkelig her, og det er ikke noe, igjen, det er ingen gulrot. Og hvis du føler at det er en gulrot foran deg der ute, enten den er fra deg selv eller Crimson Circle eller noe som helst, så spis den forbannede gulrota. Ja, gjør det. Spis den! Det er ingen som har sagt at du skal jakte på den. Spis den forbannede gulrota, og bli ferdig med det.

Realisering er her, men dere unnviker den fremdeles, som om, dere vet, det er en slags konflikt i uttalelser, men Realisering er her, men den unnviker dere fremdeles.

Hvorfor? Hvorfor? Svaret er enkelt, og noen av dere vil bli sinte på meg, men det er da jeg får et kick. Hvorfor unngår den deg?

 

Jeg har sagt det før, akkurat som Tobias sa det tidligere, men denne gangen skal jeg virkelig ta det hjem: Fordi dere liker noe ved leken. Punktum. Ingen og, hvis å men – for dere liker det. Det er greit, men dere må innrømme det og være villige til å innrømme; «Hallo, det er dette jeg liker. Det er derfor jeg får små glimt av Realisering. Det er derfor, selv om jeg roper ut midt på natta; ‘Vær så snill! Hvor er Realiseringen min? Jeg har vært så tålmodig, og jeg vil ha det nå’», og jeg sitter liksom der oppe og sier; «Vel, hva i … javisst, ok, så gjør det da.»

 

«Ehh, men den er ikke der, og jeg må vente». Nei, det må du ikke, og jeg sender det tilbake til deg nå. Det er noe du fremdeles liker ved å ikke realisere Realiseringen din. Hva er det? Og det er kanskje ikke åpenbart. Det er kanskje ikke åpenbart, men det er noe du fremdeles liker ved det.

Jeg vil gjerne åpne opp dette med mikrofonen takk. Hva i all verden er det du liker ved det? Og det er greit for meg, så lenge du innrømmer at du liker litt mer strev. Så lenge du liker å si: «Du vet, jeg skal få dette menneskelige til å vare så lenge jeg kan», eller, «Jeg har det alt for moro på veien til Realisering, jeg vil ikke stoppe. Jeg vil ikke bli ferdig. Jeg er på denne store, magiske, mystiske togturen med alle disse Shaumbraene. Jeg vil ikke at det skal ta slutt!» Og det er greit, så lenge du innrømmer det overfor deg selv, at det er det eneste som er mellom deg og Realiseringen din.

Jeg ser på dere, og det er liksom; «Duh, jada, du er Realisert, Å, du forstår det ikke.» Hvorfor ikke?

Dere vet, det er ikke noe mer å lære. Det er ingenting mer å lære, og noen av dere er avhengige av å studere. Det er ingenting mer å lære. Vi går i sirkler her. Dere vet, hvis jeg drar, får dere kanskje en annen entitet som kommer tilbake og forteller dere det jeg fortalte og det Tobias fortalte før meg. Det er virkelig ikke noe mer å lære, så det handler ikke om å studere.

Det handler ikke om å være verdig. Verdighet er ikke gyldig, jeg mener, verdig er et ord eller et konsept. Det er ikke gyldig. Det er et ord menneskene har funnet på. Men noen av dere har dette problemet med verdighet.

Så nå vil jeg spørre dere, hva er det? Hva er det du fremdeles liker? Og vær så snill, det er ikke noen dårlige svar. Vel, greit (latter). Greit, det er et par, men det er helt greit. Greit, jeg skal ikke peke på de som har de dårlige svarene (mer latter). Men hvis dere lar dere selv forstå hva det er og er ærlige overfor dere selv, som, «Åh, jada, det er det jeg fremdeles gjør. Det er det jeg fremdeles liker.» Selv om det er å stikke dere selv med varme metallrør, det er liksom; «Ja, men jeg liker det fremdeles Adamus. Jeg mener, det gir meg liksom en smertefull spenning.» Greit. Innrøm det, og så slutter du å lure på hvorfor du ikke har realisert Realiseringen din.

Så Linda, mikrofonen. Hva er det?

CAROL: Vel, hva med at jeg liker å løse problemet?

ADAMUS: Ok. Det er veldig gyldig. Det er sannsynligvis, jeg vet ikke, kanskje nummer en eller to på lista. Du liker fremdeles å løse problemet. Dere er detektiver. Dere er sporhunder. Dere er liksom på jakt. Dere må finne ut av det. Tror du at du kommer til å løse problemet?

CAROL: (ler) Nei!

ADAMUS: For du er problemet (latter). Ja, vel, det er du! Jeg beklager, men det er du. Ja, du er problemet (hun prøver å gi mikrofonen tilbake til Linda).

LINDA: Han er ikke ferdig med deg.

CAROL: Oh nei! (Mer latter).

ADAMUS: Nå er hun ditt problem!

Ja, det er veldig vanlig; «Jeg vil finne ut av alt dette.» Det kommer du aldri til å gjøre. Du kommer aldri til å gjøre det. Det var ikke designet slik – Jorden er ikke designet for å være løsbar. Jorden var aldri designet for å være et endelig bestemmelsessted der dere bor for alltid. Det kommer dere ikke til å gjøre.

Dere kommer aldri til å finne ut av ‘det’, og de kommer til å sette computere på oppgaven med å finne ut av ‘det’, og de vil brenne opp seg selv før de gjør det. Det vil de. Det er på en måte slutten på boken min, at computerne styrer hele verden, de har alt, men de vil ha sjelen deres, Sjelen deres. De vil prøve å finne ut av; «Hvor er sjelen?» De vil gå inn og prøve å finne ut av alt, og de vil bruke all computerkraften i hele verden til å prøve å finne ut hvor og hva sjelen er. Og de kommer til å prøve å etterape sjelen og bevissthet, og de vil blåse seg selv i stykker på grunn av dette. Og da vil dere sitte der oppe i Klubben for Oppstegne Mestere sammen med meg og si; «Det var det jeg sa.»

Åh, vi gjør det hele tiden (litt latter). Det er den mest berømte linjen her oppe; «det var det jeg sa», og så ler vi alle. Men du har rett. Du kommer aldri til å finne ut av det. Hva er det å finne ut av?

CAROL: Vel, hvordan Tillate?

ADAMUS: Hvordan Tillate? Ok.

CAROL: Jeg mener, bare … (hun lager en morsom grimase og stikker ut tunga).

ADAMUS: (ler) Vent litt! Vi må gjøre dette igjen, for kamera (latter). Jeg må vise dette i klubben i kveld. Ok, kan du gjenta det? Bare lat som, gå tilbake i tid. For eksempel hva?

CAROL: Hvordan Tillate?

ADAMUS: Nei, før du gjorde det, så liksom, du gjorde det egentlig som «Ulghh!»

CAROL: Ok!

ADAMUS: Så du må tørke det smilet av ansiktet når du gjør det.

CAROL: Oh.

ADAMUS: Litt skuespill (hun lager enda en grimase). «Hvordan Tillater jeg?» Ok.

«Hvordan Tillater jeg?» Hvordan Tillater du? Noen her? Noen her? (Noen sier «slutt å prøve å Tillate»). Slutt å prøve å Tillate! Jada. Du bare, åh, «Jeg Tillater – boom! -det er det. Ikke tenk på det. I det øyeblikket du tenker på det Tillater du ikke, du tenker på det. Du vil ikke finne ut av dette, og det var heller ikke meningen. Det er en opplevelse. Jada, og hvis du vil finne ut av det, hvis du har noen små nøkkelord, det er – du vet, «Hvordan løser jeg problemet?» - «Jeg Er Her». Det er det. Det er det. Jeg mener, det er på en måte filosofisk, spirituelt, alle andre måter. Jeg Er Her.

CAROL: «Jeg Er Her», og jeg bare tenker på noe annet?

ADAMUS: Åh, jøss! Du prøver å finne ut av alt, alt (hun ler). Var du lærer i dette livet?

CAROL: Nei.

ADAMUS: Nei. Hvilket yrke hadde du?

CAROL: Jeg jobbet lenge på kontor, og så gikk jeg mer inn i helsevesenet og hjalp andre.

ADAMUS: Ok. Bare slutt å prøve å finne ut av det – det kommer du ikke til å gjøre – og Tillat (Adamus humrer). «Hvordan Tillater jeg?» La oss lage en bok om å Tillate.

CAROL: Ok.

ADAMUS: Et ord, «Tillate» (litt latter). Ingenting annet, Jeg mener, du vet, jada, det er ganske enkelt, Det er det hele. Det er det hele. Ok. Men du liker fremdeles å leke leken, og det er greit. Fint. La oss få et par til.

Hvorfor er Realiseringen din, selv om du er Realisert, hvorfor unngår den deg?

SART: Jeg tror at vi har vært på skiteren så lenge at det er veldig komfortabelt (litt latter).

ADAMUS: Ja, ja (Sart humrer) Det er et velkjent sted.

SART: Veldig velkjent (mer latter).

ADAMUS: Jada. Ja, det er det virkelig, det er som om dere nesten ikke kan forestille dere å være ute av det.

SART: Ja.

ADAMUS: Så det dere da prøver å gjøre, er å pynte opp skiteren (litt latter), og få noen flere ruller med toalettpapir.

SART: (ler) Krystaller på toppen.

ADAMUS: Og ha vinduet åpent lenge.

SART: Designer toalettpapir, hva det nå er.

ADAMUS: Og det er veldig vanlig. Det er liksom; «Jeg er så vant til å være her, ingenting kommer til å forandre seg, så jeg bare rydder litt opp i skiteren.»

SART: Ja.

ADAMUS: Men hva gjør du så? Du går og skiter igjen, og det er som om du påbegynner hele syklusen igjen.

SART: (ler) Gjør det litt bedre.

ADAMUS: Og du begynner bare på nytt igjen. Så, ok, men slutter du å tørke baken? (Latter). Fint. Så, liker du det?

SART: Nei.

ADAMUS: Jo, det gjør du.

SART: Faen! Jeg gjør det fremdeles.

ADAMUS: Det gjør du så absolutt.

SART: Jeg gjør det fremdeles.

ADAMUS: Og du liker klagene som kommer med det, og du liker hele mysteriet, Du liker å være en detektiv. Du liker å hate å være på skiteren, men du er der likevel. Hvis ikke hadde du ikke vært det.

SART: Riktig.

ADAMUS: Så enkelt er det. Så enkelt er det. Jeg sier ikke at noe av dette er dårlig. Jeg fornedrer ingen (Sart humrer) men det er slik at alt det jeg gjør er å si de tingene dere bruker for å unngå Realisering. Hva er det du liker ved å ikke være der helt enda? Når du finner ut av det, da kan du virkelig leke den leken og samtidig vite «Jeg er Realisert» Fint. Et par til.

SART: Takk.

ADAMUS: Et par til. Hva er det du liker ved det? Og ikke fortell meg at du ikke gjør det. Hvis noen sier; «Nei. Det er ikke min feil, det er familien min», hva det måtte være. Hvem vil du skylde på?

LULU: Vel, jeg har faktisk ledd av meg selv den siste uken, for jeg skjønner det.

ADAMUS: Ja.

LULU: Det er så enkelt. Jeg fikser ingen. Jeg bare tillater. Jeg engasjerer meg ikke.

ADAMUS: Riktig.

LULU: Og det er så lett!

ADAMUS: Ja, ja. Det er det.

LULU: Og når jeg ser leken, og hvis jeg vil delta, hopper jeg i det, og så går jeg ut og ler av det.

ADAMUS: Jada. Jada. Så hva holder deg tilbake?

LULU: Som jeg sa, jeg vil delta i den leken.

ADAMUS: Ok. Så du liker å gå ut og inn av og til.

LULU: Riktig.

ADAMUS: Bra, bra.

LULU: Det er underholdende.

ADAMUS: Javisst. Og det vil være veldig vanlig for de av dere som fortsetter å være her. Dere vil gå inn og leke av og til, og så vil dere ønske å gå til helvete ut.

LULU: Riktig. Jeg var i en begravelse for en uke siden, og alle sto i en sirkel rundt meg, og vi bare lo.

ADAMUS: Riktig, riktig.

LULU: Lo, som om vi sprakk opp.

ADAMUS: Det må en!

LULU: Og alle var rundt meg, og det var som om …

ADAMUS: Jada. Fint.

LULU: De kommer aldri mer til å invitere meg (hun ler).

ADAMUS: Jeg foreslår at begravelser blir gjort om til grilling/hyllest (her bruker det ordet roast, og det er ikke noe godt, norsk ord for det slik det er ment) for personen som har dratt.

LULU: Riktig, ja.

ADAMUS: Du vet, jada. Så absolutt. Fint.

LULU: Så for meg, jeg tror jeg fattet det.

ADAMUS: Fint. To til. Vi må komme oss videre. Vi har mye å gå gjennom. Så hva er det du liker ved å late som om du ikke er opplyst eller Realisert?

JANIS: Jeg er opplyst.

ADAMUS: Ok.

JANIS: Og det jeg har problemer med, er når – jeg bor alene, og jeg bor avsidesliggende, og det er ting jeg må få gjort, så jeg må liksom komme tilbake i mennesket mitt og la mennesket mitt gjøre ting.

ADAMUS: Ok, så det er bare dagliglivet.

JANIS: Ja!

ADAMUS: Ok. Når du er for deg selv i skogen, vet du, er du klar over at du er Realisert?

JANIS: Ja.

ADAMUS: Ok.

JANIS: Ja, det er jeg.

ADAMUS: Ok. Så det er bare når du går inn i samfunnet. Det vil komme til å forandre seg, for dere vil alle, hver og en av dere, komme til å skjønne at det å dra til byen er moro i en kort periode, for dere drar inn – jeg mener det ikke sadistisk eller noe slikt – men dere drar inn for å få energi til å virvle. Det er liksom – jo, det gjør dere – og det er liksom; «Åh, jeg skal dra …» Hva er favorittbutikken din?

JANIS: Vel, i Estes Park er det egentlig ingen. La meg se, jeg liker Whole Foods.

ADAMUS: Whole Foods. Ok.

JANIS: Ja, det gjør jeg.

ADAMUS: «Jeg skal dra til Whole Foods, og jeg skal bare stå der i fruktavdelingen og se på at alt går til helvete.» (Litt latter). Og det er egentlig ganske morsomt, for du forstår at det gjør det ikke. Det er reorganisering av energien som kommer tilbake til harmoni, til sin naturlige symfoni, for det er en realisert Mester der. Vel, noen folk kommer plutselig til å (Adamus humrer) – jeg er seriøs, Cauldre. Plutselig vil noen gå gjennom med handlevogna si, og plutselig - blaaaghh! – på gulvet. Og det er liksom; «Hva er det som foregår?» Og så glir og sklir alle sammen, og det er liksom … (publikum sier «åhh!»)

JANIS: (ler) Barf!

ADAMUS: Jeg må få oppmerksomheten deres på en eller annen måte (Adamus humrer). Plutselig er det liksom kaos rundt dere, og det kommer til og med vind i butikken, og det er som lyn, og lyset blir slått ut, og det er – og du bare står der med et stort, gammelt smil og sier «Jeg Er Her.»

JANIS: Ja.

ADAMUS: Og så forstår du at alle energiene forandrer seg og kommer tilbake til virkelig harmoni, og så er det som om dere hører englemusikk som spilles.

JANIS: Alltid! Alltid!

ADAMUS: Og så smiler plutselig alle og er fredfulle og lykkelige, og de klemmer hverandre. Og, «Sherry, hei. Jeg er Adamus. Så fint å treffe deg.» Folk gjør ikke det på matvarebutikker, men når dere er der, gjør de merkelige ting.

JANIS: Jeg får forskjellige reaksjoner fra folk, de som legger merke til og de som, du vet, bare er avstengt …

ADAMUS: Riktig, riktig.

JANIS: … fra energien. Jada.

ADAMUS: Jada. Noe av det største jeg elsker å gjøre av og til, er å kle meg ut, gå inn i det menneskelige samfunnet. Vel, jeg tar ikke på meg kjøtt og bein, men jeg har på meg fremtoningen, illusjonen. Jeg bare elsker å av og til gå dit som en stakkars tigger, noen ganger som et lite barn, noen ganger som en hund, og jeg bare elsker å være der og se hvordan folk reagerer. Og noen folk blir skikkelig sinte, noen er veldig fulle av frykt, og jeg sier ikke et ord. Jeg bare er der. Noen blir så fulle av medfølelse at de bokstavelig talt gråter. Noen begynner å gi meg penger (litt latter). Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem. Og det er veldig interessant, og det er dette dere kommer til å gjøre hvis dere velger det. Eller dere kan bare bli værende i skogene. Fint. Få en drone til å levere mat til deg (litt latter).

JANIS: Det har jeg faktisk tenkt på (hun ler).

ADAMUS: Ja, ja. Ingen dårlig ide.

JANIS: Ja, jeg vet, jada.

ADAMUS: Fint.

JANIS: Og jeg får veden min og pløyer snøen (hun ler).

ADAMUS: Folk vil kanskje bare dukke opp ved døra di; «Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare følte at jeg ville gi deg denne veden.» Vel, i sinnet sitt sier de kanskje; «Det er en sprø gammel dame som bor ute i skogen» (litt latter), men du behøver ikke å bekymre deg for noe av det. Det er ikke ditt.

JANIS: Ja, det har bare blitt lettere og enklere, og lidenskapen min er Tillate. Jeg forguder det.

ADAMUS: Fint. Takk. To til.

JANIS: Takk.

LINDA: Rett bak deg.

ADAMUS: Ja, sir.

SHAUMBRA 1 (mann): Hei.

ADAMUS: Merlin, sir.

SHAUMBRA 1: For meg er det …

ADAMUS: Mikrofon takk.

SHAUMBRA 1: Her, er det bra slik?

ADAMUS: Det er bra.

SHAUMBRA 1: Greit. For meg er det å – del av det er som å være i leken. Så tenk på at vi er i denne verdenen, vi er som spillere, og dette er leken for denne rollen. Bare spill spillet, og få så mye opplevelse som jeg kan få.

ADAMUS: Jada. Hvor mye opplevelse vil du ha? Som tre eller fire liv til?

SHAUMBRA 1: Kanskje.

ADAMUS: Kanskje?

SHAUMBRA 1: Det vil komme til sin tid. En dag kan jeg reise meg opp og si; «Jeg vil gjøre noe annet.»

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 1: Du vet.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 1: Så for meg er det som filmen Matrix, dere folkene så litt på den, du vet, en kunstig form for ting. Men denne verdene kan være noe slikt som det, eller det er et spill, og vi er – alle velger hva de vil spille.

ADAMUS: Riktig.

SHAUMBRA 1: En annerledes rolle.

ADAMUS: Så det du i grunne sier er; «spill videre.»

SHAUMBRA 1: Spill videre. Ja, ja, ja.

ADAMUS: «Spill videre. La oss spille spillet. La oss bli skikkelig flinke i spillet.»

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Men det kan du faktisk aldri. Du kan late som om du er …

SHAUMBRA 1: Det er poenget.

ADAMUS: Du kan late som om du lærer mer og mer, men det er ingen ende på spillet.

SHAUMBRA 1: Jeg tror at det er en av grunnene til at vi er her. Ingenting er perfekt.

ADAMUS: Riktig. Det var ikke designet for å være perfekt.

SHAUMBRA 1: Ja, ja.

ADAMUS: Jorden ble ikke designet slik. Den ble ikke designet som for-alltid-land. Den ble designet for å være der dere kom, opplevde, tillot, og så dro dere. Den var ikke designet som den endelige kolonien, og det kommer den ikke til å bli. Jeg må le når mennesker ser på det å dra til, hva, Mars nå eller når det enn blir, dere vet, for de vil være her omkring for alltid. Hallo, nei, det handler ikke om det. Det er ikke grunnen til at Jorden er her. Jada.

SHAUMBRA 1: Og oppleve ting som kanskje …

ADAMUS: Hvordan gjør du det i spillet akkurat nå? På en skala fra en til ti, hvor er du? Er du en nummer seks nivå? Syvende nivå?

SHAUMBRA 1: Jeg vil si nei, fire.

ADAMUS: Fjerde nivå.

SHAUMBRA 1: For jeg er fremdeles ung, og jeg må oppleve en masse ting.

ADAMUS: Ok. Mitt forslag er; kom deg ut av spillet nå (litt latter). Nei, jeg mener, du kan komme opp til åtte, men du kommer aldri til ti.

SHAUMBRA 1: Nei.

ADAMUS: Søylen for ti forsetter å stige for deg. Så, kom deg ut av spillet nå. Si; «jeg trenger ikke spillet. Jeg vil nyte livet mitt som Merlin, som en sann Mester på denne planeten.» Og det er ikke et spill. Fint. Takk.

SHAUMBRA 1: Takk.

ADAMUS: Og takk for at du er her.

LINDA: Takk.

ADAMUS: En til. En til. Og poenget mitt er at Realisering er her. Og hva er det du liker ved å ikke ha det realisert?

DR. BORNT (kvinne): Jeg tror at jeg det meste av tiden er relativt klar over at Realisering er her, og at det har skjedd.

ADAMUS: Riktig. Men hva ville forhindre denne full … for det er fremdeles, du er fremdeles …

DR. BORNT: Det er fremdeles bitte litt ikke der.

ADAMUS: … lengter og prøver og sier; «Ok, hva er det neste jeg må gjøre? Når vil denne lysbolten treffe meg?»

DR. BORNT: (nøler) Ganske snart tror jeg (de ler).

ADAMUS: Ok.

DR. BORNT: For jeg er på vei ut.

ADAMUS: Du er på vei ut, ok. Kan vi snakke om det om litt?

DR. BORNT: Javisst.

ADAMUS: Ok. Er det greit å snakke om det?

DR. BORNT: Åja. Det vil jeg gjerne.

ADAMUS: Ok. Fint, fint. Så jeg vil si til deg og mange av dere som hører på, mye av det er å rense opp, rydde opp, gjøre ferdig gamle karma ting, gjøre ferdig gamle ting som dere ville jobbe med når det gjelder dere selv, men det er liksom å rydde opp. Så det er nesten som om dere ikke kan tillate denne Realisering før dere har ryddet opp i de løse endene.

DR. BORNT: Det kan være.

ADAMUS: Og den er stor for mange av dere, bare få ryddet opp i disse løse endene. Det kommer dere aldri til å gjøre! (Adamus humrer). Dere kommer aldri til å få ryddet opp i alt det, og det er uansett ingen mening i å gjøre det. Det renser opp seg selv. Det gjør det. Kan vi snakke om litt?

DR. BORNT: Javisst.

ADAMUS: Ok, strålende. Takk.

Så la oss puste godt og dypt på det. Jeg kommer tilbake til dette fra tid til annen.

Dere lurer på; «Åh, hvorfor er jeg ikke Realisert?» og, dere vet, «Er det en gulrot foran meg?» Nei! Det er det ikke, og hvis den er der, så bare spis den. Jeg vil at dere nå skal se på hva dere muligens kan gjøre, muligens kan gjøre som dere fremdeles liker, selv om dere klager over det. Like betyr ikke å smile og være lykkelig, dere får noe ut av det. Hva er det dere på en måte plasserer der og egentlig ikke lar dere selv forstå at dere er Realiserte? Føl inn i det. Gå virkelig dypt inn i det, og ikke vær fornøyde med det første svaret som popper opp i sinnet, for det kommer til å være makyo. Hva er det? Og ja, det kan være smerte, Det kan være at dere vil ha litt mer lidelse. Det kan være at dere rydder opp i disse løse endene. Det kan kanskje være at dere er redde for å dø. Dere er kanskje bare redde for at dere vil forlate planeten, for det er ikke lett.

Så la oss trekke pusten dypt på det, og virkelig, mellom nå og neste samling, vil dette virkelig være en nøkkel. Hva er det du fremdeles liker ved, vel, spillet? Og der er ikke det at det er riktig eller galt. Det er det at; «Åh, jada. Jeg forstår at jeg fremdeles har en utfordring i livet mitt, løse et problem. Jeg liker fremdeles å være på vei til Realisering i stedet for å være Realisert.» Når dere har oppdaget det, da kan dere ha det moro med det. Ok, pust dypt.

 

Praktisk Magi

Neste. Jeg vil introdusere noe nytt som vi gjør i noen av Shoudene våre sammen, et nytt lite segment. Jeg vil kalle det for «Praktisk magi for den moderne Merlin» (bifall). Jada.

Vi snakker masse. Jeg snakker masse. Vi skal begynne å gå inn i det, faktisk gjøre det. Så vi har ikke trommevirvler. La oss bare lat- … (publikum slår hendene i lårene for å skape «trommevirvel»). Åh, sånn ja - brrdruummmm! Dere kan kanskje lage en liten video før neste sesjon – åh, dere har to måneder på dere sier Cauldre – Praktisk magi for den moderne Merlin (Adamus drar frem en tryllestav, og publikum responderer med «ah!» og «Åhh!») Ja.

Så. Dette er, det er en tryllestav, en magisk tryllestav, og dere kan kjøpe en før midnatt for bare $595 (latter), fritt tilsendt, og den er magisk, og den er bare en distraksjon. Det er fint utstyr på scenen for meg, og den ser veldig bra ut (Adamus poserer). Det er tid for bildet ditt Crash (litt latter).

LINDA: Lukk munnen din.

EDITH: Synger den gratulerer med dagen til deg?

ADAMUS: (Dave “Crash” knipser bildet) slik ja.

Fullstendig distraksjon. Det er bare et trestykke. Den er fin, den er vakker, men dette lille trestykket er en distraksjon slik at dere ser hit, og dere lar egentlig ikke, vel, dere lar ikke ting komme inn. Dere ser over hit. Alle burde sannsynligvis har en. (Adamus humrer) men vær klar over at det bare er en distraksjon.

Det er tid for å virkelig tillate energi å jobbe for dere, og for å kunne gjøre det, føler jeg at det er viktig for deg, mennesket, å ha en trigger. Dere tenker av og til på det – dere har hørt meg si ordene «Energi tjener deg» - dere tenker på det, men nå vil jeg at dere skal begynne å gjøre det, først komme opp med en trigger.

 

En trigger er enten er kroppsbevegelse – (knips!) – som det, men noe unikt, noe ikke alle gjør. Noe du virkelig kan – (drar seg i øret) folk vil synes at du er snål hvis du går omkring og gjør det (litt latter) – noe som er unikt for deg, meningsfullt for deg. Du må gjøre det bevisst. Du må virkelig stoppe opp litt og gjøre denne tingen. Og igjen, du kan hele tiden ha den magiske tryllestaven over her, men det er bare et stykke vakkert tre.

Det er en energitrigger når du sier; «Energi, jeg kommanderer deg til å tjene meg. Jeg kommanderer deg til å tjene meg.» Eller «Energi, tjen meg,» hvis du ikke liker ordet kommandere. Det er det dette handler om.

Energi er alltid her, og den tjener deg alltid. Det er sant. Det er ikke slik at den ikke har vært her, men det som typisk skjer i en tett situasjon, er at det menneskelige energisenteret, energi-lukkemuskelen deres, tetter seg til (litt latter, og noen sier «ikke rart»).

Du er i en tøff situasjon, og hva skjer? Du strammer inn. Du begrenser flyten av energi i en tid da du burde være åpen for energi. Plutselig er du – hva er et godt eksempel – du går på gulvet. Du er ute av kroppen, slik dere er det meste av tiden, du glir og faller. Og når du tumler rundt, dere vet, det er som sakte kino – noen av dere har vært der, som i sakte kino – og dere liksom; «Åååhhh! Skiiittt!» (Mer latter). Og det som skjer, er at energi-lukkemuskelen tetter seg til, og … jeg får alt dette fra deg i dag Sart (latter). Du bringer inn dette toalett-hodebåndet. Det er som en kran. Plutselig skrur du krana nesten av. Du begrenser flyten av energi akkurat når du burde åpne den opp. Det er Merlins måte.

Merlin, uansett hvilken situasjon Merlin står oppe i, så stopper Merlin litt opp, gjør sin (knips!) trigger, hva det nå måtte være – det kan være et ord, det kan være en kroppsbevegelse – selv om det er i et øyeblikk med overhengende fare eller høyt stress eller en situasjon du føler kanskje er uoverkommelig, det er da du stopper opp og gjør (knips!) triggeren, og du åpner opp for energien i stedet for å stenge av for energien. Dette er veldig, veldig viktig å forstå: det er ingen agenda i det. Når du gjør triggeren, handler det ikke om å si; «Dette utkommet vil jeg ha.» Utkommet for hva det enn er vil bli perfekt, og det er det alltid. Kanskje ikke slik det gamle mennesket trodde det ville være, men det kommer til å være perfekt. Men når dere begrenser flyten nesten ned til bare et drypp, drypp, drypp av energi, får dere ikke full fordel av magien, av opplevelsen, og av den utfoldingen som kommer med det.

Tenk tilbake på livene deres, situasjoner som har kommet og som kan ha vært fysiske, finansielle eller emosjonelle. I de situasjonene bringer dere vanligvis inn energien deres, stenger den ned, eller dere stenger dere selv av for den energien. Dere skrur til kranen, dere begrenser den naturlige flyten av energi, og det er det som er det virkelig problemet. Det er ikke situasjonen du befinner deg i. Magiske ting skjer. Det kan være i øyeblikket for en bilulykke, treffe noen, og det dere har gjort, er at dere har stengt ned, som «Åh! Skitt!» Det er tiden for å åpne opp, og det er da magien skjer, for da kan den tjene deg.

Det dere i grunnen har gjort, er å si til energien; «Jeg vil ikke ha mer! Ingen energi!» Eller sinnet har sagt; «Her er utkommet jeg vil ha», og energien går ikke i den retningen. I dette tilfellet, er det som å åpne opp og tillate at energien tjener deg i det øyeblikket.

Det trenger ikke bare å være i tider med overhengende katastrofe eller konflikter eller noe annet. Faktisk så er dette noe dere burde gjøre bevisst 10, 20 ganger om dagen til dere blir veldig vant til det. Det er som å Tillate. Du åpner opp.

Det eneste som har stått mellom deg og den virkelige magien, har vært begrensningen av energi. Det er det hele. Det er ikke det at dere gjør noe galt eller at dere ikke er verdige, eller ikke er magiske. Dette er bare en stav, men det er en strålende distraksjon. Det er ikke på grunn av den. Det er fordi dere i vanskelige saker begrenser energien, og dere tar det rett hit opp (peker på noens hode), i stedet for å være i energien deres. Dere stopper dere selv.

Triggere …

EDITH: «Rett til der» er hvor?

ADAMUS: Rett til der er Jeg Er. Det er det. Du trenger ikke en gang å tenke på det, det er bare «Meg, Jeg Er», i stedet for å bare tenke på det, i stedet for å stenge ned.

Så en trigger kan være en fysisk bevegelse dere gjør, men noe unikt, slik det vil være å klikke med fingrene. Det kan være kreativt. Kom på noe som ikke er vanlig for alle. Eller et ord. Ikke et ord som er i bruk nå. Finn på et ord. Jeg gjør det hele tiden. Jeg elsker det. Jeg finner på alle slags ord, dere vet, hvorfor ikke? Fordi hvis ordet er i bruk nå, er det en energi assosiert med det, og det tar bort det fullstendige uttrykket. Kom på et ord, og «shazam» er ikke ordet, for alle bruker shazam. Kom på et ord som – og dere behøver ikke å – igjen, bare føl inn i det. Det vil komme til deg, enten det er et ord eller som en triggermekanisme med å slå deg på kneet eller noe slikt. Noe som minner deg om at det er tid for å åpne opp. Det er magi 101.

Bruk det aldri, aldri, aldri, aldri, aldri på en annen person. Det er du og din energi. Ha aldri en agenda eller det du synes burde bli utkommet. Det gjør vi bare på et høyt, høyt nivå.

Akkurat nå er det så enkelt; Du åpner opp i stedet for å stenge av. Du tillater i stedet for å begrense.

Og husk alltid at energi er din venn. Den er her for å tjene deg, og det er din energi. Du har brukt æoner av tid på å leke den motsatte leken, men det naturlige faktum er at energi er din, og den er din venn. Den har aldri villet skade deg, aldri villet såre deg, aldri ville fremstå som atskilt. Men det er en lek dere har lekt, og den pågikk. Åpne nå opp for energi.

Kom opp med et ord. Kom opp med en kroppsbevegelse, en trigger som er din, bruk det aldri, aldri på en annen person.

Det er ikke det at jeg vil komme etter dere, men den samme energien, enten dere bruker den i kjærlighet og medfølelse eller dere bruker den i hat og sinne mot noen, det er da du begynner å få trøbbel. Det var da du fikk trøbbel i fortiden. Det er derfor dere har stengt ned og holdt tilbake. Det er derfor jeg sier at dere skal slutte å prøve å redde planeten, for det er ikke medfølelse, og planeten kommer til å trøble med dere.

Bruk det som din energi uten å en gang prøve å ha et ønsket utkomme, og følg så med på magien som skjer. I det øyeblikket du ønsker et utkomme, i det øyeblikk du setter en agenda, begrenser du energien i selve naturen dens. Og så blir dere mentale. Når dere simpelthen tillater den å være, og tillater hva som enn kommer med energien deres – det er ikke gud sin energi, det er ikke planetens energi, det er ikke noens energi. I det øyeblikket du tillater energien din å være, vil du oppdage hva sann magi egentlig er. Du vil oppdage hvordan du kan være midt oppe i verdens kaos, og det påvirker deg simpelthen ikke.

Det er flere som ser på online som spør meg; «Bør jeg dele dette med andre?» Det ville ikke jeg ha gjort, Hvorfor? Hva prøver dere å trigge ut hos hverandre? «Mitt ord, min kroppshandling er bedre enn din.» Ikke for at det er en stor hemmelighet, men den er din. Slutt å leke leken. Slutt å måtte gå ut på sosiale medier – og noen av dere gjør det allerede – og si; «Å, her er det jeg bare kom opp med», eller «Jeg visste det for fem år siden». Og det er liksom: nei, det gjorde du ikke. Du gjorde ikke det. Jøss!

Så, din egen trigger. Den er din. Den er personlig. En kroppsbevegelse, et ord, et eller annet, og begynn å venne dere til det. Enten dere befinner dere midt oppe i en tøff situasjon, om dere kjører gatelangs, dette ordet, denne handlingen, denne triggeren vil ha en bevisst effekt. Dere vil begynne å huske; «Det er riktig. Jeg åpner opp for energi, jeg stenger ikke av for den.»

 

Du befinner deg i en dårlig situasjon, du dro til butikken, og plutselig står du i kassakøen og skjønner; «Åh, dumme meg, jeg glemte lommeboka mi i dag.» Det er da det er tid for – (knips!) – trigger. Vel, hvis du forventet at lommeboka di skulle dukke opp, gjør du det galt. Men følg med på magien som skje fra det øyeblikket. Hvis du forventer; «Åh, jeg må gjøre ‘shazam’ tingen min fordi jeg glemte lommeboka, og så vil den plutselig være der», så har du akkurat feilet, for du tillater ikke energien å tjene deg. Du har et ønsket utkomme som ofte er begrenset av den menneskelige agenda, og det stenger magien ute. Følg med på hva som skjer hvis du bare gjør triggeren din – vet at du er i en pinlig situasjon, det er 20 folk i køen som ser på deg med stor avsky, og du fomler rundt og prøver å finne lommeboka – la det være inngangspunktet for at virkelig magi kan skje. Det er fantastisk.

Plutselig blir du syk, Plutselig får du en slem influensa. Kom tilbake til triggeren din, og ikke for å prøve å gjøre deg selv friskere. Ikke for å prøve å si; «Jeg må komme meg over denne influensaen, for jeg har et viktig møte i morgen». På ingen måte. Åpne opp for energien i stedet for å begrense energien, og følg med på magien som skjer.

Det er så enkelt, så vakkert. Det er så Magi 101. Det er fantastisk, og denne (tryllestaven) er bare til pynt. Den er bare en distraksjon. Så dersom mange av dere drar ut og skaffer dere denne – jeg skal til og med be Cauldre om å poste online hvor han kjøpte den – det er bare en distraksjon. Mennesker trenger av og til å se det. De kan på ingen måte forestille seg at du kan være magikeren. Men gi deg et litte stykke tre for å holde i handa, og plutselig er du Gud (litt latter).

Så, enten dere gjør det nå eller dere gjør det senere, triggeren deres. Og dere vil begynne å forstå hvor mye dere har stengt ned, dere har begrenset i tider da dere burde ha åpnet opp.

Dere har nettopp mottatt et brev fra myndigheten der de vil øke skattene dine - shhuppt! – du stenger ned. Du vil ikke bli sett, du vil ikke forholde deg til det. Det siste i verden du vil ha er mer energi, selv om du sier; «gud, jeg trenger penger. Jeg trenger noe, hjelp meg.» Nei, du stenger ned. Følg med på hva som nå hender. Bruk triggeren din, triggeren som sier; «Jeg åpner opp for energien min.» Ikke myndighetenes energi, ikke for autoritetene som vil komme og jakte på deg eller noe slikt, men for din egen. Det er da den virkelige magien begynner.

 

Og igjen, aldri, aldri bruk det på en annen person. Aldri. Dere fikk for mye trøbbel med det i fortiden, det har ført til for mye hjertesorg underveis. Det er bare for deg, uten agenda. Gir det mening? Dere skal ikke bruke det til å redde verden, for det som kommer til å skje, er at her åpner du for mer energi, og plutselig er du ute av medfølelse for resten av verden. O boy, du kommer til å føle effektene av det. Det er bare for deg. Ok, jeg tror vi er ganske klare når det gjelder dette.

La oss trekke pusten godt og dypt. God og dyp pust på det.

Kom opp med en trigger, et ord, et unikt ord – et ord som er unikt for deg, et unikt ord – kroppsbevegelse, hva det enn er som påminner deg: «Jeg åpner opp for energien min», og la så magien begynne. Ingen agenda. Ikke noe finne ut av det. Bare åpne opp. Det er det hele. Åpne opp ventilen i stedet for å lukke den.

Ok, jeg vet at det vil bli spørsmål om dette, men for akkurat nå, finn ut av din egen trigger og begynn å bruke den. Begynn å føle inn i det 10, 20 ganger pr dag, bare for å bli vant til det, for å forstå «Åh, dette er mekanismen min for å åpne opp for energiene.»

 

En Standard for verdighet

Ok, dyp pust. For mye moro i dag. Åh, tiden flyr. Vi har noen få ting igjen å gjøre. Dr. Bornt, vi snakket tidligere. Er det greit for deg å komme frem?

DR. BORNT: Ja.

ADAMUS: Ja, værsågod.

DR. BORNT: Åh, takk.

ADAMUS: Ja. Fint. Og vil du sitte eller lene deg eller …

DR. BORNT: Jeg tror jeg lener meg.

ADAMUS: Lener deg, ok. Så jeg har bedt denne kjære Shaumbra om å komme frem hit. Du har en interessant historie å fortelle. Vil du fortelle den, eller vil du at jeg skal gjøre det?

DR. BORNT: Vel, først må vi vite at det bare er en historie.

ADAMUS: Det er bare en historie.

DR. BORNT: Det er bare en historie. For et år siden fikk jeg diagnosen kreft, tumor i tykktarmen, og den ble tatt ut, og jeg brukte forrige år på å undersøke holistiske healing metoder. Jeg brukte hele året til å gjøre alt mulig for å bli frisk, for jeg planla å bli værende her. Og for en uke eller to siden var jeg tilbake på sykehuset, og de sa at kreften hadde spredt seg, og jeg hadde et valg. Jeg kunne leve i en måned eller to, eller jeg kunne ta cellegift og være syk i et år og gå til legen hele tiden. Og jeg sa; «Det er ikke noe valg for meg.» Så jeg var på en måte oppbragt til å begynne med da de sa det, for jeg hadde …

ADAMUS: På en måte.

DR. BORNT: På en måte.

ADAMUS: Ja, ja.

DR. BORNT: Jeg hadde tatt blodprøver, og blodprøvene viste at kreften var i veldig god form, og legene hadde ikke nevnt at blodprøver ikke alltid fungerer. Så da de sa «Du har en måned eller to igjen å leve», slo jeg meg til ro med det, og forsto at jeg ikke ville tilbringe et år eller to med å gå til legen og være syk.

ADAMUS: Er du sint?

DR. BORNT: Jeg var det en liten stund.

ADAMUS: Ja. En liten stund, og hvor lenge var det?

DR. BORNT: Noen få timer.

ADAMUS: Det er ikke så veldig lenge. Er du redd?

DR. BORNT: Nei.

ADAMUS: Nei.

DR. BORNT: Jeg er ikke redd i det hele tatt. Jeg er ikke i så god form fysisk (hun ler) men mentalt, emosjonelt, spirituelt, har jeg fred med det. Jeg ser frem til den fullstendige fullstendiggjøringen av opplystheten og oppstigningen min å bevege meg videre.

ADAMUS: Ja. Så, og noen folk ville ha vært ukomfortable med å være her oppe og snakke om dette, men du samtykket til å snakke.

DR. BORNT: Jeg er veldig glad for det.

ADAMUS: Og vi har ikke snakket person til person, på de andre nivåene, men ikke slik som dette. Og noen folk her er ukomfortable med temaet, for du har i grunnen – legen har sagt at du har, hva, det er snakk om uker, ikke sant?

DR. BORNT: Jo.

ADAMUS: Men jeg vil at dere alle, hvis det er greit for deg, sjekker ut energien hennes. Klarheten, skjønnheten i energien din. Ingen frykt, eller hvis det er det, bare små spor av det, og nesten, enda så merkelig som det høres ut, nesten en lidenskap.

DR. BORNT: Ja.

ADAMUS: Ja. Og du vet selvfølgelig at det er veldig enkelt å gå over.

DR. BORNT: Det kommer til å bli lett. Det kommer til å bli fantastisk (hun ler).

ADAMUS: Jeg kommer til å være der. Kuthumi har lovet å være der.

DR. BORNT: Åh, jeg elsker ham. Takk (hun ler).

ADAMUS: Vel, hva med meg? (Latter).

DR. BORNT: Deg også! Deg også! (Hun ler).

ADAMUS: Og jeg kan fortelle deg her og nå at det ikke på noen måte er slik folk tror det er, det å gå over. Først og fremst, så gjør du det faktisk dager, noen ganger kanskje en uke eller to før den fysiske kroppen faktisk går. Så det er bare som (knips!) går i øyeblikket slik som det. Og det er så befriende, og mange av dere er allerede på vei ut.

DR. BORNT: Ja.

ADAMUS: Jeg vil ikke si at der er partyer, men der er partyer.

DR. BORNT: Ja (hun ler).

ADAMUS: Og det er feiring. Du vet, det største ved dette, er at det ikke er noen smerte, og for deg, faktisk for Shaumbra flest, er det faktisk ingen frykt når dere på en måte går gjennom – jeg vil kalle det for tunnelen, det er ikke helt slik – men det er ingen frykt. Og jeg tror at folk frykter frykten, hva som vil skje når de går over.

Men jeg må stille deg et spørsmål, et spørsmål fordi det er i tankene til mange Shaumbra. Så du drar og kommer hjem igjen, jeg vil kalle det for det.

DR. BORNT: Ja.

ADAMUS: Du har allerede lagt opp mye av det arbeidet du kommer til å gjøre. Du jobber allerede med FM, John Kuderka, i de andre rikene, men hvorfor ble du ikke værende?

DR. BORNT: Jeg trodde jeg skulle det, i hvert fall bevisst, det jeg var klar over for et år siden da de fant tumoren, for jeg brukte et helt år på holistisk healing. Jeg planla å bli værende.

ADAMUS: Ja. Hvorfor ville du ha blitt værende?

DR. BORNT: Fordi det er så mye som skjer, og jeg er klar til å være Merlin, og jeg er klar til å hjelpe til med energien på planeten. Jeg er klar for å gjøre min del av hva det enn er for å hjelpe dette fremover på planeten.

ADAMUS: Ja. Og dette er en slags, ikke et dilemma, men en situasjon mange Shaumbra har stått overfor, og det er en del Shaumbra som bare har kommet over til den andre siden. Det er veldig, veldig vanskelig å bli værende, det er det ene, for det andre, så var det faktisk aldri ditt ønske. Jeg mener, mennesket ditt trodde kanskje at du ville bli værende. Tingen din i dette livet var å komme hit og tillate Realiseringen din, og så dra. Du har alltid sagt at du kunne ha gjort mer på den andre siden enn du faktisk kunne gjøre herfra. Men det var faktisk aldri i din egen plan, ditt eget liv, å planlegge å bli værende.

Vel, det betyr ikke at du ikke kan forandre det akkurat nå. Det betyr ikke at du ikke kan reversere det, bruke litt magi, at du ikke kunne reversere det. Men spørsmålet er, vil du det?

DR. BORNT: Jeg tror ikke det.

ADAMUS: Du tror ikke det.

DR. BORNT: Jeg er giret på å dra.

ADAMUS: Ja. Det er åpenbart at du har fred med det.

DR. BORNT: Det er greit å dra.

ADAMUS: Det er åpenbart. Så jeg vil gjerne at alle skal føle inn i dette, for Dr. Bornt representerer så mye mer enn bare deg selv her oppe i dag. Det representerer så mange av dere som har måttet finne dere i en masse i dette livet, som ikke nødvendigvis sier at dere ønsker å bli værende, men det er noen av dere der ute som aldri ville bli værende, men det betyr ikke at dere ikke kan ombestemme dere. Jeg bryr meg ikke om det blir det ene eller det andre. Til flere av dere på den andre siden, til lystigere på en måte. Vi skal ha et stort selskap. FM kommer til å være der og ønske deg velkommen. Han gleder seg til det, for du vet noen ting som vil komme til å hjelpe ham til å hjelpe Shaumbra.

DR. BORNT: Fint.

ADAMUS: Så, det er interessant. Hvis du hadde et valg, er du forberedt på å komme tilbake.

DR. BORNT: Komme tilbake?

ADAMUS: Jeg mener, til min side.

DR. BORNT: Ja.

ADAMUS: Ja, ja, ja. (Latter). Beklager.

DR. BORNT: Ja.

ADAMUS: Jeg glemte hvor jeg er! Ja, ja.

DR. BORNT: (ler) Jeg skulle til å si; «Nei, jeg er ikke forberedt på å komme tilbake hit!»

ADAMUS: Og grunnen til at jeg ba deg om å komme opp hit, var mange forskjellige ting, men en veldig, veldig viktig ting, og en slik påminnelse til Shaumbra overalt, det handler ikke bare om å være den sanne Merlin og nå virkelig åpne opp for energien, men jeg vil at dere skal se på verdigheten i energien til denne fantastiske engelen.

DR. BORNT: Takk.

ADAMUS: Absolutt verdighet. Jeg snakket om verdighet på en av samlingene våre nylig, og jeg sa at det er tid for å vende tilbake til verdighet, og hvis det noensinne var en Standard i historien til Shaumbra og i Shaumbras fremtid, noen som stiller spørsmål ved verdigheten sin, vil jeg at dere skal se på denne engelen, akkurat her, akkurat nå (applaus).

DR. BORNT: Takk.

ADAMUS: Så. Noe du vil dele?

DR. BORNT: Ja, jeg vil bare takke deg Adamus, for alt det du har gitt, Linda og Geoffrey og alt dere gjør i forhold til Crimson Circle, og alle her og alle der ute. Crimson Circle har vært en fantastisk, fantastisk del av livet mitt de siste ti årene, og jeg bare setter pris på og elsker hver og en av dere. Takk.

ADAMUS: Takk. Fantastisk. (De klemmer, og mer applaus når publikum reiser seg for å hylle henne).

LINDA: Takk.

ADAMUS: Vet dere hva jeg elsker, det er, åh, jeg elsker kjærligheten. Og det er ikke noen her med følelse av sorg eller noe slikt. Vi har til og med gått utover frykten for å komme hjem igjen, det dere kaller for døden, og det er virkelig fantastisk.

Slike gjennombrudd og energi, og for en Standard du er.

DR. BORNT: Mange takk.

ADAMUS: Ja. Mm. Oof! Ok. Det til og med, det bare … en slik verdighet og ære. Bare fantastisk. Bare fantastisk. Ok, jeg klarer knapt nok å komme meg videre.

 

Merabh

La oss trekke pusten dypt, og la oss bringe alt dette til en vakker merabh denne dagen, med litt musikk i bakgrunnen, Og jeg vet at dere alle venter på tacoen, men (Adamus humrer) jeg antar at det er prioriteter.

Men la oss trekke pusten godt og dypt på denne vakre dagen for vår første Shoud i Lidenskap 2020.

(Musikken begynner)

Dere skriver historie, og det aller første spørsmålet jeg stilte var; «Burde vi begynne å sette alt dette sammen?» Som Mesterens 99 små utsagn.» Ikke helt enda, vi kommer til det. Vi gjør det til riktig tid. Vil gjør det på en måte som aldri kan forvrenges eller perverteres av noen. Men akkurat nå, det vi gjør, la oss virkelig bringe det til sin renhet. Dere vet, slik at hva det enn er vi setter sammen til slutt, ikke blir for mentalt. La oss bringe det til sin renhet.

Dere kommer til å være de som er Standarder for andre. Og dere vil få masse hjelp fra den andre siden. Masse hjelp. De, som de entitetene som har jobbet med dere, har vært i menneskelig form tidligere.

Så la oss trekke pusten godt og dypt på det, den sanne lidenskapen deres. Jeg er så glad for at vi er her i denne serien i denne tiden. Den virkelige lidenskapen deres.

Vel, noen av dere har spurt mye i det siste; «Hvorfor er jeg ikke Realisert? Når vil det skje?»

Som vi snakket om i dag, er det tid for å se på det dere fremdeles liker ved å ikke realisere at dere er Realisert. Hva er det dere fremdeles liker?

Og liker betyr ikke alltid behagelig, men dere får fremdeles noe ut av det. Hva er det dere får ut av det?

Det er all verdens ting fra; «Vel, jeg kan ikke gjøre det fordi barna mine ikke er ferdige på college» til «jeg må rydde opp i disse løse endene», til «jeg føler meg egentlig ikke helt verdig enda. Jeg må gjøre litt mer internt arbeid.»

Noen av dere venter på at personen ved siden av dere skal gjøre det først, «Jeg gjør det etter at de har gjort det». Det er mange grunner, og det er greit.

Som jeg har sagt tidligere, så er ikke dette et kappløp. Jeg vil faktisk at dere skal oppleve som bare det ut av dette. Jeg mener, det er den eneste gangen noensinne at dette vil skje, noensinne i livene deres.

Men bare anerkjenn hva det er, og ha det så moro med det i stedet for å slåss med det.

Du liker kanskje bare å bekymre deg hele tiden, og heh, du liker å bare være på denne fantastiske turen sammen med andre Shaumbra. Hva det enn er, bare anerkjenn det. Det er det.

(Pause)

I dag har vi snakket om denne energitriggeren, Magi 101 – åpne opp, ikke steng av. Så enkelt. Men denne tendensen er der, og det, vel, det er mange liv med trenging; «Når ting blir tøffe, steng igjen.»

Det brygger opp til storm i horisonten, hvem, som er ved sine fulle fem ville åpne opp for energi? Nei, dere løper og gjemmer dere, og det bruker jeg metaforisk. Noe kommer inn i livene deres, løp og gjem deg, steng ned, steng av. Ikke bli sett. Det er liksom uh-hu.

Dere forstå, dette er – husk at Tobias pleide å snakke om Punkt av Atskillelse – jeg vil kalle dette for Punkt av Magi. Det som virker som en storm, er ingen storm i det hele tatt, så du åpner opp i stedet for å stenge ned.

Du går akkurat nå gjennom en tøff tid sammen med partneren din, hva gjør du? Du barrikaderer deg selv. Du stenger av, du skrur ned energikranen, stenger ned kranen. Så gråter du fordi du er tørst. Åpne den opp. Til å begynne med vil det virke veldig motsatt. Hvorfor skulle du ville åpne opp for mer energi når energien er, vel, den har vært hard? Fordi dette er Punkt av Magi, akkurat der. Ingen agenda. Ikke fortell energien hva den skal gjøre, for den responderer på bevissthet, ikke på tanker.

 

Ikke fortell energien hva den skal gjøre, selv om den er din, for den responderer på bevissthet, noe som er mye mer ekspansivt enn tanker, og langt mer sant enn noen tanke i sinnet ditt noensinne kan være. Så, ikke fortelle energien hva den skal gjøre, bare bring den inn.

 

Og bruk den aldri, aldri på andre. Ikke en gang barna dine, ikke engang prøv å sende dem en liten dose av magi slik at de kan få gode karakterer på videregående. Enda så kjærlige foreldre som dere kanskje er, ikke gjør det. Det er bare for deg, for den magien dere bringer inn i livene deres vil være et lys som skinner inn i deres.

Dere trenger ikke å dirigere noe magi eller energi til dem så lenge du er. Så lenge du er Merlin, du trenger ikke å skape noen forandringer i livene deres. Det er lyset ditt som vil lyse opp magien deres. Det er det.

Så kom opp med en trigger, noe som minner dere om at det er tid for å åpne opp for energien deres.

(Pause)

Når det skjer noe tøft, noe dere bare ikke liker i livene deres – dere går dere plutselig bort i en merkelig by, kjører rundt, dere har glemt GPS-en eller hva det nå er – i stedet for å tette til, åpne opp, Men ingen agenda. Ikke si; «Vel, jeg må finne retningen». Nei. Det er noe magisk som skjer som i utgangpunktet fikk deg til å gå deg vill, og åpne nå opp i stedet for å stenge av.

Kom opp med et ord, et ord du har funnet på, ikke et som allerede er der ute, et ord du har funnet på, eller en kroppsbevegelse eller noe slikt, og bli så vant til det. Det er den kontinuerlige påminnelsen til mennesket: Energi er vennen min. Jeg tillater den.»

Det vil komme til et punkt da dere ikke en gang behøver å bruke dette ordet lenger, eller denne kropps-triggeren. Dere vil bare være åpne for energi, din energi, og dere kan le av hvordan dere pleide å holde tilbake, når det var akkurat da dere burde åpne opp.

Ikke bruk det til å gjøre forretningene deres bedre eller helsen bedre. Det er mennesket som prøver å dirigere, og det vil stoppe magien.

(Pause)

Pust dypt. Du er Merlin.

(Lang pause)

Nå er vi her i tiden vår for lidenskap, i den tiden da planeten mer enn noensinne har bruk for dere. Det er en interessant timing i alt dette, veldig interessant.

(Pause)

La oss puste godt og dypt mine kjære venner, inn i lidenskapen, inn i Realiseringen, inn i deres egen Realisering. God og dyp pust.

Vi vil – mannskapet – vil åpenbart ha fri neste måned, men jeg kommer til å være rundt. Vi vil kanskje ikke ha en Shoud, men dere og jeg vil fortsette å gjøre dette sammen. Vi kommer tilbake til denne scenen om to måneder fra nå, og i mellomtiden: vær Merlin.

Med det mine kjære venner, alt er vel i hele skapelsen. Takk (applaus).

 

 

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.