CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Fremkomst serien

SHOUD 4 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle 8 desember 2018 

www.crimsoncircle.com 

Oversettelse: Gunn Remø

Korrektur: Evy Finjord Heggelund

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Ah! Før vi går videre, la oss puste godt og dypt inn i dagens energier, mens jeg drikker litt menneskelig kaffe. En god og dyp pust inn i dagens energier (Adamus drikker litt). Ah!

Åh, kjære Edith, jeg ser at du har skiftet stol på en måte. En tilbake. Reserverer de fremdeles denne for deg?

EDITH: Nei, det gjør de dessverre ikke. Vil du gi den tilbake?

ADAMUS: Nei. Nei, nei, nei. Men takk for at du beveget deg noen centimeter den ene eller andre veien.

Så, mine kjære venner, det er en slik glede å være her sammen med dere, se på dere gjennom menneskelige øyne. Jeg bruker Cauldres øyne akkurat nå – jeg fikk ham til å få seg nye øyne slik at dere ser enda bedre ut enn til vanlig – men for en fryd å oppfatte dere gjennom dette menneskelige synet. Og jeg må si at dere ser skikkelig rare ut (latter). Jeg mener, ja, det gjør dere virkelig. Jeg mener, jeg har kjent dere alle veldig, veldig lenge, selv de av dere som ser på online kan jeg se den andre veien gjennom kamera, og dere ser liksom rare ut. Jeg mener, dette er ikke den naturlige tilstanden deres som dere vet. I denne menneskelige kroppen Crash – dette er ikke deg. Hvor fikk du denne kroppen fra?

CRASH (DAVE): Sears (antagelig et amerikansk firma).

ADAMUS: Sears! (Latter). Sears! Og Cauldre sier til meg: «Ikke rart at de legger ned!» (Mer latter). Nei, og jeg mener – jeg prøver ikke å være uhøflig – men dette er ikke din kropp.

CRASH: Akkurat.

ADAMUS: Det er kroppen til moren og faren din og deres mødre og fedre og alle andres. Så jeg ser på dere, og jeg må le, for dere er fremdeles så knyttet til kroppen – jeg mener, vi kommer oss gjennom det – og identiteten deres og alt annet, men det er ikke deg. Det er alt jeg kan si. Det er virkelig ikke det.

Vi har gjort stor fremgang. Å, vent litt. Vi må avbryte alt. Det kommer en gave til meg (publikum sier «åhhh»). Å, takk. Å, se på den med (publikum sier «wow!») den fiolette flamme-regnbuen (refererer til båndet). Kan jeg åpne den nå?

SHAUMBRA 1 (kvinne): Ja, selvsagt.

ADAMUS: Å, fint. Kan du hjelpe meg med dette? (Til Linda).

LINDA: Det hadde vært morsommere å se deg streve med det.

ADAMUS: Jada, det vet jeg. (Latter). Jeg vet det. Det er morsommere å se deg streve med det. Vel, for en fin tanke.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Vel, dette får frem et poeng. Dere kommer til å få gaver i livene deres, alle sammen, ikke bare slik som dette, men dere kommer til å få gaver, kanskje ikke like vakkert pakket inn. Men når du får den gaven, uansett hva det er – noen gir dere en masse penger, noen lar deg arve noe – ikke familiene deres, for de har ikke penger (latter) – men noen andre vil la dere arve noe – ta imot det. Ikke vær så ydmyke. Ikke si «Åh, det kan jeg virkelig ikke.) Ta imot det. Ta det inn. Dette er til deg, hvis du har lyst på det (Adamus gir båndet til Linda, og hun plasserer det på hodet). Ta det inn og tillat det, for det kommer til å være en levemåte. Ting bare kommer til deg. (Noen sier «jada!» til Linda, bifall og applaus). Ja, ja.

Jeg har en kanaliseringsforvirring akkurat nå, for jeg prøver å få Cauldre til å kanalisere meg til dere alle, men han kanaliserer egentlig ikke. Han synger «Baby it’s cold outside.» (Mye latter). Så dette er veldig vanskelig. Jeg må kanskje tilkalle Kuthumi for å få litt hjelp her. Og hva har vi? Vi har et vakkert 3D nattlys (publikum sier «Åhh!») La oss se … la oss se hva som er inni her.

Så når du tar imot det … åh, wow (Adamus åpner den). Åh! Det er – kan du sette det sammen?

SHAUMBRA 1: Selvfølgelig.

ADAMUS: Det er ganske pent. Når du mottar disse gavene i livet ditt, bare tillat dem, aksepter dem. Ikke vær så ydmyke. Ikke si «jeg fortjener det ikke.» Spør «har du noe mer?» (Latter mens hun setter det sammen.)

SHAUMBRA 1: Å, store tid.

LINDA: Det er en påfugl! Det er deg!

ADAMUS: Hvorfor skulle noen kalle meg for en påfugl? (Publikum sier «åhh!» og latter når Adamus imiterer en påfugl). Det er veldig vakkert.

Jeg gir den til deg (til Linda) mens jeg fortsetter. Se på det; Linda med hodebånd og påfugl, så passende! (Adamus ler).

Ting vil bare komme til dere, og tillat dem. Bare aksepter det, og ikke en gang føl at du må gjøre noe til gjengjeld. Dere vet, det er fremdeles dette, på en måte de menneskelig tingene; «Noen ga meg noe, jeg må gi noe tilbake.» Det må dere ikke. Det må dere ikke. Senere får du en klem, men det er bare fordi. Dette kommer til å bli en levemåte, ting bare kommer til deg, så det var en veldig passende måte å starte dagen på.

Men som jeg sa – (Adamus drikker litt kaffe) Ah! - dere vet, vi har ikke dette i Klubben for Oppstegne Mestere. Og en skulle tro at en som Oppsteget Mester ville ha alt, at det ville smake strålende, men det er ikke like komplekst som det er her i denne virkeligheten. Og komplekst på en veldig begrenset måte, hvis dere kan forestille dere det. Det er på en måte som menneskelig virkelighet. Den en veldig kompleks, og likevel i en bitteliten boks. Og av og til er det moro, dere vet, drikke av kaffen, føle summingen, føle at Cauldre får summing i kroppen sin, og så blir han skikkelig pratsom, og så kanaliserer han for fort, og stakkars Vili der bak klarer knapt nok å holde følge. Dette er noen av de strålende tingene ved å være menneske.

 

Men det som er virkelig strålende, er når en er menneske og Mester, når en kan nyte en kopp kaffe, når en kan se gjennom menneskelige øyne, og bare menneskelige øyne. Og en ser på folks ansikter, en ser dem i øynene, og så følger en med når de går gjennom emosjoner og følelser, og det er greit. Det er vakkert. Men det som er skikkelig fantastisk, er når det er OG. Når jeg kan se på dere og også se inn i de tidligere livene dere, se inn i fremtiden, hvis dere vil, se alt det dere er. Det som er fantastisk, er å ha denne menneskelige opplevelsen som av og til er vanskelig når en tror at det er det eneste, men når en har OG, og når en virkelig kan oppfatte ting for det de egentlig er. Det er det vi skal snakke om i dag.

Klubben for Oppstegne Mestere er egentlig ikke et sted (Adamus gir det sammenkrøllede papiret til Andy). Som en gave fra meg …

ANDY: Takk! (Latter).

ADAMUS: Ja. Vel, det kan være noe virkelig verdifullt i det.

LINDA: Omtenksomt.

ADAMUS: Veldig omtenksomt.    

Utover fysisk virkelighet

 Klubben for Oppstegne Mestere er egentlig ikke noe sted. Det eksisterer ikke i tid eller rom. Så derfor ville vitenskapen si at det ikke eksisterer, men det gjør det faktisk. Jeg mener, det er veldig virkelig, det eksisterer bare ikke i tid eller rom. Det er en virkelighet som ikke kan oppfattes med øyne eller ører, men det er der likevel.

I Klubben for Oppstegne Mestere har vi godt over 9000 – faktisk så kommer det denne uken til å komme over 9800 Oppstegne Mestere (noen sier «ja» og noen sier «åhh»). Jada, og ingen fra denne gruppen selvfølgelig (litt latter). Vel, nei, for dere vil ikke nødvendigvis være der. Dere vil være her.

LINDA: Åhh, akkurat, akkurat.

ADAMUS: Ja, ja, ja.

LINDA: Fin påminnelse. Fin påminnelse.

ADAMUS: Så jeg var ikke uhøflig da jeg sa det, nei, for dere blir her. Vi kommer over 9800, og likevel har hver eneste Oppsteget Mester kommet via Jorden. De har alle vært i menneskelig kropp, noe som er en unaturlig tilstand. De forstår at virkeligheten, 70 prosent av virkeligheten, blir oppfattet gjennom øynene, og litt gjennom ørene og så de andre menneskelige sansene. Så de har den bakgrunnen, så vi er i stand til å ta denne ingentingheten – for Klubben for Oppstegne Mestere eksisterer ikke i tid og rom, så derfor eksisterer den ikke, men likevel er den der – for vi har alle kommet via Jorden, og er vant til å bruke de menneskelige sansene, vi er i stand til å gjenforestille oss disse. Vi har ikke kropper. Vi spiser ikke mat slik dere gjør her, og må så fordøye den. Men vi har alle hatt den menneskelige opplevelsen, så vi kan gjenforestille oss det, og derfor leve det. Og selv om det er over 9800 Oppstegne Mestere, hver av dem med sitt eget perspektiv på Klubben for Oppstegne Mestere – de har alle sitt eget perspektiv på klubben – så har vi en felles avtale oss imellom om at denne Klubben for Oppstegne Mestere er der, og presidenten er selvfølgelig meg (latter).

LINDA: Ble du utpekt?

ADAMUS: Det er min oppfattelse av virkelighet. Jeg vet ikke helt om det er deres, men det er i hvert fall … (mer latter).

LINDA: Hvordan ble du president?

ADAMUS: Og hvis det er min oppfattelse av virkeligheten, så …

ADAMUS OG PUBLIKUM: Er det slik.

ADAMUS: Og Kuthumi’s virkelighet er kanskje helt annerledes, men i min virkelighet er jeg lederen.

Så vi har dette stedet som egentlig ikke eksisterer, men som likevel er der. Vi har et sted der vi kan gjenskape veldig mange av de tingene vi elsket ved Jorden.

Nummer en på lista – i vår felles avtale med de Oppstegne Mesterne – nummer en er natur, så der er natur overalt. Det er vakkert. Men min versjon av naturen er kanskje annerledes enn Tobias’ versjon av naturen, men likevel ser vi alle natur. Vi elsker å ha lange samtaler om naturens skjønnhet i klubben, for hvert perspektiv er litt annerledes, og ingenting er riktig og ingenting er galt.

Så vi har fine måltider, og sjefskokken lager en meny for det, og forklarer hva som står på kveldens middagsbord. Så det er på en måte avtalen vår – «la oss ha en fellesmiddag ved å være enige om den samme menyen» - men den vil smake forskjellig for hver Oppsteget Mester, og hver Oppsteget Mester vil se den på forskjellig vis, vil oppfatte den på forskjellig vis.

Faktisk så har vi ingen synssans i det hele tatt, heller ikke for lyd. Ikke i det hele tatt, for der er ingen tid eller rom, og for å kunne ha syns- og hørselsegenskapene eller noen av de menneskelige sansene, må en ha tid og rom.

Så dere kan forestille dere en gjeng på 9800 pluss Oppstegne Mestere, og vi kan ikke se, vi kan ikke høre, vi kan ikke føle, vi kan ikke lukte. Ingen av delene. Og dere begynner å lure på; «Vel, er det da virkelig? Eksisterer det? Og hva er det hvis en ikke kan se det? Hvordan oppfatter en det? Hvordan kan en ha en slags felles avtale? Er det ikke bare et stort ingenting?» Og faktum er at jo, det er alt. Det er alt, for vi trenger ikke øyne for å se. Vi hadde de før, og det var fint for en liten stund, men øynene blir trette, og etter hvert blir de gamle, og til slutt fungerer de ikke i det hele tatt. Og da er en virkelig fortapt, for en har vært så avhengig av disse øynene, og så føler en seg som et offer når øynene ikke fungerer. Uff! Men bunnlinjen er at dere ikke trenger dem. Dere trenger dem ikke. Faktum er at som Oppsteget Mester kan dere faktisk oppfatte bedre uten disse menneskelige sansene enn dere kan med dem.

Så dere tror for eksempel at når jeg kommer hit, så kan jeg høre musikken deres eller jeg kan høre dere når dere snakker i mikrofonen. Det kan jeg ikke. Det kan jeg ikke. Jeg kan tune meg inn gjennom Cauldre som fremdeles har ører og nye øyne, men jeg kan ikke se dere. Så når du reiser deg Edith og forteller meg hvor høyt du elsker meg, kan jeg ikke høre deg heller. Og dere sier» Men hvordan er det mulig?» Vel, jeg kan tune meg inn gjennom Cauldre, og det er på en måte morsomt å bruke øynene og ørene hans og alt annet som er hans, men selv da er det begrenset, så på en måte gjør jeg det og på en måte gjør jeg det ikke. Jeg kan se deg Merrick akkurat nå gjennom Cauldres øyne, men jeg kan se så mye mer av deg gjennom mine egne sanser.

Så når jeg kommer hit for å besøke dere alle, når jeg ser på dere gjennom kamera og PC skjermen hjemme – jada, jeg ser på deg akkurat nå, rett på deg – jeg har ikke øyne, og jeg ser ikke. Og det er litt vanskelig for mennesket å forstå dette, for de sier; «Vel, så hvordan – hva gjør du?» Vel, vi – jeg – oppfatter energi. Det er det hele. Nei, ikke farger og ikke lys, for det er ingen farger og intet lys i energi. Der er ikke farge eller lys, så la oss komme over det faktum at dere vil se skinnende lys når dere kommer til den andre siden. Egentlig ikke. Dere må ha menneskelige øyne for å gjøre det.

Dere vil kanskje ha noen opplevelser i de andre rikene med slike ting – gylne lys og fiolette flammer og alt det der – men dere assosierer egentlig bare med det menneskelige sinnet dere kjente på Jorden. Og så kommer dere på en måte over det, og dere skjønner at dere ikke ser noen skinnende lys, dere hører ikke vakre englekor eller noe slikt, og et øyeblikk er der ingenting. Dere drar over til den andre siden enten dere er i fysisk kropp eller ei, men dere drar over til den andre siden – etter at dere kommer over de innledende illusjonene – ingenting. Til å begynne med er det litt skremmende. Og vi har Oppstegne Mestere stasjonert rundt omkring fordi når dette skjer med dere, kommer dere til å flippe ut. Dere kommer til å – «Der er ingenting. De løy for oss! Det er ingenting her! Jeg trodde det var en Klubb for Oppstegne Mestere, men det er ingenting. Det er ingen lyd. Det er ikke noe lys. Jeg kan ikke en gang gråte!» (Adamus mimer «Jeg klarer det ikke» Hjelp! Hjelp!» Publikum ler).

Der er ingenting. Og så venter vi tålmodig ved siden av dere, men dere kan ikke se oss og dere kan ikke høre oss, og vi venter tålmodig på at dere skal komme dere gjennom de menneskelige dramaene, skriking og gråting (Adamus mimer igjen «Hjelp meg!») Og jeg vet hva dere sier; «Jeg er i krystallfengselet, det som Adamus endte opp i. Nå er jeg her!» Og jeg ler litt – på en måte – for plutselig skjer det noe. Bryterne slås av, og dere forstår at dere ikke lenger er avhengige av menneskelige sanser. Dere trenger ikke en gang å se glitrende farger og bølger av energi, for energi har ikke farger, og har på en måte ikke en gang bølger. Plutselig forstår dere; «Men jeg er så forbannet oppmerksom! Hvordan kan jeg være her i ingenting og være så oppmerksom?» Dere legger merke til at Cauldre ikke vil si et stygt ord her, for dette er en høytids-Shoud, og fordi Edith ville blitt støtt. Plutselig er dere – «Jeg er så årvåken. Årvåken …»

LINDA: Vil han bruke «f» ordet?

ADAMUS: Nei, ikke i dag. Jeg hadde gjort det, men han er kylling.

LINDA: Ok, (litt latter).

ADAMUS: Plutselig er du klar over at du er veldig årvåken, og i den årvåkenheten begynner du på et vis å lage en oversikt over deg selv. Du har ikke kropp lenger, du har ingenting – jeg mener ingenting – men du gjør en oversikt over deg selv, en bedømmelse. Du gjør en oversikt; «Ok, hvor er emosjonene mine? Er dette bra? Er det dårlig? Faen ta! Jeg har ingen emosjoner. Jeg har ingen forutinntatthet.» Og så prøver du å finne noe å assosiere alt dette med, for mennesker er skikkelig gode på dette som kalles for qualia, assosiering. Hver gang noe nytt kommer inn i livene deres, prøver dere å assosiere; «Vel, dette ligner på det som skjedde.» Men det er ingen qualia, det er ingen assosiasjon, men likevel sier du til deg selv – for jeg vet det, jeg gikk nylig gjennom dette sammen med noen som gikk over – du sier til deg selv; «Jeg er så årvåken! Som hyperoppmerksom på en måte jeg aldri har vært, er så klar, hyperoppmerksom på alt. Men det er ingen emosjoner. Det er ikke noe syn eller lyd. Det er ingen kraft eller press. Jeg kan ikke se noe, kan ikke høre noe. Hva er dette? Hva er jeg oppmerksom på? Og så husker du den store Mesterens lære, som sa; «Jeg Eksisterer. Jeg Eksisterer.» Det var meg, Mesteren (litt latter). Det var tid for applaus (applaus og bifall).

Jeg må seriøst og ærlig si til produksjonsteamet at vi trenger «applaus»-skilt og «latter» og «klapp», for noen ganger ligger jeg så langt foran at de bare ikke … dere vet. Men hvis vi setter det på skjermen, dere vet … (Adamus klapper halvhjertet), applaus. Glem det. Dårlig ide.

Så hvor var jeg? Åh. Det første er; «Jeg Eksisterer. Det er det jeg er bevisst på. Jeg Eksisterer. Jeg har ingen kropp. Jeg har ingen identitet, men likevel eksisterer jeg på et vis.» Og du kommer gjennom alt dette med ‘elske med deg selv’ – «Åh, jeg eksisterer. Jeg er sammen med meg, og det er alt som teller» - og det neste som så skjer, er at du skjønner «jeg er bevisst på noe. Jeg er bevisst …» og du prøver å åpne øynene, men du har ingen. Det er på et vis morsomt å følge med på alt dette. Jeg skulle ønske vi kunne lage videoer på vår side, ikke en gang en menneskelig produksjon ville være like bra. Men du skjønner plutselig at der er noe, og du prøver å åpne øynene, men du har ingen – for du har ingen kropp forstår du – og prøver å høre. Men du er så oppmerksom og så mye mer enn nå, selv akkurat nå, og plutselig skjønner du; «Det er energi. Jeg er simpelthen bevisst på meg selv. Jeg Eksisterer, og nå er jeg bevisst på energi i sin reneste tilstand. Og den er nøytral. Den beveger seg ikke. Det er ingen svingende lys i den. Det er intet press fra den. Jeg føler ikke noe fysisk, men jeg er likevel bevisst på den. Hvordan kan det skje? Hvorfor er det slik?» tenker du.

Vel, når du blir bevisst, går du gjennom denne formen for øye-åpner – med hensikt ordspill, for du har ingen øyne – når du går gjennom denne oppvåkningen til det faktum at «jeg er bevisst på energi, og av en eller annen grunn føles det ikke som om den er på utsiden. Den er ikke der ute. Jeg er bevisst på energi, og det er liksom så kjent. Det er som om … er det meg? Så går du på et vis gjennom dette – bokstavelig talt, jeg gikk gjennom dette forrige uke, jeg forteller bare en historie om en Oppsteget Mester som jeg traff – og plutselig går du gjennom dette, og jeg himler meg øynene. Jeg har ingen øyne, men dere vet, simulerer på en måte, for det pleide jeg. Plutselig himler jeg med øynene og du går gjennom; «Jeg er en. Alt er en! Jeg er en. Vi er alle en.

LINDA: Hva?!

ADAMUS: Shh! La meg gjøre historien min ferdig (litt latter, og Linda sukker). Du sier «Universet er ett. Vi er ett med gud. Alle ting er ett.» Og jeg står der og sier «Åh!». Jeg står egentlig ikke, for jeg har ingen kropp, men dere vet, jeg er der og sier; «Åh, åh, åh! La oss gå gjennom denne delen. Dette er den delen jeg liker minst å gå gjennom. La oss gå gjennom dette «vi er alle ett». Så jeg drar tilbake til Klubben for Oppstegne Mestere, og jeg forestiller meg en liten kopp kaffe – ikke slik som dere har her – så kommer jeg tilbake. Det tar vanligvis fem eller seks dager å gå gjennom for dere, dette «alt er ett». Og det er en masse folk som blir opphengt i det, dere vet. De vil bare ikke gi slipp på det.

Og så, etter at du har vært lykkelig en stund, sier du plutselig «Jeg er ett, og dette er hele meg. Drit i alle andre.» (Litt latter). Jeg skulle til å si et skikkelig stygt ord, men «Jeg er ett. Jeg bare oppfattet min egen enhet. Jeg Er den Jeg Er!» Og jeg sier: «Hvor lenge har jeg prøvd å fortelle deg det?» Fremdeles hører du meg ikke, så du sier: «Jeg Er den Jeg Er. Dette er hele meg. Jeg er ett. All denne energien som bare er her klar til å arbeide for meg hva jeg enn velger, universet, hele universet er meg!» Og så kommer de menneskelige måtene i veien for deg og du sier: «Åhh, men jeg burde ikke tenke slik.» Og jeg sier: «Jo, dette er måten å tenke på, for hele universet er deg.»

Du sier; «Jeg er ett med gud. Ett med gud, men kanskje gud er meg? Åh! Jeg kan ikke tenke slik. Da kommer jeg kanskje til helvete.» Du kommer ikke til helvete! Du er på vei til Klubben for Oppstegne Mestere. (Latter). Den er ti meter unna! Du kunne nesten ha sett skiltet hvis du hadde øyne. (Mer latter). Nei, du kommer ikke til helvete! Kom over det!

Så du sier endelig; «Vel, kanskje – ingen ser, for det er ingenting her – kanskje jeg kan, ok, for en stund er jeg enheten, og det er guden.» Og så, boom! Plutselig, plutselig gir du opp all den makyoen du noensinne har hatt, og plutselig forstår du; «Åh! Det var dette det var mening at jeg skulle lære i Crimson Circle på Jorden, og nå måtte jeg dø og komme over hit for å finne det ut, og – Adamus, er du der?

Jeg sier liksom «Jada, jeg er her.»

“Adamus, er du der?!”

«Slutt å prøve å se gjennom øynene dine. Du har ingen øyne!»

“Adamus, kan du høre meg?”

«Høre meg? Slutt å skrike! Jeg har hodepine. Jeg er fyllesyk etter i går kveld!» (Latter).

“Adamus!”

“Ja?”

«Adamus, hvis du hører meg, så dra tilbake til Jorden til neste Shoud, og fortell alle på Shouden; «Jeg Eksisterer, Jeg Er den Jeg Er. Jeg er ett, og jeg er gud.»

Jeg sier liksom; «Jada, det skal jeg, men jeg har sagt det til dem i mange år nå. Så, men ja, jeg skal gjenta ting for dem.»

Og de sier liksom; «Dette er en åpenbaring! En sann åpenbaring.»

Og når alt dette roer seg og de endelig forstår at de bare oppfatter energier akkurat nå – de bruker ikke sinnet, de er ikke i minner, de bruker ikke menneskelige sanser – de kommer plutselig tilbake til den iboende engle – hvis det er det dere vil kalle det – fornemmelsen av energi. Evnen til å være bevisst på energi. Det er der de befinner seg ved dette punktet.

Plutselig forstår de at jeg er der, selv om jeg ikke har noen kropp, jeg har ingen energi, jeg har ingenting. Jeg er simpelthen bevissthet. Jeg er et sjelevesen. Og plutselig sier de; «Adamus! Det er deg!» Det er liksom; «Jada, ja, ja ja! Det er meg. Jada.»

«Adamus, du skulle ha sett denne historien, dette som jeg nettopp gikk gjennom!» Det er liksom «Jeg var der hele tiden, men du sanset meg ikke. Du var fremdeles opphengt i veldig mange av de menneskelige begrensningene, men jeg var her.» Og jeg sier til dem; «Du vet, det er blitt sent» - selv om det ikke er noe tid og rom – «La oss bare dra til Klubben for Oppstegne Mestere.» Og jeg går litt foran dem, åpner døra, og der er 9800 Oppstegne Mestere som bifaller deres ankomst i Klubben for Oppstegne Mestere – på en måte en søt historie – jada, en liten hund (noen sier «åhhh»). Jada, jada, jada. En må si det.

Så moralen i historien er at jeg elsker å være her hos dere, men jeg har ingen øyne, jeg har ingen ører. Jeg oppfatter ikke dere eller noen ting her gjennom de menneskelige sansene. Det er bare energi. Bare energi.

Så energetisk, særlig etter å ha vært på planeten, levd i menneskelig form – og brukt Cauldres sanser – kan jeg forbinde punktene, og jeg kan på et vis se hvordan dere ser ut, selv om jeg foretrekker å ikke se hvordan dere ser ut (litt latter). Nei, for de ekte energiomgivelsene er så mye bedre enn det som bare oppfattes med det menneskelige øye.

Så i dag skal vi gå inn i energisansen, evnen til å være bevisst på energi, og det er på ingen måte slik dere gjør med øynene eller ørene deres eller noe annet, for det er ikke energi. Dere oppfatter ikke noe annet enn en illusjon. Det er det hele. En illusjon som dere kaller for virkelighet, men det er faktisk ikke sant. Det er ikke falskt heller, men det er ikke sant.

Shaumbra visdom

Så før vi går videre, tror jeg det er tid for å skifte gir litt, på en måte la dere energetisk fordøye det jeg nettopp har snakket om. Jeg tror det er tid for at Linda finner frem mikrofonen.

LINDA: Oh, boy.

ADAMUS: Oh boy, Og jeg tror det er tid for Shaumbra visdom.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Ok, Linda med mikrofonen.

LINDA: Jeg har den.

(Shaumbra Visdom videoen begynner å spille)

ADAMUS: Ah, ok. Da er vi i gang. Shaumbra visdom.

(Videoen fortsetter)

Ok. Første spørsmål, og jeg har to spørsmål i dag. Første spørsmål.

Noen folk har det, og noen folk har det ikke. La oss få opp disse lysene her. Jeg vil se frykten i alles ansikter (litt latter), særlig etter alt dette mørket, ingen lys, og … (lysene blir skrudd opp). Åhh! Beklager det. Vince er i ferd med å besvime av lysangrepet der bak. Kanskje vi kan skru det litt ned, for – men, ok.

Spørsmålet er – opp litt. Dere vil at alle online skal se. La oss … (lysende justeres). Åh! Strålende.

LINDA: Åh! Se så pen du er.

ADAMUS: Ja.

LINDA: Kult. Se. Se.

ADAMUS: Og la oss få ansiktene deres opp hit (monitoren) slik at de virkelig kan se. Dere kan se hvordan dere ser ut vet dere, jeg mener, fordi jeg må se dere, så kanskje burde dere også se dere selv. Kan vi gjøre det, få dem opp på skjermen? (Noen sier «å nei»). Å jo, jo! Ja, alt dette er en del av dagens vakre opplevelse. Det er som ‘ting er ikke slik dere ser det’. Så det er egentlig ikke dere. Er du ikke glad? (Adamus humrer). Vi skal gå inn på det senere.

Noen folk har det, og noen folk har det ikke. Noen folk er født med en sølvskje i munnen, og noen er født med en kullklump, for å bruke en juleanalogi. Noen … (latter når noen folk skjærer grimaser til kamera). Ok, vi har sommerfuglseksjonen der bak. Jeg mener, ok (Adamus humrer). Noen folk har det, og noen … (mer latter mens folk fortsetter å overspille.

~ Spørsmål 1

Noen folk har det, og noen ikke. Hvorfor det? Hvorfor er det slik? Det er – vel, jeg skal ikke gi dere svaret. Noen folk bare seiler gjennom livet, og alt er der for dem. Noen folk humper gjennom livet. Noen folk lider, kryper på hender og knær gjennom livet. Hva er dette? Hva er faktorene? Kjære Linda med mikrofonen, nummer en.

LINDA: Jeg går rett til en fysiker.

ADAMUS: Noen har det, noen ikke. Hvorfor?

LINDA: Ok.

ADAMUS: Og dette er ikke nødvendigvis din mening. Dette er massebevissthetens mening. Hvorfor tror massebevisstheten at noen folk har det og noen ikke? Dette ville vært veldig bra om du holdt mikrofonen opp til munnen (Liro holder den opp/ned, latter). Den andre veien (Adamus ler). Dette blir en tøff dag. Ja.

(Det blir en liten pause)

La meg gå litt tilbake da. Har du det, eller ikke?

IIRO: Noen ganger.

ADAMUS: Noen ganger. På en skala fra en til ti, har du det, jeg mener, i livet ditt? Bare har du denne gylne skjeen eller ikke?

IIRO: Ganske ofte.

ADAMUS: Ganske ofte. På en skala fra en til ti, hva vil du gi deg selv?

IIRO: Ni.

ADAMUS: Ni. Det er ganske bra. Det er ganske bra. Ok. Vel, når det gjelder andre folk, massebevisstheten, hva er deres mening? Noen har det, noen ikke.

IIRO: (nøler) Du kan ikke bare ha de gode greiene. Du må ha alt.

ADAMUS: Ok. Greit. Så du må ha noe av de dårlige greiene. Hvorfor har noen folk mer dårlige greier i livene sine?

IIRO: Fordi de løper fra det.

ADAMUS: Ok. Ok. Vi aksepterer det. Ingen feile svar her, men det er bare et riktig svar (Adamus humrer), som alltid. Takk. Takk.

Noen har det, og noen ikke. Hvorfor? Hvordan fungerer dette? Med massebevissthetens oppfattelse. Dere er klokere enn det. Vakre klær i dag, som alltid.

HENRIETTE: Takk.

ADAMUS: Ja.

HENRIETTE: Masse …

ADAMUS: (avbryter henne) Du burde holde kurs i å kle seg, forskjellige perioder, forskjellige stiler (litt klapping). Ja, ja.

HENRIETTE: Det skulle jeg gjerne gjort.

ADAMUS: Ja, og for menn. Shaumbra-menn.

HENRIETTE: Så absolutt.

ADAMUS: Ja, ja. (hun ler) for de trenger det (latter). Jada, med massebevissthetens oppfatning, noen har det, noen ikke. Hvorfor?

HENRIETTE: Grådighet, ego.

ADAMUS: Grådighet, ego. Ok, ok. Har du det eller ikke?

HENRIETTE: (nøler litt) Jeg er OG, så jeg er Mesteren og mennesket.

ADAMUS: Akkurat, men du svarte ikke på spørsmålet mitt. Du høres ut som en politiker (mer latter). Jeg er i farta i dag, så du vet … Har du det eller har du det ikke i livet ditt?

HENRIETTE: Ja.

ADAMUS: På en skala fra en til ti, hvor mye? Ingen makyo. Jeg så hva du skulle til å si. Og så – du er så morsom – jeg så hva du skulle til å si, og så følte jeg inn i det du følte, og du hadde en konflikt her en stund. Hvor befinner du deg? Og det spiller ingen rolle, for vi skal uansett forandre det. Hvor befinner du deg?

HENRIETTE: Syv.

ADAMUS: Ok (blir stille litt). Du sier syv. Du sier syv. Eh, åh, la oss bare … du ligger på rundt 5, og strever for å komme til 5,2. Og du jobber for hardt med det, det sier jeg deg her og nå. Det er kjernen i problemet. Du jobber bare for hardt med det. Du tenker på det. Du jobber med det. Og hva tror du har størst innflytelse, og hvorfor har du ikke syv, åtte eller ni? Hva tror du er den største påvirkningen som klistrer seg til deg?

HENRIETTE: Meg. Jeg er liksom fastlåst i gjørma. Min egen.

ADAMUS: Ja, det er egentlig ikke din egen fastlåsthet. Hvor kommer den fra? Du vet.

HENRIETTE: Det som kommer til sinnet mitt er det nedarvede, men …

ADAMUS: Slik er det!

HENRIETTE: … jeg har allerede gjort det!

ADAMUS: Det som kommer til sinnet! Du vet, jeg sier ikke en gang at det kommer fra sinnet. Det er bare det at …

HENRIETTE: Jeg tok det kurset. Jeg tok det! (Hun ler).

ADAMUS: Ja, men forfedrene dine var virkelig litt av noen hekser.

HENRIETTE: Ohh, ja!

ADAMUS: Ja.

HENRIETTE: Ooh!

ADAMUS: Forfedrene dine holder fast. De vil ikke gi slipp på deg. Når jeg føler inn i energien, er det ikke så mange andre som vil føre denne familietradisjonen videre.

HENRIETTE: Det er sant. Jeg skulle videreføre tradisjonen.

ADAMUS: Ja, ja. Så du har en stor byrde på skuldrene dine. Så du har en masse ting fra forfedrene, og jada, du tok kurset og alt dette andre, men gjør det igjen, og si til dem – hvor skal du be forfedrene dine om å dra?

HENRIETTE: Det første ordet som kommer opp kan jeg ikke gjenta her.

ADAMUS: Joda, det kan du.

HENRIETTE: Spesielt ikke ved siden av Edith! (Hun ler).

ADAMUS: Nei, nei, nei, nei, nei. Edith er en forandret person nå (litt latter). Da hun forflyttet seg fra den stolen, ble det greit med stygge ord. Så hva vil du fortelle dem? Ikke hold noe tilbake. For guds skyld!

HENRIETTE: Si …

ADAMUS: Jada, jeg vet at det er fødselsdagen din.

HENRIETTE: … “Eff off!” (Hun ler).

ADAMUS: Jada, jeg vet at det er fødselsdagen hans. Det er derfor jeg først ber om unnskyldning til ham, og det er liksom, for guds skyld (litt latter). Men la oss slutte å leke leker. La oss bare be dem om å dra til helvete (publikum sier åhh, og Linda gisper). Ja, forfedrene, javisst, for du har prøvd å være hyggelig og forhandle;» Vel, jeg må forlate dere nå, for dere vet, jeg forløser nedarvet karma og alt det der.» Du vet, de bare ler, og de holder enda bedre fast. Bare si nei. Jada.

HENRIETTE: Jeg føler det er noe interessant som foregår på innsiden, og at det er litt lyst til å vite hva det er de vil at jeg skal fortsette med, og det er liksom; «Åhh! Dette er veldig kult.» Men den andre …

ADAMUS: Å, javisst, og de vil …

HENRIETTE: OG …

ADAMUS: Ja, ja. De vil fortelle deg at du er dronningen i familien, og at de har ventet på deg i evigheter, og at du kommer fra en annen planet for å redde dem.

HENRIETTE: Så det er noe sexy ved det.

ADAMUS: Eh, forførende, ikke sexy. Jeg skal vise deg sexy, men forførende …

HENRIETTE: Whoa!!!! (Latter). Ja!

ADAMUS: Og stakkars Cauldre er liksom; «Åhh! Det er som faren min …» (Mer latter). Åh. Ok, dette er veldig forvirrende. Men, så det er noe veldig forførende ved det.

HENRIETTE: Ja.

ADAMUS: Ja, ok. Strålende.

HENRIETTE: Ja, det er det. Så jeg vil anerkjenne at det er en forførelse, for dette er veldig stort.

ADAMUS: Skikkelig stort.

HENRIETTE: Og langt tilbake i tid.

ADAMUS: Og du er ikke helt villig til å gi slipp enda. Nei.

HENRIETTE: Det er det.

ADAMUS: Ja, det var derfor jeg sa det! (Latter). Nei, det er du ikke, så det er konfliktfylt.

HENRIETTE: Ja.

ADAMUS: Og jeg vil gjerne si at du er – når det gjelder at du har det og livet bare flyter yndefullt – du sa kanskje rundt syv, kanskje åtte. Nei, nei, nei, nei. La oss bare være klare her. Du kunne lett ha vært på ti, men si til dem – ugh! – si til dem at du ikke lenger er en del av familielinjen. Si til dem at du skal gå inn i fortiden og ta en stor øks og – boom! Boom! Boom! – kutte forbindelsen, og at du ikke kommer til å være i fremtiden deres.

HENRIETTE: Det føles riktig (noen roper “Woo!”). Takk.

ADAMUS: Høres veldig bra ut. Ja, ja, ja. (Litt applaus).

HENRIETTE: Jeg skal knytte en sløyfe på det.

ADAMUS: Ja, ja. Fint. Takk.

HENRIETTE: Takk.

ADAMUS: Et par til. Et par til. Noen har det, noen har det ikke. Hva er det? Er det utdannelsen din? Du er smart. Du er veldig smart.

IWONA: Dessverre.

ADAMUS: Dessverre (de ler). Ja, du er smart. Er det utdannelsen din som har fått deg dit du er?

IWONA: Ja, det var det faktisk.

ADAMUS: Å, ja, ja.

IWONA: Vel, i dette menneskelig livet.

ADAMUS: Akkurat, akkurat. Så er det utdannelse som får noen folk – de har det og noen har det ikke?

IWONA: Og trossystemer, og selvfølgelig hvor du kommer fra, familien din.

ADAMUS: Hvor du kommer fra. Som landet ditt?

IWONA: Egh! Ja, det også.

ADAMUS: Ja.

IWONA: Men familien din, selv om de er i landet ditt.

ADAMUS: Hvorfor dro du fra landet ditt?

IWONA: (sukker) Det var arrangert.

ADAMUS: Ja, ja. Det var veldig arrangert.

IWONA: Det var veldig arrangert! (Hun ler).

ADAMUS: Ja, ja. Veldig. Du visste at noe slikt som dette ville komme.

IWONA: Ja, det visste jeg.

ADAMUS: Men du forlot landet dit. Hvorfor?

IWONA: Vel, jeg kom til nye Atlantis, ikke sant?

ADAMUS: Javisst.

IWONA: For å møte Shaumbra. For å møte …

ADAMUS: Javisst (hun ler). Jada, noe slikt.

IWONA: Ja.

ADAMUS: Ja, ja. Vel, fordi det holdt deg tilbake. Du vet …

IWONA: Ja, det gjorde det.

ADAMUS: Uten å vite det er du en god energioppdager. Du oppfatter veldig lett energi, men sinnet ditt, som du vet, det smarte sinnet ditt kommer hele tiden i veien, og så blokkerer det.

IWONA: (hvisker) Det gjør det.

ADAMUS: Men du visste bare intuitivt at du måtte dra derfra, for det ville ganske enkelt ikke tillate det nivået av ynde som du ville ha i livet ditt.

IWONA: Ynde og skjønnhet.

ADAMUS: Ja, ja. Og det var ikke det at du ikke kunne ha vært der og gjort dette, men det er bare tøffere. Det er bare tøffere. Fint. Hvor befinner du deg i denne ynden, og du vet, du bare ‘har det’ i livet ditt, på en skala fra en til ti.

IWONA: Jeg vil si syv.

ADAMUS: Syv. Det er jeg enig i. Jada. Vil du gå til åtte?

IWONA: Så absolutt. Ti!

ADAMUS: Ti, ok. Wow! Jøss! Grådige mennesker (latter). Nei, nei, nei. Det var en spøk. Ja, ti!

IWONA: Ja! Ti!

ADAMUS: Så absolutt.

IWONA: Så absolutt! (Hun ler).

ADAMUS: Ok, en til. En til. Noen har det, og noen har det ikke. Hva handler det om? Når det gjelder Vince, må det handle om det gode utseendet, ikke sant?

VINCE: Det også.

ADAMUS: Ja, ja, ja.

VINCE: Og smarthet.

ADAMUS: Du er en kar som tar deg godt ut.

VINCE: Ja.

ADAMUS: I dine yngre dager hørte jeg at du var ganske – ahem!

VINCE: Suzy har fortalt historier igjen (Adamus ler).

ADAMUS: Å, det er det gamle «skyld på Suzy». (Latter). Så hva er det som gjør det? Noen folk har det, noen har det ikke. Hva er grunnen?

VINCE: Jeg tror det er en personlig beslutning.

ADAMUS: Personlig beslutning.

VINCE: Om å gjøre det.

ADAMUS: Vel, jeg snakker om massebevisstheten. Tror du virkelig at de i det hele tatt tror at de har et valg?

VINCE: Nei. Jeg tror ikke at de en gang er klare …

ADAMUS: Takk.

VINCE: … til å svare deg.

ADAMUS: Jada, ja.

VINCE: Ja.

ADAMUS: Men du vet, hvis en tok en undersøkelse på gata og snakket til gjennomsnittspersonen på gata og sa; «Hvorfor har noen det og noen ikke?» Hva ville svaret vanligvis ha vært?

VINCE: Jeg vet ikke hva svaret ville være. Mitt ville ha vært …

ADAMUS: Hørte jeg det? Hørte jeg et lite ekko av energi som sa «Jeg vet ikke?» Men jeg skal la det passere. Dette er Hanukkah, så vi lar deg slippe.

VINCE: Jeg tror at kirken har mye å gjøre med det eller med skyldfølelse.

ADAMUS: Ja.

VINCE: Og «udugelighet» er et ord som jeg ville velge, for å akseptere ansvar.

ADAMUS: Ok. De ville si dette, eller er det din oppfatning?

VINCE: De sier «Noen gjorde det mot meg.»

ADAMUS: Akkurat. Javisst. Takk. Ok. Javisst. Mange takk. Så hvor er du i livet ditt i forhold til denne ynden?

VINCE: Seks og en halv.

ADAMUS: Seks og en halv. Det er ganske riktig. Jada. Det pleide å være høyere. Hva skjedde?

VINCE: Livet (latter).

ADAMUS: Du har rett. Ok. Fint. Mange takk for svaret.

Jeg tar opp dette, det er et viktig punkt, at det er dette på planeten Jorden – noen har det, noen ikke. Noen er bare heldige. Det er sannsynligvis en av de største unnskyldningene (lysene blir skrudd ned). Å, behold lyset, vi kommer tilbake (publikum klager). Nå vet dere hva Cauldre må gå gjennom. Han sa det, ikke jeg.

Så på planeten Jorden, når dere ser at noen har det, noen har det ikke – jeg har faktisk foretatt en liten undersøkelse på dette, og den første grunnen til at folk har denne troen på hvor de er – hell. Det er veldig interessant. Jeg ville ikke ha trodd det før jeg dro ut, på en måt gjen-legemliggjorde jeg meg en liten stund, hang rundt i forskjellige byer og spurte folk; «Så hva gjør noen heldige og noen ikke?» Hell. Det andre som var gjengs, var familie. Dere vet; «familien hadde penger. Det hadde ikke min familie,» men du kommer fra penger. Utdannelse var blant topp ti. «En må ha utdannelse nå for tiden. En må ha ikke bare en universitetsgrad eller en master, en må ha en doktorgrad. Det er slik en får det til. Da gjør en suksess.» Men hell – nummer en. Det var veldig interessant.

Ganske mange folk innenfor visse religioner i verden, sa at det var Ånden, gud, allah, hva det nå er som skjenker det til en. Det er fordi du enten er god eller slem, og derfor, enten det er englene eller en eller annen form for gud eller hva det nå er, det er det at gud, dere vet, gir det tilbake til deg fordi du er en snill person. Du følger reglene. (Noen nyser). Gesundheit.

Så det er en veldig interessant oppfattelse på planeten når det gjelder hva som gjør det og hva som ikke gjør det. «Er du god? Er du god i guds øyne og mottar nå gaver?» Det er alltid en han. Jeg forstår det ikke. Merkelig.

Så grunnene er faktisk at de fleste av dem er knyttet til en form for offerenergi. «Jeg hadde ingen rik familie. Jeg fikk ingen god utdannelse. Det er mannen.» Dere vet at 99 prosent av befolkningen lever undertrykt, beklemt, en prosent har alt, og de konspirerer alle med utenomjordiske for å få enda mer (litt latter) og de suger blodet ut av dere om natta når dere sover. De sender små roboter som kommer inn og bare suger blodet deres og infiltrerer hjernen. Det ble faktisk oftere nevnt enn jeg kunne ha tenkt meg. Men en masse mennesker er inne i denne konspirasjonen; «Noen har det, noen ikke. Det handler om hvor mange familier på planeten som kontrollerer all rikdommen og bankene og jordbruksarealet og de offentlige toalettene (mer latter). De kontrollerer de offentlige toalettene på denne planeten!»

Alt dette er skittprat unnskyldninger. Fullstendig skittprat unnskyldninger, uansvarlige, makyo dagen lang. Det er deres oppfattelse, så jeg antar at det til en viss grad er reelt. Det er bare en ting, bare en ting. Verken familie, utdannelse, hell eller noe annet spiller noen rolle. Det er – jeg trenger en trommevirvel eller noe slikt (publikum lager en trommevirvel). Ja, det var en ganske bra trommevirvel. De vil for øvrig aldri fatte det, så ikke prøv en gang. Vær så snill: ikke prøv. Det vil ta lang tid før de fatter det, men det er forholdet ditt til energi. Punktum. Det er det hele. Det handler ikke om hell. Det handler ikke om familie eller noe annet; forholdet til energi. Men forholdet til energi vil være veldig forvrengt og tilrotet hvis du holder fast ved en masse offerenergi greier, hvis du holder fast ved tro om at noen andre der ute kontrollerer alt dette.

Dere vet, det er faktisk en ganske morsom historie en stund – «Det er mannen, det er disse 42 familiene som kontrollerer all rikdommen på planeten.» Dere vet, jeg kikker innom disse familien av og til. Vet dere hvor utrolig ulykkelige de er? De er miserable. Miserable, og det er bare makt. Det er på en måte en merkelig incest – ikke på en seksuell måte – men en merkelig incestuøs makt. De fortsetter å komme tilbake til de samme makt-familiene og de er miserable. Men det er en annen historie. Jeg skal fortelle mer om det en dag. Med glede.

Så til syvende og sist handler det om forholdet ditt til energi. Og igjen, ikke prøv å forklare dette til noen på utsiden. De vil bare ikke forstå det, og de vil slåss for å være offer. De vil slåss; «Vel, jeg fikk ingen god utdannelse. Foreldrene mine var fylliker.» Hva det enn er, så er alt makyo. Alt er makyo.

~ Spørsmål 2

Så, neste spørsmål, og jeg skal knytte alt dette sammen en gang, kanskje neste år (litt latter). Neste spørsmål. Å, jeg elsker dette spørsmålet. Noen av dere kommer til å bli skikkelig irriterte. Kanskje ikke her, men noen online. Så – jeg må ta av Cauldre sin jakke for dette, dette er skikkelig harde ord (publikum sier «Åhh») Ja, ja, ja.

LINDA: Jakken av, ok.

ADAMUS: Så hvor er det en kleshenger?

LINDA: Her, her! Her, her.

ADAMUS: Kan du bare stå der og ha på deg denne? Som en … (snakker til en av publikum, latter). Bare heng den på stolen.

Så neste spørsmål er hvor mange av dere har lyttet til Jeg Sover, den nye Mesterens Pause, Jeg sover? Ok, flott. Ganske mange. Fint. Hvor mange av dere har hørt budskapet mitt – ikke Cauldres, og ikke noen fra Crimson Circle, mitt budskap der jeg sa – «Du blir dømt til helvete hvis du» - jeg sa det ikke helt på den måten, jeg ville si det på den måten, men jeg sa – «dette er for deg, og hvis det ikke er noen energiutveksling i dette, blir det ingen energi for deg.» Hvor mange av dere hørte det? Fint. Online? Fint. Hvor mange av dere ble skikkelig irritert av det? (Noen sier «overhodet ikke»). En halv en, Litt irritert? Hvor mange online? (Adamus gisper). Det var mange (litt latter).

LINDA: Vil du ha den som rakte handa i været?

ADAMUS: Nei, nei.

LINDA: Nei, ok.

ADAMUS: Så spørsmålet er om jeg med hensikt sa det for å irritere noen av dere. Jeg sa det med hensikt for å sende noen av dere bort. Ha, ha, ha, ha. (Litt latter). Ja, det må vi. Vi kan ikke gå dit vi skal med en masse gammel makyo.

Så jeg sa det med hensikt for å irritere, og spørsmålet er hvorfor jeg sa det. Hvorfor sa jeg det? Nå Linda med mikrofonen.

LINDA: Ok, hvorfor sa du det?

ADAMUS: Og det må være noen som lyttet til Jeg sover.

LINDA: Ok, la oss gå hit.

IWONA: Ja?

LINDA: Beklager.

ADAMUS: Hvorfor sa jeg det?

IWONA: Vel, for å irritere alle!

ADAMUS: Jeg har allerede gitt deg svaret! Jada (Adamus ler).

IWONA: Men du irriterte ikke meg. Jeg er enig med deg.

ADAMUS: Hvorfor er du enig?

IWONA: Fordi det ikke er mesterlig å bare stjele ting.

ADAMUS: Akkurat. Hvorfor?

IWONA: Fordi det er forholdet ditt til energi slik du nettopp sa.

ADAMUS: Akkurat. Det handler ikke om et moralsk konsept, for det er inkonsekvent. Det handler om ditt forhold til energi. Fint. Et par til. Hvorfor sa jeg det, bortsett fra å irritere Shaumbra?

LINDA: Å, her. Du ble irritert. Kom igjen,

ADAMUS: Fint. Hvorfor sa jeg det?

HENRIETTE: Du måtte sette en standard. Det var virkelig nødvendig.

ADAMUS: Akkurat.

HENRIETTE: Dette måtte komme ut via ord, for det er fremdeles folk som lytter til det.

ADAMUS: Akkurat.

HENRIETTE: Så jeg ærer og respekterer det.

ADAMUS: Men jeg irriterte deg litt.

HENRIETTE: Meg personlig, ja.

ADAMUS: Hvorfor det?

(Hun blir stille)

EDITH: (hvisker til henne) Fordi det koster $25.

HENRIETTE: Nei (latter). Det handlet ikke om pengene.

ADAMUS: Edith, lyttet du til det?

EDITH: En del av det, men jeg …

ADAMUS: Hvor fikk du det fra?

EDITH: Online.

ADAMUS: Fra?

EDITH: Kan jeg ønske deg god jul kjære Adamus? (Mer latter).

ADAMUS: Edith? Er det tid for tilståelser her Edith?

EDITH: Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med det, for jeg ville ikke …

ADAMUS: Edith, gikk du til Crimson Circle sin butikk og bestilte det og brukte ditt eget kredittkort?

EDITH: Nei (Linda gisper).

ADAMUS: Hvorfor ikke? Hvorfor ikke? Og hvis du sier; «Det var fordi jeg ikke hadde råd til det,» må jeg be deg om å sette deg på toalettet.

EDITH: Gå på potta.

ADAMUS: Hvorfor ikke?

EDITH: Jeg tenkte ikke på det. Jeg beklager.

ADAMUS: Ja, jeg tenkte nok at det var veldig, veldig overlagt. Så du betalte ikke for det. Hvordan fikk du den?

EDITH: Jeg så annonseringen for det, og jeg så litt på det, og så gikk jeg bare videre med det jeg holdt på med.

ADAMUS: Du mener at du bare så – hva er det dere kaller det – traileren?

EDITH: Reklamen.

ADAMUS: Reklamen.

EDITH: Akkurat. Akkurat.

ADAMUS: Reklamen. Åh, var det alt du så?

EDITH: Akkurat.

ADAMUS: Så du så ikke hele greia?

EDITH: Nei, dessverre ikke.

ADAMUS: Å, det er greit. Vi trodde at du mente at du fikk en kopi av Mike som sitter foran deg på stolen din (litt latter).

EDITH: Vel, nei, det gjorde jeg ikke.

ADAMUS: Det gjorde du ikke.

EDITH: Mike er bedre informert enn som så.

ADAMUS: Vil du ha den?

EDITH: Vel, jeg antar at det ville vært fint.

ADAMUS: Hvorfor har du ikke skaffet deg den?

EDITH: Jeg vet ikke. Åh! (Publikum sier «Åhh»).

HENRIETTE: Uh-oh!

ADAMUS: Dette er problemet når en jobber med mennesker. Jeg sier om og om igjen; «Ok, det er veldig enkelt, si aldri ‘jeg vet ikke’. Alt annet er greit.» Men, jøss. Å, jeg får angst. Du vet hvordan det er når en Oppsteget Mester får angst? Universet sprenges (latter). Boom! Det eksisterer bare ikke lenger. Jeg er skikkelig lei for det univers, men det var dessverre ikke annet enn insekter i det universet. Men, men … ok Edith, jeg gir den til deg.

EDITH: Oh! Takk.

ADAMUS: Det var alt du trenger å si. Det er alt du trenger å si. Og når du gjør det, er det en passende energiutveksling. Du betaler ikke for det, men det kommer som en gave.

Ok. En til. En til når det gjelder dette, og så går vi videre.

LINDA: Hvem ellers hadde handa i været? Jeg ser ikke …

ADAMUS: Hvem flere lyttet til den? (Litt latter.) Ja, nei, Linda, tror du virkelig at noen vil rekke handa i været nå? (Mer latter). Å, herregud.

LINDA: Ja, det gjør jeg. Ja, det gjør jeg. Dette er et strålende publikum (Sart roper en kommentar).

ADAMUS: Hvorfor tror du jeg sa det?

LULU: Jeg forstår det godt, for du la interessen din og bevisst energi der interessenivået ditt er.

ADAMUS: Ja.

LULU: Så hvis du ikke er der og du lytter til det, setter du bare ikke pris på det, du forstår det ikke.

ADAMUS: Akkurat.

LULU: Og det er bortkastet tid.

ADAMUS: Det er bortkastet tid. Ok, fint.

Energi Bevissthet

Jeg sa det, med rene ord – og igjen, staben, produksjonsteamet visste ingenting om det. Cauldre visste ikke om det, og jeg sa det, og det er så viktig akkurat nå – og noen reagerte. «Åh! Dette er et frekt budskap som du kommer med, og du truer oss.» Nei, det gjør jeg ikke. Jeg forteller dere livets realiteter.

Realiteten er at energi er her for å tjene deg. Og energien som er her er fri, den er i overflod, og den er enkel, og den er her for å tjene deg. Men hvis du fremdeles befinner deg i offerbevisstheten din, hvis du fremdeles stjeler – og jeg mener ikke det som en moralsk verdi, jeg snakker om det som en energipraksis – hvis du stjeler som en energipraksis, er du ikke klar for det neste steget vårt. Jeg sa det med overlegg for å irritere, for å bevege noen folk ut, for å få frem problemene deres hvis de velger å fortsette, for hvis – hvis det virkelig plaget deg og hvis du prøvde å rettferdiggjøre det ved å si; «Vi er alle ett, og vi burde ikke ta betalt for noe,» er du ikke klar for energi. Du er ikke klar for å være energibevisst og du er ikke klar for å la energi tjene deg.

Jeg prøver å gjøre dette til et veldig klart poeng, og av mange grunner blir jeg veldig empatisk. Dit vi skal i dette arbeidet – jeg mener, ikke i en fjern fremtid, jeg mener akkurat nå – der vi befinner oss, kreves det modenhet. Modenheten kommer når dere slipper visdommen inn. Visdommen, det jeg kaller Mesteren, er den akkumulerte visdommen fra alle livene deres. Du, mennesket, har tillat dette inn for å bidra til å balansere. Så du har mennesket som er i opplevelse, det er derfor mennesket er, og Mesteren som bringer inn visdommen. Nå har dere modenhet til å forholde dere til noe så vakkert, det er utover ord. Og så – det er egentlig ikke noe menneskelig ord for det neste jeg skal si – potent – og det er ikke kraftfullt, men veldig potent – å la energi tjene dere uten frykt. Uten frykt.

Så hvis du fremdeles har problemer, hvis du fremdeles river til deg ting, igjen, det er ingen moralsk verdi. Det betyr bare at du ikke er klar. Hvis du fremdeles tror at du må få noe ved å stjele fra noen andre, ved å stjele det uten en energiutveksling, uten energibevissthet, er du ikke klar til å bevege deg videre.

De fleste av dere er det. Vi har redusert makyo til mindre enn en prosent innenfor Shaumbra. Det er virkelig fantastisk (applaus). Det er fremdeles – dere klapper for dere selv – det er fremdeles litt gjenværende makyo, for dere kan nesten ikke noe for det, men det meste av makyoen er borte. Dere tillater visdommen inn, og nå går vi til dette neste steget med sann energibevissthet, det nye forholdet deres til energi.

Hvis en person egentlig ikke er klar for det, hvis de fremdeles holder fast ved offerbevisstheten sin og det er liksom «Åh, det er 52 familier på planeten som kontrollerer rikdommen», hvis du fremdeles er der, hvis du er i konspirasjonsteorier, hvis du fremdeles er i «Jeg har det bare ikke. Jeg har aldri vært så heldig» eller noe slikt, vil det neste som kommer når det gjelder å gå inn i energi, virkelig gjøre vondt. Og det er ingen trussel, og det er ikke hekseri eller svar magi eller noe av den andre dritten. Det er virkelighet. Hvis du ikke har denne modenheten, denne visdommen, vil det virkelig gjøre vondt, for plutselig forholder du deg til noe som er så veldig vakkert, men likevel, hvis der fremdeles er ubalanser i deg, vil det sparke deg bak slik du skulle ønske aldri ville skjedd.

Jeg skrev en bok for noen år siden. Jeg skrev en bok for å på en måte beskrive slike ting – grådighet, spirituell umodenhet – og dere kjenner tittelen, Red Lion. Red Lion snakker om noen som stjeler eliksir fra Mesteren sin og drikker den, og de er egentlig ikke klare. Og det morsomme er at de først dreper Mesteren, og så drikker de eliksiren, og Mesteren er klar over at alt dette vil skje, og tillater seg å bli drept, for det spiller ingen rolle. Det er egentlig ikke noe liv eller noen død. Og så, derfra, går Hans, studenten, gjennom de verste av de verste situasjoner, Han var ikke klar for det neste som kom, for energien. Og det er derfor jeg la inn denne lille reklamen. Den neste vil kanskje være enda sterkere; «Du vil bli så skikkelig tilrotet hvis du …».

 
LINDA: Sssffft!

ADAMUS: «… ikke foretar en ordentlig energiutveksling.»

SART: Ja!

ADAMUS: «Livet ditt vil bli et helvete. Tror du at du har hatt det ille frem til nå? Du burde …» Det kommer ikke fra meg. Det kommer fra de som går inn portene, de som møter dragen og velger å gå videre. Hvis de er ute av balanse, gjør det veldig vondt. Det er utrolig. Så hvis noen av dere lurer på hvorfor jeg sier slike ting der? Det er ingen trussel. Det er på grunn av medfølelse jeg sier; «Vær så snill, ikke gå videre.»

Vel Edith, jeg ga denne til deg. Du trengte ikke å gi noe for det. I det ligger energiutvekslingen. Det er det hele. Andre av dere kjøper produkter, eller mye av det er selvfølgelig gratis. Men i et gratis produkt, for eksempel i det gratis budskap som i dag, ligger det allerede en energiutveksling. Du behøver ikke å gjøre noe. Men hvis du ble bedt om å betale et visst pengebeløp, så er det den energiutvekslingen som kreves. Det er overhodet ingen unnskyldninger. Det er mennesket som prøver å lage unnskyldninger for sin umodne energiholdning.

Mine kjære venner, alt er der – all energien, alle pengene, hva du enn vil ha – det er der allerede. Dere blir nå forløst fra det jeg snakket om i forrige Shoud, sjelens skjebne som ikke ville tillate dere å virkelig rote det til og hindret dere i å gjøre det, selv om dere mange ganger slåss mot det. Alt er der, og vi er klare for det neste steget, stort sett.

Det er noen Shaumbra som ikke er helt klare, og det vil de finne ut. De kommer til å få sine – mm – sine metaforiske fingre brent litt på dette, men de vil forstå at det er tid for å mestre seg opp. Og så er det mange som kaller seg selv for Shaumbra, men som egentlig ikke er det, og de hører ikke hjemme her. De hører virkelig ikke hjemme her. Og jeg mener ikke det på en negativ måte. Det vi studerer nå, er bare ikke der de befinner seg. De er fremdeles i alkymi.

Alkymi var en av de største vitsene jeg noensinne utspilte for menneskeheten på den tiden. «Vi skal legge noen steiner i en smelteovn, og kaste inn litt svovel, og så tisse på det og lage en sang,» - vel det gjorde vi, jeg sa en gang til en kar (litt latter) – «og vi skal gjøre alle disse snåle tingene. Vi skal chante og synge disse sangene ved fullmåne», og toskene trodde på det, og de gjorde det. Det var en hel alkymibevegelse den gangen, alle jaktet på å gjøre stein eller jord eller urin til gull. Og det var en stor distraksjon, for vi hadde arbeid å gjøre den gangen. Dere vet, vi måtte få dem av veien, som veggelus (Adamus humrer), de som alltid hang rundt fordi de elsker energien. De elsker å nære seg på energien, så vi renset ut en masse av dem med hele denne alkymibevegelsen.

Vet dere hva? Dere trenger ikke noen ild, dere trenger ikke svovel, dere trenger ikke noe tiss (litt latter) for å bare bringe inn i livene deres det dere trenger. Så enkelt er det, og her er vi.

LINDA: Er det julegaven din?

ADAMUS: Nei. Julegaven din er deg selv. Eh, jul. Ikke ta frem julen. Dette er ikke spirituelt korrekt. Da må du også ta inn alle de andre helligdagene. Bryr jeg meg med å være spirituell korrekt? Nei for faen! (Applaus) Så …

SART: Du hørte det først!

ADAMUS: Ok, noen få … (latter, og Adamus humrer). Jada, Sjokkerende oppdaterte nyheter, Bdoop! Bdoop! Bdoop! (Mer latter). «Adamus bryr seg ikke med å være spirituelt korrekt.» (Han sukker). Hvis jeg gjorde det, ville vi ikke vært her, og vi ville ikke ha snakket om det neste store steget i livet deres.

 

Legemliggjort Realisering

Jeg tror at Cauldre skrev dette i sin siste artikkel og sa, dere vet – for jeg snakket med ham om det, jeg sa – «Du vet, å få folkene dine inn i Realisering var ganske enkelt», for det ville skje uansett. Jeg forteller dere bare hvordan det vil skje, og forsikre dere om at det er. Ganske enkelt. Dere kom inn i dette livet med en veldig overbevisning om legemliggjort Realisering, at det måtte skje. Jeg kjenner datoene. Og det er på en måte morsomt når jeg ser på dere og dere sier; «Åh! Kommer jeg noensinne til å klare det?» og datoene popper opp, og jeg liksom … (Adamus setter opp et ansikt, litt latter). Jada. Så jeg sier det for 100 dollar (mer latter). Jeg er ikke så billig! Tusen! Nei, det er din overraskelse og oppdagelse. Så uansett – hvor var vi? Cauldre fløy et eller annet sted. Kom tilbake hit Cauldre! (Mer latter). Fortsett å kanalisere.

Så det var den enkle delen, Realisering. Dere kommer alle til å få det. Dere får det forhåpentligvis før, enn senere. Forhåpentligvis gjør dere ikke disse Tobias greiene – venter til tre dager før dere dør, og så får det, og så «Eh, jeg fikk tre dager som opplyst på planeten.» La oss bare gjøre det nå. Men det var den enkle delen. Alt jeg trengte å gjøre var litt distrahering, noen få vitser og litt banning av og til, og så bare skjer det. Dere glir inn i det.

Men dere folkene gjorde det skikkelig tøft. Dere sa; «Eh, men vent, ikke bare opplysthet i dette livet, vi blir værende her.» Åh! Hva? Hva? (Litt latter). Jeg har ting å gjøre. Jeg må dra på fisketur i min forestilte dam (Adamus sukker). Og så insisterte dere. Dere sa «Nei, vi vil bli værende her.» For øvrig så er ikke legemliggjort Realisering mitt uttrykk, det er deres. Jeg sier liksom «Hvorfor tar dere ikke død Realisering?» (Litt latter). Det er enklere. Dere sier «Nei, legemliggjort Realisering.» (Adamus ler). Deres uttrykk. Så jeg måtte dra tilbake til Klubben for Oppstegne Mestere og tilbake til tegnerommet mitt, jeg kaller det energidesign rommet mitt, og det er liksom; «Jøss! De vil bli værende!» Jeg løp rundt og konsulterte noen av de andre Oppstegne Mestrene, og alle sa «Hallo, jeg dro 20 minutter etter opplystheten min.» strålende, takk. Noen andre sa; «Vel, jeg dro etter rundt 30 dager. Jeg betalte regningene mine, fortalte familien min hvor de skulle dra, og så dro jeg» (Litt latter). Dette hjelper ikke så mye.

 

Til slutt dro jeg til Kuthumi og sa; «Kuthumi, du ble værende en stund.» Han sa «jepp». Hva gjorde du? Han sa «Vel, jeg kom meg ut av sykesengen, og jeg begynte bare å gå.» Jeg sier; «Dette vil ikke hjelpe så mye, for nå for tiden, du vet, dette er moderne! Dette er en annen tid Kuthumi. Nå for tiden kan en ikke bare reise seg og begynne å gå.» En må ha et kredittkort, ikke sant Merrick? En må ha et kredittkort og et pass. En begynner å gå, en kommer til grensen, de gir deg tåregass - peowww!! – og slår deg i hodet. Uff! Det er bare, dere vet, det er Donald, men dere vil ikke komme så veldig langt. Og så låser de dere inn i et fengsel, og dere ender opp som Tobias – han fikk sin Realisering og døde i fengsel.

Så jeg sa; «Nei folkens, ingen av dere har det. Dere bare … søren! Denne Shaumbragruppen, for en utfordring. De sier at de vil bli værende.» Åh! Det slo meg plutselig – faktisk så slo det meg for rundt 500 år siden, men jeg liker å leke leken om at dette, dere vet, plutselig skjedde – åh, det er det. De må forstå energi. Hvis de skal bli værende, trenger de å forstå hvordan energi fungerer, for hvis ikke blir de veldig fortapt. Hvis ikke blir de fattige. De blir blakke. Kroppene deres kommer til å falle sammen over dem. Vi må gå for energi.

Så jeg satte meg ved den enorme skrivepulten min og jobbet med energidesign, lekte med det. Begynte å jobbe med en plan for hvordan vi kunne komme til dette punktet. Alt handler om energi, men ikke den gamle skittprat måten for å definere energi. Ikke «woo-woo» energimåten. Det var da jeg designet min Adamus fysikk, og jeg fikk nylig en Nobel Fredspris for min Adamus fysikk. Jeg ga den til meg selv (latter). Det var en illusjon, men – faen – det var bra (mer latter).

Nei, jeg våger meg faktisk til å si, og Cauldre vil ikke si dette, men det gjør jeg. Jeg våger meg til å si at det vi oppdager om fysikken i energi etter hvert kommer til å finne veien inn i til andre. Dere vet, en masse ting som vi snakket om for ti år siden dukker opp på TV-reklamen! Og de betaler oss ikke for det, søren heller! Det dukker opp – andre folk underviser en slags utvannet versjon av det. Men uansett, det vi gjør nå når det gjelder energi, vil til slutt finne veien inn i vitenskap, og noen kommer til å få en Nobels Fredspris – eller vitenskappris eller hva det nå er de får – basert på det vi gjør her, for det er revolusjonært.

La oss trekke pusten dypt på det.

Jeg har nylig snakket om dette på noen av det dere kaller for workshops, samlingene våre. Faktisk så er de inkubatorer. Jeg vet ikke hvorfor dere kalle det for workshops. Det vi gjør, er at når vi samles i en liten gruppe, enten det er 30 eller 80 eller hva det nå er, er at vi inkuberer, føder, og så åpner opp helt nye konsepter.

LINDA: (klapper) Strålende! Nytt navn. Jeg liker det.

ADAMUS: Vel, jeg vet ikke om noen ville ha meldt seg på en inkubator (litt latter). Men ja, det er det vi gjør, vi spirer. Vil du melde deg på spiring? Nei, sannsynligvis ikke. Nei, nei.

LINDA: Så lenge det ikke er kunstig.

ADAMUS: Så det vi gjør, er at vi bringer ideer, konsepter, bevissthet som Shaumbra er klare for inn dit. Det gjør vi også i Keahak, og etter hvert bringer vi det hit. I det siste har vi snakket mye om energi.

Energi må være vennen deres når vi går videre inn i legemliggjort opplysthet. Det må være vennen deres, så begynn med det nå. Jeg skal gå i detalj om dette senere, men energi er vennen deres, og realiteten er at … (Adamus stopper litt opp, sukker). Jeg har en konversasjon med Cauldre. Han tapte (latter).

Jeg vil si noe som jeg ikke fullt og helt kan forklare akkurat nå, men vi kommer til det. Jeg snakket nylig om det på en samling i Villa Ahmyo der vi gikk i detalj, men faktum er at alt det dere oppfatter – alt dere oppfatter uten noe unntak, bortsett fra kanskje et halvt et – alt er ditt. Du ser ut på stjernene om kvelden, og du oppfatter bare deg selv. Det er det hele. Du ser på maten som du skal spise senere, du oppfatter ingenting utenfor deg. Alt er deg. Alt er deg. Og jeg går inn på mer av dette senere, men – det er ikke formålet med å være her i dag – energi er vennen din, for alt er ditt. Alt du oppfatter – en bil som kjører forbi – det er ikke utenfor deg, og det er ikke noen andres. Det er din oppfattelse. Slik er det.

Sanse Energi

Det vi er her for å gjøre i dag, er å ønske energisansen velkommen, evnen til å være bevisst på energi. Det er en englesans, av mangel på bedre ord. Det er en iboende sans som dere har, men som ikke har blitt brukt av dere som mennesker på lenge fordi de menneskelige sansene stenger den ute. Dere tror at det dere ser er virkelig.

Der er en måte for å sanse energi, og det vil være veldig vanskelig å forklare dette, så om en liten stund skal vi bare gjøre det. Og så blir dere skikkelig forvirret, og dere går inn i hodet, og så må vi stoppe og vi må trekke pusten dypt og dykke inn i det igjen helt til – vel, som historien jeg fortalte dere tidligere om vår kjære venn som gikk over til å være en Oppsteget Mester – helt til du plutselig en dag fatter det. Det er liksom; «Åh, Ja, energisansen, den går ikke gjennom hjernen min. Den går ikke gjennom øynene mine.» Det er en sans. Det er en måte for å oppfatte virkelighet.

La oss trekke pusten dypt på det.

Energi er nøytral. Den har ingen kraft i seg. Vi har snakket om dette tusenvis av ganger. Den har ingen kraft i seg. Den har ingen tilbøyeligheter. Den er ikke negativ eller positiv. Den bare er der. Den er nøytral. Energi er der på grunn av bevissthet. Det er på en måte bevissthetsgaven, Jeg Er gaven til deg selv.

Energi, all energi, er allerede i deg. Det er ingenting utenfor deg. Det er en enorm avsløring for masse folk, for de har levd livet sitt og antatt at det meste av energien er på utsiden. Jeg har vært sammen med noen av dere når dere sittet der om kvelden, lagt på ryggen og sett opp på stjernene og sagt; «Det er et enormt univers». Nei, det er det faktisk ikke. Og ingenting av det er utenfor deg. Og så hopper sinnet og øynene inn og sier; «Men det er stort. Det er 40 milliarder lysår unna.» Nei, det er det ikke. Det er det så absolutt ikke. Det er faktisk her. Når du begynner å forstå det, begynner du å forstå den måten energi er her for å tjene deg på, du blir værende på denne planten som legemliggjort Mester, og glir bare gjennom, for energi vil jobbe for deg, ikke motsette seg deg.

I Keahak har vi snakket ganske mye om energifrykt. Enda så mye som folk vil ha energi, er de faktisk redde for den. De er faktisk redde for å få mer av det de allerede har i livene sine. Noen folk antar at hvis de får energi, blir livet plutselig bedre. Nei, det energetiserer mer problemene og ubalansene dine. Det er det hele. Så enten folk gjør det bevisst eller ei, begrenser de energi i livene sine fordi de ikke klarer å håndtere det som allerede er der. De forholder seg til fysiske og mentale ubalanser, dårlige forhold, dårlige forfedre, alt annet. De vil ikke ha mer av det samme, så de begrenser energien sin.

Det er noe veldig … faktisk så skulle jeg ha likt at noen Shaumbra psykologer begynner å jobbe med klientene sine når det gjelde energifrykt. Energifrykt, og det høres først ut som; «Vel, frykt for energi? Hva?» Nei, enorm frykt for energi.

 

Så faktum er at energi er nøytral. Den har ingen kraft i seg. Den har ingen størrelse. Den har ikke lys. Jeg vil gjerne at dere kommer over dette med å måtte se energi som lys, lysstråler, små glimt av lys eller lyd. Slik er det ikke. Og igjen, som historien jeg fortalte i begynnelsen av shouden, den stakkars vennen som kom over til Klubben for Oppstegne Mestere, han sa liksom «Å, det er ingenting her!» Men så forsto han at alt er der. Alt. Det blir bare ikke oppfattet gjennom menneskelige sanser og det menneskelige sinnet.

Energibevissthet – Merabh

Uten videre om og men, la oss sette på litt musikk og justere lysene, og la oss – jeg tar denne tilbake litt (plukker opp jakka si) – la oss anerkjenne denne evnen, denne energibevisstheten.

(Musikken begynner)

Dere har mange englesanser. Enhetssansen som tillater dere å se alt som et enkelt bilde i stedet for fragmenter som det egentlig er. Kjærlighetssansen, Medfølelses-sansen. Dette er englesanser som vi har snakket om. Men jeg har ventet til nå med å snakke om energisansen deres.

La oss trekke pusten godt og dypt, og jeg vil nå be dere om å lukke øynene, for øynene er den største bedrageren når det gjelder virkelighet. Øynene er direkte forbundet til hjernen.

Øynene er for øvrig ikke del av det noen vil kalle for en evolusjonsprosess. Resten av biologien har mye å gjøre med evolusjon eller overgang. Merkelig nok ikke øynene. Det er ingen måte de kan ha utviklet som på den måten de gjorde raskere enn grunnleggende biologi. På ingen måte. Det burde fortelle dere noe om øynenes skjønnhet, men også om øynenes bedrag.

Dere har evnen til å sanse energi, og den trenger ikke å ha noen lukt i seg. Den trenger ikke å ha en lyd i seg. Og den går ikke gjennom det menneskelige sinnet. Sinnet kan på ingen måte forstå det. Det er ingen sammenligning. Det er ingen assosiasjoner. Sinnet ville lete etter det, men det er som om den smaker som kylling. Og det er ingenting der.

Det er frustrerende for mennesket, men dere har Mesterens visdom, så la oss trekke pusten dypt og bare tillate evnen til å sanse energi. Wow!

Og husk, mennesket har ikke ressursene til å gjøre dette på egenhånd. Dere kan ikke gjøre det gjennom sinnet. Så akkurat nå, er det nødvendig å simpelthen tillate Mesterens OG.

(Pause)

Energi er overalt rundt deg, den er nøytral. Den danser ikke. Den har ikke blinkende lys. Ingenting av det. Energi er overalt rundt deg. Og den er bare din. Den tilhører ikke personen som sitter ved siden av deg. Den er bare din.

Du vil ikke nødvendigvis føle en fysisk reaksjon på den. Ikke se etter om den har søyler av elektrisitet eller noe slikt. Og ingen farge. Gi slipp på alle disse begrensningene.

Husk hva jeg sa om energi. Det er sjelens sang. Hvis en skulle sette en merkelapp på energi, så er energi simpelthen kommunikasjon, men en kommunikasjon uten sang, uten lyd, uten kraft.

Det er sjelens medfølelse og glede som kommer tilbake til sjelens glede. Det er det hele. Og ingenting av det er utenfor deg. Ingenting av det.

Alt er ditt.

Så langt som øyet kan se om dagen eller natten, eller lite slik du kan oppfatte noe å være gjennom det menneskelige sinnet, så er alt ditt.

Det er bare energi. Den har ventet og ventet på å få tjene deg. Det er det hele. Og slik som du har løpt fra den. Slik som du har unngått den. Slik som du har vært redd for den. Den har ventet på å få tjene deg.

Slik som du har prøvd å rasjonalisere den og undersøke den og studere den. Til tross for det. Slik som du har prøvd å rettferdiggjøre det. Hvordan du har prøvd å få din rettferdige del av det.

Veldig mye av depresjonen som skjer i menneskeheten i dag, veldig mye av den er på grunn at det dårlige forholdet til energi. Dere kan foreta alle de studiene dere vil, og alle medisinene dere vil når det gjelder depresjon. Når en går ut av ynde i forhold til energi, blir en deprimert.

Folk som faktisk jobber med hendene sin og jobber hardt med hendene sine – for eksempel bønder – har mye mindre depresjon. Og en kunne ha konkludert med at vel, det er fordi de er i naturen, eller at de ikke trenger å tenke så mye. Nei, det er faktisk fordi de er mye mer energibevisste. De tenker ikke på det, ikke intellektuelt. De bare jobber med energi.

Bevisstheten på energi, evnen til å være bevisst på energi i en ikke-fysisk form uten partikler, atomer, molekyler, bølger, farge, lys, evnen til å være bevisst på tilstedeværelsen av energi, er iboende i sjelen din.

Trekk pusten dypt, og bare føl dette en stund.

(Pause)

Øynene og de menneskelige sansene deres har oppfattet energi som design, som en telefonstolpe, som et stoppskilt, som en bil, som et hus. De har oppfattet energidesign. Men det er ikke forholdet ditt til energi, det er oppfattelsen din av energi.

Du sier; «Men hvis dette er bare mitt, hvorfor ser jeg da en telefonstolpe og personen ved siden av meg ser en telefonstolpe?» Det er fordi det er en slik tyngdekraft av massebevissthet på denne planeten, en avtale om at dere alle vanligvis vil oppfatte det samme. Men dette blir knust akkurat nå.

Husker dere at jeg tidligere sa at i Klubben for Oppstegne Mestere leverer vi ut en middagsmeny slik at vi alle har en oppfattelse av å spise det samme, den felles avtalen? Men der er det bevisst og med overlegg. Her på Jorden gjør folk det ubevisst.

La oss gå tilbake til evnen til å sanse energi. Det betyr ikke å se et stoppskilt eller smake på en sjokolade is. Det er reaksjoner og oppfatninger, men der er dette som kalles for energisansen deres.

Det handler ikke om å måtte gjøre noe med den. Dere trenger ikke å gjøre noe med den, bare anerkjenne at du har evnen til å sanse energi.

La oss trekke pusten dypt litt – la oss stoppe musikken.

(Musikken stopper)

Skru litt opp scenelysene.

Ok. Hva får jeg fra alle online, fra dere? Spredt, veldig spredt – pffft! – overalt. «Hva i all verden er det han snakker om?»

Det er faktisk greit. Dette er veldig forvirrende for sinnet, og sinnet vil være overalt. Noen av dere tenke på hva dere må gjøre i morgen. Jeg mener, virkelig? Du er her, du er bekymret for hva du skal gjøre i morgen. Det er greit. Vi begynner å anerkjenne energi, det faktum at du har evnen til å sanse den. Ikke gjøre noe med den akkurat nå, men hele denne prosessen for å få legemliggjort opplysthet, bli værende på planeten, begynner med å sanse energien.

Ikke se etter en fysisk reaksjon. Noen av dere prøvde å føle det. Dere går tilbake til gamle måter. Dette er helt annerledes enn noe dere har gjort. Ingen av dere – noen av dere hevder «Å, jeg har gjort dette tidligere». Det er makyo. Det er virkelig makyo. Det har dere ikke. Dette er helt nytt for alle. Dere har aldri gjort noe slikt før, så bare glem det. Gi slipp på det slik at du ikke fortsette med disse sammenligningsgreiene, for sinnet prøver å assosiere. Gi slipp på det. Dette er nytt når det gjelder den menneskelige opplevelsen, likevel er det opprinnelig, en iboende sjelesans, englesans.

 

Så la oss trekke pusten dypt og bare rense ut alt. Whooo! Rens ut alt, og så dykker vi tilbake i det. La det nå komme til deg, den evnen til å være bevisst på energi, energisansen. Og vi gjør ingenting med det. Vi aktiverer det ikke. Vi blåser det ikke opp som en ballong. Det er evnen til å være bevisst på energi. Ingen fysisk reaksjon, ingen mental assosiasjon, men det er likevel … hvis du lar det komme gjennom, særlig denne Mester-delen av deg, la det komme gjennom, får du plutselig – enten det er i dag eller om en uke eller om et år, så får du plutselig «Jeg forstår det! Det er energi, og den er overalt.» Den er ikke brisen i lufta. Det er ingen lukt. Dette er tolkninger av energi.

Så la oss trekke pusten dypt, og det er tid for å bare tillate. Tilbake til musikken takk.

(Musikken starter igjen.)

På begynnelsen av dagen sa jeg at jeg liker å komme rundt, henge rundt sammen med dere, for dere gjør ting så komplekse på en veldig begrenset måte. Det er som å leve i en bitte, bitte liten – som et fingerbøl, et bitte lite fingerbøl, leve inne i det. Men jøss, dere har gjort det komplekst (Adamus humrer). Det er bra. Det er morsomt. Ikke (litt latter).

Trekk nå pusten dypt og bare tillat. Det er alt dere gjør.

Og forresten ikke tving tillate. Tillate er tillate. Bare «Ok, jeg lar det bli. Jeg tillater det.»

Akkurat nå er det ikke mye som ligger utenfor menneskets forståelse, mental forståelse, så du bare tillater det, og svarene kommer fra et helt annet sted.

Evnen til å være oppmerksom på energi er en naturlig følelse av sjelen. Og sjelen definerer den ikke i volum eller vekt, heller ikke kraft eller farge.

Det trenger ikke å knytte et bilde til det eller en fysisk sensasjon. Disse tingene kan komme på et tidspunkt, men akkurat nå tillater du deg selv å fornemme energi.

(Pause)

Og hvis du overtenker, bare trekk pusten dypt og tillat. Den kommer tilbake, denne opprinnelige sansen.

(Pause)

Når denne sansen for energibevissthet kommer tilbake, vil det menneskelige sinnet prøve å si; «Åh, det er mer energi der borte, og mindre her.» Og det menneskelige sinnet vil si; «Å, dette føles som god energi og det der føles som dårlig», så du trekker pusten dypt, og du forstår at det bare er støy fra sinnet, for energi har ikke tetthet. Den har ikke godt eller dårlig.

Jeg vil si at det ikke er noen god eller dårlig energi, det er bare gode eller dårlige folk (litt latter).

Når dere blir værende her på Jorden som legemliggjorte vesener, utvikler dere et helt nytt forhold til energi.

Jeg sier nytt, men det er faktisk ikke nytt. Det er essensen din. Det er kjernen din. Det er der du kom fra. Det har vært glemt i æoner av tid, men det er egentlig ikke nytt.

Når jeg sier at energi er her for å tjene deg, er det ikke noen andres energi, ikke noe enormt stort energifelt i de andre rikene. Dette er veldig menneskelige konsepter.

Energien er her for å tjene deg. Den er bare din.

(Pause)

Den tilhører ikke noen andre. Ingenting av det.

Dette vil bli tema for store spekulasjoner mellom Shaumbra, og en masse makyo.

Alt det du oppfatter, all energidesign er ditt. Alt.

Du kan spasere gjennom en jordbæråker i morgen og tenke på hvor vakkert, smakfullt og visuelt slående alt dette er, og tenke at det er noe utenfor deg. Det er det ikke. Det er ditt, bare din energi eller din oppfattelse.

Men la oss gå tilbake til det vi egentlig gjør her, trekke pusten dypt, og bare tillate evnen til å være bevisst på tilstedeværelsen av energi. Det er en englesans.

Det er ingenting som kan studeres, ikke en gang forbedres. Det er bare noe som du tillater i paletten din av menneskelig opplevelse.

(Pause)

Frem til nå har paletten vært ganske så begrenset til størrelse og farge og tid og biologi og emosjoner. Dette har vært det som har vært på paletten i det menneskelige livet deres. Men nå – la oss legge på noen få andre ting, begynne med energibevissthet.

Og igjen, vær så snill, du prøver ikke å gjøre noe med det akkurat nå. Vi kommer bare til bevissthet om energi, din energi. Det er det hele.

Bare trekk pusten dypt og tillat. Tillat det å komme til paletten for menneskelig opplevelse.

(Lengre pause)

Da dere fortalte meg at dere planla å bli værende på denne planeten etter Realiseringen, sa jeg at dere var sprø. Og jeg sa til dere, jeg advarte dere, jeg sa «Dere vet, det er veldig få som har gjort det. Alle de andre Oppstegne Mestrene har på en måte dratt.» Vel, det var ikke noe annet å gjøre for dem. Det var ikke så veldig morsomt i den gamle energidynamikken. Men jeg antar at Tobias må ha pumpet en eller annen form for gledes juice inn i dere alle, for dere sa: «Nei, vi vil bli værende. Vi vil bli værende på denne planeten som sanne Mestere.»

Jeg sa; «Da har vi behov for å forstå energi.» Vel, for uten det har dere fremdeles mye av det samme gamle strevet.

Uten denne virkelige forståelsen for energi, hva det er, hvor den kommer fra, hva den gjør – uten den, ville dere ha levd et slikt sammensatt liv, en slik motsetning til et liv med å være Realisert, men ennå ikke ha energien til biologien deres, behovene deres.

Dere vet, noen av dere har hatt liv i India. Dere vet akkurat hva jeg snakker om. Veldig spirituelle, delvis opplyste, men likevel, hvor er energien? Vel, det er en energifornektelse i noen av disse kulturene. Hvor er energien til en sunn kropp? Til et godt hus, en god bil, penger, reiser? Det er dette vi gjør nå.

La oss trekke pusten godt og dypt. God og dyp pust, når vi nå legger energisansen på paletten.

(Musikken slutter)

Husk, det er bare evnen til å sanse, til å være bevisst på energi. Vi skal ikke gjøre noe med den akkurat nå. Det skal vi faktisk aldri. Du vil bare forstå at den alltid er der, og at den alltid tjener deg.

La oss trekke pusten godt og dypt på denne vakre dagen og feire det dere kaller for helligdagene, slutten på året – «Shit! Vi klarte oss gjennom enda et år (latter). Hvordan skjedde det? Det er best vi feirer det, for det kan være vårt siste». Men med det kjære Shaumbra, må jeg si; nei, vi har masse å gjøre sammen når vi går videre.

Og jeg går tilbake til uttalelsen min om å komme med denne uttalelsen i det siste Master’s Pause, Søvn. Det var veldig overlagt, og jeg vil gjøre det igjen og igjen forskjellige steder. Hvis du fremdeles er umoden – spirituelt umoden, hva dere nå enn vil kalle det, har du fremdeles ikke denne visdommen i livet ditt, du er fremdeles fastlåst i hodet – dit vi skal er ikke noe sted for deg. Overhodet ikke. Hvis du fremdeles manipulerer energier, er ikke Crimson Circle noe sted for deg.

Hvis du virkelig tillater all visdommen, tillater at mennesket fryder seg i opplevelse kombinert med Mesterens visdom, da er energien der for deg. Og dit vi skal er bare det stedet du trenger å være.

Så med ønsker jeg dere den aller fineste julehelgen på denne Jorden. Jeg kommer til å dukke opp her og der. Jeg liker denne tiden på året. Jeg skal reise rundt i verden og på en måte gjøre menneskelige ting, så jeg vil kanskje treffe på noen av dere på gata eller på en restaurant et eller annet sted. Nei, det er ingen trussel! (Latter). Jeg mente det ikke på den måten! Jeg mente, jeg bare … åh, mennesker.

Med det, husk at alt er vel i hele energien din.

Jeg Er Adamus. Takk (applaus).

 

    VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.