CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Fremkomst Serien

 

SHOUD 1 – med ADAMUS SAINT-GERMAIN og HØYT ELSKEDE ST. GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

 

Presentert i Crimson Circle
4 august 2018 
www.crimsoncircle.com

 

LINDA OG PUBLIKUM: «Gratulerer med dagen, gratulerer med dagen, gratulerer Adamus, gratulerer med dagen!» (Publikum heier og applauderer når Linda triller inn en kake og ballonger).

ADAMUS: (ler) Ah! Jeg Er den Jeg Er, litt overveldet (litt latter når Linda henger et kjede rundt halsen hans) denne vakre dagen. Litt overveldet. Takk! Ah! (Hun setter frem et krystallglass og en karaffel) Å, ah! Vann. Vann?

LINDA: Ja, sir. Pérignon.

ADAMUS: Og stakkars Cauldre som gjør seg helt klar til å la meg hoppe frem, og så alt dette? Ah! Jeg må si, vel, jeg må si at jeg elsker hver og en av dere (mer latter). Det gjør jeg virkelig.

Dere vet, jeg var i Klubben for Oppstegne Mestere i går kveld, og vi snakket, og de sa; «Adamus, vil du virkelig gjøre denne Fremkomst-tingen i morgen? Er du virkelig klar for det? ER Shaumbra klare for det?»

Og jeg lo godt. Jeg lo veldig godt, og svaret er; «Så absolutt!» Jeg antar at det egentlige svaret er; «hvorfor vente noe lenger? Hvorfor vente noe lenger?» Og så visste jeg at jeg ville komme hit i dag for å være sammen med dere, visste hva vi faktisk gjør. Vi slår gjennom. Vi slår gjennom. Vi har hatt liv etter liv etter liv, og nå slår vi gjennom, og så bli hilst med dette? Det er …

LINDA: Ønsk noe!

ADAMUS: … det er nok til å få (litt latter) frem noen tårer hos en Oppsteget Mester, mange tårer, og jeg gleder meg til å komme tilbake til Klubben for Oppstegne Mestere i kveld – hvis du kan ta bilder veldig fort (til Crash) – slik at jeg kan ta dem med tilbake til dem og si; «Se! Se hva Shaumbra gjorde. Se på skjønnheten i dette.» Og ja, det var fødselsdagen min i går, og løve, så absolutt. ER det andre løver der ute? Dere vet hvordan det er. Dere vet hvordan det er (mer latter, og noen sier «blås ut lysene»).

Jeg må … (noen roper «Ønsk noe»). Jeg må ønske noe.

LINDA: Skynd deg før det siste brenner ned.

ADAMUS: Jeg må ønske noe, og hva kan jeg ønske? Av alle ting i verden, alle ting i kosmos.

JOANNE: Vel, Edith har skiftet stol (latter).

ADAMUS: Jada, det var … det første ønsket mitt var at Edith skiftet stol. Hun flyttet seg helt til en rekke bak (mer latter). Så jeg skal ikke … (det siste lyset slukner) … å, vi, tenner det igjen. Vi tenner det igjen.

SHAUMBRA 1 (kvinne) Når trenger han ikke å blåse det ut.

ADAMUS: Neida. All den varme lufta som jeg utgir blåste det ut (litt latter). Hva kan jeg ønske, siden Edith skiftet stol? Hva kan jeg ønske når jeg allerede er en Oppsteget Mester? Hva kan jeg ønske? Det er veldig, veldig lite jeg ønsker, ingenting jeg trenger, ingenting jeg ikke egentlig har opplevd allerede. Dere vet, det er på en måte som dere, hvis dere tenker på det. Ingenting dere egentlig ønsker, ingenting dere egentlig trenger, ingenting dere ikke har opplevd. Hva kan dere ønske dere?

Ah! Så jeg skal late som om alle er tente, for det kan en gjøre (noen sier «her kommer hun») når Linda setter flere lys på kaken.) Å, Linda redder dagen. Men ønsket mitt er det samme, og jeg skal dele det med dere etter at jeg har blåst ut lysene som allerede er blåst ut. Dere vet, det er på en måte som å komme dit før du faktisk er der. Det er allerede gjort, men dere kan gå tilbake og gjenoppleve hvordan det er å blåse ut lysene, selv om lysene allerede er utblåst og ønsket allerede er gjort. Men … (Bonnie kommer med en lighter til Linda). Ah, det er alvorlig ment … ser ut som en pistol. Jeg trodde hun skulle skyte noen (latter).

LINDA: Ikke frist meg!

ADAMUS: Jeg er ikke vant til alle disse nye … ok. Skal du tenne alle?

LINDA: Javisst.

ADAMUS: For, vel, det burde være rundt 300.000 lys her (mer latter). Ok, hva ønsker jeg?

LINDA: Kan du se at det står «gratulerer med dagen Adamus?»

ADAMUS: Ja, det ser jeg.

LINDA: Vil du ha flere lys?

ADAMUS: Nei, nei, det er greit slik. La oss bare gjøre det. Dere vet, vi kunne ha sittet og snakket lenge om det, på en måte som med opplystheten deres, eller vi kan bare (han blåser dem ut) gjøre det (bifall og applaus).

Jeg ønsket meg mange flere gode år sammen med dere, sammen med dere alle. Det var det jeg ønsket, for jeg kan ikke tenke meg noe annet som jeg ønsker meg, eller ønsker meg så mye som å dele dette med dere, dele alt dette med legemliggjort opplysthet.

Det er nå

Dere vet, som jeg sa, var jeg i Klubben for Oppstegne Mestere, og jeg skjønte at det er nå. Vi er her. De stilte meg spørsmål og på en måte ertet meg og sa; «Er dere virkelig der, eller bare prøver du deg på oss?» Dere vet, det er noen andre Oppstegne Mestere som på en måte kanaliserer og underviser gjennom andre mennesker, men de er litt sjalu, dere vet, og de tror at mye av dette er bare snakk. Vel, jeg rapporterer tilbake til dem og viser dem noen av de transformasjonene som dere går gjennom, men jeg tror de tror at jeg bare prøver å slå dem ved Løvenes Port (en av de syv portene i de gamle murene i Jerusalem, og markerer begynnelsen på Jesu vandring fra fengsel til korsfestelse, Via Dolorosa. Det er to løver på hver side, nær porten (som egentlig er leoparder)). Og det er liksom; nei, dette er virkelig, hvis ikke hadde jeg ikke gjort det. Hvis ikke ville jeg ikke hatt det budskapet jeg har til dere i dag.

Det er veldig virkelig. Vi er her. Hvorfor skal vi vente lenger? Det er egentlig ikke så mye annen undervisning relatert til det å komme inn i Realisering. Det er egentlig ingen. Dit vi skal herfra, er å snakke om det å leve på Jorden som et opplyst, realisert vesen. Det er der vi fokuserer. Det er ikke så mye mer vi kan snakke om. Vi er her. Det er nå.

Et par ting å huske på, og Tobias ba meg om å overbringe dette til dere. Han sa at når vi nå bryter gjennom, jeg snakker om å bryte gjennom – dere vet, alle disse livene, og så går dere bare rett gjennom dem. Dere løper ikke fra dem, dere bare senker dere ned, og kommer så frem. Så når vi nå går inn i det, ville han at jeg skulle minne dere på to viktige ting.

Første påminnelse fra Tobias

Først og fremst, dere er ikke sprø. Hvor mange ganger har dere trodd at dere var sprø? Hvor mange ganger har dere våknet opp midt på natta og sagt; «Hva i helvete er det jeg holder på med?» Hvor mange ganger har dere stilt veldig dype spørsmål ved dere selv, hvem dere er og denne reisen, og når dere har gjort det, har dere ofte til og med ønsket å gå tilbake – kanskje dere bare burde være et vanlig menneske. Men det kan dere ikke. Det kan dere ikke. Dere har prøvd, dere kan ikke.

Der er ikke sprø. Det er noen som kanskje vil kalle dere sprø. Klinisk sagt, antar jeg at dere er det (latter). Klinisk sagt … jada, det er veldig sant. Dette er et fint og elegant glass. Takk (han drikker litt). Mm, det smaker faktisk godt.

Klinisk sagt antar jeg at dere er – villfarne, bipolare, hva det nå er de kaller det nå for tiden, psykotiske, bare utslitt (mer latter) – for de forstår ikke. Men som vi alltid har sagt til dere; uansett hvor mye de kritiserer eller konfronterer dere, vil de faktisk at dere skal være virkelige. De gjør virkelig det. De vil ha håpet og at det er mer ved dette enn å bare leve – særlig de som bare tror på et liv – mer enn bare dette korte livet på planeten. De vil gjerne tro at det er magi, at det er mer.

Og så er det de som er født på nytt, de som tror på reinkarnasjon, dere vet, født på nytt. Jada. Dere vet, de vil også gjerne tro på det, men de sitter ofte så fast i sine måter, sine dogmer, sine spirituelle ritualer at – og faktisk så, dere har kanskje følt det, de ser av og til skjevt på dere, for dere sitter ikke og mediterer i åtte timer hver dag, og dere er ikke nødvendigvis vegetarianere eller veganere, og dere har ikke altere i husene deres – de fleste av dere, jeg vet at noen av dere fremdeles har det – og dere går ikke gjennom ritualer. Alt handler om deg, så noen ganger tenker de; «Vel, dette er en litt sprø gruppe. Det er liksom en gjeng bohemer som gjør som de vil. Dere vet, spirituelt må det være strengt og det må være disiplinert, og en må følge reglene. Og så er det denne gruppen som gjøre hva i helvete de vil. De drikker, de røyker, de banner.» (Latter og bifall).

Selv i de andre rikene, ikke i Klubben for Oppstegne Mestere, men i noen av de andre rikene av det en kan kalle høyere bevissthet, selv der klør de seg i hodet og sier; «en kommer ikke til himmelen på den måten.» En kommer ikke til himmels i en gammel bil (Daemiens car?) for den gamle greia går ikke så langt! (Adamus ler). De undrer seg over denne merkelige gruppen, og vi har på en måte ligget lavt. Vi har jobbet med vårt, dere har jobbet med deres, og det har handler om å forløse. Når en går til kjernen i det, har det handlet om å forløse og Tillate. Ikke erstatte et ritual, en sinnsfelle med en annen, men bare gi slipp på alt. Og når en gir slipp, er det til syvende og sist å la det bli til visdom.

Når dere forløser, lurer dere på hvor det blir av. Når dere forløser sår, når dere forløser lag på lag med strukturer og mønstre, sitter i den samme stolen. Lurer dere på hvor det blir av. Det blir til visdom. Og når dere tillater, tillater dere denne visdommen å komme hit. Akkurat hit. Nei, dere er ikke sprø.

Som dere forstår har det selvfølgelig ikke vært – det de kaller for – et berømt vesen, en pioner, enten det er innenfor vitenskap, teknologi, filosofi eller noe slikt, det har ikke vært en eneste pioner som jeg vet om som ikke har blir sett på som litt av en galning. Jeg går ut fra at en må være det for å ta en annen vei. En må komme i kontakt med denne indre vitenen. En må gjøre det annerledes. En kommer ikke til dette punktet ved å bli værende i kirkene eller i badstuer eller eremittkloster eller noe slikt. En kommer til dette punktet ved å forløse til visdom, forløse for å få visdom, og så tillate visdommen tilbake i livet sitt. Det er det hele. Dere er ikke sprø.

Det var sannsynligvis det Tobias jobbet tettest med dere alle om; Du er ikke sprø. Og den gangen var det denne følelsen, alle energiene var så kaotiske; «Hva er galt med meg?» var det stadige spørsmålet. «Hva må jeg fikse?» Ingenting. Bare gi slipp på det. Ingenting.

Andre påminnelse fra Tobias

Og så det andre han ville jeg skulle formidle. Du er ikke alene. Dere vet, husk tilbake til den gangen – for noen av dere er det ikke så lenge siden, for noen av dere er det mange år siden, men den gangen – følelsen av denne dype ensomheten. Dere kunne være sammen med en gruppe mennesker, dere kunne være sosiale, dere kunne være på jobb, sammen med familien, men likevel føle dere fryktelig alene. Hvor fryktelig var vel ikke det?

Alt dette var også en del av å komme tilbake til deg, komme tilbake til deg selv, for det var sannsynligvis ikke noe annet den gangen. Komme deg inn igjen, i stedet for å se på alt mulig, i stedet for å trenge speil for å se deg selv.

Dere trenger ikke lenger speil for å se dere selv. Det er stort.

Så lenge som dere har hatt liv på Jorden, har dere alltid brukt folk på utsiden for å se dere selv. «Hvem er jeg?» gjennom andre folk. Hvordan ser de deg? Så har det på en måte vært slik dere har sett dere selv. Enten det var en lærer eller venner eller familiemedlemmer eller fiender eller hva som helst, var der alltid et speil. Dette speilet var der alltid på grunn av andre folk, for dere ville ikke se dere selv i deres eget speil. Men nå kan dere det.

Dere ville ikke se dere selv i det speilet, for det var kanskje stygt. Dere hadde kanskje gjort dårlige ting. Det var kanskje ikke refleksjonen av det dere egentlig ønsket å være. Dere var kanskje så tråkket på av andre, tråkket på av dere selv, at dere kunne ikke holde opp dette speilet for dere selv. Dere kunne på ingen måte se på det. Så dere brukte andre som et speil. Det de så i deg, så du i deg selv.

Det er interessant. Det er en interessant måte å oppfatte virkeligheten på. Men til slutt tar du dette speilet, og du ser deg selv. Jeg mener det metaforisk, men også reelt. Nå kan du se i speilet.

Når du ser i speilet, er det ikke bare en projisering av andre folk, det du ser der er den indre Gud, det er Jeg Er den Jeg Er, det er visdommen og skjønnheten. Prøv det disse neste få dagene. Prøv det før vi møtes igjen til neste sesjon slik som dette. Se i speilet. Dere vet hvor vanskelig det er noen ganger. Faktisk unngår noen av dere noen ganger å se i speilet. Men se i det nå. Dere vil se noe helt annet. Dere har ikke behov for at andre skal være speilet deres. Det er noe av det største når vi nå går inn i Fremkomst.

Men faktum er at dere gikk gjennom mange ensomme dager, veldig, veldig ensomme dager. Selv om dere hadde familie og partner og alt dette andre, ensomt, dere trodde at dere var den eneste som hadde det slik, og se nå på hva vi har her, her i Colorado, her sammen med alle dere som tuner dere inn. Dere er alle suverene. Dere er alle uavhengige. Det er ingen enhet her, bortsett fra at du er din egen ene. Vi går ikke inn i denne enheten. Det ville ha vært det verste i verden, å gå tilbake til en enhet når dere har kommet så langt i suvereniteten deres. Det vi har her er deg.

Og dere oppdager at hele denne tiden var dere aldri alene. Og ikke bare har vi denne vakre familien som kalles Shaumbra, og jeg fortalte dere for lenge siden at det ikke spilte noen rolle for meg om det bare var fem. Det var på en måte terskelen min, bare fem. Mindre enn det, og jeg hadde beveget meg videre, men bare fem. Vel, se på det nå. Dere er ikke alene, og det som egentlig menes med det, er at det er så mye inne i dere. Nå er dere ikke bare det ensomme mennesket. Det er Mesteren, det er Jeg Er, det er mennesket. Det er alle fasettene som dere har bragt fra aspekter til fasetter. Det er alle opplevelsene. Men alt kulminerer i mennesket, Mesteren og Jeg Er.

Jeg kan ikke lenger kalle dere for mennesker. Bare et menneske. Jeg kan ikke forholde meg til dere som det lenger. Jeg vil forholde meg til dere som menneskelig Mestere, for fra nå av handler det ikke om å bare være et ensomt menneske. Nå er det alt sammen.

La oss trekke pusten godt og dypt på det.

Og enda så glad jeg er for kaken, vil jeg gjerne – og det vil dere også ønske – gå opp og ned i midtgangen (Linda triller den bort). Så, og jeg setter pris på kaken. Jeg vil – når dere tar en bit av kaken – vil jeg være der sammen med dere og smake på den, så jeg setter pris på det. Å, få i dere dette sukkeret (litt latter).

SART: Jess!

ADAMUS: Så vi kommer til dette interessante punktet, og jeg sa til de Oppstegne Mestrene; «Så absolutt, vi er klare for det.» Hva mer kan vi lære? Hva mer kan vi forløse? Hva mer kan vi snakke om? For det er alt det samme. Når en ser på det, så er det faktisk alt avspeilinger av det Tobias sa, og særlig i de første to eller tre seriene hans. Vi har gått dypere. Vi har gått inn i opplevelsen i stedet for å bare ha det som et intelligent konsept. Hva mer har vi å snakke om? Hvorfor vente? Hvorfor vente?

Jeg tror det nesten er en nervøsitet, en spenning i alt dette, en følelse av at; «Vel, nei, det er noe vi ikke har gjort riktig. Det er noe vi trenger å fortsette å snakke om. Det er en grunn til å komme tilbake neste måned og fortsette å snakke om vinger og alt dette andre.» Nei. Nå er det der. Fremkomst.

Menneskets siste hurra

Det er interessant hva som skjedde, særlig den siste … jeg vil si den siste måneden. Dere har kanskje følt intensiteten, spesielt den siste uken. Det er tid for menneskets siste hurra. Jeg snakket om dette i Engle-sendingen her om dagen, mennesket siste hurra.

Dere vet, la det gjøre sitt siste hurra. La det gjøre sin siste utagering. Det fortjener det. Det har på en måte fortjent det. Mennesket siste hurra, som betyr at dere føler dere sprøere enn fugledritt (litt latter). Dere føler at alt er kaotisk på innsiden. Men det morsomme ved det, er at enda så mye kaos som pågår der inne, er det en del av dere … i alt dette kaoset, er det fremdeles denne delen som bare sitter der med et stort smil og sier; «Ok, utager det menneske. Utager det. Gå for det. Gjør dette sprøe. Gjør din siste dans.» Jada, dra ut og bli drit-full hvis du vil. Vær et fullstendig avskyelig menneske. Du vet veldig godt hvordan du skal gjøre det (litt latter). Det siste hurra.

Det siste hurra er å ha en god krangel med partnere din, du vet, med en eller annen. Banne og sverge. Siste hurra. Kroppen blir syk og trett. Det siste hurra er som; «Hva gjør jeg på denne planeten? Hva er det meningen at jeg skal …» (latter fordi Adamus bruker en skrikende stemme). Bare la det gå gjennom sitt siste hurra. Og mennesket blir også nå oppmerksom på Mesterens tilstedeværelse. Mennesket roper ut til Mesteren (igjen med skrikende stemme). «Vel, fiks ditt» og «Fiks datt» og «Skaff meg penger» og «Skaff meg en partner.» Det er liksom, åhh! (Mer latter). Ja, jeg har lyttet.

Men det som er annerledes enn før er – jeg har lyttet til det veldig, veldig lenge nå – men nå sitter jeg ved siden av dere, og du og jeg, Mesteren og jeg, sitter der og på en måte ser på filmen – «Menneskets siste hurra.» Kom over det. Få det ut. Kom med dine siste klager. Vær ditt siste offer. Gjør din siste «Jeg må gå ut og synes synd på meg selv, drikke for mye, bli høy,» hva nå det er. «Bare føle det som om jeg blir sprø», og «Åh! Jeg har ingen lidenskap, og jeg er trett hele tiden.» (Mer latter). «Aghhh! Ingen elsker meg, og de respekterer meg ikke, og det er så mange ting jeg ville gjort, men …» La det skje akkurat nå. Er det noen som kan relatere til dette, eller var det bare et par av dere forrige uke? (Latter).

Og dere vet, det morsomme er at vi nå – du, Mesteren og jeg – kan sitte der og føle med på dette i forbauselse, og det er en del av deg som sier; «Å, herregud, det var meg!» (Latter). Jada, det var det. En del av deg som sier; «Å, jeg kan ikke tro at jeg oppførte meg slik. Jeg kan ikke tro at jeg var slik.» Og jeg sier; «Joda, det gjorde du.» (Mer latter). Og så plutselig fatter du det. Du forstår det, og det er liksom; «Men jeg er ikke slik lenger. Den delen er borte. Det vil alltid være i minnet. Det vil alltid være en vakker opplevelse, men jeg vil ikke lenger være dette mennesket som slåss for litt luft, litt brød, litt sirkus. Jeg vil ikke lenger være dette mennesket som skriker ut og ‘hvorfor ditt og hvorfor datt?’ Jeg Er den Jeg Er.»

Og så ser jeg hvordan alt dette blir snudd fra aspekter til fasetter, vakre fasetter, utagerer ikke lenger. Det er ikke lenger «stakkars meg». Det er ikke lenger å gå på den spirituelle veien ting, som «Hvor befinner jeg meg på veien min? Hvorfor har jeg ikke kommet lenger?» og alt dette andre. Dere følger med på all denne forandringen til fasetter, til vakre uttrykk. Kjemper ikke lenger inne i dere selv. Det er ikke lenger noen kamp inne i deg. Det er ingen kamp. Det er ferdig. Nå handler det om å bringe det til visdom.

Så ha det moro med det. Det siste hurra, hvor lenge vil det vare? Jeg vet ikke. «Jeg vil ikke være her lenger. Jeg vet ikke …» Men len dere nå tilbake og følg med på det i all sin skjønnhet, i all sin utagering når det nå forsvinner, det drar, er på vei ut. Det som kommer inn nå er en veldig vis Mester. En veldig vis Mester.

Og dere vet, det er ikke slik at alle problemene forsvinner, men dere har en helt annen måte for å se på dem. Så lenge du er i fysisk kropp, vil det være noen utfordringer. Og så lenge det finnes folk, andre folk på planeten og du blir værende i fysisk kropp, er det utfordringer. Det er til og med utfordringer når det gjelder selve kroppen, smerte eller sykdom eller hva det nå er, men dere har en helt annen måte for å se på det. Det er ikke lenger «hvorfor meg?» Det er ikke lenger «Hva vil skje i morgen? Kommer jeg til å dø? Vil huste mitt brenne ned?» Det er en helt annen måte for å se på det. Og plutselig er løsningene der med det samme. Dere behøver ikke å bruke flere måneder eller år på jobbe dere gjennom ting. Plutselig – (knips) – det er som det. Dere bare vet hva dere skal gjøre, og dere vet hvordan dere skal bringe hva det nå er til visdom. Det skjer øyeblikkelig, i øyeblikket.

 

Det pleide å være slik at visdom ofte kom på slutten av et liv. Dere dro til de andre rikene, og vi satt sammen med dere etter at dere hadde fullført et tøft liv, og dere gråt og hadde det fryktelig, og forsto ikke en gang at dere egentlig var døde, og vi måtte slå skitten ut av dere (latter). Å, vi gjorde det (Adamus humrer). Jeg sa til Cauldre at jeg ikke ville banne i dag, men jeg kan ikke noe for det. Ja, vi måtte slå dere. Dere vet hvordan dere noen ganger bare – bam! – dere vet, en spirituell kilevink. Men vi måtte si; «Jøss! Trekk pusten dypt. Kom over det! Bare gi slipp på det.»

Og så ville visdommen begynne å komme inn. Vi ville begynne å ta dere gjennom og si; «Ok, hallo, husk da dette skjedde i livet ditt og husk» - på en måte som å spille hologrammer eller videoer for dere – «husker du da dette skjedde? Husker du hvor forferdelig det føltes? Husker du at du ikke en gang husket det før vi tok det opp?» Og så ville vi be dere om å bringe det til visdom. Det er faktisk litt lettere å gjøre i de andre rikene, og det var da dere gjorde det. Men nå, i stedet for å vente på slutten av livet ditt, nå skjer det med en gang. Det øyeblikket da du bare stopper opp litt, trekker pusten dypt; «Jøss! Jeg er Mesteren», og så bringer det til visdom. Det er det hele.

Uansett, tillat deg selv både visdommen og underholdningen ved menneskets siste hurra. La deg selv få det. Noen av dere har prøvd å undertrykke det, og spesielt nå som vi treffer dette punktet av Fremkomst, sier dere; «Å, jeg må, jeg må – jeg kan ikke være slik lenger.» Eh! Det er en del av deg. Det gjør bare sine siste handlinger og sine siste leker, og så er det slutt. Ikke noe mer bare være et menneske. Vi beveger oss videre.

La oss trekke pusten godt og dypt på det.

 

Bevege dere gjennom

Så, ja, javisst, vi er klare for Fremkomst, og dere vet, spørsmålet har kommet frem fra Cauldre rundt 8000 ganger denne uken (litt fnising). «Vil alle slå gjennom? Vil vi alle slå gjennom?» Før eller senere, ja, alle. Og dere vil alle gjøre det forskjellig. Dere vil alle gjøre det i deres eget tempo, deres eget komfort-nivå. Men ja, det skjer med hver og en som er forbundet til dette, som er klare for det. Vi har kvittet oss med de fleste av de som ikke er det, de fleste av de som fremdeles lekte spirituell hobby, de fleste av de som nærte seg på energi. Og vi måtte flytte dem til side slik at vi sammen kunne gå gjennom det vi gjør nå.

En kan si at noen av dere vil gå fortere gjennom det. Det er på ingen måte noe kappløp, men noen av dere er så veldig klare for det at dere bare vil gå fort gjennom. Noen av dere vil ta deres tid. Noen av dere vil – hva er det de kaller det Cauldre? Det er kjølvannet – dere vil være i kjølvannet, luftstrømmen til de som går gjennom først. Dere vil la dem rette ut humpene på veien (Adamus ler). Dere vet, kjølvannet, når dere ligger bak en lastebil som kjører etter motorveien og dere kommer rett bak den og dette på en måte skaper en effekt som trekker deg gjennom. Og det er greit. Det er ikke noe kappløp, og det er faktisk ingen pris for de som kommer dit først.

Noen av dere vil på en måte liste dere inn i det veldig forsiktig, en fot om gangen, på en måte som når dere går ut i et veldig kaldt badebasseng og så plutselig – boom! – skyver vi dere uti. Men ja, dere vil alle gå gjennom. Dere vil alle gå gjennom.

 

Og noen få poenger for de av dere som går gjennom, dere vet det allerede, dere kommer ikke til å slå dere på brystet i forhold til dette. Dere kommer ikke til å legge det ut, utbrodere det på skjorta deres, dere vet; «Ha, ha! Jeg gikk først gjennom.» Dere vet, det er noe veldig personlig vakkert, stille. Det er veldig personlig, så dere vet at dere ikke kommer til å skryte. DERE KOMMER IKKE TIL Å TRENGE ANERKJENNELSE. Det er det. Jeg må understreke det tre ganger. Gail, hvis du kan gjøre det for meg, eller med store, fete typer, en understrekning.

 

Dere kommer ikke til å få anerkjennelse for det verken fra meg eller andre. Med andre ord, navnet ditt kommer ikke til å bli lagt ut på websiden eller noe slikt, det vil dere heller ikke. Så det er ingen anerkjennelse, og det er bare slik det er. Du vet det, og det er det hele. Det er det hele.

For de av dere som kommer gjennom dette tidlig, og dere vet allerede dette, men det er ingen preking overfor andre. Det er ingen preking, si «Det er slik du må gjøre det.» Og dette skjønner dere, men jeg bare påpeker det. Det er ingen preking eller å si; «Slik må du gjøre det.»

Dere vet, gjennom Cauldre og av og til Linda, sjekker jeg de sosialene mediene deres, og der er det en masse preking, og det er en masse folk som sier; «Vel, det var slik jeg gjorde det. Du må gjøre det slik.» Det handler ikke om det. Ikke push noen, og ikke pek på dem heller. Dere vet; «Stakkars deg». Du bare tillater dem. De kommer gjennom, og kanskje i ditt kjølvann.

Og når det gjelder de som tar seg sin tid, og det er noe som må sies om det – la de andre gå gjennom, og ha den litt mer steinete veien. Men for de av dere som bruker tid, ikke kast steiner på dem dere tror har klart det. Og hvorfor skulle dere kaste steiner? For å teste dem. Men dere vet, steiner gjør vondt, selv for en Mester, for de er fremdeles i en menneskelig kropp. Ikke kast steiner. Ikke angrip dem. Ikke kritiser dem. Det dere egentlig gjør, er bare å teste for å si om de virkelig har greid det eller bare finner på det. Ikke gjør det, for til å begynne med, når dere kommer gjennom i Fremkomst, er det en utrolig sensitivitet og sensualitet.

Så for de av dere som holder litt tilbake og venter, ikke kast steiner. Og til det punkt da jeg ber om at hvis dette skjer på sosiale medier, så slett det med det samme. Slett disse steinene. Og jeg vet at staben i Crimson Circle noen ganger prøver å være åpne og ikke sensurere, men dette er for sensitivt. Kvitt dere med det. Det gjør for mye vondt. Det går for dypt, selv for en menneskelig Mester.

 

Et spørsmål

Så vi er her. Det er nå. Jeg må stille spørsmålet; hva har du følt i kroppen din den siste uken eller så? Det har kommet opp en masse ting, hvor har du følt det? Linda, er det greit? Og raske, enkle svar. Jeg trenger ikke en masse historier, men hvor har du følt det i kroppen denne siste uken? Eller sinnet. Jeg må inkludere det. Sinnet er nå en del av kroppen, det er ikke lenger atskilt. Ja kjære, hvor har du følt det?

ELIZABETH: Skal jeg reise meg?

ADAMUS: Javisst! Det skal jeg også gjøre, jada.

ELIZABETH: Ok.

ADAMUS: Ja.

ELIZABETH: Morsomt at du spurte.

ADAMUS: Heh, på en måte (de ler).

ELIZABETH: Vel, jeg vil si her.

ADAMUS: Hvor er her?

ELIZABETH: Her, vel, det er derfor det er morsomt. I livet mitt har jeg følt denne fantastiske følelsen i hjertet mitt, som en sier, en orgasme i hjertet. Jeg mener, strømmer av – jeg har følt dette, så jeg har fått et hint om at det er noe mer. Vel, det er derfor det ikke er morsomt. Forrige uke (hun ler) jeg vet ikke om det var på grunn av røyken eller bare uroen min, men det har gjort vondt i brystet. Som barn hadde jeg problemer med det. Så det har kommet frem mange ting jeg trodde jeg var ferdig med i det siste. Veldig mange minner, bare tanker, og jeg tenkte; «Jeg er ferdig med det. Hva gjør det her?»

ADAMUS: Hva gjør det der?

ELIZABETH: Vel, jeg hørt på den flotte Engle-sendingen din og sa «Aha!»

ADAMUS: Aha.

ELIZABETH: Aha! Jeg mener, takk. Det var så vakkert, og – jeg gråter nesten – for det bare klaret opp i så mye for meg (stemmen sprekker).

ADAMUS: Ja.

ELIZABETH: Og jeg skjønner det. Det gir mening, for når du beveger deg gjennom til en annen bevissthet vil det være steiner i veien, og gudskjelov har jeg minnene om disse strømningene av kjærlighet i hjertet mitt. Så alt er her, bare i forskjellige nyanser.

ADAMUS: Så hjertet. Hjertet.

ELIZABETH: Ja, sir.

ADAMUS: Ja. Og som vi snakket dypt om i Engle-sendingen, er det det siste hurra.

ELIZABETH: Ja.

ADAMUS: Men i stedet for å bli for knyttet eller emosjonelt involvert i det, len deg tilbake og se på slik du ser på en film. Det er veldig interessant. Det er det siste hurra, og det er også det at alt nå blir bragt frem til visdom. Det var derfor vi i forrige Shoud snakket om skyld og skam. Alt blir bragt frem. Og det er nesten i motsetning til det en skulle tro. Dere tror at, å, akkurat nå skulle alt bli lett og luftig.

ELIZABETH: Akkurat.

ADAMUS: Ja, men det er slikt virkelige engler er laget av.

ELIZABETH: Ok.

ADAMUS: Det er dette Oppstegne Mestere er laget av – det steinete, det skitne, skitten, alt kommer frem for å bli renset, transformert.

ELIZABETH: Akkurat. Fantastisk.

ADAMUS: Ja, det er en fenomenal prosess, og den går imot veldig mye av undervisningen – religiøs og spirituell undervisning – men dette er virkelig. Dette er virkelig, og dere går gjennom det og vi tar det opp, dere tar det opp, og de tar det opp der bak. Dette er virkelig liv Realisering. Fint.

ELIZABETH: Ja.

ADAMUS: Takk.

ELIZABETH: Takk.

ADAMUS: Og kan dere tenke dere for en hjelp dette vil være årevis fra nå når noen leser boka deres eller leser, går gjennom Mesterens Liv, ser på Shoudene, hva det måtte være, og får disse store «aha-ene»? Og ikke bare retorisk eller filosofisk, men det kommer fra virkelige folk som virkelig ble realiserte Mestere. Det er større enn alle kanalisererne i verden og spirituelle guruer i verden til sammen, det dere gjør. De virkelige historiene om mesterskap er så mye mer dynamiske og meningsfulle. Fint. Hvor ellers føler du det? Ja.

JORGE: Hei broder.

ADAMUS: Hei.

JORGE: Hvordan har du det?

ADAMUS: Fint. Hellige broder. Hellige broder.

JORGE: Du eller jeg?

ADAMUS: Nei, meg (de ler). Ja, det er navnet mitt.

JORGE: Hellige bror.

ADAMUS: Jada, jada. Saint-Germain betyr Hellige Bror.

JORGE: Oh!

ADAMUS: Så når du kaller meg broder, er det liksom «jada!»

JORGE: Hellige Broder.

ADAMUS: Det er meg, Hellige Broder.

JORGE: Wow. Hallo Hellige Broder!

ADAMUS: Du kan droppe ordet «hellig», men det er greit (Jorge ler). Jada. Ja, jeg valgte det navnet med hensikt. Hellige Broder. Jada.

JORGE: Fint.

ADAMUS: Fint. Hva heter du?

JORGE: Jorge.

ADAMUS: Jorge.

JORGE: Jorge.

ADAMUS: Fint. Hva betyr det?

JORGE: Um … (han nøler, så ler han). Jeg har ikke forstått meningen enda.

ADAMUS: Ahh! Det er … (Jorge fortsetter å le). Det betyr klok mann. Jada. Ja, det gjør faktisk det.

JORGE: Jeg hører deg (de ler).

ADAMUS: Ja, og slå opp betydningen. Det betyr klok mann eller … ikke smart, men jada, vis mann. Vis broder, det er det jeg vil kalle deg.

JORGE: Vel, som jeg sa …

ADAMUS: Saint-Jorge.

JORGE: Jorge.

ADAMUS: Jada.

JORGE: Vel, la meg fortelle deg en liten historie. Jeg har gjort regresjon, tidligere liv …

ADAMUS: Hva?!

JORGE: … kanskje på ditt råd (de ler). Og det var slik jeg oppdaget deg og oppdaget mange andre …

ADAMUS: Vent litt. Jeg må stille deg et spørsmål. Så du fikk noen til å veilede deg gjennom regresjon, tidligere liv?

JORGE: Nei, jeg gjorde det.

ADAMUS: Du har- det var det svaret jeg ville ha …

JORGE: Jada, vi gjorde det.

ADAMUS: … du vise bror, du.

JORGE: I oppvåkningsprosessen, og det var slik jeg kom inn i det.

ADAMUS: Ja, ja.

JORGE: Jeg var ikke spirituell eller religiøs eller noe slikt. Smart vil jeg si.

ADAMUS: Ja, ja. Vise bror.

JORGE: Og på en eller annen måte kom jeg inn i – det er en hel historie om det, men jeg kom inn i regresjon, og jeg fikk en masse folk fra hele verden …

ADAMUS: Kjente du meg? Mysterie skolene?

JORGE: Det gjorde jeg en annen gang.

ADAMUS: Ja, ja.

JORGE: Og jeg er ganske sikker på at du manifesterte deg i en av de sesjonene.

ADAMUS: Sannsynligvis. Ja.

JORGE: Noen ganger.

ADAMUS: Ja.

JORGE: Og noen sa til meg; «Vel, det er en grunn til at navnet ditt er Jorge.» Bare husk historien om Saint George, og det er svaret ditt.

ADAMUS: Scwiffftt!  (Adamus gestikulerer som om han trekker frem et sverd). Jepp, jepp.

 

JORGE: Og – swich-ch! – og … du vet.

ADAMUS: Fint. Så hvor gjør det vondt Hellige Broder?

JORGE: Gjør vondt? Meg?

ADAMUS: Ja, kroppen din. Hva har du følt denne siste uken eller så? Hvor har du merket noe i kroppen eller sinnet ditt.

JORGE: Jeg legger ikke så mye merke til det som skjer …

ADAMUS: Har du hatt luft eller noe slikt siste uken? (Litt latter).

JORGE: Nei.

ADAMUS: Nei, nei.

JORGE: Nei, jeg har noen ganger hatt litt …

ADAMUS: Jeg vet ikke om vi vil høre det … å, kom igjen (mer latter).

JORGE: Brenninger i hjertet mitt.

ADAMUS: Brenninger i hjertet.

JORGE: Ja.

ADAMUS: Overraskende. Overraskende. Egentlig?

JORGE: Denne siden.

ADAMUS: Ja, det er vanligvis der hjertet er, selv om jeg vet at noen har det på den andre siden.

JORGE: Ja, særlig …

ADAMUS: De går bakover også.

JORGE: … i dag, og jeg har hatt litt smerter i hodet.

ADAMUS: Ja, ja.

JORGE: Som hodepine.

ADAMUS: Det var meg (de ler). Fint. Så, hjertet ditt.

JORGE: Hjertet mitt.

ADAMUS: Hjertet ditt.

JORGE: Og hodet mitt.

ADAMUS: Ok. Fint.

JORGE: Det er stort sett det hele. Ja

ADAMUS: Takk. Jeg setter pris på det. Og Jorge, vis. Vis.

JORGE: Å, takk.

ADAMUS: Fint. Et par til. Hvor har du følt det i det siste?

ALI: Jeg har følt en masse skikkelig merkelige energier som jeg ikke kan huske å ha følt før, og skikkelig mangel på energi.

ADAMUS: Å, sier du det?

ALI: Egentlig ikke hatt lyst til å gjøre noe, ikke brydd meg om noe som helst.

ADAMUS: Jada. På en måte det jeg sa tidligere.

ALI: Jada.

ADAMUS: Mennesket; «Jeg vil ikke gjøre noe, og jeg …» (klagende stemme).

ALI: Jada. Jeg var skikkelig dypt inne i det, og lyttet på Engle-sendingen, og det er også veldig …

ADAMUS: Alt dette er en veldig god promotering for Angel program (Crimson Circle Angels) (litt latter).

ALI: Det er det.

ADAMUS: (ler) Ja.

ALI: Og jeg snakket med noen andre Engler den dagen, og vi sa alle det samme. Det kom til perfekt tid.

ADAMUS: Ja.

ALI: Men den ene frykten min angående dette var det som ble sagt om tre til fem år fra nå. Jeg tenkte «Å, herregud, hvis jeg må gjøre dette i tre år til, slik jeg har følt det i dag.»

ADAMUS: Hvorfor tre til fem år? Hvor kom det fra?

ALI: Jeg – vel, bare det at det kan vare i tre til fem år.

ADAMUS: Nei, nei, nei.

ALI: Nærmere tre.

ADAMUS: La meg klargjøre. Det vi gjør her sammen de neste tre til fem årene vil ikke tiltrekke seg en masse folk fra utsiden. Det er en ganske sammensveiset gruppe fra hele verden. Ikke en stor gruppe – og jeg kom med antallet, jeg tror det var i February 14th message for noen få år siden – og denne gruppen vil holde seg på rundt den samme størrelsen. Noen få vil gå, noen få vil komme, men jeg sa også «Jeg snakker ikke om nye studenter. Bare de som jeg har jobbet sammen med på Mysterie Skolene, noen få unntak, men ikke så mange flere.» De neste tre til fem årene skal vi nagle dette. Jeg mener, det er ikke å gå gjennom den humpete delen slik vi har gjort.

ALI: Å, fint.

ADAMUS: Det vil bli full integrasjon.

ALI: Jess.

ADAMUS: Og samtalene vil bli sentrert rundt; «Så hva er det vanskelige ved å være en menneskelig Mester?» Og vi – eh, jeg vil ikke gå inn på det nå – men vi skal virkelig sette noen av scenene for de som kommer etter dere.

Det som skjer om tre til fem år – og jeg begynner å få en fornemmelse, måle ting, det kommer til å skje litt før det, det kommer til å blåses vidt åpent. Ordene vil komme ut, og det er ikke fordi vil prøver å få det ut. Men ordene vil komme ut; «Det er noe som foregår her», og det vil bli et nytt fokus og oppmerksomhet rundt Shaumbra. Og det vil komme fort, det vil komme voldsomt, og ved et punkt vil det bli vanskelig, for dere, Crimson Circle staben, Cauldre og Linda, vil ha lyst til å bli værende på denne hyggelige og komfortable arenaen som vi er på sammen. Og plutselig vil alle banke på døra og søke den magiske eliksiren.

Det kommer til å være det kinkige stadiet. Plutselig kommer ordet om at det ikke bare er en eller to, men tusener på tusener på tusener av mennesker som nå lar energi tjene seg. De snakker ikke om det, det skjer. Og, åh, dere kommer til å få alt mulig fra tilbud om filmer fra Hollywood, bokstavelig talt – ja, bokstavelig talt – for å … jada, kan dere forestille dere det? (Litt latter). Filmtilbud fra Hollywood, og dere kommer til å få folk som er – og dette skjer allerede – dere vil få folk som kommer inn og tar materialet deres – disse Shoudene, workshopene våre og samlinger, kursene våre – og de vil bastardisere dem. De vil kommersialisere dem. De vil – jeg sier ordet, Cauldre vil ikke at jeg skal si det – men de vil stjele det, og når de gjør det, vil det ikke ha den samme essensen som det vi gjør sammen her.

Alt dette har blitt omhyggelig tilvirket av alle oss i de andre rikene, i Crimson Council, dere, for å være helt passende, og alltid, alltid, alltid, alltid tjene dere. Aldri ta noe, aldri prøve å guru-isere dette, aldri prøve å fokusere på noe annet enn dere, de som går gjennom dette. Og det kommer til å være en utfordring. Det kommer til å være en juridisk utfordring. Det kommer til å være en hjerte-utfordring når folk tar dette og gjør det til noe dere vet ikke er riktig. De gjør det til en viss grad akkurat nå, men i veldig liten grad sammenlignet med det som vil skje.

 

Så vi kommer til å holde oss sammenknyttet, tett, fokusert i denne gruppen, sammen med dere alle disse neste få årene, så – boom! – blåser det åpent. Og det er mening at det skal blåse åpent. Det er ikke noen feil, det er meningen at det skal blåse åpent. Men det vil gi dere mange utfordringer hvis et stort rampelys plutselig blir rettet mo dere, og dere bare vil leve livene deres i glede. Dere vil nå leve livene deres som bevisste skapere, og plutselig banker de på døra, bokstavelig talt, og vil vite hva det er, hva det er dere har. De vil at dere skal være guruer. Og selv om det er litt fristende, forstår dere at det ikke er det dere vil, at det ikke er derfor dere er her. Så det er derfor jeg sier; «tre til fem år». Det dere har gått gjennom og all dritten i det – pfft! – vi er ferdige med det. Ja. Fint. Men det ga meg en anledning til å forelese litt. En til, hvor føler du det?

LINDA: Ok, Mester av det åpenbare.

ADAMUS: Og jeg har kommet med en kommentar før. Jeg vet ikke om dere … (publikum sier «Åh», refererer til Mary Sue’s brukne arm). Jeg kom med en kommentar, jeg vet ikke om den landet. Jeg sa nettopp at kroppen og sinnet er det samme nå. De er ikke atskilt. Dere tenker alltid på sinnet som om det er et annet sted. Sinnet inntar sin rettmessige posisjon som del av den fysiske kroppen. Jeg mener, det er knyttet til det fysiske, det trenger skuldrene deres og armene og beina, men det blir nå bare noe fysisk. Ikke et senter for makt eller intelligens eller noe som helst annet. Det smelter sammen med kroppen. Så, ja.

MARY SUE: En til …

ADAMUS: Kan du forklare?

MARY SUE: Enda en serie i …

ADAMUS: Kan du forklare …

MARY SUE: En ulykke.

ADAMUS: En ulykke. Var det en ulykke? Hva skjedde?

MARY SUE: Jeg falt av sykkelen.

ADAMUS: Akkurat.

MARY SUE: Og jeg fikk hjernerystelse og brøt venstrearmen min (Adamus applauderer litt, publikum ler).

ADAMUS: Jeg er så brydd! (Adamus ler).

MARY SUE: Du var den eneste som klappet! (Hun ler).

ADAMUS: Når skjedde dette kjære?

MARY SUE: Tirsdag.

ADAMUS: Tirsdag. Og snakket jeg ikke om merkelige hendelser denne uken?

MARY SUE: Jo.

ADAMUS: Jo, jo. Hva skjedde? Hva skjedde virkelig?

MARY SUE: ‘Dunk og fyll,’ håper jeg.

ADAMUS: Akkurat! Akkurat (hun ler). Akkurat. Du vet, du er av og til litt intellektuell.

MARY SUE: Ja. Så hjernen min fikk et slag.

ADAMUS: Jada, hjernen fikk et slag, men du smiler.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Så, ja, virkelig. Dere trenger ikke alle å gjøre det slik, men jo, det var på en måte briljant. Du visste hva som ville komme her i dag og hva vi skulle gjøre. Og du liksom; «Å, jøss! Men noen ganger blir jeg så fastlåst, og mennesket mitt intellektualiserer alt dette.» Ikke sant?

MARY SUE: Jo.

ADAMUS: Og det er liksom; «Jeg vet hva jeg vil gjøre. Jeg vil være som et barn. Jeg vil falle av sykkelen. Jeg vil …» Brakk du armen din, eller bare …

MARY SUE: Ja, jeg brakk den.

ADAMUS: Jada, brakk armen din.

MARY SUE: Men den kom ikke ut av stilling.

ADAMUS: Ok. Og fikk hjernerystelse. Hva mer?

MARY SUE: Jeg har utrolige blåmerker …

ADAMUS: Oh!

MARY SUE: … over hele kroppen (hun ler).

ADAMUS: Ja, jeg skal ikke be om at du viser dem (hun ler), men senere vil kanskje noen folk være interessert i det. Jada, og det var – jeg anbefaler ikke dunk og fyll, men noen ganger trenger dere bare en god dytt.

LINDA: Kan du definere dunk og fyll? Det er folk som ikke forstår hva det betyr.

ADAMUS: Å, dunk og fyll. (Tobias snakket om “Dunk og fyll” i The Beauty of Life.)

KERRI: Vis oss! (Latter).

ADAMUS: Kom hit! Kjære Kerri sier; «Ja, vis oss», og det er liksom. Ok, dere vet. Så det er når en snubler og faller (han later som).

KERRI: Det er ikke godt nok (litt latter). Jeg mener, du har ferdighetene. La oss se …

ADAMUS: Hva om Cauldre får hjernerystelse og ikke kan fullføre dette?

KERRI: Dunk og fyll!

ADAMUS: Jada, dunk og fyll (Mary Sue humrer). Takk. Så medfølende. Nei, dunk og fyll er når det kommer en plutselig ulykke – en faller ned trappa, faller av sykkelen, du er på vintur men en masse andre Shaumbra, og det skjer en ulykke, og alle sier … dere vet, det skjer et rystende uhell.

Vel, det skjer vanligvis med alle barn, for guddommeligheten kommer ikke inn, ånden kommer inn med en gang. Mange ganger begynner den ikke å komme inn før en er rundt to år. Så dere er på en måte et skall. Dere har fått litt personlighet, og dere har fått et navn, men det er stort sett det hele. Og så begynner det sakte å komme inn, og det tar rundt 18-21 år å komme inn.

Men spesielt som barn faller dere ned fra et tre. Dere løper inn i en vegg uten noen åpenbar grunn. Dere snubler. Noen andre denger skikkelig hardt til dere i hodet i skolegården. Dette er dunk og fyll, og det er denne tiden da dere plutselig – (knips!) – er ute av kroppen, ute av logikken, og – svutsj! – dere får en stor tilførsel av ånden deres eller guddommeligheten, hva dere nå vil kalle det. Dere får en masse som kommer inn i den menneskelige formen.

Vel, du på sykkelen din – det er nesten som å gå i barndommen – du vet, falle på sykkel. Hva gjorde at du falt?

MARY SUE: Det var en glipe i fortauet på flere tommer, og da jeg prøve å komme meg over, mistet jeg balansen.

ADAMUS: Å, ja.

MARY SUE: Falt jeg i grøfta.

ADAMUS: Ja.

MARY SUE: På steiner.

ADAMUS: Og du hadde selvfølgelig på deg hjelm.

MARY SUE: Jeg hadde så absolutt på meg hjelm.

ADAMUS: Fint. Fint. Så det går stort sett bra. Du leges.

MARY SUE: Ja, stort sett.

ADAMUS: Stort sett.

MARY SUE: Jeg mener, vi hadde – i stedet for happy hour den kvelden, hadde vi takknemlighets time.

ADAMUS: Akkurat! (Adamus ler).

MARY SUE: Det kunne ha vært mye verre! (Hun ler).

ADAMUS: Det kunne ha vært mye verre, men slik skulle det ikke være. Du dunket og fylte akkurat riktig mengde. Du kom deg ut av hjernen. Du fikk en enorm tilførsel som kom inn, og det går bra. Du står her og smiler og snakker med meg om det, og jeg heier på deg.

MARY SUE: Takk (hun ler).

ADAMUS: Ja, du måtte komme deg ut av den mentale ruten. Du har hatt mange, mange tidligere liv med spirituelle studier, og selv om det er fascinerende, gjør det til opplevelse. Du må slutte å studere det og gå ut og gjøre det. Og det var det du gjorde.

Så jeg sier at du stort sett har det bra, men hjernen din er på en måte rotet til.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Ja, og det er bra, for den trenge å bli om-oppstilt. Du opprettholder fremdeles nivået ditt av menneskelig intelligens, men nå vil sinnet ditt gå tilbake igjen, slutte å være senteret for bevissthet. Det er ikke lenger det. Senteret for bevissthet er, vel, Du, Jeg Er. Det er ikke lenger sinnet, og dette var et stort steg for deg.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Fint, takk.

MARY SUE: Takk.

ADAMUS: Så alle dere som har følt noe annerledes de siste ukene eller to. Noen av dere dunk og fyll, noen av dere bare massiv depresjon. Noen av dere har bare følt dere helt tomme. Noen av dere veldig urolige – og jeg vet at jeg dekker hele registeret, så, alt mulig – men det er annerledes følelser. Det største jeg la merke til den forrige uken eller så, hvis det var en fysisk reaksjon, og det gjelder ikke alle, men jeg la merke til at mye av det var i hjertet, og det ble sagt med det samme av Elizabeth. Hjertet – kanskje et press, kanskje en følelse av melankoli, kanskje at hjertet hoppet over et slag eller noe slikt – og det er så absolutt passende der vi er akkurat nå.

Hjertet, som dere betrakter som energisenteret for den fysiske kroppen og kjærlighets-senteret og alt det der, men hjertet føler det dere går inn i, og det er en lengsel. En lengsel både etter å gå videre inn i skapelsen deres, og gå tilbake til alle minnene ved å være menneske. Så alt kommer på en måte sammen akkurat i hjerteområdet. Noen av dere i magen. Dere legger mer merke til magen, den overvelder på en måte hjertet, men jeg vil si at hjertet var det største.

Dere vet, og det blir nesten til en slags melankolsk verdsettelse av alt det dere har vært gjennom. På en måte som; «Å, wow. Nå drar vi. Vi legger fra oss alt det der. Vi drar et nytt sted,» og det er på en måte denne rykkingen i hjertet. Men samtidig er det denne lengselen etter å komme tilbake, vel, til det naturlige selvet, til den du egentlig er. Det er dette vi gjør i Fremkomst.

Så fysiske reaksjoner, dunk og fyll. Det var ganske mange dunk og fyll denne uken, og hvis du lytter til dette, hvis du har hatt denne opplevelsen, hvis du legger det ut på de – ahem – sosiale mediene slik at andre kan se det. Du er ikke alene! Vi går gjennom dette sammen.

Fremkomst – Logo og Intro

Så uten noe videre dikkedarer, vil jeg gå videre til en av de to grunnene til at vi kom hit i dag.

Når vi nå går inn i Fremkomst, vil jeg først gjøre et par ting. Kan dere få opp dette ikonet for Fremkomst på skjermen? Hvis dere kunne hørt historien bak det staben går gjennom … men det var en masse forskjellige visualiseringer når det gjaldt dette, og dette var min favoritt blant dem alle. Jeg elsker denne spesielt, og jeg snakker som Adamus, men jeg tror også at Linda og Cauldre likte den best. Jeg elsker denne, for det er Fremkomst. Hva er fremkomst? Hva er fremkomst her?

\\users\jazz\Library\Group Containers\UBF8T346G9.Office\TemporaryItems\msohtmlclip\clip_image001.jpgDet vi har er egentlig de tre sektorene, de tre fasettene – menneske, Mester, det guddommelige. Og hvis dere legger merke til det, så er dette – hva kaller du dette Linda?

LINDA: Uendelig.

ADAMUS: Uendelig hva?

LINDA: Treenighet.

ADAMUS: Den uendelige treenighet eller uendelig guddommelighet. De er ikke lenger atskilt. Disse delene (en side) var på en måte gjemt fra denne delen (en annen side) tidligere. Nå er det nesten som om dere kan se uendeligheten, og den er i det indre. Det er ikke projisert ut. Vi snakker om Fremkomst, og det umiddelbart visuelle bryter gjennom noe. Ja, på en måte, men det som er mer viktig i dette, er at det vi gjør er sammensmelting.

Sammensmelting er det riktige ordet her. Fremkomst, smelte sammen, bringe sammen bevisstheten til menneske, Mester, Jeg Er, og strålene til Jeg Er, opplevelsen til Jeg Er. Alle disse trålene representerer opplevelses-nivåer. Så går strålene til Mesteren. Frem til nå var det bare slik at dere hadde opplevelsene deres, og dere analyserte og bedømte dem slik det var. Det var enten glede eller trist. Nå går det til Mesteren som destillerer det til visdom. Og mange forskjellige lag og nivåer av visdom. Visdom er ikke ensidig. Det er veldig mange vakre deler av visdom. Vi skal snakke mye om det i Keahak og i Shoudene. Det er mange grader. Det er et spekter av visdom. Det er ikke bare en ting, og det er skjønnheten. Når dere lærer å gå inn i visdommen deres, lærer dere at det er visdom som er veldig sensuell, og det er visdom som er veldig enkel. Det er visdom som synger. Vi skal gå inn på det senere.

Men her tar Mesteren alt fra mennesket og bringer det til visdom, og det er gaven til Jeg Er. Ikke det at Jeg Er trenger gaver, men Jeg Er bare elsker sine opplevelser og sin visdom, så det er denne flyten som går tilbake til Jeg Er.

Dere kan forestille dere «Jeg Er, Jeg Eksister» bare i gleden over å være. Trenger ingenting, men har denne kontinuerlige orgasmen av Selvet, overfyller og bare slipper det ut, og bringer det så inn igjen, bare for skapelsens skyld, bare for eksistensens skyld. Bare glede, ingen anger, ingen tristhet. Det er bare glede. Så denne kontinuerlige oppfyllingen av Jeg Er sitt beger, og så Jeg Er som skinner tilbake til mennesket igjen og sier; «Gå til opplevelse igjen. Gå til opplevelse. Ikke bekymre deg for fortiden. Det er bragt til visdom. Opplevelser i livet ditt.»

Jeg stilte nylig spørsmålet i Keahak; «Hva vil du oppleve?» for dere vil bli i stand til å velge. Det vil ikke bare skje med dere. Det vil ikke bare bli skjebne-dag igjen med ting som skjer med deg og du vet ikke hvorfor. Du begynner å bevisst velge opplevelsene dine. Og jeg pushet Keahakerne veldig hardt, og gjentok det til det kjedsommelige; «Hva vil du oppleve?» For de vanlige tingene er «penger» og «at barna mine er greie mot meg» og «jeg trenger mer søvn». Aghh! (Litt latter).

Hva vil du oppleve? For når du kan bringe bevisstheten din til det nivået – hva vil du oppleve? – jeg mener, destiller det, og ikke når det gjelder de menneskelige behovene. Hva vil være lidenskapen din å oppleve, og gleden din? Når du kommer til det punktet, når du kan definere det, når du kan bringe det til klarhet, behøver du ikke å bekymre deg for de dagligdagse tingene lenger. Det blir tatt vare på, for, hvorfor? Fordi energi tjener deg i stedet for å angripe deg.

Når du kan definere; «Hallo, dette vil jeg oppleve i livet mitt», og ikke «Jeg vil reise til tre forskjellige land», eller da jeg stilte spørsmålet, dere vet, hvis du hadde tre ønsker, hva ville du gjøre – «dra på sportsdykking» - det er liksom, åh, ok, men jeg tror det kanskje er et litt høyere kall her. De tingene bare skjedde. Alle de menneskelige behovene blir ivaretatt, men hva vil du oppleve? Vil du oppleve sensualitet? Vil du oppleve den dype fornemmelsen av å bare være? Slike ting. Når du kommer til det punktet, som vi er ved, ivaretar alt annet seg selv. Regningene dine, bilen din, ønsket dit om å reise eller noe slikt – det bare faller på plass.

Uansett, poenget med dette, er at jeg elsker denne spesielle representasjonen av Fremkomst, for alt er i det indre. Alt er knyttet sammen. Alt skinner på hverandre. Så – og det var noen forespørsler tidligere, og jeg vil også gjøre dette – la oss spille denne introen igjen. Og la meg peke på noen ting før vi gjør det.

Hvis du virkelig føler inn i dette, er det konsolideringen av, det er essensen av alt det vi har gjort disse årene sammen, visuelt – jeg mener ikke visuelt, energetisk – det er i den korte, korte introen. Jeg synes det er en glede å se på den, men staben strevde med dette. Jeg kan ikke si hvor mye de strevde, men de strevde med det. De prøvde å få det riktig ut fra et kreativt synspunkt. Det de ikke forsto, var at de prøvde å få det riktig energetisk; «Hvordan legger vi det dit ut?» Kontrasten, og dere ser det i ordene, kontrasten mellom slik ting pleide å være og slik de er nå. Energien som overføres herfra. Og – la oss spille den. Jeg skal komme med en kommentar etterpå. Demp lysene takk.

[Fremkomst introen spilles]

Hm (litt applaus). Det er nitten år. Nitten år bragt sammen, og jeg må le. Staben hadde en veldig – jeg går gjennom alle små detaljer – de hadde en veldig tøff tid. Jeg vet ikke hvor mange utkast de gikk gjennom. Kanskje Jean vet.

JEAN: Nesten 20.

ADAMUS: Nesten 20 utkast, dere vet, og lurte på hva som var galt. Vel, dere prøver å destillere alt inn i dette energetisk, få energien inn dit.

 

Fortreffelighet

Jeg vil peke på noe som er veldig viktig, og jeg har vært beintøff med staben i Crimson Circle når det gjelder fortreffelighet. Hvis dere skal gjøre noe fra nå av i Fremkomst, så gjør det vel. Ikke gjør det slik det gamle mennesket har gjort det – halvveis, halvt tøvete. Hvis du skal leve, så lev vel. Dere kan kalle det kvalitet eller stil eller eleganse eller hva det nå er. Men hvis du skal være her i denne fysiske kroppen. Så gjøre det vel. Hvis du skal lage en video, så gjør det vel.

Å gjøre det vel betyr ikke å over-tenke på det. Det betyr å legge bevisstheten din i det, legge Selvet ditt i det. Det er skaperens måte. Mennesker vil noen ganger bare skrape sammen ting, eller i verste fall, bruke det til manipulering. Men hvis du skal gjøre noe, hvis du skal bygge et hus, så gjør det vel. Det gamle mennesket ville kanskje sagt; «Vel, jeg har ikke pengene.» Mesteren sier; «Det vil ordne seg. Gjør det vel.» Hvis du skal reise, gjør det vel. Hvis du skal ha et selskap i huset ditt, gjør det vel. Det betyr ikke at det vil kreve mer tid eller anstrengelser. Faktisk så vil det kreve mindre. Men bring bevisstheten din til det du gjør.

La oss si at du skal ha et middagsselskap. Mennesket vil gå gjennom alle detaljene, hva en må forberede og lage til og planlegge og vasking og alt annet. Å gjøre det vel betyr «Jeg Er Her. Jeg Er Her i dette middagsselskapet som jeg skal holde.» Legg bevisstheten din i det. Alt annet stiller seg opp. Alt annet kommer for å tjene deg. Energi vil alltid komme bakfra. Den vil aldri komme fra forsiden og angripe deg. Den vil alltid støtte deg. Gjør det vel. Og igjen, du trenger ikke å anstrenge deg. Du behøver ikke å over-tenke på det. Legg din «Jeg Er Her» i hva du enn gjør. Hvis du skal starte opp med forretningsvirksomhet, gjør det vel. «Jeg Er Her.»

Og den naturlige elegansen vil komme frem, det naturlige uttrykket. Så vil du være veldig stolt når det spilles en video, når huset er ferdig, når forretningene tar av. Du vil se på det og si; «Jeg gjorde det som en Mester. Ikke som et menneske. Jeg tok ikke snarveier. Jeg holdt ikke tilbake energien min. Jeg gjorde det som en Mester.»

Du vil se på skapelsene dine som rene kunstverk i stedet for å bare få en jobb gjort. Jeg vil virkelig pushe det fra nå av. Gjør det vel. Jeg vil komme til å spørre deg; «Gjorde du det vel? Gjorde du det som en Mester?» Og jeg kommer til å forsikre meg om at det er dit vi går fremover. Det vil være en av disse små tingene som, som jeg sier, tre til fem år fra nå, det kommer til å være en av de tingene folk legger merke til, gruppen deres og du individuelt. «Hvorfor er det slik at de gjør alt så vel og det virker så enkelt?»

Så la oss trekke pusten dypt. Vi skal ta oss noen få minutter her. Vi har fremdeles mye å gå gjennom. Vi skal ta oss noen minutter her. Gjør det vel, greit? (Noen sier «ok»). Ok. Fint. Fint. Gjør det slik at du føler du er din egen skaper i dette, uansett hva det er, uansett om det involverer andre folk. Sette Mesteren i funksjon (Adamus ler). Så, ok.

Destillere alt – Merabh

Dette er det vi skal gjøre nå. Vi skal spille litt musikk. Vi kan starte musikken. Vi skal gjøre en merabh. Vi skal ta alt det vi har gjort i de tidligere 19 seriene og bringe det sammen i en – ja, ja. Eh, hvorfor ikke?

(Musikken begynner)

Jeg så at videoen var en representasjon, så nå, mens musikken spiller og vi går inn i merabh-modus, la oss ta alt det vi har gjort. Selv om du ikke har vært her alle de 19 årene, så har du vært det. Jeg vet at du visste det, men la oss si at du kom inn i Crimson Circle for et år siden, du har vært her. La oss ta all denne vakre undervisningen fra Tobias, kjerneundervisningen vår, kjerneundervisningen deres faktisk, la oss trekke pusten dypt og destillere alt det.

(Pause)

Han fortalt om opprinnelsen deres, hvor dere kom fra, englefamiliene.

Ja, det var han som sa at dere var representanter for englefamiliene deres. Dere hadde sannsynligvis glemt det underveis, men ja, det var dere. Dere kom til dette som kalles for Arkens Orden, den første samlingen av alle englefamiliene. Det var faktisk en ganske fantastisk samling.

I Arkens Orden ble det bestemt at for å forstå energi skulle en skape dette stedet Jorden. For å forstå hva bevissthet egentlig handlet om, skulle en ha dette stedet Jorden. Og Tobias forteller historien og sier at det var denne store kampen, konflikter, på en måte Star Wars som fant sted, og at det var for å finne løsninger. Men jeg velger å si at det ikke var på grunn av kampene, men på grunn av den intense nysgjerrigheten.

Så dette stedet Jorden og de fysiske områdene ble skapt, og dere kom hit. Først bare som åndevesener, og senere som legemliggjorte biologiske vesener. La oss ta alt det og bringe det sammen.

Alle livene i Lemuria, og så videre til Atlantis. Å, Atlantis en slik tid med kjærlighet, men også slik en tid med ødeleggelse og kollaps.

La oss ta alt det …

Alle livene som omga dette livet til Yeshua … tiden på Mysterie Skolene, la oss bringe det sammen. Så kom vi sammen igjen i dette livet, med en slik sterk forpliktelse i forhold til realiseringen deres, borte fra de vanlige spirituelle, religiøse veiene.

Alle Shoudene, alle tårene, alle de vakre Shaumbra-samlingene over hele verden.

La oss nå bringe alt dette sammen.

Dagene med å være et menneske.

Ah! Alle tingene ved mennesket. Ved dette punktet vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte. Alle tingene ved å være menneske – begrensninger, emosjoner, føle hvordan det var å være slave, bokstavelig og figurativt. La andre, vel, ta fra dere kraften deres.

Alle opplevelsene, wow! Ha familie, elskere. Se på at folk dere elsket døde, gikk bort.

All undringen og vandringen ved å være et menneske, undring på den spirituelle veien «Hva er det neste som kommer?»

La oss ta alt dette og være Mestere og destillere det her, bringe det til visdom, inkludere gjenværende skyld eller skam.

Tenk litt på dette ikonet, denne kunsten i den nye serien vår. Uendelig guddommelighet. Mennesket med sine opplevelser, nå Mesteren som bare bringer inn visdommen, og Jeg Er som bare skinner bevisstheten sin, lyset sitt, på skapelsene sine.

La oss trekke pusten dypt på det.

(Pause)

Så nå kommer tiden.

Det kalles for Fremkomst. Det kalles for Realisering.

Det er nå, boom.

La oss nå trekke pusten godt og dypt på det og tillate. Jeg mener, tillate Tillate. Med andre ord Kvante Tillate …

(Pause)

… at mennesket kommer seg ut av veien. Slutter å bekymre seg og slutter å anstrenge seg. Kommer seg bare ut av veien og tillater. Det er det hele. Du trenger ikke å jobbe med Tillate. Du bare tillater.

(Pause)

Adamus, Adamus (uttales «Ah-da-mus») er ikke bare en liten landsby i Romania. Det er en skapelse av St. Germain, av meg. Det er en måte for å komme til Shaumbra. Det er vår skapelse, denne Adamus.

Dere legger sannsynligvis merke til at Adamus er litt annerledes enn St. Germain. Har en tendens til å banne og sverge. Har en tendens til å provosere, pirke, få dere til å bytte stoler, tar dere på makyoen deres. Det er faktisk min – meg, Adamus – favoritt, å ta dere på makyoen. Få dere til å le. Få dere til å gråte. Men det er så absolutt en vakker komposisjon av oss alle.

Men av og til må St. Germain komme inn. Dere vet, meg, ikke med Adamus-vri. Av og til er det et budskap som må komme gjennom. Og på en morsom måte, for det var denne St. Germain som var sammen med dere på Mysterie Skolene, det er en veldig intens energi i det. St. Germain er ikke, jeg er ikke – det er veldig forvirrende, hvem er jeg? (Adamus ler). St. Germain spøker ikke så mye, vil kle seg opp hele tiden, er mer ærbødig.

Men av og til er det viktig at jeg er St. Germain, den jeg egentlig er, kommer for å besøke dere. Så for å unngå en massiv bipolar forvrengt nedsmelting i forhold til Cauldre, kom jeg for noen få dager siden med dette budskapet som St. Germain.

Så trekk pusten godt og dypt, len deg tilbake og hør deg selv i dette budskapet.

Fundamentale Forståelser av Fremkomst

ST. GERMAIN: Jeg Er den Jeg Er, den Høyt Elskede St. Germain.

Nå kommer tiden for Fremkomst, og jeg kommer til dere som St. Germain. Jeg elsker bevissthets-handlingen når jeg kommer til dere som Adamus. Adamus er Shaumbra i den Nye Energien, Shaumbra, hver og en av dere. Men jeg velger denne anledningen, når vi nå kommer inn i Fremkomst, til å komme til dere som St. Germain.

Jeg kommer til dere som St. Germain, for det er en energi dere er kjent med, det går tilbake til Mysterie Skolene. Det er en energi som hver og en av dere kan føle inn i, som går helt tilbake til tiden vår med mystikk og studier og moro og glede på Mysterie Skolene, for nå er vi klare for det neste store steget. Vi er klare for Fremkomst – her er vi nå – og når vi gjør det, når vi er i dette øyeblikket, ber jeg dere om å trekke pusten dypt inn i den mystiske lufta.

Trekk pusten dypt inn i den mystiske lufta, den er overalt rundt dere. Mystikken på Mysterie Skolene. Mystikken på reisen deres. Mystikken i det neste steget, Fremkomsten.

Trekk pusten dypt inn i den mystiske lufta.

Og trekk pusten dypt inn i visdommen. Visdommen, som også kalles for Mesteren, visdommen kommer nå inn. Visdommen som balanserer alle menneskets opplevelser. Visdommen som tempererer, som myker opp de harde kantene, som gir mening til opplevelsen.

Trekk pusten dypt inn i den mystiske lufta og inn i visdommen.

Når vi nå går inn i Fremkomst, er det flere fundamentale, briljante forståelser, men ting å være veldig oppmerksomme på når vi går inn i det neste steget. Dette er springbrett. Dette er noe av de grunnleggende plattformene i forhold til dit vi går videre.

Føl dem. Tillat dem å være en del av realiseringene dine. Tillat deg selv å omfavne og forstå dem. Den grunnleggende visdommen, når vi nå går inn i Fremkomst.

~ Tillate

Dere har hørt mange av dem før, ingenting nytt, men en av de første, og kanskje viktigste, er tillate. Tillate deg Selv.

Ingenting av dette kommer gjennom anstrengelser og hardt arbeid. Ingenting av det kommer gjennom tvang, og det er ingen kraft i det. Det kommer gjennom Tillate.

Tillate i seg selv, er ingen anstrengelse. Det er en åpenhet. Tillate visdommen, tillate bevissthet, tillate dem inn i kroppen din, inn i vesenet ditt, inn i alle opplevelser som du har.

Tillate er personlig. Det handler ikke om resten av verden. Det handler ikke om noen annen person, noe annet vesen. Det handler om deg selv. Tillate deg å være alt det du er.

Det er så grunnleggende. Det er så enkelt. Tillate, åpne hjertet ditt, åpne sinnet ditt, tillate den Atlantiske Drømmen, tillate hele deg å være her i dette øyeblikket.

Tillate. Trekk pusten dypt inn i Tillate.

Og som vi så ofte har snakket om, er dette en naturlig evolusjon. Det er naturlig. Du trenger ikke å jobbe med det. Du trenger ikke å anstrenge deg. Det er naturlig. Det er noe som skjer med hvert eneste sjelevesen som kommer via Jorden.

Du går gjennom dine jordiske inkarnasjoner og alle opplevelsene du har, og så kommer du til dette punktet da Mesteren kommer inn naturlig. Noen ganger med motstand fra mennesket, men Mesteren kommer inn. Det er ikke behov for å lokke eller tvinge.

Sann Realisering er en naturlig prosess. Og en kan så si, tillate mennesket å ha denne naturlige prosessen. Ingen slåssing, ingen forhandlinger, ingen pushing. Simpelthen tillate den naturlige prosessen.

 

 

~ Energi

Og så er det veldig viktig, veldig viktig for realiseringen at all energi tjener deg.

Du har nå hatt veldig mange liv der du har jobbet for energi, vært slave for energi. Men nå forandrer dette seg, og du forstår at alle energi tjener deg. Det var alltid meningen. Den har alltid tjent deg, men veldig mange er ikke klar over det. De er ikke bevisste på at energi er her for å tjene dem.

Energi er ingen fiende. Energi vil aldri pushe deg tilbake. Energi vil aldri lure deg. Energi vil aldri bedra deg, aldri forråde deg.

Trekk pusten dypt. Kan du forstå at energi er her for å tjene deg?

Den er din. Det er din guddommelige rett, enten den kommer i form av overflod, om den kommer som fred, om den kommer som visdom, om den kommer som et vesen på riktig sted til riktig tid, om den kommer som andre folk. Uansett hva det er, så er energi der for å tjene deg.

I dette vil du oppdage at visse ting bare går ut av vokabularet. Det har ingen mening i det hele tatt. Når energi tjener deg, er det ikke noe behov for å streve med overflod. Den bare er der. Når du tillater energi å tjene deg, er det ikke noe behov for helbredelse. Den bare er der. Balansen kommer tilbake på egenhånd.

Når du forstå at energi er der for å tjene deg, er det virkelig ingen anstrengelser. Det er ikke noe behov for mål. Det er ikke noe behov for formål.

Nå er du her, i Fremkomst, for å være i opplevelse – opplevelse av det du velger, opplevelse som støttes av alle de energiene som tjener deg, opplevelse som alltid vil være balansert og temperert og bragt til sin skjønnhet ved Mesterens visdom.

La oss trekke pusten dypt på det – all energi tjener deg – og la det bli slik. La det bli.

~ Suverenitet

Du er ikke bundet av noen eller noe. Du er ikke bundet av forfedrene dine. Du er ikke bundet av fortiden, de tidligere livene dine. Du er ikke bundet av noe menneske eller noen myndigheter. Du er et suverent vesen, derfor også ansvarlig for dine egne opplevelser, dine egne gleder, dine egne skapelser i livet.

Du er ikke bundet av englevesener, englefamilier eller engleråd. Du oppdager at veldig mange av disse tingene er her for å tjene deg, men du er ikke lenger bundet. Du er ikke bundet av noen gud eller guder. Du er virkelig fri.

Trekk pusten dypt på det, på den forståelsen, og gi nå slipp på alt det som binder deg, som holder deg tilbake, som styrer deg, som kontrollerer deg. Du er ikke lenger bundet av noen av disse tingene når du nå kommer inn i Fremkomst.

 

 

 

 

~ Treenighet

I Fremkomst vil du også oppdage at sinnet ikke lenger er den ledende stemmen i livet ditt. Sinnet har ledet i æoner av tid, har snakket til deg, har gjort sine bedømmelser, har gjort sine valg. Men nå går du utover dette at sinnet er den ledende stemmen.

Der er en ny stemme. Der er en ny følelse. Der er en ny bevissthet, og det er treenigheten, den fullstendige treenigheten av Jeg Er, Mesteren og mennesket. Det er ikke en gang Jeg Er som gir direktivene. Det er ikke Mesteren som forteller deg hva du skal gjøre.

Det er treenigheten av Mesteren, Jeg Er og mennesket som jobber unisont, for de er den samme, men jobber unisont. Mennesket har sine opplevelser, men nå opplevelser av sine valg og sin glede, Mesteren bringer alltid visdom til alt. Og nå, i stedet for at visdommen kommer ved døden eller årevis etter en opplevelse, kommer visdommen samtidig med opplevelsen. Derfor, ingen sår. Derfor, ingen tvil. Det blir bragt til visdom i øyeblikket.

Og Jeg Er, i sin kontinuerlige utstråling av glede, sin kontinuerlige viten av Jeg Eksisterer, Jeg Er, sin kontinuerlige væren i sin egen skapelse, for sann skapelse er simpelthen Jeg Er i glede, mennesket som går inn for å oppleve denne skapelsen, og Mesteren bringer det til visdom og tilbake til hjertet til Jeg Er.

La oss trekke pusten dypt på det.

~ Utover fortid

En av de andre fundamentale realiseringene, er at du som menneske forstår at skyld og skam er selv-påførte menneskelige forvrengninger. Det er ikke plass til dette i Fremkomst. Det er ikke rom for å dvele ved fortiden, bære dette lasset av skyld eller skam. Og for mennesket er det av og til vanskelig, for mennesket føler sitt behov for å dekke seg til med skyld for å ikke gjenta feil fra fortiden. Det har blitt opplært til, det har blitt hypnotisert til å tro at skyld vil holde mennesket på plass, holde det fra å misbruke makt, fra å skade andre, fra å ødelegge skapelser.

Men nå kan du på ingen måte gjøre dette. Du har Mesterens visdom. Du har gleden. Du har Jeg Er’s bevissthet. Det er ikke noe sted du nå kan gå inn i Fremkomst med skyld og skam. Det er tid for å gi slipp på alt dette og bevege deg fremover i gleden over opplevelsene dine i skapelsene dine.

~ Bare nå

Du går inn i Fremkomst nå, og du kan ikke gå tilbake. Du kan ikke gå tilbake. Det har alltid vært noe du frem til nå har følt en mulighet for, selv om det, for å si det slik, egentlig ikke har vært sant. Men du har alltid holdt det som en mulighet, som et potensial, at du kunne gå tilbake, at du kan u-gjøre det du har gjort i dette livet. Men det kan du simpelthen ikke.

Du kan ikke gå tilbake, men likevel, for å si det slik, går du ikke fremover heller. Det er ingenting å gå fremover til. Det er egentlig ingen morgendag. Det er ingen neste leksjon eller lære.

Så hvis du ikke går tilbake og du ikke går fremover, er alt i Nuet. Akkurat her. Ikke legge noe bort til i morgen, ikke vente på en annen dag for Realisering. Ikke gå tilbake, og faktisk ikke gå fremover. Det er her. Det er nå. Det er «Jeg Er Her».

 

~ Ikke gjemme deg mer

Når du går inn i Fremkomst, gjemmer du deg heller ikke mer. Du gjemmer deg ikke, og det er noe veldig mange av dere har gjort veldig lenge, gjemt dere selv, og når dere har gjort det, har dere gjemt sannheten deres. Dere har gjemt bevisstheten deres. Du har til og med gjemt deg selv fra deg.

Nå er det ingen gjeming. Du gjemmer deg ikke for deg. Du holder ikke tilbake. Alt er avslørt – alle mysteriene, all mystikken, alle velsignelsene av den du er. Du gjemmer deg ikke lenger.

Du gjemmer deg ikke for andre. Du gjemmer deg ikke for kirkene. Du gjemmer deg ikke fra familien. Men mer enn noe, du gjemmer deg ikke for deg selv. Det kan du ikke i Fremkomst. Alt kommer frem. Alt det du er, alle skjønnheten, all bevisstheten, det kommer frem.

Og enda så mye du ikke gjemmer deg for deg selv, må jeg si at i Fremkomst kan du være usynlig for andre når du velger det. Når du velger å være i ditt eget rike, ditt eget rom, når du simpelthen velger å ikke samhandle med massebevisstheten eller andre, når du er midt oppe i trengsel eller forsamlinger av folk og simpelthen vil være for deg selv, kan du bli usynlig, noe som betyr at du kan være i ditt eget trygge og hellige rom og andre vil ikke blande seg inn.

Ja, til tider vil lyset ditt skinne veldig, veldig klart på andre, og til tider vil du se at de kommer til deg, er tiltrukket av deg, vil vite hva det er med deg. Men på grunn av at du opprettholder ditt eget trygge rom og balanse, vil du se at du kan være usynlig. Og det kan virke rart, du sier kanskje; «Hvordan kan en ikke gjemme seg men likevel være usynlig?» Fordi mine kjære venner, du er mystisk, fordi når du velger å ikke være sammen med andre, når du velger å bare være i ditt hellige rom, kan du være usynlig.

La oss trekke pusten dypt på det.

~ Fullstendighet

Og en ting til. Ikke noe mer av det å jobbe med deg, Ikke noe mer å jobbe med ‘meg’. Ikke noe jobbing med den menneskelige identiteten. Det er over, borte. Det er ikke noe behov for å jobbe med noe som helst. Hvorfor skulle du det hvis du nå er et suverent vesen, hvis du nå er i bevisst forståelse og klarhet av Jeg Er, Mesteren og mennesket sammen?

Ikke mer jobbing med ‘meg’. Det betyr at det endelig er tid for å simpelthen oppleve gleden over Selvet. Ikke prøve å gjøre det bedre, bare oppleve. Ikke prøve å perfeksjonere, bare oppleve. Ikke se deg selv som noe mindre enn, men heller være i din fullstendige tilstand av guddommelig og menneske. Ikke mer jobbing med deg, ‘meg’.

Når du går inn i Fremkomst er du et fritt vesen, et suverent vesen, ikke avhengig av noen andre når det gjelder noe som helst. Alt som trengs i livet ditt kommer til deg. Ja, som ved magi. Ikke lenger være slave av noe som helst eller noen andre, inkludert din egen fortid.

La oss trekke pusten dypt på det.

Dette er fundamentale realiseringer når du går inn i Fremkomst. Kom tilbake til disse, besøk dem fra tid til annen, for det er en tendens til å glemme, glemme at energi tjener deg, glemme at dette er en naturlig prosess, glemme at alt handler om Tillate, glemme at sinnet nå ikke er stemmen. Det er faktisk stemmen til Jeg Er, Mesteren og mennesket sammen.

Det er så lett glemme så mange ting, så kom tilbake, besøk disse fundamentale realiseringen fra tid til annen i løpet av Fremkomst serien vår.

Jeg forbinder meg med dere fra tiden vår på Mysterie Skolene, fra tiden da vi snakket om en tid som ville komme på planeten, en tid med Realisering, en tid med forandring, en tid med legemliggjøring, og mer enn noe annet, en tid med opplevelse på en måte som mennesket i seg selv aldri kunne ha forestilt seg før. Jeg kommer til deg med denne direkte forbindelsen fra Mysterie Skolene.

La oss trekke pusten dypt inn i den mystiske lufta.

Trekk pusten dypt inn i visdommen.

Trekk pusten dypt inn i reisen som nå fører til Fremkomst.

Jeg Er den Jeg Er, den Høyt Elskede St. Germain.

Takk.

DrømmeVandring inn i Fremkomst

ADAMUS: Nå er det tid for en DrømmeVandring inn i Fremkomst.

En DrømmeVandring, for det har vært drømmen.

En DrømmeVandring, for all energien er riktige akkurat nå. Og jeg ber om at denne DrømmeVandringen får musikk, at den ikke isoleres for seg selv og legges ut på sosiale medier. Dette er for hellig, for dyrebart. Vi vil ikke ha det lagt ut til energi-ernærerne og alle andre. Dette er vår hellige tid.

La oss trekke pusten godt og dypt når musikken nå begynner, inn i DrømmeVandringen, Shaumbra-DrømmeVandringen, inn i Fremkomst.

(Musikken begynner)

Dette er mer enn bare serien vår som vi befinner oss i, det er kulminasjonen av mange liv.

Dere kommer nå frem fra bare mennesket, og nå inn i menneske, Mester og jeg Er, inn i treenigheten.

Fremkomst, gå utover menneskelighetens begrensninger, men alltid sette pris på og forstå hvorfor du hadde denne reisen.

La oss samle oss, gjøre oss klare for denne DrømmeVandringen. Men dere vet, denne er litt annerledes, Dere vet, i de fleste andre DrømmeVandringer, når vi drar til de andre rikene, kommer vi på en måte tilbake til der vi begynte. Når vi gjør en DrømmeVandring inn i dødsrikene, kommer vi tilbake til der vi begynte.

I denne drar vi ikke tilbake. I denne drar vi inn i et helt nytt rike, og vi tar med oss alt det vi var. Vi tar med oss dette begrensede mennesket, vi tar med oss alle opplevelsene, vi tar det med. Vi tar med oss denne menneskelige kroppen og sinnet, vi tar det med.

La oss trekke pusten dypt og begynne på en Shaumbra DrømmeVandring inn i Fremkomst.

(Pause)

Det er interessant, for beveger vi oss? Eller beveger alt annet seg?

I denne DrømmeVandringen, behøver vi å dra noe sted, eller beveger alt annet seg?

Er det den gamle virkelighetsbasen, er det den som beveger seg? Det er dette eldgamle spørsmålet. Det er også å spørre om du går gjennom tid, eller om det er tid som går gjennom deg?

(Pause)

Er det alt annet som skifter og responderer på oss?

Jeg ber deg om å føle inn i dette.

(Lengre pause)

Ville det ha skiftet uansett, og er vi nå bare klar over opplevelsen?

Ville det ha skiftet uansett, selv om vi ikke gjorde en DrømmeVandring?

(Pause)

Hva er det som beveger seg og skifter? Er det oss i denne DrømmeVandringen, som går gjennom en DrømmeVandringen? Eller hadde alt annet allerede skiftet?

(Pause)

Var vi allerede her fra før, og nå opplever vi det på en annerledes måte?

(Pause)

Hvorfor virker det så kjent?

(Lang pause)

Hvorfor føles det som om vi skyndte oss å komme hit, men likevel tok det så lang tid?

Skyndte oss for å komme hit, og så ville det uansett komme til å skje?

For noen paradokser.

(Pause)

Dere forstår, i denne DrømmeVandringen for Fremkomst, vel, den beste måten å beskrive det på, er at speilene forandrer seg. Det speilet som kanskje fikk deg til å tro at vi bevegde oss og dro et sted, tar denne DrømmeVandrings reisen, speilet forandres.

Speilet som måler og baserer alt annet på ting utenfor deg selv, det forandres.

(Pause)

Speilet som sier at det var mennesket som jobbet hardt for å komme dit, som planla dette, som fikk det til å skje, dette speilet forandres, for du forstår at det alltid var her.

Alle speilene forandrer seg.

(Pause)

Det er kanskje det aller største ved Fremkomst.

Beveger du deg? Er det du som kommer dit? Er det du som står for gåingen i DrømmeVandringen? Eller er det alt annet som bare forandrer seg som respons på deg?

Ekte mesterskap er et hus med mange, mange speil, og de er alle genuine og autentiske. Alle er de måter for å oppfatte virkeligheten på. De er alle passende.

Mennesket hadde et sett med speil, et spesifikt sett med speil. Enda så mye mennesket skiftet og forandret speilet, dets opphav, var det likevel et veldig begrenset speil. Derfor veldig begrensede måter for å oppfatte virkelighet, energi, sannhet, mer enn noe annet; Selvet.

Her, i denne DrømmeVandringen for Fremkomst, er det virkelig tid for å forandre speilene.

Speilene som vil tillate deg å oppfatte virkelighet på den måten du velger å oppleve den.

Speilene som tillater deg å være i fortid eller fremtid, alt mens du er i Nuet.

Speilene som tillater deg å gløtte inn og se hva Jeg Er sin medfølelse virkelig er, hvem du egentlig er.

(Pause)

Og så, ved visse punkter, ikke noen speil i det hele tatt.

Når du velger å være usynlig, når du velger å gå dypt inn i deg selv, ingen speil i det hele tatt.

Mennesket ville ha trodd at det måtte være det ensomste av det ensomme – ingen speil, ingen respons fra utsiden, ikke en gang se ditt eget speilbilde. Men Mesteren forstår at det er en tid uten speil, være i sin egen ingentinghet.

(Pause)

Mesteren trenger ingen speil, men Mesteren vet også at de kan leke med virkeligheten med hvilket speil de nå velger, flere speil, speil med forskjellige farger, speil med forskjellige former, speil av forskjellige størrelser.

Dette er Mesterens måte, Fremkomst sin måte.

Mesteren vet at du med et speil kan se deg selv i denne DrømmeVandringen inn i Fremkomst som om det var en lang tunnel som vi flyter gjennom, går inn i Fremkomst. Men med det andre speilet, samtidig, er det ingen tunnel. Ingenting beveger seg. Du beveger deg ikke. Det er bare virkelighet, skapelse som responderer.

Du er simpelthen «Jeg Er Her», og alt annet skifter og beveger seg.

Mesteren har mange, mange speil. Er ikke redd for å bruke noen, for ingen har noen makt. Det er simpelthen måter for å oppfatte virkelighet og skapelse.

(Pause)

Disse speilene er fasetter av deg, av Jeg Er, de mange fasettene som tidligere var kjent som aspekter, men som nå kommer inn som fasetter, som en edelstein med mange fasetter, mange deler av seg selv. Hver og en av dem skinner, hver og en av dem reflekterer lys.

(Pause)

Mesterens speil er Jeg Er’s fasetter.

La oss trekke pusten godt og dypt inn i Fremkomst.

En enkel Tillate er alt det er behov for. En enkel Tillate.

(Lengre pause)

Mesteren trenger ingen speil for å oppfatte seg selv. Men Mesteren vet også at de kan velge hvilket som helst speil, mange speil, for å oppfatte virkelighet på den måten de velger.

La oss trekke pusten dypt inn i Fremkomst.

(Musikken slutter)

Enda en dyp pust inn i denne deilige Fremkomst.

Når vi nå avslutter denne dagen, en kort påminnelse. Du er ikke sprø. Du er på ingen måte sprø.

Det ville vært sprøtt å bli værende i en unaturlig tilstand, sprøtt å bli værende ulykkelig, sprøtt å bli værende i dette fugleburet eller denne dyrehagen. Og mine kjære venner, som Tobias ville ha sagt, du er aldri alene. Det er mange, mange som kaller seg selv for Shaumbra.

Men ikke bare det, du er aldri alene, for nå er det Jeg Er, Mesteren og mennesket, og selvfølgelig, dere vet at alt er vel i hele skapelsen.

Med det, jeg Er St. Germain og Adamus, i tjeneste for deg.

Takk.

 

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.