CRIMSON CIRCLE MATERIALET

SHOUD 9 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe


Presentert i Crimson Circle

5 mai 2018 


www.crimsoncircle.com

 

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av St. Germain.

Så hvilken av dem blir det i dag? Mest Adamus? Mest St. Germain? Hm. Det er opp til dere (Adamus humrer). Og jeg antar at jeg må stille spørsmålet; hvem foretrekker dere?

LINDA: Ohh!

ADAMUS: Ohh! (Latter).

LINDA: Ohh!

ADAMUS: Jeg skal gi dere et lite hint. Shouden i dag blir i tre deler. Den første delen blir mest, åh, Adamus, når vi gjør Shaumbra Visdom. Den andre delen blir mest St. Germain, når vi går inn i samtalen, foredraget. Og den tredje delen blir dere, når vi gjør merabhen. Jeg skal guide dere gjennom den, men det er dere. Det kommer til å bli …

LINDA: (avbryter ham ved å klappe) Fint.

ADAMUS: Ja, ja. Det kommer til å bli … klapping med en hånd (latter).

LINDA: Noen må gjøre det.

ADAMUS: Den tredje delen blir mer dere enn noe annet. Dere vil oppdage hva jeg mener med det når vi kommer dit. Men det er dere som gjør den delen, selvfølgelig med litt vennlig veiledning fra meg.

Foran skjema

Så kjære Shaumbra, til å begynne med, noe interessant; vi ligger foran skjema. Vi ligger virkelig foran skjema. Og jeg er ikke så sikker på at det er komfortabelt for noen av dere. Noen av dere har trodd at; «Vel, hva skal vi gjøre nå som vi ligger foran skjema? Skal vi bare sitte og vente på at skjema skal ta oss igjen? Eller skal vi fortsette?» Vi ligger så mye foran skjema enn jeg ville ha trodd. Jeg skal gi dere et eksempel – etter at jeg har drukket litt god kaffe (Adamus drikker litt kaffe). Jeg elsker å komme inn til Shoudene for å få kaffe, og selvfølgelig på grunn av dere (litt latter), men jeg skal gi dere et eksempel.

Master’s Life, hele serien, var ikke ment å skulle ha startet, noe som betyr at vi ikke trodde den ville ha startet før, åh, sent i 2020. Mer enn to år fra nå (noen sier «wow»). Hva?

LINDA: Wow! (Litt latter).

ADAMUS: Ja, “Hva?!”

LINDA: Wow!

ADAMUS: Men jeg husker klart, og det gjør også Cauldre og Linda og staben, at det var den dagen det var meningen at de skulle komme inn for å begynne på re-filmingen av DrømmeVandrer Fødsel. Det var ikke noe behov for det, den var perfekt. Vi skulle re-filme …

LINDA: Men du gjorde det.

ADAMUS: Vi skulle re-filme den, eller det var det de trodde.

Tidligere den morgenen, da jeg satt i Klubben for Oppstegne Mestere, noe jeg gjør ofte for tiden … jeg liker å skryte. Jeg er på en måte skikkelig stolt av dere, så jeg liker å skryte. Jeg sier ikke det til dere, men jeg sier det til de andre Oppstegne Mesterene. Og jeg følte inn i energien – hvor befinner Shaumbra seg akkurat nå? Og plutselig forsto jeg at vi er langt foran skjema. Jeg sa «Vi er faktisk klare til å begynne på Master’s Life serien», noe det ikke var meningen skulle skje på mange år enda.

LINDA: Kan vi klappe for oss selv nå?

ADAMUS: Nei, klapp etter at jeg er ferdig med å snakke (litt latter). Flere år senere. Og den morgenen, da de kom inn for å påbegynne produksjonen, rundt 30 minutter på forhånd, noe jeg trodde var masse tid (litt latter), sa jeg; «Nei, dere skal filme noe annet, i øyeblikket, spontant. Dere trenger ikke all denne planleggingen. Bare sett i gang og gjør det.» Og det gjorde de.

Nå har vi nettopp sluppet Master’s Life 7, I Am Creation, langt foran skjema. Jeg ville ha forutsagt at det kanskje ville ha blitt, åh, i 2023. Seriøst – og jeg overdriver ikke her – seriøst, dere var så langt foran skjema.

Dere hadde et slikt intenst ønske og lidenskap for å virkelig få denne legemliggjort opplystheten. Jeg trodde det ville ta lenger tid å komme over sårene, prosesseringen, energi-avhengigheten. Jeg trodde det ville ta lenger tid å komme over det.

Vel, mange folk forlot i mellomtiden, for de var ikke helt klare, og det er ingen negativ bedømmelse. Det var bare det at de ikke var helt klare. Men det var en kjernegruppe av Shaumbra fra hele verden – slike som er her, slike som ser på online i dag – som sa; «Vi skal være modige og vågale. Vi skal ta dette neste steget. Vi skal hoppe inn i det.» Og her er femte mai, jeg tror det er år 2018, i hvert fall der dere er, og vi er allerede i Master’s Life 7. Vi snakker allerede om skapelse. Det er et enormt stort steg.

Vi har lagt bak oss de andre tingene. Vi er ikke lenger avhengige av gammelt drama, gamle energier, som faktisk er … det er egentlig ikke sann bevissthet. Det er mønstre i sinnet, alt dette gamle, og nå er vi her og legger ut på en helt ny kurs når det gjelder skapelse, sann skapelse, med en utrolig forståelse for energi og visdom.

Vi kunne ikke ha gjort det uten dette grunnleggende. Dere måtte forstå hva energi er. Vi skal snakke litt mer om det i dag. Dere måtte være i stand til å tillate Mesteren inn, visdommen, Uten den ville det ha vært veldig ute av balanse, og det ville ha gjort veldig vondt. Det ville ha gjort vondt på alle måter dere kan forestille dere – fysisk, mentalt, og til og med spirituelt.

Vi gjorde det gjennom mange ting. Jeg vil først og fremst si at vi gjorde det med en del informasjon, god informasjon, jeg overleverte informasjon til dere som dere på en måte allerede vet, men på en måte hadde glemt. Vi gjorde det med en del humor, underholdning. Jeg håper at noen av dere ble underholdt underveis, av og til, noen få smil her og der. Distraksjon. En del distraksjon, enormt viktig. Undervurder aldri verdien av distraksjon, for mennesker blir veldig mentale rundt ting. Sinnet låser seg fast i ting, og gir ikke slipp. Hvis en raskt kan distrahere noen over der, kommer det inn. Det glir inn. Det er på en måte det samme prinsippet – på en slags pervers måte – når det gjelder det jeg kaller for dunk og fyll. Det er når dere, vel, dere går dere på en vegg, for dere ser ikke at den er der, dere blir skadet, nesen blør, hodet gjør vondt, og dere føler at dere holder på å besvime. Det er en slik strålende anledning til å fylle på med Ånd, Mesteren, visdom, for noen ganger identifiserer mennesket seg slik med sin identitet, blir så innelåst i seg selv, at det trenger et dunk for å fylle.

Det er på samme måte med distraksjoner. Menneskene går inn i sinnet. Veldig ofte på samlinger, det dere kaller for workshops, stiller vi spørsmål, og en kan bare se og føle at noen blir mentale. De slutter å puste. De går til sinnet i stedet for til vitenen, og de blir veldig forknytte. Dere kommer til å se det i dag (litt latter). De blir veldig forknytt. En liten distraksjon der får dem ut av sinne, lar dem gå tilbake til vitenen sin. Så vi hadde en del distraksjon.

 

Så vil jeg si rundt fem deler Tillate. Tillate. Faktisk har dere gjort det overaskende bra. Jeg hadde faktisk funnet ut av det ville blir en masse motstand, dere vet, når vi må snakke om OG og Tillate. En masse motstand mot Tillate, for dere vet, Tillate betyr å gi slipp. Åpne opp, tillate Deg, Mesteren, det noen av dere har kalt for guddommeligheten deres, Jeg Er, inn. Det betyr at sinnet ikke har kontroll, og det trenger det heller ikke å ha. Men Tillate er, vel, det er bare det – tillate Selvet, det sanne Selvet – kanskje ikke vite hva som er det neste som skjer eller hva som kommer inn, for, vel, for det første så vil dere ikke komme til å gjøre det. For det andre, ut fra å forholde dere selv, vet dere hvordan dere nå skal forholde dere til mørke energier (litt latter). Jeg mener, dere vet hvordan de fungerer, hvordan de beveger seg, hvilke leker de leker. Så dere var modige og vågale nok til å tillate Selvet deres, ikke tillate resten av verden, men tillate Deg. Det utgjorde sannsynligvis den største forskjellen når det gjelder alt det vi har gjort sammen, bare dette Tillate.

 

I utgangspunktet jobbet mange av dere hardt med Tillatelsen. Dere behandlet det som en annen disiplin, en annen slags metode. Da skjønte dere at, å, Tillate er bare … dere tar et dypt pust. Dere trenger ikke å fokusere på det. Dere tillater det bare, og det som skjer er så stille og dere lurer på: «Vel, skjer det noe?» Det er så stille, men dere begynner å innse at Mesteren. Jeg Er, handler ikke om energi. Det handler om bevissthet. Og fordi det ikke handler om energi, er det ingen stor bevegelse. Du føler ikke at denne energikaskaden kommer inn i deg. Det er veldig, veldig stille. Så stille, så subtil at tankene kanskje ikke engang vet at det skjer. Men det gjør dere. Dere tillater selvet deres. Ikke en utenfor Gud, ingen åndsguider eller erkeengler eller noe sånt. Dere tillater alt dere er, alt.

La oss ta et øyeblikk og bare Tillate akkurat nå … dere tar bare et dypt pust … og Mesteren fortsetter å komme inn, og dere kommer tilbake til den dere egentlig er.

Det er uten frykt, uten motstand, ikke engang å prøve å kontrollere det. Det handler ikke om å Tillate energi, ikke om å Tillate et herliggjort menneske. Det handler om dere, bare Tillat deg.

Du skjønner, du trenger ikke å jobbe med det. Det er som, «å ja, jeg Tillater.» Det åpner rommene inni deg. Det til og med åpner sinnet og kroppen. Kroppen tillater seg selv å gå utover forfedrenes kropp, for å bringe inn den Frie Energi kroppen. Den Tillatelsen som dere har gjort har automatisk ført til at sinnet skal reposisjonere seg selv slik at det ikke lenger trenger å være den dominante delen. Det trenger ikke lenger å være avhengig av energi. Sinnet beveger seg på en måte bakover.

Ja, det var motstand til å begynne med, og det er fremdeles litt, men på en måte lager bare sinnet plass til visdommen, vitenen, og det er det som skjer når dere tillater akkurat nå. Dere bare forstår «Det er tid for det. Hva skal jeg ellers gjøre?» Alle knepene, alt det dere har gjort tidligere, fungerer egentlig ikke. Så «Å, det er riktig. Jeg skal bare tillate Jeg Er.» Dette Tillate har utgjort den største forskjellen av alt det vi har gjort sammen.

Merabhene spiller en viktig rolle. Faktisk så integrerer de alt det som skjer, særlig når det gjelder Tillate. Og igjen, Tillate er en veldig stille, yndefull prosess. Kroppen vil ikke begynne å riste og bli ubalansert. Du bare tillater, og så blir det veldig yndefullt.

Jeg elsker Tillate, og det har fått oss dit vi er nå, der vi virkelig kan snakke om skapelse, og det er nå det blir moro. Resten av det har vært litt hardt. Men det er nå det blir skikkelig moro, når vi går inn i våre egne skapelser. Dere kommer til å oppleve deres egne skapelser i legemliggjort, menneskelig form. Dere kommer også til å oppleve den multidimensjonale naturen i skapelser som ikke er på dette virkelighets-nivået, men de ekspanderer ut. Og det er da det blir fargerikt, morsomt, dynamisk, fantastisk.

Det er også da dere blir litt – vi har snakket om det på workshoper flere ganger i det siste – dere blir litt triste, en litt melankolsk tristhet; «Hvorfor tok det meg så lang tid å komme dit? Hvorfor gjorde jeg motstand? Hvorfor prøvde jeg å gjøre alt gjennom et begrenset sinn i stedet for å bare tillate? Hvor mange liv tok det meg å komme hit?» Men etter at dere kommer gjennom denne tristheten til å begynne med – hvorfor det tok så lang tid – så begynner dere å bringe inn visdommen, skjønnheten i alle opplevelser, selv utfordrende opplevelser i oppvåkningen, de harde opplevelsene i oppvåkningen.

Så la oss trekke pusten godt og dypt på det.

Det var Tillate. De andre Oppstegene Mestrene har spurt meg, for dere vet at mange av dem jobber med andre grupper. Noen av dem jobber med veldig store grupper, noen av dem med små, isolerte grupper, men de spør meg; «Så hva er det Adamus, hva er det du gjør? Hva er den hemmelige ingrediensen? Hva kan vi gjøre?» Og jeg må le, for de må ha jobbet med Shaumbra for å virkelig forstå. Gruppene deres, de menneskelige gruppene som de jobber med, måtte ha vært som dere, og det er de ikke, for det er ingen som dere (noen roper «Jess»).

LINDA: Uh-oh (applaus). Uh-oh!

ADAMUS: Vel, spørsmålet er; hvordan var antydningen i den måten jeg sa dette på? (Litt latter).

LINDA: Mm hmm. Mm hmm.

ADAMUS: Jeg sier det igjen – «Fordi ingen er som dere.» (Mer latter).

SART: Jess!

ADAMUS: De fortsetter å spørre; «Vel, hva er den hemmelige ingrediensen?» Og jeg vet at jeg egentlig ikke kan dele det med dem, for det ville ikke fungere for deres grupper. Det ville virkelig ikke det. Bare føl litt inn i det. Og jeg vil si til dem; «Det er Tillate», men gruppene deres ville ha gjort det til enda en meditasjon. Og så ville vi hatt ‘tillate lær’ som de måtte ha på seg (litt latter), og de ville hatt ‘tillate ritualer’ og de ville hatt en ‘tillate komite.’ Mennesker gjør det, de gjør alt til komiteer, og de roter det fullstendig til. Jeg vet ikke hva det er med komiteer. Jeg tror det er en slags – de prøver å imitere engle-råd. Men engle-råd er ikke komiteer. Vi har ikke dette kjedsommelig i forbindelse med komiteer. Komiteer er en fin måte for å ta livet av alt mulig. Har du en god ide, en inspirasjon? Ta det til en komite – (pang!) – det dør der. Og dere vet hva de sier; «Vel, vi må tenke på det.» (Linda ler). Jada. «Vi må sette opp en agenda for neste møte.» Det er dødt. Det er ingen sjanse for at det overlever.

De ville ta tillate til menneskene, og de ville si; «Det er dette fantastiske, vakre, enkle som kalles Tillate. Det vil ta deg yndefullt fra den tøffe oppvåkningen og inn i mesterskap. Det er bare tillate.» Men gruppene deres ville ha gjort det til noe som ikke er det. Det gjorde ikke dere. Til å begynne med strevde dere med Tillate. Dere prøvde å fokusere på Tillate, og så forsto dere en dag; «Å, det er ingenting å fokusere på.» Det er på en måte som å gi tillatelse, «Jeg tillater.» Det er det hele. Dere fortsetter med livet.

Så gruppene deres er ikke som Shaumbra. Gruppene deres … dere vet, jeg har en teori, og dette burde vi kanskje ikke ta opp.

LINDA: For sent (litt latter).

ADAMUS: For sent. Ok. Jeg har en teori. Mennesker elsker kontroll. De elsker kontroll. Av og til lurer dere på hvorfor de slutter seg til disse religiøse eller spirituelle gruppene som er så rigide. En må klippe håret på en bestemt måte, og en må gjøre ting slik alle andre gjør. Det er på en måte gruppementaliteten, og jeg har ofte lurt på; «Vel, det er så rigid. Det er så kjedelig.»

Hvorfor gjør folk dette? De liker kontroll. De liker at noen forteller dem hva de skal gjøre, for å prøve å finne ut av sin egen frelse – av mangel på bedre ord – er vanskelig. En må forholde seg til seg selv. Men når paven forteller deg; «Ikke spis kjøtt på fredag» - jeg tror en kan det nå, er det riktig? (Noen sier «ja»). Og alle de som kom til helvete på grunn av det (latter). Men når en har en pave som sier; «Det er slik en gjør det. En skiller seg ikke, glem fødselskontroll», og veldig mange av disse reglene. Eller andre grupper der en ikke kan drikke eller spise visse ting … vi kan drikke det vi vil! Og det gjør dere! Og massevis av det (latter). Og det er bra, for dere forstår at denne kaffen bare er energi. Hvis det var vodka – bare energi. Hvis det var … (Linda ser på ham) saft (latter), bare energi. Jeg håper noen tok bilde av det. Dette er historisk. Dette vil gå inn i … det er bare energi.

Så det er grupper som har regler for hva en kan spise, hva en kan drikke. Ingenting av det gir noen mening. Hvordan kan en tillate med stramt undertøy på?

LINDA: Hva?! (Mer latter).

ADAMUS: Jeg mener det bokstavelig og metaforisk (latter). Det kan en ikke, for en er på en måte alltid sammenklemt av stramt undertøy, og så må en spise rare ting, eller en kan ikke spise det en …

LINDA: Har du noen gang vært kvinne?

ADAMUS: Ja (mer humring).

LINDA: Og du husker undertøyet?

ADAMUS: Veldig, veldig godt (latter). Jada.

LINDA: Selvfølgelig! (Adamus ler). Selvfølgelig!

ADAMUS: Ja, jeg hadde mange liv som kvinne.

LINDA: Hvorfor snakker du ikke om dem?

ADAMUS: Jeg tror ikke vi skal gå inn på det akkurat nå. Jeg var på vei til noe annet (litt latter).

Så, Tillate. Hvordan kan en gå inn i en gruppe som en av disse som elsker regler? De trives med det; «Fortell meg at jeg er slem, og fortelle meg hva jeg skal gjøre.» Mennesker trives med det. Hvorfor er det slik? Jeg forstår det egentlig ikke. Hvorfor vil du jeg skal fortelle deg at du er en synder, at du er svak, at du er en fallen engel?

LINDA: (hvisker) Nei, det vil vi ikke!

ADAMUS: Men mennesker elsker det; «Å ja! Vær så snill …»

LINDA: (fortsetter å hviske) Nei, det vil vi ikke!

ADAMUS: “… hvor slem jeg er?!”

LINDA: (hvisker) Nei, det vil vi ikke!

ADAMUS: Du gikk på katolsk skole (til Linda). Du meldte deg frivillig til det.

LINDA: Jeg var på gangen hele tiden! Jeg greide ikke å forholde meg til det! (Latter).

ADAMUS: Ser dere? (Latter og litt applaus). Så mennesker blir fortalt hvor slemme de er – «Det er riktig. Jeg er så slem» - og så liker de å bli straffet for det.

LINDA: (roper) Nei, det gjør vi ikke!! (Mer latter).

ADAMUS: Hvorfor gikk du på gangen hele tiden?

LINDA: Fordi jeg ikke likte drittpratet.

ADAMUS: Men du elsket straffen. Og så mennesker … (noen sier «åhh»)

LINDA: Ohh, herregud!

ADAMUS: … mennesker …

LINDA: Det er forvridd.

ADAMUS: Hennes valg, ikke mitt (litt latter). Så elsker menneskene reglene; «Ok, slik kommer du deg opp igjen. Ikke spis kjøtt på fredag», eller «Ha på deg stramt undertøy», eller «Du kan ikke spise det der». Å, og forresten, mens vi snakker om det …

LINDA: Nei, de måtte ha på seg langt undertøy slik at de ikke sendte ut feile signaler.

ADAMUS: Og mens vi snakker om det, kan jeg låne den veska der?

SHAUMBRA 1 (kvinne): Ja.

ADAMUS: Ja, takk.

LINDA: Uh-oh.

ADAMUS: Er det noe godt i den?

LINDA: Det skulle du ikke ha gjort.

SHAUMBRA 1: Kaffe.

ADAMUS: Å, kaffe. Takk.

LINDA: Du gjorde en feil (Linda ler).

ADAMUS: Og mens vi snakker om det … (Adamus holder fram veska som om han samler inn kollekt).

LINDA: Oh, nei! (Noen sier «Å ja, kollekt kurv»)

ADAMUS: … kollekt kurv. Synder! Synder! (Latter).

LINDA: Ohhh!

ADAMUS: Vil du kjøpe deg … å, doble synder for deg! (Mer latter). Å, ho, ho. Jeg vet hva du har gjort.

LINDA: Åhhh! Du må betale boten din.

ADAMUS: Så det er på en måte en merkelig menneskelig oppf- … Edith, har du noe å bla opp i dag?

LINDA: Betal boten din.

EDITH: Jeg beklager å måtte si det, men det har jeg ikke.

ADAMUS: Har du ikke noen peng- … jeg elsker – det lilla du har på deg. Du tok det vel ikke på deg for min skyld, gjorde du?

EDITH: Selvfølgelig gjorde jeg det.

ADAMUS: Gjorde du? Det er vakkert (litt latter). Noe i kurven? (Edith later som om hun legger noe i den). Hva? Typisk Shaumbra (mer latter). Jada. Så jeg vet ikke hvorfor det er slik, men tilbake til poenget. Shaumbra, fantastisk …

LINDA: Hva var poenget?

ADAMUS: Shaumbra er fantastisk. Fantastiske Shaumbra (applaus). Jada. Ingen regler. Inger dumminger.

LINDA: Åhh! (Publikum sier «åhh!») Åhh! Jeg liker det (Adamus humrer, og noen sier «Tid for T-skjorter»).

ADAMUS: Tid for T-skjorter.

LINDA: Ja.

ADAMUS: Jeg tror Cauldre forteller meg at det er en bygning til leie ved siden av. Jeg tror dere må leie den og sette opp en T-skjorte butikk. Alt det vi gjør her i studio, dagen etter – ch-ch-ch-ch-ch-ch (latter). Dere spyr ut T-skjorter og støtfanger klistermerker og åh! Tilbake til poenget.

LINDA: Strålende.

ADAMUS: Og til det poenget jeg tar veldig seriøst.

LINDA: Ok, ok.

ADAMUS: Det var gjennom Tillate. Det var gjennom Tillate, ikke regler, ikke disipliner, ikke en gang hoste opp noen få slanter til onkel Adamus (litt latter). Det var Tillate som brakte oss hit, det kom til det punktet da vi kan si; «Nå er vi klare for skapelse.» Det er den Atlantiske Drømmen, å være her legemliggjort og skape.

En ting er å si; «Ok, jeg kom meg til mesterskap. Jeg er legemliggjort. Jeg er her.» Men uten skapelsesdelen av det, den bevisste skapelsen – Jeg Er Skapelse – er det nesten ikke verdt å bli værende. Og mange av dere har fundert på det tidligere; «Hvorfor skulle jeg bli værende?» Noen av dere går fremdeles gjennom dette dilemmaet. «Hvorfor skulle jeg bli værende? Jøss, ok. Jeg skal tillate meg selv mesterskapet, visdommen, alt dette andre. Jeg skal droppe den gamle prosesseringen, energiavhengighet og alt det andre. Men hvorfor skal jeg bli værende?» Svaret er skapelse. Å skape fra inne i skapelsen. Å være bevisste i Jeg Er Skapelse, skapelse av Jeg Er, og være her som den menneskelige Mesteren for å skape. Det er grunnen til å bli værende.

Så la oss trekke pusten godt og dypt på det.

Jeg vet at mange av dere blir mye, mye mer sensitive og bevisste på energier. Hvis der bruker litt tid på å bare føle inn i det, så er det alltid lagvis. Det er aldri enkeltstående. Lagene skifter og de beveger seg, og noen blir klarere, og noen går ut av klarhet. Men for de av dere som tillater dere å være energi-bevisste, bare føl energien.

(Pause)

Vi er langt foran skjema, og det er nå moroa begynner – skape inne i skapelsen. Det er derfor vi er her.

Og nå er det veldig morsomt for meg også. I stedet for en masse foredrag og det å måtte klapse dere på hendene for å gå tilbake til noen av disse råtne, gamle måtene, kan vi nå bevege oss videre.

Så, god og dyp pust.

Shaumbra Visdom

Og med det tror jeg det er tid for neste del av showet.

LINDA: Oh.

ADAMUS: Det er tid for en av favoritt-tingene mine. Det er når vi har spørsmål og svar, men jeg stiller spørsmålene, og dere kommer med svarene. Linda med mikrofonen.

LINDA: Oh, boy.

ADAMUS: Det er tid for … (publikum sier «Shaumbra Visdom!» Og en veldig underholdende introduksjonsvideo spilles).

Og nå er det tid for Shaumbra Visdom! Vil du dele visdommen din?

Jada!

Eller bli sendt til vannklosettet?

Booo!

(Latter og applaus)

Litt kort om Shaumbra visdom, vær så snill, vær så snill, ikke si disse kjedelige ordene … (publikum sier «Jeg vet ikke»). Jeg ba dere nettopp om å ikke si de ordene, og hva gjør dere? (Latter). Dere snur dere og sier dem. Ikke si disse kjedelige ordene. Dere kan på en måte pakke det inn hvis dere har behov for det, pakke det kreativt inn og si; «Adamus, det gjenstår å realisere svaret i vesenet mitt.» (Mer latter). Men vær så snill, ikke si disse ordene som ikke burde bli sagt på noen Shaumbra-samling.

Så, dagens spørsmål er, og dette er samtidig en slags gåte av et spørsmål. Det kommer til å forvirre sinnet, og det kommer til å fryde hjertet (Adamus humrer).

~ Dagens spørsmål

Hva er en egenskap – bare gi meg en, ikke en hel liste. Hva er en egenskap som ikke kommer til å være, åh … egenskapen kommer ikke til å være passende for en legemliggjort Mester. En egenskap som ikke kommer til å være passende.

Vel, føl litt inn i det før vi begynner å svare på det. Og del av gåten er at det er en egenskap som dere har strevet med. Det er en egenskap dere nesten har fryktet, men det er en egenskap som ikke hører hjemme i legemliggjort mesterskap. Hva er denne ene egenskapen?

Vel, det kommer til å bli en masse riktige svar, og så er det selvfølgelig mitt svar. Ja. Og hvis noen kommer til det som er mitt svar på dette, blir det en spesiell Adamus Pris, direkte ut av lomma til Cauldre (latter), siden Linda ikke har noen Adamus Priser.

Så la oss begynne. En egenskap som ikke har noen plass i legemliggjort mesterskap. Det kan være en egenskap – vel, det er det, for de fleste av dere – en egenskap dere har nå, men som dere ikke vil bære med dere inn i legemliggjort mesterskap. Hva er det? Linda med mikrofonen.

LINDA: Å du godeste. Å du godeste.

ADAMUS: Hallo kjære.

BONNIE: Hei.

ADAMUS: Ja.

BONNIE: En egenskap som du har nå, og som du ikke vil ta med deg videre?

ADAMUS: Ja.

(Hun nøler)

Ikke rist på hodet slik som det der, for jeg kan nesten høre ordene komme ut av munnen din. Bare finn på noe. Det er alltid en utvei, finne på noe, for dere finner ikke på det. Dere tillater noe å komme gjennom. Så la oss begynne på nytt. Jeg elsker for øvrig hatten din. Kan du ta med en til meg neste gang? (Litt latter).

BONNIE: Ok.

ADAMUS: Jada, jada. La oss begynne om igjen. Hva er en egenskap som du ikke vil ta med deg inn i legemliggjort mesterskap?

BONNIE: Være redd hele tiden.

ADAMUS: Det er ok. Ok. Ikke strålende, men være redd – hva er du redd for … jeg må gå bak dit. Hva er du redd for? Hva ville du være redd for?

BONNIE: Gjøre feil.

ADAMUS: Du kan ikke gjøre feil. Nei, du kan ikke gjøre feil. Hva med det? Det var en lettelse for alle. Dere kan ikke gjøre feil, bortsett fra Kerri (latter).

KERRI: Absolutt ikke!

ADAMUS: Og hun bryr seg ikke, så det spiller ingen rolle. Hvilke feil ville du være redd for å gjøre? Har du på deg stramt undertøy? (Noen roper «Å, nei!»)

BONNIE: Javisst.

ADAMUS: Det har hun, ikke bokstavelig, men metaforisk. På en måte alt under kontroll, ikke sant?

BONNIE: Selvfølgelig.

ADAMUS: Ja, selvfølgelig. Har du tenkt å gi slipp på det?

BONNIE: Det har jeg.

ADAMUS: Ja. Og?

BONNIE: Vel …

ADAMUS: Du ga ikke slipp.

BONNIE: Ikke enda.

ADAMUS: Så hva frykter du – døden?

BONNIE: Nei, selvfølgelig ikke.

ADAMUS: Nei, selvfølgelig ikke. Er du redd for å gå ut i offentligheten uten å ha på deg passende klær?

BONNIE: Å, det hadde vært en stor feil (Litt latter).

ADAMUS: Åh! Åh, det hadde vært en stor feil. Jada, jada. Ok (hun ler). Er du redd for å bli syk?

BONNIE: Nei, det er jeg ikke. Bare være … nei.

ADAMUS: Ok. Nevn noe annet som du kanskje er redd for.

BONNIE: Vel, som jeg sier, gjøre feil.

ADAMUS: Gjøre feil. Kan jeg komme med harde ord her? (Adamus humrer). «Virke dum.»

BONNIE: Ja, den er god.

ADAMUS: Den er veldig god. Men husk hva vi sa om intelligens forrige måned …

BONNIE: Uh huh.

ADAMUS: … Og om bevissthet. Det er ingen intelligens i bevissthet, så jeg antar det gjør oss alle dumme. Jada. Ok, fint. Så, redd. Det er noe du ikke vil ta med deg inn i legemliggjort mesterskap. Den er god. Sjokkerte jeg deg? Er du i sjokk?

BONNIE: Nei.

ADAMUS: Nei. Ok. Skulle du ønske at Linda ikke hadde gitt deg mikrofonen?

BONNIE: Ja.

ADAMUS: Ja. Ja. (Linda ler). Er jeg synsk, eller hva?

LINDA: Nei, det var ikke synsk! (Hun ler).

ADAMUS: Neste. Hva er den ene tingen du ikke vil ta med deg inn i legemliggjort mesterskap?

JENNIFER: Bry meg om hva folk tror.

ADAMUS: Bry deg – å, sier du det. Jada.

JENNIFER: Jada. Det er det store for meg.

ADAMUS: Kan du reise deg, og kan alle se på hvordan hun er kledd i dag? (Adamus ler). Er det ikke pinlig?

JENNIFER: Ja.

ADAMUS: Men denne frykten for hva folk tror.

JENNIFER: Ja, for i mitt tilfelle begynte jeg å gjøre ting som fikk folk skikkelig sinte, og hvis jeg lar det plage meg, så gjør jeg ikke det jeg egentlig vil gjøre.

ADAMUS: Ja. Hva …

JENNIFER: Så jeg måtte fortsette, selv om jeg var det sorte fåret og folk gjorde narr av meg bak ryggen min (hun ler).

ADAMUS: Det er faktisk moro på en måte, vite at folk snakker om en. Jeg mener, hadde det ikke vært fryktelig hvis det aldri var noen som snakket om deg? (Hun ler). Som «Horace, hvem? Aldri hørt om ham før. Han eksiterer ikke.» Hva gjorde du som var så sort-fårisk? Hva fikk folk til å snakke?

JENNIFER: Vel, jeg fikk mannen min til å slutte i jobben sin, og hele familien hans vendte seg mot oss.

ADAMUS: Å, hvordan er det for mannen din? Er dere fremdeles sammen? (Hun lager en grimase). Ikke så mye! (Latter). Jada.

JENNIFER: Knapt nok! (Hun ler).

ADAMUS: Der har dere det med konsekvenser (mer latter), som jeg glemte å nevne.

JENNIFER: Akkurat.!

ADAMUS: Ja, ja.

JENNIFER: Hvis jeg hadde brydd meg, så ville jeg gått glipp av en masse ting som skjedde som var bra, og …

ADAMUS: Akkurat.

JENNIFER: … skikkelig kule.

ADAMUS: Hva gjør han nå?

JENNIFER: Later som om han starter opp et firma.

ADAMUS: Åh! Later … (publikum sier «Åh»). Lytter han til disse … (hun rister på hodet «nei», og ler). Ok. Da går det bra.

JENNIFER: Nei, han vil ikke komme.

ADAMUS: Følg med døra. Følg med døra. (Hun ler). Mm. Fint. Så, bry seg om hva andre folk tenker i legemliggjort mesterskap. Folk flest vil tenke en av to ting. De vil tenke at du er helt sprø.

JENNIFER: Ja.

ADAMUS: Ja (hun ler). Eller de vil ikke se deg, noe som i grunnen er fint, for akkurat nå har dere alle denne evnen til å på en måte bli usynlige. Ja, dere praktiserer det hele tiden. Dere gjemmer dere. Så dere er skikkelig god på å være usynlige, ikke bli sett. Men ja, nå kan dere gjøre det bevisst når dere vil bli lagt merke til. Når dere ikke vil det, blir dere bare usynlige, for det er tider da dere bare ikke ønsker å forholde dere til andre. Men de kommer til å tro at dere er sprø.

JENNIFER: Ja.

ADAMUS: Det er faktisk – du burde få en pris for det. Jeg skal forklare om litt hvorfor jeg mener det. Du burde få en pris. Du vet, når vi gjør Mester-historier, som Memoirs of the Master, (Mesterens memoarer), er Mesteren alltid merkelig kledd, kledd i klær fra 1800-tallet. Og dere vet, folk flest ser ham ikke en gang. Kledd som Elvis som kjører en Cadillac fra 1959 (hun ler. De gjør snåle ting, for Mester gjør det av glede, på grunn av bevissthetshandlingen, på grunn av fargen, men bryr seg egentlig ikke, og en masse folk ser ham bare ikke. Eller, dere vet hvordan det er, dere ser noen som er snål, og …

LINDA: Å, det er her! (Litt latter).

ADAMUS: Dere ser noen … vel, nei, jeg snakker om utsiden nå. Her forventer dere det. Men dere ser noen som er snål på flyplassen, i butikken eller noe slikt, og hva gjør dere? «Mm, mm-mm (later som om han går bort), jeg ser ikke det. Jeg ser ikke denne personen. Jeg vil ikke at denne personen skal komme og snakke med meg.» Og dere vet selvfølgelig hva som skjer. Denne på en måte sprø personen kommer og snakker til deg, og du liksom; «Hvordan er jeg høflig?» Så, du er den sprø personen.

JENNIFER: Ja.

ADAMUS: Jada.

JENNIFER: Begge sider av familien.

ADAMUS: Begge sider.

JENNIFER: Jada.

ADAMUS: Å, jada, jada. Nei, det burde faktisk være en æresbevisning at de snakker om deg. Og det andre, som på en måte er trist, er at de ikke har bedre ting å gjøre.

JENNIFER: Ja.

ADAMUS: Så. Å, bra. Gratulerer. Takk (Adamus applauderer, og publikum slutter seg til). Takk for all sladderen, all bak-ryggen-snakket som du har forårsaket. Fint.

Så, hva vil du ikke ta med deg inn i legemliggjort mesterskap?

TAD: Yo no se (litt latter, og Linda gisper). Du snakker ikke engelsk …

ADAMUS: Akkurat, akkurat!

TAD: … jeg mener spansk, gjør du vel?

ADAMUS: Ja, ja (Linda gisper igjen.)

TAD: Det er en spøk. Det er en spøk.

ADAMUS: Ja, det er morsomt.

TAD: Nei, beklager. Jeg prøver bare å være morsom (litt mer latter). Jeg tror det – Jeg … tvilen er …

ADAMUS: Tvil.

TAD: Tvil.

ADAMUS: Det er noe fryktelig å ta med seg.

TAD: Ja.

ADAMUS: Men jeg må fortelle deg, beklager, men dere kommer til å ha rester, rester av tvil, hele resten av tiden deres på denne planeten. Du vet, det behøver ikke å påvirke livet, men du kommer til å huske tvil. Du vet, det har vært et slik stort forhold, på en måte en stor del av livet, så tvilen vil fremdeles være der, som; «Aaragh! Aaraghh! Hva er det du tror du gjør? Hvem tror du at du er?» Tvilen vil være der. Men du lærer å ikke bry deg så mye om den. Du lærer å spøke med den, og så løper tvilen tilbake til rottereiret sitt. Du vet, når du gjør narr av den. Jada, tvil. Hva er tvil?

TAD: Ikke stole på det du vet er riktig.

ADAMUS: Akkurat.

TAD: Jada.

ADAMUS: Hvor kommer den fra?

TAD: Frykt.

ADAMUS: Sinnet.

TAD: Jada.

ADAMUS: Jada. Jada. Og jeg skal komme med en uttalelse her. Få til denne butikken der borte (Adamus ler). Tvil er mangel på bevissthet. «CH-ch-ch» (gestikulerer til tre linjer) på T-skjorta. Tvil er bare mangel på bevissthet, mangel på klarhet. Når du har bevissthet, overstrømmer ikke sinnet deg med gamle minner om ting du har gjort galt, og som Bonnie sier, det å gjøre feil. Når du har bevissthet, er ingenting du noensinne har gjort noen feil. Det er simpelthen en opplevelse inne i skapelsen din. Så tvil vil fremdeles være der, og du vil faktisk på en måte nyte det på en merkelig måte, men den vil aldri overta deg. Fint. Godt svar.

TAD: Den er der, du gjenkjenner den, men du bare …

ADAMUS: Ja, denne skitne rotta er der …

TAD: … hold den der borte.

ADAMUS: … denne tvilen. Jada.

TAD: Skjønner.

ADAMUS: Og den vil prøve å skremme deg opp på en stol. Du vet, du er redd for at den vil komme og gnage av deg beina eller noe slikt. Det er som om; «Kom deg tilbake til rottereiret ditt! Jeg vet hvem du er. Du er mangel på bevissthet. Jada, du rotte-tvil, du!» Jada. Men tvil er egentlig bare, sagt veldig enkelt, er det bare mangel på bevissthet. Og det som skjer er at med mangel på bevissthet, har en et tomrom i det generelle vesenet. En har på en måte et tomt rom, og tvilen kommer inn og fyller det opp, og forteller en for et forvrengt menneske en er, og så går en til kirke (Adamus ler, og noen sier «åhh!») Fint.

TAD: Takk.

ADAMUS: En eller to til. Hva er det? Hva er denne egenskapen som du ikke vil ta … (Linda gir mikrofonen til Edith?

EDITH: Takk du vakre.

ADAMUS: … som du ikke vil ta med deg inn i legemliggjort opplysthet.

EDITH: Legemliggjort Realisering.

ADAMUS: Takk for at du korrigerer Cauldre (litt latter). Det er han som velger ordene. Tsk! Tsk! Tsk! En skulle tro han fikk det riktig eller all denne tiden (Edith ler). Fint. Så, takk Edith. Hva vil du ikke ta med deg?

EDITH: (hun nøler, og Adamus begynner å snorke, hun sukker). To hår på hodet mitt (litt latter).

ADAMUS: Jeg er en Oppsteget Mester, men jeg er helt forvirret (latter). Jeg er som om en kunne se T-skjorta mi – WTF (?) (mer latter). Hjelp oss å forstå, opplys oss eller forstå oss kjære Edith. To hår på hodet ditt som du ikke vil ta med deg. Hvilke to hår? Tror du at du skal ta med deg hår?

EDITH: Jeg kan ikke si «jeg vet ikke». (publikum sier «åhh», litt latter).

ADAMUS: Åhh! Vi lar … du brukte som en henvisning, ikke som en uttalelse, er det riktig? Noen sier «ja» og så «si ja»).

EDITH: Ja (mer latter).

ADAMUS: Edith, hva er det du ikke skal ta med deg inn i ditt legemliggjorte mesterskap? Hva skal du legge bak deg?

EDITH: Vemmelse.

ADAMUS: Over hva?

EDITH: Alt.

ADAMUS: Ooh!

EDITH: Eller hva som helst.

ADAMUS: Å, la oss sette oss ned og snakke (Adamus setter seg ned på scenen). Hva er det du vemmes over?

EDITH: Ingenting (litt latter).

ADAMUS: Dette fører ikke noe sted. Men hvorfor sa du vemmelse? Jeg tror det er noe vemmelig ved … du føler vemmelse. Vemmelse for hva? Så visst ikke for deg selv.

EDITH: Vemmelse når det gjelder … ikke … hvis vi som mennesker ikke forholder oss til hvem vi egentlig er og gjør vårt ytterste for å oppnå, at vi … og vet at vi også er Gud.

ADAMUS: Å, ok. Som om, utålmodighet i forhold til at denne reisen tar så lang tid.

EDITH: Riktig.

ADAMUS: Ok. Nå er jeg lettet. Takk. Takk. Ok, en til. Shaumbra Visdom. Kan dere spille om igjen denne Shaumbra Visdom tingen, slik at vi forsikrer oss om at vi virkelig er vise her? Det er tid for …

(videoen spilles igjen)

Nå er det tid for Shaumbra Visdom! Vil du dele visdommen din?

Jada!

Eller sendes til vannklosettet?

Booo!

Fint. Vel, det forfrisket på en måte denne visdommen. Ja. Å, jada, den vise.

JOE: Sannsynligvis tvil.

ADAMUS: Tvil er allerede sagt.

LINDA: Søren!

JOE: Ok.

ADAMUS: Kan du spille dette en gang … (Adamus humrer) Fort, fort. Kom frem med noe annet.

JOE: Um …

ADAMUS: Si hva som helst, hva som helst, hva som helst (hvisker). Hva vil du ikke ta med deg inn i legemliggjort Realisering?

JOE: Sinne.

ADAMUS: Sinne. Faktisk, ja og nei. Ja og nei. Det var faktisk et veldig bra svar. ‘Sinne når du blir sint på deg selv på grunn av’ hører ikke hjemme der. Men sinne som du har det moro med, er på en måte morsomt. Sinne er noen ganger bare at lidenskap kommer frem, og noen ganger uttrykkes – dere vet, når dere dumper sinnet deres på andre folk, og når dere er lei for det etterpå. Men sinne er faktisk greit i legemliggjort Realisering. Hvis en gjør det med et smil, er det greit. Kan du forstå det? Kan du forstå det å ta med deg sinne?

JOE: Så absolutt.

ADAMUS: Jada. Og det betyr ikke å la det overvelde deg eller utagere det. Det betyr bare «Ah! For en fornemmelse, sinne. Åh!» Jada. Hva kan du bli sint på? Ikke se på meg (Adamus ler). Det var dette høkeblikket! Hva kan du som Mester blir sint for?

JOE: På meg selv. Å, som Mester?

ADAMUS: Ja, som Mester.

JOE: Den måten folk oppfører seg på.

ADAMUS: Bifallsavdelingen her borte sier; «Massebevissthet! Massebevissthet!» til alt det jeg spør om.

JOE: Jada.

ADAMUS: Alt.

JOE: Ja, det måten folk oppfører seg på.

ADAMUS: Akkurat. Du vet, en blir litt sint på det. Du vet, en er ute og kjører rundt, en blir frustrert over trafikken, eller det å forholde seg til noen som ikke har peiling, noen som er veldig ubevisst. Jada, sinne er faktisk ok, men det er en annen form for sinne. Det er på en måte et Mester-sinne. Det er faktisk underholdende på en måte, for det som skjer – alle dere må lytte til denne andre delen, ikke ta det ut av kontekst, bare den første delen – det blir fort transformert til visdom, veldig fort, for du er Mester. Så du har dette sinnet, denne personen gjør deg skikkelig sint, eller trafikken eller forholder deg til – Cauldre forteller meg det – kundeservice på telefonen. Selvfølgelig ikke Crimson Circle, men andre folk. Linda; forholde deg til flyselskapene dine.

LINDA: Jada, United! Jess! (Litt latter).

ADAMUS: Så, sinne. Men plutselig er det liksom som om; «Å! Jeg er så sint!» Og så føler dere plutselig på en måte transformasjonen, og dere føler denne brottsjøen av energi, for sinne bringer energi.

LINDA: Mmm.

ADAMUS: Dere føler en brottsjø av energi, og så er det liksom; «Åh! Det er veldig morsomt.» Dere vet, så skjønner dere på en måte det morsomme i det.

JOE: Du mener, når de setter deg på ignorer?

ADAMUS: Jada, jada (litt latter). Akkurat. Jada. Du snakker om kundeservice, eller livet generelt? (Mer latter).

JOE: Kundeservice, favoritt-flyselskapet.

ADAMUS: Setter deg på venting. Jada, jada. Ja. Slik er det.

JOE: Ja.

ADAMUS: Fint. En til. Takk. Den var bra.

LINDA: Ok, en til.

ADAMUS: En til. Hva vil du ikke ta med deg – jeg har tjue spenn til denne …

LINDA: Uh-oh.

ADAMUS: … hvis du er nær.

LINDA: Å, det er hun kanskje.

ADAMUS: Det behøver ikke en gang å være riktig.

MARY SUE: Ok.

LINDA: Det er det kanskje!

ADAMUS: Tjue spenn.

MARY SUE: Adamus som læreren min (mye latter).

LINDA: Ohh! Ho, ho, ho, ho! Oh, ho, ho!

ADAMUS: Du vet …

MARY SUE: Men Adamus som min likemann.

ADAMUS: … det er ikke det riktige svaret, men … ikke det riktige svaret, men du får tjue for å være innsiktsfull (litt applaus). Åh! Nei, den er faktisk god. Den er faktisk god, for dit vi går er det ingen flere lærere. La meg være guide av og til.

MARY SUE: Og jeg vil kjenne deg som likemann.

ADAMUS: I den bibelske betydn- … nei (latter).

MARY SUE: Og ha det veldig moro.

ADAMUS: Akkurat. Du vet, jeg er egentlig ikke her for å være lærer. Det er mer til irritasjon (Adamus ler). Fortelle historier, distrahere, få dere sinte på meg, og … dere gjør det selv. Det er riktig. Og når dere forstår at jeg ikke er her for å undervise dere, at dere ikke trenger det, å, da setter du deg selv fri, og da kan vi virkelig være kompiser.

MARY SUE: Det ser jeg frem til.

ADAMUS: Jada. Jada. Jeg skal skaffe deg et gjeste-pass til Klubben for Oppstegne Mestre.

MARY SUE: Takk.

ADAMUS: Det vil bare føles som om du er død i rundt 24 timer (mer latter). Men, du vet, på den ene siden kommer du bare til å være der for å nyte …

MARY SUE: (ler) Det høres ut som en fantastisk ferie!

ADAMUS: Akkurat. Kuthumi ville være der. Vi ville hatt det moro. Fint. Takk.

MARY SUE: (ler) Ok.

ADAMUS: Så mikrofonen til Linda. Alle svare er gode og riktige. Shaumbra Visdom blir bedre. Det er vanskeligere for meg å leke med dere (Adamus ler) i løpet av Shaumbra Visdom, for dere har gode svar nå. Før var det så lett å – knips! – på en måte slå dere ned og få dere forbannet.

~ Adamus’ Svar

Så, her er det, og jeg vet at det er i alles tanker, men ingen har sagt det. Ingen har sagt det, og når jeg sier det, kommer dere til å si; «Ah, jada!» Jeg mener, det er nesten for nært. Hva vil dere ikke ta med dere inn i … jeg skulle nesten ønske vi hadde en trommevirvel. Har vi en trommevirvel?

LINDA: Åh! (publikum begynner å slå seg på lårene som en trommevirvel).

ADAMUS: Takk. De gjorde det øyeblikkelig. Så, det du ikke vil ta med deg inn i oppsteget mesterskap, er kjedsomhet.

LINDA: Mmm! (noen roper “Ja!”, litt applaus).

ADAMUS: Jada. Ser dere hvor enkelt det var?

Vel, faktum er at dere på en måte kjeder dere akkurat nå. Dere er på en måte i dette midt imellom. Dere prøver å finne ting som kan piffe opp livene deres. Dere prøver å finne lidenskap, prøver å gå tilbake til den gamle lidenskapen – glem det. Det kommer ikke til å skje.

Det er sannsynligvis en av tre på topp klagene når det gjelder hele denne tøffe oppvåknings-prosessen, tap av lidenskap – «Hva skal jeg finne på?» - og så begynner dere å projisere gråheten deres inn i fremtiden, noe dere ikke bør gjøre, for dere projiserer det fra et menneskelig sinn. Det er som om dere projiserer fra de gammeldagse projektorene på veggen. Ja, nå har vi moderne TV-er, så ikke projiser gråheten inn i det legemliggjorte mesterskapet ditt.

Dere har mistet lidenskapen for en stund, og det var en viktig del av hele denne forandringsprosessen inn i legemliggjort mesterskap. Den måtte nesten gjemme seg for dere, den gamle, menneskelig lidenskapen, for dere prøvde å gå tilbake til den, og det er ikke derfor dere er her. Den gamle, menneskelig lidenskapen kan ha vært hva som helst – hjelpe gamle og syke. Den kan ha vært å synge i et kor. Den kan ha vært å skape, male, noe slikt, hva det enn var, bare ta en spasertur for dere selv. Men det forsvinner på en måte. Og så går dere inn i tiden med gråhet, kjedsomhet, kjedelig, skikkelig kjedelig, for dere gir slipp på en masse gamle ting, og det har ikke fylt seg med farge og liv og energi enda. Dere måtte på en måte gå inn i energi-tomhet som dere så gjorde til en energi-gråhet, og til og med kjedsomhet på en måte, før vi går til det neste steget der det er absolutt lidenskap, men ikke slik dere noensinne har kjent som menneske på denne planeten.

Lidenskapen dit dere skal er veldig annerledes. Jeg vil nesten ikke prøve å beskrive den en gang, for det ville menneskeliggjøre den. Lidenskapen – av mangel på bedre ord, er å bare være, og hun skriker allerede der borte (Adamus ler). «Skriiik! Denne presentasjonen er så kjedelig Adamus.» (Litt latter).

Dere kommer ikke til å ta med dere denne kjedsomheten, og dere kommer til å prøve, og dere kommer til og med til å prøve å projisere gråheten inn i alt dette med legemliggjort mesterskap, og det kommer ikke til å passe.

Mennesket er grått. Massebevisstheten er grå. Det er på en måte denne – vel, bare føl litt inn i det. Massebevissthet er alle kollektive tanker til menneskeheten noensinne. Det er på en måte grått og kjedelig, og det kommer virkelig til å fremstå som grått og kjedelig når dere er ferdige med integrasjonsprosessen, for livet kommer il å være fylt av veldig mye – av mangel på bedre ord – farge, dybde, 3D, men 100D. Det kommer til å være veldig fylt av undring.

Du kommer ikke til å kjede deg som legemliggjort Mester. Punktum. Det kan du ikke. De to ville aldri, aldri fungere sammen.

Til tider kommer det til å være oppkvikkende til det punktet da dere vil at det skal senke farta. Til tider kommer dere til å føle at det er så overveldende med bare ren lidenskap – selv om det ikke skjer noe, men ren lidenskap – at dere føler dere kommer til å eksplodere. Den fysiske kroppen og sinnet kommer til å eksplodere, så fylt.

Vel, det som er kult og interessant, er at vi har hatt en masse forberedelser, energi-forberedelser de siste årene, slik at kroppen vil være i stand til å håndtere det. Og den kommer ikke til å blåse i stykker. Til tider vil det føles slik, energirik, til og med energioverveldet. Når vi går inn i hele forståelsen for hva energi er og hva skapelse er, vil det komme til deg. Akkurat nå kan dere ikke en gang forestille dere det på den menneskelige måten, men det kommer til å komme til deg Og til tider, fordi du er menneske og Mester, kommer det til å overvelde mennesket. Men på grunn av alt det arbeidet vi har gjort frem til nå, kommer det ikke til å overvelde sinnet. Det kommer til å rive litt i dere, men det vil ikke overvelde kroppen eller sinnet.

Akkurat nå beveger dere dere fra en slags gråhet og mangel på lidenskap og litt kjedsomhet – en masse kjedsomhet, det er en masse kjedsomhet der ute hos Shaumbra – og det jeg kan kalle for et kjedelig liv. Dere beveger dere bort fra det, for dere beveger dere også bort fra massebevisstheten. Og dere kommer til å forstå, og det kommer til å være trist til å begynne med, massebevissthet er kjedelig, veldig kjedelig. Og dere kommer til å se, dere kommer til å observere livet, massebevisstheten, folk, og lure på hvordan dere har overlevd i denne kjedsomheten, i slik fullstendig kjedsomhet. Og så kommer dere til å se på dere selv og lure på hvorfor dere har vært så forbannet kjedelige – jeg mener, seriøst kjedelige, jeg mener, dere er seriøse, og det gjør dere kjedelige, og kan også føre til noen sirkulasjonsproblemer. Hvorfor dere har vært så forbannet kjedelige, og dere blir filosofiske og dere blir fulle av en masse makyo, og dere blir nedstemt. Det er bare kjedelig! Og så gjør dere kjedelige ting som å bare sitte der hele dagen (litt latter når Adamus begynner late som om han kjeder seg), «Hvor er energien? Adamus sa at energien kom» (latter).

Se på det på denne måten; Hvis du var energi, ville du vært sammen med deg? (Mer latter). Fint! (noen sier «Åh, ja»). Og i stedet for å virkelig åpne opp og blomstre og være fargerike, har dere på en måte bare tillatt dere å bli skikkelig gråååå. Og hva gjør en når en blir skikkelig grå? Hva?

LINDA: Hvilken farge har du på deg? (Jakken hans er grålig).

ADAMUS: Sort! (Og noen roper «grå»). Åh! (latter). Fort! Fort! Gjemme seg bak treet! Å nei! Bruk litt farge (mer latter).

Dere kommer til å forstå hvor grått det har vært i livene deres, og dere kommer til å si; «Jeg vil ikke ta det med inn i legemliggjort opplysthet.» Og dere behøver ikke å bekymre dere, det kommer ikke til å være der.

Som legemliggjort Mester kommer dere til å være veldig sensitive og bevisste på ting, og noen ganger vil det plage dere å være i en kjedelig verden. Men så, hva vil dere gjøre? Dere vil stoppe opp, trekke pusten dypt, «Jeg Eksisterer», og dere vil bare skape. Dere vil male på et grått lerret, og det grå lerretet er ikke deres. Det er livet. Det er livet.

 

Så det dere ikke vil ta med dere. kjedsomhet, gråhet, tristhet. For de av dere som på en måte sitter fast i tristhet akkurat nå, dere har gått i en trist sirkel, ikke en gang noen morsom sirkel. Det er faktisk ikke en gang en sirkel, Dere er ikke en gang så gode. Dere fullfører ikke sirkelen (litt latter), for dere fortsette å vandre. Dere vandrer på en måte rundt, går i en sirkel som aldri blir fullført. Det er trist. Jøss!

Så for de av dere som sitter fast i trist akkurat nå, ta det ut av …

LINDA: Ooh! (Litt latter).

ADAMUS: … og trekk pusten godt og dypt, for moroa begynner. Det må den. Det finnes ikke noe slikt som et kjedelig/trist menneske eller en kjedelig Oppsteget Mester. Det er noen Oppstegne Mestere som er litt morsommere enn andre (latter når Adamus strutter), men det er ingen …

SART: Noen vi kjenner?

ADAMUS: … som er kjedelige … jada, «Noen jeg kjenner?» sier Sart. Vel, Kuthumi, Kuthumi.

Ok, la oss trekke pusten godt og dypt på det. Vi går utover kjedelig og det å være så seriøse.

Dere vet, hele denne spirituelle reisen har ingenting å gjøre med å være seriøs. Den har alt å gjøre med å være litt sprø og modig og vågal. Men ikke seriøs. Så kom dere ut av det kjedelige undertøyet. T-skjorte tid (litt latter).

Hvis jeg bare kom med en St. Germain forelesning, vil det ikke hatt samme virkning.

LINDA: Nei, nei. Det er jeg sikker på.

ADAMUS: Jada, nei. Neste tema. Ok, la oss trekke pusten godt og dypt på det. Neste tema, når vi nå begynner å bringe litt farge inn i livet. Linda, kan du hjelpe meg med buksene mine? (Latter).

LINDA: Ja, ja. Takk..

ADAMUS: Neste tema. Ser dere, dette er moro. Det er ikke kjedelig.

(Pause mens Linda fikser batteriene hans)

LINDA: Du ødela det (hvisker). Ok, gi meg litt tid.

ADAMUS: Faktisk så er dette veldig morsomt (litt latter). Cauldre liksom; «Vær så snill, få det gjort fort.» Jeg har det moro.

LINDA: Løsne litt på undertøyet ditt (litt latter).

ADAMUS: Ferdig? Slutt med det der!

LINDA: Nei! Det sitter fast. Der. Nå er det gjort.

ADAMUS: Fint, takk. Neste tema. La oss snakke litt om …

LINDA: (retter på klærne hans). Jeg prøver å hjelpe (latter). Jøss!

Energi og Liv

ADAMUS: La oss snakke litt om energi og liv. Dere har kanskje aldri tenkt på dette før, men det er stor forskjell mellom energi og liv. Hvis dere kommer i diskusjon med folk flest, sannsynligvis også Shaumbra flest, vil de tro at liv er energi, og det er det ikke. Overhodet ikke.

Energi er ikke en gang livskraft. Dere vet, en masse folk snakker om ‘livskraft-energi’. Det finnes ikke noe slikt. Det er ingen prana som flyter overalt. Det er energi som er der, uaktivert og gjør ingenting, og det er ikke intelligens, den har ingen agenda, og den beveger deg ikke. Du beveger den.

Når det gjelder energi tenker folk – «den ligger i lufta.» Nei, det er oksygen. Det er ikke energi. Det er en misoppfatning om at energi er liv, og det er det ikke. Og det er når ting er kjedelig dere tror at energi er liv, og det er når ting kontrollerer livene deres, fordi dere stoler på energi. Dere er avhengige av energi.

Energi er helt annerledes enn liv. Folk tror for eksempel at liv er å ha penger. Nei, det er energi. Det er bare energi. De tror for eksempel at musikk er liv. Nei, musikk er bare energi. Kan vi sette på litt musikk? Første sporet tror jeg, av den musikken dere spilte før vi gikk på lufta forteller Cauldre meg. Så la oss lytte til dette en liten stund for å komme med et eksempel.

(Musikken begynner)

Denne musikken som spiller er bare energi.

Jeg vet jeg har sagt at energi bare er kommunikasjon. En kommunikasjon. Det er alt det er, enten det er å kommunisere som musikk eller det er å kommunisere som lys, eller det er å kommunisere som penger. Det er bare kommunikasjon, alt dette. Og det skjer ingenting med den energien, som bare er kommunikasjon, før du er tilstede, før der er bevissthet. Ingenting. Det er liv.

Når bevissthet møter energi, når bevissthet tillater, når den er tilstede – Jeg Er Her – begynner plutselig energien å bevege seg, og vi har liv. Takk for musikken. Det var energi. Det er ikke liv.

(Musikken stopper)

Folk misforstår liv som å ha en masse energi. Det er det ikke. Det er det ikke. Energi er bare energi. Og dette er et veldig enkelt, men veldig viktig poeng for dere som Mestere, å forstå at det er energi her. Det er ikke gruppe-energi. Det er ikke prana.

Dere vet, jeg forstår hva de mener når de snakker om prana – dere vet, prana, livskraft energi – men det vil ha en til å tro at det er noe der ute som de vil ha eller trenger, og de prøver få den inn hit for å gjøre seg selv lykkeligere eller bedre eller hva det nå er – friskere. Slik er det ikke. Jeg har sett etter. Jeg har sjekket. Jeg har spurt over hele universet; «Har du sett prana? Har du sett prana?» Og selvfølgelig, da jeg dro til new age ashram; «Å, ja. Det er prana overalt» (sagt med indisk aksent). Men det er det ikke. Det er det virkelig ikke. Der er energ- …

LINDA: Gjør det igjen! Gjør det igjen! (Litt latter).

ADAMUS: Aldri mer (mer latter). Aldri mer.

Energi er overalt, og den er din. Den er ikke hennes, den er din. Dette er veldig viktig å forstå. Det er din energi. Den er ikke der ute. Den er ikke i lufta. Den kommer ikke fra en annen galakse. Den er rett der. Den skal ikke deles heller. Aldri, aldri. Del aldri energien din. Enda en T-skjorte. Vi trenger denne butikker der borte. Del aldri energien din. Og jeg vet at det høres fryktelig ut, for folk gir liksom alltid energien sin bort. Hvorfor skulle du gjøre det? Og du kan ikke. Du kan ikke gi henne energien din. Du kan inspirere henne til å bruke sin egen energi, bare ved å være tilstede – gløden din, potensialet ditt – men du kan aldri gi henne din. Og du kan aldri egentlig ta hennes. Du kan late som det, men det er en helt annen historie.

Det er energi overalt og den er din. Den venter på deg. Den bare venter. Den er bare i et ventemønster uten noen agenda, ingen intelligens. Den er i tjeneste for deg.

Når du er tilstede, når du har sagt; «Jeg skal være livet mitt, i livet mitt, skaper av livet mitt», når du er så forpliktet og du har så mye lidenskap for å være her, kommer plutselig energien din til liv. Den skaper … nei, ta det tilbake. Energien er nå i tjeneste for deg, og den vil legge til rette skapelsen din i det livet du drømmer om og velger.

 

Misforstå aldri igjen energi som liv. Liv er når du er tilstede, når du ikke lenger er trist, når du ikke lenger er på denne endeløse søken etter en eller annen slags mening med livet, når du ikke lenger kjeder deg, når du velger å være i skapelsen din. Det høres ganske åpenbart ut – å velge å være i skapelsen din – men folk flest er ikke det. (a) De anerkjenner ikke at «Dette er min skapelse,» (b) de forstår ikke energi. De jobber fremdeles for den i stedet for å la den jobbe for dem. Og folk flest er ikke fullt og helt tilstede, noe som betyr bevisst «Jeg Er den Jeg Er. Jeg Er Her, for jeg har valgt å være her.» Boom! Nå forandrer energiene seg. Energien din forandrer seg. De trer umiddelbart i tjeneste for å hjelpe til med å skape den opplevelsen inne i skapelsen din. Så enkelt er det.

La oss trekke pusten godt og dypt på det. Så enkelt er det. Jada.

Energi er ikke liv. Energi støtter livsopplevelsen. Igjen, et veldig enkelt poeng, og noen av dere sier; «Vel, jada. Det er liksom åpenbart.» Men kan dere nå leve det? Vil dere leve det? Og det betyr å komme dere ut av det grå og triste, komme tilbake til virkelig lidenskap. Ikke den gamle, menneskelig lidenskapen, men den virkelige lidenskapen som er; «Jeg skaper. Jeg opplever.» Det er det hele. «Jeg skaper skapelsene mine, og jeg kan gjøre det mens jeg er i massebevissthet. Mine skapelser, og så kan jeg oppleve dem.»

Dere slutter å fundere på; «Vel, hvorfor fungerer aldri noe for meg?», og, «jeg vil ha overflod, men det har jeg ikke, «fordi dere fremdeles likestiller energi og liv, ser på det som det samme. Dere tenker fremdeles at energi er liv. Det er det ikke. Du er livet. Tillat nå energi å tjene skapelsene dine. Fint.

God og dyp pust på det. God og dyp pust.

Jeg føler noen spørsmål angående dette, men jeg vil ikke svare på dem. Nei, for jeg vil ikke at det skal bli mentalt. Det er veldig enkelt. Energi er ikke liv. Det er to forskjellige ting. Liv oppstår når bevissthet er tilstede, energi trer så i funksjon for dere, og dere har dette som dere nå kaller for liv. Liv behøver ikke å være i en fysisk kropp.

Denne fysiske kroppen er for øvrig ikke liv. Dere sier; «Vel, jo, jeg er i live.» Men den fysiske kroppen er ikke liv. Den er energi. Det er det hele. Det er energi i form av en kropp.

Så tenker dere; «Vel, greit, det er tankene mine – de tankene som går gjennom sinnet mitt. Det er liv. «Nei, det er faktisk bare energi. Sinnet er intet annet enn en energiinkubator, og det skaper tanker. Det kverner kontinuerlig rundt på tanker, men det er ikke liv.

Å være i tankene deres er ikke liv. Du er bare et driv av energi når du er i tankene dine (liten pause). Gir det mening? (Stillhet). Alle har dette store «hva?» utrykket (litt latter). «Hva var det han nettopp sa?»

Jeg sa: Nyt livet, greit? Slutt å være så tørre. Greit, jeg skal begynne å plukke på tørre folk blant publikum. Jada.

LINDA: Oh, nei!

ADAMUS: Å, jo, jo. Ikke i denne sesjonen, men neste.

LINDA: Åhh! (Publikum sier også “åhh!” og litt latter).

ADAMUS: Ikke vær kjedelig kledd. (Adamus humrer). Ikke se kjedelige ut. Dere vet, dette kjedelige utseendet?

LINDA: Hva er det kjedelige?

ADAMUS: Ja, kom opp hit. Du klarer det. (Adamus humrer).

LINDA: Nei, du kan gjøre det (latter). Jeg er ikke kjedelig.

ADAMUS: Hvem vil se kjedelig ut på scenen? Hvem er skikkelig bra på det? Ahh! Ahh! Du er ikke kjedelig. Å, men du kan spille det.

TAD: Jeg kan få det til.

ADAMUS: Du kan få det til. Ok (hun demonstrerer).

Å, det er ganske bra. Jeg skulle akkurat til å si; ser ikke det akkurat ut som mange folk som vi kjenner? (Latter). Gjør det en gang til (hun gjør det igjen). Nei, hvis du ikke har noe imot at jeg korrigerer deg, så har ikke en kjedelig person så mye uttrykk. Ok (hun gjør det igjen, og Adamus humrer). Det er kjedelig. Ok.

Og nå det motsatte, å være bevisst og tilstede, være i live (Tad demonstrerer det).

TAD: Jeg Er Her.

SHAUMBRA 2 (kvinne): Hva var det? Hva var du?

TAD: Her.

SHAUMBRA 2: Hva var det?

TAD: Jeg Er Her.

LINDA: Når skal du gifte deg? (Latter).

ADAMUS: Fin distraksjon! Fin distraksjon! (Adamus ler). Jada. Å, og du smiler fremdeles av det.

TAD: Jada!

ADAMUS: Å, fint, fint.

TAD: Vi har ikke giftet oss enda, så …

ADAMUS: Åh! Ok. Nei, dere to vil … (mer latter) Hvordan kan en uansett la være og elske henne, alltid? (Applaus). Fint. Takk. Takk. Noen andre som vil være kjedelige?

SHAUMBRA 3 (Kvinne): Linda, se skulende på ham.

LINDA: Henrietta vil.

HENRIETTA: Meg?

ADAMUS: Vil du spille kjedelig? Vi må gi alle der ute – noen av dem er … de som ikke er engelsk-talende, «Hva er kjedelig (dreary)? Jeg forstår ikke dette ordet ‘dreary’.» Så la oss gjøre det for dem som et eksempel (Henrietta demonstrer et veldig kjedelig uttrykk). Tenk tilbake på din barndom (latter og hun fortsetter med et veldig kjedelig uttrykk). Uff! Det er ganske så bra. Det er et godt kjedelig uttrykk (applaus). Jada. Jada. Og nå er du bare en sprø, legemliggjort Mester. (Nå blir hun veldig livlig, mer latter). Det er slik en liksom går bort fra (latter). Hun er i kjøtt-avdelingen i butikken og gjør dette, og … (Adamus humrer). Noen andre som vil demonstrere kjedelig for alle lytterne online i dag?

LINDA: Edith! (litt latter).

ADAMUS: Hun kommer til å bli sint på deg.

LINDA: Oh!

EDITH: Jeg er ikke sint.

ADAMUS: Vil du gjøre kjedelig?

EDITH: Nei (litt latter).

ADAMUS: Edith! (Publikum begynner å chante «Edith! Edith! Edith!») Edith, de vil at du skal gjøre kjedelig. Opp med lysene litt. (Publikum fortsetter å chante, og Edith lager en grimase og gestikulerer). Det er kjedelig! Hun gjorde det! (Mye latter, hun reiser seg). La meg hjelpe deg frue.

EDITH: Takk snille herre.

ADAMUS: Ja, ja. Vil du sitte?

EDITH: Nei takk.

ADAMUS: Du gjør kjedelig stående. Ok.

EDITH: Jeg håper det.

ADAMUS: Trist, grå, kjedelig (hun demonstrerer). Åhh! Gjør det igjen. Hvor er kamera? Å, det røde lyset der. Det ser litt redd ut (litt latter).

EDITH: Beklager.

ADAMUS: Bare tørr, grå (hun setter opp et trist fjes). Det er ganske bra Edith. Det er ganske bra. Jada, jada. Takk (litt applaus). Vel, du er tilstede, og nå er du i livet, ditt liv. Hvordan er det? (Hun begynner å sette opp et ansikt) Det ser trist ut Edith. (Latter).

EDITH: Jeg tenkte bare på at jeg skulle ønske at jeg var rik i stedet for å se flott ut (mer latter).

ADAMUS: Vel, jeg er glad du valgte et godt utseende. (Adamus ler). Hvorfor ikke begge deler?

EDITH: Jeg elsker begge deler.

ADAMUS: Kan du bare – du vet, vi snakket i dag. Den største grunnen til at vi ligger foran skjema, er Tillate. Du fortsetter å snakke om overflod. Kan du ikke bare tillate det?

EDITH: Selvfølgelig.

ADAMUS: Så gjør det.

EDITH: Ok.

ADAMUS: Ok, kom tilbake. Jeg vil ha hundre spenn neste gang (litt latter). Ja, det er overflod. Bare en får …

LINDA: Hun gikk tilbake til trist (latter).

ADAMUS: Takk, Edith.

EDITH: Det er greit. Takk kjære.

ADAMUS: Takk. Fint. Så la oss ta – jeg tror lytterne, seerne, får litt peiling på hva dreary (trist/kjedelig) er.

Det er ingen … dere vet, vi hadde en serie om Kharisma for en tid tilbake. Dere vet, kharisma er når du er tilstede, når du er bevisst, du er i skapelse. Det er liv. Det er liv. Så kommer energien inn – svussjjj! – og det er slutt på alle samtaler om overflod. Jeg klarer nesten ikke å vente … det vil bli en dag å feire.

EDITH: Ja.

ADAMUS: Jeg skal kjøpe kake og champagne til alle når vi endelig kan begrave samtalene om overflod, for noen av dere er fremdeles avhengige av det. Dere elsker det. Jada. Dere liker fremdeles dette som mangelen på overflod gir dere. Jeg går ikke inn på det nå, men la oss trekke pusten dypt. Vi skal få slutt på disse samtalen, og leve som sanne, legemliggjorte Mestere. Neste.

La oss trekke pusten dypt, og vi skifter gir igjen. Men et stort gir.

La oss trekke pusten godt og dypt. Det er merabh-tid.

LINDA: Ahh!

ADAMUS: Nå kan dere alle legge dere til å sove. «Å, jeg kjeder meg slik i dag». (Litt latter). Ja, det er sant. Jeg vil plukke ut kjedelig folk på workshoper og arrangementer. Det er ikke rom for det på samlingene våre. Det er ikke rom for det.

KERRI: Amen! (Latter).

ADAMUS: Jeg hørte et «Amen» fra publikum! Amen! (Publikum roper «woo!» og applaus). Det er mye morsommere å ha lidenskap inne i skapelsen deres. Det tiltrekker en masse energi. Det er mye mer moro å bare nyte livet. Slutt å holde tilbake. Så jeg vil plukke ut kjedelig folk. Jeg vil jobbe sammen med Linda. Vi skal skaffe en kjedelig-pris (litt latter). Det er bare en liten grå nål (mer latter).

LINDA: Å, det kan jeg gjøre.

ADAMUS: Skaff en grå nål. Det er ikke lenger rom for det her inne. Det er ikke noe rom for dette – dere vet, alle dere, alle dere, uten unntak, har dette; «Jeg må gå denne lange lidelsesveien på jakt etter den Hellige Gralen.» Dere vet, hvis dere bare hadde stoppet opp for å se, så var denne Hellige Gralen der hele tiden. Og dere dro på denne triste søken, og jeg håper dere vil skrive bøker om det og spøke om hvor grå og kjedelige dere var i hele denne gudsforlatte søken etter noe som var rett der! Jeg er overrasket over at dere ikke snublet i det på underveis i søken deres.

La oss trekke pusten dypt og tillate. «Jeg Er den Jeg Er. Jeg er en forbannet skaper, og jeg har det morsomt i skapelsene mine.»

Nok sagt, tid for merabh. Musikken er klar, la oss trekke pusten dypt når vi går over … eh, inn i musikken (litt latter).

(Musikken begynner)

En vet aldri. En vet aldri. La oss bryte ut i Kool-Aid(?) (Publikum sier «Åhh»). Åhh! Åh! (Adamus ler). Det er ikke kjedelig, er det vel? Alt annet enn det.

Merabh

La oss trekke pusten godt og dypt, og jeg vil be dere om å notere dere noe som skjedde under distraksjonen i dag. Det var litt god informasjon, men det var noe annet som skjedde.

La oss trekke pusten godt og dypt. La oss bare tillate et øyeblikk her, mens musikken spiller.

God og dyp pust. En masse latter her i dag. En masse god latter.

Spirituelle samlinger burde bare handle om latter. Jeg mener, nesten alle, kanskje litt seriøsitet, men neste bare latter. Det morsomme er at som legemliggjort Mester, kommer dere til å le masse av hvor triste/kjedelige dere var (Adamus humrer). Ja, dere vil virkelig si; «Hvorfor tok jeg det på meg, denne seriøsiteten, disse over-hellige greiene?» Vel, fordi det er det massebevisstheten har sagt at dere skal gjøre.

Dere vet, Kuthumi, jeg elsker Kuthumi. Han er et slikt eksempel på å gå fra å være det tørreste mennesket som noensinne har gått på denne planeten. Virkelig, den – åh! – så seriøs, og alt handlet om regler og om å gjøre foreldrene sine glade. En av de tristeste tingene dere kan gjøre, er å prøve å gjøre foreldrene lykkelige. Det neste er å prøve å gjøre barna lykkelige. Jada. Det har – for alle dere som lytter online – det er et stort «Å, jada». (Adamus humrer).

Kuthumi var veldig kjedelig. Jeg mener, han kunne tømme en hel bar hvis han gikk inn, men det gjorde han aldri, for han var for kjedelig til å gå på bar (litt latter). Han ville ha tømt hele baren for alle ville bare ha fornemmet det. Dere vet, han ville ha begynt å stille alle disse spørsmålene; «Vel, hva er det i denne drinken? Og hva er det? Og hva vil det gjøre med meg? Og er det lovlig? Og …» Tørre spørsmål. Bare drikk den f-drinken Kuthumi! Bare drikk den! (Latter).

Men er det ikke slik mange av dere har vært på denne spirituelle reisen? «Vel, hva skal jeg gjøre? Hvordan kommer dette til å bli? Hva er det neste? Gjør jeg dette riktig? Hvor er håndboken som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre?» Bare gjør det! (Mer latter).

Kuthumi var så tørr …

PUBLIKUM: Hvor tørr var han? (Mer latter).

ADAMUS: Han var så tørr at han kunne gå inn i – dette er en sann historie – han kunne gå inn på en bordell, et horehus, og få alle til å sovne. Alle bare falt i søvn. Vel, han kunne begynne med å spørre; «Har du noen sykdommer? Og har du noen, du vet …» Aagh! «Hva spiste du til frokost i dag?» Bare gjør det Kuthumi! Bare gjør det!

Uansett, la oss trekke pusten godt og dypt.

Han kom over det å være tørr, og så ble han et lys. Han ble et ekte lys fylt av glede, ble aldri mer seriøs, var alltid i øyeblikket, alltid i glede, aldri mer så fastlåst i sinnet, ble aldri mer belærende, ble aldri kjedelig. Still ham et spørsmål – dere kan stille ham et seriøst spørsmål – og han ville fortelle deg en vits, for dere forstår, han visste hva som egentlig foregikk. Når noen kom og sa; «Mester, hvor er veien til opplysthet?» Ville han fortelle dem en vits om noe helt annet. Og det ville distrahere dem nok til at de sluttet å være så seriøse. Det er ingen vei. Det er ingen vei til opplysthet. Alt er bare å Tillate. Det er det hele.

Men jeg distraherer med hensikt.

Miste mennesket

Det skjer noe morsomt akkurat nå, med all denne distraksjonen og historiene og alt annet. De siste ti dagene eller så, har dere kanskje lurt på, dere vet; «Hva er det som foregår med meg? Jeg føler meg frakoblet, på en måte ikke sammen.»

Det som skjer her, kjære Mester, er at du mister mennesket. Dere vet, dette mennesket, dette på en måte kjedelige, grå mennesket flyter på en måte bort. Kanskje bedre sagt; på en måte … dere vet hvordan det er når en slange mister skinnet sitt, særlig hvis slangen trodde at dette skinnet var identiteten dens, for det var det den kunne se og føle da den dro seg over bakken, og så begynner den å miste skinnet.

Nå er det en stor del av dere som på en måte blir dratt bort, dratt av. Det er ikke det at dere komme til å miste det, men det blir fjernet på en måte, et lag, et enormt lag, slik at dere kan avdekke Mesteren.

For tiden blir mennesket atskilt. Det vil til slutt bli integrert, men først blir det plassert ute i rikene, inne i drømmetilstanden om natta.

Denne menneskelige delen som var tørr, fargeløs, aldri en skaper, energi-avhengig, akkurat det dere på mange måter identifiserte dere med, blir nå dratt av som skjell, som barken på et tre, skjell på et dyr. Noen dager føles som om det blir dratt av. Andre dager føles det som om det bare faller av. Det er en veldig interessant, men noen ganger ukomfortabel situasjon.

Denne menneskelige delen som var så solidifisert, så stram, faller nå av. Den drar ut i drømmerikene, og igjen, det er derfor så mange av drømmene akkurat nå har vært så intense. Dette mennesket blir sitt eget aspekt, og dette aspektet blir pillet bort fra deg nå, fra bevisstheten.

Dette aspektet vil gå inn i drømmerikene deres, og der vil det til slutt komme til visdom. Men det leker i disse rikene akkurat nå, prøver fremdeles å finne løsninger på veldig mange ting som har skjedd med det, dette menneskelige aspektet, i livet dets. Det vil gå tilbake og besøke folk fra fortiden, gamle opplevelser fra fortiden. Dette forstår dere i drømmene om natten, og dere lurer på; «Hva er det som skjer? Hvorfor er disse følelsene av frustrasjon der, mangel på fullstendighet? Hvorfor er disse følelsene av at mennesket nesten går bakover der?» Når dere har gjort en slik god jobb med å forløse.

En kan si at det går inn for en stor justering. Dette menneskelige aspektet går inn i andre riker, ikke-drømme-riker, men andre riker der det vil få en masse tid og ro for seg selv. Ja, selv når det er i drømmerikene, vil det også være i et stille rike for seg selv, isolert, borte fra alt.

Det kommer til å gråte der. Det kommer til å gjøre opprør der. Det kommer til å gå gjennom forsøkene sine på å løse problemene sine – «Hvorfor kom det til Jorden i det hele tatt? Hvorfor tok det på seg så mye sinne og hat og smerte?» Det kommer til å forholde seg til seg selv der, og det kommer til å være veldig, veldig vanskelig for det. Men det kommer egentlig ikke til å påvirke deg så mye som den levende Mesteren. Du vil fornemme at det skjer der ute. Du vil fornemme det, men det kommer ikke til å være i stand til å blande seg inn i livet ditt.

Akkurat nå er vi på et slikt vakkert sted med å være sanne skapere, akkurat nå blir det menneskelige aspektet dratt av, atskilt. Dere kan neste være som … dere har disse skapningene på planeten som kalles for skilpadder, nesten som om skallet blir fjernet og tatt et annet sted slik at dere ikke får denne innblandingen. Dere føler det, ja, men det vil ikke dirkete påvirke livene deres.

Til slutt blir alt integrert. Til slutt vil det komme tilbake som det vise mennesket, som det fullstendige mennesket. Det vil komme tilbake for å være sammen med Mesteren, Jeg Er. Det vil komme tilbake for å være sammen med deg i livet ditt.

Det er ikke noe å ta lett på. Med andre ord; det er et stort steg. Hvis du har lurt på i det siste; «Hvorfor disse merkelige følelsene?» Vel, det er fordi dette menneskelige aspektet drar.

La oss trekke pusten dypt og godt på det, og simpelthen tillate.

Det hadde ikke vært mulig uten Tillate, uten visdommen, uten Mesteren, uten forståelsen for energi.

Uten disse tingene ville det menneskelige aspektet ha klamret seg fast. Det ville ha gravd seg dypere inn. Det ville har skapt et hardere skall. Men akkurat nå, trekk pusten dypt, Mester og menneske, og tillat det å dra dit det må for å bli yndefullt.

Det menneskelige selvet har vært fylt av emosjoner. Det har levd i et hav av emosjoner, Det har blitt avhengig av drama og emosjoner. Det er ikke plass for det dit Mesteren går. Det er en falsk, falsk virkelighet. Det er faktisk falsk energi-dynamikk – emosjon, drama, alt det der.

Når en ikke forstår forskjellen mellom energi og liv, blir en vanligvis veldig avhengig av drama. Det er en av de få tingene som bringer litt energi inn i livene deres. Det er ikke plass til det i Mesterens liv. Mesteren forholder seg til Mesterens energi, ren energi.

Mesteren bringer bevissthet og skapelse. Energien kommer så inn for å tillate opplevelsen, gleden og enkelheten.

Laget til det menneskelige aspektet drar bort.

Det kommer til å bli justert med visdom. Det kommer til å bli justert med latter.

En kan spørre; «Vel, kommer det menneskelige aspektet til å finne løsning?» Det er ikke poenget her. Det handler ikke om å løse noe. Det handler om å akseptere. Det er stor forskjell i det. Løsning betyr at alt kommer sammen til en lykkelig slutt. Det handler ikke om det.

Det handler om aksept, mennesket som endelig bare sier; «Jeg var der i opplevelse.» Det er det hele. Det er ikke behov for noen løsning.

Og du, hva kaller vi deg nå – menneske? Mester? – jeg vet ikke, men du kommer til å føle deg veldig rå når dette menneskelige laget, menneskelige aspektet, drar, som jeg sier, blir fjernet. Det faller på en måte av, men noen ganger må det dras av også. Men når dette skjer, kommer dere til å føle dere veldig sensitive, veldig rå, på en måte ubeskyttet. Men det som egentlig skjer, er at dere utvikler en mye høyere grad av klarhet/bevissthet.

Dere vet at ettersom mennesket fikk større skorpe, ble mer begrenset, reduserte det bevissthet. Og når dette menneskelige aspektet går inn i de andre rikene en stund, vil dere komme til å bli veldig, veldig sensitive når det gjelder ting. Og det er bra, for nå kommer dere til å forstå energi på en måte dere aldri før har gjort. Dere kommer til å føle energi, for dere kommer til å forstå at det er forskjell mellom energi og liv.

Men dere kan også føle dere sårbare. Veldig utsatte. Og når det skje, bare husk noe veldig enkelt; energi er her for å tjene deg.

Når du føler deg utsatt, føler deg sårbar som om noe angriper deg, dere vet, åndelig energi eller til og med en hund, så husk at det bare er energi, og at den er her for å tjene deg.

Dere vil kanskje tenke at det krever en masse mot for å la deg selv føle deg sårbar, åpen, ubeskyttet. Men dere vi snart begynne å lære at … dere forstår, når energi komme inn … jeg vil si nærmere dere – den er alltid der, men når den virkelig komme nærmere bevisstheten din – selv det en kan kalle for dårlig energi blir plutselig forvandlet. Det er ikke god eller dårlig energi. Det er bare energi.

La oss si at i denne veldig sårbare situasjonen, da skallet til det menneskelige aspektet har kommet av, at det er det dere kaller psykisk, dårlig energi som kommer til dere. Det er da du trekker pusten dypt inn i «Jeg Er. Jeg Eksisterer.» Den energien kan komme veldig nær, som om den angriper, ekkel, mørk energi. Og så, i øyeblikket før den griper tak i deg, blir den forvandlet.

Det er litt skremmende at den kommer så nær, men plutselig forstår du at det bare er energi. Det er ikke liv. Det er ikke livet som gjør det vanskelig for deg. Det er ikke livet som har en skjebne for deg. Det er bare energi. Og så blir det morsomt mine venner. Det blir morsomt.

Etter at dere har hatt noen få skremmende opplevelser med energi, som om det bare ruller rett over dere, som om det vil rive dere i fillebiter, og du holder på ditt eget, du prøver ikke å unnslippe, du blinker ikke, og den kommer så tett på at du tror den vil fortære deg, så boom! Den transformeres til energi som er der i tjeneste for deg. Det er da det blir moro.

Vel, hva vil du gjøre med denne energien? Vel, du kommer ikke til å være trist. Du kommer ikke bare til å stå og se på den og spørre hvor den kom fra. Du kommer til å legemliggjøre den. Du kommer til å legemliggjøre denne energien fysisk, fysisk. Og så vil du føle at du vil danse, synge, løpe. Du kommer bare til å føle deg så forfrisket, i glede. Det kommer til å føles som tusen farger. Ikke femti nyanser av grått, men tusen (litt latter), tusen farger på en gang.

La oss trekke pusten dypt på det.

Det menneskelige aspektet drar ut til noen andre riker akkurat nå. Dere vet, det er alle disse gamle greiene.

(Pause)

Trekk pusten dypt, og bare føl dette litt. Wow.

(Pause)

La oss se litt på det nå som vi holder på med det. Så, det menneskelige aspektet er nesten som et skall eller lag av skall, og nå faller disse av. Hvordan ser det ut? Hvordan føles dette nå?

Når denne gamle rustningen faller av, dette gamle aspektet, hva er der inne?

Se litt på det. Tillat deg å føle hva som er der inne.

(Pause)

Det har alltid vært der, men tildekket.

(Lengre pause)

Alt det du har identifisert med det menneskelige selvet blir akkurat nå til et aspekt, og det drar av sted for å på en måte få spesiell behandling.

Dere vil av og til treffe på det i drømmetilstanden, bare følelser som dere har. Dere vil til tider føle at dere er veldig atskilt, som «Hvor er denne delen av meg? Hva skjedde med den?» Vel, den kommer tilbake, men den kommer tilbake veldig annerledes.

La oss trekke pusten godt og dypt på det. Trekk pusten godt og dypt.

(Pause, musikken slutter)

En veldig god og dyp pust. Åh!

Fint. For noen forandringer i dag. Hm.

Jeg slutter der jeg begynte. Kjære Shaumbra, vi er så langt foran skjema, og det er ikke det at vi har det travelt, men – vel, det hadde dere (litt latter) – men det er en hel rekke ting en går gjennom når en kommer inn i legemliggjort mesterskap, og det er ikke så mange historier. Det er ikke så mye dere kan lese om det, for dere er den første gruppen som gjør det. Dere skaper disse bøkene. Dere skaper disse veiene. Det er en fantastisk opplevelse, og for en interessant tid dere lever i.

Så med det mine kjære venner, for en glede det har vært å være sammen med dere i dag. Jeg håper dere lo litt. Jeg håper dere fikk litt informasjon, og jeg vet at dere gjorde en masse Tillate. Det var det som brakte oss hit.

Og husk selvfølgelig alltid; alt er vel i hele skapelsen.

Takk (applaus).


 

 

 

 

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.