CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Wings Serien
SHOUD 8 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe
Presentert i Crimson Circle
7 april 2018
www.crimsoncircle.com
Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.
Ah! Det er godt å være tilbake, og forhåpentligvis får jeg litt god kaffe denne måneden. Forhåpentligvis behøver vi ikke å måtte ty til te. Hallo, signaliserer du til meg?
LINDA: Å ja. Du er så pen (han drikker litt kaffe)
ADAMUS: Så, når vi snakker om det, så har de begynt å ikke bare omtale meg som St. Germain, men som St. Påfugl i Klubben for Oppstegne Mestere (latter).
LINDA: Hva?!
ADAMUS: St. Påfugl, for jeg går omkring som en stolt påfugl (noen sier «greit»). Jeg er så stolt av det vi gjør sammen her (applaus). Det vi gjør her, sammen, er virkelig fantastisk.
Vet dere hvor mange som forlot Crimson Circle forrige måned? Etter at jeg var ganske direkte, men …
LINDA: Ti tusen.
ADAMUS: … oppriktige uttalelse? Ti tusen, sier Linda. Vet dere hvor mange som faktisk forlot? Hvor mange som ble så fornærmet av det jeg sa – «Det er tid for å være villig til å la energi tjene deg» Hvor mange tror dere? En eller annen? (Noen sier «ingen»). Ingen. Nei, ikke ingen. Tjuesju. Tjuesju. Det er ikke så verst.
LINDA: Tjuesju? Det er imponerende.
ADAMUS: Tjuesju ble faktisk så sinte …
LINDA: Wow.
ADAMUS: … at de kastet og brente alle Crimson Circle bøkene sine. De rev i stykker medlemskortet.
LINDA: Wow!
ADAMUS: De kastet kappe og vest og sa «Aldri mer Crimson Circle.»
LINDA: Wow.
ADAMUS: Vel, jeg hadde faktisk trodde det ville bli mange flere, og noen av de andre Oppstegne Mestrene trodde det ville bli massevis. De slikket seg på en måte rundt munnen og tenkte «Jeg skal plukke opp noen av de som har forlatt Crimson Circle. Jeg skal få dem inn i min gruppe.» Men, eh, de ville ikke ha de 27 som forlot (litt latter).
Så det var bare 27 som forlot. Det fikk meg til å føle meg stolt, for ja, det var et litt hardt budskap, og det var veldig klart. Jeg sa; «Hvis du ikke er klar til å la energi tjene deg, kom deg ut. Forlat nå av hensyn til alle andre, for dit vi skal er det bare ikke rom for det.» Det er virkelig ikke det.
Det har vært en interessant måned i forhold til å føle med disse 27 og alle dere som virkelig har vurdert hvor dere befinner dere, hvor dere skal, hvordan dere håndterer energi. Dere har virkelig sett innover og sagt; «Er jeg villig til å gi slipp på disse gamle problemene?» Ikke behandle de, ikke slåss med dem eller tenke meg gjennom dem, men bare si; «Jeg er ferdig med det der. Det var det. Jeg er villig til å gi slipp på dem.» Og bare denne villigheten vil forandre alt. Og det vakre er at dere faktisk ikke behøver å gjøre så mye. Denne villigheten åpner døra slik at visdommen kan komme inn, slik at Mesteren kan komme inn og si; «Edith, nå som du er villig til å gi slipp, skal jeg ta alle disse greiene dine. Jeg skal …» (Han tar skjerfet hennes). Jeg skal visdomisere det, og det er det hele.» (Han kaster skjerfet hennes). Det er det. Å, hun hatet det skjerfet (latter). Hun hatet det virkelig.
Villigheten til å gi slipp på problemene tillater Mesteren, som er visdommen fra alle livene, det tillater denne Mesteren å komme inn og visdomisere alt det andre – problemene med penger og forhold og helse og egenverdi, bringe det til visdom. Du behøver ikke å gjøre noe som helst. Bare stå opp om morgenen, drikk kaffen din, gjør det du har lyst til resten av dagen. Det er det hele. Og ha det moro. Nyt livet. Det er det hele, og denne villigheten er alt. Det er det hele.
Du behøver ikke å tenke deg gjennom alt dette. Det kan du ikke. Jeg kan ikke understreke det nok. Du kan ikke tenke deg gjennom alt dette. Noen av dere kommer ved et eller annet punkt til å bli fristet til å skrive denne boken, dere vet, «Min reise» på 4221 sider. «Min reise til Opplysthet.» (Adamus lager en bjeffe-lyd). Det bare …
LINDA: Hva var det? (Adamus lager bjeffelyden igjen).
ADAMUS: Det var et lite – (bjeff) – ikke et stort bjeff. Bare – (bjeff) – et lite bjeff. Og dere kommer til å skjønne det. Hvorfor? Hvorfor? Jeg mener, det er bare en drøss med historier, og dere kan ikke tenke dere ut av dette, men dere kan tillate det. Dere kan tillate det. Dere kan tillate overflod og forhold og alt annet inn i livene deres. Det er det hele.
Så ja, St. Påfugl. Jeg strutter på en måte i Klubben for Oppstegne Mestere, og jada! (Noen roper «woo-ho»), og – «woof!» - så kommer fjærene frem (latter). Forstå dette. Jeg behøver ikke å si en masse ord. Det bare «Jeg slipper ut fjærene mine (mer latter). Jeg er stolt av Shaumbra.» Noen roper «woo-hoo!») Vi er til tider ukonvensjonelle … (applaus) og jeg er stolt av dere også.
Vi er ukonvensjonelle det meste av tiden. Ukonvensjonelle fordi vi må være det. Ukonvensjonelle fordi vi måtte komme oss ut av de gamle mønstrene, og det er ikke så lett, for dere vet hva dere gjør. Dere prøver å komme dere ut av et gammelt mønster, og dere utvikler mønstre for å komme dere ut av mønstrene. Det fungerer ikke så bra. Så i dag skal vi begynne med slutten. Jeg vil gjerne begynne med slutten. Det er fremdeles lineært, for vi går på en måte bakover, og så hopper vi liksom rundt litt, noe som så absolutt driver Linda til vanvidd. Hun og noen av de andre liker et veldig direkte budskap med en begynnelse, en midte og en slutt, og som ikke tar så lang tid.
I dag skal vi hoppe litt rundt. Vi skal begynne med slutten. Så …
LINDA: Du hopper rundt hele tiden.
ADAMUS: Som Adamus. Som St. Germain er jeg veldig kjedelig (latter). Jeg har det morsommere med Adamus. Faktisk, da vi nylig filmet Masters Life 7 «I Am Creation», ble den første delen gjort av meg som St. Germain. Men så ble selv jeg lei av det. Til slutt måtte jeg bryte inn som Adamus i siste sesjon, og ha det litt moro. Dere fatter ikke hvor vanskelig det var å bare stå der i seks sesjoner, syv sesjoner, «Og derfor burde dere være skapelse …» (med monoton stemme, Linda sukker). «Tillat skapelse å …» Til slutt måtte jeg bryte ut av det og være Adamus, som er dere. Som er dere. Det er en personlighet som er skapt av alle oss.
LINDA: Det høres ut som personlighetsforstyrrelse!
ADAMUS: Noen ganger elsker dere det. Noen ganger hater dere det (mer latter).
Aldri Mer
La oss begynne med slutten i dag. Og – hvis det er greit, bare snu dere, se på stabens reaksjon – la oss spille sluttvideoen (Linda gisper) til å begynne med.
LINDA: Å, det liker jeg!
ADAMUS: Ja, hvorfor ikke begynne …
LINDA: Ja, kom igjen!
ADAMUS: Hvor ikke begynne med slutten?
LINDA: Ja, hvorfor ikke?
ADAMUS: Vel, før dere gjør det, før dere gjør det, vil jeg påpeke noe. Jeg har prøvd å overbringe et poeng til dere, og ja, noen ganger går jeg på en måte i sirkel. Jeg gjentar. Jeg sier det slik den ene måneden, på en annen måte en annen måned. Seks måneder senere sier jeg det på en annen måte, helt til det endelig synker inn. Og noen ganger vet jeg dere synes det er overflødig, og at dere liker å komme hit for å få ny informasjon. Men før den gamle informasjonen virkelig er tatt opp, virkelig følt, er det ikke så mye rom for en masse ny informasjon, for da ville det bli skikkelig forvirrende.
Så noen ganger må jeg gjenta ting om og om igjen. Jeg bruker timevis til å snakke om det. Jeg samhandler med publikum. Men så kommer det av og til noe opp, jeg blir oppmerksom på noe. Det var den perfekte fem-minutters oppsummeringen av alt det jeg har prøvd å si. Alt. Så det skulle være på takke-videoen til slutt, men det fortjener virkelig å komme nå. Det er det vi kaller det Fremtidige Nuet. Det skulle være i fremtiden. Nå blir det i Nuet. Så det er Nuet fra fremtiden som er her sammen med oss i det nåværende, hvis det gir noen mening (latter).
Så la oss spille takke-videoen. Demp lysene, og ja, noen har sagt at dette er meg som blir kanalisert av en som de kaller Bob Newhart. Demp lysene helt.
(takkevideoen begynner, fulgt av en sketsj fra Bob Newhart Show)
Takk for at du la energien din i dagens Shoud.
Nå presenterer vi Bod Newhart (som kanaliserer Adamus ...?)
KATHERINE BIGMAN (pasient): Doctor Switzer?
DR. SWITZER (Bob Newhart): Ja, kom inn. Jeg vasker bare hendene mine.
KATHERINE: Jeg er Katherine Bigman. Janet Carlisle henviste meg.
DR. SWITZER: Å ja. (Applaus). Frykt for å bli levende begravd i en kasse.
KATHERINE: Ja. Ja, det er meg. Skal jeg legge meg ned?
DR. SWITZER: Å, nei, nei. Vi gjør ikke slikt lenger. Bare sett deg, og la meg fortelle deg litt om faktureringen. Jeg tar fem dollar for de første fem minuttene, og absolutt ingenting deretter (latter). Hvordan høres det ut?
KATHERINE: Det høres strålende ut! (Hun ler). Faktisk for godt til å være sant.
DR. SWITZER: Vel, jeg kan nesten garantere deg at sesjonen ikke vil vare i fem minutter (latter). Vel, vi fakturerer ikke til forsikringsselskaper, så du må enten betale kontant eller ved sjekk.
KATHERINE: Wow, ok.
DR. SWITZER: Og jeg veksler ikke.
KATHERINE: (ler). Greit.
DR. SWITZER: Og … kom igjen! (latter)
KATHERINE: Kom igjen med hva?
DR. SWITZER: Fortell meg om problemet ditt.
KATHERINE: Å, ok. Vel, jeg har denne frykten for å bli levende begravd i en kasse (mer latter). Jeg bare, jeg begynner å tenke på å bli levende begravd, og så får jeg panikk.
DR. SWITZER: Er det noen som noen gang har prøvd å begrave deg levende i en kasse?
KATHERINE: Nei. Nei, men det å tenke på det ødelegger livet mitt. Jeg mener, jeg klarer ikke å gå gjennom tunneler eller være i en heis eller i et hus … noe som ligner på en kasse (latter).
DR. SWITZER: Så det du sier, er at du har klaustrofobi.
KATHERINE: Ja. Ja, det er det.
DR. SWITZER: Greit. Vel, la oss komme i gang Katherine. Jeg skal si to ord til deg. Jeg vil du skal høre veldig, veldig godt på dem. Så vil jeg at du skal ta dem med deg ut fra kontoret, og inkorporere dem i livet ditt.
KATHERINE: Skal jeg skrive dem ned?
DR. SWITZER: Vel, hvis du vil det. Det er bare to ord. Folk flest klarer å huske dem (latter).
KATHERINE: Ok.
DR. SWITZER: Er du klar?
KATHERINE: Ja.
DR. SWITZER: Ok, her kommer de; STOPP DET!! (Latter).
KATHERINE: Unnskyld?
DR. SWITZER: Slutt med det!
KATHERINE: Slutt med det?
DR. SWITZER: Ja, s-t-o-p-p. Nytt ord, d-e-t.
KATHERINE: Så, hva er det du sier?
DR. SWITZER: Du vet, det er morsomt. Jeg sier to enkle ord, og jeg vet ikke hvor mange mennesker som sier akkurat det som du sier. Jeg mener, dette er ikke jødisk Katherine. Dette er engelsk (mer latter). STOPP DET!
KATHERINE: Så, jeg skal bare slutte med det?
DR. SWITZER: Ja. Jeg mener, du vil vel ikke gå gjennom livet og være redd for å bli levende begravd i en kasse, vil du vel? Jeg mener, det høres skremmende ut (latter).
KATHERINE: Det er det.
DR. SWITZER: Så slutt med det! (Mer latter).
KATHERINE: Det kan jeg ikke. Jeg mener, det har vært slik siden jeg var barn.
DR. SWITZER: Nei, nei. Dit går vi ikke. Bare slutt (latter).
KATHERINE: Så jeg skal bare slutte å være redd for å bli levende begravd i en kasse?
DR. SWITZER: Det skal du. Flink jente. Vel, det har bare gått … det har bare gått tre minutter, så det blir tre dollar (mer latter).
KATHERINE: Men jeg har bare fem, så …
DR. SWITZER: Vel, jeg veksler ikke (latter).
KATHERINE: Da tar jeg bare de fem minuttene.
DR. SWITZER: Fint. Greit, vel, hvilke andre problemer har du?
KATHERINE: Uh, jeg er bulimisk. Jeg stikker fingrene i halsen.
DR. SWITZER: Slutt med det!! (Latter). Hva er det med deg, har du en slags galskap? Ikke gjør det!
KATHERINE: Men jeg blir tvunget til det. Moren min pleide å kalle med for fete …
DR. SWITZER: Nei, nei! Dit går vi ikke (latter).
KATHERINE: Men jeg har hatt disse drømmene … (mer latter).
DR. SWITZER: Nei, vi går ikke dit heller.
KATHERINE: Men horoskopet mitt sa …
DR. SWITZER: Dit går vi så definitivt ikke (latter). Slutt med det! Hva mer?
KATHERINE: Vel, jeg har selvdestruktive forhold til menn.
DR. SWITZER: Slutt med det!! Du vil være sammen med en mann, ikke sant?
KATHERINE: Mm hmm. Mm hmm. Jo.
DR. SWITZER: Vel, så slutt med det (latter). Ikke være et slikt stort barn (mer latter).
KATHERINE: Jeg vasker hendene mine ofte.
DR. SWITZER: Det er greit (latter).
KATHERINE: Er det?
DR. SWITZER: Jeg vasker hendene mine hele tiden. Det er en masse bakterier der ute. Ja, ikke bekymre deg for det (mer latter).
KATHERINE: Jeg er redd for å kjøre.
DR. SWITZER: Vel, slutt med det!! (Latter). Hvordan skal du komme deg rundt? Kom deg inn i en bil og kjør, din tufs! Slutt med det! (Latter).
KATHERINE: Slutt med det du! Du skal slutte med det!
DR. SWITZER: Hva er problemet, Katherine?
KATHERINE: Jeg liker ikke dette. Jeg liker ikke denne terapien i det hele tatt. Du sier bare at jeg skal slutte med det!
DR. SWITZER: Og det liker du ikke.
KATHERINE: Nei, det gjør jeg ikke!
DR. SWITZER: Så du synes vi går for fort frem, er det slik?
KATHERINE: Ja. Ja, det gjør jeg.
DR. SWITZER: Greit. Så la meg gi deg ti ord som jeg tror vil klare opp i alt for deg. Vil du har en skriveblokk og en blyant?
KATHERINE: Greit (latter).
DR. SWITZER: Er du klar?
KATHERINE: Mm hmm.
DR. SWITZER: Greit, her er de ti ordene; Stopp det, ellers begraver jeg deg levende i en kasse! (Applaus).
ADAMUS: Så kjære Shaumbra, jeg kunne ikke ha sagt det så mye bedre selv. Aldri mer! Aldri mer. «To ord», som Bob Newhart sa. «Vil du skrive dem ned?» Har du behov for å skrive dem ned? To ord; Aldri mer. Aldri mer, eller så kommer du tilbake til enda et liv med dette samme, eller begrav deg i en kasse, en av de to. Aldri mer. Det trengs ikke en masse behandling. Som det var for Shaumbra-kvinnen, jeg mener kvinnen i sketsjen, går vi ikke tilbake til barndommen. Vi går ikke til horoskopet eller noe slikt. Aldri mer. Det er alt du trenger å si. Aldri mer. Men det er utrolig hvor mange folk som holder fast ved problemene sine.
Det er alt som skal til. «Aldri mer. Slutt med det, hva det nå er. Jeg er ferdig med det.» Ingen flere problemer med overflod. I dag skal vi gå inn i neste nivå når det gjelder hvordan energi virkelig tjener deg. Aldri mer. Aldri mer! Og hvis du insisterer på å holde fast, komme med unnskyldninger eller si «men jeg har prøvd», så slutt med det. Aldri mer. Det handler ikke om å prøve, og jeg vet, jeg vil si at kanskje rundt 42 prosent av Shaumbra siste måned sa; «Men jeg har virkelig prøvd.» Nei, det har du ikke. Du har tenkt en masse på det, problemet ditt. Du har kanskje lurt på hvordan det ble slik, og lurt på hvor lenge det skal være der, men vi går ikke inn i det. Det er bare simpelthen; «Aldri mer. Ferdig.» Så trekker du pusten dypt, og du tillater energiene å tre i funksjon. Du trekker pusten dypt, og du forstår at du virkelig er villig til å gå ut av dette gamle problemet med lidelse.
I sinnet sier mange av dere; «Å, du vet, jada, jeg er klar for å gi slipp på det.» Men det har du ikke gjort. Du har ikke det. Det er der fremdeles, og det er der fremdeles fordi du vil at det skal være der. Bare vær sint på meg, jeg bryr meg ikke. Du vil at det fremdeles skal være der. Det er som et mykt pledd. Det er som en del av identiteten din, og mer enn noe annet, det er et stort, fett minne. Et enormt stort minne, og du er bare ikke villig til å gi slipp på det. Du bruker unnskyldninger. Du sier; «men jeg vet ikke hvordan jeg skal kvitte meg med det.» Det er veldig enkelt – «jeg er villig til å kvitte meg med det. Aldri mer. Jeg er ferdig med det.» Gå videre. Det er det.
Så da jeg ble oppmerksom på denne klassiske sketsjen, tenkte jeg at jeg ikke kunne ha sagt det bedre. Hele oppsettet, hele … dere vet, folk flest som går til rådgivning – dere kan være uenige eller enige med meg i dette, Sir Gary, Dr. Gary (en psykolog blant publikum) – folk flest som går til rådgivning vil egentlig ikke at ting skal forandre seg. Kanskje bli litt bedre, og så trenger de noen som lytter til de kjedelige historiene deres, men de vil egentlig ikke bli bedre. De vil virkelig ikke det. Dette er fascinerende.
Moderne menneskelig psykologi har vært her i … jeg vet ikke, rundt 120 år, 150 år, og til en viss grad tjener den et formål. Det bringer et nivå av klarhet. Men energiene blir likevel sittende veldig fast i rådgivning. De går inn i et dypere mønster. Det setter opp en tro om at; «Jeg er veldig såret. Jeg er virkelig et offer. Jeg klarer virkelig ikke å skape penger. Det finnes virkelig konspirasjoner.» Og så går dere inn i disse opplevelsene, den virkeligheten, og så tror dere på det. Og, selvfølgelig, når du er i den virkeligheten og du tror på det, hva skjer da med energi? Den vil så absolutt støtte det. Den vil støtte det 100 prosent.
Så vi kommer til dette punktet, og vi sier simpelthen; «Aldri mer. Sopp det». Og dere hører meg si dette fra tid til annen; «Stopp det! Stopp det! Det er det hele. Det er alt som skal til. Stopp det, og så går vi videre.
La oss trekke pusten godt og dypt på det.
Søppel-dager
Dere går gjennom utrolig mange forandringer i kroppen. DNA forandrer seg, og vitenskapen forstår nå at det kan forandre seg. Det er ikke så lenge siden den sa; «Nei, DNA kommer alltid til å være DNA, det kommer ikke til å forandre seg.» Det forandrer seg.
Nylig forskning, jeg tror det var NASA, oppdaget at når en befinner seg i rommet, når en er ute av tyngdekraften en stund – bokstavelig, figurativ tyngdekraft, metaforisk tyngdekraft – når en er ute av tyngdekraften, forandrer DNA seg. Det responderer i grunnen på en forandring i bevissthet.
Deres DNA forandrer seg mens vi snakker nå. Hel kroppen forandrer seg, og jeg vet at dere vil ha denne strålende lyskroppen med en gang, men dere går gjennom en masse forandringer i et tempo som ikke skal overvelde dere.
Sinnet, husker dere det? (Adamus ler). Sinnet går gjennom en masse forandringer, og husk det jeg så ofte har sagt; «Alt det du går igjennom i livet ditt akkurat nå, handler om legemliggjort Realisering.» Det er ikke det at dere er usunne, det er ikke det at dere mister hukommelsen og blir gamle. Det er ikke noe slikt. Det er ikke det at dere blir mer mentalt syke enn dere var (litt latter). Det er ingenting av dette. Akkurat nå handler alt om legemliggjort Realisering. Alt. Og når dere forstår det, som den grunnleggende kjernen, og dere slutter å bekymre dere om; «Hva er galt med meg, og jeg kommer til å dø i morgen, og dere vet, hva galt har jeg gjort?», så trekker dere pusten dypt. Gi slipp på alt det der. Bare gi slipp på alt det der. Alt handler om legemliggjort Realisering.
Det nivået av forandringer som dere går gjennom akkurat nå, er utenfor alle diagrammer. Og det var derfor jeg forrige måned sa at det er overraskende at dere fremdeles er i live – på grunn av alt det dere går gjennom. Dere har en fantastisk måte, på en måte en slags håndteringsmekanisme som ikke alle har. Dere er villige til å finne dere i utrolig mye ubehag, fysisk smerte, mangel på mentale evner og alt dette andre, og dere har trent dere selv, dere har på en måte – hva er det de kaller det når de gir dere et skudd – anestesi eller Novocain er hva det nå er, slik at det ikke er helt utålelig, slik at dere er i stand til å gå gjennom noen av disse forandringene som fører til legemliggjort opplysthet uten å bli sprø eller at kroppen svikter. Så det er egentlig nesten som et mirakel i seg selv.
Det dere kommer til å se skje, nå som dere er villige til å gi slipp på alle disse gamle problemene, er at dere kommer til å gå gjennom en slags syklus, ikke et tett mønster, men bare en slags syklus ting en liten stund, de neste par årene, da rundt hver – vær så snill, ikke merk det av i kalenderen, men dette er rundt – hver 14 dag vil dere ha en justeringsperiode. Det kan vare et par timer i løpet av en dag, det kan vare et par dager, sannsynligvis ikke mer enn 48 timer.
Dere kommer til å gå gjennom justeringer. Dere har gjort dette en stund, men det har vært oftere enn hver fjortende dag, og det kommer til å være en dag, kanskje to da dere føler dere dårlige, mangler virkelig fokus, kan ikke finne de riktige ordene, kan ikke finne bilnøklene, kan ikke huske navnet deres eller slike ting, og det kommer til å være en dag, kanskje to med et slags internt kaos. Dere omgjør dere selv. Dere går gjennom denne perioden, og den omfatter også søvnen, og så går dere tilbake til å nyte livet, eller hva det nå er dere gjør. Så går dere tilbake til den nye normalen, men den nye normalen kommer til å forandre seg rundt annenhver uke, kanskje hver tredje uke.
Så jeg ber dere om å tillate denne prosessen. Ikke få panikk. Noen av dere har hatt dette hver eneste dag. Noen av dere på en måte med ujevne mønstre, dere har kanskje gått gjennom en uke som har vært skikkelig, skikkelig tøff, og så roer ting seg.
Vi, Crimson Council, har jobbet med dere, og spurt hva som er passende akkurat nå der dere befinner dere, energetisk i kroppen, i sinnet og alt annet. Hva er passende akkurat nå, og faktisk jobbet med dere alle, og på en måte skapt denne formen for en justeringsperiode. Og det har blitt til rundt hver 14 til 21 dag. Noen ganger vil det være 14 dager. Så vil dere få 18 eller 20 dager da det går glatt og mye mer yndefullt, og så – boom! – smeller dere i veggen.
Det er på ingen måte å ta et steg tilbake. Det er prosessen med legemliggjort Realisering, og kroppen og sinnet trener litt tid til denne forandringen. Det er som om dere sjekker inn til rehabilitering, men dette er som å rehabilitere kroppen og sinnet til et helt nytt nivå. Å, det sinnet går gjennom akkurat nå er fantastisk. Jeg er overrasket over at dere ikke har mistet det. Vel, noen av dere har (litt latter), men det er fantastisk hva det går gjennom. Å, og sinnet er redd, og det er opprørsk. Og det holder fast som bare det. Det gjør alt dette, men det dere går gjennom akkurat nå, er virkelig fantastisk.
Så husk at vi nå på en måte skal balansere dette rundt hver 14 dag, og la det være greit med en dag eller to med internt ubehag, kanskje litt smerter, men det finnes egentlig ingen smerte. Det finnes ikke noe slikt som smerte. Det finnes ikke noe bevis på smerte. Alt foregår i sinnet.
Dere kommer til å gå gjennom litt smerter. Dere kommer til å gå gjennom «Hvem er jeg? Hva er det meningen at jeg skal gjøre her? Er denne legemliggjorte opplystheten egentlig reell?» og alt dette andre. Dere vet, det er søppel-dager, bare søppel-dager. Dere vet, av og til må dere kaste ut søpla. Dere liker ikke å gjøre det. Det lukter. Det stinker. Dere kvitter dere med det, og det er det dette kommer til å være, en eller to søppeldager hver fjortende til 21 dag.
Og det å vite hva som kommer, vite at du på en måte har en plan for å plukke opp søppelet ditt (litt latter) gjør det litt lettere. I stedet for at søppelet … dere vet, det dere har gjort frem til nå, er at dere har gjemt denne søpla overalt i huset. Ikke bokstavelig talt huset ditt, men det fysiske, mentale huset. Dere har gjemt søpla, dere vet, som «Å, herregud! Hva skal jeg gjøre med dette? Å, jeg plasserer det bare der borte,» og så prøver dere å ignorere det. «Hva skal jeg gjøre med dette?» Og dere plasserer det der borte, og dere plasserer ting i skap og skuffer. Og så plasserer dere det i vaskemaskinen, den interne vaskemaskinen, rensemaskinen. Men så glemmer dere å skru den på, legge på vaskemiddel, og det stinker virkelig, og dere har alle disse greiene. Og hele huset, huset til det menneskelige selvet, begynner virkelig å bli forpestet etter en stund.
Det vi skal gjøre, er at vi skal ha søppeldag en gang annenhver uke eller så. Det vil variere individuelt, og ja, til den som nettopp spurte, Kuthumi kjører søppelbilen (latter). Så, og han finner stor glede i det. Og han ser etter noen som kan kjøre med ham. Vi har ikke funnet ut av det enda. (Adamus ler)
Så alt dette er en måte for å si at dere nå har kommet til det stedet der vi bare gjør dette av og til. Dere behøver ikke å gå gjennom disse dagene hele tiden slik dere har gjort, mentalt og fysisk. Søppeldager. Ok. Det er greit å dele dette med andre, snakke om søppeldagen din. Snakk om hva som ble kastet ut og alt mulig. Men de gode nyhetene er at innimellom dette kan dere virkelig begynne å leve som Mestere. Dere kommer til å virkelig begynne å leve som Mestere.
Så hva det enn er du holder fast ved, hvilket problem det enn er – overflod, forhold, helse, egenverdi – la oss alle si det sammen, to ord:
ADAMUS OG PUBLIKUM: Stopp det!
ADAMUS: Flott. Takk. Og bare i tilfelle du ikke fikk med deg budskapet som vi spilte av, videoen i begynnelsen, skal vi spille den igjen på slutten.
LINDA: Oh, boy.
ADAMUS: Så bare stopp det! Hvis Bod Newhart kan si det, kan jeg også.
Shaumbra visdom
La oss trekke pusten godt og dypt og gå inn i neste segment. Føl energiskiftet. Er det ikke strålende å vite at søppeldagen kommer annenhver uke eller så, kanskje hver tredje uke? Men dere trenger ikke å gå gjennom all denne kontinuerlige irritasjonen og stresset. Ja, og Linda spør allerede, «Har det noen tilknytning til …» hva er favoritt-begivenheten din når det gjelder astrologi? Neptun som kommer opp, eller …
LINDA: Merkur i retrograd.
ADAMUS: Merkur i retrograd. Det har ingenting å gjøre med Merkur i retrograd.
La oss trekke pusten godt og dypt. Dette er en av favoritt-tidene mine, når vi har spørsmål og svar, når jeg stiller spørsmålene og dere kommer med svarene. Det er tid for Shaumbra Visdom.
(“Shaumbra Wisdom” videoen spilles, applaus og latter)
Vakkert (Adamus ler). Dere fortjener den. Dere fortjener en skikkelig strålende intro inn i Shaumbra V- … vil dere se den igjen? (Publikum sier «ja»). Eh, la oss spille den igjen. Jada, Shaumbra Visdom. Demp lysene, og la oss se den igjen.
(“Shaumbra Wisdom” videoen spilles igjen)
Fint. Ja, så enten gjør vi dette, eller vi kan bare sitte der og gjøre litt yoga en liten stund (litt latter). Jeg elsker mangelen på ærbødighet.
Så, opp med lysene når Linda nå går til publikum med dagens Shaumbra Visdom spørsmål. Så snart hun finner et offer, kommer jeg med spørsmålet.
LINDA: Å, så du vil først ha offeret.
ADAMUS: Shaumbra Visdommen først.
LINDA: Ok.
ADAMUS: Hvem blir først med Shaumbra Visdom i dag?
LINDA: Vel, jeg beklager å måtte si …
ADAMUS: Å, la oss gi stor applaus til Andy.
LINDA: Han er så klar, han er så klar! (Applaus).
ADAMUS: (ler) Flott. Andy, dette er et veldig passende spørsmål, veldig passende for deg. Hva er intelligens? Hva er intelligens?
ANDY: (nøler) Evnen til å resonnere?
ADAMUS: Evnen til å resonnere. Det gir mening.
ANDY: Det høres bra ut.
ADAMUS: Ja, det høres bra ut. Jada, du høres veldig intelligent ut når du sier det (Andy ler). Og du tok en passende pause. I stedet for å bare blåse ut med det, vurderte du det en liten stund, og du sa det med stor selvtillit, «evnen til å resonnere.»
ANDY: Det tok seg bra ut, ikke sant?
ADAMUS: Eh, se på videoen. Det var ikke så strålende, men … (latter).
ANDY: Jeg jobber med det.
ADAMUS: Ja, du jobber med det. Så Andy, er du intelligent?
ANDY: Hm.
ADAMUS: Hva er I.Q-en din?
ANDY: Jeg … de sa den var veldig høy. Jeg har glemt tallet.
ADAMUS: Hvem er de?
ANDY: På videregående eller noe slikt.
ADAMUS: Kjæreste (latter).
ANDY: Ja, sannsynligvis (de ler).
LINDA: Ohhh!
ADAMUS: Jada. «Du er så smart Andy (Adamus ler). Du valgte meg.»
ANDY: Jada.
LINDA: Ikke kast mikrofonen på ham.
ADAMUS: Så, er du intelligent?
ANDY: Ja, jeg ser på meg selv som intelligent.
ADAMUS: Jada. Sammenlignet med resten av befolkningen på planeten, hvor vil du plassere deg, topp 90 prosent, 95 prosent?
ANDY: Hm.
ADAMUS: Dette angår alle.
ANDY: Ja, sannsynligvis noe slikt. Men husk at intelligens ikke er alt.
ADAMUS: Sier du det? Jeg bare sier det. Ok.
ANDY: Jeg tror …
ADAMUS: Ikke alt. Hva er det i stedet for intelligens?
ANDY: Å, følelser.
ADAMUS: Følelser, ok.
ANDY: Å, det er mye bedre enn intelligens.
ADAMUS: Men har ikke følelsene dine bedratt deg av og til, og du har tenkt; «Jeg skal aldri mer gjøre noe så dumt?»
ANDY: Jo, men intelligensen min har også bedratt meg.
ADAMUS: Har den? Hvordan?
ANDY: Vel du finner logisk ut hvilken vei du skal dra, og jeg drar dit, og får ting til å skje, og …
ADAMUS: Du skulle hørt på kjæresten din.
ANDY: Jeg skulle hørt på kjær- … følelsene min, for …
ADAMUS: «Ikke dra den veien Andy!» Jada.
ANDY: Jada, du vet, du ligger der i gjørma og sier; «Oops, det fungerte ikke.»
ADAMUS: Ja, akkurat.
ANDY: Jada.
ADAMUS: Fint. Ok. Og et spørsmål til. Hvor kommer intelligens fra?
ANDY: (nøler igjen) Vel, sannsynligvis fra hjernen tror jeg.
ADAMUS: Fra hjernen. Jada, men fant liksom hjernen bare opp intelligens en dag? Var den bare der? Kom den ikke fra moren eller faren din? Hvordan er intelligensen hos moren og faren din?
ANDY: Ja, det tror jeg de var.
ADAMUS: Ja, ja. Så hvor kom intelligens fra?
ANDY: Jeg er ikke sikker på om det var evolusjon eller om den ble gitt som en gave.
ADAMUS: Som en gave fra intelligens-komiteen?
ANDY: Fra Selvet, Ånden, du vet.
ADAMUS: Fra Selvet, Ånden.
ANDY: Ja.
ADAMUS: Å, så det du tror, er at Ånden kanskje deler den ut, som; «Jøss! Andy skal bli født om et par dager. Hvor mye intelligens skal jeg gi ham? La oss gi ham mye, for han kommer til å få en masse annen dritt i livet sitt. Vi gir ham litt intelligens.» Kommer den fra komiteen, Rådet for Høyere Intelligens?
ANDY: Nei, jeg tror det er mer som en – jeg tror det er mer en intern ting.
ADAMUS: Intern.
ANDY: Ja.
ADAMUS: Det interne Rådet.
ANDY: Ja. Det er på en måte som, hvordan skal en si det, Ånden gir deg ting, men det er ikke alltid i kommunikasjon med mennesket, for mennesket liker å løpe rundt og …
ADAMUS: Akkurat, akkurat.
ANDY: Snålt, jada.
ADAMUS: Så av og til har ikke Ånden kommunikasjon med deg …
ANDY: Ehhh …
ADAMUS: … fordi du er så intelligent.
ANDY: Vel, jeg tror ikke Ånden – Ånden er der alltid, men mennesket lytter ikke alltid.
ADAMUS: Å, fint, fint. Så gjør det mennesket dumt eller intelligent.
ANDY: Å, begge deler.
ADAMUS: Begge deler. Ok.
ANDY: Begge deler, for …
ADAMUS: Så er det på grunn av intelligens at en ikke lytter til Ånden, eller på grunn av dumhet?
ANDY: Igjen, begge deler. Du må huske at eventyret ved å være på Jorden …
ADAMUS: Akkurat.
ANDY: … er spenningen, du vet, fordi du bare er robotisk og går gjennom hver dag …
ADAMUS: Akkurat, akkurat.
ANDY: Ja, det er ganske gammelt. Så en blander sammen.
ADAMUS: Akkurat.
ANDY: Og Ånden er kjent for å kaste baller på deg. Så du våkner opp en dag, og armene dine er knust, eller, du vet, det skjer noe …
ADAMUS: Du bare våkner opp; «Å, skitt! Hvordan skjedde det?» (Latter).
ANDY: En drikker seg full dagen før …
ADAMUS: «Jeg gikk og la meg. Alt var i orden, og jeg våknet opp, og fy søren Ånd! Slutt å brekke armen min!» Det høres dumt ut.
ANDY: Ok.
ADAMUS: Ok. Takk Andy, og jeg tuller med hensikt med dere alle i dag.
ANDY: Takk.
ADAMUS: Har noen vondt i hodet? Trekk pusten, slapp av.
LINDA: Takk, Andy.
ADAMUS: Slik burde det være. Fint. Neste.
LINDA: Dette går til en skikkelig pirat.
ADAMUS: Å, fint, fint. Fint. Ah! Hva er intelligens? Du hørte Andy si at det var å resonnere. Det er et godt svar.
ALICE: Det er nær. Da du spurte, tenkte jeg på kunstig intelligens, hva som gjør dem intelligente. Så det er egentlig på en måte å resonnere, logisk tenking. Hvor kommer det fra? Det måtte begynne et sted. Som hvis du tenker på en computer, måtte vi fortelle den at en pluss en er to.
ADAMUS: Akkurat.
ALICE: To pluss to blir fire og så videre. Hvor fikk vi intelligensen fra? Jeg ser ikke på det som intuisjon eller noe slikt.
ADAMUS: Mm hmm.
ALICE: Så jeg tenker, ok., vel, vi ble født, vi lærte. Vi lærer med det samme – dette er menneskelig intelligens på en måte – vi gråter, vi mates, vi smiler, vi blir klappet på magen, du vet (Adamus ler). Så det er slik jeg ser på ordet intelligens.
ADAMUS: Ja. Så oppsummert, med tre ord eller mindre, hva er intelligens for deg?
ALICE: Steg-for-steg (hun ler).
ADAMUS: Steg-for-steg. Fint.
ALICE: Lære. (Hun ler igjen).
ADAMUS: Lære, akkurat, ok. (Adamus ler).
ALICE: Fire.
ADAMUS: Steg-for-steg er bare en form for ord, på en måte sammenknyttet.
ALICE: Ja.
ADAMUS: Lære, ok. Så på en måte evolusjonært?
ALICE: Mm hmm.
ADAMUS: Dere utvikler dere. Intelligensen deres utvikler seg. Hvorfor er det slik at folk som blir født inn i den samme kulturen, vanligvis under de samme omstendighetene, at en vil ha en fremragende intelligens, og en annen ikke? Hva er det som fører til den forskjellen?
ALICE: Ja, jeg tenkte på det, og jeg vil ikke på toalettet.
ADAMUS: Nei, nei. Selvfølgelig ikke (litt latter).
ADAMUS: Og nå har vi et spesielt innslag for de som går på toalettet (hun ler). Jada. Kan vi spille det slik at de vet hva som kommer?
LINDA: Å, advarselen, advarselen.
ADAMUS: Jada, har du … dette er det som skjer hvis du sier «Jeg vet ikke». Har du det?
ALICE: Det er ikke klart enda.
ADAMUS: Nei. Ok.
ALICE: Ja, søtt.
ADAMUS: Du er heldig (hun ler). Så, og vurderer du – du er lege så vidt jeg vet?
ALICE: Pensjonert, men ja.
ADAMUS: Pensjonert. Hva slags lege?
ALICE: Fødselslege, gynekolog.
ADAMUS: Fødsels- … ok. Og ser du på deg selv som intelligent?
ALICE: Etter min definisjon, ja.
ADAMUS: Som er?
ALICE: At jeg hadde steg-for-steg læring.
ADAMUS: Utmerket. Og innenfor hvilken prosentandel ville du være, sett i forhold til hele verdens befolkning? To prosent?
ALICE: Ti. Jeg vet at leger vanligvis ligger innenfor topp ti.
ADAMUS: Det håper vi.
ALICE: Ja (litt latter).
ADAMUS: Ingenting er verre enn en dum lege (Linda ler).
ALICE: Ja, ja. Men jeg er virkelig …
ADAMUS: De tiltrekker seg dumme pasienter. Jada. Jada.
ALICE: Nei, jeg er veldig streng i min definisjon av intelligens.
ADAMUS: Javisst, javisst. Ok.
ALICE: Så jeg tar ikke med …
ADAMUS: Hvor tror du intelligens kommer fra? Kjernen i det.
ALICE: Lære. Så, så …
ADAMUS: Lære. Men hvor kom den fra før læringen? Andy sier Ånden, som brekker armen hans annenhver dag (litt latter), bare for å holde ham på tå hev. Jeg tror det er kona di, ikke Ånden (Adamus ler).
ALICE: Ja, men …
ADAMUS: Hvor kommer den fra?
ALICE: … dyr lærer. Vi lærer.
ADAMUS: Ja, ja. Hvor kom den fra? Hvor får dyrene sin intelligens fra?
ALICE: Gud prompet (latter). Jeg mener det seriøst. Det er et like godt svar som alle andre. Ikke sant?
ADAMUS: (ler) Jada, ok, gave fra gud eller gass fra gud (mer latter), uansett hvordan en ser på det, men fra gud. Ok. Wow. Da fører det til det spørsmålet som jeg nesten ikke vil stille; gjør det gud smart eller dum (ler).
ALICE: Prompende.
ADAMUS: Hvis alt dette …
ALICE: Det får ham til å prompe.
ADAMUS: Ja, prompe.
ALICE: Veldig full av gass! (Hun ler).
ADAMUS: Vel, hvis all denne menneskelige intelligensen kom fra gud, ser vi på gud som smart eller …
ALICE: Jeg tror ikke den kom fra gud.
ADAMUS: En kan si at gud ikke bryr seg.
ALICE: Akkurat.
ADAMUS: Nei, en kan si at gud er dum.
ALICE: Men da må jeg anerkjenne at det finnes en gud.
ADAMUS: Ah! Interessant. Interessant.
ALICE: Det finnes mange guder, og …
ADAMUS: Mange guder.
ALICE: … vi er alle dumme (hun ler).
ADAMUS: Dere er som ti tusen guder, som …
ALICE: Beklager folkens! De kommer til å sende meg til toalettet! (Hun ler).
ADAMUS: Som hundretusenvis av hindu-guder. Hvordan klarer en i det hele tatt å huske alle navnene? En må ha med seg et ark vet du.
ALICE: David gud.
ADAMUS: Ok, så du vil ikke anerkjenne at det finnes en gud.
ALICE: Nei, det er ikke det. Jeg bare … (hun sukker). Grunnen til at jeg brukte intelligens i en så lite fokusert definisjon, er fordi jeg ikke tror det er noen opprinnelse til den. Jeg tror den bare dukket opp på et vis. Gud prompet, hva det nå er, og vi begynte å lære. Hunder dukket opp, og de begynte å lære.
ADAMUS: Ok.
ALICE: Hester dukket opp, og de begynte å lære.
ADAMUS: Hva tror du er det smarteste dyret på planeten?
ALICE: På planeten. Hvaler? Delfiner? Sannsynligvis noe slikt. Griser?
ADAMUS: Griser.
ALICE: Ja.
ADAMUS: Ja, griser er ganske smarte.
ALICE: Ja.
ADAMUS: Ja, ja. Er det ikke interessant? Delfiner og hvaler og så griser.
ALICE: Mm hmm.
ADAMUS: På en måte … ja. Jada. Du lurer på om griser …
LINDA: De spiser avkommet sitt. Så?
ADAMUS: De er sultne. De er smarte. De behøver ikke å gå så langt.
ALICE: Av og til er det ganske smart. Jeg burde spist mine! (Hun ler). Nei, jeg bare tuller.
ADAMUS: Så, bra.
ALICE: Beklager folkens. De hører ikke på.
ADAMUS: Ok, vel, takk for flotte svar. Ja. Et par til.
LINDA: Ok.
ADAMUS: Hva er intelligens?
LINDA: (hvisker) Jeg beklager, jeg beklager, jeg beklager.
ADAMUS: Å, hun sier at hun beklager.
LINDA: (fortsetter å hviske) Jeg beklager.
ADAMUS: Oh. Ohh! Oh!
LINDA: (Slår hodet i en Tv-monitor. Ååååå! (Publikum sier «ååååå») Det var ikke vondt, det hørtes bare ille ut.
ADAMUS: Gud slo henne.
LINDA: «Å, det gjorde veldig vondt! Å, bu hu!» Det gjorde ikke vondt.
CHERYL: Oh!
ADAMUS: Og hun fortsetter å gjøre det.
LINDA: Jeg sa at den er for stor.
ADAMUS: Det er ikke så veldig smart. Så intelligens, hva er det?
CHERYL: Jeg tror det er en kombinasjon. Jeg vil si at det er intuisjon.
ADAMUS: Intuisjon, ok.
CHERYL: I tillegg til læring og i tillegg til resonnering.
ADAMUS: Ok.
CHERYL: Jeg tror det er mer en kombinasjon av ting.
ADAMUS: På en måte en intuitiv blanding med litt læring, akkumulert informasjon.
CHERYL: Ja.
ADAMUS: Ok. Så hva er forholdet mellom intuisjon og læring?
CHERYL: For meg?
ADAMUS: Ja.
CHERYL: Sannsynligvis 50 prosent vil jeg si.
ADAMUS: Femti prosent av hva? (Hun ler). Jeg ville bare se om hun var våken.
CHERYL: Femti …
ADAMUS: Femti. Hva er femti prosent?
CHERYL: Femti prosent av …
ADAMUS: Intuisjon eller … de sover alle.
CHERYL: Intuisjon er femti prosent.
ADAMUS: Intuisjon er femti prosent. Fint.
CHERYL: Ja.
ADAMUS: Og hva er den andre femti-prosenten?
CHERYL: Kombinasjonen, jeg vil si av resonnering og læring.
ADAMUS: Fint. Så hvor mye er resonnering? Hvilken prosent?
CHERYL: Mitt første svar ville være 25 og 25.
ADAMUS: Ok. Fint. Og ser du på deg selv som en intelligent person?
CHERYL: Ja.
ADAMUS: Innenfor hvilken prosentandel? (Hun nøler). Kom igjen! Jeg mener, la oss virkelig … (hun ler). Det blir mellom deg og meg vet du.
CHERYL: Greit, et oppriktig svar.
ADAMUS: Oppriktig svar.
CHERYL: Rundt 90 prosent. Innenfor topp 90 prosent.
ADAMUS: Å nei. Du er bedre enn det. Jeg vet at du er bedre enn det.
CHERYL: Vel, jeg mener innenfor 10 prosent, unnskyld meg.
ADAMUS: Jeg gir deg kanskje – hva om jeg sier topp to prosent?
CHERYL: Jeg, um … det ville være et stort kompliment.
ADAMUS: Å, hun har problem med det. Det var liksom; «Å, uh, sier du det? Greit.» Jada, og det gjør deg intelligent og alle andre på en måte dumme (de ler). Men nei. Jeg vil si innenfor topp to prosent.
CHERYL: Å, takk.
ADAMUS: Vel, det er ikke nødvendigvis et kompliment (latter), noe du kommer til å finne ut!
LINDA: Ow!
CHERYL: Ok!
ADAMUS: Vel, nei …
LINDA: Boom!
ADAMUS: … det er det. Det er det, men det er det ikke. Det jobber for deg, og det jobber mot deg.
CHERYL: Og mot deg. Selvfølgelig.
ADAMUS: Jada. Hvor kom intelligens fra?
CHERYL: (nøler) Ok (hun ler).
ADAMUS: Husk, toalettet er der borte.
CHERYL: Jeg vet det. Jeg begynte, og jeg …
ADAMUS: Jada, jeg kunne føle det (hun ler igjen). Hvor kom intelligensen fra?
CHERYL: (nøler igjen) Jeg tror intuisjon-delen av det er en gave som vi gir oss selv som guddommelige vesener.
ADAMUS: Så hvor kommer intuisjon fra da? (Hun nøler). Jeg elsker alltid dette. Jeg kan føle spenningen i rommet og online og overalt. Hvor kom intuisjon fra?
CHERYL: (nøler) Det var en gave som vi ga oss selv.
ADAMUS: Hvor fikk du gaven fra? Gikk du i butikken? Bestilte online? (Adamus ler).
CHERYL: Den kom fra læreprosessen.
ADAMUS: Læreprosessen.
CHERYL: Mm hmm.
ADAMUS: Ok. Å, jøss. Jeg vet Linda, du har det veldig travelt, men jeg vil nesten at du skal skrive ned noe av dette. Men det skal vi ikke. Husk det, læreprosessen. Ok, takk. Godt svar.
CHERYL: Den er god.
LINDA: Jeg gjør stort sett det du sier (litt latter).
ADAMUS: Snakker du til meg, Adamus, eller snakker du til mannen din, for det er stor forskjell på det (publikum sier «åhh» litt latter).
LINDA: Det er en skillelinje.
ADAMUS: Fint (mer latter).
LINDA: Det er en skillelinje.
ADAMUS: En stor skillelinje. Neste.
LINDA: Ok.
ADAMUS: Neste.
HENRIETTE: Oh.
ADAMUS: Oh. Oh.
LINDA: Oh.
ADAMUS: Det burde jeg ha forventet. Jada. Så hva er intelligens for deg?
HENRIETTE: (nøler) Jeg har egentlig ikke noe å legge til utover det som allerede er sagt.
ADAMUS: Hvorfor det? Er det noen som stopper henne? (Litt latter). Gud, stopper du henne? Ingen stopper deg. Du kan komme med mer.
HENRIETTE: Det er å vite.
ADAMUS: Vite. Ok. Ser du på deg selv som intelligent?
HENRIETTE: Ja.
ADAMUS: Sier du det? Innenfor hvilken prosent?
HENRIETTE: Det har jeg aldri tenkt på før, men kanskje topp ti.
ADAMUS: Topp ti. Jeg gir deg topp to.
HENRIETTE: Takk.
ADAMUS: Ja, ja. Vel, det er ikke nødvendigvis en kompliment. (Latter). Det er ikke så smart. De fortsetter å gi det samme svaret, og forventer at jeg skal si noe annet. Men jeg har et problem med deg.
HENRIETTE: Uh-oh.
ADAMUS: Jada, «uh-oh» er riktig (de ler). Så du har denne kontinuerlige kampen i deg selv når det gjelder intelligens, og du jobber sammen med smarte folk.
HENRIETTE: Ja.
ADAMUS: Ja, og noen ganger får de deg til å – ikke med hensikt – men sammen med dem føler du at du ikke er like intelligent, for du kan ikke sitte og programmere og gjøre alt dette andre. Så du er i et dilemma når det gjelder din egen smarthet. Du kompenserer for det på forskjellige måter. Du har sagt til deg selv at; «Vel, jeg er ikke lærebok-smart» slik som resten av omgivelsene. «Jeg har ikke noen av disse dype ferdighetene som de har.» Du kompenserer for det på ulike måter.
HENRIETTE: Riktig.
ADAMUS: Du går rundt det som jeg kaller intelligens eller smarthet, og bruker andre metoder for å komme dit du prøver å komme, for å leve livet ditt.
HENRIETTE: Ja.
ADAMUS: Så det er på en måte en slags motstand mot noen av disse intellektene som du jobber sammen med. Hvorfor satte du deg selv i den situasjonen?
HENRIETTE: Læring.
ADAMUS: Læring. Lære hva? Fra dem? Det vil ikke skje. De er nerder.
HENRIETTE: Sant.
ADAMUS: Og jeg mener ikke det på en negativ måte, men lære hva?
HENRIETTE: Lære å integrere.
ADAMUS: Integrere hva?
HENRIETTE: Virkelig integrere alt mulig. Adamus og undervisningen her er …
ADAMUS: Makyo.
HENRIETTE: Å, jøss!
ADAMUS: Ok, skal vi gå inn på makyo-sporet?
HENRIETTE: Ok.
ADAMUS: Ok. La oss bare innrømme det. Så du har denne konflikten, og i dag kommer du til å finne ut noe som gir deg en fornemmelse av stor lettelse.
HENRIETTE: Fint. Takk.
ADAMUS: Og du kommer ikke til å ha denne indre kampen. Og du er som mange andre. Du liksom; «Vel, du vet, jeg vet ikke om jeg er så smart.» Og du nøler til og med med å si at du er innenfor 90 prosenten når det gjelder intelligens. Det er som om du kveles. Eh, dere var sannsynligvis alle innenfor topp – å, jeg må sjekke opp der (litt latter når han ser inn i kamera) – dere er alle i toppen, nesten dere alle er innenfor 96 prosent. Jada. Det er ganske bra. Men det får dere også til å lure på; «Vel, jøss, det sier ikke så mye om resten av planeten, gjør det vel?» (Latter). «Jeg er her oppe?» Ja, det er du.
Så neste spørsmål i dette; Hvor kom intelligens fra? (Hun nøler, litt latter). Bare finn på noe.
HENRIETTE: Energi er det ordet som kommer.
ADAMUS: Intelligens kommer fra energi. Ok. Så du tror at energipartiklene har en innebygd intelligens som holder ting i en eller annen form for mønster.
HENRIETTE: Ja.
ADAMUS: Ok, flott.
HENRIETTE: Alle ting har intelligens.
ADAMUS: Alle ting har intelligens.
HENRIETTE: Riktig.
ADAMUS: Ok. Dyr?
HENRIETTE: Riktig.
ADAMUS: Ok. Lufta rundt deg har intelligens?
HENRIETTE: Ja.
ADAMUS: Wow. Ok. Så du befinner deg i en veldig intelligent virkelighet.
HENRIETTE: Intelligent univers.
ADAMUS: Mm hmm. Universet er intelligent. Hva føler du om å være i en dimensjon eller en virkelighet der det ikke var noen intelligens? Hvordan ville det være?
HENRIETTE: Jeg får allerede vondt i magen.
ADAMUS: Åh! Åh! Kvalme. Hvorfor, hvorfor, hvorfor? Kan du forestille deg å ta en liten – la oss si at vi utvikler denne kunstig intelligens mekanismen som skyter deg inn i en drømmeverden som virker veldig virkelig – jeg tror det er en film – men du er i dette, og du dro på denne drømmeferien, til et sted der det ikke var noen intelligens. Hvordan ville det være?
HENRIETTE: En dårlig drøm.
ADAMUS: Det ville være som Fort Lauderdale (latter).
LINDA: Ohhh!
ADAMUS: (ler) Jeg får meg selv til å le. Ingen andre ler, men jeg får meg selv til å le. Ok. Så hvordan ville det være, å være et sted uten noen intelligens.
HENRIETTE: Det ville være uvirkelig.
ADAMUS: Uvirkelig. Uvirkelig. Hørte dere det. Uvirkelig å ikke ha noen intelligens. Ok.
HENRIETTE: Mm hmm.
ADAMUS: Fint. Neste. Dere kommer alle med veldig smarte svar.
LINDA: Det er stort.
ADAMUS: Det er ikke nødvendigvis bra. En til.
LINDA: Dette oppsettet er stort.
ADAMUS: Stort oppsett. Dere vet at det er et oppsett. Ja.
MATTHEW: Det er meg igjen, hallo (han ler).
ADAMUS: Skål! Skål! Ja.
MATTHEW: Takk.
ADAMUS: Jada, fint å høre fra deg.
MATTHEW: (ler) Mannen med aksenten.
ADAMUS: Før vi går inn i det, hva jobber du med? (Matthew sukker). Åhh! Åh!
MATTHEW: Så det vi snakker om handler om å skape en virkelighet over hele verden med Ambient Al, kunstig intelligens, som jobber med noen av de største selskapene i verden for å omforme samfunn til mer bevisste samfunn påvirket av teknologi.
ADAMUS: Gjør du dette ved hjelp av software?
MATTHEW: Nei, ved hjelp av forskjellige aspekter.
ADAMUS: Alle slags forskjellige aspekter.
MATTHEW: Jeg jobber med noen av de største selskapene i verden.
ADAMUS: Wow, wow! Så det høres ut som om du er smart. Jeg mener, du snakker som om du var smart. Du later kanskje som det, men alle her sier; «Å, herregud! Han er så smart!»
MATTHEW: Ja, jeg er klassifisert som en smart person antar jeg.
ADAMUS: Klassifisert av hvem? CIA?
MATTHEW: Ja.
ADAMUS: «Han er en smart person. Se opp for ham.»
MATTHEW: Mm hmm.
ADAMUS: Hva er I.Q.-en din?
MATTHEW: Jeg har ikke peiling.
ADAMUS: Kom igjen! Det har du.
MATTHEW: Jeg kobler meg på Kilden, så den er uendelig. Slik er det.
ADAMUS: Ja, ja, hva er I.Q.-en din?
MATTHEW: Jeg vet ikke.
ADAMUS: Jo, det gjør du.
MATTHEW: Nei, det gjør jeg ikke.
ADAMUS: Du har en liten peiling.
MATTHEW: Jeg har en peiling, men det vil jeg ikke si nå (de ler).
ADAMUS: Jeg skal ikke si det med mindre du sier det først.
MATTHEW: Jeg vil ikke si det.
ADAMUS: Fint. Så du er en veldig intelligent person. Du har store drømmer, mål. Du har utrolige forståelser, noe som er bra. Hvilken prosent er du innenfor?
MATTHEW: Topp1 prosent.
ADAMUS: Ja, flott, flott. Jeg er glad han …
MATTHEW: Det er også alle andre her.
ADAMUS: Det sier det hele. Topp en prosent, og han er ikke flau over det.
MATTHEW: Null komma en prosent (korrigerer Adamus).
ADAMUS: Null komma en prosent. Og han er ikke flau over det. Fint. Neste spørsmål er; hvor kom intelligens fra?
MATTHEW: Kilden.
ADAMUS: Hvilken Kilde?
MATTHEW: Kilden.
ADAMUS: Kilden. Hvor er Kilden?
MATTHEW: Kilden er …
ADAMUS: Sa du saus (sauce) eller kilde (source)? (Mye latter). For en nydelig aksent, vi er aldri helt sikre.
MATTHEW: Jeg elsker formen din for humor. Kilden.
ADAMUS: Kilden.
MATTHEW: Som i den Evige.
ADAMUS: Den Evige. Hvor er den?
MATTHEW: Der du kom fra, der jeg kom fra, der alle kom fra.
ADAMUS: Du kom fra Kilden?
MATTHEW: Det gjorde jeg så visst.
ADAMUS: Var det slik at du ble født av Kilden? Det kosmiske prompet?
MATTHEW: Vel, en kan si det, men i grunnen er det slik at Kilden skapte alle de høyere selvene våre, enten det er i dette universet, denne virkeligheten, eller andre virkeligheter.
ADAMUS: Ok.
MATTHEW: Vi er guddommelige.
ADAMUS: Ja. Er du klar til å gi slipp på det?
MATTHEW: Nei, for det er sant.
ADAMUS: (liten pause) Jeg liker det. Jeg liker hans form for attityde. Men i dag kommer du til å finne ut noe som vil spinne deg inn i 14-dagers søppel-syklusen din i dag (latter).
LINDA: Ohhh!
ADAMUS: Kuthumi kjører frem! Beep!
MATTHEW: Touché. Touché.
ADAMUS: For dere alle; vær villige til å gi slipp på alt.
MATTHEW: Ja, selvfølgelig.
ADAMUS: Javisst, og jeg skal forklare hvorfor om en liten stund.
MATTHEW: Ja, selvfølgelig.
ADAMUS: Men ja, du er veldig smart. Du gjør også strålende arbeid, men energiene trekkes ikke inn, du vet, slik du gjerne vil.
MATTHEW: Det er riktig.
ADAMUS: Vet du hvorfor?
MATTHEW: Jeg skulle gjerne visst hvorfor.
ADAMUS: Du tenker for mye. Ååå! For du er for smart (Linda sukker).
MATTHEW: Det er jeg uenig i. Faktisk så bruker jeg …
ADAMUS: Du kan være uenig i hva som helst.
MATTHEW: Jeg bruker den emosjonelle intelligensen til å lede alt.
ADAMUS: Emosjonell intelligens.
MATTHEW: Den er koblet inn på intuisjon, som er kobler inn på mitt høyere Selv, som er koblet inn på Kilden.
ADAMUS: Søppelbil. Jeg hører at den kommer nå. «Beep, beep, beep, beep!»
LINDA: Ohhh!
ADAMUS: Den rygger inn.
MATTHEW: Beklager.
ADAMUS: Nei, vær villig til å …
MATTHEW: Det gjør jeg med glede. Jeg går med deg, seriøst.
ADAMUS: Du er smart. Du er veldig smart. Og det er bra. Det er sannsynligvis den mest ærede av alle menneskelige egenskaper akkurat nå. Det pleide å være brutal styrke, men nå er det intelligens. Og du er intelligent, men det er noe mer å forstå. Det er derfor du er her i dag.
MATTHEW: Vel, ja. Og jeg tror også at alle her er likeså intelligente. Vi har alle den samme Kilden.
ADAMUS: Ok.
MATTHEW: Det er bare spørsmål om å stole på det guddommelige.
ADAMUS: Beep, beep, beep, beep, beep, beep! (Latter).
MATTHEW: Beklager.
ADAMUS: Bilen rygger inn.
MATTHEW: Skal jeg stoppe nå?
ADAMUS: Du vet hvilken lyd de lager. Nei, det er greit.
MATTHEW: Seriøst, vi kunne holdt på hele dagen (han ler).
ADAMUS: Ja, det kunne vi faktisk. (De ler). Det kunne vi. Og det er en veldig vis person som tillater forandring i sin oppfattelse av virkelighet, og det er dette vi gjør her. Og du er viktig når det gjelder forandring i dette, her, og i det arbeidet du gjør.
MATTHEW: Ja, jeg er her fordi det fremdeles er mye å lære.
ADAMUS: Eller ikke.
MATTHEW: Og det er derfor jeg er her, for å lytte.
ADAMUS: Ja, eller ikke.
MATTHEW: Kanskje.
ADAMUS: Ja, ja. Kanskje har vi det bare moro. Jeg hevder at dere faktisk bare kommer hit for å ta dere en høneblund, for å sove. Dere vet, halvparten av de som ser på akkurat nå er så ute (litt latter), sover så dypt, for det er den eneste tiden de virkelig får seg en god blund (mer latter). Og de går tilbake om ca. en uke og ser på dette, og sier; «Å, jeg tror jeg var der, men jeg tror det er best at jeg lytter til dette igjen.» Ja, faktisk så er en stor grunn til å komme hit simpelthen distraksjonen for å tillate en naturlig prosess å skje.
MATTHEW: Ja.
ADAMUS: En prosess dere ikke kan tenke dere gjennom.
MATTHEW: Ja, jeg er enig.
ADAMUS: Ja. Fint. Takk.
MATTHEW: Mange takk.
ADAMUS: Det var en glede. Og forresten så er jeg sammen med deg mye mer enn du kanskje er klar over.
MATTHEW: Wow, det gleder meg. Takk. Jeg trenger din hjelp.
ADAMUS: Jeg kommer ikke til å hjelpe deg. Jeg bare er der! (Latter). Noen ganger ler jeg, noen ganger …
LINDA: Takk for at du ikke kaster mikrofonen på ham.
ADAMUS: En til.
LINDA: En til.
ADAMUS: En til.
LINDA: Har du noen i tankene? Noen spesiell?
ADAMUS: Jeg lar det være åpnet for den universelle intelligensen.
LINDA: Å, herregud. Noen rakte handa i været. Å, skitt.
ADAMUS: Ja. Intelligens, hva er det? Hva er det?
HORACE: Intelligens kommer fra Fokus-sansen.
ADAMUS: En Fokus-sans. Ok. Hvordan er det slik? Når ting er fokusert, så liksom presser det sammen og skaper intelligens?
HORACE: Jeg så på en film i fjor.
ADAMUS: Ahem!
HORACE: Og jeg så på …
ADAMUS: Ahme! Unnskyld meg litt. Vi har en uhøflig avbrytelse her (Tad’s telefon ringer).
LINDA: (gisper) Ohhh! (Mye latter når hun prøver å snike seg ut).
ADAMUS: Jeg trenger ikke en gang å gjøre noe som helst lenger (mer latter). Jeg bare står her og passer mine egne saker (Adamus humrer). Jeg håper de fikk det filmet. Det er en klassiker. Shaumbra-bommerter. Ja, så hva er intelligens.
HORACE: Jeg så på en film, og jeg følte meg veldig fokusert på filmen, og plutselig skiftet min Jeg Er Tilstedeværelse tilbake til følelsen av en stor gruppe.
HORACE: Og jeg kunne oppfatte at alt beveget seg foran meg. Jeg beveget meg ikke. Og jeg forstår at det på en måte er … sinnet er ikke bare her. Sinnet vårt er faktisk utenfor oss, som i et stort felt, og det er selve intelligensen.
ADAMUS: Ok.
HORACE: Intelligens …
ADAMUS: Så er intelligens en slags gruppeting?
HORACE: Nei.
ADAMUS: En slags flokk-ting?
HORACE: Nei. Det er noe en samler gjennom livene, og som en fortsetter å bringe inn i den energetiske kroppen.
ADAMUS: Ok.
HORACE: Og den overføres.
ADAMUS: Ok. Han sier at dere fortsetter å akkumuler intelligens. Ved hvilket punkt har en nok? Ved hvilket punkt sier dere; «Jeg har alt som er å lære på planeten.»
HORACE: Jeg tror …
ADAMUS: Har dere pugge bibelen?
HORACE: Jeg tror jeg er ved det punktet. Vi er ved det punktet. Vi har fått nok intelligens. Vi vil gå utover dette.
ADAMUS: Akkurat, akkurat. Ok, ok. Så hvor intelligent er du?
HORACE: Jeg tror jeg skifter fra intelligens til visdom. Jeg går ut av intelligens-sansen.
ADAMUS: Ja, ja. Ok. Jada. Hvor vil du plassere deg selv?
HORACE: Som de andre. En prosent.
ADAMUS: Topp en prosent. Fint. Fint. Og hvor kom intelligensen fra?
HORACE: Det er en sans. Det kom fra å oppleve innenfor Fokus-sansen.
ADAMUS: Ok. Fint. En sans.
HORACE: Vi akkumulerte opplevelse, og så går vi tilbake til dette hologrammet som vi på en måte har, som vi har fortsatt å bygge på.
ADAMUS: Ok. Fint.
HORACE: Men ikke kognitivt, energetisk.
ADAMUS: Energetisk. Ok. Fint. Strålende svar. Strålende svar. Linda med mikrofonen.
La oss trekke pusten godt og dypt på det. Intelligens. En masse veldig interessante svar på dette.
Og forresten, dere forstår hva vi alle gjør her, egentlig, i tillegg til å bli underholdt og distrahert. Vi skriver bare guide-boken for de andre som vil komme etter deres. Så de vil komme til dette punktet og måtte forholde seg til temaet intelligens. Hva er det? Hva er det?
Intelligens
Jeg hevder at intelligens er, vel, la oss gå til opprinnelsen til ordet, kjerne ordet. Intelligens, det opprinnelige ordet betydde ‘minne’. Evnen til å huske, og så utviklet det seg på en måte til ‘forstå’ (latter når Tad sniker seg tilbake til stolen sin). Velkommen tilbake (Adamus ler). Så forsiktig. Så forsiktig. Hva som helst for å komme på filmen nå for tiden (mer latter).
Så i utgangpunktet kom ordet intelligens fra et veldig gammelt ord som i grunnen betydde ‘å huske’, og så utviklet det seg til å forstå. Med andre ord, dere husker, og dere legger en slags mening i det. Det er intelligens. Og intelligens har i løpet av lang, lang tid vokst til å bli den aller viktigste egenskapen på denne planeten, faktisk mer ettertraktet enn til å med å være rik. For hvis en i sin intelligens finner ut at hvis en var intelligent, ville en derfor være rik eller hva det nå er de vil. Så det er en enorm egenskap.
Når noen blir bedt om å gi slipp på intelligensen sin, får de panikk. Når noen blir bedt om å gi slipp på sinnet, all den akkumulerte kunnskapen og informasjonen som de har, når noen blir bedt om å gi slipp på den tingen som er selve kjernen i identiteten deres, selve kjernen i det som holder dem forbundet, på en måte deres egen gylne streng som forbinder dem til denne virkeligheten, når noen blir bedt om å forløse intelligensen, blir det panikk i huset. Det er det vi gjør her i dag.
Jeg hevder at intelligens ikke er virkelig. Det er en oppfunnet egenskap som menneskene har blitt så innvevd i at de faktisk tror at det er virkelig. Og så prøver de å bygge på intelligensen sin. Svarene dere ga er alle veldig interessante og nøyaktige. Mye av intelligens er minner. Minner, være i stand til å huske, være i stand til å regne opp og resitere fakta og tall og informasjon.
Mye av intelligensen kommer som et resultat av studier i liv etter liv. Ikke visdom, ikke opplevelse, men studier av fakta og tall og informasjon. Rundt kanskje 80 prosent av det er fullstendig unøyaktig, så absolutt ikke sant. Og for å bruke det klassiske eksempelet, så var det et punkt da dere trodde, dere studerte eller dere levde på en flat Jord, og det var intelligensen deres den gangen. Nå har dere utviklet dere utover det.
Så 80 prosent eller så av all den informasjonen som dere har tilegnet dere tidligere er ikke nøyaktig, ikke sann. Selv det dere har lært her på den spirituelle reisen deres på Crimson Circle sine samlinger. Mye av det er simpelthen ikke sant dit dere skal. Det kan ha vært sant den gangen Jorden var flat, men dit dere skal, er det ikke sant. Og hvis det er mange nok som tror at den er flat, så er det slik de agerer helt til noen sier; «Vel, la oss gjøre den rund i dag, for flat var veldig kjedelig. La oss lage en rund Jord, og la oss alle bekymre oss om å være i Australia og falle av.» (Adamus ler). Beklager. Det var en vits. Dere har hørt vitsen veldig mange ganger.
Intelligens er så aktet på denne planeten at de nå skaper kunstig intelligens. Jeg hevder at intelligens i utgangpunktet er kunstig. Så nå har dere kunstig kunstig intelligens. Den er utledet fra menneskelig intelligens, som egentlig oppsto – la oss gå helt tilbake til Lemuria – da dere kom hit til denne planeten som englevesener, var stort sett i lyskropp. Dere kom hit for å oppleve naturen, Jorden, være i Fokus. Du hadde helt rett Horace, være i Fokus.
De kom hit for å oppleve – ikke for å lære, men for å oppleve – være i Fokus, men de kom inn, de var som dotter vet dere, de var ikke så solide. Og så prøvde de å haike, integrere i hvalene og delfinene og kanskje grisene – det tviler jeg på, men hvaler og delfiner. De prøvde å integrere inn i dette og opprettholde balansen sin i denne virkeligheten.
Vel, hvis dere ser på denne virkeligheten utenfra, er den som super-kompresjon. Som kompresjon dere ikke en gang kan forestille dere. Milliarder på milliarder av psi, press (kilo) pr kvadratmeter. Trillioner og gazilioner(?) av psi kondensert skikkelig tett, og så prøve å komme inn hit som et sommerfuglvesen – dere vet, fly rundt i de andre rikene og så (Adamus tukler med en sommerfugl som henger fra taket) komme til Jorden (han tar den til slutt ned, litt latter). De krevde noen rykk for å få dere hit (litt latter). Dere kommer til Jorden, dere dykker inn i denne kompresjonen, inn i tyngdekraft, inn i denne tettheten, og nå er dere i Fokus. Dere er her i Fokus-sansen, og det er helvetes vondt en liten stund. Og så popper det dere ut igjen (han kaster sommerfuglen. Dere dør hvis dere har vært i en fysisk kropp. Dere klarer ikke å holde ut å være i så tett fokus. Det ville være som å være i et skikkelig, skikkelig, skikkelig, skikkelig varmt badekar, og du går opp i det, og det er så varmt at dere må hoppe ut igjen med en gang, hvis ikke gjør det helvetes vondt. Det er det samme. Dere flyter hit ned på englevingene deres, flyter ned til Jorden, og det var veldig vanskelig å holde seg der.
Så hva gjorde dere? Dere begynte å tenke på hva som kunne hjelpe dere til å bli værende i den siste opplevelsen før dere ble skviset. Hva var det? Å, dere må spise litt mat. Ikke fordi dere trenger energien, men fordi det integrerer dere i denne virkeligheten. Dere må spise litt mat for å holde dere her. Og dere må forvisse dere om at dere ikke går foran en dinosaur, for dinosaurer er mye større, og dere er bare denne lille dottete tingen. Den vil trampe på dere. Så dere begynner å huske alt dette, og dere begynner å huske ting som å pusse tennene tre ganger om dagen. Ikke i Lemuria. De sover alle i dag!
Dere begynner å huske ting som det at dere ikke skal gå utfor kanten. Akkurat nå tenker dere; «Vel, ja, selvfølgelig.» Ikke når en er et lite, dotte-vesen. Ikke når en er en sommerfugl som prøver å bli menneske slik at dere kan gå tilbake til å være sommerfugl igjen. Så dere begynner å huske, og det var faktisk Fokus-sansen – kompresjon, tyngdekraft – som førte til å dere begynte å tenke, som skapte minner, som skapte alt dette som kalles for logikk, alt basert på qualia, alt basert på assosiasjon. «Ikke stikk handa i ilden. Det gjør vondt som bare det.»
Så dere begynner å akkumulere dette. Det har etter hvert blitt til det som kalles for menneskets intelligens. Resonnering, forståelse for ting. Men i kjernen er det bare å huske informasjon. Det er det hele. Det er det hele, og ingenting av det er viktig (litt latter).
En ting er at dere aldri kan bli fullstendig intelligente. Det kan dere ikke. Det er for mye å huske. Sinnet har ikke kapasitet, men folk prøver. De prøver å være mest intelligente.
Vel, la oss nå ta denne menneskelige intelligensen … og jeg sa at dere alle ligger i toppen, innenfor rundt fire prosent på den menneskelige intelligens-skalaen. La oss stoppe litt opp her, for dere tilnærmer dere fremdeles livene deres, denne planeten og energien deres med intelligens.
Jeg Er bevissthet har ingen intelligens i det hele tatt. Ingen.
Hvis du ikke hører eller føler Jeg Er sin tilstedeværelse, hvis du har løpt rundt og sagt; «Vel, hvor er den? Hvor er den?» så er det fordi du prøver å forbinde deg med intelligensen din, og den har ingen. Hvorfor skulle Jeg Er, ren bevissthet, ha intelligens? Der er ingen.
Sjokkerende. Overveldende for mennesket, for mennesket ønsker å tro på en høyere intelligens. Mennesket føler seg nakent, rått, usikkert når en sier; «Det er ingen høyere intelligens. Du er omtrent så høy som den kommer til å bli.» Skremmende, men sant.
Jeg Er har overhodet ingen intelligens. Den lagrer ikke informasjon og data. Mange av dere tror at englevesener, Oppstegne Mestere, Jeg Er, vet alt. Overhodet ikke. Dere ber Jeg Er om å løse et relativt enkelt matematisk problem, og det er som om; «Jeg vet ikke. Jeg bryr meg ikke. Hvorfor skulle jeg bry meg?» Dere vet, hva er kvadratroten av 10 eller 50 eller 1000? Jeg Er sier; «Hva er galt med deg? Du fortsetter å stille disse dumme spørsmålene, som om jeg kommer til å svare. Jeg vet ikke (noen sier «stopp det»). Stopp det! Ja. (Adamus ler). Stopp det!
Men mennesket føler likevel at det må være en høyere makt. Det må være en intelligens i Gud. De snakker til og med om at universet gir dem ting. Det er virkelig dumt. Universet bringer deg ikke noe som helst. Ingenting! Universet brekker ikke armen din. Universet bringer deg ikke noe som helst. Universet vet ikke eller bryr seg ikke. Det er på en måte urovekkende for mennesket som virkelig ønsker å tro på en høyere intelligens.
Men la oss stoppe litt opp og bare føle inn i det. Det er ingen intelligens i Jeg Er. Det er frihet. Og når mennesket begynner å forstå det – at intelligens er greit opp til et visst punkt. Det er greit å ha minner, forståelse, fakta og tall; «Ikke ta hendene av rattet» med mindre du har en av disse selv-ledede bilene, men ikke en gang da. «Ikke stikk handa i ilden. Ikke drikk bensin», i hvert fall ikke akkurat nå.
Det er visse ting som er bra på den menneskelige reisen, og som dere kommer til å ta med dere inn i legemliggjort Realisering. Det er ting som er viktige å ha i disse minnene. Men minnene deres kommer til å bli re lokalisert. Det er som å si at hele databasen deres, som om dere var computere, hele databasen kommer til å bli tatt ut av computeren og plassert et annet sted. Og da sier dere selvfølgelig «Vel, hvor? I en større computer?» Nei. Den er som i Ingensteds-land. Den kommer til å være i eteren. Den kommer ikke til å være på et sted. Den kommer bare til å være i det jeg kalte for Nå-Fremtiden, det Fremtidige Nuet. Den kommer til å være der, men den kommer ikke til å være der. Den kommer ikke lenger til å bo her (hjernen), for det er ikke noe behov for den.
Og dere vet, hvis en bruker computeranalogi kan en si: «Vel, den kommer til å være i skyen.» Niks. Niks, for skyen er et sted, og dette kommer ikke til å være noe sted, men den kommer til å være der. Og så klikker intellektet inn og sier; «Vel, jeg må vite hvor den er, hvor langt borte, og hvor lang tid det tar å komme seg dit og hvor stor …» Det er intellektet som snakker. Det er intellektet som snakker. Vi skal så gå utover intelligens.
Jeg Er har på ingen måte noen intelligens. Det er ikke behov for det. Det er ikke behov for det. Det er simpelthen bevisstheten; «Jeg Er den Jeg Er, Jeg Eksisterer.» Ikke «Jeg Eksisterer, og jeg er smart. Jeg eksisterer for å bli smartere. Jeg eksisterer for å vite mer.» Ingenting av det. Ingenting av det passer. Føl inn i skjønnheten i dette. Føl inn i friheten i dette. Det er ingen intelligens i Jeg Er. Det er strålende.
Dere vet, hvis dere en dag var ute og gikk, dere gikk bortetter gata, og plutselig møtte Jeg Er, ville det være en stor lettelse å vite at Jeg Er ikke trenger intelligens. Og så ville du begynne å føle deg veldig dum fordi du prøvde å være så intelligent, og du ville; «Å, Du vet, her var vi i denne sammenpressede tilstanden av Fokus, og prøvde å huske alt slik at vi ikke fortsatte å brenne hendene våre i liv etter liv eller gå utfor klipper eller slike ting. Og jeg forstår at jeg hele denne tiden ikke trengte all denne intelligensen. Den er ikke så viktig.»
Og dere begynner å forstå; «Du vet, energiessensen i alle disse tingene jeg har lært – ikke gå ut i gata foran en bil som kjører fort – alle disse tingene jeg lærte, trenger jeg ikke lenger å oppbevare i hjernen min.» Det setter hjernen fri. De er som energi-avtrykk, som små energi-essenser som alltid er der og er tilgjengelig for dere, men de trenger ikke å lagres her inne lenger. Det er virkelig fantastisk.
La oss trekk pusten dypt på det.
Det er ingen intelligens i bevissthet, og derfor, mine kjære venner, vil dere fortsette å ha tilgang til informasjonen om hvordan dere skal leve i denne virkeligheten, men ikke lenger stole på at den skal lede livene deres, gjøre dere lykkelige, bringe dere det dere velger å skape. Det har ingenting med intelligens å gjøre.
Neste steg. Det er ingen intelligens i energi. Det er på en måte virkelig skremmende. Det er ingen intelligens i energien, og når noen sier; «Vel, det var slik universet ga det til meg», nei. Energien er ikke intelligent, og det burde den heller aldri bli. Kan dere forestille dere hva som ville skje hvis energi ble gitt dette ansvaret med å ha intelligens? Det ville være skremmende. Den ville gjøre det menneskene gjør, ødelegge alt mulig.
Det er overhodet ingen intelligens i de energiene som kommer inn i livene deres akkurat nå. Trenger det ikke, bryr seg ikke om det, har det ikke, vil aldri det. Så noen ganger når dere stoler på utsiden og sier; «Vel, hva vil energien at jeg skal gjøre?» sier energien liksom; «Hva mener du? Vi er ikke intelligente. Vi er faktisk veldig dumme. Dum energi.» Og det er som det skal være. Energi er der bare for å tjene dere, ikke fortelle dere hva dere skal gjøre. Ikke for å få dere til noe, ikke for å få dere til å gå til venstre eller til høyre. Den er der bare for å tjene dere.
Men likevel er det en vanlig oppfatning at det finnes en høyere intelligens. Det gjør det ikke. Det gjør det ikke. Det er en vanlig oppfatning at energi har intelligens. Det er en vanlig oppfatning at mennesker plasserer seg selv langt, langt, langt, laaangt ned på bunnen av skalaen, som «jeg er den dumme, og energi har intelligens, og gud har intelligens, og utenomjordiske og de fra Pleiadene har intelligens.» Det har de ikke. De fra Pleiadene er … (Adamus sukker). De er ikke halvparten så smarte som mennesker. Men de har en ting. Mennesker er virkelig dumme når det gjelder å la andre fortelle dem hva de skal gjøre. Mennesker er mye smartere, bortsett fra den lille tingen, som om «Å! Herregud, redd meg. Pleiadere, redd meg. Sjel, redd meg. Univers, energi.» Ingen av disse. Det er ingen intelligens i det.
Intelligens blir ofte sett på som orden, struktur, mønstre, og menneskene har gått inn i det, for dere er i en dyp form for Fokus. Dere er dypt inne i alt dette, og sinnet har kommet til å like orden. Alt på sin plass. To pluss to blir fire. Det er faktisk ikke sant. Det er egentlig ikke det. Det er så mye mer. Det er fire negativt, det er fire denne veien, det er fire den veien, og noen ganger er to pluss to bare ingenting, ikke en gang null. Ingenting.
Når dere begynner å forstå at det ikke er noen intelligens i Jeg Er, i Ånden, i gud – gud er egentlig dum på en måte. Hvorfor? Fordi gud er en menneskelig skapelse. Intelligensen deres skapte det superintelligente utenfor dem. Men i det dere kaller for Kilden, er det ingen intelligens.
Forestill dere et øyeblikk at dere kobler dere på dette, men fra Selvet deres, fra Jeg Er som du er.
Forestill dere et øyeblikk at dere kobler dere inn på energiene som ikke har noen intelligens, som ikke har noen tilbøyeligheter. De bryr seg ikke om du blir påkjørt av en bil i ettermiddag. De gjør virkelig ikke det. De bare tjener dere. Det er ingen intelligens i det.
Og forstill dere at dere gir slipp på behovet for intelligens slik dere har kjent det, legger det på en måte til side, sier at dere har dette reservoaret med å forstå fakta og tall, men mye av det blir visdomisert akkurat nå. Mye av det blir kastet ut. Annenhver uke vil søppelbilen komme og plukke det opp. Det er sant.
Og forestill dere nå at det i stedet for intelligens, i stedet for å være smart, så kommer du simpelthen tilbake til det grunnleggende, «Jeg Er den Jeg Er, Jeg Eksisterer,» evnen til å være bevisst.
Dere forstår, Jeg Er trenger ikke intelligens, for i det øyeblikk Jeg Er vil være oppmerksom på hva det enn er, så er den det. Den er det. Så Jeg Er bærer ikke rundt på fakta og tall, bryr seg ikke det døyt om navnet ditt i ditt siste liv, eller hva galt du gjorde eller noe slikt. Bryr seg ikke. Men Jeg Er kan være i bevisstheten av det hvis Jeg ER velger det. Det samme gjelder deg.
Du trenger ikke intelligens. Nå handler det om bevissthet. Og vær så snill, ikke begynn å sette den merkelappen på det jeg har kalt for viten – det har jeg kalt det lenge – det er ikke intelligens. Det er ikke noe smart i det. Det er ingen tilbøyeligheter i det. Dere forstår, den virkelighetsbasen som dere har, hele oppfattelsen av virkelighet, er basert på gammelt søppel, på gamle fakta som ikke en gang er sanne.
Intelligens, som dere er stolte av, intelligens, som dere ville slåss skikkelig med meg om hvis jeg prøvde å ta den fra dere, fordi den har vært en kilde til identiteten deres, intelligens er bare en haug med fakta og tall som faktisk ikke er sanne.
Intelligens er en masse qualia, noe som betyr at sinnet assosierer noe med alt, og ingenting er lenger nytt i det intelligente sinnet. Ingenting er nytt. Det liker ikke det. Det liker mønstre. Det vil ikke ha noe nytt.
Akkurat nå går vi forbi dette. Vi går forbi det. På en måte omgjør vi det dere kaller for intelligens. Vi kaller det bare for minner, men uten alle fakta og tall, og det er tilgjengelig for dere når som helst slik at dere ikke stikker handa i ilden.
Men den nye ledende påvirkningen i livene deres er ikke intelligens, og det er ikke Jeg Er-intelligens, gude-intelligens eller noe slikt. Det er simpelthen deg i øyeblikket. Din bevissthet. Dere kommer til å oppdage at dere ikke en gang behøver å tenke gjennom ting lenger, og det kommer til å være skikkelig skremmende, for dere liker å tenke gjennom ting, fundere på ting. Dere liker å legge en logikk i ting, og dit dere går som det neste når det gjelder mennesket, vil dere fremdeles ha minner, men ikke lagret i dere. Dere vil ikke ha alle detaljene og vekten av alt dette. Men likevel skjer det noe fantastisk, og ting bare er der, og det er tillagt enten til energi, som ikke har noen intelligens, eller Jeg Er, som ikke har noen intelligens.
Plutselig begynner dere å forstå at dere lever i denne guddommelige ynde-tilstanden. Sinnet kommer til å gjøre opprør. Det kommer til å skrike. Det kommer til å – slik det gjør for mange av dere – spinne rundt på ting, og dere blir litt uklare, og dere prøver å tenke dere gjennom dette akkurat nå. Alle dere, dere prøver å tenke dere gjennom dette.
Stopp opp litt og la oss bare tillate det.
Merabh Utover Intelligens
La oss dempe lysene, få litt musikk, og la oss gjøre merabhen vår.
Trekk pusten godt og dypt. Ja. Å, jeg vet at sinnet akkurat nå hopper hit og dit. Men det viktige er at det er en del av deg som virkelig forstår, men ikke logisk, ikke lineært.
(Musikken begynner)
Det er en del av deg som sier; «Ah, jeg visste det hele tiden, men jeg vet ikke hvordan jeg visste det.»
La oss trekke pusten godt og dypt, og … vi beveger oss veldig fort. Vi beveger oss bakover veldig raskt, noe som betyr fra fremtiden. Vi bringer det inn i Nuet.
Intelligens er så visst, vel, den er faktisk ikke virkelig. Den er som kraft, noen av disse andre tingene. Den er egentlig ikke virkelig. Men det er nok mange mennesker som leker leken, og vel, da blir den på et vis virkelig.
Jeg ber dere nå om å føle inn i Jeg Er, ikke kilden til alle ting, for det er ingen.
Det er vanskelig for sinnet å begripe, men dere ble aldri skapt. Dere ble aldri hostet ut av Åndens livmor som sjelevesener. Dere har alltid vært. Det gir ikke mening for sinnet, for intelligens, men faktisk så er det veldig befriende, for dere ble aldri skapt, og dere kan aldri avskapes.
Jeg Er har ingen intelligens i seg. Føl inn i det litt.
(Pause)
Ditt Jeg Er, er bare ren bevissthet.
(Pause)
Og energi, som er Jeg Er’s lidenskap – jeg liker å si at det bare er superlidenskapelig bevissthet – har ingen intelligens. Dette er så absolutt befriende.
For intelligens er noe av det som har gitt mange av dere problemer. Å ha for mye av det – bli for logiske, miste kontakten med den sanne naturen deres – eller aldri ha nok av den, føle at dere var dumme, at andre var smartere, føle at dere på en måte var mislykket.
Så på reisen vår nå, går vi virkelig utover hel dette temaet intelligens. Vi legger det til side, med andre ord, minner, men ikke ting som guider livene deres. Ikke ting som sier dere hva dere skal gjøre. Det er intelligens, noe som bare er minner. De kommer tilbake for å tjene dere, ikke for å fortelle dere hva dere skal gjøre.
Dere vet hvordan det er når dere har et minne som sier «ikke gjør dette», et minne som sier «ikke gjør det». Noen ganger har minnet stemmen til en forelder eller en lærer eller en prest. «Ikke gjør ditt, ikke gjør datt.» Det forandrer seg nå. I stedet for at disse minnene er det som forteller dere hva dere skal gjøre, minnene fra alt – intelligensen, slik den var – kommer det tilbake for å tjene dere.
I de kommende månedene eller så, kommer dere til å slutte å høre disse gamle stemmene. Det var bare minner som dere holdt fast ved for å gjøre reisen deres i menneskelig form på denne planeten litt lettere, litt tryggere. Men nå forsvinner dette. Dere trenger det ikke mer.
Det er ingen intelligens i det dere kaller for universet. Det er ikke det. Det er ikke et intelligent univers. Det trenger ikke intelligens. Det trenger ikke å lagre data. Dere vet, når hele målet er å lagre data – dere vet, opplevelser, minner, når hele målet er det – kommer en aldri utover. En blir alltid værende i denne intelligens-fellen, prøver bare å bli mer intelligent, men kommer seg aldri ut.
Når ting er gjort om på, når intelligens blir lagt til side for å bare støtte dere, ikke fortelle dere hva dere skal gjøre, har dere plutselig en helt ny form for frihet. Og dere får aldri intelligens. Jeg mener, vi går ikke for superintelligens her eller guddommelig intelligens eller noe slikt. Intelligens blir underordnet, sekundær.
Føl inn i Jeg Er akkurat nå. Bevissthet. «Jeg Eksisterer.»
Hvem trenger all denne intelligensen som den ledende kraften? Dere forstår at det var intelligens som bedømte, intelligens som sa at du var smart eller dum eller god eller dårlig, at du var mørk eller lys. Det var bare intelligens som gjorde det.
Disse stemmene vil stilne når du kommer tilbake til det sanne, naturlige Selvet – et vesen av bevissthet, et vesen som kan skape. Skape hele virkeligheter, og så leke i dem bare for opplevelsens skyld.
Virkelig føl inn i dette faktumet at du er fri for intelligens, behovet for det, og at universet ikke har noen intelligens. Det er bare – universet, slik dere definerer det – er bare energi. Det er som et stort basseng av energi. Det er alt det er. Ikke tenk på universet som stjerne og sorte hull og solsystemer og soler. Nei. Universet er faktisk et basseng av energi som dere aldri mer trenger å koble dere på. Dere trenger aldri mer å koble dere på det, for du er din egen energi.
Det er ikke lenger noe behov for å være kollektive, dra ut til universet og dets energi. Du er din egen energi, og i hvert eneste øyeblikk mens vi sitter her akkurat nå, mens dere føler inn i Jeg Er og lidenskapen for bare det å være, forstår dere at dere bringer frem mer av deres egen energi. Den tilhører ikke kollektivet. Den tilhører ikke gud eller universet. Det er din egen.
Det er overhodet ingen intelligens i Jeg Er, i bevissthet, i energi. Så hva vil du gjøre nå kjære menneske? Wow!
Vel, det er tid for å pensjonere hjernen. Det er tid for å pensjonere den slik at den ikke sitter der som dommer og jury over livene deres. Den får dere ikke til å tro at universet utleverer energi. Det er noe fra fortiden.
Det kommer til å føles veldig snålt å gi slipp på intelligens, men det som kommer etter det – ah! – det er utover ord. Så la oss bare føle det.
Dere vet, ord kommer fra intelligens. Det er derfor det er så vanskelig å forklare visse ting. Ved et visst punkt, eh, ord er bare vokal intelligens. Dere kommer til et punkt som dette da dere forstår at dere er fri fra intelligens, fri fra dens kontroll, sin makt over dere. Ha! Til og med energi. Dere er fri fra det faktum at den har intelligens.
Plutselig er det en slik følelse av frihet.
(Pause)
Sinnet kommer til å si; «Vel, hva skal jeg erstatte intelligens med supersmarting?» Nei. Bare Jeg Er.
(Pause)
Og i Jeg Er er det ingen kraft. Det er ingen intelligens.
Det er bare Jeg Er. Det er det hele. Vi lar det være med det.
(Pause)
I denne merabhen, i dette skiftet i bevissthet, vil dere kanskje til og med føle at det dere kalte for intelligens, som bare er minner, fakta og tall, skifter akkurat nå. Det er ikke lenger styret i livene deres.
Og sinnet kommer til å gjøre opprør. Det kommer til å si; «Men, du vet, jeg må vite matematiske formler. Jeg må være i stand til å gjøre jobben min og vite alt dette.» Nei, det må du ikke. Ikke slik det har vært tidligere. Alt skifter. Det lager vei i denne kroppen, i denne hjernen, nå lager den simpelthen vei for bevissthet.
Og skulle dere ha behov for tall og fakta, skulle dere ha behov for å huske, skulle dere trenge data, vil det bare plutselig være der. Det vil ikke beskatte sinnet når det kommer til deg. Med andre ord, du kommer ikke til å måtte tenke på det. Dere vet hvordan dere gjør det av og til, dere prøver å huske noe, og dere får dette uttrykket i ansiktet, og dere tenker på det og dere stresser i hjernen, Nei. Ikke noe mer av det.
Du trekker pusten dypt.
Det kommer simpelthen med Jeg Er og Mesterens visdom.
Så det er den forandringen dere går gjennom akkurat nå, og forståelsen for at det ikke er noen intelligens i Jeg Er, i Ånden, i universet eller i energi.
Vel, dette kommer til å føre til en masse forstyrrelser i intelligensen deres. Masse. Husk at denne søppelbilen kommer til å dukke opp ganske snart. Du får kanskje to eller tre i første runde. (Litt latter) for dere kommer til å bli snudd opp/ned. Å, sinnet kommer til å gjøre opprør, og så kommer dere til å tro at dere blir sprø, og at dere ikke kan huske en dritt, og dere kommer til å … og så kommer dere til å stoppe, og forstå at det ikke er noen intelligens i Jeg Er, i energi.
Dette er livet til en legemliggjort Mester.
La oss trekke pusten godt og dypt. God og dyp pust.
For en dag.
Dere foretar skift veldig fort her. Så, så lineært fort. Vi har vanskelig for å holde følge med dere i Crimson Council.
Så bare på en måte husk det vi har vært gjennom i dag, bare slik at det ikke er noen forvirring rundt det, bare slik at det ikke er noen forvirring, stopp det! (Latter).
Hvis dere kan huske det, huske syv andre ord – hvis dere må det, dere kan skrive dem ned – syv ord før jeg drar som oppsummerer alt; Alt er vel i hele skapelsen.
Takk kjære Shaumbra. Takk (applaus).
VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.
***
----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------
Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.
Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.
Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.
Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.
Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.
© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.