CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Wings Serien

SHOUD 6 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
3 februar 2018
www.crimsoncircle.com

 Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Velkommen kjære Shaumbra, velkommen til samlingen vår.

Denne morgenen våknet kjære Sam opp – Tobias – kjære Sam våknet, sto opp, åh, han er nesten 19 år nå, han sto opp og så seg i speilet, og dere vet, unge folk er så selvbevisste når det gjelder hvordan de tar seg ut og hvordan de presenterer seg selv. En blir litt eldre, og en gir slipp på noe av dette. Det er ikke det at noen av dere har gjort det (latter), men kjære Sam sto opp og så seg i speilet, og han fikk nesten sjokk. Ansiktet hans var veldig, veldig rødt, som om han hadde sittet i sola i åtte-ti timer uten beskyttelse. Og han tenkte for seg selv; «Jeg har ikke sittet ute i sola de siste dagene» - der han bor nå, er det ikke så mye sol på denne tiden av året – og han lurte på hva det var som forgikk siden ansiktet hans var så rødt. Det gjorde ikke så vondt, men det var bare rødt som om han var solbrent. Og han lurer fremdeles på hva som foregår. Men vi vet. Når vi er her på denne røde-skjerf samlingen i dag, vet vi hva det er han plukker opp – og Tobias plukker opp – det er resonansen, vibrasjonen av det vi gjør her, samles igjen. Det er strålende, og vi gjør dette i februar måned. St. Germains Dag kommer også 14ende februar (litt latter).

SART: Ja!

ADAMUS: Ja, og noen ganger er det kjent som St. Valentines dag, men jeg liker å kalle det for St. Germains dag.

Så her er vi, samlet for å minnes hvorfor dere kom hit, hvorfor dere kom sammen. Å, dere har kjent hverandre. Nesten alle dere har kjent hverandre i hvert fall i fem eller seks liv. Dere er egentlig ikke ukjente for hverandre. Noen av dere dukker opp her for første gang, og dere tror at dere er nye her, men det er dere ikke. Det er dere ikke. Dere er kanskje det i denne fysiske kroppen, men dere er egentlig ikke nye.

Så takk for at dere kledde dere i rødt, et minne, en påminnelse. Unnskyld meg litt mens jeg … (han går for å ta et av de røde Shaumbra-skjerfene som er til salgs). Jeg må fikse noe som ikke er helt riktig her i dette rommet. Takk for at dere kledde dere i rødt, tok på dere skjerf og minnes reisen, hvorfor dere kom hit.

Det var noe som bare ikke føltes riktig da jeg sjekket energien i rommet. (Adamus henger et rødt Shaumbra-skjerf på Edith, og publikum sier «jøss»). Ja. Nå er du hel Edith.

EDITH: Takk. (Hun kysser ham på kinnet).

ADAMUS: Men jeg må si at det kommer med en liten anmodning. Så hvis du aksepterer dette skjerfet fra meg, må du gjøre meg en tjeneste.

EDITH: Ok.

ADAMUS: «Ok,» sier hun. Bare tillat. Bare tillat. Nei, av og til er du ikke så flink til å tillate. Det vet du.

EDITH: Det vet jeg.

ADAMUS: Du liker å streve. Du liker kampen, men som jeg sa i den nylige Masters Life 6: ikke mere kamp Edith. Ingenting. Du kjemper ikke mot verden. Du kjemper ikke lenger mot familien din. Du kjemper ikke lenger for penger, gjør du vel?

EDITH: Jeg skulle ønske jeg ikke gjorde det.

ADAMUS: Åh! Se på det; «Jeg skulle ønske ikke.» Så hun holder fremdeles fast ved kampen. Vil du at vi skal sjekke det om et år og se hvordan det går? Eller er du villig til å gi slipp på … kan vi få en mikrofon her?

LINDA: Javisst.

ADAMUS: Er du villig til å gi slipp på denne kampen her og nå? Det er alt dette er, en gammel kamp mot disse kreftene som har alt, og du har hele livet ditt måttet jobbe for alt, og det har vært veldig hardt. Fremdeles så … du er på en måte en kamp-øks vet du (latter). Vel, det er sant.

Det er helt sant. Ja, du liker å holde fast ved noen av disse greiene. Det gir deg et formål, slik jeg snakket om i Masters Life 6. Det gir deg noe å stimulere deg med, og det er en lidenskap. Men ikke mer Edith. Ikke mer slåssing for dette med overflod. Ok?

EDITH: Ok, det liker jeg.

ADAMUS: Ok. Og bare tillat. Det er alt du trenger å gjøre. Det er alt du blir bedt om. Du har den reserverte plassen din hver måned, og nåde den som prøver å ta den (mer latter). Jeg skal (fisker opp penger fra lomma til Cauldre) gi 20 dollar – han har ikke så mye på seg – jeg skal gi 20 dollar til den som kan ta setet fra henne neste måned (mer latter, og publikum sier «Åh!»).

EDITH: Vær så snill, ikke gjør det.

ADAMUS: «Vær så snill, ikke gjør det» (Adamus humrer). Jeg kan føle at folk her blant publikum sier «Det er ikke verdt 20 dollar. (Latter). Ediths vrede er ikke verdt det.»

Edith, vær så snill, en ting når vi nå går videre, hvis ikke kommer det til å bli veldig vanskelig for deg. Og du vet, du er på en måte reklameplakaten for å holde fast ved gamle ting. Jeg mener, med andre ord gjør du veldig mange der ute – der ute (peker på kamera) som ser på – en tjeneste ved å i grunnen representere dem. Fra nå av handler det om å bare tillate. Ingen kamper. Du har ikke gjort noe galt. Du gjør ingenting feil i forhold til opplystheten din. Ingenting. Men så lenge du holder fast ved kamper og gamle ting når det gjelder overflod og noen av disse tingen, kanskje det å ikke være bra nok eller hva det nå er, kommer det til å bli veldig vanskelig fra nå av. Så jeg gir deg dette skjerfet, og jeg ber deg om å bruke det ofte.

EDITH: Ok.

ADAMUS: Kanskje hver – kanskje vi kan gjøre en avtale: Så lenge Edith bruker skjerfet hver måned, selvfølgelig vasker det av og til, men så lenge du bruker det en gang i måneden kjære Edith, får du beholde dette reserverte setet. Intet skjerf, intet sete.

LINDA: Ja!! Woo! Er det et løfte?

EDITH: Jeg tror det kalles for utpressing.

ADAMUS: Nei, utpressing er noe helt annet. Hvis det var utpressing, åh! Da hadde vi hatt en annen … nei, det kalles for «la oss gjøre en avtale». Hva er bak luke nummer en?

EDITH: Jeg elsker det (hun ler).

ADAMUS: Ja, problemer med overflod. Hva er bak luke nummer to? Gamle kamper. Hva er bak luke nummer tre? Din absolutte rett til Realisering. Det er ingen kamp.

EDITH: Strålende, finansiell overflod.

ADAMUS: Nei, nei, nei, nei, nei.

EDITH: Åh …

LINDA: Det var luke nummer en.

ADAMUS: For det handler ikke en gang om overflod. Overflod går ut av vokabularet. Du tenker ikke en gang på det lenger. Du forstår, du sier; «Her er jeg, Edith, og overfloden er langt borte fra meg.» Det er ikke en gang slik. Glem fullstendig overflod. Slutt å jobbe for det. Slutt å slåss med det. Bare trekk pusten dypt og glem det. Det kommer til å være der. Det kommer til å være der. Det kommer til deg fra alle forskjellige retninger. Se, i dag har du allerede fått et gratis skjerf.

EDITH: Ja.

ADAMUS: Jeg mener, hva mer enn det vil du ha? (Adamus ler).

EDITH: Takk. Mange takk.

ADAMUS: Takk. Takk. Takk Edith. Bruk det, så beholder du plassen din (mer latter).

Så Sam våknet og lurte på hvorfor han var rød i ansiktet, og dere kan nesten høre Tobias humre i de andre rikene, si; «Å kjære sønn, kjære selv, det er fordi det er denne reminder (påminnelsen), påminnelsen om tusenvis av år siden, påminnelsen om Templene i Tien, da dere kom hit med en slik forpliktelse.»

La oss trekke pusten godt og dypt på det når vi nå begynner dagen. La oss trekke pusten godt og dypt, og la alle disse energiene samle seg.

Edith, de samler seg. Overflod, som vi ikke en gang trenger å snakke om lenger. Det er ikke noe tema. Energiene er her for å tjene deg. Punktum. Ingenting annet. Det er ingen hvis, og eller men. Det er ingen «Jeg tenker på det og jobber med det.» Du trekker bare pusten dypt som Mester og tillater det. Det er det hele. Hvis det er mer anstrengende enn det, eller tvil, så tilnærmer du deg det baklengs. Da kommer det til å bli tøft.

Dit vi skal, noe jeg snart skal snakke om, er drømmen, og vi skal dit. Vi skal dit. Men legg fra dere disse tingene som ikke tjener dere lenger. Legg det fra dere. Og jeg har blitt beskyldt for å bryte opp familier og forhold. Bare fordi jeg ikke var gift i mitt siste liv, og aldri blir det igjen, prøver jeg ikke å bryte opp forhold. Jeg sier; legg fra deg det som ikke tjener deg. Og hvis det er et forhold – og jeg vet at det er tøft – legg det fra deg. La dette forholdet utvikle seg på egenhånd uten at du holder det tilbake. Hvis det er penger, hvis det er egenverdi, hva det enn er – vi kan simpelthen ikke dra det med oss dit vi skal. Vi har mye å gjøre disse neste tre til fem årene. Jeg skal forklare om litt. Vi har mye å gjøre, men vi gjør det ved å slappe av inn i det. Slappe av inn i det. (Adamus drikker av kaffen sin). Ah! Menneskelig kaffe. Mm. Og, jada, jeg har ikke noe imot et glass vin heller, men senere (litt latter).

Så la oss trekke pusten godt og dypt og tillate energiene å komme inn.

Jeg sier dere her og nå at denne dagen er en viktig dag. Vi skal foreta en måling. Husker dere at jeg i Valentine’s message for noen få år siden sa at vi skulle foreta en måling? Vi bruker ST. Germain måneden, Valentine måneden til å gjøre det. Så i dag, på slutten av samlingen, skal vi ta en måling for å se hvor vi befinner oss og hva som er det neste som kommer. Det er på en måte en test vi skal ta, så vær forberedt. Enten du sitter her personlig eller er online, skal vi ha en test i dag. Å, jeg kan nesten føle at huden deres klør når jeg sier det (litt latter). Ugh! Og vi skal spare det til slutten av dagen for å virkelig trekke det ut.

Men før vi gjør det, la oss åpne med Shaumbra Visdom.

LINDA: Å, jøss.

ADAMUS: Hvor er fanfaren? La oss åpne med Shaumbra Visdom.

LINDA: Å, jøss!

ADAMUS: Jeg antar at det er – jess! Jess! (Publikum plystrer, litt applaus). Å, vi trenger noen av disse trykk-knapp greiene.

Shaumbra Visdom

La oss åpne med Shaumbra Visdom. Deres tid til å svare på spørsmål. I dag har jeg et godt ett. Woo! Så kjære Linda, la oss velge den kloke Mesteren fra publikum som skal være den første til å svare på spørsmålet mitt.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Hvem blir det?

LINDA: Skal du stille spørsmålet, eller hva?

ADAMUS: Og Linda vet ikke spørsmålet, og hun vet så visst ikke hva svaret er.

LINDA: Ok, jeg skal velge noen her.

ADAMUS: Åhh! Jada. Legg merke til hvordan hun sniker seg inn bakfra (litt latter).

LINDA: Å ja, å ja.

MARY SUE: Jeg så denne skyggen som kom.

ADAMUS: Det er på en måte som … det er på en måte som realisering. Den sniker seg inn bakfra. En ser ikke at Realisering, opplysthet kommer forfra. En ser all den andre dritten. Men nei, Realisering sniker seg på en måte inn bakfra, litt slik som Linda gjør.

Spørsmål til deg. Å, dette er bra. Du er et godt førstevalg. Så, på en skala fra en til ti, der en er minst, ti størst, på en skala fra en til ti, hvor uvanlig eller annerledes – eller la oss bare kalle det for det som det er, rar, merkelig – var du da du da du vokste opp, som barn? Men før du svarer, er det i grunnen tre forskjellige perioder du kan tenke på, tre utviklingsperioder, energi-utvikling.

Den første var da du var rundt tre til fire år gammel. Det var først da du virkelig ble oppmerksom på ting og ville forbinde deg med andre. Du begynte å se speilbildet av deg selv i andre. Det er veldig viktig. Enda et oppstår når du er rundt 7-8 år. Du begynner å få venner. Du bryter ut av den tette familiesirkelen, og du begynner å se deg selv sammenlignet med andre. Den tredje oppstår et eller annet sted mellom 16 og 21 år, og dette er generelle tall.

Så det er i grunnen tre ganger, tre viktige ganger da en på en måte måler seg selv mot andre, og dette menneskelige selvet sier; «Å, jøss, jada, jeg er …» Vel hvordan vil du vurdere deg selv generelt sett?

MARY SUE: Så ti er skikkelige annerledes?

ADAMUS: Skikkelig snål.

MARY SUE: Jeg var ikke skikkelig snål, men jeg var veldig annerledes.

ADAMUS: Skikkelig annerledes, ok.

MARY SUE: Jeg følte ikke det samme som andre folk følte. Jeg var veldig sensitiv.

ADAMUS: Når skjønte du det første gang?

MARY SUE: Jeg tror at min fjerde fødselsdag var en markør for meg?

ADAMUS: Fjerde fødselsdag, ok. Tre til fire.

MARY SUE: Bestemoren min skulle komme over, og jeg var helt sikker på at hun ville gi meg en liten sommerfugl-nål som jeg hadde sett i butikkvinduet da jeg var sammen med henne, og da hun kom ga hun meg en lommeduk (hun ler).

ADAMUS: Gjorde hun??

MARY SUE: Ja.

ADAMUS: Bestemor ga deg en snyte-klut? Jeg mener … (latter) som om «jeg kunne fått en sommerfugl, men jeg fikk dette?» Det er liksom, wow.

MARY SUE: Vel, jeg tenkte bare at det kanskje var noe symbolsk i …

ADAMUS: Snufset du mye? Var du forkjølet? Du vet, hadde du problemer med bihulene slik at bestemor trodde at du … enda verre, ble det brukt? (Publikum sier «æsj!).

MARY SUE: Jeg er sikker på at jeg la det bort (hun ler)

ADAMUS: Å, så du har det fremdeles?

MARY SUE: Nei.

ADAMUS: Åh, ok, ok.

MARY SUE: Ikke nå lenger.

ADAMUS: Fint. Så da skjønte du at …

MARY SUE: Jada, jeg husker at da jeg kom tilbake til det bittelille rommet mitt så, du vet, det var bare …

ADAMUS: Under trappa?

MARY SUE: Ja.

ADAMUS: Ja, ja.

MARY SUE: Det er det ene.

ADAMUS: Ja, ja.

MARY SUE: Og jeg bare, det var som om, nei, ting kommer ikke til å bli slik jeg tror de kommer til å bli, og det var som en forståelse.

ADAMUS: Jada. Jøss, bestemor ga deg det traumet. Og hva med senere? La oss gå til da du var, å, jeg ser noe der rundt 15, 16, på den tiden.

MARY SUE: Vel, det må ha vært, som ved begynnelsen på videregående?

ADAMUS: Ja, ja.

MARY SUE: Det var også da Kennedy ble skutt.

ADAMUS: Uh huh.

MARY SUE: Jeg tror det var …

ADAMUS: Du prøvde å passe inn.

MARY SUE: Å, jeg prøvde så definitivt å passe inn.

ADAMUS: Det var veldig viktig for deg. Men når forsto du at det ikke fungerte?

MARY SUE: (ler). Jeg tror at det sannsynligvis, vel, det kan ha vært på den tiden. Jeg kan ikke si at jeg bare sa at jeg skulle være meg selv.

ADAMUS: Akkurat, akkurat, nei, nei.

MARY SUE: Nei.

ADAMUS: Du har prøvd å passe inn det meste av tiden, frem til …

MARY SUE: Det meste av tiden, men jeg, jeg …

ADAMUS: Når sluttet du med det?

MARY SUE: Det pågår fremdeles.

ADAMUS: Ok (de ler).

ADAMUS: Passer du inn her?

MARY SUE: Litt.

ADAMUS: Litt, ok.

MARY SUE: Men nei, jeg ble to personer. Jeg ble en person sammen med andre folk, men så hadde jeg mitt eget personlige liv.

ADAMUS: Mm hmm. På en skala fra en til ti, hvor befinner du deg i alt dette?

MARY SUE: Jeg er fremdeles, jeg vil si nær toppen.

ADAMUS: Rundt en …

MARY SUE: Åtte, ni, ti (hun ler).

ADAMUS: Ja, 9.99.

MARY SUE: (ler). Ok.

ADAMUS: Noe slikt, jada, jada.

MARY SUE: Ja, det er jeg enig i.

ADAMUS: Kan jeg spørre deg, strever du med dette med å prøve å passe inn, prøver å være den greie jenta?

MARY SUE: Ja.

ADAMUS: Hvorfor det?

MARY SUE: Fordi jeg liker å gå ut og le sammen med andre.

ADAMUS: Lik å gå ut og le av andre folk fra nå av (latter).

MARY SUE: Å, ok (hun ler).

ADAMUS: Nei, bare nysgjerrig. Det er en konflikt.

MARY SUE: Ja.

ADAMUS: Det ligger i energien din. Og du kan fremdeles kose deg med å gå ut og være sammen med folk, sannsynligvis mer hvis du virkelig er deg selv, bare aksepterer at du er annerledes.

MARY SUE: Ok.

ADAMUS: Merkelig, snål, hva du nå enn vil kalle det.

MARY SUE: (ler). Ok.

ADAMUS: Nei, nei. Du vil forstå at dette er et kompliment. Jada.

MARY SUE: Takk.

ADAMUS: Fint. Takk.

MARY SUE: Takk.

ADAMUS: Takk. Neste. Skala fra en til ti.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Hvor snål er du?

LINDA: Dette er en ny en, så det er risikabelt.

ADAMUS: Ok, det er en stor risiko. Kom igjen.

SHAUMBRA 1 (mann): Jeg forventet dette.

ADAMUS: Ja, ja, å, jada.

SHAUMBRA 1: Må jeg reise meg? (Noen svarer «ja, det må du»). Er denne på?

ADAMUS: Ja, den er på.

SHAUMBRA 1: Akkurat. Hallo, fint å se deg.

ADAMUS: Takk, takk. (Shaumbra 1 ler). Det er godt å bli sett.

SHAUMBRA 1: Hva er spørsmålet?

ADAMUS: Hva spørsmålet er?

SHAUMBRA 1: Jeg skjønner.

ADAMUS: Nummer en, noen få regler her, si aldri … (publikum sier «jeg vet ikke»). Ok, nå går dere alle på toalettet.

SHAUMBRA 1: Sa jeg det? (Adamus ler). Sa jeg det?

ADAMUS: Nei, nei. Det gjorde du ikke. Jeg bare forklarer. Til en forandring prøver jeg å være sympatisk (Shaumbra 1 ler høyt). Så spørsmålet er …

SHAUMBRA 1: Jeg visste at jeg kom til å like meg her!

ADAMUS: Vi kommer til å trenge en tavle til senere, men jeg bare legger merke til noe snålt her oppe. Kan vi få inn tavla, ved leilighet? Elektroniske innretninger. Se, der får jeg tavla mi (noen sier «jess!» litt applaus).

Spørsmålet er; på en skala fra en til ti, hvor snål, annerledes, uvanlig, oppfattet du deg selv da du vokste opp?

SHAUMBRA 1: Det er et strålende spørsmål.

ADAMUS: Takk.

SHAUMBRA 1: Takk. Så jeg vil si at jeg var – jeg husker ikke så mye før jeg var fem, men jeg husker et besøk da jeg var fem.

ADAMUS: Ok. Av?

SHAUMBRA 1: Det var kristusbevisstheten, St. Germain og engelen Gabriel.

ADAMUS: Ok. Fint, fint.

SHAUMBRA 1: Kompisene dine.

ADAMUS: Ja, ja. Kompis. Jada, jada. (Shaumbra 1 ler). Jada. Og som resultat av det, hva tenkte du om virkeligheten din, forstanden din?

SHAUMBRA 1: Jeg skjønte at jeg er uendelig.

ADAMUS: Da du var fem?

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Ok. Og så vokste du opp. Hvor vokste du opp?

SHAUMBRA 1: Dette er tunge greier, greit. Jeg vokste opp i Birmingham, England.

ADAMUS: Å, jeg antok at du ikke hadde aksenten din fra Alabama (litt latter). Så du vokste opp, prøvde på en måte å passe inn, men …

SHAUMBRA 1: Å ja.

ADAMUS: … du skjønte ganske tidlig at det ikke fungerte. Så følte du at du ble utstøtt av klassekameratene dine?

SHAUMBRA 1: Ja, jeg begikk nesten selvmord.

ADAMUS: Å, du gjorde det.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Hvor gammel var du?

SHAUMBRA 1: Jeg var rundt 14.

ADAMUS: Hvorfor?

SHAUMBRA 1: Fordi, um …

ADAMUS: Ble du mobbet?

SHAUMBRA 1: Ja. Jeg utviklet et spesielt forhold til Kristusbevisstheten.

ADAMUS: Akkurat.

SHAUMBRA 1: Og …

ADAMUS: Noen folk ville sagt at du er sprø. Det ville ikke jeg, men noen ville det.

SHAUMBRA 1: Ja, ja. Jeg ble latterliggjort.

ADAMUS: Ja. Du går inn i klasserommet, snakker med en lærer; «Hallo, jeg har et forhold til Kristusbevisstheten!»

SHAUMBRA 1: Nei, det var ikke helt slik.

ADAMUS: Jeg vet. Som du vet overdriver jeg.

SHAUMBRA 1: Men det jeg skjønte, var at jeg var mye større enn jeg hadde blitt fortalt. Og det var mye mer, bare så mye mer enn jeg var blitt fortalt, eller hadde følt. Jeg følte bare …

ADAMUS: Det høres ut som en masse ego-greier; «Jeg er større …»

SHAUMBRA 1: Kanskje, kanskje.

ADAMUS: “Jeg er større enn jeg har blitt fortalt.”

SHAUMBRA 1: Kanskje. Jada, kanskje. Jeg vet ikke, men ja, jeg ble mobbet.

KERRI: Hva sa du? Du vet ikke?

SHAUMBRA 1: Å, kjære.

LINDA: Åhh! (Litt latter).

ADAMUS: Så vi har en liten regel her, og jeg spør: skal vi sende ham på dametoalettet … (publikum sier «nei!»). Kom igjen, la meg gi deg mulighetene, og …

SHAUMBRA 1: Vel, jeg har aksent. Det fungerer (han ler).

ADAMUS: Eller slipper han? Får han …

LINDA: Han slipper!

ADAMUS: … fritak i dag? Hvem vil at han skal gå på toalettet?

KERRI: Jeg! (Noen sier “Nei”, latter).

ADAMUS: Du behøver ikke å gå.

SHAUMBRA 1: Mange takk.

ADAMUS: Ja (noen roper “det er en opplevelse”).

ADAMUS: Ja, det er en opplevelse.

SHAUMBRA 1: Det er det, strålende.

ADAMUS: Ja, ja.

SHAUMBRA 1: Takk.

ADAMUS: Så du sier at du nesten begikk selvmord. Det var virkelig, virkelig, virkelig, virkelig tøft for deg den gangen, og jeg kom til deg mange ganger.

SHAUMBRA 1: Ja. Så da jeg var 18 år, fikk jeg besøk av kristusbevisstheten, noe som bokstavelig talt omskrev programmeringen min over natta.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 1: Og jeg ble en helt annen person.

ADAMUS: Hvilken programmering refererer du til?

SHAUMBRA 1: Vel, jeg ble involvert i Født Igjen bevegelsen i den kristne kirken. Men jeg begynte å føle og sanse … (han sukker) den storheten som jeg er. Det er alt jeg kan si.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 1: At livet er mye mer interessant, og folk er så mye vakrere enn vi har blitt fortalt.

ADAMUS: Ja. Hvorfor begikk du ikke selvmord?

SHAUMBRA 1: Når jeg ser tilbake nå, tror jeg at alle som blir forandrings-makere må forholde seg til avgrunnen og forplikte seg til livet.

ADAMUS: Kan du være så snill å si det igjen? Og jeg vil gjerne ha kamera tett på.

SHAUMBRA 1: Ok. Jeg skal prøve å huske. Jeg tror at alle som vil være forandrings-makere må forholde seg til avgrunnen, og så forplikte seg til livet.

LINDA: Mm (noen sier “Utmerket”).

ADAMUS: Takk (applaus). Takk. Takk. Og nå trenger du ikke å gå til dametoalettet, og …

SHAUMBRA 1: Ok!

ADAMUS: … Linda vil gi deg et gratis skjerf siden du ikke …

SHAUMBRA 1: Jeg har allerede et!

ADAMUS: Å, du får et gratis.

SHAUMBRA 1: Han har allerede gitt meg et.

ADAMUS: Ja, men du får et til.

SHAUMBRA 1: Åh, fantastisk!

ADAMUS: Ta det, søren og. Det kommer til deg.

SHAUMBRA 1: Jeg elsker overflod. Det er fantastisk!

ADAMUS: Linda, kan du hente et skjerf til ham?

LINDA: Med glede.

ADAMUS: Ja. Det var strålende, og jeg tror dere alle – takk – jeg tror dere alle kan føle de utfordringene dere har gått gjennom, for dere har også gått gjennom dem, kanskje ikke slik at dere ville begå selvmord. Men jeg våger meg til å si at blant de av dere som sitter her personlig, og de som er med online, har rundt nitti, å, rundt nittito og en halv prosent tenkt på selvmord. Ikke helt der, men bare «Jeg er så ferdig, jeg klarer det bare ikke lenger.» Det er nesten skrevet i Shaumbra-boken, forhåpentligvis ikke for generasjonene som kommer, men for hver og en av dere. Jeg kan føle det, og andre kan føle det og takke deg. Og i dag – alt dette skal transformeres i dag. Det er derfor dere er her. Takk. Jada.

SHAUMBRA 1: Takk.

ADAMUS: Morsomt, du ser ikke ut som om du kommer fra Alabama (latter). Takk. Så, på en skala på ti, er din merkelighet over toppen (mer latter).

SHAUMBRA 1: Takk.

ADAMUS: Ja, ja. Ok, et par til.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Da du vokste opp, hvor snål var du på en skala fra en til ti?

KATHLEEN: Her er vi igjen (hun nøler) Hvor gamle er vi?

ADAMUS: Sett sammen alle aldrene, så du har tre til fire, syv til åtte, 16 til 21, da du vokste opp. Først i forhold til familien deres, den første bevisstheten at «det er ikke min familie.» Åtte til ni, du er sammen med vennene dine, «Å, jeg er ikke som dem.» 16 til 21 «Jeg kommer aldri til å passe inn i denne verden.» Det er i grunnen så enkelt. Så sett alle sammen, hvor er du?

KATHLEEN: På en skala fra en til ti?

ADAMUS: Ja.

KATHLEEN: Jeg er der ute.

ADAMUS: Gi meg et tall.

KATHLEEN: Ni.

ADAMUS: Ni. Jeg gir deg mye høyere enn det (Adamus ler). Nei, ikke for at er snål; din oppfattelse av deg selv. Du prøver å passe inn, særlig når det gjelder familie, prøver å passe inn i familien din. Oi, oi, oi. Og …

KATHLEEN: Jeg ble klovnen.

ADAMUS: Ja.

KATHLEEN: Mm hmm.

ADAMUS: Men du prøvde også å holde energien i gang.

KATHLEEN: Mm hmm.

ADAMUS: Du prøvde å bidra til å på en måte tildekke den dysfunksjonen som var der.

KATHLEEN: Riktig.

ADAMUS: Jada. Og hele denne tiden visste du at «Dette bare … jeg passer ikke inn her.» Når følte du at du mest prøvde å passe inn? Hvor var det store – «Jeg skal passe inn. Jeg skal stupe inn i livet og prøve å være normal?»

KATHLEEN: Mye senere.

ADAMUS: Hvor mye?

KATHLEEN: Jeg var voksen.

ADAMUS: Tjuefem? Tretti?

KATHLEEN: Jeg kan ha ventet til etter det.

ADAMUS: Ok. Når fikk du barn?

KATHLEEN: Tjuefire.

ADAMUS: Syntes du at det var et vendepunkt?

KATHLEEN: Ja, ja.

ADAMUS: «Det er best jeg prøver å passe inn i alt, for nå er jeg mor.»

KATHLEEN: Ja.

ADAMUS: Hjalp det?

KATHLEEN: Ja. Jeg var i stand til å forbinde meg på den måten, åpne hjertet mitt og helbrede noen ting.

ADAMUS: Ja, og du prøvde å være normal, prøvde å være en mor.

KATHLEEN: Ja.

ADAMUS: Når forsto du at du egentlig ikke var en god mor på den konvensjonelle måten? Du vet, du passet bare ikke inn som en forstads-mamma.

KATHLEEN: Vel, jeg prøvde PTA President (innenfor administrasjon i styrer etc.), så …

ADAMUS: Ja, vel, det er stort (litt latter). Det er veldig stort.

KATHLEEN: Og det var morsomt å være fotball-mamma.

ADAMUS: Ja.

KATHLEEN: Og da jeg var rundt 31, åpnet jeg en butikk og fikk mitt eget.

ADAMUS: Ja.

KATHLEEN: Like etter det fant jeg Crimson Circle, og ekspanderte.

ADAMUS: Så, på en skala fra en til ti, følte du at du egentlig aldri passet helt inn, kanskje bortsette fra de første årene som mamma, for du var så oppslukt av det du holdt på med. Men det jeg kan si deg, er at du fremdeles prøver å passe inn, og ikke bare blant folk flest, men av og til også når det gjelder Shaumbra.

KATHLEEN: (nøler litt). Der har du terskelen min.

ADAMUS: Riktig. Shaumbra?

KATHLEEN: Ja.

ADAMUS: Ja. Og det handler ikke om å passe inn her.

KATHLEEN: Nei, det gjør det ikke.

ADAMUS: Det gjør det ikke. Det gjør det ikke.

KATHLEEN: Det handler om å være seg selv.

ADAMUS: Akkurat.

KATHLEEN: Og elske seg selv.

ADAMUS: Og noen kommer faktisk hit og prøver å passe inn. De tror at, «Ok, denne familien har skjerf for å bevise det, og jeg skal prøve å passe inn», men faktisk så handler det ikke om å passe inn her, bortsett fra å bare være seg selv, enda så snålt det kan være. Og det er en masse merkelig her inne (latter). Ja, men det er et trygt sted for å være snål. Hvorfor ikke? Fint.

KATHLEEN: Ting forandrer seg når en bare gir slipp.

ADAMUS: Det gjør de.

KATHLEEN: Det gjør de.

ADAMUS: Det er fantastisk.

KATHLEEN: Ja.

ADAMUS: Fint, takk.

KATHLEEN: Takk.

ADAMUS: To til.

LINDA: Ok. La meg se.

ADAMUS: To til. Hvem går mikrofonen til? Ah! Være snål. Det er ikke navnet ditt (latter).

PAULA: Det er greit. For meg er det greit å være snål.

ADAMUS: Du har det faktisk moro med det.

PAULA: Det har jeg.

ADAMUS: Ja. Du er liksom vant til å stikke det opp i ansiktet til folk. Jada.

PAULA: Ja. Jeg vokste opp i en stødig mormoner familie, og jeg var der ute. Jeg kunne se lufta. Jeg visste at jeg var annerledes enn alle andre. Jeg kunne fly rundt i stoler. Jeg passet ikke sammen med dem.

ADAMUS: Jeg tipper at det var stort for de eldre (hun ler).

PAULA: Det var det ikke.

ADAMUS: Det er jeg sikker på. Det er jeg sikker på. Hvor mye måtte du skjule dette?

PAULA: (nøler). Jeg var eldre da jeg innså at jeg måtte legge skjul på det, for det ble en situasjon sammen med venner mer enn familien.

ADAMUS: Akkurat.

PAULA: Jeg gjorde fullstendig opprør da jeg var 17 - 18 år, og gikk bare ut.

ADAMUS: Åh. Jada. Bra. Og nå, mange år senere, hvordan føler du at nivået av å være snål er sammenlignet med andre?

PAULA: Jeg bryr meg ikke om at jeg er mer snål enn andre. Det plager meg ikke når jeg er sammen med dem. På en måte observerer jeg det, og hvis de ikke liker det, er det greit.

ADAMUS: Ja. Fint, fint. Har du noen gang lyst til å gå tilbake til … (hun rister på hodet «nei»). Nei.

PAULA: Nei.

ADAMUS: Dette stødige, du vet … det var en masse fin struktur i det. En behøvde ikke å tenke så mye.

PAULA: Nei, ikke i det hele tatt.

ADAMUS: Det ble gjort for deg.

PAULA: Forhåpentligvis tenkte en ikke i det hele tatt.

ADAMUS: Åh, jada, akkurat (hun ler). Jo mindre, jo bedre, for noen andre sa «Her er reglene, følg dem», og så ble det «Hvor godt følger du reglene?»

PAULA: Så absolutt.

ADAMUS: Kan jeg spørre datteren din om hun synes at du er snål? Ja, ja! (Litt latter). Ansiktet. Ansiktet sier alt.

THERESA: Hun er snål.

ADAMUS: Liker du det? Å ha en snål mamma, eller ville du heller hatt en vanlig mamma?

THERESA: Jeg tror ikke det hadde gått så bra med en vanlig mamma.

ADAMUS: Sannsynligvis ikke.

THERESA: Nei.

ADAMUS: Nei, nei, nei. Jada.

THERESA: Nei.

ADAMUS: Ja, for dere er på en måte som hånd i hanske (litt latter). Ja, det er en fin snål-het. (De ler) Fint. Nei, snål-het.

THERESA: Jeg synes ikke jeg er snål! (Mer latter).

ADAMUS: Nei, men snål sammenlignet med andre, du vet, samfunnet, du vet, mormonere. Du vet, snål sammenlignet med normen.

THERESA: Jeg tror jeg trodde at det var alle andre som var snåle og jeg var den som var normal.

ADAMUS: Det liker jeg (litt latter). Jeg liker det – og du holdt ikke mikrofonen så nær, så jeg vil at du skal si det igjen.

THERESA: Beklager, ja. Jeg trodde det var alle andre som var snåle, og jeg var den som var normal.

ADAMUS: Fint. Vel, hva var det som var snålt med dem?

THERESA: Hm. Vel, da jeg vokste opp hadde jeg det helt greit med å bare være slik jeg var, og det var det mange som ikke gjorde.

ADAMUS: Ja.

THERESA: Så jeg syntes det var rart. Men …

ADAMUS: Ble du mormonisert da du vokste opp?

THERESA: Egentlig ikke.

ADAMUS: Åh, ok.

THERESA: Jeg har onkler som er veldig nær meg i alder, så de er mer som storebrødre.

ADAMUS: Ja.

THERESA: Så jeg gikk til kirke sammen med dem, men fant veldig tidlig ut at det ikke var noe for meg.

ADAMUS: Det var ikke noe for deg.

THERESA: Nei.

ADAMUS: Fint.

THERESA: Ikke i det hele tatt.

ADAMUS: Men i mye av livet ditt – jeg prøver å fordøye dette – har du vært annerledes enn andre, men faktisk vært fornøyd med det.

THERESA: Jada, det var helt i orden.

ADAMUS: Fint.

THERESA: Ja.

ADAMUS: Fint. En til. Takk. Takk. En til. Nivå av snålhet.

LINDA: La meg se. Hm. Hm, hm, hm. Så sannsynligvis …

ADAMUS: Noen av dere spør hvor jeg vil med dette spørsmålet.

ADAMUS: Ja, nivå av snålhet. Hei.

SHAUMBRA 2 (kvinne): Hei. Jeg vil si tidlig barndom, åtte eller ni.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 2: Og i tenårene, fire eller fem.

ADAMUS: Fire, fem.

SHAUMBRA 2: Eller mindre.

ADAMUS: Så på en måte …

SHAUMBRA 2: Jeg prøvde å passe inn.

ADAMUS: Du lærte på en måte å passe inn. Ok.

SHAUMBRA 2: Og så vil jeg si, jada, i tenårene. Etter 20, ni.

ADAMUS: Ni, ok.

SHAUMBRA 2: Jada, jeg skjønte bare at det ikke hjalp så mye.

ADAMUS: Hvor gammel er du nå?

SHAUMBRA 2: Førtifire.

ADAMUS: Å, morsomt, du ser ut som 20. Jada, jada (hun ler). Og nei, jeg tuller ikke (de ler).

SHAUMBRA 2: Takk.

ADAMUS: Veldig ungdommelige. Så hvor er du nå når det gjelder nivå av snål-het sammenlignet med andre.

SHAUMBRA 2: Jeg tror det fremdeles er ni.

ADAMUS: Ok.

SHAUMBRA 2: Ja, stort sett.

ADAMUS: Fint. Ok. Fint. Takk.

Fra felleskap til suverenitet.

Jeg stiller spørsmålet i dag fordi dere alle sannsynligvis er, åh, ni-og-en-halv eller over det når det gjelder nivå av å være snål, og dere har på et vis lært å akseptere det. På en måte. Jeg vil si at de fleste av dere de siste, å, jøss, fem, seks årene har gått gjennom noen skikkelige kamper når det gjelder dette – «Hva er det som skjer med meg?» - og det er en utrolig forførelse, en tyngdekraft for å få dere til å passe inn i massebevisstheten. Det er ingen som liker å være helt på utsiden.

Dere vet, Abraham Maslow snakket om dette i noen av studiene sine. Alle vil ha en form for anerkjennelse og passe inn i fellesskapet. Det er faktisk veldig viktig for å ha konvensjonell, psykologisk balanse. Uten det, uten å ha en forbindelse til samfunnet og på en måte se dere selv gjennom andre – «Hvordan passer jeg inn? Passer jeg inn? Er jeg grei nok når det gjelder å passe inn i samfunnet eller en gruppe eller en kirke eller noe slikt?» - det skaper en veldig sterk fornemmelse av mental stabilitet. Når en tar dette fra noen, blir de litt sprø, og det er på grunn av denne tyngdekraften, denne forførelsen. Det gjør at en på et vis holdes inne. Nesten dere alle har hatt den følelsen, sannsynligvis … jeg vil si for rundt seks år siden – det avhenger av hvem du er – men når en plutselig forstår; «Jeg passer ikke inn. Det kommer jeg sannsynligvis aldri til å gjøre.» Intet håp om å prøve å passe inn lenger. Ikke prøve å passe inn lenger. Plutselig forstår «Dette fungerer bare ikke.» Det vil trigge noe i det menneskelige sinnet som vil gjøre det ubalansert, for dere er ikke lenger innelåst eller hypnotisert inn i massebevisstheten.

Sinnet er forankret i mye av massebevisstheten. Så når en tar bort dette ankeret, dette som nesten er som et tau, så begynner sinnet å bli litt skjelvent. Dere har alle opplevd dette, og dere har ligger våkne om nettene; «Hva er galt med meg? Hvorfor føler jeg meg så frakoblet? Hva er det jeg gjør galt?» - dere går gjennom alle disse greiene til sinnet klokka to om natta. Overhodet ikke. Dere gir bare slipp på denne veldig forførende tyngdekraften, og sinnet vet ikke hvordan det skal håndtere det. Det ble programmert for å ha fellesskap for æoner av tid siden, enten det er familie, en organisasjon, bare venner, uansett. Noen fellesskap er nå bare basert på folk en kjenner fra jobben, for det er en kontinuerlig sinns-sammenligning; «Hvordan passer jeg inn her i jobb-omgivelsene mine, eller i de sosiale omgivelsene, eller en eller annen form for omgivelser?» Dere begynner å gi slipp på dette, og sinnet blir sprøtt. Det gjør det virkelig. Og så står dere overfor ting som; «Vil jeg bli værende?» Dere står overfor «Hva er galt med meg?»

Og så leker sinnet en morsom liten lek. Det fyller opp dette rommet med tvil, selvtvil. «Det er noe galt. Jeg må gå tilbake til normen. Det er noe galt med meg.» Og dere føler det, det går til og med inn i kroppen. «Jeg er så uten forbindelser» og «Å, hva er galt?» og «Adamus sier at dette bare er del av oppvåkningen, men, å, det føles som om jeg blir sprø.» Det er simpelthen sinnet som kontinuerlig ønsker å forbinde seg med, samhandle med en eller annen form for samfunn, hvordan dere ser på dere selv i forhold til andre.

Det er interessant, fascinerende hvordan sinnet fungerer, og denne delen av programmeringen av sinnet vil jeg skylde på Atlantis. Det var ikke der før det. Det ble programmert inn, hypnotisert inn i selve kjernen i sinnet at en trenger fellesskap.

Husk, Atlantis var veldig fellesskap-basert. Det var som en enorm stor kibbutz, og det var veldig lite individualitet. Folk ønsker fremdeles å gå tilbake til denne gamle opprinnelsen, ønsker å gå tilbake til «La oss alle trekke oss tilbake til en øy eller en gård eller noe slikt. La oss gå tilbake til det opprinnelige.» En kan ikke gå tilbake. Akkurat som med teknologi, kan en ikke gå tilbake. Det samme gjelder den gamle formen for fellesskap.

Det som skjer nå, er at vi går inn i suverenitet. Vi skal ikke gå tilbake til et eller annet gammelt konsept for enhet. Men sinnet ønsker dette desperat, for det ble programmert til det. Det ble programmert til det, og til å alltid se dere selv, på en måte måle dere selv basert på andre – deres reaksjon på dere, hvor godt dere passet inn i en gruppe, hvor godt dere fungerte innenfor denne gruppen.

Forut for deres tid

Det er noe veldig, veldig interessant i alt dette. For, mine kjære venner, det var aldri meningen at dere skulle passe inn på den måten. Dere lærte hvordan dere skulle være menneske. Dere bidro til å finne opp det. Dere lærte å spille den menneskelige rollen, men et eller annet sted underveis sa dere; «Aldri mer.» Jeg liker de ordene, «Aldri mer.» Det sier bare; «Jeg er ferdig med det.» Dere sa; «aldri mer», og i grunnen er dere nå, spesielt i dette livet, langt forut for deres tid.

Dere er forut for deres tid, og noter dere det. Dere kom inn forut for deres tid, men dere går også ut av tid. Det er en veldig interessant form for blanding som skjer. Dere var langt forut for deres tid, så dere kommer aldri til å passe inn. Og når dere skjønner det, at dere simpelthen kom hit for å bringe inn noe, en kan si forut for deres tid, eller helt i teten eller hva det nå er, men dere kom hit forut for andre. Dere kom hit for å bringe – la oss se på det på denne måten – dere kom hit for å gi dem en gave. Dere kom selvfølgelig hit for å gi en gave til dere selv, ved integrasjonen deres, men det er den gaven dere bringer dem, så dere kom forut for tiden.

Dere passer ikke inn. Det får dere til å føle dere annerledes. Dere har virkelig gjort dere selv mindre av den grunn mange ganger i livene deres – ikke bare de tre periodene jeg snakket om, men gjennom livet – og det gjør vanligvis vondt. Dere får en tendens til å tvile på dere selv; «Hva er det jeg gjør? Blir jeg sprø? Hvorfor passer jeg ikke inn? Jeg må ha en eller annen merkelig personlighetsforstyrrelse, for jeg passer bare ikke inn.» Vær så snill, la oss stoppe litt opp, og forstå at dere bare kom inn forut for deres tid.

Dere visste det. Dere visste det før dere i det hele tatt ble født inn i dette livet, men så glemte dere det. Dere visste det disse første få årene av livene deres, men da dere ble rundt tre eller fire, ble dere fortalt at disse vesenene som dere snakket med ikke eksisterte. Dere fant bare på det. Senere i livet, når dere følte at det var så mye mer, sa selve livet «Nei, det er det virkelig ikke. Dette er det hele. En får seg en jobb. En får en familie. En dør.» Dere følte at det bare måtte være noe mer, og folk sa; «Det er bare det sprø sinnet ditt. Du klarer ikke å være fornøyd med det du har. Du klarer bare ikke å passe inn slik at du får litt sirkus og brød slik som resten av oss.» Det er i morgen – Super Bowl (litt latter).

Dere har vært skikkelig harde mot dere selv, og det vil jeg gjerne skifte akkurat nå, og jeg vil at dere skal føle, ikke mine ord, men inne i dere selv, for det er der fremdeles, denne vitenen om at dere kom inn forut for deres tid. Og jeg husker at mange av dere sa; «Å, jeg kommer inn forut for min tid. Det vil aldri komme til meg.» (Litt latter). Jada. Dere vet; «Jeg er tøff nok. Jeg har pågangsmotet og styrken.»

Noe annet interessant ved veldig mange av dere, var at da dere var yngre, visste dere at dere hadde mer enn andre. Ikke nødvendigvis intelligens eller penger, ikke nødvendigvis personlighet eller sportslige evner, men dere visste at dere tålte mer enn andre. Dere visste at dere kunne bli slått ut av selve livet og andre folk, og dere ville komme dere på beina igjen. Dere visste det. Dere visste at dere kom hit med noe spesielt, men livets slitsomhet kom til slutt til dere. Det dere ikke visste den gangen, da dere kom inn til dette livet, det dere ikke visste, var at dette livet ville bli mer vanskelig i forhold til massebevissthetens tetthet.

Dere kom hit og sa; «Uansett hva, så skal jeg ikke glemme. Jeg skal ikke la det plage meg. Jeg skal ikke la det trekke meg under. Jeg skal ikke la det få meg til å tenke tanker om selvmord.» Så dere kom inn og trodde at dere hadde mer, men det dere gjorde, var at dere sammenlignet det med tidligere liv da massebevissthetens tettet på ingen måte var like tung. De tidligere livene var mer det en kan kalle gammeldagse på mange måter, men tettheten var ikke så sterk som den er nå. Dette regnet dere ikke med, så dere ble utslått. Dere ble slått ut. Dere fikk teppet trukket bort under beina deres. Dere sa; «Hva i helvete er det som foregår?»

La oss bruke en liten stund til å føle inn i dere selv, ikke bare ordene mine, for det er der i hver og en av dere. Føl inn i dere selv at dere kom hit forut for deres tid.

Det er ikke det at dere klapper dere selv på ryggen, og jeg vet at nesten dere alle ikke sier; «Vel, det gjør meg bedre.» På ingen måte. Det sier bare at dere kom hit forut for deres tid. På en måte sprøtt. På en skala fra en til ti, rett opp til ti. Men det var noe ved spenningen som dere likte.

Dere kom inn forut for deres tid, og for å virkelig gjøre ting forvirrende, går dere nå ut av tid. Jada. Dere kom inn og brakte en bevissthet, et lys, hva dere nå vil kalle det, inn i denne virkeligheten, og før andre. ER dere klar over at det dere gjør her ikke blir gjort i de andre new age gruppene rundt om i verden? Det blir ikke gjort i klostrene eller templene rundt om i verden. Det blir ikke gjort i noen av disse metafysiske, new age, spirituelle gruppene rundt om i verden. Dette er en liten gruppe, en veldig liten gruppe, og det vi gjør blir ikke gjort i andre grupper. De er inne på det fra tid til annen, og igjen, jeg sier ikke at dette er bedre eller verre. Noen ganger tenker jeg at dere er skikkelig sprø som gjør dette, men her er vi. Det er bare å si at dere kom inn langt forut for deres tid.

Kan dere bare – la oss bruke en liten stund til å føle inn i dette.

(Pause)

Og det neste steget deres er å gå ut av tid. Det vil virkelig rote dere til hvis dere tenker på det, så hva gjør vi? Vi bare tillater det. Dere kom inn forut for deres tid, så går dere ut av tid.

Jeg vil komme med en veldig klar, modig uttalelse her i dette som jeg kaller for Valentine-måned-budskapet vårt sammen; dere kommer til å være den første gruppen av mennesker som vil oppleve hvordan det er å gå ut av tid – og rom, for det er egentlig akkurat det samme. Den første gruppen mennesker som gjør det. Noen individer har gjort det. De fleste ble sprø da de gjorde det, og det var veldig vanskelig å sette det sammen igjen. Vi skal gjøre det i en veldig trygg energi. Vi skal gjøre det sammen. Jeg mener, ikke Kumbaya sammen, men det vil være andre som gjør det samtidig, og vi skal gjøre det med en masse veiledning fra det nylig reviderte og slankede Crimson Council. Og jeg sier alt dette fordi det er vårt neste steg.

Så la oss trekke pusten dypt sammen. Dere kom hit forut for deres tid, men jeg sier dere her og nå, at vi skal gå utover tid. Så venn dere til at ting blir skikkelig merkelige, skikkelig annerledes. Og hvis dere ser tilbake på en av Maslows fortrinn, hvis dere ser for å si; «Å, jeg må fortsette å se på andre, inkludert Shaumbra, for å se hvor jeg befinner meg på grunn av balansen min», så glem det. Det er ikke der. Vær komfortable med å gi slipp på det, denne fornemmelsen av å være knyttet til et fellesskap, fellesskaps-identitet. Det kommer til å føles rart – dere vet, for dere har alle funnet dere i det, men det kommer til å føles enda snålere – ikke ha denne gamle forbindelsen. Det er virkelig en form for hypnose i sinnet, et implantat fra for lenge siden, og det går ut sammen med resten av skyggen, for det er ikke noe rom for det nå lenger.

Nikola Tesla

Når vi nå snakker om å være forut for sin tid, har det vært noen andre fantastiske mennesker. De fleste av dere kjenner til Nikola Tesla. Han var så definitivt forut for sin tid, langt forut for sin tid, sannsynligvis – jeg vil si sannsynligvis 100 år forut for sin tid. Han, som dere, var en energiarbeider. Han jobbet med energi når det gjaldt elektrisitet, men han gikk langt utover det. Og til å begynne med prøvde Tesla å passe inn, men så skjønte han ganske tidlig at han ikke gjorde det.

Å, han ble utnyttet. Folk stjal ideene hans, til og med patentene. Selv Thomas Edison frastjal han to ganger flere store pengebeløp han var lovet, og så ble han fortalt; «Å, vel, du forstå bare ikke den amerikanske måten. Det var en fleip. Bonusen din var en fleip. Vi mente det egentlig ikke.» Men han holdt ut. Han fortsatte med arbeidet sitt. Veldig belærte folk, akademikere og vitenskapsfolk fortalte ham at han i grunnen var sprø. Men i dag vet vi at Nikola Tesla faktisk ikke var det. Han visste.

Kan dere forestille dere hva han gikk gjennom da han, enda så briljant som han var, bokstavelig talt jobbet i gatene i New York og spadde hestemøkk og dritt for å skaffe seg penger til mat og livsopphold? Her er han, et av de aller mest briljante vesener når det gjelder å forstå virkelig fysikk – ikke nåværende fysikk, men virkelig fysikk – og ingen ville høre på ham. Han var blakk. Han hadde i perioder ingen penger, for enten utnyttet de ham, eller så ville de ikke ansette ham. Han var for snål. Han passet ikke inn. De ville ikke ha ham i disse organisasjonene.

Han var så briljant at han forsto et veldig, veldig grunnleggende prinsipp som den nåværende vitenskapen fremdeles jobber med; Energi er fri. Den er i lufta, bokstavelig talt i lufta. Det morsomme er at det er veldig åpenbart, og for Tesla var det åpenbart. Han skjønte det. Faktisk så utviklet han et lite apparat, et veldig kostbart apparat, som var i stand til å trekke energi ut fra løse lufta. Det kostet lite eller ingenting. Han var veldig langt forut for sin tid, verden var faktisk ikke klar for det, og den er faktisk fremdeles kanskje ikke klar for fri energi. Hva ville egentlig folk gjøre med helt fri energi? Dere vet, enda så bra som det høres ut, hvis alle hadde fri energi, forestill dere, vel, forestill dere visse folk som dere kjenner – en nabo eller en venn eller en sjef – det var plutselig fri energi, og så mye som de ville ha. Hvordan ville de ha håndtert det, uten bevissthet? Å, tilbake til denne bevissthets-faktoren.

Tesla var briljant. Han skjønte noe, snakket med andre om det, og de trodde at han var fullstendig sinnsyk, han sa; «Det er slik at det er energi overalt rundt oss, men del av den, en del av denne energien, befinner seg i en nøytral tilstand. Det er derfor en ikke kan se den. Det er derfor en ikke vet hvordan en skal aktivere den gjennom ting som elektrisitet eller annen kraft-dynamikk. Men det er der.» Og de lo av ham og sa; «Hvis den er der, hvordan får en den så til å jobbe for seg?» Og Tesla sa; «Du bare forestiller deg det. Du tar denne energien som er overalt rundt deg, og som befinner seg i en nøytral tilstand og» - han sa ordene – «du bare forestiller deg det,» og de trodde han var gal. Vi bruker en litt annen terminologi. Vi aktiverer energi fra en nøytral tilstand gjennom bevissthet, men det er stort sett det samme. Og det kreves ikke en masse fancy mekanismer eller apparater for å få den til å jobbe. Det gjør ikke det.

Så Tesla ble latterliggjort. Han døde som en fattig mann, levde alene på et ganske elendig hotellrom i New York. Han døde blakk. Sannsynligvis bidro han mer til energi-evolusjonen i denne verden enn noe annet vesen. Han forsto det multidimensjonale. Dessverre ble mange av papirene hans borte – han ødela mange av dem selv. Dere vet, en skriver alle disse greiene, og en blir fortalt at en er sprø, og det en gjør, er å ødelegge bevisene. Han brente mye av det, og mye av det ble tatt tilbake til Europa i den tiden som dere kaller for blokade-tiden, og gjemt bort. Gjemt bort.

Det interessante er at de som tok disse papirene – vel, papirene ble sendt – men de som leste papirene, hadde ikke peiling på hva han snakket om når han snakket om fri energi. De så på ham som en slags skrulling. I dag har energiene hans, minnene hans, bevisstheten hans, gjenoppstått. Dere har noe som kalles for Tesla Motor Company, Tesla batterier. Alt dette er i ære for dette fantastiske vesenet som var 100 år forut for sin tid.

Dere er sannsynligvis 30, kanskje 40 år forut for deres tid, men tiden beveger seg raskere enn den gjorde den gangen. Ting skjer fortere. Dere er forut for deres tid. Jeg vil si at dere er bevissthets-Teslaer, og det mener jeg fra dypet av mitt Jeg Er. Bevissthets-Teslaer. Dere jobber med bevissthet på måter som andre folk latterliggjør dere for, håner dere. Det har de allerede gjort. De gjør narr av dere, og de sier; «Bevist det. Bevis det.» Men det kan dere ikke. Det er det som er. Dere kan bare leve det, og det er det som er beviset.

Dette er ingen matematisk ligning som vi prøver å løse. Det er ikke noe fysisk tema, ikke som vanlig, menneskelig fysikk. Det er noe veldig annerledes. Og dere kommer inn til dette livet, og dere prøver å passe inn, og det fungerer ikke. Og dere prøver å opprettholde en av de siste levningene av dette som jeg vil kalle den atlantiske hypnosen. Det å måtte høre til et fellesskap, familier, for hvis dere kan holde fast ved det, hvis de fremdeles tar imot telefonsamtalene deres, leser emailene, så tror sinnet at alt er i orden. Men dere har gått utover det.

Bevissthets-Teslaer. Og jeg sjekket med Nikola før denne samlingen i dag, og sa; «Kan jeg bruke det?» Og han var overstrømmende. Han var så full av glede for at han ville bli husket på denne måten, for at dere ville være stolte over dette og ta det til dere. Det er ikke smiger. Det er ikke smiger, for jeg vet hva dere har gått gjennom for å komme hit. Jeg vet hvilket helvete dere har hatt, vanskelighetene, de knuste hjertene og de ødelagte emosjonene det tok dere for å komme hit.

La oss trekke pusten dypt på det.

Bare føl inn i det. La det resonere inne i deg – Bevissthets-Teslaer. En som var så forut for sin tid at han ble latterliggjort, men senere æret.

Så spørsmålet til dere, og jeg skal ikke gi dere svaret, men spørsmålet er; Hva er forbindelsen mellom Elon Musk og Nikola Tesla? Snakk om det på de sosiale mediene deres. Det er ikke nødvendigvis slik dere tror. Jeg skal svare på det spørsmålet neste måned. Hva er forbindelsen til Elon Musk, et fantastisk individ, fantastisk på veldig mange måter. Han er ikke den dyktigste tekniske personen jeg noen gang har sett, men han vet hvordan en kan gjøre noe veldig viktig. Det kalles å la ting komme til ham, la energier tjene ham. Han er en Mester i å la energier tjene ham. Han er veldig intelligent, men han er ikke den skarpeste. Han er ikke nødvendigvis den beste lederen i verden, men han lar energier komme til seg. Ta det hintet, kjære Teslaer av bevissthet.

Det har vært mange andre store som var forut for sin tid. Mange av dem har dere aldri hørt om. De var så forut for sin tid at dere ikke har hørt om dem. Det har selvfølgelig vært slike som Tesla. Benjamin Franklin, forut for sin tid, men han lærte på en måte å passe inn. Men han var virkelig ganske så fantastisk, veldig metafysisk. Og det som er litt kjent, er at Mark Twain, Samuel Clemens, på en måte var forut for sin tid. Veldig snål, veldig snål fyr (litt latter), selv om det var min inkarnasjon. Han og Tesla var gode venner. Jada. Jeg mener, det er beviselig. De var gode venner. De hadde en slik beundring for hverandre, og det har de fremdeles.

Så la oss trekke pusten dypt på det. Dere er forut for deres tid, og nå går vi ut av tid. Vær ok med at du kom hit for å bringe en gave som du ville etterlate deg til andre. Du kom hit for å gjøre det for deg, men du etterlater deg denne gaven. Det kalles bevissthet. Den kan ikke nødvendigvis defineres eller pakkes inn eller måles eller veies eller noe annet, men du brakte inn denne gaven, og du gikk gjennom en masse vanskeligheter for å komme dit.

Så all den tvilen som du har hatt om deg selv og samfunnet, det å passe inn i grupper og familier og alt dette andre. La dette transformeres her og nå. Vi skal gjøre det om en liten stund. Faktisk, la oss gjøre det nå.

Linda, vil du gjøre meg en tjeneste og tegne syv fyrstikk-figurer i en horisontal linje på papiret? Syv fyrstikk-figurer.

Fremover-blikk

Det viktigste for oss å jobbe med når vi nå går fremover, er; «Ikke mer» fasen som vi befinner oss i … jeg skal snakke litt om det.

Så for et par år siden kom jeg inn og snakket om Shaumbra, om hvem vi er, hvem dere er, hvor vi befinner oss. Jeg definerte det på en måte. Jeg sa at det ikke er noen stor gruppe globalt sett. Det er rundt 100.000 mennesker som har lest materialet, sett på noen av sendingene på av-og-til basis. Vi fortsette med å gjøre dette mindre og mindre, rundt 30.000 som ser på jevnlig. Det er ikke så mange i forhold til verdens befolkning. Og av disse er det rundt 15.000 som er helt dedikert til Realiseringen sin i dette livet. De lar ikke noe komme i veien. Det er egentlig ikke så mange. Stort nok til meg. Jeg hadde vært fornøy med bare fem, det er alt som skal til.

Så opp gjennom årene har dere på en måte sett at Crimson Circle skifter og forandrer seg, folk kommer og går. Noen av de virkelig dedikerte blir, noen forlater for en periode, og så kommer de tilbake, for av og til må en bare gå inn i skogen og være for seg selv for å si det slik, og bruke den tiden til å gå fra å være student til lærer. Komme hit for å få informasjon, og så komme tilbake hit en eller annen gang, integrert med informasjon, og så bare være med i feiringen.

Vi har tatt noen interessante vendinger, særlig de siste par årene, og en veldig, veldig interessant og bemerkelsesverdig nylig, særlig i noen av de samtalene vi har hatt i Keahak og her i Shoudene og ProGnost.

Så hva vil skje de neste tre til fem årene? Vi skal på en måte – jeg prøver å finne det riktige ordet sammen med Cauldre – ikke stramme inn, ikke snevre inn, men vi skal bli mer – ikke fokusert – vi skal bli mer strømlinjede, det er kanskje en måte å si det på.

Disse neste tre til fem årene, vil de som på en måte har hengt på i periferien, de som nærer seg på energi – og en kan oppdage dem på milevis avstand – de kommer til å forsvinne, og velsignet være dem. De kommer til å gjøre noe annet. De – og dette er ikke negativt – men intensiteten ble for mye for dem. De hadde for mange problemer, eller holdt fast ved for mange ting, så de tok en annen vei. De fleste av dem på en fin måte, og mange av dem vil komme tilbake.

De neste tre til fem årene skal vi på en måte isolere … og det er fremdeles ikke helt det riktige ordet Cauldre, men vi skal gå på innsiden. Det er et bedre ord. Vi skal gå innover disse neste tre til fem årene. En veldig viktig grunn til det, er at dette er den tiden da veldig mange av dere endelig vil tillate Realiseringen deres. Dere slutter å slåss og kjempe og bære rundt på søppelet. Dere begynner å forstå at ingenting av det spiller noen rolle. De gamle emosjonene og den gamle hypnosen, dere gir bare slipp på dem.

Disse neste tre til fem årene kommer ikke Crimson Circle til å vokse så mye. Faktisk så kan det faktisk bli mindre. Det kan trekke seg sammen. Tallene kan gå ned, færre Shaumbra. Men de som er her, som virkelig tillater opplystheten sin, de som blir værende, går dypt inn i seg selv for denne integrasjonen med Mesteren.

I denne tiden – jeg tror jeg har referert til det som at popcornet popper – i denne tiden vil dere se at Shaumbra overalt vil tillate Realiseringen sin. Og de kommer ikke til å skrive det på skjerfene sine. De kommer ikke til å komme og klappe dere på hodet og si; «Åh, jeg er et realisert vesen.» Du vet det bare. Og det kommer ikke til å være sjalusi, som; «Å, hvorfor fikk de det og ikke jeg?» Det kommer ikke til å være noen form for hierarki i det. Du kommer bare til å forstå; «Å, kjære, det skjedde. Det skjedde. De tillot det, og hvis de tillot det, kan så visst jeg også.» De neste tre til fem årene kommer til å være virkelig vakre ettersom Realiseringen kommer, bringer det guddommelige og mennesket sammen, det skjer faktisk.

Det kommer til å være litt skremmende til å begynne med, for noen ganger er drømmen bedre enn virkeligheten. Noen ganger er letingen bedre enn å finne det, for da er det for mennesket; «Hva er det neste?» Men gjennom de som tillater Realiseringen deres, vil dere fort forstå at drømmen ikke var bedre enn virkeligheten. Drømmen er virkeligheten, og virkeligheten er på mange forskjellige nivåer.

De som først får denne Realiseringen, vil hjelpe dere til å forstå at det ikke er slik dere trodde det ville bli. Det er ikke en menneskelig ting, slik et menneske former eller modellerer ting. Det er veldig, veldig annerledes, og det kommer til å være spennende. Og jeg vet at noen av dere (Adamus ler) – noen av dere, og det kanskje med rette – får litt ekle tanker; «Å, herregud, enda en person der ute som slår seg på brystet og snakker om hvor opplyste eller realiserte de er når de faktisk ikke er det. Det er dysfunksjonelt. Det er ikke virkelig.» Det vil være noe av det, men ikke så mye. Ikke så mye, for vi har eliminert rundt 4,7 prosent av makyoen blant Shaumbra. Det passer bare ikke inn lenger. Det er ikke rom for det. Det er ikke mer, ikke mer makyo, ikke når Realisering er så dyrebar for dere og så viktig for dere, og ikke når dere forstår at, vel, noen av dere tror at klokka tikker. Dere vet, «Det er på tide å få dette gjort.»

De neste tre til fem årene kommer til å bli en vakker tid sammen. Jeg antar at vi kommer til å gjøre mer av bare energisamlinger, på en måte merabher, bare komme oss ut av galskapen og bare tillate.

Så, så – og dette har jeg sagt til Crimson Circle staben, som kjære Linda, som nå er i dype tanker, vet.

LINDA: Veldig dypt inne i tanker. Takk for at du la merke til det.

ADAMUS: Dypt inne i tanker. (Litt latter). Så jeg har bedt Crimson Circle organisasjonen om å være klar for det neste som kommer.

Så her har dere en gruppe på tusenvis fra hele verden som nå har tillat Realiseringen sin, og mange som nesten er der, men plutselig forandrer det energien i hele Crimson Circle, og plutselig kommer den neste bølgen inn om tre til fem år, og det i ganske store antall, igjen, fra hele verden. De blir ikke tiltrukket av det sensasjonelle i det som foregår, men tiltrukket av energien. De vil ikke vite hvordan de kom hit. De vil ikke vite så mye om Crimson Circle, men de vil føle seg veldig tiltrukket av det. De kommer til å føle seg tiltrukket av dere, av utstrålingen og lyset deres, og så åpner dette opp en helt ny fase. Gjør dere klar for den. Vær forberedt på den, det er det jeg har bedt Crimson Circle organisasjonen om, for da forandrer alt seg. Men de neste tre til fem årene er det en tid for å skape dette trygge rommet og Tillate. Det er det hele.

Mye av det handler simpelthen om å anerkjenne den visdommen som er der, visdommen som kommer inn med Mesteren. Jeg har forklart dette på noen av samlingene våre, men jeg skal ta det igjen her på Lindas vakre diagram. Hver og en av disse fyrstikk-figurene representerer et av livene deres, og de går inn i fortiden – det er ikke bare syv – og de går inn i fremtiden, alle livene deres representeres ved disse fyrstikk-figurene.

Jeg Er, du, Mesteren, har valgt dette livet her for integreringen din (markerer en figur i midten). Ganske enkle greier. Du valgte ikke de andre livene, sa; «det er dette, akkurat her, til riktig tid» - det jeg kaller for Maskinenes tid – «balansen av bevissthet på Jorden, alt er riktig. Det skjer akkurat her.» Dere vet at dere kunne ha gjort det der bak, for flere liv siden, og det gjorde dere ikke. Det gjorde dere ikke. Vel, det sier meg et par ting. Potensialet er der fremdeles, og dere bestemte dere for å vente til nå av mange grunner.

Det som skjer her, er at Mesteren, som i grunnen er alle livene, visdommen fra alle livene uten tall og fakta og detaljer, det er bare visdom. Denne visdommen, dette begeret – jeg skal lage dette til en kopp, et beger – dette begeret inneholder visdommen fra alle livene, og det flyter rett inn i dette livet. Fra dette livet, der du tar imot det, flyter det så før eller senere inn i alle de andre livene dine, men det er ikke poenget. Det flyter inn akkurat nå.

Akkurat nå, det er så viktig, som vårt neste steg, å tillate denne visdommen å gjøre det den gjør. Den destillerer. Den tar alt søppelet og dritten og kaster det ut. Tillat den å gjøre dette. Det kan til tider føles ukomfortabelt, fysisk og mentalt. Men det som skjer, er at alt blir destillert. Visdommen blir bragt til mennesket, til deg, fra Mesteren. Noen vil kalle det for det guddommelige. Jeg liker egentlig ikke det, for en tenker på det som kraft. Når jeg sier visdom, er det fra alle de menneskelige livene, med Mesterens empatiske forståelse for den menneskelige reisen og dens vanskeligheter – visdommen som kommer inn akkurat nå, og som vil hindre deg i å noensinne gå ut av balanse.

Dere føler til tider at; «Å, jeg mister balansen, og jeg må passe på tankene mine.» Nei! Denne visdommen vil hindre det i å skje. Eller, «Hvis jeg ikke holder orden på meg selv, kommer jeg til å gjøre dårlige ting, for det har jeg gjort før.» Nei. Visdommen lar deg ikke gjøre det. Den lar deg ikke gjøre dårlige ting. Du kan eksperimentere med det. Du kan si; «Ok, da skal jeg drikke meg dritfull i kveld, og se om visdommen vil hindre meg i det.» Du vet, den vil sannsynligvis la deg drikke deg dritfull, og så sier du; «Ughh! Det var … nei, aldri mer.» (Litt latter). «Ok, jeg behøver ikke å gjøre det. Vært der, gjort det. Ok.»

Denne visdommen kommer inn, og den er tilgjengelig akkurat nå. Faktisk, så er det ikke noe vi prøver på å bringe inn. Den er der. Den er der. Har dere lagt merke til at drømmene deres har vært veldig merkelige i det siste? Holdt på hele natta, vært skikkelig bisarre, og dere våkner nesten hver morgen og sier; «Hva handler det om? Uff! Gi slipp på det. Glem det.»

Det som skjer, er at visdommen destillerer for deg selv i søvntilstanden, og du føler at denne prosessen pågår. For deg i det menneskelige sinnet, er det en lang, nattlig drøm, og den er frustrerende, og den pågår og pågår. Du er bare i mikseren akkurat nå. Du er i trykk-kokeren, destillatoren, og du bare føler hvordan det er å få deg selv visdomisert (litt latter). Og det er det som skjer.

Akkurat nå, mens du sitter her, mens jeg med overlegg distraherer deg, blir du visdomisert. Alt du gjorde i dag tidlig blir lagt inn i denne visdomsmaskinen, og blir destillert og visdomisert og gitt tilbake til deg. Alt. Ingen unntak. Alt du kommer til å gjøre senere i dag, kommer til å bli visdomisert. Med andre ord, det som pleide å skje, var at du levde det menneskelige livet og gikk gjennom alle greiene dine, og så døde du, og så ble det til visdom, og så ble kanskje bitterlitt av det gjort tilgengelig for deg i ditt neste liv. Det skjer inne i deg akkurat nå. Du venter ikke til slutten av livet ditt. Du venter ikke til i fremtiden. Det er der akkurat nå. Alt du har gjort, alle traumene du gikk gjennom da du vokste opp og trodde; «Jeg er annerledes, jeg er rar.» Akkurat nå, og da vi tidligere gjorde vår lille S&S – alt blir bragt til visdom.

Det har aldri før vært slik som dette. Det har vært å vente lenge, få litt visdom. Mer opplevelse, vente lenge. Det er derfor dere har hatt det ene livet etter det andre, på en måte voksende visdom. Litt her i dette livet, litt senere. Alt skjer akkurat nå. Det er også derfor dere noen ganger føler at noen har plassert en Roto-Rooter (maskin som rengjør rør) inne i hjernen og kroppen, og du blir helt – hva er det dere kaller det – rotet til. Det er derfor det noen ganger er ingenting som gir mening – fordi alt blir visdomisert. Og det er tilgjengelig for deg, alt.

Dette er sannsynligvis det viktigste steget i det vi gjør akkurat nå, den viktigste prosessen, tillate denne visdommen. Først og fremst anerkjenne at det er her, så tillate det. Det er ingenting som … å, la oss bare gjøre en merabh. La oss bringe det inn her og nå. Og etter merabhen, skal vi for øvrig ha testen vår, så gå ut, dit du vil, men vi kommer tilbake.

Merabh – Tillate visdom

La oss trekke pusten godt og dypt, og sette på litt musikk.

(Musikken begynner)

Å, jøye meg. Noen ganger ser jeg på det. Jeg ser at dere er overveldet. Det er en masse veddemål som pågår i Klubben for Oppstegne Mestere som kommer til å bli tapt. (Latter). Masse. Jeg skal innrømme at jeg vedder på begge sider. (Mer latter). Først mot dere, så for dere, slik at jeg går i balanse uansett hva som skjer.

La oss trekke pusten dypt, og det neste aller viktigste, største dere kan gjøre uten å jobbe med det, er å simpelthen tillate denne visdommen, hele prosessen med å bringe ting fra tall og fakta og detaljer, menneskelig opplevelse, sår og gleder og alt dette andre, alt, alle tanker du noensinne har hatt, alle tanker – tillate det å bli til visdom.

Jeg skal gi dere et lite hint om dette. Da dere gikk gjennom dette som kalles for Veggen av Ild – det var i grunnen noe Tobias snakket om for lenge siden, men da dere kom til identiteten deres. Da dere kom gjennom Veggen av Ild og ble knust til milliarder på milliarder på milliarder av biter, var hver bit et potensial. Alt dere på noen måte kunne komme til å oppleve eller tenke eller føle var i Veggen av Ild, opplevelsen deres der, denne knusingen av selvet.

Det har blitt sagt, det har blitt stilt spørsmål ved; «Forlot dere noensinne Veggen av Ild? Er dere fremdeles i den opplevelsen?»

Men gå nå inn i visdom. Gå inn i et potensiale som aldri en gang ble tatt med i betraktningen i Veggen av Ild. Gå ikke bare inn i fortidens visdom, men også den nåværende, det som skjer her og nå.

Det er dette vi gjør disse neste tre til fem årene, lar alt bli til visdom, selv den tanken du tenker. Bringer inn visdommen fra fortiden og fra femtiden, fra fremtiden med liv som kan leves i det som kan bli fremtiden, men som allerede skjer akkurat nå.

Dette er en av de mest intime delene av forholdet til Jeg Er. Jeg Er elsker denne visdommen. Den elsker å ha opplevelse, men så bringen den det til visdom. Og nå har dere tilgang til den. Det skjer i øyeblikket.

La oss trekk pusten dypt, og kjære venner; bare tillat visdommen. Det er det hele.

(Pause)

Tillat visdommen.

(Pause)

Trekk pusten dypt og godt i dette øyeblikket, i dette trygge rommet. Vi skal gjøre dette på mange forskjellige måter når vi virkelig kommer inn i integrasjonen. Men som jeg sa til Edith tidligere; det er ingen flere kamper. Det er ikke noe mer å jobbe med ting, for akkurat nå er det å si til mennesket; «Bare tillat.»

Husk, visdom har ingen kraft. Det er egentlig ingen energi i den. Den er ingen kraft. Jeg antar at en egentlig kan si at det faktisk er forbindelsen til Jeg Er, bevisstheten.

I stedet for å prøve å finne ut av ting i sinnet, fra nå av … i stedet for å prøve å finne ut av ting i sinnet, bring det inn i visdommen.

La oss trekke pusten godt og dypt, og bare tillate.

(Pause)

La oss trekke pusten godt og dypt, lytte til musikken som spiller så klart. La oss trekke pusten godt og dypt, tillate visdom.

Du behøver ikke lenger å slåss med ting i sinnet … eller finne ut av ting.

Trekk pusten godt og dypt.

(Pause)

Mesteren bringer visdommen fra alle livene, og visdomiseringen som skjer akkurat nå.

(Pause)

Det er derfor alle disse drømmene har vært så merkelige, for nå blir dere faktisk bevisste på at ting blir bragt til visdom, destillert.

(Pause)

Du forstår, du, mennesket, behøver ikke å jobbe med det, slåss med det, streve med det. Bare tillat denne visdommen, og du sier; «Hva er visdom?» Vel, la deg selv oppleve det. Det er ikke intelligens. Det er ikke IQ-en din. En kan si at det er skjønnheten og gleden i alt. Alt det du har opplevd.

(Pause)

Når jeg sier; ingen mer emosjonell prosessering, er det jeg egentlig sier; tillat denne visdommen til Mesteren å komme inn og destillere all den gamle prosesseringen, alle de gamle problemene.

Tillat den å gå inn i tankene dine, jeg antar du vil si; inn i hodet ditt. Det er uansett deg, men det er Mesteren.

Tillat den å gå inn i opplevelsene i fortiden din som kanskje fremdeles er traumatisert.

Tillat den å komme inn i kroppen din. Ja, selv biologien kan bli destillert til visdom, så absolutt.

(Pause)

La oss trekke pusten godt og dypt inn i Mesterens visdom, og i disse neste få årene sammen, kommer dere til å lære at det ikke er noen skillelinje, ingen forskjell mellom menneske og Mester. Det er det samme. Helt det samme.

Det er ett ord å huske fra denne dagen, bare et ord; Visdom. Visdom.

La oss trekke pusten godt og dypt.

God og dyp pust. Ah!

Dere vet at jeg ofte liker å avslutte med en merabh, men ikke i dag. Ikke i dag. Nei, vi går rett tilbake til det.

Målingen

Så, jeg sa at det er tid for litt måling. Jeg sa dette for et par år siden, at vi tar en liten måling en gang i året. Jeg sa på en måte at det vil bestemme om jeg blir værende eller ei, men dere sitter fast med meg (litt latter). Men jeg vil se hvor dere befinner dere, og her er testen. Testen. Linda, mikrofonen takk.

Testen på visdommen deres – og vi skal også målte dette ettersom tiden går – testen på visdommen deres er at jeg vil ha det beste spørsmålet deres akkurat nå, for den sanne forståelsen av visdom ligger i de spørsmålene dere stiller, ikke i svarene dere gir.

Så Linda, til hvem det enn er, gi meg det beste spørsmålet ditt. Det beste spørsmålet. Dette vil bestemme hvor vi går, alle vi.

LINDA: Intet press.

ADAMUS: (ler). Hva er ditt beste spørsmål`?

(Liten pause)

Hater du ikke spørsmålet?

JULIE: Jeg vet.

ADAMUS: Er det ikke fryktelig?

JULIE: Jeg prøver bare å føle (hun nøler).

ADAMUS: Eh! Du skjønner, du blir ganske mental.

JULIE: Jeg vet, jeg vet.

ADAMUS: Ja, ja, ja, ja.

JULIE: Jeg vet.

ADAMUS: Vil du at vi skal komme tilbake til det? Vil du at Linda skal gi deg litt tid?

JULIE: Javisst.

ADAMUS: Ok, så, greit.

JULIE: Ok.

ADAMUS: Men vi kommer tilbake.

JULIE: Ok.

ADAMUS: Takk. Ah.

DAVID: Å, flott! (David ler). Ah! (David nøler). Jeg må kanskje gå på dametoalettet? (Latter).

ADAMUS: Så jeg deg ikke der tidligere? (Mer latter).

DAVID: Jeg tror …

ADAMUS: Ditt beste spørsmål David. Og ikke prøv å være filosofisk her. Det er stor forskjell mellom …

DAVID: Ja, jeg ble det.

ADAMUS: … det å være filosofisk og det å være vis. Hint; vis er enkelt.

DAVID: Ja (han nøler igjen).

ADAMUS: Vel, så langt gjør vi det ikke så bra i testen vår! (Adamus ler).

DAVID: Jeg tror jeg må …

ADAMUS: Du vil si pass.

DAVID: … komme tilbake til det.

ADAMUS: Ok. Greit. Greit. Neste.

LINDA: Oh, boy.

ADAMUS: Oh, boy.

LINDA: Det var en hånd som gikk opp. Beklager.

EDITH: Hei, du vakre.

ADAMUS: Hallo vakre (Edith ler).

EDITH: Har jeg visdom?

ADAMUS: “Har jeg visdom?” Er det spørsmålet ditt?

EDITH: Ja, det er det.

ADAMUS: Og vil du at jeg skal svare?

EDITH: Kanskje.

ADAMUS: Jada. Det er det jeg gjør her. Jeg skal svare på spørsmålet.

EDITH: Ja, takk.

ADAMUS: Edith spurte; «Har jeg visdom?» Edith, du har så mye at du overser den. Du har slik visdom, men du stoler fremdeles på muskler og hjerne. Så la nå bare denne visdommen få tjene deg i livet ditt.

EDITH: Takk.

ADAMUS: Og når du går og leter etter; «Vel, hvor er denne visdommen som Adamus snakker om?» Den er ikke i sinnet ditt. Den er egentlig ikke i hjertet ditt en gang. Den har ingen kraft i seg, så det kommer til å være veldig stille. Du kommer ikke til å få en enorm fornemmelse, men når du treffer på den, så vet du det. Fint.

EDITH: Takk.

ADAMUS: Neste spørsmål. Hvordan var det spørsmålet på en skala fra en til ti? Kan dere, publikum gi meg det? Over seks eller under seks? (Noen sier «under seks»). Under seks. Tre til fire? (Flere kommentarer fra publikum). Eh, bare, jada. Nei, bare en - var det skikkelig bra, dere vet, for dette er en test, og det vi gjør neste måned er avhengig av det. Så, men hun får i hvert fall, i hvert fall applaus for å ha svart på dette spørsmålet (Adamus ler, applaus).

LINDA: Oh.

ADAMUS: Neste.

LINDA: Neste person?

ADAMUS: Ja, neste spørsmål.

SHAUMBRA 3 (mann): Hvordan vet en at det fungerer?

ADAMUS: Hvordan vet en at det fungerer?

SHAUMBRA 3: Jeg har følt at det liksom er når øynene blir rare.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 3: Og jeg vet hva dette er, men det er ofte en masse tvil.

ADAMUS: Ja!

SHAUMBRA 3: Og jeg ser etter noen indikatorer, for hjernen min klarer ikke å håndtere det.

ADAMUS: Fint. Jeg skal gi deg det kloke svaret, ok? Jeg må sette meg ned og se ut som om jeg er klok. Hva var spørsmålet igjen? (Latter) Hvordan vet en at det fungerer?

SHAUMBRA 3: Hvordan vet en at det fungerer.

ADAMUS: Å, du går ut fra at det fungerer.

SHAUMBRA 3: Takk.

ADAMUS: Ok. Svaret var godt. Spørsmålet var ganske godt. Svaret var skikkelig godt (litt latter). Var spørsmålet en femmer eller over det?

LINDA: Ja.

ADAMUS: Eller en femmer eller under? For over, handa i været. Løft hendene dere som er online. Åh, ok. Vi er over fem. Du er trygg. Jada. Men vi har fremdeles to som ikke har svart, så nå går vi tilbake til dem.

Beste spørsmål. Dere forstår, en kan bestemme mye om noens visdom ved spørsmålene som de stiller. Dere har alle hørt at det ikke finnes dumme spørsmål. Det var en dum person som kom med det. Ja, David?

DAVID: Å, dere kom så fort tilbake.

ADAMUS: Jada, vi er tilbake, tilbake her.

DAVID: Faktisk litt for fort.

ADAMUS: Spørsmål. Spørsmål som du alltid har hatt lyst til å stille meg?

DAVID: Da jeg var på den andre siden av sløret, før denne inkarnasjonen, var det du som faktisk hjalp til med å veilede meg, og faktisk på den tiden da jeg endte opp med å velge foreldrene mine, og jeg tror at det kanskje var du som sa, du vet; «Dra og føl, besøk dem for å se om det er den familien du vil inkarnere i.» Var det du?

ADAMUS: Nei, det var jeg som sa «Ikke dra» (David ler høyt, publikum ler). Det var deg, og hvis du går tilbake til opplevelsene dine i fortiden, så drar du tilbake, og alle de gangene du trodde at det var en åndeguide eller en engel, eller til og med meg, kommer du til å forstå at det hver gang var du fra fremtiden som kom tilbake for å besøke deg. Du forkledde det med forskjellige navn og ansikter, men det var du hver gang. Så, fint. Å, jeg elsker svarene.

LINDA: Ja, det skjønner vi! Det skjønner vi! (Litt latter).

ADAMUS: Et par …

LINDA: Ok, jeg …

ADAMUS: Vær så god.

LINDA: Jeg blir truet. Beklager.

ADAMUS: Ja, ja. Spørsmål.

ALICE: Er ikke sann skapelse bare Tillate?

ADAMUS: Er ikke sann skapelse bare Tillate? Jeg vil gå litt lenger enn det. Sann skapelse er bare et uttrykk for glede, for væren, og så Tillate. En sann skapelse er å trekke pusten godt og dypt og bare – Ahhh! Utstråle den fra vesenet ditt – «Åh! Wow!» - og så tillate dette å manifestere seg på den måten det vil, uten noen agenda eller tidsplan, men Tillate. Og så lener den sanne skaperen seg bare tilbake og følger med på hvordan all energien begynner å virvle, og sier; «Det er fantastisk! Jeg er fantastisk.» Og så sier den sanne skaperen «Jeg skal dykke inn i skapelsen min», og jeg skriker i bakgrunnen; «Ikke gjør det!» (Latter). Med mindre du er skikkelig klok. Jada. Fint. Godt spørsmål. Vi kommer oss. Vi blir oppvarmet. Et par til.

JULIE: Det er en fornemmelse av at det er så lett, Tillate.

ADAMUS: Ah.

JULIE: Og alt er gjort og alt er vel.

ADAMUS: Ja.

JULIE: Så jeg tror at spørsmålet på en måte ligner på «er der noe annet?» Han spurte om hvordan vi vet at vi er der.

ADAMUS: Hvordan?

JULIE: Ja, jeg bare …

ADAMUS: Jada. Jeg skal gi deg et veldig klart svar på det, det er gjort. Nå gå fremover og inn i opplevelsen av hvordan det var å komme dit. Slutt å hyle, klage, sparke, holde tilbake og skrike og skylde på meg. Og hvordan vil du oppleve det? Det er spørsmålet mitt til hver og en av dere. Og så sier dere til meg; «Å, jeg vil bare være i glede og kjærlighet og fred.» Og jeg sier liksom, vel, jeg tror ikke det. Jeg tror du ville oppleve det som om det var kamp-økser og (litt latter) slåssing og håndbak, og følge med for å se hvor mye dritt du kan komme deg gjennom. Og det er greit. Jeg kommer uansett til å være her. Men hvordan vil du gå gjennom det? Så enkelt er det. Hvordan vil du egentlig gå gjennom det?

Vel, før sinnet ditt svarer på det, koble deg på visdommen. Koble deg på visdommen. Du kommer til å få et helt annet svar enn sinns-svaret. Et helt annet svar. Og husk, visdommen har ingen tilbøyeligheter eller bedømmelse. Der er ingen energi eller kraft. Det er bare dette – plutselig føler du deg selv, du er på en måte i dette varme, gylne honning bassenget, og det er liksom; «Åh!» Det forandrer alt. Og du er kanskje ikke en gang i stand til definere det med det samme, men plutselig er det visdom i stedet for det mentale, og det forandrer alt.

Vi begir oss ut på en annen vei her, i stedet for å gå tilbake til det gamle mentale. Så, flott.

JULIE: Fint.

ADAMUS: Godt spørsmål.

JULIE: Takk.

ADAMUS: Jepp. To til, og så kommer vi til konklusjonen på testen vår. Og kjære deg, Linda gir deg mikrofonen som den neste.

LINDA: For det riktige pengebeløpet.

ADAMUS: Ja, for det riktige pengebeløpet. (Litt latter). Hun kan bestikkes for det riktige beløpet. Ja. Spørsmål.

SILVIA: Vel, da jeg kom inn, sa jeg til Denise «Aldri si aldri» (hun ler). Ok, spørsmålet er at i ProGnost, var du så begeistret.

ADAMUS: Å, ja, ikke sant?

SILVIA: Du var i øyeblikket.

ADAMUS: Ja.

SILVIA: Det var som om du hadde ventet på det øyeblikket.

ADAMUS: Det hadde jeg!

SILVIA: Og jeg nølte litt med å komme hit, men jeg var så spent, for jeg følte at jeg måtte være her. Så spørsmålet er; hva skjedde etter den dagen som du forventet, at det var ProGnost dag?

ADAMUS: Hva som skjedde etter ProGnost?

SILVIA: Etter. Ja, ja!

ADAMUS: Med deg eller meg?

SILVIA: Med deg.

ADAMUS: Å, jeg dro tilbake til Klubben for oppstegne Mestere.

SILVIA: Vel, vel, um …

ADAMUS: De holdt en middag for meg den kvelden (litt latter), og de æret meg, jada.

SILVIA: Vel, med deg og oss sammen,

ADAMUS: Jada. Hva skjedde? Vi satte kursen i en annen retning. Vi kom oss av den gamle kursen, selv om vi hadde vært på den kursen lenge. Vi fortsetter å gjøre skift. Det var et enormt skift i det arbeidet vi gjør. Vi sa adjø … (Linda gestikulerer til Adamus). Å, hun vil ha reklame. Hvis du vil ha et Shaumbra-skjerf, ring Linda på 1-800 … (latter).

LINDA: Etiketten vistes.

ADAMUS: Etiketten min vises alltid. (Mer latter). Så det som skjedde, var at vi strammet til. Det var noen som bare ikke liker alt dette med «Å, teknologi og robot» greiene, og vi sa egentlig at det er det som foregår i verden. Dit vi skal er på en måte en parallell, men vi bringer inn bevissthet i stedet for kunstig intelligens. Og noen gikk ut, mange Shaumbra. De kommer til å gjøre andre ting. De har sin egen vei, men det var da vi sa; «Det er slik det er.» Ikke mer roting rundt omkring. Ikke mer. Ikke noe mer dulling. Ikke mer av å spørre meg om hva dere skal kalle katten eller hunden eller slike ting. Slik er det. Og det er ingen energitoleranse for noe makyo, noe av disse andre greiene.

Dere er for dyrebare for meg, og dere er for dyrebare for dere selv, og jeg blir vurdert av de Oppstegne Mestrene, så vi må gjøre det bra. Vi må få dette til å skje. Så vi strammet til. Vi vet hvor vi skal. Klarhet. Det er det, klarhet.

SILVIA: Så hvordan vurderte de deg?

ADAMUS: Hvilken vurdering? Å, de ga meg ti til den tiende kraften (latter), for …

SILVIA: Selvfølgelig!

ADAMUS: Ja, selvfølgelig. Hør, hvis du ikke kan snakke godt om deg selv, hvem skal da gjøre det? (Mer latter). Lys litt opp, le litt, løsne litt opp. Ja sir.

SHAUMBRA 4 (mann): Jeg har jobbet med meg selv i det jeg vil si er en stor del av livet mitt.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 4: Jeg har gått spirituelle veier, tatt kurs, medisin-hjul, og det er noe inne i meg som bare insisterer på å ikke anerkjenne veksten min.

ADAMUS: Akkurat.

SHAUMBRA 4: Det er noe inne i meg som bare vil holde fast ved frykten og tvilen min. Og det vil ikke tillate meg å bevege meg fullstendig inn i den ubegrensede naturen min. Det vil holde fast, og jeg prøver å forstå dette og bevege meg utover det.

ADAMUS: Javisst. Så spørsmålet ditt er?

SHAUMBRA 4: Åh, (han ler). Å, hvordan beveger jeg meg utover dette?

ADAMUS: Du bare gjør det. Og jeg mener ikke å tøve med det, men … så du har, særlig i dette livet, men det går også inn i andre, du har hatt en masse trening, strukturer, metoder, definisjoner. Når du kommer hit, så er vi sans definisjon. Vi gir slipp på alt. Det er skremmende helt inn i kjernen. Det er skremmende på veldig mange måter, for hva skal en holde fast ved? Ingenting, bortsett fra visdommen. Du gir slipp på alt det du har lært. Ikke som «det var ikke bra». Du sier bare; «Det tjente meg den gangen, men nå er jeg på et annet sted.» Du gir slipp på alt dette, læren, filosofien, visdommen, lærerne, alt dette, inkludert meg. Du gir slipp på alt dette, og nå flyt du fritt, og det er skremmende. Men så, i denne helt rene frykten, forstår du at du må se et annet sted enn på de gamle svarene, og plutselig skjønner du; «Faen! Her er jeg. Jeg hoppet bare ut av flyet uten fallskjerm. Hva skal jeg gjøre? Hallo! Jeg er Mesteren. Det var aldri noe fly. Og jeg faller ikke fritt, slik at jeg krasjer med Jorden, men jeg tillater min egen suverenitet.»

Så du er for intellektuell. Det vet du. Du er fort smart for ditt eget beste. Slutt å prøve å finne ut av alt mulig. Bare fortsette å puste inn Selvet ditt. Ja. Og visdommen.

SHAUMBRA 4: Ok.

ADAMUS: Fint.

SHAUMBRA 4: Takk.

ADAMUS: Var det svar på dette? Jada. Jeg ser at det svever rundt 30 andre spørsmål rundt i sinnet ditt akkurat nå, Det er som om du har denne intellektuelle nysgjerrigheten, noe som er morsomt en stund. Men hvis du virkelig … vel, jeg må spørre deg; Er du virkelig forpliktet til å tillate Realiseringen din i dette livet?

SHAUMBRA 4: Å, jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det (publikum sier «åhhhh»).

ADAMUS: Åh! Det var dobbelt opp. Først må du gå på herretoalettet, som virkelig lukter stygt, og så til dametoalettet (latter). Så hvor skal vi med dette? Hvor skal vi med …

SHAUMBRA 4: Jeg gjør alle disse anstrengelsene. Er jeg bare en bedrager?

ADAMUS: Her er det jeg mener om anstrengelser (han later som om han spytter).

LINDA: Ohh!

ADAMUS: Hva er det du anstrenger deg for? Hva er det du anstrenger deg for?

SHAUMBRA 4: Å forbedre meg selv.

ADAMUS: Drittprat!

SHAUMBRA 4: For å utvikle meg.

ADAMUS: Drittprat! Beklager. Nei, det gjør jeg ikke (mer latter). Du blir aldri det perfekte menneske. Du kommer aldri til å forbedre sinnet ditt. Du kan leke leker. Du kan ha det moro. Du kan late som om du blir friskere eller smartere, men det blir du aldri. Det er fallgruven i opplysthet. Hvem sin jobb er det å opplyse? Hvem er det sin jobb? Din eller Jeg Er sin?

SHAUMBRA 4: Jeg Er.

ADAMUS: Så hvorfor lar du det ikke gjøre det? Du lar det ikke gjøre det. Du blander deg inn. Du blander deg inn i hele denne prosessen med naturlig opplysthet, for du tror at du må gjøre det. Det er egoistisk. Det kommer til å få deg opp i en masse trøbbel. Det er ikke opp til deg. Du vet ikke hva opplysthet eller Realisering er. Det gjør Jeg Er.

Så her har du mennesket som sier; «Jeg skal jobbe for opplystheten min. Jeg skal studere. Jeg skal anstrenge meg. Jeg skal bruke en masse penger.» Og jeg sier deg her og nå, at hvis du gir meg 100 dollar, skal jeg garantere opplystheten din (latter). Jeg tøyser med deg, men gjør meg en tjeneste, og gjør deg selv en tjeneste, og alle i orbiten din, livet ditt, en tjeneste. Slutt å jobbe med det. Nyt livet ditt. Når du går helt inn i sinnet ditt og blir filosofisk og mental, trekk pusten dypt og si; «Jeg snur det over til visdom. Jeg snur det over til min visdom.» Og tillat det så.

Men du kommer til å få det skikkelig tøft, for du vil lage din egen opplysthet, og det kan du ikke. Du kan lure mennesket litt til å tro at du gjør fremgang, men det er som å lure hesten til å tro at den skal få gulrota. Du kan ikke. Og premissene for hele samlingen her, er at opplysthet er naturlig hvis du tillater det. Tillate betyr å bare gå ut og nyte livet ditt. Pust dypt mange ganger, og tillat. Mesteren kommer inn, og så skjønner du at Mesteren var der allerede, og er allerede deg, men mennesket blandet seg inn, for …

Bare tillat, ok? Og først kommer du til å si «Herregud, dette er så kjedelig. Jeg må gjøre noe. Det er best jeg tar enda et kurs eller …» Du trekker pusten dypt, og du begynner å forstå skjønnheten i Tillate. Det er det hele.

Opplysthet er naturlig. Alle lærere som sier; «Nei, jeg har programmet. Jeg har kurset her», er full av makyo, og også en masse andre ting – makt, manipulering og slike ting. Først og fremst burde det ikke nære noen spirituelle lærere. De som prøver på å bli en, burde skamme seg, og det er simpelthen du, mennesket, som sier; «Du vet, jeg tillater en naturlig prosess.» Det er det hele. Det er det hele. Og ja, tvilen vil komme inn. Det vil den. Sinnet vil gå inn. Sinnet prøver alltid å assosiere til noe, holde fast ved noe. Sinnet kommer til å se etter fornemmelsen din av identitet og klarhet og alt dette andre, helt til du blir kvalm.

Så du trekker pusten dypt og tillater. Det er det hele. Det er det hele. Det er ikke så vanskelig. Vi trenger bare å komme sammen av og til, en gang i måneden slik som dette for å være i et trygt rom. For det er tøft der ute. Dere blir bombardert av en masse ting. Vi kommer bare sammen, jeg distraherer – det er alt jeg gjør, jeg bare distraherer her borte – slik at dere kan tillate guddommeligheten deres. Og guddommelighet – og husk dette klart, gå tilbake og lytt til dette ti ganger – det er ingen kraft i det guddommelige, i Jeg Er. Det er ingen kraft og ingen energi i det, så slutt å se etter det. Takk.

SHAUMBRA 4: Takk.

ADAMUS: Fint.

Ok, spørsmål. Å, det er pizzatid. Var det spørsmålet? Når er det pizza? (Latter). Dagens beste spørsmål.

La oss trekke pusten godt og dypt, og nå lar jeg dere måle spørsmålene når det gjelder den visdommen som ligger i selve spørsmålet. Å, en lærer veldig mye om en persons visdom av spørsmålene de stiller.

Så hvor er vi? Hvordan ligger vi an på visdom-meteret vårt? Visdommen vår – jeg finner på ord – visdom-meteret vårt. Vi skal stramme inn de neste tre årene. Vi skal få en masse klarhet disse neste tre til fem årene. Hvor befinner vi oss nå når det gjelder klarhet? (Noen sier «fem»). Fem hører jeg. Jeg hører en femmer. Hører jeg seks? Seks? Seks? En 5,5?

SART: Åtte!

ADAMUS: Åtte. Sart sa åtte. Helt der bak får jeg en firer. Jeg får fire. De er ikke så optimistiske. Jeg får en nier, hvor er vi? (Noen sier «ti»). Online, kom inn slik at jeg kan føle alt dette.

LINDA: Det avhenger.

ADAMUS: «Det avhenger» her borte. Av hva kjære Linda?

LINDA: Av publikums bredde.

ADAMUS: Av publikum? Ok. Det avhenger av publikum. Hvor vil dere være akkurat nå når det gjelder visdom? (Publikum sier «ti»). Å, ikke vær over-optimistisk! (Latter). Hvor vil vi være når det gjelder visdommen vår akkurat nå? (Noen sier «hundre prosent», en annen sier «akkurat der jeg er»). «Akkurat der jeg er.» Det svaret liker jeg best. «Akkurat der jeg er. Det er perfekt der jeg er.»

La oss trekke pusten godt og dypt på det.

For en dag det har vært. Som alltid, vi skal virkelig fokus – eh, fokus, glem det ordet – vi skal ha klarhet disse neste årene sammen, og det vi virkelig skal gjøre, er å ikke bare snakke om det, men bringe inn denne visdommen, bringe sammen menneske og Mester. Så enkelt er det. Så lett. Dere behøver ikke å studere det. Dere kommer bare hit av og til for å le litt, får en pizza-bit og litt billig vin.

Med det, alt er vel …

ADAMUS OG PUBLIKUM: … i hele skapelsen.

ADAMUS: Takk. Takk kjære Linda (applaus).

LINDA: Takk.

ADAMUS: Takk.

  VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.