CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Wings Serien

SHOUD 5 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
6 januar 2018
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

La oss trekke pusten dypt når vi nå ønsker det nye året vårt – 2018 – velkommen inn. Ah! Jeg vil si at det er enda et år med atskillelse. Ikke så veldig annerledes enn i fjor (noen sier sarkastisk «jess!»). Jess. (Noen sier «woo hoo!», og noen ler).

Enda et år med atskillelse

Hva kommer til å atskilles dette året? Dere så en utrolig forløsning av gammelt maskulint/feminint, Isis/Adam energier i fjor. Faktisk så gjorde vi Wound of Adam (Sårene til Adam) dette siste året. Vi hadde vår egen forløsning som pågikk, og så så dere at det skjedde overalt rundt om i verden. Jada, og det er bare begynnelsen.

Så hva kommer denne atskillelsen til å påvirke dette året? Linda, mikrofonene takk.

LINDA: Oh, boy!

ADAMUS: Vi må få dette på tape slik at vi kan komme tilbake til det om et år fra nå.

LINDA: Folk har prøvd å bestikke meg med penger for at jeg ikke skal gi dem mikrofonen! (Latter).

ADAMUS: (ler). Ta pengene, gi dem mikrofonen.

LINDA: Ja, ok. Greit.

ADAMUS: Så, hvilke atskillelser kommer i tillegg? Hva ser du komme fra hverandre dette året, bortsett fra deg selv? (Litt latter). Det er ikke et greit svar.

ANDY: Dette året ser jeg at gryta (the pot) koker mer over, og skaper enda mer rot.

ADAMUS: Javisst.

LINDA: Snakker du om marijuana?

ADAMUS: Og jeg ser at rydde-teamene kommer inn for å prøve å …

ADAMUS: Rydde-teamene.

ANDY: Ja, ja!

ADAMUS: Ja, ok. Men gi meg et eksempel. Jeg mener, gryta (pot) koker over, ja. For de i Colorado er det veldig passende (litt latter, for «pot» er lovlig i Colorado), men hva spesielt? Hvilken gruppe? Hvilket geografisk område av verden? Hvilken institusjon? Hva vil falle fra hverandre?

ANDY: Jeg tror det er en veldig god sjanse for at vi kommer til å se forandringer når det gjelder penger. Jeg tror Sentralbanken har problemer.

ADAMUS: Men hvilken måte? Jeg mener, det er gitt. Men hvilken vei? Opp eller ned?

ANDY: Jeg tror vi kommer til å se noen krasj når det gjelder penger dette året.

ADAMUS: Noen eller alle?

ANDY: Kanskje alle, for alt er basert på det.

ADAMUS: Ja.

ANDY: Sentralbanken.

ADAMUS: Nei, egentlig ikke.

ANDY: Vel, på en måte.

ADAMUS: Nei, nei, nei.

ANDY: På en måte.

ADAMUS: La oss stoppe der. Den er basert på tillit og dumhet (latter).

ANDY: Ja.

ADAMUS: Det er sant. Ja, verdens finanser er basert på de to faktorene, og de går på en måte hånd i hånd. Hvis du er dum nok, har du tillit når du kanskje ikke burde ha det. Og noen ganger tillater denne tilliten deg å være litt dum, og det er helt greit. Men det er en innbyrdes tillit. Det er ingenting som støtter den opp. Det pleide det å være. For lenge siden var det griser og kuer og geiter og sauer som støttet opp dette. Men der er ingenting, så det er fullstendig tillit. Så den kan sveve høyt – og ikke en gang kunstig, den kan sveve høyt, og den er fremdeles veldig gyldig – eller den kan falle veldig dypt, veldig, veldig dypt, for alt er basert på tillit. Og det er bygd inn mekanismer i den finansielle verdenen akkurat nå som hindrer den i å falle for dypt, for fort, men det kan den gjøre. Men jeg ser ikke at dette skjer i år.

ANDY: Ah.

ADAMUS: Det gjør jeg ikke. Nei. Niks. Ikke med det samme. Andre ting kommer først. Men jeg setter pris på innsikten din.

ANDY: Det var bare en tanke.

ADAMUS: Bare en tanke (Andy ler). Og du vet, her i Crimson Circle er alle tanker, vel, ikke som Adamus sine (de ler). Takk. Men du har rett, for du projiserer litt lenger inn i fremtiden enn bare 2018. Du ser litt lenger fremover. Det er dette du får.

Dette året, hva annet vil falle fra hverandre i atskillelsen?

LINDA: Adamus, er det mulig at noen kan ha et riktig svar til deg? (Han ler, masse latter). Ok. Jeg vil ikke skremme noen, så det går sikkert greit. La oss fortsette.

ADAMUS: Ja, det er det, og jeg er mer enn villig til å anerkjenne det når det skjer.

LINDA: Ok. Ok.

ADAMUS: Jeg skal til og med betale for gode svar. Cauldre, hvor er pengene dine? (Lommene hans er tomme, publikum sier «uff»).

LINDA: Beklager.

ADAMUS: Det er basert på tillit. Stol på at du får pengene (mer latter). Fint.

NANCY: Jeg antar at jeg ser meg selv atskille meg fra noen gamle greier.

ADAMUS: Noen gamle greier. Ok. Som hva, spesielt?

NANCY: Å, bare gamle problemer.

ADAMUS: Gamle problemer. Jada, jeg kommer til det senere (hun ler). Ja, det er sant. Senere i denne lille samtalen vår i dag, åh, jada. Fint. Hva mer? Hva mer? Dette kommer på film til neste år.

LINDA: Å, jøss. Dette er risikabelt.

ADAMUS: Kom igjen, du får tjue dollar hvis jeg virkelig liker svaret ditt.

LINDA: Føle, føle, føle, føle, greit.

ADAMUS: Eller et gjeldsbrev.

LINDA: Her.

ADAMUS: Ok. Så hva mer kommer fra hverandre dette året? Dere så det maskuline/feminine, begynnelsen. Det var fantastisk. For meg var det som å se på en fotballkamp der jeg sto i – hva er det dere kaller det – en kommentator boks høyt oppe og fulgte med på alt dette som skjedde, og det var så velkomment, så på overtid. Hva mer vil komme fra hverandre dette året?

SCOTT: Det som kom til meg hele tiden denne siste måneden, fra siste gang jeg var her og til nå, var å bare forvente det uventede.

ADAMUS: Eh, du vet, det er livet med Shaumbra nå for tiden, jada, jada. Jada.

SCOTT: Så.

ADAMUS: Ok. Vi skal snakke om det også.

SCOTT: Ok.

ADAMUS: Så vi setter sammen deres. Ser dere hvordan dere skaper en Shoud her? Jada.

Når vi snakker om det uventede, så har jeg tidligere sagt at en Shoud er når vi bringer alle energiene sammen. Det er delvis meg, det er delvis Caulder, Linda, staben og teamet, alle dere, alle som ser på online. Det er en Shoud. Så dere har trodd at det er som en tredjedel, en tredjedel, en tredjedel – en tredjedel Adamus, en tredjedel Geoff, Linda og staben, en tredjedel Shaumbra. Nei, det er 100 prosent Adamus i dag. Hundre …

LINDA: Ooh! Aah! Ssss!

ADAMUS: Kan du la meg gjøre meg ferdig? (Latter). Det er 100 prosent Adamus i dag. Det er 100 prosent Geoffrey, Linda, teamet. Det er 100 prosent Shaumbra. Hvordan er det mulig? Det er 300 prosent eller mer. Det er dit vi skal. Alt forandrer seg.

Husker dere at jeg for et års tid siden eller så i en av Shoudene våre sa; «Alt blir …» Å, jeg skal låne denne i dag. Ikke iPaden, talerstolen (han drar talestolen nærmere). Husker dere da jeg sa at alt blir nytt? Alt blir nytt. Det er et interessant paradoks, for alt blir nytt, men det virker som om alt er det samme. Ahh! Det er da dere skal være spesielt oppmerksomme, når det virker som om alt er det samme. Hver eneste dag – været, nyhetene, andre folk, vanen dine, alt slikt. Det virker som om det er det samme, men stopp opp, trekk pusten dypt, for det er noe som skjer. Alt blir nytt, og det er ingen motsigelse, Vel, vi skal gå inn på det om en liten stund.

Et par svar til. Hva faller fra hverandre? Hva vil bli atskilt, spesielt dette året? Ja.

TAD: Jeg ser at regjeringer – psssjjjuuut! – du vet.

ADAMUS: Jada.

TAD: Det er som om det var et puslespill, og disse puslespillbitene hopper rundt overalt. Noen brenner opp. Noen …

ADAMUS: Gi meg et eksempel. Jeg mener, som regjeringer, vil de bare slutte å fungere? Noe de aldri har gjort (latter).

TAD: Nei, det er som om, det er som om … det er som om faktorer i folk …

ADAMUS: Som om de øker skattene?

TAD: Det jeg sier er at det er som om alle får trukket ned buksene. Alt blir avslørt, og …

ADAMUS: Kanskje vi skal gjøre det neste gang. På neste Shoud bare …

LINDA: La oss ikke gjøre det!

TAD: Drømmerier?

ADAMUS: Bare drømme.

TAD: Bare drømme.

LINDA: La oss si at vi gjør det og ikke gjør det.

ADAMUS: Jeg liker tanken. Ok. Men ta på rent undertøy da (mer latter). Ok, regjeringer.

TAD: Så det føles som om alt blir avslørt.

ADAMUS: Javisst.

TAD: Og jeg antar en får hundrevis av apekatter og …

ADAMUS: Hva ville egentlig folk gjøre uten regjeringer?

TAD: Det de vil regner jeg med.

ADAMUS: Nei, jeg sier at regjeringer ofte er kjeltringene, men for meg er regjeringer alltid … jeg ser på en regjering som representant for bevisstheten til folk – det inkompetente, mangel på evne til å få gjort noe, vedtar en masse regler og forordninger. Mennesker elsker reglene og forordningene sine, og det begynner med en selv. Det bare ekspanderer til regjeringer. Så, jada. Regjeringer er ikke kjeltringene. Regjeringene er dere.

Neste. Ikke neste, men er det noe annet du vil legge til når det gjelder regjeringer?

TAD: Nei. Det bare forandrer seg, og vi tror at vi … landet vårt leder på en måte an på veien, er plogen når det gjelder avsløringer. Og forhåpentligvis vil disse fryktelige greiene som foregår nå resultere i … ende opp i noe bedre.

ADAMUS: Eller kanskje ikke.

TAD: Eller kanskje ikke. Uff!

ADAMUS: Eller kanskje ikke.

TAD: Sier du det? Verre?

ADAMUS: Å, nei, nei. Faktisk så – jeg ler – det er så mye skjønnhet i dette, og jeg følger med på det dere har skapt, men dere har ikke begynt å svømme i det enda. Jeg skal gå inn på det om litt (publikum sier «jøss», og Linda ler).

TAD: Det har å gjøre med det å dra av seg buksene, og er dette relatert til alt det?

ADAMUS: Alt dette henger sammen.

TAD: Ok.

ADAMUS: Alt dette henger sammen.

TAD: Ok.

ADAMUS: En til. Neste år, dette året, hva kommer til å skje? Noen av dere har virkelig forvridde forestillinger. Ja.

MARY SUE: Jeg ser atskillelse mellom de folkene som er forstokket i familiene og gruppene sine for å beskytte seg, og de som er villige til å gå ut av dette.

ADAMUS: På en måte er du faktisk på riktig spor. Det er litt – jeg vil forklare det på en litt annen måte. Det er de som i grunnen vil bli værende i en dimensjon som ikke forandrer seg, for det vil de ikke. Og de vil fortsette å ha regjeringer, for de trenger det. De fortsetter med å egentlig ikke ha noen fremgang i det hele tatt, og deres verdener er grå og fulle av en masse hat og andre slike ting, og dette vil fortsette. Og det vil ikke bare bli dette konseptet om den Nye Jorden som vi snakket om i ProGnost i fjor, men det vil bli utallige lag og nivåer av eksistens. De er der, det er bare vanskelig å anerkjenne dem eller gjenkjenne dem akkurat nå. Det vil bli mer klarhet om dette.

Så jeg vil si at livet på denne planeten kommer til å bli veldig lagdelt, veldig lagdelt. Akkurat nå er det veldig ensidig. Dere vet, alle er i den samme store kloakken sammen, og det er variasjoner. Noen er dypere i det. Noen er på overflaten. Noen har det litt bedre. Nå kommer dere til å se at ting virkelig skifter inn i en multidimensjonal virkelighet på en måte det tidligere var vanskelig å forestille seg. Jada.

Mitt syn på det når det gjelder dette året, på et praktisk nivå … i fjor så vi det maskuline/feminine, rollene til Isis og Adam som virkelig begynte å forandre seg, og det kom ut med en masse av disse beskyldningene og masse – hva er det nå denne bevegelsen kalles …

LINDA: Me Too.

ADAMUS: Me Too – en masse «Me Too» bevegelse, og det å komme ut av skammen. For meg var dette veldig viktig. Veldig viktig for kvinner, den feminine energien, selv om en er mann, å komme ut av skammen ved å leve som et menneske, skammen over ting som andre påførte dere. Ta det Shaumbra, ta det inn i livene deres. Skammen over ting, ikke nødvendigvis seksuelt eller maskulint/feminint, men skammen over ting som var i livene deres, og nå være modige og uredde nok til å komme ut og si; «Aldri mer. Aldri mer. Vi skal ikke tolerere dette lenger.» Gå utover skylden og skammen.

Disse tingene – skam og skyld – er kanskje de aller største energi-bremsene av alt. De holder deg virkelig tilbake. De undertrykker deg. De er demoner som holder deg nede, som får deg til å føle deg skyldig, ikke føle godt om deg selv.

Så dette siste året, 2017, kom dette endelig ut, det å si; «Aldri mer. Og ikke noe mer av denne maskuline undertrykkelsen og misbruket. Vi finner oss bare ikke i det, og vi er villige til å komme ut og si; «Ja, jeg ble misbrukt. Jeg ble tvunget. Jeg ble til og med voldtatt, og jeg finner meg ikke i det lenger.» Det var et utrolig gjennombrudd.

Vel, jeg vil ikke si at dette bare var fordi vi i fjor virkelig var dypt i Adam-energien og Isis-energien og virkelig utforsket dette. Det var det jeg ser på som en veldig nøyaktig historie om det maskuline og det feminine. Og hvis du ikke har hatt mulighet til å lytte til Wound of Adam (Sårene til Adam, også oversatt til norsk på e-reader), forklarer den veldig klart hva som egentlig, egentlig foregår, og ikke med beskyldninger, og ikke med offer-bevissthet, men sier «Dette er det som skjedde.»

Så min følelse for 2018 – og det er ingen forutsigelse, jeg bare føler inn i energibevegelsene, høyst sannsynlige energibevegelser – det neste som kommer til å blåse i stykker er kirkene. Ikke alle, men mange av dem, og det vil være de samme formene for avsløringer som kommer frem – finansielle misligheter, mer om det seksuelle misbruket som har kommet frem i nyhetene – og samtidig også en masse forskjellige ting som kommer frem om religioner. Det faktum at en masse av doktrinene, en masse av historiene vil bli påvist å være falske. Det er bøker, nåtidige bøker, som er ute angående dette, og som sier at noe vil komme frem som vil sende ut et stort spørsmålstegn om kirkene og makten og kontrollen de har hatt, og dette kommer til å eksplodere. Og det kommer til å føre til en masse frykt på planeten, for folk stoler på kirkene. Det er liksom som en stor betryggelse og en stor frykt på samme tid. Det er på en måte en merkelig kombinasjon, men de stoler på dette.

Og vet dere at hele dette konseptet om gud faktisk er ganske nytt, egentlig bare rundt 5000 år gammelt, den eneste gud? Atlanterne – dere - hadde veldig lite, om noen i det hele tatt, bevissthet om en gud. Jeg vet at det på en måte er vanskelig å forestille seg dette, og når new-agere kommer sammen, går de ofte tilbake til Atlantis og Lemuria og innfødte stammer, og tror at det var utrolig mye visdom den gangen – egentlig ikke. Det var annerledes, og en kan si at det var en annerledes ære eller basis for tro, men det var egentlig veldig lite bevissthet om gud den gangen. Det var ikke før enn for rundt 5000 år siden at dette på en måte sveipet over verden, og nå vil dette forandre seg.

For å utdype dette, for å gå et steg videre, ikke bare kommer hele dynamikken til den makt-baserte, maskuline kirken til å forandre seg dette året med de tingene som kommer frem, men hele forståelsen av Ånden eller Gud vil forandre seg, og det kommer til å bli vanskelig for noen mennesker. Kirkens måter er så innvevd i dem, og slik har det var i mange liv – og husk at dere også kom derfra – og syndene og Jesus, og hele historien om Jesus er så unøyaktig. Så hele konseptet for gud forandrer seg, og det er som en bølge-effekt som vil gå gjennom alt.

Så det er min forutsigelse for dette året. Dere kommer til å se en masse aktivitet på kirkenivå. Det er tid for at denne bevisstheten skifter, men det kommer til å bli mye vanskelige enn det var – enn det til og med er nå – energien til Isis og Adam. Hele denne bevisstheten om religion ligger så dypt i folk, og dette går gjennom nedarvede linjer, linjer fra tidligere liv. Det er veldig innvevd.

Igjen, se på dynamikken til en kirke – ikke alle kirkene, men mange av dem – makt-basert, maskulint, finansielle motiver og undertrykkelse, undertrykkelse gjennom synd – og det kommer ikke til å fungere lenger. Det kommer bare ikke til å fungere. Vel, jeg skal omformulere dette; for de som insisterer på det … de kommer til å være på et annet nivå, et annet nivå av virkelighet. Dere kommer til å se en splittelse, en forandring i de ulike virkelighets-lagene.

Husk det vi snakket om i ProGnost – to jorder. De kommer ikke sammen. Det hadde nesten vært trist om de gjorde det, for det ville gjort alt til lineært/ensidig. Så det vi ser nå, er en oppåpning av mange forskjellige virkeligheter. Noen av dere ble triste da jeg sa at den Nye Jorden og den Gamle Jorden ikke ville komme sammen, men se på hva dette egentlig betyr, potensialet for forskjellige lag av virkelighet.

Når noen inkarnerer inn i sitt neste liv, handler det ikke bare om å dra tilbake til Jorden, men om hvilken Jord de vil komme tilbake til. Hvilken Jord vil du tilbake til? Den som egentlig er styrt av gamle religioner? En Jord som har energiene til kriminalitet og lidelse? Eller vil du dra til en Jord som nå har energiene av ekspansjon og visdom? Det vil bli mange. Og de er ikke … ikke tenk på det som ytre rom. Alle eksisterer her. De er alle i det en kan kalle Nå-øyeblikket. De eksisterer alle her, og de er alle sanne, de er alle virkelige.

Folk flest vil aldri se denne andre Jorden. Med andre ord; hvis du velger å komme tilbake til den Jorden der religioner og regjeringer og penger dominerer alt, der det er makt, der det fremdeles er maskulin kontroll, vil du ikke være oppmerksom på de andre Jordene der overflod ikke lenger er noe tema, og biologi ikke er en av de store fryktene du har. Du kommer til å dra til et sted der du kan se og er oppmerksom på de andre lagene, de andre lagene og nivåene, men der du velger å dra for å være skaper. Eller du kan dra til den nye spa Jorden. Du drar dit bare for et liv med spa, for å bli jobbet på. Ja, det er ikke så verst. Ikke så verst. Jada.

Så la oss trekke pusten dypt på det.

Shaumbra visdom

 

Jeg begynner ofte sesjonene våre med spørsmål til dere. Det holder energien i rommet og online i gang. Hver og en av dere vurderer spørsmålet og vurderer de potensielle svarene, og bekymrer dere så inn i helvete for om Linda vil gi dere mikrofonen, eller noen av dere vil faktisk ha den og sier; «Å nei, jeg vil ikke ha mikrofonen.» Men jeg elsker det, for det stimulerer energien. Og dette handler ikke om Mesternes visdom, det handler om Shaumbra’s visdom.

Jeg vil kalle hele denne åpningen vi gjør for Shaumbra Visdom eller Potensiell Visdom (latter). Og, folkens, dere må hjelpe meg å redde ansikt her, for jeg snakker mye om dere i Klubben for Opstegne Mestere. Det er en masse samtaler – «Hvordan går det med Shaumbra? Hvordan går det med Shaumbra?» - og jeg kommer alltid tilbake og sier; «Det går strålende, de gjør masse fremgang, forstår virkelig ting. Å, noen av dem ligger langt foran meg. Dere vet, de er bare fantastiske.» (Mer latter). Dere vet, som en stolt besteforelder. Ikke en stolt forelder, for foreldre er så forvirrede, men en stolt besteforelder som sier; «Å, det barnet kommer til å vokse opp og bli president eller noe slikt.» Ikke Donald Trump, men …

Så, gjør meg stolt. Gi meg gode svar. Gi meg visdommen deres, ikke bare de lineære tankene. Gi meg visdommen. Så når spørsmålet kommer og dere føler trusselen fra mikrofonen, og dere føler dette og lysene kommer på og alle kameraene fokuserer på deg, så trekk pusten dypt og føl inn i visdommen din i stedet for tankene. Hvordan gjør en det? Du trekker bare pusten, «Jeg Er Her. Nå er jeg i visdommen min.» Dere vil oppdage at visdommen nå bli tilgjengelig, for Mesteren bringer visdommen fra alle livene. Den var faktisk ikke tilgjengelig før nå ganske nylig. Nå kommer Mesteren inn og bringer denne visdommen.

Så, opp med lysene, Linda med mikrofonen, og første spørsmål.

LINDA: Jeg skal ikke luske rundt.

ADAMUS: Ok, følg med. Føl inn i energiene. Gi mikrofonen til noen.

LINDA: Før spørsmålet.

ADAMUS: Ja, så absolutt. Er ikke det en morsom måte å gjøre det på? Du får mikrofonen først, og så spørsmålet.

LINDA: Skanner, skanner,

ADAMUS: Å, spenningen stiger. Vi trenger litt innledningsmusikk til neste Shoud, «Tid for Shaumbra Visdom!» Jada. Jeg elsker når jeg gjennom noen av dere – Cauldre gjør det ikke – men jeg elsker å se på show gjennom noen av dere. Cauldre ser ikke på dem, men det er fascinerende å se på. Så jeg antar at jeg lager mitt eget show her. «Det er tid for Shaumbra Visdom!»

Tror du på gud?

VINCE: Hvilket konsept om gud?

ADAMUS: Godt svar. Ding, ding, ding! Klokkene ringer. Vi trenger en bjelle for å få lydeffekter. Det er et virkelig godt svar. Jeg vet ikke sir.

VINCE: Jeg tror at vi alle er guder. (Publikum roper «åhhhhhh!» fordi Adamus sa «Jeg vet ikke.» Mye latter og applaus når han går for å ta en «timeout» på dametoalettet.)

ADAMUS: Åh! Det er noen der inne. Å, jøss.

LINDA: Vent. Du var ikke lenge nok der inne!

ADAMUS: Beklager, beklager! Det var noen der.

VINCE: For de av dere som ikke kunne se det online …

ADAMUS: De gjorde noe avskyelig.

VINCE: … Geoffrey gikk nettopp inn på dametoalettet …

ADAMUS: Ohh! Oof!

VINCE: … som straff.

ADAMUS: Oi! Jeg beklager virkelig frue.

VINCE: Unnskyld meg, det var Adamus.

ADAMUS: (ler). Så, hvor var vi før jeg gikk ut? (Mer latter). Det avhenger av perspektivet.

VINCE: Ja, jeg tror vi alle er guder.

ADAMUS: Ok.

VINCE: Alt er en gud.

ADAMUS: Så du tror på gud?

VINCE: Til og med steinen på parkeringsplassen.

ADAMUS: Du tror på gud.

VINCE: På den måten, ja.

ADAMUS: Ok.

VINCE: Men tror jeg på noen som kontrollerer og faktisk bryr seg? Nei.

ADAMUS: Kanskje litt?

VINCE: Niks.

ADAMUS: Ikke. Ikke bare bittelitt?

VINCE: Vel, jeg antar vi kan …

ADAMUS: Bare som en forsikringspolise, bare i tilfelle du kommer dit opp?

VINCE: Nei, jeg bryr meg ikke om forsikringspoliser.

ADAMUS: Ja, ja. Og denne Zeus-utseende karen sier til deg; «Hallo, det er meg. Hva mener du? Du hevder at du er gud? Du hevder at du er gud?

VINCE: Javisst, det er jeg.

ADAMUS: «Jeg er Gud.» Jada. Ok, bra. Bra. Mikrofonen rundt takk. Tror du på gud? Er ikke dette en strålende måte for å begynne Shaumbra Visdom showet vårt? Neste.

LINDA: Et annet spørsmål? Samme spørsmål?

ADAMUS: La oss finne det ut. Hva er bak dør nummer to?

LINDA: Jeg går til en ny person.

ADAMUS: Tror du på …

LINDA: Så du det uttrykket?

ADAMUS: Tror du på … kan du reise deg? Tror du på gud?

SHAUMBRA 1 (kvinne): Jeg tror på en måte på det denne herremannen sa, at det er aspekter av gud i oss alle og i alt.

ADAMUS: Ja. Og alt. Ok. Men, jeg mener, tror du på gud? Ber du?

SHAUMBRA 1: Mmm …

ADAMUS: Bare når du har problemer. Så Shaumbra (Adamus ler). Når ba du sist?

SHAUMBRA 1: Jeg tror jeg ber – jeg ber. Jeg ber.

ADAMUS: Hver dag?

SHAUMBRA 1: Ja, hver dag.

ADAMUS: Går du ned på kne før du legger deg?

SHAUMBRA 1: Nei.

ADAMUS: Har du rosenkrans?

SHAUMBRA 1: Nei.

ADAMUS: Nei. Hva slags bønn?

SHAUMBRA 1: Jeg ber til Oppstegne Mestere og forskjellige … (Adamus godter seg og litt latter). Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis ber til dem, men jeg kaller på forskjellige folk eller forskjellige entiteter som jeg …

ADAMUS: Vent, jeg må bare spørre, når du ber til en Oppsteget Mester, hvem foretrekker du? Jeg mener … (litt latter). Hvilke er hyggelige …

LINDA: Det er et ledende spørsmål.

ADAMUS: Hvem av dem er hyggeligst?

SHAUMBRA 1: Ja, du er så definitivt veldig morsom.

ADAMUS: Ja, ja.

SHAUMBRA 1: Så hvis jeg vil ha det moro når jeg ber, så er det deg.

ADAMUS: Jeg har aldri blitt beskrevet som morsom. Kuthumi kan være morsom. Jeg er ikke så morsom.

SHAUMBRA 1: Vel, jeg ler masse når jeg hører på deg.

ADAMUS: Å, gjør du?

SHAUMBRA 1: Så du må være morsom.

ADAMUS: Du er sikker på at det er meg?

SHAUMBRA 1: Jada.

ADAMUS: Ok.

SHAUMBRA 1: Jada.

ADAMUS: Fint, fint. Nå smiler hun. Det er bra. Så du ber. Hvilken religion, om noen, vokste du opp med?

SHAUMBRA 1: Jeg vokste opp med baptisme.

ADAMUS: Baptist. Jada. Danser du?

SHAUMBRA 1: Å, det var ikke lov.

ADAMUS: Det vet jeg. Danser du nå?

SHAUMBRA 1: Jeg danser nå, men jeg er en dårlig danser. Bare fordi jeg egentlig ikke …

ADAMUS: Å, det er ikke rart. Du har med deg disse baptistiske danse-greiene.

SHAUMBRA 1: Ja, det har jeg.

ADAMUS: Drikker du?

SHAUMBRA 1: Det gjør jeg.

ADAMUS: Hva drikker du?

SHAUMBRA 1: Det som høres godt ut.

ADAMUS: Det som er tilgjengelig! (Latter)

SHAUMBRA 1: Jada. Margaritas er ganske gode.

ADAMUS: Margaritas. Ok, fint, Bra. Jada.

SHAUMBRA 1: Jeg drikker …

ADAMUS: Du vet, disse reglene er - det er derfor jeg sier at det på en måte må bli slutt på disse kirke-greiene. Disse reglene er bare så dumme.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Du vet, det er forskjell på god moral og verdier og sunne ting en gjør for kroppen og ting en vil gjøre for å nyte livet mer. Men en kirke forteller noen at de ikke kan danse. Som om Jesus ikke danset? Jesus danset alltid. Jeg mener, de hadde – Jesus, apostlene liksom «Slutt å danse! Sett deg ned og skriv noe eller be en bønn eller noe slikt! Du vet, undervis oss!» Og han danset alltid. Jada. Så en kan lure på hvor de fikk det fra.

Så tror du på gud?

SHAUMBRA 1: Jeg tror det korte svaret er ja.

ADAMUS: Ok.

SHAUMBRA 1: Jada.

ADAMUS: Javisst. Vel, det er bra. Neste. Takk. Takk for at du er her.

SHAUMBRA 1: Takk.

ADAMUS: Ah.

HORACE: Nei, jeg tror ikke på gud.

ADAMUS: Du tror ikke på det.

HORACE: Nei.

ADAMUS: Ok. Hvorfor? Hvorfor ikke?

HORACE: Jeg hadde en opplevelse i Norge for to år siden der jeg hadde en, jeg tror du kaller det for en kosmisk bevissthet. Jeg tror det.

ADAMUS: Ja. Mm hmm.

HORACE: Og jeg så at kroppen min ble som lys, og jeg så alt rundt meg som lys, og jeg følte at jeg hadde alle svarene.

ADAMUS: Akkurat.

HORACE: Og jeg var i mitt eget rom og beveget meg faktisk ikke. Så det …

ADAMUS: Ok. Hva har det å gjøre med å tro på gud?

HORACE: Vel, for meg beviste det at jeg er gud.

ADAMUS: Ah! Da tror du på gud.

HORACE: Nei, ikke – jeg mener, la oss finne et annet ord, for du leker med ordet.

ADAMUS: Å, jeg? (Adamus ler). Nei, jeg stiller et menneskelig-bevissthets-spørsmål, et massebevissthets-spørsmål. Tror du på gud? Variasjonen i svaret er opp til deg. Så jeg sier; tror du på gud.

HORACE: Nei.

ADAMUS: Nei. Ok. Hva tror du på?

HORACE: Bevissthet.

ADAMUS: Hva er bevissthet?

HORACE: Det er bevisstheten inne i meg. Tilstedeværelsen.

ADAMUS: Ok.

HORACE: Jeg er bevisst på det akkurat nå.

ADAMUS: Ja. Og det er gud?

HORACE: Nei, det er ikke gud.

ADAMUS: Det er ikke gud.

HORACE: Vi holder oss til …

ADAMUS: Er det en høyere autoritet?

HORACE: Nei, nei. Det er ingen autoritet.

ADAMUS: Det er ingen autoritet. Hm. Jøss. Ikke si det til kirkene.

HORACE: Hvorfor skulle en trenge autoritet?

ADAMUS: Ja, ja! (Litt latter). Hvilken religion vokste du opp med?

HORACE: Kristen Ortodoks.

ADAMUS: Kristen, ok.

HORACE: Jeg vokste egentlig ikke opp i den, for jeg holdt meg på en måte borte fra kirkene, lekte med stearinlysene.

ADAMUS: Javisst. Var du altergutt?

HORACE: Nei, nei.

ADAMUS: Å, du lekte bare med …

HORACE: Jeg likte bare å leke med ild.

ADAMUS: Likte å leke med ild (latter). Ok. Så svaret ditt er nei.

HORACE: Jeg tror ikke på gud.

ADAMUS: Så du er ateist?

HORACE: Nei (litt latter).

ADAMUS: Du er agnostiker?

HORACE: Jeg vet ikke så mye om agnostikere.

LINDA: Jøss, jøss, er ikke det et budskap om toalettet?

ADAMUS: Nei, han sier – «jeg vet ikke så mye om», og så ville han fortsette. Så det går bra. Det er noen der inne, og det stinker virkelig. Jeg vil ikke sende noen inn dit i dag (litt latter). Jeg håper hun kan høre det. Ok. Hun er der fremdeles.

LINDA: Er det Sandra som er der?

ADAMUS: Hun er der fremdeles. (Publikum sier «åhh»). Åhh. Stakkars San- … å, du har mikrofonen. Så du er ikke ateist.

HORACE: Nei.

ADAMUS: Hva i alle verden er du?

HORACE: Vel, jeg er en bevisst skaper.

ADAMUS: Å, du er en av disse «Nye tanker» fyrene. Du vet, liberal, «Det er ingenting på smørbrødbordet som er bra nok til meg. Jeg må lage mitt eget,» ikke sant?

HORACE: På et vis.

ADAMUS: Det er greit.

HORACE: Kanskje, hvis du vil sette en slik merkelapp på meg.

ADAMUS: Hvis jeg vil sette en merkelapp på deg. Javisst, javisst. Så vi har en som er ubestemt her. Ikke sikker.

HORACE: Å, jeg er veldig sikker. Du kan ikke sette ord på meg.

ADAMUS: Akkurat! Det er det jeg prøver å gjøre. Jeg prøver å irritere dere alle. Ja, ja.

LINDA: Du gjør en god jobb.

ADAMUS: Det er en fin måte å begynne det nye året på. Javisst, javisst. Ok.

HORACE: Jeg har hatt en god lærer (publikum sier «åååå»).

ADAMUS: Tjue dollar (mer latter). Smiger får deg hvor som helst i dette rommet, spesielt …

HORACE: Det var ikke smiger.

ADAMUS: Sett det på lista. Jeg vet, men jeg tok det som smiger. Det burde smigre deg at jeg ble smigret. Jada. Neste. Neste.

Tror du på gud? Ja, det er et vanskelig spørsmål. Jeg mener, kom igjen. Hvis det ikke hadde vært det, hadde ikke vi vært her.

SHAUMBRA 2 (kvinne): Jeg føler at uttrykket «gud» er veldig gammelt og misbrukt. Det er veldig utdatert i forhold til der bevissthet …

ADAMUS: Ok, greit, allah (litt latter).

SHAUMBRA 2: Å, ok, så … jeg antar at jeg ikke tror på den gamle guden.

ADAMUS: Yahweh.

SHAUMBRA 2: Jeg tror på en uendelig bevissthet.

ADAMUS: Ok. Hvordan vil du forklare det til en blind mann?

SHAUMBRA 2: Um …

ADAMUS: Blind har ingenting med det å gjøre. Det var simpelthen en distraksjon (han ler). Og hvordan vil du forklare det til noen på gata?

SHAUMBRA 2: En indre eterisk tilstedeværelse av en uendelig …

ADAMUS: (Adamus roterer fingeren sin rundt øret sitt, som for å indikere at han er sprø). Dette er det de kommer til å tenke; «Hva i helvete er det hun sier?»

SHAUMBRA 2: Vel, det er det. Det er en indre … hvis du ikke kan se … vel, du kan uansett ikke se det. Men en indre følelse av en tilstedeværelse som er utover tredje dimensjon.

ADAMUS: Det er gass.

LINDA: Åhh! (Latter).

ADAMUS: Jeg må fortsette med temaet. Vi skal være seriøse senere i dag.

LINDA: Ja, akkurat.

ADAMUS: Jeg må løse dere opp, og så slå helvete ut av dere senere (hun ler). Ok, så igjen, gi meg den veldig korte beskrivelsen, du vet, skrivelsen. Uendelig bevissthet?

SHAUMBRA 2: Ja.

ADAMUS: Ok.

SHAUMBRA 2: Uendelig, ja.

ADAMUS: Ok. Ja. Vil du sette det på registreringsskiltet ditt?

SHAUMBRA 2: Javisst.

ADAMUS: Ok, fint. Det ville faktisk være lett. Kan du tegne litt?

LINDA: Kom igjen.

ADAMUS: Nei, jeg liker ikke maskiner.

LINDA: Hva er det du ber om?

ADAMUS: Jeg har aversjon mot computerne deres.

LINDA: Hva er det du vil?

ADAMUS: Jeg vil at du skal tegne.

LINDA: Å, herregud.

ADAMUS: To symboler og …

LINDA: Å, herregud. Det finnes en gud! (Latter).

ADAMUS: Og tegn skikkelig artistisk. Så, evighetssymbolet. Du vet hva det er.

LINDA: Jeg tror det.

ADAMUS: Det ser ut som et sløvt åttetall.

LINDA: Vent litt.

ADAMUS: Som ligger på siden.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Og så bevissthetssymbolet, sirkelen med en prikk i. Du kan lage det på … hva, du vet, men på et reklameskilt kan du …

LINDA: Åhhh! Det ser ut som to tullinger og en mage! (Linda ler høyt, og publikum ler).

https://www.crimsoncircle.com/Screen%20Shot%202018-01-07%20at%203.10.34%20PM.jpgADAMUS: Ok … sett det på reklameskiltet ditt.

LINDA: To tullinger og en mage?

ADAMUS: Gjør det horisontalt, du vet, side ved side. Evighet og bevissthet. Evig bevissthet.

LINDA: Åh, du vil kvitte deg med det. Ok.

ADAMUS: Ja. Eller Linda, lag det som en av de berømte små pinsene dine …

LINDA: Akkurat.

ADAMUS: … som du har. Og, ja, ok.

LINDA: Vent, vent, vent, vent. Ok. Hvilken vil du ha først.

ADAMUS: Evighet.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Og så bevissthet.

LINDA: Åh, vent. Ok. Side ved side?

ADAMUS: Det kan det være.

LINDA: Ok.

https://www.crimsoncircle.com/Screen%20Shot%202018-01-07%20at%203.16.12%20PM(1).pngADAMUS: Ja. Fint. Og så kan kanskje noen av dere Shaumbra rundt om i verden skape en eller annen vakker design rundt dette. Det ville vært strålende. Jada.

LINDA: Jeg tror ikke det.

ADAMUS: Uendelig bevissthet. Jeg liker det. Ok, tilbake til mikrofonen. En til. Tror du på gud? En til.

LINDA: En til. La meg se.

ADAMUS: Tror du på gud? For en strålende måte å starte året på. Tror du på gud?

LINDA: Jeg føler inn i dette. Det er noen som har et godt svar. Jeg kan føle det. Hvem er det? La meg se. Ok, vent.

ADAMUS: Tro det eller ei, men jeg vil noe med dette. Tror du på gud?

SHAUMBRA 3 (kvinne): Gud er en merkelapp, og jeg tror på en evig intelligens av energi og tilstedeværelse i deg som du kan gå inn og føle, og den jorder deg på en måte, og … (hun nøler) åpner hjertet ditt.

ADAMUS: Riktig.

SHAUMBRA 3: Jeg tror at denne evige energien bare er en skapelse. Den er ikke bra, og den er ikke dårlig.

ADAMUS: Ok. Er den her oppe? Jeg mener, bestemmer den over livet ditt? Leder den skjebnen din?

SHAUMBRA 3: Nei.

ADAMUS: Nei.

LINDA: Kom igjen. Det var et ganske godt svar (Linda klapper).

SHAUMBRA 3: Det er funnet opp … alle har …

ADAMUS: Er gud enhet?

SHAUMBRA 3: Alles energi går inn i det, og alle kan trekke ut hvilken som helst informasjon. Hvis du stiller et spørsmål, er alt der ute. Du var ikke den første som skapte en tanke.

ADAMUS: Det høres ut som internett.

LINDA: Ja. Åhh, google.

SHAUMBRA 3: Vel, det er skremmende, for uendelig intelligens overgår det menneskelige sinnet.

LINDA: Så google sin gud.

SHAUMBRA 3: Nei (litt latter).

ADAMUS: Vel, kanskje.

LINDA: Det virker slik.

ADAMUS: Så, men et skikkelig enkelt svar; tror du på gud? Ja eller nei.

SHAUMBRA 3: Fortell meg din definisjon, og jeg skal si deg om jeg tror på det.

ADAMUS: Nei, det er din definisjon jeg er interessert i.

SHAUMBRA 3: Jeg har ingen definisjon på gud.

ADAMUS: Ok. Hvorfor ikke?

SHAUMBRA 3: Fordi det har blitt så misbrukt gjennom så mange år, og den gamle definisjonen av gud passer ikke med det jeg tror.

ADAMUS: Ok.

LINDA: Hun er god.

ADAMUS: Jada, jeg liker det. Fint. Klarhet, enkelhet. Fint.

Utover gud

Jeg tar opp dette som åpningsspørsmål i Shaumbra Visdom denne første Shouden i det nye året, for jeg ser at veldig mye av hele dette gude-konseptet faller fra hverandre. Og det er en masse folk som er veldig, veldig redde for det, og det er faktisk noe av det beste som kan skje på planeten akkurat nå, forandre hele perspektivet på gud.

Dere vet, det var ikke så verst da det på en måte ble oppfunnet eller skapt for rundt 5000 år siden. Jada, det var litt nyss om det før det, så 5000 år er ikke en bestemt definisjon, for først begynte folk å assosiere, si; «Vel, det er noe – vi vet at det er noe utover bare den menneskelige bevisstheten og virkeligheten,» så dere begynte å kutte opp mennesker og dyr og alt annet for å finne denne kilden.

Da de ikke fant den der, satt de en kveld rundt bålet, en av de eldre ble litt full og sluknet. Og da han våknet så han opp og sa; «Ah! Jeg vet at gud er der oppe.» Og dere vet, før det, tro det eller ei, så de ikke en gang stjernene. Stjernene har alltid vært der, men de så dem egentlig ikke. Det burde fortelle dere noe om menneskelig tro og menneskelig bevissthet. En fyr måtte bli full og slukne, slå hodet mot en stein for å plutselig si: «Det er stjerner der oppe!» Og alle andre så opp, og et par folk til sa; «Det er det! Se på de små glimtene der oppe.» Og så noen til, og ganske snart, i løpet av et par generasjoner, så alle stjernene der oppe, og de sa; «Det er der gud er. Det er der Ånden er. Den er der oppe.»

Og de skapte en masse ånder for alt mulig, noe som for øvrig er sant. Det er en ånd for fugler og en ånd for kaniner og en ånd for trær og en ånd for bestemte tre-arter. Og det er en ånd her for denne samlingen, akkurat her, ikke bare fysisk, men online. Det har en ånd. Det har en slags gruppe-energi som er veldig virkelig.

Alt har en viss ånd ved seg, enten det er denne talerstolen. Den har en bevissthet om seg selv, og dette er en gammel, gammel Tobias-lære. Alt har en bevissthet om seg selv. Det betyr ikke at den er smart. Det betyr ikke at det er en skaper eller har en sjel. Det er simpelthen en bevissthet om seg selv, så dere har ånd i alt, i alt. En familie har en ånd. Et bord har en ånd. Det er veldig forskjellige former for denne ånden, men en kan si at det er en manifestasjon. Det er en samling av energi eller partikler som har en bevissthet om seg selv som et kaffekrus. Det er veldig viktig. Veldig viktig. Det som skiller dere fra denne (kaffekruset), er at dere har skaperevner. Du er en skaper.

Menneskene har veldig lenge holdt seg til dette konseptet om kirkene, om gud. Den katolske kirke har en masse helgener. En kan forresten be til helgenene. De har en masse helgener, og andre kirker har bare en enkelt, veldig sterk gud. Det varierer, men hele dette konseptet med gud kommer til å forandre seg, og dere kommer til å se begynnelsen på dette, særlig dette året, og det går inn i de følgende årene. Dere kommer til å se denne første virkelige sprekken i kirke-egget. Og det er på tide. Det er virkelig på tide.

Og når det gjelder dette, er hver og en av dere virkelig pionerer. Dere gikk utenfor denne komfortsonen der en sier; «Gud er der, og Jesus og alle disse andre» som en må tilbe og forsone seg med. Dere gikk utover denne komfortsonen og sa; «Det er noe» - hva enn nå en vil kalle det, og jeg vet at dere ikke liker ordet «gud», og det gjør ikke jeg heller – «det er noe».

Og så strever vi med å definere det, og vi prøver å sette ord på det, og tingen her var at det ikke kan settes noen ord på det. Alt det menneskene gjør for å definere gud, kommer til kort, enten dere kaller det for gud, ånden. Jeg kaller det for Theo, den evige Ene, og jeg prøver ikke å definere det derfra. Jeg sier ikke hvor det er, hvor stort det er eller noe slikt, men simpelthen den Evige Ene, Enheten til Selvet, faktisk.

Å prøve å definere gud er en urettferdighet. Det kan dere ikke. Igjen, jeg tror det var Tobias som sa det for en tid tilbake; ikke prøv en gang. Ånden, gud, Theo, er en opplevelse, og slik er det. Det kan ikke defineres. Den jødiske religionene forsto det. De kom frem med navnet Yahweh, noe som betyr det som aldri bør defineres. Aldri Yahweh. Og så brukte alle det ordet i stedet for gud, og da ble formålet med det borte.

Men det er bare en opplevelse, og en kan ha grader av denne opplevelsen med det. Noen kaller det for Kosmisk Bevissthet, Gjennombruddet. Alle opplevelser er forskjellig, og alle opplevelser utvikler seg. De utvikler seg til du en dag forstår – av mangel på bedre ord – at Du Også er Gud. Erstatt ordet «gud» med Ånd, Theo, hva det måtte være – og frem til du også ved det punktet skjønner at denne fantastiske bevisstheten er noe du aldri ble gitt. Du ble faktisk aldri skapt, og du kan aldri avskapes. Å tenke på dette sprenger det menneskelige sinnet, at du aldri ble skapt.

Vi snakker dypt om dette i Keahak, men du ble aldri skapt. Og da er det åpenbare, menneskelige spørsmålet; «Vel, hvor kom jeg så fra?» Det er som om … jeg sa nettopp at du aldri ble skapt. Hvordan kan du komme fra noe? «Vel, ja, men hvor begynte jeg?» Det gjorde du ikke, du har alltid vært. Og det er liksom; «Vel, hvordan kan jeg alltid ha vært? Hva fant meg opp?» Ingen.

Det er tid for at vi går utover all den lineære tenkingen, og dere har faktisk gjort en veldig imponerende jobb med det opp gjennom årene. Nå går vi til neste steg. Jeg skal gå mer innpå det om en liten stund, men det er tid for å gå utover denne veldig lineære tenkingen.

Konseptet for gud er veldig gammelt, men likevel kan nesten ikke det menneskelige sinnet i din lineære tenking gi slipp på det. Dere har hørt Shaumbra sin visdom her, og den prøver fremdeles å relatere til et eller annet. Shaumbra prøver å si; «Jeg tror ikke på den gamle Zeus-lignende guden lenger. Jeg gir slipp på det,» men dere prøver likevel å assosiere med noe som er der ute eller der oppe, prøver fremdeles å relatere, og håper faktisk at der er noe høyere, håper at det er det, for hvem skulle ellers holde alt dette sammen? Hva skulle dere strebe etter? Hva skulle dere strekke dere mot hvis det ikke var for denne Guden eller Ånden eller Theo? Så det er nesten et mentalt, noen ganger underbevisst forsøk på å forsikre seg om at det fremdeles er på plass.

Ny Tanke var veldig stort på midten av 1800-tallet. Ny Tanke over hele verden, og det var veldig tidsriktig og passende. Det var der Blavatsky virkelig kom inn.

LINDA: Ugh!

ADAMUS: Og Kuthumi og slike som dem virkelig kom inn. Ny Tanke, prøve å bryte fri. Men likevel ble den Nye Tanken deres på en måte en gammel tanke, for – og Blavatsky er enig i det.

LINDA: Ugh!

ADAMUS: Neste gang hun blir kanalisert, vil dere finne ut hva hun har å si om det. Men Ny Tanke ble på en måte i grunnen bare gammel tanke, for veldig mange av menneskene ville ikke gi slipp på konseptet om en høyere makt.

Begynn å se – det gjør dere kanskje allerede – begynn å bli bevisst på bruken av uttrykket «kraft/makt». Faktisk, gå på internett, søk litt i spirituelle og religiøse bøker, og se hvor mange av disse bøkene eller kursene som har ordet «kraft/makt» i seg, for mennesket kan ikke gi slipp på konseptet om kraft/makt, eller om en høyere makt.

Vi skal bryte – vi bryter ny grunn akkurat nå, og det er veldig urovekkende for mennesket å virkelig utfordre hele dette konseptet om gud. Det gjør en litt nervøs når jeg spør om det er noen gud. «Vel, vel, vel, vel …» og dere vil rettferdiggjøre det eller klargjøre det eller hva det måtte være. Men det reiser hele problemet; Er vi klare til å gå utover dette? Er dere klare for å forstå at det ikke finnes noen makt/kraft? Virkelig, ingen kraft? Er dere klare for å forstå at det ikke finnes noen høyere Kilde? Og for å forstå at dere aldri ble skapt? Kvitt dere med alle historiene om hvordan dere ble til. Dere har alltid, alltid vært. Det er nesten skremmende.

Og så sier dere; «Hva i helvete gjør jeg her?» (Latter). «Hvordan endte jeg opp her på denne bakevje-planeten, i dette bakevje-solsystemet? Hva gikk galt?»

La oss trekke pusten godt og dypt på det (mer latter), og bevege oss inn vårt neste tema, men alt henger sammen.

Skapelse eller evolusjon

 

Kreasjonisme eller evolusjonisme, hva er riktig? Linda, mikrofonene takk. Det blir interessant. Var dette skapelse?

Dere vet, det er de som tror at gud plutselig kom ned, eller guds engler kom ned for 3000 år siden og skapte denne planeten. Tre tusen år, jeg mener, de tror virkelig det. Å, 6000 år for noen. Men de tror det. Andre tror at det alt dette bare er en kosmisk fis som tilfeldigvis skjedde …

LINDA: Hva?!

ADAMUS: Big Bang (litt latter). Kosmisk fis. Vel, det er noe slikt det er. Det er en kosmisk fis, for, vel, la meg først gi dere litt innspill. Kreasjonisme eller evolusjonisme?

LINDA: Så alt en trenger å gjøre er å toppe en kosmisk fis for å komme seg noe sted.

ADAMUS: Det er det hele.

LINDA: Ok. Kom igjen. Hvis du kan toppe det.

ADAMUS: Det er egentlig det det er. Jeg er på en måte en vitenskaps-fyr. Jeg var det i det siste livet mitt. Jeg elsket vitenskap, for det sto i motsetning til all den dritten kirkene kom med, og en kan ikke fornekte vitenskap, men en kan gå utover vitenskap. En kan ikke fornekte vitenskap, men en kan så absolutt gå utover den. Vær så god; kreasjonisme eller evolusjonisme?

DENISE: Begge deler.

ADAMUS: Begge deler? Hvordan kan det være? Du kommer til å gjøre en masse folk sinte. Jada, hold mikrofonen nært. Hvordan kan det være begge deler? Jeg forstår ikke. Jeg stiller et enkelt spørsmål, og du sier begge deler.

DENISE: Fordi vi utvikler oss.

ADAMUS: Ja. Jada.

DENISE: Jeg vil fremdeles ikke ha disse greiene (mikrofonen).

ADAMUS: Jada, jada.

DENISE: Fordi vi utvikler oss. Vi har utviklet oss lenge, men samtidig skaper vi også, og jeg tror det er energier som vi jobber med som vi ikke ser.

DENISE: Jeg er veldig forvirret.

ADAMUS: Jeg vet. Det er jeg også (de ler). Det er jeg egentlig ikke. Det er det morsomme. Jeg er ikke forvirret i det hele tatt. Så … men utvikler du deg? Utvikler du deg fremdeles? Utvikler menneskene seg fremdeles?

DENISE: Jeg vil si at Mester-selvet utvikler seg.

ADAMUS: Mester-Selvet utvikler seg. Ok.

DENISE: I mennesket.

ADAMUS: Sannsynligvis ikke mennesket.

DENISE: Ikke mennesket, men Mesteren.

ADAMUS: Ok. Det er trist (Adamus humrer). Men kanskje sant. Så, men du sa begge deler. Ok, evolusjon, der mennesket utvikler seg og Mesteren utvikler seg. Men du sa også kreasjonsime. Hvor kom det inn? Det er enten evolusjon eller kreasjonisme. Hvordan kan det være begge deler?

DENISE: Jeg tror ikke det er enten/eller. Jeg er lei av enten/eller. Jeg tror det er alt.

ADAMUS: Vel, ok. Så forklar hvor skapelse kom inn. I begynnelsen?

DENISE: Den dagen vi ble født.

ADAMUS: I dette livet?

DENISE: Vel, vi har vært her i mange liv, så det har utviklet seg i skapelsen fra den gang da.

ADAMUS: Så det jeg hører er at det krevdes skapelse i begynnelsen, og så utviklet det seg.

DENISE: En veldig god plan, ja.

ADAMUS: Ok. Greit. Fint. Hva ville skje hvis skapelse bare trakk seg ut og sa; «Eh! Se på det der. Det fungerte ikke så bra.» Bare trakk seg ut. Ville evolusjonen fortsette?

(Hun nøler)

Jeg vet, du vil si de ordene, men se hva som skjedde med meg da jeg sa dem (litt latter). Publikum kastet meg ut.

DENISE: Så det gjør dette super …

ADAMUS: Hvis evolusjon fortsetter å utvikle seg, og la oss si at skapelse, Skaperen trakk seg ut og sa; «Eh, det er nok,» hva ville skje? Ville alt falle sammen? Og du vet at jeg bare tuller med dere alle i dag.

LINDA: Fordi du kan.

ADAMUS: Fordi jeg vil (Adamus humrer).

DENISE: Så det gjør oss kanskje til super-fantastiske, utrolige vesener.

ADAMUS: Eller ikke.

DENISE: Så det vil fortsette.

ADAMUS: Ja. Det vil – greit. Så evolusjon ville fortsette hvis skapelse trakk seg vekk fra det?

DENISE: Ja, noe vil fortsette å forandre og utvikle seg.

ADAMUS: Ok. Jeg må forresten si at jeg ser på energien din, og du vet svarene veldig godt, men akkurat nå blokkerer mennesket.

DENISE: Ja, det gjør det.

ADAMUS: Jada, og du kommer sannsynligvis til å få sår hals.

DENISE: Mennesket kommer i veien.

ADAMUS: … og alt dette andre. Og du vil sannsynligvis si; «Å, Adamus er virkelig …» Du gjør det helt fint, og du hjelper en masse mennesker. Så dette er …

DENISE: Det er alt dette.

ADAMUS: Dette er vanskelige temaer. Jeg mener, dette går utover filosofi. Det går utover en masse greier, og det er derfor jeg pusher i dag. Så, det er bra. Men du vet allerede svaret.

DENISE: Du pusher meg også, så takk.

ADAMUS: Fint, fint, fint. Fint. Et par til.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Hvem har et filosofisk intellekt her? Er det noen?

LINDA: Å, jeg vet iallfall om en.

ADAMUS: Du våger å løfte handa. Du vet at jeg kommer til å knuse deg. Ja. (Linda ler over personens reaksjon).

ADAMUS: Noe du har lyst å dele?

DIANE: Det er en privat spøk.

LINDA: Folk spør meg «Hva kan jeg gjøre for å ikke få mikrofonen?» Og jeg sa; «Alt du trenger å gjøre er å plukke på en kroppsvæske på et ekkelt sted, og jeg gir deg ikke mikrofonen!

DIANE: Det virket åpenbart ikke (litt latter).

ADAMUS: Ok. Jeg må dra tilbake til Klubben for Oppstegne Mestere i kveld og gi dem rapport, og hva skal jeg si? (Noen sier «kroppsvæsker»). Kroppsvæsker. Ok.

DIANE: Jeg har glemt spørsmålet (de ler). Hva snakket vi om?

ADAMUS: Er det evolusjon eller kreasjonisme?

DIANE: Vel, jeg vil si det som den andre damen sa. Begge deler.

ADAMUS: Begge deler. Hvordan? Jeg er forvirret.

DIANE: Jeg vet.

ADAMUS: Hvordan kan det være begge deler?

DIANE: Vel …

ADAMUS: Hvordan kan det være begge deler?

DIANE: Vi er skapere. Det har du nettopp fortalt oss.

ADAMUS: Ja. Tror du på det? Kamera, få et bilde av det (latter). Tror du på det?

DIANE: Ja.

ADAMUS: Du vil tro det.

DIANE: Ja.

ADAMUS: Men du tror det ikke nødvendigvis.

DIANE: Vel, det virker ikke alltid åpenbart for meg …

ADAMUS: Akkurat.

DIANE: … på daglig basis.

ADAMUS: Ok. Vi skal blåse i stykker hele denne ideen om å skape, ok?

DIANE: Mm hmm.

ADAMUS: Og du forstår egentlig. Men hvordan kan det være begge deler? Med mindre … ah, jeg skjønner. Så du skal lage brød.

DIANE: Mm hmm.

ADAMUS: Og det er da skaperen kommer inn på kjøkkenet og griper tak i melet og saltet og smøret og alt det andre. Det er skapelse. Og mikser så alt sammen og setter det i ovnen. Det er utviklingen. Nå forstår jeg det, hvordan det kan være begge deler.

DIANE: Ok. (De ler). Hvis du sier det. Bortsett fra at …

ADAMUS: Er det det du mener med å si at det er begge deler?

DIANE: Vel, det er ikke ekte skapelse. Skapelse er ikke å ta ting som – på grunn av det du tidligere har sagt – det er ikke å ta ting som allerede eksisterer og sette dem sammen for å skape noe nytt.

ADAMUS: Ok.

LINDA: Å, hun har lyttet.

ADAMUS: Så derfor … ja, den er god. Den er god. Så derfor går du inn på kjøkkenet og forstår at det ikke finnes noe kjøkken (Adamus ler). Og du bare forestiller deg det en liten stund, og der er et kjøkken, og alt er fullt av ingredienser, og så setter du sammen brødet og setter det i ovnen, men ovnen er likevel evolusjon. Er det korrekt? Hva er det du prøver å si?

DIANE: Hmm. (Hun ler og nøler litt). Jeg tror ikke det er det jeg sier.

ADAMUS: Ok. Det er bra. Og forvirringen her, irritasjonen, frustrasjonen og funderingen på når vi kommer til merabhen er … (latter). Merabhen er spirituell dessert, hvis dere er klar over det. «Fint, han sluttet å snakke, og nå kan vi bare få oss litt søvn, sårt tiltrengt søvn.» Hva om jeg sa at det ikke er noen merabh i dag?

LINDA: Åhh!

DIANE: Åh.

ADAMUS: (ler). Bra. Da går dere ut til bilene deres og har deres egen merabh. Fint. Fint. Og jeg pusher med hensikt i dag.

DIANE: Mm hmm.

ADAMUS: Ok. Så …

DIANE: Ok.

ADAMUS: Fint, takk.

DIANE: Takk.

LINDA: Hun er veldig sporty.

Ateisme

 

ADAMUS: Før vi går inn i min versjon av svaret, bare noen få ord. Først og fremst; jeg elsker en god ateist. Det gjør jeg virkelig. Jeg har utrolig stor respekt for ateister. De er trofaste mot troen sin. Ateister er like empatiske, eller mer, enn motsetningene sine, de religiøse fanatikerne. De tror virkelig på det, og de holder seg virkelig til det, og det er alt de ser – «Det finnes ingen gud.» Jeg elsker en god ateist, for vi behøver ikke å gå gjennom de lange forklaringene, diskusjonene og beskrivelsene ved å beskrive gud. Du spør en ateist; «Hva er gud?» Gud eksisterer ikke.» Det er det. Vi behøver ikke å ha disse lange diskusjonene og disse filosofiske betraktningene og alt annet for å til slutt skjønne at en uansett ikke kan definere Gud eller Ånden eller Theo, hva du nå vil kalle henne. Det er bare en opplevelse, og det er alt det noensinne kommer til å være, så ikke prøv en gang.

Hvis du møte Buddha på veien og Buddha sier; «Hva er Gud?» Svaret er; «Det er simpelthen en opplevelse», og Buddha kommer til å gi deg en veldig stor klem, for det er det hele. Det er bare en opplevelse. Det kan aldri defineres. Faktisk, til mer du opplever, til mindre ønsker du, eller kan definere, for det går langt utover noen som helst definisjon, noen som helst menneskelig definisjon. På den måten er det ingen gud, for mennesket kan ikke begripe det. Det vil det aldri, men det kan oppleve det. Det er de gode nyhetene.

Jeg elsker en god ateist, for det er ikke en masse debattering eller krangling. De sier; «Det finnes ingen gud.» På den andre side sett, er jeg veldig lei meg for det, veldig lei meg, for kan dere forestille dere at hele premissene for livet, for alt, er at du kom fra grønne alger og så utviklet du deg? Du kom fra den store, kosmiske fisen, Big Bang, som jeg fremdeles ikke forstår. Det er en av de merkeligste teoriene jeg noensinne har hørt. Det er så menneskelig. Big Bang er så menneskelig, for det gir ikke svar på det enkle spørsmålet; «Hva førte til Big Bang?» «Vel, jeg vet ikke, men det var et Big Bang.» Frem til en i det minste kan forbinde seg med det som er på den andre siden av denne store eksplosjonen, ikke snakk til meg om nitrogen og hydrogen og krefter og partikler og alt dette andre. Jeg vil ikke høre det, for dere må forklare hva som er på den andre siden av dette. Er det en gud på den andre siden av dette? Det kan ikke ha vært ingenting. Hva er på den andre siden?

Men jeg elsker en god ateist, og jeg synes synd på dem, for hva har de å se frem til om morgenen? Stå opp og bare være enda litt mer utviklede grønne alger. Det er det hele. Dere tenker tilbake på ting som «Hvor kom jeg fra?» Og jeg sier «Se i kloakken.» (Litt latter). Derfra. Dere drar og ser på en stillestående innsjø med alle algene et eller annet sted – «det var der jeg kom fra. Dette er forfedrene mine.» Så drar de tilbake og lager en – hva er det dere har, Cauldre sier til meg – ancestry.com. Dere slår opp forfedrene deres, og dere slår opp forfedrene deres for tre generasjoner siden som kom fra Europa for å komme seg unna undertrykkelsen fra de religiøse konseptene. Og de før det kom fra – kanskje var de sammen med kong Arthur, og så kom de fra Israel, kanskje de kjente Jesus eller noe slikt, og før det var de i Egypt, og før det, dere vet. Vi fortsetter med å gå tilbake, og dere ser på denne linjen av forfedre, og så, «Ehh, familietreet kom fra grønne alger. Var det der jeg kom fra?» Det er på en måte trist, jeg mener, å ha det som forfedre, som familielinje. Gå fra en enkelt liten celle med liten celle-intelligens. Bare en enslig liten celle dere ute, med sin lille, enkle celle-bevissthet. «Å, jeg er så ensom. Jeg er en enkel celle. Åhh! Åh.»

LINDA: Dette er en skikkelig god distraksjon.

ADAMUS: Ja, det er det (latter). «Så jeg er en enkel celle», og plutselig møter du «Åh! Enda en celle. Her, kom og ha sex med meg. Åhh!» (Adamus drar en Shaumbra-kvinne opp på scenen og noen roper «woo»? «Åh, åh, åh! La oss være flere celler (Adamus drar enda en Shaumbra-kvinne opp på scenen, og de danser sammen). Å ja! Og så er det liksom; «Kom igjen, kom hit. Å, herregud, vi har en mangfoldig celle. Og det er liksom; «Åj, åh! Og vi skal danse sammen. Nå er vi multi-celler. Å! Kom hit Andy.

ANDY: Ja, ja, ja.

ADAMUS: Kom igjen! Kom inn! Nå skal vi være mulit-multi-celler. Se nå på oss mens vi vokser og ekspanderer! Se! Elizabeth, vær med i celleklubben. Kom igjen! (Elizabeth kommer opp og er med i dansen). Multi-celle. Multi-celle. Og vi skal fortsette å utvikle oss og ekspandere. Vi skal fortsette å utvikle oss og ekspandere til alle cellene kommer sammen. Jada! Syng Kumbaya celler! (De ler). Ok, takk.

LINDA: Det kommer til å bli et langt år.

ADAMUS: Et langt år. Og spørsmålet dere bare må stille, når det gjelder de som tror at dere utviklet dere, at vi utviklet oss fra en enkelt celle til multiceller, og disse cellene økte farta. Med andre ord så sier de; «Å, jøss, livet som en enkelt celle er på en måte tøft, på en måte ensomt. Så jeg fikk disse andre cellene, og vi slo oss sammen, og vi skapte intelligens, og vi utviklet oss til en fysisk kropp.»

Men en må lure på – jeg lurer i hvert fall på det – hvorfor den enkle cellen til slutt går tilbake til enkel cellularitet. Hvorfor? Det er faktisk en mer naturlig livs-kurs, og ved et visst punkt gå tilbake til sin opprinnelse. Så hvorfor kommer ikke de enkle cellene deres sammen med andre celler, forener krefter, samler dere, hvorfor sa de ikke bare ved et visst punkt; «Du vet, jeg har fått nok av dere. Jeg går tilbake til en enkelt celle. Jeg har opplevd hvordan det er. Dere folkene stinker på en måte, dere er pågående. Dere prøver alltid å stjele energien min. Jeg er ute herfra, går tilbake til en enkelt celle.» Det skjedde ikke. Det skjedde ikke.

Det er en tro om at all evolusjon alltid setter opp farta, beveger seg fremover, prøver kontinuerlig å utvikle seg og forbedre seg, bli mer selvbevisst og selv-forbedret. Til en viss grad er det sant. Jeg skal gå inn på det om en liten stund, men tilbake til ateisten.

Hvis noen av dere var ateister, antar jeg at dere ikke ville være her. Men hvis dere var det, hvis jeg var ateist, ville jeg alltid holde åpne en prosent sjanse. Jeg ville vært 99 prosent ateist. Jeg ville holde en prosent sjanse åpen for at det var en gud, forstår dere, først og fremst på grunn av forsikrings-polisen. Hvis jeg, dere vet, kom til den andre siden og sa; «Å, jøss! Det er virkelig en gud,» jeg ville si; «ser du? Men jeg trodde litt på det.» Men det andre er at med en prosent tro på gud, holder du i alle fall døren åpen for et potensial. Hvis ikke kommer du aldri til å se stjerner. De vil ikke eksistere. Hvis du har en prosent åpenhet for at det kanskje er der, vil du i alle fall se en prosent av stjernene som er der oppe, og det kan åpne døra for å se alle stjernene. Det kan åpne døra for å se dimensjonene. Det kan åpne døra for å se alt det andre som er rundt dere akkurat nå. Alle de andre tingene.

Adamus’ svar

Som svar på spørsmålet mitt – var det kreasjonisme eller evolusjonisme? Det var begge deler. Det er begge deler. Det er begge dele. Dere hadde alle rett. Jeg prøver å si; «Tror du virkelig det, eller er det bare ord som du sier? Kan du koble deg inn på følelsene?» Men … det er et stort «men» i alt dette.

Antagelsen er at ting beveger seg fra begynnelse til slutt, at vi går fra en lavere livsform til en høyere livsform, at skapelse, slik folk flest forstår det, betyr å bli større, bedre, selv-forbedret, og mer selv-bevisst. Det er veldig interessant å se på hele dynamikken i hvordan alt dette kom til. Hvis en bare ser på det fra et lineært synspunkt, går tilbake til slektningene, går tilbake til – det er til og med de som tror at det var et punkt for skapelse på planeten, et punkt for skapelse der det for eksempel var en gjeng med aper som svingte seg rundt i jungelen, og en engel eller gud eller hvem det nå var som kom inn og sa; «Ok, nå må vi få litt intelligens inn i dette», og – (knips) – som det, la inn gude-genet inn i pen, gude-energien. Og så utviklet denne apen seg til homo sapiens, og til slutt til menneske. De er noen som tror det, og vet dere hva? På en måte er alt sant. Men jeg vil legge til en litt annen vri i dette som har påvirkning på det vi alle gjør, stor påvirkning på forståelsen vår for hvorfor vi er her, hva som er det neste som skjer, og, vel, hvor ting går.

Sann skapelse

Føl en liten stund ut fra det perspektivet at en sann skaper ikke har noen agenda, ikke prøver å skape noe spesifikt. Sann skapelse er simpelthen å slippe frem en lidenskap uten makt, overhodet ingen makt. Bare slippe frem – tenk på det denne enorme gledes fylte latteren – uten å dirigere energi eller makt eller kraft eller noe som helst annet.

En sann skaper ville aldri si noe slikt som; «Jeg skal skape denne planeten. Jeg skal skape dette som kalles mennesker, og de skal elske, og de skal slåss, og de skal ha det vanskelig, og de skal lide, og de skal ha gode øyeblikk.» En sann skaper ville aldri gjøre noe slikt.

En sann skaper har simpelthen det en kan kalle et utbrudd av skapelse, av bevissthet, uttrykk, bare fordi. Ingen agenda. Ingen agenda i det hele tatt. Denne utstrålingen av Jeg Er sin glede som kommer ut – den går ut, men den går også inn – så stiller energier seg opp uten at skaperen kontrollerer energiene. Skaperen ville aldri gjøre det. Og energiene går ut, og manifesterer seg til slutt i noe slik som dette.

Dette er en manifestasjon. Den er i det materielle riket, den er i materie, men skaperen sa aldri; «Jeg skal lage Jorden, og det kommer til å være materie» og alt dette andre. Skaperen sa bare; «La det bli. La det bli slik,» og så ble det. Og i stedet for å se på livet som om det kommer fra grønne alger, eller at det en eller annen gang i tidens løp var en skaper som tilførte apene skaper-energi, og så ble de mennesker, begynn å se på ting fra Merlin sitt perspektiv. Du går tilbake i tid. I stedet for evolusjon, der en har celler som fortsetter å utvikle seg og bli mer intelligente og alt dette andre, går vi faktisk tilbake fra øyeblikket med sann skapelse, vi går tilbake fra da Jorden delte seg i mange jorder, da det var noen som kom frem i ren bevissthet, og det var andre jorder der det var mindre bevissthet. Og vi går faktisk tilbake i stedet for fremover. Det er allerede gjort. Alt er allerede her. Ikke detaljene når det gjelder hvordan hver dag er, eller hvordan været er, eller hvor mye penger du har. Det er noe du opplever på veien tilbake.

Og vitenskapsfolk ser faktisk nesten på det feil vei, begynner med det en kan kalle begynnelsen, denne enkle cellen som utvikler seg. Det er faktisk egentlig ikke måten. Det er mer den andre veien, går tilbake til å si; «hvordan ble dette til? Det er allerede. Hvordan kom alle partiklene sammen fra dette utbuddet av kreativ latter? Hvordan kom partiklene sammen?»

Og det en gjør som skaper, det en gjør, er å svømme i skapelsen. Dere sa; uten noen agenda, uten å vite at det ville bli en Jord, sa dere; «La det gå fremover.» Og det ble skapt, og dere sa «Det er fantastisk. Woow! Jeg lurer på hvordan det ble til. Jeg skal dykke inn i denne skapelsen, og jeg skal svømme til bunns. Jeg skal finne ut hvordan det endte,» som menneskene ville si, når det begynte. Men det er hvordan det endte.

Og vet dere hva? Snakk om atomiske og subatomiske nivåer og kvantenivåer. Det er bare vitenskap som går tilbake gjennom tid, og de når aldri bunnen. De når aldri bunnen. De tror det er begynnelsen. Det er slutten. De går den andre veien. Hvordan ble alt dette manifestert? Utover det atomiske nivået er kvantenivåer, det er fantastiske multidimensjonale nivåer. De bare fortsette å gå tilbake og tilbake og tilbake, og i løpet av ti år, kommer det til å bli helt nye teorier om hvordan livet utviklet seg. Det begynte ikke bare på et enkelt celle-nivå. Det var ikke bare partikler og atomer som tilfeldig kom sammen. Dere går tilbake for å se hvordan det endte, ikke hvordan det begynte forstår dere. Og til syvende og sist var det egentlig ikke noe startpunkt.

Poenget mitt i dette er: Gi til og med slipp på tankene om hva du trodde gud var, hva du trodde evolusjon var, eller kreasjonisme var, for dere prøver fremdeles å sette det sammen i et menneskelig sinn, og vi skal gå utover det. Det er allerede gjort, nå går dere bare tilbake. Dere svømmer i skapelsen. Det er det. Og Gud er til syvende og sist noe som bare kan oppleves, en annen måte for å si «Du er Gud. Du er denne Ånden. La nå deg selv oppleve det.»

Alt dette er en måte for å si at denne lineære tenkingen ikke vil fungere lenger, og det er tre hovedpunkter, tre imperativer jeg vil komme med ettersom vi går videre i dag. Dette var det første.

LINDA: Wow.

ADAMUS: Hvor mye tid har vi igjen?

Tre imperativer, nødvendigheter – jeg vil ikke kalle det krav, for det er ingen – men tre imperativet for å virkelig få fremover der vi går fremover.

Forandringer i Crimson Council

For øvrig, før jeg går inn i resten av temaet, må jeg si at det har vært en tøff uke for meg. Det har vært en tøff uke, for, dere forstår, vi har dette som kalles for Crimson Council i de andre rikene, og det er satt sammen av, dere vet, englevesener. Opprinnelig kom disse englevesenene sammen – det er rundt 4000 av dem – disse englevesenene kom sammen for det formålet å undervise, og det var Arkens Orden Råd. Og fargen crimson – og en kan si at i de andre rikene, har spekteret som dere oppfatter som fargen crimson – å gjøre med undervisning. Og Crimson Council, denne ordenen, befatter seg med undervisning i mange, mange, mange forskjellige dimensjoner, forskjellige deler av skapelsen. De tar ting som ble lært i en del, og bringer det over til en annen del. Så denne fargen crimson er veldig viktig, og det er på en måte … vel, Crimson Circle er den jordiske tilslutningen. Så dere var opprinnelige lærerne for bevissthet på planeten.

Det var en tøff uke, for, vel, forrige uke så vi på, vi hadde vårt årlige styremøte – kjedelige møte (ordspill. Styremøte er board meeting på engelsk, kjedelig er bored på engelsk) – og vi hadde alle representantene, alle medlemmene i Crimson Council der. Og jeg snakket til dem om Shaumbra, og jeg sa; «Dere vet, det går faktisk ganske fort fremover. Vi har noen problemer, men vi kommer oss gjennom dem. Vi går faktisk ganske fort fremover.» Og jeg sa; «I neste shoud, dette som vi gjør sammen, skal vi komme med noen imperativer, noen nødvendigheter.» Og jeg forklarte det for dem, akkurat det jeg skal snakke med dere om i dag.

Det var litt uenighet i Crimson Council. Dere kan ha følt det, spesielt forrige tirsdag og onsdag kveld. Å, dette var et langt møte. Og jeg sa; «Dette er dit vi skal.» Åh, det var en masse sukk og stønn. Det var en masse, det en kan kalle new-age orienterte engler som var der, slike som jobber med og hjelper noen av de som går gjennom oppvåkning, eller noen av de som sitter fast i new age og alt dette andre, og de likte ikke det jeg sa. Så jeg ga dem sparken (Linda gisper). Ja, det gjorde jeg. Jeg mener, virkelig, virkelig. Jeg kan gjøre det (litt latter). Jeg er sjefen. Sjefen kan gjøre slike ting. Ja, jeg sparket dem.

Det er et menneskelig ord. Å, det er et Trump ord. Åh! (Publikum sier «åhh!», litt latter). Å, jøss! Uff! Ok, jeg løste dem fra pliktene og ansvaret deres. Det er sant.

Det var faktisk et veldig morsomt møte, men det var nesten 1100 av disse englevesenene – ganske høyt, ganske høyt nivå – som sa «Nei, vi går ikke fremover sammen med dere. Dette er ikke vårt, du vet, vi jobber også med mennesker, og vi har våre grupper som vi jobber med Adamus, men gruppene våre er ikke klare for dette. Så vi trekker oss ut av Crimson Council.» Og dere vil lære at den formen for forløsning faktisk er vakkert for dem, for oss, for alle. Men vi hadde rundt 1100 som gikk ut, så nå er Crimson Council litt mindre og mer effektivt, for nå kan vi virkelig fokusere.

Og forresten, ikke tenk som mennesker. Det var ingen vanskelige følelser. De visste at det var tid for det, og de visste at de menneskelige individene og gruppene som de jobbet med simpelthen ikke er klare. Simpelthen ikke. Simpelthen ikke, og det vil jeg nå forklare.

Imperativ 1 – Gå utover lineær tenking

Så, tre imperativer. Det første: det er tid for å gå utover lineær tenking, og det kommer til å være utfordrende. Når vi snakker om gud, eller vi snakker om skapelse eller evolusjonisme, så slutt å tenke i lineære uttrykk. Men andre ord, begynn å utforske alle mulige gjentakelser av alt mulig. Se ikke lenger på en vei som en vei som går fra punkt A til punkt F og er et visst antall kilometer lang. Det er den ikke. Det er den ikke. Den er det, men den er ikke bare det. Når vi snakker om evolusjon eller kreasjonisme, så ikke tenk på det som hvor det begynte eller hvordan det begynte, slik dere gjorde lineært. Det er allerede slik.

Utkommet, en kan si for planeten Jorden, er allerede gjort, og nå svømmer dere tilbake til skapelsen deres, dykker inn i den for å oppleve hvordan alt dette ble til. Hvordan utviklet ting seg? Eller kanskje bedre sagt, rullet seg ut. Hvordan skjedde dette underveis?

Dere forstår, vitenskapen tror egentlig på, vel, vitenskapelige metoder, og de tror at alt må bevises, og derfor vil de bare se det de tror, som en ateist som bare ser det de tror. De vil ikke se at vitenskapen er korrekt, men bare delvis korrekt. Det er så mange andre repetisjoner. Vi skal leke med repetisjoner på noen av Shoudene våre som eksempler for å vise dere. Men alt dette med evolusjon og kreasjonisme er allerede skapt. Det var ingen agenda eller ingen kraft fra skapelse inn i dette. Det var ikke noe forutbestemt utkomme eller skjebne, men det var allerede gjort.

I det øyeblikk skaperen skaper uten agenda, uten notat, bare sier; «Boom! Kreativ energi, wow!» er det allerede gjort, ferdig, fullført, og nå er det bare for skaperen å gå tilbake og svømme i skapelsen sin, føle den, oppleve den, være i den. Og dere behøver ikke å gå inn i hvert eneste av opplevelsene deres, men noen av dere gjør det, og noen av dere gjør det ikke. Men dere forstår at hele dette konseptet for evolusjon fra å gå tilbake rundt 3,5 milliarder år til den gang den første enkle cellen ble til. Hvordan ble den til? De svarer ikke på det spørsmålet, Tre-og-en-halv milliard år. Det er lenge for at evolusjonen skal gå fra en enkelt celle til det dere er i dag. Jeg mener, jeg ville blitt ganske deprimert hvis jeg trodde at det virkelig var … (litt latter). Tre-og-en-halv milliarder år? Jeg mener, hvor mange flere millioner av år må vi vente på en forbedring her omkring?

Poenget er at det er tid for å slutte å tenke lineært, og jeg vil utfordre dere hvert et steg på veien, på hver eneste workshop, hver eneste Shoud samling til å se på alle perspektiver. Ikke bare lineært. Det er allerede skapt. Dere vet, jeg sier at dere allerede er opplyst. Dere liker å høre det, dere tror det ikke. Dere sier; «Jada, ok. Det var – åhh – gledelig, men jeg jobber fremdeles med det.» Nei, det gjør du ikke. Hold nå opp med det. Det er en masse menneskelig lineært drittprat. Hold opp med det nå. Og så sier dere; «Ok, men, ok, jeg går med på det. Jeg slutter med det, men så må jeg oppleve det før jeg virkelig tror på det.» Vel, så la deg selv oppleve det da. Dykk inn i opplysthet. Slutt å plassere det foran deg. Slutt å jobbe med det. Slapp av inn i det. Vær det. Og det vil være en del av deg som vil si; «Vel, det er uekte, og jeg har ikke fortjent det, og jeg har ingen fremgang. Nei, hold opp med det. Hold opp å tenke lineært om alt mulig, enten det er skapelse eller til og med det at sola står opp om morgenen. De sier at sola står opp i øst? Ok, det er et nivå og lag av alt dette.

Det dere kommer til å oppleve, alle vi sammen, i disse kommende dagene, ukene, årene, vi kommer til å oppleve en oppdeling av en enkelt Jord. Vel, jeg snakker ikke om en oppdeling som om Jorden knekker i biter. Det åpner opp for mange forskjellige lag og nivået. Det kommer til å bli skikkelig forvirrende for de som skal inkarnere, for noen ganger kommer de til å si» Hvor er Jorden? Hvor er tuben som fører ned igjen til Jorden? Hvilken …» Og nå kommer det til å være en masse tuber for mange forskjellige Jorder. Alt forandrer seg akkurat nå.

Og så er spørsmålet som mange av dere har «Ok, vel, hvilken tube tar jeg? Etter at jeg drar i dette livet, hvilken tube tar jeg?» Ikke tenk lineært. Først og fremst, ta hvilken som helst, og alle som du vil. Hvilken som helst og alle. Dere er ikke begrenset, og forstå at dere ikke går fremover. Dere setter ikke opp farta. Dere går faktisk bare tilbake i tid. Dere gjør Merlin-greiene. Dere opplever hvordan det var å ha en inkarnasjon. Det er det hele.

Det er punkt nummer en, og jeg vil gjerne ha disse oppskrevet og plassert et eller annet sted der dere kan bli minnet om det og se dem. Det er tid for å gå utover lineær tenking, og jeg skal utfordre dere på dette. Ikke det at denne tenkingen er feil, den er bare et element.

Bare trekk pusten dypt en liten stund og forestill dere å komme ut av ensidighet – jeg må le av begrepet, men – lineær ensidig, lineær lokal. Vel, det kommer til tider til å føles som om dere går ut av sinnet. Dere har et komfortnivå, et visst nivå av klarhet og tenking og oppfattelse, og for mange folk starter et komfortnivå med en tro på gud som holder alt sammen, og går hele veien ned til sola kommer opp i øst. Alt det kommer til å forandre seg for oss. Det var derfor noen forlot Crimson Council, fordi gruppene deres som de jobber med simpelthen ikke var klare for det. Det ville underminere dem. Det ville kaste dem veldig ut av lage. Det ville føre til stor mental ustabilitet, men vi er klare for det. Det er nummer en.

Imperativ 2 – gå utover prosessering

Nummer to i tingene for å gå fremover, nummer to, og det som førte til at en masse av englevesene i Crimson Council forlot. Og de har formet sin egen gruppe, på en måte som et mindre Crimson Council, på en måte Pink (Rosa) Council (latter), dere vet, Falmet Rødt Råd.

Nummer to, og jeg kan ikke understreke viktigheten av dette nok når det gjelder dere selv. Til syvende og sist bryr jeg meg ikke, men for dere. Og dere kommer til å nikke med hodene om en liten stund, og så må jeg hele året gjennom sparke dere bak (noen sier «å, nei»). Jo, det er sant.

Denne er tøff. Gå utover prosessering, emosjonell prosessering. Det er ikke rom for emosjonell prosessering i det vi skal gjøre sammen. «Åh! Jeg ble slått som barn.» Bra! (Litt latter). Du lot meg ikke gjøre meg ferdig (Adamus ler). «Jeg bare svømte i opplevelsen min.»

Kom over det. Aldri mer. Jeg måtte gjøre en hel Masters Life. Jeg måtte avbryte en perfekt god flyt som jeg hadde i Masters Life serien vår. Den neste skulle ha vært Skapelse i Masters Life. Masters Life 5 – Ahmyo det gode livet. Masters Life 6 – Skapelse. Jeg måtte stoppe opp og si; vent litt her. Vi kan ikke gå videre, for de holder fremdeles fast ved de emosjonelle sårene sine. De sier fremdeles; «Å, stakkars lille baby, Indre barn.» (Adamus ler). Det er ikke rom for dette! For når du er så avhengig av sårene dine – og jeg mener det, understrek dette kjære Gail – når du er så avhengig av sårene dine, kommer du til å løpe i ring. Og dette såret vil fortsette å bygge seg opp. Dette såret vil utvikle seg.

Lytt til dette. Såret vil utvikle sin egen ånd, sitt eget liv, sin egen identitet, sin egen bevissthet. Du kommer til å drømme om det. Du kommer til å leve det ut i andre dimensjoner, og du kommer til å bære rundt på det her. Det kommer til å ha bevissthet. Jada, det får deg til … (han vifter seg selv av, som om det er skummelt). Jada, eller spyttet jeg på dere? (Litt latter).

Dere må komme over det. Hvordan gjør dere det? Dere kommer bare over det. Dere behandler det ikke. Noen sa; «Vel, jeg må gå til en behandler.» Nei! (Mer latter). «Du får terapi.» Nei! Ikke mer terapi. Nei. Ikke mer terapi. Det er skittprat. (Linda gisper). Det er det. Det tjener mennesker – halv-oppvåknende, noen ganger ubevisste mennesker. De føler i hvert fall at noen lytter, og det er veldig viktig for dem, at noen hører om traumene deres. Men til slutt kommer til det punktet da det ikke tjener en. Og til egen-terapi – jeg antar at det er et ord, egen-terapi – glem det. Det får deg til å gå i sirkel. Det gir troverdighet til akkurat det du prøver å forløse. Det gir ånd, det bringer til liv. Akkurat som denne talerstolen har en bevissthet, vil også dette såret ha det, og dette såret er ikke en gang virkelig i utgangspunktet. Dere husker bare en del av en opplevelse, ikke alt. Dere ser bare et lag og nivå. Kom over prosesseringen, alle dere. Voks opp! (Litt latter). Åh! Jeg elsker dette! (Mer latter). Ah!

Ja, jeg mener, voks opp spirituelt. Moden spiritualitet. Forstå at det er en besettelse. Det er en avhengighet. Det er en emosjonell avhengighet som du leker med. Du leker med gammel energi, og det tynger deg ned. Og dere fortsetter å si; «Å, Adamus, jeg ble slått som barn, og jeg har ingen overflod.» Så kom deg derfra! Vi har ikke rom for det. Akkurat som vi måtte la 1100 englevesener – ganske store navn! – Vi måtte la dem gå, for gruppene deres ville fremdeles prosessere (behandle). De prøvde å forhandle. De prøvde å si; «Vel, la oss prosessere litt, kanskje mindre prosessering. Kanskje vi skal gi opp krystall-terapi, og vi skal gå til vann- og senneps-terapi.» (Litt latter). Det er ikke rom for det her! Og jeg er seriøs. Hvis du fremdeles prosesserer og bare ikke kan gi slipp på det, får du adjø-adjø. Gå til den Rosa Sirkelen.

LINDA: (sukker). Åh.

ADAMUS: Hva?

LINDA: Pink Circle (Rosa Sirkel)?

ADAMUS: Vel, det er ikke like strålende som Crimson Circle. Det er falmet. Det utvikler seg til å bli en Crimson Circle.

Prosessering er passende opp til et punkt, til et punkt. Men så er det selv- … -ikke selv-forbedrende, det er selv-gjentagende, og det vil vokse og vokse og vokse, og det vil bli til kreft. Punktum. Det vil bli til kreft. Det vil enten oppstå i magen, i lungene, i sinnet. Og for Shaumbra mest sannsynlig i magen enn noe annet sted.

Kom over det. Det skjedde. Det var en del av en opplevelse. Vi har simpelthen ikke rom for prosessering dit vi skal. Og dere sier; «Vel, hvordan kommer jeg over det? Jeg har disse spøkelsene og minnene, og jeg bare …» Du trekker pusten dypt og sier; «Jeg er her. Her, ikke der. Jeg Er Her!» Og du tenker ikke på det, og slåss ikke med det heller. Du slåss ikke lenger med de demonene. Du slåss ikke med «Åh! Stakkars meg.» og «Jeg har ingen overflod.» Ingenting av det. Vi har ikke rom for det. Dere kommer til å oppdage at det gjør ti ganger mer vondt dit vi skal enn det gjør nå. Når dere begynner å gå inn i multi-lag, ikkelineære lag av virkelighet, og vi begynner å gå tilbake gjennom evolusjon i stedet for fremover til den, gjør Merlin- effekten, kommer det virkelig til å gjøre vondt hvis du drar med deg en masse dritt. Disse små indre-barn monstrene komme til å bli til store demoner i det. For, dere forstår, vi skal til et sted der dere begynner å forstå virkelig skapelse og virkelig energi, og de kommer til å suge til seg den energien. De kommer til å vokse på den energien.

Vi vil være rene når vi går dit vi går. Vi vil ikke dra med oss små suttekluter dit vi skal (litt latter). Så det er det andre av imperativene. Dette førte til en stor sprekke i Crimson Council. Det er nummer to – utover prosessering. Kom over det, jeg mener det. Hvorfor holde fast ved det uansett?

Og prosessering omfatter alle ting som det fysiske vesenet, bekymring, besettelse når det gjelder kroppen. Alt som skjer med deg akkurat nå – kropp, sinn, opplevelse, alt – handler om Realisering, alt handler om opplysthet. Så slutt å være besatt av kroppen. Den forandrer seg. Det må den. Slutt å være besatt av tankene dine – gjør du det riktig, gjør du det galt. Du må komme over det. Og det er bare du som kan gjøre det. Det er bare du som kan si; «Ikke mer. Aldri mer.»

Vi filmet nylig dette, skapte – vi. Alle vi – skapte «Masters Life 6 – Aldri Mer.» Husk, det var meningen at det skulle ha vært Skapelse, men vi måtte utsette det fordi det var noen av dere som fremdeles var besatt. Bare trekke en linje! Aldri mer! Det er det hele. Ikke tenk på det. Ikke vær besatt av det. Ikke nær deg på energi fra det heller. Aldri mer. Ok? Er du ikke lei av det? (Noen sier «jo»). Det er jeg også. Fint.

Og neste. Neste. La oss trekke pusten godt og dypt på denne. Å, jøss. Vi går i gang. Dette blir en merabh. Nå får dere merabhen deres, den lille desserten. Nei, det er faktisk en enormt stor dessert.

La oss få merabh-musikk og merabh-lys. Jeg ville spare nummer tre til en merabh, veldig passende. Har dere der moro? (Publikum roper «Ja»). Fint, fint, fint. (Adamus ler).

(Musikken begynner)

Tilbakeblikk på Imperativer 1&2

Og husk de to tingene jeg har snakket om så langt; la oss gå utover lineær tenking. Det er så kjedelig. Det er så kjedelig, prøve å finne ut av livet og gud og evolusjon og hvordan ting fungerer. Dere kommer aldri til å finne svaret. Akkurat som de som fortsetter å gå tilbake til de molekylære strukturene og det der. De kommer alltid til å finne mer. De kommer aldri til å finne det de virkelig ser etter – hvordan alt dette ble til. De kommer ikke til å finne det. Men vi tar en helt annen tilnærming. Vi går bort fra lineær tenking.

Husk da jeg sa; «Du beveger deg ikke gjennom tid og rom. Du beveger deg ikke gjennom tid og rom, det beveger seg gjennom deg.» Gå og si det til en fysiker, og de vil argumentere, og de vil fortelle deg at du er et eller annet fnugg. Men de kommer til å finne det ut, sannsynligvis i deres levetid. Det vil være en fantastisk fysiker som kommer frem med teorien, på en måte som da Einstein kom ut med noe av dette, og så vil de bruke generasjoner på å prøve å bevis det eller motbevise det.

Men det var å gå utover lineær tenking. Tid og rom beveger seg gjennom deg. Det er det samme med skapelse. Det har allerede skjedd. Det var ingen agenda. Det var intet manus. Det var som om skaperen trakk en enormt stor pust av glede og forløste, og brødet kom ut av ovnen – varmt, velsmakende brød – og skaperen sier; «Hva skjedde? Jeg ser brødet. Jeg lukter brødet. Jeg spiser brødet. Hvordan dukket det opp? La meg gå inn og finne det ut.» Og så dukket skaperen inn i brødet og dro tilbake til ingrediensene, forberedelsen, oppvarmingen av ovnen, fortsatte å gå tilbake og tilbake til skaperen til slutt kom frem fra svømmingen i skapelsen sin og sa; «Vel, jeg fatter det. Ikke bare skapte jeg det, men jeg opplevde hvordan det var å gjøre det.» Brødet kom ut av ovnen først.

Mine kjære venner, i tillegg til å gå bort fra lineær tenking - og dette kommer til å bli moro. Dere kommer til å synes at det er fascinerende. Til tider forvirrende, men fascinerende – men ikke mer prosessering, Det er bare ikke passende. Det er slitsomt. Det er energi-konsummerende. Prosessering fører til at dette lille, indre barnet, eller dette ekle lille tidligere livet, eller det aspektet bokstavelig talt stjeler energi fra deg. Det er en avhengig vampyr.

Aldri mer. Det har ingen kontroll over deg eller noe som helst, men du tillater det å være dere fordi det gir deg en viss glede, og det lar deg være offer. Og en skaper kan ikke være et offer. Skaperen er skaper. Det er det.

Imperativ 3 – Gå utover frykten for det menneskelige selvet

Punkt nummer tre, med en liten økning i musikken for å øke den teatralske effekten. Punkt nummer tre, La oss bare trekke pusten godt og dypt og føle inn i det.

(Pause)

Slutt å frykte det menneskelige selvet.

Musikk! Effekt! Dype ord, fulgt av symfonisk effekt fra musikken (litt latter, og nå blir musikken litt høyere). La oss prøve igjen, dere kan kutte ut den andre delen fra videoen.

Ok, Musikken er lett og lav. Jeg sier som det neste punktet; slutt å frykte det menneskelige selvet. (Adamus gestikulerer om at musikken skal øke igjen, men det gjør den ikke, litt latter). Ikke klar for Hollywood, men ikke verst. Ikke verst.

Slutt å frykte det menneskelige selvet. Der er en masse frykt.

Alt dette kom frem sist tirsdag og onsdag i Crimson Council. Vi hadde lange samtaler, og vi snakket om mennesker. Dette høres på en måte ut som kino-musikk. Jada. Jada. På en måte, ja.

Vi hadde lange samtaler om mennesker, og en av de tingene vi virkelig observerte, var klar over, var at de frykter seg selv. Og det er noen som vil fortsette å frykte seg selv en stund, og det er derfor så mange av engle-vesnene forlot Crimson Council. For å være hos de menneskene som fremdeles frykter og prosesserer og tenker smått, faktisk ære dem, vite at, vel, de liker simpelthen å gjøre det. Det er der de vil være. Men resten av oss går fremover og bakover.

Det er en masse frykt der for det menneskelige selvet - og det er tid for å slutte å frykte det – frykte kroppen, sykdom, døden, verk og smerter. Denne frykten vil alene føre til disse tingene. Det vil føre til at smerten blir enda mer smertefull, og aldringen mer aldrende.

Dere har en masse frykt for deres egne tanker. Mange av dere går virkelig inn i tanke-kontroll, mentale begrensning av deres eget sinn, lar ikke visse tanker komme gjennom.

For ti år siden kunne ikke de fleste av dere hatt tanker om, eller latt tanker om at det ikke er forskjell mellom lys og mørke komme gjennom. Dere måtte skille det ad, og sa; «Lyset er bra, mørket er dårlig.» Dere måtte holde det ute, blokkere ute mørke tanker. Det er Satan, dårlig energi. «Hvis jeg tenker mørkt, vil jeg skape mørkt.» Heh. Det betyr bare at du egentlig ikke forstår skapelse enda.

Denne Loven om Tiltrekning er interessant, men veldig mental. De lærer folk at en får det en tenker. Det er skittprat. Det er ikke slik i det hele tatt. Og dere har alle prøvd det. Det fungerer ikke. Det fungerer en stund helt med det samme, men så forsvinner det, for det er ikke ekte skapelse. Det er simpelthen manipulering av energier, og det er en enorm forskjell.

Vi skal gå inn i sann skapelse der det ikke er noe makt. Det er ingen kraft. Det er ingen agenda. Det er ikke noe forutbestemt utkomme. Det er bare skapelse.

Men det er en masse frykt for mennesket, hva som er det neste mennesket vil gjøre. Hver og en av dere har en underliggende frykt for deres egen makt. Dere har brukt den og misbrukt den tidligere. Dere har kappet av hoder og føtter og hender. Dere ha skadet andre. Dere har utrolig mye frykt for mennesket, men likevel identifiserer dere dere med det, men kroppen og tankene og sinnet. Det er ingen måte å leve på.

Lev i frykt for akkurat det du er? Leve i frykt for om du vil få suksess? Om du vil være en god partner? Vil du komme til å klare det, hvordan nå enn ‘klare det’ er for noe? Leve i frykt. Noen av dere frykter drømmene deres om natta, lurer på hvor de tankene kom fra. Noen ganger frykter dere til og med å sove om natta.

Det er tid for å slutte å frykte mennesket.

Det er også tid for å slutte å frykte andre mennesker. Jeg vet at det er en utrolig følelse av å ikke være trygg sammen med andre mennesker, i verden slik den er. Men dere forstår, det er bare et fryktfullt menneske – noen som frykter seg selv, som frykter andre mennesker. Det er bare de som er redde for sin egen kropp som kan frykte skade fra et annet menneske, fysisk skade. Det er bare den som frykter det de kan gjøre mot andre emosjonelt, og de vil også frykte hva som kan skje med dem fysisk, emosjonelt fra andre.

Det er som en hund som løper etter halen sin. Den kommer aldri til å fange den, noe som betyr at det er en gjentagende syklus av frykt, og det fører til mer frykt. Frykt for deg selv som menneske, fører til frykt for andre mennesker.

Dette kommer til å være det tøffeste av alt. Jeg sparte det til slutt, til merabhen.

Vi kommer til å gå – vi må gå – utover frykten for mennesket, og det kommer til å bli tøft, for dere gjør det fra inne i mennesket.

Og mennesket er faktisk i sin frykt for seg selv og andre mennesker, i sin egen følelse av utrygghet, kan nesten ikke gjøre det. Det er bare en og en halv, greit, to ting som jeg vet om. Det viktigste er Tillate.

Tillate, kjære menneske, betyr å komme deg ut av veien for deg selv. Kjære menneske, åpne dørene og vinduene. Lås dem opp, og tillat Mesteren inn. Ikke bare litt, ikke bare en fot i døren, ikke bare en bris i vinduet, men tillat. Og det kommer til å bli tøft.

Vi har snakket en masse om Tillate, men det er fremdeles utrolig mye motstand. For noen av dere har Tillate blitt et mentalt konsept i stedet for det å åpne dørene og vinduene, på grunn av den menneskelige frykten, frykten for hva som kan komme. «Hva er Mesteren? Er Mesteren bare supermenneske?»

Punkt nummer tre, og kanskje det aller viktigste; Gå utover frykten for mennesket. Det omfatter å gi slipp på frykten for døden, frykten for smerte, alt det der. Det er så mye som er opphengt i frykten for å være menneske, og vi kan simpelthen, simpelthen ikke dra dit vi skal og ha denne frykten for mennesket. Dere faller på knær og albuer før vi i det hele tatt kommer oss ut av banen.

Det er faktisk ingenting å frykte. Dere vil forstå at mennesket faktisk aldri har gjort noe galt. Aldri, aldri, aldri. Og ikke kom med det filosofiske; «Vel, hva om jeg går ut og myrder noen?» Det gjør du ikke. Hvis ikke ville jeg ikke ha sittet her og sagt dette til deg.

Slutt å frykte fortiden, for den er egentlig ikke slik du tror.

Slutt å frykte din egen, det en kan kalle makt. Det er din egen bevissthet.

Frykte ting som prestasjoner, det å ha det eller ikke ha det. Overflod, alt dette.

Hvordan kommer du over alt dette? Det er en akkumulering av frykt som holder deg tilbake. Du går inn i Tillate. Du forstår, nå kommer Mesteren med all visdommen, og Mesteren har det på en gyllen tallerken, bringer det til deg. Men hvis du er i frykt, vil du ikke akseptere det. Og Mesteren kommer med visdommen fra alle de menneskelige livene.

Men hvis du er redd for å stå opp om morgenen, hvis du er redd for at det brødet du spiser kanskje er tilsatt kjemikalier og sykdom, og vannet du drikker kanskje er infisert av små kryp, er redd for alt mulig, kommer du ikke til å forstå denne gaven av visdom. Du kommer til å være redd for den også. Du kommer til å tro at den er dyrket i kjemikalier, og at det ikke er bra for deg.

Å, frykten, den er nesten morsom. Den er besettende. Besettende.

Spis frittgående kylling hvis den smaker bedre. Men ikke gjør det fordi du spiser det bare fordi du er redd for kjemikalier. Jeg er seriøs. Det er besettende. Det er fryktfullt. Hvis du liker smaken, flott. Men slutt med besettelsen og frykten. Du er en Mester, ikke en pyse.

Ja, jeg vil si at av alt det vi har snakket om i dag, vil det å gå utover frykten for å være menneske til å være det tøffeste. Det kommer til å stoppe deg, akkurat når du virkelig føler at du åpner opp og ekspanderer. Du vet, når du føler denne skaper-energien, slipper du bare ut dette utbruddet av bevissthet, sjelens latter. Og ikke prøv å bestemme hvordan det skal bli.

Dere vet, det er den virkelig gleden ved skapelse. Du trekker bare pusten dypt og skaper - «Jeg har ingen ide om hva jeg skaper, hvordan dette vil ende opp. Å, skitt! Et univers! Men planeten og stjerner og mennesker! Ah! Vel, det var moro.» Det er den virkelige gleden ved skapelse, og så bare la det være.

Folk snakker om skapelser, om at de må se ut på en viss måte, og det er motsetningen til skapelse. Det er bare å ta Gammel Energi elementer og omarrangere dem og tro at en har skapt noe. Det er det ikke.

Sann skapelse – «Hahhh!» - bare som det. «Jeg vet ikke hva som vil skje med dette, denne lidenskapen som jeg nettopp forløste, men det vil skje. Det vil bli, og så skal jeg ta meg en fin svømmetur i det og se hvordan det ble til.»

Så, tilbake til poenget. Det er tid for å gå utover frykten for mennesket. Mennesket er, vel, det er på en måte en tegneseriefigur – på en måte – litt morsomt, merkelig, begrenset, sært.

Bare ta Mesterens perspektiv en liten stund, bare følg med mennesket. Mesteren dømmer aldri, er aldri nedlatende, men sier; «Dette er virkelig ganske sært. Mennesker gjør de merkeligste ting.»

Mesteren frykter ikke mennesket. Mesteren venter på at mennesker skal komme over hans eller hennes frykt for seg selv. Dit vi skal, duger frykten for mennesket simpelthen ikke.

La oss trekk pusten dypt en liten stund, og la oss ta alt det vi har snakket om i dag og bringe det sammen.

Vi har gått fra Gud, skapelse. Vi har snakket om at Crimson Council har hatt et stort oppbrudd. Puff! Og så hvor vi skal videre.

Før vi avslutter, ber jeg deg om å bruke en liten stund til å føle skjønnheten i sann skapelse, men ut fra det ståsted at du aldri ble skapt.

Trekk pusten godt og dypt inn i sann skapelse. Det er ikke mentalt. Det er ingen makt eller kraft bak det.

(Pause)

Det kom bare fra deg. Det kom bare fra deg.

(Pause)

Det er ingen byrde. Det er ingen vekt. Det er ikke en gang noe ansvar. Det er skjønnheten ved sann skapelse.

(Pause)

Så det er tid for å komme over frykten for mennesket, frykte hva mennesket vil gjøre, frykte kroppen, frykte tankene, frykte fremtiden, frykte andre mennesker. Det er tid for å bare droppe det.

La oss trekke pusten godt og dypt på denne første Shouden i året 2018.

La oss trekke pusten dypt for alt som allerede er kommet, og nå går vi bare tilbake og finner ut hvordan det var å skape det.

(Musikken slutter)

God, dyp pust kjære Shaumbra, når vi nå avslutter denne samlingen.

Ah. Noen av dere tenker allerede for mye. Bare trekk pusten dypt og tillat, og huske at alt er vel i hele skapelsen.

Takk kjære Shaumbra. Takk for i dag (applaus).

 

 

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon