CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Wings Serien
SHOUD 4 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle

9 desember 2017
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene (applaus). Takk.

For en glede å være her sammen med dere på slutten av året deres. Faktisk så skal vi ha en stor feiring og middag i Klubben for Oppstegne Mestere i kveld – på en måte slik dere skal ha her i Mesterklubben. Vår er Klubben for Oppstegne Mestere (litt latter), men vi skal ha en stor feiring. Vi skal feire at dere kom dere gjennom året (latter, bifall og applaus). Det er sant. Det er en enorm prestasjon når en ser på hvor utfordrende ting er nå – og det er mye av dette jeg skal snakke om i dag – men det faktum at dere greide dere gjennom året med alt strevet. Den forbannede tvilen deres.

Skulle dere ikke ønske at dere hadde en anti-tvil pille? Vel, det har dere, men ikke ta den (litt latter). Noe dere kunne ta som var naturlig, trygt og effektivt? Dere kunne bare ta denne pillen og forløse all tvilen? For det er egentlig det som holder dere mest tilbake, denne selvtvilen.

Hvis dere ikke hadde den, hvis dere ikke bekymret dere for hva andre folk tenkte – og jeg vet at dere alle sier; «Vel, jeg bryr meg egentlig ikke om hva andre tenker», men som medfølende vesener gjør dere faktisk det, mye mer enn dere burde – hvis dere ikke bekymret dere for å miste alt, bli kvitt tvilen, men så kanskje miste alt, men det har dere allerede gjort (litt latter). Hvis dere ikke … vi kan le av det (mer latter). Hvis dere ikke bekymret dere så mye for å gå fra forstanden, jeg mener, virkelig miste grepet. Dere har sett folk som har havnet på institusjon, som sikler over hele seg, er bundet på hender og føtter – det høres vel ikke så ille ut, gjør det vel (latter) – uten sine mentale evner. Hvis dere ikke bekymret dere for det, og dere ikke bekymret dere for å opphøre å eksistere, jeg mener, som om alt stopper opp, hvis dere ikke bekymret dere for å kjede dere så fryktelig i den menneskelige oppfattelsen av det dere tror skjer i opplysthet – «Alt fungerer. Hva skal jeg bruke dagene til?» Hint: OG det. Skap litt drama bare for å holde dere i de menneskelige tingene.

Men hvis dere ikke hadde all denne tvilen, forestill dere hvor enkelt det hadde vært, hvor morsomt dere ville hatt det, dere ville ikke hatt denne ensformigheten hver dag, denne formen for mental, emosjonell ensformighet som trykker dere ned, dere tenker på alt mulig. Forestill dere at dere hadde denne anti-tvil pillen, og dere bare tok den og dere tvilte ikke på hva dere skulle gjøre, dere bare gjorde det. Dere brydde dere ikke om utkommet. Dere brydde dere ikke om det ble vellykket eller ikke, for dere visste at det var en veldig, veldig menneskelig bedømmelse av ting. Hvis dere ikke tvilte, og alt simpelthen var en opplevelse i glede, og det er det hele, dere brydde dere ikke om hva andre folk tenkte, om dere vant eller tapte. Dere visste at dere aldri ville opphøre å eksistere. Forestill dere hvor befriende, hvor frigjørende det ville være for dere alle.

Så jeg ser på det på slutten av året, og jeg sier; «Dere klarte det. Det var et ganske godt år.» Det var noen utfordringer underveis, vel, en masse utfordringer underveis. Dere går gjennom en veldig, veldig interessant form for – de siste par månedene, veldig, veldig interessante. Jeg skal forklare litt om det ettersom vi går inn i dagens Shoud – men dere kom dere gjennom året. Dere er her, så vi har en feiring i Klubben for Oppstegne Mestere i kveld. Den ligner litt på deres, bortsett fra at vi har bedre mat og bedre vin (latter) og generelt sett bedre selskap.

LINDA: Ohh! (Publikum sier “Ohh!”).

ADAMUS: La meg forklare hvorfor. Gjett hvem som er kveldens æresgjest?

LINDA: Jesus.

ADAMUS: Jesus. Javisst!

LINDA: Ohh! Whoa!!

ADAMUS: Javisst. Skjønner dere? (Linda godter seg og viser genseren sin med en dansende Jesus). Så absolutt.

Vel. Jesus – vær så snill: Yeshua – Yeshua er ikke et sjelevesen. Det er en kollektiv energi, deres og mange andre folk på planeten sin kollektive energi. Men Yeshua er ikke et sjelevesen slik dere er. Det er på en måte en sammensetning som dere la litt i, og kom ut med dette som kalles Jesus. Så Jesus kommer i kveld, er på en måte festens æresgjest, og vi skal fortelle Jesus vitser (litt latter). Jada. Og vi skal fortelle Jesus historier. Vi skal le mye av denne misforståelsen om hvem Yeshua egentlig var, hvem Maria var, og hvem Maria Magdalena var. Det er så mange misforståelser om ham som folk fremdeles holder veldig fast ved, for de liker å holde fast ved lidelse. De liker å holde fast ved alle disse gamle historiene om å bli hengt på korset og bli forfulgt og pisket og alt annet.

Det er på et vis en menneskelig bevissthet som fremdeles er veldig gjennomgående på planeten, på linje med tvilen, men det er tid for å gi slipp på alt dette. Det er tid for å sette Jesus fri. Som Tobias sa for flere år siden; «Ta Jesus ned fra korset.» Kan dere forestille dere … (bare Linda applauderer). Takk for golf-applausen her. Ta Jesus ned fra korset.

Hvis dere kan forestille dere at alle kirkene rundt om i verden som har Yeshua utstilt på korset ville sette ham fri, ville ta ham ned. I stedet for den lidende Jesus ha – vel, vis skjorta di er du snill (Linda viser genseren sin med bilde av Jesus i dansepositur med yogabukse på) – den feirende Jesus! Den dansende Jesus! Yoga-Jesus (Adamus ler, noen sier «den kule Jesus»). Ja, den kule Jesus. Jada.

Så hvis vi bare kunne – jeg kommer tilbake til poenget – hvis vi bare kunne ta en pille og gi slipp på denne tvilen, for jeg følger med dere, og jeg ser hva dere går gjennom, og jeg ser alt det arbeidet sinnet holder på med. Ugh! Det er som om dere har disse girene i hodene og de er skikkelig rustne og gamle, men dere prøver fremdeles å bruke dem. Jeg skal snakke mye mer om dette i ProGnost som kommer neste måned, men sinnet er på slutten – ikke bare for dere, men for menneskeheten – og det mener jeg bokstavelig. Dette er sinnets siste æra, og jeg skal forklare det veldig detaljert, til det kjedsommelige, kjedelig og alt annet. Jeg hørte det. Jeg hørte det (litt latter). Og alt annet om …

LINDA: Vi elsker deg. Hva er det du sier?

ADAMUS: … hvorfor dette er den siste æraen – enda så kjedelig som forelesningen kommer til å bli, ikke – til sinnet.

LINDA: Hvorfor så du på meg?

ADAMUS: Fordi jeg tidligere hørte kommentarene om at den opprinnelige ProGnost var litt kjedelig, du sa det (litt latter).

LINDA: Vel, den første var det.

ADAMUS: Ja, ja. Så …

LINDA: Beklager.

ADAMUS: … med det … (litt mer latter).

LINDA: Sannhet er sannhet.

ADAMUS: Når vi nå begynner dagen; spørsmål. Vi skal ha en del spørsmål i dag, så dagens spørsmål, Linda med mikrofonen.

LINDA: Åh, med glede.

ADAMUS: Jeg elsker å stille spørsmål, for da kommer visdommen deres frem. Da vi begynte med dette, til å begynne med, da jeg kom inn etter Tobias, var det på en måte utfordrende med spørsmålene (Linda gisper). De var kjedelig (Adamus og publikum humrer). De var – jeg skal bare, jeg sier det rett ut – det var lett-vekter svar. Det var overfladiske svar. Det var på en måte forventede svar. Det var ikke så mye dybde.

Nå går vi inn i ting, og svarene – svarene deres, har så mye mer dybde og energi. Det er innsikt og visdom. Så mens jeg kjedet meg når det var spørsmål og svar, liker jeg faktisk å gjøre det nå, for dere deler med alle. Med de som er her, de som er online, og mer enn noe annet, de som kommer etter dere.

Vi tar opp en historie om det å gå fra opplysthet og inn i legemliggjort mesterskap. Alle vi, alle dere, skaper den historien. Dette er arkiver, ikke bare når det gjelder opptakene og ordene og alt annet som kommer ut av det, men en energetisk vei for de neste som kommer, som leser dette om ti år fra nå, tjue år, hundre år, tusen år – som leser dette eller ser på det og lærer å le i en tid da det er veldig vanskelig å le, når dere går gjennom alt dette. De leser det, og de kan føle visdommen, men mer enn noe annet; det de kommer til å få energetisk, er den overgangen som dere har gått gjennom i disse syv årene eller så da vi har vært sammen, den visdommen som har sprunget ut. Mens noen av svarene på spørsmålene for en tid tilbake var ganske banale – ikke anale, banale (litt latter) – er de nå fulle av essens og av visdom.

Spørsmål 1 – Hva skjer på planeten?

Så med det, la oss skru opp lysene, og, jøss, i dag bør svarene deres være gode (mer latter). Vi tar opp dette.

Spørsmålet er – det første spørsmålet av flere som jeg vil stille i dag – det første spørsmålet er: hva er på nyhetene akkurat nå? Jeg snakker ikke om spesifikke overskrifter. Oversikt. Hva skjer på planeten? Hva er – dere vet, bortsett fra Donald Trump og atomkriger, dere vet, slike trivielle ting – hva er essensen? Hva er det egentlig som skjer i nyhetene? Og jeg vil gjerne ha litt skikkelig visdom når det gjelder dette. Ikke gjenta en overskrift. Fortell meg hva som skjer på planeten akkurat nå.

Linda, første offer. Jeg mener, første visdom (litt latter, en liten pause mens Linda gir mikrofonen til noen som er motstrebende). Å, vi kunne lese energien i det (mer latter).

Vel, jeg er ikke synsk. Jeg er en Oppsteget Mester, men det jeg leste der – og jeg håper kamera fikk det med – det jeg leste der var; «Så i 15 år har jeg aldri fått kamera på meg. Nå skjer det to ganger på rad.» (Mer latter).

SHEA (kvinne): Det var akkurat det jeg tenkte.

ADAMUS: Tenkte akkurat det ja.

SHEA: Ja. Må jeg reise meg?

ADAMUS: Vær så god. Nei, du må ikke, men vi foretrekker det. Ja, du kan gjøre som du vil.

SHEA: Takk.

ADAMUS: Ja. Hva er på nyhetene? Hva er det liksom som skjer på planeten akkurat nå? Hvis du snakket til en gruppe studenter og de ikke hadde peiling og du prøvde å si; «Men her er det som skjer på planeten,» hva ville du si?

SHEA: Veldig, veldig mye. Det plager kroppen min å lytte til hele verden.

ADAMUS: Ja.

SHEA: Vi har Jerusalem, som Tobias er begeistret for.

ADAMUS: Faktisk ikke, men fortsett.

SHEA: Jeg følte at det var litt begeistring her.

ADAMUS: Ja.

SHEA: Jeg har snakket med folk …

ADAMUS: Hvis du er jøde og bor i Israel.

SHEA: Ja.

ADAMUS: Jada, jada, ja, ja.

SHEA: Men jeg har også snakket med …

ADAMUS: Vet du hva som vil skje med alt det der?

SHEA: Mm hmm.

ADAMUS: Ja, ja.

SHEA: Men jeg har snakket med folk rundt omkring som ikke vet hva problemet er, og de føler …

ADAMUS: Så hva skjer? Hva skjer? Hva mener du? Du ser utover verden, du sier; «Å, herregud. Dette er retningen vi går i. Dette er det som skjer.»

SHEA: Alt mulig.

ADAMUS: Alt mulig. Vær spesifikk om en ting.

SHEA: Sår helbredes, seksuelt.

ADAMUS: Ja, der har du det.

SHEA: Fullstendig forvirring hos menn. Fullstendig.

ADAMUS: Ja.

SHEA: De vet ikke en gang …

ADAMUS: Menn, er dere enige i det publikum? (En mann sier «ja, generelt sett»).

SHEA: Ja, nei.

ADAMUS: Generelt. Ja, ja.

SHEA: Generelt.

ADAMUS: Ok.

SHEA: Det er bare sinns-forvirrende.

ADAMUS: Ja, ok.

SHEA: Fullstendig forvirring.

ADAMUS: Fullstendig forvirring. Jada, jeg vil kalle det tap av identitet for individer og grupper.

SHEA: Ja.

ADAMUS: Og hva skjer når noen begynner å miste identiteten sin?

SHEA: Ohh …

ADAMUS: De prøver å gå tilbake og få tilbake det de hadde. Det er tryggere enn å gå til noe nytt.

SHEA: Riktig.

ADAMUS: Så det er en masse som skjer når det gjelder den maskuline/feminine energien, veldig mye, og men blir bokstavelig talt sparket i …

LINDA: Ahem!!

SHEA: Det er sant.

ADAMUS: … baken (litt latter).

SHEA: Det er sant.

ADAMUS: I baken. I baken, akkurat nå.

SHEA: Men de er også veldig forvirret over alt dette.

ADAMUS: Å, så absolutt. Det er det som sparker dem bak. De er ikke vant til denne forvirringen.

SHEA: Ja.

ADAMUS: De er vant til sin måte å gjøre ting på.

SHEA: Akkurat.

ADAMUS: Og det fungerer ikke lenger. De føler …

SHEA: Nei.

ADAMUS: … hva er det dere sier, kastrert?

SHEA: Ja.

ADAMUS: Menn? (Ingen respons fra publikum). Eh, ja, ja. Ok. Ja, ja. Ikke Shaumbra-menn. Jøss! Jeg snakker om andre menn. Så, kastrert – «Hva er min rolle? Hva er det meningen at jeg skal gjøre?»

SHEA: De er forvirret.

ADAMUS: De er veldig forvirret. Og hva skjer da?

SHEA: Å, nå har de begynt å angripe kvinnene.

ADAMUS: Det har de gjort lenge, men …

SHEA: Nei. Dette er på en annen måte. Det er som om de er veldig redde, vet ikke hva de skal gjøre.

ADAMUS: Ja. Jeg skal gi dere et lite hint om det. Kvinner er veldig åndelige, og de vet hvordan de skal bruke åndelige energier, ofte knyttet til seksuell energi, men de vet hvordan de skal bruke åndelig energi. Menn gjør ikke det. Jeg mener, ikke-Shaumbra menn gjør egentlig ikke det (litt latter). De vet ikke hvordan de skal utforske åndelig. De vet ikke hvordan de åndelig skal føle inn i hva som foregår. De har stengt ned noen av de emosjonelle kanalene, så nå er de fullstendig fortapt. Hvis de bare kunne ha fått igjen denne indre åndeligheten, noe som faktisk har forbindelse med det vi skal snakke om senere, men de plukker opp ting. Men de har tatt ned antennen, for å si det slik (Linda fniser), sin åndelige antenne for en tid tilbake. De er veldig fortapt. Fint.

SHEA: Jepp.

ADAMUS: Takk. Takk for visdommen din. Et par til. Hva er det som foregår i nyhetene! Hallo du vakre.

ELIZABETH: Hvordan har du det?

ADAMUS: Jeg har det ganske bra …

ELIZABETH: God jul (hun ler).

ADAMUS: … som alltid. Ja.

ELIZABETH: Min følelse var, før du startet denne samtalen, det var bare det du sa om at det er grupper som går tilbake, som holder fast ved fortiden for harde livet.

ADAMUS: Ja.

ELIZABETH: Og grupper som vil gå fremover og inn i fremtiden, og det er denne push-dra tingen som foregår og som er veldig åpenbar, og ikke bare i vårt samfunn, men faktisk i hele verden – hvis en føler med på det som foregår.

ADAMUS: Kan evolusjonen reverseres eller farta senkes? Vi har hele denne evolusjonen som pågår, ikke bare en biologisk evolusjon, men en evolusjon i hele nettverket – som betyr livet – som pågår. Kan farta senkes? Med andre ord; disse folkene som går tilbake til røttene, de som sier; «Datamaskiner er fryktelige,» de som ikke liker teknologi, de som tror vi burde skamme oss under guds øyne. Kan vi gå tilbake eller senke farta på evolusjonen?

ELIZABETH: Du vet, jeg føler ikke det. Jeg føler ikke at farta senkes generelt. Jeg vet at det kan det individuelt – hvor er bevisstheten din? Det er der du bor.

ADAMUS: Akkurat, men hva med planeten?

ELIZABETH: Så en er i fort …

ADAMUS: Hva med planeten?

ELIZABETH: Jeg føler ikke det.

ADAMUS: Ok.

ELIZABETH: At den kan senkes. Det bare utvikler seg blant folk, og …

ADAMUS: Hva skjer med gruppene og individene innenfor gruppene som virkelig prøver å være i røttene sine? Og jeg snakker ikke bare om å, du vet, kvitte seg med alle materielle ting og dra av sted og bo i en småby, men faktisk prøve å gå tilbake til landlige røtter, familie-røtter og alt dette andre. Hva skjer med dem ettersom evolusjonen fortsetter raskere enn noensinne? Hva skjer med disse folkene?

ELIZABETH: Vel, jeg håper at de – at noen av dem blir mer åpne.

ADAMUS: Ja.

ELIZABETH: Og noen klapper kanskje sammen (hun ler), for det er slik det er, og jeg vet ikke om du beskriver en generell bevissthet, en kollektiv bevissthet, eller en individuell bevissthet. Jeg tror det er forskjellen. Men individuelt er det valg i dette livet, og vi kan velge hvilken vei vi vil bevege oss.

ADAMUS: Folk flest har ikke peiling på hva et valg er. Det er sant. Det er sant. Vel, jeg skal si noe i dag, og utvide på noen av Shoudene som kommer når det gjelder valg, og det kommer til å virke som en motsigelse, men folk flest forstår egentlig ikke hva valg er. Valgene deres er omtrent like begrensede som fargen på sokkene i sokke-skuffen. Og det er det hele, eller hva de skal ha til middag. De forstår ikke livsvalg, sjelevalg, valg om å gå utover, og de ønsker heller ikke å forstå det. Så jeg vil si at … fortsett.

ELIZABETH: Ja, jeg lurer på om ditt synspunkt i noen tilfeller er at de på en måte er hypnotisert, på – ikke sant? – et sted der de bare blir værende i … gudene må vite hvor lenge. Jeg mener, det er en annen måte å si det på.

ADAMUS: Ja.

ELIZABETH: Bare vær i det, ikke søk.

ADAMUS: Men det er tilbake til det Shea sa tidligere. Det er en masse fortapte folk på planeten. Vel, de intervjuer ikke dem på nyhetene, du vet; «Hvorfor er du fortapt?» Men bare føl inn i at det er en slags global fortapt-følelse.

ELIZABETH: Ja.

ADAMUS: Ja. Og jeg skal gi dere enda et lite hint som jeg kanskje vil snakke om i ProGnost, men vi snakket tidligere om den Nye Jorden, og sa at den Nye Jorden og den Gamle Jorden ikke vil komme sammen. Det er en for stor avgrunn mellom de som er bevisste, de som vet hva et valg er, de som tillater integrasjonen av Mesteren og mennesket, det er så mange som forstår dette at det skapte en Ny Jord. Det er ikke det en vil tenke på som Nirvana, men det er et sted å dra til for å være sjelens kreative uttrykk, med en masse menneskelige egenskaper, men uten av en blir sittende fast i de menneskelige egenskapene.

Så har dere en hel gruppe på planeten her som fremdeles er i prosessen sin, i evolusjonen av Selvet, men det er ikke samsvarende med de som virkelig tillater sin sanne bevissthet. Så dere har en masse som fremdeles går gjennom sine menneskelige liv-etter-liv opplevelser.

Så har dere en gruppe som jeg ikke har snakket om enda, som holder veldig fast ved det gamle, ved fortiden, primært den gamle, maskuline energien, og dette omfatter mange kvinner. Mange kvinner som ikke vil ha ansvaret ved å være sidestilt med Adam. Mange av dem liker faktisk å ha på seg prærie-kjole og lage mat hele tiden og slike ting.

 

Akkurat nå skaper dette faktisk det jeg vil kalle for Under-Jorden, som så visst ikke er den Nye Jorden, og det er egentlig ikke denne klassiske Jorden, denne psykiske Jorden. Det skaper en helt ny virkelighet/dimensjon der de som virkelig holder fast ved fortiden og ikke vil gi slipp, ikke ønsker å gi slipp, og ønsker å fortsette å tro på en gud som er bedømmende og sint, som krever tilbedelse og alt det der. De vil dra dit, og det vil ikke være denne fysiske planeten, men det vil virke som det. Den vil ha mer tyngdekraft enn denne fysiske planeten, åndelig og bokstavelig tyngdekraft. Den vil ha flere regler og reguleringer, mer selvrettferdighet og være mye strengere. Det vil være som å gå fra en liberal kunst-skole til en veldig religiøs skole der en må gå til kirke hver dag, og det vil de. Det er ingen som får dem til å dra dit etter at de kommer til sitt neste liv. De vil ha det de kaller for enkelhet. De vil være underkastet gud. De vil tro på en høyere makt og en maskulin høyere makt, og de vil ikke forstå at Du Også Er Gud, og det er greit. Vi prøver ikke å forandre sinnene deres, og de ville heller ikke ha hørt på oss. De ville ha kalt oss Satan. Vi prøver ikke å gjøre noe som helst annet enn å fullstendig ære dem for den nye scenen ved det nye teateret i Under-Verdenen der de drar for å leke. Det er det hele. Det er det hele.

Så det skjer en masse på planeten akkurat nå. Vel, takk. Jeg ender opp med å snakke mest, ikke rart det er så mye visdom i dette (latter). Neste takk.

LINDA: Neste.

ADAMUS: Neste takk. Hva er på nyhetene? Hva er oversikten når det gjelder nyheter?

SCOTT: Ah, jeg ser bare, særlig, vel, Time snakket nettopp om det, Stillhets-bryterne. Folk som energetisk sa; «Det er nok, jeg er klar til å fortelle historien min.»

ADAMUS: Det kommer frem.

SCOTT: Og det bare kommer frem.

ADAMUS: Ja.

SCOTT: Og for mange av disse folkene har det vært begravd veldig lenge.

ADAMUS: Mm hmm.

SCOTT: Jeg mener, i 20 år eller mer kanskje, for noen av disse folkene.

ADAMUS: I flere liv.

SCOTT: Flere liv ja.

ADAMUS: Liv med misbruk.

SCOTT: Så, ja. De bare sier …

ADAMUS: Så alt dette bryter løs akkurat nå, og det er veldig interessant å følge med fra Englenes Topp. Dere vet, tre tilbake, komme seg ut av veien. Det er veldig interessant å følge med. Stillhets-bryterne, jeg liker det uttrykket. Disse folkene kommer frem med nesten pinlige ting, og folk gjør narr og bedømmer og alt annet. Men det rister opp i alt akkurat nå. Og riste opp – den første delen av oppristing er alltid moro. Det er liksom «Vi rister opp i ting,» men så begynner alt annet å komme frem med dette. Så blir det stygt, akkurat som genserne deres.

SCOTT: Jeg tror det er derfor mennene blir redde, og sier; «Vel, hva mer vil skje?»

ADAMUS: Akkurat! Akkurat! Så hva føler du når det gjelder hele rollen til menn på planeten? Hva skjer med den?

SCOTT: Vel, de går gjennom en prosess der de bare må utvikle seg. Jeg mener, de kan enten bli værende fastlåst og ikke finne ut av det, eller de kan si «Vel, jeg må våkne opp og finne ut av det.»

ADAMUS: Eller skape noe slikt som denne Under-Verdenen som …

SCOTT: Ja, eller gjøre det.

ADAMUS: … eller Annen-Verden som dere kanskje vil kalle det, for det er som om; «Nei, vi skal fortsette å støtte mannen.»

SCOTT: Akkurat, akkurat.

ADAMUS: Ja, ja.

SCOTT: Så enten holder de seg til våpnene sine, eller de sier bare; «Hm, kanskje jeg skulle lyse litt opp.»

ADAMUS: Ja, akkurat. Så hvilket råd vil du gi til den typiske mannen på planeten nå? Typiske betyr at de ikke deltar på samlingene våre, den typiske mannen i gata. Hvilket råd vil du gi dem.

SCOTT: Bare begynn å være oppmerksom, vær oppmerksom på hvordan, jeg mener, det kommer egentlig an på hvordan en føler og ser hva som utvikler seg der ute i verden. Kanskje ikke så mye bare overskriftene, men følelsen av alt når det gjelder hvorfor disse kvinnene føler det slik.

ADAMUS: Akkurat.

SCOTT: Og hvem de ser er menn som forandrer seg, enten det er innenfor forretningsvirksomhet eller i de personlige livene og slike ting, og se hvilken vei de vil gå, for de kommer til å … som du sa, ende opp på den ene eller den andre måten.

 

ADAMUS: Mm hmm. Ja, og jeg føler at det snakkes fra begge sider av munnen. Mange menn vil si; «Det er tid for at kvinnene får en større plass innenfor forretningsvirksomhet eller religioner.» Det er på tide at det kommer kvinnelige prester i den katolske kirken, hvis ikke går den under. De sier det fra den ene munnviken, men i fra den andre munnviken, i deres egne, personlige situasjoner, i sin egen jobb eller i forretningsverden eller hva det nå er, er dette veldig vanskelig for dem. «En kvinne som tjener like mye penger? Eller som er sjefen min?» Det forandrer seg sakte, men de er fortapt. De er virkelig fortapt. Fint. Takk.

Ja, en til over her. Hva er på nyhetene akkurat nå? Hva skjer egentlig?

SHAUMBRA 1 (mann): Med alt det som skjer, ser jeg fantastiske handlinger av kjærlighet og vennlighet.

ADAMUS: Ja, fantastisk.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Jada. Og faktisk, midt oppe i at planeten er fullstendig tilrotet og fortapt, en masse kjærlige og vennlige handlinger. Noen ganger komme folk dessverre best frem i krisetider. Dessverre.

SHAUMBRA 1: Mm hmm.

ADAMUS: De er så vant til kriser at det er da de er på sitt beste, og noen ganger fremkaller de faktisk kriser …

SHAUMBRA 1: For å kunne være kjærlige.

ADAMUS: … slik at de kan være helter.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: De kan være helter. Ja, ja. Men fin observasjon.

Denne tiden på planeten – forandringer som aldri før. Men jeg må bemerke at det også i denne siste æraen til menneskeheten, post-Atlantis, sannsynligvis er mer velstand og overflod, mindre kriger som pågår. Det er flere vennlige handlinger, mer folk som gir penger. Det er flere folk som nå får tilgang til rent vann og ganske sunn mat rundt om på planeten. Så på en måte er det faktisk en av de beste tidene. Det er ingen store kriger som pågår akkurat nå. Det er stammekriger og gamle kriger, men ikke så mange store kriger.

Men det er også en tid da ting forandrer seg veldig fort og folk er fortapt. Folk er veldig, veldig fortapt, og jeg generaliserer litt her, men når folk blir fortapt, er det emosjonelt/mentalt. De er egentlig ikke fortapt, men de gamle måtene å gjøre ting på, responderer på folk og situasjoner på, må forandre seg veldig fort. De vet ikke hva de skal gjøre, særlig vet ikke menn hva de skal gjøre, for de har ikke tillatt dette åndelige, det jeg nesten vil kalle det feminine aspektet inn i livene sine. Dette åndelige aspektet som kvinner har, som dere alle har i dere som den feminine energien, kan faktisk projisere ut og begynne å plukke opp ting, føle inn i ting, se inn i andre potensialer og muligheter. Menn gjør ikke dette så mye. Det er derfor kvinner kan multitaske kjære Linda, mens menn er ganske ensidige, Cauldre (litt latter). Så, det er fordi kvinnene sender ut en masse åndelig energi.

Vel, mennene ser på det og sier; «Det er veldig forvirrende», for dere har en konversasjon om noe, og i neste øyeblikk har dere forandret den konversasjonen. Hvordan skal menn vite at dere nettopp forandret samtaleevne uten å fortelle dem det? (Litt latter). Og kvinnene sier liksom; «Vel, du må være mer åndelig for å plukke dette opp» (mer latter).

Men verden kommer nå til dette med å være veldig fortapt, og det folk mer enn noe har en tendens til å gjøre i denne fortapt-heten – mer menn enn kvinner, for kvinner er vant til sitt åndelige og emosjonelle selv, og de snakker masse seg imellom, menn vet ikke hva de skal gjøre – så hva gjør de? Disse medisinene, disse SSRI-ene, anti-angst medisiner, medisiner for depresjon, alt annet, for de vet ikke hva de skal gjøre. De er så fortapt. Og det morsomme med disse medisinene er at en blir enda mer fortapt. Det er derfor de er der, for at en skal miste kontakten med seg selv. Og det er derfor dere har så mange menn, hvite menn, som foretar disse fryktelige handlingene med massemord, masseterrorisme, for de er så fortapt.

Hvis en ser tilbake, hvis en er i stand til å finne alle politi- og sykehusjournalene for alle disse massemorderne, og jeg snakker spesielt om USA, vil dere se at de går på, eller nylig har gått på disse medisinene, fordi de er fortapt. Verden går gjennom en slik forandring så fort nå at det er vanskelig for veldig mange.

Verden går gjennom forandringer på et emosjonelt nivå, akkurat som dere har opplevd tidligere. Evolusjons-mønstrene forandrer seg raskere enn noensinne. Dere har sett – hva er det dere kaller det – et hockey-kølle diagram (?). Evolusjonen de siste, la oss si 5000 årene (han tegner opp en nesten horisontal linje i lufta). Så treffer vi på for rundt 50 år siden, og den går opp slik som dette (tegner en skarp oppsving). Så fort opp går det, og det kommer til å komme rundt på den andre siden av seg selv. Jeg mener, akkurat som når et fly gjør en loop i lufta. Så fort går det. Og jeg mener det halvt bokstavelig. Det går så fort at alt kommer til å snu seg mot seg selv.

Hvorfor du er her

Vel, jeg tar frem dette av en viktig grunn, for jeg vil gjerne at dere skal huske hvorfor dere er her akkurat nå. Dere valgte denne tiden. Dere valgte å komme inn, de fleste av dere like etter Andre Verdenskrig, og dere visse at dette var tiden. Det jeg kaller for Maskinenes Tid, tiden med store forandringer på planeten, store splittelser på planeten. Splittelser til Den Nye Jorden og splittelser til Under-Jord eller lavere jord, hva dere nå vil kalle det. En tid da ting ble splittet fra hverandre i stedet for å komme sammen, med dette skaper faktisk det en kan kalle mer spesialiserte lekeplasser i stedet for en enormt stor masse-lekeplass.

Folk blir mer spesialiserte – «Jeg vil leke på den nye Jorden der jeg kan få mye mer kreativ frihet» - eller andre sier; «Jeg vil ikke leke noen av disse lekene, jeg går tilbake til det grunnleggende, tilbake til røttene», og de drar til Under-Jorden. Og jeg mener ikke det som helvete eller undergrunnen. Jeg mener, det er en annen form for Jord, og de vil inkarnere der i sitt neste liv, og de vil tro at det er denne planeten, den vil ha de samme egenskapene, men den vil være eldre. Jeg mener, den vil ikke være moderne og nåtidig. Det vil nesten være som å inkarnere tilbake i tid på en måte, men de vil inkarnere på denne – jeg kaller det for Under-Verdenen.

Så vi har alt dette som pågår, og jeg vil at dere skal føle inn i det en liten stund - for noen ganger glemmer dere, dere blir også fortapt – hvorfor dere valgte å være her akkurat nå. Hvorfor dere valgte å være på denne planeten, enten du er i 30-årene, 40-årene, 50-årene eller 60-årene, hvilken alder du enn er i. Hvorfor du valgte å være her i en av de sprøeste tidene noensinne, en av de mest utfordrende tidene.

Jeg vil gjerne at du skal føle inn i dette. Det er ikke behov for musikk her, bare føl inn i det en liten stund. Du valgte det.

(Pause)

Det er ingen feil når det gjelder dette livet. Jeg vet at mange av dere har lurt på; «Vel, hvorfor har jeg ikke gjort mer i dette livet?» eller «hvorfor har jeg ikke fått gjennomført mer? Hvorfor har jeg ikke skrevet en bestselger eller startet opp en stor forretningsvirksomhet?» Det var ikke derfor dere kom. Jeg mener, dere kan også gjøre det hvis dere vil, men de fleste av dere har valgt å ikke gjøre det. Dere kom hit i dette livet på grunn av en ting. Det er det siste livet på Jorden, på denne Jorden, og dere kom hit for å legemliggjøre Ånden, Mesteren. Dere kom hit for å bringe sammen menneske og Mester i dette livet.

Det har vært en stille reise, en ensom reise, og en vanskelig reise – på grunn av tvilen, fordi dere av og til har mistet dette indre kompasset, denne indre vitenen om hvorfor dere valgte å være her. Dere kom ikke for å prøve å redde planeten. Det fungerer ikke. Men dere vet, på grunn av det dere gjør i dere selv, tar på dere ting som ikke en gang er deres, dere vet hva dere gjør ved å være her, være en tilstedeværelse. Ikke noen forelesninger, ikke foreta seremonier, ikke preke, men være en tilstedeværelse på denne planeten og bli værende i kroppen og faktisk fullstendig forandre kroppens dynamikk, DNA.

DNA er dette fantastiske, knapt nok forståtte … på en måte det en kan kalle en lystråd, ånde-tråd, noen ganger kaller vi det for engletråden. Det er den livgivende kraften bak alt. Det er programmeringen. Det er livets software, Men til og med det forandrer seg nå.

Dere forandres i kroppen, og jeg må le for meg selv når jeg hører Shaumbra si «Å, kroppen min. Den verken og smerten som jeg går gjennom.» Og jeg liksom «Pust det inn. Aksepter det, for du har bedt om det. Ikke ha motstand mot det». Og jeg vet at det høres ut som en motsetning til det dere tror dere burde gjøre – løpe fra det, fylle dere opp med tilskudd og hellige oljer og alt annet. Nei. Dere går gjennom en fenomenal forandring. Kan du la deg selv oppleve det?

Så husk hvorfor du er her en liten stund, hvorfor i denne spesielle tiden. Jeg har sagt til dere alle at dere kunne ha tillatt opplystheten deres i det forrige livet, for et par liv siden. Dere ville sannsynligvis ha knekt sammen med det samme og kommet til den andre siden. Men dere sa; «Nei, jeg skal komme inn i denne tiden, og jeg skal gå gjennom denne forandringen i kroppen.»

 

Som jeg sa til gruppen i Australia; det er som om dere var på et jetfly som fløy i 500 mil i timen, og bestemte dere for at dere skulle fullstendig omgjøre dere selv og sette på helt nye maskiner som ikke bruker olje-baserte produkter. Nå er det en form for Ny Energi maskin. Dere omgjør hele rammen på flyet og alt annet mens dere flyr. Det er det dere gjør. Dere gjør det mens dere flyr, og det er virkelig fantastisk. Sprøtt som bare det. Sprøtt. Dere kunne ha latt andre gjøre det først, men det gjorde dere ikke (litt latter). Dere sa; «Nei, jeg skal gjøre det.». Men av og til – vel, ganske ofte – hver kveld hører jeg fra de fleste av dere «Åh! Hva er det som skjer Adamus?» Og jeg sier «Du blir opplyst.» Det er liksom; «Jeg trodde det skulle være moro.» Og jeg sier «Hvem sa det?» (Latter). Jeg har aldri sagt det. Tobias har aldri sagt det. Han døde i fengsel i sin opplysthet. Jeg mener, opplysthet er ikke vakkert. Det er det virkelig ikke. Slutt resultatet er fenomenalt, men prosessen i opplysthet? Pfft! Dere vet, det er fryktelig, miserabelt.

Så la oss trekke pusten godt og dypt på det (Adamus ler). Jada.

SART: Jess!

Spørsmål 2- Hva skjer med deg?

 

ADAMUS: Neste spørsmål. Hva foregår med deg akkurat nå? Vi snakket om hva som foregår i verden. Hva har du gått gjennom? Jeg vil si disse siste to, tre månedene, og vær konsis. Jeg vil ikke høre en masse gamle historier. Vær konsis om dette. Hva foregår med deg Patrick?

PATRICK: Jeg vet ikke.

ADAMUS: Å, vent nå litt.

PATRICK: Nei! Nei, nei, nei, nei! Nei, nei. (Publikum sier «åhh»). Jeg tar det tilbake.

ADAMUS: Ok, ok (litt latter).

PATRICK: Å, nei, nei, nei.

ADAMUS: Dametoalettet er rett rundt …

PATRICK: Det som har foregått med meg de siste to eller tre månedene, og det vil være interessant hvis andre Shaumbra føler det, er sagt i en enkel setning; menneskelig kjedsomhet og lidenskapsløshet.

ADAMUS: Å, fint, fint. Å, du er akkurat der du skal være.

PATRICK: Vel, åpenbart (han ler).

ADAMUS: Ja, ja. Jada, kjedsomhet og ingen lidenskap. Og en kan ikke late som. En kan ikke late som om en har lidenskap.

PATRICK: Jeg mener, jeg har – jeg ber … jeg tillater min Jeg Er lidenskap, men jeg kan ikke tvinge den.

ADAMUS: Nei, det kan du ikke.

PATRICK: Så jeg føler at det er øyeblikk da jeg har den, men det er ikke noe som er konsistent.

ADAMUS: Å, jeg tror det er den verste delen av opplysthet – en mister lidenskapen. Det er ingenting der, og det er absolutt passende, for disse lidenskapene er gamle. De var menneske-baserte. Og så prøver en å vekke det og bringe lidenskapen tilbake, og det er liksom; «Hvem er det du lurer?» Du vet.

PATRICK: Akkurat.

ADAMUS: Og en synker til denne formen for dybde, denne desperasjonen, og det er som om «Ugh! Hvorfor er jeg her på planeten?» Og en kjeder seg til døde, og så prøver en å holde seg opptatt og alt annet.

PATRICK: Og jeg har masse tid.

ADAMUS: Du har masse tid.

PATRICK: Jeg har overflod på tid! (Han ler).

ADAMUS: Ja. Og ja, det er akkurat som det skal være, for du er i overgang, eller utvikler deg eller hva en nå skal kalle det. Vel, jeg skal snakke om dette om litt. Så …

PATRICK: Jeg tror ikke jeg er den eneste som har denne opplevelsen.

ADAMUS: Er det noen andre som kjeder som og er uten lidenskap? (Noen hender går opp, Patrick ler). Noen som vil skrive et par bøker om det? Jada, «Kjedsomhet uten lidenskap.»

Ja. Hva foregår i livet ditt nå?

MEREDITH: Jeg vil si, “Ditto.”

ADAMUS: Ditto.

MEREDITH: Ja.

ADAMUS: Ja.

MEREDITH: Men jeg har kanskje kommet litt videre, jeg har kommet forbi desperasjonen. Men fremdeles – jeg har overflod på tid.

ADAMUS: (ler). Overflod av tid.

MEREDITH: Og jeg er åpen, så …

ADAMUS: Ja. Og mentale utfordringer akkurat nå? Snakker du mye med deg selv?

MEREDITH: Ja, det gjør jeg. Jeg prøver å leve ut fra hjertet, ikke hjernen.

ADAMUS: Ja, hvordan går det?

MEREDITH: Det er en utfordring.

ADAMUS: Det er det. Det er det.

MEREDITH: Det er en utfordring. Jeg er ny på denne …

ADAMUS: Å, det er du.

MEREDITH: … denne reisen, jada.

ADAMUS: Å nei, det er du ikke. Å nei, det er du ikke! (Latter). Jada.

MEREDITH: Så.

ADAMUS: Når vi snakker om ditto, det er det de burde kalle hvem som helst av dere som kommer tilbake til enda et liv, bare «ditto» (mer latter). Det samme gamle, gjør det igjen. Men det er du ikke. Dette er det hele. Siste livet.

Ok, hva mer? To til. Hva mer foregår i livet ditt?

SUSAN: Mange ting.

ADAMUS: Ja?

SUSAN: Å ja.

ADAMUS: Vel, hva er det store?

SUSAN: Det store. Vel, jeg har nettopp kommet gjennom en stor depresjon.

ADAMUS: Uh huh. Å, strålende (hun ler). Jada.

SUSAN: Og kroppen gjør vondt her og der.

ADAMUS: Ja.

SUSAN: Jeg føler også at ting kommer sammen. Jeg har en fornemmelse av forening.

ADAMUS: Ja. Å, er ikke det merkelig? Ja, ja. Ting faller fra hverandre, og en fornemmelse av forening.

SUSAN: Jeg elsker det.

ADAMUS: Ja, ja.

SUSAN: Ting begynner å komme sammen for meg.

ADAMUS: Ja, fint.

SUSAN: Og jeg føler hjertet mitt og Jeg er Her.

ADAMUS: Jeg skal gi dere alle et slags Oppsteget Mester faderlig råd; ikke prøv å tvinge noe av dette. Ikke prøv å tvinge lykkelig. Ikke prøv å tvinge noe som helst akkurat nå. Jeg skal forklare om en liten stund, men ikke gjør det.

SUSAN: Ok.

ADAMUS: Du går bare gjennom noe. Du går bare gjennom en overgang vet du. Du kjører i vei i bilen din, åpen vei, vakker dag.

SUSAN: Mm hmm.

ADAMUS: Plutselig kommer du inn i en tunnel, du vet, de har bygd den gjennom et fjell. Den er mørk, og du kan ikke se, og du vet ikke hvor du er, og det føles merkelig og klaustrofobisk, slik at du kan komme deg til den andre siden av fjellet. Det er samme vei. Og du går gjennom alle disse greiene, og alt … (noe lager lyd). Plutselig blir alt mørkt og faller fra hverandre. Og så bekymrer du deg og prøver å medisinere eller meditere på det. Du prøver å ta noe, enten det er alkohol eller narkotika eller noe annet eller kosttilskudd eller hellig svette hytte ting. Glem det. Eller du prøver å medisinere eller meditere deg gjennom dagen. Ikke gjør det.

Hva skal du gjøre? Tillat. Tillat. Enda så merkelig det virker – det du går gjennom akkurat nå, er den største opplevelsen i alle liv. Du går gjennom i-kroppen opplysthet, og noen dager suger det skikkelig. Jeg mener, noen dager vil du bare kaste opp på spiritualitet, for det er så vanskelig (litt latter) og andre dager er det som om du føler; «Å, jada. Alt kommer sammen.» Dette er helt passende. Det er ingenting galt med deg. Det er ingenting galt når kroppen gjør vondt.

Jeg skulle likt å vise dere hva som skjer på det cellulære nivået, i DNA og i det indre. Dere tar inn en fullstendig annerledes – jeg liker ikke uttrykket lyskropp, for alle tenker på dette tåkete, glødende, og det er det ikke. Dere bringer inn en ekte energikropp som er relativt uavhengig, dere behøver ikke lenger å måtte nære dere på andre folk eller mat eller noe som helst annet. En ekte energikropp. Det er en ikke-parasitt kropp. Og alle fysiske kropper, alle menneskelige kropper er parasittiske. Først og fremst; dere har parasitter i tarmene akkurat nå. De er der. Lytt! (Latter). «Erggh! Slipp meg ut herfra!» (Adamus snakker med skrikende stemme, mer latter). Og den fysiske kroppen er parasittisk. Den trenger, og den nærer seg på energi, enten det gjelder andre folk, om det er mat eller noe annet. Dere er avhengige. Den ekte energikroppen som kommer inn trenger ikke dette. Den er – jeg vil ikke si 100 prosent – men den er stort sett uavhengig.

Så dere går gjennom dette mens dere er i farta. Dere omgjør dere selv. Det ville ha vært enklere å dø og begynne på nytt igjen. Men dere er sta. Dere insisterte. «Nei, vi blir værende. Vi gjør det her mens vi lever.» Så trekk pusten dypt. Dere er akkurat der dere skal være.

SUSAN: Takk.

ADAMUS: Ja, og en til, veldig raskt. Hva skjer med deg akkurat nå?

SHERRY: Det føles som om jeg er på den aller mest sprø berg og dalbane.

ADAMUS: Ja.

SHERRY: Ok.

ADAMUS: Akkurat nå, i dag, er du på toppen eller bunnen? Eller er det skrikende nedoverbakke?

SHERRY: Nei, i dag har jeg det bra. Jeg er sammen med Shaumbra vet du, hallo.

ADAMUS: Ja.

SHERRY: I dag er jeg glad. Jeg er liksom, du vet, den personen jeg foretrekker å være er her i dag. Mesteren er her.

ADAMUS: Ja.

SHERRY: Men en masse … det er som om ting er mye mer intense når det bare er mennesket, ok.

ADAMUS: Ja.

SHERRY: Det er som om denne frykten – frykt for finansiell usikkerhet, ok, for jeg har ikke jobbet et par år.

ADAMUS: Oh, nei!

SHERRY: … det bare … (litt latter). Jada. Jeg kommer til å miste …

ADAMUS: Jeg trodde dere skulle jobbe? (Mer latter). Ha en god jobb, jobbe hardt.

SHERRY: Vel, miste … du vet, den kontrollen jeg tror jeg har. Du skjønner, det er ganske intenst Adamus.

ADAMUS: Ja. Det er veldig intenst.

SHERRY: Når jeg går inn i det. Jeg mener, det er som om …

ADAMUS: Det er veldig intenst. Det er …

SHERRY: Jeg mener, når kroppen til og med begynner å riste, ok. Og det er liksom; «Å, herregud! Dette er ikke moro!»

ADAMUS: Ja, ja.

SHERRY: Jeg mener, og så er det andre dager …

ADAMUS: Nei, det er det på en måte, på en merkelig måte.

SHERRY: Ja. Og andre dager, du vet, når jeg er Mesteren, er det som om jeg elsker livet. Jeg stoler på at alt vil komme til meg. Du vet, Ahmyo, her er vi! (Adamus ler). Og du vet, så, ja, slik er det. Det er det ekstreme.

ADAMUS: Ja. Jeg kaller dette for «i fase» dager og «ute av fase» dager.

SHERRY: Det er stort.

ADAMUS: Det er dager da dere er i fase med Mesteren, mennesket og Mesteren. Og Mesteren – jeg vet at det på en måte høres ufølsomt ut, men Mesteren bryr seg ikke, for Mesteren trenger ikke energi. Mesteren trenger ikke å leve i menneskelig form for å eksistere. Mesteren trenger ikke en jobb. Mesteren ser på det og sier; «Å, når vil mennesket slutte å jobbe så hardt og bare tillate?» Så Mesteren er på en måte likeglad. Mesteren kommer ikke inn for å redde livet ditt, skaffe deg en jobb, et nytt hus, en sjelevenn eller en partner eller noe som helst annet. Mesteren sier; «Hallo menneske, kan du bare tillate, for dette skjer uansett.» Jada.

Mesteren ler masse. Jeg vet ikke om dere hører denne lille latteren i bakgrunnen når livet går til helvete (Sherry ler). Det er ikke meg. (Latter). Det er ikke meg, det garanterer jeg. Jeg drar av sted og ler et annet sted, men Mesteren sier; «Du gjør det så forbannet vanskelig.» Jada. Jada. Ok. Fint. Takk.

Du forandrer deg

Så hva foregår med Shaumbra akkurat nå? Jeg skal oppsummere det, akkurat som jeg oppsummerte nyhetene. Dere er i overgang. Dere er akkurat nå i en stor overgang, en stor evolusjon av Selvet. Omgjør kroppen, det begynner faktisk på et under-DNA nivå, på – jeg vil ikke en gang si at det er et atomisk nivå eller et karbon-basert nivå. Alt forandrer seg.

Vel, dere ser dere fremdeles i speilet og sier; «Vel, jeg ser fremdeles dette ansiktet, og det blir litt eldre for hver dag.» Det kommer det til å gjøre, for en stund, på grunn av den utrolige energien som den menneskelige kroppen konsumerer akkurat nå – se også på appetitten deres – den konsumerer utrolig mye energi, og går gjennom en forandring som faktisk egentlig ikke trenger noen energi. Men mennesket er så bekymret for det, og mennesket oppdager den gamle, biologiske evolusjonen, homo sapien evolusjons-syklusen, og prøver fremdeles å følge denne. Men Mesteren, det en kan kalle for energikroppen, kommer inn, og det fører til alt dette, vel, en følelse av å være fortapt; «Hva er det neste som kommer?» Og frykt «Kommer jeg til å dø? Kommer jeg til å gå fra forstanden?» Og så kommer tvilen inn.

Dere er skikkelig gode på å tvile. Dere har perfeksjonert tvile-kunsten på veldig mange måter, og så trekker dere inn den ressursen. «Ååh, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Åå, det gjør jeg. Jeg trekker inn tvilen. Jeg skal tvile på alt jeg gjør. Jeg skal selv-analysere meg selv, og jeg skal isolere meg selv, og jeg skal gå inn i fullstendig kjedsomhet og mangel på lidenskap og alt annet.» Og det er på en måte effektivt, for det sliter ut … det sliter dere ut. Jeg skulle til å si et stygt ord, men det sliter dere ut. Og i denne utslittheten, skjer det et interessant fenomen. I alt det dere går gjennom akkurat nå – dere kan ikke gjøre det galt. Dere kan gjøre det miserabelt. Dere kan gjøre det på den vanskelige måten, men dere kan ikke gjøre det galt. Det kommer til å skje. Det har skjedd, hele oppstigningen. Jeg har sagt det fra begynnelsen av; slapp av inn i opplystheten. Bare ta det med ro. Mennesket er ikke ansvarlig for det, og kan ikke foreta opplysthet. Mennesket ville ikke ha noe konsept. Mennesket ville menneskeliggjøre opplysthet. Da ville det vært begrenset. Da ville det vært – eh, det ville vært skikkelig kjedelig.

Mennesket kan ikke foreta opplysthet, for dere opererer fremdeles i de begrensede sansene deres. Men hvis mennesket bare tillater, slapper av inn i opplysthet, ser på alle opplevelser, enten det er smerter i den fysiske kroppen, om det er ren og skjer kjedsomhet, men trer tilbake og ser på det og sier; «Wow! Se på det som skjer,» for samtidig er det en slik forandring i kroppen, jeg mener ikke i den fysiske kroppen, men i den energikroppen som du er – at det til slutt vil forandre det fysiske. Og nei, du vil ikke nødvendigvis komme til å bli 50 år yngre eller se 50 år yngre ut. Dere vil ikke ønske å leve til dere blir 500 år, det kan jeg garantere, enten dere er i energikropp eller ei.

Husk, hvis du vil, bare virkelig husk, på et cellulært nivå, hvordan det var i Lemuria-tiden da dere fremdeles var veldig eteriske, veldig luftige. Dere hadde ikke senket dere fullstendig inn i biologi enda. Dere bare danset sammen med de biologiske livsformene på planeten, men var ikke i inkarnasjon-syklusen enda, så det var på en måte lett, på en måte nesten som en liten damp. Det er som om en er der, men en er ikke der. Dere opplever det, men er ikke fanget i det. Bare husk tilbake en liten stund. Dere gikk alle gjennom det.

(Pause)

Det var faktisk da dere utviklet en slik kjærlighet til naturen, og spesielt til natur-vesenene. På en liten måte er det dit dere skal. Med andre ord, ikke så tunge fysisk, ikke så forbundet til kroppen eller til sinnet. Det er en merkelig følelse, for det er akkurat som disse gruppene av folk på Jorden som nå vil dra til Under-Verdenen, dette nye stedet som er satt opp for de som liker det strengt og tøft, dere har denne delen av dere som akkurat nå holder fast ved så mye av det gamle – for det handler om alt dere virkelig, virkelig husker – til den fysiske kroppen; «Når blir kroppen min bedre? Når blir sinnet mitt skarpere?» Og det blir det ikke. Det blir det ikke, og det er ikke meningen at det skal bli det.

Vi er ikke her for å prøve å perfeksjonere det menneskelig i det hele tatt. Først og fremst fordi det aldri kan perfeksjoneres. Det er … en kan nesten si at det er en skjult knapp dypt inne i energien til alle som ikke vil tillate perfeksjonen av de menneskelig omstendighetene, for da ville dere aldri komme dere ut. Med andre ord så er ikke alle bitene i puslespillet der – så dere kommer med andre ord ikke til å fullføre det. Og det er bra, for det ville virkelig ha fanget dere her.

Dere går gjennom en stor ting akkurat nå som virker veldig merkelig for mennesket, og det er tap av kontroll.

Vel, dere har alle høye nivåer av kontroll, hvis ikke ville dere ikke vært her, særlig gjelder det Shaumbra. Og mange av dere sier; «Nei, jeg kontrollerer ikke.» Ahem! (Adamus hoster og litt latter). Jeg tror jeg allerede har problemer med fordøyelsen. Jo, dere har kontrollert den biologiske og den mentale prosessen veldig, veldig godt. Dere har blitt veldig vant til det, men nå mister dere plutselig kontrollen.

Mennesket mister kontroll, eller i hvert fall perspektivet om kontroll. Mennesket føler at alt på en måte faller fra hverandre. Dere klarer ikke å fokusere her lenger. Dere kan ikke stole på denne gamle måten å håndtere ting på.

Særlig de siste par ukene har jeg sett mange av dere – dere kan ikke en gang lese en side i en bok, for øynene vandrer. Hjernen vandrer. Dere sier; «Hva er galt med meg?» Dere vet selvfølgelig at dere konkluderer med at dere blir eldre eller at dere får Alzheimers eller dere mister grepet. Det gjør dere ikke. Dere går simpelthen gjennom en transformasjon. Dere mister kontroll, og det er akkurat slik det skal være. Kroppen reagerer på merkelig måter.

På en typisk dag vil jeg si at jeg hører rundt 27 prosent av Shaumbra si: «Å, jeg dør. Jeg må være i ferd med å dø.» (Litt latter). Det er veldig dramatisk vet dere; «Åhhh, jeg dør. Jeg kommer til å få en eller annen sykdom.» De fleste gjør ikke det, for kroppen forandrer seg veldig fort nå. Og ja, til tider gjør det vondt. Hvis dere hadde tannregulering da dere var yngre, så vet dere at det ikke er behagelig. Men sluttresultatet er bra, en får rette tenner. Vel, her går dere gjennom en utrolig forandring i kroppen. Det er lettere å dø, men det gjorde dere ikke. Dere går gjennom en utrolig forandring i kroppen. Det kommer til å gjøre vondt av og til.

Og sinnet. Stakkars sinn (litt latter). Vi skal snakke mye om det i ProGnost, men sinnet kommer ikke til å fungere slik det gjorde før. Sinnet kan ikke, bokstavelig talt, og – det er på en måte bare en liten smakebit av ProGnost som kommer – sinnets æra er ferdig på denne planeten, og jeg snakker ikke om i fremtiden. Jeg snakker om at det allerede skjer.

Datamaskiner er smartere enn dere er. Raskere, mer effektive, de jamrer seg ikke like mye, de trenger ikke å mates. Datamaskiner er raskere. Når dere googler, tror jeg dere kaller det, dere bruker en av disse søkemotorene, og dere skriver inn – hva er det dere skriver inn? (Noen sier «Donald Trump») Donald Trump (latter). La oss si at dere googler ST. Germain. Ja, ja, ja, ja. Mye bedre. Dere goggler St. Germain. I en fraksjon av et sekund, går datamaskinen gjennom rundt en billion forskjellige potensialer basert på analyse av alle data som er ute på planeten akkurat nå. Sinnet kan ikke gjøre det. Sinnets ære – det var det. Dette er sinnets siste, sanne æra.

Dere er faktisk de som leder an dette, tro det eller ei. Selv om noen av dere sier; «Hvem, jeg? Jeg er ikke teknisk i det hele tatt.» Det behøver dere ikke å være. Dere leder an denne forandringen av sinnet. Vel, alt kommer ikke til å forandre seg i løpet av de neste to, tre, fire generasjonene. Det vil ta en tid. Men det er en dramatisk forandring som skjer på planeten.

Et lite hint angående dette. Hvorfor la sinnet finne ut av komplekse kalkulasjoner? Hvorfor sette seg ned med et stykke papir og finne ut av komplekse, matematiske kalkulasjoner når en kan trykke på en knapp? Hvorfor? Men sinnet føler; «Å, herregud. Jeg blir erstattet av en PC, av en robot», og det er denne følelsen som legger seg til elementet av å være fortapt. Så dere som Shaumbra sier; «Hva skjer med sinnet her? Hva skal jeg gjøre?» Og så begynner dere å ta tilskudd. Dere begynner å ta tilskudd for hjernen, og jeg må stoppe opp og si; «Hold opp.»

Trekk pusten dypt. Trekk pusten dypt. La deg selv oppleve det du går gjennom uten å slåss med det, uten å medisinere det eller uten å meditere det. Tillat det. Omfavn det. Vær i det. Du er akkurat, nøyaktig der du skal være nå fysisk, mentalt, alt annet.

Nei, det er ikke pent. Det er ikke pent. Det har det ikke vært for de andre Oppstegne Mestrene. Ingen av dem hadde pene, fine former for opplysthet. Deres er faktisk lettere enn det de gikk gjennom. Dere har i hvert fall hverandre. Dere er i hvert fall sammen. Dere har i hvert fall meg (Adamus ler, litt applaus). Og jeg er simpelthen her, det er sant, jeg er her simpelthen fordi dere ba om et speil. Det er det hele. Det er egentlig ikke min visdom, det er deres. Det er egentlig ikke meg her oppe med skøyerstreker og distraksjoner, det er deres. Det er deres skapelse.

Så dere er akkurat der dere skal være. Men akkurat nå går dere gjennom tap av kontroll, og det er greit. Det er faktisk et skikkelig, skikkelig godt tegn. Når dere bare ikke føler at ting fungerer slik de gjorde lenger – selvfølgelig ikke. Kroppen går gjennom dramatiske forandringer som ikke kan måles vitenskapelig enda, men i løpet av de neste få årene, så absolutt.

Ta en DNA test nå. Gjør det nå. Host opp – hvor mye koster det? (Noen sier sekstini dollar»). Sekstini dollar, det er sprøtt! (Adamus humrer). For en hel test. Ta en test nå. Kom tilbake og ta enda en om tre år, og dere vil se forskjellen. Jada. Bruk et annet navn, en annen mailadresse og alt annet. Men gjør det igjen, og se hva som skjer. Dere er akkurat der dere skal være, og dere mister kontroll.

Vel, det høres på en måte merkelig ut. Miste kontroll til hva? Vel, til Mesteren, som du også er. Men i stedet for å være i et begrenset spekter av sanser og et begrenset spekter av bevissthet og kreativt uttrykk, slik mennesket var, åpner du nå opp alt dette, og det forandrer alt. Og det forandrer kontrollen, som om jeg skulle sagt til dere «Ta foten bort fra bremsen og hendene av rattet.» Dere gir ikke over autoriteten til noen andre – helgener, erkeengler, Oppstegne Mestere eller gud. Det er ikke «Gi slipp og la gud.» Det er «Gi slipp, Jeg Er.» Og det er veldig skremmende for mennesket å ta hendene av rattet og av bremsen – «Hva vil skje?» Og mennesket er veldig vant til å kontrollere alle aspekter av livet sitt. Gi slipp på denne kontrollen nå, og følg med på hva som skjer.

Det er ikke som noe negativt for mennesket. Med andre ord, jeg sier ikke at det var noe galt med kontrollen. Det var bare en opplevelse som dere hadde. Og det sier ikke at dere skal oppgi menneskeligheten deres, for det skal dere ikke. Men dere åpner opp for OG, for forskjellige potensialer og muligheter, for den indre Mesteren. Dere åpner opp for OG, så det føles veldig merkelig. Og jeg håper at hver og en av dere de siste par ukene har gått gjennom all slags ditt i livene deres, for da betyr det at dere virkelig tillater denne opplystheten. Hvis dere hadde tvil og mentale greier og frem og tilbake og dere ikke sov godt og spiste for mye og så ikke spiste nok, og dere lurte på hva som foregikk med dere og kroppen verker – det er fordi dere går gjennom legemliggjort opplysthet.

Bare føl det litt. Noen av dere kommer til å skrive fantastiske bøker eller lage fantastiske filmer, videoer som ingen kommer til å tro. Bare forestill dere det litt, boken om opplystheten din. Men ikke vær seriøse når dere tenker på det eller faktisk gjør det. Ikke gjør det kjedelig. Som jeg alltid sier til dere; utbroder litt, dere vet. Vær litt teatralske. Slutt å bli sugd inn i møkka. Ha det litt moro med det. Dere vet; «Det skjedde noe morsomt med meg på veien til opplysthet» - Kuthumi – «Jeg mistet alt! Ehh! Mistet sinnet mitt! Mistet alt!» Ha det moro med det.

Bare føl litt inn i det. Boken din om opplysthet. Ikke noen over-hellig form for tekst, kjedelig, men hele overgangen ved å gå fra det du trodde bare var enda et menneskelig liv og inn i en transformasjon som bokstavelig talt setter tempoet for den neste evolusjonen på planeten. For den neste evolusjonen, evolusjonen på planeten, vil ikke se ut slik det har gjort tidligere, de siste hundre årene, tusen årene eller million årene. Den neste evolusjonen på denne planeten kommer til å være helt annerledes, og dere leder an … (en mobiltelefon ringer, og Adamus plystrer misfornøyd).

LINDA: Oh oh.

SART: Skitt!

ADAMUS: Er det deg Donald? (Latter, personen som har telefonene som ringer, hadde tidligere på seg Donald Trump maske).

LINDA: Uh oh.

ADAMUS: Er det Donald som ringer?

LINDA: Uh oh.

ADAMUS: Eller han twitrer, Det er en twitring. Jeg visste at Donald kom til å twitre (mer latter). Vel, jeg lar det passere denne gangen. Neste gang går den rett i toalettet. Kan vi få inn et kamera der og se på at den skylles ned? (Mer latter, og Adamus humrer).

Så la oss trekke pusten dypt på det. Og nå vil jeg komme til poenget, poenget med denne Shouden. Herregud, det har tatt meg en evighet å komme dit, men la oss trekke pusten dypt. Nå, noe veldig, veldig viktig. Det har tatt meg en stund å bygge opp til det.

Det ligger i lufta

 

Dette kommer til det punktet der dere nå befinner dere, til tross for alt strevet dere har hatt med å komme dit, der dere på grunn av det jeg vil kalle modenheten deres – jeg tror det er et greit ord – på grunn av modenheten, spirituell modenhet eller bevissthets-modenhet, på grunn av evnen til å i hvert fall begynne å skjønne, noe folk flest ikke er så god til, dere var ikke så veldig gode til det. Men evnen til å nå skjønne. Dere var så redde for å bedømme ting. Dere sa; «Å, jeg kan ikke føle inn i en annen person, for da dømmer jeg dem.» Pfft! Sart, morsom fyr, hyggelig fyr, merkelig fyr. Dere vet, det er forståelse (litt latter).

SART: Takk.

ADAMUS: Og et strålende hjerte, men det er en observasjon. Jeg har snakket om dette på noen av Shaumbra-samlingene våre. Det er observasjon. Det er ingen bedømmelse. Dere er så redde for å observere, være bevisste på dere selv og ting rundt dere, for dere sier; «Vel, det er bedømmelse.» Niks. Vi har gått utover det, Det er observasjon.

Dere kan se noen i en matvarebutikk – «Å, herregud! Den personen er like stygg som noen av disse genserne jeg så i Crimson Circle.» (Litt latter). «Å, jeg burde ikke tenke det.» Nei, det er helt greit – nå er det greit – for alt det dere gjør, er at dere plukker opp deres tanker, deres projeksjoner. Dere projiserer ikke dette. Dere plukker det opp. Det ligger i lufta, og dere begynner å plukke det opp.

Så dagens poeng er; det ligger i lufta. Å, og det er det i lufta. Jeg skal forklare om litt. Det ligger en masse i lufta, og dere kommer til å begynne å plukke det opp, for dere har modenheten, dere har forståelsen, og dere er ikke lenger så redde for å dømme. Kanskje litt, men dere tillater endelig dere selv å skjønne. Det ligger i lufta.

EDITH: Jeg skulle ønske jeg kunne plukke opp vinnertallene i lotto.

ADAMUS: Hvorfor? (Litt latter). Nei, virkelig Edith – uten mikrofon slik at ingen online kunne høre det, så uhøflig – jeg sa «Jeg skulle ønske vi kunne …» (litt latter). Vel, du burde alltid be om mikrofonene. Så Edith sier; «Jeg skulle ønske vi kunne plukke vinnertallene i lotto.» Sier du det? Sier du det? Er det derfor vi er her?

EDITH: Nei (hun ler).

ADAMUS: Nei, jeg vet at du halvveis spøkte, men den andre halvparten ønsker det som bare det (litt latter). Er det derfor vi er her? For at vi skal prøve å gjøre mennesket rikere? For jeg kan fortelle dere her og nå hva som skjer med et menneske som er i den bevisstheten, De vinner tre millioner dollar i lotteriet. Tre år senere skulle de ønske at de aldri hadde gjort det, for de er i et energimønster, og de får bare mer energi for å støtte de dårlige vanene sine, hvis de har det, og folk flest som spiller i lotteriet har det. De er desperate. De vil ha litt magi, noen knep, og det er faktisk det verste som kan skje dem. Det er bare mer av den samme energien. De vil gå dypere inn i mangel på overflod. Merkelig nok, de vinner tre millioner, og hva gjør de? De blåser det. De går på stoff. De gir det bort til alle. Nå hater familien dem. Vennene deres hater dem. Det er noe fryktelig, for det gir bare mer energi til en dårlig situasjon.

Du trenger ikke å bekymre deg for det, for du legger ikke mer energi inn i det menneskelige hullet som jeg kaller det, inn i de menneskelige omstendighetene, og derfor skjønner du plutselig; «Jeg trenger ikke å vinne i lotteriet, jeg vil ikke vinne i lotteriet.» Det er faktisk en samling av masse-bevissthets energi som virkelig ikke støtter reisen din. Så hva gjør du Edith? I stedet for å vinne i lotteriet, hva gjør du?

EDITH: Vel …

ADAMUS: Låner penger fra Joanne (latter). Jeg er bare ikke-bedømmende. Hva gjør du?

EDITH: Jeg bare spøkte.

ADAMUS: Spøkte bare, men du spøkte ikke. Det er det som er. Du bare spøkte, men du spøkte ikke. Så, det ligger i lufta; «Hvorfor kan vi ikke bare plukke opp lotto-tall?» Det er best du er klar med mikrofonene Linda.

LINDA: Vil du …

ADAMUS: Her er det dere gjør. Vel, vi begynner på en måte på en liten ny fase her. Den kalles «det ligger i lufta», og det er alt mulig, og jeg skal forklare om litt. Du trekker pusten dypt (Adamus trekker pusten dypt). Du gir opp den menneskelige kontrollen, for Edith, du kontrollerer mye av livet ditt, og du prøver faktisk å kontrollere andre, jeg beklager å si det, men jeg er ikke lei meg for å si det. Ja, det er sant, du har utrolig mye kontroll. Du har et stort hjerte, men det er mye kontroll i livet ditt, og du er redd for å gi slipp. Så hva gjør du? Du gir slipp på kontrollen, du trekker pusten dypt, og du tillater energi å komme til deg, tjene deg. Du vinner ikke i lotterier. Du står der, kjeder deg kanskje, har ingenting å gjøre, har all verdens tid, du står der, og du tillater det. Du tenker ikke, det er ikke noe mantra. Du sier ikke; «Jeg-jeg-jeg tillllater overflod.» (Litt latter). Du bare står der og er dum og lykkelig og uten kontroll (litt latter), og hvis du trenger å gjøre noe, så bare løft hendene dine og la det komme til deg. Du er en magnet, en tiltrekker av energi, enten den kommer som penger, som kjærlighet, som straff, lidelse. Men du er en tiltrekker av energi. La den komme til deg. Så enkelt er det.

Hvis du går ut og desperat prøver å jobbe hardt for å skaffe penger og prøver å vinne i lotterier, prøver å finne ut av systemet, vil det ikke fungere. Vi skal faktisk til et sted der vi er energetisk uavhengige, der du ikke er en parasitt som stoler på at alt annet i verden skal støtte deg. Det er det jeg kaller for suverenitet. Suverenitet. Og jeg sier deg her og nå at det ligger i lufta.

«Mester, gi meg klarhet til å tillate de tingene jeg velger, mot til å forløse de tingene som ikke er mine, og visdom til å se den forbannede forskjellen.» Applaus). Hvis du kan skrive det på tavle (til Linda). Jeg tror det var … ja.

LINDA: Å ja. Som om jeg husker det (litt latter).

ADAMUS: Så jeg tar dette fra et tolv-stegs program, men er ikke dette et tolv-stegs program?

LINDA: Det …

ADAMUS: Fordi … «Mester, gi meg klarhet …» La oss sette det opp på tavla. Fin håndskrift. Fortere, fortere. «Mester, gi meg klarhet til å tillate de tingene jeg velger.» Dette går tilbake til premissene mine; «Hva er ditt og hva er ikke ditt?» Hva er ditt – Tobias sa det helt perfekt – det er bare det du velger.

LINDA: Klarhet til å tillate.

ADAMUS: «Gi meg klarhet til å tillate det som jeg velger, mot til å forløse det som ikke er mitt.» Den nedarvede familien, biologien, det er ikke ditt. Det er ikke ditt. Det tilhører forfedrene, som dere er del av, men det er likevel ikke ditt.

«Og mot …» Å, hun konsentrerer seg. Denne kroppen er ikke din, men du holder likevel fast ved den. Du kontrollerer den, og nå begynner kontrollen å forsvinne, og du friker ut. Kroppen er ikke din. Det jeg vil kalle for den suverene kroppen, energikroppen som kommer inn er bare din, og den er ikke avhengig av energi, av andre folk eller noe som helst annet slik denne kroppen er.

«Mot til å forløse det som ikke er mitt og visdom til å vite den forbannede forskjellen.» Ja, vi setter inn «forbannede» der, bare for å riste litt opp i dem (litt latter).

Jeg har sagt til dere at tankene i sinnet ikke er dine. De er ikke dine. Et eller annet sted rundt 84, 92 prosent av tankene er sannsynligvis ikke dine. De kommer fra massebevisstheten. De kommer fra hypnose. De kommer fra lærere, foreldre, folk som sitter ved siden av deg, alle andre, men det er ikke dine egne.

Hva er tankene dine? De du velger. Det er det hele. Så enkelt er det. Det er så enkelt. Resten av dem er ikke det, og det krever mot, for plutselig begynner du å miste kontrollen. Du gir slipp på familien din. Du gir slipp på tankene som ikke er dine. Du gir slipp på vaner og måter som egentlig ikke er dine. Du ble hypnotisert inn i dem, eller, jeg vet ikke, gikk tilfeldigvis inn i dem eller hva det nå var, men de er ikke dine.

Gå tilbake til det vi snakket om forrige måned; Hva er i hjertet ditt? Godhet, medfølelse. Medfølelse. Det er ditt. Hva annet er ditt? Visdom, den kommer inn. Men kroppen, nei. Den biologiske familien, nei. Og jeg vet at dette er vanskelig for noen av dere, dere sier; «Å! Han bryter opp familier.» Nei, det gjør jeg ikke. Jeg sier dere skal være realistiske når det gjelder den biologiske familien deres. De er kanskje strålende folk og dere elsker dem, men de er ikke dine. Det er en av de sterkeste linkene på planeten akkurat nå. Barna deres, det er liksom; «Å, de er mine. Jeg må ta meg av dem.» Tullprat. De er ikke dine. Det var de aldri. Når dere kommer over det, når dere elsker dem som de sjelevesene de er, strålende. Men dine? Nei. Ditt ansvar? Så absolutt ikke. Sprak dem ut. Det er ikke ditt ansvar. De er ikke dine.

Og ser dere, det er der vi får denne konflikten – «Å, jeg vil ha litt frihet, men ikke alt dette, for jeg må ta meg av barna mine.» Nei. Det må du ikke. Gi slipp på det, og følg med på hva som skjer. Forløs andre folk i livet ditt – energetisk, emosjonelt. Jeg sier ikke at dere skal forlate alle, men hold opp med de parasittiske handlingene fra dem og fra deg.

Det krever en masse mot, og det som stort sett skjer er at dere sier; «Jeg tar 25 øres verdi av frihet.» Da er det ikke frihet før du tar hele kronas verdi, alt. Du kan ikke ha litt frihet, for det er fremdeles ikke frihet. Du kan ikke stikke handa ut av buret i dyrehagen og si at handa di er fri, for det er den ikke. Du stikker bare handa ut av buret, og noen kommer forbi og biter den av. Så det krever en masse mot å forløse det som ikke er ditt.

Vel, dere kommer til å si; «Vel, jeg er ikke helt sikker på hva som egentlig er mitt,» og dere går inn i hele denne mentale masturbasjonen. Vær klar. Skjeln. Ha denne modenheten; «Det er ikke mitt,» og tillat så det neste som kommer, for du befrir ting i livet ditt – befrir deg selv fra kroppen, som ikke er din – når du befrir ting i livet ditt, skjer hele denne prosessen med legemliggjort opplysthet mye mer naturlig, mye mer smidig. Men tilbake til poenget mitt.

Det ligger en masse i lufta akkurat nå. I lufta – jeg mener ikke nødvendigvis dette bokstavelig, selv om det er noe av det – men det er tanker, bevissthet, klarhet, ideer, kreativitet som flyter rundt i lufta, som er i bevissthet-sansen, oppfattelsen din av bevissthet som kommer fra en million år siden, for alt skjer egentlig nå.

Vitenskapen kommer til å oppdage … når vitenskapen virkelig tuner seg inn på ting, sannsynligvis ikke i deres levetid, men i hypotetisk kvantefysikk kommer de ved et punkt til å forstå, noen kommer til å skrive en avhandling (a paper) og si; «Dette er bare en stor teori, men alt det jeg har oppdaget», denne fysikeren kommer til å si; «Enda så merkelig det høres ut, eksisterer og skjer alt i samme øyeblikk.» Og de kommer til å si: «Så derfor er fremtiden her allerede. Fortiden er her.» Og mennesker som tenker veldig tidsorientert sier; «Å, det er forvirrende. Det er bare et rot.» Men det er faktisk ingen atskillelse når det gjelder tid, så det er her. Det betyr egentlig at det ligger i lufta. Det betyr at opplystheten din i dette livet ligger i lufta, og med den modenheten og forståelsen kan du begynne å føle inn i den.

Hvis du ikke kan skjelne – du vet ikke hva du vil, har ingen modenhet, klarhet eller noe annet – vil det bare bli et eneste stort rot. Du kommer til å plukke opp alt mulig, og bli skikkelig forvirret. Men ettersom dere har blitt mer modne og forstår mer og skjelner bedre, kan dere begynne å plukke opp av det som ligger i lufta.

Du ligger i lufta. La oss begynne med det. Mesteren er her. Mesteren kommer ikke inn i et fysisk vesen i det hele tatt. Den er i bevisstheten; Jeg sier «I lufta». Den er her allerede. Den er her allerede, og Mesteren sitter i stolen din, og bare sier; «Greit, når vil mennesket gi slipp på menneskelig kontroll for å tillate sann, guddommelig flyt?» for i menneskelig kontroll er det ingen egentlig flyt. Det er avhengighet av energier. Det er en masse frykt og en masse tvil. Mesteren sier; «Jeg skal bare sitte stille her til mennesket gir slipp på denne kontrollen og tillater. Tillater det sanne Selvet, meg og mennesket. OG.

Bruk en liten stund til å føle dette akkurat nå. Det ligger i lufta. Det er ikke i en annen galakse. Det er ikke i et spirituelt eventyrland. Det er her, nå. Det ligger i lufta.

(Pause)

I lufta ligger også all visdommen fra alle livene dine, og dette kan høres litt forvirrende ut, men dere har liv som er i fremtiden og som allerede har skjedd, så de er på en måte i fortiden (Adamus humrer). På en måte. Men mennesket tenker veldig kronologisk, i tidsorden, men det er det ikke, så dere har utrolig mye visdom. Den ligger i lufta akkurat nå. Dere har ikke koblet dere inn på den før, for dere tillot ikke dere selv modenheten eller forståelsen. Faktisk så hadde dere stengt ned. Dere var nesten redde for å åpne opp. Dere trakk dere tilbake til den bitter lille verdenen deres. Og nå ligger det i lufta. Du kan åpne opp.

Husker dere at vi begynte med å snakke om denne åndelige energien til det feminine? Den er faktisk i det maskuline og det feminine også, men nå begynner dere å bringe dette inn. Det feminine vet hvordan det skal gå ut og ekspandere utover tid. Dere begynner bare å tillate dette inn nå.

Vel, i den tilstanden dere nå befinner dere i – på en måte en tilstand av å være overveldet, være fortapt og ikke ha kontroll – kommer det til å være veldig merkelig. Jeg sier ikke at dette kommer til å være lett. Det kommer til å føles skikkelig merkelig å nå åpne opp for «det ligger i lufta». Det er du som er i lufta. Det er visdommen din som er i lufta. Det er en masse andre ting.

Den måten menneskelig bevissthet fungerer på er veldig, veldig interessant. Har dere for eksempel sett bakover i historien, til tiden for oppfinnelsen av lyspæren for eksempel? Amerikanerne tror at det var Thomas Edison som fant opp lyspæra, ikke sant? Det vet vi alle. Nei. Det var rundt 27 forskjellige oppfinnere i forskjellige deler av verden som jobbet med det samme. Det ligger i lufta. Tjuesju. Vel, det er bare seks eller syv som faktisk er kjent av dem, men jeg vet at det var 27. De andre var bare ukjente. De ble aldri kjent.

Så det var ikke bare briljansen til Thomas Edison, men Thomas Edison hadde evnen til å føle det som ligger i lufta. Han ble ikke valgt av Gud eller Ånden eller lysvesenene – hah, ordspillet var med hensikt (litt latter) – til å være oppfinneren i det hele tatt. Det lå i lufta. Det er noe veldig fantastisk ved den menneskelige bevissthet og omstendigheter. På en måte kommer alt opp i en form for massebevissthet, som generelt sett er nokså råtten, men det er noen lommer i den som er briljante.

Det ligger i lufta betyr at dere kan begynne å plukke opp ting som er i bevisstheten, som bare flyter rundt der ute. Det er kanskje ingen andre som vil plukke dem opp.

Kanskje er det som ligger i lufta, som en på en måte kan si er evolusjonen av bevissthet, er den ekte lyskroppen, den sanne energikroppen – jeg foretrekker å kalle den det - eller den suverene kroppen. Den ligger i lufta. Du behøver ikke å jobbe med det. Det menneskelige sinnet ditt behøver ikke, og burde ikke prøve å finne ut av det. Det ligger i lufta. Det er overalt rundt omkring. Det handler bare om å tillate det.

Folk flest vil aldri gjøre det, for de synes det er utrolig sprøtt «Hva er det du snakker om?» Men det ligger i lufta. Det vet dere. Dere kan føle det, vitenen din. Det ligger i lufta.

En enorm forandringen når det gjelder den måten det menneskelige sinnet fungerer på, noe jeg vil snakke om i ProGnost – legg merke til hvordan jeg lar alle disse små hintene og budskapene gli inn (litt latter) – «Hva er det neste som kommer?» er det store spørsmålet. Vil vi få datamaskin-sinn? Overhodet ikke. Overhodet ikke. Hvem trenger det når en har datamaskiner? Så sinnet utvikler seg til noe annet. Det tar en ny plass. Det vil ikke være senteret for avhengighet slik det er nå. Sinnet vil ta et nytt sted, og det ligger i lufta akkurat nå, og dere kan plukke det opp. Og ja, det er ditt, og det er bevissthet. Det er ditt fordi du bidrar til denne bevisstheten slik andre som dere gjør, men det ligger i lufta, og dere kan begynne å plukke det opp nå.

De andre dimensjonene som jeg snakker om, de andre dimensjonene som er sanser som dere så veldig lenge har glemt, de ligger i lufta. Skjønnhets-sansen, Medfølelse-sansen, Kjærlighet-sansen. De ligger i lufta. Og jeg snakker ikke bare om å føle gode ting. Jeg snakker om dimensjonen, fordi en sans, de andre 200.000 sansene som dere ikke bruker, de ligger i lufta. De er tilgjengelige. Dere behøver ikke å bruke sinnet, dere behøver ikke å jobbe med sinnet for å finne ut av det. Det jeg sier er: trekk pusten dypt, og gi slipp på kontroll. Det ligger i lufta.

Du, mennesket, er ikke ansvarlig for opplystheten av deg selv. Den ligger i lufta. Du blir bare bedt om å tillate den, slappe av inn i den.

Merabh – det ligger i lufta

La oss sette på litt musikk, og uten noe mer snakk, la oss bare gå dit, i lufta.

Trekk pusten godt og dypt.

Vi kommer til denne tiden med merabh der snakkingen ikke lenger tjener oss. Vi går utover ord.

(Musikken begynner)

Så vi setter på musikken, og tillater et skift i bevissthet.

Pust godt og dypt.

Det tok oss en stund å komme til poenget i dag. Planeten forandrer seg veldig, veldig fort.

Planeten forandrer seg veldig fort akkurat nå, og dere valgte av gode grunner å være her i denne tiden. Dere ville være en del av det. Dere ville oppleve hvordan det var å gå gjennom «i farta» transformasjon. Du valgte det, ingen andre.

I den aller vakreste tiden. Jada, jeg vet at det noen ganger er vanskelig, men det kommer til å bli en strålende historie (Adamus ler mykt). Og nå snakker vi om dette «det ligger i lufta». Det har det alltid gjort, men jeg ville virkelig snakke med dere om det nå. Jeg vil at dere skal begynne å oppleve det.

For å være i stand til å tillate det, må du ha modenheten til å forstå hva som er ditt og hva som ikke er det. Dere har forløst en masse av det som ikke er deres, nå vet dere hva som er det, så med den formen for balanse kan dere nå begynne å plukke opp det som ligger i lufta.

Det ville være overveldende for folk flest. Dere vet, de som kaller seg for synske eller sensitive, de brenner ut ganske fort, for de er stort sett egentlig ikke forberedt til å forstå hva som er deres og hva som ikke er det. De plukker opp alle slags ting, og mange av dem tar det på seg som sitt eget – det gode, det dårlige, det stygge. Men nå, med forståelse og modenhet, kan dere trekke pusten godt og dypt og føle hva som ligger i lufta. Mesteren, visdommen fra fortiden og fremtidige liv som du har hatt – den ligger i lufta.

Menneskelig bevissthet, det er så mye som flyter rundt. Strålende ideer som ikke er implementerte fordi folk har tvil og frykt. Virkelig strålende måter for helbredelse. Det er noen fantastiske – det jeg vil kalle for psykoterapier – som ligger i lufta, men det er ingen som har mot til å praktisere dem.

Dere har følt disse tingene i lufta, men dere har holdt tilbake. Dere har følte mange ting ved dere selv, og vet dere hva? Dere kan føle at de komme nærmere og nærmere.

Dere har følt veldig mange ting vedrørende Mesteren, det neste som kommer. Dere har følt det, og så betviler dere det, bare tillat dere selv en smakebit, og så har dere stengt av.

Nå kommer vi til dette punktet i legemliggjort opplysthet da det er, ja, det er tid for å sanse det som ligger i lufta, la Mesteren komme nærmere og nærmere.

(Pause)

En kan si at den menneskelige bevissthet har inspirert til veldig mange strålende ideer, innovative konsepter som ikke blir utført på dette planet, i denne virkeligheten, men de ligger i lufta. En kan si at de bare er en halv pust unna, en halv dimensjon unna. De flyter der ute, akkurat som, vel, oppfinnelsen av flyet. Mange mennesker tror at det var Wright Brothers. Det var faktisk en franskmann, selvfølgelig (litt latter). Men det var Wright Brothers som ble notert for det. Det lå i lufta, og det var rundt 12 andre som alle jobbet samtidig med fly på den tiden.

Vel, dette var ikke internett-tiden da alt var der ute. Dette var for lenge siden da de ikke hadde noen måte for å forbinde seg eller korrespondere, for det var i lufta.

Det som er i lufta nå, er all energien, all skjønnheten burde jeg si, av denne forandringen som skjer på planeten.

Hvis dere tillater dere å føle inn i det et øyeblikk, får det virkelig frem en masse frykt om hva som vil skje i morgen. Det ligger i lufta, det som kommer ut av denne evolusjonen. Jeg sier ikke at det kommer til å bli lett, men det som kommer er ganske vakkert. Det ligger i lufta.

(Pause)

Evnen til å føle englevesener som er rundt omkring, de ikke-fysiske vesenene som er der. De er der ikke for å løse livsproblemene deres, men det er fint å forbinde seg med dem, for da begynner dere å forstå at det er så mye mer der ute. De vil ikke gi dere svarene på den menneskelige energikrisen eller dine personlige, psykologiske problemer. Men når du begynner å forstå at det er så mye der - jeg sier at det er der ute, men det er faktisk her - bryter du plutselig løs fra en veldig begrenset virkelighetsbase. Du skjønner at det ligger i lufta.

Ikke-fysiske vesener. Englevesener. Vesener som aldri har vært på denne jorden før, men som er veldig nysgjerrige på hvordan det går. Alt ligger i lufta.

Dere kommer til dette punktet på veien da dere lærer å tillate det som er deres, dere tar ansvar for det, bringer det inn i dette hjertet av medfølelse som dere har, og med en masse mot, har dere lært å gi slipp på det som ikke er deres.

Verdens problemer er ikke deres, det er de virkelig ikke.

Den nedarvede biologien og den nedarvede psykologien, de er ikke dine. De var en del av den evolusjonen som fikk deg hit antar jeg, men de er ikke dine.

Veldig mange av de tanker som farer gjennom sinnet og som dere prøver å gi dere i kast med er ikke deres,

(Pause)

Og plutselig, med denne forløsningen, med denne klarheten, er vi nå klare til å gå inn i det som ligger i lufta, det som ellers er der ute.

En annen måte å si alt dette på, er at hele denne opplevelsen inn i legemliggjort opplysthet egentlig ikke krever noen anstrengelser. Det krever en masse Tillate. Du kan ikke finne ut av det, og det burde du heller ikke. Det ligger i lufta. Gjennom Mesteren, gjennom Jeg Er, ligger det i lufta. Og jeg vet at det akkurat nå er en merkelig og ukomfortabel tid, for dere mister den menneskelige kontrollen. Men det som ligger i lufta er det guddommelige som overhodet ikke trenger noen som helst kontroll, for det er ikke avhengig av energi.

Vær så snill, trekk pusten dypt, og med den vakre musikken som spiller, la deg selv åpne opp.

Jeg sier deg dette; Du kommer ikke til å bli overveldet. Det blir du ikke. Ved å ekspandere, ekspandere bevisstheten din, kommer du ikke til å bli overveldet. Dere har lært for mye om hva som er ditt og hva som ikke er det.

Hva ligger i lufta? Ja, du kommer til å føle verken og smerten til andre mennesker. Dere kommer til å sanse det, men det er ikke ditt, så du kan gi slipp på det.

Du vil begynne å sanse denne Mesteren og visdommen. Det ligger i lufta.

Dere vil føle de tidligere og fremtidige livene. Jeg har egentlig ikke snakket så mye om det på samlingene våre. Jeg vil ikke fokusere så mye på det, men nå er dere ved det punktet da dere forstår at de ikke tar med seg historien din. Tidligere og fremtidige liv bringer ikke inn historiene sine, de bringer inn visdommen sin. Tidligere, hvis vi hadde gått inn på tidligere liv, ville dere ha blitt helt opphengt i detaljer, i drama, i suksess og fiasko. Det som akkurat nå ligger i lufta, er ikke historien deres, men visdommen deres.

Dere har kommet til dette punktet nå da dere er i stand til å virkelig ekspandere, åpne opp.

Mellom nå og neste samling, føler jeg at dere virkelig kommer til å føle tingene i lufta, jeg mener, hva som er det, hva som direkte er – en kan si – ditt, hva som ikke er det.

Akkurat nå, her på samlingen vår, enten du er online eller i studio, er det som en kan kalle kreative pulser i lufta, virkelig tilgjengelig for alle.

Der er historien om fremtiden og hvor denne planeten går. Det ligger i lufta. Det er ingen skjebne. Det er simpelthen historier som ligger i lufta.

(Pause)

Vi åpner nå mer for menneskelig bevissthet og utover det og inn i det jeg antar en kan kalle guddommelig bevissthet, men det er bare bevissthet. Nå kan vi åpne opp for det. Og når du gjør det, med modenheten og forståelsen din, kan du også åpne opp for Deg, Jeg Er, som også ligger i lufta.

Hvordan kan du vite forskjellen på det som er det guddommelige, det som er deg, det som er massebevissthetens tanker, hva som bare er disse kreative utbruddene i lufta? Det er da du trekker pusten dypt og du velger det som er ditt og det som ikke er det.

Noen av dere vil til å begynne føle det som jeg vil si er litt mer alminnelig. «Å, det ligge jul i lufta» eller «det er spenning i lufta». Men ettersom dere skjelner mer og tillater mer, vil dere komme til å føle mange forskjellig ting. Så visst håp, deres og massebevissthetens.

Når dere åpner opp for å føle og for å tillate det som er i lufta, kommer det til å fortsette å forandre drømmene dine, for drømmen, de nattlige drømmene, plukker egentlig opp det som ligger i lufta. Ikke prøv å dissekere drømmene dine. Vær så snill å ikke gjør det akkurat nå. Vi skal gå mer inn i drømme-virkelighet, men det er ikke en rekke morsomme symboler.

La oss trekke pusten dypt sammen og tillate. Det er tid for at vi åpner opp for det som ligger i lufta. Det er deg, og det er så mye mer. Det er en overflod.

La oss trekke pusten godt og dypt.

For meg er det tid for å dra til Klubben for Oppstegne Mestre, der et godt måltid og Jesus venter (latter). Det er tid for at dere nyter juletiden deres.

La oss trekke pusten godt og dypt, og jeg vet at det i det siste har vært en enorm følelse av … jeg antar det er tap, være fortapt, tap av kontroll, men alt det er en del av dette.

(Musikken slutter)

Trekk pusten godt og dypt, og ær deg selv for at du er der du er i dag.

Og med det; husk at alt er vel i hele skapelsen. Takk, og god jul (applaus).

 

 

 

 

 

 

 

 

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.