CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Wings Serien

SHOUD 2 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe 

Presentert i Crimson Circle

7 oktober 2017
www.crimsoncircle.com


Jeg Er den Jeg Er, Adamus av St. Germain.

La oss trekke pusten dypt sammen når vi nå samles igjen kjære Shaumbra – samlinger som har pågått i hundretusenvis av år på forskjellige måter, i forskjellige former og på forskjellige steder. Det er ikke bare i dette livet vi samles på grunn av hjertene og sjelene våre, men det har pågått i evigheter. Og nå er vi her, i den aller mest viktige tiden.

Når vi har samlingene våre rundt om i verden – har dette som kalles workshop eller seminarer, vi reiser over hele verden – så er det noe veldig unikt som skjer. Hvis du har vært på en av samlingene vet du sannsynligvis at jeg ofte sier til gruppen; «Hva er den felles energien? Hva brakte den spesielle gruppen på 50 eller 100 eller 200 sammen? Hva er den felles energien i rommet?» Og så, etter en masse feile svar, kommer jeg med det riktige svaret, og det kan handle om hva som helst, fra det at gruppen som er samlet har kjent hverandre tidligere, har vært på en Mysterie Skole sammen. De har dette felles båndet, var på den samme Mysterie Skolen i år etter år, og de bestemte seg for å samles igjen. De tror de skal på en workshop – det er en god fasade. Å, vi snakker, gir noen forelesninger, har det litt moro, vi beveger en masse energi, men det handler egentlig om gjenforeningen av sjelene som var på Mysterie Skolene.

Andre ganger er det en generell energi av selv-tvil i gruppen. Dere vet, de sender ut budskapet om workshopen – de annonserer det her på Shouden, de skrivet det i magasinet, de legger det ut i butikken, og det går ut, og det tiltrekker seg akkurat de riktige folkene, akkurat den riktige gruppen. Vi har hatt grupper som har vært fulle av veldig mye selv-tvil. De er veldig nære, men de har likevel veldig mye selv-tvil.

Vi har hatt grupper som kommer sammen fordi de er såret, dypt såret, sår det er veldig vanskelig å gi slipp på, og det er den felles energien i den spesielle workshopen. Så vi snakker litt om sår. Jeg distraherer på mange måter, men det vi egentlig gjør på den samlingen, er å forløse en masse av den gamle energien, eller i hvert fall anerkjenner at den er der – denne gamle sår-energien, eller en gammel offer-energi – slik at deltakerne kan forløse det.

Men det er aldri noen som har sagt; «Hva er den felles energien for oss alle?» Alle oss, de av dere som ser på online i dag eller en gang i fremtiden, de som er samlet her. Hva er Shaumbra sin felles energi? Er det bare en samling av folk fra hele verden som tilfeldigvis er forbundet til websiden, til Crimson Circle? Ah! Jeg tror ikke det.

 Den Atlantiske Drømmen

Den felles energien her er det jeg kaller for den Atlantiske Drømmen. Den skriver seg helt tilbake til Templene i Tien i Atlantis. Det var drømmen om legemliggjort opplysthet, når Mesteren møter mennesket og de er sammen i legemliggjort opplysthet. Det var drømmen den gangen, at det guddommelige kom inn i dette riket og så levde, levde fullstendig, levde det som nå kalles for Ahmyo Livet.

Det var den Atlantiske Drømmen, og enten du faktisk var i Templene i Tien, om du kom inn i denne drømmen, drømmen om legemliggjort opplysthet på Yeshua sin tid da så mange av dere samlet dere, om du kom inn på Mysterie Skolene, så spiller det ingen rolle, for det felles elementet er likevel denne drømmen som skriver seg så langt tilbake som til Atlantis.

Å, Atlantis. Er det ikke interessant å følge med på hva som foregår nå på nyhetene? Veldig mange orkaner, veldig mye ødeleggelse i dette området. Når du virkelig føler inn i hva som foregår, så er det en rensing, en rensing av gamle, atlantiske energier. Det kommer til helt riktig tid, for å rense.

Vel, noen ganger er rensingen tragisk i forhold til menneskelig komfort, og ofte i forhold til menneskelige liv. Det er ingen tilfeldighet for noen som fremdeles er der og som har mistet livet i en av disse hendelsene. Men det som egentlig skjer, er en dyp, dyp utrensing av denne gamle atlantiske energien, energien av sår og krig, energien der Isis virkelig ble såret. Det er derfor dere ser dette kontinuerlige mønsteret med rensing i området. Det er borte en liten stund, og så kommer det tilbake igjen, helt til alt er renset ut.

Det er slik det fungerer, også i dere, helt til alt er renset. Å, og noen ganger er det ting du ikke en gang er klar over, som er å innvevd i livet ditt og atferden din. Så stormene kommer tilbake, om og om igjen, renser hver gang – noen ganger med stort ubehag, noen ganger med en masse emosjoner, og til og med fysisk smerte – men det er for å rense ut det som ikke er ditt.

Den felles energien for alle som kaller seg for Shaumbra – det er selvfølgelig ingenting å delta i, og det er ingen løfter å avlegge – men den felles energien som bringer alle sammen, er den Atlantiske drømmen om himmel og Jord sammen, men ikke i et annet rike. Her. Akkurat her. Det er det som bringer alle sammen.

Det virker åpenbart for dere – «Vel, selvfølgelig. Det er derfor vi er her. Vi er her på grunn av Realiseringen vår, opplystheten vår. Vi er her for å leve i den fysiske kroppen». Men trekk pusten dypt, og føl inn i andre som er på sin spirituelle reise og vei, andre som studerer mystikkens kunst. Det er ikke nødvendigvis slik for dem. Ja, for noen, men det er ikke nødvendigvis det samme.

Det er ikke noe dypt, indre ønske om legemliggjort opplysthet. Det er opplysthet, og så ikke vite hva som skjer etter det, og egentlig ikke bry seg. Men for dere handler det om å bli værende. Det handler om å være her. Og – åh, dere har skjønt, og fortsetter å skjønne, hvor vanskelig det til tider kan være.

Den felles energien for oss alle, for dere alle, er den Atlantiske Drømmen. Det er også min drøm. Det er en av grunnene til at jeg kom tilbake for å jobbe med hver og en av dere.

Vi befinner oss på kanten av dette. Vi er ikke så langt unna. Vi skal ikke fortsette å streve i liv etter liv med dette. Vi er på kanten av det, og av og til er det aller vanskeligst på kanten av noe, aller mest spennende, det er da frykt og tvil kommer inn – når ting er i fred med å skje. Like før fødselsdagen din, like før du gifter deg, like før den legemliggjorte opplystheten. Det er da alt begynner å riste og skjelve.» Alt begynner å bli vinglete», som Kuthumi sa for mange år siden. Ingenting virker å være i orden. Ingenting virker riktig. Det virker som om alt er ute av balanse, og det er da gamle problemer virkelig kommer frem. Og så lurer du på; «Hvorfor kjemper jeg fremdeles? Hvorfor alle disse gamle problemene? Hvorfor blir jeg fortalt at jeg er så nær opplysthet, men føler likevel at jeg befinner meg 10.000 mil unna? Hvorfor, åh, hvorfor?»

Og, det å være i kroppen mens en går gjennom Realiseringen er for øvrig vanskelig på veldig mange måter. Det er vakkert. Det er så absolutt vakkert – når en har kommet seg gjennom det (litt latter). Men det å være i kroppen og gå gjennom hele denne prosessen, er veldig utfordrende, og det er noen som kommer veldig nær Realiseringen sin, og så drar de. De drar. Det er 157 Shaumbra som har kommet inn, kommet over til min side, på min vakt, siden 2009, da jeg begynte å jobbe med Shaumbra. Etthundreogfemtisju som kom veldig nær, eller bare var så utslitt og trette at de forløste. Ah! Det var noe av det enkleste for dem. Det var en slik glede. En slik ære. Ingen anger. Ingen ønsker om at du skulle ha gjort det annerledes. Men til tider er det veldig forførende å forlate når en kommer så nær.

Hvorfor bli værende? Jeg mener, hvorfor bli værende – så dere kan følge med på de daglige nyhetene? (Litt latter). Hvorfor bli værende – slik at du kan spise enda et måltid? Hvorfor bli værende – slik at du kan ha sex? Det har dere ikke hatt på en stund, så hvorfor i det hele tatt bli værende? (Linda gisper). Beklager. Ahem.

LINDA: Snakk for deg selv (mer latter).

ADAMUS: Hvorfor bli værende? Hvorfor bli værende når energiene på Jorden er så harde? De er virkelig harde. Det er folk som fremdeles har mange, mange, mange, mange liv igjen. Hvorfor bli værende? Dere vet at dere ikke kommer til å redde dem, dere vet at dere ikke kommer til å redde verden, så hvorfor bli værende? Ah. Vel, bare fordi dere har kommet så langt. Bare fordi det var den Atlantiske Drømmen, og dere vil se den gå i oppfyllelse. Bare fordi dere vil se hvordan det er å leve det sensuelle livet, det virkelig sensuelle livet. Det har aldri vært gjort i menneskelig form. Dere vil se hvordan det er. Og bare fordi det er tid for Ahmyo Livet.

AHMYO Livet er når du er Mester og menneske. Det er OG, det er når det ikke er flere kamper, ikke mer strev, det er ikke noe mer å jobbe med. Nå kan du la det komme til deg – overflod, forhold, energier, hva det nå måtte være.

Shaumbra Drømmen

Vel, det er en drøm, og jeg vil kalle den for Shaumbra Drømmen. Drømmen om at dere ikke behøver å jobbe så hardt med det og streve med det, at det bare er der. Det bare er der til riktig tid. At dere ikke lenger strever med det i sinnet. Ingen flere kamper. De er over. Når dere ikke kjemper med noe som helst. Når dere virkelig er annerledes enn andre folk. Dere kan med andre ord være sammen med dem, men dere opererer på et helt annet nivå. Dere er ikke lenger i sinnet.

Å, sinnet, sinnet, sinnet. Vi skal snakke veldig detaljert om sinnet i den kommende ProGnost 2018 . Det er slutten for sinnet. Det er sinnets siste æra, men folk flest er ikke klar over det. Hva kommer til å skje med det menneskelig sinnet? Det kommer til å forvirre, det kommer til å traumatisere folk.

Det menneskelig sinnet har vært slik det er siden midten av Atlantis-tiden. Det har vært tatt for gitt at dette er sinnet, og at det alltid kommer til å være det samme. Overhodet ikke. Sinnet kommer til å gå gjennom en utrolig evolusjon, og folk flest er virkelig ikke forberedt på å håndtere det. Så hvis dere vil ha en tittel på ProGnost 2018, er det ProGnost 2018, Sinnets Siste Æra.

LINDA: Jippi!

ADAMUS: Åh. Wow.

Vi er utover det. Vi er utover det. Dere dykker allerede inn i viten. Dere følger intuisjonen deres. Dere åpner opp hjertet. Sinnet er avslappet nok når det gjelder dere alle, hver og en av dere. Sinnet er avslappet nok. Det kommer fremdeles til å tygge og dra til tider. Det kommer fremdeles til å komme frem med forførelsen om å bli værende, men sinnet vil tilpasse og justere seg. Sinnet gjør allerede det. Det er derfor det føles litt sprøtt der oppe noen dager.

Men det er Shaumbra Drømmen, dette Ahmyo, ikke bare det å være i fysisk kropp. Jeg antar at det noen ganger ikke er drømmen deres. Dere skulle ønske at dere kunne være her og ikke dra rundt på denne kroppen, men det er drømmen om å bare være i letthet og ynde i forhold til energi. Energi tjener deg. Det er ikke du som tjener den. Ingen energikriser, ikke lav på energi på noen måte, men virkelig en gang for alle la energi tjene deg. Det er Shaumbra Drømmen, Ahmyo Livet. Det er fantastisk og til og med overraskende når det plutselig bare er der.

Vel, mennesket interagerer selvfølgelig med det. Det er ikke slik at en bare kan sitte på parkbenken hele dagen lang. Det krever kanskje å skrive noen emailer. Det krever kanskje å ta en tur, noen ting som det. Men dette gamle strevet, strevet på oppskrapte knær – og når du er på knær må du jobbe hardt og slite ut deg selv – dette forsvinner, og det må forsvinne. Det må for øvrig forsvinne med sinnet, for det er sinnet som plasserer alt dette der. Men det forsvinner, og plutselig er Shaumbra Drømmen der.

Det er på en måte litt skremmende, for dere er vant til å måtte tenke gjennom ting og jobbe med ting, og dere har fremdeles lyst til å gjenta disse mønstrene. Dere vil bare at det skal være litt lettere – en litt lettere tøff prosess og litt lettere strev – men det kommer til å forsvinne fullstendig, og merkelig nok kommer det til å føles merkelig. Det kommer til å føles rart. Det handler om å endelig la energi tjene deg.

Vel, en av de største utfordringene for hver og en av dere, er at det handler om deg. Det handler om deg. I det øyeblikk du trekker inn stammen din, familien din, vennene dine, menneskeheten, hva det nå er, alt dette andre, handler det plutselig ikke om deg. Plutselig har du greiene deres. Plutselig må du jobbe deg gjennom – ikke lenger jobbe deg gjennom ditt – men greien deres, og plutselig kommer det til å senke farta, kanskje til og med stoppe hele denne prosessen med Ahmyo Livet, det å tillate det å komme til deg. Du kommer til å føle at det er rart når det bare kommer til deg men ikke kommer til kanskje ektefellen din, barna dine, bestevennene dine, folk rundt deg. Og du vil dele alt, men du kommer til å oppdage at det ikke fungerer, for de vil ikke ha det. De er ikke klare for det. Det tjener dem ikke i det hele tatt, og det kommer til å være en av utfordringene. Ah, når jeg sier Shaumbra Drømmen, Ahmyo, det bare er der. Det bare er der, og det høres veldig strålende ut, men nå sier jeg at det er for deg. For deg, ikke for barna, ikke for ektefellen, ikke for noen andre, Hvis de vil ha det, kan de også tillate det, men de må gjøre det for seg selv. 

Det kommer til å være en av de merkelige tingene ved Ahmyo Livet, dere kommer kanskje til tider til og med til å føle dere litt egoistiske. Det er da du trekker pusten dypt og gir slipp på det, og da står jeg på dørterskelen din og insisterer på at du gir slipp på det. Det er så mye inne i deg som er … vel, vi kommer til det om en liten stund. Hm.

Så dere er helt på kanten, og dette er ikke en gulrot-foran-hesten ting. Dere er der. Dere er i den energien, og som jeg har sagt tidligere, er det et øyeblikk der som ikke tillater dere å gå tilbake. Det kan tillate deg å føle deg miserabel en stund, føle at du går i sirkel, men du kan ikke gå tilbake. Det er et øyeblikk som bare er der og som vil bære deg inn i opplysthet. Det er derfor vi kaller dette for Wings serien. Det kommer til å bære deg inn i opplystheten din. Den Atlantiske Drømmen, Shaumbra Drømmen, vitenen som du har i hjertet ditt, det er det som kommer til å bære deg dit, noen ganger skrikende og sparkende.

Så dere sier; «Men Adamus, men når? Men når? Jeg jobber med det! (Litt latter). Jeg tillater det. Jeg venter tålmodig.» Ingenting av dette er sant (mer latter). Dere venter ikke tålmodig. Dere Tillater egentlig ikke, for det er fremdeles så mange misforståelser når det gjelder Tillate. «Tillate at hele verden kan trykke meg ned.» Det er ikke å Tillate. Tillate handler bare om deg, deg, deg selv, det guddommelige, Mesteren, hva du nå enn vil kalle det. Bare om disse to elementene. Du, mennesket, tillate Mesteren. De kommer sammen. I dette diagrammet ser dere at det ikke var brødrene og søstrene deres, mødrene og fedrene og folk på jobben eller noen andre. Dere tillater ikke resten av verden. Dette (midterste fingeren) til resten av verden (litt latter). Det betyr å gå din egen vei (mer latter når han gestikulerer igjen) handler ikke om å tillate noe som helst annet enn deg og det guddommelige, deg og Mesteren, deg og Jeg Er. Det er det hele. Ingenting annet. Ikke tillate verden å være et bedre sted. Nei!

Shaumbra, vi har sagt det om og om igjen. Noen ganger lurer jeg på Shaumbra; lytter dere, føler dere? Tillate handler om deg og Jeg Er. Det er det hele. Ingenting annet. Ingen åndeguider, ingen Adamus, ingenting annet. Ikke tillat meg, for jeg kommer til å rote med deg (litt latter). Tillate handler om å tillate deg selv, og du jobber ikke med det. Men jeg ser at dere jobber med det. Alt dette arbeidet som gjøres her oppe (peker på hodet). Ikke her med hendene, det blir gjort her (peker på hodet). Og tålmodighet. Å, nei. Ikke i det hele tatt.

Men dere sier; «Så når, når vil det skje? Jeg tillater. Jeg jobber hardt med det, og jeg er tålmodig» - ingenting av dette er sant – «når vil det skje?» Hva er det som holder meg tilbake? Hva er det jeg gjør galt?»

Et veldig spesielt budskap 

For å bidra til å svare på det spørsmålet, vil jeg lese noe for dere. Jeg vil lese noe som en av mine kjære favoritter, John Kuderka, ga til Cauldre slik at jeg skulle lese for dere. Det høres litt innviklet ut, men da Cauldre spurte herr Kuderka; «Så, vil du at jeg skal kanalisere deg på Shouden?» gjorde John det veldig klart; «Ingen skal kanalisere meg.» (Latter). Så Cauldre skrev det ned, og ba meg om å lese det under Shouden.

La oss trekke pusten dypt, føle John’s tilstedeværelse – åh, tilstedeværelse. Hele vesenet hans er i rommet.

Jeg må stoppe litt opp og forklare. John forlenget tjenesten sin, forlenget oppholdet sitt her på Jorden. Han skulle opprinnelig dra for rundt tre og et halvt år siden. Da han skjønte at Crimson Circle skulle lage et studio, bestemte han seg for å bli lenger for å være del av å bygge opp alt dette. Tjenesten hans var over. Han var klar for å komme til denne siden. Han har et stort prosjekt som han skal jobbe med her, og han bestemte seg for å bli.

Han gikk nylig over. Han kommer alltid til å være en del av Shaumbra, alltid til å være en del av dette studioet. Han er ikke borte. Han er sannsynligvis mer bevisst på hver og en av dere enn noen gang før. Og han jobber bokstavelig talt videre – dere kjenner John – han jobber med en ny teknologi, men en teknologi som ikke omfatter kretser og kabler og elektrisitet. En teknologi for å holde forbindelsen mellom rikene. Dere forstår, dere har korte glimt av de andre rikene av og til, men så virker det som om det blekner bort, så kjære John jobber med en teknologi slik at Shaumbra kan holde forbindelsen, bli værende i disse rikene. Hm.

Fra John: «Den største sykdommen. Den største sykdommer er ikke kreft eller hjertefeil. Dette er kroppens ubalanser. Den største sykdommen er ikke depresjon, angst eller schizofreni. Dette er sinnets reaksjoner. Den største sykdommen er å forbli sovende, til tross for at en vet at det er på tide å våkne opp.»

Jeg skal gjenta dette.

«Den største sykdommen er å forbli sovende, selv når du vet at det er på tide å våkne opp. Å forbli sovende river i hjertet ditt og i sjelen din. Det er å være usann overfor deg selv midt oppe i den største sannheten av alle: Du er fri. Å forbli sovende er å leve i en begrenset tilstand, og dette vil plage deg mer enn noen av kroppens eller sinnets sykdommer.»

Jeg skal også gjenta dette.

«Å forbli sovende er å leve i en begrenset tilstand, og dette vil plage deg mer enn noen av kroppens eller sinnets sykdommer. I stedet for å slåss med kreft eller depresjon, gå dypt inn i hjertet ditt. Føl hva som er ditt, og legg alt annet fra deg.»

Tillat meg å gjenta dette.

«Føl hva som er ditt når du går dypt inn i hjertet ditt, og legg fra deg alt annet. Ikke dvel ved gamle minner eller bekymre deg for fremtiden. Det er disse sykdommene som vil nekte deg livet. Den største sykdommen av alle, for Shaumbra, den som holder deg borte fra hjertet ditt, er å forbli sovende.»

John hadde noen fantastiske opplevelser, hans egen kamp mot kreften, men faktisk så var det ingen kamp. Det var en tillatelse av … en kan si, det som var i det sanne hjertet hans. En tillatelse av det som egentlig var der.

Vel, det er intet menneske som har lyst til å konfronteres med sykdom i kroppen eller sinnet. Men hans handlet ikke om å slåss mot kreft. Hans handlet om å tillate Selvet. Og de siste dagene hans, og særlig de siste få månedene, forsto han at han hadde holdt fast ved en masse. En masse gamle ting som ikke tjente ham. Men han hadde likevel holdt fast ved det. Dette var den største sykdommen, ikke kreften. Han raslet ikke med sverdet sitt mot kreften. Han raslet med det mot det å ikke våkne opp og Tillate. Alle verktøyene er der. Alt dere trenger, alt John trengte, alt er der.

Da han gikk over var det gledesfullt. Han ble ønsket velkommen av tusener på tusener, som bokstavelig talt stilte seg opp i Ærens Hall for ham – engler, Shaumbra, Oppstegne Mestre. For et gledesfullt øyeblikk. For et gledesfullt øyeblikk. Det var kort tid etter det at han overbragte budskapet sitt for å si at sykdommen ikke var kreft. Å, ikke bli sint på kreft. Sykdommen handlet egentlig om å ikke våkne opp når du vet bedre. Når du vet bedre.

Det er annerledes for de som ikke har peiling på det som kalles for opplysthet, som aldri har vært berørt av Ånden, av Theo, som aldri har følt Jeg Er inne i seg selv, som aldri har opplevd «Jeg Eksisterer.» Det er annerledes for dem. Men for dere som har vært borte i dette, som har følt tilstedeværelsen inne i dere, de av dere som har gått utover sinnet og hatt opplevelsen av Ånden i dagliglivene deres, for dere er den største sykdommen å ikke våkne opp når dere vet bedre.

Når der er frykt, når du holder tilbake, når du kanskje venter på at en annen skal gjøre det, når det er ting som du simpelthen ikke gir slipp på, ting som ikke lenger er for deg, ting du har holdt fast ved fordi det på en måte skaper en identitet for deg, gir deg noe å skylde på. Det gir deg en gjentagende syklus med noe å slåss mot uten å egentlig komme deg noe sted.

Åh, det er et visst nivå av komfort i dette, og jeg har irritert mange Shaumbra, og jeg skal fortsette å gjøre det ved å si at hvis det er noe i livene deres, må det fremdeles på et eller annet vis tjene deg, hvis ikke hadde det ikke vært der. Et eller annet, enten det er alkoholisme, depresjon, føle deg helt ute av balanse, overflod, om det gjelder problemer i forhold. Hvis det fremdeles er i livet ditt, får du fremdeles noe ut av det. Det er ingen leksjon. Det er ingen leksjon, for det finnes ingen leksjoner. Men du må få en eller annen slags komfort eller identitet eller en eller annen selvpåført smerte fra det.

Så mine kjære venner, den største sykdommen er faktisk å fortsette å late som om du ikke er våken, som om du ikke er Mester, når du så visst har alt det du trenger til det.

Det er ikke ditt

Så hva er det? Hva er det? Hva er det du holder fast ved?

Edit- Edith, du holder fast ved krigerselvet ditt (Adamus tar handa hennes). Du holder fast ved gamle kamper fra mange liv siden. Du holder fast ved selvrettferdighet. Du holder fast ved at «ting må være på en bestemt måte». Dette er ikke ditt. Dette er ikke ditt. Selv om det kom fra et tidligere liv, er det ikke ditt lenger. Det er ikke ditt Edith. Gi slipp på det. Disse gamle kampene er ikke dine.

EDITH: (hvisker). Takk.

ADAMUS: Gi slipp på det. Gi slipp på det min kjære.

Der er ting som er så dypt i det indre. Noen ganger legger dere ikke en gang merke til det, men de er ikke deres lenger. Dere kommer til dette punktet da dere er på kanten av opplysthet, og det er simpelthen bare tid for å gi slipp. Det er ikke ditt.

David, medfølelsen din for andre, omsorgen din for andre, ah, det er så visst en slik stor velsignelse (Adamus tar handa hans), men dette er ikke ditt lenger. Det har skapt en identitet for deg – den gode David – og det har fått deg til å føle her inne (peker på hjertet). Men det er ikke ditt lenger. Det betyr ikke at du kommer til å skade andre folk. Det betyr ikke at du blir annerledes overfor andre. Det betyr simpelthen at du ikke kan bære det for dem lenger. Dette er ikke ditt David. Trekk pusten dypt og gi slipp på det.

Det er tøft, det er vanskelig. Det er vanskelig å gi slipp på dette. Det bidro til å skape deg. Det bidro til å gjøre deg til det du er men det er ikke ditt. Dette er ikke ditt. Du kommer til å høre meg si dette om og om igjen, og du kommer til å ha motstand. Du kommer til å ha motstand overfor meg. 

Vince og Caroline, de tingene som har berørt den fysiske kroppen deres (Adamus legger hendene sine på skuldrene deres), de er ikke deres. Dere har tatt dem på dere som deres egne. Legene har sagt at det er deres. Dere så kanskje på røntgenbildene, føler kanskje inn i verken og smerten i kroppen, men det er ikke deres. Det er ikke det. Dere har båret på alt for mye for andre folk, og faktisk veldig mye for hverandre. Det er vakkert når to som elsker hverandre bærer hverandres byrder, men sykdommene i kroppen er ikke deres. Jeg kan ikke ta dem fra dere. Jeg ville ikke ha helbredet dere selv om jeg kunne, men jeg kan be dere om å gi slipp på dem. Disse tingene i kroppen. De kommer fra liv med å bære på for mye, slåss for mye for en sak. Det er ikke deres. Gi slipp på dem. Trekk pusten dypt. Det er ikke deres, Vince, Caroline. Det er ikke deres.

Noen ganger er det vanskelig, for dere føler dere så nære og forbundet med tingene i livene deres. Dere føler at dere er slik del av dem. «Det er åpenbart», tenker dere, «det må være mitt», og dere fortsetter kampen. Dere fortsetter å slåss med disse tingene, og de er ikke deres.

Tobias sa det for lenge siden: det eneste som er ditt er det du velger. Det er det hele. Jeg bryr meg ikke om det handler om overflod. Jeg bryr meg ikke om det er et problem fra tidligere liv. Hva det enn er, så er det ikke ditt.

Jeg ser på dere, og jeg ser en slik godhet i hver og en av dere, en godhet som jeg skulle ønske at dere ser i dere selv. Men dere bærer på for mye. Hjertene deres er tildekket av skitt og gjørme og tjære, for dere bærer med dere ting som ikke er deres egne lenger. Og dere kan ikke ta med dere dette inn i legemliggjort opplysthet. Dere fortsetter å prøve å få opplysthet, jobber med det, men denne skitten vil hindre dere i å oppleve det.

Dette er ikke ditt. Jeg vil si det til dere om og om igjen, helt til dere er lei av å høre det, men helt til dere faktisk gir slipp på det. Denne dype verken i hjertet ditt min kjære, denne dype verken i hjertet ditt er ikke din (Adamus tar Lara’s hånd). Du har båret den med deg lenge. Såret til Isis, din personlige opplevelse som går langt, langt tilbake til tiden i Atlantis, denne dype verken som du har følt hele livet ditt, er ikke din. Du har skap en identitet rundt det. Du har skapt destruksjon og traumer rundt det. Det er ikke ditt lenger. Det er ikke det. Det var en opplevelse, men det er ikke din. Vær så snill å trekk pusten dypt og gi slip på det. Det er ikke ditt.

Dette er de tingene … når dere sier; «Men når Adamus? Når vil det skje?» Det er disse tingene som holder dere tilbake. Og jeg sier dere at denne opplystheten er naturlig, det kommer til å skje, og det vil det. Det kommer til å skje i dette livet – i dette livet – og dere lurer på hvorfor det tar så lang tid, hvorfor det er så mye strev, for dere holder fast ved ting som ikke er deres.

Hver eneste dag, hvert eneste øyeblikk som passerer fra nå av, se på dette: er det ditt? Du vil kanskje prøve å rettferdiggjøre det å si; «Vel, ja, jeg såret en annen person. Jeg gjorde noe som ikke var riktig», eller hva det måtte være. Dere kommer til å si; «Vel, selvfølgelig, det er mitt.» Og jeg stopper litt opp, jeg stopper dere og sier; «Det er det ikke. Ikke bær det med deg lenger. Ikke hold fast ved det lenger. Ikke gi deg over til denne forførelsen lenger. Det er ikke ditt.”

Du kommer til tider til å føle deg naken, veldig, veldig naken, for du kaster av deg skinnet, en identifikasjon av den du har vært, det som har definert deg, det som har motivert deg, det som har fått deg til å ta beslutninger. Og plutselig kommer du til å føle deg veldig naken, veldig sårbar – «Hvem er jeg? Hva gjør jeg her? Hvorfor vil jeg bli værende?» - og da er det tid for å komme tilbake til “Jeg Eksisterer. Jeg Er den Jeg Er.»

Disse tingene er ikke dine. De sprø tingene som går gjennom sinnet ditt, problemene i kroppen din, problemer med overflod, verk og smerter, dette er ikke ditt.

Kan du vaske dette bort med det samme? (Adamus plasserer hendene sine på Alice sin skuldre). Kan du bare si; «Det er ikke mitt lenger?» Kan du gjøre det? Selvfølgelig kan du det! ‘En del av deg vil holde fast og si (plasserer hendene sine på Julie sine skuldre), «men jeg vil holde fast bare litt til for å huske at jeg ikke skal være en dårlig person,» og det er da jeg sier (plasserer hendene sine på Steve sine skuldre), «Dette er ikke ditt.» Hva er ditt? Bare det du velger. 

Du er overhodet ikke de tidligere livene dine. Du er ikke de tidligere livene dine (plasserer hendene på Cathy sine skuldre). Vi refererer til dem, de er som sjelens søskenbarn. Dere kan føle dem, men dere er ikke dem. Dere behøver ikke å lide for det de gjorde (legger hendene på Tiffany sine skuldre). Det er ikke deres. Det misbruket du har tatt imot fra andre, og så tatt det så dypt inn i deg selv at du føler at du må ha gjort noe galt for å fortjene det – det er ikke ditt, ikke nå lenger. Ingenting. Dette er ikke ditt.

Trekk pusten dypt og gi slipp på det.

Dere behøver ikke å skyve dem ut. Dere behøver ikke å slåss med dem. Dere gir bare slipp på det. Det er det hele. Det er det hele. Disse tingene er ikke dine (Adamus går bak produksjonsdisken). Jeg må se meg godt rundt her, på det fantastiske arbeidet som er gjort (refererer til det nye oppsettet).

Datteren din, åh, datteren din (plasserer hendene på Peter sine skuldre) Hjertet ditt verker. Du lurer på hva som foregår. Enda så høyt du elsker henne, så er det ikke ditt. Enda så mye som du lurer på om du gjorde det som var riktig, om du var en god far, så er det ikke ditt. Det som skjedde var en livsforandrende opplevelse som var skrevet i sjelen. Det ville komme til å skje, noe som ville bringe henne til de indre visjonene hennes, menneskeligheten hennes, noe som ville bringe henne inn i de dypere nivåene av henne selv. Det var allerede kjent, det var allerede del av det hun hadde valgt. Ha medfølelse, ha kjærlighet, ha omsorg for henne og vis henne medmenneskelighet, den medmenneskeligheten som du bærer i vesenet ditt, men det er ikke ditt.

Dette er vanskelig å si til en far når datteren har blitt skadet. Jeg sier ikke at du skal være likeglad. Jeg sier simpelthen at du ikke skal ta det inn i vesenet ditt. Vær der for henne med styrke, vær der for henne i visdom, men det er ikke ditt. Og det vil være et vanskelig år for henne, og så vil hun forstå hvorfor hun egentlig er her.

Disse tingene er ikke dine. Familien din. Vi har snakket mye om dette i Ancestral Freedom. Det er ikke du som skal frelse familien din! (Legger hendene på Jean sine skuldre). Generasjon på generasjon der familien mangler egenverdi, familie-aktelse, familie fattigdom, en familie som gjør bot overfor Ånden, overfor Gud. Generasjoner med syndere, eller det er det familien sier. Dette er ikke ditt, men du holder det fremdeles i deg. Du kjemper fremdeles disse kampene. Gi slipp på det. Hva betyr det? Å aldri mer se familien din igjen? Fornekte familien din? Ikke nødvendigvis. Det betyr å gi slip på disse tingene inne i deg. Sette deg selv fri. For det største du kan gjøre for forfedrene dine, for familien din som lever her og nå, er å sette det fri. Dette er ikke ditt lenger. Men du fortsetter å holde fast ved det. Du fortsetter å slåss med det. Du fortsetter å drømme om det. Det er ikke ditt lenger.

Problemene dine med autoriteter (legger hendene på Joe sine skuldre), skriver seg mange liv tilbake, da du med urette ble forfulgt av autoriteter, de som hadde makt, de som holdt deg som gissel, som kontrollerte livet ditt. Det var et tidligere liv. Dette er ikke ditt lenger. Dette er ikke ditt. Hvis du fortsetter å holde fast ved det, kommer dette med å komme inn i opplysthet til å bli et strev. Det kommer til å være smertefullt, og det kommer til å gi deg ting som kreft eller en eller annen form for psykose. Dette er ikke ditt. Det var et tidligere liv. I dette livet er du Jeg Er. Gi slipp på det.

Det samme til deg (Adamus berører Gaelon’s skuldre). Det jeg sa til henne (refererer til Jean, moren hans). Det passer (litt latter.)

Disse tingene er ikke dine lenger. Det virker veldig åpenbart. Det virker klart. De er ikke dine, men du holder fast ved dem. Noen ganger er du ikke en gang klar over at de er der. Noen ganger er du så innvevd i noe av denne holdningen og gammel atferd fra flere liv siden, familier fra for lenge siden. Noen ganger … noen ganger vet du ikke en gang at de er der.

Alle de bekymringene som du har min kjære (legger hendene på Jane sine skuldre) – du visste at jeg ville komme hit (litt latter), å, hun kunne føle det – alle de bekymringene som du har, ingen av dem er dine. Men du holder fast ved det. Det er på en måte som en gammel genser som du fortsetter å strikke på, og du holder fast ved det. Det er ikke ditt. Hvorfor holder du fast? Vel, frykten for å gi slipp. Frykten for å bli unyttig og slippe opp for garn, alt det du har gjort, alt det som har skapt identiteten din, alle bekymringene, det er unødvendig. Johan ville ha skjent veldig på deg akkurat nå. Den eneste sykdommen er å ikke våkne opp når du har alle verktøyene, alt det du trenger, og bare tillate. Men du fortsetter å strikke på denne bekymrings-genseren.

Dette er ikke ditt. Åh. Åh. (Adamus legger hendene på Sart sine skuldre.)

SART: Søren! (Latter).

ADAMUS: Svakheten. Svakheten til det menneskelige selvet, menneskets sårbarhet, det er ikke ditt. Å, du har kanskje tatt noe av det og opplevd det, men det er ikke lenger ditt. Denne indre svakheten, denne sårbarheten som fikk deg til å gjøre det motsatte – tøff kar, morsom kar, distraherende kar, men en kar som virkelig følte at der var en svakhet, noe som var galt der inne – det er ikke ditt lenger. Den svakheten var faktisk aldri det. Det var aldri noen svakhet i det hele tatt, men du har holdt fast ved det. Å, du har begravd det slik at ingen skulle se det, men jeg vet at det er der. Det er ikke ditt.

Disse tingene er ikke dine. Strev, problemer, barn (ser på Kerri), ektefeller, jobbe veldig hardt for å være denne krigeren. Er det ikke morsomt? To krigere, den ene foran den andre (refererer til Kerri og Edith). Det er ikke noe å slåss med lenger. Ingenting. Det er ikke deres. Så hver eneste tanke som kommer inn i sinnet som har å gjøre med å være mindre enn, alle tanker som har å gjøre med at en må jobbe hardt og streve, at det er noe galt, dette er ikke deres! Jeg har sagt det til dere i år etter år; nittitre prosent av det som går gjennom sinnet er ikke ditt, og jeg vil si at det er enda fem eller seks prosent som bare er dritt som dere har bestemt dere for å holde fast ved. Gudene må vite hvor det kom fra. Dette er ikke deres.

Vel, igjen, enda så enkelt som alt høres ut, kommer dere fremdeles til å streve med det. Jeg vil at dere virkelig skal observere dere selv nå – tankene deres, følelsene deres, det som skjer i livene deres, det dere tiltrekker dere i livene deres, enten ting er vanskelige eller enkle, om det er en masse konfrontasjoner og konflikter. Og hver gang dette kommer fram, vil jeg at dere skal trekke pusten dypt og spørre; «ER dette mitt eller ei?» Hver gang det kommer frem, vil jeg at dere skal se på det. Holder dere fremdeles på med dette gamle; «Hva er det Ånden prøver å fortelle meg? Hvilken leksjoner burde jeg lære? Er det meningen at jeg skal redde verden, redde familien min og alt annet?» Dette er ikke ditt.

Jeg vil gå så langt som til å si at dere er egoistiske i ordets verste betydning. Dere er egoistiske ved å holde fast ved disse tingene, ved å holde fast ved de gamle psykologiske problemene – mangel på overflod, sykdom i kroppen, tanker om å være svake eller mindre enn. Det er faktisk å være egoistisk. Og jeg ber dere selvfølgelig om å ta vare på dere selv, men når dere kommer til dette punktet, når dere bøyer dere for de gamle, gjentatte tankene, når dere bøyer dere for ting som ikke en gang er deres, det er da jeg sier at dere er egoistiske. Dere nekter Mesteren å komme inn i huset. Dere nekter også evolusjonene av alle tidligere og fremtidige liv. Det er egoistisk.

Den største sykdommen av alle er å ikke tillate deg selv å våkne opp når du har hatt glimt av det, når du har alle verktøyene, alt.

La oss trekke pusten dypt på det.

«Dette er ikke mitt.» Jeg vil at du skal føle dette i vesenet ditt når disse tingene kommer frem, når du plager deg selv, når du hindrer deg selv i å bli opplyst. «Dette er ikke mitt», og med å gjøre det, vil det hjelpe deg til å innse hva som er ditt.

La oss ta dette inn i en merabh mine kjære venner.

Godheten din – en Merabh

Det er så mange ting som du bærer på som ikke er dine, og det er tildekket med all slags søppel. Du fortsetter å dra dette med deg inn i legemliggjort opplysthet. Det er ikke noe sted for dette.

(Musikken begynner)

Det er ikke noe sted for familieproblemer, problemer med overflod, det å prøve å redde menneskeheten, føle skyld over å ikke være i stand til å redde menneskeheten.

La oss trekke pusten dypt.

Disse tingene er ikke dine, så hva er det? Hva er ditt? For å forstå dette, la oss gå inn i hjertet. Ikke sinnet, men hjertet.

Du forstår, du er så vant til å evaluere deg selv ut fra sinnets perspektiv – god eller dårlig, riktig eller galt. La oss gå inn i hjertet og se litt på det som er der.

På en av de nylige samlingene våre, en vakker samling, sa jeg; «Hva er godheten din? Hva er godheten din??» Og en skulle tro at det var som å stenge av både tid og rom, stoppe alt. «Godhet?»

«Hva er godheten din?» spurte jeg, og det var vanskelig for dem å finne ut av det.

La oss nå se litt på det som er godheten din. Komme inn i hjertet.

(Pause)

Noe du ikke lar deg selv gjøre – komme inn i hjertet ditt. Det jeg ser i hjertet ditt er en god person, en veldig god person. En person som har brydd seg så dypt om andre så veldig lenge. En person som har prøvd å trøste og helbrede andre, ta vare på andre.

(Pause)

En person som har gitt av sitt eget selv, din egen energi til andre. Ja, det er så visst godhet. Men når du har gjort det, har du også tatt på deg greiene deres. Du har tatt på deg ting som ikke tilhører deg. Du har tatt på deg overlasten deres, problemene deres, de fysiske problemene.

(Pause)

Trekk pusten godt og dypt og føl inn i godheten.

Et vesen som kom hit i den veldig, veldig tidlige formingen av denne planeten Jorden, for å bringe liv til denne planeten, for å gjøre denne planeten til et sted for visdom og kjærlighet. Det er godhet. Det er godheten din – å bry deg så mye om denne planeten. Nå kommer det frem i kjærligheten for naturen og dyrene. Det er godheten din.

Så mye godhet at du faktisk har tatt på deg verdens problemer. Du klarer knapt nok å se på nyhetene, for det går så dypt. Du tar det på deg på slike dype nivåer. Og så er det skyldfølelse og smerte over at du ikke har gjort noe for å forandre verden.

Så når du går inn i hjertet ditt, forstår du at du kom hit av en veldig viktig grunn, som vil forandre verden. Du kom ikke hit for å forandre verden, men det du kom hit for vil forandre verden. Du har så mye godhet at du vil at folk overalt skal være lykkelige, slik godhet at du vil at alle skal ha overflod, slik godhet at du bare ønsker andre godt. Men når du har gjort det, har du tatt på deg veldig mye av deres, og disse tingene er ikke dine.

Ja, det er kanskje en ære for deg for at du har hatt opplevelsen ved å ta på deg alt dette som ikke er ditt. Men når du spør meg; «Hvorfor? Når? Når vil det skje? Når skjer denne opplystheten?” Det er når du gir slip på alt dette som ikke er ditt.

Føl dypt inn i hjertet, inn i din egen godhet, inn i den utrolige sansen for medmenneskelighet.

Hva har Shaumbra felles? Hvorfor kommer vi sammen? Vel, det er den atlantiske Drømmen, men det har også blitt til en enorm medfølelse for menneskeheten. Jeg vet at dere irriterer dere over folk – det gjør jeg også – men i hjertene deres er det en slik kjærlighet til andre.

Det er derfor det er vanskelig når du kommer til dette punktet, når jeg sier; «Det er ikke ditt.» Hjertet ditt har en slik medmenneskelighet, slik en kjærlighet til folk, at du nesten tror at det er din jobb å ta på deg alle problemene deres, og det er det ikke.

Lidelsen på planeten er ikke din. Nei. Fra de små barna til valpene, til de eldre, lidelsen er ikke din.

Det er en slik godhet i alle hjertene deres, hver og en av dere. Det siste dere ville gjøre var å skade andre. Og når dere tilfeldigvis gjør det, når dere skader andre, er det en slik utrolig skyldfølelse – dere holder dere selv tilbake, folder inn vingene deres og gjemmer dem. Dette er ikke ditt.

(Pause)

De tidligere livene deres, ah, det er så mange av dere som virkelig har lyst til å forbinde dere med alle de tidligere livene. Hva gjorde dere? Hvor var dere? Hvem var dere? Men disse er ikke deres. De venter på deg. De venter på deg, det er ikke omvendt. De venter på deg. Det handler ikke om hvem du var, det handler om hva du er nå. Du fornekter ikke de tidligere livene. Du er ikke opptatt av dem, men det er ikke deg. Opplevelsene deres, traumene deres, selv prestasjonene og gledene deres, det er ikke ditt.

Alle tanker som går gjennom sinnet ditt - tanker som du har kjempet med, tanker som du har prøvd å undertrykke – stopp opp litt. «Dette er ikke mitt.» Tanker av tvil – ja, dere tror at dere eier deres egen tvil – men det er ikke ditt. Det er tvil. Enten det kommer fra massebevisstheten, tidligere liv, hva det måtte være, så er det ikke ditt.

(Pause)

Det kommer til å gi litt ubehag. «Vel, hvem er jeg da? Hva er mitt?» Det er da jeg sier; “La oss gå inn i hjertet. La oss gå rett tilbake til hjertet, inn i godheten, inn i medmenneskeligheten, inn i kjærligheten din.» Å, du bidro til å skape noe som kalles kjærlighet, og du har så visst et utrolig hjerte, utrolig kjærlighet. Det er i hjertet ditt. Det er i godheten din.

Det som er i hjertet ditt, er en dyp, dyp omsorg for livet. Dette har blitt skadet, oppskrapt og har fått hakk. Det har rustet. Det har blitt tildekket av skitt og grums.

Men hvis du rister dette av, hvis du tar en kikk inn i godheten din, et dypt nivå av omsorg – oppriktig, genuin omsorg – det er det som er i hjertet ditt.

(Pause)

Når jeg ser inn i hjertet ditt ser jeg ingen mørke rom eller mørke flekker, Jeg ser ingen ondskap. Jeg ser ingen svakhet. Jeg ser hjertet til et medfølende og omsorgsfullt vesen som har tatt på seg ting som ikke er sine – det kommer fra familien, fra andre folk, fra de tidligere livene – men det er ikke ditt. Kan du nå være så snill å forløse det? Ikke slåss med det. Ikke veiled det. Bare gi slipp på det.

(Pause)

Vi befinner oss i et trygt rom her, et vakkert og trygt rom. Vi kommer inn i den neste æraen vår sammen, Ahmyo Livet. Det er når det guddommelige og det menneskelige er det samme. Du kan ikke gjøre det ved å holde fast ved det som egentlig tilhører andre. Og hemmeligheten er at de faktisk ikke vil at du skal gjøre det.

Det er så mange ting – fra bekymringer og tvil, verk og smerter, sykdom og mangel på overflod, det å noen ganger avsky deg selv, spinne rundt i sirkler – dette er ikke ditt. Og som Mester har du din fulle rett til å erklære dette og la det bli slik. Som Mester har du din fulle rett til å la dette forsvinne fra bevisstheten din, fra sinnet ditt, men særlig fra hjertet ditt.

Hodepinen, depresjonen, besettelsen av deg selv, noe som betyr tvilen din og bekymringene dine og mørket ditt – det er ikke ditt.

Det er ikke ditt.

(Pause)

Det jeg kaller for Mesteren har ventet på sidelinja (been waiting in the wings). Det er på en måte et ordspill. Mesteren har ventet på sidelinja, ventet på at du skulle gi slipp på alt dette som ikke er ditt. Men du har blitt ganske egoistisk, på en måte nytelses-syk. Du har tillat deg å leke med den største sykdommen av alle – holdt fast ved ting som ikke er dine, egentlig ikke våknet opp, selv om du har alle verktøyene.

La oss forandre dette her og nå, bare ved å trekke pusten dypt. Ikke jobbe med det, men bare en pust.

Dere vil høre meg si det om og om igjen – ah, tankene i sinnene deres, drømmene om natta, i Shoudene våre, hvor det måtte være – «Dette er ikke ditt.» Dette er ikke et spørsmål, det er et utsagn. Jeg kommer ikke til å spørre dere. Jeg kommer til å si «Dette er ikke ditt. Gi slipp på det. Sett deg selv fri.» Mesteren ville ikke lenger vente på sidelinja (in the wings). Mesteren vil være vingene.

(Pause)

Dette er ikke ditt.

Hva er ditt? Godheten din. Omsorgen og medfølelsen din. Den dype, dype formen for forpliktelse. Disse tingene er dine. Hjertet ditt, godheten din.

(Pause)

La oss trekke pusten godt og dypt.

Dette er ikke ditt. Det betyr alt som blir holdt i denne gjørma og skitten og dritten. Det er ikke ditt.

La oss trekke pusten godt og dypt på denne vakre merabhen i dag.

(Musikken slutter)

Vi hadde en prøvekjøring på dette på en av samlingene våre i Italia. Hm, interessant. Veldig interessant. Vi gjorde det ikke slik som dette, vi gjorde det litt annerledes. Jeg måtte distrahere litt når det gjaldt dette – la oss få opp lysene igjen – jeg måtte distrahere litt. Det som skjedde var fantastisk. 

Plutselig begynte alle å forløse det som ikke var deres, det som ikke tilhørte dem, det de hadde båret på veldig, veldig lenge. De begynte å forløse det, og denne råtne, brune skyen hang over hele rommet og gjorde stakkars Cauldre kvalm. Han følte at han enten ville komme til å kaste opp eller besvime når han kastet opp (litt latter). Og selvfølgelig, hva gjorde han? Han gjorde det alle dere gode vesener ville ha gjort. Han lurte på hva som var galt med ham. Hva galt gjorde han? Hadde han ikke forberedt seg ordentlig? Hadde han ikke spist riktig? Han tok det som sitt eget når det overhodet ikke var slik. Det var alle som forløste tingene sine, det som ikke var deres.

Dere gjør det samme, hver eneste dag i livene deres, hver eneste time i livene deres, handler om ting som ikke er deres. Det er egoistisk. Dere må gi slipp på dem. Dere har gitt meg tillatelse til å hjelpe dere til å gi slipp på disse tingene.

Ahmyo Livet 

Vi kommer inn i en helt ny tid. Det kalles for legemliggjort opplysthet. Det er den Atlantiske Drømmen. Det er derfor dere er her. Det er derfor jeg er her. Det er ingen lek, det er en lidenskap. Det er ingen hobby, det er derfor dere er her, og det er derfor jeg er her. Vi kan ha det moro med dette. Det kan være en opplevelse som simpelthen går utover ord. Men det er tid for å gi slipp på ting som ikke er dine.

Selv når du ser deg i speilet i kveld eller i morgen. Jeg vil at du skal se i speilet, og forstå at veldig mye av dette ikke er ditt. Men du tror at det er det. Du har tillatt det å være slik, og det er det ikke.

Det er på en måte som om vi kommer til å gå gjennom en veldig intens og ganske irriterende tid sammen, for det kommer til å være denne kontinuerlige, kontinuerlige påminnelsen – «Dette er ikke ditt» - og det kommer ikke til å være et spørsmål. Jeg kommer til å si det til deg, eller Mesteren din kommer til å si det til deg; «Dette er ikke ditt.» Det betyr å gi slipp. Komme seg ut av det. Gi slipp på det.

Vi kommer inn i en ny æra når det gjelder det arbeidet vi gjør, noe som betyr at vi bare kommer til å gjøre det. Vi har snakket en masse, vi har hatt mye moro, men nå gjør vi det bare. Det er det jeg kaller for Ahmyo Livet, og dere kommer til å se at det blomstrer overalt – i Crimson Circle, når det gjelder Shaumbra over hele verden – lettheten og ynden og Mesterens gode liv. Det er ikke bare mennesket som får et litt bedre menneskelig liv. Det er et helt annerledes liv, og dette kommer når Mesterens visdom … husk det jeg har snakket om tidligere, visdom. Det er alle opplevelsene dine, selv alle livene, og alle opplevelsene dine i dette livet – det gode, det dårlige, det smertefulle, det gledelige – når det blir destillert til visdom, når det ikke lenger er noen definisjon som sier lykkelig eller trist. Det er bare visdommen.

Visdom er et av de vanskeligste ordene å beskrive. Men, som jeg nylig sa på en samling, Mark Twain – som jeg kjenner litt til – sa; «Visdom er når du ikke bryr deg lenger.» Det betyr at det ikke er noen kamper lenger. Du slåss ikke med noe. Du prøver ikke å manipulere. Du gir blaffen, det er bare visdom. Det er alt du har lært, alt du har følt. Det er kjærligheten og hatet og alt annet, destillert til visdom. Frem til nå har ikke denne visdommen vært tilgjengelig for mennesket. Vi har snakket om det, men det har ikke vært tilgjengelig.

Dit vi skal nå, er der Mesterens visdom og menneskets hjerte kommer sammen. Det har aldri før vært mulig for mennesket å få tilgang til denne visdommen. En kan si at det ble holdt i en annen tilstand. Mennesket var ikke forberedt på det, for visdommen er så søt og så potent, at mennesket faktisk ikke tror at det er klart for det. Det trodde at det ville bli for overveldende. Men nå kan vi komme til dette punktet, Mesteren visdom, menneskets hjerte.

Så jeg spør deg; hva er i hjertet? Hva er godheten din? Hva er godheten din når det gjelder deg selv? Og jeg ber deg om å se dypt inn i det, godheten når det gjelder deg selv.

Jeg har snakket litt om det, noe jeg ser i hver og en av dere – medmenneskeligheten deres, omsorgen for andre, omsorgen for planeten, til det punktet da dere har tatt på dere ting som simpelthen ikke er deres. Men jeg ber deg om å gå fra denne Shouden, fra denne samlingen, og føle dypt inn i hjertet ditt. Ikke overfladiske svar slik som jeg ofte får, men hva er godheten din? For når du kan tillate deg å snakke og føle denne godheten, den samme godheten som du har hatt for alle andre, og nå handler det om deg selv. Hva er godheten din? Jeg spør deg ikke om talentene dine eller hvordan du har utmerket deg eller hva du har prestert. Dette betyr ingenting.

Hva er godheten din? For dit vi skal nå, bringer vi sammen Mesterens visdom og menneskets hjerte. Det er Ahmyo Livet.

La oss trekke pusten dypt sammen.

Mellom nå og neste samling; hva er godheten din? Neste Shoud åpner vi med at jeg løper rundt i rommet, eller Linda løper med mikrofonen for å få svar på det spørsmålet. Hva er godheten din? Og i mellomtiden; husk at dette ikke er ditt. All dritten – fysisk smerte, familieproblemer, pengeproblemer, problemer i forhold – dette er ikke ditt. Og hvis du holder fast ved det, vil jeg kalle deg egoistisk.

Med det mine kjære venner, la oss trekke pusten dypt mens Cauldre samler sammen skoene sine. La oss trekke pusten dypt, og litt utgangsmusikk med fantastiske Marty.

Husk; alt er vel i hele skapelsen. Takk (applaus).

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.