CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Transhuman Serien

SHOUD 9 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
6. mai 2017
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Fritt Vesen (Linda begynner å klappe, publikum følger på).

Takk. Dere kan spare applausen til senere, så kan dere se om den blir mer reell når vi er ferdig med dagen. Ah, nei, det var ikke det at det ikke var vakkert … men, når vi snakker om skjønnhet, kan dere sanse hva som skjedde i rommet? Og for alle dere som ser på, kan dere sanse hva som skjedde bare i løpet av de siste minuttene? Det var liksom noe som sveipet over alle, sveipet over Shaumbra. Hm. Det er kanskje til og med vanskelig å beskrive med ord, men en følelse av virkelig, en følelse av … jeg antar en kan si kvalitet – en følelse av sensualitet. Sensualitet.

Jeg har snakket om sanser ganske lenge nå. Det har vært en masse ord og en masse intellektuelle konsepter, men så absorberes de liksom inn, inn i vesenet ditt. Du begynner å forstå – ikke på et sinns-ord nivå, men på et hjertefølt nivå – hva det betyr å være sensuell, gå utover det jeg vil kalle et relativt grått, flatt og ofte humørløst liv, der dere tar livet veldig alvorlig, og tar til og med opplystheten deres alvorlig. Og så trekker dere pusten dypt, og plutselig forandrer verdenen deres seg.

Vel, vi skal snakke litt om det i dag, men er det slik dere oppfatter verden og dere selv? Er dette ting som virkelig skjer og som forandrer seg? Jeg mener, kan dette være virkelig? Alt med denne opplystheten som dere har jobbet så hardt med, er den endelig her?

 Sensualitets-Treet

Og jeg la merke til noe, jeg legger merke til mange ting, men da musikken spilte – vakker musikk, litt rolig som introduksjon for meg, men skal gå inn på det om en liten stund, men vakker musikk* - var det noe som forandret seg. Og dette Sensualitets-Treet som ble avdekket i dag, et vakkert tre, på mange forskjellige måter så symbolsk for det som foregår – dere vet, vi kunne ikke hatt dette treet før nå. Ikke satt pris på det på en virkelig måte, for hvis vi hadde fått det for et år eller to siden, ville det ikke hatt sensualiteten. Det ville ikke ha kilt sansene deres slik det gjør nå.
* Refererer til this video

Det har stått der og ventet i årevis, bare ventet på å få komme hit, på å være sammen med dere. Og dette vakre Sensualitets-Treet – og nei, jeg er ikke redd for krystaller lenger (litt latter), jeg er ikke redd for å bli sittende fast inne i dem – men dette vakre treet, det er symbolsk for sanser. Jeg har sagt at dere har over 200.000 andre sanser. Som mennesker har dere fokusert på en, og det er Fokus. Dere er i en sans. Kan dere forestille dere denne utrolige reisen med å komme til denne planeten og ta på dere tid, rom og fysisk form, komme til denne planeten og ta på dere veldig begrenset energi? Det er Fokus-sansen, og den fungerte! Dere ble veldig fokusert. Det er din eneste sans. Det er menneskenes eneste sanne sans – fokus. Ting som synet, hørselen, smaken – dette er bare verktøyer. Men en sans – Fokus. Nå åpner dere opp for de andre sansene – 200.000. Dere kommer ikke til å åpne opp for alle med det samme. Som jeg har sagt, er det rundt elleve eller tolv sanser dere faktisk bruker, eller tillater inn i livene deres, det er da du får dette store smilet, og du vet at du virkelig er den legemliggjorte Mesteren.

Dette treet representerer sensualitet, det dere kommer til. Det er vakkert i sin egen rett. Det er laget av natur. Alt i det kommer fra naturen. Det representerer naturen. Dere vet, de snakker ofte om Livets Tre. Hva er Livets Tre? For meg er det Sanse-Treet, å åpne opp for sansene. Her ser dere den visuelle skjønnheten i det, men jeg ber dere om å føle inn i energien av det.

Vel, krystaller i seg selv, har ikke noe å gi dere. Krystaller i seg selv kommer ikke til å befri dere fra trelldommen i et begrenset, menneskelig liv. Men krystaller er på mange måter en vakker påminnelse. Som Linda sier, kommer de fra Jorden, de er laget under press, og de blir til slike vakre ting som dere. Alt det presset dere har hatt, alt dette utrolige presset, og så gir dere slipp på det, dere slutter å jobbe så hardt, dere slutter å prøve så hardt, dere slutter å utøve press på dere selv, og dere blir Kristos, krystallen, den Kristus som dere egentlig er.

Dette vakre Sensualitets-Treet – som jeg sa, de snakker om Livets Tre, men det er egentlig Sensualitets-Treet – dette vakre treet representerer krystaller, akkurat det som denne planeten ble sådd med av englevesener for lenge siden, før menneskene kom. Krystallene innehold energi. De sendte ut lys, og de sendte ut energi, men en annen form for energi, en veldig annerledes form, noe vi skal snakke om i dag.

Krystaller er innlagt i Jorden. Faktisk så er ikke kjernen i Jorden bare en haug varm, smeltet lava. Det er en enorm krystall, og den har vært en slik viktig del av denne planeten, for en krystall representerer klarhet. Krystall er symbolsk for Kristos eller Krist. Ikke Yeshua. Kristus, men Kristus-bevissthet, eller Krystallisert(Christed) bevissthet inne i hver og en av dere.

Jeg vil faktisk gå så lang ,,, jeg skal forskjønne det ekstra og si at ordet «Kristos», «Krystall», «Krist», faktisk betyr «sanser». I den sanne, bokstavelige definisjonen betyr det sanser, evnen til å oppfatte med mer enn øyet, med mer enn bare Fokus.

For meg representerer dette treet og mennesker, dere, som vil komme inn i legemliggjort mesterskap i dette livet. Det er blitt fortalt at det er over 1000 krystaller på dette treet. Hvor mange? Hvor mange flere? Hvor mange flere trær trenger vi? Når vil vi komme til de første tusen eller mer av dere som har tillatt denne bevisstheten inn i kroppen? Hvor mange flere trær som dette vil stå oppstilt på scenen når vi kommer over 1000 og 2000 og 3000? Jeg håper at dette bare er en begynnelse, og en av disse dyrebare, vakre krystallene representerer deg, den bærer ditt navn når den tiden kommer.

På en måte er det egentlig litt av et øyeblikk å ha dette her for å være med oss når vi snakker om sensualitet, sanser. Det er veien ut. Veien ut av Fokus. Dere har sannsynligvis allerede lært at dere ikke kan komme dere ut av Fokus med Fokus, og dere kan ikke komme dere ut med sinnet, og dere kan ikke komme dere ut ved å prøve. Dere kan bare ikke. Og dere har prøvd. Dere har prøvd å lese bøker, gått på workshops. Dere har prøvd alle knepene i boka på dere selv når det gjelder hvordan dere skal komme dere ut, og hva har det ført til? En kommer bare enda mer inn i Fokus.

Det er på en måte det som er det morsomme ved denne Fokus-sansen – den fører til mer av seg selv. Den får deg mer fokusert, og så prøver du veldig desperat på å komme ut igjen, for … du vet at det er så mye mer. Du vet at det er så mye mer. Det er inne i deg, men hvordan får du tilgang til det? Hvordan kommer du dit? Og når sinnet grafser i vei og prøver å finne ut av det, kan du ikke det. Det er bare en ting; å Tillate.

Dere sier; «Vel Adamus, hvis det er så enkelt, hvorfor skjer det ikke bare?» Godt spørsmål. Det er egentlig et spørsmål om tillit. Tillit. For å tillate Jeg Er som allerede er her, universene som allerede er der inne, sansene som allerede er her, tillate dette uten anstrengelser, uten manipulasjon, uten struktur, men virkelig bare tillate. Det er tillit på det nivået da, vel, det dypeste nivået. Nivået av; «Jeg har slik tillit at jeg er villig til å dø for det. Jeg er villig til å dø.» Den slags tillit.

Men det er få mennesker som gjør det. Folk flest tror at de har litt tillit. Og jeg har hørt denne uttalelsen så mange ganger; «Det går litt bedre hver dag.» (Spytt). Nei, det gjør det ikke. (Litt latter). Det gjør det ikke. Dere lyver for dere selv – «det går litt bedre hver dag.» Nei, det gjør det ikke. Dere går i ring. Det er som en hamster i et hjul. Er det bedre? Har denne hamsteren kommet noe videre? Hamsteren tror at hun har det, men er så absolutt ikke kommet videre. Jeg beklager Kerri, det der forskrekkede ansiktet er liksom; «Åh! Er jeg hamsteren?» Jada.

KERRI: Jeg vet at jeg er den fete hamsteren i hjulet. Jeg har sakt det.

ADAMUS: For meg er du veldig vakker. Kom hit, la oss kysse (litt latter). Kom hit.

KERRI: Åh, når som helst!

ADAMUS: Kom igjen! (Mer latter når hun kommer frem). Kom hit, kjære. Kom hit. Kom hit. Mm. Ah, foran treet!

KERRI: Ja, ikke se på Linda.

ADAMUS: Hvor ellers? Klar? (De later som om de kliner, latter). Mwah! (Han kysser henne på kinnet). Fint. Foran treet. Fint (applaus når hun setter seg igjen).

Hvor var vi? Åh, hamster i et hjul … dere vet, for øvrig; undervurder aldri, aldri, aldri kraften i distraksjoner, skjønnheten ved distraksjoner. Dere vet, mennesker blir fokusert. De holder seg lineære. De holder seg på den samme veien (knips). Knips dem ut av det. Knips deg selv ut av det. Gjør noe skikkelig oppsiktsvekkende bare for å få deg … dere vet, når du havner i skitten, hva gjør du da? «Å, hvorfor er jeg i skitten?» Du tenker på skitten, og «hva var det som fikk meg hit?» og «Jeg er en slik dårlig person.» Hold opp. Gå og gjør noe oppsiktsvekkende. Javisst. Det skaper mirakler. Du kan skifte energien i et rom veldig raskt med en liten distraksjon, en ekte distraksjon. Jeg elsket kysset, og jeg glemte å si at du lukter veldig godt. Men plutselig knipser det energien, får den ut av fokus, og tillater den å flyte naturlig.

Så tilbake til poenget. Vakkert, vakkert Sensualitets-Tre. Det var på tide, og jeg tror dere kommer til å forstå det bedre når vi fortsetter.

Adamus Saint-Germain Show

Men før vi går videre, må jeg innrømme at, vel, her om kvelden fortalte jeg de Oppstegne Mestrene i Klubben for Oppstegne Mestre – det er for øvrig et reelt sted. Jeg bruker det som en historie, som en leveringsmekanisme, men det er et reelt sted. Jeg mener, vi samles, vi prater, vi ler av dere (litt latter). Vi har det veldig moro, om de er veldig fengslet av historiene mine. Dere vet, noen av dem underviser også, men andre grupper, dere vet, som i Sedona, slike steder. Men de er veldig fengslet av Shaumbra, «Hvordan går det Adamus?»

Det er nesten som en konkurranse vet dere. Vi har alle våre grupper – vel, ikke alle, men mange av oss har gruppene våre som vi jobber med – og det er nesten, dere vet, vi sitter der og tar oss en sigar og en drink og det er; «hvordan går det med gruppen Adamus? Hvor mange Oppstegne Mestre har du nå, legemliggjorte Mestre, i gruppen din?» Vel, det sier jeg faktisk ikke til dem. Jeg liker å holde dem uvitende. Og noen av dem skryter; «Å, jeg har to eller tre som er nær.» Det er liksom «Pfft!» (Adamus humrer). Så de spør alltid; «Hvordan går det med denne Shaumbra-gruppen der ned?» Og jeg sier ikke for mye, for jeg vil ikke ødelegge det. Jeg vil komme en dag og si; «Jeg har over tusen. Hva er det dere snakker om? Dere har bare – har du noen? Ingen? Jeg har tusen eller mer. Vi må faktisk bestille et tre til, et større denne gangen. Lage plass til flere.»

 

Men jeg må innrømme (Linda stønner) … hva? Det var ikke så dyrt (litt latter). Nei, her er et godt poeng. Her er et veldig godt poeng, og faktisk det virkelige poenget med treet; Lev livet ditt med kvalitet fra nå av. Jeg er lei av – jeg er skikkelig lei av – at dere er billige overfor dere selv. Dere er lei av det, men jeg er virkelig, virkelig, lei av det. Skjønner dere hvordan det er for en Oppsteget Mester å måtte forholde seg til noen som er gjerrige? Jeg mener, som er redde for at de kanskje bruker for mye? Det er ikke så veldig Oppsteget Mester-lik. Nei! «Lev i kvalitet, eller ikke lev i det hele tatt,» sier jeg. «Ehhhh, jeg er ikke helt sikker. Kjøp et fint tre, en fin bil, et fint hus.

LINDA: Ok. Ok.

ADAMUS: Et fint hus (litt latter). Bare gjør det, klær …

Vel, en del av dere, den med skyldfølelse – mange av dere var katolikker – katolikken med skyldfølelse liksom «Åhh, jeg burde ikke bruke så mye penger, og hva om …» Gjør det, for faen, bare gjør det, og følg med på hvordan livet forandrer seg. Hvis du sitter og bekymrer deg for budsjettet for et tre som dette, kommer du om ti år fremdeles til å krype rundt på bakken på hender og knær og lure på hvor overfloden skal komme fra. Hvis du gjør det og lar energien flyte, er det der, og om ti år fra nå kommer du til å ha fem trær som dette eller mer.

Det er en følge. Overflod følger overflod. Kvalitet følger kvalitet. Og når du er kjip med deg selv, gjør du deg selv den største bjørnetjenesten. Når du er kjip mot deg selv. Og jeg vet, jeg kan høre alt, jeg kan høre veldig mange av dere online nå; «Men Adamus, du forstår ikke. Jeg har ingen penger. Jeg har ingen sedler.» Vel, ja, fordi du har levd kjipt, og hvis du hadde levd i overflod, vil du hatt alt det du ønsker. Så absolutt. Lev i overflod. Lev i kvalitet, eller ikke lev i det hele tatt. Mm-mm-mm-mmmm. Jeg kan se det nå på websiden deres.

Så, til poenget mitt som jeg skulle komme med. Jeg er bitt av basillen. Jeg fortalte de Oppstegne Mestrene her om kvelden, jeg sa: «Dere vet, jeg kommer fra en stor teaterbakgrunn.» Jeg hadde liv der jeg praktiserte teaterkunst. Jeg elsker det, fordi det får deg ut av den stinkende veien. Når du forstår at alt dette er et skuespill, når du forstår at du egentlig kan aktivere hvilken som helst fasett av deg selv når som helst, spille ut og aldri miste din Jeg Er identitet, er skuespill fantastisk. Det er et kreativt uttrykk, men det åpner deg også opp, får deg til å le, får deg til å leke med de mange fasettene av deg selv som du har.

Så jeg fortalte de Oppstegne Mestrene, jeg sa; «Dere vet, jeg er faktisk bitt av scene-basillen.» Vel, jeg hadde teater-basillen. Jeg pleide å elske å spille på teatrene, men dere vet, hvis en hadde et publikum på et par hundre, var det enormt, for en måtte skrike skikkelig for å nå helt bak. Nå har dere disse mikrofonene.

Jeg sa: «Jeg er virkelig bitt av basillen, jeg liker dette. Jeg er komfortabel på scenen, selv om ikke Cauldre er det. Jeg er komfortabel med publikum. Vi har det veldig moro.» Jeg sa; «Jeg tror jeg blir litt til. Kanskje Shaumbra liksom til og med vil holde tilbake den legemliggjorte opplystheten sin bare for at vi på en måte kan holde dette i gang en stund. Jeg liker det virkelig.» Og jeg sa; «Dere vet, gjennom noen Shaumbra, ser jeg på disse showene på TV, og det er liksom disse talk-showene, disse senkvelds-showene.» Jeg sa: «jeg sitter der» - de sover selvfølgelig, de har sluknet, men jeg ser liksom på gjennom dem – og det er moro å se disse senkvelds vertene. Jeg ser på en måte på meg selv som …

LINDA: Du mener som Adamus Saint-Germain Show?

ADAMUS: Ja, ja.

LINDA: Oh!

ADAMUS: Med Adamus Saint-Germain.

LINDA: Oh!

ADAMUS: Ledet av Adamus Saint-Germain.

LINDA: Hvordan ville åpningen være?

ADAMUS: Stjernen er Adamus Saint- … vel, og jeg sier, dere vet, Cauldre kjørte faktisk ned hit i dag, og jeg forstyrret ham og sa; «Jeg vil gjerne spille dette litt ut. Finn litt musikk til meg.» Å, la oss ta om igjen hele begynnelsen. Dere hadde denne fine, søte, tåredryppende, sensuelle musikken med det visuelle, men jeg vil starte Adamus Showt slik … men la meg gå litt tilbake her først. Og Linda, du står fremme …

LINDA: Ok.

ADAMUS: … er medvert.

LINDA: Ok, dette kan jeg kanskje gjøre.

ADAMUS: Oooog, la oss slå til!

(Talk-show musikk begynner)

LINDA: Hallo! Det er Adamus Saint-Germain Show! Kom igjen alle sammen! (Bifall og applaus). Velkommen! Adamus Saint-Germain! Yay! Her er publikum! (Mer bifall og applaus).

ADAMUS: Ah! Takk, Linda!

LINDA: Gleden er på min side!

ADAMUS: Det er så fint å være her sammen med dere alle!

LINDA: Gleden er på min side!

ADAMUS: Ah! Dette er et av de beste publikumene!

LINDA: Se på dette fantastiske publikumet her, og de som er online! Velkommen!

ADAMUS: Åh! Åh! Dette er blant det beste publikum vi har hatt her! (Mer bifall og applaus). Stakkars Cauldre, han kommer til å dø! (Latter).

Så, velkommen til Adamus show! Jada, vi har en del å gå gjennom i dag. Vi skal snakke om de siste hendelsene på planeten Jorden. Vi skal snakke om at det ikke finnes tid, og vi skal snakke om en helt ny energi som kan forandre livet ditt.

LINDA: (roper) Yay! (Mer bifall). Kom igjen, Adamus!

ADAMUS: Så før vi gjør det, la oss gå inn i monologen i Adamus Saint-Germain Show.

Dere vet, jeg var i Klubben for Oppstegne Mestre her om kvelden. Vi snakket om den menneskelige reisen, og, dere vet, det er et utsagn i Klubben for Oppstegne Mestre; «Denne planeten er ikke for Mestere.» Denne planeten er ikke for Mestere. Liksom som; «Dette er ikke noe land for Gamle Menn,» filmen deres, men «Denne planeten er ikke for Mestere.» Og vi brøt alle sammen i latter, for humoren på den siden er litt annerledes enn humoren her. Men vi forsto hva det betydde. Vi forsto at det er veldig vanskelig. Det har det vært for alle oss 9.699 Oppstegne Mestere. Det var veldig vanskelig for oss å være i gråheten, være i den ensidige Fokus-sansen, veldig vanskelig å være blant andre mennesker, elskelige mennesker, men ganske ubevisste, veldig vanskelig å være der verden og folk til tider kan være så grusomme, så slemme, så tåkete, så denne planeten er ikke noe sted for Oppstegne Mestere.

Og vi nikket alle og var enige. Vi sa alle; «Dere vet, å bli værende en uke etter opplystheten virket som et helt liv.» for noen som ble et par år, som Kuthumi, var det nesten som en evighet. De måtte isolere seg, bli eremitter, virkelig fjerne seg fra alt annet utenom naturen.

Denne planeten er virkelig ikke noe sted for Oppstegne mestere, for det gjør vondt. Det gjør vondt i kroppen. Den blir så sammenpresset. Dere opererer ut fra et sinn som er begrenset, og faktisk ganske sinnløst. Dere er ikke sansene deres. Du er ikke en gang deg når du er her. Du er ikke deg. Men du skjønner det ikke, du forstår det ikke. Du vet bare at noe er galt, at noe var galt i alle de menneskelige livene dine. I de mange, mange som dere har hatt, visste dere at det var noe som ikke var riktig, men dere visste ikke hva det var. Så hva gjør en? En klandrer seg selv. Dette som er galt, grunnen til at dere ikke får det til, at dere ikke er lykkelige, grunnen til at livet virker som et slikt strev, er fordi dere gjør noe galt.

Denne planeten er ikke noe sted for Oppstegne Mestere. Og hva gjør dere i liv etter liv? Dere prøver å få det til å fungere. Dere prøver hardere å bli mer fokuserte, leve mer opp til andre folks forventninger. Dere kommer mer bort fra den dere egentlig er. Dere prøver å gjemme og maskere denne vitenen dere har om at det er så mye mer. Så går dere inn i frykt, og dere går inn i tvil, og til slutt gjemmer dere dere inne i dere selv, men en veldig, veldig liten del av dere selv. Det er derfor denne planeten virkelig ikke er noe sted for Mestere. Den er virkelig ikke det.

Vi nikket alle. «Det er helt riktig. Vi klarte nesten ikke å vente til vi kom oss derfra. Vi klarte nesten ikke å vente på opplystheten vår, men vi kunne ikke komme oss fort nok derfra,» for hvorfor skulle en bli værende? Hvorfor skulle en ville være på et sted som egentlig ikke er dem eller for dem? Et sted som egentlig ikke ønsker Mestere velkommen, som egentlig ikke ærer den du egentlig er, som prøver å få en tilbake til den nedarvede blodlinjen, en verden som prøver å få en tilbake til sinnet, en verden som prøver å få en til å tjene andre og ikke elske seg selv? Hvorfor?

LINDA: (klapper). Dette er en deprimerende monolog. Hvor vil du med dette? (Litt latter).

ADAMUS: Jeg sier at det går rett til helvete hvis du ikke passer deg (latter). Dette er min monolog. Jeg sa ikke at showet mitt ville bli morsomt. Jeg sa bare at det ville bli en monolog (Linda ler). Det er min monolog. Vent. Det er mer (mer latter). Fin distraksjon.

LINDA: Jeg prøver.

ADAMUS: Så vi satt der og snakket, og til slutt sa en av de Oppstegne Mestrene, Xena; «Men vent litt Adamus, du sier at denne planeten ikke er noe for Mestere, men likevel står du foran en gruppe, oppfører deg noen ganger helt idiotisk, du står foran en gruppe, og oppmuntrer dem til å bli værende.»

LINDA: Jada.

ADAMUS: Hvorfor?

LINDA: Ja.

ADAMUS: Hvorfor?

LINDA: Ja.

ADAMUS: Dette er det morsomme i det.

LINDA: Ja (mer latter).

ADAMUS: Og jeg sa; «jeg bryr meg egentlig ikke om det er sånn eller slik.»

LINDA: Oh.

ADAMUS: Jeg gjør virkelig ikke det.

LINDA: Oh.

ADAMUS: Dere kommer over til min side. Kommer over til den lyse siden, kommer over til den lette siden for å være her. Jeg sa; «Men de vil bli værende. De vil bli værende!» Og en av de Oppstegne Mestrene sa; “Men hvorfor det? Hvorfor vil de bli værende? Det er nesten som å være i fengsel og en dag kommer vakten og sier; «Shea, du er fri. Her er papirene dine, og Shea sier; ‘nei, jeg blir værende.’ Hvorfor? Hvorfor vil de bli værende?» Og jeg sa, «Dere vet, vi skal snakke om det i Adamus Saint-Germain show. Vi skal snakke om det og finne ut hvorfor.»

 

Hvorfor bli værende?

Vel, jeg har en ganske god følelse når det gjelder hvorfor dere vil det, men jeg vil gjerne høre det fra dere, veldig raskt, hvorfor bli værende? Og la oss eliminere en ting med det samme. Det er ikke fordi du er redd for å dø. Du tror at det er derfor du vil bli værende, for; «Å, jøss! Jeg vet ikke, da kommer jeg til å dø.» Nei, dere er faktisk utover den frykten. Jeg mener, det er ikke som om det er noe dere ser frem til, og jeg vet at hver og en av dere sier; «Ok, når det blir min tur, ingen smerte, jeg går bare ut, ingen av disse sykdommen.» Det er greit, men det er ikke frykt for døden.

Så hvorfor bli værende? Vær så god Linda.

LINDA: Ser jeg etter frivillige?

ADAMUS: Alltid.

LINDA: Ok. Vi setter i gang ...

ADAMUS: Ja. Hvorfor?

(Fanfare musikk spilles)

ADAMUS: Kom igjen.

JOE: Hvorfor bli værende?

ADAMUS: Hvorfor bli værende?

JOE: Umm, for å utgjøre en forskjell.

ADAMUS: I forhold til hva?

JOE: Holde vibrasjonen.

ADAMUS: For hva?

JOE: For resten av planeten.

ADAMUS: Ok.

JOE: Som en Mester.

ADAMUS: Hva. Og jeg bare … hypotetisk, hva om de ikke vil at vibrasjonen skal forandre seg? Hva om de faktisk vendte seg mot deg?

JOE: Jeg gjør det faktisk for meg selv.

ADAMUS: Ok. Fint.

JOE: Og det er et biprodukt.

ADAMUS: Fint.

JOE: Ja, jeg holder den bare for meg selv.

ADAMUS: Ok. Kan jeg våge meg til å si at du nesten gjør det bare for å se om du kan?

JOE: Ja, det er litt av det.

ADAMUS: Ok.

JOE: Så absolutt.

ADAMUS: Ja, ja. “Hvorfor ikke?”

JOE: Ja, hvorfor ikke?

ADAMUS: Ja, ja.

JOE: Det er et nytt eventyr.

ADAMUS: Fint. Kan jeg også si at dette kanskje har vært virkelig dypt innlagt i deg i mange liv? «Jeg skal bli værende. Jeg skal gjøre det. Jeg skal være her som et lys som skinner for andre på planeten.»

JOE: Så absolutt.

ADAMUS: Ok.

JOE: Oh, ja.

ADAMUS: Fint, fint. Bra, bra. Takk. Neste. Hvorfor bli værende?

BRENDA: Jeg visste at du ville gjøre det (til Linda) Det er et eventyr.

ADAMUS: Det er et eventyr. Dere vet, men jeg har eventyr på den andre siden som er utover noe dere på noen måte kan forestille dere. Jeg mener, vi gjør ting hver dag, og det koster ingenting, og det er eventyr utover utover. Du sier; «Det er et eventyr.» Pfft! Det er kjedelig. Det er skikkelig kjedelig. Det er vanskelig for meg å komme – av og til sovner jeg når jeg kommer hit ned (hun ler). Det er så kjedelig, og du sier at det er et eventyr. På hvilken måte?

BRENDA: Det har ikke blitt gjort før.

ADAMUS: Det er sant. Det er sant. Så hva vil du, vil du ha et “jeg gjorde det først” skilt?

BRENDA: Ja (de ler).

ADAMUS: Ok. Den er god. Javisst, javisst. Hva mer? Hvorfor bli værende?

BRENDA: Jeg hadde nettopp denne dype fornemmelsen av, jeg vet ikke, jeg antar det er fra undervisningen din og Yeshua sin undervisning om …

ADAMUS: Jeg merket meg at du plasserte meg foran Yeshua. Det er greit … (noen ler). Å, slutt med å være slike nåler i ræva! Han bryr seg ikke! (Latter). Yeshua hadde en stor sans …

BRENDA: Vel, det er ditt show.

ADAMUS: Jeg skal fortelle deg noen historier. Jada.

BRENDA: Jeg mener, tross alt …

ADAMUS: Er det mitt show?

BRENDA: … det er ditt show.

ADAMUS: Riktig, riktig. Jada, jada (mer latter).

BRENDA: Ok.

ADAMUS: Det er ikke Adamus Saint-Germain show, også med Yeshua, Jesus H Kristus. Det er det ikke nei! Det er mitt show (latter) få deg ditt eget show Jesus! Jeg antar at han har en masse show på denne planeten. Det er Jesus show! Og det er liksom, wow, ok. Han har noen. Kom igjen. Hva mer?

BRENDA: Jeg tror det er en dyp fornemmelse av å bringe inn Kristus energi og leve i den energien.

ADAMUS: Ok. Du kan bringe den inn, og så komme fort over til den andre siden. Vi har en masse Shaumbra …

BRENDA: Jeg prøvde det, og det fungerte ikke.

ADAMUS: Fungerte det ikke?

BRENDA: Nei.

ADAMUS: Det er lett å komme over til den andre siden.

BRENDA: Det var ikke det for meg.

ADAMUS: Sier du det?

BRENDA: Jeg ville virkelig dra. Jeg ville virkelig det.

ADAMUS: Du ville dra.

BRENDA: Jeg hadde bare fått nok.

ADAMUS: Wow.

BRENDA: Ja.

ADAMUS: Og hva forandret seg?

BRENDA: Jeg vet ikke. Jeg dro bare til stranda, drakk noen øl, og så på bølgene som kom inn (hun ler, publikum ler).

ADAMUS: Den historien skal jeg ikke fortelle til de Oppstegne Mestrene. «Ehhh, jeg drakk noen øl, og bestemte meg for å bli værende på denne elendige, forbannede planeten!» Det er liksom; «ok.» (Mer latter.) Drikker du fremdeles?

BRENDA: Jeg drikker ikke så ofte.

ADAMUS: Ikke så ofte. «Bare når jeg har lyst til å forlate planeten. Jeg tar meg noen øl, og …» Ok. Vil du ha litt kald øl?

BRENDA: Nei.

ADAMUS: Oh, jeg tøyser!

BRENDA: Nei!

ADAMUS: Tøyser, tøyser.

BRENDA: Nei (Linda ler høyt).

ADAMUS: Tøyser.

BRENDA: Nei (latter).

ADAMUS: Du vet, hvor er fanfaren? Kom igjen, “Ba-room, ba-room!”

BRENDA: Jeg ville egentlig ikke dra.

ADAMUS: Du ville ikke dra. Ok.

BRENDA: Hvis jeg virkelig hadde villet dra, hadde jeg dratt.

ADAMUS: Akkurat, akkurat, ok.

BRENDA: Så jeg måtte …

ADAMUS: Fortell meg en uimotståelig ting når det gjelder hvorfor du vil bli værende.

BRENDA: (nøler) Det var derfor jeg kom.

(Fanfare musikk bryter inne)

ADAMUS: Takk (de ler). Litt forsinket reaksjon fra …» Jesus, stopp det der!» (Mer latter) Takk. Et par til, veldig raskt. Hvorfor, hvorfor vil du bli værende? Hvorfor vil du bli værende? Dere kan dele mikrofonene. (Duke ler). Ja.

DUKE: Vel …

ADAMUS: Det er en to-for-en avtale.

DUKE: Det er en toer.

ADAMUS: Ja.

DUKE: Vel, jeg er her, så hvorfor ikke prøve å oppleve mesterskap mens jeg er her?

ADAMUS: Ok. Men hva om du blir lei av det? Etter tre dager har du slike innsikter – ikke hjerneinnsikter, men slike innsikter – hvorfor bli værende?

DUKE: Jeg vet ikke hvor ellers jeg skulle dra.

ADAMUS: Å, vi har noen strålende steder.

DUKE: Ok! (Han ler).

ADAMUS: Jeg har sånne ferietur avtaler på den andre siden.

DUKE: Når det er tid for det ringer jeg deg (de ler).

ADAMUS: Ja.

DUKE: Ok.

ADAMUS: På grunn av barna dine? På grunn av…

DUKE: Nei. Jeg vil personlig oppleve mesterskap i kroppen.

ADAMUS: Ok. Det er bra. Den liker jeg. Veldig klart. Jada. Han tok svaret ditt.

SOUSAN: Akkurat.

ADAMUS: Jada.

SOUSAN: Han tok svaret mitt, og jeg tror også naturen. Jeg liker opplevelsen av naturen på planeten Jorden.

ADAMUS: Ja, vi har natur på Theos, som er …

SOUSAN: Oh.

ADAMUS: Mm, skikkelig fin natur (hun ler) som dette (gestikulerer mot treet), men levende. Jada. Natur, ok.

SOUSAN: Og barna mine.

ADAMUS: Og barna dine.

SOUSAN: Og folk jeg er glad i.

ADAMUS: Ok.

SOUSAN: Så jada.

ADAMUS: Ærlig, ærlig.

Ok, så jeg vet ikke om dette er galskap fra deres side, eller om det er sann dedikasjon, medfølelse, eller bare fordi dere kan, for dere kommer til å prøve å gjøre det. Dere har en veldig dyp og gammel forpliktelse som skriver seg tilbake til Yeshua sin tid, da dere til å begynne med vel … dere kalte dere selv for Shaumbra. Dere sa; «En dag skal vi gjøre det. Vi skal bli værende» for dere så fra tid til annen andre som dro. Dere så Yeshua dra, og det var ikke så pent. Og dere sa; «Du vet, nei. Vi skal gjøre det, bare fordi vi kan.» Men dere vet også, dere visste det den gangen, og dere vet det nå; det kommer til å transformere … jeg vil ikke si planeten, men det kommer til å transformere sjeler. Sjeler.

Det vil ha en effekt på denne planeten, men dere vet, når det er tusen eller flere av dere som har tillatt opplystheten deres, kommer det til å forandre planeten, men ikke på den måten dere forventer. Det kommer ikke til å være et stort kumbaya øyeblikk for planeten. Det vil faktisk føre til mer friksjon, mer motstand, mer spenning på planeten. Dere vet, noen av de stor profetene som har vært her, har ikke blitt beundret og elsket før noen århundrer senere.

Så dere kommer til å forårsake at det kommer frem dritt på planeten, men det er på en måte noe dere liker ved det også (litt latter). Men dere kommer også til å – hvis jeg skal oppsummere dette – dere vet at, selv om det ikke har noen umiddelbar effekt, vet dere at dere skaper et slikt potensiale for andre. Dere legger et potensial til bevissthet som egentlig ikke er – det er ikke så mye der akkurat nå.

Dere kjenner arven etter dere, det dere etterlater til andre som kommer etter dere, som kommer til å gå gjennom disse tøffe tidene inn i oppvåkningen sin, disse tøffe tidene i livene deres da de mister alt når de kommer til opplystheten sin, som tviler på seg selv, som er i smerte og pine – dere etterlater dere et potensial som ikke er så veldig synlig akkurat nå. Jeg føler at det er den egentlige grunnen til at dere blir værende. Det skjer kanskje ikke med det samme, dette potensialet som dere legger ut til andre mennesker som kommer inn i mesterskapet sitt. De tar det kanskje ikke med det samme. Det kan ta flere liv for dem, men dere legger det dit ut. Dere krystalliserer det for dem. Så en av disse «sjelens mørke natt» nettene, når det virker som om alt er tapt og håpløst, og de er på slutten av slutten og ikke vet hva de skal gjøre, er det plutselig et lys som skinner. Det betyr ikke at de vil ta det, akseptere det, tillate det eller noe som helst, men det er der iallfall.

Dere vet hvordan det er å ikke ha dette lyset. Dere vet hvordan det er å være i de mørkeste øyeblikk og bare føle mer mørke, og dere vet hvor fryktelig det var. Og en del av forpliktelsen – hvis vi virkelig på en måte går utover lineær tid – en del av forpliktelsen dere har i fremtiden, som er gnidd inn i dere akkurat nå, er å etterlate det potensialet. Dette lyset, dette håpet, enten det dukker opp for dem som en englestemme, eller bare klarhet i sinnet, enten de plutselig ser skjønnheten i seg selv, hva det nå er, men dette lyset kommer til å være der for dem. Det er derfor. Og det dukker kanskje ikke opp med det samme. Og, en morsom måte å si det på, det fremtidige selvet deres har ingen agenda om de tar dette lyset eller ikke – ingen agenda – men det er i alle fall der.

For veldig mange av dere, hvis dere hadde hatt dette – det var små biter av det, men nesten usynlige – men hvis dere hadde hatt det, dette – la oss kalle det et lys – denne følelsen av håp i de mørkeste øyeblikkene, å, så annerledes ting hadde vært. Det er det dere etterlater dere. Det er derfor dere blir værende.

Og det er vanskelig. Det er veldig vanskelig hvis du får opplystheten din og så drar tre dager senere. Men når du blir værende, legemliggjort, når du er i stand til å være i OG, være i en ganske grå, usensuell verden, men også gå som OG Mester, går du også i sensualiteten din, i fargen din, i Jeg Er.

Det er det hele – hvis jeg virkelig skal oppsummere alt dette – det er hele dette konseptet med å etterlate lyset og være i stand til å være i det sanne OG. Du kommer til å være menneske. Du kommer til å gjøre feil, som en kaller det. Du kommer til å slå hodet i et lavt tak. Du kommer til å fortsette å gjøre det. Vi prøver ikke å komme over det. Dere er i menneskelige omstendigheter, Dere kommer til å glemme at dere har en gryte som koker på ovnen, og den kommer til å ta fyr, og huset blir fullt av røyk og brannalarmen går av, og dere sier; «Å! Jeg skal liksom være en Oppsteget Mester,» og i det samme øyeblikket er du den Oppstegne Mesteren som ler av deg selv. Det er den komiske delen av monologen min (Linda ler høyt sammen med publikum).

LINDA: Kom igjen! (Prøver å få enda mer reaksjon fra publikum).

ADAMUS: Oh! (Adamus ler, publikum ler og applauderer).

LINDA: Jøss!

ADAMUS: Så poenget er; hvorfor begynner dere ikke å le nå? For dere er i OG. Det er ikke så veldig klart, men hvordan kommer du dit? Du bare gjør det. «Jeg Er Her. Jeg er i OG. Jeg er menneske. Jeg er dødelig, og jeg kommer til å slå hodet mitt og forstue tåa, og jeg er samtidig Mester.

LINDA: (roper). Veldig kult! Jada! (Fanfare musikk kommer inn). Det er så kult! Ja! Ja, ja! (Publikum roper “Wooo!” og “woof, woof, woof!” litt applaus).

Det mest oppsiktsvekkende du har gjort

ADAMUS: Greit. Ok. Nå; dagens gjest! Dagens gjest i showet vårt er du. Jeg har et spørsmål til deg. Så Linda meder dere frivillig til å komme opp hit i gjestestolen, og svare på følgende spørsmål live, foran alle.

Hva er det mest oppsiktsvekkende du har gjort i dette livet?

Vel, før du kommer hit opp til denne delen av showet, vil jeg minne dere om at jeg kan lese alle tankene deres (litt latter). Så jeg må vite hva som er det mest oppsiktsvekkende, og så vil jeg fortelle dere det mest oppsiktsvekkende jeg gjorde i mitt siste liv på Jorden.

LINDA: Å, herregud! Dette høres morsomt ut‼ (Fanfare musikk bryter inn igjen). Er jeg klar?!

ADAMUS: Ja, ja, ja!

LINDA: Whoa‼!

ADAMUS: Ok, frivillig.

LINDA: Whoa! Utmerket!

ADAMUS: Hva er det mest oppsiktsvekkende du har gjort i dette livet?

David, kom frem! Applaus for David (applaus og fanfare). Sett deg David.

DAVID: Ah, takk

ADAMUS: Vil du ha en kopp kaffe?

DAVID: Nei, takk. Det går bra.

ADAMUS: Du tenker på dette … å, fine boots.

DAVID: Åh, vel, takk.

ADAMUS: Ja, jeg liker dem virkelig.

DAVID: Vel, som du vet, kjøpte jeg dem faktisk etter det strålende kurset ditt i Breckenridge.

ADAMUS: Jepp, da jeg ba deg om å gå ut og kjøpe noe til deg selv. Og dere vet, folk brukte en masse penger, en masse penger. Jeg vet ikke hvor mye de bootsene kostet, men det ser ut som tusen dollar boots.

DAVID: Faktisk så kjøpte jeg dem på salg (latter når Adamus reagerer med avsky). Men de er fantastiske.

ADAMUS: Ja.

DAVID: Jeg hadde sikkert kjøpt dem selv om de ikke var på salg.

ADAMUS: Hvem fant på salg?

DAVID: Jeg liker gode avtaler.

ADAMUS: Ok, fine boots. Men hva er det mest oppsiktsvekkende du har gjort i dette livet? (David sukker). Åh! Jada. Og du er mellom venner her.

DAVID: Ja.

ADAMUS: Du kan si det du vil.

DAVID: Jeg dro til Europa i 1963 da jeg var junior på college, og var der om sommeren, og tilbrakte rundt åtte uker der, reiste rundt.

ADAMUS: Hvorfor var det oppsiktsvekkende?

DAVID: Vel, for meg var det helt ute av boksen.

ADAMUS: Ja.

DAVID: Jeg hadde egentlig ikke penger på den tiden jeg bestemte meg for det, men jeg bestemte meg for å gjøre det.

ADAMUS: Har du noen gang angret på at du gjorde det?

DAVID: Absolutt ikke.

ADAMUS: Men du hadde ikke pengene, og du følte liksom; “Å, dette burde jeg kanskje ikke gjøre.”

DAVID: Ja.

ADAMUS: Ja. Bra, bra. Og har du gått tilbake og gjort noe like oppsiktsvekkende siden?

DAVID: Det var det beste av det beste.

ADAMUS: Ja.

DAVID: Det var faktisk da jeg møtte deg for første gang, i Paris, som du vet.

ADAMUS: Ja.

DAVID: Jada. Og vi var sammen i tre dager. Så det blir ikke bedre enn det.

ADAMUS: Jada. Stygg hangover, men …

DAVID: Nei, det var ganske … (latter).

ADAMUS: … det er en annen historie. Så, fint. Og var er det mest oppsiktsvekkende du har gjort i det siste?

DAVID: Kjøpt meg litt nye møbler.

LINDA: Å, jøss. Er det oppsiktsvekkende?!

DAVID: Det var det for meg (David ler høyt, og fanfare musikk bryter inn).

LINDA: Jøss, dette må vi jobbe med.!

ADAMUS: Hvorfor var nye møbler oppsiktsvekkende?

DAVID: Du vet, jeg hadde, du vet, noe dritt med å spare penger.

ADAMUS: Ja, ja.

DAVID: Det bare, ja det var det.

ADAMUS: Ja, ja. Er det fine møbler?

DAVID: Ja, nydelige. Fantastiske.

ADAMUS: Du liker dem? Jada. Brukte du for mye?

DAVID: Nei, jeg fikk … du vet. (Latter).

ADAMUS: Det gjør jeg ikke!

DAVID: Ja, de er flotte. Jeg kjøpte akkurat det jeg hadde lyst på.

ADAMUS: Jeg er sikker på at du kjøpte dem på loppemarked.

DAVID: Nei.

ADAMUS: Vel, nei.

DAVID: Men jeg …

ADAMUS: Fine møbler.

DAVID: Jada.

ADAMUS: Greit, fint. Fint. Takk. Jeg kommer forhåpentligvis med et poeng når det gjelder dette om en liten stund. Men takk.

DAVID: Takk.

ADAMUS: Jada. Har du noen skyldfølelse rundt de oppsiktsvekkende eventyrene i livet ditt? Noen anger?

DAVID: Nå ville det ikke være noe oppsiktsvekkende i dette, du vet, det er oppsiktsvekkende hele tiden.

ADAMUS: Akkurat, ok.

DAVID: Ja, jeg mener, tingen er egentlig, du vet, det ble for komfortabelt i boksen.

ADAMUS: Ja!

DAVID: Men på en måte trykkende også.

ADAMUS: Er du klar for noe oppsiktsvekkende?

DAVID: Så absolutt.

ADAMUS: Woo wee! Ok.

DAVID: Hoo haa!

ADAMUS: Ahh! (Litt latter). Fint, et par til. Takk David.

DAVID: Mange takk.

ADAMUS: Takk. Jada (litt applaus).

LINDA: Ok. Jeg skal jobbe med mer oppsiktsvekkende.

(Fanfare musikk bryter inn)

ADAMUS: Ok.

LINDA: La oss se.

ADAMUS: Greit.

LINDA: Skikkelig oppsiktsvekkende!

ADAMUS: Linda ser etter en frivillig.

LINDA: Skikkelig oppsiktsvekkende!

ALICE: (ler) Å, flott.

ADAMUS: Ah1 Kom igjen, hit opp. Kom opp, jada. Velkommen til Adamus show med Adamus og …

ALICE: Og Alice.

ADAMUS: … kompani. Jada Alice. Fint å ha deg her. Hva er det mest oppsiktsvekkende du noensinne har gjort? Vil vi høre dette?

LINDA: Kom igjen jenta mi.

ADAMUS: Det er liksom …

LINDA: Bare gå for det.

ADAMUS: Jeg hører at det kommer nå.

LINDA: Jeg utfordrer deg.

ALICE: Det er så mye.

ADAMUS: Vel, bare gi meg …

LINDA: Ja, jeg vet! (Alice ler).

ADAMUS: … det mest oppsiktsvekkende.

ALICE: Ummm, jeg hadde sex i bilen min.

ADAMUS: Kan dere høre dette alle sammen? Det er liksom … (litt latter).

ALICE: Hallo verden.

ADAMUS: Ok, greit.

ALICE: Jeg hadde sex i bilen min på parkeringsplassen i Disney World (Mer latter, Adamus er ikke imponert). Det var ganske kult. Ja, seriøst.

ADAMUS: Jeg spurte om det mest oppsiktsvekkende.

ALICE: Det var … ohh!

ADAMUS: Hva?

ALICE: Men det var folk overalt … (mer latter).

ADAMUS: Og det var det hele?

ALICE: Og det var varmt og vi hadde et teppe over oss og …

ADAMUS: hvorfor hadde dere et teppe over dere når det var varmt?

ALICE: Så de ikke skulle se.

LINDA: Det er ingen som bryr seg!

ALICE: Ok. Så da jeg gjorde det …

ADAMUS: Hvor mange av dere har sett folk knulle? Og dere vet …

ALICE: … uten teppe. Hva med det? (Hun ler).

ADAMUS: Dere vet, folk liksom «Ugh, å, jada.» Ok, Ok. Vel, nei, det er – ok.

ALICE: Det er ikke ille.

ADAMUS: Du vet, det er faktisk bra at ikke Mikke Mus gikk forbi og fikk hjerteinfarkt på stedet (hun ler). Jada.

ALICE: Skremme barna!

ADAMUS: Hvor gammel var du da du gjorde dette?

ALICE: Ohh, 24, 25.

ADAMUS: Tjuefire, ok.

ALICE: Mm hmm.

ADAMUS: Fikk du skyldfølelse?

ALICE: Nei!

ADAMUS: Nei.

ALICE: Det var veldig moro.

ADAMUS: Skulle du ønske du ikke hadde gjort det?

ALICE: Nei.

ADAMUS: Bra.

ALICE: Mange ganger til.

ADAMUS: Mange ganger til! (Hun ler). Ja, ja. Fint.

ALICE: Over hele verden.

ADAMUS: Og hva er det mest oppsiktsvekkende du har gjort i det siste?

ALICE: Mmmm …

LINDA: Å, jeg utfordrer deg.

ALICE: Nå får jeg problemer med Linda!

ADAMUS: Nei, nei. Linda bryr seg ikke.

ALICE: Det var på BON.

ADAMUS: Å, en av workshopene våre.

LINDA: (gisp) du er slem!

ALICE: Og …

(Fanfare musikk kommer inn)

ADAMUS: Og?

ALICE: … dere folkene var ikke i rommet. Det var pizza kveld.

ADAMUS: det var moro.

ALICE: Og du vet hvordan stolen sto der oppe?

ADAMUS: Ja, ja.

ALICE: Jeg vet du var der, så jeg kan ikke lyve. Men … (de ler). Nikolai, hjelp. Vi liksom, jeg satt på en måte på fanget ditt.

ADAMUS: Ja.

ALICE: På stolen din.

ADAMUS: Ja.

ALICE: Og danset med deg.

ADAMUS: Ja, ja. Og …

LINDA: Så du danset med Geoff (litt latter) Den likte jeg.

ALICE: Kortversjonen.

ADAMUS: Hvor lenge pågikk det? Jeg må spørre.

ALICE: Mange minutter! (Hun ler).

ADAMUS: Jeg måtte bare spørre. Var jeg bra? (Latter).

ALICE: Du satt der bare!

ADAMUS: Jeg mener, til å danse! Danse!

ALICE: Du satt der bare! Jeg måtte gjøre all …

ADAMUS: Da var det ikke meg (hun ler). Det var sannsynligvis Kuthumi eller Tobias. Sannsynligvis Tobias (mer latter). “Hva? Hva? Eh, sex? Jeg kan knapt huske å ha sex. Det er liksom, å, ja, gi meg en drink i stedet for.» Det er liksom …

ALICE: Nei, nei, nei! Vi danset. Bare danset.

ADAMUS: Danset. Jeg vet.

ALICE: Ingen sex, men det var veldig sensuell dansing.

ADAMUS: Sensuell, jada.

ALICE: Jada.

ADAMUS: Ok, er du klar for noe mer oppsiktsvekkende i livet ditt?

ALICE: Så absolutt.

ADAMUS: Ok. Oh, jeg liker dette!

ALICE: Ohh! Jeg håper …

ADAMUS: Dere forplikter dere alle …

ALICE: Weeee!

ADAMUS: … foran Jesus, meg og alle (mer latter) du vet, jeg leder opp til noe.

ALICE: Så absolutt.

ADAMUS: Det må du bare vite. Ok. Takk.

ALICE: Mm hmm!

ADAMUS: Takk for at du delte. Et par til. Bare et par til (latter).

LINDA: Chicken! La oss se.

(En mann kommer frem og hopper opp i stolen).

ADAMUS: Å, vi har en frivillig Linda. Vi har en frivillig.

LINDA: Oh, fint!

ADAMUS: Det er bra. Fint, fint. Mikrofon takk.

LINDA: Å, ja.

ADAMUS: Mikrofonen. Fint. Hva er det mest oppsiktsvekkende du noensinne har gjort?

DONALD (mann): Vel, jeg vil ikke avsløre for mye, men jeg er faktisk en oppdiktet karakter som spiller en ikke-oppdiktet karakter.

ADAMUS: Ja.

DONALD: Jeg gikk bokstavelig talt gjennom den fjerde veggen.

ADAMUS: Akkurat.

DONALD: Og det er …

ADAMUS: Hvorfor er det oppsiktsvekkende? Er det ikke det vi alle, eller dere alle gjør?

DONALD: Vel, det er forskjellige nivåer av å gå gjennom den fjerde veggen antar jeg, og jeg gjorde det på et super høyt nivå. Jeg vet ikke, det er vanskelig å …

ADAMUS: Gjorde det vondt?

DONALD: (ler). Å, jeg vil si litt av og til!

ADAMUS: Ja, ja. Jada. Hadde det noen effekt som du strever med?

DONALD: Jeg strever med det noen ganger, men det er stort sett skikkelig moro.

ADAMUS: Ja, ja, ja. Og hvorfor gjorde du det?

DONALD: Ehhh, pssshhhhh! Fordi jeg vil skape noen kontroverser i denne verdenen.

ADAMUS: Ok. Du snakker om å gå gjennom den fjerde veggen, men hva med den niende?

DONALD: Den har jeg aldri hørt om før (han ler).

ADAMUS: Ok. Er du klar for det?

DONALD: Ok!

ADAMUS: Ok. Fint. Det kommer.

DONALD: Ok.

ADAMUS: Ja, ja. Fint. Og si meg, gjorde du dette relativt nylig?

DONALD: Ja, kanskje det siste året..

ADAMUS: Det siste året, ok. Jada. Er du klar for noe mer oppsiktsvekkende, bortsett fra den niende veggen?

DONALD: Ja, det er jeg såvisst!

ADAMUS: Ok, bra. Takk skal du ha. Takk for at du er her og takk for at du er på Adamus sitt Show.

(Fanfare musikk kommer inn)

Fint, en til.

LINDA: Ja, et offer til.

ADAMUS: En til.

LINDA: Kan det være en fra staben?

ADAMUS: Det kan være hvem som helst.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Hvem som helst. Vi har bare et lite oppsett her. Uh-oh!

LINDA: Jeg utfordrer deg til å si sannheten.

ADAMUS: Kom frem Bonnie. Kom frem. Kom frem.

LINDA: Jeg utfordrer deg til å fortelle sannheten!

ADAMUS: Du ser ut som en prinsesse i dag. Takk. Takk for at du er her.

(Fanfare musikk spiller, applaus)

Bare sett deg. Bonnie liker ikke å komme frem til meg. Vi hadde noen …

BONNIE: Vi hadde noen …

ADAMUS: … sammenstøt!

LINDA: Å, hun liker å komme frem til deg (hun ler).

ADAMUS: Ok. Så hva er det mest oppsiktvekkende du har gjort?

BONNIE: Det kan jeg virkelig ikke fortelle deg (litt latter).

ADAMUS: Ikke fortell meg, fortell dem. Jeg vet det allerede.

LINDA: Si sannheten.

BONNIE: Det kan jeg ikke (Linda får publikum til å chante “Bonnie! Bonnie!”).

ADAMUS: Da …

LINDA: Bonnie! Bonnie! Bonnie! Bonnie! Bonnie! Bonnie!

BONNIE: Jeg kan bare ikke.

ADAMUS: Velkommen til Adamus Springer Show.

BONNIE: Det er privat (mer latter). Det kan jeg ikke.

ADAMUS: Kan du ikke? Hva med det nest mest opp- … bare noe oppsiktsvekkende som du har gjort. Hva som helst.

BONNIE: Vel, dette er det dere bør vite om meg, og så vet alle andre det, og det spiller egentlig ingen rolle.

ADAMUS: Ja, ja.

BONNIE: Jeg bruker … jeg er en enslig dame.

ADAMUS: Ikke hele tiden.

BONNIE: Men jeg velger det, og det verste ved det er at jeg vanligvis har forhold til menn som er gifte.

ADAMUS: Nei, jeg spurte om noe oppsiktsvekkende, ikke noe hverdagslig som folk flest holder på med, (latter).

BONNIE: Ok (Linda ler høyt).

ADAMUS: Gi meg noe oppsiktsvekkende. Hva er poenget ditt? Jeg mener, fortell meg nå det oppsiktsvekkende når det gjelder disse mennene som er gifte? (Mer latter).

BONNIE: Vel, det skjer fine ting sammen med dem.

ADAMUS: Ok. Vel, du smiler. Og … (latter). Nei, oppsiktsvekkende ville være at de drar hjem, kona finner ut …

BONNIE: Nei.

ADAMUS: … og kaster dem ut.

BONNIE: Nei.

ADAMUS: Så står de foran døra di, og du har en annen fyr der (latter) de to karene begynner å slåss, du vet, og så skyter de hverandre, og testamenterer til deg. Det er oppsiktsvekkende.

BONNIE: Nei, jeg er mer forsiktig enn som så.

ADAMUS: Du er forsiktig. Hvorfor det?

BONNIE: Fordi disse folkene må beskyttes.

ADAMUS: Fra hva?

BONNIE: Katastofe! (De ler).

ADAMUS: Katastofe! Hva? Det er katastrofe. Ok, vel, si meg …

BONNIE: Hvis de ble sett …

ADAMUS: Så, noe oppsiktsvekkende i livet ditt i det siste. Har du ikke noe …

BONNIE: Jeg gjør egentlig ikke oppsiktsvekkende ting.

ADAMUS: Vel, det kommer noe oppsiktsvekkende ganske fort (publikum sier “åååå”).

LINDA: Ohhh! Det er riktig!

ADAMUS: Blir ikke du … har du ikke snart bursdag?

BONNIE: Jo.

ADAMUS: Blir du ikke 55 snart?

BONNIE: Vel, hva er oppsiktsvekkende ved det?

ADAMUS: oppsiktsvekkende?! Nei … kan jeg avsløre …

BONNIE: Å, selvfølgelig.

ADAMUS: Ja, jeg prøvde å være gentleman. Cauldre skulle til å bare legge det ut. Jeg liksom … «Nei, nei, nei! Vær gentleman.! Så kjære Bonnie, ser ut som 55 eller kanskje 50, men blir 75 i slutten av måneden (applaus).

BONNIE: Takk.

ADAMUS: Det er oppsiktsvekkende. Det er oppsiktsvekkende, for hun hadde faktisk en livsplan som i utgangspunktet var på 37 år.

BONNIE: Sier du det?

ADAMUS: Å, jada, jada. Og, vel, se tilbake på livet ditt. Livsplanen din var rundt 37 år. Hun går på en måte på som et forlenget pass, men hun kommer til å fortsette. Hun håndterer alle problemene deres (hun ler) – Jeg mener, jeg beklager, Crimson Circle kundeservice – og hun elsker det.

BONNIE: Ja.

ADAMUS: Og hun forholder seg til all denne energien, og hun står på. Det er oppsiktsvekkende. Du senker ikke tempoet.

BONNIE: Jeg har tenkt å bli værende mye lenger enn dette. Dette er ikke så mye.

ADAMUS: Å, så absolutt. Nei. Du kan være her enda 60, 70 år, holde på med kundeservice for Crimson Circle! (Latter og fanfare musikk).

BONNIE: Å, jøss! Så moro!

ADAMUS: Det er oppsiktsvekkende! Hvorfor skulle noen gjøre det? Så, takk.

BONNIE: Takk.

ADAMUS: Takk. Jeg setter pris på det.

BONNIE: Takk.

ADAMUS: Og du ser flott ut.

BONNIE: Takk.

ADAMUS: Og du gjør en flott jobb med Shaumbra. Hun gjør …

BONNIE: Takk.

ADAMUS: … virkelig det (applaus).

LINDA: Bonnie.

ADAMUS: Det gjør hun virkelig.

BONNIE: Takk.

ADAMUS: Hun har lært seg en masse banneord som hun ikke hadde hørt før, men … (mer latter).

Oppsiktsvekkende. Det mest oppsiktsvekkende jeg gjorde i mitt siste liv, jeg hadde en – og dette er en sann historie – jeg hadde en audiens med paven. Jeg var veldig bekymret for den kommende franske revolusjonen. Jeg var bekymret over den retningen ting tok, og paven var midt oppe i det. Pave Pius VI, han var midt oppe i det. Året var 1783. Så jeg ba om en audiens med paven. Han ble slitt mellom å støtte jesuittene og ikke støtte dem. Han var mer anti-revolusjonær enn noe annet. Han var imot at folk flest skulle få sin suverenitet, men han hadde på et vis et dårlig forhold til den franske regjeringen på den tiden. Han visste det ikke, men de skulle komme til å komme inn og – svitsj! – ta ham ned, for å si det slik.

Bare det å få en audiens med ham krevde mye av meg. Han var en ganske vanskelig, umedgjørlig mann. Men jeg visste også at jeg måtte være oppsiktsvekkende, for hvis jeg bare la frem saken som politikk, for landet, for kirken eller hva det måtte være, ville jeg snakke for døve ører, for alle la frem saker for paven og kongen og alle andre. Så jeg visste at jeg måtte gjøre noe for å få oppmerksomheten hans.

Så jeg ble ført inn i den Store Hallen der møtet vårt skulle finne sted. Jeg ble ført inn av vaktene hans, og jeg visste at det ville bli en stund da jeg bare måtte sitte og vente før paven kom inn, for det er det paver og dårlige politikere gjør. De får deg til å vente veldig lenge, slik at de har overtaket. Jeg visste at det minst ville bli en ventetid på halvannen time.

Jeg tok meg en liten lur, fordi jeg kunne. Og jeg pustet litt, for det visste jeg at jeg måtte. Og så tok jeg av meg alle klærne mine (litt latter). Sann historie. En helt sann historie. Jeg tok av meg alle klærne mine, og satt der for meg selv – ved siden av peisen, for det var litt kjølig – jeg satt der helt naken.

Plutselig åpnet en stor dør seg, og inn kom paven. Det var et øyeblikk med mulighet for død. Det var et øyeblikk da jeg kanskje kunne bli kastet i fangehullet. Men det skjedde noe interessant, noe så interessant at de skrev bøker om det, historier om det senere. Paven blunket ikke. Paven sa ikke et ord. Paven så ikke ned på min Adamus eller noe annet (latter). Han holdt på minen, og alle assistentene hans, staben hans – den gangen hadde paven rundt 20 mennesker rundt seg – ingen av dem blunket.

Jeg lo selvfølgelig høyt for meg selv. Jeg lo, og jeg visste at om ikke annet, måtte paven, i sin på et vis sprøe tilstand, lytte. Hvem var denne merkelige mannen som satt det – nå sto der – sto der uten klær på seg? Dette skulle bli kjernen i historien «Keiserens nye klær» (Linda fnyser, litt latter). Og dette er en sann historie. Det er en veldig sann historie.

Han hadde ikke bevissthet til å forholde seg til nakenheten min. Han var så redd for seg selv og alle andre at han trodde at hvis han nevnte noe om min naturlige tilstand, ville andre se på ham som om han var sprø, for de så meg kanskje med klærne på. Paven tenkte kanskje; «Ingen kommer hit inn og tar av seg klærne, så det må være noe galt med meg.»

Og han lyttet, og vi satt der i halvannen time. Ved et punkt begynte jeg å skjelve, for det var veldig kaldt, men jeg kunne ikke la meg merke med det. Vi snakket i halvannen time, om politikk i Europa, om kirken, om alt som foregikk. Det var det mest soppsiktsvekkende jeg noensinne gjorde.

Jeg gikk ut …

LINDA: Det var ganske oppsiktsvekkende.

ADAMUS: Det var ganske oppsiktsvekkende.

LINDA: Det var ganske oppsiktsvekkende! Jeg tror du vinner i dag (fanfare kommer inn, applaus). Ja, det gjør du. Du vinner i dag!

ADAMUS: Det er en veldig, veldig sann historie. (Fanfaren stopper). Takk. Det er en veldig, veldig sann historie, og det var oppsiktsvekkende … (Noen roper «gjør det igjen» masse latter).

LINDA: Hold opp!

ADAMUS: Det skal jeg!

LINDA: Slutt opp!

ADAMUS: Jerry Springer Show! Linda slår henne. Det er liksom; “Behold klærne på!” (Mer latter). Og jeg snakker om oppsiktsvekkende, fordi vi skal begynne å bli oppsiktsvekkende.

LINDA: Oh, nei.

ADAMUS: Dere forteller meg historier her oppe. Jeg hørte ingenting oppsiktsvekkende. Det gjorde jeg virkelig ikke. Jeg hørt ting som kanskje gjorde dere litt ukomfortable, men ingenting oppsiktsvekkende. Jeg mener, skikkelig oppsiktsvekkende, merkelig. Og jeg sa ikke «vågalt» som om oppsiktsvekkende var å stå på toppen av en ti-etasjers bygning og hoppe. Det er bare vågalt.

LINDA: Dumt.

ADAMUS: Dumt (Linda ler). Jeg snakker om å få dere ut av komfortsonen.

Vel, dere har vært i komfort, dere har vært i Fokus så lenge at det som nå er oppsiktsvekkende ikke er annet enn fjerne minner. Og, som David sa, dere blir litt komfortable. Dere begynner til og med å kjøpe nye møbler til huset for å bli enda mer … (latter) … for å få det enda mer komfortabelt. «Jeg skal få det enda mer komfortabelt.» Og det oppsiktsvekkende var noe dere vanligvis gjorde i 20 årene, kanskje i 30 årene, men dere har ikke vært oppsiktsvekkende på lenge. Dere har på en måte sittet fast lenge.

Vel, i …

LINDA: Synes du ikke at Bonnie gjør det litt bedre?

ADAMUS: Bedre enn hva?

LINDA: Enn de andre oppsiktsvekkende.

ADAMUS: Det Bonnie gjør er helt vanlig. Jeg mener, det er liksom, dere vet, 50 prosent av den gifte befolkningen er ehhh. Så det er ikke oppsiktsvekkende Bonnie. Ja, ja. Jeg mener, du kunne gjort det mer oppsiktsvekkende. Det er noen ting du kan gjøre, men det skal vi ikke snakke om (litt latter). Hvis vi hadde gjort det, hadde klærne mine forsvunnet. Så … (mer latter).

BONNIE: Ok, la oss gjøre det.

ADAMUS: Det er en stund siden dere var oppsiktsvekkende. Dere har glemt hva oppsiktsvekkende er, og dere tror at oppsiktsvekkende bare er å gjøre noe som dere får litt skyldfølelse av eller noe slikt, og det er det ikke. Oppsiktsvekkende, vel, det er det neste vi skal til. Oppsiktsvekkende er å leve i utover. Oppsiktsvekkende er å faktisk begynne å nyte livet på denne planeten, men ikke gjøre det på den gamle måten. Ikke bare kjøpe nye møbler. Du kjøper et nytt hus. Du kjøper en villa et eller annet sted. Du kjøper noe skikkelig oppsiktsvekkende og uventet, og du ser hva som skjer.

Dere vet, folk kommer inn i en rutine. De begynner å leve i mønstrene sine, og stønner og fnyser over mønstrene sine. Men gjør noe oppsiktsvekkende. Dette var litt oppsiktsvekkende (krystalltreet på scenen). Jeg mener, ikke så fryktelig oppsiktsvekkende, men liksom litt oppsiktsvekkende. Jeg mener, dere ser et tre i Brazil, og så kjøper dere det uten å se på det igjen, og dere stoler på at det bare dukker opp. Men det oppsiktsvekkende, det er egentlig ikke så oppsiktsvekkende, for dere visste det. Vel, Cauldre og Linda visste det. Det var en følelse som de tillot, og så ble det slik. Og pengene betyr ingenting.

Dere vet, disse billige trærne som dere hadde her før, disse døde trærne? Det var bare kjedelig. Det var liksom; «Hva? Kaller du det en dekorasjon? Det er døde trær, det er ikke liv i dem.” Nå kommer vi dit. Nå kommer vi dit.

Det er to poeng jeg vil komme med i dag, vi skal begynne på det, de kommer til å føre til noe oppsiktsvekkende. Dere behøver ikke å gjøre noe som helst bortsett fra å tillate, og bortsette fra å forstå hva som foregår.

Så la oss trekke pusten godt og dypt. Vi kan dempe lysene, og to ting i Adamus Show i dag som vi skal ta for oss.

Fri Tid

Det første er tid. Tid.

Så tiden går (er økende). Dere lever i tid som går – et sekund, to minutter, til en time, til en dag, til en uke, og så videre og så videre – og dere har blitt så vant til det at dere ikke oppdager at det er forskjellige former for tid.

Selve tiden er en funksjon av Fokus. Dere har denne ene menneskelige sansen, den eneste ekte, menneskelige sansen – Fokus. Når tid blir opplevd på en ny og annerledes måte, tillater dette faktisk at Fokus ekspanderer seg selv. Fokus ble så fokusert, dere vet, det er som en tyngdekraft som suger det inn, og så begynner en å leve i tid som går (økende tid) – et sekund, et minutt, en time – og en aksepterer det som normalt, og det er det ikke. Det er det ikke.

Tid har mange fasetter i seg, menge, mange fasetter i seg, og det jeg vil gjøre i dag, er å påbegynne denne Frie tiden. Vel, det er nesten en selvmotsigelse, for tid i seg selv er ikke et fritt konsept. Tid er matematikk. Det er en struktur.

Men hva om, bare hva om det var variabler ved tid, forskjellige fasetter ved tid. Med andre ord; her er vi, og lever sekund for sekund, minutt for minutt, time for time. Men hva om dere samtidig, kanskje i den samme bevisstheten, faktisk var utover økende tid, var mer i Fri Tid? Tidselementet er der fremdeles. Elementet av fortid og fremtid er der på en måte, men nå er det ikke så økende. Det ville være som forskjellen mellom å være på gatenivå i en by og gå gjennom de forskjellige gatene og alleene og stiene, versus å være på toppen av et fjell og se ned på byen, se hele byen, ikke bare den gata eller alleen som du befinner deg i.

Fri Tid betyr at den ikke er ordnet på samme måte. Den er ikke økende. Fri Tid er veldig virkelig. Vel, vitenskapsfolk eller matematikere ville argumentere dagen lang for at dere finner på det. Faktisk så er det virkelige svaret på det «Alt dette er funnet på». Alt dette er funnet på. Det er bare det at folk vanligvis tror at det bare er en form for tid.

Virkeligheten er at tid ikke eksisterer i det hele tatt. Den gjør ikke det. Tid er egentlig en slags struktur eller et målesystem, men på en måte eksisterer den egentlig ikke. Dere kan ikke dra ut i universet og finne tid – Tidsplaneten eller Tidsportalen. Det er ikke slik. Det er en slags menneskelig overenskomst. Det blir virkelig på grunn av den overenskomsten, men de glemmer å fortelle dere at det er fleksibelt.

Så ‘oppsiktsvekkende’ her er at dere kommer til å fortsette å leve i økende tid. Nå har kroppen en tidsklokke og en tidsbombe inne i seg. Den har det. Kroppen er tidsinnstilt på død. Det er greit. Jeg mener, dere vet, vi prøver ikke å overkomme død. Vi prøver bare å ekspandere tid.

Så her er dere, og lever i økende tid, men i vår korte lille merabh, som vi skal gjøre om en liten stund, skal vi begynne å gå inn i Fri Tid. Dere sier; «Å, jøss, det høres strålende ut!» Men jeg advarer dere med det samme, det kommer til å kaste timingen deres ut. Det kommer til å kaste ut denne veldig disiplinerte, økende måten dere har levd på.

Noen av dere har allerede begynt å oppleve dette, og det er små ting som det å glemme hvilken dag eller hvilket år det er. Ikke fordi dere blir eldre, men fordi dere begynner å gå inn i Fri Tid. Noen av dere begynner faktisk å – hva skal jeg si, være i stand til å projisere eller forutsi fremtiden på en måte. På en måte. Dere begynner å vite hva som er det neste som skjer, og det skjer, og så blir dere overrasket. Vel, dere burde ikke være overrasket. Når du er i Fri Tid, er du ikke i disse tett blokkene med økning slik dere har vært. Nå tillater Fri Tid deg å sveve rundt. Det blir på en måte som å ta et tidsrom på syv år og se det, sanse det, være i alt dette samtidig. Ikke måtte pakke det ut over syv år.

Det er mange lag av Fri Tid. Dere har det laveste nivået av økende tid – sekunder, minutter, timer. Det er andre lag av tid. Noen av dem har å gjøre med fortiden, og når vi kommer inn i Fri Tid, vil dere spesielt legge merke til noen merkelige ting i drømmene som virker å være fra fortiden, eller tanker, følelser, assosiasjoner dere får som er fra fortiden. Dere kommer til å si; «Vel, jøss, jeg trodde jeg hadde kommet over fortiden min.» Fortiden er der fremdeles.

Vel, vi skal gjøre det jeg vil kalle en tidspasning rundt tid, der dere på en måte nesten sirkler tilbake gjennom fortiden på en tidløs eller en Fri Tid måte. Ikke for å gjenoppleve det igjen, men når dere sirkler tilbake gjennom det uten økning, nå i en slags mer fri form, kommer dere til å legge merke til at fortiden ikke er slik dere trodde at den var.

Sinnet husker fortiden på en økende måte. Når du på en måte kommer tilbake til en Fri Tid passering rundt det, en sirkel rundt det, kommer det til å være annerledes, men det vi få frem minner, assosiasjoner, tanker. Ikke bli sprø. Ikke begynn å stille spørsmålstegn; «Å, jeg trodde jeg hadde forløst dette for lenge siden.» du forløste tyngdekraften i det, men hendelsen skjer likevel akkurat nå. Hendelsen skjer fremdeles. Det skjedde ikke den gangen i økende tid og så sluttet da. Det er veldig oppsiktsvekkende. Det skjer fremdeles. Alt har fremdeles liv i seg, og det fortsetter. Det er en historie som på en måte tar av på egenhånd, og den blir levd ut på mange nivåer, og du behøver ikke å ta dere av den. Du behøver ikke å lide deg gjennom den, men historien dine – det er som å skrive et kapittel i en bok, og så – svitsj! – gi slipp på det, og dette kapittelet fortsetter å skrive seg selv og alle sine andre potensialer og alle sine andre gjentakelser. Den lever videre.

Det er faktisk skjønnheten til en skaper. Du trenger ikke å bli helt innviklet i den. Du behøver ikke å bli traumatisert av den. Men å begynne å forstå at det er Fri Tid, er oppsiktsvekkende, og det vil forandre den måten du lever på denne planeten som legemliggjort Mester. Svaret på det virkelige spørsmålet i Klubben for Oppstegne Mestere er for øvrig, «hvorfor vil de bli værende?» De Oppstgne Mestrene som er der forsto ikke Fri Tid. De forsto ikke tid i det hele tatt, og de forsto ikke Fri Tid. Derfor hadde de ikke gleden av, luksusen ved, begeistringen ved å leve på en annen måte. De trodde at alt var lineært. Det er liksom; «Å, jeg fikk opplystheten min. Jeg må komme meg herfra, for det kommer bare til å være mer av det samme.» Det virkelige svaret er at når du begynner å komme til sansene dine og er i Fri Tid, er det ikke lenger et grått og livløst sted. Plutselig kommer alt til liv.

Fri Tid. Jeg skal snakke mer om det, men jeg vil begynne prosessen i dag. Alt ligger til rett for det – treet, dere. Alt ligger til rette.

Så la oss trekke pusten godt og dypt, og dette blir en relativt kort merabh, for jeg har en ting til å gå gjennom i dag i Adamus Show.

LINDA: Mmmm.

ADAMUS: Så la oss trekke pusten godt og dypt.

Fri Tid Merabh

Fri tid. Det betyr at du begynner å skjønne (musikk begynner), du begynner å eksistere på mange forskjellige nivået. Det betyr at du har det økende nivået – sekunder, minutter, timer, dager, år – og det er greit. Det vil ikke nødvendigvis forandre seg. Dere vil fortsatt ha dette for å kunne gjøre en masse ting, men nå trekker vi pusten dypt der vi er, og tillater Fri Tid. Det betyr at du kan ta en periode på for eksempel syv år, og oppleve alt på en gang.

Fri Tid er når du er her i øyeblikket, selvfølgelig, i nåtid, men nå har du … forestill deg det som en tidsbane. Forestill deg det som en komet som går i bane, men banene er rundt deg – du er konstanten, du er bevisstheten – banene kan forandre seg i størrelse, og de kan gå inn i tidligere tid, og inn i det en kan kalle fremtidig tid.

Så hele basisen i tid begynner å forandre seg litt.

Det kommer til å skje uansett. Det er veldig naturlig. Du behøver ikke å jobbe med det. Du behøver ikke å tenke på det, men jeg vil at du skal være bevisst på det, for dette vil begynner å føre til noen oppsiktsvekkende ting i livet ditt. Virkelig oppsiktsvekkende, vidunderlige, men oppsiktsvekkende ting.

Når en går utover lineær tid, når en går inn i Fri Tid, forandrer det perspektivet. Det forandrer naturen i det dagligdagse, menneskelige livet.

Så hvis du velger det, forestill deg den biologiske rytmen din. Den økende tidsbasisen er der fremdeles, men nå tillater du deg selv å bli klar over de andre tidsbanene, noe som betyr å se det større bildet i stedet for sekunder og minutter, være i stand til å begripe større mengder av tid på en gang. Det vil forbløffe sinnet, men det er greit. Og disse banene, på en måte disse kometene som går rundt i bane rundt deg, åpner også opp for det en kan kalle fortiden og fremtiden.

Normalt ville dette bokstavelig talt føre til at en ble sprø når en tillot dette, for de er så inngrodd i økende lineær tid at de ikke klarer å håndtere det. Balansen deres – den fysiske balansen i ørene deres – ville begynne å forsvinne, og de ville begynne å bli sprø. Men der vi er, kan vi gjøre dette.

Fri Tid, det er oppsiktsvekkende. Det er fantastisk. En ting du kan begynne å legge merke til ved Fri Tid, er at hele tidskonseptet, og, la oss si fortid og fremtid, egentlig er basert på opplevelse. Opplevelse.

Dere vet, Ånden har ikke klokke på soverommet sitt. De Oppstegne Mestrene har ikke på seg klokke. De er ikke innlåst i tid. Og på en måte er det ingen fortid, eller det er ingen fremtid – på en måte. Det som er der, er en utfoldelse av opplevelse.

En kan si at det ikke er noe som skjer i fremtiden før det er opplevd, men fremtiden er likevel alltid der. Det er faktisk ikke realisert før det er opplevd, men det er likevel der. Alt det du skal gjøre i fremtiden er der.

Alle potensialer for alt, og alle gjentagelser av alle potensialer for alt det du noensinne kan oppleve, som du noensinne kan si, som du noensinne kan gjøre – alt var der da du gikk gjennom Veggen av Ild, da du forlot Hjemme.

Det var dette Tobias snakket om, å bli knust til milliarder på milliarder av biter, det var pre-skapelse av alle opplevelsene dine. Og det er fremdeles veldig mange der ute i det en kan kalle fremtiden, men fremtiden er ikke noe annet enn et reservoar av potensialer og alle deres gjentakelser som gjenstår å oppleves.

Det er det noen folk kaller for tid. Det er derfor ingen egentlig har vært flinke til å forutsi fremtiden, for de forstår ikke at det ikke skjer i morgen og utover det, at det eksisterer i dette øyeblikk, men er likevel ikke opplevd enda.

Jeg ville at vi skulle være her sammen i en gruppe, alle vi her, særlig denne dagen med det vakre Sensualitets-Treet, slik at vi, sammen, Sahumbra, kunne begynne å gå inn i Fri Tid. Vær så snill å ikke jobb med det. Ikke strev med det. Da blir du bare fanget i økende tid. Men vi kan tillate det. Det kommer til å være oppsiktsvekkende, det som skjer med Fri Tid.

Det kommer til tider til å føles merkelig, for dere har virkelig vært innelåst i denne gamle måten. Det kommer til å føles ganske merkelig, men det kommer til å bli oppsiktsvekkende.

Forestill deg å stå opp om morgenen og være klar over at du også står opp om morgenen i fortiden din, at du står opp om morgenen i fremtiden din, samtidig. Det er oppsiktsvekkende. Det vil få deg litt ut av lage, men så vil du tilpasse deg og justere deg.

Dere forstår, det er dette en legemliggjort Mester gjør. De blir ikke bare realiserte og så bruker de di samme gamle verktøyene som de andre Oppstegne Mestrene brukte. Det er ikke rart at de alle dro. Men dere vil legge inn nye veier. Dere kommer inn i Fri Tid.

La oss trekke pusten dypt.

(Pause)

La oss trekke pusten godt og dypt.

Vi kommer tilbake til dette. Vi skal snakke mer og mer om det, bringe det inn på samlingene våre.

La oss trekke pusten dypt på Fri Tid.

Det har på en måte en dobbel betydning. Fri Tid betyr at du ikke lenger er fastlåst i det økende, men du kommer endelig til å få fri tid i livet ditt. Fri tid, jeg mener, åh, du har virkelig tid for deg selv. I stedet for at hvert øyeblikk på dagen er full av forpliktelser og arbeid og ting du må gjøre, forstår du plutselig hva Fri Tid egentlig er.

Fri Energi

La oss trekke pusten dypt. Det er en ting til jeg vil gå inn på i dag, og de er veldig nært forbundet. De er så vakkre og så veldig relatert til hverandre.

Jeg snakket litt om dette neste temaet på vår siste Keahak samling, og jeg fortalte Keahak’erne at jeg ville ta det opp med alle Shaumbra på en Shoud. Jeg bringer det – den Frie tiden og denne neste realiseringen – til dere, fordi det på en måte er lettere, når vi alle er bevisste på det. Du er ikke bare der ute på egenhånd, men vi har en virkelig gruppebevissthet. Du er ikke fanget i den bevisstheten, men det er på en måte fint å ha en hel gruppe av oss som føler og opplever det sammen.

Det neste konseptet har å gjøre med energi. Energi. Vel, dere vet fra Adamus 101 at dette som kalless bevissthet finnes, en sirkel med en prikk i midten. Det er Jeg Er, det er Jeg Eksisterer, og det er det eneste som egentlig spiller noen rolle. Det eneste.

På en måte får det alltid frem et poeng; Hvorfor skaper en skaper? Dere vet, skaper-Ånden, Alt Som Var, kan ha vært fullstendig tilfreds med å bare være Jeg Er. Jeg mener, nummer en Jeg Er, Kilden. Hvorfor vil en skape? Hva er det med det?

DONALD: For å oppleve skapelsen.

ADAMUS: Jeg beklager, vi trenger en mikrofon, og jeg stiller faktisk et retorisk spørsmål, slik at jeg kan svare på det (Adamus ler). Nei, Linda, vær så snill. Linda, nei. Linda, nei, nei, nei. Det var et retorisk spørsmål.

LINDA: Takk.

ADAMUS: Jada (litt latter).

Så hvorfor skaper en skaper? Hvorfor ikke bare være «Jeg Er den Jeg Er?» Bare bevisst på seg selv. Hvorfor i det hele tatt skape i utgangspunktet? Jeg mener, en kan muligens skapet rot. Heh. En kan muligens skape kaos. Hvorfor skaper en skaper? Jeg skal la det spørsmålet stå. Jeg skal faktisk ikke svare på det. Jeg skal etterlate dere med det spørsmålet. Vi er ikke ferdige enda, men det er hjemmeleksa.

Hvorfor vil en skaper skape?

Du har din Jeg Er, Jeg Eksisterer. Jeg mener, det er ganske flott. Det er egentlig det eneste som virkelig betyr noe. Hvorfor gå ut og skape? Vi skal komme tilbake til det i neste Shoud, ikke i juni, men etter det.

Så tilbake til poenget. Energi. Du har bevisstheten din, Jeg Er, Jeg Eksisterer. Fra den kommer det en slik lidenskap. En lidenskap. Dere vet, når du virkelig tillater denne følelsen – “Jeg Eksisterer! Drit i alt annet.» Jeg mener, ikke «Jeg eksisterer fordi … Jeg eksisterer hvis …» Jeg Eksisterer!» Det er det eneste som betyr noe. Det er den eneste bevisstheten som er verdt noe. Og når du virkelig realiserer det, kommer det en slik lidenskap. «Jeg Eksisterer! Utover den fyiske kroppen, utover all dritten, utover identiteten min, Jeg Eksisterer!» Det skaper en slik lidenskap, en begeistring – kjærlighet er ikke helt det riktige ordet, men en slik «AH! Fantastisk. Jeg Eksisterer» - at et lys går ut. Jeg mener, utstråler, ikke går ut, men stråler ut. Et lys skinner ut, og jeg snakker metaforisk, men et lys skinner ut, og går ut til det en kan kalle et reservoir, et energifelt, og tiltrekker seg den energien, aktiverer den energien, og skaper så virkelighet.

Jeg Er sin lidenskap, sjelens – akkurat nå er sjelen din fremdeles i sin tidløse begeistring over «Jeg Eksisterer». Jeg mener, det resonerer fremdeles. La oss si, ut fra et tids-ståsted, skjønte sjelen din for lenge siden «Jeg Eksisterer! Jeg er ikke eid av noen eller noe, Jeg Eksisterer, og det vil jeg alltid gjøre.» Og så begynner det bare å resonere inne i Jeg Er. Det gjør det fremdeles akkurat nå, og dette skaper fremdeles en utstråling av lys som går gjennom alle slags dimensjoner og tiltrekker seg energi og skaper virkelighet. Dette.

Vel, når dette skjer, når dette lyset skinner ut, og når, egentlig, du i den andre enden av sjelen din – du vet, du har alt dette lyset som går ut, du er på en måte refleksjonen, den andre enden av sjelen din – og virkeligheten din blir skapt ved å aktivere det jeg vil kalle negative og positive energipartikler. Lyset går ut, og basert på deg, mottakeren her nede og den måten du opplever på, vil du tiltrekke forskjellige forhold av positive og negative energipartikler.

Livet har alltid vært slik. Det menneskelige livet har alltid vært slik. Det ville ha virket oppsiktsvekkende å gjøre noe annerledes. Akkurat nå er det en strøm av negative og positive – eller pluss og minus, hvordan du nå vil si det – partikler som kommer inn i deg, og kommer frem eller utstråler fra deg.

Bare forstill deg en liten stund denne energistrømmen, aktivert til positivt eller minus – på en måte som software som enten er null eller en. Energien er den samme, den er på en måte digital – strømmer inn i deg som positiv eller negativ, og samtidig strømmer du den ut fra deg. Det skaper virkelighet. Det er slik det alltid har fungert med energi. Det er slik ting blir til.

Dere vet også at en av de største utfordringene for mennesker og andre vesener, er at de alltid prøver å stjele energi. Det lærte dere på Sexual Energy School. De prøver å stjele energi, for det er ingen som har – vel, veldig få – har forstått at alt er her. Alt er her. Du behøver ikke å stjele fra andre. Alt er her.

Så det som er oppsiktsvekkende, er å ikke lenger måtte stole på de positive og de negative energipartiklene. Det er virkelig oppsiktsvekkende, for selv kvantefysikere ville si; «Vel, da dør du, eller alt opphører å eksistere, for dette må du ha.» Men det må du ikke. Du må ikke det.

Det er noe som kalles Fri Energi. Det er energi som alltid er der, som ikke er aktivert til positivt eller negativt. Det er en energi uten noen tilbøyeligheter. Det er usett, usynlig energi, for ingen har verktøy for å måle den. En kan ikke måle den. Den har ingen kraft i seg. Den har ingen drivkraft i seg. Den har ingen dynamikk i seg. Det er ingen kraft-energi. Det er ingen kraft i den.

Verden er innstilt på makt, på kraft, på handling og reaksjon, på den kontinuerlige omgangen med energi, eller oppstilling og friksjon av energier. Det er slik planeten fungerer.

Men som legemliggjorte Mestere, behøver dere ikke å være avhengige av det lenger. Det er oppsiksvekkende. Det vil trosse alle liv som er levd på denne planeten. Det vil trosse ikke bare vitenskapen, men det vil trosse alt dere visste om energi og hvordan den fungerer. Dere er så innstilt på det motsatte – maskulint, feminint, lys, mørke, opp, ned – at dette så absolutt vil være oppsiktsvekkene. Fri Energi.

Vel, vi skal gå inn på det om en liten stund. Dere kommer ikke til å føle det på den gamle måten, for den gamle måten er så absolutt innstilt på å føle, vel, la oss enten – «Åhh! En lett følelse» eller en tung følelse, eller noe som pusher på deg eller noe som drar i deg. Så hvis du tilnærmer deg det med en vanlig bevissthet, vil du si til deg selv; «Jeg føler ingenting.» Vel, for søren, det gjør du ikke. Men du vil sanse noe.

Noe vil før eller senere begynne å ringe i dere, si; «jeg skjønner det. Jeg trenger ikke å ha konflikten, ikke en gang det gamle forholdet med positive og negative energipartikler som smeller til hverandre, som konkurrerer med hverandre.» Det er den friksjons-lagede virkeligheten. Det er det friksjons-forårsakede livet.

Livet er friksjon. Denne planeten er ikke noe sted for en Mester når de forholder seg til friksjonsenergi, maktenergi.

La oss trekke pusten dypt. La oss spille denne lille musikk-biten veldig raskt. Bare den korte. Vi ble litt for seriøse her. Jada. Dette er mitt show, og publikum sovnet. Jeg mener, kjedet seg, og “hva i … hvor er underholdningen?” Bare … jada. Ok.

(Fanfare musikk spilles)

Jada, ok. Bra. Mye bedre. Mye bedre.

(Musikken stopper)

Ah! Fint! (Litt latter)

Oppsiktsvekkende. Dere kom hit frem tidligere og fortalte meg om oppsiktsvekkende. Jeg hørte egentlig ikke noe oppsiktsvekkende. Hva med noen av dere som hører på i dag? Har dere oppsiktvekkende historier som dere vil fortelle? Bare legg dem ut på de sosiale mediene (mer latter). Historiene var mildt interessante på en dag med lite nyheter, men ikke oppsiktsvekkende.

Oppsiktsvekkende – ta av seg klærne – det er en veldig sann historie. Jeg vet ikke om den noen gang er skrevet om, men dere kan slå opp noen av detaljene. Meg – det var i 1783, Pave Pius VI – meg naken. Ikke en ting. Ikke en ting. Men det ble litt kaldt. Det husker jeg. Brrrr!

Det er ikke så flatterende … eh, det skal vi ikke snakke om (latter). Vi måtte bryte litt opp! Det hadde blitt så seriøst her inne. Det er liksom (Adamus ler). Det er liksom alt for seriøst. Greit!

(Fanfare musikk kommer inn igjen)

Undervurder aldri, aldri distraksjons-verktøyet.

LINDA: Verktøyet?! (Linda og publikum ler).

ADAMUS: Jeg begriper det ikke. Jeg begriper det ikke. Undervurder aldri distraksjoner. Hvis du underviser, hvis du står der oppe og underviser andre, i det øyeblikk du merker at energien blir – wooo! – nede, så distraher. Og særlig deg selv. I det øyeblikk du begynner å bli for seriøs, tenker du i sinnet ditt; «hvordan finner jeg ut av alt dette? Hva handler livet om? Hva galt har jeg gjort?” Hold opp! Distraher deg selv. Dra av deg klærne eller noe slikt. (Litt latter)

 

Det er for øvrig en helt sann historie om paven og meg, og det er helt sant at dette var opprinnelsen til hele historien om Keiserens Klær. Han vågde ikke å si det, for han tenkte; «Jeg er i ferd med å bli gal», og ingen andre – han hadde rundt 22 assistenter med seg – og ingen sa et ord. Dere skulle ha kjent energien i rommet (litt latter, og noen sier «wooow»). Og jeg bare satt der så naturlig som jeg kunne være, men oppførte meg som om ingenting var galt. Jeg oppførte meg som om jeg var elegant kledd, noe jeg faktisk var.

LINDA: Hva var det de ikke så?

ADAMUS: Hva var det de ikke så?

LINDA: Ja, jeg mener, hvorfor, du vet, hva var det som foregikk?

ADAMUS: Paven var redd for at … han var veldig stresset, og han drakk mye, og det var noen andre merkelige ting ved ham, men han var redd at han mistet forstanden. Han hørte stemmer (Adamus ler) – jeg lurer på hvem sine (litt latter) – og han var redd for at han brøt sammen. Og det var stor spenning i forhold til kirken, jeg mener, det er åpenbart at det var kirken, og myndighetene og hele konseptet med jesuittene og revolusjonen. Det var fryktelig. Han trodde han mistet forstanden, så han gjorde det han kunne for å ligge lavt, for å undertrykke, for å ikke være oppsiktsvekkende.

 

Så da han gikk inn i rommet og så meg stå ved siden av peisen (Adamus poserer). «Deres nåde,» vågde han ikke å si et ord, for han tenkte, jeg mener, han tenkte virkelig – med litt hypnotisk påvirkning – han tenkte virkelig at; «Å, herregud! Det glipper for meg, og hvis jeg sier, hvis jeg skriker ut og sier; «Slave, tjener! Hvorfor er du helt naken foran gud og paven og alle?», og hvis det var feil, ville de øyeblikkelig – svitsj! – kutte hodet av. Så han holdt munnen lukket. Og når han holdt munnen lukket, satte det en slik energi for alle andre, at de også holdt munnen lukket. Ved et punkt, jeg vet ikke, 20 minutter inn i samtalen, glemte de det. De trodde faktisk at jeg hadde på meg klær. Det var oppsiktsvekkende.

Så tilbake til poenget. Energi, Fri Energi. Dette kommer til å være veldig oppsiktsvekkende, for dere har levd, dere har vært avhengige av positiv-negativ energi, trukket den inn i forskjellige forhold. Noen gang har dere fått rundt 62 negativ – ikke så verst negativt, bare negativt, dere vet – 62% negativt her, og den andre delen positiv, og så har forholdet skiftet frem og tilbake hele tiden, men det er denne kontinuerlige innflyten og utflyten av aktivert energi. Aktivert betyr at den blir gitt en tilbøyelighet med positivt eller negativt. Vi behøver ikke å gjøre dette, og det er veldig oppsiktsvekkende, for det er ingen som noensinne har gjort dette på Jorden før. Ingen som noensinne har gjort det.

Det kommer til å føles merkelig, for det er ingen kraft i denne Frie Energien. Den Frie Energien er overalt. Jeg mener, det er denne utrolige … noen folk kaller den for – hva blir den kalt? – Feltet, Kilde-feltet eller slike ting. Det er bare energi som er der og venter på å bli aktivert, men ingen har noensinne sagt; «hvorfor må vi aktivere den? La oss bare tillate den.»

Vi skal gå inn på følgene av det senere, men nå vil jeg gå tilbake til en merabh og bare begynne å sanse dette. Og igjen, sinnet kommer til å si; «Jeg føler ingenting», for det er vant til å føle push eller drag. Sinnet er vant til å bruke kraft energi, aktivert energi, men dette er helt annerledes.

La oss starte musikken og dempe lysene.

(Musikken begynner)

Fri Energi Merabh

 

Dette er mer enn oppsiktsvekkende. Dette er fullstendig oppsiktsvekkende – jeg snakker om ting som Fri Tid og Fri Energi. Observer hvordan de henger sammen. Vi skal gå inn på det senere, jeg vil ikke forelese så mye i dag, men Fri energi, det jeg pleide å kalle nøytral energi. Den hadde ikke blitt aktivert.

Vel, kroppen har blitt avhengig av aktivert, partisk energi, positiv og negativ. Det er slik den fungerer. Det er slik blodet fortsetter å flyte og slik alle enzymene fungerer. De er kontinuerlig i en flyt av forskjellige forhold av positiv eller negativ energi.

Men føl nå litt, eller sans litt, om dørene inn i kroppen din er åpne for Fri Energi som ikke har blitt gjort til mørk eller lys, positiv-negativ. Den bare er. Den bare er.

Den trenger ikke atskillelse.

Vi snakket om Isis og Adam, det maskuline og det feminine, den gamle atskillelsen. Vi snakket om at de kom sammen igjen. På et vis er det slik med denne Frie Energien. Denne positive og negative energien.

Men hva om kroppen din begynte å bruke Fri Energi, upartisk, hadde aldri før vært atskilt. Energi som ikke er atskilt, oppdelt.

Fri Energi.

Eneri som ikke har noen makt i seg. Jeg liker også å kalle Fri Energi for den Kraftløse Energien.

Og hva skjer hvis sinnet, som alltid har brukt dualitet-energi, positiv eller minus, hva om det er progammeringen av sinnet og alle tanker som går gjennom det, all tro som er i det. Det har trukket frem gammel dualitet-energi, hva om det nå, bruker ren energi som aldri har vært atskilt eller oppdelt – en kan si at den kommer rett fra Jeg Er sin lidenskap, uten oppdeling – hva om den kommer inn i sinnet og tankene og troen og til og med intellektet? Ren, Fri Energi.

(Pause)

Og hva om – når du lurer på dette med overflod, eller forsørge deg selv eller den fysiske energikilden – hva skjer når du blir oppsiktsvekkende og simpelthen tillater inn Fri Energi, og det er kilden til overfloden din, ikke gammel Kraft-Energi?

Den har i veldig stor grad blitt korrumpert på planeten. Korrumpert betyr at folk nå assosierer den med makt. Det er overhodet ikke noe behov for makt. Energi, makt, kraft – det er på en måte det samme.

Hva om, hva om vi som gruppe blir skikkelig oppsiktsvekkende og overgår dette? Ingen makt. Ingen kraft. Ingen friksjon. Ingen motstand.

Hva om vi åpner dørene og vinduene til vesenet vårt som mennesker og tillater Fri Energi? Kan du føle renheten? Aldri atskilt, aldri oppdelt, aldri motstående.

(Pause)

Hva skjer hvis den kommer inn?

Hva skjer hvis du bare puster den inn, selvfølgelig uten kraft? Hva skjer hvis du bare puster den inn og tillater den i kroppen din, lar den være i kroppen din?

Hva skjer hvis den kommer inn i tankene dine og sinnet ditt?

(Pause)

Den er så oppsiktsvekkende ren, og den får de andre energien til å virke veldig gamle og tunge og grå.

(Pause)

Så når jeg spør om du vil bli værende på denne planeten, planeten som ikke er for Mestere, så er det vi faktisk gjør at vi forandrer paradigmet, forandrer alt. Vi blir ikke værende i tid. Vi blir ikke værende i Gammel Energi. Vi forandrer det.

(Pause)

Når vi blir værende på denne planeten, blir vi ikke værende i de samme klærne, i det samme huset – metaforisk sagt. Vi skal forandre alt det.

Vi skal ikke fortsette å holde ut kjedsomhet og frustrasjon. Vi skal bare forandre hele paradigmet.

Det begynner her, midt i det virkelige transhumane.

Jeg må le, jeg ler virkelig når jeg ser på alt som skjer med teknologi, transhumanisme, når de tror at det å implantere en computer-chip i hjernen, eller bli gift med en robot eller slike ting er så avansert. Det er ikke avansert. Det er den samme gamle dritten, bare raskere.

For meg er transhumanisme det vi gjør her. Vi forandrer leken. Vi går inn i Fri Tid. Og økende tid vil fremdeles eksistere. Det er OG-et i å være Mester. Det er begge deler. Og vi forandrer energien.

Å, dene gamle energien, den partiske eller atskilte energien, vil fremdeles være en levemåte, men vi går også inn i den Frie Energien. Og for meg er det den virkelige transhumanismen på denne planeten. Mens resten av dem leker med teknologi og leker – de utvikler egentlig bare nye sverd, lettere sverd, raskere sverd, men det er fortsatt sverd – går vi inn i guddommelig transhumanisme.

Det er derfor dere blir værende. Det er derfor dere har valgt å være her på planeten. Det er dette potensialet jeg tidligere har snakket om.

Dere etterlater dere arven deres. Hvorfor? Fordi, vel, faen ta, du er skaper – fordi du kan. Arven av sann forandring, et potensial for andre hvis de velger å fortsette med det.

La oss trekke pusten godt og dypt denne dagen.

Enten du virkelig forstår dette eller føler det akkurat nå eller ei – det vi gjorde i dag var oppsiktsvekkende, og vi skal fortsette med dette.

La oss trekke pusten godt og dypt.

Og jeg vil gjøre et slikt inntrykk på sinnet ditt, bevisstheten din, et slikt inntrykk av oppsiktsvekkende, at når du ser på ditt eget liv og tenker på, vel, er du virkelig klar for virkelig oppsiktsvekkende, er du virkelig klar til å tre ut av stagnasjonen og kjedsomheten i livet, så vil jeg at du skal forestille deg meg som står i pavens gemakker fullstendig naken, og i øyeblikket før paven og følget hans kom inn, var jeg litt redd, det må jeg innrømme. Men jeg trakk pusten dypt, og jeg sa; «Alt er vel i hele skapelsen.»

Og slik er det.

Takk. Takk. (Applaus). Hva med fanfare-musikken min når jeg går ut? Takk. Takk.

(Fanfare musikk spilles)

 

VIKTIG MEDDELELSE

Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.