CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Transhuman Serien
SHOUD 8 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe
Presentert i Crimson Circle
1. april 2017
www.crimsoncircle.com
Jeg Er den Jeg Er, Adamus av suverent Domene.
La oss trekke pusten godt og dypt sammen når vi nå begynner denne Shouden. God og dyp pust sammen.
Følte dere at det var noe som skiftet i rommet? Noe som skiftet hvor du enn befinner deg? Å gå inn i Shouden med den veldig vakre, sensuelle videoen og musikken, når dere bare gir slipp på alle bekymringer og slikt en stund – oppmerksomheten deres ble distrahert, fokusert på det visuelle på skjermen. Det får fram en masse minner; kjærligheten til denne planeten (refererer til this video) – det Shaumbra sier at de kommer til å savne mest i dette siste livet. Det de kommer til å savne mest. Kjære Shaumbra, bare en bemerkning om at det dere tror dere kommer til å savne mest, utover familie eller kjære eller kjæledyr eller noe annet, er naturen. Denne naturen, denne Gaia er alltid i dere. Hvor dere enn drar, selv inn i de ikke-fysiske rikene, kommer dere til å ta med dere dette.
Det er skjønnheten ved å være en Oppsteget Mester. Når du har vært på denne planeten, når du har følt naturens vibrasjoner – naturen, gir det liv til liv, det bringer deg inn i uttrykk, selv om det er på en veldig fokusert, ensidig måte, men det bringer deg inn i uttrykk – naturen, du kommer til å ta den med deg hvor du enn drar.
Skulle du få lyst til å ta en spasertur i skogen, selv om du befinner deg i en galakse langt borte, om du befinner deg i de andre dimensjonene, kan du alltid bringe dette tilbake. Det er skjønnheten ved det du har gjort her, særlig i dette livet. Bringe det inn, integrere det.
La oss trekke pusten godt og dypt på det, for dette skiftet som skjedde når denne vakre musikkvideoen ble spilt, dette skiftet som skjedde, du bare tillot en liten stund. Tillot utallige ting. Tillot deg selv å roe ned, komme deg ut av sinnet, stoppe denne uavlatelige tenkingen, denne funderende tenkingen som dere vanligvis holder på med. Du tillot deg å være sensuell. Mens videoen spilte, var det ikke bare fokuset – Fokus-sansen, fokuset på Fokus, en liten stund lot du de andre sansene begynne å komme inn.
Jeg har snakket mye om sansene i det siste, for det er det som til slutt skjer med en Mester som kommer ut av oppvåkning, kommer inn i legemliggjort opplysthet. Du forstår at det ikke handler om å studere gamle tekster eller skrifter, ikke om disipliner du kanskje egentlig ikke liker å holde på med, men simpelthen å åpne opp for de andre sansene naturlig, lett.
Å gå gjennom forandringer
Jeg vet at dere på en måte befinner dere i en ujevn tilstand. «Ujevn», sa jeg. En ujevn tilstand, en tilstand med, åh, litt forvirring, en tilstand av omstilling akkurat nå, og det er helt naturlig, helt som forventet. Dere gjør det faktisk mye mer yndefullt enn mange av de Oppstegne Mestrene gjorde det. Dere gjør det på en mye mer integrert måte enn noen av de Oppstegne Mestrene som sitter i klubben ville ha forventet.
Det er vanskelig. Det er utfordrende. Det er det ingen tvil om. Det er nesten som om dere blir sugd inn av tyngdekraften – en tyngdekraft som vil dra dere tilbake til sinnet, til en enkelt sans av Fokus. En tyngdekraft som vil suge dere tilbake til gamle måter, og så prøve å få dere til å fortsette med å prøve å perfeksjonere disse gamle måtene å gjøre ting på, tro at det på en eller annen måte vil føre til realiseringen deres. Dere er ved dette punktet da dere kommer tilbake til sansene deres mens dere fremdeles er i fysisk kropp, mens dere integrerer ting som naturen, mens dere integrerer de fysiske opplevelsene inn i livene deres.
Det er virkelig dypt. Det finnes egentlig ingen menneskelige ord som kan beskrive det, men dere går gjennom en overgang. Og det jeg hører mest i de nattlige kranglene med meg, de nattlige argumentasjonene med meg, det jeg hører mest, selv i de private øyeblikkene når dere er for dere selv, er at dere om og om igjen spør dere selv; «Hva er galt med meg?» Dere får litt hodepine; «Hva er galt med meg?» Det gjør vondt i tåa; «Hva er galt med meg?» Tankene roter seg til; «Hva er galt med meg?» Dere har ikke denne vanlige flyten og synkroniteten i livene deres, faktisk så har dere ikke den gamle kjedsomheten i livene deres; «Hva er galt med meg?» spør dere. Og jeg sier til dere om og om igjen; «Absolutt ingenting.»
Dere går gjennom veldig mange forandringer samtidig, dype forandringer i kroppen og sinnet. Det er ikke noe galt. Hvis dere bare kan puste inn det og tillate det neste gang dere går gjennom noen av tingene deres – «Hvorfor faller alt i livet mitt fra hverandre? Hvorfor gjør kroppen min vondt? Hvorfor føler jeg meg så forvirret?» - fordi dere går gjennom de største forandringene i noe liv, i over tusen liv. Av alt det dere har vært gjennom, går dere gjennom de største forandringene mens dere befinner dere i denne fysiske kroppen, mens dere overgår sinnet og går inn i sanser.
Det er ikke noe galt, men det er nesten som en selvoppfyllende profeti. Det er nesten som om dere vil at det skal være noe galt. På en måte kanskje. Litt. Vel, ja. En slags syk “Du trenger rådgivning” måte (litt latter). “Hva er galt med meg?” Vil dere virkelig ha svaret på det? Hva som er galt med deg? «Hvorfor faller kroppen min fra hverandre? Å, herregud! Jeg må ha en eller annen fryktelig sykdom. Jeg blir gammel. Jeg klarer ikke å tenke lenger.” Det er ikke noe galt. Dere går gjennom en overgang. Det krever sitt av kroppen. Det gjør det. Det krever sitt av tankene og sinnet og alt annet, alt det du trodde du var, alt det du identifiserte deg med. Det krever sitt.
Men hvis du kan trekke pusten dypt og på den mest mesterlige måte – trekke pusten dypt og som en Mester si – «Alt er del av dette som jeg valgte som kalles legemliggjort opplysthet. Det er det hele. Det er alt dette er.»
Så neste gang du får en fartsbot, og du ikke en gang visste at du kjørte for fort, neste gang en tallerken faller ut av hendene dine og knuses, neste gang du glir og skader albuen eller hva det nå måtte være, neste gang du har en helt søvnløs natt, neste gang du blir forkjølet eller får influensa, neste gang partneren din forlater deg, hva det enn er, så trekk pusten dypt. Det er ikke noe galt med deg. Du kommer simpelthen inn i mesterskapet ditt. Og jo før mennesket forstår det, jo før mennesket tillater OG - «Åh, og det er ikke noe galt, alt er del av denne transformasjonen, ekspansjonen, integrasjonene, multidimensjonal bevissthet,» hva det enn måtte være – neste gang det skjer, ta det som en Mester. Pust som en Mester. Vær i ynde som en Mester og bare tillat det.
Ja, mennesket vil sannsynligvis ha lyst til å skrike ut og «Åh! Men jeg gjør alt galt.» Nei. Livet ditt forandres.
Jeg har sagt det til dere før: Hva er det verste, det verst tenkelige scenarioet? At ingenting forandres. Det verste scenarioet er at dere fortsetter med det dere har gjort i tusen liv. Hvor mange år er det, tusen liv? Det er mange år. Hundre tusen år eller noe slikt, for noen av dere mer, for noen mindre. Men vil dere virkelig fortsette å gjøre det samme om og om igjen? Er det – og det er faktisk et større spørsmål – er det egentlig trygghet? Er det egentlig trygghet? Å bare fortsette å gjøre det samme, stå opp til samme tid hver dag, spise den samme maten, snakke med de samme vennene, gå til de samme jobbene og ha de samme menneskelige bekymringene.
Det er en oppfattelse om at «Vel, det er trygt. Jeg kjenner demonen. Jeg kjenner allerede utkommet av det, så jeg bare holder meg til det.» Men det er faktisk ikke trygt. En kan si at det faktisk er noe av det farligste en kan gjøre mot seg selv – holde seg til sporet, et enda dypere spor.
Det morsomme er – morsomt for meg, ikke for deg – det morsomme er at når en prøver å holde seg i sporet, når en prøver å gå inn i mønstrene fordi de er komfortable og en vet hva en kan forvente, er det en annen del av dere som kalles «Rompe-Sparkende-Mester» - RSM – som kommer og ser deg i dette stinkende sporet som mennesket har klaget over, og som vil gjøre ting for å virkelig få deg ut derfra, for Mesteren vil ikke ha deg i et spor. Den vil ikke være i et spor. Så den Rumpe-Sparkende-Mesteren vil komme og få deg ut av det.
La oss trekke pusten godt og dypt på det når vi nå begynner med dagens spørsmål, Shoud-spørsmålet. Vær klar med mikrofonen Linda.
Dagens spørsmål
LINDA: Jeg har den.
ADAMUS: Du har den. Vi setter i gang. Hva er det mest irriterende i livet ditt akkurat nå, og hvorfor? Skru opp lysene.
LINDA: Å, kan jeg svare på det?
ADAMUS: Ja, faktisk så skulle jeg til å spørre deg. Du er den første. Hva er det mest irriterende i livet ditt akkurat nå, og hvorfor? Kom igjen. Kan du reise deg?
SHAUMBRA 1 (kvinne): Ok. Flekker over hele kroppen min.
ADAMUS: Flekker. Kan vi får se flekkene på kroppen din? (Latter).
SHAUMBRA 1: (ler). Nei.
ADAMUS: Ay yi yi! Flekker. Flekker, er det kløende flekker?
SHAUMBRA 1: Ja.
ADAMUS: Er de lilla eller grønne?
SHAUMBRA 1: (ler). Lysende rosa.
ADAMUS: Lysende rosa. Det er ikke så ille. Hvis de blir grønne har vi problemer, men … og sier du til deg selv; “Hva er galt med meg?”
SHAUMBRA 1: Ja, det gjør jeg.
ADAMUS: “Jeg har flekker på kroppen min.” Og hvorfor har du flekker på kroppen din?
SHAUMBRA 1: Jeg har ingen anelse. Det er nytt.
ADAMUS: (hvisker) Uff! (Noen roper “Åhh!”)
LINDA: Åhhh!
SHAUMBRA 1: (ler) Ohhh!
LINDA: Ohhh!
ADAMUS: Ok, det var ganske nær.
SHAUMBRA 1: Det var …
ADAMUS: Det var for nær. Jeg mener, hvis du hadde sagt noe slikt som, “jeg vet ikke …”
SHAUMBRA 1: Det føles som om …
ADAMUS: Whew!
SHAUMBRA 1: Det føles som om jeg går gjennom en eller annen slags transformasjon, Ja.
ADAMUS: Ja, ja.
SHAUMBRA 1: Så absolutt.
ADAMUS: Hva gjør du med flekkene? Tar du flekke-salt eller noe slikt?
SHAUMBRA 1: Ingenting.
ADAMUS: Ingenting.
SHAUMBRA 1: Nei.
ADAMUS: Du lar bare flekkene være.
SHAUMBRA 1: Ja.
ADAMUS: Hva tror du rot-årsaken er, og så en mer fysisk årsak? Hva er rot-årsaken til dette?
SHAUMBRA 1: Hmmm, rot-årsak.
ADAMUS: Hvor store er flekkene?
LINDA: Jøss!
ADAMUS: Eh, det er flekkete. Vi er sammen med familien! Vi kan snakke om disse tingene. Vi kan vise-og-fortelle her.
LINDA: Ikke gjør det, ikke gjør det!
SHAUMBRA 1: Ok! (De ler).
ADAMUS: Vil du se mine? (Mer latter).
SHAUMBRA 1: Javisst!
ADAMUS: Så rot-årsak. Rot-årsak.
SHAUMBRA 1: Uhhh …
ADAMUS: Å, dette liker jeg.
SHAUMBRA 1: Litt … sannsynligvis …
ADAMUS: Senge-innsekt.
SHAUMBRA 1: … irritasjon.
ADAMUS: Irritasjon. Hva slags irritasjon?
SHAUMBRA 1: Ikke som i visse ting.
ADAMUS: Jeg kan se gjennom klærne dine. Jeg kan se flekkene. Å, jøsses. Det er ikke så ille (hun ler).
SHAUMBRA 1: Jeg …
ADAMUS: Hun trodde meg.
SHAUMBRA 1: Jeg tror det er irritasjoner i livet.
ADAMUS: Stor irritasjon over livet, ja, ja.
SHAUMBRA 1: Store og små.
ADAMUS: Og vil du sette noe navn på disse irritasjonene?
SHAUMBRA 1: (ler). Lure på hva det neste er.
ADAMUS: Ja. Jeg mener, er det noe navn som er assosiert med irritasjonen, som Bob eller Mary eller noe slikt? (Hun ler). Er det noe slikt som foregår?
SHAUMBRA 1: Litt – vel, kanskje.
ADAMUS: Ja, når du nå nevner det (hun ler). Du har aldri tenkt slik på det, men ja. Og faktisk, den egentlige grunnen – mat allergi som du egentlig ikke er tunet inn på enda. Men det er noe som foregår …
SHAUMBRA 1: Sier du det?
ADAMUS: … når det gjelder hele fordøyelsesprosessen av mat. Folk i livet ditt kommer på en måte bare i tillegg til det. Men, ja, det er en matallergi.
SHAUMBRA 1: Sier du det?
ADAMUS: Ja, ja.
SHAUMBRA 1: Åh.
ADAMUS: Jada. Og hva slags mat liker du?
SHAUMBRA 1: Frukt og grønnsaker.
ADAMUS: Å, skitt (hun ler). Frukt og grønnsaker. Ja, det er veldig bra.
SHAUMBRA 1: Og litt sukker.
ADAMUS: Og litt sukker, ah, du hiver innpå litt sukker (hun ler) Hva med korn eller …
SHAUMBRA 1: Ja, det også.
ADAMUS: Ja. Iskrem?
SHAUMBRA 1: Mm, av og til.
ADAMUS: Av og til. Ok. Kjøtt?
SHAUMBRA 1: Nei.
ADAMUS: Hvorfor ikke?
SHAUMBRA 1: Jeg liker det ikke, det har jeg aldri gjort.
ADAMUS: Fisk? Fisk?
SHAUMBRA 1: Det har jeg spist, men jeg liker det ikke lenger.
ADAMUS: Lam?
SHAUMBRA 1: Overhodet ikke.
ADAMUS: Du liker ikke lammekoteletter?
LINDA: Jeg liker å ha på meg lam!
ADAMUS: Wow! Wow! (Litt latter). Hva med kylling? Kylling.
SHAUMBRA 1: Det hender.
ADAMUS: Det hender. Ja, ok. Så du har litt matallergi som pågår. For mye syre i kroppen som fører til … vel, det er ikke bare syre, men matallergier. Forandre på maten din.
SHAUMBRA 1: Forandre den.
ADAMUS: Forandre den. Ikke bytt ut bananer med epler. Jeg snakker om å gå over fra en fruktbasert, helsebasert diet til en skikkelig bedriten diett; pizza og stekt kylling (litt latter). Bytt ut maten.
SHAUMBRA 1: Ok.
ADAMUS: Vel, jeg sier det, og til å begynne med kommer magen din til å gjøre opprør, for du har programmert inn i sinnet ditt at visse mattyper er bra, viss mat er dårlig. Prøv litt. Reker. Liker du reker?
SHAUMBRA 1: Nei.
ADAMUS: Spis det (latter). Det er bra for deg. Litt reker. Og Sandra, skriv ned. Reker på neste møte her. Ja, og vi skal se på når du spiser reker. Jean, kan du skrive ned at vi skal ha et videosegment med rekespising? Og litt kylling. Litt kyllingbryst …
SHAUMBRA 1: det kan jeg klare.
ADAMUS: … eller noe slikt, du vet. Og bare … du har matallergi, og det er forbundet med hva du tror, og som del av dette – jeg skal ikke komme med avsløringen min enda – men dette er strålende. Takk (hun ler) Ja, ja.
SHAUMBRA 1: Takk.
ADAMUS: Og disse flekkete greiene.
SHAUMBRA 1: Flekker.
ADAMUS: Ja, ja. Og saltbad.
SHAUMBRA 1: Ok.
ADAMUS: Ja. Men i saltbadet, ta litt – du har et bra badekar, ikke sant?
SHAUMBRA 1: Ja, varmebad.
ADAMUS: Lag til et fint bad og ta i litt naturlig havsalt, og så noen av disse rekene (latter), og se på at de flyter rundt. De vil nippe til alle disse små flekkene, og de vil spise dem bort. Jada, det er flott. Ååh! Rekebad. Det har jeg ikke hatt på lenge. Det er fremdeles ting jeg savner ved å være menneske. Rekebad. Bare – jada. Beskytt de edlere delene dine, men bortsett fra det (mer latter) er rekebad helt strålende. Fint. Takk. Men matallergi er svaret.
SHAUMBRA 1: Det er lett.
ADAMUS: Ja, det er lett. Jada. Vel, vil du virkelig gjøre dette? Eller er det som en stor aprilspøk overfor onkel Adamus at du sier du vil forandre kostholdet ditt? Vil du virkelig gjøre det, prøve å legge inn andre matgrupper?
SHAUMBRA 1: Javisst, det kan jeg gjøre.
ADAMUS: Ja, kanskje litt lasagne med gode pølser i, og … (hun lager en grimase). Nei, prøv…ser du? Ser du? Hva er det jeg sier? Jeg kommer med denne dype forelesningen – vi kunne ha avsluttet Shouden her – og sier at du skal forandre ting i livet ditt, og du liksom «Hva er det som er galt med meg?» Du går gjennom forandringer. Kan du være så snill å ikke gå inn i et spor?
SHAUMBRA 1: Ok.
ADAMUS: Vil du prøve å forandre litt på maten?
SHAUMBRA 1: Så absolutt. Det skal jeg gjøre.
ADAMUS: Litt. Ok. Ja, ja. Ok. Takk.
SHAUMBRA 1: Takk.
ADAMUS: Takk. Liker du …
LINDA: Å, han er ikke ferdig med deg. Han blir aldri ferdig (latter). Aldri ferdig.
ADAMUS: Jeg tenker på alle de tingene jeg likte! Liker du and?
SHAUMBRA 1: Nei.
ADAMUS: Endene liker deg! (Mer latter). Ja, prøv det, prøv det. Fint. Litt peking-and.
SHAUMBRA 1: Kvakk.
ADAMUS: Det er lenge siden.
SHAUMBRA 1: Kvakk.
ADAMUS: Jeg skulle ønske Cauldre og Linda ville …
SHAUMBRA 1: Kvakk!
ADAMUS: … ta meg med oftere for å spise interessant mat (litt latter).
LINDA: Det er ikke jeg som er problemet.
ADAMUS: Det vet jeg at det ikke er (latter, og Adamus peker på Cauldre og former munnen til «kjedelig»). Pizza og burgere, ja. Overrasket over at han ikke har en stor flekk over hele seg (Linda ler). Men takk. Takk. Fin måte å begynne på. Neste.
LINDA: Vel, undersøkende sinn vil vite.
ADAMUS: Ja. Hva er det mest irriterende i livet ditt, og hvorfor?
DAVID: Stå opp midt på natta for å gå på toalettet? (Linda ler).
ADAMUS: Er ikke det naturlig?
DAVID: Jeg gjør det oftere enn det som er naturlig.
ADAMUS: Mer enn naturlig.
DAVID: Ja.
ADAMUS: Ok, hva er det som foregår?
DAVID: Vel, um …
ADAMUS: Åhhh! Kom igjen. Frossen. Han ble nettopp mental overfor meg. Så dere det? Han begynte å tenke på hva han tror er problemet med å måtte stå opp midt på natta og gå på toalettet. Trekk nå pusten dypt. Hva er det som foregår når det gjelder dette?
DAVID: Seksuell energi virus, frihet fra forfedrene.
ADAMUS: Du er så skrudd.
DAVID: Ja (latter).
ADAMUS: Wow!
DAVID: Irritasjon når det gjelder, som, du vet, til tider tvil …
ADAMUS: Ehhhh! Hvor er alarmen min? Du tar feil på alle punkter.
DAVID: Ok.
ADAMUS: Du tenker for mye. Du holder masse på med «Hva er galt med meg?». «Hva er galt med meg?» og «Det må være dette.» Glem alt det der. Vi er utover SES greiene. Ok? Vi er utover de nedarvede greiene. Jeg antar at du har sett de, gjort dem, sett på dem.
DAVID: Ja.
ADAMUS: Undervist om det.
DAVID: Ja.
ADAMUS: Så vi er utover det. Vel, hva er det som foregår?
(David blir stille og sukker).
Jada.
DAVID: Jada.
ADAMUS: Det er en – og vent til jeg kommer med den store avsløringen min – men du har en søvn-sensitivitet-forstyrrelse. Det er egentlig ikke en forstyrrelse, det er en søvn sensitivitet. Du blir veldig sensitiv i søvntilstanden. Det er du uansett, men du slipper det ikke nok ut, selv om noen folk synes du slipper det for mye ut. Du slipper det ikke nok ut – den virkelige sensitiviteten din, den virkelige bevisstheten. Du går inn i søvntilstanden, du blir veldig sensitiv, veldig bevisst på ting. Du tror du sover, men det gjør du egentlig ikke. Så det er så sensuelt at det vekker deg, og du tror du våkner fordi du må pisse, noe du sannsynligvis gjør, men ved det punktet spiller det egentlig ingen rolle. Det handler mer om søvn sensitivitet, og det er bra David. Det er veldig bra, særlig ettersom du ikke behøver å stå opp til en bestemt tid om morgenen. Er ikke det riktig?
DAVID: Nei, det behøver jeg ikke.
ADAMUS: Du kan ta deg en lur hele dagen om du vil.
DAVID: Og jeg tar meg vanligvis en lur.
ADAMUS: Ja, ja. Og du kan få deg et bekken eller noe slikt (latter), og du trenger aldri mer å bevege deg ut av komforten på madrassen din. Det er på en måte ufint, men …
DAVID: Ja, litt ufint.
ADAMUS: Jada, det er på en måte ufint. Men det er ikke … og dette vil jeg peke på til dere alle, dere har alle ting dere tror det er, og som det sannsynligvis ikke er. Jeg vil si at 87% av dere tar feil! Tar feil. Og dere liksom, “Å, jøss! Jeg må stå opp på grunn av prostataen min, åh, den forbannede prostataen! Hvorfor har jeg en?» Og det er liksom … nei, det er ikke det David. Du har søvn-sensitivitet. Det er det hele. Og du blir veldig årvåken og ekspansiv i søvnen din, og så våkner du, for du er så årvåken. Og så er det liksom; “Åh! Jeg må komme meg på toalettet.”
Trekk pusten dypt. Det er ingenting galt med deg. Slutt å jobbe med det slik du har gjort. Slutt å tenke på det slik du har gjort. Det er nesten en besettelse.
DAVID: Ja.
ADAMUS: Ja. På en måte kjedelig.
DAVID: Kjedelig.
ADAMUS: Kjedelig (David ler). Ja.
DAVID: Det er noe skikkelig piss (latter).
ADAMUS: Den var god! Ja, ja (David ler høyt). Den var skikkelig god David. Ser du? Det kommer på en måte bare fram.
DAVID: Ja.
ADAMUS: Jeg mener, humoren. Fint. Takk.
DAVID: Takk.
ADAMUS: Neste.
DAVID: Takk.
ADAMUS: Neste. Hva er det mest irriterende i livet ditt akkurat nå? Og hvis noen sier Adamus, eh … (litt latter). Eh. Det var det hun skulle til å si.
LINDA: Nei, det var det faktisk ikke.
ADAMUS: Åh. Ja, det mest irriterende.
DENISE: Jeg prøvde å finne noe intellektuelt, men for å være ærlig, så er det når jeg setter meg i bilen og er frustrert over livet, og begynner å skrike.
ADAMUS: Ja, ja. Blir du frustrert på grunn av kjøringen, eller bruker du bare bilen din som et verktøy? Det er ikke ment som et ordspill.
DENISE: Komme meg bort fra folk.
ADAMUS: Ja. Jeg mener, er det kjøringen som plager deg, eller er du frustrert over en masse ting i livet, men det er ikke før du kommer deg inn i bilen, et dødelig våpen, at du begynner å føle at det er greit å utrykke sinnet ditt?
DENISE: Nei. Det er der jeg kan uttrykke sinnet mitt. Det er ingen som kan høre meg, for jeg er ganske – jeg kan bli ganske voldsom.
ADAMUS: Ja, ja, ja. Så du venter til du setter deg i bilen, som om det er et sted du ikke kan skade andre …
DENISE: Jeg slår ikke noen. Å nei! (Hun ler).
ADAMUS: Akkurat, akkurat. Nei. Det er et veldig bra sted for å la sinnet ditt komme ut … når du kjører på motorveien (litt latter). Så du lar …
DENISE: Forsiktig.
ADAMUS: … sinnet komme fram, og det handler egentlig ikke om trafikken. Hvorfor sinnet?
DENISE: (nøler). Hvorfor sinnet?
ADAMUS: Hvorfor sinnet?
DENISE: Nå stilte du meg et tøft spørsmål.
ADAMUS: Nei, det er ikke noe tøft spørsmål. Det er veldig enkelt.
DENISE: Ja.
ADAMUS: Ja, ja.
DENISE: Jeg tror det er fordi det er noe jeg ikke vil ha i livet mitt. Jeg vil ikke måtte uttrykke det og føle det, men jeg føler likevel at det kommer mye til meg.
ADAMUS: Ja, ja.
DENISE: Så jeg prøver å finne ut hvordan jeg skal uttrykke det uten …
ADAMUS: Hva er din største frustrasjon i livet, bortsett fra deg selv? Det vil være åpenbart. Hva er den største frustrasjonen?
DENISE: Være i stand til å kommunisere …
ADAMUS: Drittprat.
DENISE: … klart. Vel, som …
ADAMUS: Folk!
DENISE: Ok.
ADAMUS: Folk.
DENISE: Folk …
ADAMUS: Det er derfor du ikke kommuniserer.
DENISE: … familien min.
ADAMUS: Familien din og folk og ektemenn og mer familie og venner og alt annet. Folk. Stor frustrasjon. Stenger ned kommunikasjonen som er en av hovedsansene.
DENISE: Det er familie.
ADAMUS: Og hva gjør du så?
DENISE: Jeg stenger ned.
ADAMUS: Ja. Hvordan stinger du ned?
DENISE: Jeg blir bare stille.
ADAMUS: Og hva mer? Du blir stille …
DENISE: Jeg biter det i meg, og så koker og skummer det.
ADAMUS: Hva mer skjer som et resultat av å stenge ned i forhold til mennesker som har misbrukt deg i livet ditt? Hva mer skjer?
DENISE: Jeg tar det ut på meg selv.
ADAMUS: Ja.
DENISE: Tar det til meg selv.
ADAMUS: Du slutter å høre. Du slutter å lytte. Du slutter å kommunisere. Kommunikasjonsansen er veldig vakker. Det er en sans. Det er ikke bare handlingen med å snakke eller lytte. Det er en sans, og du har gjort en skikkelig god jobb med å stenge den ned, helt til du setter deg i bilen. Kan du høre deg selv i bilen?
DENISE: Å, jada.
ADAMUS: Å, jada. Er det ikke fantastisk at du til og med kan høre deg i bilen? Så la oss få slutt på det der. Vi skal gjøre en liten ting i dag for å få slutt på det.
DENISE: Takk.
ADAMUS: Ok. Ingen flere leker. Ja, folk kommer til å såre deg. Det gjør de. Folk kommer til å gjøre narr av deg. De kommer til å le av deg. De kommer til å ta alt det du har. De ville prøve å ta sjelen din hvis de kunne. Men det kan de ikke.
DENISE: Å nei. De får ikke ta sjelen min (hun ler).
ADAMUS: De kommer til å prøve.
DENISE: De kommer til å prøve, men …
ADAMUS: De kommer til å prøve, men det kan de ikke.
DENISE: Jeg tror det er derfor jeg beskytter den.
ADAMUS: Ja. Jeg mener, selv om du tilbydde dem den, kunne de ikke det. Men dette enorme er der, og så fortsetter du å lure på: «Hva er galt med meg? Hva er galt med meg?» Det er bare folk. Det er ikke deg, greit? Takk.
DENISE: Takk.
ADAMUS: Et par til her. Dette er favorittdelen min av hele showet (Adamus humrer). Ja kjære?
CAROLINE: Har du noe imot at jeg sitter …
ADAMUS: Du er vakker som alltid. Bare bli sittende. Jada (hun fomler litt med mikrofonen).
CAROLINE: Er det greit at jeg setter meg?
ADAMUS: Det er helt greit.
CAROLINE: Takk.
ADAMUS: Ja. Kan jeg komme og sette meg ved siden av deg? (Hun ler).
CAROLINE: Ja, det kan du.
ADAMUS: Fint, fint. Ok (han går og setter seg ved siden av henne).
CAROLINE: Takk.
ADAMUS: Er du klar over at det er kameraer overalt her? (De ler).
CAROLINE: Å, film i vei! (Hun ler).
ADAMUS: Vi kunne ikke fått et privat øyeblikk om vi så prøvde. Så hva er det mest irriterende i livet ditt?
CAROLINE: Ryggen min.
ADAMUS: Ryggen din.
CAROLINE: Ryggen min. Mm hmm.
ADAMUS: Hva er det med den?
CAROLINE: Vel, jeg knakk en virvel i den uten å en gang prøve på det (hun ler).
ADAMUS: Ja.
CAROLINE: Og det er bra igjen, men det har invalidisert meg.
ADAMUS: Har du smerter?
CAROLINE: Ja.
ADAMUS: Mye smerter?
CAROLINE: Ikke så mye nå.
ADAMUS: Ja. Ja. Så ryggen. Hva vil du si at den representerer i livet ditt?
CAROLINE: Styrke.
ADAMUS: Og – styrke, det er sant – og hva mer?
CAROLINE: Stabilitet.
ADAMUS: Og hva mer?
(Hun blir stille)
ADAMUS: Rigiditet?
CAROLINE: Riktig.
ADAMUS: Jeg mener, det er styrke. Ryggen er styrke.
CAROLINE: Ja.
ADAMUS: Men det er også litt rigiditet. Med andre ord: ting må være på en bestemt måte.
CAROLINE: Ja.
ADAMUS: Og ryggen gjør seg gjeldende når du bærer for mange byrder, prøver å holde verden sammen – det gjelder ikke bare de du er glad i, men du prøver å holde verden sammen – og nå … av og til er du veldig rigid – jeg mener, sjarmerende, vakker, men noen ganger veldig rigid, satt i dine måter. Vil du si at hun er litt sta sånn av og til?
VINCE (ektemannen hennes): Sta, ja.
ADAMUS: Ja, sta, ja. Vel, jeg beveger meg litt unna, for det blir litt varmt her (litt latter). Men sta, rigid. Og det er nesten som det jeg sa, Mester Selvet ditt, den rompe-sparkende Mesteren kommer inn og sier; «Ikke mer rigiditet. Ikke mer stahet. Det er tid for å åpne opp.» Du har en naturlig sans for kreativitet, men du har prøvd å få den veldig strukturert. Og kroppen din sier; «Nei. Nei. Det kan vi ikke gjøre lenger.»
Du er faktisk helt fin, det er bare kroppen din som sier; «Vi må gi slipp på alt dette, all denne rigiditeten.» Åpne vidt opp. Gjøre noen sprøe ting av og til. Du har vært over-ordentlig i livet ditt. (Hun ler lavt). Jada. Ja, og gi slip på det. Det er flere av dere her i rommet som er slik, men jeg skal ikke se meg rundt. Gi slipp på det. Og jeg vet at det er en tendens til å tenke; «Å, ryggen min har gitt opp. Den kommer aldri til å bli bra. Og legen har fortalt meg alt om dette, og den er tapt.» Det er den overhodet ikke. Det er noe som heter lyskroppen, og det gjøres gjennom å tillate. Men du og jeg må av og til ha oss en liten prat om å tillate. Du kommer til the Simple Master her denne sommeren. Du prøver til og med å kontrollere tillate, og det fungerer ikke. Tillate er bare å tillate.
Så, trekk pusten godt og dypt. Vi skal få tilbake denne ryggen slik at du ikke har smerter, slik at det ikke blir vanskelig å gå, for du liker å gå. Du elsker friheten din, og dette har så visst begrenset den.
CAROLINE: Mm hmm.
ADAMUS: Ok.
CAROLINE: Takk.
ADAMUS: Det kan du vedde på.
CAROLINE: Mm (han kysser henne).
ADAMUS: Takk. Fint.
LINDA: Flere?
ADAMUS: Ok. Ja, la oss ta to til.
LINDA: Ok.
ALAIN: Jeg kunne se at det kom! (Linda ler).
ADAMUS: Hva er det mest irriterende i livet ditt …
LINDA: Så forutsigbar, ikke sant?
ADAMUS: … bortsett fra når …
ALAIN: Sååå forutsigbar! (Linda ler).
ADAMUS: … når noen gir deg mikrofonen?
ALAIN: Jeg er så, du vet, det gjorde hun. Jeg har dårlig rygg. Hva så.
ADAMUS: Det mest irriterende i livet ditt?
ALAIN: (ler). Akkurat nå er det dette periodiske helseproblemet med lunger som gjør at ryggen slår seg vrang.
ADAMUS: Akkurat. Wow.
ADAMUS: (synger). Ryggraden er forbundet til…ok (litt latter).
ALAIN: Så det føles veldig – det er som om noen klapper meg på skulderen, vekker meg.
ADAMUS: Hva handler det om?
ALAIN: Vel, jeg tror det handler om å ikke leve. Denne pusten handler egentlig om å være i øyeblikket, være der.
ADAMUS: Så hva skjer når du er en veldig sensitiv mann og du har et ønske om å leve, en iver etter å leve, men du har vært veldig strukturert på grunn av forventninger og alt dette andre – hva skjer når en del av deg bare så ønsker denne friheten – denne friheten og uttrykket, men en del av deg holder det tilbake og blir værende i struktur, i mønstre? Du kommer til å få noen problemer.
ALAIN: Ting jeg ikke vil skal komme ut.
ADAMUS: Ja. Og hvordan prøver du å få dem ut?
ALAIN: Vel, åpenbart gjennom å hoste.
ADAMUS: Hoste. Hoste, hoste. Du prøver å få dem ut. Det slår til slutt ut ryggen din, for du belaster den utrolig mye hver gang du hoster. Men det er simpelthen spørsmål om å tillate denne sensuelle, kreative delen av deg å gå amok. Gjøre noe halvsprøtt eller fullstendig sprøtt. Skaffe deg en masse spraymaling og gå rundt inne i huset ditt (latter, kona hans, Patricia, er sjokkert).
ALAIN: Ok, ok.
ADAMUS: Eller noen andres hus.
ALAIN: Ja, ja. Kanskje garasjen.
ADAMUS: Jeg sier det på en spøkefull måte, men det er det overhodet ikke. Hva er det viktigste? Å la denne … du har en slik naturlig sans for kreativitet, liv med å lede kreative ting og være kreativ selv, og nå er det så innelåst, og den hostingen prøver å få det ut, prøver å få det til å komme gjennom. Det påvirker ryggen din, snart vil det begynne å påvirke skuldrene dine, etter det er det …
ALAIN: Det har det allerede gjort.
ADAMUS: Og så er det hodepine og alt annet. Det er ikke verdt det. Det er ikke verdt det. Og jeg kommer tilbake til det poenget jeg åpnet med. Du lurer på, alle dere lurer på hva som er galt med dere? Det er egentlig ingenting. Det er noen … det jeg vil kalle for overflate symptomer som oppstår, og hvis du bare slutter å være så mental, tenke … slutt med denne selvdiagnostiseringen, dere vet, som en doktor eller en psykolog, og bare føl inn i det. Og jeg kommer til avsløringen min om en liten stund, men ryggen, hostingen, alt annet. Vær kreativ. For faen, du er liksom fransk. Jeg mener, at du ville ha …
ALAIN: Sist jeg så etter hadde jeg fremdeles passet.
ADAMUS: Du har fremdeles passet. Så du har vært stat-brukt, USA-brukt – og det har presset noe av dette ut av deg. Bare vær kreativ igjen. Javisst. Fint. Cauldre ber meg om å holde opp, men jeg har det moro (Alain humrer). Fint, fint. Takk. En til.
ALAIN: Takk.
ADAMUS: En til. Hva er det mest irriterende i livet ditt akkurat nå. Linda? Det mest irriterende.
VICKI: Ok, jeg bare sier det.
ADAMUS: Kom igjen.
VICKI: Tørr skjede. (Noen spør “Hva sa hun?”). Tørr vagina.
ADAMUS: Åhhh!
LINDA: Åhh! (Linda ler).
ADAMUS: Jeg trodde du sa …
LINDA: Trodde du sa, “Kjør til Kina!” (Latter).
ADAMUS: Jeg trodde du sa, “Kjør til Kina” og jeg skulle til å si, “Ok.”
LINDA: Det er liksom; jada!
VICKI: Å, jada!
LINDA: En kan ikke kjøre til Kina!
VICKI: Å, nei! Jeg mener …
ADAMUS: Men la oss forholde oss til «kjøre til Kina» (mer latter).
VICKI: Du vet etter overgangsalderen. Du vet, jentedelen …
ADAMUS: Hvorfor, hvorfor, hvorfor?
VICKI: … peker sørover.
ADAMUS: Ja, hvorfor?
VICKI: Jada!
ADAMUS: Ja. Hvorfor er det slik?
VICKI: Alle kvinner på min alder har det slik.
ADAMUS: Skitt.
VICKI: Ja.
ADAMUS: Nei.
VICKI: Jo.
ADAMUS: Nei.
VICKI: Jo!
ADAMUS: Nei.
VICKI: Jo.
ADAMUS: Vil du ha det?
VICKI: Nei!! (Adamus ler).
ADAMUS: Hvorfor tror du … bortsett fra at alle andre kvinner har det og alt dette andre, hva tror du foregår når det gjelder dette?
VICKI: Vel, jeg tror det er et designet lyte i overgangsalderen.
ADAMUS: Nei, det er det ikke, og ærlig talt – Å, jeg må vente til avsløringen min for å virkelig … ikke gå inn på det, men snakke mer detaljert om det – men det er … ok. Det er seksuelt misbruk. Nesten alle har hatt det i en viss grad, noen mer enn andre. Det er nedstenging av sensualiteten i sex. Det er «Jeg er for gammel til sex. Det var uansett ikke så morsomt, jeg hadde aldri den riktige partneren, hadde det mer moro med meg selv, gjøre det selv, gud liker ikke det», og alt dette andre. Hva tror du kommer til å skje? Jeg mener, tror du at det blir en regnskyll der nede? Nei. (Litt latter). Det kommer til å tørke opp, og det er liksom … det er ikke behov for det lenger. Det er ikke nyttig lenger, så det bare; «Ok, jeg forsvinner.» Det er tid for å vende tilbake til seksualitet, men det kommer til å være skikkelig vanskelig for deg. Seksualitet, vende tilbake til seksualitet. Være … (noen sier «høres ut som et kurs»). Det er tilbake- … ja, ja. Et kurs som Cauldre ikke vil holde, men Alain ville like å undervise i det (latter) i sin nye kreative, franske tilnærming. Ja, «Tilbakekomsten av seksualitet.» Så, nei, det er nedstenging av det sensuelle vesenet. Hvorfor? Hvorfor?
VICKI: Fordi kvinner på min alder ikke er attråverdige.
ADAMUS: Drittprat. Det er overhodet ikke sant. Noen av mine største kjærlighetsopplevelser, og Cauldre blir veldig flau når jeg snakker … (litt latter). Mine største elskere var det jeg vil kalle for modne kvinner. De unge kvinnene vet ikke hva de gjør. De skriker masse. De snakker for mye, og så … (litt latter). Det var ikke moro, og det er over med det samme. Og de liksom; «Å Adamus! Åh! Du har slitt meg ut!” Den mer modne kvinnen liksom; “Baby, baby, la oss tilbringe enda en natt sammen.”
Nei, sensualitet i menn og kvinner øker med alderen. Det burde øke med alderen. Dere blir mer sensuelle, mer erfarne, mer frie i forhold til kroppen. Mindre opptatt av hva folk tror. Ved et visst punkt gir dere bare blaffen, og det er liksom «bare går for det», enten det er med dere selv, en partner, mange partnere – det spiller ingen rolle. Det spiller virkelige ingen rolle. Men det er ingen grunn til … sensualitet øker med visdom. Følg med på hva som skjer senere i dag. Sensualitet … (Adamus humrer).
SART: Jada baby!
ADAMUS: Sensualitet øker med visdom. Trekk nå pusten dypt, drikk litt vann, og bring det tilbake baby (mer latter). Det er en ny T-skjorte for Sart. «Bring det tilbake baby.»
VICKI: Bring det tilbake baby.
ADAMUS: Vi vet hva den T-skjorta betyr. Ok, takk. Takk for åpenheten din.
Sensitivitet
Jeg åpnet med spørsmålet: «Hva er det mest irriterende i livet ditt akkurat nå?» Og vi fikk mange skikkelig gode svar. Takk. Egentlig er det alt! (Adamus humrer). Det som skjer i livene deres akkurat nå, er at dere blir sensuelle vesener, multi-sanser, ikke lenger bare i Fokus. Dette har vært et tema for meg ganske lenge nå. La oss komme oss ut av ensidig Fokus.
Fokus er en sans. Det er en englesans. Faktisk så er de egentlig ikke så gode på fokus i de andre rikene, bortsett fra de som har vært her på Jorden. Oppe i englerikene kan en si at der spretter de rundt. En blir skikkelig irritert når en er rundt en gjeng luftige englevesener som aldri har vært på Jorden. Som «Hva? Prøv å jorde deg litt. Kom igjen! Kan du bare holde deg til et tema om gangen?” Og de er på en måte luftige, og de er liksom, dere vet, det ene eller det andre. Dere har kjent noen folk som er slik, men det er verre. Det er verre i de andre rikene. Dere har blitt flinke på Fokus. Men nå går vi utover dette.
Så det som skjer, er at dere blir veldig sensitive. Det er på en måte en veldig besværlig tid akkurat nå, for dere åpner opp andre sanser. Vi har nylig, i Keahak eller i Masters Life 4, for eksempel snakket om Unity sansen. Det er en sans, noe som betyr at dere er i stand til oppfatte partikler av energi, som ikke er fysiske partikler, men dere er i stand til å oppfatte partikler av energi i enhet. I stedet for alle disse små – jeg antar en kan kalle dem – prikker, dere er i stand til å oppfatte en stol. Det er fantastisk. Det er en sans. I stedet for å se millioner av små energiprikker, har dere utviklet evnen gjennom Enhets-sansen til å bringe dette sammen.
Det er en veldig leken sans. Dere behøver ikke å bare se en stol heller lenger. Enhet-sansen tillater deg å se en stol i denne dimensjonen. Men den sammen Enhet-sansen tillater deg å se treet den kom fra og føle treet den kom fra, se og føle en entitet som sitter der akkurat nå – hvis han kan komme seg ut av stolen min – jeg skal introdusere ham for dere om en liten stund. Det er Enhet-sansen.
Dere åpner opp for mange sanser, og det er en veldig besværlig tid. Det er som å gå gjennom puberteten på veien til mesterskap. Dette er som spirituell pubertet. Og samtidig blir dere veldig sensitive, sensitive for veldig mange ting på Jorden, og det er en veldig irriterende tid. Og jeg vil peke på at det vil skje ting, som det å få utslett og tørr hva det nå måtte være, og dere går gjennom alle slags ting som hosting og verking og alle disse andre problemene, for dere blir veldig sensitive.
La oss snakke om noen av disse, og jeg vil snakke om det en kan kalle den irriterende siden, men også den velsignede siden som dere kommer til. Jeg tror vi burde ha en tavle eller noe her å skrive på.
LINDA: Den er her.
ADAMUS: Ah. Spør og du skal få. Det kommer til deg, ikke sant? Det er her. Vi har ikke den lille magiske tavla i dag, men vi har favoritten min – den gode gamle Moses-aktige tavla. Jepp.
Mat
Ok, så, mat. Dere nevnte mat tidligere. Dere blir mer sensitive i forhold til den. Det kommer til å påvirke kroppen. Visse former for mat som dere tror er bra for dere, kom over det, for kroppen har forandret seg. Kjemien deres, pH-en deres, den indre balansen når det gjelder lyse og mørke energier, forandrer seg.
Det er visse mat-typer som vil trigge dere akkurat nå, selv om dere tror at de er sunne. All mat er sunn. All mat. Ormer er sunne. (Litt knising). Jeg liker ormer.
EDITH: Bra for deg.
ADAMUS: Jada, små gummiaktige ormer. De er veldig … (mer latter) Vel, det spiller ingen rolle. All mat er sunn for dere, men det er opp til dere å sanse inn i det. Noe vil påvirke dere. Selv om dere sier; «Å, i dag spiser jeg godt. Jeg spiser banan og youghurt», så kanskje ikke. Kanskje ikke. Det kan trigge noe av den gamle troen som nå må bort. Ok, så mat. Skriv det på tavla.
På den andre siden kommer mat til å smake som aldri før. Dere kommer til å smake en dyp fylde i maten som aldri før, selv i havremel. En av favorittene mine (Linda lager misfornøyde lyder). Linda skvetter til når jeg sier det. Selv i havremel er det en slik fylde, en slik smak når dere åpner sansene deres. Så en sensitivitet i forhold til mat. Kom over det dere trodde. Det er nesten en kommando til å gå fremover. Kom over de gamle greiene deres.
LINDA: Sir, er det et tema når det gjelder dette?
ADAMUS: Tema. Hva er det vi tror? Tror vi at vi er i fokus her? (Litt latter). Sensitivitet. Sensitivitet. Hva med støy?
LINDA: Å, jada!
Støy
ADAMUS:
Fint, støy! Jeg mener, plutselig, irriterende, og dere tenker; «Å, jeg blir visst som disse gamle folkene, dere vet, ‘kom deg ut av hagen min din lille skurk!’» (Linda gisper). «Å, denne støyen! Jeg holder det ikke ut. Skru ned stereoen din.” (Litt latter). Dere blir veldig sensitive for all lyd, og det kan være irriterende. Visse frekvenser for noen av dere, det er bare fryktelig å forholde seg til. Høye lyder. Hva med dette – jeg skal implantere det i dere alle – vann som drypper fra krana sent om kvelden, og dere klarer ikke å fikse det. Drypp! Drypp! Drypp! Det er liksom; “Åhh!” Så bruker dere sinnet til å komme over det; “Jeg vil ikke tenke på den dryppingen.” Du ble nettopp dryppet, for det kommer til å bli verre enn noensinne.
Og disse irriterende lydene av … Cauldre har en fobi når det gjelder folk som lager lyd når de spiser (Adamus lager lyden av høylydt spising, og Linda ler). Og nå, dere tror kanskje at han er en balansert person, men nå blir det avslørt at han er litt snål når det gjelder matlyder. Så vær så snill, vær så snill alle dere, når dere er sammen med Cauldre, når dere spiser middag sammen, så ikke spis (latter). Ikke spis. Stakkars Linda har måttet finne seg i dette i årevis. Han kan høre henne spise på en mils avstand (mer latter). Og stakkars henne, hun kan ikke en gang spise utenfor huset lenger. Ikke rart hun er så tynn. Jeg mener, hun kan ikke spise. Hun må spise når han er ute av huset. Hun ser ham kjøre bortover veien – «Å fint. Nå kan jeg ta meg en skål frokostblanding.» Errrr! Han snur, kommer tilbake – «Slutt å spise så høylydt!» (Latter).
LINDA: Han overdriver ikke for mye.
ADAMUS: Støy. Vel, den andre siden av det er skjønnheten ved lyd, slik dere aldri før har hørt det, når det gjelder musikk, i naturen. En fugl som synger tidlig på morgenen. Det er bare så rikt og sensuelt. Dere er på en måte midt imellom. Dere har gått fra å ha en form for skikkelig grå og kjedelig sanser og inn i alle sanser, men dere kommer til å oppleve noe av dette ubehaget, irritasjon når det gjelder noen av sansene.
Negative Tanker
Hva er noen av de andre som vi kan snakke om? Hva med negative tanker? Negative tanker. Sensitivitet overfor negative tanker, deres egne til å begynne med. Dere blir mer bevisste; «Å, herregud, hodet mitt er fullt av så mange negative tanker. Jeg må være en dårlig person.» Nei, du er bare bevisst. Alle har dem, og de fleste av dem er ikke dine. Vi har snakket om det, jeg vil ikke gå inn på det igjen. Men dere har blitt så sensitive overfor negative tanker, ting som kommer inn fra andre folk. Det er gyselig – verre når dere tar dem som deres egne, men det er gyselig, disse negative tankene.
En dag vil jeg lage en film sammen med Michael Conti om de indre tingene i sinnene deres. Hva som går inn dit, og hvordan disse, dere vet, tankene på en måte kommer gjennom. De er ikke nødvendigvis en gang dine, men dere må slåss og kjempe med dem, og dere kommer ikke til å vinne. Det er ingen vinning. Du gir bare slipp på dem. Men dere er der inne og maler i vei sammen med alle disse tankene – “Jeg må kontroller tankene mine. Jeg må holde styr på tankene mine. Jeg må tenke gode tanker, for jeg er en spirituell person. Jeg er på vei til opplystheten min. Hvorfor tenker jeg på å ta en søppelbøtte og kaste den i naboens hage? Hva er galt med meg? Det er noe galt. Jeg må gå tilbake og lytte til Ancestral Freedom, for jeg har ikke fått det med meg.” Det er den forbannede naboens tanker om deres eget søppel! Det var ikke dine i utgangspunktet. Så dere blir veldig bevisste, og særlig når det gjelder det en kan kalle negative tanker. Dans med dem. Ha det moro med dem. Rull deg rundt i naboens søppel i tankene dine. Omfavn det.
Dere vil oppdage at det faktisk egentlig ikke var negative tanker. Det var mer ved det enn å ta en søppelbøtte, dumpe det i naboens bakgård. Det er faktisk sensuelt. Det er faktisk noe å betrakte, og det er mer ved det enn dere tror på overflaten. Det var egentlig ikke negative tanker. Bli sexy når det gjelder negative tanker. Javisst. Tillat deg å gå inn i dem. Dere har vært så redde for dem – “Jeg må holde meg unna. Å, negative tanker kommer gjennom. Jeg kommer til å drepe noen.» Hold opp. Vær sensuelle når det gjelder dette. Føl inn i det. Hvis det kommer og du sier “Å, det er den mørke siden! Lucifer! De kommer til å fange meg.” Nei, det gjør de ikke. Du blir sensuell, og i denne sensualiteten piller du bort fasaden på det en kan kalle negative eller slemme tanker. Du piller det bort, og plutselig ser du at alt, alt er rikt og sensuelt. Det er ikke noe negativt eller positivt ved det. Det er bare en sensitivitet som kommer gjennom til deg. Og da er du ikke redd for det lenger. Du vil ikke prøve å slåss med det. Du vil ikke prøve å komme over negativitet.
Du blir mer sensitive.
Folkehoper
Hva mer vil vi sette på lista? Det er noe som er åpenbart. Folk. Forsamlinger. Folkemengder. Folk – dere kan bryte det opp i to deler – men forsamlinger.
LINDA: Hvilken vil du ha?
ADAMUS: Folkemengder. Dere blir veldig sensitive i forhold til folkemengder og folk, og dere sier til dere selv; «Å, jeg er en ensom ulv.» Nei, det er du ikke. Du er bare sensitiv, og folkemengder har en enorm, enorm følelse i seg. Hva gjør du? Vel, du kan ta en spasertur i naturen, eller føle inn i det. Vel, det er litt overveldende til å begynne med, for det er en masse energi i det. Men føl inn i denne folkemengden. Føl inn hvor avskyelig det kan være, hvor vakkert det kan være. Føl inn i enheten av denne folkemengden. Føl inn den saue-lignende kvaliteten i det, uten å bedømme, men føl inn i disse folkene.
Det kommer til å bli mer og mer vanskelig å være i folkemengder en stund. Mange av dere pleide på en måte å være det jeg vil kalle sosiale folk, og et eller annet sted underveis når det gjelder sensitiviteten deres, ble dere av-sosialisert. Så bare føl inn i dem.
Skjønnheten i folkemengder, eller til og med i individuelle folk, den skjønnheten dere ser på, føler, er at dere komme til å være bevisste på hjertene deres. Det kommer ikke lenger til å være denne atskillelse, denne høye veggen mellom deg og dem lenger. Dere kommer ikke til å måtte lure på hva de tenker eller føler. Jeg snakker ikke om å være synsk eller lese tankene deres. Dere kommer til å bli i stand til å føle denne personen, livene deres, reisen deres, selv om de fremdeles sover, skjønnheten som de har. Selv de mest avskyelige mennesker har en slik skjønnhet i seg.
De er på en reise. De er annerledes enn deg. Du vil kanskje synes det er vanskelig å være rundt dem lenge, men dere vil begynne å gjenkjenne sjel-til-sjel forbindelsen, forståelsen. Ikke dette gamle overfladiske «Namaste-greiene», men den virkelige personen og sjelen bak dette ansiktet og denne kroppen. Dere blir mer sensitive. Ja kjære?
LINDA: Sier du at vi på en eller annen måte vil bli i stand til å tolerere avskyelig, ufølsomme folk?
ADAMUS: Så absolutt.
LINDA: Wow.
ADAMUS: Og grunnen til det, er at du har vært et avskyelig menneske.
LINDA: Bada boom.
ADAMUS: Bada boom er riktig. Nei, dere har en slik empati og medfølelse, uten å synes synd på dem, uten å føle behov for å begynne å preke og vekke dem opp og alt dette andre. Den nye sensitiviteten vil tillate deg å simpelthen være i deres nærvær, få hele … det en kan kalle historien deres, men ikke en lineær historie, hele vesenet deres – knips! – som det. Ikke som bedømmelser, men som bevissthet. Dere vil forstå på et slikt nivå, at dere ikke synes synd for personene som sover på gata om natta. Dere vil ære dem. Dere vil sette så pris på alle med fysiske handikap. Dere vil slutte å føle smerte rundt dem, hvis dere forstår hva jeg mener, slutte å føle dere brydd eller føle skyld rundt dem. Dere vil ære dem på en veldig dyp måte. Det er sensitivitet. Men dere er i dette midt imellom, liksom; «Jeg tåler ikke folkemengder. Jeg liker ikke folk. Jeg er en ensom ulv,» og plutselig blir du det strålende, empatiske vesenet som du er.
Lukter
Hva mer? Hva mer er på lista? Ja (en kvinne sier “lukt”) Lukter! Å, jada. Lukter. Er det noen her som har sensitivitet mot odører? Jada. Dere burde alle løfte hendene i været. Og hvis du ikke har det, åpner det seg opp ganske fort, og lukter dere odører, disse søppelaktige, på en måte toalett, hva dere nå kaller det, tørrklosett-aktige odørene. Å, jada, og det var bare personen som sto ved siden av deg (litt latter). Dere begynner å lukte energi, og det er faktisk motbydelig til å begynne med. Det er overveldende. Det behøver faktisk ikke å være en fysisk odør forårsaket av metall eller aktivitet som ligger i lufta. Det er simpelthen det å lukte energi, og, åh, noen ganger er det sterkt.
Skjønnheten ved det er at dere kan lukte energi. Dere setter så pris på energi i lufta, energi rundt folk. Plutselig så … dere åpner faktisk ikke opp luktesansen, dere åpner opp noen andre sanser, og dere oppfatter det som en lukt, men det er skjønnheten i det. Det er skjønnheten.
Natur
Andre ting. Natur kan settes på lista. Allergier. Plutselig – dere har aldri hatt allergier i livet, og plutselig nyser dere. Det er trærne. Det er pollen. Det er hundehår. Det er alle disse greiene, og dere liksom; “Hva er galt med meg? Plutselig klarer jeg ikke å håndtere noe lenger. Jeg må være svekket.» Nei! Du blir sensitiv.
Naturen har en av de sterkeste energiene. Og når naturen går gjennom sine forandringer – blomstene blomstrer, det kommer ut løv på trærne – så er det veldig, veldig sterkt. Veldig sterkt. Det får av og til øynene mine til å svømme i vann. Veldig sterkt. Og, når en kombinerer dette med det faktum at dere blir mer sensitive, men dere elsker naturen, men dere kommer til å dra, som om dere bedrar naturen eller Gaia eller hva det nå er – Gaia drar forresten også, så det spiller ingen rolle – og det trigger en sensitivitet i vesenet deres, og plutselig nyser dere hele tiden. Og så; «Hva er dette? Hva er galt med meg? Jeg klarer ikke å sette pris på naturen. Jeg kan ikke en gang gå ut, for jeg nyser hele tiden.” Du integrerer faktisk naturen i vesenet ditt slik at du kan ta den med deg, og det er overveldende – til tider overveldende.
Vel, vi kunne fortsatt og fortsatt når det gjelder sensitiviteten, fortsatt med alle de forskjellige sensitivitetene, enten det gjelder mat, lyder, lukter, alt dette. Poenget jeg ville komme med her, er at dere simpelthen blir mer sensuelle. Det er det hele. Dere befinner dere i denne mellom-sonen, og det er veldig, veldig, veldig utfordrende for den gamle kroppen og sinnet.
Akkurat nå forstår ikke kroppen og sinnet hvordan de skal integrere den nye sensitiviteten. Det er overveldende for systemene deres. Det er så overveldende energetisk, at det kommer til å blåse elektriske kretser. Det kommer til å blåse ut noen av PC-ene deres og elektronisk utstyr, bare fordi, analogen er, at det også blåser ut noen av de gamle kroppssystemene deres.
Kroppen og sinnet vet ikke hvordan de skal håndtere en utover-fokus sans – sansen av Enhet, Fantasien, noen av de andre sansene som vi nylig har snakket om, og som vi skal snakke mer om. Kroppen og sinnet har dette store spørsmåltegnet; «Hva er galt med meg? Hvorfor er alt annerledes? Hvorfor forandrer alt seg?» Det er ingenting, ingenting, ingenting galt. Det er ingenting galt, selv om jeg synes jeg kan høre noen av dere si; «Vel, jada, men Adamus, du forstår ikke.»
La meg gi dere historien, for jeg forstår, og hvis noen av dere tror at problemene deres er mer spesielle, eller at dere ikke kan overkomme dem eller noe slikt, tar dere feil. Dere går simpelthen fra å være en sløv person, og en person som går veldig mye i spor, en veldig fargeløs person, til å bli veldig sensuelle og veldig sensitive.
Lord Ventor
La meg fortelle dere en historie om en av de med-Oppstegne Mestrene. Det var han som satt her tidligere, jeg fikk ham til å flytte seg. Han heter Lord Ventor.
LINDA: Pfft!
ADAMUS: Han var britisk i sitt siste liv. Lord Ventor. Han satt i stolen min. Det er liksom; «Lord! Godeste Lord! Kom deg ut av stolen min. Denne er min. Gå og sett deg i Linda’s stol.” (Litt latter).
Lord Ventor er en Oppsteget Mester. Som jeg sa, var han engelsk i sitt siste liv. Vi kaller ham for Spar Syv oppe i Klubben for Oppstegne Mestre. Spar Syv. Det tok ham syv liv med skikkelig lidelse og pine før han kom til opplystheten sin. Og jeg mener, han var sååå nær. Han var så nær opplystheten sin, men hver gang fungerte det ikke. Han døde før han ble opplyst.
Jeg tar opp dette fordi noen av dere er så nær, og noen av dere krysser over, og det er … å javisst? Vil dere komme tilbake igjen og gjøre dette i år 2042, prøve igjen? Nei, nei, nei, nei.
Så Lord Ventor var så nær syv ganger, nesten der, som om han kunne smake det. Han kunne berørt det. Det var som om denne (skrivepaden) var opplysthet, døren til opplysthet, og han var akkurat her (berører praktisk talt), og så fungerte det ikke. Systemet hans blåste ut hver gang, kroppen og sinnet hans.
Han ble veldig, veldig sensitiv. Han ble veldig sensitiv når det gjaldt engelsk mat (latter).
LINDA: Det er fort gjort.
ADAMUS: Og han sluttet nesten å spise (Adamus humrer). Jeg har aldri funnet ut av det. Det er så nær Frankrike. Så nær, men likevel så langt unna.
Han ble veldig sensitiv når det gjaldt forurensing. Mye av forurensingen på hans tid kom av at det brente kull hele tiden, og folk lurte på hvorfor de hadde lungeproblemer. Det er fordi en brenner kull og puster det inn. Han ble veldig sensitiv overfor dyr, og han hadde mange hester. Han ble over-sensitiv overfor hester. Det drepte ham en gang. Bare heste-sensitiviteten drepte ham. Jada. Jada.
Syv ganger var han veldig når opplysthet, men hver gang ble han overveldet av sensitivitet, og han prøvde å løse det ved å gjøre de tingene mennesker prøver å gjøre, som dere prøver å gjøre. Han prøvde å komme over det ved å ta visse urtemidler. Han prøvde å komme over det via hypnose. Det var en spøk. Han prøvde å komme over det via seanser, heksekunst og alt annet, i stedet for å bare forstå at han gikk fra veldig lineær-lokal-kjedelig, og inn i sensitivitet.
Endelig skjønte han det. Endelig så, vel, jeg antar han kom til det punktet da han egentlig ikke hadde andre valg. Han er nå i sitt syvende forsøk på å få opplysthet. Jeg mener, han jobbet hardt. Han jobbet virkelig hardt med det. Han var i sitt syvende forsøk, og han hadde egentlig ingenting igjen, og han visste at han var døende. Han hostet. Han nøs. Han kunne ikke lenger spise denne fryktelige maten lenger. Han likte ikke folk, så han ville ikke ha dem rundt seg. Han trodde at han måtte stå opp for å gå på toalettet hele natta, og alt dette andre som hadde pågått, og til slutt måtte han bare gi slipp. Han måtte slutte å prøve så hardt. Og da han gjorde det, ble han på en måte overveldet, med følsomhet. Men i stedet for bare det du kaller den harde siden av følsomhet, åpnet han også opp for den sensuelle siden, den siden som til og med kunne finne sensualitet i engelsk mat, den delen som kunne høre skjønnheten i all slags støy. Han åpnet opp for denne andre siden, og det var det et rush av sann sensualitet, på en måte nesten som en balanse for alt annet, og det åpnet opp noen av disse andre sansene, og han sluttet å streve. Og han så plutselig, følte og opplevde skjønnheten i alle disse tingene. Han forsto plutselig; «Å! Denne delen av opplysthet. En går fra å være sløv og ubevisst og nedstengt inn i sensitivitet og sensualitet.”
Jada, det er irriterende når en har utslett på kroppen. Det er irriterende med hoste. Det er irriterende med munntørrhets-syndrom og alt annet. Alt dette er irriterende, og det er alt del av at du kommer inn i mesterskap.
Det er ingenting som er feil i det. Det er ingenting du gjør galt. Det er ingen feile vendinger. Hvis det er noe, så vil jeg anbefale å slutte å bekymre seg for det, og det er det som kommer til å bli vanskelig for dere. Mange av dere liker å bekymre dere. Slutt å bekymre dere for det, og slutt å ta alle disse greiene for å komme over det. Slutt å løpe til hekser og heksemestere for å få alle slags remedier. Bare vær sensitiv. Jeg sier ikke at dere aldri skal ta – Cauldre og Linda sa samtidig; «Kan jeg ta en parasett eller en allergipille?» Ikke overdriv. Ikke gjør deg selv ufølsom. Dere kommer til å få noen ukomfortable dager, år, men det spiller egentlig ingen rolle (litt latter) Du åpner opp for sensualiteten din.
Lord Ventor skjønte det endelig. Til slutt bare tillot han det, og i det opplevde han slike utsøkte følelser, utsøkte energier, utsøkt sensualitet, og han forsto, å, herregud, han hadde vært en gammel sviske i mange liv. Han hadde jobbet for hardt med noe som kalles opplysthet, noe en ikke kan jobbe med. En kan bare tillate. Punktum.
Så jeg ser veldig mange av dere, jeg hører veldig mange av dere. Dere klør, dere hoster, dere raper, dere fiser, dere gjør alt dette, og ting foregår i kroppene deres, og det er helt greit akkurat nå. Dere klarer ikke å være sammen med andre folk, men dere klarer ikke å være alene. Hva er verst? Være for deg selv? Være sammen med andre? Dere får ikke sove om natta.
David, denne søvn-sensitiviteten du har er en velsignelse, ikke en forbannelse. Jada, stå opp og gå på toalettet også samtidig, men når du bryter gamle vaner med å sove i åtte timer, og når du er i stand til å sove litt, stå opp litt, sove litt, bryter du de gamle rytmene. Det er en velsignelse å stå opp – det er det – stå opp klokka to om morgenen eller fire om morgenen, eller to og fire og seks. Hva så? Hva betyr det i opplysthet? Hvilken rolle spiller det?
Dere forbanner selvfølgelig det menneskelige og de menneskelige omstendighetene, og det blir mer intenst akkurat nå. Men det som også er med det, er at det er en velsignelse. Og dette er ikke bare ord, for jeg vet at veldig mange av dere har hatt skikkelig sensuelle følelser, opplevelser i det siste. Litt her, litt der, litt som å føle igjen, åpne opp igjen. Men så stenger dere ned. Dere er redde for det. Det er helt greit. Det kommer til å åpne seg opp uansett.
Jeg tar en litt annen retning i denne Shouden, for jeg vil dere skal forstå at dere blir mer sensitive og mer sensuelle. Det er greit. Det er litt ukomfortabelt, men det er greit.
Sette opp dagens Merabh
Nå vil jeg gjerne gjøre noe. Jeg vil gjøre en merabh, men jeg vil gjøre det litt annerledes. Og jeg vil at dere skal høre veldig godt etter, og så ikke snakke etter det før alt er klart. (Adamus blir stille, så ler han). Jeg må gå og snakke med Cauldre litt. (Latter når han går bak en stol og later som om han diskuterer). Ok, vi har snakket. Ok.
Her er det vi skal gjøre; Først skal vi skru opp lysene, og alle, dere som er hjemme, føl inn i dette. Hva er det som foregår her? Og lysene på scenen. Fint. Få opp alle disse lysene. Er det ikke intenst? “Å, demp lysene.” Nei, vi trenger dem.
Så, om en liten stund, vil jeg at dere setter alle stolene deres i en sirkel, uten å snakke. Ikke et ord. Ikke et ord. Er det ekstra stoler, så slå dem sammen, still dem mot veggen, sett dem der. Bare nok stoler i forhold til antallet folk i sirkelen. Ikke enda. Ikke enda. Og alt uten å snakke, og jeg må kunne gå rundt på baksiden av sirkelen og åpningen her for å kunne gå inn i sirkelen. Så bare de stolene. Produksjonsteam, ikke ta del i dette. Men hold dere kamera-klare. Jeg trenger at alle er veldig bevisste. Vi skal primært bruke kamera to, tre og fire til dette, være veldig bevisste.
Så nå, uten et eneste ord, og vi skal ta tiden på det. Hvem vil ta tiden? Ok. Vi skal ta tiden på dette. Har du en klokke?
LINDA: Duh!
ADAMUS: Duh. Ok. Har en ‘duh’klokke. Dere ser på den, “Duh” (litt latter). Det er som en Timex, “Duh”. Ok, på tre, uten å snakke. Vi skal ta tiden på det, stoler i en sirkel.
(Pause mens alle begynner å flytte rundt på stoler).
Og Crash, jeg vil at du skal ta bilder inne i og utenfor sirkelen.
Jeg hører stemmer, og det er ikke min. Et sted for å komme gjennom i midten for meg, akkurat der du plasserte stolen din. Jeg trenger et sted for å gå gjennom.
Hvordan ligger vi an i forhold til tid, Linda?
LINDA: Du sa ikke at vi startet.
ADAMUS: Det vet jeg, men hvordan er det? Edith?
EDITH: Ti på fire.
ADAMUS: Ingen mobiltelefoner. Ingen munner. Hvor mye tid har gått siden vi begynte på dette?
LINDA: Et minutt.
ADAMUS: Nei.
LINDA: To minutter.
ADAMUS: Nei. Du tok ikke tiden.
LINDA: Du sa ikke fra at jeg skulle begynne!
ADAMUS: Vi er der nesten.
(Pause)
Nesten der. Sett noen av disse stolene her borte. Gi meg plass til å gå rundt.
(Lengre pause)
Fint. Etthundreogførtiåtte sekunder. Ikke ille. Ikke ille. Fint. Nå kan dere slappe av. Fint.
Et par ting å observere. Først og fremst, vi gjorde noe annerledes. Dere er vant til å sitte i de samme stolene på den samme måten hele tiden. Vi gjorde noe annerledes. Det var ikke ille, var det vel? Nå kan dere snakke (Adamus humrer.) Dere kan le. Ja, ja. Ikke ille. OK, det er det første – livet forandres når du går inn i opplysthet. Ikke forvent den same gamle stolen, de samme rekkene hele tiden.
Nummer to, hvis dere hadde snakket – jeg vil at dere virkelig skal føle inn i dette – hvis dere hadde snakket mens vi prøvde å gjøre dette, ville det ha gått enda fem minutter. Når dere snakker mye, er dere virkelig distraherte. Munnen går, hjernen går, så ville noen av dere fortelle andre hva de skulle gjøre, og noen av dere ville ha sittet og sosialisert litt. Noen av dere ville gått for å tisse, og gjort alt dette andre. Det er fantastisk hva som kan skje, særlig når det gjelder den kreative prosessen, noe dette er, når denne menneskelige munnen ikke går. Det er et slikt viktig punkt.
Hvis du vil ha noe gjort i livet ditt – et prosjekt, bevege deg til et annet nivå i opplystheten din – så hold kjeft og tillat. Det er det hele. Hvis du begynner å snakke – snakke og tenke er på en måte samtidig, det ligner veldig – hvis du begynner å snakke, begynner du å tenke, og plutselig står du fast i en ellers smidig prosess. Dette var smidig, tatt i betraktning av at vi aldri før har gjort det. Vi gjorde det en gang på en båt i Egypt. Det var tøft, men det fungerte.
Når dere slutter med snakket og all tenkingen og bare tillater, finner det sted en flyt, og se hva som plutselig skjer. Ikke det jeg vil kalle en perfekt sirkel, men ganske bra. Den er som et egg. Jeg er midt i egget her, en stor eggeform. Så det er veldig, veldig viktig.
Det forandrer energiene i rommet, ikke sant? Forandrer dem mye, og det bringer faktisk inn mer sensualitet. Flere sanser begynner å åpne seg. Noen av dere tror at vi kommer til å bryte ut i å synge Kumbaya om en liten stund. Det gjør vi ikke. Det handler ikke om det. Jeg ville bare gjøre noe annerledes for denne merabhen.
Alle dere som ser på online – hvor er dere? (Han ser etter riktig kamera). Å, alle dere som ser på online, bring inn dere selv nå. Shh! Slutt å snakke. Bring dere selv inn i denne sirkelen, inn i det vi gjør og opplever her.
Vel, bare … dere tenker på det. Du bare gjør det. «Jeg Er Her», husker dere? “Jeg Er Her,” og så er du her. OK, fint.
Nå setter vi på litt lett merabh-musikk, og vi trekker pusten dypt. Dette er moro. Dette er på en måte som å dra på camping (litt latter).
(Musikken begynner)
Og jeg liker ikke – jeg mener, jeg liker dette (en liten krukke), for den står St. Germain på den, jeg liker denne – men jeg liker ikke alle disse tingene her, så det flytter vi (noen flytter pidestallen). Å, bare trekk pusten dypt, og føl inn i skjønnheten i musikken og denne dagen.
Ah! Trekk pusten godt og dypt, og lysene forblir oppskrudd, Dere folkene har det moro der bak (produksjons teamet). Dere har aldri gjort dette, har dere vel? Jada. Men er det ikke moro? Det er kreativt. Hvis vi hadde sagt det til dere på forhånd, hadde dere bekymret dere. – “Vel, hvordan skal vi få til ditt, og hvordan skal vi gjøre datt?» Men dere bare er i øyeblikket. Det er en flyt i det. Det er på en måte en slags sensualitet i det.
Så trekk pusten godt og dypt. La oss begynne.
Merabh for å gi slipp
Dette er en merabh for å gi slipp på en masse sår. Jeg vet at vi har gjort sår, sår, sår, men der er fremdeles noen sår. Men nå skal vi gjøre det litt annerledes. I stedet for å slåss med dem og prøve å finne ut av det, skal vi bare gjøre det sensuelt. Bare gi slipp på dem. Og den enda viktigere delen i denne merabhen, gi slipp på disse sårene, men omfavne visdommen.
Dere forstår, i hver eneste opplevelse du noensinne har hatt, uansett hvor vanskelig det var, uansett om det førte til smerte og død, er det visdom. Det er det sjelen elsker. Den elsker visdommen. Den bryr seg ikke om resten av tingene. Den gjør virkelig ikke det. Bryr seg ikke om alt det harde, alle historiene. Den elsker visdommen.
En kan nesten likestille ordene «visdom» og «sensualitet». De er så nær. Visdom. Det er denne essensen i det sjelen får ut av alt som noensinne har skjedd med den, som noensinne er opplevd gjennom deg. Visdom. Det betyr ikke smart. Det betyr, vel, det er essensen, sensualiteten.
I stedet for å slåss med sårene deres, i stedet for å prøve å helbrede sårene deres nå, gir dere bare slipp på dem og omfavner så visdommen, følelsen.
Og før vi går videre med dette, vil jeg minne hver og en om at alt dette som vi har snakket om – sensualitet, visdom, alt dette, opplysthet – det er ikke noe jobbing involvert i dette. Hvis du jobber med det, skjer det ikke. Det er ikke noe arbeid involvert i dette. Hvis du prøver, hvis du strever, hvis du kjemper inne i deg selv, hvis du planlegger, hvis du konspirerer mot deg selv, hvis du bekymrer deg og hvis du er alt dette andre, jobber du med det.
Realisering, som egentlig er å komme inn i sansene dine, er å tillate det. Det er ingen planlegging i hjernen når det gjelder hvordan du kan gjøre det riktig, hvordan du skal puste riktig, hvordan du sitter riktig, hvordan du spiser riktig, hvordan du skal gjøre noe av dette. Det er ingen. Og det er der veldig mange som har vært på veien gjør feil. Vel, ikke feil, men de blir så distrahert i makyoen sin, som om de må gjøre det.
Hvilket sår det enn er som er der, hvilken smerte eller urett, hvilken avsky overfor deg selv, bare forløs det uten anstrengelser. Hvis du jobber med det, tillater du ikke. Gi slipp på det – det ønsker å bli gitt slipp på – og omfavn så visdommen.
La oss ta musikken litt opp, og dere er alle her nå – dere som ser på, dere er her også. Jeg vil at dere skal føle hva som er det neste som kommer. Vennligst skru opp musikken.
(Musikken blir høyere)
Trekk pusten godt og dypt. Ikke noe mer jobbing med det Edith (Adamus legger hånden på skulderen hennes). Trekk pusten godt og dypt. Fint.
(Adamus går så til neste person, og plasserer varsomt hånden på skulderen deres, fortsetter med dette mens han beveger seg videre.)
(Joanne) Det er så mye visdom … så mye visdom å skue.
(Shawna) Jada, jeg kan føle smerten. Jeg antar en kan si at jeg har vært der. Så jeg forstår det, men nå gir du bare slipp på det. Jobber ikke med det. Tvinger det ikke. Løper heller ikke fra det.
(Sart) Ikke løp fra det. Du er virkelig klar til å ta imot denne visdommen, greit? Pust det inn. Fint.
(Denise) Ikke mer nedstenging. Vær så snill å slutt å jobbe så hardt. Bare tillat det. Visdom – visdom og sensualitet – nesten det samme ordet.
(Mary) Det er ikke noe skjult svar noe sted. Det er ingenting som unngår deg. Du behøver ikke å være så tøff. Slutt å jobbe med det. Oof! Dere alle.
(woman) Trekk pusten godt og dypt. Bare slapp av inn i det. Alt dette tøffe, når du kommer til den andre siden av det, når du føler inn i hva som egentlig foregår, forstår du at det er så mye visdom å se. Veldig mye.
(Alaya) Det er her du bare forløser alle disse sårene. De tjener ikke lenger. De gjør virkelig ikke det. De trengte bare en god anledning, en god Shoud merabh som dette for å gi slipp på dem. Ikke jobb med det. Jeg kan føle at du jobber med det. Bare gi slipp på det.
(Nancy) Og du vet at jeg ikke gjør noe av dette. Jeg bare står her. Som jeg har sagt til deg før, er jeg med deg hvert et steg på veien. Jeg gjør ikke noe som helst. Jeg lar deg bare vite at du er ok. Vel, det vet du allerede, gjør du ikke? Gå nå og høst denne visdommen. Gi slipp på alt dette andre, og bare bring inn visdommen.
(Caroline) Jeg bare minner deg på det du allerede vet. Det er ingenting som å faktisk berøre et menneskelig vesen, være så nært et menneske, i fullstendig medfølelse, ære, kjærlighet. Forløs all denne smerten. Pust inn visdommen. Ikke mer smerte.
(Vince) Det er som om jeg spiller Mesterens rolle, Mesteren som er inne i deg. Jeg elsker denne rollen, for jeg kan føle veldig dypt inn i hver og en av dere. Du er litt som denne Lord Ventor. Så nær min venn. Du holder så hardt fast. Bare trekk pusten godt og dypt. Bring inn denne visdommen. Bare tillat.
(Laughing Bear) Dette virker på en måte new-age-isk, ikke sant? Ja, men det er veldig sensuelt. God og dyp pust. Gjør deg klar til noen skjelv som ganske snart kommer i livet ditt. Bare tillat dem, kan du det? Bare tillat dem. Ikke forskjønn dem. Bare tillat dem. Mesteren i deg spør; “kan du bare ha tillit?”
(woman) Jeg tror jeg har mer moro enn jeg har hatt på lenge sammen med dere alle. Og når det gjelder alle dere som ser på online, så berører jeg også hver og en av dere når jeg går rundt. Ah, det er ingen grunn til å være redd. Bare tillat. Fint.
(Marcus) Dette er en tid for å bare forløse sårene. Men ikke jobb med det. Jobber du med det, blir det værende der. Du bare forløser det, og puster raskt inn visdommen. Du puster det inn. Sånn ja. Han holder ikke på det forstår dere. Denne Karen tillater denne visdommen inn. Hm. Fint.
(Tom) Bare få denne visdommen til overflaten. Det er ikke noe behov for å holde den nede. Bare få den til overflaten. For noen av dere er det veldig klart, som for denne store mannen her. Så mye visdom, men du er nesten redd for å bringe den inn. Tror at det bare ikke er helt riktig. Nei, bare bring den inn. Få den frem.
(Alain) Alle sårene. Fastlåst energi er det dette er. Bare trekk pusten dypt og la oss gå utover dette. Så lar du denne visdommen komme frem. Du slutter å prøve å helbrede deg selv eller fikse deg selv. Du lar bare denne visdommen komme gjennom. Ordet visdom og sensuell, kreativ – det er nesten det samme.
(Patricia) En av disse dagene skal vi gjøre dette igjen, ikke på en Shoud, men for den som vil komme hit og gjøre det. Og jeg vil gjerne at hver og en av dere får en anledning til å føle og holde det største av vesener. Trekk pusten godt og dypt. Ikke jobb med det mer. Bare tillat det. Ok.
(woman) Mm. Du har så mye sensitivitet, det fører til utslett på kroppen din. Nå lar du bare dette passere gjennom – jobber ikke med det, vi lar det bare passere gjennom – og det som kommer i stedet for, er visdom … og en masse ynde.
(David) Å virkelig stole på deg selv – det er vakkert, men det er tøft. Du spør kanskje hva det er å stole på noen ganger, en, vel, som Lord Ventor får du bare før eller senere ikke flere muligheter, og du har bare tillit. Du slutter å jobbe med det. Du slutter å prøve å finne ut av det. Du bare tillater.
(Steve) Vel, dette er en annerledes Shoud, er det ikke? (Adamus ler). Pust godt og dypt. God og dyp pust. Ah! Så mye er klart til å komme gjennom min gode mann. Så mye er klart. Det er noen gamle greier begravd der, du bare trekker pusten dypt. Du behøver ikke å vite hva det er, du forstår bare at det er tid for det. Tid for å bevege deg utover. Strålende.
(Tiffany) Fint. Her er en som er veldig klar. (Adamus humrer). Så klar til å gi slipp på en masse ting. Men hun trodde faktisk ikke at hun visste hvordan hun skulle kvitte seg med det. Hun trodde det var permanent knyttet til henne, som en søppelbøtte med skrot og skitt som var tapet fast overalt til henne. Vel, du tar bare bort tapen og lar søppelbøtte stå igjen, ok? Det er det hele. Virkelig enkelt. Jeg skal lage en mesterhistorie om det en dag. Ok.
(Larry) Han har lyst til å slå til meg. Ja, han har virkelig det. Jeg mener, det gjør han virkelig (noen ler). Jada. Jada. Men han vet at jeg kan Kung Fu, og jeg er bak ham (Adamus ler). Han er faktisk morsom. Han prøver ikke, han jobber ikke så hardt med det. Han tror bare ikke at det er mulig. Hva er verst? Jobbe hardt med det, eller bare ikke tro på det? Hvilken vil du ha? Ingen av delene, ok? Hva du enn tror på er i den virkeligheten som du skaper. Hva du enn tillater i livet ditt, uten alle disse skjoldene og barrierene og alt annet som du har satt opp, på en måte som sår-prevensjon, hva du enn tillater er slik det blir. Så enkelt er det. Ikke for andre folk, men for deg. Slutt med makyoen. Begynn å føle igjen min venn. Åh! Begynn å føle igjen. Det er visdommen, ok? Er vi venner? (Han nikker med hodet, og de berører med knokene). Fint. Fint.
(Astraya) Ah! En engel. Mm. Dette blir veldig kjedelig når det gjelder Shoud sammendraget neste gang. Eller kanskje ikke. Trekk pusten godt og dypt. Du er så nær. Og Lord Ventor er spesielt interessert i deg. Det er best du følger med. Han er – ahem – engelsk (litt latter). Bare gi slipp på det, ok? Du jobber ikke med det. Du gir bare slipp, ok? Fint.
(Vicki) Og jeg må spørre deg, kan du føle berøringen min? (Hun nikker). Jeg mener, det er ikke bare en fysisk berøring, men …
VICKI: Å, jada.
ADAMUS: Ja. Ok. Bring nå dette inn i kroppen. Det er sensuelt. Det er ikke bare hendene på skuldrene dine, men det er du og jeg som på en måte smelter sammen, danser, føler. Ok, pust dypt. For mye motstand, ok? Bare tillat. Du merke at det ikke er noen agenda i berøringen, ok? Takk.
(Olivia) Pust godt og dypt. Ah, det er en slik skjønnhet i øynene dine, men også litt smerte. Ok. Bare gi slipp på det. Ok, nå handler det bare om visdommen. Det handler om å være sensuell. Ok. Ikke mer hardt arbeid. Ikke mer prøving.
(Tess) Når det gjelder alle som ser på, alle; du er her. Du er del av dette. Jeg går ikke bare rundt fra et menneske til et annet. Jeg er sammen med dere alle. Og det er ikke jeg som gjør det. Jeg sier bare min kjære, hm, ikke så mye smerte her. Ikke så mange problemer. Hvordan ville det være å være en av de første inn i Realisering, inn i sansene sine? Litt skremmende kanskje, men jeg føler at du er klar. Pust det inn.
(Eric) Hm. Ok … lang pause). Legg merke til at ikke et ord ble sagt (Eric nikker). Det trengte vi ikke. Takk. Vi trengte ikke det. Det var helt greit her.
(Olga) Ok. Bare trekk pusten. Bare, åhh. Føl i det øvre brystet, du holder bare noen få ting inne. Du spytter dem ut (Adamus lager en spyttelyd, og hun ler). Og når du så ler, får det frem så mye visdom.
(Elizabeth) Ah! Ikke jobb mer med det. Ikke strev mer. Så mye sensualitet som kommer inn akkurat nå, bare flyter inn. En kan nesten se det når en ser på henne. Ikke frykt det. Bare lur på hvor det har vært. Fint.
(Carole) Se på alle disse Adamus Prisene på navneskiltet hennes. Å, jøss. Enten har hun brukt en masse penger, eller så er hun skikkelig god. Ikke jobb. Ikke jobb. Ikke mer av det, ok? Trekk pusten dypt. Bring det til visdom. Omfavn denne visdommen av alle opplevelser du noensinne har hatt. (Adamus knipser på noe på ryggen hennes). Egh! Hun holdt på noen greier. Jeg måtte slippe det ut. Det var som et insekt på ryggen din.
(Silvia) Pust dypt. Her er en som egentlig ikke holder fast ved så mye. Ikke en masse gamle problemer, gudskjelov, men hun venter bare på tillatelse til å være sensuell, være opplyst. Men det kommer ikke fra meg. Du må gjøre det for deg selv, ok?
La oss trekke pusten dypt sammen.
Et par poeng i dag. Forvent at ting er annerledes. Ikke forvent å sitte i de samme stolene i den samme rekka på den samme måten. Når en sirkel kommer til deg. Så omfavn den.
Gjør det stille uten å tenke så mye, uten å planlegge og bekymre deg. Bare gjør det. Å skape dette i dag tok under tre minutter. Det var lett. La det komme til deg. Hold kjeft når du gjør det. Stopp denne menneskelige innblandingen i opplysnings-prosessen. Ja, det vil være annerledes. Ja, dere vil kanskje måtte gjøre tingene deres (produksjonen) her bak veldig annerledes. Var ikke det en dårlig ide? Jada, det blir kanskje litt besværlig. Vi sitter i en sirkel, jeg kommer rundt og berører alle.
Ånden, opplysthet kommer til deg på måter du trolig ikke forventet. Du har prøvd å gjøre det på samme måte om og om igjen veldig lenge, og forventet at resultatet var opplysthet, og det vil komme på en veldig annerledes måte.
Og det tredje og sannsynligvis største poenget mitt i dag, er at du ikke kan jobbe deg til opplysthet. Du kan ikke utkjempe de gamle kampene og de gamle demonene dine og jobbe hardt med det og lide og plotte og planlegge det slik du har gjort. Du simpelthen tillater det. Du simpelthen tillater det.
Av og til kommer det en distraksjon, enten det er meg som står bak deg – en vakker distraksjon. Jeg gjorde ikke noe. Jeg healet ikke. Det vil jeg ikke. Jeg pushet ikke energi på dere. Jeg gjorde ikke noe. Jeg distraherte deg lenge nok til at du kunne føle deg selv. Hva du enn følte, om du er her eller ser på, hva du enn følte, var ikke meg. Det var deg.
La oss trekke pusten godt og dypt sammen.
Takk mine kjære venner, for at dere tillot meg å være her sammen med dere i dette vakre, sensuelle og vise øyeblikket.
La oss trekke pusten godt og dypt, og huske at alt er vel i hele skapelsen, særlig din. Takk.
Jeg Er Adamus, i sirkelen. Takk (applaus).
VIKTIG MEDDELELSE
Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.
***
----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------
Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.
Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.
Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.
Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.
Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.
© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.