CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Transhuman Serien

 SHOUD 5 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

 

Presentert i Crimson Circle
7 januar 2017
www.crimsoncircle.com

(Litt applaus etter åpningssangen)

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Takk for applausen (mer applaus og bifall). Jeg antar den var til meg, og takk for kaffen kjære Sandra. Å, hun har blitt veldig flink til å forutsi ønskene og behovene til kjære Adamus. Ingenting er som en god kopp menneskelig kaffe. Takk.

Vi får ikke det i de andre rikene. Nei. Vi har ikke Starbucks. Vi … (noen sier «Åh»). Nei, nei. Tro det eller ei. Så jeg fortsetter å komme tilbake en gang hver måned bare for å få kaffen min (latter).

Kjære Linda, du er så flott i dag, som alltid. Linda av Eesa. Ja (applaus).

LINDA: Takk. Hva har du tenkt deg til med?

ADAMUS: La oss trekke pusten dypt, når vi nå … unnskyld?

LINDA: Hva har du tenkt deg til med? (Latter).

ADAMUS: Jeg har noen knep i ermet i dag, stort sett kalt distraksjoner. Distraksjoner. Bare distrahere dere nok til at dere kan la dette guddommelige gli inn. Når dere ikke tenker på det, bare lar det gli inn. Å, ja.

La oss trekke pusten dypt sammen.

Dere vet, det fungerer bare ikke – dette med opplysthet, realisering, integrasjonen med det guddommelige – det fungerer ikke hvis dere prøver å tenke på det. Edith, du har et slikt glimt i øyet i dag. Slikt et vakkert glimt.

Det fungerer ikke når dere tenker på det. Dette skriver seg tilbake til Adamus 101, det grunnleggende. Mennesket er ikke ansvarlig for opplystheten. Det er ikke det. Mennesket behøver bare å tillate. Opplystheten, det guddommelige, det kommer inn. Det kommer inn når du trekker pusten dypt og tillater det å komme inn. Og da er det på ingen måte, ingen måte, ingen måte slik mennesket trodde det ville bli. Mennesket har interessante forventninger om opplysthet og realisering. Dere kan like godt bare kaste ut disse sammen med det gamle året, for det er ikke slik det er.

Og det er den vakre delen. Mennesket ville begrense det. Mennesket ville menneskeliggjøre det, og dette med opplysthet, realisering, er det aller mest sensuelle dere på noen måte aldri er i stand til å forestille dere. Det er sensualitet. Det er egentlig det dette er. Det er ikke å plutselig vite alt mulig, for det spiller ingen rolle. Selv som Oppsteget Mester vet jeg ikke alt, og jeg bryr meg heller ikke om å vite alt. Det er ikke viktig. Men sensualiteten, følelsene er alt – alt, alt – og det er dit vi skal i 2017.

Når vi snakker om sensualitet, hvor mange av dere har disse siste ukene opplevd, la meg si særlig de siste tre ukene, kanskje litt lenger, men det … (latter når Sart rekke armen i været før spørsmålet er ferdig). Du har allerede følt det. Han trenger mikrofonen. Og hva har du følt Sarducci? Hva har du følt? Dere forstår, det er slik vi begynner det nye året vårt når det gjelder Shouder, akkurat slik (mer latter).

SART: Er dette fremdeles familie?

ADAMUS: Ja, ja.

SART: Åh. Frustrasjon.

ADAMUS: Frustrasjon.

SART: Jepp.

ADAMUS: Wow. Ok.

SART: Javisst.

ADAMUS: Vel, jeg kommer til det.

SART: Veldig mye.

ADAMUS: Ja. Men det jeg skulle si, og du er et perfekt eksempel på det, har dere følt … (litt latter) – å, det har dere, mer enn dere på noen måte vet – særlig de siste tre eller fire ukene, følt dere skitne? Som om … selv om dere bader eller dusjer to ganger om dagen og skrubber dere med lut-såpe, så føler dere dere fremdeles skitne, liksom grumsete, som om det ligger under huden? Det er som om det til og med får dere til å klø litt. Dere føler dere bare litt skitne, og du, sammen med Sart’s Drittarbeid (mer latter), du har et firma som driver med grunnarbeid. Jada. Graver du graver med noe av det utstyret?

SART: Ja, det har jeg gjort tidligere.

ADAMUS: Du har gjort det tidligere.

SART: Jada.

ADAMUS: Ja, ja.

SART: Med lange mellomrom.

ADAMUS: Store mellomrom?

SART: Ja, du vet, en her og en der. En må plassere en i midten.

ADAMUS: Ja. Bra, bra (Sart ler). Men takk.

SART: Det var moro.

ADAMUS: Takk. Så, grumsete, skitten. Så dere, han rakte til og med armen i været før jeg sa det. Sart’s Drittarbeid. Takk.

Hvor mange av dere har følt dette? En fornemmelse av at dere virkelig vil rense dere? Ja, dere føler at dere klør litt. Det er som om det er et lag av grums under huden. Eh, har dere følt det? Nei, noen av dere har ikke følt det. Vel, det kommer dere sannsynligvis til å gjøre (litt latter). Ja, det vil dere sannsynligvis, for det er del av hele denne integrasjonsprosessen, og det kommer til å bli forløst en masse fra veldig, veldig dypt der inne. Og det er også en slags merkelig motsetning som skjer i dere. Dere vil kanskje relatere mer til dette enn eksempelet med Sart’s Drittarbeid. Hvor mange av dere har de siste, vel, få årene, men særlig de siste månedene, følt at det bare ikke henger sammen lenger? Det er som om … (latter og mange hender i været). Vel, det var «Duh! Mester av det åpenbare spørsmål. (Adamus ler). Men mer enn noensinne, mer enn noensinne, denne følelsen av å egentlig ikke føle deg som du var, men ikke vite hva du vil bli. Det kommer bare ikke sammen. Det er enda en vakker indikasjon.

Ikke-enhet

For det første, det er veldig mentalt. Dere har en tendens til å bli mentale – «Hva er galt med meg? Hvor er det gamle stedet mitt?» Det er ikke der. Det kommer ikke til å komme tilbake. Hele konseptet når det gjelder enhet forsvinner ut av vinduet. Hele konseptet når det gjelder enhet, og du kan ikke gå tilbake, selv om du kanskje vil prøve å gå tilbake. Komme tilbake til enheten din – glem det. Det kommer ikke til å skje. Nå er du mange.

Dere vet. Ordet “enhet” – hvis du kan skrive det på den magiske padden din (til Linda) – ordet “enhet (oneness på engelsk)” høres også ut som ordet «onus» (latinsk: bevisbyrde). Onus. Og du kan skrive opp det også, og hvis du ikke vet hvordan du skal stave det, så spør Sart.

LINDA: Jeg har ingen anelse (litt latter).

ADAMUS: Enhet. Onus. Dere vet, onus er dette med å legge byrden, onus for noe på deg eller andre. Onus er å bære en byrde. Stav onus for Linda (publikum prøver å hjelpe). Å, dere er så definitivt Shaumbra. Ingen av dere kan stave! (Adamus ler). Så hele dette konseptet med … (mer latter når Linda har vansker med å skrive det riktig). Hele dette konseptet med enhet flyr ut vinduet, og det er stort.

Dere vet, det er mange som er i det spirituelle, new age, som snakker om global enhet. Dere må tulle! (Mer latter). Ja. Ja. Jeg så at noen tok på seg leppestift, og at noen sa «Åh! (Fleiper)» samtidig, Nei, det forsvinner ut vinduet. Jeg husker et arrangement vi ble invitert til for flere år siden, og jeg ble kommandert til å snakke om enhet, og kjære Cauldre, Geoffrey, tigget arrangøren om å ikke tvinge på meg det temaet. Den gangen snakket om «du er din egen ene», men selv det forandrer seg. * Men konseptet med planetær/universell/kosmisk enhet? Nei! Nei. Det er faktisk som å gå tilbake til en eller annen form for mentalt fangenskap. Det er som om … hvorfor skulle dere ville, hvorfor skulle noen ville ha universell enhet med noe som helst? Fra Ånden side ville det være en dårlig spøk å si; «Greit, jeg skal gi deg en masse tau her. Du drar ut og opplever en masse forskjellige ting – menneskelig liv, engle-liv – så drar jeg deg tilbake til enhet der du mister all fornemmelse av din egen suverenitet og Selvet ditt.»

* Refererer til Sovereign One

LINDA: Og Adamus, hva skjedde da du snakket om enhet?

ADAMUS: Hva som skjedde?

LINDA: Ja.

ADAMUS: Alle elsket det (Adamus humrer). Ikke alle, det må jeg innrømme. Jeg ble kastet ut fra den konferansen.

LINDA: Ja, det ble du (mer latter).

ADAMUS: Og det var bra. Jeg måtte skape litt oppstyr, en emosjon, for å få ting til å bevege seg. Og bare for dere personlig, særlig nå, dere går ikke inn i enhet med dere selv. Du er de mange. Du er mangfoldig. Du er OG.

Det er en veldig merkelig følelse når du virkelig begynner å føle det. Først er det en følelse av «Åh, jeg henger bare ikke sammen lenger.» Bingo! Nei, det gjør du ikke, og det er bra. Senere i dag skal jeg vise dere hvorfor. «Jeg henger bare ikke sammen lenger. Hvor er fornemmelsen min av balanse og Selvet og alt dette andre?» Det er borte, og det er bra.

Dere vet, Mesteren, Jeg Er, er ikke noen foreldrefigur som kontrollerer og dominerer alle OG-ene. Det behøver den ikke. Det er ingen sentralmakt. Det er ingen sentralkontroll. Du vil oppdage at det er nesten som å kaste en masse lysballer opp i lufta som alle danser på egenhånd. De behøver ikke noen som forteller dem hvordan de skal danse, når de skal danse. Og så forstår du at du er alle disse dansende ballene. Du er alle OG-ene. Du er Mesteren, og du er ikke en gang på denne planeten, og du er studenten som jobber seg gjennom til gudene-vet-hva, opplysthet eller hva det måtte være, og du sitter på parkbenken – alt på samme tid. Det er da det blir moro. Det er befrielse. Det er opplysthet. Ikke pakke alt sammen til en, ikke konsolidere deg til ensidighet, men faktisk tillate OG. Du er veldig mange. Du er veldig Jeg Er Her på veldig mange måter. Det er skjønnheten i det.

Så hvis du begynner å få en liten fornemmelse av – litt som om du har behov for å ta en dusj, som om du er skitten, som om det er en kløe under hudoverflaten, så er det bare en transformasjon som du går gjennom. Så la oss skåle på det (han løfter kaffekoppen, publikum sier «skål»). Skål.

LINDA: Skål.

Gradvis Opplysthet

ADAMUS: For det andre, dagens andre poeng. Integrasjonen, realiseringen som du går gjennom, hva du nå vil kalle det – opplysthet, legemliggjort oppstigning – er noe som er voksende. Voksende. Det skjer ikke i løpet av et enormt stort nedslag – jeg vet ikke helt hva et enormt nedslag er, jeg vet ikke om noen vet det – men et enormt stort overveldende … det er voksende. Dere gjør det med hensikt slik at dere ikke brenner ut kroppen, slik at dere ikke raskt forlater planeten fordi dere ikke klarer å håndtere det. Det er ikke et enormt stort lysglimt som kommer ned. Dere våkner ikke nødvendigvis opp med alle svarene midt på natta. Det dere har valgt, det dere går gjennom akkurat nå, er voksende. Nok til å absorbere, nok til å forstå, nok til å holde en veldig ømtålig balanse.

Dere vet hvor vanskelig det er å bli værende i kroppen, bli værende på planeten. Det dere gjør akkurat nå – dere har valgt opplysthet – er å gjøre det gradvis. Det spiller ingen rolle hvor lang tid det tar. Dere kommer til noen forståelser, forhåpentligvis i dag, om at det overhodet ikke spiller noen rolle. Det er der allerede. Og jeg vet at dette er ord, men det dere kommer til å gjøre nå, er å oppleve dette på en veldig, veldig sensuell måte, en følsom måte.

Hvis jeg skulle lage en historie om det, og det kan jeg like gjerne gjøre … Mesteren var … (litt latter) hvor er parkbenken min når jeg trenger den?

En Mester-historie

Mesteren spiste en dobbel bacon-osteburger, samt en sjokolade milkshake til lunsj på den lokale kafeen. For Mesteren blir overhodet ikke opphengt i dette med hva han eller hun burde spise. Det spiller ingen rolle. Du kan spise det du vil, for kroppen vet allerede hvordan den skal behandle det utover begrensningene til det en kan kalle vitenskap eller gode næringsstoffer. Mesteren kan spise doble bacon-osteburgere – akkurat nå høres det veldig godt ut (Adamus ler) – med sjokolade shake og en masse Jack Daniels ved siden av (latter). Jeg visste at det ville appellere til noen av dere.

Mesteren spiste lunsj på den lokale sjappa da han plutselig la merke til at en av studenten hans kom inn, en student ved navn Sandy. Han sa; «Sandy! Sandy, for et merkelig sammentreff at jeg skulle treffe deg her. Det er tjue mil fra hjemmet ditt. Interessant. Sett deg. Sett deg sammen med meg. Ta deg litt lunsj.” Sandy bestilte selvfølgelig en salat med grønnkål ved siden av, for hun prøvde å være en god student. Dette kjedet Mesteren til døde. Alle disse reglene, alle disse tingene en kan eller ikke kan gjøre, og du vet, de forandrer seg ca. hvert syvende år. Dette kunne være en syvårig grønnkålperiode, og etter det går vi inn i en syvårig sjøvekst periode, hva som nå enn er det siste, men det kjedet Mesteren til døde, og han visste at Sandy egentlig ikke likte den salaten så godt.

Han sa; “Sett deg. Sett deg. For en tilfeldighet å treffe deg her. Hva har du i tankene? Jeg vet at du har et spørsmål, så hva har du i tankene?» Sandy tenkte en liten stund, forsto at Mesteren hadde tatt henne på fersken, for hun hadde aldri før vært på denne restauranten, men hun visste at han pleide å gå dit, og denne dagen ville hun konfrontere ham. Og hun sa; «Mester, når kommer det til å skje? Når?»

Han sa; “Det vet jeg ikke. Du kan bestille nå, og så ser du hvor lenge det tar.» (Litt latter). Hun sa; «Nei! Når vil det skje? Opplystheten min! Opplystheten min! Jeg har jobbet med dette i 17 år. Her om dagen fant jeg ut at jeg hadde brukt minst $6421 på opplystheten min.

 

Og Mesteren tenkte for seg selv; “Herregud, hun må minst bruke $100.000 til før hun kommer dit. (Latter) Og hvis hun likestiller opplysthet med hvor mye penger hun har brukt eller hvor mange år hun har brukt, har hun store problemer.» Men han hadde vært gjennom dette før med mange av studentene, så han tok enda en bit av den saftige osteburgeren, og lot fettet renne nedover haka (mer latter), bare for å få henne litt i ulage, og så sa han; «Hva mener du med «når vil det skje?» Hun sa; «Når vil det skje? Jeg blir ikke yngre. Jeg blir ikke friskere. Jeg er helt besatt av dette, opplystheten, realiseringen, bli en levende engel, men når vil det skje?» Hun sa; «Du er Mesteren, du vet alt. Så du burde vite det. Du snakker om at det ikke finnes tid eller rom. Da burde du vite akkurat dagen og akkurat tiden for opplystheten min.»

 

Mesteren trakk pusten dypt, og drakk litt sjokolademilkshake og sa: “Vel, faktisk så er det slik at jeg kunne vite alt jeg vil. Jada, jeg kunne gå utover tid og rom, men jeg har egentlig ikke noe ønske om det. Og han sa; «Du vet, Mestrene, Oppstegne eller menneskelige Mestre, vi samler ikke inn data og informasjon. Det handler ikke om hvor mye du vet, det handler om vitenen din, og det er stor forskjell på det.» Han lot det synke inn en liten stund. Det handler ikke om hvor mye du vet, det handler om vitenen din. Vitenen oppstår akkurat i det øyeblikk det er ønske om den, ikke før, ikke etter, aldri for mye, aldri for lite. Viten oppstår i det øyeblikket, noe dere begynner å finne ut i deres egne liv. Og han sa: «Vel Sandy, faktum er at det skjer akkurat nå. Akkurat nå. Det er gradvis. Det er litt her og litt der.”

Sandy hørte ordene, tenkte litt på det og sa; “ Men jeg vi ha det nå. Jeg er lei av alt strevet. Jeg er lei av dette som roter med hodet mitt. Jeg er lei av å prøve så hardt. Jeg vil ha det nå.» Mesteren sa; “Sandy, du får det nå. Det skjer. Det kommer til å være voksende. Sa du ikke til meg at du ville være en legemliggjort Mester og ikke en død Mester?” Hun sa; «Vel, jo, selvfølgelig.» Og han sa; «Det er derfor det skjer gradvis, slik at du kan nyte hver eneste del av det, alle deler av det, hver eneste bit av det, dette som kalles opplysthet. Slik at du kan være bevisst på det på et veldig indre nivå i stedet for den store lyssøyla. Du kan virkelig smake det, akkurat som jeg smaker denne osteburgeren, du kan nyte hvert eneste lille øyeblikk av opplysthet, av tilblivelsen.

“Men når du ser så langt bortover veien, når du vil ha alt på en gang, når du er ute av øyeblikket, det jeg kaller ‘Jeg Er Her’, da ser du det ikke. Du sanser det ikke. Du opplever det ikke. Det skjer. Det skjer virkelig. Du er bare ikke bevisst på det fordi du ser dit ut i stedet for her, i dette øyeblikket. Det skjer i kroppen din. Jeg kan se det. Kroppen din forandrer seg. Og ja, noen dager er det tøft for kroppen din. Du går gjennom en forandring på et DNA nivå, et omkoblingsnivå, og jada, noen dager gjør de vondt. Kan du bare tillate det? Være i det?

“Husker du Sandy, da jeg foran klassen sa at alt i livet ditt nå handler om opplysthet? Alt, enten det er en flue som sitter på hodet ditt – det sitter en på hodet ditt akkurat nå Sandy – enten det er en bil ulykke, enten det er en vakker solnedgang som du ser, det betyr ikke noe om hva det er - en person du møter – alt, uten unntak, selv en kelner som akkurat nå er i ferd med å komme hit og avbryte den lille talen min, alt handler om opplysthet. Uten unntak. Alt. Alt som skjer i kroppen din, alle forandringene som skjer i hjernen, og akkurat nå særlig i drømmene dine. Drømmene om natta, de blir så annerledes. Og jeg vet at du noen ganger forbanner drømmene. Du våkner opp midt på natta og drømmene er så bisarre og du lurer på hva som skjer. Det handler om den indre opplevelsen av legemliggjort opplysthet. Det skjer. Det skjer akkurat nå, hver eneste dag, hvert eneste øyeblikk. Du har ikke gått deg bort på veien. Du er veien, og det skjer.

“Så trekk pusten dypt og nyt hvert eneste øyeblikk, hvert eneste, eneste, eneste øyeblikk. Slutt å bekymre deg for når det kommer, og forstå at det er hvert eneste øyeblikk, hver eneste pust, hver eneste ting. Slutt å prøve å finne ut av det. Bare tillat det.» Og med det kom kelneren og lot Sandy bestille, og Sandy sa; “Jeg tar det han spise.” (Latter). Ahem … en replikk fra en av favorittfilmene mine.

Så la oss trekke pusten dypt på det. Det er gradvis.

Det er gradvis, og jeg vet at noen av dere lurer på “Når?” og dere vil spørre meg. Noen av dere har allerede forberedt dere på å reise dere midt under kanaliseringen i dag og si; «Men Adamus, er det i 2017 det kommer til å skje?» Jeg bryr meg ikke om når det skjer, og det burde ikke du heller. Du er i en ny sensuell opplevelse. Det har ingen hast, og du kommer til å forstå at det uansett allerede er der. Du tenker kanskje på det, nå vil du faktisk oppleve det.

Så la oss trekke pusten godt og dypt og slutte å skynde oss. Slutte å prøve så hardt. Nyt alt i livet ditt, enten det er smertefullt eller lystbetont. Du vil oppdage at de ordene forsvinner ut døra. Det er bare den sensuelle opplevelsen.

Dagens spørsmål

Så her er vi i 2017, og jeg må spørre – jeg må spørre, slik vi har gjort de siste par årene – og Linda med mikrofonen takk.

LINDA: Med glede.

ADAMUS: Ja, jeg må spørre, hva fornemmer du, hva føler du ut fra et planetarisk synspunkt for 2017? Husker dere at vi lekte denne lille leken i fjor og sendte rundt mikrofonene? Det var noen gode observasjoner. Men hvordan vil du definere det som vil skje med planeten i 2017 og kanskje litt utover? Hva ligger på lur? Vær så god Linda, frivillige. En frivillig er hvem som helst som sitter på en stol.

LINDA: Åh (litt latter).

ADAMUS: Ah. Du har tenkt på dette.

LARA: Det har jeg.

ADAMUS: Jeg vet.

LARA: Ja.

ADAMUS: Ja.

LARA: Jeg vil si kjedsomhet.

ADAMUS: Kjedsomhet.

LARA: Ja.

ADAMUS: Å, det liker jeg.

LARA: Ja. I stedet for å kjempe eller prøve å finne ut av ting, ser jeg at jeg kjeder meg.

ADAMUS: Ja, ja. Vel, fra et planetarisk synspunkt, eller personlig?

LARA: Personlig, men jeg kan se at det skjer på et planetarisk nivå.

ADAMUS: Ja. Planetarisk kjedsommelighet. Det er det, og jeg skal snakke om det om en liten stund. Det er et av aspektene for 2017, kjedsomhet. Jada.

LINDA: Hm. Ok.

ADAMUS: Bra. En pangstart. Ja.

CHERYL: Jeg er ikke av de som lytter til nyheter eller vier så mye oppmerksomhet til mange ting som foregår på verdensbasis. Jeg hadde en venn som sendte meg et kort og sa; «Hva synes du om valget?»

ADAMUS: Hvilket valg? (Adamus ler).

CHERYL: Det var akkurat det jeg sa. Valget?

ADAMUS: Har det vært valg? Hvor?

CHERYL: Hvilket valg?

ADAMUS: Ja.

CHERYL: Å ja! Det var et valg.

ADAMUS: Ja.

CHERYL: Men når en får en kvinnehater i det Ovale Kontor, er det litt skremmende.

ADAMUS: Ja. Det høres skittent ut.

CHERYL: Det er det.

ADAMUS: Ja. Ja, ja. Hvorfor er det skremmende?

CHERYL: (nøler litt) Kvinner …

ADAMUS: Kvinnehater, for de av dere som kanskje ikke har engelsk som morsmål – skitten gammel mann (hun ler).

CHERYL: Og, og …

ADAMUS: Maskulin, dominant, ekkel, uverdig, grisete.

CHERYL: Uverdig.

ADAMUS: Grisete, ja.

CHERYL: Uverdig.

ADAMUS: Uverdig.

CHERYL: Og egentlig liker de ikke kvinner.

ADAMUS: Ja.

EDITH: Kalles kanskje Trump (litt latter).

CHERYL: Ja, ja. På en måte slik (hun ler).

ADAMUS: La oss ikke bli politiske her, selv om vi er det. Ja, uverdig og nedsettende sa du, liker ikke kvinner.

CHERYL: I grunnen.

ADAMUS: Det er faktisk – jeg vil at dere alle skal revurdere det – det er faktisk frykt for kvinner. Det er på ingen måte det å mislike kvinner. Jeg skal snakke om det i Sårene til Adam som kommer om noen få uker. Ja, det er en frykt for kvinner, og det burde de jammen ha (Adamus humre og noen sier «det er oppmuntrende»). Lytt, lytt til sårene til Adam. Ja. Så, en kvinnehater i det Hvite Hus. Hva annet vil skje i 2017?

CHERYL: Jeg synes det er noe stort, pluss atom …

ADAMUS: Du vet, hvis du har sett dette nye på kamera her, rett under …

CHERYL: Det har jeg. Hva er det? Det er nytt. Det har ikke vært der før.

ADAMUS: Det er Donald Trump’s lytteutstyr (mye latter).

CHERYL: Da jeg kom inn og så det tenkte jeg, “Hva i all verden?!” (Hun ler).

ADAMUS: Jeg er overrasket, ja. Jeg er overrasket over at ingen har lagt merke til det før. Hva er det? En legger merke til noe veldig merkelig, det er en slags høyteknologi, og det er liksom «Hva er dette?» Men ingen sier noe. Ingen sier «Hva er forresten det der? Er det noen som har plassert det der? Vet staben om dette?» Dere finner dere på en måte bare i det. «Å, det er et eller annet høyfrekvent elektromagnetisk utstyr i rommet.»

CHERYL: Jeg så det med en gang og spurte hva det var, men det var ingen som kunne fortelle meg det.

ADAMUS: Hvem spurte du?

CHERYL: Edith, selvfølgelig (mye latter).

ADAMUS: Åh! Men der har vi problemet. Edith er spion (mer latter). Hun forteller det ikke!

CHERYL: Og det gjorde hun ikke (hun fortsetter å le).

ADAMUS: Det gjorde hun ikke. Hva sa hun om dette merkelige utstyret?

CHERYL: Hun ba meg om å spørre deg. Nei, Geoffrey. Hun sa jeg skulle spørre Geoffrey.

ADAMUS: Spørre Geoffrey.

CHERYL: Mm hmm.

ADAMUS: Ja. Gjorde du det?

CHERYL: Nei.

ADAMUS: Oh.

CHERYL: Han var opptatt.

ADAMUS: Han var opptatt. Hva er dette utstyret? Kanskje vi skulle spørre – vil du spørre John Kuderka? Hva er dette utstyret? Hvis noen vet …

LINDA: Å, herregud.

ADAMUS: Det ser ut som …

LINDA: Stakkars John Kuderka’s som er så beskjeden, og nå må han på kamera.

ADAMUS: … et elektronisk øye. Jeg tror det er som …

LINDA: Å, han kommer til å skrike.

ADAMUS: … kunstig intelligens cyber robot.

LINDA: Han kommer til å skrike.

ADAMUS: Jeg mener, veldig merkelig. Hva er det, John?

JOHN: Det er bare en fancy liten mikrofon.

ADAMUS: Å, javisst! Den lille fancy mikrofonen (litt latter). Uh huh. Ja. Ok. Vi tror deg John. Jeg tror at det er en mikrofon. Ja. Det er for at de skal kunne høre – Cauldre sier det til meg (mer latter). Vet dere hvorfor de måtte plassere den der? Fordi publikum bare buser ut med noe når det skulle være, og ingen online kan høre dem. Så nå kan alle høre dere.

LINDA: Vi prøver faktisk å fange opp utbruddene deres! (Latter).

ADAMUS: Jada. Så når sauene drar og det ikke er noen flere utbrudd, da kan vi ta den ned. Men så lenge det er utbrudd …

LINDA: Tror du det forsterker dårlig oppførsel?

ADAMUS: Jeg bryr meg ikke (de ler). Det ene eller det andre. Hvor var vi? 2017. Så hva er det du sier?

LINDA: Hun er opptatt av kvinnehat.

ADAMUS: Ja.

CHERYL: Kvinnehatet er en ting, men …

ADAMUS: Vet du hvordan du staver kvinnehater (engelsk: misogyny)?

CHERYL: Ja.

ADAMUS: Å, fint.

LINDA: Kom igjen.

ADAMUS: Kom igjen.

CHERYL: M-y-s-o-g … Jeg kan stave misogynist (hun ler).

ADAMUS: Det er greit.

CHERYL: M-y-s-o-g-i-n-s-t.

ADAMUS: Wow! (Adamus klapper) Flott.

LINDA: Hun er psykolog.

ADAMUS: Åja. Åh. Nå forstår jeg (de ler). Så, men når det gjelder planeten – ikke det Hvite Hus, når det gjelder planeten – hva kan en vente dette året?

CHERYL: Jeg tror det er planetarisk, eller kan bli det, i alle fall nasjonalt.

ADAMUS: Så maskulint griseri?

CHERYL: Kvinneundertrykkelse.

ADAMUS: Kvinneundertrykkelse. Ok.

CHERYL: Mm hmm. Mm hmm.

ADAMUS: Hmm. Hva om jeg sa at det blir året for mannundertrykkelse?

CHERYL: Jeg tror ikke det heller er bra.

ADAMUS: Nei, sannsynligvis ikke.

CHERYL: Mm-mm.

ADAMUS: Neida. Nei.

CHERYL: Jeg liker ikke at noen blir undertrykt.

ADAMUS: Ja!

CHERYL: Særlig når det gjelder meg, og jeg står her og gjør det.

ADAMUS: Ja, ja (hun ler). Så en slags … kan jeg definere det som egentlig en fortsatt ubalanse mellom maskulin/feminine energi? Kamp …

LINDA: Å, det er fint.

ADAMUS: … mellom kjønnene.

LINDA: Det er en fin måte å si det på.

ADAMUS: Kamp mellom kjønnene.

LINDA: Ja, det liker jeg.

ADAMUS: Ja, ja. Er det en grei bedømmelse?

CHERYL: Det er greit sagt, men det er helt i ubalanse.

ADAMUS: Ja, ja.

LINDA: Oh.

CHERYL: Og kvinner har brukt mange år på å prøve å få litt mer balanse, og nå er det igjen helt ute av balanse.

ADAMUS: Når det gjelder menn eller kvinner?

LINDA: Ooooh!

ADAMUS: Ute av balanse. Hva er ute av balanse, det maskuline eller det feminine?

CHERYL: Det feminine.

ADAMUS: Det feminine. Det feminine er offeret.

CHERYL: Ja.

LINDA: Ohhh!

ADAMUS: Du gikk rett i fella mi.

CHERYL: Ja! Det var en fin distraksjon.

ADAMUS: Vel, hvis det feminine er offeret, er det feminine også overgriperen.

LINDA: Ooooh!

ADAMUS: Det er sant. Det må være slik. Det må det. Vel, overgriper betyr ikke at kvinnen tar på seg boksehansker og slår livskitten ut av Andy. Beklager Andy. Men …

ANDY: Hva? Hva?

ADAMUS: Ja. Jada (latter). Men han liker det! Han liker det. Så damer, vær så snill. Etterpå! (Mer latter).

LINDA: Du er veldig krass i dag.

ADAMUS: Nei, nei. Jeg er bare direkte. Så hvis kvinnen er offer, er kvinnen også overgriper. Overgrep skjer på mange forskjellige måter. Noe av det jeg kommer til å si i Sårene til Adam, som jeg tror vi snart kommer til å filme …

LINDA: Er det reklame?

ADAMUS: Ja, ja. Og ikke len deg mot den billige greia der (noe på scenen), da kommer den til å velte. (Linda ler). Noe av det vi skal snakke om er prostitusjon. Jeg vil starte Sårene til Adam med prostitusjon. Det er det største eksempelet på maskuline/feminine forhold. Og det er …

LINDA: Eew!

ADAMUS: Jo, det er det. Det er det. Vi skal gå i dybden på det. Ja, tenk på det.

LINDA: Det håper jeg ikke.

ADAMUS: Å joda. Jo, det er, det er …

CHERYL: Et eksempel.

ADAMUS: … et fantastisk eksempel på maskulint/feminint. Hvem er misbrukeren? Eller er der noen misbruker? Det er det største eksempelet på hele dette med Sårene til Adam og Sårene til Isis. Så egentlig, hvem er det som utnytter hvem her? Hvem er det som lurer hvem her for å si det slik?

LINDA: (gisper) Ikke! Hva?! Jøss! (Litt latter).

ADAMUS: Så, så … ja, så planetarisk – fortsatt maskulin/feminine ubalanse. Var det riktig?

CHERYL: Ja.

ADAMUS: Greit. Den er god. Takk. Ok, vi tar opp dette. Vi skal se på det på slutten av året.

CHERYL: Ok.

ADAMUS: Neste.

LINDA: Du er frivillig. Heldig.

ELIZABETH: Dette virker veldig åpenbart for meg – eller det føles veldig åpenbart for meg – at 2017 blir veldig, jeg vil bruke ordet «på siden», men bare kronisk forandring.

ADAMUS: Ja. Kronisk forandring.

ELIZABETH: Bare kronisk, uventet forandring på de mest bisarre måter. Jeg mener, jeg bare føler det.

ADAMUS: Mm hmm. Ja, fint, fint.

ELIZABETH: Er det bra?

ADAMUS: Jeg liker det forøvrig. Du snakker ikke herfra (hodet) i det hele tatt.

ELIZABETH: Nei.

ADAMUS: Du sanser noe.

ELIZABETH: Ja.

ADAMUS: Kronisk forandring. Bra. Vi skal plassere det blant høydepunktene.

ELIZABETH: Tusen takk.

ADAMUS: Bra.

ELIZABETH: Namaste.

ADAMUS: Jeg har en følelse av at du kommer til å få helt rett. Noen få til. 2017.

LINDA: Ok. Ohh, la meg se, jeg ser etter … jeg ser etter riktig frivillig.

ADAMUS: Og det Elizabeth gjorde, var at hun virkelig følte inn i det. I stedet for å tenke «Hva er det riktige svaret?» følte hun virkelig inn i det.

LINDA: Riktig frivillig.

ADAMUS: 2017.

JAN: Jeg vil si, for meg, blir det på mange måter mer klarhet blant folk, for det er så mye som foregår rundt dem at de må finne en eller annen form for klarhet for å på en måte bevege seg framover og virkelig på en måte definere verdier som er viktige for dem.

ADAMUS: snakker du om folk i rommet, eller snakker du om planeten?

JAN: Planeten tror jeg. Jeg tror at ting på en måte faller fra hverandre, jeg tror de kommer til å finne ut hva som på en måte er nært og kjært for dem og hva de virkelig vil holde fast ved og hva som er viktig for dem.

ADAMUS: Majoriteten, eller bare noen få?

JAN: Majoriteten vil jeg tro. Jeg tror mange mennesker tror at de vil ha forandring, men jeg tror ikke de egentlig vet hvilke forandringer de vil ha.

ADAMUS: Riktig.

JAN: Så jeg tror de trenger en eller annen form for klarhet om hva forandringen bør være, og så hvordan de på en måte skal bevege seg fremover for å få denne forandringen slik de vil ha den. Men de må få klarhet når det gjelder dette. Jeg tror folk sier «Jeg vil ha forandring», men de har ingen klarhet om hva dette er akkurat nå.

ADAMUS: Akkurat. Akkurat, og det er et godt poeng. Jeg vil at du tar det du nettopp sa og virkelig ser på det når det gjelder deg selv. Jeg ser at dette skjer med deg. Jeg ser at du virkelig snakker fra ditt perspektiv når det gjelder det som skjer med deg, og ikke nødvendigvis snakker for resten av verden.

JAN: Mm. Ok.

ADAMUS: Men vi får se.

JAN: Ok.

ADAMUS: Vi får se. Vi har et år for å se hvordan det blir. Og vi har fem minutter før jeg forteller min versjon.

LINDA: Er det hele verden, eller bare den bevisste verden?

ADAMUS: Det er det samme.

LINDA: Nei, det er det ikke.

ADAMUS: Jo, det er det. Neste ved mikrofonen. Takk til deg. Året for planeten.

ALICE: Jeg reiser meg. Når jeg tenker på kvinnehatet, er det første jeg egentlig føler er sinne og, ja, det er personlig sinne, for jeg elsker Hillary. Men det føles som om der er et enormt «Ugh! Denne fyren med ansvaret?» Og det er overalt i verden. Det er … sinne. Så mye sinne, som «Hallo alle, vi er nødt til å se ting!»

ADAMUS: Mm hmm.

ALICE: Det kommer til å skje for oss alle.

ADAMUS: Så gi meg et eksempel på det du snakker om slik det påvirker verden. Hvordan manifesteres dette?

ALICE: Så, i Amerika, jeg vet det påvirker verden på grunn av sosiale medier, folk, reaksjonene deres på at Donald Trump ble valgt, men … å, dette skulle jeg kanskje ikke sagt?

ADAMUS: Det er helt greit.

ALICE: Hei Don! (Til kamera, latter). Begynn å twitte nå! (Mer latter). “Denne heksa i Crimson Circle …” Vel, uansett (mer latter). For meg er det … ok, han ble valgt, og han ble valgt av en gjeng hvite karer, ikke sant? Og de …

ADAMUS: Han ble valgt av bevisstheten.

ALICE: Ja.

ADAMUS: Ja, ja.

ALICE: Det var det jeg skulle si.

ADAMUS: Akkurat, akkurat.

ALICE: De har noe. Det er inne …

ADAMUS: Men vant han egentlig valget? (Noen sier “Nei”).

LINDA: Åhhh!

ADAMUS: Jada.

ALICE: Shh! Det er en masse russere rundt omkring (Adamus ler). Men, så det måtte bli sett. Jeg antar at det på en måte er som det at vi har personlige ting som Shaumbra som må bli sett.

ADAMUS: Vel, er du sint for dette, eller tror du at verden er sint?

ALICE: Begge deler. Jada.

ADAMUS: Begge deler.

ALICE: Jeg har såvisst vært sint.

ADAMUS: Ja, ja.

ALICE: Det kom fort.

ADAMUS: Kan du tre litt tilbake fra det?

ALICE: Jada, Vel, ja.

ADAMUS: Kan du virkelig tre ut av det og forstå at det var bevisstheten som valgte ham? Selv om han ikke vant, så vant han.

ALICE: Mm hmm. Mm hmm.

ADAMUS: Hvis du forstår hva jeg mener.

ALICE: Absolut. Mm hmm.

ADAMUS: Så det er en refleksjon av bevissthet. Vel, hvis du sitter på parkbenken og følger med på hvordan alt dette spiller seg ut, så er det faktisk briljant. Og det er kanskje sinne, du blir kanskje sint. Tre tilbake fra sinnet. Når jeg forklarer hva jeg ser for året, vil du kanskje forstå litt bedre, men det er faktisk en slags briljant spill. Og det er kjeltringer med i spillet, og det er drama og det er kanskje litt vold og andre ting og sinne i spillet, men det er et strålende spill. Jada.

ALICE: Det tror jeg på.

ADAMUS: Jada. Men du kan egentlig ikke se det før du sitter på parkbenken og bare trekker pusten dypt og følger med på hvordan ting utfolder seg.

ALICE: Ja, jeg tror vi kommer til å puste masse dette året. (Hun ler).

ADAMUS: Og jeg skal fortelle dere alle en ting nå, og så utvider jeg dette masse neste helg (ProGnost 2017), men denne verdenen er egentlig ikke deres lenger. Det er den egentlig ikke, og det kommer til å være en velsignelse, og det kommer også til tider til å være vanskelig, men egentlig ikke. Så …

ALICE: Hm. Jada. Føler det.

ADAMUS: Fint. Neste. En til, og så kommer jeg med mitt. Vær hilset. Skal du snakke om politikk?

DANUSE: Jeg Er Her.

ADAMUS: Du er Her. Flott, flott.

DANUSE: Jeg bare …

ADAMUS: Du er så flott idag.

DANUSE: Vel, takk.

ADAMUS: Ja, helt strålende.

DANUSE: Juleaktig. Juleaktig.

ADAMUS: Ja, ja. Nei, jeg mener, det er et lys som skinner fra deg, du vet.

DANUSE: Å, takk, takk. Jeg har det veldig bra.

ADAMUS: Så fint.

DANUSE: Men jeg tenkte, siden jeg har oversatt materialet for SES, tilleggsmaterialet som vi ikke hadde før. Så det var et spørsmål om denne gjenforeningen mellom Isis og Adam, og Isis kommer faktisk til å overraske mannen.

ADAMUS: Å jada, det gjør hun alltid! (Litt latter).

DANUSE: Det vil jeg også.

ADAMUS: Ja.

DANUSE: Det vil jeg også.

ADAMUS: Ja.

DANUSE: Jeg vil tilgi dem alt.

ADAMUS: Så hvordan passer det inn i verdenssituasjonen?

DANUSE: Hvis det er mange som tenker som meg, at jeg vil tilgi dem. Alle menn, jeg tilgir dere.

ADAMUS: Ohh!

DANUSE: Så da …

ADAMUS: Kan du gjøre det?

DANUSE: Ja, det tror jeg.

ADAMUS: Greit, jeg mener, her og nå?

DANUSE: Ja!

ADAMUS: Foran kamera?

DANUSE: Jeg tilgir dere! Alle menn, jeg tilgir dere, i hele verden! Dere har velsignelsen og medfølelsen min.

ADAMUS: Takk.

DANUSE: Og kjærligheten.

ADAMUS: Ja, ja. Det er vakkert, og noen av de andre kvinnene ser på deg; “Åja. Vi lar dem ikke slippe unna så lett.»

LINDA: Ohh! Kom igjen!

DANUSE: Nei, jeg omfavner dem alle.

ADAMUS: “Ja, en million med undertrykkelse. Vi bare …” Men det er bra. Jeg er glad du kan gjøre det.

DANUSE: Ja. Mm hmm.

ADAMUS: Ja, fint.

DANUSE: Takk.

ADAMUS: Så, hvis en tenker globalt, så sier plutselig den feminine energien “Å, vi tilgir dere,” og mennene liksom “Å, vi var så slemme” og alle kommer sammen og … (noen sier Kumbaya).

DANUSE: Ikke enda.

ADAMUS: Nei, nei, nei, nei, nei.

DANUSE: Ikke enda.

ADAMUS: Så hva kommer til å skje? Dette er på lista over høydepunkter. Hva kommer til å skje på planeten dette året?

DANUSE: Jeg tror vi må vente på overraskelsen når det gjelder hva menn og kvinner vil gjøre.

ADAMUS: Hva er overraskelsen?

DANUSE: Overraskelsen kan være at kvinner mer enn noensinne vil finne ut av alt dette og kanskje tilgi. Kanskje være i stand til å tilgi.

ADAMUS: Kanskje tilgi, kanskje, ja.

DANUSE: Kanskje.

ADAMUS: Sende ut et universelt budskap om tilgivelse og … jada.

DANUSE: Nei, nei, nei, nei, nei.

ADAMUS: Eller kanskje alle verdens kvinner liksom blir enige om, liksom i hemmelighet blir enige om ingen mer sex for men?

DANUSE: Nei, nei, nei. Bare personlig. Personlig.

ADAMUS: Jada. Er det ikke en film om dette, eller burde det ikke være en film om dette?

DANUSE: Oh, kanskje det kommer.

ADAMUS: “Den Dagen Sex ble tilbakeholdt.” Ja. Ja (latter). Det ville vist dem!

DANUSE: Ok. Ok. Ok. Så …

LINDA: Jeg er sjokkert! Jeg er sjokkert!

ADAMUS: Jeg sa jeg måtte distrahere dere i dag. Jeg måtte distrahere dere.

LINDA: Jeg er sjokkert!

DANUSE: Jeg tror det ville vært en stor distraksjon for verden, og da … det ville ikke være enkelt.

ADAMUS: Det ville ikke være enkelt.

DANUSE: Neida.

ADAMUS: Det er en ganske bra antagelse. Ok.

DANUSE: Ok.

ADAMUS: Ok. Takk.

DANUSE: Takk.

ADAMUS: Og nå min forutsigelse. Husker dere jeg forutså at 2016 ville bli Året med Forstyrrelser? (Publikum samtykker). Det var ganske så nært. Ja, ganske så nært. Det var et godt, forstyrrende år. Det måtte skje.

Dette året, 2017, vil jeg kalle for Året for atskillelse.

LINDA: Mmmm.

ADAMUS: Det er en fin måte å si det på. Året da ting faller fra hverandre. Året da ting blåser i stykker. Året – å, jeg vet. Høres det ikke fryktelig ut? Nei, egentlig ikke. Egentlig ikke.

Året for atskillelse

Det er året da ting faller fra hverandre, bryter sammen, blir atskilt. Og selv om det høres fryktelig ut og noen av nyhetene kommer til å blir fryktelige, er det faktisk behov for det. Det er på en måte behov for det.

Alt har blitt holdt i en fast knute, en fast ball, og ballen fortsetter å bli tettere. Kan dere forestille dere, bare bli fastere og fastere med sinne, undertrykkelse, tapt håp, frustrasjon, gamle systemer som prøver utrolig hardt å holde fast ved de gamle måtene sine, enten det gjelder religioner, forretningsdrift, om det er de gamle rollene til det feminine-maskuline. Det feminine, jeg beklager, men det spiller seg ut som en like gammel rolle som det maskuline. De gjør egentlig det, og alt dette vil komme til en krasj-stopp, og så et oppbrudd. Ikke slik at verden kommer til å falle fra hverandre, men deler av den vil det. Ikke at alt blir bare kaos, men mer enn normalt. Men systemer kommer til å falle fra hverandre dette året. Det må det.

Dette strålende spillet med kvinnehateren i det Hvite Hus er en del av det. Han vet det ikke, men det er … da noen av dere våknet opp her i Amerika og andre steder dagen etter valget og dere liksom; «Hva? Hva var det som nettopp skjedde? Jeg burde aldri ha lagt meg. Jeg visste at hvis jeg la meg til å sove, så ville dette skje. De gled inn mens jeg sov.» (Litt latter). Og dere lurte på hva som skjedde. Det som skjedde er hele denne prosessen med å falle fra hverandre.

Og jeg skal virkelig komme med en forutsigelse her, jeg kommer vanligvis ikke med forutsigelser, men denne gangen gjør jeg det. Åh! Det er tid for et kjeks. Vi tar en pause her mens jeg spiser kjeksen min (litt latter). Å, dere ville ha en forutsigelse. Mm. (Adamus spiser kjeksen). Denne er full av smør og sukker. Mm, mm, mm, mm.

Forutsigelsen er at den nye presidenten, Trump, vil enten klare seg knapt et år på kontoret – bare knapt nok, og det kan være å dra det langt, og så er han ute derfra – eller han blir sittende i to perioder. Vel, det høres kolossalt motstridende. Hva? Enten vil kreftene tre i funksjon og kaste ham ut, eller, dere vet, det er over, eller noe vil få ballen til å rulle. Det vil bryte sammen.

Dette året kommer ting til å bryte sammen, og det kommer til å være veldig mye sinne som er rettet mot ledere over hele verden. Ikke bare i det Hvite Hus, men over hele verden, selv mot Putin. Det kommer til å bli et veldig sinne, og dette sinnet kommer til å føre til at ting bryter sammen og kommer fra hverandre. Det må de nesten. Det har blitt holdt i en slik fast knute så lenge, og alt, til syvende og sist … hvis dere vil sitte på parkbenken og si; «Hva er det som foregår i verden? Hvorfor er det så sprøtt? Hvorfor faller ting fra hverandre? Hvorfor er det vold og terrorisme og forandringer i systemer og alt dette andre? Hvorfor skjer det?» Det er veldig, veldig klart. Veldig klart.

Den mentale verden

Verden er ved et punkt av atskillelse, og verden er ved et punkt der den har blitt veldig mental – veldig, veldig mental – det gjør vondt i alles hoder. Dere ser nå folk som har blitt veldig mentale og ikke klarer å komme seg ut. De er fanget inne i et mentalt, ikke-sensuelt fartøy, et analytisk, bedømmende, begrenset fartøy som kalles sinnet. De vet ikke hvordan de skal komme seg ut. De skriker etter hjelp. De prøver å få hjelp, først gjennom det en kan kalle det konvensjonelle systemet, enten det handler om å snakke med profesjonelle – profesjonelle som så umiddelbart sette dem på medisiner, noe som gjør det verre. Dere vil oppdage at i alle disse tilfellene der det er massedrap og terrorisme – når det ikke nødvendigvis assosieres med religiøse grupper, men i andre tilfeller – at denne personen har gått på disse medisinene, SSRI (SSRI er forkortelse for selektiv, serotonin reopptaks inhibitor, brukes ved depresjon ol.) De er enda mer fanget i akkurat det de prøver å komme seg ut av. De søker hjelp. De trenger noen å snakke med, og først får de medisiner. Det roer dem en kort periode, men så skjer det etter hvert noe på innsiden.

Så prøver de å få oppmerksomhet – de har et desperate behov for hjelp – ved å gjøre bisarre ting, ved å utagere, ved å gå gatelangs og skrike eller gå til et offentlig kontor og lage masse oppstyr, og det fungerer ikke. Og de er så fanget i sinnene sine og i det mentale at de til slutt griper til hva som helst, inkludert å drepe andre mennesker. Det er for å få oppmerksomhet. Det er en desperat bønn om hjelp. Og det er bare et lite eksempel på en verden som har blitt veldig mental, og der det ikke er mer følelser. Det er ikke noe sensuelt. Det er borte – den er veldig mental.

I ProGnost i fjor snakket jeg om teknologi og den effekten den kommer til å få på verden i årene som kommer, og det vil den, og jeg snakket om kunstig intelligens. Jeg sa at kunstig intelligens de neste 20 årene vil komme til det punktet da det overgår menneskelig intelligens. Den vil bli sterkere, skarpere, raskere og mer nøyaktig enn menneskelig intelligens. Denne kunstige intelligensen vil fortsette å vokse og vokse, for når den en gang er programmert til å fortsette å bli mer intelligent, vil den fortsette med det. Og når den gjør det, vil den bruke en utrolig kraftmengde – bokstavelig kraft fra systemene deres, også kraft når det gjelder kunnskap.

Den kunstige intelligensen er bare … en kan si at den er et eksempel på menneskelig intelligens. Menneskene bygde den i sitt eget bilde. Det er på en måte som det at gud skapte menneskene i sitt bilde. Dette er mennesket som skaper intelligens i sitt eget bilde, det umettelig begjæret. Men dette begjæret er fanget i et sinn.

Det som til slutt vil skje med kunstig intelligens, kanskje om 40 år fra nå, er at den vil bryte sammen. Den vil blåse i stykker. Den vil ødelegge seg selv, for i sin søken etter mer intelligens, etter å vite alt, få all informasjonen, vil den plutselig skjønne at det er umulig. Den kan ikke det. Den kunstige intelligensen vil måtte forholde seg til seg selv, ikke på en bevisst måte slik mennesker gjør, men den vil stå overfor det uomtvistelige at en av to ting må skje; enten må den få mer intelligens, og ved et visst punkt er det ingen kilde for det – det er ingen kilde, og det er ikke nok kraft til å få det til å skje – eller så må den drepe seg selv. Den må ødelegge seg selv, for den kan ikke lenger – ikke for menneskehetens skyld, for sin egen skyld – den må ødelegge seg selv, for den klarer ikke å håndtere byrden lenger. Den klarer ikke å håndtere seg selv lenger.

Så kunstig intelligens er på en måte simpelthen et kart over menneskelig intelligens. Menneskene er i sinnene sine. De er fanget i hjernen. Hver dag blir flere og flere mennesker gitt disse SSRI-ene, og det er det eneste jeg er veldig motstander av, for jeg ser skadene dette gjør. Spis osteburgere, røyk pot, drikk, gjør det dere vil, men hold dere borte fra disse medisinene, for de vil få dere enda mer inn i fellen. De vil få dere enda mer inn i sinnet, og det er akkurat dette som skjer med verden dette året. Jeg mener, det har skjedd lenge.

Det er en forståelse for at ting er innelåst i det mentale, og at det egentlig ikke beveger seg noe sted. Så ting vil begynne å atskille seg. De vil begynne å komme fra hverandre, løse seg opp. Ikke i hele verden, men dere vil se mer og mer av det. Dere vil se mer av denne masseskytingen, og det har ingenting å gjøre med – jeg hørte noen spørre om våpenkontroll – det har ingenting med det å gjøre. Hvis det ikke er et våpen, er det en hjemmelaget bombe, det kan være en kniv, det kan være et eller annet, for folk er desperate.

Organisasjoner er desperate. Forretningslivet er desperate. Dere skjønner … bare føl inn i det en liten stund. La oss si at det er et stort, internasjonalt firma som spyr ut produkter og prøver å utvikle nye produkter og markedsfører det til folk, men markedet er mettet. Men den er programmert – dette firmaet er programmert – til å selge flere produkter til flere folk, til å skape nye produkter, så de må fortsette og fortsette og fortsette. Det er aldri noen som stopper opp og sier; «La oss bare stenge ned. Vi har gjort det bra. Nå bruker alle i verden telefoner. Vi har gjort det godt. La oss legge ned, for ved et visst punkt blir dette en besettelse», eller, «La oss ikke gjøre noe nytt. La oss ha det moro med det vi gjør i dag. La oss ikke bekymre oss for fortjenesten», eller, «dere vet, la oss gi alt tilbake til samfunnene eller til gode formål», eller, «la oss ta en lang ferie og så se hva som skjer.» Men de er programmert. Det er en mental programmering, og den fortsetter. Den er ustoppelig. Det er ingen som kan stoppe dette toget.

Så noe må skje. Noe må skje, og det er da dere får kvinnehateren i Det Hvite Hus, eller dere får en diktator, eller dere får et sammenbrudd av et system eller noe slikt. Så, når dette skjer dette året, så sett dere på parkbenken, og når dere sier; «Å, herregud, hva har verden blitt til?» Det må løse seg opp fra en veldig mentalt programmert levemåte. Dere kjenner det menneskelige livet – jeg kjenner det menneskelige livet – det er overhodet ikke så morsomt. Nei, det er egentlig ikke det. Folk flest er ubevisste på det. De står opp om morgenen, de må ha et levebrød, de må ta vare på barna sine, de må komme seg på jobb. De er ganske ubevisste på det, men det var ikke slik det var designet til å være. Det var ikke slik det var meningen at det skulle være.

Det er ikke meningen at det skal handle om så mange mønstre, så mye mentalt. Det er ikke meningen at det skal handle om å slite ut hjernene deres for å tenke dere gjennom hver eneste dag. Det er meningen at det skal være en sensuell opplevelse, og hvor mange mennesker kjenner du som virkelig har en god, sensuell opplevelse? Hva har vi snakket om tidligere? Det er litt sirkus og litt brød. Litt fotball og litt pizza. Jobb, jobb, jobb hele uka slik at en kan se på fotball og spise pizza på søndag ettermiddag, og så gå tilbake til jobben. Det er ikke slik det er meningen at det skal være. Men det har blitt slik på grunn av det mentale, være innelåst i sinnet, glemme det sensuelle.

Dere vet, det er en enorm forskjell på midlertidig glede og ekte sensualitet. Sensualitet er følelse, og verden – folk i verden – mangler disse opplevelsene. De er slått ut av dem. De har egentlig blitt slått ut av dem. Faktisk så har det blitt hypnotisert ut av dem, og de har gått med på det. Gått helt med på det. Jeg mener, det var ikke mot deres vilje. De har blitt hypnotisert rett inn i et ikke-sensuelt liv. Og dette året kommer dere til å se denne enorme atskillelsen, og det var derfor jeg begynte med å snakke om enhet. Dere kommer ikke til å se Kumbaya enhet, at alt kommer sammen. Det er en atskillelse av måter. Det er en avvikling av mental programmering og mentale systemer slik at guddommelige vesener, engler som nå er mennesker, så alle til slutt kan komme tilbake til det sensuelle i livet i stedet for kjedsommelighet.

Vi begynte med kjedsomhet, og at i denne kjernen kjeder alle seg. Så hva gjør de? Hva gjør dere når dere kjeder dere? Dere utagerer. Dere skaper en eller annen form for drama i livene deres. Dere gjør sprø ting som å kutte dere selv. Ikke dere, men mennesker. Hvorfor gjør mennesker det? Fordi de kjeder seg. Hvorfor gjør de de tingene de gjør? Hvorfor skaper de kontinuerlig drama i livene sine? De er drittlei. De kjeder seg ut av sinnene sine. Vel, faktisk så kjeder de seg inn i sinnene sine. De kjeder seg så absolutt. Det var en veldig bra åpningskommentar. Verden kjeder seg, og derfor vil den gjøre noe for å reversere det.

Det vil bli drama. Det vil bli sammenbrudd av ting. Det vil bli en masse ting på nyhetene, og dere vet, det kommer til det punktet der jeg tror dere begynner å forstå at verden egentlig ikke er deres lenger. Jeg mener, dere er av den, dere har vært en viktig del av å gjøre den slik den er, men dere kommer også til å føle atskillelsen.

La oss trekke pusten godt og dypt på det.

LINDA: (hvisker). Er det noen gode nyheter?

ADAMUS: “Er det noen gode nyheter?” Linda hvisker fra sidelinjen (litt latter). Er det noen gode nyheter? Det er gode nyheter.

SART: Det var det dette var ...

ADAMUS: Det var det dette var! (Mer latter). Det er de gode nyhetene. Det er de gode nyhetene.

Deres 2017

Vel, la oss få ut mikrofonen og finne det ut. Greit, vi snakket om verden. Vel, for deg personlig. Hvordan blir 2017 for deg personlig? Vær konsis. Hva føler du – ikke tenk, hva føler du – vil bli ditt 2017? Javisst, kom igjen. (Noen vil ikke ha mikrofonen).

LINDA: Du er grei, du klarer det.

ADAMUS: Eller du er ikke grei, og du klarer det. Det spiller ingen rolle. Linda lokker med «Du er grei. Du klarer det.” Det er liksom; bare kom igjen. Bare finn på noe. Husk at jeg alltid sier at hvis du sitter fast, så bare finn på noe, for det betyr at du bare er i hodet. Du finner på noe, og …

LINDA: Ikke si “Jeg vet ikke.” Det er ikke bra.

ADAMUS: Ja, ikke si, “jeg vet ikke.”

SHAWNA: Det har jeg allerede sagt! (Hun ler).

ADAMUS: Ja. Bare finn på noe. Ditt 2017. Hva ønsker du for deg selv for 2017?

SHAWNA: (nøler) Jeg vil si …

ADAMUS: Følg med. Ser dere, hun begynte med følelsen og så – bleuppp! …

SHAWNA: Ja!

ADAMUS: … rett opp i hodet. Jada. Så la oss ta det ned igjen

SHAWNA: Ok.

ADAMUS: Bare magefølelsen din. Bare spytt det ut. Ikke spytt det, men, jada, 2017. Dine ønsker.

SHAWNA: Tillate mer.

ADAMUS: Det er ikke noe svar. Hva ønsker du for deg?

SHAWNA: Virkelig forandring.

ADAMUS: Virkelig forandring. Fint. Det liker jeg, ja. Jada. Så du? Du lyste liksom opp da du sa det! Jada! Ikke mer dritt-forandring. Virkelig forandring!” (Latter). Ikke mer, du vet, som en ‘ny duk på bordet’ forandring. Jeg mener, forandre alt på bordet. Alt sammen.

SHAWNA: Ja. 

ADAMUS: Ja. Fint.

SHAWNA: Mer om sannhet og integritet av det interne, den jeg er.

ADAMUS: Ja. Har du hatt problemer med det? Din egen integritet, din egen ekthet?

SHAWNA: Ja, jeg har hatt litt av en krig med det.

ADAMUS: Ja, ja, ja.

SHAWNA: Til tider frem og tilbake.

ADAMUS: Ja.

SHAWNA: Gjøre det en tror en burde gjøre kontra det en har lyst til å gjøre noen ganger.

ADAMUS: Eller til og med prøve å vite forskjellen mellom det du burde gjøre og det du har lyst til å gjøre. Jeg kan ikke forestille meg at noen andre her noensinne har hatt dette problemet med personlig, indre integritet.

Nei, det er faktisk fantastisk, for når en er innelåst i sinnet, stiller en spørsmål ved sin egen integritet. «Hva er det egentlige svaret? Hvem er den egentlige meg? Hva er sannheten min?» Og så drar du på denne virkelig rotete indre, mentale søken. «Hvor er autentisiteten min? Hvor er sannheten min?» Det er bare mental skitt. Det er en ting som trumfer (trumps) – jeg måtte bruke det ordet for å irritere noen av dere – det er en ting som gjør de andre ubetydelige, og det er en sensuell opplevelse. Det er ingen … du skjønner plutselig sannheten. Du vet, du forstår det genuin, det ekte. Det er bare … du har denne sensualiteten, og ingenting av det der spiller noen rolle. Du stiller ikke spørsmål ved din egen autentisitet. Dere gjør alle det. Det er liksom; «Vel, er det meg? Er dette det riktige? Er dette det guddommelige? Er dette min …?» Hold opp! Du er mental. Hold opp! Bli sensuell.

SHAWNA: Men det er …

ADAMUS: “Men jeg vet ikke hvordan jeg skal bli sensuell.” Det skal jeg vise deg i dag. Jada.

SHAWNA: Jeg tror det er …

ADAMUS: Jeg tror det har å gjøre med den maskuline/feminine energien. Vi skal gjøre dette sensuelle. Jeg tuller! (Latter). Alle fikk panikk. “Å, herregud! Vi skal snakke om sex!” Neiii! Det er en enorm forskjell. Sensuell er følelse. Jeg beklager. Jeg distraherer deg med overlegg. Ja.

SHAWNA: Ok.

ADAMUS: Kom igjen. Hva ville du si?

SHAWNA: (nøler og ler så litt). Det, du vet, jeg er klar over hvor mye jeg har sagt, du vet, jeg vil at ting skal forandre seg eller at jeg skal forandre meg, hva det måtte være, men jeg er fastlåst i disse mønstrene, og da er det så lett å gjøre det samme. Og du vet, det er egentlig ikke å leve. Så være mer bevisst og gjøre forskjellige valg er mitt ønske.

ADAMUS: Det flyter en engel rundt her. Ser du det? Ser du det? Ja.

SHAWNA: Jada.

ADAMUS: Jeg distraherte henne igjen. Dette er strålende! (Mer latter). Det elsker jeg å gjøre.

SHAWNA: Det er veldig lett å distrahere meg.

ADAMUS: Ok. Jeg vil si noe til det. Jeg husker at jeg i fjor sa at alt går nytt på planeten. Det kommer til å ta en stund, men alt går nytt. Det har vært liv etter liv med de samme gamle mønstrene. Nå forandret alt seg. Folk kommer til å flippe ut. Det er det som skjer dette året. Og faktum er at folk snakker om forandring. Forandring er som …

SHAWNA: De vil egentlig ikke ha det.

ADAMUS: De forandrer seg egentlig ikke. De lurer seg selv, og de får panikk når virkelige forandringer kommer.

SHAWNA: Akkurat.

ADAMUS: Virkelige forandringer kommer, og de kommer til å flippe ut.

SHAWNA: Det er skremmende.

ADAMUS: Det er skikkelig skremmende.

SHAWNA: Det er mye frykt i det.

ADAMUS: Og det å forandre seg fra en mental måte å oppleve livet på til en sensuell måte er enorm! Det er skremmende. Det er skremmende. Bare tenk litt på det – eller ikke gjør det – plutselig kontrollerer ikke sinnet. Plutselig er ingenting under kontroll. Plutselig så «Å, herregud. Hva kommer til å skje med meg?” Og på toppen av det er det nesten frykt for sensualitet, noe som betyr følelse, evnen til å sanse, evnene til å føle noe utenfor sinnet. Mennesker er redde for det. De er skikkelig redde. De vil ha litt glede. De vil ha litt … dere vet, litt fysisk og noen ganger mental glede. Men virkelig forandring? Nei.

SHAWNA: Ja.

ADAMUS: Ja. Bra. Et par til.

LINDA: Ok, jeg vet om en bra en (hvisker).

ADAMUS: Ok (hvisker også). Linda hare en bra en!

LINDA: Jada!

ADAMUS: Åh! Når det gjelder deg personlig, hva er ønsket ditt – for deg personlig – for året?

NANCY: Spennende.

ADAMUS: Spennende. Ja, hva er spennende?

NANCY: Det vet jeg ikke (litt latter og kommentarer som “Uh oh!”). Hele året mitt.

ADAMUS: Finn på noe. Finn på noe, hvis ikke sender jeg deg på toalettet. 

NANCY: Alt det nye som kommer til å skje.

ADAMUS: Alt det nye. Men i livet ditt, hva blir skikkelig spennende?

NANCY: Jeg får publisert boken min.

ADAMUS: Det hadde vært spennende. Fint, fint. Er den klar?

NANCY: Mm hmm.

ADAMUS: Fint. Hvorfor har den ikke blitt publisert?

NANCY: (humrer). Godt spørsmål.

ADAMUS: Jada. Jeg vet det (de ler). Jada. Vel, la oss bringe inn litt spenning. Hva vil kreves for å få boken din publisert?

NANCY: En forlegger.

ADAMUS: Nei, nei, nei, nei. Du trenger ikke en forlegger. Men det er en helt annen historie. Hvordan skal du finne en forlegger hvis du tror at du virkelig trenger en?

NANCY: Jeg er i prosessen med det.

ADAMUS: Du er i prosessen.

NANCY: Ja.

ADAMUS: Ok. Når vil du komme deg ut av prosessen?

NANCY: Så fort jeg finner en forlegger (latter).

ADAMUS: Jeg må stille deg et skikkelig tøft spørsmål, og du vil liksom; «Hva? Hva er det han spør om?» Vil du virkelig ha en forlegger?

NANCY: Ja.

ADAMUS: Egentlig, egentlig, egentlig? (Hun nikker, ja). Ok, da vil forleggeren være der. Jada.

NANCY: Det var det jeg trodde.

ADAMUS: Fint. Fint. Men du vet, noen ganger – jeg bruker utgivelser som et eksempel – legger dere mye av arbeidet deres i noe, men så er dere nesten redde for å legge det ut til verden. Og en god taktikk er; «Jeg finner ingen utgiver.» Ehh, selvpublisering. Du vet, gjøre det selv, og så prøve å finne en utgiver, men det er på en måte en metafor for mange mennesker. Dere har ønsker, dere gjør ting, dere skaper ting, og så er dere redde for å legge det ut. Ikke for at du er det, men du har jobbet veldig mye med boken.

NANCY: Mm hmm.

ADAMUS: Jada. Bra. To til. Ønsker for det nye året. Dine personlige ønsker.

SHAUMBRA 1 (kvinne): Jeg føler at det blir det beste året noensinne for meg.

ADAMUS: Å, så bra.

SHAUMBRA 1: Jeg føler det som om jeg endelig er på Jorden, men ikke av Jorden, at jeg fullstendig kan koble meg fra massebevisstheten og …

ADAMUS: Hva vil gjøre det til det beste året noensinne?

SHAUMBRA 1: All undervisningen jeg har opplevd gjennom deg – Adamus, Crimson Circle – at jeg endelig kan trekke … det føles som om jeg endelig kommer inn i Mester-sansen og er i …

ADAMUS: Bra.

SHAUMBRA 1: … i sensualiteten ved å leve multidimensjonalt.

ADAMUS: Kan jeg avbryte deg litt her?

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Jeg hører ord.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Jeg ser ansiktet ditt.

SHAUMBRA 1: Ok.

ADAMUS: Men alt kommer herfra (hodet). Og jeg tror deg.

SHAUMBRA 1: Ok. Ja.

ADAMUS: Jeg tror deg så absolutt.

SHAUMBRA 1: Ja!

ADAMUS: Men du har et slikt mentalt konsept for det.

SHAUMBRA 1: Mm hmm.

ADAMUS: Og det er greit, men vi skal også bare …

SHAUMBRA 1: Ok. Jeg gjør det. Det kommer virkelig her nede fra!! (Snakker mer lidenskapelig).

ADAMUS: Jada. Ja, ja, ja.

SHAUMBRA 1: Det kommer fra hjertet mitt!

ADAMUS: Jada! Ja, ja, ja!

SHAUMBRA 1: Det gjør det. Det bryter gjennom …

ADAMUS: Ja, for da du snakket tidligere, var energinivået ditt …

SHAUMBRA 1: Ok. Jeg vet at jeg blir …

ADAMUS: … liksom her oppe.

SHAUMBRA 1: Jeg er ikke vant til å snakke foran folk.

ADAMUS: Det er greit. Nei, jeg vet at det er skremmende å snakke. Men det er også en strålende opplevelse.

SHAUMBRA 1: Det er det. Det er jeg enig i.

ADAMUS: Ja, ja.

SHAUMBRA 1: Jada.

ADAMUS: Så, flott. Så det kommer til å bli det beste året noensinne.

SHAUMBRA 1: Det blir det! Det er begynnelsen på resten av det nye livet mitt.

ADAMUS: Så flott.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Ok. Og er det greit for deg at livet fullstendig snus opp ned og alt dette andre?

SHAUMBRA 1: Jeg føler at det allerede er gjort.

ADAMUS: Ok.

SHAUMBRA 1: Og nå, jada!

ADAMUS: Fint.

SHAUMBRA 1: Uh huh. Det kommer inn i en ny-het der alt er nytt.

ADAMUS: Fint. Hva jobber du med?

SHAUMBRA 1: Kundeservice, jeg er leder i en butikk.

ADAMUS: Liker du det?

SHAUMBRA 1: Jeg er lei av det. Det er kjedelig. Men så kan jeg komme inn i et annet aspekt, du vet, aspektet der jeg er i en form for tjeneste.

ADAMUS: Akkurat, akkurat.

SHAUMBRA 1: Jada.

ADAMUS: Jada. Du kommer i kontakt med, påvirker en masse mennesker.

SHAUMBRA 1: Det føler jeg at jeg gjør.

ADAMUS: Ja, ja.

SHAUMBRA 1: Ja, og …

ADAMUS: Du må også ta imot en masse dritt fra folk.

SHAUMBRA 1: Ja, det må jeg.

ADAMUS: Ja, ja. Jada.

SHAUMBRA 1: Jeg trekker … Jeg føler jeg kan …

ADAMUS: Du burde snakke med Bonnie om hvordan du skal ta imot skitt fra folk (litt latter).

SHAUMBRA 1: Åh, ok! (Hun ler).

ADAMUS: Vel, det er greit, hun jobber for Shaumbra.

SHAUMBRA 1: Jeg har fått en masse …

ADAMUS: Hun behøver ikke. Det er ikke noe.

SHAUMBRA 1: Jeg har blitt mye flinkere til det! (Hun ler).

ADAMUS: Ja, ja.

SHAUMBRA 1: Men vi sammenligner av og til notater. Ok. Nei, jeg føler at jeg har blitt mye flinkere til det, men jeg er også helt – jeg er klar til å bevege meg videre.

ADAMUS: Ok.

SHAUMBRA 1: Mm hmm.

ADAMUS: Vi skal sjekke inn hos deg senere, klar til å bevege deg videre.

SHAUMBRA 1: Ok.

ADAMUS: Og se hvordan disse forandringene blir for deg.

SHAUMBRA 1: Ja. Men jeg føler at sensualiteten er en skikkelig åpning for meg.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 1: Ja. Å leve ut fra et multidimensjonalt sted, bare være her fullstendig tilstede sammen med tidligere liv, fremtidige liv, aspektene, være i Mester-sansen, sitte på parkbenken og bare være i fullstendig observasjonsmodus når det gjelder verden. Det føles bra!

ADAMUS: Det er det.

SHAUMBRA 1: Jeg elsker det!

ADAMUS: Nå kan jeg føle at lidenskapen kommer frem.

SHAUMBRA 1: Jeg elsker det!

ADAMUS: Ja, ja.

SHAUMBRA 1: Ja! (Hun ler).

ADAMUS: Fint. Mange takk.

SHAUMBRA 1: Ok. Takk til deg.

ADAMUS: Takk. Nå skal jeg komme med svart mitt, og så går vi videre. Vi har …

LINDA: Du sa to til.

ADAMUS: Ok (litt latter når kvinnen ikke vil ha mikrofonen). Ja, nei. Hun kommer ikke til å gi seg.

SHAUMBRA 2 (kvinne): Nei, vent litt.

ADAMUS: Nei, nei.

SHAUMBRA 2: Dere folkene tok meg i fjor.

ADAMUS: Ja, ja. Du var så bra i fjor at Linda vil ha deg igjen. Hva føler du personlig for 2017?

LINDA: Bare se på ansiktsuttrykket hennes!

ADAMUS: Hun liksom, “Vel, du ga meg mikrofonen?!” Kom igjen. Kom igjen.

SHAUMBRA 2: Ok. For å si det som det er, er jeg helt klar til å på en måte få samle min egen dritt og få firmaet mitt til å skape penger, og gjøre noen ting jeg har hatt lyst til hele livet (Linda ler). Og hvis all denne dritten som skjer betyr at jeg endelig skal få gjøre det jeg vil, så er det greit.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 2: Det er det jeg vil.

ADAMUS: Fint. Tekk, takk.

Svaret mitt, hvis det er greit – hvis det var meg som var i menneskelig kropp akkurat nå, var på planeten Jorden, ville jeg ønsket – ønsket mitt ville være å ha et skarpt sinn, for det er fremdeles viktig, å ha et skarpt sinn, men uten kontrollen og dominansen fra sinnet. Uten at sinnet er så bedømmende og så veldig, veldig begrenset. Sinnet bedømmer for å holde seg selv i begrensningene sine. Det bedømmer deg, personlig, angriper deg, for det holder alt innenfor sinnets begrensninger.

Jeg ville ønske et skarpt sinn, for sinnet er fremdeles viktig. Det er fint å ha et sinn som kan bringe inn viten i øyeblikket. Fint å ha et sinn som vet hvordan det skal gjøre grunnleggende ting som å lese, eller, dere vet, jobbe med PC-en, matematikk, hva det nå enn måtte være, yrket ditt. Jeg ville gjerne hatt et skarpt sinn, men jeg ville også hatt et stort ønske om å være transsensuell. Jeg sa ikke transseksuell (Adamus humrer), slik noen av dere gjerne vil høre.

LINDA: Hva?! (Litt latter).

ADAMUS: Være – kan du skrive ned det ordet? Slik at det ikke blir noen misforståelser, for akkurat nå kan jeg forestille meg at sosiale medier lyser opp. «Visste du at Adamus var transseksuell?» (Mer latter).

LINDA: Jeg er redd.

Transsensuell

ADAMUS: Å være transsensuell. Med andre ord, den sensuelle opplevelsen som dere har hatt frem til nå er vanligvis veldig, veldig begrenset. Jeg vil si at den 99 prosent av tiden sannsynligvis kommer fra sinnet, og sinnet er overhodet ikke noe sensuelt. Det vil finne på, det vil etterape sensualitet. Det vil etterape følelser. Som vi lenge har snakket om, skaper sinnet emosjoner for å etterape virkelige følelser, men emosjoner er ikke virkelige følelser. Det er tanker med energi rundt seg, men det er ikke ekte følelser.

Det er veldig lenge siden de fleste av dere har hatt en virkelig – å, det var veldig bra stavet (til Linda) – har hatt en skikkelig sensuell opplevelse. Dere tror kanskje at dere har hatt det. Dere sier; «Åh, jeg hadde helt strålende sex her om kvelden.» Dere vet, menneskene har sex fysisk og mentalt, veldig, veldig lite virkelig sensuelt. Veldig lite. Og sensualitet handler for øvrig ikke nødvendigvis om seksualitet. Folk flest vil si at den høyeste formen for menneskelig sensualitet er sex, og det er det ikke. Det ligger helt på bunnen når det gjelder virkelig sensualitet.

Jeg vil si at 2017 blir det året da dere ikke bare snakker om sensualitet, slik vi tidligere har gjort, men nå faktisk opplever det, bringer det inn. Det er nesten vanskelig å definere med ord. Det er en følelse som går langt utover sinnet. Den går langt utover bare det fysiske. Og igjen, vi har tidligere snakket om de fem fysiske sansene som skaper oppfattelsen deres av virkelighet, men sammen, i samarbeid med sinnet, begrenser dette så absolutt oppfattelsen av virkelighet.

Dere får alle deres innspill fra øynene, ørene, nesen og munnen deres og alt fødes inn i hjernen deres – de er alle rett ved siden av hjernen – fødes inn i hjernen, skaper minner, som ikke er virkelige; minner er bare emosjonelle tanker. Det er ikke det som virkelig hendte i fortiden eller i fremtiden. Og sinnet sier så at dere har følelser, men dere vet at dere bare kjeder dere. De fleste mennesker kjeder seg bare. De er så langt unna sann sensualitet.

Vel, det de prøver å gjøre, er å skape sensualitet ved hjelp av ting som videospill, ting som internett. Det er ikke sensuelt mine venner. Det er ikke sensuelt. Det er en distraksjon som kanskje får en til å bruke sinnet og kanskje fører til at en blir litt opprømt når en spiller et videospill, men det er en kunstig virkelighet. Det er en mental virkelighet. Det er fremdeles innenfor sinnets rammeverk.

Det er lenge, lenge siden dere hadde en skikkelig sensuell opplevelse, og det er nesten, vel, det er ubeskrivelig med ord. En kan ikke prøve å skape det i sinnet. Det er å sanse på det aller mest gledefulle, enkleste og – hvordan skal jeg si det – mest fargerike, det mest ekspansive nivået.

Som spirituelle vesener, som englevesener er dette iboende i dere. Det er iboende. Faktisk så er dette mer den egentlig naturen deres – sensualitet – mer enn det sinnsmennesket dere har blitt. Dere måtte trene og disiplinere dere til å bli mentale. Dere måtte bokstavelig talt programmere dere og bli hypnotisert for å bli det mentale vesenet som dere er, men det er ikke den naturlige tilstanden deres.

Dere behøver ikke å søke sensualitet. Det kan dere i grunnen ikke. Dere kan ikke prøve å lage det. Noen vil prøve, og så blir det bare mentalt, og det er egentlig ikke sensuelt. Men det er den guddommelige naturen deres, det er den sanne naturen. Lenge, lenge, lenge før dere i det hele tatt kom til Jorden, var dere et vesen av rene sanser og uten sinnet.

Vel, det får en til å spørre; “Vel, så hvorfor kom du til Jorden? Og hvorfor tok du på deg et sinn?» Og hvorfor skapte du en begrensning i sinnet og prøver så veldig hardt å komme ut av det igjen?»

I denne sinnsvirkeligheten av tid og rom får dere et annet perspektiv på ting. Dere får en annen farge og smak. Det tillater dere for eksempel – når dere jobber med tid og rom – å se effektene av handlingene deres, tankene og skapelsene. Når dere fungerer i sinn, tid og rom, senkes farta i alt ned, og dere får forståelse for det jeg antar en kan kalle konsekvenser. Dere forstår, dere begriper årsak og effekt på en måte som var veldig, veldig vanskelig som sensuelle englevesener. Mange ganger til og med uten tid og rom, ingen konsekvenser i tid og rom, der … hvis dere kan forestille dere, forestille dere det sensuelle – det er ingen tanke – men sensualiteten til et englevesen uten tid og rom, og i det øyeblikket noe blir ønsket, så skjer det. I det øyeblikk det er – ikke en tanke, men det er en lidenskap – i det øyeblikket en lidenskap kommer fram fra inne i et ikke-fysisk englevesen, så skjer det. Og enda så vakkert som dette er, skaper det også noen problemer i de andre rikene. Der var ingen atskillelse. Det var ingen atskillelse når det gjelder tid og rom.

Det er som … kan dere forstille dere at hvilken som helst tanke dere hadde plutselig ble manifestert, hvilken som helst tanke? Verden ville ikke vært her, for en av dere tenkte akkurat på å blåse verden i stykker. Hvilken som helst tanke ble plutselig virkelig. På en måte er det en slags velsignelse at menneskene i sin nåværende form for bevissthet ikke har den evnen, for plutselig hadde du vært kjempehøy Edith, og du hadde vært fantastisk vakker – enda vakrere enn du er, men du kunne banke livskitten ut av noen folk som har gjort det vanskelig for deg. For du tenker på det et øyeblikk. Vel, det kunne være at du faktisk aldri gjorde det, men kan dere forstille dere en virkelighet der dette plutselig bare skjer? Det er ganske skremmende.

EDITH: Ja, det er det.

ADAMUS: Så tid og rom og sinnet senker på en måte farta i ting, stenger ned ting. Det gir en helt ny fornemmelse til livsstrømmen. Det gir en helt ny følelse når det gjelder skapelse.

Som en veldig merkelig måte å si det på – dette er et ganske vanskelig konsept, men jeg skal prøve å destillere det – akkurat nå er dere i nedre del til det kreative selvet deres. Dere befinner dere i nedre del, på undersiden av skapelsen, forståelsen for skapelse (han gestikulerer til bunnen av en sirkel). Dere kom fra en engel som stort sett var fri fra tid, rom og sinn, dere kom ned gjennom TidRom, og skapte begrensede fysiske, mentale sanser, og dere kom til undersiden dere det så absolutt er begrensninger, restriksjoner, tap av virkelig sensuell følelse, virkelig inspirasjon. Alt dette er skrubbet ut slik at dere nå virkelig kan forstå, fra undersiden av virkelig skapelse, hva faktisk skapelse er, hva faktisk sensualitet er.

De gode nyhetene er at dere har gått gjennom det meste av kompaktheten, begrensningen, restriksjonene, og dere greide det. Dere er her, og nå kommer vi ut fra undersiden. Vi kommer rundt og til øversiden med en helt ny forståelse for skapelse og deg, skaperen. Og, som dere sannsynligvis kan sanse, er det en direkte korrelasjon mellom sensualitet og skapelse, eller kreativitet, sann skapelse.

Jeg antar at en annen måte å si dette på, er at for å få forståelse, på det mest sensuelle nivået, for vesenet ditt som en skaper, for å virkelig forstå hvilket vesen en skaper er, måtte dere være av-skaperen. Du måtte være den innkapslede, begrensede, u-lidenskapelige, u-sensuelle, alt dette andre.

Vel, du behøver ikke å jobbe for å komme ut av boksen. Det kan du ikke. Det fungerer ikke. Jeg har prøvd det. Har jeg noen gang fortalt dere historien om … (latter). De ler! De ler! Historien om vesenet mitt som var fanget i en krystall i (100,000 years) 100.000 år? Og, dere vet, jeg kunne ikke tenke meg ut eller slå meg ut. Det var ikke før jeg til slutt sa; «Jeg skal bare gå ut. Jeg skapte dette, jeg skal gå ut av det,» at jeg kom meg ut. Da brøt jeg ut av krystallfengselet mitt.

Det er på same måte her. Jeg ber dere om, jeg virkelig trygler dere om; la oss ikke slåss oss ut av dette. La oss ikke tenke oss ut av det. Det kan dere ikke. Men dere kan tillate det tilbake til den sensuelle naturen deres.

Når det gjelder sensualitet kommer dere til å skjønne, dere vet, det er … jeg kaller det for transsensuell, for dere er vant til noen sensuelle opplevelser i kroppen, enten det er å spise god mat, elske, eller bare en følelse av fysisk balanse og ro, sitte i et varmt badekar, drikke et glass vin, men det er som 0,000001 sammenlignet med virkelig sensualitet, som er som 100. Det er en slik stor forskjell. Men dere vil fortsette å ha fysiske, sensuelle opplevelser. Det vil fremdeles være der. Det vil bli mer – dere kan kalle det fargerikt, ekspandert, dypere enn før. Og dere vil fortsette å ha mentale sensuelle opplevelser.

En mental sensuell opplevelse er vanligvis for eksempel; en følelse av at en har gjort ferdig et prosjekt, har gjort ferdig en bok. Det er en sensuell opplevelse, men den er egentlig mental. Det er som; «Ja, greit. Du gjorde ferdig en bok. Stort.” Men, jeg mener, sinnet fryder seg over det et øyeblikk, eller forleggeren ringer slik han snart vil gjøre, og sier; “Å, vi vil gi ut boken din.” Denne euforien er der, men det er ikke virkelig sensualitet. Jeg mener, det er en bitte, bitte, bitte liten del av det, men jeg snakker om virkelig sensualitet. Dere kan ikke prøve å finne ut av den, men dere kan forstå at den er iboende. Det er det virkelige deg før du kom ned til undersiden når det gjelder å forstå skapelse. Det er der allerede.

Vel, vi skal gjøre to øvelser eller opplevelse når det gjelder dette i dag. Det dere først og fremst bør huske, er at mennesket vil ha motstand mot det. Mennesket vil så absolutt ha motstand, for mennesket vet ikke hva som vil skje. Så mennesket vil faktisk motsette seg det, og – dette er ikke det riktige ordet – begrense det. Det vil prøve å si; «Ok, jeg skal bare gjøre litt her i dag.» Men, vel, det bare begrenser det.

Det andre å forstå, er at det er en generell frykt for det, for i virkelig sensualitet er det ingen sentral-kontroll. Sinnet kontrollerer det ikke. Mennesket kontrollerer det ikke. Mesteren kontrollerer det ikke. Det er fritt flytende, slik sensualitet burde være. Så det er en frykt; «Hvem kontrollerer dette? Hvor kommer det fra? Er det en mørk, ond kraft? Er jeg klar for det? Kan jeg håndtere det?” Det er da du trekker pusten dypt og forstår; “Her setter dette sinnet i gang igjen med alle tingene sine,” og du kommer tilbake til deg. Du kommer tilbake til «Jeg Er, Jeg Eksisterer» og bare lar det skje. Det er denne tillatingen som jeg hele tiden snakker om.

Så med alt dette sagt, vil jeg si at dette er året for virkelig sensualitet. Det er en følelse som – dere vil oppdage at det begynner i kroppen og så går til sinnet, og så blåser den forbi dette og rett ut døra. Dere kommer til å tro at dere har en spirituell opplevelse, og det er det ikke. Vel, det er det, men det er ikke bare en spirituell opplevelse, det er en sensuell opplevelse. Det har vært så veldig, veldig lenge, så mye kjedsommelighet, så mange begrensninger, så mye grått, og nå blåser du rett gjennom dette. Du gjør det ved å tillate. Du gjør det ved å tillate og la denne opplevelsen rulle inn. Det er ubeskrivelig.

Men vi skal ikke bare snakke om konseptet, vi skal gjøre det. Det er to deler her. Første del kommer til å være som en merabh. Eh, det er en merabh. To deler, og den første delen vil handle om den hypnosen som dere har levd i, hypnosen som stort sett kommer fra massebevisstheten og som har, vel, hypnotisert dere inn i denne mentale, lokale, lineære virkeligheten. Det er ikke noe dårlig. Det var ikke et skummelt komplott fra Donald Trump eller Hillary. Kanskje slo de seg sammen … nei, nei (litt latter). Det er ikke et skummelt komplott. Det bare skjedde, og jeg kaller det for hypnose. Det var ikke som om noen satt foran dere med en klokke og gjorde dette (svinger fram og tilbake). Det bare … hypnotisert betyr mental programmering, mentalt på en måte bare la det skje.

Vel, jeg skal ikke hypnotisere dere eller av-hypnotisere dere, ingen av delen. Dere skal av-hypnotisere dere selv. Dere skal bare av-hypnotisere dere selv. Hvis dere ikke vil det, er det helt greit. Hvis du er redd for å bli av-hypnotisert, så ikke gjør det, eller kom tilbake til det senere. Men i grunnen skal vi bare bokstavelig talt, veldig bokstavelig, vaske bort alle disse overleggene som har holdt dere mentale, lokale, lineære. Vi skal vaske dem bort.

Vel, det betyr ikke at alt forsvinner på en gang. Det vil kanskje løse seg opp i løpet av en periode. Det spiller ingen rolle. Men det handler om å av-hypnotisere dere selv. Det er del en. Vi tar en kort pause – jeg mener, stopper musikken, puster litt – så kommer vi tilbake og inn i sensualitet.

Vel, hvis du ikke er villig til å gjøre del en, eller hvis du bare er villig til å gi litt slip på hypnose, vil du ikke være i stand til å gjøre del to. Så bare nyt musikken, nyte den beroligende lyden av stemmen min, og ha det moro. Men ellers, la oss gå tilbake til sensualitet. La oss være transsensuelle menneskelige vesener, noe som betyr at du fremdeles er i de menneskelige sansene dine, men nå overgår vi det og går inn i virkelig sensualitet.

Så, demp lysene, fram med litt musikk. Jeg tar meg litt kjeks.

(Musikken begynner)

Transsensuell Merabh – Del 1

La oss trekke pusten godt og dypt. Slapp av, ha det behagelig.

Hele denne reisen inn i sinnet har vært fascinerende. Fascinerende. Virkelig plassere deg selv inn i veldig fremmede, ukjente omgivelser, isolere deg selv på en slik måte at du glemmer den sensuelle naturen din. Jeg bruker på en måte ordene sensuell og kreativ og skaper, jeg bruker dem om hverandre. Det er det samme.

Men underveis var det så mye … la oss kalle det for programmering, men ordene – ordene fra foreldre og lærere, ordene fra ledere – som brakte deg inn i denne veldig mentale tilstanden. Og også med et ønske om å bli mer og mer mental, oppnå mer sinn, oppnå mer mental intelligens.

Noe av denne programmeringen som du har kom fra deg, fra et tidligere liv. Noen av dere var filosofer, lærere, predikanter, forfattere, talere. Noen av akkurat de ordene som du fremdeles holder fast ved når det gjelder hvordan livet burde være, om det å være et bedre menneske, om det å være et smartere menneske, noen av akkurat disse ordene som har programmert deg kom fra deg, kom fra det en kan kalle et tidligere, eller til og med et fremtidig liv.

Det er lag på lag på lag med hypnose. Hypnose er, vel, det som er akseptert av sinnet og som egentlig ikke nødvendigvis er ditt. Det er vevningen i en sammensetning som til slutt gravlegger seg selv, vevninger av tro, av bedømmelse, av hva som er riktig og galt, og hva som er mulig og ikke mulig.

Jeg skal gi deg et eksempel. Magi er veldig virkelig. Jeg snakker ikke om scene-magi, men jeg snakker om magien av livet. Magien, evnen til å overgå dimensjoner. Magi, som det at ting bare fremstår. Den er så virkelig. Den er så, heh, den grunnleggende naturen i virkelighet. Og hva har skjedd med magien i dette som dere kaller den moderne verden, den mentale verden? Den har blitt skviset rett ut. Hvis en ikke kan definere det i vitenskapelige, matematiske uttrykk, så eksisterer det ikke. Vel, den eksisterer. Den er der fremdeles, men den er ute av bevisstheten. Utenfor bevisstheten.

Det er det som skjer i disse vevningene av hypnose, er at det skapes et teppe som til slutt begraver eller inneslutter en i sine egne begrensninger.

Det er millioner av overlegg, hypnotiske overlegg, som har kommet fra andre – ikke på en ondsinnet måte, de flyter bare rundt der ute – overlegg som har kommet fra deg selv, og jeg kalle det for hypnose, for hypnose er en suggesjon eller en kommando som er implantert i sinnet og akseptert av sinnet. Sinnet som vanligvis er så bedømmende overfor deg – du, sinnet ditt, veldig bedømmende – det bedømmer ikke alle de hypnotiske tankene som hver dag kommer gjennom via nyheter, reklame, andre folk, fra, vel, de bare ligger i lufta, i bevisstheten, i massebevisstheten.

Og det får så sinnet til å gå inn i alt dette spinnet om hva som er sant og hva som ikke er det, hva som er riktig og hva som ikke er det. «Er jeg autentisk? Er jeg sannferdig?» Det er en kamp i sinnet. Det er virkelig å bekjempe vindmøller.

En kamp du aldri, aldri kan vinne. Men med virkelig sensualitet – evnen til å sanse og føle utover sinnets begrensninger, evnen til å begripe, være bevisst på andre virkeligheter som eksisterer akkurat her, magi som er her – det vil så absolutt få en slutt på alle diskusjonene om autentisitet, om «Er jeg virkelig? Er jeg sannferdig? Er dette riktig eller galt?» Alt dette blir veldig ubetydelig.

Med sensualitet er det ingen bedømmelse, det handler ikke om en god sensuell opplevelse eller en dårlig. Aldri noen bedømmelse om den var stor eller liten. Det er å vende tilbake til den sanne naturen din som en kreativ skaper.

Du jobber med fem menneskelige sanser og et sinn. Det er godt over 200.000 andre måter for å sanse. Det er ikke det at vi skal prøve å avdekke eller oppdage alle 200.000, men dette er naturen din som et sensorisk vesen.

Og nå, mens mennesket sitter her, kan du, på den måten som er passende, forløse alle disse hypnotiske overleggene.

Du kan løse opp alle teppene som har blitt vevd inn til en mental kappe på den måten du vil, slik du vil løse opp disse hypnotiske overleggene. Det er opp til deg.

Bare gjør det når du er klar for det.

Det er en bevissthetshandling. Velge å gi slipp på hypnosen.

Så trekk pusten dypt, og tillat deg selv å gjøre dette.

(Pause)

Det er du som forløser deg selv fra de mentale begrensningene.

(Pause)

Trekk pusten godt og dypt. Trekk pusten godt og dypt. Pust godt og dypt.

(Musikken stilner)

La oss bare sitte her i dette sensuelle øyeblikket.

(Pause)

Mesteren stiller ikke spørsmål ved om han/hun gjorde dette riktig. Mesteren stiller ikke spørsmål ved om det vil fungere eller ei. Mesteren vet at han/hun så visst forløste alle disse hypnotiske overleggene, og så bare nyter Mesteren øyeblikket.

Du går ikke tilbake igjen. Du lurer ikke på om du gjorde det riktig eller galt. Mesteren vet simpelthen at de gir slipp på alle disse hypnotiske overleggene. Det spiller ingen rolle hvordan de kom dit, hvor fast de satt, hvor dypt det gikk. Mesteren har et stort smil om munnen og sier; «I dag forløste jeg alle disse mentale implantatene slik at jeg nå kan være i sensualiteten min.»

Transsensuell Merabh – Del 2

Så vi trekker pusten dypt, og gjør akkurat det. Vi skrur musikken opp igjen. Du trekker pusten godt og dypt.

(Musikken begynner igjen)

Og nå – nå handler det om å tillate den sensuelle naturen igjen.

Det er ikke noe du kan prøve å skape, for det er der allerede. Det er ingenting du burde anstrenge deg for, overhodet ikke. Anstrengelser vil simpelthen, vel, bare lage mer friksjon.

Så du trekker pusten dypt, og nå er det tid for å Tillate.

Å tillate det transsensuelle mennesket betyr at du fremdeles vil ha dine menneskelige sanser. Du vil fremdeles oppfatte virkelighet eller deler av virkelighet gjennom disse sansene. Men nå går vi utover dette. Det er så mange andre sanser, måter for å oppfatte, føle og oppleve virkelighet.

Ja, mennesket kjedet seg så visst veldig. Kjedet seg veldig, veldig. Mennesket prøvde å lage, vel, det prøvde å lage et bedre bur i dyrehagen, prøvde å underholde seg selv. Hele denne tiden visste du at det fantes så mye mer. Du visste kanskje ikke hvordan du skulle definere det, men du visste at det var der.

Sensualitet, evnen til å oppfatte utover øynene og ørene og sinnet. Evnen til å føle på et nivå som du ikke har følt på lenge, et nivå av å føle som ikke er emosjonelt, men likevel er det storartet og fargerikt, en følelse som ikke er i mønstre, begrensede mønstre. Hørselssansen din, den er i mønstre, men det er så mye mer utover dette.

Noen ganger vil sinnet kalle det for kaos fordi det ikke forstår, men virkelige sanser, Jeg Er sansen, ser ikke på det som kaos. Den behøver ikke å være i mønstre. Den behøver ikke å passe inn i en fin liten pakke.

Det er da du bare trekker pusten dypt, og, uten å måtte jobbe med noe som helst, det handler om å tillate deg å være sensuell igjen.

Du føler det selvfølgelig i kroppen din, og det berører sinnet ditt, men så går det langt utover.

(Pause)

Det finnes mange, mange andre virkeligheter, dimensjoner der ute. Og husk hva jeg sa for en tid tilbake. Jeg sa at de andre dimensjonene er de andre sansene dine. Det er ingen sjette, sjuende, åttende dimensjonsnivåer slik mennesker, noen av dem, snakker om der egentlig – hvis en ser på det, det bare handler om å være et større menneske. De eksisterer ikke. Det er sinnskonstruksjoner. Det er et billig ønske fra sinnet; «La oss ha en syvende og åttende dimensjon, og vi kan forutsi fremtiden, og vi kan se gjennom klærne til andre mennesker, og …» Det er ikke det dimensjoner er.

Dimensjoner er andre sanser, andre måter for å oppfatte og føle det store i virkelighet.

(Pause)

Da vi til å begynne med snakket om legemliggjort opplysthet, med andre ord, bli værende i kroppen, realisere opplysthet – jeg vil dere skal tenke tilbake på da vi begynte å snakke om dette. «Legemliggjort opplysthet. Åh!» tenkte dere. “Jeg behøver ikke å ha en jobb. Å, legemliggjort opplysthet. Å, jeg skal være så smart, og alle vil komme til meg for å få svar. Alle vil komme til meg med problemene sine. Å, legemliggjort opplysthet. Jeg blir aldri gammel.»

Hva med en redefinering av legemliggjort opplysthet? Evnen til å sanse på mange, mange forskjellige nivåer, være transsensuell. Aldri begrenset igjen. Aldri mer på undersiden av skapelse. Virkelig følelse. Virkelig bevissthet.

Husker du hva jeg sa tidligere? Hvis jeg var i menneskelige sko og ble spurt om hva ønsket mitt for dette året var, ja, jeg ville ha et skarpt sinn. Ingen tvil om det. Men et sinn som ikke bedømmer, et sinn som ikke begrenser, og et sinn som ikke kontrollerer. Men jeg ville også gjerne åpne sansene mine, føle på en måte – føle livet på en måte – med fargen, vibrasjonen, dybden som har mangler så veldig lenge. Føle på en ekspansiv måte.

Og igjen, følelse. Jeg snakker ikke om emosjon. Emosjon er sinnets falske måte for å føle. Men virkelig bevissthet, det er det transhumane, det er det transsensuelle, og det er akkurat det du tillater akkurat nå.

Dette er tiden for å bruke denne stunden til å forbinde deg tilbake til den sanne nature din.

(Pause)

Den sanne naturen der du er skaper, den kreative, der du er sensuell. Fremfor alt, er sensuell.

Så da du til å begynne med sa; «Ja, det er det jeg vil, denne legemliggjorte opplystheten, bli værende i det fysiske, tillate opplysthet,» handlet det ikke om å bli yngre eller rikere eller hva det måtte være, eller det viseste vesenet på Jorden. Ingenting av det. Det du egentlig sa var: «jeg vil bringe tilbake sansene.»

Så la oss trekke pusten godt og dypt på det. For en måte å starte året på.

Du forstår, da forsvinner alt det andre ut gjennom vinduet; bedømmelsen om hva som er riktig eller hva som er galt, om du er autentisk og sannferdig, spirituell nok, en god nok person. Dette er latterlig. Det er uviktig.

Og alt dette med at du vil være yngre. Du vet, når du virkelig lever sensuelt, har det en effekt – det vil få en effekt – på den fysiske kroppen din. Og når du virkelig lever sensuelt, når du tillater sensualiteten din, vil det ha en fantastisk påvirkning på sinnets skarphet. Og alt dette med sinnets ego, alt dette med sinnets identitet vil bli veldig uviktig, selv for sinnet. Det vil avslutte den besettende naturen om seg selv.

Og alt det som foregår på denne planeten, alt det som kommer til å bli vanskelig dette året, alle forandringene og oppstyret og makt-lekene og alt annet, kommer plutselig til å virke så smått, så ubetydelig.

Sensualiteten kommer fram, og plutselig forstår du, for å si det på en merkelig måte, plutselig forstår du at alt dette med realisering allerede var der. Du forstår realiseringen din. Det høres på en måte merkelig ut, men du sier; «Å, herregud! Alt jeg har prøvd å realisere er her allerede.»

Så med det trekker du pusten godt og dypt. Du jobber ikke med det. Du bare tillater det.

(Musikken dør bort)

Du tillater deg å være dette transsensuelle mennesket, transsensuelle vesenet som du alltid har vært.

Så trekker du pusten godt og dypt, har et stort smil om munnen, og du sier: «Alt er vel i hele skapelsen.»

Og slik er det.

Takk mine kjære venner. Og fram til neste måned, vær sensuell. Takk. (Applaus).

 

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.