CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Transhuman Serien

SHOUD 2 – av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
1 oktober 2016

www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Jeg kan lukte og høre at det blir laget kaffe til meg akkurat nå (latter), som om det var på signal. Jeg behøver ikke en gang å be om det lenger. Kjære Sandra er der bak og lager litt styr med lyder og skum og maling og steaming, alt for hennes onkel Adamus (mer latter).

Velkommen kjære Shaumbra, velkommen. Det gjelder alle dere som lytter online, alle dere som er her i dag, velkommen. Dagens shoud kommer til å være litt annerledes.

LINDA: Hm.

ADAMUS: Litt annerledes. Jeg skal forklare senere når vi kommer til det. Men trekk pusten dypt, og gi slipp på den måten du har deltatt i shoudene på fram til nå. Det kommer til å være litt annerledes.

Det ene er at vi har en del gjester her i dag, så visst ingen andre enn Malu (refererer til Malu Gaxiola som nylig gikk over). Vi har satt av et sete på fremste rekke til henne. Dere har ingenting imot at Malu sitter ved siden av dere? Ja (applaus). Ja.

Et kort budskap fra Malu. Hun sier at å integrere det fysiske inn i Jeg Er og forlate de fysiske nivåene er veldig lett, ingenting, ingenting, ingenting å frykte i det hele tatt. Men hun oppmuntrer likevel hver og en av dere til å fortsette her på Jorden i denne kroppen, gjøre arbeidet med integrering, og så nyte livene deres, uansett hvor mange år dere velger å bli værende, og absolutt nyt- … (lyden av en kaffe-steamer i bakgrunnen, publikum ler). For de av dere som ikke kan høre det online, det er en avskyelig lyd som kommer fra toalettet (latter).

LINDA: Toalettet? Eller er det kaffen din?

ADAMUS: Og det er kanskje kaffen min som blir tilberedt.

LINDA: Jeg tror det er kaffen din! (Mer latter). Har du sjekket? Kan de sjekke i Mesterklubben?

ADAMUS: Det er en crerrraghhhhhh!

LINDA: Kan de sjekke Mesterklubben?

ADAMUS: Sandra, hvor er kaffen min?

LINDA: Kan vi sjekke Mesterklubben?

ADAMUS: Vi sjekker opp denne støyen i Mesterklubben.

LINDA: Er det ikke kamera der?

ADAMUS: Vi sjekker toalettet og Mesterklubben (mer latter) …

LINDA: Kan vi svitsje over til Mesterklubben?

ADAMUS: … for å se hva som foregår i dette hellige hallowen-rommet? Hva er det som foregår?

LINDA: La oss svitsje over til Mesterklubben? Svitsj over til Mesterklubben. Det er der vi finner de virkelige bevisene.

ADAMUS: Kom igjen, Linda.

LINDA: Å, javisst.

ADAMUS: Hjelp meg å finne ut av det.

LINDA: Å, javisst!

ADAMUS: Er den lyden …

LINDA: Å, javisst!

ADAMUS: Kommer denne lyden her inne fra? (Sjekker toalettet) Bleaghhhhh! (Mer latter). Nei, feil lyd. Feil lyd.

LINDA: Er du sikker?

ADAMUS: Det kommer ikke herfra.

LINDA: Er du sikker?

ADAMUS: Helt sikker. Kom deg ut av herretoalettet!

LINDA: For du – ååh!

ADAMUS: Kommer denne lyden fra … (åpner døra til dametoalettet) Åh! Jeg beklager. Jeg beklager. Du burde ikke gjøre det der her inne.

LINDA: Det er ingenting der!

ADAMUS: Nei. Så hvor kommer den avskyelige lyden fra?

LINDA: Ahhh.

ADAMUS: Hvor kan den muligens … (er nå i Mesterklubben, Sandra byr ham kaffe) ahhh!

ADAMUS OG LINDA: (sammen) Ahhh!

ADAMUS: Prinsesse Dracula har laget kaffe til meg. La meg bite deg på halsen (han later som om han biter Sandra i halsen).

SANDRA: Aah!

LINDA: Åh! Hun hadde den klar!

ADAMUS: Ja. Takk. Og enda en tur til Mesterklubben. Dette vakre, vakre stedet for menneskelige Mestre. Veldig passende i dag.

Så, med det, la oss gå tilbake til arbeidet.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Ja. Takk for disse avskyelige lydene her, Sandra (mer latter).

LINDA: Du vet, livet er som det er.

ADAMUS: Noen andre som vil ha en kopp kaffe? En kopp kaffe mens vi gjør Shouden vår? Nei? Nei?

LINDA: Men jeg blir litt skremt av fantasien din som kan gjøre kaffe om til slikt.

ADAMUS: Ah. Så en litt annerledes Shoud i dag …

LINDA: Sier du det?

ADAMUS: … med Malu som sitter her, ler, ler, nyter hvert eneste øyeblikk sammen med hver og en av dere og noen andre spesielle gjester her i Mesterklubben i Crimson Circle Connection Centre.

Valg

Det er noe som ligger i lufta i tillegg til alt dette for de av dere som bor i Amerika, et sted som jeg bidro til å grunnlegge sammen med mange av dere. Dere vet at det er valgår (noen sier «jada» og noen ler). Dere har hørt på nyhetene at det er valgår, og de fleste av dere fra andre steder i verden vet at det er valgår i USA: På en måte ganske underholdende (mer latter).

LINDA: Det er et fint ord for det.

ADAMUS: Så absolutt underholdende med alt oppstyret, all støyen og spesielt all makten.

LINDA: Ah.

ADAMUS: Valg, uansett hvor de holdes, handler vanligvis om makt. Makt. Og jeg vil at dere alle særlig skal være oppmerksomme på valgene dette året.

Vel, for mange år siden sa Tobias «Ikke velg. Stå bak den lave muren. Observer hva som foregår.» Jeg vil ikke gå helt så langt, men jeg vil ikke si at det er så viktig å stemme. Stem hvis du vil. Stem på det en kan kalle de mye mindre kandidatene, bare for å få de store i ulage (litt latter). Selv om dere ikke kjenner navnene deres, selv om de ikke kjenner navnene til visse verdensledere. Det spiller ingen rolle, bare … (mer latter). Selv om de ikke husker sitt eget navn, bare stem på noen av de mindre kjente bare for å bevise et poeng med at makt er en illusjon, for de vanlige politiske partiene, uansett hvor i verden de er, blir så opphengt i makt.

De kan ikke noe for det, for de er påvirket at det en kan kalle spesialgrupper, spesielle påvirkningsgrupper. De er påvirket av penger. De er påvirket av religion. De er påvirket av så mange andre ting, at innen de kommer dit de er, stiller til valg, er de så påvirket av makt – inkludert sin egen – at de ikke ser eller føler noe annet enn makt. Det blir en avhengighet for dem når de kommer til det punktet, og det gjelde også alle andre rundt dem. Det er en maktlek. De snakker om å tjene folket, men det er det faktisk veldig få som gjør. Det er mange tiår siden det faktisk har vært en nasjonal kandidat som virkelig har fokusert på å tjene folket, for det tjener ikke behovet for makt.

Føl inn i valgene dette året som en … det en kan kalle en spirituell studie eller en metafysisk studie. Føl inn i det med mer enn de vanlig sansene deres. Føl inn i det med Mestersansen deres, uten å bedømme om den ene av kandidatene er riktig eller feil, uten å bli opphengt i splittelsen i valgene slik at det påvirker dere personlig. Føl inn i det. Hva er det som egentlig foregår? Almuen, hva gjør de? Hvorfor følger de visse kandidater? Hvorfor blir de vanvittige når det gjelder dette? Hvorfor er det så mye splittelse og kalling? Alt er basert på makt. Det er virkelig fantastisk å følge med. Så absolutt fascinerende. Når det gjelder valg, er det en fascinerende studie av selve menneskeheten.

Jeg har ikke noe problem med selve valgene. Demokrati – og det er egentlig ingen virkelige demokratier i verden akkurat nå, men de falske demokratiene som er i funksjon – det er fascinerende å følge med. Og under alt dette, når dere er observatør, følg med på hvordan veldig mye av dette også handler om frihet. Ordet frihet, ikke handlingen av frihet. Snakket om frihet der den faktisk ikke blir gitt. På en måte blir mer og mer tatt bort, men all dynamikken med frihet og makt jobber sammen eller mot hverandre. Lytt til hvordan de som støtter visse kandidater snakker om frihet, mens det egentlig ikke så mye. Jeg vil gå så langt som til å si at de egentlig ikke vet hva frihet er.

Frihet handler ikke om hva andre mennesker lar deg gjøre. Frihet handler om hva du selv lar deg gjøre, og i det er det en veldig, veldig stor forskjell. Folk vil skrike for friheten sin, rettigheten sine som andre burde gi dem, når det i virkeligheten handler om frihet i deg selv, det du tillater og gir til deg. Ingen kan gi deg frihet. Ingen kan gi deg noen som helst frihet. Du kan være i fengsel og ha mer frihet enn personen som er ute og går i gatene. Frihet er noen internt.

Når dere lytter til all den politiske retorikken dette valgåret, og det får dere mye av, når dere lytter til det, vil jeg også at dere skal gå inn og føle i dere selv det valgsystemet som du har hatt i deg. Hmm. Hvem blir valgt? Hvem blir sjefen? Hvem blir lederen? Jeg vil at dere skal lytte, for det er en slik vakker analogi mellom eksterne valg og interne valg. Hvem skal være sjefen i dag? Hvem skal ha ledelsen – det menneskelige selvet som er offer, eller det myndige mennesket? Skal det være et aspekt, et såret og ødelagt aspekt, eller et sunt, integrert aspekt?

Lytt til debattene som foregår i sinnet hver eneste dag om hvem som skal være sjef. Lytt til hvem som lover mer frihet, hvem som lover mer rikdom, hvem som lover mer lykke, hvem som lover mindre regler men faktisk aldri leverer, for på en måte har dette menneskelige selvet som har levd fram til nå vært i et kontinuerlig pågående valg. Lytt til hvem som leverer resultatene. Lytt til hvem som lyver til de andre aspektene av selvet. Lytt til hvem som kommer med store løfter, men som faktisk aldri leverer.

Dette valgåret i USA kan jeg garantere en ting – at det ikke kommer forandringen, ingen virkelige forandringer. Det vil det ikke. Det er en masse retorikk. Det er en masse snakk. Ingen virkelige forandringer vil komme. Hvorfor? Fordi folk egentlig ikke vil ha virkelige forandringer. Noen folk vil ha litt forandringer. Folk flest vil egentlig ikke ha så mye forandring. Kanskje mindre skatt, men selv da glemmer de det etter en liten stund. Folk vil egentlig ikke ha store forandringer.

Lytt til valget i deg selv – alle løftene, alt det fantastiske om en bedre, sunnere kropp, slankere, yngre, rikere – og de indre politikerne, de indre aspektene som kommer med disse løftene og ikke leverer dem. Men neste dag er de tilbake igjen og prøver å bli valgt igjen. Hvem skal være leder? Og faktum er at det faktisk er veldig få forandringer som egentlig skjer.

Men i dag blir det forhåpentligvis litt annerledes. Forhåpentligvis. Det er derfor vi skal sparke ut politikerne, sparke ut maktmeglerne, sparke ut alle disse aspekten som har laget all denne støyen og alle disse løftene, og vi skal Mestre opp i dag. Vi skal gjøre en stor, modig bevegelse. Vi skal sparke alle disse bomsene ut av kontoret. Vi skal jage dem ut av byen, og vi skal komme til et punkt med faktisk virkelig, personlig suverenitet (publikum heier og bifaller).

LINDA: Vent litt (hun ordner litt med kostymet hans).

ADAMUS: Men vent, er dere klare for en forandring? Dette er et virkelig spørsmål. Og dere sier «ja», og jeg kan forstå, men jeg vil be dere om å lytte til alle de andre kandidatene i det indre som sier «jeg leverer forandring», men nei, det gjør de egentlig ikke. De prøver bare å berolige.

Når vi snakker om valg, så har jeg alltid synes at det burde være valg når det gjelder de geistlige (prestestanden).

LINDA: Oooh! (Klapper).

ADAMUS: Ja, prestene, de lokale prestene og predikantene burde stille til valg. De blir liksom utpekt – jeg vet ikke hvordan de kommer inn – men de blir utpekt, de blir utvalgt til det. Kardinaler og biskoper burde stille til valg og la alle stemme, ikke bare katolikkene. La dem stemme og se hva som skjer. Jødene, muslimene og alle andre må stemme på …

LINDA: Burde det være tidsbegrenset?

ADAMUS: Og tidsbegrensning, ja, faktisk ikke til de dør (Linda og publikum ler).

Kan dere forstille dere noen av de politiske debattene eller de politiske reklamene som ville bli hvis en prest måtte stille til valg? «Jeg vil slåss hardere mot djevelen enn motkandidaten! Motkandidaten min er sett sittende i en bil sammen med selve djevelen, liggende i senga sammen med selv djevelen. Jeg vil slåss mot djevelen!» Eller lover mindre tiende, ja (litt latter). «Jeg forslår 25% reduksjon i tiende for alle som stemmer.»

LINDA: Tiende betyr 10 prosent.

ADAMUS: Men vi får 25% reduksjon i tiende. «Vi går til 7,5%, det er alt dere må gi, men motkandidaten min støtter med tiende for alle. (Mer latter). Kan dere forestille dere hva som ville skje i skriftestolen? (Latter).

LINDA: Er dette en distraksjon?

ADAMUS: Det er min komikk (mer latter). På en måte. På en måte komikk.

Dere vet, Oppstegne Mestre har faktisk en helt annerledes sans for humor enn menneskene. Så jeg har jobber med denne hele uka (litt latter). Hele uka, for i Klubben for Oppstegne Mestre sitter vi og snakker og sier; «Å! Så du mennesket som var utsatt for en bilulykke i dag? Ahh! Herregud, det var morsomt!» Dere forstår, mennesker ler ikke. Mennesker liksom; “Å, herregud! De ler.» Ja, for vi vet at det ikke spiller noen rolle. Vi kan le av det. Vi har faktisk … alle Oppstegne Mestre lærte å le av alt, for det forløser all denne fastlåste energien. Alt. Alt. «Hørte du om personen som hoppet fra klippen her om dagen? Å, herregud! Det var morsomt.»

LINDA: Det høres ut som Klubben for fornærmede Mestre.

ADAMUS: Nei, det er morsomme greier i Klubben for Oppstegne Mestre. Jeg har bedt Shaumbra om å ha klare historiene deres når dere drar dit. Gjør historiene deres klare.

Er dere klar over at vi har sitter der i tusenvis, kanskje titusenvis av år, i Klubben for Oppstegne Mestre – det er bare litt over 9000 av oss – historiene har blitt gamle (litt latter). Vi trenger litt friskt blod, litt ferskt kjøtt i Klubb- … vi trenger historiene deres, og jeg skal fortelle dere en hemmelighet nå; utbroder. Ikke si; «Vel, da jeg var barn fikk jeg mye juling, og på videregående var det ingen som likte meg, og etterpå fikk jeg en dårlig jobb.» (Kjedelig tonefall). Utbroder det, forskjønn det! Snakk om «da jeg var barn var jeg en fighter! Jeg slo ut andre unger, og så slo de ut meg. Og på videregående var det ingen som likte meg, men jeg brydde meg ikke, for jeg var min egen person. Så fikk jeg en jobb som sugde, og jeg sluttet, og jeg bodde på gata en stund.»

LINDA: Hvem sin historie var det?! (Latter).

ADAMUS: Utbroder! Ja, når du kommer dit, så vær så snill, jeg nesten bønnfaller dere, utbroder historiene litt, for vi har hatt noen veldig gamle, tørre historier. Det vet Malu. Dere vet, det er ingenting galt med å spille det ut, ha det litt moro med det. Ta det verste som har skjedd deg i livet, det verste, og ha det moro med det. Gjør klar den historien, for når dere kommer til Klubben for Oppstegne Mestre, er det et press. Plutselig står dere foran 9693 Oppstegne Mestre, og, dere vet, de har kjedet seg en stund, de har ikke hatt det så moro. De vil ha noe nytt, og det kommer til å være et utrolig press på dere om å levere en virkelig god historie. Begynn å øve nå. Ta det verste som har skjedd deg i livet og gjør det til en historie. Ha moro med det.

Dere vet, menneskelig komedie er basert på konflikt og så forløsning. Konflikt, forløsning. Konflikt, forløsning. Dere befinner dere fremdeles i konfliktdelen. (Adamus ler, publikum ler litt). Og jeg kan le av det. Dere befinner dere fremdeles i konfliktdelen, og dere graver dere helt ned i gjørma og, “Å, stakkars meg, og jeg har vondt i magen. Og, å, jeg har hatt et slikt tøft liv.» Ta en historie, ta de tre verste tingene som noensinne har skjedd deg, som du noensinne har gjort, som du noensinne har gjort mot andre, og begynn å jobbe med det. Se inn i speilet og øv, øv. Bruk hendene dine. Hendene er en veldig viktig del av bevissthetshandlingen. Bruk hendene, ta en liten pause, gå fram og tilbake.

Dere vil ikke tro det. Det kom nylig inn en ny, og den nye, den nye Oppstegne Mesteren sto der bare; «Ja, jeg hadde et ganske interessant liv på Jorden, og ja, jeg mediterte masse, og …» (Snakker med kjedelig stemme). Bare spill det ut litt. Jeg mener, du står på den store scenen foran Oppstegne Mestre.

Og jeg sier dette til dere av en veldig viktig grunn, etter at jeg har tatt en liten pause for å drikke kaffen min (Adamus drikker litt). Mm. Jeg sier dere dette av den grunn, for dere gjør det egentlig ikke for de Oppstegne Mestrene. De trenger en god latter. De trenger en skikkelig god latter. Du gjør det for deg selv, for de tre verste tingene som skjedde i livet ditt, som fremdeles er fastlåst og kanskje litt såret, har energiknuter – det er faktisk ikke det som skjedde. Jeg sier dere dette her og nå. Det var ikke det som skjedde.

Minnet. Minner er ikke noe annet enn emosjoner. Det er ikke fakta og tall. Minner er – alle rister på hodet sitt som dette (Adamus rister på hodet fra side til side), ja, du også (snakker til kamera) rist på hodet ditt som – minner er ikke fakta og tall. Minner er emosjonelle knuter. De er fastlåst. De går inn i minnet ditt. De er som et teppe over hele vesenet ditt, og det er det du tror du husker – “Dette fryktelige skjedde meg.” Ha litt moro med det. Det vil forløse den energien som er så fastlåst. Du ser humoren i det, og så begynner du å se at det faktisk ikke var det som skjedde.

Sinnet vil insistere; «Vel, det var dette som skjedde.» Sinnet vil til og med si; «Jeg har foto som kan bevise det. Der ser du, armen min var brukket, og jeg hadde ti sting i hodet. Jeg har bilde.» Det var faktisk ikke det som skjedde. Det er en del av det som skjedde, men ikke alt.

Når dere begynner å utagere historiene deres, øver til dere komme til Klubben for Oppstegne Mestre – for de trenger en god latter – når dere begynner å øve, vil dere forstå at alle disse minnene, all denne dritten som er lagret der inne ikke er noe annet enn emosjoner. Det er ikke fakta og tall. Det er det ikke.

Der er fakta og tall om ting i livet som det at en pluss en er to, men ikke en gang det er egentlig et faktum. Det er en del av faktum, men ikke hele. Alt du husker om deg selv fra og med dette øyeblikket er faktisk ikke reelt. Alle disse minnene som kommer flytende gjennom, påvirkningen, alle beslutninger i livet ditt – det er ikke en eneste beslutning som er tatt, hvilken som helst beslutning, som ikke er basert på emosjon. Dere sier; «Vel, nei, jeg bestemte meg for å kjøpe en ny bil, for den gamle bilen min var ødelagt.» Det er en emosjonell beslutning. Jeg vil ikke gå inn på alt det i dag, men det er emosjonelt, for alt i minnet ditt er ingenting annet enn en emosjonell – det er litt som en energiknute – en emosjonell ball som er der inne. Og dere begynner å få en masse emosjonelle baller, en masse emosjonelle sår der inne, og det er dit sinnet går. «Hva skjedde da jeg var 20 år gammel, hva skjedde for fem år siden, hva skjedde da jeg ble skilt, hva skjedde … det går inn i et emosjonelt basseng, et emosjonelt reservoar. Det er ikke fakta. Det er ikke hele historien. Så når jeg ber dere om å utbrodere, forskjønne, sier jeg overhodet ikke at dere skal lyve. Jeg sier at dere skal gå ut av den gamle løgnen dere har om at; «Det er dette som har skjedd meg.» Det er det ikke.

Dere begynner å utagere det. Dere begynner å fortelle historien, det verste i livene deres som det har vært vanskelig å la dere selv tenke på – det dukker noen ganger opp i drømmene deres, og det dukker noen ganger opp som ekle fantomtanker som dere så prøver å rømme fra – det var ikke det som skjedde. Dere begynner å utagere det. Ha moro med det, det verste. «Hørte du om fyren som falt fra klippen?» Alle i Klubben for Oppstegne Mestre ler (Adamus humrer). Vi gjør virkelig det, for vi vet at det ikke nødvendigvis er som dere tror. Mennesket vil tenke; «Å, herregud! Han døde.» Jada, vel, det er faktisk morsomt! Dere vet, for han var klar for det. Han ville dø. Eller nei, han døde ikke, han falt ned i en innsjø nedenfor, og han måtte lære å svømme, for han hadde aldri før svømt, og så gikk det bra. (Litt latter).

Utbroder. Gjør historiene klare. Utbroder, det betyr å ha det moro med dem.

Men tilbake til det vi holdt på med da jeg ble avbrutt. Ha det moro! Jøss! Vi har noen av samlingene våre, og jeg elsker å være sammen med Shaumbra, men å få dem hit opp og bare være frie og flytende, være flytende, fleksible, er av og til vanskelig. De kommer fram og de er veldig stive. Ha det moro. Vær litt skuespiller. Dere finner ikke på det. Alt det andre – det er det dere finner på. Når dere spiller, tillater dere dere selv. Jeg elsker skuespill, for det handler om bevissthet. Dere finner ikke på det. Dere uttrykker dere selv på mange forskjellige måter i stedet for på denne begrensede, menneskelige måten. Er dere ikke litt lei av de begrensede menneskelige måtene? (Publikum sier «jo»). Ok, fint. Så spill det ut.

Uansett, tilbake til prestene og valgene.

LINDA: Wooo!

ADAMUS: Prester og valg og gratis bibel til alle. Gratis bibel til alle (latter). Ja.

LINDA: Vi er ikke et hotell! (Mer latter).

ADAMUS: Og mindre botsøvelser. «Å, du har syndet! Edith, du har syndet igjen. Du har brukt stygge ord. Faen!» Hun sier alltid faen, dere vet (latter). Og det er liksom; «Herregud Edith! Jeg mener, for en synder!” Og, liksom; “Men hvis du stemmer på meg, gir jeg deg bare halve botsøvelsen.” Jada.

EDITH: Å neida!

ADAMUS: Bare to «Ave Maria», to «Fader vår», og en «Hva i helvete er det som foregår? (Mer latter). Jada, det er det hele. Du kan si alt …

EIDTH: Neitakk.

ADAMUS: Du kan si det så mye du vil. Å, så da fortsetter du med de stygge ordene dine?

EIDTH: Nei, jeg holder ikke på med slikt (litt latter).

ADAMUS: Og så må du stemme på pastoren, og hva med dette; «Jeg er nærmere gud enn motkandidaten min der borte.»

LINDA: Hva?!

ADAMUS: “Jeg skaffer deg et bedre rom i himmelen. Ikke bare nivå en, nivå to, men jeg får deg opp til nivået den sjuende himmelen hvis du stemmer på meg.”

LINDA: Så du er mormoner (mer latter).

ADAMUS: Jeg blandet dem sammen. Litt mormoner, litt jød …

LINDA: Ah ha! Så du er mormoner.

ADAMUS: … litt ditt, litt datt.

LINDA: Der snublet du.

ADAMUS: Du vet, for religioner er i grunnen det samme. Det er som politikk. Det er derfor jeg sier at presteskapet burde stille til valg. Det er liten forskjell på politikere og presteskap.

LINDA: Åhh.

ADAMUS: Og jeg sa det her, og det er jeg stolt av, ja (litt applaus). Og hvorfor det?

LINDA: Åhh.

ADAMUS: Hvorfor sier jeg det? De har begge en grad av verdi. Ikke så mye, men de er begge basert på hva? (Publikum sier «makt»). Makt. Og ingen av dem snakker om hva? Frihet!

LINDA: Mmm.

ADAMUS: Nei. Så de er faktisk veldig, veldig like. Det ville gjort denne verdenen til et enda morsommere sted hvis presteskapet måtte stille til valg. Men det er min mening.

La oss trekke pusten dypt. Enda en sup kaffe. Åh! Det er en slik nytelse å få en god kopp kaffe i Mesterklubb-kruset her i studio.

LINDA: Whoa! Hvem skulle visst det?

ADAMUS: Så, er spørsmål jeg nylig stilte på samlingen vår i Sør-Frankrike. Et spørsmål jeg stilte Shaumbra, og som jeg vil stille her i dag, for det er relevant. Veldig, veldig relevant. Linda, er du klar med mikrofonen?

LINDA: Alltid.

ADAMUS: Ja. Fint utstyr i dag (hun er kledd som Dracula fan).

LINDA: Takk.

ADAMUS: Det ser ut som om du har besøkt hjemlandet mitt.

LINDA: Jeg er Dracula’s beste venn.

ADAMUS: Bloody berømt (det står “Bloody Famous” på T-skjorten hennes).

LINDA: Jeg dro helt til Transylvania.

Dracula

ADAMUS: Helt til Transylvania for å få tek i den, og de fleste av dere kjenner selvsagt historien bak fortellingen om Dracula. Når vi snakker om kirker … (latter, og Adamus ler). Jeg var blitt utrolig populær i hele Europa på 1800-tallet, mer populær enn vanlig. Jeg var som en popstjerne, jeg antar at dere vil kalle det for det nå for tiden.

LINDA: Oooh!

ADAMUS: Alle snakket om St. Germain.

LINDA: Ooh!

ADAMUS: Det var meg de snakket om i barer og rundt middagsbord og i bordeller. Alle snakket om «St. Germain! St. Germain! St. Germain kunne manifestere gull og edelsteiner i hendene sine. St. Germain spiste aldri. St. Germain elsket kvinner. “Vel, det er litt sannhet i alt dette, men … så jeg samlet meg utrolig mye popularitet, og dette plaget kirken, for folk kom og spurte prestene; “Hva med St. Germain? Hva slags helgen er han?» Og prestene var veldig forvirret, «Helgen? Helgen? Åh …» Jeg hadde selvfølgelig valgt navnet med hensikt bare på grunn av forvirringsfaktoren, for jeg liker å ha det moro. Jeg var ingen helgen. Det var navnet mitt, men jeg var så visst ingen helgen. «Hva med denne St. Germain?» Så de eldste i kirken kom sammen og sa; «Vi må gjøre noe for å imøtegå alle disse mytene og historien om St. Germain. Han blir mer populær enn» - våger jeg å si ordet? «Jesus.» (Linda gisper og Adamus humrer).

LINDA: Ohh.

ADAMUS: Det er stor forskjell mellom Jesus og Yeshua, så kom over det. Yeshua var det virkelige vesenet som jeg kjente; Jesus er et fabrikert, oppfunnet menneske, super uvirkelig vesen. Så jeg kan si ja, jeg ble enda mer populær enn Jesus.

LINDA: (gisper) Shh! Gå videre! Gå videre!

ADAMUS: Vi burde tatt en avstemming på det for å se.

LINDA: Shh!

ADAMUS: Så det var jeg, og kirken ble veldig bekymret over dette – St. Germain faktoren. Så de leide en billig skribent fra England ved navn Bram Stoker som ikke hadde hatt noen interessante skriverier fram til da, men de visste at han ville skrive hva de enn betalte ham for, og de ga ham alt materialet. Når denne karakteren, Dracula, ser inn i speilet, ser han ikke speilbildet sitt, for når en sann Mester ser seg i speilet, ser de ikke speilbildet av et gammelt, menneskelig selv. De ser kanskje Mesteren sin. De ser kanskje lyset sitt, men de ser ikke det gamle menneskelige selvet, og det gjør heller ikke andre, og det vil heller ikke dere i mesterskapet deres. Folk vil ikke se dette gamle menneskelige selvet. De kommer til å se lyset deres. Det er derfor dere ikke ser speilbildet i speilet.

Og hvitløk (Adamus humrer). «Hvitløk” sier dere. Jeg var aldri glad i hvitløk. Hvorfor skulle en ødelegge perfekt god havregryn og honning og nøtter med hvitløk? (Litt latter). Og det var stort sett det som var dietten min på den tiden. Jeg var ingen stor tilhenger av hvitløk eller løk, og det er heller ikke Cauldre, for noen hevder at hvitløk er bra for systemet. Vel, hvis systemet ditt er som en kloakkledning, ja, men det er faktisk egentlig ikke så bra for dere. Jeg holdt meg unna hvitløk. Lukten var motbydelig og smaken var forferdelig. Jeg beklager overfor noen av dere som er hvitløkstilhengere (mer latter), men det er virkelig … så, nei, jeg spiste ikke hvitløk.

Så de ga Braham Stoker alle disse små bitene og delen, faktisk alt om meg, det faktum at jeg kunne transformere meg – særlig som Merlin – fra det menneskelige selvet til Paukauwahen min. Jeg kunne være en ugle eller en hauk og fly hvor som helst.

Så Stoker skrev denne boken som med hensikt var betalt for og inspirert av kirken for å imøtegå noen av mytene. De brukte selvfølgelig ikke navnet «St.Germain», men de brukte alle disse tingene det ble hevdet at jeg var i stand til å gjøre. De brukte navnet Dracula. De baserte det delvis på det jeg var i stand til å gjøre, og delvis på en interessant historisk karakter, Vlad the Impaler (uhåndgripelige), som jeg ikke hadde noen forbindelse med. Men de tok disse to tingene og satte dem sammen, settingen var i Transynvania, noe som var det eneste som virkelig såret meg, for jeg elsker Transylvania. Jeg tilbragte mange liv der, og vokste i det siste livet mitt opp i Transylvania, et av de mest romantiske, mystiske, vakreste stedene i verden, og jeg ser på hva «de» - kirken og skribentene – har gjort med hele dette bildet … kom tilbake hit (til Linda). Dette bildet med blod og gjennomboring og energiernæring …

LINDA: Hva? Jeg har ikke noe blod, har ikke blod!

ADAMUS: … og alt annet. Så ja, det var det eneste som faktisk forstyrret meg på den tiden. Så det er litt av historien om Dracula.

Dagens spørsmål

Så hvor var vi? Spørsmålet som jeg nylig stilte i gruppen vår. Spørsmålet som jeg vil be Linda om å ta med mikrofonen til frivillige blant publikum om. Hvis du sitter i disse stolene, er du frivillig (latter).

Spørsmålet er; hvem er den personen som står deg nærmest i dette livet? Hvem er den personen som står deg nærmest? Enten de fremdeles er her i fysisk form, om de har gått videre, hvem er den personen som står deg nærmest? Begynn Linda.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Ja, min kjære.

TIFFANY: Hallo.

ADAMUS: En vakker vegg du har skapt på den andre siden av Mesterklubben.

TIFFANY: Takk.

ADAMUS: Hvem er den personen som står deg nærmest?

TIFFANY: Meg.

ADAMUS: Bra. Hvorfor?

TIFFANY: Jada. Fordi jeg ikke kommer meg bort fra meg selv uansett hvor hardt jeg prøver (hun ler).

ADAMUS: Ja.

TIFFANY: Jeg kan komme meg bort fra alle andre, men ikke meg selv.

ADAMUS: Jada. Person. Jeg vil utfordre deg litt på den. Du har også hatt den tøffeste tiden sammen med deg selv. Så du sier at du er den personen som står deg nærmest, og det er litt makyo. Litt makyo.

TIFFANY: Hvordan det? Det føles ikke som makyo for meg.

ADAMUS: Jeg er glad for å høre deg si det, men jeg ser de kontinuerlige kampene du har hatt med deg selv. Jeg har sett avskyen du har hatt for deler av deg selv, men likevel sier du at du er den som står deg selv nærmest.

TIFFANY: Vel, kanskje jeg oppfatter ‘nærmest’ annerledes enn du gjør.

ADAMUS: Venn?

TIFFANY: Venn? Jada, jeg mener vi – venner kommer ikke alltid overens.

ADAMUS: Det er sant.

TIFFANY: Så selv om jeg har avskydd deler av meg selv, har jeg likevel stått meg selv nærmest.

ADAMUS: Interessant spørsmål her, men kan du betro de dypeste, mørkeste hemmelighetene du har til deg selv?

TIFFANY: Stort sett.

ADAMUS: De du husker.

TIFFANY: Jada.

ADAMUS: Jada.

TIFFANY: Men som du sa, jeg forstår mer og mer at dette ikke er sant, for jeg har gått gjennom en masse i livet mitt og banket opp meg selv, som når noe kommer inn i sinnet mitt og så kommer skammen fram. Det er som om; «Å! Hva skjedde! Å, jeg skammer meg slik over meg selv.”

ADAMUS: Jada.

TIFFANY: Men jeg forstår mer og mer at det egentlig ikke var historien. Det er det jeg har lagt i den.

ADAMUS: Hvordan hadde du det sammen med denne vennen deg i går? Hvordan kom du og vennen din overens i går? (Hun nøler litt). I går. Du og vennen din, deg.

TIFFANY: I går?

ADAMUS: Var gårsdagen en god vennedag? En dårlig vennedag?

TIFFANY: I går var en ganske bra vennedag. Dagen før var ikke en veldig god vennedag.

ADAMUS: Akkurat. Hva skjedde? Hvis du kan fortelle bare deler av det. Hvorfor var det ingen god vennedag?

TIFFANY: vel, jeg banket opp meg selv hele dagen.

ADAMUS: Mm hmm.

TIFFANY: Jada.

ADAMUS: Wow. Det høres ut som en god venn (litt latter). Hvorfor?

TIFFANY: fordi jeg følte at jeg hadde utsatt så mange ting.

ADAMUS: Akkurat, akkurat.

TIFFANY: Og det er noen ting jeg ikke har villet sett på.

ADAMUS: Mm hmm.

TIFFANY: Og …

ADAMUS: Og hvem banket deg opp?

TIFFANY: Jeg.

ADAMUS: Vennen din.

TIFFANY: Ja.

ADAMUS: Ja, banket deg opp.

TIFFANY: Ja.

ADAMUS: Vel, føltes det godt?

TIFFANY: Nei.

ADAMUS: Ja. Vil du treffe vennen din igjen?

TIFFANY: Jada!

ADAMUS: Jada? Å, sier du det.

TIFFANY: Jada.

ADAMUS: Ok.

TIFFANY: Jeg vil integrere alle mine … hele meg.

ADAMUS: Ja.

TIFFANY: Ja.

ADAMUS: Jada. Det høres ut som et interessant vennskap (hun ler), men som du sier, kan vennskap være gode den ene dagen og ikke så gode en annen dag. Bra. Jeg setter pris på din …

TIFFANY: I dag er det virkelig bra.

ADAMUS: Fint.

TIFFANY: Jada.

ADAMUS: Jeg setter pris på oppriktigheten din. Jeg forsikrer meg bare om at vi får fram alt her.

TIFFANY: Ok. Er det noe annet makyo du har lyst til å ta fram mens jeg er her? (Litt latter).

ADAMUS: (ler) Ikke akkurat nå.

TIFFANY: Greit.

ADAMUS: Vi har en tidsplan å holde (mer latter).

Neste. Hvem er den personen som har stått deg nærmest? Bestevenn, den nærmeste vennen i livet ditt. Mikrofonen er rett bak deg der.

DIANA: Larry.

ADAMUS: Larry. Og hvorfor Larry? Hva gjorde Larry spesiell? Larry er den vidunderlige elskelige partneren din som har gått over. Jada. Føler du ofte at Larry er rundt deg? (Hun nikker ja). Jada. Er Larry i drømmene dine?

DIANA: Ikke så veldig ofte.

ADAMUS: Ikke så veldig ofte. Ok. Hva gjorde Larry så spesiell?

DIANA: Jeg tror det er fordi vi var så fullt og helt oss selv, de mangefasetterte selvene våre.

ADAMUS: Ok.

DIANA: Og det var en aksept av alt dette.

ADAMUS: Var Larry et trygt rom for deg?

DIANA: Veldig.

ADAMUS: Ok. Strålende. Takk.

DIANA: Takk.

ADAMUS: Og hvor lenge var du sammen med Larry?

DIANA: Åtte år.

ADAMUS: Åtte år. Tror du noe av det var – komme sammen igjen, jeg mener, være sammen – var karmisk, ikke dårlig karma, men dere hadde kjent hverandre før?

DIANA: Så absolutt.

ADAMUS: Så absolutt. Ja. Fint. Jeg vil stille deg et veldig vanskelig spørsmål. Hvorfor tror du Larry dro?

DIANA: (nøler litt) For å tillate meg det jeg trengte å gjøre på egenhånd.

ADAMUS: Ok, fint. Og han er der fremdeles. Ja.

DIANA: Ja.

ADAMUS: Takk.

DIANA: Takk.

LINDA: En opp til venstre. Akkurat der. Takk.

ADAMUS: Velkommen.

JENNIFER: Faen!

ADAMUS: Faen! Faen! Den, den …

JENNIFER: (sukker) Ok.

ADAMUS: … magiske mikrofonen kom til deg.

JENNIFER: Der er den.

ADAMUS: Jada, men føles det ikke bra? Jeg mener, hvis du forestiller deg at kamera ikke er på deg …

JENNIFER: Hvis jeg ikke er en stor kylling, så ja.

ADAMUS: … og titusener av folk ser på, men bortsett fra det. Hvem har stått deg nærmest i livet? Nærmest.

JENNIFER: (nøler og sukker) Å, skitt! (Nøler igjen). Jeg visste du ville gjøre dette. Den nærmeste i hele livet mitt.

ADAMUS: Jepp.

JENNIFER: (nøler) Jeg må sannsynligvis si Eric.

ADAMUS: Jada. Og hvem er Eric? Forholdet mellom deg og Eric?

JENNIFER: Ektemannen min.

ADAMUS: Ektemannen din og?

JENNIFER: Fordi han lar meg være som jeg er (begynner å bli overveldet).

ADAMUS: Jada. Hvorfor er det vanskelig? Hvorfor er det emosjoner her, følelser?

JENNIFER: (gråtkvalt) Fordi jeg ikke tror at jeg gjør det.

ADAMUS: Ahh. Ah. Bra. Så Eric er et trygt rom. Eric aksepterer og elsker. Vel, faktisk så er Eric vanvittig forelsket i deg. Jada. Jada. Ok, takk

JENNIFER: (hvisker). Takk.

ADAMUS: Takk for åpenheten din.

LINDA: La oss nå se.

ADAMUS: Et par til.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Hvem står deg nærmest i livet?

LINDA: Bare vent litt. Jeg er der nesten.

ADAMUS: Hvem står deg nærmest? Alle sier, “Å, herregud, nei. Ikke meg. Skitt.” Ja, vær hilset.

SHAUMBRA 1 (kvinne): Hei.

ADAMUS: Hvem har stått deg nærmest i livet?

SHAUMBRA 1: Vel, jeg satt her og tenkte på det, og det er sannsynligvis søsteren min, for vi har tilbrakt så mye tid tidlig i det samme huset sammen med en masse brødre og søstre.

ADAMUS: Akkurat.

SHAUMBRA 1: Og vi har kommet veldig nær energetisk og på alle andre måter.

ADAMUS: Ja. Er dere fremdeles nære?

SHAUMBRA 1: Ja, når det gjelder noe av det.

ADAMUS: Noe av det. Fint. Så det har vært en lang reise sammen.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Jada. Og hva gjør henne så spesiell at du vil – kan du si oss navnet hennes?

SHAUMBRA 1: Patricia.

ADAMUS: Patricia. Hva gjør Patricia så spesiell?

SHAUMBRA 1: Vi er veldig like i alder og blodtype, noe jeg synes er viktig.

ADAMUS: DNA sannsynligvis. Ja, jeg vet ikke. Jeg bare gjetter.

SHAUMBRA 1: Alt.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 1: Og vi kan snakke sammen og e-maile og forstå hva den andre sier.

ADAMUS: Ja, har Patricia noen gang bedratt deg?

SHAUMBRA 1: Nei.

ADAMUS: Nei. Det er fantastisk. Jada. Har du noen gang vært oppbragt over henne, sint?

SHAUMBRA 1: Nei.

ADAMUS: Nei, det er virkelig fantastisk. Tror du forholdet er basert på tidligere liv, tidligere tider?

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Fint. Takk. Takk. Jeg føler hjertet her. Noen virkelige emosjoner, gode emosjoner.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Jada. Fint.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Det var kanskje litt klarhet når du måtte ta mikrofonen (hun ler) Det kom litt klarhet.

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Takk. Noen få til Linda.

LINDA: Mm hmm.

ADAMUS: Hvem er den nærmeste? Velkommen.

PAUL: Velkommen, ja.

ADAMUS: Du ventet ikke å få mikrofonen. Vel …

PAUL: Nei, det liker jeg ikke.

ADAMUS: Men vet du at det er noe som jeg kaller mikrofon-magnetisme? Og du vet hvordan magneter på en måte tiltrekker seg, du vet, det motsatte?

PAUL: Jada. Jada.

ADAMUS: Så når du sitter der sier du; «Jeg vil ikke ha mikrofonen. Jeg vil ikke …» Linda er som den andre delen av magneten – svutsj rett til deg.

PAUL: Ja, men den er livløs.

ADAMUS: Så, jada. Hvis du ikke vil ha mikrofonen, bare si; «Ja, vær så snill! Linda, velg meg! Velg meg!” (Latter). Men jeg skal ikke avbryte.

PAUL: Ok. Jeg vil si at i denne delen av livet mitt er det kona mi, Denise.

ADAMUS: Å, det var en smart mann (latter og litt applaus).

PAUL: Vel, du vet, en lærer noen ting etter en stund.

ADAMUS: Det gjør en! (Mer latter). Nei, men jeg kan faktisk si, jeg kan faktisk si at du er veldig ærlig. Hva er så spesielt ved henne? Kan du stille deg ved siden av ham? Dette er et av disse …

PAUL: Kom hit.

ADAMUS: … tårevåte øyeblikkene i Crimson Circle (publikum sier “Aww”).

DENISE: (ler) Det er.

ADAMUS: Jada. Kan du fortelle oss hva som gjør at hun er så spesiell for deg?

PAUL: Hun respekterer den jeg er, du vet, vil jeg skal være den jeg er, så fullstendig som jeg kan.

ADAMUS: Kan jeg til og med gå så langt som til å si at hun hjalp deg med å komme ut av et skall, ut av et …

PAUL: Vel, jeg lette etter henne.

ADAMUS: Ja, for det er ting jeg er ute etter.

ADAMUS: Ja, og hun hjalp deg …

PAUL: Å, så definitivt. Ja.

ADAMUS: … med å komme fram og ekspandere og tillot deg å være deg ...

PAUL: Ja.

ADAMUS: … noe som ikke har vært så vanlig i livet ditt.

PAUL: Nei (han ler).

ADAMUS: Ikke så veldig. Strålende. Kan du kysse henne på leppene? (Publikum sier “Aww” når han gir henne et lidenskapelig kyss).

LINDA: Ooh! Det var fint! (Applaus) Oooh!

ADAMUS: Ja.

LINDA: Yum-mo!

PAUL: Foran alle disse folkene.

ADAMUS: Adamus får til enda en strålende kveld mellom to mennesker (mer latter).

LINDA: Yum-mo!

ADAMUS: Fint. Noen få til.

LINDA: En til? En til?

ADAMUS: Javisst. Javisst.

LINDA: Kom igjen.

ADAMUS: Ah, velkommen, jada. Men du visste at dette ville skje.

SEAN: Selvfølgelig.

ADAMUS: Du visste det.

SEAN: Ja.

ADAMUS: Jepp.

SEAN: Jeg må si moren min.

ADAMUS: Moren din, interessant.

SEAN: Ja, ja. Hun heter Jeanett.

ADAMUS: Uh huh

SEAN: Og hun var katalysator for meg, noe som begynte da jeg var 14, du vet, virkelig …

ADAMUS: Wow. Det begynte … puberteten?

SEAN: Den spirituelle veien.

ADAMUS: Oh, den spirituelle veien, ok.

SEAN: Vel, det også.

ADAMUS: Ok. Spirituelle veien. Sier du det? Hun oppmuntret deg til det.

SEAN: Vel, ja. I en veldig vanskelig tid kom hun inn med … hun mediterte, og hun hadde sin egen måte når det gjaldt hennes egen spirituelle vei, og hun inviterte meg til å vurdere den måten hun hadde gjort det på.

ADAMUS: Interessant. Hun tvang det ikke på deg.

SEAN: Nei. Hun bare inviterte.

ADAMUS: Wow. Jada. Fortalte hun deg om St. Germain?

SEAN: Nei, beklager å si det.

ADAMUS: Jada. Det er helt greit.

SEAN: Og på en måte så …

ADAMUS: Fortalte hun deg om Tobias?

SEAN: Nei. Nei det gjorde hun ikke. Hun er … Lazaris. (Han ler).

ADAMUS: Hun fortalte deg om … Lazaris. Å, reise seg fra …

SEAN: Lazaris.

ADAMUS: Ok, Lazaris.

SEAN: Ja.

ADAMUS: Ok.

SEAN: Så det var – hun er …

ADAMUS: Jeg … jeg, du vet, konkurrerer ikke.

SEAN: Nei, det forstår jeg.

ADAMUS: Jeg stiller ikke til valg (latter).

SEAN: Vel, du vant. Jeg er her. Så … (han ler).

ADAMUS: (ler) Å, jada! Takk. Så hun ga deg et veldig trygt rom.

SEAN: Ja.

ADAMUS: Hun oppmuntret deg, ikke bare intellektuelt, men hun oppmuntret hjertet, og ditt er veldig åpent.

SEAN: Mm hmm.

ADAMUS: Og føler du at du kjenner henne fra et annet liv?

SEAN: Mange.

ADAMUS: Hva var forholdet i et av de mer nylige livene?

SEAN: Vi hadde, vel, vi hadde en opplevelse … begge hadde det på en måte. Jeg antar en kan kalle det en forståelse der jeg var i en landsby sammen med henne, jeg tror det var i Polen, og jeg hadde en virkelig ødeleggende opplevelse der kona mi forlot meg, og hun var, jeg tror hun var moren min i det livet, det samme livet. Jeg gikk på en måte ut av landsbyen og inn i skogene og forlot henne, forlot landsbyen.

ADAMUS: Akkurat.

SEAN: Og jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde etter det, men vi …

ADAMUS: Neeei. Vi skal ikke …

SEAN: Ja. Nei. Vi skal ikke gå inn på det.

ADAMUS: Nei.

SEAN: Men vi gjenforbandt oss i det at vi hadde delt denne opplevelsen, og det var en katalysator for at vi på en måte ble venner i dette livet. Som om vi hadde vært «mor, sønn» lenge.

ADAMUS: Akkurat, akkurat.

SEAN: Og så, etter en stund, var det som om vi transformerte det og så hverandre som, du vet, sjel til sjel.

ADAMUS: Akkurat.

SEAN: Og det var virkelig kraftfullt.

ADAMUS: Interessant. Fint. Kan du bare sende henne velsignelse nå?

SEAN: Så absolutt.

ADAMUS: Fint. Takk.

SEAN: Hun ser på. Hallo mamma.

ADAMUS: Og du blir ikke spist av ulver i dette livet. Det garanterer jeg (publikum sier «åh»)

SEAN: Takk, ja, det vet jeg … ok. Han måtte si det. Jada.

ADAMUS: Det var en mørk, kald natt uten mat. Ah, jada. En av de der. Men vi kan le av det – ha, ha, ha, ha, ha! Jada. Vel, det hadde vært en strålende historie. Når du kommer til Klubben for Oppstegne Mestre – “Dere vil ikke tro hva som skjedde meg.”

SEAN: Så vi kan ta for oss tidligere liv?

ADAMUS: Jada, jada. Du kan ta for deg tidligere liv, jada, du kan ta for deg alle livene. Du kan finne på noen få liv, du vet, hvis du må (mer latter). Neste. Velkommen. Hvem har stått deg nærmest i dette livet?

YASMINA: Først og fremst vil jeg takke deg. Jeg vil uttrykke min takknemlighet, bare bruke øyeblikket og uttrykke det.

ADAMUS: Jeg vil puste det inn.

YASMINA: Han het Charry.

ADAMUS: Mm hmm.

YASMINA: Han var læreren min.

ADAMUS: Javisst.

YASMINA: Og …

ADAMUS: En slags livslærer eller en skolelærer?

YASMINA: Vel, en spirituell lærer.

ADAMUS: Spirituell lærer.

YASMINA: Ja.

ADAMUS: Fint. Fint.

YASMINA: Og …

ADAMUS: Fortalte han deg om St. Germain?

YASMINA: Nei (litt latter).

ADAMUS: Ok. Jeg bare …

YASMINA: Nei. Nei.

ADAMUS: … tester det bare ut.

YASMINA: Ja.

ADAMUS: Jada, jada. For jeg stiller selvfølgelig til valg. Jeg vil vite at en masse folk kjenner til meg. Men jeg gjør det ikke så bra. Kanskje jeg ikke stiller (mer latter).

YASMINA: Men du har dårlig rykte nå, det føler jeg virkelig.

ADAMUS: Tror du ryktet …

YASMINA: For jeg hadde en liten ting når det gjaldt St. Germain.

ADAMUS: Ja.

YASMINA: Jeg tror jeg var forblindet.

ADAMUS: Uh huh. Men tror du ryktet er bra nå?

YASMINA: Ja, ja. Det forsvinner. Det er …

ADAMUS: Å, det dårlige ryktet.

YASMINA: Nå kommer du fram som den du er.

ADAMUS: Ja. Så du tror det var bra for meg å forandre navnet mitt til Adamus Saint-Germain for å lure alle sammen? (Latter).

YASMINA: Ja, ja. Å absolutt.

ADAMUS: Ja, ja! (Adamus ler) Fint. Så nærmest på en spirituell måte?

YASMINA: Jeg tror på alle nivåer.

ADAMUS: Alle nivåer.

YASMINA: Og det var ikke bare solskinn og skjønnhet, og det var en masse slåssing, og det var en masse tilpasning.

ADAMUS: Hva slåss dere om?

YASMINA: Jeg tror det hadde å gjøre med rollen til det feminine guddommelige som jeg følte ikke var nok tilstede i undervisningen hans.

ADAMUS: Fint.

YASMINA: Men kanskje jeg, jeg mener, han var selv veldig balansert, men jeg følte at … eller jeg tok ikke rollen min på den måten som et spirituelt vesen.

ADAMUS: Ja, det er bra, det er bra. Du bidro til å bringe det inn.

YASMINA: Ja. Og jeg føler at det faktisk er fusjon. Jeg føler ikke at det er – selv om han ikke er lenger, men jeg føler han er nær.

ADAMUS: Å, han er fremdeles. Men, jeg mener, han er ikke her.

YASMINA: Så det er som om jeg egentlig ikke føler at det er noen forskjell, selv om jeg føler at signaturen fremdeles er der, annerledes …

ADAMUS: Hører du ham, føler at han er der?

YASMINA: Ja.

ADAMUS: Det er han så definitivt. Og hvordan synes du jeg gjør det når det gjelder den feminine/maskuline balansen?

YASMINA: Jeg tror du … jeg liker det mannlige aspektet du bærer.

ADAMUS: Å, takk. Takk.

YASMINA: Jeg liker det virkelig. Og jeg føler at du på en måte overtar den rollen.

ADAMUS: Ja (latter fordi han strutter litt).

YASMINA: Ja, det er som om …

ADAMUS: Jeg har en feminin side, men …

YASMINA: Ja, det er det jeg sier.

ADAMUS: Cauldre har litt motstand …

YASMINA: Jeg tror at det maskuline trenger mye mer støtte i det befridde – hvordan skal jeg si det – det befridde maskuline.

ADAMUS: Ja, det befridde maskuline.

YASMINA: Det har mye større behov enn det feminine.

ADAMUS: Ja, ja. Så jeg skal lage sårene til Adamus …

YASMINA: Ja, noe slikt. (Hun ler).

ADAMUS: Jeg beklager, sårene til Adam! (Latter). Ganske snart, sårene til Adam. Vi skal snakke om de maskuline sårene. Tobias snakket selvfølgelig mye om de feminine sårene, sårene til Isis. Men de er begge såret, og det er det viktig å forløse. Vi skal ikke gå inn på disse offergreiene, men forløse. Og det vil kanskje gjøre meg bedre kjent rundt om i verden. Flere menn vil kanskje begynne å komme inn.

YASMINA: Det ønsker jeg. Ja.

ADAMUS: Ja, ja. Ja. Fint. Takk. En til.

LINDA: Ok, en til.

ADAMUS: En til.

LINDA: En til. Det må være på bakerste rekke. La oss se. Ok.

ADAMUS: Åh! Jeg føler at mikrofonen lander akkurat nå. Du visste at det kom. Velkommen. Jeg er glad du er her.

AMINTAS: Ok.

ADAMUS: Jada.

AMINTAS: Vel, den som sto meg nærmest var faren min. Han het Adimee.

ADAMUS: Og hvorfor sto han deg nærmest? Hva gjorde ham spesiell i livet ditt?

AMINTAS: Han oppmuntret meg alltid til å gjøre ting.

ADAMUS: Ja.

AMINTAS: Og ikke bare profesjonelt, men også spirituelt og intellektuelt. Han var min bestevenn.

ADAMUS: Tøft spørsmål. Tøft spørsmål. Føler du at du sviktet ham på noen måte, ikke helt, men på noen måter?

AMINTAS: (sukker) Ja, noen ganger føler jeg det.

ADAMUS: Ja.

AMINTAS: Noen ganger.

ADAMUS: Han var en stor mentor for deg. En stor person å leve opp til, og noen ganger er det denne…og han vil du skal vite at han bare prøvde å få det beste ut av deg. Men det handler ikke om å prøve å leve opp til hans forventninger. Det handler om å tillate deg, at ditt beste kommer fram. Det var det han prøvde på. Jada.

AMINTAS: Ok.

ADAMUS: Fint. Takk, mange takk.

LINDA: Åh! En siste.

ADAMUS: Fint, fint.

LINDA: En siste.

ADAMUS: Jeg kan nesten ikke vente.

LINDA: Jeg så litt forvirring, men jeg er sikker på at du kommer deg gjennom det.

ADAMUS: (ler) Så, Jean (Fransk uttale, hun er kledd som mann), vil du komme fram hit? Jada. Hun later som om hun har det travelt med alle kontrollene og …

JEAN: Må jeg?

ADAMUS: Ja, ja. Så vil du komme hit fram?

LINDA: De kan sette kamera på henne.

ADAMUS: Ok, kan du reise deg? Flott, takk. Og nå, denne er skikkelig tøff, for du vet …

LINDA: Flott show.

ADAMUS: … at det er mange som kjenner deg. Mange i familien sitter veldig nær og lytter (litt latter). Så det er press. Hvem har stått deg nærmest i dette livet?

JEAN: (nøler) Det er et tøft spørsmål.

ADAMUS: Det er et Adamus spørsmål.

(Hun nøler igjen).

Eh-eh-eh. Nå går du til hodet. Trekk pusten dypt. Lukk øynene dine litt. Trekk pusten dypt. Du vet allerede svaret. Du har allerede tenkt det for deg selv når du har sittet der bak. Så, og hvis du ikke vil fortelle det er det fint.

JEAN: Jeg må si at det har vært Cauldre.

ADAMUS: Ah.

JEAN: Bare som en spirituell …

ADAMUS: Nå rødmer han! (Adamus ler).

JEAN: Ja, det er på en måte merkelig å si, men det er fordi det er et slikt møte mellom sinn, og et slikt trygt rom, og et slikt gammelt vennskap, og det er alltid forståelse.

ADAMUS: Skaper han et trygt rom for deg? Dette er veldig merkelig (latter). Bare vent litt, jeg må kvitte meg med ham (mer latter når Adamus husjer Cauldre bort). Skaper han et trygt rom?

JEAN: Ja.

ADAMUS: Pusher han deg?

JEAN: Å, jada.

ADAMUS: Å, jada. Ok. Fint. Og føler du at det er en basis fra tidligere liv der dere har kjent hverandre?

JEAN: Så definitivt.

ADAMUS: Fint. Og hvordan føler du at fortiden – det jeg prøver å si er – at fortiden har utviklet seg i dette livet? Hvordan har det kommet fram hva som var i andre liv?

JEAN: En dyp tillit, en dyp forståelse for retningen, forpliktelsen, grunnen til at jeg er her, at vi er her, det arbeidet vi gjør. Det er bare et strålende vennskap.

ADAMUS: Jada. Og hvis jeg kan legge til litt før jeg bringer ham tilbake, så valgte dere begge «Det er dette, uansett hva. Vi skal gjøre det individuelt, men vi skal også være her for å tjene andre, og det er dette.» Ingen mer venting, slik mange av dere sa. Vente og så sparke dere selv. Vente når dere kunne ha valgt opplystheten deres for noen liv siden. Det er dette. Og det var en slik dyp forpliktelse.

JEAN: Så absolutt. Ja.

ADAMUS: Og det kommer til å skje. Fint.

JEAN: Ja.

ADAMUS: Takk.

JEAN: Takk.

ADAMUS: Ok. Du kan komme tilbake (til Cauldre). Fint.

La oss nå trekke pusten dypt. Faktisk var alle svarene vakre. Alle svarene. Det fikk dere alle til å stoppe litt opp.

Menneskelige forhold

Dere vet, det er ingenting som forhold på denne planeten. Det er ingenting som det. Ikke i noen av de andre rikene, ikke på noen av de andre bebodde planetene, ingenting som de menneskelige forholdene. Det er så mange nivåer i dem. Det er emosjoner. Det er sex. Det er de delende og omsorgsfulle aspektene. Det er … midt oppe i en masse ensomhet, får forhold – nære forhold til noen – deg til å føle at du ikke er alene, i hvert fall en liten stund. Menneskelige forhold er de beste og de tøffeste.

Menneskelige forhold, hvert eneste av dem – enten det er til moren din, faren din, hvert eneste av dem – er også som friksjon, som spenning, som konflikt. Alle nære forhold vil til slutt føre til at den andre personen får fram noe i deg, og at du får fram noe i dem. En definisjon av et forhold, til og med et godt forhold, er ikke bare moro og lek. Dere går dypere sammen med andre folk, selv om der er mørke, fryktelige øyeblikk.

Vel, de fleste av dere snakket om, gikk ut fra bare et godt, nært forhold, men noen av forholdene er vanskelige. De var tøffe. Du har kanskje hatt en veldig, veldig vanskelig mor eller far eller en venn som bedro deg dypt. Det er fremdeles nært. Det gir fremdeles noen av de aller beste opplevelsene – ikke leksjoner, men opplevelser – i livet ditt. Det er ingenting som det noe sted i skapelsen, et menneske-til-menneske forhold.

Så menneskene blir så nære, så forbundet energetisk, fysisk, psykisk, på alle andre måter, de blir så forbundet. De blir avhengige, gjensidig avhengige av hverandre. De følger hverandre fra liv til liv. Men dere vet, det skjer faktisk flere mord mellom venner og innenfor familien enn av noen andre grunner, kanskje bortsett fra store kriger. Men det skjer mord. Så hvordan kan det ha seg at mennesker i sine forhold kan være så nære, kan dele så mye og elske så dypt, men også slåss med hverandre og også av og til myrde hverandre til slutt?

Menneskelige forhold er så absolutt fasinerende. Og faktisk så kom det beste svaret, ikke det eneste svaret, men det beste svaret på spørsmålet kom fra deg min kjære (Tiffany), «Det er meg. Det er meg.» Men jeg stilte deg spørsmål ved det av et par grunner, for å forsikre meg om at du virkelig følte det slik. For å forsikre meg … og forresten, hvis jeg noensinne ber dere om å gå ned på knær og albuer og krype bakerst i rommet som en hund, så be meg om å … (latter). Be meg om å slutte å si det til dere. Be meg om å slutte, vær så snill. Og jeg stilte spørsmål ved det fordi jeg ville se. Føler du det virkelig slik, eller er det bare noe mentalt, noe makyo? Og du følte det. Du visste det. Men jeg stilte spørsmål ved det, og jeg sa; “Men er ikke denne vennen, denne meg vennen, er ikke det noen dager den verste vennen du noensinne har hatt?”

Det næreste forholdet du noensinne har hatt, og du vet det kanskje ikke enda, er til deg selv. Vel, dere har hatt en masse andre fantastiske og noen ganger fryktelige forhold, men det næreste forholdet du noensinne kommer til å ha er til deg selv. Du er kanskje ikke klar over, for veldig mye av selvet har vært nedstengt. Og det vi skal gjøre i dag, er at vi skal Mestre opp. Vi skal bringe inn Mesteren, og dere kommer til å oppdage, dere kommer til å forstå at det er den næreste og beste vennen du noensinne har hatt og noensinne vil ha.

Mennesker har en masse forhold i livene sine – en masse forhold, en masse venner, en masse familiemedlemmer. Det er faktisk ikke så mange av dem som er så dype. Dere har bekjente, en masse folk dere kjenner, men hvor mange folk kan du egentlig dele de mest intime og sensitive delene av livet ditt med? Selv om en har vært gift med noen i 20, 30 år, er det fremdeles deler av deg som du ikke deler, som du fremdeles gjemmer unna, stikker bort, og det er greit.

Dere kommer til å ende opp med å oppdage, forstå at det aller nærmeste forholdet er til deg, mellom deg, mennesket og deg, Mesteren. Alt er deg, alt er det samme, det er simpelthen forskjellige uttrykk, forskjellige perspektiver av det samme.

Som et menneskelig vesen har dere tilbragt mange, mange ensomme år, eller i alle fall som oppfattes som ensomme. Selv om dere har jobbet sammen med folk hver eneste dag, selv om dere har hatt barn og en stor familie og alt annet – en masse ensomhet, en masse for dere selv, i deres egne tanker, i deres egen verden, og ofte lurt på om dere var sprø.

Det har vært vanskelig å være i denne ensomme verdenen. Og for mange, mange år siden da Tobias kom inn og begynte å snakke og jobbe med dere sa han; «Du er aldri alene». Mange av dere oppfattet det slik at det betydde at han var der sammen med dere, eller at de andre englevesenene var der. Men det han hele tiden mente, selv for så mange år siden, var at du aldri er alene, du er alltid sammen med deg selv. Ikke bare det menneskelige selvet. Nå er vi i OG. I OG. Det er ikke bare det menneskelige selvet.

Mesteren

Det vi skal gjøre i dag, er at jeg skal snakke litt og så skal vi gjøre en merabh, og vi skal bare gjøre det. Denne Mesteren kommer til å være her. Mesteren har alltid vært der. Og jeg bruker ordet “Mester”. Jeg er litt forsiktig med å bruke begrepet “det guddommelige vesen”, for plutselig får dere illusjonen om en stor, gyllen engel som kommer inn. Jeg bruker «Mester», som betyr den som er tidløs, den som er i fortid og også i nåtid, og også i framtid og alltid, alltid har vært der, aldri vært noe annet sted. Og igjen, når jeg bruker ordet «guddommelig», kan jeg se hvor dere går – «Å, det er dette guddommelige vesenet et eller annet sted.» Mesteren har alltid vært der, alltid.

Mesteren er den som ikke blir opphengt i alle de menneskelige dramaene og traumene. Mesteren er den som er i fullstendig tillatelse. Mesteren forstår at det ikke finnes noen død. Mesteren forstår at veldig mye energi blir fastlåst i mennesket, men ikke i Mesteren.

Mesteren har ikke lært Wikipedia eller alle leksikonene utenat. Mesteren kjenner ikke alle fakta og tall. Så menneske, kom over det. Ikke forvent å gå til Mesteren og spørre; «Mester, hvor mye veier Jorden?» Mesteren bryr seg ikke, behøver ikke å vite, går ikke rundt med alle fakta og tall og ser inn i framtiden, ser inn i fortiden. Mesteren er i det nåværende, og det er det hele. Mesteren trenger ikke alt dette.

Ikke forvent at Mesteren skal begynne å utføre mirakler i livet ditt. Ikke forvent at Mesteren skal løse problemene dine. Men Mesteren vil være den beste vennen du noensinne har hatt. Mesteren vil lytte til problemene. Mesteren vil gi et lys til de problemene du står overfor, ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men simpelthen gi et lys.

Mesteren vil lytte. Mesteren vil ikke fortelle deg hva du skal gjøre eller prøve å kontrollere deg eller noen av disse tingene. Men hvis du lytter til den Mesteren som du er, hvis du stopper litt opp, vil du føle at det kommer noe fra denne Mesteren, et perspektiv som mennesket ellers ikke ville tatt i betraktning.

Du kommer til å føle et nivå av medfølende kjærlighet, ubetinget kjærlighet som du aldri før har følt. Og jeg vil at dere akkurat nå skal forstå at det ikke kommer fra gud. Jeg mener, det er på en måte det samme, men ikke legg det noe annet sted. Ikke gi kredit til meg, til Jesus, Yeshua. Disse glimtene og så disse langvarige følelsene av fullstendig ubetinget kjærlighet kommer fra deg, fra Mesteren som alltid, alltid har vært der.

Mennesket har lagt bort Mesteren lenge av en enkel grunn, det har ikke følt seg verdig, ventet på forsoning, på frelse, på perfeksjon eller noe annet. Mennesket har lagt det bort, men aldri mer. I dag er dagen for å Mestre opp. Det er nå du begynner å forstå at du ikke lenger er en. Du er ikke lenger en. Du er, vel, Linda, hvis du kan ta matematikken på tavla her.

LINDA: Åh, nei.

ADAMUS: Dette er Adamus matte.

LINDA: (sukker) Ok.

ADAMUS: En delt på to blir en.

LINDA: Hvor stort vil du ha det?

ADAMUS: Bruk hele tavla. Det er gratis.

LINDA: Ok.

ADAMUS: En delt på to blir en. Senere skal vi gå inn på en delt på tre, en delt på fire. Men i dag, og det er viktig; en, som er Jeg Er. Dere kommer til å begynne å forstå at to er mennesket og Mesteren, men det er fremdeles en. Det er fremdeles en.

Jeg oppfordret Cauldre til å snakke med dere alle om Aspektologi. Aspektologi er forståelsen av hvordan sjelen eller mennesket eller hvilken som helst del av selvet kan skape aspekter av seg selv, funksjonelle aspekter som kan gjøre ting som å kjøre bil eller koke middag, eller atskilte mørke aspekter som representerer de sårede, uelskede, omsorgsløse delene av selvet.

Studien av Aspektologi er fasinerende. Det er kjernen i spirituell psykologi – det burde være kjernen i all psykologi – hvordan en kan fragmentere seg selv til det vi kaller, det Tobias kalte aspekter. Med forståelsen for hvordan en kan skape, hvordan en faktisk kan forstå forskjellige deler av seg selv, har dette nå en utrolig påvirkning når det gjelder å forstå neste steg som er OG. Jeg, mennesket og jeg, Mesteren. Alt er del av Jeg Er. Det er ikke to eller tre separate deler, men det er fasetter. Det er uttrykk innenfor den ene.

Du blir værende i enhet. Du bryter ikke deg i stykker. Du deler ikke opp deg selv. Faktisk, på en veldig interessant måte, integrerer du faktisk deg selv.

Så her har du mennesket, den du har kjent så godt, eller den du har opplevd og uttrykt, her har du mennesket som har prøvd og prøvd og prøvd og prøvd å gjøre seg selv bedre, nå nirvana, få en slags opplysthet. Mennesket kommer ikke til å bli opplyst.

Mennesket kommer til å være mennesket. Mennesket kommer til å ha det mennesket ser på som sine lyter, men ikke Mesteren. Mennesket kommer til å ha sine kamper, i hvert fall det som blir sett på som kamper. Samtidig kommer du til å ha Mesteren som ikke ser på det som lyter. Det er ingen kamp. Det er ingen uløste ting. Mesteren laster ikke opp Mester-hjernen med fakta og tall og informasjon eller prøver å alltid overliste systemet til mennesket. Mennesket bruker mesteparten av livet på å overliste det menneskelige systemet. Mesteren bryr seg ikke. Mesteren er simpelthen på et sted av å tillate.

Mesteren ønsker å komme inn. Hvilket som helst slags ord – jeg kan høre at noen folk ikke liker ordet «Mester.» Jeg liker det tilfeldigvis, for det gjelder mesterskap. Det er å tillate. Det betyr ikke at du er perfeksjonist, det betyr ikke at du har perfeksjonert alt mulig, du har bare mestret kunsten å eksistere. Du har mestret Selvet. Du er ikke lenger bare isolert i menneskelig forkledning, det menneskelige uttrykket. Du har mestret alt det. Og det er derfor jeg sier at Mesteren er tidløs. Den eksisterer ikke i fremtid eller fortid. Jeg mener, den er i alt, men den er veldig tilstede.

Kjære menneske, Mesteren er her og ønsker å komme inn, og du har holdt den tilbake. «Jeg er ikke klar. Hvis jeg var Mester, kunne jeg har flydd gjennom lufta.» Mester bryr seg ikke om det. Det er et menneskes egoistiske ting. Hvis du vil fly gjennom lufta, kom deg på et fly og dra (litt latter). Så enkelt er det.

Dere vil utføre mirakler, og jeg sier ikke at mirakler ikke er mulig, men mennesket vil ha penger, mennesket vil ha kjærlighet, mennesket vil være perfekt og ungt og aldri dø. Mesteren bryr seg ikke om noen av disse tingene. Mesteren er fullstendig medfølelse.

Mesteren ler alltid. Mesteren ler alltid. Vi skal bringe inn Mesteren, og dere kommer til å få noen interessante, morsomme opplevelser. Dere vil gå rundt i husene deres, barføtt, og plutselig smelle tåa inn i et stort, solid objekt av tre på gulvet, eller noe lignende. Og dere vet, det første dere gjør er at dere fyker tilbake, dere bøyer dere ned «Faen ta …» Dere vet, holder på foten. Og så vil dere høre latter, og det er Mesteren. Mesteren kommer til å knekke sammen av dette, og dere blir sint på Mesteren, og liksom «Tsss», men så begynner dere også å le. Dere forstår at det faktisk er ganske morsomt. Det er ganske morsomt.

Mesteren kommer til å være den beste vennen du noensinne, noensinne, noensinne har hatt. Mesteren er deg. Det er en del av deg som du lenge har holdt tilbake.

Mesteren er veldig vis, så absolutt vis. Mesteren vil ikke få deg til å forandre på ting, vil ikke begynne å dirigere livet ditt, så visst ikke kontrollere eller styre det. Men når du stopper opp en liten stund kjære menneske, du bare stopper opp en stund og føler inn i deg, sanser inn i den Mesteren som du er, vil du plutselig få et perspektiv når det gjelder det menneskelige livet ditt og Mesterens liv, samtidig, som du aldri før har hatt.

Dere har på en måte gått rundt … vi snakker om denne maskuline/feminine ubalansen, den kommer til å forsvinne for dere. Det spiller ingen rolle lenger. Dere er egentlig ganske langt utover det. Faktisk så vil vi bruke Sårene til Adamus, bare for å på en måte – Sårene til Adam! (Latter) – for å på en måte gå utover det. Det egentlige problemet handler ikke om mangel på balanse mellom det feminine og det maskuline, det handler om mennesket og Mesteren, om mennesket og Jeg Er. Det er det vi skal bringe i balanse.

I merabhen vår vil jeg be deg, mennesket, om å gjøre en ting, og bare en ting – tillate Mesteren inn i livet ditt. Du gjør det ikke ved å tvinge eller å bønnfalle. Du gjør det ikke ved å be eller chante. Det er intet mantra. Vi har ingen Mester-olje her opp for å bringe inn Mesteren. Det er simpelthen «Jeg Er Her. Jeg Er Her.» Det er det hele. Det er å tillate. Det er å tillate, og da er det slik. Det er slik.

Vel, jeg vil si det, og mennesket vil gå ut herfra og si; «Å, jeg Mestret meg nettopp opp, endelig.» Og i morgen kommer dere til å …

SART: Jada.

ADAMUS: …» ja, ja, ja, ja» (Latter). Og så vil det som nettopp skjedde her skje. Mennesket kommer til å si; «Jeg vet ikke. Det var bare enda en …» Og så kommer dere til å høre latter.

I begynnelsen kommer dere til å identifisere Mesteren gjennom denne latteren som kommer gjennom. Det er ikke meg. Jeg ville ikke le av dere! (Litt latter, noen sier “sikkert ikke”) Det er ikke åndeguidene deres. Det er ikke noe som helst annet. Det er Mesteren inne i deg, og den er veldig klar. Den holder ikke tilbake, du holder tilbake. Den er veldig klar til å være i livet ditt. Det er ikke bare et mål. Ikke bare et innfall i fantasien din, den er her for å være virkelig. Den er her for å være virkelig. Jeg skal snakke mer om hva Mesteren er/ikke er i kommende sesjoner. Men for nå, vit at det er den beste vennen du på noen måte kan tenke deg. Den meste medfølende, den mest aksepterende, den næreste vennen, og Mesteren har alltid vært der.

Du kommer til å gå sammen med Mesteren fra nå av. Du kommer til å gå sammen med Mesteren fra nå av. Det er derfor du er her, og det er dette denne serien handler om – Transhuman, transformasjon utover bare mennesket – og det kommer til å føles veldig merkelig. Som mennesket kommer det til å føles veldig merkelig. Du kommer til å føle deg, jeg vet ikke, hva er det de kaller det? Bipolar. Du kommer til å føle deg dobbel (litt latter). Du kommer noen ganger til å føle – jeg prøver å beskrive det – men til å begynne med er det tider da du går sammen med Mesteren og som Mesteren da alt på en måte er litt – Kuthumi sa det – på en måte vinglete. Ingenting kommer til å gi mening i begynnelsen, for du er så vant til å være i en bevissthet, en begrenset bevissthet som menneske – menneskelige tanker, menneskelige emosjoner, menneskelig dritt – at å plutselig ha den andre tilstedeværelsen der som er deg, vil føles merkelig. Det vil til tider føles som deg, og så vil det til tider ikke føles som deg. Og til tider vil det føles som deg og samtidig ikke som deg.

For mennesket er det vanskelig å være multisensorisk, multidimensjonalt. Det var derfor jeg – da vi snakket om valg – sa at mennesket egentlig ikke vil ha forandring. De vil bare ha litt mer sirkus, litt mer brød, så det vil være motstand. Så mennesker, forstå allerede at det kommer til å være litt motstand. Du kommer til å føle deg merkelig i kroppen, for nå er det ikke bare mennesket i kroppen. Du kommer til å ha Mesteren i kroppen din.

Mesteren kommer ikke til å gå ved siden av deg eller seks fot bak deg – så definitivt ikke bak deg. Mesteren kommer til å være i kroppen din, i øynene dine, og det kommer til å føles litt merkelig – «Hvordan kan det ha seg at ting ikke ser ut som før? Hvordan kan det ha seg at jeg har tåkete dobbeltsyn?» Vel, fordi du nå har Mesteren der. OG. Så det kommer til å være litt tåkete.

Og Mesteren er ikke vant til å sove så mye om natta (litt latter). Mennesket liker å sove. Mennesket like virkelig å sove. Er ikke det morsomt? Du gir alt for å være her på denne planeten, du går gjennom fødsel, og hva gjør du så? Du sover bort livet ditt! (Mer latter). «Jeg er skikkelig trett. Jeg klarer ikke mer. Jeg går og legger meg.» Det er som å kjøpe billett for å se en film og så sovne under filmen! (Mer latter). Vel, du går glipp av filmen. Så Mesteren liker ikke nødvendigvis å sove. Men når mennesket våkner opp midt på natta, syter og klager over at det ikke får sove, det er da det er tid for å ha en fin dialog med Mesteren. Takk kjære Linda (hun gir ham et papirlommetørkle). Alt dette får meg til å ville gråte og nyse.

LINDA: Du trenger to.

ADAMUS: På grunn av dette vennskapet.

LINDA: Du trenger to.

ADAMUS: Jeg har massevis. Takk.

LINDA: Det er ikke nok med et (litt latter).

ADAMUS: Jeg er ferdig (han snufser og tar enda et papirlommetørkle).

Så det kommer til å være litt merkelig for mennesket. Så visst litt merkelig, for plutselig er du ikke bare det ensidige mennesket. Plutselig har du Mesteren. Og Mesteren er deg, og det kommer til å være skikkelig merkelig for mennesket å finne ut av. Du kommer til å prøve å plassere Mesteren som et annet vesen, som noe annet enn deg, men det er deg. Og så kommer du til å bli forvirret, og du kommer til å få en av disse – Tiffany – en av disse dårlige vennedagene sammen med deg selv. Den dårlige vennedagen var Mesteren som begynte å komme inn, og mennesket lurte på «Hva i helvete er det som foregår?» og mennesket stiller spørsmål ved det i stedet for å tillate det. Det var bare det som skjedde med deg – «Hva er galt med meg?» Mesteren er ved døra og kommer til å slå den inn ganske snart hvis du ikke slipper Mesteren inn for å være i livet ditt.

TIFFANY: Vil Mesteren la meg sove nå? (Latter).

ADAMUS: Nei, Mesteren vil ikke la deg sove. Men, nå er det et interessant perspektiv. Mennesket; «Å, jeg vil sove. Jeg vil sove i ti timer.» Mesteren trenger ikke å sove, og det gjør faktisk heller ikke mennesket.

Flipping

Så plutselig flipper du, og dette vil bli et ord som blir en vanlig del av vokabularet ditt – flipping. Ikke flippe ut, flippe (litt latter). Grunnen til at det var så viktig å ta for seg ting som Aspektologi for flere år siden, og grunnen til at det var så viktig å be en masse folk om å forlate Crimson Circle, er fordi linjen mellom nevrose og psykose og en masse andre mentale sykdommer, linjen mellom det og mesterskap er ikke så langt fra hverandre.

LINDA: Oh.

ADAMUS: Nei, det er egentlig ikke det. Den ene er balansert i øyeblikket, jordet, men også … en kan si, hodet i skyene, jordet og med hodet i skyene, mens nevrose, psykose og depresjon og noen av disse andre tingene er et sammenbrudd av et gammelt system.

De fleste av dere har gått gjennom dette. De gamle systemene deres er borte. Det var tøft. Det var skikkelig tøft. Men de er stort sett borte. Det er litt rester igjen, men vi skal be Mesteren om å hjelpe til med å rense opp i dette.

Så det kommer til å bli interessant. Dere kommer til å flippe, og i det ene øyeblikket kommer dere til å banne fordi dere ikke får nok søvn, og i det neste øyeblikket kommer Mesteren til å ligge i den senga, og Mesteren vil være veldig begeistret over å ligge lys våken i senga. Mesteren vil ikke sove. Mesteren vil leve. Mennesket vil sove og glemme alt.

Så dere kommer til å føle det som en enorm motsetning en stund. Dere kommer til å stå opp om morgenen og en del av dere kommer til å være trett, og en del av dere kommer til å være lys våken og klar for livet. Dere kommer til å ha tider da mennesket blir sultent og har lyst til å spise en hest etter at dere har holdt på med ku-tipping – kom over det! (Latter) – og på den andre siden har ikke Mesteren appetitt i det hele tatt. Og dere kommer til å lure på «Er jeg sulten eller ikke?» og svaret er ja. Ja.

Dere kommer til å få et nytt forhold til dere selv. Du blir gift med deg og Mesteren, alt på samme tid, og det er veldig gode nyheter. Veldig gode nyheter. Veldig bra at vi er her i Transhuman serien. Men jeg sier dere her og nå at for mennesket kommer det til å føles merkelig. Du kommer til å flippe – le i det ene øyeblikket, gråte i det neste. Du blir ikke sprø, du bare Mestrer opp. Du har mennesker her som gråte over spilt melk, og du har Mesteren her som ler ræva av seg fordi spilt melk er morsomt! Det er virkelig det. De kan ikke søle melk i Klubben for Oppstegne Mestre. Den kan bare ikke søles. Vi har prøvd. Vi har prøvd å helle den ut, men det skjer ikke. Det er ingenting å gråte over (litt latter).

Mennesket kommer til å miste jobben, og Mesteren kommer til å applaudere, feire, danse i gata. Og mennesket kommer til å si; «Å, men hva med penger og husleie?» Og Mesteren kommer til å si «Vi trenger ikke penger. Vi trenger ikke en gang et hus.» Og mennesket kommer til å undre seg. «Hva i helvete er galt med meg?» Mennesket som er så vant til å kontrollere alle små deler av livet sitt og ha kontroll på ting som tid og rom og massebevissthet kommer til å få vanskeligheter med Mester Jeg Er som egentlig ikke bryr seg med disse tingene. Bryr seg egentlig ikke. Ikke for at Mesteren er lat eller likeglad, men slike ting er ikke så relevante. Og Mesteren vil le når mennesket forbanner det.

Dette kommer for øvrig til å være strålende materiale for bøker og filmer og alt annet – «Mesteren og jeg.»

Vi skal gjøre en merabh om en liten stund, men jeg snakker til mennesket her. Du har bedt om forandring, nå er den her og jeg vil be deg om å bare tillate det. Ikke blokker det. Og ikke ta det i porsjoner, ikke si; «greit, i dag skal jeg Mestre opp 14,5 prosent, og så ser jeg hvordan det er i morgen.» Det er Mester eller ikke Mester.

LINDA: Hmmm.

ADAMUS: Det er å tillate eller ikke. Og jeg sier det fordi noen av dere kommer til å prøve det – «Vel, jeg ser hvordan det er i dag, og så kommer jeg tilbake i morgen.» Det er da det gjør vondt. Det er da det blir tøft. Det er da du gjør det menneskelige selvet ditt en stor bjørnetjeneste ved å tenke; «Vel, jeg prøver det.» du vet, det er liksom – Cauldre forteller meg at de har dette – jeg kan ikke tro at de gjør dette på Jorden – han forteller meg om disse folkene i matvarebutikkene som gir ut gratis mat for å se om dere vil kjøpe det. Vi skal ikke bare ta en smaksprøve i matbutikken og se om dere liker det. Dere skal grave dere inn i det. Dere skal tillate Mesteren inn.

Hvis du ikke vil, hvis du er nervøs, er det best å forlate. Det er bedre for deg, jeg mener, komme tilbake til denne Shouden en annen dag, et annet år, et annet liv. Det er bedre for deg. Men hvis du vil gjøre det, så Mestre deg opp.

Vel, det er her vi kommer til denne gamle, menneskelige konflikten. Du har ønsket det. Du har ønsket det. Det er grunnen til at du er her på planeten, og nå er det her. Og plutselig er det liksom som om; «Jøøøøssss! Å, jeg vet ikke. Jøss, jeg har dette prosjektet. Jeg har ikke en gang hatt høstopprydning i hagen min enda.” Inviter Mesteren til å være med på høstopprydningen i hagen sammen med deg. Hvilken rolle spiller det?

Mesteren som du er har ikke blitt mottatt eller tillatt i det menneskelige livet ditt. Så på en måte har ikke Mesteren, selv om det er du, gjort så mange ting. Den kommer til å bli utrolig begeistret for hagearbeid, for matlaging, og du kommer til å føle deg skikkelig merkelig – «Hvorfor» - jeg sitter her og steker noen egg på stekepanna – hvorfor er jeg så veldig begeistret for det? jeg har gjort dette tusenvis av ganger.» Men det har ikke Mesteren. Mesteren har ikke tatt en god, lang fysisk spasertur, og plutselig er det liksom som om, «Jeg har ikke lyst til å gå, men plutselig går jeg. Hva er det som foregår?» Du Mestrer deg opp.

Du går ikke fra å være mennesket som går oppover trappa, oppover trappa, og så blir Mester. Du er mennesket og Mesteren. En delt på to er fremdeles en. Du oppdager nå at du er multi-uttrykksfull. Du har levd i uttrykket av et menneske med menneskelig strev, menneskelige traumer, menneskelige begrensninger. Det er strålende. Noe av det vil fortsette, men nå har du Mesteren der. Det forandrer hele perspektivet. Det er da du lærer å le av deg selv, for du kommer til å le av deg selv. Mesteren kommer til å le av de menneskelige fobiene. Det er da du begynner å samle sammen historiene dine til Klubben for Oppstegne Mestre. Det er da du ler når du mister hammeren på tåa og liksom «aaauuuu!» og du hører denne latteren.

Mesteren kommer til å være som - jeg hjalp Cauldre litt med his article (artikkelen hans) – kommer til å bli bestevennen din og din største irritasjon. Og det interessante er, når jeg sier at du flipper – jeg mener, går fra den menneskelige forståelsen i det ene øyeblikket, og i neste øyeblikk er du i Mesterens forståelse – men det som egentlig skjer, er at du også er i begge forståelser samtidig. Begge samtidig. Er ikke bare menneske, og så Mester. Du begynner å gå, leve, puste – du kommer til å legge merke til – jeg vil be dere alle om å foreta litt pusting, ikke som en disiplin, men som en opplevelse i dagene som kommer. Det er da du virkelig også kommer til å legge merke til Mesteren. Plutselig kommer du til å forstå; «Er det noen som puster ved siden av meg? Hvorfor er pusten min annerledes? Hvorfor lukter jeg en annen pust når jeg puster ut?» Det er den Mesteren som du er, og den er der. Den vil være i deg, i livet ditt, i opplevelsene dine. Den vil være del av storheten din nå. Det er på tide å slutte å holde den unna.

Ikke be Mester-Selvet om å begynne å gjøre ting for deg. Ikke be den om å begynne å løse problemene dine. Ikke si; «Jøss Mester-Selv, nå som du er her, jeg har denne sykdommen i kroppen min …» Det er ikke det som er rollen. Men det som skjer når du begynner å la deg selv være både menneske og Mester legemliggjort – legemliggjort – er at det menneskelige perspektivet på det mennesket trodde var en fysisk sykdom faktisk ikke er det. Selv om legene har fortalt deg at du har en medisinsk sykdom som du ikke en gang kan uttale, legen har fortalt deg dette, så plutselig, med lyset til Mesteren og med Jeg-Er-heten der, forstår du plutselig; «wooww! Jeg har denne sykdommen, men faktisk så har jeg ikke den sykdommen. Og faktisk så …» Cauldre vil at jeg skal komme med en advarsel, men Linda kan gjøre det senere.

Vel, dette er på en måte merkelig, plutselig kan mennesket få …

LINDA: Mener du at dette bare har underholdningsverdi? Vennligst konsulter en lege før du tar noen store avgjørelser?

ADAMUS: Jada, det har underholdningsverdi, for Mesteren ler ræva av seg akkurat nå.

Og plutselig, og jeg bruker Malu sitt eksempel, plutselig oppdager du at du har kreft, og legene forteller deg – de viser deg bilder eller røntgenbilder, hva de nå enn kaller det – og de sier, «Vel, du må ta denne behandlingen.» Det er interessant, for mennesket har kanskje kreft – det er kanskje et emosjonelt faktum, mennesket har kanskje fått diagnosen kreft – men ikke Mesteren. Mesteren har ikke det. Vurder konsekvensene litt. Plutselig er det mennesket og Mesteren. Plutselig har du, og du har ikke. Plutselig prøver du ikke å helbrede mennesket, men du er i OG-et med Mesteren. På grunn av det nye perspektivet fra Mesteren, kan dette mennesket nå gå i 30, 40, 50 år med denne kreften uten at det påvirker dem biologisk.

Tid for advarsel.

(Liten pause)

Advarsel (litt latter). Kom igjen.

LINDA: (veldig høyt). Dette har bare underholdningsverdi. Vær så snill å kontakte legen din før du foretar noen forandringer eller noen medisinske forandringer. Dette har fullt og helt bare underholdningsverdi.

ADAMUS: Fra en Oppsteget Mester, men bortsett fra det … (latter og litt applaus). Bortsett fra det …

Dere har et menneskelig uttrykk, dere kaller det for en spill-forandrer. Det er det, og igjen, det er ikke Mesteren som kommer inn og prøver å helbrede mennesket. Det vil ikke Mesteren, har ikke det til hensikt, og vil det heller ikke. Men plutselig, når dere sitter side ved side med Jeg Er selvet som nå kommer inn i kroppen, til sinnet, inn i virkeligheten deres, plutselig forandres perspektivet. Det forandrer historien, og mennesket har kanskje kreft, men det har ikke Mesteren. Jeg vil at dere virkelig skal tenke på eller føle inn i disse konsekvensene og hvordan dette forandrer perspektivet på alt, og hvordan det til slutt kan være det som helbreder mennesket, realisasjonen at «Jeg er også Mesteren og Mesteren har ikke dette.»

Vi skal ha en masse opplevelser sammen i denne serien når det gjelder forståelsen for at Mesteren er her, ikke lenger snakke om det eller tenke på det eller forberede oss til det. Det er her. Det er her. Det er tid for det. Men jeg vil la mennesket vite at det kommer til å være forvirrende. Du kommer til å bli bi-sensorisk, bi-sensuell, kanskje bi-seksuell, det spiller ingen rolle. Nå kommer du til å bli bi-sensorisk. Så mens du har levd i en masse ensidighet, vært masse i sinnet, i det du trodde var identiteten din, blir dette plutselig forstyrret. Du kommer til å få en besøkende som aldri drar. (Adamus ler) Du kommer plutselig til å ha to perspektiver på alt mulig. Det kommer til å ekspandere mer senere, med la oss forholde oss til de to. Du kommer til å være i to perspektiver, og du flipper fram og tilbake, og så samtidig også sammen. Du kommer til å flippe. Du kommer til å være en flippende Mester.

LINDA: Åååh! (Latter).

ADAMUS: Eller som Mesteren ville ha sagt, “du er et flippende menneske.”

Og igjen, dette vil virke litt merkelig, litt urovekkende. Du går til kjøleskapet for å ta melk, og du, mennesket «jeg vil ha et glass melk,» og plutselig er handa di på appelsinjuicen «jeg vil ikke ha appelsinjuice.»

«Vi skal ha appelsinjuice.» (Latter). Og det som er enda merkeligere, er at du kommer til å slå opp et glass melk og ett glass appelsinjuice og drikke dem samtidig.

LINDA: Blggh!

ADAMUS: Ja, men det vil smake veldig godt.

LINDA: Ughhh! (Mer latter).

ADAMUS: Du Mestrer opp. Hva mener du? Slutt å skrike menneske. Slutt å skrike.

Det kommer til å være veldig merkelig, og igjen, dere kommer til å merke det veldig når dere holder på med de vanemessige valgene dere, og fordi Mesteren er der, kommer dere til å forstå hvor vanemessige valgene deres var. Du bare trodde at du ville ha et glass melk fordi du har vært programmert til melk, fordi det er det første om morgenen, og moren din fikk deg til å drikke melk hver morgen. Men faktisk så har du egentlig hatt lyst på appelsinjuice, eller i hvert fall har Mesteren det. Så det kommer til å være ganske merkelig, interessant. Del opplevelsene deres om det på – ahem – de sosiale mediene deres. Del det via email eller hva det måtte være. Vi skal snakke mer om det neste måned, men akkurat nå er det tid for å Mestre opp.

LINDA: Oops.

Merabh

ADAMUS: Så med merabh-belysning på plass, med alle som ser på online, gjør det komfortabelt for deg selv. Og hvis du er nervøs for dette, vel, Mestre deg opp (litt latter).

Føl forskjellen nå, for Mesteren har lyst til å gjøre dette.

Mesteren har ventet veldig lenge.

(Musikken begynner)

Trekk pusten dypt i dette vakre, trygge rommet som er fylt av venner, Shaumbra. Vi befinner oss i Transhuman serien, og det er tid for det. Det er tid for å Mestre opp. Det er tid, kjære menneske, for at du tillater Mesteren inn i livet ditt, tar det fra et mentalt konsept, tar det fra et ønske og gjør det virkelig. Og alt du trenger å gjøre er å tillate. Det er det hele. Alt du behøver å gjøre er å tillate.

Du trekker pusten dypt og Mestrer opp. Mesteren har vært der hele tiden og bare ventet, men i så mye medfølelse at den har ventet til du var helt klar.

Mesteren bringer inn begynnelsen på det en kan kalle lyskroppen din, de ikke-mentalt orienterte sansene dine. Sanser for fantasi, drømmesansen. Du vet, drømmer er en sans.

Sanser er alt som tillater deg et perspektiv for forskjellige former for virkelighet, og drømmer er en sans. Det er det de er.

Mesteren kommer inn nå, bare glir inn. Bare glir inn, og begynner nå å bli del av biologien din, anatomien din. Og selv om du har hatt noen problemer med kroppen din, har ikke Mesteren noen. Du har kanskje sett deg i speilet og syntes at du var for fet, for gammel, for sammensunket, hva det måtte være. Mesteren har ingenting av dette. Og du hører det. Du føler det. Mennesket sier; «Å, se på denne kroppen» og Mesteren sier «Å, herregud! Jeg elsker denne kroppen.»

Det vil til tider føles merkelig. Det kommer til å være en annen stemme. Du er vant til å lytte til menneskets og dets aspekters stemme. Du er vant til en stemme med kritikk og bedømmelse, en stemme av «Jeg er ikke», i stedet for «Jeg Er.»

Du er vant til å lytte til de menneskelige under-stemmene, aspekt-stemmer som er små. Ditt eget menneskelige selv krangler med ditt eget menneskelige selv, begge er ute etter å være dagens sjef, dagens kontrollør. Og nå er der en annen stemme, og du hører den kanskje ikke en gang i ord. Det kan være en stemme uten ord, overhodet ingen ord. Men det er likevel en stemme. Det er den nye stemmen til Mesteren.

Det vil være tider da mennesket blir forvirret når det gjelder dette helt nye nivået av tilstedeværelse, et nivå av tilstedeværelse i sansene dine, tankene dine, i stemmene, i alt i livet ditt. En ny tilstedeværelse når du kjører bil, lager mat, til og med ser en film – en helt ny tilstedeværelse. Og til tider kan en si at mennesket prøver å ta æren for det eller prøver å få Mesteren til å bli menneske – med andre ord, prøve på gjøre en ego-overtakelse av Mesteren. Det fungerer simpelthen ikke. Det kan du simpelthen ikke.

Det vil være tider da mennesket vil si; «Er jeg ikke bare det aller mest strålende menneske, for mennesket har blitt en Mester.» Nei. Det er ikke det at mennesket har blitt en Mester. Mennesket er fremdeles et menneske OG tilstedeværelsen av Mesteren er der. Det er skjønnheten i alt dette.

Det er ingen overtakelse. Det er ingen næring. Det er simpelthen OG. Og du vil bli et slikt vakkert sted for «Jeg er mennesket» og «jeg er Mesteren», sammen, samtidig. Men likevel med slike forskjeller, slike forskjellige karakterer, slike forskjellige fasetter.

Mennesket behøver på ingen måte å streve med alt dette. Det bare tillater Mesteren som har ventet slik, sett slik fram til det. Den bare glir rett inn.

Er der bare ...

Er inne i deg, i kroppen din, bevisstheten din.

Og Mesteren bærer med seg det jeg vil kalle et lys. Og igjen, jeg refererer ikke bare til slikt lys som dere får fra sola eller andre lyskilder, men Mesteren bærer et lys, en utstråling. For meg er det da denne delen av bevissthet bare skinner utrettelig, ubegrenset. Bare skinner. Denne Mesteren bringer dette inn, lyser deg på en måte opp fra innsiden.

Enda så fantastisk som det høres ut, har noen av dere brukt mange liv på å holde dere i skyggen, prøvd å dempe lyset. Så det kan føles litt ubehagelig, Mesteren som nå er der i utstråling. Dette lyset skinner, og det vil fortsette å skinne. Så, kjære menneske, begynn å venne deg til det. Det er ikke et lys som du kan eller vil ønske å kontrollere.

Og, kjære menneske, når du får til å sove, kommer du til å sove to søvner, ha to drømmer, to forskjellige tilstander av væren. Du er vant til å ha en drømmeopplevelse, men med Mesteren vil du nå ha to. Det kan være litt forvirrende for mennesket som noen ganger har vanskelig for å i det hele tatt huske en når det våkner, men plutselig er det to forskjellige drømmer som pågår. Hvordan kan det være slik? Vel, det er Mesteren og mennesket.

Husk – og husk dette – det er ikke mennesket som blir Mester. Det er ikke mennesket som blir perfekt. Det er OG. Det er Mesteren og mennesket. To som er ett, en som blir to.

Du har vært innelåst i denne kisten av menneskelig virkelighet så lenge du på noen måte kan huske. Du har vært forseglet i ensidigheten i menneskelig virkelighet, men nå blir du begge. Menneske og Mester.

Mesteren er her, og moroa begynner.

OG begynner, det sanne OG. Vi har snakket om det i flere år nå. I dag er dagen for å Mestre opp.

Trekk pusten dypt kjære menneske, og trekk pusten dypt kjære Mester.

Trekk nå pusten som menneske og Mester, og føl forskjellen. Begge puster. Begge puster samtidig.

Det er nesten som ved fødselen da du trakk den første, gode, dype pusten og visste at du var tilbake i enda et liv. Og her i dag handler det om å trekke denne dype pusten. Mesteren og mennesket, plutselig forstår du at det ikke bare er en pust, det er pusten til mennesket og pusten til Mesteren, samtidig.

Det handler aldri om å overkomme mennesket. Det handlet om å bli OG, menneske og Mesteren.

For en stor gave Mesteren og mennesket vil dele og gi til hverandre, akkurat som de store gavene som folk som står deg nærmest i livet ditt ga, men på en veldig dypere, mer personlig og medfølende måte. Dere gir hverandre gaver – livets gaver fra Mesteren, gaver av visdom, gaver av Jeg Er.

Og mennesket, du, gir også gaver til denne Mesteren som har ventet på å være i livet ditt, være i deg – gaver av opplevelse, gaver av kjærlighet, gaver av å dele, gaver av å bare være i live, gaver av å ha venner. Mesteren ønsker å føle hvordan det er sammen med disse vennene, disse vennene dine, denne familien din. Du, mennesket, gir gaver til denne Mesteren. Det er ikke bare enveiskjøring.

Mesteren er her nå.

Det er ingen mer venting. Det er ingen mer lengsel etter den beste vennen du noensinne har hatt. Mesteren er her.

Mesteren drar ikke sin vei. Mesteren er ikke her bare for en dag for å teste deg ut. Mesteren er her.

Jeg vil fortsette å snakke til mennesket om det som til tider kanskje vil virke som motsetninger i livet, det en kan si kan virke som nivåer av menneskelig forvirring, som kan virke som en tilstand av fler-eksistens. Jeg fortsetter å snakke til mennesket om det.

Jeg vil fortsette å snakke til Mesteren om det menneskelige liv, og merkelige ting som mennesker gjør.

Men akkurat nå vil jeg at du skal trekke pusten til Mesteren og mennesket sammen, og måtte alle pustene dine fra nå av være Mesteren og mennesket.

Det er ikke lenger en ensidig pust til et ensomt menneske, men nå er det pusten til mennesket og Mesteren forent.

Trekk pusten godt og dypt. Trekk pusten godt og dypt.

(Musikken stilner)

Nå kommer Mesteren. Nå kommer Mesteren.

Trekk denne nye pusten til Mesteren og mennesket, sammen.

Og så begynner vi på et helt nytt kapittel.

Med det mine kjære venner, det er alltid en glede å være her sammen med dere i disse transformative øyeblikkene, og jeg ber deg om, uansett hvor sprø tankene er, drømmene, de menneskelige opplevelsene dine – jeg vil du skal huske at Mesteren er her, og derfor …

ADAMUS OG PUBLIKUM: Alt er vel i hele skapelsen.

ADAMUS: Med det, min største kjærlighet. Javisst. (Applaus).

VIKTIG MEDDELELSE

Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.