CRIMSON CIRCLE MATERIALET


“Gå videre – Livet uten makt” Serien

SHOUD 7 – av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

 

Presentert i Crimson Circle
5 mars 2016
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

 

Ahh! Mine kjære venner, la oss trekke pusten godt og dypt på det. Jeg elsker det at Shaumbra har klasse, stil. Jeg elsker at når dere gjør noe, enten det er å sette sammen en video som denne* - utført her i Crimson Circle, ikke noe annet sted – når dere setter sammen en video som dette, når dere gjør noe i livene deres, uansett hva det er, gjør dere det med stil og klasse. Det utgjør en forskjell. Det betyr at dere legger energien deres i det. Dere legger kreativiteten deres i det.

*Refererer til videoen “On Children

 

Folk flest bare gjør ting. De bare gjør dem på veldig gjentagende vis, uten å legge inn bevisstheten sin, lidenskapen sin, energien sin. Men dere begynner å legge Selvet deres inn i skapelsene deres, legger deg inn. Det krever et stort steg. Det er et modig steg å legge deg Selv inn i livet ditt, inn i skapelsene dine.

Hvis dere ikke gjør det, er det ikke verdt det. Det er ikke verdt å gjøre det. Hvis dere ikke gjør det ut fra lidenskapen i hjertene deres, er det ikke verdt å gjøre. Da går dere bare gjennom hver dag og gjentar de samme stegene om og om igjen. Dere befinner dere i en ordinær, kjedsommelig livsrutine. Men når dere legger hjertet i det, selv om dere vet at det kan ligge stor risiko i det – noen kan avvise det, de vil kanskje ikke like det, det vil kanskje ikke fungere – det spiller ingen rolle. Dere lever i hvert fall. Nå tar jeg imot kaffen min (litt latter).

SANDRA: Jeg ventet med den.

ADAMUS: Ja, takk (litt applaus).

SANDRA: Jeg visste at du ville komme til det etter hvert.

 

ADAMUS: Takk. Og det er det jeg elsker ved å jobbe sammen med Crimson Circle, nå som vi går framover. Vi tok den avgjørelsen for et par uker siden. Vi går framover, går framover inn i dette som kalles legemliggjort opplysthet, og det er annerledes, så fylt av lidenskap, så risikabelt, skremmende. Og det er øyeblikk da dere ønsker å gå tilbake til det dagligdagse, for det var trygt. Men dere og jeg vet at dere ikke kan leve slik lenger. Dere vil ikke leve slik lenger. Dere drar heller enn å leve som det lenger.

Vi skal gå mer inn på det i dag, men akkurat nå vil jeg at dere skal ta et energetisk foto av dette øyeblikket, enten dere er her i studio, ser på online, eller ser på senere. Ta et energetisk bilde – ikke et visuelt bilde, men et energetisk bilde – av dere selv og alt rundt dere akkurat nå. Ta et energetisk bilde.

(Pause)

Og så, når dere er ferdige her i dag, ta et til. Dere vil se hvordan dere kan påvirke forandring i livene deres. Små kanskje, stille kanskje, men dere vil føle forskjellen hvis dere tar enda et energetisk bilde av dere selv og virkeligheten deres ved slutten av dette.

Så la oss trekke pusten godt og dypt på det.

 

Et spørsmål

Vi begynner dagen med et spørsmål. Jeg elsker å begynne med spørsmål, det får dere alle våkne, det får dere til å føle inn i potensialer og muligheter.

LINDA: Mener du med mikrofon?

ADAMUS: Ja takk. Så dagens åpningsspørsmål, og det er et utfordrende spørsmål, det er et esoterisk spørsmål. Det er ikke noe riktig eller galt svar, men det er selvfølgelig et Adamus svar (latter).

LINDA: Duh!

ADAMUS: Og jeg ber dere om å virkelig føle inn i dette. Jeg ber dere om å virkelig føle inn i det, mens Linda skanner publikum for å se hvem som skal få mikrofonen først.

LINDA: Du kan ikke gjemme deg.

ADAMUS: Er opplysthet noe du velger, eller noe du aksepterer?

Er opplysthet noe du velger, eller noe du aksepterer? Og mens dere fundere, før Linda kommer med mikrofonen, vil jeg bare nevne at både Kuthumi og jeg brukte ganske mye tid sammen med Kahlil Gibran (hvis poesi ble gjengitt i videoen), jobbet sammen med ham.

LINDA: Akkurat.

ADAMUS: Vi konverserte med ham, det gjorde også Blavatsky, men, eh, hun luktet alltid av gammel tobakk (litt latter). Men, javisst, han var en av de sanne lærerne på denne planeten, og er nå en Oppsteget Mester, og faktisk tilgjengelig for kanalisering.

LINDA: Hm.

ADAMUS: Hm. Men da må du være en god skribent, eller i hvert fall være villig til å legge hjertet ditt i det.

LINDA: Hm.

ADAMUS: Så spørsmålet er; er opplysthet noe du velger, eller noe du aksepterer? Linda, mikrofon – publikum; svar.

LINDA: Ok. Jeg blir umiddelbart trukket til … jeg visste at det var hit jeg skulle.

ADAMUS: Ja, interessant. Du forandret litt på det.

 

TAD (Utkledd som Gilda Radner’s rollefigur Roseanne Roseannadanna). Jeg vet ikke hvorfor … jeg har ingen anelse … vel, jeg – jeg kom hit fra oven. Dere folkene har for mye forbannet moro, og jeg bare … (latter). Jeg tok The Master’s Life. Jeg var sengeliggende i fire dager. Føttene mine stinker. Magen verker. Å, herregud, det er fryktelig.

ADAMUS: Så hvordan vil du …

TAD: Uansett.

ADAMUS: Hvilket navn, hvilken tittel vil du gi deg selv? Hvilken rolle spiller du?

TAD: Åh, Roseanne Roseannadanna.

ADAMUS: Ah! Fint, fint, fint.

TAD: Jada. Hun har vært der oppe (peker mot himmelen), du vet, men fulgt med. Dere har for mye m … uansett.

ADAMUS: Og kan du fortelle publikum litt om – der borte, Rose – Roseanne Roseannadanna.

TAD: Vel, det var en Gilda Radner rollefigur. Dere var sannsynligvis ikke født enda, men det var i begynnelsen av Saturday Night Live, og hun var veldig … hun var en fin rollefigur, og Gilda bare gikk videre, og hun har vært i de Nære Jorderikene ganske lenge.

ADAMUS: Jobbet med deg ser jeg.

TAD: Vel, hun prøver.

ADAMUS: Ja, ja. Hun prøver (Adamus og publikum ler).

TAD: Jeg vet ikke hvordan hun har det, men jeg inviterte henne uansett ned.

ADAMUS: Hun la lidenskapen sin i spillet sitt, i rollene sine, og hun holdt ikke tilbake. Hun ble kritisert av mange, men er et eksempel på «hvis du skal gjøre det, gjør det med liv og lidenskap.» Så hva er svaret ditt på spørsmålet?

TAD: Begge deler.

ADAMUS: Begge deler.

TAD: Begge deler.

ADAMUS: Ok.

TAD: Ja.

ADAMUS: Fint, fint. Ok, hvorfor? (Litt applaus).

TAD: Jeg glemte hva spørsmålet var, men visste svaret (mye latter). Jeg sverger på det! Jeg visste det! Jeg hadde svaret, og hvis du nå kan gjenta spørsmålet.

ADAMUS: Så Linda hvisket i øret ditt og sa, «Uansett hva han spør om, si; Begge deler.»

TAD: Begge deler. Ikke si, “Jeg vet ikke.”

ADAMUS: Jeg vet ikke.

TAD: Fordi …

ADAMUS: Ja.

TAD: … det passer ikke.

ADAMUS: Så begge deler. Ok. La oss begynne med det å velge.

TAD: Vel, det må være et bevisst valg. Det må være et valg, et fokus, en vei. Du må velge å være i det, men som du har sagt, så kommer det til å skje uansett, så egentlig, du vet, jeg mener …

ADAMUS: Så hva vil du sette først, aksepten eller valget?

TAD: Jeg tror jeg må akseptere først, og så velge.

ADAMUS: Ok. Det virker på en måte bakvendt, men ok. Ja, ja.

TAD: Akseptere valget (Adamus ler). Ok.

ADAMUS: Fint. Bra, takk.

TAD: Takk.

ADAMUS: Takk for svaret ditt.

TAD: Takk.

ADAMUS: Ja (litt applaus). Takk. Er det litt varmt? (Refererer til en enorm parykk hun har på seg).

TAD: Det vil det bli …

ADAMUS: Det vil det bli (Adamus ler).

TAD: … snart. Jeg bare - jada.

ADAMUS: fint, fint. Neste. Er opplysthet noe du velger, eller noe du aksepterer?

ANDY: Jeg tror hun traff spikeren på hodet, for i sinnet må en gjøre et bevisst valg om det.

ADAMUS: Akkurat.

ANDY: Men en kommer egentlig aldri dit. En må tillate det.

ADAMUS: Akkurat.

ANDY: Så det er på en måte …

ADAMUS: Så, kylling og egg. Hva kommer først, valg eller aksept?

ANDY: som menneske liker jeg valg-delen.

ADAMUS: Du liker valg-delen.

ANDY: For det er noe jeg kan gjøre.

ADAMUS: Ok. Flott. Hvorfor gikk kyllingen over veien?

ANDY: (liten pause). Jeg gir opp. Hvorfor?

ADAMUS: Jeg vet ikke. Jeg har stilt det spørsmålet i århundrer (litt latter), det virker som om ingen vet svaret. Jeg bare …

ANDY: Vi må finne en kylling.

ADAMUS: Vel, javisst. Ja, ja.

ANDY: Ja. Fint.

ADAMUS: Fint. Neste. Opplysthet – er det valg eller aksept?

JEANNE: Jeg er også enig, begge deler.

ADAMUS: Begge deler, og hva er kylling og hva er egg?

JEANNE: Jeg tror jeg aksepterte det før jeg kom inn til dette livet, og så valgte mennesket mitt å følge det opp.

ADAMUS: Ok, men hvorfor måtte du velge det?

JEANNE: Fordi mennesket mitt liker å fikle …

ADAMUS: Liker å fikle.

JEANNE: … henge rundt i dualitet.

ADAMUS: Ja, ja.

JEANNE: Men mennesket mitt, du vet, en gang valgte mennesket mitt, som ung, mennesket mitt valgte og – jeg mener, mennesket mitt aksepterte det – og jeg danset med det, og så blokkerte jeg for det, og så gjenvalgte jeg det. Så, når livet bare – jeg kunne ikke ha levd uten …

ADAMUS: Så hva er du mest inne i nå, valg eller aksept?

JEANNE: Aksept.

ADAMUS: Aksept?

JEANNE: Aksept.

ADAMUS: Ok. Fint.

JEANNE: Bare aksept, jada.

ADAMUS: Aksept.

JEANNE: Ja. Mennesket må bare tillate det.

ADAMUS: Fint. Gode svar så langt. Hvor vil vi med dette?

LINDA: Så langt?

ADAMUS: Så langt.

LINDA: Så langt?

ADAMUS: Vi tar et par til.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Opplysthet. Handler det om valg, eller handler det om aksept?

LINDA: Scott.

SCOTT: Jeg antar …

ADAMUS: Kan du reise deg …

SCOTT: Oh, javisst. Jada.

ADAMUS: … slik at hele verden for alltid kan se deg.

SCOTT: Jeg tror det er begge deler.

ADAMUS: Begge deler.

SCOTT: På grunn av kraften i “og.”

ADAMUS: Ja.

SCOTT: Og det er samtidig. Når du velger det, så eksisterer det allerede øyeblikkelig i en annen virkelighet.

ADAMUS: Hvordan går det med aksepten av det, Scott?

SCOTT: Mm. Akkurat nå gjør jeg mitt beste (han ler).

ADAMUS: Hvor bra er ditt beste? Ja, det høres alltid litt ut som utflukter …

SCOTT: Godt spørsmål (han ler).

ADAMUS: “Jeg gjør mitt beste.” Det betyr faktisk “Jeg gjør det feil (latter). Men jeg gjør det feil sakte.”

LINDA: Ow!

ADAMUS: Jeg gjør det feil sakte (de ler).

LINDA: Ow!

ADAMUS: Det er slik det høres ut. Jeg leser energiene her. Så hvordan går det med aksepten?

SCOTT: Det gikk ganske bra helt til for et par dager siden, og nå er det liksom, greit, jeg kunne trengt litt støtte nå.

ADAMUS: Ja.

SCOTT: Så.

ADAMUS: Ganske bra. Ganske bra er enda et av disse uttrykkene for «Det går egentlig dårlig, men jeg er ikke villig til å innrømme nederlaget enda.»

SCOTT: Kan være litt slik.

ADAMUS: Jeg elsker mennesker. De sier ikke det de egentlig mener, men hvis en virkelig føler inn i energien bak ordene i det noen sier, er det en helt annen historie. Så, men du smiler i hvert fall.

SCOTT: Ja, det er sant.

ADAMUS: Jada. Det er et av disse smilene (litt latter når Adamus kommer med et tvunget smil). Så, jada. Så, gå tilbake med mikrofonen. Vi er ikke ferdige.

LINDA: Oh! Ok.

ADAMUS: Vel, nei. Så det ble skikkelig tøft. Hva er det som foregår?

LINDA: Beklager, Scott.

ADAMUS: Hva er det som foregår?

SCOTT: Ehh, det bare – da jeg kom hit denne gangen, fortalte jeg folk at jeg kunne oppsummere forrige måned som et vakkert rot. Jeg ser litt samskapelse i det, men jeg tror det er den sprøeste tiden jeg noensinne har hatt i dette livet. Så.

ADAMUS: Elegant kaos.

SCOTT: Elegant kaos. Ja.

ADAMUS: Ja. Du vet, det er faktisk skikkelig bra.

SCOTT: Det er, det er … jada.

ADAMUS: Vanskelig å gå gjennom.

SCOTT: Ja.

 

ADAMUS: Men det er veldig, veldig, veldig bra, og det skal jeg snakke om.

SCOTT: Jeg tror ikke jeg hadde greid å forholde meg til dette nivået av intensitet for ti, kanskje bare fem år siden.

ADAMUS: Ja, eller et år eller to siden kanskje.

SCOTT: Ja.

ADAMUS: Jada, jada.

SCOTT: Jada.

ADAMUS: Fint.

SCOTT: Så jeg er – sånn sett er jeg ganske stolt av meg selv fordi …

ADAMUS: Et lite råd …

SCOTT: Ok.

ADAMUS: … fra onkel Adamus?

SCOTT: Ja (litt latter).

ADAMUS: Akkurat nå strever du med ting.

SCOTT: Ja.

ADAMUS: Ikke bare en. Det er en ting som er i fokus, men det er mange, mange andre ting rundt dette.

SCOTT: Mm hmm.

ADAMUS: Du prøver å løse det med de gamle verktøyene dine.

SCOTT: Ja. Ja. Det ser jeg.

ADAMUS: De gamle knepene. De gamle knepene.

SCOTT: Ja ‘finn ut av det’ modus. Jada.

ADAMUS: For det har liksom fungert før.

SCOTT: Ja.

ADAMUS: I hvert fall delvis, og de gamle verktøyene ville fått deg ut av krisa.

SCOTT: Mm hmm.

ADAMUS: Det vil ikke fungere mer. Det vil det ikke, og det er skremmende når det en har stolt på, enten det er små klisjeer en sier til seg selv, om det er ting som det å projisere seg inn i fremtiden og alt er bare bra, selv mønstre og rutiner som en går inn og som – vel, jøss. Hvis du skal ta bilder … (Linda ler). La oss ta et av alle. Greit (han går inn blant publikum).

LINDA: Ok.

ADAMUS: Jeg vil være med på dette. Og jeg snakker fortsatt med deg …

SCOTT: Distraksjoner ja.

ADAMUS: … for du er det aller viktigste for meg akkurat nå. Men … (latter når Adamus stiller opp på bildet sammen med Sart og Linda). Så de gamle verktøyene fungerer ikke lenger, og det er derfor … det er derfor det skjer et par ting. Jeg elsker distraksjoner.

SCOTT: Uh huh.

ADAMUS: Og jeg elsker distraksjoner som blir gjort med hensikt, for folk og Shaumbra har en tendens til å bli veldig fanget i mønstrene, de gamle mønstrene – «vi går tilbake til å gjøre det slik. Vi går tilbake til … hvis alt annet slår feil, la oss bare meditere eller chante eller noe slikt, eller til og med gå tilbake til bønner.» Så dere blir fanget i en rutine, og jeg elsker å distrahere, for det tar bort det mentale en liten stund. Det knipser på bevissthet. Det er som når en strekker en gummistrikk, særlig på håndleddet, det på en måte bare forandrer ting. Distraksjoner knipser bevissthet til et nytt sted. Dere vet, bevissthet blir på en måte strammet til av alt det dere går gjennom, og dere prøver å finne ut av alt, og dere bruker gamle verktøyer. Vel, bare distraher dere selv hvis dere må. Gjør noe for å distrahere dere selv. Hopp ut vinduet – vinduet i første etasje selvfølgelig (litt latter). Første etasje, eller så …

SCOTT: Vel, jeg er på utkikk etter en landeiendom, så det hadde vært det enkleste (de ler).

 

ADAMUS: Men gjør et eller annet for å distrahere deg selv, bryt mønsteret, kom deg ut av det. Så, fint.

SCOTT: Ok.

ADAMUS: Så du strever, du prøver å trekke fram de gamle verktøyene, og det vil ikke fungere.

SCOTT: Jada, og det føles som om … som i siste Shoud da du snakket om å gå til et rom som ikke – som ikke eksisterer for meg.

ADAMUS: Akkurat.

SCOTT: Og så …

ADAMUS: Akkurat.

SCOTT: … jeg må bare vite at det er på den andre siden.

ADAMUS: Jada. Og så prøver du å eksistere ved å gå til det rommet som ikke eksisterer fordi du aldri har vært der, og du blir øyeblikkelig slått for du i det hele tatt gjør det. Så du sier bare; «Jeg gjør det bare. Jeg vil ikke tenke på det», og så er du der.

SCOTT: Ok.

ADAMUS: Fint.

SCOTT: Takk.

ADAMUS: Takk. Neste.

LINDA: Adamus, du vet, Geoff kledde deg ganske smart i dag (publikum samtykker).

ADAMUS: Tenk om det var jeg som kledde opp Cauldre …

LINDA: Nahhh! (Latter).

ADAMUS: … for hvis ikke hadde det ikke blitt gjort. Det kreves ikke en Oppsteget Mester for å finne ut det! (Mer latter). Herregud! Se på garderoben hans! Ja.

NANCY: For meg tror jeg det er aksept.

ADAMUS: Aksept. Ok.

NANCY: For jeg har på en måte alltid følt at jeg har blitt pushet i den retningen jeg skal gå.

ADAMUS: Ja. Pushet av hvem?

NANCY: Det lurer jeg på (de ler).

ADAMUS: Igjen, en behøver ikke å være en Oppsteget Mester for å finne ut av det. Har du noen ide om hvor den pushen kommer fra?

NANCY: Ja, Yogananda.

ADAMUS: Mmm, noen ide om hvor den pushen fra Yogananda kommer fra? Yogananda pusher ikke med mindre det er noe annet til stede.

NANCY: Meg selv antar jeg.

ADAMUS: Jeg antar det.

NANCY: Ja.

ADAMUS: Ja. Ja. Ja. Hvis jeg hadde hatt en Adamus-pris, hadde jeg gitt deg en i dag, men jeg tror ikke … (Sart tilbyr en av sine). De der er dine for alltid. Ja. Neste måned. Vi går tilbake til Adamus-priser, men takk for svaret ditt.

LINDA: Hva var det du ville? Hadde du noe spesielle ønsker?

ADAMUS: Adamus-priser?

LINDA: Nei! Det er for sent for det.

ADAMUS: Er det noen andre som kan dele dem ut? (Noen sier “Nei”). Sett det på lista.

LINDA: Jeg skal finne noen til deg. Jeg skal finne noen til deg.

ADAMUS: Fint, fint.

LINDA: Men ikke i dag.

ADAMUS: Ikke i dag.

LINDA: Ikke i dag.

ADAMUS: Greit, neste måned. Opplysthet, handler det om valg eller aksept?

SHAUMBRA 1: (Kvinne): (Sukker). Vel, først trodde jeg, vel, valg selvfølgelig. Og så tenkte jeg, vel, begge deler naturligvis. Og så tenkte jeg, vel, nei, det er aksept, og jeg vil gjenta akkurat det denne vakre Nancy sa, for det er akkurat det jeg føler. Det er som om du må akseptere det, du må være i et rom av aksept, og så kan du velge.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 1: Jeg tror det er aksept først.

ADAMUS: Interessant. Fra et menneskelig perspektiv høres det litt bakvendt ut, men interessant. Ja.

SHAUMBRA 1: Ja. Ja.

ADAMUS: Fint, jada.

LINDA: Hm.

ADAMUS: Hm. En til.

LINDA: En til.

ADAMUS: Ja.

LINDA: Oh, la oss ta Mofo.

ADAMUS: Alles, “Mofo! Mofo!” Jada, jada. Ja, ja.

MOFO (Marty): Jøss, nå er det best jeg sier noe bra! (Latter).

ADAMUS: Eller en rask distraksjon, det ene eller det andre.

MOFO: Ja, ja.

ADAMUS: Rask distraksjon.

MOFO: Se! Elvis! (Mer latter). Um, jeg beveger meg ut på glattisen her og sier begge deler.

ADAMUS: Begge deler.

MOFO: Wow.

ADAMUS: Ok.

MOFO: Sjokkerende, huh!

ADAMUS: Wow!

MOFO: Sjokkerende.

ADAMUS: Wow. Så, men igjen, kylling eller egg. Hva kommer først? Hva er mest dominant i livet ditt akkurat nå?

MOFO: Aksept, det er sikkert.

ADAMUS: Aksept.

MOFO: Ja.

ADAMUS: Ok.

MOFO: Valget kommer først, men så må en akseptere «hellig shize» som følger med dette.

ADAMUS: Unnskyld meg. Hellig hva for noe?

MOFO: Shize.

ADAMUS: Shize.

MOFO: Ja.

ADAMUS: Nytt ord?

MOFO: Javisst, hvorfor ikke?

ADAMUS: Javisst. Fint, fint.

MOFO: Jeg er flink til å finne på.

ADAMUS: Hellig shize! Bra, bra. Ok, så for deg handler det mest om aksept akkurat nå, men valg kom først.

MOFO: Så avgjort, så avgjort.

ADAMUS: Ok.

MOFO: Ja.

ADAMUS: Fint. Gode svar. Faktisk så var alle svarene gode. Dere blir tøffere og tøffere, dere blir virkelig tøffere, og de av dere som sitter hjemme sier sannsynligvis også; «Ja, slik er det. Begge deler. Det er begge deler.»

Og hva er Adamus-svaret? Det er begge deler. Det er begge deler. Men, det er et interessant fenomen som noen av dere var borte i, og tvilte så på dere selv fordi jeg plantet tvilen (litt latter), og det er at opplysthet skjedde først. Opplystheten kom først. Hele veien til opplysthet, og til syvende og sist kom aksepten først.

Det er interessant. Det er et evolusjonært mønster etter mange liv på planeten, etter mange opplevelser, og endelig kommer en til slutten av opplevelses-kjeden og sier; «Greit, hvor mye mer skal jeg oppleve på denne planeten? Hva mer velger jeg, sjelen egentlig å gjøre?» Ved et eller annet punkt startet denne opplysthetsprosessen ved en evolusjonær bevissthet/energi dynamikk. Den begynte.

Så, ved et interessant punkt, valgte dere det. Mennesket valgte det. Mennesket visste allerede en masse ting som skjedde i livene deres. En masse ting forandret seg. Dere følte dere annerledes enn andre mennesker. Dere gikk gjennom en masse intern uro, og ved et eller annet punkt, enten det ble påvirket av en bok eller en guru eller noe annet, valgte mennesket det.

Det valget dere gjorde som mennesker, enten det var å velge opplysthet, velge oppvåkning, der du sa: «Jeg velger dette som retningen min, som oppfyllelsen min.» Du kunne nesten høre sjelen le, en søt latter, og si «Det hadde skjedd allerede.» Du bare endelig anerkjente det, og validerte det. Som menneske har du nå ikke lenger motstand eller strever med det. Du aksepterer endelig noe som uansett skjedde.

Det er et interessant spørsmål, og litt av et kylling og egg spørsmål, men jeg ville at dere alle skulle være klar over at hele denne reisen til opplysthet – eller faktisk hele prosessen med legemliggjort opplysthet – skjedde, og det har pågått lenge. Kanskje ikke bevisst. Mennesket var kanskje ikke klar over det, men det var sjelens evolusjon. Det kommer uansett til å skje, og når dere stoppet ved et punkt og sa; «Opplysthet, det er dette jeg velger i livet mitt nå,» var det som å bringe disse energiene sammen, validere det som allerede skjedde, bringe inn en letthet inn i dette, slik at denne atskillelsen fra det menneskelige liv og sjelen ikke lenger ble skapt, men faktisk brakte dette sammen i enhet.

Så da du bevisst valgte det, da du visste at du våknet opp, da du visste at dette var veien for dette livet, var det som en søt latter fra ånden din som sa; «Det skjer uansett.» Vel, kjære menneske, vil du bare akseptere det?

Det er ikke du som driver opplystheten. Du har ikke ansvar for opplystheten din – slik jeg har sagt mange ganger før. Det er ikke basert på det som foregår her oppe, hvordan du tenker deg gjennom det, hvordan du prøver å tvinge deg gjennom. Det er egentlig et spørsmål om aksept. Aksept, javisst, av Jeg Er, av sjeleselvet ditt. Det pågår allerede, og spørsmålet til hver og en av dere i dag, som en validering, er; kan du bare akseptere det?

Det handler ikke om å bli styrt av et eller annet engleråd. Det er ikke Ånden som gjør det. Det er ingen åndeguider, erkeengler, ingenting slikt. Det vet dere. Det kommer fra Jeg Er. Og du kan ikke tenke på det som Jeg Er sitt valg, det er sjelens evolusjon, og det kommer til å skje enten på den ene eller andre måten, før eller senere for alle, men dere har alle vært her på denne planeten mer enn andre.

Dere har hatt flere liv. Dere var noen av de opprinnelige vesenene har på denne planeten. Dere har vært her. Dere har gjort dette. Dere har gjort nesten alt, og i sjelens evolusjon tilsier det at det nå er tid for integrasjon. Det er tid for å bringe alt dette sammen i et stort crescendo, akkurat som på slutten av musikken, akkurat som all musikken, lysene, energiene kommer sammen – (knips) – og integrerer. Så kan du vær så snill bare tillate deg å akseptere det? Slutt å tro at det er du som må planlegge det og plotte det inn. Det må du ikke. Det må du ikke.

Så la oss trekke pusten godt og dypt på det. Ahh! Mm. Fint.

Linda, vi trenger deg her oppe med den magiske skrivegreia di.

LINDA: Å, store min.

ADAMUS: Ja, de tok fra meg tavla mi, sa at det ikke tok seg ut foran kamera.

LINDA: Åhm stakkars deg. Haah!

ADAMUS: Så nå har hun en magisk skrive-pad.

Ok, fire hovedpunkter i dag. Det første punkt jeg vil vise til;

 

1. Alt går gjennom sine evolusjoner

Alt går gjennom sine evolusjoner, sine sykluser. Alt fra naturen deres, til det en kan kalle tid og opplevelse. Sjelen går gjennom sine evolusjoner. Mennesket mye mer enn sjelen. Mennesket går gjennom en rekke sykluser, og har en tendens til å bli fastlåst i mønstrene sine.

Det er en elektrisk og en magnetisk og en gravitasjons energi som bokstavelig talt trekker mennesket inn i sine sykluser, inn i sine mønstre. Og mennesket har en tendens til å bli værende i disse syklusene, gjentar dem – et enkelt eksempel, tidligere liv, inkarnasjoner – en gjentagelse, en gjentagelse om og om igjen. På grunn av dynamikken tiltrekker det seg – lyset av deg tiltrekker seg – elektriske, gravitasjons- og magnetiske energier som så holder deg i disse syklusene.

Før eller senere må det bryte ut. Energi kan ikke bli værende statisk. Energi kan ikke bli værende i en form for alltid. Før eller senere må den bryte fri, gå tilbake til sin opprinnelige tilstand. Ingenting kan bli værende det samme for alltid. Ingenting kan bli værende det samme for alltid, bortsett fra bevissthet, bortsett fra bevissthet. Alt annet forandrer seg.

Men vi har denne planeten, denne planeten son har utviklet seg i millioner på millioner på millioner av år, og vi har den menneskelige biologien. Vi har naturen. Vi har tanker og alt annet. De går inn i mønstre.

Mønstre er på en måte fantastiske, for dere blir veldig vant til energiene, til opplevelsen. Men mønstre har også en måte for å holde dere inne. Det er egentlig en av de største utfordringene. Dere vet, dere går gjennom alle disse mentale, «Hva er galt med meg?» greiene. Dere kan kvitte dere med rundt 99,99 prosent av det, for det er ikke noe galt med dere, men det blir sittende fast i disse mønstrene som dere bare vet ikke er riktige lenger.

Men det menneskelige sinnet, vil bokstavelig talt prøve å gå dypere inn i sine mønstre fordi det er veldig i mønster, veldig strukturert. Det vil gå dypere inn i seg selv for å finne svaret, og det kan det ikke. Det er da dere blir sprø, eller ting forandrer seg i livene deres, eller dere blir så lei av det dere opplever at dere til slutt begynner å akseptere og tillate. Dere begynner endelig å si; «Hallo, den gamle måten fungerer ikke lenger. Jeg har prøvd det tusenvis av ganger, og det fungerer bare ikke, så jeg gir opp. Jeg gir slipp. Ikke for et ukjent vesen, Ånden, gud, engler eller noe som helst. Jeg gir slipp. Punktum. Jeg vil ikke lenger fortsette å gå videre og videre.” Så dere gir slipp, og forandringer skjer.

Mennesker og denne planeten, alt på denne planeten, denne dimensjonen, har vært i mønstre veldig lenge. Mønstre er morsomt. Dere vet, det er mye mindre skremmende. Mønstre er morsomme, for når dere kommer tilbake fullsirklet – dere vet, dere gjør disse mønstrene, disse syklusene med liv og alt det der – det er morsomt, for dere får oppleve det igjen, og kanskje plukke opp det dere gikk glipp av første gang eller andre gang eller 847ende gang (litt latter). Men etter en stund er det liksom «Greit, nå fatter jeg det, jeg fatter det.»

Så ved et visst punkt brytes det i stykker, det blåser i stykker. Ved et visst punkt er det nok bevissthet, det er nok aksept til at alle mønstrene plutselig begynner å demonteres. De begynner å falle bort – først på et veldig personlig nivå inne i deg, og så senere på et veldig globalt nivå – og det er det som skjer akkurat nå.

Det skjedde noe interessant i februar, noe veldig interessant. Jeg hørte at dere snakket tidligere, dere sa at februar var intens. Februar var en frustrerende måned. Vi kan gå gjennom ordene, men intens, frustrerende, skremmende, morsom, noen andre «f» ord? (Latter).

LINDA: Vanvittig.

ADAMUS: Eller andre ord for å - dere kan skrike dem ut, jeg kan gjenta dem – noen andre ord for å beskrive måneden? Skremmende? (Noen sier «vakker»). Vakker. Takk.

 LINDA: Intens.

ADAMUS: Intens er allerede sagt. Ja. (Noen sier “kaotisk”). Kaotisk, så absolutt. (Noen sier «nedbrytende»). Nedbrytende, veldig. Veldig. (Noen sier «sjokkerende»). Sjokkerende, overveldende. (Noen sier «en ekstra dag»). Fantastisk. En ekstra dag. (Noen humrer og noen roper «jada»). Hvorfor ikke? La oss bare legge inn en ekstra dag. Polarisert. Vakker.

LINDA: Politisk ukorrekt (mer latter).

ADAMUS: Politisk ukorrekt. Øyeblikk med fullstendig ekstase. Merkelige drømmer.

LINDA: Hmm.

ADAMUS: Drømmer blir mer og mer merkelige.

LINDA: Mm hmm.

ADAMUS: Vi snakker. Åhh! Blir de mer merkelige?

LINDA: Mmm!

ADAMUS: Hva er det med drømmer?

LINDA: Mm.

ADAMUS: Hvorfor – jeg gjør et lite sidesprang her – hvorfor er det så lite arbeid som har gått inn på drømmer, forståelsen av drømmer? Det er noen bøker der ute, og det er noen søvn- og drømmeinstitutt, men de har ikke peiling på hva som foregår.

Dere tilbringer en tredjedel av livene deres i drømmetilstand. Folk flest avfeier det; «Eh, det var bare en drøm.» Dere tuller! Dere tuller når det gjelder alt dette som foregår der ute, og folk bare avfeier det – «Eh, jeg drømte bare» - som om det bare er en tegnefilm som spilles av i sinnet hele natta? Som om dere ikke har noe bedre å gjøre enn å sende all denne dritten gjennom sinnet? (Litt latter).

LINDA: Hva var det?

ADAMUS: ikke drømmene mine.» Dere drømmer minst tolv forskjellige nivåer på en gang om natta. Dere drømmer akkurat nå, men det er noe helt annet. Så, tilbake til poenget her.

Det skjedde noe interessant i februar, og de fleste av dere følte det i en eller annen grad. Men hva gjør dere? Dere behandler det som en drøm. «Å, det var litt av en måned.» Det er liksom; «Jeg håper det ikke skjer igjen på en stund» (litt latter). Dere avfeier det og sier; «Det er bare energiene som er høye.» Men hva var det egentlig som foregikk denne måneden? Hva skjedde egentlig denne måneden? Vel, la meg forklare.

LINDA: Ok (litt latter).

ADAMUS: Ok. Interessant fenomen.

 


 

Nying

Så etter millioner på millioner på millioner på millioner av år med å være i sykluser, forandres dette sakte, sakte, sakte. Etter millioner av år med å egentlig ha den samme biologien og de samme mentale prosessene, millioner av år der naturen går gjennom sine evolusjon, sin liv/død prosess, sin fornyelse, og så dø i år etter år etter år, etter æoner av tid der ting bare har vært i mønstre eller i sykluser, fornyet seg – fornyet seg, men det betyr på en måte å ta de samme gamle energiene og på en måte omforme dem, kanskje beskjære energitreet, men i grunnen bare fornyelse – skjedde det noe interessant i midten til slutten av februar.

Denne planeten ble nyet i stedet for fornyet. Hva mener jeg med det? Det betyr at bevissthet, ønske og lidenskap nådde et visst punkt på denne planeten som aldri har skjedd før, og derfor vil alt måtte bli nytt.

LINDA: Hm.

ADAMUS: Hm. Wow. “Hva betyr det? Får jeg ny bil? (Litt latter). Jeg går ut og …” Jada. Jada, faktisk.

Vel, kom tilbake til den enkle forutsetning at alt har vært i mønstre veldig lenge. Det forandres sakte – det er den virkelige frustrasjonen deres. Det forandres så forbannet sakte – alt i mønstre. Plutselig ble det nådd et punkt, en kan si en slags terskel på planeten. Så nå må alt nyes i stedet for fornyes.

LINDA: (engelsk: nude) Naken! (Latter).

ADAMUS: Nyet. Hvis noen tar av seg klærne og løper rundt akkurat nå, forstår jeg det (mer latter).

Alt vil bli nytt. Vel, jeg skal snakke mye mer detaljert om det i halvårs ProGnost. Teknologi støtter dette. Teknologi fører ikke til det, men teknologi støtter det.

Alt vil bli nytt, og dette kommer til å være annerledes, for dere sier; «Ok, vel, jøss, jeg har flyttet til et nytt hus, så er ikke det noe nytt i livet mitt?» Nei. Det er en syklus. Det er bare – det er fremdeles et hus. Det var bare å flytte fra et sted til et annet sted. Det er fornyelse, ikke fullstendig nytt.

Dere sier; «Vel, jeg sluttet i jobben min, og jeg fikk en ny jobb som er bedre betalt, og som jeg liker bedre.» Vel, det er fornyelse. Det er ikke nytt. Eller dere sier; «Jeg byttet inn bilen min og fikk en ny bil.» Nei, det er fremdeles en bil. Det er ikke nytt, det er bare en fornyelse. Det er på en måte bare som livene deres, dere vet, dere kommer inn til et liv, og det er liksom; «Vel, det er en ny inkarnasjon.» Det er som om, nei, dere fornyet bare en gammel kontrakt om å komme tilbake til den gamle biologien igjen, og det gamle sinnet.

Det skjedde noe morsomt i februar. Alt må bli nytt, ut av syklus, ut av mønstre, og, enda så fantastisk som det høres ut, burde det være fryktelig skremmende for folk flest, bortsett fra dere, for det er dette dere har villet. Alt blir nytt.

Dere ser det, men dere kommer til å se det fortsette, og det kommer til å fortsette å føles intens med mindre dere vet hva som egentlig skjer energetisk. Dere kommer til å se det i – Linda brukte eksemplet tidligere – politikk. Den kommer til å bli ny. Den gamle måten å gjøre det på – jeg tror dere snakket om valg tidligere – noe må komme inn for å blåse det i stykker. Det må det. Det må det (litt applaus).

LINDA: Det er i gang! Det er i gang!

ADAMUS: Ja, men samtidig som jeg sier det, og dere sier; «Vel, se på den som kommer med nytt, eller budbæreren, leverandøren. Vel, for en fyr», eller hva dere nå enn føler. Jeg har ingen preferanser verken på den ene eller andre måten. Og dere sier; «Vel, for en idiot.»

Vel, se på det som egentlig skjer. Det handler ikke om en idiot, det handler om at ting forandrer seg. Noe måtte riste i treet. Noen måtte riste ting i stykker, blåse det i stykker, og det skjer, og en masse folk blir veldig skremt fordi det tar bort den lille maktbasen deres. Det tar bort syklusene deres, mønstrene deres, komfortnivået deres. De blir skremt.

Skremt, frykt. Jeg håper dere alle har fått en god dose med frykt i det siste (Adamus humrer). Ja, jeg mener, for frykt har en utrolig energi i seg. Det er en kombinasjon av dynamikken i magnetisme, tyngdekraften og elektrisk, som suger alt inn. Det er det som skjer når dere går inn i virkelig frykt. Jeg er sikker på at dere alle følte absolutt, virkelig frykt. Ikke bare litt nervøsitet, men skikkelig frykt. Det er som om – hvis dere kan forestille dere det en liten stund – frykt får alt til å kollapse inn i seg selv, får det til å trekkes sammen og på en måte gå inn i en slags mørke. Det prøver å finne trygghet, men det er ingen trygghet, uansett hva. I frykt prøver dere å gå ut av eksistens, ut av å skinne lyset deres. Det er det siste dere har lyst til.

Faktisk så kan frykt til tider være en veldig, veldig dynamisk kraft for forandring. Det kan blåse ting i stykker, for frykt vil ta dere ned til kjernenivået i ting. Frykt bryr seg ikke om makyo. Dere prøver makyo på frykt, og det fungerer ikke. Frykt bryr seg ikke om små, fine klisjéer. Dere sier; «Vel, jeg skal få en massasje for å komme over frykten min.» Jeg tror ikke det. Dere går aldri ut døra, dere har for mye frykt. Hvordan kan dere få massasje?

Så frykt har denne utrolige … det er som det svarte hullet i gravitasjons, elektriske og magnetiske krefter. Det suger inn. Men så blåser det alt i stykker. Det blåser alle de gamle strukturene i stykker, hvis dere tillater det.

Folk blir noen ganger sugd inn i frykt veldig lenge. De blir fanget i det, særlig når de går på medisiner – beklager at jeg fortsetter å ta fram dette, men det er ikke bra. Dere begynner å ta medisiner for å komme over frykten, og plutselig sitter dere fast i det. Dere kommer til slutt ut, men for de fleste av dere kan denne frykten «Å, herregud, hva er det neste som skjer?» være utrolig. Det bringer dere til øyeblikket av sannhet og lys, hva som egentlig er viktig. Så tilbake til hovedpoenget.

Alt går nå nytt. Denne planete kan ikke lenger bli værende i sykluser. Hvor lang tid vil det ta? Jeg vet ikke. Det er egentlig ikke det som er viktig – hundrevis, tusenvis av år, hvem vet, mer som hundrevis – men alt forandres nå. I stedet for å fornye seg, legger den ut på en vei til nytt. Den vil kanskje gå gjennom noe få fornyelser til før den kommer til nytt. Den kan ødelegge før den kommer til nytt, men alt går nytt. Følg med på det. Vær oppmerksomme på det som nå skjer i verden. Mange av dere har på en måte gått inn i hulene deres og ikke villet se det som skjer i verden, men nå er det en fin tid for å komme ut og følge med når denne dynamikken skjer i verden. Det knytter seg mye til det jeg snakket om i ProGnost, men dette er bare krefter som støtter å gå ny.

Ny kommer til å påvirke myndigheter, finanser – dere vet, alle de vanlige kategoriene – mat, helse, alt annet. Mye av det vil først brytes ned, men så vil det gå til ny.

Hva er ny? Det betyr noe som er ute av den gamle ruten. Noe en kan si er kvante. Noe som er så annerledes enn det var før, at det til og med vil være vanskelig å prøve å forestille seg det. Det vil være vanskelig å finne ut av det, i hvert fall i det gamle, menneskelige sinnet, for det gamle menneskelige sinnet er i fornyelse i stedet for å gå nytt.

Men det bringer meg til et annet poeng; at det første dere kommer til å legge merke til, og har lagt merke til, som går nytt … forresten, er det ikke interessant, ny er også som ordet (new) k-n-e-w, det engelske ordet knew. Så dere på en måte knew new (visste ny) (litt latter). Dere visste at det kom til å bli ny. Ja, visste ny. Du kan skrive det ned.

LINDA: Hvilken del?

ADAMUS: Knew new (visste ny) (mer latter).

LINDA: Ok, er det punkt nummer to?

ADAMUS: Så det var bare en distraksjon.

LINDA: Åh.

 

ADAMUS:

Så alt går nytt, og det begynner, som dere vet, med sinnet og kroppen, med dere personlig, og det begynner med ting som vi har snakket om - Ancestral Freedom. Den var tøff, mye tøffere enn dere kanskje hadde forestilt dere, mye tøffere enn jeg noen gang ga uttrykk for at det ville bli for dere, for mange av dere, for dere har hatt liv i det samme nedarvede mønsteret eller syklusen.

Å bevisst si at: «Jeg vil ut av det», si; «jeg forløser de nedarvede energiene,» vel, dere valgte bare, dere validerte bare en prosess som skjedde uansett. Det var ikke dere som gjorde det, det skjedde. Dere ga endelig godkjennelse kan en si, dere validerte det, noe som så tillater dere å akseptere dette som allerede skjedde i livene deres.

Da dere til slutt sa; “Ja, greit familie, jeg gir slip”, oppdaget sannsynligvis mange av dere; “Å, det skjedde uansett allerede.”

Så dere kommer til å legge merke til det i kroppen. Dere kommer ikke bare til å resirkulere, fornye denne kroppen, og mange av dere prøver virkelig hardt på det. Dere tenker mentalt; «Jeg skal bli yngre. Jeg skal bli friskere.» Nei. Dere skal gå ny. Dere skal ikke bare forsterke eller forynge den nåværende kroppen.

LINDA: Skitt! Mener du det?!

ADAMUS: Ja. Så slutt å prøve (Linda sukker). Ja, jeg mener det seriøst. Det var faktisk et godt innspill fra kjære Linda av Eesa. «Skitt». Hele denne tiden har jeg brukt lotioner. Jeg har prøvd å tenke positivt når det gjelder sinnet mitt. Jeg har prøvd å være ungdommelig, og jeg har prøvd å bringe ungdommelige energier inn i kroppen min.» Du fornyer bare noe gammelt, noe du egentlig ikke vil så gjerne ha …

LINDA: Er du sikker?

ADAMUS: … i stedet for å gå ny (litt latter). I stedet for å gå ny. Hva er ny? Hva er ny når det gjelder biologi? Det spiller ingen rolle. (Linda sukker tungt). Dere behøver ikke å tenke dere gjennom det – det kan dere uansett ikke – så hva gjør dere? (Noen få sier «tillater»). Tillat, aksepter. Dere kan gjøre valg og si; «Greit, jeg skal gå ny,» og ikke vite hva det egentlig er, ikke vite hva som er det neste som skjer, og så tillate. Så la det skje. Og dere kommer til å ha øyeblikk med ren frykt, terror eller tvil. Jeg vet ikke hva som er verst, tvil eller frykt? Hva tror dere er verst? (Noen sier «tvil»). Tvil. Jeg tenderer til å være enig. Jeg tenderer til å være enig. Tvil. Tvil er nagende. Tvil er grå og kjedelig, og det er på en måte som å bli langsomt kvalt, la oss si over en periode på fem år. Dere vet, det er bare irriterende, versus frykt - blaghhh! (Kvelelyd) – dere føler det med det samme. (Litt latter).

Dere vet, det morsomme med frykt, er at dere plutselig føler dere levende, ønsker det i hvert fall, i en veldig fryktelig … som en nær døden opplevelse, som; «Å, herregud! Jeg lever, men jeg kommer til å dø om et øyeblikk» (Litt latter). Tvil er som om; «Vel, jeg vet ikke. Lever jeg? Er jeg død?» Og «hvorfor tenker jeg slike tanker?» Og «Burde jeg tenke slike tanker? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.» Eh, sh … det er tvil. Dere vet, det er en stygg, stygg energi.

Så det kommer til å skje i kroppen, gå ny. Hva er det? Det spiller ingen rolle. Det kommer til å skje uansett. Det er det som er det morsomme. Det er på en måte spøken i opplysthet – det kommer uansett til å skje (litt latter). Dere kan bekymre dere for det. Ja, dere ler. Jada. Nei, det er faktisk et slik vakkert poeng, og jeg tror det var Kuthumi som først brakte det inn i Crimson Circle for mange år siden, men det kommer til å skje uansett. På en måte kan en si at det har skjedd, men hvorfor bekymre seg? Hvorfor bekymre seg? Og det høres fint ut, dere vet, veldig filosofisk fint, men så går dere ut døra, og det er liksom; «Ehh! Jeg kommer til å bekymre meg!» For dere er i mønstre. Dere er på en måte i gamle mønstre.

 

Det kommer til sinnene deres – ny – og sinnet forstår det ikke, liker det egentlig ikke. Sinnet prøver å fornye seg. Sinnet prøver å lure dere og seg selv til å tro at dere jobber med noe sammen, og at dere på en måte bare skal fikse litt opp i ting der inne, dere vet, tilkalle det psykiatriske remodellerings/konstruksjonsteamet, og på en måte fikse opp i ting, for de kom litt ut av balanse der. Og dere kommer til å skvette litt maling på det og legge nytt teppe og prøve å ignorere den dårlige odøren som alltid var der. Ååh. Jada, det er sant at sinnet har en odør. Det er gamle tanker. Dere vet, gamle tanker er på en måte som gammel ost i kjøleskapet. Det er som «Åhh! Åh!»

LINDA: Hva?!

 

ADAMUS: (publikum sier “Ugh!” og Adamus humrer). Så det kommer til å skje med tankene deres. Ny. Bli vant til det. Det kommer til å være skremmende til å begynne med, for dere kommer til å føle at dere mister det. Dere kommer til å prøve å gå tilbake til mønstre. Dere kommer til å prøve å gå tilbake til mye av slik ting ble gjort før, syklusene. Dere prøver bare å polere syklusene litt, og få dem litt bedre. Glem det. Sinnet går nytt – en ny måte å tenke på.

Vi har nylig snakket om, særlig i Keahak – forresten, meld dere på til neste års program. Det kommer til å bli mer dynamisk enn de andre.

I Keahak og her har vi snakket om å gå inn i Mester-sansen, og det er det nye. Det er det nye for sinnet. Og sinnet vil prøve, det vil late som om det vil finne ut av Mester-sansen. Sinnet vil si «Ja, det er dette Mester-sansen er, og det er slik den fungerer.» Nei. Dere prøver bare å fornye sinnet. Dere kommer til å gå ut av sinnet og inn i Mester-sansen. Det kan skje mens dere kjører etter veien. Det kan skje i hvilket som helst øyeblikk, når som helst, men det skjer. Det skjer så absolutt.

Det går tilbake til dette spørsmålet; handler det om et valg, eller handler det om å akseptere det som allerede foregår? Dere aksepterer det. Når dere velger det, er det som om; «Å, greit. Jeg fatter det. Jeg kjører allerede etter veien i bilen i 120 km i timen. Nå aksepterer jeg bare det jeg er.» Dere går allerede inn i opplysthet. Det burde være en stor trøst for dere. Virkelig en stor trøst. Men det er også dette; «Vel, men må jeg ikke gjøre noe? Ikke … jeg mener, burde jeg ikke …» Shh» (Noen sier «pust»). Pust. Gjør noe lidenskapelig. Skap en strålende video. Skriv en bok, hva som helst, og ikke bekymre dere for hvordan det blir mottatt. Bare gjør noe. Legg dere selv inn i livet, om ikke annet som en distraksjon.

Så sinnet forandrer seg fullstendig. Dere bekymrer dere for det. Dere bekymrer dere og sier; «Å, herregud. Jeg er deprimert» eller «Å, jøss, jeg er psykotisk.» Jada, greit. Vel, vet dere hva? Alle er det. Jada, alle er det. Vær med i klubben deres (litt latter). Ja, jeg har foretatt en god del føling inn i energier, og alle mennesker er fullstendig rotet til.

LINDA: Åhh!

 

ADAMUS: Ja, det er sant! Dere må være her og gjøre dette gang etter gang etter gang etter gang, uten å stoppe opp for å si; «Vent litt. Hva handler dette om? Hva vil Jeg gjøre?» Så, ja, alle mennesker er psykotiske til en viss grad. Noen i veldig, veldig stor grad. De som stiller spørsmål er de minst psykotiske, men de blir gjort til de mest psykotiske. Jada. De som stiller spørsmål er faktisk de som er vettige, men så sammenligner de seg med de virkelig psykotiske, de som er fornøyde med mønstrene, og så føler dere at det er noe galt med dere. Nei, ikke i det hele tatt.

Så dette nytt, alt vil bli nytt. Alt. Og det er ikke bare en fin liten uttalelse. Det er ikke noe som kommer til å skje om, la oss si 20 eller 30 år fra nå. Det har allerede begynt.

Vi krysset denne terskelen, dette punktet for en uke eller to siden. Det var en oppbygging til det, og det var ingen tilfeldighet at jeg hadde valgt datoen 14 februar 2016 for en tid tilbake for vår «skal vi fortsette å date? (Adamus ler). Og når skal vi kysse?» (Mer latter). For dere kunne føle at det ville komme rundt denne tiden. Den nye (Crimson Circle) websiden, nye ting i livene deres.

Nytt er fantastisk. Alle vil ha nytt – eller tror de vil ha nytt – men det de gjør, er egentlig bare å fornye. Virkelig nytt er veldig, veldig annerledes. Det vil dukke opp i teknologi. Det vil dukke opp i forretningsvirksomhet. Det vil dukke opp i alt fra helsevesen til forhold.

Familier vil gå nytt. Det har vært et mønster for familier like lenge som folk har hatt seksuelt samkvem (litt latter), og det mønsteret har eksistert i evigheter i familiekjernen, i kjernen av familien. Og det er folk som mer enn noensinne vil prøve å gå tilbake for å fornye, eller det jeg kaller gamle. De vil prøve å dra tilbake, for det skremmer vannet av dem. Og de tror det må være noe – «Det er djevelen som gjør alt dette» eller «menneskeheten går ut av balanse» eller «gud er sint». De finner på alle disse tomhjernede unnskyldningene for å gå tilbake til fortiden, og det vil ikke fungere for dem. Det vil ikke fungere.

 

Dere har oppdaget det i deres egne liv. Når dere prøver å gå tilbake og prøver å gjøre det på den gamle måten akkurat nå, fungerer det ikke. Så gjør noe nytt i livene deres. Det er skremmende til en viss grad, men det er veldig befriende og veldig nytt. Det er veldig annerledes. Gjør noe nytt.

Når gjorde du sist noe nytt i livet ditt?

(Kort pause)

Så lenge siden, hva? (Adamus ler). En stillhet faller over publikum. Ja, når gjorde du sist noe nytt? Jeg mener, nytt. Ikke bare ta en annen vei til jobben. Det er bare å ta en annen vei til jobben. Men noe så nytt, at du aldri før har gjort det, du vet ikke hva utkommet vil bli. Det er faktisk en ganske god definisjon på nytt – dere har ikke peiling på hva utkommet vil bli, men dere gjør det (noen sier «Og jeg ble med i Keahak»). Du er med i Keahak, skjønner dere? Det var nytt. Noe så nytt at du ikke vet utkommet.

 

Mennesket vil spille trygt, og spille trygt betyr å bli værende i fornyelse, heller enn å si; «Jeg vil bryte fullstendig ut av dette. Jeg vet ikke hva som vil skje. Det er skremmende, og det er befriende. Det er skremmende, og det er veldig fullt av lidenskap. Det er skremmende, og jøss, hvorfor gjorde jeg ikke dette før? Hvorfor ventet jeg så lenge?

Og hva skjer så? Tvil. Så begynner dere å lure på; “Vel, jeg burde kanskje ikke det, Jeg burde kanskje vente. Kanskje jeg … Nei, bare gjør noe virkelig nytt i livet ditt. Bare overrask deg selv, forbløff deg selv med å gjøre noe helt nytt. Og følg så med.

Verden går ny. Ingenting kan bare fornyes lenger. Jeg mener, det vil gå gjennom noen sykluser med å prøve å fornye, og så vil det blåse i stykker. Dere kan bruke det på alle viktige fasetter i livet. Alt. Og jeg vet at mange folk kommer til å spekulere, og det kommer til å bli konversasjoner på de sosiale mediene deres – «Hva mener han med dette?» Alt kommer til å gå nytt. Det vil kanskje falle sammen først, men så vil det gå nytt. Alt. Alt dere kan tenke dere vil gå nytt, inkludert gamle tradisjoner. Gamle tradisjoner. Å, de kommer til å få det tøffest, hva nå enn den gamle institusjonen eller tradisjonen var.

Og dere vet – Cauldre like ikke eksempelet, men som tar det likevel; jeg rettferdiggjør ingenting, men jeg gir dere et eksempel på hvordan ting fungerer – dere har en masse hellige, vakre gamle templer rundt om i verden, og grupper, organisasjoner, religioner ærer disse. De opprettholder dem. Dette har blitt hellige steder for dem. Ikke for at det er riktig eller galt, det er bare slik det er. Og så kommer det terrorister og blåser dem i stykker, og så skriker vreden; «Åhh! Se hva terroristene gjør.» Vel, på en måte, er det terroristene, eller er det bare det at den energien måtte låses opp?

LINDA: Eghhhh!

ADAMUS: Ehhh, der ser dere. Vel, jeg sier ikke at det er riktig eller galt. Jeg sier bare …

LINDA: Ughhh!

ADAMUS: … følg med, følg med på det som skjer. Og jeg sier ikke at dere skal gå ut og sprenge i stykker gamle templer.

LINDA: Å, takk for at du sa det (latter).

ADAMUS: Det behøver dere ikke, for noe – om det ikke er terrorister, blir det jordskjelv. Hvis det ikke blir jordskjelv, blir det en meteor som kommer ned fra himmelen og – bom – blåser det i stykker. Vi har kommet til et punkt på denne planeten, bare de siste få ukene, da alt nå går nytt.

Forestill dere det på denne måten; alt spinner. At spinner, og noen ganger er spinn-mønstrene litt større og litt saktere, noen ganger er de litt raskere og litt tettere, men det bare fortsetter å spinne og spinne om og om igjen. Noen ganger blir livets sykluser polert. Dere legger på litt maling. Dere tørker støv av dem. Dere smører dem, dere renser dem, men syklusene fortsetter og fortsetter. Det er gjenvinning. Det er fornyelse, og det kommer ikke til å fungere.

Så nå har dere disse livssyklusene, og de passer for alle fasetter i livet, alle institusjoner i livet, alt i livet som dere på noen måte kan tenke dere. Så de er i mønstrene sine, i syklusene sine, og så går de nytt. Med andre ord; de går ut av syklus, ut av mønstre, ut av rytme. De går nytt. Alt vil gå dit.

Noen av tingene vil desperat prøve å bli værende i mønstre, bli værende i syklusene sine, og det blir rettferdiggjort ved å si: «Det er slik det skal være, og det er slik gud vil det skal være, og det er slik vi har gjort det i æoner av tid, så derfor blir vi værende i dette.» Og så er det som å ta en strikk rundt håndleddet og dra i det og dra i det og dra i det til det sprekker og slår tilbake. Og så går det nytt. Så går det til neste nivå av virkelighet. Alt forårsakes av bevissthetsforandring.

Hvis dere trodde februar var intens, vent til mars.

LINDA: Så bra.

ADAMUS: Eller april. Vi er i mars. Eller april eller mai. Men når dere har visdom til å forstå at alt det som skjer på denne planeten – jeg sier ikke hele universet – men alt på denne planeten nyes.

Følg med på folk dere kjenner når de prøver å bli værende i mønstrene. Følg med på folk dere kjenner når livene deres blir påvirket av noe, for i ny er det som skjer at – hvis jeg hadde hatt tavla mi, hadde jeg tegnet dette. Men i ny …

LINDA: Vil du prøve? Kom igjen, du klarer det.

ADAMUS: Nei, punkt nummer to, fysikken i forandring.


2. Fysikken ved forandring

LINDA: Fysikken ved forandring?

ADAMUS: Ja, fysikken ved forandring.

LINDA: Er dette bare punkt nummer to?!

ADAMUS: Ja, vi har ti.

LINDA: Åhh! Fysikken ved forandring.

ADAMUS: Punkt nummer to, fysikken ved forandring. Har du det travelt?

LINDA: Nei.

ADAMUS: Har du det moro?

LINDA: Uh huh.

ADAMUS: Uh huh. Greit. Fint, fint. (Litt latter). Fysikken ved forandring. Og skal du så invitere med til å tegne på den tingen? (Han setter opp et fjes).

LINDA: Javisst.

ADAMUS: Å, det er ny. Det går fint for meg

LINDA: Ahhh! (Publikum sier også “Ahhh” og litt applaus).

ADAMUS: Jeg vet ikke hvordan det fungerer. Jeg vet ikke utkommet, men det er nytt, og jeg er villig til å gå inn i det, for jeg er en slags ny fyr (latter).

LINDA: Ok, jeg gir deg en ny side slik at du ikke kan rote til noe. Sånn. Se på dette. Se på dette. Vi klarer det.

ADAMUS: Jøss!

LINDA: Følg med.

ADAMUS: Jøss!

LINDA: Følg med.

ADAMUS: Ok. Jeg må være mer …

LINDA: Tar du over?

ADAMUS: Beklager, men i lyset (han beveger seg over til talerstolen).

LINDA: Du overtar, ikke noe problem.

 

ADAMUS: Så … (han tegner en linje) Jøss! (Litt latter). Djevelens arbeid! (Latter). 
(NB: for å se Adamus’ illustrasjoner, se på PDF eller video fra dette budskapet.)

LINDA: Vil du ha den bort?

ADAMUS: Nei! Jeg vil ha den.

LINDA: Å, vil du det?

ADAMUS: Ja, ja. Så dette er lys som kommer fra de andre rikene til denne planeten. Dette er en lysstripe. Jeg snakker om fysikken ved forandring, slik at dere på en måte kan forstå hva som skjer. Og underveis tiltrekker lyset seg energier som kommer inn som pluss … la oss bare si pluss og minus, og de stiller seg opp langs strålen i dette lyset (Adamus tegner minuser og plusser rundt linja). Og dette er simpelthen en representasjon, dette er ikke en bokstavelig tegning, men de stiller seg opp.

Så dette lyset kommer inn i virkelighet. Energi blir bragt inn. Energi samler seg langs lyslinjene, og den samler seg basert på bevissthet og nivået av aksept, som blir frembragt av valg – noe som egentlig bare er å si «greit, hva som helst» - som blir frembragt av valg, og så stiller alle disse energiene seg opp, og virkelighet blir skapt på mange forskjellige nivåer. Så dette har pågått i evigheter, oppstillingen av energier.

Til tider vil disse plussene og minusene som flyter langs lysstripa på en måte justere seg selv. De forstår at de har blitt for sammenflettet, for rotete, for mye sammen klumpet. Så til tider om-mønstrer de seg på en måte, prøver å få seg selv i balanse. Men før eller senere – som Tobias sa for lenge siden – søker all energi løsninger. Energi vil ikke være fastlåst i mønstre. Så før eller senere – hvordan får vi bort alt dette?

LINDA: Ok. Ok, berør denne.

ADAMUS: (hvisker) Ny side.

LINDA: (hvisker også) Ny side, her.

 

ADAMUS: Så, fint! Ser der hvordan det forsvant? Før eller senere blåser alt i stykker, og drar sin vei (litt latter). Og det vi har, er fremdeles dette lyset som kommer inn – lys er egentlig en bevissthetsstråle, så det vil ikke forandre seg – nå har vi denne lysstripa som kommer inn, og hva gjør vi? Hva gjør vi? Går vi tilbake til plusser og minuser? Nei. Vi går tilbake til energi som faktisk er sammen. Dere har plusser og minuser i en sfære av bevissthet. Nå er ikke dette lenger plusser og minuser med dualitet og polaritet, men de er sammen (han tegner minuser og plusser sammen inne i små sirkler). De har blitt bragt sammen. Det er nytt. Det er ikke bare å pusse opp og rense opp. Det er ikke bare å bringe inn ny i de samme gamle mønstrene med pluss og minus energi. Det er ikke lenger dualitet. Disse små tingene her er ikke …

LINDA: Tingene?

ADAMUS: … dualitet lenger.

Så ny betyr helt annerledes, og det er skikkelig sprøtt for kroppen og sinnet. Det forstår ikke. Det er vant til århundrer, æoner, millioner av år med plusser og minuser. Det er vant til en viss måte når det gjelder kreftene i magnetisme, gravitasjon og elektrisitet som jobber med energier for å skape virkelighet, og nå blir alt blåst ut. Og nå er det plutselig enhetsenergi, enkeltstående energi, maskulint og feminint bragt sammen, pluss og minus er nå det sammen, og en kan ikke lenger se forskjell på dem. Det er ny. Det er ny.

Plutselig er dere på et sted som dette, men dere forstår også at veggene, gulvet, taket, alt, ikke lenger er statisk eller stabilt. Alt er flytende. Alt forandrer seg, og det fører til en enorm form for diskomfort.

Når dette skjer med dere, er det en enorm form for tvil og diskomfort og ønske om å gå tilbake til det gamle, for dere kjente det gamle. Det er en enorm følelse som kommer inn, som «Jeg gjør noe galt her, og jeg må stoppe det her og nå. Det er noe jeg har gått glipp av.» Men, mine kjære venner, det har dere ikke. Det har dere ikke på noen måte.

Alt ved dere vil gå ny. Dere vil kanskje først gå gjennom noen sykluser med fornyelse. Det er nesten som å prøve ut «Er jeg virkelig klar for dette? Tror jeg virkelig på dette? Aksepterer jeg egentlig noe som uansett kommer til å skje?» så dere kommer til å prøve å fornye eller re-sirkulere først, men så går det ny.

Når dere vet om dette, når dere har visdommen om dette, er det ikke på noen måte så skremmende. Kan dere forestille dere at alt dette skjer … kan dere forestille dere det de Oppstegne Mestrene som kom før dere gikk gjennom? De var stort sett der ute på egen hånd. De hadde ikke samlinger som dette. De forsto egentlig ikke ting som kanalisering eller multidimensjonal kommunikasjon. De gikk rundt på egen hånd. Det var skremmende. Det var litt av en opplevelse, men fryktelig skremmende, så det rev i dem til kjernen. Så her har vi i alle fall skjønnheten og fordel ved å gjøre dette sammen.

La oss trekke pusten godt og dypt på det.

Alt nyer på denne planeten. Det kan ta litt tid, og det vil så visst være hardt. Hardt kommer fra motstand, fra ikke å tillate det som uansett skjer naturlig. All energi søker løsning, søker å gå tilbake til en ren tilstand av tjeneste for bevissthet.

Føl inn i dette en stund. All energi, alt i livet deres er der simpelthen for å tjene bevisstheten deres. Underveis har det blitt forvrengt og endret, holdt tilbake, knust, blitt metallisert, som betyr at dere har prøvd å tenke dere til alt mulig. Men den energien, som nå sammenføyes, går ut av dualitet, kommer til ny, den energier er der simpelthen for å være i tjeneste for deg.

Det morsomme er at dere bruker masse tid på å prøve å tenke dere … hvordan – vi må få mikrofonene ut her, hvor vellykket har det vært, å prøve å tenke dere til alt dette? Bare av nysgjerrighet.

LINDA: Ok.

ADAMUS: Hvordan har det vært for deg å tenke deg til ting?

LINDA: La oss se. Hmm.

ADAMUS: Svaret er åpenbart, det gjør vondt.

LULU: Ja, jeg kunne føle det her (hun ler).

ADAMUS: Unnskyld?

LULU: Ok. Hva var spørsmålet? (De ler).

ADAMUS: spørsmålet er; er du våken, eller sover du? Nei, nei. Det var ikke spørsmålet.

LULU: Oh.

ADAMUS: Spørsmålet er: all tenkingen du har gjort i livet ditt – du er ikke en besatt tenker, men du er en seriøs tenker. Hva har dette egentlig gjort for deg?

LULU: Vel, jeg er klar for å gi opp.

ADAMUS: Ok. Fint.

LULU: Det har gjort alt, prøvd alt, og jeg er bare ferdig med det.

ADAMUS: Ja. Jada, det er bare, det er bare … å tenke seg til opplysthet eller til og med inn i livet, er halt. Det fungerer ikke.

LULU: Niks.

ADAMUS: Jeg er sikker på at de fleste av dere vet at den beste formen for hva dere nå vil kalle det – suksess eller oppfyllelse – er når dere minst forventer det, de merkelige øyeblikkene, de merkelige tingene som skjer. Når dere tenker dere gjennom, er det simpelthen ikke så veldig suksessrikt.

LULU: Vel, det jeg forsto, er at da jeg var lita jente, gikk alt veldig smidig, og jeg tillot det.

ADAMUS: Akkurat.

LULU: Når jeg ble bevisst på hva jeg gjorde, da jeg begynte å tenke på det, dumpet jeg hele tiden inn i ting.

ADAMUS: Akkurat. Akkurat. Og det fungerer bare ikke med mindre en …

LULU: Nei.

ADAMUS: … blir værende i mønstre eller sykluser hele livet gjennom. Da er det greit. Men det er du ikke. Du kan ikke.

LULU: Det er jeg ikke.

ADAMUS: Jada. Evolusjonen, forandringen, det nye kom inn i livet ditt for lenge siden, enten du visste det eller ei, og nå handler det simpelthen om: vil du akseptere det? Jada.

LULU: Det gjør jeg, men samtidig føler jeg på en måte at jeg tvinger det. Som om jeg er i en liten boks, og vet at jeg må bryte den …

ADAMUS: Ja, ja.

 

LULU: … men jeg holder meg likevel på innsiden. Så det får meg til å kkchh (pushe).

ADAMUS: Det er greit, for det som skjer … det er virkelig ok, for noe vil komme og blåse i stykker den lille boksen. Den kan bare ikke bli værende der. Jeg mener, det er skremmende når en tenker på det. Det er som om; «Å, herregud. Den lille boksen min, beskyttelsen min …» Det er den du ikke vil være i, så noe – hvis du har motstand, hvis du desperat bare prøver å fornye – vil noe komme og blåse den i stykker.

LULU: Ja, jeg venter bare på å sparke noen rumper (hun ler).

ADAMUS: Ja. Ja. Og kan jeg begynne med et godt sted her for å sparke rumper? Din egen.

LULU: Min egen. Mmmm.

ADAMUS: Ja, ja.

LULU: Jeg har allerede sparket min mange ganger (hun ler).

ADAMUS: Jada, jada. Jada, men bare spark den for å gå framover, ikke gå ned. Ok.

LULU: Ok. Takk.

ADAMUS: Bare en eller to til. Jeg tar et lite sidesprang, men noen ganger undrer jeg meg over mengden energi som blir brukt til å tenke dere til noe som uansett skjer. Det er som om dere kjører av sted i bilen – jeg liker bil-analogier, jeg har aldri kjørt en bil. Det skulle jeg gjerne gjort (litt latter) – men dere kjører av sted i bilen, og det er en av disse smarte bilene, og den gjør bare sine egne ting. Dere kjører av sted i 60 km i timen, og den er selv-guidende og alt mulig, og så tror dere at dere må åpne døra og gå ut og skyve den for å få den til å gå i 60 km i timen. Men det er slik det er å tenke dere til alt dette. Det skjer. Det kjører av sted. Hvorfor tror dere at dere må ut og dytte? Det er faktisk farlig, med 60km i timen.

En eller to til her. A, en fin en å plukke på, jeg mener, få input fra (litt latter) hvordan er det med tenkingen Timothy?

TIMOTHY: Fungerer veldig dårlig.

ADAMUS: Ja, takk. Og hva vil du gjøre nå?

(Han stopper opp)

Ikke tenk på det Timothy (latter). Vet du hva? Om ikke annet – du kan nesten ikke noe for det – bare ha det moro med det. Slutt å være så tynget av det, nede av det, og overtenke alt.

Du vet at det kommer til å forandre seg. Timothy og alle? Matematikk. Matematikk var en måte for å måle eller finne ut av virkelighet, særlig dette (tegningen hans) bevegelsen av energi og lys. Og det finnes matematiske formler, og de er fantastiske, for dere reduserer ting til matematikk i det gamle. Men matematikk går ut døra. Det kommer til å blåse i stykker, og det er som om; «Å, herregud. Hva skal vi gjøre? Uten matte vil verden falle fra hverandre.» Eh, verden faller uansett fra hverandre.

Kan dere en stund forestille dere – føl, for dere kan ikke tenke på dette – forestill dere, bare føl en liten stund noe som er utover matte, utover en, to, tre, fire, fem, og så videre og så videre, som er utover pi, som er utover algebra og trigonometri (liten pause). Wow! Sinnet kan ikke begripe det, men det er nytt, og det skjer. Det kommer til å skje. Noe så nytt at det erstattet matte. Fenomenalt! Vel, matematikk vil fortelle dere at det ikke kan skje, men de har fremdeles ikke funnet ut av uendelighet.

TIMOTHY: Sant.

ADAMUS: Sant. Ok, takk. Ok, takk.

Vi har en til her med handa i været. Ah, en skikkelig frivillig. Ikke en Linda-frivillig. Ja, så hva har denne tenkingen gjort for deg?

HENRIETTE: Den gir meg …

ADAMUS: Kan du reise deg?

HENRIETTE: Vel den gir meg migrene.

ADAMUS: Ja, duh! Ja.

HENRIETTE: Og jeg har virkelig et brennende spørsmål …

ADAMUS: Ok.

HENRIETTE: … i dag, og det er, er ny alt – er det en ny fysisk kropp, er det når det føles som om kroppen bryter sammen eller en føler at ting i hele den tidligere eksistensen er fullstendig fremmede for deg, er det del av dette – føler jeg hele denne prosess med å gå inn i ny? Eller er det en refleksjon av, ok, måneden februar var veldig intens. Jeg hadde en strålende mulighet der jeg jobber nå, jeg følte meg veldig fornøyd med utkommet, men etter en uke med intensitet, var det nok for kroppen.

ADAMUS: Ja, javisst.

HENRIETTE: Og er det min egen menneskelig motstand på grunn av de gamle mønstrene, eller er det del av ny? Jeg ønsker virkelig å forstå dette, for …

ADAMUS: Å, jeg skal svare på det om …

HENRIETTE: … jeg føler at det er helt sprøtt nå.

ADAMUS: Javisst. Jeg skal svare på det meste av de i punkt tre, som vi kommer til om en liten stund. Men i mellomtiden, føler du dette. En kan si at det var en kvanteforandring de siste ukene, nivået egentlig, da bevissthet trigget dette med at alt blir ny. Og det hadde ikke skjedd før. En kan si at det pleide å være «alt fornyer seg i forskjellig fart og på forskjellige nivåer av intensitet. Alt vil fornye seg», men nå går alt ny. Alt. Du kan gi meg hvilket som helst tema, hvilket som helst spørsmål, og det kommer til å gå ny. Alt. Naturen. Naturen. Det vil ta lengst tid. Den er i de eldste mønstrene på denne planeten, og vil bruke lengst tid på å gå ny. Men det vi kaller sesongsykluser, liv og død syklusene i selve naturen, som ikke har noe imot å dø – dere vet, den er ikke påvirket slik som menneskene er – selv det vil forandre seg, hele mønstrene.

Og dere begynner å føle inn i det, og det kommer ned til matematikk og vitenskap. Så visst vitenskap. Alt det kommer til å gå ny. Og det kommer til å bli et utrolig press på folk, for de tror at de vil ha ny, men vi snakker ikke om en reklamekampanje her. Vi snakker ikke bare om en ny og forbedret deodorant. Vi snakker om at alt går til ny, og det interessante er at dere leder an. Dere har ledet an, og dere har følt det i kroppen.

Punkt nummer tre, punkt nummer tre på tavla – få det til å forsvinne (Linda fjerner tegningen). Så mye bedre enn å kaste bort papir.

 

3. Det som er mest i veien er du

Punkt nummer tre, det som kommer mer i veien enn noe annet, det som kommer mer i veien enn noe annet, er du.

LINDA: Ååh.

ADAMUS: Jeg mener, det visste dere, men jeg ville ha det her som punkt nummer tre. Det som mer enn noe annet kommer i veien, er du. Det var derfor jeg begynte med spørsmålet, det enkle spørsmålet; «Opplysthet, aksepterer du det, eller velger du det?» Det skjer. Det har skjedd. Det går ny. Det er naturlig. Det er evolusjonen, og til og med utover evolusjon. Det er revolusjonen.

Og sjelen, sjelen er alltid i ny. Den fornyer seg aldri, den er alltid i ny. Det kommer dere også til å være, men dere kommer i veien for dere selv.

Dere tror at dere må tvinge opplysthet inn i livene deres. Dere hører ordene, og dere sier; «Greit, jeg skal slutte å pushe så hardt», men dere gjemmer ting overalt i lommene deres. Dere gjemmer ting; «Greit, jeg skal gjøre ny. Jeg skal gi slipp på ting. Jeg aksepterer,» men dere har alltid en backup plan. «Greit, det var en masse dritt. Jeg har i hvert fall dette» (Linda gisper når han later som om han legger noe i lomma). Og det er et nytt ord. (Adamus humrer). «Jeg har i hvert fall backup planen min,» og jeg vil be dere om noe akkurat nå, en tøff en. Er du villig til å gi opp den menneske-sentrerte, sinnsfokuserte backup planen?

LINDA: Mmm (noen sier “Ja”).

ADAMUS: Dere sier ja, og jeg vet at dere mener det. Jeg vet at dere mener det, men er dere villige til å gi opp denne backup-planen? Og noen ganger er det på en måte løselig, på en måte tåkete, dere er ikke helt sikre, men dere vet, backup planen kan bare være; «Jeg skal gå på Shoudene. Jeg skal lytte online, men jeg skal la de andre gå først for å forsikre meg om at de ikke bare forsvinner inn i ingentinghet. Det er backup planen min. Jeg skal være nummer fire eller fem. Vel, faktisk seks eller sju.»

Er du villig til å gi opp denne backup planen? For det største som kommer i veien for deg er du. Tror du at du velger opplysthet? Nei. Valget om opplysthet fra det menneskelige sinnsperspektivet var bare det endelige samtykket. «Greit, det skjer. Greit, vi gjør det.» Og det fikk på en måte ting inn i parallell, det brakte det inn i en sunnere balanse, men er du virkelig klar til å gi opp denne backup planen, dette «hva om» scenarioet?

Og jeg må fortelle dere at alle har dem. Alle har dem. Det er en menneskelig egenskap – «Må ha backup planene mine. Hva om dette ikke fungerer? Hva skal jeg da gjøre?” Sinnet projiserer seg selv inn i det som det kalle for fremtiden, men som ikke er det. Det er det samme rotet, på en måte bare på en annen dag. Og det projiserer seg selv ditt og sier; «Hva om?» så det skaper en backup plan. Det er som å legge sement på bremsa på et bilhjul. Det er som å lime sammen deler som burde bevege seg. Denne backup planen senker alt ned, og backup planen ble skapt av tvil. «Jeg er ikke sikker på om dette er virkelig.»

Jeg skal fortelle dere noe om virkelighet. Jeg håper dere virkelig lar dere selv føle inn i det.

Det spiller ingen rolle om ingenting av dette har blitt gjort før. Det spiller ingen rolle om det faktisk finnes engleråd og Crimson Council. Det spiller ingen rolle om det er en St. Germain. Det spiller ingen rolle om det er en gud. Det spiller ingen rolle om dere på en måte ser på ting ovenfra og ned, og dere på en måte er på bunnen av hele nedoverstrøms syklusen i skapelsen. Det spiller ingen rolle om det er en Ny Jord. Det spiller ikke en gang noen rolle om dette som kalles Ånden finnes. Det spiller ingen som helst rolle, for i det øyeblikk du tillater bevissthet i det, blir det slik.

 

Det har kanskje aldri vært noe som kalles opplysthet, aldri noen opplyst Mester som har gått på Jordens overflate. Det har kanskje bare vært fullstendig kjedelig biologi, evolusjon fra slam og til dette, i løpet av millioner på millioner av år, og det ble ikke skapt av energiene eller gud eller noe som helst. Dere vet, det morsomme er at det ikke spiller noen rolle, for i det øyeblikk bevisstheten din er der, da er det slik. Da har du skapt gud. Da har du skapt det nye. Du har skapt noe utenfor den gamle syklusen. Du har skapt St. Germain og Adamus. Det spiller ingen rolle om det aldri før var der. Du kan skape det fra bunnen og oppover og det kan skapes fra toppen og ned. Det spiller egentlig ingen rolle. Det som spiller en rolle er om bevisstheten din er der. Da blir det slik. Da er universet og dimensjonene skapt.

Det spiller ingen rolle om tid var en konstant og energi bare var energi, for i det øyeblikk du drømmer noe utover, da skjer det. Det er det jeg elsker ved skapelse. Det fungerer begge veier. Det er fra toppen og ned, og det er fra bunnene og opp. Det er det som er det fantastiske.

Så hvis dere bekymrer dere for backup planen, bekymrer dere for hva som vil skje, spiller det ingen rolle, for dere skaper det, tillater det. Det kommer ikke fra det menneskelige sinnet, det kommer fra tillate, og da er det slik. Da er det slik.

Og før dere alle friker ut og sier; «Å, herregud, finnes det virkelig ikke noe høyere enn meg?» Ja og nei. Det er begge deler. Det er det sanne “og” i det. Det er på en måte den manglende delen som religioner og filosofi ikke anerkjenner. De vil ikke anerkjenne, for det er på en måte å anerkjenne den virkelige skaperen – deg.

Det må være den andre skaperen, den store skaperen, den bedre skaperen, så de vil ikke anerkjenne at det faktisk er begge som kommer sammen. Utrolig.

Det største som kommer i veien er du. Tenkingen er det jeg mener med deg. Planleggingen og innplottingen, backup planene, «hva om», «jeg må jobbe meg til opplysthet. Jeg må fortjene opplysthet. Jeg må lide meg til opplysthet.» Kom dere ut av veien for dere selv. Jeg tror Tobias sa det for mange år siden; «Bare kom deg til helvete ut av veien for deg selv.»

Gå videre og nyt livet. Gjør noe du alltid har ønsket å gjøre. Bryt ut og inn i ny, men slutt å prøve å planlegge og plotte inn alt dette. Det kommer uansett til å skje.

Alt dette med opplysthet har pågått lenge. Da dere trodde dere valgte det, trodde dere fikk det til å skje, gjorde dere ikke det. Dere bare anerkjente det.

 

Det er lett å si, vanskelig å gjøre – kom dere av veien for dere selv – for dynamikken i livet der ute gjør at, dere vet, dere vil spille trygt, spille forsiktig. Men stopp opp en stund og vurder det jeg sa. Alt går nå nytt. Alt går nytt på denne planeten – biologi, vitenskap, matte, politikk, banker, teknologi, alt. Sykdommer går ny. Kanskje nye sykdommer, men de går ny. Alt går ny. Det er et av disse fenomenene, vi snakker på en måte rolig om det her, en liten gruppe av slike som er online, de som er her. Dere kommer til å se dere tilbake om fem, ti år og si; «Å, herregud. Alt gikk ny.» folk rundt om i verden kommer til å bli sprø, og «Hva er det som skjer?», og ha alle slags dilemmaer med dette, og dere kommer til å si «Det går bare ny.» Så, fint.

Og punkt nummer fire.

LINDA: Nytt bilde? Samme bilde?

ADAMUS: Å, la oss ikke kaste bort noe digitalt rom her. La oss konservere så mye vi kan (litt latter). Ja. Punkt nummer fire, samme side. Neeeii! La oss lage en ny side! La oss gjøre en ny side. Ok, greit.

Og punkt nummer fire bringer alt dette sammen. Jeg tror jeg sanser litt merabh musikk som kommer akkurat nå (Adamus humrer og en kan høre noen si «Bra»). «Å, bra», sier han, «Hold opp der. Jeg må sove litt.»

(Musikk begynner)

La oss dempe lysene litt også, så folk som ser på online ikke ser at dere sover.

LINDA: Er du fremdeles ved punkt fire?

ADAMUS: Jada, punkt fire. Vi kommer til det.

LINDA: Ok.

ADAMUS: La oss trekke pusten godt og dypt når nå den funklende musikken kommer på.

Ahh! Før vi gjør det, jeg ba dere om å ta et bilde tidligere. Føl igjen. Føl igjen. Ikke prøve å måle det eller kvantifisere det, men en ekte følelse. En ekte følelse dere ikke behøver å kvantifisere eller måle. Dere behøver ikke å sette ord på det. Husker dere da jeg snakket om sans definisjon, ingen definisjon? Det var begynnelsen på Mesterens liv. Noe forandret seg her inne og med dere.

Bare la deg selv føle dette en liten stund. Hva var det?

Vel, det spiller egentlig ingen rolle. Dere vil forstå det senere.

Akkurat nå; ikke push deg selv til å prøve å finne ut av det. Bare sans det. Føl det.

I løpet av samtalen vår, og i løpet av distraksjonene mine, forandret ting seg rundt dere.

(Pause)

 

4. Ikke ha det så travelt

Nå, punkt nummer fire – ahem – punkt nummer fire, et enkelt et, lett.

Med alt det vi har snakket om i dag, alt om forandringer, alt om ting som går ny, alt om «Er opplysthet noe du velger, eller noe du aksepterer?» Med alt dette, punkt nummer fire; ikke skynd deg. Ikke ha det så travelt.

Mange av dere prøver å skynde dere inn i opplysthet, tenker mye, pusher mye. Hvorfor? Hvorfor? Det skjer uansett.

Mens vi sitter her akkurat nå, mens jeg har distrahert dere, skjer det. Det er ikke time-basert. Det er ikke verdi-basert. Det er ikke en gang en kvantitet. Du er umålbart. Og dere prøver ikke å løpe om kapp med andre folk for å komme dit. Det er egentlig ikke noe du noen gang vil være i stand til å gjøre i forhold til et annet menneske – «Jeg er mer opplyst enn deg?» Det er bare, det spiller ingen rolle. Det er ikke en gang et tema.

Dette er ikke et kappløp. Det er en faktor som spiller inn her, men jeg … det er en faktor. Det er mellom her og døden. Dere sier; «Vel, jeg vil ha dette før jeg dør.» Man la oss gå ny når det gjelder det. La oss gå fullstendig ny.

Hva om denne gamle, gamle, gamle dødssyklusen, måten å dø på, hva om den går ny? Hva om døden ikke er slik den var i andre liv? Dere forstår, dere bruker en gammel verdi på død for å få opp farta i opplystheten deres. «Jeg har 20, 30, 40 år igjen» sier dere. «Jeg vil ha det før den tid, og jeg vil i hvert fall ha noen få år for å nyte opplysthet.» Men hva om til og med verdien av død går ny?

 

Dere sier; «Vel, hva betyr det, at jeg bare fortsetter å leve? Jeg mener …» Hva om det er så ute av boksen, så annerledes enn den gamle syklusen for liv og død at det så absolutt ikke spiller noen rolle lenger? Hva om døden ikke er slik dere husker den? Hva om det ikke er dette siste øyeblikket i menneskelig kropp og plutselig – eghhh» - kullseiler dere. Hva om det også går ny?

 

Og opplysthet har egentlig ingen hast, for døden var den eneste egentlige målingen, barometeret, grunnen til å skynde seg inn i opplysthet. Vel, det, og komme seg ut av de nåværende livsvilkårene, men døden var den største faktoren, det største temaet. Wow. Og så legger dere deres egne greier på dere selv. Dere sa; «Jøss, hvis jeg ikke får det i dette livet, hvis jeg ikke får opplysthet før jeg dør, må jeg komme tilbake og begynne på nytt igjen, forhåpentligvis huske noe av dette, det vil forhåpentligvis ikke være så vanskelig i det neste livet.» Og så er det liksom; «Ugh! Enda et liv?» Dere forstår, og så er det dette kontinuerlige presset – “Jeg må skynde meg. Jeg må skynde meg.» Men hvorfor?

Selve «skyndingen» er å gå i veien for deg selv. Det er å bli mental, legge en tidsramme på det, og så måle deg selv. Er du 60% der? Er du 90% der? Og plutselig er du tilbake i tidssyklusen med liv/død, tilbake til å finne ut av det, tilbake til å tro at du velger opplysthet, i stedet for å bare tillate det.

Ikke ha det så travelt, for du – du, mennesket – gjør det uansett ikke. Det er ikke ditt ansvar. Det var det aldri.

Akkurat nå ber Jeg Er deg om å bare leve, være i lidenskap, nyte hele denne opplevelsen med opplysthet, med ny.

Det skjer noe morsomt i dette, en veldig interessant dynamikk. Du prøver å skynde deg inn i opplysthet, du prøver å pushe det, du prøver å komme ut av de gamle syklusene så fort som mulig, men Jeg Er lar deg faktisk ikke gjøre det. Den lar deg ikke bare skynde deg gjennom opplysthet og prosessen med å gå inn i opplysthet. Den vil ikke la deg hoppe over den aller vakreste opplevelsen du noensinne har hatt i menneskelig form. Jeg Er vil si; «Ta det rolig. Det er ikke noe kappløp. Ta det rolig. Det er dette Jeg vil oppleve, dette vi vil oppleve sammen.»

Sjelen, Jeg Er vil si til deg; «Jeg vil oppleve gjennom deg. Jeg vil oppleve å komme inn i ny, komme inn i opplysthet og realisering. Så ta det med ro slik at vi kan oppleve dette sammen.»

Jeg Er, sjelen vil si; «Det er dette jeg har ønsket å føle, jeg har ønsket å sanse, jeg har ønsket å være. Så menneske, slutt å nekte oss begge dette. Ta det med ro. Vi er ikke lenger i tid. Vi er ikke lenger lineære. Vær så snill, la oss oppleve realisering. La oss oppleve overgangen fra en energidynamikk inn i mange energidynamikker.»

Sjelen sier; «Det er derfor vi er her akkurat nå. Dette er ikke som å studere og se om vi kan uteksamineres på tre år i stedet for fire eller fem,» for noen av dere syv eller åtte. «Vi prøver ikke bare å komme oss gjennom en hinderløype her.»

Jeg Er sier; «La oss bare oppleve dette.»

Mennesket sier; «Vel, du vet ikke hvor vanskelig det er. Du vet ikke.» Og sjelen sier; «Så la oss bare oppleve skjønnheten i det. La oss bare oppleve gleden og lidenskapen, skiftet av energier. Så la oss oppleve den nye skapelsen sammen.»

Jeg er sier; «Det er ikke jeg som har gjort det vanskelig. Det er du. Du kom i veien. Du prøvde å blande deg inn i alt dette. Du prøvde å bruke sinnet inn i det, jobbe deg til det. Jeg ba deg aldri om å gjøre det. Du prøvde å være opphavsmann, mester-planleggeren av dette. Jeg ba deg aldri om det. Så kan du bare komme deg ut av veien, komme sammen med meg og nyte, føle, sanse opplevelsen av opplysthet?»

Jeg Er sier; «Du vet, det er på en måte som å sitte utendørs en vakker sommerkveld, borte fra byen, der ute som det er stille, og se opp på himmelen sammen, følge med på stjerneskuddene, se inn i galaksene, føle den fantastiske energien fra kosmos. Det er som å sitte og gjøre dette sammen, i stedet for at du kjære menneske, tror at du må få alt dette til å fungere, og at det kommer til å falle sammen uten deg. I stedet for å tenke at tankene dine får disse stjerneskuddene til å fyke over himmelen, i stedet for å tenke at alt faller fra hverandre hvis du lukker øynene dine en liten stund.»

«Så», sier Jeg Er, «la oss bare sitte her sammen og se opp på stjernene. La oss nyte skjønnheten i øyeblikket i stedet for å prøve å holde alt sammen, prøve å fikse alt mulig, prøve å få det til å skje.»

Jeg Er sier; «La oss bare sitte her sammen – du og jeg, mennesket, Jeg Er – og nyte skjønnheten i skapelsen vår. Vi skynder oss ikke. En kan ikke skynde på nattehimmelen for å få den til å bli morgen. En kan ikke skynde på de naturlige bevegelsene til bevissthet.»

Jeg Er sier; «Du vet, vi opplever alt dette i menneskelig form. Det er det vi ble enige om. Vi er her og deler denne opplevelsen. Så kan du nå for faen bare la deg selv oppleve det?»

(Pause)

Nå trekker du, mennesket, pusten dypt og må på en måte le av deg selv når du tenker på hvordan du har prøvd å bevege fjell, og de beveger seg ikke så langt, tenker på hvordan du har prøvd å finne ut av alt dette, og det har vært en masse anstrengelser, mye strev.

Du, mennesket, tenker: «Å all den tenkingen jeg har gjort, Nå tenker jeg ikke en gang på tenkingen min. Jeg trodde at det skulle utgjøre en forskjell. Tenker at, eh, det har egentlig ikke fått meg så veldig langt.»

Og så, i dette vakre øyeblikket da du og Jeg Er sitter sammen denne vakre sommerkvelden og ser opp mot stjernene som blinker i vei, strekker Jeg Er ut den vakre lyshanda til deg og sier; «Kjære menneske som Jeg Er, kan du bare ta handa mi? Bare ta handa mi en liten stund. Det er ikke opp til deg. Jeg ber deg bare om at du nyter opplevelsen, at du lever opplevelsen, at du føler opplevelsen. Det er alt jeg ber om. Resten blir ivaretatt.»

Kjære menneske, kan du leve livet? Kan du være i lidenskap? Kan du tillate at dine skapelser manifesterer seg? Kan du tillate at dine drømmer blir virkelige? Det er alt jeg spør om, kjære menneske. Resten er allerede blitt tatt vare på.

Kjære menneske, kjære menneske, ikke ha det så travelt. Vær i lidenskap og nyt livet. Jeg er der alltid, selv om det ikke føles som når vi sitter her sammen denne stjernekvelden. Jeg er her alltid.

«Og husk kjære menneske, alt dette går ny. Hele planeten går ny, og uansett hva som skjer, bare husk at alt er vel i hele skapelsen.»

Takk, kjære Shaumbra. Til neste måned, forvent at alt forandrer seg. Takk. Takk. (Applaus).

 


 

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.