CRIMSON CIRCLE MATERIALET

“Gå Videre – Livet uten Makt” serien

SHOUD 1: “Gå videre 1” – av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
5 september 2015
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Sanktus Germanus. Ja. Hellige bror. Hellige bror. (Adamus ler). Jeg Er den Jeg Er, Adamus Saint-Germain. Takk, takk (Sandra kommer med kaffe), jeg tar kaffen, du beholder hunden (refererer til den nye valpen hennes). Takk. Mange takk. Der ser dere, en behøver ikke en gang å spørre. Det bare er der når du trenger det – hunden, ikke kaffen (latter).

 

Gå Videre – Livet uten makt

Så mine kjære venner, velkommen til denne samlingen. Ah! Velkommen til begynnelsen på den nye Shoud-serien vår. Jeg elsker alltid at vi begynner på en ny Shoud, det er veldig mange spennende ting som kommer til oss dette neste året.

 

Dette er Gå Videre Shouden, Livet uten Makt. Jeg kaller den for det, for det er tid for å gå videre fra disse tingene som ikke lenger tjener dere. Tid for å bare gå videre fra, vel, den gamle historien deres. Tid for å gå videre fra denne biologien. Tid for å gå videre fra dette sinnet. Gå videre og inn i det dere har drømt om, inn i det dere vet er der for dere, men som dere på ingen måte kan finne ut fra det nåværende sinnet, i den nåværende kroppen. Det er tid for å bare gå videre, og det er akkurat det vi skal gjøre.

 

Det er interessant å komme til dette punktet, for jeg har vært sammen med dere i seks år nå, går inn i det syvende, og jeg vet at det er tider da mange av dere sier; «Men når kommer vi egentlig til det? Når begynner vi å gjøre magiske triks og manifestere gull ut av løse lufta og alle disse andre tingene?» Ja, ja (bifall og applaus). Ah. Men jeg vet at disse tingene ikke betyr så mye for dere. De er egentlig ikke så viktige (mer latter). Jeg vet hva som virkelig er viktig – hva som er virkelig, virkelig viktig – det er denne forbindelsen tilbake til dere selv. Det er det hele. I forhold til det er alt annet uvesentlig.

 

Ja, dere kan faktisk manifestere ting ut av løse lufta når dere vil, men dere har ikke dette overveldende ønsket om å gjøre det. Dere prøver ikke å unnslippe fra det menneskelige-egen-fengselet, for dere er allerede fri. Dere er allerede ute. Jeg elsker å jobbe med Shaumbra. Jeg elsker å kalle meg for Professor i Frihet. Jeg beklager at jeg gjorde deg søvnig der. Stor gjesp. Hun liksom; «la oss komme oss videre med gullet. Glem alt det andre» (litt latter). Mindre forelesninger, mer gull. Ja. Jeg kan allerede se T-skjortene.

 

Jeg liker å kalle meg selv for Professor i Frihet, for til syvende og sist er det dette opplysthet handler om. Det er det. Opplysthet, oppstigning, det er fancy uttrykk for frihet. Frihet fra hva? Frihet fra alle de gamle hindringene, den gamle identiteten, alt det som har holdt dere tilbake. Frihet til å gjøre hva som helst, og det omfatter «og».

 

Jeg elsker «og», for det betyr at du kan være menneske, du kan ha problemene dine, du kan ha problemer, og du har ikke det i det hele tatt. Det er virkelig frihet, når du kan leke på alle arenaer, i alle dimensjoner når du velger det. Du glir ikke bare ut av det å være et delvis bevisst mennesker og går inn i dette strålende, oppstegne vesenet som sitter på en fjelltopp og chanter og mediterer. Nei. Det er «og». Det er alt dette, og det er sann frihet. Sann frihet.

 

Men av og til gjør det meg litt trist, andre ganger får det meg til å le. Jeg går tilbake til et av de opprinnelige spørsmålene som jeg stilte til Shaumbra; Er folk, er du virkelig klar for frihet? Faktum er at de fleste ikke er det, og det er greit. Det er greit helt til de snakker om frihet. De ønsker, de vil ha frihet, de slåss for frihet, men de er likevel egentlig ikke klare for det. De er egentlig ikke det. De vil ha en forbedret menneskelig opplevelse, men ikke virkelig frihet.

 

Så nå, når vi går inn i det syvende året vårt, må jeg ære hver og en av dere for at dere er her. Mange har forlatt, og det var helt riktig, det var helt greit. For det er vanskelig å gjøre dette arbeidet som vi alle gjør med splittet bevissthet og splittede ønsker. Det er vanskelig å gjøre det når der er slike som bare er der for å få en bedre menneskelig identitet, men som egentlig ikke har forpliktet seg overfor seg selv som åndevesener, som guder, slike som bare delvis er med, eller enda verre, slike som egentlig bare prøver å ta energi. Det har vi hatt. Særlig hadde Tobias det, slike som kom til samlingene bare for å ta energi, som egentlig ikke hørte et ord, som egentlig ikke følte noen forbindelse. Men de følte at det var et strålende sted for å stjele energi.

 

De har dratt i løpet av årene. De dro fordi det egentlig ikke er noe bra sted for å stjele energi lenger. Det er det ikke. Dere tillater det ikke. Dere leker ikke denne gamle leken lenger, så de har dratt andre steder, eller det var ikke nok fascinerende ting som skjedde, magiske triks, eller det var ikke nok utenomjordiske.

 

Utenomjordiske. Vel, jeg kunne ha solgt billetter med utenomjordiske, hvis vi skulle snakke om utenomjordiske vesener og snakke om disse andre rikene. Men det er ikke viktig i det hele tatt. De er ikke i menneskelig form. De har ikke gått gjennom opplevelsene. De er ikke i nærheten av å være så bevisste og opplyste som dere er. Det er de overhodet ikke. Det at om de har grønn, skjellig hud og bor på en annen planet et eller annet sted, betyr ikke at de er like vise som dere, eller like elskelige som dere. Og at de kommer fra en fjern galakse eller dimensjon, betyr ikke at de har mer kunnskap, viten, intuisjon enn dere har.

 

Så vi har klart å bevege dem bort. Vi har bokstavelig talt invitert dem til å dra, og det vi nå har igjen, er en kjerne gruppe over hele planeten som så absolutt tillater friheten sin. Nå kan vi gå til steder.

 

Vel, disse siste årene vi har vært sammen, har dere sett hva programmet er. Jeg vil ikke komme med disse enorme, drømmende løftene. Det kan jeg ikke. Jeg kan fortelle dere litt om hva dere opplever akkurat nå, og hvor dere har potensiale for å gå. Det jeg gjør, utover ordene mine når vi snakker, er at jeg prøver å kile, aktivere dette stedet i dere som allerede vet. Men jeg kan ikke gi det til dere. Jeg kan kanskje inspirere dere eller prøve å hjelpe dere til å gjenkjenne det, prøve å hjelpe dere til å gjenkjenne hva dette egentlig handler om.

 

De spirituelle, nyhetssøkende søkerne som pleide å komme har for lengst dratt. Og de som er ute etter rask, fysisk helbredelse er også borte. Vi driver ikke med healing her. Jeg gjør ikke det. Dere gjør det. Så de drar andre steder, for de vil egentlig ikke helbredes, de vil egentlig ikke det. I så fall hadde de blitt det. Det er en hard uttalelse, en jeg har kommet med før, men en som hver og en av dere er i ferd med å forstå.

 

De vil egentlig ikke ha den virkelige friheten som helbredelse kan gi. De vil ha litt oppmerksomhet. De vil ha litt midlertidig lettelse. Men dere vet, dere har sett dem, de går rett tilbake. De bytter en sykdom med en annen. De bytter inn et emosjonelt, dramatisk problem med et annet.

 

Vel, jeg vet at mange av dere har gått gjennom deres problemer – fysisk og mentalt – men dere gjør det ikke på en dramatisk, oppmerksomhetssøkende, energisugende måte. Dere gjør det fordi dere går gjennom en enorm transformasjon i kroppene deres, i psyken deres, i bevisstheten deres, og noen ganger er disse transformasjonene, vel, de er store. De får fram en sykdom, de får fram en ubalanse slik at dere kan forløse dette. Ikke for at noen andre skal helbrede det for dere. Dere får fram dette slik at dere kan forløse det, og det er akkurat det dere har gjort, det noen av dere kanskje kaller for et mirakel, det noen av dere er helt forbauset over. Hvordan kan en forløse noe slikt som kreft eller en sykdom når legen sier at det er nesten umulig? Dere lærer at dere kan det. Ikke ved hjelp av vilje, ikke ved hjelp av positive affirmasjoner, uten anstrengelser, men simpelthen med bevissthet, ved å velge.

 

Så dere får fram disse problemene i livene deres, og jeg vet at det har vært mange, enten det er psykiske, emosjonelle, dramatiske helseproblemer, problemer med balanse, mental balanse. Dere får fram disse slik at dere kan forløse dem, slik at dere faktisk kan se visdommen og gleden i det, og dere kan forløse uanstrengt.

 

For folk flest er det vanskelig å forstå det, denne uanstrengte delen, for mennesker er akklimatiserte og programmerte til å pushe på noe for å få det til å fungere, bruke energi og kraft, makt, for å få noe til å forandre seg. Men den sanne magikeren forstår at det overhodet ikke er noe behov for denne kraften eller makten i det hele tatt. Magikeren forstår at det simpelthen er spørsmål om å gjøre dette valget og så komme seg ut av den menneskelige veien.

 

Faktisk så oppsummerte Cauldre egentlig hele denne Shouden i begynnelsen. Han sa; «Ting skjer på nivåer som mennesket ikke forstår, og heller ikke burde forstå. Men det handler om å få dette mennesket ut av veien slik at Jeg Er kan komme inn med det som er større enn det sinnet eller fantasien på noen måte kan forestille seg.» Det ligger veldig mye i det Shaumbra. Til tider strever dere med det dere tror et begrenset, fengslet menneske vil ha, og så prøver dere å bruke makt for å få det til å skje. Dere prøver å tvinge det, og så er dere veldig harde med dere selv når det ikke fungerer på den måten mennesket vil at det skal fungere. Dere banker opp dere selv. Prøv nå å bare komme dere ut av veien. Prøv å forstå det når vi nå går fremover med dette. Dere vil komme til å ha menneskelige ønsker, menneskelige problemer og bekymringer, dere vil også ha «og». Dere vil også ha det en kan kalle det guddommelige perspektivet, et veldig fritt og åpent perspektiv.

 

Vær så snill å forstå at hva det enn er som blir valgt – ikke bare ut fra den menneskelige overlevelsesmodusen, men ut fra ynden i Jeg Er modusen – vil simpelthen komme uanstrengt. Det vil være utfordrende. Utfordrende, fordi det kommer til å føles som om du, mennesket, ikke gjør noe, og mennesker må anstrenge seg, må pushe, må bruke makt.

 

Det dere kommer til å lære her disse neste 11 Shoudene våre, er at det ikke er behov for pushing. Det kommer til å føles merkelig. Det kommer til å føles som om dere går på en overfylt, offentlig gate uten å ha klær på dere, helt nakne. Javisst, for det kommer til å føles merkelig, og dere kommer til å føle at dere har glemt noe. Hva kommer folk til å si?

 

Vel, først og fremst, de kommer ikke til å se dere. Det er ikke slik som i keiserens nye klær. De kommer bare ikke til å se dere, for de befinner seg på en helt annen lekeplass kalt makt. De kommer ikke til å se dere, de kommer ikke til å bry seg om dere med mindre dere velger at de skal gjøre det.

 

Dere kommer til å føle dere nakne, for dere har ikke på dere rustningen av makt som alle andre har på seg der ute. Dere kommer til å føle dere sårbare en liten stund, og så kommer dere til å forstå at det ikke er behov for denne rustninger lenger. Det er ikke lenger behov for denne makten i livene deres. Og så kommer dere til å forstå at ting bare kommer til dere på måter det menneskelige sinnet ikke kunne ha drømt om eller forestilt seg. Det blir enda en utfordring.

 

Dere er så vant til å tenk på hva dere vil ha, men tankene kommer vanligvis ikke fra de virkelige tankene deres. De er egentlig ikke deres, de tilhører forfedrene deres. De tilhører massebevisstheten. De er egentlig ikke deres. Dere er veldig vant til å tenke på det grunnleggende – en lønn, en bil som fungerer, et hus dere kan sove i og slike ting – og de spiller egentlig ingen rolle. De gjør egentlig ikke det. Jeg vet at de gjør det for mennesket; «Å, men jeg må først ha disse.» Nei, dere kommer faktisk til å forstå at de ikke spiller noen rolle.

 

Og dette året vil dere komme til et punkt da dere først blir sinte på dere selv, og så på meg, og dere kommer til å si; «Hvorfor har jeg kastet bort så mye tid, så mange liv til jakten på slike menneskelige ting og fullstendig glemt, eller ikke sett hva som virkelig var viktig? Hvorfor kastet jeg bort så mye tid på ting som uansett ville være der hvis jeg bare hadde tillatt meg å gå til det neste nivået av bevissthet? Hvorfor var jeg så sneversynt at jeg bare fokuserte på å betale regningene, brødfø meg, ha en jobb, slike ting, når dette bare kommer til å være her naturlig når jeg er fri?»

 

Disse tingene … det er på en måte humoristisk, og på en annen måte trist. Det er humoristisk å se alt dette strevet som går til slike dagligdagse ting, virkelig dagligdagse ting. Overleve – det er ganske dagligdags. Det er kjedelig, og det er derfor dere er her. Dere forsto at det var kjedelig. Det er trist å se hvor mye av en persons liv og potensiale som på en måte er bortkastet, når disse tingene egentlig blir ivaretatt. Jeg må understreke og poengtere dette. Disse tingene som dere bekymrer dere for, det grunnleggende – Tobias snakket om det for årevis siden; overflod, helse, forhold og til en viss grad egenverdi. Men dette grunnleggende blir automatisk ivaretatt i livet uten makt. Disse tingene kommer automatisk inn på måter dere ikke kan forestille dere.

 

Å, jeg vet. Jeg ser den lineære sinnsveien dere til tider går på. Dere planlegger et liv. «Hva må jeg gjøre for å få jobb? Hva må jeg gjøre i det daglige for å ivareta den menneskelige fysikken? Hva må jeg gjøre med kroppen min, og det jeg spiser og med kjemikalier og alt dette andre?» Og så stopper det der. Det begrenses der. Og så blir alt designet rundt dette grunnleggende ved menneskelig overlevelse.

 

Dere kommer til å forstå, dere kommer til å forstå at denne enorme barrieren som kalles død egentlig ikke er så viktig. Det er virkelig, virkelig verken ille eller fryktelig. Og faktum at døden sitter der og venter på dere alle som en klokke som tikker i vei – «når vil det skje?» Og dere har ønske om å leve til dere blir 150 år gamle, men dere vet på en måte. Dere sier; «Eh, jeg kommer sannsynligvis ikke til å bli så mye mer enn 80 eller 90.» Noen av dere er på grunn av familiebakgrunnen deres bekymret for at et helseproblem kanskje vil ta dere nå eller neste år. Så det er dette enorme når det gjelder døden, og den er faktisk ikke ille i det hele tatt.

 

Jeg kan høre at sinnet skriker i vei akkurat nå; «Hva mener du med at det ikke er så ille?» Vel, vær med meg en stund. Ta bort smerten – smerten dere kan få ved en sykdom eller i en bilulykke eller noe slikt – og la oss bare si at du drar fredfullt midt på natta, og plutselig, uten en masse traumer eller tull, forstår du; «Å, jeg er død.» Du ser ned, akkurat som kameraet som ser ned på dere, du ser ned; «Å, jøss! Der ligger kroppen min i senga, og ah, jeg er fri. Jeg er fri.»

 

Det er faktisk … det er ikke så mye latter her nå (det blir litt latter, og Adamus humrer). Men det er en stor barriere, denne frykten for døden. Det setter dere i en slags felle. Døden er ikke så ille. Det er faktisk ganske morsomt. Jeg anbefaler ikke at dere går ut og prøver det i kveld. Dette er Cauldre med sine medisinske – hva er advarselen her? Ikke prøv dette hjemme.

 

LINDA: Dette har bare underholdningsverdi.

 

ADAMUS: Akkurat, akkurat, akkurat (litt latter). Men jeg er litt på avveier. Tilbake til poenget mitt, hvis jeg kan huske poenget mitt (Adamus ler).

 

Disse tingene som dere bekymrer dere om nå, spiller ingen rolle. Dere kommer til å bli sinte på dere selv, og så på meg en eller annen gang om ca. seks måneder fra nå og si; «Hvorfor brukte jeg så mye tid på å bekymre meg for ting som allerede var ivaretatt?» av deg. «Hvorfor bekymret jeg meg for dagligdagse ting?»

 

Dere vet, det som skjer når vi går inn i et liv uten makt er fantastisk. Livene deres vil på mange måter bli snudd opp/ned, og det er greit. Det er «og». Dere kommer fremdeles til å være her, og dere kommer til å fortsette med og, og livene deres blir snudd opp/ned, og det kommer til å bli fantastisk og morsomt, for denne gangen kommer det ikke til å være ut fra et ensidig perspektiv. Det kommer det ikke til å være; «Å, hele livet mitt blir snudd opp/ned.» Det kommer til å bli; «Å, livet mitt blir snudd opp/ned, og her er jeg, et strålende, fritt vesen. Det spiller ingen rolle!» Dere kommer til å oppleve alt dette.

 

Og dere kommer til å forstå at det er ting som vil skje i livene deres som kommer til å være utover det dette mennesket her kunne ha forestilt seg, for nå som vi går inn i denne nye serien, må jeg fortelle dere at dere virkelig er begrenset når det gjelder hva dere forestiller dere for dere selv. Virkelig begrenset. Det er på en måte som … hvis du er en artist og får et studio som er fullt av lerreter og koster og akryl- eller oljemaling og utstyr og alt mulig som trengs for å lage kunstverk, og så tar dere bare fram noen fargestifter, slike som barn bruker på skolen, og et lite papirark som dere deler i to fordi dere ikke vil sløse, og så tegner dere på det (litt latter).

 

Og det dere kommer til å forstå, er at menneskets drømmer var veldig begrenset, veldig, veldig begrenset. Jeg forstår hvorfor mennesket drømmer, men det er egentlig fiasko drømmer. De er virkelig det. Jeg mener, det er ikke det at dere drømmer om fiasko, men det gjør dere. Men dere drømmer noe veldig menneskelig, og så fungerer det ikke, og så sakte, over tid, slutter dere å drømme. Sakte, sakte holder dere tilbake drømmene, for det er som om «Å, det fungerte ikke. For en idiot jeg var.» Nei. Det var ikke det at du var en idiot. Det var faktisk det at du ikke drømte utover det menneskelige. Du åpnet ikke opp for Jeg Er sine drømmer. Og når vi gjør det, når vi går utover de menneskelige begrensningene og drømmene, går vi inn i livet uten makt, er alt bare der – jobbene, pengene – og dere forstår dette med en høylytt latter; «Hvorfor var jeg så fokusert på dette når det bare er der?» Det er ikke magi. Vi skal gå inn i fysikken dette året, forklare hvorfor det ikke er magi. Det er bare bevissthet. Det er det hele. Det er det hele. Så la oss trekke pusten godt og dypt når vi nå går inn i Gå Videre.

 

Hva ligger foran

Det kommer til å bli et stort år. Jeg vil allerede nå si at det kommer til å bli det største året vårt så langt. Jeg sa ikke det enkleste, jeg sa det største (Adamus humrer). Det største året vårt til nå, for, som vi kommer til å oppleve i dag, vil jeg gjøre flere ting sammen med dere, men vi skal særlig gjøre en form for – eh – en DrømmeVandring. Jeg skal forelese mindre, og vi skal ha flere opplevelser, deres personlige opplevelser, i hvert fall i dag, kanskje ikke resten av året.

 

LINDA: Hva betyr «det største»?

 

ADAMUS: Jeg kommer til det. Så i dag skal vi gjøre et par ting. Først skal vi gjøre denne, eh, det er bare en vandring – ikke en gang en DrømmeVandring, denne vandringen inn i livet uten makt. Vi har allerede startet dette i Keahak, og Keahakerne kan fortelle dere at det forandrer ting. I dag skal vi gå til enda et nivå, inn i livet uten makt. Så det er en av disse tingene som … jeg vil be dere om å virkelig være sikre på at dere vet at dere gjør et valg om dette, for hvis dere sier; «Jeg vil stikke tåa i vannet for et liv uten makt,» så fungerer det ikke. Dere kan ikke bare teste det litt, for da kommer dere til å bli dratt rett tilbake til makt.

 

Akkurat nå er makt en større magnet enn maktløshet. Ikke etter hvert, men i dag er det en større magnet. Så hvis du sier; «vel, jeg skal være litt uten makt», og du tar et baby-steg, kommer du til å bli dratt veldig hardt tilbake av makten i magneten – veldig, veldig hardt – og du kommer til å bli skuffet over deg selv. Du kommer til å si; «Vel, det fungerte ikke så bra,» og du kommer først til å bli sint på deg selv fordi du er en spirituell tosk, og så blir du sint på meg. «Vel Adamus forteller oss alle disse tingene, og det fungerer ikke.»

 

Vel, jeg sier dere her og nå at dere har anledning til å gå inn i livet uten makt der dere ikke har behov for å slåss. Dere behøver ikke å pushe. Dere behøver ikke friksjonen ved å leve i makt-verdenen, men gå helt inn. Gå inn for alt, ikke bare litt. Det fungerer ikke så bra. Det gjør faktisk vondt.

 

Så hva betyr stort? Det største året? Det største året, dere kommer til å se de største transformasjonene. Dere kommer til å se de største forandringene i bevissthet, og det kommer på ingen måte til å bli slik sinnet forestiller seg det akkurat nå. Det er det ikke, for hvis dere sier; «Å, herregud. Jeg kommer til å bli i stand til å gå på vannet, og jeg kommer til å bli i stand til å vite alt, og …» Nei, nei, nei. Nei, nei, nei. (Litt latter). Det er noe som går langt utover. Dere vet, bevissthet er interessant, for dere er virkelig pionerer av bevissthet, eller pirater av bevissthet, og bevissthet er morsom, for når dere ikke har den eller dere er begrenset, forstår dere ikke hva den gjør. Dere forstår ikke hvordan bevissthet har forandret historien, utrolig mye, i løpet av en veldig, veldig kort tidsperiode.

 

For bare femten hundre år siden var bevisstheten veldig annerledes. Tenk, eller føl en liten stund. Ikke tenk, føl en liten stund. Mange av dere var inkarnert for tusen, femtenhundre, to tusen år siden. Nå tenker det menneskelige sinnet deres; «Å, det var bare meg, men jeg hadde ikke bil eller internett, og jeg hadde på en måte på meg rare klær, men det var bare slik jeg var den gangen.» Nei, nei, nei, nei, nei. Dere hadde på ingen måte den samme bevisstheten.

 

Er dere klar over at for femtenhundre, til og med for tusen år siden var de flest mennesker slaver? Ikke bare noen få. Folk flest var eid av kongelige. Eid! Og det som er enda mer merkelig, er at de ikke stilte spørsmål ved det. Det var ikke behov for en masse vakter og hærer og politi for å holde slavene som slaver, for dere stilte ikke spørsmål ved det. Det var lotten i livet. 

 

Vel, en kan si at det var en form for overlegg som holdt dere på plass, og noen av de tingene jeg ikke liker å snakke om, er den romerske katolske kirke. Det var en stor … for de av dere som har den bakgrunnen. Ta en hvilken som helst kirke og sett den i stedet, og det er den samme makyoen. Kirka holdt dere på plass. Den veldig ubevisste troen på en eller annen gud som egentlig ikke eksisterer – takk gud for det (litt latter) – men dere ble fortalt at dere måtte være tjenere. Dere måtte tjene gud. Dere måtte tjene mestrene deres. Dere måtte leve et hardt liv i lidelse, for det var det gud krevde. Og dere vet at dere trodde på det. Dere stilte egentlig ikke spørsmål ved det den gangen. Det fortsatte og fortsatte. Uten å klappe meg selv på ryggen, for det skal jeg la Linda gjøre.

 

LINDA: (Klør ham på ryggen.) Ooooh.

 

ADAMUS: Et klapp på ryggen.

 

LINDA: (Klapper ham på ryggen.) Ooh.

 

ADAMUS: Jeg, sammen med noen få andre fremtredende, nå Oppstegne Store Mestre, var de første som åpent snakket om frihet. Åpent. Er dere klar over at hvis dere snakket åpent om frihet for 500 år siden … (Adamus legger handa på halsen.) Jada. Åpent om frihet, så ville dere blitt arrestert, dere ville stått i retten ca. 10 minutter senere, og dere ville blitt hengt eller brent eller halshugget umiddelbart. Nå kan vi snakke om dette, men bevisstheten var veldig annerledes.

 

Bevisstheten var ubevisst, og jeg kunne ha fortsatt og fortsatt og fortsatt med eksempler. Er dere klar over at denne verdens første, ekte demokrati egentlig ikke eksisterte før for 100 år siden? Og dere sier; «Å, nei, men grekerne.» Nei, nei, nei, nei, mine venner. Grekerne og ro- … ikke så mye romerne, men grekerne, nei, de tenkte på demokrati. De vurderte det, og de hadde visse demokratiske aktiviteter innenfor eliten. Innenfor eliten, men det var ikke åpent for alle. Jeg ser egentlig ikke på det som demokrati, når det ikke er åpent. Det at ti rike karer sitter der og stemmer over hvordan resten av imperiet skal drives, er ikke demokrati.

 

Og dere sier; «Greit, men Amerika, det første praktiske, praktiserende demokratiet går tilbake til 1776.» Niks. Det var etter min mening egentlig ikke noe demokrati her før for 40 eller 50 år siden, og det er fremdeles ikke virkelig frihet. Det er fremdeles de som ikke har de samme rettighetene som andre. Det er mye bedre enn det var for 300, 500 år siden, men mine venner, det er fremdeles ikke frihet. Ikke lur dere selv. Ikke lur dere selv på noen måte. Så tilbake til poenget mitt, hva nå enn poenget var (litt latter). Bevissthet. Det neste året vil dere få anledningen til å bli mye mer bevisste, vitende, og det vil til tider overraske og forbløffe dere. Skriv det ned for dere selv hvis dere vil, eller del det, hvor ubevisst du var før, hvor mye du trodde at du var på en spirituell reise, men egentlig var du ubevisst.

 

For meg er åndelig reise et menneskelig, hjertefølt, godt, men mislykket forsøk på å bli fri. Spirituelle reiser er fulle av makyo, det er de, og ledere og guruer og alt annet utenfor dere selv. Spirituelle reiser er på sitt beste en distraksjon. Spirituelle reiser er ofte enorme fallgruver som igjen og igjen og igjen leder en tilbake til nye inkarnasjoner. Og hva gjør de? De går rett tilbake til den spirituelle veien.

 

Vel, jeg vet at noen av dere der ute, kanskje til og med en eller to her inne, liksom sier; «Å! Der er Adamus og pirker på alt mulig.» Så absolutt (litt latter). Hvorfor ikke? Jeg føler det nesten som om jeg har en rifle, og sitter her i ei tønne med vann som det er fisk i (Adamus humrer). Det er lett. Det er lett å pirke på alt dette. Det er veldig lett å virkelig, virkelig se på alt i livene deres med humor – stor sans for humor – og forstå at det ble født fra et sted med begrenset bevissthet.

 

Og dere vet, vi kommer ikke til å fortsette å prøve å reparere den begrensede friheten. Vi kommer ikke til å fortsette å prøve å fikse den og få den til å føles bedre og fortelle den at den har hatt et slikt hardt liv. Nei, det skal vi ikke. Vi er ikke her for å fikse det som var. Vi er her for å åpne opp for noe som er fullstendig, fullstendig fritt og nytt. «Fritt» som i frihet, «nytt» som i at dere ikke har brakt det inn i livene deres før. Det var der alltid, men dere brakte det ikke inn.

 

Så vær så snill å forstå at i livet uten makt, går vi ikke tilbake og fikser kropper, hjerner. Vi går ikke tilbake for å reparere gamle ting. Hvorfor? Vet dere hvorfor? Hvorfor vi ikke skal det, er først og fremst fordi det er et «og» som fremdeles er der og som fremdeles kan eksistere. En dag i løpet av dette året, kommer dere til å se dere tilbake, dere kommer til å forstå hvor ensidig og lineært livet var frem til nå. Det var som; «Hvorfor trodde jeg at jeg bare skulle fortsette langs denne lineære menneskelige veien, prøve å sette meg selv sammen, prøve å fikse meg selv, helbrede meg selv? Puff! Hvorfor?

 

Hvorfor helbrede – jeg mener, emosjonelt, fysisk, spirituelt – hvorfor helbrede når du bare kan være og? Du kan likevel ha dette. Du kan likevel ha dette ødelagte, patetiske, begrensede, stae menneskelige selvet (litt latter). Hvorfor ikke? Når du også kan ha «og». Og i livet uten makt kommer det til å handle om å gå inn i «og», ikke om å fikse tosken. Vi lar det fortsette.

 

Det er mirakelet, velsignelsen, skjønnheten. Det er som, la oss gjøre alt. La oss gjøre alt. La oss vær bevisste på Jeg Er og alt det forskjellige dette kan bringe inn. Det er mye mindre arbeid enn å prøve å fikse det menneskelige selvet broder John. La broder John fortsette å gjøre broder John ting, men la oss utforske hva mer som er der.

Jeg sier utforske. Vi skal ikke måtte produsere noe som helst. Vi skal ikke bygge noe. Vi skal ikke prøve å skape nye identiteter. De er der allerede, og en dag kommer dere til å våkne opp i bevisstheten deres og si; «Hah! Hvorfor brukte jeg så mye tid på å prøve å fikse det jeg trodde var ødelagt i stedet for å bare åpne opp for alt det jeg er? Fantastisk. Hvorfor brukte jeg så mye tid på å forbedre karrieren min, betale regningene mine, ha en bil å kjøre, når dette allerede var ivaretatt? Hvorfor var jeg så ubevisst?» Så det er dit vi skal dette året.

 

Hvordan forklare?

Før vi går videre, har jeg et spørsmål å stille. Hvis noen av dere har med dere mobiltelefoner, vil dere kanskje slå dem av (han ler), hvis dere har dem på. Men jeg har et viktig spørsmål å stille, for det er relatert til mobiltelefoner.

 

La oss ta en liten reise her. Det er ingen merabh enda, eller noen DrømmeVandring. Dette er en for-reise. La oss ta en reise, fordi dere kan. Husker dere «og»? Så dere prøver ikke å skyve dette mennesket 100 år tilbake i tiden, til 1915, dere bare «og» -er det, greit? Hold kjeft. Slutt å tenke (Adamus humrer) det er veldig enkelt. Vi er bare tilbake i 1915. «Jada, men …» hold kjeft! Det er de gamle, menneskelige øynene som ser på det. Vi er tilbake i 1915, greit? (Publikum sier «greit»). Greit. Jøss.

 

Greit. Vi er tilbake i 1915, og nå skal vi leke en liten lek. Dere har iPhonen eller iPaden deres. Dere forstår at iPhonen ville komme til å bli utviklet i … når var det? 2007? Vi er tilbake i 1915. Den kommer til å bli utviklet i 2007, iPaden i 2010. Jada. Og jeg må forresten ta æren for navnet. Ja, fordi Steve Jobs ville kalle den for Cool Phone, eller han ville faktisk kalle den for Door Pad, som om det var bedre enn windows, og … (publikum stønner). Han hadde alle disse fryktelige navnene. Han var fryktelig når det gjaldt å gi navn til ting, og jeg sa; «Steve, Steve,» jeg sa; «Hva gjør denne telefonen egentlig? Hva gjør den?» Og han sa; «Vel, den gir meg på en måte frihet. Den er for meg, den er meg.» Jeg sa, «Slik er det! iPhone! I Am phone.»

 

Så jeg vil at dere … det er en sann historie! Det er en sann historie (litt applaus), og det krevde mye arbeid, men … (mer latter, noen sier «jada, jada»). Så vi er tilbake i 1915, og dere har denne innretningen som dere har tatt med dere tilbake i tid. Dere har denne innretningen. Vi går hundre år tilbake fra nå. Dere har denne innretningen som kalle iPhonen deres, eller noen av dere har en billig etterligning, en immitasjon som kalles androide. Jeg bidro til å skape Apple. Ja, jeg er litt partisk i forhold til dette.

 

LINDA: Har du aksjer?

 

ADAMUS: Jeg trenger ikke aksjer. Jeg eier det energetisk, kosmetisk … eller kosmisk. (Latter) eller kosmetisk.

 

Men uansett, vi er tilbake i 1915. Forestill dere dette nå. Bring bevisstheten deres dit – knips – bare som det. Ikke tenk på det, dere er der bare. Du har denne iPhonen som du har tatt med deg tilbake, og du skal – du tok med deg noen til – du skal levere ut … jeg vet ikke, et dusin, et par dusin av disse iPhonene i 1915.

 

Husker dere? 1915, bilene hadde nettopp kommet til. Det var ikke så mange som hadde dem, men de hadde nettopp blitt til. Elektrisitet – det var noen få hjem som hadde det, noen bedrifter som hadde det, men det var så visst ikke i alle hus eller alle byer. Telefoner – noen folk hadde dem, mange hadde ikke. Og party lines – (en felles telefonlinje for husene i et nabolag), snakk om å forandre bevissthet. Kan dere forestille dere party lines? Er det noen av dere som er så gamle at dere noen gang har snakket i en? (Noen få sier «ja»). Ja, ja. Eller fattige nok til å ha snakket i en (Adamus ler).

 

Vel, du har denne iPhonen, og du skal ut og gi bort noen, og du skal bare forklare kort. Du skal ikke snakke om fremtiden. Du befinner deg i øyeblikket, 1915, og du skal kort forklare hva telefonene gjør, men du kommer på en måte til å bli forvirret når du skal velge ordene, for de forstår ikke så mye. Så du må si det på 1915 vis. Og jeg har to spørsmål til dere, og Linda tar rundt mikrofonen.

 

Første spørsmål er hvordan du vil forklare den, hva den kan gjøre. Og hva vil folk gjøre med den? Hva vil folk gjøre med den? Ah, her har de et stykke magi i hendene. Tenk tilbake til 1915 ordvalg, menneskelige 1915 ordvalg. Hva har de lyst til å gjøre med denne telefonen? Du vet hva den gjør. De forstår det ikke helt. Så Linda, velg den første kandidaten.

 

LINDA: Ok. Velge noen?

 

ADAMUS: Ja.

 

LINDA: Ok. Det kan jeg gjøre.

 

ADAMUS: 1915. Først og fremst min kjære, veldig enkelt, hva vil du fortelle dem at den gjør?

 

SUE: Jeg har egentlig ikke peiling.

 

ADAMUS: Det er faktisk et godt svar.

 

SUE: Ja.

 

ADAMUS: Ja. Men her holder du den, og de er, du vet, greit. «Hva er dette?» spør han. «Hva er dette min kjære?»

 

SUE: Vel, ja, hvis en ikke kan fortelle dem at den kommer fra fremtiden.

 

ADAMUS: Nei, nei.

 

SUE: Akkurat. Det er liksom …

 

ADAMUS: For da hadde de drept deg.

 

SUE: Jada (litt latter). Jeg har gjort det, jada (hun ler).

 

ADAMUS: Det gjør de. Det gjør de. Jada. Så du holder fram denne tingesten. Er det noen som har en som jeg kan bruke? En iPhone. Jeg vil ikke ha en billig androide immitasjon.

 

KERRI: Jeg har den helt riktige her.

 

ADAMUS: Den riktige tingen her. Er det den siste modellen?

 

KERRI: Javisst.

 

ADAMUS: Takk. Hvis ikke så … greit, så her er du og holder denne tingesten, kan du holde denne tingesten, og hva skal du nå si til dem? Først, hva kan den gjøre?

 

PETE: Den kan ikke gjøre så mye der, for det er ingen forbindelse! (Latter).

 

ADAMUS: Vel, jeg har kanskje bygd noen.

 

SUE: Åh.

 

PETE: Å, du forandret det.

 

ADAMUS: Det kalles kreativ fantasi min venn.

 

SUE: Ok.

 

PETE: Hallo, jeg … (utydelig kommentar, mye latter).

 

ADAMUS: Ah! Ah! Og har du en iPhone, sir?

 

PETE: Nei for faen! Jeg har en Android.

 

ADAMUS: Aha! Til poenget mitt! (Latter). Til poenget mitt!

 

SUE: Ja!

 

ADAMUS: Jeg elsker dere folkens. Greit, først og fremst …

 

SUE: Greit, sønnen min er ingeniør, så jeg tenker også som en ingeniør.

 

ADAMUS: Å, greit. Så fortell meg nå, i 1915, forklar tre enkle ting. Hva gjør denne tingesten?

 

SUE: Den visere deg potensialer. Vel, de ville ikke forstå det heller (Adamus ler) jada (hun ler).

 

ADAMUS: Og, du vet, de får lyst til å ta den, og du får lyst til å …

 

SUE: Leke med den.

 

ADAMUS: … se på den selvfølgelig. Og så vil de få lyst til å kaste den.

 

SUE: Nei, ikke kaste den. Nei.

 

ADAMUS: Greit, men det er det de kommer til å gjøre.

 

SUE: Jada.

 

ADAMUS: Så, fort, veldig fort. Vi har mye å gjøre i dag.

 

SUE: Ja, vi må komme oss videre.

 

ADAMUS: Pizzaen blir kald før vi er ferdige her (hun ler). Vel, hva vil den gjøre for dem? Jeg skal gi deg et hint.

 

SUE: Ok.

 

ADAMUS: En kan se på bilder.

 

SUE: Bilder.

 

ADAMUS: Ja.

 

SUE: Ok. En kan se …

 

ADAMUS: Har du noen gode bilder der?

 

KERRI: De kan se på videoer.

 

ADAMUS: De vet ikke hva en video er.

 

SUE: Nei, 1915.

 

KERRI: Å, javisst.

 

ADAMUS: Ok.

 

SUE: Så bilder, de kan se på bilder.

 

ADAMUS: Jada. Greit. Og hva mer kan de gjøre?

 

SUE: De kan høre stemmer med den.

 

ADAMUS: De kan høre stemmer. Fint. Ja, det liker jeg (hun ler). De kan høre – selvfølgelig, det kan de allerede gjøre. Men de kan høre stemmer, se på bilder, og hva mer?

 

SUE: Musikk. De kan høre musikk

 

ADAMUS: Og høre musikk. Vel, de kommer til å være fullstendig forbløffet. Du har selvfølgelig en demo til dem. De blir fullstendig forbløffet. Vel du kjenner potensialet for hva denne tingen gjør, og ja, vi har forbindelse og alt dette andre oppe nå. Vi har konstruert noen som fungerer i 1915. Hva vil de gjøre med denne høyst fantastiske tingesten.

 

SUE: De vil ikke ha noen peiling på hva de skal gjøre med den.

A

DAMUS: Nei, men la oss si at du har vist dem noen få ting de kan gjøre. Hva vil de prøve å gjøre?

 

SUE: Drepe meg (hun ler).

 

ADAMUS: Ja, ja. Men lek videre med dette. Hva er det neste de vil gjøre?

 

SUE: Vel, stjele den.

 

ADAMUS: Akkurat. Greit. Og hva godt ville det gjøre for dem hvis de stjeler den?

 

SUE: Ingenting, for de vil ikke forstå den.

 

ADAMUS: For de vet ikke hvordan de skal gjøre det. Godt poeng. Fint. Utmerket.

 

SUE: Fint.

 

ADAMUS: La oss bevege oss videre. Ja, det var bra.

 

Neste. Samme spørsmål. Hva vil du fortelle dem at den gjør, og hva kommer de til å gjøre med den da? (Linda gir mikrofonene til Lara, som tilbyr den til Marty).

 

MARTY (MOFO): Det er du som er iPhone eksperten.

 

LARA: Jeg vil fortelle dem at de kan få forbindelse med folk fra hele verden, at de kan lære nye ting, at de kan spille …

 

ADAMUS: Hvilke nye ting kan de lære?

 

LARA: De kan lære hvordan de kan, eh … spille cello. De kan lære hvordan de kan spille cello.

 

ADAMUS: Ok. På den lille boksen?

 

LARA: Uh huh.

 

ADAMUS: Ok. Fint, fint.

 

LARA: Ja.

 

ADAMUS: Og en ting til. Hva mer? Lærte du å spille cello på den der?

 

LARA: Jeg jobber med saken (de ler).

 

ADAMUS: Du er invitert til scenen her neste måned.

 

LARA: Åh, wow.

 

ADAMUS: Med cello.

 

LARA: Da er det best jeg kommer i gang.

 

ADAMUS: Jada (de ler).

 

LARA: De kan spille spill med folk. Jeg gjør ikke det, men jeg forstår at en kan spille spill og forbinde seg på den måten.

 

ADAMUS: Ok, greit. Og hva vil de nå gjøre med den? Du gir den til dem, og hva vil de gjøre?

 

LARA: Jeg tror kanskje de vil prøve å spille hockey med den.

 

ADAMUS: Spille hockey.

 

LARA: Ja.

 

ADAMUS: Hockey. Var det stort i 1915?

 

LARA: Jeg vet ikke (hun ler).

 

ADAMUS: Jeg vet ikke … jeg søker på … nei. Bare i Canada, ja.

 

LARA: Åh, greit. Jada.

 

ADAMUS: Det var ikke kjent i resten av verden. Ja. Greit. Fint. La oss ta to til.

 

LINDA: Ok.

 

ADAMUS: Jeg skal bevise et poeng her om en liten stund. Dere kommer alle til å si ahh!

 

EDITH: Åh!

 

ADAMUS: Edith! Edith! Så hva vil du fortelle dem at den gjør?

 

EDITH: Utvilsomt komplisere livene deres (mye latter og applaus).

 

ADAMUS: Det ligger en sannhet i det min kjære. Og hva vil de gjøre med den når du gir den til dem?

 

EDITH: Trykke på skjermen.

 

ADAMUS: Nei, ikke fysisk, men …

 

EDITH: Åh.

 

ADAMUS: Jeg mener, ja, for du kommer til å gi dem en rask demonstrasjon, si; «gjør ditt, gjør datt.» Hvordan vil de bruke den i livene sine?

 

EDITH: Jeg tror de fleste tingene jeg kan tenke på allerede er sagt. Jeg vet ikke, de kan spille spill. De kan se bilder, høre musikk.

 

ADAMUS: Ok.

 

EDITH: Jeg tror ikke de kan bli bevisste på at de er Jeg Er den Jeg Er (latter).

 

ADAMUS: Nei, sannsynligvis ikke. Fint, jeg beviser et poeng her. En til, veldig raskt.

 

LINDA: Ok, en til. Åhh.

 

ADAMUS: En til, veldig raskt. Det er vanskelig, utfordrende. Det er din telefon.

 

KERRI: De kommer til å være redd for den og gjemme den bort. Og de vil se på den under dyna sent på kvelden når ingen kan se dem.

 

ADAMUS: Gjør du det? (Latter).

 

KERRI: Uh, nei. Vel, hvis de kan laste ned porno, skal jeg vedde på at de ville ha gjort det! (Mer latter). Men jeg gjør ikke det. Ne-hei.

 

ADAMUS: Var porno oppfunnet i 1915?

 

KERRI: Um, ja. Å ja.

 

ADAMUS: Ja, ja, ja. Ok. Men du glemte at du skulle fortelle dem hva denne gjør?

 

KERRI: Huh?

 

ADAMUS: Hva vil du fortelle dem at denne tingen gjør?

 

KERRI: Um, det ble helt blankt. (Adamus humrer). Det er din personlige bestevenn. Når alle andre har dratt, har du fremdeles telefonen din, og du kan se på Facebook.

 

ADAMUS: Hallo, dette er for personlig! (Latter).

 

KERRI: Du kan gå til Facebook og se folk som reiser på ferie (latter).

 

ADAMUS: Dette er trist (Adamus humrer).

 

KERRI: Det er trist. Litt.

 

ADAMUS: Greit, takk. Mange takk.

 

Så når vi setter det i denne konteksten, tar dere 100 år tilbake i tid – og det er faktisk ikke så lenge siden, men det var fullstendig annerledes – punkt nummer en; bevissthet forandres fort, og du kan ikke en gang begynne å bli bevisst før det skjer.

 

Dere drar 100 år tilbake – det var veldig annerledes. Ikke bare teknologien. Mine venner, bevisstheten var veldig annerledes. Dere prøver å forklare noe dere vet nå, som dere tar for gitt nå, som bare har vært her siden 2007. Åtte år mine venner. Det hadde vært vanskelig å gå tilbake til 2006 og forklare hva denne tingesten kunne gjøre.

 

Jeg forteller dere alt dette fordi det som kommer til å skje med dere, med oss dette neste året, kommer til å være på samme skala, men mye mer. Det er vanskelig å forestille seg dette, vanskelig å sette ord på det, så vær så snill; ikke prøv. Vær så snill, ikke prøv å begynne å planlegge hva som vil skje, for jeg kan garantere dere at det kommer til å være fullstendig annerledes. Men kan dere være så snill å tillate at det skjer?

 

Hvis dere hadde fått denne tingen i 2006 – la oss si 2005, bare for ti år siden – og det ble sagt; «Hva vil du at denne innretningen skal gjøre for deg?» Dere kunne ikke en gang ha forestilt dere hva den kan gjøre nå, ti år senere. Det kunne dere ikke. Dere hadde vært begrenset.

 

Det er poenget mitt, det første poenget mitt i dag. Kan dere være så snill å komme dere ut av veien og tillate det neste som kommer? Mennesket behøver ikke å planlegge det, og det kan det ikke. For ti år siden kunne dere ikke ha forestilt dere hva dette kunne gjøre for dere, enda mindre for 100 år siden.

 

Det andre poenget med dette, hva vil de gjøre med den? Dere foretar en liten tidsreise, drar tilbake og gir dem denne tingen, dere gir dem litt opplæring, og hva kommer de til å gjøre? Den menneskelige naturen tilsier dessverre at de kommer til å gjøre en av flere ting. Anmelde dere til myndighetene. Javisst. De er så redde – veldig redde – at de ikke vet hva de skal gjøre. Så de kommer til å angi dere. Eller, de kommer til å finne en måte å bruke denne tingen på - som dere nå bærer med dere i lomma, tar for gitt, det er bestevennen deres – de kommer til å finne en måte for å ta denne tingen og ødelegge seg selv, de personlige livene sine. Det er for mye å håndtere for dem. De kommer til å bli overveldet av den. I de personlige livene sine kommer de til å finne en måte for å prøve å bygge opp denne menneskelige identiteten fra 1915 som ikke kan forholde seg til teknologi og den friheten som er tilgjengelig i denne lille telefonen. De vil ødelegge livene sine. Det skjer veldig ofte med mennesker, de er selv-destruktive. De kan ikke håndtere det. De sier at de vil ha noe større og bedre. De kan ikke håndtere det. Hver og en av dere – hver og en av dere – vet dette fra deres egne personlige opplevelser.

 

Eller de vil bruke den til å blåse i stykker verden. Noen kommer til å si; «Ah, med denne tingen kan vi skape nye våpen. Vi kan spionere på de slemma gutta. Vi kan samle oss rikdom og makt og makt og makt og makt.» Jeg garanterer at hvis denne kom ut i 1915, hvis de dro tilbake, ville de bruke den til å oppnå en eller annen form for makt. Manipulere vennene sine, kollegaer, det offentlige, verden – det spiller ingen rolle. De ville brukt den for å få makt.

 

Så, poeng nummer to i dette; når vi går inn i dette året, er det ingen makt. Og når nye ting kommer til dere, skal de overhodet ikke brukes til makt. Ikke bruk dem til makt. Dere vil bli fristet. Dere vil bli forført. Dere vil gi meg og andre Shaumbra unnskyldninger. Det er andre Shaumbra som vil si; «Ikke gjør dette. Du trenger ikke å få det utenfra deg selv. Du trenger ikke det vi lærer for å få flere ting til den menneskelige identiteten.» Og du kommer til å argumentere med dem, og du kommer til å fortelle dem at Adamus tar feil og at de tar feil og at Adamus kontrollerer alle.

 

Mine venner, jeg sier dere her og nå at hvis noen hadde fått en iPhone i 1915, hadde de brukt den til makt og til syvende og sist til ødeleggelse. Vi skal ikke gå inn i makt. Det har vi ikke behov for. Du har ikke behov for det. Kan dere bare puste det inn en liten stund og føle om det er riktig for deg? Livet uten makt? Du behøver det overhodet ikke.

 

Det som kommer

Så, neste spørsmål. La meg sette det opp. Neste spørsmål. Her er vi, i året 2015, og dere får en innretning. Dere får en innretning som tiltrekker seg energi simpelthen ved valg. Jeg vil ikke si hvordan dette verktøyet ser ut, men la oss si at det på en måte ser ut slik som denne (han holder opp en liten fjernkontroll). Den er veldig enkel. Den tiltrekker seg energi ved valg når du måtte trenge det. Og denne innretningen nøytraliserer også emosjoner, emosjonene dine. Ikke fra andre folk, men dine. Nøytraliserer emosjoner. Det er litt skremmende. Jøss. Jeg vil prøve den her og nå. (Adamus vender den røde laserpekeren mot seg selv, og gjør grimaser. Latter.) Den nøytraliserer emosjoner.

 

Denne innretningen tillater deg også å være der du velger å være. Vel, jeg sier ‘der du velger å være’, den får ikke kroppen til å forsvinne og gjenoppstå på den andre siden av verden. Vi er i «og» nå. Vi er i «og». Kroppen vil bli værende akkurat her, men bevisstheten din kan også være et annet sted. Og du sier; «Vel, hvilken verdi har det hvis jeg ikke kan ta med meg kroppen?»

 

To ting. Du kommer til å forstå at du ikke trenger den. Dere har vært veldig knyttet til kroppen – vil dere ta den med dere når dere reiser til andre universer og dimensjoner? Egentlig? Dere klager over den, den blir syk, dere promper og gjør alle disse andre tingene (latter), og vil du ta den med? Ekte bi-lokalisering handler om bevissthet, ikke om den fysiske kroppen (han peker igjen på seg selv med laseren, litt latter). Ja. Dere trenger den ikke. Vel, i virkeligheten, i praktisk anvendelse, når du tillater bevisstheten å være der du vil den skal være, tar du den med deg – og du blir mer og mer dyktig i å ta med egenskapene av det fysiske, ikke det faktiske fysiske, men egenskapene av det fysiske. Det er på en måte som et energetisk fingeravtrykk. Det er på en måte vitenen som er iboende i bevisstheten om hvordan det er å være i kropp, og derfor er du det.

 

Men slutt å tenke slik; «Å, jeg må ta med meg denne kroppen» og hva er det de de gjør i Star Trek? De fordamper, eller de dematerialiserer seg. (Noen sier «strål meg opp»). Strål meg … men hvilken prosess er det? Å, dere er en gjeng Star Trek nerder. Dere kjenner alle svarene (Adamus ler). Det er ikke … (noen sier «teleportering») Nei. Det handler ikke om å desintegrere denne kroppen og plassere den et annet sted. Kroppen blir værende der den er, og uten noe makt – hør meg; ingen makt, ingen anstrengelser. Det kommer til å være merkelig, men bare simpelthen slå sammen hælene tre ganger – og plutselig er du i Kansas (litt latter). Så neste gang slår du ikke sammen hælene. Nest gang klapper du deg bare på panna, og du er der du vil være.

 

Dere behøver ikke å ta med dere kroppen, ok? Dere er i «og» nå. Dere går plutselig ut av ensidighet og inn i Alt Som Er, og dere har all viten om kroppen. Så det er på en måte som om kroppen er der i ånden – jeg liker det, at kroppen er der i ånden – men den behøver ikke å være der i det fysiske. Og det er faktisk kult, det er like bra om ikke bedre. Dere har all vitenen, dere har alle mønstrene av kroppen. Dere vet hvordan det er. Så hvorfor må dere ta med dere en virkelig kropp? Hvorfor ikke ta med det beste av kroppen? Og derfor er dere der. Derfor kan andre se dere når dere vil at de skal gjøre det, og når dere ikke vil det, ser de dere ikke.

 

Men, jeg ser allerede at vi har et problem her. Jeg kan allerede … det menneskelige sinnet deres er i gang. Jeg lukter makt, og det stinker som hundeskitt, eller var det vår nye Dottie (Joe og Sandra’s valp). Nei, nei. Greit (litt latter). For jeg snakker om dette, og plutselig gjør dere det allerede. Dere går til makt. «Ååååh! Jeg skal forflytte meg, og jeg skal gjøre noe,” hva det enn er, og dere har makt i det. Kom over det. Det vil virkelig gjøre vondt hvis dere gjør dette i makt.

 

Husk eksemplet mitt. Du gir en iPhone til noen i 1915. Mine venner, de vil ødelegge seg selv eller dere eller verden. Så ikke gjør det. Husk dette. Legg dette i bevisstheten når dere tror at dere kan dra hvor som helst.

 

Så nå har du denne innretningen som nøytraliserer emosjoner. Hvorfor sier jeg det? Vel, dere kommer til å oppdage – hvis dere ikke allerede har gjort det – at emosjoner er veldig tynne og billige og falske og makt-ladede sammenlignet med sensualitet. Hvem trenger emosjoner når dere har virkelig sensualitet, evnen til å føle – evnen til å virkelig føle – på alle forskjellige nivåer utover bare de fysiske sansene?

 

Dere vet hvordan det er, forskjellen mellom å gå inn i emosjoner sammen med noen eller dere selv, versus det å høre en skikkelig god melodi som berører deg, og du har slike følelser, men ikke emosjoner. Og dere vet at dette er virkelig, og det er som; «Å!» Det berører virkelig sensualiteten i ørene dine, og også i kroppen, og alt kommer til live i det øyeblikket. Hvem trenger emosjoner når dere har følelser eller sensualitet?

 

Så denne lille innretningen nøytraliserer på kommando. Bare trykk på den knappen (Adamus peker på ansiktet sitt). Å, nei, (litt latter). Jeg er en pilot på et fly … (mer latter) så, greit. Den tillater deg å legge bevisstheten din uanstrengt der du vil den skal være.

 

Og nå spørsmålet – Linda med mikrofonen, jeg som slipper opp for tid, men jeg bryr meg ikke – spørsmålet er; hva vil du gjøre med denne? Den tiltrekker seg energi – vuuusssjjjj – som en magnet, og det er ditt, alt det du trenger eller ønsker eller vil ha. Den tiltrekker seg energi. Den nøytraliserer emosjoner, og den tillater deg å plassere bevisstheten din der du vil. Linda med mikrofonene, hva vil du gjøre med denne?

 

Og jeg vil kalle denne for iYammer, (latter), iYammer. Greit. Kan noen vennligst ta patent på dette navnet for meg med det same? iYammer. I-y-a-m-m-e-r, iYammer (feilaktig uttalt «why-yammer»), iYammer (han ler). Kan du reise deg min kjære? Hva I all verden – her, ta denne, føl den.

 

JULIE: Greit.

 

ADAMUS: Føl den. Ja.

 

JULIE: Så først drar jeg et sted og leker I havet.

 

ADAMUS: Javisst.

 

JULIE: Og så tenkte jeg på å ødelegge meg selv. Ja, jeg bare lekte. Jeg bare lekte et eller annet sted.

 

ADAMUS: Javisst, Ødelegge. Greit. Ødelegg deg selv, jada.

 

JULIE: Svømmer og snorkler og leker.

 

ADAMUS: Så du går fra å svømme med delfinene til å ødelegge deg selv.

 

JULIE: Du sa at vi – sa du ikke 1915?

 

ADAMUS: Nei, nei, (litt latter). Nei, vi er her. Vi er her.

 

JULIE: Greit.

 

ADAMUS: Nei, vi er her. Det var en opplevelse. Nå er vi her i dette øyeblikket. Vi er i studio. Ja, og vi er her nå, men jeg tok med meg en innretning, la oss si fra fremtiden. Jeg tok den med til Shaumbra akkurat nå. Jeg kommer fra, ikke 100 år, men la oss si 27 år inn i fremtiden, med iYammeren, og gir den til noen Shaumbra. Den har mange egenskaper. Veldig mange, mange flere enn en enkel iPhone, men det viktige her er at den nøytraliserer emosjoner, den tiltrekker seg energi, så mye som du velger – den bringer det bare inn – og den tillater deg å plassere bevisstheten din, til å være hvor som helst. Ikke i fysisk kropp, men på en måte i det fysiske. Hva vil du gjøre med denne? Akkurat slik vi ga folk i 1915 en iPhone, gir jeg nå denne til deg. Hva vil du gjøre med den?

 

JULIE: Jeg vil fremdeles leke. Dra en masse steder, oppleve masse ting.

 

ADAMUS: Greit. Gi meg et eksempel.

 

JULIE: Begynne å reise og …

 

ADAMUS: Gi meg et eksempel på hvor du vil reise.

 

JULIE: Til Europa.

 

ADAMUS: Du kan sette deg på et fly og gjøre det.

 

JULIE: Det vet jeg, men ...

 

ADAMUS: Men hva med en annen dimensjon?

 

JULIE: Klart det.

 

ADAMUS: Ok.

 

JULIE: Det gjør jeg allerede, så.

 

ADAMUS: Gi meg tilbake iYammeren min (latter). Den er min. Poenget er tatt.

 

JULIE: Jeg vet ikke …

 

ADAMUS: Jeg har tatt poenget. Dra til Europa? Du har fått iYammeren og så vil du dra til Europa? Dra til en annen dimensjon! Dra til helvete (latter) jeg mener, se hvordan det er, og så kan du velge å dra tilbake. Dra til himmelen. Dra og utforsk. Mennesket vil dra til Europa. Hvor vil ånden din dra? Hvor vil sjelen din dra? Åhh!

 

Ok, neste, der borte. (Han kaster den til noen). IYammeren er ødeleggelses-sikker. Jada. Den kan ikke ødelegges. Ok. Hva vil du gjøre med den Scott? Kan du reise deg?

 

SCOTT: Javisst. Jeg vet, for jeg tenkte også på å reise. Brødrene mine reiser overalt.

 

ADAMUS: Hvor vil du reise?

 

SCOTT: Å, han reiser alle steder. Jeg vil dra under sjøen. Det har jeg aldri gjort, så jeg vil utforske …

 

ADAMUS: Under sjøen.

 

SCOTT: Vel, under havet, i havet.

 

ADAMUS: Du mener under?

 

SCOTT: Ja, utforske. Jeg vet ikke skipsvrak. Ting jeg vanligvis ikke kunne ha gjort med mindre jeg prøvde å planlegge noe.

 

ADAMUS: Gi meg iYammeren min tilbake (latter).

 

Pete! Hjelp meg, Pete! For Pete’s skyld! Du har iYammeren. Hva vil du gjøre med den?

 

PETE: (Snakker inn i iYammeren i stedet for mikrofonen) Kanskje noe slikt som …

 

LINDA: Whoa, whoa, whoa!

 

ADAMUS: Å, jada, jada (latter). Greit, du har en iMic og en iYammer (mer latter). Hva vil du gjøre med det?

 

PETE: Kaste den.

 

ADAMUS: Hvorfor?

 

PETE: Fordi jeg ikke trenger den.

 

ADAMUS: Det er sant.

 

PETE: Jeg kan gjøre alle disse tingene. Jeg lærer å gjøre alt dette nå.

 

ADAMUS: Akkurat, akkurat.

 

PETE: Ok, som del av oppstigningen min.

 

ADAMUS: Men det er en gave fra meg til deg. Du kan ikke kaste gaven min.

 

PETE: Ok, jeg legger den bare fra meg (latter).

 

ADAMUS: Du vet Pete, jeg liker deg, men jeg tar tilbake den forbannede gaven min.

 

PETE: Ok!

 

ADAMUS: Jeg gir den til en eller annen. Åhh! Sart. Hjelp meg Sart. Ok. Ok, nå har Sart iYammeren. Hva vil du gjøre med den?

 

SART: Jeg vil nyte livet.

 

ADAMUS: Greit, kult, men hva vil du gjøre med den?

 

SART: Jeg vil få den til å fungere magisk for resten av eksistensen min her.

 

ADAMUS: Gi meg et eksempel. Hva vil du gjøre med den senere i dag?

 

SART: Jeg skal spise pizza (mye latter).

 

ADAMUS: Gi den tilbake! David! David, drøm – etter at du har fått mikrofonen – drøm! Å, hvorfor meg (Adamus hulker, litt latter). Hvorfor!

 

DAVID: Ja, um …

 

ADAMUS: David.

 

DAVID: Bli en bevisst skaper …

 

ADAMUS: Jada, jada, jada, jada.

 

DAVID: At jeg vet at Jeg Er (litt latter).

 

ADAMUS: Hvordan?! Hva vil du gjøre?

 

DAVID: Vel, som et eksempel …

 

ADAMUS: Hva vil du skape klokka fem i ettermiddag? Hva vil du skape?

 

DAVID: Det er et spill som heter Diskball.

 

ADAMUS: Ok.

 

DAVID: Ja, det er faktisk et aerobic spill som får kroppen i balanse og energi i bevegelse og glede i livet.

 

ADAMUS: Hvor gammel er den ideen?

 

DAVID: Vel, jeg har sparket rundt på den alt for lenge!

 

ADAMUS: Kom deg bort fra den og gjør noe annet.

 

DAVID: Ja, så …

 

ADAMUS: Hvis det ikke fungerer, så gå bort fra det. Gjør noe annet.

 

DAVID: Takk.

 

ADAMUS: Javisst. Legg det bak deg. Vel, hva vil du gjøre med iYammeren min?

 

DAVID: Greit. Virkelig oppleve gleden ved meg selv.

 

ADAMUS: Kom igjen! Gi meg et eksempel!

 

DAVID: Ja, um.

 

ADAMUS: Den nøytraliserer emosjoner. Med andre ord, la deg ha virkelige sensuelle følelser, hvis du vet hva jeg mener.

 

DAVID: Så hva med en 24-7 orgasme (latter og litt applaus).

 

ADAMUS: Ok. Endelig!

 

DAVID: Ja! Huh?

 

ADAMUS: Endelig, vi har brutt gjennom barrieren.

 

DAVID: Ja.

 

ADAMUS: For Kristi skyld, det er en begynnelse.

 

DAVID: Det er en god begynnelse.

 

ADAMUS: Ikke du Kristus (ser opp) men … nei, ikke … Jesus (latter) så det er en begynnelse. Vel, den nøytraliserer emosjoner. Den tiltrekker seg energier, og du kan dra hvor som helst ved Jeg-Er’ing. Hva vil du gjøre? Gi meg noe annet. Du har denne store orgasmen, Hva nå?

 

DAVID: Akkurat. Utforske dimensjonene og når jeg gjør det, også dele potensialene til min Jeg Er-het med den som velger å … (Adamus setter opp et mistroisk ansikt). Nei. (Han ler).

 

ADAMUS: Dele, herregud! De dreper deg først!

 

DAVID: Ja, vel, de må finne meg.

 

ADAMUS: Gah! Ahh!

 

DAVID: Jeg bare teleporterer. Jeg bare …

 

ADAMUS: Gi meg den! Gi meg den forbannede iYammeren min! (Latter). Greit, dette er den siste.

 

ADAMUS: Nå må du bare. Nå må du bare. Kom hit fram.

 

EDITH: Gå, Tad.

 

ADAMUS: Ok. Ja.

 

TAD: (Sukker). Jeg vil dra alle steder. Jeg vil skyte meg selv opp … hva i helvete er det som foregår der oppe blant stjernene? Jeg kan se det. Jeg projiserer meg selv til steder jeg ikke en gang kan forestille meg, men de er der, og jeg blir kanskje en veldig høy, du vet, fantastisk kvinne, og jeg kan gå rundt og bare … jeg gjør hva som helst jeg vil gjøre.

 

ADAMUS: Hvordan går du?

 

TAD: (Hun retter seg litt opp). Noe slikt. Jeg vet ikke. (Adamus gjør en grimase, latter).

 

ADAMUS: Jada, i så fall kjøper jeg delux versjonen av iYammeren (mer latter).

 

TAD: Kanskje det er meg som er liten som prøver å være en slank … uansett, jeg vil dra overalt der jeg som menneske ikke en gang visste at jeg kunne dra for å oppleve …

 

ADAMUS: Gi meg et eksempel. Kom igjen! Hvor vil du …

 

TAD: Jeg er som en stjernetåke. Jeg vil dra til en annen stjernetåke (latter).

 

ADAMUS: Javisst, jeg har venner der. Jeg skal gi deg navnene deres.

 

TAD: Takk. Jeg drikker øl et annet sted.

 

ADAMUS: Du kan først ringe dem på iPhonen din.

 

TAD: Jeg, jeg … jeg vil først oppleve ting som jeg tillater meg – nå er det hjernen min som snakker. Det er ting der ute som …

 

ADAMUS: Gi meg den, gi meg den. Gi henne mikrofonen. Henne (gestikulerer til Linda).

 

TAD: Henne.

 

ADAMUS: Henne. Det er akkurat det som er poenget mitt. Dere kommer fra et menneskelig perspektiv. Dere har denne magiske innretningen, akkurat slik som de i 1915 fikk en iPhone som gjør fantastiske ting, men nå får dere denne magiske innretningen, iYammeren, og så vil dere dra til Europa? Er det dette som er den fff … drømmen? Og dere vil svømme under vann, finne skipsvrak? Hva …? Kan dere se humoren i dette? Og dere vil hva, reise? Er det dette dere vil? Er det dette som er opplysthet – å reise et eller annet sted?

 

Av alle tingene – David er sannsynligvis den eneste som kom nær, han vil ha en 7-24 orgasme. Vi vet hvor han kommer fra (latter). Og vi vet at han kommer til å få en masse venner (mer latter). Det er best du får deg hemmelig telefonnummer (mer latter).

 

Jeg kunne ikke ha beskrevet denne dagen bedre selv om jeg prøvde. Jeg behøvde ikke å prøve. Dere gjorde det for meg. Dere beskrev dette strålende klassiske. Dette klassiske. Hva gjør noen med en iPhone? Hvordan forklarer en det i 1915? Hva vil de gjøre med den? Og dere finner ikke ord. Dere kan ikke forklare. Det var fomlende. Fomlende. Og jeg prøvde å demonstrere poenget mitt ved å gi dere en iYammer, fordi jeg vet at den er på vei. Den blir sendt akkurat nå. Det kommer en iYammer til deg, og er du egentlig klar for den?

 

Dra til Europa, svømme under vann og ha orgasmer (latter og litt applaus). Er det dit vi har kommet? (Adamus ler). Er det her vi skiller lag? (Mer latter).

 

Poenget mitt er at det menneskelige selvet på ingen måte kan vite eller en gang forestille seg hva som er det neste som kommer, og det neste som kommer er denne iYammeren. Jeg mener, den ligge i emailen. Den kommer til dere. Det er ikke en gang en gave fra meg, den er fra deg til deg. Og når du får den, så kom deg til helvete ut av veien, få det menneskelige selvet ut av veien.

 

Dere så nettopp hva som skjedde på en veldig, veldig … (latter). Jeg kunne ikke ha beskrevet det bedre. Når mennesket stopper opp og tror at det er begrenset, og vi skal dit der det ikke er noen begrensninger. Mennesket trenger ikke å dra, men Jeg Er drar.

 

Når dere får denne gaven av Jeg Er … og jeg er veldig seriøs når jeg sier at det nøytraliserer emosjoner. Det tiltrekker seg energier. Det tillater deg å være der du vil være, uten å tenke på det, uten å prøve å mane det fram eller fantasere det, for det kan dere ikke. Mennesket kan ikke det. Så la Jeg Er, la det egentlig deg komme fra. Det vet hva det skal gjøre. Det vet akkurat hvordan det er å automatisk tiltrekke seg energi uten å holde tilbake, uten å gå inn i makt, uten å ha lamme, begrensede menneskelige ønsker for hva det kan gjøre. Det vet hva det skal gjøre med all denne energien.

 

Det, du, den delen som er mer enn bare et menneske, kan være hvor som helst når som helst. Det er veldig enkelt. Dere behøver ikke å dra til Mysterie skoler for å få vite hvordan dere gjør det, det å plassere bevisstheten hvor som helst. Men hvis det er mennesket som anstrenger seg og bruker makt for å gjøre det. Vil dere ikke komme noe annet sted enn til frustrasjon, for mennesket, slik dere så i dette eksempelet, forstår egentlig ikke, vet ikke, kan ikke bryte fantasien. Og det er veldig menneskelige ønsker. Og jeg plukker ikke på mennesket. Jeg er et, og i samme øyeblikk er jeg en Oppsteget Mester. Den er den aller meste strålende opplevelsen, men det kan også holde deg tilbake hvis det er alt du tillater deg å være.

 

Dere så det i dette vakre eksempelet på begrensning, frykt, makyo, ingen inspirasjon – og jeg kunne ikke ha gjort det bedre selv. Så vær så snill menneske, når dette kommer til deg, iYammeren, så kom deg ut av veien slik at du kan gå til dette neste nivået.

 

Det ligger ingen makt i dette. Det vil desintegrere hvis det blir brukt til makt. Så vær så snill å kom deg ut av veien. Fint. La oss trekke pusten godt og dypt på det. Åh! Ahhh! Ah, ahhh.

 

Utover makt

Jeg vil gjøre to ting akkurat nå. Vi har ikke så mye tid, men vi har all verdens tid. Det er begge deler. Det er og. Det burde aldri, aldri igjen være enten det ene eller det andre. Det er alltid og, og det er det som kommer til å gjøre dere forskjellige fra andre mennesker. Og det kommer til å, hva var det jeg sa? Om ca. 6 måneder fra nå kommer dere til å bli sinte og si; «Hvorfor fortalte du oss ikke dette tidligere?»

 

Så akkurat nå vil jeg at lysene dempes. Vi skal gjøre to opplevelser. Den første jeg vil gjøre med dere – jeg prøver å bestemme meg for hvilken jeg skal ta først – så, en veldig kort her, for vi trenger ikke så mye tid til den. Vi skal gå utover makt. Utover makt, så John, vi vil ha det alternative sporet, ikke det første som ble komponert bare for i dag.

 

Men jeg vil gjøre en kort opplevelse. Det er på en måte som en DrømmeVandring, men det er du som går sammen med deg selv. Så trekk pusten godt og dypt, og husk iYammeren. Den tillater deg å være der du velger å være. Kanskje ikke med den fysiske kroppen, kanskje ikke med hjernen, men iYammeren lar deg være der du vil. Det er ingen vilje. Det er ingen makt.

 

(Musikken begynner)

 

Vi beveger oss inn i en helt ny æra. Den kalles Uten Makt. Og som jeg sa tidligere, det er ikke … du prøver ikke å ha en fot i makt og en ute. Du går simpelthen utover.

 

Makt er en illusjon fra de som ikke forstår at de, bevisstheten deres, skaper all den energien det noensinne er bruk for til alt. Det trengs ingenting fra utsiden. Ingenting behøver å tas fra andre. All energi er allerede på innsiden.

 

Når vi går utover makt, går dere inn i en helt annerledes verden, en veldig forskjellig verden. Det er en veldig befriende og fri verden. Og du forstår at du naturlig tiltrekker deg energi. Du forstår at du alltid har gjort det, men kanskje ikke den sorten som du bevisst velger.

 

Du forstår at du aldri mer behøver å se til andre for å få energi som du naturlig tiltrekker deg – fra feltet ditt, fra det universelle feltet, fra hvor det måtte være, det spiller ingen rolle – men du tiltrekker deg det naturlig. Det kommer til deg. For å bruke en liten analogi, på en måte en klisje, men det er forskjell mellom det å stå opp om morgenen, føle seg sulten, måtte få og jakte på et dyr for å få mat, og så slakte det og koke det og til slutt spise det. Det er på en måte slik det har vært for folk flest – måttet jakte på alt mulig. Forskjellen her, i livet uten makt, er at dere står opp om morgenen, og dere føler denne fantastiske fornemmelsen av å være litt sultne. Dere vet at det er veldig sensuelt. Åh! Gi kroppen næring, det føles bra. Og dere går og åpner inngangsdøra, og måltidet er der allerede, det står der, ferdigkokt, klart til å spise. Det du har lyst på.

 

Og det menneskelige sinnet vil prøve å hoppe rett inn og si; «Vel, hvordan kom det hit?» og «Er det noe mistenkelig ved det? Er det et eller annet lureri?» Og du kommer til å si; «Hold opp menneske. Spis. Du har tiltrukket deg dette. Det har kommet til deg.” Det er livet uten makt.

 

For årevis siden, jeg tror det var Adamus … eller Tobias – jeg er Adamus (litt latter) sa Tobias at «Det kommer til deg. Det kommer til deg,» og det gjør det. Når du går utover makt, bare kommer det til deg. Det er en veldig, veldig annerledes virkelighet, og du kan ikke kontrollere den eller styre den. Livet uten makt betyr forståelsen for at alt er og kommer til å være der. Og det vil være en del av menneskeligheten som skriker ut og sier; «Men du forstår ikke, hva om? Jeg har prøvd dette før, og det fungerer ikke.»

 

Mine venner, det er på en måte et «nå eller aldri». Det er på en måte «ha tillit, eller gå tilbake». Så vi går inn i denne æraen, denne dimensjonen, denne bevisstheten av et liv uten makt. Ikke gjør noe akkurat nå, vær så snill. Hvis du lurer på «Vel, hva må jeg gjøre? Hvor hardt må jeg jobbe med dette?» Ikke gjør det. Du er der allerede.

Dette er ikke magi. Det er bare bevissthet. Det ligger ingen anstrengelser i det. Det er ikke behov for å finne ut av det. Det er ingen analyser. Det er ikke en gang fokusering. Du er der allerede.

 

Og det er det som er det fantastisk, det ble gjort uten makt. Det eneste mennesket behøver å gjøre nå, er å tillate det. Det er det hele.

 

Så trekk pusten dypt. Du er nå i livet uten makt. Når du, det menneskelige selvet sier; «Ja, men hva om,» så bare; hyyyysssjjjj! Du er i livet uten makt. Du behøver ikke å jobbe med det. Du bare er der. Følg nå med på hvordan ting forandrer seg, hvor forskjellig de er. Dette er ikke hardt arbeid. Der er ingen anstrengelser. Du bare er der. La nå deg selv oppleve det.

 

Jeg vet. Jeg vet at dere har tanker som flyr gjennom hodene deres akkurat nå. «Men hva om?» og «hvordan skal jeg gjøre det? Hva …?» Hyyysssjjjj. Det er bare den menneskelige stemmen. Men husk at det er «og», et liv der bevissthet, Jeg Er, tiltrekker seg alt det er behov for. Det tiltrekker seg det. La oss trekke pusten dypt når vi nå går videre inn i den neste delen som jeg ville gjøre sammen med dere i dag. La oss trekke pusten dypt.

 

(Musikken slutter)

 

Gå videre merabh

Vel vi skal gjøre en slags merabh-vandring, DrømmeVandring. Jeg gjør disse tilbake til tilbake, noe som jeg vanligvis ikke ville ha gjort før. Men nå kan vi det. Så la oss trekke pusten dypt og vi lar musikken begynne.

 

(Musikken begynner)

 

Og vær med meg i denne opplevelsen ved å først trekke pusten dypt, og simpelthen tillate deg å være i opplevelsen. Du behøver ikke å tenke så mye her. Alt vil komme til deg. Du behøver ikke å jobbe med noe. Det kommer til deg. Bare følg meg når jeg tjener som guiden din. Så trekk pusten godt og dypt.

 

Og hvis du kan forestille deg et stort hus, et hus med mange, mange, mange rom. Det kan være nåtidig. Det kan være et gammelt klassisk, men virkelig hus. Og jeg liker hus med litt vann rundt seg, noen innsjøer, kanskje elver, natur. Men slik du vil at huset ditt skal være. Men mer enn å bare se det, ber jeg deg om å føle det.

 

Og husk at med iYammeren, kan du være der du velger uten å anstrenge deg. Du er simpelthen bare der. Vel, jeg vil fortelle deg enda en ting som du kommer til å oppleve når vi drar på reisen vår, det er at ting vil forandre seg, og det er greit. Du vil med andre ord kanskje forestille deg et hus, men ting, landskapet forandres, eller stilen på huset forandres. Og det er frustrerende for det menneskelige sinnet, men for «og» er det passende. Det menneskelige sinnet vil at ting skal være stødige og stabile, at alle deler er på plass. Men i «og» kan det forandre seg. Så ikke prøv å gjøre det vanskelig for deg selv når vi går inn i opplevelsen og ting transformeres, forandrer seg, ikke hold på en solid fysisk 3D tilstand.

 

Så nå er vi i ferd med å gå inn i huset ditt, men jeg vil fortelle deg en ting om det. Det er fullt av mange rom, men det har ingen korridorer eller ganger. Du er vant til et hus eller en bygning som har korridorer, ganger med innganger til rom, men ikke her. Ikke her. Vi skal passere gjennom rom etter rom uten ganger. Og rommene vil kanskje forandre seg, og det er greit.

 

Så la oss nå gå inn, og vi går inn i det første rommet. Dette rommet er fylt av den biologiske familien din fra dette livet, enten de er døde eller fremdeles lever. Det er fylt av familien din – brødre, søstre, foreldre, tanter, onkler, nieser, nevøer, søskenbarn, hva det måtte være. Og jeg ber deg om å være veldig tilstede i rommet, bevisstheten din. Du. Føl nå rundt i rommet. Du kan se ansiktene deres, kroppene til familien din.

 

(Pause)

 

Ser de deg? Er de bevisste på deg? Samhandler de med deg?

 

(Pause)

 

Er det en komfortabel følelse her, eller er det et rom du ikke er så komfortabel med? Hva gjør de? Det er for øvrig greit om ting beveger seg og forandrer seg.

 

(Pause)

 

Det er tid for å bevege seg videre. Så trekk pusten dypt, og la oss nå gå videre. La oss gå til neste rom. Husk, det er ingen ganger eller korridorer. Vi går bare inn i det neste rommet. Og i dette rommet er de som har vært vennene dine i dette livet. Føl rundt om. Hvem er disse ansiktene som kanskje er barndomsvenner, skolevenner? Er dette rommet fullt, eller er det veldig få her? Legger de merke til deg, eller er du usynlig? Kan du se dem, eller er de på en måte ansiktsløse?

 

(Pause)

 

Er det en følelse av kjærlighet, kameratskap, eller er der følelser av bedrag?

 

(Pause)

 

Legg av og til merke til at det ikke nødvendigvis er slik du hadde forventet – ansiktene, de som kommer fram, de du legger merke til. Er rommet komfortabelt? Er det et sted du har lyst til å være veldig lenge? Eller føles det kanskje som om det er kvelende eller begrensende eller bare ukomfortabelt?

 

(Pause)

 

Er de bevisste på deg? Hva gjør de?

 

(Pause)

 

Går tankene dine, bevisstheten din faktisk et annet sted mens du er i dette rommet?

 

(Pause)

 

La oss trekke pusten godt og dypt. Det er tid for å gå videre. Vi har andre rom å besøke. Tid for å gå til det neste rommet. Og i dette rommet er alle kjærlighetene og kjæresten du har hatt i dette livet. Det spiller ingen rolle hvor lenge. Det kan ha vært en dag, det kan ha vært 10 år, 30, 50 år. Det spiller ingen rolle, men alle de som virkelig har berørt hjertet ditt.

 

(Pause)

 

Alle kjærlighetene og elskerne dine.

 

(Pause)

 

Er der mange, eller bare noen få?

 

(Pause)

 

Er det komfortabelt eller ukomfortabelt?

 

(Pause)

 

Legger de merke til deg, eller er du usynlig her?

 

(Pause)

 

Er det et sted av klarhet, eller et sted med forvirring.

 

(Pause)

 

Så trekk pusten godt og dypt i dette rommet med kjærligheter og elskere. Det er tid for å gå videre. Gå inn i det neste rommet. Dette rommet er fylt av de en kan kalle kollegaer i jobbene dine, helt siden du begynte å jobbe. Det kan være sjefer, likemenn, underordnede, alle i løpet av årene. Du vet, det er en form for spesielt – merkelig, men spesielt – bånd når folk jobber samme sted. Jeg antar en kan si at de har de samme grunnleggende målene, mønstrene. De er på en måte kastet inn i disse omgivelsene med fremmede som alle har et oppdrag i jobben og i det arbeidet de gjør. Vel, her i rommet er det medarbeidere, kamerater, ser de deg, eller er du usynlig?

 

(Pause)

 

Er det et komfortabelt sted? Føles det godt å være her? Eller er det et sted der du føler at livsenergien blir tatt fra deg?

 

(Pause)

 

Du vet, mye av livet ditt har vært tilbrakt på jobb, tilbrakt på kontorer eller fabrikker eller butikker. Mye av livet ditt, men det morsomme er at folk flest egentlig ikke gir det så mye oppmerksomhet. Jeg antar at det er noe de tror de må gjøre, og mange ganger sammen med folk de egentlig ikke er relatert til, men det skjer mye her på jobb. Tenk på de personligheten du har møtt, eller på at de ser på deg som en personlighet.

 

Så la oss trekke pusten godt og dypt i dette rommet med kollegaer, medarbeidere. Det er faktisk noen fantastiske historier her. Folk tror at dere på en måte bare møtes og passerer, jobb er noe vanlig, men, åh, det er folk du bare vil glemme, og folk som virkelig har utgjort en forskjell i livet ditt.

 

Men, vel, det er tid for å gå videre, så samle deg. Vi har flere rom å besøke. Samle deg når vi går inn i det neste rommet. Dette rommet er det mest interessante, for i dette rommet er de som har vært guidene dine, de som du har kalt for de åndelige guidene dine, englevennene dine som har jobbet med deg i dette livet og i noen andre liv. Og de er her.

 

Ikke i fysisk kropp, kanskje husker du ikke eller gjenkjenner, men de er her. Så jeg ber deg om å bruke en stund til å virkelig føle, og jeg gir deg et lite hint her. Jeg vet at du kan føle, du kan sanse, men du prøver å forbinde prikkene. Mange ganger kom de til deg, særlig da du var ung, gjennom en leke, noen ganger gjennom et kjæledyr – de var ikke kjæledyret, men de kom til deg gjennom kjæledyret – og ofte som det foreldrene dine kalte fantasivenner. Nå er de her i dette rommet.

 

(Pause)

 

Er de bevisste på deg?

 

(Pause)

 

Hvordan føles dette rommet? Er det komfortabelt? Kunne du ha vært her lenge?

 

(Pause)

 

Ikke strev så mye med å prøve å gjøre dem fysiske eller menneskelige. Bare føl energien deres. Hvordan føles de, og på hvilken måte føles dette annerledes enn, vel, la oss si rommet med kollegaene eller rommet med den biologiske familien din?

 

(Pause)

 

Du vil kanskje fornemme noe veldig nært, nærere enn venner, nærere enn elskere, til og med nærere enn den biologiske familien din. De sto deg nærmere enn noen andre.

 

(Pause)

 

Men du føler kanskje et lite snev av, vel, svik. Hvorfor dro de?

 

(Pause)

 

Hvorfor var de bare borte over natten uten noen forklaring eller et lite brev?

 

(Pause)

 

Men la oss ikke henge her for lenge. Det er tid for å gå videre mine venner. Det er tid for å gå videre. Vi går inn i det neste rommet, så visst et veldig interessant rom, for i dette rommet er alle de tidligere menneskelige livene dine, alle aspekter som var et tidligere liv, alle livsuttrykk mens du har vært her på Jorden, de er alle her.

 

(Pause)

 

Er der ansikter, eller er det bare en stor røre? Hva er de egentlige følelsene i dette rommet? Er det en følelse av identitet? En følelse av forskjeller? Er det kanskje til og med litt som følelsen du kanskje hadde i rommet med den biologiske familien? Dette rommet med tidligere liv, er det komfortabelt? Ser du ansiktene? Ser de deg?

 

(Pause)

 

Er det et sted du har lyst å være?

 

(Pause)

 

Har du lyst til å dvele her sammen med de tidligere livene? Er det klarhet, eller er det tåkete og forvirrende? Og jeg skal gi deg et lite hint. Det kan være alt, og. Men det er tid for å trekke pusten dypt og gå videre. La oss gå videre. Faktisk, la oss gå utenfor. Gå ut av huset, gå ut på den vakre marka, ut i naturen.

 

Ah, natur. La oss stoppe her. Føl naturen. I arbeidet mitt med Shaumbra har jeg oppdaget at natur faktisk er det mest dyrebare for Shaumbra, for mennesket. Mer dyrebart enn gud, mer dyrebart enn familie, de tingene som vil bli savnet mest. Føl rundt om i naturen. Hvordan føles det?

 

(Pause)

 

På hvilken måte er det annerledes enn de rommene vi nettopp besøkte.

 

(Pause)

 

Føl forskjellen i energi her ute i naturen – himmelen, trærne, bakken, de vakre dyrene. På hvilken måte er det annerledes enn rommene i huset.

 

(Pause)

 

Er dette et sted du kan bli værende? Vel, det spiller ingen rolle. Vi må gå videre mine venner. Vi må gå videre. Det er flere steder å besøke.

 

(Pause)

 

Jeg vil gjerne ta deg med til et veldig interessant sted. Det er et sted utover kropp og sinn. Det er det hele. Det er et sted der du ikke har kropp, der du ikke har sinn. Det er egentlig ikke vanskelig å forestille seg, kanskje for mennesket, men du er veldig mye mer. Hvordan føles det her?

 

(Pause)

 

Er det klart eller forvirrende?

 

(Pause)

 

Ingen kropp, intet sinn. Er det komfortabelt? Er det et sted du gjerne vil være, eller vil du tilbake til kroppen og sinnet?

 

(Pause)

 

Det spiller ingen rolle. Det er tid for å gå videre til det neste. Det er tid for å gå videre til gud, til gud. Hvordan føles det?

 

(Pause)

 

Hvordan føles det i gud’s tilstedeværelse?

 

(Pause)

 

Er der klarhet? Er det forskjellig fra dette rommet med den biologiske familien, eller dette rommet med elskere eller venner? På hvilken måte er det annerledes, hvis det er det?

 

(Pause)

 

Er der aksept og kjærlighet? Eller føles det begrensende på noen måte?

 

(Pause)

 

Føl inn i dette som du har kalt gud.

 

(Pause)

 

Trekk pusten godt og dypt, for vi skal gå utover gud. Utover gud, ja. En kan kanskje spørre «Finnes det noe utover gud?» Og jeg sier; «Det skal vi finne ut.» Så ta et dypt pust og la oss vandre. Og nå skal vi gå inn i ingenting.

 

(Musikken stopper)

 

Ingenting. Absolutt ingenting.

 

(Pause)

 

Der er ingen kropp. Der er intet sinn. Der er ingen familie. Der er ingen åndelige guider. Ingen elskere, ingen tidligere liv. Ingen natur. Ingenting.

 

(Pause)

 

Ingenting.

 

(Lengre pause)

 

Hvordan føles det?

 

(Pause)

 

Uten noe rundt deg, bare deg. Ingen distraksjoner, ingenting å sammenligne med. Ingen historie og ingen fremtid.

Der er ingenting bortsett fra deg. Det er ingen feilgrep her, og ingen suksess. Her inne er det ingen kamper med selvet eller kamper med andre. Det er ingenting bortsett fra deg. Ingen å slåss med. Ingen makt. Ingen misjoner.

Bare deg. Det er ingen død her inne. Det er ingen smerte her inne. Det er ingen mål, ingen planer, ingen kamper. Ingenting.

 

(Pause)

 

Ingenting. Det er ikke en gang mørkt. Det er ikke en gang stille. Det er ingenting.

 

(Pause)

 

Det er Jeg Er. Jeg Eksisterer.

 

(Pause)

 

Ikke «Jeg eksisterer hvis jeg har familie» eller «Jeg Eksisterer hvis det finnes engler» eller «Jeg Eksisterer hvis det finnes tidligere liv» eller «Jeg eksisterer hvis det er en fremtid.» Der er ingenting, bare «Jeg eksisterer» Der er ingen historie å komme over. Der er ingen fremtid å finne ut av og bekymre seg for. Det er bare Jeg eksisterer. Jeg Er. Det er ingen makt her inne. Det er ingen sult etter kroppen eller sinnet eller sjelen her inne. Bare «Jeg eksisterer».

 

(Pause)

 

Forlat aldri dette stedet. Slutt aldri, aldri å være her. Dette er deg. Der er ingen gud. Der er ingen energi. Der er ingenting annet enn deg. Jeg Er. Slutt aldri å være her.

 

Du kan fremdeles være i alle de andre rommene. Du kan være sammen med familien din. Du kan være sammen med venner og elskere og engler og naturen og alt annet. Du kan være i alle disse andre tingene, men slutt aldri å være her. Slutt aldri å være sammen med Selvet ditt, Jeg Er.

 

Alt annet er bare en bevissthetshandling. Dette er bevisstheten. Alt annet er et utrykk og en opplevelse, men dette er bevissthet. Den behøver ingenting. Ikke mat, ikke penger, ikke makt, ikke folk, ikke varer, ikke engler, ingenting. Der er ingen fortid eller fremtid. Det er bare Jeg Eksisterer.

 

Vær der alltid og vær der du ellers velger å være, men vær der alltid. Trekk pusten godt og dypt, og i denne pusten, nå fra dette stedet Jeg Eksisterer, ekspander bevisstheten, livet inn i huset ditt. Gjør disse rommene slik du velger de skal være. Velg hvem du vil skal være i rommene. Vær i naturen som omgir huset ditt. Men vær alltid, alltid i dette rommet av ingenting, bortsett fra deg.

 

Trekk pusten godt og dypt mine kjære venner, når vi går videre inn i livet uten makt, inn i nye dimensjoner, inn i nye opplevelser, men tilbake inn i deg. Tilbake inn i Jeg Eksisterer. Ta en god dyp pust.

 

Min kjære Linda vil sakte, sakte puste litt med dere, mens jeg bruker dette dyrebare øyeblikket til å gå tilbake til min Jeg eksisterer, gå tilbake til min Jeg Er.

 

Bare en rask påminnelse om at dere alle får deres gratis iYammers, de kommer snart til dere. Bruk dem godt, men aldri for å få makt.

 

Og med det mine kjære venner, som dere allerede vet; alt er vel i hele skapelsen og i ingenting. Takk. Det var en glede for meg. Takk.

 

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund                        
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.