CRIMSON CIRCLE MATERIALET
“Gå Videre – Livet uten Makt”
serien
SHOUD 1: “Gå videre 1” – av
ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe
Presentert i Crimson Circle
5 september 2015
www.crimsoncircle.com
Jeg Er den Jeg Er, Sanktus Germanus.
Ja. Hellige bror. Hellige bror. (Adamus ler). Jeg Er den Jeg Er, Adamus
Saint-Germain. Takk, takk (Sandra kommer med kaffe), jeg tar kaffen, du
beholder hunden (refererer til den nye valpen hennes). Takk. Mange takk. Der
ser dere, en behøver ikke en gang å spørre. Det bare er der når du trenger det
– hunden, ikke kaffen (latter).
Gå Videre – Livet uten makt
Så mine kjære venner, velkommen til
denne samlingen. Ah! Velkommen til begynnelsen på den nye Shoud-serien vår. Jeg
elsker alltid at vi begynner på en ny Shoud, det er veldig mange spennende ting
som kommer til oss dette neste året.
Dette er Gå Videre Shouden, Livet
uten Makt. Jeg kaller den for det, for det er tid for å gå videre fra disse
tingene som ikke lenger tjener dere. Tid for å bare gå videre fra, vel, den
gamle historien deres. Tid for å gå videre fra denne biologien. Tid for å gå
videre fra dette sinnet. Gå videre og inn i det dere har drømt om, inn i det
dere vet er der for dere, men som dere på ingen måte kan finne ut fra det
nåværende sinnet, i den nåværende kroppen. Det er tid for å bare gå videre, og
det er akkurat det vi skal gjøre.
Det er interessant å komme til dette
punktet, for jeg har vært sammen med dere i seks år nå, går inn i det syvende,
og jeg vet at det er tider da mange av dere sier; «Men når kommer vi egentlig
til det? Når begynner vi å gjøre magiske triks og manifestere gull ut av løse
lufta og alle disse andre tingene?» Ja, ja (bifall og applaus). Ah. Men jeg vet
at disse tingene ikke betyr så mye for dere. De er egentlig ikke så viktige
(mer latter). Jeg vet hva som virkelig
er viktig – hva som er virkelig, virkelig viktig – det er denne forbindelsen
tilbake til dere selv. Det er det hele. I forhold til det er alt annet
uvesentlig.
Ja, dere kan faktisk manifestere
ting ut av løse lufta når dere vil, men dere har ikke dette overveldende ønsket
om å gjøre det. Dere prøver ikke å unnslippe fra det
menneskelige-egen-fengselet, for dere er allerede fri. Dere er allerede ute.
Jeg elsker å jobbe med Shaumbra. Jeg elsker å kalle meg for Professor i Frihet.
Jeg beklager at jeg gjorde deg søvnig der. Stor gjesp. Hun liksom; «la oss
komme oss videre med gullet. Glem alt det andre» (litt latter). Mindre
forelesninger, mer gull. Ja. Jeg kan allerede se T-skjortene.
Jeg liker å kalle meg selv for
Professor i Frihet, for til syvende og sist er det dette opplysthet handler om.
Det er det. Opplysthet, oppstigning, det er fancy uttrykk for frihet. Frihet
fra hva? Frihet fra alle de gamle hindringene, den gamle identiteten, alt det
som har holdt dere tilbake. Frihet til å gjøre hva som helst, og det omfatter
«og».
Jeg elsker «og», for det betyr at du
kan være menneske, du kan ha problemene dine, du kan ha problemer, og du har
ikke det i det hele tatt. Det er virkelig frihet, når du kan leke på alle
arenaer, i alle dimensjoner når du velger det. Du glir ikke bare ut av det å
være et delvis bevisst mennesker og går inn i dette strålende, oppstegne
vesenet som sitter på en fjelltopp og chanter og mediterer. Nei. Det er «og».
Det er alt dette, og det er sann frihet. Sann frihet.
Men av og til gjør det meg litt
trist, andre ganger får det meg til å le. Jeg går tilbake til et av de
opprinnelige spørsmålene som jeg stilte til Shaumbra; Er folk, er du virkelig klar for frihet? Faktum er
at de fleste ikke er det, og det er greit. Det er greit helt til de snakker om
frihet. De ønsker, de vil ha frihet, de slåss for frihet, men de er likevel
egentlig ikke klare for det. De er egentlig ikke det. De vil ha en forbedret
menneskelig opplevelse, men ikke virkelig frihet.
Så nå, når vi går inn i det syvende
året vårt, må jeg ære hver og en av dere for at dere er her. Mange har forlatt,
og det var helt riktig, det var helt greit. For det er vanskelig å gjøre dette
arbeidet som vi alle gjør med splittet bevissthet og splittede ønsker. Det er
vanskelig å gjøre det når der er slike som bare er der for å få en bedre
menneskelig identitet, men som egentlig ikke har forpliktet seg overfor seg
selv som åndevesener, som guder, slike som bare delvis er med, eller enda
verre, slike som egentlig bare prøver å ta energi. Det har vi hatt. Særlig
hadde Tobias det, slike som kom til samlingene bare for å ta energi, som
egentlig ikke hørte et ord, som egentlig ikke følte noen forbindelse. Men de
følte at det var et strålende sted for å stjele energi.
De har dratt i løpet av årene. De
dro fordi det egentlig ikke er noe bra sted for å stjele energi lenger. Det er
det ikke. Dere tillater det ikke. Dere leker ikke denne gamle leken lenger, så
de har dratt andre steder, eller det var ikke nok fascinerende ting som
skjedde, magiske triks, eller det var ikke nok utenomjordiske.
Utenomjordiske. Vel, jeg kunne ha
solgt billetter med utenomjordiske, hvis vi skulle snakke om utenomjordiske
vesener og snakke om disse andre rikene. Men det er ikke viktig i det hele
tatt. De er ikke i menneskelig form. De har ikke gått gjennom opplevelsene. De
er ikke i nærheten av å være så bevisste og opplyste som dere er. Det er de
overhodet ikke. Det at om de har grønn, skjellig hud og bor på en annen planet
et eller annet sted, betyr ikke at de er like vise som dere, eller like
elskelige som dere. Og at de kommer fra en fjern galakse eller dimensjon, betyr
ikke at de har mer kunnskap, viten, intuisjon enn dere har.
Så vi har klart å bevege dem bort.
Vi har bokstavelig talt invitert dem til å dra, og det vi nå har igjen, er en
kjerne gruppe over hele planeten som så absolutt tillater friheten sin. Nå kan
vi gå til steder.
Vel, disse siste årene vi har vært
sammen, har dere sett hva programmet er. Jeg vil ikke komme med disse enorme,
drømmende løftene. Det kan jeg ikke. Jeg kan fortelle dere litt om hva dere
opplever akkurat nå, og hvor dere har potensiale for å gå. Det jeg gjør, utover
ordene mine når vi snakker, er at jeg prøver å kile, aktivere dette stedet i
dere som allerede vet. Men jeg kan ikke gi det til dere. Jeg kan kanskje
inspirere dere eller prøve å hjelpe dere til å gjenkjenne det, prøve å hjelpe
dere til å gjenkjenne hva dette egentlig handler om.
De spirituelle, nyhetssøkende
søkerne som pleide å komme har for lengst dratt. Og de som er ute etter rask,
fysisk helbredelse er også borte. Vi driver ikke med healing her. Jeg gjør ikke
det. Dere gjør det. Så de drar andre steder, for de vil egentlig ikke
helbredes, de vil egentlig ikke det. I så fall hadde de blitt det. Det er en
hard uttalelse, en jeg har kommet med før, men en som hver og en av dere er i
ferd med å forstå.
De vil egentlig ikke ha den
virkelige friheten som helbredelse kan gi. De vil ha litt oppmerksomhet. De vil
ha litt midlertidig lettelse. Men dere vet, dere har sett dem, de går rett
tilbake. De bytter en sykdom med en annen. De bytter inn et emosjonelt,
dramatisk problem med et annet.
Vel, jeg vet at mange av dere har
gått gjennom deres problemer – fysisk og mentalt – men dere gjør det ikke på en
dramatisk, oppmerksomhetssøkende, energisugende måte. Dere gjør det fordi dere
går gjennom en enorm transformasjon i kroppene deres, i psyken deres, i
bevisstheten deres, og noen ganger er disse transformasjonene, vel, de er
store. De får fram en sykdom, de får fram en ubalanse slik at dere kan forløse dette. Ikke for at noen
andre skal helbrede det for dere. Dere får fram dette slik at dere kan forløse
det, og det er akkurat det dere har gjort, det noen av dere kanskje kaller for
et mirakel, det noen av dere er helt forbauset over. Hvordan kan en forløse noe
slikt som kreft eller en sykdom når legen sier at det er nesten umulig? Dere
lærer at dere kan det. Ikke ved hjelp av vilje, ikke ved hjelp av positive
affirmasjoner, uten anstrengelser, men simpelthen med bevissthet, ved å velge.
Så dere får fram disse problemene i
livene deres, og jeg vet at det har vært mange, enten det er psykiske,
emosjonelle, dramatiske helseproblemer, problemer med balanse, mental balanse.
Dere får fram disse slik at dere kan forløse dem, slik at dere faktisk kan se
visdommen og gleden i det, og dere kan forløse uanstrengt.
For folk flest er det vanskelig å
forstå det, denne uanstrengte delen, for mennesker er akklimatiserte og programmerte
til å pushe på noe for å få det til å fungere, bruke energi og kraft, makt, for
å få noe til å forandre seg. Men den sanne magikeren forstår at det overhodet
ikke er noe behov for denne kraften eller makten i det hele tatt. Magikeren
forstår at det simpelthen er spørsmål om å gjøre dette valget og så komme seg
ut av den menneskelige veien.
Faktisk så oppsummerte Cauldre
egentlig hele denne Shouden i begynnelsen. Han sa; «Ting skjer på nivåer som
mennesket ikke forstår, og heller ikke burde forstå. Men det handler om å få
dette mennesket ut av veien slik at Jeg Er kan komme inn med det som er større
enn det sinnet eller fantasien på noen måte kan forestille seg.» Det ligger
veldig mye i det Shaumbra. Til tider strever dere med det dere tror et begrenset,
fengslet menneske vil ha, og så prøver dere å bruke makt for å få det til å
skje. Dere prøver å tvinge det, og så er dere veldig harde med dere selv når
det ikke fungerer på den måten mennesket vil at det skal fungere. Dere banker
opp dere selv. Prøv nå å bare komme dere ut av veien. Prøv å forstå det når vi
nå går fremover med dette. Dere vil komme til å ha menneskelige ønsker,
menneskelige problemer og bekymringer, dere vil også ha «og». Dere vil også ha
det en kan kalle det guddommelige perspektivet, et veldig fritt og åpent
perspektiv.
Vær så snill å forstå at hva det enn
er som blir valgt – ikke bare ut fra den menneskelige overlevelsesmodusen, men
ut fra ynden i Jeg Er modusen – vil simpelthen komme uanstrengt. Det vil være
utfordrende. Utfordrende, fordi det kommer til å føles som om du, mennesket,
ikke gjør noe, og mennesker må anstrenge seg, må pushe, må bruke makt.
Det dere kommer til å lære her disse
neste 11 Shoudene våre, er at det ikke er behov for pushing. Det kommer til å
føles merkelig. Det kommer til å føles som om dere går på en overfylt,
offentlig gate uten å ha klær på dere, helt nakne. Javisst, for det kommer til
å føles merkelig, og dere kommer til å føle at dere har glemt noe. Hva kommer
folk til å si?
Vel, først og fremst, de kommer ikke
til å se dere. Det er ikke slik som i keiserens nye klær. De kommer bare ikke
til å se dere, for de befinner seg på en helt annen lekeplass kalt makt. De
kommer ikke til å se dere, de kommer ikke til å bry seg om dere med mindre dere
velger at de skal gjøre det.
Dere kommer til å føle dere nakne,
for dere har ikke på dere rustningen av makt som alle andre har på seg der ute.
Dere kommer til å føle dere sårbare en liten stund, og så kommer dere til å
forstå at det ikke er behov for denne rustninger lenger. Det er ikke lenger
behov for denne makten i livene deres. Og så kommer dere til å forstå at ting
bare kommer til dere på måter det menneskelige sinnet ikke kunne ha drømt om
eller forestilt seg. Det blir enda en utfordring.
Dere er så vant til å tenk på hva
dere vil ha, men tankene kommer vanligvis ikke fra de virkelige tankene deres.
De er egentlig ikke deres, de tilhører forfedrene deres. De tilhører
massebevisstheten. De er egentlig ikke deres. Dere er veldig vant til å tenke
på det grunnleggende – en lønn, en bil som fungerer, et hus dere kan sove i og
slike ting – og de spiller egentlig ingen rolle. De gjør egentlig ikke det. Jeg
vet at de gjør det for mennesket; «Å, men jeg må først ha disse.» Nei, dere
kommer faktisk til å forstå at de ikke spiller noen rolle.
Og dette året vil dere komme til et
punkt da dere først blir sinte på dere selv, og så på meg, og dere kommer til å
si; «Hvorfor har jeg kastet bort så mye tid, så mange liv til jakten på slike
menneskelige ting og fullstendig glemt, eller ikke sett hva som virkelig var
viktig? Hvorfor kastet jeg bort så mye tid på ting som uansett ville være der
hvis jeg bare hadde tillatt meg å gå til det neste nivået av bevissthet?
Hvorfor var jeg så sneversynt at jeg bare fokuserte på å betale regningene,
brødfø meg, ha en jobb, slike ting, når dette bare kommer til å være her
naturlig når jeg er fri?»
Disse tingene … det er på en måte
humoristisk, og på en annen måte trist. Det er humoristisk å se alt dette
strevet som går til slike dagligdagse ting, virkelig dagligdagse ting. Overleve
– det er ganske dagligdags. Det er kjedelig, og det er derfor dere er her. Dere
forsto at det var kjedelig. Det er trist å se hvor mye av en persons liv og
potensiale som på en måte er bortkastet, når disse tingene egentlig blir
ivaretatt. Jeg må understreke og poengtere dette. Disse tingene som dere
bekymrer dere for, det grunnleggende – Tobias snakket om det for årevis siden;
overflod, helse, forhold og til en viss grad egenverdi. Men dette grunnleggende
blir automatisk ivaretatt i livet uten makt. Disse tingene kommer automatisk
inn på måter dere ikke kan forestille dere.
Å, jeg vet. Jeg ser den lineære
sinnsveien dere til tider går på. Dere planlegger et liv. «Hva må jeg gjøre for
å få jobb? Hva må jeg gjøre i det daglige for å ivareta den menneskelige
fysikken? Hva må jeg gjøre med kroppen min, og det jeg spiser og med
kjemikalier og alt dette andre?» Og så stopper det der. Det begrenses der. Og
så blir alt designet rundt dette grunnleggende ved menneskelig overlevelse.
Dere kommer til å forstå, dere
kommer til å forstå at denne enorme barrieren som kalles død egentlig ikke er
så viktig. Det er virkelig, virkelig verken ille eller fryktelig. Og faktum at
døden sitter der og venter på dere alle som en klokke som tikker i vei – «når
vil det skje?» Og dere har ønske om å leve til dere blir 150 år gamle, men dere
vet på en måte. Dere sier; «Eh, jeg kommer sannsynligvis ikke til å bli så mye
mer enn 80 eller 90.» Noen av dere er på grunn av familiebakgrunnen deres
bekymret for at et helseproblem kanskje vil ta dere nå eller neste år. Så det
er dette enorme når det gjelder døden, og den er faktisk ikke ille i det hele
tatt.
Jeg kan høre at sinnet skriker i vei
akkurat nå; «Hva mener du med at det ikke er så ille?» Vel, vær med meg en
stund. Ta bort smerten – smerten dere kan få ved en sykdom eller i en bilulykke
eller noe slikt – og la oss bare si at du drar fredfullt midt på natta, og
plutselig, uten en masse traumer eller tull, forstår du; «Å, jeg er død.» Du
ser ned, akkurat som kameraet som ser ned på dere, du ser ned; «Å, jøss! Der
ligger kroppen min i senga, og ah, jeg er fri. Jeg er fri.»
Det er faktisk … det er ikke så mye
latter her nå (det blir litt latter, og Adamus humrer). Men det er en stor
barriere, denne frykten for døden. Det setter dere i en slags felle. Døden er
ikke så ille. Det er faktisk ganske morsomt. Jeg anbefaler ikke at dere går ut
og prøver det i kveld. Dette er Cauldre med sine medisinske – hva er advarselen
her? Ikke prøv dette hjemme.
LINDA: Dette har bare
underholdningsverdi.
ADAMUS: Akkurat, akkurat, akkurat
(litt latter). Men jeg er litt på avveier. Tilbake til poenget mitt, hvis jeg
kan huske poenget mitt (Adamus ler).
Disse tingene som dere bekymrer dere
om nå, spiller ingen rolle. Dere kommer til å bli sinte på dere selv, og så på
meg en eller annen gang om ca. seks måneder fra nå og si; «Hvorfor brukte jeg
så mye tid på å bekymre meg for ting som allerede var ivaretatt?» av deg.
«Hvorfor bekymret jeg meg for dagligdagse ting?»
Dere vet, det som skjer når vi går
inn i et liv uten makt er fantastisk. Livene deres vil på mange måter bli snudd
opp/ned, og det er greit. Det er «og». Dere kommer fremdeles til å være her, og
dere kommer til å fortsette med og,
og livene deres blir snudd opp/ned, og
det kommer til å bli fantastisk og morsomt, for denne gangen kommer det ikke
til å være ut fra et ensidig perspektiv. Det kommer det ikke til å være; «Å,
hele livet mitt blir snudd opp/ned.» Det kommer til å bli; «Å, livet mitt blir
snudd opp/ned, og her er jeg, et
strålende, fritt vesen. Det spiller ingen rolle!» Dere kommer til å oppleve alt
dette.
Og dere kommer til å forstå at det
er ting som vil skje i livene deres som kommer til å være utover det dette mennesket
her kunne ha forestilt seg, for nå som vi går inn i denne nye serien, må jeg
fortelle dere at dere virkelig er begrenset når det gjelder hva dere
forestiller dere for dere selv. Virkelig begrenset. Det er på en måte som … hvis
du er en artist og får et studio som er fullt av lerreter og koster og akryl-
eller oljemaling og utstyr og alt mulig som trengs for å lage kunstverk, og så
tar dere bare fram noen fargestifter, slike som barn bruker på skolen, og et
lite papirark som dere deler i to fordi dere ikke vil sløse, og så tegner dere
på det (litt latter).
Og det dere kommer til å forstå, er
at menneskets drømmer var veldig begrenset, veldig, veldig begrenset. Jeg
forstår hvorfor mennesket drømmer, men det er egentlig fiasko drømmer. De er
virkelig det. Jeg mener, det er ikke det at dere drømmer om fiasko, men det
gjør dere. Men dere drømmer noe veldig menneskelig, og så fungerer det ikke, og
så sakte, over tid, slutter dere å drømme. Sakte, sakte holder dere tilbake
drømmene, for det er som om «Å, det fungerte ikke. For en idiot jeg var.» Nei.
Det var ikke det at du var en idiot. Det var faktisk det at du ikke drømte
utover det menneskelige. Du åpnet ikke opp for Jeg Er sine drømmer. Og når vi
gjør det, når vi går utover de menneskelige begrensningene og drømmene, går vi
inn i livet uten makt, er alt bare der – jobbene, pengene – og dere forstår
dette med en høylytt latter; «Hvorfor var jeg så fokusert på dette når det bare
er der?» Det er ikke magi. Vi skal gå inn i fysikken dette året, forklare hvorfor
det ikke er magi. Det er bare bevissthet. Det er det hele. Det er det hele. Så
la oss trekke pusten godt og dypt når vi nå går inn i Gå Videre.
Hva ligger foran
Det kommer til å bli et stort år.
Jeg vil allerede nå si at det kommer til å bli det største året vårt så langt.
Jeg sa ikke det enkleste, jeg sa det største (Adamus humrer). Det største året
vårt til nå, for, som vi kommer til å oppleve i dag, vil jeg gjøre flere ting
sammen med dere, men vi skal særlig gjøre en form for – eh – en DrømmeVandring.
Jeg skal forelese mindre, og vi skal ha flere opplevelser, deres personlige
opplevelser, i hvert fall i dag, kanskje ikke resten av året.
LINDA: Hva betyr «det største»?
ADAMUS: Jeg kommer til det. Så i dag
skal vi gjøre et par ting. Først skal vi gjøre denne, eh, det er bare en
vandring – ikke en gang en DrømmeVandring, denne vandringen inn i livet uten
makt. Vi har allerede startet dette i Keahak, og Keahakerne kan fortelle dere
at det forandrer ting. I dag skal vi gå til enda et nivå, inn i livet uten
makt. Så det er en av disse tingene som … jeg vil be dere om å virkelig være
sikre på at dere vet at dere gjør et valg om dette, for hvis dere sier; «Jeg
vil stikke tåa i vannet for et liv uten makt,» så fungerer det ikke. Dere kan
ikke bare teste det litt, for da kommer dere til å bli dratt rett tilbake til
makt.
Akkurat nå er makt en større magnet
enn maktløshet. Ikke etter hvert, men i dag er det en større magnet. Så hvis du
sier; «vel, jeg skal være litt uten makt», og du tar et baby-steg, kommer du
til å bli dratt veldig hardt tilbake av makten i magneten – veldig, veldig
hardt – og du kommer til å bli skuffet over deg selv. Du kommer til å si; «Vel,
det fungerte ikke så bra,» og du kommer først til å bli sint på deg selv fordi
du er en spirituell tosk, og så blir du sint på meg. «Vel Adamus forteller oss
alle disse tingene, og det fungerer ikke.»
Vel, jeg sier dere her og nå at dere
har anledning til å gå inn i livet uten makt der dere ikke har behov for å
slåss. Dere behøver ikke å pushe. Dere behøver ikke friksjonen ved å leve i
makt-verdenen, men gå helt inn. Gå inn for alt, ikke bare litt. Det fungerer
ikke så bra. Det gjør faktisk vondt.
Så hva betyr stort? Det største
året? Det største året, dere kommer til å se de største transformasjonene. Dere
kommer til å se de største forandringene i bevissthet, og det kommer på ingen
måte til å bli slik sinnet forestiller seg det akkurat nå. Det er det ikke, for
hvis dere sier; «Å, herregud. Jeg kommer til å bli i stand til å gå på vannet,
og jeg kommer til å bli i stand til å vite alt, og …» Nei, nei, nei. Nei, nei,
nei. (Litt latter). Det er noe som går langt utover. Dere vet, bevissthet er
interessant, for dere er virkelig pionerer av bevissthet, eller pirater av
bevissthet, og bevissthet er morsom, for når dere ikke har den eller dere er
begrenset, forstår dere ikke hva den gjør. Dere forstår ikke hvordan bevissthet
har forandret historien, utrolig mye, i løpet av en veldig, veldig kort
tidsperiode.
For bare femten hundre år siden var
bevisstheten veldig annerledes. Tenk, eller føl
en liten stund. Ikke tenk, føl en liten stund. Mange av dere var inkarnert for
tusen, femtenhundre, to tusen år siden. Nå tenker det menneskelige sinnet
deres; «Å, det var bare meg, men jeg hadde ikke bil eller internett, og jeg
hadde på en måte på meg rare klær, men det var bare slik jeg var den gangen.»
Nei, nei, nei, nei, nei. Dere hadde på ingen måte den samme bevisstheten.
Er dere klar over at for
femtenhundre, til og med for tusen år siden var de flest mennesker slaver? Ikke
bare noen få. Folk flest var eid av kongelige. Eid! Og det som er enda mer
merkelig, er at de ikke stilte spørsmål ved det. Det var ikke behov for en
masse vakter og hærer og politi for å holde slavene som slaver, for dere stilte
ikke spørsmål ved det. Det var lotten i livet.
Vel, en kan si at det var en form
for overlegg som holdt dere på plass, og noen av de tingene jeg ikke liker å
snakke om, er den romerske katolske kirke. Det var en stor … for de av dere som
har den bakgrunnen. Ta en hvilken som helst kirke og sett den i stedet, og det
er den samme makyoen. Kirka holdt dere på plass. Den veldig ubevisste troen på
en eller annen gud som egentlig ikke eksisterer – takk gud for det (litt
latter) – men dere ble fortalt at dere måtte være tjenere. Dere måtte tjene
gud. Dere måtte tjene mestrene deres. Dere måtte leve et hardt liv i lidelse,
for det var det gud krevde. Og dere vet at dere trodde på det. Dere stilte
egentlig ikke spørsmål ved det den gangen. Det fortsatte og fortsatte. Uten å
klappe meg selv på ryggen, for det skal jeg la Linda gjøre.
LINDA: (Klør ham på ryggen.) Ooooh.
ADAMUS: Et klapp på ryggen.
LINDA: (Klapper ham på ryggen.) Ooh.
ADAMUS: Jeg, sammen med noen få
andre fremtredende, nå Oppstegne Store Mestre, var de første som åpent snakket
om frihet. Åpent. Er dere klar over at hvis dere snakket åpent om frihet for
500 år siden … (Adamus legger handa på halsen.) Jada. Åpent om frihet, så ville
dere blitt arrestert, dere ville stått i retten ca. 10 minutter senere, og dere
ville blitt hengt eller brent eller halshugget umiddelbart. Nå kan vi snakke om
dette, men bevisstheten var veldig annerledes.
Bevisstheten var ubevisst, og jeg
kunne ha fortsatt og fortsatt og fortsatt med eksempler. Er dere klar over at
denne verdens første, ekte demokrati egentlig ikke eksisterte før for 100 år
siden? Og dere sier; «Å, nei, men grekerne.» Nei, nei, nei, nei, mine venner.
Grekerne og ro- … ikke så mye romerne, men grekerne, nei, de tenkte på demokrati. De vurderte det, og
de hadde visse demokratiske aktiviteter innenfor eliten. Innenfor eliten, men
det var ikke åpent for alle. Jeg ser egentlig ikke på det som demokrati, når
det ikke er åpent. Det at ti rike karer sitter der og stemmer over hvordan
resten av imperiet skal drives, er ikke demokrati.
Og dere sier; «Greit, men Amerika,
det første praktiske, praktiserende demokratiet går tilbake til 1776.» Niks.
Det var etter min mening egentlig ikke noe demokrati her før for 40 eller 50 år
siden, og det er fremdeles ikke virkelig frihet. Det er fremdeles de som ikke
har de samme rettighetene som andre. Det er mye bedre enn det var for 300, 500
år siden, men mine venner, det er fremdeles ikke frihet. Ikke lur dere selv.
Ikke lur dere selv på noen måte. Så tilbake til poenget mitt, hva nå enn
poenget var (litt latter). Bevissthet. Det neste året vil dere få anledningen
til å bli mye mer bevisste, vitende, og det vil til tider overraske og
forbløffe dere. Skriv det ned for dere selv hvis dere vil, eller del det, hvor
ubevisst du var før, hvor mye du trodde at du var på en spirituell reise, men
egentlig var du ubevisst.
For meg er åndelig reise et
menneskelig, hjertefølt, godt, men mislykket forsøk på å bli fri. Spirituelle
reiser er fulle av makyo, det er de, og ledere og guruer og alt annet utenfor
dere selv. Spirituelle reiser er på sitt beste en distraksjon. Spirituelle
reiser er ofte enorme fallgruver som igjen og igjen og igjen leder en tilbake
til nye inkarnasjoner. Og hva gjør de? De går rett tilbake til den spirituelle
veien.
Vel, jeg vet at noen av dere der
ute, kanskje til og med en eller to her inne, liksom sier; «Å! Der er Adamus og
pirker på alt mulig.» Så absolutt (litt latter). Hvorfor ikke? Jeg føler det
nesten som om jeg har en rifle, og sitter her i ei tønne med vann som det er
fisk i (Adamus humrer). Det er lett. Det er lett å pirke på alt dette. Det er
veldig lett å virkelig, virkelig se på alt i livene deres med humor – stor sans
for humor – og forstå at det ble født fra et sted med begrenset bevissthet.
Og dere vet, vi kommer ikke til å
fortsette å prøve å reparere den begrensede friheten. Vi kommer ikke til å
fortsette å prøve å fikse den og få den til å føles bedre og fortelle den at
den har hatt et slikt hardt liv. Nei, det skal vi ikke. Vi er ikke her for å
fikse det som var. Vi er her for å åpne opp for noe som er fullstendig,
fullstendig fritt og nytt. «Fritt» som i frihet, «nytt» som i at dere ikke har
brakt det inn i livene deres før. Det var der alltid, men dere brakte det ikke
inn.
Så vær så snill å forstå at i livet
uten makt, går vi ikke tilbake og fikser kropper, hjerner. Vi går ikke tilbake
for å reparere gamle ting. Hvorfor? Vet dere hvorfor? Hvorfor vi ikke skal det,
er først og fremst fordi det er et «og» som fremdeles er der og som fremdeles
kan eksistere. En dag i løpet av dette året, kommer dere til å se dere tilbake,
dere kommer til å forstå hvor ensidig og lineært livet var frem til nå. Det var
som; «Hvorfor trodde jeg at jeg bare skulle fortsette langs denne lineære
menneskelige veien, prøve å sette meg selv sammen, prøve å fikse meg selv,
helbrede meg selv? Puff! Hvorfor?
Hvorfor helbrede – jeg mener,
emosjonelt, fysisk, spirituelt – hvorfor helbrede når du bare kan være og? Du kan likevel ha dette. Du kan
likevel ha dette ødelagte, patetiske, begrensede, stae menneskelige selvet
(litt latter). Hvorfor ikke? Når du også kan ha «og». Og i livet uten makt
kommer det til å handle om å gå inn i «og», ikke om å fikse tosken. Vi lar det
fortsette.
Det er mirakelet, velsignelsen,
skjønnheten. Det er som, la oss gjøre alt. La oss gjøre alt. La oss vær
bevisste på Jeg Er og alt det forskjellige dette kan bringe inn. Det er mye
mindre arbeid enn å prøve å fikse det menneskelige selvet broder John. La
broder John fortsette å gjøre broder John ting, men la oss utforske hva mer som
er der.
Jeg sier utforske. Vi skal ikke
måtte produsere noe som helst. Vi skal ikke bygge noe. Vi skal ikke prøve å
skape nye identiteter. De er der allerede, og en dag kommer dere til å våkne
opp i bevisstheten deres og si; «Hah! Hvorfor brukte jeg så mye tid på å prøve
å fikse det jeg trodde var ødelagt i stedet for å bare åpne opp for alt det jeg
er? Fantastisk. Hvorfor brukte jeg så mye tid på å forbedre karrieren min,
betale regningene mine, ha en bil å kjøre, når dette allerede var ivaretatt?
Hvorfor var jeg så ubevisst?» Så det er dit vi skal dette året.
Hvordan forklare?
Før vi går videre, har jeg et
spørsmål å stille. Hvis noen av dere har med dere mobiltelefoner, vil dere
kanskje slå dem av (han ler), hvis dere har dem på. Men jeg har et viktig
spørsmål å stille, for det er relatert til mobiltelefoner.
La oss ta en liten reise her. Det er
ingen merabh enda, eller noen DrømmeVandring. Dette er en for-reise. La oss ta
en reise, fordi dere kan. Husker dere «og»? Så dere prøver ikke å skyve dette
mennesket 100 år tilbake i tiden, til 1915, dere bare «og» -er det, greit? Hold
kjeft. Slutt å tenke (Adamus humrer) det er veldig enkelt. Vi er bare tilbake i
1915. «Jada, men …» hold kjeft! Det er de gamle, menneskelige øynene som ser på
det. Vi er tilbake i 1915, greit? (Publikum sier «greit»). Greit. Jøss.
Greit. Vi er tilbake i 1915, og nå
skal vi leke en liten lek. Dere har iPhonen eller iPaden deres. Dere forstår at
iPhonen ville komme til å bli utviklet i … når var det? 2007? Vi er tilbake i
1915. Den kommer til å bli utviklet i 2007, iPaden i 2010. Jada. Og jeg må
forresten ta æren for navnet. Ja, fordi Steve Jobs ville kalle den for Cool
Phone, eller han ville faktisk kalle den for Door Pad, som om det var bedre enn
windows, og … (publikum stønner). Han hadde alle disse fryktelige navnene. Han
var fryktelig når det gjaldt å gi navn til ting, og jeg sa; «Steve, Steve,» jeg
sa; «Hva gjør denne telefonen egentlig? Hva gjør den?» Og han sa; «Vel, den gir
meg på en måte frihet. Den er for meg, den er meg.» Jeg sa, «Slik er det!
iPhone! I Am phone.»
Så jeg vil at dere … det er en sann
historie! Det er en sann historie (litt applaus), og det krevde mye arbeid, men
… (mer latter, noen sier «jada, jada»). Så vi er tilbake i 1915, og dere har
denne innretningen som dere har tatt med dere tilbake i tid. Dere har denne
innretningen. Vi går hundre år tilbake fra nå. Dere har denne innretningen som
kalle iPhonen deres, eller noen av dere har en billig etterligning, en
immitasjon som kalles androide. Jeg bidro til å skape Apple. Ja, jeg er litt
partisk i forhold til dette.
LINDA: Har du aksjer?
ADAMUS: Jeg trenger ikke aksjer. Jeg
eier det energetisk, kosmetisk … eller kosmisk. (Latter) eller kosmetisk.
Men uansett, vi er tilbake i 1915.
Forestill dere dette nå. Bring bevisstheten deres dit – knips – bare som det. Ikke tenk på det, dere er der bare. Du har
denne iPhonen som du har tatt med deg tilbake, og du skal – du tok med deg noen
til – du skal levere ut … jeg vet ikke, et dusin, et par dusin av disse
iPhonene i 1915.
Husker dere? 1915, bilene hadde
nettopp kommet til. Det var ikke så mange som hadde dem, men de hadde nettopp
blitt til. Elektrisitet – det var noen få hjem som hadde det, noen bedrifter
som hadde det, men det var så visst ikke i alle hus eller alle byer. Telefoner
– noen folk hadde dem, mange hadde ikke. Og party lines – (en felles
telefonlinje for husene i et nabolag), snakk om å forandre bevissthet. Kan dere
forestille dere party lines? Er det noen av dere som er så gamle at dere noen
gang har snakket i en? (Noen få sier «ja»). Ja, ja. Eller fattige nok til å ha
snakket i en (Adamus ler).
Vel, du har denne iPhonen, og du
skal ut og gi bort noen, og du skal bare forklare kort. Du skal ikke snakke om
fremtiden. Du befinner deg i øyeblikket, 1915, og du skal kort forklare hva
telefonene gjør, men du kommer på en måte til å bli forvirret når du skal velge
ordene, for de forstår ikke så mye. Så du må si det på 1915 vis. Og jeg har to
spørsmål til dere, og Linda tar rundt mikrofonen.
Første spørsmål er hvordan du vil
forklare den, hva den kan gjøre. Og hva vil folk gjøre med den? Hva vil folk
gjøre med den? Ah, her har de et stykke magi i hendene. Tenk tilbake til 1915
ordvalg, menneskelige 1915 ordvalg. Hva har de lyst til å gjøre med denne
telefonen? Du vet hva den gjør. De forstår det ikke helt. Så Linda, velg den
første kandidaten.
LINDA: Ok. Velge noen?
ADAMUS: Ja.
LINDA: Ok. Det kan jeg gjøre.
ADAMUS: 1915. Først og fremst min
kjære, veldig enkelt, hva vil du fortelle dem at den gjør?
SUE: Jeg har egentlig ikke peiling.
ADAMUS: Det er faktisk et godt svar.
SUE: Ja.
ADAMUS: Ja. Men her holder du den,
og de er, du vet, greit. «Hva er dette?» spør han. «Hva er dette min kjære?»
SUE: Vel, ja, hvis en ikke kan
fortelle dem at den kommer fra fremtiden.
ADAMUS: Nei, nei.
SUE: Akkurat. Det er liksom …
ADAMUS: For da hadde de drept deg.
SUE: Jada (litt latter). Jeg har
gjort det, jada (hun ler).
ADAMUS: Det gjør de. Det gjør de.
Jada. Så du holder fram denne tingesten. Er det noen som har en som jeg kan
bruke? En iPhone. Jeg vil ikke ha en billig androide immitasjon.
KERRI: Jeg har den helt riktige her.
ADAMUS: Den riktige tingen her. Er
det den siste modellen?
KERRI: Javisst.
ADAMUS: Takk. Hvis ikke så … greit,
så her er du og holder denne tingesten, kan du holde denne tingesten, og hva
skal du nå si til dem? Først, hva kan den gjøre?
PETE: Den kan ikke gjøre så mye der,
for det er ingen forbindelse! (Latter).
ADAMUS: Vel, jeg har kanskje bygd
noen.
SUE: Åh.
PETE: Å, du forandret det.
ADAMUS: Det kalles kreativ fantasi
min venn.
SUE: Ok.
PETE: Hallo, jeg … (utydelig
kommentar, mye latter).
ADAMUS: Ah! Ah! Og har du en iPhone,
sir?
PETE: Nei for faen! Jeg har en
Android.
ADAMUS: Aha! Til poenget mitt! (Latter).
Til poenget mitt!
SUE: Ja!
ADAMUS: Jeg elsker dere folkens.
Greit, først og fremst …
SUE: Greit, sønnen min er ingeniør,
så jeg tenker også som en ingeniør.
ADAMUS: Å, greit. Så fortell meg nå,
i 1915, forklar tre enkle ting. Hva gjør denne tingesten?
SUE: Den visere deg potensialer.
Vel, de ville ikke forstå det heller (Adamus ler) jada (hun ler).
ADAMUS: Og, du vet, de får lyst til
å ta den, og du får lyst til å …
SUE: Leke med den.
ADAMUS: … se på den selvfølgelig. Og
så vil de få lyst til å kaste den.
SUE: Nei, ikke kaste den. Nei.
ADAMUS: Greit, men det er det de
kommer til å gjøre.
SUE: Jada.
ADAMUS: Så, fort, veldig fort. Vi
har mye å gjøre i dag.
SUE: Ja, vi må komme oss videre.
ADAMUS: Pizzaen blir kald før vi er
ferdige her (hun ler). Vel, hva vil den gjøre for dem? Jeg skal gi deg et hint.
SUE: Ok.
ADAMUS: En kan se på bilder.
SUE: Bilder.
ADAMUS: Ja.
SUE: Ok. En kan se …
ADAMUS: Har du noen gode bilder der?
KERRI: De kan se på videoer.
ADAMUS: De vet ikke hva en video er.
SUE: Nei, 1915.
KERRI: Å, javisst.
ADAMUS: Ok.
SUE: Så bilder, de kan se på bilder.
ADAMUS: Jada. Greit. Og hva mer kan
de gjøre?
SUE: De kan høre stemmer med den.
ADAMUS: De kan høre stemmer. Fint.
Ja, det liker jeg (hun ler). De kan høre – selvfølgelig, det kan de allerede
gjøre. Men de kan høre stemmer, se på bilder, og hva mer?
SUE: Musikk. De kan høre musikk
ADAMUS: Og høre musikk. Vel, de
kommer til å være fullstendig forbløffet. Du har selvfølgelig en demo til dem.
De blir fullstendig forbløffet. Vel du kjenner potensialet for hva denne tingen
gjør, og ja, vi har forbindelse og alt dette andre oppe nå. Vi har konstruert
noen som fungerer i 1915. Hva vil de gjøre med denne høyst fantastiske
tingesten.
SUE: De vil ikke ha noen peiling på
hva de skal gjøre med den.
A
DAMUS: Nei, men la oss si at du har
vist dem noen få ting de kan gjøre. Hva vil de prøve å gjøre?
SUE: Drepe meg (hun ler).
ADAMUS: Ja, ja. Men lek videre med
dette. Hva er det neste de vil gjøre?
SUE: Vel, stjele den.
ADAMUS: Akkurat. Greit. Og hva godt
ville det gjøre for dem hvis de stjeler den?
SUE: Ingenting, for de vil ikke
forstå den.
ADAMUS: For de vet ikke hvordan de
skal gjøre det. Godt poeng. Fint. Utmerket.
SUE: Fint.
ADAMUS: La oss bevege oss videre.
Ja, det var bra.
Neste. Samme spørsmål. Hva vil du
fortelle dem at den gjør, og hva kommer de til å gjøre med den da? (Linda gir
mikrofonene til Lara, som tilbyr den til Marty).
MARTY (MOFO): Det er du som er
iPhone eksperten.
LARA: Jeg vil fortelle dem at de kan
få forbindelse med folk fra hele verden, at de kan lære nye ting, at de kan
spille …
ADAMUS: Hvilke nye ting kan de lære?
LARA: De kan lære hvordan de kan, eh
… spille cello. De kan lære hvordan de kan spille cello.
ADAMUS: Ok. På den lille boksen?
LARA: Uh huh.
ADAMUS: Ok. Fint, fint.
LARA: Ja.
ADAMUS: Og en ting til. Hva mer?
Lærte du å spille cello på den der?
LARA: Jeg jobber med saken (de ler).
ADAMUS: Du er invitert til scenen
her neste måned.
LARA: Åh, wow.
ADAMUS: Med cello.
LARA: Da er det best jeg kommer i
gang.
ADAMUS: Jada (de ler).
LARA: De kan spille spill med folk.
Jeg gjør ikke det, men jeg forstår at en kan spille spill og forbinde seg på
den måten.
ADAMUS: Ok, greit. Og hva vil de nå
gjøre med den? Du gir den til dem, og hva vil de gjøre?
LARA: Jeg tror kanskje de vil prøve
å spille hockey med den.
ADAMUS: Spille hockey.
LARA: Ja.
ADAMUS: Hockey. Var det stort i
1915?
LARA: Jeg vet ikke (hun ler).
ADAMUS: Jeg vet ikke … jeg søker på …
nei. Bare i Canada, ja.
LARA: Åh, greit. Jada.
ADAMUS: Det var ikke kjent i resten
av verden. Ja. Greit. Fint. La oss ta to til.
LINDA: Ok.
ADAMUS: Jeg skal bevise et poeng her
om en liten stund. Dere kommer alle til å si ahh!
EDITH: Åh!
ADAMUS: Edith! Edith! Så hva vil du
fortelle dem at den gjør?
EDITH: Utvilsomt komplisere livene
deres (mye latter og applaus).
ADAMUS: Det ligger en sannhet i det
min kjære. Og hva vil de gjøre med den når du gir den til dem?
EDITH: Trykke på skjermen.
ADAMUS: Nei, ikke fysisk, men …
EDITH: Åh.
ADAMUS: Jeg mener, ja, for du kommer
til å gi dem en rask demonstrasjon, si; «gjør ditt, gjør datt.» Hvordan vil de
bruke den i livene sine?
EDITH: Jeg tror de fleste tingene
jeg kan tenke på allerede er sagt. Jeg vet ikke, de kan spille spill. De kan se
bilder, høre musikk.
ADAMUS: Ok.
EDITH: Jeg tror ikke de kan bli
bevisste på at de er Jeg Er den Jeg Er (latter).
ADAMUS: Nei, sannsynligvis ikke.
Fint, jeg beviser et poeng her. En til, veldig raskt.
LINDA: Ok, en til. Åhh.
ADAMUS: En til, veldig raskt. Det er
vanskelig, utfordrende. Det er din telefon.
KERRI: De kommer til å være redd for
den og gjemme den bort. Og de vil se på den under dyna sent på kvelden når
ingen kan se dem.
ADAMUS: Gjør du det? (Latter).
KERRI: Uh, nei. Vel, hvis de kan
laste ned porno, skal jeg vedde på at de ville ha gjort det! (Mer latter). Men
jeg gjør ikke det. Ne-hei.
ADAMUS: Var porno oppfunnet i 1915?
KERRI: Um, ja. Å ja.
ADAMUS: Ja, ja, ja. Ok. Men du
glemte at du skulle fortelle dem hva denne gjør?
KERRI: Huh?
ADAMUS: Hva vil du fortelle dem at
denne tingen gjør?
KERRI: Um, det ble helt blankt.
(Adamus humrer). Det er din personlige bestevenn. Når alle andre har dratt, har
du fremdeles telefonen din, og du kan se på Facebook.
ADAMUS: Hallo, dette er for
personlig! (Latter).
KERRI: Du kan gå til Facebook og se
folk som reiser på ferie (latter).
ADAMUS: Dette er trist (Adamus
humrer).
KERRI: Det er trist. Litt.
ADAMUS: Greit, takk. Mange takk.
Så når vi setter det i denne
konteksten, tar dere 100 år tilbake i tid – og det er faktisk ikke så lenge
siden, men det var fullstendig annerledes – punkt nummer en; bevissthet
forandres fort, og du kan ikke en gang begynne å bli bevisst før det skjer.
Dere drar 100 år tilbake – det var
veldig annerledes. Ikke bare teknologien. Mine venner, bevisstheten var veldig
annerledes. Dere prøver å forklare noe dere vet nå, som dere tar for gitt nå,
som bare har vært her siden 2007. Åtte år
mine venner. Det hadde vært vanskelig å gå tilbake til 2006 og forklare hva
denne tingesten kunne gjøre.
Jeg forteller dere alt dette fordi
det som kommer til å skje med dere, med oss dette neste året, kommer til å være
på samme skala, men mye mer. Det er vanskelig å forestille seg dette, vanskelig
å sette ord på det, så vær så snill; ikke prøv. Vær så snill, ikke prøv å
begynne å planlegge hva som vil skje, for jeg kan garantere dere at det kommer
til å være fullstendig annerledes. Men kan dere være så snill å tillate at det
skjer?
Hvis dere hadde fått denne tingen i
2006 – la oss si 2005, bare for ti år siden – og det ble sagt; «Hva vil du at
denne innretningen skal gjøre for deg?» Dere kunne ikke en gang ha forestilt
dere hva den kan gjøre nå, ti år senere. Det kunne dere ikke. Dere hadde vært
begrenset.
Det er poenget mitt, det første
poenget mitt i dag. Kan dere være så snill å komme dere ut av veien og tillate
det neste som kommer? Mennesket behøver ikke å planlegge det, og det kan det
ikke. For ti år siden kunne dere ikke ha forestilt dere hva dette kunne gjøre
for dere, enda mindre for 100 år siden.
Det andre poenget med dette, hva vil
de gjøre med den? Dere foretar en liten tidsreise, drar tilbake og gir dem
denne tingen, dere gir dem litt opplæring, og hva kommer de til å gjøre? Den
menneskelige naturen tilsier dessverre at de kommer til å gjøre en av flere
ting. Anmelde dere til myndighetene. Javisst. De er så redde – veldig redde –
at de ikke vet hva de skal gjøre. Så de kommer til å angi dere. Eller, de
kommer til å finne en måte å bruke denne tingen på - som dere nå bærer med dere
i lomma, tar for gitt, det er bestevennen deres – de kommer til å finne en måte
for å ta denne tingen og ødelegge seg selv, de personlige livene sine. Det er
for mye å håndtere for dem. De kommer til å bli overveldet av den. I de
personlige livene sine kommer de til å finne en måte for å prøve å bygge opp
denne menneskelige identiteten fra 1915 som ikke kan forholde seg til teknologi
og den friheten som er tilgjengelig i denne lille telefonen. De vil ødelegge
livene sine. Det skjer veldig ofte med mennesker, de er selv-destruktive. De
kan ikke håndtere det. De sier at de vil ha noe større og bedre. De kan ikke
håndtere det. Hver og en av dere – hver
og en av dere – vet dette fra deres egne personlige opplevelser.
Eller de vil bruke den til å blåse i
stykker verden. Noen kommer til å si; «Ah, med denne tingen kan vi skape nye
våpen. Vi kan spionere på de slemma gutta. Vi kan samle oss rikdom og makt og
makt og makt og makt.» Jeg garanterer at hvis denne kom ut i 1915, hvis de dro
tilbake, ville de bruke den til å oppnå en eller annen form for makt.
Manipulere vennene sine, kollegaer, det offentlige, verden – det spiller ingen
rolle. De ville brukt den for å få makt.
Så, poeng nummer to i dette; når vi
går inn i dette året, er det ingen makt. Og når nye ting kommer til dere, skal
de overhodet ikke brukes til makt. Ikke bruk dem til makt. Dere vil bli
fristet. Dere vil bli forført. Dere vil gi meg og andre Shaumbra unnskyldninger.
Det er andre Shaumbra som vil si; «Ikke gjør dette. Du trenger ikke å få det
utenfra deg selv. Du trenger ikke det vi lærer for å få flere ting til den
menneskelige identiteten.» Og du kommer til å argumentere med dem, og du kommer
til å fortelle dem at Adamus tar feil og at de tar feil og at Adamus
kontrollerer alle.
Mine venner, jeg sier dere her og nå
at hvis noen hadde fått en iPhone i 1915, hadde de brukt den til makt og til
syvende og sist til ødeleggelse. Vi skal ikke gå inn i makt. Det har vi ikke
behov for. Du har ikke behov for det. Kan dere bare puste det inn en liten
stund og føle om det er riktig for deg? Livet uten makt? Du behøver det
overhodet ikke.
Det som kommer
Så, neste spørsmål. La meg sette det
opp. Neste spørsmål. Her er vi, i året 2015, og dere får en innretning. Dere
får en innretning som tiltrekker seg energi simpelthen ved valg. Jeg vil ikke
si hvordan dette verktøyet ser ut, men la oss si at det på en måte ser ut slik
som denne (han holder opp en liten fjernkontroll). Den er veldig enkel. Den
tiltrekker seg energi ved valg når du måtte trenge det. Og denne innretningen
nøytraliserer også emosjoner, emosjonene dine. Ikke fra andre folk, men dine.
Nøytraliserer emosjoner. Det er litt skremmende. Jøss. Jeg vil prøve den her og
nå. (Adamus vender den røde laserpekeren mot seg selv, og gjør grimaser. Latter.)
Den nøytraliserer emosjoner.
Denne innretningen tillater deg også
å være der du velger å være. Vel, jeg sier ‘der du velger å være’, den får ikke
kroppen til å forsvinne og gjenoppstå på den andre siden av verden. Vi er i
«og» nå. Vi er i «og». Kroppen vil bli værende akkurat her, men bevisstheten
din kan også være et annet sted. Og du sier; «Vel, hvilken verdi har det hvis
jeg ikke kan ta med meg kroppen?»
To ting. Du kommer til å forstå at
du ikke trenger den. Dere har vært veldig knyttet til kroppen – vil dere ta den
med dere når dere reiser til andre universer og dimensjoner? Egentlig? Dere
klager over den, den blir syk, dere promper og gjør alle disse andre tingene
(latter), og vil du ta den med? Ekte bi-lokalisering handler om bevissthet,
ikke om den fysiske kroppen (han peker igjen på seg selv med laseren, litt
latter). Ja. Dere trenger den ikke. Vel, i virkeligheten, i praktisk
anvendelse, når du tillater bevisstheten å være der du vil den skal være, tar
du den med deg – og du blir mer og mer dyktig i å ta med egenskapene av det
fysiske, ikke det faktiske fysiske, men egenskapene av det fysiske. Det er på
en måte som et energetisk fingeravtrykk. Det er på en måte vitenen som er
iboende i bevisstheten om hvordan det er å være i kropp, og derfor er du det.
Men slutt å tenke slik; «Å, jeg må
ta med meg denne kroppen» og hva er
det de de gjør i Star Trek? De fordamper, eller de dematerialiserer seg. (Noen
sier «strål meg opp»). Strål meg … men hvilken prosess er det? Å, dere er en
gjeng Star Trek nerder. Dere kjenner alle svarene (Adamus ler). Det er ikke … (noen
sier «teleportering») Nei. Det handler ikke om å desintegrere denne kroppen og
plassere den et annet sted. Kroppen blir værende der den er, og uten noe makt –
hør meg; ingen makt, ingen anstrengelser. Det kommer til å være merkelig, men
bare simpelthen slå sammen hælene tre ganger – og plutselig er du i Kansas
(litt latter). Så neste gang slår du ikke sammen hælene. Nest gang klapper du
deg bare på panna, og du er der du vil være.
Dere behøver ikke å ta med dere
kroppen, ok? Dere er i «og» nå. Dere går plutselig ut av ensidighet og inn i
Alt Som Er, og dere har all viten om kroppen. Så det er på en måte som om
kroppen er der i ånden – jeg liker det, at kroppen er der i ånden – men den
behøver ikke å være der i det fysiske. Og det er faktisk kult, det er like bra
om ikke bedre. Dere har all vitenen, dere har alle mønstrene av kroppen. Dere
vet hvordan det er. Så hvorfor må dere ta med dere en virkelig kropp? Hvorfor
ikke ta med det beste av kroppen? Og derfor er dere der. Derfor kan andre se
dere når dere vil at de skal gjøre det, og når dere ikke vil det, ser de dere
ikke.
Men, jeg ser allerede at vi har et
problem her. Jeg kan allerede … det menneskelige sinnet deres er i gang. Jeg
lukter makt, og det stinker som hundeskitt, eller var det vår nye Dottie (Joe
og Sandra’s valp). Nei, nei. Greit (litt latter). For jeg snakker om dette, og
plutselig gjør dere det allerede. Dere går til makt. «Ååååh! Jeg skal forflytte
meg, og jeg skal gjøre noe,” hva det enn er, og dere har makt i det. Kom over
det. Det vil virkelig gjøre vondt hvis dere gjør dette i makt.
Husk eksemplet mitt. Du gir en
iPhone til noen i 1915. Mine venner, de vil ødelegge seg selv eller dere eller
verden. Så ikke gjør det. Husk dette. Legg dette i bevisstheten når dere tror
at dere kan dra hvor som helst.
Så nå har du denne innretningen som
nøytraliserer emosjoner. Hvorfor sier jeg det? Vel, dere kommer til å oppdage –
hvis dere ikke allerede har gjort det – at emosjoner er veldig tynne og billige
og falske og makt-ladede sammenlignet med sensualitet. Hvem trenger emosjoner
når dere har virkelig sensualitet, evnen til å føle – evnen til å virkelig føle – på alle forskjellige
nivåer utover bare de fysiske sansene?
Dere vet hvordan det er, forskjellen
mellom å gå inn i emosjoner sammen med noen eller dere selv, versus det å høre
en skikkelig god melodi som berører deg, og du har slike følelser, men ikke
emosjoner. Og dere vet at dette er virkelig, og det er som; «Å!» Det berører
virkelig sensualiteten i ørene dine, og også i kroppen, og alt kommer til live
i det øyeblikket. Hvem trenger emosjoner når dere har følelser eller
sensualitet?
Så denne lille innretningen
nøytraliserer på kommando. Bare trykk på den knappen (Adamus peker på ansiktet
sitt). Å, nei, (litt latter). Jeg er en pilot på et fly … (mer latter) så,
greit. Den tillater deg å legge bevisstheten din uanstrengt der du vil den skal
være.
Og nå spørsmålet – Linda med
mikrofonen, jeg som slipper opp for tid, men jeg bryr meg ikke – spørsmålet er;
hva vil du gjøre med denne? Den tiltrekker seg energi – vuuusssjjjj – som en
magnet, og det er ditt, alt det du trenger eller ønsker eller vil ha. Den
tiltrekker seg energi. Den nøytraliserer emosjoner, og den tillater deg å
plassere bevisstheten din der du vil. Linda med mikrofonene, hva vil du gjøre
med denne?
Og jeg vil kalle denne for iYammer,
(latter), iYammer. Greit. Kan noen vennligst ta patent på dette navnet for meg
med det same? iYammer. I-y-a-m-m-e-r, iYammer (feilaktig uttalt «why-yammer»),
iYammer (han ler). Kan du reise deg min kjære? Hva I all verden – her, ta
denne, føl den.
JULIE: Greit.
ADAMUS: Føl den. Ja.
JULIE: Så først drar jeg et sted og
leker I havet.
ADAMUS: Javisst.
JULIE: Og så tenkte jeg på å
ødelegge meg selv. Ja, jeg bare lekte. Jeg bare lekte et eller annet sted.
ADAMUS: Javisst, Ødelegge. Greit.
Ødelegg deg selv, jada.
JULIE: Svømmer og snorkler og leker.
ADAMUS: Så du går fra å svømme med
delfinene til å ødelegge deg selv.
JULIE: Du sa at vi – sa du ikke
1915?
ADAMUS: Nei, nei, (litt latter).
Nei, vi er her. Vi er her.
JULIE: Greit.
ADAMUS: Nei, vi er her. Det var en
opplevelse. Nå er vi her i dette øyeblikket. Vi er i studio. Ja, og vi er her
nå, men jeg tok med meg en innretning, la oss si fra fremtiden. Jeg tok den med
til Shaumbra akkurat nå. Jeg kommer fra, ikke 100 år, men la oss si 27 år inn i
fremtiden, med iYammeren, og gir den til noen Shaumbra. Den har mange
egenskaper. Veldig mange, mange flere enn en enkel iPhone, men det viktige her
er at den nøytraliserer emosjoner, den tiltrekker seg energi, så mye som du
velger – den bringer det bare inn – og den tillater deg å plassere bevisstheten
din, til å være hvor som helst. Ikke
i fysisk kropp, men på en måte i det fysiske. Hva vil du gjøre med denne?
Akkurat slik vi ga folk i 1915 en iPhone, gir jeg nå denne til deg. Hva vil du
gjøre med den?
JULIE: Jeg vil fremdeles leke. Dra
en masse steder, oppleve masse ting.
ADAMUS: Greit. Gi meg et eksempel.
JULIE: Begynne å reise og …
ADAMUS: Gi meg et eksempel på hvor
du vil reise.
JULIE: Til Europa.
ADAMUS: Du kan sette deg på et fly
og gjøre det.
JULIE: Det vet jeg, men ...
ADAMUS: Men hva med en annen
dimensjon?
JULIE: Klart det.
ADAMUS: Ok.
JULIE: Det gjør jeg allerede, så.
ADAMUS: Gi meg tilbake iYammeren min
(latter). Den er min. Poenget er tatt.
JULIE: Jeg vet ikke …
ADAMUS: Jeg har tatt poenget. Dra
til Europa? Du har fått iYammeren og så vil du dra til Europa? Dra til en annen
dimensjon! Dra til helvete (latter) jeg mener, se hvordan det er, og så kan du velge
å dra tilbake. Dra til himmelen. Dra og utforsk. Mennesket vil dra til Europa. Hvor vil ånden din dra? Hvor vil
sjelen din dra? Åhh!
Ok, neste, der borte. (Han kaster
den til noen). IYammeren er ødeleggelses-sikker. Jada. Den kan ikke ødelegges.
Ok. Hva vil du gjøre med den Scott? Kan du reise deg?
SCOTT: Javisst. Jeg vet, for jeg
tenkte også på å reise. Brødrene mine reiser overalt.
ADAMUS: Hvor vil du reise?
SCOTT: Å, han reiser alle steder.
Jeg vil dra under sjøen. Det har jeg aldri gjort, så jeg vil utforske …
ADAMUS: Under sjøen.
SCOTT: Vel, under havet, i havet.
ADAMUS: Du mener under?
SCOTT: Ja, utforske. Jeg vet ikke
skipsvrak. Ting jeg vanligvis ikke kunne ha gjort med mindre jeg prøvde å
planlegge noe.
ADAMUS: Gi meg iYammeren min tilbake
(latter).
Pete! Hjelp meg, Pete! For Pete’s
skyld! Du har iYammeren. Hva vil du gjøre med den?
PETE: (Snakker inn i iYammeren i
stedet for mikrofonen) Kanskje noe slikt som …
LINDA: Whoa, whoa, whoa!
ADAMUS: Å, jada, jada (latter).
Greit, du har en iMic og en iYammer (mer latter). Hva vil du gjøre med det?
PETE: Kaste den.
ADAMUS: Hvorfor?
PETE: Fordi jeg ikke trenger den.
ADAMUS: Det er sant.
PETE: Jeg kan gjøre alle disse
tingene. Jeg lærer å gjøre alt dette nå.
ADAMUS: Akkurat, akkurat.
PETE: Ok, som del av oppstigningen
min.
ADAMUS: Men det er en gave fra meg
til deg. Du kan ikke kaste gaven min.
PETE: Ok, jeg legger den bare fra
meg (latter).
ADAMUS: Du vet Pete, jeg liker deg,
men jeg tar tilbake den forbannede gaven min.
PETE: Ok!
ADAMUS: Jeg gir den til en eller
annen. Åhh! Sart. Hjelp meg Sart. Ok. Ok, nå har Sart iYammeren. Hva vil du
gjøre med den?
SART: Jeg vil nyte livet.
ADAMUS: Greit, kult, men hva vil du
gjøre med den?
SART: Jeg vil få den til å fungere
magisk for resten av eksistensen min her.
ADAMUS: Gi meg et eksempel. Hva vil
du gjøre med den senere i dag?
SART: Jeg skal spise pizza (mye
latter).
ADAMUS: Gi den tilbake! David!
David, drøm – etter at du har fått mikrofonen – drøm! Å, hvorfor meg (Adamus
hulker, litt latter). Hvorfor!
DAVID: Ja, um …
ADAMUS: David.
DAVID: Bli en bevisst skaper …
ADAMUS: Jada, jada, jada, jada.
DAVID: At jeg vet at Jeg Er (litt
latter).
ADAMUS: Hvordan?! Hva
vil du gjøre?
DAVID: Vel, som et eksempel …
ADAMUS: Hva vil du skape klokka fem
i ettermiddag? Hva vil du skape?
DAVID: Det er et spill som heter
Diskball.
ADAMUS: Ok.
DAVID: Ja, det er faktisk et aerobic
spill som får kroppen i balanse og energi i bevegelse og glede i livet.
ADAMUS: Hvor gammel er den ideen?
DAVID: Vel, jeg har sparket rundt på
den alt for lenge!
ADAMUS: Kom deg bort fra den og gjør
noe annet.
DAVID: Ja, så …
ADAMUS: Hvis det ikke fungerer, så
gå bort fra det. Gjør noe annet.
DAVID: Takk.
ADAMUS: Javisst. Legg det bak deg.
Vel, hva vil du gjøre med iYammeren min?
DAVID: Greit. Virkelig oppleve
gleden ved meg selv.
ADAMUS: Kom igjen! Gi
meg et eksempel!
DAVID: Ja, um.
ADAMUS: Den nøytraliserer emosjoner.
Med andre ord, la deg ha virkelige sensuelle følelser, hvis du vet hva jeg
mener.
DAVID: Så hva med en 24-7 orgasme
(latter og litt applaus).
ADAMUS: Ok. Endelig!
DAVID: Ja! Huh?
ADAMUS: Endelig, vi har brutt
gjennom barrieren.
DAVID: Ja.
ADAMUS: For Kristi skyld, det er en
begynnelse.
DAVID: Det er en god begynnelse.
ADAMUS: Ikke du Kristus (ser opp)
men … nei, ikke … Jesus (latter) så det er en begynnelse. Vel, den
nøytraliserer emosjoner. Den tiltrekker seg energier, og du kan dra hvor som
helst ved Jeg-Er’ing. Hva vil du gjøre? Gi meg noe annet. Du har denne store
orgasmen, Hva nå?
DAVID: Akkurat. Utforske
dimensjonene og når jeg gjør det, også dele potensialene til min Jeg Er-het med
den som velger å … (Adamus setter opp et mistroisk ansikt). Nei. (Han ler).
ADAMUS: Dele, herregud! De dreper
deg først!
DAVID: Ja, vel, de må finne meg.
ADAMUS: Gah! Ahh!
DAVID: Jeg bare teleporterer. Jeg
bare …
ADAMUS: Gi meg den! Gi meg den
forbannede iYammeren min! (Latter). Greit, dette er den siste.
ADAMUS: Nå må du bare. Nå må du
bare. Kom hit fram.
EDITH: Gå, Tad.
ADAMUS: Ok. Ja.
TAD: (Sukker). Jeg vil dra alle
steder. Jeg vil skyte meg selv opp … hva i helvete er det som foregår der oppe
blant stjernene? Jeg kan se det. Jeg projiserer meg selv til steder jeg ikke en
gang kan forestille meg, men de er der, og jeg blir kanskje en veldig høy, du
vet, fantastisk kvinne, og jeg kan gå rundt og bare … jeg gjør hva som helst
jeg vil gjøre.
ADAMUS: Hvordan går du?
TAD: (Hun retter seg litt opp). Noe
slikt. Jeg vet ikke. (Adamus gjør en grimase, latter).
ADAMUS: Jada, i så fall kjøper jeg
delux versjonen av iYammeren (mer latter).
TAD: Kanskje det er meg som er liten
som prøver å være en slank … uansett, jeg vil dra overalt der jeg som menneske
ikke en gang visste at jeg kunne dra for å oppleve …
ADAMUS: Gi meg et eksempel. Kom igjen!
Hvor vil du …
TAD: Jeg er som en stjernetåke. Jeg
vil dra til en annen stjernetåke (latter).
ADAMUS: Javisst, jeg har venner der.
Jeg skal gi deg navnene deres.
TAD: Takk. Jeg drikker øl et annet
sted.
ADAMUS: Du kan først ringe dem på
iPhonen din.
TAD: Jeg, jeg … jeg vil først
oppleve ting som jeg tillater meg – nå er det hjernen min som snakker. Det er
ting der ute som …
ADAMUS: Gi meg den, gi meg den. Gi
henne mikrofonen. Henne (gestikulerer til Linda).
TAD: Henne.
ADAMUS: Henne. Det er akkurat det
som er poenget mitt. Dere kommer fra et menneskelig perspektiv. Dere har denne
magiske innretningen, akkurat slik som de i 1915 fikk en iPhone som gjør
fantastiske ting, men nå får dere denne magiske innretningen, iYammeren, og så
vil dere dra til Europa? Er det dette som er den fff … drømmen? Og dere vil
svømme under vann, finne skipsvrak? Hva …? Kan dere se humoren i dette? Og dere
vil hva, reise? Er det dette dere vil? Er det dette som er opplysthet – å reise
et eller annet sted?
Av alle tingene – David er
sannsynligvis den eneste som kom nær, han vil ha en 7-24 orgasme. Vi vet hvor
han kommer fra (latter). Og vi vet at han kommer til å få en masse venner (mer
latter). Det er best du får deg hemmelig telefonnummer (mer latter).
Jeg kunne ikke ha beskrevet denne
dagen bedre selv om jeg prøvde. Jeg behøvde ikke å prøve. Dere gjorde det for
meg. Dere beskrev dette strålende klassiske. Dette klassiske. Hva gjør noen med
en iPhone? Hvordan forklarer en det i 1915? Hva vil de gjøre med den? Og dere
finner ikke ord. Dere kan ikke forklare. Det var fomlende. Fomlende. Og jeg
prøvde å demonstrere poenget mitt ved å gi dere en iYammer, fordi jeg vet at
den er på vei. Den blir sendt akkurat nå. Det kommer en iYammer til deg, og er
du egentlig klar for den?
Dra til Europa, svømme under vann og
ha orgasmer (latter og litt applaus). Er det dit vi har kommet? (Adamus ler).
Er det her vi skiller lag? (Mer latter).
Poenget mitt er at det menneskelige
selvet på ingen måte kan vite eller en gang forestille seg hva som er det neste
som kommer, og det neste som kommer er denne iYammeren. Jeg mener, den ligge i
emailen. Den kommer til dere. Det er ikke en gang en gave fra meg, den er fra
deg til deg. Og når du får den, så kom deg til helvete ut av veien, få det menneskelige
selvet ut av veien.
Dere så nettopp hva som skjedde på
en veldig, veldig … (latter). Jeg kunne ikke ha beskrevet det bedre. Når
mennesket stopper opp og tror at det er begrenset, og vi skal dit der det ikke
er noen begrensninger. Mennesket trenger ikke å dra, men Jeg Er drar.
Når dere får denne gaven av Jeg Er …
og jeg er veldig seriøs når jeg sier at det nøytraliserer emosjoner. Det
tiltrekker seg energier. Det tillater deg å være der du vil være, uten å tenke
på det, uten å prøve å mane det fram eller fantasere det, for det kan dere
ikke. Mennesket kan ikke det. Så la Jeg Er, la det egentlig deg komme fra. Det vet hva det skal gjøre. Det vet akkurat
hvordan det er å automatisk tiltrekke seg energi uten å holde tilbake, uten å
gå inn i makt, uten å ha lamme, begrensede menneskelige ønsker for hva det kan
gjøre. Det vet hva det skal gjøre med all denne energien.
Det, du, den delen som er mer enn
bare et menneske, kan være hvor som helst når som helst. Det er veldig enkelt.
Dere behøver ikke å dra til Mysterie skoler for å få vite hvordan dere gjør
det, det å plassere bevisstheten hvor som helst. Men hvis det er mennesket som
anstrenger seg og bruker makt for å gjøre det. Vil dere ikke komme noe annet
sted enn til frustrasjon, for mennesket, slik dere så i dette eksempelet,
forstår egentlig ikke, vet ikke, kan ikke bryte fantasien. Og det er veldig
menneskelige ønsker. Og jeg plukker ikke på mennesket. Jeg er et, og i samme
øyeblikk er jeg en Oppsteget Mester. Den er den aller meste strålende opplevelsen,
men det kan også holde deg tilbake hvis det er alt du tillater deg å være.
Dere så det i dette vakre eksempelet
på begrensning, frykt, makyo, ingen inspirasjon – og jeg kunne ikke ha gjort
det bedre selv. Så vær så snill menneske, når dette kommer til deg, iYammeren,
så kom deg ut av veien slik at du kan gå til dette neste nivået.
Det ligger ingen makt i dette. Det
vil desintegrere hvis det blir brukt til makt. Så vær så snill å kom deg ut av
veien. Fint. La oss trekke pusten godt og dypt på det. Åh! Ahhh! Ah, ahhh.
Utover makt
Jeg vil gjøre to ting akkurat nå. Vi
har ikke så mye tid, men vi har all verdens tid. Det er begge deler. Det er og. Det burde aldri, aldri igjen være
enten det ene eller det andre. Det er alltid og, og det er det som kommer til å gjøre dere forskjellige fra
andre mennesker. Og det kommer til å, hva var det jeg sa? Om ca. 6 måneder fra
nå kommer dere til å bli sinte og si; «Hvorfor fortalte du oss ikke dette
tidligere?»
Så akkurat nå vil jeg at lysene
dempes. Vi skal gjøre to opplevelser. Den første jeg vil gjøre med dere – jeg
prøver å bestemme meg for hvilken jeg skal ta først – så, en veldig kort her,
for vi trenger ikke så mye tid til den. Vi skal gå utover makt. Utover makt, så
John, vi vil ha det alternative sporet, ikke det første som ble komponert bare
for i dag.
Men jeg vil gjøre en kort
opplevelse. Det er på en måte som en DrømmeVandring, men det er du som går
sammen med deg selv. Så trekk pusten godt og dypt, og husk iYammeren. Den
tillater deg å være der du velger å være. Kanskje ikke med den fysiske kroppen,
kanskje ikke med hjernen, men iYammeren lar deg være der du vil. Det er ingen
vilje. Det er ingen makt.
(Musikken begynner)
Vi beveger oss inn i en helt ny æra.
Den kalles Uten Makt. Og som jeg sa tidligere, det er ikke … du prøver ikke å
ha en fot i makt og en ute. Du går simpelthen utover.
Makt er en illusjon fra de som ikke
forstår at de, bevisstheten deres, skaper all den energien det noensinne er
bruk for til alt. Det trengs ingenting fra utsiden. Ingenting behøver å tas fra
andre. All energi er allerede på innsiden.
Når vi går utover makt, går dere inn
i en helt annerledes verden, en veldig forskjellig verden. Det er en veldig
befriende og fri verden. Og du forstår at du naturlig tiltrekker deg energi. Du
forstår at du alltid har gjort det, men kanskje ikke den sorten som du bevisst
velger.
Du forstår at du aldri mer behøver å
se til andre for å få energi som du naturlig tiltrekker deg – fra feltet ditt,
fra det universelle feltet, fra hvor det måtte være, det spiller ingen rolle –
men du tiltrekker deg det naturlig. Det kommer til deg. For å bruke en liten
analogi, på en måte en klisje, men det er forskjell mellom det å stå opp om
morgenen, føle seg sulten, måtte få og jakte på et dyr for å få mat, og så
slakte det og koke det og til slutt spise det. Det er på en måte slik det har
vært for folk flest – måttet jakte på alt mulig. Forskjellen her, i livet uten
makt, er at dere står opp om morgenen, og dere føler denne fantastiske
fornemmelsen av å være litt sultne. Dere vet at det er veldig sensuelt. Åh! Gi
kroppen næring, det føles bra. Og dere går og åpner inngangsdøra, og måltidet
er der allerede, det står der, ferdigkokt, klart til å spise. Det du har lyst på.
Og det menneskelige sinnet vil prøve
å hoppe rett inn og si; «Vel, hvordan kom det hit?» og «Er det noe mistenkelig
ved det? Er det et eller annet lureri?» Og du kommer til å si; «Hold opp
menneske. Spis. Du har tiltrukket deg dette. Det har kommet til deg.” Det er
livet uten makt.
For årevis siden, jeg tror det var
Adamus … eller Tobias – jeg er Adamus (litt latter) sa Tobias at «Det kommer
til deg. Det kommer til deg,» og det gjør det. Når du går utover makt, bare
kommer det til deg. Det er en veldig, veldig annerledes virkelighet, og du kan
ikke kontrollere den eller styre den. Livet uten makt betyr forståelsen for at
alt er og kommer til å være der. Og det vil være en del av menneskeligheten som
skriker ut og sier; «Men du forstår ikke, hva om? Jeg har prøvd dette før, og
det fungerer ikke.»
Mine venner, det er på en måte et
«nå eller aldri». Det er på en måte «ha tillit, eller gå tilbake». Så vi går
inn i denne æraen, denne dimensjonen, denne bevisstheten av et liv uten makt. Ikke
gjør noe akkurat nå, vær så snill. Hvis du lurer på «Vel, hva må jeg gjøre?
Hvor hardt må jeg jobbe med dette?» Ikke gjør det. Du er der allerede.
Dette er ikke magi. Det er bare
bevissthet. Det ligger ingen anstrengelser i det. Det er ikke behov for å finne
ut av det. Det er ingen analyser. Det er ikke en gang fokusering. Du er der
allerede.
Og det er det som er det fantastisk,
det ble gjort uten makt. Det eneste mennesket behøver å gjøre nå, er å tillate
det. Det er det hele.
Så trekk pusten dypt. Du er nå i
livet uten makt. Når du, det menneskelige selvet sier; «Ja, men hva om,» så
bare; hyyyysssjjjj! Du er i livet uten makt. Du behøver ikke å jobbe med det.
Du bare er der. Følg nå med på hvordan ting forandrer seg, hvor forskjellig de
er. Dette er ikke hardt arbeid. Der er ingen anstrengelser. Du bare er der. La
nå deg selv oppleve det.
Jeg vet. Jeg vet at dere har tanker
som flyr gjennom hodene deres akkurat nå. «Men hva om?» og «hvordan skal jeg
gjøre det? Hva …?» Hyyysssjjjj. Det er bare den menneskelige stemmen. Men husk
at det er «og», et liv der bevissthet, Jeg Er, tiltrekker seg alt det er behov
for. Det tiltrekker seg det. La oss trekke pusten dypt når vi nå går videre inn
i den neste delen som jeg ville gjøre sammen med dere i dag. La oss trekke
pusten dypt.
(Musikken slutter)
Gå videre merabh
Vel vi skal gjøre en slags
merabh-vandring, DrømmeVandring. Jeg gjør disse tilbake til tilbake, noe som jeg
vanligvis ikke ville ha gjort før. Men nå kan vi det. Så la oss trekke pusten
dypt og vi lar musikken begynne.
(Musikken begynner)
Og vær med meg i denne opplevelsen
ved å først trekke pusten dypt, og simpelthen tillate deg å være i opplevelsen.
Du behøver ikke å tenke så mye her. Alt vil komme til deg. Du behøver ikke å
jobbe med noe. Det kommer til deg. Bare følg meg når jeg tjener som guiden din.
Så trekk pusten godt og dypt.
Og hvis du kan forestille deg et
stort hus, et hus med mange, mange, mange rom. Det kan være nåtidig. Det kan
være et gammelt klassisk, men virkelig hus. Og jeg liker hus med litt vann rundt
seg, noen innsjøer, kanskje elver, natur. Men slik du vil at huset ditt skal
være. Men mer enn å bare se det, ber jeg deg om å føle det.
Og husk at med iYammeren, kan du
være der du velger uten å anstrenge deg. Du er simpelthen bare der. Vel, jeg
vil fortelle deg enda en ting som du kommer til å oppleve når vi drar på reisen
vår, det er at ting vil forandre seg, og det er greit. Du vil med andre ord
kanskje forestille deg et hus, men ting, landskapet forandres, eller stilen på
huset forandres. Og det er frustrerende for det menneskelige sinnet, men for
«og» er det passende. Det menneskelige sinnet vil at ting skal være stødige og
stabile, at alle deler er på plass. Men i «og» kan det forandre seg. Så ikke
prøv å gjøre det vanskelig for deg selv når vi går inn i opplevelsen og ting
transformeres, forandrer seg, ikke hold på en solid fysisk 3D tilstand.
Så nå er vi i ferd med å gå inn i
huset ditt, men jeg vil fortelle deg en ting om det. Det er fullt av mange rom,
men det har ingen korridorer eller ganger. Du er vant til et hus eller en
bygning som har korridorer, ganger med innganger til rom, men ikke her. Ikke
her. Vi skal passere gjennom rom etter rom uten ganger. Og rommene vil kanskje
forandre seg, og det er greit.
Så la oss nå gå inn, og vi går inn i
det første rommet. Dette rommet er fylt av den biologiske familien din fra
dette livet, enten de er døde eller fremdeles lever. Det er fylt av familien
din – brødre, søstre, foreldre, tanter, onkler, nieser, nevøer, søskenbarn, hva
det måtte være. Og jeg ber deg om å være veldig tilstede i rommet, bevisstheten
din. Du. Føl nå rundt i rommet. Du kan se ansiktene deres, kroppene til
familien din.
(Pause)
Ser de deg? Er de bevisste på deg?
Samhandler de med deg?
(Pause)
Er det en komfortabel følelse her,
eller er det et rom du ikke er så komfortabel med? Hva gjør de? Det er for
øvrig greit om ting beveger seg og forandrer seg.
(Pause)
Det er tid for å bevege seg videre. Så
trekk pusten dypt, og la oss nå gå videre. La oss gå til neste rom. Husk, det
er ingen ganger eller korridorer. Vi går bare inn i det neste rommet. Og i
dette rommet er de som har vært vennene dine i dette livet. Føl rundt om. Hvem
er disse ansiktene som kanskje er barndomsvenner, skolevenner? Er dette rommet
fullt, eller er det veldig få her? Legger de merke til deg, eller er du
usynlig? Kan du se dem, eller er de på en måte ansiktsløse?
(Pause)
Er det en følelse av kjærlighet,
kameratskap, eller er der følelser av bedrag?
(Pause)
Legg av og til merke til at det ikke
nødvendigvis er slik du hadde forventet – ansiktene, de som kommer fram, de du
legger merke til. Er rommet komfortabelt? Er det et sted du har lyst til å være
veldig lenge? Eller føles det kanskje som om det er kvelende eller begrensende
eller bare ukomfortabelt?
(Pause)
Er de bevisste på deg? Hva gjør de?
(Pause)
Går tankene dine, bevisstheten din
faktisk et annet sted mens du er i dette rommet?
(Pause)
La oss trekke pusten godt og dypt.
Det er tid for å gå videre. Vi har andre rom å besøke. Tid for å gå til det
neste rommet. Og i dette rommet er alle kjærlighetene og kjæresten du har hatt
i dette livet. Det spiller ingen rolle hvor lenge. Det kan ha vært en dag, det kan
ha vært 10 år, 30, 50 år. Det spiller ingen rolle, men alle de som virkelig har
berørt hjertet ditt.
(Pause)
Alle kjærlighetene og elskerne dine.
(Pause)
Er der mange, eller bare noen få?
(Pause)
Er det komfortabelt eller
ukomfortabelt?
(Pause)
Legger de merke til deg, eller er du
usynlig her?
(Pause)
Er det et sted av klarhet, eller et
sted med forvirring.
(Pause)
Så trekk pusten godt og dypt i dette
rommet med kjærligheter og elskere. Det er tid for å gå videre. Gå inn i det
neste rommet. Dette rommet er fylt av de en kan kalle kollegaer i jobbene dine,
helt siden du begynte å jobbe. Det kan være sjefer, likemenn, underordnede,
alle i løpet av årene. Du vet, det er en form for spesielt – merkelig, men
spesielt – bånd når folk jobber samme sted. Jeg antar en kan si at de har de
samme grunnleggende målene, mønstrene. De er på en måte kastet inn i disse
omgivelsene med fremmede som alle har et oppdrag i jobben og i det arbeidet de
gjør. Vel, her i rommet er det medarbeidere, kamerater, ser de deg, eller er du
usynlig?
(Pause)
Er det et komfortabelt sted? Føles
det godt å være her? Eller er det et sted der du føler at livsenergien blir
tatt fra deg?
(Pause)
Du vet, mye av livet ditt har vært
tilbrakt på jobb, tilbrakt på kontorer eller fabrikker eller butikker. Mye av
livet ditt, men det morsomme er at folk flest egentlig ikke gir det så mye
oppmerksomhet. Jeg antar at det er noe de tror de må gjøre, og mange ganger
sammen med folk de egentlig ikke er relatert til, men det skjer mye her på
jobb. Tenk på de personligheten du har møtt, eller på at de ser på deg som en
personlighet.
Så la oss trekke pusten godt og dypt
i dette rommet med kollegaer, medarbeidere. Det er faktisk noen fantastiske
historier her. Folk tror at dere på en måte bare møtes og passerer, jobb er noe
vanlig, men, åh, det er folk du bare vil glemme, og folk som virkelig har
utgjort en forskjell i livet ditt.
Men, vel, det er tid for å gå
videre, så samle deg. Vi har flere rom å besøke. Samle deg når vi går inn i det
neste rommet. Dette rommet er det mest interessante, for i dette rommet er de
som har vært guidene dine, de som du har kalt for de åndelige guidene dine,
englevennene dine som har jobbet med deg i dette livet og i noen andre liv. Og
de er her.
Ikke i fysisk kropp, kanskje husker
du ikke eller gjenkjenner, men de er her. Så jeg ber deg om å bruke en stund
til å virkelig føle, og jeg gir deg et lite hint her. Jeg vet at du kan føle,
du kan sanse, men du prøver å forbinde prikkene. Mange ganger kom de til deg,
særlig da du var ung, gjennom en leke, noen ganger gjennom et kjæledyr – de var
ikke kjæledyret, men de kom til deg gjennom kjæledyret – og ofte som det
foreldrene dine kalte fantasivenner. Nå er de her i dette rommet.
(Pause)
Er de bevisste på deg?
(Pause)
Hvordan føles dette rommet? Er det
komfortabelt? Kunne du ha vært her lenge?
(Pause)
Ikke strev så mye med å prøve å
gjøre dem fysiske eller menneskelige. Bare føl energien deres. Hvordan føles
de, og på hvilken måte føles dette annerledes enn, vel, la oss si rommet med
kollegaene eller rommet med den biologiske familien din?
(Pause)
Du vil kanskje fornemme noe veldig
nært, nærere enn venner, nærere enn elskere, til og med nærere enn den biologiske
familien din. De sto deg nærmere enn noen andre.
(Pause)
Men du føler kanskje et lite snev
av, vel, svik. Hvorfor dro de?
(Pause)
Hvorfor var de bare borte over
natten uten noen forklaring eller et lite brev?
(Pause)
Men la oss ikke henge her for lenge.
Det er tid for å gå videre mine venner. Det er tid for å gå videre. Vi går inn
i det neste rommet, så visst et veldig interessant rom, for i dette rommet er
alle de tidligere menneskelige livene dine, alle aspekter som var et tidligere
liv, alle livsuttrykk mens du har vært her på Jorden, de er alle her.
(Pause)
Er der ansikter, eller er det bare
en stor røre? Hva er de egentlige følelsene i dette rommet? Er det en følelse
av identitet? En følelse av forskjeller? Er det kanskje til og med litt som
følelsen du kanskje hadde i rommet med den biologiske familien? Dette rommet
med tidligere liv, er det komfortabelt? Ser du ansiktene? Ser de deg?
(Pause)
Er det et sted du har lyst å være?
(Pause)
Har du lyst til å dvele her sammen
med de tidligere livene? Er det klarhet, eller er det tåkete og forvirrende? Og
jeg skal gi deg et lite hint. Det kan være alt, og. Men det er tid for å trekke pusten dypt og gå videre. La oss gå
videre. Faktisk, la oss gå utenfor. Gå ut av huset, gå ut på den vakre marka,
ut i naturen.
Ah, natur. La oss stoppe her. Føl
naturen. I arbeidet mitt med Shaumbra har jeg oppdaget at natur faktisk er det
mest dyrebare for Shaumbra, for mennesket. Mer dyrebart enn gud, mer dyrebart
enn familie, de tingene som vil bli savnet mest. Føl rundt om i naturen.
Hvordan føles det?
(Pause)
På hvilken måte er det annerledes
enn de rommene vi nettopp besøkte.
(Pause)
Føl forskjellen i energi her ute i
naturen – himmelen, trærne, bakken, de vakre dyrene. På hvilken måte er det annerledes
enn rommene i huset.
(Pause)
Er dette et sted du kan bli værende?
Vel, det spiller ingen rolle. Vi må gå videre mine venner. Vi må gå videre. Det
er flere steder å besøke.
(Pause)
Jeg vil gjerne ta deg med til et
veldig interessant sted. Det er et sted utover kropp og sinn. Det er det hele.
Det er et sted der du ikke har kropp, der du ikke har sinn. Det er egentlig
ikke vanskelig å forestille seg, kanskje for mennesket, men du er veldig mye
mer. Hvordan føles det her?
(Pause)
Er det klart eller forvirrende?
(Pause)
Ingen kropp, intet sinn. Er det
komfortabelt? Er det et sted du gjerne vil være, eller vil du tilbake til
kroppen og sinnet?
(Pause)
Det spiller ingen rolle. Det er tid
for å gå videre til det neste. Det er tid for å gå videre til gud, til gud.
Hvordan føles det?
(Pause)
Hvordan føles det i gud’s
tilstedeværelse?
(Pause)
Er der klarhet? Er det forskjellig
fra dette rommet med den biologiske familien, eller dette rommet med elskere
eller venner? På hvilken måte er det annerledes, hvis det er det?
(Pause)
Er der aksept og kjærlighet? Eller
føles det begrensende på noen måte?
(Pause)
Føl inn i dette som du har kalt gud.
(Pause)
Trekk pusten godt og dypt, for vi
skal gå utover gud. Utover gud, ja. En kan kanskje spørre «Finnes det noe
utover gud?» Og jeg sier; «Det skal vi finne ut.» Så ta et dypt pust og la oss
vandre. Og nå skal vi gå inn i ingenting.
(Musikken stopper)
Ingenting. Absolutt ingenting.
(Pause)
Der er ingen kropp. Der er intet
sinn. Der er ingen familie. Der er ingen åndelige guider. Ingen elskere, ingen
tidligere liv. Ingen natur. Ingenting.
(Pause)
Ingenting.
(Lengre pause)
Hvordan føles det?
(Pause)
Uten noe rundt deg, bare deg. Ingen
distraksjoner, ingenting å sammenligne med. Ingen historie og ingen fremtid.
Der er ingenting bortsett fra deg. Det
er ingen feilgrep her, og ingen suksess. Her inne er det ingen kamper med
selvet eller kamper med andre. Det er ingenting bortsett fra deg. Ingen å slåss
med. Ingen makt. Ingen misjoner.
Bare deg. Det er ingen død her inne.
Det er ingen smerte her inne. Det er ingen mål, ingen planer, ingen kamper.
Ingenting.
(Pause)
Ingenting. Det er ikke en gang
mørkt. Det er ikke en gang stille. Det er ingenting.
(Pause)
Det er Jeg Er. Jeg Eksisterer.
(Pause)
Ikke «Jeg eksisterer hvis jeg har
familie» eller «Jeg Eksisterer hvis det finnes engler» eller «Jeg Eksisterer
hvis det finnes tidligere liv» eller «Jeg eksisterer hvis det er en fremtid.»
Der er ingenting, bare «Jeg eksisterer» Der er ingen historie å komme over. Der
er ingen fremtid å finne ut av og bekymre seg for. Det er bare Jeg eksisterer.
Jeg Er. Det er ingen makt her inne. Det er ingen sult etter kroppen eller
sinnet eller sjelen her inne. Bare «Jeg eksisterer».
(Pause)
Forlat aldri dette stedet. Slutt
aldri, aldri å være her. Dette er deg. Der er ingen gud. Der er ingen energi.
Der er ingenting annet enn deg. Jeg Er. Slutt aldri å være her.
Du kan fremdeles være i alle de
andre rommene. Du kan være sammen med familien din. Du kan være sammen med
venner og elskere og engler og naturen og alt annet. Du kan være i alle disse
andre tingene, men slutt aldri å være her.
Slutt aldri å være sammen med Selvet ditt, Jeg Er.
Alt annet er bare en
bevissthetshandling. Dette er
bevisstheten. Alt annet er et utrykk og en opplevelse, men dette er bevissthet.
Den behøver ingenting. Ikke mat, ikke penger, ikke makt, ikke folk, ikke varer,
ikke engler, ingenting. Der er ingen fortid eller fremtid. Det er bare Jeg
Eksisterer.
Vær der alltid og vær der du ellers
velger å være, men vær der alltid. Trekk pusten godt og dypt, og i denne
pusten, nå fra dette stedet Jeg Eksisterer, ekspander bevisstheten, livet inn i
huset ditt. Gjør disse rommene slik du velger de skal være. Velg hvem du vil
skal være i rommene. Vær i naturen som omgir huset ditt. Men vær alltid, alltid
i dette rommet av ingenting, bortsett fra deg.
Trekk pusten godt og dypt mine kjære
venner, når vi går videre inn i livet uten makt, inn i nye dimensjoner, inn i
nye opplevelser, men tilbake inn i deg. Tilbake inn i Jeg Eksisterer. Ta en god
dyp pust.
Min kjære Linda vil sakte, sakte
puste litt med dere, mens jeg bruker dette dyrebare øyeblikket til å gå tilbake
til min Jeg eksisterer, gå tilbake til min Jeg Er.
Bare en rask påminnelse om at dere
alle får deres gratis iYammers, de kommer snart til dere. Bruk dem godt, men
aldri for å få makt.
Og med det mine kjære venner, som
dere allerede vet; alt er vel i hele skapelsen og i ingenting. Takk. Det var en glede for meg. Takk.
VIKTIG
MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du
tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.
***
----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord
Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------
Tobias fra Crimson-rådet blir
presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden,
Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i
Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's
engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har
vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt
siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg
forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.
Crimson Circle er et
verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til
å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som
tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise
gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir
kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.
Samlingene i Crimson Circle er åpen
for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og
det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler
gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med
Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går
stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det
indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept,
forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket
som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer
til deg, vil du vite hva du skal gjøre.
Hvis du leser dette og føler en
anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og
en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i
dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie
rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.
Denne teksten kan fritt distribueres
på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen
i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av
Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.
© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe,
Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår
norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.