CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Serien om Kharisma
SHOUD 7: “Kharisma 7” – av
ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe
Presentert i Crimson Circle
7 mars 2015
www.crimsoncircle.com
Oversettelse: Gunn Remø Korrektur: Evy Finjord Heggelund
ADAMUS: Jeg Er den Jeg Er, Adamus av
Suverent Domene
Velkommen kjære venner. Velkommen,
velkommen. Takk for den vakre musikken (med Gerhard & Einat) Ah! La oss
trekke pusten dypt når vi nå begynner. For en gruppe her. For en gruppe her
(online). Ah! La oss bringe alt sammen, alle dere der ute, bringe det sammen
med alle dere her, og jeg har lyst til å åpne med en Shaumbra-gåte. Hm. Ja,
denne er lett. Shaumbra-gåte.
Men før Shaumbra-gåten, må jeg
stille et spørsmål som sannsynligvis er mer aktuelt. Sandra, hvor er kaffen
min? (Latter) Ahhh! (Hun gir den til ham) Den var helt klar, og i dag får jeg
servert den i en skikkelig guddommelig kopp. Ikke flere plastkopper. Ikke flere
papirkrus, men virkelig eleganse til en ekte Mester.
LINDA: Og slik bør det være. (Publikum
samtykker)
ADAMUS: Ja. Ja. Og som jeg hørte det
ble sagt i dag, så er ikke dette Louisville
Colorado. (Adamus etterligner Geoff’s uttalelse) Louie-ville. (Fransk
uttalelse) Lou-ville. Lou-ville. ‘Lou’ som kongene, ahh, og ‘ville’ som
hjemmene. Ja, ja. Så passende det er at vi er her i Louie-ville. Ja. Ikke Louisville. (Latter) Så, en skål for
hver og en av dere (løfter kaffekoppen), ah, ja, som ser på, som er her
personlig. Og hva har vi her? (Ser på Linda som er kledd som en vulcan til ære
for Leonard Nimoy som nylig gikk over)
LINDA: Ikke noe spesielt.
ADAMUS: Spock. Spock. Ah. Spock. (Gnir
henne på skuldrene) Ah! Jeg må ta meg litt tid her. Spock. Slapp av Spock. Ja.
LINDA: Det er ikke logisk. (Latter)
ADAMUS: Slapp av. Så jeg hører at
den som spilte, skuespilleren som spilte Spock nylig gikk over. Og hva tror
dere essensen av Spock opplevde da dette vesenet gikk over? Dette vesenet som
spilte rollen til dette vesenet som ble så opphengt i sinnet? Hva tror dere
Spock plutselig forsto?
LINDA: At han også var Gud.
ADAMUS: Neppe. (Latter) Neppe,
neppe, neppe.
Så da Spock, som nå er del av
bevissthet, å, det er et vesen som blir kalt Spock i de andre rikene. Ikke bare
den som spilte Spock, denne kjære Leonard, men det er en Spock i de andre
rikene nå.
Og da Spock gikk over, ga det ingen
mening. Det var ikke logisk – hele denne opplevelsen med å gå over, opplevelsen
av å dø. Nei, det ga overhodet ingen mening, og det kastet bevisstheten til
kjære Spock inn i litt av en uro. Den ble på en måte kastet opp/ned. Det ga
ingen mening. Og enda så mye Spock prøvde å finne logikken i dette med å gå
over, så gikk det simpelthen ikke. Og enda så mye Spock prøvde å kjempe imot og
prøvde å finne mening og logikk i det, og prøvde å forakte dette som bare en
menneskelig opplevelse av unødvendig død, var det noe som skjedde med Spock,
selvfølgelig via skuespilleren. Men det var noe som skjedde. Spock forsto at
det finnes mer enn logikk, mye, mye mer enn ting som gir mening. Og Spock
forsto særlig at Jorden er den største av alle planeter. (Litt latter)
LINDA: Selvfølgelig.
ADAMUS: Og når det gjelder all denne
nedlatenheten i forhold til Jorden og tingene på den menneskelige reisen,
forsto han selvfølgelig aldri det, og når det gjelder dette med å se ned på
mennesker, forsto han plutselig at det aldri vil gi mening.
LINDA: Han så ikke ned på det, han
forsto bare ikke!!
ADAMUS: Det spiller ingen rolle.
(Adamus humrer) Han forsto plutselig at det til syvende og sist egentlig ikke
er noen virkelig logikk i universet. Det er heller ingen sannhet i universet.
Han forsto plutselig at det er noe mye, mye større, og det er den sensuelle
opplevelsen av livet.
LINDA: Mmm.
ADAMUS: Noe som bare kan opplevelses
på Jorden i sin fulle utstrekning, bare på Jorden. Så hva gjør Spock,
bevisstheten, akkurat nå?
LINDA: Feirer.
ADAMUS: (ler) Planlegger å
inkarnere, ja, bevisstheten av Spock – ikke skuespilleren, men bevisstheten av Spock
– å ta på seg fysisk form, ta på seg sinnet. Men mer enn noe annet, ta hjertet
og lidenskapen som ikke en gang finnes på de mest intelligente planetene, for
til syvende og sist betyr intelligens ingenting uten hjertet. Så Spock, vi
ønsker deg velkommen til samlingen vår, og i dag vil du kanskje lære noe om
menneskelige prøvelser, om menneskelig tragedier og komedier. Du vil kanskje
lære noe om den menneskelige opplevelsen som til slutt, min kjære logiske venn,
vil bringe deg til ekte opplysthet. (Adamus drikker av kaffen sin) Ahh!
LINDA: Jeg holder pusten.
ADAMUS: Og kaffe. Og kaffe. Ja.
En gåte
Så gåten er Shaumbra, gåten er: hva
er det som er her og som mangler?
LINDA: Mmmm.
ADAMUS: Hva er det som er her men
som også samtidig mangler? Det burde ikke ta dere lang tid å finne ut av det.
Kjære Spock, Linda, hva det nå er, kan du ta fram mikrofonene takk? Vi har
flere spørsmål. Hva er det som er her og som mangler? Veldig enkelt.
SHAUMBRA 1 (kvinne): Realisering.
.
ADAMUS: Realisering. Jovisst. Fint.
Hva er det som er her og som mangler? Ikke gi den til henne. Hun vil ikke ha
den. (Adamus humrer) Hva er det som er her og som samtidig mangler?
SHAUMBRA 2 (mann): Bevissthet.
ADAMUS: Bevissthet. Joda. Det er
ganske åpenbart. Vi behøver ikke å gå mer i detalj når det gjelder dette akkurat
nå …
LINDA: Å, fint.
ADAMUS: … men det er en storartet
Shaumbra-gåte. Det er det som er her og som samtidig mangler – følelse,
lidenskap, bevissthet, Jeg Er-het, Jeg Eksisterer-het. Det er her, men det
mangler også. Vi skal gå inn på det i dag for at dere skal få en litt bedre
forståelse av hvordan det kan være her og samtidig mangle.
Et spørsmål
Så la oss trekke pusten godt og dypt
når vi nå går inn i denne dagen og dagens Stoud spørsmål. Her er vi, litt over
to måneder inne i dette nye året. Det vil bli et interessant år, et år med
mange forskjellige hendelser – ja, en behøver ikke å være Mester for å skjønne
det – men mye kaos, mye oppstyr. For de fleste mennesker vil det være slitsomt,
veldig, veldig slitsomt, det er veldig mange ting som forandrer seg på denne
planeten. Og akkurat når dere trodde; «Hvordan kan noe forandre seg enda
mer?» Kommer det til å forandre seg enda
mer. Så absolutt. Så spørsmålet er …
SART: Alle ombord!
ADAMUS: Joda. Tid for å bli spente. Spørsmålet
er: i disse siste to månedene og en uke i tid, hvordan har de indre
opplevelsene vært? Jeg vil at dere skal være klare. Jeg vil at dere skal ta
dere litt tid til det – den indre opplevelsen. Vel, jeg vil ikke ha historier.
Jeg vil ikke ha noe av dette «jeg vet ikke». (Adamus hvisker) Ikke noe slikt.
Ti ord eller mindre. Og hvis du sier: «Vel, la meg se, min indre opplevelse har
vært,» har du brukt opp de fleste ordene. (Litt latter) Så, kom til poenget,
som de sier.
Og grunnen til at jeg vil gjøre
dette, er at jeg vil at alle som er her, enten dere er her i Louisville eller
ser på online, jeg vil at dere skal forstå likheten i det dere har opplevd, for
det er en tendens til å føle at dere er alene, en tendens til å føle at du er
den eneste som går gjennom disse tingene. Dere går gjennom deres egne
personlige opplevelser, dype opplevelser, men det finnes også beslektede sjeler
som går gjennom dette sammen med dere.
Så Linda, kan du gå med mikrofonen,
særlig til de nye? Joda, bryt gjennom.
LINDA: Å, de nye?
ADAMUS: Bryt dem inn.
LINDA: Uhh-oh. (Litt latter)
ADAMUS: Oppsummer de indre
opplevelsene siden begynnelsen av året.
SHAUMBRA 3 (mann): Virkelig
personlig, og det at jeg allerede vet.
ADAMUS: Vel, personlige opplevelser
burde være personlige.
SHAUMBRA 3: Det at jeg allerede vet.
ADAMUS: Fint.
SHAUMBRA 3: At jeg allerede vet. Jeg
føler at det jeg vil vite egentlig er flyktig. Det kommer inn, og så vil jeg at
det skal være noe annet, men til slutt så visste jeg det. Som om jeg allerede
vet. Så …
ADAMUS: Fint, fint.
SHAUMBRA 3: Jeg vet ikke hvorfor jeg
vil at svaret skal være et annet, men …
ADAMUS: Jovisst. Og en del av
grunnen til det er at du og andre begynner å bli tidløse. Og når dere blir
tidløse, er det en merkelig miks av fortid og nåtid, på en måte fortid og
fremtid som passerer hverandre, stopper noen ganger kort opp og gir kortvarig
ening, eller en føler seg i hvert fall at det er greit. Men det vil fortsette,
denne følelsen av å vite/ikke vite. Går det greit for deg?
SHAUMBRA 3: Joda, det går greit ...
ADAMUS: Fint, fint. Du har egentlig
ikke noe valg. (Latter)
LINDA: Godt svart.
ADAMUS: Det er som det er, Ja. Fint.
Takk. Takk.
LINDA: Og du er ikke ny, men det er
du. (Neste Shaumbra sukker)
ADAMUS: Joda.
LINDA: Du så vel at det kom.
ADAMUS: At du ville komme til å få
mikrofonen …
TERESA: Faen!
ADAMUS: … uansett.
TERESA: Faen!
ADAMUS: Jeg prøvde å beskytte deg.
TERESA: Det vet jeg. Takk.
ADAMUS: Joda. Opplevelser siden
begynnelsen av året.
TERESA: Sprø, emosjonelt kaotisk,
overveldende og så vakkert, det har gitt sprøe gaver.
ADAMUS: Ok, fint. Vil du komme med
en forpliktelse overfor deg selv?
TERESA: Ja!
ADAMUS: Ingen flere leksjoner. Du
trenger ikke alt dette sprøe.
TERESA: Det vet jeg, ikke sant??
ADAMUS: Joda, det gjør du!
TERESA: Jeg sa det … jeg! Ja! Det
vil jeg, det vil jeg. (Adamus humrer) Ja.
ADAMUS: Du behøver ikke alt dette
sprøe, og særlig ikke det å prøve å finne mening i det sprøe. Det gjorde Spock.
Men ikke prøv å finne mening i det. Det er gammelt. Det er på en måte ‘oppvåkning,
til og ‘pre-oppvåkning’. Det er på en måte på grensen til makyo. Du prøver å
si; «Vel, det var dette jeg skulle lære av det der.» (Spytt!) Som det. (Latter)
Nei, nei, nei, nei, nei, nei. For du får deg selv inn i et mønster med mer og
mer «vel, jeg trenger flere leksjoner,» og det gjør du ikke. Det er dette som
skjer …
TERESA: Okay.
ADAMUS: … akkurat som med
herremannen før deg. Fortid og fremtid går nå sidelengs, og de møter hverandre.
De danser med hverandre, og de spytter på hverandre, de leker med hverandre, og
det gir ikke mening, Spock. Det gir ikke mening.
LINDA: Det var midt på sekstitallet!
(Adamus humrer)
ADAMUS: Jeg kan ikke se at du er
kledd for 2015 akkurat nå.
LINDA: Ser det ikke ut som 2015?!
ADAMUS: Du sa akkurat at det var midten
av sekstitallet.
LINDA: Det var da Spock brukte det.
ADAMUS: Men er det ikke – det er et
godt poeng, jeg er glad for at du tar det opp – er det ikke fremdeles masse
tilknytning til det gamle? Jeg bryr meg ikke om det handler om Jesus eller
Buddha eller Spock. Ikke nødvendigvis for at de er samme kategori. (Latter)
LINDA: Stort sett!
ADAMUS: Stort sett. Joda, for henne
så.
LINDA: En spade er en spade.
ADAMUS: Jesus rangerte ikke så
veldig høyt. Spock er langt der oppe. Det er enda noe interessant. Det er tiden
for … dere vet, dere har verdsatt tro. Dere har statuer på altrene deres
hjemme, eller på de indre altrene, og er nesten redde for å gi slipp. Og ja,
ærer. Det er fint å ære. Men dere kommer til å se at disse tilknytningene
forandrer seg, og forvent det. Aksepter det. Tillat det. De tingene dere har
holdt fast ved kommer til å forandre seg når det gjelder relevans og
forbindelsen deres til dem. De vil ikke forsvinne, men hvis dere har hatt en
dyp forbindelse til, vel, meg (Adamus humrer), så vil selv det forandre seg.
Det vil forandre seg. Ok, la oss fortsette, Erfaringer, indre erfaringer siden
begynnelsen av året.
EMMA: Enormt, intenst,
multidimensjonal og vidunderlig.
ADAMUS: Javel. Fint. Hva med det
fysiske?
EMMA: Å, jøss! (Hun ler) Kroppen min
er helt sprø.
ADAMUS: Joda!
EMMA: Men. Greit, ikke sprø som …
ADAMUS: Hvorfor?
EMMA: Ok. Ehh …
ADAMUS: Nei, den er sprø som … det
er den samme forskjellen. Kropp og sinn – det er i grunnen egentlig det samme.
EMMA: Ja. Ok. Det er trans- …
ADAMUS: Føles det rart å være på TV
mens alle vennene dine ser på?
EMMA: Hei!
ADAMUS: Og det er som om du er
verdensomspennende og multidimensjonal. Føles det rart?
EMMA: Litt.
ADAMUS: Litt.
EMMA: Joda.
ADAMUS: Okay. Ser du hva jeg nettopp
gjorde?
EMMA: Distraherte meg!
ADAMUS: Distraksjon. Joda, fordi? Du
ble mental overfor meg, og det ville jeg ikke. Jeg vil at du skal dele. Kropp.
Hva foregår med kroppen?
EMMA: Den forandrer seg liksom.
ADAMUS: Joda, joda.
EMMA: Joda.
ADAMUS: Gjør det vondt?
EMMA: Ja, noen ganger.
ADAMUS: Joda. Og prøver du å
kontrollere det med hjernetingene dine?
EMMA: Ja, veldig mye!
ADAMUS: Veldig mye. Joda. (Hun ler) Joda,
på en måte, joda. Og det fungerer ikke, Gjør det vel?
EMMA: Overhodet ikke.
ADAMUS: Ahh! Ser du?
EMMA: Mm hmm.
ADAMUS: Du er ikke den eneste …
EMMA: Nei, en er ikke alene om det.
ADAMUS: … som har gått gjennom
dette.
EMMA: Tro du meg.
ADAMUS: Joda.
EMMA: Ok, jada.
ADAMUS: Fint. Så, resten av
opplevelsen din, indre opplevelse. Har du hatt noe slikt som … det jeg kaller
øyeblikk da gardinen åpner seg? Med andre ord ahh! Plutselig så bare …
EMMA: Jovisst.
ADAMUS: Fint.
EMMA: Ja.
ADAMUS: Ja. Som å avdekke noe som er
dypt inne i deg selv.
EMMA: Mm hmm.
ADAMUS: Og så er det vanskelig å forklare
det til andre mennesker ...
EMMA: Det har jeg sluttet med.
ADAMUS: Okay.
EMMA: Joda.
ADAMUS: Så det er ikke vanskelig. Du
har bare sluttet. (Hun ler) Ok, det gir mening.
EMMA: Jeg har sluttet å prøve å
forklare.
ADAMUS: Ja, for det fungerer ikke.
Gjør det vel?
EMMA: Det fungerer ikke.
ADAMUS: Faktisk så … takk. Takk.
EMMA: Åh. (Hun sender et slengkyss)
ADAMUS: Faktisk så … (Adamus sender
et slengkyss tilbake) Faktisk så …
EMMA: Du er fantastisk. (Til Linda;
latter, og folk snur seg for å se)
ADAMUS: Greit, rett oppmerksomheten
hit opp. (Mer latter) Dere har forsøkt å forklare til venner og familie, til og
med til andre som på en måte er Shaumbra. Det fungerer egentlig ikke, og det er
på en måte bra, for akkurat nå – for akkurat nå – vil jeg heller at dere har
denne indre utstrålingen. På en måte holder det for dere selv. Føler det for
dere selv. I det øyeblikk dere begynner å utbrodere det – makyo, og så fungerer
det ikke så bra, og dere blir opphengt i ord, og så blir dere frustrerte. Så
føler dere dere som idioter, og så ser liksom alle på dere, som: «Hm, greit.»
Og dere liksom; «skitt, hvorfor gjør jeg det? Jeg holder bare munnen min …» Joda.
Bare whheewww! (Drar inn pusten sin)
Vi skal til et sted der det er ekte
kharisma utstråling fra inne i dere, som kommer fra inne i dere i stedet for
dette «bla bla bla bla». Som det. Joda. Det er slik dere kommer til å høre dere
selv i fremtiden. Dere kommer til å se tilbake på dere selv nå og si «det var
bare bla bla bla bla», som det. «Det som … det var ingenting som kom ut!» Og så
vil dere bare stå der som den Mesteren dere er – hmmmm – eller ikke. (Litt
latter) Til og med bare som, jada, men bare i kharismaen deres. Joho! Ahhh! Ok.
Det er dit vi skal. Takk. Noen flere, indre erfaringer.
SHAUMBRA 4 (mann): Vanskelig å
forklare. Det er allerede sagt.
ADAMUS: (ler) Fint.
(Liten pause)
Høyt? Lavt? Mørkt? Lyst?
SHAUMBRA 4: Mm. Antagelig litt begge
deler.
ADAMUS: Ja, ja.
SHAUMBRA 4: På en måte en blanding.
ADAMUS: Joda.
SHAUMBRA 4: Egentlig aldri det
samme.
ADAMUS: Kan jeg stille deg et
spørsmål?
SHAUMBRA 4: Mm. (Nikker)
ADAMUS: Du burde alltid si nei til
det. (Latter)
SHAUMBRA 4: Vel, jeg kan egentlig
ikke si nei. Du kommer uansett til å spørre mer. Ikke sant?
ADAMUS: Så har du personlig følt deg
nummen, nummenhet?
SHAUMBRA 4: Ja, fra tid til annen.
ADAMUS: Ja. Og på en måte lurt på
hvorfor …
SHAUMBRA 4: Hva er det?
ADAMUS: Hva det er? Hjernen nummen
og kroppen nummen og sensitiviteten føles nummen. Joda. Og andre ganger føle
deg så åpne at du skulle ønske du var nummen.
SHAUMBRA 4: Det også.
ADAMUS: Det også. Så det er helt til
poenget mitt. Du har hatt alt dette som har foregått, og det er til tider
nummenhet. Som visse dager da du liksom bare «hvor er hva som helst? Jeg føler
meg bare som en stein. Og det bare … ehh, blir ikke begeistret for noe. Jeg vil
ikke en gang tenke på sex eller mat eller noe som helst. Ehh, neida. Bare ...
Det var forresten moro. (Litt latter) Å, ikke sammen med denne gruppen. Ok.
Nei. Noen av dere ler online. Denne gruppen, hvis en forteller en sex-vits, så
«Hæ? Hææ? (Latter) Å ja, jeg husker det. Det var på sekstitallet sammen med
Spock. (Mer latter) Det var logisk sex.» (Adamus ler) Spock har sex … (Adamus
illustrerer ved å stå med et tomt uttrykk i ansiktet, så et kort, men tomt
smil. Masse latter)
LINDA: Åja?! Åja?!
ADAMUS: La oss gjøre det en gang
til.
SHAUMBRA 4: Takk for at du delte med
oss.
ADAMUS: Spock har sex. (Adamus gjør
det igjen)
LINDA: Med hvem?! Hvordan vet du
det? (Mer latter, Adamus ler)
ADAMUS: Min kjære. Det er du som har
kledd deg ut. Det er du som utagerer dette. Det er bare …
LINDA: Jeg beklager. Jeg kan sååå
relatere til å være Vulcan.
ADAMUS: … du er riktig mann når det
gjelder mesterskapet mitt.
LINDA: Beklager, beklager.
ADAMUS: Så, til tider føler du deg
så nummen at du ikke en gang ler av en god sex-vits, enda mindre en Spock-vits,
andre tider føler du deg så rå, så rå, jeg mener, at alt, bare lyden av en bie
i nærheten er forstyrrende, til og med en sommerfugl i nærheter. Det er bare
for intenst, fargene er intense, og alt mulig. Hva er det som skjer når det
gjelder dette? Nummen den ene dagen, hypersensitiv den neste. Hva er det som
skjer?
SHAUMBRA 4: Ny Energi?
ADAMUS: Ja, vel. (Ler) Ja og nei.
Alt er Ny Energi. Ja. Men det som skjer skal jeg forklare om en liten stund.
Jeg forbereder meg på en skikkelig forklaring. Det er det jeg gjør.
SHAUBRA 4: Beklager at jeg rotet det
til.
ADAMUS: Fremtiden min kommer inn i
nåtiden. Joda, perfekt integrasjon. Men disse tingene skjer. Joda. Fint. Og ta
det som det er. Ikke prøv å finne mening eller logikk i det. Ikke prøv å
kontrollere det. Greit? Det er mange gode kontrollører her inne, men ikke prøv
å kontrollere det. Fint. Takk. Liker dere samlingen vår så langt?
SHAUMBRA 4: Det er bedre enn å se på
via videokamera.
ADAMUS: Ja!
LINDA: Takk for at du er her.
ADAMUS: Likte du å se det på video?
SHAUMBRA 4: Det var helt greit.
ADAMUS: Ehh, det var greit.
SHAUMBRA 4: Dette er bedre. Men du
vet, det var helt greit.
ADAMUS: Ehh, eh, det var greit.
LINDA: Takk for at du er her.
ADAMUS: Ok. Fint.
LINDA: Og takk for at du samarbeider
med Adamus.
SHAUMBRA 4: Ja.
ADAMUS: Ja, neste, ja.
SAM: Så jeg har følt …
ADAMUS: (etteraper ham og teller
ordene) Så jeg har følt …
SAM: Å, ok. Hvor mange ord var det?
ADAMUS: Du er ferdig. Takk.
SAM: Er jeg ferdig? Jess! Greit! (Litt
latter) Frigjør meg fra massebevissthetens oppfattelse av livet.
ADAMUS: Ja.
SAM: Og mine egne indre feller når
det gjelder dette, og også identiteten. Og tillater meg å være frustrert over
det, og det er greit.
ADAMUS: Akkurat. Hva var det du sa?
(Adamus ler)
SAM: Var det bare mumling? Jeg
beklager.
ADAMUS: Jeg hørte bla, bla, bla, og
det var liksom … jeg vil at du skal gå hit (hjertet). Gå inn i huset, hvis du
forstår hva jeg mener.
SAM: Det gjør du. Det gjør jeg. (Nøler
litt) Gir slipp på …
ADAMUS: Ja, nei.
SAM: … ideer om hvordan livet skal
leves, og bare lever det.
ADAMUS: Ja, det høres ganske søvnig
ut.
SAM: Jeg har vært søvnig! Jeg har
vært skikkelig søvnig.
ADAMUS: Nå skjer det noe! (Litt
latter)
SAM: Ja, jeg har sovet masse.
ADAMUS: Hvorfor? hvorfor? Hvorfor?
Hvorfor? Nå kommer vi til noe.
SAM: Ja.
ADAMUS: Der ser du, etter at vi kom
oss gjennom alt dette overfladiske. Hvorfor har du sovet? Hva er det som har
skjedd?
SAM: Vel, jeg blir inspirert, og jeg
tar kontakt med folk som jeg føler er opptatt av, eller i hvert fall
interessert i det jeg har å si.
ADAMUS: Når du sover?
SAM: Nei, nei, når jeg er våken.
ADAMUS: Ok.
SAM: Akkurat.
ADAMUS: La oss snakke om søvnen din.
SAM: Ok. Hva jeg gjør når jeg sover?
ADAMUS: Ja, ja.
SAM: Det er …
LINDA: Det har du ikke noe med.
(latter)
SAM: Den er aktiv, men ikke noe
veldig fantastisk. Det er på en måte ting i de Nære Jorderikene.
ADAMUS: Ja, ja. Men hva er det som
skjer? Hvorfor sover du så mye? Hva er det som egentlig foregår her?
SAM: Jeg føler meg begrenset.
Ustimulert.
ADAMUS: Kan jeg komme med mitt
perspektiv på det?
SAM: Vel, det kan du – det vil jeg
du skal gjøre. (Latter)
ADAMUS: Hvor drar du? (Adamus
humrer) Søvn. Det spiller egentlig ingen rolle akkurat nå. Til og med
drømmetilstanden kommer til å bli veldig annerledes, og noen ganger veldig
kjedelig. Akkurat nå kommer gamle ting inn i drømmetilstanden din, og mange
ganger er det liksom som om … disse drømmene bare fortsetter og fortsetter og
fortsetter, og gir egentlig ingen mening. Og du vil gjerne ha en sexy drøm av
og til, men den er der ikke. Søvnen er veldig viktig for dere alle akkurat nå,
når det er behov for det, og forandrede søvnmønstre. Men du går gjennom intense
forandringer. Det er en tid da kropp og sinn trenger ro. Det er en slags
renoverings-tid.
SAM: Ja.
ADAMUS: Renovering av huset, som de
sier.
SAM: Ja.
ADAMUS: Ja, ja. Fint. Takk.
SAM: Mm hmm.
ADAMUS: Ok, en til. Hva har skjedd
siden begynnelsen av året?
LINDA: Å, herregud, hun rakte opp
handa.
ADAMUS: Indre følelser og
perspektiver. Ja.
LADONNA: Vel, jeg har spørsmål. Så
jeg har vært på en spirituell reise. Det vet jeg. Jeg vil ikke en gang – vi
skal ikke telle tingene, så
ADAMUS: Ok.
LADONNA: Ok, jeg bare.
ADAMUS: Jeg teller.
LADONNA: For ca fire år siden
forandret jeg livet mitt. Jeg sluttet å være kristen, og det er det beste som
noensinne har skjedd meg.
ADAMUS: Å, nei (begge ler)
LADONNA: Ikke snakk med foreldrene
minne om det!
ADAMUS: Kan jeg stille deg et
spørsmål? Hvordan slutter en å være kristen?
LADONNA: En …
ADAMUS: Skriver en bare under på et
papir – “jeg er ikke lenger kristen.”?
LADONNA: Vel, det er stort.
ADAMUS: Riktig.
LADONNA: Jeg holdt fast ved det
utover 10 - 15 år … det var en stor sak.
ADAMUS: Hvorfor?
LADONNA: Fordi det var slik vi ble
oppdratt.
ADAMUS: Ja. Men å være kristen i
utgangspunktet, hva måtte du gjøre for å kvalifisere deg?
LADONNA: Tro på Kristus og gjøre
alle de passende tingene.
ADAMUS: Hvordan tro på Kristus? Jeg
mener, hva … det er liksom; hva er det å ikke tro på?
LADONNA: Vel, det vet jeg ikke.
ADAMUS: Jeg mener, greit.
LADONNA: Jeg ble oppdratt slik, og
vi ble innpodet. Det var vanskelig å gi slipp. Så jeg fant denne …
ADAMUS: Ja, det er det.
LADONNA: Jeg har vært på denne
reisen i fire år.
ADAMUS: Ja.
LADONNA: Og …
ADAMUS: Er dette enda en kristen
reise?
LADONNA: Nei, det tror jeg ikke. Men
det føles som om … (Adamus humrer) Ok, så dette er spørsmålet mitt.
ADAMUS: La oss stoppe litt nå!
LADONNA: Dette er spørsmålet mitt.
ADAMUS: Vi kommer til det.
LADONNA: Jeg har prøvd veldig hardt
å være guddommelig på innsiden.
ADAMUS: Ja.
LADONNA: Og jeg har kroniske
smerter. (På nippet til å gråte)
ADAMUS: Jovisst.
LADONNA: Og jeg vet ikke, men
hvorfor kommer det ut fysisk på den måten? Jeg prøver veldig å være …
ADAMUS: Du sa det, rett før du sa at
du har kroniske smerter. «Jeg prøver veldig hardt.»
LADONNA: Ikke å ha kroniske smerter.
Men jeg prøver veldig hardt å være guddommelig.
ADAMUS: Men du prøver veldig hardt å
være guddommelig. Det handler ikke om å prøve hardt min kjære.
LADONNA: (gråter) Vel, hvorfor
kommer det ut som smerte?
ADAMUS: Fordi du prøver veldig
hardt, fordi du fremdeles bærer rundt på den gamle Kristusen. Få Kristus, få Jesus
ned fra korset.
LADONNA: Akkurat.
ADAMUS: Ja. Og deg selv. Det gjør
vondt å være der oppe. Det gjør virkelig det. Jeg prøvde det en gang.
LADONNA: Men jeg forstår ikke
hvorfor smerten kommer. Jeg prøver, for år siden, da jeg levde i denne
trelldommen av tro …
ADAMUS: Akkurat.
LADONNA: … og …
ADAMUS: Stopp nå litt.
LADONNA: Ok.
ADAMUS: Gjør du ikke det nå?
LADONNA: Jeg trodde jeg ikke …
ADAMUS: Vel …
LADONNA: Jeg trenger bare ikke
smerten.
ADAMUS: Noen av disse tingene går
veeeldig dypt. Du sa det, og det er det jeg elsker ved deg, ved dere alle. Dere
sier det, men dere oppdager det ikke. Det er der, men det mangler. Jesus! (Latter)
LADONNA: Ikke Jesus! (Ler og tørker
tårene sine)
ADAMUS: Du sa det! Det er her, men du går glipp av det – «jeg jobber veldig
hardt med guddommeligheten min.» Hvorfor det? Dette er ingen kristen kirke. (Hun
ler) Dette er ingen synagoge. Det er ingen moske. Vi prøver ikke hardt.
LADONNA: Ok. Men nå når jeg vet hva
jeg vil …
ADAMUS: Du hørte ikke hva jeg sa. Og
det er veldig indikativ for … åh! (Hun ler) Vi … åhhhh! (Latter) Vi jobber ikke med det. Vi jobber ikke
med guddommeligheten vår, opplystheten vår, realiseringen vår, for det er
naturlig. Det er bare når en ser på det som unaturlig at en jobber med det. Når
en ikke anser seg selv som verdig, da jobber en med det. Når en … (han hviler
armene på noens hode, Ladonna ler, Adamus kysser personens hode) Når du slutter
å jobbe med det, og også slutter å slåss med din egen tro
LADONNA: Ok.
ADAMUS: … og også slåss med deg selv
og kristendommen og alt annet, når du simpelthen tillater, min kjære, når du
bare tillater, vil det bli som en storm, en orkan som først kommer over deg, men
for å rense deg. Det er det hele. Og du jobber ikke imot stormen, og du prøver
ikke å finne ut av stormen – «hvorfor sendte Jesus stormen?» - og alt dette
andre. Du bare tillater, for dette med realisering er helt naturlig. Kroppen
din – kroppen din vil ha dette, men
på en måte er det fremdeles en motstand på grunn av gamle implantater som sier;
«nei, kroppen, den er ikke … åh, jøss, kroppen gjøre stygge ting.» Jeg mener,
den bedriver utukt, og den gjør, ja, det også. Joda. Den gjør alt dette.
Så du har alt dette, og du prøver å
finne ut av det. Du prøver å finne logikken. Det behøver du ikke. Så hvis du
akkurat nå, i dette øyeblikk, velger det, kan du slutte med all prøvingen, alle
anstrengelsene, alt «hva er det jeg gjør galt?» Ingenting. Hva er det som er
her, og hva er det som samtidig mangler? Hva er her i den naturlige tilstanden
av realisering, guddommelig menneske. Det som mangler er at du tillater det.
LADONNA: Ok.
ADAMUS: Slutt å tenke. (Hun ler) Jeg
mener det.
LADONNA: Ok.
ADAMUS: Dette er ingen vei lenger.
Du kom langs en vei og til et visst punkt. Ingen vei.
LADONNA: Ok.
ADAMUS: Ingen vei. Du bare tar imot
…
LADONNA: Jeg har gjort Jeg
Eksisterer hver morgen.
ADAMUS: Ja, eh. Nå vil jeg utfordre
deg når det gjelder dette.
LADONNA: Du ba oss om å gjøre det!
ADAMUS: Kom igjen, reis deg. Og jeg
hører at du gjør Jeg Eksisterer, og så legger du ting til det min kjære. (Hun
gisper) Jeg hører deg.
LADONNA: Å, herregud!
ADAMUS: Å, herregud. Jesus. (Litt
latter) Det handler om … Jeg eksisterer er bare det. Jeg eksisterer. Hold
kjeft! Ikke mer – «bla, bla, bla! Jeg eksisterer for å ha overflod. Jeg
eksisterer fordi …» Det er det hele. (Hun gisper igjen) Jeg Eksisterer.
LADONNA: Åh wow!
ADAMUS: Det er det hele. Jeg Eksiterer.
Og fram til du føler dette, og du får en fullstendig mental, fysisk, spirituell
orgasme over hele deg, har du ikke fattet det. Du «Jeg Eksisterer fordi det er
sol i dag. Jeg Eksister fordi …» Hold kjeft! (Hun ler) Du vet akkurat hva jeg
mener.
LADONNA: Ja, ja. Jeg gjør det
hver eneste dag.
ADAMUS: Jovisst, og lista blir lang.
«Jeg Eksisterer fordi jeg var kristen, og det er jeg fremdeles.» Hva? «Jeg
Eksisterer …» Agh! Jeg lytter av og til. Jeg skriker. (Hun ler) Ikke gjør det!
Jeg Eksisterer. Ok?
LADONNA: Ok.
ADAMUS: Ok.
LADONNA: Wow.
ADAMUS: Jeg eksisterer. Og fram til
du fullstendig, til det rister i kroppen og sitrer i sinnet og du føler det som
om du har en fullstendig sensuell orgasme, så hold opp med all dritten rundt
det. Det er «Jeg Eksisterer. Jeg Eksisterer.» Det er kanskje for enkelt for
deg. Hva er det som er her og som mangler? Jeg eksisterer. Det er her, men du
går glipp av det fordi du må legge alle disse andre tingene til det. Jeg
Eksisterer. Og så blir det en følelse. Det er ikke logisk. Det gir ingen mening
i en veldig sprø verden. Men når du fatter det, når du føler det, så er det det
hele. Du er hjemme. En til. Og jeg følger forresten med. Jeg – jeg … ikke i de
veldig private øyeblikkene deres, men dere vet, bare … vel, noen få. (Latter)
Jeg har ingen måte å ta opp på, men jeg jobber med det. (Mer latter)
SART: Bare med ett øye!
ADAMUS: Spock orgasme. (Adamus gjør
det igjen, men et latterlig uttrykk i ansiktet, latter) Ok. Ja.
CRISTIAN: Det har vært to tøffe
måneder.
ADAMUS: To tøffe måneder.
CRISTIAN: Ja.
ADAMUS: Hvorfor?
CRISTIAN: For kroppen, hostingen.
ADAMUS: Ja.
CRISTIAN: Nesen. Til og med ørene,
øynene.
ADAMUS: Ja.
CRISTIAN: Magen.
ADAMUS: La oss stoppe litt opp der.
(Latter)
CRISTIAN: Noe som er annerledes.
ADAMUS: Ja.
CRISTIAN: Kroppsreaksjonene er ikke
som før.
ADAMUS: Ja. Men jeg vil vite hva som
foregår.
CRISTIAN: Og også …
ADAMUS: Kom igjen, la meg ikke
avbryte.
CRISTIAN: Også …
ADAMUS: Men jeg vil vite hva som …
(latter) Ja.
CRISTIAN: Det er også mye spenning i
sinnet, og også en tendens i forhold med andre, til å avvise dem, til … (han
sukker)
ADAMUS: Kan jeg bare gå inn her?
CRISTIAN: Ja.
ADAMUS: Ja, takk. Du burde sagt nei,
men … (Adamus humrer) Har du hatt overveldende frykt, særlig de siste par
månedene, dyp, dyp frykt, uforklarlig? Å, ikke som mørke, ikke som det å være
redd for mørke ting, men frykt som du aldri før har følt så dypt?
CRISTIAN: Ja. Det er sant.
ADAMUS: Noen andre? (Noen blant
publikum er enig) Hvor kommer det fra? Jeg mener, det er daglig frykt. Det er
ting som, dere vet, å bekymre seg for penger, Bekymre seg for helse. Bekymre
seg for ekskona eller eksmannen, slike ting, eller hva dere skal gjøre med
ekskona eller eksmannen. (Litt latter) Men jeg snakker om frykt som er veldig
annerledes, veldig personlig, og veldig overveldende, og dere lurer på hvor det
kommer fra? Og det er nesten en tendens til å stenge ned dere selv, for dere
kunne forholde dere til den gamle, dagligdagse skitt-frykten. Dere vet, disse
ordinære greiene som kommer opp, og til og med fobiene deres – jeg ser ikke på
noen – en selv fobiene og frykten. Dere vet, dere forstår at det var greit å
forholde seg til. Men her er det en frykt som kommer inn som er så personlig at
dere ikke en gang vet hvordan dere skal håndtere det. Jeg bare antar det.
CRISTIAN: Det var som om alle
fobiene og all frykten kom sammen, og sinnet prøvde å finne ut hva det handlet
om, men det var ikke mulig.
ADAMUS: Ja. Fint. Kan jeg gi deg en
klem?
CRISTIAN: Ja.
ADAMUS: Åh. (de klemmer kjærlig) Jeg
savner det gamle landet mitt. Mm. (Christian er fra Romania)
CRISTIAN: Takk.
ADAMUS: Transylvania.
CRISTIAN: Takk.
ADAMUS: Mmmm. Åhhh. (Litt latter) Et
fantastisk sted. Fantastisk. Går gjennom mye av sin egen transformasjon. Takk
for at du er her. Takk. Du kommer til å ta med deg noe veldig, veldig spesielt
tilbake.
Så mine venner, hvorfor stiller jeg
disse spørsmålene, til irritasjon for noen? (Adamus humrer) Fordi jeg vil at
dere skal føle, jeg vil at dere skal høre at det dere tror er bare deres, går
også andre gjennom. Det burde si dere noe, at vi går gjennom denne
forandringen, denne forandringsprosessen. Vi går inn i noe, men det har sine
utfordringer. Det gir ingen mening. Det er ikke logisk. Dere vil slåss med det
og kontrollere det. Dere vil jobbe med det, men det kan dere ikke. Det burde
dere ikke behøve.
For det første, du, mennesket, burde
ikke behøve å ta ansvar for alt dette. På en måte som … det var ikke du som
skapte det. Nei, det gjorde du så visst ikke, på en veldig interessant måte. Du
behøver ikke å jobbe med det. Det er helt naturlig. Det bare er der. Og jeg ser
at dere, dere alle, jobber i vei med det. Bare trekk pusten dypt. Vi skal ha en
fin ikke-jobb merabh om en liten stund, men bare trekk pusten dypt.
Realisering
Dere vet, opplysthet – nå foretrekker
jeg ordet «realisering» - er et puslespill med bare en bit. Det er et
puslespill med bare en bit, men når mesteren jobber seg vei, føles det likevel
som en utfordrende labyrint. På en måte som en labyrint de må gå gjennom, og
som om de blir testet av Ånden og sendt gjennom alle strabasene for å se om de
er verdige. Og hele tiden spør dere dere selv – det er denne ånden som dere
plasserer der oppe – og sier; «Er jeg verdig?» og «Hvilken test må jeg klare?»
Det er bare deg.
Vi kan skjære gjennom en masse av
dette nå. En masse av det, denne selv-testingen og dette «Er jeg verdig nok?»
og «Er jeg sterk nok?» og «Er jeg lys nok?» vi kan bare skjære gjennom en masse
av dette ved å bare si; la oss skjære gjennom en masse av det. (Litt latter)
Ved å bare plassere bevisstheten vår utover dette, utover den gamle, kristne
Jesus, eller hva det nå er som står i veien. Utover det å måtte overbevise dere
selv om dere selv. La oss være ferdige med det.
Dere vil aldri komme dit. Dere vil
så absolutt aldri komme dit. Og jeg vet at mange, eller alle de Oppstegene
Mestrene prøvde. De prøvde å finne en mening i det. De prøvde å finne ut av
det. De prøvde å teste seg selv om og om og om igjen, helt til de kollapset av
utmattelse eller døde eller begge deler, og skjønte; «Alt jeg trengte å gjøre
var å legge bevisstheten min i realiseringen, og da var den der.» Da var den
der – gå ut av veien, tillat den å komme. Ja, ting vil forandre seg i livene
deres. Kroppen vil gjøre vondt. Jeg vil gå så langt som til å si at tiden da
kroppen gjør mest vondt på en måte er akkurat nå. Vi har akkurat kommet inn i
det astrologiske «kroppen kommer til å gjøre vondt som helvete» syklusen, og
det kommer til å vare til midten-slutten av sommeren. Det er ikke så ille.
SART: Ja! (Adamus humrer)
ADAMUS: Å, lett som bare det.
Og det er passende at kroppen gjør
vondt, for den går gjennom forandringer. Noen av dere har blitt veldig, veldig
syke fordi kroppen går gjennom forandringer. Den bedrar dere ikke. Den prøver
ikke å fortelle dere noe. Den gjør mer vondt når dere begynner å bekymre dere
«Hva gjør jeg galt? Hvilken leksjon er det i dette?» og dere begynner å komme
trekkende med en masse gammel tro og gammel dritt. Kroppen komme fremdeles til
å gå gjennom den samme grunnleggende transformasjonen, det er bare mer motstand
mot det, og det er dette dere føler. Hvorfor all smerten? På grunn av
motstanden. Det er ganske enkelt.
Så dere trekker pusten dypt, og dere
bare realiserer, ah, dette fysiske vesenet som på en måte har vært kilden til
en masse dårlige følelser, dårlige tanker – dere ser på en måte til og med på
den som et dårlig aspekt, og dere har på en måte et dårlig forhold – vel, jovisst,
den kommer til å være i litt smerte når den går gjennom integrasjonen, for den
prøver å kvitte seg med alt dette som har blitt lagt på den. Så kroppen kommer
til å være i smerte. Sinnet kommer til å være i kaos. Alt dette vil foregå, og
det er greit. Det er faktisk ganske kult. Jeg skal vise dere om en liten stund.
Men dette med opplysthet er egentlig bare et puslespill med en bit. Det er ikke
ønskelig å finne ut av, med mindre dere prøver å begynne å finne ut av det,
gjøre det logisk, finne mening, finne ut hva som er veien og alt dette mentale.
Og jeg ser at dere alle gjør det nesten hver dag. Det er da dere trekker pusten
dypt, «Jøss». Det skjer naturlig, realiseringen. Det kommer til å skje. Men til
mer motstand dere har, til mer dere prøver å finne ut av det og foreta alle
slags merkelige seremonier og andre ting rundt det, til mer vil det gjøre vondt.
Dit vi skal Shaumbra, det vi kommer
til å gjøre i løpet av, la oss si resten av oppholdet mitt … og slutt å forutsi
når jeg drar. (Adamus ler) Det er et strålende Shaumbra-drama – «Hvor lenge
kommer Adamus til å være her?» Vel, til vi får fem som virkelig er realiserte. Så
dit vi skal, det vi skal gjøre, er på en måte å gå inn i neste fase kan en si.
Tre ting. Og Spock … kan du skrive Spock? Eller bare tenker du, og så dukker
det opp på skjermen? Kan du eller …
LINDA: Det er opp til deg. (Adamus
humrer)
ADAMUS: Greit. Bare …
LINDA: Kjære Adamus, det er du som
forteller oss at vi skal kle oss ut, spille roller, og så holder du på slik som
dette med meg?
ADAMUS: Ja! Skuespill. Gleder du deg
ikke over all oppmerksomheten? Alt det lekne ...
LINDA: La oss se. Negativ
oppmerksomhet er bedre enn ingen.
.
ADAMUS: Det lekne. Det lekne. Og er
du klar over at neste måned vil halvparten av de som er her komme utkledd som
noen? Ja, de beundrer deg. «Åhhh, jøss! Linda kler seg ut som døde folk. Åh! Er
det ikke strålende?»
LINDA: Du ba oss om å kle oss ut!!
ADAMUS: Vi elsker det! Vi elsker
det! Ikke sant? (Applaus) Ja. Ok. Spock’s partner har sex. (Adamus står der tom
og ubevegelig)
LINDA: Hva?!! (Latter fra publikum;
Adamus ler) Den onde hviler ikke.
ADAMUS: Fint. Jeg er til og med
forbauset over Cauldre i dag. Vanligvis har han en tendens til panikk.
Dit vi skal – tre ting
Så, dit vi skal, tre ting. Du kan
skrive det, eller du kan tenke det. La oss få det opp på tavla her, slik at de
som ikke hører ordene i hvert fall kan se bildene. (Adamus humrer)
~ Bevissthet
Så, først, bevissthet. Ahh, dere
kommer til å bli lei av ordet bevissthet. Cauldre skrev til og med en artikkel
om bevissthet. Det er et tøft ord, og, ja, det finnes bedre ord for det.
LINDA: Vil du ha det på tavla?
ADAMUS: Bevissthet. Kan du stave
det?
LINDA: Ja, kan du?
ADAMUS: Det er vanskelig å stave,
særlig …
LINDA: Nei, det er det ikke!
ADAMUS: … når noen snakker og du
prøver å skrive og du prøver å være logisk og du er frustrert over meg, og så
staver du feil. Du glemmer den andre «S’en»
LINDA: Jeg glemte den ikke. Jeg
prøvde å lage rom for den. (Hun staver det «Bevisst») Det er ikke riktig. (Mye
latter) Du er veldig slem. Slem, slem, slem, slem.
ADAMUS: Zzzzzzz! Ingen
logikk. Kan ikke en gang stave. Zzzz! (Mer latter)
Så, bevissthet. Du kan gå til neste
side eller viske ut eller hva det måtte være. Bevissthet vil være veldig
viktig. Bevissthet er simpelthen klarhet, realisering, men på et nivå dere
tidligere ikke kunne ha forestilt dere i det logiske sinnet. Bevissthet –
bevisstheten som går inn i alle nivåer, alle riker. Ikke bare bevissthet om
tall og fakta. Det er ganske meningsløst. Ikke bare bevissthet om at det sitter
en person ved siden av dere. Det er åpenbart. Men bevissthet, klarhet, som vi skal
gå inn på snart, men om ting som er så mye riker og mer fullstendiggjørende.
Så bevissthet, klarhet. Det er Jeg
Eksisterer. Og jeg vet at noen av dere sier; «Å, ja jeg forstår. Jeg
Eksisterer.» Nei, dere fatter det ikke, for da hadde dere ikke sagt det mer.
Dere hadde bare vært sååå utstrålende, karismatiske.
LINDA: Logisk.
ADAMUS: Ja. Jeg Eksisterer er ikke
et mantra som skal sies om og om igjen til kjedsomhet. Dere kjeder dere på
andre måter. Dere trenger ikke andre måter for å kjede dere. (Adamus humrer)
Sex. (Adamus gjør det igjen)
SART: Wow! (Litt latter)
ADAMUS: Shaumbra sex. (Han står der
og øynene går fram og tilbake som om han lurer på hva som skjer, latter)
LINDA: Det var ikke morsomt! Det var
ikke morsomt! Du er slem! (Adamus ler)
ADAMUS: En må le av og til. Det
aller største ved menneskene på denne planeten er evnen til å le, ha humor. Det
er en slik konflikt, men en eller annen gang underveis, snudde menneskene det
til humor, latter eller en såpeopera. Det er en av de to. Men denne konflikten,
denne utfordringen, kan til tider være ganske morsom. Når dere kan le av dere
selv – Ah! Det er mesterskap. Bevissthet. Bevissthet, men ikke tenkende
bevissthet. Bevissthet der det nesten ikke er aktive tanker. Bevissthet slik at
det ikke lenger er ord. Ikke noe behov for ord. Ikke noe behov for definisjon,
ingenting av det. Det er bevissthet. Og etter denne tilstanden av ekte
bevissthet, lærer så Mesteren å kommunisere det. Og vi skal dit, mer og mer.
Vel, kommunikasjon er interessant,
for mens jeg snakker og kommuniserer her, hører dere ordene, særlig hvis dere
snakker engelsk. Hvis ikke, er det som «bla, bla, bla». Men den virkelige
kommunikasjonen som forgår her, ah, virkelig kommunikasjon er i øynene, ja, i bevegelsene.
Men faktisk så kommer den virkelige kommunikasjonen fra et veldig dypt nivå.
Alt annet er på en måte distraksjoner. Dere tror at dere hører ord eller ser
noe eller føler berøringen av noe. Det er bare en del. Den virkelige
kommunikasjonen skjer på et annet nivå.
Og mens jeg er her sammen med dere
og gjør en veldig elegant jobb når det gjelder å distrahere dere, og … det er
forresten litt kjølig her. (Publikum er enig) Det er kaldt. Ser dere den andre
distraksjonen? Jeg bryr meg egentlig ikke, for jeg har ingen kropp, men litt
distraksjon. Åh! Det er veldig bra.
Så hvor var jeg? (Noen sier
«kommunikasjon») Ja, kommunikasjon. Dere husker ikke, gjør dere vel? Kommunikasjon.
Jeg er her oppe og distraherer og dobbelt-distraherer. Jeg kan gå ca. fem eller
seks nivåer dypere med distraksjoner i forhold til mennesker før de faller av
lasset. (Litt latter) Det som egentlig skjer nå, er at du kommuniserer med deg.
Hva er det som er her og som mangler? Det er det som er Shaumbra-gåten. Ja. Ah,
T-skjorter, jeg kan se dem for meg. Det kan også noen av dere. Du kommuniserer
med deg. Jeg vil at dere skal være bevisste. Jeg vil at dere skal være bevisste
på … jeg vil bare sitte her og … (han setter seg på Einat sin stol og later som
om han roter med lydutstyret hennes)
LINDA: Åhh!
ADAMUS: Jeg vil at dere skal være
bevisste på hvordan du kommunisere med deg mens jeg distraherer dere. Det er
den egentlige fordelen med samlingene våre når vi kommer sammen slik som dette.
Dere analyserer det jeg sier, eller dere tenker på det jeg sier, men dere
flyter egentlig av sted. Er dere klar over at kanskje ca seks prosent av
oppmerksomheten deres er her, og resten er i et eller annet rot her inne? Og
jeg sier et eller annet rotete, fordi … jeg mener det ikke negativt, men det er
ganske moro.
Det er i denne formen for bla, bla,
på en måte blabla som foregår, og dere prøver å finne ut av ting. Og, åh, så
får dere flashback’s på noe, og tenker på det dere ikke har gjort og det dere
kommer til å gjøre. Hele denne mekanismen, denne formen for merkelige påfunn
som skjer på innsiden med … så ca 94 prosent av den tiden vi er her sammen i
dag, har dere alt dette som foregår her. Av og til; «Å, jada, Adamus snakker.
Åh! Han skal gjøre disse sex-greiene igjen. Greit, bra. Bra.» (Adamus humrer)
LINDA: Sier du det?!
ADAMUS: Jeg skal ikke gjøre det mer.
(Adamus ler) Hva … kan du fortelle meg, hvordan gjør – hva kaller du disse
vesenene fra planeten din?
LINDA: Vulcans.
ADAMUS: Vulcans. Kom hit fram.
(Noen sier “Å nei”) Å joda. (Noen sier “hvert syvende år”) Hvert syvende år,
enten de har behov eller … jada. Så hvordan har en vulcan sex? (Han setter seg
på en stol)
LINDA: Det vet jeg ikke lenger. Jeg
er så utviklet. En har bare sex som aper. (Litt latter)
ADAMUS: Som menneske eller som
vulcan?
LINDA: Jeg er halvt vulcan, halvt
menneske.
ADAMUS: Ok, vis oss hvordan vulcaner
og mennesker har sex.
LINDA: Geoff hadde ikke klart å
håndtere det. (Latter og applaus)
ADAMUS: Morsomt. Morsomt. Geoff er
ikke her akkurat nå. (Latter)
LINDA: Men han kommer til å høre om
det.
ADAMUS: Jeg kan få ham til å glemme
… (mer latter)
LINDA: Du kan heller ikke håndtere
det.
ADAMUS: … i hundre år. Joda.
LINDA: Du klarer heller ikke å
håndtere det.
ADAMUS: Joda. (Mer latter) Hva med
slik som dette. (Adamus legger hendene på skuldrene hennes, hun gjør motstand)
Nei, nei, nei. Kom hit. (Latter) Vi får et bilde fra siden. Det er slik de har
sex. (Latter når han utagerer) Hva med bare nnnnnnnhhhh!
(Står nært foran henne) Ahhh! Ahhh!
LINDA: Å, det er en god grunn til å
bli, ja.
ADAMUS: Hun smiler ikke en gang
etter det. (Mer latter) Ikke en gang «Ahhhh!» Det var bare som om «Det ga ingen
mening.» (Sagt med robotstemme, mer latter) vi prøver igjen senere. Greit.
Bevissthet. Ja. Hvor er det ordet på tavla? Jeg vil at det skal fremheves.
LINDA: Åh, å, vent, vent.
ADAMUS: Bevissthet. Det er dit vi
skal. Bevissthet. Klarhet. Jeg Eksisterer. Dette er ikke bare enda en disiplin.
Det er ikke enda en praktisering. Det er alt. Bevissthet er alt. Jeg har nylig
fortalt grupper, det er ikke universet der ute med en liten prikk av … det er
ikke som om … (latter fordi Linda har problemer med å skrive ordet korrekt) Jeg
vil ikke henlede oppmerksomheten på skrivingen hennes, men jeg vil late som om
denne skjermen er universet. Late som om denne skjermen er universet, det
fysiske universet. Ikke som om der er en liten prikk av bevissthet der inne.
(Linda skriver endelig «bevissthet, publikum sier; jess og applaus) Det er ikke
som om det er en liten prikk av bevissthet på innsiden – lag en bitteliten
prikk der, bare en liten, ja – inne i det store universet. Men det er slik
folk, dere, de fleste andre, ikke dere så mye lenger, men det er slik folk
lever.
De sier liksom «Her er jeg i dette
store universet», og de kaller det ikke en gang bevissthet, men «Her er jeg.
Stort univers. Jeg er bare ei lita flis.» Forstår dere at det er den
grunnleggende troen – at det er en større tro enn Jesus – det bare, «vel, jeg
er bare dette lille som skjer i noe enormt stort, og jeg vet ikke hvor jeg skal
i dette, men vi får bare se hvor ting vil ta meg.» Det er på en måte
bevisstheten til folk. Er dere varmere nå? (Publikum sier ja) Er dere for
varme? (Publikum sier nei)
LINDA: Ikke enda.
ADAMUS: Joda. Fint.
La oss snu dette rundt. Bevissthet
er alt, og i dette altet av bevissthet er det en bitte, bitte, bitte liten
prikk som kalles universet. Ja. Og denne store bevisstheten – og jeg snakker
ikke om dere og milliarder av andre mennesker og milliarder av utenomjordiske vesener
og noen få vulcaner og slike ting. Jeg snakker om deg. Du er hele skjermen, og inne i denne skjermen er en liten bit
av universet, og en masse andre ting.
Hva er her og hva mangler også –
bevissthet. Bevissthet. Og uheldigvis, eller kanskje heldigvis, men uheldigvis
kan dere ikke tenke dere til bevissthet. Vet dere det? Vel, det gjør dere ikke,
for dere har prøvd. Dere kan ikke tenke dere til bevissthet. Den kan bare
oppleves. Så vi skal dit, og, som Cauldre fremholdt i markedsførings-tingene
sine, blir det Tillagt Bevissthet. Vi skal ikke snakke så mye om bevissthet,
for da blir det mentalt. Vi skal legge til bevissthet (noen sier «takk») Ja,
takk. Men når vi gjør det, kommer dere til å gå gjennom en masse utfordringer.
Dere kommer til å prøve å tenke dere til det. Dere kommer til å prøve å finne
logikk i det. Jeg kommer til å prøve å bryte dere i bakken og prøve å få dere
ut av sinnet og inn i dere selv. Inn i dere selv.
Tillagt bevissthet, for der
bevissthet blir tillagt, der kommer det liv. Vel, jeg vil at dere skal føle –
dere tenker litt, men jeg vil at dere skal føle – hvor har bevisstheten deres
vært? Tillagt bevissthet, det skaper virkelighet. Hvor har den vært? Det er
ikke tankene deres. Det er en enorm forskjell mellom tanker og bevissthet. Det
var derfor jeg i dag begynte med å spørre dere hva som har vært den indre
følelsen eller reisen disse siste par månedene. Og mange av dere begynte i
tankene deres. Hva har dere følt? Har dere følt grepet av dyp frykt? Det håper
jeg. Ja, det håper jeg virkelig, for når dere begynner å tillate det, betyr det
at dere åpner opp. Joda. Det er skremmende. Men så er det fantastisk, for, åh,
denne frykten, dette overveldende mørket, føles som en stor magnet, en magnet
av mørke som drar dere inn. For det første forstår dere «Jeg lever» for dere
føler dette veldig intenst. Og for det andre skjer det noe fantastisk når dere
kommer til det punktet. «Jeg vil bare tillate det, for alt er mitt». Med andre
ord, så er det ingen styggemenn, demoner, djevler, Satan eller noe annet.
Kan dere tillate dere selv? Kan dere
være på et slikt sted av ynde at dere sier «jeg bryr meg ikke. Denne frykt-magneten
kan trekke meg rett inn, for alt er mitt.» Alt er bare en del av handlingen, en
del av opplevelsen.
Vi skal gå inn i bevissthet på en
veldig anvendt, men veldig ikke-mental måte. Der du plasserer bevisstheten din
er virkeligheten din. Og jeg snakker ikke om trivielle ting som det å gjøre
dere selv fem år yngre eller gå ned fem kilo eller slike ting. Det er barneleker.
Noe av det er overlagt distraksjon. Noe av det er distraksjon som ikke er med
hensikt. Det er barneleker, akkurat som alkymi, den gamle oppfattelsen av
alkymi som «jeg skal gjøre stein om til gull». Jeg er veldig glad for at vi
lærte det trikset for lenge siden, hvordan bli kvitt de som egentlig ikke er
interessert i realisering. De er bare interessert i å leke den menneskelige
leken på en ganske snål måte, det er det hele. Så vi kvitter oss med dem
gjennom disse distraksjonene. Vi skal inn i Anvendt Bevissthet, inn i helt nye
verdener. For det andre, og det er veldig viktig, og du vil kanskje trenge litt
hjelp med å stave dette. (Linda fnyser) Kanskje en ny side.
LINDA: Jeg jobber med det, jeg
jobber med det.
ADAMUS: Ikke jobb med det,
bare whooosh!
LINDA: Den gjør bare slike merkelige
ting.
ADAMUS: Whoooosh!
LINDA: (hvisker) Jeg kommer. Jeg
kommer (hun løper til John Kuderka for å få teknisk hjelp.)
ADAMUS: Neste. Veldig logisk. Den
ene vulcanen vil hjelpe den andre. (Latter, og publikum sier “Ohhh!”)
Greit, jeg skal avsløre det her. Jeg
skal avsløre noe som aldri har blitt sagt, og som er dypt personlig. De kjente
hverandre på det en kan kalle en annen planet, et annet sted, et utenomjordisk
sted, var gode kompiser, gode venner. De er begge relativt nye her på denne
planeten, og prøver på en måte fremdeles å finne ut av det. Så der er et bånd,
en form for Spock bånd som er der. (Adamus humrer) Har jeg rett, eller? (Noen
responderer) «Takk» sier kona hans. (Refererer til John’s kone, latter) Ja! (Adamus
humrer) Og la oss skur temperaturen litt ned. Greit. I dag skal vi leke
temperatur.
~ Og
Ok, måtte du spørre ham hvordan du
skulle stave det neste ordet? (Noen sier «vi vet ikke en gang hva det er») Å,
vi vet ikke hva det neste ordet er. Det neste ordet, er veldig viktig. Vi har
snakket om det i Keahak, og det vil bli mer og mer viktig i vokabularet deres,
og det vil tillate dere å ha fylde og glede i livet. «Og» O-G.
LINDA: Pfft!
ADAMUS: Og. (Adamus ler) Det er O …
G. (Linda skriver på tavla)
Og det kommer til å være veldig
viktig i det vi gjør, for dere kommer til å forstå at kroppen kan være i smerte
og den er ikke det. Dere kan ha andre
fantastiske opplevelser. Dere er ikke ensidige lenger. Dere kan være logiske og absolutt sensuelle. Dere kan være i
grepet av denne magnetiske frykten, og
sitte ved en innsjø og se på sommerfuglene og synge sanger og nyte en flaske
vin. Nå, menneskene er … kjeder dere dere?
LINDA: Neppe.
ADAMUS: Bra, bra. (Adamus humrer)
Mennesker …
LINDA: Hva med irritert?
ADAMUS: Ja. Mennesker, og dette vet
dere om mennesker. Mennesker er ensidige. Er du irritert og hva mer? Sjarmerende. Jeg ser det. Jeg ser det så absolutt. Ja.
Irritert og veldig forelsket i spock.
(Adamus ler) «Og». Åh! Veldig enkelt. Men hvis dere gikk ut og prøvde å
forklare det for andre, ville de på en måte bare se på dere. Men dere kommer
til å leve «og» -livet, noe som betyr
at dere kan ha en dårlig dag og også
en fin dag. Vel, det gir ingen mening. Det er ikke logisk.
LINDA: Det gjør det faktisk.
ADAMUS: Det gjør det! (Adamus
humrer) Det gir ingen mening, men det er helt normalt. Er ikke det morsomt?
Dere vet, mennesker går inn i dette veldig ensidige, og de kommer mer og mer
inn i boksen. Faktisk så jobber de med å bli mer og mer konfigurert. Mennesker
jobber med å bli mer konfigurert i sinnet og kroppen og i handlinger og tanker.
Åhhh! Det sliter en ut, for dere prøver å kontrollere tankene og kroppen og alt
i livene deres. Dere vet akkurat hva jeg snakker om. Dere prøver å kontrollere
alt. Dere blir konfigurerte. Det er et fint ord for hypnotisert, kontrollert.
Kontrollerer dere selv. Dere blir så veloverveide i alt at dere skiver liv ut
av liv. Verre enn det, dere tar bevissthet ut av bevissthet. Hva er det som er
her og hva er det som samtidig mangler? Bevissthet. Selve livet. Det er her.
Alt er her. Vi skal ikke noen sted. Vi skal ikke dra noe sted. Vi bare
realiserer at det er her og det er
ikke her, og det er dette Mesteren vet. Ah ha!
Mesteren får ingen plutselige
forståelser som gjør slutt på deres egen dumhet, dere egen uskyld, deres egen
sårbarhet. De får ikke plutselig denne forståelsen som gir dem all verdens
intelligens. Nei. Nei. De er «og». De er intelligente og dumme. De er sårbare, og
de er veldig åpne. «Og.» Vel, det vanlige mennesket tenker veldig, veldig
lineært. De kaster litt salt og pepper, litt dualitet inn i lineariteten sin,
inn i fokuset sitt, akkurat nok til å hindre at det blir drepende kjedelig. Så
de kaster inn litt dualitet – litt lys, litt mørke, litt glede, litt smerte,
litt godt, litt dårlig. Så neste nivå av bevissthet etter ensidighet er bare
litt av denne dualiteten. De går ikke utover det. Det finnes ingenting utover
dualitet. De fleste mennesker tenker ikke utover sort og hvitt, opp og ned. Det
er det hele. Forstår dere at det sannsynligvis er de ytre begrensningene til
bevissthet?
LINDA: Åhhh!
ADAMUS: Ytre begrensinger! Å
nei! (Latter)
LINDA: Åhh! Wow!
ADAMUS: Det er på en måte de ytre
begrensningene til bevissthet, men vi skal til Skumrings-sonen.
LINDA: Åhhh!
ADAMUS: Jeg gjorde det for henne.
LINDA: Å, du synger sangen min. Vil
du ha sex? (Masse latter)
ADAMUS: Vel, de fleste mennesker …
ja. (Demonstrerer Vulcan sex igjen, med et underfundig smil; mer latter) Åhh!
(Adamus ler) Så …
LINDA: Skamløst.
ADAMUS: Kan dere forestille dere
eller føle ikke bare ensidighet og ikke bare dualitet litt? Men faktisk og, og,
og, og? «Hva er utover dualitet» kan en si. «Hva er utover lys og mørke?» Mine
kjære venner, der er verdener. Der er verdener utover. Dualitet er på en måte
som den grunnleggende programmerings-koden i denne virkeligheten. Men det
finnes andre virkeligheter som ikke trenger koder, som ikke trenger
programmering. Skjønnheten er at dette kan oppleves her, og dere kan samtidig være ensidige.
Forestill dere alle disse egenskapene
en liten stund. «Og» - den fantastiske evnen til å være uskyldig, naiv, nesten
dum, og vite alt. Fantastisk.
Fantastisk. Det er dit vi skal – «og». Så vi skal egentlig ikke inn i
opplysthet. Det hadde vært veldig ensidig. Nei. Det handler om «og». Du kan
være dette mennesket og fullt og helt
Mester. Det er vakkert, for plutselig forstår dere at handlingene deres ikke
lenger er begrenset til, vel, handlingen til dere selv. Det er «og». Vel, til å
begynne med vil det føles ukomfortabelt. Og noen av dere i Keahak har hatt små
glimt av det. Det blir komfortabelt til å begynne med, for sinnet er ikke vant
til det. Sinnet sier; «Følg den veien. Gjør slik» eller «sov.» Det er ikke vant
til multi. Det er ikke vant til «og».
Så hva gjør du når det blir
ukomfortabelt? «Å ja, og det er
ukomfortabelt og jeg realiserer. Og
det er faen meg skikkelig hardt for kroppen min og det er egentlig ikke det. Heh. Og jeg har ingen kropp, og jeg har en lyskropp.» Vel, en kan i
grunnen si at det på en måte er schizofreni. (Latter) Og forresten, ikke forell
terapeuten deres om dette. (Latter) Ikke et ord. Dette er bare mellom oss. Det
virker litt fragmentert, men det er det ikke. Overhodet ikke. Plutselig forstår
dere at det i utgangspunktet var en grunn for å være i stand til å skape
aspekter – ikke jage dem bort, men skape dem – og dere kan begynne å leve i en
vakker kombinasjon, multidimensjonalt, aspekter, logiske væremåter. Ikke lenger
begrenset til bare det. Jeg mener, ikke at det er dårlig, dere vet, og jeg
liker skjorta di, og det er
multi-deg. Multi-deg.
Vel, det får fram et veldig
interessant spørsmål. Dere kommer til å si; «Vel, hva er sannheten? Hva er
virkeligheten?» Og det finnes ingen sannhet. Det er ingen. Slutt å lete etter
sannheten. Det fungerer ikke. Det er ingen mening i livet. Beklager. Det er
ingen sannhet, for alt blir sannhet. Det er ingen enkelt sannhet som er gjemt
bort et eller annet sted i kjernen av universet. Det er det ikke. Sannheten er
at alt er sannhet. Vel, hvis dere virkelig vil si «men hvor finner jeg basen
min, balansen min? Det er så kaotisk, jeg må finne dette komfortable stedet av
og til.» Jeg Eksisterer. Det er det hele. Det er det hele. Og resten er «og». Vi
skal oppleve «og». Dere vil absolutt være ukomfortable, og dere vil
sannsynligvis være litt sinte på meg, noe som skjer av og til, for dere kommer
til å si; «jeg visste ikke at det ville bli så sprøtt.» Det sier jeg dere her
og nå. Det kommer til å bli litt sprøtt og
morsomt, og veldig annerledes på mange måter. Og dere kan likevel dukke
opp som gjennomsnitts mennesket på supermarkedet, og de vil ikke plage dere. De
vil sannsynligvis ikke en gang se dere.
Dere forstår at dere kan være bare
menneske, dere kan fremdeles ha det moro med de menneskelige handlingene, og samtidig gå gjennom matvareavdelingen
og frukt og grønnsaker snakker til dere. Å, det gjør de allerede. Det er et
annet problem. (Litt latter) Og dere går gjennom matvarebutikken, og dere kan
være sultne, Dere kommer til å bli … jeg har sett noen få av dere spise i
matvarebutikken, og jeg snakker ikke om prøvesmaking, men jeg snakker om det å
bare ta mat og spise den. Men dere kan gå gjennom matvarebutikken – jeg har
sett det – og dere kan gå gjennom matvarebutikken og plutselig spise energetisk
og samtidig være sultne.
Vel, dere vil si, «Nei, hvis jeg er
sulten, må jeg tilfredsstille det, jeg må spise.» Nei, nei. Dere kan gjøre
begge deler. Dere vet, spise og være sulten er på en måte en interessant cocktail,
for ved å spise og likevel være sulten har dere fremdeles denne sensuelle
følelsen. Greit, jeg er på avveier. «Og.»
~ Synkron
Og det tredje og veldig viktige i
arbeidet vårt – nei, gleden vår – som vi skal ha sammen. Vi har bevissthet, vi
har «og», og så til slutt, et veldig viktig element, er det synkrone eller
synkronisere alt sammen. Sette det sammen. Vel, god analogi, god metafor; de
fleste av dere har en laptop og en mobiltelefon og et tastatur og alle disse
forskjellige – og hvilke andre innretninger – GPS og klokker og de nye
klokkene. Dere har alle disse innretningene. Helvetet er at de egentlig ikke er
i fase. De er ikke synkronisert. Er ikke det en av de store frustrasjonene, å
synkronisere dem? (Han stopper opp og setter opp et morsomt fjes over det Linda
har skrevet)
LINDA: Du sa synchronous (engelsk).
(Hun stavet det “Synchronis”) Det er ikke en gang et ord. Kanskje det er det.
N-o-u-s? helt greit.
ADAMUS: Ja. Så Spock er ikke alltid
så logisk. (Adamus humrer) Så, mine kjære venner, synkron. Vel, hvis en bruker
analogien med alt utstyret deres, kommer de ut av sync. Og så blir dere sinte
på dem, og dere blir sinte på de som laget dem og de som laget softwaren. Og
det er som «herre Jesus, kan noen …» Der var Jesus igjen. «Kan noe legge …»
hvorfor bruker de Jesus på den måten? (Latter) Jesus) Nå er det nesten et
banneord. Jøss … og så kle seg ut og komme til Shoudene våre som Jesus og Maria
Magdalena. Jøss.
LINDA: Mester hver måned.
ADAMUS: Synkronitet, bringe det
sammen. Et annet ord for det er integrasjon. Integrasjon, men på en måte som
synkronitet. Så her har vi denne situasjonen med de mobile innretningene deres.
De er alle ute av sync. Kalendrene samarbeider ikke, og kontaktene og
databasene deres og alt annet. Er det ikke egentlig indikativ for mennesker?
Det er faktisk den enkleste fiksen i verden. Jeg er overrasket over at de gjør
et slikt stort nummer av det, at de ikke bare kan – knips! Finne ut av det som det. Men. Åh, de har all denne softwaren
og dere må kjøpe …
Så må dere kjøpe og synkronisere
utstyr for å synkronisere det andre utstyret og det utstyret er ikke så
synkront med de andre, og så ringer dere kundeservice og de sier; «Vel, ja, du
kjøpte synkroniseringsutstyret, men du må kvitte deg med alt det andre utstyret
ditt.» Og så er det liksom; «men jeg har ikke noe utstyr», og da sier de; «Da
er du synkron.» (Latter) Wow. «Ja, men jeg har ikke det andre utstyret mitt.»
«Vel, hva er viktigst, all den dritten du bærer rundt på, eller være synkron?»
«I synkronitet med ingenting», sier
dere. «Jeg har ikke … hva er det igjen å synkronisere?» Å, vi har løst problemet
ditt. Ja. Joda. (Litt latter) Og du
har utstyret ditt. I realisering, i opplysthet, kan dere faktisk ha dritten
deres. Dere kan ha dritten, og alt kan være synkront eller ute av synkronitet.
Det spiller ingen rolle. Det er der dere skal legge bevisstheten deres.
Ingenting av det er det en kan kalle
evig eller fastlimt, for dere kan være ute av sync en dag. Dere vet, forestill
deg at du er en slik Mester at du ikke bryr deg om at du er ute av sync. Du
bryr deg ikke om at du har alle disse fragmentene og aspektene og urealiserte
Selvene og alt dette. «Wow. Det er ganske morsomt i dag, leke ute av sync,» for
dere vet at i det øyeblikk dere legger til bevisstheten deres – Tillat
Bevissthet – sier dere bare; «Å ja, nå går jeg tilbake til – jøss, ahh –
integrasjon.» Være i sync. Det er det som er det morsomme.
Det er faktisk ikke så veldig moro
hvis en alltid er i sync. Det er det ikke. Det er på en måte kjedelig.
Herregud, alt bare fungerer. (Litt latter) alt er bare, dere vet, «jeg våkner
opp om morgenen og jeg er frisk og så kommer bare pengene og alle elsker meg og
det er ingen trafikk, og wow, jeg har perfekt vekt, og jeg har ikke blitt eldre
på mange år. Jeg er så lei av dette livet på denne planeten.» (Latter)
LINDA: Høres ut som vulcans.
ADAMUS: «Jeg skulle ønske jeg ble
truffet av en bil, men jeg er så perfekt at det kommer ikke til å skje.
(Latter) Jeg kommer til å være her i 500 år. Du vet, jeg må komme sammen med
vampyrene.» (Adamus ler) så det er på en måte kjedelig.
Så forestill deg at du i dette «og»
som Mester en dag bare kan være ute av sync. «Å, skitt. Dette er moro. Huset
mitt brente akkurat ned. Men jeg bryr meg ikke, for det er et større hus under
bygging. Og jeg bryr meg heller ikke om det.» Det er legemliggjort mesterskap.
Folk har emosjoner. Jeg har tidligere fortalt grupper at Mestere – de er
drittsekker. De er intolerante. De finner seg ikke i noe dritt. Og i neste
øyeblikk finner de seg i det. Og.
Kan dere forestille dere å bare
legge dere inn til noen? (Uttrykke seg veldig sint til dem) Det kan dere ikke, for
dere begrenser dere selv. «Jeg kan ikke gjøre det. Det er ikke bra.» Eh, det er
faktisk moro av og til. «Åååååå!» tenker dere. «Men i hvilken utstrekning? Kan
jeg drepe dem?» (Litt latter) Spør dem først. Ikke bare gjør det. (Mer latter)
Evnen til å være «og», være alt
dette, hvor dere enn vil legge til bevisstheten deres, og den blir aldri
fastlåst der. Ikke en gang i perfeksjon. Tro dere meg, det er veldig kjedelig.
Ha moro med det. Og så begynner dere å gli fram og tilbake i tid. Dere begynner
å reise i dimensjonene. Dere begynner å oppleve «og», Tillagt Bevissthet. Og
så, etter det, begynner dere å lære – det er ikke noe godt ord for det enda,
jeg skal finne på et – men dere begynner å bli i stand til å dele opp
bevissthet. Akkurat nå tenker dere: «Ok, jeg skal legge bevisstheten min her
inn i det å være synkron, og så her.» Plutselig er dere begge deler på en gang.
Og da er dere utover synkronisert, og det bare fortsetter og fortsetter når det
gjelder evnen til å være multi-bevisst, multi-klar. Det er fantastisk. Virkelig
fantastisk. Ah! La oss trekke pusten dypt.
Og dere kommer dit naturlig. Det er
ikke noe å jobbe med. Det er ikke noe jobbing, med mindre dere vil si
«tillater». Det er det eneste arbeidet dere trenger å gjøre. Tillate er
egentlig ikke arbeid, men for de fleste virker det som arbeid, for, dere vet,
de vil ikke en gang tillate. De vil bare; «Å, jeg skal bare se hva som skjer i
dag». Det er som, vel, kan dere bruke en liten stund når dere våkner om
morgenen – Jeg Eksisterer? Og så senere en annen setning «Jeg tillater»? Og det
vil de ikke. (Noen rekker handa i været) Spørsmål. Hun tar mikrofonen. Og kan
du ta denne (Spock sitt utstyr) i tilfelle du må stråle ham opp. (Litt latter)
LINDA: Ok.
ADAMUS: Bare i tilfelle.
SHAUMBRA 5 (mann): Kommer en til
dette punktet med å synkronisere, og så vil en usynkronisere bare fordi det er
så kjedelig?
ADAMUS: Eller begge deler på en
gang. Kan du forestille deg begge på en gang? Kan du være synkronisert og
usynkronisert på samme tid? Hvorfor ikke?
SHAUMBRA 5: Ja, hvorfor ikke?
ADAMUS: Hvorfor ikke? Det er det som
er spørsmålet. Det er ingen fysisk lov som hindrer det i å skje. Ingen. Det er
ingen emosjons-lover eller sinns-lover som hindrer det i å skje. Det er ingen
som noensinne har tenkt på det før.
SHAUMBRA 5: Ja, det blir så
definitivt kjedelig, og så forstår en hvor mye en liker det. Det er liksom «Å,
herregud, jeg liker det virkelig.»
ADAMUS: Å ja. Det er et poeng ...
SHAUMBRA 5: Ja, så definitivt … det
er ganske kult.
ADAMUS: Ja, mennesker har det ikke
så bra uten drama. Det er kjedelig ...
SHAUMBRA 5: Ja.
ADAMUS: Så de roter til ting med
hensikt slik at de kan gjenoppbygge det.
LINDA: Hva?!
ADAMUS: Joda, de gjør det hele
tiden. Det er ikke noe galt med det før en blir lei av denne ensidigheten –
drama, drama, drama, drama. Men som Mester er det som; «Jeg vil ha litt drama,
og jeg vil være i ikke-drama. Jeg skal bare …» Det er «og». Når du er så fri at
du kan velge hvor du vil legge bevisstheten din, og på flere steder samtidig,
ah! Mine venner, det er å være Mester. Legemliggjort Mester. Så en kan si at
det er de store kategoriene i det vi skal gjøre og oppleve og føle. Hvis dere
vil vite «bør jeg holde meg i Crimson Circle?» så har jeg akkurat gitt dere
hovelinjene, og hvis det ikke er noe for deg, så er det greit. Det er helt,
helt greit.
Keahak
Jeg vil si litt om Keahak. Cauldre
og Linda snakket om det tidligere. Keahak er, slik det sies nå, tillagt
Bevissthet. Det jeg har bedt Keahak-staben om å gjøre, er at Keahak fremdeles
er vår «ånd i bevegelse», men vi kommer sammen to ganger i måneden for å
oppleve, diskutere – vel, ikke diskutere, jeg snakker – opplevelser og dykke
dypere inn i hver av disse tingene som jeg nettopp snakket om. Keahak gir deg
anledning til å forplikte deg til det vi sammen skal jobbe med, du og jeg, i et
år, på personlig basis. Ja, vi har gruppesamlinger, men det er bare toppen av
isfjellet. Når du blir en del av dette, sier du egentlig at du er villig til å
ha meg rundt deg hver dag. Det høres bra ut, helt til etter andre dag (latter),
for jeg provoserer en del folk.
LINDA: Sier du det?
ADAMUS: Irriterer andre.
LINDA: Wow.
ADAMUS: Men det er å kontinuerlig
si; «Gi slipp. Slutt å jobbe med det. Slutt å anstrenge deg. Slutt …» Hvis du
har smerter, er der motstand. Det er en grunn til det. Du har motstand mot noe.
Så hold kjeft, og trekk pusten dypt, og tillat. Så enkelt er det.
Og min jobb – jeg er forenkleren.
Jeg er Sjefs-forenkleren som jobber med deg, for du kommer til å bli
distrahert. Du kommer til å gjøre det veldig vanskelig. Du kommer til å bringe
inn en masse kaos. Du kommer til å overvelde deg selv, og jeg kommer med
forenkler-staven min – ser nesten ut som denne (Einat sin stikke til
lydbollene), men lengre – og jeg vil hjelpe deg til å forenkle. Jeg vil si; «Du
forenkler det, eller vi får en av disse.» Mm. Så …
LINDA: Interessant.
ADAMUS: Interessant. Ja. Det er
Forenkleren min. Kan jeg beholde denne? (Til Einat) Takk. Så, mine kjære
venner, det er dit vi skal med Keahak. Poenget mitt er at du ikke trenger å
være med på Keahak for å være en god Shaumbra. Overhodet ikke. Faktisk så vil
jeg at du skal stille spørsmålstegn ved om du burde være del av dette, eller om
det bare er fordi vi snakker om det her. Det må være riktig for deg. Jeg vil at
du virkelig skal føle inn i dette.
Jeg vil faktisk … kan jeg stråle deg
ut en liten stund? (Linda sukker tungt og går bak i rommet) Jeg vil faktisk
fraråde dere å plutselig være med i denne Keahak-gruppen, for det er veldig,
veldig intenst, og det koster masse penger, og det er en stor forpliktelse. Så
ikke bare hopp inn i det. Og grunnen til at jeg vil fraråde dere først, før jeg
inviterer dere, er fordi at hvis dere bare hopper inn i det – «Åhhh!» Her skal
jeg bruke alle disse pengene og jeg skal fikse livet mitt» - nei, nei, nei,
nei. Det skal du ikke. Hvis du gjør det av de grunnene, vil det gjøre vondt.
Det kommer til å bli tøft. Det kommer til å bli et tøft år for deg.
Hvis du gjør det fordi du virkelig
føler at du er villig til å gå gjennom en stor renovering, en forandring som
til tider vil være veldig utfordrende, og så kommer jeg inn og prøver å
forenkle det for deg, så vurder det. Men føl inn i det. Føl veldig dypt inn i
det. Det er en vakker reise som går over et år med mange andre fra hele verden,
men til tider – ikke under sesjonene våre, men andre ganger, kan det være
veldig – hvordan ville du sagt det kjære Linda? – litt overveldende. Ja. Fin
måte å si det på. Takk.
Greit, neste punkt. Vi skal ha en
merabh før eller senere. (Linda peker mot noe hun ga Adamus) Hun prøver å
bestikke meg med kaker. Vel, jeg vet at vi har lite tid igjen, og det har vi ikke. Ja, vi skal få alt
dette gjort. Joda. Enten det tar 10 minutter, 20 minutter, 30 minutter, det
spiller ingen rolle.
Verdener rundt dere
Neste punkt. Det er verdener rundt
dere akkurat nå. Der er verdener rundt dere. Det er derfor jeg sier: hva er
her, men hva er det som mangler? Der er verdener rundt dere, fantastiske
verdener – ikke bare sommerfugler og feer og slike ting – men verdener av
sensuell, kreativt uttrykk, og de er overalt rundt dere. De er ikke der. De er
her. Multi-verdenene deres er der, men der er også andre, ubeskrivelige med
menneskelige ord eller for det menneskelige sinnet.
Men dere ser likevel ikke dette.
Dere sier; «Men hvor er de? Jeg ser ingenting. Jeg føler ingenting.»
Forståelsen for at der er verdener rundt dere er til syvende og sist et
spørsmål om å tillate, og i det, i det å gå inn i disse bevissthetene, vil det
til tider føles som om dere blir sprø. Og det er sannsynligvis faktisk et godt
tegn, for det bryter ned mange av de gamle begrensningene, innskrenkningene.
Det er veldig mange verdener, og dere burde ønske dette veldig. Det vet jeg.
Dere har et slikt ønske om å …
La meg si det på denne måten: det er
som å bo i en hule og forvente å se soloppgangen, og de kommer dere ikke til å
gjøre. Dere kan tenke på soloppgang og solnedgang. Dere kan tenke på
stormskyer, Dere kan tenke på vinden. Men hvis dere bor i en hule, blir det
bare tanker. Der er en underliggende viten om at det er noe som foregår utenfor
hulen, en følelse, et dypt ønske. Men inn til dere går ut av hulen, vil dere
ikke oppleve soloppgangen. Det er ganske åpenbart. Ganske enkelt.
Og en kan si; «Greit, vel, la oss
bare gå ut av hulen.» Men jeg vil dere skal se på hva som befinner seg ved døra
til hulen. Jesus for eksempel, og han er sint. (Latter) Men ikke den Jesusen, deres Jesus og Jesusen til den gamle
massebevisstheten. Og der er tigre og dinosaurer og der er folk som tidligere
har skadet dere, og der er revesakser og det ukjente og der er slanger og
insekter. Alle de dårlige drømmen deres og alle de dårlige opplevelsene deres
er rett utenfor den døra.
Så når en sier; «Vel, til helvete, la
oss bare gå ut av hula og se på soloppgangen» … det er en grunn til at dere er
i hula. Det er ingen dør i den hula. Det vet dere. Men det er likevel andre
hindringer. Så dere blir værende i hula og snakker om soloppgangen og prøver å
føle inn i den, men etter en stund er også de følelsene borte. Det er
nummenhet. Så prøver dere å gjøre hula bedre. Dere maler litt på veggene. Dere
koster litt opp. Dere prøver å grave litt dypere, få litt mer plass i denne
hulen. Og så lurer dere hele tiden på hvorfor dere bare mister lidenskapen for
livet. Så sier dere; «vel, jeg finner aldri ut av det.» Så dere går tilbake til
å grave og vaske og gjøre hulen større, til det punktet da dere nesten glemmer
soloppgangen.
Soloppgangen er der. Vi skal gå rett
ut av den hula. Vi skal gå inn i Jesus og demonene deres og de dårlige drømmene
og alle folkene som skadet dere, og dere kommer til å føle det. Dere kommer til
å føle all frykten og terroren og alt mulig. Det kommer til å få fram alt, og
vi skal gå rett gjennom det, for det kommer til å være «og». Og jeg kommer til å se soloppgangen. Se
alle dere som er i hulene. Hei, det er forresten ingen dør. Det er ingen dør.
«Jiiiiipi, og de står der inne, nei han er gal. Hun er gal.» Niks, jeg skal se soloppgangen.
Der er verdener rundt dere akkurat nå, men når dere lever i den hula og når
dere er redde for å gå ut av den, redde for å bli sprø, redde for fobiene
deres. Redde for avhengigheten deres. Redde for dere selv, kan dere stå rett
ved den døra. Denne inngangen til hula, dere kan stå der og ikke gå over.
Jeg kommer til å provosere dere og
irritere dere og alt annet jeg bare kan, underholde dere, hva som enn må til
for å få dere til å si; «det spiller ingen rolle lenger. Jeg bryr meg ikke om
jeg blir sprø. Jeg bryr meg ikke om kroppen går til helvete. Jeg bryr meg ikke
om jeg taper. Jeg bryr meg ikke, for alt er bare et stort «og». Det er det
hele. Et enormt stort «og». Frykt, fobier, gleder, sensualitet og det er opplysthet og dumhet. Det er
«og». Det er alt dette – leve i en hule og leve utenfor den. Det, mine venner,
er realisering.
La oss trekke en enormt dyp pust.
Åhh! Mmmm, mmm, mmm. Jeg kan føle at dette går et eller annet sted. Hm. Fint. Og
nå, med det vakre, musikalske akkompagnementet, vel, det er faktisk mest musikk
og litt snakking. I dette vakre, la oss gjøre en merabh eller hva dere nå vil
kalle det. La oss gjøre en merabh. La oss trekke pusten godt og dypt og
forberede oss. Demp lysene, og alle dere som er med online, vær med oss i denne
merabhen. Også dere som er her. Dere er her sammen med oss i Luoisville,
Colorado.
EDITH: Kan jeg stille et lite
spørsmål?
ADAMUS: Vil du ødelegge dette vakre
øyeblikket med å stille et spørsmål du allerede vet svaret på?
EDITH: Ja.
ADAMUS: Kom igjen, mikrofon.
EDITH: Vel, jeg lurer på …
ADAMUS: Mik. Vi må ha mikrofon. Ja.
Og vi må skru opp lysene igjen. Vi forandrer alt tilbake her. Ja.
EDITH: Hva er forskjellen mel- …
ADAMUS: Kan du reise deg?
EDITH: Det er greit.
ADAMUS: Fint.
EDITH: Hva er forskjellen mellom
“og” og en illusjon?
ADAMUS: Ahh! Det er et godt
spørsmål. “Og” og en illusjon; hva er forskjellen? Jeg spør deg.
EDITH: Jeg spurte først (latter)
ADAMUS: Jeg spurte deg andre,
tredje, fjerde, femte, sjette, syvende, åttende, niende, tiende, hele rekka.
Jeg brukte opp resten av tallene. Så …
EDITH: Ingen.
ADAMUS: Igjen. Ingen. Det er ingen
sannhet mine venner, ikke slik dere vil tro at det er. Det er ingen enkelt
sannhet. Hvis det er en sannhet, så er det «og». Det er det hele. Det er igjen
forskjell mellom illusjon og virkelighet. Det handler bare om hvor vondt det
gjør når dere løper på det.
LINDA: Ow.
ADAMUS: Vel, det er veldig bokstavelig,
for dette er en illusjon. Det er så absolutt en illusjon, denne veggen. Men
hvis en løper på den – i denne dimensjonen, hvis en løper inn i den – gjør det
på en måte vondt. Men så helbredes det, eller hva det nå er. Men andre
illusjoner er ikke så fysiske, men de er verken mer eller mindre illusjoner.
Der er en ensidighet som sier; «Hvis den er fast, så er den virkelig. Hvis ikke,
eksisterer den ikke.» Men selvfølgelig, svaret mitt på det, særlig i den tiden
jeg skrev, er: hva med kjærlighet? Den har ingen masse. En kan ikke tømme den i
et glass, men likevel gjør det mer vondt enn å stupe med hodet inn i en vegg.
Å, ja. Det er en vakker tanke, er det ikke? (Litt latter) Men hva er virkelig?
Hva er en illusjon? «Og» Alt er virkelig, og alt er illusjon. Ingenting av det
er virkelig, og ingenting er falskt. Det er «og» proposisjonen igjen. Dere
kommer til å forstå at denne handlingen til Edith er en illusjon. Det er en
interessant handling, og det er
veldig mye mer. Det er ikke Edith som blir mer, det er Edith og de andre verdene deres. Ja. Har dere
lyst å gå dit?
EDITH: Det kan jeg ikke svare på.
ADAMUS: Du kan ikke svare på det.
Det er bedre enn å si; jeg vet ikke. (Adamus humrer)
EDITH: Så jeg behøver ikke å gå på
toalettet?
ADAMUS: Jeg kan ikke … gå på
toalettet. Jeg skal følge deg til toalettet.
EDITH: Nei.
ADAMUS: Vær så snill.
EDITH: Nei.
ADAMUS: Det er lenge siden jeg har
fulgt en dame på toalettet. (Adamus humrer) Jeg går hvis du går.
EDITH: Nei.
ADAMUS: Jeg går hvis du går. Du går
først, jeg kommer etterpå.
EDITH: Hvorfor det?
ADAMUS: Fordi du må gå. Jeg vil ikke
gjøre deg flau foran alle.
EDITH: Jeg trenger ikke å gå på
toalettet. Jeg har ikke behov for det.
ADAMUS: Å, hun vil ikke gå – nå
behøver hun ikke å gå. «Og». Det er som om en går, så går en ikke – og – alt på
samme tid. Ok. Nå, kan … Edith? Ok, la oss dempe lysene. (Adamus humrer)
Sensuell Merabh
Ok, pust dypt. Dyp, dyp, pust. Og
før musikken begynner, vil jeg stille dere et spørsmål, og jeg har dempet
lysene slik at dere ikke gjør verken dere selv eller meg flau. Når var siste
gang du hadde en virkelig, virkelig god sensuell opplevelse? Når? (Noen sier
«for noen øyeblikk siden», Adamus humrer) en bak i rommet som er uten bukser
sier «noen øyeblikk siden». (Latter)
SART: Kan det være i dette livet?
ADAMUS: Ja, i dette livet. La meg gå
tilbake til å være litt skarp her. Ok. Noen bemerkninger fra publikum? Noen som
må bruke toalettet eller har, dere vet … ok. La oss trekke pusten dypt, og gå
inn i øyeblikket. Sensuell opplevelse. Åh. Dere vet, dette som er som en stor
bølge, på en måte som en enorm overveldelse, på en måte som en enorm bris av
sensuell opplevelse i livene deres. Denne formen for sensuell opplevelse som
dere kan føle gjennom hele kroppen. Den roer sinnet, og sinnet føler harmoni.
Denne ekte sensuelle opplevelsen. Jeg vil våge meg til å si at det enten har
vært en stund siden, eller ikke ofte nok.
(Musikken begynner)
Noen ganger er det til og med
skyldfølelse ved å ha dette, for, vel, dere må være konfigurerte. Jeg liker det
ordet. Dere må være konfigurerte. Men en enorm sensuell opplevelse som kommer
over deg, og, ja, den kan være seksuell. Jeg antar en kan spørre, jeg kan
spørre, når var siste gang du hadde en virkelig god fysisk orgasme.
GERHARD: I går kveld. (Adamus og
publikum ler)
ADAMUS: Ok, stopp musikken, skru på
lysene, og la oss snakke om dette. (Latter) Tuller. Ok, og før det min venn?
GERHARD: Kvelden før. (Mer latter)
ADAMUS: Og før det?
GERHARD: Det husker jeg ikke.
AADMAUS: Hun smiler. Hun smiler.
Bra. Bra for deg.
EINAT: Dette er merkelig. (Adamus
ler)
ADAMUS: Bra for deg.
Ikke ofte nok vil jeg si, enten det
var i går kveld eller når det enn var, ikke ofte nok. Og for å fortsette med
den formen for spørsmål, når var siste gang du hadde en god, mental orgasme?
Hva, finner dere akkurat nå ut at dere kan ha en mental orgasme? Hvorfor har
ingen sagt dette til dere før? Hva? Ja, mental orgasme. Det er ikke når dere
setter alt sammen og finner mening i alt. Det er når det ikke spiller noen
rolle. Det er en god mental, sensuell orgasme. Føler deg så komfortabel at du
kan si: «Det spiller ingen rolle. Jeg behøver ikke konfigurering. Jeg kan gi
slipp på det.»
Forstår du for en lettelse det er
for sinnet – det stakkars sinnet – når du sier «jeg behøver ikke å finne ut av
alt dette. Det kommer jeg aldri til å gjøre. Det står ikke skrevet i avtalen.
Det er ikke en del av kontrakten. Jeg behøver ikke å finne ut av det.» Og det
kommer aldri til å bli logisk. Det vil aldri, aldri gi mening. Alle Mestrene
har oppdaget dette. Å, de jobbet veldig hardt med – filosofene – prøvde å finne
mening i ting, og den finnes ikke. Og når du kan «og» så – og det kommer til å
bli et verb her – når du kan «og», behøver det ikke å gi mening. Det spiller
ikke en gang noen rolle.
Så begynner du å få sinns-orgasmer.
Orgasme er en forløsning, en forløsning fra konfigurasjon, en forløsning fra
normen. Noen ganger er det veldig kraftfullt, for ting har bygget seg opp på
innsiden. Forløsningen er enorm, for å bruke Linda sine ord.
Når hadde du sist en åndelig
orgasme? Jeg liker å se på sinnene deres når dere leker med den – «hvordan har
ånden orgasme?» Det er på en måte som Spock. (Adamus ler) Det er så internt at
en knapt kan si det, men det er noe stort som skjer på innsiden. Åndens
orgasme, forløsningen, åndens av konfigurering, forløse all denne religiøse
troen og til og med spirituell tro, for det er virkelig åndens forstoppelse –
religioner og filosofier, tro.
Når hadde du sist en spirituell
orgasme? Du har kanskje hatt noen få opplevelser underveis med noen
forståelser, innsikter, noen av disse «aha» - øyeblikkene, dere vet, men ikke
nok. Det burde være hele tiden; fysisk, mentalt, Bevissthetskroppens
spirituelle orgasme som betyr fullstendig forløsning, åpning, befrielse, glede
som strømmer ut. Når hadde du sist en av disse store sensuelle bølgene av bare
viten? Ikke mentalt, ikke prøve å finne ut av det, men bare tillate vitenen,
til det punkt da det nesten slo deg over ende? Ikke ofte nok.
Du fortjener det. Når hadde du sist
denne overveldende bølgen, denne vakre bølgen av visdom – sensuell visdom – da
det er en følelse og ingenting mer. Ingen ord. Ikke «så smart jeg er,» men en
bølge av visdom. Den sensuelle følelsen «Jeg Vet at Jeg Vet. Jeg vet ikke hvordan
jeg vet det. Det spiller egentlig ingen rolle. Jeg behøver ikke en gang å prøve
å vite.» Men dere vet, disse tingen mine kjære venner, disse tingene burde være
vanlig hele tiden. Ikke nå og da, ikke en fysisk orgasme hvert tredje år, ikke
lure på hva en mental eller åndelig orgasme er, de burde være der hele tiden.
Jeg vet at dere kan føle det. Jeg
vet at dere ønsker det. Kan du tillate det? Det har ingenting å gjøre med «Vel,
jeg har det for travelt» eller «jeg tar meg av andre». Nei. Det er unnskyldninger.
Det er makyo. Alt er unnskyldninger for å ikke gi dere selv noe jeg tror du
fortjener. Det er visdom, ikke tenking. Det er å tillate det sensuelle i
kroppen din, ikke begrense det. Det er en sensuell bølge av å tillate i stedet
for å begrense og bedømme. En sensuell bølge av deg. Sensuell og essensiell.
Når var siste gang du hadde en av
disse overveldende bølgene som kom inn i kroppen din, inn i tankene dine, inn i
drømmene dine, inn i hjertet ditt? Det er dette som burde være naturlig. Det er
dette som burde flyte. Og det er dette du kan tillate. Sensualitet betyr
bevissthet på alle nivået. Jeg snakker om bevissthet. Bevissthet er klarhet,
men sensualitet er når denne klarheten er … en kan si tillagt og opplevd. Sensualitet
… det er da bevissthet virkelig blir opplevd. Du kan ikke lage denne sensuelle
orgasmen. Du kan ikke forlange den, få den til å komme. Du kan tillate den. Du
kan ikke tvinge deg selv gjennom tanker. Men du kan åpne opp og tillate det, ta
imot det. Så la oss gjøre det akkurat nå.
Vi prøver ikke å konfigurere
sensualitet her. Bare tillate det. Trekk puten godt og dypt. Når musikken
spiller, sett deg selv fri. Befri deg selv.
(Lang pause)
Kan du høre kommunikasjonen med deg,
uten ord? Bare med denne sensualiteten. Jeg sa tidligere at i bevissthet, dit
vi skal, handler det også om kommunikasjon. Jeg sa at vi kommuniserer – jeg
snakker til dere, kjære Linda av Eesa snakker. Gerhard, Einat kommuniserer
gjennom den vakre resonansen av musikk – men kan du høre den virkelige kommunikasjonen?
Jeg snakker ikke om fra hodetankene dine til deg, men fra Deg til deg? Ah, det
er sensuelt. Det er veldig sensuelt.
Lytt. Lytt til det sensuelle
uttrykket som skjer i deg på alle nivåer, i «og».
(Lang pause)
Trekk pusten godt og dypt. Hvor lenge
er det siden du hadde denne dype, dype personlige bølgen av indre sensuell
opplevelse i kropp, sinn og ånd, i Jeg Er? Sannsynligvis for lenge. Da jeg
tidligere spurte dere om hvordan det har vært de siste to månedene i dette
året, vil jeg våge meg til å si at det kanskje var som forrige år eller siste
fem år på en måte. Bare akkurat nok av denne ekte sensualiteten, følelsen,
klarheten på de intime nivåene, kreativitet, visdom. Jeg Er-het. Trekk pusten
godt og dypt.
For en dag det har vært. For en dag
det har vært. En veldig spesiell takk til Mester G og til Einat. Så det
spørsmålet dere sannsynligvis stiller nå på slutten av dagen, så jeg skal svare
på det, dere sier sannsynligvis: «hvordan ser det ut når Adamus elsker?» Adamus
snur seg og klemmer seg selv. (Latter)
Med det mine kjære venner; husk at
alt er vel i hele skapelsen.
Takk. Velsignet være dere alle. (Applaus)
VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen
er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for
ditt eget liv og dine egne skapelser.
***
---------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord
Heggelund
---------------------------------------------------------------------------------------------------
Tobias fra Crimson-rådet blir
presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden,
Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i
Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's
engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har
vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt
siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg
forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.
Crimson Circle er et verdensomspennende
nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den
Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av
oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor
Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte
av Geoffrey Hoppe.
Samlingene i Crimson Circle er åpen
for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og
det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom
fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson
Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien
til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre
lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og
omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd
med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du
vite hva du skal gjøre.
Hvis du leser dette og føler en
anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og
en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i
dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie
rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.
Denne teksten kan fritt distribueres
på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen
i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av
Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.
© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe,
Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår
norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.