CRIMSON CIRCLE MATERIALET
e2012 Serien

SHOUD 11 "Utstrålende Tilstedeværelse"
av ADAMUS, kanalisert gjennom Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle

7. juli 2012
www.crimsoncircle.com

NB: Vil du se foto fra samlingen, kan du laste ned PDF, eller besøke Crimson Circle photo album.

Jeg Er den Jeg Er, utstrålende og alltid tilstedeværende, Adamus av Suverent Domene. Takk. (applaus)

Velkommen til dette klasserommet for levende oppstigning. Jeg lover at jeg ikke skal gjøre det vanskelig for deg Edith.

 

EDITH: Tusen takk.

ADAMUS: Du kan gjøre det vanskelig for meg, men jeg gjør det ikke tilbake.

Velkommen til klasserommet mine kjære venner. Vi gikk nettopp gjennom en fire minutters merabh mens denne – ahem – dårlige musikken* ble spilt.(publikum responderer «åh») Var den ikke det? (Kerri roper «Jo!», Adamus humrer) Mens musikken spilte, slik at dere kunne drive litt av sted, slik at dere kunne tillate et skifte i bevisstheten. Ja. Hvorfor får vi ikke av og til storartet musikk, hm?

* “Soul Companions” av Mary Chapin Carpenter og James Taylor fra CDen “Ashes and Roses”

Dere gikk gjennom en fire minutters merabh med å skifte bevissthet. Resten av de neste to timene vil simpelthen handle om å la dere selv oppleve hvordan det er, integrere det, ta det inn i kroppen, bli en utstrålende tilstedeværelse.

Lurer dere på hvorfor dere er her i dag? Har intet annet sted å dra! (latter) For å lære om utstrålende tilstedeværelse. Det er det neste steget. Det er det neste vi skal jobbe med – være tilstede. Ah!

Opplysthet. Opplysthet – det handler om å være tilstede. Det handler om å være bevisst, og det er stor forskjell på å være i sinnet og å være bevisst. Det er det virkelig. Bevisst – dere behøver egentlig ikke å bruke så mye av sinnet.

Opplysthet handler om å tillate en naturlig flyt å skje. I det øyeblikket dere begynner å rote med det, i det øyeblikket dere begynner å klusse med det, i det øyeblikket dere tror at mennesket – bare mennesket alene – vet hvordan det skal gjøre dette, og dere ikke inviterer inn sjelen, ikke inviterer inn aspektene, ikke inviterer inn selvet deres, kommer det ikke til å fungere så veldig godt. Da kommer dere til å ligge på knær og albuer og rope på meg. Ha, ha, ha! (latter)

Så, mine kjære venner, vi har mange gjester i huset i dag. Ikke bare dere, ikke bare Jonette (Crowley) og White Eagle. Vi har mange gjester i huset. Åh, det er alltid gjester. Det er bare ikke så ofte jeg lar dem snakke. (litt latter) Det er mange gjester i huset i dag.

Vi har vakre, vakre Shaumbra fra hele verden. Vi har energier og kjærlighet fra englevesenene.

Duellering

Dere vet… og jeg sier «kjærlighet» fordi de elsker å være en del av alt dette. De elsker å observere. Men det er på en måte en interessant kjærlighet. Det er den samme kjærligheten som mange av dere hadde i tidligere liv når dere dro på turnering. (litt latter) Hestene, de lange lansene, en kledd i mørkt, en kledd i lyst - satte avgårde mot hverandre boom – og så ble den ene slått av hesten. Og de lo og de applauderte og de heiet når dere lå på bakken og lurte på hva i helvete som hadde truffet dere.

Hvorfor? De kan le og applaudere, for de vet at dere kommer dere opp igjen. De vet at det ikke vil ødelegge dere. De vet at av en eller annen merkelig grunn, så liker dere å fortsette å komme dere opp igjen på hesten, gripe tak i lansen, og sette i gang igjen. Men hvem er det dere duellerer mot? Publikum sier; oss selv) Dere selv. Så absolutt.

Hvorfor duellerer dere mot dere selv? Hvorfor? (publikum gir forskjellige svar, inkludert «hvem vet», og «underholdning») Underholdning. (noen sier «drama») Drama. (noen sier «kjedsomhet») Kjedsomhet. Godt svar. Kjedsomhet. (noen sier “vane”) Vane – det beste svaret. Vane. Dere kommer bare inn i vanen med å hoppe opp på denne hasten, ta på dere rustningen og sette dere opp mot dere selv. Mørke mot lys. Kraft inn i kraft. Å, det er spennende å se på for andre. Spennende, for de vil alltid vite, først og fremst; hvor lidenskapelige dere er når det gjelder dette, hvordan dere kommer dere inn i rustningen, hvordan dere kler den på dere, hvordan dere griper tak i våpenet, hvordan dere kommer dere på hesten, hvordan dere kan ha så mye bestemthet og energi, og så, hva dere gjør når dere setter etter dere selv! Ikke så mye latter for det. (latter) Hvordan dere blir slått av hesten, slått i bakken, men kommer dere opp igjen og prøver på nytt.

Hva om dere ikke tok på dere denne rustningen når dere står opp i morgen? Er helt nakne, altså, uten denne energibeskyttelsen – ikke du sir (latter) – uten denne energibeskyttelsen som dere tar på dere hver dag. Det er forståelig, for det er tøft der ute. Det er dager da dere føler at dere må sette opp beskyttelse.

Hvorfor ikke la være å sette den opp, og så se hva som skjer? Hva om dere ikke tar fram lansen og pusser den i morgen, tørker gårsdagens blod av den? Hva om dere lar lansen ligge på bakken der den sist falt? Hva om dere glemmer hesten? Hesten er bare en indikasjon på den kraften dere noen ganger bruker for å gå inn i livene deres, inn i dagen deres. Hva om dere bare er i den utstrålende tilstedeværelsen deres? Er ikke det den eneste drakten dere trenger? Er det ikke egentlig det eneste verktøyet? Er det ikke det eneste dere trenger for å bære dere gjennom dagen?

Vel, hva vil skje med det mørke selvet? Det motstående selvet, denne delen som dere har slåss med hver eneste dag, hva vil skje med den? (noen sier «integrasjon») Nei. Den kommer til å hoppe på hesten sin, den kommer til å gripe fatt i lansen, og den vil komme etter dere! (Adamus humrer) Hvorfor? Vane. Vane. Hvem er det som har trent den? (publikum sier “jeg”) Jada. Det er så lette spørsmål i dag. (Adamus humrer) Vi skal ta de vanskelige senere.

Den er blitt trent. Den er en del av vanen, en del av programmet, den daglige duellen med dere. Men etter en stund blir den litt lei av å bli kledd på, få fram lansen, komme seg på hesten og sette etter dere. Til slutt kommer den endelig til å lære at den kan integrere. Dere behøver ikke å slåss med dagen.

Vel, i denne motsatte mørke krigeren finnes det elementer av massebevisstheten. Der er elementer av andre folk – venner, familie, kollegaer. Der er elementer, men de blir alle tiltrukket til denne motsatte kraften i dere. På en måte som deres egen personlige Higgs boson, den tiltrekker seg denne energien. Gjør den til noe virkelig. Den gjør den til materie og opplevelse.

Så i morgen trekker dere bare denne dype pusten. Ikke kle dere opp. Ikke grip tak i lansen. Ikke stig på hesten. Ikke slåss. Det er ingenting å slåss mot. Overhodet ingenting. Jo fortere dere forstår det, jo morsommere kommer dere til å få det i forhold til opplystheten deres.

La oss trekke pusten dypt, og ønske alle gjestene våre velkommen inn i dag – de vakre, elskelige englevesenene, de menneskelige vesenene – de er her alle som en del av dette.

Det som skjer nå

Dere er halvveis gjennom 12-12-12. Ja. “Bare halveis?» spør dere. Halvveis. Men det slutter ikke nødvendigvis 21-12. Det slutter nødvendigvis ikke ved slutten av året eller 21. desember. Det blir en masse rester. Hva kommer til å skje 21. desember? (noen sier “enda en dag”) I utgangspunktet enda en dag, men det er plantet inn i bevisstheten at dette er en spesiell dag. Til og med de som ikke er av samme bevissthet har litt av dette, de lurer litt på om det er verdens ende, slutten på en æra, eller bare enda et – merkelig nok – tapt håp.

Er dere klar over at en masse folk kommer til å våkne 22. desember og føle et tapt håp? «Å, skitt», som Sart ville ha sagt. «Det er bare enda en dag.» Det er sannsynligvis vanskeligere enn å se en eller annen form for stor verdenskatastrofe, litt drama, for det er en masse folk som kommer til å våkne opp 22. desember og si; «Dette er så bra som det kan bli. De snakker om forandringer. De snakker om den nye verden. De snakker om slutten på den gamle verden, slike ting. Det er bare enda en dag.»

Det er sannsynligvis noe av det tøffeste, for det ligger et slikt tap av håp i dette, la oss kalle det tap av redning. Tap av noe som kommer inn og fører til en betydelig forandring. På slutten av dette året spiller det egentlig ingen rolle for dere, for det som skjer akkurat nå – særlig med alle disse ville energiene, all energitilførselen som er kommet inn, og alle de måtene menneskene har behandlet dette på – det som egentlig skjer, er at et helt nytt sett av potensialer blir avdekket. Potensialer som alltid har vært der – de har alltid, alltid vært der – men de har vært maskert. De har vært skjult bak skyen eller sløret, usett, eller menneskene har ikke vært bevisst på dem.

Det som skjer akkurat nå, er at noen av disse kommer fram. Når det gjelder dere, er det nå årevis siden dere har følt disse, og de har i grunnen vært tilgjengelig for dere. Menneskeheten vil begynne å bli bevisst på det, mye på grunn av akkurat det arbeidet dere har gjort i deres egen bevissthet.

Så det blir ingen dramatisk begivenhet 21. desember eller kommende uker eller kanskje måneder. Det blir ikke dramatisk. Det blir en gradvis åpning, og det blir tider med stor intensitet. Faktisk er denne sommeren – som dere kanskje allerede har følt – veldig intens. Til høsten roer det seg ned. (noen sier «jippi»)Vel, jeg var ikke helt ferdig. (latter) Det er bare høst. (Adamus humrer) Den kommer til å gi dere, gi alle, en fornemmelse av fred og ro. «Ahh!»

Sent i september, oktober kommer dere til å si; «Åh, ser dere? Det har gått veldig bra.» Det kommer til å vugge dere og rugge dere og trøste dere. Det er som en symfoni. Det er som en symfoni. Vi befinner oss i midtdelen. Trommene slår. Orkesteret har full trykk, og så roer det seg ned, og til høsten blir symfonien litt søvndyssende. Går innover. Og så kommer den store finalen! En energifinale. Ja. Tidlig/midt i november, og strekker seg til slutten av året. Men igjen, det er ingen UFO-er som lander, ingen masselanding. Nei… jeg skulle til å si ingenting spesielt – det vil skje spesielle ting – men ikke slikt som feier menneskeheten bort fra jordens overflate.

Men hele denne tiden, akkurat nå, er det fantastiske energier som kommer inn. Det skjer forandringer. Dere kan se det. Det ender opp i nyhetene, noen ganger flere måneder senere. Vi har gått gjennom en enorm energitilførsel de siste få månedene. Så tar det en stund før dette påvirker menneskene, kommer inn i virkeligheten og inn i nyhetene.

Det har vært utrolige ting med været, og dette vil fortsette. Akkurat her, i deres egen bakgård, er det branner. I andre deler av verden er det flom. Alt dette er en del av hele denne energimanifestasjonsprosessen. Så dette vil fortsette. Akkurat nå er vi halvveis.

La oss trekke pusten dypt på det.

Dere har greid det så langt. Det var ikke så ille. Det blir faktisk litt… blir det ikke litt lettere? (noen sier «jo», noen andre sier «nei») Nei. (Adamus humrer) Nei.

La oss trekke pusten dypt på det når vi nå fortsetter inn i dette året. Fenomenale, fenomenale forandringer.

Har dere følt forandringene inne i dere selv? (noen sier «Ja») Ja. Hvilke? Mikrofon takk, hvis det er greit. Åh, er det ikke skremmende? Jo. Linda kommer med mikrofonen. Unnskyld meg.

SHAUMBRA 1 (kvinne): Hvilke forandringer jeg har følt?

ADAMUS: I deg selv. Hva er det viktigste du har lagt merke til?

SHAUMBRA 1: Gi slipp på gamle ting. Jeg drømmer om å gi slipp – en masse drømmer om å gi slipp på gamle ting.

ADAMUS: Fint.

SHAUMBRA 1: Og jeg stoler veldig på at det er akkurat det som skjer.

ADAMUS: Ja, det er det.

SHAUMBRA 1: Selv om jeg ikke alltid føler det. Men jeg stoler på at det skjer.

ADAMUS: Det gjør det. Det gjør det. Og dette med å gi slipp på gammelt, det er lag på lag på lag. Trodde dere at det var slutt med å gi slipp da Tobias dro? Men det fortsetter. Det er veldig mange lag.

Men det skjer ikke nødvendigvis på en lineær måte. Det er ikke som om dere må bevege dere langs en tidslinje. Det er ikke som om dere bare kan gi slipp på så og så mye på en gang. Det skjer voldsomme forandringer i kulissene, og det handler ikke bare om å gi slipp. Det blir en integrasjon, for når dere gir slipp på noe, befris det fra energistrukturen eller trossystemet. Det åpner det opp, men så kommer det tilbake til dere i integrasjon. Det er på en måte som «forløs, rens, bring inn, men på en veldig ny måte, med visdommen i det dere har lært.

Dere forstår, når det blir holdt inne… takk. Når det blir holdt inne i sin gamle tro eller gamle energistruktur, kan ikke sjelen gå til visdommen i det. Den er fremdeles innelåst. Det prøver enten å løse seg selv eller gjemme seg selv. Men så snart problemene er løst i kjærlighet, i tillit, befris det. Så destillerer sjelen denne vakre opplevelsen til visdom. Fint.

Naturlig Opplysthet

Vi er her på grunn av opplysthet. Det er den eneste grunnen. Dere er her på grunn av opplysthet. Opplysthet handler om bevissthet. En kan si at opplysthet på en merkelig måte handler om oppfyllelse eller fullstendiggjøring. Opplysthet handler om forenkling. Opplysthet handler om… (det tordner, latter) integrasjon. Integrasjon med alle disse stykkene og bitene som flyter rundt der ute. Integrasjon, og dere kan i grunnen ikke integrere hvis dere prøver å gjøre det komplekst.

Opplysthet er en naturlig ting mine kjære venner. En naturlig prosess. Det er kanskje det viktigste poenget mitt, og det kommer det til å være til jeg drar.

Åh, jeg kan høre dere spørre; “Når? Når? Hvilken dato?» (Adamus humrer)

Opplysthet er en naturlig prosess, og jeg vil fortsette å snakke om det, om og om igjen, for, for det første; den tilstanden med begrenset menneskelig bevissthet er unaturlig. Å ha en atskilt kropp, et atskilt sinn er unaturlig. Ikke vite, eller ikke føle det når jeg sier; «Jeg Er den Jeg Er,» men prøve å finne ut av det – det er unaturlig. Å være atskilt fra dere selv, det dere kaller Ånden, fra sjelen deres – unaturlig. Lidelse – unaturlig. Mangel på overflod – unaturlig. Alt dette – er unaturlig. Ensomhet – unaturlig. Unaturlig. Alt dette ble skapt av dere. Lagt der av dere som en del av en strålende opplevelse. Det må finnes en bedre måte å gjøre det på. (Adamus humrer)

Det er unaturlig, for det naturlige er enkelt, det er integrert, og det er – vel, en kan si at det er selvopprettholdende. I selvet. Det er naturlig. Det er unaturlig å være ulykkelig. Det er så absolutt unaturlig å mangle overflod. Ja, jeg skal lage et kort… (noen mister en stein på gulvet)

KATHY: Den er uansett til deg kjære. (gir ham steinen)

 

ADAMUS: Takk.

 

KATHY: Jeg trengte et tegn.

ADAMUS: Fint. En stein. Ikke sov! (latter når han “truer” med å kaste steinen på noen) Det er unaturlig å være ulykkelig. Det er fullstendig unaturlig å mangle overflod. Jeg skal lage et overflodskurs, men jeg har ventet…

LINDA: Når?

ADAMUS: Når? Når vil du at jeg skal gjøre det? (publikum roper “nå”) Er dere klare for det? (publikum responderer med «ja», og litt applaus)

Jeg må advare dere. Dere klapper, dere bifaller, dere sier “Jeg er klar for det.” For det første – hvordan skal jeg si dette på en høflig måte – Cauldre og Linda og mange av dere vil aldri bli invitert til visse steder av andre folk. Det kommer til å være veldig klart, ikke så hyggelig, veldig direkte, og noen mennesker kommer til å bli fornærmet av det, for de har investert i mangel. Lærere, mine kjære venner, forfattere, noen av dere – dere har investert i deres egen mangel på overflod. Er ikke det merkelig, å være investert i mangel? Er ikke det en selvmotsigelse?

Men det er en unaturlig tilstand å ikke ha overflod. En må jobbe for å ikke ha overflod. Er dere klar over det? Og dere sier; «Men Adamus, jeg har virkelig sendt ut et ønske.» Ptt! (han spytter) når det gjelder ønske.

LINDA: Hva var det?!

ADAMUS: La meg jobbe opp et. (Adamus spytter igjen) Det er unaturlig å ha mangel. En må virkelig jobbe for det. Det må magi til for å ikke ha overflod. Noen ganger lurer jeg på hvordan dere gjør det. Vis meg knepene deres. Nei, jeg vil ikke vite det. Kan dere vise meg hvordan dere gjør det? Dere burde skriver bøker om hvor briljante dere er når det gjelder å mangle overflod, for det er simpelthen unaturlig.

Fysiske, biologiske problemer – veldig unaturlig. Hvordan gjør dere det? Hvordan får dere kroppen så – jeg plukker ikke på deg (til Peter), jeg bare lener meg på deg – hvordan får dere kroppen så ut av balanse? Det er unaturlig. Jonette, White Eagle, Mark vet dette. De sier “Åh…!” (han trekker på skuldrene)

Så noe av det vi skal gjøre mine kjære venner, er å bevege oss utover noe av dette, men det er vanskelig. Det er ikke lett å være Adamus vet dere. (latter) Hvorfor? Oops! (mikronfonutstyret hans løsner) Hvorfor? Fordi dere holder så fast ved det.

Og det er ganger da… vel, for det første, la meg si at dere holder så fast ved det at sjelen deres lar dere gjøre det. Den gjør virkelig det. Jeg mener, hvis dere snur ryggen til sjelen, vil den snu ryggen til dere. Hvorfor? Fordi den elsker dere så høyt. Den er medfølende. Apen forstår, apen gjør. (latter) Helt sant. (Adamus humrer)

Så det er også ganger da dere insisterer på å ha mangel eller ha fysiske ubalanser eller de forbannede depresjonene deres – åh, det er veldig trist – de andre problemene deres, at dere ikke har forhold – vi kan lage en lang… vi har laget lange lister – men dere holder fast ved dem. Og så forteller dere meg at det ikke er deres. Dere forteller meg at dere… jeg ser ikke på noen spesielle. Ikke… (Adamus humrer) Dere forteller meg at dere ikke har skapt det, at dere bare er et offer, og vi går gjennom dette om og om igjen. Dere holder fast ved dem.

I respekt og medfølelse lar noen av de andre vesenene dere ha dem. Men ikke jeg. (Adamus humrer) Jeg vil slåss med dere om det. Jeg vil dra dem bort fra dere hvis jeg kan. Jeg vil se hvor mye dere egentlig, egentlig vil ha disse problemene. Åh! Mangel på overflod. Vi skal bruke det som utgangspunkt når vi lager dette overflodskurset. Jeg kommer til å ta godt betalt for det. (latter) Og så drar jeg! Åhh!

Vi skal bruke det som utgangspunkt. Er det klart Linda? Overflod. Og når dere melder dere på, må dere skrive ned hvor mye penger dere har i banken, og hvor mye penger dere tjener akkurat nå, og hvor mye gjeld dere har. Og så skal vi jobbe med det, og enten det blir seks måneder eller et eller to år senere, skal vi komme tilbake til det, og da skal vi ikke måle suksessen min, men deres. Vi skal måle for å se hvor mye dere fremdeles holder fast ved mangel, om i det hele tatt.

Bare – vær så snill – bare forestill dere en liten stund. La oss late som. La oss spre litt alvestøv. Bare forestill dere en eksistens, et liv, leve i fullstendig overflod. Aldri mer behøve å tenke på det. Helsa er bare god. Eh, dere blir syke, kaster opp et par ganger i året, men det er som en utrensing av toksiner som bare er i lufta.

Forestill dere et forhold som ikke er utfordrende. Det er støttende. Det er ikke, dere vet, slåssing. Dere prøver ikke å få noe ut av det. Det er simpelthen en strålende måte å nyte livet på, dele med en annen.

Så bare trekk pusten dypt, og forestill dere dette.

Forestill dere en liten stund dette som kalles opplysthet, som egentlig bare er forenkling. Det er det hele, og integrasjon. Forestill dere at dere ikke lenger jakter på det, at dere faktisk lever det. For et konsept! Ja, bare pust det inn en liten stund. Dere bare er det. Vi snakker ikke en gang om opplysthet lenger. V samles slik som dette. Vi spiller poker. Vi drikker litt vin. Vi har det hyggelig. Vi kommer oss bare bort fra verden utenfor. Forestill dere dette. Ja.

Å, og jeg vet at vi har snakket om dette før, men hvorfor fortsetter vi å komme tilbake til helseproblemer, overflod, forhold, aspekter, alle disse andre tingene? (noen sier «vi liker det») Dere liker det! Ja. Det gir meg en jobb. Akkurat. (latter)

SART: Du står på lønningslista!

 

ADAMUS: På lønningslista.

Til tross for det jeg sier, må jeg si at dere gjør det bemerkelsesverdig bra når det gjelder denne transformasjonen, dette gjennombruddet, dette helt naturlig gjennombruddet. Dere holder ganske bra ut. Det foregår fremdeles en masse mentale kamper, dere holder fremdeles fast på en masse, lurer fremdeles på hva som kommer til å skje. Hva ville skje, Jan, hvis du bare ga slipp når du våkner opp i morgen tidlig? Du bare ga slipp. Hva ville skje?

JAN: Jeg vet ikke.

ADAMUS: “Jeg vet ikke.” Tenk litt på det. Du gir bare slipp. Gir slipp, med andre ord, på alle de tingene du er hektet fast til. Det gjelder ting som penger, forhold, helse, og så lurer du på hvorfor i helvete du er her. At du bare våknet om morgenen og ikke tok på deg rustningen din – beklager Pete – du tok ikke på deg denne rustningen, og du steg ikke til hest, for å si det slik.

LINDA: Hva?! (latter)

ADAMUS: Det er et rideuttrykk. (mer latter) Greit, komme seg på hesten. Hva som helst. Beklager. Hva ville skje Jan? Du tenker fremdeles på å stige til hest. La oss få det… åh, rense det ut. (latter) Hva ville skje?

JAN: Det er vanskelig å legge fra seg.

LINDA: Hun stiger fremdeles til hest, takket være deg! (latter)

ADAMUS: (humrer) En fot i stigbøylen, sleng beinet over, ja.

JAN: Det er veldig vanskelig å forestille seg dette, ikke være opphengt i alt mulig, for jeg er en slik "gjører" i livet mitt, du vet, alt jeg har å gjøre, jeg er alltid opphengt i det, alt dette. Så det å gi slipp på alle slike ting…

ADAMUS: Så det å ikke gjøre noe i morgen. Hva kommer til å skje?

JAN: Jeg vet ikke. Det er veldig vanskelig. Det er det jeg jobber med akkurat nå.

ADAMUS: Er det så vanskelig?

 

JAN: For meg så.

 

ADAMUS: Ja.

JAN: Jeg mener, det er på en måte det jeg jobber med akkurat nå. I stedet for å være en "gjører", være en «vær-er», og det er vanskelig

ADAMUS: Hvordan går det med “gjøringen” din? (litt latter)

 

JAN: Ja. Umm, det er på en måte alltid…

 

ADAMUS: Oppdager du at det er ingenting som fungerer?

 

JAN: Ja.

 

ADAMUS: Så hvorfor gjør du ikke bare ingenting?

 

JAN: Ja! Det skulle jeg gjerne ha gjort. (hun ler)

ADAMUS: Det fungerer! Det fungerer. Du forstår, dette med å være så opphengt i ting, med å gjøre ting, ha det travelt, alt dette er gammel energi egenskaper. Er du klar over at du kan få gjort en masse uten å gjøre noe? Du kan virkelig det. Jeg mener, du behøver egentlig ikke å anstrenge deg. Det er på en måte gått av moten. Ja. Det er virkelig det. Det er som om… jeg vet at noen av dere liker å tro at dere er spirituelle moteløver (fashionists). Ikke fascist. Moteløver(fashionists). Vi finner opp ord her i Shoudene. Som moteskapere. Spirituelle designere. Og noen ganger er det dere har veldig avleggs, dere vet, når det gjelder hva dere må gjøre. Dere behøver ikke å gjøre noe som helst. Vel, sinnet sier at da kommer dere til å bli blakk, og alle vil tro at dere, dere vet, har slått dere sammen med en eller annen kult, og… (Adamus humrer) Dere behøver ikke å gjøre noe som helst.

Jan: Da gjør jeg ikke nok. Det er det…

ADAMUS: Da gjør du ikke nok. Er dere klar over at ekte skapelse ikke har noe å gjøre med å gjøre noe? Sann skapelse – og vi skal snakke om det om en liten stund – handler simpelthen om utstrålende tilstedeværelse. Det er det hele. Og så skjer all skitten med dere. (litt latter) Det var et teknisk uttrykk. (Adamus humrer) Noen av dere sovner. Vi må holde det… jeg bare distraherer dere litt. Ekte utstrålende tilstedeværelse får det til å skje. Dere behøver ikke å gjøre noe som helst.

Vel, dere kommer til å støte på en konflikt – Jan og andre som deg – for dere er så vant til å gjøre ting. Og hvis dere ikke gjør, hvis dere ikke gjør noe, så beveger ikke ting seg – det er det dere tror. Så denne kontinuerlige pushingen, pushingen, pushingen er der, den daglige terpingen. Push-…(han skyver noen) Beklager. Pushing, pushing, pushing på ting. Som å skyve en stein i oppoverbakke. Har dere ikke skjønt at for det første; det finnes egentlig ingen stein, og det finnes egentlig ingen bakke. Og har dere ikke stoppet opp en liten stund og tenkt på hvorfor dere pusher? Hvor dere vil med det? Hva skjer når dere kommer til toppen av bakken? Hva skal dere gjøre med alle de forbannede steinene dere har skjøvet opp bakken? Da er det bare enda en bakke! Det er det hele. Ja. Eller så ruller den ned på den andre siden, og så må dere skyve den opp igjen.

Så poenget mitt med alt dette, er at det skjer enorme skift utover det dere har tenkt på.

Jeg elsker sinnet. Det er en vakker skapelse, men dets tid er over, og det forteller dere dette. Det forteller dere dette. Det sier; «vær så snill å befri meg!» (Adamus sier det med høy, tynn stemme, mye latter, særlig fra en person) Ja. Han får en Adamuspris. Jada, ja. Utrettelig latter.

LINDA: Junior? Er det junior som får den? (den unge mannen hadde skrevet “Adamus Jr.” på navnelappen)

ADAMUS: Junior, ja

 

LINDA: Ok.

 

ADAMUS: Sønn. (litt latter, og Adamus ler også)

Så kjære venner, poenget mitt med dette er…

 

LINDA: Adamus, vil du gi den til Junior?

ADAMUS: Å ja, javisst. Til deg. (Adamus gir ham prisen)

JUNIOR: Takk far.

ADAMUS: Ja, ja. (latter) Jeg er jomfru. (mye latter og Cauldre spruter ut drikken sin) Det der trodde ikke en gang Cauldre.

Poenget mitt er enkelt. Dette enorme skiftet dere går gjennom akkurat nå handler om, vel, en kan nesten kalle det paradigmer, men det er bevissthet. Det har vært vanskelig å i det hele tatt forestille seg hva som er det neste. Nesten umulig.

Eller, la meg omformulere det. Det er vanskelig å en gang tenke på det, og det er det som har vært en del av problemet. Dere har tenkt på hva som er det neste som kommer, og når dere tenker på det, holder det dere faktisk i den daglige tralten, i den gamle bevisstheten, og dette hindre dere i å virkelig føle inn i, utforske hva som er det neste som kommer.

Det neste som kommer er veldig utover sinnet, men sinnet vil gjerne vite det, sinnet vil gjerne delta. Det er veldig utover den daglige tralten. Det omfatter tillit. Det er en masse moro. Det forandrer perspektivet på alt. Virkelig, alt. Og det er naturlig. Det er det beste ved det.

Det er veldig naturlig, det kommer til å skje. Det er uunngåelig. Dere har faktisk – dere, sjelen deres, alle tingene deres, all dritten deres – dere har valgt at det skal skje i denne tiden. Hvorfor? Mer energi på Jorda, høyere bevissthet, og dere er lei av den daglige tredemølla. Så det kommer til å skje.

Kan dere la det skje? Vær så snill? (noen sier «ja») Vel, det sier dere nå, men i morgen tidlig når dere kommer dere på motorveien og drar til jobben, kommer dere til å gå tilbake til det. Og bare husk hva vi snakket om her. Slutt å gjøre ting. Deres egen opplysthet – deres egen opplysthet – det beste er å la den være i fred.

La ting skje

Jeg antar dere vil si at det er veldig stressende. Det er veldig hjerteskjærende å se på noen av dere som jobber med opplystheten deres. Hvorfor? Fordi dere ikke har peiling på hva det egentlig er. Javisst. Vi har lekt denne leken på workshops – hva er opplysthet? «Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje jeg blir litt yngre, og jeg tror DNA-et mitt blir litt bedre, og jeg kommer til å ha litt mer penger.» Det er ikke opplysthet. Det er resultat av opplysthet. Det er ikke opplysthet.

Det skjer! Slutt å tenke på det, slutt å planlegge det, og bare opplev det.

Jeg stiller dette spørsmålet – vær klar med mikrofonen til frivillige Linda. Jeg stiller dette spørsmålet. Hvordan sovner dere om kvelden? En eller annen. Hvordan sovner dere om kvelden?

KATHY: Fra jeg legger meg i senga, eller vil du ha…

ADAMUS: La oss begynne klokka seks om morgenen og jobbe oss gjennom hele dagen. (latter)

KATHY: Åh! Jeg begynner dagen med… det er lett. Det er lett. Jeg begynner dagen og avslutter dagen med et boblebad.

ADAMUS: Et boblebad.

KATHY: Og noen ganger engelsk salt, avhengig av hva jeg har gjort om dagen.

ADAMUS: Ja, og hvis du ikke gjør det?

 

KATHY: Da stivner jeg.

 

ADAMUS: Ja, greit.

 

KATHY: De gamle beina mine føles som 60 igjen.

 

ADAMUS: Ja.

 

KATHY: Jada.

 

ADAMUS: Fint.

 

KATHY: Og denne skjoldbruskkjertelen sier “woo, woo, woo.”

ADAMUS: Ja. Fint. Greit. Boblebad. Er det noen andre som tar boblebad før sengetid?

KATHY: Legger meg ned og føler kroppen i senga. Det er veldig fint.

ADAMUS: Fint. Hvordan sovner dere om kvelden? (noen roper “når jeg er trett”) Hun kommer med mikrofonen.

LINDA: Det er en hånd oppe her.

 

ADAMUS: Ja.

MICHELLE: Jeg er ikke så veldig stolt over å si dette, men jeg skrur på TV…

ADAMUS: Reis deg siden du ikke er stolt. (latter)

MICHELLE: Ja! Jeg skrur på TV, for jeg klarer ikke å slutte å tenke.

ADAMUS: Oh!

MICHELLE: Og så setter jeg på et eller annet, som, jeg vet ikke… og så sovner jeg.

ADAMUS: Det er TV. Ja. (latter)

 

MICHELLE: Ja.

 

ADAMUS: Det er det samme.

 

MICHELLE: Det er det eneste som får meg til å sove.

 

ADAMUS: Og hva ser du på?

MICHELLE: Gamle romvesener eller noe slikt… (mye latter)

ADAMUS: Jeg går. (Adamus går mot døra) Andre vil… noen andre vil komme inn og kanalisere. Jeg drar. Dette blir for mye for meg. Jeg vet ikke. Erkeengelen Michael, det der var bare litt…

MICHELLE: Det får meg til å sove!

ADAMUS: “Gamle romvesener!” De ser på gamle romvesener? (Adamus går ut døra, folk sier “hvor skal han?, drar han virkelig?» «Adjø!» en liten stund etter kommer han tilbake) Gamle utenomjordiske?

MICHELLE: Jeg sovner når jeg begynner å ser på det. Jeg vet ikke.

ADAMUS: Ja. Fint. Fint. Så du sovner, og hva skjer etterpå? Slår du av Tv-en?

MICHELLE: Ja, jeg står opp midt på natta og slår den av, etter at jeg har drømt…

ADAMUS: Høres dette…

MICHELLE: Jeg… jeg… jeg vet ikke. Jeg gjorde det ikke før.

ADAMUS: Høres dette sunt ut?

 

MICHELLE: Nei.

 

ADAMUS: Naturlig?

 

MICHELLE: Nei.

 

ADAMUS: Sprøtt?

 

MICHELLE: Litt.

ADAMUS: Masse! (latter) Morsomt, men merkelig. Fint. Ja. Vi har ingen bedømmelse.

LINDA: (ler) Ja, akkurat. God jobb. Virkelig god jobb. Flere som hadde armen i været? Noen fler?

ADAMUS: Fint. Du kunne ha lyttet til budskapene mine. Det ville virkelig fått deg til å sove. Du har gjort det tidligere, men du liker Tobias bedre. (humrer) Fint. Takk.

LINDA: Junior – Junior er klar.

 

JUNIOR: Jeg puster meg i søvn.

ADAMUS: Du puster deg i søvn. Fint. Fint. Greit. Neste. Noen få til. Ikke glem bakerst i rommet

LINDA: Men da må jeg se noen hender oppe.

 

ADAMUS: Det er en grunn til at de sitter der bak.

 

LINDA: Det gjør jeg ikke.

 

ADAMUS: Ja. Hvordan sovner dere?

PAUL: Jeg bestemmer meg for hva jeg vil oppleve, og så bare legger jeg hodet på puta og er borte.

ADAMUS: Fint. Greit.

 

LINDA: Du har sannelig kontrollen sir. Wow!

ADAMUS: Virkeliggjør du den opplevelsen? Hvis du tar en bestemmelse eller kommer med et ønske – det er ikke meningen å komme med noe ordspill – men…

PAUL: Ikke alltid eller med det samme, men det begynner vanligvis å sette kursen mot meg.

ADAMUS: Fint.

PAUL: Så det kommer kanskje en uke senere, men det kommer.

ADAMUS: Fint. Greit. Fint. Neste. Hvordan sovner du?

 

LINDA: Fint å se deg igjen.

MARTY: Jeg liker å høre musikk, helst ikke heavy metal.

ADAMUS: Ikke heavy metal.

 

MARTY: Ja.

 

ADAMUS: Lytter du til noen av mine favoritter?

 

MARTY: Sannsynligvis ikke.

 

ADAMUS: Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis ikke.

 

MARTY: Litt Yoham.

ADAMUS: Jeg forstår det slik at du er litt av en – ahem – sanger/låtskriver.

MARTY: Ja, jeg forstår det også slik.

 

ADAMUS: Uh huh, uh huh.

 

MARTY: Da er vi i hvert fall to.

 

ADAMUS: Og du har noe veldig interessant lyrikk.

 

MARTY: Du har snakket med Cauldre!

ADAMUS: Nei, han blir brydd av å snakke med meg om det. (latter)

MARTY: Flott.

 

ADAMUS: Flott. Bra. Takk. Så du lytter til musikk.

 

MARTY: Uh huh.

ADAMUS: Slår du den bevisst av før du sovner, eller bare…

MARTY: Jeg har en timer, så den blir slått av. Ja.

 

ADAMUS: Fint.

 

MARTY: Mm hmm.

 

ADAMUS: Fint. Fint. Noen få til.

TIFFANY: Jeg bestemmer meg for hvor jeg skal dra i drømmene mine, for jeg har veldig klare drømmer.

ADAMUS: Ja.

TIFFANY: Så når jeg legger meg, tenker jeg på de tingene jeg gjør i livet mitt, og jeg ber meg selv om å drømme om det, og så jobber jeg ut ting mens jeg sover.

ADAMUS: Fint. Hvordan er drømmene dine?

 

TIFFANY: Drømmene mine er fantastiske. De er veldig morsomme.

 

ADAMUS: Fint.

TIFFANY: Men noen ganger må jeg si; “Ikke i natt. Jeg trenger å sove.»

ADAMUS: Akkurat, akkurat.

 

TIFFANY: For det blir litt slitsomt, men jeg drar…

 

ADAMUS: Tror du egentlig at det fungerer?

 

TIFFANY: Det gjør jeg. Det gjør at jeg føler annerledes.

ADAMUS: Ja. Ja. Jeg mener, du tror ikke bare at du drømmer dem? Eller tror du på en måte at du bare gir deg selv noen energetiske omgivelser?

TIFFANY: Det er sannsynligvis energetisk, men jeg tror også at jeg drar til steder.

ADAMUS: Ja. Ja, det gjør du. (hvisker) Ja. Du kan dra til gode steder, fredfulle steder, lykkelige steder. Kom til palasset mitt. Ja.

TIFFANY: Jeg tror jeg har vært i palasset ditt tidligere.

 

ADAMUS: Ja! Ja!

 

LINDA: Uh-oh! Uh-oh! For mye informasjon! (latter)

 

ADAMUS: Fint. Neste. Ja.

 

JOSHUA: Jeg sovner vanligvis når jeg er utslitt.

 

ADAMUS: Utslitt. Fint. Og er det påført utslitthet, selvpåført?

 

JOSHUA: Noen ganger, hvis jeg er lei av å vente på å komme meg dit.

ADAMUS: Ja. Noen av dere kommer simpelthen til å slite dere selv ut av den grunn. Fint. Takk for svarene deres.

Hvorfor stilte jeg spørsmålet “hvordan sovner dere?”

Først og fremst; Ganske mye av det er veldig kjedelig å høre på. At dere skulle måtte gå gjennom et ritual, at dere skulle måtte tenke dere til å sove, at dere til og med skulle måtte fortelle dere selv hva i helvete dere skal drømme om. Vet dere ikke at dere kommer til å drømme fine drømmer enten dere sier dette til dere selv eller ei? Ja, dere kan for eksempel si til dere selv, mennesket kan si; «Jeg er litt utslitt. Jeg trenger virkelig å sove,» for mange ganger når dere går inn i denne drømmetilstanden, så er det helt fantastisk, og dere drar fremdeles dit. Dere husker det bare ikke. Så egentlig bare lurer dere dere selv.

Hvordan sovner dere? Dere ser på gamle romvesener på TV. Dere bruker headsets og gjør alle disse tingene. Det er litt unaturlig. Det er litt, vel, eiendommelig. La oss rett og slett kalle det perverst (Adamus humrer) at dere må gjøre disse tingene.

Her er poenget mitt. Søvn er naturlig. Den ble laget slik. Dere laget det slik. Drømmer er veldig, veldig naturlig. Dere har… akkurat nå eksisterer dere egentlig i omtrent et dusin drømmer eller mer. Dere tror at dere bare er her, men alle disse drømmetilstandene pågår, og snart får dere tilgang til dem. Det vil virkelig forvirre dere når dere prøver å kjøre til jobben. (litt latter)

Men alt dette med å måtte gjøre noe for å få sove er veldig unaturlig, for søvnen er i seg selv naturlig. Dere laget den. Det er noe som hindrer dere i å bli fullstendig fortapte. Dere sovner, og dere tillater virkelig at de naturlige forbindelsene kommer på plass igjen. Det en kan kalle den naturlige reisingen eller opplevelsen inn i de andre rikene. Den naturlige kontaktflaten med de tidligere livene deres og de fremtidige potensialene. Den naturlige kontakten – stille samhandling – med sjelen som finner sted.

Hvis det ikke var for søvnen, ville muligheten for å bli fortapt her være veldig, veldig høy. Så dere laget dette smarte. Dere sa; «Jeg gir en del av livet mitt bare for å holde meg intakt.» Men nå har mennesket problemer med å få sove – sovne – og så roter en med den naturlige søvntilstanden. Forstår ikke en gang hvordan dere – det – sovner.

Jeg tar opp dette i dag av en veldig enkel grunn. Å sovne burde for mennesket være det aller mest skremmende dere gjør. Det burde det. Det mest skremmende. Hvorfor? Fordi dere slipper kontrollen. Dere går bokstavelig talt ned fra kanten. Dere gir slipp. Og noen ganger må dere gjøre det fordi dere er fullstendig utslitt, hvis ikke ville dette sinnet fortsette å surre av sted og fortsette med å prøve å løse ting. Men til slutt faller dere i søvn fordi dere er utslitt.

Å gå over burde være det mest skremmende et menneske noensinne gjør. Men det er det ikke. Hvorfor? Dere har gjort det ca. 18000 ganger eller mer bare i dette livet, avhengig av hvor gamle dere er. Det er mye. Dere stoler på det. Dere har forstått at dere sannsynligvis kommer til å våkne. Sannsynligvis. Ikke alltid. Dere tenker ikke en gang på å sovne, dere må bare jobbe med å få sove.

Og poenget mitt Aandrah, er at det samme gjelder oppstigning. Det er å bare sovne, men det er faktisk å våkne opp. Det er det samme prinsippet. Det er naturlig. Dere burde ikke behøve å jobbe med det. Har dere lagt merke til at når dere må jobbe med å sovne, så gjør det det faktisk vanskeligere å sovne? Når dere bare lar det skje – skrur av engler og utenomjordiske og lytter til meg – åh, gamle romvesener – det er like naturlig som å sovne. Det er virkelig det.

Men det er noe sinnet jobber med – “Hva om? Hva er det neste som skjer?» Hvorfor? Vel, fordi dere egentlig aldri har opplevd det i dette riket. Dere har aldri opplevd det akkurat her. Så det er all denne bekymringen og forskrekkelsen, en masse programmering, hypnose, overlegg og vaner som får dere til å gjøre dette.

Vurder dette litt. Vurder dette med å sovne.

Det er å gi fullstendig slipp. Det er å fullstendig forløse og ha tillit. Det er å fullstendig trekke pusten dypt og ahhh, bare gi slipp. Gå inn i de andre rikene. Gå inn i drømmene deres. Dere føler dere komfortable med dette. Dere lar det skje nesten hver kveld.

Opplysthet handler egentlig om det samme. Dere behøver ikke å jobbe med det. Dere behøver ikke å ta en… dere burde ikke ta en pille for det. Dere behøver ikke å studere. Studerer dere «hvordan skal jeg sovne i kveld?» Det hadde gjort meg trett slik at jeg ville ha lyst til å sove. Nei, dere lar det bare skje. Dere går hver natt inn i opplevelsen med å sovne.

Dere vet hvor vakkert det er når dere er halvveis i dette, på en måte forstår; «Åh, jeg gir slipp på strukturene. Jeg gir slipp på kontrollen,» og dere begynner å gli inn i denne tidlige drømmetilstanden, og så lar dere på en måte dere selv gli tilbake igjen? Det er på samme måte med opplysthet, men i stedet for å sovne, våkner dere virkelig opp.

La oss trekke pusten dypt på det.

Det er en naturlig prosess. Det er faktisk ingenting dere kan eller bør gjøre bortsett fra å la dere oppleve det. Men av en eller annen grunn prøver dette sinnet fremdeles å hoppe inn med sine om og men – «Hva om jeg blir blakk? Hva om jeg blir syk?» - så dere utsetter det uunngåelige. Og det hindrer dere også i å gledefylt oppleve dette med å falle i søvn inn i oppvåkningen deres.

Det finnes ingen pille. Det finnes intet vann. Det finnes ingen bønn. Det finnes ingenting annet enn at dere opplever det. Det er det hele. Punktum.

Vel, det finnes det en kan kalle opplevelser med det. Opplevelsen av å gi slipp på menneskeligheten, denne formen for kvanteskift. Overgangene ved å gå ut av menneskelige begrensninger og inn i fullstendigheten deres er der. Ja! Og det er fint å dele når det gjelder dette. Fint å komme sammen her og snakke om det. Fint å le av det. Fint å forstå og le av noen av de sprø tingene dere har holdt fast ved. Men det er ikke bra å intellektualisere det. Det er ikke bra å si; «slik oppnår en oppstigning. Og det må være på denne måten, og det må være med spesielle steiner,» og gudene vet hvilke andre utrustninger. Det er fint å bare komme sammen og la dere selv føle og oppleve og stråle ut i opplystheten deres.

Det er fint å være på en samling som denne der det er veldig, veldig trygt, dere kan til og med åpne opp litt mer, og dere kan le litt mer av dere selv. Le av noen av forvrengningene og manipulasjonene og spørsmålene og tingene dere bekymrer dere for. Det finnes ingenting å bekymre seg for. Det finnes ingenting å bekymre seg for. Åhhhh, jeg kan se at sinnet løper avgårde – «ikke hør på Adamus, for han vet ikke hvordan det er å være blakk eller syk. Og hva om…»

Å ja? Å ja? Det handler ikke om det jeg sier. Det handler om at dere kan stole på dere selv, akkurat som dere stoler på dere selv når det gjelder å gå inn i dette som kalles søvnen hver kveld, noe som er det store ukjente. Spør sinnet om det senere. «Sinn, hva med dette med å sove? Du er egentlig ikke der. Du kontrollerer ikke ting, gjør du vel? Du blir bare igjen og er på en måte litt lat. Men du kan likevel gi slipp.»

La oss trekke pusten dypt på det.

 

(pause)

Det er lett. Det er faktisk forbausende lett, og en dag vil dere komme til meg og si; “Adamus, det var så lett, hvorfor sa du det ikke til meg?” (han drikker)

SART: Ja.

 

ADAMUS: Ja. Ja. Skål på det.

Om “Higgs Boson”
Jeg vil kort si noe om de gjennombruddene som skjer. Først; de eksterne gjennombruddene, så de interne.

Det var en stor vitenskapelig oppdagelse 4. juli, på Independent Day (den amerikanske nasjonaldagen). Visste dere at dette var planlagt av frimurervennene mine? (latter) Ja. Det er sant. Stor annonsering. Åh, og ikke 100% sikkert, men 99,9% sikkert. Det er en uttalelse som vil komme tilbake og jakte på dem. Dette som kalles Higgs boson, som i utgangspunktet er partikkelen – noe det overhodet ikke er, men det vil jeg ikke fortelle dem – denne partikkelen som i grunnen legger energi inn i materie. Og etter ti milliarder dollar i investeringer i denne forskningen, bare når det gjelder CERN, for ikke å nevne andre, hadde de fått et press på seg for å komme med noe som sa noe, for de er på jakt etter flere midler. De sa; «Vi tror vi har oppdaget det.» De har faktisk delvis rett. De har oppdaget halvparten av det. (noen spør «snakker du om kald fusjon?») Nei, jeg snakker om denne «gudepartikkelen». Ja.

Så de annonserte stort at denne bosonen, denne partikkelen var oppdaget. Delvis korrekt. Interessant. Interessant.

For det første, må jeg gi dere en masse kredit. Dere kjenner til disse tingene til og med før de kommer på nyhetene. Dere forstår det faktisk energetisk, og så bruker vitenskapen milliarder av dollar på å prøve å verifisere. Jeg vet ikke hvorfor de ikke bare kommer og snakker med dere. (latter) For dere har en naturlig forståelse for at der er noe – der er selvfølgelig energi – det er noe som bokstavelig talt trekker energier i bestemte retninger. Dette som de kaller boson er faktisk et trekkplaster, og det tiltrekker seg visse energipartikler som går inn i materie for å forme fysisk virkelighet.

Vel, spørsmålet er; for det første, hvorfor er det bare visse energier som går inn i materie? Hvorfor ikke alle? Hva er det med visse energier som trekker dem til materie? Hvordan bestemmer boson eller energi om det skal gå inn i materie? Hva skjer med energier som ikke går inn i materie?

KATHY: Ja, det er et godt spørsmål.

ADAMUS: Ja, det vet jeg. (Adamus humrer) Og… og hva skjer – ah, stort spørsmål - hva skjer med energier som går inn i materie, for de blir ikke værende der for alltid? Så hva er bakdøra som slipper dem ut? Interessant.

Det som kommer til å skje med denne store annonseringen angående denne partikkelen – det er virkelig et element – men det som kommer til å skje i de kommende månedene når de fortsetter med forskningen, er at noen kommer til å forstå at den faktisk ikke fungerer i henhold til vitenskapelige metoder. De så at det fungerte en stund, og nå fungerer det ikke. Hva kommer de til å gjøre? Hvis de er smarte og vil beholde jobben sin, klapper de igjen munnen! (latter) «Åh, ja! Den gamle partikkelen! Det går veldig bra sjef! Ja sir – 99,9%.” Åh.

Så det som kommer til å skje, er at de kommer til å… plutselig kommer ikke de vitenskapelige prinsippene de bruker og standardmodellene som de baserer alt på til å fungere. Det kommer virkelig til å slå dem ut. Det kommer til å føre til at noen av dem blir sprø, for de tenker for mye på det, og det bør de ikke. Men de kommer til å forstå at det ikke fungerer på samme måte hele tiden. Og for vitenskapelig validering må det det, men det kommer det ikke til å gjøre. For, først og fremst, de tar ikke dette i betraktning for alle elementer, for all energi, for alle partikler, for alle ting – med et lite unntak – men alt har sin motpart, sin skygge som eksisterer i et annet rike. De kommer vanligvis ikke sammen i det samme riket. Så hvis dette Higgs boson som de kan identifisere er, la oss si i dette riket, så ser de ikke den andre halvparten av det – den mørke siden, skyggesiden, eller motsetningen. Ikke «mørk» som i «dårlig».

Dette er i funksjon hele tiden. Noen ganger er det en motsatt kraft, noen ganger en komplementær, men de må vanligvis ha den, og de ser den ikke.

Så det kommer til å forvirre og ergre dem når det gjelder hva som egentlig skjer. Men det er bra, for det kommer også til å motivere dem til å si; «Hva er det egentlig som foregår her?» Og de kommer til å begynne å forstå at ting ikke er lineære, at vitenskapelige metoder kan brukes i noen tilfeller, men at en i andre må gå utover vitenskapelige metoder. En må forstå en helt ny tenkemåte, en ny matematikk for universet, en ny forståelse for energi og dens bevegelser. Og de snakker om denne Higgs i et eller annet felt. Nei, det er den ikke. Den er overalt. Den er rundt omkring. Den er akkurat her. Den er i magene deres akkurat nå. Den er overalt.

Hva er det som motiverer dette bosonet? Hva var det som i utgangspunktet gjorde at det kom hit? Hva gjør det? Det er faktisk som et trafikkpoliti. Det senker ned ting til passende tider. Det setter opp farta, eller lar annen trafikk passere. Men hvorfor? Hvorfor? Og frem til de stiller seg selv det spørsmålet, kommer de til å kaste bort enda ti milliarder dollar.

Svaret er bevissthet.

 

KATHY: “Er det som en [kan ikke høres]?”

 

ADAMUS: Nei. Nei.

 

KATHY: Det blir ikke påvirket av forskerne.

ADAMUS: Nei. Ja og nei. La meg holde meg på sporet her. Jeg jobber under tidspress. Stakkars Cauldre, han har bare en viss tid.

Så kjære venner, det er som trafikkpoliti, og det dirigerer energier, men hva skapte det? Hva er det som bestemmer om energier blir lagt inn i materie, hvilke energier drar andre steder? Hvor drar de? Det er bevissthet. Men det som har størst effekt på bevissthet, er lidenskapen bak den. Lidenskapen bak den.

Og det er ikke energi. Overhodet ikke, og det er ikke tenking, for tenking er ikke lidenskapelig. Og det er der veldig mange av dere treffer på et problem. Dere tenker dere egentlig vei, og dere bare sliter dere selv ut. Og det blir veldig lite direkte resultater av det.

Det er lidenskap. Lidenskap kommer ikke fra sinnet, men kan inspirere sinnet. Lidenskap er faktisk egentlig ikke kreativitet, men kan få fram kreativitet. Lidenskap er enkel. Den er uttrykksfull. Den er åpen. Den er fri.

Så jeg ber dere om å akkurat nå bruke en liten stund til å sanse deres egen lidenskap. Den er som veldig mange andre av variablene der ute, veldig mange av energiene i feltene, som selve kjærligheten. Hvor er lidenskapen? Sitter den i ørene? I tærne? I hjertet? Eller er den overalt? Er den bare deg? Er den bare ditt inderlige ønske, sjelens ønske om å bare oppleve? Bare for opplevelsens skyld, uten å bekymre seg om sluttresultatet av det, med mindre dere ikke liker hvordan det blir og vil forandre det. Bare for opplevelsens skyld.

Jeg nevner dette fordi vitenskapsfolkene er ganske bokstavelig i arbeidet sitt, veldig bokstavelig, og til en viss grad må de være det. Dere er ganske bokstavelig når det gjelder dere selv og hvor dere skal. Vi kommer til små gjennombrudd akkurat nå. Små åpninger. Vi snakket om det på siste samling. Det kalles en mirage. Jeg sa at når dere får denne «aha-opplevelsen», denne lille inspirasjonen, så slutter dere å tenke på det, og bare forstår det. Dere behøver ikke å tenke på «Jeg Er den Jeg Er», det bare er der. Og dere behøver ikke å tenke på overflod. «Hvordan får jeg overflod? Hva er overflod?» Den bare er der. Plutselig så – hva er det? Aandrah vet det – det er integrert. Når dere tenker på det, er det ikke integrert. Det er et konsept. Det er et konsept. Det flyter et eller annet sted der ute.

Når dere bare… når det er integrert, så bare… ah! Det er det. Og jeg sier at i det øyeblikk, når dette skjer, jeg sa det til dere forrige måned, gjør en mirage. En mirage. Bare en kort – “Ååh! Jeg fikk nettopp denne opplystheten. Jeg følte det. Jeg lover at jeg ikke skal tenke på det, jeg skal bare oppleve det.» Gjør noe. Ta et glass vin. Dans bortetter gata. Ta et boblebad eller hva det nå enn måtte være. Bare for å anerkjenne dette øyeblikket slik at det neste gjennombruddet og det neste gjennombruddet og det neste gjennombruddet kommer.

Livet er på en måte akkurat som vitenskapen, som har en tendens til å tenke lineært, og hvis noen bare kunne gå ut av boksen, kanskje se litt på avstand, eller projisere inn i potensialer, ville de plutselig fatte det – og for dere er det på en måte noe lignende. Det handler om… dere går gjennom den daglige tralten. Dere står opp om morgenen. Dere går gjennom rutinene. Dere kler på dere, en del av dere – og dette vet jeg, for jeg har vært sammen med dere – er liksom som; «På’n igjen, enda en dag. Gud, når, å, når Adamus, når, å når White Eagle og Mark, å, når vil det skje?» Og dere går gjennom den daglige tralten, følger den samme rutinen, lurer på når det kommer til å skje.

Det kommer til å skje i det øyeblikk dere står opp om morgenen, ikke tar på dere denne rustningen, ikke gjør dere klar til kamp, og sier; “Jeg skal gjøre det annerledes. I dag skal jeg ikke tenke på det. I dag skal jeg ikke prøve å planlegge opplystheten min.» Og veldig ofte er det såvisst en masse makyo. Dere planlegger hvordan dere skal få litt mer overflod, og hvordan dere ikke skal dø så ung.

Så når dere sier; “I dag skal jeg bare stå opp og så være naturlig,” lar dere den naturlige prosessen skje, lar det komme til dere.

Poenget mitt med dette er at jeg kan sanse det i de fleste av dere – et gjennombrudd. Ikke det store gjennombruddet, men et gjennombrudd. Når dette gjennombruddet kommer litt om litt, i fine små trinn, hindrer det dere i å steke eller smelte, noe som hadde skjedd hvis dere fikk et stort. Men så fortsetter de å komme, ikke på en lineær måte, ikke et per dag eller noe slikt. Og når dere får dette gjennombruddet som kommer – som snart kommer til en menneskelig kropp nær dere (latter) – kommer dere til å ha en tendens til å gjøre hva? Dere kommer til å være slik som vitenskapsfolkene som jobber for CERN. Dere kommer til å prøve å kopiere det. Dere kommer til å si; «Åh, herregud, det var fantastisk! Woo. De beste to sekunder jeg har hatt i livet mitt! (latter) Følte meg fullt og helt forbundet,» og når dere får dette mine kjære venner, kommer dere ikke til å få «Kumbaya, vi er alle ett.» Dere kommer til å få; «Ah! Jeg Er den Jeg Er!» Det er en stor forskjell når dere får dette gjennombruddet.

Dere kommer til å være akkurat som vitenskapsfolkene. Dere kommer til å si; «Jeg er 99% sikker på at jeg hadde et gjennombrudd i dag. Jeg tror jeg hadde det. Jeg er ganske sikker. Men jeg vil publisere det, for jeg har investert mange liv i denne veien til opplysthet, så jeg vil fortelle alle som undrer seg over meg; ah, jeg fikk opplystheten min i dag.» Og så kommer dere til å prøve å gjenta det.

Og så begynner denne daglige tredemølla igjen. Den kommer til å slite dere ut. Og det er da dere kommer til å prøve å si; «Ok, hva var det jeg tenkte da jeg hadde dette gjennombruddet? Hva gjorde jeg? Jeg går tilbake til det. Jeg går til det samme. Det var slik det var. Jeg gikk ved vannet og så en seilbåt, og det var en solskinnsdag, og numerologien sluttet på ni, og, åh, hva skal jeg gjøre med den seilbåten. Den sank.»

Dere kommer til å prøve å gjenskape den samme situasjonen, og det kommer ikke til å fungere. Det kan jeg si dere her og nå. Hvorfor? Dere ble mentale. Dere kontrollerte. Dere planla. Dere prøvde å kopiere noe som (a) ikke nødvendigvis vil kopieres, (b) dere kan få et enda større gjennombrudd hvis dere bare lar det være. Hvis dere gjør denne miragen en liten stund og anerkjenner det; «Åh, jeg hadde dette fantastiske gjennombruddet. Strålende! Woo! Ah! Jeg vil la det komme mer,” og vær så bare på veien deres, bare nyt livet. Gir det mening? Nei. Fint.

Så det jeg nå sier igjen, er at det kommer til å skje noen kvanteting akkurat nå. Hvorfor? Fordi dere har en masse lidenskap for det, og dere er også lei av den daglige tralten. Og hvorfor ikke? Hvorfor ikke la oss få noen store gjennombrudd her? De neste par månedene. Neste par månedene. Og når dette skjer, så bare stopp opp en liten stund. Pust det inn.

Jeg snakker om fantastiske, fantastiske nivåer av – det er til og med vanskelig å sette ord på det – tillit, og et skift i slik ting har vært. Jeg snakker ikke bare om at veien blir litt bredere, jeg snakker om at veien forsvinner, og en fullstendig forandring i hvordan dere oppfatter ting. Javisst. Jeg vil ikke gå i detaljer, for jeg vil at dere skal oppleve det.

Så la oss gjøre dette. La oss gjøre en veldig kort… jeg håper dere har det strålende her. Dette som en kan kalle et gjennombrudd, en plutselig åpning, løfte bort dette sløret, plutselig bare et «aha» øyeblikk. Dere er veldig klar for det. Veldig klar for det. Hvis dere velger – jeg stiller bare spørsmålet – men hvis dere velger det, vil det komme til dere. Dere vil skape det hvis dere velger det.

Så bruk en liten stund i dette trygge rommet. I dette trygge rommet. Det er personlig for dere, hvis dere velger det… hvis dere velger det.

(pause)

Fint. Og jeg vet at med den lidenskapen dere har, kommer det så definitivt til å skje. Når det gjør det, så være så snill å ikke gå ut og lag noe dum PR om det. Med andre ord, ikke begynn å legge det ut overalt på Facebook og YouTube og lag videoer om det og gjør det til et kurs. Det er personlig for dere i det øyeblikket. Vær i det. Vær i det, for det er noen vitenskapsfolk som kommer til å få råtne egg i ansiktet en stund når det gjelder oppdagelsen deres. De har oppdaget halvparten av det. Det er det som er problemet.

Så la oss trekke pusten dypt på det, og bevege oss over til neste tema. Jeg ser at vi bare har noen få minutter igjen med bare meg.

Være Tilstede

Det neste, og det er det som egentlig er det virkelige budskapet mitt i dag. Når dere tillater dere å oppleve livet på en helt ny måte, befri dere selv fra noen av båndene og noen av begrensningene, er det å tillate tilstedeværelsen deres her i denne virkeligheten et av nøkkelforslagene jeg av mange, mange grunner har til dere. Å, det er på en måte gammelt, det å være i Nå-øyeblikket, og nå er det kanskje ikke lenger moderne spirituelt sett. La oss si det på en annen måte; Å være tilstede. Hvorfor? Fordi dere veldig ofte ikke er det. Dere tenker veldig ofte på andre ting, og det er gammelt. Vi har snakket om det tidligere. Men akkurat nå blir det viktigere enn noensinne å være tilstede. Det betyr å være legemliggjort i den fysiske kroppen, i sinnet, i dere selv, være her.

Det er møtepunktet for det gjennombruddet jeg nettopp snakket om. Det er sammensmeltingspunktet for energiene som kommer inn. Dere er på en måte deres egen boson. Dere er deres eget punkt for å samle energi og legge den inn i materie, legge den inn i overflod, legge den inn i helse. Dere blir dette mottakelsespunktet.

Det er viktig å være fullstendig tilstede, og, vel, jeg gir dere gode karakterer på veldig mange andre områder. De fleste av dere får ikke A når det gjelder det å være tilstede. Nei, nei. Eller B eller C. (Adamus humrer) Hvorfor ikke? Fordi energiene er merkelige. Det er vanskelig. Energiene fra utsiden er veldig utfordrende. Men når disse gjennombruddene kommer, vil dere jorde dem. Dere kommer til å ville være i kroppen.

Så hva er tilstedeværelse? Hva er tilstedeværelse? Å være her. Å være bevisst her og nå. Gjøre det enkelt.

Så som Aandrah kan fortelle dere, trekker dere pusten dypt. Trekk pusten dypt inn i kroppen. La oss alle reise oss slik at vi virkelig er tilstede. Ja. (publikum reiser seg)

Trekk pusten dypt i tilstedeværelsen deres. Det betyr i kroppen, i selvet, i dette rommet, i denne dimensjonen.

Vel, jeg sa ikke at dere skulle begrense dere til bare denne dimensjonen, for dere kan faktisk være i mange dimensjoner. Dere kan være i mange virkeligheter på samme tid, og være bevisste på dem. Men det begynner med å være tilstede her og nå. Det er dette som er punktet for å ta imot energier. Det er dette som er punktet for å ta imot sjelen deres. Det er dette som er det punktet der dere tar imot Jeg Er-heten deres.

Når dere ikke er her, når dere befinner dere i deres egne små drømmeverdener eller dagdrømmer, uansett hvor stor lidenskap dere har hatt for opplysthet, finner den ikke veien til dere. Dere kommer ikke til å motta overfloden som er akkurat her.

Så dere trekker pusten dypt, kommer dere inn i kroppen.

Vel, det er lett å si. Det neste – og det er gammelt – det neste er å utstråle. Å utstråle dette. Dere er i kroppen. Dere er her på en måte. I hvert fall de neste fem, seks minuttene. Vel, kan dere være utstrålende? Og før dere gjør det, tenk på dette, vurder dette: det har vært alle mulige grunner til å ikke være utstrålende. Dere vil ikke stikke dere ut. Dere vil ikke påvirke andre mennesker. Dere er redde for at briljansen deres, utstrålingen, kommer til å overvelde dem. (litt latter) Dere er faktisk mest redde for at noen skal legge merke til dere. Aha! De kommer til å se dette uttrykket i øynene deres. Så dere ser ned. Dere går inn i den lille stemmen deres slik at ingen kan høre dere, ingen kan se dere. Så nå går dere inn i utstrålingen deres.

I utstrålingen deres trekker dere pusten dypt. Dere legger fra dere denne rustningen, og lar simpelthen energiene, lyset, hva dere nå måtte kalle det – Jeg Er-heten deres – stråle ut. Dere gjør ingen håndbevegelser, beklager Joanne. Dere trekker bare pusten dypt. Ahh! Lar det åpne seg. Lar det stråle ut.

Dere tvinger det ikke. Nei, det behøver ikke å tvinges. Dere tillater det. Dere manipulerer det ikke med fargeterapi. Dere får ikke en annen til å stråle ut for dere. Nei, dere går ikke gjennom en utstrålings logaritme. Dere ser ikke i håndboken for «Hvordan utstråle, første steg.” Åh, og dere ler, men dette er typisk – det ville ha vært typisk; «Nøyaktig hvordan stråler jeg ut?»

Dere trekker pusten dypt, og lar det bare skje, for dette energifeltet som dere er – dere er i hvert fall punktet for sammenfall av energi – er naturlig. Det har vært unaturlig å holde det inne.

Så dere trekker pusten dypt. Åååååh! Dere utstråler. Dere åpner opp for det. Ingen kontroll. Ikke hold tilbake. Ingen bekymringer for om energifeltet er tre meter eller 20 meter. Det spiller ingen rolle. Det handler om å la dere selv skinne, først og fremst for at dere kan skue det. For at dere kan skue det. Så når dere ser dere i speilet…

Jeg må spørre. Veldig mange ganger ser jeg at dere ser i speilet, og – vel, når jeg ser på meg selv i speilet, ser jeg ingenting (latter) – men jeg ser at dere ser i speilet, og dere ser noe, men dere ser ikke noe som helst, hvis dere forstår hva jeg mener. Dere føler ingenting. Dere ser noe, men dere føle ikke noe. Et litt kritisk; «Å, jeg må kjemme håret litt annerledes, ta på make-up.» Men dere burde være i stand til å se i speilet og føle noe. Det er fordi dere har holdt tilbake denne utstrålingen. Dere ser ikke en gang dere selv, ikke en gang i et speil. Andre ser dere heller ikke.

Gjett hvem som heller ikke ser dere? Sjelen deres! Dere gjemmer dere, den leker gjemme og lete med dere. Det er en strålende lek.

Hva med å utstråle nå? Hva med å åpne opp?

Vel, dere bekymrer dere. Det er lett å gjøre her inne, for, vel, vi er alle Shaumbra, og det gjør ingenting om energien deres kommer på noen andre. Men der ute bekymrer dere dere for det. «Vel, hva om jeg påvirker andre?» Jeg kan fortelle dere at utstrålingen deres bare kommer til å gjøre en ting, vel, kanskje to ting. For det første, kommer de til å løpe sin vei. (litt latter) For det andre, det andre det kommer til å gjøre, er at det lyser opp noen av potensialene deres. Det kommer ikke til å påtvinge dem noe som helst. Det vil lyse opp noen av potensialene deres.

Er ikke det fint? Det er som å gå rundt med et stearinlys. Dere får dem ikke til å velge noe som helst. Dere lyser kanskje bare opp noen av de tingene de ikke har sett. Og dere bryr dere ikke om de ser det eller ikke. Det er bare som å holde opp dette stearinlyset. Kanskje det er jobben min. Eh, dere kan sette dere. Vær vennlig å stråle ut takk. Ta med dere utstrålingen deres til stolen. (publikum setter seg)

Utstråling, ah. Vel, de neste månedene kommer jeg til å jobbe med dere når det gjelder utstråling, minne dere på det. “Ikke ta på dere denne rustningen. Dere skal ikke i kamp.” Dere kommer til å oppdage at det er ukomfortabelt til å begynne med, for dere er veldig vant til å holde det tilbake. Dere er veldig vant til… dere føler det ikke en gang i dere selv, det er bare så lite.

Så jeg vil be dere om å få det ut, få det fram. Folk vil begynne å legge merke til dere. Å, ja. De vil begynne å se dere. (han ser på Kerri)

KERRI: Utstråler jeg?

ADAMUS: Kom hit opp!(latter) Hun spurte. Og det er ikke jeg som skal bedømme. Det kan dere gjøre.

LINDA: Trenger hun mikrofon?

ADAMUS: Nei, hun trenger ikke mikrofon. Spiste du min kjære?

KERRI: Ja.

ADAMUS: Mmm. Jeg visste ikke at dette var en restaurant. Jeg trodde… (latter) Greit, vær så snill å strål ut for oss. (Kerri strekker ut armene og smiler, publikum ler)

ADAMUS: Fint, fint. Greit, jeg må… (Adamus setter seg på fremste rad) Fint. Strål ut. (hun holder igjen ut armene og smiler)

KERRI: Kom det mer?

ADAMUS: Åh, vi… vi venter fremdeles. (Adamus ler)

KERRI: Hva?

 

ADAMUS: Følger med.

KERRI: Jeg stråler ut, Norma, gjør jeg ikke? (Norma nikker) Takk, Norma.

ADAMUS: Eh, eh, eh. Stopp showet! Så du foretok en rask avledning. Faktisk så strålte du ut. Hva la dere merke til? Først øynene. Øynene hennes ble levende – ja, det gjorde de – og de fikk plutselig en glød, og hun sa; “Jeg stråler ut.” Men hva skjedde så?

KERRI: Jeg tvilte.

ADAMUS: Som alltid, som en kan vite på forhånd. Hun tvilte! Og sa; «Åh, herregud, kanskje jeg ikke stråler ut! Åh! Kanskje jeg ikke gjorde det riktig. Jøss, jeg burde ha lest denne boken om utstråling før jeg kom. Norma, gjør jeg det riktig?» Og Norma sier på en måte; «Du må klare det selv kjære deg. (latter) for hvis jeg sier noe, må jeg også fram.» Vel, kom igjen! (latter) Vær så god! (Norma kommer fram og gir Kerri en klem) Åh, og nå skal jeg gå bak i rommet for å se – for å føle – utstrålingen.

Så, la oss begynne å utstråle. Mmmmm. (Kerri og Norma utstråler)

 

Ikke se på meg. (latter)

 

NORMA: Det gjør jeg ikke. Jeg ser rett gjennom deg. (latter)

 

ADAMUS: Strål ut. Vær lysende vesener.

 

(De står der og stråler ut)

Hva legger dere merke til? Hva legger dere merke til? (publikum kommer med flere svar) Vel, hva legger dere merke til? En eller annen? Åh, og jeg kommer ikke til å få deg hit fram bare fordi du har mikrofonen. Ja, Mary?

MARY: Vel, Kerri sluttet å prate da hun begynte å utstråle.

ADAMUS: Ja, Fint, fint. Hva mer la dere merke til?

PAUL: Kerri hadde fint lys. (latter og Adamus humrer)

LINDA: Kerri hadde fint lys.

ADAMUS: Jeg kan fortelle dere at Aandrah er vant til dette. Hun har gjort det i mange liv. Hun kan stå der. Hun behøver ikke å bevege en muskel. Hun behøver ikke å gjøre noe som helst. Hun lager ingen forestilling, hun bare utstråler, og det bare… så hun er her. Ganske så urokkelig. Det er bare noen få ting jeg vet ville få henne ut av lage, men hun er ganske så urokkelig. Hun bare er der, tilstede. Det må hun være i det arbeidet hun gjør –whew! Fullstendig tilstede – for hvis ikke ville aspektene til de hun jobber med sparke henne bak over hele skapelsen.

Kerri har den naturlig… hun kan gå hit opp, hun kan bare utstråle naturlig. Og hva skjer så? «Hah! Kanskje jeg ikke gjør det riktig. Åh, herregud! Dette kommer til å bli veldig pinlig, for alle kommer til å være på Facebook om det.” Så alle de menneskelige tingene kommer inn. Du gjorde det helt flott til du begynte å tenke på det. Så ikke tenk på det denne gangen.

KERRI: Ok.

 

ADAMUS: Utstrål. Mmm.

 

(hun utstråler)

Sånn ja! Sånn ja!

Vel, vel…

 

KERRI: En kan ikke annet enn å elske alt dette.

ADAMUS: Åh, det gjør jeg. Vel – gi meg… (han tar handa hennes) – kan du ta med deg det du nettopp gjorde inn i verdenen deres i morgen?

KERRI: Ja. Det kan jeg.

 

ADAMUS: Skittprat.

KERRI: Det kan jeg! (latter)

ADAMUS: Javisst… sier du det? Du kommer til å tro at du kan det.

 

KERRI: Jeg gir ikke opp. Jeg vil gjøre det!

 

ADAMUS: Fint.

 

KERRI: Jeg gir aldri opp!

 

ADAMUS: Og det behøver du ikke.

 

KERRI: Får jeg ikke poeng for dette?

 

ADAMUS: Ikke stig til hest i morgen.

KERRI: Greit. Nei. Jeg slipper det med det samme. Boom! Rustningen min også. (hun gjør bevegelser som om hun tar den av seg.)

ADAMUS: Fint. Fint. Du trenger den ikke.

 

KERI: Den er borte.

 

ADAMUS: Du trenger den ikke.

 

KERRI: Nei.

ADAMUS: Se på dette eksempelet (mener Norma) mmm. Vel, ta deg inn i deg. Du behøver ikke å gjøre noe som helst. Mmm. (han utstråler)

KERRI: Ja, det vil jeg.

 

ADAMUS: Det er så enkelt.

Vel, øynene deres kommer til å lyse opp. Det er noe av det første. Og dere kommer til å ha et smil om munnen. Dere blir kvitt dette strenge uttrykket dere har når dere tar på dere stridsklærne. Dere bare utstråler tilstedeværelsen deres. Det føles godt. Det føles som om dere er levende.

Og når dere får dette gjennombruddet jeg nettopp snakket om som snart kommer, er dere tilstede slik at dere kan ta imot det. Det kommer til å være en fantastisk opplevelse. Dere kommer til å lure på hvorfor dere gjorde alt så komplekst og vanskelig og unaturlig. Fint.

La oss trekk pusten dypt. Takk. Takk. (applaus) Ta med deg utstrålingen din. Ta den med deg.

Dere behøver ikke en gang å jobbe med det. (Adamus humrer når Kerri stolt går nedover midtgangen). Jeg håper kamera fanget det der.

Dere tar med dere denne utstrålingen. Dere behøver ikke å jobbe med den, og det er det som er poenget. Dere behøver ikke å skape den. Dere tar den inn hit i tilstedeværelsen deres, inn i dette øyeblikket. Alt annet er barnemat. Med mindre dere liker drama, med mindre dere liker å streve, med mindre dere liker utfordringer, det å være miserabel, være syk, blakke og deprimerte. Det er sannsynligvis ikke noe for dere, men ellers mine kjære venner, er vi ved det punktet nå da vi snakker om å bringe dere selv inn i verdenen deres for verden. For verden, så absolutt.

Velkommen til Jonette og White Eagle

Så med det, trekk pusten dypt, og la oss foreta et lite energiskift. La oss forberede oss til Jonette Crowley og White Eagle. Vær så god, kom fram min kjære. (applaus) Vel, slapp av. Åh, tilstedeværelse. Åh ja. La oss gjøre dette. La oss sammen utstråle.

(De utstråler)

 

JONETTE: Mmm.

 

ADAMUS: Fint.

 

JONETTE: Det er et ekko. De utstråler tilbake!

ADAMUS: Ja! Sammen med andre lærer en at det er som en stemmegaffelresonans, og de utstråler sammen. Og dere behøver ikke å gjøre noe som helst. Fint.

Så hvis du vil gjøre deg klar…

JONETTE: Greit. Jeg setter meg i denne høye stolen.

ADAMUS: Fint. La oss trekke pusten dypt før vi setter i gang.

 

Spørsmål og Svar

Vel, det er tid for spørsmål og svar. Spørsmål og svar, det er ikke blant mine favoritter – jeg føyer Cauldre og Linda og noen av de andre – for dere vet svaret. Vel, spørsmålene har blitt bedre. Mye bedre. Stakkars Tobias, han måtte forholde seg til noen virkelig dårlige spørsmål.

Så la oss sette i gang. Vi skal – vi, entitetene – skal være veldig klare og direkte i svarene våre. Åh, vi er allerede enige om det. Vi går bare rett på. Er det greit for dere? (publikum sier «ja») Det sier dere nå, men… (Adamus humrer) Fint.

La oss trekke pusten dypt. Kjære Linda skal lese spørsmålene eller ta mikrofonen til publikum.

LINDA: Begge deler.

ADAMUS: Og når hun kommer med mikrofonen, er det best dere har spørsmålet klart, eller en god uttalelse.

La oss trekke pusten dypt.

LINDA: Jeg må springe med mikrofonen, og jeg må ha klar noen spørsmål. Er det noen som har et spørsmål akkurat nå? Da setter vi i gang.

ADAMUS: Fint. Og vi bytter på det…

 

LINDA: Tilbake til kameradamen.

 

ADAMUS: … med å svare. Fint. La oss begynne.

VICKI: Jeg vil gjerne høre hva White Eagle har å si om Higgs boson partikkelen.

ADAMUS: Unnskyld, kan du gjenta det?

 

VICKI: Jeg vil gjerne vite hva White Eagle har å si…

 

ADAMUS: Åh ja, det vil jeg også.

 

VICKI: … om Higgs boson partikkelen.

 

ADAMUS: Så absolutt. White Eagle, Higgs boson.

WHITE EAGLE: Velkommen, dette er mer for Mark, men vi kan kanalisere Mark.

De kommer til å oppdage at det er mer en portal enn en partikkel, og det er en multidimensjonal portal, og det er derfor den ikke oppfører seg på samme måte hver gang. Og de vil oppdage at det ikke bare er en portal, men en enorm mengde portaler som oppfører seg som en portal.  Så det blir umulig for dem å skissere det. Det er umulig for dem å finne den med vitenskapelige målemetoder. Det er en bevissthets Adamantine partikkel, men det er mer en åpning til et rom, enn en partikkel. Og rommet er multidimensjonalt. Takk.

ADAMUS: Fint. Godt spørsmål.

WHITE EAGLE: Og får vi nå fem milliarder dollar? (latter) Vi jobber med Jonette sin overflod.

LINDA: Flere? Flere spørsmål?

 

ADAMUS: Spørsmål.

 

LINDA: Ok, vi har et Adamus spørsmål å lese.

 

ADAMUS: Fint.

 

SPØRSMÅL: (lest av Linda): Adamus…

 

LINDA: Dette ble innsendt av en lærer.

SPØRSMÅL (fortsetter): Vi snakker ofte, og du har spurt meg hva som er mitt hjertes lidenskap, og det er å undervise i SES. Jeg vil spørre hva du tenker om SES. Hva er det dette gir deltakerne som ingen annen workshop i skapelsen gir? Og kan du være så snill å støtte SES i Wellington, New Zealand i august? (latter)

ADAMUS: Det var en fin promosjon forkledd som et spørsmål (latter), men et aktuelt spørsmål. Sexual Energy School – Tobias sitt kurs – handlet egentlig om å hjelpe folk til å forstå det å nære seg på energi. I dag har vi snakket om energi når det gjelder dette Higgs boson. Vi snakker om hvordan energi fungerer, og i æoner av tid, ikke bare her på Jorda, men i englerikene, har det vært kamper om energi, men egentlig om makt. De opprinnelige kampene begynte da englevesenene som ikke lenger var i enheten i Kilden, befant seg ute i tomrommet og prøvde å komme seg Hjem igjen. De trodde at de kunne komme seg Hjem igjen ved å samle energi, at det var som et slags rakettdrivstoff. Men alle disse forsøkene på å stjele energi utenfor dem selv, fikk dem faktisk lenger og lenger bort fra Hjemmet.

Det er fremdeles en energikrise på innsiden. Det er energikrise i denne verdenen, energikrise overalt i universet. Så det vi snakker om her, å nære seg på energi, stjele energi, handler ikke bare om mennesker. Det finnes overalt i skapelsen. Det pågår fremdeles maktkamper i alle dimensjoner.

Mye av dette blir løst akkurat her med forståelsen, ikke bare gjennom SES, men også andre ting når det gjelder at makt er en illusjon. Og hvis makt er en illusjon så er det ingen grunn til å stjele, samle eller holde tilbake energi. Energi er åpen og fri. Den er til for å oppleve.

Det finnes ingen virkelig makt. Nesten alle fungerer fremdeles ut fra den illusjonen at det finnes dualitet. Og det gjør det fremdeles på de fleste steder, men hvis dere leser boken min (Live Your Divinity) – skamløs promosjon av meg selv – vil dere i et av de siste kapitlene lese at hele dette konseptet med dualitet egentlig er løst nær kilden for alle ting. Med andre ord så er det ikke lenger noen grunn til å ha motsatte krefter. Det er ingen grunn til å stige til hest med lanse hver morgen for å dra ut for å kjempe. Hvorfor? Hvorfor har dere gjort det? Fordi det er slik det alltid har vært gjort. Kanskje, bare kanskje er det dere som kommer til å forandre dette. Fint.

Neste spørsmål til White Eagle.

 

KERRI: Når jeg legger meg ned for å puste…

 

ADAMUS: Åh, nå ser du veldig utstrålende ut.

 

KERRI: Takk!

 

ADAMUS: Ja.

 

KERRI: Favorittfargen min.

 

ADAMUS: Ja.

KERRI: Når jeg har lagt meg ned for å puste i det siste, har jeg hatt denne flyktige opplevelsen. Og det er… jeg tror det kan være aliyee*, og jeg vil ha en bekreftelse. Jeg… du vet, jeg har det. Og det er så stort og skremmende at jeg stenger av, og jeg har ikke en gang en bevisst tanke om å stenge det av. Jeg blir bare klar over det når jeg har stengt av. Og er dette… hvis jeg bare… jeg har denne følelsen av at hvis jeg bare kunne fått mennesket mitt ut av veien, kunne det ha vært en konstant tilstand. Så hvorfor stenger jeg av for dette? Og, du vet, må det avstenges? Må det være gradvis? Og hva er det?

*Aliyee er en ekspandert tilstand som Tobias snakker om på SES

WHITE EAGLE: La oss begynne å svare på dette. Med det spranget bevisstheten din tar, skjer det uansett. Den delen av deg som kan stenge det av har bare myndighet over en veldig liten dør. Resten av bygningen er åpen, så ånden din, bevisstheten din som allerede forstår alle disse dimensjonene som du er en del av, legger lystig i vei. Den har opplevelsene.

Det som stenges av er minnesyklusen, slik at når du kommer tilbake, vil du huske at du ikke kan stenge av, fordi den delen av deg som kan stenge døra bare har myndighet over en veldig liten dør. La oss huske det. Så ikke bekymre deg over at du stenger av, ikke bekymre deg for at det er litt frykt eller litt mer prosessering som må skje. Vit at når du sanser at der er et sprang, så har det allerede skjedd.

Og la oss bruke spørsmålet ditt til å si litt om dette gjennombruddet som alle venter på. Det morsomme er at det var i går, og dere er så opptatt med å se inn i morgendagen at dere ikke ser det en gang. Hva om alle gjennombrudd dere ønsket var i går? Og den delen av dere som har ansvar for noe har fått denne lille lekehytta å ha ansvaret for. Men sjelen deres har ansvaret for den største delen av eksistensen deres, og den er så definitivt smartere, og ville aldri stenge dørene. Takk.

ADAMUS: Utmerket. Neste spørsmål. Fint.

MARY: Jeg har et prosjekt som jeg skapte med mye kreativitet og lidenskap, og nå er jeg i prosessen med å markedsføre dette produktet. Og nå kommer hjernen veldig inn i dette, så hvordan gjør jeg det uten hjernen? Gir jeg bare slipp? Eller du vet, um…

ADAMUS: Så, bare for å klargjøre her, handler det om “hvor er kreativiteten?”

MARY: Riktig. Når det gjelder markedsføring, det å bringe inn overflod med denne skapelsen, som er… du snakket om lidenskap. Så jeg la lidenskapen min og kreativiteten min i dette.

ADAMUS: Jeg tror både White Eagle og jeg vil svare på dette. Vil du begynne?

WHITE EAGLE: Vi hørte ikke etter. Nei. (Adamus humrer)

 

ADAMUS: Ah.

WHITE EAGLE: Det er kreativitet i alt dette, men den kreativiteten du tillot deg i skapelsen av produktet, tillater du deg nå plutselig å ikke kjenne i markedsførings- og salgsprosessen. Så du har stengt ned kreativiteten.

I stedet for å bekymre deg om sinnet, la heller sinnet gi deg lekekassa der du kjenner alle bitene og delene i det du bør gjøre, og kast så dartpiler eller krystaller på det, eller bare lukk øynene og plukk det opp. «Ah, hvis sinnet mitt la det her, så vil jeg plukke opp denne, det er det jeg vil gjøre i dag.»

Så la det bli en hyggelig oppdagelse… la tankesettet lage lekeplassen, og la magien plukke oppgaven. På den måten gir sinnet ditt plass for magi, og du får det mye mer moro.

MARY: Takk.

ADAMUS: Fint. Og veldig fort, det er tre elementer involvert i det du gjør. For det første; prosjektet, bare det å gjøre noe, for det andre; forhåpentligvis skape noen penger, og for det tredje; bare være kreativ. Men på en eller annen måte blir prioriteten fastsatt. Det burde bare komme fra hjertet, bare det å gjøre noe kreativt. Du har et veldig naturlig kreativt talent, og det er der lidenskapen kommer fra. Markedsføringen, detaljene…

MARY: Akkurat. Det er ingen lidenskap i markedsføringen.

ADAMUS: Ja, ja. Men du tenker også på markedsføring på en relativt gammeldags måte. Akkurat nå blir markedsføring fullstendig omdefinert.

MARY: Ok.

ADAMUS: Og du hadde ikke funnet ut av det selv om du prøvde. Fint. Og som mange av dere vet, så er det beste som skjer, det som har mest suksess, det en egentlig ikke en gang prøver på, det bare skjer, og det bare utvikler seg. Fint.

LINDA: Jeg har enda et spørsmål å lese.

 

ADAMUS: Ja.

SPØRSMÅL (lest av Linda): Adamus, hva med Pakauwahene våre? Da du introduserte dem for oss, understreket du viktigheten av å jobbe med dem en stund, og sa at vi til og med ville utvikle dette konseptet til å sende ut energien vår i tiden vår sammen. Jeg tenker på det fra tid til annen. Har du sett at vi ikke har gjort det så bra? Eller at vi allerede har kommet til et punkt der vi forstår dette konseptet med å ekspandere energien vår slik at du har droppet dette med Pakauwaher? Jeg vil selvfølgelig gjerne også ha White Eagles kommentar hvis han vil. Og forresten, jeg takker deg fra hjertet.

ADAMUS: Det er nesten tre år siden vi snakket om Pakauwaher. Det vår på en måte åndedyret deres, på en måte – noen av dere så på det som et totem – men det var deres skapelse. Det var et fartøy eller en mekanisme for at dere fritt skulle kunne reise inn i de andre rikene. Så dere valgte det som et dyr, for hvis dere hadde valgt det som et menneske, til og med som et menneskelig aspekt av dere selv, ville det øyeblikkelig hatt begrensninger, og ville ha begynt å slåss med dere. Så vi laget det som et dyr forstår du.

Så nå når dere har lært å sende denne Pakauwahen, dette totemet ut i de andre dimensjonene, føles det tryggere å reise der ute. Dere har lagt merke til – de fleste av dere har lagt merke til – at pakauwahen forandret seg. Dere hadde kanskje en ørn eller en hund eller en due i begynnelsen, og den utviklet seg. Og dere oppdaget plutselig at den fortsatte å utvikle seg. Den behøvde ikke å bli værende i en personlighet eller form.

Pakauwahen er dere. Jeg har ikke kommet tilbake til dette fordi vi har hatt andre ting å snakke om, men det var dere. Dere forandrer form. Dere kan gå inn i de andre dimensjonene. Dere kan reise langt og vidt. Hvis dere stiller spørsmål med det, bare gjenskap en pakauwah – dere – og slipp den så fri.

Fint. Noe å legge til? Jeg vil bare kalle deg sir, og du er så vakker.

WHITE EAGLE: Vel, vi var ikke en gang sir da vi var indianer.

ADAMUS: Er du en madam? (latter)

 

WHITE EAGLE: Høvding.

 

ADAMUS: Høvding. Høvding. (latter, Adamus humrer)

WHITE EAGLE: Det vil komme en tid da mennesker blir i stand til å skape faktiske manifestasjoner i de andre rikene. Vi kan kalle det en avatar, det er det nærmeste. Den vil ha en uavhengig eksistens utover sinnet. Men siden dere er Gud, er dere også skapere. Dette er nedstengt, og det har skjedd at mennesker har skapt åndevesener som faktisk begynner å manifestere tilstedeværelse, manifesteres fysisk. Det er veldig sjeldent, men vi vil bare plante ideen om å fortsette å jobbe med dette dyretotemet, dette interdimensjonale vesenet, for hele denne ideen kommer til å bli noe som er utover de villeste forventninger.

Og du spurte Adamus om dere gjorde det bra med dette. Når dere gjør det, gjør dere det veldig bra, men de fleste av dere har beveget dere over til det nest beste.

ADAMUS: Fint. Neste spørsmål.

 

LUC: Adamus.

 

ADAMUS: Ja.

 

LUC: På vei hit…

 

ADAMUS: Er ikke du Tobias venn?

 

LUC: Jeg tror det.

 

ADAMUS: Ja.

 

LUC: Ja.

 

ADAMUS: Ja.

 

LUC: Du husker godt.

 

ADAMUS: Ja.

 

LUC: Ja.

 

ADAMUS: Spørsmål.

 

LUC: Jeg har ett.

 

ADAMUS: Fint.

 

LUC: Da jeg kjørte hit…

 

ADAMUS: Og svaret er – det er opp til deg.

LUC: Vel… (latter og applaus) Jeg har noe å si om det også. På vei hit lyttet jeg til de to siste budskapene dine, mai og juni, og det var veldig interessant å høre at du i kanaliseringen i mai sa at det ville ankomme veldig intense energier rundt 10. mai. Og jeg bare lurer på om disse intense energiene fremdeles er hos oss eller om de har forlatt oss. Vel, du må være forsiktig, for jeg har et kort svar på det spørsmålet. Jeg vil bare forsikre meg om at du har oversikten her.

ADAMUS: (humrer) Fint. Fint. Utmerket spørsmål, og det er det gamle spørsmålet; hvis et tre faller i skogen og det er ingen som hører det, lager det da lyd? Hvis intens energi kommer inn og du ikke er tilstede i kroppen, du er ikke her for å ta imot den, drar den? Hva er svaret?

WHITE EAGLE: Det er opp til deg.

LUC: Vel, det var kanskje en tilfeldighet, men 10. mai var den dagen jeg forlot kontoret mitt for siste gang.

ADAMUS: Ja. Var det tilfeldig?

 

LUC: Det vet jeg at det ikke var.

ADAMUS: Finnes det tilfeldigheter? (publikum sier “nei”) Feil? (publikum sier «nei») Åh, noen få. (Adamus humrer) Ikke så mange. Ikke så mange.

Så, disse intense energiene kom inn. Det store volumet varte omtrent en uke, og det har vært mange andre etterskjelv senere. Og spørsmålet er; bare fortsatte de? Dro de ut i en annen dimensjon? Svaret er nei. De er fremdeles tilgjengelig. De henger rundt en stund, for disse energiene kom egentlig inn fordi menneskeheten ba om dem. Dere ba om dem.

Så de kommer igjen. Det er som – jeg jobber med Cauldre for å finne analogi – en leverandør av pakker(Fedex USA). De fleste av dere – alle – vet hvordan det er. De kommer og ringer på.

Teoretisk sett lukker dere opp med det samme hvis dere er hjemme, hvis dere er tilstede. Han ringer på, blir utålmodig, og ringer på igjen. Etter tredje gang legger de igjen beskjed. «Beklager. Vi prøver senere.»

Det er akkurat det som skjer. Disse energiene kom inn, og hvis dere ikke var tilstede, vil de prøve å komme tilbake. Men etter tredje forsøk; jeg beklager, pakken er sendt tilbake til avsender. (noen sier hmmm) Det er en analogi. (Adamus humrer) Jeg vet noen av dere kommer til å vente på at budet dukker opp. (latter) Det er en historie. (Adamus humrer) «Hallo, er det opplystheten min som er i den eska?» (latter)

Noe å legge til White Eagle?

WHITE EAGLE: Og energien som har kommet - ikke bare i mai, men også juni har vært en veldig intens måned – disse energiene er ikke født i en eller annen fjern galakse og så sendt inn i Jordas bevissthet, de er født av jordisk bevissthet, og menneskene ber om mer. Så de integrerer med alt dere er, og så kommer den neste bølgen inn og integrerer med det som kom inn i mai. Så de drar ikke. De ompakker seg selv på mye smidigere måter, for de av dere som var her da pakkebudet kom, var i stand til å ta imot energiene og integrere dem. Så nå er pakken på Jorda. Den er blitt åpnet for de som ikke kan være der når pakkebudet kommer.

Så vit at dere alle skaper energiene. De kommer ikke fra solflekker. De kommer fra veksten i bevissthet. De blir integrert, ompakket. De beveger seg rundt i en dynamisk symfoni på en slik måte at alle kan finne dem. Deres pakke ser slik ut (hun gestikulerer) en muslims pakke ser annerledes ut, men de får likevel de samme energiene på en slik måte at de vil åpne døra.

Dette er spennende tider, og dere som er godt forankret, godt forankret i den utstrålende tilstedeværelsen deres, tar inn energiene, ompakker dem, og utstråler dem slik at andre mennesker kan ta imot dem på den måten de har behov for. Gjennom livene deres – livene deres – yter dere en enorm tjeneste når det gjelder den menneskelige evolusjon – uten å gjøre noe.

ADAMUS: Fint. Utmerket. Gode spørsmål.

 

WHITE EAGLE: Takk.

 

ADAMUS: Neste.

 

LINDA: Et siste opplest spørsmål?

ADAMUS: Flere, og nå begynner vi med White Eagle hver gang.

LINDA: Greit, et siste opplest spørsmål.

ADAMUS: Og han vil ha tøffe, tøffe, tøffe spørsmål. Spørsmål dere er redde for å stille meg.

LINDA: Og jeg leser det siste oppleste spørsmålet…

 

ADAMUS: Ja, kom igjen.

 

LINDA: … som ble sendt inn fordi vi tillot det.

 

ADAMUS: Vær så god.

SPØRSMÅL (lest av Linda): Veldig mange klienter kommer til meg, og vi beveger en masse energi. En forretningsportal har likevel hittil nektet å sette meg opp som veileder, og jeg har knekt greina. Har du noen innsikter? Takk, og en stor klem.

ADAMUS: Fint.

 

WHITE EAGLE: Vi forsto ikke dette med knekt greina.

 

LINDA: Å?

 

ADAMUS: Bokstavelig?

 

LINDA: Ja, bokstavelig.

 

WHITE EAGLE: Åh. (ler)

 

ADAMUS: Fint.

WHITE EAGLE: Vi vil bare si at for akkurat denne personen, var ikke denne portalen den energetisk riktige portalen for dine behov, og du forandret deg selv. Du hadde behov for å manipulere energiene når det gjelder hvordan du jobber for å passe inn i en portal som ikke var deg. Så den slo deg hardt.

ADAMUS: Fint. Fint. Og veldig mange av de tingene du gjør, som du kommer til å prøve å skape, vil ikke passe inn i den gamle mekanismen, den gamle flyten for ting. Du vil ikke nødvendigvis lykkes med å legge de nye skapelsene dine inn i det gamle systemet. Noen av dem, ja. Mange av dem, nei. Så hva gjør du? Du skaper det nye systemet. Hvordan gjør du det? (noen sier «puster») Forestille deg, puste, åpne opp for mulighetene, og være tilstede og utstråle. Fint. Neste.

JUNIOR: Hei.

 

ADAMUS: A.J.?

JUNIOR: A.J. Det handler om aspekter. Noen ganger, når jeg er urolig, så drar på en måte aspektene, og så kommer de tilbake som gjøende hunder som vil spise meg.

ADAMUS: Ja. Det er en fin måte å si det på. En gjøende hund som vil spise deg. Ja.

JUNIOR: Og ja, det er bare det at noen ganger er de… de kommer slik ut av kontroll, så hva skal jeg gjøre, eller…

ADAMUS: Fint. Godt spørsmål.

WHITE EAGLE: Vi har et kjapt svar på det, og det er at du er ekspert på aspekter. Det er alltid et kjerneaspekt som er det guddommelige selvet ditt. Så når du ser at dette aspektet kommer fram, sier du: «Hallo bjeffende hund aspekt. Det er ikke meg.» Og ja, det er en del av deg, men det er ikke den delen av deg som du vil ha her akkurat nå. Så du bare tar det i handa, og – whoosh! – så blåser det bort. «Det er ikke meg.» Og så enda et – whoosh! – «Det er heller ikke meg.» For vi har alle disse små stemmene som vi ikke vil skal være meg. Vel, velg dette nå. «Det er ikke meg», og så av-velger du forbindelsen til deg. Det kan likevel bli værende hvis du inviterer det til middag, men i det øyeblikket vil du ikke har denne bjeffende hunden der.

ADAMUS: Fint, og jeg vil gjerne at Aandrah, med sin ekspertise på aspekter, skal si noe om dette. Bjeffende hund. Vær så snill å kom fram.

AANDRAH: Jeg fokuserer ikke på den bjeffende hunden, for bak masken, bak leken, er det meg. Det er en bit av meg som sier «legger du merke til det, selv om jeg må bjeffe for å få oppmerksomheten din? Vil du puste denne medfølelsen og ta imot meg uansett?» Se bak fasaden, illusjonen som aspektene bærer. Vil du ta imot og være den stemmen du egentlig er?»

Pust veldig dypt. Pust veldig dypt. Bli veldig forelsket i denne som er så redd og som skriker «Vær så snill å se på. Vær så snill å se på meg.» Kan du våge å stoppe den? Vær i din egen stillhet. Si ja. Kom hjem. Kom hjem.

ADAMUS: Fint. Takk. Neste spørsmål. To og et halvt spørsmål til.

SHAUMBRA 2 (kvinne): Dette er et helt spørsmål, ikke et halvt.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 2: Når det gjelder de av oss som velger oppstigning og tar kroppen med oss, er det ting vi trenger å gjøre for at kroppen skal bli i stand til å bevege seg sammen med oss? Eller bare velger vi det og tillater at det skjer?

ADAMUS: Godt spørsmål. Utmerket spørsmål. Ja, White Eagle.

WHITE EAGLE: Vi sender det tilbake til deg, for det er noen få eksempler på at når en er klar til å stige opp, vil en faktisk ha med seg kroppen. Så du har kanskje en annen vinkling på det.

ADAMUS: Javisst. I oppstigning er det fullstendig integrasjon inn i Bevissthetskroppen. Det er ikke bare fysiske egenskaper, men sinnet, kroppen, ånden, aspektene, de bjeffende hundene og resten av dem som samles. Når en er i oppstigning, og forlater denne levende planeten, forlater den fysiske kroppen, blir faktisk den fysiske kroppen med dere.

Det kan gjøres på en av to måter. Den kan bokstavelig talt løse seg opp. Den kan dra med dere til den andre dimensjonen, slik jeg gjorde, slik mange av de andre Oppstegne Mestrene gjorde. Vi vil ikke etterlate beina våre. Dere vet, ikke forurense Jorda. Dere vet, ta det med dere. I andre tilfeller lot noen av de Oppstegne Mestrene biologien bli værende, men de tok med seg alle egenskapene til biologien. Hvorfor? Vel, fordi det var en del av opplevelsen. Den forblir for alltid i essensen eller minnet til sjelen deres. Så dere tar all… fordi det er fantastisk å være i fysisk virkelighet. En kan ha sex og spise mat og drikke vin og føle lufta og ta en dusj, berøre en annen person, gjøre alt dette andre i fysisk kropp. Hvorfor skulle en ikke i det minste ta med seg egenskapene? Og de som virkelig er integrerte og velger det, vil også ta med seg kjøtt og bein. Ikke for at de bokstavelig talt kan skape dem, men fordi illusjonen av virkeligheten deres forsvinner, og med den alle ingrediensene i den.

Fint. Vil du ta med deg kroppen?

 

SHAUMBRA 2: Ja.

ADAMUS: Hvorfor? Fordi du ikke vil at kråkene skal hakke på den. (de ler begge)

SHAUMBRA 2: Vel, du vet, når en snakker med folk om begravelse, og jeg sier at jeg ikke skal ha en fordi jeg ikke kommer til å være her, virker det som om de ikke forstår. Og så vil folk selge deg en begravelsesplan og alt mulig, og jeg sier at jeg ikke har behov for det fordi jeg ikke kommer til å være her. Og da sier folk; «Vel, hva gjør en med forsikringsutbetalinger hvis en ikke kan bevise at en er død?» Og jeg sier; «Vel, jeg kommer ikke til å være her, så det bekymrer jeg meg ikke for.» (latter)

ADAMUS: Hvordan beviser en at en er død?

SHAUMBRA 2: Kroppen. Jeg mener, du vet, når alle andre ser kroppen, kan det bevises at en er død. Det er det som er beviset.

ADAMUS: Ja, ja. Nei, det er slik andre folk beviser det, men hvordan vil du bevise at du er død?

SHAUMBRA 2: Jeg vil heller bevise at jeg lever. (de ler begge) Men ja, jeg vil ha fullstendig integrasjon, ikke bare ta med meg aspektene og elementene av det å være i det fysiske, men jeg vil også ta med meg det fysiske.

ADAMUS: Javisst, og det er det naturlige. Det er det naturlige. Når en dør – vi kunne hatt en lang samtale om det, det har vi – men det er unaturlig å begrave en kropp i jorda syns jeg, for det holder på en masse av energien til det aspektet, det tidligere livet blir fastlåst på Jorda. Det er litt morbid at en vil legge kroppen i jorda, og så skal alle gråte over den. Det gir bare mening å ta den med seg.

SHAUMBRA 2: Mm hmm.

 

ADAMUS: Ja. Fint.

 

SHAUMBRA 2: Ok, takk.

ADAMUS: Fint. Takk. Neste spørsmål. Er det et halvt eller et helt?

MICHELLE: Jeg tror det er et helt.

 

ADAMUS: Ok, fint.

MICHELLE: Det er en grunn til at jeg ikke får sove om natta. Jeg bare tenker og tenker og tenker, og jeg føler at jeg har mistet retningen. Og jeg har alltid hatt en form for forbindelse eller retning, på en måte generelt sett visst hvor jeg skal eller hva jeg bør gjøre. Men nå har jeg ingenting, og jeg prøver og prøver og prøver å finne ut av det, men det virker som om jeg ikke får noe svar, eller jeg vet ikke hva jeg gjør, og dette føles veldig vanskelig.

ADAMUS: Godt spørsmål.

 

WHITE EAGLE: Vi skal gi et halvt svar. (Adamus ler)

 

MICHELLE: Så det hadde vært fint med litt hjelp.

 

ADAMUS: Ja.

WHITE EAGLE: Så når det ikke er noen klar retning, er den klare retningen å nyte tomrommet. Mange av dere hopper inn i store bevissthetsskift. Dere kan ikke gjøre det ved å gå fra det ene steget til det neste og så befinne seg i en annen verden. Noen ganger må en reise gjennom tomrommet, og tomrommet er i sin natur uten retning. Det er ingen forankring. Det er ukomfortabelt. Og alle delene og aspektene som misliker det blir sprø. Og hvis du bare kan sette pris på og omfavne tomrommet for dets kvaliteter og ingentinghet og ikke føle at du gjør noe galt fordi det ikke er noen beslutning her – bare omfavn tomrommet, for det er den beste læreren av ny bevissthet, men de fleste av dere hater det.

Det var min halvdel.

ADAMUS: Det var faktisk helt perfekt sagt. Det er egentlig ingenting å legge til, men jeg gjør det likevel. (latter) Nei, det er helt sant. Som White Eagle sa, går du gjennom dette tomrommet. Du går gjennom forløsningen av den gamle lineære veien, og det er veldig ukomfortabelt. Så sinnet som er programmert til å tenke gjennom alt mulig, fortsetter å gnåle; «hva er det neste jeg bør gjøre? Hva vil gjøre meg verdig?» Og som jeg tidligere har sagt; hvis ingenting fungerer, ikke gjør noe, for da fungerer det. Nyt… du forløser gammel lidenskap. Du forløser gamle mønstre. Kan du bare være i det faktum at det er greit å være sent oppe og se på gamle romvesener? Og kan du slå deg til ro med det faktum at du ikke behøver å gjøre noe, at du ikke behøver å ha noen retning? Det er faktisk bedre. Du forstår, du er så visst klok, for den andre delen av deg sier; «Jeg tenger ingen retning.» Og i tillegg til dette, kvitt deg med alle målene dine.

MICHELLE: Ok.

ADAMUS: Alle. Alle planene dine for hvordan ting burde være. Mål er mentalt, og de er begrensende. Det var kanskje en tid da mål fungerte. Men dit du skal nå, dit alle skal, er mål bare å le av. Det er bare tull. Så gi slipp på det. Og det som er det beste, som White Eagle sa, ha det moro i tomrommet. Ja.

MICHELLE: Jeg skal prøve.

 

ADAMUS: Og slutt å tenk som et menneske.

MICHELLE: Mange takk.

ADAMUS: Fint. Og et spørsmål til.

SHAUMBRA 3 (kvinne): Så her er vi, og jeg vil bare si tusen takk for at du har vært her for meg som en refleksjon av meg selv veldig lenge, for dette er virkelig lidenskapen min. Og stå på, for vi er her.

ADAMUS: Fint. Takk.

 

SHAUMBRA 3: Det var det halve spørsmålet.

ADAMUS: Det var det halve spørsmålet. (Adamus humrer) Fint. Og vi tar et til, og så… bussen min venter.

LARA: I det siste har jeg virkelig jobbet med å fokusere på å integrere aspektene mine, og noen ganger er jeg litt forvirret når det gjelder… aspektene har en masse ideer om ting jeg vil gjøre. Og jeg har problemer med å skille mellom om det er en ide som et av de uintegrerte aspektene mine kommer med, eller om det kommer fra sjelen min. Så jeg vil ha litt klarhet i det.

ADAMUS; Å, ja. Det er ikke klarhet i dette, men sett i gang White Eagle.

WHITE EAGLE: Kan du føle kvaliteten i ideene? For en ide som kommer fra et uintegrert aspekt har ingen utstråling i seg. Det har ingen energi som driver det framover. Det er bare en ide, en flat ide. Hvis ideen har en følelse, hvis der er en flyt, hvis det faktisk er en kilde – en kilde eller fontene – så kommer ideen fra sjelen. Du kan alltid føle forskjellen i kvalitet før du tar en beslutning. Og du kan ikke føle det fra hodet. Du føler det fra hjertet. Forstår du hva vi mener?

LARA: Ja, jeg kan føle det.

 

WHITE EAGLE: Greit.

ADAMUS: Ah. Aspektologi var et av Tobias’ hovedkurs. Det og SES. Det har blitt en masse tanker om Aspektologi nå, og det er sannsynligvis en del av problemet. En kan komme til det punktet da en blir veldig opphengt i aspektene – «Er dette aspektet mitt?» Eller «Hvorfor er aspektet som en knurrende hund?» Vel, fordi dere ikke har gitt det næring, og fordi det ikke liker dere. Jeg mener, disse tingene er ganske enkle.

Så her kommer poenget – og dette er Adamus’ vinkling på ting, kanskje litt annerledes enn Aandrahs – men når det gjelder aspektene deres, kommer det til et punkt da dere sier til dem “enten er du med på programmet, eller så kommer du deg bort med det samme.» Det kommer til et punkt da dere sier; «Aspekter, det er jeg som bestemmer, ikke dere. Jeg befaler dere å tjene meg.»

Vel, dette kommer til å føre til alle slags diskusjoner på samtaleforumet, for, vel, de liker å snakke om det der. «Jeg trodde vi skulle elske aspektene våre. Jeg trodde vi skulle integrere dem.» Vel, dere har på en måte over-gjort det, og nå kjæler dere med dem, og nå jobber de faktisk mot dere igjen. Så det er kanskje på tide at dere reiser dere, trekker pusten dypt, kommer dere inn i tilstedeværelsen og utstrålingen deres, og kommanderer dem til å tjene dere. Dere blir helt opphengt i hodene deres når det gjelder dette. «Var det et aspekt? Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg håndtere det? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med aspektene mine.” De styrer huset igjen.

Trekk pusten dypt – “jeg kommanderer deg til å tjene meg.” Gjør det veldig klart for dem. De vil faktisk det. De vil faktisk at dere skal slutte med dette, og de vil faktisk at dere skal slutte å tenke på dem som aspekter. De vil at dere skal være sjefen forstår dere.

Dere har gjort noe interessant. Dere har sprengt livene deres – det er på en måte interessant, en morsom lek – slik at dere kunne re-evaluere, re-balansere. Men nå som dere begynner å sette det sammen, rekonstruerer dere selv, kommer alle aspektene og ser etter en posisjon igjen. Dere gjør det bare veldig klart for dem at det er du, Jeg Er, som er sjefen, og at de ikke får tilbake den gamle plassen sin i det nye huset. Gjør det veldig klart. De roer seg ganske fort.

LARA: Takk.

ADAMUS: La oss trekke pusten dypt på det, og når dere er i tvil, når dere begynner å undre dere og tenke og «hva om» og alt det der, så bare stopper dere opp, trekker pusten dypt, og husker at alt er helt naturlig. Det er virkelig det. Ikke ta på dere krigerhabitten. Ikke hopp på hesten. Ikke bruk makt for å komme dere gjennom livet.

Dere trekker pusten dypt.

Mer enn noe annet vil sjelen deres, White Eagle og jeg simpelthen at dere skal nyte opplevelsen. Så dere trekker pusten dypt, og dere husker at alt er vel i hele skapelsen.

Med det, Jeg Er Adamus, i tjeneste for dere. Slutt å tenke så mye. Adiós.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Wenche Mari Høgstad
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).

Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.