CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Serien om Oppdagelse

 

SHOUD 9: “Oppdagelse 9”
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

 

Presentert i Crimson Circle
3 mai 2014
www.crimsoncircle.com

 

Oversatt av: Gunn Remø

Korrektur: Evy Finjord Heggelund

 

Jeg er den Jeg Er, Adamus av Suverent og Fritt Domene. Velkommen til energiene i denne Shouden. Vakker energi i rommet. Hm. Fin musikk i dag. På en måte en feiring, en feiring av slutten på en æra. Tid for å bevege seg videre. Som det ble sagt i sangen, tid for å vandre videre. Dere har sannsynligvis aldri før hørt sangen. (Adamus humrer)

 

Det er på en måte en slags metafor her inne som har å gjøre med alle livene deres. Ahh, dere jobber med ting, dere opplever ting, dere bruker årevis, flere liv på å gjøre ting, og så er det tid for å dra, tid for å gå til neste nivå. Dere vet at det er riktig å gå til neste nivå. Dere vet at tiden har kommet. Faktisk så har det på veldig mange måter blitt kjedsommelig slik ting har vært. Så dere har skapt en ny opplevelse og mulighet. Når den gamle æraen så tar slutt, bruker dere litt tid til å reflektere over minnene, slik dere gjorde i dag. Gode, gode minner. Ah, så dere ønsker at dere faktisk hadde opplevd det like vakkert som de minnene dere har. (latter)

 

Og det morsomme med minner er at de er virkelige. Det er ikke noe dere manipulerer eller jukse med. Disse følelsene var der også den gangen, disse følelsene av skjønnhet og varme. Og det var her, på samlingene deres, i vennskap, at velsignelsene til Tobias begynte. Veldig gode minner. Og det er akkurat disse minnene, mine kjære, disse gode, vakre, viktige minnene som får dere tilbake til enda et liv. (Adamus humrer) «Åhh! Det var så fint! Åhhh! Åhh! Jeg likte det veldig godt. Jeg må dra tilbake for å få litt flere minner!» (publikum sier «Neiii» og Adamus humrer)

 

Puste inn energiene

Så, mine kjære venner, energien her inne er ganske vakker. Men jeg ble litt overrasket da kjære Aandrah (Norma Delaney) var her og pustet sammen med dere alle. Har dere glemt hvordan dere skal puste siden forrige gang? For det foregikk mye mer tenking enn pusting. Dere vet det, og jeg vet det. Ikke så mye pusting.

 

Pusting – ikke gi henne (Linda) noe vann i dag – dere pustet slik som dette. (Adamus puster i små, korte pust) Pusting (Adamus trekker pusten veldig dypt) burde være slik. La oss gjøre det sammen. La oss gjøre Aandrah stolt ved å puste som Mestre. (Adamus trekker pusten godt og dypt og puster ut høylydt, publikum gjør det ikke like bra) Litt forstoppet. (litt latter) La oss prøve igjen. Hvis du virkelig vil puste inn liv og energi, er det nesten som om du ikke kan sitte stille. La oss prøve det… (Adamus trekker pusten godt og dypt en gang til, og igjen, publikum gjør det ikke like dypt. Adamus sukker) Aandrah, kom hit. Vi har litt arbeid å gjøre her. (litt latter) Vel, det er åpenbart, helt åpenbart at de har hatt en tøff måned (latter), og at de egentlig ikke puster. De tenker på å puste, og de håper at de vil ha et minne om å puste senere. (latter) Men de puster egentlig ikke. Så bare gi dem inn en liten stund. Gi dem Ohamah Skole pusting.

 

AANDRAH: Woo! Ah!

 

ADAMUS: Ahhh!

 

AANDRAH: Er dere klare for det?

 

ADAMUS: Vi trenger en mikrofon. Vel, vi trenger det ikke, men…

 

AANDRAH: Sånn ja, Følg med. Det var morsomt, for den skolen begynner på mandag. Gjør deg klar.

Er du villig til å ta imot så mye kjærlighet? Det kommer i pusten. Føl det! ER du villig til å ta imot? Er du villig til å tillate at dette skjer med deg? (gjør en bevegelse mot Adamus, mye latter)

 

ADAMUS: Vi burde sannsynligvis stoppe der. (mer latter) Å puste er en veldig personlig opplevelse. (mer latter)

 

AANDRAH: Greit.

 

ADAMUS: Jeg står her. (litt mer latter når Adamus trer litt til side)

 

AANDRAH: Dette rommet er veldig fullt av fantastisk kjærlighet. Er du villig til å puste den in? Pust den inn gjennom nesen din og helt ned. Føl at den fyller magen din, kjernen din. Er du villig til å leve som om kjernen din er denne strålende kjærlighetselven? Pust det inn, helt ned. Helt ned.

 

Føl dette når det fyller deg, og så forløser du gjennom kjærlighetsaffæren. Forløs alt som var, klar til å ta imot enda en pust med så mye kjærlighet. Så, pust inn, pust ut… dypere og dypere inn i kjernen av deg.

Ta imot. Ta imot.

 

Føl at du smelter dypere og dypere inn i kroppen din. Denne nydelige, nydelige kroppen som er skapt som hjem for sjelen, for dette mirakelet som er deg, denne kjærlighetsaffæren. En pust om gangen. En pust om gangen. Dypere og dypere. Ja. En slik strålende kjærlighetsaffære. Sjel og menneske. Sjel og menneske. Mirakelet med den sanne lyskroppen. Alt du behøver å gjøre er å puste. Puste. Pust og ta imot all denne kjærligheten, all denne gleden. En pust om gangen. En pust om gangen. Ja.

 

ADAMUS: Takk. Og nå; en virkelig, virkelig god og fantastisk pust. Fantastisk. Åpne øyne, fullstendig tilstede og bevisst. En fantastisk pust som trekker inn energi. Det er litt energitap som foregår her, om det skal vi snart snakke om, men en god, fantastisk pust. (Adamus trekker pusten dypt, og lager en grimase) Jada, øyene burde bule ut. (litt latter) Dere nesten bare slår ut med armene. En fantastisk pust, mine venner. Dyp. Ta inn denne energien. I det siste har dere lurt på; «Hvor er energien? Hvor er energien?» Så dere puster den inn.

 

Det er handlingen ved å bokstavelig talt akseptere energi inn i kroppen. Det er handlingen med å bringe denne livskraftenergien inn i dette fysiske vesenet. Det er handlingen med å komme dere litt ut av sinnet. (Adamus trekker pusten dypt igjen) Ja. Vakkert. Det er dette pusten gjør. Det er dette pusten er.

 

Så da dere kom hit i dag, satte vi oss og gjorde litt skall-pusting. Det pågikk fremdeles en masse tenking, og det er ikke rart. Det er ikke rart, for det er veldig mye som foregår i verden akkurat nå.

 

Vi hadde nylig det store kardinalkorset, denne astrologiske begivenheten. Det er ikke astrologi som kontrollerer livene deres, men det har unektelig en påvirkning, særlig i en tid som dette. Energiene mellom 22. april og la oss si 10. mai er uutholdelige, dersom dere ikke har følt det, dersom dere ikke har følt det, er dere sannsynligvis ikke i live. (litt latter) De er pinefulle – smertefulle for kroppen, smertefulle for sinnet. Det er som morter og støter, og de bare maler i vei på alt, helt til dere tror dere ikke lenger kan tolerere det. Men på ett eller annet vis gjør dere det. På en eller annen måte greier dere det. Dere kommer dere gjennom dagene på en eller annen måte.

 

Da jeg ba dere om å puste det inn, ta inn disse energiene, så er det en naturlig motstand mot det. Hvorfor? Slik at dere kan puste inn mer av denne pinefulle energien? (litt latter) Nei, så absolutt ikke. Det dere gjør, den måten dere forholder dere til dette, er at dere slutter å puste. Dere tar inn mindre energi. Dere stenger på en måte ned, for dette utrolige, utrolige presset er overalt.

 

Det gjelder ikke bare dere. Det er ikke bare dere. Det er overalt på denne planeten nå. Det er i hvert et tre, i hvert eneste gresstrå, i hver eneste moskito. Det er i tarmene til Gaia, for å si det slik. Det er overalt, og dere føler det. Så den naturlige reaksjonen er å stenge ned, vente til det går over.

 

På et eller annet intuitivt nivå i dere føler dere at det vil gå over. Det må gå over. Noe må skje. Noen av dere, det er fantastisk, dere ser på nyhetene hver dag og venter på et eller annet drama, at det skal skje en eller annen stor katastrofe. Det vil det gjøre, men akkurat nå er det bare pressfasen. Det er presset. Alt gjøres klart for dette.

 

Så hva gjør dere? Dere stenger ned. Dere slutter å puste. Dere slutter å invitere inn mer energi, for det gjør vondt. Det er vanskelig. Til og med vi på denne siden kan føle det. Jada, vi kan føle energiene av det som skjer på Jorden, og akkurat nå er det et større press enn noensinne. Det er fantastisk.

 

Så la oss nå prøve det igjen. Trekk pusten dypt, for den andre delen av dere sier også; «Hvor er energien? Hvorfor er kroppen min så trett? Hva er det som skjer her oppe i hjernen min? Jeg har bare ikke noe livskraftenergi. Jeg trodde jeg var en mester, hvor er vitaliteten?» Ja? Den er der. Den er der, men sammen med den vil dere også føle dette utrolig pinefulle presset. Dere vil føle det i kroppen, og dere vil føle det i emosjonene. Det er der.

 

Så dere har et virkelig interessant valg her. Takk for kaffen (til Linda) Dere har et interessant valg: Å stenge ned, vente på at stormen skal gå over, men dere vil likevel føle ting, og dere vil likevel være nedstengt, eller – ah! – drikk det inn. (Adamus drikker av kaffen sin)

 

Trekk pusten godt og dypt. Har du hatt noe i kaffen min? (litt latter) Trekk pusten godt og dypt akkurat nå. Bare dykk inn i det. Føl disse energiene, og husk at energi er her for å tjene dere. Akkurat nå er det utrolig energi. En del av dere føler den pinefulle, pulveriserende kraften, og det er sannsynligvis greit, for den elter virkelig ut en masse ting som ikke er passende. For de fleste av dere, så vil det ikke drepe dere. (latter) Jeg sa at det ikke – ikke – vil drepe de fleste av dere. Men det er alltid unntak.

 

Døden er noe av dette… dere må være så snill å le av døden, for det er noe av det vi skal snakke om i dag – død, mørke, og alt dette. Døden er… når Shaumbra dør, og det har noen av dem gjort, går de over, og noe av det første de har lyst til å gjøre er å bare smekke til meg og si; «Hvorfor sa du ikke at døden var så enkel? Jeg har fryktet den hele livet mitt, og så var det så enkelt. En slik forløsning» - på en måte gledesfull på en merkelig, makaber måte – «Det var så lett,» og ja, det er det. Vær så snill å ikke vær redd for det i det hele tatt.

(stillhet blant publikum)

 

Å, det gikk bra. (Adamus humrer) Men i mellomtiden lever vi. Vi lever og nyter. Men noen ganger er det vanskelig å leve når det er en slik frykt for døden. Så akkurat nå er valget å drikke inn, puste inn denne energien. Den er her for deg. Energi… (noen blant publikum gjør seg litt til) Ikke mer til dem. (latter)

 

Bare husk det grunnleggende ved energi. Den har ingen som helst agenda. Den har intet sinn. Den har ingen retning. Den bryr seg ikke. Det er bare energi. Den har ikke følelser. Den er ikke som en liten valp som har følelser og ønsker. Det er bare energi, og den er her for å tjene dere.

 

Veldig mange av dere har kommet til det punktet da dere på en måte er redde for energi, og jeg vil forklare litt om hvorfor denne frykten er der. Det er bare energi, og den er der for dere. Så når dere føler denne massive energiballen som kommer til planeten akkurat nå, så trekk pusten dypt. Den vil kanskje påvirke andre folk på en veldig utfordrende måte, men for dere er det bare energi til livene deres, til det dere enn måtte velge.

 

Greit, la oss nå trekke pusten virkelig godt og dypt… ta dette inn. Ingen frykt. Tillat den å flyte inn i dere. La den tjene dere. La den tjene det dere velger i livene deres. Ikke gjem dere for denne energien. Og det skjer noe morsomt. Når dere drikker den inn, når dere bare tar den inn uten noe kontroll eller restriksjoner, så gjør den plutselig ikke vondt. Plutselig oppdager dere at det ikke er smertefullt. Den gjør ikke tankene deres enda mer komplekse. Den skade ikke kroppen.

 

Når dere skjermer dere for energiene som er her akkurat nå, dukker for dem, så vil det gjøre vondt, for dere har oppe lagene deres av forsvarssystemer. Dere holder tilbake. Dere kontrollerer. Når dere bare tar den inn åpent og fritt, ukontrollert, så gjør den ikke vondt. Det gjør ikke vondt. La oss trekke pusten enda en gang, dypt, modig, fantastisk pust. Det er luft. Det er energi. Det er også et symbol på at dere åpner opp, tillater. Fint.

 

Et spørsmål

Vel, vi skal skrive litt på tavla, Linda tar mikrofonen, og Vili skriver på tavla. Takk.

 

Spørsmålet er, mens Linda går rundt med mikrofonen – jeg vil spørre om to ting. For det første, i begynnelsen av dagen, la oss holde energien enkel, greit? La oss holde det veldig enkelt. Det er ikke noe behov for å gjøre det komplisert. Husk, hvis vi går tilbake til en av de tidligere leksjonene; det er bare sinnet som liker kompleksitet, for da har det noe å gjøre. Det jobber på en måte i vei. Selve livet, du som sjelevesen, du er veldig enkel. Dyp, men enkel. Så la oss holde energiene veldig enkle i dag. For det andre, når vi går rundt med mikrofonen, så vær så snill å vær veldig oppriktige, åpne. Med andre ord så vil jeg stille spørsmålet av en god grunn, og det er ikke bare for å vi alle kan suge på kjærlighet på pinne her.

 

LINDA: Hmph.

 

ADAMUS: Det er en god grunn til det. (Adamus humrer) Spørsmålet er – Linda er klar til å løpe med mikrofonene, og midt i løpinga, stiller jeg spørsmålet, hun vet ikke en gang…

 

LINDA: Jeg løper, løper. Løper, løper.

 

ADAMUS: Ja, løper, løper, løper…

 

LINDA: Hold meg borte fra vann!

 

ADAMUS: Løper, løper, løper.

 

LINDA: Hold meg borte fra vann.

 

ADAMUS: Spørsmålet er; hvordan er humøret ditt? Hvordan er humøret ditt? Hvordan er humøret ditt?

La oss si – hvis dere sier «innenfor hvilken tidsramme?» - de siste par ukene, dere vet, kanskje de siste par dagene. Hvordan er humøret ditt akkurat nå?

 

SHAUMBRA 1 (mann): Akkurat nå?

 

ADAMUS: Jeg mener, de siste syv til fjorten dagene, det generelle humøret.

 

SHAUMBRA 1: Overveldet.

 

ADAMUS: Overveldet. Fint. Utmerket. Det er fint for tavla, overveldet. Og på hvilken måte har det vært overveldende for deg?

 

SHAUMBRA 1: Det har skjedd en masse ting.

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

SHAUMBRA 1: Prøver å flytte. Prøver å få en annen jobb. Så det bare…

 

ADAMUS: Ehh, det er noe annet som du på en måte legger skjul på.

 

SHAUMBRA 1: … alt. (han ler)

 

ADAMUS: Hva mer? Det er noe annet.

 

SHAUMBRA 1: Er det noe annet?

 

ADAMUS: Ja, det er noe annet som foregår. Jobb, flytting, hva mer? Hva er det egentlig som plager deg?

 

SHAUMBRA 1: Tankene mine?

 

ADAMUS: Åh, det også! (ler)

 

SHAUMBRA 1: Fordi jeg tenker for mye på det? (latter) Slik jeg tenker på alt mulig? (de ler)

 

ADAMUS: Det er noe annet som plager deg, et problem.

 

SHAUMBRA 1: Um… en familiesituasjon antar jeg.

 

ADAMUS: Det er en ganske bra antagelse. (begge ler)

 

SHAUMBRA 1: Vel, jeg vet at det har vært en del av det.

 

ADAMUS: Hvert fjerde problem handler om familien din. (mer latter) Det er en veldig sann uttalelse. Det er en veldig sann uttalelse. Fint.

 

SHAUMBRA 1: (ler) Ja.

 

ADAMUS: Fint. Takk. Takk. Og takk for at du ikke sa; «Jeg vet ikke.» Ja. Vi nærmer oss. Ja. I dag vil «Jeg vet ikke» måtte sette seg på latrinen i fem minutter. Greit, neste. Hvordan er humøret ditt? Og jeg har en veldig god grunn til å spørre om dette. Hvordan er humøret ditt? Vær så god.

 

KAREN: Jeg er nettopp ferdig med boka jeg har jobbet med…

 

ADAMUS: Fint. Gratulerer.

 

KAREN: … det siste året. Det er en bok med bilder, om maleriene mine. Og jeg…

 

ADAMUS: Og er jeg med i boka?

 

KAREN: Ja.

 

ADAMUS: Åh! Der ser dere. (Adamus humrer)

 

KAREN: Ja. Crimson Circle også.

 

ADAMUS: Fint. Fint. Bare så dere vet, alle bøker som jeg eller Crimson Circle er i, alle bøker jeg er med i, der er det ekstra energi. (publikum sier «Åhhh») Fint. Så hvordan er humøret ditt?

 

KAREN: Vel, jeg følte meg strålende, jubilerte, feiret at jeg var ferdig med den, og så kom det inn noe annet som…

 

ADAMUS: La dere forresten merke til, la dere merke til “og så.”

 

KAREN: Og så.

 

ADAMUS: Ja, ja. Hooo! Peowwww! Ja. Meteoritt! Errerrrh‼! Innkommende! Kom igjen. Og så?

 

KAREN: Det virket som om jeg ikke kunne bevege meg framover på dette planet, for det kom inn andre ting fra det jeg ser på som høyere plan.

 

ADAMUS: Ja, ja. Forresten, bare – det er ordkløveri, men det finnes ikke noe høyere plan.

 

KAREN: Akkurat.

 

ADAMUS: Jeg mener, dette er dessverre det høyere plan. ( litt latter, og Adamus humrer) Det er – og nå er jeg pirkete, for som Mester vil jeg ha et litt mesterlig vokabular – det finnes ingen høyere plan, men det finnes plan av frihet. Greit.

 

LINDA: Mmmmm.

 

ADAMUS: Ja, ja. Ta med det i boka di.

 

LINDA: Mmmmm.

 

ADAMUS: Nei, det er sant, akkurat som det ikke finnes noe høyere selv eller stor engel. La oss drepe den store engelen. La oss, la oss… (Linda gisper)

 

LINDA: Åhhh! Ikke noe vann til Linda! (latter)

 

ADAMUS: Konseptet om det høyere selvet – la oss bare utslette det akkurat nå. Drepe det. Nei, nei. Dreping er bra, for det betyr å la energien – jeg kommer tilbake til deg, jeg er i gang med noe her – det vil forløse denne energien fra den venteposisjonen den befinner seg i, og som, dere ser, dere har vann i flaska… beklager, men i dag er det jeg som holder på med vann. Kom hit litt. (til Linda som sølte vann på ham forrige måned, latter)

 

LINDA: ¡No es posible!

 

ADAMUS: Åh, Lindaaa!

 

LINDA: ¡No es posible! (mer latter)

 

ADAMUS: Hvis du ser på det på denne måten…

 

LINDA: Stupido!

 

ADAMUS: … ting befinner seg i venteposisjon. Dere vet, hvis denne (vannflaska) for eksempel var emosjonene eller problemene deres eller den fysiske kroppen, var alt på en måte fanget her inne. Og det finnes ikke noe høyere vann. Men det finnes fritt vann! (Adamus klemmer på flaska, spruter ut vann, litt latter) Det finnes fritt vann. Og det forløses fra den strukturen det var holdt i, enten det gjelder en tro eller en biologi eller en begrensning.

Så, og Karen, ikke for å gå bort fra det du sa, men hele dette konseptet med høyere selv og den store engelen og, åhh, alt dette andre, la oss være ferdige med det. La oss forlate det her i Coal Creek Hall. Når dere beveger dere videre, så la oss bevege oss videre når det gjelder konseptet.

 

Det Frie Selvet finnes, det sanne selvet. Slik har det alltid vært, og det er fremdeles inne i dere akkurat nå – overalt rundt dere, det Frie Selvet – men la oss si at uttrykket og bevisstheten akkurat nå befinner seg i en ventetilstand. Så nå som jeg fullstendig har fått deg ut av lage… så noe kom inn, og det høyere planet, og hva nå?

 

KAREN: Vel…

 

ADAMUS: Hvordan er humøret ditt?

 

KAREN: Så nå vet jeg ikke om jeg skal begynne på noe nytt, eller bevege meg framover for å avslutte det siste året med boka mi.

 

ADAMUS: Ah, greit. Men hvordan er humøret ditt?

 

KAREN: Festhumør.

 

ADAMUS: Festhumør. Fint. Fint. Irritert?

 

KAREN: Nei.

 

ADAMUS: Fint.

 

KAREN: Det er festhumør, det i midten. (viser til et av maleriene sine)

 

ADAMUS: Det er festhumør. Det er det.

 

KAREN: Det var det jeg sist malte.

 

ADAMUS: Det ville blitt en vakker T-skjorte. (noen sier «ja») Ah, fint. Jeg får ti prosent. (latter) Takk, takk. Neste. Hvordan er humøret ditt for tiden? Hvordan er humøret ditt? Dere vet alle hva humør er. (en sier «uh-huh») Ja, uh-huh.

 

EDITH: Fortell oss.

 

ADAMUS: Jeg kommer til det.

 

LESLIE: Greit. Grinete.

 

ADAMUS: Grinete.

 

LESLIE: Veldig grinete. Fram til ca. i går, var det alt og alle som plaget meg.

 

ADAMUS: Ah!

 

LESLIE: Til og med hunden min.

 

ADAMUS: Ja, hunden din. Jada.

 

LESLIE: Jeg mener, alle var…

 

ADAMUS: Du vet, det er ille. Det er virkelig ille når din egen hund plager deg. (latter)

 

LESLIE: Jeg mener, hunden…

 

ADAMUS: Jeg mener, det er grinete.

 

LESLIE: Javisst, javisst.

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

LESLIE: Ja, virkelig grinete.

 

ADAMUS: Ja.

 

LESLIE: Som…

 

ADAMUS: Irritabel.

 

LESLIE: Irritabel.

 

ADAMUS: Når det gjelder alt mulig.

 

LESLIE: Og det bare – jeg bare, en kan ikke en gang si bø til meg, for – ughh!

 

ADAMUS: Ja.

 

LESLIE: Alt.

 

ADAMUS: Ja. Vel, du ser fantastisk ut.

 

LESLIE: Takk.

 

ADAMUS: Ja. Sjarmerende.

 

LESLIE: Jeg føler meg fantastisk. Takk.

 

ADAMUS: Ungdommelig.

 

LESLIE: Takk.

 

ADAMUS: Sensuell.

 

LESLIE: Takk.

 

ADAMUS: Ja. Hvordan er humøret ditt nå? (litt latter)

 

LESLIE: Humøret – nei, humøret mitt begynte å forandre seg sånn ca. i går…

 

ADAMUS: Greit.

 

LESLIE: … og frem mot i dag var det mye… men jeg har vært veldig grinete de siste par ukene.

 

ADAMUS: Hva har du gjort med denne irritabiliteten? Hvordan har du uttrykt den? Håndtert den? Og vær så snill John, ingen kommentarer. (refererer til ektefellen hennes, John Kuderka. Latter)

 

LESLIE: Øl! (Adamus humrer) Ehh… (hun sukker) Prøver å – vel, jeg vil ikke si, prøver å – jo, prøver å ignorere det.

 

ADAMUS: Ja.

 

LESLIE: Jeg mener, det bare er der.

 

ADAMUS: Ja.

 

LESLIE: Og jeg går ikke så mye ut, for hvis en går ut og det er sjekk-opp folk der, og det er det i banken, og en vil kve-…

 

ADAMUS: Det er bare folk.

 

LESLIE: Det er folk.

 

ADAMUS: Det er bare folk. (Adamus humrer)

 

LESLIE: Og de er i veien. (hun ler) Og der er dumme folk!

 

ADAMUS: (ler) Ja, dumme folk!

 

LESLIE: Og jeg vil ikke føle det slik, men det er liksom, åhhh!

 

ADAMUS: Er ikke det et dilemma? Du vil gjerne være veldig vennlig og medfølende, og…

 

LESLIE: Ughh!

 

ADAMUS: … og, du vet. Men likevel er det som om… (Adamus gestikulerer uhøflig) Åhhh! (litt latter)

 

LINDA: Åhhh!

 

ADAMUS: Åhh!

 

LESLIE: Bare forsvinn.

 

ADAMUS: Bare forsvinn. Ja, ja.

 

LESLIE: Gi meg det jeg vil ha, og gjør det – og de gjør det ikke så bra. Det er det som er problemet.

 

ADAMUS: Ja.

 

LESLIE: De gjør det ikke slik jeg vil…

 

ADAMUS: Nei, det gjør de ikke.

 

LESLIE: … ikke på noen måte… (latter)

 

ADAMUS: Jada. “Dette er min planet. Du er bare gjest. Adjø.” Jada. (mer latter)

 

LESLIE: Vel, og du tjener meg ikke godt.

 

ADAMUS: Jada, ja. Nei, det gjør de ikke.

 

LESLIE: De gjør ikke det.

 

ADAMUS: Det gjør de ikke. Irriterende.

 

LESLIE: På alle måter.

 

ADAMUS: Er du irritabel når du sover, i drømmetilstanden?

 

LESLIE: Jeg har det virkelig travelt når jeg so- … min…

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

LESLIE: Så jeg våkner midt i det, jeg mener, jeg har det virkelig travelt. Så jeg…

 

ADAMUS: Ja. Fine drømmer?

 

LESLIE: Ehhh. Det er som om jeg jobber.

 

ADAMUS: Ja.

 

LESLIE: Det er som om jeg jobber når jeg er våken. Jeg jobber når jeg sover. Jeg jobber…

 

ADAMUS: Hvordan kommer du deg i det hele tatt gjennom dagen og natta?

 

LESLIE: Mmm, ikke så bra. (begge ler)

 

ADAMUS: Ja, jeg…

 

LESLIE: Ikke så bra.

 

ADAMUS: … kanskje du skulle finne tid for en kjøretur helt for deg selv.

 

LESLIE: Ja, jeg har lyst til å kjøre til Maine alene, jeg vil ikke en gang ha med meg hunden.

 

LESLIE: Jeg tenkte at jeg skulle ta med meg hunden, men så tenkte jeg nei, jeg kommer bare til å kvele den.

 

ADAMUS: Så ille er det altså. (latter)

 

LESLIE: Ja.

 

ADAMUS: Ikke en gang hunden.

 

LESLIE: Ja, ikke en gang hunden.

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

LESLIE: Nei, nei.

 

ADAMUS: Men hvis du tar med hunden, så tenk på de minnene du vil ha senere. (hun ler) «Åh, det var så morsomt med hunden. Jeg drepte den nesten, men, åh, så moro det var.»

 

LESLIE: Jeg vil være alene i bilen, og på hotellrommene, uten noen rundt meg. Vet du det?

 

ADAMUS: Ja.

 

LESLIE: Og ingen – ingen i bilen utenom meg.

 

ADAMUS: Ja, så absolutt.

 

LESLIE: Ja, ja, ja.

 

ADAMUS: Jada.

 

LESLIE: Så slik er det i grunnen (noen spør «ikke en gang John?») Jeg vil ikke ha ham i nærheten – er du gal? (de ler begge)

 

ADAMUS: La oss få et bilde av John der bak. (latter) Han smiler.

 

LESLIE: Han har også vært grinete!

 

ADAMUS: Han forstår. Ja, han forstår veldig godt, og en del av den utfordringen som mange av dere opplever er, hvis dere er i et forhold, og særlig hvis dere begge er i dette selvutnevnte mesterskapet, er det som eghhh! Det er som om det til tider er vanskelig. Jeg ser ikke på noen her, men… (latter) Det er virkelig vanskelig. Det er… Lindaaa. (mer latter)

 

Og vet dere hva, av og til må dere bare le. Dere må bare le. Dere må bare le av at dere har vært skikkelige møkka-mestere. (mer latter) Og det er helt greit.

 

LINDA: Sa du «pikke» Mester? (mye latter og litt applaus. Adamus tar fram vannet) Åhhhh!

 

ADAMUS: Åh Lindaaa!! (mer latter)

 

En av de gamle stereotypene var Mesteren som bare var elskelig, fredfull, veldig død, for slik var det ikke. Det var det ikke. Da fortidens mestere kom til dette punktet, så dro de. De klarte ikke å håndtere det. Det var ikke bare det at de ikke ville ha med seg hunden sin, de ga bort hundene sine. De gjorde andre ting som jeg ikke en gang vil nevne. (mer latter) Men det kommer til et punkt da nok er nok. Det er nok. Og jeg skal forklare om et øyeblikk, etter noen få kommentarer til.

 

Hvordan er humøret ditt akkurat nå? Hvordan er humøret ditt? Jeg vil høre Bonnie. Jeg så – Bonnie bare – jeg hørte at hun sa «vær så snill.» Hallo Bonnie.

 

BONNIE: Hei.

 

ADAMUS: Hei.

 

BONNIE: Du vet hvor sint jeg er.

 

ADAMUS: Det vet jeg!

 

BONNIE: Særlig på deg.

 

ADAMUS: Ja! Ja! (litt latter) Men hva har jeg gjort?

 

BONNIE: Skal jeg si det? (de ler)

 

ADAMUS: Jeg vet. Trykket på noen knapper. Åh, det var ikke akkurat som lindrende balsam på det konstante sinnet ditt. Ikke akkurat det. Jeg var ikke akkurat til hjelp da du sa; «Å, Adamus, Adamus! Kom og hjelp meg.» Og hva har jeg faktisk gjort nylig? Vel, jeg tok på en måte en… vel, jeg var som hunden din. Jeg løp bort i et hjørne og gjemte meg og lot deg være grinete. Så hvordan er humøret ditt?

 

BONNIE: Vel, fremdeles grinete.

 

ADAMUS: Ja, hvorfor? (hun sukker) Du jobber for mye.

 

BONNIE: Jepp.

 

ADAMUS: Jada. Hvorfor?

 

BONNIE: Det er din feil! (latter)

 

ADAMUS: Vel, la oss definere det litt. Snakker du til den kjærlige, elskelige Adamus? Eller snakker du til Cauldre?

 

BONNIE: Nei, jeg snakker til deg. Det var din ide.

 

ADAMUS: Å, til den elskelige Adamus. Ja. Og hva har jeg gjort?

 

BONNIE: Pins.

 

ADAMUS: Unnskyld? (latter og litt applaus) Nå drar jeg. Bonnie, Bonnie, Bonnie. Nå er det tid for at Bonnie står fram. Bonnie! (mer latter) Tenk på de milliarder eller tusener av Shaumbra rundt om i verden som bærer pinsene sine akkurat nå.

 

BONNIE: Jeg vet at det er veldig flott.

 

ADAMUS: Tenk på minnene. (litt latter) Vi skal be Jean om å lage et slideprogram, en video, for det er hun veldig flink til, av alle som har på seg pins. De går bortetter gata og har på seg pinsen sin, peker på den. De går til butikken, og butikkmedarbeideren – «Haah! Hva er den pinsen?» Og det spilles vakker musikk, og alle danser og synger. Og så ender de alle opp med å synge; «Takk Bonnie! Takk Bonnie! Bonnie, Bonnie. Bonnie. My Bonnie lies over the ocean! My Bonnie sendte meg min pin!”(mye latter)

 

BONNIE: Å, jøss! Du er helt forferdelig!

 

ADAMUS: Hvordan er humøret ditt, Bonnie? Hvordan er humøret ditt?

 

BONNIE: Vel, akkurat nå ler jeg.

 

ADAMUS: Ja, fint. Fint. Og det er faktisk et veldig godt poeng, for ja, du har jobbet mer enn det som burde være menneskelig mulig. Du burde virkelig snakke med disse folkene. Men du skylder på arbeidet.

Vel, om en liten stund vil jeg vise deg, og du kommer til å gispe fordi du forstår det – jeg vil vise deg at det ikke har noe som helst å gjøre med pins eller den arbeidsmengden du har. Faktisk så er det den største velsignelsen i livet ditt akkurat nå, og det kan du takke meg for. (latter)

 

BONNIE: Uh huh.

 

ADAMUS: Takk Bonnie. (hun vinker) Ja. Vink adjø. Adjø Bonnie. (Adamus vinker og ler) En til. Hvordan er humøret ditt akkurat nå? Å, skriver vi ned dette? (til Vili) Grinete og – bare skriv, nummer fire, bare skriv «pins». «Helvetes pins». Helvetes pins. Helvetes pins. Ja, hvordan er humøret ditt?

 

SHAUMBRA 2 (kvinne): Frustrert.

 

ADAMUS: Frustrert over hva?

 

SHAUMBRA 2: Alt som kan gå galt gjør det.

 

ADAMUS: Ahhh! Er det ikke sant. Ja. ER ikke det et hovedprinsipp eller noe slikt?

 

SHAUMBRA 2: Jepp.

 

ADAMUS: Hovedprinsippet for spirituelle folk.

 

SHAUMBRA 2: Ja.

 

ADAMUS: Hvis det skal gå galt, så går det galt akkurat nå.

 

SHAUMBRA 2: Mm Hmm.

 

ADAMUS: Jada. Det er på en måte faktisk bra. Kom over det. Du kunne ha strukket det ut over flere år, men la oss bare komme over det. La oss, la oss…(han sukker) Cauldre filtrerer litt. Du vet, la oss utslette alle disse gamle oppfatningene om hvordan du bør være, for slik blir det ikke. Det er enda mer deprimerende enn det som vil skje.

 

SHAUMBRA 2: Eghh!

 

ADAMUS: De gamle konseptene om hva dere trodde spiritualitet var, og de gamle konseptene om gud – åhh, herregud – det er så borte vekk. (litt latter) Og de gamle konseptene – alle de gamle konseptene – og det er mye det som skjer med alle akkurat nå. Det blir bare skviset ut, knust.

 

SHAUMBRA 2: Mm hmm.

 

ADAMUS: Det blir til fint pudder, og så blåser vinden det bort.

 

SHAUMBRA 2: Åh, masse vind..

 

ADAMUS: Jada. Jada.

 

SHAUMBRA 2: Dårlig vind.

 

ADAMUS: Masse vind. Så akkurat nå er det en fin tid for å bare gå gjennom hele prosessen. Alt vil gå galt. Alt… nei, alt som er ute av balanse, alt som dere ikke allerede har gått gjennom – hallo Wendy – alt det dere ikke allerede har gått gjennom, la oss bare komme over det.

 

Og vet du hva? Gå ut fra, vær så snill å gå ut fra at alt som skjer nå bare er en del av mesterskapet. Alt. Det er ingen leksjon. Det finnes ingen leksjoner. Det er ingenting å lære. Akkurat nå er det bare du som lar deg selv gå gjennom en transformasjonsprosess, en alkymiprosess. Og vær så snill, alle dere som hører meg. Det er bare alkymiprosessen, og den forandrer veldig gamle, fastlåste energier til veldig frie energier. Det er det som skjer. Men likevel, midt oppe i dette, er det en masse panikk – «Hva er det som skjer med meg? Hva er det jeg gjør galt?» Ingenting! Ingenting.

 

SHAUMBRA 2: Fint.

 

ADAMUS: Og dere sier; «Vel, hvorfor gjør det vondt?» Eh, fordi dere er mennesker. Dere vet, hvorfor… (Linda setter en bolle med popkorn på talerstolen hans, litt latter) Hvorfor… takk – kan jeg stole på deg? Hvorfor tar du det så alvorlig? Det er dette med «hva er det jeg ikke får med meg?» Ingenting. Er det ikke fantastisk? Det er ingenting du ikke får med deg. Det er ingenting å få med deg. Det er bare å gå gjennom denne alkymien. Og når du lager denne fantasivideoen – «Strålende øyeblikk i det fantastiske livet mitt» - og du har alle disse minnene og sier; «herregud, det var veldig bra.» Og så må jeg sette meg ned og snakke med deg, for du vil komme til å si; «Du vet, la oss gjøre det igjen.»

 

SHAUMBRA 2: Å nei. 

 

ADAMUS: Å nei. (begge ler) Å nei!

 

SHAUMBRA 2: La oss gjøre noe annet. Noe annet!

 

ADAMUS: Det er noe annet.

 

SHAUMBRA 2: Greit.

 

ADAMUS: Og det er veldig enkelt, så nær at det er vanskelig å se.

 

SHAUMBRA 2: Mm.

 

ADAMUS: Og tendensen er å prøve å finne ut av det. Det kommer du ikke til å gjøre. Det vil bare skje. Og i prosessen med alt dette som foregår, denne utrolige alkymien, er det også en tendens til å ikke stole på det som foregår. Så hva gjør gode Mestre som dere? Vel, dere har fremdeles en tendens til å laste opp med elementer av ikke å ha tillit. Når dere tar inn en masse dritt, vitaminer, og dere må spise bestemt mat – dere har hørt meg snakke om dette om og om og om igjen – og jeg vil si at det sannsynligvis er mer bruk og misbruk, og jeg snakker ikke om sinnsmedisiner. Jeg snakker om det å bare tro at dere må skaffe dere en ny healer, en ny veileder, et nytt regime å gå på, et eller annet nytt. Mine venner, alt det dere gjør er å miste tilliten til dere selv. Hvis dere bare kunne… glem alle vitaminene og alt vannet og all… hva er det vi holder på med nå, tang og tare? Er ikke det noe nytt?

 

SHAUMBRA 2: Ikke jeg. (hun ler)

 

ADAMUS: Ikke du. Nei. Men… og etter tare vil det bli noe annet. Stopp opp en liten stund. Stopp, stopp, stopp. Det spiller ingen rolle hva dere spiser. Det spiller ingen rolle. Og alle verdens vitaminer vil ikke hjelpe dere. (hun sukker) Og all verdens terapi og alle remedier er ingenting annet enn store distraksjoner. Punktum.

 

Vel, jeg vet – ikke du – men jeg vet at noen av dere kommer til å si; «Ja, men Adamus, du forstår ikke.» Greit. Ser dere i neste liv. Jeg forstår. Jeg forstår, og til tider må jeg være litt ekstrem, være litt… trykke på noen knapper. Jeg forstår. Bare gå ut fra at alt dere går gjennom er du – ingen høy orden av noe som helst – men du som tillater det inn i livet ditt. I det øyeblikk du sa: «jeg velger legemliggjort oppstigning,» begynte alt. Og det er ikke alltid vakkert, ikke alltid komfortabelt, men veldig effektivt, hvis du lar det være slik. Fint.

 

SHAUMBRA 2: Greit. Takk.

 

ADAMUS: Takk. Takk. Takk. En til. Hvordan er humøret ditt nå? Åhh! Hvordan er energien i rommet? Kanskje vi skulle spille en fin video og, åh, minnes litt en stund, eller komme til saken. Ja, hvordan er minnet… Hva husker du? Hvordan er humøret?

 

SHAUMBRA 3 (kvinne): Det har vært opp og ned.

 

ADAMUS: Opp og ned.

 

SHAUMBRA 3: Ja.

 

ADAMUS: Javel.

 

SHAUMBRA 3: Det har vært veldig lavt, og så har jeg hatt ønsker om å gjøre ting som jeg ikke har hatt lyst til på veldig lenge.

 

ADAMUS: Ja.

 

SHAUMBRA 3: Så jeg har lyst til å gjøre det. Jeg har ikke hatt energi til å gjøre det. Så jeg…

 

ADAMUS: Åh.

 

SHAUMBRA 3: … jeg pusher meg selv gjennom det.

 

ADAMUS: Ja.

 

SHAUMBRA 3: Så det har vært opp og ned, men jeg synes været har vært fascinerende.

 

ADAMUS: Ja.

 

SHAUMBRA 3: Vinden. Jeg vet ikke.

 

ADAMUS: La oss ikke snakke om været. La oss snakke om deg.

 

SHAUMBRA 3: Javel. (Adamus ler) Vel, det påvirket meg …

 

ADAMUS: Mm hmm.

 

SHAUMBRA 3: … vinden på en eller annen måte, om og om igjen.

 

ADAMUS: Javisst, vinden. Vinden bare – den renser bokstavelig talt opp i gammel energi.

 

SHAUMBRA 3: Ja.

 

ADAMUS: Men noen folk liker ikke det.

 

SHAUMBRA 3: Nei. Det var på en måte spennende.

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

SHAUMBRA 3: Ja. Så, uansett, det har vært begge deler – opp og ned. Men jeg tror jeg har vært lykkeligere denne måneden enn de siste månedene.

 

ADAMUS: Ja. Vel, og en ting som jeg vil gjøre er… la oss bevege oss utover konseptet med lykkelig og trist, for det er egentlig forstyrrende på en måte. Det er et veldig menneskelig behov for å være lykkelig, og faktum er at dere ikke kommer til å bli lykkelige. Det er et uoppnåelig mål.

 

SHAUMBRA 3: Vel, jeg har vært…

 

ADAMUS: I hvert øyeblikk.

 

SHAUMBRA 3: Humøret mitt har vært bedre. Hvorfor det?

 

ADAMUS: Humøret ditt er opp…

 

SHAUMBRA 3: Ja.

 

ADAMUS: … og det har åpenbart ingen spesiell rytme. Ingen rytme eller grunn til det. Det er bare opp og ned, på en måte ujevnt.

 

SHAUMBRA 3: Ja.

 

ADAMUS: Ja, ja. Men bare drikk det inn.

 

SHAUMBRA 3: Det har jeg gjort.

 

ADAMUS: Ja, fint.

 

SHAUMBRA 3: Spesielt når det gjelder vinden som kom inn, og jeg pustet dypt. Da jeg gikk inn i pusten, tenkte jeg; «Jeg har gjort dette gjennom vinden, og det har vært oppkvikkende.

 

ADAMUS: Ja. Utmerket. Takk. Takk. Fint. Og jeg tror at Edith venter på å få komme med et spørsmål eller en kommentar.

 

EDITH: Ja, jeg lever for å få stille deg et spørsmål.

 

ADAMUS: Ja.

 

EDITH: Vi har lært og tror med hele våre oppstegne hjerter at vi har frihet til å velge.

 

ADAMUS: Det har dere.

 

EDITH: Så hvem vil ha det elendig?

 

ADAMUS: Ah! Den er fin når vi nå… mikrofon takk. (han tar den fra henne) Takk. (Adamus og publikum ler) Det er en fin inngang til… Ja, det er en fin inngang, og jeg vil ikke snakke mer om det, jeg vil la dere oppleve det. Jeg vil hevde… jeg hevder at det er en masse humør ute og går akkurat nå.

 

Humør

Hva er humør? Humør er en emosjon. Humør er et mål på hvor dere befinner dere. Men mer enn noe annet er humør en tanke, det er en bedømmende tanke som sier; «Jeg er lykkelig. Jeg er trist. Jeg vet ikke hva jeg gjør. Jeg vet hva jeg gjør. Det går opp og det går ned,» og det er et humør. Og mennesker lever ved humør. De gjør virkelig det. Og det er de med en vitenskapelig – jeg vil ikke skubbe ned disse her, send dem rundt. (han gir skåla med popkorn til noen) Å ja. La meg først puste på dem. ( Adamus puster på popkornet) Greit. (publikum responderer med «Åhh») Del en pust! Dere deler en masse andre ting. En liten pust skader ikke. (litt latter)

 

Mennesker lever ved humør. De våkner opp om morgenen– og jeg overdriver ikke – de våkner om morgenen, og de spør seg selv på sin egen måte; «Er jeg i godt eller dårlig humør?» De reflekterer over det som skjedde dagen før, hvor de la fra seg sin lange, noen ganger kjedelig historie. Og de sier; «Åh, jeg er i godt humør fordi___fyll ut resten. Eller, «jeg er i dårlig humør», og så fortsetter de i det sporet. Humøret forandrer seg kontinuerlig basert på noen variabler som vi skal snakke om.

 

Men humør blir vanligvis generert fra tankene, og det er tankens måte for å ha en form for følelser, Og igjen – jeg går tilbake til hele dette konseptet – sinnet, hjernen, tankene har overhodet ingen som helst ekte sensuell bevissthet. Men hjernen har blitt utviklet på en slik måte at den tror den har det. Så det skaper et humør. Et humør.

 

En kan si at humør er produsert eller skapt av promper – tanker – slik vi snakket om på forrige samling. Så det er en masse interessante, begrensede… (litt latter) begrensede – (Linda gir ham koppen hans) takk – begrensede tanker som skaper et humør. Så skaper humøret energien som kommer inn for dagen, for opplevelsen.

 

De fleste folk tror at de ikke har noen kontroll over humøret sitt, eller intet valg når det gjelder humøret sitt. Så de lever med humøret sitt.

 

Og det er også et lite faktum at 100 prosent av de beslutningene en person gjør er basert på emosjoner. Selv beslutninger som har å gjøre med... la oss si, vitenskap eller mattematikk eller noe som er veldig svart/hvitt, til og med jobb, ting dere gjør på jobben hver dag, en beslutning, dere vet, om noe i firmaet – bør en har mer produksjon i en bestemt divisjon eller på et bestemt sted enn på et annet? En kan si; «Vel, det er ikke emosjonelt.” Det er det så absolutt. Alt kommer fra emosjoner, som kommer fra tanker, som en kan si egentlig ikke er sanne. De er begrensede.

 

Så forestill deg hva det gjør i livet Edith. Det skaper – det genererer alle disse illusjonene. Tanker blir til humør, som også er emosjon, som også er den måten dere tiltrekker dere energi på i livet, som også er den måten dere puster på, som også er den måten dere tar imot på. Og plutselig blir energiene ganske fastlåst.

Det er noe i dere, og det kommer mer og mer til overflaten, og det er ganske irriterende. Og dette noe var det vi pleide å kalle for sløret. Dette noe er denne illusjonen. Sløret er selvfølgelig atskillelse. Punktum. Sløret er atskillelse, troen på atskillelse.

 

Men dere kommer nærmere og nærmere til denne sannheten, denne vitenen om at alle disse tankene og alt dette humøret og alle disse emosjonene egentlig ikke er deg. En kan kanskje si at det er noe som kan diskuteres, til en viss grad – det er en veldig begrenset del av dere. Men det er ikke det virkelige deg. Det er ikke det indre deg.

 

Så akkurat nå er det en forbitret irritasjon som kommer inn, for dere vet at det finnes noe bedre. Dere kan ikke definere det. Det er til og med vanskelig å stole på en annens historie om reisen deres, for en kan – og dette er veldig ærlig sagt – det er egentlig ingen foran dere. Ikke en gang disse folkene som sitter i klostrene eller templene og chanter. De er fantastiske folk, men de ligger ikke foran dere.

 

Så det er ingen som egentlig kan fortelle dere om det. Men denne vitenen er der likevel. Dere kan kombinere dette med de utrolige energiene som er her akkurat nå, og denne fødselen, denne følelsen som kommer «Herregud altså! Det finnes noe annet. Jeg vet at det finnes noe annet.» Men så går dere inn i tankemønstrene og begynner å tenke; «Men hva er det? Og hvor finner jeg det? Og hva bør jeg gjøre? Og er jeg i min korrekte oppstilling? Og bruker jeg de riktige fargene?» Og så kommer dere plutselig av sporet. Dere er ute av balanse.

Så får dere dårlig humør, for det er en masse tanker som har bygd opp humøret. Og så stenger dere ned, for det ble ikke slik dere håpet.

 

Det ligger på en måte en stor velsignelse i all denne irritasjonen, all denne frustrasjonen og denne på en måte oppsamlede energien som kommer til å forløses. Og når den forløses, vil den forløse en masse gamle ting som var virkelig, virkelig fastlåst i dere, slik at dere endelig kan begynne å oppleve friheten. Det er det sjelen er – den er frihet. Den er det Frie Selvet, ikke det høyere selvet. Det er den frie bevisstheten, ikke den begrensede bevisstheten, ikke den lave, menneskelige bevisstheten. Den er bare frihet.

 

Dere behøver faktisk ikke å jobbe med det eller jobbe for det. Faktisk så vil det jobbe mot dere. Som en del av den lille øvelsen deres – hvordan humøret deres er – vil jeg hevde at dere kjeder dere. Dere kjeder dere.

 

Kjedsomhet

Etter fjorten hundre liv, har dere gått gjennom nesten alt et menneske kan oppleve, har hatt nesten alt som er mulig å ha. Dere har hatt gode og dårlige forhold. Dere har hatt god og dårlig helse. Dere har hatt penger, har ikke hatt penger. Gjennom inkarnasjonene deres, livene deres, har dere sett det meste av verden. Dere behøver ikke å hoppe på et fly, for med noen få unntak har dere sannsynligvis vært der. Det er ikke så mye mer. Så dere kjeder dere. Så hva gjør dere i kjedsomheten? Vel, dere setter opp… vel, for det første, det er frustrerende, for Leslie, du bare kjeder deg. Det er det hele.

 

Vel, du tenker at «Jeg tåler ikke andre mennesker eller hunden min», eller det ene eller det andre. Det er kjedsomhet, noe som fører til intoleranse, og kombinert med denne følelsen, kommer denne intuisjonen fram; ”Det må være mer enn dette” og det er det. Og det er den rene kjedsomheten. Du ser på andre mennesker og sier, «å, herregud, de har i hvert fall 75 liv igjen. (latter) jeg vil ikke være sammen med dem. Jeg er så ferdig med å gå gjennom det der. Jeg er lei av dumme spørsmål.» Og så er det den andre delen av dere, en annen begrenset del av dere – hvis jeg kan få tusjen – en annen begrenset del… (han begynner å tegne en prikk.)

 

Så dere har det ubegrensede Jeg Er, fullstendig fri. Ikke avhengig av noe som helst, ikke en gang Gud. Gud sa; «Her, ta Jeg Er’et ditt og – svitj! – kom deg herfra.» Og så fikk dere disse små boksene av begrensninger, noe som på en måte er knyttet til, la oss kalle det for det Frie Selvet, men de har på en måte barrikadert seg.

 

Så dere har alle disse små, begrensede boksene, og en av de begrensede boksene dere har skapt, er dette som sier; «Vel, jeg skal liksom være en Mester, Adamus har sagt at jeg er en Mester. Da lyver han sikkert, for akkurat nå tåler jeg ikke folk. Jeg vil ikke være i nærheten av hunden min.” Den stakkars hunden. Er det noen som vil adoptere en hund her? (noen ler) vi har en hund for adopsjon. (mer latter)

 

Så dere har skapt det andre begrensede selvet, det er dette «Jeg skal liksom være en Mester.» Vel, hva i helvete er nå en Mester? Jeg har fortalt det til dere, jeg har fortalt det til andre grupper. For det første, en Mester tolererer ikke noe dritt. Vel, det høres ikke ut som det gamle konseptet for en Mester, dere vet, å sitte på en fjelltopp og chante. Det er ingen Mester. Det er noen som går gjennom noe som dere gikk gjennom for åtte, tolv, femten liv siden. Dere har vært der. Dere har vært på fjellet. Dere har gått gjennom dette, og kan dere tenke dere å gå tilbake? Kjedelig. Kjedelig. Kjedelig.

 

Jeg hevder at en irritasjon, en frustrasjon som dere alle har bare er ren og skjær kjedsomhet. Og faktisk så er dere fanget mellom barken og veden, for dere kjeder dere, men dere vil ikke dø. Det er derfor jeg sier at dere skal slutte å bekymre dere for døden. Den er lett.

 

Men dere vil ikke dra, for dere er ikke helt sikre – jeg mener, dere er ikke helt, helt sikre; kanskje, ca. 80 prosent sikre, 90 prosent sikre, men dere er ikke helt, helt sikre på hva som foregår… (han gestikulerer, litt latter) Jeg kan ikke en gang si ordene, etter at dere har forlatt. Så dere holder fremdeles fast, det er fremdeles begrensning, men faen ta om dere kan klare enda en dag på denne planeten slik det er, dere vet.

 

Den største spenningen for dere for tiden er litt ny teknologi – «Jøss, for jeg har aldri hatt en super delux ipad, x-modem, V modell i noe liv før. Nå har jeg det. «Greit. Etter 30 minutter er dere tilbake i kjedsomheten.

 

Så dette fenomenet med kjedsomhet pågår, og hva gjør dere? Så dere skaper ting bare for å holde dere opptatt. Dere vet, mange av dere engasjerer dere i ekstrem aktivitet, det jeg kaller «gal» aktivitet. Bare aktivitet, bare noe å gjøre på, bare noe, for hvis dere bare holder dere opptatt med noe, så vil dere bli værende på planeten. Hvis dere holder dere opptatt, så vil det kanskje bringe inn litt energi eller et eller annet, og det gjør det ikke.

 

Faktisk så er det å engasjere dere i frenetisk aktivitet nevrotisk, og det nærer denne tanke-til-humør syklusen. Det gir dere ikke mulighet til å stoppe opp og bare si; «Jeg Er. Jeg Eksisterer.» Det gir dere ikke mulighet til bare å roe ned og tillate at en veldig naturlig prosess skjer, for en del av dere vil ikke forholde dere til denne naturlige prosessen. Det gjør litt vondt. Eh, det gjør veldig vondt.

 

Det gjør vondt i kroppen en stund, for det vil forløse… det vil re-… la meg si det på denne måten. Hvis jeg fortalte dere at dere ville foreta en fullstendig forløsning av den nedarvede biologien og den gamle menneskelige plattformen og integrere lyskroppen, tror dere ikke at det ville gjøre litt vondt? Tror dere ikke at det i det minste vill være som «Å. herregud!» eller litt rystelse og støt av energi? Vel, sikkert og visst. Dere har båret rundt på disse greiene i millioner av år, denne plattformen av en fysisk kropp. Det vil gjøre litt vondt når den forløses. Det… som… (Adamus spruter igjen vann ut i lufta) Linda lærte meg dette.

 

Men det var faktisk et godt eksempel, for dere har all denne gamle, nedarvede biologien som er fastlåst der inne, og dere prøver å tenke dere ut av det – «Jeg er ikke lenger forfedrene mine, jeg er ikke lenger forfedrene mine» - og det hjelper ikke så veldig.

 

Dere stopper opp en liten stund, og så – spruter vann en gang til – og bare forløser. Og dere sier; «Vel, hvordan forløses det? Jeg mener, si det nøyaktig slik at jeg vet om jeg vil at det skal skje.» Det spiller ingen rolle. Det kommer til å forløses. Det kommer til å gi slipp.

 

Så vi har denne utrolige formen for kjedsomhet som kommer inn, og jeg vil at dere virkelig skal føle inn i det. Du er en stor skaper, en stor skaper. Men som svar på spørsmålet, så er noen av valgene deres ikke store skapervalg. Noen av dem er det. Noen av dem er. Men noen av dem er små kjedsomhetsvalg, små valg fra det begrensede selvet. Ikke det store valget.

 

Og jeg vil fortelle deg en hemmelighet Edith, bare mellom oss. Vi har tidligere snakket om valg på samlingene våre, i mange år nå, for dere glemte at dere faktisk kan gjøre et valg. Dere, hvem som helst, går inn i matriksen, går inn i den hypnotiske rytmen, og de glemmer at de kan gjøre et valg. Eller de tror at de gjør det, for de kan velge om de vil ha sjokoladeiskrem eller vaniljeiskrem til dessert, og så sier de; «Vel, jeg kan ikke ta noen av delene, for det er ikke bra for meg. Jeg har hørt det på TV. Det inneholder gluten, eller gudene vet hva. Og jeg kan bare spise tareiskrem,» så… (latter) Dere ler, men dette er virkelige eksempler fra livet. Så da er det ikke noe valg.

 

Så vi – Tobias, Kuthumi og jeg – har i årevis jobbet med å si at dere kan gjøre et valg. Men så sier dere; «Vel, men jeg er redd for å gjøre et valg. Hva om jeg velger feil?» Dere kan ikke velge feil. Det kan dere ikke. Dere kan ikke det. Bare gjør et valg. (noen nyser) Takk. Bare gjør et valg.

 

Vel, ved et punkt forstår Mesteren, Edit – pust inn dette – at det bare er noe dritt. Dere kommer til et visst punkt etter at dere får en bevissthet om å gjøre valg, og etter det kommer dere til det punktet da dere sier; «Ah, jeg kan gjøre valg. Jeg kan gjøre store valg, enorme valg,» og så gjør dere dem. Dere sier ikke bare at dere kan gjøre dem, men dere gjør et valg.

 

Dere kommer til dette punktet i mesterskapet da dere aldri mer behøver å tenke på det å gjøre et valg igjen, aldri mer. Det er der allerede. Det er allerede der. Det er ingen valg å gjøre, for dere er i mesterskapet deres. Dere er ikke lenger begrenset. Dere går ikke lenger rundt og sier; «Vel, jeg vet ikke. Og, dere vet, når kommer den neste oppstillingen av stjerner? Og når kommer de utenomjordiske?» Dere er ute av alt dette. Dere er ute av begrensningene. Som fritt, suverent vesen gjør dere aldri mer et valg.

 

Hvorfor? Alt vil være der på passende vis uten å tenke på det, uten å måtte gjøre dette; «Bør jeg gjøre sånn eller slik?» Dere vil aldri mer måtte gjøre et valg. Det vil – knips! – være der. Det vil være der. Det finnes intet sort. Det finnes intet hvitt. Det finnes ingen atskillelse. Det finnes intet «Bør jeg gjøre ditt eller bør jeg gjøre datt?» Det bare er der. Kanskje – kanskje føler dere ikke at dere er helt der enda, at dere er ved dette punktet da det bare er der, men det er dere. Det er kanskje ganske skremmende å tenke; «Å, jøss. Mener du at jeg bare kan gi slipp på kontrollen?» Hmm.

 

Forresten, hvordan ville det føles? Hvordan ville det føles, Linda Hansen, å gi slipp på kontroll? Mikrofonene er på vei. Det er en samtale vi har hatt, hvordan ville det føles…

 

LINDA H.: Jeg bare sov litt.

 

ADAMUS: Det vet jeg.

 

LINDA H.: Du vekket meg! (Adamus humrer)

 

ADAMUS: Ja. Det er det beste, for da vet du ikke hva alt dette leder opp til.

 

LINDA H.: Det er sant..

 

ADAMUS: Hvordan ville det føles å gi slipp på all kontrollen, kjære Linda?

 

LINDA H.: Ganske forbannet skremmende.

 

ADAMUS: Ganske forbannet skremmende. Takk for at du er så ærlig.

 

LINDA H.: Ja.

 

ADAMUS: Tenk – alle dere, tenkt litt på å gi slipp på kontroll. Å, det høres veldig bra ut. «Jeg er en Mester. Jeg har gitt slipp på kontrollen.» Vel, når en ser på alt dere kontrollerer gjennom dagene og i livene deres, fra tid – kontroll av tid… hvordan ville det være å bare gi slipp på tidskontroll? Åh, bare tenk på alle folkene som hadde blitt sinte på dere. Dere forstår, dere kan ikke gi slipp på tid.

 

Hva om dere ga slipp på kontrollen på biologien deres? Huh? Ja, dere vet hvordan det er! whoops! Oisann! (litt latter)

 

Gi slipp på kontrollen av tankene deres for en dag. Det er nesten ubegripelig. Gi slipp på kontrollen. Det er forresten kontrollen som lager alle disse små boksene, det begrensede selvet, lille begrensede Jeg Er.

Når det gjelder disse boksene, så la dere merke til at jeg ikke tegnet det slik at de berørte hverandre, for det er på en måte slik det er. De begrensede aspektene eller selvene er egentlig ikke forbundet. Kanskje på en slags merkelig måte, men faktisk så forbinder de seg ikke til hverandre eller snakker med hverandre.

 

Så det er en masse kontroll – kontroll når det gjelder måten dere kler dere på, dere vet, og veldig ofte kommer kontrollen fra hva dere tror at andre vil si, for det er en del av denne enorme matriksen – hva dere bør eller ikke bør gjøre. Og… Føl min frustrasjon for dere – for dere, ikke over dere, men for dere. Det er kjedelig, bare dødsens kjedelig. Dere kommer til det punktet på denne reisen på denne planeten, og det er skikkelig kjedelig.

 

Kan dere et øyeblikk forestille dere å bare leve ut livet, vel, bare slutte i jobben, pensjonere dere, og så oppdage at dere ikke har nok penger, så dere må være mottakere på Wal-Mart (litt latter), og kjøre fram og tilbake hver dag og måtte følge med på tiden. Så begynner helsa å svikte litt, og dere håper at det ikke er så ille, men den svikter litt. Og dere prøver å late som om den ikke gjør det, men den gjør på en måte det. Og så bare lever dere ut de dagene som er igjen, dere blir på en måte syke, og i løpet av en periode på ca. 5 år, bare kollapser dere til en motbydelig tilstand, og så dør dere.

 

Og jeg sier dette fordi, mine venner, dere ville gjøre alt annet enn det. Andre folk synes på en måte at det er greit, de er fornøyd med det, for de vet ikke om noe bedre, for de har ikke bevisstheten. Bevissthet får fram frustrasjon og irritasjon og sinne, og det er derfor en god Mester er en sint Mester! (latter og applaus) Det er veldig sant. Det er veldig, veldig sant. Så hele denne forestillingen… og forresten, tenk på hvem som skapte og egentlig la inn denne forestillingen om at dere burde være hyggelige – helgener er hyggelige og Buddhaer er hyggelige – og det er ikke sant.

 

Det er – og særlig akkurat der dere befinner dere nå – det er ekstrem irritasjon, utålmodighet, intoleranse, sinne. Og så bruker dere en masse energi til å undertrykke det, og det fungerer egentlig ikke. Og så får dere all… (han svelger et banneord) i sinnet, det hoper seg opp i sinnet, og dere prøver å finne ut av – dere sliter ut dere selv. Dere kjeder dere også, men dere sliter ut dere selv, og dere har ingen energi igjen. Og så faller dere ned i senga og håper på en befrielse i de sene nattetimene, og det skjer ikke. Det skjer ikke. Velkommen til mesterskap. (litt latter og murring blant publikum)

 

For det første, la dere selv virkelig, virkelig føle inn i alt dette – sinnet, frustrasjonen, forvirringen, vær sinte på meg hvis dere vil – for det er virkelig. Det skjer, og det er en grunn for det; det er fordi dere kjeder dere, dere vil ha noe mer, men fordi dere fremdeles har boksene og noen begrensninger og frykt for å gi slipp på kontroll, blir dere værende i mønsteret.

 

Tilbake til spørsmålet, valget. Valget kan være å komme seg ut av rutinen. Men, mine venner, når dere kommer ut av dette gamle mønsteret, når dere går inn i lyskroppen, den guddommelige intelligensen, Jeg Er, forandres alt. Og det er veldig mange som bare vil ha en liten forandring. Mesterskap er alt eller ingenting. Mesterskap er ikke bare en bedre matriks enn dere hadde forrige uke. Det er alt eller ingenting. Det er enten frihet eller begrensning. Det er på en måte ingen fri begrensning. Det er det ikke. Og det er egentlig ikke en gang begrenset frihet. Det er egentlig ikke en gang begrenset frihet. Jeg vil gjøre en opplevelse før vi går til neste nivå her. Hvordan ligger vi an når det gjelder tid? Det spiller ingen rolle. Takk.

 

Husk…

Jeg vil gjerne gjøre en opplevelse, og hvis vi kan dempe lysene og få litt bakgrunnsmusikk.

 

EDITH: Hvordan er fløten i dag? Er den god?

 

ADAMUS: Fløten er ikke like god som forrige måned.

 

EDITH: Åh.

 

ADAMUS: Ja.

 

(musikken begynner: «Timeless Prayer» fra Lemurian Home Coming av Anders Holte)

Så la oss trekke pusten godt og dypt når lysene nå dempes. Åh, det er så mye som foregår. Det er en slik skjønnhet i det som foregår. Åh! Bare forestill dere de minnene dere kommer til å ha om denne fantastiske tiden i dette siste livet deres på denne planeten. «Åh, herregud! Jeg vil gjøre det igjen!» (publikum ler og sier «Nei», Adamus humrer) Alt dette med mesterskap, å, for et helvete! Åh! Så forvirrende, så smertefullt, men så bra for meg. Kan jeg ikke bare gjøre dette med mesterskap om igjen?» Nei. Nei, dere kan ikke bli uvitende om det dere vet. Dere kan ikke avlære det dere har lært. Så trekk pusten godt og dypt når vi går inn i denne opplevelsen.

Husk å gjøre denne opplevelsen enkel.

 

Det er sagt at dere har en planleggingssesjon før dere kommer tilbake, kommer inn til et nytt liv. Noen har faktisk det. Men de fleste har det ikke. Nei, når noen kommer tilbake til en ny inkarnasjon, har de stort sett ingen ide om hva som foregår. De blir tiltrukket av de uimotståelige og magnetiske kreftene til emosjoner og minner og karma og andre folk, sugd rett tilbake til planeten, uten å ha fordelen av å en gang vite hvor de vil ende opp. Men vi vet på en måte hvor de vil ende opp. De vil ende opp sammen med den familien som de har vært forbundet til veldig lenge.

 

Så de fleste folk har egentlig aldri denne formen for planleggingssesjon. De går fra et liv til et annet til et annet, tumler gjennom tid og rom, tumler gjennom utfordringer og vanskeligheter, tumler gjennom sine egne demoner og mørke, kommer av og til til overflaten for å puste litt, men ikke så ofte. Men dere, mine venner, dere er langt visere enn det. Og dere hadde så visst en tid med overveielser før dere kom inn til dette livet. Dere var ikke nødvendigvis omgitt av en masse andre engler. Dere hadde samtaler med noen av vesenene, noen av entitetene. Men så dro dere på en måte av sted for dere selv i deres egen vakre dimensjon, og visste at dere ville vende tilbake til Jorden.

 

Dere var bevisste på det, klar over det. Dere dro for dere selv, bort fra alle de andre entitetene. Å, dere hadde vært på Jorden veldig mange ganger. Dere kjente programmet. Dere kjente det inn og ut. Dere kjente trærne og elvene og himmelen og stormene og snøen og ørkenen og heten. Dere kjente skjønnheten, men også naturens farer. Dere kjente mat og sex. Dere kjente folk og måtene deres. Dere kjente til alt dette. Det var ingenting – ingenting som egentlig var nytt for dere.

 

Dere dro for dere selv, forberedte livet deres, dette livet. Det var nesten som om det var i går.

(pause)

 

Og dere hadde en veldig dyp og lidenskapelig grunn til å komme tilbake. Vel, denne dype og lidenskapelige grunnen har noen ganger vært borte for dere mens dere faktisk har vært her. Noen ganger har dere til og med lurt dere selv til å tro at dere kom tilbake for å forbedre menneskeheten. Men det var på ingen måte grunnen.

 

Det var ikke for å finne en tapt sjelevenn, for dere visste, dere visste allerede at mye av reisen deres ville være alene, for dere selv. Dere visste det allerede. Dere hadde en dyp lidenskap for å komme tilbake. På en måte en viten om at dette sannsynligvis ville være det siste livet.

 

Dere visste at det var visse ting dere ville fullføre. I denne tiden med overveielser for dere selv, gikk dere gjennom en interessant metamorfose. Dere løste opp i det tidligere livet og den identiteten, løste opp fragmenter av sjeleselvet, og løste samtidig opp inn i denne nye identiteten som dere ville bli i dette livet. Det var som om alle disse bildene, identitetene sammen ble oppløst, ble oppløst gjennom hverandre.

 

(pause)

Dere transformerte ut av den gamle identiteten deres… Løste opp, eller på en måte gikk inn i Jeg Er… Følte potensialene for dette livet… Hva var denne lidenskapen? Hva var denne lidenskapen… for å komme tilbake?

Jeg kan fortelle dere her og nå at det ikke var for å gjøre opp for noe. Det var ikke for å rettferdiggjøre noe eller for å løse noe utenfor dere selv. Det kunne ha vært en ytre grunn, men det var ikke den dype lidenskapen.

(pause)

 

Denne dype lidenskapen var ikke noe som entitetene sa at du måtte gjøre. Det var ikke noe du gjorde på vegne av den spirituelle familien din eller Arkens Orden. Tjenesten din overfor Arkens Orden hadde opphørt.

(pause)

 

Det var en dyp lidenskap som overgikk alt som har å gjøre med å løse opp i fortiden eller redde menneskeheten. Det var noe inne i dere, et brennende ønske, et hjertets ønske. Det har alltid vært der, selv om det ofte unnviker dere. Dere blir ofte fanget i det dere tror dere burde gjøre her i dette livet, løper på en måte frenetisk rundt her og der som en gal. Men det er der likevel. Jeg kan se det. Jeg kan føle det i hver og en av dere. Og det er ingen rettferdiggjøring. Med andre ord, dere behøver ikke å rettferdiggjøre det å være her. Det er simpelthen en lidenskap. Jeg ber dere om å føle inn i dette akkurat nå.

 

Det går utover minnene om tidligere liv. Det går utover draget fra andre folk, denne tiltrekningen, de andre folkene som kanskje har fått dere hit. Dette var ditt. Ditt.

(pause)

 

Vel, jeg ber dere nå om å gå utover tankene og det å prøve å definere med ord, for det er en følelse. Tanker vil bare begrense det. Så jeg ber dere om å gå inn i følelsen, uten ord, uten bilder. Jeg ber dere om å gå inn i følelsen av denne lidenskapen, for det er det dette er, nesten udefinerbart. Så trekk nå denne fantastiske pusten, og gå inn i følelsen.

(lang pause)

 

Trekk pusten godt og dypt. Det er faktisk ganske fantastisk. Føl inn i energiene dine, ganske fantastisk. Trekk pusten godt og dypt. Det er fantastisk at du har tillatt deg å gå utover tanker og ord eller definisjon. Det, mine venner, er å bli fri. Jeg ba dere om å oppleve noe som var veldig personlig, veldig nært og veldig, veldig virkelig. Få opp lysene igjen, takk.

 

Men det jeg faktisk følte at de fleste av dere gjorde i denne opplevelsen, var å la dere selv gå utover tanken. Dere strevde litt til å begynne med, men fordi vi befinner oss i et trygt rom, til og med når det gjelder dere som ser på, så tillot dere dere plutselig å gå utover det å måtte definere det. Det var litt makyo til å begynne med – makyo er på en måte spirituelt drittprat – men dere tillot dere å gå utover dette, og gå utover tanken. Dere forstår, det er en tendens til at det menneskelige sinnet tenker på hvorfor dere kom hit, men det er egentlig ikke derfor dere kom hit. Tanken, hvilken som helst tanke om hvorfor dere kom hit, lidenskapen, er en begrensning. Det er begrenset i seg selv, for det er en tanke.

 

Alle tanker er begrensede. Punktum. Ingen unntak. Tanker er fine. De er fine. De vil komme og gå. De tjener dere på noen måter, men er alltid begrensede. Så i denne opplevelsen tillot dere dere å gå utover noen av tankene, for dette er der, denne følelsen, denne lidenskapen som er der og som fører til irritasjon og sinne og frustrasjon og uro – uroen deres, og uro er forresten mye bedre enn sykdom. Og det er der det ender opp hvis dere ignorerer det. Hvis dere ikke er bevisste på det, så ender det opp med sykdom. Så dere tillot dere selv å gå inn i litt følelse, og det kan ha fått fram noen emosjoner, tårer – emosjoner er forbundet til tanker – men for mange av dere fikk det også fram en virkelig sensuell opplevelse. Ikke seksuell, men sensuell.

 

Og i et øyeblikk i dette trygge rommet, med litt fin musikk som spilte, følte dere igjen. Dere følte. Dere hadde en sensuell følelse. Ikke bare en tanke, ikke bare en emosjon – det hadde dere også – men en sensuell følelse.

De fleste av dere var i stand til å gå utover definisjon, som betyr ord, det å måtte si «Hvorfor kom jeg hit til Jorden? Fordi jeg ville bli Mester.» (spytt) Det er bare ord. Og til og med bildet – bildet av dere selv som et slags glødende, flytende vesen – som er veldig fint – men dere tillot til og med dere selv å gå utover dette og inn i – selv om det kanskje bare var i et flyktig øyeblikk – en sensuell følelse. Sensorisk.

 

Frihet

Det er slik englene er i sin natur, og menneskene ikke. Det er kanskje, kanskje, uten å en gang prøve å sette ord på det, kanskje en av grunnene, en av attraksjonene ved å komme til denne planeten i dette livet – sensorisk, sensuell bevissthet.

 

Bevissthet. Bevissthet, som er klarhet, med sin sensualitet, sensuelle følelser. Som mennesker har dere kjedet dere. Kjedet dere veldig. Så absolutt. Så dere har prøvd å finne måter for å håndtere dette. Dere har prøvd å være hyggelige. Dere har hatt disse tankene. Dere vet, tankene om at dere kjeder dere, tankene om at dere må være hyggelige. Tankene om at dere burde si at livet er veldig strålende, tankene om at livet er noe dritt.

 

Så dere har gått gjennom all denne massive aktiviteten, og tilbake til deg Bonnie. Bonnie, hvis det ikke var for Crimson Circle, hadde du vært på en mentalinstitusjon. (litt latter) Og pinsprogrammet mitt, for – og det er kanskje ikke bokstavelig, men billedlig – for Bonnie, all denne aktiviteten har holdt deg opptatt, har holdt deg travel. Aktivitet, aktivitet, aktivitet. Og en kan si; «Men se på hvor veldig viktig all denne aktiviteten er for verden, pinsene som går ut.» Neiii, det har bare vært aktivitet, og det har selvfølgelig gjort mye bra. Men du ville ha revet deg selv i fillebiter, for du er litt av en tenker, og… du er… Bonnie, du kontrollerer. Hvor mye klarere kan jeg være?

 

BONNIE: Åhh ja, jeg er veldig kontrollerende..

 

ADAMUS: Er ikke jeg synsk eller? (litt latter) Men aktiviteten har faktisk på en vakker måte tillatt deg å gå gjennom denne prosessen som du går gjennom, din egen frihet. Men du har aktiviteten for å holde sinnet opptatt og deg selv opptatt, for hvis ikke ville det ha vært veldig ødeleggende å plutselig, på en gang, bli bevisst på det faktum at kontrollen blir revet ut av livet ditt. Kontroll blir bare revet bort fra deg, og det er en av de tingene du identifiserer deg med. Det er akkurat en av de tingene som er i front.

 

Kontrollen forsvinner Bonnie, og hvis det hadde skjedd plutselig, alt på en gang, så boom! Adjø Bonnie. «Min Bonnie ligger over havet på den andre siden. (litt latter) Dro avsted til den andre siden.»

Så på en måte – på en måte er du briljant. Vær opptatt, vær aktiv. Men det må du ikke nå. Du forstår hvorfor det var slik. Du forstår hvorfor alt dette var der. Og for veldig mange av dere, i all denne aktiviteten og all denne formen for forvirring, følelsen av å være fortapt og… mine venner, det som skjer i alt dette, er at dere kommer tilbake til friheten deres. Det er ikke alltid lett å bli fri når en har vært innelåst veldig lenge. Jeg mener, bokstavelig talt. For fanger som har vært i fengsel i 20 år, er det veldig vanskelig. De utvikler vaner. De utvikler mønstre og trygghet, og de fungerer stort sett ikke så godt på utsiden, i frihet, så de gjør ting for å komme seg tilbake.

 

Hva er tilbakefallsprosenten for fanger som har vært i fengsel i mer enn, la oss si 10 år? Opp til ca. 60, 70, 80 prosent. Og det er ikke fordi de er dårlige mennesker, det er fordi de har vaner. De har systemer. De har kontroll. Og når en har vært i fengsel, er det vanskelig å eksistere i frihet. Og det burde jeg, mer enn noe annet vesen i skapelsen vite. Jeg burde vite det. Har jeg noen gang fortalt dere historien om… (litt latter og applaus). Dere visste at det kom. Dere visste at det kom.

 

Så jeg sier at dere kan få frihet eller bli værende i begrensning, men dere kan ikke ha begrenset frihet. Det fungerer bare ikke. Og dere prøver. Dere prøver. Jeg forteller dere det her og nå; fortsett å prøve, for det fungerer ikke. Enten er dere fri, eller så er dere ikke det. Dere er ikke det.

 

Det går tilbake til forslaget, spørsmålet som du Edith stilte; har dere et valg? Så absolutt. Dere gjorde valget allerede for lenge siden, hver og en av dere. Hvis ikke hadde dere ikke vært her. Dere ville ha vært med i en eller annen gruppe i Boulder. (latter) Dere har allerede gjort et valg, og det er derfor dere er her, og det er ikke alltid lett. Jeg ber dere om å bruke en liten stund, et dyrebart øyeblikk, og bare takke dere selv litt. Vi skal ikke gjøre en merabh eller noe slikt, men kan dere bare takke dere selv? Det er ikke lett. Det er ikke lett, men dere gjør det. Dere har uttalt det. Du har gjort valget ditt Edith, for en stund siden.

 

Og dere prøver på en måte å gjøre motsatte valg – dere og andre har prøvd å si; «Greit, men jeg vil ikke ditt, jeg vil ikke datt.» Men det er som; beklager, men toget beveger seg til Frihetsby, og du befinner deg på det, og det er ikke mulig å komme seg av nå. For du har gjort et valg, og på en måte – og jeg overforenkler det – men valget den gangen var; «Jeg velger mesterskapet mitt, som er min bevisste frihet. Jeg velger det, og jeg vil ikke la noen fremtidige, dumme valg overstyre det valget.» Dere la på en måte en merkelig dynamikk i det. Dere sa;»Jeg gjør dette valget, og uansett hva jeg gjør eller sier i fremtiden, selv om jeg vil gå tilbake, så kan jeg ikke det.» Dere låste det. Og så, for å gjøre det enda sprøere, tilkalte dere meg (litt latter), for å forsikre dere om at dere ikke ville gå tilbake. Så det gjør dere ikke. Dere gjør ikke det.

 

Tanker

Så la oss snakke litt om alt dette som har å gjøre med tanker. Forrige måned; tanker. Tanker er begrensede. Hver eneste tanke er begrenset. Punktum. Hvis den ikke hadde vært begrenset, hadde det ikke vært en tanke. Det hadde vært en sensorisk klarhet, en følelse. Og det ligger ingen intelligens, analyser, bedømmelser eller begrensninger i en ekte sensorisk bevissthet. Ikke i det hele tatt. Bortsett fra det, er alle tanker begrensede.

 

Dere produserer hele tiden en masse tanker. De er basert på tro, og så skaper tankene nye tanker og ny tro. Dere har nye tanker som kommer inn og prøver å undertrykke de andre tankene deres, og det pågår en tankeforurensing. Snakk om miljøproblemer, tanketingene deres skaper utrolige interne miljøproblemer.

 

Så dere har alle disse tankene som pågår, og så skaper tanker humør. Dere kan gå rundt og si; «Jeg er i dårlig humør.» Hvorfor? «Vel, fordi vi nettopp hadde et stort kardinalting, eller noe annet. Det er derfor.» Nei. Nei. Det er ikke derfor. Det har litt påvirkning, påvirker litt, men dere er i dårlig humør på grunn av tankene deres.

 

Hva skaper humør?

La oss snakke om andre ting som skaper humør, og så går jeg et steg videre, og hvis vi kan få skrevet på tavla. Hva annet skaper humør, bortsett fra tankene deres? Hvilke andre ting påvirker humøret? Dette er veldig åpenbart, det gjør vondt. Linda løper med mikrofonen. Ja.

 

KERRI: Alkohol.

 

ADAMUS: Alkohol. (litt latter) Det er sant. Ja. Ja. La oss kalle det kjemisk input.

 

KERRI: Det er sant.

 

ADAMUS: Stoff, alkohol. Hvordan er det med denne røykingen av pot som nå er lovlig?

 

KERRI: Tusen takk fordi du henger meg ut offentlig.

 

ADAMUS: Vel, det er lovlig, du kan…

 

KERRI: Jeg dro. Jeg gjorde det.

 

ADAMUS: … du kan komme ut av skapet.

 

KERRI: Jeg dro og fikk litt.

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

KERRI: Ja. Jeg var egentlig ikke i skapet.

 

ADAMUS: Til medisinske formål. Riktig.

 

KERRI: Jeg løy bare til skikkelige folk som Linda, jeg var snill jente. Men jeg hadde det egentlig moro hele tiden.

 

ADAMUS: Javisst. Ja.

 

KERRI: Det visste du kanskje ikke. Jeg vet ikke.

 

ADAMUS: Se på begrensningen i det. Du vet, at du måtte skjule at du var stoffavhengig… jeg mener…

 

KERRI: Åh!

 

ADAMUS: … at du røyker marihuana? (Adamus ler)

 

KERRI: Du er fæl!

 

ADAMUS: Men, men…

 

KERRI: Det gjorde jeg ikke!

 

ADAMUS: … se på, se på dette – «Jeg må skjule…»

 

KERRI: Du vet, det er vanskelig her nede. Greit. En jobber 40 timer hver uke…

 

ADAMUS: Linda …

 

KERRI: … uten å få en øl.

 

ADAMUS: Jeg ville aldri jobbet 40 timer. Jøss! Virkelig? Kan du se for deg at jeg går inn på et kontor? Prøver å finne en parkeringsplass? Bekymre meg for om jeg kommer fem minutter for sent?

 

KERRI: Hvis du satt i et avlukke ville du også ha røykt litt.

 

ADAMUS: Det ville jeg ikke ha gjort. Hvorfor gjør du det min kjære?

 

KERRI: Jeg vet ikke, mann.

 

ADAMUS: Åh! Gå på toalettet.

 

KERRI: Å, faen! Å, skitt. (publikum sier «Åhh»)

 

ADAMUS: Til toalettet. Ja, til toalettet! Ikke bare stå der, men på toalettet. Trekk ned buksa og sett deg på toalettet. (latter) Og så skal vi snakke om… du forstår, det er ditt avlukke. Du bare går til avlukket ditt, drar til samme sted hver dag. Du kjører bilen din. Bekymrer deg om å komme for sent. Bekymrer deg for pengene, og du setter deg hver dag på toalettet i avlukket ditt. Det er livet. Vi skal bryte deg ut av det. Gå til toalettet! (latter, og hun går ut) Så hvor var vi? Åh, alkohol. Så, hva er det neste? Hva annet påvirker humøret? (noen sier «været») La oss vente på mikrofonen, men du har rett.

 

SHAUMBRA 4 (mann): Omgivelsene rundt oss, inkludert folk.

 

ADAMUS: Folk… åh, så fo-… la oss sette opp folk i forhold. Ja. Hva mer? Vi kan gjøre dette fort. Hva mer påvirker humøret?

 

SHAUMBRA 5 (kvinne): Søvn.

 

ADAMUS: Søvn. Så absolutt. Søvn, mangel på søvn, vil virkelig påvirke humøret, for dere blir trette, og dere får dårlig humør. Faktisk så – og dere kommer til å bue på meg – til en viss grad er det å være trett egentlig bra for dere akkurat nå, å ikke få en god natts søvn. For vet dere hva? Det bryter ned noe av forsvaret og kontrollen og begrensningene, for dere blir så forbannet trette at dere ikke har energi til å sette opp disse barrierene og veggene. Så dere bryter dem bare ned. Så ikke skyld på at jeg vekker dere klokka 2.22 om natta. Jeg aner ikke hva dere snakker om i det hele tatt. Så, ja, være trett. Hva mer påvirker humøret? (noen sier «tanker») Vent på mikrofonen. Ja.

 

SHAUMBRA 6 (mann): For lite tid.

 

ADAMUS: Tid. Mangel på tid. Fint. Ja. Men jeg går tilbake til frenetisk aktivitet – nevrotisk, frenetisk aktivitet – og Bonnie, hvis du ikke var ansatt i et slik flott firma og gjorde en slik god jobb i forhold til Shaumbra over hele verden, ville du ha vært involvert i annen frenetisk aktivitet. Det ville du virkelig ha vært, alle dere. Jeg mener, det er nesten en nevrotisk tendens til å gjøre noe, særlig når dere vet at slutten kommer. (Adamus stopper opp, så ler han) Slutten på den gamle æraen deres, slutten på den gamle måten å gjøre ting på. Så det er som om dere må ha det travelt for å rettferdiggjøre den lufta dere puster og det rommet dere opptar, og det behøver dere ikke. Nei, faktisk så, ehh, nei. Vær så snill. Greit, hva mer? Hva mer? Veldig raskt, hva mer påvirker humøret?

Ikke si de ordene. Bare hva som helst. Hva påvirker humøret?

 

GARRET: Musikk.

 

ADAMUS: Musikk. Så absolutt. Å, det kan være fantastisk. Ja. Fint. Takk. Det jeg vil at dere skal gjøre, er å begynner å forstå humøret deres. Humøret og hva som påvirker det. Hva mer? Raskt, raskt, raskt.

 

LINDA: Jeg løper! Jeg løper!

 

ADAMUS: Det er et eller to ord. Det er det hele.

 

SHAUMBRA 7 (kvinne): Vær.

 

ADAMUS: Været. Så absolutt. Vær påvirker humøret. Det barometiske trykket faller, det påvirker kroppen. Kroppen… er du klar til å komme tilbake og være sammen med oss? (til Kerri) Takk. Hvorfor ba du meg ikke bare om å dra til helvete?

 

EDITH: Riktig!

 

ADAMUS: Du behøvde ikke å sette deg på toalettet.

 

KERRI: Jeg tenkte på det. Jeg…

 

ADAMUS: Ja. Jøss!

 

KERRI: Jeg fikk ikke til å si det.

 

ADAMUS: Vel, neste gang jeg sier det, så si; «Adamus, jeg er en Mester. Bit meg.»

 

KERRI: (roper) Jeg er en Mester! Bit meg!

 

ADAMUS: Takk. Beklager at jeg måtte gi deg ordene.

Greit, en til. Været påvirker, hva mer? Hva påvirker humøret?

 

SHAUMBRA 8 (kvinne): Vel, forhold kommer opp.

 

ADAMUS: Forhold, så absolutt

 

SHAUMBRA 8: Familie.

 

ADAMUS: Men la oss få fram noe nytt.

 

SHAUMBRA 8: Naturen. Ja.

 

ADAMUS: Naturen, javisst. Naturen kan påvirke humøret. Så, til poenget mitt. Det er en masse som foregår som påvirker humøret. Stjernenes oppstilling, kosmiske oppstillinger kan så absolutt påvirke humøret. Det pågår akkurat nå. Det er ikke det som bestemmer dagen deres. Det setter dere ikke i fengsel eller setter dere fri, men det påvirker humøret. Det vil endre den måten dere forholder dere til dere selv på, og til den falske virkeligheten rundt dere. Veldig mye.

 

Grunnen til at jeg tar opp dette med humør, er at dere ofte blir slaver av humøret deres. «Jeg er i dårlig humør fordi… været. Jeg er i dårlig humør fordi verden faller fra hverandre. Jeg er i dårlig humør fordi…» Vanligvis er faktisk folk på toppen av lista.

 

En ting som ikke ble nevnt her var helsa deres, det fysiske velværet. Mange ganger våkner dere opp om morgenen og sier; «Gjør det vondt eller ei i dag?» Ja, smerter i kroppen har utrolig stor påvirkning på humøret. Hvis dere har leddgikt, diabetes, hodepine, hvis dere har noen form for fysisk smerte, så vil det så absolutt påvirke humøret.

 

Men det som skjer, er at dere blir slaver av humøret. Med andre ord; «Jeg er i dårlig humør i dag, så jeg vil bare…(noen sier «velte meg i det») velte meg i det. Dette er skjebnen min,» eller, dere vet, «det blir pådyttet meg» eller «det er noen som hater meg» eller hva det måtte være, eller «jeg har ingen styring på humøret mitt». Jeg sa ikke «kontroll», jeg sa «styring på humøret mitt». Så dere finner dere i det, og hva gjør dere? Og igjen, dette er som været. Dere er i et humør, og hva gjør dere? Dere håper på at det vil forandre seg.

 

Dere håper at det vil forandre seg, men faktum er at humør er veldig… stort sett varer et humør i ca. to dager, kanskje tre på det meste, det lille kortvarige menneskelige humøret. Dere har større humør her oppe, men det får være til en annen Shoud. Så dere har disse humørene, og dere lever fra humør til humør. Humør skapes av tanker. Tanker er ikke virkelige. De er begrensede, og dere lever fra humør til humør. Og når jeg sier «dere», snakker jeg om mennesker generelt. Dere beveger dere utover alt dette.

 

Men det som skjer, er at dere begynner å bli bevisste. Dere blir veldig bevisste på; «Hallo, dette er den dynamikken som har pågått i livet mitt. Hah! Det er dette som har skjedd. Jeg trodde jeg var sprø.» Det er dere ikke. Dere er bare ikke blitt bevisste på det enda. Dere er ikke sprø.

 

Det er ingenting sprøtt ved dere. Dere ville bare ha vært sprø hvis dere aksepterte begrensningene deres, og det gjør dere ikke. Det gjør dere overhodet ikke, og det er derfor dere er her. Dere ville bare ha vært sprø hvis dere sa; «Det er slik det er, og jeg er veldig fornøyd med det.» (litt latter) Da ville jeg ha stilt spørsmål ved dere. Jeg ville virkelig ha stilt spørsmål ved dere. Jeg ville ha sagt at dere enten går på noe, eller har kommet på en så fantastisk måte for å ha slike vrangforestillinger at dere kan smile. Og det skjer sjelden. Folk med vrangforestillinger kan late som om de smiler, men de er vanligvis plaget på innsiden. Men de har slike vrangforestillinger at de kan si; «Jeg er lykkelig. Hva med deg?» Ja. «Er ikke dette en fantastisk planet å leve på?» (litt latter over det falske smilet hans) «Jeg klarer nesten ikke å vente på mitt neste liv.» (Adamus ler) «Adjø, jeg drar for å leke med delfinene.» Så, mine kjære venner, det er humør overalt. Og det jeg prøver på, er å få dere bevisste på disse tingene som påvirker forståelsen deres av dere selv, som påvirker stillingen deres.

 

Det er ingen magi i noe av dette. Det handler ikke om å vifte med en tryllestav. Det handler simpelthen om å bli bevisst på hvordan dere kom dit.

 

Vel, gjennom min egen personlige opplevelse – Cauldre ber meg om å avslutte, men vi har nettopp begynt. (litt latter) Gjennom min egen personlige opplevelse, lærte jeg noe veldig viktig i min – ahem – da jeg var lenge innesperret i mitt eget fengsel. Det en får seg selv inn i, kan en også komme seg ut av. Med andre ord, ingen annen person vil gjøre det for deg. Hvis du gikk inn i det, kan du også rydde opp i det. Hvis dere fikk dere selv inn i en bevissthet av begrensninger, kan dere også tre rett ut av det.

 

Men det spørsmålet jeg har stilt, særlig til oppvåknende mennesker, ikke så mye til Mestrene, men det spørsmålet jeg alltid stiller er; er du virkelig klar for det? Og dette har vi tidligere gått gjennom i samtalene våre. Er du virkelig klar til å gå ut av dette fengselet, ut av begrensningene dine? Og det jeg vanligvis får er «Vel, men…» Det er vanligvis de første ordene – «Vel, men…» Eller noen ganger, dere vet; «Ja, men…» eller noen ganger bare «jeg vet ikke.» (Adamus humrer)

 

Dere kan gå rett ut, og det har dere i grunnen gjort, og nå går dere gjennom prosessen med transformasjon. Dere behøver ikke å jobbe med det. Dere har allerede gått ut av det fengselet. Det ble bestemt for lenge siden, Edith, og du sa; «Jeg er ute herfra», for, dere vet, «Det var morsomt å være i denne begrensningen en stund og spille de forskjellige rollene, gjøre de tingene jeg gjorde, men jeg er ferdig. Jeg er ute.»

 

Så nå har dere tatt beslutningen, det er gjort, og nå går dere bare gjennom transformasjonen. Alkymien skjer etter beslutningen, ikke før. Så dere går bare gjennom det. Hvis jeg kan få dere til å bare trekke pusten dypt og slappe av inn i opplystheten deres, og slutte å bekymre dere for om den vil komme. Vel, ja. Spørsmålet er hvordan den vil komme, og det er opp til deg. Dere trekker pusten dypt inn i enkelhet og klarhet, inn i Jeg Er, og bare lar det komme. Vel, jeg vil veldig raskt nevne noe annet her, og så gjøre en liten – gjøre en ekte merabh.

 

Mørke

Det er to ting som virkelig utfordrer mange av dere når det gjelder humør og tanker og alt dette. Og de tingene er; nummer en, mørke – den mørke siden deres, den negative siden. Dere vil bare ikke forholde dere til den, så dere løper fra den. Dere vil ikke legemliggjøre den. Og jeg beklager, men dere kan ikke bare legemliggjøre lyset. Dere kan ikke bare legemliggjøre lyset.

 

Vi bruker et uttrykk på den andre siden, det kalles merkelig nok anost. Det er som gnost, men på en måte «a» som a-gnost, og det betyr at det er en tilbøyelighet mot lyset. Dere prøver å være lyset. Det vil ikke fungere. Og dere prøver å være lykkelige og glade og lyset og… det er en spirituell narresmokk, og det vil bare ikke fungere. Og det har alle Mester blitt klar over underveis. Det er som; «Åh, skitt. Jeg er også mørket.» Det er faktisk en slags interessant sosial fenomen som nettopp har startet, og dere burde vite akkurat hvor det kommer fra. Det kalles formørkelse. Formørkelse. Dere vet, vi har opplysthet, det er en ny sosial psykiatrisk bevegelse som pågår og som kalles formørkelse. Interessant. Jeg lurer på hvor det kom fra! (litt latter) for veldig mye av humørfaktoren beveger seg bort fra det mørke. Med andre ord; «Jeg er i et humør. Det er mørkt. Det er noe jeg ikke liker. Jeg vil bevege meg bort fra det.»

 

Så det er en tendens til å bevege dere bort fra alt mørkt ved dere selv, inkludert alle de minnene dere har fra fortiden og fra fortiden deres i dette livet. Dere enten trekker dem ut, skyver dem bort, prøver å fikse dem, prøver å behandle dem. Nei, mine venner, drikk dem inn – mørket, lyset, alt dette – for hvis dere er ubalanserte i forhold til dette lyset, vil dere komme til å lære noen interessante ting på den vanskelige måten, den smertefulle måten.

Dere kommer ikke til opplysthet gjennom lyset. Det handler også om å drikke det mørke. Vel, det blir med det samme – gisp! – « Hvis jeg drikker det inn, puster inn mørket mitt, aksepterer jeg ikke da de dårlige tingene ved meg selv?» Vel, jo, på en måte, men de var egentlig ikke dårlige.

 

Neste store hinder er som; «Å, herregud, hvis jeg går inn i formørkelse, aksepterer mørket, hva om jeg da blir ond?» Ond. Og se på det – hvis jeg hadde en penn her – se på det. (han skriver på tavla) Ordet ond (evil på engelsk) er liv (live på engelsk) og det er også sløret (veil på engelsk) Så, se, dette er Satan. På engelsk, for de av dere som ikke er engelsktalende. Men på engelsk er det et interessant ordspill her.

 

Så dere sier; «Hva om jeg går til formørkelse, tillater mørket mitt? Tillater…» Vel, hva er mørket? Det fortalte Tobias dere for flere år siden. Det er de tingene dere ikke liker ved dere selv. Det er guddommeligheten deres. Det er de tingene dere ikke tillot ved dere selv. Men denne utrolige frykten er der; «hva om jeg blir ond?» Og hva er ondskap? Vel, folk vil si at det er mørke, det er… dere vet, dette er mer enn noe annet filosofi, men ondskap er simpelthen et massebevissthets uttrykk for undretrykt mørke i individene. Veldig mange individer vil undertrykke sitt personlige mørke. Vel, dette går på en måte inn i massebevisstheten, på en måte inn i den store matriksen, og det gjærer der, og det blir virkelig stinkende, og det blir gass, og det eksploderer.

 

En person vil plukke dette opp – et individ – og bli ond. Men de er på en måte bare et uttrykk for et mørke i alle mennesker. Det tjener ikke nødvendigvis alle mennesker at denne ene personen utagerer ondskap, men det er akkurat det som skjer. Noen blir bare på en måte… de går inn i mørke på steroider, og de blir onde. Så spørsmålet er; hva om du både formørkes og opplyses? Vi du bli ond? Hva er det? Det er en tanke. Så jeg ber dere om å føle inn i dette i stedet for å tenke på det.

 

Hva om dere også tillater det som dere har kalt mørket, enten det gjelder minnene deres, eller om det er følelsene deres? Dere vet, selv denne irritasjonen som er så fremtredende akkurat nå, denne frustrasjonen, er litt av mørket, på en måte som noe grått vet dere. Vi kan le av det, men hvis det går for langt, erghhh, kan det være ganske mørkt. Så hva om dere formørkes, med andre ord, tillater det? Er i stand til å trygt si; «jeg vil ikke en gang ha med meg hunden min.» Jeg mener, hvis dere plasserer det i overskriftene i avisene, ville dere ha stått der sammen med Don Sterling. (latter) Jeg mener, folk ville tenke; «Hva er galt med denne damen? Hun vil ikke en gang ha hunden sin. Er det dette Crimson Circle underviser om? De tåler ikke andre folk? De synes at andre folk er frastøtende?» Ja, faktisk, og særlig journalister som skiver slike dumme historier. (litt latter)

 

Vel, det leder meg til enda en ting, og dette blir vanskelig. Det vi snakker om her, er å bli bevisste på hva som har vært begrensningene slik at dere på en måte virkelig kan gli inn i frihet.

 

Depresjon

Den andre tingen er depresjon. Depresjon. Det er noe interessant. Vi pleide ikke å være deprimerte. Det var ikke noe slikt som depresjon i Atlantis. Nei. Hvorfor? Vel, fordi dere alltid var sammen med andre mennesker. Dere hadde alltid et prosjekt. Dere hadde alltid noen dere jobbet sammen med, og det var en eneste stor og strålende – det var der det opprinnelige Kumbaya var, i Atlantis. Ja, bokstavelig talt. Der var et sted som kaltes Kumbaya, og dette har blitt plukket opp og brakt inn i et uttrykk, og de har til og med laget en sang om det! (litt latter) Jeg var der, og mange av dere var der i Kumbaya, og nå er det en fleip. Men… (han ler)

 

Det var ingen depresjon den gangen. Depresjon er et relativt nytt fenomen. Depresjon oppstår når tanker undertrykker livskraftenergien, og tanker undertrykker Jeg Er sin lidenskap til det punktet da det skapes et slikt slør at det virker som om det ikke er noe som helst igjen. Depresjon mangler det jeg vil kalle en flyt av energi. Energien står bare stille.

 

Det er en masse energi i depresjon. Hvis vi kunne finne en måte for å drille oss inn i depresjon, ville vi kunne trekke ut en masse energi, men den ligger i møkk, i tjære. Og den beveger seg bare ikke. Den er uinspirert.

Så depresjon er sinnet som har generert så mange tanker og ideer og tro og små triks og små metoder at ingen av dem fungerer. Og sinnet sier i grunnen; «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, så jeg går bare inn i en depresjonstilstand.»

 

Depresjon er mer som en tilstand av opphengt opprømthet. Faktisk ikke så opprømt. Det er bare en opphengt tilstand. Noen vil kalle det ingentinghet, men den er faktisk ganske full. Den er faktisk veldig full. Og de som har depresjon vil sannsynligvis protestere på det, og si at det ikke er noe der. Nei, dere har det bedre med ingenting enn dere har det med depresjon. Depresjon er en utrolig mengde av uinspirert energi. Den går ingen steder.

(Linda gestikulerer i forhold til tid) Tid? Åh, du liker utstyret mitt i dag, er det det du sier? Ah, vi har masse tid.

 

Så depresjon er denne tilstanden av opphengt energi uten inspirasjon, motivasjon, frihet, og den har gitt opp. Den har stoppet. Så hva gjør menneskeheten for å prøve å få folk ut av depresjon? De gir dem tabletter, noe dere vet at jeg ikke er tilhenger av. Og når jeg sier at jeg ikke er tilhenger, så vil jeg understreke at når jeg snakker om det, så snakker jeg til dere. Jeg snakker ikke til resten av verden. Jeg prøver ikke å være lege eller psykiater for resten av verden. Jeg sier det til Shaumbra. Og det er veldig forskjellige grunner til at dere ikke bør gjøre det – eller jeg vil ikke anbefale dere å gjøre det – sammenlignet med alle andre. Men det er sagt…

 

Så depresjon, mørke og depresjon, er to veldig utfordrende faktorer. Og om en liten stund vil jeg faktisk be dere om å drikke dem inn eller puste dem inn eller tillate dem inn.

 

Dere har tillatt lyset inn og lykke og velvære og resten av dette, men faktum er at det er mye mer ved dette. Det er til og med energi i mørke. Det er bevissthet i irritasjonen deres. Det er godhet, det er fordeler i noe av det vanskelige som dere går gjennom. Og det verste dere gjør, egentlig det eneste dere gjør som på en måte roter det til, er at dere lurer på hva galt dere har gjort. Og det vil forresten føre til depresjon, for det er en tanke. Det er en begrensning. «hva galt er det jeg gjør?» Vel, dere går ut fra at dere har gjort noe galt. Og jeg sier til dere; Gå ut fra at alt blir gjort riktig. Og dere sier, sinnet deres sier; Vel, jeg er ikke sikker på om jeg kan gå ut fra det. Jeg går ut fra litt, og så sover dere ikke om natta.

 

Så det eneste virkelige problemet her, og dere vet akkurat hva jeg snakker om, er at dere fortsetter å si; «Hva er det jeg gjør galt?» Og jeg sier; «Ingenting», og så blir dere sinte på meg. Vi har disse lange diskusjonene om natta, og dere sier; «men jeg vet at jeg gjør noe galt, hvis ikke…» Og jeg sier nei. Du gjorde et valg for lenge siden Edith, om å gjøre dette, om å transformere, og du prøver å gjøre det i et enkelt liv. Og det fungerer. Og det fungerer, hvis du bare kan puste det inn.

 

Så jeg går tilbake til begynnelsen på denne dagen da jeg trådte fram og sa; «La oss trekke pusten dypt», og jeg fikk denne lille uinspirerte skallpustingen. Og Aandrah kom hit fram og prøvde å få dere til å puste, og noen av dere sovnet. (litt latter) Og så måtte vi snakke i de siste to timene – to timer – om noe veldig enkelt, og det handler om å tillate. Det handler om deg. Det handler om å drikke det inn. Det handler om å slutte å si «Hva er det jeg gjør galt?» Ingenting. Kan dere bare… dere vil komme gjennom dette når dere endelig sier; «Åh ja, greit, jeg må bare slutte å bekymre meg for det.» Dere kommer til å si; «Herregud for noen strålende minner!» Men det gjør dere ikke enda.

 

Merabh for å drikke dypt av livet

Så la oss trekke pusten dypt. Vi skal gjøre en relativt kort merabh. Hvis vi kan dempe lysene takk. Greit, la oss trekke pusten godt og dypt, litt musikk. Musikk er alltid fint. Ja, musikk påvirker humøret på forskjellige måter.

(musikken begynner; “Full Moon Dance” fra Lemurian Home Coming med Anders Holte)

 

La oss trekke pusten godt og dypt.

Og i dette veldig hellige og dyrebare øyebikket, vil jeg be dere om å igjen la dere selv gå utover tankene.

(pause)

 

En Mester drikker det inn. En Mester drikker dypt. En Mester drikker veldig dypt av alt – av mørket sitt, av depresjonen sin, av gledene sine og lyset sitt. En Mester drikker veldig dypt inn i livet. Og her har dere vært, etter mange, mange liv har dere endelig kommet til dette punktet. Vært der, gjort det. Vært en Mester som har kjedet seg en stund her, for dere har begrenset flyten av energi. Dere vil ikke ha mer av det samme gamle, og det er fint. Dere vil ikke ha mer av gårsdagen. Dere vil ikke ha mer av de samme rutinene og mønstrene. Dere burde takke dere selv for det.

 

Dere vil ikke gå gjennom mønstrene om og om igjen. Dere vil ikke bare overleve. Dere vil ikke bare ha et forhold. Å, dere vil heller være uten et forhold enn å bare ha enda et forhold. Dere vil ikke bare ha en sånn noenlunde helse, bare håpe på at dere ikke pådrar dere en alvorlig sykdom. Å, mine venner, dere er så ferdige med det. Så ferdige, og samtidig så klare for noe nytt. Dere vet at det er der. Dere vet at hva nå enn dette er, dette som er utover ord, så vet dere at det er der. Dere er klare.

 

Men det er på en måte en slags interessant paradoks ved dette punktet, for dere vil ikke bare ha mer av det samme, dere begrenser, dere holder tilbake. Dere puster ikke inn som et monster, et sprøtt monster. Dere holder tilbake.

Mesteren forstår at den eneste formen for kontroll burde være veldig bevisst kontroll. Med andre ord, dere er bevisste på at dere med overlegg kontrollerer. Det som ikke er passende, er all den ubevisste kontrollen. Det skjer hver dag, tusenvis av ganger hver dag – ubevisst kontroll og begrensninger. Det er helt greit å kontrollere og lede, men bevisst.

 

En Mester drikker dypt, selv mørket sitt. Prøver ikke å kontrollere det. Prøver ikke å unngå det. Drikker særlig dypt av sitt eget mørke, sin egen tristhet. En Mester drikker livet dypt inn. Og det er kanskje en bekymring for at hvis dere akkurat nå dikker dypt inn i livet, så vil dere bli fastlåst i det, dere vil måtte komme tilbake, dere vil kanskje bli fortapt igjen. Men det blir dere ikke. Dere blir ikke det, for dere har forpliktet dere overfor dere selv, og bestemt dere selv. Det vil dere ikke, for jeg vil ikke la dere gjøre det. Dere kan drikke livet dypt inn og ikke bli fastlåst i det.

 

Hva var det, hva var denne lidenskapen, denne dype, dype lidenskapen som vi snakket om i forrige musikalske opplevelse? Jeg vil egentlig ikke sette ord på det, men jeg vil gi dere et hint. Det var å leve. Det var å leve. Og ikke bare å eksistere. Ikke bare å gå gjennom livet, men etter alle disse livene og inkarnasjonene, var lidenskapen å leve. Det var det.

 

Dere kommer ikke til å bli fastlåst. Dere kommer ikke til å bli fortapt. Dere kommer til å leve. Dere vil kanskje bli irritert på folk av og til. Det kan være tider da noen av de veldig begrensede energiene og bevisstheten på planeten gjør dere sprø, men dere kan likevel leve. Det er det som er lidenskapen. Det er det som er det sensuelle engasjementet.

 

Det skjer en masse andre ting. Når dere lever blir dere en Standard for andre. Når dere lever, har dere vitalitet og helse og overflod. Når dere lever inspirerer dere andre. Men gleden, lidenskapen er å bare leve – fullt og helt, uten bremsene på, fullt og helt. Så jeg ber dere om å bruke dette øyeblikket til å drikke dypt, spise dypt, elske dypt, puste, oppleve alle disse tingene dypt. Mesteren drikker dypt.

 

De uoppvåknede drikker veldig overfladisk. Men Mesteren drikker dypt, fryktløst, uten begrensninger.

(pause)

 

Trekk nå pusten en gang til, hvis dere vil, en uanstrengt pust, men likevel en dyp pust. Hva betyr det? Dere tvinger ikke pusten inn eller ut, men den er likevel dyp. Hvordan gjør dere det? Dere bare gjør det.

 

Når dere puster dypt, uten å bruke muskler eller tvang, så bare flyter plutselig lufta og energien, strømmer, kommer inn i kroppen, kommer inn i tankene. Dere kan puste dypt uten å tvinge noe. Ser dere hvordan dette fungerer? Dere kan drikke dypt av livet uten å tvinge noe.

(pause)

 

Jeg elsker det faktum at dere kan la dere selv gå utover tanken akkurat nå. Jeg mener, generelt sett går dere disse dagene utover tanken og inn i bare ren sensorisk bevissthet, livets sensualitet. Det er den virkelige forløsningen. Det er å virkelig gå utover fengselet. Det er litt av det som foregår her i dag – bare følelsen.

La oss sammen trekke pusten av livet godt og dypt.

 

Dere beveger dere til et nytt stadium, en ny fase. Forlater bokstavelig dette rommet nå. Det har tjent dere godt. Dere beveger dere til det nye rommet deres, bokstavlelig og billedlig. Det er ikke alltid lett. Eh, de sier at det har vært en masse arbeid med å bygge dette nye stedet, krevd en masse penger, men alt er der i tjeneste. Det samme skjer med dere personlig. Dere legger fra dere den nedarvede biologien deres. Dere legger fra dere tankene. Dere legger bak dere massebevisstheten, og går nå til deres eget rom. Det er ikke alltid lett. Det er også en masse gode minner, men mine kjære venner, det er det dere velger, derfor er det. Og hvis dere noensinne får tvil eller frykt eller bekymringer, så trekk pusten dypt og husk…

 

ADAMUS OG PUBLIKUM: Alt er vel i hele skapelsen.

 

ADAMUS: Takk, kjære Shaumbra. Takk. (applaus)

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.

Korrektur: Evy Finjord Heggelund

------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.