CRIMSON CIRCLE MATERIALET
e2012 Serien

SHOUD 10 "Slutten på Evolusjon"
Av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

2. juni 2012
www.crimsoncircle.com

NB!: For å se bilder fra samlingen, gå inn på Crimson Circle photo album.

Jeg Er Adamus av Suverent Domene. 

Tør jeg å åpne Cauldres øyne? (latter) (Sart sier ”Ja, det er trygt”) Det er trygt. Det er trygt å skue disse fantastiske menneskene, englene, strålende vesenene som noen ganger glemmer hvem de er. Strålende vesener som noen ganger går inn i vanen med lidelse, mangel, men som uansett alltid er strålende vesener. 

Vi brukte å kalle dette for Klasserommet for den Nye Spirituelle Energien. La oss forandre dette ved å trekke pusten dypt. La oss kalle det Klasserommet for Levende Oppstigning kjære Shaumbra. Det er det vi gjør her. Klasserommet for Levende Oppstigning. Hm. 

Åh, ja. Finstasen min til denne… noe som er litt mer… åh, først en kappe selvfølgelig. (noen har tatt med hatt og kappe til Adamus, og David kler det på ham. Publikum responderer med ”Ah!”). Takk. Den må lukkes i fronten. (latter) Passer veldig bra. På en måte nesten som et vampyrkostyme.

EDITH: Tilbake til Dracula. (David lukker kappa)

ADAMUS: Ah, takk.

DAVID: Og så hatten, sir. (tilbyr ham en stor hatt med fjær)

ADAMUS: Åh, nei, hatten din. (latter) Den! (peker på Davids krimsonrøde alpelue) Ikke gi meg den, men din. (David gir ham den, og publikum responderer ”Ah”) Åh, budbæreren min har et stort, fett hode. 

DAVID: Det har han.

ADAMUS: Åh, ja. Og så bilder takk. Ah. Med deg my lady, vær så snill.

LINDA: Hva gjør jeg her? (noen har gitt henne en lilla parykk som ser ut som den kommer fra 1700 tallet)

ADAMUS: For bildene. (latter og applaus når de poserer sammen) Takk.

Velkommen til Klasserommet for Levende Oppstigning. (ler) For de av dere som lytter for første gang; ja, vi gjør det litt annerledes her. Vi ler, vi kler oss ut, vi synger, vi spiller, vi er opprørende, vi er ville, og vi vender tilbake. 

Forrige måned var det litt vittigheter her.  

LINDA: Jeg beklager. Det var ikke… det var ikke på din bekostning. La oss få dette riktig. 

ADAMUS: Takk.

LINDA: Herregud. David, David, David. (Linda justerer kappen) 

ADAMUS: Hm. Han måtte gi fra seg hatten sin.

Husker dere at siste måned var det en som heter Sarducius (mye latter når han refererer til Sart) som hypnotiserte dere alle, og fikk dere til å kle dere i frekt utstyr? (latter fordi Adamus refererer til spøken med T-skjortene i forrige Shoud) 

SART: Ja!

ADAMUS: Fikk dere til å stå foran kamera slik at hele verden kunne se det, og fikk dere til å si skitne små ord på brystene deres. (latter) 

Så denne måneden vil jeg gi ham et spesielt sertifikat, gi det med stemningen fra et av hjemlandene mine, Transilvania, gi det med anerkjennelse for det han gjør, humoren hans. Vi presenterer en veldig spesiell pris – hvis jeg kan få prisen takk (til Linda) – til minne. Takk, og vær så snill å kom fram. I dag mikser han metaforer. Han er både munk og viking. Vikingmunk. (latter, for Adamus refererer til Sarts kostyme) Hva i all verden er dette? Selvfølgelig, hva i all verden er dette også? Så… (latter)

SART: Jeg vet ikke helt!

ADAMUS: Så, med alle fornemmelsene fra Transilvania, og anerkjennelse for de gode gjerningene dine… (masse latter og applaus når Adamus viser sertifikatet der det står ”Bit Meg”) Bare for deg Sarducius. Det er ditt. 

SART: Takk. (latter)

ADAMUS: Så kjære shaumbra, vi går inn i denne Shouden med sang og latter og smil.

 

Energiene i mai

Forrige måned snakket jeg om noen veldig sterke energier som ville komme inn fra 10. mai til ca. 15. mai. Kosmiske energier, jordenergier, åndeenergier, energier fra overalt i de Nære Jordrikene. Jeg vil be Linda om å ta mikrofonen til publikum og spørre dere – de frivillige som Linda vil velge – spørre dere (a) følte dere det, og hvordan? La oss begynne med det

Kjære Edith, kjære Edith, hvordan står det til med overfloden din? 

EDITH: Den er strålende, kjære Adamus.

ADAMUS: Takk. Vil du leve?

EDITH: Ja.

ADAMUS: Fint.

EDITH: Jeg er her, ikke sant?

ADAMUS: Da kommer du til å ha overflod. Så absolutt. 

EDITH: Jeg har vært her. Neste måned fyller jeg 74. Hallo! Jeg er her! (publikum applauderer)

ADAMUS: Hvordan hadde du det, kjære Edith?

EDITH: Jeg hadde noen merkelige drømmer.

ADAMUS: Det var det hele?

EDITH: Ja. Og så var jeg ekstravagant og kjøpte den nye boka di. (latter) 

ADAMUS: Fikk de deg til å betale for boka?

EDITH: Åh, jeg spøkte bare.

ADAMUS: Fikk de deg til å kjøpe boka som inneholder så mye av energien din? Den er din. (Han gir henne et eksemplar av den nye boka si; “Live Your Divinity” – Lev Guddommeligheten Din) Ah, ja. Det gjør jeg lett. (latter) 

EDITH: Wow, takk.

ADAMUS: Ah, Merci. Fint. Så merkelige drømmer, plutselige gaver som det virker kommer ingen steder fra. 

EDITH: Riktig.

ADAMUS: Ja, hva mer?

EDITH: Mmmmm. Jeg vet ikke, bare …

ADAMUS: Var jeg i drømmene dine? 

EDITH: … jeg hadde en fin måned. Åh, jeg gjorde en masse…

ADAMUS: Var jeg i drømmene dine?

EDITH: … ting som ga penger. Nei. La meg se …

ADAMUS: Nei?!

EDITH: Hm?

ADAMUS: Var jeg i drømmene dine? 

EDITH: Åh ja, vi danset tango.

ADAMUS: Åh, fint. Fint. Og?

EDITH: Det var ikke sant. (latter) 

ADAMUS: Nesten 74 og så kvikk.

EDITH: Åh, vil du jeg skal slå deg? Ikke bruk ordet ”kvikk”!

ADAMUS: Kvikk. Livlig! Levende. 

EDITH: Takk.

ADAMUS: Og med overflod. Fint. Fint. Så, drømmer?

EDITH: Åh, de var bare merkelig, og jeg kunne huske dem, og jeg har aldri vært i stand til å huske dem. 

ADAMUS: Er ikke alle drømmer merkelig?

EDITH: Jo.

ADAMUS: Ja. Fint. Takk. Takk.

EDITH: Det er greit.

ADAMUS: Neste. Energiene forrige måned. Hva følte dere? 

MARY SUE: Jeg trenger kanskje litt hjelp til dette. Jeg vet ikke om jeg følte noe uvanlig. 

ADAMUS: Fint. Fint. Greit.

Fortsett. 

PAUL: Aha. Hva jeg følte? Det var faktisk veldig intenst og veldig raskt. 

ADAMUS: Ja.

PAUL: Drømmer som var merkeligere enn normalt. Du var i alle de merkelige. Ja, jada. Jada. 

ADAMUS: Var Edith i drømmene dine? (latter)

PAUL: Du vet, vi gjenopplevde dette “har du det lettere”, vet du, “eller sprøtt” fra forrige måned. 

ADAMUS: Ja. Fint.

PAUL: Ja. Så dette valget hver …

ADAMUS: Livlig? Intenst? 

PAUL: Livlig, intenst. Men jeg var glad jeg kom meg gjennom den uka. 

ADAMUS: Fint. 

PAUL: Ja.

ADAMUS: Strålende.

PAUL: Selv om det fremdeles pågår i en eller annen form.

ADAMUS: Ah.

PAUL: Jada. 

ADAMUS: Ja.

PAUL: Jada.

ADAMUS: Fint. Fortsett Linda. Energier, intense.

TIFFANY: Jeg er veldig glad for at det er juni.

ADAMUS: (ler) Javisst.

TIFFANY: Adamus, av en eller annen grunn snakker jeg mye med deg når jeg er på toalettet, jeg vet ikke hvorfor. Når jeg står i dusjen, når jeg, du vet, bruker baderommet.

ADAMUS: Jeg lukker øynene mine.

TIFFANY: Og jeg vet ikke om du, du vet, er klar over det, men jeg ler alltid. Som ”Ja, nå snakker jeg med Adamus igjen. Og jeg er her på badet…” 

ADAMUS: Vel, hvorfor er det slik at jeg snakker med veldig mange av dere, ikke bare når dere er på toalettet, men når dere dusjer? (noen sier ”vann”) 

TIFFANY: Kommer det av vannet?

ADAMUS: Vann. Ja, hva mer?

TIFFANY: Nakenhet? (latter)

ADAMUS: Frue, jeg har alltid på meg kappen min. (latter når han trekker kappen tettere rundt seg) 

TIFFANY: (ler) Ikke alltid! Ikke alltid! (mer latter) 

ADAMUS: Og? 

TIFFANY: Jeg har hatt disse veldig fine drømmene.

ADAMUS: Nei, la oss gå tilbake til badet.

TIFFANY: Åh, tilbake til badet? Vel, når…

ADAMUS: Og Linda kan svare på det, for hun og Cauldre må forholde seg til det hele tiden. Hva er det med badet? 

LINDA: Hva er det med det?

ADAMUS: Det er stille!

TIFFANY: Åh, stille.

ADAMUS: Det er stille! Hvor mange av dere tar med dere telefonen på badet? Ikke svar, jeg vil ikke vite det. (Adamus ler) Når dere er der, er det vanligvis på grunn av en eller annen kroppsfunksjon, og det er stille. 

LINDA: Geoff og jeg må hele tiden snakke om badet og om det å ikke snakke på badet. 

ADAMUS: Ingen forretninger på badet, javisst. Og, å, vel, forretninger, men deres egne personlige forretninger på badet. Så det er en stille tid. Det er visse tider da de Oppstegne Mestrene, englevesener, vet når vi kan smyge oss inn for å ta en prat med dere. Vanligvis når dere kjører bil, men vi har oppdaget at det øker ulykkesfrekvensen ganske mye, enda mer enn når dere tekster. 

På toalettet, for der er dere avslappet. I dusjen, fordi det er stille – dere gjennombløter dere med vann, eller noen ganger når dere tar på dere make-up eller kler på dere – en av de få gangene. Det er vanskeligere å komme til dere når dere akkurat skal til å legge dere om kvelden. Hvorfor? For da bekymrer dere dere for alt mulig. Det er da sinnet skravler…skravlingen i sinnet kommer virkelig fram da. Sinnsskravlet har reservert tid hos dere da. (Adamus ler)

Vi snakker selvfølgelig med dere i drømmetilstanden, men da husker dere det ikke, og det er veldig frustrerende for oss. Noen ganger når dere spiser, men vanligvis gjør dere andre ting mens dere spiser. Er dere klar over det? Ser på TV, er på internett, skriver e-mailer – dere gjør veldig mange ting mens dere spiser. Det pleide å gå greit å komme til dere mens dere spiste, men ikke nå lenger. 

Så “toalett-tid” er et populært uttrykk i englerikene. ”Ååh, jeg ser at de er på toalettet! La oss løpe ned og ta en hellig prat med dem.” (latter) Fint. Ja. 

TIFFANY: Ja, takk for det.

ADAMUS: Så, jeg beklager. Hva opplevde du? 

TIFFANY: Drømmene mine har vært skikkelig fine, for jeg har funnet ut av ting mens jeg har sovet. 

ADAMUS: Ja.

TIFFANY: Og når jeg så våkner opp, har jeg ingen peiling på hva det var jeg fant ut av, men ting skifter. Så, ja, det har virkelig vært storartet. Av og til må jeg bare si at nok er nok i kveld. Kroppen min trenger å sove i natt. 

ADAMUS: Ja.

TIFFANY: Men jeg var ikke… jeg var faktisk ikke her forrige måned, og jeg savnet dere veldig. Jeg savnet dere folkens. Men jeg så på online, og dette med ”bli eller dra” var virkelig stort for meg. Det var som, vel, vent litt. Har jeg ikke allerede sagt at jeg blir værende? Og så gikk det opp for meg at jeg ikke hadde gjort det i det siste. 

ADAMUS: Ikke i det siste.

TIFFANY: Som, en må ha det i hvert eneste pust … hvert eneste pust. Nå er det som, “Ååh, jeg pustet inn …”

ADAMUS: Ja.

TIFFANY:”… så, ja, nå blir jeg værende. Åh, jeg puster inn igjen. Greit, ja, nå blir jeg værende.” Så i hvert eneste øyeblikk. 

ADAMUS: Noen ganger er det lett å si, til og med bare slenge ut når spørsmålet “Vil du virkelig være her?” blir stilt. Det er veldig lett å si ”Ja, helt sikkert,” men egentlig ikke legge noen overbevisning eller forpliktelse i det. Og da vil det komme tilbake. Spørsmålet vil komme rett tilbake i ansiktet gjennom meg, gjennom andre og si…

SHAUMBRA 3: Når jeg er på toalettet.

ADAMUS: … vil du virkelig være – på toalettet – vil du virkelig være her på toalettet? Ja. Fint. Takk. 

Neste. Energiene forrige måned.

SUSAN: Vel, jeg må si at det ikke var så intenst som jeg forventet. Siden du la litt forventninger i det, tror jeg kanskje opplevelsen min ble litt annerledes. 

ADAMUS: Og hvis jeg ikke hadde sagt noe om det, bare bestemt meg for å holde det hemmelig? 

SUSAN: Ja, jeg tror vi uansett ville ha opplevd det, men det å ha forventninger gjorde det å forholde seg til overgangsenergiene… du vet, vi visste at det kom, så jeg tror det var en masse mennesker jeg snakket med som forventet det, og du vet, det forandret egentlig opplevelsen vår, skiftet den for oss. Men for meg var faktisk hele måneden intens. 

ADAMUS: Intens. Ja.

SUSAN: Og ikke bare disse ti dagene, og jeg fant så definitivt en masse ekstremiteter mellom det guddommelige og det menneskelige. 

ADAMUS: Ah.

SUSAN: Så jeg sier det på den måten.

ADAMUS: Masse ekstremiteter. Fint, strålende. Litt mer.

JULIE: Mye klarhet og mye ja.

ADAMUS: Ja. Kan du reise deg?

JULIE: Javisst. Så definitivt en masse klarhet. Bare husket og bare boom, boom, bomm. Bare så fort, fort, fort. 

ADAMUS: Veldig fort.

JULIE: Og ja, veldig fort, og veldig mye lettere.

ADAMUS: Fint. Hva med kroppen din – den fysiske kroppen?

JULIE: Å, massevis. Akkurat som DNA forandringer.

ADAMUS: Ja…

JULIE: Dyrke fram ryggraden.

ADAMUS: Jaaaaa! 

JULIE: Ryggraden min har bare vært whew.

ADAMUS: Ja. 

JULIE: De tingene jeg vanligvis gjør – yoga, ri på hest – alt har vært veldig uvanlig. 

ADAMUS: Ja. 

JULIE: Så jeg tok det veldig med ro når det gjelder kroppen. Mye pusting, drakk mye. 

ADAMUS: Mange forandringer.

JULIE: Jeg lekte med, du vet, alle de verktøyene jeg tidligere har lekt med bare for moro skyld for å minne meg selv om hvordan jeg skulle puste, tillate, hvordan jeg skulle være. 

ADAMUS: Ja. Fint.

JULIE: Så, det var moro…

ADAMUS: Og også, som et lite notat i margen når det gjelder dette; noen av dere har lagt merke til at de gamle verktøyene ikke fungerer så godt lenger, ting som tidligere fungerte veldig bra, og så gjør de det plutselig ikke lenger. Og de kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det lenger heller. Basisen vil alltid være der. Pust, pust og pust kommer til å være der og fungere. Men de andre verktøyene dere hadde – noen av dem var veldig mental, noen av dem var på en måte gamle. Så det er veldig forvirrende når de gamle tingene dere hadde, redningsremediene dere brukte – bokstavelig eller symbolsk – bare ikke fungerer lenger. Det virker som om medisinene ikke fungerer slik de pleide å gjøre. Eller urter eller noen av de gamle tilskuddene, de ser ikke ut til å fungere lenger.

JULIE: Og jeg føler at jeg kan leke med dem, du vet, bevisst. 

ADAMUS: Ja.

JULIE: Så jeg kan bare bruke dette minnet, dette avtrykket…

ADAMUS: Så absolutt.

JULIE: … til å bare puste det inn. Så det er mer som en lek.

ADAMUS: Jepp. Fint.

Utmerket. Energiene forrige måned.

SCOTT: Jeg fikk sett Shouden…

LINDA: Reis deg! Reis deg!

SCOTT: … jeg tror det var den femte eller noe slikt, og så… så det var på en måte, jeg fikk nesten… jeg forventet negative konsekvenser for den 10ende…

ADAMUS: Sier du det?

SCOTT: Ja, som… og det ble helt motsatt.

ADAMUS: Ah! Ah! 

SCOTT: Jeg husker at jeg lå i senga den 10ende, og det var som om kreative ideer fløt inn som bare det. Og jeg sa, herregud, det er positivt. Så… 

ADAMUS: Og hvordan oppfattet du disse ideene? Med andre ord, kreative ideer flyter inn, og i neste øyeblikk er de borte, selv om en sier at en skal huske det. Hvordan holdt du deg forbundet med dem? 

SCOTT: Noen av dem gjennom notater – jeg gjorde flere notater enn jeg noensinne har gjort – men for noen av dem, det var mange ideer som bygde seg oppå ting, så det er ikke ting jeg glemmer senere tror jeg, for de var, vel, jeg kunne se at det var behov for at det kom senere. Men jeg kan gjøre ditt, og jeg kan gjøre datt. Så det var bare… for meg var det bare positivt. 

ADAMUS: Flott.

SCOTT: I den grad at jeg nesten ikke fikk sove, for jeg var så begeistret for ideene.

ADAMUS: Ja, javisst.

SCOTT: Og det som virkelig også resonerte med meg, var det du hadde sagt, det var problemet… den største utfordringen denne måneden husker jeg, var verktøyene for kreativ-mental problemløsning i forhold til det å bekymre seg. Det var som om jeg bare ville si ”Åh, det er en fin løsning på det.” Så…

ADAMUS: Ja. Utmerket. 

SCOTT: Ja.

ADAMUS: Utmerket. Flott. Ri på bølgen. Ri på bølgen. 

LINDA: Flere? (Adamus nikker)

JOSHUA: Vel, for meg handlet den siste måneden i hovedsak om sinne og utålmodighet og frustrasjon. 

ADAMUS: Fint. Og hvordan var det? Det høres ut som tre slektninger. (latter) 

JOSHUA: Det var frustrerende, men også veldig bra. 

ADAMUS: Ja. Fikk det ting opp og gjennom?

JOSHUA: Ja, begge deler.

ADAMUS: Fint. Hvordan håndterte du det? Da de kom opp til overflaten, hva gjorde du da? 

JOSHUA: Jeg eksploderte. 

ADAMUS: Fint! Fint, fint. Han eksploderte. Og det er bra. På noen?

JOSHUA: Ja. 

ADAMUS: Åh, det var ikke så bra, med mindre en gir dem advarsel og masse penger etterpå. (litt latter) 

LINDA: Du er en ganske rolig kar. Hvordan var det å eksplodere?

JOSHUA: Litt rotete.

ADAMUS: Åh. Verbalt?

JOSHUA: Verbalt også.

ADAMUS: Fint, fint. Fint. Masse sprøe tanker gjennom måneden?

JOSHUA: Ikke så veldig mye.

ADAMUS: Åh. Bare vent til denne måneden. (latter) Flott. Veldig ærlig. Det setter jeg pris på. Jeg setter pris på det. Flott. 

Neste. Hvordan var måneden? (hun sukker dypt) Åh, greit.

GABRIELA: Ingen forskjell. 

ADAMUS: Ingen forskjell.

GABRIELA: Nei, og det første jeg tenkte da du sa det var; ”Åh, det er et fint implantat.” 

ADAMUS: Mm hmm.

GABRIELA: Ja. Og nei, det var ikke noen forskjell fra resten av måneden 

ADAMUS: Hvordan var resten av måneden? 

GABRIELA: Intens!

ADAMUS: Ah. (hun ler) Intens på toppen av intens. Fint. Fint. Hvordan har du det fysisk akkurat nå?

GABRIELA: Fint.

ADAMUS: Fint. Mentalt?

GABRIELA: Litt trett.

ADAMUS: Trett. 

GABRIELA: Ja. 

ADAMUS: Ja. Fint. Og det burde du være.

GABRIELA: Hvorfor det? 

ADAMUS: Fordi den intensiteten som påvirker kroppen, så definitivt også påvirker sinnet. Du er her i andre omgivelser. Du går gjennom husarbeid, omorganisering. 

GABRIELA: Ja, det er sant.

ADAMUS: Men det gjør deg trett. Noen ganger er det bra å være trett. Jeg vet at mennesker ikke liker å være trette, men hva er verdien av å være trett? (noen roper ” en sover!”) Det får dere ut av sinnet. Når dere er virkelig trette, gjør ikke sinnet de vanlige sporingene. Dere går faktisk mer inn i følelser når dere er trette. Fint. Noen få til.

KARI: Vel, den søndagen kom datteren min og vennen hennes over og hjalp meg med å omorganisere leiligheten min. Jeg hadde allerede jobbet med det lenge. Vennen min Joanie som er her hadde jobbet sammen med meg, og vi fortsetter å jobbe med denne fantastiske energien. Vi transformerte soverommet mitt. Vi kvittet oss med senga. Vi satte inn en vakker sengeinnretning. Vi transformerte, og gjorde det til et vakkert hjemmekontor.

ADAMUS: Flott. 

KARI: Så med det jobbet vi med å, du vet, hjelpe folk til å leve lenger, være sunnere, lykkeligere og rikere. Og det er målet vårt. Jeg føler at det er den guddommelige oppgaven min. 

ADAMUS: Fint. Glem målet.

KARI: Så. Ja.

ADAMUS: Mål suger.

KARI: Ja, det er jeg enig i. 

ADAMUS: De gjør virkelig det. 

KARI: Feil ord. Feil ord, jeg er enig. Jeg er enig. 

ADAMUS: Men bare følg lidenskapen. Følg lidenskapen. 

KARI: Ja. 

ADAMUS: Ja, så absolutt. Fint. 

KARI: Vakkert.

ADAMUS: Så litt bokstavelig husrydding, omorganisering, noe som vanligvis også indikerer at noe foregår på innsiden. 

KARI: Riktig. 

ADAMUS: Hvordan føler du deg akkurat nå? 

KARI: Åh, jeg er begeistret. Og jeg har all slags energi…

ADAMUS: Fysisk? 

KARI: Fysisk.

ADAMUS: Fint. 

KARI: Ja. Jeg sover ikke så mye. Jeg bare fortsetter, fortsetter, fortsetter. 

ADAMUS: Ah! Ah! 

KARI: Så jeg har vært veldig trett. I dag tidlig forsov jeg meg, og det var bare så vidt jeg rakk dette her. Så, men, ja, jeg bare… jeg har det strålende. Hele jeg har det strålende. 

ADAMUS: Fint. Fint. To til.

JOYCE: Um, la meg se.

ADAMUS: Litt varmt. (Adamus tar av seg kappen) 

JOYCE: Litt… å hva ville du ha… hva ville du ha… vibrerende. Jeg har gjort for mye, fulgt datteren min og barnebarna rundt omkring, og jeg har ikke kunnet ta spaserturer, og mange folk og datteren min forteller meg hele tiden hva jeg skal gjøre. (hun ler) Så jeg bare…

ADAMUS: Så hvordan var det for deg? Intenst? Frustrerende? Verre enn vanlig? 

JOYCE: Intenst, frustrerende, men la oss så gå hjem og ta en liten hvil. 

ADAMUS: Ja, jeg beklager, men…

JOYCE: La oss gå hjem og ta en liten hvil. Jeg orker ikke mer. (hun ler når Adamus kommer nær og ser på henne) 

ADAMUS: Mer ånd i øynene dine.

JOYCE: Er der mer?

ADAMUS: Mer liv i øynene dine, så absolutt.

JOYCE: Åh, nå føler jeg at jeg har det strålende.

ADAMUS: Ja, fint. Fint.

JOYCE: Ja. Det går bra.

ADAMUS: Utmerket. Fint. En til. 

DORIS: Det er fint å være her. Det har vært et par intense måneder. Jeg har visst hva jeg vil, hvor lidenskapen min ligger, ikke tatt det nok med ro til å jorde det, og de siste par ukene har jeg roet ned, eid det, og fått en klarhet jeg aldri før har hatt. 

ADAMUS: Utmerket. 

DORIS: Ja.

ADAMUS: Utmerket.

DORIS: Det er deilig. Det var intenst, og når jeg hadde det for travelt, bare roet jeg meg ned og pustet og opprettholdt balansen min. 

ADAMUS: Fint. 

DORIS: Og akkurat nå er jeg så klar som bare det.

ADAMUS: Fint, for jeg implanterte ingenting når det gjaldt energiene. De er veldig virkelig. Jeg ville gi dere alle et tips om dem slik at dere visste om dem før de kom. Men klarheten implanterte jeg ja. 

DORIS: Takk.

ADAMUS: Fint. Ja. Fint. Klarhet er fantastisk. Å få klarhet, forståelse. En til. 

LINDA: En til? 

ADAMUS: En til. Mary, hvordan var måneden? 

MARY: Den var utmerket. 

ADAMUS: Fint. 

MARY: Jeg gikk gjennom en uke uten å en gang vite at noe var annerledes. Men det virket som om energien var mer intens rett etterpå, og etterpå skapte jeg litt. 

ADAMUS: Fint.

MARY: Og jeg forsto at det er lidenskapen min. Å bare skape.

ADAMUS: Strålende. Hva skapte du?

MARY: Jeg skapte en gruppe som skulle møtes, møtes personlig.

ADAMUS: Ja. Virkelige folk eller fantasifolk?

MARY: Nei, virkelige folk. Virkelige folk. (litt latter)

ADAMUS: En vet aldri når det gjelder Shaumbra. Det er bra. Dere kan ha en gruppe med fantasifolk, og noen ganger er det morsommere, og de drar når de skal. (latter) 

MARY: Jeg jobber også med den nye websiden min og mange andre ting. 

ADAMUS: Fint. Fint.

MARY: Ja.

ADAMUS: Utmerket. 

MARY: Takk.

ADAMUS: Så takk til deg.

Så det kom inn massevis av intense energier. Jeg ville snakke om det på forhånd slik at dere forsto det, kunne forberede dere litt.  

 

Energi Effekter på Jorda 

Disse energiene som kom til Jorda akkurat nå blir absorbert, akkurat som en svamp som absorberer vann, absorbert inn i Jorda, absorbert inn i folk. De fleste mennesker – de fleste – merket egentlig ikke så mye som var unormalt i denne perioden. Sannsynligvis merket dere – dere, Shaumbra over hele verden – mer, fordi dere nå er mer sensitive overfor energier. 

Disse energiene absorberes akkurat nå inn. Juni bør bli en veldig interessant måned, ikke nødvendigvis for dere. Jeg vil si at juni kommer til å bli en relativt rolig måned for dere. Overhodet ikke kjedelig, men en flytende måned. Resten av verden? De kommer til å begynne å føle denne intensiteten. Og når en tar inn kombinasjonen av noen av hendelsene i sola og de astrologiske hendelsene, sommerens varme – bare varmen, dere vet, glem alt om disse woo-woo energiene, bare det varmere været – og det merkelige været – merkelig, merkelig, merkelig vær – kommer til å påvirke folk. Det kommer til å treffe dem i kroppen, for disse energiene som kommer inn tjener et vakkert formål.

For det første, så støtter, eller legger de til rette for den fysiske forandringen i menneskenes mønster – Adam Kadmon kroppen – forandrer bokstavelig talt DNA, forandrer den biologiske strukturen, atskiller, eller drar bokstavelig talt fra hverandre noen av disse atlantiske tilpasningsenergiene som har vært en veldig stor del av biologien. Særlig for de som er klare for det, og det er faktisk ikke så mange – merkelig innretning (ser på en vifte på scenen) – det er ikke så mange, men for de som er klare for det, går denne energien bokstavelig talt inn i biologien deres og begynner å drar dem ut av de nedarvede familieegenskapene, drar dem ut av den nedarvede karmaen, og de kommer først til å merke det i kroppen.

Veldig ofte Shaumbra, ser dere dere i speilet, dere vurderer kroppen deres, og den er på en måte bare et biprodukt fra forfedrene deres. Det er egentlig ikke dere som har valgt den, bortsett fra den utrustningen dere tar på dere, eller slik dere kler den. Men kroppen – den fysiske kroppen – er simpelthen et biprodukt av de forbannede forfedrene deres. Jada. Bra eller dårlig forstår dere. Det som skjer nå når disse energiene kommer inn – når det gjelder de som er klar for det – er at de drar fra hverandre, får dere ut av dette, får dere ut av hele denne nedarvede greia. 

Noen misforstår de ordene jeg sier. De tror at det handler om anti-familie. Familier er strålende – så lenge dere ikke kjøper dere inn i dem karmatisk… (han gjør en bevegelse mot noen) Nei, denne kroppen… (han gjør en bevegelse mot Sart i stedet) Denne kroppen burde være og kan være biproduktet av deres egen lidenskap, deres egen sjel, og deres eget valg. Hva er det jeg sier med det? Jeg sier at med disse intense energiene som kommer inn, kan dere bokstavelig talt transformere kroppen, hvis dere velger det, hvordan dere ser ut. Dere kan begynne å transformere noen av egenskapene. 

Men hvis dere ikke velger det, kommer det sannsynligvis ikke til å skje i så veldig stor grad. Men hvis dere sier ”Hallo, dette er min kropp, den hører ikke lenger til den nedarvede linjen. Dette er mitt liv, det er ikke bare et biprodukt av aspektene mine fra tidligere liv. Dette er mitt sinn, det er ikke bare et biprodukt av hypnotisk programmering. Jeg Er den Jeg Er.” Da forstår dere, begynner dere bokstavelig talt å transformere kroppen, sinnet, identiteten deres. 

Vi har tidligere snakket om navn. Mange av dere – noen av dere – har forandret navnene deres. Det er helt forståelig, for det andre navnet var vanligvis et som foreldrene deres ga dere. Jeg mener, se på navnene deres Ville dere ha kalt dere selv dette? Sannsynligvis ikke. Ikke for det at navnet deres er ille, men dere ville ikke ha kalt dere det selv. 

Så dere begynner på hele denne transformasjonen. Disse energiene som kom inn forrige måned – enorme – er det jeg vil kalle separasjonsenergier. Separasjonsenergier. 

 

Separasjonsenergier

Vel, det kommer til å virke som om det er motsetninger i det jeg sier i dag – hvis dere holder dere våkne hele tiden – for senere kommer dere til å si; ”Men du sa nettopp at det handlet om atskillelse, og nå sier du at det handler om integrasjon. Hvilken av dem er det?” Det er begge deler. Begge deler. Hvorfor det? Ofte, når motsatte energier, brakt fram av frakturert bevissthet – selv om den for det meste er frakturert i sinnet, men noen ganger bevissthet – blir motsatte energier brakt sammen i… han vil sitte (refererer til Cauldre, Adamus setter seg en liten stund). De bringes sammen i det samme fartøyet. (Adamus reiser seg igjen)

LINDA: Fint. 

ADAMUS: Jeg satt! (latter) De blir brakt sammen i det samme fartøyet, i den samme kroppen deres. Det kan være veldig motsatte energier, sinnet deres. De er nesten sammensmeltet, linket eller smeltet sammen, selv om de er motsatt. Egenskapene – ønskene deres versus det som manifesterer seg i livene deres – er veldig motsatt eller veldig annerledes. 

Det fantastiske er at mennesker har vært i stand til dette – gripe fatt i noen konsepter og energi her, gripe fatt i konstruksjoner og tanker der – det som i sin enkleste form virker å være veldig motsatt. Men dere har vært i stand til å bringe disse inn, rulle dem sammen, presse dem sammen og smelte dem sammen, og til syvende og sist hører de ikke nødvendigvis sammen. 

Det dere nå går gjennom, er en periode med atskillelse. Atskillelse fra ting som egentlig ikke tjener dere lenger, fra konsepter som egentlig ligger i fortiden – som ikke nødvendigvis er deres lenger – manifestasjoner som så definitivt egentlig ikke er deres. Men noen av manifestasjonene, noen av de tingene som skjer i livene deres akkurat nå, skjer simpelthen på grunn av gamle rutiner og mønstre som ble startet for lenge siden. De ble satt på autopilot, og de fortsetter. De fortsetter å utspilles. De fortsetter å produsere det samme resultatet, selv om sinnet deres, troen deres, bevisstheten deres sier: ”Nei, jeg vil ha noe annet.” 

Så dere har tilkalt disse fantastiske, massive energiene, og egentlig sagt; ”Jeg trenger noe som kan dra disse tingene fra hverandre. Pakke det opp.” Og faktum er at veldig mange av dere gjorde det med ynde. Veldig mange av dere gjorde det uten massiv kroppsverk, for det er vanligvis det første som skjer – massiv kroppsverk i denne tiden – for dere kommer først til å føle ting i kroppen. Når den gamle konstruksjonen blir pakket opp, kommer dere til å føle verk og smerter. Ryggraden, skuldrene, hodet – slike ting.

De gode nyhetene er at dere greide å puste dere gjennom det. Dere gikk ikke helt inn i sinnet. Dere fikk ikke panikk. Og selv mens vi sitter her, akkurat nå, skjer det fortsatt enormt mye transformasjon i kroppen. 

Jeg tok opp dette med nedarvet karma fordi det er et av de største, noe av det som er mest fastlimt til kroppen, en av de tingene som binder dere til det. Det er ikke det at forfedrene hadde dårlige gener eller dårlige egenskaper, selv om det er visse sykdomsegenskaper som er vevd inn i alt dette. Det er ikke det at det var ille, men det er bare ikke deres. Det er bare ikke deres. 

Og spørsmålet blir; ”Hva er det?” det spørsmålet jeg har til dere er; la oss si at kroppen kan transformeres. Hva velger dere? Hva vil dere? Vel, det første burde være å forløse noen av disse nedarvede sykdommene – hjertesykdommer, diabetes, kreft. Veldig mange av disse tingene flyter bokstavelig talt inn gjennom den nedarvede linjen, flyter rett inn i kroppen deres. Kroppen deres er akkurat nå full av potensielle sykdommer som fløt gjennom.

Og det er ikke bare sykdom, det er selve rota til disse sykdommene som også kommer gjennom. Hva forårsaker kreft? (noen sier ”hat”) Hat. Så hat starter prosessen, og så flyter denne energien av kreft gjennom, den går inn i nedarvet karma, inn i blodet deres, inn i DNAet, og der er det. Det er egentlig ikke deres. Det tilhører ikke dere. Det gjelder også mange av de andre tingene.

Så nå, akkurat nå – jeg mener, akkurat nå, her i dette fantastiske øyeblikket – er det en strålende tid for å gi slipp på dette. De er egentlig ikke deres. 

Ting som aldring selvfølgelig. Alle vil være yngre. Men til og med egenskapene ved aldring – dere kan spore det i et skjema, hvor lenge forfedrene deres har levd, eller når de døde – det tilhører egentlig heller ikke dere lenger. (Linda gir ham noe å drikke) Takk. Det tilhører heller ikke dere lenger, så dere kan gi slipp på det. Betyr det at dere plutselig blir yngre? Eh, kanskje. Muligens. Dere begynner å oppføre dere som litt yngre, for dere har ikke dette overlegget med klokka som tikker og går; ”Å, moren min levde til hun var 74, faren min døde da han var 58.” så dere føler denne klokka som tikker inne i dere. Vel, det gjør den. Den er programmert der inne. Dere gir slipp på det. Det betyr ikke nødvendigvis at dere blir yngre, men dere er ikke lenger noen andres biologiske dødsklokke.

Andre egenskaper, de fysiske egenskapene deres. Overvekt kan veldig mye være noe som kommer fra forfedrene deres. Så dere har arvet det. Dere bringer det inn.  

Mine kjære venner, denne energien som akkurat kom inn er her for å tjene dere i kjærlig atskillelse fra de tingene som ikke er deres. Og vet dere hva? Dere kan ikke gjøre dette fra sinnet. Dere har prøvd. Det fungerer ikke. Dere har prøvd å si; “Jeg vil tvinge meg til å forandre meg selv på disse måtene. Jeg vil tvinge meg selv til å bli tynnere, til å bli yngre.” Det fungerer ikke. Det er veldig mentalt. Sinnet kan ikke stimulere nok energi til å trekke det bort. 

Energi kommer fra lidenskap og klarhet. Sinnet kan tenke alt det vil, men det får dere aldri til å legge av dere 5, 10, 15 kilo. Faktisk bare motsatt. Dere lurer dere selv – sinnet lurer dere – i en kort periode. Dere tror dere har gått ned i vekt, og dere går på vekta, og det har dere kanskje gjort. Men vet dere hva? Dere har hele tiden denne andre energien i funksjon, innebygd, som egentlig ikke er deres, og som faktisk legger på igjen disse kiloene, og enda mer. Enda mer. Har dere lagt merke til det når dere er på slankekur? Så snart dere slutter, legger dere på dere enda mer. 

Hvis dere puster inn disse energiene som akkurat kom inn, og hvis dere stoler på dere selv og kan nyte livet, slutte å bekymre dere for ting, så støtter de faktisk forløsningen av mange, mange, mange gamle systemer, stinkende systemer, ting som egentlig ikke var deres. I sinnet – det er der det kommer neste gang – i sinnet, og det er det dere kommer til å legge mer merke til i juni. Disse absorberes inn. 

De kommer til å begynne å gå inn i sinnets konstruksjoner. Ikke bare trossystemer, men bokstavelig talt den måten sinnet fungerer på og prosesserer energi og setter i gang tankene deres. 

Hvor mange av tankene deres er ikke deres? Gjett. (publikum gir forskjellige svar) Et eller annet sted mellom 90, 95 prosent er egentlig ikke deres. Egentlig ikke deres. De kommer fra aspekter. De kommer fra massebevissthet. De kommer fra personen som sitter ved siden av dere. De kommer fra historiske opptak eller minnebankene i sinnet. Og når jeg sier minnebankene i sinnet, så er de egentlig ikke deres. De er egentlig ikke deres.  Det er en atskillelse.

Atskillelse. Hvorfor? Fordi disse sinnstankene som er lagret der inne, særlig de som kommer under kategorien trossystemer, frykt, bekymringer, slike ting, stort sett ble utviklet da dere var unge – basisen for dem – eller til og med i et annet liv. De ble utviklet i et tidligere liv, selv om det var i den samme biologiske perioden som dere befinner dere i nå. Med andre ord, så var dere 10, 20, 30 år gamle – det spiller ingen rolle. Det var et annet liv. Det var et annet liv. Det var såvisst det, og det er ikke nødvendigvis deres.

Så disse energiene av atskillelse kommer inn for å tilrettelegge for å fjerne dette. Hva kan dere gjøre? Vel, det beste er å se på en god film og le. Det beste er å ikke bekymre seg for det, for dere har tilkalt dem. Dere har bedt om disse intense energiene, og de må være intense for å dra bort slike ting. Dere har tilkalt dem hit. 

Vel, dere behøver egentlig ikke å gjøre noe som helst, bortsett fra å puste litt, minnes valgene deres, gå litt tilbake til selve grunnen til at dere fremdeles er her på denne planeten, selve kjernespørsmålet som jeg stiller – vil dere bli værende, eller vil dere dra? Hvor er musikken? (Adamus ler, han refererer til videoen fra forrige Shoud) 

Så denne måneden kommer dere til å legge mer merke til det i sinnet. Men for noen av dere, kan det være et gledesfullt ritt. Det behøver ikke å være den gamle måten å gjøre det på – gå gjennom mentale sammenbrudd. Noen vil gjøre det. Noen vil gjøre det. 

Dere vet, det var – jeg kaller det en del av dere, den sanne essensen deres, som egentlig sa; ”Jeg bryr meg ikke!” De fleste av dere sa faktisk det; ”Jeg bryr meg ikke om hva som kreves. Jeg vil bare ha det gjort. Jeg bryr meg ikke om hva som kreves for å komme meg ut av dette mønsteret, ut av den gamle, menneskelige prosessen.” Og jeg forstår, åh, jeg forstår. Jeg har vært innelåst i en krystall i… har jeg fortalt dere den historien? (litt latter) Vil dere høre den igjen? Noen… det er noen få som ikke har hørt historien. Du har hørt den to ganger ja. 

Så jeg forstår virkelig. Og så prøver dere å slå dere vei ut. Dere prøver å tro dere en vei ut. Dere prøver å snike dere ut, lyve dere ut, alt som tenkes kan, helt til dere endelig, endelig gir slipp og sier; ”Jeg bryr meg ikke.” da kan energiene komme inn, og da gjør de det faktisk for dere. Dere kan ri på denne fantastiske bølgen av atskillelse. 

Men hvorfor atskillelse? Har dere ikke gått gjennom nok av det? Nei. Hvorfor atskillelse akkurat nå? 

Jo, det tar bort limet i de tingene dere har vært fastlåst til. Det løser opp energiene som egentlig ikke burde være sammen lenger – når det gjelder trossystemer, biologi, nedarvet karma, forhold til tidligere liv og alt dette – det løser opp dette. Men hva gjør det egentlig? (noen sier; ”setter oss fri?”) Frihet. Så absolutt. Så absolutt. Setter det fri. Setter dere fri. Og er det ikke egentlig det dere har bedt om? 

Frihet. Frihet fra fortiden. Frihet fra massebevisstheten. Frihet fra gamle ideer. Frihet fra gamle mønstre. Det dere egentlig har bedt om er frihet. Frihet for dere selv. 

Åh, hvordan veldig mange av dere bare vil synge ut, bokstavelig eller symbolsk. Hvor mange vil ikke sveve, bryte seg fri. Dere kan nesten føle det. Dere er der nesten. Det er som om; “Åh, bare dette ene, siste puffet, og så er jeg ute.” Og dette siste puffet var faktisk disse innkommende energiene. Og de setter dere fri. De vil slå noen folk ut og ned. Noen folk har ikke vært så nær som dere har vært. Det er sant. Det er sant. Særlig noen folk som er fulle av makyo.

Hva er makyo? (publikum sier ”skittprat”) Ser dere, jeg behøver ikke å si det lenger. Makyo er de spirituelle distraksjonene deres. Makyo… det kommer inn når oppvåkningsprosessen begynner. Det er som om akkurat når dere egentlig har det bra, dere skal gjøre denne oppvåkningen, skal være spirituelle, det er da makyoen virkelig kommer inn. Jeg mener, i bøtter og spann, massevis av makyo. Dere har alle sett det. Dere har alle gjort det. Dere har alle opplevd det. Men denne makyoen kommer inn, og disse energiene av atskillelse kommer til å trekke makyoen ut.

Det er en masse folk som er investert i makyoen sin. Dypt investert i makyo. Jeg mener, bokstavelig, i forretningsvirksomhet, makyo forretningsvirksomhet, makyo spirituell forretningsvirksomhet, makyo spirituelle bøker. De er dypt investert i makyoen sin, så det er veldig vanskelig for dem å gi slipp. Jeg gir dere masse kredit, alle dere, for det første, for at dere forstår hva makyo er, og så forløser det. Kommer ned til dere selv.

Så disse energiene er fantastisk. Men de handler om atskillelse. Hvorfor? Fordi atskillelse gir dere frihet. Atskillelse setter fri en masse energi. Setter fri en utrolig mengde energi. 

Forestill dere at dere går inn i asylet og lukker opp alle dørene og slipper alle ut. (latter) Det er bedre for asylet. Det kreves ikke så mye for å holde stedet i gang. Alle har dratt. Alle de vesenene som var der var i utgangspunktet ikke deres. Nå kan dere kanskje gjøre galehuset om til et virkelig spirituelt senter. Det har vært et galehus. Alle har vært innelåst. Men de har egentlig holdt dere innelåst, helt til dere tok inn denne mesternøkkelen og sa; ”Jeg slipper alle ut. Jeg klarer ikke å håndtere dem lenger. Jeg kan ikke styre dem. De blir ikke bedre. De blir verre, og på toppen av det skal jeg være på dette stedet selv.” 

Så dere går inn, vrir om nøkkelen, slipper dem alle ut, forløser en utrolig mengde energi. Og når de slippes ut, blir de faktisk bedre. Når de slippes ut, forløses dere fra en masse ansvar og forpliktelser i forhold til å prøve å behandle de sinnssyke. Og det kan dere ikke. Dere kan ikke behandle dere selv slik forstår dere. 

Så det er en utrolig tid med forundring, fullstendig forundring som pågår. 

I juni kommer dere til å føle det mer i omgjøringen av sinnsmønstrene. De vil komme inn, de vil rense ut en masse gamle ting som egentlig ikke tilhører dere. Husrensing – bokstavelig talt gå gjennom omorganisering. Det kommer også til å forandre den måten energi taes inn i sinnet på, og brukes til prosessering. Den største faktoren er det vi har snakket om de siste to månedene; sammensmeltingen, eller å bringe i harmoni det mentale og det kreative.  

Det mentale har vært den sinnssyke som har vært innelåst i buret. Dere slipper det ut, og oppdager at det ikke var sinnssykt likevel. Det som var sinnssykt, var å sette det i bur på dette galehuset. Dere slipper det ut, og nå kan det blande seg med det kreative – det fantastiske kreative – det kreative som kommer til å være dypt, og det skal jeg snart snakke om. Og jeg skal snakke om hva dere kan gjøre for å virkelig jorde dette. 

Nye ideer. Ideer som vil komme fra hjernen, fra dere selv, så strålende, så dynamiske at dere kommer til å tro at de er sprø. Dere kommer til å holde tilbake når det gjelder noen av de tingene dere begynner å forstå. Dere kommer til å si; ”Jeg kan ikke snakke om dette til folk. De kommer til å tro at jeg er gal.” Og når dere gjør det, kommer jeg til å være der og si; “Nei. Snakk, snakk. Arf! Få ut disse ideene! Snakk om dem! Gjør det!” Hvorfor? Vel, hvis dere ikke gjør det, kommer dere til å bli virkelig skuffet over dere selv, og dere kommer til å gå tilbake til asylet. Hvis dere ikke gjør det, kommer ikke verden til å få fordelen av disse strålende innsiktene. 

Så denne måneden kommer til å bli en veldig, veldig interessant måned fra sinnets synspunkt. Resten av verden kommer til å gå til helvete, men dere kommer til å ri på bølgen.

Og når vi snakker om det, tar du virkelig med deg disse tingene? (refererer til Sarts vikingsverd) Tar du virkelig med deg disse tingene til den hellige samlingen vår? 

SART: Jepp. (latter) 

ADAMUS: Jada! Og hva er dette symbolet på? (publikum gir forskjellige svar) Hva er det et symbol for? Atskillelse! (Adamus ”kutter” noe med det) 

SART: Atskillelse!

ADAMUS: Atskillelse. Du visste det. Fint. Atskillelse. Takk. Takk.  

SART: Det er greit.

ADAMUS: Det er nøkkelen. Det er det du bruker for å låse opp dårekista. Neste. 

SART: Jeg kom meg ut av krystallen min!

ADAMUS: Neste kjære Shaumbra. La oss trekke pusten dypt mens jeg sjekker klokka. Jeg må forsikre meg om at vi har nok tid til all denne informasjonen. 

Merabh

Neste. Jeg har snakket om det et par måneder, og på noen av samlingene våre har jeg snakket om en merabh. Linda, kan du være så snill å skrive på tavla? Merabh. 

LINDA: Hvordan skal det staves? 

ADAMUS: Som sist.

LINDA: Jeg vet ikke!

ADAMUS: (humrer) M-e-r-a… oops. M-e-r-a-b-h. Merabh.

Hva betyr merabh? I noen av de gamle språkene betyr det faktisk, bokstavelig fullstendighet, bringe sammen. Bringe sammen. Fullstendighet. Og det er derfor jeg sier at det er litt av en motsetning, for jeg snakket om atskillelse, og nå snakker jeg om fullstendighet. Men for å være fullstendig, må en være atskilt. (litt latter) Med andre ord, skille ut, sikte fra, låse opp, ta fra hverandre. Det som unaturlig er brakt sammen av visse krefter.

Det er unaturlig at kroppen er basert på noen andre som for lengst er døde. 

Det er unaturlig å ha tanker som er tetnet og fanget og ikke flytende. 

Det er unaturlig å ikke vite hvem i helvete dere er. Det er veldig unaturlig. 

Det er unaturlig å egentlig ikke forstå hvordan dere kom hit i utgangspunket, og hvordan dere skal komme dere ut. 

Dette er unaturlige ting. Veldig merkelige og unaturlige. Jeg har ofte spurt meg selv hvorfor dere velger slike unaturlige ting, men jeg antar dere er Shaumbra… og mennesker. 

En merabh betyr fullstendighet. 

Når de energiene som har vært bundet sammen, limt sammen og smeltet sammen blir revet fra hverandre eller forløst, kan dere komme tilbake til fullstendighet, og det er en merabh. Min definisjon, eller min opplevelse med en merabh, er at den jobber med dere og sier; ”Hvis du bare lar det skje.” Dere bruker tre minutter. Er det for mye for opplystheten deres? Hvis dere bare bruker tre minutter og puster litt. Tre minutter og lytter til litt fin musikk.

Ah! Takk min kjære. (snakker til et barn som kom med en tallerken mat til moren sin) du tok ikke med en til onkel Adamus? (litt latter) Vi spøkelser trenger også å spise av og til forstår du. (Adamus humrer) Nydelig barn. (mer latter)  

Merabh. Tre minutter til å skifte bevissthet, til å skifte den måten dere tiltrekker dere energi, til å skifte noe i kroppen, noe i sinnet, noe i ånden. Tre minutter til å bare trekke pusten dypt og ikke tenke på det. Slutte å streve med det. Slutte å prøve å bruke de mentale konstruksjonene deres for å komme dere ut av mentale konstruksjoner. Dere forstår, det kommer aldri til å fungere. Det kommer overhodet aldri, aldri til å fungere. 

Så tre minutter til å si; ”Jeg vil gjøre en merabh og la energien skifte, og jeg vil bare lene meg tilbake. Jeg lover – gode Gud, jeg lover – at jeg ikke skal rote med noe i disse dyrebare og hellige tre minutt. Jeg skal ikke chante. Jeg skal ikke tenne røkelse. Jeg skal ikke forvirre meg selv med en masse makyo. Jeg skal ikke gjøre noe som helst – ikke en gang prøve å gå i meg selv. Jeg skal bare puste og la det bli.” Det er en merabh. 

Vi har gjort dem på skolene i det siste, med musikalsk akkompagnement. Dere kan gjøre det uten musikk. Det er på en måte fint med musikk. Det er litt distraherende. Det handler ikke om å gjenta noe, en affirmasjon. Det handler ikke om å prøve å implantere nye mentale konsepter inn i gamle mentale konsepter, for da ender dere bare opp med en haug søppel. Det handler om å si; ”Jeg er et naturlig vesen, og jeg vil gi slipp på de unaturlige måtene mine,” forstår dere.

Så la oss gjøre en merabh akkurat nå. Hva skal det handle om? La det bare handle om å skifte. La oss gjøre det i forhold til å bruke, tillate disse utrolige, fantastiske energiene som har kommet inn, som fremdeles er her, til å legge til rette for skiftet, atskillelsen. Dere forstår - og det er det hele. Dere tenker ikke en gang på det. 

Trekk pusten dypt, og ”Åh! De er her.”

Og kjære John, kan du spille litt av den musikken som du spilte i pausen, dette som de ikke hørte her, men som de hørte i resten av verden? 

Dere trekker pusten dypt. Dette er en merabh. Uanstrengt skift. Yndefullt.

Dere trekker pusten dypt, og litt musikk i bakgrunnen, bare for ren underholdning og distraksjon, og dere sier; ”Jeg Er…” (publikum sier ”Jeg Er”) Nei, jeg skulle si ferdig setningen min. (latter) 

[Musikken begynner: “Confession” fra albumet “Breathe” av Blue Stone] 

Og dere sier; ”Jeg er i øyeblikket. Jeg er naturlig. Jeg er naturlig. Jeg er ånd. Jeg Er den Jeg Er. Jeg vil nå la disse energiene tjene meg. Jeg vil la dem komme inn for å gjøre det jeg har prøvd å gjøre i den lille hjernen min hele denne tiden. Jeg vil la dem gjøre det, for de tjener meg.” 

Dere tigger ikke. Dere ber ikke. Herregud, ikke fold hendene dine slik du der! Noen kan tro at du ber! (Adamus ler) Jeg vet, men de tror likevel at du ber. Du ber ikke. Nei, du ler litt. 

Trekk pusten dypt og føl. Åh, disse energiene. Whoo! Det de gjør.

(pause)

Det er en naturlig prosess mine kjære venner. Helt naturlig. Bare et menneske som stoler på seg selv og guddommeligheten sin kan egentlig forstå hva jeg sier. Det er en naturlig prosess. 

Den kommer ikke fra gud. 

Den kommer ikke fra romvesener. 

Den kommer ikke fra Gaia. Hun bryr seg ikke. 

Den er deres. 

EDITH: Men jeg er Gud.

Ikke den gamle guden. Merabh, merabh, merabh. (vinker til Edith) 

Trekk pusten dypt. Forstår dere? Naturlig. Whoo! 

(pause) 

Åh, slutt å meditere, og bare nyt musikken. Le av meg hvis dere vil. Ha, ha, ha, ha, ha, ha, ha. (han ler) eller enda bedre, le av noen andre. (latter) 

Fint. Det var en merabh. Ser dere hvor enkelt det er? Det er naturlig. Det er naturlig. Musikken stilner av, dere trekker pusten dypt. 

Nå lurer sinnene deres på hva som skjedde. ”Skjedde det noe? Er det et tegn, en lysstråle, et eller annet?” Nei! Nei. Bare et skift. Bare det å gå tilbake til den naturlige tilstanden deres. Det er en merabh.

 Mirage

Neste. Det neste er noe lignende. Det er søskenbarnet til merabh. Jeg vil gjerne ha et stativ, hvis det er greit. (refererer til notestativ) Det får meg til å føle meg som en professor. Ja. Det vil jeg gjerne ha.  

Ja, det neste er en… det er en… å ja, dette er veldig bra. Neste… (litt latter) Ingen taler. Nei, en professor. 

Den neste er søskenbarn til merabh – søskenbarn, for det er også uanstrengt. Det blir. Det er i sin naturlige form. Men den er litt annerledes, for dette er egentlig en seremoni. Det er en anerkjennelse, og det er en jording av noe dere kommer til å oppleve i juni – og jeg implanterte det akkurat i dere alle. (Adamus vifter med fingrene som om han gjør noe magisk, først mot publikum, og så mot kamera) Hm. Selv om dere er på internett, kommer dere til å oppleve det i juni. 

Noen av dere har allerede nylig hatt dette, og ganske dypt, og dere får mye mer. Og når dere gjør det, er det en viktig tid å gjøre denne øvelsen som jeg kaller – det er søskenbarnet til en merabh – den kalles mirage. Mirage. Dere kjenner ordet ”mirage”. Mirage. Det er en mirage. 

Hva er en mirage? Vel, dere tror det er en illusjon. Ah! Er det egentlig en illusjon når dere ser en mirage? 

Denne formen for mirage er… den kommer fra definisjonen av å undre seg… vil du skrive det ned? (til Linda) Ja. Mirage. Du vet hvordan det staves. Ja, og hvis noen her sier at det er et kasino i Las Vegas, vil jeg be dere om å gå ut og trekke litt luft. 

En mirage defineres bokstavelig talt som en… og du kommer til å bli værende her oppe for å skrive denne definisjonen.  

LINDA: Det ser ut som “mi-rage.” (hun uttaler det “my rage (raseriet mitt)”)

ADAMUS: (ler) Ja, det kan være. Det kan være. Ah, veldig bra. Veldig bra. 

Mirage betyr ”undre seg på innsiden”. Undre seg. Kan du skrive det? Ikke vandre (wandering), men undre seg (wondering) på innsiden. Mirage betyr også speilet eller refleksjonen. En mirage betyr å se innover. 

Opp gjennom årene har dette blitt assosiert med personen uten vann i ørken som begynte å hallusinere og se ting. Men den opprinnelige definisjonen av mirage var faktisk det å gå på innsiden, den indre visjon. Den indre visjon.

Så opplevelsen med mirage er fantastisk. Det er en seremoni. Vi kan dessverre ikke prøve å oppleve det her. Det må komme i det øyeblikk da det som tidligere var en mental ide eller tanke, eller håpefull tro, plutselig begynner å bli virkelig. La meg forklare. Vel, Tobias forklarte det faktisk for mange år siden da han snakket om Ah* ”Ah øyeblikket.”

* Se “The Language of Ah” og følgende leksjoner fra Tobias  

Dere har hatt noen, sannsynligvis ikke nok. Dere kommer til å få mange flere. Når dere for eksempel – her er et eksempel – jeg sier ordene ”Jeg Er den Jeg Er,” og dere sier ordene ”Jeg Er den Jeg Er”, og noe dypt inne i dere sier; ”Hva i all verden betyr det?” Vanligvis begynner dere da med den mentale skravlingen deres frem og tilbake på samtale… de mentale forumene, (Adamus ler) dere har – mentale forumer! – samtaleforumer, og dere snakker om hva det betyr og hva som var den bibelske betydningen av ”Jeg Er den Jeg Er”, og bør det egentlig være ”Jeg Er den Jeg Er” eller ”Jeg Er som Jeg Er?” Er det ”Jeg Er den Jeg Er som Er Som det Er?” Og det gjør dere! Ikke nødvendigvis dere, dere gjør det der ute. (ser inn i kamera)

Dere… ja, jeg vil gjerne ha en av disse. (refererer til stativet) Jeg vil gjerne – men et finere. Et som er litt mer fast, og jeg vil gjerne at det, ja, litt mer solid, litt mer fast. Noe jeg kan lene meg på. Og jeg vil gjerne ha sparen akkurat her og… (noen sier ”Ess”) Og, ja, essen, og en fleur-de-lis. Vær så snill. 

LINDA: Hvilken farge vil du ha?

ADAMUS: Vel, fiolett. (latter) Behøvde du å spørre om det? Ja, jeg vil gjerne ha et fint et, og det må være tilpasset. Og det hadde vært fint med noen gullblader på. (publikum sier ”Åååååh!”) Jada. Ja, ja. Veldig fint. Ja.  Og så vil jeg ha en liten TV-skjerm under som ingen andre kan se. Så jeg kan se meg selv. (latter) Ja, fint.

Så en mirage er det øyeblikket da plutselig ”Jeg Er den Jeg Er” ikke lenger bare er en strøm av fine makyo ord, men plutselig sier dere; ”Jeg forstår det. Jeg behøver ikke å tenke på det lenger. Det er her. Det har ankommet. Jeg sier det ikke bare for å imponere noen eller fordi Adamus har sagt at jeg må si det. Jeg forstår hva det… Jeg forstår det. Jeg forstår det.” Ta da! 

Gjør en mirage. Åh, det er en mirage, men ta det til neste nivå. Det er der dere jorder det. Det er der dere tenner lys og røkelse, javisst, og sier “Det er tid for en seremoni.” Verken Tobias eller jeg har noensinne vært fan av seremonier, for det er en masse makyo seremonier der ut. Massevis av dem. Alle holdt seremonier og visste ikke hva i all verden seremonien handlet om. Og vanligvis handlet ikke seremonier om noe inne i dem. Det handlet om noe inne i alle andre, og det tjente intet formål. Det var en ond sirkel.

I det øyeblikk da dere plutselig fatter det, dere plutselig fatter ” Jeg vet hvorfor Adamus har snakket så mye om nedarvet karma. Ikke fordi han ikke liker familier, men han liker ikke den måten familieenergi er bygd på. Jeg forstår det. Jeg er veldig klar for å forløse familien min, ikke fordi jeg ikke er glad i dem, men faktisk fordi jeg er glad i dem.” 

Når dere plutselig fatter det og det ikke lenger bare er en tanke, er det her (i kroppen) Dere ”Åh! Ah! Jeg fatter det!” Nå er det en følelse og en fornemmelse. Det er en ny bevissthet. Det er da dere gjør en mirage. Det er da dere gjør seremonien for mirage. 

Dere stopper opp. Uansett hva dere gjør, bortsett fra kanskje å være på toalettet, stopper dere opp. Dere tenner et lys. Dere går ned på kne. Dere gjør noe for å anerkjenne dette øyeblikket. Hvorfor? Fordi det jorder dette. Det befester det. Hvis ikke, så er det en tendens til å ha et øyeblikk som det, et flytende øyeblikk av litt opplysthet, for opplysthet kommer i små doser. Det… hvorfor? Noen spurte akkurat om hvorfor det kommer i små doser. Hvis ikke hadde dere eksplodert. Ja. Boom!

Så nå kommer det vanligvis til dere i akseptable doser, fine små doser, og når dere blir vant til små doser av opplysthet, begynner de å bli litt større, og så litt større, helt til dere bare er en stor, vandrende bit opplysthet. (Sart sier ”Jaaaa”) Jada. Det er slik det er med opplysthet, som ”Jaaaaaaa!” Det er faktisk veldig bra. Ja, jeg liker det

Så dere stopper opp en stund for å jorde det, for det som ellers skjer – og den opplevelsen har dere hatt – er at dere plutselig, når dere har hatt denne lille opplevelsen, så begynner dere ganske snart å lure, dere tviler, dere mister tilliten. ”Vel, hva handlet det om? Vel det bare skjedde, men nå må jeg komme meg tilbake til den skitne verdenen min.” Nei! Det er da dere stopper opp en liten stund og gjør noe – synger en sang, tenner et lys, spiser en kjeks, hva det nå måtte være. Det er mirage-seremonien deres.

Og mirage er ikke bare en eller annen hallusinasjon. Hallusinasjoner er forresten virkelig. Mirage sier ”Jeg har undret meg på innsiden. Jeg har fått denne "aha-en". Dette er levende oppstigning. Nå vil jeg leve det. Det skal ikke flaske seg opp på et annet eterisk nivå. Det skal ikke føre til at noen av de gamle aspektene og konstruksjonene mine kommer opp og plager meg nå,” slik det tidligere har skjedd. Dere får en liten opplysthet, og da kommer de dårlige aspektene veldig ofte opp og jakter på dere og sier; ”Dette er noe du finner på”, eller ”Det er ikke virkelig” eller ”Du er bare en idiot” eller ”Gå tilbake til arbeidet ditt. Du har viktige ting å gjøre. Ta vare på andre folk. Du er veldig egoistisk som får disse små opplysthetene for deg selv,” forstår dere.

Det er det som veldig ofte tidligere har skjedd med opplysthetene deres, med ”aha-ene” deres, med mirage. Dere legger det tilbake i kurven med villfarelser, og det er det ikke. Ingen av dem har noensinne vært det. Kanskje misforstått av dere selv i virkeligheten deres, men det var aldri villfarelser. Det var ikke en gang illusjoner. Det var små gjennombrudd.

Så når dette nå skjer, og jeg sier det fordi dere vil oppleve det denne neste måneden. Konsepter dere har holdt i en mental tilstand, men som egentlig aldri ble følt. Ting der dere sier; ”Vel, det høres bra ut,” men dere opplever det egentlig ikke.

Når jeg sier noe slikt som ”kombinere mental og kreativ energi,” ser sinnet på det og sier; ”Åh, greit. Hva det nå enn måtte være. Det er uansett jeg som styrer, så det spiller ingen rolle.” (Adamus ler) Men når dere plutselig fatter det og føler det, hvordan det egentlig er, får dere dette ”Åh, herregud, Adamus er en prins, han er en Mester. (latter) Er en Mester. Så menneskekjær.” Men når dere får dette øyeblikket, og dere sier; “Nå forstår jeg det, hvordan det er å være mental og kreativ. Det er ikke her oppe (hodet) lenger. Det er her inne (hjertet).” Det er en mirage. Jord det. Balanser det. Gjør en seremoni i forbindelse med det.  

Hvorfor? Først og fremst fordi det er en anerkjennelse. Anerkjenn det for dere. Vær så snill å ikke ring til vennene deres og si; ”Kom over til en mirage.(latter) Vi serverer hvitvin.” Nei, nei, nei. Dette er noe veldig, veldig personlig. Veldig personlig. Til og med før dere begynner å føre journal på det – for de få av dere som fører journal – gjør seremonien, mirage.

Å, det som da bokstavelig talt skjer, er at det bokstavelig talt vil invitere inn den neste miragen og den neste og den neste. De vil føle seg velkommen i dette huset av Jeg Er. De vil plutselig føle at det er passende og naturlig. Og så får dere alle disse… dere kan begynne å stille opp alle disse tankene og ideene dere har hatt om, åh, opplysthet. Ha, ha, ha. Den er god. 

Dere har ingen anelse om hva opplysthet er, og det er greit. Sinnet kan ikke forstå opplysthet. Det prøver. Dere kan muligens føle litt av det – eller ordet oppstigning, når vi snakker om det – men egentlig er det et stort spørsmålstegn. Det høres bra ut, men ærlig talt, når vi har vært ute sammen med Shaumbra over hele verden, så har de ingen peiling på hva opplysthet er. 

Spør dem, ”Hva er opplysthet?” (Adamus setter opp et forvirret fjes) Uh. Hva er oppstigning? ”Når jeg dør og drar opp i en røyksky? Møter Jesus?” Nei. Jeg snakker om fullstendig integrasjon. Hva er det? ”Uhhh… vet ikke.” De er i det minste ærlige når det gjelder dette, men jeg sier til dem; Det er derfor dere har kommet tilbake – opplysthet, oppstigning, hva dere nå enn måtte kalle det – Nirvana på Jorda. Det er denne primære motivasjonsfaktoren i hele livet deres. Det er sannsynligvis den eneste lidenskapen dere har igjen. Det er dette dere lever og arbeider og puster for. Vet dere ikke hva det er??! (latter) 

EDITH: Jo det gjør vi!

ADAMUS: Definer det da ma’m.

EDITH: Det er klarhet og oppvåkning.

ADAMUS: Det er den verste makyo dritten jeg noensinne har hørt! 

EDITH: Nei, det er det ikke!

ADAMUS: Fortsett, Edith. 

EDITH: (Linda gir henne mikrofonen) Å, jeg trenger ikke den, jeg bare skriker til ham. (latter) 

ADAMUS: Fortsett. Kast det beste til meg. 

EDITH: Det har jeg allerede gjort. Jeg fortalte deg akkurat at det er klarhet… 

ADAMUS: Var det ditt beste? Ha, ha, ha.

EDITH: … og oppvåkning. Du vet…

ADAMUS: Hva er oppvåkning? 

EDITH: Og vi syns du er en sjarmerende prins, så ikke vær råtten. (Adamus humrer) Men det er klarhet og oppvåkning. 

ADAMUS: Ja. Hva er klarhet? 

EDITH: Og bevissthet og forståelse og det å vite hvem vi er. 

ADAMUS: Alt det er mentale konstruksjoner. Hvis ikke hadde du ikke sagt et ord. 

EDITH: Å, skitt! (mye latter)

ADAMUS: Så absolutt, og du har helt rett. Du har helt rett. Dette er mentale konstruksjoner, og jeg vil at det skal bli veldig dype forståelser og veldig enkle forståelser. Jeg vil at de skal bli virkelige, ikke et mål. Ikke noe dere streber etter, men jeg vil at det skal være levende oppstigning i kroppen deres. 

Dere kommer dit. Dere kommer dit. Dere har hatt noen opplystheter. Neste måned vil jeg dere skal komme tilbake og si; ”Adamus, jeg fatter det. Jeg hadde denne miragen. Jeg gjorde seremonien min. Du har rett. Det var ikke engang slik du snakket om.   

EDITH: Hva med å gjøre en avtale? 

ADAMUS: Jeg gjør ingen avtaler. Ingen kompromisser. Ingen avtaler. 

EDITH: Å, joda, du gjør avtaler! 

ADAMUS: Jeg gjør ikke avtaler.

EDITH: Hva om du først forteller oss… 

ADAMUS: Forteller dere?

EDITH: … hva alt er i stedet for å gjøre oss forlegen. 

ADAMUS: Jeg har fortalt dere alt først. 

EDITH: Fortell det alltid først.

ADAMUS: Nei, det er ingenting som er pinlig her. Absolutt ingenting. Nei, og det er en sann uttalelse. 

EDITH: Nei, ingenting å være forlegen for, men jeg kommer ikke på noe annet ord.

ADAMUS: Det er en sann uttalelse, for dere sier, ”Hva er oppvåkning?” Dere kan kanskje gi meg noen ord, men dere har egentlig ikke følt det. Dere har en fornemmelse for det, men det er mentalt. 

Hva er oppvåkning? ”Vel, det er når jeg våkner opp igjen og husker hvem jeg er.” Skittprat. Skittprat. 

EDITH: Vel, hva er det da? 

ADAMUS: Drittprat. Jeg ga deg akkurat svaret. (Adamus ler)

Jeg vil ikke si det til deg Edith eller noen andre. Vi bruker dette ordet slik at vi har en slags preferansepunkt for en samtale, men jeg vil ikke fortelle deg det. Jeg kan ikke fortelle deg det. 

Hva er opplysthet? Vel, der er en typisk – vi skal gå inn på det om en liten stund hvis jeg skynder meg – det er noe typisk ”hvis jeg er opplyst, er jeg virkelig smart. Da svever jeg på en måte over vannet.” Forrige måned så dere hvordan jeg gikk på vann. Ja! Det, hmmmm, dere er fredfulle; mmmmmm, dere kommer til å vibrere; mmmmm dere har på dere hvite kjortler, og dere går bortover gata, og dere gløder på en måte. Det er makyo. Det er gammelt. Det var noen få Mestere som gjorde det, men se hva som skjedde med dem. En ble hengt på korset, den andre ble skikkelig fet og fikk dårlig pust. (latter) Det er bare… vi skal gjøre det litt annerledes. Litt annerledes. 

Så det er derfor jeg sier at mirage er en av de vakreste tingene dere kommer til å oppleve. Det er denne ”aha.” Plutselig går dere ut av mental konstruksjon. Det er ingenting galt med å være i en form for merkelig, unaturlig bevissthetsramme, sinnstanker, begrensninger, frykt, håp og ønsker. Det er ingenting galt med det, for det bringer i det minste inn energiene som vil støtte alt dette.

Men til slutt, til slutt, når dere har denne store miragen, kommer dere til å forstå hva jeg snakker om. Og jeg er nesten redd for å sette for mange ord på det, for plutselig følger dere ordene, dere argumenterer om hva Jeg Er den jeg Er betyr, og hvis dere gjør det, så vær så snill å gå tilbake til spiritualitet 101. (”101” betyr en begynnerklasse) Vær så snill å ikke kom til klassen min! (et par blant publikum applauderer) Takk. To applauderer. Tre. Fint. Seriøst, for det er denne spirituelle masturbasjonen, også kjent som makyo. Makyo er drittprat masturbasjon. Det er mentalt. Det vil få dere fastlåst. Det vil skade sinnet, kroppen, og det kommer faktisk til å føre til at dere lever en veldig merkelig form for liv der dere prøver å være spirituelle, men prøver å være materielle. Dere prøver å gjøre jobber, men dere prøver å være veldig hellig, og det kommer ikke til å fungere. Hva kommer til å skje? Dere kommer til å eksplodere. Det gjør dere. Dere kommer til å eksplodere, og dere kommer også til å eksplodere det meste rundt dere.

Og det trenger dere ikke å gjøre. Dere trenger ikke det. Det er poenget mitt. Dere trenger ikke å gjøre det. Det er en unaturlig måte å få fullstendighet på. Det er en unaturlig måte å plutselig forstå at dere er opplyst på. 

Husk at Tobias, den store Mesteren for lenge siden sa; ”dere er allerede oppsteget. Nå bare opplever dere hvordan det er å komme dit.” Dere er der allerede. Nå går dere bokstavelig talt tilbake gjennom tid, gjennom rom, gjennom opplevelse. Hvordan kom dere dit? 

Dere hører disse ordene, og dere sier; ”Åh, det høres virkelig kult ut. Noe Gene Reddenberry kunne ha skrevet. Åh, wow, la oss lage en Star Trek historie av det.” Men det er ikke i hjertet.  Det er ikke forstått på et bevissthetsnivå enda. Men det vil det, og det kommer det til å bli, og det er da dere gjør mirage.

Dere tar fram røkelse. Dere kaster mynter overalt rundt dere. Hva det nå måtte være som skaper en seremoni. Ser ut på stjernene. Det spiller ingen rolle. Det er en anerkjennelse, og den sier “Slik er det.” Og så kommer dere tilbake til meg. Neste måned skal vi løpe rundt med mikrofonen; ”hvordan var miragen deres?” – og ikke finn på en – ”hvordan var miragen din?” Og dere kommer til å si; ”du vet, jeg vil ikke snakke om det, for den var min. Det var en dyp opplevelse. Jeg vil ikke bli mental i forhold til det.” Jeg vil si; “Fint. Takk Edith. Takk.” Det er mirage. 

Jeg skulle gjerne tatt en her, men det er veldig personlig. En kan gjøre en merabh i en gruppe. En mirage er fullt og helt deres. Og husk, når dere får denne plutselige opplystheten, dette plutselige gjennombruddet, får det dere ut av det unaturlige og inn i den naturlige tilstanden deres. 

Trekk pusten dypt.

Fint. Gi slipp på det.

 

Slutten på linja

I de gjenværende minuttene vil jeg snakke om et annet konsept – et interessant konsept, kanskje trist konsept – kanskje et som vil få noen av dere oppbrakt, og som vil bli en motsetning til det jeg tidligere sa. Men slik er livet. 

Dere har kommet til slutten av linja for noe. Dere har kommet til slutten av linja. Jeg skal trekke en linje slik at dere forstår. Dere har kommet til slutten på linja. (han trekker en linje) Fint. Og jeg sier det om og om igjen, for en av dere flinke vesener kan kanskje også velge en sang med disse ordene for å… jeg likte det dere gjorde tidligere da dere… 

LINDA: Johnny Cash. “Walk the line.” 

ADAMUS: Nei, det er å gå på linja. Det er, dere vet, det er ikke så bra. Slutten på linja. ”Reise…” (noen sier “Wilbury`s”) Ja. Cauldre prøver å gå…” Reise…” denne gruppen som synger.

Så dere kommer til enden av linja, og den linja er – og dette kommer til å høres litt merkelig ut, men pust det inn – evolusjon. Evolusjon. Dere har kommet til slutten på evolusjon. (Adamus trekker pusten dypt) Ah! Huh, skremmende? Betyr det at dere dør nå, eller går bakover? Nei. Overhodet ikke.

Dere har blitt programmert, og dere har kjøpt dere inn i evolusjon. Kontinuerlig evolusjon. Så dere tror på evolusjon for, såvisst for sinnet – lære mer, bli klokere, få flere problemløsningsevner – så dere har blitt vant til det, programmert til det. Og det er i grunnen det dere har levd for. Det er det dere har, dere vet; ”Jeg blir et utviklet vesen.”

Til en viss grad er det et evolusjonsoverlegg i biologien. (noen nyser høyt) Du blåser Jesus av korset hvis du fortsetter slik! (latter) 

Så dere kommer til et punkt da det ikke er mer utvikling av kroppen. Dere tror dere er en del av denne evolusjonen av biologi. Dere ser på Darwins bilder. Dere ser på apene som levde for lenge siden, og sier; ”Vel, jeg er bare et lite springbrett i evolusjonen av fysisk biologi.” Nei, dere befinner dere på slutten av linja for det også. Bokstavelig talt, med det vi tidligere snakket om, utvikler dere ikke lenger den nedarvede biologien deres. Dere skaper deres egen. Så det handler ikke lenger om å utvikle seg langs den gamle linja. Evolusjon stopper. Når dere kommer til dette punktet i oppvåkningen stopper det.

Til og med konseptene for spiritualitet slutter å utvikle seg. Hm, ja. For det indikerer at det fremdeles er noe å lære. Det indikerer at det må komme en påkrevd vekst som det neste. Det indikerer at spiralen fortsetter å spiralere. Og det gjør den lenge, veldig, veldig lenge, helt til den kommer tilbake inn i seg selv. (han tegner en spiral) Vi har tidligere snakket om dette. Det stopper evolusjonssyklusen.

Det fører også til en dramatisk forandring i konseptet for livene deres, slik dere lever. Dere vil ikke lenger utvikle dere når dere kommer til et visst punkt på den spirituelle veien. Det er kanskje skremmende? Den vanlige reaksjonen burde være; ”Er dette det hele? Er dette det hele? Kommer jeg ikke til å bli smartere? Kommer jeg ikke til å bli friskere? Kommer jeg ikke til å bli klokere?” Det er korrekt, og det er bra. 

For det første, så forløser det dere fra utrolige mengder ansvar – byrder, bør jeg si. Mangel på frihet. Det var et program inne i dere som sa ”Utvikling, utvikling, utvikling, utvikling. Det er meningen at jeg skal bli bedre for hver dag. Det er meningen at jeg skal bli klokere for hver dag. Utvikle meg.” Ferdig med det. Jeg sier ikke alle mennesker. Jeg sier dere. Hvis du lytter, hvis du er her, så er du ferdig med det. Det er veldig merkelige konsepter, og også ukomfortable. 

Igjen, utviklingen har en tendens til å være en mental konstruksjon, en ide, bokstavelig talt et implantat som har holdt dere i spinn i denne spiralen, vokst og vokst og vokst. Dere tror til og med at, vel, nei, ånden utvikler seg. Det guddommelige utvikler seg. Nei, det gjør det ikke. 

Det som skjer er at… la meg få dette klart gjennom. Når dere begynner å utvikle dere, eller slutter å prøve å utvikle dere, noe jeg påstår er en unaturlig prosess – på en måte, ikke helt, men litt unaturlig – når dere ikke lenger prøver å tvinge eller pushe evolusjonen av dere selv, kommer dere inn i en av disse store ”aha’ene.” Store ”aha’er.” Og i denne aha’en forstår dere at det ikke er noe mer å oppnå, at det ikke er noe mer å miste, at det ikke er noe mer å oppnå eller strebe etter. I det øyeblikket da dere kanskje plutselig får en ”aha”, så forstår dere ved et punkt plutselig at nå, med ingen mer evolusjon, handler det om den levende oppstigningen.

Vel, all den visdommen som har vært i sjelen, all den visdommen dere har vært, la oss si delt med sjelen - sjelen, bevisstheten – fra alt det dere har gjort… og, forresten, det handler ikke om detaljene i det dere gjorde, det handler om utkommet av det dere gjorde. Det finnes ingen Akasiske Arkiver i sjelen, og jeg ber om å få skille meg ut fra de som sier at det finnes et som flyter rundt der ute som en stor gigantisk borg. Universet bryr seg ikke en dritt om detaljene. De er mentale, og de kommer til å bli skylt bort. Alle detaljene – hva dere gjorde til en viss tid på et visst sted – de blir bare skylt ned i dass, for de betyr ingen ting. De betyr virkelig ingen ting.

De er mentale! De er irrelevant! Det er det som ble følt og det som ble opplevd i den perioden. Det er det sjelen husker, og det er det kosmos vil huske. 

Takk gud – og dere selv – for at dere ikke behøver å huske alle detaljene, og det er ikke lagret på en eller annen stor, kosmisk harddisk. Nei, alt det ble visket ut. Alle detaljene ble gudskjelov visket ut – det dere hadde på dere en bestemt dag, det dere sa til noen, og det dere tenkte når dere kjørte forbi en bar og ville gå inn og ta en drink. Alt dette er visket ut, og det eneste som gjenstår er essensen, visdommen og opplevelsen. Det er det som gjenstår. 

 

Leve Essensen Deres

Vel, dere har fått denne fantastiske bevisstheten, og den drypper – drypper (han tegner en dråpe) – sammen med denne visdommen. Det er som bier som bygger honningkuben sin, bygger honningkaka si, bygger bikuben sin. De bare fortsetter med å legge denne vakre nektaren inn dit, det er veldig mye av den, de kan ikke en gang håndtere det lenger, og den vil bare dryppe ut. Men den vil egentlig bare dryppe rett ned i noe relevant – ned på et fint bakverk eller en kjeks, eller ned i en tekopp – i stedet for å bare plaske ned på bakken. Det samme gjelder dere. Dere har utviklet dere og utviklet dere og utviklet dere, vokst og vokst og vokst. Det er tid for å stoppe dette. 

Nå er det tid for å ta denne – denne essensen, denne visdommen – og leve den. Slutte å legge honning i kuben, og begynne å spise den mine venner. Det er egentlig det dette handler om akkurat nå. Når dere slutter å utvikle dere, så begynner dere å leve. Når dere slutter med de mentale forsøkene på å utvikle dere, så (a) forstår dere hvor unaturlig det var, (b) dere forstår hvor ufullstendig det var, og (c) dere forstår at den virkelige gleden – dere og Ånden nå – er denne visdommen, leve det. Leve det.

Bevisstheten deres, Ånden deres, vil dele denne visdommen. Den vil… det er ikke helt det riktige ordet. Nå vil den gå inn i opplevelse. 

Nektaren, essensen, ble lagt der i bikuben, i honningkaka, basert på input av opplevelser, destillert til visdom, destillert til vakker essens – sjeleessens – og nå vil den komme tilbake til opplevelser. En kan på en måte si at det er en interessant evolusjon, en interessant syklus. Men for å gjøre dette, kreves det en slutt på evolusjonen slik dere har kjent den. Ingen mer mental evolusjon. 

Det betyr ikke at dere aldri mer kommer til å lese en bok eller gå på et kurs eller gjøre noe. Overhodet ikke. Men det betyr at det ikke lenger er noen grunn til å prøve å utvikle Selvet. Nå handler det om å leve Selvet. Det er en stor forskjell, for dere dediserer alle ressursene deres og energien deres og alt annet mot evolusjon, det er ingenting igjen til det å leve. Det er nå dere bringer alt sammen. 

En del av sinnet vil skrike ut og si; ”Vel, nei, jeg vil bli virkelig, virkelig utviklet, og virkelig en masse slike ting, og det går jeg for. Jeg vil fortsette å utvikle meg, utvikle meg, utvikle meg.” Mine venner, det er som en hund som jakter på halen sin ved et visst punkt. Dere kommer dere ikke noen steder. Hva gjør en hund hvis den fanger halen sin? Hvis en hund fanger halen sin, så ødelegger det faktisk hundens streben, drømmer, interesse, lidenskap og alt annet. Hunden vil egentlig falle sammen når den fanger halen sin. Så vi har en situasjon her der det ikke er noe behov for evolusjon. Nå handler det om å leve. 

Vel, det spørsmålet noen av dere stiller er; ”Men gir ikke Adamus oss et lurespørsmål?” Skal du ikke si at ved å leve essensen, ved å være essensen, ved å ha denne miragen som en del av den levende opplevelsen, så fortsetter evolusjonen?” Dere bedreviter filosofer, sier jeg til dere, slutt å tenke på den måten. Nei, virkelig. Jeg mener det. Jeg mener det. Slutt å tenke på den måten. Det er filosofisk makyo drittprat, og den eneste måten dere kommer til å få vite svaret på det spørsmålet på, er å gjøre det, leve det, være det. Slutt å tenke på det. Slutt å konstruere det.

La disse energiene som kommer inn akkurat nå rive dere i stykker – på en kjærlig måte. Å jo, det kan være morsomt. Det kan være fantastisk. Det kan være gledesfullt. Det kan være veldig befriende, og de er her for å gjøre det. De er her for å gjøre det. De er her for å atskille dere slik at dere kan komme tilbake til dere selv hele og komplette, uten alle disse fragmentene, uten alle disse delene og bitene, men komme tilbake til den naturlige tilstanden.

 

Være Naturlig 

Dere befinner dere i en unaturlig – interessant, merkelig, unik – men unaturlig tilstand akkurat nå. Dette er ikke dere. Dere tror det er det. Det er derfor jeg sier “slutt å utvikle dere”, for det dere prøver å gjøre, er å utvikle den menneskelige konstruksjonen. Dere prøver å utvikle noe som i utgangspunktet var kunstig. Et interessant eksperiment. Jeg sier ikke at det er en løgn. Det ligger en masse løgner i det, men i seg selv er det ikke en løgn. Det var bare en virkelig merkelig opplevelse.

Men akkurat nå går dere tilbake til den naturlige tilstanden av dere, av Jeg Er, og det er ikke den som har sittet i stolen. Det er ikke den identiteten dere har nå. Den naturlige tilstanden er… en del av denne identiteten er der inne, men der er veldig mye mer. Veldig mye mer. 

Forestill dere en liten stund, forestill dere å leve uinnpakket. Jeg mener, at ikke alt er knyttet opp til ting. (Adamus humrer) Og vi har et eksempel her borte. Kamera 2, la oss gjøre uinnpakning med On (Garret). Sett i gang On. Er dette ideen deres om en Oppsteget Mester? Vel, selvfølgelig er det det! Han kan smile og le. Selvfølgelig!

Forestill dere å være uinnpakket. Forestill dere å ikke gå gjennom gjetteleker om hva som blir det neste. Forestill dere å ikke gå gjennom denne innsnevringen når det kommer inn frykt. Akkurat når dere fikk en god ide, akkurat når dere følte dere bra, så plutselig – swissst! – kommer det inn frykt. Forestill dere å ikke lenger måtte prøve i livet lenger. Javisst! Ikke prøve å utvikle dere basert på gammel bedriten input fra lærere, foreldre, aspektene deres, tidligere liv og alt annet. Prøve å; ”Vel, du må utvikle deg.” De sier det med andre ord. ”Du må gjøre det som er riktig. Du må forbedre deg. Du må oppnå.” Alt dette handler om utvikling.

Til og med de spirituelle lærerne deres mine kjære venner, til og med de spirituelle lærerne har fortalt dere at dere må være utviklet. Åh, det var stort – gå til en spirituell samling, og på en måte gjøre en ”Jeg er mer utviklet enn du der.” Nå kan dere gå inn og si; ” jeg gir blaffen i evolusjon. Jeg bryr meg ikke. Dere går på den muntre veien deres til helvete. (latter) Jeg er ved slutten på linja. Ikke mer evolusjon for meg.” De kommer til å se ganske rart på dere. Åh, ja. Neste uke får dere muligheten til dette. De vil se ganske rart på dere, som “Huh, hvor kommer de fra?” Det er da dere sier; ”Det er fordi jeg er levende, pustende essens. Jeg lever, jeg utvikler meg ikke.” Hm, javisst.  

Så forestill dere en liten stund en stor forløsning som kommer når dere ikke utvikler dere lenger. Åh, det er fremdeles en del av dere som sier; ”Jo, men litt utvikling nå og da? Jeg vil ikke at dette skal være…” Dere kommer til å oppdage at evolusjonen tjente et formål. Det fikk dere til å spinne. Det fikk dere til å oppleve. Men når dere starter denne (peker på senteret i spiralen), når dere kommer tilbake til dere selv… (Linda peker på klokka si) Ah! Tid betyr ingenting. Jeg er i ferd med å avrunde her, veldig dramatisk. Så hun peker på klokka si som om ”Adamus, alle er trette.” Nei, fascinerte. De er fullstendig fas- … øynene deres er lukket, og de lener seg bakover bare fordi de er så dypt inne i det. (litt latter)

Enden på linja. Komme tilbake til dere selv, der en levende biologi som dere nå eier, der et sinn som er renset for bagasjen og detaljene, plutselig møter essensen. Plutselig møter denne visdommen til sjelen. Og nå omfavner disse to hverandre, de har i evigheter trodd at de var atskilt. Etter å ha hatt illusjonen om atskillelse, forstår de nå hvem de virkelig er. De kommer sammen igjen.

Det krever… ikke krever Cauldre. Det er ikke riktig ord. Det handler om tillit. Det handler om å tillate integrasjon. Tillit er å være i stand til å sitte her i en tre-minutters merabh og si; (han trekker pusten dypt) ”Jeg skiftet noen energier. Jeg skiftet bevissthet. Whew! Jeg måtte ikke jobbe med det.” Det er tillit. Det er tillit. Og dette tillater også at det skjer. 

Det handler om tillit, og, mine kjære venner, det handler om å være naturlig. Være naturlig. Det er unaturlig å tvinge ting. Det er ikke naturlig å tenke på ting. Det er ikke naturlig å prøve å vinne livet. Det er ikke naturlig med mål. Det er ikke naturlig med spirituelle studier. Ingenting av dette. Det er en unaturlig tilstand. Det er unaturlig å ha et sinn som er annerledes, eller fungerer på et annet frekvensnivå enn kroppen. Det er unaturlig. Det er ikke naturlig å snakke om kroppen og sinnet som om de er atskilte deler og biter, og ånden. Det er derfor jeg kaller det Bevissthetskropp. Det er det, alt dette.

Det er ikke naturlig – hele denne inkarnasjons og reinkarnasjons syklusen. Det er ikke naturlig. Det var interessante opplevelser, men la oss gå tilbake til den naturlige tilstanden deres. La oss gå tilbake til naturlig flyt av energier. La oss gå tilbake til å leve uten å lide, leve uten å tenke på hvordan vi skal leve, leve uten bekymringer for det neste øyeblikket, et liv der dere fullstendig puster inn essensen av dere selv. Den har alltid vært der.

La oss trekke pusten dypt på det mine kjære venner. 

Ja, jeg ser fram til det nye professorstativet mitt. Ja, selvfølgelig, neste måned. 

Så la oss trekke pusten når vi nå avslutter denne Shouden. Jeg tror det skal spilles litt musikk.

Når jeg nå gjør min strålende avslutning, vil jeg minne dere om å gå ut av sinnet når dere begynner å føle disse opplysthetene denne neste måneden. Slutt å tenke på dem. Bare la dem skje. Gjør mirage, ær det, seremonien. Og når dere begynner å tvile på hva som akkurat skjedde med dere, når dere begynner å tvile på om dere – dere personlig – egentlig kan leve i livene deres, om dere egentlig kan tillate dere å oppleve, så trekker dere pusten dypt, uansett hva nyhetsreporterne sier, på at alt er vel i hele skapelsen. 

Med det mine kjære venner, til vi møtes igjen, og det kan bli i natt – ha ha ha! – Jeg Er Adamus, i tjeneste for dere. Takk. Takk.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.

Korrektur: Wenche Mari Høgstad
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).

Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.