CRIMSON CIRCLE MATERIALET
e2012 Serien

SHOUD 9 "Klarhet gir resultater"
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

5. mai 2012
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Velkommen til denne samlingen kjære Shaumbra.

(De fleste av publikum har på seg t-skjorter med merkelige figurer som blir en vulgær frase når de brettes sammen. Når Adamus begynner, reiser publikum seg og viser ham t-skjortene sine.)

Jeg skal ha øynene lukket resten av denne Shouden! (mye latter fra publikum og Adamus, Sart roper ”der tok vi deg!” Bare her! Bare sammen med Shaumbra! Hvorfor viser dere meg brystene deres? (latter) Jeg forstår det ikke, noen av mennene har større bryster enn kvinnene! Utrolig. Kan jeg… åh, vi lar det være! (mer latter)

Så dere tøyser med læreren i dag! (latter) Det kommer til å bli en laaang Shoud. En lang Shoud. Hva tror dere alle de som hører på fra hele verden tenker? Latter, latter, latter. Bifall, applaus. Er det noen som kan forklare meg hva dette utsagnet betyr? Ja? (snakker til Sart) Opphavsmannen. Skaperen. Gjerningsmannen. Ja, og hva betyr det? 

SART: Jeg sa de ikke skulle gjøre det. (latter)

LINDA: Whoa, whoa, whoa, whoa. (hun kommer med mikrofonen)

ADAMUS: Ja.

SART: Jeg sa de ikke skulle gjøre det.

ADAMUS: Og du vet … du vet, det er ikke bra for deg å lyve.

SART: Men jeg er veldig flink til det.

ADAMUS: Og enda verre er det når du lyver til Adamus.

SART: Ehh, det betyr kjærlighet og medfølelse. (mye latter)

ADAMUS: Uh-huh. Og det er slik dere elsker dere selv? Er dette den medfølelsen dere har for dere selv?!

SART: Takk folkens!

ADAMUS: Vel, dette er første gang i noen av klassene eller skolene mine. (latter) Jeg har hatt studenter som har sovnet. Ah, noen har gitt meg blomster. (noen gir ham blomster, publikum responderer med ”awww”, og Adamus gir henne et kyss) Hun og jeg blir på bakrommet resten av Shouden. Javisst, der vinen er.

Det er første gang, og jeg skal si dere at de andre Oppstegne Mestrene som er her sammen med meg lo enda bedre av det enn dere gjorde. (latter) Takk. Takk. Ja. Bare her. Åh, hvis det er greit min kjære. (han gir blomstene til Linda) 

LINDA: Takk. Vi skal finne et hjem til dem.

ADAMUS: Ah, jeg fortjente den. Jeg hadde tenkt å begynne med et strengt budskap. (latter) Hvordan kan jeg gjøre det nå? (noen roper ”åh, nei”. Adamus prøver å ta seg sammen, så ler han igjen. Mer latter) 

Kanskje vi skal gå tilbake til pustingen. Vi hopper over musikken. (latter)

Jeg skulle åpne med ordene… ordene som sa; ”jeg antar at hvis du er her” – jeg skulle gjøre det veldig dramatisk, litt poetisk – ”jeg antar at hvis du er her, hvis du ser på eller leser dette, så er det fordi du er klar for opplysthet.” (publikum heier og applauderer) Min vakre åpning.

Jeg fortjener det. Jeg fortjener det. Jeg hadde tenkt å være litt for alvorlig i dag. Å ja. 

Men jeg antar at hvis du er her, hvis du ser på eller lytter, så er det fordi dette er det siste livet ditt på denne planeten. (publikum responderer ”ja”) Å, det var et hjertelig ja! Og hvis det kom et englevesen og sa til deg; ”David, jeg tror du trenger et liv til”, hva ville du ha sagt da? 

DAVID: Drittprat!

ADAMUS: Du har det på skjorta di! (latter) Der. Ja. (Adamus humrer) 

 

Opplystheten din

Jeg antar at hvis du er her, så tar du opplystheten din helt og fullt på alvor. Helt og fullt, så mye at det er det eneste som teller. Det er det som teller. Hvorfor? Fordi dere har brukt mange, mange liv på denne kaninjakten. Dere har studert veldig mye, ofret veldig mye, lidd for mye, og nå har dere sagt; ”Det var det. Det var det.”

Jeg poengterer dette når vi nå begynner – et seriøst poeng når vi nå begynner – fordi, anta da at alt som skjer i livene deres akkurat nå – alt – retter seg inn mot dette. Dere har gjort et bevisst valg. Dere har gjort et veldig klart valg. Hvis ikke hadde dere ikke vært her. Da ville dere ha dratt for en stund siden. (Adamus humrer) Jeg prøver å være veldig seriøs! Unnskyld meg sir, du har et insekt på leppa di. (latter, han snakker til en kvinne med sombrero og pålimt mustasje) Hvordan kan jeg være seriøs – herregud, hvordan? – med alt dette? 

Jeg antar at med det bevisste valget deres om opplysthet, så er alt som skjer i livene deres fokusert på det. Alle hendelser handler om opplystheten. Alt som skjer – dere liker kanskje ikke alt, for mye av det som skjer handler om rensing og forandring – men alt som skjer leder til denne opplystheten.

Jeg vet at dere ofte lurer på “hva er det som foregår? Hvorfor forstår jeg ikke alt dette? Hvorfor går det så mye opp og ned?” Mine kjære venner, alt handler om opplystheten. Alt. Alt. Dere behøver ikke en gang å spørre hvorfor ditt eller datt skjer. Det handler om opplystheten deres. 

Vel, det får fram en masse spørsmål – hva er opplysthet? – og det er dessverre en masse forvirring rundt det. Hva er oppstigning? En masse forvirring. Men la oss bare si at det er integrasjonen av dere selv, av guddommeligheten deres, aspektene deres, det å bringe tilbake alle deler og biter av dere til den fysiske kroppen i dette livet. 

Vel, om dere da forlater kroppen eller blir værende og virkelig nyter det, gjenstår å se. Det er en beslutning jeg ikke kan gjøre for dere. Jeg har ikke en gang lyst til å coache dere til enten det ene eller det andre. Men i øyeblikket av opplysthet vil dere vite det. Dere vil vite det. Det er ingen grunn til å frykte det. Det er kanskje det største valget dere noensinne kommer til å gjøre. Det er ingen grunn til å frykte det å forlate den fysiske kroppen. Som jeg tidligere har sagt, har dere gjort det mange, mange ganger før. Det er veldig lett. 

Det er til og med vanskelig å ha forventninger om hvordan det menneskelige livet i opplyst tilstand kommer til å bli, og jeg vet at dere funderer på det. Dere tenker på det – ”hvordan blir det å være opplyst og fysisk?” – men akkurat nå, i hvert fall i dette øyeblikk, kan ikke sinnet en gang forestille seg det. Det kan ikke en gang det. Dere kan forestille dere det gjennom det en kan kalle det kreative, gjennom hjertet, gjennom følelsene deres. Sinnet kan ikke en gang forestille seg det. Så det som skjer er at sinnet, den menneskelige siden, begynner å frykte, begynner å fundere på det, begynner å trekke seg unna.  

Mine kjære venner, dere kan ikke trekke dere unna. Dere kan virkelig ikke det. Dere har gjort et veldig bevisst valg. Alt er i bevegelse. Med det dere vet, kan dere ikke gå tilbake til å sove igjen. Dere kan ikke. Og dere har prøvd og dere har prøvd, men dere kan ikke. Dere vet for mye. Dere er bevisst på for mye nå. 

Dere kan utsette det. Dere kan distrahere dere selv, og det har dere blitt eksperter på. Eller dere kan bare trekke denne dype pusten, ikke frykte.

Mine kjære venner, i en nylig Shoud sa jeg; - om det er fem, om det er tusen, det spiller ingen rolle – men bare noe få vesener, mennesker som blir værende i fysisk kropp i opplysthet, vil utgjøre en enorm forskjell. Ikke bare på denne Jorda, men i alle de andre rikene. Det er ikke lett. Det er det så absolutt ikke.

 

Energier som kommer inn

Akkurat nå er energiene veldig intense. Dere føler dem alle steder. Og jeg ville legge til alt dette – en liten bombe som jeg vil slippe her; ja, energiene er veldig intense, dette er selvfølgelig tolv-tolv, 2012 – men jeg vil legge til alt dette at det vil komme en helt ny bølge av energier inn, det begynner den 10. mai, og kommer til å vare ca. en uke. Det vil bli ekstremt intenst. Dere har tidligere gått gjennom noen slike, jeg vet at dere kan komme dere gjennom det igjen, men det blir ekstremt intense energier i ca. en uke.

Det som er interessant ved det – det er ikke solbølger, det er ikke elektromagnetiske bølger, en kan bare si at det er interdimensjonalt bombardement av energi mot denne planeten. Når de ankommer, kommer de til å gå dypt inn i Jorda, og de kommer til å forløse noe fra Jorda. Gammel energi. Gammel, fastlåst historie. (noen blant publikum stønner) så forestill dere disse enorme… åh, det er ikke noe å være redd for. (Adamus humrer) Bare vær bevisst på det.

Forestill dere at disse intense energiene kommer inn, kolliderer med fastlåst energi i Jorda. Forestill dere hva som vil skje. (noen sier ”jordskjelv”, noen andre sier ”forandringer i Jorda”.) Hmm. Ikke nødvendigvis… muligens, muligens. Intensitet i den fysiske kroppen, det begynner om ca. en uke. 

Hva vil dere gjøre? (publikum sier “puste”)

MARTY: Ikke holde på med skydiving.

ADAMUS: Ja, ikke hold på med skydiving! (humrer) fint. Fint. Mofo tar det i dag. Ja. Eller… eller kanskje… (noen sier ”drikk”) dere skal drive med skydiving. (Adamus humrer og publikum ler) Drikk sier de, ja. Det er kanskje tid for å komme fram fra alle former for gjemsel. Det er kanskje tid for skydiving eller noe som er litt sprøtt, som får dere ut av sinnet.

Dere kommer virkelig til å føle det i kroppen. Dere kommer til å føle det overalt rundt dere. Andre folk vil kanskje føle det, kanskje ikke. Jorda vil føle det, og det kan resultere i ting som jordskjelv, vulkaner. Ikke nødvendigvis. Ikke nødvendigvis, men det kan det når det kommer inn slike massive nivåer av energi. Når vi samles til neste Shoud, blir det veldig interessant å se hvilken effekt det har hatt.

Det er også en metafor eller en analogi i det. Når disse energiene kommer inn og treffer Jorda, kommer de også til å treffe den fysiske kroppen deres. Hvordan står det til med den fysiske kroppen akkurat nå? (publikum murrer litt) Hmmm. Hmmmm. Litt sår. Verker kanskje litt. Litt desorientert- så hva gjør dere? Puster. Holder dere jordet. Elsk denne kroppen. Nær denne kroppen. (noen sier “jepp”) Jepp. Nær denne kroppen igjen. Det er ikke tiden for å misbruke kroppen. Det er ikke tiden for å tro at dere må gå masse ned i vekt ved å sulte dere. Spis. Spis hjertelig. Ja. (Adamus humrer)

Så mine kjære venner – det blir veldig intenst. Alt er en del av denne planetens utvikling, denne planetens evolusjon. Så noen ganger når vi sier at det kommer inn store energier, sier folk ”Åh! Gjem dere under bakken! Løp!” Dere vet, hva som helst, men dere må forstå at disse energiene er her av en vakker og spesiell grunn. 

Det som skjer med dere nå er ikke vilkårlig. Det skjer ikke bare, det er ikke bare fordi – hva det en bruker å si? – det skjer noe…

DAVID: Dritt skjer.

ADAMUS: Der ser dere, han sa det. Ikke jeg.

SART: Det er en del av dritten.

ADAMUS: Ja! Ja. Det er en del av oppstigningen deres, opplystheten deres.

Så la oss trekke pusten dypt på det. 

La oss ønske disse energiene velkommen inn. 10 mai. De begynner å komme 10 mai. Stor. Støttende. For dere!

Vel, hvis det er ting i livene deres som er på kanten, kommer det til å skyve dem over på en eller annen måte. Men er ikke det greit? (noen sier ”ja”, en person sier ”nei”) Nei. (Adamus humrer og publikum ler) Tøff forsamling her i dag. Tøff forsamling. 

 

Hellig Shoud

La oss nå snakke litt. Dette er den hellige Shouden – eller jeg trodde det var en hellig Shoud. (latter) Det var en del av åpningsbudskapet mitt – ”hellig Shoud” – og se hva dere gjør. Men dette er så visst en hellig Shoud. Det var Tobias som begynte å bruke ordet Shoud. Det er et gammelt hebraisk ord. Og en Shoud betyr en hellig samling, en inspirert samling. 

Så her har vi denne veldig hellige Shouden, og i den hellige Shouden kan vi le. Vi kan ha på oss vulgære t-skjorter. (Adamus humrer) vi kan gjøre det vi vil. Vi kan drikke kaffe, drikke vin, le, gråte, være oss selv, ha på oss interessante klær, danse hvis vi vil. Men i en hellig Shoud handler det om det kollektive arbeidet deres – dere alles – dere legger inn energi. Det handler om at Cauldre og Linda legger inn sin. Aandrah og On legger inn sin. Alle som ser på online akkurat nå. Alle som senere forbinder seg til dette arbeidet legger energien sin i den hellige Shouden.

Og jeg tar opp dette i dag fordi dere, mine kjære venner, befinner dere i en veldig utsøkt, vakker, men veldig skjør tilstand. Dere går over fra menneske til guddommelig menneske. Dere går ut av den mentale æraen, deres egen sinnsæra, og inn i en kreativ-mental-guddommelig. Ting blir forløst fra livene deres. Nye ting, uventede ting, kommer inn. En veldig, veldig skjør tid. Det er fint at dere kan le. Det er flott at dere kan le, for som jeg hørte en av dere si; “Ja, hvis jeg ikke ler, gråter jeg.” Men det er fantastisk at dere kan le av det. 

Men det er en unik kombinasjon av alle energiene våre, og det skjer bare her, og det gjøres bare som dette.

På grunn av den respekten jeg har for det, og fordi jeg vet hva dere går gjennom akkurat nå, er det bare her. Ingen andre steder. Så dette er et budskap til andre som hevder at de kanaliserer i mitt navn, andre som hevder å gjøre Shouder: Det er ikke passende. Det foregår her. Det er denne gruppen. Det er denne budbæreren. Det er dette teamet. Det er denne staben som setter det sammen. Tobias, Kuthumi stilte ikke de samme kravene. De jobbet med en litt annen energi.

Da jeg kom inn, sa jeg i det første budskapet mitt; ”Det blir bare dette.” En budbærer, en gruppe å snakke til. Det er det hele. Jeg vil være så dristig å si at alle andre på en god dag er forvirret, på en dårlig dag bedragerske eller falske. Whoa. Hm. (noen sier ”Amen”) Det er bare begynnelsen. (Adamus humrer)

Vel, jeg forstår at Cauldre og Linda er litt utslitt av turen de nettopp har hatt, og som jeg virkelig nøt. Åh! Mm! Frankrike og kjærlighet og vin. Hva mer kan en ønske? Men jeg forstår at de er litt sliten, så vi skal skifte litt i dag. Vi skal ta inn mer av energiene deres, noe dere allerede har demonstrert. Litt mer av min. Cauldre og Linda kan tre litt tilbake. Vi har fremdeles blandingen, men vi forandrer bare mengden litt. 

Så spørsmålet til dere når vi nå fortsetter er; hvordan vil dere ha det i dag? Vil dere ha det direkte og kontroversielt? (publikum roper ”ja”) Eller vil dere ha det forsiktig og omsorgsfullt? (de fleste av publikum sier ”nei”) Edith vil ha det forsiktig og omsorgsfullt. Bare vent litt. La meg sjekke noe. Jeg beklager Edith, det er tomt for forsiktig og omsorgsfullt i dag. (latter) Vil du ha den andre delen av menyen? (Adamus humrer) Direkte og kontroversielt. Og slik blir det. Vi skal være direkte.

Jeg har egentlig bare et poeng å komme med i denne Shouden, og det tar bare fem minutter. Men jeg liker å snakke, jeg liker å være sammen med dere, jeg liker denne prosessen med en Shoud der vi kan samle alt. 

Så hva skal vi snakke om i dag? Kan du flytte tavla hit? (David flytter tavla til der livemusikken er) Ja. Musikk. 

 

Spørsmål

Så vi skal ta en rask oppsummering av energiene i denne Shouden og si ”hva er det som foregår?” Hva skjer med Shaumbra akkurat nå? Hvilke følelser er der? Og bortsett fra det en kan kalle dagligdagse problemer, hva er de store spørsmålene som er der? Linda min kjære, kan du være så snill å skrive på tavla? 

 

1. “Hvordan gjør jeg det?”

Det spørsmålet vi har fått mest av i det siste er; ”hvordan gjør jeg det?” Ikke hvordan jeg gjør det – jeg vet at jeg gjør det ganske bra – men hvordan dere gjør det. ”Hvordan gjør jeg det?” Og det er interessant. Det har forandret seg ganske mye. Tidligere var det andre slags spørsmål, men nå sier dere ”hvordan gjør jeg det akkurat nå?” 

Det er et godt spørsmål. Hvordan gjør dere det? Eksepsjonelt bra omstendighetene tatt i betraktning. Eksepsjonelt bra. Dere er fremdeles i denne fysiske kroppen, og det er et stort poeng. Dere er her fremdeles. Det er bra. Det er en veldig vanskelig prosess dere går gjennom. Det er tøft for biologien. Alt blir omarbeidet. Alt blir omkonstruert. Så det er veldig lett å gå ut av kroppen. 

Vel, det betyr ikke nødvendigvis død, bare at dere ikke lever i kroppen. Dere minner dere selv om å være tilstede, om å være i kroppen. Og det som faktisk er interessant å merke seg – forresten, ja, dette er en form for karakterbok – det er interessant å merke seg at dere faktisk begynner å elske denne kroppen. Åh, det har vært en lang vei med å ikke like den. Være kritisk på alle måter, men dere begynner faktisk å – se – kle dere opp! (han ser på noens kostyme) Elsk kroppen! Elsk dette vesenet som dere går rundt i og danser i.

Er det tid for å danse? (til Lulu som har på seg en vakker, gnistrende kjole) La oss danse! Det er Cinco de Mayo (en meksikansk helligdag) Det er Shoud. Det er Buddhas fødselsdag. La oss danse. Vær så god. (Lulu kommer fram, publikum applauderer) Vakkert utstyr. Du ser fantastisk ut i dag. Wow. 

LINDA: Wow! (publikum bifaller og plystrer)

LULU: Kan jeg danse der borte?

ADAMUS: Ja. Trenger du hardt underlag?

LULU: Det kom litt uventet, så jeg må bare få… 

ADAMUS: Trekk pusten dypt.

(hun danser en form for steppdans for alle. Bifall og applaus fra publikum og Adamus) 

Takk. Takk. Ah. Bare på en Shoud. Bare på en Shoud. 

Så tilbake til ”hvordan gjør jeg det?” Bra. Eksepsjonelt bra forholdene tatt i betraktning. Det faktum at dere har klart å holde dere oppe selv om det har vært vanskelig – det er beundringsverdig. Veldig, veldig bra. Litt for mye bekymring og tvil akkurat nå. Vi skal snakke om det senere. Men det er fremdeles for mye bekymring når det gjelder hvordan dere gjør det. 

Dere gjør det eksepsjonelt bra! Kan dere bare trekke pusten dypt på det og anerkjenne det? Det er mange andre som har gått denne veien som ikke har greid det så langt. Det er mange andre som har gitt opp – gitt opp i dette spesielle livet, gitt opp hele prosessen med opplysthet – men dere er her fremdeles. Og dere ler. Ler! Det er fantastisk! Og dere utfordrer ting, og det er bra. Dere utfordrer gamle trossystemer i dere selv, i organisasjoner, her i Crimson Circle. Det er beundringsverdig.

Så hvordan gjør dere det? Eksepsjonelt bra. Jeg kunne ha gitt dere – jeg gir dere – en ”A”. (beste karakter) Javisst. (publikum bifaller og applauderer) Og hvem er jeg som kan gi ”A’er”, men det har jeg gjort. Det har jeg gjort.

 

2. ”Hva bør jeg gjøre annerledes?”

Så neste spørsmål dere har stilt er; ”Hva bør jeg gjøre annerledes? Hva bør jeg gjøre annerledes?” Og dette hører vi mye. “Hva bør jeg gjøre annerledes akkurat nå?” Og jeg vil faktisk be Linda, som har det travelt med å skrive, om å gå til publikum og spørre. Hva tror dere at dere bør gjøre annerledes for å gjøre det litt lettere, gjøre det litt mer gledesfullt, for å virkelig la dere selv dra fordel av ting som disse energiene som kommer inn. Hva bør dere gjøre annerledes? Kan du være snill å reise deg? Ja. 

CAROLYN: Jeg må bare gi slipp.

 ADAMUS: På?

CAROLYN: På alt jeg har, du vet, selv om det var viktig i livet mitt, alt det jeg har, du vet, holdt fast ved, du vet, prøvd å gjøre alt perfekt. Bare prøve å… jeg har ikke vært den jeg egentlig er fordi jeg har trodd jeg skule være alt dette andre.

ADAMUS: Og hvorfor gir du ikke bare slipp?

CAROLYN: Jeg vet ikke! Jeg vet ikke.

ADAMUS: Jeg mener, da er det jo åpenbart at du liker disse tingene?

CAROLYN: Nei!

ADAMUS: Nei?

CAROLYN: Nei. Ikke så veldig godt.

ADAMUS: Nei, men de er der fremdeles.

CAROLYN: Ja.

ADAMUS: Så det er noe ved dem du fremdeles liker. Det er noe i dem som du…

CAROLYN: Noe å holde fast ved.

ADAMUS: … du fremdeles holder fast ved. De tjener et eller annet formål, hvis ikke hadde de vært borte.

CAROLYN: Ja.

ADAMUS: Jepp.

CAROLYN: Så jeg må bare gjøre det, ikke sant?

ADAMUS: Vel, bare vær klar over hva dette er, hvorfor du fremdeles liker å gjøre det som er riktig, følge reglene, gjøre ting for folk. 

CAROLYN: Kanskje jeg, du vet, legger for mye vekt på hva andre synes? 

ADAMUS: Ja. Fint. Og når du gir slipp på det? 

CAROLYN: Da kan jeg være bare meg.

ADAMUS: Ja. Og de vil kanskje …

CAROLYN: Og gi slipp på alt.

ADAMUS: … latterliggjøre deg eller more seg over det, men det gjør de allerede, så det spiller ingen rolle. (latter) Ja. 

CAROLYN: Dere må ikke le av meg. (latter)

ADAMUS: Fint.

Så hva er det? Når dere sier at dere burde gjøre noe annerledes? Hva bør dere gjøre annerledes?

JOYCE (kvinne): Bare gi slipp på alle de gamle vanene.

ADAMUS: Ja. Som for eksempel?

JOYCE: Alt det en tror en må gjøre.

ADAMUS: Nevn en ting.

JOYCE: Åh, holde ting i orden. Disse dagligdagse, rutinemessige tingene.

ADAMUS: Ja. Og hvorfor har du disse?

JOYCE: Jeg ble veldig godt opplært…

ADAMUS: Ja, så det jeg egentlig hører i dette handler mer om å gi slipp på mange av de menneskelige detaljene, programmeringen, vanen med å gjøre alle disse bestemte tingene. Og disse tingene holder deg nede. 

JOYCE: Det gjør de. De er tyngende.

ADAMUS: De tynger deg.

JOYCE: Og jeg har lagt merke til det i det siste.

ADAMUS: Og du bruker en masse tid – ikke bare du, men dere alle – dere bruker en masse tid på å jobbe med de små detaljene i livet. Detaljer i livet. Og det er egentlig ikke noe behov for det. Jeg har en teori. Noen ganger tror jeg dere gjør det fordi det er en distraksjon. Noen ganger gjør dere det fordi dere tror at hvis dere ikke gjør det, så vil dere poof! Forsvinne fra planeten. Med andre ord, det er noe som får dere til å bli værende her.

JOYCE: Vel, massebevisstheten kaster en masse slike ting på oss.

ADAMUS: Og massebevissthet, så absolutt. Men dere kommer alle til det punkt da dere egentlig ikke bryr dere så mye om massebevisstheten. Det er bra. Det er bra. 

Neste. Hva bør du gjøre annerledes?  

EDITH: Jeg skulle hatt vaskehjelp. (mye latter og litt applaus) 

ADAMUS: Så hjelp meg til å forstå. Vil du at andre skal rydde opp i rotet ditt? 

EDITH: Akkurat.

ADAMUS: Fint. Fint. Fint. Vil du betale dem godt?

EDITH: Ja.

ADAMUS: Fint. Behandle dem godt?

EDITH: Ja.

ADAMUS: Fint. Fint. Og hvorfor har du ikke gjort det da?

EDITH: Jeg er fattig.

ADAMUS: Du er hva?

EDITH: Jeg må bringe inn overfloden min. La meg omformulere det. 

ADAMUS: Nei, du behøver ikke å bringe den inn. Den er der allerede. 

EDITH: Vel, da må jeg grave den fram. (latter og Adamus humrer)

ADAMUS: Du må bare forstå at den er der allerede. Ja. Du må forstå at du faktisk ikke behøver å gjøre noe – og jeg leder opp til en øvelse vi skal gå gjennom om en liten stund – du trenger å forstå det. 

Du kan ikke ønske inn overflod. Du kan ikke tenke… du kan ikke tenke deg til overflod. Den er der allerede kjære Edith. Det handler bare om når du blir bevisst på den. 

EDITH: Godt poeng.

ADAMUS: Når vil du …

EDITH: Kan du vise meg hvor den er? (latter)

ADAMUS: Senere min kjære. Det handler om å bli klar over den, og dette er et veldig grunnleggende metaforisk, spirituelt, psykologisk poeng. Den er allerede innebygd i deg, begge dualitetene. Du har overflod, mangel på overflod. Det er der allerede. Av en eller annen grunn velger du mangelen. Ja, og ved et visst punkt blir du lei av det, og beveger deg utover det. Javisst. 

Overflod er mer naturlig enn mangel på overflod. Så absolutt. Fint. 

Overflod – jeg vil se dere rett inn i øynene – overflod har direkte sammenheng med ønsket om å leve. (noen sier ”wow”) Wow. Direkte sammenheng med ønsket om å leve. Så det er ikke noe stort mysterium at veldig mange av dere har problemer med overflod. Hvorfor? Dere er ikke sikker på om dere vil være her. Vi kommer til det om en liten stund. 

Bestem dere for at dere virkelig vil være her, bestem dere for at dere vil være, så får dere plutselig overflod. Alle energiene kommer strømmende inn.  

Energier tjener dere bokstavelig talt akkurat nå. Hvis dere ikke er helt sikker på om dere vil være på denne planeten, hvis dere sitter på gjerdet, venter på at det skal komme en bris og skyve dere over på den ene eller den andre siden, slik at dere kan skylde på brisen, ikke ta ansvar, så er det akkurat den mengden energi som vil komme inn for å støtte dere. Ikke så mye. Bare nok til å overleve. Bare nok til å leve. Akkurat nok til å klare seg. Og det er der mange av dere befinner dere. Det er ikke fordi dere ikke har funnet ut hvordan dere skal få overflod. Det er fordi dere ikke har valgt om dere vil være her eller ei! ( han rister Joe) Jeg plukker ikke på noen spesiell her. (latter)

En kan si at det handler om forpliktelsen til dere selv, forpliktelsen om å være her, uten hvis, om eller men når det gjelder dette. Ikke – og dette er favoritten min – “hvis jeg vinner i lotto vil jeg virkelig være her. Da vil jeg være.” Nei, nei, nei. Det fungerer ikke slik. Velg å være, vinn i lotto senere, forstår dere. Det er slik… overflod er egentlig så enkelt. Så veldig enkelt. Det har å gjøre med gleden ved livet. Ja. Fint. Hva annet vil dere gjøre annerledes akkurat nå? 

LUCIA: Vel, jeg tror at jeg virkelig burde stole – virkelig stole – jeg mener virkelig stole på meg. På meg.

ADAMUS: Ja, og hvorfor gjør du ikke det?

LUCIA: Vel, jeg har opp og nedturer. Når jeg virkelig stoler på meg, kan jeg virkelig se hvordan energier fungerer og virkelig se hvordan ting har forandret seg. 

ADAMUS: Hvorfor skulle et vesen… (han står sammen med henne, og de ser direkte inn i kamera) Hvorfor skulle ikke et vesen stole på seg selv? 

LUCIA: Vel, fordi… (hun fniser) Det får deg virkelig til å ta ansvar, og det er virkelig ansvar. 

ADAMUS: Er ikke dette skremmende? (hun fniser) Fryktelig. (Adamus humrer) For… jeg skal svare på spørsmålet for deg. 

LUCIA: Ja.

ADAMUS: Fordi det har vært situasjoner du har trodd har gått galt. 

LUCIA: Ja.

ADAMUS: Du har gjort ting du dømmer deg selv for å ha gjort galt, gjort dårlig. Dere har alle gitt slipp på dere selv i fortiden, selv om dere åpnet opp og bare uttrykte dere, så plutselig, hva? (noen sier ”kappet av hodet”) Ja, fikk hodet kappet av. Akkurat. Eller ble brent eller noe slikt. Så disse gamle, gamle minnene er der fremdeles.

Men det er tid for å gi slipp på dette. Det er virkelig det, for til syvende og sist handler det bare om å stole på deg selv. 

LUCIA: Ja.

ADAMUS: Ja. Og når du gjør det, ja, da kommer ting til å forandre seg. Åh, andre folk vil reagere. Mange folk vil fortelle deg at du har blitt arrogant, at du har blitt full av deg selv, og det er da du trekker pusten dypt og viser dem t-skjorta di. (latter) Og sier ”Ja, du har rett.” Fint. Hva mer?

LUCIA: Kan jeg vise dem t-skjorta mi? (hun fniser) 

ADAMUS: Jada, ja.

LUCIA: Til kamera.

ADAMUS: Ja. Fint. Hva mer?

LINDA: Se hva du får en hyggelig italiensk jente til å gjøre. Mmmm hmm. Mmm hmm. 

ADAMUS: Jeg er stolt.

LINDA: Nei, jeg snakker om t-skjorta.  

ADAMUS: Ja.

CAROLE: (kvinne): Lev ønskelista di.

ADAMUS: Lev ønskelista di.

CAROLE: Ja.

ADAMUS: Hva er en ønskeliste?

CAROLE: De tingene en alltid har hatt lyst til å gjøre.

ADAMUS: Ja.

CAROLE: De tingene en alltid har hatt lyst til å gjøre og som en liker. 

ADAMUS: Fint. Hva vil du gjøre? 

CAROLE: Reise. Reise.

ADAMUS: Reise. Fint. Fint. Hvor? (noen hvisker “Frankrike”) 

CAROLE: Egypt! (latter)

ADAMUS: Etter Frankrike kan du reise til Egypt.

CAROLE: Etter Frankrike! Greit.

ADAMUS: Fint. Så gjør det.

CAROLE: Hm.

ADAMUS: Hvorfor nøler du?

CAROLE: Overflod.

ADAMUS: Ohh! Ohh! Ohh! Gi meg en bøtte til å kaste opp i. (litt latter)

CAROLE: Overflod.

ADAMUS: Ser du hva som skjer?

CAROLE: Mm hmm.

ADAMUS: Her drømmer du om å reise til Egypt, om å reise – og det er strålende – dra til Egypt og, åh, en fantastisk opplevelse. Så dra! Og da jeg sa det så – ”huuh” – trakk du deg tilbake. Hva skjedde? Eh, sinnet begynte å slå inn. 

CAROLE: Det er riktig.

ADAMUS: Vel, vi skal ta opp det i dag. Så er det frykten, og det er som om jeg – jeg trenger noen å lene meg på (han lener seg på Linda) – er jeg verdig til det? Er jeg verdig? 

CAROLE: Er jeg verdig?

ADAMUS: Har jeg penger?

CAROLE: Akkurat.

ADAMUS: Akkurat. Og ooh, kanskje det kommer til å bli så annerledes og rart at jeg ikke klarer å håndtere det. 

CAROLE: Det er sant. (hun fniser)

ADAMUS: Ja, ja, ja. Og hva om flyet krasjer?

CAROLE: Det plager ikke meg. (hun ler)

ADAMUS: Åh, det burde det. Det er noe som… (mye latter) Så alt dette trekker seg tilbake, og det er som: hvorfor? Dra til Egypt! Dra til Egypt. Nyt det. Så absolutt. Ta med deg ånden din. Ta med deg aspektene dine. Du kommer til å oppdage at noen av dem allerede er der. De kom dit før deg.

CAROLE: Da får jeg gjeld.

 ADAMUS: Hvorfor? Hvorfor ta på deg gjeld?

CAROLE: Jeg har ikke fått overfloden min enda.

ADAMUS: Jo, det har du! Jo, den er der. Ser du hvor sprøtt dette er? Du vet, du har på en måte valgt oppstigning og opplysthet. Alt i livet ditt fokuserer på det, vil støtte det, vil komme inn. Men likevel, denne menneskelige delen… (noen nyser) Du kommer til å blåse Jesus av korset med den nysingen. (mye latter) 

Så… åh, Cauldre våknet plutselig! Han kom tilbake? Forstår du Cauldre? Du trer tilbake, og ser du hva som skjer?  

Så alt jobber mot opplysthet og en del av opplysthet, ønskelista, gjøre det du alltid har villet gjøre, men boom! Plutselig, ”jeg har ikke overflod”. Jo, det har du. Det har du så absolutt. Litt glede i livet. Det er overflod. Litt lidenskapelig ønske om å leve, om å si “Faen ta! Jeg drar til Egypt!” Fantastisk. Plutselig er overfloden der, for den svarer på lidenskapen, valget, gleden over å leve. 

Hvis du hver dag bare sitter på stolen og lurer på hva du skal gjøre, bekymrer deg for hvordan opplysthet er, lurer på hvordan du skal få betalt regningene slik at du kan overleve og komme deg gjennom resten av livet ditt, så er det akkurat den energien som vil komme gjennom. Og den vil støtte deg veldig bokstavelig, veldig vakkert, for når det er som om ”jeg vet ikke hva jeg skal gjøre”, så er det akkurat det du kommer til å få massevis av; ”jeg vet ikke.” 

Det er overflod som Aandrah kan fortelle deg. Du får en overflod av ingenting! (latter) Du får en overflod av ”la oss bare sitte her og tenke på det.” En overflod av ”jeg har en ønskeliste, men jeg kommer ikke til å realisere den.” Åh! Akkurat det du velger får du i fantastisk overflod. 

Så når du sparker av deg skoene, for å si det slik, når du bare kommer deg utover hjernen, når du fryder deg over det faktum at du er her, blir du opplyst. Når du fryder deg over det faktum at det er en fantastisk opplevelse å være menneske, og enda mer å være et opplyst menneske, begynner energiene å komme feiende inn. 

Og disse energiene som kommer inn om ca. en uke, løfter deg i stedet for å slå deg ut. Ja.

CAROLE: Greit, god ide.

ADAMUS: Ja, strålende ide. Ikke bare en god ide, men en fenomenal ide! En enkel ide. 

CAROLE: Akkurat.

ADAMUS: Fint, takk.

CAROLE: Takk.

ADAMUS: Ja, det er sikkert og visst. Jeg skulle ha vært motivasjonstaler. (latter) Nok av dette spirituelle arbeidet. 

LINDA: Du er motivasjonstaler.

ADAMUS: Neste. Hva ville du gjort annerledes? Hva bør du gjøre annerledes?

PETE: Ingenting vil jeg si.

ADAMUS: Ingenting.

PETE: Ingenting.

ADAMUS: Fint.

PETE: Og med det mener jeg at jeg har en plan for oppstigningen eller opplysthet, og egentlig bare gi opp dette. 

ADAMUS: Fint!

PETE: Og egentlig… det finnes en ekstern som er enda bedre enn min, og den kommer til meg når jeg gir opp all egenrådigheten min i dette. 

ADAMUS: Ja.

PETE: Ja.

ADAMUS: Akkurat. Og igjen Pete, det er akkurat dit vi skal i dag med dette fokuset. Det handler ikke lenger om å gjøre. Vi skal ha en øvelse som går utover det. Fint. Strålende. Neste. 

ALIYAH: (barn): Jeg vil reise til Japan.

ADAMUS: Vil du det. Hvorfor Japan?

ALIYAH: Fordi broren min er der.

ADAMUS: Ahh, det er en god grunn. Og når vil du dra?

ALIYAH: I dag. (latter)

ADAMUS: Det er bra. Det er bra. Og hva vil du gjøre i Japan? Det er et vakkert land. 

ALIYAH: Sove. (latter)

ADAMUS: Ganske likt Shaumbra! (latter) De skal til opplysthet. De skal sove. (Adamus humrer) fint. Takk. Takk. Noen få til. 

PAULA: Jeg vil tilbake til temaet tillit en liten stund. 

ADAMUS: Fint.

PAULA: Stikke meg fram. Når jeg kommer til det, får jeg denne fantasien om at hodet mitt blir kappet av. 

ADAMUS: Ja.

PAULA: Greit. Så igjen…

ADAMUS: Fantasi?

PAULA: Vel, ja! Jeg mener, jeg stikker meg fram, dit ut. Det er der. Det er håndgripelig, og det er på en måte… det er en vegg, og jeg er sikker på at det ikke bare gjelder meg. 

ADAMUS: Akkurat.

PAULA: Så, men du nevnte det, og da du nevnte det, ble det bare, å herregud. 

ADAMUS: Ja.

PAULA: Så du vet, hva gjør en? 

ADAMUS: Hva du gjør? Vel, du trekker pusten dypt, og forstår at opplysthet, fullstendighet, er det viktigste. Du kan alltids komme tilbake til enda et liv med enda et hode. (latter, og Adamus humrer) 

PAULA: Vel, du vet, det har sammenheng med at du nevnte det, det må ha noe med fortiden min å gjøre. 

ADAMUS: Åh, så absolutt. Så absolutt. 

PAULA: Og jeg setter aldri de to tingene sammen. 

ADAMUS: Så absolutt. Så mye som du og andre Shaumbra har opplevd – blitt brent på bålet, fått kappet av hodet, blitt torturert, fått tunga skåret av – jeg har alltid hatet det, å få tunga skåret av – alle slags former for tortur, så når… 

SART: Ja!

ADAMUS: Det har blitt gjort mot mange som er her. Så når dere begynner å åpne opp og bli dere, kommer selvfølgelig den frykten inn. Hva er det? Hva er det? 

LINDA: Aspekter.

ADAMUS: Det er et aspekt. Hva gjør en med aspekter? 

PAULA: Inviterer dem inn og elsker dem, og inviterer dem til selskapet, og så kan de gjøre sine egne ting. 

ADAMUS: Akkurat. Dere ønsker dem velkommen tilbake. Nå har dere skapt et trygt rom for dem i virkeligheten deres. De trenger å føle at de blir ønsket velkommen tilbake, med eller uten hode. 

PAULA: Ok.

ADAMUS: Fint. Takk.

PAULA: Takk.

ADAMUS: Ja.

STEPHANIE (kvinne): Jeg antar, vel, jeg vet – helse.

ADAMUS: Helse. Hva med det?

STEPHANIE: Jeg vil ha det, og av en eller annen grunn foretrekker jeg drama i skapelsene mine. 

ADAMUS: Ja. Og igjen, hvorfor er det slik? Hvorfor er det helseproblemer for noen akkurat nå? 

STEPHANIE: Å, jeg vil bare leve fullt og helt. Jeg mener, det er som om… 

ADAMUS: Men hvorfor er det – var det - helseproblemer i utgangspunktet?

STEPHANIE: Hvorfor det var et? 

ADAMUS: Ja.

STEPHANIE: Vel, det er tusenkroner spørsmålet. 

ADAMUS: Bare fordi det er naturlig? Bare fordi du lever i en fysisk kropp, så skal du ha helseproblemer? 

STEPHANIE: Jeg vet ikke. Jeg mener, jeg har hatt kreft fire ganger. 

ADAMUS: Ja, for mange. For mange. 

STEPHANIE: Så det virker som om det er noe mer i det enn bare… 

ADAMUS: Enn bare det at du …

STEPHANIE: Enn at det bare skjedde.

ADAMUS: … statistisk uhell.

STEPHANIE: Akkurat.

ADAMUS: Ja, ja. Så hva er det da når det er helseproblemer? Ganske enkelt. Ja. (David sier “elske selvet”)

STEPHANIE: Elske selvet.

ADAMUS: Ja. (noen sier “det er en unnskyldning for å ikke leve”) Unnskyldning for å ikke leve.

STEPHANIE: Akkurat.

ADAMUS: Kan jeg være veldig vågal og direkte med deg?

STEPHANIE: Så absolutt.

ADAMUS: Er du sikker?

STEPHANIE: Ja.

ADAMUS: Helt… jeg spør deg tre ganger, er du sikker, er du sikker, er du sikker? 

STEPHANIE: Ja, jeg er sikker, jeg er sikker.

ADAMUS: Greit, fint. Lytt.

STEPHANIE: Ja.

ADAMUS: Lytt. Følg godt med.

Ikke døm deg selv. Det er ikke dårlig. Dere har alle gjort det tidligere, og en får en masse oppmerksomhet på den måten. Oppmerksomhet som du ikke fikk før, oppmerksomhet som du alltid ga til andre, men aldri fikk selv. Så plutselig får du et helseproblem, og du får masse oppmerksomhet. Det er energinæring – ikke ondsinnet næring – men se på hva det gjør. Og du får endelig oppmerksomhet fra deg selv, men for en smerte og for en lidelse du måtte gå gjennom for å komme dit. 

Du fortjener det ikke. Kreft har vanligvis med hat å gjøre – energiene av hat, særlig til selvet – så du tar på deg dette, og det fortsetter å komme tilbake til du elsker deg selv ubetinget, uten vilkår, og da slutter du å få oppmerksomhet fra alle menneskene rundt deg. Og oppmerksomhet kan komme fra en lege, fra Shaumbra, fra folk som akkurat nå sier ”å, jeg syns så synd i henne, for hun har hatt kreft.” 

STEPHANIE: Vel, jeg tror en del av det er fordi faren min var lege, og han var en fraværende forelder. 

ADAMUS: Ja.

STEPHANIE: Og det var min første… jeg mener, jeg fikk kreft for første gang da jeg var 19, og jeg føler at det var en måte å prøve å få ham tilbake på. 

ADAMUS: Akkurat. Akkurat. Veldig observant. Veldig observant, men det er ikke verdt det. 

STEPHANIE: Nei.

ADAMUS: Det er ikke det. Det er et helvete.

STEPHANIE: Ja, det er det.

ADAMUS: Det er et helvete, og du kan egentlig ikke nyte livet mens du har det. Så med litt veldig god, dyp pusting, oppmerksomhet til deg selv. Og kobl deg fra det du får fra alle andre. Avvis det. Ikke for at de bevisst tilbyr det, men de tilbyr det. Si nei. Du skal få det fra deg selv. 

Dette som kalles sjelen din, det guddommelige, Selvet ditt, vil gi deg denne kjærligheten, denne oppmerksomheten. Du behøver ikke å få det andre steder fra. Det er der. Og fremfor alt; du fortjener det virkelig. Du har gått gjennom nok nå. 

STEPHANIE: Mm hmm.

ADAMUS: Dyp pusting. Hvis du har problemer med å puste, så snakk med Andrah. 

STEPHANIE: Det skal jeg.

ADAMUS: Kom deg inn i kroppen din. Og for noen som har hatt kreft, er det skremmende å komme tilbake til kroppen. Det er veldig skremmende, for teoretisk sett tror du at det er kroppen som svikter deg. Hvordan kan du stole på deg selv når kroppen svikter deg? Det er et komplisert problem, men det koker ned til å få denne oppmerksomheten, denne kjærligheten fra deg selv. Og ”deg selv” betyr ånden din, sjelen din, det guddommelige. Det er det som virkelig vil gi deg kjærlighet. Fint. Takk. 

STEPHANIE: Takk.

LULU: Å ikke bli involvert i andre menneskers historier eller drama. 

ADAMUS: Drama. Historier. Ja.

LULU: Se og ignorer.

ADAMUS: Ja, men hvordan gjør en det? Hva sier en til andre? Det er veldig forførerisk å bli involvert i historiene deres. Veldig fantastisk, vakkert forførende, og det er… du går inn i det, og du vet at det er feil å gå inn i det, men det føles likevel ganske bra.

LULU: Det vet jeg. Vel, det jeg har gjort er å gå inn i meg selv og si; ”jeg er ikke interessert.” 

ADAMUS: Det høres ut som om du mangler medfølelse.

LULU: Jeg er ikke interessert i historien din. Jeg mener…

ADAMUS: Åh, det høres egoistisk ut.

LULU: Vel, men jeg er ikke interessert! (hun ler) Jeg beklager!

ADAMUS: Fint. Fint. Fint.

LULU: For da omfatter det meg, og jeg blir involvert og jeg blir emosjonell, og jeg trenger ikke det. 

ADAMUS: Og det distraherer deg fra deg…

LULU: Ja.

ADAMUS: Og jeg tar opp dette fordi hvis dere blir involvert i andre folks skitt, vil folk fortelle dere at dere er egoistiske, at dere er likeglade, at dere er ufølsomme. Og de vil skylde på meg. Hah! Jeg bryr meg ikke, for jeg bryr meg ikke. De vil skylde på denne kulten dere er med i og alt dette andre, for de nærer seg. De vil ha dere involvert i dramaet. 

Drama for dere selv er veldig, veldig kjedelig, så dere går vanligvis til andre folk. Andre får dere involvert, og særlig når dere utstråler slik dere alle gjør nå, når dere har fått et høyere energinivå, et høyere bevissthetsnivå, er det flott å få dere involvert i dramaet. Dere vet, det er som å ha en veldig uttrykksfull skuespiller. Dere vil ha dem med i stykket deres. Her vil de ha med Shaumbra i stykket sitt, men det er det ikke noe behov for. 

LULU: Nei. Når det gjelder barna mine, så vet de hele tiden disse ordene – “jeg bryr meg ikke.” 

ADAMUS: Ja. Ja. Fint.

LULU: Og de sier “hva!” Beklager, jeg bryr meg ikke. 

ADAMUS: Ja. Du skapte det, du får leve med det. 

LULU: Og nå tar de det ganske lett. 

ADAMUS: Fint.

LULU: Som, “Greit. Slik er moren min.”

ADAMUS: Ja. (hun ler) Men det får dem også til å ta ansvar for det de gjør, og de forstår og respekterer ens suverene domene også. 

LULU: Ja.

ADAMUS: Fint.

 

3. “Skal jeg bli eller skal jeg dra?”

Så det neste store spørsmålet jeg får fra Shaumbra nå om dagen, det store, er: ”Skal jeg bli eller skal jeg dra?” Er ikke det en sang? Kan du spille den (til Marty), skal jeg bli eller skal jeg dra? Ja. Ja. 

Så det er et stort spørsmål, og dere spør meg, som om jeg kan svare for dere. Og så forhandler dere. Dere vil ha litt råd. ”Vel, si det til meg.” 

Men det virkelig store spørsmålet i spørsmålet er ”hvorfor skal jeg bli? Hvorfor skal jeg bli?” Og så vil dere vite alle fakta og tall. ”Vel, hvordan er det når en går over? Gjør det vondt?” Det er alltid første spørsmål – kommer det til å gjøre vondt. ”Hvordan er det på den andre siden? Kommer jeg til å bli lykkelig? Kommer jeg til å treffe alle slektningene mine?” Vel, hvis dere vil bli lykkelig, vil dere sannsynligvis ikke treffe alle slektningene deres. (mye latter og applaus) 

Mine kjære venner, jeg må si at dette problemet – og jeg skal gå litt dypere inn i det om en liten stund – men hele dette problemet, dere har gjort det forbausende bra når dere sier ”hvordan gjør jeg det?” for dere har lært at den biologiske familien ikke lenger er bokseringen. 

Dere har lært at de fødte dere, at de tok et ansvar, dere har hatt en historie sammen med dem, masse kjærlighet, delt mye, men dere gir slipp på det en kan kalle de mer negative aspektene. Den gamle karmaen, det gamle søppelet. Søppelet som vil at dere skal være en del av det å gjenta denne nedarvede ubalansen. Mange ganger har det pågått i generasjon på generasjon på generasjon, og etter en stund også på et spirituelt nivå, og de husker ikke en gang hvordan det begynte – denne galskapen, en person i familiebakgrunnen som gjorde noe som var veldig ute av balanse. De har glemt det, og de bare fortsetter å spille det ut. Så dere gir slipp på det. Dere lærer at familien deres er… de er andre menneskelige vesener som skal æres, som en skal ha medfølelse for. Men dere er ikke fastlåst til dem lenger. Og det er et stort, stort, stort, stort resultat. 

Vel, det er selvfølgelig de som vil si at jeg er anti familie. Ja, på en måte, for det skaper noen av de største problemene når det gjelder karmatiske, biologiske og mentale ubalanser. Hvis dere flyter i denne elva av familiekarma og bare driver med, så absolutt. Jeg vil ikke gå inn på alt det akkurat nå, men bra. 

Så ”bør jeg bli eller bør jeg dra?” Stort spørsmål, og det har å gjøre med overflod. Det har å gjøre med alt som skjer i livene deres. 

Jeg antar at de gode nyhetene er at dere kan stille dere selv dette spørsmålet. Hvor mange mennesker gjør egentlig det? De hadde blitt sjokkert hvis dere gikk bort til dem og sa; ”vil du leve eller dø?” De hadde sikkert ringt 113 med det samme! Men det er veldig få mennesker som egentlig spør seg selv, og det er et veldig viktig spørsmål.

Det er viktig å spørre dere selv hvorfor dere vil bli. Hvorfor? Dere gir dere selv en masse grunner for å ikke ville det. Det er tøft der ute. Det pågår sprø, sprø energier. Dere er lei av å være syk, ikke ha overflod eller ha familiemedlemmer som tapper dere, eller bare forvirring. 

Det er et konsept, en tanke om at hvis dere ikke er her, hvis dere forlater den fysiske kroppen, så blir dere plutselig smarte, dere vet svarene. Beklager. Det er faktisk lettere å finne ut av det her enn det er der oppe, der ute, hvor det nå måtte være. Det er lettere å gå gjennom prosesser her, i stedet for å vente til dere kommer dit. Det er på en måte, vel, dere har ikke kroppen, så dere har ikke den type problemer. Men det er ikke like håndgripelig som det er her. Det er ikke like virkelig. Her kan dere faktisk påvirke forandring i bevissthet veldig, veldig fort hvis dere holder dere fokusert. I de andre rikene venter dere på en måte på å få komme tilbake til Jorda, venter på å komme tilbake hit og gjøre det igjen, tror at dere kommer til å huske hva dere skal gjøre. Dere tenker at ”jeg vet akkurat hvordan jeg skal leve livet mitt”, og så kommer dere tilbake hit, og glemmer veldig mye av det. 

Det er et veldig stort spørsmål akkurat nå, og jeg tar opp dette i dag fordi det også knytter seg til disse energiene som kommer inn neste uke. De kommer til å pushe dette problemet i dere, hvis dere lurer på det nå. Og dette har ingenting å gjøre med… det handler ikke om selvmordstanker. Det har ingenting med det å gjøre. Spørsmålet “vil jeg egentlig være her?” handler mer om lidenskap, mer om retning, mer om hva dere skal gjøre for å bringe inn energier. 

Og jeg vil komme med en veldig direkte uttalelse her. Hvis det ikke skjer ting i livene deres, hvis det virker som om alt på en måte står på vent, hvis dere bare kommer dere gjennom dagen, men nesten alt står på vent, så er det fordi du står på vent. Du vet ikke om du vil bli eller dra. 

Det å forplikte seg til å være her akkurat nå, forplikte seg til å bli værende, er enormt. Og mange av dere vil ikke det. Dere sier bare ”la oss se hva som er det neste som skjer.” Det neste som kommer til å skje er ingenting. Mange venter på hva som er det neste som skjer. 

Å forplikte dere til dere selv akkurat nå, til sjelen deres, til alle aspektene om at dere vil bli værende, at dere vil leve, er stort, for med en gang begynner dere å tenke; ”Vel, hva med ditt? Hva med datt? Hva med helsa mi, rikdommen min, forholdene mine,” alt dette. Så det som skjer er at dere vanligvis venter. ”Jeg skal tenke på det i morgen når jeg føler meg litt bedre,” forstår dere. Og da støtter energiene bokstavelig talt det. 

Stort spørsmål, ”skal jeg bli eller skal jeg dra?” Jeg kan ikke gi dere svaret. Det er ingenting som er riktig eller galt. Det eneste jeg kan si er; vær så snill å gjør enten det ene eller det andre valget. Midt imellom, på vent, er egentlig det som driver mange av dere til vannvidd. Være på vent. Egentlig ikke vite. 

Så føl på det en liten stund. Ikke tenk på det, men føl på det en liten stund. Vil du bli værende, og hvorfor? 

(pause)

Ikke på grunn av barna deres. Nei, nei, nei. Det fungerer ikke. 

Ikke fordi dere ikke har lyst til å dø. Det fungerer heller ikke. Det er mye frykt for døden som holder folk her. 

Ikke fordi dere vil vente og se hva som er det neste som skjer. 

Føl på det en liten stund. Hvorfor vil dere være her? Egentlig. Hva er lidenskapen? Hva er der? Hvorfor vil dere bli? Og ingenting er riktig eller galt. Det spiller egentlig ingen rolle. Hvorfor vil dere bli? 

(pause)

EDITH: Fordi sex er bedre her. (latter, Adamus humrer)

ADAMUS: Føl på det en liten stund. Bare føl det. Ingen ord. Det er et veldig stort spørsmål som blir stilt, og det har å gjøre med om dere vil være i stand til å takle energiene som kommer inn. ”hvorfor vil jeg bli værende?” 

Vær så snill å ikke si at det er på grunn av barna deres, ektemannen, kona eller hvem det nå måtte være. Hvorfor vil du være her? 

(pause)

Vet ikke? Ikke helt sikker? Bare fordi? 

LUCIA: For å være i en kropp med en sjel. For å ha denne… for å virkelig føle det, være i denne dansen… 

ADAMUS: Linda vil komme med mikrofonen.

LUCIA: Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det på engelsk. Jeg skal prøve. 

ADAMUS: Eh, du kan si det på italiensk.

LUCIA: Posso dire in italiano perfet. Nei, jeg skal prøve på engelsk. Det er for å virkelig føle hva det betyr å føle sjelen i en kropp her eller ei. Jeg vil virkelig, virkelig ha den opplevelsen. 

ADAMUS: Og jeg vil på ingen måte legge ordene i noens munn eller i sinnene deres, for dette er en veldig personlig avgjørelse. Men veldig mange av dere har ikke vært i stand til å artikulere det, men dere har kommet veldig langt med det, hatt veldig mange liv med integrasjon, med å forstå det guddommelige. Dere har kommet så nær som dette. Det er den 11te time, det 59ende minutt og 59ende sekund. Hvorfor ikke? Hvorfor ikke bare se hvordan det er å være opplyst og guddommelig og menneskelig på samme tid? (applaus) Ja! Ja! 

LUCIA: Akkurat.

ADAMUS: Er det en gyldig grunn? Så absolutt! Så absolutt! Hvorfor ikke? For da kan dere dra overalt i kosmos og fortelle andre hvordan det var. Dere kan si; ”jeg gjorde det!” Fordi dere kan oppleve det her, fordi det er dette dere egentlig har planlagt, ventet på. Ja. Vince?

VINCE: Jeg valgte å komme tilbake denne gangen fordi jeg vil være her. Jeg vil ha fargene for å ha vært her. 

ADAMUS: Fint. Fint.

VINCE: Og jeg vil ha t-skjorta med ”jeg var der!” Jeg var der! 

ADAMUS: (humrer) Jeg var der! Så absolutt! Så absolutt. Og Vince, skal du det? 

VINCE: Ja, det kan du banne på!

ADAMUS: Fint, fint, fint. Flott. Ok, det er bra.

Så hva er det andre store spørsmålet ”Skal jeg bli? Skal jeg dra?”

 

4. “Hva bør jeg gjøre akurat nå?”

Neste spørsmål som kommer sammen med dette er ”Hva er det jeg bør vite?” Eller dere spør spesielt ”Hvilke råd trenger jeg? Hva bør jeg gjøre akkurat nå?” Stort spørsmål. “Hva bør jeg gjøre akkurat nå?” (Linda begynner å gå til publikum) Nei, jeg skal svare på det! (Adamus humrer) Og det er her vi begynner å samle ting sammen i dag. 

I siste Shoud nevnte jeg at dere går ut av den mentale strukturen. Det er en stor prestasjon, veldig, veldig stor. Det er forvirrende og vanskelig å gå gjennom, men dere begynner bokstavelig talt å integrere de kreative energiene, og til og med det dere kaller den guddommelige intelligensen. Det raserer de mentale systemene akkurat nå. De mentale systemene vet ikke helt hvordan de skal håndtere dette. 

I den prosessen begynner dere å gjøre noe ganske unikt. Dere skaper en ny dimensjon for dere selv i drømmetilstanden. Deres egen. 

Drømmer er veldig, veldig interessante. De skjer i mange forskjellige lag og dimensjoner. Dere kan ha – og har – flere drømmer om natta. Selv om dere ikke husker dem når dere våkner, drømmer dere likevel.  Det finnes ikke et eneste øyeblikk da dere ikke har flere drømmer om natta når dere sover.

Akkurat nå, selv om dere er i den menneskelige bevisstheten og bruker de fysiske sansene, har dere mange drømmer. De skjer akkurat nå. Veldig, veldig interessant. Det kan være distraherende, men ved et eller annet punkt blir dere faktisk i stand til å være bevisst på de forskjellige drømmene som pågår og forstå hvorfor. 

Dere har skapt denne nye drømmetilstanden som dere nå drar til, og i stedet for å tenke på problemene deres, begynner dere å drømme om løsninger. I stedet for å bekymre dere… dere har alle hatt bekymringsdrømmer – og bekymrings virkeligheter – dere pleide å bekymre dere for ting, fokusere mental energi på det. Dere går faktisk gjennom situasjoner i sinnet, i våken tilstand, men også i drømmetilstanden, der dere tenker på et problem. 

La oss for eksempel ta penger, finanser, regninger. Dere bekymrer dere for ”hvordan skal jeg få betalt denne regningen? Hvordan skal jeg tjene mer penger? Hvordan skal jeg overleve, bare rett og slett overleve, være i stand til å kjøre bil og spise litt?” Så det er en mental prosess som dreier seg om bekymringer. 

Det er veldig, veldig altoppslukende, og det er ikke særlig effektivt, for når det gjelder denne tradisjonelle bekymringen dere har, tillater dere ikke dere selv å se andre potensialer. Det er et veldig snevert fokus. Det er som, ”vel, skal jeg få mer mat kan jeg ikke bruke penger på noe annet, eller jeg må stole på andre, eller jeg må få meg deltidsjobb for å få endene til å møtes.” Det er slik sinnet har prøvd å finne ut av det. Veldig, veldig begrenset. 

I drømmetilstanden har dere de samme bekymringene, dere tar dem med inn i drømmetilstanden, men gjør egentlig det samme. På en måte bare bekymrer dere dere for det mens dere sover. Det ligger veldig lite løsninger, veldig lite løsninger i det. Nå er det noe som forandrer seg. 

Når dere kombinerer det mentale og det kreative, blir det en fin blanding, for det mentale forstår hva det er behov for å gjøre i den daglige virkeligheten deres, det kreative bringer inn løsninger og energier. Det kreative tillater dere å se noen av de potensialene som tidligere ikke ble sett. Dette kan gjelde penger, et fysisk problem, et problem i et forhold – det har blitt brukt en masse mental energi til å bekymre seg om problemer uten å komme opp med virkelige løsninger. 

Dere begynner å få en annerledes dynamikk nå, og jeg vil fokusere på det noen minutter i dag. 

La oss si at dere har et problem. Sinnet begynner å bekymre seg for det. Bare tenk på noe i livet som pågår akkurat nå. Det kan være stort, lite, det spiller ingen rolle. Et spesielt problem. 

(pause)

Et skatteproblem, bare et planleggingsproblem. Hva som helst. Medisinsk, hva som helst. 

Vanligvis bekymrer dere dere bare for det, og sinnet går gjennom… bekymrer seg om alle detaljene. Men nå, når det mentale-kreative kommer sammen, kan dere faktisk trekke pusten dypt og… det er vanskelig å forklare, men dere slutter å tenke på det og bekymre dere for det. 

Situasjonen er der fremdeles, men i stedet for å bekymre dere for det, forløser dere det faktisk. Dere forløser det. Dere fokuserer ikke på detaljene. Ved dette punktet tilkaller dere disse kreative energiene. 

(pause)

Det er deg. Det er den kreative energien din, men du tillater disse to å komme inn. 

(pause)

Og i stedet for å bekymre dere mentalt om problemet – dette skriver seg tilbake til punktet om tillit – tillater dere de kreative energiene å bare vaske det, flyte over det, flyte med det. 

(pause)

Dere fokuserer ikke mentalt. Dere prøver ikke å tenke på hvilke små detaljer dere må ta dere av, for det er mentalt. Dere begynner ikke å bekymre dere om konsekvensene av tankene deres eller beslutningene deres. 

Dere trekker pusten dypt… og det er forresten veldig likt Ny-Tenk som Kuthumi snakket om. 

Dere trekker pusten dypt. Lar denne kreative energien komme inn.

(pause)

Og bare er i det en liten stund. Det er veldig, veldig enkelt. Bare vær i det en liten stund. 

(pause)

Og dere prøver virkelig å unngå å tenke så mye på det mentalt. Den mentale tenkingen er faktisk… den gjorde at dere greide dere, opp til et visst punkt. Men den mentale tenkingen har faktisk begrenset dere, begrenset potensialene, så definitivt begrenset utkommet, og brukt enorme mengder energi på bekymringer om problemer. Jeg sier egentlig at dere ikke behøver å bekymre dere for det. 

Det betyr ikke å løpe fra det, ignorere det eller gjemme det. Det betyr at du i dette øyeblikk Mary, kan sitte og trekke pusten dypt, uansett hvilket problem det er… og du kan la denne kreative energien komme inn. 

(pause)

Her tenker du ikke på det. Du bare er i det med disse energiene. Du tenker ikke på det.

(pause)

Bare pust det inn en liten stund. Føl inn i det.

I det øyeblikk sinnet begynner å jobbe med detaljene, med bekymringene, med disse ”hvis-ene” dere har hørt før… vår kjære venn sa at hun vil reise til Egypt, og så hoppet plutselig sinnet inn og begynte å bekymre seg for detaljene. Nei. Egypt! Egypt! 

Så dere puster inn. I stedet for ”jeg har ikke penger, jeg vet ikke om jeg har tid, jeg vet ikke om det er trygt,” puster dere inn. Dere føler lidenskapen deres. Plutselig bringer det inn en flyt, en strøm av denne kreative energien, og kreativt er problemløsning. Kreativt er å åpne nye dører. Kreativt bringer inn lidenskap og energi.

Så i stedet for å bekymre dere om det eller tenke på detaljene, som er noe sinnet kan ta seg av senere, bare puster dere inn det kreative. Det er virkelig integrasjonen av det mentale-kreative, inn i dette øyeblikket.

Dette er en form for merabh, et energiskift. Det omfatter ikke tenking. Intet stress. Intet strev. Hvis dere oppdager at der er noen form for mentalt strev, er dere tilbake i sinnet. 

Det er veldig enkelt, og, mine kjære venner, det er dit dere skal. 

Ja, det krever tillit. Det krever det, men når dere i hvert fall praktiserer det og leker med det, begynner dere plutselig å se hvordan ting begynner å løse seg selv. Dere behøver ikke å jobbe med… dere burde ikke behøve å jobbe med livene deres. Dere burde virkelig ikke det. Ja, til en viss grad, det finnes utsidige energier, andre folk, og noen ganger krever det arbeid. Men dere burde ikke behøve å jobbe med livene deres. Dere burde ikke behøve å tenke dere gjennom det. Dere burde ikke bekymre dere for det. Dere burde ikke ha alle disse ”hva er galt med meg” båndene som pågår. Dere burde ikke streve eller stresse. Og hvis dere gjør det, hvis dere gjør det, så er det gammel programmering. Det er fordi dere fremdeles er fastlåst i det mentale. 

Dere kommer inn i denne flyten med de kreative energiene – arbeider i harmoni, arbeider sammen med det mentale – dere kommer inn i denne flyten, og plutselig er det lett. Plutselig er det veldig lett. 

Spørsmål, med mikrofon takk. 

ELIZABETH: Hva er forskjellen på dette og gnost? Fra det å bare bringe inn… jeg mener, for meg beskrev du nettopp gnost. 

ADAMUS: Javisst. Javisst. Gnost er kreativ energi. Så absolutt. Men nå tar vi den i bruk. Det er ikke bare et konsept, vi tenker ikke bare på det, men vi tar det faktisk i bruk. Javisst. Det er det samme. 

ELIZABETH: Takk.

ADAMUS: Det er det samme. Gnost ble definert som den kreative løsningen. Den kreative løsningen. 

Men poenget er at dere begynner å komme til det, men er fremdeles veldig tilbakeholdne med det. Dere begynner å faktisk bruke gnost eller det mentale-kreative, men lurer fortsatt på om det er det som er det riktige. Ja. Flott.

Det er fremdeles en masse bekymringer og en masse stress om ting. Masse strev. Det burde ikke være slik. Livene deres – og det er det neste jeg kommer til i denne samtalen – dere skaper en ny generasjon, ikke bare for dere selv, men en ny generasjon mennesker. Dere skaper det. Det er en mal for andre. Det er ting som det å gå utover familiekarma, familieforbindelsen. Det er ting som å i stedet for å bekymre seg og stresse med problemer, bare bokstavelig talt bringe inn dette kreative og få løsningen der. 

Det handler om å bringe inn energier fra dypt inne i dere selv i stedet for fra andre. Energier som kommer fra kosmos og Jorda, i stedet for å måtte ta fra andre. Det handler til syvende og sist om å bringe inn det guddommelige, tillate det guddommelige i dagliglivene deres. Det er en helt ny plattform, en helt ny måte å leve på, uten strevet, uten stresset. 

 

Flere Liv

Noe annet dere alle gjør, er at dere lever flere liv i den samme fysiske kroppen. I den samme fysiske kroppen. Dere omgår den fysiske døden. Så hvor mange liv har du allerede hatt i denne kroppen? Vær så god Aandrah. 

AANDRAH (Norma Delaney): Jeg…

ADAMUS: Fint. Reis deg. Hvor mange liv? 

AANDRAH: (ler litt) Åh, jeg har ikke noe tall, men det virker som uendelig mange. 

ADAMUS: Minst et dusin ville jeg ha sagt.

AANDRAH: Akkurat.

ADAMUS: Minst et dusin. Så hva er forskjellen mellom bare en, som en livsforandring og en livstidsforandring mens en befinner seg i kroppen? 

AANDRAH: Hm. Det er veldig dypt. Det er veldig rikt. Det er utsøkt.

ADAMUS: Får en til å få lyst til å forandre navnet.

AANDRAH: Ja.

ADAMUS: Det gjør det, det gjør det virkelig. Det gjør virkelig det.

AANDRAH: Nei. Det er akkurat slik. Akkurat. Det er lettere å bli Aandrah når en fortsetter å bevege seg inn i disse rikene. 

ADAMUS: Og det er nesten som om når en har gått inn i et annet liv i den samme fysiske kroppen, så er det nesten som om en ikke kjenner igjen seg selv lenger.

AANDRAH: Nei. Det er det som er så briljant.

ADAMUS: Du lurer nesten på om det egentlig var du.

AANDRAH: Vel, det virker som et annet liv.

ADAMUS: Ja.

AANDRAH: Som… og det er som om; hvilket liv var det egentlige meg. 

ADAMUS: Ja. Og det vanlige er at dere alle har gått gjennom – og dette er generelt – men dere har gått gjennom ca. seks liv i denne fysiske inkarnasjonen. Dere har egentlig det. Dere har gått gjennom seks av det jeg kaller kvanteforandringer. Og faktisk ca. tre eller fire av dem de siste ti årene, noen tidligere. 

Så det er interessant. Når det gjelder denne nye generasjonen av mennesker som dere bidrar til å skape, kan dere få et nytt liv og bli værende i den samme fysiske kroppen. Det er et fantastisk konsept.

Vel, det som er interessant er å forstå – det er litt vanskelig å forstå – men noen av, vel, ingen av disse livene… hvordan skal jeg si dette. Dere har ikke ansvar for noen av disse andre livene. Dere har ikke ansvar for noen andre liv. Noen mennesker liker ikke den uttalelsen, for de føler fremdeles at det var dem. Et kors dere fremdeles bærer rundt på for noe dere gjorde da dere var 24 år gamle. Det kan dere hvis dere vil, men dere behøver ikke. Det er stort.

Veldig mange av dere bærer også rundt på ting som skjedde for fem år siden, et år siden, dere tar på dere og bærer byrden av dette og sier; ”jeg må fremdeles lære den leksjonen. Hvis jeg ikke bærer det på skuldrene mine, kommer jeg til å fortsette å gjøre stygge ting.” Den nye generasjonen forstår – den nye dere forstår – at det ikke var dere. Det var et annet liv.

Og det er fremdeles en tendens til å bære rundt på noe av skyldfølelsen, noe av skammen, men forestill dere – bare forestill dere en liten stund, trekk pusten dypt og forestill dere – at de tingene dere vil gi merkelappen slemt eller negativt eller hva det nå måtte være i livene deres, tidligere liv, egentlig ikke er deres. Det er egentlig ikke deres. Forestill dere nye blanke ark, hvor dette ikke lenger er til stede. Jeg sier ikke at dere ikke skal vedkjenne dere noe av dette, men dere behøver ikke å bære det med dere. 

Forestill dere at det bare handler om Jeg Er akkurat nå. 

(pause)

Er det noe dere kan gjøre? (noen blant publikum sier ”ja”) for det er en tendens til å ville henge fast ved det, særlig på grunn av identiteten. Delvis for å hjelpe til med å opprettholde identiteten. Men i denne nye generasjonen av mennesker, som dette Ny Energi mennesket, kan dere så absolutt gi slipp på dette og alt det har medført. Det kan dere.

Så trekk pusten dypt på det. Hm. Ja. 

(pause)

 

Det Kan Være Lett

Så kjære venner, jeg skal oppsummere, og jeg tar med glede noen spørsmål, men jeg ville gjøre det enkelt i dag. Det bør være enkelt. Det bør det virkelig være. Det burde det være. De spørsmålene og problemene som Tobias listet opp for lenge siden – fire hovedområder – har å gjøre med helse, overflod, forhold og egenverdi. Dere kan ta hvilket som helst problem dere har og putte dem inn i en av de boksene. 

I stedet for å stresse med det, i stedet for å bekymre dere om det, kan dere faktisk bare gnoste med det, puste inn disse kreative energiene. De er her akkurat nå. 

Det kommer inn mer energi neste uke. Det vil skje flere ganger gjennom året. Veldig intenst, men det er en veldig vakker tid akkurat nå – veldig vakker tid – for å gjøre disse kvanteforandringene, for å virkelig begynne å leve som et Ny Energi menneske på denne planeten. 

 

Spørsmål og Svar

Så med det tar jeg med glede noen få spørsmål, hvis det er noen. Hvilket som helst spørsmål.  

ALI: Adamus, du fortalte meg at smerten i knærne mine kom fra haikeraspekter, og det tok jeg fullt og helt til meg og tror på. 

ADAMUS: Ja.

ALI: Jeg har kommandert dem til å dra. 

ADAMUS: Fint.

ALI: Til å gå inn i det fullstendige vesenet mitt, eller gå inn i de andre dimensjonene. De drar ikke. 

ADAMUS: Ja. De er… (pause) De er veldig vanskelige. Ah! Jeg vil høre stemmen din. 

ALI: Greit!

ADAMUS: Jeg vil høre hva du sier til dem, hvordan du kommanderer dem, og ingen mikrofon til dette. Ja. Ah, kom hit fram. Jeg vet at du har vondt I knærne. Ja, ja, ja, men ellers blir det ikke morsomt. Ja. Og hvis det er noen som synes synd i henne fordi hun har vanskelig for å gå, slår jeg dere med denne mikrofonen. Jeg mener det seriøst. 

ALI: Jeg vil ikke at noen…

ADAMUS: Javisst. Det er forferdelig. 

ALI: Fryktelig.

ADAMUS: Ja. Og like mye som du har vanskelig for å gå, er det potensial for helt og fullstendig… ja, greit. 

ALI: Jeg vet.

ADAMUS: Greit. Nå skal jeg… nei, Linda skal faktisk spille rollen som et av disse haikeraspektene på knærne dine. (latter) 

LINDA: Wow, så heldig jeg er!

ADAMUS: Beæret! Beæret!

LINDA: Whoa!! Hvordan skal jeg utføre denne æren?!

ADAMUS: Så du har gått gjennom Adamus Teater. Alt du behøver å gjøre er å oppføre deg som om du haiker på knærne. (Linda later som om hun ”henger seg” på Ali) Sånn ja. Sånn ja. Men det er for snilt. 

LINDA: Åh. (hun griper fatt i Alis skjorte; latter)

ADAMUS: Greit. Fint. Fint. Kommander henne nå. Kommander henne. 

ALI: Jeg sier deg at du er velkommen til å komme inn i kjærligheten til hele vesenet mitt, eller dra inn i de andre dimensjonene, men dra! Du er ikke velkommen i rommet mitt. 

ADAMUS: Eh, det var ikke så veldig overbevisende, Jeg beklager. Jeg beklager. Ikke så veldig overbevisende. Du hadde vanskelig for å finne ordene. Du kom herfra (halsen) og opp. Ingenting her (magen). Du var redd for ordene dine, du var redd for å høre stemmen din forstår du. I det siste har jeg jobbet med Cauldre, ikke bare med stemmen, men med energiene som kommer fram i den. Og en behøver faktisk ikke en gang å være høylydt. Men dette ville aldri overbevist meg. Jeg ville kanskje ha rygget litt, men… 

LINDA: Bør jeg holde litt fastere?

ADAMUS: (humrer) Det er bra nok for det vi gjør her. Virkelig overbevis… jeg mener, vil du virkelig at disse energiene skal forsvinne? 

ALI: Jeg vil at de skal forsvinne!

ADAMUS: Hvor mye?

ALI: I … mer enn noe annet.

ADAMUS: Så kommander dem.

ALI: Jeg befaler dere å forlate rommet mitt!

ADAMUS: Eh, ikke så veldig overbevisende. Jeg beklager. Jeg beklager. Jeg gir deg… her. Kan du holde denne? (gir mikrofonen til noen) Hold denne. Ja, takk. 

Du har disse haikeraspektene – det er det jeg kaller dem. Dette er aspekter som bare nærer seg på deg, og de nærer seg på biologien din, og det gjør ting veldig vanskelig. JEG BEFALER DEG Å DRA! (roper) Slik forstår du. (latter og litt applaus) Det er så enkelt. Det er så enkelt. Men du må legge hjertet ditt i det og si det som om du mener det!  Og det handler ikke en gang om den store stemmen. Det handler om at du mener det eller ei. 

ALI: Jeg mener det!

ADAMUS: Jeg føler det fremdeles ikke. Jeg beklager. Det må komme fra hele vesenet ditt. JEG BEFALER DEG Å DRA! 

ALI: Jeg befaler dere å forlate kroppen min!

ADAMUS: Jeg er fremdeles ikke overbevist. Fremdeles ikke overbevist. Det kommer seg, men… og det gjelder dere alle – dette handler ikke bare om deg Ali, men dere alle – det handler om å være det autentiske vesenet deres. Du tenker fremdeles at du vil de skal dra. Du tenker på det. Men det er JEG BEFALER DERE Å DRA! Ja! 

ALI: JEG BEFALER DERE Å DRA.

ADAMUS: Ja. Det kommer seg. Du er halvveis. Halvveis. Vel, krever det litt sinne? Ja. Men det som skjer er at sinnet knytter seg til emosjonene, og da er du allerede beseiret. 

ALI: Og så gir jeg opp.

ADAMUS: Du gir opp!

ALI: Jeg gir opp, og så begynner jeg å gråte.

ADAMUS: Akkurat. Og ”hva er galt med meg? Hvorfor får jeg ikke til dette?”

ALI: Akkurat!

ADAMUS: Å bare være så klar i forhold til disse aspektene. Igjen, Aandrah vet hvordan dette skal gjøres. Hvordan forteller en et aspekt… er det greit? Du har en… du har den nye stemmen din. (latter) Du har den nye stemmen din. Hvordan skal det være? 

AANDRAH: Men det er ikke deg (hun peker på t-skjorta hennes). Du forstår, det er det som er nøkkelen. Vi kan leke ”dette er en morsom lek”, men det er det så visst ikke for deg. Når du går til den du er, vil du aldri snakke så… 

Så hvis du er villig, gå hit (berører magen hennes) Du forstår, du puster her oppe (brystet). Helt hit ned. Føl meg. Du er helt her oppe vennen min. Greit. (Aandrah tråkker på Alis fot) Garret pleide å gjøre dette hele tiden, han tråkket på foten min. Føler du det? 

ALI: Det gjør jeg.

AANDRAH: Greit. Du må komme hit ned. Det er som å være veldig dypt i… kom igjen… nei, nei, du går hit opp. Dette er så visst en av de nøkkeltingene jeg kan… vil du at jeg skal bruke tid på dette? 

ADAMUS: Mm hmm.

AANDRAH: Greit. Skyv handa mi. Skyv meg.(instruerer Ali til å skyve handa med pustinga fra magen) Kom igjen. Bli sint på meg. Kom igjen. Skyv meg. Skyv meg ut av… slik ja. Kom hit ned! Hit ned. Ingen hyperventilering. Men hit ned. Bli sint på meg. Bli sint her nede. Dette er kjernen. Dette er hjemmet. “Kom deg for helvete herfra.” Føl dette helt hit ned. Føler du at du kommer ned? Kom ned. “Kom deg til helvete ut av huset mitt.” Ja. Føler du dette? 

ALI: Ja.

AANDRAH: Det er veldig annerledes, er det ikke?

ALI: Jo.

AANDRAH: Du må være helt her nede. ”Ingen insekter i huset mitt. Ingen rotter i huset mitt. Ingen haikere i huset mitt.” Forstår du? Du må være veldig, veldig dyp, veldig klar. ”Dette er mitt hus.”  Forstår du? 

ALI: Dette er mitt hus.

AANDRAH: Ja, det kommer seg. Forstår du det? Greit. 

ADAMUS: Og jeg vil også at dere skal legge merke til Aandrah sin stemme. Klar, fast, den behøvde ikke å være høy. Den var klar og fast. Det er det jeg vil… 

AANDRAH: Ja. Det er det som er nøkkelen, og det må være helt der nede. 

ADAMUS: Og Aandrah lærte oss hvordan hun brukte stemmen etter at hun ble sint. 

AANDRAH: Ja. Det er riktig.

ADAMUS: Javisst. Javisst. Hun har ikke alltid hatt denne stemmen. Det krevde sinne – takk kjære – det krevde sinne i henne – jeg beklager – et raseri inne i deg selv når det gjaldt livet ditt og det du gjorde. Dette raseriet kom endelig opp gjennom stemmen, og siden den gangen har stemmen vært klar. Det handler ikke nødvendigvis om volum. Det handler ikke om at stemmen er høy eller lav, men det er klarheten. Og jeg ville at dere skulle se og høre på når Aandrah snakker til sine aspekter eller deres, der er en klarhet, og de vil bevege seg ut. 

Og Ali, det er det som kreves – å kommandere og ikke gi opp. Og du behøver ikke å gå til det raseriet som Aandrah gjorde for mange, mange år siden. Du behøver ikke å gå til den tilstanden nå, men vær klar og vær fast. 

Og dere alle – jeg vil bare jobbe med stemmen sammen med dere en eller annen gang – for stemmen er veldig indikativ for deg, for det som kommer fram. Og du snakker herfra. (halsen) Du snakker herfra (hodet). Når du begynner å bruke denne stemmen og energiene kommer klart fram, påvirker det til forandring. Det gjør det. 

Akkurat nå jobber jeg med Cauldre, ikke nødvendigvis med tonen eller volumet, men for å få gjennom enorme mengder energi gjennom stemmen. Gjennom stemmen, slik vi gjør akkurat nå. Ja. 

VINCE: Slik du snakket til Nephilum her, for et år siden i januar. 

ADAMUS: Ja.

VINCE: Fast.

ADAMUS: Fast.

VINCE: Bare aldri mer.

ADAMUS: Aldri mer. Ja. Aldri mer. Ferdig. Ferdig med det. 

Det kommer ut på mange forskjellige måter. Det stråler bokstavelig talt ut fra magen. Energi kan også komme gjennom øynene og gjennom uttrykkene deres. Men akkurat nå er det stemmen – det er sannsynligvis stemmen som er nøkkelen når det gjelder å kommandere energier, for å velge det dere vil. Du burde ikke ha problemer med knærne dine en eneste dag til i livet ditt. Det burde ikke du, eller noen av dere med den slags problemer. Overhodet ikke. Slutt å tenke på det. Fint. 

Neste. Ja?

SHAUMBRA 1 (kvinne): Jeg tror jeg må kommandere maurene mine til å komme seg ut av huset mitt. (hun ler)

ADAMUS: Ja!

SHAUMBRA 1: Men spørsmålet mitt gjaldt egentlig disse andre spørsmålene som vi hadde her på tavla. Et av dem var ”hva annet bør jeg gjøre nå?” 

ADAMUS: Riktig.

SHAUMBRA 1: Så jeg var bare lykkelig og glad og komponerte sangene mine sammen med Kuthumi. Og etter at ektemannen min gikk over, var jeg veldig fri, som fuglene på himmelen. Og nylig fikk jeg en ide, eller jeg fikk et eller annet budskap ”du kan meditere litt”, selv om jeg vet at jeg ikke trenger å meditere. Men jeg ville prøve dette. Det kalles pyramidemeditasjon. 

Så jeg bygde meg en pyramide. Jeg hadde fire sider på den, sentralsola kom ned gjennom ryggraden min, ned i Jorda, i Gaia. Takknemlig… 

ADAMUS: Hvor vil du med alt dette?

SHAUMBRA 1: Ja, og jeg – så prøvde jeg å klatre opp gjennom lyshylsa for å møte deg!

ADAMUS: Ah! Ah!

SHAUMBRA 1: Dere karene! Adamus, Kuthumi og…

ADAMUS: Jøss, det var morsomt. Jeg var under bakken!

SHAUMBRA 1: Og så kommer jeg hit, og jeg sier greit, jeg kan møte deg også. Men jeg savner Kuthumi. 

ADAMUS: Ja, vel, han er opptatt…

SHAUMBRA 1: Så spørsmålet mitt er, hvor er Kuthumi? (latter) For å få inn litt latter. 

ADAMUS: (humrer) Jeg skal fortelle dere noe om kjære Kuthumi. Han jobber vanligvis individuelt med dere, medfølende. Men han kommer ikke hit så ofte, for, vel, han er ikke direkte nok. Han er ikke tøff nok. Han kommer inn av og til bare for å være medfølende og elskelig. Men akkurat nå er det tid for at vi kommer over noe av makyoen, kommer oss gjennom noe av drittprateten, kommer oss gjennom disse mentale tingene som blokkerer dere, forholder oss til det dere går gjennom, og gir dere verktøy for å gjøre det lettere. Javisst. Men jeg skal si til ham at du sa hei. 

SHAUMBRA 1: Greit. Takk.

ADAMUS: Takk. To raske spørsmål til.

La oss bare stoppe litt her. La oss gjøre det vi bare snakket om tidligere. Gå ut av det mentale, la disse kreative energiene komme inn. Strålende, strålende ting som kommer fram inne i dere akkurat nå, noen av de problemene dere har hatt i det siste, noen av de tingene vi har snakket om her. Så ta nå i bruk dette, uten stress, uten den mentale energien. 

(pause)

Bare denne kreative flyten, denne gnosten. 

(pause)

Fint. Neste spørsmål. 

SHAUMBRA 2 (kvinne): Hei Adamus, jeg vil gjerne gå tilbake…

ADAMUS: Kan du reise deg?

SHAUMBRA 2: Jeg vil gjerne gå tilbake til stemmen, for jeg føler at jeg har veldig mye i meg, men jeg får det ikke ut slik at jeg kan uttrykke meg selv. 

ADAMUS: Så alle sammen; lukk øynene deres en liten stund. Greit. Åh, reis deg igjen. Vi er ikke ferdige. Greit. Så mikrofonen til henne takk. Så hva var problemet?

SHAUMBRA 2: Jeg vil dele det som er inne i meg, men jeg føler ikke at jeg får det til. 

ADAMUS: Greit. Stopp der.

Vel, uten å en gang tenke på ordene, hva var energien i stemmen? (publikum sier ”forsagt”) Forsagt! Forsagt, redd seg selv! Beklager at jeg plukker på deg. 

SHAUMBRA 2: Nei… jeg er… jeg er… direkte.

ADAMUS: Redd seg selv. Ingen bestemthet! Den vinden beveger ingen seilbåt! Det er ingenting der. Det ligger flere spørsmål enn utsagn i ordene. Og til og med de ordene hun sa, sa egentlig “jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med noe. Jeg vet ikke hvor jeg skal dra eller hva jeg skal gjøre.” Og unnskyld meg, men det gjelder også mange av dere. 

Så fortell meg nå noe – resten av dere lukker øynene deres – fortell meg noe. 

SHAUMBRA 2: Eh, da vi snakket om hva vi bør gjøre, så er det ingenting. Bare det vi gjør og det som føles riktig, og elske oss selv for det. 

ADAMUS: Fint. Tror du på det?

SHAUMBRA 2: Ja.

ADAMUS: Fint. Fint. Og hva gir deg glede?

SHAUMBRA 2: Hva som gir meg glede?

ADAMUS: Ja, hva er glede for deg?

SHAUMBRA 2: Vel, jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det. Jeg mener, det som gir meg glede, grunnen til at jeg vil være her, er at jeg elsker Jorda. 

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 2: Og jeg vil gjerne dele det jeg har med andre.

ADAMUS: Nei. Nei.

SHAUMBRA 2: Skal jeg ikke det?

ADAMUS: Nei. Nei. Nei. (Adamus humrer) Og jeg snakker ikke bare til deg, jeg snakker til dere alle. Kom over den makyoen! Vær så snill! Alt dette med opplysthet kommer til å bli vanskelig hvis du sier at du gjør det fordi du vil dele med andre. Det fungerer ikke! Beklager! 

SHAUMBRA 2: Greit, vel, er det fordi jeg…

ADAMUS: Det skal vi gjøre senere. Etter opplystheten kommer vi tilbake og snakker om å dele med andre. 

SHAUMBRA 2: Greit. Er det fordi jeg ikke vil føle at jeg er alene? 

ADAMUS: Jeg vet ikke.

SHAUMBRA 2: Vel, jeg mener, er det et greit svar? (hun ler) Siden det første ikke var det? 

ADAMUS: Det er programmering. Det er gammel programmering. Du kan ikke gjøre det for deg selv, så du må gjøre noe du kan dele med andre. Glem det. 

SHAUMBRA 2: Greit.

ADAMUS: Ja. En deler ikke i den Tredje Sirkelen. 

SHAUMBRA 2: Greit, så da går jeg tilbake til at jeg ikke trenger å gjøre noe som helst. (latter) Jeg behøver ikke å gjøre noe som helst. Jeg behøver ikke å dele.

ADAMUS: Og det høres egoistisk ut. Så hva gir deg glede?  

SHAUMBRA 2: Hva?

ADAMUS: Hva gir deg glede?

SHAUMBRA 2: Komme meg ut og gjøre ting. 

ADAMUS: Fint.

SHAUMBRA 2: Og jeg elsker det.

ADAMUS: Strålende.

SHAUMBRA 2: Og det er en lidenskap for meg.

ADAMUS: Fint. Fint. Fint. Og også, kom inn i denne stemmen, for alle kunne høre at det var frykt i den. Ja. Og du lar andre ting påvirke… bevege deg rundt, holde deg borte fra det du egentlig vil gjøre. 

SHAUMBRA 2: Greit.

ADAMUS: Ja. Og hver gang noen reiser seg, snakker de egentlig på vegne av dere alle. Det er fremdeles frykt. Er du verdig denne oppstigningen? Er det mulig for deg å akseptere alle disse energiene som kommer inn? Hva om du kanskje frarøver noen andre energier? (latter) Akkurat. Akkurat.  

SHAUMBRA 2: Så føler jeg at jeg må validere med andre mennesker når det gjelder dette med å dele som jeg føler? Eller har jeg behov for det? 

ADAMUS: For å være veldig direkte, så tror jeg egentlig ikke du er helt klar over hva du vil. Men du ville ha det direkte i dag. 

SHAUMBRA 2: Jepp. Direkte.

ADAMUS: Jeg tror ikke du er helt klar.

SHAUMBRA 2: Greit.

ADAMUS: Tåkete.

SHAUMBRA 2: Greit.

ADAMUS: Det er greit. Men klarhet gir resultater. 

SHAUMBRA 2: Greit.

ADAMUS: Vi burde skrive på tavla. Klarhet gir resultater. 

LINDA: Ja sir.

ADAMUS: Fint. Og et siste spørsmål – åh, to. Ja?

ANISHA: Jeg har det samme problemet. Jeg tror jeg er redd meg selv. 

ADAMUS: Ja, så absolutt.

ANISHA: Og du vet, jeg har mange problemer selv, makyo som du kaller det, så fortsett å være direkte. Jeg mener, jeg… 

ADAMUS: (humrer) De sa det!

ANISHA: Nei, alvorlig talt. Kanskje jeg trenger det. Jeg trenger å bli vekket, for jeg er bare helt fortapt. 

ADAMUS: Ja.

ANISHA: Jeg tror jeg får taket på det, men så tar jeg to skritt tilbake. 

ADAMUS: Akkurat. Hvorfor?

ANISHA: Jeg føler at jeg ikke fortjener det.

ADAMUS: Ja. Jeg behøvde ikke å være direkte. Du var ganske direkte med deg selv! (latter) Hvorfor – hjelp meg til å forstå – hvorfor skulle du ikke fortjene det? Slem jente? 

ANISHA: Noen ganger.

ADAMUS: Noen ganger. Ja… ja, det var du. (latter og Adamus humrer) men kanskje fordi andre fortalte deg at du ikke var verdig. Kanskje det er massebevissthetsproblemer, andre ting som sier at ”du bør ikke få det først.” 

ANISHA: Akkurat. Ja.

ADAMUS: Så det er det, og også at du er redd for, du vet, hva som skjer når du åpner den døra. Hva som egentlig skjer, ja. Så hva vil du gjøre med det? 

ANISHA: Jeg vet ikke.

ADAMUS: Ah, akkurat. Og det er akkurat det du får – jeg vet ikke – og så sier du at du er fortapt og forvirret. Så absolutt. Men hvis du ikke føler deg verdig til noe, hva gjør du da? 

ANISHA: Vel, akkurat nå jobber jeg med å elske meg selv og akseptere den jeg er. 

ADAMUS: (Adamus hoster, og tøyser med drikken sin) Jeg er glad den ikke allerede var i munnen til Cauldre. Da ville den ha sprutet utover Edith. Ja, det er fantastisk makyo (latter). Og det vet du. Jeg vet det. Vi vet det alle. Det er som å prompe i heisen. (latter) Du vet det var der. Alle later som om det ikke var der. Men det er det! Det er makyo. 

For det første; en jobber ikke med å elske seg selv. Enten gjør en det eller så gjør en det ikke. Bare elsk deg selv. Gi deg selv denne kjærligheten. 

For det andre; det handler om – åh, det er en lang historie – andre nærer seg på deg, du føler deg uverdig. Du sier bare nei. ”Aldri mer. Nei, jeg tolererer det ikke lenger. Jeg vil være den jeg velger å være.” Det er så enkelt. La oss høre stemmen din. 

ANISHA: (hun tar en pause, så hvisker hun) Jeg klarer ikke å gjøre det.

ADAMUS: (hvisker) Det var det jeg trodde! Ja. Ja.

Eller kan du det?

ANISHA: Jeg kan gjøre det.

ADAMUS: Greit, fint. Kommander det.

ANISHA: Ja.

ADAMUS: Ja. Fint. Bare… la oss høre stemmen din. 

ANISHA: Hva skal jeg si?

EDITH: Si Jeg Er den Jeg Er.

ADAMUS: Jeg Er den Jeg Er. Ja. Flott, takk Edith.

ANISHA: Jeg Er den Jeg Er. (Adamus vender tommelen ned, og publikum samtykker) Greit. Jeg Er den Jeg Er. (litt høyere) 

ADAMUS: Og uten mikrofon.

ANISHA: Greit. Dette er vanskelig.

ADAMUS: (ler) Egentlig ikke.

 (hun stopper opp; noen sier at hun skal puste med magen)

 Ja, pust inn. Forestill deg at Aandrah er der.

(hun stopper opp igjen)

ANISHA: Jeg Er den Jeg Er. (sier det ganske fort) Nei?

ADAMUS: Nei. Og du forstår – og jeg vil bruke dette som et eksempel igjen – du tenker på ting. Du bekymrer deg for ting. Du lurer på ting. Det er tid for å begynne å kommandere disse tingene. Jeg Er den Jeg Er er et utsagn til deg selv om at du er verdig, om at du er tilstede, og at du er klar til å leve. Så med den stemmen overbeviser du ikke deg selv, enda mindre andre. Så? 

(pause)

ANISHA: Jeg er verdig, og Jeg Er den Jeg Er. Nei?

ADAMUS: Nei. Nei. Beklager. Det må være en bestemthet. (hun begynner å sette seg) Å, du slipper ikke så lett unna. (latter) 

Jeg Er den Jeg Er. (sagt med mye selvtillit) Forstår du? Jeg Er den Jeg Er. Og jeg er forpliktet til det. Jeg Er den Jeg Er. 

Ja, og noen ganger kreves det at dette sinnet kommer fram. Men alle disse stemmene til andre mennesker sier ”Du er ikke verdig. Du har vært sånn og du har vært slik.” Selv aspektene dine kommer inn og sier “du er ikke klar enda. Du er ikke klar for oppstigning. Du er ikke klar for opplysthet.” 

Nei, du har en lang vei å gå. Du er bare en liten jente som jobber med dette. Så… 

ANISHA: Nei!

ADAMUS: Ah, ser du? Ah! Ah ahhh! Ah ha! Det var et flott nei. 

Så igjen, det gjelder dere alle denne neste måneden, jobb med denne stemmen. Jeg vet at jeg snakker mye om stemmen, men det er energien deres. Det er den energetiske signaturen deres. Lytt til dere selv. Hvor kommer det fra? Fra her oppe? Er den redd? Og igjen, neste Shoud kan kanskje Aandrah fortelle oss historien sin om raseri, om å finne stemmen sin. Og når hun nå bruker denne stemmen, som fremdeles går gjennom sin evolusjon og oppåpning, er den klar. Den er virkelig klar. Det er på tide å være klare overfor dere selv. 

Så med det, la oss trekke pusten dypt. 

La oss gå tilbake til denne vidunderlige, flytende kreative energien. Den åpner opp for nye muligheter og potensialer. 

(pause)

Denne energibølgen kommer inn 10 mai, og varer i ca en uke. Hva vil dere gjøre med den? Vil dere la den blåse dere overende?

SART: Le av den.

ADAMUS: Dere vil le av den. Dere vil be den om å , ja, tjene dere. Ja. Ja. 

EDITH: Vi skal utnytte den.

ADAMUS: Ja. Så la oss trekke pusten godt og dypt på det. Den kommer til å stimulere sinnet og kroppen, potensielt bringe inn disse energiene, fornye kroppen, for hvis dere vil bli værende, vil dere ha lyst til å ha en frisk og god kropp. Hvis dere blir værende, vil dere ha lyst til å ha et skarpt sinn. Hvis dere blir værende, vil dere ha lyst til å være i stand til å gå inn i det neste livet deres som sterke, suverene, full av energi, i overflod - så absolutt – og i glede. 

La oss trekke pusten dypt.

Og hver gang dere får noe som helst tvil, kjenner dere disse nå berømte ordene. Dere trekker pusten dypt, og sier; alt er vel i hele skapelsen. 

Med det, det har vært en ære.

Jeg Er den Jeg Er – Jeg Er den Jeg Er! – Adamus, i tjeneste for dere. Takk!    

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.

Korrektur: Wenche Mari Høgstad
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).

Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.