CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Serien om Oppdagelse

SHOUD 4 –
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
7. desember 2013
www.crimsoncircle.com

 

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene.

Velkommen kjære Shaumbra. Velkommen til disse helligdagene, denne helligdagssesongen med festivitet. (noen gir ham et halsbånd som er laget av julelys) Å, mine kjære. (publikum responderer med «åhhh» når han tar det på seg) Ja, litt farger, litt stil. Ja.

 

Velkommen til denne samlingen kjære Shaumbra. Rommet er fylt, mye mer enn det har vært de siste månedene, ikke bare med mennesker, men med entiteter. Dere vet, det er ikke ofte jeg tar med gjester til samlingene våre. Ah. Jeg blir bedt om det av og til – og faktisk så ble jeg spurt i dag, og det knuste nesten hjertet mitt da jeg ble spurt; «Hvor er Kuthumi?» Åhhhh. Kuthumi kommer hit når det er tid for det.

 

Men i mellomtiden har dere meg hvert et steg av den møkkete veien. Hvert et steg. (noen få «Jess» og litt klapping) Så kjære Shaumbra, ja, ja visst rommet er fullt. På grunn av julehøytiden har vi med oss noen spesielle gjester i dag, men også et interessant fenomen verdt en Adamus Pris. Jeg håper det er den første av mange i dag, for Cauldre har ikke penger igjen. (litt latter) Så vi deler ut lusne,

men verdifulle priser. Mange gjester.

 

Dagens gjest

Og det var interessant at da Mester David, eller David McMaster åpnet, hjalp til med å legge energien, så sa han et navn som ble hørt i de andre rikene: Nelson Mandela. Det – emosjonen, følelsen og lidenskapen som kom fra David, reaksjonen fra dere alle – har faktisk tiltrukket Nelson Mandela rett hit. (litt applaus) Jeg vet ikke hvor lenge han blir værende. Han har det veldig travelt om dagen. Men, ja visst, så absolutt, en Adamus Pris til David.

 

LINDA: Oh, til David.

 

ADAMUS: Til David.

 

LINDA: Ikke til Mandela.

 

ADAMUS: Til David. (litt applaus)

 

LINDA: Til David.

 

ADAMUS: Til David.

 

Ja visst, dere kan sikkert forestille dere alle følelsene som kommer ut fra overalt i verden, men akkurat herfra, fra hjertet i Shaumbraville, går følelsen ut, og han stikker innom. «Hva er det som skjer med menneskene?» sier han. «Jeg vil stoppe litt her.» Så jeg åpnet personlig døra. Han blir her en liten stund.

 

Nelson Mandela

Interessant. Hva er det med Nelson Mandela? Er han Shaumbra? Han har aldri hørt om det før akkurat nå. Kom tilbake hit! Kom tilbake til rommet! (latter når Adamus later som om han griper fatt i herr Mandela og drar ham tilbake)En vet aldri. Han har stor sans for humor. En god leder må ha humoristisk sans. Bare skriv det ned i boka for utsagn fra Adamus. En må ha god sans for humor.

 

Å, verden er et slikt – kom hit bort (antagelig til Mandela) – utfordrende sted for oss alle akkurat nå, for alle dere. En må ha humoristisk sans. En må være i stand til å le av seg selv, og ja, av andre. Ja. (latter) Eller med dem skulle jeg vel ha sagt.

 

Så, hva er det med Nelson Mandela som brakte ham dit han er? En kan nesten forestille seg det. Føl inn i det en liten stund før jeg kommer med svaret.

 

Hva var det som gjorde at han hadde en slik lidenskap, en slik driv, slik klarhet og menneskelighet? Det var motgang. Visste dere ikke at det var motgang? Det var motgang som gikk så dypt inn i hjertet og sjelen som gjorde at han forpliktet seg slik overfor seg selv; «Jeg skal aldri mer være slave for nederlenderne. Jeg skal aldri mer være slavehandler.»

 

Det var han virkelig i et tidligere liv, et grusomt, brutalt tidligere liv, (noe utstyr lager lyd) hadde ingen respekt… ingen respekt… skriv det i manuset. Det er noe som durer, vibrerer, og jeg vet ikke helt hva det er.

 

LINDA: Er lommene dine tomme? (hun ler, og det durer igjen)

 

ADAMUS: Det er noen som har på vibratoren. Vennligst skru den av. Det passer ikke så godt. (latter) du får mer en nok tid til det senere, men ikke akkurat nå. (Adamus ler) Var det din Larry? Larry, litt humoristisk sans. Ha, ha, ha, ha, ha! Ho, ho, ho, ho, ho! Aargh.

 

Så Nelson Mandela, ja, en brutal slavehandler, og som veldig mange av dere vet fra tidligere liv, fra motgang i deres egne liv, fra å plutselig våkne opp en dag og si; «Hva har jeg gjort? Hva tenkte jeg på?» Det å være i stand til å gå fra det mine kjære venner, denne fryktelige følelsen av å vite at dere har gjort noe som skadet andre eller dere selv, denne usle følelsen når det gjelder dere selv, denne verdiløse følelsen som om dere bare har lyst til å gå gjennom gulvet. Dere hadde følt dere som mektige og store vesener, kongelige, sjefen, storkaren, den store damen, hatt makt og alt annet, og så plutselig, plutselig står dere ansikt til ansikt med deres egen sjel som ikke helt ser det på samme måte. Sjelen som sier; «Hva handlet det livet om?»

 

Plutselig faller dere ned i avgrunnen, ser deres egne spøkelser og spøkelser fra fortiden, og hva så? Hva så? For å reise seg fra dette dypet og dette mørket, hva så?

 

Tilgi dere selv. Tilgi dere selv. Trekke pusten dypt og forløse all denne skylden, all denne skammen. Det er ikke så lett. Si – ikke bare si det hodet, men si; «Jeg forløser meg selv. Dette var opplevelser i en lavere bevissthet, i en tid med lavere bevissthet. Dette var del av min opplevelse, og alle andres.»

 

Det er ikke rettferdiggjøring. Det er fullstendig tilgivelse. Jeg prøver ikke rette på sinnet deres. Jeg prøver ikke å strø sukker på en situasjon. Det handler om å si; Jeg, kjære Gudeselv, tilgir meg selv og alle andre,» og var det ikke det Nelson Mandela gjorde? Selv med alt sinnet og raseriet på grunn av at han hadde vært innesperret og den torturen han hadde gått gjennom, tilga han ikke de som satte ham i fengsel, som holdt ham tilbake? For han forsto at de tjente ham på veldig mange måter.

 

De tjente skyldfølelsen over det han hadde gjort. De tjente ham i forhold til å komme til en større bevissthet av Jeg Er i ham selv og alle andre. Og i tilgivelsen overfor andre, ble han virkelig forløst.

 

Han hadde en slik dybde og en slik forståelse og klarhet ved det punktet, at han kunne bli leder. Ikke en leder som prøvde å samle seg makt, lage nye regler, tvinge seg selv på andre, men en leder som sa en ting til alle folk; «Du er også fri, Du er fri.»

 

Han søkte ikke rampelyset. Han var ikke interessert i penger. Han hadde selvfølgelig sine menneskelige… det en kan kalle lyter, særegenheter. Så lenge dere lever på denne planeten, vil dere ha disse særegenhetene. Men mer enn noe forsto han friheten i seg selv, og ga det videre til andre.

 

Hva vil han gjøre videre? Gå over? Gå inn i den Tredje Sirkelen sin? Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis ikke. Det er for mye å gjøre i denne veldig viktige tiden på denne planeten. Det er for mange mennesker som trenger å høre ordene «Du er fri!» For mange mennesker som trenger å komme seg ut av sin egen offerrolle. Han vil ikke nødvendigvis jobbe med misbrukere, for misbrukeren responderer på en måte bare på offeret. Det har han lært. Det er de som er ofre, de som sier; «Jeg kan ikke gjøre dette på grunn av – på grunn av fargen min, på grunn av oppveksten, på grunn av handikappet mitt eller manglende evner, på grunn av…» Det er bare offerenergi. Når en forstår det, når en forløser det, er en så visst fri. Da er det ingenting, kjære Edith, min kjære (han kysser henne på kinnet)ingenting som kan holde dere tilbake, bortsett fra det å være i denne offersandkassen, være offer.

 

Så kjære Nelson Mandela vil ikke gå på verdenslederne. Han vil ikke gå på misbrukerne, diktatorene, de som misbruker makt og energi. Han vil gå rett på de som spiller rollen som offer, for når de sier; «Aldri mer», blir det ikke flere misbrukere. Det blir ikke mer slaveri. Når menneskene sier; «Aldri mer», setter det dem fri, og tar bort illusjonen om makt som disse ubalanserte lederne kanskje har.

 

La oss trekke pusten dypt på det Shaumbra. Her er vi sammen med Nelson Mandela. Takk til David og alle dere for at dere kalte på den kjære sjelen hans i dag. Her er vi, i klasserommet for den nye spirituelle energien.

 

Religion, Spiritualitet & Shaumbra

Hva er forskjellen mellom religion og spiritualitet? (litt latter) Interessant spørsmål. Interessant spørsmål. Ja. Religion. Religion er vanligvis for… og jeg kommer forresten til å fornærme noen folk… hvor er kameraet mitt? Jeg kommer til å fornærme noen folk i dag, og det vet jeg allerede, for jeg fornærmer dem hver dag. (latter) I dag kommer jeg med hensikt til å si noen ting som – hold kamera – vil irritere dere. Irritere dere. For å få dere ut av selvtilfredsheten deres. For å få dere dypt inn i dere selv.

 

Ah, ikke skru av internett. Vær sammen med oss til slutten. Det er alltid en overraskelse i kjeksboksen. (litt latter) Hva er forskjellen mellom religion og spiritualitet? Religion, ehh, den er full av en masse ofre. Full av folk som ikke vil tenke selv. Full av folk som leker en maktkamp – begge sider av den – medlemmene og lederne. Hva er så forskjellen mellom spiritualitet og Shaumbra?

 

SART: Natt og dag!

 

ADAMUS: Natt og dag. Fint, fint.

 

SART: Jada!

 

ADAMUS: Så, det er dem du gjør sinte, ikke meg. (latter) Hva er hovedforskjellen på det dere gjør, hvorfor dere er her på denne planeten akkurat nå versus de spirituelle massene?

 

SHAUMBRA 1 (kvinne) Ansvarlighet.

 

ADAMUS: Snakk høyere.

 

SHAUMBRA 1: Ansvarlighet.

 

ADAMUS: Ansvarlighet. Fint. Fint. Den er bra.

 

SHAUMBRA 2 (kvinne): Bare være. Bare være.

 

ADAMUS: Bare være. Det er bra.

 

SHAUMBRA 3 (kvinne): Være Standard.

 

ADAMUS: Være Standard. (noen få flere svar) Fint. Gode svar. Strålende.

 

MARTY (Mofo): Gjøre folk sinte.

 

ADAMUS: Gjøre folk sinte. Jada, Mofo, jada. Jeg vil si at den største forskjellen på ånde-… det er en masse folk som er opptatt av spiritualitet. Ved et visst punkt forlater de religionene, for de forstår at der er en masse restriksjoner. De forstår at de vil tenke på egen hånd, Det er ingenting, absolutt ingenting galt med religioner. Opp til et visst punkt tjener de et formål.

 

Spiritualitet. Folk blir opptatt av spiritualitet. Noen fantastiske, fantastiske ting, for på en måte så, mmm, setter det dere fri – delvis – slik at dere kan begynne å utforske.

 

For eksempel new age bevegelsen. Det er ikke noe hovedkontor. Det er ikke noe hierarki. Det er ganske løst. Virkelig løst. Men det er en masse letting og søking i spiritualitet. Det handler mye om å stikke tærne i vannet for å teste temperaturen, og det kan føre til en masse makyo. Det er ikke det at det alltid gjør det, men det kan føre til det, for dere kan glemme de sanne ønskene, denne vitenen som jeg snakket om forrige måned. Dere kan glemme det, og bli helt opphengt i… la oss si essensoljer, og dere bruker år etter år med å gå gjennom alle disse oljene. Den eneste essensoljen som egentlig er verdt noe, er deres egen svette. (litt latter) Det kan dere sitere meg på! Ahem.

 

Og det er ikke det at det er noe galt med essens oljer, men det er en tendens til å sette dem foran dere og si; «Denne essensoljen vil gi meg tilbake noen minner. Denne essensoljen vil trigge det ene eller det andre.» Det samme er tilfellet når det gjelder å ta naturtilskudd, urter. Det er ingenting galt med det, men dere kan bli over-urtifiserte. Dere kan bli… (litt latter over ordene hans) Jeg fant på det. Dere kan begynne å legge kraften i urtene.

 

Vel, urtene har en fantastisk måte å resonere med kroppen på, og kroppen som er fra langt, langt tilbake, tilbake til hvalene og delfinene og alt annet… om når vi først snakker om det, er det ikke fantastisk at vitenskapen begynner å forstå den sanne sammenhengen mellom delfiner og mennesker?

 

LINDA: Oooooh!

 

ADAMUS: Vel, hvem skulle trodd at du har vært fisk?

 

LINDA: Fiskene! Hallo!

 

ADAMUS: Så, men det er en masse av disse urtemidlene som faktisk vekker opp, minner om noe dypt i kroppen om liv for titusener eller hundretusener av år tilbake at det var alt som var. Det var ikke kjemikalier. Det var ikke medisiner slik dere kjenner dem nå. Så dere tar visse urtemidler, og det minner dere om ting fra mange, mange, mange liv siden. De trigger minnet. Det er fantastisk, opp til et visst punkt. Den gangen var ting annerledes enn de er nå. Urtemidlene var spesielt bra for dere den gangen, men de gjør kanskje ikke det samme for dere nå. Igjen, de er fantastiske, men det er fort gjort å bli opphengt i bestemte ritualer i den spirituelle gruppen, i new age, visse bøker, kurs eller hva som helst. Det kan føre til en masse makyo. De som er på den spirituelle veien søker vanligvis fremdeles. De har ikke forpliktet seg. Ikke i det hele tatt. Vær så snill å ikke send emailer til Cauldre – han ber meg om å si det – men det er en markant forskjell mellom det å stå her sammen med dere i forhold til å stå her sammen med bare en gjeng spirituelle new agere. En utrolig forskjell.

 

Dere, mine kjære venner, har forpliktet dere, og det handler om opplysthet. Det handler ikke om… innenfor spiritualitet handler veldig mye av det om å prøve å gjøre det menneskelige livet litt mer komfortabelt. Litt mer komfortabelt, eller av og til bare rettferdiggjøre noen av de tøffe tingen i livet. Men dere har forpliktet dere. Det skriver seg tilbake til denne vitenen som vi snakket om, noe som dere følte dypt inne i dere. Det var ikke noe som ble praktisert. Det var ikke en gang noe dere hadde forberedt dere på. Det skjedde først. Sannsynligvis på grunn av en eller annen form for motgang, sannsynligvis til og med på grunn av at dere bare var lei av å gå gjennom fødsel-død, fødsel-død syklusen. Men det var noe inne i dere som trigget denne vitenen.

 

Som jeg sa på siste samling, så var det dette som da førte til bøkene, som førte til kursene, som til slutt førte dere hit til disse stolene. Det er opplysthet og forpliktelsen i forhold til det. Og som dere sannsynligvis vet, er det tøffere enn den spirituelle veien. Mye tøffere. Jeg vil si at den spirituelle veien ofte er designet rundt det å gjøre livet litt mer komfortabelt. Shaumbra-veien handler i grunnen om å fullstendig redefinere livet når det gjelder kroppen, sinnet, ånden, forholdet til dere selv. Det omfatter ofte å fullstendig knuse og smadre alle konsepter dere har hatt om livet, om dere selv, om komfort, om lykke. Etter hvert forstår dere at disse ordene egentlig har veldig lite eller ingen mening.

 

Faktisk så forsvinner veldig mange av disse ordene i opplysthet. Det har ingenting med lykke å gjøre. Dere finner faktisk ikke Oppstegne Mestere som går rundt (han tar fram talerstolen) – nå blir det problemer Paul – går rundt… hver gang jeg tar fram denne talerstolen, tar det lang tid.

 

PAUL: Tavla er også farlig.

 

ADAMUS: Ja, tavla er veldig farlig. Ja. Jeg skal ikke velte denne – før jeg får litt kaffe. (latter) Men…

 

LINDA: Ville du ha kaffe?

 

ADAMUS: Å ja. Fløte, uten sukker. Litt St. Germain… nei. (litt latter)

 

Shaumbra-veien redefinerer bokstavelig talt livet. Som dere har funnet ut, handler det ikke om komfort. Dere har prøvd det. Dere har prøvd å… (Linda tilbyr ham en serviett) Ja takk. Dere har prøvd å få et litt mer komfortabelt liv, og det fungerte ikke. Åh, forhold. De var på usikker grunn. Tankene deres, alt. Interessant. Ehhhh, vanskelig. Vanskelig. Men dere lar det skje. Jeg må ære, overgi meg i anerkjennelse for hver og en av dere som fremdeles er her, for det er ikke lett, og dere gjør det veldig raskt. Noen ganger er det litt skremmende. Det er som å kjøre fort i nedoverbakke på en isete motorvei. (Adamus humrer) Oppe i klubben for Oppstegne Mestere sier vi bare «Åhhhh, herregud!» Men det handler om å overgå alt det dere trodde om dere selv og om livet. Fantastisk, simpelthen fantastisk.

 

Det er noen som sier at jeg kanskje er litt hard (han ler mens han rister på hodet «nei»), bare litt ubehagelig (latter når han nikker «ja»)Jada. Men kjære venner, jeg vet hvor viktig dette er for dere, i dette livet, ikke i det neste livet. Ah, bare tanken på det når noen sier «vel, i ditt neste liv, etter at du har gått gjennom den neste fødselsprosessen…» Åhhhhh, nei, nei, nei. Nei. Dere vil ha det nå.

 

Så vi skal pushe. Vi skal pushe og ha det moro mens vi gjør det. Fint. (Linda kommer med kaffe) Takk min kjære.

 

LINDA: (hvisker) Gleden er på min side.

 

ADAMUS: Så la oss ha det litt moro. Ja. Det poenget jeg prøver å komme med er at dere er annerledes. (litt latter, og noen sier «hva mener du?») Hva jeg mener? Du vet akkurat hva jeg mener. (Adamus humrer)

 

Dere er annerledes. Dere er til og med annerledes enn i de livene dere var spirituelle. Så definitivt annerledes enn i de livene da dere var religiøse. Det er en stor forskjell. Vi skal faktisk føle inn i det om en liten stund.

 

Dere er veldig annerledes, og det kreves en masse stahet, uh… bestemthet er ikke det riktige ordet. Jeg kommer tilbake til det senere. Jeg skal fortelle dere akkurat hva som kreves for å sitte på disse stolene, for å komme inn via internett og si; «Det handler om opplysthet.»

 

Det morsomme er – som jeg har sagt før – at når dere har vært på workshops og jeg sier “Hva er opplysthet?” Så får jeg den største haugen med makyo-svar som er mulig. Det burde få en til å tro at her er dere, fullstendig fokusert på opplysthet i livene deres, og dere har ikke peiling på hva det er. Absolutt ingen ide om hva det er. Og det er sant, og det er bra.

 

Dere vet hva det er. Dere behøver ikke en gang å definere det. Dere vet det allerede. Eh, noen ganger blir det tildekket. Dere glemmer det. Dere har en av disse dårlige opplysthets dagene, og dere lurer på hva dere gjør. Men dere går tilbake til denne vitenen. Åh, noen ganger er klokka to eller tre på natta og dere våkner opp og er redde, forvirret, forbløffet, men denne vitenen er der likevel. Det er ikke en viljeting. Det er ikke en styrketing. Det er en ting om nettopp denne viten. Vakkert.

 

Jesus-leken

La oss leke en lek i dag. La oss leke Jesus-leken.

 

LINDA: Åhhh! (litt latter)

 

ADAMUS: Det er jul! 

 

LINDA: Ughhh!

 

ADAMUS: Det er jul. (mer latter) Jada. Visste du ikke det? La oss gjøre det.

Så vi får alle disse reaksjonene. Jeg sier det, og så sier selvfølgelig alle disse folkene som ser på online – ikke dere, men folkene som ser på – «Jesus-leken? Jøss! Så fryktelig at de skal leke den!» Nei, nei. Jesus-leken er morsom. Det kommer dere til å få se om en liten stund. (litt latter) Vi kan også… vil du skrive det på det neste arket?

 

LINDA: Hva?

 

ADAMUS: “Jesus-leken med Yeshua Ben Joseph som Jesus Kristus frelseren. (latter fordi han sier det slik en radiovert gjør) Jeg tror ikke vi trenger det. Jesus-leken. Vil du ikke skrive det? Vili?

 

VILI: Å, herregud.

 

ADAMUS: (til Linda) Ja, og du skal uansett ta deg av mikrofonen.

 

LINDA: Ok.

 

ADAMUS: Så, kjære Vili. Kan vi være litt vanhellige? (publikum samtykker) Ja visst! Hvorfor ikke? For alt er bare en stor historie, og om en liten stund vil dere forstå at det ikke var sant i det hele tatt.

 

LINDA: Det er ganske sensitivt.

 

ADAMUS: For meg?!

 

LINDA: for meg‼ (hun later som om hun gråter, og så ler hun)

 

ADAMUS: “Jesus-leken”, og så i parentes under; «Yeshua-sammensetningen.»

 

LINDA: Åhhh. (publikum responderer med “Åhhh”) 

 

ADAMUS: Yeshua. Ah, forstår dere? Forstår dere hvordan det forandrer dette? Yeshua-sammensetningen. Vel, vi er her i denne helligdagssesongen. Det er forresten enda en av gjestene våre i dag – Jesus Kristus – her i Coal Creek Canyon! Seriøst.

LINDA: Fantastisk.

 

ADAMUS: Yeshua. Det er faktisk – la oss mer spesifikt kalle det – det er en energi fra Huset til Sananda som er her. Sananda, også kjent som Isa, som er her, og hvorfor ikke. Det kommer dere til å forstå om et øyeblikk. «Hvorfor fikk jeg ikke med meg det?»

 

Så, greit. Så her er vi i denne juletiden. Dagens gjest – Jesus og vår kjære venn Nelson Mandela. Ja visst. For en strålende kombinasjon. Vi er her i denne juletiden, og det er veldig mye snakk om Jesus. Faktisk så er det jeg liker og alltid har likt ved julen, at det er den eneste tiden av året de tar Jesus ned fra korset og legger ham i en liten kurv.

 

LINDA: Ja! Woo hoo! (litt latter)

 

ADAMUS: Det er fint, mye bedre enn på korset. (litt applaus) Og resten av året? (han imiterer å henge på et kors) Slik. (mer latter) Denne tiden på året ser han opp på jomfrumoren sin og sier; «dette er rart mamma.» (mer latter) Så jeg vil spørre dere – for veldig mange av dere gikk sammen med Yeshua. Yeshua er forresten det korrekte navnet på den de kaller Jesus. Jeg må forresten stoppe opp litt og understreke dette; Det er en Yeshua, den Yeshua som dere kjenner som var for ca. 2000 år siden, og så er det Jesus. Og stort sett er det Yeshua vi har her. Ikke så mye Jesus.

 

Jesus er bare, åh jøss, sannsynligvis egentlig kanskje 800-900 år gammel. Han er mye yngre enn Yeshua. Jesus er en sammensetning, akkurat som Yeshua. Men dere kommer til å se forskjellen, for Jesus er en sammensetning laget av religionene. Det var religionene som skapte Jesus. Når så mange mennesker tror på det, så skjer det faktisk. Akkurat slik dere skapte en entitet – en sammensatt entitet – kjent som Shaumbra. Shaumbra er der, kjører en fin bil, henger rundt, tar noen få drinker nå og da. Veldig kult.

 

Og så er det Jesus sammensetningen også. Jesus, frelseren. Jesus som venter, gudene vet på hva – vel, jada, gudene vet på hva – for å redde alle, gjenkomsten, som forresten aldri kommer. Og så er det denne Jesus som – en skikkelig pen, hvit fyr (litt latter) – som alltid har på seg kjortel. Blå øyne. Jada, Israeler, blå øyne. Mmm, jeg vet ikke helt.

 

Denne Jesu er der, og han elsker folk som tilber ham. Han elsker folk som sier «Hva ville Jesus gjort?» Han bare sitter der og smiler, dere vet, han gir dem aldri noe svar, han bare smiler. Denne Jesus – som er en bevissthets-sammensetning som er laget av en masse mennesker som tror på ham – Jesus, bruker masse tid til å gå på vann. (latter) For det er det de tror. Så hver morgen står han opp og går på vann. (mer latter når Adamus illustrerer) Han går til kjøleskapet i de andre rikene, åpner det og sier; «Å, jøss, ingenting å spise i dag. Åhh, fisk og brød.» (latter) «Enda en dag med fisk og brød.» Han går i en masse selskaper. (noen sier «der er det vin») Vann til vin. Det er helt virkelig. Jeg mener, dette er ikke noe jeg bare finner på.

 

Dere kan dra til de andre rikene på den andre siden og finne Jesus. Å, bare hør på alle folkene – «Åh, Jesus» - som ber om tilgivelse for syndene sine. Jesus sier; «Jeg vet ikke hva du har gjort. Du roper på meg. Du ber meg om å tilgi deg. Jeg tilga deg for lenge siden. Jeg vet faktisk ikke en gang hva du har gjort, og du ber om tilgivelse. Tilgi deg selv!» Men de hører det ikke.

 

Så der går denne Jesus og vandrer rundt i de andre rikene. (Adamus humrer) Åhhh, kjære Shaumbra, jeg er så glad for at dere har det moro. Det er noen online som ikke lenger er online. (mer latter)

 

LINDA: Jada, det var et par som forlot rommet også. Nåde deg!

 

ADAMUS: Og noen som bare sier; “ hvordan kan han vanhellige slik, være så blasfemisk?” Fordi det bare er noe som er funnet på! Fordi det da er denne virkelige Yeshua som var kjøtt og bein, den Yeshua som noen av dere faktisk gikk sammen med. Jeg mener; gikk sammen med, berørte, snakket med, fortalte noen dårlige vitser til, var sammen med. Noen av dere var her samtidig. Dere traff kanskje aldri på denne Yeshua, men dere gikk på en måte alltid sammen med ham i de andre rikene. Det var på en måte en avtale om å komme tilbake sammen i denne tiden.

 

Vel, det finnes en masse historier om Yeshua, men jeg tror virkelig, jeg har tillit til at dere kjenner Yeshua, at dere kjenner den egentlige historien. Så vi skal leke en liten lek.

 

Først vil jeg be dere om å føle inn i Yeshua. Kom dere ut av hjernen og alt det dere har hørt. Dette vil komme spontant. Jeg vil at dere skal føle hvordan dere egentlig kjenner Yeshua. Ikke la hodet blokkere for dere her. Gå til hjertet. Dere kjenner Yeshua. Hvorfor? Fordi Yeshua er en sammensetning som er laget av dere og meg og en masse andre. Yeshua var den største sammensetning noensinne, med andre ord så var det flere sjelevesener som samlet seg og sa «La oss skape denne sammensetningen». Det var ikke et sjelevesen. Forresten, for de av dere som fremdeles er sammen med oss online og som er relativt nye, ja, Yeshua.

 

Jesus var intet sjelevesen. Det var en sammensetning av dere alle. Det handlet om å bringe det guddommelige frøet til denne planeten for 2000 år siden. Så la oss – Linda, mikrofonene takk – la oss snakke litt om Yeshua. La oss begynne med… gi mikrofonen til en eller annen. Hvem som helst.

 

LINDA:  Før de vet hva spørsmålet er?

 

ADAMUS: Absolutt. Det er best slik. Fint, fint, fint.

  

~ Spørsmål 1

ADAMUS: Så, kan dere fortelle meg hvilken religion Yeshua hadde? Katolsk?

 

SUSAN: Svaret fra sinnet eller…

 

LINDA: Du må holde mikrofonen.

 

ADAMUS: Fint. Hold mikrofonen, og reis deg takk.

 

SUSAN: Ok. 

 

LINDA: Flott utstyr.

 

ADAMUS: Flott utstyr!

 

SUSAN: Jeg vet ikke!

 

ADAMUS: Åhhh! Åhhh! (publikum sier “Åhhhhh!”)

 

LINDA: Åhhhh! Åhhh!

 

ADAMUS: Mikrofonen. Gå ut.

 

LINDA: Åhhh! 

 

ADAMUS: Tre minutter. Fortsett. Hvilken religion hadde Yeshua, Jesus?

 

SHAUMBRA 4 (jente): Uhh…

 

ADAMUS: Det er greit. Bare…

 

SHAUMBRA 4: Jødisk.

 

ADAMUS: Jødisk! På en måte. På en måte. Ja. Esseerne. Esseerne. Yeshua ble født og oppdratt som esseer, og der finner en masse av poengene i livet hans. For det første. Moren hans var ikke jomfru. Dere har sikkert funnet det ut. (noe latter)

 

SART: Nei! (mer latter)

 

LINDA: Det blir en lang ettermiddag!

 

ADAMUS: Lang ettermiddag. Men esseerne… (han tar to M&M fra et bord) Jeg tar en av hver farge bare for å vise at jeg fortrekker grønt eller rødt. (latter når han putter dem i munnen) Um, vil du holde disse? Jeg må snakke. ( Adamus tar godteriene ut av munnen og gir dem til Paul)

 

LINDA: ÅHHHH!!

 

ADAMUS: Jeg vil ikke snakke med munnen full. (mer latter)

 

LINDA: Hallo, her er litt metall. Vil du legge tunga på det? (refererer til en tidligere konversasjon om følgene av å slikke på frossent metall. Mer latter)

 

ADAMUS: Foreldrene hans var ikke gifte, for esseerne trodde ikke nødvendigvis på ekteskap. Hvis en var en god esseer, en bedre esseer, giftet en seg faktisk aldri. Og om en liten stund skal jeg vise dere hvorfor det ble en konflikt for kjære Yeshua.

 

Så foreldrene var ikke gifte, men plutselig var Maria gravid. Åh! Åh, hun hadde selvfølgelig vært intim med Joseph. Vel, esseernes praksis var at esseerne var veldig strenge, fundamentalistiske jøder på den tiden. Veldig strenge. Så plutselig er Maria gravid. Hva skal hun gjøre? Hva skal hun gjøre? Vel, selvfølgelig ikke gifte seg, men få barnet og leve i litt skam. Ikke at det var fullstendig forbudt, men hvis en ville være en god esseer, bedrev en overhodet ikke utukt. Nei, nei, nei.

 

LINDA: Fryktelig.

 

ADAMUS: Ja, vel. Så Yeshua vokste opp som uekte barn, han hadde egentlig ingen far…

 

LINDA: Hva?! Åhh!

 

ADAMUS: Det har bare vært et dårlig ord de siste hundre årene eller så. Det var mange som ble referert til som uekte barn. Uekte barn betyr simpelthen at en ikke har en far som er gift med moren. Det er det hele. Det er som å si «jeg er en lollipop». Dere vet, det betydde ingenting. Nå er det lagt en dreining på det – uekte barn – men Jesus var et uekte barn. ( Linda skriker opp igjen, litt latter) Jeg ønsker at dere skal føle…

 

LINDA: Det smerter meg! 

 

ADAMUS: … mange av de gamle lagene, de gamle lagene som dere har. Og så vil jeg at dere skal føle tilbake til hvordan dere bidro til å skape sammensetningen deres – dette lille uekte barnet. (Adamus humrer og Linda gisper høyt igjen)

 

Det er deres dreining på… (mer latter når Linda forlater rommet) Åh, jeg har det moro i dag. Greit, mikrofonene til Linda, til noen andre. Mikrofonen til nestemann. (hun kommer inn igjen) Var det noen som nettopp løp ut døra? (mer latter)

 

~ Spørsmål 2

Strålende. Neste. Gi den til en eller annen. Ja. Hallo kjære.

 

SHAUMBRA 5 (kvinne): Hallo.

 

ADAMUS: Så hvilket yrke hadde Jesus?

 

SHAUMBRA 5: Han var snekker.

 

ADAMUS: Han var snekker.

 

SHAUMBRA 5: Mm hmm.

 

ADAMUS: Sier du det? Vent litt. Gi mikrofonene tilbake til Linda. Trekk pusten dypt. Føl på det litt. Du kjente Yeshua personlig. Så du ham noensinne der ute med dreiebenk og sandpapir og sag og alt dette andre?

 

SHAUMBRA 5: Nei, men andre sa det om dette uekte barnet. (latter)

 

LINDA: Åhhh! Dette fører fort ingen steder hen. Brrrghh!

 

ADAMUS: Vær så snill å notere dere, og vær så snill å husk, gå tilbake til deg som bidrar til å bygge denne sammensetningen i minnene dine. Bruke en liten stund til å bare føle tilbake, Yeshua, Yeshua – ikke den Jesus, men Yeshua, sammensetningen deres – Yeshua var overhodet ingen snekker.

 

Yeshua visste ikke hvordan han skulle sette sammen to trebiter. For det første så var det ikke så mye ved i Israel på den tiden. For det andre levde han i et samfunn, et esseer samfunn. Esseerne var veldig felles. Ekstremt. Omtrent det eneste de egentlig gjorde var å dyrke mat slik at de kunne holde seg i live. De var ikke kjøpmenn. De var ikke bankfolk. De var overhodet ikke handelsfolk. De levde i samfunn på 100 til kanskje 500. De ble sett på som outsidere av resten av det jødiske samfunnet. De ble sett på som raringer. Åh! (Adamus humrer) Her er vi igjen! (latter)

 

Yeshua utdannet seg til å bli – de brukte faktisk ikke ordet prest den gangen – Yeshua utdannet seg til lærer i Yahad. En Yahad er samfunnets skole. De kalte seg ikke for rabbinere. De ga ikke seg selv luftige titler som “biskop” eller “pave”. De var simpelthen… den beste måten å si det på er kanskje eldre, men selv det var ikke et ord som ble brukt, for de ville ikke sette seg selv over andre. Så la oss bare kalle det en lærer. Hm. Hmmm. En masse interessante korrelasjoner. Lærer.

 

Han jobbet ikke med tre. Han laget ikke stoler og bord og slike ting. Han studerte mye. Han studerte gamle skrifter. Han studerte regler, for esseerne hadde en masse regler. Han kunne ikke bruke hendene. Han var ingen stor og muskulær kar, og han hadde intet håndverk i det hele tatt. Interessant. Interessant.

 

Så hvor kom det fra at Jesus var snekker? Vel, det kom sannsynligvis for ca. fem… jeg tar M&M-ene nå.

 

PAUL: Åh.

 

ADAMUS: Åhhh, se på hendene dine! (litt latter) Åhh. Hva med kamera over her. Se på… åh, er det svette, eller er det spyttet mitt?

 

PAUL: Spyttet ditt. 

 

ADAMUS: Åh, det var spyttet mitt. Greit. Så hvor kom det fra at han var snekker? Vel, da de satte sammen historien om Jesus sa de; «Han må ha et yrke», dere vet, for det var mange yrker den gangen. Det var murere, det var steinbrytere, det var fisker, og det var snekkere, og de hadde alle stor påvirkning på kirken på den tiden. Så hvor tror dere det kom litt penger fra slik at det ble sagt at Jesus var snekker? (noen sier (fra snekkerforbundet») Snekkerlauget på den tiden. Javisst «Åhhh! Yeshua var snekker. Javisst. Her er litt mer penger.”

 

Det som faktisk sannsynligvis skjedde på dette kirkemøtet – (linda gir ham en serviett) Åh, takk – på dette kirkemøtet, var at kirkelederne satt der og prøvde å finne ut av yrket hans. De måtte finne på noe. Det var selvfølgelig ingen som visste det, for det var hundrevis av år etterpå. Det var ikke noe internett en kunne bruke til å finne det ut. Alt ble overlevert. Så de prøvde å finne ut hvilket yrke han hadde, og en av biskopene sa; «Hva gjorde Jesus?"

 

LINDA: Åhhh! (publikum ler) Åhhhh! Booo! Boo!

 

ADAMUS: Og den andre biskopen sa “han var snekker”. Ja. Ja. (Adamus humrer)

 

~ Spørsmål 3

Neste. Mikrofonen takk. Mikrofonen til en eller annen, hvem som helst. Neste spørsmål.

Åh, kjære Michelle. Var Jesus gift?

 

MICHELLE: Ja.

 

ADAMUS: Ja. Fint. Med hvem? Hold mikrofonen mot munnen. 

 

MICHELLE: Maria? 

 

ADAMUS: Nei, jeg spurte om han var gift?

 

MICHELLE: Ja, han var gift med Maria.

 

ADAMUS: Gift med Maria?

 

MICHELLE: Ja.

 

ADAMUS: Ja og nei. Ja, han var gift, men nei, aldri med Maria Magdalena. (publikum sier “Ahh”) Ahh! Ahh! Ahh! Nå, det skaper et stort problem. Her har du Yeshua som studerer for å bli en lærer i Yahad, i skolen, i skolen til samfunnet. Det var fokuset hans – å studere og hjelpe. Han brydde seg ikke om noe utenfor fellesskapet. Jeg tror de kaller det en kibbutz nå. Det var litt annerledes da.

 

Han brydde seg ikke om verden utenfor. Han brydde seg ikke om noe. Men siden han på en måte var dødelig, i hvert fall hadde kjøtt og blod som ville dø til slutt, hadde han visse behov. (Linda renser halsen) Vince, Vince, du var med en gang som «det forstår jeg». (litt latter) Han hadde visse behov, og i samfunnet var det en vakker ung jente som het Ignes. Som Agnes, men Ignes, en vakker ung jente. Og en kveld satt han under stjernen sammen med – åh, dere kjenner historien nå. Det er som med familien her vet dere. (Adamus humrer, han henvender seg til noen som har tatt med seg barna sine) De omfavnet de maskuline/feminine energiene sine, uh, sammen.

 

EDITH: Godt sagt.

 

ADAMUS: Godt sagt. Var det ikke delikat? De engasjerte seg i kroppens intimitet. Vel, gode esseere burde ikke gjøre dette. Gode esseere spiste ikke kjøtt heller. Det var ikke slik at det var forbudt for esseerne, men skikkelig gode esseere var vegetarianere. Og her oppdager vi nå at Yeshua, som prøvde så hardt å bli lærer – det var det som var drømmen hans, ambisjonen hans var å bli lærer i Yahad, i samfunnet – og plutselig bedriver han utukt, hmmm, og blir tatt. (Linda sukker og publikum sier «Ahh») Jada, ahh.

 

Så hva skjer så? (noen sier “kniven på strupen») Ja, på en måte kniven på strupen. Der ser dere, dere begynner å forstå. Hva skjer så? Vel, det ble oppdaget, og foreldrene hennes var ikke overlykkelige når det gjaldt dette, og sa umiddelbart; «Dere må gifte dere.» Dette var en stor forandring i Yeshuas planer, men tingen var at han elsket Ignes. Han elsket henne dypt og inderlig. Enten var det slik, eller så var det et enormt begjær. Så, faktisk, de ble gift. Og han måtte begynne å revurdere rollen sin når det gjaldt esseerne, for han var ikke lenger denne Standarden – den som ikke bedrev utukt, den som ikke giftet seg. Nå var han på en måte bare en vanlig esseer.

 

For å gjøre saken enda verre, åh, han var så dypt forelsket i henne, veldig dypt forelsket, og hun ble med barn. Og han begynte å tillate seg å føle noe av den lidenskapen som et menneske ville føle. I stedet for all denne fornektelsen av lidenskap som veldig mange religioner og spirituelle grupper har, begynte han å føle lidenskapen ved å elske et annet menneske, og etter hvert sakte elske seg selv.

 

Hva var det neste som skjedde? Tragedie. Ignes, med barn, døde. Døde. Hans livs kjærlighet døde, og med alt det han hadde lært i studiene sine, følte han at han burde ha vært i stand til å helbrede henne. Han var sint fordi han følte at noen av de andre i samfunnet burde ha vært i stand til å helbrede. Han følte at gud hadde forlatt ham, og det førte til enda et stort krasj i livet hans. Nå hadde han ikke bare mistet stillingen sin i samfunnet på grunn av utukt, men han hadde også mistet sin elskede. Sin elskede.

 

Hva er det neste som skjer? Her har vi en veldig ung mann, knapt 17 år gammel, og plutselig er alt snudd. Mine kjære venner, la oss stoppe litt opp før vi går inn i neste del. Men kan dere føle det? Kan dere føle dere selv i Yeshua? Kan dere føle disse svingene og vendingene i deres egne liv. Det dere kanskje trodde var feilgrep, det kanskje Yeshua trodde var et feilgrep på den tiden, viste seg å være perfekt. Perfekt.

 

Så her har vi en 17 år gammel mann som er sint på gud, hjertet er knust, som ikke lenger er en støtte i samfunnet, ikke lenger den de trodde skulle lede dem inn i flere regler og reguleringer. Så han drar midt på natta. Hvor dro han? Hvor dro Yeshua? Kjære Linda, mikrofon takk.

 

~ Spørsmål 4

Vær så snill og føl inn i dette. Dere vet det allerede.

 

MARC: Til den store byen!

 

ADAMUS: Til den store byen. Sikkert. Komme seg fra landsbygda og inn til den store byen. Ja, på en måte, du har rett, så absolutt, og andre steder. Men bare kom med det. Hvor dro han?

 

MARC: Hvor spesifikt?

 

ADAMUS: Vel, hjertet hans var knust. Forestill dere selv det en liten stund. Hjertet er knust…

 

MARC: Til ørkenen.

 

ADAMUS: Livet har gitt deg alt dette slemme. Hvor vil du dra?

 

MARC: Ørkenen.

 

ADAMUS: Ørkenen. Ørkenen. Javisst. Du har helt rett. Han begynte å vandre rundt i ørkenen.

 

LINDA: Wow. Noen har rett. Woo.

 

ADAMUS: Begynte å vandre rundt i ørkenen. Esseerne var kjent med Moses. Esseerne hadde også – ja, de var veldig godt kjent med Moses – men de hadde også et annet sett med bud. Forståelsen av Moses har blitt veldig forvrengt og omskrevet opp gjennom årene. De ti budene har fått omtrent 10.000 forandringer siden de ble gitt. Så han begynner å gå rundt i ørkenen, og – tilbake til Marc – hvor ender han opp Marc? Hvor ville du endt opp hvis du begynte å vandre rundt i ørkenen?

 

MARTY: Las Vegas. (latter)

 

ADAMUS: Las Vegas. Den var fin! Den var fin!

 

MARC: Tilsynelatende i Las Vegas, ikke sant? (mer latter)

 

ADAMUS: Og det er det som gjør Shaumbra så spesielle. Ja. Las Vegas. Fint.

 

MARC: Ehhh, ved et vann… (noen få sier “en oase”) Oase, hva dere enn måtte kalle det.

 

ADAMUS: Greit. Det var den første natta. Etter det? Vi har en som er mellom 17 og 33 år gammel. Og… bare føl inn i det. Lukke øynene en liten stund. Føl inn i det. Hvor endte han opp som den første store delen av reisen sin? Nei, ikke… bare… det kan være hvilket som helst svar. Lyg, men ikke si «Jeg vet ikke». Lyg. Si det, si det…

 

MARC: Jeg sa ingenting.

 

ADAMUS: India.

 

MARC: India?

 

ADAMUS: Mer spesifikt det området som er kjent som Kashmir.

 

MARC: Ok.

 

ADAMUS: Ah, Kuthumis bakgård. Jada. De kjente ikke hverandre. Han endte opp… fint. Takk.

 

MARC: Den er grei.

 

ADAMUS: Han endte opp med å lete etter svarene, ja, han vandret rundt i ørkenen. Husker ikke en gang hvordan han kom seg til India, hvordan han kom seg til dette landet. Han hadde det veldig vondt, var veldig deprimert, og endte opp der. Og der, da han vandret rundt i India, møtte han noen fantastiske lærere som bokstavelig talt rev ned hele den verdenen han hadde lært som esseer, alt han hadde lært når det gjaldt gud. Han ble virkelig ristet opp i, for han lærte at gud ikke var en eller annen fyr der oppe. Han lærte at gud ikke var et sint vesen som ba menneskene om å tilbe ham. Han lærte at Gud allerede var på innsiden. Denne Guden var og hadde blitt det dere nå kjenner som kjærlighet og aksept og medfølelse. Det var veldig tøft for ham, veldig vanskelig å forstå dette, særlig med bitterheten av alt det han hadde gått gjennom.

 

Han lette etter svar. Han var desperate, verket veldig i hjertet sitt. Men det som egentlig skjedde mine venner, var at han i sin søken teoretisk tenkte at han søkte etter en eller annen lettelse fra uroen ved å miste samfunnet sitt og kona si – men han var på en større reise. Den virkelige reisen hans handlet om ham selv. Den virkelige reisen deres den gangen handlet om dere selv. Det handlet ikke om å finne noen filosofiske svar. Det handlet ikke en gang om å være verken på en Mysterieskole eller et kloster, selv om han endte opp med å dra dit. Men den opprinnelige reisen av deres eget guddommelige frø handlet til slutt om å komme til deg selv.

 

Yeshua sin historie er deres historie. Noen av dere har gått gjennom det et par ganger. Noen av dere har gått gjennom det mange, mange ganger. Men det var deres historie om livet, om å lære, noen ganger om et knust hjerte, og til slutt om oppdagelse.

 

Yeshua reiste gjennom disse områdene som er kjent som India, og traff noen fantastiske Mestere. Han lærte hvordan han skulle puste. Hvordan han skulle puste. Så enkelt, men likevel veldig flyktig da han var esseer, for det var så fullt av regler og restriksjoner, ting en burde gjøre eller ikke gjøre. Han lærte… åh, neste spørsmål til – Linda, gi mikrofonene til en eller annen. Dette er favorittspørsmålet mitt. To spørs-… vel, i samme spørsmålet. Fint.

 

~ Spørsmål 5

Hadde Yeshua…

 

ALAYA (kvinne): Jeg bare visste det! (hun ler)

 

ADAMUS: Hadde Yeshua sex med andre etter at han forlot samfunnet sitt, etter at han forlot Yahad? Likte han bare å ligge med kvinner? Eller menn… eller geiter… eller sauer? (litt latter og stønnig blant publikum) En må spørre om det. For 2000 år siden måtte en spørre. En måtte spørre. Hadde Yeshua – hvor er kameraene? Vær sikker på at kamera står rett på ansiktet hennes slik at hele verden kan se dette svaret. Hadde Yeshua sex?

 

ALAYA: Det er en egenskap ved sex…

 

ADAMUS: Eh, det var ja eller nei.

 

ALAYA: Jeg kommer til det. Jeg kommer til det. Det renser opp i forhold til å til slutt finne det indre guddommelige. Og ja, det hadde han.

 

ADAMUS: Åh, han hadde sex.

 

 ALAYA: Mm hmm.

 

ADAMUS: Fint. Ofte?

 

ALAYA: Så ofte som mulig. (litt latter) 

 

ADAMUS: Ok. Foretrakk han høye eller lave? (mer latter)

 

ALAYA: Høye eller lave hva? (latter)

 

ADAMUS: Godt spørsmål. (latter) Godt spørsmål. Så, ja. Yeshua hadde ofte sex. Masturberte Yeshua? (Linda gisper og noen roper “ja”)

 

ALAYA: Ja.

 

ADAMUS: Kan du si det til kam-… si det til kamera.

 

ALAYA: Ja.

 

ADAMUS: Fint. Takk. Vi bryter gjennom veldig mye gammel dritt her i dag. Ja, det gjorde han. Ja, det gjorde han. Følte han skyld ved dette? (hun nøler litt, noen få blant publikum sier «nei») Har du følt skyld når det gjelder dette?

 

ALAYA: Ja, til å begynne med. Men så ga det seg, og nå har jeg ikke det.

 

ADAMUS: Linda er her bak og får fnatt. Hvorfor… (mye latter)

 

ALAYA: Hallo, jeg… jeg… jeg har tatt…

 

ADAMUS: Jeg tror dette er favoritt-Shouden min! (mer latter)

 

ALAYA: Jeg har tatt SES.

 

ADAMUS: Ja, det gjorde han så absolutt, og han gjorde det og han gjorde det.

 

ALAYA: Ja. 

 

ADAMUS: Han hadde sex, han masturberte, og han hadde skyldfølelse. Vel, som… Cauldre, ikke si det så fort.

 

ALAYA: Gi faen i skyldfølelsen.

 

ADAMUS: Han hadde sex. Han masturbe-… Jesus masturberer. (litt latter)

 

ALAYA: Gi faen i skyldfølelse.

 

ADAMUS: Og han hadde skyldfølelse for det helt til han forsto kjærligheten til selvet, aksepten av selvet.

 

ALAYA: Ja. 

 

ADAMUS: Til han forsto at det var andre som hadde pålagt ham denne dritten om at sex og det å leke med seg selv under bordet er stygt. Det tok ham lang tid å komme over det og forstå at han kunne elske seg selv. Han kunne berøre seg selv. Han kunne føle seg selv. Han kunne nyte seg selv, og han kunne virkelig elske seg selv. Absolutt. Og min kjære, han kom til å fortsette med å lære fra seg dette til mange, mange andre.

 

Og når han satt foran noen av gruppene var reaksjonen veldig lik – gisp! – «Åhhh! En kan ikke snakke om slikt.» Men det gjorde han, for han sa; «Kjære bror, kjære søster, det handler om å elske deg selv. Da vil du forstå den kjærligheten sjelen din har til deg.» Ja.

 

ALAYA: Så sant. Så sant. Jeg er den beste daten min.

 

ADAMUS: Du er den beste daten din. Så absolutt. Det burde du være. Og så kan du bli den beste daten for andre. Flott!

 

~ Spørsmål 6

Hvorfor… neste på mikrofonen. Åh, det er en fin lek i dag. Åhhh, dette er å ha det moro. Så hvorfor dro Yeshua tilbake til Israel? La meg først si at etter India dro han gjennom deler av Europa, selvfølgelig Frankrike. Ble der lenge. Han dro til deler som nå er kjent som Tyskland og England – navnene har selvfølgelig forandret seg – Spania, Portugal. Han reiste. Han reiste for å lære mer, oppleve mer og møte andre utenfor sitt eget lille samfunn der han hadde vokst opp. Men han dro for å oppleve alt som var å lære og vite. Han dro og besøkte pyramidene. Ja, han dro absolutt til Egypt. Var der lenge. Hvorfor dro han tilbake til Israel? Og vær så snill, ikke si at det var for å hente redskapene til trearbeid. (latter) Jada. Kan du reise deg?

 

SHAUMBRA 6 (mann): Han nådde ikke flyet sitt.

 

ADAMUS: Han nådde ikke flyet sitt. Fint. Fint. (litt latter)

 

SHAUMBRA 6: Nei, han dro tilbake for å undervise.

 

ADAMUS: Han dro tilbake for å undervise. Hvorfor det?

 

SHAUMBRA 6: Fordi han hadde fin informasjon å dele med andre.

 

ADAMUS: Bra. Men hvorfor dro han tilbake dit? Det var varmt og støvete og…

 

SHAUMBRA 6: Det var hjemme.

 

ADAMUS: Ja.

 

SHAUMBRA 6: Det var hjemme.

 

ADAMUS: Det var hjemme.

 

SHAUMBRA 6: Javisst. Og han var glad i hjemme.

 

ADAMUS: Mm hmm.

 

SHAUMBRA 6: Han dro tilbake for å treffe familie og venner.

 

ADAMUS: Ehh, de var faktisk ikke så interesserte i å treffe ham. Ikke så veldig. Nei. Nei, ikke de som hadde vært i samfunnet hans, faktisk så…

 

SHAUMBRA 6: Hvem er denne karen?

 

ADAMUS: … ville ikke treffe ham i det hele tatt. Høres det kjent ut?

 

SHAUMBRA 6: Ja.

 

ADAMUS: Ja, forstår dere, ja. Så, ja, det var et ønske om å dra hjem igjen – takk, takk for godt svar – ønske om å dra hjem igjen. En del av reisen hans for å samle seg selv sammen.

 

Har dere hatt det slik at dere har reist til steder, har hatt et uimotståelig behov for å dra til Egypt eller til Sør-Amerika eller til Europa, et sterkt ønske om å dra tilbake til fortiden deres, se dere selv gjennom andre øyne? Det er den største grunnen. Ikke så mye for å undervise, men for å se dere selv for årevis siden eller flere liv siden for å se hvordan dere har forandret dere. Og det var akkurat det han gjorde. Og han kom tilbake som en veldig annerledes mann.

 

Ja visst, han dro også tilbake for å drive med det en kan kalle undervisning, dele med andre. Men han ble ikke møtt med åpne armer. Han dro tilbake til området rundt Magdel, som er på nordsiden av Genesaretsjøen, og han ble møtt av en masse latterliggjøring. Men det var noen få som lyttet. Det var noen få som følte en underliggende misfornøydhet med rabbinerne og templene og de religiøse organisasjonene på den tiden. Det var noen få som hørte ordene «Jeg er også Gud» da han sto foran dem og sa «Jeg er også gud». Majoriteten lo av ham, skydde ham, truet ham, men det var noen få som hørte det og ble værende. Noen av dem ble disiplene hans.

 

Og så begynte flere og flere å høre ordene, for det var mange av dere som hadde kommet tilbake på den tiden. Dere så ikke på ham som en frelser. Dere så på ham som en venn. Dere så ikke på ham som en form for spirituell leder i det hele tatt, for dere visste at han aldri ville akseptere den rollen, aldri ville akseptere rollen med å lede en stor gruppe mennesker.

 

Så, mine kjære venner, han dro tilbake for å samle sammen seg selv, men nå på en ny måte, og da han gjorde det, møtte han mange av dere igjen.

 

Dere var ikke i ærefrykt overfor ham, for det var også dere. Nysgjerrige, ja. Fascinerte, ja. Dere kjente ikke så mange mennesker som hadde reist til så mange land. Men dere følte en tilstedeværelse i ham. Dere visste ikke hva det var. Han brukte ikke ord som «opplysthet». Han snakket ikke en gang om mysteriene. Han utførte ikke mirakler bare for å fascinere folk. Men dere følte resonansen hans.

 

Yeshua og Maria Magdalena

Vel, dette fører oss til et veldig interessant, veldig aktuelt spørsmål. Så her var han sammen med noen venner som han ville tilbringe tid sammen med. Han møtte Maria Magdalena. De ble forelsket. Å, det var en veldig dyp kjærlighet. De delte mange intime øyeblikk.

 

Dere forstår, Yeshua hadde lært mye om dette som nå kalles Tantra på reisene sine, og han visste hvordan han skulle dele kroppen og sinnet og kjærligheten sin på en måte som veldig få mennesker siden har lært. Å, for det er veldig mye forlegenhet når en snakker om sex. Men han visste hvordan han skulle elske seg selv, og derfor også hvordan han skulle elske en annen.

 

Han møtte Maria Magdalena som på den tiden var et eneste rot. Å, hun hadde sine demoner. Hun… eh, den historien finnes i noe av det andre arbeidet vårt*, men hun var et rot, og han viste henne hvordan hun skulle elske seg selv. Det tok lang tid. Hun hadde masse offerenergi. Hun hadde mye frykt for men, for den maskuline energien. Egentlig handlet det om den maskuline energien i henne selv som ble manifestert i de som misbrukte henne. Men hun forsonet seg til slutt med det maskuline, det feminine og det guddommelige i seg selv, og de levde sammen i kjærlighet. De giftet seg aldri. De ville ikke gifte seg. Det var et slik fryktelig minne for Yeshua at han ikke hadde lyst til å gjenta det. Men de visste også at de ikke trengte andre til å gifte dem eller attestere kjærligheten deres. Det var fullt og helt mellom dem. *Mer informasjon fra Tobias og Adamus når det gjelder Yeshua og Maria Magdalena finner du på Sexual Energies School (Den Seksuelle Energiskolen – Tobias) og The Alchemy of Light & Dark  (Alkymien i lys og mørke - Adamus) Begge er oversatt til norsk)

 

Spørsmålet er; fikk Yeshua og Maria Magdalena barn? Det er et stort spørsmål. Alle stiller det. De skriver bøker om det. Jeg hevder at de gjorde det, men det var etter at Yeshua hadde forlatt den fysiske kroppen. Hm. Hm. Finn ut av den. Vel, det burde gi dere et lite hint om dere selv.

 

De valgte å ikke få barn mens han fremdeles gikk rundt på Jorda. Han visste at det ville ta slutt, og det fortalte han Maria Magdalena. Han sa; «Jeg blir her en viss tid. Jeg kommer til å dra, men forlater bare det fysiske. Jeg vil fremdeles være her, og jeg vil vise deg. Jeg vil vise deg hva sjelen, hva det guddommelige i kjærligheten til seg selv kan gjøre, selv etter at jeg har dratt.»

 

Så det var et fysisk og et åndelig forhold som oppsto etter Yeshua sin død som faktisk gjorde Maria gravid, og hun fikk to barn med Yeshua. Å ja. En interessant og fasinerende historie. Men mine venner nå i juletiden, det er deres historie. Historien om hvordan livet fortsetter selv etter den antatte døden.

 

Spørsmål – stort spørsmål. Linda, gi først fra deg mikrofonen, for dette er det store spørsmålet.

 

~ Spørsmål 7

Spørsmålet er – kan kamera se der bak? (noen sier «ja visst») Fint. Spørsmålet er… å, fint. Spørsmålet er, feilet Jesus? Feilet Jesus?

 

SUZY: Nei.

 

ADAMUS: Eh, før du svar-… åh, er nei svaret ditt?

 

SUZY: Nei, det gjorde han ikke.

 

ADAMUS: Nei. Men det er de som hevder at Jesus, denne Mesteren, dette guddommelige vesenet feilet fordi han tillot seg å bli drept. Han feilet fordi han kunne eller burde ha vært i stand til å overvinne dette, eller vært i stand til å overvinne fiendene sine eller de som ville drepe han. Han feilet fordi han døde i stedet for å leve. Han feilet på grunn av blodet og lidelsen og smerten, og en virkelig frelser ville ikke ha dødd. En virkelig frelser ville kanskje ha levd i et palass, hatt masse vakter, og ville aldri tillatt seg å dø på den måten.

 

De er de som sier at en skal se på forskjellen mellom Muhammed og Jesus. Jesus feilet. Mohammed steg bare opp. Han behøvde ikke å gå gjennom disse tingene. At Jesus ikke avfant seg med energiene, at Jesus kanskje var en slags falsk martyr. De er de som sier det, og det er de som tror det – at Jesus feilet. Jesus som kommer til denne Jorda – enten en ser på det som Jesus eller Yeshua – som kommer hit for å vise oss veien, og ender opp med å bli naglet til et kors, noe som forresten virkelig skjedde. For de som ikke tror at det gjorde det; jo, han ble naglet til et kors. Så Suzy, du sier at nei, han feilet ikke. Men forklar hvorfor.

 

SUZY: Vel, han var en mann, og…

 

ADAMUS: Vel, det er et feilgrep. (latter) Han var en mann og… og…

 

SUZY: Jeg ble oppdratt som Baptist, så jeg vet at han døde for syndene våre.

 

ADAMUS: Tror du fremdeles det?

 

SUZY: Nei. 

 

ADAMUS: Å, flott.

 

SUZY: Jeg skal ikke til baptisthimmelen, så… (litt latter)

 

ADAMUS: Ja. Fint. Fint.

 

SUZY: Jeg drar til mitt eget sted. Vel, jeg tror han forsto at vi er også Gud, så han bare hjalp oss til å komme ditt litt raskere.

 

ADAMUS: Men hvorfor døden? For meg sender det… vel, det kan være et dårlig signal for alle som er på veien. (litt latter, Adamus humrer) På en måte, jeg vet ikke. Jeg er kanskje litt sensitiv i dag. Men wow, se på hva dere får når dere blir Mester. Ja. Så hvorfor var det ikke feil.

 

SUZY: Fordi han sto opp igjen etter tre dager, og da steg han opp. Jeg mener, han – døden beseiret ham ikke.

 

ADAMUS: Men den beseiret kroppen.

 

SUZY: Ja, kroppen.

 

ADAMUS: Ja.

 

SUZY: Men ikke ånden hans.

 

ADAMUS: Men hva var poenget med å tillate seg å bli fanget? Faktisk så ble han ikke en gang fanget. Han bare ga opp. Og da gjorde han det verre. Han provoserte romerne. Han kunne ha kommet seg unna. Han kunne ha gått sin vei. Litt betaling ville hjulpet godt, hvis du forstår hva jeg mener – ville hjulpet godt – men han provoserte dem. Hva handlet det om?

 

SUZY: For å komme med et poeng.

 

ADAMUS: Om?

 

SUZY: At vi alle kunne gjøre det for oss selv.

 

ADAMUS: Provosere romerne?

 

SUZY: Jada! (hun ler; litt latter) For å vekke oss…

 

ADAMUS: Hvorfor…

 

SUZY: For å vekke oss, og du vet, for å… for å… vel, for å vekke oss og…

 

ADAMUS: La meg være veldig direkte når det gjelder dette. Vil du dø for opplystheten din? (noen sier «kanskje»)

 

SUZY: Noen folk gjør det.

 

ADAMUS: Noen folk gjør det.

 

SUZY: Det er et valg.

 

ADAMUS: Vil du gjøre det?

 

SUZY: Det behøver jeg ikke. 

 

ADAMUS: Fint. Fint. Takk. Jeg skal fortsette med spørsmålet, og jeg vil ha noen svar til. Takk. Jeg vet at det er et veldig tøft spørsmål. Jeg spør deg, jeg spør verden, alle som lytter og som vil; er det ikke et feilgrep på et nivå – å ende opp på korset, få et spyd i magen, all denne lidelsen – var ikke det et feilgrep?

 

Jeg spør på et veldig dypt nivå i hver og en av dere, for Yeshua er en sammensetning, og det er del av dere. Og hvis han ble drept, ble på en måte dere også drept. Og hvis han ikke ble værende som en Mester i det fysiske, vil kanskje ikke dere bli værende som en Mester i det fysiske. Hvis han gjorde seg til martyr, så er det kanskje slik mesterskapet deres vil bli – et martyrium for dere selv? Linda, mikrofonen til noen andre, same spørsmål.

 

LINDA: Ååh, handa i været en eller annen. Gjør det enkelt.

 

ADAMUS: Feilet Yeshua? Og vi må forholde oss til dette mine venner, for det er tykt. Det ligger i lufta. Det er elefanten i rommet som ingen vil snakke om. I denne fabrikkerte historien om Jesus er også denne historien om Yeshua, det sammensatte vesenet som på en måte var på leting etter mesterskapet deres, for det er en del av dere, men han ble drept. Neste. Svaret.

 

JOANNE (kvinne): Jeg tror han kanskje…

 

ADAMUS: Kan du reise deg?

 

JOANNE: Åh.

 

ADAMUS: Ja. Takk.

 

JOANNE: Han provoserte dem slik at han på en måte kunne bevise at det er liv på den andre siden, at kroppen kanskje dør.

 

ADAMUS: Ja.

 

JOANNE: Men en fortsetter. Det er min følelse.

 

ADAMUS: Ja.

 

JOANNE: Så.

 

ADAMUS: Så hva skjedde med ham etter at han døde? Han elsket litt med Maria Magdalena etter at han døde, men en hører ikke så mye om ham etter det, om hva han gjorde etter det.

 

JOANNE: Det er sant. Jeg tror disiplene, vel, de ble redde en stund og gjemte seg, men jeg tror at de fremdeles…

 

ADAMUS: Noen få av dem ble halshugd, men la oss ikke henge oss opp i det. Ja.

 

JOANNE: Det har vi alle, så…

 

ADAMUS: Ja.

 

JOANNE: Men det er det jeg føler…

 

ADAMUS: Det er derfor jeg har på meg dette beskyttende metallskjerfet i dag. (litt latter)

 

JOANNE: Og til slutt fikk noen av dem styrken sin tilbake, for de ville snakke med Yeshua. Han kunne fremdeles besøke dem i ånden, og jeg tror at det på en måte var slik det fortsatte.

 

ADAMUS: På en måte.

 

JOANNE: På en måte?

 

ADAMUS: På en måte. Det er som den historien vi har gående i dag, er det bra, eller ikke så bra?

 

JOANNE: Jeg tror det fikk…

 

ADAMUS: Historien om Jesus.

 

JOANNE: Vel, den brakte kristusfrø-bevisstheten til Jorda.

 

ADAMUS: Ja.

 

JOANNE: Og noen folk tok det og gikk forskjellige veier, men vi er kanskje alle på forskjellige nivåer?

 

ADAMUS: Jeg ville argumentere, bare for å…

 

JOANNE: Ok.

 

ADAMUS: … argumentere.

 

JOANNE: Det er greit.

 

ADAMUS: Hvis det brakte Kristusfrøet til Jorda, fantastisk – “Å, dette har vært plantet lenge, vi skal alle komme tilbake og så Jorda med Kristusfrøet vårt, vi skal skape denne sammensetningen som er oss alle sammen, for det skaper et slikt fantastisk band mellom oss, og så kommer vi hit for 2000 år siden, blir født inn i en fysisk kropp overalt” – og så dør Kristusfrøet?

 

JOANNE: (nøler litt) Jeg føler ikke at det døde i det hele tatt. Jeg føler bare at det var en annen måte han uttrykte seg på.

 

ADAMUS: Malen for Kristusfrøet, karakteren, Yeshua, dør på slutten av historien.

 

JOANNE: Riktig.

 

ADAMUS: Og jeg har ikke lest bibelen del to, som om historien ikke fortsetter. Den bare slutter. Den slutter.

 

JOANNE: Greit. Så jeg går ut fra at jeg ikke forstår spørsmålet du stiller meg.

 

ADAMUS: Spørsmålet jeg stiller dere alle er dette – jeg titulerer fremdeles dette veldig modig “Yeshua Feilen”, spørsmålstegn. «Yeshua Feilen?» for alle… takk.

 

JOANNE: Greit.

 

ADAMUS: Og dere vet at dette er tøft. Det er i dere alle – «Yeshua Feilen». Det er, ja, det er en vakker historie som dere snakker om, det å komme til Jorda og være Mester, og det vil jeg kalle den mer virkelige gjentakelsen av Yeshua, og ikke Jesus, snekkeren.

 

Yeshua vokste forresten ikke opp i denne fattige familien og denne historien om fødselen og intet rom i herberget, ikke i det hele tatt. Det er en flott historie, men han vokste opp i esseer-samfunnet. De var ikke rike. De var ikke fattige. De brydde seg egentlig ikke så mye om penger. De likte å spise. De lot som om de ikke likte sex, men de gjorde det absolutt. (litt latter) Og de var veldig strenge. Veldig strenge. Men han levde ikke et liv som fattig snekker. Nei, overhodet ikke.

 

Så jeg tar opp dette, på en måte som et av hindrene vi må komme oss over. Det er en viss følelse av at det var feil. Den er et eller annet sted i dere. Det har en tendens til å overskygge den vakre vitenen som vi snakket om på forrige samling. Men hvis en Mester skal komme tilbake nå, en Mester som Yeshua, ville det da være tilrådelig at denne Mesteren ble drept? Bortsett fra at det ville komme på nyhetene, men tjener det egentlig formålet? Kan noen forstå hva som var formålet? Yeshua, den 33 år gamle skapelsen deres, hva handlet alt dette med å dø på korset om? Og Linda, gi den til en eller annen hånd som rekkes i været, eller en eller annen hånd som ligger nede. David. Ja.

 

DAVID: Martyrium. Det fikk ut ordet.

 

ADAMUS: Martyrium. Ikke så veldig, men etter hvert senere. Etter hvert senere. Det var ikke så mange nyheter om det den gangen. Esseerne i samfunnet, i Yahad sa likesom «Vel, han ba om det. Se, han bedrev utukt da han var yngre. Dere vet, han forlot familien sin og samfunnet sitt, og dro av sted og vandrer rundt… gud vet hvor. Ikke rart han ble drept.» På en måte. På en måte. Det var ikke så mange tårer. Han hadde en liten gruppe som fulgte han, venner, og de sørget. Men det tok århundrer før dette virkelig kom videre. Ja. Og er det noen god historie? En interessant historie, men er det en god historie? Han dør på et kors. Ja. Nei. Så kan noen forstå hvorfor det endte slik den gangen? Igjen, det er deres sammensetning. Hvilket formål tjente dette?

 

SHAUMBRA 7 (kvinne): Vel, jeg tror han ville overlevere stafettpinnen til oss, at hvis han ble værende i live, så ville vi fortsette å føle hans ord i stedet for våre egne. Og jeg tror at det sannsynligvis var det han lærte på reisen sin; at dette var hans historie og hans sannhet, og han var ikke redd for romerne, for han levde sannheten sin. Og hvis det førte til at han døde, så var han ikke redd for det, og vi fikk alle se det, og forsto også at det fra da av var vår historie. Vi trodde selvfølgelig vi hadde glemt det.

 

ADAMUS: Det er den beste forklaringen jeg har hørt på lenge. Ja, og en Adamus Pris for det. Takk. (applaus) Ikke det at det var slutten på historien, men Yeshua kom til det punkt da han følte at disiplene, vennene, andre ble besatt av ham. Dere ble besatt av enda et falskt ideal som nå hadde navnet Yeshua. Han følte at veldig mange hang seg opp i hvert eneste ord. Og ja. I begynnelsen var det ikke så mange samlinger, og så ble det flere og flere. Han følte at dere igjen overga dere til noe annet. Og han advarte disiplene om det. Han sa; «hvis dere fortsetter med dette, så drar jeg.» De trodde han mente at han ville dra tilbake til India eller noe slikt. Han sa; «hvis dere fortsetter, så sjekker jeg ut, for jeg er her for å fortelle dere at gud er inne i dere. Ikke se på gud inne i meg, men på gud som er inne i dere.»

 

Og til slutt følte han at det var best å dra. Han hadde helt fra begynnelsen av fortalt Maria Magdalena at det ikke ville bli et langsiktig forhold. De ville ikke bli besteforeldre som satt i gyngestolen og så på uthugde steiner fra yngre dager, han ville dra ganske snart. Og han hadde faktisk aldri noe ønske om å dramatisere det. Han ville ikke være martyr, men han ville bevise noen få poenger, og et av dem var å vise de som fulgte han på den tiden, at livet fortsetter.

 

Og enda mer viktig enn oppstigningen hans… for dere forstår, noen av disiplene på den tiden trodde at de bare hallusinerte, dere vet, hadde visjoner eller slike ting. At de drakk dårlig vin, og så er plutselig Jesus der. Noen av dere har hatt det slik. Men han følte at den virkelige manifestasjonen av «Jeg lever» var å gjøre Maria Magdalene gravid etter at han dro. At det skulle være beviset på at livet fortsetter, at dere kan stige opp med kroppen deres. At det ikke bare er et gjenferd, en visjon disiplene har om at de plutselig ser Yeshua på veien. Men, «Jeg vil lage dette barnet sammen med Maria, og da vil dere se at livet fortsetter. Da vil dere se at dere kan ta med dere kroppen deres.»

 

Den historien er det ikke skrevet så mye om, hm, eller i det hele tatt. Det hadde vært en mye bedre historie enn bare, dere vet. Stå opp fra… og gå rundt og møte noen få disipler. Det er den virkelige historien om livet, kanskje den virkelige julehistorien som burde bli fortalt.

 

Så la oss trekke pusten godt og dypt på Jesus historien, Jesus-leken. Ja, spørsmål. Mikrofon takk.

 

ALAYA: Hvordan ble det bevist at Maria ble gjort gravid av Yeshua? Hvordan… hvordan… jeg er sikker på at hun…

 

ADAMUS: Bare spør henne.

 

ALAYA: Vel, men hvordan… jeg er sikker på at hun ble spurt om hvem… om hvordan hun ble gravid.

 

ADAMUS: Ja.

 

ALAYA: Men hvordan… jeg mener, var det ingen som tvilte på det?

 

ADAMUS: Å, tenk på det ut fra hvordan det er i dag. Så her har Yeshua vært borte i ca. fire måneder, og plutselig sier hun; «Jeg er gravid. Jeg har ikke fått mensen,» og dere kan forestille dere de andre, særlig de andre kvinnene, det var liksom «Ja sikkert. Sier du det? Han bare drar. Han ble bare henrettet. Han gikk gjennom alt dette, og plutselig er du ute og koser deg med andre?» Det var akkurat det de trodde. De sa det ikke akkurat på den måten. De snakket litt annerledes den gangen. Kose, dere vet, gjøre det, ha et forhold til en annen.

 

Og det førte sikkert til mange spørsmål, mye sladder om det i samfunnet. Men de som virkelig kjente Maria Magdalena – den nye Maria Magdalena, ikke den gamle Maria Magdalena, den reformerte Maria Magdalena som vi pleier å kalle henne – forsto at hun aldri ville lyve om det. Og da babyen – babyene – kom ut, kunne alle som hadde øyne se at de så ut som Yeshua, og på en måte hadde en slags Yeshua-glød i seg, dere vet, barna.

 

Barna levde ikke så lenge. De døde etter at Maria kom til Frankrike. De hadde det veldig vanskelig, for de var avkom av to veldig fantastiske vesener, inkludert et som ikke var i fysisk kropp. Hadde lys-spermie, så det var litt annerledes enn det vanlige. (litt latter) Det var det! (Adamus humrer)

 

Så det var veldig vanskelig for dem å håndtere energiene. De varte ikke så lenge, og det var ikke… det ble sagt at det var influensa eller en eller annen sykdom som gikk på den tiden som tok dem, men det var bare det at de ikke klarte å håndtere det.

 

Det er på same måte for mange av Krystallbarna som kommer inn nå. De kommer inn veldig klare, og de jordiske måtene er velig ukjente for dem, så de kommer inn og ender opp med ting som ADHD og noen av de andre sensitivitetene, allergisensitivitet, autisme og slike ting. Det er veldig vanskelig for dem å justere seg til denne energien.

 

Og vet dere hva? Det er det for dere også. Dere som har – mange av dere har hatt tusen eller flere liv her, og er veldig godt kjent med de jordiske måtene – men det er vanskelig for dere. Akkurat nå kommer det inn veldig mye energi, og det påvirker dere, noe vi har hørt at folk har snakket om i det siste. Ja, det siste året, den siste uken – sprø energier. Vent til neste år. (Adamus humrer) Ahh, men dere befinner dere i helt perfekt stilling, og det var akkurat derfor jeg gikk gjennom hele denne Jesus-leken i dag, og tok den til denne ganske triste slutten med å dø på korset. Det var kanskje ikke det beste, men det virket som om det var det som var passende på den tiden. Den var en annen tid enn nå, men dere har båret det med dere helt siden den gangen.

 

Det store spørsmålet

Dere har dette spørsmålet som hopper rundt i dere, og det er på alle nivå. Det er på det veldig praktiske, menneskelige nivået deres. Det er på et esoterisk, spirituelt nivå, og på mesternivå. Det spørsmålet dere stiller dere selv, og Linda, hvis du kan skrive ned dette, og dere blir kanskje litt forvirret med det samme, og dere vil dra herfra og si; «Jeg forsto ikke hva han snakket om i dag. Dette med Jesus-leken, og jeg går ut fra at det var ganske interessant. Og så sa han at jeg går rundt med dette spørsmålet, men det er jeg ikke så sikker på om jeg gjør.» Og om et par dager fra nå, vil dere huske at dere gjør det.

 

Hvordan vil det slutte? Det er det som er spørsmålet mitt i dag. Det var derfor vi lekte Jesus-leken. Hvordan slutter det? Stort spørsmål, og det vil bli et stort spørsmål når vi går inn i neste år. Hvordan ender det?

 

Det er et spørsmål hver og en av dere har hatt på et veldig praktisk nivå. «Hvordan ender det?» Blir jeg 65? 85? Får jeg noensinne denne opplystheten? Får jeg opplystheten, og forlater jeg planeten? Får jeg opplystheten og så kommer det plutselig noen grupper” – jeg vil ikke nevne noen spesielle – “noen religiøse grupper kommer og jakter på meg, dreper meg?” Blir jeg martyr? Kommer jeg til å bli så annerledes enn alle andre at jeg må dra fra denne planeten fordi de vil forfølge meg og tilbe meg og gjøre en masse ting og ikke la meg være – ahem – alene for å bare være Mester?»

 

Spørsmål – og temaet for denne Shouden er egentlig: Hvordan ender det?

 

Jeg vil ikke gi dere svaret. Det er faktisk noe dere bare får la hoppe rundt i magen, i hjertet og sinnet mellom nå og den neste samlingen vår.

Og vi skal begynne neste samling – etter monologen min – skal vi åpne den med å komme tilbake til det. Hvordan ender det? Hva betyr det for dere? Hva har dere projisert, tenkt, antatt når det gjelder dette? Jeg skal gi dere et lite hint. Hvordan ender det? Hva har dere tenkt på? Hvordan dør dere? Hvordan ender det? Det blir på ingen måte som dere har tenkt. Ikke på noen måte.

 

Så vi tar opp det i neste Shoud. Litt forhåndssalg av neste Shoud. Jeg konkurrerer med de andre Oppstegene Mestrene, må få med meg mange her. (litt latter)

 

Hvordan ender det? Hva har dere tenkt på eller fryktet? Hvordan ender det?

 

Det var derfor vi gikk gjennom Jesus-leken i dag. Alt førte fram til det å si; se hva som skjedde med ham, og hvordan kommer det til å ende for dere? Hva skjer når dere går over, når det enn måtte bli? Hva er det neste? Åh, det blir en strålende Shoud.

 

Så i mellomtiden, la oss snakke litt om… um, la oss gjøre noe veldig raskt. Jeg nevnte at Yeshua dro tilbake til Palestina – eh, politisk ukorrekt – Israel. Han dro tilbake til Israel etter mange, mange år borte. Har dere lagt merke til at det er et stort gap i bibelen da han var mellom 14 og 33? Hvorfor er det ikke flere som har sagt «Hva skjedde?» Han laget ikke stoler og bord, ikke en gang store kors. (litt sukk og latter) Vi kan spøke med det nå, for vi vet at han hadde sex. (latter)

 

Så hvor var han disse årene som mangler? Hvorfor står det ingenting om det? Det ble bare glattet over på en måte. Vel, ja, dere vet, han veltet bordene i tempelet da han var 12, og så hører en ingenting fra ham før han er 30. Det er et ganske stort gap her. Ja. Ja. Spørsmål eller kommentar.

 

SHAUMBRA 8 (mann): Det er en kommentar, og kommentaren er at det ikke passet inn i planene.

 

ADAMUS: Akkurat. Akkurat. Det passet ikke inn i planen. Hvorfor er menneskene så sløve – ikke dere, men mennesker generelt – så sløve at det ikke er noen som ikke har fått dette til å passe og som sier; «Jeg går ikke i kirka før jeg vet hva han gjorde fra han var 14 og til han var 30. Jeg kommer ikke til å skrifte heller. Aldri… fortell det, ellers.» (noen sier “de vet det ikke”) Vel, de vet det ikke. Det er helt riktig. Men de fant ikke en gang på en snekkerhistorie eller noe slikt. De fant ikke en gang på en historie om at han dro for å jobbe med veldedige formål en stund. (Adamus humrer) Hva som helst. Hva som helst. De bare – gisp – “la oss ikke snakke om det.” Det er bare litt merkelig, og slike ting kan ikke og vil ikke fortsette i fremtiden. Det kan de ikke. Det kan de ikke.

 

Jeg er forbauset over at disse ellers gode menneskene bare har sagt; “Greit. Vel, ikke noe som er nedskrevet.» Slike ting… bevisstheten er bare for høy for det akkurat nå. Slik ting kan ikke fortsette. Nå vil folk stille spørsmål. De vil være modige. De vil komme fram og si; «Nei, nei, nei, nei. Dette med jomfrufødsel gir ingen mening. Men jeg har en historie om å bedrive utukt fra den andre siden. Vel, det er et godt svar. Det er, ja, det er litt av en historie.» Det vil få noen til å heve øyenbrynene. Det hadde blitt en god film. (litt latter) Det er himmelen inne i dere. Så… (latteren fortsetter) På en måte en dobbel betydning her mine damer og herrer. (Adamus humrer)

 

2014

Så jeg har lyst til å gjøre noe. La oss gjøre en… jeg vil gjøre dette utenom planen. La oss begynne med dette – 2014. vi skal snakke mer om dette på samlingen vår neste måned (refererer til ProGnost samlingen. NB. Du kan melde deg på via Shaumbrashoppe, online events) Som jeg sa på siste samling, året for tøff kjærlighet. Det kommer også til å bli året for å oppdage gaver i dere selv; tøff kjærlighet, gaver i deg selv.

 

Det er noen ting i dere som allerede er der. Dere skapte dem, dere laget dem. De er en del av Kristusfrø energien, og de er bare – de er som krystaller, vel krystaller i dere. Av en masse grunner som vi ikke behøver å gå inn på, har de bare ikke blitt brakt fram, men det er gaver og talenter som er deres. Det er ingen som gir dem til dere. De kommer til å forbause dere. Ting dere ikke en gang visste at dere hadde – forståelser, talenter, kreativitet – det kommer til å bli, la oss kalle det pushet fram. De vil komme ut. Det vil bli tøffe tider, og dette vil føre til at disse vakre tingene i dere endelig kommer ut. Litt puffing og dytting vil få dem fram.

 

La meg – jeg hopper rundt her med hensikt – la meg si noe om kreativitet, for det knytter seg til ting dere vil oppdage, gaver som dere alltid har hatt som bare vil forbløffe dere. Og så vil det forbløffe dere at dere ikke tok dem fram før. Men forståelser og evner og talenter som av en eller annen grunn sover akkurat nå som vil komme fram.

  

~ Kreativitet

La meg si noe om kreativitet. Kreativitet handler om prøving og feiling. Det handler ikke om å få det riktig første gang. Kreativitet er prøving og feiling. Det er på en måte også guddommelighet, og de henger sammen.

 

Det er et menneskelig ønske om å få det riktig hver gang, eller ikke gjøre det. Med andre ord, garantert suksess som vil fungere. De virkelig strålende kreative er de som er villige til å gjøre feil. Tesla – en masse feilgrep underveis. Mange av de andre berømte oppfinnerne og vitenskapsfolk og progressive har gjort en masse feil.

 

Vi sitter på Klubben for Oppstegne Mestere og spøker om det. Vi sier; «Et virkelig vellykket mennesker er et som får det til ca. 18 prosent av gangene.» Og hvor mange prosenter blir det da som ikke er riktig? Summer fort. Masse. En hel masse. Jeg sier ikke at dere er fastlåst til det. Dere får det kanskje til 50 prosent av tiden. Kanskje 70, men det tviler jeg på. Og det er ikke så viktig.

 

Kreativitet er et spørsmål om å prøve og feile. En skaper prøver ikke å få det riktig. Det er bare mennesket, bare et mentalt vesen som prøver å få det riktig. En skaper simpelthen skaper. Det spiller ingen rolle. En kan på en måte si at det ikke er noen bedømmelse, det er faktisk ingen stor opphengthet i utkommet. «Jeg skaper, å, det fungerte strålende. Jeg skaper – pfft! Jøss! Det manifesterte seg ikke helt slik jeg håpet på.”

 

Det morsomme er at den opplyste skaperen forstår at det manifesterte seg et eller annet sted, kanskje i et annet rike, helt perfekt. Det kom bare ikke riktig inn hit. Hvorfor? Fordi energiene er utfordrende, vanskelige, tykke, uhøflige, onde, forbundet til andre mennesker og alt annet, og noen ganger seiler det bare ikke rett hit inn. Det betyr ikke at dere ikke fikk det til. Det betyr bare at dere var forut for tiden deres, at dere kanskje liker å skape i disse andre rikene, og kanskje var det ikke helt de riktige ingrediensene. Så den virkelige skaperen skaper igjen, av glede for opplevelsen, uten å bekymre seg for om det var riktig eller galt.

 

Så det å være skaper er et spørsmål om prøving og feiling. En ekte skaper gleder seg over begge deler, men er ekstatisk når han/hun får det til – det de føler, det de sier er riktig, manifesterer seg her i denne virkeligheten slik de vil – atten prosent av tiden. Ganske bra. Dere kan kanskje gjøre det bedre. Når dere går inn i neste år – og alt dette vil henge sammen, akkurat nå gir det ikke noen mening i det hele tatt, men en dag vil dere si; “Å, nå forstår jeg det” – når dere går inn i neste år, blir det både et år med tøff kjærlighet, et år med oppdagelse av latente talenter og gaver i dere selv som vil – jeg skriver det ned og garanterer at dere får pengene tilbake for denne Shouden – som vil blåse dere over ende. Det vil bokstavelig talt blåse dere overende neste år, det som har ligget latent der inne.

 

~ Tillit

Det andre når det gjelder neste år, og det er et gammelt tema, men vi må ta det opp igjen, og sannsynligvis igjen etter dette, er tillit. Særlig neste år – og dette handler ikke om å bekymre seg, men det handler om tillit – neste år vil dere ha en ting å falle tilbake på, og det er dere selv. Og det er deg selv. Det krever tillit. Hvis dere ikke har tillit til dere selv, og det er det eneste dere har å falle tilbake på, å, da blir det en lang, lang vei nedover.

 

Men hvis dere har dere selv å stole på. Vel, tillit er noe vanskelig. Mange av dere sier «Å joda, jeg stoler på meg selv.» Egentlig ikke. Nei, dere sier det, men dere gjør det egentlig ikke. Tror dere meg ikke? Se på handlingene og reaksjonene deres. Tillit er på en måte en overgivelse, på en måte, men tillit er… for noen av mestrene har tillit vært «Jeg har ingenting annet. Det er ingenting igjen. Det er alt jeg har. Jeg kan ikke en gang tvinge meg til det. Jeg kan ikke få meg selv til å tro på det, men det er alt jeg har, for alt annet er borte.» Det er forresten da dere oppdager den virkelige tilliten. Ja. Neste år handler det om å stole på seg selv.

 

Jeg kan fortelle dere dette, og dere kommer ikke nødvendigvis til å tro det, men bare gjør det. Bare stol på dere selv. Selv når dere tror at det er galt, er det likevel riktig. Selv når dere tror « Åh, jeg gjorde det galt. Jeg gjorde noe galt.» Se på Yeshua som et eksempel. Han hadde en romanse en natt under stjernene, ble revet med, kunne ikke holde den i kjortelen, og plutselig… (litt latter) Plutselig gikk hele karrieren hans som lærer ved Yahad i lufta. Dette rotet det til. Å, han følte seg ikke så bra. “Å, jøss! Egh! Jeg hater denne tingen der nede! Se, den fikk meg opp i skikkelig mye trøbbel.» Den var faktisk guddommelig, for den fikk ham ut av dette samfunnet, ut av dette fellesskapet. Å, herregud, det var  veldig kjedelig der.

 

Og da den første kona hans døde, den eneste kona hans døde, fikk han skyldfølelse – “Jeg burde ha vært i stand til å helbrede henne. Jeg burde ha kjent den riktige urte-chanten», eller hva det nå måtte være. Og dere vet «Gud hørte ikke på meg, så jeg må være enn synder.» Det var veldig vanskelig for ham. Men det var likevel guddommelig. Det fikk ham ut av fellesskapet. Det fikk ham bort fra studiene. Det var dere! Det var dette Kristusfrøet i funksjon. Og tror dere det var lett for Yeshua å stole på seg selv, si “Å ja. Ja, det var akkurat dette jeg planla. Uh huh, uh huh. Javisst. Ja.” (litt latter) “Ja, de kastet meg ut og kona mi døde og livet mitt er ødelagt. Men, javisst ja. Det er meg. Jeg er en skaper.” Og det var han faktisk. Han var faktisk det.

 

Det var nok innebygde remedier i tilfelle han ble fastlåst i dette veldig kjedelig felleskapet, det var nok innebygde remedier, selv den angsten han gikk gjennom som fikk ham til å begynne letingen sin. Hva annet kunne ha ført til det på den tiden? Noen ganger… snakker jeg for mye? (noen få sier «nei») Nei. Fint, for jeg kommer til å fortsette å snakke. (Adamus humrer)

 

Enda så vanskelig det var at kona hans døde, noe som ikke var noen ulykke for å si det slik… hvis han hadde stolt på seg selv, ville han ha forstått visdommen. Hvis han hadde stolt på seg selv, ville hun faktisk ikke ha dødd. Så det skjer en masse ting som ikke behøver å skje. Jesus hadde ikke behøvd å dø på korset hvis det hadde vært nok mennesker som stolte på seg selv. Det hadde ikke behøvd å skje på den måten.

 

Det er en masse ting som ikke behøver å skje i livene deres hvis dere stoler på dere selv. Hvis dere har fullstendig empatisk «Jeg har ingenting annet i livet mitt» tillit til dere selv. Det vil forandre opplevelsen. Utkommet, sluttresultatet blir det samme – opplysthet. Jeg vil si at de fleste av dere har forpliktet dere til det, dere har ganske god mulighet til det i dette livet, det er en ganske god sjanse. Det er i hvert fall tre prosent sjanse i dette livet (latter og stønn) Det var en spøk. Dere har 100 prosent sjanse. Ja, ja. Jada. Det potensialet er der.

 

De fleste av dere har et utmerket, utmerket, utmerket potensial for virkeliggjøring – jeg vil ikke en gang kalle det opplysthet, men virkeliggjøring – i dette livet. Hvis dere stoler på dere selv.

 

Det er vanskelig å lære dere tillit. Det er vanskelig å gjøre det. Jeg kan si ordene. Vi kan ha noen merabher om tillit og slike ting, men hvis dere ikke stoler på dere selv, så stoler dere ikke på dere selv.

 

Det som vanligvis skjer når dere ikke stoler på dere selv – når dere er på denne veien, når dere kommer inn i opplystheten deres og dere ikke stoler på dere selv – så blir alt revet bort slik at alt dere har igjen er dere selv. Det er ikke så ille, men det behøver ikke å skje på den måten. Det behøver ikke å skje. Dere kan faktisk bare stole på dere selv.

 

Og ikke dere selv fra tidligere liv, ikke denne gylne engelen. Jeg snakker om tillit til at dere sitter her akkurat nå med dette store smilet om munnen – og stoler på det. Stoler på det dere har, dette fantastisk vakre vesenet som jeg må si blir yngre hele tiden også. Jeg vet ikke hva du gjør, men fortell meg det.

 

Den fantastiske tilliten til dere selv. Så det behøver ikke å bli en nedrivende opplevelse. Det behøver ikke å bli dette scenarioet. Noen av dere føler det som om dere er en form for asteroide som har kursen mot en eller annen merkelig avslutning. Det er derfor jeg sier; Hvordan ender det? Hvordan ender det? Og dere sier liksom «Jeg er ute av kontroll. Jeg føler at jeg blir kastet mot denne veggen, og plutselig «bomm!» Det behøver ikke å skje på den måten. Stol på dere selv – wooosh! – det forandrer all denne dynamikken. Jeg kan ikke lære dere tillit. Jeg kan bare be dere om å føle innover.

 

Vel, dere føler innover, og dere sier; “Greit, jeg skal stole på meg selv”, og det skjer to ting. Før det første så sier dere; «Vel, jeg rotet det til tidligere.» Nei, jeg har nettopp sagt det til dere. Å skape handler om prøving og feiling. Dere rotet det ikke til. Det var en opplevelse. For det andre, den andre alarmen går, en større alarm; «Jada, jeg kan stole på meg selv, men hva med dem?» Jeg kan ikke stole på andre, for de vil ødelegge for meg. I det øyeblikk jeg legger ned forsvaret mitt, kommer de inn. De tar huset mitt, pengene mine, alt jeg har. Manipulerer meg, bruker meg.» Nei.

 

Når – dere kan skrive ned dette også – når dere stoler på dere selv, stoler dere plutselig på alle andre. Plutselig stoler dere på alle andre. Faktisk, når sant skal sies, når dere stoler på dere selv, forsvinner ordet «tillit» fra vokabularet. Det passer ikke en gang lenger for en Mester, som opplyst. Noen kommer og snakker med dere om tillit, og dere kan ikke en gang forholde dere til ordet, for det er så gammelt og fremmed. «tillit, å, for et gammelt ord.» Dere behøver ikke en gang å tenke på det å stole på andre. Det er enkelhet. Det er der allerede.

 

Og jeg vet, jeg kan høre noen av dere, særlig online, som skriker “men jeg har prøvd det før, og i det øyeblikk jeg la ned forsvaret mitt, brukte de meg.» Vel, a) du la ikke ned forsvaret ditt, b) De kan ikke misbruke deg med mindre du på en måte befinner deg i denne offerenergien. Det kan de ikke.

 

Når du stoler på deg selv, vil du aldri befinne deg i en situasjon der du må bekymre deg for å stole på andre eller ikke stole på dem. Du kommer aldri i den situasjonen. Den oppstår ikke en gang. Så dere behøver ikke å bekymre dere for at noen skal ta fra dere noe. Dere befinner dere aldri i de omstendighetene. Og dere hører historier om andre som er der. Dere vil høre historier om folk som blir misbrukt, brukt av andre, og det er som «Wow. Det skjer aldri med meg. Jeg lurer på hvorfor?» fordi du stoler på deg selv. Fordi du stoler på deg selv.

 

Så tiden går. Jeg forstår at det skal være selskapeligheter. Jeg forstår at det blir litt dans, litt kostymer – ahem. Litt vin, og jeg forstår det slik at det til og med blir litt St.Germain likør. (noen sier «ja»)

 

LINDA: Mmmm.

 

ADAMUS: Men før vi gjør det, la oss avslutte denne sesjonen – la oss avslutte denne sesjonen med en liten opplevelse. Det betyr på med musikken – lett, funklende merabh-aktig musikk – og demp lysene. Åhhh, ja. Vi hadde en fin sesjon i dag, Jesus-leken, Jesus-historien.

 

Hvordan ender det?

(musikken begynner; Lonely Road fra albumet “Day of Life” av Bernward Koch)

 

Vi har snakket om hvordan det ender. Det er på en måte hjemmeleksa til neste samling. En kan argumentere med at det ikke gikk så bra for Yeshua. Det var ikke noe bra eksempel, men, som det ble påpekt, er det lenge siden.

Bevisstheten var annerledes. Ting endte annerledes den gangen.

 

Kristusfrø bevisstheten ble likevel brakt til denne planeten, og det ble brakt inn med en viten om at planeten ikke var helt klar. Det var ingen feil, usikkerhet om at det ville ta 2000 år. Det var kjent den gangen. Det handlet om å bringe det inn, plante Kristusfrøet slik at dere, i en ny inkarnasjon med et nytt navn, kunne komme tilbake og hente det som dere brakte inn.

 

Dere brakte det egentlig ikke inn hit for resten av verden. Dere visste at de en dag ville få fordel av det. Dere brakte det inn for dere. En kan si at denne tiden er som en motorvei. Tiden har dratt 2000 år med kilometer eller mil. Den gangen visste dere at dere ville være her om 2000 år, ved dette punktet på den kosmiske reisen deres. Dere inn dette kristusfrøet for 2000 år siden slik at det skulle være her for dere akkurat nå.

 

Dere visste at dere ville komme til dette punktet, at dere ville trenge dette, ønske det, og her er det. Det ville sannsynligvis ha vært veldig uroende for den energetiske balansen at det spiret for 2000 år siden. Selv sammensetningen deres, Yeshua, visste det. Når det var de som pushet og presset ham til å si; «få det til å blomstre nå. Få det fram nå. Vi ser det i deg. Vi vil ha det nå”, var det nesten med litt sorg Yeshua sa; “Nei, det er ikke helt klart.”

 

De sa: “Ja, men Mester, når er vi klare? Blir det om et år fra nå, om ti år fra nå? Vil du lære oss hvordan vi skal bli klare?» Og Yeshua sa «Det kan jeg ikke.» Han sa «Jeg kan fortelle dere at dere ikke er klare, for dere stoler fremdeles ikke på dere selv. Dere setter meg fremdeles på en pidestall. Dere vil fremdeles at jeg skal redde dere, utføre mirakler for dere, undervise dere. Nei, dere er ikke helt klare.»

 

Så det endte på en måte for Yeshua. På en annen måte blir det levd ut. Dere kjenner selvfølgelig splitten i historien. Historien om Jesus fra bibelen, og så er det historien om Yeshua. Historien om Yeshua har også levd videre. Denne energien, dette Kristusfrøet, denne velsignelsen har levd videre helt til nå. Men denne delen av dere som er Yeshua kommer tilbake til dere igjen og sier; «Nå er vi klare for at Kristusfrøet kan blomstre, vokse.»

 

Den samme sammensetningen av Yeshua sier til deg; “Er du klar for å ha tillit?” To tusen år senere sier han; «jeg kommer tilbake til deg. Er du klar for å stole dypt på deg selv, ubetinget, utvetydig, uten om eller men eller jeg vet ikke?» Kommer tilbake for å si: «Er du klar til å være i denne tilstanden av din egen guddommelige tillit uansett hva som skjer? Selv om du tror at du gjør feil, så gå utover det og være i en tilstand av tillit? Selv om det skremmer deg, terroriserer deg på det dypeste nivået, får fram all frykten din – frykt for sykdom, frykt for fattigdom, frykt for å være alene, frykt for, vel, slutten – er du klar for å være i denne tilstanden av tillit?»

 

Jeg vil ikke strø sukker på det og si; “Å, stol på deg selv. Det er veldig gledefullt og morsomt og flott med lykke og solskinn og regnbuer. Nei. Det er også drager og demoner. Det er frykt som kommer fram i dere som gjør at dere stivner – hjernen stivner, kroppen stivner. Stivner som i kaldt. Å stole så dypt og intimt på seg dere selv får på en måte magen til å gå i spinn. Det overvelder sinnet – for mange tanker, for mange spørsmål. Det er verktøyet for neste år – tillit. Å, vi har snakket om det veldig mange ganger. Men det er tilbake.

 

For noen av dere er det på en måte alt dere har igjen. Ja, dere har sikkert litt klær og en flaske billig vin i kjøleskapet, men det er egentlig alt dere har igjen. Bankkontoen er tom. Bilen varer sannsynligvis ikke et år til. Men dere har denne tilliten. La oss ikke leke Jesus-leken når det gjelder dette. La oss ikke få det til å ende slik han gjorde, for med denne tilliten forandres alt. Det morsomme er at dere ikke en gang behøver å tenke på det. Dere behøver ikke å planlegge noe etter det. Dere behøver ikke å jobbe med ting. Det kommer til det nivået av tillit. Dere behøver ikke en gang å bekymre dere for andre folk eller noe annet, utenomjordiske og konspirasjoner.

 

Når dere har dette dype, enkle, grunnleggende nivået av tillit, så berører ikke disse andre greiene dere, det påvirker dere ikke. Så dette er noe som vil komme opp igjen for dere disse, åh, i hvert fall de neste 30 dagene eller så før neste Shoud. Spørsmålet «hvordan ender det?» og spørsmålet «Kan jeg tillate meg det nivået av tillit?»

 

Og før dere svarer på det spørsmålet, hvis dere sier ja, får dere opplevelsen som vil – hvordan skal jeg si det – bekrefter det i dere selv slik at denne tilliten ikke bare er et mentalt konsept, som er der inne sammen med vitenen deres. Da blir dere i stand til å fly gjennom alt, alt.

 

La oss trekke pusten godt og dypt mine kjære venner.

 

Jeg fryder meg over disse juledagene og det vennskapet vi har her, og latteren i dag, over å kunne snakke om Yeshua og Jesus, være litt uærbødig. Nei, skikkelig uærbødig. Jeg gleder meg til å se YouTube klippene fra dette. (latter) Men, komme til dette punktet med vel, det som virkelig betyr noe, det som virkelig, virkelig betyr noe.

 

La oss trekke pusten godt og dypt, og alltid ha vitenen om at uansett, uansett hvor vanskelig det er, uansett hvor fantastisk det er, vel, alt er vel i hele skapelsen.

 

Og slik er det.

 

Jeg Er Adamus, i gledesfull tjeneste for dere. Takk. Takk. (applaus)

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.

Korrektur: Evy Finjord Heggelund

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.