CRIMSON CIRCLE MATERIALET
e2012 Serien

SHOUD 7: "Forpliktelse overfor deg selv"
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

3. mars 2012
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, og det er en fryd å være, Adamus av Suverent Domene.

Jeg er her. Jeg er her. I dag var det ganske tøft å komme seg inn i denne biologien, til og med inn i rommet. Åh, ikke fordi det er motstand, det er en masse begeistring, og i denne begeistringen er det litt uro. Gratulerer med dagen igjen (til Linda).

Cauldre er her på en måte i dag. Jeg måtte be ham om å holde seg litt på avstand, for jeg vet at han kommer til å ha litt motstand når det gjelder noe av det vi skal snakke om i dag. Så en kan si at han har en form for energiteppe over seg.

Så, kjære Linda av Eesa er her, er tilstede, er bursdagsjente i dag. Det var faktisk her om dagen, men hun feirer igjen. Crash (Dave Schemel) er her og tar bilder. Dere er her, og de som ser på online er her i dag.

Så la oss trekke pusten dypt inn i dette rommet… trekke pusten dypt inn i dette vakre rommet.

Aandrah, On er her (Norma og Garret).

 

Hvorfor Er Du Her?

Så, kan du følge meg med mikrofonen en liten stund?

LINDA: Åh, med glede!

ADAMUS: Ja, ja.

LINDA: Åh, med stor glede!

ADAMUS: Så… ja, uh-oh, jeg hørte det. Uh-oh! Så hvorfor er du her Tori?

LINDA: Åh.

ADAMUS: Hvorfor er du her?

TORI: Fordi jeg våkner opp.

ADAMUS: Fint! Fint, fint!

LINDA: Ååh. (litt applaus)

ADAMUS: Fint. Utmerket. Og hvordan føles oppvåkningen?

LINDA: Du kan faktisk holde den. (gir mikrofonen til Tori).

TORI: Greit. (latter) Det føles som noe jeg alltid har ventet på.

ADAMUS: Ja. Noe motstand?

TORI: Ja.

ADAMUS: Ja. Masse. Hva er motstanden?

TORI: Å føle meg komfortabel i forhold til hvordan ting pleide å være i sinnet mitt.

ADAMUS: Ja. Går ut av sinnet ditt.

TORI: Ja.

ADAMUS: Det er vanskelig.

TORI: Så avgjort.

ADAMUS: Egentlig er det faktisk enkelt, men …

TORI: Men jeg liker å gjøre det vanskelig for meg selv.

ADAMUS: … veldig mye motstand. Veldig mye motstand. Hvorfor er du her i dette livet?

TORI: For å ha det moro.

ADAMUS: Sier du det?

TORI: Ja.

ADAMUS: Og har du det moro?

TORI: Ja.

ADAMUS: Fint. Hva er det morsomste du har gjort det siste året?

LINDA: Moren hennes er her. Hun kan ikke si det. (latter)

ADAMUS: Moren hennes har selvfølgelig også gjort det.

TORI: Mamma vet alt. Det er virkelig et vanskelig spørsmål å svare på. Det har faktisk vært flere ting. Sannsynligvis bare kreative oppdagelser jeg har hatt i meg selv. Jeg har sannsynligvis forandret den kreative retningen min minst tre ganger det siste året.

ADAMUS: Omdannet deg selv.

TORI: Ja.

ADAMUS: Ja, og som de fleste av dere burde vite, er ikke omdanningsprosjektet noen engangsforeteelse. Det bare fortsetter.

TORI: Nei.

ADAMUS: Jo. Vil du ha litt mer omdanning?

TORI: Ja.

ADAMUS: I dag?

TORI: Ja.

ADAMUS: Flott. Vi gjør det litt senere.

TORI: Ok.

ADAMUS: Fint. Takk. Takk.

TORI: Takk.

ADAMUS: Ja. Neste. Så spørsmålet er hvorfor dere er her, og vi må gå til klovnevennen vår.

LINDA: Takk. Du leste tankene mine.

ADAMUS: Takk. Unnskyld. Det er noe jeg gjør. Åh, du behøver ikke å flytte deg for… å, være så snill, du behøver ikke å flytte deg for meg. Ikke flytt deg for min skyld. Ja, hvorfor er du her.

LINDA: Åh, sett i gang. Reis deg.

ADAMUS: Ja. Slik at alle kan se det fantastiske… når jeg sier at dere skal kle dere opp, mener jeg ikke slik som dette (Cauldres klær) Jeg mener slik som dette! (klovnekostyme) Ja! (litt applaus)

LULU: Jeg er her for å le sammen med deg.

ADAMUS: For å le sammen med meg.

LULU: Og alle andre.

ADAMUS: Fint, for veldig ofte forstår de ikke spøkene mine. (latter)

LULU: Nei.

ADAMUS: De gjør egentlig ikke det.

LULU: Det er fordi de er ganske dårlige!

ADAMUS: Jeg må le for meg selv. Jeg tar med meg englevennene mine. De ler noen ganger. Men, ja. Takk.

LULU: Jeg elsker det. Jeg elsker latter.

ADAMUS: Ja, latter er bra.

LULU: Og livet er en spøk.

ADAMUS: Livet er en spøk.

LULU: En spøk.

ADAMUS: Det er det så absolutt, og du kunne skrive en bok. Ja, ja.

LULU: Ja, jeg har allerede begynt på tre.

ADAMUS: Åh, fint, fint.

LULU: Ingen av dem er ferdige. (hun ler)

ADAMUS: Ingen av dem er ferdige. Det er greit.

LULU: Javisst.

ADAMUS: Men livet er en spøk, og folk tar det veldig alvorlig. Jeg er glad for at du er fargerik, smilende, lar lyset ditt skinne slik at alle her i rommet kan se det. Fint.

LULU: Takk.

ADAMUS: Takk. Greit Linda. Spørsmål: hvorfor er du her? Du kan velge den neste.

LINDA: Greit.

ADAMUS: Du velger.

LINDA: Kan jeg være litt sprø?

ADAMUS: Ja. Hvorfor er du her?

MARTY: For å ekspandere som en mofo.* (latter)

[*Ordet “mofo” er et amerikansk slanguttrykk som betyr noe slikt som tosk, esel.  Det bruker vanligvis på en vennlig, spøkefull måte]

ADAMUS: (ler) Kan du reise deg og si det foran kamera?

MARTY: Ekspandere som en mofo!

ADAMUS: Ekspandere som en mofo. Vel, jeg har ikke vært på Jorda på hundrevis av år. Hva …

MARTY: Åh, ikke få meg til å si det! Kom igjen!

ADAMUS: … er en mofo?! (latter)

MARTY: For en stund siden fikk du meg til å banne!

ADAMUS: Er det et slags dyr? Er det noe en spiser?

LINDA: Ja, ja. Det er det, det er et dyr. Ja.

ADAMUS: Er det en gave en gir til andre? Mofo. Vær så snill å definere det.

MARTY: Shaumbra dyr. Ja.

ADAMUS: Et Shaumbra dyr.

MARTY: Det er Pakauwahen min!

ADAMUS: Pakauwahen din er en mofo. (latter)

MARTY: Ja.

ADAMUS: Hvordan ser den ut?

MARTY: Uhm… vel, har du sett en snuffleupagus? (latter) Det ligner, søskenbarn.

ADAMUS: Ligner. Jeg forstår.

MARTY: Ja. Søskenbarnet til den.

ADAMUS: Men jeg oversetter ordene dine til ”ekspandere med stor lidenskap”…

MARTY: Sí. Sí.

ADAMUS: … for de som ikke forstår. Fint. Og hvordan går det med ekspansjonen?

MARTY: Åh! Som en mofo!

ADAMUS: Oh ho! Som en mofo! (mye latter)

MARTY: Som en mofo!

ADAMUS: Vel, jeg vet ikke hva en mofo er, og når du sier ”Åh, som en mofo”, er jeg ikke helt sikker. Er det bra?

MARTY: Åh, det er veldig bra.

ADAMUS: Er det noe dårlig i det?

MARTY: Ja. Åh, ja.

ADAMUS: Ja. Er det som du forventet at det skulle være?

MARTY: Abso-forbannet’-lutt!

ADAMUS: Det er en mofo!(latter) for meg – jeg skal skrive en ny definisjon – ”Det du ikke forventet da du reiste i hylsa av muligheter, det skjedde noe mofo-isk.”

MARTY: Åh ja. Åh ja.

ADAMUS: Ja. Så mofo – er det et substantiv, et verb, et adjektiv? Hva er det?

MARTY: Ja.

ADAMUS: Ja! (latter) Det du vil det skal være. Fint. Og jeg er glad for at det går fint med ekspansjonen din. Er du klar for mer ekspansjon i dag?

MARTY: Abso-forbannet’-lutt.

ADAMUS: Du må gå på bakrommet. Bakrommet er for mofo-ekspansjon.

MARTY: Åh, herregud! (latter) Blir det så stort og rotete?

ADAMUS: Her ute skal vi ha yndefull ekspansjon. Og jeg har en morsom følelse av at mofo sannsynligvis er det motsatte av yndefullt. Er det slik?

LINDA: Du vet, det er litt skremmende at hvis noen søker på mofo på Google, så kommer de til Crimson Circle. (latter)

MARTY: Vi har makyo! Vi har mofo!

ADAMUS: Det er ikke mitt problem! (latter) Det er ditt problem, kjære, og ditt problem, Michelle. Åh ja, ja mofo.

LINDA: Kanskje det er det vi skal kalle …

ADAMUS: Jeg trodde vi var spirituelle pirater, men jeg lærer at vi er en gjeng med mofoer.

LINDA: Det er det vi bør kalle denne kanaliseringen, “Mofoer.” Ja, ja, ja. Og så søker de på mofo på YouTube, og da kommer dette opp.

ADAMUS: Fint. Takk.

LINDA: Ja!

ADAMUS: Cauldre sier at det er alt for …

LINDA: Det er kreativt. Takk.

MARTY: … det er en måte å få flere treff. Ja.

LINDA: Ja!

ADAMUS: Ja. Fint.

LINDA: Ja! Høres ut som det kan hjelpe.

ADAMUS: Jeg antar at folk søker på mofo. Så, neste.

LINDA: Sannsynligvis yngre mennesker.

ADAMUS: Så hvorfor er du her Paul?

PAUL: Jeg er alltid her for å ha det moro.

ADAMUS: Fint. Har du det moro?

PAUL: Strålende.

ADAMUS: Er du her i dette livet for å ha det moro, eller her på samlingen for å ha det moro?

PAUL: Jeg har aldri før hatt det så fint.

ADAMUS: Sier du det?

PAUL: Det gjør jeg.

ADAMUS: Det er fantastisk. Fantastisk. Og jeg vil at du skal føle litt på – nei, mye – på gjennombruddet, for, vel, jeg sammenligner meg ikke med Tobias eller noe som helst, men på Tobias tid tror jeg ikke det var så mange av dere som sto fram og sa “jeg har aldri hatt det så bra din mofo.” (latter)

LINDA: Det kommer til å bli et stygt manuskript. (mer latter)

ADAMUS: Jeg tror at kjære Jean må gi alle oversetterne definisjonen av mofo i kveld, og det blir veldig interessant for meg å se den. Vi kunne kanskje titulere denne Shouden ”Mofo.” (latter) ”Shaumbra Mofo.” Ja. Ja.

PAUL: Jeg gleder meg til å se hva hun gjør med videoen av dette.

ADAMUS: Jeg også. Ja. Så, takk. Du har det moro? Du har din beste tid i livet?

PAUL: Det har jeg.

ADAMUS: Fint. Fint.

SHAUMBRA 3: Jeg skal også til Kauai mandag.

ADAMUS: Du skal til Kauai. Fint. Vel, føl energien. Åh, jeg må … vi må spørre her borte. Du vet at jeg kommer til å spørre deg Kerri.

LINDA: Åh! De slemme gir seg ikke!

ADAMUS: Hvorfor er du her Kerri? Hvorfor er du her?

LINDA: De slemme gir seg ikke.

ADAMUS: Jeg gjør det også fordi vi har kamera her. Akkurat her. Hvorfor er du her?

KERRI: Nei, jeg har aldri… kunne jeg ha gjemt meg hvis jeg prøvde? Jeg er her fordi… hva annet kan jeg gjøre for faen? (latter) Beklager det.

ADAMUS: Vel … det plager ikke meg.

KERRI: Jeg kunne ikke ha gått på bowling i stedet for! Det er ikke tid for det.

ADAMUS: Det plager ikke meg. Jeg har fått beskjed om å ikke si stygge ord, men du kan …

KERRI: Beklager Linda.

ADAMUS: Hva var det du sa?

KERRI: Forbannet?

ADAMUS: Ja. Så du har ikke noe annet å gjøre. Er det det du sier?

KERRI: Nei, jeg har, å, kom igjen.

ADAMUS: Det er mye på den andre siden. Vi trenger en masse …

KERRI: Jeg er her for å stige opp for faen!

ADAMUS: Oppstigning. Fint.

KERRI: Ja! Hallo?!

ADAMUS: Jeg vil spørre deg for tredje gang, etter at du nå har løyet for meg to ganger. (latter) Hvorfor er du her?

KERRI: For å gi deg skitt.

ADAMUS: Forstår dere?! (mye latter) Du vet …

KERRI: (synger) Ingen gjør det bedre. Får meg til å føle meg lykkelig hele tiden.

ADAMUS: … de følger etter meg i liv etter liv … (mer latter)

KERRI: “Hvem følger etter hvem?” Det er egentlig det som er spørsmålet. (latter)

ADAMUS: … følger etter meg i liv etter liv, ja, og på Mysterie skolen var det du som pleide å kalle meg count(greve). Greve St. Germain.(fransk uttale)

LINDA: Hva var ordet?

ADAMUS: Greve.

LINDA: Greve? Åh, greve.

ADAMUS: Og du sa det til meg, men bak ryggen min, når du snakket med andre – kan dere forestille dere at kjære Kerri snakket til de andre? – da sa du: ”Ja, jeg kaller ham greve (count, som også betyr telle), for jeg teller dagene til han tar seg en tur bort. Så jeg teller.”

KERRI: Du har oppfattet meg feil. (latter)

ADAMUS: Å, nei min kjære. Åhhhh nei! N-n-n-n-nei! Men vi har det fint. Og en del av det … kan jeg være ærlig?

KERRI: Vær ærlig.

ADAMUS: Fint. Mener du det?

KERRI: Ja.

ADAMUS: Tredje gang …

KERRI: Kom med det!

ADAMUS: Fint. Så du har en utrolig styrke, et utrolig lys, men det er veldig forvirret og i uorden. Det er veldig… er mofo et godt ord for dette? Det er forvirret og ute av lage.

KERRI: Personlig kaller jeg det en forbannet knute. (latter)

ADAMUS: Ja. Der ser dere, det er ikke jeg som sier …

LINDA: Jeg gir henne ikke mikrofonen igjen! (latter) Nei! Nei! Nei!

ADAMUS: Men – og du er ikke den eneste som har denne energien, du har bare en annen måte å uttrykke den på. Alt dette har en tendens til å bli forvirret, fastlåst, mentalt, og så må vi sende dere for å jobbe sammen med Aandrah for å få dere ut av fastlåstheten, for å få tilbake litt pusting, for å få dere tilbake i de virkelige, naturlige rytmene slik at ikke engelen, mennesket – slik at det er ”Jeg Er”, og ikke ”Jeg kan ikke være.”

Ja, og kjære Kerri – jeg peker ikke på deg når det gjelder dette, ha! (latter) - du har veldig mye talent. Dere har alle veldig mye talent. Veldig mange liv. Så… (den sterke vinden lager en plystrelyd)

LINDA: Hvem var det som plystret?

ADAMUS: Veldig mange liv der dere har studert, lekt, slåss, gjort, skapt, laget, ledet, vært. Og så kommer dere til dette livet – dere vet, dette livet med oppstigning – og plutselig blir dere saktmodige. Dere gjemmer dere. Dere…

LINDA: Kerri gjemmer seg ikke.

ADAMUS: Ah! Ah! Hvor mange tror at Kerri…(Adamus stopper opp og humrer) Cauldre kommer ut av skapet for å redde Kerri! (latter) ”Ikke gjør det Adamus!” Adamus gjør det! Vi gjør det! (mye latter) Adjø Cauldre! Adjø tapre prins! Kom deg på hesten din! Svusj!

Hvor mange tror at Kerri gjemmer seg? (noen rekker armen i været) Hvor mange tror at Kerri ikke gjemmer seg? (andre rekke armen i været) Hvor mange er redde for å løfte handa fordi Kerri kan se det? (latter)

Kerri – dere alle – dere gjemmer dere, hver og en av dere, i en eller annen grad. Jeg vet hvem dere er. Jeg vet hva dere kan gjøre. Men dere legger disse… la oss gå tilbake til samtalen vår forrige måned. Dere lever i hylsa. Dere vet, dere kommer ikke til å gjøre fantastiske ting i hylsa. I hylsa kommer dere bare til å være enda et menneske som har enda et liv og en umerket gravstein. Huh, trist.

LINDA: Åh, du ser veldig trist ut.

ADAMUS: Gravstein. Gravstein. Gravstein.

Så vi er her for å få noe av denne energien til å bevege seg. Vi gjør det gjennom latter. Vi gjør det gjennom å banne litt. Vi gjør det gjennom å mofoe.

LINDA: (henvender seg til en ung tenåring) Plager dette språket deg? (hun svarer “Nei.”) Nei? Det plager deg ikke?

ADAMUS: Nei, nei, nei, nei.

LINDA: Ok.

 

Hvorfor er Adamus her?

ADAMUS: Så la meg fortelle dere hvorfor jeg er her. (noen spør ”hvorfor er du her?”) Fint. Hvorfor jeg er her? Godt spørsmål. Jeg er glad for at du spurte. Jeg er her fordi dere ba meg om det.

LINDA: Åh ja.

ADAMUS: Det er deres feil. (humrer) Dere ba meg om det.

Jeg er her fordi dere har brakt inn fantastisk bevissthet. Dere har brakt fantastisk mye Kristusfrøbevissthet til denne planeten. Dere sådde den for lenge siden; i jorda, i luften, i massebevisstheten. Dere ga den til dere selv før dere kom hit. Dere – de fleste av dere – var her på Yeshua sin tid. Dere var en del av hele denne frigjøringen som fant sted på den tiden. Dere var her for å bringe inn det dere generelt sett har kalt den Nye Tiden, og nå er vi i den.

Jeg er her fordi dere sa at dette ville bli DET livet. Tobias var her av samme grunn. Dere sa; ”Dette kommer til å være DET livet.” I briljansen deres, i den fullstendige briljansen deres, visste dere at det var potensial for å bli fastlåst her, at det så definitivt var potensial for å bli mental, at effekten av massebevisstheten ville holde dere undertrykt som en tykk tåke, et tykt teppe. Så jeg er her for å hjelpe til med å bevege dere gjennom dette. For å gjøre det gjennom latter, gjennom å debattere, forhåpentligvis være uimotståelig, noen ganger ved å på en måte strø salt i såret. Jeg liker at Shaumbra blir sint på meg, fordi – og det er helt sant – hver gang de gjør det, så ler de av seg selv etter en stund, og de forstår at jeg er her for å hjelpe dere til å bevege dere gjennom dette.

Jeg er her fordi det har vært veldig mange spirituelle kurs, spirituelle skoler, spirituelle tilbud, religioner, såkalt hellige bøker - alle mulige slike ting – i æoner av tid, og det er ikke så mange mennesker som er uteksaminert. I løpet av hele menneskeheten, i alle de millionene av år menneskene har vært på denne planeten, er det bare 9000 som er uteksaminert. Det er et veldig, veldig lavt antall. Lavt antall.

Jeg er her fordi jeg vil at noen av dere skal uteksamineres, og jeg gjør det som skal til. Jeg tar gladelig pengene deres (latter). Når jeg snakker om det, har dere lagt merke til at Cauldre ikke legger penger i lomma lenger? Jeg vil stikke et speil opp i ansiktene deres. Noen ganger vil jeg komme til dere i drømmene deres, ha lange samtaler med dere. Noen ganger vil jeg komme som en demon i drømmene deres, som noe slemt, bare for å få dere til å bevege dere i drømmetilstanden, for selv der har dere en tendens til å slå dere til. Dere vil alle ha fine drømmer. Det får dere ikke akkurat nå. Det gjør dere ikke. Det er for mye å bevege seg gjennom. Det er for mye som skjer på denne planeten.

Jeg er her for å uteksaminere noen få, forhåpentligvis mer enn noen få – dere alle. Men til syvende og sist er det opp til dere.

Jeg har sagt til Cauldre og noen av de andre gruppene; ”Bare fem eller ti. det er det hele. Bare fem eller ti som tillater seg å stige opp i dette livet.” Oppstigning defineres som integrasjonen av hele dere, inkludert alle disse aspektene, alle disse tidligere livene, inkludert sjelen deres, inkludert kroppen og sinnet, integrere dette – ”og bli værende her og leve her.”

Gi meg fem av dere, bare fem, for de fem vil gjøre mer for resten av dere enn det jeg på noen måte kan gjøre. Disse fem kommer til å være eksempler som kan snakke om hvordan de hadde et mofo liv og utviklet seg. Og jeg vil gjerne at disse fem står her oppe – eller ti eller tjue eller tusen – men at de står her oppe og sier; ” Det var egentlig enkelt. Jeg gjorde det vanskelig hele tiden. Det var egentlig fantastisk, men jeg var veldig redd for å ta dette steget, ta det siste steget, veldig redd, for jeg ville måtte gi opp alt,” og det gjør dere. Og det gjør dere. ”Veldig redd fordi jeg var bekymret for hvordan det ville påvirke andre. Veldig redd fordi jeg ikke visste om dette var en masse makyo, jeg visste ikke om jeg ville opphøre å eksistere hvis jeg tok dette steget, dra til helvete, dra til en eller annen utenomjordisk planet.”

Og denne gruppen som kommer til å stå oppstilt her, kommer til å si; ”Vet dere hva? Dere bare trekker pusten dypt… dere trekker pusten godt og dypt, stoler så dypt på dere selv at ingenting annet betyr noe – ingenting, ingenting annet betyr noe – og dere bare gjør det.”

Og husk hvordan det var da dere lærte å svømme. Det var et vann, vannet var kaldt, og det var sannsynligvis piraja der, og vennene hoppet uti, og dere bare satt der på kanten og klarte ikke å gjøre det. Sinnet begynte å gå gjennom alle potensielle traumer, alle disse tingene – hvor kaldt det ville være, kanskje dere druknet, kanskje dere ble jaktet på av noen av disse fiskene, kanskje det ville skje fryktelige ting – og til slutt var det noen som kom og dyttet dere uti. Og da sa dere ”Vel, det er ikke så ille. Ja, det er litt kaldt. Det er litt kaldt, og jeg fikk i meg et par munnfuller vann. Men, jøss, kroppen min visste hvordan den skulle kvitte seg med det. Og, du vet, det er mye moro her.

Så, mine kjære venner, det er derfor jeg er her. Gi meg fem, ti, forhåpentligvis tusenvis – forhåpentligvis, forhåpentligvis – som kan være her og fortelle de andre; ”Jeg Er den Jeg Er. Jeg forstår endelig hva dette betyr.” Som forteller de andre; ”Dere vet, det interessante er at dere faktisk kan foreta denne oppstigningen, denne integrasjonen, komme inn i dere selv, og det er egentlig morsomt, for dere mister ikke noe annet enn det dere egentlig ikke trengte i utgangspunktet, og det meste av det dere hadde i utgangspunktet trenger dere ikke.

Så, kjære Shaumbra, det er derfor jeg er her. Når jeg drar – ahem, ikke tell tiden – når jeg drar…

KERRI: Men jeg elsker deg.

ADAMUS: Det vet jeg, og det har du god grunn til. (latter)

Når jeg drar – og det kan bli om noen få år – når jeg drar, hva vil jeg gjøre da? Hm? Jeg kommer til å jobbe bare med denne gruppen som har valgt oppstigning, for det er noen utfordringer ved å bli værende i fysisk kropp etter oppstigning. Så Kuthumi og jeg kommer til å jobbe med denne gruppen – fem, ti, tjue, tusen – hvor mange det nå enn kommer til å bli.

Så kjære venner, det er derfor jeg er her. Jeg vil uteksaminere… jeg vil at noen av dere skal være de ekte levende Mestrene som har brakt alt sammen, som virkelig forstår Jeg Er.

Vi har mistet ganske mange de siste par årene. Mistet ganske mange. Det var ikke riktig for dem, de likte ikke den måten vi holdt spirituelle mofo-møter på. De…

EDITH: Jeg trodde vi allerede var oppsteget.

ADAMUS: Det er du min kjære, men når vil du spille det ut og leve i det.

EDITH: Jeg spiller det alltid ut.

ADAMUS: Ja, men jeg snakker ikke bare til deg, men til alle, for så lenge det er drama og traumer og atskillelse av kropp og sinn i forhold til ånd, så… dere har steget opp, men nå vil dere la dere selv oppleve det? Du har fullstendig rett, det er allerede gjort. Men nå går dere gjennom opplevelsen av hvordan det var. Ja. Forstår du?

EDITH: Ja, jeg vet at det er det vi går gjennom nå.

ADAMUS: Ja.

EDITH: Dumme som vi er.

ADAMUS: Ikke dumme! Ikke… hvor er mikrofonen? Ikke dum. (David holder den opp) Åh! Hvor er Linda? (litt latter) Vent litt, jeg skal hente henne. (Adamus marsjerer nedover midtgangen, men begynner å le når David stenger for ham)

Så kjære Shaumbra, Edith, du kommer med et godt poeng. Du kommer med et veldig godt poeng, for dere har steget opp, så det er egentlig ingenting dere behøver å gjøre. Men likevel, dere befinner dere i denne… (noen nyser) Gesundheit! Dere befinner dere i en form for – tankesett er den beste måten å si det på – en form for bevissthet der dere fremdeles tror dere må gjøre dere fortjent til – ikke bare du, jeg snakker til alle Shaumbra – at dere må gjøre dere fortjent til å komme dit.

De som står der framme, som til slutt er der, som aldri mer bekymrer seg for penger, for helsa eller forhold eller slike ting, det er de som kommer til å si; ”Ja, det er sant! Jeg hadde allerede steget opp, men jeg oppførte meg som om jeg ikke hadde det. Jeg gikk gjennom opplevelsen med hvordan det var å komme til oppstigning, og jeg trodde egentlig ikke jeg hadde noe valg om hvordan jeg kunne oppleve det.”

Faktum er at dere så visst har et valg. Vil dere gjøre det som forfattere? Vil dere gjøre det som klovner? Vil dere gjøre det som hellige personer? Vil dere bare har det moro, nyte livet? Forstår dere?

Så la oss trekke pusten dypt på det.

Så jeg ser dere inn i øynene. Ja, jeg ser dere inn i øynene, og alle – nesten alle… (han bøyer seg ned og ser inn i øynene på folk)… eh, dere alle, at dere alle faktisk gjør det ganske bra når en tar i betraktning hva dere har vært gjennom. Ja, faktisk ikke så verst. Faktisk. Og dette sier jeg selv om jeg vet at veldig mange som på en måte har vært sammen med oss har gått ut. Noen har gått over. Dødd. Boom. Hah, jeg elsker å le av døden. Ha, ha, ha, ha. (det er bare noen få som responderer og sier “ha, ha, ha”) Det var ikke så veldig overbevisende.

LINDA: Ja, det er virkelig moro.

ADAMUS: Jeg skal snakke om døden om en liten stund. Ja, jeg elsker å le av døden. Det er faktisk morsomt.

Så jeg ser på dere, og det er ikke så verst. Dere gjør det faktisk ganske bra. Dere gjør det ganske bra. Dere kan smile. Dere kan le. Ja. Kan du gi meg et kyss? (Michelle gir ham et kyss) Ahhh! Whoo!

Så, som dere vet er det ganske vanskelig, ganske utfordrende å gå gjennom dette. Det vet dere. Men er det ikke storartet? Er det ikke storartet? Er det ikke fantastisk? Jo. Dette publikummet; “Eh, uhh, ehh.” (latter) “Javisst. Vi sier ja nå, men mener vi det egentlig?”

Er det ikke fantastisk? Er det ikke vakkert å være her på jorda? Det er fullstendig… (Adamus gir et slengkyss til de som ser på online) Ja, til dere også.

Er det ikke helt fantastisk?

SUZY: Jo. Jo, det er det.

 

Døden

ADAMUS: Så la oss måle det. La oss måle det. La meg først snakke om døden. Jeg ler av døden. Ha, ha. Og jeg tar opp døden i dag, og forresten, hvis noen av dere tror at jeg hopper fra det ene temaet til det andre uten noen logisk flyt, at jeg aldri kan sitte i stolen, så har dere rett. (latter) Så absolutt. Hvorfor gjør jeg det?

KERRI: Du vil riste litt i oss.

ADAMUS: Riste litt. Jeg liker det… fordi jeg er en mofo! Hvem sa det? Hvem sa det? (latter) For å riste litt. Vet dere hvor kjedelig det hadde vært hvis jeg fulgte den gamle lærebokmåten der alt fulgte et fint, glatt mønster? Så kjedelig. Hvis jeg bare satt her i stolen og lot Cauldre hvile de stakkars verkende føttene sine, så kjedelig. Så vi har det moro. Vi blander det litt. Og hva skulle kamerafolkene ha gjort hvis jeg bare… og folkene som er sysselsatt der bak. Dere forstår, jeg hjelper til med sysselsettingsproblemer. (latter) Så vi blander det litt.

Le. Le så mye dere vil, for vi skal snakke litt om døden. Jeg vil ta opp dette.

Som jeg tidligere har sagt, er døden veldig naturlig. Den er bra. Dere planla den. På en måte implementerte dere dette. Hvorfor? Fordi dere ville ha blitt fastlåst på dette stedet hvis ikke, og det er mer å finne på. Det er mer å se. Det er mer å skape.

Så dere kom hit og sa; ”Det er best å ha en utgangsstrategi,” akkurat som flinke forretningsfolk. ”Det er best å ha en utgangsstrategi. Hva skal det være? Opphør! Ut av fysisk kropp.” Det er enkelt å gjøre. Men akkurat nå er det trist. Jeg… forresten, neste måned – denne måneden, neste måned – skal vi lage en oppfølger til DrømmeVandrer Død, og det kommer til å bli…

LINDA: Sier du det.

ADAMUS: Det kommer til å være en komedie. (latter) Seriøst. Det må det være! Hvordan skulle vi ellers følge opp DrømmeVandrer Død – et av kursene jeg ga – uten at det var en komedie? (Linda lager en grimase, Adamus humrer, noen av publikum ler) Forstår dere? Det er allerede morsomt.

Så, døden. Døden er… det er for galt slik det skjer akkurat nå. Dere vil forhåpentligvis hjelpe til med å forandre dette, bevisstheten rundt døden. Folk blir syke, eller akkurat nå mister de forstanden, de er ikke i noen klar bevissthetstilstand. Dere kan miste forstanden. Dere kan gå utover sinnet og være veldig bevisst på hva annet som er der ute, mens dere også er bevisst på hva som foregår her inne.

Så det tar dem syv til ti år å dø. Og jeg sier ikke dette uten medfølelse, men det er lenge å legge denne byrden på andre mennesker og på seg selv og sjelen sin. En lærer faktisk veldig lite av det, og det er smertefullt og degraderende. Herregud, vil dere at noen skal vaske dere og mate dere før dere drar? (publikum sier ”nei”) Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det.

Så det handler om å dø med verdighet, lære hvordan en skal gå ut når en er klar for det. Ikke når en har en masse emosjonell dritt og en bare vil komme seg bort fra planeten, men når en virkelig er klar for å dra. Og før eller senere er dere det, enten dere stiger opp i dette livet eller ei. Dere vil kanskje bestemme dere for å bli her i 200 år før dere drar. Fem hundre år. Det er veldig lenge. Det er veldig lenge.

Men, kjære Shaumbra, grunnen til at jeg tar opp døden er… at det er en stor dødssky overalt rundt Jorda akkurat nå. Den er overalt rundt Jorda. Det er et problem i massebevisstheten. Sannsynligvis det mest fremtredende problemet i massebevisstheten. Se på massebevisstheten som denne store, tykke, brunaktige, på en måte stygge skya rundt Jorda. Døden er kanskje den mest fremtredende energien i den akkurat nå. Hvorfor?

KATHLEEN: Frykt.

ADAMUS: Takk. Frykt. Frykt. Mange av landene i verden har en aldrende befolkning, og da begynner en å tenke mer på døden enn før. Frykt, endetidsscenarioer, og det som også skjer, er mange av de vesenene som var begravd i jorda… jeg liker forresten ikke begravelser. Hm. Brenn den, kremer den, pulveriser den, gi slipp på den. (Linda rister på hodet, noen få ler), for jeg er ikke interessert i krematorier. En begraver noen i jorda, og en masse av energien deres blir værende der. Det gjør det vanskeligere for dem å inkarnere, selv om de gjør det, og da blir det virkelig en sammenblanding. Det gjør det vanskeligere for Jorda, som dere nå arver fra Gaia, å håndtere alle energiene. Det er virkelig miljøavfall. Det er virkelig forurensing – energi forurensing – når en har alle disse begravde kroppene i jorda. Men mange av dem kommer fram akkurat nå.

Så denne bevisstheten om døden er forbundet med dette, pluss bare frykten – kriger, terrorisme, alt annet som foregår, folk som frykter matmangel, som frykter været, noe de sannsynligvis har grunn til – men alt dette foregår. Så det kommer til å være stort fokus på dette, la oss si de neste 12 til 18 månedene. Når en ser ned i hylsa av massebevissthet, kommer det til å være mye – mer enn vanlig – interesse for døden. Hva betyr det? Vel, det betyr at Hollywood blir involvert, flere filmer om død, flere filmer om livet etter døden.

Jeg hjelper dem med et manuskript om dette akkurat nå. Jeg kan ikke si navnet, for det er ikke bestemt enda, men vi lager en film om døden, om de andre rikene, de Nære Jordrikene. Ja.

Så kjære Linda av Eesa, jeg vet du tenker for deg selv; ”Han er så fantastisk. Han kan…”

LINDA: Åh, wow! Jeg er veldig synsk! (latter) Tankeleser!

ADAMUS: Han kan lage disse Shoudene. Han kan spise og drikke vin gjennom Europa, og han kan hjelpe til med å skrive en film. Fantastisk, ikke sant?

LINDA: Wow!

ADAMUS: Og vet dere hva kjære Shaumbra? Det kan dere også. Dere kan kanskje gjøre det jeg kan. Jeg stjeler ordene til Yeshua. Ok, det jeg kan gjøre, kan dere gjøre bedre.(humrer)

Så døden kommer til å være et stort tema, det kommer til å være masse fokus på dette. Og det kommer selvfølgelig til å være en masse sjarlataner som er mer involvert enn noensinne. Flere spøkelser og ånder som henger rundt enn noensinne, og dere kommer til å føle dem.

Det foregår mer dødsaktivitet akkurat nå, og mange av dere føler inn i det. Døden kommer inn i drømmene deres. Det gjør den, og det skremmer noen ganger vannet av dere, for da begynner dere å tenke på deres egen dødelighet. Det er ikke det drømmene handler om. Det handler ikke om dere. Det handler ikke om at dere dør. Dere bare føler inn i denne energien av døden, og den vil komme til dere i drømmene. Og vet dere hva dere skal gjøre når den kommer inn i drømmene? Da ler dere av det! Ha, ha, ha, ha, ha, ha. Ha, ha! Ahh… (ingen ler)

Dere vet, døden er et interessant tema. Alle er redde for den. Hvor mange går egentlig på workshops om døden? Ikke så mange. Jo, noen få av dere gærninger, men det er egentlig ingen som liker å snakke om det. Det er egentlig ingen som liker å gå inn på dette temaet. Men det er vakkert. Det er virkelig det.

Det er vakkert når en kommer til den andre siden. Fra et menneskelig perspektiv, er det virkelig bedritent. Det er veldig mye desinformasjon, eller mangel på informasjon, eller svovel og ild informasjon, eller skyldfølelse forbundet med dette. Når dere kan gi slipp – når dere, kjære Shaumbra, gir slipp – på frykten for døden, er dere kommet et langt stykke på vei når det gjelder å gjøre livet verdt å leve. Det er dere virkelig.

Når dere gir slipp på denne frykten for døden, forstår dere at det er veldig enkelt. Det kan velges. Dere kan arrangere feiringen på den andre siden på forhånd. Vi har selskapsarrangører som hjelper til på den andre siden, og dere behøver ikke å betale dem noe som helst! Dere bare velger det dere vil, og så er det der. De holder et stort selskap for dere. Eller de lar dere være for dere selv, eller dere kan sette dere ned. Jeg kommer til å være der. Det gjør jeg virkelig, for hver og en av dere. Jeg vil være der når dere kommer dit. Og jeg kommer til å le og le. Det kommer forhåpentligvis dere også til å gjøre, for hvis ikke blir det veldig rart. (latter) Woo! Det har skjedd noen få ganger, og det er ikke så bra. Men før eller senere ler de. Før eller senere gjør de det. (Adamus humrer)

Så, kjære Shaumbra, døden er rett foran dere. Det handler ikke om dere. Det handler om bevisstheten på denne planeten. Det handler om dette spørsmålet om denne planten vil fortsette å utvikle seg, bli opplyst og bevisst på grunn av dere og andre som dere som hjelper til med dette. Vil den høyere bevisstheten på denne planeten dra til den Nye Jorda, forlate denne planeten? Alle disse spørsmålene kommer fram.

Det får fram spørsmålet for de nye som kommer inn for første gang. De har aldri opplevd døden, og noen av dem har dødd – de som kommer for første gang, Krystallbarna. Energiene er veldig intens her, og uansett hvor mye trening de går gjennom, når de lander her, når de kommer hit, så er det utover det de på noen måte har forestilt seg. Intensiteten, presset, galskapen, mangelen på virkelig hjerteflyt, restriksjonene, lovene – de kan ikke tro dette med lover. Noen få av dem har sagt at de vil studere jus. De kom dit. De så på advokatene – å, beklager, jeg burde ikke si det… noen av dere er advokater, men gode advokater – lovene, de gamle overleggene, og så går de ut. Så det er den første døden deres. Det er litt av en opplevelse for dem, slik det var for dere.

Husker dere den første døden, den biologiske døden etter den første fysiske fødselen? (noen blant publikum sier ”Nei”) Vel, det kan dere. Vil dere prøve? Trekk pusten dypt.

Etter den første fysiske fødselen, som var interessant – dere følte dere på en måte fanget, hadde vanskelig for å justere dere til energiene på planeten den gangen – hvordan var den første døden deres? Et ord. Det begynner med f. (noen sier befriende) Eller en b. Ja, forløsende. Befriende. Forløsning. Og det var virkelig en lettelse.

”Whooo! Det var intenst.” Men akkurat som noen som setter seg på karusellen og blir vettskremt, hva gjør en? (publikum sier ”tar en tur til”) ”Åh ja, la oss hoppe fra et fly!”(litt latter) Et perfekt, flott fly uten motor, og så hopper en. Det er skremmende hver gang. Men hva gjør de? De kommer seg stort sett tilbake, med mindre fallskjermen ikke åpner seg.

Så, kjære Shaumbra, død kommer til å være litt av et tema. Dere kommer til å føle det. Det handler ikke om deres egen død. Vær så snill å forstå det. Vær så snill å forstå det. Vi skal lage dette tilleggskurset om død, og vi kommer særlig til å fokusere på det å forberede sin egen overgang – når dere vil.

Dere forstår, akkurat nå er dere ikke sikre. ”Jeg er ikke sikker på om jeg vil forlate denne planeten.” Dere vet, det er på nyhetene hele tiden. Her om dagen gikk en populær – dere kaller det rockestjerne, musiker på en måte – over. Davy Jones. Boom! Gikk bare over. Så hva gjør dette? Det får alle til tenke – “Åh, når skjer det med meg? Kommer det til å være midt i frokosten – pusjjj – så går jeg over?”

Vet dere hva dere håper på? At det skjer midt på natta og dere ikke en gang vet om det. Javisst. Ja, og dere roter det ikke til. (Adamus humrer)

 

Måle Energier

Så, kjære Shaumbra, la oss trekke pusten dypt.

Vi skal måle litt energi her i dag. Jeg sa at dere ser bra ut. Dere føler dere bra. Mye bedre, mer ungdommelig, og sintere enn dere var for noen få år siden! Det er bra! (publikum sier ”Ja”) Ja! Hjerteligere! Hjerteligere!

Dere vet, jeg liker å se sinne. Det er bestemthet. Det får ut litt energi. På Mysterie Skolene pleide vi å få folk til å hyle mot månen, bare for å få det ut, bjeffe og skrike og hyle bare for å få det ut, for å få dere fram fra gjemselen.

Så vi skal teste litt energi i dag. Kan dere finne dere en partner? Vær så snill å finn dere en partner og reis dere. Partner. Partner. Det betyr en annen person. (latter) Vanligvis betyr det dere selv.

For dere som ser på online, finn dere en partner hvis dere er sammen med noen. Hvis dere er alene, forestill dere en partner. Jeg er sikkert på at de fleste av dere er… eh, ikke noe snakk i klasserommet mitt når jeg snakker. Dere kan le, men ikke snakke.

(Adamus prøver hatter) For liten. Kan jeg prøve din? Takk. Han har stort hode, ikke sant? (refererer til Cauldre) Takk.

Så, kjære Shaumbra, jeg er sikker på at dere kjenner til kinesiologi – muskeltesting – og det fungerer faktisk. Det fungerer faktisk. Så vi skal gjøre litt i dag.

Dere har en partner. Bestem dere for hvem som skal testes, og hvem som skal teste. (litt latter) med andre ord; en person skal teste den andre.

LINDA: Teste?

ADAMUS: Test… jeg sa testere. Ikke noe snakking i klasserommet mitt. Takk. Dette er seriøst arbeid. (Adamus ler av den lilla hatten han har på seg, latter)

Så, kjære Shaumbra… (han gir hatten til Linda) Kan du gi den tilbake til den unge damen?

LINDA: Ja, det skal jeg gjøre. Hun er veldig søt.

ADAMUS: Vel, dere som skal testes, rekker ut begge hendene. Plasser dem sirka… jeg skal demonstrere først. Bare vær litt tålmodig mens jeg setter sammen demonstrasjonsscenen min. (han stiger opp på en stol) Takk. Så dere strekker ut armene foran dere (demonstrerer) og etter at dere har fått nøkkelordet, presser den andre dem ned. (snur seg mot Linda) Hvis du kan… i all verden, du har blitt kortere etter at vi begynte. (litt latter)

LINDA: Vent, la meg komme meg opp på en stol.

ADAMUS: Takk. Takk. Takk.

LINDA: Skal vi gjøre dette sidelengs eller?

ADAMUS: Ja. Du har på deg disse støvlene. (hun går opp på stolen) Greit. Og vi må ha litt mer avstand. (han går bak stolen) Så…

LINDA: Gjør du narr av høyden min?

ADAMUS: Slik. Håndflatene ned, og jeg gir et nøkkelord, og den som blir testet puster det inn og føler det. Og så presser den andre – partneren – ned hendene for å se motstanden. Ja.

Så hva viser dette oss? Vel, når vi går gjennom noen av nøkkelordene, ser dere om dere har god og sterk energi på dette ordet, eller svak energi. Vær så snill å ikke skade denne andre personen på noen måte.

Så, greit, gjør dere klar. Den som blir testet holder hendene ut, og den andre som skal gjøre testingen gjør seg klar. Jeg sier ordet, så puster dere det inn, gir det sirka tre sekunder, og så testing.

Så det første ordet er ”Ny Energi”. Pust det inn. Og test.

(pause)

Fint. Utmerket. Fint. Bedre enn jeg trodde. Utmerket. Takk. Greit.

Trekk nå pusten dypt. Vi skal gjøre det igjen. Samme som testes, og samme som tester, og så bytter vi roller om en liten stund.

Neste ord er … trekk pusten dypt … “biologien din.” “det fysiske vesenet ditt.”

Trekk pusten dypt. Føl det. Og test nå. Test. Test.

(pause)

Fint. Legg nå på litt mer press der. Ikke være så pinglete. Legg på press. (latter) Brekk armen om dere må!

Fint, og nå får jeg en oversikt her, men det var ikke like mye energi eller stabilitet som med det første ordet.

Så, greit, trekk pusten dypt. Rist litt på armene. Få tilbake blodet i dem. Greit, nå… og husk å ha håndflatene ned. Så, neste ord – samme som testes og samme som tester – neste ord er “den mentale balansen”. (litt latter) Vel, vi kan bare avslutte testingen med det samme. Dette er ikke verdt en mofo! (latter)

Vel, det er folk som ser på online som har lyst til å ta dette seriøst – jeg vet ikke hvorfor – men la oss gjøre det igjen.

Trekk pusten dypt … “den mentale balansen.” Greit. Pust det inn og bli testet.

(pause)

Jeg sa ikke at dere skulle overgi dere. (latter) Jeg sa at dere skulle testes! Jeg sa ikke at dere bare skulle la armene henge. Sa jeg noe galt? Sa jeg at dere skulle gi slipp? Greit. La oss ta en til.

Trekk pusten dypt. Trekk pusten dypt …

Denne … pust dypt … “Adamus.” “Adamus.” (noen sier “Oh!”) Hva?! “Adamus.”

Trekk pusten dypt … (mye fnising)

“Adamus.” Test ut. Press hardt. Kom igjen. Press hardt. Hvorfor er noen av dere redde for å presse hardt? Fint. Greit, og en til.

Trekk nå pusten dypt, og la oss virkelig føle inn i denne. Føl inn i denne. Ingen andre lyder i rommet. Jeg trenger en lang stav eller noe slik at jeg kan …

Trekk pusten dypt, og lukk øynene – dere som blir testet – lukk øynene og føl inn i denne. Den er viktig. ”Forpliktelsen til deg selv,” Pust det inn ”Forpliktelsen til deg selv.” Pust den inn. Greit, og bli testet.

(pause)

Interessant. Interessant. Fint.

Trekk pusten dypt, og klapp for dere selv. (applaus)

Fint. Og nå bytter vi roller. Samme partner, bytt roller. Bytt roller. Ja, rist armene deres. Jeg vet at det er den hardeste øvelsen dere har hatt på et par måneder. (latter) Ta en slurk vann hvis dere trenger det. Jeg vet at det var slitsomt. Jeg vet at dere alle svettet. Vi bør åpne bakdøra her. Det blir litt varmt med alt dette fysiske arbeidet. Ja, la oss åpne bakdøra. Wow. Det får en virkelig til å svette. Vi burde ha laget en video – en treningsvideo. Greit.

Trekk pusten dypt. Trekk pusten dypt.

Greit, vi bytter roller. Vel, dere vet hva dere skal gjøre. (publikum reagerer på den kalde lufta som flyter inn) Whoo! Wee! Whoo wee! Vi bytter roller her. (responderer på en kommentar) Vel, det var dere som spurte. Jeg gjorde det.

Så, greit, når det gjelder dere som blir testet, sier jeg et ord. Dere puster det inn, og den som tester… bruk litt styrke testere! Bruk litt styrke. Bruk litt virkelig styrke. Dere må presse nedover.

Så det første ordet er ”menneskelig bevissthet”. Pust det inn. ”Menneskelig bevissthet”. Pust det inn, og bli så testet.

(pause)

Interessant. Interessant. Interessant.

Det går ikke så bra med den menneskelige bevisstheten.

La oss ta en annen interessant test. Pust dypt, ikke snakk. Bare latter, og så er det tillatt å sende penger framover. (litt latter)

Trekk pusten dypt. Neste ord. Virkelig føl inn i dette. Virkelig føl inn i dette. Dette er et tøft et. Eh, morsomt. “gud”. “gud”. Føl inn i det. Pust. “gud.”

(pause)

Wow, enten har vi noen veldig sterke testere, eller noen ikke så gode energier når det gjelder gud og massebevissthet.

La oss gjøre det igjen. La oss gjøre det igjen. Trekk pusten dypt. Vær så snill å vær stille. Hvis ikke må jeg fryse dere inn i en krystall.

Neste ord. Det neste ordet er ”kroppen din”, ”biologien din”. Pust det inn. Føl kroppen din, nivået av forbindelse og tillit til din egen kropp, og test. Og test. Hvor befinner du deg i forhold til kroppen din?

(pause)

Interessant. Fint. Fint. Neste.

Pust dypt. Pust dypt.

Greit, neste. Gjør dere klar. Gjør dere klar til å bli testet på “den mentale balansen din”. (litt latter)

Trekk pusten dypt og test. Og test. (mer latter)

Jeg sa ikke at dere skulle ramle over ende. Jeg sa at dere skulle teste. (Linda ler)

Det er åpenbart at det var noe som gikk galt med denne, det er åpenbart, for det er meningen at dere skal gjøre motstand. La oss prøve igjen. (latter)

“Mental balanse.” Så …

La oss prøve igjen. “Mental balanse.” “Mental balanse.” “Den mentale balansen din.” “Jordinga di.” “Likevekten i deg selv.” Og test. Test.

(pause)

Greit. Greit. Jeg har noen som noterer – engler som noterer – rundt om i rommet. Woo! De ler godt.

Og en til. En til – den seriøse, den viktige… (noen sier ”Adamus?”) (latter) Ja. Den viktige – få ut hendene og gjør dere klar – ”forpliktelsen til deg selv.” ”Forpliktelsen til deg selv.” Test.

(pause)

“Forpliktelsen til deg selv.”

Interessant. Dere kan sette dere. Takk for at dere deltok.

Aldri et kjedelig øyeblikk i Crimson Circle. Gjør deg klar med mikrofonen.

LINDA: Jeg er klar.

ADAMUS: Og du kan velge frivillige.

LINDA: Frivillige, greit.

ADAMUS: Så hva lærte dere? Hva lærte dere? Linda velger frivillige. Hva lærte dere?

LINDA: Åh! Du kan gjøre det! Kom igjen!

SHAUMBRA 1 (kvinne): Åh nei, jeg klarer ikke å følge med på disse handlingene.

KERRI: Slutt å gjemme deg.

LINDA: Kom igjen. Du gjemmer deg. Du er vakker. Du klarer det.

ADAMUS: Hva lærte du? Enkelt. Trekk pusten dypt.

SHAUMBRA 1: Jeg er kanskje ikke i så dårlig form som jeg trodde.

LINDA: Ja!

ADAMUS: Ah! Ah! Fint, fint, fint. Og hva var det beste du gjorde? Hva var det…

SHAUMBRA 1: Jeg følte meg faktisk ganske sterk gjennom …

ADAMUS: Ja?

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Og hva var det verste ordet eller energien? Hva var det vanskelige?

LINDA: Adamus. (latter)

SHAUMBRA 1: Jeg vet ikke. Hvilket var det svakeste? (spør partneren sin) “Mental balanse?” Ok.

ADAMUS: “Mental balanse.” Fint. Et par til, Linda.

LINDA: Ja, greit.

ADAMUS: Et par til. Ja. Hva lærte dere?

HOLLY: At jeg kan gjøre mine egne prioriteringer.

ADAMUS: Ja. Fint. Fint. Hvilket område følte du var det svakeste?

HOLLY: Åh, “gud.”

ADAMUS: “Gud.” Javel. Åh, “gud.”

HOLLY: Uten tvil.

ADAMUS: Javisst. Javisst, og det burde det sannsynligvis være. Gud er ikke virkelig. Gud eksisterer ikke. Gud er – jeg beklager – gud er et menneskelig konsept. Det er virkelig slik. Gud, allah, alle de andre – det er menneskelige konsepter for kontroll, menneskelige konsepter for falskt håp, menneskelige konsepter for noe utenfor dere selv. Jeg hater gud. Det gjør jeg. Ja. (noen sier “vi er alle Gud”)

ADAMUS: Ah! Ah! Ah ah! Det er viktig.

LINDA: Trenger hun mikrofon?

ADAMUS: Ikke enda. Ikke mens jeg kommer med poenget mitt, for da kommer jeg aldri til det. (latter), Nei, jeg mener…

LINDA: Ohhhhh!

ADAMUS: Nei, for da …

LINDA: Ohhhhh! (publikum buer)

ADAMUS: Dette er ikke Rocky Horror Picture Show. (latter)

LINDA: Nesten!

ADAMUS: For da blir jeg langtekkelig, og da kommer jeg aldri til poenget. Utmerket. Utmerket. Dere er Gud, men det er denne guden, “massebevissthetsguden” – og dette vet dere alle – den gamle hvite mannen med skjegg i himmelen som ikke har peiling, som måtte sende sønnen sin hit ned. Og se hva som skjedde med sønnen. Gud er ikke så smart. Dere er Gud. (noen ler) Han er ikke det. Jeg mener, det er virkelig feilslått. Det er bare to som ler.

LINDA: Det er Lent. Det var ikke så morsomt. (mer latter)

ADAMUS: Nei, det er morsomt. Gud er morsom! Gud er… når en tenker på at gud er et menneskeskapt konsept, og at det faktisk er hundre prosent menneskeskapt. Menneskeskapt. Det er et gammelt konsept, og det har på en måte fungert veldig lenge. Jeg tror det kommer til slutten av sirkelen sin, ferdigstillelse.

Men når dere tenker… da dere som små barn ble fortalt om en ”gud som er der ute et eller annet sted og følger med på alt dere gjør”, vel det er en mofo! At noen spio… tror dere at gud elsker dere hvis han spionerer og ser på de tingene dere gjør? Åh, herregud! (noen sier ”åh, herregud”) (litt latter) for å gjøre det enda verre, så ble den arketypiske energien av gud skapt av nonner som hadde en masse problemer, og prester som ikke hadde normal sex. Så… (noen sier ”Åh”) Det var det! Det var der gud kom fra! Og så var det noen mennesker som skrev disse bøkene og sa at de var hellige. Vel, jeg kan også skrive en bok og si at den er hellig. Vel, det har jeg faktisk gjort. Er det noen som bryr seg? Nei. (han humrer) Noen få.

Akkurat nå dreper folk i verden hverandre på grunn av noen dumme bøker. De burde vært kremert alle sammen. Jeg sa ikke brent, jeg sa kremert. Alle sammen! Og begynt på nytt. Begynt på nytt. Konseptet om…

LINDA: Bøkene eller folket?

ADAMUS: Du kan velge. Konseptet om gud Edith. Konseptet om… ja, jeg snakker til deg min kjære. Konseptet om gud er gammelt, og det er forslitt og sprøtt og det er fysisk. Og da dere testet ”gud”, gikk det ikke så veldig bra. Det gjør egentlig ikke det i det hele tatt, for det passer ikke lenger. Det er et nytt konsept, om en nå kaller det Ånd, den Evige Ene. La oss kalle det alt annet en gud, for det er veldig gammelt og trett.

Der er Alt Som Er, Alt Som Var. Det er… (noen sier ”intelligens”) Intelligens – jeg vet ikke om jeg vil bruke det ordet, for dere forbinder det med sinnet. Men hva det nå enn er, så er der en Kilde. Det er virkelig det, og det var der dere kom fra. Kilden ga dere dere i gave, identiteten deres, og dere ble gitt gaven av å dra ut og leke uten regler, uten at dere ble sviktet, uten noen form for straff i det hele tatt. (et av barna gjesper, Adamus humrer) Det var merkelig. (latter) Men morsomt! Men morsomt! Selv jeg kan forutse disse tingene.

Alt dette har tilknytning til dagens samtale. Når dere forstår at… spark ut gud. Og verden er virkelig fastlåst i gud akkurat nå, i disse religionene som holder fast ved dette. Liker jeg religioner? Nei. Nei. Liker jeg det dere kaller spiritualitet eller væren? Ja. Og jeg vet ikke hvilke ord dere setter på det, men det legemliggjorte selvet på Jorda. Det legemliggjorte selvet. Ja, så absolutt. Men disse religionene dreper hverandre. Krigene er religiøse.

Det kommer også til det punkt – og Cauldre prøver å komme seg inn igjen, men jeg kaster ham ut – at til og med de finansielle systemene, pengeflyten på denne planeten blir infiltrert av religiøse krefter. Dette er sannsynligvis ellers folk med gode hensikter som har blitt veldig hypnotisert, veldig selvrettferdige, veldig underdanige i forhold til noe som egentlig ikke eksisterer bortsett fra at mennesker manipulerer hele denne energien med gud.

Jeg er her fordi jeg vil at den virkelige Guden skal reise seg og være her. (publikum reiser seg raskt) Ah! Ja! (Applaus, Adamus er veldig fornøyd) Jeg burde stoppe nå, jeg burde bare dra nå. Takk. Det var den aller vakreste gaven jeg har fått…

LINDA: Kan du nevne det for de som lytter …

ADAMUS: … på hundrevis av år.

LINDA: … for de som lytter. Det er mange som ikke kunne se det.

ADAMUS: Vel, dere som lytter – alle reiste seg, og det gjorde også de som lyttet. Så, takk. Det er den beste gaven jeg har fått på hundrevis av år.

Så, kjære Shaumbra, jeg er ikke på avveier i dag. Jeg kommer til poenget mitt, selvfølgelig på min egen merkelige måte. Ja, ja. Jeg liker smykkene du har på deg i dag Aandrah.

AANDRAH: Takk.

ADAMUS: Kan vi få et bilde av dette? Kan du reise deg?

AANDRAH: Du vet hvor glad jeg er i smykkene mine.

ADAMUS: Javisst.

AANDRAH: Takk.

ADAMUS: Vakkert.

AANDRAH: Takk.

ADAMUS: Ja, fint. Fint.

AANDRAH: Ja, ringer også.

ADAMUS: Ringer. Du verden. Og du er veldig pent kledd (til Garret). Kan du reise deg?

GARRET: Jeg fikk notatet.

ADAMUS: Du er – se på ham! (latter og litt applaus) Se på… (de har samme farger) Veldig fint… hvilken skredder bruker du? (Adamus humrer, publikum applauderer) GQ!

Jeg elsker å jobbe med denne gruppen – jeg er veldig glad for at jeg ikke tok denne andre gruppen. Ja, snakk om hylsa! Woo! (litt latter) – for vi kan spøke, og jeg vet at noen av dere sier; “Jeg trodde dette var spirituelt.” Så absolutt! Vet dere hvorfor? En liten distraksjon – vi kan le, vi kan dele – det dere gjør, er at dere bare lar disse energiene bevege seg for dere. Dere er ikke helt opphengt i dagliglivene deres. Dere bare er her – dere som er online, dere som lytter – vi bare ler.

Oppstigning er naturlig.

GARRET: Dette er en spirituell tarmskylling…

ADAMUS: En spirituell tarmskylling! (latter) Ja! Ja. Men vi skal ikke ta noen demonstrasjon i dag. Vi gjorde noen merkelige ting på Mysterieskolen, men…

Nei, mens vi sitter her og ler og spøker, tester og alle disse tingene, er det som virkelig skjer at dere trekker pusten dypt, ekspanderer på mofo-vis. Dere ekspanderer, bare lar det skje. Vi kommer sammen en gang i måneden for å rense litt, fornye oss litt, ekspandere, for det er tøft der ute. Det er veldig, veldig vanskelig der ute. Så vi kommer sammen for å le litt. (noen sier ”vurdere”) Vurdere.

La oss trekke pusten dypt … la oss trekke pusten godt og dypt sammen.

 

Distraksjoner

 Vel, vi skal snakke om distraksjoner. Distraksjoner – det er det store poenget mitt i dag. Vel, det andre store poenget. Det jeg ville snakke med dere om, var distraksjonene deres, og det er det som står mest i veien akkurat nå.

Dere befinner dere på denne fantastiske, spirituelle reisen. Jeg mener, hvis dere ser slik på det som jeg gjør, er det fantastisk. Det er virkelig det. Dere blir opphengt i detaljene, men det er fascinerende hvordan dette fungerer, hvordan dere bringer nye nivåer av dere inn i denne virkeligheten. Men dere blir distrahert.

Og jeg er forbauset. Det er faktisk den delen som virkelig forbauser meg. Dere er så nær. Dere har – du – har valgt dette som DET livet, som livet med integrasjon. Det var alt dere ville. Det var alt dere brydde dere om. Det var grunnen til at dere kom hit. Det er grunnen til at dere er her – for å la dette skje. Faktisk så behøvde dere ikke å gjøre noe for at det skulle skje, og det visste dere før dere kom hit. Dere sa; ”Jeg drar bare ned og lar det skje.”

Men så ble dere distrahert. Ikke du (Lulu), men dere – dere alle. Dere blir distrahert av ting, dere glemmer at denne lidenskapen var der, at det er grunnen til at du er her Joe, for å integrere. Dere blir opphengt i menneskelige ting. Og ja, jeg forstår. Jeg mener, jeg forstår at det lett kan skje med dere alle, men dere blir… (vinden plystrer igjen, han tar en pause og ser seg rundt) Var det deg Larry? (latter)

Dere blir opphengt i distraksjoner. Hva er de? Vel, det er jobbene deres. Det er… dere bekymrer dere for helsa, og når dere bekymrer dere for helsa, får dere helseproblemer. (han tar noens brownie, tar en bit, lager en grimase og kaster resten på gulvet, latter) Dere blir helt opphengt i ting. Dere blir opphengt i familieting, ting på jobben. Dere blir opphengt i ting som skjer i verden. Dere bekymrer dere for verden. Hvorfor? Tror dere bekymringene deres kommer til å fikse det? Eller bare forsterke problemet?

Dere bekymrer dere for hva dere burde gjøre. Det er en enkel blankett å fylle ut, veldig enkel. Dere sier; ”Hva bør jeg gjøre?” Bare nyt det. Det er det hele. Det er det hele. Dere behøver ikke å gjøre noe stort, som for eksempel å starte opp forretningsvirksomhet og bli multimilliardær. Det spiller ingen rolle. Det spiller ingen rolle.

Dere blir distrahert av at bilen bryter sammen. Hva så? Gå. (Adamus humrer) Det gjorde jeg. Jeg hadde ikke bil. Jeg hadde hester. Skaff dere en hest!

Dere blir distrahert av pengeproblemer, overflod – det er det største problemet blant Shaumbra, overflod – og så sier dere til dere selv at dere ikke kan gjøre noe fordi dere ikke har penger. Vel, er dere profeter eller? (latter) Og det kommer bare til å fortsette på den måten. Dere kommer ikke til å få penger, og dere kommer ikke til å gjøre noe. Wow, det er ganske fantastisk!

Dere blir distrahert av, eh, jeg vil kalle det filosofi. Dere vet, alt dette… åh, Cauldre, jeg må virkelig låse ham inne i dette rommet. (litt latter)

Dere blir distrahert av guruer. Dere blir distrahert av kurs og, dere vet, de siste tingene dere holder på med. Og hvis det ikke er hvitt gull, er det en eller annen form for krystaller. Vet dere, det er faktisk en ny krystall fra Afrika, oppdaget på vestkysten, og den kan helbrede kreft i kroppen. Og jeg har tilfeldigvis noen for salg etterpå. Vær så snill, vær så snill! Det er bare en ting som kan helbrede dere. Jeg. (latter) Du! Du! Du, du. Hei kjære. Åh, du ser så bekymret ut. (han kysser Linda)

Det er bare en ting som kan helbrede deg, og det er du. Det er du, men du tror det ikke. Du tror det ikke. Beklager.

EDITH: Det tror vi.

ADAMUS: Jeg snakker generelt. Jeg snakker redaksjonelt. Jeg snakker til de som ikke er like kloke. Men min kjære, det er mye som er fastlåst.

LINDA: Trenger hun mikrofon?

EDITH: Nei!

ADAMUS: Nei, nei, nei. (latter) Hvor var jeg, Edith?

EDITH: Det har jeg glemt. Krystaller.

ADAMUS: Åh, krystaller! Jeg har krystaller til salgs.

Så distraksjoner, dere blir distrahert av det neste, av den neste bølgen, av den neste guruen, av den neste boka, av den neste kanaliseringen. Jeg drar. Det gjør jeg virkelig, selvfølgelig i glede. Hvorfor spør dere om når? Snart nok. Ja. (Linda fniser) Det var derfor de kalte meg… (latter) Vel! Nei, jeg er ikke synsk, jeg bare ser inn i hylsa. ”Når drar han?” Vel, om nøyaktig 45 minutter. Men jeg kommer tilbake – for en stund. Det er derfor de kaller meg count (greve, telle) St. Germain – de teller ned til jeg skal dra. (Adamus humrer) Jeg trodde det var morsomt. (latter)

Kan dere – den tekniske gruppen – kan dere lage et latterspor for meg for ettertiden?

LINDA: Nei! Nei! Du må være morsom på egen hånd. (mye latter)

ADAMUS: Åh! (latter) Ja nå snakker hun ut! Hun… (en leende tegneseriefigur blir vist på skjermen, masse latter)

 

Destiller

ADAMUS: Et øyeblikk. Jeg skal gjøre et lite sidesprang. ( klippet vises igjen)

LINDA: Gjør aldri mer det der.

ADAMUS: La oss destillere dette. Vi har hatt mye latter – ledd godt, fin flyt i dag – og vi er ikke ferdig.

La oss destillere det. Hva betyr det? Dere føler inn i essensen av det. Latteren i dette rommet, gleden i hjertet, litt befrielse fra dagliglivet, litt sammensmelting av kropp og sinn.

La oss nå destillere det. Hva betyr det? Det betyr å ta det ut av et mentalt konsept. Føle inn i essensen av det. Puste det inn. Det er deres. Det er deres. Deres og sjelens. Det handler ikke om ordene som er sagt. Ikke om hva klokka er. Det handler om å destillere denne visdommen.

Visdom er full av glede, enkelhet, forløsning – forløsning for å være den dere egentlig er. Dere destillerer det ned til essensen.

Jeg skal tegne et bilde for dere. Så vi sitter her, og forhåpentligvis er alle som er online her, vi har det storartet, nyter mat, selskap, noen ord. Hva skjer med sjelen deres akkurat nå? Føl inn i det en liten stund: uten ord.

(pause)

Er ikke dette invitasjonen til sjelen? Er det ikke integrasjon?

(pause)

Sjelen og mennesket har – de er det samme – men de har med hensikt vært atskilt veldig lenge. Det var en briljant plan. Det var en briljant plan, men planen for å komme sammen igjen var ikke like velfungerende. (litt latter) Det var morsomt! Ja. Den kan du bruke når som helst (til Garret).

Vel, og det behøvde ikke å være slik, for da sjelen skapte seg selv – omgjorde seg selv – og ga en del av seg selv til den menneskelige opplevelsen, bekymret den seg ikke om hvordan dette skulle komme sammen igjen. Den bekymret seg om hvordan den skulle få deg – seg – hit ned. Det var det som krevde mye innsats. Men den visste at den ville komme sammen igjen.

Og det er det som skjer akkurat nå. Det er det hele dette livet handler om – å komme sammen igjen – uten å tenke dere gjennom det. Le dere gjennom det. Uten å krype på knær og albuer. Jeg mener det virkelig. Bytt plass en liten stund. Bare gi slipp på det menneskelige aspektet, la sjelen komme inn.

”Sjel, ser dette bra ut?” (Adamus kneler med hendene foldet som i bønn) Ser det bra ut at denne lille menneskelige delen av deg ligger på knær og albuer, en metafor for å streve? Nei! Det er ikke det sjelen vil. (han reiser seg)

Sjelen vil ”Ta det inn!! Kom igjen, kom inn! Jeg, mennesket, har på en måte lært meg å klare meg på denne planeten. Jeg har lært meg å spise og sove og,” vel, dere kan fylle ut resten, men ”jeg har på en måte fått det til. Jeg kommer aldri til å gjøre det perfekt, og det vil jeg ikke heller kjære sjel. Jeg vil ikke at det skal være perfekt. Jeg vil bare føle meg komfortabel med det. Så kom igjen, kom ned. Det er trygt nå. Du kan komme inn. Vi skal ha det fantastisk sammen. Vi skal ha det strålende sammen.”

Det er dette som skjer akkurat nå.

SHAUMBRA 2: Hva er sjelen redd for?

ADAMUS: Hva sjelen er redd for? Vel, det er et kurs du må betale for. (mye latter) Du vet, jeg går bare så langt. Jeg er på en måte et spirituelt ludder vet du. Dere må betale for det som er virkelig bra. Men jeg skal gjøre det, jeg skal fortelle hemmeligheten.

Sjelen har faktisk mer motstand enn mennesket. Mennesket – dere – har ventet på denne forbindelsen, på en litt forvrengt måte bedt om det. Dere vet, bedt til noen andre guder. Sett aldri gud foran dere selv, for dere er denne Guden.

Så mennesket har vært her nede, dere har vært her nede, og til slutt sa dere; ”Hallo, tiden er inne! Tiden er inne!” Dette har foregått et par tusen år, i mange liv. ”Hallo, tiden er inne.” Litt motstand fra deres side… (noen sier ”litt?”), Adamus humrer) Ah! Men hør på meg. Den virkelige motstanden var sjelen. Den virkelige motstanden var sjelen.

Den har – noen ganger liker jeg ikke så godt menneskelige ord – men det er sjelen som har sovet, egentlig ikke dere. Sjelen har vært i det å se innover, på en indre reisen, veldig lenge. Dere er det ytre uttrykket for sjelen. Dere er den delen av sjelen som sa; ”Kom til Jorda, eller dra ut i englerikene.” Sjelen gikk på innsiden, inn i seg selv.

Den sanne forståelsen av Jeg Er krevde både det indre og det ytre. Det krevdes at sjelen gikk inn i denne dype søvnen og på en måte sa – og dette er ikke bokstavelig, men sjelen sa på en måte – ”Og en dag, når opplevelsene er klar for meg, skal jeg våkne.”

Men i denne dype søvnen har sjelen motstand mot å komme inn, den er ikke sikker på om dere er klar, den er ikke sikker på om dette er stedet for å gjøre det. Den har behov for at det menneskelige uttrykket for seg selv sier; ”Det er trygt her. Jeg inviterer deg hit. Jeg vil ha deg her. Jeg er klar kjære sjel. Ikke i mitt neste liv, men nå.”

Ansvaret deres – det virkelige ansvaret deres – er å gi slipp på hvordan dere har definert sjel, religion, gud. Å gi slipp på hvordan dere har definert deres egen identitet, for den kommer til å forandre seg i det øyeblikk dere puster inn den sanne sjelen deres. Den kommer til å forandre seg.

Så la oss si at dere inviterer inn sjelen, og den kommer over motstanden. Åh! For en strålende boktittel – ”Sjelen som har motstand.” Ja. Den våkner opp. Den er groggy. Dere vet, slik dere er om morgenen når dere våkner opp. Å, herregud, la oss ikke snakke om det, men sjelen våkner opp. Den er på en måte groggy. Den er på en måte ute av fokus. Når dere begynner å invitere den inn, hjelper det til med å få fokus. Det hjelper til med å vekke opp sjelen. Men når dere har forventninger – Gammel Energi forventninger – om at når dere er opplyst, så blir dere plutselig synsk - slik er det ikke. Eller at dere plutselig blir rike eller… egentlig så… jeg liker ikke disse historiene om Yeshua som gikk på vannet og gjorde vann om til vin – miraklene – for det gir slike forventninger, og folk streber etter dette. Og det mine kjære venner, er en distraksjon – jeg kommer til poenget mitt – den distraksjonen jeg nettopp snakket om.

Dere inviterer faktisk denne sjelen inn, men så blir dere distrahert. Og for å si det på en merkelig måte, kan sjelen være rett ved siden av dere. Men hvis dere er distrahert - selv om dere har tilkalt sjelen, invitert den inn og sagt; ”Jeg er klar, jeg bryr meg ikke om noe annet, jeg er klar,” men så er dere fryktelig distrahert - så kan sjelen være rett ved siden av dere, og dere ser den ikke. Hva gjør så sjelen? Jo, den sier; ”Vel, det var morsommere å sove! De oppdager meg ikke en gang.”

Det som skjer i spirituell fysikk, er at en del av sjelen begynner å komme inn, og når det ikke blir etablert en forbindelse, rygger den på en måte tilbake til rommet skapes igjen, og til dere blir bevisste.

Så hva gjør dere? Holder øynene åpne metaforisk. Dere kommer dere ut av hylsa, for hylsa representerer også forventningene til hvordan sjelen og denne guden og religioner skal være. Og slik er det ikke i det hele tatt.

Sjel er enkelhet. Så enkel at dere kanskje ikke gjenkjenner den selv om den er like ved siden av dere. Sjel er visdom. Visdom som er så vis at sinnet ikke en gang forstår denne formen for visdom. Sinnet forstår bedre fakta og tall, bedømmelser, egentlig ikke visdom.

Sjelen er potensialene deres. Men hvordan kan dere egentlig se potensialene deres hvis dere befinner dere i hylsa? Dere ser bare sannsynlighetene deres, og sannsynligheten – og som jeg påpekte i en nylig sesjon* - så ser ikke sannsynlighetene for de fleste mennesker så veldig bra ut. De kommer til å dø når de er 70, kanskje 80 år gamle. De kommer til å bli syke. De kommer til å bli litt sprø i sinnet. De kommer til å være blakk det meste av tiden. Det er det sannsynlige for de fleste mennesker. Det er veldig trist. Veldig trist når en ser på det, og hvordan de lever i denne sannsynligheten. Og de behøver ikke å gjøre det, og dere behøver det ikke.

[*Refererer til “Sannsynligheter & Potensialer”]

Sjel er denne enkelheten. Den er ikke en stor, gyllen engel. Det er den ikke, for dere har allerede vært på det stadiet. Dere har allerede vært luftige engler som svever rundt, hatt englemøter. Dere har allerede gjort dette, så dere er utover det. Så dere trenger ikke at det kommer inn en gyllen engel eller noen som helst engler. Sjelen er veldig enkel, likevel veldig dyp. (Adamus sukker) Jeg er virkelig på avveier i dag, men dette er helt greit.

Sjelen… noen ganger er ord veldig begrensende, men essensen, du, vil virkelig vite hvordan det er å være direkte elsket. Hmm. Den forstår at det kommer fra dere på avstand, at det kommer fra opplevelsen og visdommen opp gjennom tidene. Men den vet ikke hvordan det er å få det direkte. Med andre ord, her og nå.

Så en kan si at det til og med er litt motstand mot det. Sjelen har fundert på kjærlighet, vurdert kjærlighet, den føler den kjærligheten dere har hatt, som dere har opplevd. Men den kjenner den ikke på en praktisk måte. Det er mye. Det er mye for sjelen, å komme hit og få dette. En kan si at det er litt overveldende for sjelen.

Det er opp til dere kjære mennesker, å guide sjelen inn i opplevelsen av kjærlighet, men hvordan kan dere gjøre det hvis dere ikke elsker dere selv? Mmm.

Føl en liten stund – dette er en god øvelse – føl en liten stund. Du betaler regninger. Du betaler regninger og – jeg vil dere skal føle forskjellen mellom menneske og sjel – dere betaler regninger, dere ser på bankkontoen, og dere blir litt urolig. Dere lurer på hvordan dere skal klare det, men på en eller annen måte gjør dere vanligvis alltid det. Men dere ser på kontoen, og ser på hvor mye dere kan betale denne måneden, og håper, håper, håper at det kommer litt flyt inn slik at dere kan betale. Det er mennesket.

Sjelen tenker og føler ikke på den måten i det hele tatt. Den bryr seg egentlig ikke. Bryr seg egentlig ikke. Hva får sjelen? Hva er visdommen til sjelen?

Jeg vil nesten ikke si det med ord, men jeg skal gjøre det. Sjelen bekymrer seg ikke om betaling av regninger. Sjelen føler dette som kalles energiflyt, hvordan det er å begrense energi. Sjelen føler hvordan det er å være i en slik fysisk tetthet. Visdommen som kommer til sjelen i opplevelsen av dette dagligdagse som å betale regninger, visdommen som sjelen har, er å komme til en dypere forståelse av at den er energiskaperen. Det er det sjelen gjør.

Dere forstår, mennesket bekymrer seg, sjelen sier; ”Dette er fantastisk. Dette er strålende.”

Dere kjører etter veien, kjører på motorveien, følger med på trafikken, kjører bilen, følger med på bensinmåleren, kjørelengde, bekymrer dere av og til for politiet, for dere kjører for fort. (ser på Linda)

LINDA: Hva med det? (latter)

ADAMUS: (humrer) Det er mennesket, og noen ganger er det bra. Dere lytter til musikk, og dere har det litt stille. Åh, jeg vet, mange av dere snakker i mobiltelefon, men prøv å ikke gjøre det så mye.

Så det er menneskets opplevelse. Hva er sjelens opplevelse? Hva er visdommen til sjelen?

(pause)

Reise. Reise i tetthet. Reise. Bare forestill dere en liten stund hvordan sjelen opplever det. Det er som å manøvrere og oppleve og se farger og bevegelser. Det er det sj…

LINDA: Sjelen vil at jeg skal kjøre fortere. (latter)

ADAMUS: Nei, sjelen vil ikke at du skal kjøre fortere. (Linda ler) Åh, det er et godt poeng. Sjelen vil at dere skal være… sjelen vil ha mer bevissthet om opplevelsen. Bevissthet om opplevelsen.

Dere går gjennom opplevelsen med døden, og det kommer hver og en av dere til å gjøre før eller senere. Dere går gjennom døden. Mennesket bekymrer seg for; ”Åh, herregud, hva er det som skjer?” Tap av identitet. Mennesket bekymrer seg for smerte – det å gå gjennom smerte. Mennesket bekymrer seg for – og denne er faktisk veldig merkelig – en av de største bekymringene; uoppgjorte saker. ”Jeg burde ha gjort dette.” Vet dere, veldig ofte kommer de til den andre siden og sier; ”men jeg vasket ikke skapet og kjøleskapet mitt. Hva med maten i kjøleskapet?” Eh, sier du det? Den kommer til å råtne. Den kommer til å lukte. Det skjer når ting dør. (litt latter)

Så mennesker går gjennom alle disse bekymringene. Og vet dere, det sjelen føler er evolusjonen, syklusene, ekspansjonen, det faktum at den er evig og at døden er ingenting. Døden er et øyeblikk, og det er ingenting. Døden er faktisk fødsel, og fødsel er døden.

Så denne interessante, veldig forskjellige dynamikken mellom sjelen og mennesket er der. Veldig forskjellig. Veldig forskjellig.

Så rådet mitt er – for å sammenfatte dette og fortsette med programmet vårt – bunnlinjen er; ikke tenk som et menneske, føl som sjelen din. Ja. Fin boktittel. Og gjør det selv. Jeg mener, føl som sjelen deres, for det er dere. Dere er faktisk det. Føl som sjelen.

Hva ble destillert fra opplevelsen? Jeg bryr meg ikke om det er godt eller dårlig. Jeg bryr meg ikke om dere slåss med noen, eller var i en bilulykke. Sjelen bryr seg ikke. Bilulykke? Ingen stor sak. Wow! For en opplevelse av krefter som kommer sammen! For en opplevelse av det å ha frykt, og for en opplevelse av bare dette fantastiske! Det er ingenting. Biler kan repareres. De kan virkelig det. (Adamus humrer) Ja.

Opplevelsen. La oss gjøre denne sammen – mangel på overflod. Veldig mange av dere opplever dette, veldig mange av dere strever med dette. Jeg vet ikke hvorfor, for det er masse energi der ute, dere er briljante, dere har talent. Dere har bare oppe denne veggen.

Så dere har dette med overflod… mange av dere, ikke alle. Beklager Edith. Jeg generaliserer i dag. Mange av dere har dette med overflod som pågår, og dere bekymrer dere for det. Dere bekymrer dere; ”Kommer jeg til å sulte i hjel? Kommer jeg til å miste huset? Må jeg rane en bank eller en av disse butikkene?” 7-eleven? Takk Cauldre. “7-eleven eller en eller annen…” Linda sier at hun ikke anbefaler det. Vær så snill å legg inn en advarsel. Ikke gjør disse tingene.

Så, overflod. Stort, stort problem. Sjelen bryr seg ikke. Ikke i det hele tatt. Det er på en merkelig måte overflod. Det er overflod av mangel på overflod. Sjelen ser på det – ”Hvordan det er å begrense meg selv, late som om jeg ikke har når jeg faktisk har. Hvordan er det å gå gjennom denne leken?” Og så drikker sjelen inn visdommen i det. Jeg vet at dere ikke syns det er morsomt, men sjelen bare boltrer seg i denne opplevelsen.

Sjelen spør også, lurer på; ”Hvis du vil ha overflod, hvorfor skaper du det ikke?” Og det menneskelige sinnet sier; ”Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Det er veldig tøft her nede.” Og sjelen sier; ”Men du bare gjør det!” Og sjelen er bestyrtet fordi dere tror det. Dere tenker; den tenker ikke. Og sjelen sier; ”Vel, nei. En bare gjør det, og så skjer det.”

Så la oss trekke pusten dypt når vi runder av, kommer til den briljante konklusjonen på det som ellers hadde vært en tørr dag. (Adamus humrer)

 

Det Aller Viktigste

Det viktigste poenget mitt til dere i dag, og nå blir jeg seriøs. Jeg skulle ønske vi hadde litt seriøs musikk, for nå blir vi seriøs.

Dere blir distrahert. Jeg vil gjøre mitt beste for å hindre dere i å komme helt på avveier. Dere blir distrahert av de dagligdagse tingene, og noen ganger tror jeg dere med hensikt blir distrahert. Jeg gjør virkelig det. Noen ganger tror jeg dere lager disse distraksjonene slik at dere ikke behøver å forholde dere til de større problemene – det store problemet med å elske dere selv.

Så dere skaper alle slags distraksjoner. Dere vet, når det er noe dere egentlig ikke har lyst til å gjøre, så gjør dere på en måte alt annet, ikke sant? Det er dit noen av dere går.

Jeg bringer dere forhåpentligvis tilbake fra distraksjonen. Men for å dra videre med dette gode Shaumbra-skipet (litt latter), for å dra videre på denne fornøyelige, noen ganger…

LINDA: Slutt å le av ham!

ADAMUS: … interessante mofo-veien sammen, kreves det at dere forplikter dere. Det kreves at dere forplikter dere overfor dere selv – det er et krav – for det kommer ikke til å fungere hvis… (Adamus later som om han gjesper) dere vet, når dere er avslappet, gjesper dere. Ja, det er riktig. (Adamus humrer) Cauldre sier; ”De gjesper når du blir kjedelig St. Germain.”

Det handler om å forplikte dere overfor dere selv. Hvis du er her i dag, hvis du lytter online, eller lytter til dette senere, hvis du ser på og klør deg i hodet og lurer på hva som foregår her; for å gå framover, må du forplikte deg overfor deg selv. Hvis ikke, kommer det til å bli veldig tøft. Hvis ikke kommer du til å sove veldig dårlig… åh, det gjør dere allerede. Dere kommer til å ha fryktelige drømmer… åh, det også. Dere kommer til å ta dere selv alt for alvorlig.

Vel, når jeg sier at dere skal forplikte dere overfor dere selv, sier jeg ikke at dere skal bli nevrotiske eller selvoppslukte eller selvopptatte. Det er den menneskelige identiteten som blir besatt av seg selv. Jeg snakker om en forpliktelse til dere selv, en forpliktelse til deg, og deg omfatter sjelen din. (han legger merke til gulvet under trinnet) Du omfatter det knirkende gulvet her. Du omfatter sjelen din, en forpliktelse overfor deg.

Hva mener jeg med det? Vel, dere har sjelen, dere har selvet deres – dere har selvet deres – som kommer inn fra sin spirituelle kokong. Dere har dere som kommer tilbake. Det er den aller mest strålende gjest. Dere har alt dette som kommer inn, men det er mangel på forpliktelse overfor dere selv. Husker dere testen vi gjorde? Armene deres skulle ha reist seg. Dere skulle ha vært i stand til å løfte denne andre personen opp fra gulvet i entusiasme, forpliktelse til dere – ja, det hadde vært noe – forpliktelse til dere selv.

Hva mener jeg med forpliktelse til dere selv? Det betyr å bruke tid på dere selv i stedet for alt annet. Det er en distraksjon når dere blir opphengt i alle andre sine ting, helbrede og reparere resten av verden. Dere får skyldfølelse i forhold til dette, men for å gå framover sammen med denne gruppen, sammen med meg, må dere forplikte dere overfor dere selv.

Forpliktelsen overfor dere selv er å ta dere denne tiden, det er å elske dere selv, gi dere selv de tingene dere trenger. Og hvor mange av dere – jeg skal ikke en gang se, jeg skal lukke øynene – hvor mange av dere vil ikke gi dere selv denne gaven?

Gaven av hva? Gaven av overflod. Gaven av kjærlighet fra deg. Gaven av kjærlighet fra andre. Gaven av en sunn biologi. Gaven av det dere vil skape. Det å gi dere selv – tillate dere selv – denne gaven. Forplikte deg overfor deg. Og motstanden er her. Jeg kan føle den i rommet – sqk, sqk – motstand, for; ”Vel, det er egentlig ikke meningen at jeg skal gjøre det. Jeg kan bare gi meg selv litt. Er ikke det litt forvrengt? Er ikke det en merkelig måte å elske seg selv på?” sier dere. Eller ”Har jeg ikke ansvar for alle disse andre greiene? Eller…” Alle distraksjoner en kan tenke seg for å slippe å forplikte dere.

Men for å gå framover herfra, vil dere måtte det. Hvis ikke, merk dere ordene mine, kommer dere til å droppe ut av denne gruppen, denne familien, med noen merkelige unnskyldninger. Det var noe jeg sa som dere ikke likte. Hu. Det…

SART: Det har jeg aldri.

ADAMUS: Det har du aldri! (Adamus humrer) Men du forstår, du har ikke brukt det som unnskyldninger, og det er forskjellen. Eller merkelige unnskyldninger, men det kommer til å kreve en dyp, dyp forpliktelse overfor deg selv.

Og denne neste måneden, vil jeg at dere virkelig skal føle inn i hva denne forpliktelsen er. Hva mener jeg med forpliktelse overfor deg selv? Hva er utfordringene? Vel, det kan jeg fortelle dere med det samme. Det knytter seg til religion og konseptet om gud og alle disse tingene som er implantert i dere, hypnotisert inn i dere, slik at dere ikke skal ta vare på dere selv.

Jeg tror det var det mest perverse knepet av dem alle. Og jeg vet at jeg med vilje irriterer noen mennesker, men det var perverst å fortelle den menneskelige bevisstheten – fortelle mennesker, skremme vettet av dem – at dere ikke kan elske dere selv, få dette til å høres merkelig ut, egoistisk, og dette har blitt gjentatt. Det har blitt gjentatt. Foreldrene deres har kanskje fortalt dere dette, eller lærerne – de bare gjentok det de hadde hørt, det de hadde hørt.

Det er ikke egoistisk å forplikte seg overfor seg selv. Det er viktig. Det er elskelig. Det er omsorgsfullt. Det er dette som kommer til å få dere til den største lidenskapen deres – det å være her på grunn av integrasjon. Hvordan kan sjelen, som er her, integrere, være sammen med dere i livene deres? Den er ikke her for å redde dere. Kom over det konseptet. Sjelen elsker opplevelse. Den redder ikke. Det finnes ingen annen redning enn forpliktelsen overfor deg selv.

Sjelen kommer ikke til å fikse problemene deres, men det skjer noe morsomt. I integrasjonen forstår dere plutselig at det ikke finnes noen problemer. Det dere vil ha fikset eller forandret er fikset eller forandret.

Dere vil også forstå at dere må holde fingrene borte fra andre mennesker. Det var faktisk ganske morsomt. (litt latter) Det jeg mener med dette er – dere forbinder dere, dere knytter livene deres til alle andres reise. Og har dere ikke… dere lærte. Jeg vet at mange av dere lærte de gamle tingene med hekseri, sort magi – mange av dere var veldig inne i dette – dere lærte hvordan energi fungerer, og da fikk dere fingrene i andre folk. (vinden plystrer igjen, latter og litt applaus) (noen sier ”i riktig øyeblikk”) I riktig øyeblikk. Dere aner ikke hvor vanskelig det er å få dette til. (litt latter) En må kjenne folk, engler, for å få det til.

Så kjære Shaumbra, forpliktelse overfor dere selv.

En Opplevelse Sammen Med Sjelen Deres

Vel, vi skal ha en kort opplevelse. Vi har bare noen få minutter igjen av samlingen vår her i dag som forresten får tittelen ”Forpliktelse overfor deg selv.” Så ikke ring Cauldre i morgen tidlig og spør hvilken tittel han vil ha. Han er der egentlig aldri morgenen etter. Jeg kan ikke forestille meg at dere spør ham om hva tittelen skal være. Så denne Shouden er ”Forpliktelse overfor deg selv.”

Vel, dette er noe vi har arbeidet med sammen hele måneden, alle månedene, dere og jeg, forpliktelse overfor deg selv. Så dere skal få en opplevelse av hvordan det er å forplikte seg til deg. Til deg.

Du er forresten sjelen din. Når jeg ser deg inn i øyene, er du sjelen din. Men jeg ser lag. Jeg ser de menneskelige lagene, og jeg ser sjelelagene. Og hvis jeg bare kunne få dem til å se hverandre, hvis jeg kunne få dem til å slutte å late som om den ene lever i det ytre rom og den andre her nede i – hva var det ordet dere brukte? – mofo-land. De er sammenpakket. Det er en to-for-en. Det er en Cracker Jack (popcorn der det er en liten premie i esken) Det er en premie der inne. Den er ikke et eller annet sted der ute. Så, sjelen er her.

La oss gjøre noe når vi nå begynner på måneden vår med forpliktelse til deg selv. Klar?

Trekk pusten dypt. (publikum sier “Ja.”) Greit, en opplevelse.

Så jeg vil be Herr Kuderka – doktor, professor, den ærede Herr Kurderka – om å spille musikk om en liten stund, den musikken som ble spilt før vi gikk inn i denne sesjonen, inn i Shouden, rett etter pustingen med Aandrah.

Jeg vil be dere om å føle fra den – først fra det menneskelige perspektivet, så sjelen. Første del av – det er egentlig to deler med sang – i den første delen av sangen, forestill dere at sjelen deres er rett ved siden av dere, eller allerede inne i dere og synger til dere. Lytt til ordene.

Så er det et lite musikalsk mellomspill. Når sangen begynner igjen, er det dere som synger til sjelen – til sjelen som har litt motstand, men til den vakre sjelen.

Og hele tiden mens musikken spiller og dere opplever dette, føl inn i forpliktelsen til dere selv, forpliktelsen til sjelen, forpliktelsen til menneskeligheten. Forpliktelsen til menneskeligheten. Menneskelighet er vakkert. Dere har fått noen striper og hakk. Den har blitt sparket rundt noen ganger, kastet i rennesteinen. Sjelen elsker det! ”Wow, for en opplevelse!”

Kan dere forestille dere, kan dere forestille dere at dere nå har gått gjennom alt dette, og sjelen har hatt alle disse opplevelsene, men til slutt sier mennesket; ”Hallo sjel. Ikke mer nå sjel. Jeg er glad for at du fikk et kick av dette, men faen ta, (latter) det gjorde ikke jeg. Sjel, vi skal gjøre det annerledes. Vi skal gjøre det annerledes, og sjel, vi skal gjøre det sammen. Din visdom, og mitt gode utseende.” Ditt gode utseende. (latter) “Din enkelhet, min dyktighet. Dine potensialer, min sjarm, sjel. Jeg har lært masse mens jeg har vært her nede. Jeg har lært masse på denne planeten. La oss sette det sammen, du og jeg, akkurat nå.”

Så med det, trekk pusten dypt…

Slå av lyset. Kjære Hunter, det er fint å se deg igjen. (Larrys sønn Hunter tar seg av belysningen) Det er lenge siden Mysterieskolen. Hva skjedde med deg? Rømte du fra Mysterieskolen? Ble du kastet ut? Eh, beklager. Det var ikke jeg. Bedre lykke denne gangen.

Demp lysene, og virkelig føl inn i musikken. Først sjelen som synger til dere, og på andre del er det dere som synger til sjelen.

Trekk pusten dypt, og la oss begynne.

[MUSIKKEN BEGYNNER – “The Shape of Us” av Ian Britt]

Sjelen din synger til deg …

La deg bli sunget til …

[MUSIKKEN FORTSETTER, OG ORDENE BEGYNNER]

Du er ikke lenger alene

Vi har funnet et rom som er vårt eget

Det er ikke behov for forvirring eller sårhet

Vi har all styrken vi trenger i formen av oss

I vår form

I vår form

Og jeg vet du har hatt det tøft

Og at veien har vært humpete og hard

Men si farvel til en verden du en gang kjente

Jeg tror på deg og meg

Hold handa mi

Hold hjertet mitt

Gi slipp på frykten din

Elskling, jeg vil alltid være her

ADAMUS: Og så synger dere til sjelen …

[MUSIKKEN FORTSETTER]

Jeg har aldri følt meg så hjemme

Din søte omfavnelse er det beste jeg har kjent

Nå som jeg har bevist at jeg er verdig tilliten din

La oss bygge en verden i vår form

I vår form

I vår form

Hold handa mi

Hold hjertet mitt

Gi slipp på frykten

Elskling, jeg vil alltid være her

Elskling, jeg vil alltid være her

ADAMUS: La oss bare sitte i stillhet i mørket en liten stund.

(lang pause)

Pust inn dere selv. Pust inn deg

(pause)

En forpliktelse overfor deg selv. Ingen kompromisser.

(pause)

Forpliktelse overfor dette vakre vesenet som du er…

Forpliktelse overfor helsa di.

Forpliktelse overfor rikdommen din…

Forpliktelse når det gjelder balanse og ekspansjon…

(pause)

Forpliktelse i forhold til bevissthet…

(pause)

Forpliktelse når det gjelder glede i livet…

(pause)

Forpliktelse overfor sjelen.

(pause)

Trekk pusten dypt …

(pause)

Og vi kan få lysene på igjen.

Kjære Shaumbra, fem av dere, femti av dere, titusen som står her – vel, vi trenger kanskje større plass, men her – opplyste vesener, integrerte vesener, vesener som fullstendig har akseptert seg selv, forpliktet seg selv og tillatt integrasjon, sammensmelting, kjærligheten til sjelen deres her på denne planeten.

Jeg kommer ikke til å være her i 20 eller 30 eller 50 år, så ikke tro at dette kommer til å trekke ut. Et par, kanskje et par år til, men jeg trenger å vite, Kuthumi trenger å vite, Crimson Council, en masse andre; har dere forpliktet dere selv fra nå av? Mer enn noe, trenger du å vite det.

Trekk pusten dypt, og husk at alt er vel i hele skapelsen.

Det har vært en glede å være her sammen med dere. Fram til neste samling, vil jeg være sammen med dere hvert et utfordrende og fantastisk steg på veien.

Mahalo, kjære Shaumbra. Mahalo.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.

Korrektur: Wenche Mari Høgstad

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).

 

Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.