CRIMSON CIRCLE MATERIALET
e2012 Serien

SHOUD 6: "Virkelighetshylsen"
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
4. februar 2012
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus, i tjeneste for dere.

Velkommen til samlingen vår. Liten gruppe i dag (på grunn av en snøstorm). Hjertelig gruppe i dag. Arrgh!(publikum responderer med “Arrgh!” Det gleder meg å se dere her, og jeg vet at mange ser på online, via internett (ser inn i kamera). Jeg ber dere alle om å først og fremst jorde dere, jorde dere i setene der hjemme – dere som ser på. Trekke pusten dypt og godt. Føl denne stolen under dere, eller gulvet mot ryggen.

Trekk pusten godt og dypt, og ekspander nå interdimensjonalt, ekspander slik at dere kan fylle rommet med energiene deres. Slik at dere personlig kan være sammen med de andre som er her i dag, virkelig ha noen fantastiske energier i dette rommet.

Trekk pusten dypt, og vær sammen med oss her i snøfylte Cold Creek Canyon, Colorado.

Trekk pusten dypt, og ekspander fra der dere enn befinner dere for å være her sammen med oss. Og for dere som bare slutter dere til, vil jeg på Cauldres oppfordring vise dere snøen utenfor. (han åpner en dør for å vise all snøen) Ja, vi har hatt litt av en storm de siste dagene, men det hindrer ingen av dere i å være her. Dette mine kjære venner, er snø (latter) og kulde. Noen som vil gå ut for å vise hvor dyp snøen er? (ingen melder seg, Adamus humrer) Så det mine kjære venner, var en liten titt på utsiden.

Vi skal se litt på innsiden i dag, så dere som er her; trekk pusten godt og dypt…

(pause)

Trekk pusten godt og dypt. Vær her, slik alle disse andre som slutter seg til er, bringer energiene sine inn i dette rommet. Det er egentlig ikke tomt i det hele tatt.

Ah! Votre belle.Mmm. (Adamus kysser en kvinne som har kommet fra Frankrike) Oui. Oui. Ja! Ja! Fra Frankrike. Bare for meg. Bare for meg.

VÉRONIQUE: Bare for deg.

ADAMUS: Bare for meg. Ja.

Tilpasningsevne

Så, kjære Shaumbra, jeg har hørt samtaler, og jeg peker ikke på noen spesielle… (latter fordi han gestikulerer mot Linda)

LINDA: Så finurlig!

ADAMUS: Jeg har hørt samtaler om at det er annerledes når vi samles som dette foran kamera, foran publikum og alle andre – at det er en annerledes Adamus.

LINDA: Åh ja.

ADAMUS: … i forhold til noen av de mer private samtalene og kanaliseringene våre, annerledes enn det nylig var på Astrodoc show. Så hva er forskjellen? Hvorfor er det slik? Er det meg? Eller er det dere?

LINDA: Begge deler.

ADAMUS: Begge deler. Og hvorfor? Hvorfor er det forskjellig min kjære?

LINDA: Vel, det er en refleksjon av energiene.

ADAMUS: Så absolutt. Så absolutt. Refleksjon av energien. Så når vi samles slik som dette med gruppen i rommet, de som ser på, er det en annen form for energi som vi alle jobber med. Jeg vet at mange av dere kan føle forskjell på når vi sitter her i forhold til en workshop, en teleklasse-samling, men det er så absolutt energiene til menneskene, Shaumbra, hva de ønsker, hva de egentlig prøver å gjøre. Vi skal snakke litt om dette i dag.

Så englevesenene, uansett om det er meg eller…

LINDA: Jeg tror også at du liker å uttrykke deg litt annerledes foran kamera.

ADAMUS: Eh, ja litt. Jeg må innrømme det. Litt. Men enten det er foran en gruppe som dette, om dere er for dere selv, så er det også englevesener, ikke-fysiske vesener som jobber med dere, og som vil tilpasse energiene sine til dere, fullstendig tilpasse energiene sine til der dere befinner dere, det dere ønsker dere i livene deres, dit dere vil. De vil tilpasse seg til dere.

Vel, de vil aldri prøve å tvinge dere til noe dere ikke vil. De vil ikke blande seg opp i ting dere velger, enten det er bevisst eller… jeg fortsetter å gå bakover i rommet for å snakke med de som er der. Det er tomt. Ingen.

LINDA: Er det tomt?

ADAMUS: (humrer) Tomt for mennesker.

LINDA: Hmm.

ADAMUS: Så de justerer og tilpasser seg hele tiden til dere. Poenget er at dere også kan tilpasse og justere dere til dere selv. Dere er ikke ensidige. Som Aandrah og On vet, er dere veldig mangesidige – balansert mangesidige, håper jeg virkelig – men dere er flersidige. Dere har alle slags sunne aspekter, og dere kan tilpasse dere til enhver situasjon, for eksempel noe slikt som en snøstorm, tilpasse energiene deres. Alle dere som er her fysisk i dag, tilpasset dere til å være her. Ikke bare på grunn av veiene, men fordi det er en annerledes energi her inne. For de av dere som kom hit, var det faktisk veldig spennende tidligere i dag, veldig annerledes enn det vanlige, og noen ganger er faktisk slike forandringer bra for å komme seg ut av gamle vaner.

Men poenget er; dere kan tilpasse dere til dere selv. Ikke stå opp om morgenen og tro at dere må være ensidige, at dere må gjøre ting på samme måte. Utforsk mulighetene for flere måter å tilnærme dere dere selv på, livene deres, invitasjonen til ånden deres om å komme inn, det guddommelige. Det guddommelige tilpasser seg også til dere.

Deres guddommelighet er virkelig her, dere er bare ikke bevisst klar over det. Men det tilpasser seg til dere – hvilken dag dere har, deres egne ønsker, deres egne følelser – så være veldig fleksibel i forhold til forskjellige show, slik jeg er.

LINDA: Pfft!

ADAMUS: Skål.

LINDA: Skål! Fleksibel! (hun fniser)

ADAMUS: Hm. Fleksibel.

LINDA: (ler) Fleksibel?!

ADAMUS: Fleksibel.

 

Kjerneproblemer og Årsaker

Så, når vi snakker om det…

LINDA: Tilpasning.

ADAMUS: … i en ny serie av show, Astrodoc Show, med Dr. Douglas Davies og vidunderlige Linda av Eesa, har vi snakket om kjerneproblemer når det gjelder de fleste medisinske problemer.

Vel, gjennomsnittmennesket vil se på et medisinsk problem – hjerteproblemer eller sykdom eller verk og smerter i kroppen – det typiske er at de ser mentalt på det, ikke klinisk; ”Hva er galt med meg? Hvorfor har jeg verk og smerter? Hvorfor har jeg fordøyelsesproblemer? Hvorfor føler jeg meg ute av form, veldig svak?”

Men Shaumbra… jeg så på videoen tidligere. Den var fin – ”Ting Jenter Sier” – og jeg likte denne delen med ”Jeg elsker Adamus”… vel, Saint-Germain, men det er det samme. (refererer til en YouTube video kalt ” Drittprat fra new age jenter”)

Men, kjære Shaumbra, det… det fikk Cauldre helt ut av balanse en liten stund. (Adamus humrer)

Så de fleste mennesker ser på de medisinske problemene sine med frykt, prøver å finne ut hva galt de har gjort, prøver å finne ut hva de kan gjøre for å få hjelp – gå til lege, kanskje til healer.

Vi har snakket om kjerneproblemer. Hva er egentlig det underliggende problemet? Jeg har snakket om syv forskjellige kategorier, generelle kategorier som dere kan se på.

 

Nedarvet Karma

Problemer med fysisk helse – og i mange tilfeller også mental helse – er relatert til nedarvet karma. Mange av de biologiske problemene blir overlevert gjennom den blodlinjen dere inkarnerer tilbake til. Så dere plukker dem opp. Dere aksepterer dem inn i virkeligheten deres så lenge dere aksepterer at dere er et resultat av blodlinjen deres, og dere tar disse energiene inn i kroppen. Og de er egentlig ikke deres, og dere er egentlig ikke blodlinjen deres. Dere er virkelig ikke det.

Til slutt vil alle finne ut at de kan gå ut av denne nedarvede karmaen. Og det betyr ikke at en må løsrive seg fra dette forholdet på en bitter eller trist måte. Det handler bare om å forløse dere fra den blodlinjen. Det har også en utrolig påvirkning på sannsynligheten for enda en inkarnasjon, for hvis dere fremdeles er veldig, veldig forbundet til blodlinjen deres, kommer dere sannsynligvis til å inkarnere i den blodlinjen på nytt.

Tenk litt på det. Denne blodlinjen… (Adamus humrer) Ja, dere tenkte litt på det! Denne blodlinjen som kanskje har båret fysiske ubalanser i århundrer på århundrer av tid, en blodlinje som har båret visse egenskaper, kanskje alkoholisme, kanskje mangel på overflod, kanskje det å være tjenere i stedet for sanne Mestre.

Og egentlig, uansett hvor mye dere planlegger, og uansett hvor opplyste dere tror dere er, når dere kommer til den andre siden, og tror at dere ikke kommer til å inkarnere, eller hvis dere gjør det, så vil dere velge en sunn og rik familie, så er det veldig stor sannsynlighet for at dere ikke gjør det. Hvorfor? Fordi det er en nesten magnetisk eller elektromagnetisk tiltrekning. Et sug som trekker dere rett tilbake til den samme blodlinjen, inn i den samme familien. Gammel karma, gamle forhold, kjærlighet i noen tilfeller, lykke og tilfredshet i noen tilfeller, men denne nedarvede karmaen har en dyp påvirkning.

Vel, jeg sier ikke at dere skal ringe til familien deres i morgen og si adjø for alltid. Jeg sier ikke at dere skal skille dere fra familien, selv om noen av dere har gjort det. Bare trekk pusten dypt, og forstå at de kanskje er fantastisk venner, at de kanskje har vært fantastiske foreldre, strålende søskenbarn, men før eller senere forløser suverene vesener seg fra denne blodlinjen, og dere kan gjøre det akkurat nå.

Faktisk så kommer dere til å… (Adamus ser på Linda, og ler) Det uttrykket! Det uttrykket! (til Linda) Vil du ringe nå? (latter)

LINDA: Løfter, løfter.

ADAMUS: Dere kommer faktisk til å lære å sette mye mer pris på slektningene deres, blodlinjen deres når dere forløser dem. Dere kommer til å forstå at de gjorde visse ting – ting som ikke nødvendigvis var bevisste valg, ting de bare tilpasset seg etter da de kom inn i denne blodlinjen og ble en del av den. Dere kommer plutselig til å forstå at de bare var et resultat av besteforeldrene og deres besteforeldre, og deres besteforeldre igjen, og hele linja bakover.

Dere kommer også til å forstå at hvis dere går bakover på familietreet deres, så er dere et eller annet sted på denne linja. En av de tidligere inkarnasjonene deres, en av sjelens tidligere inkarnasjoner – det er egentlig ikke dere – men der er dere, repeterer alle energiene, alle problemene, alle tingene i tilknytning til dette.

Så trekk pusten dypt.

Vel, det får fram et interessant spørsmål som Linda har vært bevisst på, og mange av dere andre. Så hvorfor er det slik at mange Shaumbra – forholdsvis – veldig mange Shaumbra ikke har barn? Hvorfor?

KERRI: De er smarte. (mye latter)

ADAMUS: En Adamus Pris takk, En Adamus Pris! Ja, ja, ja. Og timingen din var perfekt min kjære. Perfekt.

LINDA: (fniser fremdeles) Vær så god, missy.

ADAMUS: Godt svar, for en del av dere forstår problemene med disse blodlinjetingene, og dere vil ikke lenger være involvert i det. Dere vil ikke overlevere det til et annet vesen. Det er selvfølgelig andre grunner. Dere velger kanskje å ikke få barn fordi dette livet skulle vies til dere, til sjelen deres, til å føde dere selv. Hvorfor føde et annet vesen når dere kan føde dere selv? Hmm.

LINDA: Hmm.

ADAMUS: Jeg ser at noen nikker her. Jeg ser litt forstoppelse.

LINDA: Det er forskrekkelse!

ADAMUS: Forskrekkelse, ja! Nei, det var forstoppelse.

Så, kjære Shaumbra, dere kan forløse mange av helseproblemene dere har akkurat nå, og til og med noen av de mentale helseproblemene, selv om mental helse vanligvis har litt sammenheng med deres egen, personlige karma. Det var den andre kategorien. Vil du skrive det ned?

LINDA: Javisst.

ADAMUS: Javisst.

LINDA: Vær så god.

ADAMUS: Nummer en. Dette er kjerneproblemer som påvirker helsa. Og ja, dere kan også lytte til hele – Cauldre ber meg om å gi dette budskapet – alle showene på Awakening Zone, Astrodoc showet. Så først og fremst…

LINDA: Nummer en, nedarvet karma?

ADAMUS: Nedarvet karma.

LINDA: Greit.

Personlig Karma

ADAMUS: Nummer to – deres egen, personlige karma, aspektene deres som er der ute. De har en påvirkning på den fysiske helsa deres. La oss si at dere har et veldig frakoblet aspekt, et veldig traumatisert aspekt. De har en tendens til å henge rundt, og det har også de gode. Jeg vil ikke bare legge vekt på disse fragmenterte aspektene – sinte, skikkelig forbannede aspekter, men de har en tendens til å henge rundt. Hvorfor? Vel, av et par grunner.

For det første, så vil de ha noe dere har og ikke de. En sjel. En sjel. Dere har sjelen. Jeg mener, den er deres. Aspektet er et fragment av dere, men det har ikke forbindelse med sjelen. Det har dere. Det har dere.

Så disse aspektene, det vi kaller de grå eller mørke aspektene, de bare henger rundt, bare venter på en anledning til å gripe fatt i denne sjelen. De har ikke funnet ut av hvor den er eller hvordan de skal få tak i den, men de tror at hvis de venter lenge nok, hvis dere går gjennom nok helvete, så kan de nå inn og gripe fatt i den.

I mellomtiden henger disse aspektene rundt, og som du legger merke til, så griper jeg tak i deg, jeg klapper deg ikke (han griper rundt noens skulder) Griper fatt i dere som klør som graver seg inn. Graver seg inn. De tar bokstavelig talt energi. Det er dette som holder… det er maten deres. Dere. Dere. Dere er som en stor muffins for dem. (Adamus humrer) Sjokoladekake, hva som helst.

Men de henger på en måte rundt. De trekker ut energi fra dere. Det er slik de holder seg fokusert, forbundet og tilstede. Så hvis dere har mange av disse, blir dere skikkelig trette. De tar av energien.

Vel, det er ikke det at dere ikke kan ta mer andre steder, men dere er vant til å være forbundet på en bestemt måte, ta imot en viss mengde energi, så dere tar ikke inn mer, og selv om dere gjorde det, ville dere sannsynligvis bare gi dem mer. Så dere har denne formen for interessant, merkelig balanse som er i funksjon.

Men i mellomtiden, når de tar litt energi – det er ikke ment som en fornærmelse – men når de tar litt energi, kan de påvirke et vitalt organ, særlig nyrer og lever, de tar denne energien rett ut av dere. Det svekker de vitale organene. Dette kommer til å kompromittere immunsystemene deres, og uansett hvor mye medikamenter eller andre ting dere tar, så svekker de immunsystemet.

 

Løsningen

Vil dere ha tilbake immunsystemene deres? Gi slipp på denne personlige karmaen og mange av aspektene, de uintegrerte, traumatiserte aspektene. Hvordan gjør en det? Vel, det er ganske enkelt, dere bringer disse aspektene tilbake til kjærlighet, tilbake til dere, ved å ha et trygt hjemmerom, Nå-øyeblikket deres, der dere er akkurat nå, det nåværende øyeblikket. Hvordan gjør dere det? Pust og elsk dere selv. Ubetinget kjærlighet. Som det har vært sagt mange ganger, så er det å elske dere selv det tøffeste dere kommer til å stå overfor i dette livet.

Dere distraherer dere selv. Dere gjør hva som helst slik at dere ikke behøver å bruke tid på å elske dere selv. Dere finner drama, distraksjoner. Dere intellektualiserer, dere blir filosofiske, og alt er distraksjoner.

Jeg er alltid imponert over dette vakre kurset som Tobias laget som kalles Seksuelle Energi Skole, der bunnlinjen handler om å fullstendig elske seg selv, og han ga faktisk noen veldig praktiske tips. Hallo Flash. (til Dave Schemel)

DAVE: Namaste.

ADAMUS: Namaste. Det er  Kuthumi. Jeg er Adamus. Det er … (litt latter) “Velkommen, sir.” Ja.

DAVE: Takk.

ADAMUS: Nei, nei, til meg. “Velkommen, sir.”

DAVE: Velkommen, sir.

ADAMUS: Takk. (latter) Så … hvor var vi? (humrer)

Så disse distraksjonene, ja, alt er en måte å hindre dere i å elske dere selv. Når dere elsker dere selv, forløser dere den personlige karmaen, dere behøver ikke å føle skyld i forhold til noe som helst. Dere gjør det, men dere behøver ikke å gjøre det. Ingenting. Ingenting. Og dere sier; “Vel, nei,” dere sier; “Men jeg gjorde noe virkelig ille, og jeg må bare bære rundt på dette.” Nei, det må dere ikke. Dere sier; ”men jeg såret virkelig noen, og jeg var virkelig, virkelig en fryktelig person. Så det er best jeg bærer det med meg en stund til. Det er best at jeg påfører livet mitt litt smerte og lidelse, for jeg var virkelig ille. Og hvis jeg ikke fortsetter med det, blir jeg kanskje slem igjen. ”Whsht. Whsht. Whsth. (Adamus humrer når han lager bevegelser som om han banker opp seg selv.) Banke opp. Pisking.

Så nei, det blir dere ikke. Overhodet ikke. Hvorfor prøver dere det ikke uansett? Prøv i en uke – gi slipp på all skyld, angeren, de dårlige følelsene, følelsen av at hvis dere virkelig hadde full kraft, så ville dere gjøre slemme ting. Det kommer dere ikke til å gjøre. Dere kan gi slipp på all denne personlige karmaen akkurat nå. Det er slik aspektene vil komme tilbake – endelig, et trygt sted, endelig, et kjærlighetsfullt sted – og det er alt de vil. Som små barn som har rømt, alt de ville ha var aksept og kjærlighet. Men hvis dere ikke aksepterer deres selv, hvis det er en del av dere – mange deler av dere som kalles aspektene deres – som er der ute og er fortapt, kalde, sinte, virkelig, virkelig sinte, hatefulle, desillusjonerte, ikke klare til å komme hjem.

Prøv å elske dere selv. Dette er kjærlighetsmåneden – oppfunnet kjærlighet, men det er uansett kjærlighetsmåneden. Prøv å elske dere selv.

 

Massebevissthet

Så, fint. Neste på lista. Hva var det neste på showet vårt?

LINDA: Jeg husker ikke…

ADAMUS: Åh! Du husker ikke. Vel, vi går inn i massebevisstheten, miljø. Miljø. Det er en masse energi der ute i massebevisstheten som dere fremdeles er koblet til, som dere fremdeles kjøper dere inn i. Og i massebevisstheten er det en masse ubalanserte energier, en masse sykdom. Dere plukker opp forkjølelse og influensa fra andre. Hvorfor? Ikke nødvendigvis fordi systemene deres er nedkjørt. Ikke nødvendigvis fordi dere plukket opp et insekt, men fordi dere kjøper dere inn i massebevissthet. Forkjølelse og influensa er slik. De blir overlevert. Det er ikke små basiller. Jeg mener, det er de som til slutt gjør det, men det er massebevissthet.

Så vi får alle forkjølelser. Vi får alle influensa. Jeg hører det på nyhetene – ”Åh, det er influensasesong! Ah!” Så hva skjer?

SHAUMBRA 1 (kvinne): En blir syk.

ADAMUS: En blir syk. Javisst. Javisst.

SHAUMBRA 2 (mann): Og så ber de deg om å ta vaksine…

ADAMUS: Ta vaksine, dere vet, men hva sier så massebevisstheten om vaksinen?

LINDA: At de gjør en syk…

ADAMUS: Det er en konspirasjon. At de injiserer kvikksølv eller bly eller gudene vet hva inn i systemene deres, eller enda verre, små mikrochips for å programmere dere. Ja.

Alt dette er massebevissthet. Det vil komme en epidemi som dere sannsynligvis kommer til å se mye til det kommende året eller så, mye mer. Uventede rykninger. Rykninger. Vi snakker ikke om små rykninger. Vi snakker om dette (Adamus vrir og slenger på seg). Og det som skjer, er at dette bokstavelig talt sprer seg gjennom bølgene av massebevissthet, og en eller to får det – skjønner dere, jeg gir det nå til dere alle (litt latter) – og så får plutselig alle det, og legene undersøker, og de komme med noen virkelig drittprat svar. ”Det må være vannet dere drikker.” Jeg tror ikke… (han vrir seg) jeg tror ikke det. Jeg tror det er en massebevissthetsinfluensa.

Vel, hvis dere alle drar hjem og begynner å gjøre dette i kveld, og det er ukontrollerbart, som hikke, ah! I morgen er det borte.

LINDA: Følger disse banneordene med, eller er det bare rykninger?

ADAMUS: Når det gjelder deg, blir det banning. (latter)

LINDA: Ah! Endelig fant jeg en måte!

ADAMUS: Så poenget er; det er rot-årsaker til de medisinske problemene. Dere er faktisk egentlig ikke syk. Sykdommen er en manifestasjon av en energiubalanse, og de fleste av dem kommer fra disse tingene (nedarvet og personlig karma, massebevissthet) Og dere behøver ikke å akseptere det lenger. Dere behøver virkelig ikke det. Dere behøver virkelig ikke det.

Så la oss trekke pusten dypt på det… massebevissthet.

 

Energetisk Miljø

Så, massebevissthet. Vel, ja, det finnes noen miljømessige årsaker. Dere vet, å komme til Jorda som englevesen og inn i denne veldig tette formen, jeg kan føle det akkurat nå. Det er ikke så ofte jeg kommer så nær, men jeg kan føle det i Cauldres kropp, og hos dere, jeg kan føle tettheten. Det er som å være sammenpresset og fortettet, og det vanskeligste ved det er at en mister bevisstheten om hva som egentlig finnes der ute. En mister en masse forestillingsevne, frie og åpne følelser – sensorisk bevissthet. Så fortettet at den sensoriske bevisstheten bare er fokusert på de tingene dere er kjent med – syn, lukt, hørsel, berøring, smak.

Det er virkelig snålt, veldig, veldig snålt, og det er miljømessig – energetisk miljømessig – problemer som gjør at noen av dere blir syk. For en del av engleenergien deres vil kanskje ikke være her, og synes det er veldig, veldig vanskelig. Og det er det, men det er også det største sensuelle eventyret dere noensinne kommer til å ha. Noensinne.

Det står engler i kø og vil ha plassene deres – ikke for å gå inn i dere, men for å ta plassene deres – fordi det er et slikt fantastisk sensuelt eventyr. Og fordi de ser det fra sitt perspektiv, er de ikke på noen måte like bekymret for å gå seg vill i denne virkeligheten som dere har vært. For, for det første, så er her noen Oppstegne Mestre, og de kommer til å bli levende Oppstegne Mestre. Så nå ser de at det var mulig å dykke dypt inn i dette, glemme hvem en er, og så komme ut igjen på den andre siden.

Så de venter på å få komme hit. Det venter på dette sensuelle eventyret, men de vil også se at livet virkelig kan nytes. Det handler ikke bare om å lide seg gjennom det og så stige opp, dere vet, deres… slik Tobias gjorde de siste dagene på denne planeten, og så ble han opplyst. De følger med. De venter på å se de nye Oppstegne Mestrene som kommer til å bli værende her i mange, mange, mange år.

Så la oss drikke på det.

Og når vi snakker om å drikke, så forstår jeg det slik at det er litt drikkevarer der bak. Dere kan like gjerne åpne det for publikum. De kom hit edru, men vi skal sende dem nedover bakkene…

LINDA: Pass munnen din.

ADAMUS: … veldig edru! Veldig edru! Ja. Så.

Så, mine kjære venner, kjerneproblemer. Kjerneproblemer påvirker også den mentale helsa. Vi skal gå inn på det i en annen samtale, men trekk nå pusten dypt, hver og en av dere. Kroppen vet hvordan den skal fornye seg selv uten at en må forurense den med en masse ting utenfra, uten en masse medisiner, uten å måtte gjøre en masse disipliner som får kroppen til å lide enda mer.

(Suzy tilbyr ham litt vin) Ah! Jeg er sistemann – men skynd deg. (latter, og Adamus humrer)

SART: Tøm flaska! (latter)

ADAMUS: Kroppen vet hvordan den skal helbrede seg, så la oss gjøre det en liten stund her. La oss… ja, det er en opplevelse, men vi bare gjør det.

Trekk pusten dypt, og forstå at dere ikke er forfedrene deres. Dere er ikke en gang den personlige karmaen deres. Dere kan gi slipp på den når dere vil.

Jeg husker at noen ganger på Mysterie Skolene, måtte lærerne og jeg streve med å prøve å dra bort personlig karma fra noen av studentene. De bare insisterte på å beholde den. Den var en del av identiteten deres. Og vi sa; “Nei. Du kan gi slipp på den nå. Alt. Hele greia.” De insisterte på å beholde den. Jeg antar den fikk dem til å føle seg mer i kontakt med seg selv. Litt mer lidelse fikk dem til å føle seg mer levende på en merkelig måte. De kunne bare ikke gi slipp på noen av problemene. Men det kan vi her i dag.

Så, og vi gjør det med… vi gir slipp på det med vinen. Og har dere noen små kaker til? (latter)

Så, når alle har fått vinglasset sitt, og for dere som lytter online, ta litt vann, et glass vin.

SUZY: Alle har fått.

ADAMUS: Alle har fått.

Først, før vi tar drinken – og dette er for den ubetingede helsen deres – før vi faktisk drikker, det er for den ubetingede helsa, fri for nedarvet karma, personlig karma, miljømessige problemer eller massebevissthet. Det er for den suverene helsa deres. Det er for kroppen som vet hvordan den skal fornye seg, fortsette å balansere seg.

Vel, først lukter dere… det er åpenbart at den ikke er fransk (vinen) Hm. (latter) Jeg kan ikke tro det. Mademoiselle får ikke en gang et glass vin som kommer fra Frankrike. Men først lukter dere (han lukter på vinen)… åpner opp sansene. Ah! Ja! Og bare litt på tunga, smaken… for den suverene helsa deres.

(pause)

Hmmm. Ja, vi får bilder som bevis. (Adamus humrer) Ja. Og så en drink, for den absolutte helsa deres, det å la kroppen fornye seg selv. Ah! Hm.

Det handler ikke om kvantiteten, men kvaliteten. Det handler ikke om å drikke hele flaska bare for å bli sunn, det handler om å ta en seremoniell sup.

Jeg ser at alt dette med fysiske problemer på en måte opphetes når det gjelder Shaumbra. Hvorfor? Fordi ettersom dere kommer nærmere virkelig bevissthet, så begynner de problemene som var lagret i kroppen å komme ut – verk og smerter, de nedarvede sykdommene som vil forløses – så noen ganger dukker de dessverre opp. Noen ganger får dere litt kreftfrykt eller frykt for diabetes, og jeg sier til dere; ”Dette er ikke dine problemer. Er du klar til å gi slipp? Eller vil du holde fast ved det, vil du spille det ut, vil du la det distrahere deg?” Men i dette øyeblikk kan vi trekke pusten dypt og gi slipp på alt dette. Det er ikke deres. Dere er suverene vesener som så absolutt er i stand til å fornye kroppen enkelt, lett – bare med en sup vin, en sup vann, sjokoladekjeks. Det spiller ingen rolle.

La oss trekke pusten dypt på det, og gå inn i dagens tema.

 

Hva Vil Menneskene?

Så jeg stiller spørsmålet; hva vil menneskene? Ikke hva dere, Shaumbra, vil, men det vanlige mennesket – du trenger et nytt papirark her (til Linda) – hva vil menneskene.

JOANNA: Trygghet.

ADAMUS: Trygghet. Ja, og vi løper ikke rundt med mikrofonen, men snakk høyt, og jeg skal gjenta for de som lytter online, og som jeg også håper er her i rommet nå… jeg håper dere har ekspandert og kommet inn i rommet til oss.

Så, trygghet. Javisst. Det er ganske interessant, en veldig interessant dynamikk. For de som er spirituelle psykologer, gir det nesten ikke mening. En del av dere vil ikke være her, dere klager over livet, men dere vil likevel ha trygghet. Dere vil på en måte være enda mer inngjerdet enn i går. Men trygghet, den er fin.

Fint. Hva mer vil menneskene? (flere mennesker svarer, en mann sier “aksept”) Bare en om gangen! Ikke… alle kaster dette til meg! Aksept. Aksept og anerkjennelse, ja, noe som i seg selv er interessant. Hvordan skal en få aksept eller anerkjennelse hvis en ikke aksepterer eller anerkjenner seg selv?

Hvis dere som lytter der ute – her inne – har problemer med aksept, hvis dere føler ”andre mennesker aksepterer meg ikke, de forstår meg ikke”, så er det fordi dere ikke aksepterer eller forstår dere selv. Hørte jeg noen rope ”Åh, drittprat”? (latter og Adamus humrer)

SART: Drittprat!

ADAMUS: Ja, de vil ha aksept og anerkjennelse. De befinner seg i denne identitetskampen med å akseptere seg selv. De prøver hele tiden å se etter det i andre. Det skjer nesten aldri at de ser etter det på innsiden. Så de ser etter aksept. ”Aksepterer foreldrene mine meg? Aksepterer kollegaene meg? Aksepterer kona mi eller ektemannen min meg? Aksepterer den vanlige mann i gata meg?” Så de leter hele tiden etter dette.

De ser etter anerkjennelse eller validering – anerkjennelse for at de gjør en god jobb – men hvis de ikke syns de gjør en god jobb som menneske, er det ingen andre som syns det heller forstår dere. Så, javisst, aksept og anerkjennelse. De leter kontinuerlig etter det.

Hva mer leter menneskene etter?

SHAUMBRA 3 (kvinne): Lykke.

ADAMUS: Lykke. Den alltid-flyktige lykken. Hva betyr lykke? (publikum responderer uklart) Hva betyr lykke?

SHAUMBRA 3: Indre glede.

ADAMUS: Indre glede. Tror du de fleste mennesker en gang vet hvordan de skal stave indre glede?

SHAUMBRA 3: Sannsynligvis ikke.

ADAMUS: Sannsynligvis ikke. Nei.

SHAUMBRA 3: Greit, så under lykke kan vi sette materielle ting.

ADAMUS: Det kan være. Ja, ja. Men du har helt rett, og jeg hører det hele tiden. Noe av det fantastiske ved å være i ikke-fysisk form, er at hvis en tuner seg inn, så kan en faktisk høre bønner. Og jeg hører massevis av dem fra hele verden hver kveld. Det blir fremsagt en masse bønner til helgener eller guder eller guruer eller det ukjente, men en masse bønner, og en masse av dem kommer ut med dette; ”Kjære gud, jeg vil bare være lykkelig.” Som om det er opp til gud? Som om gud vil gjøre dere lykkelig? Det er på en måte interessant, og… åh, jeg kunne ha laget en hel komedie om bønner. Det tror jeg at jeg vil. (litt latter)

En hel komedie om når folk ber om lykke. Hva betyr dette vanligvis? Og så ser jeg inn i det energetisk. Det betyr at de er sinte på ektefellen eller partneren, og lykke er at ektefellen eller partneren skal være litt snillere mot dem. De tenker aldri på at de kanskje skal være litt snillere mot seg selv. Og lykke er ofte ”Jeg vil bare ha en jobb jeg virkelig liker.” Men når jeg så spør dem – later som om jeg er en eller annen erkeengel – og spør dem; ”Vel, hvilken jobb vil du ha? Hvilken jobb kan gjøre deg lykkelig?”

”Vel, jeg vet ikke. Bare en der folk er snille mot meg, der jeg ikke må jobbe så mye, og der jeg tjener mange penger. Kanskje jeg ikke behøver å jobbe i det hele tatt. Kanskje jeg bare kan være hjemme.” Og de forstår egentlig ikke dette som kalles lykke. Er lykke å gå ut for å spise hver kveld? Men da blir en tykk, og da er en ikke lykkelig med seg selv.

Alt dette med lykke er på en måte en veldig nøytral tilstand, eller udefinert begrep. ”Jeg vil være lykkelig.” Jeg antar det betyr at de ikke er lykkelig. Det er noe som er ufullstendig, uoppfylt. De leter etter noe, men de har ingen anelse om hva det er de vil ha.

Så det blir på en måte en interessant lek, og jeg håper jeg ikke er for krass nå.

LINDA: Eh, bare fortsett.

ADAMUS: Men jeg prøver bare å være klar. Klar.

Men det blir en interessant lek om flyktig lykke – den er alltid der ute et sted. Aldri her, alltid der ute. ”Hvis barna mine hadde vært smartere, ville jeg vært lykkelig. Jeg ville vært lykkelig hvis jeg var litt yngre, hvis jeg ikke hadde disse fysiske problemene, hvis jeg ikke hadde slike dårlige foreldre som ga meg et slikt uinteressant utseende.” Dere forstår, det blir virkelig en lek.

Flott. Hva mer ser mennesker etter?

LINDA: Kjærlighet!

ADAMUS: Kjærlighet. Fortsett. Hva er kjærlighet`? Eh, det er en sang. (synger) Hva er kjærlighet?

KERRI (fortsetter sangen) Baby don’t hurt me (kjære ikke sår meg).

ADAMUS: Hvordan er den?

KERRI: Den sier ”Kjære ikke sår meg” – for de går hånd i hånd forstår du.

ADAMUS: Ja, fortsett. Fortsett. Du kan stå. Vil du ikke være en stjerne?

KERRI: Nei!

ADAMUS: Jo da! Du vil egentlig være en stjerne. (Adamus humrer)

KERRI: Nei.

ADAMUS: Så hva er kjærlighet? Det er interessant. Jeg vil hevde at det massebevisstheten tror om kjærlighet vanligvis på en måte er litt forvrengt, for kjærlighet blir vanligvis forbundet med foreldre som misbruker en. Ikke alle, men mange… de fleste… den store majoriteten… den ekstremt store majoriteten. (latter)

Så hvor mange av dere har hatt foreldre som har sagt; ”Nå kommer jeg til å slå deg”, eller ”Nå tar jeg fra deg noe, men det er fordi jeg elsker deg.” Og det setter på en måte opp en interessant energetisk definisjon av kjærlighet.

Hvor mange online – jeg vil ikke spørre folk her – hvor mange online er skilt? Mer enn en gang? Mer enn to ganger? Åh, fortsett. Greit. Mer enn fem ganger? Så dere giftet dere av kjærlighet. Vel, dere gjorde faktisk ikke det i det hele tatt. De fleste av dere giftet dere ikke av kjærlighet. Det var karma. Dere hadde vært sammen tidligere. Dere hadde ting dere skulle finne ut av og oppleve sammen. Så dere kom sammen igjen. Dere møtte hverandre. ”Åh, jeg kjenner deg! Du må være sjelvennen min!” Nei, dere hadde bare vært sammen tidligere. Dere hadde ting å finne ut av. Kanskje kunne dere gjøre det i dette livet.

En kan aldri finne ekte kjærlighet i en annen person før en finner det i seg selv. En kan aldri ha partnerskap som er sunne og balanserte med andre før en har det med seg selv. Da blir alle forhold annerledes. De vil ikke handle om å nære seg. De vil ikke bli brukt til å balansere det maskuline og det feminine eller hva det nå måtte være. Dere vil aldri mer velge en partner for å fullstendiggjøre noe inne i dere selv.

Og nå hører jeg noen der ute si; ”Men hva med kjærligheten til hunden eller katten min? Hva med den formen for kjærlighet?” Dere nærmer dere, for kjæledyr er egentlig på en måte en forlengelse av dere. Ikke direkte deg, for da hadde du ikke likt kjæledyret så godt, men det er på en måte som om energien deres er i dette kjæledyret. Så det er faktisk noen av stegene eller en del av prosessen når det gjelder å elske seg selv. Hvis dere kan lære å elske dyrene deres, disse velsignede vesenene, så kan dere ta dette og lære å elske dere selv. Voff! Voff! (Adamus bjeffer, så ler han) (noen sier mjau) Ja, mjau.

Så hva mer vil menneskene ha? Kom igjen! Ikke…

KERRI: Distraksjoner.

ADAMUS: Distraksjoner, javisst. Ja. Distraksjoner, og det får de. Distraksjoner. De vet ikke at de vil ha distraksjoner. De skjønner det ikke, men det er akkurat det de setter opp. Det er en rot-årsak. Det er noe energetisk. De vil det.

Hvorfor har vi ikke satt opp penger her? Det er egentlig det mye av dette koker ned til – egentlig, penger – fordi penger gir sikkerhet. En tror en blir akseptert med penger, at en får lykke, at alle vil elske en, og så distraherer en seg selv med alle pengene en har.

Det er mest av dette i de vestlige kulturene, ja, jeg hører. Det er et veldig bråkete publikum, ikke dere, men de som er sammen med oss. Dere vet, de er mer villige til å snakke når de ikke sitter her. Jeg kan høre dem skrike til PC-ene sine. ”Ja! Det er en vestlig ting!” Så, javisst. Men det handler ikke bare om dollar eller pesos eller euro, men det er dette med overflod. Alle vil ha det, for det er en massebevissthetslek. Det er noe enormt som er satt opp i veven i massebevisstheten – ting, det materielle, trygghet.

Så det er veldig mye der ute. Veldig mye streben som handler om dette. Og alle her – alle her, fysiske eller ikke-fysiske – dere må være ærlige med dere selv. Hvis dere fikk tre ønsker, ville et av dem være om penger, eller dere ville si ”overflod”, for… ja, kontanter. Kontanter. Kontanter. Ikke bare kredit, ikke bare en utbetaling over 20 år på jackpot, men kontanter nå. Og så kaller dere det for overflod, for det høres bedre ut. Gjør det ikke? Jo. “Jeg velger overflod.” Nei. Dere ber om penger. (litt latter)

Så dette er et problem. Det er enormt, og føl aldri skyld når det gjelder dette. Det er bare energi. Det er det hele. Det er energi som på en måte er den minste felles nevner. Alle er enig om å bruke dette til handel, og tro det eller ei, denne planeten – jeg bryr meg ikke om hva politikerne sier – denne planeten vil få en felles valuta. Det vil kanskje fremdeles være andre under-valutaer, men før eller senere blir det slik. Det er det eneste som gir mening. Hvorfor skal dere ha alle slags valutaer som dere må veksle når dere reiser, og det er enkelt i dag, og så må dere veksle, og noen gjør penger ut av vekslingen. Pengevekslerne. Dere vet hva Yeshua syntes om dem – vutsj – veltede bord.

Så dere vil komme ned til en enkelt valuta, kanskje også noen mer lokale valutaer, men før eller senere, og jeg vet at noen av dere – ikke noen av dere her - men noen folk tror at det er et eller annet stort komplott for en verdensorden. Jeg vil gjøre et lite sidesprang.

 

Globale Borgere

I det siste livet mitt som Greve St. Germain, brukte jeg mye tid og krefter og arbeid på å prøve å forene Europa. Vi hadde disse små kongerikene og lenene og kontrollsentrene. Egentlig ikke en gang myndigheter, bare kontrollsentre. De kastet egentlig bort tiden med å slåss med hverandre. Og det utrolige var at det ene året kunne to land slåss med hverandre, det neste året slo de seg sammen og slåss mot et annet land. Og dette fortsatte og fortsatte.

Mange liv ble forspilt. Masse energi ble brukt. Og mer enn noe annet, hadde det faktisk en dramatisk effekt på bevisstheten, på bevissthetens evne til å ekspandere. Det kom til et punkt da jeg følte at Europa gikk tilbake til den mørke tiden, men et mer alvorlig mørke enn det hadde opplevd. Det gled ut av bevisstheten, ble enda mer fortapt.

Så det ble gjort forsøk på å samle Europa som et fyrtårn av lys for resten av verden. Og det fungerte til en viss grad. Til en viss grad er der fremdeles problemer, ikke på grunn av Europa, men på grunn av massebevisstheten, på grunn av de menneskelige omstendighetene, på grunn av folket. Jeg prøver å si dette åpent, Cauldre prøver å si det politisk, så vi strever – folk vil slåss om et stykke land, slåss over forfedrene sine, slåss over ting som egentlig er ganske ubetydelig, i stedet for å åpne bevisstheten og se på seg selv som globale borgere, universelle borgere, menneskelige vesen, som noe langt større enn det huset som ble overlevert dem fra bestefaren deres, eller det stykke land som alltid har vært i familien, eller nasjonaliteten sin. Ingen av disse tingene utgjør egentlig noen forskjell lenger, og de hindrer bokstavelig talt bevisstheten på denne planeten i å ekspandere.

De holder dere bokstavelig talt tilbake på grunn av dette bevissthetsnettet. Og alle slåss for sine små stykker med land, og for den måten det alltid har vært gjort på. Alle slåss for noe som er gammelt og klar til å forandres, og vil forandres.

Dere er ikke amerikanere. Dere er ikke – vel, ja, du er fransk (til Veronique) – resten av dere er ikke amerikanere, dere er ikke spansk, dere er ikke tysk, dere er ikke nederlandsk. Dere er globale borgere, og så den franske. (Adamus humrer)

Så, kjære Shaumbra, takk for at dere tillot meg å gjøre et lite sidesprang. Men folk holder fast ved ting som ikke tjener dem lenger. Hvorfor? Fordi de ikke vil ha forandring, fordi de er redd for forandring, fordi de tror at hvis de går tilbake til slik det var for 50 år siden, 100 år siden, eller 2000 år siden, så vil det på en måte bli bedre.

Det sugde den gangen. Det gjorde virkelig det. Energien var tettere. Det var mer kontroll, mye mer urettferdighet enn noen gang tidligere. Mindre frihet. Ting var mye grovere.

Det har alltid forbauset meg at noen vil tilbake til atlantistiden. Det var noen fine ting ved Atlantis, maten var ganske bra, men det var ikke så strålende. De hadde ikke større magiske krefter enn dere har nå. De hadde teknologi som var annerledes. Det er det hele.

Lemuria. Interessant tid hvis en liker å leve i jungelen som halvt menneske, halvt dyr. Men slik var det. Slik var det.

Så igjen, jeg snakker i vei i dag. Jeg håper det er greit min kjære. (kysser Linda)

LINDA: Alt er vel i hele skapelsen.

 

Mer Om hva Mennesker Vil Ha

ADAMUS: (humrer) Ja, så absolutt. Hva mer? Hva mer vil menneskene ha?

SHAUMBRA 4 (mann): En form for formål.

ADAMUS: Formål. Javisst, takk. Takk. Formål. Hvorfor? Hvorfor?

SHAUMBRA 4: Godt spørsmål.

ADAMUS: Godt spørsmål. Dette er relativt enkelt. Hvorfor vil mennesker ha formål?

SHAUMBRA 5 (kvinne): Det gir dem mening.

ADAMUS: Det gir livet mening. Dere vet, det gir dem mening, og det er på en måte en distraksjon. Det kan være fantastisk, men det er også en distraksjon.

Noen sier for eksempel; ”Jeg er flyger, det er formålet mitt.” Eller ”Jeg er spirituell healer eller lærer.” Det er et formål. Eller de jobber i bank eller hva det nå måtte være. Det er et formål, og det kan også være en rutine. Men det får dem til å føle at de har noe å gjøre her på Jorda.

Hvor mange – og jeg behøver ikke å se hender – men hvor mange føler ”Vel, jeg er forelder. Det er derfor jeg er her.” Vel, nei, egentlig ikke. “Vel, det viktigste i livet mitt er barna mine.” Vel, vil dere være det viktigste for barna deres og barna deres igjen? Så handler hele dette formålet bare om å få barn og så overlevere dette? Er det ikke et litt høyere formål? Barn er fantastisk. Det er en måte å fortsette å ekspandere på. Men ikke bli fastlåst.

Så mennesker klamrer seg til formål. De klamrer seg til formål midt i stormen. De henger fast ved formål for harde livet. De bruker det for å rettferdiggjøre livet. De kommer til den andre siden – og en dag skal jeg lage en komedie om det, merkelige ting som skjer når folk går over til den andre siden. Veldig ofte sier de; ”Kastet jeg bort hele livet mitt på det? På det?” Og ofte var det ikke en gang med glede. Og de forstår at de la en masse energi i noe som egentlig ikke var så viktig.

Greit, en eller to til. Hva vil mennesker ha?

SHAUMBRA 6 (kvinne): Helse.

ADAMUS: Unnskyld?

SHAUMBRA 6: Helse.

ADAMUS: Helse. Helse. Så absolutt. Helse. Og dere vet, det er interessant. Når det gjelder mye av den dynamikken som foregår, så vil de ha helse – det er klart, en vil føle seg bra. Forresten, smerte, som er det de egentlig ikke vil ha, smerte kommer så absolutt fra sinnet. Det sitter ikke i kroppen.

LINDA: Bokstavelig talt…

ADAMUS: Kroppen vet ikke noe om smerte. Det er bare sinnet. Og det er ikke bare et Adamus faktum, det er også et vitenskapelig faktum. Hvis jeg tramper på foten til David, selv om han har tykke sko, så er ikke smerten i foten hans. Den er i sinnet.

Mennesker vil ikke ha smerte. De sier at de vil ha helse, men akkurat nå er dette veldig flyktig. Det er virkelig det. Jeg mener, det virker som om mennesker får flere og flere sykdommer. En del av det er på grunn av massebevisstheten. Dere kaster alt om kreft dit ut. Dere kaster alle disse sykdommene dit ut. ”Hvis du puster inn lufta i Cincinnati, kommer du til å få kreft.” Det er det de sier, og så tilpasser folk seg til det. Plutselig har man en masse usunne folk.

Min… (han stopper opp) Jeg venter med det. Så.

Greit, neste side takk. Det er hva mennesker vil ha, og listen kunne fortsatt og fortsatt. Men det er en ganske bra liste.

Ny side. Ny side.

LINDA: Jeg trodde du ville ha et til.

 

Hva vil Shaumbra ha?

ADAMUS: En side til. Hva vil Shaumbra ha? (publikum responderer “Ahh!”) Ahh! Dere burde ha skjønt at… (noen svarer “Oppstigning”) Oppstigning. Den er fin. Oppstigning. Hva i all verden er oppstigning? Billett bort fra denne planeten? Hva er oppstigning?

KERRI: Hva er oppstigning?

ADAMUS: Hva er oppstigning?

KERRI: Uh …

ADAMUS: Snakk til kamera. Det er tusener, millioner som ser på deg akkurat nå. Hva er oppstigning?

KERRI: Det er … det er å komme sammen med sjelen min i dette livet.

ADAMUS: Jeg elsker det! Fint.

KERRI: Være sammen med sjelen min.

ADAMUS: Fint. Fint. Ja. Takk.

KERRI: Det er best det skjer, hvis ikke kommer jeg og tar deg! (latter, og Adamus humrer)

LINDA: Får hun en pris for det?

SART: Ja!

LINDA: Gir vi priser for dårlig oppførsel?

ADAMUS: Det var strålende. En må være i stand til å le.

KERRI: Ja!

ADAMUS: Så absolutt. Så.

KERRI: Men jeg mener det seriøst.

ADAMUS: Seriøst. Greit, den er fin. Oppstigning. Shaumbra begynner å forstå oppstigning. Men jeg må si dere at det eneste negative jeg kan si om Tobias, var at han egentlig aldri gikk inn på hva oppstigning er. Det ble på en måte et tåkete, sukret uttrykk. Men han var…

SHAUMBRA 7 (kvinne): Vi likte det.

ADAMUS: Dere likte det. Ja. Ja, fint. Oppstigning. Så Shaumbra begynner å lære om oppstigning.

Der var et gammelt konsept om at dere plutselig ville begynne å gløde masse, og få store vinger og fly opp fra Jorda og inn i astralrikene. Det fungerer ikke på den måten. Hele denne bibelske… ja, beklager det Aandrah. Denne beskrivelsen – den bibelske beskrivelsen – av Yeshua sin oppstigning er høyst overvurdert. Høyst overvurdert. Han tok med seg den fysiske kroppen til den andre siden, men det var ikke denne strålende gløden og engler som sang og kor og alt dette andre. Jeg antar det høres veldig romantisk ut, men det skjedde egentlig ikke på den måten.

Shaumbra begynner å forstå at oppstigning – ekte oppstigning – er å ta det guddommelige, sjelen deres, inn i denne opplevelsen sammen med dere. Ikke lenger ha barrierene, ikke lenger ha atskillelsen, levende oppstigning. Så, takk. Fint.

Er du der?

KERRI: Ja!

ADAMUS: Fint.

KERRI: Hvem, jeg?

ADAMUS: Ja. Kan du gå på vann?

KERRI: Nei!

ADAMUS: Jo, det kan du! Åpne døra. Gå på snøen. Javisst. “Ja, jeg er opplyst”, som Kuthumi sa. Ja, jeg er opplyst.

KERRI: Greit.

ADAMUS: Det er du såvisst. Det er du såvisst. Du bare begynner å oppleve det.

KERRI: Ja.

ADAMUS: Ja, takk.

KERRI: Takk.

ADAMUS: Fint.

KERRI: Men jeg kommer likevel og tar deg.

ADAMUS: Er oppstigning å ha en masse penger?

KERRI: Tydeligvis ikke! (mye latter)

ADAMUS: Greit! Hvorfor valgte du det?

KERRI: Huh?

ADAMUS: Hvorfor valgte du det?

KERRI: Nei. Hvor er bruksanvisningen? Greit. Hvor er manualen min?

ADAMUS: Nei, nei. Du skriver manualen.

LINDA: Whoa, whoa, whoa.

ADAMUS: Du … ja. Greit, tid for mikrofon.

LINDA: Du fortjener en mikrofon.

ADAMUS: Ja, hvor… greit, hva var spørsmålet, slik at alle kan høre deg, millionene der ute.

KERRI: Jeg hadde ikke noe spørsmål. Du hadde et spørsmål.

ADAMUS: Ja. Så hvor er overfloden?

KERRI: Vel, den er her. Jeg… den er ikke det. Ikke i det hele tatt.

ADAMUS: Ja. Og nå spør du etter manualen.

KERRI: Ja, finnes det en manual?

ADAMUS: Vi skriver den. Vi skriver den. Husker du hva vi skrev forrige uke? Det er det vi har skrevet i… veldig lenge nå. Vi skriver den. Den er ikke her enda. Jeg mener, den er ikke her i fysisk form enda, så vi skriver den.

Så hva med overflod? Overflod og oppstigning, kan de overleve sammen?

KERRI: Jeg vet ikke. Jeg spør faktisk meg selv mye om dette.

ADAMUS: Ja. Ja. Og har du hatt overflod?

KERRI: Jeg har hatt strålende overflod, og jeg sa ”Hva i all verden? Hvor ble den av?”

ADAMUS: Det spiller ingen rolle hvor den ble av.

KERRI: Den forsvant bare, eller jeg brukte det.

ADAMUS: Det som betyr noe, er at du hadde det i utgangspunktet.

KERRI: Ja.

ADAMUS: Så absolutt. Så hvordan manifesterte du det i utgangspunktet?

KERRI: Vel, for å være ærlig, så tenkte jeg ikke så mye på det.

ADAMUS: Ah! Ah! Og hvordan kom det til deg? Var det hell?

KERRI: Nei, jeg skapte det.

ADAMUS: Hvordan skapte du det?

KERRI: Vel, det første store, var at det var noen mennesker som døde, så det var enkelt. (latter) Og det andre…

ADAMUS: Ja. Ja. Enkelt, men sant!

KERRI: Og så ble jeg klokere. Jeg ble ikke like forvirret. Andre gang jeg skapte det, du vet, det kom bare til meg. Og jeg hadde en… jeg skapte noe.

ADAMUS: Greit. Det du gjorde da en grad av overflod kom til deg – det spiller ingen rolle om noen døde, om du fant det på gata, om du vant det på kasino – du ga deg selv åpning for litt overflod. Neste, og det viktigste, og vær så snill og hør på meg, du investerte i deg selv.

KERRI: Ja, det gjorde jeg.

ADAMUS: Og du har det ikke akkurat nå.

KERRI: Vel …

ADAMUS: Du er opphengt… energiene dine er opphengt i mange forskjellige ting. Hvem kommer sist?

KERRI: Jeg.

ADAMUS: Takk. Ja, og det er overhodet ingen bedømmelse her. Det er en observasjon. Dette gjelder veldig mange av dere, og dere får veldig skyldfølelse når dere gjør noe for dere selv. Før, da du hadde litt å investere, investerte du i deg selv, i fremtiden din, i mulighetene og potensialene, og det blomstret.

KERRI: Riktig.

ADAMUS: Vel, når virket det som om det forsvant, eller forsvant litt fra virkeligheten.

KERRI: Jeg laget, du vet, jeg brakte et barn inn i kroppen min, og så hoppet sinnet mitt inn og snakket til meg om å være ordentlig og gjøre det som er riktig.

ADAMUS: Og du la energien din en masse andre steder. Men…

KERRI: Ja.

ADAMUS: … det er ulogisk, for tror du ikke barnet ditt som du har gitt så mye til, tror du ikke barnet ditt vil at du skal ha overflod? For da behøver ikke han å arbeide så hardt, og når du dør, etterlater du deg kanskje ting, akkurat slik andre har gjort for deg.

KERRI: Ja, ja. Han snakker faktisk mye om dette.

ADAMUS: Gjør han?

KERRI: Ja, det gjør han.

ADAMUS: Ja.

KERRI: Han forstår ikke denne mangelen på overflod som vi opplever.

ADAMUS: Ah. Så du snakker til ham, du får svar fra ham?

KERRI: Han snakker bare til meg om hvorfor vi ikke kan få alt vi vil ha med det samme.

ADAMUS: Så absolutt. Men faktum er at hvis du har gjort det en gang eller to ganger, så kan du gjøre det igjen.

KERRI: Du vet, det kan jeg, og jeg sier ”dette burde være enkelt.” Jeg hadde en stor, fet sjekk i handa – Standard Teknologi – jeg kan få denne følelsen igjen.

ADAMUS: Ja.

KERRI: Og dette har blitt veldig luftig. Jeg vet at jeg kan skape frykt. Jeg kan veldig lett gå inn i frykt, veldig lett, men når det gjelder å gå tilbake til denne følelsen av overflod, blir det som eh-eh, eh-eh. Noe slikt.

ADAMUS: Ja, ja.

KERRI: Det går i surr for meg.

ADAMUS: Det er noe som stopper deg, blokkerer deg. Så, men igjen, gå tilbake til følelsen. Hvis du har gjort det en gang, kan du gjøre det igjen. Hvis du gjorde det uten å tenke, som du sa med dine egne ord, kan du gjøre det igjen ved å ikke tenke på det.

KERRI: Greit.

ADAMUS: Så, trekk pusten dypt på det. (hun trekker pusten dypt) Faktumet er – det morsomme faktumet er, at vi alle kommer til å le av dette en dag – dere kommer til å få vill overflod. Det vet jeg. (hun kniser) Og jeg skal fortelle dere hvorfor senere.

KERRI: Greit.

ADAMUS: Men jeg vet det. Så spørsmålet er, vil du ha det nå, eller vil du vente litt?

KERRI: (høyt) Jeg vil ha det nå!

ADAMUS: Vel, hva skal du gjøre med alle pengene?

KERRI: Hva?!

ADAMUS: Hva skal du … (Adamus humrer)

KERRI: Det er aldri noe problem! Jeg er kvinne. Jeg vet hvordan jeg skal bruke. (latter) Det handler ikke om hva jeg skal gjøre med dem.

ADAMUS: Hva skal du gjøre med alle pengene?

KERRI: Hva jeg skal gjøre med alle pengene?

ADAMUS: Jeg har allerede gitt deg svaret.

KERRI: Hva? Um…

ADAMUS: Jeg har allerede gitt deg svaret. Du skal investere…

KERRI: I meg selv! Ja!

ADAMUS: Takk! Takk! (litt applaus og anerkjennelse fra publikum)

KERRI: Jeg skal investere i meg.

ADAMUS: Oh! Ah!

Fint. Greit. Hva mer vil Shaumbra? La oss skrive ned overflod. Overflod.

GAIL: Søvn.

ADAMUS: Søvn.

GAIL: Avslappende søvn.

ADAMUS: Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

GAIL: Jeg mener, det hadde vært fint å våkne opp og føle meg mindre trett enn jeg gjør når jeg legger meg om kvelden, eller prøve å sove, og så, dere vet. Dette har pågått i årevis.

ADAMUS: Ja, og veldig mange …

GAIL: Vrir og vender meg.

ADAMUS: Nå er det mange andre der ute som nikker.

GAIL: Ja, det å være i stand til å …

ADAMUS: Og sier “Ja, ja.” Hva er det med søvn?

GAIL: Vel, det å være i stand til å være her i dette fysiske med guddommeligheten som vil oppleve alt sammen med oss, og vi går rundt som i koma av søvnmangel, og prøver å, du vet, forvandle energiene fra det gamle til det nye. Du vet, det er liksom…

ADAMUS: En del av det er bra.

GAIL: Det er virkelig noe dritt. Jeg blir syk av å ikke få sove.

ADAMUS: En del av det er bra, for når du blir virkelig trett, faller forsvaret ditt, barrierene dine, og du kan faktisk lære mer. Og en del av det er designet – ikke av meg, dere, alle Shaumbra – dere gjør dette med å frarøve dere søvn slik at dere kan være litt mer åpne for høyere konsepter.

Sinnet tror at det trenger søvn. Kroppen trenger ikke så mye. Åndeselvet deres trenger ikke så mye.

GAIL: Si det til kroppen min.

ADAMUS: Det gjorde jeg nettopp. (Adamus humrer) Kroppen trenger ikke så mye. (hun ler)

Greit, det er… jeg skal gi fra meg en liten hemmelighet. Vi har dette som kalles Keahak som pågår akkurat nå. Strålende gruppe, vi er i åttende måned av Keahak. Vi har ikke snakket så mye om det, men det foregår en masse. Vi har en natt-drømme-samling på onsdager i Keahak. Hver onsdag samler vi alle, og de tror vanligvis at vi befinner oss i en eller annen hemmelig sesjon i en annen dimensjon eller i et annet univers. Vanligvis ikke. Åh, vi snakker litt, bare får dem til å sove.

Så de får ca. en time med virkelig søvn. Virkelig søvn. Vi får dem til å sove. De bare sover i House of Keahak.

GAIL: Jeg får noe av den mest avslappende søvnen min når jeg sitter i denne stolen.

ADAMUS: Javisst. Ja. Javisst. Ja, ja.

GAIL: Ja, det er fantastisk. Ja, jeg sa det til henne, Jeg sa; ”Vær så snill å ikke la meg sovne med hodet hengende ned.”

ADAMUS: Åh, det er greit. Vi bryr oss ikke. Vi skal ikke sette kamera på deg og slå vann over hodet ditt.

GAIL: Åh joda, det gjør du. Jeg kjenner deg.

ADAMUS: Ja, men søvn. Søvn er et problem. Det er en grunn til alle søvnforandringene. Vi skal ikke dykke så dypt inn i det, men jeg skal snakke om det senere. Hvordan ligger vi an? Åh, jøss, klokka går. Men vi har masse tid.

Så, fint. Den er fin. Dere forstår, om en stund kommer dere ikke til å ha behov for åtte timers søvn. Det er et overlegg i massebevisstheten. Dere trenger egentlig et par gode timer med dyp, uavbrutt, ikke-mental søvn. Og problemet når det gjelder veldig mye av søvnen deres akkurat nå, dere alle, er at den er veldig mental, veldig mental. Dere våkner opp utslitt. Dere prøver å finne ut av ting i disse andre rikene. En del av problemet er at selv om dere gjorde det, så ville det være vanskelig å bringe denne visdommen tilbake hit.

Så det er egentlig et spørsmål om å finne ut av det her i stedet for der ute. Bruke denne tiden om natta til å virkelig sove, eller til noen nye eventyr, i stedet for å prøve å finne ut av alle de mentale detaljene. Ja.

SHAUMBRA 8 (kvinne): Hva betyr det hvis en sover skikkelig godt? Og det gjør jeg. Jeg …

ADAMUS: Det er utmerket. Det er utmerket. (latter) Du …

SHAUMBRA 8: Er det et problem?

ADAMUS: Det betyr at folk på bakerste rekke kommer til å kaste ting på deg. (latter) Det betyr at du har lært å balansere denne delen av deg. I denne menneskelige virkeligheten trenger dere søvn, og igjen, det handler mer om kvalitet enn kvantitet. Og hvis dere i søvntilstanden kan tillate dere å ikke ha så mange drømmer.

SHAUMBRA 8: Det har jeg ikke.

ADAMUS: Og det er ikke noe galt i å ha drømmer. Faktumet er at dere i alle øyeblikk, som til og med akkurat nå, har dusinvis av drømmer som dere ikke en gang er klar over. Når dere legger dere, går dere ofte inn i en veldig, veldig dyp drømmetilstand. Det er annerledes enn søvntilstanden.

Så dere har kanskje fremdeles litt drømmer, men det er konsentrert om søvn – fysisk fornyelse, mental stillhet en stund.

 

Et Trygt Rom

Forestill… her er noe du kan gjøre. Dere har egentlig ikke så mange trygge rom i livene deres vet dere. Kanskje i bilen, men den kan bli truffet av en annen bil. De fleste av dere har ikke trygge rom overalt.

Så dere får egentlig aldri virkelig hvile og fornyelse, for hvor dere enn drar, så er alltid disse sikkerhetsalarmene ute. Til og med når dere drar inn i de andre rikene, som av og til er mye mer utrygge enn her. Dere har ikke skapt deres eget hus, et stille englehus.

Tobias snakket om hytta si. Vakker. Han gjorde en strålende jobb med å forestille seg den, og den var fleksibel. Det var som ei hytte på landet, dere vet, på lyse sommerkvelder. Den var vakker. Det var hans trygge sted. Det var dit han dro, og han laget det slik at det bare var han som dro dit, slik at ingen andre kunne forstyrre. Det var ikke gjort i frykt. Det var det at ”Dette er mitt rom”. Så han skapte en dimensjon kalt “Tobias hytte”. Det var dit han dro for å slappe av, fornye seg, fantasere om ting.

Her om dagen foreslo jeg til en av gruppene jeg snakket med, at de skulle skape en webside – deres egen webside. Det er enkelt å få til nå for tiden. Ikke fortell noen andre om den. Det er et sted dere kan dra. Dere er vant til å bruke PC-er, dra dit. Jeg mener, noen av dere syns kanskje det er dumt, men klikk på den. Dra dit og bare vær der. Legg inn noen fine bilder hvis dere vil. Skriv små notater til dere selv. Fortelle dere selv hvor mye dere elsker dere selv. Dette er det trygge rommet deres. Eller bare forestill dere det. Forestill dere et sted som er fullstendig trygt.

Mennesker har ikke trygge rom. Det var derfor første post på det andre arket var trygghet, sikkerhet. Så det er vanskelig å fornye kroppen. Dere har et trygt sted å dra til om natta. Dere kan virkelig sove – ikke bare drømme, men sove. Så gjør det. Skap et trygt sted.

GAIL: Det som er interessant, og jeg vet at dette ikke bare gjelder meg, er at vi kommer hit bare for opplevelsen.

ADAMUS: Ja.

GAIL: Og jeg er sikker på at de fleste av oss som ble født da vi ble, hugde oss vei gjennom jungelen slik at bevisstheten skulle kunne bevege seg, har hatt gleden av – i gode og onde dager – ekstremt rike opplevelser.

ADAMUS: Ja. Er det noen her som mangler opplevelser? Vil dere ha flere opplevelser?

GAIL: Jeg er på en måte opplevelses-utbrent, du vet.

ADAMUS: Ja. Du har fått din del. Du har fått mye for pengene.

GAIL: Ja. Og jeg forstår at jeg har skapt alt. Jeg valgte det. Greit, jeg er ikke noe offer. Og samtidig, det vi har opplevd som var en del av opplevelsen, er at vi har vært gjennom veldig mye som vi ser på som – for det er bare sinnets oppfattelse – en masse traumatiske opplevelser for å komme hit vi er nå, at nå som vi stort sett har kommet gjennom dette, for jeg føler jeg er gjennom det – er at vi bare… selv om jeg befinner meg i et veldig trygt rom nå, fullstendig trygt, er det som om sinnet mitt venter på at lynet skal slå ned igjen.

ADAMUS: Javisst. Hvor mange andre føler det slik, at ”lynet” kommer til å slå ned? (flere rekker handa i været)

GAIL: Ja, som om det vil …

ADAMUS: Boom! Eksplosjon.

GAIL: Når vil det falle sammen igjen slik at jeg kan kravle meg ut av det bare for å bevise at jeg klarer det?

ADAMUS: Og kanskje handler det ikke en gang om livet ditt, men dere åpner avisene og ser på nyhetene, og forventer et nytt 9/11. Vel, det er dypt plantet i bevisstheten.

GAIL: Jeg sluttet å se på TV og lese nyheter for flere år siden, så…

ADAMUS: Fint.

GAIL: Ja. Jeg skaper masse av mitt eget. Jeg trenger ingenting fra utsiden.

ADAMUS: Du tar opp et godt poeng når det gjelder opplevelse. Dere har alle hatt det nå. Dere vet hvordan opplevelse er. Dere kunne undervise om opplevelse. Så er dere ikke nå i det stadiet der det er opplevelsesledelse?

GAIL: Jo.

ADAMUS: Dere leder de opplevelsene dere vil ha. Kontrollerer dem ikke, men velger dem. Og lar det ikke virke som om de kommer fra hell, skjebne, eller en eller annen ukjent gud, men fra deres egen hånd og ved deres eget valg.

Hadde det ikke vært strålende, Timothy, hvis du kunne oppleve det du ville i morgen?

TIMOTHY: Jo visst, så lenge du opplevde det først…

ADAMUS: Ja. Ja. Men veldig ofte går dere bare inn i opplevelse, og på en måte resignerer overfor det faktum at når dere våkner opp om morgenen, så går dere ut døra – ”Åh, det kommer til å bli en opplevelse, men jeg vet ikke hva. Og de forteller meg at jeg skaper det, men jeg har ikke funnet ut hvordan. Men jeg skal ha en opplevelse.” Hadde ikke det vært utrolig? Det er kanskje et annet show, en annen bok – Opplevelses Ledelse. Opplevelse ved valg. Opplevelse bare for faenskapen i den. Ja. Ja. Fint.

 

Mer Om Hva Shaumbra Vil Ha

Et par ting til. Jeg må komme til poenget mitt. Greit?

DALE: Jeg vil si egenkjærlighet.

ADAMUS: Egenkjærlighet.

DALE: Fordi alt vi har snakket om så langt, du vet, uroen, at noe kommer til å skje og alt dette, kommer vanligvis på grunn av hvordan vi reagerer på hva folk syns.

ADAMUS: Javisst.

DALE: … og fordi vi bøyer oss for det. Så for meg personlig, prøver jeg å forstå egenkjærlighet og virkelig omfavne den, for jeg tror de andre tingene forsvinner hvis jeg kommer meg dit.

ADAMUS: Ja. Veldig godt sagt, veldig klart. Takk. Og veldig enkelt sagt. Så absolutt. Egenkjærlighet. Ja, du er dobbeltarbeidende i dag (til Linda) mikrofonen, og så skrive på tavla.

LINDA: Åh, det er veldig moro…

ADAMUS: Men egenkjærlighet, og vi kunne faktisk bare ha stoppet der. Vi kunne sagt at det er egentlig det det handler om, og det er egentlig… dere sparer den delen av opplevelsen på denne planeten, og for sjelen deres til slutt. Gjør alt annet, og så… åh, så lærer dere å elske dere selv.

En masse metafysisk-orienterte mennesker ville løpe nå – når det snakkes om egenkjærlighet. De vil heller gjøre alt mulig annet. De vil heller chante med krystaller, sitte i badstua, hva det nå enn måtte være – sitte ved føttene til guruer – alt annet enn egenkjærlighet. Hvorfor det? Er det ikke…

Bare trekk pusten dypt. Forestill dere at dere er engler, at dere akkurat nå er englevesener. Gir det mening at dere hører og ser hvordan menneskene reagerer, at de løper den andre veien når det snakkes om at ”det er tid for å elske deg selv”?

DALE: De elsker leken for mye.

ADAMUS: De elsker leken. Så absolutt. De elsker leken med distraksjoner, men det å elske seg selv handler egentlig om å forløse en masse gamle ting. Det handler egentlig om å omfavne dere selv, som dere sier, lære å akseptere dere selv. Elske dere selv… hva mer? Hvorfor er det så vanskelig?

JOANNE: Vi er opplært til å ikke elske oss selv…

ADAMUS: Takk.

JOANNE: Det er det det har handlet om.

ADAMUS: Ikke elske seg selv. Hvor kom det fra?

JOANNE: Religionene.

ADAMUS: Religionene og de som ville ha kontroll.

JOANNE: Det er sant.

ADAMUS: Alle som ville ha kontroll, for ”Først og fremst andre. Ikke vær så egoistisk.” Dere vet. ”Elsk andre, men aldri deg selv.”

Er det klasser på skolene – vanlige skoler – om det å elske seg selv? (publikum sier ”Nei”) Nei, og hvorfor det? Noen grupper ville komme og si at det er perverst. At det er skittent. At det er imot bibelen. Og mer enn noe annet; gud kommer til å bli skikkelig sint.

JOANNE: Det er egoistisk.

ADAMUS: Det er egoistisk, det er djevelen, for bare djevelen ville si at en skal elske seg selv. Vel, folk tror faktisk dette, og de aksepterer det faktisk. Men forestill dere… forestill dere en Ny Energi skole, hm, og det skulle jeg gjerne sett, og når barna begynner å gå dit, så handler den aller første klassen om å elske seg selv.

Når en elsker seg selv, får en automatisk medfølelse for andre. Det er vanskelig å elske seg selv, for det er så mye oppbygd karma – hvis en har vært lenge på denne planeten, det er så mye oppbygd karma, vi har tidligere snakket om det – så det er vanskelig å bare stoppe og si; ”Aldri mer.” Aldri mer. Det er til og med vanskelig for dere mine kjære venner å si; ”Jeg er ikke denne tanken som nettopp gikk gjennom hodet mitt. Jeg er ikke det som skjedde i går.” Dere kan kanskje si; ”Greit, jeg er ikke det som skjedde for 50 år siden,” men dere sier; ”Jeg kan ikke være uansvarlig og si at det ikke var meg.” Jo, det kan dere. Det er et bestemt punkt. Det er et av de største Punktene av Atskillelse når dere sier; ”Aldri mer. Jeg er ikke lenger på denne karmaveien.”

Ja?

GAIL: Jeg tror det er som en frykt for fullstendiggjøring vi har, for vi lærer å elske oss selv, og det fører oss til en endelig fullstendighet der, vel, hva mer er der? Du vet, og…

ADAMUS: Hva mer er der?

GAIL: Som hva mer…jeg har lært å elske meg selv. Jeg er fullstendig. Jeg trenger ikke…

ADAMUS: Det kommer til å bli veldig kjedelig, ikke sant?

GAIL: Jo!

ADAMUS: Ja.

GAIL: Akkurat. Så alt dette fantastiske dramaet og traumene vi har skapt med alle disse opplevelsene, det er som om vi har næret oss på det, og vi kommer til dette punktet med egenkjærlighet, og det er som ”jeg behøver ikke å være lenger.” Det betyr nesten et punkt av utslettelse.

ADAMUS: Javisst.

GAIL: Ja.

ADAMUS: Og det er faktisk en frykt jeg har snakket om på noen av workshopene for at det er… jeg har stilt spørsmålet ”Hvorfor går ikke Shaumbra over denne terskelen og inn i oppstigning? Hvorfor?” Og det er mange grunner. Vi kunne ha fylt 20 tavler med grunner. Men det er dette spørsmålet; “Vel, er det utslettelse? Er det slutten? Hva vil skje med vennene mine og forholdene mine? Og hva skal jeg gjøre hele dagen? Akkurat nå har jeg et formål, jeg søker,” dere vet. ”Søker å bli et opplyst vesen. Så hva skal jeg gjøre da? Vil de slippe meg inn på de månedlige møtene i Crimson Circle, eller må jeg se på online?” (litt latter, og Adamus humrer)

Så dette er der. Javisst. Noen få til slik at jeg kan komme med det store avslutningspoenget mitt, det alle har ventet på. Dere vet, halvparten av de som hører på nå sover. Vi fikk dem til å sove. Alle som snakker om søvn. Nei, de… shhh (hvisker) veldig stille. De sover. Det er bra. Det er bra. Ok.

SHAUMBRA 3: Jeg vil tro at det som kommer etter egenkjærlighet er tjeneste.

ADAMUS: Tjeneste?

SHAUMBRA 3: Tjeneste for Gaia, tjeneste for menneskeheten, tjeneste for Alt Som Er.

ADAMUS: Hvor ærlig vil du jeg skal være når det gjelder dette?

SHAUMBRA 3: Fullstendig.

ADAMUS: Fullstendig. Drittprat! (latter)

SHAUMBRA 3: Vel, forklar.

ADAMUS: Til en viss grad. Grunnen til at jeg sier det, er at det som skjer hvis vi setter opp tjeneste som nummer to på lista etter egenkjærlighet, så snur det, og plutselig handler det om tjeneste og ikke om egenkjærlighet. Og ”hvis jeg er nok i tjeneste, så vil kanskje andre elske meg og jeg vil kanskje lære å elske meg selv.”

SHAUMBRA 3: Men vi snakker om at vi allerede har denne biten med egenkjærlighet, ikke sant?

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 3: Greit. Så hvorfor skulle ikke tjeneste til den større helheten umiddelbart komme etter?

ADAMUS: Bryr du deg egentlig om den større helheten?

SHAUMBRA 3: Det gjør jeg!

ADAMUS: Hvorfor?

SHAUMBRA 3: Jeg elsker denne planeten.

ADAMUS: Sant.

SHAUMBRA 3: Jeg vil gjerne se at hun…

ADAMUS: Ja. Du er veldig investert i planeten. Så absolutt. Men Gaia drar.

SHAUMBRA 3: Menneskeheten … jeg mener …

ADAMUS: Menneskeheten – for et rot. For et rot.

SHAUMBRA 3: Greit, så du sier at det ikke er noe slikt som tjeneste? At egen…

ADAMUS: Nei, jeg er i tjeneste.

SHAUMBRA 3: Greit. Forklar.

ADAMUS: Takk. Jeg ventet på at du skulle si det. Så, og det er da – jeg liker forresten at du spør om dette – for det er en masse folk som blir irritert på meg, og de forlater Crimson Circle. De skylder på Cauldre og Linda – beklager – men det er da de blir sinte, for de er så inne i disse gamle tingene. Det er en av disse naglene som er der inne, og som er dekket til – nagler inn i massebevisstheten – og det er bare drittprat. Fullstendig drittprat.

Denne planeten har det helt fint! Hvorfor tror dere jeg avslutter dialogene mine med ”Alt er vel i hele skapelsen?” Det betyr at dere ikke behøver å gjøre noe som helst. Alle er på sin vei. Før eller senere kommer alle til å stige opp. Ikke på grunn av dere, ikke på grunn av meg, men på grunn av seg selv. Før eller senere kommer menneskeheten til å si ”Eh, la oss gjøre det på en annen måte,” og det er ikke opp til dere eller meg å gjøre dette. Det som er opp til meg, og som jeg lærte av Aandrah for lenge siden, er å være medfølende.

SHAUMBRA 3: Greit, så du… jeg er med deg på dette.

ADAMUS: Fint. Og det behøver du ikke.

SHAUMBRA 3: Så de Oppstegne Mestrene, hvem de nå er, kommer hit på grunn av medfølelse, ikke for å være i tjeneste. Punktum. Det er det.

ADAMUS: Nei, de kommer hit for seg selv. Ikke en gang av medfølelse. De kommer hit på grunne av en eneste ting – suvereniteten sin – og det er det Jorda handler om. Før eller senere finner alle veien gjennom, inkludert hvalene, delfinene, humlene, alt annet. Alt utarbeider seg. Det er allerede utarbeidet.

Grunnen til at jeg sier dette, er fordi dere – dere og sjelen deres, som jeg nå ser på som sammen, egentlig ikke atskilt – for lenge siden valgte oppstigning, selvrealisering, kjenne dere selv som Gud også, ikke være avhengig av andre, ikke avhengig av deg (peker på en annen), men vite at du også er Gud. Du kan være Mester.

Medfølelse er aksepten av at hun fullstendig opplever det slik hun vil. Dere har faktisk begge steget opp. Det har dere. Tid og rom finnes ikke.

SHAUMBRA 3: Ja.

ADAMUS: Så dere har allerede steget opp. Vel, sjelen sier; ”Ja, vel, det var fint, men hvordan kom jeg dit? Hvilken visdom fikk jeg i opplevelsen med å komme til denne oppstigningen?”

Det dere har nå, er en form for ufullstendig oppstigning. Jeg mener, det er fullført, men opplevelsen av hvordan en kommer seg dit – det er fullstendig opp til dere. Det er fullstendig opp til dere hvordan dere vil komme dere dit. Vil dere gjøre det på knær og albuer? Eller vil dere gjøre det med et stort, fint smil om munnen? Det spiller ingen rolle. Det spiller ingen rolle.

Sjelen bryr seg faktisk ikke. Sjelen deres bryr seg egentlig ikke. Dere kan brenne i helvete, og sjelen bryr seg egentlig ikke, for det er en illusjon. Det er bare en måte dere vil oppleve oppstigning på – gå til dypet i helvete, hvis dere velger å tro på det. Dere kan også gjøre det ved å synge vuggeviser, danse på små smørblomster og blomstre med dådyr som synger sammen med dere. Det spiller ingen rolle. Det er bare en opplevelse. Eller dere kan gjøre begge deler. Dere kan si; ”jeg prøver ditt og jeg prøver datt. Jeg gjør det på den vanskelige måte, jeg gjør det på den enkle måten.”

Så her er jeg, i tjeneste som Mester. Jeg må si at bare en Mester kan være i tjeneste, alle andre er tjenere. De er på knær og albuer i hengivenhet til andre. Når en Mester forstår – ”Jeg Er den Jeg Er, og ingenting annet spiller noen rolle” – så kan Mesteren være i tjeneste bare for moro skyld. Det er det hele. Det er det hele.

Jeg elsker å være i tjeneste, men jeg må ikke. Det spiller egentlig ingen rolle om dere velger å sitte her og lytte til meg eller ei. Det gjør virkelig ikke det. Det kan være et publikum på en – hadde ikke det vært moro? – for jeg er ikke opptatt av utkommet. Jeg gjør dette fordi jeg liker det. Jeg morer meg, jeg gjør virkelig det. Jeg mener, jeg ler når jeg ikke står foran dere. (litt latter) Jeg har det fint, men det er også fordi vi har reist sammen lenge, og jeg liker på en måte dere alle, alle dere også (snakker inn i kamera). Jeg vil faktisk gå så langt som til å si – hvis ikke Linda bruker det mot meg senere – at jeg elsker hver og en av dere. (noen blant publikum sier ”Awww”) Det er Valentine, jeg måtte si det. (Adamus humrer)

LINDA: Nå er det tatt opp.

ADAMUS: Ja, jeg elsker dere faktisk, men kjærlighet er medfølende. Den er hjerte-til-hjerte, sjel-til-sjel. Den er ikke sorg. Den er ikke å ha dårlige følelser på vegne av dere. Dette er moro, og det er moro fordi jeg vet at dere kommer til å klare det. Så det gir meg masse moro.

Vi hadde en gang en avtale – som ingen av oss behøvde å ære, men det er fint å ære den – om at vi skulle undervise hverandre. Dere har tidligere undervist meg. Det har dere virkelig, og jeg prøver å i hvert fall få dere til å åpne øynene akkurat nå. Det store er å åpne øynene.

Så noen ganger sier Linda at jeg kanskje er litt for provoserende. Noen ganger er jeg irriterende. Noen ganger sier jeg sjokkerende ting bare for at dere skal åpne øynene. Jeg sier til de som deltar på workshops; ”Jeg håper dere drar herfra og er irritert på meg,” for det betyr at dere er irritert på dere selv. Dere er ikke lenger fornøyd med status quo. Noen sa noe til dere – og det er bare jeg som reflekterer det, det som allerede er der – for å riste litt opp i dere, for å få dere…

Vi kunne ha samlet oss en gang for måneden slik som dette, og gjort vakre, fredfulle meditasjoner, og vi kunne ha snakket om englene som flyter rundt dere, men dere vil ha mer enn det. Dere har vært der, gjort det. Dere er ferdige med det. Nå er vi her for at øyene skal åpne seg, og for å få dere til å forstå hvem dere egentlig er.

Så tjeneste er morsomt, men ikke for å redde planeten. Planeten klarer seg fint. Gaia drar uansett. Ikke for å redde hvalene og delfinene. Dere vet, det er noen arter som vil dra nå. De har vært her i tjeneste veldig lenge. De vil tilbake til englerikene. Havene her begynner å bli litt forurenset.

Der er energiholdere, innfødte stammer på planeten som er veldig klar, veldig klar, og veldig trette. De har vært her og holdt energien. De har ventet på at dere skulle komme slik at dere kunne bevege energien og være energien. De har gjort dette i århundrer. Herregud, noen av dem har vært her siden Atlantis, chantet, holdt på med disse røyktingene – jeg elsket videoen i dag – holdt energien, ventet. De er veldig glade for at dere er her.

Så vi kan sette opp tjeneste her, men en liten advarsel når det gjelder tjeneste. Det kan være distraherende. Tjen først dere selv, og snakk så med meg om tjeneste. Greit, takk. Takk for at jeg fikk lov å være direkte. Takk. (litt applaus) Og en Adamus Pris til deg min kjære, mer verdifull enn gull. Det er den! (Adamus humrer)

LINDA: Du er legendarisk.

ADAMUS: Vel, det begynner å bli litt sent. Cauldre sier at vi ikke har så mye tid igjen, så la oss komme til poenget. Denne lista kunne fortsatt og fortsatt. Andre ting Shaumbra vil ha…

KERRI: Sex.

ADAMUS: Kan du være så snill å reise deg? Hun vil ha sex. Kamera, alle kamera på henne, og nå over til Joe. (mye latter når Joe, Kerris partner roper ”løgnhals!”, Kerri protesterer) Åh, du snakker for Shaumbra! For Shaumbra, ikke for deg selv. Greit. Eh, sex. Ja. Sex. Det er et godt poeng.

KERRI: Jeg har lagt merke til at du har snakket mye om det.

ADAMUS: Det er et godt poeng. Sex.

Vel, det er en utfordring for Shaumbra.

SART: Drittprat.

ADAMUS: Åh, drittprat! (latter) Vel, nå begynner du å få det til. Du lærer å gjøre det i riktig øyeblikk. En utfordring for Shaumbra.

Tobias laget dette fantastiske kurset – Seksuelle Energie Skolen - der han snakket om å elske dere selv. For å elske dere selv, kan dere berøre dere selv? Kan dere tilfredsstille dere selv? Noen kaller det kanskje masturbasjon – hm, merkelig ord – men elsk dere selv, bring dere selv til den ultimate orgasme som omfatter den fysiske kroppen, sinnet og ånden. Det er egentlig på en måte en hemmelighet for å få ånden inn hit. Ikke å ha sex med andre, men med dere selv.

Men… (hvisker) ser dere hvor stille det ble her inne? ”Ikke la oss snakke om dette.” Eller, for noen av dere, ”La oss snakke litt mer om det!” (litt latter) En litt merkelig balanse med å vippe frem og tilbake – ”Jeg skulle ønske han hadde sagt mer. Fint, jeg tåler det. Jeg er veldig glad for at jeg ser på online i dag. Hvorfor kom jeg hit, han snakker om masturbasjon.”

Elsk med dere selv, nyt det å berøre kroppen, til og med nyt sinnet, tankene, senk dere ned i tankene – åh, det er det som vil få det guddommelige hit – det, et godt måltid, et godt glass vin, og samlinger som dette. Det er det som vil invitere inn det guddommelige.

 

Hylsa

Vi kunne ha listet opp en masse andre ting her. Vi sparer det til en annen dag. Jeg vil fortsette med hylsa, gavepapiret. Vi begynte forrige måned, og dette er premissene. Åh, vi har – la oss skåle igjen. Åh, dere har drukket alt deres. Aha! Aha

En skål for livet. For livet – duften av livet, en liten sup… ah!

Vi snakket forrige måned, jeg snakket om hylsa forrige måned. Linda skaffet en rull gavepapir, for det er et strålende symbol.

Dere befinner dere i hylsa, dere lever i hylsa. Hylsa er veldig lineær. Som jeg sa forrige måned, lever dere i denne hylsa, og hva ser dere? Stygg papp, på en måte gråbrun, kjedelig, ikke så veldig inspirerende. Denne hylsa representerer veien. Veien, som dere kan se her inne, en vei i livene deres, en vei av karmaen deres, forfedrene. Veien til massebevisstheten sender dere nedover hylsa. (latter) Den sender dere bokstavelig talt nedover hylsa.

Folk tror at de vil komme seg ut av hylsa, men faktisk, når de får muligheten, så gjør de det ikke. De vil faktisk bare ha ei litt større hylse, og de vil vite hva som ligger foran dem i hylsa, og det er ganske latterlig. Prediksjoner og profetier – det er veldig, veldig latterlig. Jeg skal forklare hvorfor om et øyeblikk.

Så de går gjennom livet i hylsa, og så dør de, og på en måte kommer de seg egentlig aldri ut av hylsa på grunn av alle intensjoner og formål, og de inkarnerer tilbake igjen, og de fortsetter å reise inne i hylsa, og dere kan bare forestille dere den ene hylsa etter den andre.

De blir numne i forhold til den. De begrenser sine egne tanker og sin egen fantasi og ideer for å tilpasse seg denne hylsa, og forstår aldri at dette vakre gavepapiret faktisk er på utsiden, de forstår faktisk aldri at det finnes veldig mye mer der ute.

Dere forstår, hvis denne hylsa bare hang og fløt i lufta, så var det litt der inne (inne i hylsa) Det er masse der ute. (utenfor hylsa), og det er slik livet er.

Det som holder denne hylsa på plass, det som gjør at den fortsetter å være hylse, er trossystemer om tid og rom. Det er først og fremst tid og rom. Det gjør at hylsa fortsetter å være ei hylse. Det holder på illusjonen om at den er der for dere alle.

Det er egentlig på en måte… jeg mener, den er der, men stopp opp en liten stund. Det er veldig mye mer rundt den – dette rommet, dere, og vi kan til og med åpne dørene, det er veldig mye mer. Det er på en måte slik livet er.

Dere blir holdt på plass av tid og rom. Også noen andre faktorer, men dette er de primære. Så for å ekspandere utover denne hylsa, handler det om å forløse tid og rom. Ikke ødelegge dem, ikke fornekte dem, men forløse det tette grepet. Det, mine venner, er utfordrende, for det er så tett. Dere har kjøpt dere slik inn i det. Dere har klokker. Dere er i fysisk form. Dere er en del av, et produkt av tid og rom.

Så dit vi skal med dette, er utover disse faktorene. Det kommer til å bli veldig… det blir en opplevelse – det er den beste måten jeg kan si det på – for det kommer til å påvirke sinnet, tankene, kroppen, den måten dere er sentrert i denne virkeligheten på. Det kommer til kaste ut alt dette. Men vi skal komme oss ut av hylsa.

Vel, igjen, vi sprenger den ikke. Vi blåser den ikke i stykker, for den er en del av virkeligheten. Men den er bare en liten del. Så hva gjør vi? Det samme som vi gjorde når det gjelder alle de som lytter online i dag – de mange, mange – jeg ba dem om å ekspandere fra stolen sin. Ikke forlate stolen, ikke projisere seg selv hit, men ekspandere seg hit.

Så vi skal ekspandere utover hylsa, utover disse kreftene av tid og rom.

Stopp opp en liten stund. Hva – det høres kanskje morsomt ut, det vil bli en opplevelse – men hva er livet uten tid? (noen sier ”Fint”) Fint – helt til en står opp om morgenen, og alle andre opererer ut fra tid, og de liker ikke at dere kommer for sent til avtaler. De liker ikke at essensen deres dukker opp fra fremtiden og inn i virkeligheten deres, og det er egentlig det som skjer. Dere blir plutselig så ekspansiv at tid egentlig ikke spiller noen rolle.

Plutselig skjer ikke ting enkeltvis. De skjer samtidig. Som jeg tidligere har sagt, finnes det ikke tid utenfor de jordiske rikene. I englerikene er det ingen tidsfaktor. Der er en evolusjon av opplevelse – en progresjon av opplevelse – men det er ikke nødvendigvis en lineær progresjon. Det er evolusjonen av opplevelse.

Så hva mer? Når dere går utover tid, hvordan er det? Hva bekymrer mennesket seg om når det gjelder å gå utover tid.

JEAN: Forvirring.

ADAMUS: Forvirring. Det er veldig, veldig forvirrende. Biorytmene deres er tilpasset tid. Dere har dag, natt, lys, mørke. Det er i hylsa. Det ble stappet inn i hylsa sammen med alle disse andre egenskapene, så når en går utover tid, blir en veldig desorientert. Ekstremt. Og hva skjer når vanlige mennesker blir desorientert – det står skrevet på den andre sida – når en blir desorientert?

SHAUMBRA 9 (kvinne): Da tar en psykiske medisiner.

ADAMUS: (humrer) Det er delvis sant. Psykiske medisiner, frykt, tap av identitet. Tap av identitet. Når en blir svimmel, slik mange av dere har opplevd, dere føler dere plutselig veldig fortumlet. Hva prøver dere å gjøre? Komme tilbake til identiteten. Komme tilbake til tid og rom. Komme tilbake til det gamle dere.

Har dere noen gang blitt skikkelig svimmel? Det spiller ingen rolle om en faller på gulvet. Bare la det skje. Og vanligvis gjør det ikke det. Dere faller ikke på gulvet. Dere ekspanderer litt.

Hva mer når en går utover tid?

SHAUMBRA 10 (kvinne): En gir slipp på kontroll.

ADAMUS: Hah, den er stor – gir slipp på kontroll – for selv om tiden kontrollerer dere, så er den her i hylsa. Dere tror dere kontrollerer tid. Det gjør dere overhodet ikke, men dette problemet er der. Fint. Fint.

Så, er det noe annet? Andre problemer? Hva skjer når en gir slipp på tid? Ingenting gir mening lenger. Det er forvirrende, det er det mentale tapet av kontroll. Det gir bare ikke mening lenger. Så det kreves et modig, modig menneske for å gå utover tid.

Det er ikke en egenskap dere må slåss med. Dere må ikke bryte dere ut av tid. Dere ekspanderer gjennom tid. Dere må ikke beseire tid. Disse måtene fra de gamle Mysterie skolene er gamle. Det ble arbeidet mye med dette på Mysterie skolen, og mange av de forsøkene en måtte gi opp, handlet om å beseire ting. Men en behøver ikke å beseire tid. Tiden må aksepteres innenfor sine parametere, med forståelsen for at det finnes veldig mye mer der ute.

Det er på en måte morsomt med tidløs virkelighet. Timet virkelighet kan også være morsomt, det kan være litt av en opplevelse, men dere er klar til å bryte ut av tid.

Rom er det andre. Vi er sammen i et rom her akkurat nå. Kroppen deres er i et rom. Det er fokus på et energipunkt, og det skaper rom og det skaper dimensjoner. Hva skjer når vi går ut av rom?

SHAUMBRA 11 (kvinne): Det er sprøtt.

ADAMUS: Igjen, forvirrende. Så absolutt. Så absolutt. Frykt for fysisk utslettelse. Frykt for at dere kommer til å… (noe utstyr faller plutselig på gulvet, Adamus humrer.) Noen sier “Akkurat i riktig tid”) Ja, akkurat i riktig tid.

Rom. Når dere mister kontroll på rom. Jeg skal si dere at det er den største frykten jeg har sett hos de jeg har arbeidet med, det gjør en sårbar for interdimensjonale spøkelser. Dere befinner dere akkurat nå i et rom. En kan si at det er trygt, og det er tryggere enn å være uten rom. Dere vet hvordan dere skal håndtere det, på en måte kontrollere og manøvrere det, men plutselig er dere uten rom. Plutselig er dere i disse fremmede omgivelsene, og det er bekymring for at det onde vil komme til dere – mørke krefter, demoner, slemme ting – og mer enn noensinne, vesenene deres, demonene deres.

Dere forstår, i hylsa her, kan dere på en måte håndtere demonene deres, for de flyter på en måte rundt der ute (utenfor hylsa), eller, det er i hvert fall det dere tror. Så dere kan på en måte håndtere dem. Men i det øyeblikk dere går utover rom, er dere plutselig i det samme store bassenget sammen med dem, den samme store dimensjonen.

Så det er mange bekymringer, masse problemer når det gjelder å gå ut av hylsa, gå utover. Men jeg tror dere er klar for det. La oss gi det et forsøk. La oss gi det et forsøk.

 

Utover hylsa

Vel, vi skal gjøre det veldig enkelt. Det handler om å først gjøre et valg, og hvis dere ikke vil prøve det, så ikke gjør det. Dere kan gjøre det senere. I neste liv. (Adamus humrer)

Og det handler om å forstå at dere faktisk er trygge. Det er dere. Det handler om å trekke pusten dypt fra dette øyeblikket og ekspandere… bare ekspandere ut av hylsa. Ikke ekspandere i hylsa. Det er det mennesker vil. Hvor er lista vi laget? Mennesker vil bare gjøre dette litt penere, litt større, litt mindre smerte i hylsa, men de vil likevel ha hylsa forstår dere.

Shaumbra tror de vil ut av hylsa, men de vet ikke hva hylsa er, eller hvorfor den er der, eller hvordan en skal komme seg ut. Så de bærer på en måte med seg denne hylsa hele tiden, og de drømmer om å komme seg ut av den, men vil det egentlig ikke forstår dere. Så de drømmer fra inne i hylsa, og det har faktisk en verdi. Det har fått oss til dette punktet. Men la oss prøve å komme oss ut av den.

Jeg vil be John om å spille noe av denne fantastiske musikken han spilte i pausen. Ja, og – for musikk er alltid fint, fordi sinnet har behov for å tro at det gjør noe, så det kan lytte til musikk. La oss ekspandere ut av hylsa, ut av tid og rom, de elementene som holder dere inne. Ja, også trossystemer og resten av dette, men egenskapene av tid og rom holder dere her. La oss ekspandere ut.

Så trekk pusten… litt musikk.

(pause)

Hvordan gjør en det? Vel, en gjør bare et valg. Føler kanskje at en flyter.

[DET SPILLES FLØYTEMUSIKK]

Føl hylsa… ah, fløytemusikk. Ah, fint.    

(pause)

Så, tid og rom – konsepter dere har samtykket til… som dere har tillat. Men nå er det tid, i hvert fall for å teste vannet… i hvert fall til å føle hvordan det er utenfor denne hylsa…

(pause)

Jeg bruker med hensikt denne rullen med gavepapir, for det er en slik gave i det å ha vært i hylsa, en slik gave med å oppleve tid og rom… en slik gave i det å fokusere dere selv her…

(pause)

Det er også en gave i å være i stand til å gå utover det når dere velger… når dere velger. Når dere vil. Være i tid og rom når dere vil, og når dere vil, gå utover.

(pause)

Være i stand til å ekspandere bevisstheten, fokuset…

(pause)

Faktisk gi dere selv frihet.

(pause)

Det er egentlig det det er – friheten til å være i tid eller rom, friheten til å gå utover dette.

(pause)

Frihet til å velge de energiene dere vil når dere vil.

(pause)

Trekk pusten dypt… i det trygge rommet… utover tid…

Hva er tid? Det er bare måling.

Utover rom …

Hva er rom? Bare et fokuspunkt. Så utover måling, utover fokusering…

(pause)

Jeg gjør dette sammen med dere i dag fordi det guddommelige, sjelen, er tidløs, den er romløs. Den er virkelig fri.

Ved å gjøre dette, ekspandere utover hylsa, kan dere begynne å oppleve dere selv som sjelen deres. Gå utover det å bare oppleve dere selv som et menneske.

Og vi gjør dette enkelt ”trekk pusten dypt… trekk pusten dypt”… når vi gjør denne enkle øvelsen, det tillater dere virkelig å føle det sjelen føler.

Dere vet hvordan mennesket føler det, men utover tid og rom er det slik sjelen føler det.

Trekk pusten dypt. Ah! En slik frihet. Slike innsikter inn i sjelen.

(pause)

Dere forstår, dette sjeleselvet, ah, det svever som en fugl. Det har enkelhet, eleganse. Det er ikke fanget i noen hylse eller noe bur. Det kjenner ikke tid, det kjenner ikke rom. Det kjenner bare seg selv, bare sin egen kjærlighet. Og når dere lar dere ekspandere utenfor hylsa, begynner dere å forstå dere selv, forstå sjelen.

(pause)

Trekk pusten dypt …

(pause)

Fortsett å puste dypt …

(pause)

… utover hylsa.

For et strålende konsept; være i stand til å leve i hylsa, oppleve denne gaveinnpakkede hylsa når dere vil, være utenfor den når dere vil, eller begge deler samtidig.

Når jeg ber dere om det, så åpne øynene veldig, veldig forsiktig. Det spiller ingen rolle hvor dere ser når dere åpner øynene, men det gir denne fornemmelsen av tidløs og romløs virkelighet. Dere forstår, det er lettere å føle det når dere lukker øynene. Men kan dere nå være her, eller hvor dere nå enn befinner dere, med åpne øyne, men likevel utover tid og rom?

Fremdeles oppleve menneskelig virkelighet, fremdeles oppleve den infame hylsa, og utover tid og rom – alt på samme tid. Det er en sjeleopplevelse – sjel-menneske opplevelse – å gjøre begge deler, å være i stand til å nyte denne virkeligheten, ikke måtte trekke skoddene for eller sette på skylapper for å være i stand til å reise utover tid og rom, men være i stand til å ha øynene åpne.

Så, hvis dere nå kan reise dere. (publikum reiser seg sakte)

(pause)

Fortsett å puste. Fortsett – åh, ikke sug dere selv tilbake til hylsa – fortsett å puste, og vel, bare gå litt rundt. Gå litt rundt mens jeg snakker litt. Bare gå rundt. Dere går i tid og rom, men føl nå også er dere er utover tid og rom.

(pause; publikum går sakte rundt i rommet)

Ser dere, nå blir dere vant til det; åpne øyne, dere går rundt, dere føler virkeligheten i hylsa – den er overalt, en kan ikke fornekte det – men der er også en tidløs, romløs virkelighet.

Dere kan se farger. Dere manøvrerer slik at dere ikke støter bort i andre. Og det er forresten greit hvis dere gjør det. Men dere gjør alle disse hylse-tingene, og lar dere selv på en måte bli værende ekspandert utenfor hylsa.

(pause)

… dere gjør på en måte begge deler på en gang. Og dette er viktig, for veldig mange ganger går dere inn i en opphøyd tilstand, men det er atskilt. Og dere kan sette dere når dere vil, eller dere kan sveve, hvis dere er så opplyste.

(pause mens publikum setter seg, musikken stopper)

Okay, takk. Takk.

Det var bare en enkel – veldig enkel – rask, praktisk øvelse. Og hvis dere sier til dere selv ”jeg følte egentlig ingenting”, så bare trekk pusten dypt. Det gjorde dere, dere vet bare ikke hvordan dere skal finne ut av det enda. Dere vet ikke hva dere opplevde.

Men prøv dette. Bare lek med det. Prøv det. Fortsett å gjøre det hjemme. Det er kanskje best å ikke gjøre det når dere kjører sier Cauldre, men prøv det hjemme. Det er å integrere i hylsa, utover hylsa, alt på samme tid. Være menneske, være ånd – samtidig. Ikke atskilt lenger.

I dag ville jeg snakke om… jeg har faktisk ikke kommet til hovedpoenget mitt enda, så jeg tror vi får vente til neste gang.

 

Mer Om Søvn

Forresten, et poeng – tilbake til søvnproblemer. Veldig ofte når dere sover, så sover dere egentlig ikke. Dere har aktive drømmer. Dere er på en måte i en ikke-fysisk tilstand i hylsa. Dere prøver å finne ut av alt mulig, og dere prøver på en måte å finne ut av aspektene deres. Dere prøver å finne ut av de daglige bekymringene deres, forholdene deres til andre mennesker, og det kan være veldig slitsomt, for dere er på en måte fremdeles her inne mens dere sover.

I ekte søvn går dere inn i denne ekspanderte tilstanden, og det kan vare i fem minutter, det kan vare i noen timer. Og i den ekte søvntilstanden er ikke all denne aktiviteten der. Ekte søvntilstand fokuserer ikke på drømmer. Dere prøver ikke å løse ting. Noen av Keahakerne begynner å føle denne ekte søvntilstanden der de ikke lenger behøver å ha bekymringsdrømmer. De behøver ikke å prøve å finne ut av hva som er det neste som kommer til å skje.

 

En titt Framover

Vi skal fortsette denne samtalen neste måned – jeg beklager, jeg snakket i vei, og jeg koste meg veldig med det – men i dag skulle det ha handlet om sannsynligheter og potensialer. Jeg har ikke en gang kommet til det enda. Det er to timer til.

SHAUMBRA 12 (mann): Vel, vi kan gjøre det i kveld.

ADAMUS: Sannsynligheter og potensialer. Men jeg skal gi dere noen innsikter i neste måneds samtale.

Når dere er i hylsa, ser dere ikke så mange potensialer (han ser på publikum gjennom hylsa med gavepapir) forstår dere, for det er veldig begrenset. Ja. Når dere befinner dere i hylsa, er fokuset deres ganske begrenset forstår dere. Dere ser egentlig ikke alle disse strålende potensialene… kan dere se øyet mitt her? (Adamus ser inn i kamera gjennom hylsa) Dere ser ikke alle disse strålende… dette hadde vært et strålende videoklipp. Dette er en YouTube i seg selv. (masse latter)

Så, ja, det var derfor jeg kom hit – mer enn alt annet, egentlig bare for å underholde meg selv.

Så når dere befinner dere i hylsa, ser dere egentlig ikke de virkelige potensialene. Dere ser bare hylse-potensialene. Dere ser på en måte bare det som flyter rundt her inne i tid-rom atmosfæren. Dere ser ikke det som er der ute.

Så potensialene er veldig, veldig begrenset, og veldig ofte når jeg snakker med dere om potensialer, vet jeg at dere egentlig ikke fatter det, for dere ser bare det som er her inne.

Dere knytter det til sannsynligheter, og som jeg tidligere har sagt; en behøver ikke å være synsk for å komme med prediksjoner, for sannsynligheten er – 66% sannsynlig – at været i morgen kommer til å være som i dag. Det er ca. 92% sjanse for at neste uke kommer til å være som forrige uke.

Dere gjør de samme tingene. Dere står opp, dere har de samme mønstrene, de samme vanene. Det er stor sannsynlighet for at kvinnene i rommet her vil leve til de er ca. 77 ? år gamle, mennene litt kortere, ca. 70,71 år gamle. Stor sannsynlighet. Det er veldig enkelt å komme med prediksjoner, for menneskene lever i en hylse. Og for å vite hva som er det neste som skjer, behøver en bare å se dit inn. Det er allerede planlagt. Det er basert på det som skjedde i går.

Det er veldig lett å forutsi hva som kommer til å skje i neste liv. Det er det som skjedde i dette livet. Eh, dere kommer til å se litt annerledes ut, ha et annet navn, ha noen annerledes teknologier, men det er den samme forbannede hylsa. Så det er virkelig enkelt å forutse hva som er det neste som skjer.

Åh, der er mindre forandringer – mindre forandringer – men ikke så veldig store. Dere legger til i hylsa, men det forandrer egentlig ikke så mye.

Hva skjer når dere går ned i vekt? Det kan jeg allerede forutsi – ikke fordi jeg er smart, men på grunn av sannsynligheten – dere kommer til å legge på dere igjen, og så litt til, for dere gjør det på feil måte.

Forholdene deres… og jeg peker ikke på noen spesiell her. Jeg må være veldig forsiktig, ”så han på meg da han sa det?” Nei, jeg snakket til alle. Forholdene deres kommer til å ha de samme problemene. Hvis dere dumper det forholdet dere har nå, kommer dere til å få det samme hylse-fulle forholdet dere hadde. Det kommer bare til å fortsette.

Hvorfor? Dere blir komfortable med å leve her inne. Dere har blitt veldig fanget i tid og rom. Dere har akseptert disse elementene som sannhet – bokstavelig sannhet – og dere tror ikke dere vet hvordan dere skal komme dere utover dette, og det holder dere her.

Min jobb, i tjeneste, i moro, er å få dere ut herfra slik at dere kan oppleve hvordan det er. Slik at dere da kan ta en beslutning. Vil dere fortsette å leve her inne? Vil dere leve der ute? Eller vil dere leve begge steder? (noen sier ”begge”) Begge sier hun.

Så med det, la oss ta en sup til av det dere måtte ha å drikke, det spiller ingen rolle. En sup til – for livet. (publikum responderer ”for livet”) for livet i hylsa og utover hylsa. For livet med store potensialer. For livet med færre sannsynligheter.

Og med det, en påminnelse om at alt er vel i hele skapelsen.

LINDA: Og slik er det.

ADAMUS: Bortsett fra at det hadde vært bedre med fransk vin. Au revoir kjære Shaumbra, til neste måned.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Wenche Mari Høgstad
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).

Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.