Crimson Circle

CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Serien om Frihet

SHOUD 9: “Hvordan skal en leve”  
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert for Crimson Circle 6 juli 2013 
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent og Fritt Domene.

Velkommen til samlingen vår. En spesiell takk til Yoham* for den vakre musikken, vi tilkaller dere om en liten stund. (litt latter)

*Musikkgruppen Yoham består av Gerhard Fankhauser, Einat Gilboa og Amir Yakobi

Ah, det er kjennetegnet på en sann Mester – når en bare kan gå på scenen foran alle, men først og fremst seg selv, og bare ta på seg den rollen. Bare være der. Trekke pusten dypt, gå ut av tvil og frykt, og bare tillate seg selv å komme gjennom. Den opplevelsen skal de få om en liten stund. (Adamus humrer)

Velkommen kjære Shaumbra, velkommen. Det er godt å se dere alle. Det er faktisk overraskende å se dere alle. (Adamus humrer) Dere vet akkurat hva jeg snakker om.

Opplysthet

Dette som kalles legemliggjort opplysthet er en vanskelig reise. Det er få som har gått den veien. Det er ikke enkelt, er det vel? Ikke så enkelt. «Legemliggjort opplysthet. Det høres vidunderlig ut. Jeg lurer på hva i helvete det er?” (Adamus humrer)

Det morsomme er at når vi har klassene våre, når vi har samlinger og jeg stiller spørsmålet; “Hva er legemliggjort opplysthet?”, så er det veldig få som faktisk kan gi et svar. Men det interessante er at dere kanskje ikke er i stand til å gi svaret herfra (hodet), fra akkurat her, men dere vet det allerede. Det er derfor det er en slik lidenskap, et slikt begjær. Dere har et slikt umettelig begjær for dette som vi kaller legemliggjort opplysthet.

Dere har ingen anelse om hva det er. Sinnet forstår ikke – det vil det aldri, det kan det aldri, det kan ikke en gang planlegge det, kan ikke finne ut av det – men du vet hva det er. Kan ikke sette ord på det. Kanskje skrive noen sanger om det – sanger uten ord – men du vet. Det er derfor dette dype, dype begjæret for dette som kalle opplysthet er der.

Når dere gjør dette ekte og bevisste valget om opplysthet, noe jeg går ut fra de fleste av dere har gjort, når dere gjør dette valget, er dere ikke lenger studenter. Da er dere Mestere. Vær så snill og merk dere de ordene.

Dere forstår, når dere fremdeles prøver å bestemme dere, når dere stikker tærne og fingrene inn i denne puddingen av potensiell opplysthet, fremdeles prøver å bestemme dere, er dere såvisst studenter. Dere tar på dere studentrollen. Da er dere studenter. Dere får studentenergi. Dere vil få lærere som underviser studentene. Men når dere gjør dette dype, klare og bevisste valget om legemliggjort opplysthet, er dere virkelig Mestere, og dere begynner å tiltrekke dere energiene som en Mester – og bare en Mester – kan tiltrekke seg.

Når dere sier «Jeg velger min bevisste opplysthet», er dere ikke lenger studenter.

Som dere sannsynligvis har lagt merke til, er det en enorm forskjell. Det er ikke noe som gjør dere overlegne eller bedre – det gjør dere kanskje litt sprøere – ingenting som gjør dere eksklusive. Men det er en enorm forskjell i forhold til de som studerer spiritualitet, for de studerer en masse regler og retningslinjer fra andre folk. Det er veldig sant. (han stopper for å skru av en vifte) Elektromagnetisk energi. Åhh! Ugh.

Det er veldig stor forskjell, for de får en annen form for energi enn de som velger legemliggjort opplysthet foran og over alt annet. Foran – beklager å måtte si det – familier, sine kjære. Og jeg vet at det kanskje ikke er spirituelt korrekt å si det, å si at dere setter dere selv foran alle andre, men det var kanskje en av villfarelsene i den Gamle Energien, til og med en av villfarelsene i New Age – at dere må være i tjeneste for alle andre.

Når dere klart og modig sier; “Jeg velger dette for meg selv, fremfor alt annet – fremfor familie, selvfølgelig fremfor rikdom – fremfor alt annet, fremfor regler, til og med fremfor livet – til og med selve livet. Da er det ikke lenger noen frykt for døden, for som veldig mange av dere vet, møter dere døden om og om igjen i denne prosessen med legemliggjort opplysthet. Dere møter den kanskje fysisk. Dere møter den kanskje bare i drømmene deres og i frykten deres. Men denne døden kommer til dere om og om igjen, og hjelper dere til syvende og sist å forstå skjønnheten ved livet.

I dag

Dagens Shoud vil være litt annerledes. (latter fordi han setter opp en grimase) Dere trodde forrige måned var annerledes. (Adamus humrer) Den blir litt annerledes. Vanligvis samles vi hver måned til en Shoud for å trekke pusten dypt, for å bare slappe av litt, for å la energiene hente seg inn igjen – eller, sagt på en bedre måte, kanskje en krassere måte, for at dere skal komme dere ut av veien noen få timer her, og så på en sakte måte tillate at energiene absorberes de neste 30 dagene. Det er dynamikken deres. Det har satt det opp slik.

I dag? Litt annerledes. Vi skal ta et stort steg, et stort sprang. (noen sier «kult») Ja, kult. Kult. Det sier du nå. (latter) Hun har ingen anelse om hva jeg har på lager.

I dag skal vi av et par grunner ta et stort steg i bevissthet. Det har vært noen interessante, utfordrende seks måneder i denne nye æraen. År en av den nye æraen, hva med det? Det har vært seks interessante og utfordrende måneder, fulle av masse ting som vi skal snakke om i dag.

Energiene har gjort dere litt stive, gjort dere litt stramme, så dere har bedt om at dette måtte være et skift. Vi skal gjøre et skift. Vi har æren av at Yoham er her for å guide oss gjennom en vakker merabh. (litt applaus) en merabh er når vi bare tillater. Når dere kommer dere ut av veien for dere. Dere får bokstavelig talt «men-ene» deres ut av veien. Hvis forrige måned var «Hold kjeft» Shoud, så er dette «Få den digre ræva di ut av veien» Shouden. (latter)

LINDA: Åh! Åh!

ADAMUS: Det jeg skulle til å si var …

EDITH: Jeg håper de ikke lager noen knapp for det. (masse latter, Adamus kysser Edith)

ADAMUS: Hun sa “jeg håper de ikke lager noen knapp for det”. Nei, vi lager en plakat. (mer latter)

Det jeg prøver å si, er at opplysthet – det er noe vakkert, vidunderlig – men ikke når dere legger inn «men-ene» deres. Når dere sier; «Opplysthet, ja, men…» Heh, hm. Dere har alle disse forskjellige men’ene, og de har en tendens til å komme i veien.

I dag, før merabhen vår, skal jeg forklare hvordan “men’ene” distraherer energier. De gjør virkelig det. (latter) Jeg sa at det ville bli annerledes i dag. (Adamus humrer)

“Jeg velger legemliggjort opplysthet, punktum.” Ikke «jeg velger legemliggjort opplysthet, men hva med …» og dere kan fylle ut resten. Vi har allerede hatt disse samtalene. Fyll ut resten. Det kan være; “hva med familien min?” Den er stor og viktig. Og dere er æret for at dere bryr dere om dem, meeeeen. Jada.

“Jeg velger legemliggjort opplysthet, punktum.” Det er det.

Vel, og når vi tar ‘men-ene’ våre i dag, så er det ikke bare ‘men’, det er «Meeeeen! Meeeen!» Og kanskje er vi til og med så heldige at Yoham lager en «Men» sang! (latter) Mester G, du trodde du hadde hørt alt. (mer latter) vi har jobbet sammen på Mysterie Skolene. Han er en artist for hellig musikk, men – meeeen – han har aldri laget en meeen sang. Så vær veldig kreativ når det gjelder dette.

Jeg kan allerede høre at men’ene kommer fram. «Men … men …» All denne tvilen og spørsmålene. Det distraherer virkelig en masse energi. Det gjør det så mye vanskeligere. Det finnes ingen men. Enten er det legemliggjort opplysthet, eller så er det ikke det, eller – dere kan kalle det hva dere vil – bli værende i Gammel Energi menneskelig form og vingle, gå fram og tilbake, være ubesluttsomme og tvile. Det er faktisk den formen for energier dere vil tiltrekke dere. Så i dag skal vi snakke om det, og så skal vi ha en merabh.

Så det blir litt annerledes en det vanligvis er. Jeg skal prøve å gjøre det kort, hvis ikke Cauldre snakker så mye. (litt latter)

LINDA: Åhhhh!

ADAMUS: Jeg hørte kommentarene deres om skapelsen hans – den entusiastiske, inspirerende skapelsen hans – Yohams nye CD, Mystic Traveler (refererer til «Launch Pad» som var tidligere)

Så først, før vi går videre med dette, la oss snakke litt om Egypt. Cauldre ba meg om å bruke litt tid på å snakke om Egypt.

Dynamikken i Egypt.

Det er en masse interessant dynamikk, og det er noe jeg vil be dere om å følge med på – jeg vet at mange av dere har aversjon mot nyheter, og det forstår jeg godt – men her er det en veldig unik historisk situasjon som utfolder seg.

Egypt var en av de opprinnelige kulturene som kom fram etter tiden i Atlantis. Etter Atlantis gjemte vi oss selvfølgelig under bakken – vi levde under bakken – i titusener av år. Og kom til slutt fram igjen, tilbake til Jordas overflate, gjenopprettet sivilisasjoner, og Egypt var en av dem. En kan si at Egypt var det spirituelle senteret for denne nye Jord, den etter-atlantiske Jorda.

Egypterne brukte mye av studiene sine, veldig mye av energien sin og bevisstheten sin på spørsmålet om Ånden. Dere forstår, atlanterne forsto egentlig ikke, eller hadde ikke noe konsept om Gud. De hadde ingen bevissthet om Gud. De lette etter en livskilde, men ikke i den bevisstheten som dere kjenner gud, Ånden, den evige ene. De lette etter noe som faktisk var mer mekanisk, mer jordisk. «Hvor kommer livet fra?»

Så da menneskene kom fram igjen fra Jorda, var de som dro til Egypt spesielt interessert i ånd. Nå blir det ofte kalt etterlivet. De hadde forståelsen for at det var noe mer enn bare denne virkeligheten. De lærte hvordan de skulle besøke de andre dimensjonene. De lærte hvordan de kunne dra inn i det som kalles de Nære Jordrikene og komme tilbake. De reiste. De tok noen av de opprinnelige astralreisene i stjernebåtene sine, i solskipene sine.

Andre kulturer, andre sivilisasjoner, som for eksempel grekerne, handler med om å etablere kulturell, sosial og fellesskaps balanse, filosofi, balansert bedømmelse. Romerne – den kulturen handlet om å være borger. Etablere strukturer for borgere – veier og byer og systemer. Det var også mange, mange andre kulturer, men egypterne handlet om Ånd.

Vel, dere har hørt en masse historier om faraoer og slaver som bygde pyramidene. Jeg tror ikke det. Og ikke en gang faraoene var slik historien beskriver det, for det var et utrolig nivå av tjeneste til alt folket, utrolige nivåer av utdannelse eller opplevelse når det gjaldt å gå inn i de andre verdenene og prøve å gå inn i andre dimensjoner og bringe dem hit – hvis det høres litt kjent ut for dere. Det var mye vanskeligere den gangen, energiene var mye tettere.

Av en eller annen grunn endte egypterne opp med å gå gjennom mange, mange tusen år med undertrykkelse. De tillot seg … på de spirituelle reisene sine glemte de på et eller annet vis det tilstedeværende øyeblikket og det dagligdagse, menneskelige livet sitt. Så det åpnet døra for de som var interessert i å herske. Særlig for krefter utenfra, herskere og ledere fra utsiden kom inn og tok over, og gjorde så mange av egypterne til slaver. Tok fra dem den grunnleggende friheten deres.

Og i tusenvis av år har egypterne hatt diktatorer, faraoer uten hjerter og uten forståelse for frihet. De har vært kontrollert og hersket over av andre.

Det har vært et utrolig ønske om å få tilbake friheten. En kan si at alt dette med å dykke inn i tyranni og undertrykkelse og bli diktert av andre faktisk var del av den interdimensjonale opplevelsen. En kan egentlig nesten si at det var del av en plan for å få en virkelig forståelse av frihet og Ånd og bringe det inn i Nuet, bringe det inn i kroppen.

Så dette ønsket om frihet reiste seg nylig. Dere så det. Dere så hvordan historien ble skapt, og det var veldig interessant – jeg er overrasket over at det ikke er flere kommentarer eller diskusjoner om dette – det var ikke noe voldelig opprør. Det skjedde i løpet av en veldig kort periode, og med veldig små tap av menneskeliv, det var simpelthen en overgang. Plutselig gikk en diktator som hadde vært der veldig lenge av. Militæret, hæren, gikk ikke inn for å støtte, men forsvarte faktisk folket, for særlig de siste 20-25 årene, har det skjedd noe interessant i Egypt.

En masse av energiene som har blitt holdt i de hellige templene, i pyramidene og i selve landet, mange av fortidens faraoer, og mange av det en kan kalle den åndelige energien som ble brakt tilbake fra de andre rikene, men ikke fysisk legemliggjort – som var i de hellige templene – mye av den energien og bevisstheten, og til og med entitetene som ble holdt i disse veggene, begynte å forløses.

Mange av dere har vært tiltrukket av Egypt disse siste ti, tjue årene, for del av prosessen med å dra dit handlet ikke bare om å se templene eller tone i den Store Pyramiden. Mye av prosessen var at dere bare var der som en av Bringerne av Ny Energi – som var tittelen på forrige Shoud (latter fordi han refererer til en tidligere diskusjon) – som en av Bringerne av Ny Energi, som en som hadde gjort et klart og bevisst valg om legemliggjort opplysthet.

Da dere dro til disse templene og berørte veggene, pustet lufta, tonet i disse templene, ble disse entitetene og energiene som var i veggene, i selve landet, og til og med i folket – disse energiene ble forløst og befridd. Det er som å sende stafettpinnen videre. De følte tilstedeværelsen deres. De visste at de nye endelig var her, og de kunne forløses fra jobbene som energiholdere som de hadde hatt veldig lenge.

Så da de ble forløst fra energi-holdingen sin, som var som å være i en form for krystallfengsel, da de ble forløst fra det, visste at de nye var der, forløste det også en dyp lidenskap som de hadde, en dyp kjærlighet for dette stedet som kalles Egypt.

Og denne kjærligheten, denne lidenskapen som de har, går utover religioner. Den går langt utover religioner. Den går utover politikk. Den går utover vestlig versus østlig kultur, alt dette. Den går utover alt. Det er en dyp kjærlighet til dette stedet som har spilt en slik viktig rolle i menneskehetens oppåpning for den sanne Ånden, utover alle religioner, utover alle regler.

Mange av disse entitetene og energiene gikk bare ikke gjennom sløret, dro til den andre siden, de valgte å bli værende i Egypt. De valgte å være der i kjærlig støtte for alle som valgte frihet for Egypt, for landet og for folket. Veldig mange av disse energiene er der fremdeles, de er fremdeles til stede, så dere ser at det akkurat nå skjer merkelige og uvanlige ting på dette stedet som kalles Egypt.

Dere vil se, akkurat som dere har sett de siste dagene, dere har sette noe som noen kaller et kupp, men som faktisk – og det er dette som kan virke veldig merkelig – her har dere gamle vesener, faraoer, prester, slike som virkelig forstår astralreiser og interdimensjonale riker – de holder seg rundt nå for å hjelpe de som velger frihet for Egypt. Og det er gjort en interessant allianse mellom disse gamle vesenene og hæren. Det er ikke ofte en ser slikt. Det er overhodet ikke ofte en ser slikt. Til det punktet da det er de som … (pause) vi har en liten intern prat her. Cauldre er bekymret for om det er andre som lytter. Spiller det noen rolle lenger? Nei. Fint. Så vi bare sier det.

Så det er militære ledere som har tittelen general eller noen fancy øverstkommanderende som faktisk er veldig spirituelle. De forstår virkelig spiritualitet. De forstår Egypts sjel og hjerte. De bærer uniform, men på innsiden er de veldig hellige vesener.

Akkurat nå jobber de sammen med disse entitetene og energiene som kommer fra templene, som er forløst fra fortiden. De jobber sammen med de som virkelig jobber for Egypts frihet, for folkets frihet.

Vel, folket generelt … eh, ta et lite steg tilbake. For flere år siden snakket jeg med dere om frihet. Er menneskene virkelig klare for det? Og alle nikket selvfølgelig med hodene og sa «Javisst.» Men er de egentlig det? Det er som å si; «Er du klar – er du virkelig klar – for opplystheten din?» Og dere sier; «Vel, klart det. Ja, det høres strålende ut. Bare kom igjen. Bbbu- … men.” Der har vi “men”-et.

Så Egypt er et veldig interessant eksempel for verden akkurat nå. Etter mange år med diktatorer og mangel på de fleste generelle friheter, har dere nå en situasjon: Kan de håndtere frihet?

Vel, de sier på en måte ja. De har egentlig kastet ut en diktator uten en masse blodsutgytelser. Plutselig begynner de å få en smak. Bare en smak, av frihet. Men plutselig kommer men-ene in, tvilen kommer inn. De begynner å lure på; «Kan vi egentlig håndtere frihet? Hva er frihet? Vil vi bare bli slik som Amerika og Canada? Vil frihet korrumpere oss? Vil frihet – vil frihet gjøre oss kapitalistiske? Er frihet disse negative anti-Allah, anti-Gud greiene?» så de legger inn en masse “men” der, og hva skjer? I det øyeblikk de gjør det, beveger energier – andre energier – seg inn, og det var akkurat det som skjedde. I det øyeblikk tvilen om frihet kom inn i Egypt – om de kunne håndtere det. Kunne de sette opp infrastrukturer? Kunne de personlig håndtere det? Kunne de ha medfølelse for andre? Alle de tingene som frihet gir. Kunne de ta ansvar for livene deres? Kunne de klare seg uten hjelp utenfra?

Mens de ‘men-et’ om det, tenkte på det – etter en fantastisk smak på det i begynnelsen – hva skjer? Vel, en kan si at viruset beveger seg inn – SES viruset’, hva dere nå vil kalle det – men slik som har agendaer, slike som har ubalanser, beveger seg fort inn. For på dette stadiet er en sårbar. En er veldig sårbar. En sier «Ja, vi vil ha frihet» med en tunge, og med den andre bekymrer en seg og funderer på det.

*Refererer til energiviruset det blir snakket om på Tobias’ Seksuelle Energier Skolen.

Så hva skjedde? Det handler ikke om et navn, en organisasjon. Det kan være Det Muslimske Broderskapet. Det kan være guddommelige, feminine søsterskapet. Det spiller ingen rolle, men noen med en agenda som ikke handlet om kjærligheten til og lidenskapen for Egypt kom inn. De jobbet veldig fort – det var enkelt – de jobbet veldig fort, og begynte å skifte alt. Men i dette tilfellet skjedde det noe interessant.

Denne dype kjærligheten, denne dype lidenskapen for Egypt var der fremdeles, og den var fremdeles sterk. Og den lente seg tilbake og fulgte med og ventet. Den observerte det som foregikk, og ved et punkt sa disse entitetene fra fortiden sammen med de som – menneskene som hadde en ekte kjærlighet til dette landet – «Aldri mer.» Bare som det – knips – «Aldri mer.» Det var ikke så mye sabelrasling, det var ikke så mye bråk. «du har 48 timer på deg, hvis ikke blir du kastet ut.» Og det skjedde. Og igjen, på denne spesielle dagen var det ikke så mye blodsutgytelse.

Nå … nå beveger disse kreftene som hadde en agenda som ikke var Egypts agenda, en agenda som ikke handlet om Egypt, seg inn. Nå vil de selvfølgelig teste det virkelige hjertet og den virkelige sjelen til Egypt ved å si; «Er dette alvor? Kanskje dere trenger oss. Dere er kanskje ikke klare for frihet. Dere trenger kanskje en masse regler og strukturer. Dere trenger kanskje disiplin. Kanskje burde alle kvinnene bruke slør,» og vi kunne ha fortsatt og fortsatt med slike ting.

Det handler ikke om religion, det handler om kontroll. Det handler ikke om en spesifikk religiøs eller filosofisk tro, det handler om frihet. Og særlig disse neste få ukene kommer dere til å se hvordan dette ristes ut. De kommer til å bli fascinerende å følge med på.

Det er Egypts historie, men som dere allerede vet, er det også deres historie. Dere kan erstatte ordet «frihet» for Egypt med «Jeg Er» i dere selv.

Dere har tillatt dere å bli diktert av noe som egentlig ikke var dere veldig lenge. Dere kan kalle det foreldrene deres, lærerne deres, samfunnet, trossystemer, og sannsynligvis, mer enn noe annet, aspektene deres, og til en viss grad sinnskontroll og –herredømme. Men ønsket om frihet og ønsket om opplysthet har likevel vært der hele tiden.

Ønsket om opplysthet er også frihet fra inkarnasjonssyklusen, om og om igjen her på denne planeten. Etter en stund blir det litt trettende. Det er tid for å bevege seg videre.

Så dere valgte, eller dere hadde denne følelsen av deres egen frihet, deres egen opplysthet, og ved et punkt kastet dere ut diktatorene. Dere lærte om aspektologi, og dere sa; «Kom dere ut, integrer eller hva som helst, men jeg lar dere ikke bestemme over virkeligheten min lenger.» Dere lærte «Jeg Er», og dere begynt å erklære dette, og det ble følt fra dypt inne i dere. «Jeg Er den Jeg Er. Det er friheten min. Suvereniteten min.” Akkurat nå er vi i Serien om Frihet. Og det har skjedd et skift, det har skjedde en forandring, faktisk mange forandringer, disse siste årene.

Men-men, men… det var en masse men der. En masse men, en masse bekymringer, masse funderinger; «Hva vil skje? Kanskje jeg ikke gjør dette riktig?». En masse av å gå tilbake til ting mine venner, ting dere visste ikke tjente dere, men dere gikk likevel tilbake til dem fordi de var komfortable. Til en viss grad gikk dere til og med tilbake til det å la andre folk, andre ting og andre aspekter drive livene deres.

Så hva skjedde? At disse energiene med en agenda kom inn. Det kunne være representert gjennom andre folk, og sannsynligvis enda mer gjennom deres egne aspekter som kom inn og begynte å – (Linda gir ham noe å drikke) å, takk – begynte å overta, kjørte ting om igjen fordi dere var sårbare – veldig, veldig sårbare – da.

Men så kommer vi sammen igjen på en dag som i dag, kommer sammen igjen og sier: “Aldri mer”. Dere gir ikke en gang dere selv 48 timer. Bare til klokka fem. Det er en time og 20 minutter. (litt latter) Det er det, og hvorfor ikke.

Egypt er faktisk et virkelig godt eksternt eksempel på hva som skjer når - enten det gjelder folk eller et land, hva som helst – velger friheten sin, og de syklusene, den evolusjonen en går gjennom, og noen av de utfordringene en går gjennom.

Så i dag, om en stund, skal vi foreta det store skiftet vårt. Ikke et lite, et stort. Et stort.

Hvordan går det?

Men før vi gjør det, et spørsmål til dere. Forrige måned snakket vi om å være Bringere av Ny Energi. Det er faktisk en veldig imponerende tittel. Det er til og med mer imponerende enn å være general i hæren. Det er faktisk mer utfordrende enn å være president i et selskap eller i et land. Jeg vil gå så langt som til å si at hvis en setter opp en liste over stressnivået i alle jobber som finnes, er det sannsynligvis på topp. Det er sant. Det er på topp. Dere gjør ikke bare små forandringer, dere gjør enorme forandringer, og dere må forholde dere til dere selv hver eneste dag. Det er det tøffeste et menneske noensinne kan gjøre. De finner all verdens grunner til å fylle dagene sine med aktiviteter slik at de ikke behøver å forholde seg til seg selv. Dere? Dere har valgt å forholde dere til dere selv. Det er det tøffeste, tøffeste et menneske kan gjøre.

Så her er dere, Bringere av Ny Energi, hva dere nå enn vil kalle det – de som snart Er Opplyste, de som bringer Ny Energi til denne planeten. De som … og Cauldre spør meg om jeg bare – hva er det dere kaller det – piffer dere litt opp. Så absolutt ikke. Det var derfor jeg tidligere sa at jeg er overrasket over at dere er her. Jeg mener, virkelig. Jeg er overrasket over at dere fremdeles er her. Jeg mener, jeg er overrasket over at dere fremdeles er her på denne planeten. (Adamus og publikum ler)

Det er stressende. Det er veldig utfordrende. Det øker ikke gradvis. Det er ikke lineært. Det dere gjør er forvirrende for sinnet

Så her er dere. Bringere av den Nye Energien, befriere for dere selv. Hvordan går det? Hvordan går det? Jeg stiller spørsmålet, og det er ingen Adamus Pris for dette, for det har jeg allerede gjort. Jeg vil at dere skal høre dere selv, og jeg vil at andre skal høre dere, for mange ganger tviler dere, dere lurer på; «Er dette virkelig? Gjør jeg det som er riktig? Er dette noe … er jeg bare i ferd med å bli litt sprø, eller virkelig sprø?» Så ved å dele og høre litt på andre, begynner dere å forstå viktigheten i det dere egentlig gjør

Noen av dere tenker; “Vel, jeg er bare leder på et middelmådig nivå.” (Adamus humrer) vi har private sesjoner. Jeg skal rette på det. Men dere tenker; «Vel, jeg er bare dette. Jeg kan ikke skilte med noe stort på CV-en min. Jeg bare …» Nei, nei, nei, nei, nei. Dere er ikke «bare». Det dere gjør er helt fantastisk.

Dere går gjennom alt. Dere går tilbake, og gjennomgår alt, til og med fra før dere kom til denne planeten. Dere går tilbake og gjennom det, rebalanserer energiene, forløser og befrir energiene og bevisstheten. Det dere går gjennom akkurat nå er fullstendig ukjent/enestående, og det skulle jeg ønske dere ville gi dere selv kreditt for. Det har ingenting å gjøre med jobben dere gjør hver dag. Det er bare en forkledning. Det er bare en distraksjon. Det handler om bevegelsene i bevissthet som dere skaper for dere selv, men det påvirker hele planeten. Å, og mer enn det, det påvirker hele dette universet. Det påvirker hele skapelsen

Så hvordan går det? Linda har mikrofonen. Hun tar den til våre fantastiske frivillige.

Hvordan går det? Hva opplever du? Hva er tøft? Og jeg må si dere at det er litt av et Adamus svar på slutten, men …

LINDA: Åhh. Det er sjokkerende.

ADAMUS: Svaret ditt er like gyldig. Hvordan går det?

IWONA: Utmerket faktisk.

ADAMUS: Fint. Hvordan går det?

IWONA: Virkelig utmerket.

ADAMUS: Ja, en gang til. Vi må gjøre det slik. Hvordan går det?

IWONA: (høyere) Helt fantastisk utmerket! (hun ler)

ADAMUS: Fint. Fint. Fint. Kroppsverk?

IWONA: Litt. Ja, mageproblemer. Men mer klarhet enn noensinne før.

ADAMUS: Mer klarhet. Fint. Noen forandringer i væremåten din?

IWONA: Å, som det å være mer spydig? Ja. (mye latter)

ADAMUS: Ah! Fint. Fint. Og … ja. Nå kommer vi til sannheten. Fint. Fint. Plager det deg at du kan være spydig?

IWONA: Å nei! Jeg elsker det!

ADAMUS: Fint.

LINDA: Det er en klubb.

IWONA: Javisst! (hun ler)

ADAMUS: Fint. Hvorfor tror du at du blir spydig?

IWONA: Jeg bare bryr meg ikke lenger. Jeg går bare for opplysthet.

ADAMUS: Eh, eh, jeg vil … nei. Jeg vil gjerne at du …

IWONA: Jeg har ingen men! (litt applaus)

ADAMUS: Jeg vil gjerne at du gjentar det.

IWONA: Jeg har ingen men!

ADAMUS: Akkurat ja. Gjenta det. Hvorfor er du litt spydig?

IWONA: Jeg gir faen.

ADAMUS: Fint.

IWONA: Jeg bryr meg bare om opplysthet. Ingen men her.

ADAMUS: Ah fint, fint, fint. Takk. Takk. Utmerket. (litt applaus)

Neste. Hvordan går det? Ehh.

LADONNA: Vel, jeg har virkelig hatt det travel den siste måneden eller så …

LINDA: Du burde nok reise deg slik at du kan få den respekten du fortjener.

LADONNA: Greit. Wow. Akkurat nå har jeg mye smerter i nakken.

ADAMUS: Nakkesmerter.

LADONNA: Så jeg vet ikke helt … det har vært slik i fem dager.

ADAMUS: Det skal vi forandre i dag.

LADONNA: Ok.

ADAMUS: Ok.

LADONNA: Så …

ADAMUS: Hvorfor har du nakkesmerter?

LADONNA: Jeg har kanskje en kvise i nakken. (latter) Jeg prøver bare å finne ut hva det er! (hun ler)

ADAMUS: Hva er en smerte i nakken? Siden vi beveger oss inn på det temaet. Du vet det allerede.

LADONNA: Jeg tror jeg bare vil bevege meg videre, og jeg tror at jeg noen ganger føler at familien min står i veien for meg. (hun ler)

ADAMUS: Hvorfor ler du av det? De ser på akkurat nå! (latter)

LADONNA: De ser ikke på. Tro meg, de ser ikke på. De tror jeg er helt kokko, så.

ADAMUS: Ja, familie. Hvorfor lar du familien din stå i veien?

LADONNA: (synger) Jeg vet ikke.

ADAMUS: Jo, det gjør du. Åhh, eh, brrr …

LADONNA: (ler) Jeg vet ikke!

LINDA: Åhhh!

ADAMUS: Du må gå på dametoalettet og være der i fem minutter for deg selv. (latter) Bare gå, dametoalettet. Det er noe vi ikke sier her – «Jeg vet ikke …» vi sier det ikke lenger. Fem minutter for deg selv. Slå av lyset. (mer latter)

LINDA: Hvorfor gjør folk som du sier?

ADAMUS: Sandra, kan du se til henne? Å, det er merkelig. Så … (Adamus humrer)

LINDA: Det er det som er feil.

ADAMUS: Grunnen til at vi spøker – men jeg er dødsens alvorlig – ikke si “jeg vet ikke”, for da er det akkurat det dere får. Trekk pusten dypt. Dere vet. Dere vet alt. Det er det som er så fantastisk. (latter) Begynn å chante eller o-me eller noe slikt.

Fint. Neste. Hvordan går det?

KERRI: Strålende

ADAMUS: Strålende. Hvordan går det?

KERRI: Nei. Forhold suger veldig.

ADAMUS: Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

KERRI: (sukker) Jeg vet at de er skikkelig dårlige.

ADAMUS: Ja.

KERRI: Fordi en kompromitterer seg selv!

ADAMUS: Ja. Hvorfor gjør du det?

KERRI: Vel, det var god sex. (latter) Jeg er bare ærlig.

ADAMUS: Faktisk …

KERRI: Det er den.

ADAMUS: … siden vi nå snakker om det. Det var den ikke. Du husket det knapt nok. (mer latter, noen sier «hvordan vet du det?»)

KERRI: Hva?

ADAMUS: Jeg så på! (latter)

KERRI: Det er ekkelt.

ADAMUS: Forhold. Forhold. Hvor kommer forholdene dine fra?

KERRI: Hva? Hvor mitt forhold kommer fra?

ADAMUS: Ja, ja, ja.

KERRI: Vi traff hverandre her.

ADAMUS: Sier du det?

KERRI: Ja.

ADAMUS: Hvor traff du …

KERRI: Hvem? Hvilken kar? (latter) Du vet, og så få et barn. Du gir oss ikke nok veiledning. Det kan jeg si deg her og nå. Jeg føler ikke at du hjelper oss noe.

ADAMUS: Å, men det gjør jeg min kjære. I det livet jeg ble opplyst hadde jeg ikke barn. (latter)

KERRI: Jeg vet. Jeg fikk et, og hva i helvete skal jeg gjøre nå? Nei, jeg elsker ham inderlig. Men noen ganger har jeg lyst til å sparke ham vekk, du vet, legge ham i kofferten.

ADAMUS: Snakker du om ektemannen din eller om barnet ditt?

KERRI: Vel, begge. Begge to.

ADAMUS: Så. Vi har litt ting om forhold som pågår her. Jeg likte det første da du sa «å, strålende». Hvor er vi nå?

KERRI: Nei, det var ikke strålende. Jeg løy.

ADAMUS: Ja, ja, ja, ja. Det var ingen løgn. Det er bare litt – jeg likte at Tobias alltid sa…

KERRI: Forskjønnelse.

ADAMUS: … spør tre ganger. Forhold. Hva vil du gjøre med det?

KERRI: Tillate at ting …

ADAMUS: Tillate at det fortsetter som det er. Javisst. Det er bra. Det er det vi gjør.

KERRI: Jeg skal puste inn overfloden min slik at jeg kan kvitte meg med ham. Sparke ham ut på fortauet.

ADAMUS: Hva vil du gjøre?

KERRI: Det er åpenbart at jeg ikke har noen plan. Det er åpenbart.

ADAMUS: Åpenbart! (latter) Wow!

KERRI: Hvis han ser på blir det skikkelig ille senere.

ADAMUS: Nei, han venter faktisk på deg. Venter på at du skal ...

KERRI: De venter ved døra.

ADAMUS: Venter på at du skal akseptere og velge din egen opplysthet.

KERRI: Det var dypt. Takk for det.

ADAMUS: Ja.

KERRI: Det skal jeg jobbe med. Takk.

ADAMUS: Hva opplever du ellers? Høyt nivå av hva? Bare fyll ut.

KERRI: Stress.

ADAMUS: Takk. Fint. Hva gjør du med det?

KERRI: Gråter litt.

ADAMUS: Ok. Fint.

KERRI: Jeg gjør det. Jeg går for meg selv og …

ADAMUS: Men faktum er … bare vent. Men vi skal korrigere alt dette hvis vi bare …

KERRI: Ok.

ADAMUS: … slutt å snakke først. Vi skal foreta et stort skift i dag.

KERRI: Åhh.

ADAMUS: Nei, nå er det jeg som snakker. Ikke du. Vi skal foreta et stort skift i dag. Jada. Du tror det er party-dag. Det er dag en for feiring.

KERRI: Kan vi gjøre begge deler? Eller …

ADAMUS: Javisst.

KERRI: Ok. Takk.

ADAMUS: Javisst, hvis du fremdeles står etterpå. (litt latter)

KERRI: Jeg står.

ADAMUS: Ja. Fint.

KERRI: Det er en personlig utfordring.

ADAMUS: Så, stress. Noen få til. Hvordan går det med denne legemliggjorte opplystheten? Hvordan går det å være Bringer av Ny Energi? Så langt er dette ikke en liste som faktisk kommer til å lokke mange mennesker. (noen humrer)

Ja sir. Ja sir.

LAWRENCE: Hei. Det er så visst veldig testende.

ADAMUS: Hva blir testet?

LAWRENCE: Jeg blir testet. Min … stå overfor frykt.

ADAMUS: Fint. Det er en utmerket måte å si det på. Hvem tester deg, og hva er frykten?

LAWRENCE: Dommere, politiet, FBI. (litt latter)

ADAMUS: Det tester deg. Det tester deg. Jada.

LAWRENCE: Jeg har vært snill gutt hele livet mitt, og så våknet jeg opp og lærte ting. Jeg bare bestemte meg for å gå bort fra det å tilpasse meg til det, eller være slik.

ADAMUS: Ja.

LAWRENCE: Og det liker de ikke.

ADAMUS: Nei, det gjør de ikke.

LAWRENCE: Så jeg må håndtere dem…

ADAMUS: Men hvem er det som egentlig ikke liker det? Hvem er det som egentlig legger ut det store ‘men-et’ der? Hvem er dommerne, politiet, autoritetene

LAWRENCE: Selskapene …

ADAMUS: Selskapene.

LAWRENCE: … som bestemmer over deg.

ADAMUS: Men hvem er egentlig selskapene, dommerne, politiet? Hvem er det som egentlig kontrollerer deg?

LAWRENCE: Jeg.

ADAMUS: Takk. Takk. Men det får en ytre form. Det blir manifestert på utsiden for å … hva? Teste deg.

LAWRENCE: For å teste meg.

ADAMUS: Teste deg.

LAWRENCE: For å reflektere noe tilbake til meg.

ADAMUS: Så absolutt. Og det er på en måte en interessant test som du administrer for deg selv. Det er din egen indre autoritet, og kontrollen du har over deg selv. Nå gir du det en ytre form på en stor måte slik at du kan se det bedre, slik at du kan se det på utsiden. Men det er også en tendens til å klandre dem, til å nå ta i bruk våpen overfor dem. Du gjør det egentlig mot deg selv.

Noen av de frieste men og kvinner jeg har møtt i alle mine liv, var i land som så absolutt hadde diktatorer som kontrollerte, og de var ikke en gang klar over det. De brydde seg egentlig ikke. De brydde seg ikke om politi og dommere og selskap eller noe som helst, for de var fri. Når en virkelig er fri, er det intet menneske, utenomjordiske, noe vesen noe sted som kan ta det bort. Du kan bo i fengsel og være fullstendig fri, og det har noen vært. Husk det.

LAWRENCE: Hm.

ADAMUS: Så, frykt. Frykt for hva? Bli test. Frykten din blir testet. Hvis det er greit at jeg legger ordene …

LAWRENCE: Jeg tester faktisk tilliten min.

ADAMUS: I forhold til?

LAWRENCE: At alt er perfekt akkurat som det er.

ADAMUS: Og er det ikke?

LAWRENCE: Vel, det er … (han humrer)

ADAMUS: Den neste timen …

LAWRENCE: Jeg er sikker på at det er perfekt uperfekt for en perfekt god grunn.

ADAMUS: Den neste timen skal du få muligheten til å forandre.

LAWRENCE: Jeg jobber med saken.

ADAMUS: Ja.

LAWRENCE: Og prøver å …

ADAMUS: Har du hørt dette uttrykket om å slåss mot vindmøller, slåss mot spøkelsene som egentlig ikke er der?

LAWRENCE: Riktig.

ADAMUS: Det er morsomt en stund. Selskaper, det militære, undertrykkerne, tyrannene – de bare er der i tjeneste for deg.

LAWRENCE: Ja. Jeg prøver å …

ADAMUS: Og det er ingen stor filosofisk sak. Det er sant. De bare er der i tjeneste for deg. I Egypt var det diktatorer i tjeneste i mange, mange år. Og så var der fanatiske ekstremistgrupper som kom i tjeneste. Så alt som skjer, alt som skjer er der bare i tjeneste for deg. Så enkelt er det.

Når du er klar for å komme deg bort fra konspirasjoner og krefter utenfra som undertrykker deg, skjer det. Det blir som – knips – bare som det. Bare som det.

Det pågår en interessant lek for dere alle. Alle. Interessant lek. Det er en distraksjon. Det er en strålende måte for å ikke forholde dere til dere selv. Det er faktisk en strålende måte for å se problemene utenfor dere selv. Men jeg kan si at det ikke finnes noen konspirasjon, ingen regjering, intet hemmelig samfunn som kan ta suvereniteten fra et fritt vesen – aldri noensinne. Det skjer bare ikke. Husk det.

LAWRENCE: Takk.

ADAMUS: Fint. Slutt å jakte på vindmøller. Det er morsomt en stund. Men det er først og fremst en kamp jeg kan garantere at du aldri vil vinne. De vil vinne, for du har allerede gitt fra dere kraften. Det tørker veldig ut energien din, den fysiske kroppen, og er ekstremt uttørkende for din egen lykke og glede. Det er det så visst. Og jeg snakker til deg, men jeg snakker til alle her.

Så, to til, og så må vi bevege oss videre med øvelsen vår.

Hvordan går det?

YVONNE: Veldig bra.

ADAMUS: Fint. Hvordan går det?

YVONNE: Nei, det går vel, bra, overraskende bra.

ADAMUS: Ja. Overraskende bra. Hva trodde du ville skje?

YVONNE: Hmm.

ADAMUS: Hvorfor er det så overraskende?

YVONNE: Vel, jeg visste ikke hva som ville skje.

ADAMUS: Ah, det er … et er en grunn til frykt. Ja.

YVONNE: Mm hmm.

ADAMUS: Og er det noen irriterende ubalanser som har dukket opp, bortsett fra meg? (Adamus humrer) Jeg leser tankene dine.

YVONNE: Irriterende ubalanser. Eh. Vel, du vet, disse sinnsgreiene er der fremdeles. Det er irriterende.

ADAMUS: Ja. Hva med – hvis jeg kan legge ordene i munnen din …

YVONNE: Ja, gjør det.

ADAMUS: Kjedsomhet?

YVONNE: Ja.

ADAMUS: Ja, ja, ja. Jada, jada, jada. Kjedsomhet. Ahh. Du trodde ikke det ville bli så kjedelig, gjorde du?

YVONNE: Det gjorde jeg ikke. (hun ler)

ADAMUS: Ja. Ja.

YVONNE: Mm hmm.

ADAMUS: Kjedelig. Ja, så absolutt. Så hva skal du gjøre? Her er du, og har det ganske så bra med deg selv. Og plutselig er livet kjedelig. Ja. Så hva gjør du?

YVONNE: Sånn til daglig? (hun ler)

ADAMUS: Ja.

YVONNE: Masse hagearbeid.

ADAMUS: Ja. (hun ler) Wow! (latter)

YVONNE: Forstår du hva jeg mener? Det kan være kjedelig. (de ler begge)

ADAMUS: Nei, hagearbeid er faktisk bra.

YVONNE: Ja.

ADAMUS: Det får en på en måte forbundet.

YVONNE: Mm hmm.

ADAMUS: Er du mye sosial sammen med venner?

YVONNE: Nei.

ADAMUS: Ikke så mye. Nei. Har du noe ønske om det?

YVONNE: Nei.

ADAMUS: Ja. Drar du til den stor byen? På shopping? (hun rister på hodet «nei») Nei.

YVONNE: Nei.

ADAMUS: Nei. Den forsto jeg. Det er litt kjedelig. Litt kjedelig. Jepp. Greit. Fint. Vi skal skifte det også. Eh, vi skal gjøre et stort skift i dag. Fint. Og en til, veldig raskt.

LINDA: Stort hva? Et stort hva? (publikum sier “Skift”) Å, det ordet forvirrer meg alltid!

ADAMUS: Er det kjedelig her? Dette? (publikum sier “Nei”) Nei. Jeg trodde ikke det. Ja. David.

DAVID: Umm.

ADAMUS: Hvordan går det?

DAVID: Det er tøft der ute, og enda tøffere her inne.

ADAMUS: Fint. Hvor vil du helst være, der ute, eller her inne?

DAVID: Åh, her. Så absolutt.

ADAMUS: Ja. Fint. Hva er det tøffeste? Eller det nest tøffeste?

DAVID: Ja.

ADAMUS: Vi tar det. (de ler)

DAVID: Fullstendig selvaksept er sannsynligvis det tøffeste – egenkjærlighet.

ADAMUS: Jepp, jepp. Ja, ja.

DAVID: Og det å faktisk søke anerkjennelse fra andre har vært en stor en for meg.

ADAMUS: Ja. Hvorfor? Og dette går hånd i hånd.

DAVID: Ja.

ADAMUS: Ja.

DAVID: Selvtvil, usikkerhet.

ADAMUS: Ja. Hvorfor? Jeg mener, du behøver ikke å gå i detaljer, men hvorfor er det – for du snakker også for nesten alle – men hele dette temaet med egenkjærlighet og aksept er en ting, men også det å prøve å finne det der ute.

DAVID: Ja.

ADAMUS: Ja. Det er en veldig vanskelig utfordring.

DAVID: Umulig.

ADAMUS: Hvorfor – og nå går jeg bare rett på her – hvorfor skulle du eller andre holde fast ved skyldfølelse når dere ikke en gang er sikre på hva denne skyldfølelsen handler om lenger? Og, som du vet, har vi snakket om det å si at det dere trodde skjedde i fortiden uansett egentlig ikke skjedde slik. Det er en av de fantastiske oppdagelsene ved opplysthet, en forstår at det var et fantastisk oppsett. Og en husker ikke en gang hva som egentlig skjedde. Hvorfor skulle det være så mye … hva … hvordan tjener noe av denne skyldfølelsen deg – skyldfølelse eller egentvil.

DAVID: Og det tjener meg faktisk, for det viser meg hodet sitt.

ADAMUS: Ja.

DAVID: At det er der …

ADAMUS: Å ja.

DAVID: … slik at jeg skal forløse det.

ADAMUS: Det viser ikke bare hodet, men ræva også.

DAVID: Ja, ræva og klovene! (latter)

ADAMUS: Yarrgh! Ja, ja. Jada.

DAVID: Og ondskapsfulle klask også. Ja.

ADAMUS: Hele greia!

DAVID: Hele greia.

ADAMUS: Hele greia. Ja. Men – men – hvorfor er det der fremdeles? Du kan slippe det her og nå, du kan gi slipp på det.

DAVID: Det tjente meg. Jeg har tillatt det.

ADAMUS: Ja, men hvordan tjener det deg nå?

DAVID: Det er fryktelig. Jeg er klar til å gi slipp. Jeg er klar for denne merabhen som vi skal gjøre. Jeg mener, virkelig. (latter)

ADAMUS: (humrer) Det er jeg også! Ja. Ja.(litt applaus) Fint. Fint. Fint. Det var alt jeg trengte å høre. Takk.

DAVID: Takk.

Hva det handler om

ADAMUS: Så jeg ville ha denne samtalen slik at dere forstår a) Det dere går gjennom ligner på det andre går gjennom. Du er ikke alene. Du er ikke i ferd med å bli sprø. Jeg vil si at noen av de største symptomene dere føler akkurat nå, til tross for dette – «Wow, jeg gjør litt framgang, ting forandrer seg virkelig» - men dere legger sikkert merke til intens irritabilitet, sinne, masse sinne. Som erggggh, særlig i forhold til verden utenfor. Der dere tidligere var i stand til å finne visse nivået av lykke eller glede sammen med verden utenfor, har dere nå intet ønske om å være lenger.

Faktisk så sier dere til dere selv; “Det er liksom meningen at jeg skal være en hyggelig, spirituell person.” Dere kan gi slipp på det. (litt latter) Men likevel så … det er forresten en selvmotsigelse. Hvis en er en spirituell person, er en ikke hyggelig.

LINDA: Wow!! (de ler) Wow!

ADAMUS: “Hyggelig” betyr å leke en stor lek med dere selv, og det er faktisk snill jente/snill gutt syndromet som betyr at dere leker med, eller gir etter for alle andre. Når dere virkelig tillater opplystheten deres, er dere ikke snille lenger. Dere har ingen toleranse. Dere er utålmodige med andre mennesker. Det er ikke det at dere trenger å være aggressive overfor dem, men når dere føler at de nærer seg på energi …

LINDA: (går tett opp til Adamus) Cauldre – hørte han det? (litt latter)

ADAMUS: I en situasjon der dere pleide å le og holde ut, går dere nå bare deres vei. Det er ikke det at dere prøver på å slåss med folk, eller såre folk. Det er bare det at dere overhodet ikke har tålmodighet. Veldig irritable, utålmodige, bitchete. Det er veldig naturlig…

LINDA: Ja!

ADAMUS: … der dere befinner dere akkurat nå. (Linda ler)

Nei – dere … det betyr ikke at dere behøver å bli aggressive overfor andre. (Linda ler masse, litt latter blant publikum) Men særlig, jeg vil si siden begynnelsen av året, og det har virkelig intensivert de siste ukene, har det vært denne formen for fullstendig irritabilitet – dere kan kalle det merkelig eller hva dere vil – det er bare fordi dere skifter over fra den Gamle Energien, den gamle verdenen. Og dere befinner dere nå i et rom der dere ikke vet hva dere skal gjøre, hva som er det neste, så dere befinner dere på en måte på et sted med en slags kjedsomhet. Det gjør dere enda mer irritable. Ja, vær så snill å gå ut og arbeide i hagen eller gjør et eller annet. Men i denne tiden synes dere det er veldig utfordrende å være i offentlighet.

Og, som Tobias pleide å si, det vil også gå over. Men dere går bare – ja, gudskjelov, ja – men dere går gjennom den perioden. Dere har ikke en gang lyst til å gå på butikken. Dere kan være sultne, og dere vil helst ikke gå på butikken. Ja. Så hva gjør dere? Dere ringer etter pizza, og legger en konvolutt utenfor døra. (latter) «Ikke snakk til meg!» «Det er en merkelig dame i dette merkelig huset. Hun går ikke ut lenger.»

Så la oss trekke pusten godt og dypt.

Og vi tar opp dette fordi jeg vet dere ofte tenker; “Vel, det er ikke slik det burde være. Alt burde være lykke og glede.” Nei. Det er det som er det tøffeste. Det er den virkelig tøffe delen. Utrolig irritabilitet. Så …

Når vi kan le slik som dette, når dere bare kan jobbe i hagen eller kjøre en tur eller noe slik, bidrar det til å forløse noe av dette. Men akkurat nå er det bare del av denne overgangen.

LINDA: Hvilken kur finnes for dette? Som, hva kan vi gjøre for å roe det ned?

ADAMUS: Hva dere kan gjøre? Det er et godt spørsmål. Vi har noen få minutter.

Hva kan dere gjøre? A) Akseptere det. B) Hold dere unna andre folk – vær så snill! (latter, noen sier “drikk”) Ok, her er Shaumbras forslag – drikk. (mer latter) Greit. Det er faktisk noen vitenskapelige ting i moderasjon, så vær så snill. Moderasjon – et glass vin. Det får dere ut av deres egne «men» en liten stund. Lett fysisk aktivitet er bra for dette. Latter i alle former er bra. Latter er virkelig bra.

Hva mer? Andre forslag? (noen sier “Ta et bad”) Ta et bad. Snakker du til meg? (litt latter) Åh! Ja, Et bad er fantastisk. Med hva? (hun svarer «salt») Havsalt, javisst. Hva mer? (noen sier «massasje») Massasje er bra.

LINDA: Jaaaa!

ADAMUS: Bare forsikre dere om at personen som masserer ikke nærer seg på energi.

LINDA: Åhh.

ADAMUS: Hvordan kan en vite det? (noen sier «på hvordan du føler deg etterpå») hvordan en føler seg etterpå, men en kan også gjøre det energetisk veldig klar med det samme «ingen næring». Ja. Fint.

Hva mer? Hva mer kan en gjøre når det gjelder symptomene med irritabilitet? (noen sier «puste» og andre sier «sove») Puste, sove mye. Sove mye. Men har dere lagt merke til at dere er irritable selv når dere sover? (noen sier «ja», litt latter) Irriterende drømmer! Jada. Og noen ganger er dere veldig glade for å våkne, for drømmen var veldig irriterende. Dere klarer ikke å komme dere vekk fra dere selv lenger. (Adamus humrer) (noen sier «spise sjokolade») Sjokolade. Fint. Hva mer? (noen sier “gå”) Trene, musikk. Javisst. (noen sier “skrive”) Fint. Alt dette.

Bare husk å anerkjenne at dere kommer til å være irritable, særlig i forhold til andre mennesker. Slutt å late som. Slutt å klistre på dere dette fjeset og være hyggelige mot familien når dere vet hva dere egentlig har lyst til å si. Det betyr ikke a dere behøver å være fiendtlige. Det betyr at dere setter deres egne grenser.

La oss bevege oss inn i neste del av samtalen.

Trekk pusten godt og dypt. Pust godt og dypt.

Hvordan skal en leve?

Jeg vil gi dette tittelen “Hvordan skal en leve”. Det favner det på en måte. Vil dere ikke si det? Kan du skrive det? “Hvordan skal en leve.”

LINDA: Javisst.

ADAMUS: Hvordan skal en leve. Vel, dette knytter seg til det vi nylig snakket om i Sedona. Det er veldig, veldig enkelt, veldig enkel dynamikk. (blir taus) Jeg venter på at Linda skal gjøre seg ferdig med å skrive – Hvordan skal en Leve – det knytter seg til opplysthet.

Og dette har kanskje ikke vært noe godt ord tidligere. Linda liker overhodet ikke dette ordet.

LINDA: Åh!

ADAMUS: Men du skriver det på tavla. (noen sier «republikaner», mye latter) Republikaner! Republikaner! Ja, det er et dårlig ord, men nå må Linda skrive republikaner, og…

LINDA: Er du seriøs?

ADAMUS: Fra nå av, hvis en virkelig vil leve, vil være opplyst, må en være republikaner. (mer latter) Bare på samlinger for Shaumbra.

Ordet er “forutsette”. Forutsette.

LINDA: Åh! Det får bade deg og meg til å bli idioter. ( Linda lager ordspill. Det engelske ordet for forutsette er “assume”, det engelske ordet «ass» betyr esel, eller idiot, tosk. Så «ass-u-me» blir oversatt idiot-du-meg, eller noe i den retning)

ADAMUS: Nei, det er bare du som blir idiot.

LINDA: Åhhh! (latter)

ADAMUS: Forutsette. Kan du?

LINDA: Å?

ADAMUS: På et eget papir.

LINDA: Ugh

ADAMUS: Forutsette.

LINDA: Jeg hater det ordet.

Forutsett Opplystheten din

ADAMUS: Det dere gjør, er at dere forutsetter – slutt å stille spørsmål og slutt å tvil, dere forutsetter – at hvis dere har valgt opplysthet, har gjort et klart valg. Så bare forutsetter dere at alt tjener dette. Alt. Alt, alt. Ingen men.

Vel, det er et par små advarsler. Hvis dere egentlig ikke har valgt det, hvis dere fremdeles går fra gruppe til gruppe og prøver å bestemme dere, dere vet, hvilken gruppe dere skal være sammen med, og dere fremdeles studerer spiritualitet, kommer dette virkelig til å gjøre vondt. Men hvis dere har gjort et klart valg om legemliggjort opplysthet i dette livet i dere selv, punktum – bare punktum – så forutsetter dere.

Dere forutsetter, for dere forstår, det som skjer er at dere tviler. Så det som skjer er – la meg gi dere et eksempel. (han går bak i rommet)

LINDA: Å nei.

ADAMUS: Å nei. Ser du, du tviler allerede. (Linda ler) Du tviler allerede. Unnskyld meg mine herrer. (han tar noen papirtallerkener) vi trenger mer enn det, og vi trenger også litt sjokolade. Så, dette er bra. Takk. (han spiser en sjokoladebit)

Så dere forutsetter. Dette bekymrede uttrykket i ansiktene deres.

Så her er du, en tallerken. (Adamus tegner en prikk på tallerkenen slik at det skal se ut som senteret i en sirkel) Bevissthet. Bevissthet. Du har gjort et klart valg om legemliggjort opplysthet. Og når du gjør dette klare valget, da, og bare da, kan det dere kaller guddommeligheten deres, Jeg Er, være sammen med deg. For hvis du ikke er sikker, holder den seg unna. Det er en illusjon om atskillelse mellom deg og deg selv. Det er du som skaper denne barrieren. Så det som dere kaller det sanne Jeg Er, ånden deres, holder seg på en måte unna og følger med. Bare «hallo, hva er det som foregår?» Følger med på at dere går gjennom utfordringene deres, de lyse og de mørke dagene. Bare lener seg tilbake.

Når dere gjør dette veldig klare valget, ingen men, bare punktum – “Jeg velger legemliggjort opplysthet. Punktum,» - kommer Jeg Er, guddommeligheten inn, og dere bare forutsetter blindt, naivt, dumt. Ja. (Adamus humrer) Dere må nesten være så dumme i forhold til dere selv. Dere er bare naive – la oss kalle det enkle, rene, hva ordet enn måtte være – men dere bare forutsetter at det skjer.

De av dere som nylig tok Quantum Allowing på Kauai, gikk gjennom en masse interessante opplevelser like etter. Interessant. Dere må bare forutsette. Dere er midt oppe i Quantum allowing, dere forutsetter det, og da skjer det. Da skjer det.

Men når tvilen kommer inn som et aspekt – stor tvil kommer inn – begynner den å overskygge. (Adamus skriver et spørsmålstegn (for å representere tvil) på en av tallerkenene, og holder den foran Jeg Er tallerkenen) Og den begynner å tiltrekke seg energi, og plutselig blir den energien som skulle gå til den vakre opplystheten distrahert av den enorme tvilen. Men, hvis dere blindt forutsette, blir det slik igjen. (Jeg Er tallerkenen beveger seg foran Tvil-tallerkenen)

Men så skjer det selvfølgelig ting. (han skriver spørsmålstegn på flere tallerkener) Dere har folk i livene deres, dere har situasjoner som oppstår, og så begynner dere å tvile igjen. (Tvil-tallerkenen overskygger Jeg Er-tallerkenen) Og den begynner å ta energien, den begynner å dekke til – la oss kalle det – renheten deres. Og nå blir dere helt forvirret. Energien går alle andre steder enn til dere. Alt blir opphengt i tvilen.

Så hva gjør dere? Dere roer bare helt ned. Ingen men. Dere går bare tilbake til klarheten.

Dere forutsetter naivt, blindt, men det er vanskelig, for dere sier; “Hvis jeg bare forutsetter, hva om jeg da blir overrasket?” Vel, dere bare forutsetter at a) dere ikke blir det, og b) at hvis dere blir det, så er det faktisk en enorm gave. Dere forstår, all denne tvilen som kommer inn, kommer fra overalt David. Den kommer fra aspekter og skyldfølelse, og de begynner alle … Linda, kan du holde denne?

LINDA: Med glede. Å, jeg fikk holde den gode! (litt latter fordi hun holder Jeg Er tallerkenen)

ADAMUS: Dere forstår, fordi jeg er veldig opptatt med all tvilen (han lager flere Tvil-tallerkener) og de tar all energien, de distraherer, alle kommer i veien, og alle er irriterende, så dekker de til. Og, dere forstår, de tar alle – de tar alle bort. (han holder Tvil-tallerkenen foran Jeg Er tallerkenen, litt latter fordi Linda prøver å slå dem bort)

Så hva gjør dere? Dere trekker pusten dypt, denne naïve pusten, og dere bare forutsetter.

LINDA: Ahhh.

ADAMUS: Dere forutsetter, kjære gud, at – jeg mener, jeg kaller dere for Gud – dere forutsetter at hvis dere har valgt legemliggjort opplysthet, er det det eneste som vil skje.

Vel, selvfølgelig – kom hit (til Linda). Nå kommer … (Adamus humrer) All tvilen begynner å komme inn og dekke opp, og dere forstår, dette tar energi. (de demonstrerer) Det er veldig distraherende. Ganske snart kommer dere til og med til å glemme hvorfor i helvete dere er her – legemliggjort opplysthet. Og dere begynner å tvile på det, for dere har alle disse spørsmålene som pågår. (Linda later som om hun gråter) Og dere bare stopper opp, dere trekker denne dype pusten (hun er lettet når han tar bort Tvil tallerkenene), og dere sier; «I dag skal vi gjøre en merabh, en merabh for å forutsette, og vi skal kvitte oss med …»(han kaster alle Tvil tallerkenen til publikum) Det var ingen som ble skadet. Jeg forutsetter at dere er Mestere. Ingen fikk en dask i ansiktet.

LINDA: Skal vi henge den opp her? (på stativet)

ADAMUS: Du kan henge den der.

De sanne spirituelle konseptene er ikke komplekse. De er faktisk så enkle at dere sier; «Virkelig? Er det alt? Er det å forutsette alt jeg trenger å gjøre for å bli opplyst?» Så absolutt. Men husk, tvilen kommer fram. Den kommer dit inn. Jeg kom med dette lille eksempelet om Egypt. Å, velge frihet. Det kommer til å bli strålende. Boom! Plutselig kommer alle disse elementene fra utsiden inn.

Du sammen med deg selv, du velger – en del av deg som har hatt denne lengselen, du kan ikke en gang sette ord på denne lengselen etter opplysthet – du velger opplysthet. Men – da kommer men-ene fram. Tvilen kommer fram. Den begynner bokstavelig talt å ta energi og til og med bevissthet bort. Den begynner å distrahere. Og så begynner dere å stille enda flere spørsmål. «Kanskje jeg ikke gjør dette riktig. Kanskje jeg må lese denne boka. Kanskje jeg behøver å ta denne terapien. Kanskje jeg må gjøre ditt og datt.» Nei. Alt dere gjør, er at dere forutsetter.

En kan si at det krever en masse tillit å forutsette. Vel, det krever fullstendig tillit. Men hva annet har dere å stole på ved dette punktet? Ingenting! Ingenting!

Å forutsette betyr å godkjenne deg selv. Det betyr å godkjenne deg. Det betyr å godkjenne eller ta eierskap for det faktum at du har valgt opplysthet, så hvorfor skulle noe annet enn opplysthet skje? Hvorfor? Gud – som forresten ikke er det dere tror, det er – det er ikke der opp og sier «Jeg vet ikke. Jeg tror ikke de er klare for opplysthet enda.» Gud bryr seg ikke. Du kan velge opplysthet, du kan velge fullstendig atskillelse. Den bryr seg ikke.

Det finnes ingen krefter der ute, ingen krefter noe sted, som faktisk jobber mot opplystheten deres. De kreftene som er der ute jobber for folk som ikke vil ha opplysthet forstår dere. De er mye lettere å jobbe med.

Det er ingenting annet enn det vi kaller noen aspekter av tvil eller skyld i dere selv som jobber mot dere. Og faktisk så jobber de egentlig ikke mot dere. De gjør bare det dere har bedt dem om å gjøre – blande seg inn. Bruke innblanding. Tvilaspektene deres, skyldaspektene deres, hva-som-helst aspektene deres. De gjør bare det dere har bedt om.

I det øyeblikk dere forutsetter at alt handler om opplystheten deres, blir det slik. Det er på en måte litt av et knep overfor dere selv. Men det er et ærlig knep overfor dere selv, for hvis ikke fortsetter dere å tenke på det og stresse med det, og kroppen begynner å verke, og dere begynner å lure på hva dere gjør galt. Og ganske snart gir dere opp, og det er faktisk noe av det beste dere kan gjøre. Men i denne formen for å gi opp, komme dere ut av veien for dere selv, dere må komme til et veldig emosjonelt og fysisk sted der dere bare gir opp, overgir dere.

Dere kan gjøre det akkurat nå, uten all smerten. I denne merabhen skal vi faktisk forløse noe av denne fysiske smerten. I denne merabhen skal vi forløse mange av disse aspektene – eh, alle aspektene – som tviler og fører til denne utslittheten som dere føler, den fysiske og emosjonelle utslittheten.

Opplysthet er uansett vanskelig nok, for dere går gjennom biologiske forandringer på dype nivåer, og går også utover sinnet. Men når energien går til alle disse aspektene av tvil, blir det mange, mange ganger mer slitsomt.

Så her er anledningen vår til å bare forutsette i denne vakre merabhen. Til å bare forutsette – kall det tillit, kall det hva dere vil – men forutsett. Du har valgt legemliggjort opplysthet. Forutsett nå at det blir slik. Så enkelt er det.

Ah, ingen men. Det finnes ingen men. Det er ingen men – “Men barna mine.” Nei. Nei. Nei, nei. Du kan like godt gå ut den døra med det samme hvis det er det du har tenkt å gjøre, for hvis ikke vil denne merabhen enten gjøre vondt, eller den vil skuffe deg. (noen reiser seg bak i rommet) Drar du? (Adamus humrer)

Det finnes ingen men når det gjelder – “Ja, men jeg … men …” – når det gjelder noe som helst. Det er ingen men i det. Det er ingen men i å si «Men jeg bekymrer meg for hva som kommer til å skje», for det er et stort men. «Jeg er bekymret for hva som vil skje hvis denne legemliggjorte opplystheten plutselig skjer.» Ingen men. Det er bare slik. Det er bare slik.

Så det handler om å forutsette opplysthet. Bare forutsett det, for det eneste andre valget er å tvile på det, slåss med det, bekymre seg for det, vente på det. Hvorfor? Bare forutsett opplysthet.

Og, kjære Yoham, forutsett scenen. (litt applaus)

La oss dempe lysene litt. Ja. Fint. Fint. Det er fin merabh musikk.

Så, mens Yoham gjør seg klar, trekk pusten godt og dypt

Merabh for å forutsette

Forutsette …

(musikken begynner)

Vel, det er annerledes hvis du ikke egentlig har valgt opplysthet. Som jeg sa i begynnelsen av denne samlingen, er du da fremdeles student. Men hvis du har gjort et klart valg om opplysthet, er du en Mester. Bare forutsett det. Slutt å stille spørsmål. Slutt å tvile.

Du vet, det har på en måte blitt programmert inn i det menneskelige vesenet at en alltid skal tvile og sette spørsmålstegn. For å forsikre seg om at en er virkelig, for å forsikre seg om at en virkelig er ærlig overfor seg selv, for i fortiden har dere trodd at dere lekte leker med dere selv. Dere har ikke vært ærlige. Dere har vært løgnere, tyver, alt det der.

Det spiller ingen rolle lenger. Du behøver ikke å fortsette å teste deg selv – overhodet ikke – med mindre du liker å gjøre det. Men det tror jeg ikke du gjør.

Du bare forutsetter at alt som skjer, at all energi som kommer til deg handler om opplysthet. Du bare forutsetter at alt som skjer, inkludert irritasjonen og ergrelsen, handler om opplysthet. Og det gjør det så visst. Du er irritable fordi du ikke lenger falskt tolererer ting du egentlig ikke tolererer.

Du forutsetter at alt som skjer – et lite feiltrinn på veien – ikke bare er skjebne. Det er ikke denne gruppen av engler som får deg til å gjøre det. Det er ikke fordi du er en dårlig person. Du bare forutsetter, absolutt forutsetter, at alt som skjer, hver eneste tøddel av energi, hver eneste stråle av energi, enten det kommer fra Jorda eller fra kosmos eller er krystallinsk, handler om opplystheten din.

Og det skjer noe merkelig. Da blir det slik.

Hvis du begynner å legge inn men-er der – “Men, vel, jeg er ikke sikker …” – bare tenk på disse tallerkenene som jeg nettopp demonstrerte, dekket til. De tar energi. De gjør denne kjerne Jeg Er-heten usynlig. De overskygger den.

Du kan bare forutsette alt. Det er på en måte magisk. Det er magisk.

Noen vil argumentere – vel, de argumenterer. De sier; «Vel, det er bare selvbedrag.» Jeg vil argumentere mot det – all tvilen, all ventingen – det var det som var det virkelige bedraget. Jeg vil si at ved å forutsette, er du ærlig mot deg selv, stoler på deg selv, tillater deg selv, omskaper deg selv.

Forestill slutten på denne Shouden, forestill deg at lysene blir skrudd på, du går på toalettet, du forutsetter at det å bruke toalettet handler om opplysthet. (litt latter) Alle små ting. Du forutsetter at alt som skjer i kveld handler om opplysthet.

I morgen, når du våkner om morgenen, trekker du pusten dypt og sier; «I dag handler alt om opplystheten min. Alt handler om meg. Det handler om opplystheten min. Jeg bare forutsetter det. Jeg forutsetter at det ikke smyger seg inn små avvikende faktorer. Jeg forutsetter at mørke energier fra fortiden ikke vil finne noen måte for å smyge seg inn i livet mitt. Jeg forutsetter ikke at 80 prosent av de tingene som skjer meg handler om opplysthet. Jeg forutsetter at alt gjør det.

Det finnes ingen ‘men’ i denne forutsetningen. Det er bare ‘men’-ene som gjør deg til et esel – men ikke jeg.

Å forutsette er faktisk ganske lekent. Det er faktisk ganske morsomt. Når du forutsetter, begynner plutselig kroppen å innrette seg. Det som har vært denne verken og smerten – å, jøss, det har vært tøft i det siste – plutselig, når du forutsetter at alt handler om opplysthet, er plutselig ikke disse energiene som har jobbet i kroppen din smertefulle lenger. Ikke fordi du har fått healing, ikke fordi du har kvittet deg med dem, men fordi du forutsetter at de er der i tjeneste for deg, og ikke jobber mot deg. De er bare smertefulle når du tror at de jobber mot deg, når du tror at du gjør noe galt, når du tror at det er noe galt med deg.

Så du forutsetter – blindt, naivt, uskyldig, ufortrødent. Ingen men.

Du forutsetter at alle valg du gjør, enten det handler om hva du skal se på TV, hva du skal ha på deg, at alle valg du gjør handler om opplystheten din. Og plutselig, på merkelig vis, magisk, foretar du opplyste valg. Du foretar ikke valg ut fra tvil eller bekymringer eller bestyrtelse eller frykt eller «hva vil andre tro»

Plutselig er alle valg opplyste, uansett hvor enkle de er. Det kan handle om du vil ha fruktjuice eller vann. Plutselig, med denne forutsetningen om opplysthet, er det opplyste valg. Og plutselig blir alt det du velger en opplyst drink. Det er som magi.

I denne forutsetningen om opplysthet, blir alt om opplysthet. Hvis du bestemmer deg for å drikke fruktjuice i stedet for vann, blir det opplyst fruktjuice

Dette som du kaller virkelighet, er egentlig ikke det. Virkelighet er det du velger. Det er det hele.

Du kan forutsette opplysthet, og virkeligheten din blir opplysthet.

Du forutsetter at du er en Mester, og alt vil respondere til deg som en Mester.

På en måte er det du gjør, det mange andre gjør – de fleste andre, faktisk alle – at de forutsetter at de gjør noe galt. Selv om de bare forutsetter at 5 prosent er galt, vil de få litt feil energi. Merkelig nok så går fokuset til de fem prosentene i stedet for de nittifem. Så det blir faktisk mye mer enn fem prosent. Det blir en levemåte. Du forutsetter at det er noe galt. Du forutsetter at noen er ute etter å ta deg. Du forutsetter at ting vil gå galt. Vel, da gjør de det.

Det er ikke noen sinns-ting. Det er ikke tanker. Det er valg, hva du velger.

La oss trekke pusten dypt, og la oss nå, sammen med musikken, gå dypt inn i å forutsette.

Ja! Du kan blindt forutsette at du er en Mester. Energien bryr seg ikke. Energien vil tjene deg. Energien vil tilpasse seg til det du velger. Du kan velge mangel, tro på mangel, og den kommer. Tro på konspirasjoner og alt dette andre, og så er det der.

Forutsett at alt handler om opplysthet, og det blir slik.

Virkelig føl det nå, mens den vakre musikken til Yoham spiller, et liv – et dagligdags liv – med å bare forutsette opplysthet. Føl hvordan energiene i dagliglivet ditt forandrer seg. Forstill deg at du går gjennom de daglige rutinene dine, våkner opp om morgenen, gjør det du gjør. Ikke prøv å forandre rutinen, prøv å forandre den underliggende forutsetningen.

Trekk pusten dypt.

Føl at du nå, fra og med i morgen tidlig, begynner med denne forutsetningen; “Alt handler om opplystheten min, slik det burde være for faen.” Forutsett at alle energiene er der for å tjene deg. Faktisk forutsett at du ikke behøver å gjøre så mye, for energiene kommer til deg.

Så da går vi inn i å forutsette.

Du er Mesteren.

Du har valgt legemliggjort opplysthet.

Du har kommet til dette punktet på opplevelsesreisen din. Du har kommet til dette punktet der det er en pidestalle, et skilt. Du ser på det, og det står «Mesteren forutsetter.» Mesteren forutsetter.

Du tenker for deg selv “Wow. Det betyr at jeg har kommet til dette punktet da jeg faktisk går utover tenking. Jeg bare forutsetter. Jeg går utover planlegging, jeg bare forutsetter. Jeg går utover tvil, for det var ikke så morsomt, jeg bare forutsetter. Jeg går nå inn i en magisk form for virkelighet, for jeg bare forutsetter.»

Du kan kalle det noe annet hvis du vil – viten, tillit – men jeg liker ordet forutsette. Du bare forutsetter «Alt vil tjene meg.»

Føl nå inn i de daglige aktivitetene dine. Å, det som vil skje nå, er at du vil se noen ansikter – ansikter til folk du kjenner, ansikter du ikke nødvendigvis gjenkjenner – og de vil utfordre denne forutsetningen. Men hva gjør du? Du bare trekker pusten dypt, du smiler, du bare fortsetter å forutsette. Du bare fortsetter å forutsette at alt er for opplystheten din, for det er det faktisk.

(lang pause mens musikken fortsetter)

Så, her er vi i denne merabhen. Det er fint med merabher. Du behøver ikke å høre så mye på meg. Du kan sove litt. En merabh er en form for fint, yndefult skift.

Men la oss forutsette at dette ikke bare er en vanlig merabh. La oss forutsette at du kom hit i dag for å få et enormt skift. Eh, det har vært seks tøffe måneder. Det har krevd sitt, og det har sneket seg inn en masse tvil. Det har skjedd mye fint, men det har vært tøft.

Så la oss bare forutsetter at dette er en super-merabh.

La oss forutsette at det er en dobbel super-merabh. Et skift utover skift.

La oss forutsette at det skjer noe fantastisk i rommet akkurat nå – helt fantastisk. Vi går utover tvil, til og med motstand, for jeg kan føle motstanden din. Del av deg sier «Vel, jeg er ikke … vel, men eh …» Nei. La oss bare forutsette.

Nå skal vi dykke virkelig dypt. Vi skal forutsette at det skjer et stort skift.

Og da skjer det noe morsomt. Å, sinnet ditt kommer til å gnelle i vei mot deg. Hold kjeft! Sinnet vil komme med alle men-ene. Vi trekker pusten dypt, og vi bare forutsetter at energiene kommer inn til deg i denne merabhen. De kommer til deg, til deg. Alle energiene kommer til deg.

Så, trekk pusten dypt. Vi går inn i en super-merabh – det er første gang det er gjort en super-merabh i hele universet – og vi forutsetter enorme skift, enorme forløsninger.

Så la oss trekke pusten dypt mens Yoham tar oss til dette neste nivået.

(lang pause mens musikken fortsetter)

Dere sender ut visse energisonder – dere er vant til det – som sier “Så hva skjedde nettopp? Skjedde det noe?» Så dere trekker pusten dypt, og dere går tilbake til å forutsette. «Vel, ja, det gjorde det. Ja, det gjorde det. Hvorfor? Vel, fordi jeg valgte det.” Så enkelt er det.

Energisondene går ut dit og sier; “Men føler jeg meg annerledes? Ser jeg mindre trett ut? Er jeg smartere?» Da vet du akkurat hva du skal fortelle sinnet. Du bare trekker pusten dypt, og du forutsetter at det skjedde noe. Du forutsetter at dette faktisk sannsynligvis er den beste merabhen vi noensinne har gjort. Den har det høyeste nivået av skift og forandring, og det minste nivået av motstand. Med andre ord, så bare skjedde det.

Du forutsetter at energiene – som alltid er der i tjeneste for deg – er med på det, de re-oppstiller seg, og da blir det virkelighet. Faen! Det var det største energiskiftet – bevissthetsskiftet jeg noensinne har sett en gruppe gå gjennom. Så lett.

Du forstår, Mesteren – Mestrene, de sanne Mestrene – forstår hvor enkelt det er. De forstår at, vel, det begynte med dette som Tobias snakket om for mange år siden – aksept. Aksept. Og så snakket jeg om tillate.

Nå har vi fått “Du forutsetter.” Du aksepterer. Du tillater. Du bare forutsetter at alt handler om opplystheten din.

La oss trekke pusten dypt, virkelig la denne vakre merabhen synke inn, la den få gjøre sine siste små skift.

Du forstår, når du forutsetter at det handler om opplysthet, vil plutselig disse problemene du kom hit med – fysiske problemer, disse emosjonelle problemene, heh, problemer i forhold, alt dette andre – alle disse energiene vil plutselig skifte og re-oppstille seg. Plutselig er det ikke problemer lenger. Enten forsvinner de, eller de tjener deg, de tjener deg søtt i opplystheten din.

La oss bare la alt dette synke inn en liten stund. Etter en super-merabh, må dere på en måte slappe litt av.

Trekk pusten godt og dypt …

Ahh … å forutsette er mye morsommere enn å tvile.

(pause mens musikken fortsetter)

Veldig mange dager føler du at du må ta på deg rustningen din, og enten streve med barn, en jobb, eller bare deg selv. Veldig mange dager er du veldig trett, utslitt, veldig utbrent, men du må ta på deg rustingen din, gjøre deg klar til enda en dag med strev. Ikke nå lenger. Du bare forutsetter at alle kamper er over. Forutsett at alt er her for å tjene deg.

Du forutsetter at du tillater Jeg Er, den fullstendige tilstedeværelsen din i livet ditt, og da blir det slik. Det blir slik.

Du forutsetter at dette er livet med legemliggjort opplysthet, at du er en Mester, og da blir det slik. Da stiller alle energiene seg opp for å tjene deg og det du velger i forutsetningene dine. Så enkelt er det. Alt annet er bare tildekning, tvil, men, utsettelser.

Trekk pusten dypt.

Forutsett legemliggjort opplysthet.

Trekk pusten dypt. Forutsett suvereniteten din. Hvorfor? Vel, fordi du har valgt det. Det er det du begjærer. Det er lidenskapen din.

Og du trekker pusten dypt, og forstår at vi faktisk har foretatt et enormt skift her i dag.

(pause)

Og så trekker du pusten dypt, og du forutsetter at alt er vel i hele skapelsen. Og da er det slik.

Med det mine kjære venner, jeg elsker dere inderlig. Ser deg på neste samling.

Jeg Er Adamus, i tjeneste for deg. Takk. (applaus)

----------------------------------------------------------------------------------------------- 

Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø. 

Korrektur: Evy Finjord Heggelund 

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.