CRIMSON CIRCLE MATERIALET

 e2012 Serien

 

SHOUD 4: "Livsdesignere"

av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

 

10. desember 2011

www.crimsoncircle.com/no

 

Jeg Er den Jeg Er, Professor Adamus Saint-Germain, ASID.

 

Vel, noen av dere tror kanskje at ASID står for Den Amerikanske Foreningen for Interiørdesignere (American Society of Interior Designers). (latter) Ser jeg ut som en inter… ser jeg ut som en amerikaner, eller som en interiørdesigner? Nei, det står for Engleforeningen for Opplyste Designere (Angelic Society of Illuminated Designers, ASID), og i dag skal vi snakke om å designe livet. Vakker design min kjære (til en kvinne som har på seg et kostyme fra den franske revolusjonen)

 

SUSAN (Kvinne): Takk.

 

ADAMUS: Jeg er veldig smigret. Vakkert, vakkert. Jeg er i himmelen her sammen med Shaumbra. Jeg er i himmelen – kostymene deres! Åh, jeg vet at noen av dere ikke har på dere, men det er uansett storartede kostymer. (latter) Slik dere er utsmykket i dag! Det får hjertet mitt til å synge. Jeg har fått tilbake sverdet mitt. Takk kjære. Ja.

 

MARY: God jul.

 

ADAMUS: Og god… åh, utmerket! Alt er vel i hele skapelsen. Ughh! (latter når Adamus later som om han stikker sverdet i seg selv)

 

Så i dag, ja, ASID – Engleforeningen for Opplyste Designere – og dere kan også være med. Dere kan også være med.

 

I dag, før… nydelig (til Linda). Se hva Cauldre har gitt deg (peker på halskjedet hennes) Mmm-mmm-mmm-mmm. Ja. Dette må vi ha på nært hold (til kameramannen). Ja, er han ikke gavmild? (latter og Adamus humrer) Han skulle til å slå til meg, men da ville han bare skadet seg selv! (mer latter) Det er det som er så fint med å være kanal.

 

LINDA: Ja, han er gavmild…

 

ADAMUS: Så absolutt.

 

LINDA: Takk for at du sa det.

 

ADAMUS: Så i dag skal vi snakke om livsdesign, men før vi gjør det, et par kjappe budskap. For det første; jeg vekket Cauldre klokka fire i dag tidlig. Hvorfor? Fordi han sov! (latter) Storartet tid å snakke på, og jeg sa til ham, jeg sa “Cauldre, Linda” sa jeg, “Jeg har lyst til å gi Shaumbra en julegave i år. Jeg har lyst til å gi dem noe spesielt.” Og Cauldre sa øyeblikkelig; ”Penger?” (latter) Jeg sa “Nei. Nei, ikke penger.” Jeg sa; “Hva vil Shaumbra ha mer enn noe annet?” Han sa ”Penger” igjen. Jeg sa; ”Nei.” (latter) De vil ha svar! Jeg sa; “Så i dag vil jeg bruke andre halvdel av programmet vårt til spørsmål og svar!” (publikum responderer ”whoo hoo!”)

 

Så, min kjære Linda, kan du skrive en e-mailadresse på tavla slik at folk kan sende e-mail til deg…

 

LINDA: Greit.

 

ADAMUS: … med spørsmålene sine. Vi tar spørsmål via internett. Mmm-mmm-mmm. Her borte (til kameramannen), her borte (til kamera), slik ja. Vi tar spørsmål via internett i dag, så bare sett i gang å skrive – på engelsk takk. Skriv dem, forsikre dere om at de gir mening, at de er på mindre enn en side, og det må være et spørsmål, ikke et utsagn. I dag tar vi spørsmål.

 

Faktisk så liker jeg spørsmål og svar, men det er så mye å snakke om – jeg har så mye å snakke om – det er vanskelig å sette av tid til det. Men i dag, som en spesiell julebonus for alt arbeidet deres, skal jeg skjelle dere ut. (latter)

 

For det andre, jeg har ikke gjort dette før, men i dag…

 

LINDA: Kan vi opplyse om at…

 

ADAMUS: Å ja, sett i gang.

 

LINDA: Greit. Så adressen er [email protected].

 

ADAMUS: Og alle kan sende inn spørsmål.

 

LINDA: Alle.

 

ADAMUS: Hvilke som helst spørsmål.

 

LINDA: Og PC-en min er på lufta og klar til å ta imot.

 

ADAMUS: Klar til å sette i gang.

 

LINDA: Ja, det er den.

 

ADAMUS: Så, kan du gjenta det?

 

LINDA: [email protected].

 

ADAMUS: Og vi kan få et fint kamerabilde av det. Jeg elsker å være producer, beklager Jean.

 

Så, nummer to, vi har ikke gjort dette før, men jeg vil vie…(Adamus velter en kaffekopp, Linda gisper)

 

LINDA: Nydelig!

 

ADAMUS: Åh nei! Jeg sølte på Sedona Journal. Åh, nei! Vel, det er for…(han blar gjennom sidene) Jeg ser at det er mange prominente kanaler her. Hmm. La meg se. Hvor er bildet ditt Cauldre? Der er Lee Carroll, Steve Rother, Pepper Lewis, men Cauldre, intet bilde av deg her.

 

LINDA: Ohhhh.

 

ADAMUS: Jeg lurer på hvorfor ikke! Jeg ser ikke noen artikler…

 

LINDA: Slem gutt kanal.

 

ADAMUS: … av deg her.

 

LINDA: Slem gutt, slem gutt…(med syngende stemme)

 

ADAMUS: Kanskje, bare kanskje er det noen som ikke liker Adamus. (latter)

 

LINDA: (synger fremdeles) De vil ikke ha slemme gutter!

 

ADAMUS: Så…(han kaster magasinet på gulvet og spytter, til mye latter, bifall og plystring fra publikum) Ja, legg det under juletreet! (latter) Og det var et uhell at jeg sølte.

 

Og når vi snakker om å søle; la oss åpne litt vin. Det er jul! Det er ferie! (publikum sier “Woo” og litt applaus) Og hvorfor ikke? Så vær så snill, den gode vinen til staben – ikke disse billige greiene til dansen senere. Den gode vinen, og senere merker dere det ikke uansett – de gode greiene der bak. Jeg tror det er noen flasker der bak.

 

LINDA: Å, la meg adlyde deg.

 

ADAMUS: Og jeg må si at det ikke er så veldig gode greier. Det er… og, åpn opp mer enn en. Det er ikke noe jødisk bryllup her. (mye latter) Men, jeg mener, se hva som skjedde med Jesus. Han gikk i bryllup. De hadde bare ei lita krukke, og de gikk fort tom. Han måtte transformere vann.

 

Vi er Shaumbra. Vi har masse vin i dag. Ja. Så sett i gang – glass, vin – og jeg beklager at det ikke er fransk vin, men det går greit. Jeg vet hva jeg skal gjøre! Jeg skal legge handa over og late som om det er fransk vin. (latter) Vi bare later som!

 

Så Shaumbra, mens vi venter på vinen, forbereder oss…(noen sier ”Jess!”) Jess.

 

LINDA: Staben vil gjerne føye deg.

 

ADAMUS: Kom deg vekk fra scenen min! (han sparker magasinet bortover gulvet) Hm.

 

Å være Livsdesignere.

 

Neste, jeg har ikke gjort dette før, men jeg har lyst til å bruke anledningen i denne spesielle Shouden til å snakke om det å være Livsdesignere, være opplyste designere – det er det dere gjør, livene deres er designet, det er en vakker design – Jeg vil gjerne dedisere denne Shouden, energien i den, håpet i den, potensialene i den til noen med initialene L.H. i sør. Dere vet akkurat hvem jeg snakker om, for L.H., dere går gjennom veldig mye av det alle andre opplever, men for dere er det ekstremt. Dere gjør det stort. Og husk, når det er som mørkest, drikk vin. (latter) Og husk også at – som mange av dere allerede vet – i denne renselsesprosessen, når en gir slipp…(Suzy gir ham et glass vin) Takk kjære. Eh-eh-eh-eh, min kjære. (kysser henne på handa) En skikkelig gentleman legger ikke de svette leppene sine over hele handa. En kommer bare nær.

 

Så, skål! Og jeg skal vente på at dere får deres. Vi skal ha den første virkelige Shaumbra-skålen under en Shoud så snart dere får deres. Er det greit?

 

LINDA: Javisst.

 

ADAMUS: Javisst, javisst. Når det gjelder denne renselsesprosessen, må dere forstå at når en går inn i disse menneskelige omstendighetene – som selvfølgelig er designet, men så glemmer dere at dere har designet det – når dere kommer inn i disse menneskelige omstendighetene, så kommer det til et punkt, enda så vanskelig som det er, da det er tid for litt forløsning, det dere kanskje kaller rensing. Det er å gi slipp på identiteten, og det virker som døden. Det virker som det mørkeste av det mørke. Det er det faktisk ikke. Det er en illusjon. Det er den aller største velsignelse og gave dere kan gi dere selv; å forløse dere fra fastlåste energier i en identitet som har tjent dere fram til nå. Men det finnes noe som er langt mer storartet og som er skapt av dere, designerne, av deg, designeren av ditt liv.

 

Det er interessant, for dere er Livsdesignere, og dere gjør det på en veldig interessant måte. Dere segmenterer dere selv. Dere tar denne essensen av dere, og så kutter dere av deler og biter, eller dere forløser, dere gir slipp på deler og biter. Og en del av dere er her i denne menneskelige opplevelsen. Det er strålende. Hvis dere glemmer ting som døden, eller hvorfor dere er her, hvis dere eliminerer dette, kan dere virkelig danse i denne livsopplevelsen. Men som designere har dere plassert disse tingene der, dette som kalles døden, dette som kalles sykdom, fattigdom eller mangel, som en del av hele dette livsdesignet. Og nå er dere forbannet på dere selv på grunn av dette (latter). Men det har blitt lagt inn etter mange, mange, mange liv og opplevelser.

 

Så dere befinner dere i denne prosessen med å forløse. Eller kanskje det egentlig ikke er forløsning. Kanskje er det faktisk aksept. Er det ikke det samme? Er ikke den fullstendige aksepten en forløsning av slik dere trodde designet skulle være, av det livet som dette designet på en måte gjorde på egen hånd, og nå tar dere tilbake dette designet?

 

Dere har vært briljante når det gjelder å sette sammen dette sløret som hindrer dere i å huske fullstendig, men sløret er en illusjon. Det er tynt, tynt, tynt. Som Aandrah ville sagt det; ”Det er et halvt åndedrag unna.” Men er dere villige til å ta dette halve åndedraget? Er dere villige til å være så vågale og modige? For når dere gjør det vil alt forandre seg.

 

Menneskene har sydd dette med å ha motstand mot forandring inn i veven i skapelsen sin, dette med å si; ”Jeg vil bare gjøre mennesket litt bedre.” Men er dere virkelig villige til å forandre dere? Som vi snakket om på DrømmeVandrer Liv i Frankfurt, så gjelder det alt – forhold, jobber, identiteten deres – ikke egenverdi, men identitet – til og med helsen, alt. Er dere virkelig villige til å gå utover denne identiteten?

 

Identiteten vil ikke opphøre å eksistere. Den vil bare ta på seg et annet virkelighetsanker i livene deres, i designen deres. I dag skal vi snakke om virkelighetsanker.

 

Så livsdesignet deres har vært briljant på veldig mange forskjellige måter. Dere vil gjerne tro at dere har dette som kalles sjel, og vi skal til og med gå utover dette neste året – utover sjelen, så absolutt – for det var et av stegene, eller springbrettene. Men det dere har, det dere kanskje har kalt sjelen deres, er visdommen deres. Visdommen deres.

 

Visdommen deres er der. Den er her. Den er her og her (dytter bort i folk med sverdet sitt) og selv om… (ser på Davids egyptiske kostyme i kombinasjon med tykke vintersko) Er det originale egyptiske såler? Litt latter. Hva er dette?

 

DAVID: Colorado egyptisk.

 

ADAMUS: (humrer) Colorado egyptisk. Så… hvor var jeg David? Jeg blir så forvirret. Åh ja, ja. Åh, ja.

 

Så dere skapte til og med dette som kalles sjel – det er en del av livsdesignet for å segmentere – det er egentlig bare visdommen deres. Visdommen.

 

Visdommen er de destillerte opplevelsene deres, det å skvise det beste ut av det beste, ikke fokusere på drama og traumer og det negative i opplevelsene, men det er som å ta en appelsin og klemme ut saften, klemme ut visdommen. Og det er det en sjel er.

 

Og den var egentlig aldri der oppe. (han banker i taket med sverdet)

 

LINDA: Hold opp med det der.

 

ADAMUS: Den var egentlig aldri… eh, det er noen der oppe. (latter) Kom fram! Åh.

 

Så det var egentlig aldri noen sjel. Det var aldri det. Denne gylne engelen var aldri der. Vi har brukt disse uttrykkene fordi det var en del av evolusjonen, en del av spiralen. Men nå skal vi til og med gå utover dette og inn i visdommen deres, den sanne visdommen, de destillerte opplevelsene deres.

 

Destillering

 

Jeg elsker ordet ”Destillere” – forfine, ta det ned til essensen, alkymisere bevissthet. Det er interessant at i Keahak prosjektet deres, så jobber vi akkurat nå med destillasjon, og jeg får faktisk mer motstand enn jeg trodde.

 

Det var meningen av Keahakerne skulle føre journal. Halvparten av dem har ikke gjort det. Hmm. De sa at de gjorde det, men det gjorde de ikke. Den andre halvparten har skrevet side opp og side ned og blitt veldig opptatt, besatt og nesten avhengige av journalføringen. Skrevet fra sinnet, skrevet om alle små detaljer som ingen noensinne kommer til å bry seg om, ikke en gang sjelen deres, visdommen deres. Det har på en måte blitt som et mentalt utbrudd med alle disse ordene… (han poserer for kamera) Takk. (latter) Du må være rask! En må vite at noen tar bilder. En vet aldri når de knipser. Det finnes ingenting som er verre en et stygt bilde på Facebook. (latter) Det skulle vært bannlyst, det skulle vært ulovlig. Jeg vet ikke. Jeg har sett noen… ikke deres. Deres er nydelige. Nydelig utstyr i dag. Ja, ja. Vi hadde det fantastisk i Egypt, ja (til noen med egyptisk kostyme) Veldig mange flotte kostymer! Åh! Vel, strålende mennesker. (litt latter, og Adamus humrer)

 

Så jeg elsker denne destilleringen, å få fram essensen. Så Keahakerne har blitt bedt om å destillere journalene sine. Det er meningen at de skal føre journal tre ganger pr. uke. Det er bra. Det får en i kontakt med seg selv.

 

Det neste var at jeg ba dem om å destillere det ned til 25 ord eller mindre tre ganger pr. uke – og det er vanskelig for dem. Vel, jeg ville tro at det er enkelt. Hvis læreren sa ”Skriv en avhandling på 2500 ord eller 25 ord”, hva ville dere velge? (noen roper ”tjuefem”) Det ville de fleste velge, men de har likevel vanskelig for å skrive destillert om seg selv. Men jeg ber dem om å gjøre det – beklager Keahakere – jeg ber dem om å gjøre det… hvordan går det med vinen? Åh, den blir forberedt. Åh, strålende, strålende. La meg få vite når den er klar, for jeg er litt utålmodig.

 

SUZY: Den står her bak hvis noen vil ha.

 

ADAMUS: Åh, nei, nei, nei, nei. Det er ikke… det har ingenting å gjøre med om de vil ha eller ei. Send den rundt! Send den rundt! Javisst!

 

SUZY: Det er barn her.

 

ADAMUS: De kan også sende rundt! (latter)

 

LINDA: Vent, vent, vent. Vent, vent. Det er en…

 

ADAMUS: Jeg bryr meg ikke!

 

LINDA: Det er noen regler som tilsier at de kan komme og ta den. (snakker om regler for bruk av hallen)

 

ADAMUS: Hva har jeg sagt om regler og lover? De er ikke deres!

 

LINDA: Bare tillat at…

 

ADAMUS: Hva, er dette på internett eller noe slikt? Åh. (latter)

 

LINDA: Ja. Så hvis dere vil ha vin, er det bare å ta.

 

ADAMUS: Vær så snill, jeg gjør det selv hvis jeg må.

 

LINDA: Kan du holde opp?

 

ADAMUS: Takk. Takk. (noen gir ham noen vinglass, og han begynner å levere dem ut) La oss nå gjøre dette. Takk… åh, disse reglene, alle disse lovene, alle disse… åh. Herregud. Vi skal snakke om det i dag – livsdesign. Beklager. De blir ikke fulle, de blir bare litt brisne. Det vil gjøre kanaliseringen min og svarene mine mye bedre. (latter) Mye bedre. Vi skal danse i midtgangen. (mange publikummere går for å ta vin)

 

Så, destillere. Destillering krever… uten ord takk. Hvor mye snakk kreves for å drikke vin? Vi hadde et fantastisk eksempel på dette på båten på Nilen en kveld. Husker dere?

 

Vi satt ute i vakre omgivelser. Sola gikk ned, båten fløt stille nedover Nilen. Jeg reiste meg for å ta presentasjonen min slik jeg pleier, og jeg så på publikum – 108 Shaumbra fra hele verden – men det var noe som var galt. Det var noe som var fryktelig galt. Det var ingen midtgang. Hvordan kunne jeg spasere rundt hvis det ikke var noen midtgang? Alle stolene hang sammen.

 

Vel, jeg skylder ikke på noen. Jeg sa; ”Shaumbra, la oss prøve noe. La oss gjøre noe. Gå ut av sinnet. Trekk pusten dypt. Pust dypt. Vi skal gjøre noe uten å snakke – uten et eneste ord – og vi skal gjøre det på under et minutt.”

 

Vel, dere må forstå, vi var ute på en båt. Det var ikke så mye plass på noen av sidene. Men jeg sa; ”Vi skal skape en midtgang. Vi skal gjøre det uten et eneste ord.”

 

Og på godt under et minutt dukket midtgangen opp, og den var helt utmerket, bortsett fra en stol foran. Det var helt utmerket. Det var et eksempel som de som var på turen forhåpentligvis aldri glemmer. Det ble gjort enkelt og greit. Ingen bla, bla, bla, ingen diskusjoner, ingen hjerne. Det skjedde på magisk vis. Midtgangen dukket plutselig opp. Et eksempel på hvordan det er når en går ut av sinnet. En trekker pusten dypt, forstiller seg det, og så blir det gjort.

 

Så når blir vinen delt ut… et glass til Linda også takk.

 

LINDA: Selvfølgelig.

 

ADAMUS: Så absolutt. Vi kan ikke drikke før… hun tar rød.

 

LINDA: Nei, nei. De har allerede funnet ut hvilken…

 

ADAMUS: Åh, du har allerede… åh, fint, fint.

 

LINDA: De tar godt vare på meg. Jeg er heldig.

 

ADAMUS: Så Shaumbra, i dag skal vi snakke om livsdesign.

 

La oss trekke pusten dypt på det.

 

Livsdesign.

 

Livsdesign og andre ting. DrømmeVandrer Liv (en nylig workshop) – DrømmeVandrer Liv i Frankfurt – det var litt av en opplevelse. Det var en av disse Ny Energi opplevelsene. En mangler ord for å beskrive ting, en bare sier ”Ny Energi”.

 

EDITH: Det gjør vi.

 

ADAMUS: Det var en… det gjør vi. (humrer) Det var en fantastisk opplevelse, og et av hovedpoengene, et av de enkle, lette poengene, var da Kuthumi snakket, da han kom med sin presentasjon – en vakker, vakker presentasjon – om livet sitt etter opplysthet, etter at han hadde gått gjennom dette mentale sammenbruddet, vært sengeliggende i neste to år. Til slutt sto han en dag opp og bestemte seg for å leve.

 

Vel, dette er litt av en utfordring, for de fleste Oppstegne Mestre – de rundt 9.000 som har steget opp – ble opplyst, og etter noen dager, kanskje uker, kanskje et år eller to, forlot de den fysiske kroppen. Det ble for vanskelig å bli værende i disse tette omgivelsene. Når en er opplyst, er det veldig vanskelig å forholde seg til massebevissthet, veldig vanskelig å bli værende i denne tette massen – det gjør vondt for kroppen, det er veldig vanskelig for bevisstheten – og mange av de Oppstegne Mestrene følte at de ble sugd tilbake fra opplysthet, selv om det ikke ville skjedd, men det er på en måte en slags effekt som får en til å føle at det kommer til å skje.

 

Så veldig mange av dem dro. Ikke Kuthumi. Han ble værende på Jorda i mange, mange, mange år etter at han ble opplyst. Og han fortalte historien om hva han gjorde etter at han dro. Han ga et råd til Shaumbra – veldig enkelt, veldig strålende. Han sa; ”Det er så enkelt…” – åh, og Aandrah kommer til å forstå denne enkelheten, denne destillasjonen, denne visdommen. Åh, skål. (publikum sier ”Skål,” han tar en sup vin) Åh, for et nytt år. 2012 – oh boy.

 

Så han sa; ”Det er veldig enkelt.” Destillert ned til essensen sa han; ”Det er like enkelt som å si ’Ja, jeg er opplyst.’ Ikke ’Jeg vil bli opplyst’, ikke ’Jeg skal bli opplyst’, ikke ’Kanskje en gang, jeg må studere for å bli det.’ ’Jeg er opplyst.’ Det er det hele. Dere kan gjøre det nå – ”Jeg er opplyst” – for i det øyeblikk dere sier det, så begynner det å skje. I det øyeblikk dere føler det, så begynner det å tiltrekke disse energiene. Plutselig, når dere føler det – ”Ja, jeg er opplyst” – så begynner dere å tro det. Dere begynner å leve det. Alle andre tror det. Dere går bare ut på gata og begynner å si det til folk.

 

”Edith, ja, jeg er opplyst”, men dere sier det med denne stemmen – ”Ja, jeg er opplyst” – på en måte nonchalant…”Ja, jeg er opplyst,” som ”Er ikke du?” og de tror det Edith. De tror det, og plutselig beundrer de deg og de vil vite ”Hvordan gjorde du det?” Og du trekker pusten dypt…

 

EDITH: Facebook. (latter)

 

ADAMUS: (ler) Facebook. Det er opplysthet. Du sier det til dem Edith, du sier, “Jeg valgte det.”

 

EDITH: Aha!

 

ADAMUS: Hva som skjer etter dette, spiller ingen rolle. (Linda kommer med mikrofonen) Enten de ender opp… takk. (latter når han tar mikrofonene og begynner å snakke i den, og så gir den tilbake til henne) Enten de ender opp i Crimson Circle, for seg selv, i en annen gruppe, dør, på den Nye Jorda, det spiller ingen rolle. Men dere sier; ”Jeg valgte det! Og så trakk jeg meg tilbake. Jeg kom meg ut av veien slik at opplysthet kunne være sammen med meg, i stedet for å bekymre meg om alle små detaljer. Hvor skal jeg gå på internett? Hvilken gruppe tilhører jeg? Og hva bør jeg studere? Det spiller ingen rolle.” I det øyeblikk en velger det, så blir det. Det begynner bare å skje. Det begynner bare å skape seg selv.

 

Vel, det er her dere kommer opp i problemer, og det er leksjonen i livsdesign – Adamus ASID. Som det. Jeg vil ha et eget visittkort for det. Jeg har selvfølgelig ikke noe visittkort, for det har de ikke gitt meg, men jeg får det kanskje nå.

 

LINDA: Stakkars deg.

 

ADAMUS: Det er vanskelig å være meg. (litt latter. Adamus humrer)

 

Så her er en del av denne livsdesignprosessen. Livsdesignet deres er fullstendig briljant. Dere sier; ”hva?” Det er fullstendig briljant. Den måten dere har segmentert dere selv på, porsjonert dere selv, glemt en del av dere selv, og derfor opplevd dere selv – det har vært fullstendig briljant. Briljant. Så briljant at dette som vi kaller visdom, sjelen, essensen, er en del av dette livsdesignet sammen med dere, det arbeider sammen med dere akkurat nå, selv om dere sier; ”Jeg vet ikke. Jeg har aldri snakket med sjelen min. Den responderer ikke på de mange, mange forespørslene og kravene mine. Jeg har ikke vunnet i lotteriet. Jeg blir litt eldre. Jeg forstår ikke disse sjelegreiene.”

 

Se på livsdesignet – og dere spiller faktisk på lag med det, dere er en del av det – men der er elementer som når utover det bevisstheten deres er klar over, og det er bra. Gudskjelov, det er bra.

 

Hvis det var det menneskelige selvet – det menneskelige selvet med begrenset bevissthet – som drev alt akkurat nå, ville det være som en syvåring med en masse leker og den raskeste sykkelen i nabolaget. (latter) Dere ville ha stoppet der. Det hadde vært det hele, for det menneskelige selvet som kontrollerte alt ville si; ”Det er det hele for en syvåring.” Leker, X-bokser eller hva dere nå kaller disse tingene, ingen regler fra foreldrene, huset til fri disposisjon, foreldre som tjener en på alle måter, slik det forresten er nå for tiden, en rask sykkel, bedre enn alle andres. Husker dere da dere var på den alderen? Det var det som var noe! Det var det som var noe. Det var det! Dere tenkte ikke på spirituelle kvaliteter. Dere så ikke på ting som livserfaring. Dere var veldig mye i øyeblikket, men veldig mye i begrenset bevissthet.

 

De gode nyhetene er at dere har – dere har hatt – denne livsdesignplanen har pågått sammen med visdommen deres, og visdommen har sagt; ”Nei, nei, du skal ikke ha noen rask sykkel, for det er ikke en del av denne vakre planen.” Livsdesignet som dere er en del av – dere er overhodet ingen marionetter i forhold til dette, dere er en aktiv del – men denne livsdesignplanen har sagt; ”Vi skal fortsette. Vi skal gå til tredje grad og fjerde grad og ta eksamen, gå på college. Vi skal gjøre alle disse tingene. Hvorfor? En del av opplevelsen. En del av den store opplevelsen av livet, en del av sensualitet. Også, en del av livet – en viktig del av livet – for som Tobias har sagt; Dette livet er ikke som andre liv.

 

“Tidligere Liv”

 

Dette livet er ikke bare en forlengelse av de tidligere livene, ikke bare enda en progresjon av de tidligere livene. Jeg sa det i Frankfurt, og noen ble faktisk fornærmet. Jeg sa; ”De tidligere livene er ikke dere.” Det er de ikke. Det er de overhodet ikke. Kom over det. Ingen av dem var viktige. Halvparten av dem er fabrikkerte. Halvparten av dem er makyodritt. De er virkelig det. Den andre halvparten er bare relatert til de arketypiske energiene til Yeshua eller Moses eller Kleopatra eller Maria Magdalena eller hva det nå måtte være.

 

De er virkelige, men de er ikke virkelige. Med andre ord, så er de en aktiv del av hele denne opplevelsen dere har, men så er det dette som det menneskelige – det begrensede menneskelige – gjør. Det sier; ”Jeg var Maria Magdalena”. Jeg antar det er for å gi seg selv litt verdi. Ja vel, så var dere en del av Maria Magdalena, en liten del sammen med mange andre, men dere var ikke Maria Magdalena. Dere er ikke Maria Magdalena.

 

Dere er ikke de tidligere livene deres. De er søskenbarna til sjelen deres. De er brødre og søstre eller søskenbarn, men de er ikke dere. Og jo før dere kan gi slipp på det, jo før kan dere befri dere selv, legge fra dere byrdene, komme over dritten. Noen av dem befinner seg fremdeles der ute – disse tidligere livene – traumatiserte, aktive, ser etter en ny bolig, leter etter et nytt hus – dere. De er fremdeles… de har ikke befridd seg selv, og i sin briljans, tillater sjelen dem å gjøre dette. Dere sier; ”Det er virkelig dumt av sjelen. Hvorfor kaller ikke sjelen dem tilbake, får dem til å komme tilbake?” Vel, det kan dere ikke. En skaper kan ikke tvinge skapelsen sin til å komme tilbake. Dere kan bare invitere dem tilbake.

 

Så det er en masse av disse aspektene fra tidligere liv der ute – traumatiserte, terroriserte, går på en måte rundt på Jorda som søvngjengere – men de er ikke dere! Det er det som er det fantastiske. De er ikke dere. De er et annet uttrykk for sjelen deres, så de er beslektet, men føler dere dere for eksempel bare som en forlengelse av søskenbarna deres? Nei! Dere er helt forskjellige. Dere er unike. Dere er dere.

 

Fram til dette livet var det så avgjort en link mellom livene. Det var en form for progresjon. Men så, i briljansen av livsplanen og livsdesignet til sjelen, sa den; ”Jeg skal skape et uttrykk for meg selv som er annerledes, som ikke bare er enda et liv.” Hvorfor? Hvorfor? Vel, fordi den ble lei av å lage disse andre livene, og den bare, vel, den forsto at den trengte noe for å sette seg selv fri.

 

Sjelen, dere – du – forsto at dere er Standarden for alle disse tidligere livene, for alle andre mennesker, for dere selv. Dere er punktet av integrasjonen av dere selv. Dere er punktet av opplysthet for dere selv, ikke disse andre livene. Selv om dere var en Buddha – så var det ikke det livet. Det er dette livet, dette livet her.

 

Dere er punktet av integrasjon. Som Tobias sa for flere år siden, er dere den utpekte oppstegne for dere selv, for sjelen deres, og for å kunne være det, kommer sjelen inn for å være sammen med dere her. Visdommen deres kommer. Visdommen deres kommer. Det er det hele. Det er ikke dette strålende, store, luftige vesenet, beklager Bonnie. (latter fordi Bonnie er kledd som engel) Det er visdommen deres, den kommer inn fra de andre rikene – og det er ikke en gang de andre rikene, det er bare en innbilt blokkering – men den absorberes inn i Bevissthetskroppen.

 

Den kommer, og når den gjør det, så skjer det noe interessant. Dere blir Standard for disse andre tidligere livene til denne sjelen. Dere blir eksempelet. Ved deres eksempel, hjelper dere til med å sette dem fri. Det er ikke det at dere skal gå rundt med kniv og kutte lenkene eller tauene som binder dem, men eksempelet vil forløse disse tauene.

 

En kan si at dere forløser energi for sjelen deres – visdommen deres. Dere forløser dere selv for denne byrden ved å tro at dere var de tidligere livene deres, og når dere gjør det, så integrerer dere all denne energien, all bevisstheten. Den blir skviset og destillert til visdom som kommer. Visdommen kommer til dere.

 

Dere er Livsdesignere – strålende Livsdesignere. Strålende når det gjelder hvordan dere setter dette sammen. Dere tviler veldig ofte på dere selv. Dette neste året kommer dere mer enn noe annet til å lære å gi slipp på denne tvilen. Dere kommer til å forstå at dere også er ASID – opplyste livsdesignere.

 

Når dere blir i stand til å åpne øynene og begynne å forstå dette, blir forskjellen at dere blir i stand til å komme dere ut av hodet, noe som ville ha vært veldig vanskelig for 20 år siden. Vi gjør dette nå. Dere gjør det nå – kommer dere ut av sinnet, tillater at det skjer.

 

Forskjellen er at dere har gått gjennom et menneskelig helvete. Dere har gått gjennom vanskelige ting. Det kunne ikke ha vært vanskeligere, ikke sant LH? Det kunne ikke ha vært vanskeligere. Så hva gjenstår nå? Å nyte livet! Hvorfor i all verden ikke? Gi slipp på reglene. Gi slipp på alle de tingene som tidligere ville ha bundet dere.

 

Briljante Livsdesignere, briljante når det gjelder å sette dere selv akkurat her, akkurat nå, og dere behøver ikke å gjøre noe som helst. Det er den briljante delen. Dere behøver ikke å gjøre noe som helst – ingen mantraer, ingen chanting, ingen krystaller, ingen… bare gå gjennom alle sidene her (i magasinet), bare les det – ingenting av dette. (latter) Overhodet ingenting av dette! Ingen reading, ingenting.

 

Dere trekker pusten dypt, dere forstår at dere er Livsdesignere. Dere forstår at det er helt naturlig. Helt naturlig. Vi har snakket om det mange ganger. Dere går bakover i tid for å oppleve hvordan dere fikk opplysthet, og nå trekker dere bare pusten dypt og sier; ”Ja,” (Shaumbra sier det sammen med Adamus) ”Jeg er opplyst.” Ja, dere må si det med litt innlevelse, litt ettertrykk. Ja, jeg er opplyst. Ja! Jeg er opplyst. Ja! Ja! Jo!! Ja, jeg er opplyst! (latter)

 

Og plutselig – dere sier det med et smil og en latter – plutselig forandrer det seg. Alt – energien, mengden av visdom som kommer inn, gjenforeningen eller gjenforbindelsen mellom det menneskelige selvet og visdommen – og det kommer inn og sier; ”Wow! Glad for at du endelig innrømmer at du er opplyst. Du er ikke lenger på veien. Du strever ikke lenger etter opplysthet. Du bryr deg ikke lenger. Det bare; Ja, jeg er opplyst!” Hvorfor ikke? La oss nyte livet.

 

 (noen plukker en dott av klærne hans når han går forbi) Åh, jeg trodde du prøvde å kose med meg. (litt latter)

 

Så Shaumbra, trekk pusten dypt på det.

 

Neste Liv

 

Og når vi snakker om det, neste liv – så vi snakker om livsdesign her – hvordan kommer neste liv til å bli? Åh, jeg kan føle at dere sier; ”Hva mener du med neste liv? Dette er det hele. Oi! Ingen neste liv. Jeg trodde det var det Crimson Circle handlet om. Det er utgangsdøra. (latter) Adios og adjø. Fint å være her, fint å dra. Gaia kan ha det morsomt med resten her nede. Jeg drar herfra. “Sier dere det? Sier dere det?”

 

Dere kan gjøre det valget, men jeg tror ikke det er det visdommen deres tenker. Vel, visdomen tenker ikke, men føler. Jeg tror ikke det er det dere kommer til å føle neste år. Hvorfor? Fordi dere kommer til å forstå at det neste livet… når jeg sier det, går dere inn i ”Å, herregud, bli født igjen. Hvordan kommer jeg til å se ut? Hvor smart kommer jeg til å bli? Hvor mye penger kommer jeg til å ha i lomma? Kommer jeg til å få de samme forbannede foreldrene som jeg har hatt de siste fem livene? (latter) Ikke dem igjen! Og brødrene og søstrene! Hvorfor fortsetter jeg å komme tilbake? Kanskje de kommer tilbake til dere.

 

Neste liv. Hva om det er fullstendig annerledes? (noen sier ”Ja”, publikum ler) Jeg kan si at du er en som nyter hver dag.

 

Og her er et hint. De Oppstegne Mestrene kommer tilbake nå, og de kommer tilbake i fysisk kropp, men de kommer tilbake på en annen måte. Hva om dere kunne komme tilbake til fysisk kropp ved valg – velge foreldrene deres, omstendighetene – men ingen dumme, menneskelige valg, ikke ”Jeg skal vinne i lotteriet” valg. Det er et dumt valg. Det er det dummeste valget jeg noensinne har hørt fra et menneske. ”Jeg må vinne i lotteriet”. Vil dere kaste bort energien deres, energien min på å ville vinne i lotteriet? Det er dumt. Beklager. Når det gjelder alle dere som stoppet på bensinstasjonen på vei hit i dag, og dere… beklager! Det er dumt. Hvorfor? Dere ønsker og håper. Dere er i massebevisstheten når dere spiller i lotteriet. Dere konkurrerer med alle andre som desperat prøver å v….det er sant! Jeg beklager. De blir veldig for… de (ser inn i kamera) blir veldig… ikke dere alle. To av dere ble fornærmet da jeg sa det.

 

LINDA: Mer enn to.

 

ADAMUS: Men det er sant! La oss… jeg sier at vi skal øke klarheten. Vi skal skru opp temperaturen. Vi skal kalle makyo for makyo når vi ser det.

 

Så hvor var jeg? Åh, lotteriet. Dumt. Sjelen, visdommen, bryr seg ikke. Det har faktisk en fin design. Det vet at det blir selvdestruksjon med tre millioner dollar. Det blir det. Dere kommer til å selvdestrueres. Det kommer bare til å intensivere måten folk nærer seg på dere akkurat nå. Tror dere de nærer seg nå? Dere har ikke sett disse blekksprutene som legger fangarmene rundt dere før dere har fått tre millioner dollar. Da kommer dere til å lure på hva dere skal gjøre med det. Dere kommer til å foreta de verste investeringene i hele verden.

 

SHAUMBRA 1 (kvinne): For moro skyld!

 

ADAMUS: Men moro …

 

SHAUMBRA 1: Moro!

 

ADAMUS: Morsomt i ca. 1 år.

 

SHAUMBRA 1: Jeg har rotet det til i mange liv. Jeg kan tåle et par til.

 

ADAMUS: (humrer) Bare et par til! Da kommer du til å gjøre de verste investeringene, for du kommer til å sette opp en slags plan for pengene, tro at du er veldig intelligent, når du egentlig burde ha investert i? (et par publikummere svarer ”I deg selv”) I deg selv. Takk, og det er det siste stedet dere investerer. Og så kommer dere til å kjøpe noen latterlige ting, men det er faktisk bra. Sportsbiler, noen få andre slike ting, men fordi dere egentlig ikke elsker dere selv, kommer dere til å krasje sportsbilen, huset vil brenne ned, og alt dette andre. Og da har dere ikke tre millioner dollar. Og dere kommer til å få gjeld, begjære dere konkurs, og hvem kommer dere til å være sinte på? (publikum sier ”deg”) Meg? (latter) Så absolutt. Meg! Og så kommer dere til å si; “Jeg…

 

Dere går gjennom dette hver kveld i drømmene deres. Hver natt går dere gjennom disse argumentene, disse… vel, la meg kalle det diskusjoner. Dere kommer til å være sinte på meg. Dere kommer til å si; ”Hvorfor sa du det ikke? Det er meningen at du skal være profet.” Ser jeg ut som en profet? (latter) Ehhh. Nei, jeg er ingen profet!

 

Jeg skal komme med en prediksjon for neste år – alle er med på denne prediksjonen – en dyp prediksjon for neste år, for 2012. Det er veldig mye publisitet om dette. Det er veldig mye publisitet om 2012. Strekk dere etter det, få tak i noe av denne energien, for det er masse av den der ute. Det er kaosenergi. Det er merkelig energi, men det er masse av den. Pust den inn, strekk dere etter den, grip tak i noe av den, bring den inn i livene deres og bruk den til noe dere har lyst til å gjøre. Bring den inn for deg. Ikke for å vinne i lotteriet, men bare… ikke bekymre dere om lotteriet, energien kommer til å være der. Strekk dere ut og grip tak i noe av den, for det er masse der ute.

 

Prediksjonen for neste år – jeg kan garantere med 100 % sikkerhet at den går i oppfyllelse – er at ting kommer til å forandre seg. (latter) Dere behøver ikke å lese dette (magasinet) – jeg holder det tilbake (til Linda) – dere behøver ikke å lese dette eller noe annet eller høre på noe av det jeg sier – det gjelder alle – ting kommer til å forandre seg neste år. Dere sier; ”Hva vil forandre seg? Vel, fortell hva som kommer til å skje.” (Adamus sukker) Lindsey Lohan kommer på rehabilitering. (latter) Kim Kardashian kommer til å forlove seg med en jente. Ja, og det fortsetter og fortsetter. Hvem bryr seg?

 

Ting kommer til å forandre seg neste år. De kommer til å intensiveres. De kommer til å bli mer kaotisk. De kommer til å bli større. De kommer til å bli… det kommer til å bli et utfordrende år for mange mennesker som virkelig sitter fast – folk som sitter fast – fordi de energiene som kommer inn i 2012 er energiene av forandring. Det er forutsagt for lenge siden, dette kalles forandringsåret.

 

Det er ikke ille med forandring. Forandring kan være storartet. Dere forandrer klær hver dag, og det er bra. Forandring er overhodet ikke ille. (Adamus humrer) Åh, jeg trodde det var morsomt. Det gjør kanskje ikke de.

 

Så, tilbake til poenget, det neste livet deres. Hva om det neste livet kanskje ikke en gang var fullstendig fysisk? Hva om dere bare kunne være her når dere ville? At dere ikke gikk gjennom fødsel. Dere fulgte Tobias’ eksempel, dere gikk ikke gjennom fødsel. Hva om dere ikke en gang bodde her? Hva om dere gjorde slik jeg gjør? Jeg går bare inn i en hund av og til. En virkelig hund, ikke en… de lar meg haike sammen med dem, en fugl av og til, aldri fisk, eller jeg kan manifestere illusjonen av et fysisk menneskelig vesen for et par dager. Et par dager er omtrent det jeg kan tolerere. Da begynner jeg å få hodepine og bli kvalm og forstår; ”Åh, jeg oppfører meg veldig menneskelig” og så forsvinner jeg fra den illusjonen.

 

Men hva om dere kunne gjøre det? Være her hvis dere ville, og samtidig, på samme tid, være på den Nye Jorda og fryde dere i skogene, svømme med delfinene. Hvorfor ikke? Det er storartede delfiner på den Nye Jorda, dere plasserte dem der. Flyte på skyer. Dere har alltid hatt lyst til å gjøre det. På den Nye Jorda kan dere det. Dere kan bare flyte rundt på en sky. ”Åh, tenk om de kunne sett meg hjemme! Wow! Bare flyte. Bare flyte.” (latter når Adamus later som om han flyter)

 

Hva om dere dro av sted og bare, dere vet, skapte deres eget lille univers? Det behøver ikke å være så stort. Det behøver ikke å være så stort som dette, og dere bare skapte dette. Hva om dere kunne gjøre alle disse tingene samtidig i det neste livet? Hva om dere aldri kunne sitte fast i noe som helst? Hva om dere hadde dette neste livet, og det ikke var et ord, ingen følelse eller en gang bevissthet om tvil? Det var ikke en gang i bevisstheten deres. Noen kom bort til dere og sa; ”Åh, dette tviler jeg på”. Dere ville si; ”Jeg forstår ikke hva det betyr. Jeg har aldri hørt ordet tvil.” Og de prøvde å forklare det. ”Jeg forstår fremdeles ikke hva det betyr. Det er helt fremmed for meg.” Hva om det er det neste livet deres? Slik dere vil.

 

Byr ikke livet her på fantastiske, fantastiske ting? (publikum sier ”Jo”) Er ikke de gode dagene virkelig gode? (publikum sier igjen ”Jo”) Og de dårlige dagene… virkelig bra, ja, ja. Er det ikke strålende å…(han kysser Linda) bare berøre et annet menneske eller berøre dere selv? Ta en tur i skogen. I en nylig samtale med Shaumbra sa jeg; ”Vel, hva liker dere å gjøre?” Det var simpelthen vakkert. ”Gå i skogen med hesten min og hunden min.” Lage mat var virkelig stort. Jeg vet ikke hva det var med den gruppen, de ville alle lage mat. Tenner matlaging dere?

 

LINDA: Mm hmm. (noen sier “Nei” og noen sier “Ja”)

 

ADAMUS: Det burde det. Det burde det. Det er sensuelt. For det første så blir dere… det er en veldig sensuell opplevelse å lukte det og se det og høre det. Så får dere spise det, og så må dere kvitte dere med det. For en opplevelse ved å være menneske.

 

Jeg sier alt dette Shaumbra, fordi neste år kommer til å være et år med forandringer, men velkomne, fullstendig velkomne forandringer for dere. For dere. Kanskje ikke for mange andre som er litt for nervøse, litt for mentale, litt for mye i en veldig gammel og begrenset energi, og som fremdeles prøver å finne ut av det. Og så kommer dere og bare sier; ”Jeg er opplyst. Jeg er opplyst, for jeg har valgt det.” Så neste år er det fantastiske energier for dere. Pust dem inn.

 

Ikke bli opphengt i drama, overskrifter, konspirasjoner. Dere kommer til å høre mer om konspirasjoner neste år enn noensinne. Alt kommer til å bli konspirasjoner. Alle former for dette, men det er en dum konspirasjon. Og jeg har tidligere sagt at ledere for regjeringer – jeg beklager – men de er ikke intelligente nok til å gjennomføre en god konspirasjon om å overta verden. For det første, hvorfor skulle dere ville det? Hvorfor skulle dere ville det? Hva ville en få hvis en overtok verden? Den er konkurs. Det er en masse sykdom. Det er en masse kriger, folk som sulter, dumme mennesker. Det er en masse slike ting der ute.

 

Så dere kommer til å høre masse om konspirasjoner. Åh, dere kommer til å høre masse om det når det gjelder meg. Jeg elsker det. Jeg elsker det. Det er bare energi. Dere kommer til å høre om det når det gjelder Shaumbra. Shaumbra. Vet dere ikke at akkurat nå – jeg vet dere er der (han ser inn i kamera) – som ser på, noterer ting om denne gruppen og det de gjør. Så trekker de ut små deler av det som blir sagt her, publiserer det på internett, snakker om all… de snakker om alle de hemmelige tingene som foregår her. Hallo! Hvor hemmelig kan det bli – med kamera tilstede – når vi er på internett? Når vi kringkaster? Dere trengte ikke en gang en stor, hemmelig kode for å komme inn. Vi er her. Så legg fra dere pennen. Dett er er ikke noe annet – ser utover publikum – ingenting annet enn enn gruppe veldig elskelige, veldig spirituelle og fullstendig opplyste mennesker. Kaller dere det for en konspirasjon? Jeg kaller det for det mest storartede på Jorda. Så…(mye applaus)

 

Jeg har fem minutter til neste tema før vi tar spørsmål. Får vi noen spørsmål?

 

LINDA: Åh, ja. Åh, ja.

 

ADAMUS: Får du noen kommentarer?

 

LINDA: Nei, bare masse spørsmål. Du må bare hjelpe meg med om det skal være virkelig personlige eller med et bredere perspektiv? For det er mange å velge mellom.

 

ADAMUS: Jeg liker de personlige. De er gode. Det spiller ingen rolle. Er det noen e-mail fra [email protected]? (latter) ”F deg Adamus! F deg!” (Adamus humrer og publikum ler)

 

Åh, kjære Shaumbra, jeg hadde det veldig moro i Frankfurt. Dere var der alle på en eller annen måte. Vi feiret livet slik bare dere kan gjøre, og jeg mener det seriøst. Den gruppen som ville at… det er bare dere som kan gjøre det. For dere leter ikke etter noen guru, du leter ikke etter alle slags strukturer, dere er anti-strukturelle, og det er bra, vi kan virkelig bevege oss. Neste år kommer vi til å sveve. Vi kommer til å…vel, dere kommer til å ta dere selv til et nytt nivå neste år.

 

Så, neste punkt, veldig viktig. (til Linda) Og vil du skrive, eller er du opptatt?

 

LINDA: Nei, nei, jeg bare leser gjennom.

 

ADAMUS: Fint. Neste punkt, et veldig viktig punkt for neste år.

 

LINDA: Greit.

 

2012

 

ADAMUS: Greit. Dette året var et år med omorganisering. Vi begynte tidlig på året med budskapet vårt, samtalen vår om omorganisering. (mer info i ”Omorganiser Virkeligheten din”)

 

LINDA: Sir? Kan vi si en gang til at hvis dere vil sende inn spørsmål, så kan dere sende til [email protected]

 

ADAMUS: Greit. Fint.

 

Vel, dette året har vi snakket om å omorganisere. Omorganisere betyr at dere forandrer den måten dere er fokusert eller sentrert inn i eksterne ting rundt dere – de primære er gravitet, polaritet, dualitet, elektromagnetisme, vanlig magnetisme, lys og energi. Dere er forbundet til alle disse tingene – dere har gjort valget om å være forbundet til dem – fordi forbindelsene med disse primære elementene tillater dere å ha en opplevelse i den fysiske virkeligheten. De har holdt dere i denne formen for hologram. De har holdt dere fokusert, men de har også holdt dere begrenset – det er en del av livsdesignet.

 

Så dette siste året handlet om å si at dere ville tillate dere selv å omorientere dere i forhold til disse forskjellige vilkårene. Hvorfor? Fordi de uansett forandrer seg. Hvorfor? Fordi bevisstheten deres forandrer seg. Så det var egentlig dere som tillot dere å omtilpasse dere til magnetisme, gravitet, energi, lys, Jorda, luft, vann, alle disse tingene.

 

Dette har hatt en effekt på DNAet. DNAet er ikke som det var for et år siden. For mange år siden ba Tobias om at en eller annen skulle være en menneskelig forsøkskanin og få testet DNAet sitt, og så få det testet igjen ti år etterpå. Jeg tror dessverre ikke at det var noen som gjorde det. Men hvis dere hadde gjort det, til og med hvis dere hadde fått DNAet deres analysert for ett år siden, og så analysert det på nytt, så ville det vært markant annerledes. Det ville ha vært annerledes enn det er akkurat nå. Det skjer ikke med så veldig mange mennesker, men det skjer fordi dere tillater det.

 

I omorganiseringsprosessen forandres den måten dere er fokusert inn i, eller tilpasset til ting. Det er som å ta en lysstråle og forandre fokuset – intensiteten, den mengden energi det er behov for til å drive dette lyset, hvor lyset treffer, hvor sterkt lyset treffer. Så dere har forandret fokuset eller orienteringen.

 

Dere har faktisk gjort det med et minimum av det en kan kalle bieffekter – bli syke, bli sprø, at ting skjer med kroppen, utslett og annen sykdom. Mange av dere har gått til lege med denne gamle ”hva er galt med meg?” billetten. Legen har sagt; ”Vi kan ikke finne noe. Vi kan ikke finne noe.” Eller de har bare tengt, “Ja, vi får gi dem et eller annet. Litt medisin for det som er her oppe (hodet).” (Adamus ler av sin egen spøk) Jeg synes den var bra. ”Det er ingenting fysisk galt med dere.”

 

Så dere har gått gjennom en masse forandringer, gått gjennom det ganske så yndefullt, og neste år går vi til neste nivå. Dere har det som kalles virkelighetsanker. Ba-doom. Virkelighetsanker. Disse kommer fra innsiden, ikke fra utsiden. Det siste året var det utsiden, men dette er virkelighetsankerne deres.

 

Virkelighetsankere

 

Dere har titusener – hvem vet, millioner – av virkelighetsankere. De fem sansene er en stor del av virkelighetsankerne. Dere har visse måter å se på ting, høre ting, lukte ting, berøre, smake ting. Dette er alle anker som setter dere… jeg skal tegne et bilde nå. Takk. Alt dette er… takk. Takk. (han tegner en menneskefigur med “ankerpunkt” rundt) Så alt dette er måter dere forankrer virkeligheten på, dere selv. Det holder dere i det en kan kalle for et fokus. Det holder dere i en dimensjon. Det tillater dere på en måte å holde dere her inne (tegner en sirkel rundt figuren) bare med litt skifting fram og tilbake. Og jeg er ferdig kjære Linda.

 

Disse virkelighetsankrene er den måten møblene er arrangert på i rommet deres. Det er ikke Feng Shui, det er virkelighetsankere. Dere plasserte dem der, eller de ble plassert der for dere, og selv om dere ikke tenker på det hver dag, så er det et visst mønster eller organisering i alle disse tingene. Når dere går gjennom det å bygge det nye stedet, sier dere; ” Vel, la oss sette en stol her og en bokhylle der.” Dette blir virkelighetsankere.

 

Og selv om de virker ubetydelige, så er de faktisk overhodet ikke det, for hvis noen kommer inn og flytter denne stolen en tomme, vil dere med en gang legge merke til det med øynene eller i sinnet, for det blir en uvanlig følelse i dette rommet. ”Hva er galt med dette rommet? Jeg må kanskje tilkalle en Feng Shui ekspert.” Nei. Det var ankeret som skiftet litt.

 

Ankeret i forhold til ting som kjøretøy, bilen deres. Dere er av og til triste over å måtte oppgi en gammel bil og få en ny. Det var et anker. Nå tilpasser dere dere fort til nye ankere i livene deres.

 

Emosjonene deres er enorme virkelighetsankere. Emosjonene deres – sinne, lykke, latter, ubalanser. Tro det eller ei, selv om ubalansene deres virker ubalanserte, så er de veldig balanserte. De er forankret nøyaktig der dere plasserte dem. De ubalanserte emosjonene vakler og svinger ikke – alt det dere kaller ubalanser. De er veldig fastlåst. De er pilarer som dere kaller ubalanser. Men de er der. De er ankere.

 

De tidligere livserfaringene er ankere. Skolene dere gikk på, lærerne, alt dette er måter å oppfatte virkeligheten på. Alt dette er måter å bli værende i den oppfattelsen av virkelighet.

 

Mennesker liker ikke å bevege disse ankrene. Men, kjære Shaumbra, hva mener pirater om ankrene på båtene sine? (noen sier ”Arrgh”) Arrgh. ”Ankere er for pyser”, en god pirat sier ”Ankere er for de som ikke vil dra noe sted,” ville en god pirat si.

 

Så dette neste året kommer til å handle om å forløse virkelighetsankeret. I stedet for å erstatte det med… takk (han tar tusjen fra Linda). I stedet for å erstatte det med et annet anker (han tegner et anker), noe som fortsetter å holde dere nede, blir det erstattet med en sensor. Tenk på digitale PCer eller hva det nå måtte være. En sansende mekanisme, en kan si nesten som en sansende arm som går ut, men som alltid skifter. Et anker griper tak i Jorda og holder fast for harde livet mens alt prøver å skifte det – vannet, vinden, alt annet.

 

Disse sensorene – virkelighetssensorene – blir faktisk sonder for dere. De kommer til å sanse omgivelsene, situasjonen deres, virkeligheten deres. De kommer til å gi dere full feedback, men ikke her oppe (hodet). Det kommer til å være her inne (kroppen), føler feedbacken, sensorisk feedback for ulike potensialer.

 

Virkelighetssensorene deres kommer på mange måter til å erstatte øynene. De kommer til å erstatte øynene og noen av de andre fysiske sansene, eller la oss si at de kommer i tillegg til disse. Dere kommer til å sanse forskjellige ting som kanskje tiltrekker dere, opplevelser. De vil også gi dere advarsler, pekepinner om visse tinge dere ikke har lyst til å treffe på. Virkelighetssensorene deres kommer til å bli ledet av dere og visdommen deres, dere og sjelen deres. Visdommen kommer inn akkurat nå. Den vil leke. Den vil ha noe å gjøre, så den kommer til å være en del av å skape disse virkelighetssensorene.

 

Et av de største symbolene dere kommer til å legge merke til dette året er hendene deres, for de kommer til å bli symbolske påminnelser om virkelighetssensorene. Dere kommer til å begynne å få noen fine og fantastiske fornemmelser, og fine kriblinger – ikke nummen kribling, positiv kribling – i hendene. Dette kommer til å bli symbolsk for virkelighetssensorene. Dette er ikke virkelighetssensorer, men de kommer hele tiden til å påminne dere. Vi tar bort ankrene, virkelighetsankrene.

 

Dere har til og med hatt virkelighetsankre inn i potensialer, inn i morgendagen. Dere kaster dem dit ut, dere planter dem der og sier; ”Dette er det potensialet vi kommer til å oppleve.” Phhew! Blås det bort. Neste år, og videre framover, kommer det til å være annerledes, for dere har valgt potensialer basert på fortiden, basert på det som har kommet opp fram til nå.

 

Dere har begrenset dere selv, tenkt, når jeg for eksempel sier; ”Hvordan kommer det neste livet til å være?” så sier dere, ”Åh! Ikke igjen,” vel, vent litt. Ta bort dette virkelighetsankeret. Dette ankeret var fysisk kropp, begrensninger, dritt fra andre mennesker. Så dere eliminerer dette, og legger i stedet ut virkelighetssensorene deres, sanser hvordan livet kan være, uten å forankre det i ting som vitenskap eller matematikk eller noe annet. Med andre ord, forestille dere hvordan livet kan være. Kan dere være på den Nye Jorda og kose dere på en sky? Kan dere være her på Jorda på fulltid, deltid, når som helst? Det kan være hva som helst. Så disse sensorene går ut. Men disse (de gamle ankrene) må begynne å forsvinne. Det er tid for å trekke dem opp. Det er tid for å sette kursen mot de forandringene som kommer neste år.

 

Jeg skal snakke mer om virkelighetsankere gjennom året. Jeg skal minne dere om det når dere har plantet dem. Jeg skal til og med minne dere om det når dere forteller meg at de er borte. Jeg kan fremdeles se at dere gjemmer dem bak i rommet, i skapet. Hvorfor? Fordi de er komfortable, fordi de er kjente, fordi dere vet at hvis det kommer en storm, så kan dere finne en trygg havn. Dere kan senke ankeret.

 

Men, kjære Shaumbra, hva forteller de dere når det blir orkan og båten ligger for anker? Hva forteller de dere da? At dere skal kaste ut noen anker til? Nei. At dere skal gå inn i stormen, og det er dit vi skal neste år – gå inn i stormen. (litt applaus) Hvorfor ikke? Hvorfor ikke?

 

Spørsmål og Svar

 

Så med det, la oss ta for oss spørsmål og svar. Vi skal leke en liten lek når det gjelder dette. Linda leser spørsmålene, og vi skal alle virkelig føle inn i svaret. Jeg vil selvfølgelig svare, men vi skal alle føle inn i det, for dere vet allerede svaret. Personen som sendte e-mailen kjenner allerede svaret. Og forresten, ja, vi tar også noen få fra denne gruppen, men vi har lyst til å svare alle de fantastiske vesenene som lytter online. Jeg vet at dere av og til føler at dere er der for dere selv, men det er dere ikke. Dere er her sammen med oss. Så gi slipp på virkelighetsankeret om at dere er på internett på PCen, kom igjen og være sammen med oss her.

 

LINDA: Greit. De fleste er veldig personlige spørsmål.

 

ADAMUS: Det spiller ingen rolle.

 

LINDA: Det spiller ingen rolle, ok.

 

ADAMUS: Bare tilfeldig. Det spiller ingen rolle.

 

LINDA: Ok.

 

ADAMUS: Det spiller ingen rolle.

 

LINDA: Ok. Tilfeldig.

 

ADAMUS: Ja.

 

SPØRSMÅL 1: Hva mer må jeg gjøre for å endelig helbrede og forløse psoriasisen jeg har på hendene mine? Jeg har kuttet ut mye mat, noe som har hjulpet, men jeg er ikke 100 % helbredet. Hvorfor kan jeg ikke forløse eller komme over denne opplevelsen når jeg velger det.

 

ADAMUS: Javisst. Fint. Godt spørsmål, for dere har alle hatt litt psoriasis eller et eller annet i livene deres, noen små ting. Snakk til det. Snakk til det. Hva er det disse tingene prøver å fortelle dere? Det vil svare. Det vil svare dere.

 

Vanligvis er det en rekke ting. Det er en metode for å forløse veldig giftig energi som har bygd seg opp i kroppen, og det er mye bedre å ha litt psoriasis på hendene enn å få veldig dødelige sykdommer. Ikke sant? (publikum sier ”sant”) Så en del av dette er en måte å forløse på.

 

Vel, ved et visst punkt må dere si; ”Hva er det som fremdeles forløses, og hvorfor tar det så lang tid? Hvorfor fortsetter jeg med denne trege prosessen?” Hvorfor ikke bare forløse alt? Hvorfor ikke bare si; ”Ja, jeg er opplyst.” Psoriasis kan ikke vare så veldig lenge når en er opplyst. Det er ikke rom for det.

 

Det andre, som jeg nettopp nevnte – hender. Så en del av det er også, det gjelder dere alle, hendene deres kommer til å intensiveres. Dere kommer til og med til å merke forandringer på fingerneglene deres, kanskje forandringer som at de er varme. Mange av dere har kalde hender. Ikke du sir (til David) Varme hender, varme hender. Jeg vil bare ta deg i handa. Mange av dere har kalde hender. De begynner å varmes opp, og da kommer dere til å lure på hvorfor de er så varme. Er det noe galt med dere? Må dere gå til lege? Nei. Det er virkelighetssensorene deres, en påminnelse om at det fungerer der ute.

 

Så… men mer enn noe annet, når dere har utslett, og mange av dere har fremdeles mageproblemer, fordi – bare for å gjøre det enkelt – mange av dere holder fremdeles fast ved noen SES problemer i livene deres.* Med andre ord, så lar dere folk nære seg på dere, og dere leker fremdeles offer. Magen forteller dere – magen er der SES er – magen sier til dere ”Elsk deg selv. Elsk deg selv.” Dere kan ikke bekjempe SES viruset, men dere kan elske dere selv, og da forsvinner mageproblemene.

*SES refererer til den ”Seksuelle Energi Skolen” der Tobias snakker om det seksuelle energiviruset.

 

Det finnes ingen lege – det finnes ingen lege, kanskje noen få – det finnes veldig få leger på Jorda akkurat nå som vet hvordan de skal diagnostisere Shaumbra. Veldig få. Veldig få, og (til Linda) Jeg håper dette er en inspirasjon – nei, det vil bli en inspirasjon – til showet ditt sammen med doktor Doug. La oss gå ned til… la oss bevege oss forbi det medisinske. La oss snakke om hva som egentlig foregår.

 

Den måten leger diagnostiserer ting på akkurat nå er mental. Den er veldig begrenset. Den er ikke feil, den er begrenset. Det dere går gjennom akkurat nå er veldig annerledes enn noe det har blitt skrevet om i medisinske lærebøker. Så hvorfor ikke bruke dette eksisterende showet… kan vi åpne døra litt? Dere genererer en masse varme her inne. Det er veldig varmt, og kanskje her borte en liten stund, der bak. Whew! (staben åpner dørene)

 

Så, for en strålende plattform å virkelig…og jeg kommer på showet, selv om Cauldre sier at jeg ikke skal kanalisere på lufta mer. Det er makyo. (latter) Jeg kommer på showet, og vi skal snakke om hvordan en kan diagnostisere Shaumbra. Er det greit?

 

LINDA: Snakker du om Astrodoc på awakeningzone.com første onsdag i måneden? (de humrer)

 

ADAMUS: Ja, hvorfor forteller du ikke alle om det?

 

LINDA: Med Douglas Davies – Dr. Douglas Davies?

 

ADAMUS: Så absolutt. La oss gjøre det – hvis du og Astro Doc samtykker – la oss gå bort fra det medisinske. La oss snakke om Shaumbra diagnoser. Hva er det som egentlig foregår? Hva er det som egentlig foregår? Forstår du, det hadde vært litt av en service.

 

Så psoriasis – trekk pusten dypt. Hvorfor er den der? Hvorfor irriterer den fremdeles? Og hva prøver den å fortelle deg? Og jeg vil ikke si det. Jeg vil at du skal se på hva dette forteller deg. Hva gjør psoriasis? Hva er symptomene? Tørt, kløende, irritasjon. Så bruk det som grunnlag for å forholde deg til det. Det er noe i livet ditt som er irritert, noe som trenger oppmerksomhet. Det er tørt. Det trenger pust. Pust inn i hendene dine, ikke sant? Greit? Fint.

 

Åh, det er kaldt her! Kan dere lukke dørene?(latter) Jeg later som om jeg er et menneske. Nei, ha en dør åpen der bak.

 

Så, neste spørsmål, og så tar vi et fra publikum i studio – det fantastiske publikumet.

 

LINDA: Greit, vel, dette spørsmålet inneholder et navn på noen som du ikke kan si.

 

SPØRSMÅL 2: Forrige måned sa vennen deres – som begynner på “R” – at Romania, Ungarn, Polen og Paris vil forsvinne fra verden i løpet av mindre enn to år.

 

ADAMUS: Tsk, tsk, tsk, tsk.

 

SPØRSMÅL 2 (fortsetter): Denne kanalen sa at nesten hele Europa ville ligge fullstendig under vann ved slutten av 2012. Har du noe å si om det? Du sier at vi skal ha det moro og Ra-…dette andre vesenet som kanaliserer sa at vi bør bygge en bunkers.

 

ADAMUS: Takk. Og det kommer til å bli mange flere av denne typen budskap. De vil komme og gå. Hva med fotonbeltet? Hvor mange av dere brukte penger på å forberede dere på det store fotonbeltet for ca. tolv, femten år siden?

 

LINDA: Cauldre, kan du rekke armen i været? (hun ler og publikum ler)

 

ADAMUS: Og hvorfor er denne dritten der ute? Fordi folk liker å lese det, for da er det drama, det er konspirasjoner. Da kan de si; ”Herregud! Polen, Russland, alt annet kommer til å bli visket ut av kartet.”

 

Vel, av og til er det bra med historier, for det forteller dere at disse tingene ikke skjer. Det skjer virkelig ikke. Og det er trist at det ikke er noen som tar ansvar, inkludert denne gruppen, for at slike ting blir lagt ut. De legger det ut fordi mennesker tror på det. De kjøper det. De blir fascinert av det, og de betaler gode penger for det. Det er en grunn for at noen som ikke er så veldig autentiske fortsetter med dette. En kan nesten ikke klandre dem. En må klandre dem som sitter foran dem og betaler dem gode penger.

 

Det skjer forandringer her på planeten. Det er en strålende tid å leve for alle som er litt opplyste, elske, skape, starte opp med forretningsvirksomhet, nyte livet, ta et glass vin mens resten av verden bekymrer seg for latterlige ting som det at disse landene blir utradert fra kartet. Det er sant. Det tar bort gleden ved livet. En kan faktisk si at mennesker som gjør dette er veldig infisert av dette SES viruset. Jeg kan ikke en gang si at de gjør det med overlegg, de blir fanget i det. De tror at de kanaliserer – det gjør de, men de kanaliserer dritt. (latter) Nei, jeg mener Makyo. Det gjør de. De kanaliserer noe, men hva er det?

 

Selv om noen kanaliserer, så betyr det ikke at det er bra. Bare fordi jeg står her, betyr det ikke at jeg har rett. Det betyr bare at jeg er her for å forhåpentligvis inspirere dere, forhåpentligvis gjøre dere forbannet av og til – jeg vet at mange av dere har sagt; ”forbannede Adamus!” men forhåpentligvis har det fått et gammelt anker til å løsne litt – forhåpentligvis har det fått dere til å le, forhåpentligvis minnet dere om at dere er Gud. Ingen annen. Dere er også Gud – deres egen Gud, deres eget, suverene vesen. Så…

 

LINDA: Det er tilfeldige spørsmål. Jeg har et ganske bra her.

 

ADAMUS: Flott.

 

SPØRSMÅL 3: Hvordan vet jeg forskjellen mellom “Det er ikke ditt” og “Jeg designet det selv?”

 

ADAMUS: Det er et godt spørsmål.

 

LINDA: Det er et godt spørsmål.

 

ADAMUS: Det er et godt spørsmål, og svaret er? Det du velger. Det du velger. Ingen av disse tingene spiller noen rolle. Dere kommer til et punkt da dere forstår det.

 

Vi skal fokusere på bevisst design dette året. Det virker som om mye av det skjer ubevisst. Det gjør det egentlig ikke, men det som skjer er at visdommen deres av og til sier; ”Husk… husk at du kommer til å bli like fastlåst som en syvåring med den raskeste sykkelen.” Og visdommen har… vel, det er derfor det er visdom, fordi det er vist. Og den sier; ”La oss fortsette å bevege oss forbi det der.”

 

Så når visdommen – jeg ser den som en vakker, gyllen, søt honninglignende essens som bare drypper inn i livene deres – når den kommer inn… og den kommer inn. Den er faktisk her, det er bare å åpne øynene for den. Når den gjør det, så kommer dere til å forstå dette om – åh, tallet varierer – men jeg vil si at omtrent 90 prosent av alt det dere går med på når det gjelder dere selv ikke er deres. Det handler om andre mennesker, massebevissthet, aspekter, tidligere liv og alle disse tingene. Det er ikke deres. Omtrent 10 prosent er deres. Det er det dere velger. Selv det som farer gjennom hodene deres akkurat nå er ikke deres før dere faktisk velger det.

 

Dessverre går dere på en slags autopilot. ”Vel, det må være mitt”, så vanligvis velger dere på en måte at alt er deres. Vi skal bli bedre til å skille, bli mer fokuserte på dette, si at disse tankene faktisk egentlig ikke er deres. Disse sprø tankene – de er ikke deres, selv om de kommer fra deres hjerne. Selv om det kommer fra hjernen deres, er de ikke deres før dere som suverene vesener velger det og sier; ”Det liker jeg. Jeg liker den følelsen, den tanken. Den er min.” Da begynner all denne andre galskapen å forsvinne, for den får ikke oppmerksomhet eller energi. Den begynner å dra, og da blir dere veldig oppmerksomme på at dere er bevisste Livsdesignere, veldig bevisste på at dere er medlemmer med god stødighet i ASID. Så, fint, takk. Neste.

 

LINDA: Neste.

 

SPØRSMÅL 4: Hvorfor i helvete lar jeg ikke meg selv finne en mann jeg kan elske og som kan elske meg? Med kjærlighet, og jeg setter stor pris på det du gjør.

 

ADAMUS: Jeg elsker deg. (latter) Ønsket ditt gikk akkurat i oppfyllelse! Vel, du sa ikke du ville ha noen å ligge med, du ville bare finne en mann som elsker deg. Jeg elsker deg. (latter)

 

LINDA: Enkelt.

 

ADAMUS: Og slutt å sende inn slike spørsmål Linda.

 

SPØRSMÅL 5: Kan du …

 

LINDA: Nei, slutt opp med det der. (hun stikker ut tunga mot ham, han viser maten han har i munnen) Åhhh! Det var ikke pent!

 

ADAMUS: Det var brokkoli. Det var ikke stygt.

 

LINDA: Hvis noen tok bilde av det, ville det vært som et mareritt for Cauldre.

 

ADAMUS: Han er borte et eller annet sted. (latter)

 

LINDA: Åh, fint.

 

ADAMUS: Jeg tror han er i Australia. Hvordan kom han seg dit? (mer latter) Fort! Tiden går.

 

SPØRSMÅL 5 (fortsetter): Kan du snakke litt om alle menneskene som protesterer og gjør opprør rundt om i verden nå? For meg føles det som om flere og flere mennesker begynner å våkne opp i forhold til mye av den enorme energinæringen og ubalansen som har pågått i mange liv.

 

ADAMUS: Hvorfor stiller du et spørsmål og så kommer du med svaret? Jeg forstår ikke. Det er en av de tingene en må snakke om på den Nye Jorda. Hvorfor stiller mennesker et spørsmål – hva var første del?

 

LINDA: Jeg har allerede gått videre til neste…

 

ADAMUS: Nei, nei. Greit, første del var; ”Kan du snakke om opprørene?” Jeg skulle til å si ja. Skal jeg ta det nå eller senere? (publikum sier ”nå”) Ja, men så gikk de over til å svare på spørsmålet. Veldig interessant. Mennesker – jeg tror Kuthumi sa det – latterlige, latterlige vesener. Det gir ingen mening.

 

Opprør – det er veldig tydelig akkurat nå. Alt må komme fram. 2012 kommer til å være et år der ting kommer fram. Ikke verdens ende, men ting kommer fram. De har blitt pushet og tvunget fram.

 

Det er en uro rundt om i verden, og det burde det være. Det burde det være. Alle vegger som undertrykker menneskelige engler burde falle, enten det er en kirke eller en skole, forretningsvirksomhet eller noe annet. Det behøver ikke å være voldelig. Det kan faktisk gjøres enklere med det en kaller kjærlighet eller medfølelse enn med alt dette sinnet, men de bruker noen primitive metoder. Det kalles media. Det er det hele, media. (litt latter) Nei, det er – det var ikke morsomt – men det er det hele. Det er en manipulering av media, og media manipulerer dem. Men det er greit, for det peker på noen av skavankene i det gamle systemet – det finansielle systemet, myndighetssystemene. Det er interessant. Dere kommer til å lese mer og mer om denne formen for drama i avisene, og la oss si, kanskje om en prominent sportsleder med en strålende historie som det plutselig går galt for. Veldig galt.

 

Bevissthetspotensialet ble valgt av en vis gruppe mennesker som kom til Jorda, og den vil ikke tolerere løgner. Den vil ikke lenger tolerere skjulte agendaer. Vel, hva dere nå enn kommer til å se – veldig interessante ting – så stå bak den lave muren, favoritten min blant Tobias sine budskap. Stå bak den lave muren dette året, og følg med på det som skjer, for nå har dere disse okkupantgruppene som begynner i en god hensikt. De føler behovet for forandring, at ting må komme fram, og hva skjer så? La oss anta at den rene hensikten er der, men plutselig kommer dette SES (seksuelle energi viruset), disse andre energiene – reptilene og alt dette andre – de kommer inn og begynner å bruke dette.

 

Så innenfor disse okkupantbevegelsene, innenfor dem, hvis dere hadde brukt litt tid sammen med dem, er det mer voldtekt enn det er generelt i samfunnet akkurat nå. Der er mer tyveri, der er mer stoff, der er mer misbruk. De skylder på politiet eller dårlige foreldre eller det de kan skylde på, men det er egentlig… la oss si at de begynner med en ren hensikt, men denne energien beveger seg inn, og de er ikke bevisste nok eller opplyste nok til å vite hva som skjer. Og plutselig er de infisert. Og plutselig er et veldig rent formål som de kom med infisert. Og da blir ting virkelig stygge, og da blir det voldsomheter.

 

Dere kan skape et annet potensial, men det er bare de som kan velge det. Så, fint. Takk.

 

SPØRSMÅL 6: Vil jeg komme i kontakt med flere opplyste mennesker dette året?

 

ADAMUS: Vi kommer ikke til å lage flere opplyste mennesker dette året, beklager. (latter) Dette er kvoten vår. Det er årets kvote, så ta det du kan få. (latter)

 

Ønsker dere å komme i kontakt med flere opplyste mennesker? (publikum sier ”ja”) Så velg det, og det skjer. Da skjer det. Ja.

 

SPØRSMÅL 7 (FRA TIFFANY): Jeg har et spørsmål.

 

ADAMUS: Mikrofon takk.

 

TIFFANY: Så du snakket om neste liv…

 

ADAMUS: Ja.

 

TIFFANY: … Leke på skyene på den Nye Jorda og ha det moro…

 

ADAMUS: Ja. Ja, ja.

 

TIFFANY: … og så være i stand til å gjøre alle disse tingene.

 

ADAMUS: Riktig.

 

TIFFANY: Jeg lurer på om vi kan gjøre det i dette livet.

 

ADAMUS: (sukker) Åh!

 

TIFFANY: For jeg har lyst til å gjøre det nå.

 

ADAMUS: Der ødela du fullstendig avslutningen min. (latter), og det en halv time for tidlig. Hvordan tror du det føles for meg? (latter) Jeg var kongelig. Jeg er oppsteget. Jeg er på en måte vel ansett i englekretser, og så tar du sluttreplikken min?

 

TIFFANY: Jeg er opplyst.

 

ADAMUS: Du er opplyst. Takk. (Adamus humrer, publikum applauderer) Takk.

 

Så absolutt. Så absolutt. Vi går bare bakover i tid. Vi later som om klokka er tre minutter på fem, og så går vi bare tilbake, og jeg kommer med avslutningen min akkurat nå. Åh… så slik er det å bli kastet av sporet. Så, ja, så absolutt. Hvorfor vente… fullstendig tilrotet…(latter)

 

Hvorfor vente til neste liv? Eller, et enda bedre svar; hvorfor begynner dere ikke det neste livet nå? Akkurat nå. (litt applaus) Hvorfor ikke? Ikke gi meg alle de vitenskapelige grunnene til at dere ikke kan det. Dere kan det. Kvitt dere med de gamle ankerpunktene, kjære pirater. Kvitt dere med dem, og begynn akkurat nå. Javisst.

 

Vel, når det er sagt, tillat det, for en masse ting må begynne å forme seg og skifte. Og jeg sier ikke at dere skal begrense det, men vær litt tålmodige, for dere har fremdeles et fysisk system som ble designet for lenge siden. Det er fremdeles mye massebevissthet rundt omkring. Det tar en stund, men det fungerer faktisk allerede nå. Samtidig er dere også på den Nye Jorda. Du har omtrent seksten drømmer akkurat nå mens du sitter her og smiler til meg, og vet hva du gjorde mot meg. (litt latter) Du søker på en måte inn i potensialer.

 

Det skjer en masse ting. Spørsmålet akkurat nå er hvor lang tid det kommer til å ta - skiftet i bevisstheten eller åpningen av bevisstheten til der du vet disse tingene skjer. Det kan sammenlignes med, og jeg skal skrive det opp til neste måned hvis Linda minner meg om det, men det har noe å gjøre med effekten av… det er en tvil-til-ekspansjons hastighets formel, på en måte som Einsteins formel, som jeg så visst hjalp ham med (litt latter), men noe lignende. Vi har en tvil-til-virkelighet formel som vi snakker om.

 

Så med det, det var slutten på samtalen vår, Feliz Navidad, ser dere neste gang. Neida! Vi går bakover gjennom tid. Ok, så nå er vi ikke ved slutten, men et eller annet sted i midten. Men jeg har forløst ankrene mine, jeg behøver ikke å ha noen avsluttende kommentarer.

 

LINDA: Ok. Et til spørsmål?

 

ADAMUS: Her, og så tilbake til Edith.

 

LINDA: Greit.

 

SPØRSMÅL 8: Hvorfor snakker du ikke om UFOer Adamus? Du har tidligere sagt at du ville snakke om det.

 

ADAMUS: Fordi jeg ikke liker dem! (latter) Fordi jeg blir kvalm av dem, og da er det Cauldre som kaster opp, ikke jeg. (latter) Fordi Tobias snakket om dem, og han sa – jeg skal skrive det opp – han sa at utenomjordiske er en løgn. (han skriver EN LØGN) Utenomjordiske. Ja, du hørte ikke på den gangen. De er en løgn. De er en del av denne enorme ”mennesker er puslete” teorien.

 

Ved å tro at det finnes strålende intelligente vesener i kosmos, noe det ikke gjør, fornekter dere dere selv her. Dere tror at det skal komme noen og redde dere eller ta prøver, enten det ene eller det andre, eller ta prøver og så redde dere. (latter) Det er en form for fornektelse. Og det utgjør uansett ingen forskjell. De er ubetydelige. De vesenene som er her fra andre dimensjoner er vanligvis ikke en gang fysiske. Bare kom over det. Utenomjordiske er ikke fysiske. De er på en måte… de har en annerledes form for essens, men de har ikke fysisk kropp.

 

De som tilfeldigvis forviller seg hit, hater egentlig å være her. De hater det, og så går historiene om hvor fryktelig det er på Jorda ut til resten av universet, resten av skapelsen. For det er tett, og de er ikke vant til tette kropper, for det har en energetisk gravitet, ikke bare fysisk jordgravitet, men en bevissthetsgravitet som suger inn folk eller vesener, utenomjordiske. Suger dem inn. De blir sugd inn her, og så glemmer de at de er utenomjordiske, og de begynner å tro at de er mennesker. Og så blir de født etter at foreldrene, dere vet, gjør disse tingene, og de går inn i en fysisk kropp, og nå er de i samme båt som dere, men de er bak i båten. De må bruke massevis av liv, og så en dag skjer det en bilulykke, de blir slått bevisstløse og våkner opp og sier; ”Jeg skal egentlig ikke være her. Jeg er utenomjordisk! Jeg er fra et annet sted! Hva i helvete gjør jeg her?” Og så begynner de å gå til readere, og de begynner å gå til synske og alt mulig annet, og så blir de synske fanget i dette dramaet deres, dere vet, utenomjordiske raser.

 

Og forresten, høres dette ut som historiene deres? Det er det. Det er dere som er de utenomjordiske. Det er dere som er UFOene! Dere hører ikke til her! Dere ble sittende fast. Jeg har det alt for moro sammen med dere i dag. Cauldre ber meg om å – hva er det han sier – roe meg ned litt, men hvorfor? Hvorfor? Nei, nei.

 

LINDA: Neste spørsmål?

 

ADAMUS: Nei, jeg er ikke ferdig med de utenomjordiske. Litt latter. Så det finnes noen livskrefter som er veldig, veldig interessert i Jorda. De følger med dere – på avstand, de er ikke dumme. De følger med på avstand. De sender inn sonder. De sender inn sonder.

 

LINDA: Så det er sant? South Park var riktig?

 

ADAMUS: Ja. Det er en annen form for sonder. De sender energi, vel, dere kaller det å stråle inn, sende inn, og noen ganger oppfatter dere dette som små metallskip med lys som spinner rundt. Det meste av tiden er de ikke fysiske. Men det er ankeret deres. Dere må gjøre det fysisk for å forstå det. Så øynene deres ser det som små metallskip som flyter rundt.

 

De kom over metallskip for lenge siden, for det var å kaste bort godt metall å sende det hit. Så nå bruker de dette som på en måte er lyssonder. De er ikke mer avanserte. En kan si at ja, teknisk sett har de noen få ting som dere ikke har, men de er ikke mer avanserte. Faktisk så finnes det ikke noe sted som er mer avansert enn Jorda.

 

Hvis de var så avanserte, så hadde de allerede kommet ned og fortalt dere at ”Dere er også Gud, og kom dere nå over alt annet.” Det var det de ville sagt. De ville sagt ”hva er det dere leter etter? Begynn å leve det.” De er interessert i noe som dere har og ikke de. De er fascinert av det. De er fengslet av det. De har lyst til å produsere det, pakke det inn, kanskje selge det til andre planeter, og det kalles kjærlighet. Kjærlighet. Kjærlighet.

 

Kjærlighet ble oppfunnet her, skapt her og opplevd her, nettopp her på Jorda. Kjærlighet kom ikke fra noen annen planet. Kjærlighet kom ikke en gang fra Gud. Gud visste ingenting om kjærlighet før det skjedde med dere. Ingenting. Hvordan kunne Ånden ha visst om det? Ånden kjente forbindelsen til dere, men Ånden visste ikke hva kjærlighet var. Nå vet den det på grunn av dere, på grunn av det dere har opplevd. Og da dere opplevde det, følte dere dette bruset inne i dere og dere ekspanderte øyeblikkelig dere selv til andre dimensjoner og Hjem igjen, og dere sa; ”Jeg elsker deg kjære Gud,” dere sa på en måte til dere selv; ”Jeg elsker meg.” Gud følte dette, og hadde aldri før følt kjærlighet, aldri før visst hva kjærlighet var, og ble overveldet og sa; ”Jeg elsker deg også. Takk for at du viser meg hva kjærlighet er.”

 

Disse andre livskreftene, disse som dere kaller høyt avanserte livskrefter, vet ikke hva kjærlighet er. De vil ha det, de prøver å analysere det. Det er det som er det lure ved denne kjærligheten som dere skapte. Den er ikke i blodet deres, og av og til analyserer de blod. Det er ingenting der. Det er gudskjelov ikke i hjernen. Kjærligheten er ikke der. Kjærligheten er ikke fanget i dette organet som kalles hjerte eller i huden deres. Dere kan ikke fange den eller innholde den, ikke en gang ved å skrive om den i en sang eller i en bok.

 

Kjærlighet er den eneste substansen i hele skapelsen som ikke kan påvises. En kan ikke analysere den, en kan ikke måle den, en kan ikke påvise den, en kan bare oppleve den.

 

Så, utenomjordiske? UFOer? Pfft! (han spytter, noen ler) Ja, fint. Nå vet dere at dere vet hva jeg føler. Ah, det er menneskene som teller.

 

Og menneskene blir veldig distrahert av disse, ser på det som noe å strebe etter. Det er det ikke. Det er her. Det er akkurat her. Det sitter i disse stolene. Det lytter via internett. Det er der det er. Det er derfor jeg er her og dere er her. Det er derfor vi snakker om livet, om å leve – fullstendig leve livet. Så, takk.

 

LINDA: Edith har mikrofonen.

 

ADAMUS: Det er greit.

 

EDITH: Vel, vi har integrert en stund nå, og du har tatt det opp i denne kanaliseringen. Og jeg trenger bare litt klargjøring når det gjelder forskjellen mellom de tidligere livene som ikke vil komme tilbake og aspektene våre – integrerte aspekter. Hva er forskjellen, og hva har vi gjort alle disse årene?

 

ADAMUS: Ja. Når en ser på mengden av partikler dere har hatt der ute – fragmenter eller essenser der ute – så var det enormt. For sjelen deres var det tusen liv eller flere. Og så tar dere alle de menneskelige opplevelsene og alle fragmentene fra dette – millioner og milliarder, noen her på Jorda – mange av dem her – noen i de andre rikene.

 

Så her er dere og integrerer dem, samler dem sammen. Tvinger dem ikke, men – dere gjør det faktisk ganske bra – integrerer en masse aspekter. Hvem ville trodd, hvem ville i det hele tatt strebet etter å gjøre det i løpet av et eneste liv? For 50 år siden ville en sett på det som galskap. Til og med i går! (latter) Det ville blitt sett på som galskap for en tid tilbake, fordi energi fungerte annerledes og bevissthet var mer rigid. Men dere, og andre rundt om i verden sa; ”nei, vi skal integrere, ”og det betydde å ikke tvinge noe – helt motsatt. Integrasjon handler om aksept, ikke tvang. En kan ikke banke disse aspektene til å komme hjem igjen. En kan ikke tvinge dem.

 

Integrasjon av tidligere liv er litt annerledes. Faktisk så – hvis en skal være spesifikk når det gjelder dette – så kommer de faktisk ikke tilbake til dere. De går faktisk tilbake til det en kan kalle sjelen deres, inn i visdommen deres. Så de – og på en måte kan en argumentere og si; ”Vel, da kommer de tilbake til meg” – men på en måte gjør de egentlig ikke det. De går tilbake til sjelen. Men dere hjelper til med å forløse dem.

 

Dere og sjelen deres, visdommen deres er bokstavelig talt… dere er her, dere er fokusert her på Jorda. Sjelen deres, visdommen, slutter seg til dere her, og når det skjer, så begynner dere å DrømmeVandre inn i sjelens tidligere liv. På noen nivåer forstår dere ”Åh, det er ikke mine”, så dere blir ikke innviklet i dem. Dere begynner å – og dette er et mye lenger kurs, vær så snill å ikke tro at dette er alt når det gjelder dette temaet – men dere og sjeleessensen deres, som nå er her, begynner å gå tilbake i tid, presentere dere for disse aspektene fra tidligere liv til sjelen deres. Det fine er at når dere treffer på disse tidligere livene, så blir dere ikke opphengt i det og sier; ”Åh, det er meg i et tidligere liv!” Det er som; ”Åh, interessant. Jeg står bak den lave muren. Disse tilhører egentlig sjelen min, så jeg har en forbindelse til dem”, men dere blir ikke opphengt i dem.

 

Og nå går dere på en måte tilbake – ikke bokstavelig, men dere går på en måte bakover i tid – møter et tidligere liv, et tidligere liv som kanskje fremdeles sitter fast eller er traumatisert, eller bare nyter opplevelsen sin i denne tidsperioden. Og dere kommer bort til dette tidligere livsaspektet, enten det er i en drøm eller det er virkelig, kanskje forkledd som en annen person, eller forkledd som spøkelse, som et englelignende vesen, og dere presenterer dere for dette aspektet. Og det gjenkjenner dere, og det bryter sammen i gråt, for det kan føle kjærligheten. Det forstår at det ikke er alene, og det forstår at det er mye større enn det trodde det var.

 

Dere gjør dette ut fra Nuet, dere går inn i fortiden, men på en måte er det egentlig ikke bare fortiden. Det skjer akkurat nå. Og sjelen fryder seg, for sammen med dere har den befridd en del av seg selv, brakt seg selv hjem igjen. En del av hele grunnen til å være her i dette livet, livsdesignet, er å gjøre dette.

 

Det handler ikke om å gjenfinne. Det handler bare om å presentere dere for de tidligere livene. ”Jeg Er den Jeg Er. Her, jeg – sjelen min – jeg greide det, greide det inn i dette livet”, enten det er 10.000 år inn i fremtiden eller 10.000 år inn i fortiden. ”Jeg gjorde det i dette livet. Jeg Er den Jeg Er.” Jeg sier; ”Ja, jeg er opplyst, og derfor ble jeg det, og nå kommer jeg tilbake for å hilse deg. Jeg er en tidsreisende, Oh-Be-Ahn, i kjærlighet.” Boom! Dette tidligere livet er plutselig befridd. Plutselig transformeres opplevelsen av reisen til dette tidligere livet, den veldig lineære, mentale naturen i reisen.

 

Så spørsmålet er, fremsto dette tidligere livet egentlig slik det aspektet trodde det gjorde? Ja… og nei. Det gjorde det, men også mange andre gjentakelser. En større historie, en multidimensjonal historie fant sted. Så dette lineære mennesket i dette tidligere livet – den historien er fremdeles virkelig, men det er ikke den eneste historien. Når dette tidligere livet så blir i stand til å si; ”Hva er de andre historiene mine? Hva annet skjedde egentlig? Hva var det store bildet? Hva var de andre sidene ved den rosa cowboyhatten?” Så sier det; ”Kjære Gud, Jeg Er den Jeg Er,” og så skjer gjenforeningen med sjelen. Det er en vakker prosess. Det er en av de mange grunnene til at dere er her.

 

Se overhodet ikke på dette som et ansvar. Ikke se på det som en plikt. Gjør det i glede, ikke gjør det i det hele tatt – det spiller ingen rolle. Men det er en av de tingene som faktisk er lidenskapen deres, i samarbeid med visdommen deres sa dere; ”La oss gjøre det. La oss gå tilbake og besøke alle potensialene våre, alle de tidligere livene våre…”Jeg vet, det er flere spørsmål, men jeg har det moro.

 

LINDA: Nei, nei, nei. Jeg bare snudde meg mot deg…

 

ADAMUS: Jeg vet.

 

LINDA: … bare for å nyte det.

 

ADAMUS: Så Edith, det er det dere gjør akkurat nå, og noen ganger er det enkelt for det menneskelige selvet – syvåringen med en rask sykkel – å si; ”Vel, hvorfor er ikke ting bedre? Hvorfor føler jeg meg så begrenset?” Vel, slutt å føle dere så begrenset. Ja, dere er opplyst. Se på hva dere gjør nå, dere alle, dere legger et nytt potensial for Jorda og den Nye Jorda. Dere går tilbake og åpner opp perspektivet for tidligere liv, hjelper til med å…ikke befri dem, det er ikke helt riktig ord Cauldre, men dere hjelper til med å opplyse de tidligere livene deres. Forestill dere forandringen i dynamikken når dette skjer, når dette skjer.

 

Vel, fordi du spurte, hvorfor gjør du ikke dette for deg selv nå? Hvorfor DrømmeVandrer du ikke deg selv nå? Med andre ord, hvorfor presenterer du ikke deg selv for deg selv – sjelen din for deg? Det er det hele – presentere deg for deg. Det er fantastisk. Det er en virkelig tid, i Nå Drømmevandring.

 

La oss notere enda en ting til neste måned. La oss gjøre det neste måned, en DrømmeVandring inn i deg selv Edith. Jeg elsker visdommen din. Takk.

 

EDITH: Jeg elsker deg også.

 

ADAMUS: Takk. Et spørsmål til fra huset, ja. De er bedre enn de utenfra. (litt latter)

 

LINDA: Ohhhhh…

 

ADAMUS: Ja.

 

MARY: Jeg er frustrert av å jo-joe mellom sinnet og hjertet.

 

ADAMUS: Ja!

 

MARY: Og jeg er veldig mye i sinnet, og jeg velger å gå til hjertet, og det er som om sinnet øyeblikkelig rykker meg ut igjen, enten det nå er massebevisstheten eller hva det nå er. Hvordan kan jeg være mer i hjertet? For jeg føler virkelig at sinnet mitt begrenser meg.

 

ADAMUS: Hvor vil du helst være?

 

MARY: I hjertet mitt.

 

ADAMUS: I hjertet ditt. Så hvorfor leker sinnet ditt denne leken? Ladet spørsmål, men elsker du det ikke?

 

MARY: Jo. Jo.

 

ADAMUS: Elsker du det ikke? Hvorfor leker sinnet ditt denne leken?

 

(hun blir stille en stund)

 

MARY: Det er derfor jeg spør.

 

ADAMUS: Ja, alle disse grunnene. Fordi du lar det.

 

MARY: Ok.

 

ADAMUS: En del av deg liker det. En del av deg tror ikke du kan gjøre det noe bedre. Sinnet ditt er faktisk en del av dette livsdesignet, og du er selv designer, så du forstår den metaforen.

 

MARY: Mm hmm, ja.

 

ADAMUS: Skjønnheten i design, selv det en kan oppfatte som mangelfull design, er overhodet ikke det. Det er bare en strålende opplevelse.

 

Så du har egentlig gitt sinnet tillatelse, og det er akkurat det det gjør. Sinnet er overhodet ikke fienden din. Sinnet ditt har blitt programmert av deg, av andre. Sinnet har blitt programmert til å debattere, fornekte, tvile. Du har gitt sinnet dominans over hjertet.

 

Det er ikke opp til hjertet ditt å bekjempe dette. Det er ingen konkurranse mellom hjertet og sinnet, for da ville du fått hjerteinfarkt og hodepine på samme tid, og det var det. Så ville du fått et neste liv, noe som ikke er så ille. De er ganske bra. Men hvorfor? Hvorfor ikke bare gjøre det akkurat nå?

 

Så du må tre inn min kjære. Du må tre inn, men det er det som er det virkelige problemet. Du gjør ikke det. Og du vil faktisk late som, det er som; ”Åh, det stakkars sinnet mitt.” Vel, omprogrammer sinnet ditt.

 

MARY: Greit.

 

ADAMUS: Det er bare du som kan gjøre det. Jeg kan ikke.

 

MARY: Greit.

 

ADAMUS: Jeg kan ikke. Jeg kan legge mer programmering inn i sinnet ditt. Vil du det? Vil du ha litt programmering? Litt ekstra? Bonusprogrammering denne helgen.

 

MARY: Jeg tror sinnet mitt er nok programmert. Nei.

 

ADAMUS: Du kan omprogrammere sinnet ditt. Hvordan gjør du det? Hvordan…

 

MARY: Jeg bare velger det.

 

ADAMUS: Takk. Du velger det. Du trekker pusten dypt inn i det, du slutter å bekymre deg om det, du slutter å lure på om du kan gjøre det. Du sier: ”Ja, jeg er opplyst. Jøss! Avprogrammer.” Boom. Og da skjer det. Da lever du ut opplevelsen.

 

Du går ikke rundt… du går ikke ut døra etter at du har sagt; ”ja, jeg er opplyst,” og går foran en bil for å se om du virkelig er det, for det er å tvile. Du bare forutsetter at du kan gå trygt og fredfullt overalt. Men du… det er en av de tingene mennesker gjør, de sier; ”Jeg skal teste det ut. Jeg sa akkurat ”Ja, jeg er opplyst”, nå tar jeg kokende vann og slår over hendene mine for å se om jeg virkelig…”

 

MARY: Eew, åh.

 

ADAMUS: Men nei, du bare tviler. Du lever ikke. Så, denne kampen mellom sinnet og hjertet – du leder den. Du leder den.

 

MARY: Takk.

 

ADAMUS: Ja, og det handler ikke en gang om å fornekte sinnet eller å gi hjertet høyest status. Det handler om deg. Det handler om Jeg Er. Ja. Det er bare å puste litt og ja, ja, ja, noen ganger liker du å tvile litt.

 

MARY: Jeg føler det handler om å akseptere meg selv.

 

ADAMUS: Ja, elske deg selv. Ja. Ja. Går du lange turer?

 

MARY: Ikke så ofte.

 

ADAMUS: Aldri. (Adamus humrer)

 

MARY: Vel…

 

ADAMUS: Ja, gå lange turer.

 

MARY: Ja, greit.

 

ADAMUS: Lange turer.

 

MARY: Takk.

 

ADAMUS: Du har et av de vakreste områdene i verden å gjøre det på, men, lange turer. Det får deg ut av hodet. Jeg vil faktisk omformulere det. Det ekspanderer sinnet, og da begynner sinnet og hjertet å danse sammen.

 

MARY: Så da er denne foten som gjør vondt bare en unnskyldning for å ikke gå?

 

ADAMUS: Åh, ja, så absolutt. Du har ikke tid, kneet ditt gjør vondt, og så videre og så videre. Nei, lange turer er flott. Hva gjorde Steve Jobs, gjesten vår forrige måned, hva gjorde han? Gikk lange turer hele tiden. Han satt ikke i en…

 

LINDA: Han er død.

 

ADAMUS: (humrer) Han er opplyst. Han satt ikke i et styrerom med mindre han måtte. Han kunne ta med seg utsendinger fra 500 selskaper på lange turer i nabolaget, i skogene, på handlesenter. Det var hans måte. Gå. Å gå gjør underverker, særlig i naturen.

 

To spørsmål til.

 

LINDA: Greit, jeg skal oppsummere, for jeg har skannet gjennom spørsmålene…

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

LINDA: … og det er en utrolig mengde spørsmål som gjelder kreft. Og særlig ett – jeg skal lese dette ene.

 

SPØRSMÅL 10: Vi har så å si ikke gjort noen forbedringer når det gjelder overlevelse av kreft siden Nixon erklærte krig mot den i 71. I noen tilfeller har vi faktisk gått motsatt vei. Vil du si at dette er en av måtene vi har valgt for å gi oss selv muligheter for oppstigning og opplysthet? (i dette øyeblikk bjeffer en liten hund i bakgrunnen, publikum ler og applauderer)

 

ADAMUS: Duh!

 

SPØRSMÅL 10 (fortsetter): Eller, uten å direkte gjøre forsøk på å kurere de som har kreft, hvordan kan Shaumbra øke oddsen for at de med kreft våkner i forhold til planen deres om å gjøre det?

 

LINDA: Og det er like mange spørsmål om kreft fra Shaumbra som fra ikke-Shaumbra.

 

ADAMUS: Å, fint, fint. Så On, (Garret) vil du svare? Du har så klart erfaring med dette, og du har faktisk bedre innsikt enn meg. Kreft. Hvorfor er den her, hvilket formål har den, og hvordan skal en forholde seg til den?

 

ON: Vel, jeg tror hun har svart på sitt eget spørsmål.

 

ADAMUS: Ja, så absolutt. Syns du ikke det er bra?

 

ON: Og det er en opplevelse som kan være fullstendig frigjørende, frigjøre en fra noen av ankrene, hvis en velger det.

 

ADAMUS: Ja.

 

ON: Så det er ingen god opplevelse, det er ingen dårlig opplevelse. Det er en opplevelse for frigjøring.

 

ADAMUS: Og hva er det verste?

 

ON: En dør.

 

ADAMUS: En dør. Og dere vet, seriøst, det er enklere enn å bli født, og dere har gjort det mange ganger, og denne identiteten deres skriker ut og sier; ”Men jeg kan ikke dø!” Vel, det kommer dere til å gjøre uansett. Men å løpe fra døden er et anker. Når dere aksepterer at dere kommer til å dø, noe dere har gjort om og om og om igjen, kommer dere endelig til poenget, det er som; ”Jøss! Greit, men i mellomtiden vil jeg bare leve.”

 

Så formålet med kreft, og energetisk, hva er kreft?

 

ON: Bare ute av balanse.

 

ADAMUS: Ute av balanse. Ja, og vil du gå så langt som til å si at det vanligvis representerer sinne eller hat…

 

ON: Ja.

 

ADAMUS: … ting som er ute av balanse. Forskningen som akkurat nå blir gjort på kreft, tar ikke hensyn til de energetiske problemene. Den ser på de biologiske problemene – samspillet mellom celler og enzymer og kjemikalier – men når de begynner å se på det energetiske samspillet.

 

Sett sammen en gjeng kreftceller, aktiver dem, la dem slåss mot hverandre, for det er der de kommer fra – kamp, slåssing, sinne. Observer dem. Observer hvordan de samhandler i kampen sin i det lille testrøret. Mat dem slik at noen blir sterke, noen blir svake, noen vil forvandle seg, noen vil prøve å gjøre de som har forvandlet seg om til kreft igjen. Følg med på den dynamikken i et mikroskop – energetisk, ikke biologisk. Dere vil få vite svaret.

 

Vel, spørsmålet er; er bevisstheten klar for en kreftkur? Nei. Det er den faktisk ikke. Hvor mange år? Vil du tippe noe On? Bare en gjetning?

 

ON: Vel, det er bare en gjetning. Jeg liker tanken på at når det er nok Shaumbra, nok mennesker som gir slipp på frykt og sinne, at dette vil spre seg som en løpeild i massebevisstheten.

 

ADAMUS: Ja. En god fremstilling. Og jeg vil si at du har rett – om ca. 20 år vil kreft fremdeles være vanlig, men det behøver ikke å være forankret i det. Det kan forandre seg veldig, veldig fort. Hvis en ser på trenden nå, ca. 20 år, men dette kan forandre seg. Det kan forandre seg ved at Shaumbra forstår hvor kreft kommer fra, og forstå at en ikke bare kan si at det er dårlig. Den tjener et formål. Det får en masse mennesker til å tenke over livene sine før de dør. I motsetning til kamp – kamp skjer veldig fort – kreft gir tid til å virkelig tenke over meningen ved livet. Så til en viss grad tjener den et bevissthetsformål. Men når det er sagt, finnes det bedre måter? Så absolutt. Så absolutt.

 

Så når det gjelder Shaumbra som forholder seg til kreft, så er det vanligvis energetiske gamle rester av sinne og hat. Og det er veldig enkelt – ikke tenk så veldig mye på det – hva kreves for å heve seg over kreft? (noen sier ”valg”, en annen ”velg”) Å elske dere selv. Valg, og å elske dere selv. Dere kan gjøre et valg, men hvis dere ikke elsker dere selv, vil kreften fremdeles være der.

 

Hver og en av dere som er her har forresten kreft. Hver og en av dere, beklager. Hver og en av dere har kreftceller i kroppen. De er potensielle, blir kanskje ikke aktivert, blir kanskje aldri aktivert. Bare for en liten, liten prosent av dere – men det kan dere forandre.

 

Disse cellene er der. De er skygger av selvtvil, hat og sinne, og dere kan enten la dem komme opp til overflaten, eller dere kan forløse dem. Det er derfor vi skal snakke om ankerpunkt, gi slipp på disse, forandre energien, mønstrene og dynamikken.

 

Så hvis dere har kreft, elsk dere selv – og forresten, aksepter det. Slutt å slåss mot det. Det fant du tidlig ut On. Dere kan på ingen måte vinne en krig mot kreft. Da slåss dere mot noe som dere designet. Vel, det dere kan gjøre, er å elske dere gjennom kreften. Elske dere gjennom den. Det vil forvandle all denne fastlåste energien, og det vil få hele kroppen til å skinne, og da vil dere uansett nyte livet.

 

LINDA: Siste spørsmål?

 

ADAMUS: Ja, siste spørsmål.

 

LINDA: Okay.

 

Greit. Dette har sammenheng med et tidligere spørsmål. Dette spørsmålet var; “hvorfor i helvete lar jeg ikke meg selv finne en mann jeg kan elske og som vil elske meg?” (spørsmål 4) Ok, dette er respons fra denne personen på svaret ditt.

 

ADAMUS: Ja, ja. De elsker svaret, vil ha en date med meg, og… uh, fortsett.

 

LINDA: Fortsett å grave.

 

ADAMUS: Fortsett å grave! Greit, fortsett å grave!

 

SPØRSMÅL 11: Hvorfor ble spørsmålet mitt latterliggjort? Det kom fra hjertet. Det gir meg like stort ubehag som spørsmålet om eksem som du svarte seriøst på.

 

ADAMUS: Javisst. Javisst, og det var ikke meningen å fornærme deg, men en må være i stand til å le litt av disse tingene. Og, åh, vi bare graver oss inn i det, siden vi allerede er delvis inne i det.

 

For det første, det handler om å elske deg selv, og du har satt opp et livsdesign – dere alle, på en eller annen måte – og det handler om å elske deg selv. Du finner ingen mann. Hvorfor? Fordi sjelen din er smart nok til å vite at det er vrient. Det er vanskelige greier. Å finne noen annen vil komme til å distrahere deg. Det handler om å elske deg selv. Du kommer ikke til å finne noen før du kan elske deg selv. Det er en vakker plan.

 

Se – hvis du liker statistikker – se på statistikken over Shaumbra som er single, eller single uten barn, eller single med barn, det spiller ingen rolle. Hvorfor? Hvorfor? På grunn av dårlig ånde? Nei. Fordi dere ikke har så bra personlighet? Overhodet ikke, du har en strålende personlighet. Du designet det slik for at du skulle få tid til å bli forelsket i deg selv. Du har ikke behov for en mann eller en kvinne eller noe annet. Du har ikke behov for en hund eller en katt. Det handler om deg, og livsdesignet ditt sier; ”Oppdag deg selv.”

 

Nei, jeg vil spørre deg tilbake; hvorfor er du så desperat etter en mann? Hvorfor? Det kommer bare til å bli enda et liv med enda en av disse manneopplevelsene. Dette er livet for å være deg selv. Hvorfor ikke bruke den samme lidenskapen og den samme energien og invitere sjelen din inn i livet ditt? I stedet for å dele seng med en stinkende gammel mann (latter), hvorfor deler du den ikke med sjelen din? I stedet for å ta en kjøretur med en mann og så måtte…

 

LINDA: Kan en gjøre begge deler? (noen sier ”Ja, en kan gjøre begge deler”)

 

ADAMUS: Ja, det kan en. Godt spørsmål. Men jeg kjenner deg på internett. Du vil sette mannen først, opplysthet etter. Syvåring med rask sykkel – syvåring – det kommer ikke til å fungere. Du har allerede satt opp livsdesignet om å være sammen med deg. Det er du som er mannen! (latter)

 

Feliz Navidad! Nyt! Nyt livet!

 

Jeg Er den Jeg Er! Alt er vel i hele skapelsen. Elsk dere selv. Noel Amen. (publikum applauderer)

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Wenche Mari Høgstad

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.


Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.


Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.


Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.


Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.


© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).

 

Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.