CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Serien om Frihet

SHOUD 2 "Frihetens Stemme"
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle

3. november 2012
www.crimsoncircle.com

NB: Vil du se bildene fra samlingen, kan du laste ned  PDF versjonen, eller gå inn på Crimson Circle photo album.

Jeg Er den jeg er, Adamus Saint-Germain, i tjeneste for dere.(han slår hendene sammen, litt applaus) Å, jeg klappet ikke for meg selv. (han humrer)

Ah! Det er fint å være her i Coal Creek Canyon, Colorado sammen med så mange smilende og lykkelige ånder og mennesker med overflod igjen. Mmm. Selv om det lukter som – sniff-sniff – dårlig pizza (latter) og billig sjokolade her inne! (han sjekker maten bak i rommet) Mmm, se på dette utvalget. Kaker, sukkertøy, dårlig pizza. (Adamus ler) Nei, nei, nei.

Så Shaumbra, i dag er det mange nye som ser på. Vel, det er alltid nye, men i dag er det veldig mange nye. Og for de av dere som ser på for første gang; jeg advarer dere. Dette er Shaumbra. (noen ler) De er annerledes. Veldig annerledes. De er frafalne. De er spirituelle terorrister. (latter, og Adamus humrer) Hvis dere hadde forventet at dere skulle koble dere på og se at budbæreren min, den som kanaliserer meg, sitter i en stol med lukkede øyne – nei. Nei, nei. Nei. Vi går rundt omkring. Vi har øynene vidt åpne, for det er slik hver og en av dere burde leve – med øynene vidt åpne. (latter når har stikker ansiktet tett opp mot kamera) Snakk om energetisk treff! Jeg skremte akkurat bort halvparten av dem.

Nei, Shaumbra gjør det litt annerledes. De bruker ikke gamle standarder. De følger ingen guru. Overhodet ikke. De er ikke ærbødige mot noen, ikke en gang seg selv… og de ler ikke når de burde. (latter) Jeg ber om lattersignaler, applaussignaler.

Nei, Shaumbra er er annerledes. Hvis dere forventet å koble dere inn på dette showet og høre toning, så, vel, vi kan vise dere. La oss tone Shaumbra. (publikum uler og skriker) Nå forstår dere. (latter) Hvis dere forventet å tune dere inn og få stillhet og ro (latter når han later som om han ber), så er det dette dere får – latter – for dette er den Nye Energien, den nye bevisstheten. Dette er også begynnelsen på sann frihet.

Så hvis dere hører på for første gang, så bare trekk pusten dypt, for dere kommer til å oppleve noe som er annerledes, og ikke bare når det gjelder Shaumbra. I dere selv. Noe som sier; «de gamle reglene må forløses.» Noe som sier at de gamle mønstrene må knuses akkurat nå. Noe som sier « det er tid for frihet.»

Frihet – dette store spørsmålet – er dere klare for det? Det høres veldig forlokkende ut. Frihet! Å, ja! Frihet fra denne dårlige jobben, denne dårlige partneren, barna deres, hva det nå enn måtte være – frihet – men det er ikke ekte frihet. Nei. Ekte frihet kommer innefra dere. Frihet fra dere. Frihet for dere. Ekte frihet. Det er veldig, veldig få mennesker som noensinne har hatt det. De tenker på det. Noen tror faktisk at de er fri fordi de bor i et «fritt land», og blir fortalt at de har frihet. Men det betyr ikke at de er fri. Det betyr bare at de har illusjonen om frihet.

La oss stoppe litt opp. Stoppe helt opp. Er dere egentlig fri? Er dere egentlig fri? Hmm. Dere tenker på det. Dere har litt her og litt der. Dere er fri til å velge hvilken dårlig pizza dere skal spise. (latter) Men ekte frihet… ekte frihet. Vi skal snakke om det i dag, men før jeg gjør det, la oss snakke om verden, Jorda, hva som skjer. Eh. Litt jordisk snakk.

Dere vet, vi er ved slutten av 2012. Slutten på mange strålende sykluser på denne planeten, og en av syklusene handler om frihet. Det å gå fra, vel, personlig slaveri – deres eget slaveri, andres slaveri – inn i deres egen frihet.

Dere har tidligere hørt meg si; “Bare Mesteren kan være i tjeneste. Alle andre er bare tjenere.» Det er sant. Bare Mesteren med fullstendig medfølelse kan være der i tjeneste, for den sanne Mesteren har egentlig ingen agenda når det gjelder utkommet. Mesteren gjør det bare fordi. Mesteren bryr seg egentlig ikke om studenten tar eksamen, for Mesteren forstår at det er opp til studenten. Mesteren er simpelthen der på grunn av gleden i det å være til stede når studenten opplever læringen.

Mesteren er ikke der for å fortelle studenten hva denne skal gjøre, men, som veldig mange av dere gjorde på Halloween DreamWalk her om dagen, er Mesteren der for å være en tilstedeværelse. For å være Jeg Er. 

*31 oktober ledet Adamus en DrømmeVandring inn i de jordbundne rikene, og dette ble kringkastet på     Awakening Zone. Du finner den i arkivet på Awakening Zone.

                                                                                                                                                      Ofte ser ikke en gang studenten Mesteren, de vil ikke det, selv om Mesteren er der. Ofte prøver studenten å etterligne Mesteren, være som Mesteren, kopiere Mesteren, og når det skjer i forhold til en ekte Mester, drar denne. De trer til side, for de forstår, først og fremst, at de ikke vil at noen skal være som dem. Suverenitet er suverenitet, punktum. For det andre vil ikke Mesteren at noen av studentene skal tilknytte seg, så de vil dra. Å, til studentens store skuffelse og bekymring. Men de vil dra. Å, og da føler studenten seg sviktet igjen. Det kommer på lista for «jeg har blitt sviktet i livet mitt». Morsomt. (noen få ler) Tøft publikum i dag. Å, Kuthumi sa; “dårlige vitser i dag.” (Adamus humrer)


Det som Foregår

Så, verden. Hva er det som skjer i verden akkurat nå? Slutten på 2012. Slutten på mange sykluser. Det skjer faktisk mer yndefullt enn vi trodde. (lyden av lettelse blant publikum) Eh, ja, ja. Dere har veldig mange energier som nå faller sammen på et sted. Ja, dere hadde nylig en… superstormen Sandy slo til. Den var en del av et enormt energiskift. Et stort jordskjelv i Britisk Colubia, en annen del av energiskiftet. Det kommer mer før slutten av året. Enorme skift. Store.

Dette skiftet pågår akkurat nå, særlig på denne planeten, og skiftet handler om frihet. Hele kosmos følger med. Vær så snill å husk at disse avanserte sivilisasjonene ikke finnes der ute. Det er kanskje fint å tro det, men de gjør egentlig ikke det. Det gjør virkelig ikke det. Det finnes andre livsformer, det en kan kalle intelligente livsformer, men det er livsformer uten hjerte, uten den kjærligheten som mennesker har.

Så akkurat nå er hele kosmos tunet inn på det som skjer på denne planeten – dette temaet om frihet – for de er heller ikke fri. Faktisk så må de via Jorda eller en av de mange nye Jordene for å stige opp, for å få den ultimate frihet. Så det er utrolig mye fokus på denne planeten akkurat nå. Enorm interesse. Hva vil menneskene gjøre? Hva vil menneskene gjøre?

Det er et godt spørsmål. Jeg snakker ikke bare om dere, men om menneskeheten. La oss føle inn i de neste årene. Å, det kan gå i veldig mange retninger akkurat nå. Det kan virkelig det. Det er selvfølgelig mange potensialer, men potensialer som i grunnen har den samme energetiske dynamikken, det samme potensialet for å bli virkeliggjort. Det som er interessant med alle disse energiforandringene, er at det får fram potensialer, og akkurat nå er det veldig mange som står oppstilt, forskjelige scenarioer, og menneskeheten kan velge blant alle disse. Det behøver ikke å bety at dere må velge dem, for dere kommer til å bli frie og suverene vesener.

Dere kan få den virkeligheten dere vil, selv om virkeligheten rundt dere er annerledes. Jada! Vel, det er å leve som Mester. Det spiller egentlig ikke noen rolle. Alle rundt dere kan være i dualitet, men dere behøver ikke å være det. Dere kan være omgitt av… ja, noen ganger drar det i dere. Det er en… det jeg kaller for en gravitasjonskraft fra massebevisstheten. Dere føler det hver eneste dag. Så selv om dere ikke er i dualitet og resten av verden er det, kommer dere til å føle draget fra dette. Men dere blir veldig fort tunet inn, og forstår hva som er deres og hva som ikke er det, og dere slutter å kjøpe dere inn i det som ikke er deres. Derfor fungerer ikke graviteten – energigraviteten – på samme måte.


Se Fremover

Så, 2013, hva kommer til å skje? Det hadde vært interessant for meg… og også for lytterne – hva kommer til å skje, la oss si de neste par årene? Hvilken retning vil menneskeheten, Jorda gå i? Ja, Edith?

EDITH: Vel, jeg lekte med Linda. La oss se, hva kommer til å skje?

LINDA: Nei, det gjorde du ikke! (latter) Du lyttet til Adamus.

EDITH: Ja, akkurat. Takk for korreksjonen.

ADAMUS: Edith, ut i fra at det er veldig mange potensialer for ting som kan skje – ikke når det gjelder deg, men når det gjelder planeten, menneskeheten – hvilken retning kommer det til å gå i?

EDITH: (hun blir stille litt) Vel, hvis en ser på massebevisstheten, blir det kanskje ikke så bra.

ADAMUS: Gi meg et eksempel.

EDITH: Vel, en…

ADAMUS: Armageddon?

EDITH: En har allerede… nei!

ADAMUS: Nei.

EDITH: En ser…

ADAMUS: Høyere skatt?

EDITH: … at vannet vasker… nei. Det kan vi bekjempe.

ADAMUS: (humrer) Ja.

EDITH: Nei, vi kan bekjempe det.

ADAMUS: Det er virk-… eh, la oss stoppe litt der. Ahhh, ja, til min store glede. «Vel, fordi vi er frie vesener, kan vi sette ned skattene.» Å ja? Når har det skjedd i løpet av historien? Aldri, aldri. Å, det er den gamle gjemmeleken. «Ja, vi skal sette ned eiendomsskatten. Beklager. Vi har nettopp økt skatten på lønninger, eller andre skatter, eller la oss innføre nye skatter.»

Skatter, å nei, der er det ingen frihet. Det er ingen frihet fra skatter – ah, untatt for Shaumbra. Men det er en helt annen samtale. Linda lar meg ikke si det i dag. Så…

LINDA: (renser halsen) Du har helt rett. Synsk! (latter)

ADAMUS: Ja. Så Edith, hva kommer til å skje neste år? Hva… trekk pusten dypt. Ja.

EDITH: Jeg er ikke akkurat noen prognostiker.

ADAMUS: Vær synsk.

EDITH: Jeg tror det er det samme som har skjedd…

ADAMUS: Ja! Det samme som har skjedd. Ja! Ja! Fint, fint. Å, nå ødela du all moroa. (latter) Du kanaliserte meg. Du svarte riktig. Ja, det samme. Det samme. Så hva har skjedd – vi fortsetter denne leken – hva har skjedd?

LINDA: Med Edith?

ADAMUS: Nei, nei. Fortsett. Rockestjerna, Edith.

LINDA: Hva har skjedd?

ADAMUS: Hva har skjedd?

SHAUMBRA 1 (kvinne): Jeg prøver å finne et ord for det, men vi går i fullstendig forskjellige retninger. Folk er veldig til høyre, til venstre, veldig hva det nå enn måtte være.

ADAMUS: Ja. Polarisering!

SHAUMBRA 1: Polarisering. Det er det riktige ordet.

ADAMUS: Polarisering, atskillelse. Enda mer av det?

SHAUMBRA 1: Ja.

ADAMUS: Jeg trodde vi alle skulle samle oss som et globalt samfunn…

SHAUMBRA 1: Ja, det skulle jeg ønske.

ADAMUS: … og synge Kumbaya.

SHAUMBRA 1: Jeg skulle ønske det! (latter og Adamus humrer)

ADAMUS: Atskillelse. Så absolutt. Så absolutt.

Vel, det er med hensikt jeg tar opp dette i dag, for vi skal se litt inn i neste år. Dere kan alle skrive et innlegg i avisa eller en bok eller hva det nå måtte være, og dere ville blitt sett på som synske fordi dere kommer til å få rett. Det som kommer til å skje neste år, er det som har skjedd dette året og det som skjedde året før. Med mindre, med mindre noe skjer. Men sannsynligheten akkurat nå er at neste år kommer til å bli som dette året. Kanskje litt mer intenst. (publikum murrer)

Eh, nei, men stopp litt. Stopp litt Shaumbra – til dere nye lyttere, vi gjør det alltid slik – stopp litt opp her. Jeg sa ikke at det ville bli det for dere! Jeg sa det ville bli det for verden. Spørsmålet er, vil dere fortsette å leve i denne verden?(noen få sier «ja») Ja, mange takk! Åh! (latter fordi Adamus er veldig lettet) Gah!

Så problemet er… så neste år kan det bli mer – dere vet, jordforandringer, global oppvarming, global nedfrysing, globale problemer. Det kan fortsette, og det er sannsynlig at det vil gjøre det. En trenger ikke å være synsk. En behøver ingen kanaliseringer. En trenger ikke en gang en trendanalytiker for å finne det ut. Massebevisstheten er som været. Den kommer til å være den samme i morgen som den er i dag, to tredeler av tiden. Det er ganske gode odds for synske. Ja.

Så atskillelse. Hvor var vi? Neste.

LINDA: Nei, polarisering.

ADAMUS: Atskillelse.

LINDA: Greit, det er det samme.

ADAMUS: Jeg kommer til å bruke ‘atskillelse’ senere.

LINDA: (hvisker) Ok. Ok.

ADAMUS: Dette er helt… jeg kan ikke bruke ordet polarisering, for det vil ikke passe sammen med de andre ordene jeg kommer til å bruke.

LINDA: Det er greit! Det er greit! Jeg gir meg. Greit.

ADAMUS: Det er atskil… atsk…

LINDA: (hvisker) Jeg har oppfattet det.

ADAMUS: Ja.

PETE: Greit, det jeg ser…

ADAMUS: Bare vent litt. Dette var i matriksen. Alt dette var allerede tatt opp før vi kom hit, Linda bare avbrøt det lille forhåndsopptaket vårt. (Linda gisper) Alt som skulle sies var sagt før dere kom hit. Så avbrøt Linda.

LINDA: (gisper igjen)Å, herregud! (latter og applaus)

ADAMUS: Før vi begynte denne sesjonen, visste jeg akkurat hva dere ville si før dere sa det, og jeg visste akkurat hva jeg skulle si – helt til Linda avbrøt Shaumbras bevissthet. (hun gisper, publikum bifaller) Husk det. Det kommer til å være veldig viktig senere. Takk. Faktisk så var det tatt opp på forhånd.

LINDA: Oh!

ADAMUS: Fint. Pete, hva kommer til å skje neste år?

PETE: Vel, jeg… det begynte med… jeg bare ser på hva som skjedde med Sandy,den store stormen.

ADAMUS: Ja.

PETE: Greit. Dette området ble ødelagt, og hvorfor ble det ødelagt?

ADAMUS: Hvorfor?

PETE: De er de kaldeste menneskene jeg vet om. Jeg bodde i New Jersey i 17 år. Det var ingen som så på hverandre, de bare passerte hverandre.

ADAMUS: Ja, akkurat.

PETE: Nå må de be om hjelp, og folk responderer på en hyggelig måte.

ADAMUS: Ja.

PETE: 11 september skjedde der, ikke sant, og det får dem til å forandre seg, hvis ikke ville de komme til å dø. Greit. De ber om hjelp, og en kan se det på TV.

ADAMUS: Sier du det? Gjør de det? Hvor lenge kommer det til å vare?

PETE: Hvor lenge det kommer til å vare?

ADAMUS: Ja.

PETE: Ja, det bare… det vil trappes opp, og det vil kanskje skje andre steder, men jeg tror det er dette som… jeg kan til og med se at det skjer i min familie. Jeg har aldri kunnet snakke med familien min, dere vet, ikke på 17 år.

LINDA: Velkommen i klubben min…

PETE: Og nå forandrer vi oss.

ADAMUS: Ja.

PETE: Vi går inn i hjertene våre.

ADAMUS: Ja.

PETE: Og ser folk som menneskelige vesener.

ADAMUS: Ja!

PETE: Og behandler dem deretter.

ADAMUS: Ja! Ja, ja!

PETE: Ja.

ADAMUS: Dessverre måtte det en slik katastrofe til.

PETE: Ja.

ADAMUS: Ja, men… og så er det dessverre et potensial for at det kan gå tilbake til den gamle måten. De setter i stand husene. De ordner opp, helt til den neste katastrofen. Du sa det tidligere – 11. sept. – samme område. Hvorfor? Hva er det som – trekk pusten dypt alle sammen – hva er det med dette området? (publikum kommer med mange forskjellige svar)

PETE: Grådighet. Pengesenteret.

ADAMUS: Finansiell sektor.

PETE: Wall Street. Ja.

ADAMUS: Og mye annet, men den finansielle sektoren fører til mange andre energier, og alt på samme tid. Så en har grådighet. En får mangel på hjerteenergi. En får…

PETE: Frykt.

ADAMUS: … nedstengte energier.

LINDA: Frykt.

PETE: Frykt.

ADAMUS: Ja, frykt. Folk benytter seg av hverandre. Og politikk, det er innblandet en masse politikk her. Det er også et internasjonalt senter. Så det er ikke rart at stormen går dit. Og igjen, en behøver ikke å være synsk. Det er ingen dyp, skjult mening. Se på meningen på toppnivå – finansielt senter. Javisst. Og det er også et energisenter.

PETE: Ja.

ADAMUS: Det er en energi – et fint energisenter – det er bare det at det har vært misbrukt. Ja. Så absolutt. Så stormen finner veien dit.

Vel, dere kan se litt på det, det er veldig symbolsk, eller veldig enkelt. Hvorfor var det ikke en brann eller et jordskjelv? Hvorfor var det vann og vind? (flere mennesker sier «rensing») Rensing, selv om ild renser, men på en annen måte.

Forresten – og vi skal gå inn på dette de neste par månedene – men nå vil jeg fortelle dere noe. Ild – alkymi, ild – behøver ikke å være varmt. Jeg sier «ild», og dere ser for dere flammer, og dere tenker «varmt». I de neste månedene skal vi lære at det ikke er det. Det er faktisk en illusjon. Å, vi skal gå på glødende kull! (Adamus humrer)

Så, ja, stormen. Stormen ble trukket til dette området. Det er et energihull der, og det trengte litt rensing. Det trengte en utrensing.

Vel, når gjenoppbyggingen skjer, er spørsmålet; hvordan kommer dette til å utformes? Vil folk ha lært noe? Vil bevisstheten ha skiftet på dette stedet? Og på en måte – på en veldig interessant måte – så spiller det ingen rolle for dere personlig, med mindre dere har familie der.

På en måte, og vi skal snakke mer om dette i dag, men jeg vil dere skal se på det som Mestere, ikke lenger som studenter – for skolen er over. (Adamus humrer, noen sier “Ja!”) Ja. (litt applaus) Vi skal bort fra dette med leksjoner og studenter og inn i det med Mester.

Men det spiller på en måte ingen rolle, for hvis folk velger å være i dette området og gå gjennom disse katastrofene, så er det deres valg. Det er virkelig det. Men… men, hvis en elskelig balansert Mester som er i Jeg Er-energien sin tilfeldigvis får lyst til å dra dit – energetisk eller med fly – vil dra dit og ikke gjøre noe annet enn å bare stå på gatehjørnet og puste og skinne tilstedeværelse sin, fordi tilstedeværelsen deres er veldig balansert, så belyser det potensialer. Potensialer. Og noe av det jeg virkelig vil fokusere på i dag, er potensialer.

Vi har tidligere snakket om det, men noen ganger går det til hjernen og ikke til hjertet. I dag skal vi presse det inn i hjertet. (latter) jeg sier det på grunn av de nye som er online. Jeg prøver å irritere dem veldig i dag. Jeg vil de skal gå og snakke med vennene sine – «har dere hørt på dette Crimson Circle?» Jeg er en Mester i Markedsføring. (Adamus humrer) Ikke sant Linda?

LINDA: (nøler) Jovisst. (latter)

ADAMUS: “Jovisst.” Det hørtes veldig overbevisende ut, Linda. Er du sikker?

LINDA: (lidenskapelig) Ja! Ja! Ja! (latter)

ADAMUS: Og jeg fikk Cauldre til å “dresse” seg opp til dette showet.

Så, hvor var vi? Potensialer. Potensialer.

EDITH: Linda har sex der bak. (mye latter)

ADAMUS: Det var Edith som sa det. (Adamus humrer) Og en ting. Vi… å, i all verden! La oss få lys på kameraene! (et lite lys har blitt installert på hvert kamera for å vise når det er i funksjon)

LINDA: Jeg vet! Jeg er så begeistret!

ADAMUS: Vel, nå vet dere når kamera er på dere.

LINDA: Er det ikke kult?!

SART: Jo! (Adamus klapper for å få kamera på seg igjen; mye latter)

LINDA: Veldig kult.

ADAMUS: Edith, skam deg!

EDITH: Hva er galt med det?

ADAMUS: Ingenting. Ingenting. Jeg prøver bare å… øke seerantallet for dette programmet. (latter)

Så hovedpoenget, et av hovedpoengene i dag, er potensialer. Vi sier at neste år sannsynligvis kommer til å bli som dette året, for hva ser folk? Det samme potensialet om og om igjen. De ser ikke forandringspotensialet, og når de gjør det, løper de noen ganger den andre veien. De ser ikke potensialet som er utover dette, og sier «forandring trenger ikke å være vanskelig. Forandring kan være en sann glede. Forandring kan være morsomt,» slik dere har det her i dag. Så dere forandrer dere akkurat nå, og se så morsomt vi har det. (latter)

Hva mer kommer til å skje neste år? Hva mer?

SHAUMBRA 2 kvinne): Vindene kommer til å bevege seg, og Shaumbra kommer til å bevege seg.

ADAMUS: Ja! Javisst. Jeg skal snakke om vind om en liten stund. Akkurat. Ja! Stor vind . Whew!! Fint.Fint.Fint.

Neste. Hva kommer til å skje neste år?

SHAUMBRA 3 (kvinne): Jeg kommer til å få et nytt hus.

ADAMUS: Du kommer til å få et nytt hus. Barnet får nye sko!

SHAUMBRA 3: Javisst! (hun ler)

ADAMUS: Javisst. Hva med planeten?

SHAUMBRA 3: Åh. Vel, hvis jeg kan det, kan også andre mennesker.

ADAMUS: Fint. Fint. Etter det jeg har hørt, må boligmarkedet virkelig begynne å bevege seg.

SHAUMBRA 3: Ja, og mitt kommer til å bli fantastisk. Det kommer til å bli strålende. Det kommer til å bli vakkert.

ADAMUS: Så la oss si det på denne måten; verden kommer til å få nytt hus.

SHAUMBRA 3: Det kan være. Hvorfor ikke?

ADAMUS: Det gjør den! Den gjør faktisk det.

SHAUMBRA 3: Mange nye faktisk. Det behøver ikke å være begrenset til ett.

ADAMUS: Nei, absolutt ikke.

SHAUMBRA 3: Mm hmm.

ADAMUS: For akkurat nå, mens jeg snakker og dere forhåpentligvis lytter – jeg så at noen av dere duppet av – er det et nytt hus, og det er et av de nye potensialene for denne planeten. Det er mange nye jorder.

SHAUMBRA 3: Ja.

ADAMUS: Og det er dit de som aldri har vært kroppsliggjort i denne – denne (peker på handa til Cauldre) – før drar. Men det er også et av potensialene for hvor dere kan dra uten å forlate den fysiske kroppen og for å begynne… virkelig begynne å oppleve det å leve interdimensjonalt.

Dere sier; “Men hvorfor? Hva hjelper det hvis jeg, dere vet, bare drar til de andre rikene i drømmetilstanden? Hvordan kan det hjelpe meg her?» Vel, på alle måter, for en av egenskapene ved den Nye Jorda er at den ikke har tyngden av dualitet, tyngden av det fysiske. Så dere kan faktisk dra dit og øve og praktisere og leke før dere gjør det her. Med andre ord, så kan dere føle hvordan det er å være helt fri, helt frigjort. Dere kan føle hvordan det er å ha overflod, fantastisk overflod, og dere kan dra dit og leke og så ta det hit. Ah! Dette er noe av det fantastiske ved den Nye Jorda som dere har bidratt til å skape. Javisst.

Så, noen få til. Neste år, 2013.

LINDA: Okay, okay.

ADAMUS: Og så skal vi gå inn i hjertet av dagens samtale.

LINDA: Greit. Hva med deg?

SHAUMBRA 4 (kvinne): Jeg har ingen anelse.

ADAMUS: Jo. Neste år, 2013.

SHAUMBRA 4: (hun nøler litt) Jeg følger ikke med på nyhetene.

ADAMUS: De er bare dårlige.

LINDA: Det er bra. Ja.

ADAMUS: Ja, ja.

SHAUMBRA 4: Jeg vet faktisk ikke hva som skjer ute i verden.

ADAMUS: Kriminalitet, mord.

SHAUMBRA 4: Jeg vet det er masse, uhm…

ADAMUS: Grådighet, kriger, stormer, fattigdom.

SHAUMBRA 4: Dere vet, det er en masse folk på TV som bekymrer seg for penger, dere vet, og de mister jobbene og de finner ikke nye. Arbeidsledigheten er høy.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 4: Og de strever…

ADAMUS: Fint! Ja.

SHAUMBRA 4: … med å tro at det blir forandringer.

ADAMUS: Ja, det finnes en masse arbeidsledige folk akkurat nå. Hvorfor?

SHAUMBRA 4: Vel, de må gå gjennom en forandring. De må…

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 4: De har manifestert det.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 4: Og de trenger å høre hva de sier til seg selv.

ADAMUS: Vel, leve det ut. Ja.

SHAUMBRA 4: Ja, de lever det ut.

ADAMUS: Ja.

SHAUMBRA 4: Men det er veldig tøft. Jeg mener, jeg har venner som… jeg mener, de befinner seg i en tøff situasjon, og de ser ingen utvei.

ADAMUS: Ja. Og noe av det som skjer på planeten som resultat av skiftet inn i frihet – eller ei – men hele denne dynamikken rundt frihet har å gjøre med penger. Det er et av de store problemene, et av disse grepene denne mangelen på frihet har på massebevisstheten. Det går direkte på penger. Ingen frihet, ingen penger. Så det påvirker økonomien. Pluss at markedene – de finansielle markedene som dere kjenner – er ca. 500 år gamle. Det er gammelt. Det er gammelt. Akkurat nå. Så de må gå gjennom et skift. Folk holder fast ved de gamle måtene, ikke bare på grunn av grådighet, men på grunn av gamle måter, for de vil at morgendagen skal være som i dag, for de har penger. Det har ikke dere. Så de vil det skal være som i dag. (litt latter)

Så akkurat nå er det en utrolig friksjon. Jeg har tidligere sagt at de finansielle systemene på en måte allerede har kollapset. Med andre ord, så har de ikke lenger den tilliten de hadde. Stoler dere på penger? Stoler dere på de som tar hånd om pengene deres? Publikum sier «nei») Det er ikke det at de er slemme, men de er ikke i den samme bevisstheten som dere er. Ja.

Og hvis dere har spørsmål og vil få flere innsikter – litt promotering – skaff dere Patricias bok “Conscious Money.” Ja. (refererer til Patricia Aburdene som hadde lansering tidligere på dagen.)

LINDA: Javisst.

ADAMUS: Ja.

LINDA: Javisst. (litt applaus)

ADAMUS: Så det finansielle systemet – åh, det er fryktelig. Det er helt fryktelig, hvis dere visste hvor fryktelig det er ville dere…(noen sier «gråte») Ja, dere ville gråte. Dere ville gråte. Akkurat nå blir det holdt sammen av tyggegummi og bandasjer, men de finansielle systemene må gjennomgå denne forandringen, for det er en av de største hindringene for folks frihet. Der er veldig spesielle veier eller metoder i dagens finansielle systemer, og det er veldig vanskelig for den som ikke er i det å ta del i det.

Vel, som vi tidligere har snakket om, så er der ingen konspirasjon. Vær så snill. Vær så snill. Trekk pusten dypt alle sammen – hvis dere vil være i friheten deres, så kom over konspirasjoner. Ah! Vi kunne ha argumentert hele dagen, hele natta. Dere sier; “Men, men! Det er en gruppe som…”

Jeg kan fortelle dere her og nå at den eneste konspirasjonen er dumhet. (latter) Det er helt sant. (litt applaus) Det finnes ingen konspirasjoner! Noen av dere vil argumentere for at det finnes en konspirasjon i regjeringen. Stopp opp litt. Føl inn i energien til regjeringen. Tenk på alle de dere har møtt som jobber for myndighetene. Tenk på politikerne. Tenk på alt som skjer her i Amerika. De er ikke intelligente nok til å konspirere. (en person klapper) Takk. De er ikke det. De er ikke det.

De er selvfølgelig forelsket i makt, men hvem er vel ikke det, bortsett fra noen få Mestere. Hvis dere drar inn i de andre rikene og de andre dimensjonene, så er de ikke bare en gjeng med hyggelige, luftige vesener der ute. De har de samme maktkampene. Makt. Vanligvis kan makt oversettes til penger her på Jorda. Penger. Har en penger, har en makt. Men akkurat nå er kosmos basert på maktkamp. Det er derfor det er så mye interesse for det som foregår her på Jorda. Vil mennesker på denne planeten til slutt tillate seg å være fri? Og dette er virkelig interessant, utrolig interessant.

Valgene her i USA – vel, det er ikke det som er interessant (litt latter) – men jeg sa at dette problemet med frihet er der ute i de andre rikene, og de følger med denne planeten. Og de er ikke noen superavanserte vesener, sivilisasjoner som har funnet ut av dette for lenge siden. I så fall hadde de vært her for å hjelpe dere. De går gjennom mange av de samme problemene som dere gjør på sin egen galaktiske måte. Men enten dere tro det eller ei, så ligger dere i forkant.

Til og med ute i kosmos funderer de fremdeles på – vil menneskene til slutt akseptere friheten sin, eller vil menneskene fortsette i matriksen? Vil morgendagen bli som i dag? Det funderes fremdeles på det, men det er faktisk interessant, for akkurat som det kommende valget her i USA, er det nært forestående. Det er virkelig nært. Det er veldig nært.

Vel, det handler ikke om hvem som vinner valget, og jeg sier dere her og nå at det på en måte ikke spiller noen rolle. Ikke i det hele tatt. Hvorfor? Fordi det handler om mekanismen som ligger bak. Det er folkene fra gårsdagen som styrer regjeringen, og som også kommer til å være her i morgen, som gir dere førerkort eller ei. Det handler om disse folkene, og det er de som virkelig tror at morgendagen kommer til å bli som i dag. Så vi ser etter noen som forstår at morgendagen kan bli slik en vil den skal være.

Det er vanskelig å bryte ut av dette. Men det er frihet. Det er vanskelig å bryte ut av, for akkurat nå sier jeg ordene, og dere sier; «Å, det høres bra ut!» Men sannsynligheten er at morgendagen deres kommer til å være som i dag.

Morgendagen er veldig lik. Dere våkner opp på omtrent samme tid, spiser de samme tingene, har omtrent samme timeplan sammen med de samme menneskene, de samme problemene. Alt kommer til å være omtrent det samme, og det viktigste er at tankene deres kommer til å være de samme. Dere våkner opp om morgenen og føler dere litt trette, føler dere litt bra, litt dårlige, lurer på hva som er det neste som kommer til å skje, lurer på hva som kommer til å føre til forandringer i livene deres, og venter så på dem som om det skulle komme fra utsiden. Morgendagen kommer til å bli som i dag, med mindre dere sier «Ikke i helvete!» Eh, men før dere gjør det – det blir konsekvenser, og disse konsekvensene som vi skal snakke om om en liten stund, er akkurat det som sannsynligvis hindrer dere fra denne virkelige friheten.

Så la oss trekke pusten dypt.

Valgene er indikative. Det kommer til å bli veldig tett – veldig tett – og som jeg sa; hvem som vinner spiller ingen rolle, for det kommer til å handle om det samme neste år. De kommer kanskje til å krangle om nye lovforslag, men lovforslaget går uansett ikke gjennom, ikke sant? De vil kanskje krangle om rettigheter og moral, men det kommer ikke til å forandre seg. De vil fortsette på samme måte dag etter dag. Det er massebevissthetens natur. Ingen frihet.

Og dessverre føler de fleste mennesker – den store… vel, 99,9 av menneskeheten – at det ikke er stort de kan gjøre med det, de føler at de egentlig ikke har noen reell påvirkning på sine egne liv. Det er det som er det triste faktum. Så de finner seg i det. Av og til gjør de opprør. De kaster litt steiner og planker. De holder strålende taler på nyhetene. De skriver kanskje artikler i lokalavisene, og det leser jo folk uansett ikke lenger. Av og til sier de; « vi må gjøre noe med dette, og så våkner de opp til de samme mønstrene neste morgen.

Sann frihet sier; “Aldri mer.” Sann frihet sier «Jeg vil forandre meg. Jeg bryr meg ikke om massebevisstheten. Jeg tror ikke lenger på skjebnen. Jeg går ikke med massene lenger. Jeg Er den Jeg Er.» Et stort steg. Et stort steg.

La oss trekke pusten dypt.


Om DrømmeVandringen

Jeg vil snakke litt før vi går inn i dagens tema. Vi hadde en fantastisk DrømmeVandring inn i de jordbundne rikene her om dagen. Dette er riker der de som har forlatt den fysiske kroppen på en traumatisk eller trist måte oppholder seg. De går ikke gjennom dødens dør, for de vil ikke innrømme at de er døde. De er så sinte at de fremdeles er forbundet til denne Jorda, til andre mennesker, til bygninger, til ting de tidligere gjorde.

Dere forstår, det de egentlig gjør når de er jordbundne, er at de fortsetter å leve ut gårsdagen om og om og om igjen. Som for de fleste mennesker, finnes det ikke en gang en morgendag for dem, selv om morgendagen deres sannsynligvis ikke ville ha vært så mye annerledes enn i dag. De sitter fast i gårsdagen, og de er jordbundne. De er ikke dårlige vesener. De er ikke onde. De er ikke onde. De gjør lumske ting, men de er egentlig ikke onde. De bare repeterer hver dag om og om og om igjen.

Dere hadde en film kalt Groundhog Day. Hver dag er det samme. Det er det jordbundne riker egentlig er. Vel, de skriker selvfølgelig. De prøver selvfølgelig å terrorisere. De prøver selvfølgelig å få oppmerksomheten deres. De prøver å få energi, for energi er mat, og energi kommer til dem gjennom ting som frykt. Så de rasler selvfølgelig i krokene og skremmer vannet av små barn i kjelleren. Å, de elsker små barn. Hvorfor? Fordi små barn fremdeles kan føle dem, de kan fremdeles se dem. De bryr seg egentlig ikke om at de skremmer livet av små barn, for det er mat, og de er sultne, for de fortsetter å leve gårsdagen om og om og om igjen.

Det ligner veldig på det livet mange mennesker som fremdeles har kropp har, som ikke tror at de befinner seg i denne “sonen”, som tror at de har valg. Men det er mange mennesker som går gjennom hver eneste dag på samme måte. Det er ikke frihet. Det var aldri meningen at det skulle være slik. Det var aldri meningen at hver dag skulle gjentaes. Det spiller ingen rolle om det er 3. november eller 15. april, for til tross for at mennesker følger med på kalenderen, lever mennesker den samme dagen om og om og om igjen.

Det høres ganske deprimerende ut, ikke sant? (publikum samtykker) Åh! Energien her ble veldig lav. Åh! Men det finnes håp! (Adamus humrer) Dere visste at jeg måtte si det. Det finnes håp.

Jeg vil kalle denne dagen “de drømmene som måtte komme”. Ja, de drømmene som måtte komme. Det er håp. Det er ikke så mye håp på denne planeten akkurat nå, og det behøver det faktisk ikke å være, særlig når folk – de fleste mennesker – bare får akkurat nok. Da behøver det ikke å være så mye håp. Dere har i utgangspunktet nok å spise. Dere vil gjerne ha et nytt hus, men dere har nok å spise, og dere har bil, eller dere kan bli transportert et eller annet sted. Dere har tak over hodet. Akkurat nok. Dere vil gjerne ha mer, men har bare akkurat nok. Og det er det som holder folk borte fra drømmene deres.

Det er faktisk bedre når dere mister jobben og ting går til helvete og dere tror dere kanskje har en dødelig sykdom. Det er da dere begynner å drømme. Det er da; « herregud, jeg får ta meg sammen og drømme fort! Fort!» Hvilke drømmer skal til for å komme dere bort fra det at morgendagen blir akkurat den samme som i dag? Hvilke drømmer må til? Ja, det finnes også en bok og en film om det å dø, men hva så? (pause) Det var morsomt.

LINDA: Ha, ha-ha. (noen ler)

ADAMUS: Hvis dere ser på for første gang, så er det en spesielt tøff forsamling i dag. (Adamus humrer) Hvilke drømmer må til.

Så, jeg vil snakke om DrømmeVandringen vår inn i de jordbundne rikene på Halloween. Var det bare en annen dimensjon, egentlig ikke her på det fysiske planet? Var det egentlig dimensjonen – var det egentlig bare dimensjonene for de døde og de jagede og spøkelsene? Jeg sa den var jordbunden. Kanskje var det også dimensjonen for de levende døde. Hm. De som gjentar hver dag om og om og om igjen. Litt håp om at «kanskje det vil skje noe i morgen. Kanskje vil skjebnen min komme gjennom i morgen. Kanskje vil det dukke opp en strålende engel i morgen.» I stedet driter en hund i hagen deres. (noen ler)

SART: Det var morsomt.

ADAMUS: Det var morsomt. (latter, og Adamus humrer)

Så vi gikk ut i rikene, og ja, vi gikk også ut i de rikene der de uinkarnerte befinner seg.

Mine kjære venner, jeg kom med en uttallelse. Dere lyttet kanskje ikke. Jeg kom med en uttalelse da vi var der ute. Jeg sa at der var mange vesener samlet rundt oss der vi gikk, å, så vakkert, så høytidelig, så mesterlig, uten å prøve å helbrede noe som helst, uten å prøve å tvinge oss på noen, vi bare gikk i medfølelse. Jeg sa at der var en – ja, det er interessant – jeg sa at det var en gruppe der ute som fulgte med. Hvor mange sa jeg at det var? (noen sier 22.000) Interessant. Hvor mange lyttere har nå lyttet til programmet? (en annen person sier 22.000) Takk. Interessant. Uh, er det noen som har funnet ut av det? Interessant. Jeg tar meg en liten slurk mens dere tenker på det. (noen ler) Ahh! Jeg får ikke en gang et glass god vin. Hva med kaffe med fløte? Ahem – ikke forhast deg. (latter når Linda går for å hente kaffe)

Ja, så 22.000. Det var 22.000 jordbundne vesener som kom veldig tett inn for å se hva vi gjorde. Akkurat da var det ikke bokstavelig talt 22.000 Shaumbra eller det en kaller lysarbeidere, men nå er det det. Med andre ord, så sluttet de seg til oss. De kom på en måte gjennom tid og rom. Så det er mer enn 1000. Det er mer enn 3000. Energetisk var det 22.000 av oss som gikk ut i dette riket, og tiltrakk seg 22.000 som så på.

Hvem var det som så på? (publikum sier «det var vi») Akkurat. Hvilken del av dere? Dette liker jeg. Dere er veldig smarte. Den delen som er jordbunden.

Vel, jeg fortalte dere ikke at det var mange andre vesener som så på. Ja, de som sitter fast i dette riket, som har forlatt den fysiske kroppen, men det var også 22.000 av dere. Deler av dere… (Linda gir ham kaffen, noen sier «kan du si takk?») Ja, takk. (Adamus humrer)

Det var deler av dere som var fastlåst der ute, som gjentar om og om igjen, akkurat den samme dagen. Ja, i dette jordbundne riket, fastlåst, og dere dro dit ut for dere selv for å lyse morgendagens lys på dere slik at dere kunne begynne å føle dere fri, slik at dere kan begynne på deres egen frihet. Dere dro dit ut, og en del av dere var der. Javisst. Og det var vakkert. Og der var også mange andre.

Vel, så det første som ble gjort; dere skinte morgendagens lys, de drømmene som kan komme, på dere selv som er her i dag. Vakkert. (noen sier «søtt») Søtt! Og dere trodde vi bare gikk en tur i parken.

SUE: Å, jeg sovnet!

ADAMUS: Dere var idealistiske… å, du sovnet. Jeg trodde du sa søtt.

SUE: Det gjorde jeg! Jeg sa det. Men jeg sovnet.

ADAMUS: Hvor mange sovnet? Å, dere kan innrømme det. Ja, hendene senkes raskt. Det er klart. Vel, hvorfor?

SUE: Jeg tror det var fordi vi gikk utover sinnet.

ADAMUS: Utover sinnet, takk. Og når en går utover sinnet, så vet plutselig ikke sinnet og kroppen hvordan de skal håndtere det, for de er veldig vant til å være i sinnet, og plutselig tar sinnet en liten pause, så da tror dere at dere sovner. Det gjør dere ikke. Dere hørte hvert et ord av det. Dere fikk all energien. Dere var der.

Så i tillegg til å gjøre det dere gjorde for dere selv… tyve… det overrasker meg at ingen fant det ut. Tjue-to tusen. Jeg ga dere tallet der og da på lufta. Tjueto tusen lyttere. Ikke sant?

Jeg gjør dette for de nye. (litt latter)


Virkningen av DrømmeVandringen

Så, neste. Det at så mange av dere gikk dit ut – for dere gikk også inn i de jordbundne rikene som også inneholder massebevissthet, spøkelser, ånder og alt annet – men også menneskelig bevissthet, hadde en dyp påvirkning. Matriksen er der ute, det dere kjenner som matriksen. Med andre ord, forutbestemte omstendigheter, hypnose som blokkerer mennesker og dere fra å være fri.

Det er 22.000 som har gått dit ut, og det blir sannsynligvis flere. Tjueto tusen. Hvilken påvirkning hadde det på disse rikene, og hvilke jordiske, fysiske forandringer fører dette til? For når det skjer et energetisk skift, blir det vanligvis en tilsvarende fysisk forandring på planeten. Hm. Jada. Det er ikke den fysiske forandringen som kommer først og så bevisstheten. Det er alltid først bevissthet, så det fysiske. Alltid, alltid.

Så hva var effekten av at alle dere dro dit ut som… åh, og hvis dere hadde dratt dit ut og prøvd dere på Reiki eller hva det nå måtte være, healing, eller synes synd på dem, ville det ikke ha fungert. Men dere dro dit i medfølelse. Hvis dere ikke har lyttet til dette, kan dere finne det på awakeningzone.com. Søk på Adamus. Det kommer opp øverst. (noen sier «jess»)

LINDA: Jess! (litt applaus) Hvilken dato var det?

ADAMUS: 31. oktober. 31. oktober. Så hvis dere ikke har lyttet, er det en fantastisk opplevelse.

Så hva er det neste som skjer? Det hadde en utrolig påvirkning, for dere kunne dra dit i medfølelse – det var det som var forskjellen, i medfølelse – som Mestere. Dere dro ikke dit ut for å prøve å redde noen, for det fungerer ikke. For da har dere en agenda, og det har en effekt på den andre siden.

Dere dro dit i Jeg Er tilstedeværelse, så det kommer til å forandre bevisstheten i de jordbundne rikene. Det kommer til å sette fri mange som har vært der i årevis, i hundrevis av år, tusenvis av år, slik at de endelig kan gå inn i de Nære Jordrikene, kanskje til og med tilbake til englefamiliene sine før de kommer tilbake til enda en inkarnasjon.

Det hadde en utrolig påvirkning på det jeg kaller gitteret eller matriksen. Dette er den menneskelige bevissthet. På en artig måte kan en nesten digitalisere det og plassere det der oppe som et digitalt nettverk – nesten, ikke helt – og det utvikler strukturer og mønstre. Det er som et enormt software program, og det er veldig vanskelig å forandre. Veldig vanskelig å forandre. Der er ikke – jeg bruker denne dårlige analogien – det er ikke noen enkeltstående programmerer som virkelig vet hvordan det kan forandres. Og det er ikke noe bevissthetsteam som beskytter seg selv, og det er programmert med forsvarsmekanismer som hindrer forandringer.

Dette programmet der opp, der ute, er designet slik at morgendagen skal være som dagen i dag. Ja. Ingen konspirasjon. Ingen myndigheter. Ingen utenomjordiske livsformer. Ingenting. Det er valgene og tankene til menneskeheten som har pågått i tusener på titusener og hundretusener av år som har skapt dette software-programmet. Og det er virkelig lett å bli fastlåst i det og tro at det ikke er noen utvei, og så leve i denne indre elendigheten og denne håpløsheten og denne frustrasjonen – «Hva får jeg ut av dette?» Og av og til gjør dere noen tafatte forsøk på å komme dere ut, og så blir dere sugd rett tilbake.

Tenk på siste gang dere hadde inspirerende tanker eller ideer. Tenk på et plutselig gjennombrudd – “Å, herregud! Nå har jeg det! Åh! Jeg føler meg veldig fri og åpen!” – og hvor lenge varte det? I ti sekunder, ti minutter, jeg bryr meg ikke – kanskje ti dager – og så ble dere sugd tilbake, for gravitasjonseffekten i massebevisstheten drar dere rett tilbake.

Men det vi gjorde, det dere gjør her akkurat nå – tror dere at dere lytter til noe som er veldig klokt? Nei. (noen ler) Dere behøver ikke å være enige med meg! (latter, og Adamus humrer) For en gangs skyld kunne dere ha vært stille! (mer latter)

Som jeg har fortalt dere mange ganger, distraherer jeg dere simpelthen slik at bevisstheten deres, ånden deres, flammen uten hete kan foreta skiftet for dere. Det morsomme er at dere faktisk ikke behøver å gjøre så mye annet enn å bare følge dere selv. Dere behøver egentlig ikke å gjøre så mye. Jeg distraherer. Dere sitter der og tillater forandring. Det verste dere kan gjøre, er faktisk å si; “Å, herregud. Hva må jeg gjøre? Adamus gir oss all denne informasjonen, og den er veldig dyp, og det jeg gjør er at jeg… (latter) Hva behøver jeg å gjøre med den, og hvordan kan jeg bruke den? Hva bør jeg gjøre i morgen? Bør jeg stå opp og gjøre noe annerledes i morgen? Nei, nei, nei, nei, nei, nei. Dere har allerede bedt om forandringen. Dere har allerede bedt om å bli avprogrammert. La det bare skje akkurat nå. La meg bare underholde dere i enda 52 minutter og la det skje. Det er det hele.

Trekk pusten dypt, for det skjer akkurat nå. Det er den eneste grunnen til at jeg snakker om det. Jeg snakker om det som skjer inne i dere. Hvilke drømmer vil komme? Hvilke potensialer er der for dere? Og det er mange. Mange, mange.

Så vi gjorde DrømmeVandringen. Legger dere merke til hvordan jeg gjør dett skiftet? Vi gjorde DrømmeVandringen. Forestill dere en liten stund virkningen på programmeringen, på softwaren. Hvordan påvirkes dette? (noen sier «rister opp i det») Rister opp. Javisst. Ikke på noen påtrengende måte, for vi dro ikke ut dit på en slik måte. Ikke for å bryte ned, vi var ikke der på den måten. Vi var der i medfølelse. Så den vil også – denne bevissthetsmatriksen – den vil også balansere seg på en naturlig måte. Jo mer lidenskap fra flere mennesker, jo fortere vil det skje. Det kan kanskje ta 1.000 eller 10.000 år, eller det kan skje på et år. Spiller det egentlig noen rolle? Nei, for dere skinner allerede lyset deres på drømmene deres, på dere selv, akkurat nå.

Så det vil bli en tilsvarende jordisk effekt av dette, for vi skapte noe der ute som egentlig ikke er der ute. Det er allerede her, men for samtalens skyld, der ute. Så vi lyste opp noen nye. De kom til overflaten, og det er gode muligheter for at de blir valgt av noen få eller av mange. Hva skjer på denne planeten, på Jorda, Gaia, hva dere nå enn vil kalle den? Hva blir… for et skift vil skape dette. (noen sier «vær») Været selvfølgelig.

Så her skinte og utstrålte vi et potensial som satte fri en masse entiteter, inkludert dere selv, lot dem gå til den andre siden, eller lot dem komme tilbake for å integrere. Så da vi gjorde dette, var det i hvert fall 22.000 som plutselig skiftet – og så mange fler. Mange, mange fler, men i hvert fall 22.000. Det skaper en form for tomrom, for denne dimensjonen, dette rommet – de jordbundne rikene – var fylt av litt bevissthet og mye energi. Nå har dette beveget seg. Så hva er det neste som skjer? Det skal jeg fortelle dere. (noen ler)

I dette tilfellet, vind. Vind. Masse vind. Åhhh, en masse vind. Og det er ikke gud som er sint, og det er ikke fordi menneskene gjorde noe galt. Det er fordi dere skapte et sug da all denne energien forlot disse andre rikene. Hva skjer når en skaper et vakuum og så bryter det? Whoosh! Noe strømmer inn. I dette tilfellet, vind. Så forvent vind. Hvor? Hvor sprang dette ut fra? Akkurat her. Colorado! Coal Creek Canyon! Hvor mange av dere bor her? (latter)

SART: Vi er veldig smarte!

ADAMUS: La oss nå legge sammen to og fem og få 22. Hva hadde dere her tidligere dette året? (publikum svarer «ild») akkurat. Og hva gjør ild? Brenner ned hus og forvandler. Det skapte en for-rensing. Og hva har jeg sagt tidligere? Ild behøver ikke å være varm. Med andre ord; alkymi behøver ikke å være destruktiv. Ild kan være kjølig. Det vil komme inn vinder, og vindene kan skifte ting, og de behøver ikke å ødelegge ting. Det var faktisk en masse som ble ødelagt før dette, gjennom brannene som var i denne staten tidligere i sommer. Nå kan vindene komme, og det gjør de, og de behøver ikke å være så fryktelig destruktive. Men de kommer til å være irriterende. De kommer til å være irriterende. Beklager.

Så hva gjør dere?

EDITH: Sager ned store trær.

ADAMUS: Sage ned trærne deres?

LINDA: Reiser.

ADAMUS: Reiser! Javisst. (latter) Reiser. (publikum kommer med forskjellige svar, noen sier “puster”) Så dere trekker pusten dypt. Dere trekker pusten dypt. Det behøver ikke å påvirke dere. Eh, det vil kanskje blåse rundt litt løv, holde dere våkne om natta, mer enn til og med jeg gjør, men det behøver ikke å være destruktivt. Husk det. Husk. Husk at brannene som har vært allerede har foretatt destruksjonen, så vindene behøver ikke å gjøre det, men vindene vil komme. Fint. Fra nå og frem til det neste møtet vårt. (noen sier “ooooh”)

Pust dypt. Pust dypt. Eh, de liker det. Fint.

Neste. La oss trekke pusten dypt.


Tilgivelse og Frihet

Forrige måned snakket vi om frihet. Åh! Vi skal jaggu meg snakke om frihet til dere er fri! (Adamus humrer)

SART: Ja!

ADAMUS: Ja. Vi snakket om frihet, og da jeg gikk av scenen – hvis dere kaller dette en scene - kom jeg med en bemerkning. Jeg kom med en bemerkning. Hva sa jeg? Hva sa jeg om frihet? (publikum sier “tilgivelse”) Tilgivelse. Og mange av dere klødde dere i hodet eller skrev på samtaleforumet og gikk inn i det intellektuelle drittpratet deres… makyo. Jeg beklager. Det var meningen å si – jeg tenkte egentlig å si – makyo, ikke drittprat. Dere sier drittprat, jeg sier makyo. Dere gikk inn i intellektuell makyo – «hva mente han? Og hva gjelder alt dette med tilgivelse?» Tro det eller ei, jeg sa det med hensikt for å irritere dere. (litt latter)

EDITH: Det tror vi.

ADAMUS: Tilgivelse. Men det lå en masse sannhet i dette. Tilgivelse.

For å bli fri, er det viktig å tilgi dere selv. Ikke på den gamle katolske eller parodiske måten, beklager pave. Ikke på en gammel religiøs måte der dere løper rundt og lider dere til tilgivelse. Overhodet ikke. Ekte tilgivelse er å si; «Det var ikke meg. Beklager. Det virket som om det var meg, hørtes ut som meg. Men tro det eller ei, det var det faktisk ikke. Det var ikke jeg som gjorde det. Det var ikke jeg som fornærmet, var overgriper eller hva det nå enn måtte være. Det var ikke jeg som spilte bort huset vårt. Det var virkelig ikke det. Det var virkelig ikke det.» Det er tilgivelse.

Åhh! Linda gir meg dette blikket. Dette “hmm” blikket. Ah, eh. Vel, nå får vi et energetisk krasj, for de fleste av dere er flinke med dette, men noen av dere er ikke det. Dere sier; «Hva? Nå går han for langt. Tenk å si “det var ikke meg.” Selvfølgelig var det meg, og jeg må lide for det, og jeg må forbedre meg, og jeg må lære hvorfor dette var ille, og jeg må gjøre all denne karmaen for det.»

Å ja? Greit. Kos dere. Ha det bra. Det er en annen spirituell gruppe, de jeg ikke gikk til. Dere kan dra til dem, for her i denne gruppen er tilgivelse så enkelt som å si «det var ikke meg,» og så er det gjort. Kan dere gjøre det? (noen få blant publikum sier «ja») La meg spørre igjen. Jeg må spørre tre ganger. Kan dere gjøre det? (publikum roper “ja!”) Wow! Wow! Wow! Jeg trodde det skulle bli uklart da dere sa det for andre gang.

La meg spørre for tredje gang. Kan dere gjøre det? (publikum roper enda høyere «ja») Wow! Jeg er overrasket. Wow. Kanskje Obama vinner likevel. (Adamus humrer, publikum ler og applauderer) Men det spiller ingen rolle, gjør det vel? Morgendagen blir annerledes enn i dag! (noen sier «Wooo!»)

Så poenget, moralen i historien er – den forenklede versjonen av tilgivelse – “Det var ikke meg. Det var et aspekt. Det var gårsdagen. Jeg vil ikke bære rundt på denne gamle bagasjen – den emosjonelle, fysiske, smertefulle bagasjen – lenger.»

Vel, det er noen triggere her – gammel programmering. Den ligger i matriksen, den er programmert inn – «jeg kan ikke gjøre det. Nei. For hvis jeg gjør det er jeg uansvarlig, hva med… hva om jeg begynner å drikke igjen? Hva om jeg begynner å misbruke folk igjen? Jeg lovet meg selv aldri, aldri mer. Hva om jeg blir så overlegen at jeg bare sier «det var ikke meg.» Lurer jeg da meg selv? Er jeg ikke uansvarlig når jeg bare kan avfeie det på den måten uten å føle det dypt, uten å gjøre bot, uten noe som helst bortsett fra å gi Adamus litt penger?» Ti dollar. (Adamus humrer) «Kan jeg gjøre det?»

Det er frihet. Det er tøft, og de fleste av dere vil ikke gjøre det. Dere vil tenke på det. Dere vil le. Dere vil på en måte si; «Å, for en strålende ide», og dere kommer til å snakke med vennene deres i kveld å si. «Å ja…»

LINDA: Jeg har et spørsmål.

ADAMUS: Jeg trodde ikke det var tid for spørsmål og svar nå!

LINDA: Jeg har et spørsmål. Du sa alle ordene bortsett fra ta ansvar. Hva med å ta ansvar?

ADAMUS: Hva med det?

LINDA: Spiller det overhodet ingen rolle? Noen folk tar bare ansvar. Det handler ikke om at de må gjøre bot, men bare ta ansvar.

ADAMUS: Dette var faktisk en del av forhåndsmanuskriptet. Hun avbryter meg, og jeg oppfører meg som litt fornærmet. (latter) Tenk å avbryte Adamus. Jeg er en Mester med min egen talerstol! Dere kan ikke avbryte meg! Ta den! (latter når han “skyter” energi på Linda, og hun viker tilbake.)

For de av dere som ser på for første gang og fremdeles er her (latter), dette er et Crimson Circle spesialprogram.

Ta ansvar. Det er et interessant spørsmål, og jeg vil sende det tilbake til dere alle. Hva er å ta ansvar?

Hva er å ta ansvar? Er det å gå rundt med ryggsekken fylt av gårsdagen? Er det? Er det å gå rundt med den dere pleide å være? (publikum sier «nei») Nei, det er mange ting, men det er faktisk ikke å ta ansvar. Og hvis dere begynner å ta ansvar for sjelen deres – noe dere ikke har gjort, dere har latt som om den var et annet sted, noe jeg skal snakke om snart – hvis dere begynner å ta ansvar for sjelen deres, så vil jeg si – og jeg sier ikke at dere må tro det – men jeg vil hevde at dette med å ta ansvar begynner akkurat nå, med å forstå at det egentlig ikke var dere, og det kan jeg bevise. Det var resultatet av gammel programmering – hypnose, tidligere liv, ting som ble lært dere av lærere, foreldre, men mest dere selv, og for det meste programmering.

Så da spør jeg hva som er mest ansvarlig. Er det å fortsette med den gamle programmeringen, eller er det å stoppe opp her og nå og si; «Det var egentlig ikke meg. Det var mange ting, men det var ikke meg. Jeg skylder ikke på konspirasjoner, for da kommer jeg plutselig inn i en veldig, veldig dårlig energidynamikk. Og hvis jeg skylder på konspirasjoner, tillater jeg at andre kontrollerer meg.

Jeg vil si at selv om konspirasjoner eksisterte, og opp gjennom tidene har det vært noen, og de finnes fremdeles i Roma. Selv om de… (mye latter) Jeg sa ikke hva det var, så vær så snill å ikke gjør dere opp noen forutbestemte meninger – kirken – men, um… (mer latter) Gi aldri fra dere kraften deres til en konspirasjon, for i det øyeblikk dere gjør det, er dere i dualitet, dere er i den dynamikken. Dere er ikke lenger suverene vesener. Nå er dere en del av konspirasjonen, for de trenger offere og dere trenger gjerningsmenn.

LINDA: Veldig.

ADAMUS: Hvis dere er suverene, så gi slipp på konspirasjonsteorier. Eller, hvis dere liker den leken – det er en morsom lek for en stund – hvis dere liker den leken, så vær i den.

Vel, hvor var vi? Vi snakket om å ta ansvar. Takk for at du stilte dette forutbestemte spørsmålet. (Adamus humrer) Vi måtte gjøre noe for å slå litt rundt på energien. Men det var et godt spørsmål. Ta ansvar.

Er det mer ansvarlig å bære rundt på fortiden deres? Som dere kommer til å forstå egentlig ikke er fortiden deres, for fortiden er ikke det dere trodde den var. Fortiden er en rekke potensialer, og de fleste har aldri blitt realisert eller forstått. Ingen av dem – eller veldig få av dem – er faktisk manifestert, men dere tror det er fortiden på grunn av programmeringen. Men fortiden kan forandres i det øyeblikk dere sier: «Det var faktisk ikke fortiden min.» Plutselig er ikke fortiden en rekke kronologiske lineære hendelser som skjedde. Plutselig er ikke fortiden lenger historie. Plutselig er fortiden bare et av mange potensialer eller opsjoner som kunne vært utspilt. Og nå, i det øyeblikk dere forløser dere selv fra fortiden deres, forstår dere plutselig at dere også kan forandre den i morgen. Det var mye å fordøye. (Adamus humrer)

Tilgivelse. Det var derfor jeg kastet ut dette. Tilgivelse. Å gå så langt som til å si; “Det var ikke meg.” Det er tilgivelse. Ikke tilgivelse som; “Jeg beklager veldig at jeg gjorde dette mot deg, og det var fryktelig av meg, og jeg var veldig dum, og jeg var en dårlig ektefelle. Jeg var en dårlig mor.» Det er lidelse. Det er karma. Det er egentlig en masse dårlig energinæring, og det slår tilbake på dere selv. Ekte tilgivelse er å si; «Huh! Det var ikke meg. Vis meg bildene, jeg bryr meg ikke om hvilke beviser dere har, det var ikke meg! Det var virkelig ikke det!» Og så stopper dere opp litt og sier; «Dette er meg. Se på dette.» ( Adamus lukker øynene, puster dypt og stråler ut)

Og da begynner de selvfølgelig å le. (noen humrer) Woo, woo! (Adamus humrer) men det spiller ingen rolle. Det spiller ingen rolle, for dere sier det til dere selv, ikke til dem.

Akkurat som DrømmeVandringen her om dagen; “Dette er meg. Dette er min tilstedeværelse, min utstråling, min Jeg Er den Jeg Er. Dette er faktisk meg. Det har alltid vært meg. Det har bare vært forurenset av en masse andre ting som egentlig ikke var meg. En masse gamle tanker, en masse utdaterte og forslitte drømmer, en masse fra å være i massebevisstheten. Jeg ville det egentlig ikke. Det var ikke meg. Dette er meg. Jeg Er den Jeg Er.”

Og opplevelsen vår med å gå ut i de andre rikene, ah, vi samlet oss som gruppe fordi dere trodde dere skulle ut på en slags redningsaksjon. Men… (latter) La oss kalle en spade for en spade. Det var morsomt, men mine kjære venner, vi gjorde så visst noe veldig annerledes. Vi praktiserte det å være i stråleglansen vår. Vi praktiserte det under ekstreme omstendigheter i de jordbundne rikene på Halloween. Vi praktiserte å være der i «Jeg Er den Jeg Er.» Dere tiltrakk dere deler av dere selv i morgen, som er det samme som i dag, som kom og så på det nye lyset som skinte. Den nye friheten.

La oss trekke pusten dypt… pust dypt på det. Cauldre ble helt målløs. Pust dypt.

Og jeg vil gå enda lenger. Det er dere som gjør dette, ikke jeg. Dere gjør virkelig dette. Hvis ikke hadde dere ikke sittet her og lyttet, deltatt, ledd, applaudert. (applaus), for det er virkelig dere.


De fire “S’ene” (engelske ord) for tilgivelse

La oss gå inn på tilgivelse. Det er fire ting, for dere må alltid ha – mennesker liker små lister. Så vi har fire «S’er» Det var derfor vi ikke kunne bruke polarisering tidligere, for det passet ikke inn. Kan du være snill og skrive Linda? De fire spesielle «S’ene» for tilgivelse. Jeg vil at dere virkelig føler inn i dette. Dette er for dere, men også for andre som kommer til.


~ Atskillelse (Separation)

Først og fremst, det som virkelig gjelder dere. Den første tilgivelsen handler om atskillelse – ikke polarisering, for alle disse skal begynne med «S» (på engelsk) – atskillelse. Atskillelse. Og dette er de fire «S’ene» for tilgivelse.

Atskillelse. Dere bærer rundt på skyld og skam - og det har dere gjort veldig lenge – for at dere gjorde noe galt ved å bli atskilt. Det er som når dere kjører etter veien og plutselig kjører feil og det føles forferdelig. Det første dere gjør er at dere sier; «Å, hva galt har jeg gjort? Jeg burde tatt med meg kart. Jeg burde hatt GPS. Kjæresten min sa at jeg burde ha gjort ditt eller datt, og jeg lyttet ikke, og det føles fryktelig, og nå er jeg helt på villstrå.» Men vent litt. Kjørte dere virkelig feil? Eller havnet dere bare på avveie for å få en annen form for opplevelse?

Ble dere egentlig atskilt fra Ånden? Nei. Dere… dere har et veldig dypt sår fra dette – det går helt, helt tilbake til den gangen dere gikk gjennom Veggen av Ild for lenge siden, men det er veldig tilstede – og dere fortsetter med å gjenta denne atskillelsen om og om igjen, dere prøver å lære noe nytt. Og Linda – det er et av Lindas favoritt utsagn – hva er definisjonen på…

LINDA: Galskap.

ADAMUS: … galskap, Linda? Hva er definisjonen på galskap?

LINDA: Gjøre det samme om og om og om igjen…

ADAMUS: Kamera. Nå er det lys på det.

LINDA: (hun ser på kamera) Gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet utkomme.

ADAMUS: Ja. Ja. Så en fortsetter med å sette opp opplevelser med atskillelse i livet sitt – atskillelse fra familie, ektefeller, jobber, og selvfølgelig seg selv – opplever atskillelse om og om igjen, prøver å finne ut av det. Har dere gjort det? Nei. Ikke svar, jeg skal svare for dere. (Adamus humrer) Har dere? Nei. Så det er en angst i forbindelse med atskillelse, og det er veldig stor angst i forbindelse med døden. Det er faktisk fordi dere tror at dere kommer til å gå gjennom enda et nivå av atskillelse, og det gjør dere, men en hyggelig en.

Så dere har denne engstelsen, og det første når det gjelder tilgivelse, er å gi slipp på denne atskillelsen. Dere ble ikke fortapt. Dere ble egentlig ikke atskilt. Dere tok bare en annen vei for å få en annen form for opplevelse.

Og så har dere disse tapene som spiller i hodene deres – “Jeg burde ha lyttet. Var det ikke en av englene der oppe som sa; «ikke dra til jorda. Ikke dra til Jorda?» Jeg burde ha lyttet. Jeg burde ha lyttet. Samlet ikke englene seg rundt meg og sa; «Å, skal du til Jorda? Det hadde ikke jeg gjort.» Og det har skjedd en rekke slike ting i liv etter liv.

Så la oss nå tilgi litt. Husk at tilgivelse er å si; «Mmm, det var ikke mg. Og jeg ble egentlig ikke fortapt, og jeg ble egentlig ikke atskilt.» Det ble dere overhodet ikke – aldri.

La oss trekke pusten dypt på tilgivelse av atskillelse… atskillelse.

Dere ble ikke atskilt! Av gode grunner tok dere en litt annen vei.

Å? Å? Ville dere bare ha vært som et av de andre menneskene akkurat nå? Jeg hørte noen av dere si «Ja. Hva som helst takk! (latter) Det er derfor jeg er her. Vær så snill Adamus!»

Vanligvis, nei. Sier dere det? Ville dere har vært i ett av disse andre planetariske eller galaktiske systemene som bare venter på en anledning til å komme hit til Jorda og plukke opp en kropp slik at dere kan lære om oppstigning fra meg? (publikum sier «nei», Adamus humrer) Nei! Så dere tok en annen vei, som det dere nå kaller dere – Shaumbra, spirituelle pionerer eller andre ting (litt latter) – en vei som ikke bare er mindre beferdet, men faktisk aldri har vært beferdet! (Adamus humrer)

Så, atskillelse. La oss trekke pusten dypt for tilgivelse eller; “Hva? Det var ikke meg! Jeg ble ikke atskilt. Det var ikke jeg som gjorde det. Det var ikke meg.”

Og i det øyeblikk dere gjør det, i det øyeblikk dere puster dypt inn i utstrålingen deres, forandres plutselig dynamikken slik at morgendagen ikke bare blir enda en dag. Når dere trekker denne dype pusten, forstår dere at det egentlig aldri var noen atskillelse. Hvordan kunne det være det? Dere prøver… mentalt prøver dere å atskille sjelen og mennesket og kroppen og alt dette andre, chakraene deres, alt mulig. Dere er ikke atskilt. Dere er Bevissthetskropper. Gudekropper.


~ Synd (sin)

Den andre tilgivelsen, og en mer tradisjonell, er synd.

LINDA: Oooh. (publikum sier “Oooh”) Oooh.

ADAMUS: Jeg måtte ta dette med S’er i dag slik at dere husker det til neste måneds quiz. Dere kommer til å si “Hva sa han? Det begynte med en S. «Åh, sex!» Nei.

Synd, karma, skjebne – det er det samme. Forskjellige ord for akkurat den samme energetiske dynamikken. Det finnes ingen synder. Det finnes ingen. Å, ikke argumenter filosofisk med meg og si; «Men er ikke mord en synd?» Jeg vil ikke en gang snakke med dere om det, for dere kommer ikke til å gjøre det. Det gjelder ikke for dere. Hvis jeg snakket til en gruppe i fengsel, ville vi kanskje ha noe annet å snakke om. (latter) Men som dere vet er jeg her.

Dere vet, det er en ting – jeg beklager, men jeg har vært i fengsel. Ikke et vanlig, men en stor krystall.

SART: Det har vi ikke hørt om! (latter)

ADAMUS: Så dere kommer aldri til å finne meg bak murene. Dit skal jeg ikke. Jeg vil være på utsiden, «Frihet! Frihet! Jeg forsto det. Det gjør ikke dere.”

Ha litt moro med fanger! Herregud, ikke vær så seriøse når det gjelder dette. Håh, energien – boom! – energien krasjet akkurat. Kjør forbi fangene. “Jeg har frihet!” (latter) Hvorfor ikke? Få dem ut av gårsdagen, for i fengsel er såvisst dagen i dag som gårsdagen. Jeg mener, den er virkelig det! Hvis dere tror at dere har hatt det ille, så gå i fengsel. Noen av dere har vært der. (Adamus humrer)

Javisst. Javisst. Litt “Jeg har frihet, det har ikke du.” Det ville irritere dem. Og hva skjer når en blir sint? Noen sier «forandring») Dere forandrer dere. Noen av de nye potensialene deres skinner… eh, det kreves kanskje litt sinne for å komme dit, men hva så? Forandring er forandring. «Jeg har frihet! Se på dere! Dere har tredve år til!» (en person bryter ut i latter, “Åh, skitt”, Adamus ler) Jeg elsker deg! Takk! (han klemmer henne og fortsetter å le) Å, jeg blir så glad når noen fatter det! Resten var usikre på om det passet å le. «Sosialt passende? Politisk korrekt? Spirituelt korrekt?” – det er verre enn politisk korrekt – “Er det spirituelt korrekt?” Spiller det noen rolle? Nei. Og hvis dere gjorde det kunne dere si; “Å, det var ikke meg!” (latter)

Synd. Synd, synd.

La oss trekke pusten dypt. Pust dypt.

Det finnes ingen synd, det finnes ingen karma – med mindre dere vil det. Å, det er banket inn i dere, boret inn i dere. Eh, det er et interessant konsept, men det er ikke sant. Synd fører til synd. Forstår dere det? Synd. Og dere er blitt fortalt – mange av dere er blitt fortalt – at dere har en opprinnelig synd. Å, og hvis synd avler synd, har dere masser av trøbbel. For når dere først har syndet, så er det faktisk en form for interessant fenomen i den menneskelige bevissthet. «Vel, jeg har allerede syndet. Jeg går uansett til helvete. Jeg kan like godt virkelig gjøre ting nå. Spiller det noen rolle? Jeg er en synder, jeg bare gjør det!» Og syndere har faktisk aldri møtt noen som er fullstendig forløst. Det er det som er leit. Det finnes ingen standard. De har bare møtt andre syndere. Verdenen deres er full av syndere (noen ler), og folk prøver å forløses… takk. Har du en Adamus Pris for disse to latterne? Vær så snill.

LINDA: Jeg har en J.S.D.E til henne ( betyr «jeg skylder deg en”)

ADAMUS: (humrer) En J.S.D.E. Hva vil du helst ha? En J.S.D.E. eller en virkelig Adamus Pris?

SHAUMBRA 6 (kvinne): En virkelig en.

ADAMUS: En virkelig en. Ja. J.S.D.E.?!! Ahhh!

LINDA: Jeg skal hente bilnøklene…

ADAMUS: Vi får manifestere litt her.

LINDA: Jeg må hjem.

ADAMUS: Få adressene deres.

LINDA: Oh, greit.

Ja. Gi dem en liten symbolsk gave i mellomtiden. Hva er det dere ikke har? Hva er det dere vil ha? Vil dere ha litt penger? Vi har penger her. (går til salgsbordet) Å, vi har penger her for søren. (publikum kommer med utrop når han drar fram penger fra Cauldres lomme) Her er penger! Å, herregud! For brydderiet! (Adamus begynner å kaste ut penger til publikum, mye latter og bifall) Ta imot penger for brydderiet, vær så snill! Å, herregud! Takk. (mye latter)

Linda, Linda, Linda. Du må sjekke lommene hans. Dette hjelper til Adamus Prisene kommer, for de er mer verdifulle enn gull, mer ettertraktet enn penger.

Hvor var vi? Synd. Syndere.

La oss trekke pusten godt og humoristisk for tilgivelsen av synd. Det finnes virkelig ingen. Ja, noen av dere sier; «Å ja, men… » Det gjør ikke det, med mindre dere vil det skal være slik. Det er ingen men ved det. Det finnes ingen synder med mindre dere vil tro det, duster (latter), siter meg på det – for dere behøver ikke å kjøpe dere inn i dette gamle systemet. Det behøver dere så visst ikke.

Dere vet, en ting er å si; “Ja, jeg lærer, og det er visse ting som energetisk føles bedre. Jeg kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det igjen, for det føltes ikke bra energetisk.» Men i det øyeblikk dere kaller det synd, blir dere duster. Og det mener jeg – ikke som noe stygt ord. Dere må være energiduster, for syndere føler seg elendige. De er offere, og de kommer til å suge energi fra andre – «Jeg er en synder.» Enten kommer de til å stjele fra dem, eller gjøre noe slemt igjen, eller bare «Å, kan du hjelpe meg, jeg er en slik synder. Å, fader, hjelp meg… jeg mener, å det samme kan det være.» (Adamus ler) «Vær så snill, jeg har syndet stort.» Da suger energien. Ja. Jeg mener, syndere er duster.

Flott til streamers. (mye latter) “Syndere er duster.» Prøv å kjøre til et fengsel med en slik streamers på bilen! (mer latter) Prøv å kjøre opp foran kirka på søndag med en slik! (latter, noen sier «det var ikke meg») Ja, ja. «Det var ikke min bil.» Hvilken bil? Boom. Det hadde vært en bombesikker måte for å få en ny.

Neste på lista. Hvor var vi? Tilgivelse.


~ Selviskhet(selfishness)

Selviskhet. Selviskhet. Hvem har sagt at det ikke er bra å være selvisk? Moren deres! Faren deres, presten, kirka, hvem som helst – alle – brødene deres, søstrene deres, elskerne deres, lærerne deres. Lista er lang. Det er de som har sagt det. Det er ingenting galt med å være selvisk, med mindre en tror på synd og atskillelse.

Ja, dere forstår – jeg mener, ta disse elementene, ta alt det dere ser på som dårlig energi ut av det. Selvisk. Hva så? Javisst. Tror dere jeg er sprø? Skal jeg ikke ta vare på meg selv? Å? Er det ikke bra… er dere ikke selviske? Å? Det burde dere være. Hvis dere hadde vært det, hadde det tørket bort dette dumme, bistre uttrykket i ansiktet. Det hadde fått dere ut av det dårlige huset. Det er bra å være selvfokusert, selvfull, elske seg selv, glede seg over seg selv, ha overflod i seg selv, være selvisk. Selvisk. Men dere forstår, denne verden har en slik påvirkning på dette. «Å, hun er så selvisk. Hun… » Det er gjort til noe dårlig. Gjort til noe dårlig.

Ja, og folk gir dere eksempler – “Vel, hun er veldig selvisk, hun bryr seg ikke om andre.” Duh! Neste! (Adamus humrer) Det behøver ikke å ligge noe dårlig i det. Det er en standard. Det er standarden. Da vi var der ute i det jordbundne astralrike her om dagen, på Halloween DreamWalk, var dere fryktelig selviske. Fryktelig selviske. For dere var bare dere selv – utstrålte – og prøvde ikke å forandre noen. Dere hadde ikke med dere agn til noen der ute. Dere tok ikke med dere bibler for å dele ut til de fortapte. Dere var veldig selviske. Dere dro bare ut for dere, i tilstedeværelsen deres.

Vel, det er fantastisk. La meg omformulere det. For en gangs skyld var dere veldig i Jeg Er-heten deres. Dere utstrålte. Dere var lys. Dere var dere selv. Dere lot lyset deres skinne uten overleggene, uten alle disse andre tingene. Dere var dere selv, og Selvet er noe vakkert. Selvet, Jeg Er, forandret disse rikene. Dere dro ikke nødvendigvis ut for å prøve å forandre, men gjorde det, for dere var Selvet deres.

Så la oss gi tilgivelse til all den Gamle Energien rundt “selvisk”, og la oss fra dette øyeblikket legge en god energi på det, en behagelig, gledesfylt energi på det å ta vare på dere selv, elske dere selv. Det er det vanskeligste et menneske noensinne kan gjøre, og det største et menneske noensinne kan gjøre – elske seg selv. Det er selvfølgelig lettere å elske andre. Det er lettere å gi dere selv hundrevis av grunner for å ikke elske dere selv – fordi dere har vært syndere selvfølgelig, og atskilt dere fra gud. Whoa ho ho, så sint han er. (noen ler)

Men når dere tilgir, sier dette egentlig; «Det var ikke meg. Det var virkelig ikke meg. Det var ikke Jeg Er. Det var et uttrykk – et virkelig tilrotet gammelt uttrykk – men det var ikke Jeg Er.»

Så, selvisk. Selvfull. Hvis dere vil forandre verden litt for å gjøre den litt mer akseptabel – selvfull. Vær stolt av det. Vær forbannet stolt av det. Og hvis dere noensinne har en opplevelse der dere trenger det, bare vær i lyset deres, i tilstedeværelsen slik vi gjorde her om dagen. Selvfull, Selvbevisst, Selvet Jeg Er. Fint.

Så la oss trekke pusten dypt og tilgi, forløse, komme over selvisk.

(pause)

Fint.


~ Dum(stupid)

Og så den siste på lista vår. Den siste S’en – den fjerde S’en… dum(stupid). (latter) Javisst. Jeg mener, den er stor. Det er det eneste S-ordet jeg kan tenke meg som kan relateres til det å gjøre det vanskelig for dere selv fordi dere har gjort det dere kaller gale ting. Og det kan være små ting – som det å ha gått på feil skole, gifte seg med feil person, hva det nå enn måtte være – men dere vet, mye av dette sinns-snakket handler om «Å, jeg var dum,» og alt kommer under samme kategori – «Jeg gjorde noe feil. Det burde jeg ikke ha gjort,» og alt kommer fra «dumme-selvet», og ikke «Jeg Er Selvet.»

La oss gi litt tilgivelse, for det var ikke dere som var dumme. Dere er aldri dumme. Men hvis vi skulle måle deres egne bedømmelser av deres egen dumhet, hvor dumme dere tror dere har vært, så, å, jeg kan høre at de tikker i vei akkurat nå! (noen ler) «Å, jeg var dum. Jeg burde ha gjort det sånn. Jeg burde ha gjort det slik. Jeg var veldig dum.» Det hoper seg opp, ikke sant? Det hoper seg virkelig opp. Jeg mener, det løser seg ikke bare opp. Det hoper seg opp. Og hver «jøss, jeg var dum», skaper en energiblokkering.

Og dere er ikke dumme. Det er ingenting som er dumt. Dere er midt oppe i en opplevelse. Dere begynner å forstå at dere kan velge opplevelsen deres – hvordan dere vil den skal være, hvordan dere vil bli opplyst. Vil dere gjøre det på den vanskelige måten slik de gamle Mestrene gjorde, eller på den enkle måten? Ikke svar meg, jeg vil ikke høre det. (Adamus humrer), noen sier «enkelt») På den enkle måten.

Men dere vet, det er en del av dere, jeg har følt det energetisk – “Å, nei, jeg må gjøre meg fortjent til det.» Å, sier dere det? Jasså? Må dere fortjene det? Nei, nei, nei. Nei. For det første; å bli Mester, bli opplyst, er noe en selv utnevner seg til. Dere går ikke på Opplysthets Skole og får eksamen. Det er ingen englekomite der oppe som bedømmer dere. Vel, det hadde vært anti-opplysthet. Det er dere selv. Bare dere selv. Når dere er klar, når dere sier “Jeg er opplyst,” så er dere det. Det forandrer alt.

Dere vil si det, men dere har alle disse andre tingene som foregår, særlig “jøss, så dum jeg er. Hvordan kan jeg… hvordan kan jeg være oppl… er ikke opplyste folk smarte?» Nei. De er enkle, men de er ikke smarte.

De behøver ikke å være smarte, for smart handler om menneskelig intelligens, og smart er idiotisk. Det er virkelig det. (noen ler høyt) Fordi, la meg… (latter) Du prøver å få en Adamus Pris, og det er ikke flere penger igjen i lomma.

Nei, for smarte og intelligente mennesker betyr at en prøver å perfeksjonere menneskeligheten, og det kan aldri, aldri, aldri skje. Det kan virkelig ikke det. Dere prøver å være smarte, dere vet, intellektualisere dere til opplysthet, eller studere dere til opplysthet – det kan dere ikke. Det alle Mestrene har lært, og som dere også kan lære, er at en gir slipp på alt dette. All læren, all troen, all makyoen, alt – dere gir slipp på det. Dere forenkler, dere gir slipp på det å være smarte, og plutselig «å, jeg er opplyst.» Det smarte, det å perfeksjonere dere, finne ut av det – det kommer dere aldri til å gjøre! Så slutt å prøve, og gi dere selv en masse frihet.

Så, dum. La oss… jeg kaller dere ikke for dumme. Jeg peker på tavla. (Adamus humrer)

LINDA: Sjarmerende.

ADAMUS: Så la oss tilgi – noe som betyr “det var ikke meg” – la oss gjøre det for “jøss, så dum jeg var”, for det er dere ikke. Dere er ikke smarte heller, men dere er ikke dumme. Dere er «Jeg Er den Jeg Er.»

La oss trekke pusten dypt.

Dere har aldri gjort noe dumt. Og det motsatte, dere har aldri gjort noe smart.

(pause)

Det har dere ikke. Så la oss trekke pusten dypt, og la oss tilgi det. La oss forløse det. Det var ikke dere.


De Gamle Stemmene.

Dere vet, det var dette merkelige at det egentlig ikke er dere, men en merkelig dynamikk som snakket i ørene deres. Alt dette er gammel dynamikk som snakker i ørene deres. Det er taper som fortsetter og fortsetter og fortsetter. Dere har gamle stemmer – en masse gamle stemmer, de er programmert rett inn, takket være massebevisstheten – programmert rett dit inn. De er programmert dypt inn i aspektene deres, inn i de tidligere livene deres, som egentlig ikke er deres. De er faktisk allerede programmert inn i morgendagen. Fangarmene deres har allerede – switsj – morgendagen programmert inn. Alle stemmene er der allerede, venter på at dere skal våkne opp i morgen slik at de kan begynne å chatte igjen. Den eneste friperioden dere av og til får, er i drømmetilstanden – av og til – men det husker dere ikke. Dere husker ikke at dere har vært i en av disse fantastiske dimensjonene der dere er fri for disse stemmene, for stemmene oversvømte dere før dere kom dere tilbake.

Å, det er… dere vet, det er veldig trist når jeg følger med dere. Dere drar dit ut, og noen netter går dere inn i de virkelig høye rikene. Fantastisk. Og det er da dere virkelig, virkelig uttrykker dere som Deg. Og når dere kommer tilbake igjen, på en måte som romskip som kommer tilbake, sier dere til dere selv; «Jeg skal huske det. Jeg skal huske det. Jeg skal hu-… hva var det jeg skulle huske?» Og så får dere alle disse stemmene – «Deh, de deh, de deh, de da! Det var ingenting som skjedde mens dere var der ute. De, de dah, de dah. Fokuser. Du har arbeid å gjøre i dag. Du er dum. Du er en synder. Selviske lille idiot, og du er atskilt fra gud. Du må finne veien tilbake!» Stemmene begynner å snakke. «Blah, blah, blah, blah, blah.» Det er sant.

Stopp opp en liten stund. Lytt. Bare lytt. Ikke prøv å blokkere. Lytt. Lytt til disse stemmene, hvor de kommer fra, hvem de tilhører.

(pause)

De er ikke deres. De er ikke det. Å, noen ganger liker dere å tro at de er det, for dere er syndere, men de er ikke deres. De er programmert inn. De bare er der, og de gjentar om og om igjen. Og dere vet, de fører til dette fryktelige som kalles tvil som får energien deres ned, gjør dere uinspirert, får dere til å bare ønske ting. Og det skjer ikke, og det får dere virkelig deprimert, og så påvirkes kroppen, og eh, dah, da-da.


Den Nye Frihetens Stemme.

Vi skal forandre dette. Der er en ny stemme. Den er der allerede. Den er allerede der. Dere behøver ikke å kjøpe den. Dere behøver ikke å lese en spesiell bok eller lytte til et spesielt program. Den er der allerede. Det har den alltid vært, dere har bare ikke hørt den. Og det er en roligere stemme, for den er mer virkelig. Den er mer deg. Det er en balansert stemme, og en stemme som sier sannheten, ikke «S’ene». Ikke disse andre tingene. Det er en stemme som har ventet på et trygt rom og et rolig øyeblikk.

Det er den nye frihetens stemme.

Den nye frihetens stemme. Lytt til den. Den føles ikke, og høres ikke ut som noen av de gamle stemmene.

Lytt til den en liten stund.

Dere vil kanskje ikke en gang høre ordene, for det er egentlig en følelse. Det er en resonans.

Husker dere da vi var på DrømmeVandring her om dagen – de av dere som var der? Vi snakket ikke.

Vi utstrålte, lyste opp, inspirerte. Men vi sa ingen ord.

Så lytt en liten stund.

Trekk pusten dypt og godt. Det er den nye frihetens stemme.

Den er i magen.

Den er i armene.

Den er i føttene.

Den er i hjertet.

Den er faktsik ikke i hodet.

(pause)

Den nye frihetens stemme er ingen annens. Den er ikke min. Ikke Åndens.

Det er denne stemmen, denne resonansen som har vært der hele tiden. Av og til får dere et glimt av den, men etter noen sekunder eller minutter eller dager blir dere trukket tilbake til massebevisstheten, inn i gårsdagen og dagen.

Disse andre stemmene, de gamle stemmene, lar dere ikke slippe ut av dagen. De lar dere ikke gå for drømmene deres.

Men denne nye frihetens stemme… den er ikke en gang ny.

Det er frihetens stemme.

(pause)

Fullstendig frihet.

(pause)

Jeg vil be Aandrah (Norma Delaney) om å puste mykt og forsiktig med dere noen få minutter mens dere lytter til denne stemmen, mens dere puster dypt.

(pause)


AANDRAH: Tillat dere nå, mens dere lener dere tilbake i stolene deres, mens dere lener dere tilbake i kroppen, overgir dere – jeg ber dere om å puste.

Pust veldig dypt. Føl at du flyter ned. Ned og inn i dybden av deg, der stillheten… et pust om gangen. Et pust om gangen.

Pust inn og gi slipp. Pust ut.

Pust inn og gi slipp… og pust ut.

Et pust om gangen… dypere og dypere.

Ned… ned. Ned og inn i armene til dette strålende, strålende bassenget av kjærlighet. Dette bassenget av kjærlighet i kjernen av deg.

Et pust om gangen… et pust om gangen.

Pust inn… og pust ut…

Pust inn… og pust ut…

Sakte og forsiktig… fyll deg med denne fantastiske gaven.

Dette bassenget av medfølende kjærlighet som vil omgi deg. Føl det. Føl det, og tillat Deg. Synk… synk inn i denne utsøkte medfølende kjærligheten.

Et pust om gangen… et pust om gangen.

Dypt… dypt…

Pust inn… pust ut.

Det er ingenting du trenger å gjøre, bare ta imot. Ta imot alt dette. Det er dypt i kjernen av deg. Det vil virkelig omslutte deg.

Et pust om gangen… et pust om gangen…

Pust inn… og pust ut… ingenting å forandre. Ingenting å fikse. Bare ta imot.

Et pust om gangen… et pust om gangen…

Ta imot… ta imot…

Dypt… dypt i kjernen av deg…

Denne beundringen som elsker deg så høyt. Så høyt, for du er den skapelsen den beundrer.

Du er dette et pust om gangen… et pust om gangen…


ADAMUS: Fint. Takk, Aandrah.


Tillate Frihet

Hva gjør dere? Vi snakket om en ny morgendag, vi snakket om de drømmene som måtte komme, om frihet. Det interessante er at dere ikke behøver å gjøre noe. Faktisk ingenting, bortsett fra å fortsette å puste og tillate. Tillate.

For hvis dere våkner opp om morgenen og sier; “Å, jeg må gjøre dette annerledes enn i går. Det er best jeg går inn i det med det menneskelige selvet mitt, det menneskelige sinnet, og det er best at jeg spiser yoghurt i stedet for havregryn,» vil det sette dere fri? (noen humrer) «Det er best jeg går baklengs opp trappene slik at jeg lurer Ånden,» eh, og sjelen, men det kommer ikke til å fungere. Og hvis dere prøver å – hvordan sier dere det – slå dere ut av gamle fengsler, gammel dynamikk, så kan den formen for tvangsdynamikk noen ganger jobbe mot dere. «Jeg skal si fra til denne personen, for jeg vil være fri. Så jeg skal fortelle hva jeg har tenkt på.» Det er ikke frihet. Det er å være ubehagelig.

Frihet, suverenitet – jeg bruker disse ordene om hverandre – er en bevissthetstilstand. Det som skjer er at når dere puster det og velger det, når dere lytter til denne rolige stemmen, så forandres all energidynamikken deres. Dere behøver faktisk ikke å gjøre noe som helst. Dere står der midt i stormen, og alt skjer. Det er aksept. Det er tilgivelse. Det er å føle inn i denne nye frihetens stemme. Dere behøver faktisk ikke å gjøre noe som helst. Det er det som er det fantastiske. Dere behøver ikke å prøve å forandre det på et dualistisk, lineært, menneskelig nivå.

Akkurat som med DrømmeVandringen her om dagen, er dere i deres egen DrømmeVandring for deres egen morgendag. Dere bare er der i tilstedeværelsen deres. Plutselig stiller alt seg opp til frihet for dere. Det betyr kanskje at noen mennesker går ut av livene deres, nye kommer inn. Det betyr at noen gamle trossystemer, noen gamle jobber, hva det nå måtte være beveger seg. Det gjør ikke dere.

Husker dere at Tobias for lenge siden fortalte en lang historie om at det er som å sitte på en sykkel? Når en sitter på en sykkel, tenker en på at en er på en sykkel, en tenker på å trø, på bevegelse og handling. Nei, ikke på en Ny Energi sykkel. Da er dere i ro. Dere beveger dere ikke. Det gjør alt annet. Landskapet, virkeligheten – det skifter og forandrer seg, og det eneste dere behøver å gjøre er det vi gjorde i DrømmeVandringen her om dagen; være i den medfølende tilstedeværelsen deres. Ikke streve med det, ikke prøve å planlegge det.

Trekk pusten dypt…

Føl frihet og suverenitet. Dere behøver ikke å gjøre noe som helst. Det bare skjer.

Og så har dere et stort smil om munnen når noen spør dere; “Hvordan gjorde du det der? Jeg mener,egentlig. Jeg mener, dette var fantastisk. Dette var kvante. Hvordan gjorde du det? Hvilken bok leste du? Hvilken Mester fulgte du?” (latter)

Og dere sier; “Jeg gjorde ingenting. Det eneste jeg gjorde, var at jeg trakk pusten dypt og sa; «alt er vel i hele skapelsen.»

Og slik er det.

Takk kjære Shaumbra. (applaus) Takk kjære lyttere. Til dere som fremdeles er der for første gang, ser dere neste måned. Takk.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.

Korrektur: Wenche Mari Høgstad
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.