Crimson Circle

CRIMSON CIRCLE MATERIALET

“Gå Videre – Livet uten makt” Serien

SHOUD 1: “Gå Videre 2” – av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
3 oktober 2015
www.crimsoncircle.com

Jeg Er den Jeg Er, kaptein Adamus av det gode skipet MS Suverenitet. Ahh! Kjære Shaumbra, kjære Shaumbra, jeg hilser dere, jeg hilser dere, jeg hilser dere. Vi har et mannskap som tar seg godt ut i dag! (De fleste er kledd i piratkostymer). Dere lukter ikke så bra (Adamus snakker som en pirat), men dere tar dere godt ut, dere er alle kledd for reisen vår til nye land, nye territorier. Hm. La oss trekke pusten godt og dypt, og ja, jente, nå er jeg klar for kaffen (latter).

SANDRA: Hvor?!

ADAMUS: Vel, jeg vil gjerne at du skal gi den til meg jente!

EDITH: Å, broder!

ADAMUS: Ja, og hvis du kan …

SANDRA: Er jeg en jente?

ADAMUS: En må være litt teatralsk – “Jada jente! Hvor er kaffen min? Agh!”

SANDRA: Jeg skal være en jente.

ADAMUS: Jada! Arhh! (Han tar en sup) Arhhh!! (Mer latter.) Smaker like godt som sist.

Så kan dere la ørene mine få nyte et godt pirat «Aargh», kan dere?

ADAMUS OG PUBLIKUM: Aarrrgh!

ADAMUS: Det høres ikke ut som om dere er klare til å seile til nye uoppdagede territorier. Kan dere la ørene mine få høre et godt «Aarrgh»?

ADAMUS OG PUBLIKUM: (høyere) Aarrrggggh!!!

ADAMUS: Ahh! Det var det jeg ville høre. Jeg ville vite at jeg setter seil sammen med Arrgonautene, (latter). Sammen med Arrgonautene, jada. Dere har hørt om astronauter, de drar til månen. Arrgonauter drar dit de vil. Aarrgh! Arrgh! (Litt latter.)

Så Shaumbra, la oss trekke pusten godt og dypt denne dagen, for vi skal til steder. Vi er i Gå Videre serien. Det er sannsynligvis ikke et helt riktig navn. Det burde være Fly Videre, Svev Videre, ja, sammen med en gjeng Arrgonauter. Så, hva har vi på lager i dag? Hva er på lager for oss? En reise. En forandring. Et skifte, noe dere sannsynligvis har følt noen dager, så definitivt i dag – «Det er noe som er annerledes, det er noe som forandrer seg» - og det har dere helt rett i. Følg intuisjonen deres. Følg vitenen deres. Ikke prøv å stenge det ute av sinnet når kroppen eller sinnet føler seg litt merkelig. Ikke blokker det ute. Inviter det, legemliggjør det, vær det, for det kommer forandringer. Store forandringer.

Og det er derfor dere er her. Det er akkurat derfor dere er her. Bevissthets-pionerer, pirater, spirituelle pirater som drar til nye steder som få, om noen, noensinne har vært.

Jeg trenger tavla her oppe, takk. Ikke reis dere alle på en gang (Adamus humrer fordi ingen reiser seg). La meg prøve igjen. Jeg trenger tavla her oppe. Ja. Legg merke til hvordan de løper. Så jeg vil, før vi setter seil på reisen vår i dag, vil jeg ta et raskt tilbakeblikk, et veldig raskt tilbakeblikk. Dere har hørt det mange ganger før, men det er viktig å bringe det inn i bevisstheten igjen, bringe det inn i bevisstheten. Hvordan har du det min kjære?

LINDA: Høy (high).

ADAMUS: Hei. Hei til deg også, men hvordan har du det?

LINDA: Um, bra.

ADAMUS: Bra.

LINDA: Jeg ble høy av konkurransen til piratene.

ADAMUS: Ah, ja. Javisst.

LINDA: Jada. Ja, det var veldig distraherende og fantastisk.

ADAMUS: Fint.

Kort tilbakeblikk

Bevissthet er alt. Alt. Punktum. Ingen om eller men når det gjelder det. Bevissthet er begynnelsen og slutten. Alt begynner med bevissthet. Tusj? Fint. Og som dere har sett meg tegne mange, mange ganger; den sirkelen med prikken i midten som representerer bevissthet. Jeg vet at dere har hørt dette, men dere har en tendens til å glemme det. Det er «Jeg Eksisterer». Og ikke «Jeg Eksisterer sammen med alt rundt meg». I det sanne “Jeg Eksisterer” er der ingenting. Det er ikke en gang svart. Det er ikke en gang mørkt. Det er ikke en gang bare stille. Det er ingenting i det hele tatt.

Der er ingen engler. Jeg er der ikke. Der er ingen fortid. Der er ingen fremtid. Det er bare deg – “Jeg Eksisterer.” Når dere kommer til den tilstanden, når dere virkelig, virkelig opplever det, forsvinner alt som er så menneskelig, alt som er så trivielt, for dere forstår at dere alltid har eksistert, alltid, og at dere alltid vil gjøre det.

Dere vil forandre naturen i uttrykkene deres og oppfattelsene deres. Dere vil forandre opplevelsene deres. Dere vil forandre vitenen til Jeg Er. Men «Jeg Eksisterer», vil alltid, alltid eksistere. Dette er kjernen. Og denne enkle sirkelen med en prikk i midten mine venner, vil forandre kursen i den menneskelige historien i den ikke så alt for fjerne fremtiden. Dette enkle lille symbolet der vil forandre ting i deres levetid.

Kommende forandringer

Akkurat nå er det veldig lite, om noe, som er kjent om bevissthet og dens forhold til selve livet. Vitenskapen tar ikke bevissthet med i betraktningen når de foretar eksperimentene sine, når de kommer opp med teoriene sine. Det er få som har brakt på bane dette temaet om bevissthet.

Til en viss grad har de som er i det dere kaller for new age eller spiritualitet berørt det litt. Men de behandler det i enda større grad på samme makyo-nivå som de behandler alt annet – åndeguidene sine, ritualene sine og alt annet. Men dette enkle lille symbolet er på vei til å forandre den måten menneskeheten opplever på, og det kommer til å forandre seg i deres levetid.

For ikke så lenge siden sa en kjent fysiker at «Bevissthet har ingen plass innenfor vitenskap, og burde plasseres på samme sted som drager og feer og enhjørninger.» Og det har han rett i. Han har helt rett, for vitenskapen forstår ting som er lineære og som en kan gjenta. Vitenskapen forstår sine formler. Vitenskapen er sin egen form for begrenset bevissthet.

Jeg har ingenting imot vitenskap. Jeg har brukt mange, mange år i tidligere liv på å forsvare vitenskapen i en tid da det var veldig mye overtro, en utrolig masse kontroll fra religiøse organisasjoner som avviste grunnleggende vitenskap. Så, gjennom en organisasjon kalt Illuminati, som var en gruppe vitenskapsfolk og filosofer og matematikere, brakte vi, de, en forståelse til denne planeten for det som etter hvert ble de vitenskapelige metodene der en brukte fakta som en basis, som en del av det å fastsette den nåværende naturen i virkelighet. Men som så mange andre menneskelige aktiviteter, ble vitenskapen opphengt i sine egne maktleker. Den ble opphengt i sine egne begrensninger, ble veldig innelukket, veldig begrenset, og ser nå på naturen i virkelighet bare gjennom øyene eller perspektivet til vitenskapen, når det er så mye mer der ute.

Det finnes enhjørninger mine venner. De løper kanskje ikke gatelangs i hjembyene eller bygdene deres. Det finnes drager, og de er inne i hver og en av dere, og også på utsiden. De finnes feer. Det finnes natur-devaer og alver som spiller en veldig stor rolle i naturen, i livskraften til denne planeten. De er virkelige, kanskje ikke kvantifiserbare av vitenskapen, for vitenskapen har et veldig nærsynt syn på ting. De ser bare på det i et lineært perspektiv.

Så denne fysikeren hadde helt rett i sin observasjon om at bevissthet ikke hører hjemme i vitenskapen. Men det er veldig virkelig og veldig viktig, og snart vil vitenskapen begynne å ta det inn i sitt domene, vil begynne å ta det med i betraktningen – bevissthet som faktoren.

Det vil forbløffe dem, for bevissthet kan ikke på noen måte måles. Som dere vet fra samtalene våre, er det ingen energi i bevissthet. Det vil forbløffe dem, for bevissthet kan ikke sees. Den kan ikke kontrolleres, og resultatene av ny bevissthet er ofte uforutsigbare. De følger ikke de samme veiene som lineær vitenskap, som nåtidig vitenskap.

Med andre ord, som dere vet fra samtalene våre om Ny Energi, er ikke Ny Energi som Gammel Energi. Den er ikke slik at den fungerer på samme måte hver gang den blir brukt i en situasjon. Den forandrer seg hver gang den blir anvendt i en situasjon. Med nåværende bevissthet og vitenskap, dersom en bruker en formel for noe, så vil det gjenta seg om og om igjen inntil en legger inn andre faktorer. Det er ikke slik med Ny Energi. Den vil forandre seg hver gang den blir brukt. Så vitenskapen ser ikke på det. Det vil forbløffe vitenskapen. Men, mine venner, hver og en av dere har allerede vitenen om bevissthet. Og særlig de neste få årene kommer det til å bli store, store gjennombrudd innenfor vitenskapen, når det gjelder teknologi og fysikk. Store gjennombrudd. Gjennombrudd som denne planeten ikke har sett på mer enn tusen år, gjennombrudd som kan sammenlignes med oppdagelsen av at Jorden ikke var flat. Er dere klar over at det fremdeles finnes noen mennesker som tror det, at Jorden er flat? Å, de bringer fortiden sin inn i Nuet. De vil fortsette å tro det. Og, på en måte, hvis dere forstår dynamikken i bevissthet, forstår dere at det er sant for dem.

Verden er flat, og derfor vil alt de ser bekrefte den flate Jorden. En kan gi dem bilder som er tatt fra det ytre rom, av astronautene, ikke Arrgonautene, og det viser en rund flate, og de vil likevel insistere på at den er flat. De vil insistere på at flata er slik (viser publikum håndflata), i stedet for slik (håndflata oppover).

Men i løpet av disse årene kommer dere til å se forandringer, disse neste årene – først som det som blir sett på som bisarre teorier, og så blir det mer og mer og mer akseptert innenfor vanlig fysikk og vitenskap – som vil forandre oppfattelsen på denne planeten, og etter hvert forandre den måten denne planeten opererer på, forandre trossystemer, forandre hele måten som denne planeten er energetisert på.

Det bringer fram et viktig poeng som vi skal snakke om før vi legger ut på reisen vår. Forandringene som kommer er det en kan kalle kvante eller magiske, men det er de egentlig ikke. Det er bare det at sinnet … (en stor edderkopp-dekorasjon begynner å komme ned fra taket, publikum og Adamus humrer). En vakker distraksjon. Å, vil du ha litt kaffe? (Han holder kaffen sin fram mot edderkoppen). Ta vekk labbene dine! Ja. Ja. Jeg har venner i alle rikene. Takk (til edderkoppen), det var fint å se deg igjen. Ja. Ja. Dra og spinn deg et nett et annet sted. Takk.

Hvor var jeg i min lange forelesning om forandringene som vil komme på denne planeten? Og det spørsmålet jeg har – det knytter seg veldig passende til den musikkvideoen dere nettopp så (Freedom av Pharrell Williams) – er planeten klar for det? Er planeten klar for et kvanteskifte innenfor fysikk, et skifte som vil blåse i stykker veldig mange av teoriene som er der ute akkurat nå?

Disse teoriene og den vitenskapelige praksisen, vel, de gir – eller ga – et perspektiv på virkeligheten. Men de som bidro til å skape dem, de som bidrar til å fortsette å jobbe med dem, forske på dem, er tungt investerte i dem. Og det er ikke bare institusjoner, fysikere og vitenskapsfolk og laboratorier og universiteter som er del av dette, men det sildrer så ned til produserte produkter og varer, det sildrer ned til trossystemer for alle former for religiøse eller spirituelle grupper. Det er en enorm investering i slik ting er nå, og faktisk en enorm motstand mot all reell forandring.

Forandring er noe av dette morsomme, folk vil alltid ha forandring, men de vil egentlig ikke ha forandring. De vil ha små, økende forbedringer i livene sine. Men når det gjelder muligheten til veldig stor forandring, så vet jeg ikke om de egentlig er klare for det. Jeg vet ikke om denne planeten vil være i stand til å absorbere eller tåle sjokket ved noe av den nye fysikken som nå er under utarbeidelse. Jeg vet ikke om dette kommer til å føre til en stor heving og evolusjon i bevissthet, eller om det vil føre til kriger, kamper, store uenigheter. Uenigheter på alle nivåer – akademiske nivåer, forretningsmessige nivåer, kulturelle, mellom land, alt mulig. Jeg vet ikke om planeten egentlig er klar. Men det skjer. Det kommer uansett til å skje.

Det blir interessant å se hvordan mennesker responderer og reagerer. Det vil bli interessant å se om disse som er investert i nåværende, begrenset vitenskap og også alt annet, kan tillate denne nye måten.

Jeg kan her og nå fortelle dere at fysikken, som først vil komme ut som teorier, og senere som mer aksepterte tanker, vil riste opp i religionene til denne planeten. Religionene har ikke forandret seg på tusenvis av år, og de har en slik makt over folk. Religioner som egentlig ikke, jeg beklager, men læren er egentlig ikke i det hele tatt om den sanne Ånden og Selvet, sjelen. Så det kommer til å føre til en masse forandringer når det gjelder dette, pluss alt annet.

Disse forandringen kommer fordi det finnes folk – ikke så mange, men det finnes folk som dere – folk som har hatt denne vitenen ganske lenge, hatt denne indre oppvåkningen. Dere vet at det finnes noe annet. En kan argumentere med at dere bare ønsker å tro at det finnes noe annet. Vel, den faktoren er der også. Men dere vet at det finnes noe annet, og det er det som har holdt dere i gang til tross for alle vanskelighetene, til tross for de mange vanskelige reisene dere har vært på, til tross for problemene i livene deres. Dere vet, og akkurat nå vet dere at det er veldig nære. Veldig nære. Dere kan føle det. Og det blir litt skremmende når dere forstår at ting vil komme til å forandre seg drastisk.

Dere er de som i mange liv nå, i tusener på tusener av år, har utforsket bevissthet, enten dere er klar over det eller ei, om det er dette dere har kalt det eller ei. Noen av dere har kalt det for «utover», det er bare noe annerledes. Noen av dere har kalt det for fantasi, og det er det ikke. Det kan ikke være noe slikt som fantasi, med andre ord; funnet på. Det har sin opprinnelse et eller annet sted. Disse tankene deres, disse drømmene deres, er ikke bare funnet på, tro, fantasi. Det kommer fra et eller annet sted inne i dere, denne vitenen om at det finnes mer.

Og det som kommer til å forandre denne planeten er bevissthet, bevisstheten om bevissthet. Noen vil kanskje ikke kalle det for bevissthet til å begynne med, de vil kanskje bruke andre navn eller ord, men alt koker ned til dette enkle – bevissthet.

Forestill dere et øyeblikk at det plutselig er noen vitenskapsfolk og fysikere som begynner å vurdere bevissthet i ligningene innenfor vitenskap og matematikk. Forestill dere at det er noen som sier at det finnes noe utover den vanlige, lineære forskningen og utviklingen som skjer, at det er noe bak alt dette, og at det er elementet av bevissthet. Og når de seriøst begynner å ta det med i betraktningen, seriøst som det Einstein gjorde da han seriøst tok i betraktning tid, rom, gravitasjon i relativitetsteorien sin – seriøst tok det med i betraktningen til tross for hvordan dette fremsto og hva andre sa, for han visste at det var noe mer. Han strevde med det i år etter år etter år, prøvde å legge det inn i en enkle formel, prøvde på en måte å bevise det. Og i begynnelsen ble det ikke møtte med ååhhh og ahhh og aksept. Nei, det ble avvist, for det blir de fleste revolusjonære og evolusjonære konsepter.

Men i disse neste få årene vil denne variabelen med bevissthet begynne å komme gjennom, og det kommer til å fortsette mer og mer og mer. Det vil forandre forståelsen for fysikk og vitenskap, og etter hvert forandre livet her på denne planeten. Alt fra noe så enkelt som energikilder, drivstoffressurser, den måten ting blir distribuert på her på planeten, forståelsen for hvor vi kommer fra, hvor dere kommer fra. Alt er klar for forandring.

Jeg vet ikke om mennesker generelt er klare for dette. Det er som med spørsmål mitt fra flere år siden; er menneskeheten klar for frihet? Og alle nikket med hodene sine; «Ja, frihet, frihet.» Men jeg stiller fremdeles spørsmål ved det, for frihet krever ansvar. Frihet for deg selv krevere en masse ansvar. Ikke ta fra andre eller nære seg på andre. Ikke skylde på andre. Det er en utrolig masse ansvar som sier; «Jeg Er. Jeg er skaperen. Det er ingenting som står i veien for meg. Det er ingenting som hindrer meg i å være rik og sunn eller noe annet. Det er frihet. Det er en skaper, men det krever en masse ansvar, ansvar for deg selv som skaperen. Så jeg sier alt dette som forberedelse til dit vi skal i dag. Jeg sier alt dette for å bidra til å jorde forståelsen for at bevissthet er alt. Det er den som skaper. Det er bevissthet som tiltrekker seg energi. Det er bevissthet som skapte hele dette universet og alle de andre universene.

Det er ikke spirituelt. Hele denne forståelsen er ikke spirituell. Den er så definitivt ikke new age, så definitivt ikke religiøs, men den er ikke en gang spirituell, for i det øyeblikk vi begynner å legge spirituelle kvaliteter til det, kommer vi inn i trossystemer og guder og en masse ting som faktisk vil begrense forståelsen av bevissthet.

Det er egentlig ikke vitenskap, men kommer til å bli det. Det er egentlig ikke fysikk som blir tatt med i betraktningen nå, men det kommer det til å bli. Men det er, dette som kalles bevissthet som du er, er alt. Det er alt.

Det kommer til å bli rart å se seg tilbake om 20, 30 år fra nå. Det kommer til å være rart at fremtidige generasjoner kommer til å si; «Du vet, hva var galt med disse folkene i det 19., 20. og 21. århundret? De hadde ingen forståelse for bevissthet. Det var ikke en gang med i vokabularet. Jeg mener, det var et ord, men det var egentlig ingen som visste hva det betydde.» Generasjoner fra nå kommer til å se tilbake og være forbauset, forvirret over at menneskene på den tiden ikke en gang forsto det grunnleggende ved bevissthet.

Og igjen, det er ikke spirituelt. Dette er ikke new age. Dette er ikke filosofisk. Dette er kjernen i alle ting i universet, i omniverset, overalt. Det er derfor jeg har vært veldig beinhard med dere, snakket om, opplevd «Jeg Eksisterer», forstå bevissthet og forstå forskjellen mellom bevissthet og energi. Dere hører ordene, og dere begynner å forstå, men dere har fremdeles en tendens til å parre disse to – bevissthet og energi som det samme – og slik er det ikke.

I noen av de nylige opplevelsene vi har hatt med å gå inn i bevissthet, som i den nylige merabh-en da vi gikk gjennom huset og så ut og til slutt forløste alt, var i ingentinghet, begynte noen av dere virkelig å forstå. Og det får på en måte en bjelle til å ringe inne i dere, dette «Jeg Eksisterer», denne bevisstheten, og det skreller vekk all makyoen. Det skreller vekk alle de gamle trossystemene. Og det vasker bort ting som dere tror var problemene deres og alt annet. Og dere forstår plutselig «Jeg Eksisterer». Døden betyr ingenting. Slektningene deres betyr ingenting. Jobbene deres betyr ingenting. Når jeg sier “det betyr ingenting”, betyr det at dere har lagt overdrevne anstrengelser og fokus på disse tingene. De spiller ingen rolle. Med ekte bevissthet faller alt dette på en måte bare på plass. Livet blir synkront. Det bare skjer, og i front for alt dette er bevissthet. Hvor vil du at bevisstheten din skal være?

På samlingen vår forrige måned sa jeg at det var denne innretningen som kalles iYammer … (han tar opp en liten fjernkontroll) … av mangel på en bedre innretning. Jeg går ut fra at den har krympet (latter), men iYammeren har blitt mindre. Det er det som skjer med teknologi, alt blir mindre. Så dere har iYammeren. Hva vil dere gjøre med den? Og jeg vet jeg gjorde det vanskelig for noen av dere ved å si; gå utover. Gå inn i de andre rikene. I disse andre rikene vil opplevelsen være annerledes enn dere opplevde i det menneskelige livet, men gå utover. Åpne opp. Ikke vær redde.

Men også – dette er veldig viktig – på Merlin-samlingen vår i Romania for en uke siden, snakket jeg om det. Ikke forvent at når dere drar ut, når dere går utover, når dere tillater dere å være bevisst på bevisstheten deres, med andre ord Jeg Er, så ikke forvent at dere skal dra med dere det egoistiske menneskelige selvet deres.

Det er denne forventningen, som jeg snakket med gruppen om, om at dere skal gå gjennom en vegg. Alle tror at det er veldig magisk – gå gjennom en vegg – og jeg sa ja, så absolutt, det er veldig lett å gjøre det. Dere bare gjør det, men ikke forvent at dere skal ta med dere kjøttet og beina deres. Det er egoistisk. Det er det egoistiske menneskelige selvet.

Det er ganske merkelig, det er et paradoks, for på den ene siden sier dere; «Åh! Denne kroppen. Den blir eldre. Den blir trett. Åh, kjøttet og beina, og du vet det er …” Men likevel vil dere ta det med dere, gå gjennom vegger eller dra til andre dimensjoner. Hvorfor? Den er ikke deg. Det er det egoistiske, lille, umodne mennesket. Det er greit. Så lenge dere er klar over det, så lenge dere er bevisste på at det er dette menneskelige selvet som på den ene siden sier at dere vil ha magi, dere vil dra til andre deler av kosmos, og på den andre siden sier dere; “Vel, men jeg insisterer på at kroppen min og hjernen min blir med meg.” Nei. Nei, det gjør de ikke. Faktisk så vil dere ikke det. Dere vil virkelig, virkelig ikke det. Det begrenser dere. Du er Jeg Er. Du er Jeg Eksisterer. Der er ingen hjerne. Der er ingen kropp. Der er ingenting av dette. Dere behøver det ikke. Det er bare ren bevissthet.

I motsetning til det, eller den formen noen av dere fremdeles befinner dere i, til en viss grad, den formen som de fleste mennesker befinner seg i, er meg. Meg. På den ene siden har du Jeg Er, det fantastiske, det frie, suverene, kreative Jeg Er. Og så, over her, har du meg, det umodne, selviske lille mennesket. Det er greit. Vi snakker ikke om å eliminere det, vi snakker om å åpne perspektivet til Jeg Er som kan gå gjennom den veggen. Du behøver ikke å ta med deg kroppen din. Vi gjorde det i Romania. Vi gikk rett gjennom, og vi observerte oss selv fra den andre siden.

Men forstå mine venner, når du bruker iYammeren, når du går utover begrensningene i kropp og sinn, så vil oppfattelsessansen, den måten du oppfatter ting på forandre seg. Ikke forvent at du skal gå gjennom veggen eller reise til en annen dimensjon og ha øyne eller ha hørselssans. (a) Dere behøver det ikke. (b) Det er begrensende, og (c) det er veldig meg, veldig lille menneskelige meg.

Dere kan reise, dere kan dra til disse andre rikene enkelt, veldig enkelt som Jeg Er, men ikke forvent å se med øyne, høre med ører. Det er et helt annet sett av det en kan kalle sanser, sanser som oppstår i de andre rikene. En trenger å venne seg litt til det. Men plutselig, når du tillater deg å bruke disse sansene, disse ikke-fysiske menneskelige sansene, husker du plutselig at dette er de naturlige sansene dine.

Det er unaturlig å oppfatte virkelighet gjennom øynene. Det er det. De er begrensende. Dere burde være i stand til å se overalt rundt dere, eller oppfatte alt rundt dere. Dere burde ha perfekt visjon på hvilken som helst fysisk avstand, men øynene begrenser alt dette.

Så det jeg sier her, før vi drar ut på reisen vår, er; du er Jeg Er, gjenkjenn meg. Du har Jeg Er, men du har lille meg, det selviske mennesket. Jeg sier ikke det i nedsettende mening. Jeg sier ikke det som noe negativt, men det er der, og det har en tendens til å prøve å ta kontroll. Det hyler veldig og gjør veldig opprør, og forstyrrer deg veldig. Dere faller for det. Dere blir på en måte offer for lille meg. Aldri mer. Aldri mer. Aldri mer. La oss være modne Jeg Er vesener. Aldri mer det selviske, lille mennesket som steilt insisterer på sine trivielle små måter. Du er Jeg Er, så begynn å agere som det. Fint.

Vel, for å oppsummere det vi har gjort så langt, ikke så mye. Snakket om bevissthet, det er veldig viktig. Snakket om forandringer som vil komme, og særlig de neste par årene. Ikke selve forandringen, men begynnelsen på forandringen, åpenbaringen om at bevissthet er i kjernen av alt, åpenbaring i de fysiske omgivelsene, etter hvert innenfor vitenskapen.

Dere vet det allerede. Dere behøver ikke å vente på at papirene kommer ut. Dere behøver ikke å vente på at debattene skal finne sted. Dere vet det allerede. Dere vet bare ikke at dere vet det. Dere er usikre på vitenen deres. Dere vet ikke hvordan dere skal definere vitenen deres akkurat nå, men jeg ber dere om å stole på dere selv, om å tillate, for ting kommer til å forandre seg.

En illustrasjon

Jeg vil nå be dere om å dele ut et stykke papir til alle her, inkludert meg selv (staben deler ut papirark). Et papirark, det er ikke behov for penn eller blyant. Det er del av opplevelsen vår i dag. De av dere som ser på hjemmefra; finn et papirark. Hvilken som helst størrelse, det spiller ingen rolle. Hvilken som helst farge, det spiller ingen rolle. De stiller så mange spørsmål; «Hvilken størrelse? Hvilken farge? Kan det skrives på?” Jeg bryr meg ikke, bare et papirark. Bare et papirark. Strålende. Takk.

Vel, de fleste av dere vet allerede hvordan dere skal gjøre det, men jeg går gjennom og demonstrerer det igjen. Jeg vil at dere skal lage et papirfly. Dere folder papiret dobbel på langs (han demonstrerer). Eh, ser dere? Dette er det vi hadde før, dette er det vi har nå. Greit, det er begynnelsen på papirflyet deres. Noen av dere er sofistikerte papirfly-makere. Dere bare gjør det.

Neste; dere lager hundeører i begge hjørner, noe som betyr at dere folder dette hjørnet ned og presser det, du folder dette hjørnet ned og presser det.

LINDA: Oooh!

ADAMUS: Ok. Så dere får noe som ser ut som dette. Vel, ja, noen av dere kan gjøre dette skikkelig fancy. Dere har laget en masse papirfly, rastløse hender, rastløse hjerner (Adamus humrer). Ok. Bra, bra. Så vi begynte her, nå er vi her. Nå bretter dere dette over. Ser dere? Fold dette over slik at dere får denne formen. Ok, nå skal vi sette på vinger, så dere bøyer et hjørne opp og over, slik at dere har en vinge. Og så bretter dere den andre siden opp og over, og dere har to vinger. Fint. Nå har dere et grunnleggende papirfly. Fantastisk, ikke sant? Det er fantastisk hva vi gjør her i Crimson Circle (litt latter).

SART: Helt utrolig.

ADAMUS: Utrolig. Og jeg går litt tilbake og sier at det dere kommer til å oppdage, dit dere skal, det dere kommer til å oppdage, er Deg, det er Jeg Er. Det kommer til å være veldig annerledes fra meg, jeg mener, fra lille meg inne i deg. Det er en veldig stor forskjell. Dere kommer til å oppdage at dette meg har skreket ut, hylt ut; «Meg, meg, meg, meg, meg», og det er egentlig «Jeg Er. Jeg Er. Jeg Er.» Det er det som er oppdagelsen.

Det lille meg vil slutte å skrike ut «Meg», for endelig kommer det til å begynne å føle seg trygg. Det vil faktisk endelig begynne å føle seg anerkjent. Mennesket, det lille mennesket, det selviske mennesket vil plutselig begynne å føle seg anerkjent. Det vil føle at det blir tatt vare på. Så vil det føle en frihet til å ha meg opplevelser, men uten all hylingen, uten all denne steile insisteringen. Så dit dere skal, er det Jeg Er dere vil oppdage.

Så dere har alle papirflyene deres klare. Hvis dere vil, så vær så snill og reise dere, og om et lite øyeblikk vil jeg be dere om å kaste dem alle denne veien. Når det gjelder dere som er nær kamera, forsikre dere om, hvis dere kan, at det går over kamera, skap en vakker effekt. Og før vi kaster dem … Cauldre og Linda har bedt meg om å være trygghetsbevisst, så det vil jeg. Så dere vil kanskje bruke en hånd som en skjerm over øynene i tilfelle det er et papirfly som flyr ujevnt og flyr rett på dere og dere ikke er klar over det, eller ha på dere vernebriller – hvis du er en nerd (latter). Ta på deg vernebriller, solbriller eller et eller annet. Beskytt øynene dine, resten av kroppen klarer seg. Og på tre aarghs – aargh, arrgh, arrgh – la oss sende papirflyene våre. Vern øynene. Aargh, aargh, aargh! Ja! (Publikum kaster papirflyene og roper “Woooo”.)

Flott. Utmerket! Flott, noen veldig fine papirfly her. Vel, det var moro, ikke sant? (Publikum samtykker.) Hva var poenget? (Noen sier «jeg vet ikke».) Jeg hadde bare ikke kastet papirfly på veldig lenge, og trodde det ville være morsomt. (Adamus ler.)

La oss bevege oss videre. La oss bevege oss til neste poeng. La oss bevege oss videre til dagens poeng, hvorfor vi er her. (Publikum ler fremdeles og kaster papir.) Jeg håper det var vanlig papir og ikke toalettpapir som kom flyende denne veien. Og vær så snill, neste gang dere gjør dette, bare brett sammen kontantene deres og kast dem denne veien.

Virkelighetens natur

Jeg skal presentere noe som ikke er en teori. Det er faktisk virkelighet. Noen vil kanskje kalle det for en teori, men det er virkelighet. Jeg skal presentere dette. Cauldre har vært litt nervøs for denne kanaliseringen, for, i motsetning til de fleste ganger når vi har gjort en Shoud, sier jeg ikke så mye til ham, og hvis jeg gjør det er det løgner (litt latter), bare for å distrahere ham, men denne gangen snakket jeg til ham her om natta. Jeg snakket om det vi skulle gjøre, inkludert det å kaste papirfly, og han har vært nervøs. Det er ikke jeg, for jeg må ikke forholde meg til de som blir sinte, men det må han.

Men jeg skal presentere er fundamentalt, grunnleggende konsept om virkeligheten som vil få noen til å heve øyenbrynene, som vil få noen til å si; «Nå er Adamus virkelig på bærtur,» som vil føre til at noen debatterer det friskt. Det kan komme ut på internett. Det kan finne veien til de akademiske samfunnene, og de fleste av dem vil så absolutt gå imot det. De fleste av dem vil ikke forstå eller akseptere det, Men i løpet av de neste fem, ti, femten årene, det spiller ingen rolle, vil det være nok forskning og nok forståelse, nok kvanteteori-ting til at noen folk vil begynne å si; «Åh! Jeg forstår det. Jeg forstår det.” Og så begynne å bruke det i grunnleggende fysikk og matte og andre vitenskapelige aktiviteter.

Det er de som vil høre dette, og det vil ikke bety så mye. De bare snur seg bort, skur av TV-en hjemme og sier; «Det var interessant, men kanskje litt sci fi (science fiction),» og det er greit. Kan dere rydde opp dette rotet her? (Litt latter.) Jeg prøver å gi en forelesning. Kan noen rydde opp dette? Jeg er en Oppsteget Mester. Det føles som om jeg går rundt i papirdritt overalt. Skal dere sende dette til gjenbruk, eller kaste det på fyllinga? (Folk plukker opp alle papirflyene.)

LINDA: Hva var poenget med disse? Hva var poenget?!

ADAMUS: Distraksjon! Så absolutt distraksjon. Jada, Neste måned skal vi danse hula-hula. Hvorfor ikke? (Publikum sier «åhh!») Takk. Så, forresten, hver gang …

EDITH: Hvor er den? (Adamus stopper opp fordi Edith og Crash snakker med hverandre.)

ADAMUS: Var det noe du ville dele med alle? (Latter).

EDITH: Selvfølgelig, med deg.

ADAMUS: Fint. Med meg, fint.

EDITH: Jeg lurte på hvor Dave’s røde skjerf som han hadde på seg ble av.

ADAMUS: Det var viktig (mer latter). Midt oppe i alle de dype observasjonene ville hun vite – det er dette jeg må finne meg i – hun ville vite hvor David’s, Crash’s, røde skjerf hadde blitt av

LINDA: Hvem er hun?

ADAMUS: Edith!

LINDA: Takk.

ADAMUS: Midt oppe i åpenbaringene som vil bli snakket om og debattert av fysikere – ikke nødvendigvis ut fra det vi snakker om her i dag, men konseptet som vil bli diskutert og debattert – noe som vil komme til å forandre verden, som kommer til å forandre deres verden, snakker vi om … hvor er det?

CRASH: Det er et fantastisk skjerf. Faktisk så …

ADAMUS: Hvor er skjerfet? (Noen roper «jess!» når Dave holder det opp). Kan du ta på deg skjerfet? Berolige Edith? Jeg mener, pfft! Edith, Edith, du er så interessert i Dave, Edith. (Publikum sier “åååååh”.)

Forresten, hver gang energien blir tykk og fastlåst – og dere kan føle det, dere behøver ikke å tenke det, dere kan bare føle det – hver gang dere kan føle at denne spenningen stiger, at det skjer noe, lufta blir tykk, så distraher. Distraher, så absolutt. Folk blir mentale. Distraher. Så kan vi komme tilbake friske og virkelig gå inn i det, og det var det vi nettopp gjorde. Papirflyene, åh, Dave’s skjerf, hva det nå er, denne strimmelen hans og alt annet (latter) – det er en distraksjon.

Så, nå, for min observasjon: noen folk vil argumentere mot det, andre vil egentlig ikke bry seg, andre vil si at vi er en gjeng new age freaker som har blitt sprø, noe som ikke er sant. Og andre, som dere, vil få en «aha», og så vil dere få enda en «aha» og enda en «aha», og det fortsetter og fortsetter med «aha» er, og det er dette vi går for her.

Husk, det er en veldig liten gruppe på denne planeten som påvirker bevissthet, for folk flest vet ikke hva det er. Folk flest tror at «bevisst» er å være våken og puste. Det er den begrensede bevisstheten, og det er langt, langt større. Så her er mitt input når det gjelder virkelighetens natur. (Adamus blir stille, så ler han.)

SART: Slå oss! (Noen sier «trommevirvel» og publikum lager trommevirvel effekt.)

Adamus: Dere beveger dere ikke gjennom tid og rom. Tid og rom beveger seg gjennom dere.

Det er så absolutt en selvmotsigelse, så absolutt en åpenbaring, en åpenbaring ut fra nåværende tankegang. Tid og rom beveger seg gjennom deg akkurat nå, det er ikke dere som beveger dere gjennom det.

Faktisk så er det ingen objekter som faktisk beveger seg gjennom tid og rom. Den nåværende tankegangen er at et objekt går gjennom tid og rom. Og vi behandler tid og rom som en sammensmeltet enhet. Vi kalle det for Timespace, som en enkelt ting. En kan egentlig ikke ha det ene uten det andre. En kan det, men da kollapser hele greia. Så vi kalle det for Timespace, Og den nåværende tankegangen er at et objekt beveger seg gjennom Timespace, Derfor bestemmer det tempoet som objektet beveger seg i tiden, og det bestemmer selve rommet. Og faktum er at det ikke er sant. I faktisk fysikk, kvantefysikk, er det faktisk Timespace som beveger seg gjennom deg. Da dere kastet disse papirflyene tidligere, beveget de seg ikke. Det var tid og rom som beveget seg. Ahh! Ahh! (Publikum sier ting som “kult!” og “ja!”) hva med et aargh for det! Aargh! Aargh!

Så alle har en virkelighetsoppfatning om at det er et enkelt Timespace, og en bevegelse av et objekt gjennom dette Timespacet skaper gravitet. Og det er ikke sant. Det er faktisk objektet – du, bevisstheten din, nå solidifisert i en menneskelig kropp – og Timespace beveger seg gjennom det.

Se på det på denne måten; noen av dere vet hvordan de gammeldagse projektorene var. De hadde strimer med film, og den gikk ned og gjennom, og der var et lys, og lyset passerte gjennom filmen om projiserte ut på skjermen. Så det er det samme i dette tilfellet, det faktum at timespace beveger seg. Timespace blir som … (han tegner). La oss si at vi har projektoren med lyset her, og filmen går ned og løper gjennom. Projektoren beveger seg ikke. Projektoren skanner ikke ned filmen. Projektoren, lyset er stasjonært, filmen beveger seg, går gjennom og skaper illusjonen om et bevegelig bilde på skjermen et eller annet sted. Men du – bevissthet, lys – beveger deg faktisk ikke.

«Hm», sier dere. Så når jeg beveger Cauldres arm, sier dere, «vel, men er ikke det bevegelse?» Faktisk ikke. Faktisk ikke. Det er en oppfattelse om at noe har beveget seg. Mennesket vil tro at det er armen som beveger seg, men faktisk så er det Timespace som beveger seg. Hmm. Hmm.

Så i denne analogien her, kan en si at filmen som allerede har gått gjennom er fortiden, filmen som kommer til å komme gjennom og bli opplyst er fremtiden, og akkurat her, dette ene klippet som finner veien ned og igjennom og er i ferd med å bli opplyst, er Nå-øyeblikket. Så en kan si at dere alltid er dette Nå-øyeblikket, men problemet med noe av den gamle forståelsen av tid, rom og fysikk, er at du faktisk ikke er her. Folk flest opererer ikke her, akkurat på projeksjonsnivå. De er her oppe (fremtiden). De tenker på; «Å, hva vil skje når neste filmklipp kommer gjennom?» Og «Åh! Fryktelige ting» eller de er bekymret for eller frykter fremtiden. Og så er de også her nede, et eller annet sted på filmrullen som allerede har passert og sier; «Åh! Jeg burde ikke ha gjort dit, og jeg angrer på at jeg gjorde dat, og stakkars meg, jeg var offer for alle omstendighetene.» Så de er ikke her. De er ikke akkurat i punktet for projeksjon, punktet for bevissthet lenger. Så det er veldig lett for deg å tro at de beveger seg gjennom Timespace. Men faktisk så gjør de ikke det. Faktisk så gjøre ikke du det.

Det er et veldig interessant konsept, men også en realitet. Timespace beveger seg gjennom dere akkurat nå, og når det gjør det, skaper det en gravitasjonseffekt. Når jeg bruker ordet gravitasjon, snakker jeg om mer enn bare Newton’s gravitasjon, at noe faller til bakken. I dette tilfellet er gravitasjon et sug. Den kondenseres. Den skaper tetthet. Så når tid og rom beveger seg gjennom dere akkurat nå, skaper den en gravitasjonseffekt, og gravitasjonen er ikke bare fysisk. Den er ikke bare i kroppen, for denne sanne gravitasjonen holder faktisk inne, fanger tanker og emosjoner.

Forestill dere et øyeblikk at tankene og emosjonene deres er akkurat som om det var et fysisk objekt som ble sugd inn av gravitasjonen. Så dere begynner å tro at ting som har skjedd i fortiden er virkelige, og det er de ikke. Ikke på den måten dere oppfatter dem. De er veldig, veldig annerledes, men gravitasjonen holder disse tingene inne.

Gravitasjonen holder inne trossystemer – individuelle trossystemer, kulturelle trossystemer. Den holder inne religiøse trossystemer. Så tid og rom som beveger seg gjennom folk akkurat nå skaper ikke bare fysisk virkelighet, det dere kaller 3D, og får folk til å tro at dette er det eneste som er virkelig, denne gravitasjonseffekten får folk til å si; «Vel, slik er det. Verden er flat. Slik er det. Det er dumt å tro at verden kan være rund. Folk på bunnen kunne falle av.» Så gravitasjonen i tid og rom holder ikke bare inne fysiske objekter, men tro, tanker, begrensninger og alt annet.

Den er så absolutt fantastisk, denne gravitasjonseffekten, hvordan den holder alt sammen. Den holder det inne. Den holder ting solide. Den hindrer ting i å forandre seg.

Gravitasjon av tid og rom hjelper til med å skape opplevelser, det en kan kalle solide, virkelige opplevelser. Den bidrar til å holde dere fokusert i øynene og ørene og de fysiske sansene i stedet for i den vitenen som dere har om at det finnes så mye mer. Denne gravitasjonen – ettersom Timespace beveger seg gjennom, aktivert av

bevissthet, aktivert av bevissthet, den gravitasjonen som det skaper – holder alt inne. Og dere har prøvd å bryte ut av det hele tiden, gjennom hva? Men bevisstheten deres – med den begrensede bevisstheten deres – som er sinnets. Dere har prøve å bryte dere ut. Vitenen sier; «Det er noe utenfor denne hula som jeg lever i.» Men når dere tenker på det, når dere prøver å finne ut av det, beveger Timespace seg raskere gjennom dere. Timespace forårsaker mer gravitasjonseffekt som holder inne det faktum at dere er fanget.

Og dette mine venner, enda så relativt enkelt det kan høres ut for noen av dere, er det så absolutt dypt. Dere kommer til å oppleve det i deres egne liv. Den gamle måten et objekt beveger seg gjennom Timespace versus den nye forståelsen for at det beveger seg gjennom dere. Det er radikal fysikk, men det er også i grunnen sann fysikk.

De fleste har den oppfattelsen at hvis dette er tid (han tegner en boks), så beveger de seg gjennom den (tegner en linje gjennom boksen). Og de teller det på klokka si. De sier; «Jada, det tok så lang tid å komme gjennom noe.» Folk flest tror at Timespace er noe definert, ufornektelig, nesten uforanderlig, og slik er det ikke. Det er det ikke.

Livet deres på denne planeten blir styrt – har blitt styrt – av Timespace. Dere har falt inn i det. Dere har akseptert Timespace, at dere beveger dere gjennom det. Dere tror at dere ble født og så går dere gjennom livet og så dør dere, og dere assosierer et visst antall år med dette, og dere gjør visse ting. Dere beveger dere gjennom tid og rom. Dere går fra i dag til i morgen gjennom tid og rom, og det er veldig lineært. Men faktum er at det er det ikke.

Faktum er at det ikke er tid som definerer dere, som definerer bevegelsene deres, fortiden deres, nåtid, fremtid. Det er ikke tid som gjør det. Virkeligheten er at her er bevissthet, en sirkel med en prikk, her er bevissthet, og Timespace beveger seg gjennom dere, og når den gjør det skapes gravitasjon, G, som holder alt inne.

Timespace er ikke solid. Det er ikke en konstant variabel. Det forandrer seg. Og det forandrer seg fra David (McMaster) til David (Schemel) Selv om dere begge har samme navn, er det annerledes. Ditt Timespace er annerledes enn David’s Timespace. Hver gang du beveger deg, er det en variabel av timespace som beveger seg gjennom deg som er annerledes enn Davids bevegelser. Det Timespace som beveger seg gjennom deg David, blir bestemt av tankene dine, trossystemene dine, de fysiske handlingene dine og det nivået av bevissthet som du tillater, det bestemmer flyten eller bevegelsen av Timespace gjennom deg. Og det er annerledes enn ditt (den andre David), for tankene dine er annerledes, handlingene dine er annerledes.

Det er to forskjellige gravitasjonseffekter som skjer mellom disse to. Og dere sier; «Å, gi deg Adamus. Jeg trodde at Timespace var en konstant, og jeg trodde gravitet var en konstant.» Niks. Og når dere kan gi slipp på det – det faktum at der er en kraft eller en makt som bestemmer ditt nivå av livet, din gravitet, din flyt inn i livet, når du kan gi slipp på det faktum at det finnes en tidsgud der ute, en Timespace-gud der ute, noe det ikke gjør, når du gir slipp på det faktum at det finnes en eller annen makt utover deg – begynner du å oppleve frihet.

Vel, dere kommer til å oppleve dette, det er derfor vi er her. Det er derfor vi legger ut på denne reisen i dag. Dere kommer til å oppleve det, og dere kommer til å snakke med noen folk om det. (Noen sier «nei») og de … (han humrer). Vi har en vis en her. Hun sier «på ingen måte» (latter). Men jeg garanterer at det vil dere. Jeg garanterer at dere kommer til å få en opplevelse med dette – jeg vet ikke, om en uke fra nå. En måned fra nå, det spiller ingen rolle – dere kommer til å ha en opplevelse som har en dyp effekt i livene deres, som rister opp i trossystemene deres, som rister opp i ting dere har holdt fast ved, særlig gamle emosjoner og gamle begrensninger. Dere kommer til å få en av disse «jøsses navn», «aha» øyeblikkene, og dere kommer til å renne bortover gata for å fortelle folk om det, eller i hvert fall venner og naboer, og få dem til å prøve å komme av Timespace. Jada, uh huh. Greit. Greit. Og det spiller ingen rolle. Og dere vil forstå denne dype skjønnheten.

Mens dere prøver å snakke med dem om dette, følger dere med på hvordan Timespace beveger seg gjennom dem. Dere følger med på hvordan bevisstheten deres, tankene deres og alt annet skaper flyten eller bevegelsen. Men det som er mer viktig, er gravitasjonen, det suget som holder ting inne.

Nå sier dere «Men vent nå litt. Det har vært en masse vitenskapelige eksperimenter, og det er visse egneskaper ved gravitasjon som er … de bare er. Det er Jordens fysikk. Og du Adamus forteller oss nå at alle har sitt eget Timespace? Er det ikke bare et stort et? Alle har sitt eget nivå av gravitasjon, holde ting inne, holde en virkelighet i sin form? Så hva er det? Er det slik at vi alle har vår egen, eller er det en enormt stor Timespace-gud?» Det er helt individuelt. Det er ditt individuelle Timespace, gravitasjon som er motivert av bevissthet, og det er også ditt (en annen). Men det har blitt … på grunn av gravitasjon til Timespace, har det blitt en felles konsensus, en felles forståelse. Det er som en felles Timespace.

Folk flest er faktisk henrykt over å gi opp sitt suveren Timespace vesen og akseptere Timespace-gud. De sier; «Det er slik ting er. Jeg må bare finne meg i det. Viseren på klokka beveger seg i en viss fart, objekter beveger seg gjennom rom i en viss fart, og det er slik ting er.» Neste ting. Jeg må alltid ha ting for hånden. (Adamus ler når han tar fram en rød ball). Folk flest aksepterer bare det faktum at når en ball blir kastet – godt tatt imot – når en ball blir kastet slik som dette, så beveger den seg simpelthen gjennom tid og rom, og tid og rom er en konstant, for dere kaster ballen tilbake, og den har en forutsigbar og veldig bestemt fart, bue, alt annet i seg. Men det er bare fordi det er en felles, å, det er på en måte en massebevissthets-hypnose når det gjelder tid og rom. Og det er sant. Det er sant og samtidig er det sant at du har ditt eget. Når dere begynner å forstå implikasjonene i dette, det er da dere kan bli usynlige. Dere går simpelthen ut av tid. Dere eksisterer fremdeles. Dere har fremdeles en fysisk kropp. Dere har fremdeles Jeg Er. Men dere går simpelthen ut av deres tid. Dere fjerner dere simpelthen fra massebevissthets-variabelen.

Det er fantastisk fordi det er magisk, fordi dere fremdeles kan observere dem, dere kan fremdeles være sammen med dem, men de vil ikke se dere. De vil ikke vite at dere er der med mindre dere vil det skal være slik. Du styrer, du eier ditt eget Timespace. Hva er Timespace? Og hvor rådende er det? Vel, det fører til en masse interesserte samtaler. Dere forstår, akkurat nå beveger ikke denne ballen seg (han kaster den opp i lufta og tar imot den). Papirflyene deres beveget seg ikke. Den edderkoppen … den beveget seg (latter). Den edderkoppen beveget seg ikke. Det er på en måte snålt, det føles ukomfortabelt til å begynne med, «Hva mener du, er det …» (Edderkoppen kommer ned igjen.) Jada, jada (latter). Fint å ha deg her igjen. Her, ta imot. Det føles snålt til å begynne med, for dere sier; «Vel, nei, øynene mine forteller meg at denne ballen beveger seg.» (Noen sier «det er oppfattelse.) Prøv det. Det er oppfattelse. Så absolutt. Og det er ikke et magisk triks. Dette er ikke et trossystem. Dette er virkelighet.

Følg nå med når jeg kaster ballen i lufta, og bruk en liten stund til å tre bort fra det gamle trossystemet om at vi alle er opphengt i Timespace, Timespace-guden, og følg med når jeg nå kaster ballen – opp, ikke på dere, jeg kaster ballen opp – og bare se på det fra det perspektivet som om jeg kaster den. Timespace beveger seg. Timespace beveger seg, Ballen gjør det faktisk ikke, men Timespace beveger seg. Det skifter for å føye seg etter den bevisstheten som har valgt å kaste ballen. Det skifter for å imøtekomme ønsket om å kaste og sprette med ballen. Ballen, Cauldre, dere, beveger seg egentlig ikke.

Merkelig til å begynne med. Hmmmm. Merkelig til å begynne med, men plutselig, når dere lar det sette inn – mmmm, la det sette inn – begynner dere å se det og oppfatte det annerledes. Og en av disse dagene som kommer snart vil dere si; «Jeg fatter det. Jeg fatter det.» Det er et kvanteskifte, og plutselig blir livet lekent, for dere forstår at det ikke er Timespace, denne sammenhengen som det ofte blir snakket om som kontrollerer dere, i det hele tatt. Det tjener dere, og det er en stor forskjell.

Nå er flat-Jord troen at Timespace er konstant, relativt konstant. Nåværende tro er at dere er inne i Timespace. Det er som tigeren i buret der døra er åpen, tigeren er i buret og sier «Jeg er fanget her inne. Dette er virkeligheten min. Det er her jeg eksisterer.» Den forbannede døra er åpen, akkurat slik det er for hver og en av dere. Timespace beveger seg gjennom deg. Du er konstanten. Du er bevisstheten. Dette er dypt.

Bon

Hva er Timespace? Det er et interessant spørsmål, og hvor langt når det? Vel, det er faktisk et bedre ord som vi bruker for Timespace, for det er et relativt begrenset ord. Det ordet vi bruker for Timespace er – vil du skrive dette Linda? For Cauldre sin håndskrift er fryktelig.

Det er et veldig enkelt ord. Jeg vil be dere om å føle inn i det et øyeblikk. Ikke tenk for mye på det, men det er et enkelt ord: bon. B-o-n, bon. B-o-n.

LINDA: Ett ord?

ADAMUS: Et … (han stopper opp og lager en grimase; latter).

LINDA: Er det et ord?!

ADAMUS: Vel, en kan også gjøre det til to ord – Be-on. Aldri tenkt på det før. Ser dere hvor strålende hun er? Hun oppfatter det som to ord. Be-on. Nei, det er bon.

ELIZABETH: B-y-o-n-d, by-ond?

ADAMUS: Nei, bon. B-o-n, bon. B-o-n. Jeg antar at det kan være Be-on. Be-on. Men det er bon. Bon er som et hologram, som en vev, men ikke en fysisk vev, som det hologrammet som er tilstede overalt der bevissthet er.

Det er en måte for å oppfatte og oppleve seg selv for bevissthet. Det er et hologram der bevissthet er i stand til å se, føle, oppleve – ikke se med øynene, men føle, oppleve – kjenne seg selv. Det er kjernen i alt i hele skapelsen. Det er ikke en substans. Det er ikke målbart av noe i nåværende vitenskap.

Vitenskapen kjenner egentlig ikke, eh, de kjenner ikke en gang til det. Men for å hjelpe dere til å forstå; i kjernen er bon, og dette skaper så det vitenskapen deres vet litt om; plasma. Plasma. Ikke plasma som i blod, men plasma som i den substansen som er det mest … er dere klar over at plasma er den mest fremtredende substansen i alt i universet? Men det er veldig, veldig lite som egentlig er omsnakket eller kjent om dette.

Et mørkt hull er egentlig – det nå Cauldre blir nervøs, for han er på ingen måte fysiker – men et mørkt hull er egentlig høyst, høyst, høyst kondensert plasma. Så fra bon kommer plasma. Fra plasma kommer ting som ioner, den måten nøytroner og protoner og atomer og alt annet fungerer på. Men bon er i selve kjernen av dette. En kan si at bon er Timespace, men det er mer enn bare time-space som dere kjenner som mennesker; tid, rom, begge er lineære.

Bon er på en måte som scenen for bevissthet, eller skjermen for bevissthet som den spiller på. Bon eller Timespace eksisterer i alle rikene. Dere har dette som kalle tid-rom som er ganske unikt for den menneskelige reisen, men hvis dere går inn i en annen dimensjon, er der en form for Timespace. Det må det være. Men det er bon. Det er ikke tid som i klokke og rom som i en størrelse. Det er simpelthen et parameter, en variabel som er der for å tjene bevissthet, for bevissthet er ikke energi. Bevissthet er ikke fysisk virkelighet.

Bevissthet velger å ha noe, en kjerne for å oppleve seg selv i. De største opplevelsene deres her på Jorden er tid-rom. Det tillater dere å gjøre alt det dere gjør – tid, rom og gravitasjon. Så bon eksisterer overalt der bevissthet reiser og opplever. Det forandrer seg fra dimensjon til dimensjon på en måte. Effekten av det, den måten det tillater bevissthet å oppleve på er forskjellig, men det grunnleggende elementet er der likevel. Så det kan på en måte sies at det eksisterer en form for Timespace i alle dimensjonene, men ikke nødvendigvis på samme måte som det eksisterer her.

Det eksisterer en form for gravitasjon eller sug eller tiltrekning i alle dimensjonene, med en annen aroma enn det dere har her. Men la meg gå tilbake til hovedpoenget. Poenget i dagens samling er at tid og rom, bon, beveger seg gjennom deg. Det tjener deg. Du tjener ikke – du tjener ikke – Timespace. Det tjener deg.

Spørsmål? Er det greit å bruke mikrofonene slik at alle i universet kan høre deg? Så, raskt spørsmål, og jeg svarer på spørsmål opp til et punkt, for det er mange spørsmål.

MARY SUE: Så da er ikke energi noe annet enn en oppfattelse?

ADAMUS: Energi er en oppfattelse, men veldig, veldig virkelig. Energi er en form for bon som tjener deg. En kan si – og igjen, her blir det litt kinkig – men en kan si at bon er det noen kalle det Forente Energifeltet. Men det er noen misforståelser når det gjelder dette.

Feltet er der, reservoaret som er akkurat her og overalt, av energipotensial som er i fullstendig nøytral tilstand. Det har ingen positiv eller negativ ladning i seg. Det venter på at bevissthet skal aktivere det. Det venter så på å bli til aktivert energi, positiv eller negativ energi. Det venter på å bli til plasma. Det venter på aktivering, etter hvert bli til atomer og molekyler og alt annet i virkeligheten deres som muliggjøres av gravitasjon. Igjen, gravitasjon er tid og rom.

La meg demonstrere en ting til mens vi snakker. Timespace elementet er på en måte som en kanal eller, for de av dere som vet hva en venturi er … en venturi håndterer væske-dynamikk. I grunnen, hvis en har en væske som går gjennom en beholder, og denne beholderen så er innsnevret ved et punkt og så åpner opp igjen ved et punkt, og det er en flyt av væske. Det er en mengde press. Det er tid og rom der inne. Dette kalles en venture (han tegner). Den håndterer væske, men kan også brukes til andre ting. Når den flyter gjennom her og blir begrenset, hva skjer da? (Noen sier «den øker farten».) Den øker farten. Så absolutt. Noen smarte folk her. Hva mer skjer med den? (Noen sier “det går fortere”.) Det går fortere. Vel, den øker farten, går fortere, og det er vel det samme. (Latter.) Nært. Det går fortere. Høyere press og større energetisering, større energipotensiale. En kan si at det er forårsaket av presset og farten, men dypere inn i den er det mer energi i akkurat den same væsken når den går gjennom venture, ikke på grunn av bare farten og presset, nå blir den aktivert. Den blir aktivert. Timespace fungerer på en lignende måte. På en måte er den som en kanal, og her ute beveger det seg i et annet tempo, og det har et annet energitiltreknings-potensial her ute enn det har her.

Vel, hva kan denne (den snevre delen) være? Dette er Nå-øyeblikket. Dette er fortiden og dette er fremtiden. Så dette er fortiden. Nå og fremtid. Og dette er ett av prinsippene i Timespace bevegelsen gjennom deg.

Hvis du er tilstede, hvis du er bevisst – ikke på tid, men bevisst på deg selv, bevisst på bevisstheten din, «Jeg Eksisterer» - er flytfarten i Timespace annerledes. Men ikke nødvendigvis raskere. Faktisk så vil dere komme til å begynne å forstå at det faktisk virker som om det går saktere. Det gjør det faktisk ikke. Alt annet går saktere, men oppfattelsen er ting senker farta.

Når dere er i Nå-øyeblikket, er Timespace-flyten mer harmonisk, den er mer kompatibel, den tjener dere mer enn når dere henger ute i fortiden eller henger ute i fremtiden. Det er den fysiske grunnen til å være i Nuet, ikke bare at der er fint og luftig, men det har en dramatisk effekt på deg. På deg.

La oss bruke en liten stund til å gå tilbake til det prinsipielle. Hvor er ballen min? Ja. Ballen beveget seg faktisk ikke. Merkelig, men det gjorde den ikke. Timespace beveget seg, og når jeg kaster denne ballen, når jeg hiver den opp i lufta, beveger Timespace seg og skaper gravitasjon, et sug som vil holde inne fysisk materie, emosjonell materie, tros-materie, og det skaper virkelighet. Dette er vakkert, bare evnen som du, som bevissthet, har til å få dette til å skje. Når bevissthet ikke har armer og bein eller en hjerne eller øyne, at du får dette til å skje som resultat av bevisstheten din er virkelig fantastisk. Virkelig fantastisk.

Og når du også kan lære å tre ut av messebevissthetens Timespace og inn i ditt eget Timespace, når du kan lære at du ikke lenger er avhengig av en tid-rom gud, at du virkelig er et suverent vesen med ditt eget bon, ditt eget plasma, ditt eget alt mulig, da er du fri. Interessant, interessant, interessant.

Det jeg gjerne vil gjøre nå, er å slutte å snakke om det og begynne å oppleve det. Så jeg vil komme med en fotnote når det gjelder dette ved å si at noen av dere virkelig har følt dere merkelige disse siste par dagene og hatt merkelige drømmer og jeg tror at noen i staben her til og med før samlingen snakket om forvrengning av tid. Jeg tror det var en konversasjon der bak der det ble sagt; «Har ikke tiden vært merkelig disse siste par dagene?» Så absolutt. Så absolutt.

Dere kommer til å oppdage at tid og rom begynner å løse seg opp. Det begynner å bli mer fleksibelt, men det er ikke alltid en komfortabel følelse til å begynne med, når kroppen har vært regulert til å bli værende i den gamle troen om tid og rom, de gamle bevegelsene i det. Når dere kommer ut av det, vil det føles merkelig, desorienterende, merkelige hjerner og særlig merkelige drømmer.

En drøm

Hvis Cauldre ikke har noe imot det, vil jeg fortelle en drøm han hadde her om natta. Han har ingenting imot det. Heh, jeg kan ikke en gang finne ham akkurat nå. Hvordan kan han ha noe imot det? (Latter) han sover.

Så i drømmen – jeg forteller bare en del av den – i drømmen ble han og en gruppe, sannsynligvis dere, selvfølgelig forfulgt, og de fant tilflukt på et stort lager der de lagrer søppel, jern og biler og lastebiler og et stort lager for industrielle varer. Og de fant tilflukt der, og de fulgte med på at et tog, et tog som beveget seg hurtig, kom mot dem på skinnene, og toget bare stoppet opp. Det senket ikke farta. Det bare stoppet uten den vanlig effekten som bygger seg opp. Toget stoppet akkurat der og da.

Det er et godt eksempel, først og fremst jakten. Jakten handlet om andre som tror at dere er sprø og jakter på dere som «Hva er galt med disse folkene?» Dere vet at dere bryter gjennom noen gamle paradigmer og det er de som ikke liker det. De vil si; «Dere finner på dette. Det er dumt. Dette er idiotisk. Bevis det vitenskapelig.» Og det er da jeg går tilbake til uttalelsen min om at det var en kjent fysiker som sa at bevissthet ikke har noen plass innenfor vitenskap. Det hører hjemme i rikene til enhjørningen og feene og alt annet, og det er til en viss grad sant.

Så dere bryter gjennom bevissthet, og det kommer til å være mange som ikke liker det, og de kommer til å si; «Dere finner på dette. Bevis det.» Dere behøver ikke å bevise det. Dere behøver ikke å bevise det, for dere prøver ikke å forandre dem, dere bruker det for dere. Dere behøver ikke å bevise en eneste ting.

Så toget bare stopper opp uten noen tilbakeslag, og det er slik det blir. Og dette representerer også drivkraften i livene deres, togene i livene deres, ting som følger en lineær vei som har enormt vektlass bak seg – emosjonelt, historisk, ellers – beveger seg langs sporet – knips! – men dette bare stopper det med den forståelsen at Timespace beveger seg gjennom deg. Bare stopper det.

Plutselig har toget stoppet, men hva er det neste som skjer? En gjeng soldater går av toget og begynner å jage etter Cauldre og resten av dere som er sammen med dem. Å nei! Soldatene jakter. De vil fortsette å mistro dere, fortelle dere at dere er sprø, fortelle at dere bør oppsøke en spesialist, fortelle dere at dere bare må prøve å være normale. Det fungerer ikke.

Så her er de og jakter, noe som selvfølgelig representerer de andre som ikke er enige med dere, og det spiller ingen rolle. Og de kom nærmere og nærmere, og plutselig skrek Cauldre ut til alle; «Det finnes ingen tid. Gjør dere selv usynlige.» Og noen lyttet og øyeblikkelig, selv om de fremdeles var der fysisk, selv om de fremdeles var tilstede i dette øyeblikket av tid – de dro ikke noe annet sted, de transformerte ikke kroppene sine til en lysstråle og dro til en annen galakse – de simpelthen bare steg ut av tids-kontinuumet, massebevissthetens tids-kontinuum», og gikk inn i sitt eget.

Det er det som er skjønnheten i det. Dere kan gjøre det ene eller det andre. Dere kan være i begge deler samtidig, det ene eller det andre, det spiller ingen rolle. Når dere forstår fleksibiliteten i Timespace, i bon, behøver dere ikke en gang å bekymre dere for det. Noen av de andre lyttet selvfølgelig ikke. De var fulle av frykt og panikk, ble jaktet på av soldatene, og de ble fanget.

Så det neste er at Cauldre befinner seg i en gammel bil. Jeg vet ikke hvorfor det var en gammel bil, den kjørte på motorveien, prøvde å finne disse som var tatt til fange. Han kom dit han trodde alle var, og det var dem men de hadde alle et party (latter), en stor feiring, de drakk god vin, ikke fra en kartong, fra en flaske, de drakk god vin. Poenget er at det er en feiring, og at ingen egentlig er fanget. Det er i grunnen en feiring der dere alle sier; «Vi klarte det.» Dere var aldri fanget, ble aldri dømt for noe som helst. Det er bare en stor feiring på slutten. Alt som en måte for å si at dere kommer til å gå gjennom noen tøffe ting, hvis dere i det hele tatt velger å se på dette i livene deres. Dere kommer til å gå gjennom noen tøffe ting, men til slutt er det frihet. Det er frihet.

Det er tid og rom som beveger seg gjennom alle objekter. Alle objekter. Hunden din, hvor nå enn hunden befinner seg, beveger seg gjennom den på grunn av deg. Beveger seg gjennom disse veggene. Ikke bare gjennom deg, men gjennom alt. Flyten av tid og rom, av bon akkurat nå – det tjener deg, hvis du velger det. Ja, det er fremdeles massebevissthet Timespace. Du kan være i den, du kan være ute av den. Du kan være i begge deler på samme tid. Det er en befrielse. Så la oss … (han kaster ballen igjen). Den beveget seg ikke. Timespace beveget seg. Snålt.

En Timespace Opplevelse

Vel, jeg vil gjerne at dere virkelig skal føle det. Så la oss dempe lysene. La oss sette på litt fin Timespace musikk. Jeg bruker for øvrig terminologi her som er vanlig for de fleste lytterne. (Musikken begynner.) Det er ikke nødvendigvis det en kan kalle nøyaktig når det gjelder fysikk eller vitenskap, og det gjør jeg med hensikt for å få en klar felles forståelse. Ikke riv ordene fra hverandre, men se på hele konseptet, realiteten. Se på alt dette.

Se på hvor vi skal når vi sier at vi befinner oss i Gå Videre Serien. Vi skal til og med gå utover – vi går til og med utover – disse gamle, gamle begrensningene i tid og rom.

La oss dempe disse lysene (Edith vil stille et spørsmål). Hold på spørsmålet ditt og deg selv.

«Jeg Eksisterer», Edith. «Jeg Eksisterer», si det til deg selv. Shh shh shhh.

Det fører forresten til litt irritasjon. «Å, jeg har disse spørsmålene.» Nei, det har dere ikke. Du vet allerede svaret Edith. Hver eneste en av dere vet allerede svaret. Det er for øvrig en bra ting å gjøre når dere har et spørsmål om livet deres, om hva som helst; tillat dere å motta svaret. Det er der allerede. Det er det som er skjønnheten. Det er der allerede.

Men hvis det lille meg mennesket kontinuerlig insisterer «Jeg må vite, jeg må vite,» kommer dere kontinuerlig til å gå utenfor dere selv. Dere vet allerede. Det gjør dere. La oss trekke pusten dypt.

Jeg vil be deg om å være veldig stille. Du kan bevege deg og klø deg litt, men generelt; vær stille.

Og jeg vil gjerne at du føler, sanser – virkelig sanser akkurat nå – tid og rom som beveger seg gjennom deg. Du er konstanten. Bevisstheten din er konstanten. Det er der alltid. Det er alltid, alltid, alltid, alltid I Nå-øyeblikket. Bevissthet kan ikke være ute av Nå-øyeblikket.

Egoistiske menneskelige meg, det kan være ute. Det kan gå til fortiden og fremtiden. Men Nå-øyeblikket er bevissthet.

Bevissthet er Nå-øyeblikket.

Du er konstanten.

(Pause)

Du er dette lyset, dette projektorlyset som jeg snakket om.

Og bare, hvis du tillater deg å sanse å gå utover sinnet og til og med det en kan kalle de rasjonelle tankene dine, og tillate deg å sanse dette Timespace som beveger seg gjennom deg … beveger seg gjennom deg.

Vel Timespace beveger seg også gjennom denne musikken, Musikken beveger seg faktisk ikke gjennom Timespace,

Lytt et øyeblikk. Lytt.

(Pause)

Den konvensjonelle tankegangen er at musikk er i rom. Den har et element av tid, en beat, en rytme, og også et spesifikt antall minutter. Den konvensjonelle tankegangen vil si at musikken er i Timespace, men skift perspektivet ditt en liten stund.

Timespace beveger seg faktisk gjennom musikken.

Hva er musikken? En skapelse av bevissthet. Det er en bevisst skaper som setter sammen rekker – av mangel på bedre ord – vibrasjoner, impulsen. Og akkurat nå beveger ikke musikken seg, Det er det Timespace som gjør.

Lytt til den fra dette nye perspektivet.

(Lengre pause)

Når bevissthet er tilstede, blir musikken aktivert. Hvis ikke er der ingenting. Men når bevissthet er tilstede i Nå-øyeblikket, for å oppfatte musikken, blir den aktivert. Og det en faktisk hører er flyten av Timespace.

Bevisstheten din er bevisst. Ørene dine hører den selvfølgelig. Men mer enn noe annet; du har tillat deg selv å være åpen, tillate.

(Pause)

Noen ville ha sagt; «Vel, det er et digitalt opptak.» Nei. Det er tid og rom som beveger seg gjennom mønstrene i skapelse, fører til en resonans som oppfattes som musikk.

Trekk pusten dypt og lytt. Det er nesten som en elv av Timespace som flyter.

(Pause)

Du er et bevissthetsvesen, og denne bevisstheten aktiverer energi.

Du skaper fordi du er bevisst, og skapelser aktiverer energier. Og energiene kaller fram dette elementet av Timespace, eller det jeg foretrekker å kalle bon, og elva begynner å flyte. Elva beveger seg. Denne elva, denne vakre elva av liv flyter nå gjennom deg.

Hjerte ditt beveger seg ikke. Å, det er en oppfattelse om at det gjør det, men i virkeligheten er det timespace som beveger seg. Du er konstant.

(Pause)

Da jeg kastet ballen opp i lufta, var det egentlig Timespace som forandret, beveget. Ballen er på en måte i sitt eget Timespace, skaper sin egen gravitasjon, oppfattet av de menneskelige øynene deres som om det var ballen som beveget seg. Men se på det nå, føl, sans hva som egentlig skjedde – bevegelsen av Timespace.

(Pause)

Bilen din beveger seg egentlig ikke når du kjører den. Det er Timespace som beveger seg. Ditt eget Timespace, også veldig nært relatert til massebevissthetens Timespace, men bilen beveger seg ikke. Du beveger deg faktisk ikke. Vevningen, dette hologrammet beveger seg, og det tjener deg.

(Pause)

Føl det nå. Føl dette livets hologram, bon. Timespace beveger seg gjennom deg, gjennom tankene dine, gjennom kroppen din. Det tjener dere mine venner.

(Pause)

Når du er stille slik som dette, når det ikke er en masse fysisk bevegelse og litt mindre enn normalt mentale tanker, når du er stille slik som dette, er det en annen fart eller dynamikk i denne bevegelsen gjennom deg. Det er en bedre flyt kan en si. Ikke nødvendigvis fortere eller tregere, bare en annen resonans, en annen dynamikk i det. Timespace beveger seg veldig annerledes når du er sent ute til jobben, når du har panikk, tenker på at du kommer for sent til et møte, bekymrer deg for hva sjefen din vil si, bekymrer deg for hvordan det vil bli å gå inn til dette møtet og være for sen, særlig når du vet at du egentlig ikke er forberedt. Og så begynner du å tenke på alle de andre gangene du har kommet for sent. Ser du, nå er du i fortiden og du er i fremtiden. Timespace reagerer annerledes der.

Når du er i den kaotiske tilstanden, fungerer det veldig, veldig annerledes. Det tjener deg fremdeles. Det prøver ikke å jobbe mot deg. Det oppfører seg bare annerledes, responderer annerledes på bevisstheten din.

Og Mesteren forstår at de kan kommandere bon, Timespace, dette hologrammet, de kan kommandere dette hologrammet til å tjene dem.

Plutselig virker det som om tiden ekspanderer.

Plutselig begynner historien å forandre seg selv.

Plutselig er Mesteren i Nå-øyeblikket.

Plutselig er ikke gamle ting viktige lenger.

Plutselig er ikke de lille meg menneskelige problemene viktige lenger. Dramaene er ikke viktige lenger. Strevet med livet, for livet, er ikke så viktig lenger.

Plutselig forstår Mesteren, i Nå-øyeblikket, at Timespace responderer på dem, hologrammet responderer på bevisstheten deres – ikke på tankene deres, men på bevisstheten deres – plutselig blir nivået av panikk og uro mindre og mindre. Resonansen, friheten en har i seg selv, og evnen til å la dette hologrammet tjene dem og ikke motsatt, plutselig forandrer alt seg.

Plutselig går de ut av gammel tid og gammelt rom. Plutselig er de i sitt eget. De kan sameksistere med andre. De kan sameksistere med massebevissthet. Men plutselig opererer de nå – du opererer nå – i ditt eget Timespace ved valg, ved å tillate.

Plutselig er alle de tingene du pleide å bekymre deg for ikke lenger viktige.

Plutselig er du ikke fanget i et bur.

Plutselig er egentlig ikke fortiden og fremtiden lenger viktige eller eksisterer i det hele tatt.

Plutselig forsvinner spørsmålene.

Plutselig er de tingene du pleide å bekymre deg for veldig uviktige.

I dette rommet, der du føler Jeg Er, tillater dette hologrammet, bon å tjene deg, plutselig forstår du «Jeg Er en skaper.»

Plutselig er alle de lille meg, menneskelige problemene veldig uviktige, og du lurer på hvorfor du har strevd. Du lurer på hvorfor alle disse kampene har vært der. Du lurer på hvorfor ting veldig ofte ikke gikk din vei.

Så forstår du at du prøvde å være et objekt som beveget deg gjennom tid og rom. Du var underordnet tid-rom guden, men aldri mer. Nå trer det i funksjon for deg.

I denne forståelsen, så omvurderer du alle de tingene du trodde var viktige eller ikke viktige. Du forstår at alt er mulig.

Du er i Nå-øyeblikket. Du er tilbake i bevissthet.

Det er enkelt. Det er ikke komplisert. Det er ikke lineært. Det er Jeg Er.

Trekk pusten og føl at Timespace beveger seg gjennom deg.

Det flyter gjennom deg.

Vel, det er en stor, stor forskjell. Når du forstår at dette bon beveger seg gjennom deg, at dette hologrammet beveger seg for deg, når du forstår det, forandres gravitasjon.

En slags bunnlinje er: Gravitasjonen endres.

I det gamle scenarioet var du objektet som ble beveget gjennom tid og rom, gravitasjon var veldig hard. Gravitasjon var dyp og tykk, vanskelig å komme ut av. Den holdt deg inne. Men variabelen av gravitasjon forandres når en forstår at en selv er konstanten og at Timespace beveger seg gjennom en selv.

Elementet av gravitasjon som pleide å begrense deg i tankene dine, i kroppen din, i drømmene og lengslene dine, i alt, gravitasjon som gjorde kroppen gammel, gravitasjonen som holdt deg i inkarnasjons-sykluser forandrer seg plutselig. G-kraften er annerledes.

Når en tillater eller forstår at Timespace er her for å tjene seg, forandres effekten av gravitasjon, tiltrekningen, det å holde ting inne i virkeligheten, seg plutselig.

Og det er der vi skal fortsette på neste samling.

Trekk pusten godt og dypt, og jeg vil nå be deg om å virkelig føle – føle denne neste måneden – hvordan Timespace er der for å tjene deg. Føl hvordan det flyter gjennom. Stopp opp av og til, sett deg ned – vi snakker ikke om meditasjon her, vi snakker om å føle flyten, sanse den.

Du vil kanskje føle det bokstavelig i den fysiske kroppen din. Det vil kanskje bare være en annen form for fornemmelse, men føl hvordan det flyter. Føl forskjellen mellom hvordan du har prøvd å jobbe deg vei gjennom Timespace, kjempet deg gjennom vanskeligheter, trettet deg selv ut – og nå forandrer alt dette seg.

Det vi ser på overgår forskjellen mellom den flate Jorden og den runde Jorden, forskjellen mellom gammel bevissthet om tid-rom, og noe som faktisk er mye mer virkelig. Dere kan debattere fysikken hele dagen lang. Dere kan bruke nåværende formler og beviste systemer for å si at det ikke er sant, eller dere kan tillate dere å føle det for dere selv, leve det for dere selv. Det er det ultimate beviset. Det er ingen filosofi. Det er ingen religion. Det er ikke new age. Det er slik ting er.

Følg med på det i ditt eget liv disse neste 30 dagene. Ikke bare flyten, men forskjellen i g-kraften, gravitasjonseffekten – og når jeg sier gravitasjon, igjen, det er evnen til å solidifisere, til å holde inne virkelighet – følg med på hvordan dette skifter i livet ditt. La oss trekke pusten godt og dypt mine kjære venner. Vi har nettopp gått videre, gått utover.

Vær så snill, når det gjelder alle dere som er her, alle dere som hører på, diskuter det på de sosiale mediene deres. Diskuter det i dere selv. Men det aller viktigste – utover alle diskusjonene, all debatten, «har Adamus blitt sprø? Har jeg blitt sprø? Det viktigste er å tillate deg selv å føle det eller oppleve det i ditt eget liv.

Hvis ingenting skjer, hvis det bare var en fin ettermiddag i studio, så la det være slik. Gå tilbake til den flate Jorden (litt latter). Eller føl det i ditt eget liv. Det spiller ingen rolle.

La oss trekke pusten godt og dypt. Vi har en masse å gå videre med, og dette er bare begynnelsen.

Med det, la oss få en siste aargh fra Arrgonautene.

ADAMUS OG PUBLIKUM: Arrghhh!

ADAMUS: Og glem aldri at alt er vel i hele skapelsen deres. Aargh! Mine kjære Shaumbra, aargh er det. AArgh! (Applaus og bifall.)

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

----------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø. Korrektur: Evy Finjord Heggelund
----------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.