Crimson Circle

CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Serien om Kharisma

SHOUD 2: “Kharisma 2”
av ADAMUS SAINT-GERMAIN, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
4 oktober 2014
www.crimsoncircle.com

Oversettelse: Gunn Remø
Korrektur: Evy Finjord Heggelund

Jeg Er den Jeg Er, henrykt over litt anstendig musikk*(latter og applaus) og over å være her sammen med hver og en av dere. Jeg Er Adamus av Suverent Domene.

*Refererer til en musikk video av Vivaldi’s Four Seasons: Nicola Benedetti på fiolin.

La oss trekke pusten godt og dypt, og før vi gjør noe som helst på denne samlingen, la oss dempe lysene og bare føle energiene. Bare føl energiene i rommet, hos deg selv, skjønnheten i denne samlingen, energiene til hver og en av dere som lytter online. Bruk en liten stund til det.

(lang pause)

Trekk pusten godt og dypt, og føl inn i alle lagene av energien, alt som foregår i rommet.

(pause)

Vel, et par viktige ting når vi nå går i gang med denne samlingen.

Først og fremst; de neste 90 minuttene kommer til å være litt av en distraksjon, underholdning, kanskje noen inspirerende ord. Men mer enn noe annet: for hver og en av dere er denne samlingen den tiden dere tar til dere selv, den tiden da dere bare trekker pusten dypt, slapper av inn i opplystheten deres. Ah!

Det er veldig vanskelig å være der ute i den daglige verdenen, veldig mye støy og kaos, veldig mye som går gjennom sinnene deres. Så dere kommer hit, og den egentlige grunnen til denne samlingen er ikke å høre noe dypt – for i dag kommer dere ikke en gang til å høre noe som helst nytt. Hm. Jada.

Åh. Jeg vet at det er mye av ‘nytt’- avhengigheten deres. Jada. (litt latter) Dere kommer hit og sier; «Hva er nytt?» Hva er det siste? Hva er det neste?» Nei. Det er ikke noe nytt. Alt er sagt før, om ikke jeg eller Tobias har sagt det, er det en eller annen. Det er ingenting nytt, for dere er der allerede. Dere er der allerede. Dere opplever bare hvordan det var å komme seg dit.

Jeg får et slikt kick av de som er avhengige av ‘nytt’. Til tider har jeg mest av alt lyst til å si til dem; hvorfor trenger du noe nytt hvis du ikke en gang har integrert eller forstått det gamle? Ah. Men de måler dette spirituelle innholdet, det de hører fra spirituelle lærere basert på «hva er nytt?» Neida. Ingenting av det er nytt. Ingenting i det hele tatt.

Det fantastiske er at alt er der. Jeg kan se på dere og ikke se det begrensede mennesket, men mennesket som allerede er opplyst, mennesket som ikke lenger søker og leter, mennesket som ikke trenger noe nytt hver dag for å holde seg på den spirituelle veien. Jeg ser mennesket som allerede er der.

Og kanskje, bare kanskje, vil dere de neste 90 minuttene i dette trygge rommet, i denne vakre energien, være i stand til å forstå det selv. Dere vil være i stand til å føle det selv.

Hva er i rommet?

Når jeg snakker om følelser, så er rommet fylt av følelser. Det er ikke bare fine følelser slik noen av dere gjerne vil ha. Det er en masse kaos her inne. Merkur er selvfølgelig i retrograd. Hah! Ikke at det spiller noen rolle. Det er bare en fin unnskyldning for kaos. Enda mer kaos. Ja. Selv om det påvirker litt. Det er Yom Kippur, Dagen for Soning. Hmmm. Hvis dere mikser det med Merkur i retrograd, får dere en veldig potent cocktail.

Hva er følelsen i rommet? Det er en masse forvirring. Det er en masse tristhet. Det er en masse WTF (?), (latter), det er masse som foregår i rommet. «Hva handler dette om? Kommer jeg noen gang til å finne meningen i det? Når kommer denne reisen til å ta slutt?»

Og det er en masse lykke. Det er en masse glede i rommet, glede over å bare være her sammen med denne fantastiske gruppen. Jeg er her, ikke der oppe. (Adamus humrer fordi noen blant publikum ser på ham på storskjerm) Mennesker med sine fjernsyn. Ja, ja. Her er jeg. (latter) Det er en masse glede og lykke i rommet. Det er en masse håp i rommet. Ah! En masse Kharisma. Ah! Cha-cha! En masse Kharisma.

Dere vet, det morsomme ved Kharisma er at den er der. Jeg skulle bare ønske at dere ville slippe den ut. Det gjør dere noen ganger, men den blir veldig ofte undertrykt. Det er denne… hallo Edith.

EDITH: Hallo, kjære Adamus.

ADAMUS: Mmm. (han kysser handa hennes) Jeg har savnet deg veldig.

EDITH: I lige måde.

ADAMUS: Ja, i lige måde. Fint. (litt latter)

En enorm mengde kharisma – ser dere hvordan kharisma fungerer? Akkurat slik – en enorm mengde kharisma i rommet. Poenget mitt er… (han stopper opp) her oppe. Ikke der. Det er ikke meg. (peker på storskjermen) Det der er ikke meg. (Adamus humrer, litt latter) Jean, ikke mer på den skjermen. Nei, nei. Nei. Beklager. Flytt stolene deres litt nærmere. Kom hit. Sitt der. Men, nei, nei, nei, nei.

Forstår dere hvor forvirrende det er å være her sammen med hver og en av dere når til og med de jeg står rett foran ser på meg der oppe? (latter) Jeg antar at det er angivende for naturen i ikke-virkelighet. Virkeligheten står rett her. Virkeligheten er rett foran dere, virkeligheten av dere. Hva gjør dere? Dere ser trollbundet på Tv-skjermen. (mer latter) Takk. Dere er velkommen til å flytte dere litt nærmere slik at dere kan se på hele showet, og slik at dere ikke ser på den fordømte skjermen. (mer latter)

Greit. Ah! Ser dere at det samlet energien litt mer? La oss gå tilbake til skjermen en liten stund, bare som en test. Greit. Ser dere, dere kan ikke dy dere. Dere ser dit bort. (latter) Dere ser. Skru nå av skjermen. Greit, fint. Mye bedre. (mer latter)

Det er ikke lett å være en Oppsteget Mester. (latter)

Så, mine kjære venner – whhrr, akkurat her – følelsen i rommet. Mesterleksjoner her – det er ikke noen enkelt følelse i rommet. Kom over det. Dere prøver å ha enkeltvise følelser. Dere prøver å tvinge følelsene deres inn i «jeg vil tenke fred og lykke og glede.» Pffft! Nei! Det er der, men det er en masse dritt. Det er en masse ting.

Mesteren forstår at alt skjer samtidig, at det er mange lag og nivåer, prøver ikke å filtrere ut søppelet. Og det er søppel her inne. Ikke bare deres, men slik som kommer fra denne planeten, som kommer andre steder fra, som kommer overalt fra – en masse søppel. Mesteren løper ikke fra det. Mesteren distraherer seg ikke fra det og inn i ikke-virkelighet. Mesteren forstår at alle disse tingene skjer.

Det er en stor lettelse og befrielse. Når dere forstår at vi ikke behøver å fylle dette rommet bare med englestøv – det kan være englestøv, det kan være hønsefjær (ler), det kan være mangel, det kan være ingenting, det kan være alt – og alt er der. Og ingenting av det er der. Det er skjønnheten ved å være Mester. En er ikke lenger begrenset til en eller to følelser eller tanker.

En del av problemet dere har, og grunnen til at dere vanligvis rømmer fra deres egne tanker, er at når tankene er unaturlig lineære og dere blir fokusert på bare en eller to tanker, slik som «i dag er jeg ulykkelig» og dere prøver å løpe fra det, prøver å forandre det mentalt – noe som ikke fungerer, og nå vet dere at det ikke fungerer – det som egentlig skjer at dere stenger ute alt det andre som foregår.

Det er mange ting i dette rommet. I dette rommet er det realiserte Selvet deres. Men dere er ikke klar over det, for tankene og følelsene har vært veldig snevre. I dette rommet er det «du» som nettopp har begynt på denne strålende reisen på Jorden i fysisk form. Jeg mener, som for millioner av år siden. Det er her. I dette rommet er det strålende kharismaet deres, og også det tåkete, kjedelige selvet. Alt er… beklager. Alt er… vi fikk en latter her oppe. (litt mer latter) Alt er her.

Og den ekte Mesteren sitter aldri fast i en spesiell følelse, tanke, emosjon eller opplevelse. Alt skjer samtidig. En ekte Mester kan oppleve alt.

Her er en liten analogi. Det typiske menneske er som en stor skog med millioner og kanskje milliarder av trær. Vakre trær i alle størrelser og former og aldre. En vakker skog. Men det som skjer, er at mennesket konsentrerer seg om et tre, og jobber livet ut av det treet. Det vil prøve å gjøre dette treet større og sterkere og vakrere. Det vil fokusere på helsen til dette ene treet. Det vil bli alt ved dette ene treet.

Det er briljansen ved den menneskelige reisen – evnen til å virkelig være i en slik begrenset bevissthet.

Faktum er at der er mange trær. Og ikke bare trær, men fugler og blomster i gresset og vann og en himmel og alt annet. Alt er der. Alt er der.

Det er derfor jeg sier at dere ikke kommer til å få høre noe nytt i dag. Dere har hørt det før, men dere ville ikke nødvendigvis tro på det. Alt er der, og en av de tingene vi skal gjøre, og det spørsmålet som kommer fram i sinnet akkurat nå er; «Så hvordan kommer jeg meg dit?» Ah! Det skal vi snakke om i dag, og så får vi se om dere virkelig vil gjøre det, om dere virkelig er klare for det. Greit.

La oss trekke pusten godt og dypt på det.

Mesteren føler mange ting, og prøver ikke å filtrere dem ut. Det er en av de tingene den ubevisste prøver på. De prøver alltid å filtrere ut ting, og prøver å holde en bestemt fokus. Overhodet ikke. Alt er der, alt, og det er skjønnheten.

Og så hopper dere rundt fra den ene følelsen til den andre følelsen, fra den ene sensoriske oppfattelsen til den andre, er ikke redde for å bli sittende fast i det, er ikke redde for å gå glipp av noe. Dere hopper rundt fra det ene til det andre – det gode, det dårlige – for det henger ikke ved dere lenger. Greit. Så la dere selv føle det dårlige, det triste, og også gleden og det gode og alt i mellom.

Det er å være i en mesterlig tilstand, ahhhh! Stopp – noen av dere tenker for mye akkurat nå. Woo! Eh, det er greit.

Den mesterlige tilstanden er veldig fri, for dere kan oppleve alt. Og ikke bare på en lineær måte. Ikke bare en ting om gangen. Forestill dere det å være i stand til å oppleve alt dette samtidig. Ah! Det er fantastisk, litt vanskelig å forestille seg for sinnet, men det er samtidig. Dere bare opplever alt på en gang. Det er fantastisk. Hm.

Adamus’ humør

Så dagens spørsmål er; hvordan er humøret mitt? Hvordan er humøret mitt? Vel, som jeg sa til Cauldre tidligere, det er på en måte avhengig av dere. Hvordan er humøret mitt?

Vel, jeg er litt forbannet. (litt latter) Og dere sier; «Vel, kan en oppsteget Mester ha et humør, være forbannet?» Så absolutt, for jeg sitter ikke fast i det. Jeg blir egentlig ikke påvirket av det. Jeg bare opplever det. Jeg liker å oppleve det å være litt forbannet av og til. Det er litt morsomt.

Forestill dere – forestill dere å la dere selv oppleve sinne. Hvor lenge er det siden dere virkelig var skikkelig sinte? (gisp) Men dere sier; «Å, det kan ikke new age folk være.» Vel, heh, joda, det kan dere. Det er fantastisk.

Det fantastiske er at dere lar dere selv oppleve sinne som Mester, og dere sitter ikke fast i det. Dere bare opplever det, har det moro med det, slipper dette sinnet ut. Dere sier; «Hva om jeg skader noen?» Vel, da fortjener de det sannsynligvis, og… (latter) Jeg er halvveis seriøs. (Adamus humrer) Ja, det er deres dårlige karma å være i veien for dere den dagen. (mer latter) De er ute etter det.

Men sannsynligheten er at dere egentlig ikke kommer til å ta det ut på dem. Vel, psykisk vil dere det, og det er kanskje verre enn bokstavelig. Det er sannsynligvis bedre å gjøre det bokstavelig. Dere vet, noen ganger, når dere sender all denne psykiske energien av sinne til noen – og er veldig hyggelige mot dem, men så er det liksom «den fordømte… fysj!» (gjør kvelebevegelser, litt latter) – det har en større påvirkning enn det å være åpenlyst ekkel mot dem.

Men uansett, det er helt greit å være sint. Det er greit å være litt forbannet. En Oppsteget Mester kan være det. Jada. Vi kan ha våre dager, for i samme øyeblikk som jeg er litt forbannet – jeg skal forklare om et øyeblikk – er jeg virkelig stolt av dere. Jada. Noen få… hvor er den store applausen? (applaus og bifall) Og samtidig bryr jeg meg ikke. Det spiller ingen rolle. (litt latter) Og samtidig befinner jeg meg i et kappløp med noen av de andre Oppstegne Mestrene. (latter) Det er sant. Det er helt sant. Å, jeg skal fortelle dere om en liten stund.

Men det fantastiske er at det ikke er enkeltvis. Det er ikke slik at jeg bare er denne Oppstegne Mesteren som kjeder meg. Når vi tidligere har snakket om opplysthet, har noen av dere hatt en mental oppfatning. «Å, det høres veldig kjedelig ut. Ingenting å gjøre.» Å, neida, det er alt mulig å gjøre. Forbannet og lykkelig på samme tid. Det spiller ingen rolle, og en kan konkurrere med andre Oppstegne Mestre samtidig. Det er vakkert, det er fantastisk, det er flott å være i stand til alt dette.

Hvorfor er jeg forbannet? Fordi dere vil at jeg skal være det. (litt latter) Det er det ingen som kjøper. (Adamus humrer) Ja, det er sant. Det er det. Greit. Jeg skal fortelle, selv om dere har bedt meg om å ikke gjøre det. (mer latter)

Husker dere at dere nylig på en eller annen måte sa til meg; «Adamus, jeg trenger et godt spark i ræva. Adamus, jeg er skikkelige lei av meg selv» - ja, det er jeg også (latter) – «Og jeg vil virkelig ha noen forandringer. Jeg er lei av å bare gjenta de samme tingene om og om igjen.» Husker dere det? Dere sa det på en eller annen måte. Jada, ja. Så jeg er her som respons på det. Jeg er her for å provosere dere, irritere dere, gjøre dere litt forbanna, få dere litt ut av sinnet. Hvorfor? Vel, fordi, igjen, som jeg sier, i de 90 hellige minuttene våre sammen, handler det ikke om det som skjer her oppe eller der.

Ser dere fremdeles godt? (til publikum) Fint. Vi går ikke glipp av noe ved å… (peker på den tomme skjermen)

De neste 90 minuttene handler det om å legge ned forsvaret og la den naturlige opplystheten komme inn. Det gjør det. Det er derfor jeg sier at dere så visst ikke kommer til å høre noe nytt eller viktig eller kanskje ikke en gang morsomt slik vi gjør det i dag. (litt latter)

Så, ja, litt forbannet. Forbannet fordi dere har alle verktøyene. Alt er sagt, om ikke av meg, så av en eller annen. Dere har alt, men dere fortsetter å komme og tro at dere vil få høre noe nytt. Det får dere ikke. Det er gjort. Det er det.

Så jeg er litt forbannet fordi jeg har brukt mye tid. Heh! Jeg har lagt hjertet mitt i dere alle. (noen få «åhhh» og latter fordi Adamus later som om han er trist) Jeg har fortalt dere hemmelighetenes hemmeligheter. Jeg har vært rundt om i verden sammen med dere, og hva gjør dere? Dere kommer hit, dere spiser, dere ser på TV (latter), og dere sier; «Hva er nytt? Hva er nytt denne måneden?» (latter)

Og selvfølgelig, det er alltid noen på de sosiale mediene deres, noe vi gudskjelov ikke har i klubben for – ja, en latter – i Klubben for Oppstegne Mestre… jeg elsker henne. (litt latter) Noen er stadig på de sosiale mediene og sier; «Adamus hadde ikke noe nytt å si i dag. (latter) Jeg har hørt alt før.» Det er som, vel, hvorfor har du det slik da? (mer latter) hvorfor er livet ditt så miserabelt hvis du har hørt det før? Jeg mener, med andre ord, du har…

LINDA: Åhhhh. (latter)

ADAMUS: Er hun ikke søt? (Adamus humrer) Med andre ord… jeg liker hatten. Ja. Med andre ord… hvor var vi? (noen sier «forbannet») forbannet. Ja, ja. En forbannet Oppsteget Mester.

Noen går på internett og evaluerer, som om de har noen rett til å evaluere meg av alle mennesker, av alle Oppstegne Mestre? «Jada, det akkurat det samme i dag.» Ja! Se på det fra mitt synspunkt – det er de samme greiene i dag. Vi kommer sammen, og det er de samme greiene.

Så jeg er litt forbannet, bare litt, men jeg morer meg veldig med det. (latter) Se, jeg er forbannet, men jeg kan likevel skrive bøker. Det kommer snart en helt ny. Jeg konkurrerer faktisk med Cauldre. Han skal liksom skrive en bok som heter « Act of Consciousness». Den er over ett år forsinket fra forleggeren. Huh! I mellomtiden skriver jeg med lysets hastighet en bok som heter «En Mesters memoarer.» Jeg skal ha min ferdig på slutten av året. Cauldre? Linda? Hvor er deres?

LINDA: Slutten av oktober! (Adamus humrer)

ADAMUS: Så jeg har denne moroa. Jeg kommer på en måte tilbake. Jeg behøver ikke å gå gjennom hele fødselssyklusen. Jeg overtar bare Cauldre, eller går noen ganger inn i noen av dere og skriver bøker og reiser rundt om i verden og forteller dårlige vitser og distraherer dere litt. Bare distraherer dere slik at dere kan trekke pusten dypt og la det virkelige deg, det realiserte deg, komme inn. Det er det virkelig deg. Det realiserte deg.

Humør? Å, jeg er lykkelig. Jeg er full av glede. Jeg er glad og lykkelig fordi det er litt over 9600 Oppstegne Mestre i de andre rikene. Ikke så mange. Ikke så mange tatt i betraktning alle de milliarder av inkarnasjoner som har funnet sted på denne planeten. Sett i forhold til entitetene i alle de andre rikene, er det bare 9600. Det er faktisk en veldig liten gruppe, en veldig elitegruppe av vesener.

Oppstegne Mestre

Vel, dette er et faktum. Det er et Adamus faktum, men det er et faktum. (litt latter) Av de 9600+, har jeg undervist eller guidet eller vært Mester for 852. (publikum sier «wow», og litt applaus) Wow! Jeg imponerer meg selv. (Adamus humrer) Det er på en måte «wow». Det har faktisk gjort meg fortjent til mitt eget sete med mitt navn på i Klubben for Oppstegne Mestre – selvfølgelig i gull – i Klubben for Oppstegne Mestre. Og når jeg kommer inn i rommet, stopper alt opp. Det blir veldig stille, og det er et stort «Wow» (latter fordi han sprader rundt) Wow. Og jeg ser på Buddha, (mer latter fordi han koser seg), og…

Vel, Buddha hadde ikke humoristisk sans, men det har han nå. Og det er et faktum. Jeg finner ikke bare på det, men Buddha, han har gjort en god jobb. Han har gjort en god jobb, men jeg hadde mine problemer med mine 100.000 år i en krystall – og jeg kommer til å gjøre det bra neste uke. (refererer til en kommende workshop ved et Swarovski Crystal hotell) Faktisk så skal jeg blåse i stykker noen få krystaller. (latter) Jeg kom meg ut av min krystall, og det var ingen sak.

Buddha er innelåst i en statue. En liten fet fyr som sitter der på millioner på millioner og millioner av altre og bokhyller overalt i verden. Og hvor mange oppstegne, opplyste vesener har Buddha fått over til sin side? Ikke så mange. Hvorfor? Fordi de alle tilber Buddha og statuer. Jeg vil ikke tillate det. Det er derfor dere ikke ser små figurer av St. Germain. (litt latter) Selv om… når jeg tenker på det nå, så er det ikke så… (latter) En liten fyr fanget i en krystall! (mer latter) Trykk på knappen, og han bryter seg ut! (mer latter)

Det er sant, jeg vil ikke tillate det. Jeg vil irritere dere før jeg på noen måte lar dere tilbe meg. Jeg vil kaste dere ut herfra før det i det hele tatt skjer. Og Buddha ville på ingen måte at dette skulle skje, men det gjorde det likevel.

Så han har, vel, ca. hundre opplyste vesener som han kan ta æren for å ha undervist. Men de sitter fast. De sitter fast i Buddhaville, hvis dere forstår hva jeg mener. (litt latter) Det er et eller annet sted midt mellom oppvåkning og mesterskap, og de sitter fast der. Det er ikke så mye han kan gjøre med det.

Legg merke til at det egentlig ikke er noen som kanaliserer Buddha. Har dere noen gang lurt på hvorfor? Jada. Dere har aldri hørt om en som kanaliserer Buddha. Nei, nei. Tenk på det. Føl inn i det. Jeg skal gi dere svaret senere.

Og så er det Quan Yin – vakker, fantastisk dame. Vi var ute på date noen ganger i… (latter) Det er sant. Vi var det. Den gangen vi var i menneskelig form.

Quan Yin er her for å undervise om medfølelse for de som har behov for å høre om det, og det er det mange som har – medfølelse for seg selv, medfølelse for andre – tillate dem å virkelig akseptere ting slik de er. Det er den sanne definisjonene av medfølelse. Det handler ikke om å synes synd på noen. Det er virkelig forvrengt, for da overbringer dere en psykisk energi – «Å, jeg synes så synd på den stakkars tiggeren på gata.» Det er ikke medfølelse. Det er deres egne sett av begrensninger pådyttet eller projisert på dem.

Så hun har undervist en masse om medfølelse, men vanligvis for disse vesenene som er i den bevisstheten – de er egentlig ikke klare for opplysthet. De er på vei, men de er ikke klare for det. Så det er ikke så mange hun har undervist som nå er oppstegne Mestre.

Og så er det Jesus – whew, bpt!! (han illustrerer korsfestelse, latter) en kommer seg ikke så langt med det. Han kaller vanligvis ikke fram så mange som virkelig er interesserte i opplysthet. De er interessert i lidelse. De er interessert i at noen skal dø for syndene deres. Det gir ikke så mye mening, men det er den bevisstheten de befinner seg i.

Så Jesus er der – den som blir tilbedt, den som ble hengt på korset, den som skal frelse alle – men så er det Yeshua. Så er det Yeshua, og det er det sanne vesenet som levde for litt over 2000 år siden. Det var det en kan kalle den kollektive bevisstheten. Det var en kombinasjon av en masse vesener som la energien sin i det en kan kalle en Standard, Yeshua som virkelig var en Mester, Yeshua som ble sint, Yeshua som hadde sex, Yeshua som utfordret hvorfor han var her, og derfor utfordrer på en måte dere hvorfor dere er her. Yeshua som kom for å plante Kristus-frø bevisstheten – som betyr krystall eller Kristus bevissthet – på denne planeten.

Det er ikke så mange som faktisk husker Yeshua, men han var også lærer for de fleste av dere, og også min. Han var læreren deres. Så en kan si at det er ganske mange i Klubben for Oppstegne Mestre som hadde den ekte Yeshua som sin guide, som sin lærer, som sin Mester.

For mange av dere har det vært begge deler – Yeshua for flere tusen år siden, og nå meg. Sammenligner jeg meg selv med Yeshua? Ja visst. (latter) hvorfor ikke? Det er et hellig territorium, for faktisk så er og var dere og jeg Yeshua. Vi var denne Kristus-frø bevisstheten som kom til denne planeten. Nå kommer dere tilbake for å realisere nettopp denne Kristus bevisstheten som dere plantet. Dere kommer tilbake for å realisere det dere alltid har vært, det dere alltid, alltid har vært. Det er ikke noe nytt. Det er den dere egentlig er.

Så, mine kjære venner, jeg har æren av 852 som har vært mine studenter, som jeg tidligere har undervist. Nå underviser jeg en veldig stor gruppe. En kan faktisk si at før jeg kom til Shaumbra, underviste jeg, jobbet med, guidet, hva dere nå enn vil kalle det, ca. 52.000 vesener på fortidens Mysterie skoler. Det er faktisk ikke så mange. Det er ikke så mange. Av disse: 852 – svutsj! – opp i de Oppstegne Mestres riker. «Oppsteget Mester» betyr bare at en kan gjøre det en vil, når en vil, slik en vil. Det er ganske kult. Jada, jada, jada. (litt applaus, litt latter) Jada. Jada, baby. Men det er ikke noe nytt. Det visste dere allerede. (Adamus humrer)

Så, mine kjære venner, nå jobber jeg med en relativt stor gruppe, for vi kan gjøre slike ting som å snakke over internett. Vi kan samles, vi kan reise rundt om i verden på måter vi aldri kunne gjøre. Så dette 852, hva blir det til? Hvor fort går det? Ah! Det er dette vi snakker om i Klubben for Oppstegne Mestre der jeg, som jeg nevnte, har min egen stol med navn i gull. (litt latter)

Så spørsmålet kommer tilbake til dere, til hver og en av dere. Dette med opplysthet, realisering – det er ikke noe nytt. Det handler om realisasjon. Det handler om å tillate. Det handler ikke lenger om å finne ut av noe. Da får dere problemer.

Det handler om å tillate dere å oppleve å føle alt dette. Ikke lenger bare et tre i skogen, men alt det dere er.

Jeg vet at dere har et hjertelig ønske om det. Men jeg vet også at dere har en intens frykt. Jeg vet at dere har intense bekymringer når det gjelder dette.

Jeg er ikke her for å faktisk guide dere til opplysthet. Det er egentlig ikke noe jeg kan lære dere, overhodet ikke. Til syvende og sist handler opplysthet om at dere tillater dere å realisere det. Det kommer ikke herfra (peker på sinnet) Dere kan ikke komme dit herfra og si; «Jeg skal realisere. Jeg skal realisere. Jeg skal realisere.» Det fungerer ikke. Realisasjonene kommer ved å tillate, kommer ved å slappe av.

Å ja. Jeg hørte det fra Cauldre tidligere denne uken… dere vet, jeg har brukt denne frasen; «Slapp av inn i opplystheten din.» Slutt å ta det så alvorlig. Slutt å jobbe med det. Slapp av inn i det. Slapp av. Å, bare føl det ordet. Åh! «Slapp av. Jeg behøver ikke å jobbe med det. Jeg behøver ikke å tenke på det. Jeg bare slapper av inn i det.»

Så mye at dette ordet ble faktisk brukt av kjære Cauldres favorittspiller som så langt hadde hatt en veldig dårlig sesong. Han følte inn i den projiseringen som jeg sendte, jeg sa: «Slapp av Aaron Rodgers. Slapp av.” (litt latter) Og så sa han det til hele verden og fansen, og de siste kampene har vært flotte. Så slapp av. Slapp av inn i opplystheten din.

Et spørsmål

Så, det er tid for en liten samtale. Linda, mikrofonen hvis det er greit. Jeg vil stille et spørsmål – et spørsmål som kan virke åpenbart, men som egentlig ikke er det – og jeg vil spørre om… vi skal ha et makyometer her. (litt latter) Jada, jada. Vi skal ha et menneskelig, levende makyometer. Mofo, kan du komme hit opp og være et makyometer? (litt latter og applaus) Jada. Ønsk Mofo velkommen (Marty), det menneskelige makyometeret! (applaus) Ja, ja.

Vel, jeg elsker og ærer virkelig hver og en av dere, så det er ikke opp til meg å bedømme om det dere sier eller svarene på spørsmålene mine er makyo. Det tar han på seg. (latter) Og hvis det er et nivå av makyo, hvordan vil du indikere det for oss? (han legger hendene på halsen som om han kveles. Latter) Greit. Det er tung makyo. Greit. Hvordan blir det med mild makyo? (han legger fingeren mot munnen som om han kveler en spøk. Latter) Greit. Greit. Fint. Og hva med sånn helt på kanten til makyo? (han klør seg i nakken. Mer latter) Greit, fint. Utmerket.

Og som dere vet, har vi ikke øvd på dette, det er fullstendig uventet, i øyeblikket. Og det er det som gjør det så spesielt. (Mofo strekker ut handa som om han ber Adamus om penger, publikum ler) Så, jada, jada. Ja visst. Ja visst. Kom igjen, la oss se den handa. Sptt! (Adamus later som om han spytter på den, mer latter) Greit.

Spørsmålet er – trekk pusten godt og dypt – spørsmålet er, hvorfor er du her? Er du her for å gjøre det menneskelige livet ditt litt bedre, eller er du her for sann transformasjon og opplysthet? Og før du svarer på det spørsmålet, mister makyometer er her. Før du svarer på spørsmålet, ta også i betraktning tankene dine og handlingene dine. Ikke det du tror du gjerne vil tro, men det du egentlig gjør i livet ditt.

Spørsmål, igjen. Er du her – her i dette stadiet i livet ditt, er du her på denne samlingen, er du her på denne planeten – for å få et bedre menneskelig liv, eller for å få virkelig transformasjon og opplysthet? Så vi beveger oss på veldig usikker grunn her. Veldig tynn is.

Og jeg stiller spørsmålet av en veldig god grunn. Delvis fordi, vel, ærlig talt, noen av dere har lurt på om dere vil være her. Dere har virkelig lurt veldig dypt. Noen av dere har gått så langt som til å si; «Å, bare ta meg om natta når jeg sover,» for det er noe merkelig ved døden. Dere har ingenting imot å bli tatt om natta når dere sover. Dere vil bare ikke ha smerte. Ikke sant? Jada. Og hvis vi ikke hadde smerte, ville dette publikumet ha vært omtrent halvert i forhold til hva det er når. (latter) Dere vil bare ikke ha smerten. Dere sier; «Å, herregud! Jeg vil ikke… aghh! Jeg vil ikke dø på den måten! Jeg vil ikke dø med bleier i buksa.» Og…

LINDA: Hva?!

ADAMUS: Den degraderende kvaliteten i det menneskelige livet – å ikke være i stand til å ta vare på…

LINDA: Mener du bleier?

ADAMUS: Ja! Ikke være i stand til å ta vare på seg selv. Så dere vil ikke ha den degraderingen. Dere vil ikke ha smerten. Hvis ikke hadde dere sannsynligvis være ute herfra, tenkt for dere selv; «Å. jeg gjør et nytt forsøk. Jeg får en ny start. Jeg kommer tilbake.» Beklager. Det fungerer ikke slik.

Så igjen, spørsmålet er; er du her for å få et bedre menneskelig liv, eller er du her for virkelig transformasjon og opplysthet? Hm. Linda, mikrofon, Mofo, gjør deg klar med makyometeret. Vi lar dem svare, og så kommer jeg tilbake og ber deg om å…

SHAUMBRA 1 (kvinne): Å nei.

ADAMUS: Å ja. Åhhh jo! (litt latter når hun motvillig tar mikrofonen) Dette er forresten det ultimate av store distraksjoner. Så alt dette andre pågår, dere er veldig distrahert, de av dere som får mikrofonene, dere tillater faktisk en masse å komme inn. Greit. Bare svar, og du kan reise deg.

SHAUMBRA 1: Det første som kom opp var at i bevegelsen på veien, eller reisen til opplysthet…

ADAMUS: Kan vi ta en liten pause? La oss få en reading her og nå. (latter, Mofo legger fingeren på leppene, indikerer mild makyo) Jada, jada. La oss begynne på nytt igjen. Enkelt svar.

SHAUMBRA 1: Jeg ser det på en måte som det samme.

ADAMUS: Ah.

SHAUMBRA 1: Det var det jeg ville si.

ADAMUS: Ok. Greit. Du ser på det som det samme. Greit, utmerket. Utmerket. Ikke se på meg for å få godkjennelse, men det er en…

SHAUMBRA 1: Ja, og det første var bare – jeg ville bare forklare det litt mer.

ADAMUS: Ja visst, ja visst.

SHAUMBRA 1: Men bunnlinjen er at jeg ser på det som det samme.

ADAMUS: Ja, ja. Men kan jeg dele noe med deg? Jeg liker at det er han som er den slemme, denne gangen er det ikke meg. Du var… du følte det til å begynne med, men så kom du inn på et sidespor. Du gjør det i livet ditt. Det vet du. Du har fantastiske følelser, men så tenker du på det og du prosesserer det, og så går all kharismaen ut av det, for du holdt deg ikke til det du opprinnelig følte. Der knep jeg deg. Fint. Takk.

Og hvordan er det med makyoen?

MOFO: Mmmm. (he smiler stort og rekker to tomler i været. Latter)

ADAMUS: Jeg elsker å være en Oppsteget Mester! (mer latter) Fint. Greit.

LINDA: Mer?

ADAMUS: Å, mer. Vi har knapt nok begynt. Ja, ja.

SHAUMBRA 2 (kvinne): Jeg er virkelig hundre prosent klar.

ADAMUS: For hva?

SHAUMBRA 2: For oppsteget mesterskap.

ADAMUS: Å, greit. Oppsteget mes-…

SHAUMBRA 2: Ok.

ADAMUS: Akkurat, akkurat.

SHAUMBRA 1: For å være opplyst. Jeg er klar, og det er derfor jeg er her.

ADAMUS: Og du er villig til å dø for det.

SHAUMBRA 2: Nei! Jeg vil ikke dø for det! Jeg vil være her og gjøre det. Jeg mener, jeg dør til slutt, men jeg vil være her og gjøre det som et menneske.

ADAMUS: Men la oss si at det var… at du måtte dø for det. Ville du det?

SHAUMBRA 2: Ja visst!

ADAMUS: Å, greit.

SHAUMBRA 2: Ja!

ADAMUS: Ok. Makyo? (Mofo retter en tommel i været) Eh, ok. Fint, fint. Takk. Takk.

SHAUMBRA 2: Jepp, jeg ville til og med ha vært i litt smerte.

ADAMUS: Ok.

SHAUMBRA 2: Jeg behøver ikke å gjøre det om natta.

ADAMUS: Ok.

SHAUMBRA 1:Takk. (litt latter)

ADAMUS: Neste. La oss få noen nye her. Noen – ah, ja – nykommere. Som aldri før har vært her. Ja sir.

SHAUMBRA 3 (mann): For meg, jeg føler egentlig inn i begge deler.

ADAMUS: Ok.

SHAUMBRA 3: Det er på en måte to sider av samme mynt.

ADAMUS: Riktig, riktig. Men hvilken side av mynten kommer opp først.

SHAUMBRA 3: Åh. Fram til nylig har det mer vært opplysthetsveien. Men nå er jeg virkelig klar for å ha en fullstendig menneskelig opplevelse som et opplyst vesen.

ADAMUS: Ok.

SHAUMBRA 3: Å nyte overfloden og lidenskapen og opplevelsen av – de forskjellige opplevelsene som følger med det å være menneske og som jeg ikke kunne hatt på den andre siden.

ADAMUS: Ok. Makyo meter? (Mofo viser tomler i været)

ADAMUS: Jada, jada. Jeg vil ikke være enig med ham i dette. Jeg tror at du er… (mye latter når Mofo viser Adamus fingeren) Jeg tror han bestakk deg!

Jeg tror at du faktisk tror det, men handlingene dine viser det ikke. Det er ikke det at jeg spionerer på deg, men jeg føler inn i det. Du sier det, og det høres på en måte edelt ut. Men faktisk så høres du nesten ut som et intellekt, på en måte som om du i et tidligere liv var en filosof. Men handlingene dine i dagliglivet ditt viser ikke det.

SHAUMBRA 3: Så hvordan ser du på det?

ADAMUS: (stopper opp litt) Um, jeg tenker. Jeg… det er fullt og helt opp til deg. Det forandrer seg kanskje i dag, muligens. Og hvis du ikke har noe imot at jeg sier…

SHAUMBRA 3: Ja.

ADAMUS: Jeg ser en konflikt, for på den ene siden har du disse edle, på en måte dype, ah, du vet «det handler om opplysthet, men jeg vil nyte livet.» Det er som… du er faktisk egentlig opphengt i det å nesten overleve. Du er opphengt i identitet. Du er egentlig opphengt i en form for «Hvem er jeg, og hvordan blir jeg enda mer unik i forhold til meg selv?» Du sier at du gjør det for andre mennesker – «jeg står her bare og er unik mellom massene» - du prøver bare å gjøre det for deg selv.

SHAUMBRA 3: Mm hmm.

ADAMUS: Så, ja, det er en bitter pille å svelge, men…

SHAUMBRA 3: Jeg tror … ja, jeg ser det.

ADAMUS: Ja, ja. Fint. Og det er delvis derfor du er her.

SHAUMBRA 3: Å, fint.

ADAMUS: Men i dag kan det skje en veldig, veldig stor forandring når det gjelder dette. Så, fint. Takk.

SHAUMBRA 3: Strålende.

ADAMUS: Utmerket. Og jeg setter pris på at du lot meg være så åpen.

SHAUMBRA 3: Selvfølgelig.

ADAMUS: Takk. Ah! Du sier selvfølgelig, men det er faktisk veldig få som tillater det.

LINDA: Neste?

ADAMUS: Det er som om de sier; «Adamus, fortell meg hvor spesiell jeg er.» (litt latter) Etter at jeg har snakket om hvor spesiell jeg er, kan jeg snakke om dere! (latter) neste. Takk. Ja.

LINDA: Han ba om nykommere.

ADAMUS: Du virker veldig overrasket. Du visste det. Før du kom hit i dag, visste du at du ville få mikrofonene. Så vær så snill å reis deg. Ja. Så hva handler det om?

SHAUMBRA 4 (kvinne): Jeg tror det handler om opplysthet og transformasjon.

ADAMUS: Ok. Er det det hele?

SHAUMBRA 4: Det er det hele.

ADAMUS: Ok. Hva får deg til å tro det?

SHAUMBRA 4: Det er en dyp følelse. En kjærlighet inne i meg…

ADAMUS: Akkurat.

SHAUMBRA 4: … som jeg ikke kan gi slipp på.

ADAMUS: Greit. Kan vi gå over til det menneskelige makyometeret? Og makyometeret sier… (Mofo klør seg i nakken, og indikerer at det er på grensen til makyo) Ja, på en måte. Jeg er enig. Jeg er enig i det. Og igjen, som herren før deg, jeg vet at du tror det. Du tror det. Men kan jeg være helt ærlig? (noen sier «uh-oh»)

LINDA: Si nei! (latter)

ADAMUS: Løp, løp!

LINDA: Si nei!

ADAMUS; Du sier det, men hvorfor er det da en utrolig konflikt som pågår inne i deg? Hvorfor?

(hun stopper opp og sukker; Adamus sukker også)

Hvorfor føler du til tider at du blir revet i stykker?

SHAUMBRA 4: Noen ganger føler jeg at jeg må gi opp familien min, og det er ikke…

ADAMUS: Ja. Kan jeg fortelle deg noe? Familien din er en unnskyldning. Den er en distraksjon. Du bruker dem på en måte. Og de blokkerer deg ærlig talt ikke. De gjør ikke det. Du tror at du er helt og fullt dedikert til opplystheten din, og det har foregått i mange liv. Og på en måte slåss du for opplystheten din. Men du slåss også like mye for ikke-opplysthet. Og det pågår en enorm konflikt som du vet begynner å påvirke deg fysisk og mentalt, men det er det fysiske jeg er bekymret for. Du kommer til å gi slipp på det i dag. Du kommer til å gi slipp på hele denne konflikten. Ok?

SHAUMBRA 4: Ok.

ADAMUS: Ok. Så trekk først og fremst pusten dypt, og slutt å fortelle deg selv at du er her for å få opplysthet. Slutt å lure deg selv. Det spiller ingen rolle. Det kommer uansett til å skje. Ok? (hun nikker) Fint.

SHAUMBRA 4: (hvisker) Greit.

ADAMUS: Takk. Neste. Er her for mennesket… (latter når neste person er sjokkert over å få mikrofonen)

Dere vet, jeg skal fortelle dere en hemmelighet her. Når dere prøver å blokkere dere selv, energien deres, prøver dere å energetisk legge et teppe over dere selv, dere går inn den døra, og teppet faller på en måte av. Så en kan ikke gjemme seg. De som kommer hit og sier; «Å, jeg vil bare stenge ned energien min»… det er som åhhhhh! (litt latter) Linda oppdager det. Så, svar sir.

SHAUMBRA 5 (mann): Opplysthet, transformasjon og det sensuelle livet.

ADAMUS: Og hvordan går det?

SHAUMBRA 5: Ganske bra. Menneskelig makyometer? (Mofo gestikulerer så-som-så)

ADAMUS: Sier du det? La oss snakke. (latter når Adamus går over til Mofo for å diskutere privat, det er en masse gestikulering) Greit. Fint. Jeg måtte justere… (Mofo legger plutselig handa på halsen og faller på gulvet, masse latter) Dere vet, noen ganger trenger elektronikken og andre måleinstrumenter litt reparasjon. (latter) Det må være Merkur i retrograd.

Hvor lenge tror du at du har vært på den spirituelle veien?

SHAUMBRA 5: 2009, 15. august.

ADAMUS: Jeg trodde du ville si 2000 år, og jeg ville si at det var ganske nært, men ikke helt, litt lenger. Men når var datoen?

SHAUMBRA 5: August 15^th, 2009.

ADAMUS: 15. august 2009. Ja, vel, det har vært mye lenger enn det. Og jeg skal være brutalt ærlig. Jeg elsker å være brutalt ærlig. Hvor mye lenger? Hvor mye lenger? Jeg mener, hva venter du på? Gå ut fra at det ikke er noen ny informasjon. Boofff! Jeg tok bare det bort fra dere alle. Det er ikke noe nytt. Så dere kan ikke si; «Vel, jeg må vente på at den kanaliseringen som setter alt sammen kommer.» Den kommer ikke. Det kommer til å være den samme gamle dritten om og om igjen, i hver eneste kanalisering. (Adamus humrer) Og ikke løp fra meg og til en annen kanal. Å, nei, nei, nei, nei, nei. (Shaumbra 5 humrer) For du vet, de forteller alle de samme gamle greiene, bare på forskjellige måter.

Så hvor mye lenger blir det?

SHAUMBRA 5: Faktisk så er det gjort. Jeg mener…

ADAMUS: Menneskelig makyo meter?

MOFO: (nikker som bifall) Ja.

ADAMUS: Sier du det? Sier du det?

MOFO: Han sier sannheten.

ADAMUS: Sier… å ja?!

MOFO: Han tror det ikke, men han sier sannheten.

ADAMUS: Åh! (latter og Adamus humrer)

ADAMUS: Han tror det ikke, men han sier sannheten. Greit. Faktisk så tror jeg det. Jeg føler veldig på forpliktelsen og lidenskapen og alt sammen, men det bare fortsetter. Det bare fortsetter og fortsetter og fortsetter. Det er en av grunnene til at du er her for å bli konfrontert med dette utsagnet; «Det er ikke noe mer. Dette er det hele.» Jeg mener, dette er… tiden er ikke det riktige ordet, men dette er realisasjonen. Er du klar for det?

SHAUMBRA 5: Ja.

ADAMUS: Det håper jeg, for jeg prøver å bygge opp antallet mitt. Jeg har 852! (masse latter) Jeg sa til dem at når jeg kommer tilbake i dag, kan jeg ha 853, og det kan være deg. Jada.

En av tingene ved å realisere opplystheten deres er også å gjenkjenne makyoen deres. Det er det. Det er å bli klar over søpla, dritten, løgnene, bedraget, hvitvaskingen. Hvitvasker rett over skitten og sier; «Jeg vil bare kaste en kappe av god gammel førsteklasses, eggeskallfarget makyo over dritten min.» Og forstå makyoen deres. Det er faktisk noe vakkert. Vær aldri redd for den, men forstå den. Og så le av seg selv; «Å, herregud! Det var en masse dritt.» Ja. Det føles veldig godt å gjøre det. Takk.

SHAUMBRA 5: Takk.

ADAMUS: Du kan være nummer 853. (latter)

SHAUMBRA 5: Takk.

ADAMUS: Fint. Neste.

SHAUMBRA 5: Takk.

ADAMUS: Og siste. Takk. (applaus)

LINDA: En til?

ADAMUS: Siste. Siste. Så dette er skikkelig bra. Hva er det?

LINDA: Gi ham skitt.

ADAMUS: Ja. (latter) jeg utfordrer deg. Jada. Ja.

SHAUMBRA 6 (kvinne): Fullstendig opplysthet.

ADAMUS: Fint.

SHAUMBRA 6: Frihet.

ADAMUS: Ja. Og?

SHAUMBRA 6: Transformasjon. Integrasjon.

ADAMUS: Fint. Og…

SHAUMBRA 6: Glede.

ADAMUS: Når tror du at det vil skje?

SHAUMBRA 6: Det skjer.

ADAMUS: Det skjer. Greit. Menneskelig makyometer sier…

MOFO: Jeg liker henne! (latter)

ADAMUS: Dere vet, han blir så lett påvirket av kharisma og godt utseende. (mer latter) Eh, bare – det var kanskje ikke den riktige å velge. Han blir så lett påvirket. Og du sender ham små hjertebobler. Jeg ser det. Jeg ser at de går til ham. (hun blåser et kyss til Mofo, mer latter) Hvordan skal vi få gjort noe med ubalansen her i min egen maskin? Så, takk. Takk. Ja. Godt jobbet. (de utveksler håndtrykk, publikum ler når Adamus gir en «tommelen ned» og Mofo setter seg i Linda’s stol(latter og applaus) Uh, takk. (gjør en bevegelse som indikerer at han kan gå av scenen) Takk. (latter og applaus) Takk. Takk.

Så jeg stiller spørsmålet for å få litt underholdning her i dag, og underholdningen er bare for å distrahere litt slik at dere kan la den naturlige realiseringen bare få komme inn i denne virkeligheten. På en måte bare for å absorberes mens vi ler litt og gråter litt.

Svaret

Men virkeligheten er at det er begge deler. Det er begge deler, eller ingen i det hele tatt. Eller «det spiller ingen rolle». Eller «hold kjeft Adamus». Slutt å stille disse dumme spørsmålene.» (Adamus humrer) Men vi hadde det moro, ikke sant? (publikum samtykker) Jada, jada. Fint. Ingenting hellig og spirituelt i spørsmål eller svar. Det var bare en tid for å smile.

Men mine kjære venner, det er begge deler. Det er denne åpenheten i forhold til transformasjonene som skjer, og jeg skal snakke mer om det om en liten stund. Men transformasjonen er absolutt brutal og gjennomgripende. Brutal på en slik måte at dere noen ganger skulle ønske at dere hadde dødd midt på natta uten smerter. Brutal, den kommer inn i alle deler av dere.

Opplysthet handler ikke bare om å få et litt bedre menneskelig liv, men opplysthet vil gi dere et bedre menneskelig liv. Men dere kan ikke sette det bedre menneskelige livet først, men mange på den spirituelle veien gjør faktisk det. Veldig mange som jeg har jobbet sammen med tidligere på Mysterie skolene, slike som har vært studentene mine, og til og med slike som har tillatt opplystheten sin, har sagt at alt handlet om opplysthet, sagt at ingenting annet enn opplysthet betydde noe. Men likevel så handlet ikke de daglige handlingene deres, tankene og valgene deres – sannsynligvis først og fremst valgene – om opplysthet. De handlet egentlig om å prøve å få et litt bedre menneskelig liv.

Dette setter opp en utrolig stor konflikt, en enorm konflikt som hver og en av dere står overfor i dagliglivene deres. Dere sier at dere vil ha opplysthet. De fleste av dere vet ikke en gang hva opplysthet er – ikke her oppe fra (hodet), men dere vet det herfra (hjertet) – men dere sier at dere vil ha opplysthet. Men likevel handler de daglige handlingene og valgene egentlig bare om å få et litt bedre menneskelig liv.

Dere føler det veldig dypt – dette som kalles opplysthet – men selger det veldig lett for dette som kalles et litt bedre menneskelig liv. Hver og en av dere vet akkurat hva jeg snakker om. Hver og en av dere kjenner de motsetningene dere lever i. Det er ikke tvil om det.

I dag er vi her for å la det være greit å ha den motsetningen. Det er naturlig. Det er ingen mening i å prøve å slåss mot den lenger, fortelle deg selv at du gjør en dårlig jobb når det gjelder dette som kalles opplysthet, lure på når dere vil få det neste budskapet som bringer alt sammen.

Mine kjære venner, det er naturlig… hele denne konflikten mellom et bedre menneskelig liv og ekte opplysthet. Hele konflikten mellom det som skjer for hver og en av dere, en transformasjon i den sanneste og dypeste betydning. Det skjer for hver og en av dere her, som ser på, som vil se på senere. Det er ingen tvil om det. Og også denne tendensen til å selge det for et bedre menneskelig liv.

Så en av de tingene jeg ber hver og en av dere om i dag, er å ha det greit med dette, ha det helt greit med det.

Enda så bra som det høres ut, er dette med opplysthet veldig brutalt, veldig utilgivende på alle måter. I det øyeblikk dere realiserer oppvåkningen deres, i det øyeblikk hele denne transformasjonen og realiseringen begynner, går det inn i alle deler av dere, avdekker bedraget, all makyoen, alle begrensninger, alt det som er holdt i en unaturlig bevissthetstilstand. Dere vil ha motstand mot det. Dere vil holde fast ved ting. Dere vil si at dere er spirituelle, tro at dere er spirituelle, og det kommer og viser dere på den aller mest brutale måte at dere ikke er det, for selve spiritualiteten er akkurat en av de tingene som vil holde dere fra opplysthet. Så absolutt.

Dette med opplysthet definerer ikke seg selv, kjenner ikke seg selv som brutal. Det kjenner seg selv som medfølende. Det kjenner seg selv – denne opplystheten, denne realiseringen – kjenner seg selv som rensende – renser ut all denne dritten og sølet og det akkumulerte søppelet fra livene deres. Og det er en del av dere som prøver så på å holde fast ved det, denne delen av dere som prøver å få et bedre menneskelig liv. Den delen av dere som ved det punktet sier; «Jeg vil ha opplysthet, jeg kan dø for opplystheten», men den andre delen klamrer seg til en identitet som ikke er virkelig.

Ikke virkelig betyr ikke at den er falsk, men den er begrenset. Den er ikke virkelig fordi det ikke er helheten. Den er ikke virkelig når dere bare prøver å fokusere på lykkelige spirituelle tider, på glede og fred i verden, for det er ikke helheten. Helheten er også pine og smerte og realisasjon og intethet, alt på samme tid.

Opplystheten, Jeg-Er-heten, denne bølgen av – det er faktisk bølge etter bølge av opplysthet som kommer inn – vil fortsette å komme inn, vil fortsette på en utrettelig måte helt til dere er forløst fra begrensningene i bevissthet. (noen sier «ok») Ja, vel, du sier det nå, «ok», men…

En historie

Men la meg komme med et eksempel med en historie fra den kommende, verdensomspennende hitsuksessen En Mesters Memoarer. Ennå ikke utgitt, men i et veldig konkurransedyktig kappløp med Cauldre. Og det blir en hit, for, vel, fordi dette er historiene om dere. De er alle basert på sannhet, basert på dere, på de karakterene som dere er.

Så la oss fortelle historien. La oss dempe lysene slik at dere kan lene dere tilbake og slappe av, til å med ha lov til å sovne, mens dere nyter denne historien fra en Mesters Memoarer.

La oss trekke pusten godt og dypt sammen.

Studenten lå i senga si etter kanskje den aller verste perioden i livet sitt. Han hadde hatt 21 dagers utrettelig sykdom, mentalt kaos, forvirring, håpløshet, og visste generelt ikke hva han skulle gjøre, hvor han var. I disse 21 dagene var han helt alene, helt for seg selv, og var stort sett ikke en gang i stand til å spise selv, han var i en slik tilstand av kaos.

Det var som om det begynte med at den fysiske kroppen ble syk, og han trodde at han kanskje hadde fått en forkjølelse eller influensa, men det var ingen av symptomene som passet. Det var bare forvirring. Han ville ikke gå til lege, for av tidligere erfaring visste han at det var veldig få i helsevesenet som egentlig forsto hva som foregikk med en som går gjennom oppvåkning og inn i opplysthet.

Så han var sengeliggende disse 21 dagene, og ikke sikker på om han drømte eller var våken, hva som var virkelig og hva som ikke var det.

Det var en horribel opplevelse å måtte forholde seg til seg selv på den mørkeste og verste måten han på noen måte kunne forestille seg, og alt dette mens kroppen gikk gjennom en tilstand med stor smerte. Ofte var det rikelig svette, og ofte følte han seg så kald at verken tepper eller varmekilder kunne hjelpe for denne dype, dype, indre pinen.

Det var den aller, aller verste tiden, og det var tider da han ønsket at han bare ble tatt, ble forløst fra den fysiske kroppen, tider da han forbannet det faktum at han noen gang hadde tenkt på oppvåkning eller i det hele tatt hadde hatt spirituelle interesser, for disse 21 dagene med stor fysisk og mental pine, ga ingen av de ordene han noensinne hadde hørt eller lest eller blitt undervist av noen lærer noen mening, eller kunne på noen måte fikse den situasjonen han befant seg i.

Patrick, studenten som hadde vært sengeliggende disse 21 dagene, var alene og miserabel.

Ved slutten av de 21 dagene begynte han å komme ut av dette fryktelige, fryktelige mørket som han hadde vært i, og var fremdeles usikker på hvem han var eller hva som hadde skjedd. Han var full av tvil. Han var full av usikkerhet, og hadde fremdeles en masse konflikter. Men han kunne føle at det var noe som hadde skiftet disse tre ukene. Noe hadde forandret seg.

Plutselig sto Mesteren foran ham. Patrick, studenten, tenkte et øyeblikk; «jeg liker i grunnen ikke dette, Mesteren er der plutselig. Jeg hørte ikke fottrinn. Han banket ikke på eller sa at han var der, og i min tilstand vet jeg faktisk ikke om han er her fysisk eller ei.»

Men en annen del av ham var lettet over at Mesteren var der. Det var litt som å vende tilbake til det en kan kalle det normale, vende tilbake til noe han kunne identifisere seg med. Og det faktum at Mesteren var der, betydde at han enten hadde kommet seg gjennom denne veldig vanskelige perioden, eller at han var død.

Han sa høyt; «Kjære Mester, jeg følte at jeg døde. Gjorde jeg det?» Mesteren trakk pusten dypt og så ned på senga der Patrick lå, og følte et øyeblikk litt tristhet, for han husket sin egen veldig utfordrende og vanskelige tid, akkurat som dette – det å være fullstendig revet i stykker på alle måter, være fortapt og forvirret og føle seg som om han hadde vært i helvete.

Mesteren så ned på Patrick og sa; «Nei min venn, du er ikke død. Du er veldig levende. Nei min venn Patrick, det kunne du si før denne opplevelsen, før dette, det var da du egentlig var død. Du levde i slike begrensninger. Du levde i en tilstand av frykt. Du levde i en tilstand av å ikke realisere det sanne Jeg Er, og for meg er det mer død enn å simpelthen gi slipp på den fysiske kroppen. Men nei min kjære venn Patrick, du har kommet gjennom dette, og du er veldig, veldig levende.»

Patrick trakk pusten dypt, og følte at han ble veldig lettet over å vite at han fremdeles var levende. Han hadde gått gjennom disse veldig vanskelige 21 dagene.

Patrick sa til Mesteren; «Mester, blir dette siste gang jeg opplever dette uopphørlige og straffende kaoset i kroppen min og i sinnet mitt?»

Mesteren trakk pusten dypt og sa; «Nei Patrick, det er ikke siste gang. Til og med en Mester, til og med en Oppsteget Mester vil fremdeles gå gjennom slike perioder som dette. Det er en renselse. Det er en forløsning. For når du er tilknyttet ting på Jorden, når du er tilknyttet deg selv som et menneske og andre menneskelige vesener, vil du alltid akkumulere denne dritten og smusset og ubalansene fra den vibrerende tilstanden. For det å virkelig leve i menneskelig tilstand, virkelig leve på dette stedet som kalles Jorden, er unaturlig. Det er en fantastisk opplevelse, men det er unaturlig. Og når en senker seg selv ned og legemliggjør seg i det, vil en alltid plukke opp ubalansene, skitten og smusset i livet.

«Så du vil gå gjennom dette, men det gode er at du for fremtiden mer vil gå gjennom det som en observatør. Du vil ikke bli så involvert, og du vil ikke føle at det er spørsmål om du vil komme deg gjennom det. Du har alltid visst at du ville komme gjennom det. Ja, kroppen kan bli syk, og ja, det kan være tider da sinnet er forvirret. Men som observatør, som Mester, vil du forstå at du allerede er kommet gjennom det. Det er ikke spørsmål om det vil fungere eller ei. Det spørsmålet er allerede besvart. Ja, det fungerte. Så handler det om å tillate at denne veldig naturlige prosessen skjer, denne rensingen og fornyelsen.»

«Patrick sa til Mesteren; «Men er det ikke noe jeg kan gjøre i et annet rike eller i en annen dimensjon? Hvorfor er det noe som må skje her i denne dimensjonen slik at det blir så vanskelig.»

«Og Mesteren sa til Patrick; «Fordi du akkumulerte det her. Du går gjennom opplevelsen her. Så det er ikke slik at du kan ta dette inn i en annen dimensjon og rense deg selv. Du må gjøre det fra innsiden.»

«Men igjen, husk kjære Patrick, at når du går gjennom disse opplevelsene igjen i fremtiden, så kommer du til å være observatør. Du forstår, i det du gikk gjennom disse 21 dagene, var du ikke observatør. En kan kanskje si at du var offer. Du var så dypt inne i det at du ikke kunne se at du allerede var kommet gjennom det. Du var så inne i opplevelsen av smerte og tvil og frykt, at du ikke kunne se at det så visst bare var en tid for fornyelse og rensing. Tvilen din skygget for de sanne tankene dine, den sanne vitenen din og Jeg Er til det punkt da du glemte hvem du var og glemte din egen Jeg Er, Patrick. Og det kommer ikke til å skje igjen.»

Patrick trakk pusten dypt, en pust av lettelse over å vite at han aldri mer behøvde å gå gjennom dette nivået av tvil og pine igjen.

Og han trakk pusten dypt, han tenkte på sitt neste spørsmål til Mesteren. Og han sa til Mesteren; «så hvem er jeg nå?» Hva blir jeg nå når jeg har gått gjennom denne dypeste, mest utilgivelige og ubarmhjertige transformasjonen? «Hvem blir jeg nå?»

Og Mesteren tenkte en liten stund, mintes sin egen tid da han stilte akkurat dette spørsmålet – «Hva er det neste som vil skje nå som den gamle identiteten er fullstendig pulverisert? Nå som enhver forbindelse med det gamle selvet er fullstendig frakoblet, hva er det neste som vil skje?»

Mesteren smilte, og husket den gangen han for lenge siden hadde spurt sin Mester om det samme. Han trakk pusten dypt og sa; «Patrick, du prøvde veldig å holde fast ved den gamle identiteten din. Til tross for at du sa at du var på den spirituelle veien, til tross for det faktum at du sa at du valgte opplysthet, så fortsatte du å holde fast ved den gamle identiteten din hver gang opplysthet kom til deg eller prøvde å komme til deg, hver gang sann realisering sto rett foran deg. Den gamle identiteten var begrenset. Den gamle identiteten var ikke det en kan kalle sovende eller u-oppvåknet. Den var bare veldig begrenset. Du prøvde veldig hardt å få denne gamle identiteten til det som skulle bli opplyst. Du prøvde å gjøre den gamle Patrick til det opplyste vesenet i stedet for å tillate at hele deg, hele Jeg Er skulle være det som var opplyst.

«Du prøvde å kalle det opplysthet selv om du mange ganger bare prøvde å gjøre livet litt enklere og bedre for Patrick. Du levde i den største dualitet som et menneske noensinne kan leve i – dualiteten ved å på den ene side si at du ville ha frihet og opplysthet og bevissthet, mens du på den andre siden gjorde det du kunne for å holde fast ved begrensningene dine, den gamle identiteten din, enkeltheten din, det gamle selvet.

«Er det rart, Patrick, er det rart at du disse siste årene av livet ditt har blitt torturert på veldig mange måter? Er det rart at du har følt at de har vært falsk overfor deg selv på veldig mange måter? Er det rart at du kontinuerlig var ute av synkronitet med deg selv og resten av verden disse siste par årene? Er det rart at energinivåene dine var lave? For energien din gikk til å prøve å beskytte den gamle identiteten din – beskytte den mot verden på utsiden, beskytte den mot deg selv, til og med beskytte den mot opplysthet. Energiene dine gikk til alle skjoldene og veggene rundt deg, alle lekene og det å late som om. Derfor ble du utslitt og forvirret.

«Du har nå i mange år levd i en tilstand med store, indre konflikter, store kamper med deg selv, prøvd å gjøre det som var riktig, prøvd å være spirituell, alt på samme tid, enten du var klar over det eller ei, du prøvde simpelthen å forskjønne den gamle identiteten din. Og det fungerer ikke.»

«Det er derfor du og andre som har gått før deg har endt opp slik som dette – tjueen dager, noen ganger enda lenger, med intens, uopphørlig og brutal medfølelse.»

«Herfra Patrick, er det ikke noe mer Patrick, med mindre du vil være Patrick. Men du er ikke enkeltvis lenger. Du er ikke begrenset til et uttrykk eller identitet.»

«Til å begynne med er du ingenting. Som de sier på det gamle språket, er du mu. Ingenting. Du eksisterer ikke lenger. Du har blitt knust og revet ut av eksistens. Det er ingenting igjen. Jeg vil gå så langt som til å si at vi ikke en gang vil bruke ordet «mu», som betyr ingenting, for i det øyeblikk du sier mu, blir det noe.»

«Så du er intethet. Fra dette øyeblikket av, er du intethet.»

«Men intethet er som stillhet. Det er ikke stille i stillheten. Intethet er som alt det du ønsker å være. Ikke lenger knyttet til det å bare være Patrick. Ikke lenger knyttet til det å bare lage et bedre liv for deg selv, og så visst aldri mer knyttet til dette som kalles opplysthet eller spiritualitet. Det var like mye en del av leken til Patrick, til det å forsterke og forskjønne den gamle identiteten din som noe annet.»

«Skjønnheten og storheten i dette er at du fikk opplysthet. Den kom til slutt. Til slutt, etter alt det brutale og ødeleggende for den gamle enkeltheten, fikk du den.»

«I intetheten blir du alt. Du behøver ikke lenger å fokusere på Patrick. Du er ikke lenger enkeltstående. Du er ikke lenger bare levende eller bare død. Du blir alt. Du er ikke lenger maskulin eller feminin.»

«Skjønnheten i denne intetheten er at den befrir deg. Den befrir deg til den sanne bevissthetshandlingen. Med andre ord, kjære tidligere Patrick, det du velger herfra, den bevisstheten du velger, kan du derfor utagere. Du forstår, før, i denne veldig begrensede tilstanden av Patrick, var det ingen handling. Det var den eneste virkeligheten. Du så ikke på det som om du spilte. Du så på deg selv som om du bare levde.»

«Men når en endelig tillater realiseringen sin, er det som å befri bevisstheten. Og i det øyeblikket kan en handle, en kan være det en vil. En kan være magiker, magi. Den kan være en dust. En kan være begge deler samtidig.»

«En kan være en legemliggjort Mester, og en kan være en som er fullstendig ubevisst på at det finnes noe som helst utover synsfeltet. Og en kan være begge deler på samme tid. En kan ha overflod og ikke-overflod på samme tid.»

«Skjønnheten er at du nå har befridd deg selv slik at du kan handle på den måten du vil, og være bevisst på det. Du forstår, før var du egentlig ikke bevisst. Du var ikke bevisst. Før var du så enkeltstående at du var ubevisst på alt annet enn Patrick’s overlevelse.»

«Nå som du er fri for det, kan du handle og være alt det du vil. Det er virkelig bevissthetshandling, klarhet, uttrykt slik du vil. Det, min kjære Patrick, er frihet. Det er så visst frihet.»

«Forestill deg et øyeblikk at du ikke er innelåst i en enkel definisjon av deg selv. Forestill deg et øyeblikk at du ikke lenger er i denne store konflikten med deg selv, men i stedet fri til å handle, til å legge bevissthet i hva som helst.»

Patrick trakk puten dypt og sa; «Så er jeg opplyst nå kjære Mester? Er jeg opplyst?»

Mesteren trakk pusten dypt, smilte og sa; «hvis du velger å være det.»

Det er naturlig

Så der slutter historien min, den neste historien i den kommende, verdensomspennende bestselgeren min en Mesters Memoarer. Og det er deres historie. Enten du tar den bokstavelig eller figurativt, så er det din historie. Historien din om å gå gjennom denne interne kampen med deg selv, si til deg selv at du gjør alt dette for å få opplysthet, men egentlig er det for å opplyse Patricken din, særegenheten din, den gamle identiteten din.

Skjønnheten ved opplysthet er at det er naturlig. Det kan ikke kontrolleres, ikke en gang av Patricken din. Det kan ikke manipuleres ved dette ensidige «prøve å gjøre livet litt bedre Patrick.»

Opplystheten er der ikke fordi du tror du har bedt om det. Opplystheten er ikke der fordi du har tigget om den eller fordi du er helt oppriktig i forhold til den. Den er der fordi det er det du egentlig er.

Opplystheten din er ikke noe du kan manipulere eller styre. Du kan en stund late som om du vil manipulere den. Men, mine kjære venner, den er ubønnhørlig. Den er brutal i sin medfølelse. Den vil forløse deg fra begrensningene dine. Den vil gi deg friheten din. Uansett hva som kreves, uansett hvor mange pinefulle netter som kreves, uansett hvor mange lidelser, uansett hvor mye sykdom, dårlige forhold eller hva som helst annet. Den er der i medfølelse.

La oss trekke pusten dypt i dette vakre, vakre øyeblikket.

Hva skal du gjøre? Hva skal du gjøre med din Patrick? Hm.

Forstå at denne opplystheten, denne realiseringen, ikke bare er for dette mennesket – dette begrensede mennesket som kom inn døra i dag, dette mennesket som løy for meg og for det menneskelige makyometeret vårt om hva du egentlig vil og velger.

Det virkelige svaret på spørsmålet er at du ikke vet. Og det sier jeg med stor kjærlighet og ære. Du vet ikke svaret på det spørsmålet. Er du her for å gjøre det menneskelige selvet ditt litt bedre, eller på grunn av den sanne opplystheten din? Du vet egentlig ikke, og det spiller ingen rolle. Du behøver ikke å vite det. Det spiller ingen rolle.

Faktum er at denne realiseringen tilbake til den sanne naturen din, den sanne Jeg Er-heten som ikke er Patrick – veldig langt utover Patrick – uansett før eller senere vil skje for hvert eneste menneske på Jorden, og mye før for hver og en av dere.

Hva skal du gjøre?

Trekk pusten dypt. Å, ja.

Trekk pusten dypt, og slapp av inn i det. Du tillater det. Du forstår at til og med de mørke dagene og nettene, du forstår at til og med denne indre, torturerende dualiteten er der av en grunn. Det er ingen leksjon. Det er ikke for å bevise noe overfor din Patrick. Men den er der i den største medfølelse av opplysthet, realisering – realiseringen en kan si allerede er der. Det er ikke noe nytt. Det er ingenting nytt. Det handler bare om å tillate.

Jeg vet at det kanskje er for enkelt. Jeg vet at det kanskje er for lett. Men, mine kjære venner, det er slik det er.

Du vil kanskje gå gjennom din egen versjon av Patrick’s opplevelse. Fryktelig. Fryktelig. Det føles som om du blir revet i stykker. Du lurer på om du kommer til å overleve. Vel, jeg kan her og nå fortelle deg at det gjør du. Jeg kan her og nå fortelle deg at du kan trekke pusten dypt og være observatør. Slutt å late som om det ikke skjer. Slutt å prøve å hvitvaske det og dekke det til. Det er der av en grunn.

Slutt å lure på om du gjør det galt. Nei. Nei, det gjør du faktisk ikke. Det gjør du faktisk ikke i det hele tatt. Det er en rensing, det er en forløsning som kommer over deg.

Det hjelper deg til å forstå at det ikke er Patrick som blir opplyst. Det er du, hele deg.

La oss nå føle energien i rommet igjen.

(pause)

I dag utsatte dere kanskje dere selv for, åpnet opp for denne brutaliteten og kaoset og forvirringen, ubalansen ved å bli balansert. Med andre ord, prøvde ikke bare å gjøre rommet fint og strø litt stjernestøv i det, men sa; «Wow! Detter er virkelig. Jeg mener, det skjer. Alt dette med klarhet og bevissthet og komme meg ut av Patricken min, begrensningene mine – det skjer.» Alt dette tøffe og verken og smerten og alt annet dere har gått gjennom er virkelig, og det er viktig. Og dere kan observere dem i stedet for å bli opphengt i all tvilen.

La oss trekke pusten godt og dypt og kanskje føle inn i det å utsette seg for ting som er veldig virkelige. Utsette seg for utfordringene så vel som skjønnheten.

La oss trekke pusten dypt og godt, og føle inn i alt dette som kalles opplysthet. Det er så visst ikke slik dere trodde det ville være, og det er de gode nyhetene. (litt latter)

La oss trekke pusten godt og dypt, og føle hvordan du bare slapper av og tillater, du forstår at alt er vel i hele skapelsen din.

Takk mine kjære venner. Jeg Er Adamus i veldig ydmyk tjeneste for dere. Takk. Takk. (applaus)

VIKTIG MEDDELELSE: Denne informasjonen er sannsynligvis ikke noe for deg med mindre du tar fullt og helt ansvar for ditt eget liv og dine egne skapelser.

***

-------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø. 
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
-------------------------------------------------------------------------------------------
Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt. Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.